Skogli:Med maten som del av behandlingen

2 • 2012AdventNytt

Advent nytt

Følg oss på Facebook: www.facebook.com/adventist.no

mars

aktivitetskalender8. Distriktsstyremøte VND Telefon 11. Styremøte DNU, Herrebadet, Oslo11. SABU styremøte, Vik16.-18. Studenthelg SABU, Oslo17.-18. Styremøte ØND, Lillehammer19.-21. Lærertreff DNU, Klækken hotell, Ringerike19.-21. SDA-lærerkonferanse DNU 23.-25. Gjør en Impact, SABU, TVS25.-27. Pastorsamling DNU, TVS

menighetskalender3. Kvinnenes bønnedag10. Offer: Radio- og TV-arbeidet i Norge og på verdensbasis (AWR)17. Offer: Sommerfryd19.-24. Ungdommens bønneuke24. Sabbatsskolens dag

Hvordan brukes kollekten10. mars: Radio og tv-arbeidet i norge og på verdensbasisKollekten deles likt mellom Adventistsam-funnets radio- og TV-arbeid i Norge og Adventistsamfunnets verdensradio (AWR).

17. mars: Sommerfryd Mange speiderleirer, ledersamlinger og an-dre stevner er blitt avholdt på Sommerfryd leirsted ved Rossfjordvatnet i Lenvik kom-mune. Unionsstyret har vedtatt at kollekten til Sommerfryd skal tas opp i hele landet.

3 Mat for sjelen 5 Gjør hverandre gode 6 Nyheter 8 Aktiv menighet 9 Fra hinduisme til adventisme 10 Menighetsliv 12 The One Project 14 ADRA – Fredsprisvinnerne

15 TVS-kontakten 19 Ein sekk med garn 20 Mat som behandling 22 Kommentar til Jakten på identitet 26 ADRA: Identitet og rettigheter 27 Vi minnes 29 Vi gratulerer 32 Har du funnet din plass?

Innhold

februar

aktivitetskalender5. Distriktsstyremøte NND, Tromsø

menighetskalender4. Bibeldagen 4. Offer: Bibelselskapet/ Norsk Bibelinstitutt6.-11. Bønneuke på TVS11. Ungdom og avhold18. ADRA-dag18. Offer: ADRA

Hvordan brukes kollekten4. februar: Bibelselskapet/norsk BibelinstituttFra offeret denne sabbaten går de første kr 35.000 til Det Norske Bibelselskap som en gave fra Adventistsamfunnet. I år er Etio-pia fokuset for bibeldagen. Bibelselskapet vil bl.a. bruke pengene til oversettelse til seks lokale språk. Det overskytende går til Norsk Bibelinstitutt.

18. februar: AdRA norgeADRA Norge er Adventistsamfunnets bistandsorganisasjon i Norge. Med støtte fra norske givere og støttespillere driver ADRA Norge katastrofehjelp og langsiktig utviklingsarbeid overfor mennesker som er i materiell nød og trenger hjelp.

AdventistinFo nyhetsbrevAdventistsamfunnet sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse. start abonnement: Send en blank e-post til: adventistinfo-subscribe@listserver.no fra den e-postkontoen du vil motta utsendelsene til.

«Min mat er å gjøre det han vil, han som har sendt

meg, og fullføre hans verk.» Jesus

AbonnementVik Senter, Postboks 103, 3529 RøyseTlf.: 32 16 15 60 / Faks: 32 16 15 51E-post: salg@norskbokforlag.no

Ansvarlig redaktørReidar J. Kvinge

RedaktørTor TjeransenE-post: post@adventnytt.no

Faste medarbeidereRolf Andvik, Tom Angelsen, Terje Dahl,Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø

Adventistsamfunnets organisasjoner:

den norske unionBesøksadresse: Vik senter, Vik i HolePostadresse: Postboks 124, 3529 RøyseE-post: post.dnu@adventist.noTlf.: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71Bankgironr.: 3000.30.33100Leder: Reidar J. KvingeE-post: reidar.kvinge@adventist.noSekretær: Finn F. EckhoffE-post: finn.eckhoff@adventist.noØkonomisjef: Terje DahlE-post: terje.dahl@adventist.noAdventistsamfunnets ressurssenter:Vik Senter, Postboks 103, 3529 RøyseTlf.: 32 16 15 52 / Faks: 32 16 15 51E-post: salg@norskbokforlag.no

nordnorsk distriktStuertveien 6, 9014 TromsøTlf.: 78 60 08 68E-post: post.nnd@adventist.noLeder: Tom Angelsen

vestnorsk distriktEinerkollen 25, 5172 LoddefjordTlf.: 88 00 98 89 / Faks: 55 50 98 94E-post: post.vnd@adventist.noLeder: Øyvind Gjengstø

Østnorsk distriktJohn G. Mattesonsvei 9, 0687 OsloTlf.: 22 75 50 25 / Faks: 22 75 50 26E-post: post.ond@adventist.noLeder: Rolf Andvik

KurbadetAkersgata 74, 0180 OsloTlf.: 22 20 64 14 / 404 06 418 / Faks: 22 20 64 14E-post: post@kurbadet.oslo.no

AdRA norgePb. 124, 3529 RøyseTlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71Bankgironr.: 3000.30.31035 E-post: post@adranorge.no

norsk BibelinstituttVik Senter, Postboks 133, 3529 RøyseTlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31Bankgironr.: 3000.30.22222Rektor: Roger RobertsenE-post: post@norskbibelinstitutt.no

Hope Channel norgePostboks 124, 3529 RøyseTlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71Bankgiro: 3000.30.37777Internett: www.hopechannel.noE-post: post@hopechannel.no

norsk Bokforlag ASPostboks 103, 3529 RøyseTlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51Bangironr.: 3000.30.32600E-post: post@norskbokforlag.no

tyrifjord videregående skole3530 Røyse,Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01E-post: post@tyrifjord.vgs.no

norsk helse- og avholdsforbundv/Per de LangePostboks 124, 3529 RøyseTlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859E-post: post@norskavholdsforbund.no

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS2614 LillehammerResepsjon: 61 24 91 00Inntaktskontor.: 61 24 92 00Faks: 61 24 91 99E-post: skogli@skogli.no

MosserødhjemmetPlutosvei 24, 3226 SandefjordTlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88

Syvendedags Adventistsamfunnets pensjonistforening

Leder: Kjell ElvejordTlf.: 33 42 30 69 / Mob: 970 74 923E-post: kelvej@online.no

ADVENT NYTT er Adventistsamfunnets of-fisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge.Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år.

stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned.

Layout: Kari Kittilsland / NB GrafiskTrykk og innbinding: Prinfo Unique, Larvik

Forsidefoto: Tor Tjeransen

www.adventnytt .no 3Advent nytt 2 • 2012

Leder

Mat for sjelenBibelen gi åndelig næring dersom den forblir i hyllen.

De fleste av oss trenger noen tips til middagsretter som både er sunne, velsmakende og lettlagde. Slik er det også med mat for sjelen. Vi trenger hjelp til å få i oss de gode sakene Gud har å by på.

Like før kartene i Bibelselskapets nye oversettelse finnes en liste med 30 sentrale tekster i Bibelen. Det er et godt utgangspunkt for den som er litt usik-ker på hvor man skal begynne for å få smaken på Guds Ord. Den som bruker en måned på å lese gjennom disse tekstene, vil garantert få noe å tenke på som både vil styrke og nære det ånde-lige. Sannsynligvis vil man kunne lese disse 30 tekstene med godt utbytte hver måned i et helt år.

Men hvis du har lyst på en mer variert meny, er det mange steder å få hjelp. Norsk Bokforlag gir hvert år ut et lite hefte med tittelen Daglig Brød. For hver dag i året er det forslag til en sma-kebit av Ordet. Det gir en daglig dose mat for sjelen. Heftet inneholder også en plan for å lese hele Bibelen i løpet av et år. For de fleste er det i overkant ambisiøst, men alle bør unne seg å lese gjennom verdens viktigste bok minst en gang i livet.

Skal du lese gjennom hele Bibelen, vil jeg anbefale en plan som sørger for at du ikke trenger å lese bare slektslis-ter i dagevis. Det skal mental styrke til å komme seg gjennom de ti første ti kapitlene i Første Krønikebok hvis det er det eneste du skal lese fra Bibelen i noen dager. Personlig har jeg i over 30 år fulgt en leseplan anbefalt av John Stott, den innflytelsesrike sognepres-

ten fra All Souls Church i London. Leseplanen han anbefaler ble laget av en 29 år gammel prest i Skotland. Med Robert Murray M’Cheynes leseplan følger du fire parallelle løp gjennom Bibelen. Det gir spennende perspekti-ver på lesningen. Planen er tilgjengelig flere steder på internett.

YouVersion.com er en fantastisk ressursside for dem som leter etter varierte bibelmenyer. Nettstedet tilbyr over 150 forskjellige leseplaner av va-rierende lengde, inkludert M’Cheynes plan. Disse planene er også tilgjenge-lige som apper til smarttelefoner.

Når Cecilie Skog skal gå til Nord-polen, er hun nøye med å få i seg riktig mat. Uten sunn og næringsrik mat kan ikke kroppen fungere godt. Like viktig er det å gi deg selv mat for sjelen. Det er aldri for sent å sette i gang med en bibelleseplan. Bibelen inneholder massevis av nydelige tanker, trøstende tanker, oppmuntrende tanker, inspi-rerende tanker og utfordrende tanker. Virkelig mat for sjelen.

La Bibelen regelmessig få minne deg om hvor du kommer fra og hvor du skal hen. «I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? 3Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er» (Joh 14,2-3).

Av Tor Tjeransen

Familien til Cecilia Samartin flyttet fra Cuba til California i en veldig

vanskelig tid. Selv om de var glade for sitt nye hjemsted, levde lengselen etter hjemlandet. I deres nye nabolag var det så lite som minnet om luktene, sma-kene og rytmene på Karibias største øy. Men mor forsøkte å gjenskape noe av hjemlandets stemning rundt famili-ens middagsbord. Der sørget hun for å servere det Cecilia Samartin kom til å kalle «Mat for sjelen».

Mat for sjelen ble også navnet på en kokebok Cecilia Samartin senere utgav. Hun sier selv at hun skrev boken for ikke å glemme hvor hun kommer fra.

Det er flere enn Cecilia Samartin som trenger mat for sjelen for å minne dem hvor de kommer fra. Hverdagen inneholder oftest så få påminnelser om hvor vi mennesker kommer fra og hvor vi egentlig hører hjemme. Vi trenger mat for sjelen for å holde ved like bevisstheten om at vi er Guds barn og at han lengter etter at vi skal være sammen med ham gjennom evigheten.

For selv om kjøleskapene er velfylte, er maten der ikke i stand til å dekke sjelens dypeste behov. Vi trenger ikke bare den type mat som så lett forgår, men den maten som består og gir evig liv. «Smak og se at Herren er god!» skrev David i Salme 34,9. Skal vi kjenne denne smaken, må vi ta til oss av den mat for sjelen som himmelen tilbyr. Bibelen inneholder så utro-lig mye som kan styrke oss og gi oss smaken på himmelen, men slik en tur mellom supermarkedets velfylte hyller aldri har mettet noen, like lite kan

tor.tjeransen@adventist.no

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medie­avdelingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet.

www.adventnytt .no4 Advent nytt 2 • 2012

Leserbrev

Husk: Meld adresseforandring!Hver måned får vi i retur blader som ikke nådde fram til mottakeren. Gi oss beskjed når du skif-ter adresse slik at du ikke går glipp av et viktig, månedlig lyspunkt, Advent Nytt! E-post: salg@norskbokforlag.no, Telefon: 32 16 15 60.

Ungdom som ikke får Advent Nytt?Har du en sønn eller datter som har flyttet for seg selv i høst og nå bør få sitt eget abonnement på Advent Nytt? Gi oss beskjed om det. Bladet er gratis til alle medlemmer av Adventistsamfunnet bosatt i Norge. Send navn og adresse på den som skal ha bladet til: salg@norskbokforlag.no, Tel 32 16 15 60.

Av Bettina Krause

en kontroversiell kirkelov myntet på å avregistrere alle kirker bortsett fra 14 «historiske» religioner i Ungarn, er blitt avvist av landets høyesterett.

Loven som skulle trå i kraft fra 1. januar 2012, ville ha tvunget flere enn 300 minoritetsgrupper, inkludert Syven-dedags Adventistsamfunnet, ut i en krevende prosess med nye søknader til regjeringen for å gjenvinne sin status som lovlige trossamfunn.

Tamás Ócsai, leder for den ungar­ske union, kan trekke et lettelsens sukk etter at høyesterett i Ungarn ikke godkjente en ny lov som ville ført til at Adventistsamfunnet og mange andre trossamfunn ikke len­ger ville hatt offentlig godkjenning. Foto: ADAMS/Tor Tjeransen.

Ungarsk domstol forbyr kontroversiell endring av religionslovenAdventistsamfunnets ledere for arbeidet med religions-

frihet har argumentert mot loven siden regjeringen gikk inn for den i juli i fjor. I slutten av desember møtte Dwayne Leslie, lederen for jusavdelingen i The International Religious Liberty Association (IRLA), og Ganoune Diop, organisasjo-nens representant i FN, med Ungarns ambassadør i USA, Gyorgy Szapary, for å uttrykke sin bekymring.

Lederen for IRLA, John Graz, er glad for vendingen denne saken har fått.

– Dette er en stor dag for religionsfrihet i Ungarn. Vi er svært fornøyd med at høyesterett har opptrådd så bestemt i forhold til denne loven, som ville blitt et alvorlig anslag mot Ungarns omdømme som et land som garanterer religionsfri-het til alle landets innbyggere.

Loven som ble vedtatt med to tredjedels flertall i regjerin-gen, ble beskrevet som et tiltak for å stanse organisasjoner som driver svindel under dekke av å være et trossamfunn. Forkjempere for religionsfrihet over hele verden uttrykte forskrekkelse over en lov som ville ha skapt store vanskelig-heter for mange små trosretninger.

FlyplassprestPastor Jose Barrientos er en adven-tistpastor med en spesiell fritids-syssel. Han bidrar som frivillig i gruppen av 18 kapellaner ved Dul-les Internasjonale flyplass utenfor Washington D.C. Jose Barrientos er den eneste av de 18 kapellanene som snakker spansk. Den store gruppen spansktalende ansatte og reisende er glad for det Barrientos bidrar med. Foto: Ansel Oliver.

Verdensbildet

Av Finn F. Eckhoff, Organisasjons‑ sekretær, Den norske union

Oppgaver for organisasjonssekre-tærenFra tid til annen får jeg spørsmål om hva en organisasjonssekretær gjør. Uten å gå i detaljer, kan jeg nevne at noen av de sentrale oppgavene er for-beredelse og etterarbeid ved ukentlige ADMIN- og stabsmøter og kvartalsvise Unionsstyremøter, samt rapportering til det offentlige og til Adventistsam-funnets høyere organisasjoner. Men kanskje den viktigste oppgaven er det overordnede personalansvaret. Anset-telsesprosesser, intervjuer, drøftelser, lønnsplasseringer, skriving av arbeids-avtaler, vedlikehold av policy og daglig e-post kommunikasjon er noe av det som tar tid innenfor dette ansvars- området. I Adventistsamfunnet i Norge er det 44 heltidsstillinger fordelt på pastorer rundt om i landet og ansatte på Vik Senter. I tillegg er det i overkant av 10 årsverk fordelt på deltidsstillinger og prosjektstillinger av kortere eller lengre varighet. Hvert år ansettes det blant annet en hel del personer i pro-sjektstillinger til stevner og andre ulike prosjekter av kortere varighet. I 2011 mottok i alt 133 personer lønnsutbeta-ling fra Adventistsamfunnet i Norge. Dette forteller om en omfattende virksomhet som supplerer den utrolig viktige frivillige innsatsen som gjøres av menighetsmedlemmer.

trivelig arbeidsmiljøArbeidet på unionskontoret på Vik senter oppleves som lystbetont for mitt vedkommende. Arbeidsmiljøet er trivelig. Surmuling og klaging er så godt som ikke eksisterende. Det kan nok hende at vi er uenige i sak enkelte ganger, men det fører utrolig sjeldent til negative reaksjonsmønstre.

Kontakten med ansatte som arbei-der rundt i landet, karakteriseres også av respekt og positive holdninger. Det å få lov til å være en del av arbeidsstaben i Adventistsamfunnet oppleves derfor som et privilegium.

Gjør vi nok for å oppmuntre våre ansatte?Jeg har en byrde for at alle som er ansatt i Adventistsamfunnet både skal trives og yte sitt beste. Vi er nok dessverre ikke alltid dyktige nok til å følge opp ansatte og gi dem hyggelige og nyttige tilbakemeldinger. Vi vet at våre holdninger og vår omgang med hverandre kan være med til å gjøre våre medarbeidere bedre. Kontakten må da være den rette, noe som vil føre til at også trivselen vil øke. Trivsel er helt avgjørende for om en skal kunne fortsette å gjøre en god innsats i et helt yrkesliv.

I høst døde et verdifullt menighets-medlemI høst døde en nær 90 år gammel dame som jeg møtte i en av menighetene jeg var pastor i. Hun gjorde et dypt og positivt inntrykk på meg, men ikke på grunn av status, utdannelse eller lederegenskaper. Nei, hun var en helt «alminnelig», men klok dame, som sto på med de oppgavene som var hennes kall her i livet. Menigheten var hennes hjertebarn. Sagt på en enkel måte: Hun levde for å gjøre noe for andre. Hun var alltid til stede når noe skjedde i menigheten. Alltid trofast, alltid tje-

nestevillig. Det var vel kanskje måten hun var til stede på som gjorde mest inntrykk på meg. Hun hadde menin-ger om hvordan ting burde være, men jeg hørte aldri et kritisk ord om noen fra hennes munn. Det syntes å være helt utenkelig at kritiske kommentarer skulle uttrykkes på en måte som kunne oppfattes som negativ og upassende kritikk av noen andre. Og det var ikke det at anledningen til å snakke om vanskelige forhold ikke bød seg.

Jeg er takknemlig for mennesker som henne. Jeg sitter bare selv og tenker på om jeg benyttet anlednin-gene jeg hadde til å si takk til henne, til virkelig å si hvor stor pris jeg satte på henne. Og jeg har ingen grunn til å tro at det bare var jeg som oppfattet henne som en positiv solstråle i hverdagen.

Jesus gjorde mennesker godeMåten vi møter andre på er av den største betydning. Dersom vi møter an-dre på en rett måte, så kan vi være med på å gjøre våre medmennesker gode. Dette gjelder både i ansettelsesforhold og i vårt forhold til de vi treffer i kirken hver sabbat, de vi omgås hjemme, på jobben, eller i andre sammenhenger. Vår væremåte og våre ord kan lokke fram det positive som finnes i dem vi møter. Jeg tror at Jesu væremåte var med på å løfte mennesker opp. Noen ganger kan vi nok stusse over hvor direkte han synes å ha vært. Men hovedinntrykket jeg sitter igjen med er at han var som en magnet på mennes-ker. Både de som falt utenfor, men også de som hadde sentrale posisjoner i samfunnet. Han møtte dem på en måte som gjorde mennesker gode. Han var der for dem som ikke hadde noe å rose seg av. Han fikk dypt tenkende men-nesker til å gå inn i seg selv og komme fram til positive konklusjoner for seg og sin framtid. Han gjorde en forskjell i menneskers liv. La oss lære av Jesus.

gjør hverandre gode

Finn F. Eckhoff er organisasjons­ sekretær i Adven­tistsamfunnet.

www.adventnytt .no 5Advent nytt 2 • 2012

Gjesteleder

nom medlemskapet i Kristelig studiefor-bund kan få godkjent studiemateriell vi utgir. Adventistsamfunnet og Norsk Bokforlag ønsker at det studiemateriellet vi utgir skal være godkjent.

– Det er mange av aktivitetene i våre menigheter som kommer innenfor rammen for støtte til voksenopplæring, forklarer Eckhoff.

Det har ikke vært noen kultur i Adventistsamfunnet for å søke statlige midler til de aktivitetene vi har drevet. Tanken om at vi skal være selvfinan-siert med alt vi driver har vært den dominerende. – Vi har vært alt for be-skjedne på dette feltet gjennom mange år. I årevis har det vært gitt mye støtte til aktiviteter i mange andre trossam-funn, sier Eckhoff. Adventistsamfunnet mener det er riktig at også våre menig-heter nyter godt av den stimulansen til studium den statlige tilskuddsordnin-gen innebærer.

Ingvar Lyche sier til Advent Nytt at Adventistsamfunnets menigheter ab-solutt ikke må være beskjedne i forhold til å søke om midler. Samtidig kjenner han godt til at menighetene trenger en dose motivasjon for å komme i gang. – Vi har så god råd her i landet at folk ikke gidder å søke etter noen hun-drelapper, sier Lyche. Derfor bruker

studielederen å motivere menighetene med et enkelt regnestykke.

– Hvis menigheten deres i Bergen har sju grupper med Bibelstudier sab-bats morgen får dere følgende regne-stykke, forklarer Lyche: Grunnbeløp Kr 300 x 7 = 2.100. I tillegg kommer støtte pr time. Satsen for 2012 er ikke helt klar, men for eksempelets skyld kan vi regne med kr 50 pr studietime pr gruppe. Hver studiegruppe i sabbatsskolen vil da få timestøtte på kr 50 x 13 = 650. Totalt tilskudd for en menighet med sju grup-per som rapporterer Bibelstudiene vil da være: Grunnbeløp Kr 2.100 + timestøtte Kr 4.550 = 6.650. For bibelstudier sab-bats morgen og andre bibelgrupper kan menighetene bruke standart studiepla-ner som finnes på www.bibelstudie.no.

– Dette er samfunnsbyggende akti-viteter, forklarer Lyche. Det dreier seg om å bygge sunne verdier. Det ønsker staten å stimulere.

– Alle bibelstudiene fra Adventist-samfunnet er godkjent fra og med første kvartal 2012, sier Lasse Stølen, daglig leder ved Norsk Bokforlag. Det betyr at Adventistsamfunnets me-nigheter rundt om i landet vil kunne søke voksenopplæringsmidler for både Bibelstudier og Kristendommen under lupen alt denne vinteren.

Du finner utfyllende informasjon på hjemmesiden til Kristelig studiefor-bund: www.k-stud.no.

Som et ledd i den globale kampanjen med å spre håpet fra boken Mot histori-ens klimaks kommer LifeStyleTV til å produsere en ny serie der alle bokens kapitler vil bli dekket.

– Dette blir et samtaleprogram produsert i vårt studio, forklarer Claus Nybo, daglig leder for LifeStyleTV. Nybo kommer selv til å være program-leder for serien som vil ha sendestart

Av Tor Tjeransen

– Jeg vil oppmuntre alle Adventist-samfunnets menigheter til å søke statstilskudd for sine kursaktiviteter, sier Ingvar Lyche, studieleder i Kriste-lig studieforbund. Gjennom Kriste-lig studieforbund kan menigheter i Adventistsamfunnet søke om vok-senopplæringsmidler til finansiering av forskjellige typer kurs. Adventist-samfunnet har nylig blitt medlem av studieforbundet og alle menigheter bør gjøre seg kjent med tilskuddsordnin-gen medlemskapet innebærer.

Kristelig studieforbund er en fusjon mellom Frikirkelig studieforbund og Norsk Kristelig Studieråd. Fusjonen ble iverksatt fra 1. januar 2012. De 58 medlemmene er kristne trossamfunn, organisasjoner og institusjoner. Studi-eforbundet hevder dette er det bredeste økumeniske fellesskapet i Norge.

Finn F. Eckhoff, organisasjonssekretær i Adventistsamfunnet forklarer hva som har vært drivkraften til å melde Adventistsam-funnet inn i Kristelig studieforbund: - Et av poengene er at vi gjen-

Søk om midler til kursvirksomhet

i slutten av februar. Sammen med seg i studio kommer Nybo til å ha Ken-neth Jørgensen og Dan Milares. Hvert program vil vare i en time. Boken TV-serien tar utgangspunkt i har 42 kapitler og de lengste kapitlene vil bli behandlet i flere enn ett program.

Tittelen på serien blir Stridens Hopp. – Vi ønsker at seerne skal oppdage Jesus som tilværelsens håp, forteller Nybo. Vi vil

at folk skal se at håpet om Jesu gjenkomst har båret mennesker gjennom alle tider.

Mot historiens klimaks ble skrevet av Ellen G. White i 1888 og er en bok som synliggjør den store kampen mellom godt og ond. Bokens bærende tema er forankret i de bibelske profetiene i Johannes Åpenbaring kapittel 12-14.

Programmenes siktemål er å vise den kristne kirke i historiens lys og hjelpe folk til å se Bibelen og Jesus som fundament til sin tro.

Mot historiens klimaks på LifeStyleTV

Ingvar Lyche

www.adventnytt .no6 Advent nytt 2 • 2012

Nyheter

Fra 4.-10. januar deltok flere menig-heter i den globale bønneoffensiven Operasjon Globalt Regn. For dem som deltok ble samlingene i bønn til rik velsignelse. I alle tre distrikter meldes det om menigheter som deltok. Bønne-koordinator Terje Bjerka håper at flere menigheter vil bli med på dette tiltaket

Første uken av desember var oppgjøret for statens mva-kompensasjon klar. Adventistsamfunnets menigheter får til sammen utbetalt kr 480.000 gjennom denne ordningen. Regelverket innebæ-rer at lokale menigheter må søke gjen-nom unionen. Unionen for sin del fikk kr. 1.649.000 i kompensasjon gjennom ordningen.

Unionens økonomisjef, Terje Dahl, opplyser at menighetene fikk beløpene tilsendt like før jul.

Oversikten over hva den enkelte menighet har mottatt i mva-kompen-

noen klart definert ordinasjonsteologi. Noen mener at vår ordinasjonspraksis er mer farget av katolsk praksis enn av nytestamentlig undervisning.

– Ordinasjon er ikke et av de spørsmålene vi har jobbet mye med i Adventistsamfunnet, sier Roger Robertsen, rektor ved Norsk Bibelin-stitutt. Det er viktig at dette temaet nå blir studert grundig for det er mange kulturelle og sosiale forhold som spiller inn. I studiet som nå blir gjort må man se på forskjellene mellom ordinasjon og håndspåleggelse med forbønn. Vi har heller ikke gjort en grundig studie av innholdet i ordet ordinasjon. Det håper jeg vil skje nå.

til neste år. Bønneoffensiven er en del av Generalkonferensens vektlegging av vekkelse og reformasjon.

Marie Claire Bouvarel, Sara Chibssa og Silje Maria Jensen er tre av dem som deltok på Operasjon Globalt Regn i Mysen menighet. Der har det vært mel-lom 10 og 25 deltakere på samlingene.

Timeplanen Generalkonferensen har lagt opp til innebærer at temaet or-dinasjon skal studeres i hver divisjon i løpet av 2012 og 2013. Divisjonsstyrene skal så få rapport fra sine respektive studiegrupper til divisjonenes vinter-møter i 2013. Materialet vil gå fra de 13 verdensdivisjonene til en nyopprettet Komite for studiet av ordinasjonsteologi med representanter fra alle divisjo-nene. I perioden mellom desember 2013 og juni 2014 vil Komite for studiet av ordinasjonsteologi analysere studie-materialet fra de enkelte divisjonene og legge fram en samlet rapport.

Rapporten skal innom intet min-dre enn tre forskjellige komiteer ved verdenshovedkontoret før den legges fram for verdensstyret i oktober 2014. Der vil beslutningen bli tatt om studiet leder til at spørsmålet om ordinasjon skal settes på sakslisten for verdens-kongressen i 2015.

Adventistsamfunnet har ikke hatt

Av Tor Tjeransen

I 2012 begynner en storstilt studie av Bibelens ordinasjonsteologi. Studiet kommer som en oppfølging av en ut-talelse gitt fra Adventistsamfunnets verdensledelse under verdenskonferan-sen i Atlanta i 2010. Den gangen var det mange av delegatene som uttrykte skuffelse over at temaet om ordinasjon av kvinner til pastortjenesten ikke var en del av generalforsamlingens saksliste.

Ved Generalkonferensens styremøte i oktober 2011 la pastor Artur Stele, leder for Biblical Research Institute og visepresident ved Generalkonferen-sen fram en timeplan for det studiet som skal gjennomføres. – Studiet skal undersøke selve grunnlaget for ordinasjon og konsekvensene for menighetens praksis, sa pastor Stele til styremedlemmene samlet ved menig-hetens hovedkontor i Silver Spring i Maryland.

sasjon, viser at det er store variasjoner mellom de enkelte menighetene. De største menighetene mottar en kom-pensasjon på drøyt 20.000 kroner mens den menigheten med lavest kompen-sasjon mottar 16 kroner -Variasjonen avspeiler aktivitetsnivået i menighe-tene, forklarer Dahl. Kompensasjonen omfatter alle kostnader som ikke har med bygg eller utleie å gjøre og skjer etter en sjablong.

I følge planen skal ordningen trap-pes opp inntil menighetene får full mva-kompensasjon i 2014. Men i stats-

budsjettet for 2012 er det ikke lagt inn den nødvendige økning i den aktuelle budsjettposten i forhold til statsbud-sjettet for 2011. Frivillighet Norge har forsøkt å få regjeringen til å endre dette, uten resultat. Men regjeringen lover at alt vil være á jour i 2014.

- Vi kan være glad for den gode revisjonsordning menighetene har, sier Dahl. Takket være dette, kan mange av menighetene benytte ordningen. For 2012 er det mulig at enkeltmenig-hetene må være registrert i Frivillig-hetsregisteret for å ta del i ordningen. Innsendingsansvarlig for menigheten kan registrere menigheten i Frivillig-hetsregisteret via Altinn.

Pastor Artur Stele har lagt fram en timeplan for stu­diet av ordinasjonsteologi. Studiet vil pågå helt fram til Adventistsamfunnets verdenskonferanse i 2015. Foto: ADAMS/Kjell Aune.

MVA kompensasjon

Ti dager med bønn

Stor studie av ordinasjonsteologi

www.adventnytt .no 7Advent nytt 2 • 2012

Nyheter

Tekst og foto: Tor Tjeransen

Sarpsborg menighet har vært veldig aktiv i mange år. Hver eneste vinter

har menigheten arrangert kurs. De har vært ivrig på å bruke de evangelise-ringspakkene unionen har tilbudt.

– Det ene kurset har avløst det andre i alle de siste årene, forteller Berit Ranvik som har vært medlem i menigheten siden familien flyttet til byen i 1965.

Som i mange andre menigheter, har det vært flere faste deltakere som har kommet på mange av kursene. Stort sett har det vært en gruppe på 15-20 personer som har deltatt. Og all kursvirksomheten har gitt resulta-ter. Pastor Rolf H. Kvinge døpte fem personer sommeren 2010 like før han overlot pastoransvaret for menigheten til pastor Terje Bjerka.

– De eldre pastorene arbeider utrettelig, sier Terje Bjerka. De holder på kontinuerlig år etter år, og det gir resultater.

I vinter tilbyr menigheten kurset Kristendommen under lupen, et kurs-opplegg som Norsk Bokforlag tilbyr. Da Advent Nytt gikk i trykken var det 25 påmeldte til kurset. Halvdelen av deltakerne er menighetens egne medlemmer. Selv om menigheten har brukt både avisannonser og løpesedler for å annonsere seminarene menig-heten har holdt, viser det seg at en

personlig invitasjon ofte er det mest effektive.

Et bevis på det er drosjesjåføren Chris Kube. Han hadde ikke noe spesielt forhold til Adventkirken, men Are Tverodd Wangberg, som er medlem i Adventkirken, inviterte ham med til gudstjenesten. Det synes Chris var fint. Han har bakgrunn fra et an-net trossamfunn, men stikker nå ofte innom Adventkirkens gudstjenester i Sarpsborg.

Menigheten er bevisst på at det ikke bare er teologi som er viktig for at folk skal trives i menigheten. – Folk må føle at noen bryr seg, at de blir sett og

Aktiv menighet

Roft H. Kvinge, Bhanu Chandarana, Chris Kube og Oddvar i kirkesalen til Sarpsborg menighet.

Reidun Sivertsen Kvinge, Ann-Christin Andersson, Berit Ranvik, Oddvar Ranvik, Rolf Kvinge, Anders Andersson, Bjørn Haugen og Else Haugen tar gjerne oppryddingen etter bespis­ningen i kirken. Det sosiale betyr mye for å trives i menigheten.

Chris Kube er en av dem som liker å komme til Adventkirken i Sarpsborg. Han svinger gjerne taxien inn på parkerings­plassen og tar en pause i kjøringen mens han deltar på gudstjenesten.

inkludert, sier Oddvar Ranvik. Han er opptatt av at det sosiale betyr veldig mye for om en person skal finne seg godt til rette i menigheten. Han er be-kymret for at ikke alle som kommer til menigheten finner ordentlige venner.

– Det blir helt feil for meg hvis folk kommer hit uten å få skikkelig kontakt med andre, sier Oddvar.

Menighetens månedlige pot-luck’er er i alle fall en mulighet til å knytte vennskap, for praten går livlig når folk har benket seg rundt det store langbor-det som står i kirkens andre etasje.

www.adventnytt .no8 Advent nytt 2 • 2012

Månedens menighet

Av Tor Tjeransen

Kan jeg få bli døpt i dag, spurte Bhanu Chandarana da hun kom

til Adventkirken i Sarpsborg sabbaten 18. juni 2010. Pastor Rolf H. Kvinge ble overrasket over spørsmålet selv om det slett ikke var første gangen menigheten eller pastor Kvinge hadde møtt Bhanu, men menighetsmedlemmene i Sarps-borg hadde vært litt i tvil om Bhanu kjente seg klar til dåp. Den tvilen feide hun elegant til side den sabbaten.

Historien om hinduen som fant et åndelig hjem i Adventkirken begynte tre år tidligere på fysioterapibenken til Ann Elise Sandmo. At Bhanu Chan-darana ikke har vokst opp i Sarpsborg var det lett for Ann Elise å gjette seg til. Bhanus ravnsvarte hår og trekkene i ansiktet vitnet om en barndom mye lenger øst enn svenskegrensen. Men hvem var hun, og hvor kom hun fra, undret Ann Elise da behandlingen var kommet i gang.

– Jeg er et nysgjerrig menneske, innrømmer Ann Elise Sandmo med et skøyeraktig smil som avslører at hun er en svært utadvendt person. Det kommer godt med i yrket som fysio-terapeut der hun kommer tett inn på så mange slags folk.

Med Bhanu på behandlingsbenken begynte en interessant samtale der Ann Elise var mest opptatt av å spørre for å lære mer om Bhanus kultur og religion. Det ble fort klart at Bhanu ikke var muslim, som så mange andre innvan-drere, hun var fra India og var hindu.

– Hva slags gud tror dere på, da, spurte Ann Elise. Frimodig som hun er, styrte hun kjapt samtalen inn på det åndelige. Bhanu forklarte ivrig om hin-duers tro på mange forskjellige guder. Ann Elise prøvde, så godt hun kunne, å forstå det Bhanu fortalte om en heller ukjent religion.

– Vi tror på bare en Gud som til jorda for å bli menneskenes frelser, fortalte fysioterapeuten. Det syntes Bhanu hørtes veldig fint ut, og ville

gjerne høre mer. Det skulle det bli god anledning til etter hvert.

For Bhanu ville gjerne være med til Adventkirken. Ann Elise svingte innom Bhanu på vei til kirken og kjørte henne hjem etterpå. Bhanu ville at Ann Elise skulle bli med inn. Der vartet Bhanu opp med vegetarisk mat fra den spennende indiske mattradisjo-nen. Den vegetariske livsstilen til Ad-ventistene var noe som gjorde Bhanu enda mer nysgjerrig på hva adventister egentlig trodde. Hun spurte og grov.

– Jeg ville ikke at Ann Elise skulle gå, forteller Bhanu. – Og jeg hadde ikke vett til å gå, bekjenner Ann Elise. Det ble en sen kveld før de to damene ga seg. De hadde virkelig funnet tonen og var blitt venninner.

Sabbat etter sabbat fortsatte Bhanu å komme til møtene i Adventkirken. Hun var snart klar for litt mer syste-matisk undervisning. Det fikk hun både gjennom kursseriene menigheten arrangerte og personlig undervisning av pastor Kvinge. Den erfarne evange-listen lurte på hvordan han skulle legge opp dette studiet. – Hinduisme er jo ikke det vi har vært mest borti, medgir

Kvinge. Han leste seg opp på hinduis-men, så godt det lot seg gjøre, før han ga seg i kast med studiene.

– Bhanu var veldig lærevillig, fortel-ler Kvinge. Systematisk underviste han for å gi Bhanu hele bredden i Bibelens lære, og hun var begeistret over det hun lærte.

Pastor Kvinge hadde planlagt dåp i lengre tid, men kjente seg usikker på om Bhanu var klar til å ta skrittet fra hinduisme til adventisme. Han ville gi henne tid til å trekke sine egne konklu-sjoner uten noe press.

Men da hun kom til kirken sabbaten dåpen skulle være, kjente hun seg mer enn klar. – Jeg har så lyst til å bli døpt, sa hun til sin gode venninne, Ann Elise.

– Kan jeg få bli døpt i dag, sa hun og så bedende på pastor Kvinge. Ja, van-net var jo klart, Bhanu var klar og da måtte sannelig pastoren også være klar. Dåpen ble en stor glede for Bhanu.

– Jeg kjenner en sånn fred i hjertet. Og så tenker jeg ofte på at indere tror på så mange guder. Hvorfor venter de da ikke på Jesus, undrer hun. Nå venter i alle fall hun på at Jesus skal komme.

Fra hinduisme til adventisme

Indiske Bhanu Chandarana (t.v.) har funnet sitt åndelige hjem i Adventkirken i Sarpsborg. Det takker hun Ann Elise Sandmo for. Foto: Tor Tjeransen

www.adventnytt .no 9Advent nytt 2 • 2012

Månedens menighet

www.adventnytt .no10 Advent nytt 2 • 2012

Menighetsliv

Av Anne Beate Andersen

For godt og vel et år siden bestemte vi oss for å starte et kor i Leknes

Adventkirke. Tanken hadde lenge lagt og modnet seg, og vi bestemte oss for å gi det et forsøk. Høsten 2010 møttes 12 spente sangere og en like spent dirigent, til øvelse i Adventkirken på Leknes.

Vi ønsket at dette ikke bare skulle dreie seg om å bli et godt kor musikalsk sett, men også at det skulle være en god møteplass med sosialt samvær og tid til Guds Ord på hver øvelse. Midt i øvelsen har vi derfor en stillestund, som innledes med en bønnesang og som går videre inn i en andakt. Etter dette er det tid for litt godt å drikke og spise.

Det gjør godt å ta tid til hverandre og Gud i en travel hverdag, og vi føler alle at det er spesielt godt å komme sammen. Vi kommer med ulike bakgrunner og erfaringer i livet, men sangen forener oss i et godt fellesskap.

Onsdag den 7. desember dro 12 av korets 13 medlemmer fra Bodø med kurs mot London. Turen hadde vært planlagt lenge, og vi gledet oss stort over å endelig være på vei. Onsdag kveld landet vi på Gatwick flyplass hvor vi ble hentet av en koselig dansk pastor, med navn Henrik Jørgensen, som arbeider ved Newbold College. Etter en times kjøretur ankom vi Newbold College og Schuil House som skulle være vårt hjem de neste fire dagene.

Påfølgende morgen ble det en liten omvisning i Sylvias garden før vi møt-tes til morgensamling og andakt i More

Close Chapel. Resten av dagen ble tilbrakt i London hvor man stod fritt til å gjøre det man måtte ønske.

Noen la julegavehandelen til Oxford Street, andre ville se Harrods sin juleutstilling, og de som ønsket å ta det mer med ro valgte å gå på en musikal. Etter å ha trasket rundt i Londons gater i mange timer var det en del slitne føt-ter som var takknemlig for å slippe ut av skotøyet den kvelden….

Fredag formiddag ble brukt til å for-berede konserten vi skulle ha på kvelden. På vår morgenandakt fikk vi besøk av den lokale pastoren, Patrick Johnson. Da han åpnet med å snakke nordnorsk, run-get latteren høyt i Moor Close Chapel.

Vi var både spente og nervøse da kvelden kom og kirken på Newbold begynte å fylles opp. De vel 300 frem-møtte fikk oppleve et variert program med forskjellige solistinnslag, korsang og andakt. Koret sang sanger som varierte fra John Rutter til Trygve Hoffs ”Nordnorsk Julesalme”. Responsen fra publikum var overveldende, og det var rørende med alle som kom bort til kormedlemmene for å takke og bare slå av en prat.

Sabbats formiddag var vi på en flott gudstjeneste med mye sang og musikk og en god tale av Dr Laurence Turner, og ettermiddagen dro mange av oss på en tur i nærmiljøet. Om kvelden deltok vi på en julekonsert som Newbold Church arrangerte for lokalsamfunnet for første gang. En smekkfull kirke fikk oppleve mye god musikk og sang fra over 100 lokale og tilreisende utøvere, og etterpå ventet det bevertning med bl.a. pepper-

kaker fra Rema 1000 på Vestvågøy. Da alle oppdrag var vel utført, tok

vi oss en velfortjent feiring på den nærmeste indiske restauranten.

Det har betydd mye for samholdet i koret å dra på tur sammen. Vi har fått lære hverandre å kjenne på en ny måte idet vi har dratt på tur, gått ut og spist, trengt oss sammen på undergrunns-banen i London eller snakket sammen utover kveldene (og natten…) om dype tema. Ikke minst har det styrket oss å synge foran nye og ukjente mennesker, og oppleve at Gud kan bruke oss for å gi noe til andre.

Alle kormedlemmene er også glad for å ha opplevd Newbold College. Det er et vakkert sted som Adventistsam-funnet eier, men det som var det beste med å være der var alle de flotte folkene, ansatte, studenter og menighetsmed-lemmer som viste så mye vennlighet.

På flyturen hjem til Norge spurte vi folk om hvordan de hadde opplevd turen, og det var tydelig at dette hadde vært en opplevelse for livet.

Vi kjenner oss privilegert som får være del av en slik flott gjeng som North-ern Lights er, og da vi ankom Leknes søndag kveld hadde vi nesten litt sorg over at turen nå var over. Vi kalte like godt inn styret i koret neste kveld. Ingen saker på agendaen… bortsett fra en kake på bordet og en takkebønn til Gud.

Fakta om northern Lights

• KorstiftetavAdventkirkenpåLeknes

• Startetopphøsten2010• LedesavArne-Kristian

Andersen• Bestårav12sangere+dirigent• AlleborpåVestvågøyiLofoten• Øvelsenefinnerstedannen

hver søndag i menighetens lokaler

Pastor Arne-Kristian Andersen hadde tatt med seg koret Northern Lights til Newbold Col­lege andre helgen i desember. Tre hundre personer overvar konserten i New­bold College Church fredag kveld.

Fra Lofoten til London – kortur med Northern Lights

Kormedlemmene i Northern Lights i Sylvia’s Garden på Newbold College i England.

Elevene fra Matteson Misjonsskole gjorde en flott innsats for å reklamere for Bibel 2011 på lanseringsdagen 19. oktober.

Christian Liber fra Tyskland deler ut en smaksprøve på Bibel 2011 utenfor Nasjo­nalteateret.

www.adventnytt .no 11Advent nytt 2 • 2012

Menighetsliv

Høsttakkefest MysenI høst arrangerte Mysen menighet høsttakkegudstjeneste med Heidi og Torgeir Vestbye som drivende krefter. Barna bar meg seg frukt og grønnsaker til kirken i takknemlighet for grøden. Her er barna som bidro: Bakerste rekke (f.v.): Ingvild, Pernille, Håvard. Midterste rekke (f.v.): Marlen, Marte, Pia, Linn Sofie, Lilja, Ruben, Håkon, Lars. Foran (f.v.): Eliana, Mika, Mariell, Halvor. Foto: Ruth Mysen

En flott gjeng fra Matteson Misjons-skole stilte opp i Oslo sentrum

grytidlig 19. oktober for å hjelpe Bibelselskapet med å reklamere for den nye bibeloversettelsen. De fikk noen spennende timer i møte med travle mennesker.

– Det var en velsignelse å se at menneskene var åpne for Guds ord og at de samme dagen skulle ut for å kjøpe den nye Bibelen, sier Jessica Brown fra USA. Men det var også de som ikke var fullt så åpne, og jeg tror ikke engang de visste hva det var vi delte ut. Det minnet meg om ordene i sangen “People need the Lord!” “Hver dag går de forbi meg, jeg kan se tomheten i deres øyne. Mennesker fulle av bekymring, de vet ikke hvor de skal. De går bare videre med sin private smerte, idet de går fra frykt til frykt. Latteren skjuler deres stille gråt, bare Jesus kan høre.”

Sara Chibssa er fra Vesterålen og tar et år på Matteson Misjonsskole. - Jeg forventet ikke at noen skulle stoppe og prate med meg denne kalde onsdags morgenen i Oslo, forteller Sara. Folk er jo på vei til jobb og ungdommen er på vei til skolen. Allikevel var det mange som var positive, og sa «Jeg skal kjøpe den!».

Julegudstjeneste i Adventkirken på LeknesJulaften inviterte Adventkirken på Leknes til festgudstjeneste. 70 besø-kende hadde valgt å finne freden og komme i julestemning i Adventkirken denne julaftenen. Menighetens pastor Arne–Kristian Andersen holdt en an-dakt over juleevangeliet sett med Josefs øyne. Vi ble utfordret til å vise samme vilje som Josef til å følge Guds ledelse uansett de konsekvenser det måtte ha for oss. Gudstjenesten ble satt stor pris på av de fremmøtte, og igjen må vi bare takke Gud for Hans velsignelse over vår menighet. I år falt julaften på en sabbat, men frammøtet denne julen frister til å gjenta dette på julaften også senere. Vi gleder oss over å se mennes-ker finne mening og et hjem i den lille kirken i sentrum av Leknes.

Anne Beate Andersen

Det var grytidlig om morgenen da elevene fra Matteson Misjonsskole stilte opp i Oslo sentrum for å dele ut smaksprøver på den nye bibeloversettelsen. - Jeg var litt pessimistisk, innrømmer Victor Dos Santos Rocha, men da jeg gav ut den først brosjyren, slo det meg hvor mye de trengte Guds ord. Jeg fikk slik lyst til å dele Bibelen med disse menneskene som så ut til å mangle noe vesentlig idet de så ned i asfalten på vei til nok en arbeidsdag. Mange mennesker var ganske lukket, mens andre var meget hyggelige og spurte til og med om å få en brosjyre. Kjærligheten mangler i byene. Jeg følte meg velsignet ved sjansen til å gi folk en anledning til å lese Bibelen og bli kjent med Jesus, sier Victor.

Elita Melina fra Latvia var også med å reklamere for Bibel 2011. - Det var en spesielt velsignet dag for meg i Oslo, sier hun. Jeg møtte en mann som jeg fikk en god samtale med om Bibelen, profeter og mirakler. Han var veldig åpen for å snakke om disse tingene. Jeg tror han kommer til å skaffe seg denne Bibelen.

Bibelselskapets prosjektleder for lanseringen av Bibel 2011, Dag Kjær Smemo, er veldig takknemlig for den innsatsen adventistungdommene gjorde i Oslo på lanseringsdagen. – De stilte sporty opp på kort varsel, sier Smemo. Fram til årsskiftet hadde Bibelselskapet solgt 78.000 eksemplarer av den nye oversettelsen.

Studenter i aksjon for Bibel 2011

www.adventnytt .no12 Advent nytt 2 • 2012

The One Project

Av Harald Giesebrecht, Helsinki

Jeg vet ikke helt hvorfor og hvordan, men alle ble vi på forunderlig vis

oppmuntret av de 28 timene sammen-komsten i Helsinki varte.

En gruppe pastorer, som alle jobber i Amerika, stod for invitasjonen. De hadde blitt så grepet av at lengselen etter Jesus helt fra starten av har vært kjernen i Adventismen, og at det å være adventist er tale om, synge om, be til og snakke om ingen andre enn Jesus.

Det begynte da William Miller begynte å lese Bibelen og ble grepet av Jesus: Han skrev: «Gud åpnet mine øyne, og du verden, hvilken frelser jeg fant i Jesus» (Advent Shield, May 1844, s. 49). Senere skrev han: «Bibelen ble en fryd og i Jesus fant jeg en venn» (Wm Miller’s Apology and Defense, 1845, s. 5).

Og da det ble endelig klart at han hadde tatt feil i sin profetiske tolkning, skrev han: «Selv om jeg har blitt skuffet to ganger, er jeg ikke nedtrykt eller mismodig. Jeg har festet mitt blikk på et nytt tidspunkt, og dette vil jeg stå fast ved inntil Gud gir meg mer lys, og det er i dag, I DAG og I DAG, helt til han kommer og jeg får se ham som min sjel lengter etter.» (Han skrev dette den 5. desember 1844. Life of Miller, s. 303, 304.)

Og ved alle store vendepunkt i adventistenes historie siden har det samme kallet om å fokusere på Jesus gått ut.

Så nå hadde pastorene fra Amerika, med britiske Japhet De Oliveira i spis-sen, invitert til storsamling rund Jesus. Først i Atlanta i USA, og nå i slutten av

oktober i Helsinki. Og det ble en ekte, positiv feiring av at Jesus er alt. Det var, som sagt, forunderlig oppmuntrende.

Vil du lese mer, høre talene og ellers utforske hva som skjedde kan du gå til www.the1project.org.

Hva sa deltakerne?Vi var 14 nordmenn på samlingen i Helsinki. Her er responsen fra noen av dem:

Marianne KolkmannPastor i Adventkirken i TrondheimThe One Project oppmuntret meg på grunn av den klare forkynnelsen sentrert i evangeliene om Jesus Kristus. Dagene med samtaler og bønn rundt bordene og tydelig forkynnelse om det mest sentrale tema i vår kristne tro fikk meg til å løfte blikket, få energi til å tenke utenfor meg selv, og se hva jeg

kan gjøre for andre. Jeg ble dypt berørt av nattverden vi hadde sammen og velsignelsen vi delte rundt bordet for hverandre. Å kunne dele det viktigste, relasjonen til Jesus Kristus som mester og Herre, som det sentrale i vår teologi, var en fornyelse i mitt åndelige liv.

Travis DunkleyUngdomsleder i Adventkirken UlsrudThe One Project oppmuntret meg fordi det satte Jesus i sentrum av adventist troen. Jeg føler at det har blitt borte med tiden. Det har oppmuntret meg fordi jeg kan se at Jesus starter en prosess som vil føre menighet tilbake til han. The One Project fikk meg til å reflektere over om jeg ser sann-heten gjennom Jesus eller gjennom troslæren. Det andre er at jeg nå ser at det bare er Jesus som kan binde oss sammen som i den første menighet.

The one Project

www.adventnytt .no 13Advent nytt 2 • 2012

The One Project

Beate DeaconAdventistkirken CorneliusThe One Project oppmuntret meg fordi fokuset var på Jesus og ikke på hva vi ikke ønsker å være. Det kunne vært brukt mye mer tid på grunnen til at Adventistsamfunnet nå trenger the One Project og tid på å dvele med hva vi er og hva vi ikke vil være. Her handlet det om Jesus, og det var adven-tister som var trygge på sin adventist tilhørighet som holdt talene.

Melinda BrooméAdventistkirken CorneliusDagene i Finland oppmuntret meg til å ville følge Jesus hver eneste dag, og la Han fylle tomrommet ingen andre kan fylle. Det spiller ingen rolle om vi faller i grøfta som andre har merket «kon-servativ» eller «liberal». Vi finner vår identitet i Jesus. Jeg blir stolt av å være adventist når vi har fokus på å løfte opp Jesus, og håpet mitt er at alle vil ønske han velkommen inn i livene sine. Ikke bare tilsynelatende, men på ordentlig. Ikke bare slik at vi føler vi bør dele det med andre - men slik at vi ikke kan la være!

Karianne SchandyAdventistkirken CorneliusSammenkomsten i Helsinki oppmun-tret meg fordi jeg ser at det er et sterkt ønske blant adventister fra flere land å få fokus på den ENE som er vår red-

Hvorfor the One Project?

Dette sier initiativtakerne om seg selv:

Vi er overbevist om at en Jesusdrevet, Jesusbadet, Jesus-støttet, Jesusledet, Jesusfylt, og en «alt dreier seg om Jesus» Adventistkirke er vårt kom-promissløse mandat fra forti-den og vårt håp for framtiden. Vi hevder at den opprinnelige adventistimpulsen er en leng-sel etter å være med Jesus.

Vi tror at talerstoler, klas-serom, gudstjenesterom, sty-rerom og dagligstuer, ja selve livet, må være gjennomsyret av Jesu Ånd.

Vi lengter etter en høyver-dig kristologi der Jesus får full ære som Skaper, Frelser og Herre. Vi tror Jesus er håpet i det første testamentet og inspirasjonen i det an-dre testamentet. Teologien, studiet av Gud, er på sitt beste en engasjert utforsking av Jesus, som er «Guds bilde». Vi er overbevist om at Han alene er Tidsaldrenes Lengsel. Alle sammen: Tidsalderen før og etter syndefallet. Tidsalderen før og etter vannflommen. Forhistorisk tidsalder og stein-alder, oldtiden og middelalde-ren. Fornuftens tidsalder, og den moderne tidsalder. Og vår egen tidsalder.

Vi elsker vår menighet og vi vil den skal eie den største gaven – Jesus.

The One Project søker gjen-nom konferanser, samtaler, websider og Jesusfokuserte publikasjoner å stimulere til forkynnelse og tilbedelse av Jesus i og gjennom Adventist-samfunnet.

Oversatt fra www.the1project.org

ning, vårt alt. Og når vi for alvor søker Jesus, vil våre kirker få nytt liv, bli rausere, tale de stummes sak (psykisk syke, barn, rusmisbrukere, voldsofre, fattige) og oppleve en fornyet tillit til Guds løfter. Dette skjer allerede mange steder, og det gir meg håp å høre om menigheter som er Jesu kropp i lokal-samfunnet sitt.

The One Project fikk meg til å smile, tilbe, prise, tenke, igjen henvende meg til Jesus og føle stolthet over å være en del av et fellesskap som går rett til kjernen i vår tro!

Roger FlåløkkenAdventkirken TrondheimThe One Project oppmuntret meg fordi det var så tydelig fokus på Jesus. Person-lige og engasjerte talere inspirerte meg til fornyet tjeneste for Gud. Jeg fikk lyst til å fornye mitt forhold til Jesus, og det vakte en lengsel i meg etter å være nær Gud og oppleve ham sterkere i livet. The One Project fikk meg til å ville dele mitt forhold til Jesus med andre, fortelle andre om hvor bra livet med ham er. Jeg falt for Jesus på nytt....

Eldar HaugenAdventistkirken CorneliusJeg fikk erfare hvordan fokus på Jesus gir et positivt og sunt fellesskap, til tross for ulike meninger, bakgrunner, kulturer og generasjoner og jeg fikk et ønske om å løfte Jesus opp i livet.

www.adventnytt .no14 Advent nytt 2 • 2012

Tekst: ADRA Norge

I forkant av fredsprisutdelingen i de-sember, ba to av fredsprisvinnerne,

Liberias president Ellen Johnson-Sirleaf og Leymah Gbowee, om et møte med Christel Lund, enke etter ADRA Norges mangeårige leder, Kåre Lund, som ble drept i Liberia tilbake i 2003. Leymah hadde en spesiell historie som hun gjerne ville dele med Christel. Hun og hennes medarbeidere hadde nemlig møtt de tre ADRA-medar-beiderne (Kåre og to medarbeidere i ADRA Liberia) ute i felten samme dag de ble drept. De møttes på samme checkpoint og ble utsatt for samme gjennomsøkning som ADRA-følget – av de samme soldatene. Da hun ankom Monrovia senere på kvelden, hørte hun nyhetsmeldinger om at ADRAs med-arbeidere var savnet. Hun ble svært bekymret.

Tekst: Gry Haugen, ADRA Norge

Alle tenkelige menneskelige og øko-nomiske ressurser måtte mobili-

seres. Svært mange av ungdommene i landet var kriminelle og avhengig av rus. Hvordan bygges demokrati uten institusjoner og uten kvalifiserte folk? Mange av menneskene med kvalifi-kasjoner og utdannelse hadde forlatt landet. Det var ikke mulig med rask forandring i et samfunn som er så totalt ødelagt.

Vi tenkte, la oss begynne med barna, la oss begynne med dem som ikke kjenner til våpen og som har mulighet til å bygge seg en fremtid. 40 % av befolkningen i Liberia er yngre enn 14 år. Om ikke barna får tilgang til skolegang snakker vi om nok en

tapt generasjon. Utfordringene står i kø: Mange barn går flere kilometer for å komme til skolen. Vi vil også ha jentene inn i skolen, og for å få til noe av denne målsettingen må blant annet barn i avsidesliggende landsbyer få gratis skoleklær.

Innimellom kommer det velmenen-de folk til vårt land på besøk og sier: – Jeg vil bygge en skole i denne landsbyen, for jeg har vært der, jeg har reist der. Men hvor kommer lærerne fra? Og hvor er bærekraften? Hvor er den helhetlige tenkningen? Vi ønsker å være sensitive og ha respekt for hva folket vil. I Liberia har vi mange sterke kvinnegrupper. Vår tanke er: Hva vil folket, hvordan tenker folket, hva ønsker vi? Vi som leder må lytte til vårt eget folk, folk skal vite at de er en del av samfunnet.

Tilgangen til informasjon og kunn-skap i dag er mye større enn tidligere. Støtten vi får fra de skandinaviske landene og organisasjonene er oftere sensitive og respektfulle for de store spørsmålene vi arbeider med, særlig i forhold til andre tunge institusjo-ner i verden. I Liberia hadde vi 85% arbeidsledighet. Jeg er spent på hvor vi er om fem år, det finnes ingen quick-fix, avsluttet Liberias president Ellen Johnson Sirleaf.

Detaljene rundt hendelsen da Kåre ble drept av regjeringssoldater har vært uklare, men det har lenge vært klart at det dreide seg om soldater uten disiplin som var ute etter verdisaker for egen vinning. Gbowee fortalte at drapene på ADRAs medarbeidere ble den direkte inspirasjonen til at hun avsluttet sitt arbeid som sosialarbeider og viet alle sine krefter til fredsarbeid og arbeid for kvinners rettigheter i Liberia. Drapene på hjelpearbeiderne fra ADRA hadde gitt fredsarbeidet et nytt momentum og hadde inspirert fredsbevegelsen som i desember mottok Nobels fredspris i Oslo rådhus.

Våre kjære medarbeidere gikk bort mens de bedrev meningsfylt arbeid som betød mye for mange. – Dette gjør ikke tapet mindre vondt, men det skaper en større stolthet for den job-ben han gjorde, skrev datteren til Kåre Lund på sin blogg i etterkant av møtet

i Oslo der Annika møtte sammen med sin mor. Familien var øvrig til stede under Fredsprisutdelingen i Oslo råd-hus. ADRA har vært til stede i Liberia mange tiår. Gjennom borgerkrigen på begynnelsen av 2000-tallet samarbeidet ADRA Norge med vår søsterorganisa-sjon i Liberia, ADRA Liberia, om å bringe til veie nødly for liberiere som vendte hjem etter å ha vært på flukt i Elfenbenskysten.

Inspirert til å forandre verden

Afrikas sterke kvinne, madame president:

- Alt var ødelagt i Liberia, så vi måtte begynne med det viktig-ste da vi overtok ledelsen av Liberia i januar 2006, smilte den liberiske presidenten lunt til forsamlingen under norad-kon-feransen der AdRA norge deltok i desember. Hun fortsatte: Men hva var egentlig viktigst når vannsystemer, skoler og klinikker: alt var ødelagt. Folk hadde knapt overlevd.

- Vi vil ha respekt for hva folket vil, sa Liberias president, Ellen Johnson Sirleaf under en NORAD konferanse i Oslo. Foto: ADAMS/Britt Celine Oldebråten.

«Å, jul med din glede»

TVS-kontakten

www.tyr i f jord.vgs.no 15Advent nytt 2 • 2012

slike samarbeidsprosjekter. Det er hyggelig at vi kan ha denne felles markeringen hvert år.

Kirkens kantor, Grethe Ulversøy, bidro med orgelstykket «Pastorale Gesu Bambino». I tillegg til skolens sang- og musikkrefter deltok TBUS (Tyrifjord barne- og ungdomsskole) med et flott klokkekor og barn fra Tyrifjord menighet med den sjarmerende dramatiseringen «Med eselekspress til Betlehem». Dessuten deltok koret «Palmos» med to sanger.

Konserten på TVS ble en skikkelig stormønstring. Her var det meste med: Vi fikk lytte til en blanding av kor, solosang og musikksoloer, piano, orgel, fløyte, gitar og klokkespill. Hole

musikkorps under ledelse av Benito Fauvel spilte et potpourri av julesanger.

Aktørene denne lørdagskvelden var disse: TVS skolekor, Sananina, klokkekor, barn fra Hønefoss og Tyrifjord menigheter og Palmos.

Så var det de andre da: Håvard Bergene (gitar), Mathias Timenes (trompet), Annika Dunseth (sang), Nathalie Halvorsen (piano), Linn Eirin Haugen (sang), Simen Leknes (gitar), Tina C. Hansen og Esther Weum (fløyteduett), gitargruppa, Ragnhild Sømme (sang), Markus Dunseth (orgel) og publikum på fellessangene!

Claes Lundström var konferansier, og Elbjørg K. Lundström var initiativtaker og koordinator for begge konsertene. En stor takk til begge korlederne – Elbjørg K. Lundström og Inger Buttedal Berger. Takk til Sidsel Olsen, som dirigent for klokkekoret, til Hanne Berntsen, som akkompagnerte på piano og til Gudjon Brinchmann som ga støtte på bassgitar. Enda en gang: En stor takk til dere alle sammen!

TVS har hatt to julekonserter. Det er tradisjon for at skolen

først har konsert i Hole kirke. Der-etter er det konsert på skolen. Slik var opplegget i år også.

Kirkekonserten i Hole kirke er et samarbeidsprosjekt mellom TVS (musikkavdelingen) og kirken. Årets konsert var for øvrig den åttende i rekken av

www.tyr i f jord.vgs.no16 Advent nytt 2 • 2012

Det er nok ikke sant, for når dette leses, er i hvert fall jula

over for lengst. Men kanskje kom-mer litt av den positive julestem-ningen tilbake med et lite tilbake-blikk?

Jula på TVS, ja. Det er vel jenteinternatet som gjør mest for å gjøre det «julete». Det er julestas i foajeen og stadig nye oppslag om julerelaterte aktiviteter. «Møt opp i dagligstua 20.30. Vi skriver julekort». Det følges opp med video om «Anne fra Bjerkely» (en internatklassiker!), og så skal det bakes i marsipan. Søndag 18. desember er det stor fest med besøk av julenissen. Alle har vært snille. Derfor får alle julegaver av TVS-nissen i år også.

En fast post på førjulsprogram-met er julekonsertene med mye forberedelser. Ja, hva er vel TVS-jul uten julekonsertene? Først er det konsert i Hole kirke og deretter på TVS. Takk til alle dere som sprer glede og lys rundt dere med sang og musikk. Vi trenger det – i den aller mørkeste delen av året. A propos lys: Jentene markerer alltid Lucia 13. desember.

Jula på TVS er kos, men også arbeid. Det gikk stort sett i tentamen de 2-3 siste ukene. Det var prøvedager og noen få forberedelsesdager inni mellom. Torsdag 22. var det slutt på høstsemestret. Det ble tre skoletimer (sikkert med mye kos!), et lite program i aulaen med ønske om god jul, hils hjem og god reise (kort eller lang!) og deretter var det julegrøt i spisesalen. Det ble jaktet med stor iver på mandelen. Hvert år er det bare fem heldige marsipangrisvinnere! (Jeg har

Det er hyggelig med julegrøt.

«Og jula varer helt til påske»

hittil ikke hatt lykken med meg. Heller ikke denne gangen?)

Så senket julefreden seg over TVS. De 250 elevene var forsvunnet i alle himmelretninger, og det var ikke så lett å finne noen av de rundt femti ansatte heller.

Allerede tirsdag 3. januar – fullt kjør igjen. Men i mellomtiden var det altså jul!

TVS-kontakten

www.tyr i f jord.vgs.no 17Advent nytt 2 • 2012

Nordisk iNterNatlederkurs

Høstens første Nordenbesøk stod internatpersonell fra Vejle-fjordskolen, Ekebyholmskolan og Toivonlinna for. De besøkte

sine norske TVS-kolleger i september.Foreleser på kurset var Gunnar Jørgensen som til daglig er lærer

på TVS. Han fokuserte på internatledernes personlige utvikling. Rammen er «internatleder i rammen av jobb på internatet».

Jørgensen tok utgangspunkt i Kohlbergs teori om kognitiv moralsk utvikling. «Kohlberg kan være en utfordring for mange, men denne gruppen klarte det veldig bra. Det er lenge siden jeg har forelest om disse temaene for en så kompetent forsamling,» kommenterer Jørgensen.

«Jeg var fornøyd både med det faglige innholdet og den sosiale settingen. Det er alltid nyttig å høre andres synspunkter», sier Winnie Berger som har lang erfaring fra jenteinternatet på TVS.

Vi ser alltid frem til 10.klasse-besøkene med stor spenning.

Hvor mange kommer? Det er spenning til siste slutt. For noen melder seg av, og noen melder seg på,helt til vi er ferdige med navne-oppropet i aulaen.

I vestibylen sitter velkomst-komiteen. Det sjekkes inn, og det gis beskjeder og stilles spørsmål. «Du, du skal sove på M? Å ja, du har avtale med broren din på internatet. Da sover du der.» Alle får tak over hodet. Denne gangen ble det ca. 110. I tillegg kom lederne.

Vertene har det travelt. De skal gjøre seg kjent med vertsbarna sine. Det utveksles mobilnummer. «Bli med, så skal jeg vise dere rommet mitt!» Det varer ikke lenge før de fleste har funnet sin nisje i TVS-systemet.

Det er Bli-kjent-opplegg og andre sosiale samvær. Så nærmer det seg sengetid… Det kan være en utfordring å overnatte på fellesrom med mange ukjente. Snorking, gnikking, tasling. Uro av mange

slag, men alle sover i hvert fall til slutt – mer eller mindre. Dessuten - Er det egentlig så nøye med sovingen når det er så mye nytt og spennende rundt en? «Vi kan sove når vi kommer hjem.»

Undervisning i miniklasser. Det var vel noen som fikk med seg hjem en gullmynt denne gangen også. Fellesorienteringer om skoletilbudet på TVS. Og på lørdagskvelden orientering om alle fritidstilbudene, og sannelig kan de lage mye morsom underholdning på TVS!

Men TVS har en åndelig dimensjon. Ikke alle har vært på sabbatsskole før, og heller ikke på så mange gudstjenester. Altså fremmed for noen, høy gjenkjenningsfaktor for andre. For mange er nemlig utsikten til å komme med i et stort åndelig fellesskap av stor, stor, betydning. De gleder seg virkelig til å bli elev på TVS!

I begynnelsen av februar har vi neste 10.klassehelg. Ha det bra så lenge, da!

«Absolutt TVS» 17.-20.November

TVS-kontakten

Det var Telemarksskalden Åsmund Olavson Vinje som

skrev dette. I denne strofen ligger en sterk anerkjennelse av både kunnskap og arbeid. Uten kunn-skap og uten yrke, dvs. arbeid, har samfunnet ingen fremtid.

Derfor har yrkesorientering blitt en del av undervisningsopplegget både i ungdomsskolen og videregående skole. Elevene må få orientering om mulighetene og om hva som kreves for å gjøre en innsats i det arbeidslivet hele samfunnet er avhengig av.

TVS fokuserer spesielt på yrkesorientering to ganger i løpet av skoleåret. Skolens lokale yrkesfokus er i november – i januar kommer den store jobb- og utdanningsmessen på Lillestrøm.

Årets lokale messe ble arrangert 24. november. Selv om det var noen færre enn vanlig av yrkes- og utdanningsrepresentanter, fikk likevel elevene en smakebit på forskjellige områder. Spesielt hyggelig var det at mange SDA-institusjoner stilte opp, bl.a. Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter.

«Det er fint at vi fikk anledningen til å være her. Vi har et behov for

rekruttering, og Skogli byr på mange spennende muligheter», sier de to smilende representantene for Adventistsamfunnets helsefaglige flaggskip.

Venninnene Maren og Melak synes det er fint med et lokalt tilbud. «Vi skal på den store messen, men vi tar dette som en slags oppvarming. Et slikt lokalt opplegg er viktig», sier de to jentene.

NAV er med på yrkesdagen hvert år. «Det er fint at vi blir tatt med», sier Wenche Berg fra NAV. «Mange

ungdommer vet lite om NAV og hva vi kan hjelpe dem med».

Etter den vel halvtime lange orienteringen var NAV også representert blant aktørene i gymsalen der elevene kunne stille spørsmål så mye de ønsket. Takk til NAV for positivt og nyttig samarbeid!

Neste yrkesfokus blir altså i januar. Alle TVS-elever får gratis adgang til den store messen som i fjor hadde besøk av over 15.000 elever. Det blir knapt færre i år.

«Kunnskap skal styre rike og land, og yrke skal båten bera»

Venninnene Maren og Melak synes det er fint med et lokalt tilbud. «Vi skal på den store messen, men vi tar dette som en slags oppvarming. Et slikt lokalt opplegg er viktig», sier de to jentene.

Rektor har ordet...

www.tyr i f jord.vgs.no18 Advent nytt 2 • 2012

TVS-kontakten

Ved vintersolverv den 22. desember snudde solen, og vi går mot lysere tider. At dagene blir lysere og lengere, er en positiv opplevelse for mange. Vi setter pris på sollyset og hva det gjør med oss og alt rundt oss.Bibelen bruker lys som et bilde på hvem Gud er. I Joh 8,12 leser vi «Jeg er verdens lys. Den som følger meg skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» Åndelig lys hjelper oss til å se hva som er viktig i livene våre. Livet er ikke lenger bare eksistens, men det har fått noe med innhold og mening. På Tyrifjord ønsker vi at det åndelige lyset skal ha en sentral plass slik at det kan gi oss mennesker et meningsfylt livsinnhold. Styrkår

www.adventnytt .no 19Advent nytt 2 • 2012

Menighetsliv

Av Torgunn Skoglund

Det er ikkje så lett å rydda opp når ein har mista ektemaken sin. Men

etter mange år fekk han unna ein del. Mellom anna ein stor sekk med ulike garnnøste etter kona si, han hadde ikkje lyst å brenna det. Difor spurde han dotter si om råd. Kva kunne det brukast til? Det er ein barnehage i nær-leiken. Dei kunne kanskje nytta det. Til veving og slikt noko. Ein barnehage treng alltid noko garn i spreke fargar trudde dei to. Neste foreining vi hadde i lag kom spørsmålet til meg som ar-beider i den barnehagen. Om eg trudde at vi kunne nytta noko garn etter mor hennar? Eg sa meg villig til å spørja. Etter nokre dagar i gløymeboka, kom eg på å spørja styraren. Jau, noko garn kunne ho ta imot. Det vart plassert på rommet for materiale av mange slag.

Her var mykje meir garn. Kjærasten til son vår kom innom og såg herlegdo-men. Jau visst, mor hennar kunne nytta garn i fritida si. Ho er borte frå heimen i vekene, vekependlar. Så kveldane kan nyttast til å trylle fram lekre strikke-plagg. Kanskje til det felles barnebarnet vårt. Det vert spennande. Eit nevenyttig menneske som er vant med å arbeide kan nytte slikt. Vips så var meir garn forsvunne.

Vi var på tur til søskenbarnet mitt i Sømna. Ho strikkar og. Er pensjo-

nist og veldig kreativ. Ho fekk nokre nøste og var glad for det. Ho strikkar kunstferdige sokkar i lekre fargar. Som takk fekk eg to ferdige par som vi kan selja på julesalet vårt i Adventkirka. Takksam var eg for det bidraget. Det er kjekt med nye ting som vi ikkje har hatt før. Vi skal ha det 21. salet vårt i år. Eit viktig bidrag til betaling av oppvar-mingsutgifter i kirka vår. Alle tiders.

Endå var det mykje garn att. Ho Else Jørgensen tenkte eg. Ho har nettopp sett i gang med eit nytt strikkeprosjekt. Ho strikkar sokkar, vottar luer og skjerf til dei som slit med rus i Mosjøen. Gammalt godt Triplex garn og Peer Gynt garn. Det luktar nostalgi av dei sortane. Veit ikkje om dei er på mark-naden lenger. Jau, ho ville ha garn, ho og. Solide greier det der. Kan varma mange føter og hender i vintermåna-dane her nord. Han Tor for med garnet og Else tok imot. Ein pose til nytta. I Det Hvite Bånd regi.

Året rundt samlar Betel, Pinsekirka i Mosjøen, inn klede til sending sørover. Levanger er første stopp. Derifrå fer det vidare til Ukraina. Kanskje dei treng litt garn også borti der. Einkvan der kan vel og spøta, tenkte eg. Og leverte garnet i lag med klede eg hadde fått av kollegaer i barnehagen. Flott det der at gamle klede kan nyttast syns dei. Fælt å hiva det når det er så mykje fattigdom i mange land. Litt klede og litt garn. Fine greier.

Ein sekk med garnIkkje nok med det. Eg har ei faster

i Telemark som spøtar genserar som ho sender til Ukraina. Det har ho gjort i mange år. Eg ringde ho, og ho ville meir enn gjerne ha noko garn. Eg fann fram mjukt angoragarn og pakka i ein norgespakka og skipa det av garde i posten. Ei god veke etterpå fekk eg brev frå 82 år gamle faster Ranveig som er ihuga med strikkepinnane. Har strikka sokkar ei stund no, så det var gildt med gensergarn. Ho sende med to interessante bøker som er lesbare for meg. Det var takken for at ho fekk noko å gjera og noko å formidle til dei som har det vondt.

Eg måtte ha noko sjølv og. Sidan armane mine ikkje er brukbare til strikking lenger, tok eg to nyste til bø-teformål. Kan koma vel med i handar-beidskorga. Litt måtte eg ha eg au. Og som krona på verket sparte eg eit brunt nøste til den nyerverva katten vår. Han er 13 veker og spring i villelse etter alt rundt som ligg på golvet. No har han laga ein einaste stor vase av det av det og tvinna det rundt kjøkkenbord og andre stader.

Tenk at det kunne bli så mykje gildt av ein sekk garn. Det er godt å få vidareformidle ein gåve som er gitt av eit godt hjarte. Så vonar eg at ring-verknadane og dei små gledene kan bli endå fleire etter kvart som det blir lune strikkeplagg av alt dette.

www.adventnytt .no20 Advent nytt 2 • 2012

Skogli

Tekst og foto: Tor Tjeransen

På Skogli er de overbevist om at mat er en del av behandlingen av

livsstilssykdommer. De som kommer til Skogli for et velsmakende møte med vegetarisk mat og blir bedre både i kropp og sinn.

Ingar Prestkvern er en av de fem kokkene på Skogli. Han har jobbet ved rehabiliteringssenteret siden 2007. – Det var en skikkelig øyenåpner å komme hit, forteller Prestkvern. Han innrømmer at han var skeptisk til den vegetariske me-nyen da han begynte. Men Prestkvern er overbevist om at vegetarisk mat har mange positive effekter på helsa. – Jeg savner ikke å jobbe med kjøtt, medgir kokken som har brukt 12 år av sitt liv over hotellenes kjøttgryter.

Prestkvern er godt klar over at mange som kommer til Skogli møter vegetarisk

mat for første gang i sitt liv. Hele kjøk-kenstaben gjør sitt ytterste for at maten de serverer ikke bare skal være sunn. Den skal være både velsmakende og en nytelse for øyet. – Man spiser med øyet like mye som med ganen, forklarer kokken.

Det har Synnøve Mulleri visst i mange år. Lekende lett tryller hun fram de mest fantastiske matkunstverk til Skoglis koldtbord. Selv er hun beskjeden i for-hold til det hun gjør. – Hvem som helst kan gjøre dette, hevder hun, der hun legger siste hånd på verket til kveldens koldtbord. Fatene lyser i friske tiltalende farger med blomsterlignende dekorasjo-ner av melon, agurk, paprika og andre grønnsaker. Pynten er like velsmakende som det øvrige på fatene. Den som ikke får matlyst av å se slike fat har nok dårlig syn. – Synnøve er en feinschmecker, sier Prestkvern som synes han er heldig som får lov til å jobbe med henne.

Både Prestkvern og Mulleri trives godt i det nye kjøkkenet Skogli bygde for et par år siden. Det gamle kjøk-kenet var modent for en oppgradering. Men ledelsen bestemte seg for å bygge heltnytt.DeterblittetavØstlandetsmest moderne storkjøkken. Her er alt innen rekkevidde med det mest mo-derne av steamgryter og annet utstyr.

Ute i spisesalen fyller gjestene taller-kenene sine med godsakene. Måltidene er høydepunkter i hverdagen på Skogli. LivØyenfraVågåspisermedetsmilom munnen. – Det er veldig god mat her,sierhun.Øyenbørvitehvagodmat er. Nesten daglig er hun i kon-takt med mesterkokken, Arne Brimi, i hjembygda. Hun har også et veldig godt grunnlag for å si noe om maten på Skogli. Hun har nemlig vært her hvert år siden 1997. Hun har kjøpt seg kokebok og lager vegetarisk mat på sitt

Mat som behandling

Synnøve Mulleri tryller fram de lekreste fat til Skoglis koldtbord. En fryd både for øye og gane.

www.adventnytt .no 21Advent nytt 2 • 2012

Skogli

egetkjøkken.Øyenvetaverfaringhvorgodt den vegetariske maten gjør henne. – Jeg merker det i hele meg. Og jeg savner ikke kjøtt, legger hun til.

Kjøkkensjef Peter Moehrdel er veldig bevisst betydningen av maten i behandlingen på Skogli. – Det verste reumatikerne kan spise er svinekjøtt og oksekjøtt, sier Moehrdel. Vi hører jo fra legene om pasienter som kommer hit og etter noen ukers opphold kan redusere medikamentbruken i samråd med legen, kanskje særlig diabetikere.

Kjøkkenstaben på Skogli er vel-dig bevisst på at maten er en del av behandlingen. Derfor jobber kokkene hele tiden med å bruke minst mulig av fett, sukker og salt samtidig som ret-tene skal smake godt.

Peter Moehrdel er godt klar over at mange som kommer til Skogli for før-ste gang er skeptiske til den vegetariske menyen. – Men det er utrolig spennen-de å jobbe med dette, for folk blir jo så positivt overrasket. Det er særlig den store variasjonen som overrasker folk. Mange tror jo at vegetarisk mat dreier seg om salatblader og gulrøtter, humrer kjøkkensjefen.

Kristin Brunæs Hagen er en annen som koser seg med den vegetariske maten på Skogli. Hun er også en av dem som har vært på Skogli mange ganger for å få hjelp med sin reumatisme. Brunæs Hagen er ikke et øyeblikk i tvil om at kosten er viktig for å hjelpe henne til å holde reumatismen i sjakk. – Hele kroppen merker hvor godt det er med vegetarisk mat. Samtidig medgir hun at det er vanskelig å følge opp det ideelle kostholdet hun får på Skogli når hun kommer hjem. Men hun forsøker.

Det er nettopp det som er ønsket til kjøkkensjef Peter Moehrdel. Han håper at de som har prøvd maten ved Skogli skal bli inspirert til å lage vegetarisk mat hjemme hos seg selv.

– Jeg er godt klar over at det nok er vanskelig for mange, men etter hvert som helsekostbutikker får et bredere ut-valg vil det gå lettere, mener Moehrdel. Om ikke annet så håper jeg at de kan spise vegetarisk et par ganger i uken.

Veldig mange av dem som kommer til Skogli, reiser derfra med en begeist-ring for stedets grønne kjøkken. Dro-sjesjåførene i Lillehammer plukker opp mange lovord om den deilige maten når de kjører gjestene til stasjonen.

Det er en drøm å lage mat på vårt nye kjøkken, sier Ingar Prestkvern, en av kokkene på Skogli. Der er maten en del av behandlingen.

www.adventnytt .no22 Advent nytt 2 • 2012

Synspunkt

Av Kristen Falch Jakobsen

Da jeg nå har lest George R. Knights bok JAKTEN PÅ IDEN-

TITET – utviklingen av syvendedags-adventismen, vil jeg gjerne si noen ord om den. For det første er det et pris-verdig og godt gjennomtenkt arbeid, der forfatteren viser seg å mestre den vanskelige kunsten å gjennomføre en hel rekke gode og logiske resonnemen-ter og forklaringer med bemerkelses-verdig få ord. Han greier det faktisk på 184 sider, etterfulgt av Adventistsam-funnets offisielle trospunkter vedtatt av General-konferensen.

Han henviser en del til Desmond Fords avhandling om Dan.8,14 og den undersøkende dom, Glacier View-møtet i 1980, samt bibelkonferansen i 1919, men han sier seg ikke fullt ut enig i Fords konklusjoner.

Han lovpriser pionerenes beslutning om at vårt samfunn ikke skulle ha en annen trosbekjennelse enn Bibelen, og at de tok avstand fra de fikserte trosbekjennelsene til de større kirke-samfunn med fastlåste dogmer. Man var klar over at sannheten i Guds ord var noe som ville åpenbares klarere og klarere, og at man ville kunne forandre trospunkter og forbedre forståelsen ved voksende kunnskap. Dette ble tydelig uttrykt i et vedtak fra General-konferensen i 1980. Innledningen til vedtaket fra 1980 slutter med denne setningen: «Endringer av de følgende

punktene kan forventes ved en gene-ralforsamling i samfunnets verdensor-ganisasjon (the General Conference of Seventh-day Adventists), når Den hel-lige ånd leder menigheten til en klarere forståelse av bibelsk sannhet, eller man finner at Guds Ords lære rent språklig kan uttrykkes på en bedre måte» (s. 23). Så henvises det til de grunnleggen-de trospunktene. (I år 2000, da Jakten på identitet først ble utgitt i USA, var antallet grunnleggende trospunkter i Adventistsamfunnet 27 i tallet. I 2005 ble antallet utvidet til 28. Red.)

Min kommentar til dette er at også de andre kirkesamfunnene med en fastsatt trosbekjennelse har endret sine tros- og lærepunkter fra tid til annen, selv om det har foregått over lange tidsepoker og til tider vært kraftig

forsinket i forhold til den alminnelige folkeopplysning. Og selv om vi erklæ-rer at vi ikke har noen annen vedtatt trosbekjennelse enn Bibelen, vil de aller fleste oppleve de 27 trospunktene som fastsatt lære som man er forpliktet på selv om man skulle komme i anfek-telse over noen av dem. Egentlig er den eneste forskjellen mellom adventistene og de store bekjennelseskirkene den at vi har brukt kortere tid enn dem til å ombestemme oss på de gjeldene lærepunktene. Om noen setter seg ut over de vedtatte trospunktene, risikerer man altså forføyninger fra ledelsen. De 27 punktene er derfor ikke et ”så sier Herren”, men ganske enkelt et vedtak på en generalforsamling, akkurat som teologiske forsamlinger har vedtatt sine lærepunkter opp igjennom historien.

kommentar til boken Jakten på identitet – utviklingen av syvendedagsadventismen

George R. Knight

Jakten på identitet

norsk Bokforlag 2011

ISBn:

978-82-7007-368-9

www.adventnytt .no 23Advent nytt 2 • 2012

Synspunkt

På side 32 sier Knight: «Det er for øvrig positivt at folk som har tatt seg tid til å studere syvendedags-adven-tistenes tro og lære, i alminnelighet kommer til at den er logisk.» Men da er mitt spørsmål: Er den logisk? Dersom han mener de som velger å bli adventister, er det en selvfølge og unødvendig å si, men mener han alle de som har gjennomgått Brevskolen, som har lest våre såkalte sannhetsbø-ker og ellers studert vår tro og lære, da holder ikke denne påstanden. Det er nemlig et stort flertall av mennesker som har gjort det og allikevel ikke valgt å bli medlemmer av menigheten. Har aldri logikken hatt noe å si i disse tilfellene?

I kapitel 3 om Millerittenes teo-logiske grunnlag nevner han King James-bibelen og dens gjengivelse av Dan 8,14, der det står: Inntil to tusen tre hundre dager, så skal helligdommen renses (Unto two thousand and three hundred days; then shall the sanctuary be cleansed). Til det er å si at King Ja-mes-versjonen er nærmest den eneste oversettelsen i verden som gjengir teksten slik, for den mer korrekte står i de norske bibelutgavene og nesten alle andre: Inntil det er gått to tusen tre hundre kvelder og morgener, da skal helligdommen igjen få sin rett (NO 78/85). Jeg kan ikke fri meg fra tanken på at dersom Miller og hans samtidige hadde hatt en annen bibeloversettelse, ville de aldri ha kommet til å tolke denne teksten slik de gjorde. I de mest fundamentalistiske kirkesamfunnene i USA er det likevel fremdeles King James-bibelen som er den mest brukte.

På side 79 skriver Knight følgende: «I begynnelsen av 1848 hadde de sab-batsholdende adventistene altså en klar teologi.» Men han sier ingen ting om de tallrike opponentene som etter hvert skilte lag med dem. Det er lett å ty til en sirkelargumentasjon og dermed si at ”fordi de skilte lag, var det fordi de ikke hadde noen klar teologi.”

På side 80 står det: ”Et foruroligende mønster som avtegnet seg i 1870- og 1880-årene, var at syvendedags-adven-tistenes ledere ble stadig mer opptatt av å bevare og hegne om sin teologiske kunnskap enn å vinne større innsikt.” Er det fremdeles slik i dag? Svar selv på det!

På side 83 sier forfatteren: «Så-

ledes kunne Ellen White skrive om Adventist-samfunnets generalforsam-ling i 1888…at adventistene måtte forkynne ”evangeliets budskap om hans nåde” så ”verden ikke lenger skal si at syvendedags-adventistene bare snakker om loven, loven, og hverken undervi-ser om eller tror på Kristus” (TM 92). Kort sagt: Ved utgangen av 1880-årene hadde adventismen behov for å korri-gere den teologiske kursen.» Prisverdig i og for seg, men begrunnelsen er se-kundær, for den primære begrunnelsen for vår forkynnelse må jo ikke være hva andre mennesker tenker om oss, men hva som egentlig er sannhet. Jeg er ikke sikker på at vi alltid har behandlet det niende bud med tilstrekkelig respekt.

På side 105 og videre skriver han om Ellen Whites stadfestelse av tre-enighetslæren, som slett ikke var en del av pionerenes tro, og M.L. Andreasen, som hele tiden var talsmann for de mest konservative og fundamentalis-tiske tolkninger ble nesten sjokkert da han fikk se det på hennes manuskript, og han sier: ”Jeg var sikker på at søster White ikke hadde skrevet disse linjene. Men nå så jeg at hun hadde skrevet det med sin egen håndskrift, akkurat slik det var blitt offentliggjort” (MLA MS, 30 nov. 1948). Saken er den at dette hadde hun fra sin lesning av andre evangeliske bøker skrevet av forfattere som ikke tilhørte syvendedags-adven-tistene, som William Hanna, med flere, der hun ordrett hadde gjengitt til dels hele avsnitt.

Knight forteller at det var M.L. An-dreasens radikale bibeltolkninger som kom til å prege samfunnet fra 1920-tal-let og fremover, og som svært mange tror på den dag i dag og oppfatter som ”de gamle stier.”

På side 125 er det et feiltrykk, det henvises til Ellen G. Whites forståelse av det «daglige» i Dan 8,18, men det skal sannsynligvis være Dan 8,11 eller 13. Her minner Knight oss om Ellen G. Whites advarsel mot å bruke hennes skrifter som et middel til å avgjøre teologiske spørsmål.

Avsnittet ”Betydningen av M.L. Andreasen og hans ”siste generasjons-teologi” (side 130 osv.) omhandler den store betydningen Andreasen har hatt for forståelsen hos legsøsken helt opp til vår tid. Denne tenkningen virket skremmende på mange, og jeg har selv

erfaringer om hvordan den har gjort troen vanskelig og eksklusiv, ikke minst i vårt land. Og vi har Ellen G. White å takke for at ikke Adventistsamfunnet som helhet aksepterte denne holdnin-gen, fordi hennes forklaring på inspi-rasjonen i Alfa og Omega og i På fast grunn er så kloke og forut for sin tid. Knight sier det slik: «Det eneste som gjorde at adventismen avholdt seg fra helhjertet å omfavne fundamentaliste-nes syn på inspirasjonen, var trolig den innflytelse Ellen White hadde.» Da sier jeg at det skulle bare mangle – fantes det overhodet noen i Adventistsam-funnet som hadde bedre erfaring med inspirasjonen enn hun?

Avsnittet ”Jakten på den historiske adventismen” (side 148-160) om-handler L.E. Frooms bok Questions on Doctrine (Lærespørsmål), og han påviser at Froom ikke var helt sann-ferdig når han hevdet at dette var en autentisk gjengivelse av den gjengse oppfatning om forsoningsspørsmålet i Adventistsamfunnet. Derfor kom det kraftige protester mot boken fra dem som mente å forsvare den historiske adventismen.

På side 157 kommer han inn på De-smond Fords avhandling Daniel 8,14, Day of Atonement and the Investigative Judgement og konferansen på Glacier View i 1980. Heller ikke Knight er i stand til å innse at det Ford skrev var sant.

På side 175 summerer han opp: «Enkelte betrakter fremdeles spørsmå-let om adventismen som adventistisk som det store, mens andre mener adventismen som kristen er svaret, og atter andre mener adventismens håp er å være tro mot fundamentalismen.» Dette har skapt uro. Han gir oss et vis-domsord: Den teologiske prosessen må ikke primært bli «en øvelse i å motbe-vise motstanderens meninger» (s. 179). Og videre: «Tanken om at Gud leder sitt folk til stadig mer lys og sannhet, er pionerenes genialitet og generøsitet» (s. 181).

Selv om jeg savner flere viktige spørsmål som syvendedags-adven-tistene er opptatt av i vår tid, vil jeg anbefale boken som en av de beste og mest oversiktlige hittil. Det er en stor kunst å kunne redegjøre klart og tyde-lig om så mye som mulig med så få ord som mulig.

Barn lærer gjennom det de gjør. Dette er aktivitetsboken til Gud elsker meg, full av oppgaver som kan bidra til en bedre forståelse av Guds kjærlighet. På en interessant og variert måte får læresetningene mer mening gjennom oppgavene. Man skal fylle inn tomme felter, oppdage hemmelige beskjeder, kode kryptogrammer, løse kryss-ord, lete etter ord i bokstavrekker, finne fram i labyrinter og møte andre utfordringer. Og man trenger bare en penn eller en blyant for å fullføre dem. Det er ingenting mer å kjøpe. Denne boken gjør det morsomt å lære om vår tro!

Hvis du bare husker én ting fra denne boken, så håper jeg at det er dette: At når du velger å følge Jesus, velger du et liv fullt av opple-velser, kjærlighet og spennende muligheter. Du velger den beste måten å leve livet på!

Jan Paulsen,Tidligere leder av Syvendedags-adventistenes verdensorganisasjon

Gud elsker meg – 28 eksempler80 sider i heftet utgave Kr 100 Varenr. 30166

Lær om Guds kjærlighet – aktivitetsbok45 sider i heftet utgave Kr 50 Varenr. 30167

FORFATTER: Charles Mills og Linda Koh

Gud elsker meg – 28 eksempler er en kortfattet bok med adventistenes trospunkter sett med barneøyne.

Hva tror vi? Som en menighet har adventistene sammenfattet Bibelens lære i 28 forskjellige punk-ter i et forsøk på å svare på det spørsmålet! Hvert av disse punktene gir oss et lite glimt av en ufat-telig sterk og kjærlig Gud som alltid er til stede for oss.

I denne boken møter vi gutter og jenter som er i ferd med å oppdage disse 28 måtene som Gud elsker oss på.

Gud elsker meg

Lær om Guds kjærlighet

24

Bestilles fra Norsk Bokforlag, Pb 103, 3529 Røyse • tlf.: 32 16 15 60 • e-post: salg@norskbokforlag.no

Nettbut ikk: www.norskbokfor lag.noAdvent nytt 2 • 2012

Annonse

Porto kommer i tillegg til prisen

Av Jan Paulsen

Vet vi hvor vi går, og hvorfor? Fokuserer vi vår innsats i riktig retning, eller lar vi oss avlede fra den oppgaven Kristus har kalt oss til?

De tolv kapitlene i denne boka er en serie tanker som har stor betydning for vår menighet i dag og i morgen. For eksempel:

• Kvinnenes plass i tjenesten

• Hvorfor mister vi så mange unge fra menigheten?

• Hvordan kan vi styrke samholdet i adventbevegelsen for bedre å fremme Guds rike i verden?

• Hvordan skal vi som individer og menigheter forholde oss til våre medtroende immigranter og flyktninger?

• Vi adventister og de andre kirkesamfunnene

• Hvordan ser Gud på andre religioner, og hva betyr det for oss?

• Hvordan kan vi bevare enheten når vi ser så forskjellig på mange ting?

• Hva vil skje i framtiden?

I mer enn fem tiår har Jan Paulsen vært en tjener i me-nigheten – som pastor, lærer, misjonær, rektor, teolog, admi-nistrator og til sist som leder for syvendedags-adventistenes verdensforbund fra 1999 til 2010.

136 sider i heftet utgave Pris kr 198 Bokklubbpris: kr 160 Varenr. 3417

Utdrag fra

Hvor går veien?Kapittel 1: Min reise

Som ledere kan vi ikke slippe unna vår personlige historie. Beslutningene vi tar i dag, våre ubevisste «standardinnstillinger», måten vi møter utfordrende men-nesker og saker på, hvordan vi definerer vår rolle som leder og erfaringene vi har gjort underveis.

Min reise begynte i de harde tret-tiårene 300 kilometer nord for po-larsirkelen. I disse årene opplevde Adventistsamfunnet i Nord-Norge sterk vekkelse og vekst, og mine foreldre var en del av det. De ble døpt, sluttet seg til menigheten og skapte et varmt hjem for sine barn, hvor troen hadde en sterk stilling. Tidlig i livet lærte jeg ver-dien av den åndelige næringen i Ellen G. Whites skrifter. Som barn følte jeg at vi var spesielle. Vi var annerledes, men vi var annerle-des på en positiv måte. Min far åpnet et lite skomakerverksted, for den gangen var det ikke lett å finne arbeid for en syvendedags-adventist. I de dager var det 48 ti-mers arbeidsuke, og det var langt mellom arbeidsgivere som ville se to ganger på en person som ikke ville arbeide på sabbaten. Situasjonen ble enda vanskeligere på grunn av naturforholdene nord for polarsirkelen. Midt på vinteren begynte sabbaten ved middagstider på fredag. Å ansette en person som i flere måneder av året ikke kunne arbeide store deler av fredagen heller, var bare å be om altfor mye.

Vi var fattige, men med en følelse av verdighet. I vårt lokalsamfunn stod vi sammen, hjalp hverandre så godt vi kunne og utnyttet ikke noen. Det var en god erfaring å lære å leve med lite allerede som barn.

Hvor går veien?– Refleksjoner om lederskap

25

Bestilles fra Norsk Bokforlag, Pb 103, 3529 Røyse • tlf.: 32 16 15 60 • e-post: salg@norskbokforlag.no

Advent nytt 2 • 2012Nettbut ikk: www.norskbokfor lag.no

Annonse

Porto kommer i tillegg til prisen

www.adventnytt .no26 Advent nytt 2 • 2012

ADRA

Av Britt Celine Oldebråten, ADRA Norge Foto: ADRA Thailand / Arada Polawat

Beauthong er fra Lahu-stammen og bor sammen med foreldrene og

ni søsken i landsbyen Huay Chompoo i Chiang Rai-provinsen i Nord-Thai-land. Ingen i familien hadde thailandsk statsborgerskap. Buathong fikk likevel lov til å gå på den offentlige skolen i området, men siden hun ikke hadde statsborgerskap, kom hun ikke til å få vitnemål og papirer som er viktige for å sikre jobb i framtiden. Hun kunne heller ikke reise utenfor distriktet eller eie fast eiendom.

Da Buathongs pappa hørte at ADRA skulle begynne å jobbe i landsbyen, var han raskt ute med å spørre ADRA-arbeiderne om de kunne hjelpe familien hans. I begynnelsen av 2011 hjalp ADRA familien å samle alle de nødvendige dokumentene og tok dem med til de lokale myndighetene for å begynne prosessen med å få statsbor-gerskap.

Familien har endelig fått innvilget statsborgerskap. Med identitetskortet på plass, fikk Buathongs pappa kjøpt en jordflekk der familien skal dyrke ris. – ADRA hjalp familien min til å samle de nødvendige bevisene for å få stats-borgerskap, smiler Buathong. – Etter at jeg har fått statsborgerskap, fikk jeg et tilbud fra skolen om et stipend så jeg kan fortsette på skolen. Jeg er så glad.

Jeg håper at jeg kan bli lærer når jeg blir stor slik at jeg kan undervise barn.

I Nord-Thailand finnes det mange etniske stammer som lever i fattigdom. Mange har ikke thailandsk statsborger-skap og har dermed begrensede rettig-heter i forhold til resten av befolknin-gen. Mennesker uten statsborgerskap er i risikosonen for menneskehandel. De kan blant annet ikke reise utenfor distriktet de bor i, de har ikke tilgang på alle helsetjenester og de kan ikke eie land.

ADRA har jobbet i landsbyen Huay Chompoo i 1,5 år. Så langt har mer enn 100 mennesker i denne landsbyen fått statsborgerskap og har fått helt nye muligheter i livet.

identitet og rettigheterVAr MorGoN Ny – andakter för varje dag

Fra våre søsken i Sverige har vi fått en splitter ny andaktsbok. 365 andakter skrevet av pastorer og medlemmer i Adventist-samfunnet i Sverige.

Disse andaktene er ment å skjerme oss litt fra bråket og stresset i hverdagen, å gi oss noen små stunder i stillhet og refleksjon, et lite møte i Guds nærhet.

Hver andakt starter med et skriftsted og avsluttes med en bønn. Innimellom får vi del i en tanke, en erfaring eller en kort historie som setter bibelteksten inn i en praktisk sammenheng.

250 av andaktene er helt nye, resten er en samling av tidli-gere utgitte andakter. Noen av leserne vil kanskje kjenne igjen Pearl Sjölander sine små historier, blant annet fra ”God morgen, Gud”.

Sammen med personlig bibellesning og bønn vil disse andaktene gi deg en god start på dagen, for Guds nåde er ny hver morgen!

384 sider i heftet utgave Pris: kr 148 + porto Varenr. 5168

Bestilles direkte fra Norsk Bokforlag,

Pb 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60

Faks: 32 16 15 51 E-post: salg@norskbokforlag.no

www.adventnytt .no 27Advent nytt 2 • 2012

Vi minnes

Gerda Mathilde Grønnestad, Haugesund menighet, døde 14. november 2011, 85 år gammel. Gerda vokste opp i en stor familie, hvor foreldrene ble adventister da hun var barn. Hun vokste opp med sine ni søsken på gård, og fulgte på mange måter i foreldrenes fotspor. Hun fikk selv syv barn og drev gård sammen med mannen Mathias, i tillegg til jobb utenom. Som vi forstår var Gerda en særdeles arbeidsom og sterk kvinne. Hun elsket også å synge, og fant mye styrke i de gode kristne sangene. Gerda tok dåp i 1960, hvor hun ble døpt av pastor Valen. Hun holdt alltid fast på løftene i Guds ord, og så frem til Jesu gjenkomst. Etter hvert utviklet Gerda demens. Som normalt skjer dette gradvis, og man merket dette omkring 2006. Ger-da var lenge hjemme etter dette, hvor mannen Mathias tok seg av henne. Men i 2010 var det helt nødvendig å få profesjonell hjelp og behandling på sykehjemmet. De siste årene tilbrakte hun på Bokn sykehjem. Begravelsen fant sted fra gården på Bokn, 18. novem-ber, der undertegnede forrettet. Vi lyser fred over Gerda Mathilde Grønnestad sitt minne.

Bengt Fjellberg

Gudleiv Syvertsen ble født 21 januar 1925 i Køben-havn. Han kom til Farsund som 2-åring. Her ble han god venn med Naglestad og Rand Frivold. Behovet av utdannelse førte ham til Onsrud misjonsskole der han var under krigens år. Ønsket om mer utdannelse førte ham tilbake til Danmark hvor han utdannet seg til Fysioterapeut på Skodsborg. Gudleiv giftet seg 23/12 1953 med Hedvig. De traff hverandre da Gudleiv var på besøk på Skogli. Hedvik arbeidet her. Bryllupet ble feiret i Bergen. Pastor Frivold viet dem og var med på å arrangere bryllupsfesten. Etter bryllupet gikk ferden tilbake til Farsund der Gudleiv arbeidet som fysiotera-peut. Han kjøpte sitt eget institutt som han drev i 5 år. I denne tiden ble Siggur født. Det var i 1955. Familien Syvertsen flyttet til Lillehammer vinteren 1960/61. Som mange andre bodde de en tid i Majorstuen, et av huse-ne Skogli eide. I tiden på Lillehammer hadde han små gjesteopptredener på Tromsø kurbad, Jeløy kurbad og Solgården i Spania. Gudleiv elsket menigheten. Han gjorde ikke mye av seg, men trengtes det en hjelpende hånd var han alltid der. Det er ikke få toner han har spilt i kirken og på Skogli der han hadde flere andak-ter. Han var veldig godt likt av dem som møtte ham. Hans hobbyer utenom musikken var hus og hjem. Han hadde et pågangsmot mange kan misunne ham. Den gode helsen ville ikke vare ved. Like før han ble pen-sjonist fikk han et hjerteinfarkt. Den siste tiden ble han tungpustet. Det var noe feil med den ene hjerteklaffen. Alt dette gjorde sitt til at det ble noe vann i kroppen. Fredag kveld 17. juni gjorde Gudleiv seg klar til Sab-baten. Han hadde lagt bibel, studiehefte og det han skulle bruke dagen etter klar ved siden av sengen. Men

det gikk ikke som planlagt. Han døde natt til lørdag 18. juni. 2011. Vi lyser fred over Gudleiv Syvertsens minne.

Tore Wollan

Inga Marie olsen (f. Mølmer), Mjøndalen Menighet, døde på Kongsberg sykehus 3. august 2011. Hun ble født i Danmark 24. oktober 1923. Hennes far var gårds-bestyrer ved Vejlefjord Højre skole. Hun vokste derfor opp med skolen og adventbudskapet, og ble døpt i ung alder 13. april 1939 av A. Guldhammer.  Hun ble utdan-net til fysioterapeut ved Juelsminde Kuranstalt.I 1948 flyttet hun til Karmøy for å gifte seg med fiskeren Lars. De fikk barna Peder og Mary-Lise sammen, men allerede i 1960 ble hun enke ved at fiskebåten forliste.  Å skape et godt hjem for de to barna gjorde hun til sin viktigste oppgave.   Menigheten og familien var de to tingene som be-tydde mest for Inga. I Skudeneshavn var hun aktiv som menighetens sekretær og kasserer i flere år og var den som spilte ved menighetens møter. I 1968 flyttet hun til Hokksund, og også her tok hun på seg flere oppgaver. Mange vil fortsatt huske at hun i mange år var den som spilte piano og orgel til møtene.Hokksund Kurbad ble en vedsatt arbeidsplass frem til hun ble pensjonist. Inga var også en god bestemor for 4 barnebarn. Hun hadde alltid tid til dem og viste dem omsorg og inter-esse. Hun bar dem alltid i sine tanker. Hun var en trygg person som var åndsfrisk til det siste, og representerte en moden kristen tro som gav fun-dament, tillit og styrke. Hun døde i tro på å få møte sin frelser, sin mann og sine kjære igjen.  Hun ble begravet fra Haug kirke der sønnen, Peder, holdt minnetalen og la vekt på den store gaven det er å ha en god mor. Sogneprest Petersen-Øverleir forrettet i den lokale adventistpastorens feriefravær. Vi lyser fred over Inga Olsens minne.

Geir Tøndel Fossum

Jonn Martinsen, Mjøndalen menighet, gikk til hvile på Losjeplassen Bo og Servicesenter i Drammen 2. novem-ber, 89 år gammel. Jonn Martinsen ble født i Drammen 3. august 1922 sammen med tvillingbroren sin Melvin. De hadde to eldre og to yngre søsken. Jonn var trofast og pliktoppfyllende og dette viste seg blant annet i hans arbeidsliv. 33 år på lageret ved Osram fabrikker gav Jonn Norges Vels sølvmedalje for lang og tro tjeneste. Han var godt voksen da han giftet seg med Bjørg Unni 18. mars 1967, 45 år gammel. Han ble da også nærmest stefar til Arvid som Bjørg Unni hadde fra før. Sammen fikk de sønnen Jonn Egil i 1968. Allerede i 1952 ble han døpt av T.S. Valen i Larvik. Men så var han borte fra menigheten i mange år inntil i 1987. Da fikk de i posten en innbydelse til en serie møter i Håndverkeren som ble kalt: «Profetien svarer». Han og

www.adventnytt .no28 Advent nytt 2 • 2012

Vi minnes

Jonn Egil gikk sammen på møtene, og det endte med at Jonn igjen ble døpt 16. mai 1987. Denne gangen ble han døpt av Kjell Aune, og han fikk gjøre det sammen med sønnen sin, Jonn Egil. Siden kom han trofast i kir-ken frem til i hvert fall 2005 da helsen begynte å hindre ham i å kunne komme. Jonn var glad i natur. Hans store interesser var hagear-beid og turer på skauen enten til fots på barmark eller på ski om vinteren. Jonn var ellers en trofast og omsorgsfull ektemann, en fredens mann og en mann som trivdes best uten alt for mye oppmerksomhet. Undertegnede forrettet ved bisettelsen i Drammen krematorium 10. november 2011. Fred over Jonn Mar-tinsens minne!

Geir Tøndel Fossum

Lilly Kristine Weum, Kongsberg menighet, døde frede-lig på Drammen sykehus med familien til stede lørdag kveld 19. februar 2011, 82 år gammel. Lilly ble operert for kreft høsten 2010. Likevel ble hun etter hvert stadig svakere og spredning ble konstatert. Lenge holdt hun seg klar og oppegående, men ble raskt dårligere mot slutten, og måtte til sist gi tapt.Lilly Kristine Weum ble født i Skotselv 26. oktober 1928 som den yngste i en søskenflokk på fem. Hun hadde en god og lykkelig oppvekst. Sommeren 1967, 39 år gammel, giftet hun seg med Alfred Kjemperud og fikk sønnen Sølve året etter.Dessverre varte ikke lykken så lenge for Lilly. Etter bare ti års ekteskap døde Alfred 8. mars 1977. Men med ekte-fellepensjon, gjeldfritt hus, 3,8 mål dyrkbar tomt og en uvanlig nøysomhet klarte Lilly likevel å brødfø seg selv og sønnen sin, og til og med spare noen kroner. Lilly hadde aldri hverken førerkort eller bil, og sykke-len ble flittig brukt. Dessuten elsket hun å arbeide med hagen og å gå turer i skog og mark. Dette holdt henne frisk og sprek helt opp i 80-årene. Det var Sølve som først kom i kontakt med Adventis-ter. Han hadde nok snakket litt om dette hjemme, men i dåpen til Sølve traff Lilly igjen sin gamle klassevenninne som hun hadde delt skolebenk med fra Dramdal skole. Da var nok mye av veien åpnet for at også Lilly skulle fatte interesse. Et par år senere ble også hun døpt av Pastor Robert Hansen 5. januar 1991. Hun trivdes i Adventkirken og troen ble en viktig del av henne. Hun var flink til å snakke om Bibelen og lese litt for venninner som kom på besøk – på sin stille og forsiktige måte. Hun blir husket som et blidt ansikt og et trofast medlem som var overgitt til Gud. Troen og håpet om en bedre verden enn denne gav henne også fred gjennom den siste tiden med sykdom. Lilly ble begravet fra Bakke kirke i Skotselv onsdag 2. mars 2011. Undertegnede forrettet.Fred over Lilly Kristine Weums minne!

Geir Tøndel Fossum

Melvin Eidså døde søndag 30.oktober på Volda syke-hus, nesten 96 år gammel. Han ble født i Minneapolis 7.januar 1916. Hans norske foreldre flyttet til Eidså på søre Sunnmøre da Melvin var 5 ½ år. Her kjøpte de jord og etablerte en gård. Hardt gårdsarbeid og familiesam-hold var derfor det som preget oppveksten til Melvin og søsknene hans Margaret, Elna, Arne, Magnus og Karl Endre. Som 16 åring tok han jordbruksskolen på Eidså. Jakten på arbeid førte han til Østlandet, der han traff en feng-selsprest som talte rett til hjertet hans om betydningen av Guds bud. Dette ble Melvins store omvendelseser-faring og han ble døpt og lagt til Adventistsamfunnet 10.april 1938. Trofasthet mot Gud og tjeneste for Ham, ble Melvins livskall heretter. Det førte ham blant annet inn i et mangeårig engasjement i kolportasjen. En jente han solgte en bok til het Ingeborg, og kom senere til å bli hans kjære kone. De slo seg først ned på Sørlandet. Her ble Gudmund og Svein født. Senere, tilbake på Eidså, kom også Irene, Edel, Anni, Unni, Sveinung, Arnold og Jo Grunde til verden.  Melvin levde og åndet for Gud og Hans sak. Han lot sjelden anledningen gå fra seg til å dele et gudsord, og har samlet inn hundretusenvis av kroner i høstinnsamlingen. Melvin var samfunnsengasjert, levende opptatt av helse og markens grøde, og veldig glad i sang og musikk. Han kunne være viljesterk og intens, men hadde et ukuelig godt humør. Derfor kan egentlig det karakteristiske smilet hans oppsummere ham på mange måter, der det bredte seg vidt og raust fra øre til øre: det vitnet om humor, litt «lurskap» og mye menneskelig godhet. At han nå hviler i sin grav, fyller oss med sorg, men også takknemlighet. Fred over hans gode minne! Undertegnede forrettet i begravelsen 4.november fra Syvde kirke.

Vidar Hovden

ove Jordahl, Mjøndalen menighet, sovnet stille inn med familien rundt seg 15. november 2011. Ove var født i Trondheim 6. november 1930 som den yngste i en søskenflokk på fire. Foreldrene var Rasmus og Lina Jordahl. Allerede tidlig på 1930-tallet kom familien Jordahl til Hokksund der hans far i 1933 startet et fysikalsk institutt som ble begynnelsen på Hokksund kurbad. Kurbadet ble Oves liv. Her vokste han opp, her giftet han seg med sin kjære Majlis i 1956 og her tok han opp sitt arbeid etter fysioterapiutdanning på Skodsborg i 1958. Fra 1965 til 1995 drev og utviklet han og Majlis selv kurbadet. Også etter at han gikk av som pensjonist hjalp han gjerne til både praktisk og som rådgiver. Kur-badet stod alltid hans hjerte nær. Det gjorde også familien. Han nøt å få arbeide sammen med søsknene Henny og Georg i mange år. Med Majlis hadde han et godt ekteskap og fikk barna

www.adventnytt .no 29Advent nytt 2 • 2012

Vi gratulerer90 Signy Didriksen,

Indre Senja menighet, 4. mars

Gerd Elise Aune,

Tromsø menighet, 9. mars

Gerd Bergitte Skaar,

Bergen menighet, 12. mars

Grethe Synnøve Bratvold,

Strømmen menighet, 14. mars

85 Solbjørg Klara Kristoffersen,

Eidså menighet, 24. februar

Anna Martine Viken,

Haugesund menighet, 2. mars

Marie Charlotte Ingebrigtsen,

Moss menighet, 5. mars

80 Elfi Hørven,

Oslo, Ulsrud menighet, 21. februar

Hans Herman Kvamme,

Notodden menighet, 1. mars

ole Martin olsen,

Indre Senja menighet, 3. mars

Hans Leo Sakariassen,

Mysen menighet, 9. mars

Bertha Liland,

Flekkefjord menighet, 15. mars

75 Gerd Jørgensen,

Harstad menighet, 28. februar

Ellinor Margrethe Takvam,

Sarpsborg menighet, 1. mars

rolf Johan Fagerstad,

Mosjøen menighet, 16. mars

70 Malvin Femsteinevik,

Notodden menighet, 9. mars

Kari Marie Mathisen,

Alta menighet, 17. mars

Vi gratulerer

Anneli, Anja Lena og Eva Lisa. I tillegg vokste Majlis sin halvbror, Bo Christer, også opp hos dem. Ove var flink til å reflektere og sette ord på ting og ble derfor av familien sett på som en god samtalepartner, en beste-venn og veileder. Han var også en god og utholdende bestefar som stilte opp for barnebarna. Ove og Majlis var omsorgsfulle arbeidsgivere. Ove var både leder og venn med sine medarbeidere og høyt verdsatt, ikke minst for sin vennlighet og raushet.Ove ble også vel ansett for sitt engasjement i yrkesfag-lige organisasjoner både som leder og aktiv deltager. Han fikk være med på å skape rom for de private helse- og rehabiliteringssentrenes virksomhet. Troen var viktig for Ove og han ble døpt av A. Andre-asson 14. mai 1958. Han var også forstander for menig-heten i Hokksund i flere år på 60- og 70-tallet og var da primus motor for menigheten sammen med Majlis. Han var en av pådriverne for å få bygd Adventkirken i Hokk-sund. Mest vil Ove bli husket for sin takhøyde og rause holdning til sine medmennesker. Ove var også glad i natur og var sammen med Majlis på mange turer både i inn og utland. Ove ble akutt syk seks uker før han døde. En utpos-ning på hovedpulsåren hadde lekket i 3 døgn. Han ble operert. Sakte kom han på bedringens vei og rakk å feire sin 81-års dag, men til sist måtte han likevel gi tapt. Han var trygg på sitt forhold til Gud og sovnet inn i troen på å få møte sin himmelske Far. Dette er til trøst for familien, selv om savnet av Ove er stort. Ove ble bisatt fra Haug kirke 23. november 2011. Sogneprest Audhild Kaarstad forrettet. Vi lyser fred over Ove Jordahls minne.

Geir Tøndel Fossum

Klara Bergitte odinsen, Vest-Lofoten menighet, er sovnet inn i døden. Klara ble født den 28. desember 1918 i Bø i Vesterålen som nummer fire i en søsken flokk på ni. Klara måtte tidlig ta ansvar da mora døde i 1936. I 1939 ble hun gift med David Odinsen og sammen fikk de barna Haldor, Åse og Anna. I tillegg vokste Ann Karin opp hos bestemor Klara. Hun ble døpt 12. juli 1947 av Aslak Hermansen og tatt opp i Vest-Lofoten SDA-menighet. Her forble hun medlem til sin dødsdag. Da David døde i 1994, flyttet Klara sørover til barna sine som bodde i Kristiansand, men hjertet hennes var alltid i Lofoten. Klara fikk 9 barne-barn og 12 oldebarn. I Kristiansand SDA-menighet var Klara en fargeklatt som satte krydder på tilværelsen med sitt nærvær. Hun hadde alltid en spøk på lur og var ved godt mot selv om hun måtte bo her sørpå. Hun døde15. februar 2011 og ble begravet fra Kristi-ansand kapell 24. februar 2011. Vi lyser fred over Klara Odinsens minne.

Finn Andersen

NiDElVEN SKolE søker etter en engasjert og dyktig leder og pedagog som kan tiltre som rektor fra 1. august 2012. Skolen drives i nært samarbeid med Adventkirken i Trond-heim og ønsker å gi utdanning i et trygt og åpent kristent miljø. Skolen har pr. i dag 51 elever og 14 ansatte fordelt på rundt 10 årsverk.

Nidelven skole deler lokaler med Adventkirken Trondheim og ligger sentralt til i sentrum ved Nidelven. Det søkes etter en person med personlig egnethet og relevant erfarings-bakgrunn. En livssynsform og lojalitet mot skolens målset-ting vil bli vektlagt. Den som blir tilsatt må forplikte seg til å følge skolens målsetting både i undervisning og eksempel.

Ved ansettelse skal gyldig politiattest fremlegges og tilset-ting skjer i h.h.t skolens reglement.

Lønn etter avtale.

Nærmere informasjon om stillingen kan man få ved hen-vendelse til styreleder Nina Myrdal, tlf 32 16 16 75 eller 92 26 21 30.

SØKNADSFRIST: 15. MARS 2011Søknaden med kopi av vitnemål og attester sendes til Ni-delven skole, Schirmers gate 11, 7012 Trondheim.

NIDELVEN SKOLE

www.adventnytt .no30 Advent nytt 2 • 2012

Annonser

DEN 24.-26. FEbRuAR 2012 på HIMMERLANDSgåRDEN, DANMARK

Sæt allerede nu kryds i kalenderen! Både gifte og forlovede par er meget velkomne!Den 24.-26. februar 2012 er der nemlig parweekend på Himmerlandsgården med Karen og Bernie Holford. Karen og Bernie har været meget aktivt indenfor familieafdelin-gen i mange år i England og har afholdt adskillige inspire-rende parweekender.Møderne bliver holdt på engelsk med mulighed for simultan oversættelse til dansk med høretelefoner. De nærmeste lufthavne er Aalborg eller Aarhus (Tirstrup) med afhentnings muligheder fra Hadsund eller Als (se rejse-planen.dk for yderligere oplysninger). Mere information kommer efter nytår på www.adventist.dk – det sker. Him-merlandsgården er ikke luksus, men til gengæld koster det kun 800 kr. per par for hele weekenden.

pARwEEKEND

LEDENDE SyKEpLEIER I 100 % STILLINg SNAREST

Ledende sykepleier søkes snarest. Stillingen og ledelse av pleieavdelingen er under omorganisering. Endelig tittel og tittel på nærmeste medarbeidere blir fastsatt senere. Stil-lingen rapporterer til daglig leder og er hans stedfortreder.

Kvalifikasjoner/egenskaperDet vil bli lagt særlig vekt på personlig egnethet og evnen til å jobbe selvstendig. Må ha lederutdannelse og ledererfaring og kunne ta personalansvar. Sykefraværsoppfølging og tur-nus vil kunne inngå i stillingen. Adventister vil bli foretrukket.Det tilbys

• Stillingsbrøk: inntil 100 %. Lønn etter kvalifikasjoner • Hyggelig arbeidsmiljø og inkluderende arbeidsliv(IA)-

bedrift • Faglig og personlig utvikling, bedriftshelsetjeneste • Pensjonsordning gjennom Virke. (2 % trekk i lønn)• Utfordrende og variert arbeid

Stiftelsen Mosserødhjemmet drives av Adventistsamfunnet og har en kristen profil. Hjemmet har et intimt og trivelig miljø i moderne bygninger tilpasset dagens behov og krav. Hjemmet er tilsluttet Hovedorganisasjonen Virke og følger tarifflønn. Kontakt Bjørn Klaussen, tlf. 976 99 440/33 48 81 00. Søknad sendes til Plutos vei 24, 3226 Sandefjord, eller på e-post til post@mosserod.no. Hjemmeside: http://www.mosserod.no. SØKNADSFRIST: 16.2.2012.

MOSSERØDHjEMMET

ØSTMArKA SKoLE i Oslo vil antagelig ha ledig inntil to læ-rerstillinger og en assistentstilling fra 01.08.2012. Vi trenger dekning av følgende områder: Matematikk, norsk, engelsk og gymnastikk på barnetrinnet; samt mat og helse, kunst og håndverk og spesialpedagogikk. Assistentstillingen innebærer assistentarbeid på barnetrinnet, eventuelt ung-domstrinnet, og SFO.

Østmarka er en skole tilhørende fire Adventkirker i Oslo-området, som kan tilby et spennende og utfordrende ar-beid i et internasjonalt miljø blant skolens ca. 80-90 elever. Hos oss blir du del av et hyggelig kollegium. De som blir tilsatt, må forplikte seg til å følge skolens målsetting.

Dersom du ønsker mer informasjon, kan du gjerne ta kontakt pr. epost: post@ostmarka.gs.oslo.no eller ringe 22 75 76 70.

Søknad med kopi av vitnemål og attester sendes Skolestyret ved Østmarka skole, John G. Mattesons v. 13, 0687 OSLO.

SØKNADSFRIST: 20. FEbRuAR 2012.

ØSTMARKA SKOLE

Barnesiden

Hei! Dette er barnas egen side i Advent Nytt.

Siden blir laget i samarbeid med ADRA.

Her har alle barn lov til å bidra med gode

ideer og tanker! Kanskje du holder på

med et prosjekt som du har lyst til å for-

telle om? Kanskje du liker å skrive dikt el-

ler bare pleier å skrive ned tankene dine?

Alt som sendes inn blir premiert – og det

meste får en plass i bladet!

Send til Gry Haugen, ADRA Norge, Post-

boks 124, 3529 Røyse.

Eller til: gry.haugen@adranorge.no

ved adra norge

SnømannenI går snødde det, og snøen var kram og fin. Jeg bestemte meg for å lage en snømann. Først formet jeg jeg en fast og fin snøball og trillet den over plenen til den ble så stor at jeg ikke hadde muskler til å trille mer. Jeg trillet tre store kuler til, men ikke større enn at jeg klarte å løfte dem opp på den nederste ballen. Snømannen ble kjempefin. To nøtter ble til øyne, et blomsterblad ble munn – og selvfølgelig ble nesen laget av en saftig og fin gulrot. Håret var noen kvister, og for å holde det på plass brukte jeg et sjal. Tydelig at dette var en fin dame! Det passet fint at snømannen sto rett ved vinduet mitt, for da kunne jeg følge med fra vinduet hvordan det gikk med min nye venn.

Snømannen fikk meg til å tenke på en historie jeg leste om de to vennene til Ole Brumm: Nasse Nøff og Tussi. De bygde hver sin flotte snømann, men da snømennene var ferdig laget, begynte de å krangle om hvem som hadde den fineste. – Min er finest, sa Nasse Nøff. – Å nei du, for det er min, fortsatte Tussi. De ble ikke enige, og ingen ville slutte å erte den andre. Dagen ble egentlig ganske trist på grunn av dette.

Morgenen etter var de to vennene, som akkurat nå var uvenner, tidlig oppe for å se til snømennene sine. Men i løpet av natta hadde det blitt mildere i været og snømen-nene hadde begynt å smelte. Men – hva var det!? Snø-mennene hadde slett ikke rast sammen, de sto og lente seg inntil hverandre og holdt hverandre oppe. –Unnskyld, Nasse, sa Tussi. – Det var dumt av meg å krangle i går. Snømennene våre hjelper hverandre og støtter hveran-dre. Det kan vi også gjøre, så varer vi kanskje litt lenger vi også. Vennene ga hverandre en stor og god klem.

Jeg hadde planlagt at den store ungen min skulle få se snømannen min når hun kom hjem fra jobb. Men det var for mildt og vått i været, og den gode snødamen sèg sammen. Hun hadde ingen venner, ingen å lene seg på.

I ADRA liker vi å si at VENNSKAP FORANDRER VERDEN. Når vi er venner, kan vi få utrettet så mye mer! Dette prøvde Jesus å fortelle på mange ulike måter da han var her på jorden. Peter var en av Jesu gode venner. En gang trakk Jesus Peter opp av vannet slik at de kunne fortsette vandringen sammen.

Tenk på det neste gang du bygger snømann. Det kan være lurt å bygge to!

Hva liker du å gjøre om vinteren?

1. Liker du å bygge snømann, ake eller gå på ski? Vi trenger noen friske tegninger til denne barnesi-den. Oppgaven er å tegne en vintertegning!

2. Her ser du fire snøballer og litt ekstra utstyr. Klipp alt ut og lim til en fin snømann på et ark.

Send det du lager til meg! Premie til alle! Hilsen Gry Fo

to: G

ry H

auge

n

Eventuell retur sendes til:Norsk BokforlagPostboks 1033529 Røyse

Har du funnet din plass i menigheten?

levde som Jesus, de velsignet dem som forbannet dem, gav til dem som stjal fra dem, tjente de syke, de fengslede og utstøtte. Når døden møtte dem, gjorde de det også med glede. Folk utenfor menigheten så at det var en kraft til stede i livene deres som de også vill ha.

din nådegaveBibelen er klar på at alle troende har minst én nådegave (1 Kor 12,7). Får du brukt denne gaven i menigheten? Ikke legg den til lagring. Ikke gi den spar-somt videre som en gjerrigknark. Møt med menighetsstyret og sett den ut i praksis på en raus måte, og tjen Herren med glede. Hva har Gud gitt deg? En gammel kjepp, noen småstein, et par døde fisk? «Det kommer aldri til å gå», sier du. «Jo da,» sier Gud.

et kall til vekkelseDen kristne menighet startet med en stor utgytelse av Den Hellige Ånd (Apg 2). Bibelen sier at før Jesu gjenkomst skal det på ny komme en mektig ut-gytelse av Ånden (Joel 2,28.29). Nå er tiden for å motta «senregnet». Vi tren-ger å åpne oss for Den Hellige Ånds ledelse. Vi trenger å frigi Åndens kraft i våre individuelle liv og i menigheten. Vi trenger å lage rom for Den Hellige Ånds vitale rolle som Guds kraftkilde til alle anstrengelser for å fremme utbredelsen av Guds rike.

Staven«Det kommer aldri til å gå,» klaget Moses. «Jo da,» sa Gud. «Hva er det du har i hånden din?» Moses svarte undrende: «Bare den gamle gjetersta-ven.» Når Gud er med, kan en gammel gjeterstav utrette mirakler og forandre historien. «Så tok Moses sin kone og sine sønner og satte dem på et esel og vendte tilbake til Egypt. Gudsstaven hadde han i hånden (2 Mos 4,20).

Småstein«Det kommer aldri til å gå,» klaget fol-ket. «Jo da,» sa Gud. David bøyde seg ned og plukket opp noen runde steiner i bekken. Det var ikke mye å rutte med mot den pansrede kjempen Goliat. Men David hadde ikke bare noen småstein og en slynge. Han hadde den allmektige Gud på sin side. Og kjem-pen falt – truffet av småstein.

Litt fisk«Det kommer aldri til å gå,» sa disiple-ne. «Jo da,» sa Jesus. Jesus hadde bedt dem finne mat til en folkemengde som

REiDAR J. KviNGE ER lEDER FOR ADvENTiSTSAmFuNNET i NORGE. uNDER ETiKETTEN ”REiDARS RADAR” vil ADvENT NyTTS lESERE Få SE lEDEREN ENGASJERT i mENiGHETSlivET EllER TA OPP TEmA SOm DuKKER OPP På HANS RADAR.

telte nærmere 10.000, og leteaksjonene hadde gått elendig. «Vi har bare fem brød og to fisker…» (Matt 14,17).

I bakvendtlandLukas 3,1.2 forteller at Gud gikk forbi keiseren på tronen i Rom. Gud gikk forbi landshøvdingen i Judea. Gud gikk forbi landsfyrstene i Galilea og områ-dene rundt. Gud gikk forbi ypperste-prestene i tempelet. Gud gikk forbi alle dem som hadde makt og betydde noe og valgte i stedet en ukjent, gresshop-pespisende, ubarbert mann langt ute i ødemarken. Herrens ord kom til Jo-hannes – men hvorfor Johannes? Han var åpen. Han tjente i lydig ydmykhet og var begeistret av visjonene om Guds rike. Hva skjedde? Tusenvis kom. Han hadde ikke penger, makt eller posisjon. Men han hadde Gud den allmektige i ryggen, og det ble begynnelsen på en ny epoke i menneskehetens historie.

Når Gud bygger sitt rike, snur det vanligvis opp ned på denne verdens riker. De første par hundreår av den kristne menighets historie var ikke preget av penger og politisk makt, men de hadde hender som kunne strekkes ut, stemmer som kunne si vennlige ord, føtter som kunne gå på besøk, og øyne som lyste av glede. Og med disse mektige våpen fikk de keiseren i Rom til å skjelve, og menigheten vokste ek-splosivt. Hva var hemmeligheten? De

Reidars Radar