– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene

NR. 1MARS 201315. ÅRGANG

Viktige næringskontakteri agderfylkene . . . . . . . . . 8Kunnskap, jobbog karriere . . . . . . . . . . . . . 12Gullknapp – flyplass

for framtida . . . 28Kvinneblikk . . . . . . . . . . . . 33Fornybar energi . . . . . . 37Arbeids- og næringslivi Mandal kommune . . 44

Her finner du både denne og tidligere utgaver av Agdernæring:

www.agdernering.noog www.facebook.com/agdernering_

22

Vest-Agder fylkeskommuneRegionalavdelingenTordenskjolds gate 65, Kristiansand

Tlf. +47 38 07 45 00www.vaf.no

fornyskaping

kompetanse

kommunikasjon

internasjonalisering

energi og klimaog utviklingav infrastruktur

skaper grunnlag forforandringsevne,konkurransekraftog lønnsomme arbeidsplasserNærings- og energiseksjonen

– en drivkraft for utvikling Folkestyre - kompetanse - samarbeid

reiselivs- og primæ

rnæringen er også

viktig for en positiv utvikling

Kultur

33

D I S T R I BU S JON :POSTEN NORGE AS

R EDAKTØR E R :BEINT FOSS

beint@gpartner.noog

GUNNAR SKARPODDEgunnar@gpartner.no

ADR E S S E :H. Wergelands gt. 50B,

Postboks 384, 4664 Kristiansand STelefon 38 02 19 12

Stoff og annonser: post@gpartner.no

ANNONS E P R I S E R :Prisene inkluderer fargetrykk og enkel layout.1/1 side kr. 13.000.- � 1/2 side kr. 7.000.-

1/4 side kr. 4.000.-Rabatter ved gjentatte innrykk.

T RYKK :

ISSN 1501-9705

– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene

NR. 1 - MARS 2013 - 15. ÅRG. - OPPLAG: 7.000* * *

UTGIVER, REDAKSJON, ANNONSER, UTFORMINGOG PRODUKSJON:

Etter at ny E18 mellom Grimstad og Kristiansand åpna for snart fire år siden erulykkene på strekningen blitt sterkt redusert. Det har kun vært ei dødsulykkepå E18 mellom Kristiansand og Grimstad etter åpninga i 2009. Til sammen -likning har ni personer omkommet på E39 mellom Kristiansand og Mandal isamme periode. Dette viser at det er uhyggelig mye farligere å kjøre fraMandal til Kristiansand enn enn det er å fortsette turen videre til Grimstad. Tiltross for at strekningene er grovt regna like lange (hhv. ca. fire og fem mil),og har omtrent like mye trafikk, er det mange flere ulykker på E39 enn på nyeE18.

Mellom Timenes og Grimstad passer i gjennomsnitt 13.000 kjøretøyer hverdag mens trafikkmengden mellom Søgne og Mandal er omlag 9.000. Tar vimed de ca. 18.000 kjøretøyene som hver dag skal fram eller tilbake mellomKristiansand og Søgne, burde tida være overmoden til å komme i gang medfortsettelsen av firefelts motorvei vestover mot Mandal.

I tillegg til å spare liv, helse og materielle verdier, vil en ny vei bety mye forbåde næringslivet og for alle oss som bor og arbeider i området. Tilgangen påarbeidskraft vil bli bedre, spesielt for virksomheter vest for Kristiansand. Bedreveistandard utvider også mulighetene for arbeidssøkere i området.

Agderfylkene har stor industriproduksjon og selvsagt også behov for å frakteproduktene til havner og andre steder i landet. Dagens vegstandard fordyrertransporten unødvendig og dessverre er mange vogntog innblanda i ulykker.Normalt regner man med at høyere hastighet fører til flere ulykker, men ulyk-kestallene fra nye E18 viser at til tross for økt fart på strekninga, så har ulyk-kestallene altså gått ned.

Alle gode krefter må settes inn for at arbeidet med denne vegen kommer igang nå!

Får du ikke Agdernæring?Ønsker du å motta Agder næring er det bare så sende oss ei medling til:post@gpartner.no. Oppgi navn, firma og postadressse (gjerne også e-post og telefon).Velkommen som leser!

Ny E38 nå!

Alt i én kabelInternett - Digital-TV - Telefoni

Les mer på los.no eller ring 02021

Med fiberoptisk bredbånd fra LOS erdu forberedt på fremtidensmuligheter...Vi leverer fiber både til bedrift og bolig.

44

Deloitte er en av Norgesleden de multidisiplinæretjeneste ytende virksomhetermed ca. 1.100 ansatte.Deloitte er organisert i toselv sten dige enheter: Deloitte AS og Deloitte Advokatfirma AS. Våre klienter finnes såvelblant store internasjonalebransjeledende foretak somblant små bedrifter som ertypisk e for det norskenærings livet. Internasjonaltutgjør vi en del av DeloitteTouche Tohmatsu med merenn 165.000 ansatte i 155land.

Deloitte Advokatfirma ASDeloitte Advokatfirma yterforretningsjuridiske tjenestermed hovedvekt på skatt,merverdiavgift og selskaps-rett. Totalt er vi ca. 175 advokater og advokat -fullmektiger/rettshjelpere på landsbasis, og for tiden seks advokater vedKristiansandskontoret.

Kontaktpersoner:AdvokatJens-Petter Pedersen,jenspedersen@deloitte.noAdvokat Svein Aage Larsensvlarsen@deloitte.no Advokat Ingrid Tjessem,itjessem@deloitte.noAdvokatfullmektigHanne Ribe,hribe@deloitte.noAdvokatfullmektig HansChristian Sunde,hsunde@deloitte.noAdvokatfullmektig Christian Egeli,cegeli@deloitte.no

Forretningsadresse: Sør Arena,Stadionveien 21, inngang 74632 Kristiansand

Tlf. 38 12 27 22Fax 38 07 00 62

www.deloitte.no

Dersom man skal selge fasteiendom, næringsbygg, eien-domsprosjekter, tomteområder,hyttefelt m.v. er det viktig åvurdere om man skal selgeeiendom «som sådan» eller omman skal selge aksjene i eien-domsselskapet. Hva man velgervil ha store konsekvenser iforhold til flere viktige forhold,og er fortsatt like viktig som da viomtalte temaet i Agdernæringfor en tid tilbake.

Man kan oppnå store fordeler ved å leggenæringseiendommer m.v. i såkalte singelpurpose-selskaper, typisk et aksjeselskap. Vårerfaring er at de fleste salg av næringseien-dommer de siste årene nettopp har vært salg avaksjene i slike eiendomsselskap. Noen sentraleforhold som kjøper og selger bør vurdere vedvalg av om eiendommen eller eiendomsselskapetskal selges omtales her.

GevinstskattEtter endringene i treprosentregelen vil ikkelenger selger (holdingselskap) bli beskattet for eventuell gevinst, ved salg avaksjer framfor salg av selve eiendommen.Insentivet for selger til salg av aksjer/selskap ersåledes stort dersom gevinst realiseres. Dersom

selger realiserer et tap må selve eiendommenselges dersom tapet skal kunne nyttes til fradrag(gevinst/tapskonto).

Latent skattEn konsekvens av at eiendomsselskapetoverdras er imidlertid at kjøper må videreføregjeldende avskrivningsgrunnlag på eiendommen,og ikke får oppskrevet avskrivningsgrunnlaget tilvirkelig verdi. Denne ulempe er det naturlig ogalminnelig anerkjent at kjøper kompenseres for.Ulempen kan beregnes og det har vært praktiserten prisrabatt ved erverv av aksjer fremfor selveeiendommen.

Gevinst-/tapskontoVed salg av selve eiendommen kan selger føregevinsten på gevinst-/tapskonto med 20% årliginntektsføring. Ved kjøp av aksjer overtar kjøperindirekte det lavere avskrivningsgrunnlaget påeiendommen slik dette er på selskapets hånd.

Historisk risikoDersom kjøper erverver eiendomsselskapetpåtar han seg også all historisk risiko tilknyttetnettopp selskapet. Selskapet kan eksempelvis pået tidligere tidspunkt ha hatt ansatte, det kanvære latente pensjonsforpliktelser, selskapet kanvære part i kontrakter som innebærer forplik-telser og selskapet kan være eller bli involvert itvister. Også forhold til offentlige myndigheterkan representere risiko, for eksempel tilknyttetskatt og avgift hvor myndighetene har adgang tilå fremme krav inntil ti år tilbake i tid. Slik poten-

Bør man selge eiendommeneller eiendomsselskapet?

Leie eller eie egen næringseiendom?Det er ett spørsmål som opptarstadig flere bedriftsledere:For få år siden var det en

økende trend at bedrifter solgteunna sine hovedkontorer ogproduksjonslokaler til profesjo-nelle eiendomsinvestorer for åkunne konsentrere seg rundt sinkjernevirksomhet. Salget fri -gjorde kapital, som enten blebetalt ut til aksjonærene ellerinvestert videre i selskapets drift.

For enkelte bedrifter kan det derimot værefornuftig å eie sine egne bygg, særlig dem somdriver i bransjer med høye kontantstrømmer oget lavt investeringsnivå. Dette gjelder bådebedrifter som vurderer å kjøpe næringslokaler ogde som gir seg inn på nybygg.

Konkret vurderingHvert enkelt tilfelle må selvfølgelig vurdereskonkret, men i det følgende vil det bli listet oppnoen overordnede problemstillinger i vur -deringen om et selskap skal eie eller leie nærings-eiendom:• Hva skal være formålet med et eventuelteierskap? Er kjøpet en ren investering? Er detstrategiske merverdier å hente? Er det drifts-fordeler ved å være i eget bygg?

55

siell risiko kan selvsagt langt på vei avdekkesgjennom en due diligence, men kjøper harsamtidig ingen garanti for at alle slike forholdav dekkes. Garantibestemmelser i avtalen kanogså avhjelpe denne risikoen. Ulempen forkjøper vil ofte være samsvarende med sel -skapets levetid. Størst risiko ser vi typisk derselskapet før det ble benyttet som singelpurpose selskap har drevet annen virksomhetsom senere er solgt ut eller avviklet.

Fremførbart underskuddDersom eiendomsselskapet har et framfør-bart underskudd, kan dette ofte utnyttes aven kjøper ved utlikning mot senere over-skudd eller ved konsernbidrag. Ofte vil selgerimidlertid betinge seg tillegg i kjøpesummenfor slike posisjoner og dersom tillegget ikjøpesummen tilsvarer den fordel kjøperforventer å kunne oppnå ved slikt framfør-bart underskudd, vil ikke dette elementrepresentere noe relevant kriterium i valg avtransaksjonsobjekt.

DokumentavgiftEn betydelig fordel for kjøper ved å kjøpeeiendomsselskapet er at man unngår å måttetinglyse hjemmelsoverføringen og såledesreduserer transaksjonskostnaden med 2,5% idokumentavgift. Selskapet forutsettes da åvære hjemmelshaver til eiendommen, ogoverdragelsen av aksjene eller andelenenødvendiggjør intet skifte av formell eier aveiendommen.

MerverdiavgiftNormalt er merverdiavgift ikke et avgjørendeelement ved valg av transaksjonsobjekt. Bådefra selgers og kjøpers ståsted vil «justerings -reglene» for fast eiendom likevel være avvesentlig betydning ved salg av henholdsviseiendom og salg av eiendomsselskap. Vedsalg av eiendomsselskap vil momsposi -sjonene, dvs. både justeringsrettigheter ogjusteringsforpliktelser, uten videre følgeselskapet som sådant. Både for selger ogkjøper vil det derfor allerede i budfasen væreviktig at selger har fremskaffet en oversiktover justeringsrettigheter og justeringsfor-pliktelser i selskapet, og da en oversikt overbåde realiserte og latente avgiftsrettigheter ogforpliktelser.

Ved salg av eiendom er utgangspunktet atselger har plikt til tilbakebetaling av (deler av)fradragsført avgift på aktiveringspliktigebyggetiltak som er fullført mindre enn ti årfør salget gjennomføres. Selgers tilbake -betalings plikt vil imidlertid kunne unngåsdersom selgers justeringsforpliktelser overtasav kjøper. Eventuelle justeringsrettighetersom hviler på eiendommen overføres utenvidere til kjøper, likevel slik at kjøper eravhengig av dokumentasjon for å kunnegjøre justeringsrettighetene gjeldende overforstaten. Også ved salg av eiendom direkte vildet derfor etter dette være viktig at selgerallerede i budfasen har fremskaffet enoversikt over justeringsrettigheter og juste-

ringsforpliktelser tilknyttet den faste eien-dommen.

Ovennevnte viser med all tydelighet at deter sentralt å ha et aktivt forhold til om manskal selge eiendommen, næringsbygget, eien-domsprosjekter, tomteområdet eller hytte-feltet «som eiendom» eller om man skal selgeselge aksjer i ett eller flere eiendomsselskap.De økonomiske effekter og konsekvenser erulike både i forhold til skatt, avgift og risikomv.

ADVOKAT JENS-PETTER PEDERSENDELOITTE ADVOKATFIRMA AS

Bør man selge eiendommeneller eiendomsselskapet?

Advokat Jens-Petter Pedersen i DeloitteAdvokatfirma AS.

Leie eller eie egen næringseiendom?• Hva trenger man på sikt framover i sinforretningssituasjon? Fleksibilitet ellerstabilitet?

• Beliggenhet. Hvordan er logistikken, fasili -tetene, servicetilgang og den operasjonellerisikoen ved å eie i forhold til tilgjengeligeleieobjekter?

• Hvilket utviklingspotensial har man foreiendommen i leie- eller eieposisjon?

• Hvilken kompetanse og ressursbruk harman behov for i forbindelse med oppføringeller drift av lokalene?

• Ønsker man eksponering for markedetsopp- eller nedside som eier?

• Hva med risiko for grunnforhold, regule-ring og entreprisen når man bygger nytt?

• Bør man organisere eiendommen i et egeteiendomsselskap?

ØkonomiDet er en rekke økonomiske elementer somspiller inn for bedrifter som skal vurdere å eiesine lokaler istedenfor å leie, herunder:• Leiekostnader og sikkerhet/garanti• Tilpasningskostnader ved å leie• Sale- og leaseback• Tomtekjøpskostnader• Finansieringskostnader• Eierkostnader• Gevinst/tap ved salg• Likviditet og egenkapitalsituasjon

I tillegg til de bedrifts- og eiendomsspesifikkevurderingene, må en bedrift som vurderer å

eie sine egne lokaler foreta en vurdering avom det er en god forretningsmessig investe-ring.

Juridiske fallgruverNår en bedrift har bestemt seg for å vurderekjøp, bør man være observant på potensiellefallgruver.

Kjøpsobjektet bør gjennomgås grundig,samt det bør undersøkes nærmere rundtpotensialet, reguleringsplanene og nabositua-sjonen for å kunne ha en oppfatning avhvordan eiendommen kan utvikles videre,dersom dette er aktuelt på sikt.

Forts. neste side

66

Deloitte - Forts. fra forrige side

Det er viktig å ha et profesjonelt forhold tilbud og aksept. Mange legger inn bud somriktignok framstår med enkelte forbehold,men som ikke står seg juridisk. Dette gjørdet vanskelig å påberope seg forhold somgrunnlag for prisavslag, garantier i kjøpe-kontrakten eller heving

De fleste større eiendomsinvesteringergjøres i dag ved kjøp av single purpose-selskap, som eier eiendommen som skalovertas. I selskapet er eiendommen gjerneblitt avskrevet over flere år, noe som gjør atkjøper av selskapet får et lavere skattemessigavskrivningsgrunnlag enn om man haddekjøpt eiendommen som sådan. Grunnetdenne effekten kunne kjøper normaltforlange mellom 7 og 11 prosents kjøpe-sumsfradrag. Med nytt regelverk for avskriv-ninger er det nå større grunn til konkreteforhandlinger rundt dette fradraget, selvføl-gelig dersom budet inkluderer et forbeholdom et slikt fradrag.

Et annet forhold som undervurderes i enbudprosess er hvilke garantier som erviktige for kjøperen. Uten dette inkludert vilselger normalt være lite lydhør for slike kravunder forhandlingene. Det kan være at manvil sikre seg en garanti mot forurensningsan-svar, at bygården skal rehabiliteres i oversku-elig fremtid eller andre forhold som ikkenødvendigvis avdekkes under en ordinærselskapsgjennomgang/due diligence.

Kjøper bør ha tenkt igjennom hvilke

forbehold man faktisk tar, og deretter sørgefor at dette kommer klart fram overforselger. Et vanlig forbehold om tilfredsstil-lende finansiering er ikke presist nok, manbør og må konkretisere det.

Andre forhold som kan være nyttige å tamed er forbehold om styregodkjenning ogpresise beskrivelser om eksklusivitet i for -handlingene dersom man ønsker dette. Der -som det foretas en due diligence, bør detframgå hva som skal være virkningene avdenne, herunder hva som skal væreinnslagspunkt for at man eventuelt trekkerseg fra handelen.

En anbefaling i denne sammenhengen erå avtale lavere terskel for å trekke seg frahandelen, dersom man sitter på opptil flerealternative eiendomskjøp. Har man ikke sagtnoe om dette i aksepten av budet, vilalminnelige regler gjelde. Etter at akseptforeligger må det normalt avdekkes vesent-lige forutsetningsavvik, opplysningssvikteller avtalebrudd for å kunne si seg fri frabudet.

Det som er nevnt ovenfor gjelder også ide tilfeller hvor det tas forbehold om duediligence av selskapet, uten å avtale hva somskal velte handelen (dealbreakers). Lagesavtalene med generell ordlyd, må det etvesentlig avvik til for å avbryte handelen.En anbefaling som blir gitt er også å væreselektiv i valget av en eventuell standard -kontrakt. Det er lurt med et kritisk blikk på

standardkontrakter, og det er ikke en garantifor å oppnå balanserte kontrakter at handelskjer ved hjelp av megler.

ADVOKATFULLMEKTIG CHRISTIAN EGELIDELOITTE ADVOKATFIRMA

Artikkel-f orfatter Christian Egeli er advo-katfullmektig i Deloitte Advokatfirma AS.

Det kaller vi

utvikling!

DAGENS INDUSTRI BURDE BENYTTE SEG MER AV GÅRSDAGENS INDUSTRI.

Det avfallet som blir til overs ved ulike typer produksjon, kan gjenvinnes og bli til nye råvarer. Vi er hele tiden på utkikk etter nye løsninger som kan gjøre gammelt til nytt. Med riktig hånd-tering skaper vi lønnsomhet både for deg og miljøet. Vi tilbyr en helhetsløsning og tar oss av alt fra brukte biler og malings-

bokser til TV-apparater og dekk. Kort og godt: Vi gjenvinner like gjerne ubåter som plastdinosaurer. Så neste gang du ikke helt vet hva du skal gjøre med det gamle bilbatteriet ditt, så husk på at vi gjerne vil ha det! Hilsen Stena Recycling.

Stena Recycling i KristiansandTlf. 380 00 380www.stenarecycling.no

77

– De fleste medlemmeneorganisasjonen har påSørlandet er i Kristiansand,men det finnes også etbetydelig antall med lemmeri Lillesand og andre byersom ligger nær Sørlandetshovedstad, sier leder avregion sør, Arnt GeorgArntzen, til Agdernæring.

Deres første styremøteble avholdt på Losby gods– et gammelt jaktslott fra1850. Fra 1999 har dettegodset vært hotell medkonferanse- og selskapsfa-siliteter.

– Dette hotellet liggerbare 20 minutter fraGardermoen. Bedriften harblitt ganske stor; 70værelser, restaurant, sel -skaps lokaler, bar, klubblo-kaler, innendørs golfsenterog en rekke møterom ivarierende størrelse. Her er100 ansatt og tusenviskommer hit og storkoserseg.

Det finnes mange småbe drif ter som har sammemål set ting – bli store. Menalle som er store har begynti det små, kon staterer Arnt

Georg Arntzen ettertenk-somt.

Bedrifts forbundet har idag 53 medlemmer i Aust-Agder, 76 i Telemark, 82 iVest-Agder og 147 iVestfold.

– Vi optimistisk når detgjelder medlemstallet ogtror vil vil få med flere nyemed lem sbedrifter i bådeAust- og Vest-Agder.Fordelene ved medlem-skapet er mange – bl. a.forsikringer og advokatbi-stand, forteller han entusi-astisk.

– Region Sør har nåopp retta sin egen face -book side der medlemmer ivår del av landet kankontakte oss – sehttps://www.facebook.com/groups/505334526177755/?ref=ts&fref=ts

– Jeg tror det er viktigfor våre mange næringsdri-vende med lemmer påAgder, Tele mark ogVestfold å ha et sted der dekan få kontakt med oss.Facebook er ideelt i såmåte, sier leder Arnt GeorgArntzen.

Bedriftsforbundetholder posisjonenFem bedrifter på Sør lan -det har oppdaga forde-lene ved medlemskap iBedrifts for bundet ogmeldt seg inn i forbundetsregion Sør.

MMyyttee::

Trykksaker og papir ersløseri med ressurser!FFaakkttaa:: Papir er et av de produktene det resirkuleres mest av i heleverden. Den europeiske gjenvinningsgraden for papir er ca.70 prosent, 79 prosent i Storbritannia og over 80 prosent i Norge.Den europeiske papirindustrien er ledene i verden når det

gjelder gjenvinning, og etter hvert som lokale innsamlingssystemerblir bedre, vil gjenvinningsgraden øke betydelig.Papiravfall er nå en verdifull og ettertraktet ressurs der markeds-etterspørselen er høy. Over 83 prosent av alt papir som samlesinn i Europa blir også resirkulert i Europa. 17 prosent blir ekspor-tert til andre land for resirkulering.Greenpeace melder at elektronisk avfall er nå den raskest

voksende delen av den kommunale avfallsstrømmen. Mengden avelektroniske produkter som kasseres globalt har i den siste tidagått til himmels, og 20–50 million er tonn avfall genereres årlig. I Europa øker det elektroniske avfallet med 3–5 prosent i året,

nesten tre ganger raskere enn den totale avfallsstrømmen.Printpower

I GAMLE OMGIVELSER: Styret for regionsør til Bedriftsforbundet valgte å avholdesitt første styremøte på Losby Gods - ettidligere jaktslott som nå er bygget om tilhotell. Fra venstre: Styremedlem BørreRikhardsen, leder Arnt Georg Arntzen,styremedlem Linda C. Rønningen og

nestleder Steinar A. Grønhaug i møtelo-kalet på Losby Gods.

88

AAuusstt AAggddeerr ffyyllkkeesskkoommmmuunneeFFyyllkkeessoorrddfføørreerr BBjjøørrgguullvv SSvveerrddrruupp LLuunnddTlf. 37 01 73 00 - bjorgulv.sverdrup.lund@austagderfk.nowwwwww..aauussttaaggddeerrffkk..nnoo

Regionalsjef Kirsten BorgeTlf. 37 01 73 74 - Fax 37 01 73 65 - Mobil 91 86 41 90kirsten.borge@aa-f.kommune.no

VVeesstt AAggddeerr FFyyllkkeesskkoommmmuunneeFFyyllkkeessoorrddfføørreerr TTeerrjjee DDaammmmaannTlf. 38 07 45 18 - Mob. 90519 670 - terje.damman@vaf.nowwwwww..vvaaff..nnoo

Næringssjef Johan PensgaardTlf. 38 07 46 94 - johan.pensgard@vaf.no

SSeetteessddaall rreeggiioonnrrååddDDaagglleegg lleeiiaarr SSiiggnnee SSoolllliieenn HHaauuggååTlf. 37 93 75 25 - Fax 37 93 75 15 - Mob.48 23 73 00 - ssh@setesdal.nowwwwww..sseetteessddaall..nnoo

AArreennddaall kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr EEiinnaarr HHaallvvoorrsseenn Mob. 90 59 12 50 - einar.halvorsen@arendal.kommune.nowwwwww..aarreennddaall..kkoommmmuunnee..nnoo

Næringsrådgiver Trond G. HansenTlf. 37 01 34 75 - Fax 37 01 30 13 - Mob. 91346677trond.gunnar.hansen@arendal.kommune.no

AAuuddnneeddaall kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr TTøønnnneess SSeellaannddTlf. 38 28 20 01 - Mob. 97 10 10 01 - ordforer@audnedal.kommune.nowwwwww..aauuddnneeddaall..kkoommmmuunnee..nnoo

Enhetsleder Terje ÅgedalTlf. 38 28 20 71- Fax 38 28 20 99 - Mob.terje.agedal@audnedal.kommune.no

BBiirrkkeenneess kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr AArriilldd WWiinnddssllaannddTlf. 37 28 15 00 - Mob. 92 64 61 19arild.windsland@birkenes.kommune.nowwwwww..bbiirrkkeenneess..kkoommmmuunnee..nnoo

Næringskonsulent Jakob Olaus MoTlf. 37 28 15 00 - Fax 37 28 15 01 - Mob. 91 60 84 44jakob.olaus.mo@birkenes.kommune.no

BByyggllaanndd kkoommmmuunneeOOrrddfføørraarr LLeeiivv RRyyggggTlf. 37 93 47 19 - Mob. 94 53 29 55 - leiv.rygg@bygland.kommune.nowwwwww..bbyyggllaanndd..kkoommmmuunnee..nnoo

Rådmann Aasmund LauvdalTlf. 37 93 47 12 - Fax 37 93 47 01 - Mob. 95 49 6178aalauvdal@bygland.kommune.no

BByykkllee kkoommmmuunneeOOrrddfføørraarr JJoonn RRoollff NNææssssTlf. 37 93 85 00 - Fax 37 93 85 01 - Mob. 92 83 45 67jon.rolf.naess@bykle.kommune.nowwwwww..bbyykkllee..kkoommmmuunnee..nnoo

BYKLE OG HOVDEN VEKST AS Dagleg leiar Kjell Pedersen RiseTlf. 37 93 85 10 - Fax 37 93 85 01 - Mob. 95 84 94 00 - kjell@bhv.nowwwwww..bbhhvv..nnoo

EEvvjjee oogg HHoorrnnnneess kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr BBjjøørrnn RRooppssttaaddTlf. 37 93 23 05 - Mob. 95 93 30 15 - bropstad@e-h.kommune.nowwwwww..ee--hh..kkoommmmuunnee..nnoo

EVJE UTVIKLING A/S: Daglig leder Ståle OlsenTlf. 37 92 70 20 - Fax 37 92 70 11 - Mo. 90 29 60 28sjo@evje-utvikling.no - wwwwww..eevvjjee--uuttvviikklliinngg..nnoo

FFaarrssuunndd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr RRiicchhaarrdd IIvvaarr BBuucchhTlf. 38 38 20 09 - Mob. 90 10 11 80 - Fax 38 38 20 01ribu@farsund.kommune.nowwwwww..ffaarrssuunndd..kkoommmmuunnee..nnooFARSUND NÆRINGSSELSKAP A/S:Bernt Erik SpinnangrTlf. 38 38 22 11 - Fax 38 38 20 01 - Mob. 90 09 58 98adm@fns.as - wwwwww..ffnnss..aass

FFlleekkkkeeffjjoorrdd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr JJaann SSiiggbbjjøørrnnsseennTlf. 38 32 80 01 - Fax 38 32 80 09 - Mob. 90 86 40 98jan.sigbjornsen@flekkefjord.kommune.nowwwwww..fflleekkkkeeffjjoorrdd..kkoommmmuunnee..nnooNæringssjef Halvor NissenTlf. 38 32 81 83 - Fax 38 32 81 39 - Mob. 91 37 63 01halvor.nissen@flekkefjord.kommune.no

FFrroollaanndd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr SSiiggmmuunndd PPeeddeerrsseennTlf. 37 23 55 16 - Mob. 91 68 55 28sigmund.pedersen@froland.kommune.nowwwwww..ffrroollaanndd..kkoommmmuunnee..nnooSkogbruksrådgiver Martin Due-TønnessenTlf. 37 23 55 29 - Fax 37 23 55 50 - Mobil 90 61 85 28martin.due-tonnessen@froland.kommune.no

GGjjeerrssttaadd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr KKjjeellll TTrryyggvvee GGrruunnnnssvvoollllwwwwww..ggjjeerrssttaadd..kkoommmmuunnee..nnooKultur- og næringskonsulent Rolf PihlstrømTlf. 37 11 97 22 - Fax 37 11 97 02 - Mobil 48 86 59 49rolf.pihlstrom@gjerstad.kommune.no

GGrriimmssttaadd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr HHaannss AAnnttoonnsseennTlf. 37 25 03 00 - Mob. 41 44 66 57hans.antonsen@grimstad.kommune.nowwwwww..ggrriimmssttaadd..kkoommmmuunnee..nnooGRIMSTAD NÆRINGSTRÅD Daglig leder Arvid JohannesenTlf. 37 25 45 00 - Fax 37 25 45 01 - Mobil 99 64 12 55arvid@grimstad-nr.no - wwwwww..ggrriimmssttaadd--nnrr..nnoo

HHææggeebboossttaadd kkoommmmuunneeOOrrddfføørraarr ÅÅnneenn WWeerrddaallTlf. 38 34 91 18 - Fax 38 34 91 01 - Mob. 97 70 99 01anen.werdal@haegebostad.kommune.nowwwwww..hhaaeeggeebboossttaadd..kkoommmmuunnee..nnoo

Natur- og nær.sjef Odd A. KvinneslandTlf. 38 34 91 22 - Fax 38 34 91 01 - Mobil 90 85 45 49odd-arve.kvinnesland@haegebostad.kommune.no

IIvveellaanndd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr GGrroo AAnniittaa MMyykkjjåållaannddTlf. 37 96 12 02 - Fax 37 96 12 01 - Mob. 95 82 19 68gro-anita.mykjaaland@iveland.kommune.nowwwwww..iivveellaanndd..kkoommmmuunnee..nnoo

Rådgiver Egil Mølland Tlf. 37 96 12 49 - Fax 37 96 12 01 - Mobil 908 75 626 egil.molland@iveland.kommune.no

KKvviinneessddaall kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr OOdddd OOmmllaannddTlf 38 35 78 20 - Fax 38 35 77 01 - Mob. 99 21 63 11odd.omland@kvinesdal.kommune.nowwwwww..kkvviinneessddaall..kkoommmmuunnee..nnooKommunalsjef Jostein RøyselandTlf. 38 35 77 24 - jostein.royseland@kvinesdal.kommune.no

KVINESDAL VEKST BA Daglig leder Aina SkailandTlf. 38 35 15 50 - Fax 38 35 88 21 - Mob. 48 29 50 07as@kvinesdalvekst.no - wwwwww..kkvviinneessddaallvveekksstt..nnoo

VIKTIGE KONTAKTER I AGDERKOMMUNENE

99

KKrriissttiiaannssaanndd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr AArrvviidd GGrruunnddeekkjjøønnTlf. 38 07 50 42 - Mob. 92 61 78 52 - ordforer@kristiansand.kommune.nowwwwww..kkrriissttiiaannssaanndd..kkoommmmuunnee..nnooNæringsrådgiver Valborg LangeveiTlf. 38 01 96 75 - Fax 38 07 56 00 - Mob. 99 21 94 74valborg.langevei@kristiansand.kommune.noRådgiver Øyvind Lyngen LaderudTlf. 38 09 68 83 - Fax 38 07 56 00 - Mob. 47 64 84 92oyvind.l.laderud@kristiansand.kommune.no

LLiilllleessaanndd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr AArrnnee TThhoommaasssseennTlf. 37 26 15 01 - Fax 37 26 15 98 - Mob. 91 34 39 05arne.thomassen@lillesand.kommune.nowwwwww..lliilllleessaanndd..kkoommmmuunnee..nnoo

LLiinnddeessnneess kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr JJaannnnee FFaarrddaall KKrriissttooffffeerrsseennTlf. 38 25 50 92 - Fax 38 25 51 01 - Mob. 95 22 53 55jfk@lindesnes.kommune.nowwwwww..lliinnddeessnneess..kkoommmmuunnee..nnoo

LLyynnggddaall kkoommmmuunnee OOrrddfføørreerr IInngguunnnn FFoossssingunn.foss@lyngdal.kommune.nowwwwww..llyynnggddaall..kkoommmmuunnee..nnoo

VEKST I LYNGDALNæringssjef Leidulv NesgårdTlf. 38 33 48 32 - Fax 38 33 47 01 - Mob. 95 28 36 15leidulv@vekstilyngdal.no - wwwwww..llyynnggddaall..nnooReiselivssjef Anne Grete LølandTlf. 38 33 48 33 - Mobil 95 94 52 66annegrete@vekstilyngdal.no

MMaannddaall kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr TToorree AAsskkiillddsseennMob. 99 03 47 85 - tore.askildsen@mandal.kommunewwwwww..mmaannddaall..kkoommmmuunnee..nnooRådmann Knut SætherTlf. 38 27 30 00 - knut.saether@mandal.kommune.no

LINDESNESREGIONENS NÆRINGSHAGE ASAre Østmoare@naringshagen.no

MMaarrnnaarrddaall kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr HHeellggee SSaannddååkkeerr Tlf. 38 28 90 01 - Fax 38 28 90 99 - Mob. 90 54 31 87 helge.sandaker@marnardal.kommune.nowwwwww..mmaarrnnaarrddaall..kkoommmmuunnee..nnoo

Rådmann Hans StusvikTlf. 38 28 90 02 - Fax 38 28 90 99 - Mob. 90 17 66 76hans.stusvik@marnardal.kommune.no

RRiissøørr kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr PPeerr KKrriissttiiaann LLuunnddeenn Tlf. arb. 37 14 96 35 - Fax 37 14 96 01 - Mob. 91 64 85 22 per.kristian.lunden@risor.kommune.nowwwwww..rriissoorr..kkoommmmuunnee..nnoo

Næringssjef Kamilla SolheimTlf. 37 14 96 23 - Fax 37 14 96 01 - Mobil 98 66 04 83kamilla.solheim@risor.kommune.no

SSiirrddaall kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr JJoonnnnyy LLiillaanndd wwwwww..ssiirrddaall..kkoommmmuunnee..nnoo Næringssjef Jan Magne JosdalTlf. 38 37 90 17 - Fax 38 37 90 01 - jan.josdal@sirdal.kommune.no

SIRDALSVEKST KFDaglig leder Sivert HansenTlf. 38 37 91 63 - Fax 38 37 90 01sivert.hansen@sirdal kommune.no

SSoonnggddaalleenn kkoommmmuunneeOrrddfføørreerr JJoohhnnnnyy GGrreeiibbeessllaanndd Tlf. 38 18 33 01 - Mob. 93 46 78 16johnny.greibesland@songdalen.kommune.nowwwwww..ssoonnggddaalleenn..kkoommmmuunnee..nnoo

Avd.sjef Thor SkjevrakTlf. 38 18 34 12 - Fax 38 18 33 99thor.skjevrak@songdalen.kommune.no

SSøøggnnee kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr ÅÅssee RR.. SSeevveerriinnsseennTlf. 97 99 03 65 - Mob. 41 61 91 54aase.severinsen@sogne.kommune.nowwwwww..ssooggnnee..kkoommmmuunnee..nnooNæringskonsulent Jahn. A. StrayTlf. 38 05 55 83 - Fax 38 05 55 16 - Mobil 90 67 62 50jahn.a.stray@sogne.kommune.no

TTvveeddeessttrraanndd kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr JJaann DDuukkeenneeTlf. 37 19 95 99 - Mobil 90 84 60 01jan.dukene@tvedestrand.kommune.nowwwwww..ttvveeddeessttrraanndd..kkoommmmuunnee..nnoo

Næringssjef Anette PedersenTlf. 37 19 95 60 - Fax 37 19 95 05 - Mobil 91 60 21 71anette.pedersen@tvedestrand.kommune.no

VVaallllee kkoommmmuunneeOOrrddfføørraarr TTaarraalldd MMyyrruummTlf. 37 93 75 13 - Mob. 90 10 19 46tarald.myrum@valle.kommune.no wwwwww..vvaallllee..kkoommmmuunnee..nnoo

Næringsutviklar Rune IngebretsenTlf. 37 93 75 00 - Fax 37 93 75 15 - Mobil 94 50 22 99rune.ingebretsen@valle.kommune.no

VVeeggåårrsshheeii kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr KKjjeettiill TToorrppTlf. 37 17 02 32 - Mob. 95 06 63 18 E-post: kjetil.torp@vegarshei.kommune.no wwwwww..vveeggaarrsshheeii..kkoommmmuunnee..nnoo

Rådgiver miljø og næring Liv StrandTlf. 37 17 02 14 - Fax 37 17 02 01liv.strand@vegarshei.kommune.no

VVeennnneessllaa kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr TToorrhhiilldd BBrraannssddaallTlf. 38 13 72 10 - Mob. 98 29 97 01wwwwww..vveennnneessllaa..kkoommmmuunnee..nnoo

Næringsrådgiver Torgeir HaugaaTlf. 38 03 73 83 - Mob. 90 98 48 38torgeir.haugaa@vennesla.kommune.no

ÅÅmmllii kkoommmmuunneeOOrrddfføørreerr RReeiiddaarr SSaaggaaTlf. 37 18 52 06 - Mob. 92 29 37 71 reidar.saga@amli.kommune.no wwwwww..aammllii..kkoommmmuunnee..nnooPlan- og næringsleiar Kristin MoodTlf. 37 18 52 53 - Mob. 94 79 12 12kristin.mood@amli.kommune.no

ÅÅsseerraall kkoommmmuunneeOOrrddfføørraarr OOddddmmuunndd LLjjoossllaannddTlf 38 28 58 16 - Mob. 47 46 92 92oddmund.ljosland@aseral.kommune.nowwwwww..aasseerraall..kkoommmmuunnee..nnooAvdelingssjef Øyvin MoltumyrTlf. 38 28 58 00 - Fax 38 28 58 01 - Mobil 91 13 64 83oyvin.moltumyr@aseral.kommune.no

VIKTIGE KONTAKTER I AGDERKOMMUNENE

Vennligst kontakt Agdernæring ved endringer - post@gpartner.no

1100

Vi gleder oss til en 2013sesong, – den 14. sesongentil Sørlandske Sommernetter.Vi har i år gleden av å hamed oss en rekke laugsmed-lemmer og store forvent-ninger til årets programinn-hold. Vi planlegger etoffentlig program vi menervirkeliggjør våre mål om å giet spennende supplement tileksisterende kulturtilbud ogsamtidig videreføre satsingen«Kultur i Næring – Næring iKultur» på en utfordrendemåte.

Universitetets Festkonsert og auditionkonsertLauget ønsker å bidra med å fremmetalenter. I samarbeid med UIA . Utøverneskal være de beste fra klassisk og rytmiskpå UiA. Universitetets auditionkonsertblir på Sørlandet Kunnskapspark 11. aprilkl. 14.00.

Universitetets Festkonsert blir 25. aprili Sigurd Køhns hus, Sal 1 på Universitetet.Beste i klassisk og beste i rytmisk blir valgtut av en fagjury og sms fra publikum.Prosjektleder for UiA Audition konsertenog Festkonserten er Tore Bråten.

SommernattkonsertenVi erfarer betydelig interesse for vårtKystkulturkonsert konsept. I 2011 haddevi «En hyllest til Erik Bye». For 2012

hadde vi Cornelius Vreeswijks ballader. I2013 vil vi lage en Sommernattkonsertmed utøverne som vil være sammensattav lokale talenter og kjente utøvere. I år vilvi benytte scenen i Badelandet tilDyreparken 26.juni kl 21.00.

Prosjektleder for Sommer natt kon ser -ten er Peter Wemô.

Sensommerkonserter I 2012 satte vi sammen en gruppe dyktigemusikere i et Bruce Springsteen Tribute -band. Utøverne var en gruppe sammen-satt for anledningen av begavede utøverefra UiA.

I 2013 legger vi opp til et tilsvarendekonsept. Sensommerkonsertene blir lagttil Sjørøverteateret i Dyreparken, BuenKulturhus i Mandal og på Strand HotelFevik på Sørlandet i perioden 9. til

KONSERTER OVER HELE SØRLANDET. Her fra Sensommerkonserten i Buen kulturhus.

Sørlandske Sommernetter– herlige opplevelser i livet

1111

20.septemberProsjektleder for sensommerkonsertene

er Pål Rake.

Sørlandske Sommernetters LaugLauget ønsker med Sørlandske Sommer -netter å skape gode opplevelser på Sør -landet i spennende arenaer med entusias-tiske utøvere. I tillegg ønsker vi å bidra til åløfte fram talenter fra hele Sørlandet, gjernei samarbeid med flere, alt basert på vårtfundament «Kultur i næring, Næring ikultur», og gjøre vårt for å fremmeSørlandet som et godt opplevelsesbegrep!

Løfte fram talenter!I samarbeid med fakultet for Kunstfag påUniversitetet i Agder utvikler vi en UiAFestkonsert. Her skal de beste på klassisk-og rytmisk musikk konkurrere om førstepris fra lauget.

I Solistkonserten for utvalgte talenter fraUiA delta sammen med kjente utøvere.

Til Sensommerkonsertene setter vi

sammen en gruppe med nåværende og tidli-gere UiA studenter!

Kunnskap og unik kompetanse iinkluderende team!Sørlandske Sommernetter har ambisjon omå skape opplevelser i forskjellige musikk-arter for folk flest. Vi ser derfor styrken i åfå med oss spisskompetanse innenfor derespektive arrangementene. Etter suksess i2012 fortsetter vi med team for hvert arran-gement der vi for med oss topp kompe-tanse og entusiastiske deltakere, og enprogramansvarlig med topp kompetanse påområdet!

Sørlandske Sommernetters egenart erden integrerte satsingen fra et eget laug avnæringsselskaper, kommuner, fylkeskom-muner og Universitetet i Agder.

Sørlandske sommernetter er av medlem-mene beskrevet som en ideell kombinasjonav deltagere og ansvarlige fra ulikesamfunnssektorer, kultur – myndigheter –næringsliv. AV KJELL RUNE NAKKESTAD

ODDERØYA. Bendiksbukta Odderøya juni 2012 – en herlig kystkulturopplevelse.

Sørlandske Sommernetter– herlige opplevelser i livet

Programansvarlige:UIA Festkonsert; Tore Bråthen fra UiASommernattkonserten: Peter WemöSensommerkonsertene: Pål Rake

Om laugetLauget er de virksom hetene someier Sørlandske Sommernetter:TelenorNordeaKristiansand DyreparkYIT Building SystemsØkonorStrand Hotel FevikHennig Olsen IsBjorvand & SkarpoddeDots.noSabra Fokus reiserUniversitetet i AgderKristiansand KommuneKPMG

StyretStyret i Sørlandske Sommernetter:Terje With Andersen,styreleder,InnoventusPer Arnstein Aamot,nestleder, Kristiansand DyreparkOlav Breen, Universitetet i AgderHege Fiskaadal, Hennig Olsen IsNils Olav Larsen, YIT Building System

Daglig leder: Kjell Rune Nakkestad Tlf. 90 09 66 09KRNCoaching as krn@krncoaching.no

Sørlandske Sommernetterstøttes av Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner

Litt om SørlandskeSommernetterSørlandske Sommernetter ble etablertunder navnet Nordiske Sommernetter i1999. Visjonen til Sørlandske Sommer netterer å skape arrangementer som gir godeopplevelser i livet for medlemmene ogpublikum basert på Kultur i Næring.

Følg med påwww.SørlandskeSommernetter.no

LINES TID ER HER!

Trenger du dyktige medarbeidere? Sjekk alltid med Manpower – det lønner seg!

Kontakt oss på tlf 38 03 88 50 eller send en mail til: kaja.fredheim-bjorvand@manpower.no

KUNNSKAP - JOBB - KARR I ERE – i samarbeid med og flere andre1122

Vi trenger mer kraftSira-Kvina kraftselskap er en spennende arbeidsplass og kan by på utfordringer og mange muligheter. Du finner mer informasjon om Sira-Kvina Kraftselskap på www.sirakvina.no

SIRA-KVINA KRAFTSELSKAPproduserer fornybar energi i 7 vannkraftverk med nedslagsfelt i Rogaland, Vest- og Aust-Agder. Årsproduksjonen er på vel 6300 GWh, noe som tilsvarer omtrent 5 % av Norges kraftproduksjon. Selskapet er sertifisert i henhold til ISO-9001 kvalitets-standard og ISO-14001 miljø standard. Selskapet har 100 ansatte, og hovedkonto-ret med driftssentral og sentralverksted ligger på Tonstad i Sirdal. Sira-Kvina kraftsel-skap DA eies av Lyse Produksjon AS, Statkraft Energi AS, Skagerak Kraft AS og Agder Energi Produksjon AS.

Norge på Nytt er en nærings-livskonferanse arrangert avstudenter fra UiA og BI.Konferansen har som formålå skape relasjoner mellomnæringslivet og det akade-miske miljøet i Agder. Det vilbli en møteplass med nett-verksbygging på tvers avbransjer, institusjoner ogstudier. Her vil kunnskap,erfaring og idéer utveksles. Konferansen avholdes på Kilden teater- ogkonserthus, og den er åpen for studenter fraKristiansand, Grimstad, samt aktører innenfornæringslivet på Sørlandet. Under konferansenvil det bli serververing, og det vil være mulig-heter til å treffe noen av Sørlandets viktigstebedrifter på stand. For bedriftene betyr detteat det vil bli muligheter til å møte studenter fraflere studieretninger, med hovedvekt påøkonomistudenter og ingeniørstudenter.

Konferansens tema er «din vei til toppen», ogden vil omhandle nors ke suksesshistorier,fortalt av innehaverne selv. Hvilken vei hardisse personene tatt for å komme seg dit de eri dag, og hvor dan startet deres suksess? Våreforedrags holdere har svært forskjellige bak -grunner, og forskjellige historier bak deressuksess. Norge på Nytt vil gi motivasjon, oginspirasjon til å tenke utenfor boksen for å nåDIN topp.

Våre foredragsholdere er:� Alex Rosén (konferansier)� Idar Vollvik (Mannen bak Chess, og nå

Ludo-store)

� Erik Bertrand Larssen (Mentaltrener tilbla. Petter Northug, Cecilia Brekkhus ogdet norske skilandslaget)

� Dex Carrington (Dexpedition, etprogram som har blitt sendt på MTV, ogVGTV)

� Baard Johannessen (Lakselusforsker ogmannen bak Music Angel)

� Unni Farestveit (Konserndirektør forsamfunn og utvikling i Agder Energi)

� Even Sandvoll Roland (profesjonell fore-dragsholder og daglig leder i kommunika-sjonsbyrået Rotor)

Se gjerne www.norgepånytt.nofor mer informasjon.

Norgepå Nytt 2013Næringslivs-konferansepå Kilden i Kristiansand10. april

ARRANGEMENTSKOMITÉEN:Fra venstre: Simen Ravndal, Katrine Flatøy, Grete Roer,

Simen A. Aarsland, Stian Kjeverud,Mads Myhrstad, Camilla M. Claussen

og Christian Hjeltnes.

KUNNSKAP - JOBB - KARR I ERE – i samarbeid med og flere andre 1133

KUNNSKAP - JOBB - KARR I ERE – i samarbeid med og flere andre1144

KUNNSKAP - JOBB - KARR I ERE – i samarbeid med og flere andre 1155

Den 13.februar var detduka for karrieredag vedUniversitetet i Agder ogarrangementet har aldrivært større enn i år.Campus Grimstad blebeleira av 2.500 karriere-sultne studenter, og rekord -mange representanter franæringslivet ønska å viseseg fram for studentene. Karrieredagen i Grimstad er først og fremstet tilbud til studenter innenfor fagfelteneøkonomi og samfunnsfag, teknologi ogingeniørfag, og innovasjon og kunnskapsut-vikling. Målet med arrangementet er å leggetil rette for kontakt mellom bedrifter ogstudenter, næringsliv og akademia.

Spennende møteplassKarrieredagen ved Universitetet i Agder er etpopulært arrangement, og har med åreneblitt Sørlandets største og desidert mestspen nende møteplass mellom bedrifter ogstudenter. Bedriftene får muligheten til åkomme i kontakt med studenter på bådebachelor- og masternivå, og studentene fårmuligheten til å møte potensielle framtidigearbeidsgivere, «mingle» litt, og kanskje skaffeseg et nettverk for å gjøre veien til drømme-jobben litt kortere.

Det var et fyldig program hele dagen ogstor pågang på standsene som var plassertinne i hallen på hovedcampus. Over 75lokale og nasjonale bedrifter ønsket å viseseg fram for studentene. Flere bedrifterbenytta også muligheten til å profilere virk-somheten sin gjennom bedrifts presenta sjo -ner, og Elin Ørjasæter holdt blant anna etforedrag om nettverksbygging.

Gode jobbmuligheterStudenten Kirsten Grythe (21) var en avflere tusen studenter som hadde tatt medCVen sin til Karrieredagen. Hun går tredje-året på en bachelorgrad i Mekatronikk, og

var på karrieredagen for å få litt mer infor-masjon om karrieremuligheter og kanskjesikre seg en jobb.

– Det var egentlig litt tilfeldig at jeg valgteå studere mekatronikk. Jeg var inne påuia.no, og syntes det hørtes tøft ut, sier huntil Agdernæring.

Mekatronikk handler om å kombineremekanikk, elektronikk og IKT. Mekatronikk-gruppa ved UiA har et tett samarbeid med enrekke av NODE-bedriftene, og utgjør i daget av de raskest voksende forskningsmiljøeneinnenfor mekatronikk i Skandinavia.

– Drømmen ville vært å få jobb somserviceingeniør. Jeg tror det vil bli rimeliggreit å få seg jobb. Svært mange av de somjeg studerer med har allerede fått jobbtilbud,og jeg vet at mange bedrifter er spesielt inter-essert i å rekruttere jenter. Det er jo tross altikke så mange av oss på mekatronikk, smilerGrythe.

Studenten Naeem Kapasi (24) er ogsåoptimistisk med tanke på framtida. Han gårsisteåret på en Mastergrad i Industriell øko -nomi og teknologiledelse, og kan fortelle atde fleste på studiet får jobbtilbud før de erferdige med studiene.

– Jeg valgte å ta en mastergrad i IndØkfordi jeg er veldig interessert i både økonomiog ledelse. Mastergraden gir også et bredtspekter av karrieremuligheter. Jeg skrivermasteroppgaven min for Aker Solutions, oghar veldig lyst til å jobbe for dem i framtidaogså, men det er jo et svært populært firmablant nyutdannede ingeniører, og derformange om beinet, sier Kapasi.

Aktive studenter Årets karrieredag ved UiA Campus Grimstadvar det åttende i rekken, og Kim AndréRøed, som er leder for arrangementsgruppa,kunne fortelle om stor pågang fra bedriftersom hadde lyst til å vise seg fram for studen-tene.

Arrangementet har vokst seg større ogstørre hvert år. I år var det rekordmangebedrifter som ville delta. Blant nykommernei år var Gard AS, Markhus AS og det nyopp-startede lokale reisebyrået Flynonstop.Statoil stilte også med stand for aller førstegang i år, til stor glede for studentene. Statoilhar i mange år vært rangert som den mestattraktive bedriften å jobbe hos for studenter

– Pågangen fra deltakerne var så stor i årat vi dessverre måtte takke nei til noen, oghele ti bedrifter ble satt på venteliste. Det varrett og slett ikke plass til flere, sier Røed.

Tradisjonen tro var det mastergrad stu den -ter på Industriell økonomi og teknologi -ledelse ved Universitetet i Agder som arran-gerte det som nå kan betegnes somSørlandets største karrieredag.

– Vi er en gruppe på ti personer som harjobbet med dette siden slutten av august. Dethar vært mye jobb ettersom vi alle er fulltids-studenter ved siden av, men det har værtveldig gøy, sier en strålende fornøyd Røed.

TEKST: YVONNE KERLEFSENFOTO: YVONNE KERLEFSEN OG JON PETTER THORSEN

2500 PÅKARRIEREDAG I GRIMSTAD

MED OVER 75 BEDRIFTER representertpå stands var det mange valgmulig-heter for studentene.

STUDENTENE som møtte opp på karri-eredagen benyttet muligheten til åsnakke med potensielle arbeidsgivereog levere inn CVen sine.

Flere av teknologi- ogindustribedriftene i Agderer verdensledende pånisjer som offshore bor -ing, off shore last-, losse-og for ank ringssystemer ogplattformløsninger, og harhatt en eksplosiv vekst desiste årene. Knapt noe annet olje- og gassmiljø i Norgehar hatt en så kraftig vekst som bedriftene iNODE-nettverket (Norwegian Offshore &

Drilling Engineering). Nettverket omfatter idag om lag 58 bedrifter, med tilsammen over8.000 ansatte, og samarbeider tett medUniversitet i Agder og andre forskningsmil-jøer i Agderregionen. NODE-bedrifteneutgjør dermed et sterkt og viktig industri-miljø i Agder, og behovet for nye ansatte, ogda spesielt ingeniører, er stort. På karriere-dagen i Grimstad var blant annet Node-bedriften Origo Solutions sterkt represen-tert.

Gode tider– Det er en sterk vekst i bransjen for tida, ogvi er på leting etter ingeniører innen elektro,teknisk sikkerhet og instrumentering, sierBjørn Lien og Mette Lilleng Nilsen i OrigoSolutions.

Origo Solutions er i dag en ledende leve-randør av avanserte sikkerhets- og kontroll-systemer til offshore og industrimarkedet.

– Mange av studentene ved UiA har denkompetansen som vi etterspør, men det erikke lett å få tak i ingeniører for tida, spesieltjenter, så vi har litt ekstra fokus på det.

Ønsker nyutdannede Ifølge Nilsen er det er ikke noen hindring atsøkerne er unge og nyutdannede.

– Tvert om. Vi er en relativt ung bedrift,hvor gjennomsnittsalderen er omkring 40 år.Det viktigste for oss er at de er entusiastiske,profesjonelle og har en genuin interesse forfaget sitt.

Et annet firma som jaktet på nyutdannedevar Capgemini. Firmaet har blant annetkontorer i Oslo og Stavanger, og er enverdensledende leverandør av consulting-,teknologi- og outsourcing-tjenester.

– Vi er alltid på utkikk etter nyutdannede,særlig de som har mastergrad, sier IdaAspaas Karlsen fra Gap Gemini. Hun harselv en Mastergrad i informasjonssystemerfra UiA, og kan fortelle at det ikke er noehinder å være nyutdannet i Cap Gemini.

– Alle nyansatte hos oss får god opplæ-ring, og må gjennom et 18 måneders kurs ikonsulentvirksomhet. Sett bort fra de fagligekvalifikasjonene, er vi på utkikk etter sosialemennesker som er villige til å lære, som harinteresse for teknologi og som liker nyeutfordringer, sier Karlsen.

TEKST: YVONNE KERLEFSENFOTO: YVONNE KERLEFSEN OG JON PETTER THORSEN

Målet med karrieredagen ved Universitetet i Agder er at nærings livet på Agderog ellers i landet får treffe og presentere seg for våre studenter. Samtidig fårvåre studenter treffe et stort utvalg av bedrifter som har behov for dereskompetanse, sier Gerd Reidun Helmikstøl, leder for Karriere senteret vedUniversitetet i Agder.

UiA satser på et tett samarbeid med det regionale næringslivet om bådeforskning og utvikling av studieprogrammer. Universitetet har på samme måteogså et omfattende samarbeid med offentlig sektor.

– Mekatronikkstudiet, som det første i landet med den fagsammenset-ningen, ble for eksempel etablert på initiativ fra næringslivet. Studiet har hatten fantastisk utvikling, og vi tilbyr nå hele utdanningsløpet, fra bachelor til enph.d-grad. Her har næringslivet bidratt både med ideer, menneskeligeressurser og finansiering, sier en entusiastisk Helmikstøl.

En rekke studier ved Universitetet i Agder er direkte tilpasset næringslivetsbehov for spisskompetanse, for eksempel master- og doktorgradsprograminnen fornybar energi. Dette er blant annet et resultat av det regionalenæringslivets satsing på fornybar energi, men er naturligvis også viktig forsk-ning av nasjonal og internasjonal interesse. UiA har lenge hatt et tett samar-

Kamp om kandidatene

UiA-studenter viktig ressurs

KIRSTEN GRYTHE (21) var en avmange studenter som hadde tatt tureninnom Campus Grimstad på karriere-dagen.

NAEEM KAPASI (24) tar siste året av enmastergrad i industriell økonomi ogteknologiledelse. Han er optimistiskmed tanke på fremtidige jobbmulig-heter.

LEDER FOR KARRIERE SENTERETved Universitetet iAgder.Gerd Reidun

Helmikstøl.

KUNNSKAP - JOBB - KARR I ERE – i samarbeid med og flere andre1166

beid med Agder Energi samt en rekke av bedrif-tene i Eyde-nettverket. Samarbeidet gir forskereog studenter tett kobling til problemstillinger somer viktige for næringslivet, samtidig som folk i detpraktiske arbeidslivet får tett kontakt med deninternasjonale forskningsfronten. Det økerkompetansen begge steder.

– Det er viktig for oss å møte samfunnetsbehov for kompetanse, og vi følger med ogmerker oss debattene som går rundt dissetemaene. Som utdanningsinstitusjon er det viktigå ha en bredde i studietilbudet, slik at vi samletsett dekker behov for kompetanse på mangeområder. UiA har også sterke fagmiljøer på lærer-utdanning og på sykepleie. Det gjør oss i stand tilå møte morgendagens behov for kompetanse, sierHelmikstøl. TEKST OG FOTO: YVONNE KERLEFSEN

Kamp om kandidatene

UiA-studenter viktig ressurs

METTE LILLENG NILSEN og Bjørn Lien fra Origo Solutions varpå jakt etter fremtidige ansatte.

IDA ASPAAS KARLSEN representerte CapGemini på karriere-dagen i Grimstad.

KUNNSKAP - JOBB - KARR I ERE – i samarbeid med og flere andre 1177

Det er svært mange som harsommerjobb i Dyre parken,og det er enda flere somønsker en slik sesongjobb. I år skal det ansettes 350nye medarbeidere og nåforegår utsilingsprosessen.

– Vi er heldige og får tilbake mange flinkeveteraner fra i fjor, men det er alltid spen-nende å rekruttere nye til parken også, sierHR-sjef, Sofie Ringen til Agdernæring.

Dyreparken er blant Norges mestpopulære turistattraksjoner og i 2012 var dettett opp til en million besøkende. For åkunne ta imot alle disse gjestene, trengs detnesten 1.000 sesongmedarbeidere i høyse-songen. I år vil ca. 350 stk. av dem være nyeansatte.

Søknadsfristen for nye sesongmedarbei-dere gikk ut 20. januar. Da var det kommet

1.500 søknader og dette er ny rekord. – Rekorder er vel noe vi aldri kan få nok

av, sier en smilende Ringen. Av de 1.500søkerne er det i overkant av 700 som erunder 18 år. Det er mange som har sin førstejobb nettopp i Dyreparken, da Dyreparken eret av de få stedene man kan begynne åarbeide det året man fyller 16.

En intervjukveldI løpet av en kveld skal 80–90 kandidater inntil intervju. Alle kandidatene blir bedt om åsette av tre timer for å komme på intervju.Når de kommer, blir de registrert og fotogra-fert. Så blir kandidatene henta for å væremed på et gruppeintervju.

Alle gruppeintervjuene er med én gruppe -leder og én observatør.

– Åtte til 13 kandidater er en fin størrelsefor at gruppesynergiene skal fungereoptimalt og at vi kan få en ordentlig vurde-ring av hver kandidat, sier Kristine Warp,som har vært med og ledet mange av grup-

peintervjuene. I løpet av en time skal kandi-datene blant annet presentere seg selv, visehvordan de ville løst ulike situasjoner somkan oppstå i parken og løse ulike gruppeopp-gaver for å blant annet vise samarbeid, initi-ativ og effektivitet.

Etter at kandidatene har deltatt på grup-peintervju, sendes de videre til et ca. 15minutters langt individuelt intervju. Hermøter kandidaten en ny dyreparkansatt. Detblir stilt oppfølgingsspørsmål fra de vurde-ringene som ble gjort på gruppeintervjuet.

– Det er et poeng at kandidatene skalintervjues av ulike personer, slik at denendelige vurderinga blir mest mulig riktig. Påslutten av hver intervjudag har vi i tillegg enevaluering med alle som har vært med ogintervjuet søkerne. På den måten kan flerevære med på vurderingene i tilfellene hvorman er usikre, forteller Sofie Ringen.

Etter det individuelle intervjuet er kandi-datene ferdige og kan gå hjem. Så må devente på e-posten fra Dyreparken, hvor detstår om de har fått jobb eller ikke.

IntervjuteametTidligere har Dyreparken satt deler av rekrut-teringsprosessen ut til ulike bemanningsby-råer, men har de siste årene valgt å gjøre altselv. I januar og februar jobber det 20 dyre-parkansatte på spreng for å få intervjuet1.000 søkere i løpet av noen uker. Opplæringav intervjuteamet, som blant annet består avsesongledere og område ledere i parken, erveldig viktig for at prosessen skal fungereoptimalt. Det fokuseres på at det er mangesvært unge søkere.

– Vi må huske på at for en god del avsøkerne, så er intervjuet i Dyreparken deresførste møte med arbeidslivet, sier Ringen.Hun legger vekt på at dette møtet skal værenoe positivt, også for dem som ikke skulle fåjobb i Dyreparken.

Intervjuteamet blir også drilla i effektivitetog hvordan hele systemet henger nøyesammen. På en intervjukveld skal alt gå påskinner, og hvis noe svikter så går det ut overalle.

TEKST: RAGNE KARINE EKLINDARTIKKELEN ER SKREVET I SAMARBEID MED TRAINEE SØR

Mange vil ha sommerjobb i Dyreparken

INTERVJUER 1000SESONGJOBB-KANDIDATER

DET JOBBER 900sesongarbeidere i Dyreparken.

FOTO: DYREPARKEN

KUNNSKAP - JOBB - KARR I ERE – i samarbeid med og flere andre1188

ARBEIDSVILLIG UNGDOM. Kristiansand Dyrepark mottar hvert år 1.300–1.400 jobbsøknader. I overkant av 350 av demsom arbeider i parken sommerstid er under 18 år. FOTO: DYREPARKEN

KUNNSKAP - JOBB - KARR I ERE – i samarbeid med og flere andre 1199

Klar for nye oppdrag!Med en stab av topp kvalifiserte fagfolk

og et nytt produksjonsanleggmed CNC-styrte maskiner i moderne industrilokaler i Søgne står vi klar til å

påta oss store og små oppdrag for våre kunder.

TENK FREM. TENK SAMMEN.

TENK VIDERE...Nordens ledende rådgiver innen plan, arkitektur og teknikk.

På Sørlandet finner du oss i Kristiansand og Arendal. Kontakt oss på telefon 994 28 100.

WWW.RAMBOLL.NO

www.akersolutions.com

Et hav av muligheter

VerdensledendeAker Solutions i Kristiansand er en verdens-ledende leverandør av boreutstyr, ingeniør-tjenester og prosjekttjenester til olje- og gassindustrien. Fra sine kontorer på Dvergsnes, Tangen og Sør Arena leverer 1246 personer avansert boreutstyr til verdens største oljeselskaper og bore-operatører.– I 2013 skal vi levere mange store prosjek-ter, og vi er et selskap i vekst. I fjor økte antall ansatte i Kristiansand med ca. 250 personer, forklarer konserndirektør og leder av Aker Solutions’ boreutstyrsvirksomhet, Thor Arne Håverstad. – I tillegg har vi kjøpt opp Herman Hansen Mek. Verksted og Lyngdal Mek. Verksted. Disse oppkjøpene

sikrer oss både kapasitet og leveringsevne, i tillegg til lokal sammenstillings- og testkom-petanse for kritisk mekanisk utstyr.

Gjennombrudd i BrasilÅret 2012 markerte et gjennombrudd i Brasil for Aker Solutions i Kristiansand, da selska-pet vant kontrakt for å levere boreutstyr til syv boreskip som bygges for det brasilianske markedet. – Kontrakten bekrefter vår sterke posisjon i det brasilianske markedet og i markedet for boreutstyr globalt, understreker Håver-stad og legger til: – Markedsutsiktene for boresystemer og relatert utstyr generelt er positive. Dette lover godt for trygge arbeids-plasser i fremtiden.

Aker Solutions leverer produkter, systemer og tjenester til oljeindustrien globalt. Selskapets kompetanse og teknologier strekker seg fra reservoaret til produksjonsfasilitet gjennom et oljefelts levetid. Aker Solutions kom-binerer og tilbyr oljeindustrien både ingeniørtjenester og teknologier for boring, feltutbygginger og produksjon. Selskapet sysselsetter rundt 27 500 ansatte i mer enn 30 land. Medarbeiderne bruker sin kunnskap og skaper og anvender teknologier som leverer løsningene som selskapets kunder har behov for.

Flyfoto: Anders Martinsen Fotografer, Mekaniker: Eirik Andresen, Oljerigg: Anna Gravdal, Boremaskin: Erik Ruud, Kvinne med rigg: Aker Solutions

KUNNSKAP - JOBB - KARR I ERE – i samarbeid med og flere andre2200

Finnes den perfekte leder?Lederen som aldri tar feil,som fikser administrativerutiner like perfekt sompersonal hånd tering, økono-mistyring og strategiutvik-ling? Som er racer på IT,arbei der selvstendig likegodt som i team, som inspi-rerer, løfter og har teft forsalg?

Den helt perfekte lederen eksisterer, mednoen sjeldne unntak, bare i stillingsutlys-ninger. Derimot finnes ledere som passerfint til akkurat din bedrift eller organisasjon,mennesker som er flinke til det meste av detsom kreves, og som delegerer og samar-beider der de selv ikke er så dyktige. Hergjelder ordtaket om rett person på rett plass.

Hvor leter du så etter den rette kandi-daten? Bekjentskapskretsen er neppe detbeste stedet å begynne. Å lete blant deansatte er hakket bedre. Å gå bredt ut, medannonsering i aviser, på Finn og i andremedier er enda mer fornuftig. Det sammegjelder søking i kandidatbaser og lignende.Men alle metodene er dårlige hvis du ikkehar et robust opplegg for den neste fasen.

Vi snakker selvfølgelig om rekrutterings-fasen, fra gjennomgang av CV og grundigreferansesjekk til intervjuer, testing, case-oppgaver og evaluering. Det er her rekrut -teringsrådgivere – i all beskjedenhet – tilbyrmetodisk hjelp til prosedyrer som er tid -krevende og krever full oppmerksomhet.

Det betyr ikke at oppdragsgiveren kanlene seg tilbake og la en rådgiver ta seg avalt. Tvert imot, her trengs åpne samtaler oganalyser i forkant og underveis. Hva erbedriftens behov, hvor befinner den seg ilivssyklusen? Og når ansettelsen er gjort,kommer en periode med innkjøring. Det viloppleves trygt både for deg som oppdrags-giver og den nyansatte å bli tatt hånd om i etprofesjonelt oppfølgingsprogram.

En god leder skal ha peiling på hvabedriften holder på med. Derfor er detvanlig å hente inn folk fra samme bransje,eller fra tilsvarende virksomhet. Men detgjelder ikke alltid. Noen ganger er det hellerkompetanse i salg, markedsføring og strategisom skal til for å løfte en organisasjon. Enoppegående, markedsorientert person vilsom regel være i stand til å bli kjent medbedriften på ganske kort tid.

Ofte er det nettopp et annerledes blikksom utløser effektivitet og nyskaping. Engod rekrutteringsrådgiver vil se deg og dinbedrift med andre briller enn de du selv harpå, og være i stand til å hente lederkan dida -ter som også har det nødvendige utenfra-blikket.

Nytenking, visjoner og salgsinstinkt erimidlertid ikke nok for å bli en god leder.Dokumentert kompetanse må som sagtvære på plass, og en god dose allmennkunn-skap. Ingen virksomheter lever isolert og ifred med sitt. Utviklingen i samfunnet og imarkedet går fort, noe som stiller strengekrav til sjefens orienteringsevne.

På samme måte er kommunikasjonsevner

et viktig kriterium. Den som ikke lytter, somikke kan formidle seg og ikke tar seg bryetmed å gå i dialog med ansatte, eiere, styretog ikke minst kunder og omverden, vilganske raskt gå på en smell. Heldigvis levervi i et åpnet samfunn, der gjensidig tillit ogstor grad av likeverd er normen. En godleder skal befinne seg vel med disseverdiene, og vite å gjøre det beste ut av dem.

De rent personlige egenskapene er ogsåavgjørende for hvordan en leder vil fungere.Vurdering av personlighet og atferd i ulikesituasjoner er noe av det vanskeligste somfinnes. Det som kommer for dagen i inter-vjurunder og drøfting av case er ofte etstykke fra det vi ser når hverdagen begyn -ner. En profesjonell rekrutteringseksperthar metoder og testverktøy som langt på veiavdekker om gapet mellom antatt og reellegnethet er for stor.

Ikke minst i tider med konjunktur -svingninger og hard konkurranse er detviktig å få dyktige nøkkelpersoner på plass– om det nå gjelder sjefer, spesialister ellerstyreledere. Før du setter i gang jakten etterdem på egen hånd, kan en prat med enrekrutteringsrådgiver være vel verdt bryet!

AV BJØRN ÅSTVEIT

JAKTEN PÅ DENGODE LEDER

ARTIKKELFORFATTER Bjørn Åstveit iHodejeger Åstveit.

KUNNSKAP - JOBB - KARR I ERE – i samarbeid med og flere andre 2211

22222222

Innovasjon Norge ønsker å være en på -driver for verdiskaping. Dette gjelder bådeinnen landbruksnæringa, fiskeri og ordi -nære bedrifter.

I 2012 jobbet Innovasjon Norge Agdermed 400 finansieringsprosjekter på Sør -landet og bevilget tilsammen 320 millio -ner kroner i lån og tilskudd til disse pro -sjektene. I tillegg jobbes det med skatte-funnsaker, bedriftsnettverk og andreprosjekt.

For at Sørlandsbedriftene skal kunne

være ledende på sine områder og opprett-holde sine markedsandeler nasjonalt oginternasjonalt, stilles det høye krav tilinnovasjon og nyskaping. Det er derforgledelig å se høy etterspørsel etter midlertil innovasjonsprosjekter innen de flestebransjer, både i ordinært næringsliv og iprimærnæringene.

Innovasjon Norge har mulighet til åvære med og delfinansiere utviklingspro-sjekt i din bedrift. Ta kontakt med oss slikat vi kan diskutere ditt prosjekt.

Om Innovasjon Norge:�� Innovasjon Norge prioriterer nisektorer i sitt arbeid: Energi ogmiljø, helse, IKT, kultur og opple-velse, landbruk, marin, maritim, oljeog gass og reiseliv

�� Innovasjon Norge kan gi risikolåntil blant annet nyskaping, omstil-ling, internasjonalisering og utvik-ling som det er vanskelig å finnerisikovilje for i det private kreditt-markedet

�� Innovasjon Norge kan gi lav -risikolån til konkurransedyktige,markedsmessige rentebetingelser

�� Innovasjon Norges kan gi stipendtil personer som ønsker å etablereog utvikle egen bedrift, og til ny -etableringer med høyt kunnskaps-og teknologinivå

�� Innovasjon Norge overtok i 2004oppgavene til Statens nærings- ogdistriktsutviklingsfond, NorgesEksportråd, Statens veilednings-kontor for oppfinnere og NorgesTuristråd

Innovasjon Norge Agder: �� Innovasjon Norge Agder bevilget i2011 og hittil i 2012 kr 632 millionertil bedrifter på Agder

�� Innovasjon Norge Agder vurderteog behandlet ca. 1.000 kunde -prosjekter i 2011/12

�� Innovasjon Norge Agder hadde etutstrakt samarbeid med kunde -bedrifter og en rekke av våreutekontorer og gjennomførte flereinternasjonaliseringsprosjekter

�� Innovasjon Norge Agder har 16medarbeidere og har kontorer iGrimstad og Kristiansand

�� Tre av fire kroner gikk til innova-jonsprosjekter i 2012

Innovasjon Norge som pådriver

Innovasjon Norgeflytter til Grimstad

Innovasjon Norge finansierer gode idéer og prosjekter.Vi kan gi lån og tilskudd til gründere, bedrifter,prosjekter og næringsklynger på Sørlandet. Vi harogså mer enn penger å tilby: Gjennom våre kompe-tente rådgivere og internasjonale organisasjon kan vigi verdifulle bidrag i innovasjonsprosessen, inter -nasjonalisering og omdømmebygging. Vår oppgave er å gi din lokale idé globale muligheter,sier Erling Hellum, direktør i Innovasjon Norge Agder.

Innovasjon Norge dekker begge Agderfylkene og jobbermed bedrifter i alle 30 kommuner på Sørlandet. Vi har hittilhatt kontor i Kristiansand og Arendal.

For å optimalisere driften samles nå de fleste fellesfunksjoner på et sted. Vi skal fortsattha kontor i Kristiansand, men de fleste ansatte vil bli lokalisert i vårt nye kontor iTeknologiparken i Grimstad.

Vi tror dette blir en god ordning som vil gjøre oss enda mer effektive i våre leveransertil næringslivet og våre samarbeidspartnere.

Kom gjerne å besøk oss i våre nye lokaler i Terje Løvås vei 1 (2. etg. i buen) iGrimstad.

22332233

Et viktig fokusområde for Inn -o vasjon Norge framover vilvære markedsorientering.

Mange bedrifter på Agder tjener godepenger, men går sannsynligvis også glipp avverdifulle muligheter. Ofte står manglendemarkedsorientering i veien for vekst, verdi-skaping og internasjonalt gjennomslag.Tradisjonelt har mange vært mer opptatt av åselge det man produserer, enn å produseredet man kan selge.

Markedsorientering slår ut på bunnlinjenEn undersøkelse gjennomført av Damvadfor Innovasjon Norge viser at kun en av syvnorske bedrifter er markedsorienterte. Ana -lysen viser at markedsorienterte bedriftervokser mer, har en høyere eksportandel ogstørre suksess med sine forsknings-, utvik-lings- og innovasjonsaktiviteter, enn øvrigebedrifter. En svensk undersøkelse (BrandOrientation Index), viser at ledelsens hold -ning til markedsorientering og merkevare-bygging slår direkte inn på bunnlinjen. Demest merkevareorienterte bedriftene er

nesten dobbelt så lønnsomme som deøvrige.

Hva betyr egentlig markedsorientering?Innovasjon Norge legger følgende forståelsetil grunn:

1 Å ha kunnskap om kunder, konkurrenterog trender.

2 Å definere strategisk posisjon for egenbedrift som gir konkurransekraft i forholdtil konkurrentene.

3 Å bruke kunnskapen til å innovere i egenforretningsmodell og bygge ønsketposisjon. Markedsorientering handler medandre ord ikke om fine logoer og dyreannonser. Det handler om å ta en attraktiv,unik og tydelig posisjon, som ikke bare girkonkurransekraft, men som også tiltrekkerseg relevant kompetanse og nødvendigrisikokapital.

– Markedsorientering er et vilkår for suksess.Vi ønsker derfor å bidra til økt markedsori-entering for regionens næringsliv- sier ErlingHellum.

Miljøteknologi og OFU/IFUSpesielt innen området miljøteknologi ogforsknings- og utviklingskontrakter har detvært stor aktivitet på Sørlandet de senere år,og 2012 var ikke noe unntak. Agderkontoretønsker å være en aktiv pådriver for å stimu-lere til flere prosjekter innen miljøteknologi.Ordningen skal fremme norsk miljøtekno-logi i nasjonale og internasjonale markeder,og bidra til at norsk industri sin konkurran-seevne styrkes. I 2012 arbeidet Agder kon -toret med 13 store miljøteknologiprosjekterog bevilget hele 65 millioner kroner til disseprosjektene. Dette utgjorde ca. 25% av dennasjonale potten til denne ordningen.Prosjektene på Agder hadde en samlet pro -sjekt kostnad på over 300 millioner kroner.De to siste årene har Innovasjon NorgeAgder finansiert 21 miljøteknologiprosjektermed til sammen 135 millioner kroner.

Når det gjelder OFU- og IFU-kontrakterble det i 2012 bevilget 26 millioner til 19prosjekter. Offensive næringsklynger

Agder har de senere år opplevd en kraftigtilvekst av næringsklynger (NCE og Arena -prosjekt). Sammen med Sør-Trøndelag liggernå Agder på topp på landsbasis når det gjel -der antall «organiserte» næringsklynger. Inn -o vasjon Norge Agder har brukt mye res sur -ser på å organisere og følge opp klyngene. Itillegg til fire Arenanettverk (Arena Eyde-nettverket, Arena USUS, Arena Digin ogArena Fritidsbåt) og ett Norwegian Centresof Expertise (NCE Node), er det også blittetablert flere andre spennende bedriftsnett-verk. Til sammen er ca. 220 bedrifter delta-kere i disse klyngeprosjektene. InnovasjonNorge bevilget i 2012 tilsammen 13 milli-oner til drift av næringsklyngene.

PrimærnæringeneEt viktig område for Innovasjon Norge erfinansiering av investerings- og utviklings-prosjekt i landbrukssektoren. I 2012 bevilgetvi 82 millioner kroner til nyinvesteringer ilandbruket på Agder.

Innovasjon Norge som pådriver

Markedsorientering

Direktør Erling Hellum, InnovasjonNorge.

De senere årene har det vært enøkende erkjennelse av at satsingpå kompetanse er avgjørende formåloppnåelse og verdiskaping.I mange virksomheter har det tildels vært en massiv satsing, menden har ikke alltid vært like syste-matisk, målrettet eller godt for -ankret i toppledelsen.Det er forståelse for at resul -tatene ikke kommer av seg selv,men det har i alt for liten gradblitt stilt krav til dokumentasjonav resultater.

KompetansebegrepetSelve begrepet kompetanse er det ofte uklarhetrundt. Det å være kompetent vil si at man er istand til å møte dagens og morgendagens opp -gaver og krav, altså å ha kunnskaper, ferdigheter,evner og holdninger som passer til oppgavene ogkravene.

Kompetanse kan være av både formell (utdan-ning, kurs og tiltak) og uformell (erfaring fraarbeidsliv og andre arenaer) karakter.

Kompetanse og verdiskapingDersom kompetanse skal bidra til verdiskapingmå den bli brukt. Kompetanse egner seg ikke forlangtidslagring, som god årgangsvin, men øker iverdi og bidrar til verdiskaping gjennom anven-delse.

Forskning utført av professor Linda Lai vedHandelshøyskolen BI viser at høy kompetanse-mobilisering kan gi følgende positive effekter:- økt motivasjon og læring- økt nærvær og lavere personalkostnader- økt kollegial hjelpeatferd og bedre psykososialt

miljø

- høyere lojalitet til virksomheten og redusertuønsket avgang

- bedre omdømme og bedre rekrutterings-grunnlag

- bedre grunnlag for innovasjon og utvikling

Agderings KompetanseprisenHvert år leter Agdering etter kandidater tilKompetanseprisen. Det er gledelig å se at detgjøres svært mye strukturert og målrettet arbeidknyttet til kompetanse utvikling og kompetanse-heving i både offentlig og privat sektor i Agder-regionen – og at dette gir resultater.Følgende kandidater ble innstilt til Kompetanse -prisen 2012: Gard, Sørlandet Sykehus HF og Kristiansand Dyrepark.

Gard – vinner av Kompetanseprisen 2012Sjøforsikringsselskapet Gard fra Arendal vantKompetanseprisen 2012. Selskapet er en inter -nasjonalt ledende markedsaktør innen sjøforsik-ring, og har bevisst satset på strategisk kompe -tanse bygging.

I 2002 ble Gard Academy etablert fordiselska pet ønsket å etablere en bedriftskultur ogkompetanse tvers gjennom en organisasjon somarbeider fra kontorer over hele verden. Dennesatsingen har vært avgjørende for å utvikle nyeforsikringstjenester som dekker et totalbehov forkundene.

Vektleggingen av kompetanse er utviklet vedat bedriften gjennom Gard Academy ønsker åstimulere til engasjement hos medarbeiderne.Dette er nøkkelen til suksess i kampen omglobale markedsandeler.

Dette gjennomsyrer så vel organisering sompraktisk gjennomføring av kompetanseutviklinghos alle ansatte. Her kartlegges kompetanse ogambisjonsnivå, og det angis mål for positivestressfaktorer som bidrag til å yte enda mer.

Akademiets rolle, funksjon og strategiskebetydning vitner om en tydelig og langsiktig ledel-sesfilosofi. Den enkelte medarbeider skal være i

Agdering Agdering er en medlems -organisasjon som har somformål å samarbeide ombehovsstyrt kompetanse -heving og kompetanse -utvikling blant medlems -organisasjonene.Alle virksomheter med aktivitet i Agder kan blimedlemmer. Det gjelderbåde offentlige og privatevirksomheter, forsknings-og utdanningsinstitusjoner,samt samarbeidsorganisa-sjoner.Innoventus as, ved GeirHammersmark, har ansvaretfor den daglige ledelsen avAgdering.

Besøks- og postadresse:Sørlandet kunnskapsparkGimlemoen 194630 Kristiansand

Kontaktinformasjon:Geir HammersmarkTlf 970 27 798geir@agdering.no

www.agdering.no

Systematisk kompetanse -utvikling gir resultater!

Systematisk kompetanse -utvikling gir resultater!

Medlemmeri AgderingAgder Energi Agderforskning Aker Solutions Arendal kommuneAust-Agder fylkeskommuneAvigo Bauer EnergiBI KristiansandBouvetCoventure CR GroupCultivaDNBElkem Evje Utvikling Faveo ProsjektledelseFædrelandsvennen GardGE Healthcare HandelsbankenHennig-Olsen IsHusbankenInnoventusJB Ugland Holding Kelly ServicesKristiansand kommuneKruse-SmithKS AgderLister NyskapingListerrådetNational Oilwell VarcoNettbuss SørNordeaNorgesEnergiOrigo SolutionsOT Tønnevold Post- og teletilsynetRambøllSkanskaSparebanken PlussSparebanken SørSparebank 1 SR-Bank Studentsamskipnaden i AgderSørlandet Sykehus HFSørlandets KompetansefondTelenor ASATrainee SørUniversitetet i AgderVeidekkeVest-Agder FylkeskommuneVisma ServicesXstrata Nikkelverk

kontinuerlig «forbedringsflyt», møte kundenmed kunnskap og innlevelse, gis et stort person -lig ansvar og samtidig bli en stolt og engasjertmedarbeider.

Sørlandet sykehus HFSørlandet Sykehus HF ble nominert til Kompe -tanse prisen for sitt POP-konsept (Prosjekter forOptimale Pasientforløp). POP ble startet opp i2004, og det har vært gjennomført over 100utviklings prosjekt i dette forbedringsarbeidet, altstrategisk forankret i toppledelsen.

Gjennom flere års arbeid har Sørlandet syke -hus HF kombinert økt helsekompetanse blantmedarbeiderne med et strategisk ønske om åinnarbeide en kultur for helhet, på tvers av syke-husets (og forsåvidt hele helsevesenets) avde-linger, arbeidssteder og ansvarsområder.

Kul turen baseres på den enkeltes kompe-tanse, synliggjort i tverrfaglige prosjekter medfokus på at den enkelte pasient skal behandles iforutsigbare pasientforløp, som igjen baseres på«beste praksis». At et tverrfaglig team står bak eringen selvfølge i sykehusvesenet. Å bygge kulturfor helhet innebærer at alle lokasjoner bidrar inni prosjektene, og at det utvikles felles standard ihele regionen.

Konseptet viser at ledelsen gir sine ansattetillit, og dette utløser i sin tur økt medarbeider -tilfreds het og engasjement. Sluttresultatet hand -ler om at faglig og organisatorisk kompetanse ikombinasjon er det som best møter kundens,sluttbrukerens eller pasientens krav og forvent-ninger.

Kreativitet og nytenkning kan skape optimaleløsninger når fokus dreies inn mot konkrete

problemstillinger som avdekkes i egen arbeidssi-tuasjon og arbeidsprosesser. Resultater fraprosjektene viser at mye tid og ressurser kanfrigis ved å skape bedre pasientlogistikk, somigjen gir smidigere og mer effektive pasient-forløp.

Kristiansand DyreparkKristiansand Dyrepark tilbyr hvert år flerehundre sesongansatte et imponerende kompe -tanseprogram, basert på at hver enkelt sommøter gjestene i Dyreparken er like viktige for atdisse har lyst til å komme tilbake i parken. Pro -gram met er initiert og strategisk forankret iledelsen.

Mål og prosess i opplæringen vitner om at envesentlig betingelse for å oppnå suksess, er atsesongarbeiderne skal være stolte av jobben ogmøte gjestene på en hyggelig og profesjonellmåte. Dette er vel så viktig for parkeringsvakten,som i mange tilfelle vil være den første sommøter gjestene ved ankomst, som for dem manmøter inne i parken.

Dyreparken differensierer mellom steds -ansvarlige (mellomledere), som ofte kan ha langerfaring fra flere sesonger og dermed betydeligledererfaring, og øvrige medarbeidere. Felles foralle er imidlertid at man gjennom kompetanse-programmet ønsker at gjestene skal møte ogveiledes av stolt og engasjert ungdom.

- - -Selv om dette er tre svært ulike virksomheter,illustrerer alle at man kan oppnå konkrete ogmålbare resultater ved å sette kompetansehevingog kompetanseutvikling i system!

STOLTE GARD-ANSATTE mottok Kompetanseprisen 2012 av næringsminister Trond Giskeunder Agderkonferansen «Made in Agder». Fra venstre Randy Hinkle, Svein Andersen,Cathrine Frigstad, Andre Kroneberg, Jens Martinius Nilsen, Svein Buvik og Trond Giske.

I POP-ARBEIDET ved Sørlandet Sykehus kan det være en utfordring å få satt av tid i entravel hverdag. Her har Irene Steinsland (nederst), Anne Marit Føreland og ChristianeSårheim okkupert kontoret på nyfødtposten ved SSK.

Agdering - informasjonshotell - 01 2013 - Systematisk kompetanse-utvikling gir resultater_Sydspissen - informasjonshotell.qxd 08.03.2013 08:31 Side 1

De senere årene har det vært enøkende erkjennelse av at satsingpå kompetanse er avgjørende formåloppnåelse og verdiskaping.I mange virksomheter har det tildels vært en massiv satsing, menden har ikke alltid vært like syste-matisk, målrettet eller godt for -ankret i toppledelsen.Det er forståelse for at resul -tatene ikke kommer av seg selv,men det har i alt for liten gradblitt stilt krav til dokumentasjonav resultater.

KompetansebegrepetSelve begrepet kompetanse er det ofte uklarhetrundt. Det å være kompetent vil si at man er istand til å møte dagens og morgendagens opp -gaver og krav, altså å ha kunnskaper, ferdigheter,evner og holdninger som passer til oppgavene ogkravene.

Kompetanse kan være av både formell (utdan-ning, kurs og tiltak) og uformell (erfaring fraarbeidsliv og andre arenaer) karakter.

Kompetanse og verdiskapingDersom kompetanse skal bidra til verdiskapingmå den bli brukt. Kompetanse egner seg ikke forlangtidslagring, som god årgangsvin, men øker iverdi og bidrar til verdiskaping gjennom anven-delse.

Forskning utført av professor Linda Lai vedHandelshøyskolen BI viser at høy kompetanse-mobilisering kan gi følgende positive effekter:- økt motivasjon og læring- økt nærvær og lavere personalkostnader- økt kollegial hjelpeatferd og bedre psykososialt

miljø

- høyere lojalitet til virksomheten og redusertuønsket avgang

- bedre omdømme og bedre rekrutterings-grunnlag

- bedre grunnlag for innovasjon og utvikling

Agderings KompetanseprisenHvert år leter Agdering etter kandidater tilKompetanseprisen. Det er gledelig å se at detgjøres svært mye strukturert og målrettet arbeidknyttet til kompetanse utvikling og kompetanse-heving i både offentlig og privat sektor i Agder-regionen – og at dette gir resultater.Følgende kandidater ble innstilt til Kompetanse -prisen 2012: Gard, Sørlandet Sykehus HF og Kristiansand Dyrepark.

Gard – vinner av Kompetanseprisen 2012Sjøforsikringsselskapet Gard fra Arendal vantKompetanseprisen 2012. Selskapet er en inter -nasjonalt ledende markedsaktør innen sjøforsik-ring, og har bevisst satset på strategisk kompe -tanse bygging.

I 2002 ble Gard Academy etablert fordiselska pet ønsket å etablere en bedriftskultur ogkompetanse tvers gjennom en organisasjon somarbeider fra kontorer over hele verden. Dennesatsingen har vært avgjørende for å utvikle nyeforsikringstjenester som dekker et totalbehov forkundene.

Vektleggingen av kompetanse er utviklet vedat bedriften gjennom Gard Academy ønsker åstimulere til engasjement hos medarbeiderne.Dette er nøkkelen til suksess i kampen omglobale markedsandeler.

Dette gjennomsyrer så vel organisering sompraktisk gjennomføring av kompetanseutviklinghos alle ansatte. Her kartlegges kompetanse ogambisjonsnivå, og det angis mål for positivestressfaktorer som bidrag til å yte enda mer.

Akademiets rolle, funksjon og strategiskebetydning vitner om en tydelig og langsiktig ledel-sesfilosofi. Den enkelte medarbeider skal være i

Agdering Agdering er en medlems -organisasjon som har somformål å samarbeide ombehovsstyrt kompetanse -heving og kompetanse -utvikling blant medlems -organisasjonene.Alle virksomheter med aktivitet i Agder kan blimedlemmer. Det gjelderbåde offentlige og privatevirksomheter, forsknings-og utdanningsinstitusjoner,samt samarbeidsorganisa-sjoner.Innoventus as, ved GeirHammersmark, har ansvaretfor den daglige ledelsen avAgdering.

Besøks- og postadresse:Sørlandet kunnskapsparkGimlemoen 194630 Kristiansand

Kontaktinformasjon:Geir HammersmarkTlf 970 27 798geir@agdering.no

www.agdering.no

Systematisk kompetanse -utvikling gir resultater!

Systematisk kompetanse -utvikling gir resultater!

Medlemmeri AgderingAgder Energi Agderforskning Aker Solutions Arendal kommuneAust-Agder fylkeskommuneAvigo Bauer EnergiBI KristiansandBouvetCoventure CR GroupCultivaDNBElkem Evje Utvikling Faveo ProsjektledelseFædrelandsvennen GardGE Healthcare HandelsbankenHennig-Olsen IsHusbankenInnoventusJB Ugland Holding Kelly ServicesKristiansand kommuneKruse-SmithKS AgderLister NyskapingListerrådetNational Oilwell VarcoNettbuss SørNordeaNorgesEnergiOrigo SolutionsOT Tønnevold Post- og teletilsynetRambøllSkanskaSparebanken PlussSparebanken SørSparebank 1 SR-Bank Studentsamskipnaden i AgderSørlandet Sykehus HFSørlandets KompetansefondTelenor ASATrainee SørUniversitetet i AgderVeidekkeVest-Agder FylkeskommuneVisma ServicesXstrata Nikkelverk

kontinuerlig «forbedringsflyt», møte kundenmed kunnskap og innlevelse, gis et stort person -lig ansvar og samtidig bli en stolt og engasjertmedarbeider.

Sørlandet sykehus HFSørlandet Sykehus HF ble nominert til Kompe -tanse prisen for sitt POP-konsept (Prosjekter forOptimale Pasientforløp). POP ble startet opp i2004, og det har vært gjennomført over 100utviklings prosjekt i dette forbedringsarbeidet, altstrategisk forankret i toppledelsen.

Gjennom flere års arbeid har Sørlandet syke -hus HF kombinert økt helsekompetanse blantmedarbeiderne med et strategisk ønske om åinnarbeide en kultur for helhet, på tvers av syke-husets (og forsåvidt hele helsevesenets) avde-linger, arbeidssteder og ansvarsområder.

Kul turen baseres på den enkeltes kompe-tanse, synliggjort i tverrfaglige prosjekter medfokus på at den enkelte pasient skal behandles iforutsigbare pasientforløp, som igjen baseres på«beste praksis». At et tverrfaglig team står bak eringen selvfølge i sykehusvesenet. Å bygge kulturfor helhet innebærer at alle lokasjoner bidrar inni prosjektene, og at det utvikles felles standard ihele regionen.

Konseptet viser at ledelsen gir sine ansattetillit, og dette utløser i sin tur økt medarbeider -tilfreds het og engasjement. Sluttresultatet hand -ler om at faglig og organisatorisk kompetanse ikombinasjon er det som best møter kundens,sluttbrukerens eller pasientens krav og forvent-ninger.

Kreativitet og nytenkning kan skape optimaleløsninger når fokus dreies inn mot konkrete

problemstillinger som avdekkes i egen arbeidssi-tuasjon og arbeidsprosesser. Resultater fraprosjektene viser at mye tid og ressurser kanfrigis ved å skape bedre pasientlogistikk, somigjen gir smidigere og mer effektive pasient-forløp.

Kristiansand DyreparkKristiansand Dyrepark tilbyr hvert år flerehundre sesongansatte et imponerende kompe -tanseprogram, basert på at hver enkelt sommøter gjestene i Dyreparken er like viktige for atdisse har lyst til å komme tilbake i parken. Pro -gram met er initiert og strategisk forankret iledelsen.

Mål og prosess i opplæringen vitner om at envesentlig betingelse for å oppnå suksess, er atsesongarbeiderne skal være stolte av jobben ogmøte gjestene på en hyggelig og profesjonellmåte. Dette er vel så viktig for parkeringsvakten,som i mange tilfelle vil være den første sommøter gjestene ved ankomst, som for dem manmøter inne i parken.

Dyreparken differensierer mellom steds -ansvarlige (mellomledere), som ofte kan ha langerfaring fra flere sesonger og dermed betydeligledererfaring, og øvrige medarbeidere. Felles foralle er imidlertid at man gjennom kompetanse-programmet ønsker at gjestene skal møte ogveiledes av stolt og engasjert ungdom.

- - -Selv om dette er tre svært ulike virksomheter,illustrerer alle at man kan oppnå konkrete ogmålbare resultater ved å sette kompetansehevingog kompetanseutvikling i system!

STOLTE GARD-ANSATTE mottok Kompetanseprisen 2012 av næringsminister Trond Giskeunder Agderkonferansen «Made in Agder». Fra venstre Randy Hinkle, Svein Andersen,Cathrine Frigstad, Andre Kroneberg, Jens Martinius Nilsen, Svein Buvik og Trond Giske.

I POP-ARBEIDET ved Sørlandet Sykehus kan det være en utfordring å få satt av tid i entravel hverdag. Her har Irene Steinsland (nederst), Anne Marit Føreland og ChristianeSårheim okkupert kontoret på nyfødtposten ved SSK.

Agdering - informasjonshotell - 01 2013 - Systematisk kompetanse-utvikling gir resultater_Sydspissen - informasjonshotell.qxd 08.03.2013 08:31 Side 1

Det går an å utvikle et bedrearbeidsmiljø, bli en bedre leder,gripe tak i eget liv og få en bedrehverdag!

Men kanskje vet du ikke helt hvordan? Kanskje trenger du, eller din organisasjon/ -bedrift, hjelp til å finne ut mer om hvilke muligheter som finnes og hvilke redskaper somkan brukes? Eller hjelp til å sette i gang gode og konstruktive prosesser? Priore Kommunikasjon tilbyr «matnyttige» ogpositive fordrag, kurs og temadager med fokuspå livskvalitet og jobbmestring:�� «Ta det med ro det er stress nok til alle!». Om å mestre stress og unngå utbrenthet og sykefravær.

�� «Livsgnist og arbeidsglede». Om å få det beste ut av livet og jobben!

�� «La tale bli gull!» Om god kommu nikasjon –på jobben og hjemme!

�� «Bli ditt beste jeg.» Veier til god selv følelse, og fast grep om eget liv!

�� «Stadig bedre» – gi deg selv og arbeidsmiljøet et LØFT!

�� «Sammen er vi dynamitt» – samarbeid oglagbygging for en effektiv jobbhverdag

�� Coachings-/utviklingssamtaler med fokus påmestring og personlig vekst og utvikling. Forenkeltpersoner og små grupper.

�� Utviklingsprogram, temadager og foredragmed fokus på ledelse spesielt:

�� Nærværsarbeid, ledelse, kommunikasjon,motivasjon, lederen som coach, LØFT iarbeidslivet, konflikthåndtering, omstilling,organisasjonskultur, arbeidsmiljø og lagbyg-ging.

UUlliikkee kkoonnssuulleennttttjjeenneesstteerr:: Arbeidsmiljø- og kompetanse utvikling, konflikthåndtering, omstilling, evaluering, LØFT- prosesser, teambyggingsprosesser med mer.

Du kan lese mer på www.priore.no

Ta gjerne kontakt for en uformell samtale og tilbud!

Cand Polit Hanne Kristin Lervik Daglig leder/seniorkonsulentPPrriioorree KKoommmmuunniikkaassjjoonn Spindsodden 24, 4550 FARSUND Tlf.97 00 18 99 E-post: hanne@priore.no

Lederskap eksisterte antagelig allerede før vimoderne mennesker entret banen. Til og medtidlige prehumane primater som levde for 2,5millioner år siden utøvde sannsynligvisledelse. Det var nødvendig for å koordinereforsvar mot predatorer, fiender og i kampenfor å finne mat, forteller Martinsen. Man ervidere overbevist om at alle virveldyr somlever i grupper har en sosial organisering ogen form for lederskap. Individer med høystatus i flokken har gjernefordelen av å få spise først, åspise den beste maten oglettere tilgang til seksuellepartnere for reproduksjon. Imange tilfeller medfører imid-lertid høy status også en plikttil å passe på og beskytteflokken.

Verden eldste yrke? Slik kan det å være lederkanskje sies å være verdensaller eldste yrke, og det haralltid vært en viktig del av vårmenneskelige søken etterkunnskap å forsøke å forståhva som skal til for å ledegodt og effektivt. Historiestudiet har oppgjennom tida så godt som vært ensbetydendemed studiet av lederes gjøren og laden, ogmyter og legender om store ledere har vært enviktig del av selve utviklingen av vårt sam -funn. Ledere som profeter, prester, høvdin -ger, konger og guder tjener som symboler,representanter og modeller for folket. Gjen -nom generasjoner er det blitt fortalt historierom lederes evner og tilkortkommenhet ogom deres privilegier, rettigheter og plikter. Vårkulturhistorie er ganske enkelt gjennomsyretav tanker og fortellinger om lederskap. Vifinner dem i Bibelen, i latinsk litteratur ogikke minst i islendingesagaenes skildring avhelter og undersåtter. Eksempler på de gamlegrekernes lederprinsipper er mange, ogkommer for eksempel fram i HomersIlliaden, der Ajax står for inspirerende leder-skap, lov og orden. Vi finner rettferdighet ogdømmekraft hos Agamemnon, visdom ogrådgivning hos Nestor, tapperhet og handle-kraft hos Akilles og ikke minst skarpsindighetog list hos Odyssevs.

Foreldrerollen som forbilde?Foreldrestatus, som er noe som finnes påtvers av kulturelle grenser, utgjør samtidig påmange måter et slags naturlig «ferdiglaget»mønster for lederskap. Selv om det kanskjekan være litt utidig å trekke sammenlikningen

av ledere med foreldre, og medarbeidernemed barn, alt for langt, så er det faktiskmange likhetspunkter. Lederskap finnesdessuten hos alle folk, uavhengig av kultur oglevesett. Det er ikke funnet et eneste sam -funn, enn hvor isolert og primitivt, som ikkehar en form for ledelse. Hva som er en aksep-tabel måte for en leder å opptre på kanderimot være ganske så forskjellig fra enkultur til en annen, og endres over tid.

Gammelt fenomen,nye begreperSelv om fenomenet er gam -melt, så er begrepet, ellerordet, lederskap derimot ensofistikert og ganske såmoderne betegnelse. I tidli-gere tider var det vanlig åbruke ord som skilte klin-kende klart mellom herskerenog den gemene hop for øvrigbåde i det sivile liv og i detmilitære. Konge og keiser,general og hærfører. Ikkesjelden har dessuten militær-makt og sivil makt vært uløse -lig knyttet sammen gjennom

en og samme person. Det er med andre ordikke tilfeldig at vi forbinder keiser Napoleonmed hans hær! I militære skrifter helt fra dekinesiske klassikerne og fram til i dag hardessuten lederskap vært ansett som denultimate kritiske faktoren for suksess. Manoppdaget med andre ord tidlig det enklefaktum at godt ledede styrker gjennomgåendehar lyktes bedre enn de som har blitt ledetdårlig. Omtalte Napoleon for eksempel, listetopp ikke mindre enn 115 egenskaper som varviktige for en militær leder og avslørte sinegen holdning til ledelse ganske uttrykkeligved heller å ville ha en hær med kaniner ledetav en løve enn en hær av løver ledet av enkanin…

Ledereffektivitet – et fantasifoster?Andre har ikke vært like optimistiske på leder-skapets vegne. Noen kritikere går så langtsom til å påstå at effekter av lederskap barefinnes i fantasien til de som opplever dem,mens atter andre mener selve konseptet ogbegrepet ledelse simpelthen er ubrukelig til åforstå sosial påvirkning overhodet. At noentror at lederen påvirker er nok interessant,men neppe sant hevdes det. Det vises til at enorganisasjon eller bedrifts resultater tvertimot bestemmes av omstendighetene oghistoriske, økonomiske og sosiale faktorer,men at ledere i ettertid gjerne krediteres, eller

Talent for ledelse, eller talentløs ledelse?

Medfødte egenskaper og intelligensforklarer en betydelig del av variasjoneni lederferdighet, hevder forsker Øyvind L.Martinsen. Men hva vil det egentlig si å ha talent for ledelse? Har store ledere fravår nære og fjerne fortid hatt et sliktmedfødt talent for ledelse? Og, ikke minst, er alle med talentfor ledelse gode ledere?

« Jeg synes det erganske lett å spilleleder. Å værenedlatende,temmelig

ondskapsfull oginkompetent fallermeg naturlig…»(fritt oversatt etterJohn Cleese)

Talent for ledelse, eller talentløs ledelse?

får skylden, for resultatet. Rent psykologiskønsker folk å ha følelsen av å beherske sineomgivelser og finner det derfor ubevisst for -måls tjenlig å forklare det som skjer medlederens påvirkning isteden for med komplekseog sammensatte indre og ytre krefter som ikkekan styres.

ProsessledelseTil tross for all skepsis er det mye som tyder påat ledelse faktisk har betydning. Alle sosiale ogpolitiske bevegelser krever at noen setter pro -ses sen i gang, og lederskap kan sies å være ens -betydende med handlinger som utløser enbevegelse. En fullstendig lederløs bevegelsesynes ganske enkelt naturstridig. Dette betyrikke at formelt, institusjonalisert lederskapalltid er påkrevd. Lederskap kan være uformeltog delt, men ikke fraværende.Mange betrakter derforfaktisk lederskap også i dagsom den mest betydningsfulleenkeltårsaken til om enbedrift lykkes eller ikke. Entanke som følger rett ut avden militære tradisjonen omlederen som forbilde, moti-vator og strateg. Spesielt ikrevende omstillingssitua-sjoner synes kvaliteten på ledelsen å spille enkritisk rolle gjennom hele prosessen. Ikke bareved oppstarten. Dyktige ledere vokser imid-lertid ikke på trær, skal vi tro rapporter fraderes underordnede. Ifølge internasjonaleundersøkelser svarer nemlig at to av tre medar-beidere at det verste ved jobben er deresnærmeste sjef!

Født til å lede?Å ha talent for ledelse betyr at man har enspesiell begavelse eller et anlegg for å lede godtog effektivt. Noen mennesker vil helt klart egneseg bedre for lederrollen enn andre, fastslår BIforsker Øyvind L. Martinsen. Bortimot 33prosent, nesten en tredjedel, av variasjonen ilederferdigheter forklares gjennom medfødteegenskaper og intelligens (IQ), hevder han.Bortimot 18 prosent av den genetiske innfly-telsen deles med personlighet og evner, mensca. 13 prosent faktisk tilskrives fysiske forholdsom fysisk attraktivitet og kroppshøyde! Nå erdet vanskelig å vite om det er høna eller eggetsom kom først; satt på spissen om det er slik atintelligente, pene mennesker er bedre ledere,eller om intelligente, pene mennesker blirbehandlet og respektert på en slik måte at delettere får gjort bruk av sine gode egenskaper.Eller at vi kanskje vi rett og slett er mindrekritiske til de intelligente og pene ? Selv omnoen ser ut til å ha det som skal til, og fungerer

godt i sin ledergjerning, så er det helt klart atdet også finnes ledere som slett ikke er i besit-telse av slike personlige fortrinn som Martinsenher trekker fram. Eller hvor andre personlig-hetstrekk vanskeliggjør god ledelse. For å ta detsiste kriteriet – kroppshøyden – først så harfaktisk de aller fleste amerikanske president -valgene for eksempel blitt vunnet av denhøyeste kandidaten; med unntak av blant annetGeorge W. Bush som var lavere enn begge sinemotkandidater Al Gore og Bill Clinton. Menfor å se litt humoristisk på det så han har daheller aldri blitt beskyldt for å være den fødteleder.

Talentløs ledelse?Å hevde at Bush jr. drev talentløs ledelse der -imot er nok å gå for langt. Historien kjenner

mange utvilsomt dyktigeledere som har alle harhatt tro på sine saker, harhatt stor påvirkningskraftog har oppnådd resultater.Mange har startet storebevegelser til gavn forenkeltmennesker og formenneskeheten. Andrehar vært den trygge klip -pen gjennom godt og

ondt. Noen i kraft av sin posisjon, andre i kraftav sin personlighet. Alle i kraft av begge deler.Nelson Mandela, Moder Teresa, våre egenfolkekonge Olav V og den trivelige sjefen i denlille familiebedriften som får medarbeiderne tilå blomstre og gründeren på toppen av sitt egetimperium. Vi kjenner også utvilsomt til påmange måter effektive og strategiske, menfarlige og hensynsløse ledere. Fra Hitler ogStalin på til den ene siden til den humørsykemobberen med pengebinge og lokalt terror-velde på den andre.

Gammel vin på nye flasker?Hva har de felles og hva skiller dem fra hver-andre? Å være opptatt av lederskap, i motset-ning til posisjoner basert på arv, beslag ellerutnevnelse er av nyere dato. Selv om detvisstnok skal finnes eksempler på ordet «leader»i engelskspråklige skrifter så langt tilbake sompå 1300-tallet, så ble ikke lederskapsbegrepettatt i virkelig bruk før flere århundrer senere ipapirer om politisk innflytelse og styring av detbritiske parlamentet på 1800-tallet. Temaetledelse har nå fått en fremtredende plass ienhver lærebok om organisasjonsatferd. Men ervi egentlig kommet særlig lenger enn til Cæsarsklare oppfatning av hvordan infanteritropperbør ledes? Eller Konfutses anmodning om åvære moralske forbilder og lære bort forskjellenpå rett og galt gjennom belønning og straff ? Et

betimelig, men også vanskelig, spørsmål er omvi driver og heller gammel vin på nye flaskernår vi diskuterer nye ledelsesteorier ogmetoder. Mange ulike retninger har eksistertparallelt siden studiet av lederskap oppsto. Manhar forsøkt å forklare lederskap med utgangs-punkt i personen, forkastet individet for miljø-baserte forklaringer, sverget til at svaret på godledelse er rolledifferensiering for så å vektleggesamhandlingsprosesser. Få vil i dag tross altprotestere på at ledelse i ulike former også kanlæres. Men noen lærer aldri. Mange vil samtidighevde at personlighet vanskelig kan endres.Mens noen gjennomgår forvandling. Svaret erdermed som i så mange sammenhenger littmelk og honning, litt hummer og kanari. Litt jatakk, begge deler.

Hva med en egnet personlighet i et åpentlæringsmiljø?

AV HANNE KRISTIN LERVIKPRIORE KOMMUNIKASJON«Du må bedømme

ledelse ut fra hvordanden oppleves av dem

som ledes»(Anita Roddick)

HHuunnddrree åårrss ffoorrsskknniinngg ppåå lleeddeerree oogglleeddeerrsskkaapp ooppppssuummmmeerrtt ii ffeemm vviikkttiiggeekkjjeennnneetteeggnn ppåå ddyykkttiiggee lleeddeerreessppeerrssoonnlliigghheett::

DDeenn ddyykkttiiggee lleeddeerr eerr mmååll oogg rreessuullttaatt --oorriieenntteerrtt.. ..HHuunn eelllleerr hhaann kkjjeennnnee--tteeggnneess aavv mmooddeerraatt ttiill hhøøyy ggrraadd aavvppllaannmmeessssiigghheett.. DDeenn ddyykkttiiggee lleeddeerrhhaarr pplliikkttfføølleellssee oogg oorrddeennssssaannss..

DDeenn ddyykkttiiggee lleeddeerr eerr fføølleellsseessmmeessssiiggssttaabbiill.. ..LLeeddeerree mmøøtteerr kkoonnssttaanntt uutt --ffoorrdd rriinnggeerr,, oogg vviill ooffttee mmååtttteemmaannøøvvrreerree ppåå ggyynnggeennddee ggrruunnnn..DDeett kkrreevveerr sseellvvttiilllliitt oogg eenn fføølleellsseess--mmeessssiigg rroobbuusstthheett..

DDyykkttiiggee lleeddeerree eerr uuttaaddvveennddttee.. ..LLeeddeerreeeerr ffoorrmmiiddlleerree,, sskkaall oovveerrbbeevviissee ooggoovveerrttaallee oogg mmåå kkuunnnnee kkoommmmuunnii--sseerree ggooddtt mmeedd mmaannggee uulliikkeemmeennnneesskkeerr oogg mmåållggrruuppppeerr..

DDyykkttiiggee lleeddeerree eerr ååppnnee ffoorr aannddrreesseerrffaarriinnggeerr,, eerr ggeennuuiinntt nnyyssggjjeerrrriiggee,,hhaarr ssaannss ffoorr kkrreeaattiivviitteett oogg eesstteettiikkkkoogg ffåårr ssttaaddiigg nnyyee iiddééeerr..

DDyykkttiiggee lleeddeerree eerr oommggjjeennggeelliiggee oogghhaarr mmeeddfføølleellssee ffoorr aannddrree.. ..DDeennddyykkttiiggee lleeddeerr hhaarr ggaannsskkee eennkkeellttiinntteerreessssee ffoorr aannddrree mmeennnneesskkeerr ooggggoodd ffoorrssttååeellssee oogg kkuunnnnsskkaapp oommmmeelllloommmmeennnneesskkeelliiggee rreellaassjjoonneerr..

Gullknapp flyplass eies avArendals Lufthavn Gull knappAS (ALG). ArendalsFossekompani ASA er hoved-aksjonær og andre storeaksjonærer er kommuneneArendal og Froland. Aksje -kapi talen er 84,3 mill. kroner.

Rullebanen er 1.120 meter lang og 30 meter bred.For tida pågår arbeide med sikte på utvidelse til1.199 meter, pluss 30 meter sikkerhetsområde ihver baneende. Dette arbeidet er planlagt ferdig i2014. Innen dette tidspunkt vil også nødvendigteknisk utrustning, samt hangarer og noen andrebygninger være på plass. I et neste byggetrinn vilsikkerhetssonene bli utvidet til 2 x 180 meter.Søknad om utvidet konsesjon i henhold til dette ertil behandling i Luftfartstilsynet og i Samferdsels -departementet. Aust-Agder fylkeskommune,

fylkesmannen i Aust-Agder, Arendal kommune ogFroland kommune har alle avgitt meget positivehøringsuttalelser.

Når Gullknapp er utbygd som foran nevnt, vilden fortsatt være i kategorien liten flyplass. Mengjeldende reguleringsplan gir rom for å forlengerullebanen til 1.599 meter pluss 300 meter sikker-hetssone i hver baneende.

Det er vanskelig å anslå hvor stor trafikk Gull -knapp kan få. Utbyggers optimistiske anslag går påinntil 50.000 passasjerer årlig i 2018, et tall som vilvære svært beskjedent i forhold til de passasjertallandre flyplasser i området fra Vestfold til Roga -land opererer med.

Hvorfor bygge flyplass i Arendal?Arendals Fossekompani har økt lokal verdiskap-ning som en del av selskapets strategi. Selskapethar stått bak flere bedriftsetableringer i regionenog vil gjerne bidra til flere. Forutsetningen er atrammebetingelsene er tilfredsstillende, herundergode kommunikasjonsforhold. Aust-Agder sliterimidlertid på flere statistikker, også når det gjeldernæringsutvikling og bedriftsetableringer. Dårligekommunikasjoner er én viktig negativ faktor.Regionen trenger en skikkelig katalysator forvekst!

Satsning på Gullknapp flyplass er et uttrykk foret ønske om å bidra til vekst i regionalt næringsliv.AFK har til nå betalt ca. 70 mill. kroner av egenlomme og ytterligere trengs ca. 20 mill. kroner forå ferdigstille småflyplassen til 1.199 m. Dette er,bedriftsøkonomisk sett, ikke nødvendigvisverdens beste investering, men selskapet tror, ilikhet med fylket og kommunene, at de samfunns-messige ringvirkninger kan bli positive og store.

SmåflyplassenArbeidet med flyplass på Gullknapp startet alle -rede i 1984 ved etableringen av A/S Gullknappsamt oppkjøp av eiendom. Blakstad Yrkesskolesto den gang for anleggsarbeidene både på fly plas -sen og i forhold til veien inn til området. Det varimidlertid først etter opprettelsen av GullknappFlyklubb i 1990 man fikk innvilget sin første kon -sesjon som landingsstripe. I 2006 sto flyplassenferdig med totalt 1.120 x 30 meter asfaltert bane,og med konsesjon for ikke-kommersiell flygning.

Det er i dag flere hangarer på området, og ettosifret antall fly/helikoptere har Gullknapp somsin hjemmebase. Disse er dels privat eid, og delseid av bedrifter og benyttes i deres virksomhet.ALG ønsker å styrke denne virksomheten videre,og tilbyr hangarareal, flyoppstillingsplass, parke-ring og annen infrastruktur til de som ønsker åetablere seg på flyplassen.

Gullknapp har en tilnærmet ideell beliggenhetsom flyplass; Øverst på et høydedrag uten luft-fartshindre, turbulens og tåkeproblemer, solidplassert på fjellgrunn og med store arealer til fram-tidige utvidelser, nært Arendal og E18, men utenvesentlige støypåkjente nærområder. Når en leggertil at konsekvensutredningene viser små elleringen miljøkonsekvenser for de ulike fagområdenekan det knapt tenkes en bedre plassering av enflyplass.

ALG ønsker i første fase å gjøre flyplassenenda mer anvendbar for næringslivet i regionen. Itillegg til en mindre utvidelse av rullebanen inklu-derer pågående utbygging en etablering av alle tek -niske innretninger som behøves for en kommer-siell flyplass, herunder tårn, terminal, navigasjon,bane- og innflygingslys, security, brann og redningm.m. Med dette på plass vil man kunne starte taxi-og ruteflyging med små fly. Det vil være aktueltmed ruter direkte til eksempelvis Stavanger ogBergen basert på oljesektorens behov. I tillegg vilbedrifter som har behov for transport direkte tilbyer i Europa kunne benytte taxifly og dermedspare både ekstra reisetid og eventuelle overnat-tinger.

Gullknapp i Froland:

FLYPLASS FORFRAMTIDAS FLY

HHiissttoorriikkkk•• 11998844:: AA//SS GGuullllkknnaapppp eettaabblleerreess,, ooggttoommtteeaarreeaall kkjjøøppeess.. BBllaakkssttaaddVViiddeerreeggååeennddee sskkoollee ssttaarrtteerr aannlleeggggssaarr--bbeeiiddeerr•• 11998844:: 55 kkoommmmuunneerr oogg AAuusstt AAggddeerr ffyyllkkeettaarr iinniittiiaattiivv ttiill ssøøkknnaadd oomm kkoonnsseessjjoonn ttiill eennllaannddiinnggssssttrriippee ppåå 1122--11440000 mmeetteerr..SSøøkknnaaddeenn aavvssllååtttt ii LLuuffttffaarrttssvveerrkkeett..•• 11999900:: GGuullllkknnaapppp ffllyykklluubbbb ssttiifftteess.. NNyyssøøkknnaadd oomm kkoonnsseessjjoonn,, ddeennnnee ggaanngg ffoorr660000 xx 2200mm bbaannee.. SSøøkknnaaddeenn iinnnnvviillggeess..•• 22000066:: GGuullllkknnaapppp ååppnneess mmeedd uuttvviiddeettllaannddiinnggssssttrriippee ttiill 11112200 xx 3300mm..KKoonnsseessjjoonneenn uuttvviiddeess ssaammmmee åårr..•• 22000088:: AArreennddaallss FFoosssseekkoommppaannii ttrreerr iinnnnssoomm mmaajjoorriitteettssaakkssjjoonnæærr ii sseellsskkaappeett.. EEnnmmaasstteerrppllaann ffoorr ffrraammttiiddiigg uuttvviikklliinngg aavvffllyyppllaasssseenn uuttaarrbbeeiiddeess..•• 22000099:: NNyy rreegguulleerriinnggssppllaann uuttaarrbbeeiiddeess ooggvveeddttaass sseenneerree ii bbeeggggee bbeerrøørrtteekkoommmmuunneerr•• 22000099:: UUttbbyyggggiinnggeenn aavv eenn kkoommmmeerrssiieellllttooppeerraattiivv ffllyyppllaassss mmeedd ttåårrnn,, tteerrmmiinnaall,,llyyssaannlleegggg,, nnaavviiggaassjjoonn,, eettcc.. ssttaarrtteerr.. •• 22001122:: SSøøkknnaadd oomm uuttvviiddeett kkoonnsseessjjoonnsseennddeess lluuffttffaarrttssttiillssyynneett•• 22001133:: PPllaannllaaggtt iinnnnsseennddeellssee aavv ssøøkknnaaddoomm tteekknniisskk ooppeerraattiivv ggooddkkjjeennnniinngg ssoommaallllmmeennnn ffllyyppllaassss..•• 22001144 PPllaannllaaggtt ååppnniinngg ssoomm ssmmååffllyyppllaassssmmeedd kkoommmmeerrssiieellll ttrraaffiikkkk

PASSASJERGRUNNLAGET er meget godt for flyplass på Gullknapp.

2288

Potensiale for videre utvikling ALG har fått laget en mulighetsstudie for å under-søke om det vil være teknisk mulig å byggeGullknapp flyplass videre ut, dersom det en gang i

framtida skulle bli behov for det. Svaret på dette eret klart «ja». Det er like klart at tida ikke vil væremoden for dette på mange år. Likevel anser i hvertfall eierne dette som positivt.

Nye flyplasser, både i Norge og resten avEuropa, planlegges med rullebane på minimum2.000–2.400 meter, pluss sikkerhetssoner på 300meter i hver baneende. Eksempler på dette erLofoten flyplass og Polarsirkelen flyplass, begge iNordland fylke. Dette vil være kravet til rullebanefor framtidas fly, fly som vil måtte bruke lite driv-stoff pr. passasjerkilometer. Store fly med relativtlav motorkraft vil ha store konkurransemessigefordeler i kampen om framtidas flypassasjerer. Detvil være positivt også for Sørlandet om man haddeen flyplass med potensiale for å møte behovene tilframtidas fly, en flyplass hvor man, uavhengig avvindretning, kan ta av fullastet med passasjerer ogdrivstoff, en flyplass for fly som kan nå attraktivereisemål uten behov for energisløsende mellom-landinger. I så fall ville man kunne møte en even-tuelt framtidig etterspørsel fra Sørlandets befolk-ning om et attraktivt kommunikasjonstilbudinnen eksempelvis charter og cargo.

Trenger Sørlandet en flyplass for framtidas fly?Mange vil nok umiddelbart svare «ja» på spørs-målet. Men skulle det i neste omgang vise seg atbeste alternativ for en fremtidsrettet flyplass skullebefinne seg på den andre siden av fylkesgrensen,sett i forhold til hvor man selv befinner seg, blirsvaret for mange et annet. I så fall er det kanskjetryggest at sørlendinger som vil fly rimelig ogenergieffektivt fortsatt velger Torp og Sola?

AArreennddaall ffllyyppllaassss GGuullllkknnaapppp•• kkaann bbyyggggeess uutt mmeedd rruulllleebbaannee 22440000 mm ++22 xx 330000 mmeetteerr ssiikkkkeerrhheettssssoonneerr•• hhaarr iikkkkee tteerrrreenngghhiinnddrree•• hhaarr gguunnssttiiggee ttuurrbbuulleennssffoorrhhoolldd•• hhaarr lliittee ttååkkeepprroobblleemmeerr•• hhaarr ssiikkrree iinnnnffllyyggnniinnggssffoorrhhoolldd mmeedd llaavveemmiinniimmaa•• vviill ffåå ssvvæærrtt ggoodd rreegguullaarriitteett•• hhaarr sseennttrraall bbeelliiggggeennhheett•• hhaarr ssmmåå ssttøøyyppååkkjjeennnniinnggeerr •• eerr ffuunnddaammeenntteerrtt ppåå ffjjeellllggrruunnnn•• hhaarr llaavv uuttbbyyggggiinnggsskkoossttnnaadd

AArreennddaallss FFoosssseekkoommppaannii AASSAA ((AAFFKK))•• eerr AArreennddaall LLuufftthhaavvnn GGuullllkknnaappppss ssttøørrsstteeeeiieerr.. AAFFKK eerr eett bbøørrssnnootteerrtt iinndduussttrriikkoonnsseerrnnmmeedd hhoovveeddkkoonnttoorr ii AArreennddaall.. AAFFKK vvaarr iiuuttggaannggssppuunnkktteett eett kkrraaffttsseellsskkaapp,, eettaabblleerrtt ii11889966,, mmeenn ii ddaagg uuttggjjøørr kkrraaffttpprroodduukk--ssjjoonneenn bbaarree 55––1100 %% aavv oommsseettnniinnggeenn..•• KKoonnsseerrnneett hhaarr eenn åårrlliigg oommsseettnniinngg ppåå ccaa44 mmrrdd.. kkrroonneerr oogg eerr ddeerrmmeedd éénn aavv AAuusstt--AAggddeerrss ssttøørrssttee vviirrkkssoommhheetteerr.. RReessuullttaatteetteetttteerr sskkaatttt ffoorr 22001122 bbllee 332299 mmiillll..kkrr..•• AAFFKK hhaarr 8833 sseellsskkaappeerr ii 2233 llaanndd,, mmeeddttoottaalltt ccaa 22550000 aannssaattttee,, hhvvoorraavv bbaarree ccaa110000 ii AAuusstt--AAggddeerr.. FFlleerree aavv kkoonnsseerrnnsseell--sskkaappeennee eerr vveerrddeennss lleeddeennddee ppåå ssiinneeoommrrååddeerr,, eekksseemmppeellvviiss iinnnneenn mmaarriittiimmbbeellyyssnniinngg,, uuttssttyyrr ffoorr iinndduu ssttrrii eellll vvaarrmmeebbee--hhaannddlliinngg vveedd iinndduukkssjjoonn,, ssaammtt pprroodduukk--ssjjoonn aavv nnaannooppaarrttiikklleerr vveedd iinndduukkssjjoonnss--ppllaassmmaa..

GULLKNAPP ligger gunstig plassert på et høydedrag, uten hindringer på noen kant.

PASSASJERGRUNNLAGET er meget godt for flyplass på Gullknapp.

KKOONNTTRROOLLLLTTÅÅRRNNEETT hhaarrffuunnnneett ssiinn ppåå eenn nnaattuurrlliigghhøøyyddee ii tteerrrreennggeett..

2299

Nå er det over 10.000lad bare biler på veien iNorge. I januar 2013 bledet meldt om 337 nyre-gistrerte elektrisk person-biler her til lands. I for -hold til folketall er Norgeet av de landene i verdensom har flest ladbarebiler. Er dette bare startenpå elbileventyret?

Stor økning av elbiler på veiene i NorgeElektrifisering av veitransporten er et avvirkemidlene som skal bidra til at Norge kanoppfylle det utfordrende kravet i fornybar -direktivet om 10% fornybar energi i tran -sport sektoren innen 2020. Målet er at Norgeskal ha ca. 200.000 elbiler innen dette året.El-biler vil da utgjøre ca. 8–10% av dentotale bilparken.

– Norge er i dag det landet i verden medstørst andel av el-biler som følge av goderammebetingelser. Alle prognoser viser atsalg av ladbare biler vil øke betydelig i årasom kommer, og el-bilsalget stod for 2,9%av nybilsalget i fjor. Nissan Leaf var i okto -ber 2012 den trettende mest solgte bilen ilandet vårt, og det er forhåndsbestilt mellom1000–1500 Teslaer Model S, en modell somkommer til Norge i løpet av 2013, fortellerJan Pedersen, daglig leder i Grønn Kontakt,til Agdernæring.

Den sterke veksten i antall el-biler skyldesat politikerne har tatt flere grep gjennomintroduksjon av gunstige rammebetingelserfor kjøp og bruk av el-biler i Norge. Det ertverrpolitisk enighet om å frede de gunstigerammebetingelser til utgangen av 2017, eller

fram til at salget av el-biler passerer 50.000enheter. Man forventer derfor at den sterkeveksten i el-bilsalget vil fortsette.

Hva er elbil?El-biler har elektrisk motor og drives avenergi lagra i batterier med høy kapasitet.Den første el-bilen så dagens lys allerede i1837. Mot slutten av 1890-åra dominerte el-biler markedet, og helt fram til rundt 1910var f. eks. en tredjedel av bilene på det ameri-kanske markedet elektriske. Dette endra segda motorveiene ble introdusert i USA. Detble da mer vanlig med biler som gikk påbensin og diesel, fordi disse energikildene varmye lettere å fylle opp når man forflytta seg.En typisk elbil av i dag, med en lagrings -kapasitet på ca. 20 kWh, gir en kjørelengdepå ca. 150 km mellom hver fulle lading.Kjørelengden blir dessverre betydeligredusert ved frost og kulde. Tesla Model S,som er utstyrt med større batteripakke ennde fleste av konkurentene, har en rekkeviddepå hele 370 km.

– El-biler er mer energieffektive, faktiskhele tre ganger mer effektive enn en bil somgår på fossilt drivstoff. Denne forskjellen blirenda større ved småkjøring og bykjøringetter som el-biler yter maksimal effekt inesten hele sitt arbeidsområde. De er derforingen sinke i bytrafikken, fastslår JanPedersen entusiastisk.

– I tillegg til å redusere CO2-utslippet, villadbare biler redusere lokale utslipp av NOxog partikler, og dermed bidra til bedre luft-kvalitet. Samtidig reduseres støy i alle trafik-kerte områder, og ladbare biler vil også

ELBIL-SUKSESSI NORGE

DET VAR LADEKØ under åpninga av Grønn Kontakts hurtiglader på Stoa i Arendal. I agderfylkene er det totalt registrert i underkant av 400 elbiler.(BILDE TATT AV ANDREA ROSNESS)

JAN PEDERSEN, daglig leder av selskapet Grønn Kontakt, forventer stor vekst i antall el-bilder i årene som kommer.BILDE FRA AGDER ENERGI SITT ARKIV

kunne spille en viktig rolle i framtidas kraft-system som effektreserve, påpeker JanPedersen.

Ladeinfrastruktur i NorgeDen økte bruk av ladbare biler i Norge føretil en økt vekst i etterspørselen etter lade-punkter. Det er bred enighet om at det måbygges ut en omfattende ladeinfrastrukturbåde med normalladere og hurtigladere der -som den positive veksten i antall ladbare bilerskal kunne fortsette. Pr. desember 2012 vardet 70 hurtigladerstasjoner i Norge og ca.3.800 normalladepunkter. Myndighetene harbeslutta at ladeinfrastrukturen skal bygges ogdrives av private aktører i markedet. Utford -rin gen er imidlertid at fysisk infrastruktursjel den egner seg for utvikling av konkur-ranse mellom aktører. Store investeringer forå komme inn i markedet gjør at kommersielleaktører sannsynligvis ikke ser seg i stand til åbære risikoen for manglende vekst ellerubalanse i markeder i en etableringsfase.Myndighetene har derfor beslutta inntilvidere å yte inntil 45% subsidier til byggingav ladestasjoner.

Grønn Kontakt– Nesten all bruk av ladeinfrastrukturen i dager gratis. Gratis strøm kan fort føre til sløsingi tillegg til at det hindrer en rask og rasjonellutbygging av ladestasjoner. Det er foreløpigingen som tar ansvar for en felles tankegangrundt utbygging av et nasjonalt ladesystem,og dette resulterer i en fragmentert bransjemed få stasjoner og lite lønnsomhet.Elektrifisering av transportsektoren repre-

senterer et nytt marked for elektrisitet ogmarkedet knytta til lading av el-biler måskapes. Det eksisterer ikke i dag. Det er imid-lertid god grunn til å tro at også dettemarkedet på lengre sikt vil kunne påvirkeutviklingen av verdiskapingen knytta tilnedstrømsaktiviteter i alle norske kraft -selskap. Ladeinfrastrukturen oppfattes derforav samfunnet som forlengelse av nettet, ogdet er vanskelig å se for seg at ikke kraft -sektoren skal ta del i denne utviklinga i fram-tiden, utdyper Jan Pedersen.

Grønn Kontakt eies av 21 kraft- og nett-selskaper over hele landet, og ønsker å ta ennasjonal rolle som operatør av ladeinfra-struktur. Dette for å sikre skala og en hurtigeffektiv nasjonal kommersialisering av alleladepunkter.

– Vi ønsker å knytte enkeltstående lade-nettverk sammen til en enhetlig infrastrukturfor brukere, og etablere standarder ved åminke antall systemløsninger som benyttesspesielt innenfor normal- og hurtiglading. Påsamme tid vil vi fungere som en spydspissfor energibransjen ved å bidra med informa-sjon og kompetanse, samt være en pådriverog koordinator i prosjekter relatert til etable-ring og drifting av ladepunkter for ladbarebiler. Spør du meg er vi bare i starten av elbi-leventyret, avslutter Jan Pedersen.

Kilder: www.elbil.no www.gronnbil.nowww.klimabil.no

AV ANDREA LØKEN ROSNESSARTIKKELEN ER ET RESULTAT AV ET SAMARBEID

MED TRAINEE SØR

RRaammmmeebbeettiinnggeellsseerr ffoorr eell--bbiilleerr ii NNooeeggee� Ingen engangsavgift ellermoms ved kjøp av elbil.

� Ingen årsavgift, kun trafikk-skadeavgift.

� Elbiler kjører gratis i allebomringer i Norge.

� Alle som kjører bil registrertsom elkjøretøy kan benyttekollektivfeltene.

� Man må kun betale forpassasjerer på riksveiferger.

� Gratis parkering på offent-lige parkeringsplasser, hvordet på stadig flere plasserblir tilbudt gratis opplad-ning.

� Gunstige skattefradrag forelbiler registrert som firma-kjøretøy.

DET VAR LADEKØ under åpninga av Grønn Kontakts hurtiglader på Stoa i Arendal. I agderfylkene er det totalt registrert i underkant av 400 elbiler.(BILDE TATT AV ANDREA ROSNESS)

3311

3322

GODE TILBUD PÅ MANGE AV VÅRE MODELLER. VELKOMMEN!*Inkl. frakt, lev. og reg.omk. samt 3år/50.000 km vedlikeholdsavtale. Årsavgift kommer i tillegg. Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: Auris Hybrid: fra 0,38 l/mil, fra 87 g/km, fra 5,7 mg/km. Yaris Hybrid: fra 0,35 l/mil, fra 79 g/km, fra 6 mg/km. Prius: fra 0,39 l/mil, fra 89 g/km, fra 5 mg/km. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Vi tar forbehold om trykkfeil.

Prius fra: 288 400.-*

Fastrente 1,95% i 3 år

Yaris Hybridfra: 206 000.-*

Yaris Hybrid Active har utstyr som:

+ mye, mye mer.

Nye Auris Hybrid fra: 268 500.-*

LanseringstilbudAuris Hybrid Active - Toyota Touch & GoNavigasjon uten tillegg i prisenVerdi 6 400,-

Nye Auris Hybrid Active har utstyr som :

OPPLEV EKTE TOYOTA-KVALITET!Velkommen til prøvekjøring

Prius Advance har utstyr som:

og separat forsterker + mye, mye mer

Trøngsla 44400 FlekkefjordTlf. 38 32 60 60

http://flekkefjord.toyota.no

Pris eks. mva. 261.216,-

4560 Vanse Tlf. 38 39 63 00

http://farsund.toyota.no

SørlandsparkenKristiansand

Tlf. 38 05 60 00www.smithsauto.no

TOYOTA FLEKKEFJORD AS TOYOTA ARENDAL ASSkarpnes

4823 Nedenes Tlf. 37 05 80 00

http://arendal.toyota.no

3333

Telefon 38 02 19 12 - Telefax 38 02 16 12Henrik Wergelands gt. 50B - Pb. 384, 4664 Kristiansand

E-brev: post@gpartner.no

Stemme -retten 100 år!Vi bøyer oss i takk -nemlighet og takkervåre formødre somkjempet fram stem-meretten for 100 årsiden! De kjempet irealiteten fram grunn-laget for et fullverdigdemokrati i Norge.

Da debatten om kvinners stemme-rett pågikk i 1890, sa stortingsrepre-sentant Nils C. Egede Hertzberg at«den naturligste anvendelse av dem(kvinnene) er i huset og i hjemmet.Også jeg erkjenner fullt ut at kvin -nen er et menneske, men deravfølger etter min mening ingenlunde,at hun derfor skulle ha krav påstemmerett».

Og det gikk altså nye 23 år førakkurat det skjedde. I juni 1913 varsaken klar og alle over 25 år fikkstemmerett i Norge.

Stortingsrepresentant Ole OlsenMalm, lege og veterinær, som varmed på debatten i 1907, mente at «å gi kvinnene stemmerett og valg-barhet og gjennomføre dette ipraksis, vil simpelthen være at begånasjonalt selvmord».

Heldigvis så var disse erke -konservative mennene i mindretall i1913. Tida har vist at de tok skam-melig feil, og vi vet at kvinnene erkommet for å bli, også i politikken.I dag diskuterer vi om 16-åringerskal få stemmerett. I 2011 var detforsøk med stemmerett for 16-åringer i flere kommuner. Resul ta -tene er oppsummert og debattengår nå på om en skal utvide for søketeller gå inn for en permanent stem-merett for 16 år-åringene. I førsteomgang gjelder det fylkes- og kom -munevalg.

Vi får se. Uansett vil aldri debat -ten bli så tilspisset som mellom1890 og 1913.

I dag har alle over 18 år stemme-rett. For egen del måtte jeg fylle 20år før jeg fikk stemmerett.

Jeg er født i 1952 og første gangjeg fikk stemme var ved EU-avstem ming i 1972. Det var enfantastisk følelse.

Jeg var en meget engasjertstudent på det tidspunktet, og jegvet det ville vært fryktelig trist om

jeg ikke kunne avgitt stemme underen så spennende avstemming, etteren så lang valgkamp og med et såstort engasjement.

Spørsmålet er om kanskje noe avengasjementet ligger i det at en fårvære med å avgjøre saker.

Uansett, når en tenker 100 årtilbake, så er det ikke enormt langtid. Jeg har levd i 60 av disse åreneog det betyr at det var min genera-sjons bestemødre som ikke fikkstemme før de var meget voksne.Tenker vi på odelsretten i Norgehusker jeg godt da det var så seintsom i 1974 at den ble kjønnsnøytral.Det ble bestemt at den førstefødtefra 1965 skulle arve odelsretten. Førden tid var det gutten i familien somhadde odelsretten, uansett hvilketnummer i søskenflokken han var. Jeg tror ikke de unge i dag tenkerover at slike kjønnsmessige urett -ferdigheter har det vært helt opp tildet jeg kaller relativt moderne tid.Og det var faktisk motstand i noenmiljøer for å ende på den tidsodelslov.

Så kom debatten om arverekke-følgen i kongehuset. Debatten gikklivlig på 70-tallet. Likestillingslovenkom i 1979 og det var etter mangesmening helt meningsløst at det varden førstefødte sønnen som skullearve tronen. Mange presset på for åfå en endring. Märtha Louise er fødti 1971 og Håkon i 1973.

Märtha Louise og Håkon varaltså begge født, og for noen bledette en «sår» debatt.

Det endte med at Stortinget i1990 endra Grunnloven og vedtokat tronen skulle arves av førstefødte,men ikke realiseres før i neste gene-rasjon. Det var altså ikke flertall forat denne lovendringen skulle hatilbakevirkende kraft, slik det blegjennomført med odelsloven.

Grunnloven åpna for kvinneligarverekke. Märtha Louise kom inn iarverekken, men det ble vedtatt etunntak for de som var født før1990.

Så vi har altså den situasjonen ati Norge er det Håkon, førstefødtesønn til dagens konge, som arvertronen, ikke førstefødte barn.Märtha Louise, som ikke er mer enn41 år gammel, er likevel for gammeltil å inneha en moderne tids rettig-heter.

Det går noen ganger svært seint,men heldigvis framover!

TrykksakerTidsskriftredaksjon

BildebehandlingTrykksaker

BøkerAviser

Brosjyrer Logo

3344 AQUARAMA - KRISTIANSAND AQUARAMA - KRISTIANSAND

AAggddeerrnnæærriinngg ssttaarrttaa ii 22000055 eenn pprree --sseenn ttaassjjoonn aavv kkvviinnnneerr ssoomm hhaarr ggjjoorrttsseegg ssyynnlliiggee ii nnæærr iinnggss -- oogg ssaamm --ffuunnnnss lliivv.. II ddeennnnee uuttggaavveenn eerr ttuurreennkkoommmmeett ttiill rreeggiioonnddiirreekkttøørr ii NNHHOOppåå AAggddeerr,, SSiirrii MMaatthhiisseenn..

Nr. 2 - 2005Agnes Berntsen

Nr. 4 - 2005Torhild Brandsdal

Nr. 3 - 2005Tine Sundtoft

Nr. 1 - 2006Tulla Wahlstedt

Nr. 2 - 2006Torhild R. Larsen

Nr. 1 - 2007Dagny Anker Gevelt

Nr. 3 - 2007TorunnLauvdal

Nr. 1 - 2008Gunn Eggebø

Nr. 3 - 2008Bente Urdal

Nr. 1 - 2009Solveig V.Solbakken

Nr. 4 - 2009Kirsten Lindeberg

Nr. 3- 2010Vibeke BalsBorge Håverstad

Nr. 4- 2010BirteUsland

Nr. 1- 2011HeleneFalchFladmark

Nr. 1- 2012RannveigTobiassen

Nr. 2- 2012CamillaEspedalen

Nr. 3- 2012RachelFunderudSyrtveit

Nr. 4- 2012AnetteSkeieJakobsen

Nr. 2- 2011SolNodeland

Nr. 3 - 2006Anne GroSmith

Nr. 2 - 2007Eli Løite

«Min korte og eenfoldige Meninger, at Qvinden er vel saa god somManden, og dermed Punktum.Enhver vidløftigere Udførelse avForskjellen mellom Kjønnet, ellerOverveielse af, hvilket Kjøn derhar fortrinnet, er en ørkesløsTankesyssel for Lediggængere ogPebersvende.»

Søren Kierkegaard

Kierkegaard oppsummerte kort og enkelt dendebatten, og vi lar det være introduksjonen til dettenummerets kvinneportrett. Hun er vaktbikkje ogformidler, sitter som regionsdirektør i NHO ogheter Siri Mathiesen. – Når vi er inne på dette medlikeverd og likestilling, har det undret meg litt hvor -for det ikke er flere kvinner i politikken, påpekerhun mens Kierkegaard ligger foran oss. – Jeg trordessverre at mange kvinner er mer engstelige for åtråkke feil, få for mye lys på sin egen person og stå imotbør. Jeg vet av erfaring at kvinner gjerne vil øveseg på ting først, ta ett steg av gangen. Menn er oftelitt tøffere og hiver seg ut i dypt og ukjent farvannlettere. Generelt vil jeg påstå at menn har større risi-kovillighet, der har vi noe å lære av menn. Langtflere kvinner enn de som er på banen i dag, harsvært gode forutsetninger for å lykkes, for somKierkegaard slo fast; det er egentlig ingen forskjell.Talent er etter min oppfatning jevnt fordelt mellomkjønnene. Se bare på våre dyktige kunstnere,musikere, programledere, skuespillere og komikere.Det er derfor et paradoks at ulikhetene mellomkjønnene fremdeles gjør såpass store utslag iordinært arbeidsliv.

Siri understreker at underskogen er i ferd med åvokse fram. – Jeg ser at det kommer stadig flerekvinner til. Nye generasjoner øyner håp. Det går iriktig retning med en jevnere kjønnsfordeling på alleområder etter hvert. Her på Sørlandet har vi en rela -tivt tung teknologidrevet industri, som forutsetterteknisk innsikt og kompetanse. Kvinner har tradi-sjonelt sett ikke vært synlige innenfor denne indu -strien, men det er heldigvis i ferd med å endre seg.NHO Agder, sammen med UiA og andre aktører,har i over tolv år tatt ansvar for å rekruttere ungekvinner til å velge teknologi som sitt yrke. OgsåNEW-nettverket (Kvinner fra Eyde- og NODE-nettverket) er med på å synliggjøre mangfoldet. Idag troner Jorunn Gislefoss som den eneste kvinne-lige topplederen i Eyde-nettverket ved GE Health -care, Lindesnes, men der er det håp om å få flere.Det er for øvrig viktig å merke seg i denne sammen-hengen at det finnes en rekke stillinger innenfortekno logiklyngen som ikke forutsetter teknisk bak -grunn.

Da Siri kom tilbake til Sørlandet for 18 år siden,var det helt andre holdninger til småbarnsmødre ifull jobb. – De fleste kvinner jeg møtte på min vei,arbeidet deltid. Det tok ikke veldig mange år før dethadde endra seg mye, men deltidsarbeid er frem-deles mer utbredt enn ønskelig. Den berømmeligetidsklemma er et faktum for mange dobbeltarbei-dende småbarnsforeldre. Den er det imidlertidmulig å gjøre noe med, men det forutsetter politiskvilje til å endre arbeidsmiljøloven slik at den kanåpne opp for langt mer fleksible arbeidstidsordnin -ger. Jeg er overbevist om at slike ordninger vil skapebedre ordninger i hjemmet. For nøkkelen for et -hvert par vil alltid handle om god kommunikasjonog en god fordelingspolitikk knytta til oppgaver.Det gir både en god familie- og arbeidslivspolitikk.

Da Siri var ung, fikk hun klar beskjed hjemmefraom at utdannelse var viktig, og det måtte hun skaffeseg. – På den tida så jeg ikke det store poenget, lerhun. – Jeg tok økonomisk gymnas og syntes fageneder var interessante, regna med at det var nok, ogfikk jobb i bank da jeg var ferdig med gymnaset.Det ble raskt drepende kjedelig. Jeg hadde jo ikkekompetanse til å bli satt på de utfordrende opp -gavene, så jeg innså raskt at jeg måtte skaffe meg enutdanning. Jeg forsto plutselig rådet fra min mor.Min bror studerte juss på den tida, og han mente atdette absolutt kunne passe meg også, fordi jeg varsamfunnsengasjert og svært nysgjerrig. Så ble detjuss. Jeg gled raskt inn i det miljøet og engasjertemeg på flere felt. Jeg fikk åpnet øynene for sam -funns debatt. Jeg ble i Oslo lenge hvor jeg både fikkmin utdanning ved det juridiske fakultet, men ikkeminst god erfaring fra statsforvaltningen før jeg dromed mann og to barn tilbake til det blide Sørlandet.Min ambisjon var å få jobb som politiadvokat. Detble ikke noe av. Jeg ombestemte meg og begyntemed noe helt annet. Den kreative siden av meg fikkblomstre fullt ut, og jeg begynte med design. Jeg blegründer og starta opp produksjon av design pro duk -ter til hage, obelisker og klatreplantestativ. Detfantes jo utrolig mange flotte hager, og jeg ville lageet sørlandsprodukt i aluminium til vakre hagerom.Jeg tok idéen med meg innendørs mot bedrifts -markedet hvor jeg arbeidet sammen med andreleverandører. En fantastisk krevende og utfordren -de prosess. Jussen holdt jeg levende hele tida ved atjeg underviste i juss ved UiA, den gang HiA. Pågrunn av diverse omstendigheter i mitt privatlivmåtte jeg legge ned selskapet mitt og ta meg jobbsom daglig leder på Arendal Etablerersenter. Enutrolig morsom tid med mange helt utrolige møter,gode idéer og mye pågangsmot. Høyt energinivå. Påsamme tid våkna politikeren i meg, og før jeg vissteordet av det, satt jeg i bystyret for Høyre. Egentlighadde jeg alltid ønska meg inn i politikken, menholdt igjen, fordi jeg ikke trodde jeg var god nok.Kjent tanke, hva? Men det gikk helt fint. Det varsvært positivt å oppleve det politiske miljøet og se atsamarbeidet på tvers av partiene er veldig godt. Manbesitter påvirkningskraft og makt som politiker ogdet liker jeg.

– Så var sjefsstolen ved NHO Agder ledig?– Ja, min forgjenger Tine Sundtoft var blitt

fylkes rådmann i Vest-Agder. Jeg var på den tida blittkjent med NHO Agder gjennom Female Future-programmet som deltaker, samt at jeg var 2. stor-tingskandidat for Aust-Agder Høyre ved Stortings -valget i 2005. NHO er et topp sted å arbeide for enperson som meg. Handlingsrommet er stort og jeger omgitt av dyktige, entusiastiske og hyggeligekolleger som vil noe. Oppgavene er givende ogutfordrende, og noen ganger svært tålmodighetskre-vende – les; god infrastruktur.

NHOs medlemmer her på Sørlandet fordelerseg her på Sørlandet på 1260 bedrifter med over23.000 årsverk. – De fleste av disse bedriftene ersmå og mellomstore bedrifter. Bransjemessigspennes det over et stort felt, men likevel er detuproblematisk å slutte opp om bedre infrastruktur,innovasjon, yrkesretta løp og kompetanse på allefelt. Til slutt vil jeg gjerne tilføye at det er sværtgivende å arbeide ut fra Agder, fordi vi har et sværtgodt samarbeidsklima her i landsdelen enten det ervåre venner i LO, fylkeskommunen, kommuner,Innovasjon Norge, politikere eller universitet elleralle mulige andre instanser.

Sørlendingene er ikke bare blide av naturen, menogså svært samarbeidsvillige. Det er gull verd for enliten landsdel, som faktisk er mulighetens landsdel!

AV ELISABETH SMITHFOTO: BEINT FOSS

Nr. 4 - 2007Ann Kristin Olsen

Nr. 2 - 2008MetteGundersen

Nr. 4 - 2008Tone Foss By

Nr. 2 - 2009Grete Fossen

Nr. 1 - 2010Lill Hege Hals

Nr. 3- 2011Pernille KringGullowsen

Nr. 4- 2011Marianne Sigurdson Lyngvi

Grip mulighetene!

3355AQUARAMA - KRISTIANSAND AQUARAMA - KRISTIANSAND

Grip mulighetene!

Otra Kraft byggerBrokke Nord, Sør ogSkarg kraftverk i Bykle til en kostnad av 900millioner kroner. – Ikke siden vi bygdeHekni kraftverk på 90-tallet har det værtstørre kraftutbyggingerpå Sørlandet, uttalerkraftverksdirektør Reidar Ove Mork til Agder næring.

Brokke Sør er ett prosjekt med overførings-tunneler og bekkeinntak, og Brokke Nord ertre prosjekter; dam, kraftstasjon og to lengreoverføringstunneler med bekkeinntak.Anleggene skal være i drift våren 2014, ogbyggeperioden er rekordrask; to år vil det tafra man startet. På Otra Kraft sine nettsiderkan menigmann følge utbygginga via web -kameraer.

Brokke Nord, Sør og Skarg kraftverkomfatter bygging av én ny dam, ett nyttkraftverk og flere tunneler nord og sør iBykle og Valle. Utbygginga vil øke den årligekraftproduksjonen i Otravassdraget med175 GWh noe som tilsvarer strømforbrukettil rundt 9.000 husstander.

20 kilometer tunnel og ni bekkeinntakskal sørge for at mer vann finner veien tilturbinene i de eksisterende kraftverkeneBrokke og Hekni. I tillegg skal det byggesnytt kraftverk på Skarg i østenden avBotsvatn.

KjempedamDet bygges en dam i Sarvsjuvet, like vedBykle sentrum. Dammen som blir 50 meterhøy og 150 meter lang, vil heve vannstandenmed over 40 meter. Dammen blir støpt ibetong (ca. 18.000 m3) og er en dobbelt-krummet hvelvet dam. Det vil si at denkrummer både horisontalt og vertikalt.Magasinet i dam Sarvsfossen vil ta rundt600.000 kubikkmeter vann. Det normaletilsiget gjør at magasinet fylles på ca. 14timer. Magasinet skal levere vann til nyeSkarg kraftverk som vil produsere 69 GWh.

Brokke NordPå Brokke Nord blir det sprengt ut en tunnelpå 10,8 kilometer. Tunnelen skal føre vann tilmagasinet ved dam Sarvsfossen. Vannet fratunnelene utgjør rundt 30 prosent av dettotale tilsiget til magasinet ved dammen.Tunnelene i Brokke Nord er 22 kvadrat-meter store, de blir omtrent 4,5 meter bredeog 5,5 meter høye.

Skarg kraftverkSkarg kraftverk får en fysisk størrelse til -svarende en boligblokk på ti etasjer og skalligge i østenden av Botsvatn, like ved utløpetav den 4.451 meter lange tunnelen fraSarvsjuvet. Fra 1976 har denne tunnelen førtOtra fra Sarvsjuvet, under Bykle sentrum ogned i Botsvatn. Vannmengden og trykket itunnelen vil øke markant når damSarsvfossen står ferdig. Dammen som skalheve vannstanden i Sarvsjuvet med over 40meter, vil gjøre at fallet til Botsvatn økertilsvarende, totalt 80 meter, og dermed er detmulig å produsere mer strøm. Skarg kraft-verk skal ha to vertikale turbiner, og kraft-verket blir koplet til både regionalnettet ogdistribusjonsnettet – noe som vil styrketilførselen av strøm til hele Setesdal.

Brokke SørI Brokke Sør skal man sprenge ut en over sjukilometer lang tunnel for å føre mer vann tileksisterende Brokke kraftverk. Tunnelen er14 kvadratmeter stor; 3,5 meter bred og 4,5meter høy.

Kraft-utbyggingi Setesdal

TUNELLER: Det skal drives totalt 20 km tunnel i prosjektet. Her ser man tunnel-riggen ved sugerørstunnelene til Skarg kraftverk. FOTO: OTRA KRAFT

Største vannkraftprosjektetpå Sørlandet siden 1995

3366 KRAFTUTBYGGING

Positive vertskommunerBåde Bykle og Valle er glade for utbygginga.– Utbygginga er etterlengta for beggekommuner, forteller Mork. – De har værtpositive til disse planene i 25 år, helt sidenkonsesjonssøknaden ble sendt i 1986. Ende -lig blir planene realisert. Utbygginga kan fåstore positive ringvirkninger i form av økteinntekter, bedre infrastruktur og forhåpent-ligvis også økt bosetting. – Allerede nå ibyggefasen ser vi at omsetninga for butikker,hoteller og utleiemarked vokser som følge avat entreprenører og underentreprenørerbenytter seg av tilbudene i Bykle og Valle.

Erfarne prosjektfolk og ledende entreprenører– Det er erfarne prosjektfolk og ledendeentreprenører i prosjektet, kan Mork fortelle.Prosjektleder er Harald Kjetil Glendrange,og en av byggelederne er Tom Lohne.Hovedentreprenørene for utbyggingen erImplenia (bygningsmessig Brokke Nord),Veidekke (bygningsmessig Brokke sør) ogRainpower (turbin, generator og kontrollan-legg Skarg kraftverk). – Som en forstår erprosjektet i de beste hender, sier kraftverks-direktør Mork i Otra Kraft.

TEKST: KJERSTI VEVSTAD

Otra kraft har fem ansatte og

holder til i Rysstad i Aust-Agder.

Kraftselskapet eies av

Skagerak Kraft (31,4%) og

Agder Energi Produksjon

(68,6%). Selskapet har for tida

tre kraftverk før utbygging av

nye Skarg kraftverk.

Disse er Brokke, Holen I/II og

Holen III som alle ligger i

Otravassdraget. Otra Kraft har

satt bort mange av oppgavene

knyttet til drift, vedlikehold og

kraftsalg til Agder Energi.

SLIK VIL DAM SARVSFOSSEN bli seende ut. Dammen er en dobbelkrummethvelvet dam. Illustrasjonen viser dammen frå oppstrøms side. ILLUSTRASJON: OTRA KRAFT

STØPINGEN I DAMMEN er i gang. Dammen støpes kloss for kloss med konvensjonell forskaling. Det skal støpes totalt ca.130 klosser. FOTO: ANDERS MARTINSEN

3377KRAFTUTBYGGING

3388 KRAFTUTBYGGING KRAFTUTBYGGING

Vi utfører alle typerbore- og

sprengnings-arbeider ved små og store anlegg

Telefon 91 61 89 11Telefon 91 61 89 11Leireveien 31Leireveien 3144 C, 4640 SøgneC, 4640 Søgne

post@perklungland.nopost@perklungland.no

Du finner oss i eget anlegg i Mjåvann industriområde.Vi søker leietakere til byggetrinn 2! Ta kontakt på tlf. 464 16 080

Tlf. 38 16 50 00 www.industrikran.no sor@industrikran.no

Vi skal levere og monteretraverskranen

til kraftstasjonen i Setesdal

� Tekstredaksjon� Utforming � Magasiner� Brosjyrer� Trykksaker� Bøker� Bildebehandling� Digitalprint

Trykksaker

Henrik Wergelands gt. 50B Pb. 384, 4664 Kristiansand - Telefon 38 02 19 12 - post@gpartner.no

3399KRAFTUTBYGGING KRAFTUTBYGGING

er Norges største og en av Nordens ledende tverrfagligerådgivere rettet mot samfunns planleggingog prosjektering. Vi har gjennom langerfaring bygget opp et solid fundamentsom en toneangivende aktør både nasjonalt og internasjonalt.

leverer nyskapendeog målrettede rådgivnings tjenester – fraidéutvikling og overordnede planer tilprosjektering og driftsstøtte.

I vår rådgivning og valg av løsninger viser vi omtanke for samfunnets sårbarhet.

Henrik Wergelands gate 214612 KristiansandTelefon 38 60 34 60

www.norconsult.no

Hovedentreprenør for Brokke Sør

Veidekke Entreprenør ASwww.veidekke.no

Otra Kraft DA vart stifta 1. september.1960 under namnetI/S Øvre Otra. Målet med selska pet var ånytte vass ressursane i Otra i kom munaneBykle og Valle. Dette hendte ved at Brokkekraftverk i Valle kommune kom i drift i1964, og Holen kraftverk i Bykle kommunei 1981. Otra Kraft produserar etter utbyggingacirka 2.525 GWh i eit vanleg produksjons år.Otra Kraft har hovudkontor ved Brokkekraftverk på Rysstad i Valle kommune.

Les meir på www.otrakraft.no og følg oss på Facebook.

www.otrakraft.no

På Agder er det stadigøkende aktivitet på vind -kraft utbygging. Lista Vind -kraftverk er ferdig utbygdog i full produksjon. Detarbeides for fullt med å fårealisert flere vindkraftverkbåde på land og til havs.

Lista Vindkraftverk ble satt i full produksjoni januar. Siste vindmølle ble satt i drift inovember i fjor. Det er satt opp 31 vind-møller med en installert effekt på 71.3 MW.Vindkraftverket eies av Fred OlsenRenewables.

Lista Vindkraftverk har samarbeidet medVindkraftmulighet-prosjektet i Lister. For -målet med samarbeidet har vært å få til mestmulig ringvirkninger for både lokalt og regi-onalt næringsliv i forbindelse med utbyggingog drift, noe som har gitt gode resultater.Samarbeidspartnerne er godt fornøyd medsamarbeidet.

Mange lokale leverandørerVeidekke har vært hovedentreprenør påanlegget og vindmøllene er levert avSiemens. En rekke bedrifter fra regionen hardeltatt som underleverandører og hardermed deltatt i de muligheter denne utbyg-gingen har gitt.

Til sammen er det investert omkring 900millioner kroner i Lista vindpark. 388 milli-oner kroner er investeringsstøtte fra Enova. Nå som Lista Vindkraftverk er over i drifts-fasen er det hyggelig å se at lokale leveran-dører er engasjert i oppdrag i drifts- og ved -likeholdsfasen.

Siragrunnen Vindpark er et offshorevindkraftverk, lokalisert mellom kommu-nene Sokndal og Flekkefjord på fylkesgrensamellom Vest-Agder og Rogaland, og prosjek-tert å ligge på mellom ti og 40 meter, påSiragrunnen

Siragrunnen har fått positiv støtte fraberørte kommuner og fylkeskommuner.

Nøkkeltall for Siragrunnen:- Inntil 200MW- 3–8 MW møller- 25–67 møller- Ca 780 GWh årlig kraftproduksjon

Totalinvestering for Siragrunnen er på overseks milliarder kroner, og det forventes atdette vil gi nesten tre milliarder i norsk verdi-skapning og den regionale andelen blir på enmilliard kroner. Dette betyr betydelige ring-virkninger for regionen.

Siragrunnen vil demed gi betydelige leve-ransemuligheter for lokalt og regionaltnæringsliv. Det er gjennomført leverandør-møter i Sokndal og Flekkefjord der interes-serte har fått omfattende informasjon omleveranse- og samarbeidsmuligheter.

Norske leveranser er anslått til å kunneutgjøre rundt 27% av de totale investeringer

Fornybar energiStore mulighetermed VINDKRAFT-

UTBYGGING

HARALD DIRDAL – daglig leder iSiragrunnen as viser hvordan Vindmøllene vil bli plassert påSiragrunnen.

STOR INTERESSE FOR PROSJEKTENE: Fra leverandørmøtet i Flekkefjord

og kan generere i underkant av 700 årsverk.Av de norske leveransene er det anslått at ca.1/3 kan leveres av lokalt og regionaltnæringsliv og arbeidskraft. Dette vil for detmeste være de landbaserte arbeidene somproduksjon av fundamenter til vindtur -binene, samt entreprenørarbeid i forbindelsemed anleggsområdene for montering avvindturbinene, kraftlinjen, kabler ogtrafo/koblingsanlegg i Åna-Sira. Det langtstørste potensialet vil være innenfor funda-mentstøping. De lokale og regionale leveran-sene kan utgjøre i underkant av 230 årsverk i

regionen fordelt over en byggetid på ca. toår.

Mesteparten av arbeidene vil bli satt ut pååpne anbud. Lokale og regionale bedrifteroppfordres til å være tidlig på banen. Deførste kontraktene tildeles før sommeren2013.

Mål for prosjektVindmuligheter i Listerregionen� Få fram mulighetene som skapes

igjennom denne kraftige utbyggingen� Få tydeliggjort kompetansebehovet

� Skape engasjement for å ta fatt i veienfram til mulighetene

� Med fokus på «kunnskapsutvikling fornæringslivet»

AV KJELL RUNE NAKKESTAD

LISTA VINDKRAFTVERK har vært i full produksjon fra begynnelsen av året. 31 vindmøller produserer 71,3 MV.

SAMARBEIDSPARTNERE: Fra venstre: Hans Fredrik Grøvan, Lister Nyskaping, SigmundKroslid, styreleder Kompetansebygging Farsundsbassenget, og Tom Hallan, operationmanager i Fred Olsen Renewables.

VViinnddkkrraaffttmmuulliigghheetteerrii LLiisstteerrrreeggiioonneenn� Prosjekteier:KompetansebyggingFarsundsbassenget i samar-beid med Lister Nyskaping

� Prosjektteamet er sammen-satt av Kjell Rune Nakkestadsom prosjektleder

� Sigmund Kroslid som erstyreleder i Kompetanse -bygging Farsundsbassengetog Hans Fredrik Grøvansom er leder i ListerNyskaping

� Kontaktinfo:Prosjektleder Kjell Rune Nakkestadkrn@krncoaching.no Mobil 90 0966 09

42

VindkraftDe politiske vedtakene lokalt og regionalt ernå gjort for Siragrunnen Vindpark med storeflertall. Siragrunnen AS har med dette en solidpolitisk plattform for å utvikle prosjektet videre inn i den industrielle fasen.

Vi er nå i gang med den videre planleggingenav prosjektet der vi skal invitere Norske ogutenlandske aktører inn i en anbudsprosess forneste generasjons fundament og installasjons-løsning. Rambøll vil bistå i arbeidet med å finnepartnere til prosjektet, og i løpet av denærmeste månedene vil kontrakter legges utpå anbud. Havgul håper at flest mulig norske aktører vil se denne muligheten og delta i anbudsprosessen.

FFoorr mmeerr iinnffoorrmmaassjjoonn,, ssee wwwwww..ssiirraaggrruunnnneenn..nnoo

KKoonnttaakkttppeerrssoonn::Harald DirdalTlf. 92 62 07 89Harld@havgul.no

Vi utvikler AgderMulticonsult er total leverandør av rådgivertjenester innen:

Bygg og eiendom Samferdsel og infrastrukturIndustri EnergiOlje og gass Miljø og naturressurser

Rigedalen 15, 4626 Kristiansand Tlf 37 40 20 00www.multiconsult.no

Annonse iAgdernæring?

1/4 side 4.000.-1/2 side 7.000.-1/1 side 13.000.-

Telefon 38 02 19 12Postboks 384

4664 Kristiansandpost@gpartner.no

www.agdernering.no

7.000eksemplarer til næringsliv

og offentlig sektori Aust- og Vest-Agder

Lokal leverandør og sterk lojalitet til regionenBjorvand & Skarpodde har 100% lokalt eierskap og vil være med på å bidra til vekst og utvikling av både nærings- og kulturliv på Sørlandet. Derfor investerte vi nylig i landsdelens største og mest e@ektive trykkmaskin som muliggjør fortsatt lokal produksjon i regionen, samt tiltrekke nye oppdrag på nasjonalt nivå.

Bjorvand & Skarpodde har mer enn 40 års erfaring i bransjen og er i dag en ledende aktør på Sørlandet. Vi leverer alt fra idéarbeid, design, web, digitaltrykk, trykk og ferdiggjøring. Hos oss møter du erfarne medarbeidere med bred kompetanse og stor arbeidsglede! Vi leverer kreative løsninger og yter alltid 100 prosent uansett kunde eller jobb.

Telefon 38 12 94 94 - www.bjorvand-skarpodde.no

Agdernæring har helt siden 2007 presen tertbåde fylkene og kommunene på Agder. Visupplerer stoffet med et portrett intervju medfylkes ord fører/ ordfører. Hensikten er at leserneskal bli bedre kjent med kommunene og den politiske ledelsen.

MandalAreal: 222 km2

Befolkning: Ca. 15.200Kommunen grenser til Lindesnes, Marnardal ogSøgne. Mandal er kjent for sin skipsindustri ogverkstedsindustri. Store verft har levert skip ogskipsutstyr i Norge og til utlandet; WestermoenHydrofoil og Båtservice Verft (senere UmoeMandal) er blant de største. I byen ble også denlegendariske Marna båtmotor produsert fra 1930 til1984. Kommunen har vært et sentrum for utviklingog bygging av hurtigbåter i Norge fra tidlig på 1950-tallet. Det var Toralf Westermoen som starta dettearbeidet. Siden er det bygd og utvikla nye hurtig -båtkonsepter kontinuerlig i byen. Bl. a. er Sjø for -svarets nye missil tor pedo båter av Skjold-klassenutvikla og bygd på verftet Umoe Mandal.Tekstilindustrien også vært betydelig, med fireindustribedrifter i glansperioden på 1930- til 60-tallet; Sjøllingstad Ullvarefabrukk, Buøy Veveri,Mandal Kokosveveri og Mandal Veveri. I dag er detkun Mandal Veveri blant de nevnte tekstilbedriftenesom fortsatt er i drift.

Ser du Mandal ovenfra, er den enliten perle av en sørlandsby. Hvitehus tett i tett på hver sin side avelvebredden. Og den åpenbareren dynamikk og en vekst som gjørden større enn den ser ut til åvære. Vi fikk snakke med ToreAskildsen om byen og kom -munen. Han er dette nummeretsordførerportrett.Tore Askildsen vokste opp i en politisk orien-tert familie som var engasjert både lokalt oginternasjonalt. Men det var først for fem årsiden han selv ble en del av det politiske bildeti Mandal. – Jeg ble kasta inn i det og plassertrett i varaordførerstolen i 2011, smiler han. –Selv om jeg var fersk som politiker, var jegikke helt ukjent med det politiske landskapet.Oppveksten i en relativt politisk aktiv familiehadde sørga for det. Jeg har alltid syntes at deter viktig å kunne bidra til at mennesker kan fådet bedre, og denne stillingen gir meg godemuligheter til det.

Mandal har vært kjent som en handelsbymed blikket retta ut over landets grenser.– Det var tømmer og laks som var handels -varen, og internasjonal handel var en vesentligdel av næringa her i utgangspunktet, fortellerTore. – Etter hvert utvikla byen en skips byg -gingsindustri, og det danna et viktig grunnlagfor industriutviklingen i Mandal. Byen opp -levde en vanskelig periode i overgangen fraseilskute til dampskip, men det tok seg oppigjen, og mye spennende industrivirksomhetble etablert. På 60-tallet var faktisk MandalNorges største industriby i forhold til folke -tallet! Det var ikke bare industri knytta tilskipsfart, men alt fra brus og såpe, veverier avtepper og bunadstoff til brannslanger, kjettingog skip. Mye av dette lever fortsatt i beste vel -gående og kan vise til gode resultater de sisteårene.

Handel og service er næringer somvokser sterkt i Mandal– Mandal vokser også i folketall, og vi byggermange mye boliger. Det er godkjent regu -lerings planer for to og et halvt tusen nye bo -enheter, og tusen av disse er i sentrum. Mangeav Mandals innbyggere pendler til Kristian -sand og Lindesnes, og når E39 blir firefeltsvei,blir det lettere å velge Mandal som bosted selvom man arbeider andre steder i fylket, påpekerhan.

– Kristiansand er viktig for mandalittenesom arbeidssted, til tross for at næringslivet ogbehovet vokser også her. Den industriellenæringsutviklinga er sterk i Kristiansand, ogmed gode boforhold og tjenestetilbud iMandal er det attraktivt å bli boende ellerflytte til Mandal. Det er rimeligere å bo her, ogdet kommunale tjenestetilbudet er svært godt.

Blant de beste i landetDet kulturelle livet i Mandal har fått et opp -sving med det nye kulturhuset, Buen. – Det erbyens stolthet, hevder Tore. – Det er et regio -nalt sambrukshus for absolutt alle, med kino,bibliotek, kulturskole, flere scener og konsert -sal samt øvingsrom og kontorer. Det bidrar tilen kulturell blomstring som genererer størrekulturell aktivitet utenfor huset også. Det er etkjent fenomen også andre steder på Agder, ogdet er en berikelse for samfunnet at så mangefår muligheter til å prøve seg på en kulturellarena. Opplevelsesnæringen er også i veksther, og alt ligger fantastisk til rette for at detkan fortsette å vokse. De naturgitte forut set -ningene er veldig gode. Vi har ei lakseelv somregnes som en av Norges beste, med en lakse -førende del på 48 kilometer, og det tas mellomåtte og elleve tonn laks i den årlig. Strendeneog skjærgården byr på rekreasjon og aktiv ut -foldelse, og hvis man vil overnatte på Ryvin-gen fyr, er det muligheter for det. Når det gjel -der opplevelsesvirksomhet, samarbeider vimed Kristiansand og Lindesnes og kom mu -nene rundt. Sørlandet har mye å by på i såmåte.

Mandal er liten nok til å kalles småby, menstor nok til å ha tilbud nok. – Restaurant nærin -gen er i oppdrift, og den har et godt renomméi byen. Vi opplever også at det er mer handel ibyen, og til tross for at Mandal synes å være entypisk sommerby, ser vi at «skuldersesongene»forlenges, og det blir større aktivitet i størredeler av året. Sentrumsutviklinga er mang -foldig. Vi regner med at det står et nytt Amfi-senter med 30 nye butikker klar før jule han de -len i 2014, og det vil tiltrekke seg handlendefra hele regionen og bidra til å redusere han -dels lekkasjen. Vi planlegger å utvide parkeri n -ga i fjellet, Bryggegata skal bli byens miljøgateog Skinsnes blir tilrettelagt for storhandel om -råde. På byens solside, Nedre Malmø, trans -for meres nærmere 85 dekar fra industri tilbolig, kultur og næring.

Strømsvika skal utvikles til et nytt havne -område med potensial til dypvannskaianleggpå 800 meter og med mer enn 800 dekarnæringsarealer i umiddelbar til knytning. Myeav næringsarealet er allerede i bruk, og her blirdet en betydelig økt aktivitet de kommendeårene.

Med mye bedre og enda kortere vei tilMandal, enten du kommer vest- eller østfra,blir byen enda mer attraktiv både for bosettingog næringsutvikling. Kommunen bevarerSørlandsidyllen med de små hvite husene og etåpent sentralt handelsområde i Gågada,samtidig som de legger til rette for en spenstigutvikling av nye områder.

AV ELISABETH SMITHFOTO: BEINT FOSS

Nr. 3 - 2007Harald VestølBirkenes

Nr. 1 - 2008Hans AntonsenGrimstad

Nr. 4 - 2007Kay JeiskelidBykle

Nr. 2 - 2008Jan DukeneTvedestrand

Nr. 4 - 2008Laila ØygardenAust-Agder

Nr. 1 - 2009Helge SandåkerMarnar dal

Nr. 4 - 2009Solveig K.LarsenSøgne

Nr. 3 - 2010ThoreWestermoenVest-Agder

Nr. 2 - 2010JohnnyGreibeslandSongdalen

Nr. 2 - 2009RuneHagestrandGjerstad

Nr. 3 - 2009OddmundLjoslandÅseral

Nr. 4 - 2010SigmundPedersenFroland

Nr. 1 - 2011Ingunn FossLyngdal

Nr. 2 - 2011Ole MagneOmdalIveland

Nr. 3 - 2011Odd OmlandKvinesdal

Nr. 4 - 2011Per KristianLundenRisør

Nr. 1 - 2012JanSigbjørnsenFlekkefjord

Nr. 2 - 2012Reidar SagaÅmli

Nr. 3 - 2012Odd OmlandEvje ogHornnes

Nr. 4 - 2012ArildWindslandBirkenes

En sørlandsby i utvikling

Nr. 3 - 2008Stein A. YtterdahlFarsund

Nr. 1 - 2010Maye TwedtBerliVegårshei

En sørlandsby i utvikling

Båtservice Mandal produsererverdens mest drivstoffvennligehurtigbåter i sin størrelse. Desiste 65 årene har over 1.000båter blitt sjøsatt fra slippen iMandal.

– Senere i år fyller vi 65 år, og på de årenehar vi produsert over 1.000 forskjellige fartøy– alt fra tankskip til hurtiggående motortor-pedobåter, sier administrerende direktørBjørn Fjellhaugen til Agdernæring.

Helt ytterst på Gismerøya flyttetBåtservice Mandal i 2008 inn i topp modernelokaler, spesielt tilpasset deres egen virk-somhet og behov. Men produksjon av sjøgå-ende fartøy er ingenting nytt på øya. På 1800-tallet lå ett av landets største reparasjonsverk-sted for seilskuter her.

– For 20 år siden startet en ny tidsregningfor Båtservice Mandal. Da ble hurtiggåendealuminiumsbåter vår hovedsatsing, og det erdet fortsatt. Tidligere i år leverte vi alu mi ni -ums båt nummer 100, og den gikk til Fred.Olsen, sier Fjellhaugen.

SpesialbygdBåtservice Mandal skal i denne omganglevere totalt sju båter til Fred. Olsen. Allespesialtilpassa for å være støttebåter til vind-mølleparker til havs.

– Disse er laget for å frakte støtteperso-nale ut til vindmøllene. Når de kommer framhar båten en kraftig gummifender i bauensom gjør at man kan presse båten opp motvindmøllene. Med motorkraft og avansertstyringsteknologi kan man holde båten stødigmot vindmøllene, sier Fjellhaugen.Aluminiumsbåt nummer 101 ble sjøsatt imidten av februar, og levert i slutten avmåneden.

– Vi kan dette med å produsere godebåter, og kunden vet hva de har behov for.Da er det å sette seg ned, og bli enige ompro duktet. Ingen av våre kunder får likebåter, selv om det unike skrogkonseptet erlikt. Båtene blir spesialbygd kundens krav, ogdet er nok nøkkelen til vår suksess, sier Fjell -haugen.

Utfordrende kravDet er nok av eksempler på bedrifter somikke har klart å omstille seg til kundenes nyekrav, også innen Båtservice Mandals bransje.

– Jeg har sett produsenter som levererstandardiserte båter, hvor det går galt nårman må omstille seg. Hos oss er alle leddtrenet på å gjøre mye forskjellig, og da er virusta for det meste, sier Fjellhaugen.

For eksempel den gangen han fikk fore-spørsel om å levere en hurtiggående båt somklarte 30 knop og ta 100 passasjerer. Denskulle ikke lage bølger, og maksimalt stikke75 centimeter under vannoverflaten.

– Den skulle gå på elva Donau mellomWien og Bratislava. Den ble en suksess, ognår vi leverte båt nummer to, var både denøsterrikske og slovakiske presidenten med påjomfruturen, sier Fjellhaugen.

DrivstoffvennligDe to båtene utgjør «Twin City Liner» på Eu -ropas eneste elv som renner fra vest til øst.Da Båtservice Mandal leverte båtene i 2006og 2008, oppfylte de spesifikasjonene medgod margin. Også i Norge kjører båter framandalsfirmaet som er i en klasse for segselv.

– Vi har blant annet levert fire båter tilVeolia Transport som går i trafikk i Tromsfylke. Disse er verdens mest drivstoffvennligehurtigbåter på sin størrelse, sier Fjell haugen.

Båtservice:SJØENS LOKOMOTIV I 65 ÅR

BÅTSERVICE. På slippen i Mandalhar over 1000 fartøyer fått sitt

første møte med havet.

LEDER 65-ÅRINGEN:Administrerendedirektør BjørnFjellhaugen

Båtservice:SJØENS LOKOMOTIV I 65 ÅR

Hurtigbåtene er laget av karbonfiber i ensandwich-konstruksjon, og er spesielt attrak-tive i Norge hvor drivstoffprisene er høyesammenlignet med andre land.

– Den siste pressemeldingen derfraunderstreker hvor effektive disse båten er.Ser man på drivstoffutgiftene er disse blittredusert med 30 millioner kroner årlig, sierFjellhaugen.

Overskudd år etter årDet er 21 år siden han første gang stempletinn som administrerende direktør på Båt -service Mandal. Av de siste 20 årene harbedriften levert overskudd i 19.

– Hele denne tida har vi tenkt økonomi

og kvalitet. Vi produserer båter til kinesiskekunder – ikke fordi vi er billige – men fordivi er best på kvalitet. Det er ikke det samme åslå sammen en stålbåt, som å produsere ethøyteknologisk produkt slik vi gjør, sierFjellhaugen. Likevel er det noen asiater somprøver seg på deres felt.

– Vi ser at de billige produktene somleveres er av laber kvalitet. Det er to forskjel-lige verdener, og jeg kan knapt forstå hvorfornoen velger å kjøpe noe som har en tekno-logi som ligger mange år tilbake i tid, sierFjellhaugen.

Båtservice Mandal er lokomotivet iBåtservice-gruppen som består av 16forskjellige selskap.

– Vi er bygd opp på den måten for at viskal ha mange be.n å stå på. Mange av selska-pene henger sammen på en måte, men ertotalt forskjellige på andre måter. Dette gjøross mindre sårbare i forhold til konjunkturerog endringer i markedet, sier Fjellhaugen.Blant annet ligger Ryfylke Aluminium, ASElektrisk og en rekke selskap medBåtservice-navnet under moderselskapetBåtservice Holding.

– Alle våre underbedrifter arbeiderinnenfor fire områder; marine, offshore,industri og luftfart. Spesielt under finanskrisaviste det seg å være viktig å spre seg overflere markeder, sier Fjellhaugen.

TEKST OG FOTO: GEIR WILLY HAUGEN

4477AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ MANDAL KOMMUNE

www.swecomec.no

4488

– Vi har ressurser som burde nyttiggjøres avflere bedriftsledere, for noen skal jo holdeproduksjonsskuta i gang. Det vi opplever erat stadig flere bedrifter og bemanningsbyråertar kontakt med oss, og spør om vi kan dekkederes behov, sier Ole Terje Thorsten sen,daglig leder hos Mindus, til Agder næring.

Attføringsbedriften både omskolererarbeidskraft, og har en profesjonell produk-sjonslinje innen mekanisk produksjon.

– Stabilitet og etterrettelighet er ord somgår igjen når bedrifter henvender seg til oss.Det at våre ansatte kommer på arbeid her,betyr at de også kan komme på arbeid enannen plass. Samtidig har de evnen til å læreseg nye ting, og anvende denne kunnskapenaktivt, sier Thorstensen.

Kvalitet og kompetanseMindus er helt avhengig av å ha et godt lokaltnæringsliv som kan ta i mot medarbeiderne.

– Alle kan gjøre ett salg, men det er gjen-salgene som avgjør om man lykkes. For at viskal kunne lykkes med å tilpasse våre medar-beidere til en ny arbeidsgiver, må vi kjennebehovet til den nye arbeidsgiveren. Vi må fåinnpass i bedriften og få tillitt. Arbeidsgivermå se hensikten og nødvendigheten av at ting

kan tilpasses, sier attføringsleder SverreWatland.

For å sikre et godt resultat tilbyr Mindusen oppfølgningsgaranti hvor den nye arbeids -giver får prøve kandidaten gratis. Om kandi-daten ikke svarer til bedriftens behovavsluttes forsøket.

– Mindus står for kvalitet og kompetanse.Når en bedrift blir kontakta av oss skal detvære en forventing om her er det noe posi -tivt. Vi skal gi folk en ny mulighet, og vi lekerikke med den muligheten, sier att førings -lederen.

Ikke et nederlagI fjor hadde Mindus en turnover på 309personer. Bedriften har 26 ordinært ansatte,mens det til enhver tid er mellom 150 og 170deltakere i forskjellige tiltak. Noen internt, ogmange eksternt ute hos bedrifter.

– Utfordringen vår en nok å synliggjørevår kompetanse, og i større grad få bedrifts -ledere til å benytte oss som en bemannings-formidler. Vi ønsker bedrifter som har etklart og tydelig behov, slik at vi kan bidra tilat bedriften finner de riktige menneskeligeressursene, sier Watland.

Kartlegger RESSURSERog gir KOMPETANSE

RITA ØVERÅS arbeider som lærling innen handel og kontor hos Mindus.ATTFØRINGSLEDER Sverre Watland (t.v.) og daglig leder Ole Terje Thorstensen iAttføringsbedriften Mindus.

AttføringsbedriftenMindus ble i fjor kåratil årets servicebedrift iMandal. Som leverandør avmenneskeligeressurser er stabilitetog etterrettelighetnøkkelord.

4499AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ MANDAL KOMMUNE

Kartlegger RESSURSERog gir KOMPETANSE

Hos Mindus finner man etsnitt av be folk ingen, med denfellesnevneren at alle ikke lengrekan anvende sitt opprinneligearbeid til inntektsskapendegrunnlag.

– Det er ikke lengre noe tabueller nederlag å omskolere seg,men en gyllen mulighet til åprøve noe nytt og tilpasse seg nyebehov. Det sies at ungdommen idag må omskolere seg fire gangeri løpet av sitt yrkesaktive liv, og erman på omskolering er det etbevis på at du vil gjøre noe medlivet, sier Thorstensen.

Strålende tilbudEtter å ha arbeidet i 20 år i butikkfikk Rita Øverås problemer medryggen, og i dag arbeider hunsom lærling innen handel ogkontor hos Mindus.

– Det er helt fantastisk å jobbeher. Du er omgitt av flinke folk,og tilbudet de har er strålende,sier Øverås til Agdernæring.

Hun begynte hos Mindus iapril 2012, og er har ett år igjenfør hun skal videre til en annenbedrift.

– Jeg kjente overhodet ikke tilMindus før jeg ble tvunget til det.Men jeg er positiv av natur og serbare muligheter, og her har jegfått hjelp til å finne ut hva jeg vil,sier Øverås.

For tiden innfører Mindus nyttregnskapsprogram med de utfor-dringer det fører med seg. Mendet i en bedrift som er vant tilendringer.

– Det er jo rart å se kollegerforsvinne, for man er jo vant tilen viss stabilitet i arbeidsflokken.Men man kan ikke gjøre annetenn å se det positive i at de fårnye muligheter, og nye men nes -ker kommer inn. Sannsynligvis vilde føle seg like inkludert som detjeg gjør, sier Øverås.

TEKST OG FOTO: GEIR WILLY HAUGEN

RITA ØVERÅS arbeider som lærling innen handel og kontor hos Mindus.

Vi reparerer� varebiler � lastebiler,

� busser � tilhengere,

samt utfører EU-kontroll av kjøretøyer over 3,5 tonn!

Sommerkroveien 11, 4515 Mandal

Telefon 38 27 81 81 - Fax 38 27 81 80

VAKTTELEFON 80 01 14 06www.mlb.no - E-post: post@mlb.no

De kan arbeide på inntil2.500 meters dybde, oghadde i 2012 omsetningsre-kord for tredje år på rad.– Vi er egentlig en under -vanns entreprenør som gjør detsamme på havbunnen somdet selskap som Terreng -transport gjør på land. Det vilsi at vi planerer ut, og gjør istand for oljeledninger ogandre strukturer som skalplasseres, sier Christian Aas,regiondirektør i Reef SubeseaDredging & Excavation.

Selskapet har røtter i Mandal tilbake til 1985da Scanmudring så dagens lys. Det var etlokalt mudringselskap som drev med havner,kaier, hytter og annet småarbeid. Rundttusen årsskifte delte selskapet seg i to, hvoravden ene delen satset offshore.

– Normalt gjør vi jobber fra 10–20 metersdybde og ned mot det foreløpig dypeste somer på 970 meter på Ormen Lange-feltet, sierAas.

Omsetningsrekord120 kilometer utenfor nord-vestkysten avMøre ligger Ormen Lange-feltet, som erNorges nest største gassfelt. Her finnes ingenoverflateplattformer, og all installasjon erutført på havbunnen.

– Vi har hatt veldig god hjelp av Statoil.De var tidlig inne, og har tilført oss midleropp gjennom årene. Samtidig har de hatt tillittil oss, og testet utstyret vårt, sier Aas.

Fram til 2008 hadde selskapet rundt15–20 ansatte, og en omsetning på 30–50millioner kroner. Men det var før GC RieberShipping i Bergen, og senere også High TechVision i Stavanger overtok på eiersida.

– De siste tre årene har vi hatt en voldsomutvikling, og vi er nå 51 ansatte her på huset.I fjor hadde vi omsetningsrekord for tredje årpå rad, med en omsetning på 160 millionerkroner, sier Aas.

Rekrutterer lokaltMandalskontoret er nå ett av flere kontorerverden rundt, og man kan finne Reef Sube -sea Dredging & Excavation i Skottland, USA,Canada, Mexico og Singapore.

– Her på Gismerøya er det stort sett men -nesker med lokal tilhørighet som arbeider. Vihar veldig gode erfaringer med å rekrutterearbeidskraft fra lokalmiljøet, eller hos folkmed tilhørighet til området som ønsker å

Mandalitter på dypt vann

DYPVANNSGRAVEMASKIN.Denne gravemaskinen brukesved rørlegging helt net på

2.500 meters dyp.

CHRISTIANAASer region-direktør iReef SubeseaDredging & Excavation.

5511AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ MANDAL KOMMUNE

flytte tilbake, sier Aas, og legger til:– Det er har så langt vært svært vellykka,

og har gjort at vi får en stabil arbeidskraft.Noen synes det er en ulempe å ligge iMandal, som ikke verdens navle, men jegsynes det er en fordel å ikke ligge i Kristian -sand og konkurrere med National OilwellVarco og Aker MH om ingeniørene.

Verdens størsteRegiondirektøren har ambisjoner om atselskapet skal bli verdens største leverandørav utstyr innen deres nisje.

– Innen massefjerning har vi sammenmed de andre kontorene verdens størsteutstyrspark. Det er veldig gøy, og så må vi tadet videre og levere kvalitet, sier Aas.

Som oftest arbeider selskapet for storekontraktører, og levere mannskap og utstyrtil oppdrag i Nordsjøen. Med oppdragsgiveresom Statoil og Shell, setter det sine spor iorganisasjonen.

– Vi er avhengige av å levere gode resul-tater gang etter gang. Det er mye penger ioljebransjen, og utstyr som ikke virker fårkort levetid, sier Aas.

TilhørighetI lokalene på Gismerøya drives det vedlike-hold, modifisering og testing av utstyret. Herhar selskapet mekanikere, hydraulikere, elek-trikere og ingeniører som arbeider sammen.

– I utgangspunktet er det standard grave-maskiner hvor vi har fjernet alt som ikke ervanntett. Bruk av standard komponenter gjørat vi kan få tak i reservedeler over heleverden. Vår nyeste maskin kan arbeide pådybder opptil 2.500 meter under havover

flata, og selv om vi ikke har noen konkreteplaner om å arbeide på slike dybder, vet vi atslike prosjekter kommer i fremtiden, sierAas.

Og i framtida ønsker han fortsatt å være iMandal.

– Vi har et sterkt ønske om å holde oss iområdet, det er her vi har tilhørighet, og deter her arbeiderne våre har hjemmene sine.De er vår sterkeste kapital, sier Aas.

TEKST OG FOTO: GEIR WILLY HAUGEN

Som navnet helt riktig antyder er kjet-tingprodusenten en gammel familie-bedrift. Til neste år feires 75-års -jubileum.

– I Mandal har vi 75 ansatte, mensamtidig er vi toppen av et konsernpå åtte–ni bedrifter som totalt harover 350 ansatte. Til sammen harkonsernet en omsetning på 400 milli-oner kroner, sier Nøsted til Agder -næring.

HalvfabrikatBasisproduksjonen av kjettinger stårfortsatt for brorparten av inntjenin -gen, men annen mekanisk virksom -het nærmer seg 50 prosent av inntje-ningen.

– Deler av produksjonen er flyttautenlands, og hadde vi ikke gjort det,ville vi ikke vært i nærheten av denbedriften vi er i dag, sier Nøsted.

Blant annet sendes halvfabrikat bil -kjetting til Canada for montering.

– Dette er arbeidskrevende arbeidsom ville vært veldig utfordrende åfått til på en lønnsom måte i Mandal,sier Nøsted.

PilotprosjektBedriften etablerte seg i Canadaallerede i 1983, og har om noenmåneder vært ti år i Litauen.

– Både i Litauen og Kina erproduksjon dominerende, menLitauen vil vi også etablere somkompetansested nummer to etterMandal, sier Nøsted.

Også i Mandal skjer det spen-nende ting om dagen.

– Vi er inne i et kompetanseløfthvor vi er helt i starten på å ta i brukny teknologi til kjettingproduksjon.Det er et pilotprosjekt som ikke har

Beholder kompetansen

i Mandal

ALF-ARNENØSTED:– For oss er detviktig å beholdearbeidskraft ogkompetanse iMandal.

Familiebedriften som ligger ved ut -løpet av Mandalselva har produsertkjettinger i 75 år. Nå er de en av deledende produsentene i Europa, ogmener det er viktig å beholde kom -petan sen i Mandal.– For oss har det vært svært viktig

å beholde kjernen av vårt arbeid iMandal. Likevel er det betydeligeut fordringer knyttet til å holdearbeidskraft i Norge, og derfor er vinå i gang med et løp som gjør atman beholder kompetansen iMandal, sier Alf-Arne Nøsted, adm.direktør i Nøsted Kjetting.

5533AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ MANDAL KOMMUNE

vært i bruk andre steder, og vihåper å ta produksjonsmåten ibruk om fire års tid, sier Nøsted.

– Fabrikken i Mandal er i dagpå 10.000 kvadratmeter, og dennye teknologien vil kreve betyde -lig mindre plass, og er i størregrad automatisert enn dagensproduksjon.

OljeavhengighetenNøsted er av den oppfatning atkommunen tar godt vare påbyens industri.

– Dialogen med kommunenhar alltid vært god, og med deledige tomtene både på Jåbækkog Gismerøya er utviklings -mulighetene gode, sier han.

Bedriftslederen har merka segtallene som sier at to tredjedelerav næringen på Sørlandet er av -hengig av oljevirksomhet.

– Det er en fare for at bakdisse tallene skjuler det seg enenda større avhengighet, og i slikthenseende er vi definitivt enmotvekt. Det er en frykt for atUSA med tida blir selvforsyntmed olje og gass, noe som kan

føre til en kollaps i oljeindustrienher til lands. Markedet i USA ernoe av det viktigste vi holder påmed, så isolert sett ville en slikutvikling være god for oss, sierNøsted.

Gode muligheter iMandalHan ser utviklingsmulighetersom følge av ny E39 i regionen.

– Vi har ingen kunder her, såfor vår del er det arbeids marke detsom er viktig, og det tror jeg vilbli bedre med en ny vei. Det erviktig at kommunen og regionensatser på skole og bolig tomter,slik at det blir enda mer interes-sant å bo i Mandal, sier Nøsted.

Uten at det betyr at han harproblemer med å skaffe kom pe -tent arbeidskraft.

– For noen år siden var detutfordrende, men de seinere årahar det vist seg å være god til gangpå arbeidskraft, sier Nøsted.

TEKST OG FOTO: GEIR WILLY HAUGEN

KJETTINGPRODUKSJON:

Gismerøya - 4515 MandalTlf. 38 26 04 05 - Mobil 90 87 49 94 - 97 19 86 96E-post: torf@tor-fasseland.no

www.tor-fasseland.no

� Vi tilbyr tjenester til on- og offshoreindustrieninnen områdene overflatebehandling, korro-sjons bekjempelse, høytrykksvasking, høytrykk-sprøyting, maling, lakkering, metalisering, stål-børsting, samt plasting, sliping og sparkling av plast.

� Vi disponerer tidmessige og moderne lokaler på Gismerøya i Mandal.

� Vi påtar oss alt av oppdrag, stort eller lite,over hele landet.

partnerEntreprenørkjeden for cool quality

Profesjonell samarbeidspartner på kulde og ventilasjon

Kontortelefon kl. 08 –16: 979 68 000 Servicetelefon 24 timer: 979 69 000

Du besøker oss i Doneheia 68,på Jåbekk industriområde i Mandal

Se ellers vår hjemmeside www.mandalks.no for ytterligere kontaktinfo og mailadresser

� Dataromskjøling� Prosess- og industrikjøling� Klimaanlegg og isvannsmaskiner� Varmepumper � Alle typer kjøle- og fryseanlegg� Ismaskiner for storkjøkken og fiskeindustri� Prefabrikkerte rom med innredning� Ventilasjon/gjenvinning� Logge/alarmsystemer� Serviceavtaler på alle typer anlegg� Miljøvennlige Co2-kuldeanlegg

for alle formål

Mandals største konkurranse-fortrinn er sentrumsområdeneog de kvalitetene det kan tilby.– Vi er veldig heldige i Mandalmed at alt er så veldigsentralt. Alt man behøver harvi innenfor en radius på énkilometer fra bybrua, og detgjør Mandal sentrum til vårtstørste konkurransefortrinn,sier Patricia Hartmann, lederav Mandal Handel- ogService forening.

Foreningen har 140 medlemsbedrifter innen -for en næring som i alt sysselsetter 2.500personer. Omtrent 60 prosent av medlem-mene er innen handel, mens de resterende40 prosent fordeler seg utover tjenesteyting,finans, fri-yrker og gårdseiere. Detalj han de -len alene omsetter for 1.6 milliarder kroner iMandal.

– På mange måter oppleves Mandal somet fyrtårn og en attraksjon, og det gjør at viarbeider like mye med stedsutvikling somnæringsutvikling, sier Hartmann.

Næring i vekstNærheten til Kristiansand betyr bådefordeler og ulemper for Mandal som selv-stendig bysentrum.

– Vi kjemper for en bedre vei østover slikat vi kan bli bedre til å ta del i Agderbyen,både med tanke på næringsliv og bosetting.Lokale arbeidsplasser blir enda viktigere forMandal, for hvis du skal trekke til deg eningeniør som pendler, må også de personenesom flytter med ingeniøren ha mulighet til åfå seg jobb lokalt, sier Hartmann.

Hun peker på en vekst både i privattjenesteyting og handelsnæringen i Mandalsom gjør at byen kan bli enda mer attraktivtfor pendlere.

– En ny vei kan gjøre at pendleravstandenblir innenfor rimelighetens grenser, og gjørMandal til en attraktiv plass for folk somønsker å pendle til NODE-bedriftene, sierHartmann. Vi må huske på at vi kan trekkede «gode hodene» til Mandal med å være enattraktiv bosted for alle i familie, sierHartman.

Liv i sentrumMed gågata som rosinen i pølsa er detpositivt at Mandal ikke har noe kjøpesenterutenfor sentrum, mener hun.

– Mandal skal være en attraktiv bokom-mune, og derfor legger vi handel og tjeneste -yting i sentrum. Sammen med over 1.000ferdig regulerte nye leiligheter skaper dette livi sentrum. Alt er innenfor gang- og sykkelav-stand, og midt i det hele renner byenspulsåre Mandalselva, sier Hartmann.

Hvis sentrumsområdene er fordelnummer en ved Mandal, framholder hunegenskapen som turistby som nummer to.

– I stedet for å ha en nedgang i handelenom sommeren, øker den. Det gir oss et heltannet grunnlag for å drive handelsnæringher. Vi har ingen vinterstengte butikker, oger en levende by hele året, sier Hartmann.

Må gire oppHun ønsker å gire opp satsinga i Mandal fraførste til andre gir.

– Vi må synliggjøre mulighetene byen harmye bedre. Alt skjer ikke i Kristiansand. Vihar for eksempel en cafétetthet, nisjebutikkerog et kulturtilbud som er veldig bra, sierHartmann.

Med den nye brua over elva og mulig -hetene som utspiller seg i den nye bydelen,ligger forholdene til rette for å konkurreremed området øst for Kristiansand.

– Det er vanskelig å framheve alle degode prosjekter som er på gang i Mandalfordi nå er de mange som gjør byen sværtattraktive

– Det vi alle konkurrere om er folkets tid.Her har vi kort vei til alt, og alt liggerkonsentrert slik at man ikke bruker unød-vendig tid, sier Hartmann og legger til:

– Jobben vi må gjøre er å markedsføre ossbedre. Vi må stå på toppen av fjellet ogmarkere oss, og fortelle resten av Sørlandethvor fortreffelig det er her.

TEKST OG FOTO: GEIR WILLY HAUGENOVERSIKTSBILDE: O. A. NOMEDAL, FOTOFABRIKKEN

Mandal: En uoppdaga juvel

5544

Mandal: En uoppdaga juvel

LEDER av Mandal Handel- og Serviceforening Patricia Hartmann framhever gjerne sørlandsbyens mange fordeler, menønsker seg bedre veiforbindelse for å gjøre livet lettere både for pendlere og næringsliv.

5555AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ MANDAL KOMMUNE

En gang hadde Mandal en avde største og beste havnenepå Sørlandskysten. Den nyehavna i Strømsvika blir bådestor, og får en unik belig-genhet.

– Potensialet er en kailengde på 800 meter,med kort avstand til både europavei E39 ogut til det åpne havet, sier ordfører i MandalTore Askildsen.

Han er også leder for styringsgruppa forhavna i Strømsvika, et område ordførerenbeskriver som veldig godt egnet til utviklingav havneområde.

– Slik jeg ser det er dette trolig det størsteog beste havneområdet man har tilgjengeligmellom Stavanger og Porsgrunn. Det erjom fruelig, har god og enkel innseiling ogligger slik til at det er godt skjermet. Alle

reguleringsplaner er vedtatt, og sprengnings-arbeidet starter om kort tid, sier Askildsen.

Kapital og kompetanseStrømsvika blir en forlengelse av Jåbækk, etindustriområde på 800 dekar, hvor det alle -rede er etablert en rekke bedrifter, men ogsågode muligheter for nyetableringer.

– I løpet av året skal vi finne ut hvilkenorganisasjonsform utviklingsselskapet børha, og hvilke mulige samarbeidspartnere deter der ute. Dette er et stort prosjekt somkommunen ikke har mulighet til å gjennom-føre uten samarbeidspartnere, og vi trengerbåde kapital og kompetanse, sier Askildsen.Han håper å finne noen store selskap somønsker å investere, og har tro på framtidiggevinst.

– For kommunens del er det ikke noenforutsetning å tjener penger på området, forvi vil først og fremst legge til rette fornærings utvikling. Vi trenger flere arbeids-

plasser, og her ligger det veldig godt til rettefor sjørettet næringsvirksomhet, sier han.

Agder under ettMandalsordføreren er i kontakt medKristian sand kommune, og ønsker et godtsam arbeid østover.

– For meg er det viktig at vi ikke serMandal, Farsund, Kristiansand og Arendalsom isolerte havner som skal ivareta sin byhver for seg, men at man er villig til å se kyst-linja som en helhetlig linje, sier Askildsen.Han opplever at Agder mer og mer blir ettarbeidsmarked, og at man også bør se havne-virksomheten i Agder under ett.

– Spørsmålet er hva vi kan gjøre de neste50 årene for å bruke havnevirksomhet til åutvikle byene, samtidig som vi utvikler ensterk havn. Samarbeider vi om dette tror jegStrømsvika kan gi en vinn-vinn situasjon forhele Agderkysten, sier Askildsen.

Mer på kjølPå kort sikt tror ordføreren Strømsvika kan -skje også kan gjøre det litt enklere forKristian sand å utvikle sitt havneområde – vimå finne fram til et samarbeid der vi kanutfylle hverandre.

– Veiene sprenges av all trailertrafikken,og man ønsker mer og mer last over på kjøl.Det vil både være mer miljøvennlig, og enlettelse for veien. Skipstrafikken vil bare øke,og da tror jeg vi trenger flere sterke havner,sier Askildsen.

Samtidig vil en eventuell utbygging av

Strømsvika i Mandal kan bliSørlandets havn

5566

Vi utfører små og storeoppdrag som:

• Industritomter • Hus- og hyttetomter• Veibygging • Vann- og avløpsanlegg • Massetransport • Rivingsarbeider

Doneheia 84 , 4516 Mandal

Telefon 91 15 57 53

www.toga.as - E-post: post@toga.as

Strømsvika i Mandal kan bliSørlandets havn

STRØMSVIKA. Sørlandets nye havn har en svært strategisk beliggenhet med gode dybde og innseilingsforhold ogdirekte tilknyttet Jåbekk industri og næringsområde.

olje virksomhet og vindmøller til havs iSkager rak føre til ett ytterligere potensiale i åutvikle gode havner på Sørlandskysten,mener ordføreren.

– Jeg er ute etter å finne en måte hvorMandal og Kristiansand kan utfylle hver-andre. Med god samhandling kan visammen utvikle en enda sterkere og fram-tidsretta havnevirksomhet, sier Askildsen.

EtterspørselFør sommeren vil resultatene av en mulig-hetsstudie over hvilke samarbeidspartnereog muligheter området ha ligge klart for by -styret i Mandal. Om kort tid går de førstesprengsalvene av i området, og steinen somsprenges ut fraktes til Tyskland.

– Dette nye området og Gismerøya vilutfylle hverandre. Selv om Gismerøya ikke

er helt utbygd enda, er det nesten ingenledige tomter der. Som kommune må vi hatomte areal tilgjengelig for nyetableringer, ogdet som etterspørres er nærhet til sjøen, sierAskildsen.

AV GEIR WILLY HAUGENFOTO: O. A. NOMEDAL, FOTOFABRIKKEN

5577AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ MANDAL KOMMUNE

Jåbekk/Strømsvika erMandals største nærings -område. Totalt er arealet påca. 380 dekar, fordelt på treutbyggingsplaner. Disse er� Jåbekk Næringspark� Jåbekk N3� Strømsvika.

Planene for disse tre områdene vil sikre be -ho vet for næringstomter i i Mandal kom -mune i lang tid framover. Planene inkludererogså nytt havneområde i Strømsvika med800 neter dypvannskai. Samla vil dette vil gistore muligheter for næringsutviklingen iregionen.

Behovet for nye næringsområder i Mandaler stort. Kommunene er i vekst og ønsker nyvirksomhet velkommen. I 2011 var det ca.7.200 sysselsatte i Mandal.

Ordfører Tore Askildsen sier til Agder næringat Mandal kommune ønsker å satse spesieltpå sjøretta industri- og nærings virksomhet. Iden nylig vedtatt planen forStrømsvika/Sodevika er det lagt til rette fornettopp dette. På Gismerøya er det flerestore maritime bedrifter etabler, og man serat det er behov for en stor industrihavn. Deter allerede etablert industri med stor kompe-tanse innen produksjon og vedlikehold, ogen utvidelse av industriområdet er underplanlegging. Like ved Strømsvika finner duogså Jåbekk industriområde som snart erferdig utbygd. På øst/nordsiden av detteområdet er det nå under regulering et nyttindustri/næringsområde på ca. 400 daa.

– I den kommende kommuneplanen for2014–2026, vil en også se på om område N4,nord for Stusvik kan utnyttes til industri-formål, sier ordføreren, og legger til at detteavhenger av trasevalg for en ny – og for -håpentligvis firefelts – E399.

– Hvordan er mulighetene for å trekke ny indus-trivirksomhet til Mandal?

– Jeg tror mulighetene til det er sværtstore nå. Viktige reguleringsplaner er vedtattog arealene ligger omtrent klare i enkelteområder. Det gjelder både industri, handelog næringslivet for øvrig. Både sentrumsnærtog i noen få kilometers avstand fra byen.Samtidig kan vi friste med et blomstrendekulturliv, gode skoler og barnehager og ikkeminst attraktive og relativt rimelige boliger.

– Hva slags virksomheter er kommunen i førsterekke interessert i?

– Vår rolle er å legge til rette for de somkan tenke seg en etablering her. Vi ønskeralle hjertelig velkommen, men tar gjerne enprat for å hjelpe til med å gi interesserte enoversikt over hva vi har av andre virksom-heter som kan ha betydning for deres valg,understreker Tore Askildsen.

– Vi har både husrom og hjerterom tilmange flere, fortsetter han. Mandal er enutrolig flott liten by å vokse opp i med etbredt spekter av tilbud til barn, unge ogvoksne. Kulturlivet blomstrer både i ogutenfor det nye kulturhuset og idrettsanleggog haller er nylig oppgradert og det liggerveldig godt til rette for å nyte livet sommersom vinter. Vi er små nok til at vi har bevartsmåbypreget og store nok til å kunne tilbylitt av det meste til alle generasjoner.

Jåbekk/Strømsvika næringsområde,

Mandals storenæringspotensial!

5588 AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ MANDAL KOMMUNE

Jåbekk næringspark– Det har tatt tid å utvikle området Askild senvidere. – Dette skyldes et krevende terrengmed store høydeforskjeller. Den grove oppar-beidelsen skjer via pukkverksdrift. Det varspesielt stor aktivitet og etterspørsel iperioden 2005–2008.

Det ble forholdsvis tidlig klart at det varhensiktsmessig å utvide planen. Dette for åtilpasse omkringliggende arealer og terrengbedre. Omregulering av området og kraftigutvidelse mot syd ble godkjent i 2007.

Jåbekk N3Reguleringplanen skal være ferdig innensommersesongen. Også dette området regu-leres for industri og lager. Det vil bli ca. 350dekar med tomter. Opparbeidelsen avområdet kan starte vinteren 2013/2014 ogutbyggingstakten bestemmes av behovet.

Strømsvika/Sodevika havnPLANEN OMFATTER AREALENE FRA DAGENS SØPPELPLASS

OG SØROVER. DETTE BLIR FLOTTE NÆRINGSOMRÅDER.OMRÅDET ER UNDER OPPARBEIDELSE.

PLASS TIL MANGE. Mange bedrifter har allerede funnet sin plass på Jåbekk ogStrømsvika næringsområder. Men området er stort og det er fremdeles plass tilmange nye virksomheter. FOTO: O. A. NOMELAND, FOTOFABRIKKEN

FFaakktt oommJJååbbeekkkk//SSttrrøømmssvviikkaannæærriinnggssoommrrååddeerr� Utbygger er TT Eiendom AS,Doneheia 138,4516 Mandal

� Regulert til Industri/lager og kontorer

� Utbygging starta i 2001.� Området er totalt på 380dekar. Maren EiendomJåbekk AS eier ca. 34 dekar.

� Det er solgt ca. 200 dekar� Det er ferdig planert og klar-gjort ca. 25 dekar forindustri/lager.

� Det er klargjort ca. 24 dekarfor kontor med flott panora-mautsikt over Norgessydligste skjærgård.

� Resten av området tilrette-legges fortløpende.

5599

I Mandal fin ner viBarnehage produkter AS, etlite firma med produksjonav uteleker av kjernevedsom spe si alfelt. I løpet avårene er det levert etanselig antall, lekestuer,båter, tog, biler, husker ogannet utstyr til barneha-gene på i Agderfylkene ogelers i landet.

Det hele starta da Jonny Haraldstad fraSøgne overtok en odelsgård med boplikt påNedre Harald stad i Marnardal kommune.– Huset var lite og i dårlig forfatning, sådet måtte rustes opp, forteller Jonny tilAgdernæring. – Jeg fikk kona med påprosjketet og satte i gang. – Til restaurering av huset kom vi i

kontakt med Ole Jørg Aasan i Finsland.Det skulle vise seg å være et viktigbekjentskap, for Ole Jørg er en dyktig,allsidig og idérik mann. På besøk hos Ole

Jørg, fikk jeg en dag se ei tegning av enartig lekebil sikkene fram fra en skuff. Eitegning Ole Jørg hadde skribla ned formoro skyld. Den satte fantasien i gang.Denne bilen måtte kunne settes i produk-sjon til bruk i barnehager og lekeplasser!Dette ble starten på et litebygdeindustrieventyr.– Vi hogde ut 100 m3

massevirke av egen skog.Skogen bestod for det mesteav 130 år gamle furu medsvært høy kjernevedandel.Kjerne ved er svært tett oginneholder mye treolje. Det ernaturen selv som har skaptegenskapene som beskyttertrevirket mot ned brytendesopp og insekter. Det erderfor unødvendig å tilsette miljø farligestof fer for å hindre nedbrytinga.Tømmeret ble transportert til et lite

lokalt sagbruk på Kleiven på Tislandheia.Stok kene med kjerneved var litt krokete,og det som ikke kunne brukes til huset, blekappa i mindre lengder og skjært til 5x10cm. – Dette ble så bruk til bygging av denførste leke bilen. Slik ble hele hogstenutnytta, forteller Jonny videre. – Ole Jørg

var den prak tis ke fagmannen som skulleprodusere, mens jeg skulle planlegge ogdrive markeds føring. Dette var et pilotpro-sjekt som vi ikke hadde noen anelse omville slå an. Derfor dukka tanken opp om åskaffe oss råd fra eksperthold. Vi satte i

gang med å besøke et stortantall av barnehagene påAgder for å få tips og råd frastyrere og barnehageansatteom hvilke egenskaper deønska av sine utelekeappa-rater. Vi fikk også mangegode innspill og verdifulletips fra framtidige brukerneav lekene – barnehagebarna.Med pågangsmot, innsats-

vilje og 50.000 kroner i egen-kapital satte de så i gang

produksjonen. I 2003 stod den første bilenferdig. De hadde optimistisk regna medåtte–tibiler det første året, men salgetstoppa på 15! Ole Jørg Aasan var etoppkomme av idéer, han tegna en tilhengersom kunne koples til bilen, eller den kunnebrukes til sandkasse, blomsterkasse ellerlekekasse. Han konstruerte også enbord/hagebenk hvor rullestolbrukere kankomme helt inn til bordet, bord/benk medtak over og en rekke andre populære utele-keapparater. – Ole Jørg innså fort at det ble for mye

for ham å produsere barnehageutstyr itillegg til å arbeide i sitt eget firma. Selvom samarbeidet hadde vært det aller beste,ble vi enige om at jeg skulle kjøpe ham utav firmaet. Ole Jørg levert fortsatt bådeteg ninger og andre tjenester til Barne hage -produkter AS. Utelekene produseres utelukkende av

norsk trevirke med kjerneved. Elementeneer limt og skrudd sammen slik at det ikkestikker ut hverken skruer, spiker eller andregjenstander som kan skade brukerne. Prin -sippet er at de samme elementene brukes iflere apparater. F. eks. finner vi den samme«tønna» som brukes til flykroppen igjensom hjul og motorkasse i veteranbilen ogsom dampkjele i toget. Mange av elemen-tene er så store at de også brukes somtuneller.

Ole Jørgs veteranbil med tilhenger, modell 2012.

270 lekebilerav norskkjerneved

«BILPRODUKSJON» I MANDAL:

TI ÅR MED UTELEKERav heilnorsk kjerneved

«BILPRODUKSJON» I MANDAL:

TI ÅR MED UTELEKERav heilnorsk kjerneved

6600AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ

MANDAL KOMMUNE

– Etter spørselen økte raskt, og vi måttese oss om etter lokaler som ga plass tilproduksjonsveksten. I 2005 fikk vi leie 200kvm produksjonslokaler i Holum Treull -fabrikk. Reidar Sodeland ble samtidigansatt som pro duksjonsansvarlig og jegfortsatte med aktiv markedsføring. Rå -varene er fremdeles seintvoksende tømmermed tette åringer. Nå kommer stokkene frautvalgte distrikter i Mjøs traktene og Tele -mark. Dette gir materialer med små friskekvister, høy tetthet og selvfølgelig ogsåhøy kjernevedandel. Med god fagkunnskapog lang erfaring foredles stokkene til mate-rialer ved Hamran Sagbruk AS i Hæge bo -stad, og utelekeapparatene har det besteutgangspunkt for å stå i mot hardt norskklima og naturens forsøk på å ta trevirkettilbake.Barnehageprodukter AS er fremdeles et

lite firma med med bare to produksjons -ansat te og en daglig leder/markedsfører/ -hjel pe gutt. Omsetninga var i 2011 ca. 2,9millioner kroner. Firmaet får bestillingerfra hele landet og har nettopp flytta inn inye lokaler på 300 kvm i Langgata 15 iMan dal. Her sto det ved innflytting en stor

og solid maskinpark som var godt egna tilpro duksjon av trelekene. Denne bleovertatt av Barnehageprodukter og produk-sjonen ble betydelig effektivisert.I løpet av de ti årene bedriften har

bestått er det produsert og solgt 270 store

lekebiler til glede for barn som er såheldige at de befinner seg barnehager derdisse er plassert. – Vi har solid økonomi og regner med å

ekspandere både i antall ansatte og omset-ning, sier Jonny Haraldstad til slutt.

Det er ingen problemer med å finne mannskap til Ole Jørgs strømlinja jetfjy.

OLE JØRGS LOKOMOTIV OG PASSASJERVOGN. Jonny Haraldstad fra Barnehageprodukter AS (til venstre) og tegner og konstruktørav utelekapparatene Ole Jørg Aaasan fra Aasan Snekkerverksted. Bildet er tatt på den nye barnehage på Fjeldskår i Finsland. PPKentreprenør AS er hoventrprenør.

«BILPRODUKSJON» I MANDAL:

TI ÅR MED UTELEKERav heilnorsk kjerneved

«BILPRODUKSJON» I MANDAL:

TI ÅR MED UTELEKERav heilnorsk kjerneved

6611AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ

MANDAL KOMMUNE

Sjefen for det nye kultur-huset i Mandal meneråpnin gen av Buen har mar -kert et tidsskille. Han beteg -ner oppstartsåret som eneneste stor opptur.– Det har vært mye

arbeid det siste året, menogså mye moro. Før vi åpnatenkte vi høyt på et tall, ogkom fram til at 100.000besøkende i året ville værtformidabelt. Det måletnådde vi 19. oktober, sierkultursjef Alfred Solgaard.

Totalt var det 129.761 besøkende innomkulturhuset i fjor, og det imponerer kultur-sjefen.

– Dette er store tall med tanke på hvorliten regionen vår er. I Mandal bor det15.000, og i Lindesnes-regionens firekommuner forøvrig ytterligere 10.000. Så vier fornøyd, og stolt, med å ha klart å lokke såmange til Buen, sier han.

LavterskeltilbudSolgaard mener det er viktig for byen ogprosessen at det var politisk konsensus om åbygge det nye kulturhuset til 190 millionerkroner. Han gir honnør til politikerne somturte å satse.

– De har måtte tåle mye kjeft for å byggeet kulturhus i en kommune som sliter øko -no misk, og har utfordringer på levekår. Mendet er viktig å ha noe man kan være stolt av.Det er viktig for omdømme, byutvikling ogselvfølelsen til de som bor her, sier Solgaard.

Han understreker at kulturhuset er etlavtelskertilbud.

– Det er viktig for oss at alle mandalittertar i bruk tilbudet. Finkultur er et uttrykk jegliker dårlig, og i Buen skal vi file ned det somer av terskler og la kulturer møtes, sier Sol -gaard.

27 prosent økningBygget har fått sitt navn etter buene påtoppen av industribyggene som en gangdominerte bydelen Malmø. Buen inneholdernytt bibliotek, kulturskole, kino, konsert- ogteatersaler, og et eget galleri med skiftendeutstillinger. I tillegg finner man en romsligfoajé med kafé samt kulturkontor ogkommunens kulturadministrasjon.

– Vi har hatt en 27 prosent økning påutlån av bøker i biblioteket. Kinobesøk har

økt betraktelig, og det er stadig fulle saler påkonserter og teaterstykker. Jeg tror folk iMandal er litt sultefora på denne typenkulturopplevelser, og derfor tror jeg besøks -tallene vil holde seg høye, sier kultusjefen.Når Adolph Tidemand-brua snart er på plasshåper han Buen og den vil spille på lag, oggjøre sitt for at bydelen utvikles.

Byutvikling– For min del er kultur og kulturhus byutvik-ling, og den tanken har man tatt helt ut her iMandal. Hvis man skal flytte til et sted medfamilien, så er det viktig hvilke kulturtilbuddet er på stedet, sier Solgaard.

Han dristet seg før åpningen av Buen til åsi at man fikk et Mandal før, og et Mandaletter åpninga av kulturhuset. Det står hanved fortsatt.

– Nå som industrien har flytta ut av nedreMalmø er mulighetene for å utvikle bydelentil stede. Vi ser at kulturhuset gjør at man tari bruk nye arealer, Malmø ligger tross alt påsolsida, og det bare å glede seg til fortset-telsen, sier Solgaard.

TEKST: GEIR WILLY HAUGEN

Kultur: Buen erbyutvikling

BUEN, Mandals flotte kulturhus har glidd fint inn i havnemiljøet. FOTO: TROND ARNE HAGELAND

6633AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ MANDAL KOMMUNE

Kultur: Buen erbyutvikling

KULTURSJEF. Kultursjef Alfred Solgaard har sammen medsin stab overoppfylt egne målsettinger om besøket i Buen.

FOTO: GEIR WILLY HAUGEN

Trenger duelektriker?

Kontor/vakttelefon38 27 13 90

www.elektro-sor.no

6644

Selskapet har røtter på Gismerøya tilbake til1989, og har siden den gang i hovedsakprodusert to serier med militære fartøy tilsjøforsvaret. Først mineryddere, og senereMTB-ene, som nå heter korvetter.

– Dette har vært teknologisk vellykkedeog banebrytende prosjekter, men på grunnav alle utfrodringene har vi tapt massepenger på dem. Når vi nå legger om strate-gien er det på bakgrunn av den erfaringen,sier Nybø.

Ringen sluttetI disse dager ligger KNM «Skjold» til kai vedverftet på Gismerøya. Skipet ble levert somen prototype i 1999, og er nå snart ferdigmodifisert slik at den er tilsvarende de andrekorvettene i Skjold-klassen.

– Avslutningen av MTB-prosjektet mar -kerer en ny tid, og det er godt å kunne brukeall kompetansen vår på nye prosjekter og tilå tenke fremover, sier Nybø.

Det spesielle med MTB-ene er SES-tek -no logien (Surface Effect Ship). Korvetteneer egentlig en katamran i kompositt-mate-riale. Mellom de to skrogene blåses det innluft, og ved hjelp av gummigardiner foranog bak på skipet, sørger dette for at fartøyetløftes opp av vannet.

– Viftene blåser inn nesten 150.000 liter

luft i sekundet, noe som gjør at korvettenehar liten motstand i sjøen. Dette i kombina-sjon med gassturbiner fra flyverdenen gjørat fartøyene kan ha en toppfart på over 60knop. Det er ingen andre enn Umoe Mandalsom har lykkes med denne teknikken påserieproduserte fartøy, sier Nybø.

Nye områderMandalsfirmaet utvikler nå et sivilt fartøysom er spesielt tilpassa vindmøller til havs.Ved hjelp av SES-teknologien vil skipetligge stabilt inntil vindmøllene.

– Vi tror teknologien vil gjøre det mulig åfå personel trygt fra fartøyet og ombord ivindmøllene i 50 prosent større bølger enndagens teknologi tillater. Det vil øke opera-sjonsvinduet betydelig, og båtens sjøegen-skaper vil gi teknikerne som arbeider påvindmøllene mye bedre arbeidsforhold, sierNybø.

Han tror det vil bli behov for 500 slikebåter i Europa fram til 2020, og har ambi-sjoner om å ta en god bit av det markedet.

– Det er sterkt å bruke et ord som revo-lusjonerende, men vi kommer til å endre påendel ting i bransjen om vi lykkes med å fåtil den bølgedempningen vi håper på, sierdirektøren, og legget til:

– For å få til et større volum er nok løs -

nin gen å produsere mer i utlandet. Hvisandre verft ønsker å anvende teknologien, ervi åpne for å designe båten og produsereden i utlandet. Selve hjertet, og teknologienrundt det, beholder vi selv og produserer iMandal.

KonkurransefordelI fjor høst ble ingeniørstaben i Mandal øktmed 20 prosent, og teller nå rundt 35personer.

– Det er en stor konkurransefordel at vihar et sterkt engineeringmiljø integrert medet sterkt produksjonsmiljø her i Mandal.Kunnskapen hos ingeniørene og operatø-rene våre er verdensledende innen dennisjen vi jobber, og hvor ekstreme ytelser påskipene er viktige, sier Nybø.

Av den grunn ser han lyst på mulighetenei årene som kommer.

– Vi har en moderne strategi somutnytter det beste vi har av kompetansen heri Mandal, og lavere kostander på produksjonandre steder. Innen kompositt-materialer oglettvekstløsninger har vi en unik kompe-tanse, og på andre områder en unik tekno-logi, avl sutter Nybø.

TEKST OG FOTO: GEIR WILLY HAUGEN

Satser påindividuelltilpassingMTB-prosjektet til Umoe Mandal nær -mer seg slutten, og i løpet av april leve -res siste skip til sjøforsvaret. Bedriftenhar en god ordrebok etter å ha endretstrategi.– Vi går fra å være et tradisjonelt

verft, til å levere tjenester, teknologi ogutstyrspakker i kompositt inn i prosjek -

ter. Særlig internasjonalt. I stedet for åbygge serier med skip slik vi har gjort,kombinerer vi vår verdensledendekompetanse på utvikling med produk-sjon der kunden befinner seg, sieradministrerende direktør ved UmoeMandal Anders Nybø til Agdernæring.

6655AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ MANDAL KOMMUNE

Mandal kommune– attraktiv for etablering –

Mandal kommunePostboks 905, 4509 MandalTelefon 38 27 30 00E-post: post@mandal.kommune.no

www.mandal.kommune.no - Facebook: Mandal kommune

Mandal – Sørlandsbyen med• Topp kvalitet i tjenestetilbudet• Gode og attraktive boforhold • Et blomstrende kulturliv • Nydelige rekreasjonsområder• Gode forhold for industri- og næringsvirksomhet

Satser påindividuelltilpassing

høyteknologisk miljø. Adm. dir. ved Umoe Mandal Anders Nybø:– For å få til et større volum er nok løs nin genå produsere mer i utlandet.

Mandals eldste bedrift pro -duserer i dag slanger somsel ges til 40 land verdenrundt.– All produksjon foregår i

Mandal, og vi vurderer og -så om vi skal øke pro duk -sjonskapasiteten i byen, sierØyvind Berntsen, styrelederi Mandals AS.

Bedriften har historikk tilbake til 1775 daMandals Reberbane ble etablert. I fjor høstble både Mandals AS og Mandals Techno -logy AS kjøpt opp av britiske Fenner PLC.

– Det er et av de 250 største selskapenepå London-børsen, og har økonomiskemuskler til å utvikle bedriften vår videre, sierBerntsen til Agdernæring.

SlangerMandals Technology lager en vevestol sombåde selges verden rundt, og brukes avMandals til å produsere flatrullingsslanger.

– Teknologisk er disse slangene vi produ-serer her i verdenstoppen. Vi tvinner ogvever polyestergarn før vi ekstruderergjennom veven med nitrilgummi og termo-plastisk polyurethan, slangene selges tilindustri, olje og gass, brannvern, landbruk

og en rekke andre nisjer, sier Berntsen.Siden 2004 har bedriften doblet omsetninga,og åttedobla resultatet.

– Vi er optimistiske og positive forframtida, spesielt etter både omsetning- oginntjeningsrekord i fjor. Nylig ansatte viogså syv nye medarbeidere, og ser medandre ord lyst på framtida, sier direktøren.

EksportStørsteparten av produksjonen til Mandalseksporteres til utlandet. Akkurat nå ermarkedet innen gass- og oljeutvinning påland i USA et av satsingsområdene.

– Der kommer produktene våre virkeligtil sin rett. Såkalt «fracking» går ut på at manfører vann med høyt trykk ned i bakken forå utvinne gass og olje, til dette brukes storeslanger, som vi konkurrerer om å levere, sierBerntsen.

For vevstolens vedkommende gjør dendet godt i Russland hvor brannvernbered-skapen for tida er under opprusting.

– Det kan kanskje virke noe absurd åselge driftsmaskiner til konkurrentene våre,men det er noe vi har gjort i lang tid, oglykkes med det, sier Berntsen.

TakknemligHan synes det er spesielt morsomt å selgeslanger til Kina.

– Det er jo et land man gjerne importererfra mer enn man eksporterer til, så det erabsolutt trivelig at man får solgt en slangeprodusert i Mandal til Kina, og andre landselvfølgelig, sier Berntsen.

Noe av suksessen tror han skyldes deansattes og bedriftens evne til å trekkesamme vei.

– Vi har mange flinke og positive ansattesom ofte trår til. De representerer en storverdi for oss, og jeg er veldig takknemligoverfor den jobben de gjør, avslutterBerntsen.

AV GEIR WILLY HAUGEN

Mandals as: SATSERSTORT I USA

SATSER OGSÅ PÅ LANDBRUK: Dragmanslangen fra Mandals AS. Her i bruk til gjødseldistribusjon i USA.

VEVSTOLEN FRA MANDALS AS gjørdet godt på eksportmarkedet.

6677AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ MANDAL KOMMUNE

Løftertungt iNord-sjøen

På Gismerøya ligger en delav AF Gruppens offshore-satsing. AF Offshore Mandalmerker konkurransen påingeniører fra Kristiansand,men ser fordeler med å hakontor og jobbe på landetssørligste industriområde.

– Fordelen med Mandal er at arbeidskraftahar lokal tilhørighet, og det gjør den tilenormt stabil, sier daglig leder HansChristian Hillesund i AF Offshore Mandal.Bedriften med utspring i Båtservice ble forto år siden kjøpt opp av AF Gruppen. Selvom de nå er en del av et konsern medkontorer over hele landet, sier Hillesund deti overskuelig fremtid vil finnes en AF Off -shore satsning i Mandal

– Absolutt, og med offshore-satsing fraAF Gruppen i ryggen kan det bli riktigspennende. Vi er i markedet for å utvidebåde på ingeniør-siden og operatør-siden,

og da hjelper det godt å ha store kontrakterog vise til, sier Hillesund.

Enormt markedBedriften har 50 ansatte lokalt i Mandalhvor 20 arbeider på verksted eller offshore,og de resterende er ingeniører, prosjektle-dere og administrasjon.

– Vi er en teknologibedrift, og medmange ingeniører så er vi veldig glade ibevege lige maskiner. Kjerneområdet vårt erkraner hvor vi har mye erfaring ogkunnskap. For tida har vi blant annet tostore kranprosjekter for Statoil, som er vårutvilsomt største kunde, sier Hillesund.Pro sjektene strekker seg helt fram til som -meren 2015, så framtida ser utvilsomt lys ut.Avtalene med Statoil gjelder både modifi -sering av eksisterende kraner, og leveranseav nye kraner.

– Vi snakker her om kompliserte fjern-styrte kraner som krever mye kunnskap forå designe. Arbeidet i kontraktene foregårbåde onshore og offshore, sier Hillesund.Generelt arbeider AF Offshore Mandal i allhovedsak mot de store operatørene i

Nordsjøen, og for en bedrift av deres stør-relse, er det markedet tilnærmet uendelig.

Kunden i fokusKvalitet og gjennomføringsevne tror han erviktige årsaker til at Statoil velger AF Off -shore Mandal gang på gang til sine pro sjek -ter.

– Vi har levert kvalitet gjentatte ganger,og har et godt samarbeidsklima. Kunden er ifokus, og vi har forstått at det er kunden ogikke AF Gruppen som betaler lønna våres,sier Hillesund.

I det siste har også bedriften måtte takkenei til oppdrag grunnet kapasitet. Det ermange ingeniører bosatt i Mandal sompendler til Kristiansand, og noen av demskulle han gjerne sett i arbeid ved bedriftenpå Gismerøya.

– For de ansatte er en av fordelene med åjobbe for oss at man har stor innflytelse påegen hverdag. Vi er en liten bedrift hvor alleer med der det skjer. Alle ansatte er åbetrakte som nøkkelpersonell, sier Hille -sund.

TEKST: GEIR WILLY HAUGEN

Løftertungt iNord-sjøen

AF OFFSHORE MANDALproduserer bl. a. elementer til

oljeindustrien. Her ser vi fra venstreproduksjonsleder Joachim DybeslandKerim, mekaniker Arild Haugenes(i liften) og daglig leder Christian

Hillesund foran en EOT-kran som er endel av et større prosjekt for Statoil.

Gågata i Mandal sentrum blir av mangeregnet som selve juvelen i byen. Og midt i

juvelen ligger to butikker som har ekspandertogså utover bygrensa.

– Dette er egentlig et livsstilskonsept. Viselger møbler, interiør, klær og sko, sier LisaFrandsen, daglig leder hos Olivias Hus.

Handelen i MandalMANGE ATTRAKTIVEBUTIKKER I GÅGATA

LISA FRANDSEN: – Gågata betyr mye for handelen i Mandal. Snart flytter hun inn i den gamle ærverdige post-gården med sin unike butikk.

6699AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ MANDAL KOMMUNE

Handelen i MandalMANGE ATTRAKTIVEBUTIKKER I GÅGATA

Butikken holder for tida til midt i gågata,men skal om kort tid flytte inn i den ærver-dige gamle postgården som kun ligger etsteinkast unna.

– Gågata betyr veldig mye for oss, og ikkeminst om sommeren. Både i helgene og ihele juli måned merker vi at det er mangeturister som kommer innom og handler, sierFrandsen til Agdernæring.

Tilreisende fra Kristiansand, Lyngdal,Farsund og Flekkefjord finner veien tilMandal for å spise og handle. Så mange atkristiansanderene bestemte seg for å stoppehandelslekkasjen. «Headhuntet»

– Ja, plutselig en dag sto eier og senterlederav kjøpesenteret Slottsquartalet i butikken oglurte på om jeg kunne tenke meg å starte oppen butikk i lokalene dere, sier Frandsen, ogutdyper:

– Jeg bare spurte om de var helt gale, fordet var virkelig ikke noe jeg kunne tenkemeg.

Men etterhvert fikk de i stand en avtale. Iutgangspunktet skulle Frandsen fylle et litelokale som skobutikk, men da et større lokaleble ledig åpna hun en fullverdig butikk foromtrent ett år siden.

– Det er jo smigrende at folk kjenner sågodt til butikken, og det er også noe vimerker på messer. Leverandørene har hørtom oss, og vil gjerne selge varene sine hososs, sier Frandsen.

UtvidelseNår hun etablerer seg i postgården betyr den

en liten utvidelse av butikken. Men flere nyebutikker har hun ikke tenkt å starte opp.

– Jeg har fått en del henvendelser fraStavanger, men nei, det får holde med disseto, man skal jo ha tid til å drive butikkeneogså, sier Frandsen.

Rett over gata hvor Olivias Hus ligger idag finner man Euro Sko Tønnesen. Byensstørste skobutikk, og en av mange somGrethe Tønnesen driver.

– Denne butikken er en del større enn deandre, og har rykte på seg for å ha godtutvalg og god kvalitet, sier Tønnesen som erdaglig leder for butikkene.

TilreisendeButikken i gågata, sammen med butikken iØvrebyen har en meget god markedsdekningi Mandal og omland.

– Det betyr jo rett og slett at mange avkundene våre her er tilreisende som kommerfor hit til Mandal for å handle sko av oss, sierTønnesen.

Totalt har hun elleve skobutikker på Sør -landet som omsetter 67 millioner kroner.Mandals andel av den kaka er 23 millionerkroner, og med det lokomotivet i sko -satsingen.

TEKST OG FOTO: GEIR WILLY HAUGEN

LISA FRANDSEN: – Gågata betyr mye for handelen i Mandal. Snart flytter hun inn i den gamle ærverdige post-gården med sin unike butikk.

Regjeringens nye reiselivsstrategi som kom våren 2012 viser tilSørlandet og Arena Usus, og klyngen opplever stor interesse fraandre deler av landet på hvordan man jobber i nettverket.

Klyngen har ved inngangen av 2013 i overkant av 70medlemmer. Målsettinga er å være minst 100 medlemmer innenutgangen av 2013. Aktørene spenner fra store aktører somDyreparken, Color Line og kjedehotellene, til muséer, festivaler ogaktivitets bedrifter, plateselskap, kino, spisesteder til kunst aktører.Felles for alle er at de definerer seg som en del av opplevelses-kjeden, og at de ser at man gjennom samarbeid har mulighet til åutvikle seg og bli bedre.

«Fra kjøpt og betalt til ærlig og fortjent»Usus-klyngen jobber med utgangspunkt i at gjestene som alleredeer her er utgangspunkt for den beste og viktigste markedsføringa avbedriften og landsdelen. Totalopplevelsen til gjesten er avgjørende,ikke kun enkelt opp levelsen. Derfor er det viktig å jobbe sam menom å bli best på gjenkjøp, noe som er det uttalte målet for klyngen.

Dersom gjesten synes opplevelsen er så bra at han/hun kommertilbake, er det mer kostnadseffektivt å ha fokus på dette enn å stadigjobbe med å få nye gjester som ikke har vært her tidligere. Et ønskeom å komme tilbake er også verdifullt selv om det ikke nødven-digvis resulterer i direkte gjenkjøp. Om gjestene har hatt en så godopplevelse at de ønsker å komme tilbake, er muligheten stor for atde anbefaler opplevelsen videre andre. Sosiale medier og gjestean-befalinger spiller en stadig viktigere rolle ved valg og bestilling avferie. Skiftet fra «kjøpt og betalt reklame» til «ærlig og fortjent»markedsføring er derfor en viktig «arbeidspakke» i klyngen.

I følge Gaute Ubostad på Rosfjord Strandhotell i Lyngdal erUsus en nyttig arena for videreutvikling av deres bedrift.

– Arena Usus er en særdeles spennende måte å tenke samarbeidog utvikling på – her jobber vi med relevant faglig innhold og nett-verksbygging med høy kvalitet hvor hele verdikjeden er represen-tert, sier han til Agdernæring.

Familiebedriften «Hjemme hos Wenche» i Arendal ble med iklyngen høsten 2012. – Det å bli med i Arena Usus har vært veldig

Opplevelsesindustrien på Sørlandet

GJESTENE ER DE BESTEmarkedsførere

FORNØYDE SOMMERGJESTER. Sommer, sol, sjø og glade sommergjester

er med på å skape gjensalg for turistnæringa på Sørlandet.

FOTO: HANNE FEYLING

Opplevelsesindustrien på Sørlandet er ivinden som aldri før. Siden oppstartenav næringsklyngen Arena Usus i 2010,har reiselivs-, kultur og opplevelses -industrien i landsdelen satt ny standardfor sam arbeid ikke bare på Sørlandet,men også i nasjonal sammenheng.

NYE PROSJEKTER og innovasjon oppstår når spennendebedrifter møtes. Her fra Usus samling i Kristiansand januar2012.

7700

Opplevelsesindustrien på Sørlandet

GJESTENE ER DE BESTEmarkedsførere

bra for oss, sier Wenche Bakke, eier og dagligleder i bedriften. – Vi står overfor viktigevalg framover, og i nettverket får vi tilgangpå kompetanse og deling av erfaringer sombetyr mye for oss.

FoU og doktorgradstipendiat på «Big Data»Med Arena Usus har opplevelsesindustrienpå Sørlandet etablert et tett og fruktbartsamarbeid med FoU miljøet. Gjennom blantannet samarbeidet med UiA gir klyngenaktivt innspill på næringas framtidige utdan-nings- og forskningsbehov. Klyngen har også

en egen doktorgradstipendiat på CRM(Customer Relationship Management) somfølger bedriftene i klyngen. I 2013 starterogså et fireårig forskningsløp på samme temafinansiert av Regionalt forskningsfondAgder. VRI Agder er et annet program somklyngen har flere viktige forskningsprosjektgjennom.

TEKST: HEIDI SØRVIGDAGLIG LEDER VISIT SØRLANDET AS

WWW.VISITSORLANDET.COM

FOTO: HANNE FEYLING/VISIT SØRLANDET

GAUTE UBOSTAD fraRosfjord Strandhotellpresenterer og delererfaringer rundtetablering avKnertenland med Ususklyngen på samling påFarsund Resort ifebruar 2013.

AArreennaa UUssuuss• Reiselivs-, kultur- og opplevel-sesklynge på Sørlandet.• Usus er en del av det nasjonaleArena programmet, et selskapklyngen deler med blant annetEyde-klyngen (prosessindus-trien) og Digin-klyngen (IKT).• Klyngen består av i overkant av70 bedrifter fra hele Sørlandet.• ”Usus” er latinsk, og betyr”bruk, erfaringer/opplevelser,kompetanse, fortrinn, profitt”.Dette er også kjernen i prinsip-pene klyngen jobber etter: herdreier det seg ikke om å værekonkurrenter, men om åsamarbeide om å bli bedre,lære av hverandre og ikkeminst dele kunnskap ogerfaring. • Prosjektleder er KirstiMathiesen Hjemdahl(Agderforskning) og ReidarFuglestad (DyreparkenUtvikling) er styreleder forklyngen.• Visit Sørlandet AS v/HeidiSørvig er offisiell kontrakts-partner for Arena Usus.• www.usus.no

7711

Oteras kjernevirksomhet er å koble samfunnet til kraftkildene. Vi prosjekterer, monterer, kontrollerer, vedlikeholder og reparerer strømsystemer i krevende prosjekter for offentlig og privat virksomhet.

Otera tar ansvar for elektrisk infrastruktur innen samferdsel, i telecom, i elkraftproduksjon, i bygg og anlegg, i maritim sektor og offshore. Vi bygger og drifter høyspent- og lavspentanlegg, vi sørger for strøm til vei, bane og lufttrafikk, at moderne arbeids- plasser fungerer, at lys og varme er tilgjengelig. Når det bygges ut klimavennlige kraftkilder som vind, vann og fjernvarme, når infra-strukturen i samfunnet automatiseres eller kobles til avansert datateknologi, sørger Otera for at elektrisiteten flyter som den skal.

I Otera ser vi etter den mest kostnadseffektive prosjektmodellen for våre kunder. Vi leverer god prosjektledelse, samspill med kunder og partnere, og skreddersydde løsninger.

www.otera.no – Vi elektrifiserer samfunnet

VI ELEKTRIFISERER SAMFUNNET

Otera er en stor organisasjon. Med 750 medarbeidere, tilgang på de mest avanserte teknologiske løsningene og god prosjektledelse, er vi rustet til å ta på oss store, komplekse prosjekter.

Oteras kjernevirksomhet er å koble samfunnet til kraftkildene. Vi prosjekterer, monterer, kontrollerer, vedlikeholder og reparerer strømsystemer i krevende prosjekter for offentlig og privat virksomhet.

Otera tar ansvar for elektrisk infrastruktur innen samferdsel, i telecom, i elkraftproduksjon, i bygg og anlegg, i maritim sektor og offshore. Vi bygger og drifter høyspent- og lavspentanlegg, vi sørger for strøm til vei, bane og lufttrafikk, at moderne arbeids- plasser fungerer, at lys og varme er tilgjengelig. Når det bygges ut klimavennlige kraftkilder som vind, vann og fjernvarme, når infra-strukturen i samfunnet automatiseres eller kobles til avansert datateknologi, sørger Otera for at elektrisiteten flyter som den skal.

I Otera ser vi etter den mest kostnadseffektive prosjektmodellen for våre kunder. Vi leverer god prosjektledelse, samspill med kunder og partnere, og skreddersydde løsninger.

www.otera.no – Vi elektrifiserer samfunnet

VI ELEKTRIFISERER SAMFUNNET

Otera er en stor organisasjon. Med 750 medarbeidere, tilgang på de mest avanserte teknologiske løsningene og god prosjektledelse, er vi rustet til å ta på oss store, komplekse prosjekter.

KILDE: BDBWEBReturadresse:13608-314-211099Grafisk PartnerPb. 3844664 Kr.sand S