Adventnytt 06 2015

Hjelpeaksjon 2015:

Utdanning for fred på Afrikas horn

6 • 2015Adventnytt

ADVENT NYTT

Følg oss på Facebook: www.facebook.com/adventist.no

3 Hører vi nødropene? 4 Leserbrev 5 Kristi metode i det 21. århundre 6 Nyheter 8 ADRA 14 Gud ga roen 15 TVS-kontakten 19 Vekst i Kristus

21 K-stud informerer 22 Nyeheter 24 Glem ikke det daglige brød! 25 Livet med Kristus 29 Vi minnes 29 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 Naturlig menighetsutvikling

Innhold

JUNI

Aktivitetskalender5.-7. Generalforsamling, VND7. Styremøte, ØND7. VND styremøte14. Styremøte, DNU19. Siste skoledag TVS21. Skoleavslutning 3. klasse TVS21.-28. Field School i samarbeid med

IMPACT og Livsstilsklubben24. SDA-pensjonistene28.-30. Speiderleir (til 5. juli)

Menighetskalender6. Offer: Newbold College

Hvordan brukes kollekten6. juni: Newbold CollegeNewbold er vår divisjons college/universitet og tilbyr utdannelse utover videregående skole. Norske elever reiser til Newbold for å få pastorutdannelse, så vel som utdannelse på andre fagfelt som engelsk og økonomi.

JULI

Aktivitetskalender1.-5. Speiderleir2.-11. GC Session, San Antonio USA6.-12. Sommerstevnet på Nisser7.-12. Seniortreff i Danmark11. Frammøtetelling28.-31. IMPACT Stavanger/Sandnes (Til 10.

august)

Menighetskalender4. Offer: Verdensmisjonen

Hvordan brukes kollekten4. juli: VerdensmisjonenOfferet går til å opprettholde misjonsaktivi-teter rundt om i verden.

AUGUST

Menighetskalender15. Offer: Unionens evangelismetiltak22. Hjelpeaksjonen begynner i Norge

Hvordan brukes kollekten15. august: Unionens evangelismetiltakUnionen lanserer regelmessig store evan-geliske prosjekter kampanjer fordi vi er kalt til å drive misjon. De nasjonale evangelis-metiltakene er viktige redskaper både for menighetene og enkeltpersoner.

Gud, der ditt navn er kjent, blir du lovsunget, helt til

jordens ender. Din høyre hånd er full av rettferd.

Sal 48,11

MILJØMERKET

241 Trykksak 379

Viktig beskjed til de som har meldt seg på

sommerstevnet:Vær sikker på at du har mottatt en bekreftelse på din påmelding på e-post. Skulle dette ikke være tilfellet ber vi deg melde deg på igjen her:

http://bit.ly/1z9Z9Br

AbonnementVik Senter, Postboks 103, 3529 RøyseTlf.: 32 16 15 60 / Faks: 32 16 15 51E-post: [email protected]

Ansvarlig redaktørReidar J. Kvinge

RedaktørTor TjeransenE-post: [email protected]

Faste medarbeidereRolf Andvik, Tom Angelsen, Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø

Adventistsamfunnets organisasjoner:

Den norske unionBesøksadresse: Vik senter, Vik i HolePostadresse: Postboks 124, 3529 RøyseE-post: [email protected].: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71Bankgironr.: 3000.30.33100Leder: Reidar J. KvingeE-post: [email protected]ær: Finn F. EckhoffE-post: [email protected]Økonomisjef: Jóhann E. JóhannssonE-post: [email protected] ressurssenter:Vik Senter, Postboks 103, 3529 RøyseTlf.: 32 16 15 52 / Faks: 32 16 15 51E-post: [email protected]

Nordnorsk distriktStuertveien 6, 9014 TromsøTlf.: 78 60 08 68E-post: [email protected]: Tom Angelsen

Vestnorsk distriktEinerkollen 25, 5172 LoddefjordTlf.: 88 00 98 89 / Faks: 55 50 98 94E-post: [email protected]: Øyvind Gjengstø

Østnorsk distriktJohn G. Mattesonsvei 9, 0687 OsloTlf.: 22 75 50 25 / Faks: 22 75 50 26E-post: [email protected]: Rolf Andvik

KurbadetAkersgata 74, 0180 OsloTlf.: 22 20 64 14 / 404 06 418 / Faks: 22 20 64 14E-post: [email protected]

ADRA NorgePb. 124, 3529 RøyseTlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71Bankgironr.: 3000.30.31035 E-post: [email protected]

Norsk BibelinstituttVik Senter, Postboks 133, 3529 RøyseTlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31Bankgironr.: 3000.30.22222Rektor: Kjell AuneE-post: [email protected]

Hope Channel NorgePostboks 124, 3529 RøyseTlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71Bankgiro: 3000.30.37777Internett: www.hopechannel.noE-post: [email protected]

Norsk Bokforlag ASPostboks 103, 3529 RøyseTlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51Bangironr.: 3000.30.32600E-post: [email protected]

Tyrifjord videregående skole3530 Røyse,Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01E-post: [email protected]

Norsk helse- og avholdsforbundv/Per de LangePostboks 124, 3529 RøyseTlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859E-post: [email protected]

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS2614 LillehammerResepsjon: 61 24 91 00Inntakskontor.: 61 24 92 00Faks: 61 24 91 99E-post: [email protected]

MosserødhjemmetPlutosvei 24, 3226 SandefjordTlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88

Syvendedags Adventistsamfunnets seniorforening

Sekretær: Reidar LarsenTlf: 62 12 26 66 / Mob: 943 32 898E-post: [email protected].: 3000 26 41867

ADVENT NYTT er Adventistsamfunnets of-fisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år.

Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned.

Layout: Norsk BokforlagTrykk og innbinding: 07 Media AS

Forsidefoto: Frank Spangler/ADRA

Av Tor Tjeransen

Hver uke hører vi båtflyktninge-nes dramatiske historier. Mange

setter livet til i forsøket på å skape seg et bedre liv. I Nepal så vi mennesker trygle om hjelp etter det kraftige jord-skjelvet. En million syriske flyktninger i Libanon lurer på om det er plass til noen tusen i Norge.

De menneskelige lidelsene vi møter gjennom aviser, radio og TV er enorme. Klarer vi å ta dette inn over oss? Kjenner vi et fellesskap med de som lider og gjør noe med det, eller blir nyhetsreportasjene forstyrrende innslag i vår egen velstand?

Fra FrPs landsmøte har vi hørt delegatene understreke at døren til Norge skal være stengt. Ingen ek-stra flyktninger må komme hit. «Vi vil gjerne hjelpe, bare ikke her», er argumentet. Vi kan nemlig hjelpe så mange flere mennesker hvis vi hjelper dem der de er, blir det sagt.

Vi har et personlig ansvarAt det er delte meninger om saken, er vel kjent for oss alle. Men nå kan vi et øyeblikk la regjeringens ansvar ligge, og tenke på vårt eget ansvar. For vi har alle et personlig ansvar som må omset-tes i handling. Den enkelte av oss er del av den store menneskelige familie, og det er ikke særlig bra hvis vi hele tiden vil unndra oss vårt personlige ansvar.

Vi trenger ikke landsmøtevedtak eller et vedtatt statsbudsjett for å åpne lommeboka for mennesker som kjem-per en desperat kamp for å overleve. Vi trenger bare å gjøre det vi skulle ønske andre hadde gjort hvis vi hadde vært inngjerdet i en libanesisk flyktningeleir eller på mirakuløst vis fått familien vår i land på Lampedusa.

Bibelen parkerer alle tanker om at vi ikke trenger å bry oss om andres nød. Tvert imot. Vi er alle medmennesker, men det er fort å glemme det for oss som har vært så heldige at vi har blitt født i et av verdens aller rikeste land.

For oss kan kampen for livet virke veldig fjern selv om vi ser TV-bildene av de fortvilte som graver i ruinene i Nepal eller de vettskremte barna som flykter fra brutaliteten under IS.

Gud hører ropene om hjelpNår vi leser Bibelens fortellinger, blir det klart at Gud ser vår menneskelige lidelse, hører nødropene og gjør noe

med saken. Gud er ikke passiv overfor de lidelsene menneskene møter. Han lider med sitt folk, for han har skapt og han elsker hver eneste av oss.

Stefanus brukte en oppsummering av Israels historie for å sette Jesus inn i den riktige historiske sammenhengen. I den fortellingen viser Stefanus til Gud som hører våre nødrop, ser vår smerte og gjør noe for å hjelpe. Stefanus siterer Gud slik: «Jeg har sett hvordan folket mitt blir plaget i Egypt og har hørt klagen deres. Jeg har steget ned for å fri dem ut» (Apg 7,34).

Når Gud hører og handler, har vi også et ansvar for å hjelpe når vi hører nødropene. Gud viser oss en måte å leve på som betyr at vi strekker ut en hjelpende hånd. Han har vist oss kjær-lighetens vei. Fordi kjærligheten driver oss, hjelper vi andre.

Kong Salomo minner om at den som selv ikke er villig til å hjelpe, ikke skal vente seg hjelp når ulykken treffer en selv. «Den som lukker øret for den fattiges skrik, skal selv rope uten å få svar» (Ordsp 21,13).

Solidaritet er gjensidigIngen av oss lever for oss selv. Vi lever i et stort fellesskap. Et globalt fellesskap. Hvem som trenger hjelp og hvem som kan yte hjelp vil alltid veksle. En dag er det vi som trenger hjelp. Hvis vi tenker oss litt om og får fram noe av Norges historie, så må vi erkjenne at det ikke er så veldig lenge siden vi skulle kom-me på fote etter en ødeleggende krig.

Da var det vi som fikk hjelpen. Nå er det vår tur til å hjelpe.

Paulus minner oss om at selv om det er vi som kan hjelpe nå, er det fort gjort at rollene byttes.

«Denne gangen har dere overflod og kan hjelpe dem som lider nød. En annen gang har de overflod og kan hjelpe dere når dere lider nød» (2 Kor 8,14).

I dette nummeret av Advent-nytt beskriver ADRA det arbeidet de gjør for å hjelpe mennesker i nød. Om noen måneder er det klart for ADRAs årlige innsam-

lingsaksjon. Som vanlig inviteres vi til både å gi selv og å være med som bøs-sebærere. Begge deler er viktige bidrag for å hjelpe mennesker i nød.

Den enkelte av oss er del av den store menneskelige familie, og det er ikke særlig bra hvis vi hele tiden vil unndra oss vårt personlige ansvar.

www.adventnytt .no 3ADVENT NYTT 6 • 2015

Leder

Hører vi nødropene?

[email protected]

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medie avdelingen og avde-lingen for samfunnskon-takt og religionsfrihet.

DET VAR EN GANG EN ENGELElisabeth B. Hauer

Det var en gang en engel så praktfull og så vis.Men i ham lå en lengsel. Han ville bli Gud lik.Han var ikke fornøyd med å tjene ved Guds bord,men ville selv ha makt over engleskaren stor.

I Himlen ble det opprør, og mange ble i tvilom hvem de skulle følge i denne harde strid.Det var den frie vilje hvert skapte vesen fikk,som gjorde opprør mulig i Himlens paradis.

Den del av engleskaren som falt for Satans glans,fikk bitterlig erfare all syndens konsekvens.Fra Himlen ble de jaget ut i det mørke romblant stjerners myriader, så øde og så tomt.

De fant vår lille klode, hvor Satans listighetfikk Eva til å synde, og lokket Adam med.Og etter det har Satan vært hersker her på jord.Han med sin makt vil knuse dem som på Herren tror.

Men som den gang i Himlen, har vi vårt frie valg.Om Satan drar og lokker, er Gud vårt vern og skjold.Kun èn ting gjør det mulig å vinne denne kamp.Ved Jesu død på korset han Satan overvant.

Så når en gang i Himlen de frelste samlet er,vil ingen noensinne ha opprørstanker mer.Og engler som med sorg måtte se på syndens gru,vil aldri velge det fremfor trofasthet mot Gud!

www.adventnytt .no4 ADVENT NYTT 6 • 2015

Leserbrev

Husk: Meld adresseforandring!Hver måned får vi i retur blader som ikke nådde fram til mottakeren. Gi oss beskjed når du skifter adresse slik at du ikke går glipp av et viktig, månedlig lyspunkt, Advent Nytt! E-post: [email protected] Telefon: 32 16 15 60.

Leserbrev til Advent NyttVi minner om at leserbrev til Advent Nytt normalt ikke bør overstige 250 ord (ca. 1300 tegn med mellomrom). Innlegg kan bli redigert ut fra plassmessige og litterære hensyn, men forfatterens mening vil ikke bli forandret. Dersom du skriver kort, har du størst mulighet for at ditt innlegg blir tatt inn uforandret. Innlegg som er relevante for Advent Nytt, bør tilstrebe en saklig framstilling heller enn en personfokusert argumentasjon.

Redaksjonen er ikke nødvendigvis enig i de synspunkter som kommer til uttrykk. Red.

GUD ELLER GUDS SØNN?JEG VIL SI noe kort om Terje Bjerkas artikkel i Adventnytt nr. 4 og komme med noen få kommentarer. Jesus selv påberopte seg aldri å være noe annet enn Guds Sønn. F.eks. Joh 9,35-37 og 10,36. Han sa tre ganger at han var utgått av Gud: Joh 8,42; 13,3 og 16,28. Han sa at Faderen er større enn meg: Joh 14,28. De som vil undersøke hvor ofte dette uttrykket kommer frem om Jesu forhold til sin Far, vil bli overrasket hvor ofte det forekommer; hele 206 ganger bare i evangeliene. Johannes evangelium er der hvor disse uttrykkene forekommer oftest, nærmere 150 ganger. Jeg synes at vi må komme tilbake til en bibelsk definisjon på hvem Jesus er. Som Guds Sønn, er Han ikke mindre

gudommelig av den grunn, Han blir tilbedt både av men-nesker og engler, selv de falne englene erkjenner Ham for å være Guds Sønn: «Og når de urene ånder så ham, falt de ned for ham, ropte og sa: Du er Guds Sønn!» Mark 3,11. Jesus er Guds Sønn, ikke bare som tittel, men som det Han faktisk er fra evighet av: Mika 5,2 og Hebr 1,3-6. Når Jesu seier er sikret og hele verden bekjenner at «Jesus Kristus er Herre til Gud Faders ære» (Fil 2,11), så vil Jesus underlegge seg under Faderen: «Men når alt er underlagt ham, da skal også Sønnen selv underlegge seg ham som la alt under ham, for at Gud skal være alt i alle» 1 Kor 15,28.

Jan R. Lindbæk

Kristi metode i det 21. århundre

Dette er tittelen på en artikkel av Mark Finley i Ministry 9/2014,

hvor han fremhever de økende utfor-dringer ved å nå postmoderne og se-kulariserte mennesker med evangeliet. Flere og flere regner seg som ateister og agnostikere. Hvordan kan vi fullføre oppdraget å forkynne evangeliet om riket i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag? (Matt 24,14).

Kristus ventet ikke på at folk skulle komme til ham. «Ikke noen annen metode enn den Kristus brukte vil gi virkelig suksess når det er tale om å nå mennesker. Frelseren blandet seg med menneskene som en som ønsket at de skulle ha det godt. Han viste dem sin sympati, fylte deres behov og vant deres tillit. Så bød han dem: ’Følg meg’» (Helse og livsglede, 104).

Kristi metode er langt fra forel-det. Den blir mer og mer aktuell. Han dro omkring og underviste, forkynte og helbredet (Matt 4,23). Han viste omsorg. Frelseren møtte ån-delige, sosiale, fysiske og mentale behov. Han er vårt eksempel på et liv i kjærlig tjeneste.

«Det aller beste er å komme nær mennesker gjennom personlig kon-takt. Dersom vi brukte mindre tid på å preke og mer tid til mennesker på det personlige plan, ville vi kunne oppnå større resultater. Vi må lindre de fattiges nød, pleie de syke, trøste dem som har sorg, undervise de uvitende, gi råd til de uerfarne. Vi må lære oss å gråte med dem som gråter og glede oss sammen med dem som har glede. Gjør vi dette sammen med overtalelsens kraft, bøn-nens kraft og den kraft som ligger i Guds kjærlighet, så vil det ikke, ja, det kan ikke være uten frukt» (Helse og livsglede, 104).

Litteraturevangelister er velsignet på en helt spesiell måte. De har fått som oppdrag å blande seg med mennesker, å vise interesse for det folk er interessert i, å oppfylle behov og derved vinne men-neskers tillit. Tillit er det beste grunnla-get for å bringe Jesus til hjemmet. Tillit

kan oppbygges på et enkelt besøk, eller over tid.

Sara Kvamme skriver om tillit på det åndelige plan, som førte til bibelstudier: En vinterkveld banket jeg på hos Anne Grethe. Hun ba meg inn. Etter en kort samtale kjøpte hun tre bøker og spurte om jeg ville komme tilbake og besøke henne. Hennes mann var syk og hun var mye alene. Hun hadde vært sammen med andre troende i byen, så jeg foreslo at vi skulle lese Bibelen sammen. Det ble hun glad for. Især Daniels bok var ny og spennende for henne. Etter mannens

død flyttet hun, men vi er venner og holder kontakt. Neste uke skal vi møtes i hjemmet hennes sammen med en an-nen kvinne, som er en trofast bibelleser. Jeg takker Gud for dette og ber om at vi skal komme videre i våre samtaler og studier og at Guds Ånd skal få lede oss.

Odd Fuglestad skriver om hva tillit kan føre til: Jeg tenker på de mange jeg har fått lov å be samme med, og de mange som har betrodd meg sine innerste lengsler og tanker. En sa til meg: «Det som jeg har fortalt deg i dag, hadde jeg ikke våget å fortelle til min egen prest.» Hun kunne åpne seg for meg, fordi vi var på bølgelengde og hun hadde tillit til meg.

Videre skriver han om Gud som ledet ham til et bestemt hjem: En dag fikk jeg følelsen at jeg skulle besøke en person på et helt annet sted enn der jeg befant meg. Jeg kjente personen fra tidligere. Jeg kjørte dit, og da jeg møtte personen, sa vedkommende til meg: «Det var godt du kom på besøk. I dag har jeg hatt en tung dag og ba om å få besøk, og her står du.» 2 Mos 23,20

er et vers om Guds ledelse som betyr noe spesielt for meg: «Se, jeg sender en engel foran deg! Han skal vokte deg på veien og føre deg til det sted som jeg har utsett.»

Esther Femsteinevik beskriver sitt arbeid som kontaktskapende: Jeg kom inn hos en dame. Da hun hørte at jeg var syvendedags-adventist, ville hun se alle bøkene. Jeg fortalte en masse om hver bok, og hun spurte og lyttet … og tenkte. Hun valgte boken Ord som lever. Hun fortalte meg at fastlegen hen-nes var adventist. Hun likte ham. Hun

lurte på hvor adventkirken lå …Og Esther forteller videre om

tilfredsstillelse av åndelige behov: Jeg banket på hos en kvinne, og tok frem Den store strid, og presenterte den for henne. Hun var interessert og inviterte meg inn. Hun var nylig blitt troende, og ønsket boken, men jeg fikk denne tanken at siden hun var nylig blitt kristen, så burde hun også ha Slektenes håp. Etter presen-

tasjonen ville hun også kjøpe den. Vi snakket om Guds ord som grunnlag for vår tro. Det var et velsignet møte. Må Gud lede henne på veien!

Det er mennesker som venter våre besøk og Kristi metode er stadig den beste!

Kristi metode er langt fra foreldet. Den blir mer og mer aktuell.


Gjesteleder

Philip Philipsen, Avdeling for litteraturevangelisme


Nyheter

Tusenvis fikk gratis legehjelp i San Antonio

Av Andrew McChesney / Adventist Review

I alt 6 192 personer fikk gratisbehand-ling av frivillige helsearbeidere fra

Adventistsamfunnet i Alamodome, San Antonio stadion fra 8.-10. april. San Antonio i Texas er byen som er vertskap for Adventistsamfunnets ver-denskongress fra 2.-11. juli i år. I vår ga adventister gratis helsetjenester til inn-byggerne til en verdi av 10 millioner dollar. Senere i sommer er det planlagt en lignende megaklinikk i delstaten Washington i forbindelse med ASI-konferansen som holdes der.

– Arrangementet var en enorm suksess, sa Costin Jordache, en tals-mann for Your Best Pathway to Health-prosjektet som drives av ASI (Adven-tist-Laymen’s Services & Industries) i samarbeid med Adventistsamfunnet.

Et voldsomt regnvær på fredag for-hindret ikke leger, tannleger og andre frivillige fra å behandle hundrevis av pasienter på den siste av tre dager på Alamodome stadion.

– 1 700 frivillige syvendedags ad-ventister fra hele Nord-Amerika fylte San Antonio med Kristi kjærlighet, og har gitt både håp og helbredelse til over 6 000 av byens innbyggere. Vi kunne ikke vært mer fornøyd, sa Jordache.

Megaklinikken ønsket å vise San Antonio hvem Syvendedags Adventist-samfunnet er, i forkant av menighetens internasjonale kongress, Generalkon-feransen, som blir avholdt på samme stadion fra 2.-11. juli.

Byens ordfører, Ivy Taylor, var snar til å støtte prosjektet og anbefale klinikken til folk. Hun twitret i vei et par timer før stengetiden på fredag ettermiddag.

– Flott besøk i går på Your Best Pat-hway to Health-klinikken som holder til på Alamodome.

Taylor besøkte klinikken torsdag og snakket med de frivillige og pasientene

som stod i kø rundt hallen. Adventist-samfunnets nordamerikanske divisjon filmet et intervju de gjorde med henne.

– Jeg vil takke Syvendedags Adven-tistsamfunnet for det de gjør for byen vår. Du kan se hvor mange som kom-mer for å få gratis helsetjenester.

I kø hele nattenFolk begynte å stille opp midt på dagen tirsdag, i god tid før klinikken åpnet kl. 7 onsdag morgen, og hundrevis ventet utenfor gjennom de neste døgnene.

Ordføreren hadde bedt Your Best Pathway to Health – hovedarrangør og en gren av Adventist-Laymen’s Services & Industries å behandle minst 6 000 mennesker mot å få bruke byens stadion gratis.

Innsatsen til de frivillige overgikk all forventning da de behandlet 2 617 pasienter allerede den første dagen. To-talt 2 025 pasienter ble behandlet den andre dagen, og 1 550 var blitt behand-

let da klinikken stengte kl. 14.00 den tredje dagen.

Kirurger utført totalt 360 operasjoner - 300 enklere inngrep på Alamodome, og 60 mer komplekse operasjoner ved Central Texas Medical Center, en del av Adventistsamfunnets helsesystem.

Selv kraftig regnvær kunne ikke hindre arbeidet den siste dagen.

Your Best Pathway to Health er nå klar for sin tredje gratisklinikk, et to-dagers arrangement i Spokane, Wash-ington. Den 3.-4. august vil klinikken sammenfalle med den årlige kongres-sen til Adventist-Laymen’s Services & Industries.

Frustrasjon og takknemlighetDet enorme arrangementet i San An-tonio forløp problemfritt, selv om flere skrev til Adventist Review og klaget på de lange køene og det de oppfattet som manglende kommunikasjon.

Pasientene ble delt i to køer: den ene

Aaron Jackson var en av drøyt 6 000 innbyggere i San Antonio i Texas som fikk gratis behandling av frivillige fra Adventiskirken. Dr. Leotis Richardson (t.h.) og hans assistent Gina Khong sørget for å gi Jackson tannlegebehandling. Foto: NAD.


Nyheter

Vegetarisk mat reduserer risiko for tarmkreft

Av Tor Tjeransen

Vegetarianere har en 20% lavere risiko for å få tarmkreft enn den

øvrige befolkningen. Det er et av fun-nene forskere ved adventisteide Loma Linda University i California publiserte i JAMA Internal Medicine i mars. Kreft i tykktarmen og endetarmen, såkalt kolorektal kreft, er en svært alminnelig krefttype i Norge og står for 50% av all kreftdødelighet i USA.

Tolv forskere tilknyttet Loma Linda University står bak studien. Blant dem er norske Synnøve Fønnebø Knutsen. Funnene som ble publisert i mars er en del av den store Adventist Health Study

2 (AHS-2) som universitetet påbegynte i 2002 med et datagrunnlag på 77 659 kvinner og menn som tilhører Syven-dedags Adventistsamfunnet. Knutsen har en sentral rolle i den aktuelle forskergruppen ved Loma Linda Uni-versity.

Forskerne har vært opptatt av å finne faktorer som kan bidra til å forebygge sykdom heller enn å konsen-trere tiltakene mot tidlig undersøkelse. Artikkelen i JAMA Internal Medicine peker på et høyere inntak av fiber i kosten som en av de gunstige faktorene i det vegetariske kostholdet. Studien vi-ser at vegetarianere som inkluderer noe fisk i dietten har en enda lavere risiko

for tarmkreft enn dem som spiser bare vegetarisk mat.

Synnøve Fønnebø Knutsen forklarer at de som i studien ble klassifisert som pesco-vegetarianere (pesco=fisk) spiste fisk mer enn en gang i måneden, men mindre enn en gang i uka. – Funnene for pesco-vegetarianere er interes-sante, men er ikke statistisk signifikant forskjellige fra andre vegetarianere, sier Knutsen. Hun legger til at det må flere og større undersøkelser til for å kunne si med sikkerhet at det er mer gunstig å være pesco-vegetarianer enn annen vegetarianer.

Fordi studien omfatter en svært stor gruppe kvinner og menn i alle aldre og forskjellige inntektsnivåer, samt med stor geografisk spredning, har resulta-tene stor relevans. Personene som ble studert hadde fulgt sine matvaner gjen-nomsnittlig mellom 19 og 48 år.

Vegetarianerne i studien hadde altså 20% lavere risiko for tarmkreft enn dem som spiser kjøtt. Dette er enda bedre enn effekten av den såkalte mid-delhavsdietten som har en 8% lavere risiko, ifølge artikkelen fra forskerne ved Loma Linda University.

Forskerne ved Loma Linda Universi-ty fortsetter sine analyser av dataene fra AHS-2 og vil ifølge Fønnebø Knutsen snart legge fram resultater angående hjertesykdom samt bryst-, prostata- og tykktarmskreft.

for tannlegetjenester og den andre for medisinsk behandling. Tannlegekøen var betydelig lenger enn den andre alle tre dager.

«Vi stod i kø fra kl. 5 om morgenen til ett om ettermiddagen, og det tok dem en stund å fortelle alle at de ikke kunne ta imot flere pasienter. ... Kan-skje neste år», sto det i en av e-postene til Adventist Review.

Jordache sa at de frivillige gjorde

det de kunne for å koordinere flyten av tusenvis av mennesker, og å varsle dem som befant seg bakerst i køene i god tid før stengetid hver dag. De som stod i fare for ikke å bli behandlet, fikk tilbud om annen behandling og anmodet om å flytte til kortere køer.

Mange pasienter var imidlertid svært takknemlige, inkludert en 60-år gammel kvinne som skrev til Adventist Review for å gi «en stor takk».

«Jeg trengte behandling og briller, og jeg er ekstremt glad og takknemlig for den omsorgen jeg fikk,» sa kvinnen, som bare kalte seg Celia.

– Jeg er 60 år, har ingen helseforsik-ring og lever på svært lav inntekt nå. Jeg har lett forgjeves etter billige helse-tjenester i området, men klarte ikke å finne noen. Jeg vil bare dere skal vite at jeg setter stor pris på deres vennlighet og hjelp.

Stolt over hva hun har fått til


Hjelpeaksjon 2015

Stolt over hva hun har fått til

I Dhagans butikk selges stoffer med alle slags farger og mønster. Her jobber hun lange dager for å få inntektene til å strekke til for barnas skolegang. Foto: Frank Spangler

Av Gry A. Haugen/ADRA Norge

Dhagan er flyktning i eget land. Da hun var tenåring hadde hun

valget mellom å flykte nordover til det uvisse eller forbli i krigsområdet i sør - uten en fremtid.

«Jeg kom til dette stedet i Puntland med en plastpose som inneholdt alt jeg eide. ADRA ga meg tilbud om praktisk utdanning på det nyetablerte kvinnesenteret. Jeg lærte å sy. Jeg var visst ganske flink og lærte fort, og etter hvert ble jeg læreren for sygruppa!» smiler hun hjertelig. ADRA lærte også Dhagan hvordan man driver en egen liten forretningsdrift. I dag har hun en sybutikk i byens travleste strøk – og to personer ansatt for å sy!

ADRA fikk lov til å støtte Dhagan da hun var på sitt mest sårbare. Det var vårt privilegium. I dag står hun på egne ben. Hun har syv barn, og de fem som er i skolealder går alle på skolen. Det er mange utgifter som må dekkes for at familien skal lykkes med sine drøm-mer. Hun og mannen, som transporte-rer og selger vann, må hele tiden jobbe svært hardt.

Vi er glade for å fortelle at ADRAs arbeid for utdanning på Afrikas Horn når fram til mennesker som trenger det aller mest, de fattigste, de enslige og de mest utsatte. Mennesker vil aller helst være i stand til å hjelpe seg selv. Ofte er alt de trenger støtte i en periode for å komme på fote, slik som med Dhagan. Din prioritering gjør det mulig.


Hjelpeaksjon 2015

Utdanning for fred

Hjelp barna på Afrikas horn!


Hvorfor? Utdanning er et «våpen» som kan bidra til fred, forståelse og forsoning mellom mennesker. Mange av landene på Afrikas horn har vært preget av kriger og uro i flere tiår. Utdanning gir

utallige ringvirkninger og forebygger blant annet at barn og ungdommer blir tiltrukket av miljøer med vold og ter-ror. Tørke og hungersnød er et gjen-tagende problem. Utdanning gir økt kunnskap til å klare seg selv - og tro på at det finnes en meningsfull fremtid. Uten utdanning stopper mulighetene.

Hva? ADRA jobber med utdanning i noen av de fattigste landene på Afrikas horn og Øst-Afrika for at flere barn og ung-dommer skal få gå på skole. Landene der ADRA Norge har utdanningspro-gram er Sør-Sudan, Sudan, Etiopia og Somalia.

Hvordan? Utdanning er sentralt for utviklingen av et samfunn! ADRA samarbeider tett med lokalsamfunn, andre organisasjo-ner og skoleledere - litt forskjellig fra land til land. Dette gjør ADRA, kort fortalt:– utdanner lærere (nye lærere og

lærere som er i arbeid)– bygger skoler, toaletter, håndvask-

stasjoner. Det er viktig at toalettene er separat for gutter og jenter og at jentene spesielt føler seg trygg når de går til toalettet.

– Gir yrkesutdanning til ungdommer. Yrkesutdanning inkluderer kunn-skap om egen forretningsdrift og vil si økte inntekter og evne til å klare seg selv.

Folketall: 10, 5 millioner Forventet levealder: 55 årMedianalder: 17, 7 årSkole: 42 % av barna går på skolen. Av disse er 36 % jenter.Barnas rettigheter: FN`s barnekonven-sjon ble skrevet under i Somalia i januar 2015.

ADRA Norges arbeid i Somalia er delvis støttet av Norad. 10% av Norad-prosjektene må finansieres av egne midler som for eksempel fra fastgiverordningen Venn for livet eller Hjelpeaksjonen. ADRA Norge har også prosjekter i andre land som ikke får noen offentlig støtte.

«Foreldrene mine motiverer meg. Jeg har gode venner på skolen. Andre barn har ikke denne muligheten. De trenger også motivasjon!» Foto: Frank Spangler.


Hjelpeaksjon 2015

– Jobber for å inkludere alle elever i skolen, inkludert barn med sær-skilte behov. ADRA jobber også for at kvaliteten i undervisningen skal styrkes.

– Påvirker myndigheter til å prioritere og godkjenne utdanning.

Landeksempel: Ett av landene på Afrikas horn er Somalia. Etter krigen som varte i 21 år, er det nå etablert en regjering. Det er mange som håper og er optimister på landets vegne, selv om det er stadige tilbakeslag og angrep.

Vi våger vi å si at nå er tiden inne for å bistå i Somalia - på vegne av bar-na og ungdommene og deres fremtid!

I Somalia arbeider vi for øyeblikket med å bygge og rehabilitere 20 barne-skoler og 3 yrkesopplæringsinstitu-sjoner. Yrkesutdanning tilbys kvinner, ungdom og jenter som har sluttet på skolen før de var ferdige. Vi gir 322 lærere utdanning. Dette gjelder nye lærere og lærere som arbeider i skolen, men som ikke har utdannelse.

ADRA samarbeider med lokale utdanningsmyndigheter og er med og styrker deres kapasitet ved blant annet å lage planer for forbedring og utvik-ling av skolesystemet. 10 voksenopp-læringssentre skal også etableres i pe-rioden til 2018. Det pågående arbeidet er i Lower Juba, Gedo, Midd Shabelle, Hiran, Bay, Galmudug, Benabir og

Mogadishu. ADRAs utdanningspro-gram heter SEAQE: Strenghtening Equality and Access in Education.

Mahat senit! (Tusen takk på Somali-språk)

Om Hjelpeaksjonen: Av Gry Haugen/ADRA Norge

Hjelpeaksjonens kjerneperiode denne høsten er fra 22. august og

ut september. Innsamlingskontrollen kjenner også godt til ADRAs årlige inn-samlingsaksjon. Alle som vil kan sjekke ADRAs regnskap og formålsprosent ved å gå inn på nettsiden til Innsamlings-kontrollen i Norge: www.innsamlingskontrollen.no ADRA har en femårig programavtale og et godt samarbeid med Norad, som er direkto-ratet for utviklingssamarbeid i Norge.

BøssebærerDet er hjelpeaksjonskontakten i den enkelte menigheten som er ansvarlig for å dele opp distriktet som sokner til den enkelte menighet og menighets-skole. Det er litt forskjellig hvordan menighetene gjør dette rent praktisk, men søk gjerne råd hos hverandre eller nabomenigheten. Ofte er det nyttig å arrangere fellesaksjon. Det er lettere å gå fra hus til hus når man kan støtte hverandre. Det er lurt å bestemme en eller to kvelder (minimum) til fellesak-sjonen, for mange vil oppleve at det er godt å få gjort denne innsatsen!

Hjelpeaksjonen er også en strå-lende anledning til å møte naboer og nærmiljø med et ærend. Du vil møte

mange positive mennesker med re-spekt for det du gjør.

Har ikke cashMange har ikke mynter eller sedler hjemme. Avhengig av situasjonen kan du gjøre følgende: – Anbefale SMS: Send kodeordet

ADRA til telefonnummer 2468. Dette gir 200 kroner til Hjelpeak-sjonen*. Kanskje dette er nytt for noen ved døren, og da kan du vise til forklaringen i Hjelpeaksjonsfol-

deren eller demonstrere på din egen telefon. Man vil få en kvitterings-melding.– De menighetene som har inves-

tert i bankterminal kan benytte denne til Hjelpeaksjonen fra dør til dør. Husk bare å øve på forhånd så du kjenner maskinen.

– Invester i en izettle. Izettle blir etter hvert mer kjent, og er en type «bankterminal» som kan koples til android og iphone (ikke windows-telefon) med en egen kortleser. Izettle er rimelig i drift, og kan i tillegg brukes til andre innbetalinger i menigheten!

– Benytt giro. Det er ikke sikkert selve giroen blir brukt, men den representerer en vennlig på-minner.

Vi er alltid hyggelige, vi takker alltid – og vi er aldri påtrengende eller legger fra oss ting på dørmatter!

Takk!

ADRAAksjonskonto

3000.30.31000


Hjelpeaksjon 2015

ADRAs katastrofeberedskapVisste du at ADRA har et sterkt

og profesjonelt nødhjelpssystem som gjør at ADRA oftest kan sette i gang med akutt nødhjelp allerede det første døgnet etter at katastrofen rammer? Vår tilstedeværelse i 130 land gir oss solid lokal kunnskap om situasjonen og en beredskap av lokale medarbeidere som raskt kan rykke ut med hjelp til katastrofeofrene. ADRA-nettverket har en interna-sjonal beredskapsliste med fagspe-sialister i bl.a. ledelse, planlegging, logistikk, økonomi og kommunika-sjon. Personene i dette beredskapet blir regelmessig kurset, og i store ka-tastrofer går det straks ut en appell til

gruppen om å delta i den første akutte innsatsen. Det blir satt sammen en responsgruppe som drar ut for å støtte det lokale ADRA-kontoret i responsen. Britt Celine Oldebråten og Margit Wærn fra ADRA Norge er på den internasjonale beredskapslisten.

Britt Celine reiste til Nepal med telt og sovepose i bagasjen - bare to dager etter jordskjelvet for å koor-dinere kommunikasjonsarbeidet. Dette er en svært viktig oppgave for å kunne gi informasjon om beho-vene til omverdenen og skaffe den tiltrengte hjelpen til de rammede. Britt Celine har vært engasjert i å dele ut akutt nødhjelp og dokumentert

behovene i noen av de områdene som har vært hardest rammet av jordskjel-vet. Hennes innsats har vært viktig for at ADRA Norge har kunnet skaffe penger til å yte nødhjelp til ofrene for katastrofen i form av bl.a. husly og har satt i gang arbeidet med å få barn tilbake på skolen slik at de kan opple-ve en tryggere hverdag. ADRA Norge samarbeider med ADRA Nepal om å etablere midlertidige skoler og skaffe bøker og undervisningsmateriell og vil så raskt som mulig sette i gang med gjenoppbyggingsarbeidet.

Birgit Philpsen, generalsekretær ADRA Norge

Nepal: Skoler må bygges – og barna må få gå på skole!


Da det ble mulig å kjøre til Dhadhing-distriktet etter jordskjelvkatastrofen i Nepal den 25. april, fant ADRA

at om lag 80% av husene er jevnet med jorden. De fleste husene som stod tilbake, om ikke alle, hadde så store skader at de måtte rives. Dette var også situasjonen med skolene. Minst 1 383 skoler i 26 distrikter ble ødelagt ifølge tall fra OCHA (FNs kontor for koordinering av humanitær innsats) i begynnelsen av mai.

Men skoler og utdanning representerer håp og fremtid. For barna er skole som terapi å regne. Den «vanlige hverda-gen» må få lov til å komme tilbake! Unicef hevder at utdan-ning i krise er sidestilt med behovene for mat, vann, sanitær og helse. Derfor vil ADRA raskt prioritere utdanning etter den

første livreddende fasen - når nødhjelpen etter en tid vil gå inn i rehabiliteringsfasen.

Britt Celine Oldebråten som er i Nepal for ADRA, opp-levede behovet for nye skoler svært direkte. I et distrikt hun besøkte var alle de seks skolene ødelagt.

ADRAs arbeid i Nepal kommer til å fortsette i lang tid fremover. Det kan støttes slik:• SMS: ADRA til 2468 (200 kr) (SMS er øremerket Nepal til

1. juli)• Direkte til ADRAs gavekonto, merk «Nepal»:

3000.30.31035• På nett: www.donasjoner.no/adra (velg prosjekt Nepal)

Takk til alle som har gjort dette hjelpearbeidet mulig!

En av mange hundre skoler som er jevnet med jorden. Lærerne og elevene står tilbake uten et sted der undervisningen kan foregå. Snart er det regntid. Foto: Britt Celine Oldebråten i Nepal.

Britt Celine Oldebråten i Nepal for ADRA Norge og det interna-sjonale ADRA-nettverket. Foto. ADRA


Hjelpeaksjon 2015

ADRA har stor tro på utdan-ning som et av de sterkeste virkemidlene for å skape bærekraftig utvikling i ver-den. Din gave gjør at lærere kan få utdanning og barn får gå på skole i ADRA Norges samarbeidsland Somalia, Etiopia, Sudan og Sør-Sudan, samt i Peru, Nord-Thailand, Kambodsja og Myanmar.

Penger fra årets aksjon vil sikre at familier kan få trygge liv med tilgang til utdanning og mulighet for å bidra aktivt til utvikling av sine lokalsamfunn.

Om lag 10% av Hjelpeak-sjonsmidlene settes hvert år til side for nødhjelp i katas-trofeområder. Pengene gjør at vi kan forskuttere og være operative i ADRAs nett-verksinnsatser fra dag 1 når katastrofen rammer!

Et nådens årAv Birgit Philipsen, ADRA

Det gamle testamentes profeter gir sterke budskaper om hvordan

Gud hater undertrykkelse, utnyttelse av de svake i samfunnet og likegyldig-het overfor medmenneskers nød.

«Se dette er synden som din søster Sodoma gjorde seg skyldig i: hovmod. Hun og døtrene hennes hadde nok mat, ro og trygghet. Men hun ga ikke de hjelpeløse og fattige en håndsrekning.» Jes 16,49

«Døm sant og rett, vis kjærlighet og barmhjertighet mot hverandre! Dere skal ikke undertrykke enker og farløse, innflyttere og fattige.» Sak 7,9.10

Jesus definerer sin oppgave på jor-den med dette sterke sitatet fra Jesaja:

«Herrens Ånd er over meg, for han

har salvet meg til å forkynne et godt budskap for fattige. Han har sendt meg for å rope ut at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette under-trykte fri og rope ut et nådens år fra Herren.» Lukas 4,18.19

Jesu virke uttrykker hvor mye han brydde seg om mennesker som var fanget i fattigdom, sykdom og nød. Jesus klarte ikke å passivt se på lidelse uten å lindre den. Sporene han etterlot overalt var helbredete mennesker med nytt selvverd, håp og tro.

I likhet med Jesu oppgave på jorden er ADRAs misjon å «arbeide med mennesker i fattigdom og nød for å skape rettferdig og positiv utvikling gjennom styrkende og myndiggjørende partnerskap og ansvarlig handling».

Fattigdom er en mangelsykdom som

hindrer mennesker i å utvikle seg. Det er ikke bare en tom pengepung eller for lite mat, men mangel på muligheter til å ta egne valg og delta aktivt i sam-funnslivet. Fattigdom holder mennes-ker fast i urettferdige systemer som de vanskelig kan endre.

Nød kan være forårsaket av natur-katastrofer og ulykker, men sult, lidelse og død er ofte forårsaket av menneske-lig grådighet og maktbegjær.

Uansett årsaken til fattigdom eller nød, har vi et Gudgitt ansvar for å løse lenker og skape rettferdighet og frihet. Jesus er avhengig av våre hender og føtter for å skape spor av godhet og gjenopprette håp og selvverd blant men-nesker som lever i fattigdom og nød.

«For jeg er Herren, som elsker rett og hater ran og urett» Jes. 61,8

Hva er ADRA? ADRA Norge er Adventistsamfunnets utviklings- og nødhjelpsor-ganisasjon, medlem av det globale ADRA-nettverket som er etablert i ca. 130 land. ADRA gir hjelp til mennesker uavhengig av alder, kjønn, etnisk bakgrunn eller politisk eller religiøs tilhørighet.

ADRA Norge arbeider for fred, forsoning og likeverd gjennom bærekraftige utviklingsprosjekter innen utdanning, helse og matsikkerhet. ADRA Norges programmer fokuserer på hjelp til selvhjelp i aktive part-nerskap som bygger lokal kapasitet. Programmene legger særlig vekt på å bedre kvinners og barns arbeids- og livssituasjon med fokus på menneske-rettigheter, demokratisk deltagelse og miljø.

ADRA Norge (Adventist Development and Relief Agency) arbei-der for en effektiv utnyttelse av midler og ressurser. Takket være frivillig innsats, blant annet i Hjelpeaksjonen, brukes maksimalt 10 % av Hjelpeak-sjonsgavene til å dekke kostnadene til innsamlingen. I tillegg til menighe-ter, skoler, faste givere (Venn for livet) og bidragsytere i Hjelpeaksjonen, er våre viktigste støttespillere Utenriksdepartementet og Norad (direktoratet for utviklingssamarbeid i Norge).

ADRA Norge er medlem av Innsamlingskontrollen i Norge og er registrert i Innsamlingsregisteret.


Hjelpeaksjon 2015

Adventistene har verdens 4. beste matfat

I en BBC dokumentaren Verdens beste matfat, som

ble sendt på NRK 1. mai, ble adventistenes matvaner rangert som verdens 4. sunneste. Det var altså ikke maten i et bestemt land, men maten i vår menighet som ble profilert på fjerde plass. Pastor Paul Clee og hans kone Barbara i Watford i England viste fram et typisk matfat for adven-tister. Programmet er tilgjengelig på NRK til 31. mai.

Hovedtalere: Michele Seibel og Janet LuiPåmelding til [email protected] eller tlf 32161670 innen 1. august.

Egenandelen for bønnesamlingen 1150,- (dobbeltrom) eller 1350,- (enkeltrom), betales inn på Adventistsamfunnets konto nr. 3000.30.33100. Påmelding er endelig ved betaling.

BØNNESAMLINGEN 2015

28.-30. AUGUST PÅ HALVORSBØLE

Gud ga roenEin kar eg kjenner godt, hadde lenge utsett å ta sertifikat. Grunnen til at han vart 26 år før det skjedde, er nerver. Men så i fjor haust fekk han beskjed om at no kunne han få time til å byrja. Teorien gjekk veldig bra, berre 1 feil. Så han var vel-dig godt fornøgd med det. No er det slik at dei køyrer mange timar i slengen. Tur til Sverige og tur til Mo i Rana vart det. Turen til Sverige varte ein heil dag. Der var innlagt køyring på snøføre, nervøs var han kvar gong, men det gjekk alltid bra. Så nærma jula seg og han skulle køyra opp den 22. desember. Den dagen er ein av dei to kræsjedagane før jul. Timen skulle vera litt før rushtida. Han var utruleg nervøs, så nervøs at han nesten spydde. Men han fekk to ekstra køyretimar først. Vi var mange som bad for han. Dette måtte berre gå bra syns vi. Og då han sette seg bak rattet med sensor ved sida si, kom det ei stor ro over han. Roen varte un-der heile oppkøyringa. Han fekk sertifikatet sitt som 26 åring, og sjølvtillitten steig fleire hakk. Gud sjølv hadde gripe inn som svar på bønnene som steig opp.

Torgunn Søyland Skoglund

Tusen takk for spennende erfaringer som dere deler med meg og leserne her i Advent Nytt. Det er trosstyrkende for meg å høre om når Gud griper inn i livene våre. Og ja, Han er den samme i går og i dag og til evig tid. Vår kjære Skaper og Frelser bryr seg om hver eneste en av oss, og Han gleder seg over å få være en del av hverdagen vår, enten vi har det godt eller vi sliter.

Dersom du har en bønneopplevelse eller flere, som du vil dele med andre, så kan du sende meg en mail på denne mailadressen: [email protected]

Hilsen fra Irene, bønnekoordinator for ØND


Bønn

«Radioen fyller 30 år – vi drar til USA!»

Gunnar Jørgensen ga gledelig ifra seg den nyheten til seks

radioarbeidere som plutselig hadde fått en veldig mye bedre onsdag. Lykkelige som vi var, begynte vi å planlegge. Gunnar hadde ikke røpt veldig mye av det vi skulle, men det vi visste var at vi skulle på verdens største mediakonferanse, og vi gle-det oss. Et par måneder senere satt vi på flyet på vei mot det ukjente USA. Vi var spente på hva som skulle skje.

www.tyr i f jord.vgs.no 15ADVENT NYTT 6 • 2015

Vi ankom Los Angeles en varm torsdag i april. Vi fikk raskt leid en bil og satte av sted mot shoppingsen-trene. Vi fikk en veldig rolig start på turen, og selv om vi var slitne etter flyreisen, var det likevel topp stem-ning. De nærmeste dagene fikk vi vite hva vi skulle, kun kvelden før. Gunnar ønsket å holde det litt hem-melig for oss, og ville overraske oss med planene sine. Han var spesielt veldig gira på fredagens planer: vi skulle besøke et hus hvor de hadde hele seks radiosta-sjoner! Og ikke nok med det: kun to mennesker jobbet der! Det var veldig inspirerende å snakke med dem, for de begge hadde en sterk lidenskap for det de gjorde. De hadde viet livet sitt til det, og de fortalte hvor mye radioen betydde for dem.

Hver lørdag går man i gudstjeneste. I en kirke. Hvorfor ikke ta en annen vri og ta det i Trona Pinna-cle i stedet? En ørken med små fjell som stikker opp i det øde landskapet. Denne Gunnar? Denne så vi ikke komme. Vi hadde fått i oppgave å forberede en del av sabbatskolen hver, som vi skulle bringe opp når det passet oss best. Og om det ikke skulle være nok med denne ørkenen, fikk vi senere på turen oppleve Death Valley. Det er en dal i Mojaveørkenen i California som er kjent for sin høye temperatur, og jeg kan love at det var mer en ett par solbrente skuldre den dagen.

Vi hadde sett de tørreste delene av California, og var nå klare for bylivet. Las Vegas stod for tur, og vi gledet oss til å se blinkende neonlys og livlige men-nesker. Det ga oss litt av et inntrykk da vi reiste opp i Stratosphere Tower, hele 350 meter over bakken.

Utsikten var slående, og vi var målløse av synet. Vi kunne dessverre ikke være der for alltid, og måtte til-slutt vende tilbake til virkeligheten. Nå kunne vi glede oss til mediakonferansen, og NAB Show. Vi brukte de siste tre dagene til å oppleve ny avansert tekno-logi innenfor media, og lærte mye om både fjernsyn, musikk og dataprogrammer. I tillegg ble det tid til å se bylivet, besøke gamle Las Vegas, og vi fikk også slikket litt sol, til tross for den travle planen.

Turen var en fantastisk opplevelse, og vi skapte bånd som ikke eksisterte før turen. Gunnar var hele tiden veldig tålmodig, men det hendte at det ble litt for mye av det gode. Vi har skapt nye vennskap, og ser på denne turen som veldig vellykket. Jeg kan med hånda på hjertet si at turen og gjennomføringen får terningkast 6!

Tekst: Ingvild Krusinski VestbyeBilder: Ingvild Krusinski Vestbye og Gunnar Jørgensen

www.tyr i f jord.vgs.no16 ADVENT NYTT 6 • 2015

30 år med Tyrifjord Radio

Det er onsdag, været er godt, men på Tyrifjord er det innen-

dørs de store begivenhetene finner sted. Det er bak tykke murvegger scenen fra den idylliske skolen utspiller seg. Ikke fordi det her foregår lysskye affærer, snarere tvert imot. I 30 år har radioavde-lingen holdt det gående. Musikk, reportasjer og nyheter har strøm-met ut gjennom disse senderne i 11 041 dager.

Inne i radioens lokaler er det en helt spesiell stemning. Hele teamet er på plass og klare for en sending utenom det vanlige. Jeg har fått æren av å være tilstede når Tyrifjord Radio feirer 30 år med sending fra Tyrifjord. I studio 3 er det fullt fokus.

Gunnar Jørgensen loser lytterne gjennom én time fylt med noen godbiter fra de 30 årene som er gått. Apropos gamle tider – Litt ut

i sendingen banker det på ytterdø-ren. Et lite knippe tidligere arbei-dere ved radioen har tatt turen innom for å ta del i festen. De blir geleidet inn i studioet. Gjennom vinduene kan man se at de er litt ukomfortable, men kort tid senere har det løsnet. Når de først begyn-ner å gni, kommer radioånden fort ut av den støvete lampen. Histori-

ene er mange, og minnene gode, og noen episoder glemmer man sent.

Sendingen går mot slutten, og Gunnar runder av sendingen. Det er med et smil om munnen han lener seg tilbake i stolen og nyter

øyeblikket. Men kvelden er på ingen måte over. Nåværende og tidligere radioarbeidere feirer med i Studio 2. På en dag som dette er det ingenting annet enn marsi-pankake som duger.

Gratulerer med 30 år!

Tekst og bilder: Simen Leknes

Scan QR koden og se video fra jubileet.

«Vi hadde maraton i bibellesning. Jeg

skulle lese om ypper-stepresten Ananias, som i farten ble til

ananas. Feilen ble ikke oppdaget før det hele var sendt flere ganger

på lufta» – Vegard Bunes

«Det er det som er sjarmen med direktesending.

Her kan alt skje!»

www.tyr i f jord.vgs.no 17ADVENT NYTT 6 • 2015

Kortur til DanmarkDet var i Danmark det i år ble ar-

rangert korfestival, en festival der alle fire søsterskoler fra Dan-mark, Norge, Finland og Sverige samles med sine kor og dirigenter.

Som en del av det norske koret sitter jeg nå igjen med gode minner

fra en kortur med masse opplevel-ser, og inntrykk. Vi besøkte «Den gamle by» i Århus, det danske bade-landet «Lalandia», vi var på Tivoli og hadde en tur med danskebåten.

Årets korfestival, som arrangeres annet hvert år, ble denne gangen gjennomført med suksess på Vejle-fjord i Danmark. Naturligvis var det masse sang og musikk, men også gjensyn med gode venner. Selv fikk jeg også nye venner, og kjennskap til andre mennesker - gjennom ett arrangement der vi priser Gud, og bruker vår evne som han har gitt oss, til å synge og spre glede.

Takk for turen!

Tekst og Bilder: Markus Dreyer

www.tyr i f jord.vgs.no18 ADVENT NYTT 6 • 2015

På Tyrifjord er fellesskap viktig. Vi er skapt for det. Det er et sunnhetstegn å ha behov for fellesskap. I den positive atmo-sfæren som skapes av gode relasjoner, blomstrer vi og bygges opp. Vennskap utvikles. Det er den beste situasjonen vi

kan være i, om vi skal virkeliggjøre vårt potensiale. Vi er også skapt til fellesskap med Gud. Han er kilden til fellesskap og kjærlighet. Det er derfor destruktivt å leve uavhengig av Gud. Behovet for Gud, er i oss uavhengig om man tror eller benekter at han finnes. Hos hver enkelt kommer denne lengselen til uttrykk. Ved Tyrifjord ønsker vi å ha Gud med på laget som grunnlaget for et godt fellesskap. Jesus ser på godt felles-skap som viktig. Da han ble spurt om hva som var det viktigste i Bibelen, svarte han:«Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første bud. Men det andre

er like stort: Du skal elske din neste som deg selv.» (Matteus 22,36). Styrkår Dramstad

Rektor har ordet...

Vekst i KristusVed sin død på korset seiret Jesus over ondskapens krefter. Han som i sitt jordiske liv hadde myndighet over de onde ånder, har brutt deres makt og sikret deres endelige dom. Jesu seier gir oss seier over de onde maktene som fremdeles prøver å utøve kontroll over oss, slik at vi kan vandre med ham i fred, glede og trygg forvissning om hans kjærlighet. Nå bor Den hellige ånd i oss og gir oss kraft. Når vi til enhver tid er overgitt til Jesus som vår frelser og herre, er vi satt fri fra det vi tidligere har gjort. Vi lever ikke lenger i det mørke, den frykten for onde makter, og den uvitenheten og meningsløsheten som tidligere kjennetegnet våre liv. I denne nye friheten i Jesus er vi kalt til å vokse slik at vår karakter formes etter hans bilde, ha samfunn med ham gjen-nom daglig bønn, finne næring i hans ord, grunne over Ordet og den måten han har ledet oss på, synge til hans pris, samles i tilbedelse og ta del i menighe-tens oppdrag. Når vi gir oss selv i kjærlig tjeneste for andre og vitner om hans frelse, vil hans stadige nærvær hos oss ved sin Ånd forvandle hvert øyeblikk, og hver oppgave til en åndelig erfaring.

(Salmene 1,1-2; 23,4; 77,12-13; Kolosserne 1,13-14; 2,6.14-15; Lukas 10,17-20; Efeserne 5,19-20; 6,12-18; 1 Tessaloniker 5,23; 2 Peter 2,9; 3,18; 2 Korinterbrev 3,17-18; Filipperne 3,7-14; 1 Tessaloniker 5,16-18; Matteus 20,25-28; Johannes 20,21; Galaterne 5,22-25; Romerne 8,38-39; 1 Johannes 4,4; Hebreerne 10,25).


Undervisning

Av Marianne Kolkmann

Markus forteller oss om to episo-der hvor Jesus går inn og stiller

stormer. En i Markus 4, hvor han stiller en hvirvelstorm på sjøen etter at disi-plene desperat hadde trodd han hadde sviktet dem der han lå og sov bak i båten på en pute. Den andre stormen han stiller, er i et kaotisk menneskesinn blant gravhuler. Du finner historien i Markus 5, om mannen fra gravhulene.

I den ene dramatiske historien beskrevet hos Markus 4, blir vi som leser dratt inn i et naturfenomen og en voldsom storm hvor Jesus stiller en storm ute på sjøen. Fortellingen fortsetter i neste kapittel hvor disiplene og Jesus knapt har fått tørket seg, før de går i land ved en gravplass hvor Jesus bryter alle datidens lover og regler, og gjør seg selv uren ved å gå og møte dette mennesket som var på utsiden av samfunnet.

Et menneske så fylt av demoner, at han ikke får sove, hverken natt eller dag. Mannen er langt fra det å være et vanlig menneske, han kan ikke annet

enn å skrike av indre smerte dag og natt, og løpe rundt på gravplassen. Demonene driver ham til å slå seg selv, han har umenneskelige krefter og «ingen klarer å rå med ham». De har prøvd: Fotjern og lenker, men ingenting fungerer. Han er for sterk, eller rettere sagt: de demoniske kref-tene som rår inne i ham får ham til å sprenge alt han blir bundet med av menneskeskapte hindringer.

Han må ha sett ut som et troll der han hoppet rundt blant gravhulene, in-gen klær, håret til alle kanter, blødende skrammer og sår, og en lukt som kunne skremme hvilket som helst normalt menneske langt bort.

Vi ville sagt: Det fantes ikke «be-handling for sånne som han», ingen hus i Palestina som kunne romme et slikt vilt, uregjerlig menneske. Han var dømt til ensomhet, han og sine indre demoner. Mannen hadde mistet all sin verdighet og menneskelighet til demo-nene som red ham som en mare. Disse gjestene som ikke ville gå…

Ingen ville være sammen med ham. Han var blitt en effektiv skremselspro-

paganda for barna: «Hvis du ikke er snill, blir du som «trollet» i gravhulene …» Men en gang måtte dette «raggete trollet» ha vært et menneske i normal form, som deg og meg. Han må ha vært en liten gutt som løp rundt i ga-tene med vennene sine. Vi får ikke vite noe om hvor lenge han har levd slik, men mellom linjene ser vi at demon-besettelsen var en langvarig plage som antagelig har holdt ham fanget i årevis.

En gang i løpet av livet må han ha åpnet for disse demonene. Hvordan, vet vi ikke, men både Markus og Lukas er tydelige med at han lever på siden av menneskeheten og at demonene mannen har inne i seg, har tvunget ham ut i et ensomt liv. Et ensomt liv, ute i gravhulene, hvor ingen gir ham en klem, ingen berøring, vennlighet eller respekt. Bare pekefingre og redde blikk.

Så er det at Jesus kommer til denne mannen, den urørbare, dette «trollet» som skremte vettet av både voksne og barn, og han går demonene i møte med myndighet. Jesus befaler dem om å for-late mannens indre og dra bort. Demo-


Undervisning

nene vet at de har møtt sin overmann, sin herre, og trygler om å få leve videre i grisene som beiter fredelig og inteta-nende et lite stykke fra gravhulene. Det er verdt å merke seg at i tillegg til å bo blant gravhulene som var regnet som urent område for jødene, var mannen også omgitt av griser.

Jesus gir demonene lov til å invadere grisene. Mannen i gravhulene som i årevis var blitt pint og plaget, og skadet seg selv for å bøte på all den indre smerte som demonene hadde voldt ham, mister nå alle sine indre demo-ner, som flykter bort. Grisene som fikk demonene overført til seg, klarte ikke å takle denne plutselige invasjonen av demoner. De gjorde det de måtte, styr-tet utenfor stupet og så druknet de i fortvilelse over ikke å takle demonene.

Tilbake står noen ytterst skrekkslag-ne grisepassere som løper inn i byen for å fortelle om det de har opplevd, om en mann som ikke lenger har indre demoner (og som ikke lenger oppfører seg som et troll), om to tusen demon-besatte griser som har styrtet i sjøen, og om Jesus og hans disipler.

Den tidligere demonbesatte mannen blir nå beskrevet som en som nå «var påkledd og ved sans og samling». Han bønnfaller Jesus om å få lov til å dra bort med ham og være en av hans disi-pler, men istedenfor sender Jesus han ut som evangelist for å fortelle men-nesker i det lokale området om «alt det Gud hadde gjort for ham». Mannen går og forkynner, og mennesker som før bare har sett ham som et raggete troll, ser nå en mann som forkynner om et stort under og om en Gud som kan gjøre dramatiske forandringer i et liv og kaste ut demoner.

Denne korte historien hos Markus forteller oss om vekst i Jesus, om en mann som hadde et desperat behov og om Jesus som møtte dette behovet og som fylte det store tomrommet han hadde livet sitt.

Fra å være demonbesatt og totalt håpløs, opplevde den demonbesatte mannen nå en indre fred og glede som han delte med alle dem han traff i sin hjemby. For en forandring i en mann.

Du tenker kanskje: Jeg har da ikke erfaring med å være demonbesatt. Hva har dette med mitt moderne liv i dag å gjøre? Mitt liv er fredelig! Ingen skrik

og skrål, ingen gravhulementalitet, eller?

Jeg har lyst til å ta deg med på et lite tankeeksperiment, som er referert til i historien Karsten Isaksens forteller om i boken: Gjester som ikke vil gå.

Tenk deg at du har invitert til stor fest hjemme hos deg selv. Det er mange forskjellige gjester, og du får misun-nelsen på besøk. Han setter seg ned i sofaen i stua di og snakker med bakta-lelsen og bitterheten.

I kjøkkenet blant all maten sitter fortvilelsen på en pinnestol og har en lengre samtale med utålmodigheten og grådigheten. Sjalusien sitter på badet og snakker med mistilliten.

Og om ikke det er nok, sitter penge-jaget og diskuterer høylytt med ærgjer-righeten og egoismen på soverommet ditt.

Du forsøker å få dem til å gå hjem, men det er ikke så lett. De kom ikke alle sammen på en gang, men en etter en. Plutselig sitter de bare der, og snak-ker med hverandre så høyt at du ikke greier å få et ord inn om at nå er det på tide å gå – «festen» er slutt, moroa er over…

Det er da vi innser at vi trenger faktisk hjelp til å få gjestene ut.

Historien om den demonbesatte mannen som møtte Jesus i gravhulene, er en historie som vedrører deg og meg og det å vokse som kristen. Det er jo ikke sikkert at vi har samme bakgrunn med demoner som Markus beskriver, men jeg tror at de gjestene Karsten Isaksen skriver om, kan være like ille. De kan ta helt over i livene våre og fortrenge plassen til ham som ønsker å komme inn, som tålmodig står og banker på en dør med håndtaket på innsiden.

Vekst i Kristus handler om å gi slipp på alle våre indre «gjester», og til det trenger vi hjelp av en som er større og har en annen agenda enn gjestene. En agenda som er til vårt beste, og hvor han utviser respekt, barmhjertighet og nåde. Til slutt, når alle gjestene er ute av livet, kan han få plass i hjertene og livene våre og gjøre storrengjøring, slik at vi også kan få sitte som den tidligere demonbesatte mannen, «ved sans og samling».

Vekst i Kristus handler i våre liv, som hos mannen Markus beskriver,

om at vi går fra å være fylt av det som ikke gir oss ro, til å få en husgjest som vil tilby evig liv, fred og framtidshåp. Det var dette mannen i Markus 5 opplevde så til fulle og i kontrast til det livet han hadde levd før med sine ubudne demoniske gjester. Mannen var nå klar for å fortelle andre, og være en evangelist som kunne videreformidle til andre, det håpet han selv hadde fått. Han gjorde det til og med på en slik måte at folk undret seg. Menneskene rundt han hadde sikkert sett denne mannen som hoppet og skrek ved gravhulene, og kontrasten var stor til en mann ved sans og samling som nå fortalte entusiastisk hva Jesus hadde utrettet i hans liv.

Det er stor kontrast fra oss også, når vi går fra å ha våre indre, mer eller mindre ubudne gjester, til å bli vitner for andre om denne indre gleden som har tatt over isteden. For mannen fra gravhulene tok det ikke lang tid, og mange bobler over av entusiasme for sin nye, indre venn som har helt andre kvaliteter enn de som har tatt helt kontroll tidligere.

Jesus ønsker at vi skal oppleve frihe-ten gjennom livet med ham og kunne dele gleden videre med andre. Han ønsker å dele den veksten i det kristne livet som Paulus så godt beskriver det i Galaterbrevet 5,22-23:

Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, god-het, trofasthet, ydmykhet og selvebe-herskelse.

K-Stud informerer

Leder du kurs eller grupper, kor eller band? Ikke glem å sjekke tilskuddsreglene våre. Du finner også mye aktuelt

stoff i vår materiellkatalog, og blant studieplanene du finner i søknadsportalen vår!

Alle typer smågrupper, kurs, konfirmant/tentro-opplæ-ring, kor, band og andre typer sang- og musikkgrupper kan få tilskudd. her er noen eksempler fra de siste tildelingene våre:

• Kor med 48 kurstimer, 3 840 kr i tilskudd• Tentro (konfirmasjon) med 16 kurstimer, et tilskudd på 1

280 kr• Bibelgruppe med 24 kurstimer, 1 440 kr i tilskudd

Husk dette når dere planlegger vårens kurs og grupper, kor og bandopplæring!

1. Studieplaner må sendes inn før oppstart for grupper og kurs som følger opplegg som ikke allerede er forhånds-godkjent. Merk at K-stud har laget egne standard studi-eplaner for bibelgrupper, kor og andre sang- og musikk-grupper som dere fritt kan bruke.

2. I vår Materiellkatalog finner du aktuelt studiemateriell (bøker og kursopplegg) som forlagene gir ut. Oversikt over både studieplaner og studiemateriell som K-stud har godkjent finner du i søknadsportalen MineKurs. Hvis dere bruker noen av disse, trenger dere ikke å sende inn en søknad om forhåndsgodkjennelse av opplegget deres.

3. Dere må ha minst 8 kurstimer for å få tilskudd. Det er den organiserte læringen dere kan få tilskudd for, ikke konserter eller sosialt samvær. Dere kan ha ¼ pause pr klokketime, men kan ikke legge pausene til slutten av da-gen/samlingen. Organisert læring kan være foredrag og innlegg, samtale og drøftelser, instruksjon og veiledning, felles oppgaveløsning og ekskursjoner.

4. Det er bare deltakere som er minst 14 år i løpet av kursåret som kan telles med. Det er ingen aldersgrense oppad. Minst en av disse må fullføre (ha minst 75 % oppmøte).

5. Hvis dere starter opp med færre enn 5 deltakere, må det begrunnes. Relevante begrunnelser kan være pedago-giske forhold, særlige lokale forhold eller få potensielle deltakere til et tema som det er viktig å opprettholde tilbud om opplæring i.

6. Noen arrangementer har flere delkurs (med egne stu-dieplaner) eller selvstendige smågrupper. Dere kan få støtte til hver av disse så lenge dere følger minstekravene for antall timer og deltakere. Da må dere sende egne søknader med frammøteliste for hver del. Har dere felles undervisning, håndteres det som et eget kurs, med egen søknad. Vi følger samme prinsipp for separate stemme- og bandøvelser i kor og musikaler.

7. Visste du at det er mulig å søke om tilretteleggingstil-skudd? Tilskuddet gis for funksjonshemmede og andre deltakere som trenger særskilt tilrettelegging av under-visningen for å kunne delta i læring, og som medfører høyere kostnader for arrangøren.

8. Dere har rett til å bruke offentlige undervisningslokaler gratis! Nyttig å vite hvis dere har behov for et større lo-kale til kurset, eller trenger tilgang til flere rom samtidig. Kanskje dere trenger andre typer lokaler, som skolekjøk-ken til et matlagingskurs?

9. Samle inn opplysninger om alle deltakerne ved oppstart: navn, adresse og fødselsår. Registrer fremmøtet under-veis! Sørg på forhånd for at noen tar ansvar for dette.

10. Søknaden om tilskudd sendes inn etter at kurset/semes-teret er ferdig.

På www.k-stud.no finner du mer informasjon om regelver-ket.


K-Stud


Nyheter

TIENDEN I 2014 SAMMENLIGNET MED 20132013 2014 Økning/nedg. Økning/nedg.

Pr. 31. desemberØstnorsk distrikt 34 396 987,67 35 380 130,70 983 143,03 2,86 %Vestnorsk distrikt 10 905 208,66 12 048 292,31 1 143 083,65 10,48 %Nordnorsk distrikt 3 955 626,45 4 396 038,10 440 411,65 11,13 %Totalt 49 257 822,78 51 824 461,11 2 566 638,33 5,21 %

Røyse, 05.01.2015

Jóhann E. JóhannssonØkonomisjef

0,00

10 000 000,00

20 000 000,00

30 000 000,00

40 000 000,00

50 000 000,00

60 000 000,00

Østnorskdistrikt

Vestnorskdistrikt

Nordnorskdistrikt

Totalt

Tiendeinngangen i distriktene

2013 2014

Tiendeøkning for 2014

Årsregnskapet for 2014 viser en økning på 5,2 prosent i tiende-

inngangen for hele året sammenlignet med 2013. Totalt kom det inn kr 51 824 461 i tiende i 2014 mot Kr 49 257 823 i 2013. Dette er en økning på 2,5 millioner.

Tiendeøkningen er høyere enn konsumprisindeksen som for perio-den mars 2014 til mars 2015 lå på 2.0 prosent. Unionens økonomisjef Jóhann E. Jóhannsson er godt fornøyd med fjorårets økning og takker trossøsken og andre for deres trofasthet.

Tienden innbetales i utgangspunktet til den lokale menighet. Det er også mulig å innbetale tiende direkte til Den norske union på konto 3000.30.33100.

+ =

Anno 1970 Anno 2000 Anno 2015

NY LOGO & NY NETTSIDE!

AU har både oppgradert logoen og fått en splitter ny hjemmeside! Dette er fordi vi ønsker at AU skal være mer tilgjengelig for deg som leser og fordi vi ønsker å ha en raskere kommunikasjon gjennom innleggene på bloggen.

Last ned en app for QR-scanning på mobilen din og gå direkte til den flot-te nye nettsiden vår via QR-koden, eller finn frem PCen og sjekk ut: www.adventungdom.no

Generalkonferensen i San AntonioFra 2.-11. juli avholdes Adventist-

samfunnets verdenskonferanse i San Antonio i Texas. Dette er general-forsamlingen for vårt verdensforbund, derav navnet «General Conference». Møtet er primært en formell general-forsamling med valgte representanter fra alle unionene i hver av de 13 ver-densdivisjonene.

Det er unionene som er General-konferensens medlemmer på samme måte som distriktene er unionenes medlemmer. Vedtektene fastsetter hvor mange delegater unionene og divisjo-nene har rett til. Prinsippet er at alle deler av verden skal ha representasjon. Alle unioner får et visst antall delega-ter, uavhengig av medlemstall. I tillegg får unioner med svært mange medlem-mer noen flere delegater. Dermed får unioner med relativt få medlemmer forholdsmessig bedre representasjon enn de med mange medlemmer.

Møtene holdes hvert femte år. Gene-ralkonferensen behandler følgende saker:

• Valg av tillitsvalgte til Generalkonfe-rensen og dens divisjoner

• Eventuelle justeringer i ordlyden av de grunnleggende trospunkter

• Endringer i Menighetshåndboken• Andre strategiske beslutninger så som

spørsmålet om divisjonene selv skal få bestemme om de vil ordinere kvinner

I år vil avstemningene skje gjennom elektronisk stemmeutstyr for den enkelte delegat.

Hold deg oppdatert med GC appDet er laget en egen app for General-konferensen i San Antonio. Den er nyt-

tig for langt flere enn dem som reiser til Texas. Appen gir deg oversikt over programmet de enkelte dagene. Du kan se detaljer om hvert møte og hver taler. I tillegg inneholder appen mye annen nyttig informasjon. Hent appen på Google play eller i App Store.

Du får oversikt over programmet for hver dag.

Appen for GC i San Antonio inneholder mye informasjon.


Nyheter

Vetne til PUC

Reimar og Christine Vetne vil begynne å undervise ved Pacific Union College (PUC) i USA fra høsten av. Reimar Vetne har undervist i NT ved det teologiske fakultetet på

Montemorelos University i Mexico de siste fire årene. Vetne vil også undervise i det nye testamente ved Pacific Union College, som ligger i nærheten av San Francisco. Christine Vetne disputerte for sin PhD ved Andrews University i april. Hennes avhandling dreier seg om håp i Salmenes bok. Christne Vetne vil undervise deltid ved PUC fra høsten 2015.

I forkant av Kirkemøtet i Den norske kirke tidligere i vår skrev lederen for Kost- og ernæringsforbundet et åpent brev til Kirkemøtet med en oppfordring om å ta med kosthold når kirken arbeider med helse. Kirkemøtet fulgte oppfordringen, og tok med forebyggende kostholdarbeid i en merknad. Brevet stod på trykk i avisen Dagen 10. april. Adventnytt trykker brevet fordi det tydeliggjør fagforeningens interesse for et tema som har opptatt adventister gjennom praktisk talt hele Adventistsamfunnets historie. Red.

Glem ikke det daglige brød!Av Arnt Steffensen

Leder i Kost- og ernæringsforbundet, en yrkesorganisasjon i Delta

Kirkemøtet i Trondheim skal i helgen behandle saken ”Kirke og

helse”. Det handler om hvordan Kirken kan bidra på helsefeltet i et samfunns-perspektiv. Forarbeidet er omfattende, men Kirkemøtet har glemt en vesentlig ting. Det er oppsiktsvekkende å skrive et nær 60 siders dokument om helse, uten å nevne hvor viktig det er med et sunt kosthold.

Kirkemøtet drar opp de store linjene, fra Mosebøkene til Jesu tid, med lignelser der Jesus helbreder syke og spedalske. Man går så videre til apostlene og deres misjonsvirksom-het, og den viktige rollen den tidlige kirken hadde når det gjaldt å ta vare på de fattige og syke. Norges sannsynlig-vis første sykehus etableres på Værne kloster rundt 1180. Videre tar Kirke-møtet for seg Martin Luthers arbeid, opprettelsen av diakonale institusjoner på 1800-tallet, før de ender opp med dagens velferdssamfunn.

Det er en grundig gjennomgang. Derfor er det så bemerkelsesverdig at kosthold knapt nok nevnes, kanskje særlig fordi dette har en så fremtreden-de plass i Det gamle testamentet, blant annet i første og tredje Mosebok. Jeg skal vokte meg meget vel for å belære Kirkemøtet i den hellige skrift, men fra et ernæringsståsted er det interessant å merke seg at kostrådene i Mosebøkene harmonerer forbløffende godt med de kostrådene Helsedirektoratet opererer med. Mer fisk, nøtter, frukt, grønnsa-ker og kornprodukter, mindre mettet fett.

Jeg hadde ønsket at Kirkemøtets ellers utmerkede dokument skulle gjenspeile dette, men bortsett fra noen få relaterte linjer om folkehelsearbeid

i et globalt perspektiv, fremheves ikke viktigheten av et sunt kosthold i det hele tatt.

”Kirken kan bidra til helse både ved ord og handling.” Svake og sårbare grupper fremheves, mennesker i van-skelige livssituasjoner, som finnes på eller søker seg til de mange arenaene der Kirken er aktør. Lokale menigheter, diakonale institusjoner eller Sjømanns-kirken. Kirken har tradisjon for å se hele mennesket, og kan gjøre en stor forskjell. Men det krever at Kirken er klar over hva dette dreier seg om. La meg derfor være konkret:

Før påske kom det frem at en 73-åring døde av underernæring på et av landets største sykehus. Han var omgitt av helsepersonell på alle kanter, men døde fordi ingen rundt ham så helheten. Underernæring blant eldre er et av de store samfunnsproblemene, tall viser at fire av ti lider av dette. Lidelsene er store, og når diagnosen først er et faktum, er løpet dessverre ofte kjørt. Det tragiske er at lidelsen er enkel å forebygge, men det handler om å se pasienten. Kirken har tradisjon for å se hele mennesket.

Overvekt er en annen utfordring. Store deler av helsebudsjettet går med til å behandle dette, pasienter blir gjerne langtidssykemeldt, det får

samfunnsmessige konsekvenser, og dette er før vi snakker om de person-lige lidelsene. Dette er de voksne, men så har vi i tillegg de unge. Stadig flere barn og unge utvikler overvekt, som leder dem ut i helseproblemer i voksen alder. Å gi ungdommen gode kostva-ner er en god investering i fremtidens folkehelse. Kirken har lange tradisjoner for ungdomsarbeid. Integrer forebyg-gende kosthold i ungdomsarbeidet. Forebygge i dag, i stedet for å reparere i morgen.

Dette handler ikke om at Kirken skal leke kostholdseksperter. Virke-lig ikke. Det handler heller ikke om å se stygt på vaflene under kirkekaffen. Men når Kirken ser hele mennesket, og befinner seg der folk er, så kan Kirken se når noe er galt. Man kan snakke med den det gjelder, kanskje oppfordre til å søke hjelp fra helsepersonell. Kir-kemøtet påpeker at ”vi alle må regne med å møte sykdom og smerte på veien gjennom livet.” Ja, det er en del av livet, ikke dermed sagt at vi trenger å oppsøke det aktivt.

Kirkemøtet bør vedta saken om Kirke og helse, med én endring. Tilføy ordet ”kosthold”, slik at det første vedtaket blir Helse- og kostholdsrela-tert arbeid er en viktig del av kirkens oppdrag.


Helse


Kristus er alltid nær

9

Livet med Kristus

Når vi bestemmer oss for å være kristne og den kristne hverdagen møter oss, blir vi fort klar over at vi trenger hjelp fra Kristus hver dag for at det livet skal bli en suksess. Mange har hatt dette ønsket: «Bare jeg kunne ha levd mens Jesus var på jorda. Da kunne jeg fått veiledning, hjelp, kraft og oppmuntring fra ham.»

Denne leksen skal vise oss en av Bibelens store sannheter. Jesus er ikke her på jorda nå. Det vet vi. I neste lekse skal vi se at han snart vil komme tilbake. I mellomtiden, nå i dag, har vi en annen, lik vår Herre, som er her og fullt ut er i stand til å hjelpe oss på alle måter.

Har du truffet ham? Ja, det har du. Har du fått hjelp fra ham? Ja, det også. Har du mottatt kraft fra ham? Igjen er svaret, ja. Hvem er det? Hvor er han? Hva er han? La oss finne svarene i Bibelen.

1. For det første: Hva er navnet? Skriv ned de navnene du finner i Mark 1,9.10; Apg 5,3.4 og Rom 8,9.

___________________________________________________________________________________________

2. Gjennom hele Bibelen knyttes Den Hellige Ånd til Gud Fader og Sønnen, Jesus Kristus. Bibelen viser oss også at Den Hellige Ånd har de samme trekkene som Gud og Kristus har. Alle tre er evige (Hebr 9,14), allvitende, allmektige og alle steds nær-værende. Legg merke til Åndens karaktertrekk i disse versene:

a) 1 Kor 2,9.10 ______________________________________________________________________________

b) Rom 15,13 _______________________________________________________________________________

c) Sal 139,7-12 _____________________________________________________________________________

Den Hellige Ånd er Gud på samme måte som Faderen og Sønnen er Gud. De tre er sammen Guddommen. (Se Matt 28,18.19.)

3. Hva kan vi lære om Åndens oppgaver i det Gamle Testamentes tid ut fra disse tekstene?

a) 1 Mos 1,1.2.26 _____________________________________________________

b) 2 Mos 31,1-3 (særlig vers 3) __________________________________________

4. Vi kan lære mye om Den Hellige Ånds oppgaver i den tiden Jesus var på jorda når vi leser evangeliene. Studer noen av disse fortellingene når du har tid. Døperen Johannes (Luk 1,13-15) , Jesu fødsel (Luk 1,35), Sakarjas profeti (Luk 1,67-69), Jesu dåp (Mark 1,9-11), Jesus fristes i ørkenen (Matt 4,1). Han var drivkraften i Kristi jordiske liv (Luk 4,18), og kraften bak Jesu mange mirakler (Matt 12,28). Kristus gav Den Hellige Ånd og dens kraft til sine disipler (Joh 20,22; Apg 1,2.8; Apg 2,1-5).


Livet med Kristus

5. Hva mente Jesus da han gav løftet i Joh 14,16-18 og Joh 16,7? Svar på dette spørsmålet i lys av spørsmål 3 og 4 i denne leksen.

a) Hadde Den Hellige Ånd vært på jorden tidligere? ________________________________________________

b) Hva mente Jesus med å si «en annen talsmann»? ________________________________________________

___________________________________________________________________________________________

c) Hva mente Jesus med uttrykket «talsmann»? ___________________________________________________

___________________________________________________________________________________________

6. Joh 16,7-14 er et meget viktig avsnitt om Den Hellige Ånd og hans gjerning. Hva lærer vi i disse versene?

a) Vers 7,8 _________________________________________________________________________________

b) Vers 13 _________________________________________________________________________________

c) Vers 14 _________________________________________________________________________________

7. Gud ønsker at alle hans barn skal være redskaper for Den Hellige Ånd (Apg 1,8.) Den Hellige Ånd vil hjelpe oss til å være alt det Kristus vil vi skal være, og til å gi et effektivt vitnesbyrd om Kristus. Les og tenk over Ef 3,16-19.

Etter himmelfarten

4) Mens Jesus var på jorda

1) _____________________________

2) _____________________________ 5b) ________________________

6a) ________________________

6b) ________________________

6c) ________________________

7) ________________________

Den Hellige Ånd i GT

3) a _____________________

b _____________________

______________________________

______________________________

______________________________

______________________________

______________________________


Livet med Kristus

Lekse 9

Kristus er alltid nærVEILEDNING TIL VEILEDER

Hensikten med lekse 9: Vi har nevnt Den Hellige Ånd flere ganger i lekse 1 8. Nå skal vi se på emnet mer grundig. To ting må gjøres helt klart. 1. Det var Den Hellige Ånds nærvær og arbeid som ledet eleven til Kristus. 2. En bevisst-het om Åndens stadige nærvær vil lede eleven til å bli avhengig av Åndens veiledning og beskyttelse. Dermed vil eleven erfare at Bibelens sannheter blir klare, at han vokser i kristenlivet og at han har en innflytelse på andre. I Patri-arker og profeter blir denne sannheten lagt fram: «Dersom vi hadde for vane å være bevisst at Gud ser og hører alt vi gjør, og holder nøye regnskap med våre ord og handlinger, og at vi en dag vil møte dem, da ville vi være redd for å synde.»

Under selve studiet: Gi et kort sammendrag av tekstene i (2a) og (2b). Ved slutten av spørsmål 3 kan du fortelle hvor nyttig det er med en god bibelordbok for videre studium. Gunnar Johnstad, Ord i Bibelen, Det norske Bibelsel-skap, 1987, passer til den norske bibeloversettelsen av 1978/85. Bare les gjennom spørsmål 4 med eleven og gi en oppmuntring til å finne fram tekstene senere. På spørsmål 5 må du gi litt hjelp. Prøv hele tiden å oppmuntre eleven til videre studium på egen¬hånd.

Appell: Teksten i spørsmål 7 er en utfordring. Knytt denne teksten sammen med spørsmålene fra leksens introduk-sjon.

Illustrasjon: Når svarene fra leksens spørsmål settes inn i illustrasjonen vil det hjelpe eleven til å se at Den Hellige Ånd har vært og er aktiv i alle tider. Han er evig.

Etter himmelfarten

4) Mens Jesus var på jorda

1) _____________________________

2) _____________________________ 5b) ________________________

6a) ________________________

6b) ________________________

6c) ________________________

7) ________________________

Den Hellige Ånd i GT

3) a _____________________

b _____________________

______________________________

______________________________

______________________________

______________________________

______________________________

Ånden, Guds Ånd, Kristi Ånd

Allvitende, allmektig

Deltok i skapelsen av menneskene

Mennesket fylt av Ånd

Annen lik

Overbeviser

Leder til s.

Herliggjør

Vitner

Døperen fylt med Ånden

Jesus unnfanget ved Ånden

Ånden til stede ved Jesu dåp

Med Jesus i ørkenen

Ga kraft til Kristus

Norsk Bokforlag lanserer ny hjemmeside. Besøk oss på www.norskbokforlag.no og bli oppdatert på våre titler.

Studentprogrammet er her!Rundt 60 studenter, de aller fleste fra Afrika, besøker også i år de fleste hjem med vår litteratur. Studenten tjener 45 % av salget, og det rekker til studieavgifter og oppholdskostnader på et av våre universiteter i ett år. Salget i 2014 var rekordhøyt, og vi håper å oppnå et enda bedre salg i år. Studentene deler også ut brosjyrer og misjonslitteratur. I år har vi produsert Veien til Kristus i nytt design. Studentene kommer fra en helt annerledes kultur enn vår. Vi lærer dem vår kultur gjennom våre holdnin-ger. Vær derfor positiv overfor våre afrikanske søstre og brødre. Vi lærer deres kultur gjennom åpenhet og dialog. Ta deg derfor tid til å lytte til dem. Våre bokselgere er fremtidens Afrika. Tidligere selgere har i dag viktige posisjoner i sine hjemland. Kanskje er den selgeren du møter her i Norge, en pastor, distriktsleder, professor eller lege om få år. Møt våre selgere med den respekt du ville likt å bli møtt med. Takk for din omtanke og dine bønner!


Annonse for Norsk Bokforlag

Ny hjemmeside!


Vi gratulererVi minnes

95 Ruth Helmine Vatndal, Mjøndalen menighet, 12. juni

90 Emma Pauline Paulsen, Mjøndalen menighet, 6. juni

85 Petra Olene Leirvik, Trondheim menighet, 24. mai Ingolf Markus Wang, Stavanger menighet, 18. juni

80 Jorun Brita Reierson, Mandal menighet, 23. mai Tor Gunstein Reierson, Mandal menighet, 23. mai Berit Gesine Lie, Stavanger menighet, 31. mai Jostein Hanken, Ålesund menighet, 6. juni Ragnhild Romsvik, Mandal menighet, 13. juni Else Ingrid Simensen, Moss menighet, 15. juni Turid Bergitte Methlie, Bergen menighet, 18. juni

75 Knut Erik Valskrå, Namsos menighet, 20. mai Doris Bagger Melsæther, Molde menighet, 31. mai Bengt Ola Bäckstrøm, Grenland menighet, 6. juni Harry Svendsen, Kristiansand menighet, 6. juni Randi Helene Haukeland, Bergen menighet, 8. juni Soon Wee Tan, Asker og Bærum menighet, 9. juni

70 Gunnar Øystein Larsen, Bergen menighet, 23. mai Svein Arvid Svendsen, Bodø menighet, 24. mai Sylvi Elisabeth el Aarifi, Strømmen menighet, 30. mai Ellen Mirjam Struksnes, Tyrifjord menighet, 1. juni Harald Bjørn Hansen, Tromsø menighet, 8. juni Svein Martin Hansen, Tromsø menighet, 10. juni Karin Myrvold, Arendal menighet, 15. juni Laila Hopen Abrahamsen, Lillehammer menighet, 17. juni Herdis Åreskjold, Sandnes menighet, 17. juni

Berit Leknes, Haugesund menighet, sovnet stille inn i dødens søvn 16. mars, nesten 97 år gammel. Hun vokste opp på Saltveit i Haugesund i en søskenflokk bestående av tre brødre og tre søstre. Hun og mannen, Hartvig Leknes, drev fotografisk forretning i Haugesund. Men før det, i hennes yngre dager, var Berit en tid bibelarbeider og jobbet sammen med pastoren i Adventkirken. Berit ble døpt og opptatt i Haugesund menighet 2. mai 1953. I menigheten var hun kjent som alltid blid og smi-lende, høflig og tjenestevillig. Berit fikk ingen barn, men var barnekjær som få. Hun gav det inntrykket at hun ikke tenkte på seg selv, men heller på de andre. Og antakelig husker de henne best for hennes gjestfrihet og ikke minst raushet. På aldershjemmet der hun bodde de siste årene vitnet personalet stadig om at hun var en mønsterbeboer. Hun klagde al-dri, var alltid blid og optimistisk. Begravelsen fant sted fra kapellet på Vår Frelsers Kirkes Gravlund, torsdag 26. mars, der undertegnede forrettet. Vi lyser fred over Berit Leknes sitt minne.

Bengt Fjellberg

Haldis Rishaug, Lillehammer menighet, døde den 17. mars, etter å ha fått alvorlige skader i en brann i hennes hjem lørdagskvelden forut. Det viste seg etter hvert at skadene var så omfattende, at livet ikke stod til å redde. En tragisk slutt på et liv som varte i drøyt 85 år. Haldis vokste opp i Stavanger som den yngste av sju søsken i Sivertsenfamilien. Hun var med i menigheten helt fra barndommen av og fikk med seg verdier og gudsfrykt som preget henne resten av livet. Etter endt skolegang i Stavanger reiste hun til Onsrud hvor hun møtte Rolf Rishaug fra Narvik som hun senere ble gift med. Etter Onsrudtiden jobbet hun for Adven-tistsamfunnet i Oslo, før hun dro til USA hvor hun og Rolf bodde i godt over 20 år. Der tok hun sykepleierutdannelse, og der ble barna Glenn, Kenneth og Karen født. I 1973 kom de hjem til Norge og bosatte seg på Lillehammer. Rolf døde i 1982, og hun levde som enke de siste 33 årene. Hun var i flere år leder for sykepleieavdelingen på Skogli. I 1990 tok hun imot utfordringen og dro til Pakistan hvor hun var avdelingsleder ved SDA hospitalet i Karachi. Hun var der i sju år. Etter det jobbet hun igjen et par år på Skogli. Haldis var kjent for sitt gode humør. Hun var sosial og utadvendt, viste stor omsorg for sin egen familie og brydde seg om mennesker generelt. Hun var en person som ikke ga opp, men som bok-stavelig talt kjempet for alt som hun hadde kjært. Begravelsen fant sted fra Adventkirken på Lillehammer den 30. mars. Det var sang og musikk ved Carol Kvande, Jakob Lund Paulsen og Angela Larsen. Undertegnede forrettet. Vi lyser fred over et kjært og godt minne.

Reidar Olsen

Alekärr økologiske gård til salgs for 1,5 mill kr (1,9 mill kr)

Småbruket ligger utenfor Skövde og eies av Stiftelsen Vändpunkten, som ønsker å støtte Adventistsamfunnets arbeid i Sverige. Gården består av 25 daa jord med ca. 150 frukttrær (flest epletrær, men også noen pære- og kirsebær- og plommetrær) og 20 daa skog. Det hører med 2 bolighus. Ett av av dem har 2 leiligheter og et soverom. Det andre huset har 5 gjesterom, stue, matsal, kjøkken og lager. På gården er det verksted, gårdsbutikk, anneks, hønsehus og to drivhus. Det gjenstår en hel del renove-ring. Gården ligger vakkert til, med en bekk som renner gjennom eiendommen. Nærhet til Hornborgarsjöen og Skara Sommarland. Gården selges som et førstehåndsalg til redusert pris til interesserte adventister. For mer info: Se www.alekarr.se og www.outpostcenters.org/ministry/alekarr-fruitfarm For spørsmål: kontakt Frida de Bruyn , tlf. 0046 - 738111834

PersonligJeg er ei afrikansk jente på 25 år som ønsker å treffe en enslig adventistmann 27-40 år. Jeg er 164 cm høy og veier 56 kg, er snill og trofast. Jeg bor syd for Oslo. Jeg snakker engelsk og litt norsk. BM «AN 2015-06»

Til leieItalian country-house on the hills between Florence and Bo-logna to be rented for holidays for summer 2015. Interesting cultural sites and cities nearby. Nature and culture for a relaxing and enjoying stay. Contact Alessia at email: [email protected] or call 0039-333-1827866.


Annonser

Se Hope Channels programmer når du vil

www.hopechannel.no

Annonser

Overlege 100% fast stilling fra 1. september 2015

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS eies av Syvendedags Adventist-samfunnet, og har avtale med Helse Sør-Øst RHF om rehabiliterings-tjenester innen spesialisthelsetjenesten. Skogli har sin kjernevirk-somhet innen tverrfaglig rehabilitering bl.a. for pasienter medrevmatologiske lidelser, muskel- skjelettplager- kronisk muskelsmerte,hjertelidelser, slag- og arbeidsrettet rehabilitering. I tillegg har Skogliavtale med Helse Sør-Øst RHF innen prosjektet Raskere tilbake.

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter ASFredrik Colletts veg 13, 2614 LillehammerTlf. 61 24 91 00 - [email protected]

Vi søker primært etter spesialist i fysikalsk ogrehabiliterings medisin men vi oppfordrer andrerelevante spesialister til å søke.

Kvalifikasjoner:• Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering• Beherske norsk godt muntlig og skriftlig• God samarbeidsevne og fleksibilitet

Arbeidsoppgaver:• Tverrfaglig vurdering, utredning og rehabilitering

av pasienter• Sykdomsrelatert undervisning av pasienter• Undervisning og veiledning av ansatte• Initiere og/eller delta i forskningsarbeid• Bidra til utvikling av Skoglis rehabiliteringstilbud

Generelt:• Lønn som for leger ved sykehus.• Personalbolig kan skaffes.• Regelmessig fellesmøter med leger ved

Sykehuset Innlandet • Gode kurs- og videreutdanningsmuligheter• Liten vaktbelastning • I Lillehammer har du rik adgang til flott natur.

Ideelt for friluftsliv i alle former!

For mer informasjon, kontakt overlege Costel Cosma på telefon 61 24 91 00

Søknad sendes til Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter ASv/Costel Cosma, Fredrik Collettsveg 13, 2614 Lillehammer, eller til [email protected] innen 1. juni 2015

Mer informasjon om Skogli: www.skogli.no

VED ADRA NORGE

Hva er du aller mest glad i?

Hvis du mistet alt du eide – men kunne

velge én ting som skulle reddes, hva ville

du velge – og hvorfor?Denne gangen har jeg lyst til

at du skal svare meg PÅ OR-

DENTLIG – og sende meg en

tegning eller bilde av det du

svarer? Skriv til meg, og så tar

vi det med på denne siden

litt senere i år! Pliiis!

NepalI dette bladet har jeg skrevet litt om Nepal. I Nepal var det i april mange barn og familier som mistet husene og skolene sine – fordi det kom et veldig sterkt jordskjelv. ADRA har hjulpet mange tusen men-nesker med å gi de presenninger og telt der de kan sove trygt for vær og vind. Men ADRA vil også hjelpe folk med å bygge opp hjemmene sine – og skolene! Du vet at skoler er viktig for at barn skal kunne lære og ha en god hverdag.

Det er fint at vi i Norge kan være med og hjelpe barn i Nepal til å få nye klasserom. De trenger det!

Flytid fra Norge: ca. 13 og en halv time. Sånn ser flagget ut:

Det bor 30 millioner mennesker i Nepal, som er et fjell-land mellom Kina og India.

Heisann! Dette er barnas egen side i Adventnytt. Her kan alle barn bidra! Kanskje du liker å tegne eller skrive dikt og fortellinger? Alle bidrag får en premie! Send til [email protected] til Gry Haugen, ADRA Norge, postboks 124, 3529 Røyse.

Har du noen

gang gjort noe dumt

eller sagt noe stygt? Har

du noen gang fått tilgivelse

for det du har gjort? Da vet

du hvor godt det kjennes. Da

vet du hvor viktig det er å gi

tilgivelse når andre gjør

noe dumt mot deg!

Noen bor i et land du ikke kjenner.Akkurat som deg og dine vennerkan de leke, danse og le, men det er ikke alt du kan se.

Ja, vi vil være med å hjelpe.Ja, vi vil være med å gi.Vi kan gi noen en sjansetil en bedre fremtid å leve i.

Noen trenger hjelp fra oss i livet.Vi vil gjerne være med å gi det.Vi skal gjøre alt det som vi kan.Når vi står sammen da går det an!

Tekst: Britt-Venke Oldebråten

Returadresse:Norsk BokforlagPostboks 1033529 Røyse

Naturlig menighetsutviklingEnhver menighet har et potensiale for positiv endring og vekst. I Kirkenes var det fullt i kirken den 25. april, og i Mjøndalen satt det 160 personer til bords på en onsdagkveld.

KirkenesDet er ikke så mange adventister i Kir-kenes, men de som utgjør menigheten, er svært engasjerte og hyggelige men-nesker. Lynn og jeg ble omsluttet av kjærlighet og omsorg hele helgen vi var der i slutten av april. I kirkesalen var det 27 stoler, og alle stolene ble benyttet da Ana og Luis inviterte til gudstjeneste med barnevelsignelse. For noen faller det helt naturlig å invitere med venner til kirken. Det gir resultater. Gudstje-nesten foregikk delvis på norsk, engelsk og portugisisk. Et herlig måltid etter gudstjenesten bar også preg av at det er et internasjonalt miljø i menigheten.

MjøndalenMjøndalen menighet engasjerer seg i lokalmiljøet. Rosendal skole har i mange år vært en skole med godt re-nommé. Nå er også onsdagskafeen som menigheten driver blitt svært populær. Sist jeg stakk innom satt det 160 til bords. Etter middagen var det helsefor-edrag med den verdenskjente professor og D-vitaminforsker Johan Moan. Alle

er opptatt av helse, og jeg storkoser meg over å se folk strømme til Advent-kirken for å få dekket sine følte behov. La meg ta med noe av det som ble sagt den kvelden:

Solstrålene øker ikke bare velværet og gjør deg gladere – brukt fornufig kan de også bidra til å forebygge kreft og annen sykdom. Etter at det på 80-tallet ble påvist en sammenheng mellom enkelte kreftformer og lave D-vitaminverdier, har forskningen skutt fart, og til nå er det publisert godt over 6 000 artikler som indikerer at D-vita-minet kan ha stor betydning for helsen vår på mange områder. Ettersom det

er solen som er den viktigste kilden til D-vitaminet, er dette et vanskelig tema, siden solen som kjent også kan forår-sake hudkreft. Problemet er at vi er blitt så redde for å pådra oss hudkreft at vi har blokkert for alle helsegevinstene som de samme solstrålene kan gi. Men slik trenger det ikke å være. 10 minut-ter daglig med sol på ansikt og armer i sommerhalvåret, midt på dagen og uten bruk av solkrem, er nok for en til-strekkelig produksjon av D-vitaminer.

I boken Helse og Livsglede står det: «Helsemisjon er det pionerar-beidet som går foran forkynnelsen av evangeliet. Vi skal preke og praktisere evangeliet ved å forkynne ordet og utføre helsearbeid.» «Ikke noen annen metode enn den Kristus brukte vil gi virkelig suksess når det er snakk om å nå mennesker. Frelseren blandet seg med menneskene som en som ønsket at de skulle ha det godt. Han viste dem sin sympati, fylte deres behov og vant deres tillit. Så bød ha dem: «Følg meg.»

Naturlig menighetsutvikling handler om å bygge relasjoner.

REIDAR J. KVINGE ER LEDER FOR ADVENTISTSAMFUNNET I NORGE. UNDER ETIKETTEN ”REIDARS RADAR” VIL ADVENT NYTTS LESERE FÅ SE LEDEREN ENGASJERT I MENIGHETSLIVET ELLER TA OPP TEMA SOM DUKKER OPP PÅ HANS RADAR.

For noen faller det helt naturlig å invitere med

venner til kirken.

Reidars radar

Documents

Adventnytt 06 2015