Kamal anbefaler ASI-konferansen

Bønneukelesninger

2 • 2015Adventnytt

ADVENT NYTT

Følg oss på Facebook: www.facebook.com/adventist.no

3 Guds framtidsvisjon 4 Leserbrev 5 Paradigmeskifte – er det farlig? 6 Guddommen 8 ASI Skandinavia 2014 10 IMPACT – europeisk samarbeid 12 Grønn mat for klimaet 13 Nyheter 14 ADRA

15 TVS-kontakten 19 Enhet i Kristi legeme 24 Gud som liberal, konservativ og radikal 25 Livet med Kristus 28 Vi minnes 29 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 Julens tragedier

Innhold

MARS

Aktivitetskalender1. Styremøte, ØND 6.-8. IMPACT@TVS 8. ØND valgnemnd 12. Styremøte, VND - telefon 13.-15. Teen Forum 15. VND valgnemnd møte 1 21. Global Youth Day 23.-25. Pastor/lærerkonferanse

Menighetskalender14. Offer: Radio- og TV-arbeidet i

Norge og på verdensbasis (AWR)21. Internasjonal ungdomsdag21.-28. Ungdommens bønneuke28. Menighetsskolenes dag28. Offer: Menighetsskolene

Hvordan brukes kollekten14. mars: Mediearbeidet i Norge og på verdensbasisKollekten deles likt mellom Adventistsam-funnets mediearbeid i Norge og Adventist-samfunnets verdensradio (AWR).

28. mars: MenighetsskoleneI dag har Adventistsamfunnet i Norge i alt elleve grunnskoler/ungdomsskoler. Gavene går til skolene i de enkelte distriktene.

FEBRUAR

Aktivitetskalender1. Besøkshelg TVS 6.-8. Unge voksne helg 7.-8. Foreldrehelg TVS 8. DNU valgnemnd møte 1 10. Styremøte, NND - telefon 14. Frammøtetelling 15. DNU valgnemnd møte 2 17. Åpen skole TVS 28. Styremøte, ØND (Til 1. mars)

Menighetskalender7. Religionsfrihetens dag14. Dagen for helse, miljø og

dyrevelferd21. Offer: ADRA

Hvordan brukes kollekten

21. februar: ADRA NorgeADRA Norge er Adventistsamfunnets bistandsorganisasjon i Norge. Med støtte fra norske givere og støttespillere driver ADRA Norge katastrofehjelp og langsiktig utviklingsarbeid overfor mennesker som er i materiell nød og trenger hjelp.

ADVENTNYTT OG TIDENS TALE PÅ NETT

Du finner en elektronisk utgave av AdventNytt og

Tidens Tale på Adventistsamfunnets nett­

sider, www.adventist.no, under menyen «Publikasjoner».

Men vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.

Apg 4,20

AbonnementVik Senter, Postboks 103, 3529 RøyseTlf.: 32 16 15 60 / Faks: 32 16 15 51E-post: ordre@norskbokforlag.no

Ansvarlig redaktørReidar J. Kvinge

RedaktørTor TjeransenE-post: post@adventnytt.no

Faste medarbeidereRolf Andvik, Tom Angelsen, Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø

Adventistsamfunnets organisasjoner:

Den norske unionBesøksadresse: Vik senter, Vik i HolePostadresse: Postboks 124, 3529 RøyseE-post: post.dnu@adventist.noTlf.: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71Bankgironr.: 3000.30.33100Leder: Reidar J. KvingeE-post: reidar.kvinge@adventist.noSekretær: Finn F. EckhoffE-post: finn.eckhoff@adventist.noØkonomisjef: Jóhann E. JóhannssonE-post: johann.johannsson@adventist.noAdventistsamfunnets ressurssenter:Vik Senter, Postboks 103, 3529 RøyseTlf.: 32 16 15 52 / Faks: 32 16 15 51E-post: ordre@norskbokforlag.no

Nordnorsk distriktStuertveien 6, 9014 TromsøTlf.: 78 60 08 68E-post: post.nnd@adventist.noLeder: Tom Angelsen

Vestnorsk distriktEinerkollen 25, 5172 LoddefjordTlf.: 88 00 98 89 / Faks: 55 50 98 94E-post: post.vnd@adventist.noLeder: Øyvind Gjengstø

Østnorsk distriktJohn G. Mattesonsvei 9, 0687 OsloTlf.: 22 75 50 25 / Faks: 22 75 50 26E-post: post.ond@adventist.noLeder: Rolf Andvik

KurbadetAkersgata 74, 0180 OsloTlf.: 22 20 64 14 / 404 06 418 / Faks: 22 20 64 14E-post: post@kurbadet.oslo.no

ADRA NorgePb. 124, 3529 RøyseTlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71Bankgironr.: 3000.30.31035 E-post: post@adranorge.no

Norsk BibelinstituttVik Senter, Postboks 133, 3529 RøyseTlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31Bankgironr.: 3000.30.22222Rektor: Kjell AuneE-post: post@norskbibelinstitutt.no

Hope Channel NorgePostboks 124, 3529 RøyseTlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71Bankgiro: 3000.30.37777Internett: www.hopechannel.noE-post: post@hopechannel.no

Norsk Bokforlag ASPostboks 103, 3529 RøyseTlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51Bangironr.: 3000.30.32600E-post: post@norskbokforlag.no

Tyrifjord videregående skole3530 Røyse,Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01E-post: post@tyrifjord.vgs.no

Norsk helse- og avholdsforbundv/Per de LangePostboks 124, 3529 RøyseTlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859E-post: post@norskavholdsforbund.no

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS2614 LillehammerResepsjon: 61 24 91 00Inntakskontor.: 61 24 92 00Faks: 61 24 91 99E-post: skogli@skogli.no

MosserødhjemmetPlutosvei 24, 3226 SandefjordTlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88

Syvendedags Adventistsamfunnets seniorforening

Leder: Kjell ElvejordTlf.: 33 42 30 69 / Mob: 970 74 923E-post: kjell.elvejord@gmail.comBankgironr.: 3000 26 41867

ADVENT NYTT er Adventistsamfunnets of-fisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år.

Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned.

Layout: Kari Kittilsland / NB GrafiskTrykk og innbinding: 07 Media AS

Forsidefoto: Daniela Pacheco

Av Tor Tjeransen

Når Hollywood vil lokke oss til å se på en av de nye filmene, lager de

alltid en trailer. En smakebit med fil-mens høydepunkt. Gud ga Johannes en smakebit av den framtiden han skaper, i Åpenbaringen kapittel 21. Med det profetiske blikket så Johannes traileren til Guds storsåtte nyskapelse.

Og han skildrer en ny himmel og en ny jord. Det er virkelig noe vi trenger. Vi mennesker har herjet med skaperverket og trenger hjelp utenfra for å få naturen i balanse igjen.

Gjenopprette balansen på klodenAllerede 700 år før Kristus skrev profeten Jesaja om frelsesplanen som løsningen for en jordklode som ble utnyttet til bristepunktet av men-neskelig grådighet. Han beskriver det økologiske sammenbruddet slik: «Jorden sørger og visner, verden tør-ker bort og visner, både jorden og det høye tørker bort. Jorden er vanhel-liget av dem som bor der. For de har overtrådt lover, forandret forskrifter, brutt den evige pakt. Derfor blir jor-den fortært av forbannelse. De som bor der, må bøte for sin skyld» (Jes 24,4-6).

Bildet av en klode som sørger og visner, blir stadig mer aktuelt. Selve naturen har pustevansker under våre menneskeskapte utslipp. Vi har alle et ansvar for hvordan vi behandler skaper-verket. Samtidig er Bibelen tydelig på at vi trenger hjelp utenfra. Jesaja tar opp dette temaet. Han ber oss løfte blikket mot den festen Gud inviterer oss til når han har reddet oss og vår klode fra en undergang vi selv har regissert.

«På dette fjellet skal Herren over hærskarene gjøre i stand for alle folk et festmåltid med fete retter, et festmåltid med gammel vin, med fete, margfulle retter og gammel, klaret vin. På dette fjellet skal han sluke sløret som tilslø-rer alle folk, dekket som tildekker alle folkeslag. Han skal sluke døden for evig. Herren Gud skal tørke tårene fra hvert

ansikt. Han skal ta bort sitt folks vanære fra hele jorden. For Herren har talt. Den dagen skal de si: «Se, dette er vår Gud! Vi håpet på ham, og han frelste oss. Dette er Herren, vi håpet på ham. La oss juble og glede oss over hans frelse!» (Jes 25,6-9).

At Johannes bruker bildene fra Jesajas profeti, er ikke vanskelig å se. Den guddommelige løsningen på et grunnleggende økologisk problem er gjenskapelse. Og når Johannes sier at han så en ny himmel og en ny jord, da går tankene tilbake til Bibelens første setning: «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.»

En planlagt framtidI Bibelens nest siste kapittel blir vi altså minnet om at Gud som skapte i begyn-nelsen, vil ta ansvar for å få en ødelagt klode tilbake til sin opprinnelige stand. Mange har slått seg til ro med at det ikke finnes noen krefter utenfor oss selv, og at vi og verden er blitt til ved tilfeldigheter. Men Bibelens tydelige ord til oss er at hverken vi mennesker eller kloden vi lever på, er et resultat av tilfeldigheter.

Gud ville skape og han kunne skape. «Han talte, og det skjedde, han befalte, og det sto der.» Det er den enkle beskri-velsen av skapelsen vi finner i Sal 33,9.

Nei, fortiden er ikke en tilfeldighet. Og framtiden blir heller ikke overlatt til tilfeldigheter når det gjelder de store linjene. Gud har en plan om gjenskap-else, og den har han både vilje og evne til å fullføre.

Planen lå fast alt på profeten Jesajas tid. Det nest siste kapittelet i Johannes’ åpenbaring bruker begreper fra det nest siste kapittel i profeten Jesajas bok: «Se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord. Ingen skal minnes de første ting, ingen skal tenke på dem. Gled og fryd dere til evig tid over det som jeg skaper! For se, jeg skaper Jerusalem om til fryd og folket der til glede. Jeg vil fryde meg over Jerusalem og glede meg over mitt folk. Aldri mer skal det høres gråt eller klageskrik i byen» (Jes 65,17-19).

Gud med ossI den framtidsvisjonen Johannes skil-drer, skal Gud være med oss. Tankene ledes tilbake til Bibelens første sider, hvor vi leser at Gud hadde et så nært forhold til menneskene at han besøkte Adam og Eva i deres skjønne hage. Dessverre ble dette forholdet brutt.

Men Gud har hele tiden ønsket et nært forhold til mennesket. Da Jesus ble født, skulle de gi ham navnet Immanuel, som betyr «Gud med oss» (Matt 1,23).

Når Gud skaper en ny himmel og en ny jord, tar han ikke bolig i et telt, slik han gjorde under israelittenes vandring i ørkenen. Han tar bolig i det nye Jeru-salem. Endelig er det oppfylt at Gud er med oss i fysisk forstand.

Tårene tørkesNår Gud overtar styringen i verden, blir det ikke lenger nødvendig å felle sorgens tårer. For som en del av gjen-skapelsen av en ny himmel og en ny jord skal Gud fjerne døden for evig.

Alt for mange ganger har vi fått ny-heter om grusom og voldelig død i året som ligger bak oss. Mange har også tatt farvel med kjære gjennom det vi kaller en naturlig død. Men døden er ikke naturlig, den er en inntrenger i skaper-verket. Det er bare vi som er blitt vant til den. Gud skapte oss til å leve evig. En dag skal døden være utryddet og sorgens tårer tørket bort av vår frelser og Gud.

www.adventnytt .no 3ADVENT NYTT 2 • 2015

Leder

Guds framtidsvisjon

tor.tjeransen@adventist.no

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medie avdelingen og avde-lingen for samfunnskon-takt og religionsfrihet.

TREENIGHETEN: TEKSTER OG TOLKNINGFOR NOEN MÅNEDER siden var jeg ansvarlig for en artikkel i Adventnytt om Gud i evigheten, Gud i tiden og Gud i øyeblikket. Den var i utgangspunktet ikke skrevet for bladet, og den var derfor for lang og diffus. Og den var ikke en doktrinær analyse av læresetningen om treenigheten, men en forenkling av Carsten Johnsens begrunnelse for en slik forståelse, i boken The Maligned God. Mitt innlegg var mer av eksistensiell enn av essensiell art, mer poesi enn prosa, mer liv enn lov. Men det har vært skyldig i en ganske prinsipiell og alvorlig debatt i leserspalten.

Det er grunn til å påpeke at Bibelen ikke er et referat fra et kirkemøte, ikke en dogmatisk konsensus, men heller et interessant og rikholdig bibliotek. Gud har inspirert forfat-terne, men bøkene er skrevet i en historisk kontekst og fra en subjektiv synsvinkel. For eksempel er en del av Det gamle testamentet preget av en nasjonalistisk og milita-ristisk holdning, mens mange av de profetiske tekstene forkynner visdom og fred og forsoning og nedrustning. Og

i gjengivelsen av Jesu ord forklarer evangelieforfatterne at han rettet opp noen misoppfatninger av hans mening og hensikt: Dere har hørt at det er sagt at jeg har sagt…

Også i noen teologiske spørsmål er det behov for tolk-ning av den mer eller mindre åpenbare spenningen mellom tekster som tar opp et bestemt tema. Det gjelder for eksempel beskrivelsene av fortapelsen, som ikke gir et entydig bilde av skjebnen til de mennesker som forkaster Guds godhet og nåde. Men vi harmoniserer dem, og først og fremst i lys av Guds kjærlige karakter.

Vi kan kanskje lese tekstene om guddommen på en lignende måte, for det går jo fram av brevvekslingen at det er forskjeller i valg av tekster og tolkninger. Men det er god grunn til å mene at læren om treenigheten gir det beste bildet av guddommen. Gud er én i en splittet verden, han har aldri vært alene, og han gir oss et værekraftig liv i øyeblikket, tiden og evigheten.

Ove S. Berntsen

www.adventnytt .no4 ADVENT NYTT 2 • 2015

Leserbrev

Husk: Meld adresseforandring!Hver måned får vi i retur blader som ikke nådde fram til mottakeren. Gi oss beskjed når du skifter adresse slik at du ikke går glipp av et viktig, månedlig lyspunkt, Advent Nytt! E-post: salg@norskbokforlag.no Telefon: 32 16 15 60.

Leserbrev til Advent NyttVi minner om at leserbrev til Advent Nytt normalt ikke bør overstige 250 ord (ca. 1300 tegn med mellomrom). Innlegg kan bli redigert ut fra plassmessige og litterære hensyn, men forfatterens mening vil ikke bli forandret. Dersom du skriver kort, har du størst mulighet for at ditt innlegg blir tatt inn uforandret. Innlegg som er relevante for Advent Nytt, bør tilstrebe en saklig framstilling heller enn en personfokusert argumentasjon.

Redaksjonen er ikke nødvendigvis enig i de synspunkter som kommer til uttrykk. Red.

De senere årene har det blitt populært å gi bort julegaver som kommer andre til nytte. ADRA Norge hadde også i 2014 stor etterspørsel etter de ideelle gavene som ble tilbudt. ADRA International tilbød også slike gaver. En av gavene var å hjelpe unge jenter ut av klørne til kyniske menneskehandlere, noe ADRA Norge støtter gjennom prosjektet Keep Girls Safe i Nord-Thailand. Foto: ADRA International

Verdensbildet

Hvis vi skal bety noe i vårt lokalmiljø, må vi bidra.

www.adventnytt .no 5ADVENT NYTT 2 • 2015

Gjesteleder

Paradigmeskifte – er det farlig?

Et paradigme er et rammeverk for å kunne forstå hva som skjer. Ad-

ventister har et «verdensbilde» som vi tolker hendelser ut fra. Vi ser en kamp mellom Gud og Satan der andre ser politiske agendaer. I den tradisjonelle paradigme-tenkningen kunne man vite hva en person mente om hendelser i tiden ved å vite hvilken trosretning han tilhørte. En katolikk hadde oppfatnin-ger som stemte med hva den katolske kirke forfektet. En adventist sto inne for alle kirkesamfunnets trospunk-ter og livsstilsråd.

I det nye paradigme snur man dette på hodet. Et kirkesamfunn mener kun det medlemmene me-ner. Man spør altså hva medlem-mene mener, og man observerer hvordan de lever. Det er altså medlemmenes tanker og livsstil som avgjør hva kirkesamfunnet står for, ikke det som er vedtatt som offisiell policy.

I den senere tid har flere forskere påpekt at også dette synet er for sne-vert. Synspunkter og atferd må forstås ut fra endringer i storsamfunnet. Eksempelvis har adventister lenge for-fektet en sunn livsstil. I tidligere tider kunne man argumentere med at krop-pen er et tempel for Gud. Ergo skal vi ta vare på den. Vi kunne koble helse til sabbatshelligholdelse, og slik sikre oss et arsenal av bibelske grunner for et sunt liv. Etter hvert ble det mer «in» å trene og leve sunt i storsamfunnet, og vi kunne argumentere ut fra mo-derne helsevitenskap. At det nå også er forbudt å røyke på bussholdeplas-ser, er det få som blåser av. I dag kan et vegetabilsk kosthold forsvares ut fra klimahensyn og bærekraftig utvikling. Mitt poeng er at vår argumentasjon og atferd er nøye koblet til hva som skjer i storsamfunnet.

Jeg har brukt helse som eksempel. Det er stort sett uproblematisk. Men i vår bagasje har vi også forestillinger og meninger som er på kollisjonskurs med storsamfunnet. Ellen White hadde et negativt syn på forlystelser av typen

sport og teater. I min forskning finner jeg at slike synspunkter er museale. Verden har flyttet seg, og vi har flyttet oss.

Er dermed vår tro og lære feil. Nei, det vil jeg ikke påstå. Men tro og lære må forstås og leves ut fra det samfun-net vi er en del av.

James White skrev flere artikler om organisasjon i forkant av at vårt kirke-samfunn ble offisielt stiftet. I en av dem skriver han at det er to forhold vi må

styre etter: bønn og sunn fornuft. «Ikke noe sted i Bibelen står det at vi skal utgi en avis, drive trykkeri eller bygge kirker, men det er dette vi bruker res-surser på», argumenterte han. Hva ville han ha skrevet i dag? Du vil kanskje komme opp med andre forslag enn de jeg vil foreslå.

Og det er nettopp poenget. Hvis vi skal bety noe i vårt lokalmiljø, må vi bidra. Vi må være der det skjer, og vi må være relevante. Da Ellen White fikk sitt første syn om himmelen, trodde hun at Jesus ville komme tilbake om svært kort tid. Hun fikk derfor en del kritikk da hun og James giftet seg og etter hvert fikk barn. Fokus ble endret fra at Jesus kommer igjen snart, derfor trenger vi ikke å ta opp vanskelige spørsmål, til at vi skal være en viktig stemme for alle folkeslag, derfor skal vi bygge skoler, sykehus, radio/TV-stasjoner og andre institusjoner over hele kloden.

Hvorfor skal en person velge å bli med i vår menighet? Hovedargumen-tene vil nok være knyttet til frelse og det kristne livet. Troen på Jesus gir trygghet i hverdagen og håp om evig

liv. Men vil arbeidskollegaene oppleve den nyfrelste mer som en kverule-rende bedreviter enn som en åpen og inkluderende person som vil alle godt? Jeg finner i min forskning at en del me-nighetsfellesskap har et stykke å gå for å være varme og trygge. Det viktigste er å være rett, ikke å ha rett.

Norsk Bokforlag er en av Adventist-samfunnets institusjoner. Det kan være krevende å finne litteratur som passer de ulike målgruppene. Den neste

boken i bokklubben er Når urett rammer deg. Trenger vi å ta opp slike spørsmål? Blir du noen gang tråkket på? Jeg tror dette er veldig aktuelt. Her mener jeg kristen-dommen har mye å komme med. Boken er relevant i de aller fleste av livets situasjoner. Så jeg skriver ikke dette for å dytte reklame på deg. Jeg gir et eksempel på å være relevant i 2015.

Noen nøkkelord for de neste årene bør være raus, åpen, samfunnsenga-sjert og relevant. Jakob sier det slik: «Men visdommen ovenfra er først og fremst ren, dernest er den fredselsken-de, forsonlig og føyelig, rik på barm-hjertighet og gode frukter, upartisk og uten hykleri.» (Jak 3,17) Paulus kunne kanskje omskrevet sitt kjente vers slik: «Tro, håp og raushet, og størst blant dem er rausheten.»

Terje Wollan Dahl, forlagssjef

www.adventnytt .no6 ADVENT NYTT 2 • 2015

Undervisning

Guddommen

Av Tor Tjeransen

Adventnytt har i løpet av høsten og vinteren trykket flere leserinnlegg

om guddommen, der det hevdes at Ad-ventistsamfunnets lære om Den hellige ånd ikke er i samsvar med Bibelen.

Slike synspunkter er ikke nye, men de blir ikke riktige selv om de gjentas i dag. Det blir gitt inntrykk av at Adven-tistsamfunnets offisielle teologi om Den hellige ånd er noe som har sneket seg inn i menigheten for relativt kort tid siden. Det er galt. Senere i artikkelen vil du finne dokumentasjonen for dette.

Guddommen er vanskelig å forstå for oss mennesker. Men Bibelen er klar på at Faderen, Sønnen og Den hellige ånd er tre personer som er den ene Gud. Jesu ord i misjonsbefalingen er i grunnen nok til å avklare det spørs-målet. «Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn» (Matt 28,19).

Anti-trinitariske holdningerBåde i Norge og internasjonalt finnes det adventister som ønsker å trekke vår teologiske forståelse tilbake til et eller annet tidspunkt kort tid før eller etter at menigheten ble stiftet i 1863. Et øn-ske om å vende tilbake til en form for historisk adventisme er i strid med vår grunnleggende innstilling om å søke en stadig større forståelse av Guds Ord.

Det er et historisk faktum at det i adventbevegelsens tidlige historie fan-tes forkynnere og ledere med en anti-trinitarisk holdning. Fram til omkring 1890 var det flere som benektet både Jesu evige guddommelighet og at Den hellige ånd er en person. James White var en av dem som benektet treenig-hetslæren.

Ellen G. Whites profetiske rolleI en gjennomgang av den teologiske utviklingen i forståelsen av guddom-men, skriver dr Merlin Burt ved Ellen G. White Research Center på Andrews

University: «Ellen G. White spilte en profetisk rolle i å bekrefte Jesu evige guddommelighet og tre personer i gud-dommen.»1

Ellen G. White utga Desire of Ages i 1898.2 Boken gir klare bibelske be-grunnelser både for Jesu evige guddom og at Den hellige ånd er en person. Boken ble av mange oppfattet som kontro-versiell da den kom ut. Det oppfatter ikke de fleste av dem som leser boken i dag.

Allerede i første avsnitt slår Ellen G. White fast Kristi guddommelighet og går inn i et kjer-nepunkt i forståelsen av guddommen; et punkt som var omstridt i Adventist-samfunnet den gangen. «Fra evighet av var Kristus ett med Faderen», sier hun i tredje setning.3

I kapittelet om Den hellige ånd4 bruker Ellen G. White tilsvarende klare formuleringer om Den hellige ånd. Hun skriver: «Synden kunne bare bli motstått og overvunnet ved den mektige hjelp fra den tredje person i guddommen.»5 Gjentatte ganger hen-viser hun til ånden med pronomenet «han». Utgivelsen av Desire of Ages var viktig i forhold til å avklare Adventist-samfunnets syn på Den hellige ånd. Ellen G. White refererte stadig til de tre personene i guddommen, selv om hun aldri benyttet begrepet «trinity», treenighet.

Motstanden mot treenighetslæren var så stor blant en del adventistledere på den tiden at M. L. Andreasen, som var distriktsleder i New York, tvilte på at Ellen G. White hadde skrevet en del av avsnittene i Desire of Ages. Han reiste til Elmshaven, Ellen G. Whites

hjem i California, og brukte tre måne-der der på å lese hennes håndskrevne manuskript. Han reiste hjem, over-bevist om at hun selv hadde skrevet avsnittene.

Adventisters forståelse av Den hellige ånd ble formet i løpet av en priode på mange år. Denne forståelsen av Bibelen har ikke sneket seg inn i menigheten. Den er blitt formet av langvarig og grundig studium av Guds ord og gjennom veiledningen til Ellen G. White.

Ellen G. White ble tydelig trinitariskVi har fra begynnelsen av vår historie holdt fast ved at forståelsen av Guds åpenbaring er progressiv, den utvikler seg. Da er det meningsløst å gå tilbake i historien og be adventister omfavne et standpunkt menigheten har forlatt gjennom grundig studium av Bibelen og den profetiske veiledningen vi har fått gjennom Ellen G. White.

Flere av leserinnleggene vi har tryk-ket i Adventnytt siden oktober 2014, har fremholdt et ønske om å vende tilbake til teologiske posisjoner Gud har ledet menigheten bort fra. Disse

Kopi av den originale manuskriptsiden til Desire of Ages s. 671, der Ellen G. White skriver: “sin could be resisted and overcome only through the mighty agency of the Third Person of the Godhead, who would come with no modified energy, but in the fullness of divine power”

www.adventnytt .no 7ADVENT NYTT 2 • 2015

Undervisning

ytringene er i strid med vår offisielle lære, og med Bibelens lære.

Selv om flere i Ellen G. Whites sam-tid var skeptiske til treenighetslæren, ble hun selv svært tydelig trinitarisk mot slutten av sitt liv. Hun avviste en treenighetsforståelse som åndelig-gjorde personene i guddommen. Sær-lig i møte med J. H. Kelloggs bok The Living Temple, uttalte White seg klart. I november 1905 skrev hun dette:

«Faderen er guddommens fylde legemlig og usynlig for dødelige øyne. Sønnen er guddommens fylde synlig. Guds ord sier at han er «bildet av hans vesen». «For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» Her vises Faderens personlighet.

Talsmannen Kristus lovet å sende etter at han fór til himmelen, er Ånden i hele guddommens fylde og viser kraften i guddommelig nåde til alle som tar imot og tror på Kristus som en personlig frelser. Det er tre levende personer i den himmel-ske trio; i navnet til disse tre store makter – Faderen, Sønnen og Den hellige ånd – blir de som tar imot

Kristus med en levende tro, døpt, og disse makter vil samarbeide med de lydige borgere av himmelen i deres anstrengelser for å leve det nye livet i Kristus.»6

Uforandret i troslæren mellom 1932 og 1980Noen har hevdet at treenighetslæren først ble vedtatt i 1980, da General-konferensen foretok en omfattende revisjon av den måten vi uttrykker vår grunnleggende tro. Dette er feil. Guddommen, eller treenigheten, stod nevnt som punkt nummer to i lis-ten med fundamentale trospunkter i Menighetshåndboken i 1932. Punktet stod uendret i 48 år, fra 1932 til 1980. Generalkonferensen i 1946 vedtok at endringer i trospunktene som var tryk-ket i Menighetshåndboken siden 1932, bare kunne skje under Generalkonfe-rensens generalforsamling.

Punktet om guddommen i teksten fra 1932, her i norsk oversettelse, i Menighetshåndboken fra 1974:

«Guddommen, eller treenigheten, omfatter en evig far, et personlig, ånde-lig vesen som er allmektig og allesteds nærværende, allvitende og uendelig i visdom og kjærlighet. Den omfat-ter videre Jesus Kristus, Guds Sønn, vår Herre. Gjennom ham ble alle ting skapt, og gjennom ham vil frelsen bli fullbyrdet for alle de gjenløste. Den hellige ånd, den tredje person i gud-dommen, er den gjenskapende kraften i forløsningsverket.»

Endringen i ordlyden av dette tros-punktet, slik det ble vedtatt i 1980, er en tydeliggjøring av en forståelse Ad-ventistsamfunnet har uttrykt formelt helt siden 1932: «Det er én Gud: Far, Sønn og Hellige ånd, en enhet av tre personer i evig sameksistens.»

Med dette setter vi strek for me-ningsutvekslingen om dette temaet for denne gang.

__________1 Merlin Burt, “The Trinity in Seventh-day Ad-ventist History,” E. G. White Estate Branch Office, Andrews University.2 Boken ble utgitt på norsk med tittelen Slektenes håp. I 1990 utga Norsk Bokforlag hele fembinds-serien der Desire of Ages er en av bøkene, i en serie på åtte bind med tittelen Alfa og Omega. 3 Ellen G. White, Alfa og Omega, 4:11 (DA 19).

4 «Jesu avskjedstale», Alfa og Omega, 5:216-2335 Ellen G. White, Alfa og Omega, 5:223 (DA 671).6 Ellen G. White, “Testimonies for the Church Containing Messages of Warning and Instruction to Seventh-day Adventists”, s. 62.63 (SpTB07).

Nytt teologisk lysAdventistsamfunnet har fra begyn-nelsen av menighetens historie vært tydelig på at Bibelen er menighetens trosbekjennelse. Vi ønsker ikke en fastlåst teologisk forståelse, og vi forventer at vi kan finne bedre språk for å forklare troen og nytt lys over teologiske spørsmål. Adventistsamfunnets offisi-elle teologi avgjøres ikke i noe nasjonalt organ. Vi er en verdens-bevegelse. Personer som ønsker å få gehør for teologiske synspunkt som ikke samsvarer med vår of-fisielle lære, må forholde seg til en undersøkelse av synspunktene fra det internasjonale fellesskapet av troende. Medlemmer som mener å ha kommet til ny og viktig sannhet, er velkommen til å få slike prøvet av Generalkonferensens Biblical Research Institute.

2. TreenighetenDet er én Gud: Far, Sønn og Hellige ånd, en enhet av tre personer i evig sameksistens. Gud er udødelig, allmektig og allvitende. Han står over alt og er allestedsnærværende. Gud er uendelig og overskrider all menneskelig fatte evne. Likevel er han kjent, for han har åpenbart seg selv. Han er for evig verdig at hele skapningen tilber, opphøyer og tjener ham.

(5 Mosebok 6,4; Matteus 28,19; 2 Korinterbrev 13,13; Efeserne 4,4-6; 1 Peter 1,2; 1 Timoteus 1,17; Åpenbaringen 14,7).Fundamental Beliefs, vedtatt 1980.

Kopi av Special Testimonies, Series B., No.7 (1906), p.63.

www.adventnytt .no8 ADVENT NYTT 2 • 2015

ASI-konferanse

Av René Havstein Foto: Daniela Pacheco

«Del Kristus på hans måte» var tittelen for årets ASI konferanse som foregikk på Scandic Hotell, Triangeln i Malmö over nyttår (31 des – 4 jan). Omtrent 270 deltakere, med en gjennomsnittsal-

der på 32 år, var samlet der. Program-met fokuserte på å inspirere deltakerne til å arbeide for Gud, på samme måte som Jesus. Hovedtanken var hentet fra boken Helse og livsglede:

Ikke noen annen metode enn den Kristus brukte vil gi virkelig suksess når det er snakk om å nå mennesker. Frelseren blandet seg med menneske-ne som en som ønsket at de skulle ha det godt. Han viste dem sin sympati, fylte deres behov og vant deres tillit. Så bød han dem: «Følg meg.» (Helse og livsglede, side 104)

De fire delene (blande seg med andre, fylle behov, vinne tillit og følg ham) dannet grunnlaget for fire kategorier av seminarer man kunne velge mellom. Programmet var variert og inneholdt

også en gallamiddag på nyttårsaften, inspirerende taler, vitnetjeneste og vitnesbyrd. En av talerne, Louis Torres, holdt sitt vitnesbyrd og det rørte ved mitt og manges hjerter. Mellom pro-grampostene fikk man tid til å samtale med andre og danne seg et nettverk av nye venner og bekjente. Mange for-skjellige institusjoner og lekmannsbe-vegelser hadde stands utenfor hovedsa-len. En av dem var LifeStyle TV, som er en av initiativtagerne til konferansen. De var tilstede og sørget for å direkte-sende store deler av programmet.

Fred Hardinge, Raafat Kamal og Göran Hansen var alle tre tilstede på konferansen og talte til forsamlingen. Fred Hardinge er associate health ministry director ved generalkonfe-ransen, Raafat Kamal er nylig valgt leder for den transeuropeiske divisjon i

ASI Scandinavia 2014

Victor Marley underviser under ASI-konferansen.

www.adventnytt .no 9ADVENT NYTT 2 • 2015

ASI-konferanse

Adventistsamfunnet og Göran Hansen er unionsformann i Sverige. Siden konferansen er ganske ny for mange, har vi spurt hva disse ledere syntes om konferansen.

Hvordan har du personlig opplevd årets konferanse? Fred: Det var veldig inspirerende. Spe-sielt det å se så mange unge mennesker som var entusiastiske for å arbeide for Gud. Veldig oppmuntrende!Raafat: Det er min første gang, og jeg har blitt imponert over kvaliteten på programmet. Det er en god blanding av teori og praksis. Det er veldig opp-løftende med en så stor gruppe unge mennesker på et sted. Det er viktig at Adventistsamfunnet samarbeider med dem.Göran: Det er mye åndelig felleskap med ungdommer i alle aldre som virkelig vil gjøre noe med sin kristne overbevisning.

På hvilke måter kan disse konferan-sene bidra til Adventistsamfunnets arbeid i Europa?Fred: Høsten er nær og det er et stort behov for arbeidere. Jeg ser entusias-men til deltakerne og da blir jeg opp-muntret når jeg ser at Gud forbereder dem til dette.Raafat: Adventkirken er for liten i Europa, og vi har begrensede ressurser for å fullføre et enormt arbeid. Der-for er det viktig at vi samarbeider på alle mulige måter. Divisjonen har et planleggingsmøte på divisjonskontoret i februar, og mange av de unge lederne fra ASI har blitt invitert og vil være der.Göran: Konferansene kan inspirere medlemmene våre til aktiv tjeneste. Vår kristne erfaring kan aldri være pas-siv, og derfor bør vi komme sammen

for å inspirere hverandre til aktiv tjeneste.

Er neste års konferanse noe å anbe-fale Adventnytts lesere?Fred: Jeg vil oppmuntre alle som har en byrde for å se Adventistsamfun-nets arbeid gå fremover, til å delta. Jeg ønsker at så mange som mulig av våre medlemmer kunne bli oppmuntret til å forkynne Kristus på hans egen måte. (jfr. temaet for konferansen).Raafat: Anbefaler det 127%! Her er det action, og pastorer og ledere bør delta for å forstå og samarbeide med grasrota. Göran: Alle arrangement som kan hjelpe oss som kristne, gi oss en større kunnskap og kan inspirere oss til aktiv tjeneste er noe vi alle burde oppmuntre hverandre til å være med på.

ASI Scandinavia er en lekmannsbeve-gelse i Adventistsamfunnet og ønsker å samarbeide med lederne. Det er fantastisk og oppleve at unge og gamle,

grasrota og ledere sitter side om side på disse konferansene. Det skaper tillit og trygghet.

Guds arbeid kan aldri bli gjort ferdig før menn og kvinner som utgjør medlemmene i kirken, strømmer til arbeidet og forener deres innsats med pastorer og kirkens ledere. (Testimo-nies to the church, volume 9 p.116. Fri oversettelse)

ASI Scandinavia videre fremoverHittil har det vært tre nyttårskonfe-ranser og det vil også bli en neste år. Dersom du lurer på om konferansen er noe for deg, så kan jeg fortelle at den vil passe deg ypperlig dersom du faller inn i en av følgende kategorier:• Du ønsker å bli inspirert til et aktivt

liv i tjeneste for Gud• Du er leder eller har verv i en me-

nighet og ønsker flere menneskelige ressurser og samarbeidspartnere

• Du ønsker å få et bredere syn på evangeliserende arbeide i Adventist-samfunnet

• Du vil arbeide for Gud, men vet ikke helt hvordan du kan engasjere deg

• Du er allerede engasjert i et arbeid for Gud og ønsker å samarbeide med andre, og skape gode synergier

Derfor vil jeg til slutt ønske nettopp deg velkommen neste år!

Dersom du ønsker å bli oppdatert om neste års konferanse, så kan du melde deg på epostlisten på: http://asiscandinavia.org/contact/

Mattesonskolens kor deltok under ASI-konferansen i Malmö i nyttårshelgen.

Louis Torres, leder for Adventistsamfunnets arbeide på Guam, utfordret kongressdelta-kerne til å dele adventbudskapet.

IMPACT – europeisk samarbeid

Delegater fra ni europeiske land deltok på den første internasjonale samlingen for «IMPACT generation» på Matteson Misjonsskole i november. Målet var å koordinere aktivitetene for å utnytte ressursene bedre. Divisjonens ungdomssekretær Paul Tompkins oppsummerte samlingen med de berømte ordene til Peter: «Den hellige ånd og vi har besluttet…»

Av Jeremy Zwiker

Jeg hadde nettopp begynt som elev ved Matteson Misjonsskole i august

2008 da jeg fikk vite at noen ungdom-mer og unionens ungdomssekretær skulle besøke oss for å diskutere en misjonstur kommende sommer. Dette ble til IMPACT Finnmark i 2009! Fra da har denne bevegelsen vokst ved at lekfolk griper visjonen om fulltids tjeneste og starter opp egne lokale avdelinger. I dag finnes det IMPACT- avdelinger i ni europeiske land.

Da vi så den kraftige veksten, innså Joakim Hjortland (tidligere IMPACT Norge-leder) og jeg at det var behov for å utvikle ressurser som kunne knytte IMPACT-avdelinger sammen, slik at ikke alle måtte finne opp hjulet på nytt. Derfor skrev vi en IMPACT-håndbok om hvordan en misjonstur

arrangeres og startet en ”IMPACT generation”-internettside: www.impactgeneration.org.

Ettersom vi har vært med å forme IMPACTs visjon og identitet, følte vi at

det nå var på tide å samle de entusias-tiske ungdommene som deler visjonen og kjerneverdiene med oss gjennom denne stadig voksende bevegelsen.

Hva var da bedre enn å samles der det hele startet? Granheimstiftelsen og Matteson Misjonsskole var glade for å kunne være vertskap for denne første ”IMPACT generation”-samlingen. Alle de ni europeiske landene med IMPACT-avdelinger sendte delegater, og Adventistsamfunnet var godt repre-sentert ved Paul Tomkins (divisjonens ungdomssekretær), Victor Marley (unionens ungdomssekretær) og Rolf Andvik (distriktsleder).

Den viktigste saken på agendaen var hvordan bevegelsen kan koordineres slik at den i framtiden bedre tjener formålet med IMPACT; å inspirere medlemmer til sammen å forkynne Jesu gjenkomst – i denne generasjonen.

www.adventnytt .no10 ADVENT NYTT 2 • 2015

Menighetsliv

I nspiring M embers to P roclaim the

A dvent of

C hrist

T ogether

Mange gode forslag kom fram, og et ”IMPACT generation”-råd kommer til å arbeide videre med dem. Dette rådet vil bestå av en representant fra de ulike landene, og det blir et nettverksfrem-mende kontaktpunkt som vil utvikle ressursmateriale til nytte for alle IMPACT-avdelingene.

Paul Tompkins nevnte at IMPACT har en visjon som ligger veldig nær visjonen til ungdomsavdelingen i Adventistmenigheten globalt – «Ad-ventbudskapet til verden i denne generasjonen». Dette er målet vi sikter mot. Denne helgen sveiset oss sammen i en felles visjon, og vi kunne alle si at

«Den hellige ånd og vi besluttet» å gå fremover mot vårt felles mål om å nå mennesker for Kristus.

IMPACT i Europa:2011 IMPACT Sverige2012 IMPACT Latvia 2013 IMPACT Romania 2013 IMPACT Danmark 2013 IMPACT Østerrike 2014 IMPACT Spania2014 IMPACT Finland 2015 IMPACT Tyskland

INNKALLING TIL GENERAL FORSAMLING

Adventistsamfunnet – Nordnorsk distrikt

29. – 31. mai 2015

Sted: Ekrehagen skole, Dramsvegen 530, Tromsø.Styret for Syvendedags Adventistsamfunnet – Nord-

norsk distrikt (NND) kaller inn til ordinær generalfor-samling.

Den ordinære generalforsamlingen og forhand-lingene gjennomføres fredag 29. mai kl 19.00-20.00 og søndag 31. mai kl 9.00-15.00. Innstillingsnemnda møter fredag 29. mai kl 18.00-19.00. Registrering av delegerte er fredag 29. mai 17.30-19.00 eller søndag 31. mai kl 8.30-9.00.

NND har en stående valgnemnd som etter vedtak i Langtidsplanen 2010-2015 begynte sitt arbeid august 2013 og hadde sitt første møte 27. mai 2014. Reidar Kvinge er leder for valgnemnda. Kontaktinformasjon: reidar.kvinge@adventist.no, 915 62 402.

Sakspapirer blir sendt de delegerte senest to uker før generalforsamlingen.

Opplysninger om valg av delegater og annen nød-vendig informasjon vil bli sendt til menighetene.

Tom Angelsen Distriktsleder NND

www.adventnytt .no 11ADVENT NYTT 2 • 2015

Menighetsliv

INNKALLING TIL GENERAL FORSAMLING

Adventistsamfunnet – Vestnorsk distrikt

5. – 7. juni 2015

Det innkalles med dette til den 38. generalforsam-ling for Syvendedags Adventistsamfunnet Vestnorsk distrikt. Generalforsamlingen starter med registrering fredag den 5. juni 2015, kl. 16:00 og avsluttes søn-dag den 7. juni 2015 kl. 16:00. Generalforsamlingen holdes ved Fana Folkehøgskule i Bergen. Adressen er Mildevegen 190, 5259 Hjellestad.

Sakspapirer vil bli sendt i begynnelsen av mai.

Overnatting blir på Fana Folkehøgskole.

Gjestetaler ved de åndelige møtene er Arne-Kristian Andersen, pastor i Leknes menighet i Lofoten.

Nærmere informasjon om reise, opphold og program vil bli sendt til menighetene.

Øyvind GjengstøDistriktsleder SDA-VND

www.adventnytt .no12 ADVENT NYTT 2 • 2015

Miljø

Grønn mat for klimaet

Av Tor Tjeransen

Klimagassutslippene fra husdyrhold er like store som hele den samlede

transportsektoren. Det har FNs organi-sasjon for ernæring og landbruk (FAO) beregnet. Da er de grønne matvalgene du gjør av stor betydning.

Forventningene til klimakonfe-ransen i Lima var ikke de største og resultatene er bare et lite skritt i riktig retning. Men til tross for problemene med å komme fram til internasjonale klimaavtaler, må vi ikke glemme at den enkelte forbruker både har et betydelig ansvar for og en betydelig mulighet til å bidra til reduserte utslipp av farlige klimagasser. Særlig hvis forbrukerne får hjelp av myndighetene.

Miljøorganisasjoner har i noen år forsøkt å forenkle oversikten over utslippsområdene gjennom følgende liste: Bilen, Boligen, Boeing og Biffen. Transport og energi har lenge fått stor oppmerksomhet som betydelige kilder til skadelige utslipp. Biffen og våre mat-vaner har ikke fått samme oppmerk-somhet. Det er på høy tid vi innser hvor store utslipp som skyldes verdens kjøttforbruk og gjør noe for å redusere etterspørselen etter kjøtt.

Utslippene av klimagasser i forbin-delse med kjøttproduksjon er enorme, og både forbrukere og myndigheter har et ansvar for å redusere dette utslip-pet i tillegg til reduksjonen fra andre sektorer. I begynnelsen av desember 2014 publiserte tenketanken Chatham House i London rapporten Livestock – Climate Change’s Forgotten Sector. Rapporten er en oppfordring til ikke å glemme å arbeide med utslippsreduk-sjoner fra kjøttproduksjon.

I to rapporter har FNs organisa-sjon for ernæring og landbruk (FAO) beregnet utslippene fra husdyrhold til å være større enn utslippene fra verdens samlede transportsektor. I 2013 kom

rapporten Tackling Climate Change Through Livestock. Den rapporten er en oppfølging av rapporten Livestock’s Long Shadow som FAO utga i 2006. Rapporten fra 2013 viser at kvegdrift står for 65% av totalt 7,1 gigatonn CO2-ekvivalenter fra husdyrhold.

Disse estimatene viser at enorme utslipp har sin årsak i forbrukernes økende appetitt på kjøtt. Men rap-portene fra FAO drøfter utelukkende forbedringer i produksjonssystemene som tiltak for å redusere utslippene fra kjøttproduksjonen. Slike tiltak er vik-tige, men langt fra nok. Den viktigste driveren i økte utslipp fra husdyrhold er det økte forbruket av kjøtt. Rap-porten fra Chatham House slår fast at verdens forbruk av kjøtt må reduseres.

Verdens forbruk av kjøtt øker stadig. Ifølge Statistisk Sentralbyrå var forbruket av kjøtt og kjøttprodukter i 1958 på 30,5 kg pr person årlig i Norge. I 2012 var forbruket i Norge 50,8 kg pr person årlig. Globalt regner man med at etterspørselen etter kjøtt vil øke med 76% i 2050 i forhold til referanseåret 2005.1 En slik økning i kjøttforbruk er ikke bærekraftig. Denne utviklingen må snus for å redusere de farlige klima-gassutslippene fra kjøttproduksjon.

Rapporten fra Chatham House peker på at det å redusere etterspørse-len etter kjøtt og melkeprodukter vil være en svæt kostnadseffektiv måte å redusere klimagssutslipp. I tillegg vil redusert kjøttforbruk ha en rekke an-dre positive effekter globalt. Forbedret helse, økt matsikkerhet, bedre areal-utnyttelse, vannsikkerhet og biologisk mangfold blir nevnt som områder der redusert kjøttforbruk vil ha en positiv effekt.

Problemet er at folk flest ikke aner at husdyrhold er kilden til svært store utslipp av drivhusgasser. Chatham House har gjennomført en internasjo-nal undersøkelse som viser at bare 29%

av verdens befolkning tror husdyrhold er en betydelig kilde til klimagassut-slipp. I virkeligheten er utslippene fra husdyrhold litt større en utslippene fra transportsektoren. Dette kunnskaps-gapet må lukkes for å sikre vilje til å endre både lovgivning og personlige matvaner.

Er det realistisk å endre matvanene våre tilstrekkelig til at det vil ha en betydelig effekt i form av reduserte kli-magassutslipp? Nordmenns matvaner har endret seg mye i løpet av de siste tjue årene. Endringene har kommet via impulser vi har tatt med oss fra våre reiser. Det er altså fullt mulig å endre kostholdsvaner.

Hva skal til for å endre kostholdsva-nene i Norge og resten av verden mot et grønnere kosthold med vesentlig mindre forbruk av kjøtt? Tre virke-midler er svært aktuelle: Holdnings-kampanjer, kurs i grønt kosthold og prispolitikk. Alle tre virkemidlene bør brukes samtidig for å ha størst mulig effekt.

Adventistsamfunnet har siden 1860-tallet motivert til et grønt kost-hold ut fra tanken om at det er dette kostholdet mennesket ble anbefalt av Skaperen. For andre vil argumentet om vårt ansvar for kloden veie tyngre. Atter andre motiveres av helsegevin-sten ved et grønt kosthold. Uansett hvilke argumenter som veier tyngst for den enkelte forbruker, finnes det flere gode grunner til å redusere kjøtt-forbruket.

Motivasjon hjelper lite uten kunn-skap om hvordan den enkelte forbru-ker skal lage grønn mat som smaker godt på en enkel måte. I en nasjon med kokker i verdenstoppen, et rikt utvalg matprogrammer på TV og matspalter i mange magasiner, har vi store mu-ligheter til å lære hvordan man lager deilig mat uten bruk av kjøtt. Mange har lyst til å lære, og det er på tide å

Intensiverer arbeidet for å stanse Ebola

Av Ansel Oliver, ANN

Adventistsamfunnet intensiverer innsatsen for å stanse Ebolaepide-

mien. Like før jul 2014 ansatte ADRA International en person for å koordine-re menighetens innsats internasjonalt. Elizabeth Foulkes kommer fra en stil-ling i World Vision og skal samordne innsatsen mot Ebola fra menighetens helseavdeling, ADRA International, nasjonale ADRA kontorer i Vest-Afri-ka, Loma Linda University og Adven-tist Health International.

– Min oppgave blir å sørge for at de forskjellige enhetene innenfor Adven-tistsamfunnet arbeider som et lag, sa Elizabeth Foulkes til Adventist News Network da ansettelsen ble offentlig-gjort.

– Vi vil sørge for en samkjørt tilnær-ming som gjør bruk av menighetens nettverk i de berørte landene i Vest-Afrika, sier David Holdsworth, han leder ADRA Internationals avdeling for krisehåndtering.

Ebolasmitten er fortsatt en betydelig utfordring i Vest-Afrika. Tall Verdens Helseorganisasjon (WHO) offentlig-gjorde i midten av desember viser at 18

600 personer har blitt smittet av Ebola-viruset og 6 900 av disse har dødd. De fleste smittede er fra Guinea, Liberia og Sierra Leone.

I en mediehverdag der det stadig jaktes på nytt stoff, er Ebolakrisen i ferd med å miste nyhetens interesse. Likevel er det nødvendig å fortsette et systematisk arbeid for å få kontroll på epidemien. Dr Peter Landless, leder av Adventistsamfunnets internasjo-nale helseavdeling uttrykte stor glede over at ADRA International ikke har bukket under for det han kalte «Ebola trøtthet» og minnet om at Adventist-samfunnet gjennom Adventist Health International, ADRA og Loma Linda University utrettelig har arbeidet med sider ved den katastrofen epidemien er.

Adventistsamfunnet driver Coo-per Adventist Hospital i Liberia og Waterloo Adventist Hospital i Sierra Leone. Begge sykehus har i perioder vært stengt på grunn av karantene-tiltak. Cooper Adventist Hospital er gjenåpnet for behandling av pasienter som ikke er smittet av Ebola, mens Waterloo Adventist Hospital snart vi gjenåpne som et senter for behandling av Ebola-pasienter.

ADRA International offentliggjorde i slutten av desember at de har ansatt Elizabeth Fo-ulkes (t.v.) for å samordne Adventistsamfunnets innsats i kampen mot Ebolaepidemien. Her er Foulkes i samtale med Dr Peter Landless, leder for Adventistsamfunnets interna-sjonale helseavdeling. Foto: Ansel Oliver.

www.adventnytt .no 13ADVENT NYTT 2 • 2015

Nyheter

avlive myten om at grønt kosthold bare består av salatblader og grønnsaker. Både kokker og redaksjoner kan gå sammen om å lære bort hvordan grønn mat skal lages.

Pris er et tredje virkemiddel for å dreie forbruksmønsteret mot et mer grønt kosthold. Prinsippet om at forurenser skal betale, bør gjelde også her. Det samme argumentet bør brukes i forhold til kjøtt og kjøttprodukter. Alle matvarer, inkludert kjøtt, har i dag redusert merverdiavgift. I lys av de høye utslippene forbundet med kjøttproduksjon er det uklokt med re-duserte avgifter på produkter fra denne produksjonen.

Redusert kjøttforbruk i Norge vil i tillegg til reduserte klimagassutslipp trolig føre til en sunnere befolkning med lavere sykefravær og redusert press på våre helsetjenester. For regje-ringen er det altså flere gode grunner til å gjennomføre tiltak for å redusere kjøttforbruket. Innsats for å redusere klimagassutslipp gjennom redusert kjøttforbruk vil ha mange positive effekter både for enkeltmennesker og samfunnet.

Norge har ambisjoner om å være ledende i arbeidet for å stanse avsko-gingen. Det er en viktig og riktig prio-ritering. En av de drivende faktorene i avskogingen er den stadig økende globale etterspørselen etter kjøtt. Store skogsarealer hugges ned for å gi beite for kveg som skal bli til biff på våre bord. Skal man reversere trenden med avskoging må man også begrense den drivende faktoren etterspørselen etter kjøtt og kjøttprodukter representerer. Det er mulig uten at det behøver å koste enorme summer.

Det er uklokt å neglisjere arbeidet med å redusere klimagassutslippene fra kjøttproduksjon. Reduksjon av utslip-pene fra denne produksjonen gjen-nom redusert etterspørsel krever ikke utvikling av ny teknologi og trenger ikke enorme investeringer. Arbeidet vil tvert imot innebære besparelser for samfunnet.

__________1 Rob Bailey, Antony Froggatt og Laura Wel-lesley, Chatham House, 2014: Livestock – Climate Change’s Forgotten Sector, s. 5.

www.adventnytt .no14 ADVENT NYTT 2 • 2015

Nødhjelp Vinterpakker i RusslandKrisen mellom Ukraina og Russland har ført til en flyktningstrøm internt i Ukraina og i Russland. ADRA i begge landene gjør det de kan for å lette menneskers byrder. Det er dessuten vinter.

Tekst: Gry Haugen, kommunikasjons-rådgiver ADRA Norge

Foto: ADRA Russia

Mat, hygieneartikler og medisiner er noe av den hjelpen vi kan gi

- sammen med tepper og vinterklær. I vårt prosjekt vil hver mottager få 1 teppe, 1 jakke og et sett med lue, skjerf og votter.

Flyktningene har alle sin historie å fortelle. Frykten for å bli drept i en krig kan knapt beskrives. Mange har fått husene sine ødelagt og har mistet all inntekt og pensjon. Vinteren gjør alt mye vanskeligere.

ADRAs vinterpakker inneholder i tillegg til klær og tepper skoleutstyr, såpe, shampo, tannkrem/tannbør-ste, babymat, olje og annen tørrmat. ADRA arbeider i samarbeid med frivil-lige fra Adventistkirkene og koordine-rer arbeidet med lokale myndigheter.

Flom på Sri LankaTekst: Gry Haugen, kommunikasjons-

rådgiver ADRA NorgeFoto: ADRA Sri Lanka

I desember ble mer enn 1 million mennesker på Sri Lanka rammet

av regn og oversvømmelser. Mer enn 6000 hus ble ødelagt, og om lag 18 000 hus skadet. Store jordbruksområder og risavlinger er skadet og ødelagt. 38 personer er bekreftet døde.

ADRA Sri Lanka har allerede gjen-nomført noe nødhjelpsarbeid, men vil jobbe i ytterligere to måneder for å gi tørrmat og hygienepakker til rammede. Ca. 400 familier vil motta tørrmat til det er mulig for familiene å tjene pen-ger selv. Mat og hygienepakker pakkes miljøvennlig slik at emballasjen kan brukes videre av mottagerne.

Hjelpearbeidet koordineres av re-

gjeringen i landet, og ADRA Sri Lanka responderer i samarbeid med det lokale Muslim Aid. Det internasjonale ADRA-nettverket bistår med kapasi-tet og finansiering for at arbeidet skal kunne gjennomføres. ADRA Norge har allerede lovet noe finansiell støtte til nødhjelpsarbeidet.

Kriteriene for å motta nødhjelp er for eksempel familier med ingen eller lav inntekt, ødelagte hus, barn med spesielle behov eller enslige forsørgere.

ADRA hjelper flyktninger i Irak

Terror og konflikter knyttet til ekstremistbevegelsen Islamic

State (IS), har ført til et stort antall internt fordrevne i både Irak og Syria. Om lag 50% av de internt fordrevne i Irak befinner seg i de kurdisk-kontrollerte områdene i Nord-Irak og det er store behov i området.

ADRA er i startfasen av arbei-det i Erbil, Irak, hvor vi vil starte et samfunnssenter i et område med mange flyktninger. Senteret vil tilby mange aktiviteter for å forebygge spenninger og konflik-ter mellom lokalsamfunnet og de internt fordrevne og har som mål å hjelpe nesten 2000 personer det første året. Aktivitetene inklude-rer mikrolån til å starte egen liten forretningsdrift, kurdisktimer, psykososial rådgivning, uformell utdanning og fritidsaktiviteter for barn.

Foto: Julia Symes/ADRA MENA

Takk for din støtte til ADRAs nødhjelpsarbeid. Gi din gave til konto 3000.30.31035

– og merk enten med «Nødhjelp» eller en spesifikk krise som du ønsker å støtte. Du kan også gi til ADRA på nett: www.donasjoner.no/adra

TVS-kontakten

www.tyr i f jord.vgs.no 15ADVENT NYTT 1 • 2015

Sananina på NRK Skolen var ferdig, og åtte timer i

minibuss sto for tur. Om bare noen timer skulle vi stå i Vår Frues kirke i Trondheim og synge på NRK i direktesendt sakte-TV, «Salme-

boka minutt for minutt». Vi kom fram til Trondheim Adventkirke 11.15, fikk tildelt madrasser og skulle egentlig sove. I stedet for for å sove, begynte noen å gjøre seg klare for nattens sanger, mens andre så på film.

Klokka halv tre om natten kjørte minibussen fra Adventkirken til Thora Storm videregående skole, hvor vi fikk gå igjennom sangene sammen med en av organistene. En dame kom og hentet oss, og vi ble fulgt ned til kirken.

Kirken var nesten tom, og vi var klare for å synge. De 10 sangene gikk fort, og neste kor sto klart. Vi gikk ned i kiosken, og fikk se oss selv på storskjermen. Så dro vi tilbake til Adventkirken, og kunne endelig sove.

Kl. 11.15 neste morgen var vi klare for å synge i Adventkirken. Da gudstjenesten var ferdig, fikk vi servert god mat og dessert, som vi spiste i fellesskap med resten av menigheten. Da vi var ferdig med å spise, var det satt av tid til å sove, og dermed lade opp batteriene til

neste innslag på NRK. De som ikke var så trøtte, dro heller inn til byen for å se seg litt rundt.

Klokken 16.00 vendte vi til-bake til Thora Storm Videregå-ende skole, hvor vi øvde på de fire sangene vi snart skulle synge. Iført Marius-gensere dro vi til utescenen og sang de fire sangene med frosne fingre, røde neser og kalde tær.

Da vi endelig kom inn i varmen, fikk vi tilbake vesker og jakker, og dro videre på Peppes Pizza. Telefo-nene ringte fra stolte foreldre og bilder av oss selv poppet opp på vår egen Facebook-side. På Pep-pes spiste vi pizza til vi nesten sprakk, og koste oss masse før det var på tide å dra hjem til Tyrifjord. Minibussen ble fylt opp, og så var vi tilbake på asfalten.

De mange timene på veien ble brukt til å prate, le, sove, se repri-sen av vår egen opptreden, sove enda mer, og før vi visste ordet av det, var vi endelig tilbake på Tyrifjord.

På tross av lite søvn, noe syk-dom og lange bilturer har dette

www.tyr i f jord.vgs.no16 ADVENT NYTT 2 • 2015

vært en kjempekoselig tur. Vi har fått gjort noe utenom det vanlige og vært med på et utrolig stort arrangement. At Elbjørg hadde så mye tro på oss, og lot oss være med på noe så viktig som dette, syns jeg virkelig er imponerende. Vi var i begynnelsen veldig usik-ker på hvordan dette kom til å gå, men med lengere korøvelser og rett innstilling syns hvert fall jeg at vi klarte oss fint.

Tekst: Melinda DreyerBilder: Linn-Eirin Haugen

«Det var noe veldig utenom det vanlige. Det er ikke hver

dag vi reiser dagen lang for å synge hele 10 sanger midt på

natten. Jeg ble syk som dere kunne se på vår opptreden på

lørdagskvelden, men til tross for feber og sår hals var det

en utrolig hyggelig opplevelse, med latter og moro. Etter å

ha sett på reprisen, synes jeg vi gjorde en super innsats, til

å ikke ha alt for mye øvelse og til å skulle synge så mye på

en helg uten søvn. Dette fikk vi da også bekreftet på veien

tilbake til Tyrifjord når det drøsset inn med meldinger og

bilder til alle som var på bussen.»

Rebekka Hernehult

«Turen var absolutt en opplevelse. Man kan vel si det var en

ny erfaring å gå omtrent to døgn uten søvn – og samtidig

skulle prestere godt, men energien fra innslagene våre førte

til at stemningen holdt seg stabilt god likevel. Jeg synes det

var veldig hyggelig gjort av Elbjørg å ta initiativ til dette

arrangementet, både med tanke på oss i Sananina og for

skolens PR.»

Karina Holanger

TVS-kontakten

JulefestJulefest er ingen ny idé på

Tyrifjord. Og hvorfor avskaffe en veletablert, og i høyeste grad ut-merket tradisjon? Også i år ble det jul på Tyrifjord. Dagelever, inter-natelever, gamle elver og ansatte satte et felles punktum for høstens slit, med en kveld til å feire julens ankomst.

Finstasen var på, og det var ikke akkurat mangel på godt humør. Om det var forventningene til kvelden, eller lettelsen over å kunne slippe skuldrene ned etter et halvt års hardt arbeid, vites ikke. Kvelden startet med middag i spisesalen. Hele kjøkkenpersonalet hadde gjort en kjempeinnsats og serverte elevene en middag verdig

en konge! 120 mennesker kunne nyte de herligste retter, og ingen sulten munn forlot matsalen den kvelden.

Etter et par timer strømmet en stor forsamling blide, og overmåte mette elever, ut fra matsalen, og videre inn i festsalen, bedre kjent

som aulaen, hvor kvelden fortsatte. Et variert og humoristisk program ble ledet av Anna Keyn, Linn Eirin Haugen og Njord Løkebø. Blant høydepunktene var et uvanlig inn-blikk i livet på lærerværelset, og en godbit av selveste Gunnar «Elvis» Jørgensen.

Kvelden ble avsluttet med polo-nese i gymsalen, ledet av Jostein og Nina Myrdal, og rundt midnatt begynte de feststemte ungdommene sakte å trekke tilbake til sine re-spektive tilholdssteder. Med slipset i skuffen, godlukten på hylla, og fin-stasen i skapet, vendte trøtte, men blide ungdommer inn mot drømme-rike. Jeg tror ikke jeg var alene om å sovne den kvelden med et lite smil om munnen. Om det var frihets-følelsen, eller bare minnet etter en finfin kveld som var i tankene, er jeg ikke sikker på. Det som derimot er sikkert, er at i løpet av få dager tømmes internatene for elever. I

nærmere tre uker står internatrom, klasserom og spisesalen øde og for-latt. Men når du leser dette, kan du være sikker på at hvert et rom igjen er fylt med unge mennesker, Styrkår og Raimo har inntatt kontorene sine igjen, og livet går sin vante gang på skolen ved fjorden.

Tekst og bilder: Simen Leknes

www.tyr i f jord.vgs.no 17ADVENT NYTT 2 • 2015

TVS-kontakten

Julekonserten Lørdag kveld, 6. desember, var det igjen tid for den

tradisjonelle julekonserten ved Tyrifjord videregå-ende skole.

I år fikk vi høre toner og klang fra Tyrifjords skolekor og Sananina med disse sangene: «The First Noel», «Sing we Noel», «Nå vander fra hver en verdens krok», «En sterne skinner i natt», «Jesus born on this day» og med felleskor «O Holy night»

Solister, duetter og instrumentalister var også en del av programmet. Silja og Simen Leknes sang «Mitt hjerte alltid vanker» som duett, Linn-Eirin Haugen og Anna Keyn sang «I’ll be home for Christmas». Kveldens solo-sanger var: «Nordnorsk julesalme» (Njord Løkebø), «Jul, jul» (Natanyt Lundström) og «The little drummerboy» (Diego Aravena). Som pianosolo fremførte Malin Ander-sen «Promise» og vi fikk også lytte til en cellosolo ved Nikita Sirotenko.

Det har nærmest blitt en tradisjon at det alltid blir suksess, og den tradisjonen fulgte vi i år også. Selv om Hole Musikkorps var noe mindre i antall i år, var lyden av den samme kvalitet med disse sangene: «Det kimer nå til julefest», «White Christmas», «Vitae lux» og «Jule-kveldsvise».

Konserten foregikk i en fullsatt aula, ledet av Claes Lundström. Dersom man skulle oppsummere program-met, så vil det være vanskelig å finne det riktige ordet. Superlativer kan nevnes i fleng, men dette var rett og slett en bra konsert!

Tekst: Markus Kristoffer DreyerBilder: Simen Leknes

www.tyr i f jord.vgs.no18 ADVENT NYTT 2 • 2015

TVS-kontakten

Rektor har ordet...I Norge er kristendommen på vikende front, mens religiøsiteten synes å øke. Hos mange er det ofte en tankegang at ulike religioner representerer ulike veier som alle leder til Gud.

I følge Jesus selv er det ikke slik. Han sa at han er veien, sannheten og livet, ikke en av veiene. Ingen kommer til Gud uten ved ham (Joh. 14,6).

Det betyr ikke at det ikke finnes sann innsikt også i andre religioner. Erkjennelsen av at livet er mer enn bare det materielle, er et eksempel. Likevel er det umulig at både kristendommen og andre religioner kan ha rett. Sett fra et bibelsk synspunkt representerer andre religioner, til tross for en del felles trekk og oppfattelser – villfarelse og forførelse. De leder bort fra Jesus, ikke til ham. Ved Tyrifjord ønsker vi å ha et fokus på ham som gir livet innhold og mening.

Styrkår Dramstad

Rektor har ordet...

www.adventnytt .no 19ADVENT NYTT 2 • 2015

Undervisning

Av David Havstein

Protestantismens og reformasjonens oppgjør med forskjellige sider av

katolsk tro, kirkelig forfall og kirkens deltakelse i verdslig styre i begynnelsen av det 16. århundre førte til en markant splittelse i kristenheten. Senere har det også oppstått skiller mellom ulike protestantiske trossamfunn. Dette har i nyere tid skapt behov for fokus på kristen enhet. Den årlige Bønneuken for kristen enhet som for eksempel her til lands blir fremmet av Norges Kristne Råd, har i mange år forsøkt å samle kristne fra ulike konfesjonelle leire til et felles fokus på en grunnleg-gende enhet i Jesus Kristus. Samtalene på globalt plan mellom lutheranere og adventister i perioden 1994-1998 ga en erkjennelse av teologiske forskjel-ler, men også en forståelse av felles standpunkt i flere spørsmål som dreier seg om kristendommens sentrum, som er Jesus Kristus.

I tillegg har kristendommen en ut-fordring i møte med millioner av men-nesker i andre kulturer og religioner. En betydelig avkristning og fremvekst av humanisme og neodarwinisme i den vestlige verden gjør ikke situasjonen enklere, men Guds kall til enhet i Kris-tus gjelder fortsatt hele verden.

Et tilbud om fellesskap for alleDa Jesus etter sin død og oppstandelse, og like før sin himmelfart, avsluttet sin virksomhet her på jorden ved å gi misjonsbefalingen til sine disipler, la han vekt på at oppdraget gjaldt «å gjøre alle folkeslag til disipler» (Matt 28,19). Dermed forstår vi at oppdraget ikke er begrenset til bare noen få folkegrupper eller områder i verden.

Apostelen Paulus viste at han tok oppdraget på alvor gjennom hele sin forkynnervirksomhet, idet han formidlet evangeliet også til hednin-gene. Til atenerne sa han blant annet: «Av ett menneske har han skapt alle folkeslag. Han lot dem bo over hele jorden, og han satte faste tider for dem og bestemte grenser for deres områder. Dette gjorde han for at de skulle søke Gud, om de kanskje kunne lete seg fram og finne ham. Han er jo ikke langt borte fra en eneste av oss» (Apg 17,26.27).

I sitt brev til galaterne tok Paulus et positivt oppgjør med diskriminering og hevdet at tilbudet om frelse i Kristus gjelder for alle mennesker: «For dere er alle Guds barn ved troen, i Kristus Jesus. Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus. Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere

er alle én i Kristus Jesus. Og hører dere Kristus til, er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet» (Gal 3,26-29).

Også i brevet til kolosserne un-derstreker Paulus Guds inkluderende holdning og garanti i Kristus: «Her er ikke greker eller jøde, omskåret eller uomskåret, barbar, skyter, slave eller fri. Nei, Kristus er alt og i alle» (Kol 3,11).

Dette forkynneroppdraget gjel-der også for vår tid, slik profetien i Bibelens siste bok bekrefter: «Og jeg så enda en engel, som fløy høyt oppe under himmelhvelvet. Han hadde et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, for alle nasjoner og stammer, tungemål og folk. Han ropte med høy røst: ‘Frykt Gud og gi ham æren! For nå er timen kommet da han skal holde dom. Tilbe ham som skapte himmelen og jorden, hav og kilder’» (Åp 14,6.7). Åpenbaringsboken setter på flere måter et tydelig fokus på et verdensomspennende kall til enhet i Kristus.

Enhet i mangfoldBibelens tanke om enhet i Kristus innbærer ikke uniformitet, en slags ensartethet. Når Bibelen bruker men-neskekroppen som bilde for å beskrive menighetens enhet, viser dette at enhe-

Enhet i Kristi legemeMenigheten er ett legeme med mange lemmer som er kalt fra alle nasjoner og stammer, tungemål og folk. I Kristus er vi en ny skapning. Særpreg i rase, kultur, utdanning og nasjonalitet eller ulikheter mellom høy og lav, rik og fattig, mann og kvinne må ikke få splitte oss. Vi er alle likeverdige i Kristus, som med én Ånd har knyttet oss sammen i ett fellesskap med ham og med hverandre. Vi skal tjene og bli tjent uten å være partiske og uten å stille betingelser. Gjennom skriftens åpenbaring av Jesus Kristus, deler vi den samme troen og det samme håpet. Vi går ut med et felles vitnesbyrd til alle mennesker. Denne enheten har sitt opphav i den samstemmig treenige Gud, som har tatt imot oss som sine barn.

(Romerne 12:4-5; 1 Korinterbrev 12:12-14; Matteus 28:19-20; Salmene 133:1; 2 Korinterbrev 5:16-17; Apostlenes gjerninger 17:26-27; Galaterne 3:27, 29; Kolosserne 3:10-15; Efeserne 4:14-16; 4:1-6; Johannes 17:20-23).

www.adventnytt .no20 ADVENT NYTT 2 • 2015

Undervisning

ten finnes i et mangfold: «Slik kroppen er én selv om den har mange lemmer, og alle lemmene utgjør én kropp enda de er mange, slik er det også med Kris-tus. For med én Ånd ble vi alle døpt til å være én kropp, enten vi er jøder eller grekere, slaver eller frie, og alle fikk vi én Ånd å drikke. For kroppen består ikke av én kroppsdel, men av mange» (1 Kor 12,12-14).

På lignende måte setter Paulus i brevet til romerne fokus på de ulike oppgavene som finnes i et menig-hetsfellesskap: «Vi har én kropp, men mange lemmer, alle med ulike oppga-ver. På samme måte er vi alle én kropp i Kristus, men hver for oss er vi hveran-dres lemmer» (Rom 12,4.5).

Med dette forstår vi at enheten i Kristus innebærer et praktisk arbeids-felleskap til fremme av Guds rike, og det er Den hellige ånd som motiverer og gir oss nådegaver til bruk i tjenes-ten. I sitt brev til efeserne uttrykker Paulus det samme, og han legger også vekt på en livsstil som er preget av ydmykhet, storsinn, nestekjærlighet, fred, frelsesvisshet og bevissthet om guddommelig tilhørighet. Han bruker tydelige uttrykk som understreker nettopp dette samholdet: «Sett alt inn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen: én kropp, én Ånd, slik dere fikk ett håp da dere ble kalt, én Herre, én tro, én dåp, én Gud og alles Far, han som er over alle og gjennom alle og i alle» (Ef 4,3-6).

Videre mener Paulus at menighets-fellesskapet må preges av en sunn lære som virker oppbyggelig for fellesskapet og tjenesten: «Så skal vi ikke lenger være umyndige småbarn, ikke la oss kaste hit og dit og drive omkring ved hvert eneste vindpust av ny lære, så vi blir et bytte for menneskers falske spill og listige, forførende knep. Men vi skal være tro mot sannheten i kjærlig-het og i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus. Ut fra ham blir hele kroppen sammenføyd og holdt sammen av hvert bånd og ledd, alt etter den oppgave hver enkelt har fått tilmålt, så kroppen vokser og bygges opp i kjærlighet» (Ef 4,14-16).

Et åndelig og fruktbart fellesskapI evangeliet etter Johannes, kapitlene 14-16, finner vi Jesu løfter om en an-

nen talsmann, som hans himmelske Far ville sende til menneskene når Je-sus hadde fullført sitt jordiske oppdrag og var faret til himmelen. Jesus sa: «Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn. Jeg kommer til dere» (Joh 14,18). Denne andre talsmannen er Den hel-lige ånd, som også kalles sannhetens Ånd (Joh 14,17.26; 16,13). Han skal vitne om Jesus, lære Jesu etterfølgere alt, veilede til hele sannheten og minne om det Jesus har sagt, vise verden hva som er synd, rettferdighet og dom, og gjøre kjent det som skal komme (Joh 15,26; 14,26; 16,8-11.13). En lære som er basert på Bibelens vitnesbyrd om Kristus som frelser og konge, er grunn-laget for kristen enhet.

I Joh 15,1-17 peker Jesus på vin-treet med dets greiner som et bilde på den nære forbindelsen mellom ham selv og hans etterfølgere: «Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre» (Joh 15,5). Den åndelige tilknytningen til Jesus gjennom hans livgivende kjærlighet, bibelordets veiledning og den kristnes vilje til å følge hans kall til tjeneste, vil gi gode frukter både for enkeltmennesker og for fellesskapet. Jesus pekte på dybden i dette kjærlighetsforholdet og opp-fordret sine etterfølgere til å ta dette på alvor: «Og dette er mitt bud: Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere. Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine. Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere» (Joh 15,12-14).

Som Jesus ofret livet sitt til frelse for menneskeheten, slik ønsker han at vi som greiner på vintreet skal få kraft til å utføre kjærlighetsgjerninger til opp-muntring for mennesker som trenger fellesskap med Jesus og hans venner. Det er dette misjonsbefalingen handler om – Guds kjærlighet til mennes-kene: «Som Far har elsket meg, har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet! Hvis dere holder mine bud, blir dere i min kjærlighet, slik jeg har holdt min Fars bud og blir i hans kjærlighet. Dette har jeg sagt dere for at min glede kan være i dere og deres glede kan være fullkom-men» (Joh 15,9-11).

I Joh 17 finner vi den kjente bønnen som Jesus ba for alle sine. Her setter

han først fokus på forbindelsen mel-lom ham selv og Far og det himmelske oppdraget som Jesus i lydighet skulle utføre på jorden: «Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kris-tus» (Joh 17,3). Åpenbaringen av Guds kjærlighet til oss mennesker, slik denne kom til uttrykk hos hans Sønn Jesus Kristus, ble et troverdig himmelsk vit-nesbyrd. Dette har knyttet menneske-heten nærmere Gud, og i troen på Jesu død og oppstandelse kan mennesker selv i vår tid finne personlig frelse og glede i et kristent fellesskap.

Satans herjinger i denne verden står i grell kontrast til Jesu kjærlig-het. Jesus ba derfor til sin himmelske Far om at hans etterfølgere måtte bli bevart fra det onde. Han identifiserte seg med sine etterfølgere som gaver gitt ham av Far. Derfor sa han også til Far at de er dine, og at «alt mitt er ditt, og det som er ditt, er mitt» (Joh 17,9.10). Jesu bønn minner oss om en åndelig familietilhørighet og et kall til vitnetjeneste fra generasjon til genera-sjon: «Jeg ber ikke bare for dem, men også for dem som gjennom deres ord kommer til tro på meg. Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg. Den herligheten du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, slik vi er ett: jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. Da skal verden skjønne at du har sendt meg, og at du elsker dem slik du har elsket meg» (Joh 17,20-23).

Det kristne fellesskapet bør derfor være mer enn bare en sosial innret-ning, mer enn en slags forening med noen vedtekter som kan være egnet til å bevare orden. For dette handler om den himmelske kjærlighets forvand-lende kraft: «Så kjenner vi ikke lenger noen bare på menneskelig vis. Og har vi før kjent Kristus på menneske-lig vis, så kjenner vi ham ikke lenger slik. Nei, den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!» (2 Kor 5,16.17). I en verden som på mange måter er preget av ondskap og hat, er det godt å bli oppmuntret av Jesu bønn om en gudgitt enhet, hvor Kristus er sentrum. Salmistens ord er også en

Bibelen om fattigdom og rettferdighet

I en ny bibel-utgave fra

Bibelselskapet blir tekster om fattigdom og rettferdig-het markert. Bibelen er et internasjonalt og tverrkirke-lig samarbeid.

– Kampen mot fattigdom og urettferdighet er like viktig i dag som da Bibelen ble skrevet. Tekster i Bibe-len utfordrer oss til refleksjon og til handling – lokalt og globalt, sier Anne Veiteberg, forlagssjef i Verbum.

I februar blir Fattigdoms- og rettfer-dighetsbibelen utgitt på Verbum, Bibel-selskapets forlag. I denne bibelutgaven er nesten 3000 vers som handler om fattigdom og rettferdighet markert med gul farge. I tillegg til selve bibelteksten inneholder boka også 25 tekstrefleksjo-ner skrevet av representanter fra ulike kirkesamfunn og organisasjoner, samt av en håndfull samfunnsdebattanter. De tar for seg kjente og mindre kjente bibeltekster fra GT og NT og tolker dem inn i vår samtid.

Klimarettferdighet, rettferdig handel og forholdet til fattige tilreisende er noen av de temaene som løftes fram. ADRA Norge er en av mange bidragsy-tere til denne bibelutgaven, som er resultat av et omfattende økumenisk samarbeid.

Fattigdoms- og rettferdighetsbibelen vil inspirere alle som ønsker å bidra til en bedre og mer rettferdig verden.

Verbum inviterer til lanseringen som finner sted på Litteraturhuset i Oslo den 26. februar kl. 18!

www.adventnytt .no 21ADVENT NYTT 2 • 2015

Undervisning

understrekning av dette: «Se, hvor godt og vakkert det er når brødre bor sammen!» (Sal 133,1). Et sant menig-hetsfellesskap her på jorden vitner om Guds langsiktige intensjoner, et evig fellesskap i hans evige rike.

Et håpets fellesskapI denne verden lever vi i større eller mindre grad i avhengighet av hver-andre. Vi trives også som regel best sammen med familiemedlemmer, arbeidskolleger og venner, og i fritiden oppsøker vi gjerne ulike berikende virksomheter som gir samhold og en sterk følelse av tilhørighet og identitet. På idealistisk grunnlag er det mange som ikke bare tenker på seg selv, men som også engasjerer seg i ulike hjelpe-tjenester som kan bedre menneskers livsvilkår. I global sammenheng lever millioner av mennesker under nær-mest håpløse forhold. Det er et utstrakt behov for å tenne håpets flamme i en ødelagt verden. Mange savner en me-ningsfull tilhørighet, et trygt fellesskap som har i seg gode fremtidsutsikter. Et fellesskap med Kristus i sentrum vil opprettholde troen på en lysere

fremtid, til tross for ugunstige omsten-digheter i denne verden.

Paulus la ikke skjul på at vår verden lider under syndens konsekvenser, men samtidig var hans ord preget av optimisme: «Likevel var det håp, for også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten» (Rom 8,20.21). Enheten i Kristi legeme uttrykker en samlet opp-slutning om et budskap som lover at en dag skal døden og det onde opphøre. Den onde skal overvinnes og utryddes, og Jesus skal komme igjen og opprette sitt evighetsrike på en nyskapt jord: «Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa: ‘Se, Guds bolig er hos mennes-kene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.’ Han som sitter på tronen, sa: ‘Se, jeg gjør alle ting nye.’ Og han la til: ‘Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord’» (Åp 21,3-5).

TIL MOR PÅ MORSDAGEN?

8. februar er morsdag, og ønsker du å gjøre stas på en som betyr noe spesielt for deg denne dagen, har vi to spesielle forslag:

• Gavekortet TIL DEG er helt nytt og prisen for gavekortet bidrar til ADRAs arbeid der det trengs mest. Inni kortet er det en hel side der du kan skrive din helt personlige hilsen. Passer fint alene eller sammen med en blomst.

• Gavekortet TIL MOR er til nytte for mødre og familier som har flyktet fra Syria til Libanon. ADRA gir vinterpak-ker, hjelp til gravide og hjelp til å sende barna på skolen.

Begge disse gavekortene koster 200 kroner per stykk. Ring eller skriv: post@adranorge.no eller 31018800

www.adventnytt .no22 ADVENT NYTT 2 • 2015

Annonser

Bestill via telefon: 32 16 15 60 eller e-post: ordre@norskbokforlag.noAdresse: Norsk Bokforlag, Postboks 103, 3529 Røyse

www.norskbokforlag.no

Velkommen i Bokklubben

Norsk Bokforlag tilbyr en variert meny av bøker om tro og liv. Vi håper du er én av dem som gleder seg over berikelsen ved å få bøker om tro og liv levert i postkassen.

I 2014 startet vi året med å tilby Kenneth Berglands tykke verk Når du kommer. Han skriver: «Boken er en reiseskildring skre-vet for andre som er underveis.»

En værekraftig tro av Seth J. Pierce er om våre trospunkter, skrevet for tenåringer og ungdom. Vi håper alle menighetene har stor glede av å få våre trospunkter kommunisert på denne måten.

Bok nummer tre i 2014 mente vi ville passe for alle aldersgrupper. Kors for Marija av pastor Maksym Krupskyi er en bemerkel-sesverdig historie fra Ukraina. Vi møter Marija under Sovjetregimet. Å være adventist var særdeles krevende. Men murene faller, og Marija får oppleve en ny vår.

Pastor, fysioterapeut og litteraturevangelist Olav LaBianca skrev like før sin død i 2013 Guds ledelse fra Oslo til Amerika, primært ikke for å gi en selvbiografi, men for å fortelle hvordan Gud har ledet hans liv.

Hva kommer i 2015?I 2015 starter vi året med å gi gode råd når noen fornærmer oss. Når urett rammer deg av Erwin W. Lutzer tar oss med inn i en rekke konflikter. Pastor Atle Haugen sier dette er en av de viktigste bøkene han har lest på lenge. Boken sendes ut i begynnelsen av mars.

Godnatthistorier fra Bibelen er en andaktsbok om mange av de viktigste fortellingene. Den er rikt illustrert, og vi tror den vil falle i smak hos veldig mange av våre yngste. Boken sendes ut i begynnelsen av mai.

Kjell Helgesen har skrevet en bok om Adventistsamfunnets historie i Norge fram til år 1900. Vi kan ikke si akkurat når den kom-mer ut, men planen er å levere den som bok nummer tre i år.

Vi arbeider med to eller tre andre titler for høsten. En av våre norske pastorer arbeider med et manus, og vi ønsker også å levere en bok som tar opp globale problemstillinger. Discover your worth kommer våren 2016.

Hvis du har spesielle bøker du ønsker at vi skal utgi i Bok-klubben, er det bare å ta kontakt. Vi vurderer en rekke titler hvert år.

Dette er et lite blikk inn i Bokklubben. Håper du ble inspirert. Hvis du ikke er medlem, håper vi du tar kontakt!

Som medlem må du kjøpe minst én av de nye bøkene hvert år. Til gjengjeld får du veldig gode priser, inntil 25 % rabatt.

VELKOMMEN I KLUBBEN!

Ring 32 16 15 60 eller skriv til ordre@norskbokforlag.no

www.adventnytt .no 23ADVENT NYTT 2 • 2015

Annonser

Bestill via telefon: 32 16 15 60 eller e-post: ordre@norskbokforlag.noAdresse: Norsk Bokforlag, Postboks 103, 3529 Røyse

www.norskbokforlag.no

Knall-tilbud på CD’er og DVD’er

CD’er

Hver natt blir dagen født Sanggruppen LontanoMelodiene og mange av tekstene er skrevet av gruppens med-lemmer. De ønsker at «du også må kjenne Herren gjennom disse sangene». Ca. 40 minutter.Varenr: 8170Pris: Før kr 169. Nå kr 100 TILBUD

Blessed Hope Oktett fra European Bible School synger 11 kristne sanger. Ca. 38 minutter.Varenr: 8190 Pris: Før kr 120. Nå kr 60 TILBUD

Et liv i sang Jubileumsalbum fra 40 år med Per & Monica. Dobbel-cd.Varenr: 8196Pris: Før kr 199. Nå kr 99 TILBUD

Du bæres 10 kristne sanger innspilt av Korah-sangerne fra menighetene i Østfold.Varenr: 8145Pris: Før kr 130. Nå kr 40 TILBUD

Alle mine dager – CD 20 sanger fra Salmenes bok, med tekst og musikk. Gjendikting av Aksel Hogganvik. Musikk og arrangør: Sigvald Tveit. Medvirkende: Svein Tindberg, Anne Karin Kaasa, Sverre Moe, Oslo Kammerkor. Varenr: 8023Pris: Før kr 98. Nå kr 70 TILBUD

DVD’er

I just can’t wait 12 sanger med The King’s Herald Quartet.Varenr: 8142Pris: Før kr 250. Nå kr 150 TILBUD

Fireside Reunion 26 sanger og tekst med historien til The King’s Herald Quartet fra 1927-2000. To DVD’er, ca fire timer med musikk, fortellinger og vitnesbyrd.Varenr: 8243Pris: Før kr 250. Nå kr 150 TILBUD

Jerry’s Farewell The King’s Herald feirer annen-tenor Jerry Patton’s 37-årige medlemskap i gruppen. Ca. 1 time og 45 minutter.Varenr: 8244Pris: Før kr 250. Nå kr 150 TILBUD

Tilbudet varer t.o.m. 1. mars 2015.

www.adventnytt .no24 ADVENT NYTT 2 • 2015

Synspunkt

Gud som liberal, konservativ og radikal

Av Trogunn Skoglund

Det har lenge vore interessant, og ærleg talt noko irriterande, å

observere at dei som er konservative i kyrkja vår står dei liberale imot og mistenkjer dei for å vera dårlege kristne. Vi som kjenner oss både liberale og konservative på same tida, vi ser ting frå fleire sider. Når det gjeld Gud som er tre i ein, så er det ikkje døydelege men-neske gitt å karakterisere han presist. Det ligg så mykje høgare enn vi fattar. Det kan saktens vera freistande å prøve å stappe han i lommen og påstå at vi veit korleis han er, men det er berre lat-terleg. Det vi veit, er likevel mykje . Han har gitt oss ei bok på godt 1400 sider der han omskriv ulike sider med seg sjølv.

Det som er det viktigaste utgangs-punktet for meg når eg skal leggja fram mitt syn på det eg fattar av han, er at Gud er kjærleik. Ut frå det spring alt anna. Det har eg halde andakt om for både innsette i fengsel og muslim-ske asylsøkjerar . Det er ganske tøft sjølvsagt for dei som har vanskelege ting i erfaringssekken sin å greia å tru at Gud er nettopp kjærleik. Men den påstanden vågar han, og det fortalde eg dei. Vi forstår at han er liberal i ordet sin beste forstand ut frå at han har gitt oss fridom til å velja. Dette har vi vore gjennom så mange gonger i sabbats-leksene at vi kan det utanåt. For at vi ikkje skulle vera robotar som tener Far fordi vi må, så ga han oss muligheita til å velja han eller ikkje. Difor bles han liv i Adam sjølv om han visste at vi seinare kom til å krossfeste han. Difor let han begge sønene i likninga om den bortkomne sonen få velja om han ville vera heime og tena far eller ikkje (Luk 15). Som vi veit tulla sonen som valde å dra, seg borti allslags gale. Pengane for, og då for vennene og. Då byrja han å spekulere på å fara heim att. Men Far hadde tillate han å gjera som han ville fordi han måtte finna ut sjølv kva som var best for han. Diktatorar tillet ikkje det. Dei monterer lytteapparat i husa til folk. Dei stengjer grenser

og truar med å skyte den som rømer frå «paradisa» deira. Dei torturerer i fengsel på grove måtar dei som set seg opp mot sjefen. Slik er ikkje Gud. Han vil at vi skal ha fridom. For min del fekk eg i ungdomstida mi oppleve ein vettug far som let meg få fridom til å velja min eigen veg. Sjølv om han såg at eg utvikla meg i fanatisk lei og øydela helsa mi med einsidig kosthald, så var det ingen formaningar eller tordentalar å høyra. Eg fekk gå linja til endes til eg forstod at skeia måtte takast i ei anna hand. Det var ei viktig og kraftig lekse for meg. Den har sidan berga meg unna fanatiske sidegreiner i trua vår. Gud let oss velja sjølv ut frå ynskje om fridom og kjærleik som han vil skal styra relasjonane våre.

Gud er også konservativ. Å vera konservativ er å ta vare på noko. Dei ti boda er eit godt døme på at Gud er konservativ. Dei har alltid stått som norm for relasjonar mellom Gud og menneske og menneske imellom. Fordi Gud elskar oss, har han gitt oss retningslinjer som er absolutte, det er ikkje lurt å setja dei til sides. Fordi vi har sett dei til sides, måtte Jesus døy. Gud måtte la Jesus koma hit til jorda for å vise korleis eit sant og rikt og godt menneskeliv i lydnad mot Guds bod skulle levast. Etterpå måtte han gi livet som løysepenge for oss arme syndige menneske. Han stod opp og i dag ber han for oss i himmelen. Han gir oss kraft til å leva rett om vi ber han om det. Han jobbar med å retta opp att biletet i hjarta vårt så det som vart tapt, kan byrja å leva att. Det er det som er til vårt beste. Det gir oss eit uvanleg rikt indre liv når vi får lov til å ha hans kraft i kvardagsliv, som det heiter i ein song. Vi kan vera lykkeleg fordi Gud er konservativ, elles hadde verdiane vore i fri flyt, og det hadde vore farleg for alle. I Bergpreika har vi oppskrifta på eit godt liv. Jesus seier kor konservativ han er når det gjeld dei ti boda (Matt 5,17-19). Det gjer vi lurt i å merke oss.

Er Gud radikal også? Ja, det kan vi trygt seia. I høve til det samfunnet

Jesus kom inn i då han var på jorda, var han i høgste grad radikal. Han var i klinsj med dei store og sterke heile tida. Sjølv trudde dei at dei var så bra og nøye på alt. Dei såg på seg sjølv som rette fortolkarar av lov, liv og lære. Men der fekk dei passet sitt påskrive gong på gong. Noko av det mest radikale han sa var det som står i Matt 5,43-48. Farisearane syns dei gjorde det stort når dei helste på sine eigne, sine likesinna og likestilte. Dei små og låge kunne berre ha det så godt når dei var så dumme at dei hadde stelt seg så dei havna der dei var. Men det var ikkje Je-sus einig med dei i. Dei og vi skal vera respektfulle og gode mot alle. Mot ven og fiende, mot dei kjekke og elskelege og dei vantrivelege og vonde. Er ikkje dette radikalt, så veit ikkje eg. For meg er det det aller vanskelegaste ved kris-tendommen. Men om kjenslene strittar imot, så kan vi i alle fall be Gud hjelpe oss å respektera og elska dei som kjem i vår veg. Kanskje vi då kan vera med på å snu situasjonar som elles er fastlåste. I utgangspunktet er alle menneske fiendar av Gud. Jesus kom hit og viste radikal kjærleik for å snu oss mot seg att. Vi som på kvar vår veg har sprunge bort. Jesus ba ved eit tilfelle ein ung mann om å selja alt han åtte og fylgja han etterpå. Som vi veit gjekk den unge sturen bort. Dette var hard og uventa kost. Dei trudde jo at rikdom var velsigning for å ha levd rett for Gud, mens fattigdom var motsett. Læresvei-nane vart ganske overgitt over dette og spurde kven som då kunne bli frelst. Jau, Jesus snudde opp ned på mangt og mykje, heldigvis. Han synte oss korleis Gud er. Nemleg god mot dei små, fat-tige og elendige. Det er eg utruleg glad for. Han har vist meg radikal kjærleik. Ved å gi meg fridom og i tillegg gi meg konservative retningslinjer som eg kan få eit godt liv ved å leva etter. Gud har sjølvsagt uendeleg mange fleire sider. Han er allmektig og allsidig. La oss ikkje vera gjerrige og gjera han og til ein gjerrigknark ved at vi gjer han einsidig. Gud er kjærleik.

www.adventnytt .no 25ADVENT NYTT 1 • 2015

Frelst av nåde

5

Livet med Kristus

I vårt forrige studium så vi på to viktige ting i Det gamle testamentet. For det første leste vi om ofrene som syndere kom med. Det var uskyldige dyr som pekte fram mot Jesus Kristus, og den tilgivelse vi får ved tro på ham. For det andre inneholder GT mange forutsigelser, eller profetier, om ham som alle ofrene pekte fram mot: Messias, den Salvede Guds Sønn.

Vi må til stadighet understreke at folk i gammeltestamentlig tid måtte tro på det offerdyrene var et symbol på, nem-lig Jesus som skulle komme. De fikk ikke tilgivelse bare ved å ta livet av et dyr. Nøkkelen var, den gang som nå, det som uttrykkes så klart i Joh 3,16: ”For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.”

1. 1. Slå opp i Bibelen og les nøkkelteksten for dette studiet: Ef 2,8. Besvar disse viktige spørsmålene:

a) Hvordan frelser Gud oss? _________________________________________________________________

b) Hvordan tar vi imot frelsen? _______________________________________________________________

c) Hva er «Guds gave» ifølge slutten av verset? __________________________________________________

Noen har sagt dette: «Nåde er Guds hånd som strekkes mot jorden. Tro er menneskets hånd som strekkes opp for å gripe Guds hånd.» Når de to knyttes sammen, blir vi frelst av nåde. 2. Vi blir nå ledet til å spørre: Hvordan får vi slik tro? Les Joh 5,24 og Rom 10,17. Gi et sammendrag av det disse

versene forteller oss om kilden til sann tro.

__________________________________________________________________________________________

3. Denne tro er ikke et spørsmål om bare å godta noe, selv ikke å godta Bibelen og det den sier. Poenget er å tro på en person, han som er Bibelens forfatter, menneskets skaper og synderes frelser. Hvordan gjøres dette klart i følgende vers?

a) Hebr 11,6 ______________________________________________________________________________

b) Rom 6,23 ______________________________________________________________________________

c) Matt 1,21 ______________________________________________________________________________ d) Joh 8,31.32 _____________________________________________________________________________

www.adventnytt .no26 ADVENT NYTT 1 • 2015

Livet med Kristus

Repetisjon: _______________________________

_______________________________

_______________________________

1a) _____________________

_____________________

1b) _____________________

_____________________

7) _____________________

_____________________

_____________________

3) _____________________

4) _____________________

_____________________

Forringelse

Fornyelse

SYND

FULLKOMMENVERDEN I FREMTIDEN

FULLKOMMENVERDEN I FORTIDEN

2) _____________________

4. Får vi automatisk tro når vi åpner en bibel og leser i den? Les Joh 16,7 9. Hva er det som leder oss til en overbe-visning om vår egen syndighet og tro på Jesus Kristus som vårt håp om frelse?

___________________________________________________________________________________________

5. Skriv ned din egen definisjon av hva slags tro som leder til frelse, i lys av de bibelsteder vi har lest så langt i leksen.

___________________________________________________________________________________________

___________________________________________________________________________________________

___________________________________________________________________________________________

6. Når vi viser slik tro, som er en gave fra Gud, vil han gjøre for oss noe vi selv ikke kan gjøre: Han tilgir vår synd. Se igjen på Ef 2,8, første del. «Nåde» kalles ofte for Guds «ufortjente gunst». Gud gjør noe for oss som vi aldri kan gjøre selv og ikke kan fortjene. Fullfør følgende tankerekke:

a) Rom 3,23 forteller oss hvor mange som har syndet? ____________________________________________

b) Derfor sier Rom 6,23 egentlig hvor mange som fortjener å dø. Hvor mange? ________________________

c) Men hva gjorde Kristus for synderen? Skriv ned hovedtanken i Rom 5,8 og Jes 53,4 6 ___________________

__________________________________________________________________________________________

7. Nåde – ufortjent gunst – er alltid det samme både i GT og NT. Les Jes 55,6.7 og 1 Joh 1,9. Hva sier disse løftene til deg personlig?

__________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________

www.adventnytt .no 27ADVENT NYTT 1 • 2015

Livet med Kristus

Repetisjon: _______________________________

_______________________________

_______________________________

1a) _____________________

_____________________

1b) _____________________

_____________________

7) _____________________

_____________________

_____________________

3) _____________________

4) _____________________

_____________________

Forringelse

Fornyelse

SYND

FULLKOMMENVERDEN I FREMTIDEN

FULLKOMMENVERDEN I FORTIDEN

2) _____________________

Offersystemet

Profetier om Jesus

Nøkkel: Tro på Jesus

Gud tilbyr

nåde

Vi må

ha tro

Bibelstudium

Tro på en person

Et mirakel

ved Ånden

Full

tilgivelse

Kilde:

Lekse 5

Frelst av nådeVEILEDNING TIL VEILEDER

Hensikten med lekse 5: Å undersøke Ef 2,8 og besvare de to spørsmålene «Hva er tro?» og «hva er nåde?» Legg vekt på å forstå at både tro og nåde er gaver fra Gud, og at tro er et middel til å ta imot nåde. Denne leksen bygger opp til spørsmålet i lekse 6: «Hvordan kommer vi til Kristus?»

Under selve studiet: I forbindelse med spørsmål 1: 6BC 1008 gir denne kommentaren til Ef 2,8: «Det er nåde fra Gud og tro fra mennesket. Tro tar imot Guds gave. Det er ved å stole på ham at vi blir frelst.» 8BC 420 sier dette: «Nåde er Guds hånd som strekkes mot jorden. Tro er menneskets hånd som strekkes opp for å gripe Guds hånd.» Disse to sitatene kan gi deg nyttige ideer.

Kanskje du bør legge til Hebr 11,1 til spørsmål 3(a). Hvis du bruker den teksten, så forklar betydningen. Se SDA Bible Commentary. Spesielt i forbindelse med spørsmål 4 bør du legge vekt på å forklare miraklet Den hellige ånd gjør for å hjelpe oss til frelsende tro.

Spørsmål 5 skal hjelpe eleven til selv å definere den tro leksen handler om. Se Unto a Perfect Man, side 74, nederst. Det er viktig å få eleven til å forstå at når noen snakker om «min tro» så dreier det seg om en gave fra Gud som men-nesket må bruke. Når jeg tar imot gaven, er den min, men jeg kunne ikke hatt tro om ikke Gud hadde gitt den til meg. Rettferdiggjørelse ved tro er heller rettferdighet i kraft av Kristi gave av tro, som jeg bruker.

Appell: Gjør tekstene i spørsmål 7 helt personlige.

Illustrasjon: Legg vekt på miraklet Den hellige ånd gjør i det mennesket som studerer Bibelen. Han gir oss tro. Illustrasjonen brukes nå på to måter: 1. Som i tidligere studier dekker den historien fra Eden. 2. Det blir et mønster for den enkeltes liv. Født i synd, men gjenskapes og fornyes av Kristus. Selve illustrasjonen gjør budskapet personlig.

www.adventnytt .no28 ADVENT NYTT 2 • 2015

Vi minnes

Elsa Humlebrekk, Ulsrud menighet, døde den 12. oktober på Haukeland sykehus i Bergen, 89 år gammel. Elsa ble født på Berger i Frogn den 7. mars 1925. Hun var den eldste i en søskenflokk på seks. Johanna og Einar Berger var hennes foreldre. Det var i Bergen hun møtte Sigurd Humlebrekk, som hun giftet seg med. De flyttet til Østlandet og fikk barna Brit (1948) og tvillingene Lars Olav og Kjell Sigurd (1957). Familien ble boende på Ber-ger til tvillingene var halvannet år. Sigurd fikk jobb som postbud på Majorstua i Oslo. Elsa ble døpt av pastor T. S. Valen den 26. mai 1968 og tilsluttet Adventkirken Betel, Oslo. Senere ble hun overført til Adventkirken Ulsrud, etter først å ha vært med i oppstarten av Tøyen menighet. Elsas engasjement i menighetslivet dreide seg om Stikk-innom-klubben, Dorkas og annet praktisk og sosialt arbeid. Hun strikket mye, også på bestilling fra Husfliden. Hun jobbet på Kurbadet i Oslo frem til hun ble pensjonist. Elsa huskes som et levende menneske, impulsiv, omsorgsfull og hjelpsom. Som femtiåring tok hun bilsertifikat, men hun fikk kortvarig glede av dette, da hun etter bare få år fikk en øyensykdom som gjorde at hun ikke kunne kjøre bil. Sigurd døde i 1995, og i februar 2002 flyttet Elsa til Adventkirkens sykehjem på Nordås i Bergen. Også der var hun aktiv med strikkingen sin. Hun var rundhåndet med sine gaver til spesielle humanitære formål, også til prosjekter i Russland. Hun var vennlig av natur, og fikk derfor lett venner der hun bodde. Begravelsen fant sted fra Alfaset gravlunds kapell i Oslo den 23. oktober. Undertegnede forrettet og minnet om oppstandelseshåpet i Kristus. Elsa etterlater seg datteren Brit og sønnene Lars Olav og Kjell Sigurd, fem barnebarn og tre oldebarn. Vi lyser fred over Elsa Humlebrekks gode minne.

David Havstein

Olav Tenold, medlem av Betel menighet i Oslo siden 2007, ble født på Vik i Sogn og Fjordane den 21. oktober 1924. Han var eldste gutt av en søskenflokk på 7.Olavs far døde helt uventet da Olav var bare 15 år gam-mel. Hans mor ble da ung enke for andre gang, og med en stor barneflokk der den ene broren til Olav hadde Downs syndrom, førte dette til mye ansvar og mange tunge tak for de unge gutten. Hans mor som var en tapper adventist, gjorde alt i sin makt for at Olav skulle få en god og målrettet utdannelse. Først gikk ferden til Onsrud Misjonsskole og deretter på handelsskole i Bergen. I 1947 giftet han seg med sin Astrid, og sammen fikk de fire barn: Odd, Sture, Reidunn og Dag Ingar. Olav tok senere kurs på Ås jordbbruksskole og fant ut at han ville satse på gartneridrift. Gjennom hele sitt yrkesaktive liv drev han gartneri. I mange år kjørte han dessuten syke-bilen på Vik. Olav var en sanger til det siste. Han sto i kor i alle år, og med sin gode og solide basstemme elsket han å synge både for seg selv og sammen med andre. På sine eldre

dager ble han aktivt med i pensjonistlaget, og også der likte han å synge for andre. Det var et sjeldent godt bånd mellom Olav og Astrid, og det var et enormt tap for Olav da hans kjære og umistelige Astrid falt ned kjellertrappen og døde noen dager senere av skadene hun hadde pådratt seg i fallet. Jeg glemmer vel aldri den dagen jeg kom på besøk til Tenoldhuset i 2007. Det var et gjestfritt hjem å komme til. Olav lukket som vanlig opp døren og ønsket meg velkommen. Han var NBI-elev den gang. Han fortalte at han hadde mistet Astrid og hvordan det hadde skjedd. Så sa han: “Jeg har bestemt meg: Jeg skal bli Adventist.» Han fortalte at han hadde begynt å tenke mye mer på det rolige håp som hans mor var så preget av, til tross for all den motgang hun ble utsatt for. Kort tid etter ble han døpt i Betel og opptatt som medlem der. Sogn og fjordane er det eneste fylket i Norge som ikke har en Adventkirke, så Olav ville stå i samme menighet som sin bror. De siste månedene av sitt liv fikk han fast plass på Vik Bygde- og Sjukeheim. På grunn av lungebetennelse ble han sendt til sykehuset i Voss og der sovnet han stille og rolig inn i troen på sin frelser den 14. oktober – bare noen få dager før han ville ha fylt 90 år. Den 24. okto-ber ble han ført til sitt siste hvilested fra Vik kirke der undertegnede forrettet, og mange var møtt fram til å ta et siste farvel. Vi lyser fred over Olav Tenolds gode minne!

Sven A. Gustavsen

Asbjørg Amundsen, Betel menighet, døde den 18. oktober. På grunn av svekket lungekapasitet som følge av tuberkulose i ungdommen, hadde hun ikke så mye å gå på når krisesituasjoner oppstod. En hjerneblød-ning ved påsketider gjorde henne ytterligere sårbar og pleietrengende. Kreftene ebbet mer og mer ut, og hun sovnet stille inn, 84 år gammel, en respektabel alder, men åndsfrisk som hun var, var hun svært ungdomme-lig til sinns. Hun vokste opp på Tingvoll på Nordmøre hvor hun gikk på skole. Så tok hun gymnaset på Lille-hammer, og det var der hun ble rammet av tuberkulose, og hun tilbrakte mye tid på sanatorium. Etter gymnaset kom hun til Oslo og jobbet på Respirasjonsfysiologisk institutt ved Ullevål sykehus. Hun som selv var lunge-pasient, hjalp nå lungepasienter. Det var der hun traff Bjørn, som hun ble gift med, og de fikk barna Tone og Ingar, og etter hvert svigerbarn og til sammen fem barnebarn. Etter at barna ble store, tok hun igjen arbeid utenfor hjemmet, og den lengste perioden var hun på Norsk Bibelinstitutt, helt til helsen gjorde det vanskelig. Sitt handikap til tross, var hun aktiv og oppdatert på det meste. Hun studerte mye og var godt informert. I 1974 ble hun døpt av Villi Rasmussen og var et trofast med-lem av Betel siden. Sammen med Bjørn reiste hun mye. De var ofte i Syden om vinteren, og besøkte ellers steder som Egypt, Israel, Tunis og USA. Hun og Bjørn brydde

www.adventnytt .no 29ADVENT NYTT 2 • 2015

Vi gratulerer

95 Ada Louise Bøhmer, Tyrifjord menighet, 15. mars Ida Johanne Buttedal, Bergen menighet, 15. mars

90 Liv Lieng, Bodø menighet, 8. mars Jorun Osvik, Oslo, Betel menighet, 13. mars Hubertina Maria van Der Stadt, Trondheim menighet, 19. mars

85 Martin Sigfred Edland, Stavanger menighet, 20. februar Åse W. Nygård, Fredrikstad menighet, 25. februar Erling Paul Torkelsen, Mandal menighet, 3. mars Gunnar Arnt Aune, Oslo, Ulsrud menighet, 5. mars Klara Nicolaisen, Mosjøen menighet, 10. mars Anne Margrethe Madsen, Asker/Bærum menighet, 18. mars

80 Reidun Synøve Aase, Sandefjord menighet, 25. februar Marit Skjauff, Tønsberg menighet, 4. mars Solveig Elida Larsen, Strømmen menighet, 18. mars

75 Reidun Kirsten Vik, Mandal menighet, 22. februar Kåre Jakob Pedersen, Grenland menighet, 2. mars Asbjørn Johnsen, Bergen menighet, 5. mars Ivar Asbjørn Hjelland, Bergen menighet, 7. mars Dagrunn Jensine Steinhaug, Harstad menighet, 11. mars Vidar Jakobsen, Bø menighet, 15. mars

70 Arne Kristian Bjerkelien, Tyrifjord menighet, 27. februar Unnlaug Anita Svendsen, Bodø menighet, 8. mars Roger Nicolaysen, Haugesund menighet, 13. mars Ingard Warvik, Lillehammer menighet, 17. mars

seg om andre mennesker, og alle var velkommen i deres hjem, noe flere ga uttrykk for ved minnestunden etter begravelsen. Hun ble gravlagt på Alfaset den 30. oktober. Undertegnede forrettet, barnebarnet Kjersti leste skriftlesning, et annet barnebarn, Victoria Seline spilte både alene og sammen med sin mor Tone og sin far Ludvig Arne. En verdig ramme omkring sørgehøytiden. Vi deler sorgen med ektefellen, Bjørn, med Tone og Ingar og deres familier, og ser fram til gjensynet i oppstandelsen. Fred over det kjære og gode minnet.

Reidar Olsen

Harald Blikshavn, Haugesund menighet, døde onsdag 22. oktober, 93 år gammel. Han vokste opp på Gard i Haugesund, sammen med tre eldre søsken. To andre søsken døde dessverre i ung alder da Harald var liten gutt, noe som ikke var så uvanlig på den tiden. Ikke lenge etter at Harald begynte på skolen, flyttet familien til Oslo, hvor han ble boende til like etter krigen. Deretter ble Haugalandet igjen adressen. Harald var utdannet modell- og møbelsnekker fra Kunst- og Hånd-verksskolen i Oslo. Han fikk praktisert sitt yrke på flere bedrifter i områ-det, men etter hvert ble det skipsverftet Haugesund Mekaniske Verksted som ble hans arbeidsplass. Harald ble døpt som adventist under krigen, nærmere bestemt den 17. april 1943, og han giftet seg med Mirjam i 1948. I løpet av de neste ti årene fikk de tre barn – Rolf, Terje og Brit Synøve. Oppveksten bar preg av at både Mirjam og Harald var veldig engasjerte i Adventkirken i Hau-gesund. Siden de begge var friluftsmennesker, var det naturlig å være spesielt aktive i menighetens speiderlag. Men Harald var ikke bare aktiv i speide-ren, han påtok seg også mange andre verv i menigheten. Han var godt likt, og også blant ungdommen. Han var engasjert, men unngikk krangling og konflikter. Harald var en forsonlig mann som trak-tet etter fred og harmoni. Begravelsen fant sted fra kapellet på Vår Frelsers Kirkes Gravlund, onsdag 29. oktober, der undertegnede forrettet. Vi lyser fred over Harald Blikshavns minne.

Bengt Fjellberg

www.adventnytt .no30 ADVENT NYTT 2 • 2015

Annonser

SDA Kvinneforum

Jente- og dametreff Halvorsbøle, Jevnaker, 4 – 6. september, 2015

Sett av helgen nå!I år slår vi til med en landsomfattende jente- og damehelg.Vi er så heldige å få besøk av Raquel Arrais, en spennende taler fra Generalkonferensens Kvinneforum.Pris i dobbeltrom for helgen: 1150 kr/personPris i enkeltrom for helgen: 1350 kr/personVi ser fram til en flott helg med godt, kristent fellesskap hvor vi kan få inspirasjon og knytte vennskap. Ta med en venninne eller to og kom!

Påmelding til Unionskontoret, e-post: solveig.krusholm@adventist.no Eller tlf. 32 16 16 70, v/Solveig Krusholm

SDA Kvinneforum - Vestlandet – Avlysning

Da det er så mange andre arrangemen-ter i menighetene rundt på Vestlandet i april, avlyser vi treffet på Brandøy i år. Men vi kommer sterkt tilbake.

Ledige stillinger ved Rosendal skole

Rosendal skole ligger i Nedre Eiker kommune og drives av Adventistmenighetene i Mjøndalen og Skotselv. Det er et aktivt menighetsmiljø og stort engasjement for skolen i begge disse menighetene. Det blir sannsynligvis 1-2 ledige lærerstillinger/assistent-stillinger ved Rosendal skole fra 01.08.15. Det tas noe forbehold mht tildeling av ekstraressurstimer.Vi har et godt arbeidsmiljø, en lærerstab som trives sammen og et tett samarbeid med foreldrene.Rosendal skole har 100 elever og er godt anerkjent i lokalmiljøet. Dette viser seg blant annet i stor pågang av nye elever. Det søkes etter engasjerte allmennlærere som gjerne kan undervise i fag både på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Personlig egnethet, erfaringsbakgrunn og tilhørighet til Adventistsamfunnet vil bli vektlag.

Nærmere opplysning om stillingene fås ved henvendelse til skolens rektor tlf. 32 87 75 76 eller epost grethetrolsrud.johansen@rosendalskole.no

SØKNADSFRIST ER 1. MARS 2015.Søknaden sendes til Rosendal skole, Boks 58, 3051 Mjøn-dalen.

Annonser

IMPACT Stavanger / SandnesKom, la oss bygge!29. juli - 10. august

“Men nå sa jeg til dem: Dere ser selv den ulykke vi er i, at Jerusalem ligger øde og portene er oppbrent. Kom og la oss bygge opp igjen Jerusalems mur, så vi ikke skal være til spott lenger.” Neh 2:17

IMPACT: Inspiring Members to Proclaim the Advent of Christ Together

ASI_booklet_Norway_ad_141201.indd 1 12/1/14 9:50:01 PM

VED ADRA NORGE

SteingjerderMange steder i Norge finnes steingjerder slik som på dette bildet. Har du tenkt over at det har fantes men-nesker som

for lenge, lenge siden bygget disse gjerdene? En gang gikk de kanskje rundt og sanket stein fra et område som de tenkte kunne bli en fin jordlapp der de kunne dyrke grønnsakene sine. Det må ha vært mye arbeid! Noen steder finner du grunnmurer eller rester etter hus. For lenge siden bodde det kanskje barn her som levde et ganske annerledes liv enn det du lever i dag. Likevel – de likte å leke, de lo og gråt og de ville aller helst kjenne trygghet. Sånn sett er det lite nytt under solen.Hvordan tror du det var akkurat der du bor for 100 år siden? Finnes det noen du kan spørre?

Jeg blir alltid så nervøs når – vi skal velge lag– når et mattestykke skal regnes fra hodet– når jeg er sammen med folk som kan strikkeNår blir du nervøs?– ___________________________– ___________________________– ___________________________– ___________________________– ___________________________

Jeg liker aller best å – Spille piano– Spille scrabble– Leke med legoHva liker du?Jeg liker å ___________________Jeg liker å ___________________Jeg liker å ___________________Jeg liker å ___________________Jeg liker å ___________________

Jeg er stolt av…Lag en liste på 5 ting som du er stolt av:____________________________________________________________________________________________________________________________________________

Vi lager setninger sammen

Tør jeg å si fra?Det hender at jeg ser barn som ikke er særlig hyggelige med hveran-dre. Da lurer jeg noen ganger på hva jeg bør gjøre. Noen ganger har jeg stoppet bilen og spurt om det var noe i veien hvis det har sett ut som en slåsskamp. En gang svarte de som sloss på fortauet at de bare lekte. «Men da må dere finne en annen måte å leke på,» svarte jeg, «for det der ser ikke noe greit ut for han som ligger nederst.» Guttene ble tilsynelatende enige om at ok, de skulle finne på noe annet. Men en gang, da jeg var 11 år, var jeg slett ikke modig. Jeg har ennå minner inne i hodet mitt om at jeg ikke turte å si et eneste ord da en av barna i klassen min ble plaget. De tok jakka hennes og løp etter henne gjennom sko-gen. Det er vondt å tenke på det. Jeg har prøvd å glemme – men det er umulig. Når vi stenger andre ute og er ugreie med hverandre over tid, kan det kalles skjult mob-bing. Hvis du har det slik at noen er etter deg og plager deg, må du finne noen du stoler på og si fra. Ingen mennesker har rett til å slokke lyset i andre menneskers øyne. Ingen mennes-ker blir lykkelige av å trykke andre ned.

Heisann! Dette er barnas egen side i Adventnytt. Her kan alle barn bidra! Kanskje du liker å tegne eller skrive dikt og fortellinger? Alt som sendes inn til Advent Nytt, blir premiert – og det meste får en plass i bladet!Send til gry.haugen@adranorge.noeller med post til Gry Haugen, ADRA Norge, postboks 124, 3529 Røyse.

Returadresse:Norsk BokforlagPostboks 1033529 Røyse

Julens tragedier

Dette var overksriften på lederartik-kelen i avisen Vårt Land den 5.

januar. Artikkelen fortsetter slik: «De som så Dagsrevyen denne helga, fikk se en hjerteskjærende historie – om storebroren som på julaften låste seg og sin lillebror inne på badet, så ikke den minste skulle få oppleve foreldrenes alkoholforbruk og de skremmende timene som fulgte. Det er én av historiene. De er mange.» Politiet meldte om 3.500 utrykninger i forbindelse med alkoholrelaterte hendelser rundt jul og nyttår.

Vårt Land skriver videre: «Da Arbeiderpartiet ble stiftet på slutten av 1800-tallet, sto avholdssaken høyt på programmet. Nettopp fordi tidens alkoholinntak la familier i ruiner. Det var synlig. I dag er det mindre synlig, men antakelig mer utbredt.» De fleste tragediene skjer i det stille – innenfor husets vegger. Eller på puber og skjenkesteder, der overstadig-het utvikler seg til vold og ødeleggelser.

Rusfrihet har alltid stått høyt på agendaen i Adventistkirkens arbeid over hele verden. Da Ellen White holdt offentlige møter i Christiania i novem-

ber 1885, var det et avholdsforedrag som trakk den største forsamlingen. Det kom mellom 1.600 og 1.700 tilhø-rere til møtet, som ble arrangert av Den norske Totalavholdsforening. Ellen White sa selv: «Det var åpenbart at folk ventet seg en regulær agitasjonstale

full av statistikk og historier om av-holdskorstoget. Da de så at temaet ble tatt opp fra et bibelsk perspektiv, ble de først overrasket, så interessert og til sist dypt beveget. Det var ingen som smilte, ingen støyende applaus. Alle syntes å føle at emnet som ble presentert, var for alvorlig til å fremkalle munterhet.» Den store framgang som avholdsbe-vegelsen hadde nettopp i 1880-årene, kan forklare den store interesse som ble vist hennes opptreden i hovedstaden. I

tillegg var hun en kvinne som opp-trådte i en tradisjonell mannsrolle som forkynner.

Rusfrihet er igjen ved å bli et po-pulært tema. Jeg sperret opp øyene da Aftenposten den 5. desember skrev om svenskenes nye yndlingssted, der null

promille er et krav for å komme inn. Det er komikeren Mårten Andersson (40) som har startet nattklubben «Sober». Han forteller at livet uten fyll ble en lettelse. Bartender Eric Hedrin hadde aldri tidligere servert et helt edru klientell, og han fortel-ler at forskjellen blir tydeligere jo lenger utover kvelden man kommer. Han sier videre: «Dette

er helt klart de hyggeligste gjestene jeg noensinne har hatt. Ingen begynner å oppføre seg ufint etter et antall drinker, og ingen kjefter om de må vente for å bestille.»

Selv om Norge ofte ligger noen år etter Sverige, er det grunn til å håpe på en endret drikkekultur her til lands. Det hadde vært flott om vi, som på 1880-tallet, kunne bli vitne til at kirke-samfunn og politiske partier slår følge i arbeidet for rusfrihet.

REIDAR J. KVINGE ER LEDER FOR ADVENTISTSAMFUNNET I NORGE. UNDER ETIKETTEN ”REIDARS RADAR” VIL ADVENT NYTTS LESERE FÅ SE LEDEREN ENGASJERT I MENIGHETSLIVET ELLER TA OPP TEMA SOM DUKKER OPP PÅ HANS RADAR.

Det hadde vært flott om kirkesamfunn og politiske partier slår følge i arbeidet for rusfrihet.

Reidars radar