Historien om Akersgata 74

4 • 2014AdventNytt

AbonnementVik Senter, Postboks 103, 3529 RøyseTlf.: 32 16 15 60 / Faks: 32 16 15 51E-post: ordre@norskbokforlag.no

Ansvarlig redaktørReidar J. Kvinge

RedaktørTor TjeransenE-post: post@adventnytt.no

Faste medarbeidereRolf Andvik, Tom Angelsen, Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø

Adventistsamfunnets organisasjoner:

Den norske unionBesøksadresse: Vik senter, Vik i HolePostadresse: Postboks 124, 3529 RøyseE-post: post.dnu@adventist.noTlf.: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71Bankgironr.: 3000.30.33100Leder: Reidar J. KvingeE-post: reidar.kvinge@adventist.noSekretær: Finn F. EckhoffE-post: finn.eckhoff@adventist.noØkonomisjef: Jóhann E. JóhannssonE-post: johann.johannsson@adventist.noAdventistsamfunnets ressurssenter:Vik Senter, Postboks 103, 3529 RøyseTlf.: 32 16 15 52 / Faks: 32 16 15 51E-post: ordre@norskbokforlag.no

Nordnorsk distriktStuertveien 6, 9014 TromsøTlf.: 78 60 08 68E-post: post.nnd@adventist.noLeder: Tom Angelsen

Vestnorsk distriktEinerkollen 25, 5172 LoddefjordTlf.: 88 00 98 89 / Faks: 55 50 98 94E-post: post.vnd@adventist.noLeder: Øyvind Gjengstø

Østnorsk distriktJohn G. Mattesonsvei 9, 0687 OsloTlf.: 22 75 50 25 / Faks: 22 75 50 26E-post: post.ond@adventist.noLeder: Rolf Andvik

KurbadetAkersgata 74, 0180 OsloTlf.: 22 20 64 14 / 404 06 418 / Faks: 22 20 64 14E-post: post@kurbadet.oslo.no

ADRA NorgePb. 124, 3529 RøyseTlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71Bankgironr.: 3000.30.31035 E-post: post@adranorge.no

Norsk BibelinstituttVik Senter, Postboks 133, 3529 RøyseTlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31Bankgironr.: 3000.30.22222Rektor: Kjell AuneE-post: post@norskbibelinstitutt.no

Hope Channel NorgePostboks 124, 3529 RøyseTlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71Bankgiro: 3000.30.37777Internett: www.hopechannel.noE-post: post@hopechannel.no

Norsk Bokforlag ASPostboks 103, 3529 RøyseTlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51Bangironr.: 3000.30.32600E-post: post@norskbokforlag.no

Tyrifjord videregående skole3530 Røyse,Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01E-post: post@tyrifjord.vgs.no

Norsk helse- og avholdsforbundv/Per de LangePostboks 124, 3529 RøyseTlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859E-post: post@norskavholdsforbund.no

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS2614 LillehammerResepsjon: 61 24 91 00Inntakskontor.: 61 24 92 00Faks: 61 24 91 99E-post: skogli@skogli.no

MosserødhjemmetPlutosvei 24, 3226 SandefjordTlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88

Syvendedags Adventistsamfunnets seniorforening

Leder: Kjell ElvejordTlf.: 33 42 30 69 / Mob: 970 74 923E-post: kjell.elvejord@gmail.comBankgironr.: 3000 26 41867

ADVENT NYTT er Adventistsamfunnets of-fisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år.

Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned.

Layout: Kari Kittilsland / NB GrafiskTrykk og innbinding: Prinfo Unique, Larvik

Forsidefoto: Tor Tjeransen/ADAMS

ADVENT NYTT

Følg oss på Facebook: www.facebook.com/adventist.no

3 Tro og fakta 5 Utfordringen 6 Evighetsdirigenten 12 Hjelpeaksjonens årsrapport 14 Tiende og gaver 2013 15 TVS-kontakten 19 Akersgata 74 innvies

24 «Å salige stund uten like» 25 Testamentariske gaver 26 ADRA 28 Vi minnes 29 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 Barn og unge

Innhold

ADVENTISTINFO NYHETSBREVAdventistsamfunnet sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse. Start abonnement: Send en blank e-post til: adventistinfo-subscribe@listserver.no fra den e-postkontoen du vil motta utsen-delsene til.

APRIL

Aktivitetskalender3.-6. Kortur TVS5. Menighetsskolenes dag 8. Styremøte, NND12. Frammøtetelling25.-27. Ekteskapsberikelseshelg 28.-30. Pastorsamling

Menighetskalender5. Menighetsskolenes dag 26. Vennskapsevangelismens dag

Hvordan brukes kollekten5. april: MenighetsskoleneI dag har Adventistsamfunnet i Norge i alt 11 grunnskoler/ungdomsskoler. Gavene går til skolene i de enkelte distriktene.

26. april: Brevskolen, Norsk Bibelinstitutt (NBI)Gavene går til NBIs landsomfattende evan-geliske arbeid – både til trykking og forsen-delse av leksene, til utarbeidelse av nye kurs, til annonsering og til den daglige driften. En stor prosent av dem som blir døpt inn i Adventistsamfunnet har tatt ett eller flere kurs fra NBI.

MAI

Aktivitetskalender2.-4. Matteson Vår-Inspirasjonshelg10. Vårkonsert, TVS 17. Frammøtetelling 23.-25. Årsmøte, NND25. Styremøte, ØND 30.-31. Årsmøte, VND

Menighetskalender10. Offer: Unionens og Divisjonens katastrofeoffer

Hvordan brukes kollekten10. mai: Unionens og divisjonens katastrofefondPengene settes på fond for at man til enhver tid kan ha midler i beredskap slik at øyeblik-kelig hjelp kan ytes i forbindelse med katas-trofer, slik som jordskjelv, oversvømmelser, krig og hungersnød.

Den som sår sparsomt, skal høste sparsomt, og den

som sår med velsignelse, skal høste med velsignelse.

2 Kor 9,6

Du finner en elektronisk utgave av AdventNytt

og Tidens Tale på Adventistsamfunnets

nettsider, www.adventist.no, under menyen «Publikasjoner».

Av Tor Tjeransen

I februar offentliggjorde jeg en artik-kel om helvete på et norsk disku-

sjonsforum. Artikkelen ble trykket som lederartikkelen i marsutgaven av AdventNytt. Artikkelen begynte med denne setningen: «De som mener at Bibelen snakker om fortapelsen som en bevisst tilstand i et evig brennen-de helvete, unnlater å ta med noen grunnleggende fakta fra Bibelen.»

Den første responsen dreide seg ikke om hvordan man skal forstå det Bibelen sier om fortapelsen. Kommentaren tok tak i noe enda mer grunnleggende. Bibelens troverdighet som kilde. Motinnlegget begynte slik: «Beklager, men å omtale noe som helst som står i en ikke-veri-fisert kilde fra flere hundre år tilbake i tid som fakta blir vel drøyt, synes du ikke? Det finnes ikke mer grunnlag for å si at Bibelen inneholder fakta om et eventuelt liv etter døden enn beskrivel-ser av Valhall i Den Eldre Edda.»

Kommentaren inviterer til å tenke over forholdet mellom fakta og tro i Bibelen. Jeg var kanskje litt upresis i min bruk av ordet fakta i den nevnte artikkelen. Jeg hadde i tanke at det fin-nes uttalelser i Bibelen som må tas med i betraktningen når man drøfter temaet helvete. Det er et faktum at de versene jeg henviser til står i Bibelen.

Men noen vil forsøke å skyve Bibelen over i kategorien fabel. Det er helt feil. Bibelen inneholder mange historiske fakta. Bibelen er en historisk kilde så god som noen. Arkeologiske funn har gang på gang bekreftet at Bibelens historiefremstilling er korrekt. Selvsagt finnes det ikke arkeologiske funn som bekrefter hver eneste detalj i Bibelens historiske fremstilling, men der arkeologien gjør funn som knyt-ter an til Bibelens historiebeskrivelse, viser det seg at de bibelske forfatterne har rett.

Arkeologien har funnet bekreftelse på hele femti personer som nevnes i Bibelen. Selvsagt dreier det seg først og fremst om konger, men også noen få mindre kjente personer. Det er helt naturlig. Ikke mange andre enn konger fikk sine navn skrevet på materiale som

har overlevd i hundrevis av år.Mars/april-utgaven av Biblical

Archaeology Review publiserer en liste over disse femti bibelske personene som arkeologien har bekreftet. Der finner vi fem egyptiske faraoer nevnt i Bibelen: Sjisjak (1Kg 11,40), So (2Kg 17,4), Tirhaka (2Kg 19,9), Neko II (2Kr 35,20) og farao Hofra (Jer 44,30).

Av spesiell interesse for adventister er nok bekreftelsene av personer med tilknytning til historien i Daniels bok. Fram til 1956 var forhold rundt kong Nebukadnesars regjeringstid bare kjent gjennom Bibelen og skriftene til Jose-fus. Men funnet av Babylon Krøniken gir oss mye kunnskap om de elleve første årene av hans regjeringstid.

Før Robert Koldeweys utgravinger i oldtidens Babylon mellom 1899 og 1917 var det i mange kretser vanlig å trekke i tvil Bibelens påstand om at Nebukadnesar var Babylons imperie-bygger (Dan 4,30). Men utgravningene viste at mursteinene brukt til byg-gingen av imperiet som regel hadde kongens navn stemplet på den ene siden. De som besøker Berlin, bør ta seg tid til et besøk i Pergamonmuseet og se den gjenoppbygde delen av pro-sesjonsgaten fra Babylon med de vakre glaserte mursteinene og dyrerelieffene.

Andre personer nevnt i Daniels bok og bekreftet av arkeologien er Merodak Baladan (2Kg 20,12), Sar-sekim Rab-saris, en av Nebukadnesars embets-menn (Jer 39,3), kong Evil-Merodak (2Kg 25,27) og kong Belsasar (Dan 5,1). Vi ser at Bibelens referanser til

personer i historien blir bekreftet av arkeologien. Bibelen inneholder altså fakta om disse personene.

Men Bibelens hovedpoeng om betydningen av Jesu forsonende død, Jesu gjenkomst og det evige livet kan ikke kalles for fakta. Det Bibelen sier om dette kan vi stole på, ikke fordi vi kan klassifisere det som fakta, men fordi vi tror. I

Hebreerbrevet 11,1 står det: «Troen er et pant på det vi håper, et bevis for det vi ikke ser.»

Det er troen som er nøkkelen til Bibelens håp, men du trenger ikke vise blind tro. Arkeologien bekrefter at Bibelen er troverdig. Det gir oss grunn til å tro Bibelens budskap om forhold det ikke er mulig å bevise.

Arkeologien bekrefter at Bibelen er troverdig.

www.adventnytt .no 3ADVENT NYTT 4 • 2014

tor.tjeransen@adventist.no

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medie­avdelingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet.

Leder

Tro og fakta

www.adventnytt .no4 ADVENT NYTT 4 • 2014

Parasol eller paraply

I Papua Ny-Guinea har adventist-menigheter i vinter holdt flere store evangeliserende kampanjer. Møtene holdes utendørs for å få plass til alle som vil høre. Da er det greit med en paraply både mot sol og regn. I det tropiske klimaet i Papua Ny-Guinea blir det veldig varmt i sola, men regnet kommer også fort og kraftig. I byen West New Britain har 6000 mm nedbør pr. år, nesten tre ganger så mye som et gjennomsnittsår i Bergen. Det er 240.000 adventister i landet med 7 millioner innbyggere.

Verdensbildet

Nyheter

Husk: Meld adresseforandring!Hver måned får vi i retur blader som ikke nådde fram til mottakeren. Gi oss beskjed når du skifter adresse slik at du ikke går glipp av et viktig, må-nedlig lyspunkt, Advent Nytt! E-post: ordre@norskbokforlag.no Telefon: 32 16 15 60.

Ungdom som ikke får Advent Nytt?Har du en sønn eller datter som har flyttet for seg selv og nå bør få sitt eget abonnement på Advent Nytt? Gi oss beskjed om det. Bladet er gratis til alle medlemmer av Adventistsamfunnet bosatt i Norge. Send navn og adresse på den som skal ha bladet til: salg@norskbokforlag.no, Tel 32 16 15 60.

Nye møtetider i GjøvikFra 15. mars er det nye møtetider for Gjøvik menighet.

Sabbatskolen kl. 10.00 (tidligere kl. 11.00)Gudstjeneste kl. 11.15 (tidligere kl. 12.15)

Utfordringen– Mirakler og trosbudsjetter

Nylig hadde vi en overnattings-gjest i vårt hjem i noen dager. Da

hun kom, hadde hun med en gave, en krukke full med hjemmelaget frokost-blanding. Til frokost neste dag spiste vi av denne velsmakende frokostblandin-gen og dro så på jobb. Da vi kom hjem om kvelden var krukken full. Hvordan kunne det skje? I morgenbønnen hadde vi bedt om Guds velsignelse, men vi hadde ikke regnet med dette. Var vi vitner til et mirakel?

Det minnet meg om beretningen i 1 Kongebok 17,7-16 om Elia, enken i Sarepta og hennes sønn. «Sareptas krukke» er en metafor som ennå lever på folkemunne, selv om både profe-ten, enken og hennes sønn er glemt av mange. Vi hører den anvendt når noen vil si at det ikke er nok ressurser til alle formål: «Jeg har ingen Sareptas krukke».

I fortellingen skjer det et mirakel hvor Herren ikke lar melkrukken og oljemuggen gå tom. Her snakker man om å ha stor tro og å stole på Gud. Denne enken hadde bare en liten håndfull mel og noen dråper med olje. Når det var brukt, var det tomt! Og da var det slutten for henne og sønnen. Tenk da at hun valgte å bruke det siste hun hadde igjen av melet og oljen på et brød til Elia! Gud hadde bedt henne gjøre det, og hun valgte å stole på Gud. Det gikk som Herren hadde sagt gjen-nom profeten Elia.

Fortellingen om enken i Sarepta skal minne oss om at når vi deler, er det mat til alle. Det dreier seg om forsvar-lig forvaltning. Den ekstraordinære og mirakuløse krukken skulle ikke stå der og renne over for alltid. Bare til det igjen kom regn, til naturens orden var gjenopprettet.

I vårt land har vi ikke mangel på hverken regn eller mat, og vi lever i en velferdsstat hvor det ikke skulle være nødvendig at noen sulter. Norge et er av de beste land i verden å bo i. Men det er mangel på åndelig føde, og vi som menighet har fått i oppdrag å dele Kristi kjærlighet med våre medmen-

nesker. Vi har også et helt spesielt budskap, som Gud har betrodd oss for å dele med andre. For å kunne gjøre dette trengs det både menneskelige og økonomiske ressurser.

Det er store forventninger både innad og utad til vår organisasjon om å opprettholde den virksomhet vi har i dag og ikke redu-sere det gode arbeid som gjøres nå. Samtidig er det et ønske om at vi skal bruke større ressurser på websider og forskjellige sosiale medier for å nå ut til mennesker der de er. Det er også behov for satsning på nye tiltak i storbyene her i landet. Vi har i dag økonomiske utfordringer med å opprettholde det arbeid som allerede er etablert og vi er forhindret i å utvide vårt tilbud grun-net manglende ressurser.

Langt den største delen av de øko-nomiske midler (Tiende og gaver), som Adventistsamfunnet har til rådighet, brukes til å dekke kostander for ar-beidskraft. Antall ansatte både sentralt og ute i feltet har vært på omtrent samme nivå de siste 15 årene. I denne tiden har medlemstallet blitt svakt redusert, og utfordringen er hvordan vi skal ha mulighet for å opprettholde nåværende virksomhet og samtidig utvide forkynnelsen til nye områder og høyder.

I sitt Ord har Gud gitt oss et stort forvalteransvar. Han ønsker at vi skal samarbeide med ham i å bringe håp og glede til mennesker rundt oss. Han har også lovet å velsigne oss i dette arbeidet.

Adventistssamfunnet i Norge har en stor misjon, å forkynne de tre englers budskap til alle innbyggere i Norge. Gud ønsker å bruke deg for at dette kan skje. Vil du være med «å bake», vil du være med å gi?

I Salme 37, 5 står det: «Legg din vei i Herrens hånd! Stol på ham, så griper han inn». Det var dette enken gjorde.

Hun la sitt liv i Herrens hånd og stolte på Gud. Han grep inn og ga hende det hun trengte. Men han testet hennes tro ved å be henne om å bruke de siste res-sursene hun hadde for å dele med pro-feten. Dette gjelder også for oss i dag. Hvis vi velger å stole på Gud og la han være Herren i våre liv, så vil han velsigne og ta vare på oss.

Forresten var det en forklaring på vårt «mirakel». Vår gjest hadde dratt litt senere av sted enn oss og hun fylte krukken med mer frokostblanding etter at vi hadde dratt på jobb.

Jeg kjenner ikke din situasjon og din trofasthet, men dette er noe du kan ta opp med Gud i bønn og be ham lede deg i å gjøre hans vilje. Gud ønsker å bruke deg til å «fylle opp» i forrådshuset. Måtte din trofasthet bli til velsignelse for mange, både nå og i framtiden.

Foto: Marco Mayer/Shutterstock.com

www.adventnytt .no 5ADVENT NYTT 4 • 2014

Gjesteleder

Jóhann E. Jóhannsson er økonomisjef for Adventistsamfun­net i Norge

Evighetsdirigenten

for første gang, fullt skjerpet. Og musikerne elsker ham for det. De stiller på øvelse med en sitrende forventning til å spille under Blomstedts ledelse. – Å spille med ham er som å være på seminar. Det er hele tiden noe nytt å lære, sier en av musikerne i Oslo-Filharmo-nien etter en ukes prøver med den svenske superdirigenten.

Og publikum er minst like begeistret. Oslo Konserthus var utsolgt begge kveldene Blomstedt dirigerte Oslo-Filharmonien de to siste kveldene i februar. Ledelsen for konserthuset har stor tillit til at den 86 år gamle dirigenten ennå har mye å by på. De har kontrakt med ham til i 2017.

Herbert Blomstedt er langt fra noe A4 menneske og slett ingen typisk pensjonist. Han har en avta-lebok som kan ta pusten fra langt yngre mennesker. I 2014 skal han dirigere 77 konserter i en rekke av Europas storbyer og i USA og Japan. Hva i all verden holder mannen så vital?

– Det er en gave fra Gud, sier

Tekst og foto: Tor Tjeransen

Entusiastisk applaus møter Herbert Blomstedt når han går

ut på scenen for å dirigere et av verdens ledende symfoniorkestre. Men den suksessrike maestro lar seg ikke prege av berømmelsen. – Fremgang er farlig, sier toppdiri-genten. Hvis du tror du er flink og ikke trenger å forberede deg, tror du kan ta det lett, da er det begyn-nelsen til slutten.

Men maestro Blomstedt har ikke tenkt å avslutte karrieren ennå. Han møter hvert orkes-terverk som om han spilte det

mannen som hverken har røkt, drukket alkohol, eller spist kjøtt i sitt liv. Men han avviser at det er den sunne livsstilen som er nøk-kelen til hans gode helse. – Det har kanskje hjulpet til, for man må leve fornuftig, men til syvende og sist er det en Guds gave å få være frisk. Det betyr ikke at man skal sløse med gaven og leve uforsvarlig. Men det må ikke gjøre oss hovmo-dige, påpeker Blomstedt.

Han er sønn av en pastor i Syvendedags Adventistsamfunnet, har fått helsebevisstheten inn med morsmelken og vært aktiv i menig-heten hele livet. Men selv om han gleder seg over alt det troen og den adventistiske livsstilen har gitt ham, avskyr han enhver tanke på å opptre arrogant og som en bedre-viter. – Det luktar illa, fnyser han.

Usannsynlig yrkesvalgDet var lite i pastorsønnens oppvekst som skulle tilsi et liv som verdenskjent musiker. Moren var riktig nok en habil pianist, og faren brukte å synge solo ved sine

www.adventnytt .no 7ADVENT NYTT 4 • 2014

Mennesket med musikken

egne møter, men kunst og kultur stod ikke høyt i kurs i adventistmiljøet han vokste opp i. – Kunst eksisterte ikke i hjemmet vårt, minnes Blomstedt. – Det hang noen bilder der, men det var kitsch, sier han med et litt overbæ-rende smil.

Likevel ble interessen for symfonisk musikk vakt i tenårene. Og da gutten ønsket å gjøre musikken til levevei, manglet det ikke på advarsler. Men hel-digvis ga moren ham den støtten han trengte for å utdanne seg til dirigent.

Siden den gangen har kunsten vært hans hovedfokus. Han fascineres av den største musikken, den som utfor-drer ham. – Det at noe er vanskelig, interesserer meg spesielt, sier han og trekker en parallell fra musikken til Bibelen. – Bibelen er også vanskelig, den blir aldri uttømt. På overflaten kan Bibelens historier virke enkle, men når man trenger inn i dem, er de så dype. Slik er det også med musik-ken. Den er så rik i betydning at den tar oss til fange. Den er vakker, over-raskende og spennende. Den følger ikke en bestemt mal. Det er avvikene fra malen som gjør den interessant. Slik er den en utømmelig kilde til inspirasjon.

Kunsten i menighetenSom utøvende kunstner har nok Blom-stedt ofte følt seg som en enslig svale i Adventistsamfunnet. For når han blir spurt om kunstens kår i menigheten, sier han: – Det er et ganske sørgelig kapittel.

Blomstedt illustrerer sitt poeng med en anekdote fra La Sierra University, et av Adventistsamfunnets universitet i det sydlige California: Den jødiske filo-sof og teolog Abraham Joshua Heschel holdt et foredrag på universitetet og roste adventister for det sterke fokuset menigheten har på skapelse. «Men er det ikke rart at dere som er så opptatt av skapelse, er så lite skapende? Hvor er deres store forfattere, malere eller komponister?» spurte Heschel.

– Alt har selvsagt sin forklaring. Adventbudskapet vokste fram hos håndverkere og bønder som ikke var fornøyd med den offisielle religionen i kirkene. De var amatører, men alvor-lige amatører, og fant viktige ting i skriften, sier Blomstedt og minner om at Ellen G. White ikke hadde noen

form for kulturell utdannelse. – Hun var ikke særlig interessert i musikk. For henne var musikken en slags him-melsk parfyme. Hun hadde vel aldri hørt en Beethoven-symfoni eller en Bach-fuge, og hun hadde neppe studert Rembrandts illustrasjoner til Bibelen, tenker jeg meg.

Det er ikke merkelig at kunsten ikke spilte noen større rolle for Adventist-samfunnets grunnleggere. Men med høyere utdannelse har også interessen for kunsten økt. – I dag finnes det flere kunstnere som er adventister, særlig yngre kunstnere. Det går langsomt, men det går framover. Vi lever i en vel-dig interessant tid, sier den engasjerte 86-åringen.

Han har naturlig nok klare menin-ger om musikken i menigheten og skulle ønske at flere ville bruke tid på den klassiske musikken. – I kirkene vil man gjerne høre den samme musik-ken man har hørt i melodiradioen i løpet av uken. Bare et fåtall ønsker å stille høyere krav, men dem lytter man ikke til, sukker dirigenten. Men så legger han til: – Jeg tror også den enkleste musikken kan føre mennesker nærmere Gud, derfor er jeg slett ikke militant overfor dem som ikke har samme innstilling som meg. Det kan jeg ikke forvente, for jeg er så spesiali-sert, erkjenner han.

Musikken i møte med GudBlomstedt kaller musikken en innfall-sport til religionen. – Den forbereder sjelen på møtet med Gud. Musikken er en gave til mennesket. Den hjelper oss i livets mange situasjoner. Man kan arbeide til musikken, danse til musik-ken og sovne til musikken. Men det viktigste er at musikken beriker vår sjel. Det gjør den klassiske musikken.

Etter en konsert i København for flere år siden kom en svært erfaren pastor til Blomstedt etterpå for å takke. Pastoren tok dirigentens hender og sa: «Broder, jeg har ikke vært så nær Gud på tretti år.» En annen pastorvenn møtte dirigenten i kirken dagen etter en konsert, og med et glimt i øyet sa han: «Jeg tror du har flere folk på dine møter enn jeg har på mine.» Slike erfaringer har gitt den gudhengitte dirigenten et større perspektiv på sine konserter enn bare å underholde. – Jeg er overbevist om at musikken vi spiller

på en symfonikonsert, kan åpne veien til et møte med Gud for den som er føl-som for den klassiske musikken.

EvighetsverdiBlomstedt er takknemlig for mye av pappaens livsfilosofi. Den har betydd mye for ham. Faren var en radikal forkynner. I dag ville man kanskje kalt ham fundamentalist. Han var konse-kvent i sin gudsfrykt. Det appellerte til unge Blomstedt. Særlig ett av pappa-ens favorittuttrykk har festet seg hos dirigenten. «Evighetsverdi.» Man skulle bruke tiden vel og verken voksne eller barn burde bruke tid på annet enn det som hadde evighetsverdi.

– Det interesserte meg at noe hadde en større verdi enn det normalt ver-difulle, og det ante meg at musikken

www.adventnytt .no8 ADVENT NYTT 4 • 2014

Mennesket med musikken

var noe som hadde evighetsverdi, noe som var mer verdifullt enn det daglige, forteller Blomstedt. Han minnes sla-gerne han hørte på platespilleren. De hadde dagens interesse. Uken etter var de glemt. De hadde altså ikke evighets-verdi. – Stykker av Beethoven og Bach derimot hadde blitt spilt i flere hundre år. Det tenderte til å ha evighetsverdi. Bibelen var 2500 år. Den hadde virkelig evighetsverdi, sier dirigenten som leser Bibelen med like stor selvfølgelighet som et partitur.

Når Blomstedt byr publikum på mu-sikk av evighetsverdi, gjør han det som en motvekt til en nærmest nesegrus beundring av alt som er nytt i dagens samfunn.

– Det er en fare i å tro at alt nytt blir bedre. Det er sant at det har skjedd en

fantastisk teknisk utvikling. Og alle dagens tekniske finesser er til for å gi oss mer tid til det åndelige. Men vi blir så opptatt av teknologien at kunsten og religionen spiller mindre rolle. Folk har mer penger, men bruker dem ikke på å kjøpe kunst eller gå på konsert. Nei, man reiser til Mallorca eller Bali for å nyte livet, sier Blomstedt med lett hoderysting.

Det er altså med et klart ønske om å gi publikum noe av evighetsverdi Blomstedt stiller seg opp foran verdens ledende orkestre uke etter uke. Han er veldig bevisst det ansvaret han har som dirigent. Han må vite hvor han vil med musikken, ellers brer usikkerheten seg blant musikerne. Og Blomstedt vet hvor han vil og formidler det med et smil.

Han formelig bobler av gutteaktig begeistring når han dirigerer Oslo-Filharmonikerne i Hector Berlioz’ mest kjente verk Symphonie Fantastique. Flere publikummere burde velge seg en plass bak orkesteret, slik det er mulig i Oslo Konserthus. Å se hvordan Blom-stedt leder musikerne med en lekende intensitet gir konsertopplevelsen en ny dimensjon.

Musikerne elsker Blomstedts entu-siastiske profesjonalitet, og den har gitt ham mange utmerkelser. Han er takk-nemlig for anerkjennelsen, men vokter seg vel for å hvile på laurbærene. Blom-stedt siterer nobelprisvinneren Elias Canetti på følgende: «Framgang er vårt livs rottegift. Bare få klarer å unngå den rottegiften.»

Derfor åpner han partituret for et

www.adventnytt .no 9ADVENT NYTT 4 • 2014

orkesterstykke han skal dirigere som om det var første gang han dirigerte det. Visst kjenner han igjen stykket, men han gjør alltid en ny analyse for å finne stykkets indre logikk. Det kan ta ham lang tid. – Mange stykker jeg har fremført har jeg brukt år på å forbe-rede. Alltid må man begynne fra null. Man må aldri si: «Dette kan jeg».

Blomstedt er aldri fornøyd med å repetere noe han har gjort før. – Jeg må stadig søke noe nytt. Og jeg finner noe nytt hver gang. Verk jeg spilte første gang for femti år siden kan jeg ta opp og finne noe nytt. Det er veldig stimulerende.

Han møter musikerne i orkestrene bevisst om at de alle sammen er høyt utdannede spe-sialister på sitt område. – Jeg vet ikke om noen annen situasjon der hundre spesialister sitter på samme gulv og samarbeider om en oppgave. De er alle sammen verdensmestere, ikke for å overvinne hverandre, men for å samhandle for at musikken skal bli så fullendt som mulig.

Som skrevet stårDet er Blomstedts mål å få orkesterets medlemmer til å spille slik komponis-ten opprinnelig ønsket. Og dirigenten erkjenner at selv om partituret er tydelig på hvilke toner som skal spilles, av hvilke instrument, i hvilket tempo og styrke, så lar det seg ikke gjøre å beskrive hvordan notene skal spilles. – Da måtte det skrives en roman for hver takt. Det er ikke mulig. Der må musikerne ha en samlende ide, og det er dirigentens fremste oppgave å formidle denne samlende ideen.

Det kan ikke skje gjennom fore-drag. Men ved hjelp av øynene og gester søker Blomstedt å overføre den samlende idéen i stykket til orkesteret. – Som dirigent har du helheten i din hånd. Dirigenten har ansvaret for det hele, det er et stort ansvar, men også stimulerende. Det hjelper meg å holde meg klar.

Blomstedt er opptatt av å følge partituret, slik det står skrevet. – Noen ganger spilles det ikke slik det står skrevet, kanskje til og med motsatt av slik det står skrevet, sier Blomstedt og nevner et eksempel fra den fjerde satsen i Symphonie Fantastique. – Or-

kesteret spiller et crescendo som ikke står. Det forvrenger komponistens mening når man gjør det. Et cres-cendo er mer effektfullt, billigere, det appeller til nervene, kanskje publikum synes om det. Men man må gjøre det komponisten vil, ikke det publikum synes om.

Her gjør Blomstedt en rask avstik-ker til bibeltolkning, fordi han ser en parallell mellom tolkningen av et par-titur og tolkningen av Bibelen. – Det er normalt at man tolker Bibelen slik man alltid har gjort. Sånn er det også

i Adventistsamfunnet. Alle trossam-funn kommer inn i en viss sjargong i tolkningen av Bibelen. Slik må det kanskje være. Men det er en stor fare med det. Man må alltid gå tilbake og tenke etter: Er det virkelig slik? Paulus har et viktig ord om dette. «Prøv alt og hold fast på det gode.» Man må ikke si: «Nei, vi vil ikke prøve dette, for det er vedtatt at vi tror noe annet.» Nei, prøv alt og behold det du finner riktig. Slik er det også med musikken. Det finnes en klar parallellitet. Det er den samme innstillingen til Skaperen som er avgjørende, mener den skrifttro dirigenten.

AdventistOver alt Blomstedt kommer, vet hans samarbeidspartnere at han er syvende-dags adventist. De vet at han aldri vil øve mellom solnedgang fredag og sol-nedgang lørdag, i respekt for sabbaten. Men selve konserten er for Blomstedt en form for gudstjeneste. Hans pappa lukket bøkene og avsluttet prekenfor-beredelsene fredag kveld. Men han stilte seg selvsagt opp for å tale for forsamlingen på sabbaten. På samme måte vil Blomstedt gjerne gi publikum en åndelig opplevelse på sabbaten gjen-nom det som er innøvd og forberedt tidligere i uken.

For Blomstedt er det viktig å omgås andre mennesker med ydmykhet

samtidig som han vil være tydelig og konsekvent i sin kristne tro. – Jeg går aldri til noen med hevet pekefinger og sier «jeg vet bedre enn deg». Det vil jeg absolutt unngå. Jeg mener det er ukris-telig. Det må være stor ydmykhet her. Jeg driver ikke med demonstrasjoner, men jeg lever min kristne tro.

Blomstedt nevner et sitat fra Albert Schweitzer: «Eksempelet er ikke det viktigste for å influere andre, det er det eneste.» – Det er kanskje litt overdrevet, men han har et poeng, sier Blomstedt. Ord er viktige, vi er jo men-

nesker og skal tale. Men et liv i Kristi ånd er utrolig viktig hvis det leves konsekvent.

Verdien av en religion kan måles ved å se om den er verdifull også for dem som ikke tilhører troen, mener den re-flekterte dirigenten. – Advent-budskapet har en spesiell verdi fordi det er uhyre verdifullt for

omverdenen. De som ikke er adventis-ter har glede av adventistene fordi ad-ventister lever virksomme liv for andre i et ansvar for noe høyere. De har noe å lære bort i tillegg til sine dogmatiske finesser, som kanskje bare har interesse for noen få.

Det viktigsteEn mann som har nådd en slik posi-sjon, har gjort noen viktige priorite-ringer i livet. Blomstedt prioriterer det åndelige. Et bibelvers som har gitt inspirasjon til den prioriteringen er Matteus 6,33: «Søk først Guds rike og hans rettferdighet ...» Noe må gis første prioritet i livet. Blomstedt nevner Jesu møte med Marta, Maria og Lasarus. Der snakker Jesus også om priori-tering. Det materielle som Marta er opptatt av, er viktig, men Maria valgte det beste, det åndelige.

– Men det åndelige er ikke bare det religiøse. Det religiøse er det fineste av det åndelige, men det åndelige livet er også musikk, vitenskap, filosofi og kunst, sier dirigenten. Han er opptatt av at unge mennesker må oppleve en åndelig foredling. – Jeg vil oppmuntre unge til ikke bare å sysle med data-maskiner, men sysle med det ånde-lige: kunst, musikk og vitenskap. Bruk hodet. Her er det uendelige mulighe-ter for ungdommer til å bidra til vår kultur.

Man må gjøre det komponisten vil, ikke det publikum synes om.

www.adventnytt .no10 ADVENT NYTT 4 • 2014

Mennesket med musikken

Velkommentilekteskapsberikelseshelg!9.-11.mai2014Sundvoldenhotel

presenteres.

C erti fi cat e i nH ea lt h a n d W elln ess

HealthPrinciplesFit for LifeNutritionPersonalFitness PlanConsumerHealthNaturalTherapiesPilates ORCardio-KickWellness ProgrammesEvangelism

HealthPrinciplesFit for LifeNutritionPersonalFitness PlanConsumerHealthNaturalTherapiesPilates ORCardio-KickWellness ProgrammesEvangelism

The Certificate in Health and Wellness programme is

intended to prepare those with an interest in dietetics,

nutrition, wellness and fitness for service in their local church

and community as they seek to share the Seventh-day

Adventist lifestyle - including the benefits of a vegetarian diet and of regular exercise

and physical fitness.

www.adventnytt .no 11ADVENT NYTT 4 • 2014

Mennesket med musikken

Tyrifjord videregående skole ligger i naturskjønne omgivelser ved Tyrifjorden i Hole kommune. Hole kommune har ca 6 000 innbyggere. Avstanden til Oslo er ca. 50 km og til Hønefoss ca. 15 km. Sentrum i Hole kommune er Vik som ligger 9 km fra skolen.

KJØKKENSJEF Det er ledig stilling som kjøkkensjef i 100% stilling fra og med 1. august 2014. Vi tilbyr en spennende og variert stil-ling i et hyggelig og hektisk arbeidsmiljø. En fordel med fagbrev som kokk og ledererfaring. Arbeidsspråk er norsk og engelsk.

Til stillingen ønsker vi en person som:• Kan motivere, støtte og inspirere sine medarbeidere• Trives med og har engasjement for ungdom• Har gode samarbeidsevner, og bidrar til et godt sam-

arbeidsmiljø på kjøkkenet og på tvers av avdelinger og brukergrupper

• Er serviceinnstilt og trives i vertskapsrollen• Er opptatt av resultater og har økonomiforståelse• Er kreativ, effektiv, ryddig og strukturert i arbeidet

Arbeidsoppgavene inkluderer:• Menyutvikling av vegetarisk kosthold• Personalansvar, opplæring og utvikling av medarbei-

dere• Ansvar for daglig drift• Resultatansvar• Ansvar for renhold og sikkerhet

Skolestyret forbeholder seg retten til å vurdere andre kandi-dater enn de som søker.Den ansatte er forpliktet til å respektere institusjonens sær-preg og i sitt arbeid og privatliv være lojale mot og følge de prinsipper Adventistsamfunnet står for. Skolen forventer at vedkommende engasjerer seg i skolens sosiale og åndelige aktiviteter. Stillingen er innlemmet i Statens Pensjonskasse, og lønnsplasseringen følger kommunal tariff.

SØKNADSFRIST 15. MAI 2014.Ta kontakt med rektor eller økonomileder for mer informa-sjon om stillingen.Tyrifjord videregående skole, 3530 Røyse. Tlf. 32162600E-mail: styrkar.dramstad@tyrifjord.vgs.no, morten.fjelmberg@tyrifjord.vgs.no Om skolenTyrifjord videregående skole er en livssynsbasert skole som eies og drives av Syvendedags Adventistsamfunnet. Tyri-fjord er en internatskole med ca 120 internatelever og ca 100 elever fra Hole og Ringerike. Skolen er på verdensbasis en av over 6000 skoler i Adventistsamfunnets regi. Skolen tilbyr opplæring innen programområdene studiespesialise-ring, helse- og sosialfag, elektrofag og påbygging. Skolen har ca. 48 ansatte.Skolen har mye å tilby for den som liker aktiviteter knyttet til livssyn, menighet, friluft, sport og annen aktuell aktivitet. De ansatte er viktige i formidlingen av det livssyn og det særpreg skolen har.

Stilling ledig

Takk!Av Gry Haugen

Foto: Britt Celine Oldebråten

Hjelpeaksjon 2013 – er historie – og vi ønsker å takke alle som på

ulikt vis har bidratt til et godt resultat! Resultatet vil fortsette å sette spor i de landene der ADRA Norge har arbeid.

Vi vil gjerne takke hver eneste en - enten du har gått fra dør til dør, bakt boller, organisert ADRA-løp, konserter eller funnet på andre kreative tiltak. Takk til alle kirker, menighetsskoler og Tyrifjord VGS. Vi vil takke deg som ber for ADRAs arbeid og for deg som gir av dine egne midler.  

Hjelpeaksjonen er Adventistsam-funnets måte å profilere et engasjement for verdens fattige, og selve aksjonen har røtter tilbake til begynnelsen av 1900-tallet.

Vi får lov til å være med og skape forandring, vi får lov til å spre et konkret budskap om rettferdighet og likeverd. Vi får lov.

Fokus for Hjelpeaksjonen i 2013 var utdanning i Sør-Sudan, verdens yngste land. Etter at hjelpeaksjonen ble avsluttet i desember, har vi dessverre

opplevd at denne nasjonen har blitt satt på prøve, og mange mennesker, barn inkludert, er rammet av vold og krigshandlinger.

I delstaten Eastern Equatoria, der ADRA utdanner lærere, bygger skoler og lokal kapasitet, har det imidlertid vært roligere enn i mange andre om-råder som er hardt rammet. Det finnes flere tusen internt fordrevne i delstaten, men ADRAs prosjekt med skolebygg

og utdanning har kunnet fortsette.  En av lærdommene som en av

mødrene i Eastern Equatoria state hadde tatt til seg, var at kveg og rikdom kan stjeles.  Men med kunnskap er det annerledes. Den utvikles og går i arv. Utdanning kan forebygge konflikt.

 Vi gleder oss allerede til årets store innsamlingsaksjon: Hjelpeaksjon 2014 – med fokusland Myanmar og et fortsatt fokus på utdanning!

Aktiv Bibel er en aktivitetsbok der barna lærer Bibelen s historier på en morsom og engasjerende måte. Bok en er på hele 192 sider, fullpakket med historier, oppgaver, puslerier og andre aktiviteter. Med denne boken i ”bagasjen” er barna sikret mange hyggelige timer med aktiviteter av den mer stille art. Boken passer perfekt for situa sjoner der barna ellers kan komme til å kjede seg, som på bilturer og reiser, på lange møter, i ferier, ved syk-dom, i dårlig vær osv. Boken egne r seg også godt som utgangspunkt for ”aktive” andakter, sabbatsskoler, bibelundervisning o.l.

Varenr. 3348 192 sider, heftet utgave Pris kr 169

Porto / eksp.gebyr kr 39 kommer i tillegg ved ordre under kr 390

AKTIV BIBEL Nytt opplag

Bestill via telefon: 32 16 15 60 eller e-post: ordre@norskbokforlag.noAdresse: Norsk Bokforlag, Postboks 103, 3529 Røyse

www.adventnytt .no12 ADVENT NYTT 4 • 2014

Hjelpeaksjonen 2013

VESTNORSK DISTRIKT

Menighet Samlet 2012 Samlet 2013Arendal 47 903,00 37 415,00 Bergen 162 725,00 169 868,00 Møllebakken skole 123 802,50 148 868,00 Førde 1 000,00 - Eidså 12 620,00 6 884,00 Flekkefjord 21 930,00 16 198,00 Haugesund 31 927,00 37 827,11 VND Distriktsmenighet - - Kristiansand 110 464,00 117 402,00 Mandal 21 817,00 13 122,00 Molde 8 500,00 7 000,00 Sandnes 73 804,00 62 423,50 Vatneli skole 129 106,00 117 514,00 Sør-Karmøy 10 514,00 12 687,00 Stavanger 49 995,50 49 180,00 Ålesund 25 364,00 40 651,00 Diverse 862,50 1 737,50 Totalt Vestnorsk distrikt 832 334,50 838 777,11

NORDNORSK DISTRIKT

Menighet Samlet 2012 Samlet 2013Alta 9 624,50 - Bodø 1 000,00 - Bø 30 519,00 22 623,00 Melbu 8 767,00 6 135,00 Hammerfest 8 489,00 - Harstad 55 348,50 38 235,00 Indre Senja 65 900,00 101 060,00 Kirkenes 6 700,00 5 500,00 Sortland - 1 221,00 Steigen 5 300,00 7 500,00 Tromsø 26 030,50 16 100,00 Ekrehagen skole 116 050,00 128 792,00 Vadsø 10 178,50 7 000,00 Lofoten 39 107,00 51 490,00 Diverse 414,00 10 834,00 Totalt Nordnorsk distrikt 383 428,00 396 490,00 Totalt hele landet 3 183 779,50 3 570 707,19

SKOLENEMøllebakken skole, Bergen 123 802,50 148 868,00 Ekrehagen skole, Tromsø 116 050,00 128 792,00 Engesvea skole, Lillehammer 91 143,50 91 829,00 Torderød skole, Moss 94 759,00 115 697,00 Mokollen skole, Sandefjord 122 279,00 105 560,50 Nidelven skole, Trondheim 39 004,00 52 088,00 Rosendal skole, Mjøndalen 186 312,50 169 554,00 Sauar friskole, Sauherad 59 555,00 64 000,00 Tyrifjord barne- og ung.skole 43 582,50 73 404,50 Vatneli skole, Sandnes 129 106,00 117 514,00 Østmarka skole, Oslo 156 872,00 148 198,00 Tyrifjord videregående skole 242 203,00 340 990,95 Totalt skolene 1 404 669,00 1 556 495,95

www.adventnytt .no 13ADVENT NYTT 4 • 2014

Hjelpeaksjonen 2013

ØSTNORSK DISTRIKT

Menighet Samlet 2012 Samlet 2013Asker/Bærum 1 000,00 6 800,00 Brønnøysund - 8 850,00 Mjøndalen 43 629,00 107 688,00 Rosendal skole 124 875,50 113 601,00 Eidsvoll - - Elverum 3 507,00 2 639,00 Fredrikstad 90 632,00 150 983,00 Torderød skole 33 165,00 40 494,00 Gjøvik 6 966,00 12 785,00 Gudbrandsdalen 2 185,00 - Hadeland 5 787,00 13 585,00 Halden 11 437,00 14 330,00 Hamar 43 210,00 42 959,00 Hønefoss 26 236,50 30 879,00 Tyrifjord b.- og u.skole 8 607,00 14 681,00 ØND Distriktsmenighet - Kongsberg 10 943,00 2 000,00 Larvik 31 078,00 42 641,50 Mokollen skole 19 564,00 17 945,00 Lillehammer 28 500,00 35 079,00 Engesvea skole 91 143,50 91 829,00 Mo i Rana 5 211,00 7 066,08 Mosjøen 32 685,00 29 502,00 Moss 32 047,00 7 648,00 Torderød skole 42 642,00 52 064,00 Mysen 72 875,00 76 322,00 Torderød skole 18 952,00 23 139,00 Namsos - - Notodden 9 997,00 2 639,00 Oslo, Betel 47 235,00 85 450,00 Østmarka skole 62 750,00 59 280,00 Oslo, Cornelius 10 375,00 17 000,00 Østmarka skole 15 686,00 14 819,00 Oslo, Ulsrud 70 958,50 58 139,00 Østmarka skole 62 750,00 59 280,00 Sandefjord 35 928,00 20 882,00 Mokollen skole 62 363,00 52 780,50 Sandnessjøen 6 312,00 14 000,00 Sarpsborg 38 582,00 42 174,00 Sauherad 200,00 7 883,00 Sauar friskole 59 555,00 64 000,00 Grenland 30 570,00 74 699,00 Skotselv 25 093,00 26 903,00 Rosendal skole 61 437,00 55 953,00 Strømmen 79 847,00 67 208,00 Østmarka skole 15 686,00 14 819,00 Jessheim gruppe 10 785,00 10 382,00 Trondheim 8 642,00 1 650,00 Nidelven skole 39 004,00 52 088,00 Tyrifjord 19 550,00 37 857,50 Tyrifjord b.- og u.skole 34 975,50 58 723,50 Tyrifjord videreg. skole 242 203,00 340 990,95 Tønsberg 82 429,00 111 116,55 Mokollen skole 40 352,00 34 835,00 Diverse 7 874,50 4 378,50 Totalt Østnorsk distrikt 1 968 017,00 2 335 440,08

Hjelpeaksjonens årsrapport 2013

Tiende og gaver 2013

Østnorsk distrikt Medl. Totalt Tiende Sab.skole 13. sabbat Hj.aksjon NBI Bønneuke M.skole 1% DiverseAdventkirken Asker/Bærum 25 280.037 267.257 6.800 2.500 3.480 Adventkirken Brønnøysund 2 14.770 3.420 8.850 2.500 Distriktsmenighet ØND 9 9.000 9.000 Adventkirken Eidsvoll 5 3.900 3.600 300 Adventkirken Elverum 12 106.039 102.520 880 2.639 Adventkirken Fredrikstad 145 1.888.685 1.527.826 55.757 22.770 191.477 15.942 4.303 13.170 57.440 Adventkirken Gjøvik 45 555.480 473.885 32.445 8.940 12.785 3.294 600 23.531 Adventkirken Grenland 92 1.192.030 923.957 76.858 14.393 74.699 12.841 50 1.820 87.412 Adventkirken Gudbrandsdalen 16 139.170 84.877 37.726 7.280 7.000 1.487 800 Adventkirken Hadeland 17 196.460 155.825 19.165 800 13.585 500 6.585 Adventkirken Halden 24 251.415 166.689 43.686 7.421 14.330 4.800 1.575 12.914 Adventkirken Hamar 17 451.054 355.796 24.071 5.290 42.959 3.470 2.215 4.925 12.328 Adventkirken Hønefoss 60 1.546.154 1.270.546 94.556 19.262 45.560 10.449 17.751 5.891 82.139 Adventkirken Kongsberg 54 677.299 595.989 45.772 5.078 2.000 7.061 1.911 19.488 Adventkirken Larvik 49 748.027 608.326 42.541 9.786 60.587 6.393 2.250 665 17.479 Adventkirken Lillehammer 144 2.322.068 1.949.208 93.873 20.565 126.908 22.509 7.342 10.505 91.159 Adventkirken Mjøndalen 244 3.995.838 3.485.306 155.607 19.651 221.289 17.943 11.143 4.221 80.679 Adventkirken Mo 17 121.027 96.891 500 5.170 7.066 600 10.800 Adventkirken Mosjøen 24 279.206 208.662 21.089 1.885 29.502 6.700 300 11.068 Adventkirken Moss 158 2.495.369 2.192.902 98.154 16.793 59.712 16.869 11.191 9.845 89.904 Adventkirken Mysen 87 1.474.877 1.243.938 68.668 10.914 99.461 13.360 2.198 1.400 34.938 Adventkirken Namsos 19 109.224 92.853 8.288 2.642 973 4.468 Adventkirken Notodden 23 390.818 355.645 23.352 572 2.639 646 478 7.487 Adventkirken Betel 312 3.474.444 3.051.981 64.327 10.524 144.730 31.807 5.200 9.999 155.877 Adventkirken Cornelius 85 663.106 586.127 31.819 45.160 Adventkirken Ulsrud 128 2.454.624 2.118.347 75.328 14.370 117.419 22.725 12.591 14.654 79.190 Adventkirken Sandefjord 141 2.708.220 2.246.123 132.599 20.455 73.663 62.055 28.560 20.131 124.636 Adventkirken Sandnessjøen 12 136.643 111.423 5.570 500 14.000 1.550 200 3.400 Adventkirken Sarpsborg 54 386.656 249.385 46.076 10.349 42.174 14.809 2.653 1.600 19.610 Adventkirken Sauherad 61 1.242.043 1.040.423 56.568 7.577 71.883 4.792 2.261 58.539 Adventkirken Skotselv 66 1.324.775 1.117.533 66.214 9.476 82.856 8.654 3.239 36.803 Adventkirken Strømmen 105 944.288 767.168 48.691 9.072 82.027 5.186 1.681 5.000 25.462 - Jessheim gruppe 257.741 222.773 130 1.600 10.382 2.423 1.052 19.381 Adventkirken Trondheim 101 1.091.261 947.656 22.985 1.666 53.738 4.799 1.167 12.550 46.700 Adventkirken Tyrifjord 410 4.543.049 3.659.021 120.634 15.218 437.572 22.837 11.963 45.635 230.169 Adventkirken Tønsberg 105 1.658.644 1.384.980 50.161 10.244 145.952 9.529 4.410 7.128 46.240 Diverse ØND 882.295 728.130 35.060 2.000 4.379 -800 2.000 111.527 ØND totalt 2868 41.015.734 34.396.988 1.667.329 292.263 2.335.440 344.516 141.771 169.138 1.668.290

Vestnorsk distrikt Medl. Totalt Tiende Sab.skole 13. sabbat Hj.aksjon NBI Bønneuke M.skole 1% DiverseAdventkirken Arendal 83 1.046.108 848.376 70.436 13.374 37.415 7.327 3.990 5.985 59.205 Adventkirken Bergen 285 3.959.975 3.247.582 189.247 48.757 318.736 25.150 14.566 25.571 90.366 - Førde gruppe 109.691 108.341 500 850 Distriktsmenighet VND 5 56.482 56.482 Adventkirken Eidså 19 213.503 170.958 22.179 4.626 6.884 3.350 600 4.906 Adventkirken Flekkefjord 24 248.258 162.136 30.340 7.137 16.198 4.783 1.298 26.366 Adventkirken Haugesund 99 1.008.643 821.003 59.868 12.898 37.827 7.673 2.971 7.520 58.883 Adventkirken Kristiansand 127 1.259.456 997.225 73.106 10.219 117.402 34.395 1.185 25.925 Adventkirken Mandal 65 711.939 540.928 81.457 25.391 13.122 4.562 5.089 1.275 40.115 Adventkirken Molde 39 301.373 256.221 18.686 7.000 7.828 4.480 7.158 Adventkirken Sandnes 167 1.833.452 1.350.660 107.976 13.467 179.938 6.059 7.952 48.151 119.250 Adventkirken Stavanger 176 1.480.512 1.254.017 84.247 14.798 49.180 20.000 58.270 Adventkirken Sør-Karmøy 38 421.527 344.752 34.838 2.423 12.687 9.608 1.173 16.046 Adventkirken Ålesund 53 599.788 492.312 33.296 11.330 40.651 7.255 2.359 500 12.085 Diverse VND 278.502 254.215 710 1.738 21.840 VND totalt 1180 13.529.209 10.905.209 806.385 164.420 838.777 138.489 39.998 94.667 541.264

Nordnorsk distrikt Medl. Totalt Tiende Sab.skole 13. sabbat Hj.aksjon NBI Bønneuke M.skole 1% DiverseAdventkirken Alta 14 75.821 43.618 9.002 5.568 1.731 1.075 14.827 Adventkirken Bodø 19 175.203 153.980 4.380 6.090 2.203 200 8.350 Adventkirken Bø 40 571.296 472.479 34.966 7.942 22.623 10.823 1.400 21.063 Distriktsmenighet NND 3 Adventkirken Hammerfest 9 105.298 86.600 452 2.035 16.211 Adventkirken Harstad 82 487.199 366.576 45.259 7.177 38.235 7.654 730 1.423 20.145 Adventkirken Indre Senja 25 493.244 349.121 12.080 12.550 101.060 3.650 3.100 11.683 Adventkirken Kirkenes 9 179.167 150.257 14.405 1.630 5.500 2.018 400 350 4.607 Adventkirken Lofoten 26 506.697 437.713 7.357 2.452 51.490 2.134 132 206 5.213 Adventkirken Melbu 19 231.850 177.788 17.020 10.221 6.135 3.400 500 16.786 Adventkirken Sortland 16 236.227 194.199 18.048 1.364 1.221 6.525 320 14.550 Adventkirken Steigen 17 90.206 77.096 2.600 7.500 3.010 Adventkirken Tromsø 173 1.405.428 1.070.337 53.619 66.999 144.892 9.285 2.925 1.500 55.871 Adventkirken Vadsø 30 319.323 264.311 22.977 2.415 7.000 5.021 748 900 15.951 Diverse NND 148.861 111.550 5.949 500 10.834 3.000 17.028 NND totalt 482 5.025.819 3.955.626 245.514 127.508 396.490 59.479 11.330 4.579 225.293

Totalt DNU 4530 59.570.762 49.257.823 2.719.228 584.191 3.570.707 542.483 193.098 268.383 2.434.848

www.adventnytt .no14 ADVENT NYTT 4 • 2014

Tiende og gaver

Tiende og gaver 2013

Livsløgn og hykleri Tekst: Linnea Helgesen

Foto: Meli Fucks

Norge er ikke en stor kultur-eksportør. At vi går mann av

huse og «ding-ding-dinger» fordi

Ylvis-brødrene har fått noen mil-lioner klikk på en småironisk og intetsigende musikkvideo som The Fox, er muligens en indikasjon. Men vi har da noen andre som har fått internasjonal anerkjennelse, for eksempel Henrik Ibsen. Som fersk litteraturstudent i USA noen år tilbake, var jeg kjempefornøyd med at Ibsen og hans dramaturgi hadde fått plass i studielitteraturen i et av introduksjonskursene. En-delig var det en forfatter jeg kjente fra før og ikke minst, endelig fikk jeg en anledning til å fortelle om Norge.

Ibsen leses ikke bare av studen-ter og skoleelever. Dramaene hans spilles fremdeles over hele verden. Det er derfor nærmest patroni-serende å nevne at tematikken i Ibsens skuespill er universell. Muli-

gens er det også overflødig å nevne at jeg som norsklærer synes Ibsen er ganske genial. Dessverre er det ingen direkte sammenheng mellom dette synspunktet og min evne til å formidle engasjement for Ibsens drama til elevene. Det er ingen hemmelighet at jeg ved hjelp av Ibsen har fått både den ene og den andre til å gjespe og ta et dypdykk ned i mobilland.

Desto hyggeligere var det derfor lørdagskveldene 8. og 15. mars da elever fra 3. trinn fremførte hen-holdsvis Ibsens Vildanden og Gen­gangere med bravur, for medelever, foreldre, lærere, inviterte gjester og menighetsmedlemmer! Under-tegnende oppdaget ingen gjesping i benkeradene eller på scenen. Kvaliteten holdt kanskje ikke helt Nationaltheater-standard, men det

www.tyr i f jord.vgs.no 15ADVENT NYTT 4 • 2014

TVS-kontakten

www.tyr i f jord.vgs.no16 ADVENT NYTT 4 • 2014

TVS-kontakten

var nok ikke så langt unna. Som elevenes lærer bør jeg nok kanskje ikke påberope meg all verdens objektivitet, men like inhabile norsklærer-kollega Sigrun Eckhoff og ikke minst publikum, virket alle svært fornøyde med elevenes skuespillprestasjoner.

Elevene som presenterte Vild­anden (Benedicte Stølen, Ole Sebastian Bach, Benedicte Olsen, Edda Gunnarsdottir, Mats Henrik Oldebråten Hansen, Tonje Korsmo og Karinya Vega) fikk tydelig frem skuespillets fokus på sannhet og livsløgn. Gregers Werle (overbe-visende spilt av Ole Sebastian Bach) vakte kanskje både forsiktig beundring og litt angst hos publi-kum idet han forkynte sin livsopp-gave, nemlig å få den hele og fulle sannheten frem i lyset. Dr. Relling

(spilt av Benedicte Olsen) stod frem som hans rake motsetning og inviterte definitivt til refleksjon med replikken: «Tar du livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske tar du lykken fra det med det samme.» Barnet og offeret i Vildanden, Hed-wig, glimrende spilt av Benedicte Stølen, dreper seg selv i despera-sjon fordi de voksne har rotet det til med både løgn og ærlighet. I sin helhet reflekterer og demonstrerer dette Ibsen-dramaet gudgitt livs-visdom de fleste av oss nok sitter inne med, nemlig at våre handlin-ger, fortielser og kanskje spesielt ord har konsekvenser, ikke bare umiddelbart, men også senere.

Gengangere som ble satt opp og spilt av Anders Gandrud, Mar-kus Dunseth, Magnus Holanger, Guro Rivrud, Karen-Elise Holman Elvebråten og Nathalie Halvorsen, berører også temaene sannhet, uærlighet og livsløgn, men har nok likevel sterkest fokus på hykleri, borgerskapets begrensende livs-tilsnitt og arvesynd. Det ultimate hykleriet kom tydelig frem i Pastor Manders (flott spilt av henholdvis Markus Dunseth og Magnus Ho-langer), mens Fru Alving (dyktig personifisert av Guro Rivrud og Karen-Elise Holman Elvebråten), og i enda større grad hennes sønn

Oswald (overbevisende spilt av Adrian Rovelstad), representerer de nytenkende som vil ut av bor-gerskapets og med det hykleriets, og kanskje uærlighetens trengsler. Dette stykket, i likhet med Vildan­den, ender i en tragedie til etter-tanke. Oswald blir sykere og sykere og ber, slik det kommer frem mel-lom linjene, innstendig om hjelp til å avslutte livet. Slutten er imidler-tid åpen, og Ibsen gir ikke se-erne tilfredsstillelsen å få vite om Oswalds mor, fru Alving, vil hjelpe ham med dette eller ikke. Publi-kum får heller ikke vite hva som er årsaken til Oswalds sykdom, selv om omstendighetene gjør det naturlig å tolke det dithen, slik ble det også tolket av publikummet på 1800-tallet, at han led av syfilis. En sykdom som gir publikum grunn til å tro at han må ha arvet det enten fra far eller mor. Oswald står dermed igjen, som Hedwig, som et offer, ikke bare for foreldrenes syn-der, men også for borgerskapets hykleri og uærlighet.

Elevene som har satt opp disse skuespillene har virkelig gjort et ærlig stykke arbeid. De har gjort det som sin såkalte fordypnings-oppgave i norsk, som lærerplanen stipulerer at de skal gjøre i sitt siste år på videregående skole. Det er krevende å lære replikker og å øve inn troverdig skuespill ved siden av ordinære skole- og fritidsaktivite-ter, likevel har de gått inn for opp-gaven med liv og lyst. De har vært

www.tyr i f jord.vgs.no 17ADVENT NYTT 4 • 2014

TVS-kontakten

særs selvdrevne i dette arbeidet. Jeg kan bare konkludere med at det er utrolig hyggelig å være lærer når man får lov til å iaktta elever som jobber og utvikler seg positivt i prosessen. Det oppleves som et stort privilegium, i tillegg er det skikkelig gøy når resultatet blir så bra (beklager manglende beskje-denhet i forhold til egne elever).

Tilbake til gode, gamle Ibsen. Ibsen er ikke like gammel som William Shakespeare, men stoffet oppleves nok for mange tenåringer i det 21. århundre som litt utilgjen-gelig. Heldigvis forblir det ikke util-gjengelig når man jobber med det på denne måten. På TVS prøver vi, som sikkert mange av dere har fått hamret inn ved ulike anledninger, å fokusere på de tre k-ene, kristen-tro, kunnskap og karakter. Disse tre opplever vi (kanskje jeg burde snakke for meg selv) går hånd i hånd i skolehverdagen. Mitt håp er derfor at Ibsen har gitt elevene og deres teater-publikum tanker og refleksjoner som er med på å bygge deres integritet og karakter som mennesker.

FORDYPNINGSEMNE I NORSK

Tekst: Ole Sebastian Bach, elevFoto: Meli Fucks

Aulaen er fullstappet av foreldre og elever. Du er litt nervøs og

leser de siste replikkene, før du innser at du skal inn på scenen. Dette er den følelsen mange fikk da vi skulle framføre skuespillet. Hvert år skal alle tredjeklassinger ha fordypningsemne i norsk. Her kan du velge mellom en framføring eller et skuespill. Vi begynte det hele med brainstorming. Her skrev vi ideer ned på en tavle, vi foreslo roller og hvem som skulle spille hva og hvordan skuespillet skulle bli. Gruppen som jeg var på, valgte å fremføre Vildanden av Henrik Ibsen. En annen gruppe valgte Gengangere, som også er av Henrik Ibsen. Vildanden er et kjent stykke av Ibsen og foregår over fem akter.

Men før fremføringen, var det mye som skulle gjøres. Vi begynte med å skrive manus, da det ekte skuespillet hadde blitt for langt. Dette klarte vi å få ferdig før jule-ferien. Etter juleferien begynte vi å øve inn replikker. Det er dette som tar mest tid. Vi øver opptil flere ti-mer gjennom skoleuken og på søn-dager. Det gikk mye arbeid, men det jeg husker best er samholdet. Selvfølgelig ble det litt diskusjo-ner, men de vennskapsbånd som vi knyttet, vil jeg alltid huske. For

det var ikke bare jobb, vi koste oss, fortalte vitser og hygget oss. Under framførelsen var noen nervøse, men det er helt naturlig og tilbake-meldingene var positive og jeg tror folk koste seg. Da særemnet var ferdig var det en deilig følelse, det at et stort prosjekt er ferdig. Men jeg savner å møte skuespillgjengen og være sammen med dem, nå mø-tes vi ikke like ofte fordi vi har an-dre lekser og gjøremål. Dermed er helhetsfølelsen jeg sitter igjen med utrolig. Det at et stort prosjekt i norsk er over, men også at du blir bedre kjent med dine omgangsven-ner og lærer å samarbeide. Det å ha skuespill gjorde slik at det ikke føltes som en lekse, men noe som du hadde lyst til å framføre. Der-med håper jeg alle koste seg under stykkene som ble framført. For jeg vet at jeg koste meg.

www.tyr i f jord.vgs.no18 ADVENT NYTT 4 • 2014

TVS-kontakten

I offentlig debatt forvises kristentro til privatsfæren. Norsk debatt påberoper seg verdinøytralitet fordi den forutsetter at ingenting er sant eller riktig. Dette kalles verdirelativisme. På grunn av dette kan kristendommen ikke være sann. Sannhet er en logisk umulighet for relativisten. Kristentro blir kun en stemme blant mange andre og kan derfor ikke danne grunnlag for statens verdier. Verdinøytralitet

skaper en definisjonsmakt over hva som er sant og riktig og derfor over etiske spørsmål og legger dermed premissene for den offentlige debatten. Utfordringen med norsk offentlig debatt er at vi som kristne ikke kan formidle essensen ved den kristne tro, eller presentere kristentroen på en virkelig og sannferdig måte. Dersom man ønsker å diskutere evig liv, eller sannheten om Gud, møter man de samme fordommene. Spørsmål og temaer som har med kirker og menigheter å gjøre reduse-res til et spørsmål om demokrati og dermed til nærmest politiske møter og avgjørelser. Kristentro er ikke først og fremst et spørsmål og politikk eller demokrati. Den handler om livets viktigste ting slik som meningen med livet, hvordan lever jeg, hva skjer etter døden. I våre menigheter og skoler har vi anledning til å fokusere på disse tingene. Derfor er Tyrifjord viktig for vår ungdom. Vi trenger et sted hvor fokus kan være på livets store, viktige og avgjørende ting.

Styrkår

Rektor har ordet...

MiniskistafettenPå tross av snømangel, var det

11. februar klart for årets utgave av «miniskistafetten». Alle klassene på TVS måtte på forhånd organisere seg og samarbeide best mulig. I miniskistafetten gjelder det nemlig ikke bare å gå på mi-niski, men omtrent halvparten av løpstiden foregår i klassenes veks-lingsboder. En utvalgt gruppe fra hver klasse må skifte ski, trøye og startnummer over til neste løper. Løperen selv har nemlig ikke lov til å hjelpe til med dette. De klas-sene som ikke klarte å samarbeide godt, tapte mye tid her. I tillegg til dette, måtte klassene organisere en heiagjeng, og en hemmelig

dommer delte ut bonussekunder til de beste. Når alt kom til styk-ket var det samarbeid som gjaldt, og håpet er at elevene skal ta med seg det viktigste fra dette arrange-mentet:

1 Kor 12,18-22 Men nå har Gud gitt hvert enkelt lem sin plass på legemet, slik han ville det. Hvis det hele var ett lem, hvor ble det da av legemet? Men nå er det mange lemmer, men bare ett legeme. Øyet kan ikke si til hånden: «Jeg trenger deg ikke», eller hodet til føttene: «Jeg har ikke bruk for dere». Tvert imot! De lemmer på legemet som synes å være svakest, nettopp de er nødvendige.

Dette er det eneste som er av evig og langvarig verdi, og bør være fokus gjennom dette arran-gementet. Seiersrus er kortvarig, og derfor er det jo egentlig ikke så farlig hvem som vant. Men dersom noen skulle lure, så var det 2 STA som gikk av med seieren foran 3 STB og de ansatte.

Det kan se ut til at de fleste elevene setter pris på «miniskista-fetten», og det er nok et arrange-ment som sikkert vil gå av stabelen neste år også.

www.adventnytt .no 19ADVENT NYTT 4 • 2014

Akersgata 74 innviesAv Terje Johannessen

Hva ble så resultatet etter Ellen Whites første besøk i Norge?

Hadde hun maktet å gjennomføre det hun var kommet for? Svaret på det må bli et nei. Selv om mange hadde tatt det hun hadde sagt ad notam, var det like-vel en del som ikke reagerte slik hun hadde ønsket. Edwin Torkelsen sier det slik: «De onder hun var kommet for å ta seg av var ikke blitt fjernet, noe som skulle bli klart nok i den nærmeste framtid. Men en begynnelse var blitt gjort, og et grunnlag var blitt lagt for videre anstrengelser noen måneder senere.»1 Ett positivt trekk i denne situasjonen var likevel at den evange-liserende virksomheten nå for alvor spredte seg ut til andre deler av landet. Et annet var innvielsen av den nye hjørnebygningen i krysset Akersgata / Thor Olsens gate. Årstallet i tårnhjel-men er 1885 – året bygget ble oppført. Innvielsen fant sted i 1886.

Missionslokalet Bethel innvies Søndag 14. mars 1886 inntraff nok tiårets store begivenhet for menigheten i Kristiania. Drømmen var endelig gått i oppfyllelse. «Missionslokalet Bethel i Akersgaden 74» ble innvidd. Begiven-heten ble omtalt i Morgenposten med følgende setning dagen før:

Sammenlikner man forhåndsom-talen med menighetens egen annonse som sto i samme avis, samme dag og er gjengitt nedenfor, ser man at det er en forskjell når det gjelder tidspunktet uten at dette har noen særlig betyd-ning. En annen uoverensstemmelse er adressen. Både i Morgenpostens egen forhåndsomtale samt i avisens lille referat i tirsdagsnummeret etter

innvielsen opererer man med Akersga-den mens menighetens egen annonse benytter den gamle adressen: Akers-veien 2, som det fremgår av annonsen nedenfor. Men allerede i annonsene for Mattesons møter to dager etter, den 16. mars, sto den nye adressen, Akersga-den 74, en adresse bygget, og senere hele eiendommen, har hatt siden.

Selv om innvielsen av det nye kirke-bygget avgjort var den største be-givenheten i den korte historien til Kristianias første syvendedags adven-tistmenighet, så påkalte likevel ikke dette de helt store overskriftene i byens aviser. Man hadde brukt atskillig mer trykksverte på adventistene vinteren 1878-79. Dog finner vi følgende omtale av begivenheten i Morgenposten:

Adventisternes nye Missionslokale “Bethel”, Akersgaden, indviedes igaar Efter-middag under Tilstede-værelse af saa mange, som det rummelige Lo-kale kunde optage. Hr. Missionær A. B. Øyen gav en Fremstilling af

Adventisternes Mission i Chris-tiania, hvorefter denne begyndte i Oktober 1878. Pastor J. G. Mat-teson gav en ved Bibelsteder støttet Fremstilling af Adventisternes Grunde for at helligholde den 7de Dag, ligesom ogsaa Opfatningen af Jesu andet Komme. Efterat For-manden for Adventisternes Byg-ningsforening, Hr. H. Steen, havde overleveret Lokalet til Missionens Tjeneste, afsluttedes Indvielses-

festen, der helt igjennem havde et værdigt og tiltalende Præg. Lokalet er smukt, Bygningen, hvis Kjælde-retage indeholder Dampmaskine til Opvarming af hele Bygningen, Pressen til Bogtrykkeriet og en fuldstendig Stereotypianstalt, 1ste Etage Sætter- og Expeditionslokale og 2den Etage Forsamlingssal, der kan rumme 5 a 600 Mennesker, blev oppgivet at have kostet 35,000 Kr. og Maskinerne ca. 25,000 Kr. Hr. Pastor Matteson oplyste, at han paa Tirsdag begynder en Række Foredrag over Profetierne.2

I menighetens eget organ, Tidernes Tegn, fant man følgende omtale av den samme begivenheten i marsnummeret det året:

Vårt nye lokale i Kristiania ble innvidd søndag den 14. mars. Salen, som kalles Bethel (Guds hus), var aldeles full av mennesker. Det var sannsynligvis mellom 7 og 800 per-soner til stede. Br. Matteson holdt et foredrag over de viktigste punktene i adventistenes tro og lære, og det ble også gitt en beretning om adven-

Rekonstruksjon av notis i Morgenposten, 13. mars 1886, s. 2.

Thor Olsens gate 1. Christianias Vand­kuranstalt. 1905. Foto: Urd

Thor Olsens gate 2. Nordfløyen og det nordre hjørnet til tidligere Eugenias Stift­elses hovedbygning. Foto: J.W.Cappelen

Morgenposten 13. mars. Legg merke til at adressen fortsatt er den gamle, Akersveien 2, ikke Akersgaten 74.

Adventisthistorie

www.adventnytt .no20 ADVENT NYTT 4 • 2014

tistenes misjon i Kristiania samt en fremstilling av deres historie i alminnelighet. Folket viste stor oppmerksomhet, til tross for at møtet varte nesten tre timer. Sang-korets hjelp påskjønnes meget. En del av de talene som ble holdt ved denne anledning, blir sannsyn-ligvis innført i bladet senere. Br. Matteson begynner denne uken en rekke foredrag over vår tro og lære i det nye lokalet.3

Av de medlemmene som var til stede ved innvielsen av det nye lokalet, skulle tre av dem leve så lenge at de fikk opp-leve noe de aldri hadde drømt om den dagen i 1886 – nemlig lokalets 50-års jubileum i 1936. Disse tre var Amalie Wold, Helene Lindstrand og Marie Mathisen.4 Ingen av de tilstedeværende menighetsmedlemmene denne dagen trodde på en fremtid her på jorden om 50 år. Da var Jesus kommet igjen for lenge siden!

Det var den kjente arkitekten Hen-rik Thrap-Meyer som hadde tegnet bygget, og det ble naturligvis oppført av Lars Hansen – opprinnelig menig-hetsmedlem nr. 41 fra juni 1879, men senere utmeldt på 1880-tallet. Disse to hadde arbeidet sammen tidligere, ikke minst ved oppførelsen av Ruseløkkba-sarene og leiegårdskomplekset på Vic-toria Terrasse som ble oppført i årene 1881-1883 og 1884-1890, hovedsakelig etter tegninger av Thrap-Meyer, men planen fulgte ellers arkitekt Wilhelm von Hannos hovedskjema med oppde-ling av anlegget i tre kvartaler.

Det kan her være interessant å ta med et synspunkt på bygningen Akers-gata 74 fra et arkitektonisk ståsted som ble gitt omlag 80 år etter at den sto ferdig.

Et annet byggverk som betegnet noe nytt i norsk arkitektur ved be-gynnelsen av 1880-årene var «Kur-badet», Akersgaten 74, på hjørnet av Thor Olsens gate, altså hvor Akersgaten går over i Akersveien. Bygningen ble oppført i 1885 for Christiania Adventistsamfund [sic!] av arkitekt Henrik Thrap-Meyer, men den er forandret og tilbygget flere ganger, sist av Henrik Bull i 1927. Den opprinnelige del besto av syv vindusakser mot Akersgaten, en

på hjørnet og tre mot Thor Olsens gate, og hadde trykkerilokale og andre rom i kjelleren, badeværelser i første og en stor forsamlingssal i annen etasje. [Denne rombeskri-velsen er ikke fra 1886, men fra be-gynnelsen av 1900-tallet.] Det som særpreger eksteriøret er det høye, steile tak som over hjørnet har form av en liten tårnhjelm, dessuten annen etasjes store vinduer som er atskilt av en slags kolossalplastre, som bæres av mindre i første etasje. Materialet i fasaden er upusset rød teglsten, med enkelte ornamen-ter og friser i puss. Bortsett fra materialet, minner fasaden, særlig dens system, meget om det som ble brukt på Viktoria Terrasse, som ble bygget omtrent samtidig, av samme arkitekt i samarbeide med arkitektene Paul Due og Wilhelm von Hanno. En interessant liten detalj ved fasadeutformingen på «Kurbadet» er de gotiserende vindusinndelin-ger i annen etasjes store salvinduer. Til tross for at fasaden forøvrig er utført i temmelig rene renes-senseformer, gir det høye taket og disse gotiske vindusdetaljer, likevel bygningen et preg av noe «middel-aldersk», det samme gjør også de svære gjennombrytninger i denne etasjes veggflater. Forsamlingssalen innenfor disse hadde også opprin-nelig et gotiserende preg, noe som jo stemte godt overens med dets funksjon, nemlig som kirkerom for «7ende-dags adventistene» (som de den gang kaltes) og med den alminnelige kirketradisjon på den tid i Norge.5

Arkitekt Henrik Thrap-Meyer (1833-1910) var ikke helt ukjent med å tegne kirker. Før han gikk i gang med kom-

plekset på Victoria Terrasse, hadde han levert tegninger til den nye domkirken i Kristiansand, innvidd 18. mars 1885. Andre kirker han tegnet på denne tiden var Lilleham-mer kirke, innvidd 14. juni 1882 og Lillesand kirke, innvidd 23. sep-tember 1889. Henrik Thrap-Meyer regnes i dag som en av landets mest betydningsfulle arkitekter fra denne perioden.

Da det nye bygget sto ferdig på hjørnet av Akersgata og Thor Olsens gate, flyttet selve trykkeriet over fra den tidligere sydfløyen til kjelleretasjen i det nye bygget mens setteriet forble i det gamle trebygget. Satsen ble fraktet mellom setteriet og trykkeriet gjennom en underjordisk korridor.

Lokalene i det nye kirke- og tryk-keribygget ble etter sigende nyttet slik: I underetasjen var trykkerisa-len, der den også er i dag. ... I første etasje var det bokbinderi, boklager og kontorer. ... I annen etasje i kirkebygget fikk så menigheten sin nye kirke med stort galleri og birom (det som er garderobe i dag).6

Bygningene i Akersgata 74Siden bygningsmassen i Akersgata 74 er det eldste og mest håndfaste binde-leddet mellom pionertiden og dagens syvendedags adventister, kan det være på sin plass å se på den bygningshisto-riske utviklingen i korte trekk, selv om dette går langt ut over den tidsepoke vi behandler. Vanligvis snakkes det om tre byggetrinn på eiendommen Akers-gata 74 slik vi kjenner den i dag.

1. Fra 1885-86 og fram til den gamle trebygningen brant i 1910.

2. Fem-etasjesbygget fra 1911-13.3. Den siste og nordligste delen på tre

etasjer fra 1926-28.

Historien om bygningene på tomtene til det som i dag er Akersgata 74 går til-bake til månedsskiftet januar / februar 1879. I sin rapport til Advent Tidende, datert 5. februar 1879, skriver Mat-teson: «En sjelden Lejlighed til Kjøb har tilbudt sig, og vi syntes alle, det var bedst at benytte den, førend andre tog den fra os.»7

Denne gylne anledningen, eller «sjeldne Leilighed», som Matteson

Adventisthistorie

www.adventnytt .no 21ADVENT NYTT 4 • 2014

uttrykte det, var Eugenias Stiftelses gamle gård i Akersveien 2. Skal man ta utsagnet over helt bokstavelig, virker det som om kjøpet av eien-dommen allerede er foretatt den 5. februar. En uke senere, den 12. februar, kan man med absolutt sik-kerhet fastslå at er kjøpet foretatt. Det Matteson skriver denne dagen har nemlig denne ordlyden: «Vi har kjøpt en eiendom.»8 Dette bekreftes av et utsagn i en gammel kopibok i Syvendedags Adventistsamfunnets arkiver på Vik, som hevder at den opp-rinnelige kjøpekontrakten ble under-tegnet den 3. februar 1879.

Kjøpekontrakten mellom den tidli-gere Eugenias Stiftelse og syvendedags adventist-menigheten i Kristiania ble undertegnet av følgende representanter for samfunnet: L. Hansen, Joh. Johan-nessen, John G. Matteson, Z. Wessel-toft. Kjøpesummen var 54.000 kroner. I denne inngikk det den toetasjes trebygning som er omtalt i en tidligere artikkel.

Byggetrinn I - KirkebygningenDen første beskrivelsen vi har av ny-bygget som ble innvidd 14. mars 1886 er en samtidig beskrivelse av Adolph B. Oyen. Denne var en del av hans to artikler «En beretning om adventister-nes mission i Kristiania samt en kort fremstilling af deres historie i almin-delighed». Disse sto i Tidernes Tegn, nr. 4 - 1886, s. 53-55 og nr. 5 - 1886, s. 70-72. Noe av det som angår det nye bygget siteres her:

Lokalet, som i dag prøves til det ytterste, rommer sannsynligvis 600 mennesker. Salen er godt opplyst med ‘gas-solbrændere’, og oppvar-mingen skjer både ved direkte dam-pledninger og varm luft. God venti-lasjon er en absolutt nødvendighet for ethvert større forsamlingslokale. ... Til oppvarming benyttes det en 15 hestekrefters dampkjele. Denne og dampmaskinen som brukes i trykkeriet samt rørleggingen er innlagt av Vulkans mekaniske verk-sted. Hele oppvarmings¬anlegget er planlagt av br. H. W. Kellogg fra Amerika, som har ført personlig tilsyn med det hele. I første etasje finnes et ekspe-disjonsværelse, samt værelse til

setteri, bokbinderi og kontorer. Disse varmes alle opp med damp. I kjelleretasjen er det et stort rom-melig presseværelse med en stor og en mindre hurtigpresse, en ameri-kansk aksidenspresse og en større maskin til beskjæring. Likeledes er det anbrakt en amerikansk van-nelevator eller heiseinnretning. Stereotypiværelset er forsynt med et nytt og tidsmessig maskineri til å utføre all slags stereotypiarbeid. ... I tillegg et romslig kullager og et ild-fast rom til oppbevaring av matriser og plater. Trykkeriet er således utstyrt med alt som er nødvendig for å utføre boktrykker- og stereo-typiarbeid samt alminnelig bokbin-derarbeid. Bygningens kostnader uten maskiner nærmer seg 35.000 kroner. Maskineriet beløper seg til 20—25.000 kr. Av dette beløpet er størstedelen skaffet fra Amerika og en mindre del herfra.

Matteson selv skrev en tilsvarende beskrivelse bare noen få måneder etter innvielsen. Deler av denne er hentet fra hans artikkel «The Scandinavian Mis-sion» i Historical Sketches of the Foreign Missions of the Seventh-day Adventists:

Det skandinaviske misjonshuset i Kristiania

Bygningen ligger på hjørnet av Akersgaden og Thor Olsens Gade. Den har fronten mot nord med inngang fra Thor Olsens Gade, den nye gaten som var grunnen til at en del av den gamle bygningen måtte rives. Rett foran og på andre siden av gaten står den store katolske kir-ken, og i syd grenser den direkte til det lutherske misjonshuset. Mindre enn et kvartal unna, i samme gaten, ligger det en stor luthersk kirke kalt “Trefoldighedskirken”.

Bygget vårt har en størrelse på 46x69 fot, med to etasjer og kjeller. Den er oppført i murstein med en grunnmur av gråstein, og har et nett og elegant utseende. Tomten den står på heller svakt mot syd, så mens man fra inngangen kom-mer inn i første etasje via to trinn, er gulvet der trykkpressen står i sydenden av kjelleren bare to fot under gatenivå. På den måten har en stor del av kjelleren rikelig med lys. ...

Tomten som det gamle huset sto på var ganske stor, og siden oppførelsen av det nye bygget har den blitt oppdelt slik at hjørne-tomten, som det nye bygget står på, nå kalles Akersgaden 74, mens den gjenværende delen kalles Thor Olsens Gade 1. ...

Det som ble igjen av den gamle bygningen ble gjort om, reparert og malt slik at den nå består av fem leiligheter som leies ut til private familier for omlag $ 350 pr. år. Inn-tektene fra dette bygget og tomten er tilstrekkelig til å dekke skatter og betale rundt fem prosent rente på den takserte eiendomsverdien. Om man skulle bestemme seg for å selge, vil de forbedringer man har gjort i år gjøre eiendommen mer at-traktiv på alle måter. Hvis derimot verket skal fortsette å vokse, noe vi tror, vil dette bygget slik det ligger umiddelbart opptil trykkeriet, være ypperlig egnet til misjonsskole, et slags pensjonat i forbindelse med kontoret eller noe liknende om behovet skulle melde seg.9

Christiania Vand- og Kurbad-anstaltI 1901 kom Kurbadet til stedet i form av Christiania Vand- og Kurbadanstalt. Badet fikk lokaler i den gamle tre-bygningen. Det eksisterer et gammelt fotografi fra denne perioden som viser bygningen med et stakittgjerde foran og inngangen midt på langveggen. Over inngangen er det satt opp et skilt med innskriften CHR. VANDKU-RANST. eller CHRA. VANDKURAN-STALT. Imidlertid var ikke dette det første «kurbad» adventistene hadde i Kristiania. Det lå ute i byen. To sentrale navn her er Alma Andersen og Emma Fleischer.

Adventisthistorie

www.adventnytt .no22 ADVENT NYTT 4 • 2014

I årene 1906-07 begynte det å reise seg krav om utvidelse, særlig av bade-lokalene. Etter flere overveielser ble det besluttet å overflytte badeavdelingen til første etasje i naboeiendommen, dvs. hjørnegården Akersgata 74, og beholde Thor Olsens gate 1 som bolig for kurgjester og personale. Ved forente anstrengelser lyktes det å reise mid-ler til innredning av de nye lokalene. Disse ble ferdige og tatt i bruk medio desember 1909 og betød et betydelig fremskritt både med hensyn til plass og beliggenhet. Samtidig som badeloka-lene ble overflyttet, ble «den av badet drevne spiseforretning overflyttet til lokalene i Akersgaten 74».10

Brannen i 1910 - 2. og 3. byggetrinnDet verserer ulike datoer for brannen i 1910. C. M. Scott, som var badets leder på det tidspunkt, oppgir natt til 10. fe-bruar11 mens den amerikanske utgaven av Evangeliets Sendebud sier ved fem-tiden fredag ettermiddag – dvs. 21. januar. All tvil blir feid til side gjennom Aftenpostens lange artikkel lørdag 22. januar 1910 med overskriften: «Kur-badets Sygehus brændt igaaraftes – Pati-enter hopper ud gjennem Vinduerne. Et vældigt Flammehav».

Etter brannen måtte man foreta en del rokeringer. Brannen førte naturlig-vis til ytterligere plassreduksjoner for forlaget i hjørnegården. Hele 1. etasje

i hjørnegården ble tømt. Her ble det innrettet bade- og massasjeavdelinger, spisesal og kontor. I kjelleren måtte trykkeriet avgi ca. en femtedel til nytt kjøkken, som ble plassert langs veggen inn mot gårdsplassen.12

Restene av den brannskadde byg-ningen ble revet. I 1911 ble det vedtatt å bygge en 5-etasjes bygning som tilbygg til Akersgata 74. Dette bygget står på en del av det åpne rommet som skilte hjørnebygningen og den gamle trebygningen før brannen. I forbin-delse med byggetrinn 2 ble det søkt om å slå de to eiendommene sammen til ett matrikkelnummer: Akersgaten 74. Dette ble innvilget 13. oktober 1911.

Kurbadet skulle disponere over de tre øverste etasjene til værelser for gjester og personale mens forlaget skulle benytte de to nederste etasjene. Et par år etter ble loftsetasjen innredet til betjeningsboliger.13

Nye planer ble så lagt for utvidelse på den resterende del av branntomten, men disse ble i første omgang lagt på is på grunn av første verdenskrig, men tatt opp igjen i 1924. Arbeidet ble påbegynt i 1925, men dro i langdrag, blant annet fordi man ikke var enige om man skulle bygge i tre eller fem etasjer. Av frykt for å pådra seg for stor gjeld seiret 3-etasjesalternativet. Dette sto klart til innflytting i desember 1927. Da ble hele Kurbadets virksom-

het flyttet over i nybygget og bokforla-get fikk igjen sine opprinnelige lokaler i hjørnegården.14

Slik var romfordelingen i store trekk uforandret fra slutten av 1920-årene til forlaget flyttet til nye lokaler på Skulle-rud på slutten av 1970-tallet og den på-følgende ombyggingen av kirken. Dog skal det nevnes at det rundt 1950 ble foretatt en større oppussing og moder-nisering av selve kirkesalen. Lillesalen ble tatt i bruk våren 1949, mens selve kirkesalen ble tatt i bruk fredag kveld 27. april 1951. Vinteren 1953-54 ble det foretatt en utvidelse mot gården i 4. og 5. etasje som ga to nye gjesteværelser.

Siden det i den senere tiden har vært foretatt så mange innredninger og om-innredninger uten at man på nåværende tidspunkt har bestemt seg for hva som skal skje videre med bygningene, har det liten hensikt å berøre dette her. Dog skal det nevnes at selve kirkesalen ble innvidd etter den siste ombyggingen, basert på tegninger av arkitekt Harry Gaarder, lørdag 30. april 1983.

I den forbindelse er det likevel interessant å se hvordan dagens byhis-torikere ser på bygningene. Følgende utdrag er hentet fra Pål Hougens artik-kel «Oslobadene» i Byminner. Bymin-ner er Oslo Bymuseums eget organ, og dens synspunkter bør derfor i denne sammenheng tillegges mer enn bare litt vekt.

Når du kommer av Kenneth Bergland berører mange av livets store spørsmål. Forfatteren skriver: Gjennom en årrekke har det sentrale spørsmålet for meg vært hvorfor Gud velger å skjule seg for oss. I denne prosessen har det vært nødvendig for meg å revi-dere tro og tanke en rekke ganger. Boken er en reiseskildring skrevet for andre som er underveis. Vi ønsker våre lesere en riktig god reise!

Varenr: 3430Antall sider: 666, heftet utgaveOrdinær pris: kr 248. Pris til bokkubbmedlemmer: kr 218.Porto / eksp.gebyr kr 39 kommer i tillegg ved ordre under kr 390

En «murstein» er levert

til grunnmuren for troen

Bestill via telefon: 32 16 15 60 eller e-post: ordre@norskbokforlag.noAdresse: Norsk Bokforlag, Postboks 103, 3529 Røyse

Adventisthistorie

www.adventnytt .no 23ADVENT NYTT 4 • 2014

Men ett medisinsk bad fra denne tiden er ennå bevart og i bruk. Det er det sjeldne samspillet mellom Advent-kirken og Kurbadet i Akersgata 74, bygget i 1884 [sic!]. Anlegget er tegnet av arkitekt Henrik Thrap-Meyer, den samme som står bak Victoria Terrasse og sokkelbygget i Ruseløkkbasarene. Det er det eldste bevarte badean-legget i Oslo, og er bare femti år yngre enn den første badeanstalten vi vet om i hovedstaden. Selv om Victoria Terrasse er i pusset tegl, mens komplekset i Akersgata er i upusset, er det lett å se at arkitekten er den samme, noe som går fram av de store pilastrene og andre sirater. ... Jeg vil nevne tre eksempler på bevarte bad i Oslo: Ingen bader lenger i Kurbadet. Men ved det fysikalske institut-tet tar bygget og eieren — den samme gjennom mer enn 110 år — vare på den opprinnelige funksjonen. Den ori-ginale kombinasjonen av kroppspleie og kirke er intakt. Det er merkelig at Thrap-Meyers kompleks i Akersgata, med St Olavs kirke som nabo, ikke står på noen verne-liste. Fortidsvernet i Norge foregår tydeligvis på statskir-kens premisser! Men la oss ta vare på Akersgata 74, med Adventskirken [sic!] og badet, som et minne om det store spranget i badenes historie i Norge. ... Men framfor alt er det viktig å ta vare på det siste minnet vi har i behold av bad fra de framskrittsglade attenhundreårene: Kurbadet og Adventskirken i Akersgata, med front mot St. Olavs gates verneverdige hus. Sammen med sin katolske nabo bør dette unike komplekset bli en del av et bevaringsom-råde! Inviter Byantikvaren på en svømmetur! Bedre føre var?15

_________

1 Edwin Torkelsen: Ellen G. White og Norge 1885/1887-1987 (Røyse: Signum Forlag, 1988), s. 74.

2 Omtale i Morgenposten, 16. mars 1886, s. 2.3 Notis i Tidernes Tegn, nr. 3 - 1886, s. 48.4 P. G. Nelsen: «Bethel’s 50-årsjubileum.» Artikkel i Missionsefterretnin-

ger, 4 - 1936, s. 4.5 Bjørn Sverre Pedersen: «Gatens arkitekturhistorie» i Trygve Juul Møller,

red.: Akersgaten (Oslo: Tr. Juul Møllers Forlag, 1967), s. 81, 82.6 Leif A. Nilsen: Litt angående eiendommene Akersgt. 74 og Thor Olsensgt.

1 fra kjøpet i 1879 og frem til nyere tid, s. 2, 3. 1974. Upublisert stensil.7 John G. Matteson: «Kristiania, Norge.» Artikkel i Advent Tidende, nr.

3 - 1879, s. 89.8 John G. Matteson: «Kristiania.» Artikkel i Tidernes Tegn, 12. februar

1879. Sitert i Mattesons Liv, s. 295. [Uthevelse tilføyd.]9 John G. Matteson: «The Scandinavian Mission» i Historical Sketches of

the Foreign Missions of the Seventh-day Adventists, s. 74-76.10 C. M. Scott: Sunnhetsvirksomheten i Norge, s. 2, 3. Upublisert manus-

kript [ca. 1930].11 Ibid., s. 3. 12 Leif A. Nilsen: Litt angående eiendommene Akersgt. 74 og Thor Ol-

sensgt. s. 3, 4.13 C. M. Scott: Sunnhetsvirksomheten i Norge, s. 3. 14 Ibid., s. 4. 15 Pål Hougen: «Oslobadene.» Artikkel i Byminner, 2 - 1997, s. 40, 44, 45.

Adventisthistorie

VELKOMMEN TIL ÅRSMØTEKARMØY FOLKEHØGSKOLE, KOPERVIK

30. – 31. MAI 2014

Hovedtaler i år er: BJØRN OTTESEN

Tema: Du blir hva du fyller deg med - hvordan verdivalg preger oss som kristneBjørn Ottesen er for tiden lærer ved Newbold College, England. Han har tidligere vært pastor i Nordnorsk distrikt og unionsleder i Sverige og Danmark.Informasjon og program for voksne, påmeldingsdetaljer, priser på overnatting og måltider finner du i brosjyrene som kommer til din Adventkirkene i VND fra uke 10.Programmet for barna og de unge er som følger: Tema: «Shine»

BARN: 10.00 Bibeltime11.15 Barnas Supersabbat (egen barnegudstjeneste) 15.30 Familieløype17.00 Avslutningsprogram Barnas SupersabbatUNGDOMMER:Fredag20.00 UngdomssamlingFOR VOKSNE ER PROGRAMMET SOM FØLGER:Fredag 30.mai:17.00 Registrering18.00 Kveldsmat19.30 Kveldsmøte: «Troen virket sammen med hans gjerninger»21.00 Sosial samling v/ Vidar HovdenSabbaten 31.mai:08.00 Frokost10.00 Sabbatsskole for barn, ungdom og voksne11.30 Gudstjeneste: «Det nye mennesket som stadig fornyes» 13.30 Middag15.30 Familieløype / workshops18.00 Kveldsmat19.30 Kveldsmøte: «Men da jeg ble voksen...»21.00 Sosial samling v/ Per og MonicaSøndag 1. juni:08.00 FrokostAvreise Påmelding til VND innen 1. mai E-post: post.vnd@adventist.no eller tlf. 911 20 735

Velkommen til et inspirerende årsmøte i Kopervik

Årsmøte - Vestnorsk distrikt

«Å salige stund uten like»Av Trygve Andersen

Etter min mening er dette er en av de flotteste sangene i sangboka vår.

«--Han lever, han lever ennu!» Hvilken tekst! Og hvilken flott melodi.

Han som skrev sangen er nok helt ukjent for de fleste av oss. Johan Halm-rast var opprinnelig fra Lillehammer-traktene, og han var det vi i dag kaller funksjonshemmet, den gangen het det nok «vanfør». Han kom som ung mann til Oslo, og forsøkte å livnære seg som journalist og skribent. Han skrev flere bøker og mange dikt, men ble ikke noen rik mann av det. Stort sett kostet det nok like mye å få det trykket som det ga av inntekter.

Men én sang kom altså til å bli hans «blinkskudd», sangen «Å salige stund uten like», skrevet ca. 1890. Den ble publisert med overskriften «Maria Magdalenas jubel», og det er faktisk litt viktig for å forstå innholdet i sangen. Halmrast var da bare ca. 24 år gammel. Melodien ble skrevet av den mer kjente musikeren Kristian Wendelborg, og den er også viktig for at denne sangen ble en av de mest populære påskesal-mene. Kristian Wendelborg var fra Ei-ker, han var lærer og organist i Oslo, og han var den som startet opp det første skolekorpset i Norge. Mest kjent er han nok for å ha laget det arrangementet vi vanligvis bruker på vår nasjonalsang «Ja, vi elsker dette landet».

Sangen «Å salige stund» fikk inn-pass i mange kirkers sangbøker fra begynnelsen av 1900-tallet, også vår egen «Salmer og lovsange» fra 1924 har den med. I statskirken syntes de visst melodien til Wendelborg var i friskeste laget, for den ble først tatt inn i 4. utgave av «Koralbok for den norske kirke», i 1947. Før det brukte de en an-nen melodi på sangen.

Helt fra min barndom har jeg vært tiltrukket av påskens budskap, og ikke minst sanger og større musikkverk skrevet med utgangspunkt i dette. Jeg har mang en gang lyttet til Bach’s store pasjonsverk på radio langfredag, og gudstjenesten på søndag formiddag med de flotte påskesalmene, bl.a. av Grundt-vig. Og jeg har undret meg litt på at vi adventister gjør så lite ut av påsken.

For noen år siden prøvde jeg å finne litt ut av dette, hvorfor feirer vi ikke påske som andre kristne? Et nettsøk viste at det foregår en del spredte forsøk på «normal» påskefeiring, altså med møter hele helgen fra Skjærtorsdag til 1. påskedag, i adventkirker rundt omkring i verden, men dette er omstridt. Det fører jo til at man samles til gudstjeneste på søndag også, da Jesus sto opp fra de døde, og det å holde en gudstjeneste på «solens dag» er problematisk for mange adventister. Og siden den flyttbare pås-ken visstnok er bestemt av den katolske kirke, så bryr vi oss stort sett ikke noe

med den i det hele tatt. Vi kan jo ellers si at vi feirer påske flere ganger i året med vår nattverd.

Mange SDA-menigheter gjør litt ut av julen, ut fra en tanke om at det er en fin anledning til å spre vårt kristne budskap når folk er åpne for det, men påsken er det annerledes med. Men, som sagt, det foregår noen interes-sante forsøk på påskefeiring rundt om i verden i SDA-kirker.

Tilbake til påskesalmen «Å salige stund», «Maria Magdalenas jubel». Den uttrykker meget vakkert Marias opple-velse av å møte Jesus etter oppstandelsen: «Jeg levende så ham i haven, og aldri så skjønn jeg ham så». I andre verset lurer kanskje også Halmrasts egen skjebne litt i bakgrunnen; «Tenk, jeg som var ringest blant ringe, den minste han kjenner på jord. Tenk, jeg skal hans hilsen frem-bære…» Johan Falkberget skal en gang ha sagt at salmen «Å salige stund», var «fullkommen, uten skavank og lyte fra poetisk synsvinkel, og som kristen innle-velse en juvel!». Jeg sier bare Amen!

Det er tragisk å lese om Johans Halm-rasts skjebne. Han hadde ikke helsemes-sige forutsetninger til noe fysisk arbeid, han var nærmest dverg, og han var pukkelrygget, og hadde noe deformerte hender. Og faren, som gikk konkurs etter en kausjon da Johan var 12 år, klarte ikke å bekoste noen utdanning for Johan. Han skrev en del bøker og jobbet litt som journalist, men det ble ikke noe penger ut av det, så han gikk mang en gang til Frelsesarmeens suppestasjon for å få seg litt mat. Han var godt kjent hos Frelsesar-meen, og de ga ham også noen oppgaver med oversettelser etc., siden han hadde lært seg flere språk. Han døde i Oslo i 1912, 46 år gammel, og det var bare fire offiserer fra Frelsesarmeen og hans far og bror som var til stede i begravelsen. Da de etter hans død ryddet opp i hans lille loftsrom fant de to sekker med upubliser-te manuskripter, og disse ble brent ulest.

Neste gang du synger salmen «Å, salige stund uten like», så tenk litt både på Johan Halmrast og Maria Magda-lena, så får du ekstra mye ut av sangen.

Kilder: Wikipedia og Stoveland: «Alle tiders sanger».

Hvorfor en bok om Maria Magdalena? Var hun en intel-lektuell som Salomo? Sannsynligvis ikke. Så vakker som Batseba? Bibelen sier ingen ting om det. Hun var gavmild, men var ikke så rik som Sakkeus. Da hun trodde at Jesu legeme hadde blitt flyttet fra Josefs grav, tilbød Maria seg å bære bort snekkerens levninger. Betydde det at hun var fysisk sterk, en slags kvinnelig Samson?

Bestill via telefon: 32 16 15 60 eller e-post: ordre@norskbokforlag.noAdresse: Norsk Bokforlag, Postboks 103, 3529 Røyse

Varenr. 3387 161 sider, heftet utgave Ordinær pris kr 168 Bokklubbpris kr 130

Ved Jesu føtter

Porto kr 39 kommer i tillegg ved ordre under kr 390

www.adventnytt .no24 ADVENT NYTT 4 • 2014

Sang og musikk

Testamentariske gaverAv Jóhann E. Jóhannsson, økonomisjef, Den norske union

Syvendedags Adventistsamfunnet har ved slutten av 2012 og i 2013 mottatt fire testamentariske gaver som vi takker

for.En bror som var ugift og ikke hadde livsarvinger, tes-

tamenterte hele sin «nettoformue til Syvendedags Adven-tistsamfunnet – Den norske union til fri disposisjon for trossamfunnets arbeid». Mottatt testamentarisk gave var på godt 2 700 000 kroner.

En annen bror i menigheten skrev et testamente hvor to-tredjedeler av nettoformuen gikk til testators barn og en tredjedel til Syvendedags Adventistsamfunnet – Den norske union. Det var hans ønske at Adventistsamfunnet «fordeler arven mellom Norsk Bibelinstitutt, Mattesonskolen og ellers til evangelisk arbeid i unionen». Mottatt testamentarisk gave var på knapt 900 000 kroner.

En trossøster som var lengstlevende etter sin ektefelles død og som ikke hadde livsarvinger, testamenterte deres «nettoformue til Syvendedags Adventistsamfunnet i Norge til sjelevinnende evangeliseringsarbeid». Mottatt testamenta-risk gave var på godt og vel 2 400 000 kroner.

En annen søster i menigheten satt i skiftet bo etter sin avdøde ektefelle. Hun testamenterte 50% av sin formue, hvor

30% av formuen gikk til Syvendedags Adventistsamfunnet v/Norsk Bibelinstitutt ca. 430 000 kroner og 20% til en lokal menighet ca. 300 000 kroner.

I vår organisasjon i Norge budsjetteres det ikke med arv og større gaver. Slike gaver blir satt på et fond for arv og gaver til framtidig bruk til forskjellige prosjekter i henhold til testatorenes ønsker.

Ved å skrivet et testamente for deler av eller hele formuen kan våre økonomiske og åndelige verdier leve videre. Slike midler kan være med til å utvide menighetens arbeid på mange områder og kan bidra til at sjeler blir frelst også etter vår bortgang.

Samtidig som vi sier hjertelig takk for de testamentariske gavene vi har mottatt de siste par årene vil vi oppfordre flere til å vurdere å skrive testamenter som tilgodeser Guds sak, for deler av eller hele sin formue. Hvis du ønsker hjelp og veiledning til å få skrevet et testamente og hva midlene kan/skal brukes til, så står vi til rådighet. Du kan ta kontakt med undertegnede (telefon 32 16 16 84, e-post: johann.johanns-son@adventist.no) eller advokat Bjørn Haugen (telefon 69 27 96 50, e-post: bjorn.haugen@advokathusetliljedahl), og vi vil bistå i dette arbeidet.

Måtte Gud velsigne det arbeide som utføres ved bruken av slike gaver, og veilede dere som vurderer å skrive testamente.

Bli med til Vik camping, Nissedal i Telemark, 7.-13. juli 2014Sommerstevnet 2014På sommerstevnet kan alle oppleve et enestående sosialt og åndelig fellesskap, enten du kommer alene, med familie, er gammel eller ung.

Her er det egne møter for barn, tenåringer, unge voksne og voksne. I år får tenåringene besøk av Dejan Stojkovic. Jeffrey Carlson kommer for å være sammen med de unge voksne, mens de voksne får besøk av bl.a. Gabor Mihalec fra Ungarn.

Så ikke vent, men meld deg på årets begivenhet: Sommer-stevnet på Vik camping!

Meld deg på via http://www.sabu.no/Sabu/Hjem/Familie/Sommerstevnet

Betal inn leiravgiften til kontonr. 3000.30.33100 innen 30.mai og merk innbetalingen «Sommerstevnet 2014»

Påmeldingsfrist 30. mai

Totalprisen utgjøres av en pris pr. person i tillegg til en pris for enheten dere vil bo i. Eksempel: Et par med 3 barn i campingvogn betaler kr 2 240 for to voksne, kr 1 560 for tre barn og kr 1 000 for campingvognen. Til sammen kr 4 800.

Følg med på www.sabu.no for mer informasjon!For spørsmål skriv til familieavdelingen@adventist.noPriser UKE DØGN HELG

Voksen 1120,- 300,- 500,-Studenter 770,- 220,- 400,-Barn 3-17 år* 520,- 150,- 250,-Barn 0-2 år Gratis Gratis GratisTelt 600,- 150,- 300,-Campingvogn/-bil** 1000,- 250,- 500,-Hytte (begr. antall)*** Fra 2100,- - -Ekstra telt**** 250,- 50,- -

*Søskenmoderasjon gis til familier med mer enn tre barn. Prisen blir kr 300,- for fjerde barn,kr 200,- for femte osv. (Gjelder kun egne barn.) Hjemmeboende egne barn betaler barnepris(450,-) frem til fylte18 år, eller ferdig med videregående.**inkl. Combicamp o.l.*** Hyttene øker i pris ettersom hvor store de er og hvor mye de koster å leie. Prisene er fra kr 2 100 til 2 720.****må meldes på

www.adventnytt .no 25ADVENT NYTT 4 • 2014

Gaver

www.adventnytt .no26 ADVENT NYTT 4 • 2014

De fire store katastrofeneAv Britt-Celine Oldebråten og

Gry Haugen, ADRA

Sør-SudanI midten av desember utartet det seg en større konflikt i Sør-Sudan og uroen spredte seg raskt utover landet. Situasjonen er meget alvorlig for alle de tusener av mennesker som er ram-met. Konflikten har nettopp blitt opp-gradert til nivå 3 – det høyeste nivå når FN definerer humanitære kriser. Regntiden er like rundt hjørnet og man frykter hungersnød dersom hjel-pen ikke kommer fram i tide. ADRA hjelper flyktninger i Sør-Sudan og Uganda med nødhjelpspakker bestå-ende av tepper, presenning, vaskebalje og vannkanne.

SyriaKonflikten i Syria har vært langvarig. Landet har gått fra å være et mellom-inntektsland til å bli et utviklingsland. Konflikten har status nivå 3. ADRA hjelper syriske flyktninger i Syria, Libanon og Jordan med vinterpakker med varme klær, hjelp til gravide og til folk som er syke og i behov av helse-tjenester. Barn får skolesekker med nødvendig utstyr, og familier får hjelp til å sende barna på skolen.

Den sentralafrikanske republikkDet som startet som en politisk konfron-tasjon mellom politiske partier i Den sentralafrikanske republikk, har utviklet seg til voldelige etniske og religiøse kon-frontasjoner. Halvparten av landets inn-byggere er på flukt. 100 000 mennesker søker tilflukt i nabolandet Kamerun og 80 000 i Tsjad. Konflikten har status nivå 3. ADRA hjelper flyktninger med mate-rialer for midlertidig husly, hygienepak-ker, kjøkkenutstyr og vannkanner.

Filippinene8. november 2013 ble Filippinene ram-met av en av de kraftigste stormene som er målt over land. Stormen ødela hus og avlinger. Over 6000 mennes-ker omkom og 4 millioner mistet sine hjem. Katastrofen har status som nivå 3. I den umiddelbare fasen etter tyfonen distribuerte ADRA mat og nødhjelpspakker til de rammede. Nå jobber ADRA med rehabilitering og gjenoppbygging av for eksempel fiske-båter og hjem på øya Panay og Leyte (Tacloban).

Takk til alle som har mulighet til å støtte ADRAs nødhjelpsarbeid for de som er så hardt rammet i verden akkurat nå. Vårt hjerte slår for disse menneskene som rammes uskyldig av konflikt. Det er heller ikke like lett å slippe til med stoff i media fra katastrofene i disse lan-dene i Afrika. Få journalister har mulig-het til å reise inn – mye på grunn av den vanskelige sikkerhetssituasjonen. Dette er en av grunnene til at det er tyngre å samle inn midler til disse katastrofene enn det er til andre katastrofer som får bredere mediedekning over litt tid.

Gi din gave nå – og merk gaven nødhjelp slik at ADRA kan bruke pengene der de trengs mest:

Konto: 3000.30.31035. Eller kjøp gavekortet Matpakka: www.gienmulighet.no

Margit Wærn fra ADRA Danmark har nylig besøkt Sør­Sudan, og tatt blant annet dette bildet som viser alle eiendelene til 18 mennesker som har sovet under et tre denne natten.

www.adventnytt .no 27ADVENT NYTT 4 • 2014

Den beste morsdagsgaven jeg har gitt!Willy Hugstmyr har oppdaget en fin og praktisk måte å samle inn penger til ADRA på! Før mors-dagen i februar besøkte han venner, kjente og kontakter på Finnsnes og Indre Senja, mange av de samme personene som han også besøker når det er Hjelpeaksjon om høsten.

Av Gry Haugen, ADRA, i samtale med Willy Hugstmyr, «ADRA-aktivisten»

Willy forteller: – Jeg hadde med meg kort og viste fram kortene og sjalene som fulgte med. I tillegg forklarte jeg formålet: Å hjelpe flyktninger i og utenfor Syria i deres hverdag. Svært mange ville gjerne gi en hilsen til mor eller kone og samtidig støtte en viktig sak. Resultatet ble hele 35 solgte mors-dagskort!

Her er noen av tilbakemeldingene som Willy fikk:– Takk for at du kom, nå slipper jeg å

tenke på gave til morsdagen.– Dette er den beste morsgaven jeg

har gitt!– Denne morsdagsgaven er den mest

meningsfylte jeg har gitt.

– Av alle de jeg spurte, var det kun 2 som ikke ville ha. Den ene hadde kjøpt morsdagsgave tidligere og den andre hadde sluttet å gi. Flere kjøpte 2 kort, til mor og hustru, og det ble mange takk for at jeg kom.

– Kona mi sier forresten at jeg er en skikkelig ADRA-aktivist, smiler Willy Hugstmyr.

Vi tror henne gjerne, og vi tolker det bare positivt. For Willy er en usedvan-lig aktiv pensjonist – med hjerte for utviklingsarbeid, nødhjelp og innsam-ling.

ADRA – til 2468Mange har etterspurt muligheten å kunne gi gaver til ADRA ved hjelp av SMS. Nå har ADRA opprettet en slik ordning. Kodeordet man skal skrive er ADRA – og dette sendes til 2468. Den som gir, mottar deretter en kvitte-ringsmelding på at man har gitt 100 kroner til ADRAs arbeid – der det tren-ges mest. SMS-ordningen har blitt rimeligere den siste tiden, så vi anbefaler helhjertet å benytte muligheten mange ganger!

Willy har fått nye ADRA­votter. Disse ble strikket av datteren Tone og barnebarnet The­rese. «De var nødt til å strikke en vott hver for å bli ferdige til jul,» forteller Willy. Kona Gerd forteller at Willy strålte over hele ansiktet da han pakket opp den dyrebare gaven. Her har han i tillegg på seg ADRA­skjorte, og Therese har på seg hatten som Willy fikk da han var med ADRA i Peru.

www.adventnytt .no28 ADVENT NYTT 4 • 2014

Myrthle Linnea Jaworska, Fredrikstad menighet, døde 2. februar 2012 i sitt 85. leveår. Myrthle ble født i Halden 1. juni 1929 som den yngste i en søskenflokk på fem. Helt fra sin tidlige barndom var hun mye syk, og hun sa selv at hun ikke kunne huske en eneste dag i hele sitt liv da hun var frisk. I 1943 møtte hun adventbudskapet da pastor Albin Tillgren kom til sin hjemby Halden for å holde møter, og høsten 1944 ble hun sammen med de andre i familien døpt og opptatt i adventistmenigheten. I 1948 begynte hun i skredderlære, og hun fikk mer enn faglige ferdigheter ut av læretiden. Hun møtte også en ung mann ved navn Henryk Jaworski, og de ble gift i 1952. De fikk tre barn, Kristina, Ellen og André. Familien bodde i Halden, flyttet senere til Drøbak og deretter til Trondheim. Alle steder var familien engasjert i menighetsarbeid på forskjellig vi, og i 1971 fikk Henryk en forespørsel fra Adventsistsamfunnet om å vie hele sin tid til pastorgjerningen. Denne forespørselen ble besvart med et «ja», og derfra var det aldri spørsmål om å se seg tilbake. Familien virket på Helgeland, i Oslo, Trondheim, Bergen og Østfold. Myrthle var en særdeles god støtte for sin mann i dette arbeidet. Hun hadde en enestående evne til å huske folk, hva de het og hvem de var. Hun knyttet mange kontakter og var med til å lede mange til troen og til menigheten med sin vennlighet, sin omtanke og sin gjestfrihet. Som en sa om henne: «Hun øste raust av de kreftene hun ikke hadde for å hjelpe andre.» Hun var en skattet lærer i sabbatsskolen og vil bli husket for sine mange treffende replikker og synspunkter. I flere år laget hun også en månedlig kryss-ordoppgave til Sunnhetsbladet. Det var et stort tap for henne da Henryk døde i 2007. Men som hun selv sa: «Jeg fikk den mannen jeg ønsket meg og fikk leve med ham i 55 år.» Det siste året var preget av sykdom, og til sist hadde hun ikke noe ønske om å leve videre. «Jeg er klar for den store søvnen,» var hennes budskap til familien, og 2. februar sov hun fredfullt inn. Begravelsen fant sted 12. februar fra Adventkirken i Fredrikstad, der venner og trosfeller fylte kirken og hørte hennes barn bære frem gripende minneord om sin mor og undertegnede talte om den faste overbevis-ning Myrhtle hadde: «Jeg vet at min gjenløser lever.» Myrthle ble gravlagt på gravlunden ved Onsøy kirke, der hun vil hvile til Livgiveren skal kalle henne frem igjen. Fred over Myrthle Jaworskas minne.

Odd-Henrik Olsen

Leif Gundersen ble født 02.juni 1934 i Øyestad i Aren-dal. Han vokste opp sammen med sin mor i Arendal, og Adventkirken ble hans åndelige hjem. Etter artium reiste han et par år til sjøs, siden jobbet han på Skogli Badesanatorium et års tid. Han hadde nok savnet en far, men fant en far i vår himmelske Far, som alltid er der. Leif ble døpt på Lillehammer av pastor Udbjørg 14. juni 1958 og ble medlem av menigheten. Etter et år på Skodsborg Badesanatorium i Danmark tok han fatt på studiene i Oslo, som skulle kvalifisere han som lærer. Her møtte han Else Lill Aaltvedt som han giftet seg med 9. august 1963 i Adventkirken i Skien. Sine to første år som lærer var han ved Tyrifjord Høyere Skole. Senere ble han ansatt i Skien kommune ved Skogmo og Klyve ung-domsskole som lektor. Der ble han til han ble pensjonist i 1999. I 1968 adopterte de Anne Lise, og i 1974 Elin Synnøve, begge barna fra Sør-Korea. Gleden over barn, og senere tre barnebarn, var stor for Leif. I menigheten bidrog Leif med sine evner, som lærer i sabbatskolen, som organist og menighetstjener. Leif var svært enga-sjert i hjelpesendinger til Polen. Til sammen ble det ca. tjue turer. Leif sovnet stille inn 13. februar 2014 etter et kort sykeleie. Gravferden fant sted 20. februar fra Nenset kirke, Skien. Der mange var samlet for å ta et siste farvel med Leif. Undertegnede forrettet og minnet forsamlin-gen og den tillit vi kan ha til Gud. Vi lyser fred over Leif Gundersens minne.

Rolf Andvik

Vi minnes

www.adventnytt .no 29ADVENT NYTT 4 • 2014

Det ble stille på TVS da meldingen kom om Paul Oddvar Liseths uventede dødsfall den 10. februar. Og stillheten etter ham vil vare. Det har vært nærmest en selvfølge å møte Paul i vestibylen eller i korridorene når man kom til TVS. I 45 år har han vært lærer og rådgiver ved skolen og var en del av institusjonen. For mange av oss har TVS uten Paul vært nærmest utenke-lig. På kontordøren hans står det «Consiliator Emeritus», som betyr noe sånt som «rådgiver

på livstid, dog formelt pensjonert». Hans kontakt med elevene ble ikke stoppet av aldersgrense eller arbeidskontrakt. «De holder meg ung,» sa han ofte. Hukommelsen hans var legendarisk og han husket navnet på de fleste elevene han har hatt – i tillegg til all hans fagkunnskap. Mange har påpekt at han heller aldri glemte sine venner. Hans nettverk av kontakter i mange leire har vært flittig vedlikeholdt gjennom alle år. I de senere årene var bønn noe av det som engasjerte ham sterkest. Også i sin bønnetjeneste bygde han nettverk, både med elever og venner i vide kretser. Paul ble født på Nore i Numedal det første krigsåret. Da han var tolv år flyttet familien til Modum. Siden ble det gymnas i Drammen, Han-delshøyskolen i Bergen og siden utdanning i tysk, fransk, en Master i Education og mer til – alt til toppkarakterer. På TVS har Paul undervist i så godt som alle fag unntatt gym, blir det sagt. Engasjement og allsidig-het i kunnskap og interesser har vært hans varemerke. Bred kontakt på tvers av trossamfunn og menighetsgrenser har han også alltid hatt. Dessuten var han engasjert i politikk. Derfor var han en naturlig avde-lingsleder i religionsfrihetsspørsmål for Adventistsamfunnet i mange år. I Hole har han etter 26 år satt spor etter seg som lengst tjenende representant i kommunestyret. Paul var dypt engasjert i alt han var involvert i, men tok aldri seg selv høytidelig. Det husker ikke minst alle elever som har sett ham i aksjon på arrangementer på skolen. Han var full av humor og var alltid seg selv. Han kom lett i kontakt med folk og «alle» kjente Paul. Derfor var det naturlig at over 450 mennesker fylte aula og gymsal på TVS da han ble begravet den 17. februar. Noe som markerte tydelig overfor familien som er igjen at deres minner om hans omsorg, kjærlighet og venn-skap er delt av mange. Han traff sin kone Frøydis under studietiden i Bergen. De giftet seg i 1971 og fikk barna Kjersti (Giesebrecht) og Ingrid sammen. Tre barnebarn har det siden blitt. Også for familien er en vegg i livet blitt borte med Paul. Heldigvis sitter de igjen med gode minner. Paul blir ikke fort glemt av noen av oss. Hans innsats som lærer ble markert da han i 2010 mottok Kongens fortjenstmedalje i sølv for sin tjeneste. Det er likevel elevene som viderefører det han har nedlagt i oss som er det viktigste monument over hans innsats. Han ruvet kanskje ikke så høyt i landskapet, Paul. Det var heller ikke alle hans verv og titler som gjorde ham stor. Han ruvet i kraft av sitt engasjement, sin karakter, sin kunnskap og sin iver etter å formidle den. Paul hadde en klippefast tro på Jesus som forankret ham i håpet om en ny morgen og en bedre verden. Derfor venter vi sammen med Frøydis og barna med håp til Han som kommer og gjør alle ting nye. Fred over Paul Oddvar Liseths gode minne!

Atle Haugen

Vi gratulerer

90 Randi Nyborg-Christensen, Bergen menighet, 27. april Engebret Kittilsland, Tyrifjord menighet, 8. mai Gerda Wiestad, Moss menighet, 10. mai Ruth Solveig Løkaas, Mjøndalen menighet, 11. mai 85 Kjell Bokle, Oslo, Ulsrud menighet, 6. mai Camilla Helene Nilsen, Asker/Bærum menighet, 7. mai 80 Thorstein Johannes Johansen, Sarpsborg menighet, 26. april Per Jan Dekkerhus, Halden menighet, 10. mai 75 Berna Johansen, Tromsø menighet, 22. april Elin Petra Nielsen, ØND distriktsmenighet, 30. april Bjørg Margre Molstad Andresen, Oslo, Ulsrud menighet, 7. mai Torbjørn Henry Qvam, Gjøvik menighet, 13. mai 70 Håkon Richard Andreassen, Grenland menighet, 20. april Astri Kristine Kristiansen, Fredrikstad menighet, 22. april Daniel Ask, Ålesund menighet, 29. april Solfrid Paula M Larsen, Distriktsmgh. VND menighet,

29. april Marit Rosendal, Asker/Bærum menighet, 13. mai Aslaug Harriet Breiby, Trondheim menighet, 14. mai Alf Olaf Søreide, Tyrifjord menighet, 19. mai

www.adventnytt .no30 ADVENT NYTT 4 • 2014

Annonser

Seniorforeningen inviterer alle over 60 til et interessant og givende samvær.

VI MØTES I ADVENTKIRKEN, MOSS, SØNDAG DEN 11. MAI KL. 11.00.

Gjestetaler blir generalsekretær ved Det Norske Bibelselskap – Ingeborg Mongstad-Kvammen

Det blir også andre programposter, og en god middag. Hjertelig velkommen!

Påmelding til Kjell Elvejord, tlf 33 42 30 69 / 970 74 923

Seniorforeningens vårtreff 2014

SØNDAG 18. MAI KL 15.00 Granheim, Trømborgveien 436,

1850 Mysen

I tillegg til ordinære årsmøtesaker blir det program ved Matteson-ungdommer og orientering om nye, spen-nende planer.Alle stiftelsens støttespillere og interesserte velkommen!Ta gjerne kontakt om du ønsker å delta. granheim@matteson.no / mobil: Linndis 99160180

Årsmøte for Granheimstiftelsen

ÅRSMØTE I MUSIKKFORENINGEN SAMNOR

Alle tidligere medlemmer, samt sang- og musikkinteresserte, er velkommen til

GENERALFORSAMLING for foreningen SAMNOR (Syvende-dags Adventistenes Musikkforening i Norge) søndagen den 4. mai 2014 kl. 16.00 i Adventkirken i Mjøndalen (Fjerdingen 1)Kom og ta del! Vi behøver din stemme!For informasjon eller synpunkter, kontakt Elbjørg Keyn Lundström (formann), tlf: 99 59 09 81.

SAMNOR

SENIORFORENINGENS SOMMERSTEVNE 15. – 20. JULI 2014

Stevnet blir igjen på Sundvolden Hotel, ca. 35 km n.v. for Oslo, noen få km. fra Tyrifjord Videregående Skole. Dette er et stort, pent og kjent hotell. Deler av stedet er i godt bevart eldre stil.Årets hovedtaler er pastor Roger Robertsen, leder for vårt arbeid i Israel, samt Terje Johannessen, Walder Hartmann og Per de Lange.Stevneavgift for hele stevnet er 3.700 kr. pr. pers. alt inklu-sive, det samme som i 2012. Påmelding snarest ved å sen-de et depositum 500 kr. pr. person til konto 3000.26.41867, senest innen 1. april. 2014. For ytterligere opplysninger, tlf. 32 75 25 89 / 92 49 33 22, R.V.Jensen. De resterende 3.200 kr. må være innbetalt innen 1. juni 2014.Meld deg på i god tid. Du er hjertelig velkommen!Mange har uttrykt ønske om å komme.

Buss: TIMEekspressen nr. 4, går fra Oslo rutebilstasjon, 40 min. over hel time. Bruker 1 time og 11 min. fra Oslo.

Seniorforeningen

Vi ønsker å takke for all vennlig deltakelse, for alle blomster, hilsener, varmende ord, og for minnegave til ADRA i forbin-delse ved vår kjære mamma, Myrthle Jaworskas bortgang. En stor takk også til alle dere som jevnlig besøkte henne under et langt sykeleie.

Kristina, Ellen og André med familier

Guds sønner og døtre, Ellen G. White, Dansk Bogforlag(?) og Omega, Lewis R. Walton, Dansk Bogforlag, 1992.

Magnhild Lindstad, Tlf 77074461, mob 40448818.

En hjertelig takk til alle som på så mange måter viste omsorg og ga hjelp ved Paul Liseths bortgang og begravelse.

Frøydis, Ingrid og Kjersti med familie.

Takk

Bøker ønskes kjøpt

Takk

NORSK BIBELINSTITUTT – din partner i vitnetjenesten!• Vil du være lokal NBI kontakt og besøke elever?• Vil du dele ut brevskoleinnbydelser (kombiner det gjerne

med din daglige trim, og opplev både mosjon og misjon)?• Ha alltid noen innbydelser tilgjengelig og del det med

folk du møter på din vei. NBI har kurs for de fleste aldre og behov!

• Vil du be for brevskolens elever og ansatte?• Ønsker du å bidra med finansiell støtte?• Ta kontakt med Norsk Bibelinstitutt:

Vik senter, Postboks 133, 3529 Røyse. Tlf.: 32161632

www.norskbibelinstitutt.no / post@norskbibelinstitutt.no

Facebook: Søk etter «Norsk Bibelinstitutt»

VED ADRA NORGE

Barnesiden

Heisann! Dette er barnas egen side i

Advent Nytt. Her kan alle barn

bidra! Kanskje du liker å skrive

dikt, fortellinger eller tegne? Alt

som sendes inn til Advent Nytt

blir premiert – og det meste får

en plass i bladet! Send til Gry

Haugen, ADRA Norge, Postboks

124, 3529 Røyse.

Eller til: gry.haugen@adranorge.no

SINT!!Da jeg var liten hadde jeg en venn som kunne snakke Donald-språk. Jeg tror han må ha sett mange Donald-filmer, for han var skikkelig god! Hver gang Tor ble sint, knurret han som Do-nald: «Grrrrr!!» Det var litt smart, for når han grrrrr`et sånn, klarte jo ikke vi andre å bli sure. Han var jo bare morsom.

Hva gjør du når du er sint? Noen ganger kan det være lurt å ha tenkt litt på det. Og hva gjør du når andre er sint på deg? Blir du sint på dem igjen – og så har vi det gående?

Her er noen gode råd som kan være smarte å gjøre noe med. Kanskje du skal snakke litt med mamma og pappa om det også:

1. Snakk om problemet – og lytt til det den andre har å si.2. Hent hjelp hvis det er vanskelig. 3. Gå for deg selv en stund – eller tell til tjue. 4. Snakk ut om det som er galt. Ingen tjener på at sinne og

uro får lov til å vokse.

Hva tror du Jesus mente når han snakket om at hvis noen ville slå deg på det ene kinnet, skulle du bare la dem slå deg på det andre kinnet også? Kanskje han ville at vi skulle slutte å slå hverandre – og forsøke alt vi kan å bli venner igjen. Jeg liker den tanken. Det er ikke alltid så enkelt – men det er jo viktig å gjøre det som er rett – ikke bare det som er lett.

Til slutt har jeg et spørsmål til deg. Det var en gang Jesus ble sinna. Det står til og med i Bibelen. Hva var det egentlig som skjedde da – og hvorfor var det ok å bli sint i den situasjonen? DET lurer jeg på, så nå håper jeg at du vil sende meg et brev eller en e-post og fortelle hva du tenker om saken.

Klem fra din venn, Gry

To gode venner

Jeg har vært på tur i Myanmar, Burma, og der ble jeg kjent med noen barn. Snart blir det mulig å se film og høre historien til disse to jentene. Du kan begynne å glede deg allerede nå!

Haha – snø liksom!

Mange steder i Norge har det

ikke vært særlig mye snø i vinter. Hva gjør du da? Det lurer jeg på! Blir vinteren lang og stusselig, eller har du noen skikkelig gode ideer til hva man kan finne på? Jeg er nysgjerrig, så send gjerne noen gode ideer til Barne-siden for å dele med andre!

Returadresse:Norsk BokforlagPostboks 1033529 Røyse

Reidars Radar

Barn og unge«I de neste fem årene skal innsat-sen rettet mot barn og unge priori-teres først ved alle veivalg»Denne setningen står i handlingspla-nen som ble presentert på general-forsamlingen i Adventistsamfunnet i 2010. Det var et ambisiøst mål, og det vil sikkert være delte meninger om vi i det hele tatt er i nærheten av å opp-fylle det ønsket. Jeg har likevel lyst til å dele noen inntrykk fra arrangementer jeg har vært innom i løpet av de siste ukene.

«Basecamp 8» på Lillehammer«Basecamp 8» er et nytt tilbud til 8. klassinger. På godt norsk kan vi kalle det en vinterleirskole med fokus på bibelske verdier. Formålet med ar-rangementet er: 1) Å hjelpe elevene til å se forbindelsen mellom bibelske prinsipper og egne handlinger og valg. 2) Å gi elevene gode naturopplevelser gjennom skilek og tradisjonelle skiturer der mestring, fellesskap og samarbeid står sentralt. 3) Å gjøre elevene kjent med alternativer til rus, og gi dem noen verktøy til å stå for egne valg.

Arrangementet ble en kjempesuk-sess. Det var inspirerende å høre tilba-kemeldinger fra elever og ansatte.

«Reddet» i OsloDen 21. – 23. februar var 120 ungdom-mer samlet til «Helg for studenter og unge voksne» i Adventkirken Betel. En interaktiv setting rundt store runde bord i kirkesalen; godt lydanlegg installert for anledningen; en god bredde i musik-ken med plass til orgel, messing, fløyter, bassgitar, trommer og piano; kjempegod mat og sosial hygge; for ikke å glemme gode innlegg og rapporter, ga meg en opplevelse jeg lenge vil huske. Målet for samlingen var å styrke troen på advent-budskapet og bli utrustet til å dele dette med andre. Takk til alle som driver studentforeninger og ungdomslag!

«Helter i Bibelen» i LofotenMøteserien «Helter i Bibelen» er unik. Samtidig med at pastor Arne-Kristian Andersen taler til de voksne, kjøres det barneprogram over samme tema – med spennende historier, bibelundervis-ning, lek, mat og aktiviteter. Gry Beate og Victor Marley har satt sammen et ideelt opplegg for barna. Da Lynn og jeg var på besøk, var det 15 barn/tenåringer til stede. Ni av disse tilhørte ikke menigheten. Bak kulissene fanget

jeg opp at det er en konkurranse blant menighetens barn om hvem som har med seg flest ikke-SDA venner. Tenk om den type konkurranse var mer van-lig i våre menigheter?

«Ungdomslag på Sortland»De er ikke så mange, men de er aktive. Etter en fellesskapssabbat i Bø, for me-nighetene i Vesterålen den 8. mars, ble Lynn og jeg invitert til ungdomslags-kveld på den tidligere maskinførersko-len på Sortland, som nå eies av Randi og Inge Jensen. Med Daniel Aluwini i «førersetet» ble det mye lek og moro, god mat og åndelige samtaler.

Lærerkonferanse på SundvollenI skrivende stund er det lærerkonfe-ranse på Sundvolden Hotel. Det er inspirerende å møte med den store forsamlingen av lærere som hver dag underviser de 950 elevene som går i adventistskoler. For oss som et tros-samfunn, er utdanning det viktigste fundamentet vi kan gi de unge. Når vi snakker om utdanning tenker vi på en harmonisk utvikling av fysiske, men-tale, sosiale og åndelige evner. Takk til alle dyktige lærere som gjør sitt ytterste for å gi elevene på våre skoler de beste mulighetene for å utvikle alle disse sidene ved personligheten.

REIDAR J. KVINGE ER LEDER FOR ADVENTISTSAMFUNNET I NORGE. UNDER ETIKETTEN ”REIDARS RADAR” VIL ADVENT NYTTS LESERE FÅ SE LEDEREN ENGASJERT I MENIGHETSLIVET ELLER TA OPP TEMA SOM DUKKER OPP PÅ HANS RADAR.