32 M A G A S I N E T T E K N A

Sivilingeniør og Tekna-medlem Per Arne Log kunne ikke glemme det blå havet og himmelen ved landsbyen

Castiglioncello i Toscana i Italia. Det ble et vendepunkt i livet. Han sa opp jobben i Norge, og reiste på lykke og

fromme for å starte sin egen virksomhet og et nytt liv der.T E K S T O G B I L D E R : A N N E G R E T E N O R D A L

DRØMMER BLÅ

M A G A S I N E T T E K N A 33

DRØMMER

Gatelangs: Per Arne Log er blitt lommekjent i Pisa etter hvert.

Vindistrikt: Langs den såkalte vinveien ved Bolgheri står vinåkrene tett i tett.

34 M A G A S I N E T T E K N A

Buon giorno, come stai? Per Arne Log smiler, gestikulerer og prater i vei som en hvilken som helst italiener. Men

kroppshøyden, det lyse håret og de blå øynene røper en annen herkomst enn de fleste i den idylliske kystbyen Castiglioncello i Toscana i Italia.

Per Arne Log (41) er sivilingeniøren som fikk nok av et stressende liv i oljebransjen og bestemte seg for å begynne et nytt liv i Toscana.

Mange nordmenn er glad i Italia. Noen hver av oss har vel lest om «Det gode liv i Toscana», og sett bilder fra det bølgende landskapet, pinjetrærne, sypressalléene, vinstokkene og de pittoreske små landsbyene med kafeer på hvert hjørne. Jo da, sikkert fint på eldre dager tenker jeg, når du er redd for å gå ut på holka i mørke vintermåneder. Men hva får en relativt ung mann med trygg, godt betalt jobb i oljebran-sjen til å bosette seg her og nærmest begynne helt fra «skrætch» igjen?

Magasinet Tekna treffer Per A. Log i Pisa, og over en tallerken pasta på en lunsjbar begynner han å fortelle sin historie.

SLITEN AV OFFSHORE. Det hele begynte selv-følgelig med kjærlighet til en kvinne. – Jeg traff en italiensk jente på ferie i Hellas i 1999. Hun bodde i Toscana, og i et par år fartet jeg mye mellom Stavanger der jeg bodde, og Toscana. Jeg så hvor vakkert dette området er, og ble

helt frelst. Så selv om kjærligheten til jenta tok slutt, bare økte kjærligheten til området. – Jeg kjente at jeg lengtet tilbake når jeg var hjemme i Norge.

Flekkefjordingen Log forteller om utdan-ning innen teknisk tegning, teknisk fagskole, bygglinja på ingeniørhøgskole før han bygget på med sivilingeniørutdanning innen petrole-umsfag. I flere år jobbet han ute på plattformer med tolking av boredata og geologi i oljesel-skapet Baker Hughes Intec.

– Jeg var fryktelig sliten av offshore-jobbingen. Det ble ensformig etter hvert, og tankene begynte å spinne om å jobbe mer krea-tivt innen bygg. Jeg var så heldig å få jobb på et arkitektkontor i Stavanger fra 2001 til 2003. Så, etter en ferie i Castiglioncello, utvidet han ferien, og utvidet den igjen til han bare ble værende. – Heldigvis hadde jeg en møblert leilighet i Stavanger som jeg leide ut. Jeg flyttet inn i en bitte liten strandhytte i Castiglioncello bare 5 meter fra sjøen. Overgangen var stor fra fint møblert leilighet i Stavanger til å leve nes-ten bare med det jeg fikk plass til i sekken i en strandhytte – nesten som å være på plattform, smiler Log.

Det går mange arbeidsledige ingeniører og arkitekter i Italia, så skulle Log klare å leve av noe der som passet sin bakgrunn, skjønte han at det var uhyre viktig å lære seg språket og jobbe for å skaffe seg et godt nettverk. Så han brettet opp ermene og satte i gang.

Kjent motiv i Castiglioncello: Villaen til den italienske filmskuespilleren Marcello Mastroianni.

Jobbet seg inn: Per Arne Log samarbeider med et arkitektkontor i Pisa.

Idyll: Mange blir betatt av det bølgende toscanske landskapet.

M A G A S I N E T T E K N A 35

– Inspirert av den unike blåfargen på hav og himmel her, etablerte jeg mitt eget firma La Vita Blue. Virksomheten er todelt. I bunnen har jeg skaffet meg tilgang til en del ferieboliger som jeg formidler utleie av til nordmenn. Men det jeg satser mest på er finne gode salgsobjekter til inves-torer i Norge. Det kan være nye eiendommer som jeg har vært med på å utvikle eller det kan være eldre bygninger som kan oppgraderes eller ombygges til kundens spesielle behov. Her får jeg bruk for ingeniørkunnskapene mine og de kreative arkitektoniske ideene. Det har vært en lang og tung vei, der jeg ikke har fått servert noe gratis. Jeg har måttet være veldig målbevisst og selvdisiplinert.

TREGT BYRÅKRATI. – Det er selvfølgelig ikke bare å komme her som utlending og tro du kan sette i gang å utvikle prosjekter. Det er et byråkrati og en papirmølle uten like her, og byggesaksbehandling tar lang tid. Jeg har brukt mye tid på å kartlegge og se på muligheter for hva som er realistisk. Min innfallsport er at jeg har klart å etablere et samarbeid med et velrenommert arkitektkontor i Pisa. Jeg har fått jobbe frilans for kontoret som ingeniør/statiker. Jeg hadde en ide om at de også skulle kunne jobbe med prosjekter i Norge. For et par år siden gjorde vi et fremstøt i Flekkefjord sammen med et nederlandsk arkitektkontor. Vi søkte på å bli kvalifisert til å levere forslag til kulturhus i hjembyen min. Men her opplevde vi norsk proteksjonisme. Vi ble ignorert, og klagde til KOFA klageorgan for offent-lige anskaffelser, som ga oss medhold på flere punkter, forteller Log.

– Jeg ble veldig skuffet over måten vi ble behandlet på i Flekkefjord. Da bestemte jeg meg for å satse mer på Italia og prosjekter her. I trekantsamarbeidet med det italienske

og det hollandske arkitektkontoret skal jeg være den som finner interessante objekter i Italia og kjøpere/investorer i Norge, Danmark, Sverige og Nederland. Jeg ser på meg selv som en slags brobygger som har førstehåndskjennskap til skandinavisk smak og design, og deres krav til kvalitet, og på den andre siden inngående kjennskap til Toscana og mulighetene der.

Vanligvis tråler Per A. Log Toscana på kryss og tvers på sin Vespa, men med Magasinet Tekna på besøk blir det biltur gjennom litt av det sagnomsuste landskapet. Han vil gjerne vise frem både omgivelser og noen prosjekter han jobber med. – Nordmenn som kjøper noe her, har gjerne høy utdanning og klare krav. De er gjerne kulturinteresser-

Moderne: Fornøyd viser Per Arne Log frem et moderne leilighetskompleks han har god salgstro på.

Potensial: En eldre italiensk herre vil selge sommervillaen sin, og diskuterer ombyggings-muligheter med norske Log.

36 M A G A S I N E T T E K N A

te, de ønsker å oppleve den lokale atmosfæren og vil helst ikke bo der det er andre nordmenn. Typisk norske ønsker er nærhet eller utsikt til sjøen, gangavstand til butikk, og et par restauranter å velge blant i landsbyen. Nordmenn ønsker funksjonalitet, gode materialer og masse lys inn. Per A. Log snakker i vei om prosjektene sine, og er stolt over hva han har fått til.

FINT MED LITT KAOS. – Men har du funnet det gode livet da, undres vi? – Det er klart at jeg får ingenting gratis, men det gode livet for meg er å være med og skape noe og ha tid til å nyte livet. Italienske hus er ofte som små juveler. De har en egen ånd i seg. Hvis jeg klarer å få frem den og samtidig tilfredsstille kvalitetskrav nordmenn har, og finne riktig objekt til riktige mennesker, blir jeg glad. Jeg føler meg noen ganger som en kunsthandler som er på jakt etter helt spesielle objekter.

– Jeg liker måten folk lever på her, sier Log som etter som tiden har gått, føler seg mer og mer italiensk. Nå ten-ker han ikke på morsmålet lenger, men på italiensk. Han forteller om noe av det som fascinerer. – Her sitter ikke folk inne i hver sine hus, men går ut på sin lokale kafé om kvelden. Mange starter dagen med å gå inn på en bar og tar seg en kaffekopp i fem minutter. Da stopper de gjerne bilen midt i gata og setter på nødblinklysene. Det skaper kaos, men folk tenker ikke rasjonalistisk her. Litt av gleden her er å tape litt av tiden. For eksempel er det nesten uhøf-lig å komme tidsnok til en avtale. Og typisk er at de ikke bestemmer seg før i siste liten om de skal komme. Det var irriterende i starten, men nå er jeg blitt vant til det.

Vi har kjørt langs den såkalte Vinveien, og er kommet til den pittoreske borgbyen Bolgheri der vi tar en kopp kaffe. Mens vi sitter og kikker utover vinranker og sypressalleer

Norskeid: – Her har Richard Gere sovet. Nå er det eid av nordmenn, sier Per Arne Log som er stolt av svømme-bassenget han har designet.

M A G A S I N E T T E K N A 37

med middelhavet som ramme bak, forteller Per mer om det å etablere seg i et nytt land.

– Som nordmann er jeg fascinert av de mulighetene jeg ser her, muligheter italienerne selv ikke er like flinke til å se. For å få til samarbeid handler det mye om å skape til-lit. Det tror jeg at jeg er god til. De gode egenskapene jeg har med meg fra norsk væremåte og arbeidsliv er en styrke her. Det handler om at jeg er vant til å ta ansvar og jobbe selvstendig, noe ikke minst offshoreerfaringen lærte meg. Italienerne er ofte redde for å ta de minste avgjørelser uten å sjekke med sjefen først.

EØS HOLDER IKKE. Per hadde gjerne sett at Norge hadde vært medlem av EU. – Selv om vi har mange av de samme rettighetene gjennom EØS, er det mange i lokalsamfun-nene her som ikke er klar over det. Jeg var for eksempel uten førerkort i tre måneder fordi det lokale politiet ikke hadde hørt om EØS. Det stilte meg i samme klasse som en ikke-europeer. Som selvstendig næringsdrivende er jeg opptatt av å ha en viss økonomisk trygghet i ryggen. Det er noe av grunnen til at jeg ennå holder på medlemskapet i Tekna. – Der er forsikringsordningene gode, sier han.

– Hver morgen begynner jeg med et lite møte med meg selv der jeg planlegger dagen, gjerne over en kopp kaffe på en strandkafe med bølgebruset i ørene, forteller Per. Den

morgenen Magasinet Tekna er i Italia får vi være med på et møte med en eldre italiensk herre fra Firenze som vil selge villaen sin i Castiglioncello. Tegningene brettes ut på bor-det i båthavnen der vi sitter. Per A. Log ser for seg at den flotte villaen i den vakre hagen bare et par hundre meter fra stranden, kan bygges om til fire boenheter. – Dette kan bli et kjempeflott prosjekt, sier han begeistret. Så nær havet er prisene høyere enn inn i landet. Når jeg spør om kva-dratmeterprisen antyder han 60–70 000 kroner. – Men jeg selger ikke bare dyre boliger, sier han. I forrige uke solgte jeg en leilighet for to millioner til et norsk par i en landsby ti kilometer fra kysten.

– Jeg vet hva nordmenn ønsker, jeg kan finne de gode objektene. Jeg viser aldri frem boliger til nordmenn uten at jeg først gjennom intervju med dem har fått et helt klart bilde av hva de ønsker. Noen ganger føler jeg meg litt som en psykolog – at jeg får bruke litt av menneskekjenneren i meg.

I flere år jobbet Log omtrent gratis. Han forteller at han fortsatt lever trangt økonomisk, men at det begynner å løsne. Han har fått kontakter og tillit. – Min mor skjønner ennå ikke at jeg kunne forlate en godt betalt jobb i oljebran-sjen. Log bedyrer at det er verdt det. Her trives han, og selv om drømmen til tider er slitsom å leve i, håper han at han ikke våkner opp av den på lang, lang tid.