AdventNytt 01-2013

Adventisten i Blitzhuset

1 • 2013AdventNytt

AbonnementVik Senter, Postboks 103, 3529 RøyseTlf.: 32 16 15 60 / Faks: 32 16 15 51E-post: [email protected]

Ansvarlig redaktørReidar J. Kvinge

RedaktørTor TjeransenE-post: [email protected]

Faste medarbeidereRolf Andvik, Tom Angelsen, Terje Dahl,Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø

Adventistsamfunnets organisasjoner:

Den norske unionBesøksadresse: Vik senter, Vik i HolePostadresse: Postboks 124, 3529 RøyseE-post: [email protected].: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71Bankgironr.: 3000.30.33100Leder: Reidar J. KvingeE-post: [email protected]ær: Finn F. EckhoffE-post: [email protected]Økonomisjef: Terje DahlE-post: [email protected] ressurssenter:Vik Senter, Postboks 103, 3529 RøyseTlf.: 32 16 15 52 / Faks: 32 16 15 51E-post: [email protected]

Nordnorsk distriktStuertveien 6, 9014 TromsøTlf.: 78 60 08 68E-post: [email protected]: Tom Angelsen

Vestnorsk distriktEinerkollen 25, 5172 LoddefjordTlf.: 88 00 98 89 / Faks: 55 50 98 94E-post: [email protected]: Øyvind Gjengstø

Østnorsk distriktJohn G. Mattesonsvei 9, 0687 OsloTlf.: 22 75 50 25 / Faks: 22 75 50 26E-post: [email protected]: Rolf Andvik

KurbadetAkersgata 74, 0180 OsloTlf.: 22 20 64 14 / 404 06 418 / Faks: 22 20 64 14E-post: [email protected]

ADRA NorgePb. 124, 3529 RøyseTlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71Bankgironr.: 3000.30.31035 E-post: [email protected]

Norsk BibelinstituttVik Senter, Postboks 133, 3529 RøyseTlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31Bankgironr.: 3000.30.22222Rektor: Roger RobertsenE-post: [email protected]

Hope Channel NorgePostboks 124, 3529 RøyseTlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71Bankgiro: 3000.30.37777Internett: www.hopechannel.noE-post: [email protected]

Norsk Bokforlag ASPostboks 103, 3529 RøyseTlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51Bangironr.: 3000.30.32600E-post: [email protected]

Tyrifjord videregående skole3530 Røyse,Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01E-post: [email protected]

Norsk helse- og avholdsforbundv/Per de LangePostboks 124, 3529 RøyseTlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859E-post: [email protected]

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS2614 LillehammerResepsjon: 61 24 91 00Inntakskontor.: 61 24 92 00Faks: 61 24 91 99E-post: [email protected]

MosserødhjemmetPlutosvei 24, 3226 SandefjordTlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88

Syvendedags Adventistsamfunnets seniorforening

Leder: Kjell ElvejordTlf.: 33 42 30 69 / Mob: 970 74 923E-post: [email protected].: 3000 26 41867

ADVENT NYTT er Adventistsamfunnets of-fisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år.

Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned.

Layout: Kari Kittilsland / NB GrafiskTrykk og innbinding: Prinfo Unique, Larvik

Forsidebilde: Tor Tjeransen

ADVeNT NyTT

Følg oss på Facebook: www.facebook.com/adventist.no

3 Supporterkultur 4 Leserbrev 5 Det nytter, også i Norge 6 Usminket om livet 8 Adventisten i Blitzhuset 11 «Bibelgaveplanen» relanseres! 12 ADRA

14 Nye broer for Jesus 15 TVS-kontakten 19 Guddommen, del 1 26 Er dine gaver... indeksregulert? 28 Vi minnes 29 Vi gratulerer! 31 Barnas side 32 Engasjert trosliv

Innhold

Januar

aktivitetskalender27.12.-1.1. Impact Scandinavia (Ekeby-

holm, Sverige)12. Frammøtetelling sabbatsskole

og gudstjeneste – Alle menigheter

12.-14. Nordisk Volleyball-Cup18.-20. Vinterfestival (innebandy-

Cup), SABU, Lillehammer19. Generalforsamling, SABU,

Lillehammer20. Utrustning av lekforkynnere,

ØND, Adventkirken Ulsrud

Menighetskalender5. Personlig innvielse til

Gud 5. Offer: Distriktenes

evangelisme12. Religionsfrihetens dag26. Bibeldagen *26. Offer: Bibelselskapet/Norsk

Bibelinstitutt* Hvis 26.1. lokalt gjøres til Tyrifjorddagen, går kollekten til TVS. Bibeldagen flyttes da til 2.2.

Hvordan brukes kollekten5. januar: Distriktenes evangelismeOfferet går i sin helhet til det distrikt der det tas opp for å brukes i distriktets evan-gelistiske arbeid.

26. januar: Bibelselskapet/Norsk BibelinstituttFra offeret denne sabbaten går de første kr 35.000 til Det Norske Bibelselskap som en gave fra Adventistsamfunnet. Midlene benyt-tes til trykking og spredning av bibler her i landet og især i utlandet. Det overskytende går til Norsk Bibelinstitutt.

FEBruar

aktivitetskalender1.-3. Besøkshelg TVS (10. klassin-

ger)5. Distriktsstyremøte, NND,

telefon8.-10. Foreldrehelg, TVS9. ADRA-dag15.-17. TEEN Forum, SABU, Mandal16. Frammøtetelling sabbatsskole

og gudstjeneste – Alle menigheter

24. Utrustning av lekforkynnere, ØND, Adventkirken Ulsrud

Menighetskalender2. Tyrifjorddagen *2. Offer: Tyrifjord videregående

skole9. ADRA-dag9. Offer: ADRA16. Ungdom og avhold11.-16. Bønneuke på TVS* Hvis 26.1. lokalt gjøres til Tyrifjorddagen, går kollekten til TVS. Bibeldagen flyttes da til 2.2.

Hvordan brukes kollekten2. februar: Tyrifjord videregående skoleTyrifjord videregående skole er vår høy-este utdanningsinstitusjon i Norge, og dette offeret går i sin helhet til skolens arbeid for de unge.

9. februar: ADRA NorgeADRA Norge er Adventistsamfunnets bistandsorganisasjon i Norge. Med støtte fra norske givere og støttespillere driver ADRA Norge katastrofehjelp og langsiktig utviklingsarbeid overfor mennesker som er i materiell nød og trenger hjelp.

Siste helg i november var oslogatene fylt av fottballsupportere på vei til

Ullevål stadion. Festen var i gang alt på fredag. Forventningen til det som skulle skje på stadion var synlig over alt. TIL-supporterne var selvsagt utrus-tet med røde skjerf, trøyer og andre ef-fekter. Ingen skulle være i tvil om hvem de heiet på, håpet på og så opp til.

Halve Ulsteinvik hadde tatt turen til Oslo for å se sine over-raskelsesgutter i aksjon. At de var i blått fra topp til tå var en selvfølge. De ville vise hele nasjonen hvor stolte de var av sine helter i Hødd.

Samtidig som tilhen-gerne til TIL og Hødd skrålte klubbsanger i gatene, viftet med flagg, skjerf og bannere, satt jeg på en gudstjeneste noen kvartaler unna sentrum. Men jeg hadde ikke noe særlig supporterutstyr. Riktig nok hadde jeg en bibel i venstre hånd da jeg krysset Akersgaten, men ellers var det lite som vitnet om at jeg var på vei til en samling for Jesus-supportere.

Hva er det som gjør at vi kristne så sjelden viser vår begeistring for Jesus? Ikke det at vi gjør noe poeng ut av å skjule troen, men vi gjør sjelden noe poeng ut av å vise troen heller. Vi vet at Jesus var kritisk til religion for syns skyld, men det er vel ikke nødvendig at troen skal være helt usynlig i det of-fentlige rom.

Naboen min er Stabekk-supporter. Hver gang laget hans spiller kamp kommer klubbflagget opp på balkon-gen. Jeg har ikke noe «klubbflagg» å

henge opp på sabbaten. Burde jeg hatt det?

Noen av oss er kanskje slik anlagt at vi synes det hadde vært flott med et menighetsflagg på bilen når vi kjørte til kirke, eller et supporterskjerf rundt halsen på kirkeveg. Men det er slett ikke sikkert publikum ville bli mer begeistret for troen vår hvis vi valgte slike måter å markere oss på. Det er

mye viktigere at vi står støtt for kristne verdier i hverdagen og frimodig snak-ker om det vi er med på i menigheten.

De senere årene har det i mange land vært en intens strid om hvor langt religionsfriheten strekker seg i forhold til å bære religiøse symboler i det offentlige rom. Noen europeiske land har forbudt muslimske kvinner å bære det tradisjonelle hodetørklet offentlig. Også her hjemme har vi dis-kutert bruken av enkelte typer religiøs påkledning.

Vi vet at religiøse symboler kan skape konflikt mellom mennesker. Det kan faktisk andre symboler også. Men det er nok veldig lenge til noen foreslår å nekte fotballtilhengere å gå med lagets skjerf i gatene selv om vi er godt kjent med at det har oppstått

voldelige konflikter mellom forskjellige fotballsupportere både her hjemme og i andre land.

Det er heller ikke tenkelig at noen vil forby en person å feste en parti-nål på jakkeslaget eller gå med andre politiske merker. Noe annet er selvsagt bruken av slike effekter der vi represen-terer det offentlige. Vi ville ikke synes det var greit å møte en politimann som

hadde supplert uniformen med supporterskjerfet til favorittklubben.

Selv om kristne sjelden går med prangende suppor-terutstyr, er det viktig at vi beskytter ytringsfriheten til å gå med kristne symboler. Den samme retten må selvsagt også gjelde for medlemmer av alle andre religioner.

Ytringsfrihet og religionsfrihet er to viktige kjennetegn ved et godt demokrati. Men i forhold til å bruke religiøst «supporterutstyr» er det i dag stort press mot disse frihetene. «Uten en robust beskyttelse av ytringsfriheten vil mange former for religiøs praksis være truet» skriver Carolyn Evans, jusprofessor ved Melbourne Law School i 2011 utgaven av Conscience and Liberty. Kristne må hele tiden delta aktivt i arbeidet for å verne om både ytringsfriheten og religionsfriheten.

Selv om kristne sjelden går med prangende supporterutstyr, er det

viktig at vi beskytter ytringsfriheten til å gå med kristne symboler.

www.adventnytt .no 3Advent nytt 1 • 2013

[email protected]

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medieavdelingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet.

Leder

Supporterkultur

www.adventnytt .no4 Advent nytt 1 • 2013

Adventistsamfunnets verdens-president, pastor Ted N.C. Wilson, besøkte Ghana i begynnelsen av november. Ved gudstjenesten på Baba Yara Stadion i Kumasi sabbats morgen fikk Wilson overlevert en forgylt stol av representanter for kongen av Ashanti folket. Stolen med sine søyler skal symbolisere et fast fundament. Foto: Ohemeng Tawiah.

Verdensbildet

Leserbrev

Husk: Meld adresseforandring!Hver måned får vi i retur blader som ikke nådde fram til mottakeren. Gi oss beskjed når du skif-ter adresse slik at du ikke går glipp av et viktig, månedlig lyspunkt, Advent Nytt! E-post: [email protected], Telefon: 32 16 15 60.

Leserbrev til Advent NyttVi minner om at leserbrev til Advent Nytt normalt ikke bør overstige 250 ord (ca. 1300 tegn med mellomrom). Innlegg kan bli redigert ut fra plassmessige og litterære hensyn, men forfatterens mening vil ikke bli forandret. Dersom du skriver kort, har du størst mulighet for at ditt innlegg blir tatt inn uforandret. Innlegg som er relevante for Advent Nytt bør tilstrebe en saklig framstilling heller enn en personfokusert argumentasjon.

Redaksjonen er ikke nødvendigvis enig i de synspunkter som kommer til uttrykk. Red.

Ungdom som ikke får Advent Nytt?Har du en sønn eller datter som har flyttet for seg selv i høst og nå bør få sitt eget abonnement på Advent Nytt? Gi oss beskjed om det. Bladet er gratis til alle medlemmer av Adventistsamfunnet bosatt i Norge. Send navn og adresse på den som skal ha bladet til: [email protected], Tel 32 16 15 60.

Northern Lights på turneNorthern Lights, gospelkoret tilknyttet Adventkirken på Leknes, var på turne

på Østlandet andre helgen i desember. Koret besøkte Tyrifjord, Mjøndalen og Cornelius menigheter. På Leknes er julekonserten der koret deltar blitt så populær at menigheten på Leknes må utstede billetter til konsertene. I tillegg til sitt hjem-lige publikum fikk mange høre koret på Østlandet.

I Mjøndalen bestod koret av ti sangere. Det var en nytelse å høre Vivian Langstrand som solist da koret fremførte Trygve Hoffs Lys imot mørketida. Den nordnorske teksten passer så godt til dette koret. – En vidunderlig ren nordnorsk dialekt, kommenterte pastor Jan Paulsen som var på en kjapp visitt i Norge.

– Dere har gitt oss et glimt av Gud på nordnorsk vis og dialekt. Det var herlig, sa Lasse Stølen, forstander for Mjøndalen menighet da han takket koret for besø-ket.

Kjell AuneMenighetsmisjonsleder i DNU, Rektor ved Norsk Bibelinstitutt

Av Kjell Aune

De av oss som har ferdes og arbei-det en del i andre kulturer, og

observert Adventistsamfunnets arbeid rundt om i verden har merket oss et noe særnorsk fenomen: Vi har lett for å konkludere at lite virker i Norge, gjerne før det er prøvd ut. Jeg blir fortalt at vi ikke kan ha offentlige virksomheter lenger, for det kommer ikke folk. Man kan ikke kolportere i Norge lenger, - i hvert fall ikke leve av det. Kampanjer og vektlegginger som Generalkonfe-rensen initierer kan ikke følges opp i Norge, for det går ikke her på berget. Verdensvide merkesabbater viet til spe-sielle tema hopper vi over, for det har ikke noe for seg i Norge. Menigheter og medlemmer bruke nesten ikke Bi-belgaveplanen lenger, og noen tror ikke på storaksjoner for brevskolens kurs, for de sier at det ikke nytter lenger i Norge. Og vi kunne fortsette. I vår be-grunnelse for denne noe fatalistiske og negative holdningen dekker vi oss bak at vi lever i et sekulært, postmoderne samfunn med høy levestandard og en annerledes overflodskultur der religion seiler i motvind.

Men så oppdager vi at de som trosser de allment antatte sannhetene oppdager at det ikke nødvendigvis er så kategorisk. Det går faktisk an om man bare prøver og satser. I Bergen har de nylig gjennomført en «god, gam-meldags» offentlig møteserie, attpåtil med to møter pr. kveld, der forsam-lingen mot alle odds holdt stand i uke etter uke. Når ungdommen i Impact kampanjene forsøker å kolportere opp-dager vi at i hvert fall noen av dem gjør det like godt som sommerstudentene og faktisk kunne levd av det. Selv om responstallene for brevskolen gjerne kunne vært høyere, har vi tross alt hatt 11.679 elever på kurs de siste 10 år. Og for 214 av dem som har blitt døpt de siste ti årene, har brevskolen vært med å spille en rolle i deres åndelige utvik-ling, undervisning og beslutning. Dette

hadde ikke vært mulig hvis alle hadde tenkt at det ikke nytter, og hadde gitt opp. Og tenk på all den bibelkunn-skap NBI har bidratt til å spre gjennom nesten 70 år, – det kan da ikke være bortkastet!

Kanskje vi skulle være mindre kri-tiske og skeptiske? Kanskje vi i større grad skulle kaste oss ut i det, prøve, feile – og noen ganger lykkes? For vårt største problem er vel kanskje ikke at det ikke er noe som nytter lenger, men at vi i mange tilfeller er så travle at det er kjærkomment med unnskyldninger som høres legitime ut, og som virker unnskyldende? Rundt 40% av Norges befolkning sies å fremdeles tro på Gud, så det må jo være noen der ute vi kan vitne for, og som faktisk er interessert i, – ja lengter etter det vi har å komme med?

Opp gjennom årene har vi prøvd en rekke metoder og nytt materiell, og invitert den ene eksperten på menig-hetsvekst etter den andre for å fortelle oss hvordan det bør gjøres. Jeg tror ikke vårt hovedproblem er mangel på materiell, viten eller metoder. Det viktigste er ikke hva vi gjør for å dele vår tro, men at vi gjør noe i tråd med våre forutsetninger! Kanskje vi gjør det for komplisert noen ganger? Ingen bro-sjyre, metode eller budsjett kan måle seg med et synlig, personlig kristenliv i hverdagen. Hvordan kan vi mest effektivt fremskynde Jesu gjenkomst? Fil 4,5 gir svaret: «La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær.» Det er en metode som garantert fremdeles virker i Norge, for jo høyere levestandarden er og jo mer materialis-tiske folk er, jo tommere er deres liv og jo mer vil de merke seg medmennesker som er vennlige og kjærlige. De vil spørre seg: «Hva er det de har som jeg ikke har i mitt liv?»

Paulus var en effektiv sjelevinner på sin tid. Han skriver i 1 Kor 2,4 at han ikke forkynte budskapet med overbevisende visdomsord, «men med Ånd og kraft som bevis». Ellen White

kommenterer denne teksten med å si at Paulus levde det budskapet han forkynte, og så sier hun at hvis vi vil leve sannheten og bli kjærlige, snille, ømhjertede, ærlige og hengitte, så vil det skje hundrevis av ganger flere omvendelser enn våre tall viser i dag. (RH, 28/2-1899). Dette er helt i tråd med Mika 6,8: «Hva krever Herren av deg? Bare at du gjør rett, viser trofast kjærlighet og vandrer ydmykt med din Gud.» Ikke så veldig komplisert, egentlig.

Gjennom mine år i kontakt med trossøsken har jeg møtt noen med en egen evne til å ta kontakt med men-nesker i sin hverdag, og dele sin tro med dem. De har alltid historier å fortelle om folk de kom i kontakt med og kunne vitne for. De er ikke bedre ut-dannet eller kurset, og de har ikke mer materiell eller midler enn andre. De har kanskje noe mer mot enn noen av oss, men det er vel noe vi kan be om å få mer av og som Gud står klar til å gi?

Vi ber noen ganger om at Gud må gi oss flere anledninger og lede oss til mennesker som vi kan vitne for. Kan-skje det er feil bønn? For menneskene er vel egentlig der, rundt oss hver dag i familien, på jobben, på bussen eller i butikken. Skulle vi heller be om åpne øyne til å se anledningene vi naturlig får, og mot til å benytte dem?

Det nytter, også i Norge


Gjesteleder

Av Tor Tjeransen

– Menigheten må nødvendigvis være et fellesskap som ønsker alle velkommen, sa Mike Pearson, profes-sor ved Newbold College, i sin tale sabbats formiddag til 450 deltakere på Prosess Usminket, som ble arrangert på Fornebu 9.-11. november.

Pearson snakket om hvordan menigheten skal bygge bro over gapet mellom idealer og virkelighet i våre egne liv og i menigheten. Talen var et av en serie høydepunkter under årets Prosesskonferanse der målset-tingen var å løfte fram noen av livets

vanskeligste spørsmål på en usminket måte.

Mike Pearson har vært lærer i etikk og filosofi ved Newbold College i over førti år. Han øste av sin lange erfaring da han snakket om en rekke gap mel-lom ideal og virkelighet, som kan stå i veien for en meningsfylt tilhørighet til menigheten. Pearson nevnte både gap som finnes fordi menigheten ikke fungerer etter våre idealer, og gap som oppstår fordi våre liv ikke er i samsvar med menighetens idealer. – Jeg bekym-rer meg for disse gapene, sa Pearson og ga konferansedeltakerne velformulerte grunner til å holde ut i tro, selv om gapene ofte virker enorme.

– Vi må alle huske på at det er vi som utgjør de troendes fellesskap, og vi bidrar til disse gapene, minnet Pear-son om. Men han minnet også om at

Usminket om livet

– Menigheten må nødvendigvis være et fellesskap som ønsker alle velkommen, sa Mike Pearson, professor ved Newbold College, i sin tale på Prosess Usminket. Foto: Elsie Tjeransen.

Per Arne Dahl ga konferansedeltakerne verdifulle tanker om Guds godhet i møte med det vonde. Foto: Tor Tjeransen.


Prosess

menigheten forandrer seg og gir større rom for individuelle trosuttrykk i dag enn tidligere.

Pearson ba forsamlingen tenke over at Jesus startet et fellesskap som gikk mot strømmen. Jesus skapte et «opp-ned-fellesskap» i forhold til vedtatte normer. Slik må menigheten være også i dag. – Det vil alltid være et gap mel-lom menigheten og storsamfunnet, sa Pearson, men la til: – Vi må finne en måte å bygge bro over det gapet.

Prosesskonferansen begynte med et usminket møte med to mødre som mistet sine tenåringsjenter i massakren på Utøya. For den ene hadde grusom-hetene slukket den gnist av tro som fantes. For den andre hadde troen vært et viktig ankerfeste i sorgen. For alle børørt av utøyatragedien kan det virke som selv anropene til Gud den dagen forble ubesvarte. I alle fall sitter mange igjen med flere spørsmål enn svar i forhold til hvor Gud var.

Per Arne Dahl, prest i Stortinget og Trefoldighet menighet i Den nor-ske kirke, forsøkte å besvare noen av spørsmålene i et møte om «Tro, Håp og Ubegripelighet.» Dahl siterte kom-ponisten Per Tveit, en mann så hardt rammet av MS at han bare kan bevege hodet og en finger.* Tveit sier: «Gud har ikke lovet fravær av lidelse, men han har lovet nærvær i lidelse.»

Dette var den tiende prosess konfe-ransen. Som ved tidligere konferanser var det mange deltakere som ikke ofte er å se i lokale adventistmenigheter og

blir med det et veldig viktig møte-punkt. – Jeg kan ikke skjønne at folk er kritiske til et arrangement som hjelper oss til å treffe så mange mennesker vi skulle ønsket å se i kirkene våre, sa pas-tor Finn Myklebust etter konferansen. Han innrømmer at ikke all musikken var etter hans smak. – Men vi treffer jo en masse folk, påpeker han og forteller at det var en stor opplevlese å få dype

samtaler med folk og be med dem.Unionsleder Reidar J. Kvinge er

veldig fornøyd med årets konferanse. – Konferansen tok opp superaktuelle tema. Jeg skulle ønske vi kunne hatt denne typen menighet i sentrum av Oslo hver uke, sa Kvinge.

* Per Tveit døde bare noen uker etter Prosesskonferansen, 61 år gammel.

Finn Myklebust verdsatte mulighetene til å samtale og be med mennesker han sjelden ser i menighetene. Illustrasjonsfoto: Tor Tjeransen.

Pastor Bobby Bovell fra Cafékirken i København holdt konsert med eget band. Foto: Tor Tjeransen.

– Mennesker ser ofte ned på deg, Jesus ser alltid opp på deg, sa pastor Runar Eldebo fra Sverige da han talte om Jesus og hans møte med Sakkeus. Foto: Tor Tjeransen.


Prosess

Tekst og foto: Tor Tjeransen

– Gud ledet meg til Blitzmiljøet, det er jeg hundre prosent sikker på, sier åttito år gamle Erling Opphus. Han har vært syvendedags adventist siden tenårene og i 22 år har han vært en fast del av miljøet i Pilestredet 30.

Erling Opphus står på perrongen på Ilseng stasjon. Han er på vei til Blitzhuset. Så å si hver uke i tjueto år har Erling tatt den en og en halv time lange turen til Pilestredet med egg fra Hedemark og levert gratis til Blitzerne.

Fem brett egg har Erling med seg i en pappeske han har spesialtilpasset til formålet. Prior-esken bærer tydelig preg av å ha vært mange turer fram og tilbake til hovedstadens venstreradi-kale. I mange år var det egg fra egne høner Erling leverte. Nå er det knek-kegg fra en produsent i bygda.

Erling frakter ikke egg til byen for

at Blitzerne skal kaste dem på poli-tiet. – Eggene fra Erling er for gode til det, sier folka som ofte blir fremstilt som en gjeng pøbler. Eggene brukes for å servere rimelig mat til dem som kommer til kafeen i Blitzhuset. Erling vet at menneskene i Blitzmiljøet er hjertevarme venner. Og han kjenner seg like godt hjemme i Blitzhuset som i Adventkirken.

KirkegjengerErling står i Adventkirken i Hamar og prater med folk fra menigheten. Han har ofte fått spørsmål om det ikke er en umulig kombinasjon å være med både i Adventkirken og i Blitzmiljøet. Men, nei. For Erling er de to miljøene bare to sider av samme sak. Det dreier seg om nestekjærlighet i begge hus.

– Blitzmiljøet har fått et ufortjent dårlig rykte, forklarer Erling til sine adventistvenner. – Blitzmiljøet er det

beste miljøet du kan tenke deg, sier Erling. – Det nest beste, mener du vel, kommer det kjapt fra en av menighe-tens medlemmer. Han tenker at det kristne fellesskapet burde rangeres høyere. – Nei, for meg har blitzmiljøet på mange måter vært det beste, sier Erling, med et litt sørgmodig drag i ansiktet. – For på Blitzhuset har jeg møtt en kjærlighet og omsorg som jeg ikke har funnet i kirka engang.

Erling har vært adventist hele sitt voksne liv og har definitivt også kjent på de stereotype oppfatningene av ungdommene i Blitzhuset. Men gjen-nom en serie uvanlige hendelser på slutten av 1980-tallet kjente han at Gud forberedte ham på noe spesielt i for-hold til unge mennesker. Og vinteren 1990 falt brikkene på plass. Endelig forstod Erling hva Gud ville lede ham til. Han hadde lest en bok der en sårbar ungdom ble mottatt med kjærlighet,

Adventisten i Blitzhuset

I tjueto år har Erling Opphus nesten ukentlig tatt toget fra Ilseng til Oslo med gratis egg til Blitzhusets kafé.


Portrett

forståelse og respekt på Blitzhuset.Derfor var det med forventning om

å møte noe godt at Erling åpnet døra til Blitzhusets kafé for første gang høsten 1990. Han ble ikke skuffet. For i lokalet med vegger fulle av politiske slagord i sterke farger fant Erling en utrolig omsorg. – Første gang jeg kom til Blitz følte jeg kjærligheten strømme mot meg, minnes Erling. Den kjærligheten og omsorgen har han ikke opplevd noe annet sted. Folk flest har nok med sitt. – Der det er mange penger er det ofte vanskelig med omsorg, mener Erling og synes det er vondt å trekke den konklusjonen. Selv lever han et svært sparsommelig liv i det samme huset hans besteforeldre overtok i 1901. Med et våkent blikk og kyndig hånd repare-rer og restaurerer han huset fra slutten av 1700-tallet.

– Jeg har lært Jesus bedre å kjenne

i Blitzmiljøet, hevder Erling, og legger til: De har ikke så mange læresetninger, men de lever som Jesus lærte.

Tapt ungdomstidErlings ukentlige reiser til Blitzhuset er ikke misjonsreiser. Han kommer ikke for å omvende sine unge venner selv om han gjerne deler et bibelord hvis det passer i samtalen. Erling er en del av Blitz fordi det gir ham selv så mye. – Jeg har ofte hatt mange bekymringer, innrømmer Erling, men når jeg kom-mer inn der er det som blåst bort. Men det er noe mer enn en flukt fra bekym-ringer som driver ham til Blitz.

Erling vokste opp som enebarn med en alenemor i de vanskelige tredveåra. Å vokse opp uten en far var vondt for Erling. Selv om han hadde det godt hjemme, kjente han seg annerledes og utafor. Når han ble spurt om hvor

faren hans var kjente han det som en kniv i hjertet. Derfor trakk han seg gjerne unna. Det ble en ensom og trist ungdomstid. – Jeg var jo selvfølgelig overfølsom, kan Erling si nå, men den gangen var opplevelsen vond. Ung-domstida er bare et smertefullt minne.

– Alle vi som går her på Blitz har opplevd noe vondt i livet, derfor går vi i flokk som dyra, sa en av Erlings blitzvenner en gang. Så la han til: – Og du er en av flokken. Ja, Erling er ingen gjest på Blitzhuset. Han er en av dem.

– Det jeg tapte i ungdomstida har jeg fått igjen i Blitzhuset, betror Erling oss.

BlitzhusetErling runder hjørnet på Blitzhuset med den tunge pappesken med egg i høyre hånd. Erling går opp trappa og inn i kaféen. – Hei, Erling, sier ei

For ungdommene på Blitzhuset er det naturlig å slå seg ned ved stambordet til Erling Opphus. Over en tallerken linsesuppe forteller Daniel og Snorre om siste ukes bøter.


Portrett

jente som sikkert er seksti år yngre enn gårdbrukeren fra Hedemark, og gir ham en god klem. Når eggene er vel plassert i kjøleskapet slår han seg ned ved sitt faste bord, det samme bordet han satt ved første gangen han kom.

Det er noen uker siden Erling var på Blitzhuset sist. I sommer gikk han kast i kast nedover trappa til annen etasje hjemme på Ilseng. Etterpå fikk han en sykdom som fullstendig tappet kreftene. Flere kommer bort til Erling for å slå av en prat. Erling forklarer at

han har vært syk. – Men nå er jeg på vei oppover. Jeg har så mye energi i kroppen som jeg må bruke både her og hjemme, smiler åttitoåringen.

Rykende varm linsesuppe med krutonger kommer på bordet. Det passer Erling godt at all maten som serveres i kafeen er vegetarisk. Maten selges til kostpris, men Erling trenger ikke betale. – All maten til Erling er på huset, forklarer hun som passer kafeen i dag. Erling er nemlig ingen hvem som helst i blitzmiljøet. – To ganger har Erling reddet oss fra byrådet, det er ikke noe som går i glemmeboka, forklarer Daniel, en av Erlings blitzven-ner. Han sikter til hvordan Erling har talt blitzernes sak de gangene byrådet ønsket å jevne Blitzhuset med jorden eller selge eiendommen, kanskje med et ønske om å bli kvitt hele miljøet.

En gang troppet Erling opp på Rådhuset og fikk et møte med en av re-presentantene for Kristelig Folkeparti i byrådet. De hadde ikke bestemt seg for hvordan de ville stemme i saken. Etter samtalen med Erling var politikeren klar på at han ville stemme for å bevare Blitzhuset som et fritt ungdomshus.

En annen gang var Erling med i en stor flokk blitzere som skulle møte politikere på Yougstorget. – Vi har med oss en eggbonde fra Hedemarken, vi kaller ham bare for Eggmannen, men han heter Erling. Vi lar ham få ordet først, sa ei jente fra blitzmiljøet til de dresskledde herrene. Det var helt stille mens Erling fortalte om dugnadsånden på Blitzhuset og serveringen av rime-lig mat til dem som ikke har så mye å rutte med.

Etterpå oppsummerte en av poli-tikerne møtet slik: – Han som gjorde mest inntrykk på meg var Eggmannen, vi skulle hatt flere slike eggemenn. Po-litikerne snudde og lot blitzerne bli.

– Politikera var vel redde for å legge seg ut med bønda på Hedemarken, flirer Erling.

DemonstranterEtter over 20 år i blitzmiljøet vet Erling godt hvor viktig samholdet i miljøet er for dem som kommer dit. Dessuten har han hørt blitzernes egen versjon av historiene som fortelles i mediene. Det gir et annet perspektiv. På vegen over Erlings stambord henger et symbolsk «forelegg» blitzerne har utferdiget til

politiet for unødvendig voldsbruk og bøtelegging av aktivister. Helgen før Erling var på plass i Blitzhuset igjen hadde noen ungdommer demonstrert mot politiets hardhendte metoder. De ville synliggjøre det de kaller for politi-ets «bøteterror». I Brugata ble blitzer-nes marsj kontant stoppet. De fleste av dem ble anholdt og fikk bøter på åtte tusen kroner hver. – Det er fjerde boten min på noen uker, sier Daniel med forakt i stemmen, men det verste er at politiet kastet en 14-åring i bakken og sparket ham. Daniel er oppgitt over at blitzerne hele tiden blir oppfattet som en gjeng gæringer.

– Jeg blir sint når jeg hører sånt, sier Erling, men Jesus ble sint, han også, da han så urettfordigheten. Så sint har jeg aldri vært, unnskylder Erling. Han har forresten selv også vært med i demonstrasjoner sammen med blitzerne. Erling marsjerte mot regjeringskvartalet sammen med andre blitzere da noen ethiopere skulle kastes ut av landet i Erna Solbergs tid som kommunalminister. Framme ved regje-ringskontorene grep Stein Lillevolden roperten: – Nå kommer noen som er mye verre enn meg for å overlevere et brev til Erna, ropte Lillevolden til de-monstrantene. Så ble Erling Opphus og en ethiopier kalt fram. Erling ler godt når han tenker på erfaringen sin som demonstrant.

Men for Erling Opphus er det ikke nok å gå i demonstrasjonstog. I seks år lot Erling en ethiopier bo hjemme hos seg. Da mannen rotet seg bort i kriminalitet, besøkte Erling ham hver lørdag på Botsfengselet. Senere måtte ethioperen på institusjon i Trondheim. Erling tok togturen dit hver måned for å oppmuntre sin venn. – Hadde han ikke hatt deg, ville han ikke ha levd i dag, sa en av overlegene ved institusjo-nen til Erling.

Blitzerne har fått en dyp respekt for den gamle, lavmælte mannenen som lever slik han lærer. Ikke rart at 20-30 av dem stilte i fødselsdagsselskapet da Erling fylte 80 år i juni for to år siden. Det ble et hageselskap hverken Erling, naboene eller blitzerne kommer til å glemme. Hverken jubilanten eller blitzerne tenker på den store aldersfor-skjellen. – Blitz er åpent for alle som er åpne for alle, bruker blitzerne å si. Og Erling er åpen for alle.


Portrett

Av Kjell Aune, leder for menighetsmisjonen i DNU og rektor ved Norsk Bibelinstitutt

Mange av Advent Nytts lesere vil kjenne til den såkalte «Bibel-

gaveplanen» som i mange år var et viktig redskap i å hjelpe interesserte til tro og bibelforståelse. For mange av våre medlemmer var «Bibelgave-planen» avgjørende i deres trosut-vikling og bestemmelse for å bli døpt og slutte seg til Adventistsamfunnet. Arbeidet med «Bibelgaveplanen» har også vært til stor velsignelse for medlemmer idet den har sørget for vitneerfaringer.

«Bibelgaveplanen» Bibelen Svarer er nå revidert og har fått nytt, moderne design! Sidehenvisningene er tilpasset den nye mellomstore 2011 utgaven av Bibelselskapets bibel. En brosjyre for bruk til utdeling er også laget.

For de som ikke måtte kjenne til «Bibelgaveplanen» er tanken at menig-hetsmedlemmer stiller som studi-eveiledere for de som melder seg på. Studieveilederen går igjennom elevens besvarelser sammen med eleven, og gir samtidig eleven neste studiebrev.

«BIBELGAVEPLANEN» relanseres!

Fra gang til gang avtales det tid og sted for neste møte. Planen er basert på 12 besøk, og det utveksles vanligvis to studiebrev hver gang. Ved begynnelsen av kurset får eleven låne en Bibel (2011 utgaven) som brukes gjennom kurset, og får beholde Bibelen som sin ved fullført kurs.

De som ønsker å benytte Bibel-gaveplanen som et vitneredskap kan bestille det direkte fra Ressurssenteret, Norsk Bokforlag og bruke kurset helt på egenhånd. Eventuelt behov for hjelp og materiell underveis søkes da fra den stedlige pastor. Alternativt kan kursmaterialet bestilles via Norsk Bibelinstitutt. Eleven vil da registreres som elev ved NBI, besøkeren som studieveileder for NBI, assistanse kan søkes fra NBI underveis, og NBI utsteder diplom etter fullført kurs. I begge modeller er alt kursmaterialet gratis. Personen eller menigheten som bestiller betaler bare for porto

og bibler. Ved bestilling av mer enn fem bibler gir Norsk Bokforlag noe rabatt. Når det legges opp til større kampanjer med Bibelgaveplanen, og det er snakk om større antall bibler, kan det søkes om støtte fra distriktets evangelismefond. . Hvis menigheter i 2013 planlegger utdeling av Bibelga-veplaninnbydelser i større antall, vil undertegnede gjerne ha oversikt over behovet innen utgangen av januar 2013, slik at vi kan sørge for at til-strekkelig antall er trykt opp til lager.

Jeg vil varmt anbefale at medlem-mer og menigheter igjen tar i bruk Bibelgaveplanen Bibelen Svarer som et vitneredskap. Det vil gi oss selv gode erfaringer som kan oppleves og deles, vi har noe og noen å be for, og ikke minst: Mennesker vil få hjelp til å styrke sin tro og bibelforståelse. Noen vil bestemme seg for å følge Jesus hele veien, bli døpt og lagt til menigheten. Dette er spennende!


Menighetsliv

Flyktninger fra Syria trenger vår hjelp

Flyktningfamilier fra Syria, som befinner seg i nabolandet

Jordan, trenger varme klær og tep-per for å klare den kalde vinteren. Dette vil ADRA hjelpe til med, og har folk i området for å bistå med distribusjon. En nødhjelpspakke fra ADRA som inneholder fleece-jakke, sokker, lue, skjerf, ullsti-longs, tepper og sovepose koster 475 norske kroner.

Hjelp ADRA å hjelpe! Benytt ADRAs konto 3000.30.31035 og merk Flyktninger fra Syria. Du kan også betale på nett: www.donasjoner.no/adra

Målgruppen for ADRAs aksjon er 3.500 flyktningfamilier fra Syria. Ved distribusjonen prioriteres familier med mange barn, eldre, enker og flyktninger med spesielle behov.

ADRA Norge er med i ADRA-nettverkets respons i Jordan sammen med ADRA Tyskland, Canada, Østerrike, Australia og ADRA International.

Flyktninger fra Syria venter ved distribusjonssted i Irbid, Jordan. Foto: ADRA.

Ikke like, men likevel… i MossAv Rune Stavdal, Torderød skole, og Gry Haugen, ADRA Norge.

Sprudlende elever fra Tor-

derød skole i Moss fremførte ADRA-syngespillet «Ikke like, men likevel…» en onsdag kveld sent i november for en fullsatt kirkesal i Adventkirken i Moss. Gjennom san-ger og dramatise-ringer, satte elevene temaene fattigdoms-problematikk, venn-skap og solidaritet på dagsorden.

Kollekten til ADRA som ble tatt opp etter program-met, innbragte kr. 6.734. Legges beløpet til det som kom inn på Hjelpeaksjonsdagene tidligere i høst, har skolen samlet inn totalt 101.507 kroner. For første gang i skolens historie, er det samlet inn over hundre tusen kroner! Gratulerer med dette til elever, foreldre, lærere og skoleledelse!

Mange av historiene knyttet til Ikke like, men likevel – handler dypest sett om håp. «Det er én ting å ha lite med mat, vann og skolegang, sa Gry Haugen fra ADRA til elever og foreldre som hadde møtt opp på konserten. – Verre er det når håpet brister, når en ikke lenger ser noen grunn til å streve seg gjennom dagene, når en ikke øyner noen lysning eller framtid. Takk til dere – for at dere gjennom Hjelpeaksjonen og arrangementet her i kveld – er med og gir håp. Håpet redder liv!

Syngespillet «Ikke like, men likevel…» fra ADRA. Fremføring på Torderød skole. Foto: Rune Stavdal

Torderød skole fremfører musikalen «Ikke like, men likevel…» Rektor på Torderød skole er Kjetil Myklebust. Foto: Gry Haugen


ADRA-konserter før jul

I tiden før jul er det flere menig-heter og grupper som arrangerer konserter med kollekt til ADRA. ADRA takker så mye – og bidrar når det er mulig med kollektappel-ler, bilder eller annen informasjon til publikum.

Det var ikke plass til mange flere i salen da Adventkirken i Mysen ar-rangerte den årlige ADRA-konser-ten en søndag kveld i november. Ett av høydepunktene under konserten var unge Jon Ulfeng som spilte to avanserte orgelsoloer. Mattesons-skolen er knyttet til Mysen menig-het, og deltok med kor, mindre grupper, solister og et flott orkester med blåse- og strykeinstrumenter. Marlen og Ruben Fagerås spilte en vakker kjærlighetssang. ADRA var representert på konserten ved undertegnede. Takk til Mysen menighet for dette åpne og positive arrangementet hvor man samtidig setter fokus på nestekjærlighet og sosial rettferdighet. En av allsan-gene som ble sunget, heter «Da Herren kom til denne jord». Teksten er tydelig – og utfordrer oss:

Vår frelser gikk på våre torg.Der så han byens nød og sorg,de blikk, det hån en utstøtt får.Han hvisker: Følg meg hvor jeg går.

Hjelpeaksjon på Island!

I løpet av de siste årene, har det vært mye økonomisk turbulens på Island, såpass mye

at Hjelpeaksjonen har ligget mer eller mindre i dvale. Det har ikke vært rett å be Islendere om pengebidrag i denne situasjonen. Situa-sjonen har blitt litt mindre spent, så sent høs-ten 2012 vekket kirkene og Suðurhlíðarskóli aksjonen til live - og samlet inn flere tusen kroner til ADRAs arbeid for fattige i ver-den. 20 % av det innsamlede beløpet skal brukes til sosialt hjelpearbeid på Island, og resten kanaliseres gjennom ADRA Norges prosjekter. Islendingene benytter brosjyre og annet materiell fra ADRA Norge, og samarbeidet skal videreutvikles slik at Island kan dra nytte av ADRA Norges kompetanse på flere områder.

Frode Jakobsen er rektor på Suðurhlíðarskóli, menighetsskolen i Reykjavik, og en primus motor for aksjonen. Elevene var ute og gikk to ettermiddager/kvelder på rad i november og samlet inn mange titalls tusen Islandske kroner (1000 Islandske kroner er ca. 50 norske kroner for tiden). – Vi klarte å puste liv i Suðurhlíðarskóli sin deltakelse i hjelpeaksjon etter mange års dvale, forteller rektor Frode. – Vi hadde besøk av Gry Haugen fra ADRA Norge uka og helga i forkant. På aksjonskveldene hadde vi kjempestemning med unge og voksne. Dette helhjerta forsøket, hvor vi gikk ut to kvelder på rad, inspirerte mange til å delta i Hjelpeaksjon igjen. Neste høst satser vi på litt likt opplegg som skolene våre i Norge har. Da vil vi nok gå i begynnelsen av september, før høstmørket og kulda setter inn.

Jon Ulfeng spiller orgel på ADRA-konsert i Mysen.

Þura er fornøyd etter første kveld i Hjálparstarf. Foto: Suðurhlíðarskóli

Nesten hele gjengen første kvelden. Foto: Suðurhlíðarskóli

Suðurhlíðarskóli, Reykjavik. Foto: Gry Haugen


Av Tor Tjeransen

Vidar Kristensen gjør troen levende for nye generasjoner gjennom

sine sterke sangtekster. Han lager rett og slett nye broer for Jesus inn i men-neskers liv.

Og Kristensen er ikke redd for å ta opp aktuelle tema og bruke moderne språkbilder i sine sanger. Det tydeligste eksempelet er sangen Jesus går på nye broer, nr 437 i Salmer og Sanger på veien hjem.

Kristensen ønsker å minne kristne om at til tross for fantstiske muligheter til å spre budskapet om Jesus gjennom moderne media kreves det for de aller fleste et møte med en personlig kristen for å få hjelp til å ta steget fra tvil til tro.

Kristensen er ikke negativ til å bruke moderne teknologi i evangeliseringen. – Vi vet at evangeliet gjennom elektro-niske media når inn til mennesker og land som ellers ville være stengt. Vi må ta i bruk slike hjelpemidler, men ingen ting kan erstatte det å møte et kristent medmenneske, sier han. Derfor heter det i refrenget på sangen: «De fleste skjønner først hvem Jesus er når en av

hans disipler kommer nær.»Kristensen unnderstreker at det

dreier seg om «de fleste». – Noen skjønner det også gjennom internett, innrømmer han og legger til: – Gud er kreativ, han bruker alle kanaler.

Med den nye sangboken fikk Ad-ventister over hele landet øynene opp for sangtekstene til Vidar Kristensen. Han har skrevet ti og oversatt fem av sangene i Salmer og Sanger på veien hjem. Bare Trygve Bjerkrheim har skrevet flere av de norske sangtekstene. Bjerkrheim har skrevet elleve, mens Aksel Hogganvik også har skrevet teksten til ti av sangene i boken.

Vidar Kristensen formidler et trygt gudsbilde og en trygg tro gjennom sine sangtekster. – Det med trygg tro er en viktig del av det å kunne ta utfordrin-ger. Det gir guts til å tåle utfordringer.

Med en trygg gudstro som plattform kan vi gi oss i kast med å leve livet som kristen midt i en verden der andre ver-dier oftest får mer oppmerksomhet enn de bibelske. Det er ikke alltid lett å leve ut det livet Bibelen oppfordrer til.

– Det er mange ting vi trenger å øve oss på. Vi blir ikke gode over natten. Vi blir ikke gode uten å trene. Vi har fått mange gaver av Gud og vi blir ikke gode til å bruke dem uten at vi trener.

Kristensen sikter til sangen som heter Det krever øvelse. Sangen opp-fordrer til giverglede med frasene «la givergleden komme for å bli» og «ev-nen til å ofre er vår skatt.» Kristensen minnes hvordan han i sin tid ansatte to ettåringer i Skolelaget. De skulle reise Norge rundt for å motivere studenter til å bli med i en systematisk givertje-neste. – Andre «fortjener» å få del i det vi tjener, sier sangforfatteren. Personlig har han organisert sin egen givertjenes-te med et fast trekk hver måned. – Da trenger jeg ikke å vurdere så mye.

Kristensen har hatt et langt og vel-lykket samarbeid med Per Tveit som har laget musikken til mange av Kris-tensens tekster. Per Tveit fikk MS, en

sykdom som førte til at han ikke kunne bevege annet enn hodet og munnen. – Han har mistet alt, bortsett fra en glad gudstro og et godt humør, forteller vennen og tekstforfatteren.

Til tross for sykdommen fortsatte Per Tveit å lage musikk. Vidar Kristen-sen sier at de to har laget nye sanger sammen hvert år i 30 år.

Nummer 420 i Salmer og Sanger på veien hjem er komponert av Tveit, der heter det: «Den vanskeligste bønnenen å be med ærlig sinn, er bønnen: La din vilje skje!» Sangen er en del av et kor-verk om profeten Jonah. Han flyktet fra Guds kall og Guds utfordring til ham. Kristensen minner om at bønnen «la din vilje skje» både er veldig vanske-lig og veldig personlig. – Vi har jo alle sammen tanker om hvordan vi ønsker at ting skal gå, og så har Gud sin drøm for oss alle.

Den drømmen ønsker Kristensen å hjelpe mennesker til å finne og følge.

Nye broer for Jesus

Vidar Kristensen har en spesiell evne til å formidle troen gjennom sine sangtekster.


Mennesket og musikken

Man er aldri alene i Roma! Kø til Peterskirken.

Ingen Roma-tur uten is! Håkon Viktil i slaget.

Maren og Silje på Piazza Navona.

TVS-kontakten

www.tyr i f jord.vgs.no 15Advent nytt 1 • 2013

Tekst: Camilla KverndalenFoto: Atle Haugen

Den evige stad. Dolce Vita, Va-tikanet, Colosseum, Da Vinci,

Michelangelo. Vi snakker om den mangfoldige byen som tidligere var hovedstad for et verdensimperium, religiøst sentrum gjennom middel-alderen og valfartssted for tusener av mennesker hver dag.

Det er få steder man kan leven-degjøre historie- og religionsfaget elevene har på timeplanen som i Roma, noe elever og lærere ved TVS nå har fått oppleve tolv år på rad. 58 elever og seks turledere tilbrakte en snau uke i måneds-skiftet oktober/november i Roma med et tettpakket program. Vi gikk i de ekte kulissene fra antikken, middelalderen og renessansen, og opplevde hvordan Roma også i dag er en by med et helt spesielt liv og kultur som man aldri blir ferdig med.

– Årets gjeng var helt spesiell, sier Sissel Reiersson Brekke. Hun har arrangert turene til Roma helt

siden starten, en imponerende bragd i seg selv, og skryter av årets elevgruppe. – De ga energi, og så var de positive uansett - til og med i en helt meningsløs kø i regnet for å komme inn i Vatikanmuseet. Uansett hva som skjedde var de positive. Tidligere var turene til Roma frivillige, og ca halvdelen av elevene i tredje trinn reiste. De to siste årene har alle reist, og det er en utfordring når 58 elever og 6 lærere skal fra A til B. Men denne gjengen taklet dette også.

– Det var mye gåing, bekrefter TVS-elev Martin Lohne Nuland. – Men det var en av de kuleste tu-rene jeg har vært på. Det skjedde noe hele tiden, det var alltid noe å se på, og det var spennende å se hvordan byen er bevart. Vi fikk innsikt i hvordan det var i det gamle Roma da vi gikk i Forum Romanum, og kjente det igjen fra bilder man har sett og ting man har forestilt seg. Jeg ble veldig fascinert av det.

Michaela Vyskocilova kjenner seg igjen i Martins beskrivelse.

Hun legger også til at man blir mye bedre kjent med hverandre når man er ute og reiser sammen. Michaela, som er svært interessert i religion, satte stor pris på å få gå i dybden i kirkehistorien og nevner Laterankirken som noe av det som gjorde størst inntrykk på henne. – Den var så svær, og det er så mye kunst og historie der.

Elevene ble utfordret til å reflek-tere over hvordan kristendommen har manifestert seg i svært så ulike versjoner, og resultatene av reli-gion som er koblet sammen med makt og politikk. For øvrig var favoritten blant mange som vanlig Colosseum og Forum Romanum, hvor man vandrer rundt i byggverk skapt av ambisiøse, ærgjerrige, gode og mindre gode romerske keisere for lenge, lenge siden.

– Roma er fascinerende, forkla-rer Sissel når jeg spør hvorfor hun kommer tilbake igjen og igjen. – Historiske bygninger og ruiner i salig blanding med en moderne by med moderne mennesker, butikker og infrastruktur, forklarer hun.

Roma anno 2012

www.tyr i f jord.vgs.no16 Advent nytt 1 • 2013

TVS-kontaktenAtle Haugen, som har fått en

betydelig fartstid som guide for TVS-elever gjennom Romas kirker og religiøse historie, sier det sam-me. – Jeg blir ikke lei Roma fordi det alltid er noe nytt å oppdage og utforske. Dessuten er det noe med stemningen i byen: miksen mellom nytt og gammelt, stil og rølp, praktisk og meningsløst. Det er også bemerkelsesverdig

lavere tempo i turistenes vandring i Roma enn i andre storbyer. Det er så mye å ta inn. Dette merker jeg også på elevene. Etter en dag er de fulle av eventyrlyst. De drar på egne oppdagelsesturer og fin-ner de underligste ting og steder. Derfor drar jeg med glede tilbake til Roma igjen – og gleder meg allerede til neste år, hvis jeg får være med!

Paven taler.

Alastair Agbaje.Nina Myrdal. Victor Marley. Reidar Kvinge.Atle Haugen.

Bønneuka november 2012Tekst: Marie Eikemo

Foto: Markus Kristoffer Dreyer

Bønneuka på TVS hadde som tema «Next Step» Gud utfor-

dret oss til å ta et nytt skritt frem-over og vandre videre med ham.

Første kvelden startet med at alle stolene var plassert i halvsir-kler slik at vi alle kunne sitte sam-let. Det ga en god følelse av felles-skap – vi står sammen for Jesus!

Vi åpnet med lovsang til vår Far med noen frimodige personer som sto fram og ledet oss i lovsangen. Deretter talte Alastair Agbaje Guds ord til oss. Han fortalte om Frel-seren, og deretter delte vi oss inn i grupper og snakket sammen blant annet om hvordan vi kan være sik-ker på å være frelst. Til avslutning ble vi invitert fram til forbønn av ledere på skolen.

Den andre kvelden delte lederen for skoleavdelingen, Nina Myrdal, Ordet med oss. Hun fortalte at når vi har tatt i mot Jesus, så kan Gud begynne å utfordre oss på forskjel-

lige ting vi så langt ikke har følt at vi klarte eller mestret. Men når det ser vanskelig og mørkt ut, viser Gud oss lys. Jesus sier: «Jeg er verdens lys». Etter talen var det forbønn. Det var flere elever som ble sittende igjen etter møtet, og de ble bedt for.

Tredje kvelden var leder for ungdomsavdelingen, Victor Marley, taler. Han delte erfaringer med Jesus fra sin egen hverdag. Gud kan hjelpe og lede både i store og små ting.

Lovsangen denne onsdagskvel-den var veldig sterk. Jeg følte at alle rundt meg ga all ære til Gud! Det var bare han, Gud, det handlet om. Det var en fantastisk opplevelse!

Reidar Kvinge, leder i Adventist-samfunnet i Norge, talte torsdag kveld. Han ga eksempler på hvor-dan det å være kristen i dag, kan være tøft. Han delte sine erfaringer med Gud. Jeg opplevde at bud-skapet styrket troen min. Om det er vanskelig å følge Jesus, er det likevel lett når han er med på laget.

Menighetens pastor, Atle Hau-gen, talte på fredagskvelden. Han

utdypet og oppsummerte ukas ho-vedtema. Fra Bibelen tok han fram flere eksempler på mennesker som våget å ta det neste skrittet. For noen var det skrittet tilbake til det de hadde mistet, for andre et skritt framover til noe bedre. Etter møtet var det mange som ble sittende igjen for å snakke og be sammen.

Bønneuka ble avsluttet med gudstjenesten sabbats formiddag. Skolens ungdomspastor Claes Lundström tok, som Atle, et sam-mendrag av hva talerne hadde fokusert på hele uka - «Next Step». Claes oppfordret sterkt til å ta det neste skrittet ...

Bønneuka var en veldig fin opplevelse. Jeg opplevde et sterkt bønnefellesskap med elever og an-satte. Det var fantastisk og oppbyg-gende å se de som var så frimodige i lovsang, som sto fram og ga all ære til Gud. Jeg opplevde at Gud åpnet hjertet og leget sår. Han ga lys i mørket og tørket vekk tårer. Jeg fikk virkelig kjenne den gode pap-pakjærligheten Gud har for oss!

www.tyr i f jord.vgs.no 17Advent nytt 1 • 2013

TVS-kontakten

Så var det Norden-besøk...Kontakt mellom mennesker og

også institusjoner er viktig. Det fremmer kunnskapen og styr-ker fellesskapsfølelsen. Dette har TVS og de nordiske søsterskolene forstått og tatt konsekvensen av.

Det er en lang tradisjon for kontakt på sportens og sangens og musikkens område. Etter mange år med «Anna Rogde»-cup utviklet kontakten seg til direkte volleyball-kontakt mellom skolene. Årlig ar-rangeres det en volleyball-cup som går på omgang mellom skolene. For sangens og musikkens vedkom-mende er det musikkfestival.

For en del år tilbake bestemte et nordisk rektormøte at man ville dra i gang elevutveksling mellom skolene. Man ville gi et begrenset antall elever på hver av skolene anledning til å tilbringe en uke på de andre skolene.

TVS har i høst hatt besøk av to jenter fra Danmark og to fra Finland. Det lot seg ikke gjøre å få til besøkene på samme tid. De kom derfor på forskjellige tidspunkter. Fordelen var da at vi kunne glede oss over besøk to ganger selv om det hadde vært mer praktisk med ett besøk samtidig.

For de danske jentene, Maja og Lise, var oppholdet på TVS spesielt. De er dagelever og hadde ikke erfa-ring fra internatlivet. Så vidt vi kan

forstå, var det en «sjov» opplevelse!Hver gang lages det en pedago-

gisk plan for besøket. Det er ikke meningen at gjestene skal sove el-ler vandre hvileløse omkring mens TVS-elevene sitter på skolebenken. De får velge fag og klasser de vil besøke. Når de er to, går de gjerne sammen. Det er alltid interessant for dem å kunne sammenligne og se forskjeller mellom skolene. De nordiske, offentlige skolesyste-mene er ikke like, men de er heller ikke like i en adventistisk setting.

De fire jentene er godt fornøyd med besøket. « Vi fikk nye venner. Noen av oss kjente noen her fra før. Vi var på sightseeing i nærområdet slik at vi fikk nyte «den smukke norske natur» (spesielt sett med danske øyne!). Dessuten var vi på hyggelig sightseeing og shopping i Oslo.» De var med studentmisjonæ-rene våre til hovedstaden.

Jo, de fikk med seg litt av hvert, og at TVS har en fantastisk belig-genhet, det var de enige om alle sammen.

En lokalhistoriker pleier å si at «hvis vi river Ringerike ut av his-torieboka, blir vi sittende igjen med permene!» Det er naturligvis en skikkelig lokalpatriot som uttaler seg slik. Men det er et faktum – Norges eldste historie, etableringsfasen, er knyttet til Ringerike og til Hole i særdeles-het. Derfor er et besøk til Bøns-nes kirke med monumentet til minne om Norges evige konge, Olav den hellige, et absolutt «must». Likeledes hører noen ord om Halvdanshaugen med. Riktig-nok må vi så vidt over kommune-grensen for å få med Norderhov gamle prestegård og svenskesla-get i mars 1716 for å gjøre bildet komplett. I senere år har vi også

enkelte ganger fått med stolpe-huet på Veien.

Etter 22.juli i fjor har Hole fått en ny, men ikke så spesielt hyggelig attraksjon, nemlig Utøya. I dag ligger den der fredelig. Ingen vil noen gang i detalj få vite all den angst, smerte, tårer og fortvilelse denne lille idyl-liske øya var vitne til denne dagen.

Vi tok gjestene våre med til utsiktpunktet til Utøya, bare 250 meter unna. Det ligger ennå blom-ster, hilsener og flagg på bergpyn-ten. Rett som det er kommer folk og legger ned blomster…

Jentene ser mot Utøya og blir tankefulle. Kameraene kommer frem, og Utøya foreviges. De vil sikre seg konkrete bevis for at de har sett dette tragiske stedet med egne øyne.

I mange år fremover vil nok dette utsiktspunktet bli besøkt av utvekslingselever og mane til refleksjon og ettertanke. Det er viktig for ungdom som lever i en stadig mer uvirkelig virtuell virke-lighet. Slik vil stedet for alltid ha en viktig funksjon.

Takk for besøket til Maja og Lise fra Vejlefjord og Rita og Saila fra Toivonlinna. Besøk gjerne TVS igjen!

Rita og Saila sammen med Sigrun Eckhoff.

Maja og Lise fra Vejlefjord ved monu-mentet til minne om Olav den Hellige ved Bønsnes kirke.

Rektor har ordet...

www.tyr i f jord.vgs.no18 Advent nytt 1 • 2013

TVS-kontakten

Jesus nødet mennesker til handling. Han sa: Ta din seng og gå … , bank på, og jeg vil åpne opp…, kom til meg, deres som strever …, etc… En av de tristeste fortellingene i Bibelen viser at Israels stammer bestemte seg for å bosette seg i ørke-nen i stedet for å gå inn i det lovede land slik de fikk anledning til. De fikk alt de trengte, men det eneste de ba om var sand. Hvorfor nøder Jesus oss? Han nøder oss fordi han har noe godt å tilby. Han omtalte seg selv som veien, sannheten og livet – intet mindre. Det er hva vi prøver å formidle på TVS.

Styrkår

Fotballen på TVS 2012Fotballgutta på TVS har hatt

årsmøte og kan se tilbake på en aktiv sesong. «Vi er godt fornøyd med 3.plassen blant 7 lag i G-19 2. divisjon i Buskerud fotballkrets,» sier Andreas Årseth som er en av lederne i klubben.

Det var to serier i vår- og høst-sesongen. Kampene ble spilt på hjemmebane (dvs. vanligvis Svens-rudmoen 7 km fra skolen) og på bortebane som kan være hvor som helst i fylket.

«Vi er glade for at skolen stiller buss til disposisjon og ordner med sjåfører til oss. Uten denne hjelpen hadde vi ikke fått det til,» sier Tor

Martin Aarsand som sammen med Andreas har hovedansvaret for av-viklingen av kampene.

Et av årsmøtets hyggelige oppgaver er å stå for premiering av medlemmer som har utmerket seg. Andreas Årseth ble kåret til årets spiller, og toppscorerplassen ble delt mellom Tobias Søgaard og Andreas Årseth. Årets innsatstrofé gikk til Gustavo Santos (student-misjonær fra fotballandet Brasil!) og nykomlingsprisen gikk til Alek-sander Johansson.

Siden Buskerud Fotballkrets ikke utdeler lagtroféer, har TVS-laget sitt eget trofé. Under stor jubel og

begeistring premierte og gratulerte laget seg selv med lagtroféet for 3.plassen i 2.divisjon!

«Vi vil at TVS-laget skal være an-nerledes enn andre lag i kretsen,» uttaler Sven Lien som er hovedko-ordinator for laget. «Det innebærer f.eks. at dårlig språk, usportslig opptreden og lignende ikke aksep-teres. Det TVS står for som skole, skal også være synlig på fotballba-nen!» understreker Sven.

Fotballgutta ser fram til 2013-sesongen. 1.-3.-mars 2013 braker det løs med stormønstring på Vejlefjord. Så får vi se hvor lær-kula havner i nettet….

Lykke til, gutter!

Av Kjell Aune, rektor ved Norsk Bibelinstitutt

Det er ganske mange ting vi kan vite om Gud på bakgrunn av

det han har åpenbart, og gjennom den informasjon Bibelen gir oss. Men spørsmålet er: kjenner vi ham virkelig eller kjenner vi bare til ting om ham?

Å foreslå at vi må kjenne Gud per-sonlig og ikke bare inneha informasjon om ham, innebærer at Gud er Noen og ikke Noe, altså en person. Som kristne sier vi at Gud er en person, men når vi bruker menneskelige ord idet vi beskri-ver Ham, så kommer vi til kort, og det kan være nødvendig med ytterligere forklaringer.

Ordet person kommer fra et latinsk ord som i sin tur går tilbake til det greske ordet hypostasis, som mer nøy-aktig kan oversettes eller beskrives som «manifestasjons form». Dette går litt dypere og videre enn bare person slik vi bruker det oss mennesker imellom.

Et annet ord som det er vanlig å bruke om Gud er ordet treenigheten. Dette ordet finnes ikke i Bibelen. Idéen finnes i Bibelen, men ikke selve ordet treenighet. Det kommer fra det latinske ordet trinitas, som betyr et partnerskap på tre, en trio. Ideen er at den kristne Gud på en uforklarlig måte en en en-het, men på samme tid en tre-het, og at tre-heten ikke går på kompromiss med den grunnleggende en-heten i hans guddommelige vesen.

Det tok Adventistsamfunnet langt inn i det nittende århundre å bli enig med seg selv om at lærepunktet om den treenige Gud er bibelsk og hører med i de grunnleggende adventist trospunkter.

La oss først se på noen bibeltekster som nevner at guddommen består av tre. Matt 28,19 for eksempel: «Gå der-for ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn.»

Og 2 Kor 13,13: «Herren Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den hellige Ånds samfunn være med dere alle!»

En tekst til: 1 Kor 12,4-6: «Det er forskjell på nådegaver, men Ånden er den samme. 5Det er forskjell på tjenes-ter, men Herren er den samme. 6Det er forskjell på kraftige virkninger, men Gud er den samme, han som virker alt i alle.»

Mange flere tekster kunne trekkes fram, som nevner de tre i guddommen i den ene og samme tekst. Og så har vi selvførgelig mange tekster som nevner de tre hver for seg, men som gjør det klart at hver av dem er Gud fullt og helt.

Skapelsesberetningen inneholder en interessant antydning til det faktum at det er mer enn én “person” som var involvert i å skape liv på denne plane-ten, og da spesielt mennesket. La oss se på 1 Mosebok 1,26, og legge merke til flertallsformen i følgende setning: «Da sa Gud: La oss gjøre mennesker i vårt bilde.»

Og vi kunne lese en rekke bibelvers som tilskriver skapelsen av denne ver-den til Faderen (Salm 102,25), til Søn-nen (Kol 1,26; Heb 1,10), eller til den Hellige Ånd (1 Mos 1,2; Salm 104,30).

Doktrinen om treenigheten fikk ikke sin tradisjonelle form før det fjerde og femte århundre etter Kristus. Hvorfor tok det så lang tid? Den første kristne kirke strevde med et annet beslektet problem, som de trengte å få

klarhet i først: Hvem og hva var Jesus Kristus? Var han mennesklig eller gud-dommelig? Hvis han var begge, hva var forholdet mellom de to? Hadde Kristus eksistert med Faderen i evigheten, eller hadde han en begynnelse? Hvis han ikke hadde noen begynnelse, hvordan kunne han så kalles “Guds Sønn”? Og hva betyr det når Bibelen sier at Kristus er Guds “enbårne” Sønn, eller “ only begotten”, som de sier på engelsk? Vi vil se på disse spørsmålene i denne atikkelen, og i en oppfølgende artikkel i neste nummer.

Gradvis ble den generelt aksepterte doktrinen om Kristus klargjort, og den ble endelig formulert i 451, på kirke-møtet i Calcedon. Den ble godkjent av det store flertall av de Kristne menig-heter.

Adventistsamfunnet strevde også med disse spørsmålene, og det tok lang tid å bli enige i disse sakene. De fleste av våre pionerer så ved slutten av det 19. århundre enda ikke sannheten om Jesu evige guddommelighet, at Den Hellige Ånd er en person og de forstod ikke dette med den treenige Gud.

Vår menighet gikk igjennom en lignende prosess som den første kristne kirke – en periode med doktrinær klar-gjøring og utvikling, – men til slutt ble man enig om at de klassiske uttalelsene om Kristus og den tradisjonelle doktri-nen om Den Hellige Ånd var sannhet, og Adventistsamfunnet aksepterte også læresetningen om treenigheten. Det ikke er noe merkelig at et trossam-funn har en slik doktrinær utvikling. Forståelsen av guddommen er ikke den eneste doktrinen som det tok årevis å komme til klarhet i, og dette er også tilfelle for Adventistsamfunnet.

Guddommen , del 1


Undervisning

Vi må ikke tro at fordi en eller flere av våre pionerer trodde noe, eller fordi Adventistsamfunnet i sin aller første tid trodde noe, så må det være sannt eller nærmere den rene bibelske sann-het. Ved slutten av det 19. århundre var det mange av våre pionerer som enten gikk i retning av hellighets eller pinsesynet, eller i retning av panteisme (Gud i alt). Kellogg og Waggoner er to personer som gikk over til panteismen. De sa og skrev mye som du og din me-nighet idag ikke ville være enig i.

Ellen White inntok ikke noen ho-vedrolle i den doktrinære utviklingen av de adventistiske grunnpillarene i 1840 årene (rett før og etter den store skuffelsen). Men mot slutten av århun-dret hjalp hun sine medtroende til å bli klar over hvordan de kom til kort i sin forståelse på flere punkter.

Til forskjell fra sin mann James White og de fleste andre tidlige adven-tistledere, så kom ikke Ellen G. White med noen tydelige anti-trinitær eller semi-arianske uttalelser helt opp til 1890 årene. Hun var heller ikke åpent uenig med bevegelsens ledere. Hen-nes tidlige uttalelser var vage nok til å kunne tolkes begge veier. Så når hun til sist endret eller klargjorde sitt syn, nær slutten av sitt liv, kom det som en klargjøring og en ny vektlegging, ikke som en helomvending for hennes del. Det var Ellen White som i de mest klare ordelag satte retningen for den fullstendige endring av den adventis-tiske tankegang når det gjaldt emner relatert til treenigheten, mellom 1888 og 1950. Hvis du leser noen uttalese fra E.G.White som du føler kan forstås dit hen at Guds Sønn hadde en begynnelse som Gud, som må du se slike uttalel-ser i sammenheng med alle de andre uttalelsene hennes, som tydelig viser at hun endte opp med å stå på et trinita-risk ståsted.

Mens fru White aldri brukte uttryk-ket “treenigheten” som sådan, så sa hun i boken Evangelism (Ev.), side 615: «Det er tre levende personer i den him-melske trio : Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd.» Dette skrev hun i 1905. I den samme boken, Evangelism, på side 616, skrev hun også: «De evige, him-melske høyaktede (dignitaries) – Gud, og Kristus, og Den Hellige Ånd.»

Gjentatte ganger refererer hun (Ev. 617; DA 691) til den Hellige Ånd som

«Den tredje person i Guddommen.»Med hensyn til Jesus Kristus, så gikk

Ellen G. White lenger enn det såkalte semi-arianske synet til pionerer som Uriah Smith, E.T.Waggoner og de fleste andre tidlige adventister, når hun be-skrev Jesus. I Evangelism side 615 skrev hun at Jesus var «Lik Gud, uendelig (infinite) og allvitende (omnipotent) ... Han er den evige, selv-eksisterende Sønn.»

På samme side (Ev. 615, sml. Desire of Ages (DA) 469, 470) sier hun at «Kristus er den forut-eksisterende, selv-eksisterende Guds Sønn … det var aldri en tid da han ikke var i nært fellesskap med den evige Gud.»

Kanskje den mest kontroversielle og overraskende uttalelsen for de fleste adventister i 1890 årene, var en set-ning i søster Whites bok om Kristi liv (Slektenes Håp), side 530 i den engelske utgaven Desire of Ages), der hun slo fast at «I Kristus er livet, orginalt, ikke lånt, ikke fått (in Christ is life, original, unborrowed, underived).

Når Ellen White skrev disse ordene, var det mange adventister som ikke var forberedt på det. En av dem var den unge forkynneren M.L. Andreassen, som senere ble en kjent adventistfor-fatter. Han skrev senere at de var så forbauset når Slektenes Håp først ble utgitt og de leste uttalelser lik den som er sitert ovenfor, som slo fast læren om treenigheten. På den tiden var ikke denne læren generelt akseptert av adventistene. Han kunne ikke tro at søster White hadde skrevet nevnte uttalelse inntil han så det i hennes egen håndskrift akkurat slik det var publi-sert (MLA: MS, 30 nov. 1948).

Troslære som har etablert seg over tid endrer seg ikke lett i adventist-teologien. I våre dager finner en anti-trinitarisk gjenoppvekkelse sted. Synspunktene bygger gjerne på den u-advenstistiske ideen om at de tidligste tradisjoner i vår kirkes historie alltid er de beste. Ikke glem at vi tilhører en menighet som tror på progressiv sannhet!

Men hva med alle uttalelsene fra El-len G. White, og også fra Bibelen (f.eks. Ord. 30,4), som refererer til Jesus som “Guds Sønn” til og med før han ble født som et menneske på denne jorden? Viser ikke disse uttalelsene og tekstene at Jesus på et eller annet tids-

punkt ble til (begotten) som Gud, båret fram av Gud Fader?

Hvis det er dette disse tekstene sier, så er Bibelen i strid med seg selv. I den neste artikkelen vil vi lese flere bibel-tekster som sier at Jesus er fra evighet av, uten noen begynnelse.

Det er ikke uvanlig, i Bibelen og også i vår hverdags tale, å referere til noen ved å bruke en beskrivelse eller et navn som henviser til fremtiden. Du finner at Gud refereres til som Dom-mer, og Jesus som vår Frelser, tidsaldre før de faktisk ville komme til å opptre i disse rollene.

Det er ikke uvanlig at en som skal gifte seg snart refererer til sine «sviger-foreldre» til og med før han faktisk er gift. Hvis jeg hører at du skal begynne på studere ved universitetet fra neste måned, kan jeg finne på å si til deg hvis jeg møter deg idag: «Å, der er min venn, studenten.» Hvis et par venter en baby, ville det være ganske normalt om de lekesnakker med den ufødte, og refererer til seg selv som «mamma» og «pappa», før de faktisk er det.

Slik er det også i Bibelen: Til og med i det Gamle Testamentet blir den andre personen i guddommen referert til som Guds Sønn.

Når ordet “Sønn” brukes om den andre personen I guddommen, er det med referanse – noen ganger fremtidig referanse – til hans inkarnasjon (at han ble født som et menneske). Det brukes med referanse til hans mennes-kelighet, aldri med referanse til hans guddommelighet. Som Gud er ikke Jesus “Sønn”. Han er like mye Gud, like mye fra evighet av og like mye selv-eksisterende som den første personen i guddommen, Faderen.

Så la oss ha det klart for oss at navnet “Sønn” refererer til inkarna-sjonen. Inkarnasjonen betyr Gud som fødes i menneskelig kjøtt, med Maria som «mor», Gud som «far», og dermed den menneskelige Jesus som «Sønn». Jesus var ikke sønn som Gud, men som menneske.

Når Jesus ble født som et menneske, ble Gud en av oss. Jesus var vår men-neskelige bror. Gud var far til Jesus, vår bror. Det gjør Gud til vår Far også. Vi er hans adopterte sønner og døtre (Ef. 1,5; Gal. 4,5). Vi er arvinger. Rom 8,16-17 tar opp nettopp dette: «Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi


Undervisning

er Guds barn. 17Men er vi barn, da er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger»...

Det er dette forsonings-, eller frel-sesplanen dreier seg om. Dette er hva Bibelen dreier seg om. Til og med i det Gamle Testamentet er frelsesplanen kjærnen. Ikke så underlig at til og med før inkarnasjonen fant sted, finner vi navnene “Gud Fader” og “Gud Søn-nen” brukt. Det Gamle Testamentet er profetisk. Alt peker fram til når Jesus ville komme, leve og dø.

Det er noen bibeltekster som kan synes problematiske ved første øyekast. Men når du ser dem sammen med andre bibeltekster, og ser på grunntek-sten, volder de ikke de store problemer. La meg ta et eksempel med Mika 5,1: «Men du, Betlehem, Efrata, som er liten til å være blant Judas tusener! Fra deg skal det utgå for meg en som skal være hersker over Israel. Hans utgang er fra gammel tid, fra evighets dager.»

Hva betyr det at Jesu “utgang er fra gammel tid, fra evighets dager”? Er det snakk om opprinnelse? Nei, ordet som er oversatt “utgang” på norsk er det he-braiske ordet «mosa’oth», som boksta-velig talt betyr netopp “stå fram eller gå ut”, altså “utgang”. Husk at dette er en tekst som fremstiller Jesus som Kongen (herskeren over Israel). En konge “går fram” i sin kongelige funksjon. Utgangen kan også referere til all de gammeltestamentlige framstillingene av Jesus. Inkarnasjonen var ikke første gang den andre personen i guddom-men “stod fram” for menneskeheten. Det er en serie med tilfeller i det Gamle

Testamentet der Guds Sønn stod fram, f.eks. for Abraham (1 Mos 18) eller for Jakob (1 Mos 32,24-32). Så Mika sier at den andre personen i guddommen har stått fram fra gamle tider eller fra evighets dager. Dermed slår Mika fast før-eksistensen til Han som kom til å bli født i Betlehem. Kristi historie om å stå fram går tilbake til evigheten. De er nevnt i flertall, fordi det har vært mange av dem.

Noen vil argumentere at treenighets-doktrinen har en hedensk bakgrunn, idet både den babylonske religion, den gamle egyptiske religion, Hindu religionen etc. har et trinitarisk syn på deres guder. Dersom det ikke var noen bibelsk bakgrunn for dette lærepunktet, ville vi måtte søke andre steder etter opprinnelsen og det ville da brydd oss at hedenske religioner hadde denne ideen før kristendommen tok etter. Men det er en sterk bibelsk støtte for lærepunktet om treenigheten, og vi finner også støtte hos profetiens ånd. Derfor må vi kon-kludere med at det er ikke den kristne trinitære forståelsen av guddommen som kommer fra de hedenske religioner, men heller at de hedenske religioner ko-pierte ideen om en treenig Gud fra den bibelske religionen. På lignende måte har noen av de ikke-bibelske religionene kopiert ideen om en skapelse. Bibelen fikk det ikke fra dem, men de fikk det fra Bibelen.

Noen argumenterer også med at fordi den katolske kirke har et trini-tært syn, så skulle vi som adventister gå imot det. De sier at siden det var kirkemøtene i den første tid av den

katolske kirkes historie som slo fast treenighetslæren, slik de også slo fast en rekke falske lærepunkter rundt den samme tiden (søndagen, barnedåpen, etc.), så er det et bevis for at vi skulle holde oss til et motsatt syn eller forstå-else av Gud.

Men det er jo som å si at fordi den katolske kirken ber så skal ikke vi be, fordi katolikkene mener at vi bør gå i kirken så bør vi ikke gjøre det, fordi katolikkene er konservative så burde ikke vi være det, osv. Å argumentere slik er meningsløst. Til og med i den katolske tro er det noen sannheter. Når det er sagt så har den katolske kirke noen synspunkter og praksiser vedrø-rende de tre personene i guddommen som vi med Bibelen i hånden ikke kan forsvare. Et eksempel er Marias rolle, idet hun kalles Guds mor. Men selve forståelsen av at Gud er tre personer, at alle er fra evigheten, alle er selv-ek-sisterende, ingen har noen begynnelse, alle er like mye Gud, og alle er perso-ner, – ja, det er bibelsk og sant.

Det store og viktige spørsmålet for oss skulle være: Hva er bibelsk? Hva lærer Bibelen oss? Ikke: Hvem andre tror det samme?

Vi har i denne artikkelen blitt minnet om at Bibelen snakker om en treenig Gud der også Gud Sønnen er selv-eksisterende, fra evigheten, uten begynnelse. I neste nummer av Advent Nytt vil vi fortsette vårt studium, og se nærmere på hver av de tre personene i guddommen, og spesielt den Hellige Ånd, som det kanskje er vanskeligst å forstå for oss.


Undervisning

22

Bestilles fra Norsk Bokforlag, Pb 103, 3529 Røyse • tlf.: 32 16 15 60 • e-post: [email protected]

Nettbut ikk: www.norskbokfor lag.noAdvent nytt 1 • 2013

Annonse

Porto kr 39 kommer i tillegg ved ordre under kr 390

En helt overkommelig bibel – i ny og revidert utgave med Bibel 2011

Knut Tveitereid

En inspirasjon for unge til å oppdage at Bibelen faktisk er en helt overkommelig bok. 365 av Bibelens mest sentrale tekster. 365 utfordrende,

humoristiske og dypt seriøse kom-mentarer.

Daterte oppslag for hver dag i året, ordforklaringer og bibeloversikt.

Knut Tveitereid, som er prest og forfatter, har skrevet en enkel andakt til hver dag for et helt år - samlet i én bok. Hver andakt tar ca ett minutt å lese. Er du i humør til å lese mer enn ett minutt? Vel, nederst på hver side er det henvist til en bibeltekst som utdyper og understreker budskapet i andakten, kalt «5 minutter’n».

414 sider i pocketutgave Varenummer: 5129 Det Norske Bibelselskap Pris: kr 98

IB – Ingen betingelser, ingen begrensninger

Teglgaard, Thomas

IB er ei helt spesiell andaktsbok for alle fra konfirmasjons-alder og oppover. Forkortelsen IB står for Ingen Betingelser og Ingen begrensnin-

ger. Forfatteren skriver i forordet:

Formålet med boka er … at leserne skal lære Gud å kjenne, og er det én ting som stadig har slått meg i arbeidet med manuskriptet, så er det Guds utrolige kjærlighet, barmhjertighet og trofast-

het, som er uten betingelser og uten begrensninger … Altså: INGEN BETIN-GELSER, INGEN BEGRENSNINGER … eller bare IB.

Alle andaktene, en for hver dag i året, begynner med et lite bibelsitat som er valgt ut fra hver eneste bok i Bibelen – fra Første Mosebok til Johannes’ åpenbaring. Forfatteren har en frisk og frodig fortellerstil. Han går rett på sak og tar opp livets store spørsmål: Hvem er du? Hvem er Gud? Hva skjer når du dør? Hva er meningen med livet? Hva vil det si å være en kristen? IB svarer godt på disse spørsmålene. Andaktsboka er intet mindre enn en veiviser til Bibelen og livet med Gud.

377 sider i innbundet utgave Varenummer: 5133 Utgiver: Lunde forlag Pris: kr 249

Alle dager 366 enkle betraktninger

Knut Grønvik

Alt kan bli en an-dakt.

Det gjelder bare å betrakte det: et ord fra barnemunn, en storpolitisk hendel-

se, et naturfenomen, et tidstypisk trekk, en glede, en skuffelse, en dy-rekjøpt erfaring, en overraskende oppmuntring ...

Som da Ordet ble menneske, fortset-ter Gud å tale gjennom det som skjer omkring oss og med oss. Alle dager.

Betraktningene i denne boka er blitt til i møte mellom bibeltekster og livets tekster. Opprinnelig har de stått på trykk som daglige «ettertanker» i avisen Vårt Land.

Andakter for hver dag i året.

Fra nettsidene til Norsk Luthersk Mis-jonssamband har vi sakset følgende kommentar:

– Boka hadde mange gode poenger, og jeg husker at jeg ofte satt igjen med spørsmålet: Kan alt bli en andakt når vi lever som etterfølgere av Jesus? Det var flere ganger jeg ble veldig utfordret til selv å se etter: ”Hvor er Gud i mitt liv?” skriver Anne Marte. - Det nok ikke lenge til jeg kommer til å lese den på nytt igjen. Fordi vi trenger å bli minnet på det igjen og igjen, Gud er til stede!

Innbundet Varenumer: 5270 Utgiver: Genesis forlag Kr 298

Ord som lever

Ellen White

Sjelden har Jesu lignelser blitt mer levende fremstilt enn i denne boken. Ellen G. White viser her et inngående kjennskap

til Bibelens og historiens Jesus Kristus.

Ord som lever fører leseren i nær-kontakt med undervisningen til den største lærer historien kjenner – Jesus Kristus. Vi lytter til ord som har forandret mennesker og preget nasjoner og generasjoner i over 2000 år. Kristus levde i nær kontakt med naturen, og der talte han til mennes-kene som flokket seg om ham - ved Genesaretsjøen eller i fjellskråningene og på slettene i Palestina. Ved å hente illustrasjoner fra skaperverkets over-dådige billedbok, underviste han om guddommelige sannheter som er like aktuelle i vår tid.

312 sider i pocketutgave Varenummer: 3352 Utgiver: Norsk Bokforlag Bokklubbspris: kr 130,00 Pris: kr 168

Andaktsbøker

23


Advent nytt 1 • 2013Nettbut ikk: www.norskbokfor lag.no

Annonse


Tilbake til Jesus

av Runar Eldebo:

Hva ville Jesus ha sagt og hva ville Jesus ha tenkt dersom han levde på jorden som menneske i dag?

Runar Eldebo foretrekker å kalle seg en etterfølger av Jesus framfor å kalle seg en kristen. Det er personen Jesus som fascinerer han mer enn noe annet - ikke riter eller ritualer. Det grunnleggende spørsmålet er naturligvis: Hvilke konse-kvenser vil svarene på disse spørsmåle-ne ha for oss, alle vi som ønsker å være hans disipler og være som han?

Tilbake til Jesus er ei bok om hvordan vi som kristne konkret og praktisk kan være Jesu etterfølgere og disipler i dag.

I Jesus ser Runar Eldebo en person som er brennende opptatt av mennesker, full av medfølelse og sosialt engasje-ment. Jesus er en kraft og et forbilde til å våge å leve annerledes, og en inspirasjon til å ta bønnens muligheter på alvor. Eldebo ønsker å se på Jesus slik evangeliene beskriver han, og få kristentroen til å være en ekte livsstil.

Hva vil det si å vende TILBAKE TIL JESUS, og hva skjer med vår hverdag og vår omverden når vi gjør det?

– Denne boka er et forsøk på å gjen-erobre intimiteten til personen Jesus slik han blir presentert i evangeliene, skriver Eldebo i det første kapitlet. – Det er også ei bok til oss som ikke helt forstår Jesus. Vi som kanskje lot drømmen om Gud dø for tidlig i våre liv og dermed reduserte vår kapasitet

som mennesker uten en gang å ville eller vite om det. Vi som druknet i materialismen eller separatisme og som mennesker aldri riktig overlevde vår rikdom eller vår skilsmisse. Jeg ber ikke om at vi skal omfavne kristen-dommen som religion, men at vi enda en gang skal se på Jesus, og enda en gang stille spørsmålene:

Hvem er Jesus? Hva vil Jesus med meg?

Runar Eldebo (f. 1950) er pastor i Svenska Missionskyrkan, foreleser, lærer ved Teologiska Högskolan i Stockholm og har skrevet flere bøker.

154 sider i pocketutgave Varenummer: 5383 Forlag: Hermon Pris: 149

Andre norske bøker:

Hva skal vi med Gud?

Philip Yancey

Endelig ei ny bok fra forfatteren av Nådens gåte og Den Jesus jeg ikke kjente. Åpen og ærlig, tydelig og utfordrende om troen i møte med virkelig-heten.

– I de senere årene har jeg talt til prostituerte og bibelskolestudenter, til bedriftsledere i Kina og dalitter i India, for CS Lewis-fans i Cambridge og karismatikere i Johannesburg. Dersom den kristne troen er sann, må den ha noe å si til alle disse forskjel-lige gruppene av mennesker, forteller Philip Yancey.

Av en eller annen grunn har forfat-teren for vane å havne midt i drama-tiske omstendigheter på sine mange reiser rundt omkring i verden. På hvert sted møter han mennesker og situasjoner som krever at han tenker gjennom troen på nytt for å se hva den faktisk betyr og om den virkelig gjør en forskjell for mennesker i for-

skjellige livssituasjoner. I sin nye bok Hva skal vi med Gud forteller han om reisene og lar oss få høre de talene han holdt på hvert sted. Vi møter en forfatter som våger å stille ærlige og nærgående spørsmål, men som nett-opp derfor makter både å formulere og by på en troverdig tro. Boka har nettopp kommet ut.

287 sider i innbundet utgave Varenummer: Forlag: Luther Pris: 299

Kort om Philip Yancey

Philip Yancey er amerikansk journa-list og forfatter som har skrevet et tjuetalls bøker, hvorav åtte av dem er oversatt til norsk og utgitt på Luther Forlag. Yancey er bosatt i Colorado med sin kone, Janet, og jobber fulltid som forfatter. Yanceys bøker leses over hele verden og er i dag oversatt til 35 språk.

«Jeg holder Philip Yancey for å være den beste forfatter i vår tid.» - Billy Graham

Yancey er kanskje best kjent for å ha skrevet Nådens gåte. Forfatteren sier selv at denne boka er den mest per-sonlige han har skrevet. Han uttrykker seg fritt, åpent og selvkritisk. Og frem-for alt nærgående. Han påstår at sann nåde alltid vil innebære en skandale som utfordrer våre konvensjoner og krever mot og vilje til å se mennes-kene omkring oss med barmhjertige øyne. Den engelske tittelen «What’s so Amazing about Grace?» spiller på den kjente sangen Amazing Grace. Forlaget valgte å kalle boka Nådens gåte. For nåden bærer alltid på en hemmelighet. Og når et menneske møter nåde, er det alltid noe forun-derlig og overraskende.

Dette er den mest solgte av Yanceys bøker og trykkes stadig i nye opplag.

Utgivelser på norsk: Nådens gåte Den Jesus jeg ikke kjente Den Gud du ikke ser Rykter om en annen verden Skuffet over Gud Den Bibel Jesus leste Bønn Hva skal vi med Gud?

24


Nettbut ikk: www.norskbokfor lag.noAdvent nytt 1 • 2013

Annonse


Studying Together A Ready-reference Bible Hand-book

Av Mark Finley

Denne lommeutgaven av en bibelhåndbok er fullpakket med in-formasjon for å hjelpe deg i å studere Bibelen med venner og na-boer. Den er delt inn i tre hoveddeler:

Del I: Bibelstudier du kan gi Denne delen inneholder trettito doktri-nære bibelstudier. Hver studie presen-terer et aspekt av bibelske trospunkter. Her vil du også finne enkle svar på vanskelig spørsmål umiddelbart etter hvert doktrinære bibelstudie.

Del II: Praktisk kristendommen Du finner praktiske råd på livets pro-blemer i Guds ord. Denne delen gir Guds svar på våre daglige problemer (15 tema). Det viser en Kristus som er nærværende, interessert i og i stand til å løse våre daglige problemer.

Del III: Om å forstå andre kirker, menig-heter og religiøse grupper Den alfabetiske listen over tjueto kir-kesamfunn og religiøse grupper inne-holder informasjon om opprinnelse, viktige trospunkter og trospunkter som er felles med Syvendedags Ad-ventistsamfunnet.

208 sider i heftet utgave Varenummer: 5433 Utgiver: Hart Research Center Pris: kr 89

Sjekk www.norskbokforlag.no for ukestilbud!! Nye tilbud hver uke i hele 2013!

I januar:

Uke 1: For travel til ikke å be. Kr. 148- tilbud kr. 49,-

Uke 2: Fløyels-Elvis . Kr. 168,- tilbud kr. 56,-

Uke 3: Slik ber Jesus. Kr. 168,- tilbud kr. 56,-

Uke 4: Verdens rikeste huleboer kr. 168,- tilbud kr. 56,-

Uke 5: Er du redd for Det gamle testamentets Gud? Kr. 168,- tilbud kr. 56,-

Engelske bøker:95 Theses on Rightousness by Faith

av Morris Venden

Med denne boka håper Morris Venden å gi leserne tilbake tilliten til Jesus, slik at de kan stole på hans tilgivelse og kraft til å leve hverdagslivet.

31. oktober i 1517 gikk den unge romersk katolske munken, Martin Luther, opp trappene til Slottskirken i Wittenberg. Med et par raske ham-merslag spikret han et dokument til den massive kirkedøren. De 95 tesene som stod i dette dokumentet, viste seg å bli oppstarten til den protestan-tiske reformasjonen.

Nå, ca 500 år senere og med en liten unnskyldning til Martin Luther, gir Morris Venden ut sine 95 teser om rettferdiggjørelse ved tro. Denne boka er et resultat av mange år med tanker omkring og forskning på temaet. Dette er Morris Vendens viktigste bok, og det er hans håp at boka skal revo-lusjonere livet til leseren – på samme måte som Luthers teser gjorde det på 1500-tallet.

Pocket Varenummer: 6439 Pris: kr 172

Crossing Jordan

Av Roy Adams

I denne boka bringer Roy Adams Josva fram i dagslyset. Han viser oss den under-liggende historiske, geografiske og psy-kologiske bakgrun-nen, og gir oss en for-ståelse av Israels militære kampanje. Han strever med kommandoen om å slakte ned menn, kvinner, barn og dyr. Kan etnisk rensing forenes med det sjette budet? Forfatteren gir oss her et viktig bidrag til forståelse av vold i Det gamle testamentet i en tid da vårt eget samfunn er preget av religiøse motsetninger og terrorisme og jihad som «hellige» maktmidler.

Fortellingen om Josva minner oss om at «Herren selv skal gå foran deg. Han skal være med deg. Han svikter deg ikke og forlater deg ikke. Vær ikke redd og mist ikke motet.» (5 Mos 31,8)

Pocket Varenummer: 6312 Pris: kr 138

25


Advent nytt 1 • 2013Nettbut ikk: www.norskbokfor lag.no

Annonse


Er det bare jeg som skal være frisk og ha det godt?

Slik lød spørsmålet på side 15 i siste nummer av Advent-nytt. Leste du artikkelen? Hvis ikke, vil vi oppfordre deg

til å lese den. For vi har virkelig noe godt å dele med våre venner og naboer.

Herren sa til Josva: «Gjør deg nå klar til å gå over Jordan, du og hele dette folket, inn i det landet som jeg vil gi israelit-tene.» Jos 1. Er vi klar til å gå over Jordan? Er vår familie, våre naboer og venner klare? Misjon betyr å gjøre seg selv og andre klar.

«Hvert sted dere setter foten på, gir jeg dere…» For et fantastisk løfte å ha med seg. Av og til kan det se ut som om vi ikke får til det vi ønsker. Det kan så være, men sikkert er det at hvis vi ikke tar skrittet og «setter foten» på ny jord, så skjer intet. Det er bare når vi går, at vi ser resultater.

Kanskje Josva følte seg utrygg overfor den store oppga-ven. Derfor ga Gud ham oppmuntringer. «Jeg vil være med

deg… Jeg slipper deg ikke og svikter deg ikke. Vær modig og sterk!» Ingen av oss kan si seg fri for enhver form for utrygg-het eller frykt. Det er den Onde som prøver å ta motet fra oss. Vi har alle bruk for et vennlig klapp på skulderen fra vår Herre: «Vær modig og sterk!»

Sunnhetsbladet har vist seg å være er et veldig godt kontaktskapende blad. Ta skrittet og invester i dine venner, naboer og kolleger. Dette kan få evig effekt. Ta utfordringen og vær til velsignelse.

Et abonnement koster kun det du bruker på ei skive brød om dagen – uten pålegg. Se bestillingskupong i siste Advent-nytt eller bestill direkte på www.norskbokforlag.no eller på telefon 32 16 15 60 eller [email protected]

Du kan ennå rekke å bestille gaveabonnementer for 2013 helt frem til 15. januar. Betalingen kan du vente med til i slutten av januar.

Én litteraturevangelist i hver menighet!

Det er målet for menigheten på verdensplan. Vi er på riktig vei i Norge. En gruppe fritidslitteraturevangelis-

ter er begynt å arbeide i Østnorsk distrikt. I februar holder vi seminarer for litteraturevangelister i Tromsø og i Sandnes. Det er for alle som gjerne vil vite mer om hva arbeidet går ut på som litteraturevangelist. Se omtalen på side 26 i siste Adventnytt (desember 2012). Seminarene går fra fredag kveld til søndag kveld. Send gjerne minst en person fra hver menighet.

I dette uforpliktende grunnkurset vil vise på mange åndelige aspekter av dette misjonsarbeid- lære om hvordan vi samtaler med mennesker vi treffer for

første gang - lære hvordan vi presenterer vår verdifulle litteratur på den

beste måten - den er ment å gi leseren et lite glimt av Gud- lære om praktiske forhold omkring arbeidet

Litteraturevangelismen er en ypperlig åndelig og psykisk bodybuilding. Med de mange skritt man går, får man også fysisk bodybuilding med på kjøpet.

Seminarer for litteraturevangelister avholdes1.-3. februar i adventkirken i Tromsø8.-10. februar i på Vatneli skole i Sandnes

For at vi kan forberede kursmateriell, bespisning, overnat-ting osv., trenger vi å ha din påmelding senest tirsdag 15. januar til 47 46 84 26 eller til [email protected].

«Dette er et arbeid som bør bli gjort. Enden er nær. Vi har allerede mistet mye tid, da disse bøkene skulle ha vært i omløp. Selg dem fjernt og nært. Spre dem som lø-vet om høsten. Dette arbeidet bør fortsette uten at noen legger hindringer i veien for det. Mennesker går fortapt uten Kristus. La oss advare dem om hans snare komme i himmelens skyer.» – EGW i Review and Herald, 2. juni 1903.


Er dine gaver og din støtte til menighet og Guds sak blitt indeksregulert?

Av Gunnar A. Gustavsen

For en tid tilbake så jeg et program på satellitt TV der en ung mann

fortalte om sin erfaring med Gud. Kort fortalt gikk dette ut på at han følte at Gud hadde kalt ham til å gi så mye som mulig til menigheten og Guds sak. Mange i menigheten mente han var ekstrem i sin oppfatning, og han ble ikke akkurat møtt med mye forståelse. Mannen var ikke villig til å gi opp sin ide om at Gud ville velsigne i forhold til hans egen innsatsvilje.

Han lagde derfor et program om hvordan man med Guds velsignelse kan gjøre mer enn hva man først trod-de var mulig. Dette gjorde han med utgangspunkt i Bibelen generelt, og ikke minst i tråd med Jesu uttalelser, som for eksempel den vi finner i Luk 16,9 hvor han sier: “Bruk pengene, som det hefter så mye urett ved, til å vinne dere venner som kan ta imot dere i de evige boliger når pengene tar slutt.”

Mannen henvendte seg til hvem som helst, uansett om de trodde på Gud eller ei, og inviterte dem til se-minar der han fortalte om sin egen og andres erfaring når de hadde tatt Bibe-lens råd på alvor. Interessen for dette vokste, og folk kom langveisfra for å høre fremstillingen hans. Det viste seg nemlig at de som tok hans råd på alvor

opplevde at Bibelens råd faktisk var til å stole på. Til avslutning på talen sin ble han spurt om han ikke forsømmer sine egne behov når han gir vekk så mye av sin inntekt (mer enn 50%). Til det svarte han at han hadde alt det han trengte, og at det var rett og slett spen-nende, særlig det arbeidet han gjorde for å hjelpe de fattige.

Jeg ble syvendedags adventist for 67 år siden, men tiende hadde jeg begynt å betale noen år tidligere. Det har jeg siden den gang trofast gjort. Det har ikke bare vært en god ide, det har faktisk vært en god investering med stor avkastning! For ca. 25 år siden slo det meg at jeg kanskje ikke gav nok i kollekt, og at det burde bli endret på. Den burde “indeksregule-res.” Ga man femti kroner i kollekt for ti år siden, burde beløpet kanskje økes til hundre kroner. Jeg kom også over et sitat fra Profetiens ånd, hvor Ellen G. White skriver om systematisk god-gjørenhet, med dette mener hun at vår måte å gi på, bør være godt plan-lagt, og regelmessig. Derfor begynte jeg å gi faste beløp til de forskjellige

formålene jeg hadde bestemt meg for å støtte.

I våre dager er det jo veldig enkelt gjennom giro, eller på nettet. Det er forbausende hvor lett det er blitt å gi! Jeg er virkelig blitt tilhenger av denne måten å gjøre det på, og finner det overaskende hvor mye det er mulig å gi, selv ved beskjedne inntekter dersom man planlegger litt. Man finner fort ut at det går utmerket godt an å redusere sine egne personlige utgifter, ved å være forsiktig med hvordan og hva man bruker pengene til.

Det er kanskje ikke så viktig med kostbare feriereiser, og med hytte på fjellet. Etter all sannsynlighet kan man få mye mer ut av pengene enn det folk flest er klar over. Jeg er faktisk enig med vedkommende taler som jeg har referert til. Jo mer du gir, dess større vil din kapasitet bli til å gi. Vismannen Salomo sier «Den som forbarmer seg over den fattige, låner til Herren som vil betale det tilbake.»

Jesus appellerer til samarbeid, idet han sier «uten Meg kan dere intet gjøre.»

Forvaltning


Hans Nord, en stille og beskjeden kjempe for Guds sak, er sovnet inn i dødens dype søvn. Hans ble født på går-den Nor den 25. november 1925 og døde på sykehuset i Førde, fredag den 2. november – nesten 87 år gammel. Han var nr. 3 i en søskenflokk på 6 der de var 3 jenter og 3 gutter. Foreldrene var Oline og Karl Nor som drev gården der han ble født. Hans begynte på realskolen i 1944 men måtte gi opp disse studiene i 1945 da foreldrene trengte hans hjelp til å drive gården. Men noe senere startet han på Mo Jord-bruksskole og drev gården fram til å være et mønster-bruk. Hans avtjente sin verneplikt i Tysklandsbrigaden og var stasjonert i Tyskland i flere måneder. I arbeidet med våryre storfe skadet han seg og ble sengeliggende med hjernerystelse i flere måneder. Han ble, som Paulus en gang sa om sin situasjon: ”Slått ned – men ikke slått ut!” For i kjølvannet av denne ”nedslående” hendelsen, fikk Hans god tid til å tenke – og til å lese i Bibelen og i bøker utgitt av Norsk Bokforlag. Som et resultat av dette ble han døpt den 17. juni 1961 og opptatt som medlem i Adventistsamfunnet. Han ville så gjerne at andre skulle få del i det samme gode håpet han selv hadde fått gjennom Bibelen og litteraturen som betydde så mye for ham. Hans fortsatte gårdsdriften, men i 1977 valgte han å prøve seg som Lit-teratur Evangelist. Fra 1987 og fram til november 1993 gjorde han dette på heltid. Hans kom også til en annen milepæl i sitt liv i 1961, det året han ble døpt, for da ble han gift med sin Grete. De var barnløse, og adopterte John Kåre som liten gutt. Grethe ble boende på gården Nor sammen med Hans og John Kåre inntil hun døde så alt for tidlig i 1996. Da Hans ikke lenger hadde Grete ved sin side, solgte han gården til sin nevø og kjøpte et hus sentralt på Nordfjordeid. Han trivdes godt i sitt nye hjem i Post-vegen. I november 2011 flyttet Hans til Eid Sjuke-heim. Etter hvert ble han mer og mer dårlig til bens og måtte bruke gåstol. Men Hans lot seg ikke stanse av den grunn! Han var fortsatt svært så helsebevisst og brukte gåstolen flittig. Han trimmet det han kunne i den lange korridoren på sykehjemmet og også ute rundt omkring på sykehjemmets område når været tillot det. Men en kveld da han reiste seg fra bordet etter å ha spist kveldsmat, falt han og slo løs protesen han hadde i venstre låret. Han ble operert ved Haukeland syke-hus i Bergen og det gikk fint med selve operasjonen. Tilbake på sykehuset i Førde, fikk han et hjerneslag og sovnet stille og rolig inn i troen på sin frelser – uten å komme til bevissthet igjen. Han pustet sitt siste, fredag den 2. november kl. 14:30. Undertegnede minnet de frammøtte i Eid kirke om oppstandelseshåpet som Hans var så grepet av. Vi lyser fred over Hans Nord’s gode minne!

Sven A. Gustavsen

Astrid og Eivind Birger Ekaas i Kristiansand menighet døde med få måneders mellomrom i desember 2010 og april 2011. Astrid ble født 21. juli 1927 i Hammerfest og kom i 1936 til Sørlandet (Ålones). Her ble hun til hun flyt-tet til Haugesund og begynte å jobbe på Kurbadet der. På kurbadet jobbet også Eivind. Han ble født i Sarpsborg 27. oktober 1925 men vokste opp på Ålvik i Hardanger. Fra de møttes på Haugesund Kurbad ble det en felles historie for dem. De giftet seg i 1947 og flyttet til Sørlandet og fikk barna Unni 1948, Irene 1953 og Vinjar 1965. Astrid og Eivind hadde et brennende engasjement for menigheten og ble begge døpt som tenåringer henholdsvis 27. mai 1945 og 27. april 1944. De elsket naturen og var begge engasjert i speiderarbeidet i Kristiansand SDA menighet. De fikk en hyttetomt fra gården som Astrid hadde vokst opp på, og her i sjøkanten på Ålones bygde de sitt lille paradis på jord. Her tilbrakte de mye tid sammen med menigheten og det er vel knapt en speider fra denne pe-rioden som ikke er lokalkjent i Ålones. Astrid og Eivind ble på mange måter symbolet på speiderarbeidet i Kristian-sand. Eivind jobbet mange år på Kristiansand Jernstøperi og her laget han mye spennende. Han laget noen små kanoner som kunne skyte både løst og skarpt og for dem som har vært på Vesteräng (leirstedet i Sverige) har de opplevd å samles til møte med smell fra kanoner Eivind produserte. Deres engasjement for menigheten vil bli savnet, men vi sitter igjen med ufatelig mange gode min-ner og opplevelser. Astrid døde 16. desember 2010 og ble bisatt fra Odderneskapell 29. desember 2010. Eivind døde 14. april 2011 og ble bisatt 29. april 2011. Vi lyser fred over deres gode minne.

Finn Andersen

Inger Johanne Furulund fra Kristiansand menighet døde 29. mars 2011. Inger ble født den 11. juni 1934 i Hammerfest som yngst av fire søstre. Hun opplevde nedbrenninga av Hammerfest under krigen. Hun ble døpt 1. januar 1950. Samme året ble hun forlovet med Johan Furulund og 1952 giftet de seg. Sammen fikk de barna Wenche 1953, Annelise 1956, Marian 1958, Jonny 1960 og Rolv Johan 1965. Familien etablerte seg i USA, Johan hadde utdan-net seg til tannlege og det var bare lyse framtidsutsikter. Så kom året 1964, verden kom i sjokk etter drapet på President Kennedy. Inger med 4,5 barn ble rammet av for dem en større tragedie. Johan døde i en flystyrt. Verden for denne familien ble snudd opp ned. Familien flyttet tilbake til Norge. Inger tok hjelpepleierutdannelse og jobbet som det i mange år. Inger var en omsorgsper-son og satte stor pris på den etter hvert store familien det ble med 5 barn 13 barnebarn og 7 oldebarn (pluss alle svigerbarna). Inger Johanne ble gravlagt fra Oddernes kapell 1. april 2011. Vi lyser fred over Inger Johanne Furulunds minne.

Finn Andersen


Vi minnes

Ledig en midLertidig LærerstiLLing fra 01.03.12.

Det søkes etter allmennlærere • som har et genuint engasjement for både eleven, faget

og kristen tro• som er positiv og samarbeidsorientert• med evne til å skape et positivt læringsmiljø der trygg-

het og engasjement står i fokus• som kan identifisere seg med og fremme skolens mål-

setting og kristne verdigrunnlag med profesjonalitet og troverdighet

• med gode, faglige kvalifikasjoner

For mer informasjon, kontakt skolens rektor på tlf.94324634 / 32160052 eller e-post: rektorpc@tyrifjord,org.

Ved ansettelse skal gyldig politiattest fremlegges. Tilsetting skjer i h.h.t skolens reglement. Skolen drives i nært samar-beid med Adventkirken Tyrifjord og Hønefoss og ønsker å gi utdanning i et trygt og åpent kristent miljø. Vårt motto er: viten, vennskap, vekst.

søknadsfrist: snarest

Ledig stilling ved TBUS

Fredrik Myklebust – Ettåring på TVS

Ved en feil kom ikke Fredrik Myklebust med i oversikten over ettåringene som ble presentert i siste nummer av AN. Fredrik kommer fra Fredrikstad menighet og arbeider på TVS i år.


Vi gratulerer

95 Gudrun Jensen, Grenland menighet, 21. januar Marie Steinkopf, Stavanger menighet, 27. januar 90 Magdalena Sola, Sandnes menighet, 24. januar Vera Braskereid, Oslo, Ulsrud menighet, 27. januar Edel Holseng, Lillehammer menighet, 28. januar Borghild Elfrida Pedersen, Mandal menighet, 13. februar 85 Ella Gulborg Søreide, Tyrifjord menighet, 1. februar Aase Bjørg Melsæther, Oslo, Betel menighet. 4. februar Inger Marie Ødegaard, Fredrikstad menighet, 5. februar Anny Marie Kristiansen, Stavanger menighet, 9. februar 80 Tor Johan Solberg, Larvik menighet, 21. januar Odd Fridtjov Vernum, Asker/Bærum menighet, 3. februar Lilly Viola Trolsrud, Mjøndalen menighet. 8. februar Elling Holter Ellingsen, Moss menighet, 12. februar 75 Kjell Ole Elvejord, Sandefjord menighet, 22. januar Janina Steenbock, Mjøndalen menighet, 24. januar Brita Myrvold, Sarpsborg menighet, 28. januar Else Marie Ottesen, Strømmen menighet, 30. januar Reidunn Larsen, Sør-Karmøy menighet, 1. februar Gunnar Standahl Skorve, Bergen menighet, 5. februar Jan Arnfinn Stølen, Kristiansand menighet, 9. februar 70 Odd Magne Nicolaisen, Sarpsborg menighet, 23. januar Sverre Roald Loddengaard, Gudbrandsdalen menighet, 4. februar Hilde Ruth Mirdahl Moe, Fredrikstad menighet, 5. februar Laila Margrethe Sondresen, Stavanger menighet, 19. februar

søker resepsjonist/sekretær i 50 – 100 % stilling snarest på grunn av betydelig økende arbeidsmengde med mange henvendelser på telefon og mail fra hele landet.Du må ha godt humør, være ryddig og serviceinnstilt.Lønn etter avtale.Bli med i en spennende klinikk med et unikt behandlings-konsept som gjør mange friske.Ta kontakt med sekretær Inger Buttedal Berger på [email protected] eller lege Rolf Luneng på [email protected]

Adventistklinikk i Oslo

Bolig m/uthus, Eidsberg komm. 1940, 90 kvm, nytt bad, nye vinduer, ny utvendig panel, prydhage, ca 400 kvm jord. Kort avstand til Mattesonskolen og adventkirken. Tlf 99437133.

Bolig til salgs

Rosendal skole ligger i Nedre Eiker kommune og drives av Adventistmenighe-tene i Mjøndalen og Skotselv. Det er et aktivt menighetsmiljø og stort enga-sjement for skolen i begge disse menighetene. Menigheten i Mjøndalen flytter ganske snart inn i en ny og flott kirke på skolens eiendom.

Det blir sannsynligvis 1-2 ledige lærerstillinger ved Rosen-dal skole fra 01.08.13. Det tas noe forbehold mht tildeling av ekstraressurstimer.Vi har et godt arbeidsmiljø, en lærerstab som trives sammen og et tett samarbeid med foreldrene.Rosendal skole har 108 elever og er godt anerkjent i lokal-miljøet. Dette viser seg blant annet i stor pågang av nye elever. Det søkes etter engasjerte allmennlærere som gjerne kan undervise i fag både på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Lærere som kan undervise i realfag på ungdomstrinnet, er av stor interesse. Personlig egnethet, erfaringsbakgrunn og tilhørighet til ad-ventistsamfunnet vil bli vektlag.Nærmere opplysning om stillingene fås ved henvendelse til skolens rektor tlf. 32 87 75 76 eller epost [email protected]

søknadsfrist er 1. februar 2013.Søknaden sendes til Rosendal skole, Boks 58, 3051 Mjøndalen.

Ledige stillinger ved Rosendal skole

Du

ser a

ldri regnbuen hvis du bare ser ned i bakken. C. Chaplin


Ledig stiLLing som Lærer, assistent og

kontorpersonaLe

Ved Torderød skole i Moss er det ledig fra 01.08.2013, med forbehold om styrets godkjenning:• Inntil 150 % lærerstillinger • Inntil 50 % assistentstilling • Kontorpersonale i 40 % stilling (ansettelse så raskt som

mulig for denne stillingen)For lærerstillingen søkes det etter engasjerte lærere som kan undervise i fag på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Søkere med kompetanse innenfor språk, mat og helse og spesialpedagogikk er ønskelig. Assistentstillingen er knyt-tet opp mot spes.ped.Torderød skole er en skole i utvikling innenfor pedagogisk bruk av IKT, fokus på elevenes miljø (Zero) og skolens verdi-grunnlag. Torderød skole ønsker å være en skole med hen-sikt og ha en tydelig skoleidentitet. Se skolens hjemmeside www.torderodskole for mer info om skolen. Vi har for tiden 80 elever. Vi har store, gode lokaler og et godt miljø både for elever og ansatte. De som tilsettes må forplikte seg på å følge skolens målsetning både i under-visning og eksempel. Det må fremlegges politiattest ved ansettelse.Nærmere opplysninger om stillingene fås hos rektor eller inspektør på tlf. 69 27 60 23/69 27 60 22 eller [email protected]øknad med kopi av vitnemål og attester sendes til: Skolestyret for Torderød skole, Folke Bernadottes gt. 8, 1511 Moss. Styret forbeholder seg retten til å vurdere andre kandidater enn de som søker.

søknadsfrist: 15. februar 2013

Ledige stillinger ved Torderød skole

Torderød barnehage har ledig stilling som styrer fra 01.07.2013. Torderød barnehage holder til i samme bygget som Torde-rød skole. Den er en egen enhet, med en avdeling hvor det for tiden er 16 barn og ca. 4 stillinger. Vi søker engasjert førskolelærer med erfaring fra barneha-ge, og da gjerne også med ledererfaring, men dette er ikke en forutsetning. Den som ansettes må kunne være med å drive barnehagen videre i forhold til de verdier og peda-gogisk ståsted som vi ser på som viktige. Se barnehagens hjemmeside www.torderod-barnehage.no for mer info om barnehagen. Den som tilsettes må forplikte seg til å følge barnehagens målsetning i sitt arbeid og eksempel. Det må fremlegges politiattest ved ansettelse.

Nærmere opplysninger om stillingene fås av styrer på tlf: 99028415 Søknad med kopi av vitnemål og attester sendes til: Torderød barnehage, Folke Bernadottes gt. 8, 1511 Moss. Styret forbeholder seg retten til å vurdere andre kandidater enn bare dem som søker.

søknadsfrist: 1. februar 2013

Stilling ledig ved Torderød barnehage

Annonser

Du

ser a

ldri regnbuen hvis du bare ser ned i bakken. C. Chaplin

ROGGBIF

Liker du å ta bilder? Kanskje du liker å både fotografere og tegne? Tegning og fotografering krever at du kan se, og det krever at du tar deg den tiden det tar å se. Noen ganger skjer ting så fort at du kun rekker å se. Da kan du

kanskje tegne det du har sett i ettertid - fordi du har brukt øynene godt.Så – hva er det fineste du vet å se på? Det er helt sikkert mange ting. Akkurat nå

sitter jeg og tenker på regnbuen. Regnbuer er noe av det flotteste jeg vet om! Det fine er at jo mørkere skyene bak regnbuen er, jo flottere blir buen!

Første gang vi hører om regnbuen i Bibelen, var da vannflommen hadde tatt slutt og Noa skulle fortsette livet på et sted som var helt annerledes enn der han kom fra. Da viste fargene seg – og når Noa så regnbuen, ble han fylt med håp og glede. Ikke rart!

En gang fikk jeg et koselig bilde i postkassen min. Naboen hadde tatt et bilde at regnbuen – og i enden av buen - var huset der jeg bodde. Det bildet likte jeg godt. Håp og glede! Dagen min ble lys og varm.

Barnesabbatsskolen i Cornelius menighet har tegnet regnbuer til oss. Hver måned sender de noen ekstra kroner til barn som ikke har det så godt, gjennom ADRA. Pengene de sender, blir til håp og glede for andre. Barnesabbatsskolegrup-pen kaller seg Roggbif. Nå lurer jeg på om du kan klare å finne ut hva Roggbif betyr?

Takk til Hanna Sofie Lisle (6 år) og Celine Deacon (6 år) for fine tegninger av regnbuer!

Barna i Roggbif har fargeblyanter i alle regnbuens farger.

Iskalde aktiviteter – brrrrr!!!Når det er iskaldt ute, kan du lage isskulpturer! Frys vann i bøtter ute og hvelv dem over på høykant. Nå kan du spikke i vei til det blir flotte skulpturer. Det

blir flott uansett! I tillegg kan du lage islykt! Fyll ballonger med vann, og

ha konditorfarge oppi om du vil. Frys ballonger ute eller i

fryseren. Pynt og sett et lys mellom kulene. Det blir flott!

Til slutt kan du lage en bob-bane for flasker. Press et spor

i en snøhaug slik at du lager en buet renne hele veien. I

krappe svinger må du bygge opp. Spray med vann og poler

for ujevnheter. Fyll til slutt plastflasker halvfulle med vann

og slipp dem i banen med bunnen først. Jeg tipper mor el-

ler far har lyst til å være med på et lite race! Ta gjerne tiden!Ideer fra boka «1000 ting å gjøre sammen med barna», Vera Micaelsen.

Hei på deg! Dette er barnas egen side i Advent Nytt.

Her har alle barn lov til å bidra med ideer

og tanker! Kanskje du holder på med et

prosjekt som du har lyst til å fortelle

om? Kanskje du liker å skrive dikt, fortel-

linger eller at du liker å tegne? Alt som

sendes inn til Advent Nytt blir premiert

– og det meste får en plass i bladet! Har

du lyst til å dele noen av besvarelsene

denne gangen med flere? Send til Gry

Haugen, ADRA Norge, Postboks 124,

3529 Røyse. Eller til: [email protected]

ved adra norge

Barnesiden

Eventuell retur sendes til:Norsk BokforlagPostboks 1033529 Røyse

Reidars Radar

Engasjert trosliv

på gitaren, eller ha en stille stund på bønnerommet. Det skal bare en person til, i dette tilfelle Berit Elkjær, som har et engasjert trosliv for at visjon skal bli til virkelighet.

I boken «ABC i Naturlig menighets-utvikling» står det: «Engasjert trosliv omfatter både det personlige trosliv og det felles trosliv. Felles trosliv dreier seg bl.a. om motivasjon for menighetsar-beid og om givertjeneste.» En menig-het gjør ikke folk til disipler, uansett hvor rett troslæren er, om ikke med-lemmene lever ut troen med smittende begeistring og deler den med andre. Kjernen i sunn menighetsutvikling er troen som et ekte og levende fellesskap med Jesus Kristus.

Vær ikke lunkne, men ivrige. Vær brennende i Ånden, tjen Herren! Vær glade i håpet, tålmodige i motgangen, utholdende i bønnen (Rom 12,11.12)

Med ønske om et sterkt og engasjert trosliv i det nye året!

For noen uker siden talte jeg ved gudstjenesten i Zelenika i Mon-

tenegro. Det var en liten menighet, men de 30 som var til stede viste et engasjement som gjorde inntrykk. Etter gudstjenesten kom en ung mann bort til Lynn og meg og spurte om vi hadde mulighet for å skaffe ham Bibler og boken «Veien til Kristus» på norsk. «Dere skjønner, i mitt arbeid har jeg en del norske kunder og jeg vil så gjerne at de skal bli kjent med Jesus.» Han utstrålte en smittende begeistring for Jesus. Rungende forsamlingssang der liten og stor sang av full hals var et annet vitnesbyrd om ekte engasjement i den lille menigheten som var stuet sammen i barnesabbatsskolerommet fordi kirkesalen var under oppussing.

Et annet arrangement som gjorde inntrykk på meg var da Tore Aas ble tildelt årets Petter Dass-pris for sitt arbeid gjennom Oslo Gospel Choir. Olav Solvang i avisen Vårt Land skri-ver: «Først fikk Tore Aas hele Norge til å elske gospel. Nå er vinneren av årets Petter Dass-pris en av de største

ReiDAR J. KviNGe eR leDeR foR ADveNTiSTSAmfUNNeT i NoRGe. UNDeR eTiKeTTeN ”ReiDARS RADAR” vil ADveNT NyTTS leSeRe få Se leDeReN eNGASJeRT i meNiGHeTSliveT elleR TA opp TemA Som DUKKeR opp på HANS RADAR.

bidragsyterne til den kirkemusikalske fornyelsen.» Prisvinneren sier selv: «Nå har jeg holdt på med Oslo Gospel Choir i snart 25 år, og vi har i hvert fall prøvd å gjøre Gud og evangeliet kjent, både for det norske folk og i utlandet. På den måten har vi virkelig jobbet i Petter Dass’ ånd.»

Et tredje eksempel på helhjertet engasjement er Philip Philipsens tro på at litteraturevangelisme igjen kan bli en viktig del av menighetens arbeid i Norge. Philip, som leder litteraturav-delingen i Adventistsamfunnet, viser et smittende engasjement for det skrevne ord. «Et tjuetalls personer er under ut-danning, og snart vil vi se resultatene», smiler Philip idet han haster videre til andre oppgaver for Norsk Bokforlag.

Et fjerde eksempel er Adventkir-kens «Happy Hand» i København – en Jesusfokusert bruktbutikk i hjertet av Danmarks hovedstad. Der kan byens befolkning være miljøbevisste ved å kjøpe brukte klær og andre ting. Der kan folk prate, få seg en matbit, lytte til pastor Bobby som synger og klimprer

Documents

AdventNytt 01-2013