Carsten Johnsen (1914-1987):

Himmelen er nøktern realisme

2 • 2014AdventNytt

AbonnementVik Senter, Postboks 103, 3529 RøyseTlf.: 32 16 15 60 / Faks: 32 16 15 51E-post: ordre@norskbokforlag.no

Ansvarlig redaktørReidar J. Kvinge

RedaktørTor TjeransenE-post: post@adventnytt.no

Faste medarbeidereRolf Andvik, Tom Angelsen, Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø

Adventistsamfunnets organisasjoner:

Den norske unionBesøksadresse: Vik senter, Vik i HolePostadresse: Postboks 124, 3529 RøyseE-post: post.dnu@adventist.noTlf.: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71Bankgironr.: 3000.30.33100Leder: Reidar J. KvingeE-post: reidar.kvinge@adventist.noSekretær: Finn F. EckhoffE-post: finn.eckhoff@adventist.noØkonomisjef: Jóhann E. JóhannssonE-post: johann.johannsson@adventist.noAdventistsamfunnets ressurssenter:Vik Senter, Postboks 103, 3529 RøyseTlf.: 32 16 15 52 / Faks: 32 16 15 51E-post: ordre@norskbokforlag.no

Nordnorsk distriktStuertveien 6, 9014 TromsøTlf.: 78 60 08 68E-post: post.nnd@adventist.noLeder: Tom Angelsen

Vestnorsk distriktEinerkollen 25, 5172 LoddefjordTlf.: 88 00 98 89 / Faks: 55 50 98 94E-post: post.vnd@adventist.noLeder: Øyvind Gjengstø

Østnorsk distriktJohn G. Mattesonsvei 9, 0687 OsloTlf.: 22 75 50 25 / Faks: 22 75 50 26E-post: post.ond@adventist.noLeder: Rolf Andvik

KurbadetAkersgata 74, 0180 OsloTlf.: 22 20 64 14 / 404 06 418 / Faks: 22 20 64 14E-post: post@kurbadet.oslo.no

ADRA NorgePb. 124, 3529 RøyseTlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71Bankgironr.: 3000.30.31035 E-post: post@adranorge.no

Norsk BibelinstituttVik Senter, Postboks 133, 3529 RøyseTlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31Bankgironr.: 3000.30.22222Rektor: Kjell AuneE-post: post@norskbibelinstitutt.no

Hope Channel NorgePostboks 124, 3529 RøyseTlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71Bankgiro: 3000.30.37777Internett: www.hopechannel.noE-post: post@hopechannel.no

Norsk Bokforlag ASPostboks 103, 3529 RøyseTlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51Bangironr.: 3000.30.32600E-post: post@norskbokforlag.no

Tyrifjord videregående skole3530 Røyse,Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01E-post: post@tyrifjord.vgs.no

Norsk helse- og avholdsforbundv/Per de LangePostboks 124, 3529 RøyseTlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859E-post: post@norskavholdsforbund.no

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS2614 LillehammerResepsjon: 61 24 91 00Inntakskontor.: 61 24 92 00Faks: 61 24 91 99E-post: skogli@skogli.no

MosserødhjemmetPlutosvei 24, 3226 SandefjordTlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88

Syvendedags Adventistsamfunnets seniorforening

Leder: Kjell ElvejordTlf.: 33 42 30 69 / Mob: 970 74 923E-post: kjell.elvejord@gmail.comBankgironr.: 3000 26 41867

ADVENT NYTT er Adventistsamfunnets of-fisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år.

Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned.

Layout: Kari Kittilsland / NB GrafiskTrykk og innbinding: Prinfo Unique, Larvik

Forsidefoto: Bjørn Olav Nordahl

ADVENT NYTT

3 I begynnelsen 4 Nyheter 5 Helsebudskapets framtid 6 Nyheter 8 ASI-konferanse 10 Den barmhjertige samaritan 11 Regner det? 12 Den norske SDA-sangbokhistorien

14 ADRA 15 TVS-kontakten 19 Adventistene kjøper eget hus 24 Drømmen om det tapte land 29 Vi minnes 29 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 Be om regn!

Innhold

ADVENTISTINFO NYHETSBREVAdventistsamfunnet sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse. Start abonnement: Send en blank e-post til: adventistinfo-subscribe@listserver.no fra den e-postkontoen du vil motta utsen-delsene til.

FEBRUAR

Aktivitetskalender1.-2. Besøkshelg, TVS 4. Styremøte, NND, telefon 8.-9. Foreldrehelg, TVS 10.-15. Bønneuke TVS 15. Bibeldagen 15. Frammøtetelling

Menighetskalender1. Ungdom og avhold8. ADRA-dag 8. Offer: ADRA10.-15. Bønneuke på TVS 15. Bibeldagen15. Offer: Norsk Bibelselskap/Norsk Bibelinstitutt

Hvordan brukes kollekten8. februar: ADRA NorgeADRA Norge er Adventistsamfunnets bistandsorganisasjon i Norge. Med støtte fra norske givere og støttespillere driver ADRA Norge katastrofehjelp og langsiktig utviklingsarbeid overfor mennesker som er i materiell nød og trenger hjelp.

15. februar: Bibelselskapet/Norsk BibelinstituttFra offeret denne sabbaten går de første kr 35.000 til Det Norske Bibelselskap som en gave fra Adventistsamfunnet. Midlene benyt-tes til trykking og spredning av bibler her i landet og især i utlandet. Det overskytende går til Norsk Bibelinstitutt.

MARS

Aktivitetskalender6. Styremøte, VND, telefon 10.-11. SDA-lærerkonferanse 15. Global Youth Day 15.-16. Styremøte, ØND 22. Sabbatsskolens dag 23. Unionsstyremøte 27.-29. Church of Refuge (CORe) trening

Menighetskalender1. Kvinnenes bønnedag (Women’s

International Day of Prayer)8. Offer: Radio- og TV-arbeidet i

Norge og på verdensbasis (AWR)15. Offer: Sommerfryd15. Internasjonal ungdomsdag15.-22. Ungdommens bønneuke22. Sabbatsskolens dag22. Offer: Verdensmisjonen

Hvordan brukes kollekten8. mars: Mediearbeidet i Norge og på verdensbasisKollekten deles likt mellom Adventistsam-funnets mediearbeid i Norge og Adventist-samfunnets verdensradio (AWR).

15. mars: Sommerfryd Mange speiderleirer, ledersamlinger og andre stevner er blitt avholdt på Sommerfryd leir-sted ved Rossfjordvatnet i Lenvik kommune. Unionsstyret har vedtatt at kollekten til Sommerfryd skal tas opp i hele landet.

En skal lyde Gud mer enn mennesker. Peter (Apg 5,29)

Av Tor Tjeransen

Når du ser inn i øynene på en liten baby, kan du ikke la være å bli im-

ponert over livet. Hvert eneste nyfødte barn er et livets under og et eksempel på hvor fantastisk vi mennesker er skapt. Den samme ærefrykt for livet kan du oppleve når du ser en orkidé springe ut i all sin skjønnhet.

Hvordan er det mulig at all nødven-dig informasjon for å danne et lite barn ligger bevart i eggcellen og sædcellen. Det er over vår fatteevne. Vi kan bare glede oss over det.

Men vi mennesker har alltid lurt på hvordan livet begynte. Hvordan oppstod egentlig selve livet? I mange århundrer var det selvsagte svaret på det spørsmålet gitt i Bibelens første setning. «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden» (1 Mos 1,1).

I generasjoner stod det svaret ui-motsagt. Det var først i 1859 at svaret virkelig ble utfordret. Da utga Charles Darwin sin berømte bok om Artenes opprinnelse. Riktig nok dreide ikke den boken seg om livets opprinnelse, men, som tittelen sier, Artenes opprinnelse. Selve livet var en forutsetning.

Men hvordan oppstod egentlig liv? Det spørsmålet hadde altså et opplagt svar gjennom mange århundrer: Gud skapte.

Moderne evolusjonsteori forutsetter at livet begynte på en annen måte, mer eller mindre tilfeldig, men i alle fall uten en gud som skapte liv.

Selv om folk i oldtiden trodde at Gud skapte, så ble mange i opplys-ningstiden overbevist om at livets forskjellige former kunne oppstå spon-tant. Joannens van Helmont (1579-1644) utga en oppskrift på hvordan man kunne produsere mus. Det var enkelt. Man skulle bare legge noen gamle filler og hvete i en boks, sette boksen på en låve eller et loft, og etter

en tid ville det være mus i boksen.Eksperimentet kan gjentas i dag.

Men det finnes ikke en sjel som tror at selve livet oppstår fra kombinasjonen filler, hvete og låve. Den kjente fran-ske vitenskapsmannen Louis Pasteur (1822-1895) beviste at livet slett ikke oppstod av seg selv ved såkalt spontan generasjon.

Pasteur kokte opp kjøttbuljong i en kolbe og lot lokket stå på. Det gjæret

ikke. Det er fra disse eksperimentene at vi har fått begrepet pasteurisering. Pasteur avlivet myten om at livet kunne oppstå av seg selv.

Det ironiske er at det var omtrent samtidig som Pasteur beviste dette, at tanken om at selve livet på jorda hadde oppstått spontant, begynte å bli utbredt. Men forskningen har ikke gitt oss virkelige holdepunkter for at liv oppstår av seg selv.

Stanley Miller er mannen som har fått æren av å lansere teorien om at livet kan ha oppstått i en ursuppe. Han gjennomførte et eksperiment i 1953 som viste at man kunne lage aminosy-rer ved å utsette en blanding av metan, hydrogen, ammoniakk og vanndamp for elektrisk spenning. Han klarte å lage biologiske molekyler av uorganisk materiale. Disse molekylene er noen av selve byggesteinene nødvendig for livet.

Men det er et utrolig langt hopp fra å produsere forskjellige aminosyrer til å skape de komplekse systemene som må fungere i en enkelt celle. Et barn som får en eske legoklosser i gave, skjønner at legomodellen ikke vil bli til

bare hun rister lenge nok på boksen. Sannsynligheten for at en levende celle skal oppstå tilfeldig, uten intelligent design, er utrolig mye mindre.

Murray Eden fra Massachusetts Institute of Technology har regnet på sannsynligheten for at to av de mange genene som må finnes i eksakt riktig rekkefølge i E-coli bakterien, skal komme i rett posisjon ved en tilfeldig-het. Hvis du sprer bakterien, som du

får 500 av ved siden av hver-andre på en millimeter, i et to centimeter tykt lag over hele kloden, er det en mulighet for at to gener kunne kommet i rett posisjon ved en tilfel-dighet hvis du hadde 5 000 millioner år til rådighet. Det er lenger tid enn de lengste anslagene på selve klodens

historie (4 500 millioner år).Kristne som tror på skapelsen,

beskyldes for å tro på mirakler. At liv skulle ha blitt til ved en tilfeldighet, synes som mer enn et mirakel.

«I tro forstår vi at verden er skapt ved Guds ord, og at det vi ser, har sitt opphav i det usynlige» (Hebr 11,3).

Liv oppstår ikke av seg selv.

www.adventnytt .no 3ADVENT NYTT 2 • 2014

tor.tjeransen@adventist.no

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medie­avdelingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet.

Leder

I begynnelsen

www.adventnytt .no4 ADVENT NYTT 2 • 2014

Nyheter

Husk: Meld adresse­forandring!Hver måned får vi i retur blader som ikke nådde fram til mottakeren. Gi oss beskjed når du skifter adresse slik at du ikke går glipp av et viktig, månedlig lyspunkt, Advent Nytt!

E­post: ordre@norskbokforlag.no Telefon: 32 16 15 60.

Sunnhetsbladets fremtid

Jeg får stadig kommentarer på hvor flott Sunnhetsbladet har

blitt. Selv er jeg begeistret for magasinet, og ga bort to årsabon-nement i julegave. Utfordringen Norsk Bokforlag og Den norske union sliter med er at bladet går med flere hundre tusen i under-skudd hvert år. Bladet har nå i underkant av 3 000 abonnenter, mot 40 000 for mange år siden.

Det er et paradoks at bladet ikke selger bedre nå som alle er opptatt av helse og livsstil. Sunn-hetsbladet er et ypperlig kontakt-skapende misjonsblad. «Det som dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg» (Matt 25,40). Mange omkring oss har behov for innholdet i Sunnhetsbladet og vi kan vise sann altruisme om vi deler det med dem.

Om alle medlemmene i Adventist-samfunnet gir bort fra ett til fire abon-nement til familie og venner, vil bladet

gå med overskudd, og de som leser magasinet og følger rådene som gis, vil få bedre helse og færre sykedager. For-midling av kunnskap om skaperverket, helse og livsstil er en del av oppdraget Gud har gitt adventistene. Derfor er det vanskelig å bare sitte og se på at vi må legge ned, eller i beste fall redusere, denne delen av vår virksomhet. Tar du utfordringen med å gi bort eller selge årsabonnement for Sunnhetsbladet? Det jobbes iherdig med en ny stra-tegisk plan for Adventistsamfunnets helsearbeid. Saken skal behandles på unionsstyremøtet den 23. mars. Kon-struktive innspill og engasjement for å løfte helsesaken og Sunnhetsbladet ønskes velkommen!

Med vennlig hilsenReidar J. KvingeLeder for Adventistsamfunnet i Norge

INTERVJUBJØRN RIISER OM Å VÆRESJEF I EGET LIV

OPPDRAGELSETA KONTROLLENTILBAKE

KOSTHOLD FOR ELDREMYE OMSORGI RIKTIG MAT

– Trening som girpsykisk bonus

BEVEG DEG

POSITIV

PSYKISK HELSE

Nr. 08/2013 • PRIS: 59,-

NYBAKTMED

NYT HØSTEN

OM HELSE GJENNOM 132 ÅR

Be om regnDet lille heftet Be om regn ble sendt sammen med AdventNytt til alle

abonnenter med januarnummeret. Det er en ressurs for alle som ønsker at bønnen skal være en større del av deres liv.

Heftet er utarbeidet av Janet og Jerry Page ved Adventistsamfunnets hovedkontor i Silver Spring i USA. De to har vært med å sette i gang mange nye bønnefellesskap. I heftet deler de praktiske erfaringer de har gjort seg gjennom mange år i bønnetjenesten.

I tillegg til løfter fra Bibelen om bønn, inneholder heftet også inspirerende sitater fra Ellen G. White og forslag til hvordan man kan opprette bønnefellesskap preget av Åndens nærhet.

«Be, så skal dere få,» var en av oppfor-dringene fra Jesus (Matt 7,7). Og Paulus følger opp med å gi oss følgende råd: «Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk» (Fil 4,6).

Be om regn!

En mini-håndbok

om fellesskapsbønnBe om regn!

www.norskbokforlag.no

www.revivalandreformation.org

ISBN: 978-82-7007-402-0

Helsebudskapets framtid

Av Per de Lange

En belgisk demograf kom med konseptet «Blå soner» som uttrykk

for steder med relativt mange 100-årin-ger. Ved siden av Sardinia, Okinawa og Costa Rica fant forfatteren Dan Buettner en slik sone i Loma Linda. Adventistenes livsstil og ver-digrunnlag ble dermed an-befalt på det varmeste. Fakta i slike rapporter er hentet fra epidemiologiske studier på adventister i land som USA, Australia, New Zealand, Danmark, Po-len, Japan, Holland og Norge. Peter F Hjorth og Hans Th Waaler konkluderte i deres norske studie i 1981: «Det kan ikke unnlate å gjøre inntrykk at adven-tistene på religiøst grunnlag har funnet frem til hele det knippet av risikofakto-rer som mange års medisinsk forskning så møysommelig har avdekket».

Helse- og avholdsarbeidet i Ad-ventistsamfunnet har lange røtter, fra avholdsinitiativet til Joseph Bates og helsevisjonene til Ellen White for 150 år siden. Helse for ånd, sjel og legeme i en sammenheng av solidaritet og nes-tekjærlighet, skapertro og håpsfokus, frelse og åndelig vekst representerer en motkultur som mange sårt trenger i dag. I krisedebattene rundt helse og mat, klima og miljø representerer helsebudskapet et fyrtårn med håp om noe bedre. Bivirkningene fra slikt filantropisk arbeid, sa Jesus, er at men-neskene vil prise vår Far i Himmelen, med andre ord integrert helsebasert evangelisering.

Som en menighet har vi ikke alltid satt like mye pris på denne gaven. Vi har hatt brytninger over helsebudska-pet – medisinsk, teologisk og organi-satorisk. Debatten er over i de medi-sinske og helsefaglige kretsene, ikke minst pga. forskningen nevnt ovenfor. Men teologisk og organisasjonsmessig synes vi fortsatt å ha noen problemer. Helse- og avholdsfeltet har endt opp som en budsjettmessig salderingspost i flere land, samtidig som helseinsti-

tusjoner selges for kapitalrealisering, helsetidsskrifter nedlegges og nyetable-ringer er et ikke-tema. Skogli helse- og rehabiliteringssenter og det norske Sunnhetsbladet er nærmest blitt enslige helse-svaler i Adventistsamfunnet i Nord-Europa.

Helse- og avholdsarbeidet, et mulighetenes markedAllerede i 2009 vedtok Generalkon-feransen å bekrefte visjonen, målset-tingen og forpliktelsen i helsefeltet - individuelt, lokalt og globalt. Gjennom organisasjonens tjenester i forkynnelse, undervisning, helbredelse og etterføl-gelse ønsker man å representere Jesus Kristus.

Ved DNUs generalforsamling i 2010 vedtok man en strategi for helse- og avholdsarbeidet: Å engasjere seg med helse- og miljøfremmende tiltak som nyttige samfunnstilbud og som tillitsverdig nettverksbygging, samt å arbeide for å fremme helse-, avholds- og miljøfokus hos våre medlemmer. Blant delmålene kan nevnes: Kurs og konferanser, utstillinger, hjelpetiltak og evangeliseringstiltak, samt vide-reutvikling av Sunnhetsbladet, helse-institusjonene, NHA og andre tiltak. Helsebudskapet er en verdifull identi-tets- og aktivitetsgave fra Gud - internt og eksternt – ikke minst for vår tid, - et mulighetenes marked for dialog og evangelisering.

Nylig har to komiteer, nedsatt av DNU-styret, rapportert om fokus på ulike sider ved helsefeltet. Begge anbefaler å videreføre dette arbeidet, samt styrke et helsefokusert samarbeid mellom de ulike avdelingene, Skogli og Sunnhetsbladet. Man understreker verdien av helsefeltet i den adventis-tiske identitet, som interessevekker, troverdighetsbygger og integritetsbyg-

ger – ikke minst ifm. sekulariseringen av det norske samfunnet. Et mindretall i den andre komiteen ønsker imidler-tid å beskjære helsefeltet og eventuelt nedlegge Sunnhetsbladet, ettersom det har gått med underskudd de siste årene pga. svikt i antallet abonnenter. Helse-feltet er derfor annonsert som sak ved

neste styremøte i DNU.

KonklusjonHelsefeltet er et av de få tema-ene ved Adventistsamfunnets tro og lære som når fram og

fyller behov i både sekulære og reli-giøse kretser i dag, foruten å fremme en positiv adventistisk identitet. Kun skolefeltet har en tilnærmet liknende kontaktflate. Sunnhetsbladets 2000 betalende ikke-SDA-abonnenter «mat-cher» skoleavdelingens 2000 ikke-SDA-elevpårørende. Tar vi en tur til Skogli, Mosserød og Nordås, finner vi enda større tall på pasienter og pårørende ikke-medlemmer, som opplever en positiv kontaktflate overfor Adven-tistsamfunnet gjennom de respektive helseinstitusjonene. Adventistsamfun-net med sin nedgang i totalt medlem-skap på godt 30% siden 1960-tallet, har mao. ikke råd til å nedlegge Sunnhets-bladet eller flere helseinstitusjoner. Sunnhetsbladet, helseinstitusjonene og helsefeltet generelt er et av de få tilgjen-gelige brohoder overfor både sekulære og religiøse grupperinger. Mulighe-tenes marked ligger i å videreutvikle hva vi har – særlig på helsefeltet – som et uttrykk for nestekjærlighet og som integrert helsebasert evangelisering.

Helsefeltet fyller behov i både sekulære og religiøse kretser.

www.adventnytt .no 5ADVENT NYTT 2 • 2014

Gjesteleder

Per de Lange, Leder for Helse­ og avholds avdelingen i DNU

www.adventnytt .no6 ADVENT NYTT 2 • 2014

Fantastisk giverglede for LifeStyleTVAv Tor Tjeransen,

styremedlem på LifeStyleTV

LifeStyleTVs ledelse er svært takk-nemlig for en utrolig finansiell

støtte mot slutten av 2013. I løpet av 2013 hadde TV stasjonen et akkumu-lert underskudd på knapt 1,2 millioner svenske kroner og styret for stasjonen vedtok den 23. desember at dersom ikke underskuddet var dekket inn før den 13. januar 2014, måtte man vur-dere stasjonens framtid.

Men mange mennesker i Skandina-via og i USA har sammen vist en fan-tastisk vilje til å finansiere det evange-liserende arbeidet som skjer gjennom LifeStyleTV. For å redde LifeStyleTV, ble en skandinavisk kampanje lansert for å samle inn 700 000 før utgangen av året. Samtidig jobbet styret for å samle inn ytterligere ca. 500 000 fra givere i USA. Ved årsskiftet var det kommet inn gaver som nesten dekket hele det opparbeidede underskuddet, og i løpet av de ti første dager av januar kom hele beløpet på plass. Dette er utrolig! Li-feStyleTV kan nå feire sitt åttende året av satellittkringkasting, med økt tro på at Gud vil ta seg av hans verk.

– Vi er veldig rørt av å se hvordan Gud har arbeidet gjennom sitt folk, og takknemlig til alle som har bidratt til å redde LifeStyleTV. Jeg håper denne er-faringen vil hjelpe oss alle å utvikle en sterkere tro på Gud og hans interesse i å opprettholde sitt verk, sier Claus Nybo, grunnlegger og daglig leder for LifeStyleTV. Han tar dette som signal på at det arbeidet som gjøres på

LifeStyleTV både er villet av Gud, og noe adventister og andre i Skandina-via ønsker.

Nybo opplyser at stasjonen frem-deles trenger flere faste månedlige givere for å sikre en stabil økonomi i 2014. Hvis du ønsker å være en del av å støtte denne misjonen kan du lese mer om dette på www.lifesty-letv.se/donations.

Følg med på TV-stasjonens hjemmesider www.lifestyletv.no for å finne programoversikt og se TV direkte.

OBS!! Nye satellittdetaljer i ja-nuar! Kanalen har flyttet, vennligst foreta et kanalsøk.

Claus Nybo, grunnlegger og daglig leder av LifeStyleTV (t.h.) med Göran Hansen, leder for Adventistsamfunnet i Sverige i LifeStyleTVs studio nord for Malmö. Foto: ADAMS/Tor Tjeransen.

Du kan se LifeStyleTV på følgende måter:

1. Parabol.Detaljer:Satellite: Thor 6Transponder: A02Downlink frequency: 10716 MHzDownlink polarisation: HorizontalSymbol rate: 24,5 Msym/secForward Error Correction: 7/8DVB-S, QPSK

2. Via Internett (se kanalens program direkte)www.lifestyletv.seDu kan koble en PC til din TV og se programmene på din store TV skjerm.

3. Se programmer når du selv vilwww.lifestyletv.se/ondemand

Nyheter

Bønnenettverket med FacebooksideAdventistsamfunnets bønnenettverk lanserte en egen Face-

bookside i januar. Siden er opprettet for å gi informasjon om bønneaksjoner, ukentlige bønnetema og forskjellige arrangement. Det er Anne Beate og Arne Kristian Andersen som er bønnekoor-dinatorer for Adventistsamfunnet i Norge. Sammen med seg har de Paul Oddvar Liseth for Østnorsk distrikt og Ann Helen Fjellberg i Vestnorsk distrikt. Finn fram til siden og lik den slik at du får den mest oppdaterte informasjonen fra bønnenettverket.

Adressen er: www.facebook.com/prayerSDA

www.adventnytt .no 7ADVENT NYTT 2 • 2014

Skapelsens år

Adventistsamfunnets verdensle-delse har vedtatt å markere 2014

som skapelsens år. Skapelsen er en grunnleggende forutsetning for hele Bibelens budskap. Men tanken om en allmektig skaper er under stort press i den vestlige verden. Derfor legger Adventistsamfunnet til rette for å sette fokus på grunnene til å tro på at Gud skapte kloden og livet her.

En av ressursene som gjøres tilgjen-gelig er en film av den tyske filmska-peren Henry Stober. The Earth is a Witness (Jorden er et vitnesbyrd) ble filmet i løpet av en periode på fire år og beskriver skapelsen dag for dag slik den omtales i Bibelens to første kapitler. Filmen er ment å vises på stort lerret i kinosaler. I Tyskland har filmen allerede

fått en overveldende positiv mottakelse. Menigheter der har vist filmen og arran-gert foredrag om skapelse i tilknytning til framvisningen av filmen.

Skaperverkets mangfoldighet blir også tydelig gjennom en ny TV-pro-

duksjon som heter Animal Encounters. Serien sendes på det internasjonale nettverket til Hope Channel fra slutten av januar. I Norge er planen å få serien tekstet før den sendes på LifeStyleTV og TV VisjonNorge.

Adventistsamfunnet har samlet ressurser for markering av skapelsen på websiden Creationsabbath.net. Her finner du tips til å planlegge gudstje-nester med skapelsen som tema, med forslag til barnefortelling, salmer og tekstlesning. Siden inneholder også en samling artikler om skapelse og link til en nedlastbar versjon av filmen The Earth is a Witness.

Sabbaten 25. oktober 2014 er forslått som en passende dato å markere ska-pelsen i lokale menigheter.

Generalkonferensens kommunikasjons­leder, Williams Costa jr., (t.v.) intervjuer den tyske filmskaperen Henry Stober om skapelsesfilmen han har laget.

Nyheter

Åtte adventister ble drept da lynet slo ned i en adventistkirke i Lilongwe,

hovedstaden i Malawi, under sabbats-gudstjenesten 28. desember i fjor. Nesten alle de tohundre gudstjenestedeltakerne i Chisiyo menighet ble slått bevisstløse av lynnedslaget, som kom like etter et kraftig regnskyll. Mange av dem ble fraktet til sykehus. Åtte ble erklært døde på sykehuset. Fire av de omkomne var medlemmer av Dorkasforeningen i me-nigheten og fire var ungdommer.

De åtte ble gravlagt 30. desember etter en felles seremoni der Malawis visepresident, Khumbo Kachali, menig-hetsmedlemmer og folk fra lokalmiljøet deltok.

Det er 393 000 adventister i Malawi, som har en befolkning på drøyt 16 mil-lioner. Åtte adventister omkom etter lynnedslag i en kirke i Malawi. De ble gravlagt

etter en felles seremoni.

Lynnedslag drepte åtte

Av Tor Tjeransen Foto: Christian Hjortland

Fire hundre personer deltok da ASI Scandinavia for første gang arran-

gerte en nyttårskonferanse. Det skjedde på Tyrifjord videregående skole fra 27. desember 2013 til 1. januar i år.

I løpet av det siste tiåret har det vært nyttårstreff med forskjellige arrangø-rer. Mattesonskolen hadde lenge sine treff. LifeStyleTV har hatt sine treff. Nå samles altså treffene til et større arran-gement under ASI paraplyen.

Claus Nybo, grunnlegger og daglig leder av LifeStyleTV og formann for ASI Scandinavia, oppsummerer treffet på denne måten. –Jeg synes det har vært utrolig inspirerende å se så mange ungdommer som kommer og bruker tiden på å bli utrustet til å dele evan-geliet. Det er også veldig positivt med den sterke støtten fra Adventistsam-funnet sentralt, sier Nybo.

ASI står for Adventist-laymen’s Services & Industries (Lekadventisters tjenester og foretak) og er en medlems-

Nyttårskonferanse: ASI Scandinavia og IMPACT

Fire hundre personer deltok på ASI Scandinavia’s første nyttårstreff på Tyrifjord videregående skole.

www.adventnytt .no8 ADVENT NYTT 2 • 2014

ASI-konferanse

organisasjon av adventister som ønsker å bidra på best mulig måte til Adven-tistsamfunnets misjonsoppdrag. Orga-nisasjonen ble etablert i USA i 1947 og hadde sitt utspring i Madison College, en institusjon drevet av entusiastiske lekfolk. Gjennom alle årene siden stif-telsen av ASI har organisasjonen vært en viktig inspirasjonskilde for evange-lisering og misjonstjeneste i tillegg til at medlemmene har bidratt finansielt til store evangeliserende prosjekter og institusjoner.

Siden stiftelsen av ASI Scandinavia i 2008 har det vært arbeidet med å få etablert en levedyktig skandinavisk avdeling. Oppslutningen om konferan-sen på Tyrifjord er et signal om at orga-nisasjonens skandinaviske gren endelig er kommet i godt gjenge.

Konferansens tema var Transfor-ming Grace (Forvandlende nåde) og fokuset har vært å inspirere lekfolk til å dele sin tro. Selve mottoet til ASI er Sharing Christ in the Marketplace (Å dele Kristus på jobb). ASI har fire målsetninger. 1. Inspirere og utruste lekfolk til å vitne om Jesus. 2. Opp-muntre ungdom til å nå sitt potensial gjennom opplæring i vitnetjeneste og høyere utdanning. 3. Stimulere til nettverksbygging og synergi mellom

lekfolk, tjenester og menighet. 4. Moti-vere medlemmer til å gi tid, ressurser, talenter og innflytelse i engasjement for Gud og menigheten.

Ungdommene som tok initiativet til å arrangere IMPACT Scandinavia i fjor mente at det ville vært en fordel om slike konferanser kunne arrange-res innenfor ASI som organisasjon. Misjonsturene under merkelappen IMPACT fortsetter som et ungdomsi-nitiativ organisert under unionenes ungdomsavdelinger.

Spennende talereKonferansen på Tyrifjord kunne skilte med svært dyktige og inspirerende forkynnere. Fra Adventistsamfunnets verdensledelse kom ekteparet Janet og Jerry Page. Jerry er leder for predikan-tavdelingen og Janet har ansvaret for oppfølging av pastorenes ektefeller. Sammen har de to vært pådrivere for et energisk bønnearbeid globalt i Adven-tistamfunnet. De fokuserte på hvordan bønn kan være med å forandre men-neskers liv ved Guds nåde.

Göran Hansen, leder for Adven-tistsamfunnet i Sverige, og Reidar J. Kvinge, leder for Adventistsamfunnet i Norge, var to av de andre talerne. Valget av talere ansatt i Adventistsam-

funnet understreker at ASI ikke ønsker å være noe på siden av Adventistsam-funnet teologisk, men solid plantet i kjernen av adventismen, selv om man står på egne ben økonomisk.

Alle møtene fra konferansen ble strømmet direkte gjennom LifeSty-leTVs hjemmeside.

Jerry Page talte ved gudstjenesten sabbats formiddag. Han er leder for Adventistsamfun­nets pastorer internasjonalt.

Joachim Hjortland er en av ungdommene som tok intiativet til å legge nyttårskonfe­ransen i regi av ASI.

Unionsleder Reidar Kvinge var en av talerne på ASIs nyttårstreff.

www.adventnytt .no 9ADVENT NYTT 2 • 2014

ASI-konferanse

www.adventnytt .no10 ADVENT NYTT 2 • 2014

Den barmhjertige samaritan

Av Marie Melamed*

Da stod en lovkyndig fram og ville sette Jesus på prøve. «Mester,» sa han, «hva skal jeg gjøre for å få evig liv?» «Hva står skrevet i loven?» sa Jesus. «Hva leser du der?» Han svarte: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv.» Da sa Jesus: «Du svarte rett. Gjør det, så skal du leve.» Men den andre ville rettferdiggjøre seg og spurte: «Hvem er så min neste?» Jesus tok spørsmålet opp og sa: En mann gikk fra Jerusalem ned til Jeriko. Da falt han i hendene på røvere. De rev klærne av ham, skamslo ham og lot ham ligge der halvdød. Nå traff det seg slik at en prest kom samme vei; han så ham, men gikk rett forbi. Det samme gjorde en levitt; han kom, så mannen og gikk forbi. Men en sama-ritan som var på reise, kom også dit han lå; og da han fikk se ham, syntes han inderlig synd på ham. Han gikk bort til ham, helte olje og vin på sårene hans og forbandt dem, løftet ham opp på eselet sitt og tok ham med til et herberge og pleiet ham. Neste morgen tok han fram to denarer, gav dem til verten og sa: «Sørg godt for ham; og må du legge ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.» Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som ble overfalt av røvere? Han svarte: «Den som viste barmhjertighet mot ham.» Da sa Jesus: «Gå du bort og gjør likeså.»

(Luk 10,25-37)

Med lignelsen forkynner Jesus hva det betyr å elske i ordene: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg

selv.» Jesu forklaring handler om en mann som går en ganske øde strekning på ca 3 mil, blir utsatt for ran og vold, og blir forlatt skadet. Etterpå kommer det to utøvere fra ”Guds folk” som bare går forbi. Så kommer kjernen i histo-rien; den barmhjertige samaritan. En samaritan forholdt seg kun til de fem Mosebøkene og hadde ikke såkalt rett tro, men lignelsen framhever samari-tanen som en som har et rett hjerte i forhold til den krenkede.

Det er mange tanker en kan gjøre seg rundt denne historien. Kanskje kom presten og levitten samme vei fra Jerusalem og hadde tilbedt Gud i tem-pelet, eller de var på vei til Jerusalem for å tilbe i tempelet. Kanskje var det derfor de ønsket å forbli rene og ikke røre ved den syke som hadde synlige sår. Det står: ”Men en samaritan som var på reise, kom også dit han lå.” Var virkelig presten og levitten helt borte ved den sårede mannen for så å la ham ligge der i sin nød?

Det er godt at samaritanen fikk medynk med mannen og tok ham bort derifra. Samaritanen stelte mannens sår og dette gjør han fra dypet av sitt hjerte.

Er dette en lignelse vi kan relatere til i dag? Skjer noe så grusomt i dag at de som er utøvere i Guds folk går forbi?

Jeg kjenner til en sann historie hvor en ble ranet i ”Jerusalem”, midt iblant det som skal være Guds folk. Vedkom-mende var ikke på en øde veistrekning og traff en røver, men trygt i forsam-lingen. Ikke bare gikk flere pastorer forbi, men menigheten turte da heller ikke å gjøre noe. Om det var av tro på at pastorene ryddet opp, eller lunken-het, det vet bare de selv. Det kom ingen samaritan forbi og ingen sa hvor den barmhjertige samaritanen var å finne. Ingen helte olje og vin i sårene og forbandt dem. Kanskje trodde de alle at

de var barmhjertige? Den ranede lette etter en barmhjer-

tig person selv og ”krabbet” dit hjelpen var å finne. Hvor var medynken fra de andre? Det var ikke bare en prest og en levitt som stod og så på og som valgte å gå forbi i denne historien. Hvordan kunne dette skje midt i Guds menig-het? Selv det norske samfunnet har lover for å motvirke at noen skal gå forbi et skadested og for å forhindre nye skader fra å skje.

Hjertet til den barmhjertige samari-tan, er noe Jesus vil fremheve. Jesus gir dette eksempelet ut fra samtalen om evig liv. Han setter en skriftlærd/lov-kyndig opp mot en som ikke trodde så rett, og Jesus gir hjertehandlingen rett.

Den lovkyndige spurte: «hva skal jeg gjøre for å få evig liv?» Jesus svarer med å stille et spørsmål tilbake om hva loven sa. Det er jo en lovkyndig Jesus snakker med. «Hva står skrevet i loven?» spør Jesus. Den lovkyndige svarer: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv.» Dette svaret visste han, men Jesus forstod at den lovkyndige ikke forstod dybden i hva han selv svarte. Jesus forklarer hva det betyr med lignelsen.

Forklaringen er like aktuell i dag. Dybden i ordene om å elske Herren vår Gud av hele vårt hjerte, vår neste og oss selv, handler om å ha et rett hjerte som ikke går forbi. Barmhjertighet og kjær-lighet til andre er hva som oppfyller loven. Så feil kristne tar om de kan mye teologi, men ikke eier kjærligheten. For en skade man da utøver ovenfor andre. Og hvor mye man bommer på målet, evig liv.

Er du en samaritan for andre, eller er du en som går forbi?

*Marie Melamed er et pseudonym.

Bibelstudium

www.adventnytt .no 11ADVENT NYTT 2 • 2014

Regner det?Av Karina Hjelmervik

Noen ganger får man en skikke-lig aha-opplevelse når man leser

Bibelen. Plutselig forstår man noe man aldri engang har tenkt på. Jeg hadde en slik opplevelse mens jeg leste Joels bok. Og jeg har lyst til å dele den med deg.

I Joel 2,23 står det:

«Fryd dere, Sions barn,gled dere i Herren deres Gud!For han gir dere regn i rett tid,han lar regnet falle som før,både høst og vår.»

Dette med høstregn og vårregn har jeg hørt om før. Det kalles også tid-ligregn og senregn. Jeg lærte at regnet symboliserer at Ånden arbeider i oss mennesker. Tidligregnet symboliserer da Ånden ble gitt på pinsefestens dag. Nå venter vi på senregnet. Men lengre har jeg ikke tenkt. Før nå.

I Jerusalem kommer tidligregnet om høsten. Etter en lang tørkeperiode er jorden knusktørr. Tidligregnet klargjør jorden før regntiden. Jeg husker en gang vi var på telttur. Solen hadde skint i flere uker og jorden var knusktørr. Plutselig kom det en vanvittig regnskur. Man skulle tro at når jorden er så tørr, vil den suge til seg alt vannet. Men det skjedde ikke. Jorden var ikke forberedt på å ta imot regnet og støtet det bort. Store vanndammer oppstod flere ste-der. Den knusktørre jorden var rett og slett ikke klar til å ta imot regnet.

Senregnet kommer om våren. Dette er det siste regnet kornet får før det modner. Uten dette regnet får ikke kornet den siste dytten det trenger for å bli modent. Uten tidligregnet kan ikke frøet spire og uten senregnet kan ikke kornet modnes. Begge deler er like viktig for suksess. Tidligregnet og senregnet er avhengige av hverandre.

Dermed sitter jeg igjen med to over-raskende konklusjoner:1. Senregnet er ingen ny vekkelse,

men en modningsperiode. Vi venter på senregnet, men jeg trodde det betydde en ny vekkelse. En ny såtid. Men senregnet sørger bare for den siste modningen.

2. Mellom tidligregnet og senregnet er det regntid. Siden vi lever mellom tidligregnet på pinsefestens dag og senregnet rett før Jesu gjenkomst, må det bety at vi lever i regntiden. Dette var en helt ny tanke for meg.

Ånden var aktiv på pinsefestens dag. Da kom de første dråpene. Siden den gang har Ånden arbeidet jevnt og trutt med menneskene helt til vi får de siste drå-pene rett før Jesu gjenkomst. Deretter er det ikke behov for mer åndelig regn fordi Guds venner vil være hos Gud.

Også i det enkelte liv ser vi det samme mønsteret. De første dråpene er spesielt dyrebare. Hvis vi får for mye på en gang, vil det rett og slett bli for mye av det gode. Vi trenger noen forbere-dende dråper slik at vi blir klare til å ta imot mer. Så kommer vokseperioden, som varer helt til vi får de siste dråpene før livet svinner ut.

Mens jeg leste Joels bok sjekket jeg for moro skyld klimaforholdene i Jerusalem. Jeg ville finne ut når på året tidligregnet og senregnet er.• I oktober kommer de første regn-

dråpene etter tørketiden. Men det regner bare noen få millimeter etter 3-4 måneder med tørke. Vi som er så bortskjemte med regn, sliter med å forstå hvor etterlengtet regnet er. Men vi vet hvor etterlengtet de første varmende solstrålene er.

• I mai kommer de siste dråpene før tørketiden. Igjen bare noen få mil-limeter, men hver dråpe er dyre-

bar. Akkurat som hver solstråle er dyrebar for oss når vi nærmer oss mørketiden.

• Fra november til april er det regntid. Dette er voksetid for kornet. Riktig-nok regner det normalt mer i Bergen på tre tilfeldige måneder enn det gjør i løpet av hele regntiden i Jerusalem. Midt i regntiden har Jerusalem opp mot 13 dager med regn i løpet av en måned. Det er omtrent det Oslo har på sitt minste. Og det er vel her vi feiler så fullstendig når vi forsøker å forstå hvor dyrebart regnet er.

Judeerne lengtet etter regnet. De speidet etter det. De oppsøkte det. De snakket om det. De ventet på det. Og når det kom, gjorde de alt de kunne for å få mest mulig ut av det. De brukte det på best mulig måte. De håpet det ville vare lengst mulig. De tok vare på det. De gledet seg over det.

Nordmenn flest lengter etter sol-skinn – ikke regn. Vi oppsøker solskin-net. Og når sola skinner, gjør vi alt vi kan for å få mest mulig ut av dagene. Vi håper de vil vare lengst mulig. Og vi gleder oss over solskinnet.

Men hva gjør vi når det gjelder det Åndens regn? Nå lever vi i regntiden. Oppsøker vi regnet? Eller sitter vi inne i hver vår grotte og tenker at det er ingen hensikt å gå ut i regnet – for det regner sikkert ikke i dag?

La oss ikke tro at vi lever i en tid Ånden ikke er aktiv. Gå ut og oppdag at det regner!

Klimatologi for Jerusalem hentet fra «World Meteorological Organization» bygd på data fra 1980­1999

Bibelstudium

www.adventnytt .no12 ADVENT NYTT 2 • 2014

Den norske SDA-sangbokhistorien

Av Trygve Andersen

For ikke så lenge siden fikk vi en ny sangbok, og det er flott. Det er et

stort arbeid som ligger bak en sang-bokutgivelse, og jeg synes det er gjort en utmerket jobb med den. Vi trenger stadig fornyelse, og noen av de «gode gamle» sangene skal leve videre, slik det er i den nye sangboka.

Jeg skrev for en tid tilbake en artik-kel i AN om «grunnfjellet» i den ad-ventistiske sangtradisjonen, om noen av de sangene som har overlevd i 150 år i de amerikanske og norske SDA-sangbøkene. Her vil jeg nå se litt mer generelt på sangbokhistorien i Norge (og Danmark).

John G. Matteson har en helt sentral plass i denne historien. Han startet det hele, da han samlet og utga en sang-bok for utvandrerne fra Skandinavia i Amerika i 1870. Han skriver i en rap-port til Review i 1868 at han planlegger å gi ut en sangbok for de skandinaviske adventistene, og at han har skrevet 116 sanger til den, men planlegger å gjøre ferdig 200 før han vil gi den ut. Ut fra innholdet i hans senere sangbøker an-tar jeg at dette også innbefattet overset-

telser av amerikanske sanger, men det er likevel en enorm innsats han legger ned i dette, samtidig som han har full jobb som pastor. Året etter, i 1869, ser vi at han tar saken opp i et årsmøte for trykkeriet i Battle Creek, og sangboken gikk i trykken høsten 1870.

Det var mange skandinaver blant adventistene i Amerika på denne tiden, mye takket være Mattesons arbeid i miljøet. Matteson var svært musikalsk, han spilte fiolin og hadde god sangstemme, og han brukte sang og musikk aktivt i sitt evange-liske arbeid. Han skriver i sin

selvbiografi at «God sang har en mildnende og forædlende innflydelse. Naar studenterne ved Chicago Univer-sitet for mange år siden sang om Guds godhet, gjorde det et dybt indtryk på mig, og jeg kan aldrig glemme det»

Noe av det første han gjorde da han kom til Danmark i 1877, var også å få trykket en liten sangbok. Den var på 60 sider, med 72 sanger, antagelig et utvalg fra sangboka han hadde trykket i Amerika. Etter at arbeidet var godt i gang i Danmark og i Norge, og de før-ste adventistmenighetene var opprettet her, fikk Matteson laget en langt større dansk/norsk SDA-sangbok i 1881, «Bibelske salmer og lovsange». Den ble trykket i Amerika mens han var over der en kort periode. Den hadde 353 sanger, og den hadde også noter til mange av sangene, noe som begynte å bli vanlig på den tiden. Rundt 30 av sangene var skrevet av Matteson selv, og han hadde i tillegg oversatt over 100 amerikanske sanger i denne sangboka. Hans sang «Gjennom verdens tåredal og mørke» har vært med i alle de offi-sielle sangbøkene våre siden, så den er en virkelig «klassiker». I tillegg var det med en god del sanger fra den kristne danske og tyske sangtradisjonen (Bror-

son, Kingo, Grundtvig, Ingemann, og Gerhardt m.fl). Mange av disse sangene ble med videre i de etterfølgende sang-bøkene, og noen er også med fremde-les i vår nyeste sangbok, så de valgene han gjorde da var åpenbart gode.

En stund etter at Matteson hadde reist tilbake til Amerika i 1888, begynte han igjen å planlegge en ny sangbok. Den var klar til trykking da han døde i 1896, og han hadde gjort et stort arbeid med den også. Den nye «Bibelske salmer og lovsange» inneholdt hele 840 sanger. Ca. 125 av sangene var skrevet av Matteson selv. Noen av disse var nok i utgangspunktet oversettelser, men de ble så mye omarbeidet at også de kan regnes som hans eget verk. Men i tillegg hadde han oversatt mer direkte rundt 300 (!) sanger til.

Det som i særlig grad kjenneteg-ner sangutvalget i 1896-utgaven er de mange nye amerikanske «Gospel»-sangene fra denne tiden. De kjente sangforfatterne Fanny Crosby, Ira San-key, Joseph Scriven osv., hadde lansert mange nye kristne sanger i forbindelse med de store vekkelsene i Amerika, og noen av disse var nå også oversatt til de nordiske språk. Et par amerikan-ske SDA-sangforfattere, James Edson White og Franklin Edson Belden (sønn og nevø av James og Ellen G. White), som også hadde bidratt sterkt ved utgivelsen av den store amerikanske SDA-sangboken «Hymns and Tunes» som kom i 1886, fikk også flere sanger oversatt til dansk av Matteson og ble tatt med i hans store sangbok. Det var flere gode grunner til dette. For det ene var jo sangene fine og «adventistiske», for det andre var Belden leder av tryk-keriet da, og derfor lurt å samarbeide med for Matteson, og for det tredje var jo disse sangenes noter allerede satt, så det var enkelt å putte inn litt dansk tekst og dermed ha dem raskt klare for trykking. I forhold til det siste

Musikken i menigheten

www.adventnytt .no 13ADVENT NYTT 2 • 2014

poenget så var det også utgitt store SDA-sangbøker for de tyskspråklige og nederlandske (inkl. sør-afrikanske) adventistene på 1880-90-tallet, så det var mye «gjenbruk» av noter.

Jeg legger ellers merke til et annet dansk navn under en hel del av san-gene i denne sangboka; P. Sørensen. Jeg vet ikke så mye om ham, men Peder Sørensen var fra Danmark, hadde vært med å starte den danske indremisjons-bevegelsen midt på 1800-tallet, og gikk så over til baptistene. Han skrev flere sanger allerede på den tiden, og ga ut en samling sanger med tittel «Min tro-es vitnesbyrd». En av sangene hans står fremdeles i den danske salmeboken, og faktisk står den også i Den norske kirkes sangbok «Salmer 1997». Men så reiste han til Amerika, og ble adventist, sannsynligvis ved kontakt med Mat-teson. Og jeg tenker meg at han var en interessant samarbeidspartner for Mat-teson når han skulle lage sangbok, og at Matteson fikk Sørensen til å skrive flere sanger til sangboka, bl.a. noen nye sab-batssanger. To av disse har vi fremdeles i vår nye sangbok. Peder Sørensen var født i 1818, og døde året etter Matte-son, i 1897. (Ref. Wikipedia).

Et annet spennende sangforfatter-navn i denne store sangboken fra Matteson, er Sarah Olsen. O. A. Olsen hadde en søster som het Sarah, så jeg antar at det må være henne. Forel-drene Anders og Berta Olsen var de aller første norskættede adventistene i Amerika, og Olsen-familien var helt sentral i det skandinaviske miljøet i den tidlige advent-bevegelsen fra slut-ten av 1850-tallet. Flere av barna ble pastorer, og O. A. Olsen ble leder for hele Adventistsamfunnet en periode. Jeg synes det var spennende å finne at hans søster har skrevet sanger, og det er synd at disse har blitt borte igjen senere.

1896-utgaven var et mesterverk på mange måter, og dannet mønster for de senere norske og danske sangbøkene på 1900-tallet, både i sangutvalg og i organisering.

Trykkplatene til Mattesons store sangbok ble ødelagt ved brannen i trykkeriet i Battle Creek i 1902. Det ble derfor mangel på sangbøker i Norge og Danmark ganske fort, siden det altså ikke kunne trykkes opp flere etter dette. Det ble nedsatt en komite

ved generalkonferensen i 1909 for å få ut en ny dansk/norsk sangbok, og resultatet ble en «Salmer og lovsange» som utkom i 1913. Denne sangboken ble trykket i Amerika, og har mest vært brukt av skandinavene der.

Det ble forhandlet med trykkeriet i Amerika om å få en utgave av denne sangboken til Danmark/Norge også, men det strandet visstnok på økono-miske vurderinger. Så det ble nedsatt en komitè her, som jobbet frem enda en ny sangbok som ble trykket i Oslo i 1924, også den med navn «Salmer og lovsange». Eldre norske adventister husker sikkert denne sangboken, og mange har den kanskje i hylla.

Sentral ved utgivelsen av 1924-ut-gaven var Erik Arnesen. Han hadde vært Mattesons elev ved Union College i Amerika på 1890-tallet, og de sang sammen i en skandinavisk mannskvar-tett der. Erik Arnesen ble skolebestyrer på «misjonsskolen» på Skodsborg da den ble opprettet på begynnelsen av 1900-tallet. Min far, Harald Andersen, var faktisk hans elev der rundt 1915, og min kones familie (Norheim) var også godt representert der på den tiden, både som elever og lærere.

Erik Arnesen hadde selv dikteriske evner, og sangboka fra 1924 er sterkt preget av dette. Han har satt sine ini-tialer EA under ca. 70 sanger, men har selv oppgitt at han skrev nesten 200 og oversatte ca. 40 av sangene i løpet av 4 måneder sommeren 1923 (!). I tillegg hadde han også hele jobben med å samle og tilrettelegge stoffet for tryk-king, så han gjorde en enorm innsats med dette, samtidig hadde han full jobb som rektor.

Mange av sangene til Matteson ble videreført i denne sangboka. Faktisk ble mye av Mattesons sangbok fra 1896 overført til den nye sangboka ved en fotografisk prosess, så de er direkte «kopiert» over. Det var kanskje grun-nen til at hele denne sangboka ble satt med såkalt «gotisk» skrift, det var jo ellers ikke særlig mye i bruk lenger i trykking av bøker i Norge etter 1900. Det har nok gjort at alle norske adven-tister som vokste opp i menigheten før 1950 leser gotisk skrift greit, men det gjorde nok også denne sangboka litt gammeldags utover på 1930-40-tallet.

1924-sangboka fikk leve i 30 år, til vi så fikk «Salmer og lovsanger», den

som de fleste av oss kjenner godt, i 1954. Dette var den første sangboka på norsk, alle de tidligere var jo dansk/norske og altså i dansk språkdrakt. Jeg kan huske fra min barndom at det var en litt treg overgang til denne. Den gamle sangboka hadde enklere musikk-arrangementer og ble derfor brukt en del parallelt med den nye. Den hadde langt mer avanserte arran-gementer, og var vanskeligere å spille fra og vanskeligere å synge flerstemt fra. Jeg lærte selv å spille fra «den gamle» på vårt pedalorgel hjemme. Men vi gikk jo etter hvert helt over til «den nye». 1954-utgaven inneholdt fremdeles mye fra Matteson og Arne-sen, inkludert de mange oversettelsene av amerikanske sanger, men de ble litt fornorsket i språket. Det var en hel del nye ting også, ikke minst av ungdoms-sanger og barnesanger.

Vi har hatt noen andre sangbøker også i nyere tid, som supplement til «Salmer og lovsanger». En ganske stor ungdomssangbok kom ut på 1940-tal-let, med tittel «Advent-Ungdommens Sangbog». Jeg har et par eksemplarer av noteboken til den, men jeg kan ikke huske at den var i bruk i min ungdom, og det er mulig den hovedsakelig ble brukt i Danmark? Mange vil vel huske den mørkeblå amerikanske sangboken «Gospel melodies», som kom under krigen, og som var med på å friske opp sangutvalget også i vårt land på 50- og 60-tallet. En «speidersangbok» kom ut på 60-tallet, mørk rød, med MV-tegnet på forsiden, og den rosa «Til Guds ære» på 80-tallet, som har vært brukt mye i mange menigheter tror jeg. Her kom de «nye» sangene inn, så her begynte vel «den moderne tid».

1954-utgaven av Salmer og lovsan-ger var i bruk i over 50 år som hoved-sangbok, før vi nå har fått «Salmer og sanger på veien hjem». Og selv om mange gamle sanger fremdeles er med, så må vi kunne si at her er det mye nytt. Jeg skal ikke begynne å analysere den utover det, men jeg synes det er blitt en utmerket sangbok.

Ref: Sangbøkene med forord, div. nr. av Review and Herald, og en artikkel av Magne Fuglheim i dansk Adventnyt i 1988. En takk til Jan Fossum for lån av et eksemplar av Mattesons sangbok, som jeg ikke har klart å få tak i selv enda.

Musikken i menigheten

www.adventnytt .no14 ADVENT NYTT 2 • 2014

Sør-Sudan og håpetTekst: ADRA Norge/Gry Haugen

Konfliktene den senere tiden i Sør-Sudan bekymrer hele det interna-

sjonale samfunnet. Konflikten eska-lerte rundt den 15. desember (2013) i hovedstaden Juba og spredte seg raskt til andre områder i landet. ADRAs ho-vedkontor og kontoret for Adventist-samfunnet i Sør-Sudan ligger rett ved regjeringsbyggene i hovedstaden Juba og ble evakuert i tiden før jul på grunn av sikkerhetssituasjonen. ADRA Nor-ges prosjektområder ligger imidlertid et stykke vekk fra kamphandlingenes sentrum. Når dette skrives i begyn-nelsen av januar, er om lag 189 000 mennesker på flukt fra sine bosteder (dette er usikre tall), 23 000 har flyktet til naboland og 62 000 befinner seg i FN-leire der de søker beskyttelse.

I løpet av året 2013 benyttet ADRA Norge alle tilgjengelige kommuni-kasjonskanaler for å fortelle om det arbeidet vi gjør med å gi utdanning

til mennesker i verdens nyeste land, Sør-Sudan. Lærere får styrket sin kom-petanse ved at vi gir grunnleggende

lærerutdanning og videreutdanning. Skoler bygges og lokale ledere moti-veres og læres opp til å ta ansvar. Sist, men ikke mindre viktig, deltar foreldre i grupper som har som formål å få foreldre til å forstå hvor viktig det er at barna deres (jentene inkludert) får lov til å gå på skolen.

Sør-Sudan er et land hvor utdan-ning har vært neglisjert og umulig-gjort i årevis takket være borgerkrig, konflikter og en spiral av uvitenhet og liten endringsvilje. Da Sør-Sudan ble et eget land for litt mer enn to år siden, var det mange, mange mennes-ker som priset freden og mulighetene til å bygge et eget selvstendig land. Optimismen var stor blant mennesker som aldri tidligere har hatt mulighet til å sende barna til skolen. Nå var tiden for å bygge skoler, infrastruktur og helsetilbud.

Da ADRA besøkte Sør-Sudan sist år ble det laget en film fra Sør-Sudan som vi håper at du vil ta deg tid til å se. Fil-men heter «Utdanning for utvikling» – og viser blant annet hvordan gode sider ved en kultur kan bevares selv om befolkningen møter en ny tid. Bestill filmen fra ADRA! Du kan ikke unngå å bli glad i menneskene der. Takk for din videre forbønn både for ADRAs arbeid for de fattigste i Sør-Sudan og for Adventistsamfunnets utfordringer i landet. Sammen sprer vi et budskap om håp som aldri vil la seg knekke.

Frivillige fra Adventkirkene gjør arbeidet mulig på Filippinene

ADRA Norges programmed-arbeider Britt Celine Oldebrå-ten var på Filippinene i januar og fulgte arbeidet etter syklon Haiyan i Manila, på øya Panay og i Tacloban: «Jeg er veldig imponert over ADRA Filippi-nene og alle de frivillige som jobber uten stans. Jeg hjalp til å pakke matpakker med denne gruppa på ADRA-kon-toret i Manila. De fleste av

ADRAs frivillige kommer fra de lokale Adventistkirkene i området. Hver kirke har sin «ADRA-dag», ett morgenskift og ett kveldsskift! Det er mer jobb enn man tror å dele matvarer, måle opp, pakke og sy igjen poser. Uten deres hjelp hadde vi ikke klart å nå så mange mennesker!»

9. februar er morsdag!

Benytt anledningen til å gi en morsdagsgave som hjelper mødre og barn i ADRAs prosjektområder. Bestill direkte via nettsiden www.gienmulighet.no, ring 31 01 88 00 eller skriv til post@adranorge.no

Barna i Sør-Sudan er fremtid og nåtid. Ingen har rett til å ta fra dem drømmene og håpet (Foto: Gry Haugen).

Bestill filmen «utdanning for utvikling», en film fra Sør-Sudan med kommentarer lest av Iselin Fjeld: post@adranorge.no - eller ring 31 01 88 00.

Skolekoret i aksjon.

www.tyr i f jord.vgs.no 15ADVENT NYTT 2 • 2014

TVS-kontakten

Vellykket julekonsert 7. desember

Den største begivenheten for sang- og musikkutøverne på

TVS i høsthalvåret er julekonser-ten. Selv om den ikke kan omfatte alt, gir den et godt tverrsnitt av aktivitetene. De fleste av dem som har deltatt på gudstjenester, foreldrehelger og «Absolutt TVS» i løpet av høsten, fikk vi se i aksjon på julekonserten.

Som vanlig hadde Elbjørg Keyn Lundström satt sammen pro-grammet. En liten statistikk viser omfanget: Hele 18 sang- og mu-sikkinnslag, inklusive fem bidrag fra Skolekoret, Sananina og Hole Musikkorps. I tillegg kommer åp-ning, fellessanger, bønn, avslutning og andakt. Det hele ble avviklet på godt og vel en og en halv time.

Benito Fauvel hevet hendene – de første klangene lød fra Hole Musikkorps og «Den store stjerna» Deretter fulgte Skolekoret og Sananina med «Ding Dong» i et arrangement av Markus Dunseth. Fellessang hørte naturligvis med i innledningen – «Kom syng for vår Herre».

Vi har i senere år fått flere som spiller fiolin. Det er hyggelig! Denne kvelden lyttet vi til «Allegro Moderato» (A. Vivaldi), fremført av Daina Ozolina og Natanya Lundström. Nydelig!

Sananina («Det lille koret») har gitt oss mye i mange sammen-henger. Koret sang «In the Bleak Midwinter» med Nikita Sirotenko på cello (Sirotenko er med i Hole

Karen Elise Holman Elvebråten var solist med Skolekoret.

www.tyr i f jord.vgs.no16 ADVENT NYTT 2 • 2014

TVS-kontakten

Musikkorps og en kjent aktør i mu-sikksammenheng i bygda). Sana-nina gledet oss også med «Sweet Little Jesus Child» med vår egen Diego Aravena (studentmisjonær) som solist.

Julekonserten var et samar-beidsprosjekt mellom Hole Musikkorps (korpset har også medlemmer fra Tyrifjord og Høne-foss menigheter) og TVS. De spilte «Christmas Celebration» og «Jingle Bells».

«Home For Christmas» - duett med Linn-Eirin Haugen og Anna Keyn, ledsaget av stemningsfulle bilder, var et skikkelig nostalgisk bidrag. Takk skal dere ha!

Sananina bidro deretter med «I’am Walking in The Air» med Sara Olsen Bakken som solist, etterfulgt av den kjente «Julestjerne» (E. Monn-Iversen / A. Helgeland) som ble sunget av Natanya Lundström.

Deretter fikk vi en skikkelig pro-fesjonell fremføring på cello («A Legend» -P. Tchaikovski) med Michelle Lundström Fossum og Nikita Sirotenko.

Neste nummer krevde mange aktører – Skolekoret, Sananina og orkester. De fremførte den kjente svenske «juleslageren» - «Julen är här» med Karen Elise Holman Elve-bråten og Njård Løkebø som solister.

Markus Dunseth fremførte «Prière À Notre Dame» på orgel –

vi lyttet til Diego Aravena og Loelle Tenål med duetten «Stille natt» og til sist «Den røde sarafan» (russisk folketone, cellosolo med Nikita Sirotenko).

Etter kollekten til ADRA lyttet vi til Pål-Gunnar Hogganvik på piano før Skolekoret og Sananina sang «Amen» med Simon Levi Wilting og Karina Holanger som solister. Dette nummeret ble fremført med klapping og stor bursdagsbegeist-ring! Flott!

Andakten med Claes Lundström («Jesu bursdag») hadde mange gode og uventede vinklinger som passet godt inn i nettopp en jule-konsert.

Før bønn og fellessang (Var det noen som gjettet «Deilig er jor-den?) hadde Skolekoret og Sanani-na det siste innslaget med «Jule-natt». Ingvild Krusinski Vestbye og Mats-Henrik Oldebråten Hansen var solister.

Julekonserten var et stort ap-parat. I tillegg til dem som allerede er nevnt deltok Karina Reistad Pet-tersen, Morten Fjelmberg, Anna Keyn, Øystein Kolstad, Simen Leknes, Benedicte Stølen, Anette Weum og Susan Ursett.

Takk til alle som ga oss en stor sang- og musikkopplevelse i en beksvart, snøfri førjulstid!

P.O.L. Foto: Meli Fucks

Natanya Lundström t.v. og Daina Ozolina fremførte «Allegro Moderato» av Antonio Vivaldi.

Loelle Tenål og Diego Aravena med duetten «Stille natt».

www.tyr i f jord.vgs.no 17ADVENT NYTT 2 • 2014

TVS-kontakten

HelseExpo!

25.-27. november var det helseXpo i kjøpesentret Kuben i Hønefoss. Bak arrangementet sto Tyrifjord menighet og TVS. Mao.: et samarbeidsprosjekt.

Ca. 20-25 elever var med på arrangementet. De hadde alle sammen oppgaver. En helseexpo trenger mye mannskap og godt samarbeid.

Expoen hadde en rekke poster, og postene måtte helst være be-mannet hele tiden. Det hele skulle administreres, og folk ,varer og ut-styr trengte transport fra og til. Alt skulle også dokumenteres. Derfor var mange i sving med kameraet. Reklame er viktig – plakater og bannere på plass! Alle skulle vite at

her foregikk det noe viktig.Det måltes og måltes – blod-

trykk, kolesterol, lungestyrke, fettprosent…. Mange ble overras-ket over resultatet. Her måtte det visst gjøres noe! Alle fikk helse-samtale med lege og tilbud om gratis massasje. Mange smakte for første gang på spennende vegeta-riske matalternativer. Hmmm! Det smakte faktisk godt! (Jeg trodde det var noe grasaktige greier!)

På posten for tillit satt Marius Fosse og Joachim Hjortland. De prøvde å få folk fokusert på betyd-ningen av «åndelig helse». Dette var nok litt uvant for mange, men Marius og Joachim oppnådde fin kontakt med mange.

På en skala fra 1 (dårlig) til 6 (veldig bra) satte publikum karak-ter for det generelle inntrykket av HelseExpo-en. Snittet ble 5.2.

Jeg synes det er et veldig godt resultat, smiler René Havstein som er lærer ved TVS og misjonsleder.

Hvordan opplevde du møtet med publikum?

Veldig mange koselige mennes-ker! De var overrasket over at det er mulig å bli tilbudt noe gratis. De takket virkelig for omsorgen. Mange ville gjøre forandringer i

livet sitt. Det er jo nettopp det vi ønsker!

Ca. 70 personer var innom helsestanden i Kuben. Alle måtte fylle ut et skjema bl.a. med over-sikt over hva de selv ville gjøre for å fremme egen helse.

Hva var så det? Jo, ifølge evalue-ringsskjemaene ville de drikke mer vann, trene mer, slutte å drikke brus, spise mer nøtter og frukt. Noen kunne også tenke seg å lære mer om vegetarisk matlaging.

Vi er glade for at det tas initia-tiv til å arrangere helseexpo-er. Elevene får anledning til å sette helseprinsippene våre inn i en samfunnsmessig sammenheng.

Takk til René, til andre lærere som var med og naturligvis til elev-ene!

P.O.L.

www.tyr i f jord.vgs.no18 ADVENT NYTT 2 • 2014

TVS-kontakten

Hva er det evige liv for noe? Dette er et eksistensielt spørsmål som alle mennesker før eller senere må forholde seg til. Ulike tanker og meninger eksisterer.

Den franske filosofen Pascal beskrev det som et veddemål. Han sier at enten så er det en evighet og så vinner du alt ved å satse på det – eller så er det ikke en evighet, og så er det lite du taper ved å satse på det.

Bibelen presenterer temaet på en annen måte. I Johannes 3,36 står det at den som tror på Sønnen har et evig liv. Evigheten omfatter derfor ikke bare framtiden, men også øyeblikket.

Man kan derfor si at evigheten ikke bare er en vannrett linje uten begynnelse og avslutning. Den er også et punkt i nåtiden som går loddrett i dybden og loddrett i høyden og langs denne linjen møter Gud mennesket. Livet får mening og innhold. Vi ønsker at Tyrifjord skal være en slik møteplass hvor Gud møter mennesker.

Styrkår

Rektor har ordet...

Oda – jente med meningerOda Salbu er ei jente med

samfunnsengasjement. – Jeg har alltid vært samfunns-interessert, sier Oda. Det har noe med rettferdighet å gjøre.

Hun er medlem av SV, men er ikke partipolitisk aktiv. Hun er imidlertid opptatt av typiske SV-saker som for eksempel miljø og flyktningspørsmål. Oda er medlem av Natur og Ungdom. Hun har også vært med i Røde Kors Ungdom. Oda er virkelig en idealistisk ungdom.

Jenta fra Skien går i 2.klasse på «Helse og Oppvekst». – Jeg vet ikke hva jeg skal bli. Sy-kepleier kanskje? sier hun med et beskjedent smil.

I praksisperioden i november ar-beidet Oda på transittmottaket på Hvalsmoen utenfor Hønefoss. Der likte hun seg godt. Det var lærerikt og en fin opplevelse. Mange har et altfor unyansert syn på asylsøkere, mener Oda.

Hun arbeidet i kantinen. Der skulle hun holde orden på mat-køen. – Det er viktig å organisere matkøen slik at utdelingen blir

rettferdig, sier Oda. Oda har også arbeidet en del i «barneavdelin-gen». – Vi må legge forholdene til rette slik at samarbeidet mellom ansatte, foreldre og barn blir best mulig, forteller Oda, som opplever at det må litt diplomati til enkelte ganger for å få alt til å gå som det skal.

Odas vei til TVS ble spesiell. Hun har ingen kristen bakgrunn fra nær familie. Oda lette på nettet og kom over TVS. Hun la merke til

at TVS hadde et engasjement for miljøet. Skolens kristne fundament opplevde hun ikke som et hinder for å bli elev her.

– Verken faren eller moren min var spesielt entusiastiske for at jeg skulle begynne her. De hadde vel helst sett at jeg ble hjemme. Men jeg er gam-mel nok til å organisere mitt eget liv, sier Oda bestemt.

Oda har funnet seg godt til rette på TVS. Hun føler at mil-jøet aksepterer henne selv om hun kan ha meninger på tvers.

Vi opplever Oda som en flit-tig, hyggelig og positiv elev på

alle måter. Hennes livssynsmessige og politiske orientering er nyt-tige korrektiver til flertallssynet. TVS ønsker å stå for respekt og toleranse. Om Oda blir sykepleier? Ja, si det! Det vil tiden vise. Men at vi fremtiden kommer til å høre fra Oda – jenta med meninger og engasjement – det tviler vi ikke et øyeblikk på.

Lykke til, Oda!P.O.L.

www.adventnytt .no 19ADVENT NYTT 2 • 2014

Adventisthistorie

I anledning markeringen av 150 år siden Syvendedags Adventistsamfunnet ble stiftet i USA, trykker Advent Nytt en serie artikler om Adventistsamfunnets historie i Norge. Artiklene knytter an til steder i Kristiania med betydning for historien. Første artikkel i serien stod i AN nr 4, 2013. I januarnummeret av AN så vi hvordan Matteson forsvarte seg mot den voldsomme reaksjonen på hans forkynnelse om sabbaten. Men Matteson fikk ikke fornyet leiekontrakten med Maribogadens Gymnastikksal etter møtet 9. februar 1879.

Adventistene kjøper eget husAv Terje Johannessen

Akersveien 2Det syntes nå klart for enhver at det nærmest ville bli umulig å skaffe en ny møtesal som kunne tjene som erstat-ning for gymnastikksalen i Mariboes gate. Matteson karakteriserte dette som «et føleligt Tab for os». Den nystartede menigheten – eller rettere sagt grup-pen – valgte i denne situasjon en meget dristig løsning. Den grunnla en byg-geforening som hadde som formål å skaffe en eiendom de kunne benytte til sine møter og sammenkomster, og på den måten gå utenom hele problemet med å leie møtelokale. Hvert medlem skulle betale 50 øre i uken til dette for-mål. Samtidig gikk det også ut appeller om å gi gaver. Arbeidet med å danne denne foreningen startet så snart det ble endelig klart at Matteson ikke fikk fornyet leiekontrakten med Maribo-gadens Latinskole, etter alt å dømme en gang i siste halvpart av januar 1879.

Byggeforeningen stiftesDet er i forbindelse med etableringen av byggeforeningen vi første gang støter på navnet Lars Hansen. Hansen var sann-synligvis foreningens første formann. I sin historikk over eiendommene Akers-gata 74 og Thor Olsens gate 1 skriver Leif A. Nilsen at de fem som underskrev kjøpekontrakten på byggeforeningens vegne var: «L. Hansen, Joh. Johannes-sen, John G. Matteson, Z. Weyertoft [sic! ], C. Larsen.»1 [Leif Nilsen kaller ham Z. Weyertoft, ikke Wesseltoft, men det er ingen tvil om at det er samme mann. Wesseltoft skrev de to ‘s’ene’ i sin signatur på en slik måte at de meget lett

kunne bli tatt for en ‘y’ hvis man ikke kjente til navnet hans på forhånd.]

Man har ingen direkte bevis for at Lars Hansen var foreningens formann allerede fra den ble stiftet, men rekkeføl-gen av signaturene på kjøpekontrakten kan indikere dette, siden hans navn står først. De første sikre bevis jeg har funnet for at Lars Hansen virkelig var formann, er en leiekontrakt, datert 16. oktober 1879 og et av foreningens aksjebrev, datert 23. desember samme år.

Det finnes ingen indikasjoner på at det var blitt foretatt noen forandring fra foreningen ble stiftet fram til slut-ten av året. Dessuten var Lars Hansen utvilsomt den best kvalifiserte til å inneha dette vervet. Han var nemlig entreprenør, noen ganger titulert som murmester, andre ganger som bygg-mester. Med tanke på den forestående ominnredningen til møtesal etc., virket det nok betryggende å ha en fagmann

som leder av foreningen. Lars Hansen skulle komme til å bli et viktig navn i menighetens første år.

Grunnen til at det gikk så glatt med å stifte byggeforeningen, har sannsyn-ligvis vært at man hadde noe i kikker-ten allerede før stiftelsen. I sin rapport til Advent Tidende, datert 5. februar 1879, skriver Matteson: «En sjelden Lejlighed til Kjøb har tilbudt sig, og vi syntes alle, det var bedst at benytte den, førend andre tog den fra os.»2

Denne gylne anledningen, el-ler «sjeldne Leilighed», var Eugenias Stiftelses gamle gård i Akersveien 2. Skal man ta utsagnet ovenfor helt bokstavelig, virker det som om kjøpet av eiendommen allerede var foretatt den 5. februar. En uke senere kan man med absolutt sikkerhet fastslå at kjøpet er et faktum. Det Matteson skrev da, har nemlig følgende ordlyd: «Vi har kjøpt en eiendom ...»,3 med andre ord

Øvre del av Akersgaten med St. Olavs kirke fotografert fra kuppelen på Trefoldighetskir­ken i 1860-årene. Bygningene til Eugenias Stiftelse midt i bildet. Foto: Olaf Væring / Oslo Museum

www.adventnytt .no20 ADVENT NYTT 2 • 2014

Adventisthistorie

et bekreftende utsagn med henvis-ning til en allerede utført handling. Dette støttes av et utsagn i en gammel kopibok i Syvendedags Adventistsam-funnets arkiver på Vik, som hevder at den opprinnelige kjøpekontrakten ble undertegnet den 3. februar 1879.

Eugenias StiftelseHva var så denne Eugenias Stiftelse? Kristiania Kommunes egen femtiårsbe-retning fra 1886 gir følgende svar:

Eugenias Stiftelses Asyl blev stiftet paa Kong Carl Johans Fødselsdag den 26de Januar 1838, efterat H. Majestæt ved resolutioner af 10de Juni og 25de Oktbr. 1837 havde skjænket et Beløb af Kr. 7.340 til Asylets Grundlæggelse ... Asylet havde oprindelig sammen med Stiftelsen sit Lokale i Theatergaden Matr.-No. 2. ... I 1842 flyttede Asylet til Stiftelsens dengang nye Bygning paa Matr.- No. 2 og 2b Akersveien.4

Eugenias Stiftelse var med andre ord opprinnelig et barnehjem for piker. Hjemmet var kalt opp etter sin høye beskytter, prinsesse Eugenia av Norge og Sverige. Ved siden av å bli gud-fryktige, skulle pikene læres opp til å bli underdanige slik at de kunne bli flinke tjenestepi-ker når de ble voksne.

Bygningskomplekset hadde port og innkjørsel på midten. I forbindelse med hovedbygningen var det to sidefløyer som sto vinkelrett på denne, en nordfløy og en sydfløy. I 1853 ble det oppført en ny fjøsbygning på tomten.5 Det var denne fjøsbygningen Godtemplar-losjen rundt 1880 gjorde om til møtelokale, og hvor Ellen White holdt sine møter for Kristiania SDA-menighet under sitt første besøk i Norge høsten 1885.

På den tiden da stiftelsen flyttet inn, lå den nye bygningen nesten helt for seg selv. Det sto noen små trehus der hvor den katolske kirken står i dag. Dessuten lå det noen få hus på begge sider av Akersveien. Ellers var området åpent. Opprinnelig lå bygningen fritt og land-lig, men ble mer og mer innebygd opp gjennom 1860- og 1870-årene.

Ikke mindre enn to kirker og ett misjonshus ble bygd i nabolaget innenfor en strekning på et par hundre meter. Rett vis-à-vis Eugenias Stiftelses hovedbygning ble St. Olavs kirke (Den katolske kirke) oppført og innvidd i 1856.6 To år senere ble det innvidd nok en kirke – Trefoldighetskirken. Den siste av de religiøse bygningene som ble oppført i strøket før adventistenes

byggeforening kjøpte sin eiendom, var «Missionshuset i Akersgaden 72». Det var bygd av Christiania Missionsselskab og sto ferdig 8. januar fra 1867. Mis-jonshuset ble revet i 1963 for å gi plass til Postsparebankens nye bygning.7

Det faktum at strøket på få år endret seg fra å være en utkant til å bli en del av byens sentrum, har fristet mange til å geniforklare Matteson. I ettertidens rosenrøde, forklarelsens lys har kjøpet av Eugenias Stiftelse gitt Matteson ry

som en mann med en usedvanlig grad av fremsyn – nesten profetisk. Følgende ytring i forbindelse med Adventkirken Betels 50-årsjubileum i 1936 kan stå som felles uttrykk for manges mening om nettopp denne saken: «Br. Mat-teson var en mann med det store blikk, hvilket fremgår av de planer han la og fulgte. Både den beliggenhet han valgte for vårt hovedkvarter (i dag er det be-

liggende i byens sentrum), og selve bygningsplanene viser oss en mann som legger alt til rette med fremtiden for øie.»8

Det er ikke alltid hygge-lig å skulle slå hull på gamle myter, særlig hvis mytene er positive og høyt skattet. Men virkeligheten var vel noe mer triviell og tilfeldig sett fra et menneskelig ståsted. Slik tin-gene hadde utviklet seg, med motstand fra nær sagt alle kanter, hadde ikke Matteson noe annet valg enn å kjøpe

sin egen eiendom dersom han ville fortsette sin virksomhet i Kristiania. Det gunstigste tilbudet der og da var Eugenias Stiftelse – som lå i Akersveien – øyensynlig også det eneste. Skal noen ha æren for fremsynthet i denne saken, bør det ikke være mennesker.

Stiftelsen flyttet til en ny bygning i Bergstien i løpet av første halvår 1878. I den korte perioden fra flyttingen til den gamle bygningen ble solgt, leide man de små romenhetene ut som

Akersgaten 74 ble bygget der det sydvestre hjørnet av bygget til Eugenias Stiftelse lå. Akersgatens Missionshus til høyre. Foto: Olaf Væring / Oslo Museum

Annonse i Morgenposten 31. mai, 1879

www.adventnytt .no 21ADVENT NYTT 2 • 2014

Adventisthistorie

leiligheter og de store som forsamlings-lokaler. Av organisasjoner som avholdt sine møter der høsten 1878, kan nev-nes Godtemplarlosjen og baptistene. Da stiftelsen solgte den gamle gården, kjøpte Byggeforeningen «en Gaard og Front», det vil si den søndre sidefløyen og det søndre hjørnet av fronten.

Man kan jo spørre om hvordan Mat-teson fikk nyss om denne muligheten. Svaret er sannsynligvis meget enkelt. Både dampskipsagenten Oluf Svenson og Mattesons andre store støttespiller den første tiden, Zacharias Wesseltoft, var baptister. De hadde gått ut og inn i denne bygningen mens baptistene ennå holdt møtene sine der. Dessuten var jo Wesseltoft meget engasjert i Godtemplarlosjen. Derfor virker det ganske opplagt at især Wesseltoft var orientert om de skrittene stiftelsen tok til en hver tid, og derfor kunne under-rette Matteson om disse.

Akersveien 2 - reguleringsplaneneEn annen vesentlig grunn til at Euge-nias Stiftelse flyttet til Bergstien var at kommunen hadde prosjektert en ny gate som skulle gå midt mellom de to sidefløyene, tvers gjennom fronten og munne ut der Akersgata gikk over i Akersveien. Dette skulle også komme

til å berøre syvendedags adventistene direkte.

Reguleringsplanene forelå allerede tidlig på 1870-tallet, men ble først virkeliggjort midt i 1880-årene. Da fikk man begynnelsen til det som i dag er Thor Olsens gate. På byplanleggernes tegninger ble den prosjekterte gaten kalt Wexels’ Gade, et navn den beholdt fram til 1877. Da ga man gaten et nytt navn, Thor Olsens Gade, etter legatstif-teren.9

På grunn av disse reguleringspla-nene delte man nå eiendommen opp i flere mindre tomter eller parseller, som etter hvert fikk nye matrikkelnumre. Disse varierte litt fra begynnelsen av, men området nord for den nye gaten ble Akersveien2/Thor Olsens Gade 2A/2B, senere nr. 2. Den sydligste delen ble Thor Olsens Gade 1A/1B, se-nere nr. 1 og Akersgaden 74. Matteson beskriver eiendommen slik: «Den kan deles i to Tomter — en hjørnetomt ... passende for et Trykkeri, og en anden ... for et Kapel. For nærværende er der en to Etages Bygning med Kjælder, som staar på en Del af begge Tomter.»10

At Matteson kjente til kommunens reguleringsplaner da byggeforenin-gen kjøpte sin del av Akerveien 2, går tydelig fram av denne uttalelsen: «Da

byggeforeningen kjøpte eiendommen som vårt trykkeri og møtesal okkupe-rer, var det underforstått at en del av bygningen måtte rives i juni 1885 for å gjøre plass for en ny gate.»11

Den 18. mars 1879 ble det så av-holdt kartforretning hvor det ble målt opp en parsell på 2181 kvadratalen12 og en på 2690 kvadratalen13 «14de Januar 1880 maalt en Parcel af indhold 1389 kvadratalen hvorefter disse 3de Parceller ere givne nyt No. 1B Thor Olsens Gade».14 Det ser altså ut som om det nye matrikkelnummeret som ble gitt for byggeforeningens eiendom var Thor Olsens Gade 1B, men siden gaten ennå ikke var påbegynt, benyttet man tilsynelatende fortsatt den gamle adressen: Akersveien 2.

Eiendommen kostet 54 000 kro-ner. Betalingen skulle skje over 33 år med 5 % rente. De første fem årene skulle det årlige avdraget være 1000 krone r, deretter det dobbelte. Matteson hadde øyeblikkelig fremtidsplanene klare. Annen etasje i sidefløyen skulle innredes til en foreløpig forsamlingssal med plass til 800-1000 personer. Første etasje kunne inntil videre benyttes som trykkeri og forlag. Resten skulle leies ut til beboelse. Inntektene fra leilighetene skulle være med til å finansiere lånet. I

Bygget til Eugenias Stiftelse. Adventistene kjøpte den sydlige del i 1879 (markert rødt).

Thor Olsens gate ble anlagt tvers gjennom den tidligere gårdsplassen ca 1880.

Akersgaten 74 ble innviet i 1886.

www.adventnytt .no22 ADVENT NYTT 2 • 2014

Adventisthistorie

den nystartede menigheten ble det nå dannet enda en syforening. Til å be-gynne med var det 24 av kvinnene som sluttet seg sammen, men etter kort tid kom det flere til. Inntektene fra foren-ingens arbeid skulle gå til byggefondet.

James White beskrev menighetens tiltak for å samle inn midler som «virkelig gode». Men han fikk seg nok et lettere sjokk da han første gang ble underrettet om tingenes tilstand. «Br. Mattesons uttalelse om at han hadde kjøpt en eiendom i Kristiania til 15 000 dollars uroet oss virkelig til å begynne med. Men etter som vi leste hans redegjørelse for å gjøre dette, og ved å legge fram sakens nødvendighet og de gunstige vilkårene for kjøpet, så virket hans tiltak rimeligere.»15 Selv etter at han hadde fått tid til å fordøye nyhetene og hatt rikelig anledning til å polere den skriftlige versjonen, mer enn aner vi at han i utgangspunktet ble tatt på sengen.

Menigheten innvier sitt første lokale og organiseres En av de første dagene i april var byg-geforeningen samlet til møte. Sekretæ-rens rapport var meget oppmuntrende. Siden man overtok eiendommen i februar, hadde byggeforeningens styre klart å leie ut mesteparten av de rom-mene man ikke skulle benytte selv. I tillegg ville det komme inntekter for noen få leiligheter som ikke kunne leies ut før fra mai måned. Til sammen ville dette utgjøre mer enn de totale utgifter til renter og avdrag på byg-gelånet.

I tillegg kunne kassereren opplyse at han siden 25. januar hadde mottatt over 550 kroner i form av gaver og ukentlige innbetalinger. På bakgrunn av de nedgangstidene som var i byen akkurat da, var dette meget impone-rende. Slik var det første avdraget på 500 kroner allerede blitt betalt. Man lå med andre ord «litt foran skjemaet». Matteson sier at han rådfører seg med foreningens byggekomité, fordi de er « ... brødre med en betydelig dømme-kraft. En av dem er entreprenør med 30 mann ansatt. Han, sammen med sin familie, ble omvendt fra verden gjen-nom våre møter.» Denne entreprenø-ren var utvilsomt Lars Hansen.

Da man overtok huset, håpet man å kunne benytte den nye forsamlings-

salen fra april måned. Imidlertid skulle det vise seg at dette var vel optimistisk. Arbeidet med å sette i stand forsam-lingssalen krevde mer tid enn forutsatt – som i alle andre byggesaker. Den store dagen for menigheten i Kristiania falt sammen med pinsen. I 1879 falt pinsen akkurat i månedsskiftet mai/juni. Det nye lokalet ble innvidd søn-dag den 1. juni om formiddagen, med andre ord 1. pinsedag 1879.

Den delen av eiendommen som byggeforeningen hadde kjøpt, var syd-fløyen og søndre hjørne av hovedbyg-ningen med tilgrensende tomteareal. I 1. etasje til høyre for porten var den gamle inngangen til selve asylet med tilhørende småskole – fire værelser i alt. I forbindelse med disse var det en sovesal som delvis hadde blitt brukt til oppholdsrom for barna om vinte-ren. Dette ble etter alt å dømme også hovedoppgangen til det nye lokalet. Rommene i 1. etasje skulle benyttes til lokaler for det kommende trykkeriet. I 2. etasje var det opprinnelig en leilighet for en forstander, inspektør eller over-lærer med familie. I forbindelse med leiligheten var det rom for «Direktio-nen» og et rom der man gjorde i stand tøy for salg etc. Resten av fløybyg-ningene inneholdt «huslige Bekvem-meligheder». Den nye møtesalen var plassert i annen etasje i sydfløyen.

Hele ombyggingen ser ut til å ha kommet på omlag 1400 kroner. Giver-gleden var på topp, for i løpet av de to siste månedene var det kommet inn hele 2880 kroner i kollekter og inn-samlinger, foruten private donasjoner. Opprinnelig var planen at den forelø-pige forsamlingssalen skulle ha plass til 800-1000 personer. Dette var man nødt til å justere noe nedover. Da salen sto ferdig, hadde den omlag 500 sit-teplasser og dessuten en del ståplasser, dersom det skulle være behov for det. Salen var også utstyrt med dåpsbas-seng.

Umiddelbart ble 25 døpt, og flere sto for tur. Disse gikk sammen med de som kom fra baptistene og derfor alle-rede var døpt, og dannet en «menighet med troende som holder budene».16 Hva betyr så dette? Ble ikke menighe-ten organisert allerede den 11. januar? Var det to «organiseringer»? Fakta er noe uklare, men det ser ut som om den organiseringen som ble foretatt i januar

var av hensyn til de norske myndighe-ter, en slags registrering og godkjen-ning av syvendedags adventistene som eget dissentersamfunn i Norge, mens det som skjedde i juni ser ut til å ha vært en organisering av menigheten etter syvende dags adventistenes egen menighetsorden. Denne formelle organiseringen ble foretatt lørdag 7. juni 1879, på den første sabbatsdagen i eget hus.

_______1 Leif A. Nilsen: Litt angående eiendommene Akersgt. 74 og Thor Olsensgt. 1 fra kjøpet i 1879 og frem til nyere tid, s. 1. 1974. Upublisert stensil.2 John G. Matteson: «Kristiania, Norge.» Artikkel i Advent Tidende, 3 - 1879, s. 89. 3 John G. Matteson: «Kristiania.» Artikkel i Tidernes Tegn, 12. februar 1879. Sitert i John G. Matteson: Mattesons Liv og Adventbevægelsens Begyndelse blant Skandinaverne (College View, NE: International Publishing Association, 1908), s. 295. [Uthevelse tilføyd.] 4 Christiania Magistrat: Femtiaars-Beretning om Christiania Kommune for Aarene 1837-1886, (Christiania: Christiania Kommune, 1892), s. 339. 5 «Akersveien 2 med spennende historie.» Artikkel i Aftenposten, 20. juni 1985.6 Aksel Arstal og Carl Just: Oslo Byleksikon, ny revidert utgave (Oslo: H. Aschehoug & Co.,1966), s. 286. Kfr. Reidar Hanssen, red.: Oslo Byleksikon, 3. utgave (Oslo: Kunnskapsforlaget, 1987), s. 435. 7 Aksel Arstal og Carl Just: Oslo Byleksikon, ny revidert utg., 41. Kfr. Reidar Hanssen, red.: Oslo Byleksikon, 3. utgave, s. 57. 8 P. G. Nelsen: «Bethel’s 50-årsjubileum.» Artikkel i Missionsefterretninger, 4 - 1936, s. 3. [Uthevelser tilføyd.] 9 Aksel Arstal og Carl Just: Oslo Byleksikon, ny revidert utg., s. 306. Kfr. Reidar Hanssen, red.: Oslo Byleksikon, 3. utgave, 499.10 John G. Matteson: «Kristiania, Norge.» Artikkel i Advent Tidende, 3 - 1879, s. 89.11 John G. Matteson: «The Scandinavian Mis-sion» i Historical Sketches of the Foreign Missions of the Seventh-day Adventists (Basel: Impremerie Polyglotte, 1886), s. 73.12 Matrikkel for Kristiania By, nr. 2, s. 174 (411/14). Tallene i parentes henviser til siden i oppmålingsprotokollen og dennes nummer. Statsarkivet i Oslo. 13 Ibid., s. 174 (412/16).14 Ibid., s. 174 (34/15).15 James White: «The Work in Norway.» Ar-tikkel i Review and Herald, 20. mars 1879, s. 92. 16 John G. Matteson: «Christiania, Norway.» Ar-tikkel i Review and Herald, 10. juni 1879, s. 22.

23

Bestilles fra Norsk Bokforlag, Pb 103, 3529 Røyse • tlf.: 32 16 15 60 • e-post: ordre@norskbokforlag.no

ADVENT NYTT 2 • 2014Nettbut ikk: www.norskbokfor lag.no

Annonse

For gratis materiell belastes full porto.

KONGEN KOMMER IGJEN (av Walder Hartmann)

Varenr. 30185

FORVANDLET INNENFRA (av Line Nielsen)

Varenr. 30187

MELLOM HIMMEL OG HELVETE (av Walder Hartmann)

Varenr. 30184

LEVER DE DØDE? (av Robert Svendsen)

Varenr. 30188

MED LOV SKAL LANDET BYGGES (av Sven Hagen Jensen)

Varenr. 30189

EN OASE AV TID (av Carl-David Andreasen)

Varenr. 30190

12 små temahefter om interessante bibelske tema– gratis og til hjelp for deg som ønsker å dele troen din med venner og kjente

Heftene kommer i et hendig lommeformat på 12 x 12 cm. Lengden varier fra 12 til 16 sider. Kjekt å ha med seg for utdeling når anledningen byr seg.

FRIHET FRA SYND (av Line Nielsen)

Varenr. 30186

UUTTØMMELIGE RIKDOMMER (av Line Nielsen)

Varenr. 30182

DEN KRISTNE KIRKES FØDSELSHJELPER (av Walder Hartmann)

Varenr. 30192

REDSKAPER TIL Å UTVIKLE ET ÅNDELIG LIV av Line Nielsen)

Varenr. 30193

GUD LEVER OG ELSKER (av Torben Rasmussen)

Varenr. 30183

DÅPEN I DET NYE TESTAMENTET (av Henning Jacobsen)

Varenr. 30191

Varenr. 30194 for hele serien

www.adventnytt .no24 ADVENT NYTT 2 • 2014

Carsten Johnsen

Drømmen om det tapte land

Carsten Johnsen

«Og Gud Herren plantet en have i Eden, i Østen, og der satte han

mennesket som han hadde dannet… Så viste Gud Herren ham ut av Edens have… og foran Edens have satte han kjerubene med det luende sverd…for å vokte veien til livsens tre.»

Dette er ingen folkloristisk myte, vevd med tusen tynne tråder fra ti tusen løse legender gjennom hundre tusen forlorne år. Nei, det er et lakonisk pennestrøk fra en guddommelig penn. Det er rapporten om en faktisk hending, mettet med drama-tisk realisme i hver stavelse. Og den flintharde kjerne av dyster virkelighet rapporten dreier seg om, er synden. Det er syndefallet som her har fått sine svarte runer risset inn på de første blad av slektens analer.

Sic transit glaria mundi. Paradisets funklende perleporter var hermed stengt rett for menneskenes øyne. Tuss-mørkets interregnum var et ubønnhør-lig faktum i vår verden. Fra samme nu ser vi et tog av mennesker, hjemløse og fredløse på jorden, en pilegrimsflokk på endeløs og enstonig vandring mot det ukjente fjerne.

Men dette at de fleste blant dem stadig rykket frem mot et hav av tåke som de ikke kjente, det var sannelig deres egen skyld. Det var deres eget hjertes gjenstridighet å takke for at de aldri skjelnet noe vinkende mål på sin vandring. I sitt perverse sinn fant de mer glede i å synge sitt eget lille sentimentale refreng om tragediens ubønnhørlighet, enn i å følge de streif av lys i mørket som Gud lot skinne til veiledning ut av tragedien.

Alt i antikkens hjerte vokste det seg sterkt og levende – sagnet om «At-lantis» – vidunderlandet i vest som sank i havet og forsvant på en eneste natt. Men det var stadig et sagn uten håp, uten Gud i verden, uten regnbu-ens løfterike glans over dødsdalen og undergangen.

Og så frem til vår egen tid og våre

egne søvnløse netter. Har du sett det moderne menneskebarn der det reiser seg opp på sitt leie for ennå liksom å kaste et siste blikk tilbake inn i det tapte land? Det er et land som lenge vil leve i dypet av all menneskelig lengsel. Det er et drømmelandet båret av slek-tens minner. Men her er det hjertene som minnes. Kalde hjerner har ingen hukommelse å snakke om. Det er de intenst bankende og varmt lengtende hjerter som bærer på minnet, også på

minnet om svunne årtusener. De min-nes et urtidens El Dorado, gull-landet uten gull; jeg mener gull i moderne mening, for gull i dag er bare et hardt metall, like hardt som det «rene» intellekt. Det er en kynisk verdimåler, et illusorisk klenodium som forrykte menneskehorder tramper hverandre ned for å nå, og holde i hånden et us-selt sekund.

Nei, her var det selve kilden som var gyllen, altså noe i likhet med det min-nenes gull du selv kan ha båret i din barm fra din egen barndoms forunder-lige dal. Det gylne kan være blomster-støvet fra en løvetann en dag om våren, kanskje en ganske bestemt vårdag uten sidestykke i ditt lille liv. Det kan være gloen fra en sankthansorm i gresset en sommernatt, noe du siden aldri så; kanskje også det siste bjerkeløv fra en høst du siden aldri møtte. Gullet kan være på sneen og i solnedgangen, men aller mest i dette gåtefulle som ingen kan nevne, men som altså fra arilds tid må ha vært innbegrepet av selve lyk-ken. Om dette vet du bare én ting: det var engang, det er ikke mer.

Slik er drømmen om det tapte pa-radis, minnet om lykkens tidsalder på jorden, da lyden av Guds fottrinn ennå var å høre i stillheten fra kvelden som skumret mellom trærne.

Etter hvert må noe ha hendt med denne ensomme hagen bak de blinken-

de sverd. Den er borte. Selv sverdene er borte. Og lysglansen fra deres levende klinger er som en blek myte i moderne menneskesinn. I så måte står vi arme skeptikere like tomhendt og tomhjertet tilbake som visse romerske soldater i året 70 etter Kristus. Fulle av sensa-sjonslyst og med spente nerver brøt disse galgenfugler seg inn i Jerusalems tempel da byen var erobret. De hadde hørt så mange utrolige ting om denne helligdommen. Det skulle hvile et

overnaturlig guddomsskjær over noe som kaltes Nådesto-len, i en avdeling som kaltes Det aller-helligste. Dirrende av profan forventning listet de seg frem mot dette sted. Hva skulle

de oppleve? Hvilket syn skulle de få se?Ingenting opplevde de. Absolutt

ingenting fikk de se, bortsett fra fire vanlige vegger. Den hellige sjekina, glansen av Guds nærvær, var borte. Den Evige hadde dradd sin herlig-het, sitt flammende lyshav, tilbake fra denne jordiske hytte – heldigvis for den vanhellige hop. Nå var igjen deres liv blitt spart for noen dager eller år fremover. Men det ante de ikke.

Noenlunde slik svant sikkert også lysskjæret over den mystiske, forbudte haven i urtidslandet mot øst. En vakker dag var det hele borte. Igjen var det plutselig mulig for nysgjerrige men-nesker å trenge inn på den forbudte grunn. Den dagen var sikkert en mer-kedag som ikke rant dem så fort av minne. Undrende rykket de frem mot åstedet. Hvor var haven? Var det mulig at et helt landskap så sporløst kunne synke i dypet, forvandles i et nu til en ødslig ensformighet, et gudsforlatt stykke jordisk natur?

Bare de aller færreste ofret tanke på en annen mulighet. Sett at mønsterha-ven bak de blinkende sverd simpelthen var blitt løftet opp mot himmelen! Var det egentlig så utenkelig at den allmek-tige skaper hadde dradd sitt paradis tilbake, gjemt det inntil videre i sin høye himmels usynlige havn? I dette tilfellet måtte det også kunne tenkes at en tilbakevending, en ny, herlig

La oss være visjonærer av Guds nåde, sanndrømte drømmere.

www.adventnytt .no 25ADVENT NYTT 2 • 2014

Carsten Johnsen

nedsenkning av denne gave fra Gud, enda en gang kunne times jorden og menneskene.

Er det ikke, tross alt, noe av denne art som leker i din egen drøm om fremtiden og en bedre verden? Én ting er i hvert fall sikkert: nettopp når du som menneske aller bittrest føler kul-den og karrigheten i ditt livs lille stue, nettopp når din natt blir lang, dine tanker uten trøst og dine øyne uten tårer, da kan det liksom med ett stige frem for ditt sinn og dine sanser igjen, lykkelandet med tinder og tårn og gyl-len lykkedis over lyse eventyrenger; det vil si: akkurat dette udefinerbare, dette helt annerledes gylne, dette ubeskrive-lige gode og vakre fra ditt barndoms tapte paradis. Det smyger seg liksom lekende omkring deg en stakket stund, vârt som et kjærtegn, og det trøster deg. Det trøster deg i den grad du ennå

er menneske, i den grad du ennå er barn – med evne og trang til å trøstes, med evne og trang til å gjenvinne det ugjenvinnelige, oppleve det uoppleve-lige, nyte engangsfenomenet for annen gang. Ikke underlig at ditt hjerte søker å klynge seg til dette øyeblikk, holde det fast, gjøre det til din evige hverdag.

Men det er bare barnet som kan gjøre øyeblikket til evighet og forvand-le lykken til uvisnelig hverdag. Det er alene barnet som eier løftet om det gjenopprettede paradis. Men verden i dag er dessverre nettopp den voksnes verden, den håpløst voksnes verden. I den hender det så godt som aldri at folk gir seg av med noe så «barnaktig naivt» som å skue inn i et nytt land, hå-pets og fremtidens forjettede land. Den desillusjonerte voksne kan bare riste mildt overbærende på sitt kloke hode over en slik «barnaktighet». Og men-

neskelig sett har han også rett. For oss mennesker, slik vår tilstand er i dag, finnes det ingen fremtid. For så vidt er ideallandet der ute i det fjerne en ren fiksjon. Det er et fata morgana skapt av drømmerens egen lengsel, hans umåte-lige, urealistiske lengsel.

Og dog er dette slett ikke hele sann-heten om Utopia. Gjennom årtusener fantes det realistiske seere i verden som skimtet konkrete detaljer i konturene av dette landet. Det de opplevde, var ikke lengsel alene. Det var en gudgitt visjon med fast forankring i Skaperens

Deltakere på Carsten Johnsens første sommerkurs i filosofi i Sisteron. Sommeren 1972. På skiltet: Helge Tonstad og Harald Robertsen. Under skiltet: Carstens søster Borgny Johnsen. Første rekke: Serena Hasso, Kirsten Skylstad, Arvid Hogganvik, Terje Jacobsen, Kristian Ihle Hanto, Rebekka Hansen, Tuula Savolainen, Bård Kalvåg, John Schandy. Andre rekke: Sigve Tonstad, Geir Frivold, Peder Ruud, Lara Jensen, Morten Rask Arnesen, Kenneth Sandström, Willy Wilhelmsen, Ove Berntsen, Annalena Rudholm, Atle Nilsen, Elisabet Hamran, Lars Jostein Græsli, Carsten Johnsen, Jan Eidsaa, Carstens kone Ester Johnsen, Kari Hirvonen. Foto: Ove Berntsen

www.adventnytt .no26 ADVENT NYTT 2 • 2014

Carsten Johnsen

plan om de siste ting. Og heller ikke tradisjonen bakut er på noen måte bare en trolsk reminisens fra de dypeste urgrunner i slektens sjel. Historien om Eden kunne Adam innprente i genera-sjoners bevissthet som førstehåndsbe-retning gjennom nesten tusen år.

Med denne faste forankring i både fortid og fremtid blir paradiset fra Gud en urok-kelig visshet, så vel historisk som eskatologisk. Det blir et ubryte-lig bånd av guddommelig forjettelse fra himmelbryn til himmelbryn, fra solnedgang til soloppgang, en lysende bro over avgrunnsdypet, som for men-neskene er blitt historiens hav, utstrakt i sin åpne velde mellom to klippeskren-

ter, kunne man gjerne si. Og høyt på toppen av hver skrent en utgave av Guds evige Eden. Slik vil historiens kjernespørsmål alltid fortone seg som et spørsmål om redning eller ikke red-ning, et spørsmål om helvetes dyp, eller himmelborg.

Sett i dette perspektiv blir altså Eden-hjemmet fra Første Mosebok en herlig, rystende realitet med umåtelig makt, selv over dagen i dag. Og slik vil det fortsatt være, så lenge det ennå får lov til å sende sin tindrende Pharos-bue gjennom svarte natten i historisk forstand, eller så lenge det får lov til å være en håpets oase i ørkenvandrerens indre syn, en virkelig eksisterende og realistisk leskende dugg fra morgenrø-dens skjød.

Men også en mer dyster virkelighet har makt, sørgelig makt. Det er den grå bølgen av en hverdag uten perspektiv, uten hverken fortid eller fremtid. Hver gang denne virkelighet på ny bryter inn over livet – det gudsforlatte livet med sin evige skumring av tomt og trøstesløst nirvana, hender ubønnhør-lig det samme. Da må konturene av lykkelandet der fremme i horisonten uvegerlig kverve og dø, det er en fallen verdens ubrytelige skjebne. For ett faktum er nå engang ubestridelig, det bryter grelt gjennom alt det det blotte øye ser, og den nakne tanke tenker: i kjødets verden er døden den store

herre og forgjengeligheten den store lov. Ørkenvandreren kunne saktens slepe seg nærmere og nærmere hen mot palmelunden i den oppflammende oase og kilden med det levende vann, men å nå helt frem til landet der ute i levende live, det var ham ikke gitt.

Dødsdalen mellom de to paradiser var hittil vår uomgjengelige skjebne. Som en betongmur reiser døden

seg umiddelbart og ubrytelig omkring menneskeskjebnen og mennesketan-ken.

Og likevel: sterkere enn alt dette fatale og umiddelbart knugende leker ennå synet av de levendes land, visjo-nen fra toppen av Pisgas-fjellet utover løftenes Kanaan. Med andre ord, i troslengselen, i regnbueskjæret, der lar Gud ennå det tapte landet leve og lyse hos hver sjel som vil.

Ikke så å forstå at fremtidssyner i seg selv har noe pant på troverdighet. Også de onde makter tar saktens drømmen og fremtidslengslene i sin tjeneste. Det finnes yrkesdrømmere, rene profesjo-nister i dagdrøm og rosenrød optimis-me. Hos slike kan til tider synet av den sagnomsuste lykkeborgen med sine elfenbenspalasser og sine gater av gull, bli så trolsk og besettende at de ganske enkelt nekter å godta virkeligheten og den umiddelbare hverdag på noe vilkår. Disse er ynkverdige og i sannhet ille farne. For aldri vil de eie annet enn synet og drømmen. En ganske vesent-lig ting var nemlig slike seere og tydere uvitende om, nemlig at det virkelige og

Himmelen er nøktern realisme.

I solveggen på Carsten Johnsens gård i Sisteron i Frankrike sitter deltakerne på sommerkurset i 1982 og suger til seg både sol og filosofi. Foto: Bjørn Olav Nordahl.

Carsten Johnsen underviser en gruppe studenter på sommerkurset i filosofi i Sisteron sommeren 1982. Foto: Bjørn Olav Nordahl.

www.adventnytt .no 27ADVENT NYTT 2 • 2014

Carsten Johnsen

Carsten Johnsen

Filosofen Carsten Johnsen hadde en egen evne til å tegne det store og realistiske bildet av adventtroen. Mange ungdommer fikk gjennom ham troen forankret i realismens grunnfjell. Den 23. februar er det 100 år siden Carsten Johnsen ble født. I løpet av sin tjeneste i Adventistsam-funnet på tre kontinent kom han til å prege en lang rekke ungdommer med sin undervisning i skjærings-punktet mellom klassiske filosofer og bibelske profeter.

Carsten Johnsen ble født 23. februar 1914. Som ung student ved Universitetet i Oslo studerte han både latin, engelsk, fransk og tysk. I sin iver lærte han like godt ordboken utenat fra begynnelse til slutt. Tidlig i studietiden leste han bøkene i serien The Conflict of the Ages av Ellen G. White. Det førte til at han viet sitt liv til syvendedagsadventismen, det han selv kalte for «realismens grunnfjell».

Johnsen tok doktorgrad i filosofi i 1968 ved Montpellier Universitet i Frankrike. Noen få år senere fulgte han opp med en ny doktorgrad. Denne gangen ved Faculté de Théo-logie Prostestante. Avhandlingen ble publisert av Universitetsforlaget i Oslo i 1971 med den engelske tittelen Man, the Indivisible—Totality Versus Disruption in the History of Western Thought.

I 1972 begynte Johnsen å arran-

gere sommerkurs i filosofi ved går-den han eide i Sisteron i Frankrike. Kursene var et samarbeid mellom Andrews University og Folkeuni-versitetet. Mange ungdommer avla Examen Philosophicum hos Carsten Johnsen og fikk se de klassiske filoso-fene i et bibelsk perspektiv i løpet av de drøyt ti årene han arrangerte disse kursene.

Mellom 1968 og 1978 underviste Johnsen i etikk og systematisk teo-logi ved det teologiske fakultetet på Andrews University.

– Det har vært en forrett å sitte ved Carsten Johnsens føtter, sier Terje Johannessen, den første rus-seforman i Tyrifjords historie. Han gikk ut i 1960. – Vi hadde Carsten Johnsen i fransk, men det ble like mye filosofi og psykologi, husker Johannessen, som sier Johnsen evnet å vise ungdommer hvordan Jesus er sentrum i adventtroen.– Jeg husker det som om det skulle vært i går, sier han.

Carsten Johnsen døde i Norge 30. juli 1987.

Kilde: www.carstenjohnsen.org

det hverdagslige i siste instans danner den eneste farbare bro for mennesker – over mot fremtidens paradis i en nyskapt verden.

Romantikk er så visst ingen grunn-tone i Skriftens skapelseshistorie. Sentimentalitet har ingen plass i Guds artsegne frelsesmiljø. Det er barnet, det ekte og ukunstlede, med sin enkle realisme som skal arve landet. Den sentimentale, voksne ekspert i dikt og drøm arver ikke en flis. For han har foretrukket sin egen tårevåte tragedie om tapets ubønnhørlighet fremfor budskapet om en frelsende Gud, en Gud som frelser oss inn i sitt eget rike, løftenes evige Kanaan. Det faktum at Gud selv skal være der, lys levende, fra dag til dag, fra evighet evighet, er nok til å skremme den forherdede roman-tiker. Så blir han stående igjen utenfor med sin drøm, sin «rene» drøm, drøm-men om det evig tapte land.

La oss heller være kristne realister, fulle av velfundert optimisme, visjonæ-rer av Guds nåde, sanndrømte drøm-mere. For da vil vi når som helst kunne gripe det ubegripelige – landet med den evige lov – det ligger jo der fullt ferdig og bare venter på deg og meg. Du ser det hver dag som gryr, lyst levende like der ute i soloppgangen, troens solopp-gang, det mest realistiske som finnes. Plutselig, før du vet av det, skjelner du gullet som danser over fjelltoppene. Du er så takknemlig for en enkel visshet: du har all din rikdom i Gud.

Vel vil ennå natten senke seg mørk over jorden og menneskene. Men da løfter du bare øynene mot Orions vinkende portaler. Himmelen er ingen eterisk damp som feies bort av virkelig-hetens vindpust, ingen illusoriske ag-ner som brennes opp i spiritualismens flammer. Nei, himmelen er nøktern realisme. Her er dens virkelighet sted-festet. Her i stjernebildets lyspassasje går veien mellom den og deg. Her er det løftenes Sion kommer deg triumfe-rende i møte, enkelt og tilforlatelig som en hverdag, men likevel med jublende sang og skinnende fagert «som en brud som er prydet for sin brudgom».

Slik er vissheten om det gjenvunne landet, paradiset fra Gud.

Artikkelen er Carsten Johnsens bidrag i boken «Tanker i tiden» utgitt på Norsk Bokforlag i 1972.

CARSTEN JOHNSENFødt 23. februar 1914Død 30. juli 1987

Underviste:Tyrifjord høyere skole 1958-1968Andrews University 1968-1978Sommerkurs i filosofi 1972-1983

Utdannelse:Lektoreksamen 1940Doktorgrad i filosofi, Montpellier 1968Doktorgrad i teologi, Montpellier 1972

Flere av Johnsens bøker finnes digitalt på hjemmesiden:www.carstenjohnsen.org

Foto

: Per

Bøh

mer

.

28

Bestilles fra Norsk Bokforlag, Pb 103, 3529 Røyse • tlf.: 32 16 15 60 • e-post: ordre@norskbokforlag.no

Nettbut ikk: www.norskbokfor lag.noADVENT NYTT 2 • 2014

Annonse

Porto / eksp.gebyr kr 39 kommer i tillegg ved ordre under kr 390

SLIPP DEG LØS

Zach Hunter

Zach forsøker å trenge gjennom til både unge og gamle og gjøre oss til radikalere. Det å følge Jesus bør ikke lenger være tomme fraser, men et spennende liv i glad avhengighet av den Gud hvis hender for alltid bærer arrene av hans kjærlighet til oss og vår fortvilte verden.

144 sider | Heftet Varenr: 3420 | Kr 198 Bokklubbpris kr 160

Slipp deg løS

Slipp deg

løS

Zach

hu

nte

r

Zach

hu

nter

Finn en lidenskap som Forandrer både deg og verden

«Jeg liker det Zach Hunter står for, og jeg elsker Slipp deg løs. Klarte ikke å legge den fra meg. Altfor

ofte mangler vi lidenskap eller vi får dilla på uviktige ting. Zachs fremragende bok handler om folk

med betydningsfulle lidenskaper – en forkjærlighet for Jesus som får dem til å hjelpe dem som

trenger det mest. Å følge Jesus bør ikke lenger være tomme fraser, men et spennende liv i jublende

avhengighet av den Gud som for alltid bærer arrene av sin kjærlighet til oss og vår fortvilte verden.»

– Randy Alcorn, forfatter

«Slipp deg løs! var den beste påminnelsen jeg kunne få om aldri å slå meg til ro i komfortsonen,

om alltid å bruke hver fiber i kroppen for å forandre verden. Slipp deg løs bærer ikke bare preg av

grundige studier, den er også interaktiv, så leserne kan oppdage sine egne drivkrefter og hvor viktig

det er å være lidenskapelige i møte med de riktige tingene.»

– Alyson Stoner, skuespiller

Zach Hunter var bare 16 år da han skrev denne boka. enda så ung

viser han en vilje til ikke å slå seg til ro med bare å være til. i dag er

Zach en lederskikkelse i en voksende gruppe som forstår at tida vår på

jorda er en gave – og de vil ikke kaste den bort. de lever for å gjøre en

forskjell og utfordrer unge og eldre til å sette troen ut i handling.

gjennom historien har vi sett mennesker som har brukt alle sine krefter og egenskaper i et lidenskapelig engasje-ment for å forandre verden. noen endret verden til det bedre, andre gjorde det bare vondt verre. i slipp deg løs forteller Zach Hunter historiene til mange av de personene som har inspirert han til et lidenskapelig engasjement for å hjelpe dem som er ofre for den moderne slavehandelen.

www.norskbokforlag.no NORSK BOKFORlAg AS

DU KAN FORANDRE

Zach Hunter

De fleste har liten tro på at en vanlig tenåring kan gjøre noe særlig mer enn å henge rundt med venner og kaste bort tiden. Men Zach Hunter (18) er ingen vanlig tenåring. Han tror at han kan forandre verden og at vi andre også kan gjøre det.

160 sider | Heftet Varenr. 3391 | Kr 98 Bokklubbpris kr 78

LEA

Lois N. Erickson

Jakob trodde han skulle bli gift med Ra-kel etter å ha arbeidet i 7 år for Laban. Men han blir lurt og får Rakels søster, Lea, til kone i stedet. Han må jobbe i 7 år til for å få den han elsker. Denne boka ser historien fra Leas synsvinkel.

152 sider | Innbundet Varenr. 2098 | Kr 98 Bokklubbpris kr 78

UNDER BLODBANNERET

Kreye og Youngberg

En spennende fortelling fra Tyskland under den annen verdenskrig. Ho-vedpersonen, Erich, føler seg splittet mellom Hitler-Jugend og foreldrenes kristne livsholdning. Etter krigen reiser han til Amerika. Der må han også velge hvilket banner han skal leve under.

155 sider | Innbundet Varenr. 2380 | Kr 98 Bokklubbpris kr 78

AKTIV BIBEL 2 og AKTIV BIBEL 3

Bibelhistorier og ordgåter, pusleoppgaver, bønner og aktiviteter – alt dette finner du i disse spennende bøkene. Flotte fargetegninger gir liv til fortellingene om Adam og Abraham, David, Daniel, Jakob og Jona og alle de viktige begivenhetene i Jesu liv, fra fødsel til oppstandelse. Brukes i bilen, hjemme, på skolen eller i kirken.

Aktiv bibel 2 er skrevet for barn under 7 år. 192 sider | Heftet Varenr. 3347 | Kr 169

Aktiv bibel 3 er skrevet for barn over 7 år. 192 sider | Heftet Varenr. 3349 | Kr 169

HVA FANT PRINSESSEN?

Sally Ann Wright

Hva så hyrdene? Hva gjorde den snille mannen? Enkle spørsmål for små barn for å lære dem om Gud som skapte dem og sendte Jesus for å være deres venn.

28 sider | Innbundet Varenr. 3326 | Kr 68

HVEM BYGGET ARKEN?

Sally Ann Wright

Hvem skapte verden? Hvem fulgte en stjerne? Enkle spørsmål for små barn for å lære dem om Gud som skapte dem og sendte Jesus for å være deres venn.

28 sider | Innbundet Varenr. 3328 | Kr 68

Barne­ og ungdomsbøker

www.adventnytt .no 29ADVENT NYTT 2 • 2014

Vi gratulerer

90 Ingrid Johanne Hansen, Fredrikstad menighet, 6. mars Martin Gundersen, Moss menighet, 9. mars 85 Gerd Hansine Mæland, Tromsø menighet, 16. mars 80 Bent Erling Kendel, Bergen menighet, 26. februar Randi Margot Finsveen, Gjøvik menighet, 4. mars Sonja Ackermann Olsen, Oslo, Ulsrud menighet,

13. mars Bjørg Evelyn Lind, Oslo, Ulsrud menighet,

15. mars Ellen Maria Kaspersen, Mandal menighet, 16. mars Solveig Gjølstad Gujer, Mysen menighet, 17. mars Laila Synnøve Johansen, Fredrikstad menighet, 17.

mars 75 Gunnar Løvhøiden, Strømmen menighet,

12. mars Bjørg Signe Fagerås, Asker/Bærum menighet,

14. mars Erik Skjold Iversen, Grenland menighet, 17. mars 70 Tore Kolstad, Mjøndalen menighet,

29. februar Alice Lykke Bäckstrøm, Grenland menighet, 3. mars Bjørnar Johannes Olsen, Asker/Bærum menighet,

4. mars Gerda Trana Nilsen, Alta menighet, 6. mars

Linda Marie Wilhelmsen, Fredrikstad menighet, døde 17. oktober 2013, 58 år gammel. Linda var født i Manchester i England, men kom tidlig i barndommen til Norge og Fredrikstad. I hennes fars familie var det flere som var medlemmer i Adventistmenigheten, slik at Linda helt fra barndommen ble kjent med Adventbudskapet. Som tenåring hørte hun Alfred Bergers forkynnelse i Fredrikstad, og hun var nær ved å bli døpt, men følelsen av å ikke være god nok holdt henne tilbake. Ca 40 år senere, da hennes sønn Ronnie i 2010 ble døpt og opptatt i menigheten, kom kallet sterkt tilbake, og Linda begynte å forberede seg til selv å bli døpt. Studier, samtaler og deltakelse i menighetens møter og gudstjenester, brakte trygghet og stor glede inn i hennes liv, en glede som kulminerte da hun 15. mars 2013 ble døpt av under-tegnede. Gleden ble utfordret, men ikke overvunnet, da en tidligere kreftsykdom igjen begynte å gjøre seg gjeldende og kastet skygger inn over hennes liv og gradvis tappet henne for krefter. I denne tiden fant hun glede i troen og trøst i håpet om oppstandelsen. 17. oktober sovnet hun inn. Gravferden fant sted 30. oktober fra kapellet på Leie gravlund der en stor skare var samlet til det siste farvel. Undertegnede forrettet og minnet forsamlingen om at «verken død eller liv … skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.» Vi lyser fred over Linda Marie Wilhelmsens minne.

Odd-Henrik Olsen

Monteiro løslattAv Tor Tjeransen

Etter nesten to år i fengsel uten lov og dom ble pastor Antonio Monteiro endelig løslatt mandag 13. januar. Det skjedde etter at Ap-

pelldomstolen i Lomé i Togo hadde frikjent ham i en kjennelse dagen i forveien.

Dette setter punktum for et langt og urettmessig fengselsopphold. Le-delsen i Adventistsamfunnet er glad for at pastor Monteiro nå er satt fri.

Samtidig er man skuffet over at to andre adventister fengslet i samme sak ble dømt til lange fengselsstraffer på et svært tynt grunnlag. Betey-nam Raphael Kpiki Sama ble dømt til 25 års fengsel og en bot på NOK 100 000, mens Bruno Amah ble dømt til fengsel på livstid.

Pastor Monteiro er opprinnelig fra Kapp Verde og har arbeidet som leder for familieavdelingen i Sahel Unionen. Det er ventet at pastor Monteiro og fami-lien reiser tilbake til hjemlandet i nær framtid. Sahel Unio-nen omfatter landene Benin, Burkina Faso, Kapp Verde, Elfen-benskysten, Guinea, Guinea-Bissau, Mali, Mauritania, Niger, Senegal, og Togo.

Pastor Monteiro er endelig ute av fengselet og hjemme hos sin familie etter nesten to år i fengsel.

KVINNEFORUM I ROGASKA, SLOVENIA24.-28. SEPTEMBER 2014

Transeuropeisk Divisjon inviterer til den aller første kongressen for «Women’s Ministries» (eller Kvinneforum) som er blitt holdt i Europa. Kom og bli med til Rogaska i Slovenia! Temaet for denne langhelgen (ondag til søndag) er «Kom til kilden!» Grip sjansen til å komme sammen med damer fra hele Europa for å tilbe Gud, støtte og oppmuntre hver-andre.Talere er Heather-Dawn Small som er leder for Women’s Ministries i Generalkonferensen og Debbie Birach fra Australia. Debbie driver en blomster-dekorasjonsskole og bruker den til evangelisme – en spennende dame å høre på! Ellers blir det også mange forskjellige workshops, og tid til å se seg om, handle, spa o.l. Hotellet vi skal være på heter Hotel Sava (http://www.rogaska.si/en/photogallery).Prisen for oppholdet blir 350 Euro pr. person i dobbeltrom. Flybilletter bør en kunne få for ca. kr. 2.000,- hvis en bestil-ler tidlig.Plassen er begrenset, og Norge har kun fått tildelt 30 plas-ser, så her blir det «først til mølla».

PÅMELDING INNEN 1. MARS.Påmelding til Unionskontoret v/Solveig Krusholm. E-post: solveig.krusholm@adventist.no

Kvinneforum

JENTE- OG DAMETREFF PÅ BRANDØY, 4.-6. APRIL

Vi får besøk av Birthe Kendel fra Dan-mark. Hun vil bl.a. snakket om «Kunsten å sette grenser både overfor seg selv og i forholdet til andre.»Pris: dobbeltrom: kr 1.150,- / enerom: kr 1.450,- (begrenset antall – vi vil prøve å oppfylle alles ønsker men med forbehold om at det er plass nok…) Sengetøy kr 100,-Påmelding: solveig.krusholm@adventist.no, eller telefon: 32161670

SDA Kvinneforum - Vestlandet

www.adventnytt .no30 ADVENT NYTT 2 • 2014

Annonser

Seniorforeningen inviterer alle over 60 til et interessant og givende samvær.

VI MØTES I ADVENTKIRKEN, MOSS, SØNDAG DEN 11. MAI KL. 11.00.

Gjestetaler blir generalsekretær ved Det Norske Bibelselskap – Ingeborg Mongstad-Kvammen

Det blir også andre programposter, og en god middag. Hjertelig velkommen!

Påmelding til Reidar Larsen, tlf 62 12 26 66.

Seniorforeningens vårtreff 2014

SENIORFORENINGENS SOMMERSTEVNE 15. – 20. JULI 2014

Stevnet blir igjen på Sundvolden Hotel, ca. 35 km n.v. for Oslo, noen få km. fra Tyrifjord Videregående Skole. Dette er et stort, pent og kjent hotell. Deler av stedet er i godt bevart eldre stil.Årets hovedtaler er pastor Roger Robertsen, leder for vårt arbeid i Israel, samt Terje Johannessen, Walder Hartmann og Per de Lange.Se detaljert program annet sted i bladet.Stevneavgift for hele stevnet er 3.700 kr. pr. pers. alt inklu-sive, det samme som i 2012. Påmelding snarest ved å sen-de et depositum 500 kr. pr. person til konto 3000.26.41867, senest innen 1. april. 2014. For ytterligere opplysninger, tlf. 32 75 25 89 / 92 49 33 22, R.V.Jensen. De resterende 3.200 kr. må være innbetalt innen 1. juni 2014.Meld deg på i god tid. Du er hjertelig velkommen!Mange har uttrykt ønske om å komme.

Buss: TIMEekspressen nr. 4, går fra Oslo rutebilstasjon, 40 min. over hel time. Bruker 1 time og 11 min. fra Oslo.

Seniorforeningen

LEDIGE STILLINGER VED ROSENDAL SKOLE

Rosendal skole ligger i Nedre Eiker kommune og drives av Adventistmenighetene i Mjøndalen og Skotselv. Det er et aktivt menighetsmiljø og stort engasjement for skolen i begge disse menighetene. Det blir sannsynligvis 1-2 ledige lærerstillinger/assistent-stillinger ved Rosendal skole fra 01.08.14. Det tas noe forbehold mht tildeling av ekstraressurstimer.Vi har et godt arbeidsmiljø, en lærerstab som trives sammen og et tett samarbeid med foreldrene.Rosendal skole har 102 elever og er godt anerkjent i lokalmiljøet. Dette viser seg blant annet i stor pågang av nye elever. Det søkes etter engasjerte allmennlærere som gjerne kan undervise i fag både på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Personlig egnethet, erfaringsbakgrunn og tilhørighet til adventistsamfunnet vil bli vektlag.Nærmere opplysning om stillingene fås ved henvendelse til skolens rektor tlf. 32 87 75 76 eller epost grethetrolsrud.johansen@rosendalskole.no

SØKNADSFRIST ER 1. MARS 2014.Søknaden sendes til Rosendal skole, Boks 58, 3051 Mjøndalen.

Ledige stillinger

VED ADRA NORGE

Barnesiden

Heisann! Dette er barnas egen side i

Advent Nytt. Her kan alle barn

bidra! Kanskje du liker å skrive

dikt, fortellinger eller tegne? Alt

som sendes inn til Advent Nytt

blir premiert – og det meste får

en plass i bladet! Send til Gry

Haugen, ADRA Norge, Postboks

124, 3529 Røyse.

Eller til: gry.haugen@adranorge.no

Simon Johnsen er 13 år og liker å fotografere ute i naturen. Han skriver: «Jeg prøver å finne bibeltekster som passer til bildene.» Tusen takk for supert bilde, Simon. Kanskje ideen din kan være noe for andre å forsøke også? Forsøk å finne Job 5, 10 -11 i din egen Bibel! Kanskje du synes verset er så fint at du får lyst til å gjemme på det? Da kan det være lurt å markere verset i Bibelen med en blå eller rød penn.

En ung leser fra Nord-Norge har laget denne tegningen for å minne oss om at 6. februar er samenes

nasjonaldag. Både dagen og flagget er felles for alle samer i Russland, Finland, Sverige og Norge. Dagen er flaggdag her i landet, så når du ser flagget heist på sko-len eller offentlige bygg den 6. februar, vet i alle fall du hvorfor!

Jonathan Klamas har tegnet ADRA-logoen.

Lurt!

Vinteren kan være en tøff tid for fuglene, særlig når det er veldig kaldt og mye snø. Du kan hjelpe til ved å gi fuglene mat! Enten kan du kjøpe fuglemat i butikken, eller du kan lage selv. Ikke gi muggent brød til noen dyr. Mugg er ikke bra. Du kan godt skjære til en matstasjon til fuglene av en melkekartong som du har vasket godt på forhånd. Dette er noe av det du kan gi til småfuglene: frø (solsikke, sesam, lin), kokosnøtt som deles opp, nøtter, tørket eple, tørka brødbiter.Hvis du har litt tid, kan det være lurt å ta bilder av fuglene når de spiser. Finn ut, enten på nettet eller i en fuglebok hva slags fugler det er. Se etter om fuglen har spesielle kjenne-tegn. Kanskje det er de samme fuglene som kommer tilbake hver dag? Står det noe i Bibelen om fugler, forresten?

KollegerNår noen jobber sammen, kalles det at man er kolleger. Her er ADRA-kollega Madelen. Hun er 4 år.

Her om dagen fikk jeg nemlig besøk av Madelen på kontoret der jeg jobber, ADRA-kontoret. Pappaen hennes hadde fortalt henne at jeg jobber for ADRA. Da sa Madelen: – Men pappa, det gjør jo jeg også! Madelen har nemlig samlet penger i et glass, over 1000 kroner. Hver gang det har kommet gjester eller besøk til familien har Madelen gått rundt med glasset. Nå vil disse pengene gjøre det mulig for ADRA å hjelpe barn som bor i land der de ikke har så mye som vi har i Norge. Det vil hjelpe dem til å gå på skole og få et bedre liv. Det er godt at vi har mange villige kolleger som har gode ideer!

Eventuell retur sendes til:Norsk BokforlagPostboks 1033529 Røyse

Reidars Radar

Be om regn!

Lengsel etter noe merMenneskets lengsel etter Gud er intens og universell. Mennesker ønsker å berøre, oppleve og føle det guddomme-lige. Kristentroen bør være en livsstil kjennetegnet av fellesskap med Gud. I boken «Den store lengselen» skriver Jon Dybdahl: «Jesus var som en bombe som slo ned i sin tids religiøsitet, for de innså at han var Gud som innbød oss til felles-skap med seg. Gud ønsket at kristen-troen skulle være et varig fellesskap eller samspill med ham via Jesus og Ånden.» Gjennom aksjonen «10 dager i bønn» blir 18 millioner adventister oppfordret til å be. Ellen White skrev i 1903: «Vi oppfordres til å be om fremgang og har fått Guds løfte om at våre bønner vil bli besvart… Løftet er gitt på betingelse av at menigheten ber sammen, og som svar på disse bønnene kan det forventes en større kraft enn de som kommer som svar på privat bønn. Kraften som gis vil stå i forhold til fellesskapet medlem-mene imellom og deres kjærlighet til Gud og til hverandre.»

Dette skriver Ellen White i boken «Evangelism» på siden 701. Hun

har store tanker om hva Gud vil gjøre for menigheten i tiden like før Jesu gjenkomst. Til ungdommen skriver hun: «Det er ikke noe Satan frykter mer enn at Guds folk skal rydde veien og fjerne alle hindringer, slik at Herren kan skjenke sin Ånd til en utmattet menighet…» (Ung i dag, s. 112).

I forrige nummer av Advent Nytt var heftet «Be om regn» vedlagt som et gratis tilbud til våre lesere. Jeg håper du har lest heftet og begynt å praktisere det som står der. Hvorfor skulle du det? Svaret gis på side 42: «Den ondes mørke omslutter dem som unnlater å be…. Hvorfor skulle Guds barn ha slik ulyst til å be, når bønnen er nøkkelen i

REIDAR J. KVINGE ER LEDER FOR ADVENTISTSAMFUNNET I NORGE. UNDER ETIKETTEN ”REIDARS RADAR” VIL ADVENT NYTTS LESERE FÅ SE LEDEREN ENGASJERT I MENIGHETSLIVET ELLER TA OPP TEMA SOM DUKKER OPP PÅ HANS RADAR.

troens hånd til å lukke opp himmelens forrådshus, der den Allmektiges ube-grensede skatter er oppbevart?»

ASI konferanse på TVSFra 27. desember til 1. januar var rundt 400 personer, de fleste ungdommer, samlet på Tyrifjord Videregående Skole. Det var ASI (Adventist-laymen’s Services and Industries – en organisasjon som har til hensikt å utruste menighetsmed-lemmer til tjeneste) som kalte sammen til bønn, bibelstudium og fellesskap. Arrangementet må kunne sies å være en oppfølging av «Impact» arrangementet på Ekebyholmskolen i Sverige i fjor, der et tilsvarende antall ungdommer kom sammen i nyttårshelgen. Lynn og jeg ble rikt velsignet ved begge disse samlin-gene. Hvorfor? Fordi det var så mye fokus på bønn. Det er kraft i et bønnefel-lesskap. «Dersom to av dere her på jorden blir enige om å be om noe, hva det enn er, skal de få det av min Far i himmelen. For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.» Matt 18,19.20

«La kristne be i tro om velsignelsen som er lovt, så vil den komme. Åndens utøsing på apostlenes tid var tidligregnet, og resultatet var fantastisk. Men seinregnet skal bli enda større.»

Bønn var en vesentlig del av ASI konferansen på TVS i nyttårshelgen. Bønn må være en vesentlig del av våre liv hele året. Foto: Christian Hjortland.