Atrium nr. 4 2008

Studentmagasinet for Humanistisk fakultetUiB nr. 4 2008 16.årgang

kulturstyret

ROMJULSDRØM s. 20RELIGION I USA s. 8 FLÅTTBÅREN STYGGEDOM s. 16

Et nytt kapittel

Det har vært Obama-feber de siste ukene. Sjelden har det vært så stor enighet om hvem som bør bli valgt som neste amerikanske president. Da Studentersamfunnet arrangerte valgvake på Verftet, var det knapt republikanske sympatier å oppdrive blant de over 350 menneskene som hadde møtt opp.

Det er fascinerende å se hvordan Barack Obamas overbevisende valgseier har skapt glede og økt tro på fremtiden hos så mange mennesker rundt i hele verden. Hans valgmotto, «We Want Change!», har kanskje ikke særlig innholdsmessig substans, men det er selve kjernen i den fremtidsoptimismen som nå feier over kloden. Obama

har med sin ungdommelige utstråling blitt lansert som en ny John F. Kennedy – en av USAs mest populære presidenter gjennom tidene og den yngste som noen gang har fl yttet inn i det hvite hus.

Men han får ingen enkel jobb. Det kan kanskje være på sin plass å refl ektere litt over hvilken enorm utfordring som venter den nye presidenten. USAs økonomi har fått seg en real knekk, i Irak er man dypt innvolvert i en lang og tragisk krig, og den rådende oppfatningen hos det amerikanske folket ser ut til å være klar: George W. Bush har gjort langt mer skade enn nytte for seg i de åtte årene han har ledet landet.

Som om ikke dette er et vanskelig nok utgangspunkt, rapporteres det i amerikanske aviser om en betraktelig økning i rasistisk motivert kriminalitet siden valgnatten. Secret Service har allerede registrert fl ere trusler mot Obama enn mot noen annen kommende president, skriver VG. Tidligere Secret Service-agent Joseph Funk forteller til avisa at han tror den økte rasismen skyldes frykt, fordi Obama representerer noe helt nytt og ukjent for det amerikanske folket. Den første fargede presidenten, den yngste presidenten på nesten femti år, og en president som kommer til å stake ut en ganske annen kurs enn det hans forgjenger George W. Bush har gjort i løpet av sin tid i lederstolen.

Når familien Obama fl ytter inn i det hvite hus 20. januar 2009, begynner et helt nytt kapittel i amerikansk historie. Det blir et spennende kapittel.

«We Want Change!»

Illustrasjonen er hentet frahttp://i219.photobucket.com

/albums/cc225/

feedyourwall/obam

a_shep_print_fi nal2.jpg

4 Masterstudenten6 Atriums forfall22 Veskebærerne26 Når de døde våkner29 Kem e alle heltene?32 Innpass i historien34 Barn av kapitalismen38 Teikneserie40 Gi meg en Super Shroom!42 Bokseren og mentoren46 Miljøfi losofi er ikke bare en trend47 Pensumfritt

Photon: Kontraster

2 3

LEDER:

Ansvarleg redaktør:Anders [email protected]

Journalistansvarleg:Vilde Sørbø [email protected]

Redaksjonssekretær:Hanne [email protected]

Økonomiansvarleg:Beatrice M. [email protected]

Fotoansvarleg:Hjørdis Maria [email protected]

Layoutansvarleg:Mona Maria Lø[email protected]

Journalistar:Hanne DaleVilde Sørbø NensethJanemil KolstøHjørdis Maria LongvaHenrik Bjørge PedersenClemet AskheimAnders KjellevollAnders EkelundMona Maria LøbergMarit SolemdalSunniva Pedersen Johansen

Fotografar:Åshild SkårHanne DaleVilde Sørbø Nenseth

Ekstern bidragsytar:Heidi Øksnes Moen

Layout/Illustrasjon: Bernt Humberset Hagen Hedvig Elisabeth Andersland Hanne DaleAnders Ekelund

Framside: Åshild S. F. Thorsen

publiserer biletmateriale i Atrium, og står ansvarlege for utforminga av Photonsidene.

Bidragsytarar dette nummeret:Mona Maria LøbergHjørdis Maria LongvaHedvig Elisabeth AnderslandBernt Humberset HagenBorghild Ree Strand

Atrium kjem ut to gangar i semesteret. Magasinet vert gjeve ut med stønad frå Det historisk-fi losofi ske fakultet og Kulturstyret. Desse står utan redaksjonelt ansvar.

Atrium held til på rom nr. 404, Sydneshaugen skuleRedaksjonsmøte torsdagar 1800.

Adresse:AtriumHF-fakultetet, Sydnesplass 9, 5007 Bergen

Tlf: 55 58 20 79e-post: [email protected]: http://atrium.uib.no

trykk: Bodoni

kulturstyret

ROMJULSDRØM s. 20RELIGION I USA s. 8 FLÅTTBÅREN STYGGEDOM s. 16

Et nytt kapittel

Det har vært Obama-feber de siste ukene. Sjelden har det vært så stor enighet om hvem som bør bli valgt som neste amerikanske president. Da Studentersamfunnet arrangerte valgvake på Verftet, var det knapt republikanske sympatier å oppdrive blant de over 350 menneskene som hadde møtt opp.

Det er fascinerende å se hvordan Barack Obamas overbevisende valgseier har skapt glede og økt tro på fremtiden hos så mange mennesker rundt i hele verden. Hans valgmotto, «We Want Change!», har kanskje ikke særlig innholdsmessig substans, men det er selve kjernen i den fremtidsoptimismen som nå feier over kloden. Obama

har med sin ungdommelige utstråling blitt lansert som en ny John F. Kennedy – en av USAs mest populære presidenter gjennom tidene og den yngste som noen gang har fl yttet inn i det hvite hus.

Men han får ingen enkel jobb. Det kan kanskje være på sin plass å refl ektere litt over hvilken enorm utfordring som venter den nye presidenten. USAs økonomi har fått seg en real knekk, i Irak er man dypt innvolvert i en lang og tragisk krig, og den rådende oppfatningen hos det amerikanske folket ser ut til å være klar: George W. Bush har gjort langt mer skade enn nytte for seg i de åtte årene han har ledet landet.

Som om ikke dette er et vanskelig nok utgangspunkt, rapporteres det i amerikanske aviser om en betraktelig økning i rasistisk motivert kriminalitet siden valgnatten. Secret Service har allerede registrert fl ere trusler mot Obama enn mot noen annen kommende president, skriver VG. Tidligere Secret Service-agent Joseph Funk forteller til avisa at han tror den økte rasismen skyldes frykt, fordi Obama representerer noe helt nytt og ukjent for det amerikanske folket. Den første fargede presidenten, den yngste presidenten på nesten femti år, og en president som kommer til å stake ut en ganske annen kurs enn det hans forgjenger George W. Bush har gjort i løpet av sin tid i lederstolen.

Når familien Obama fl ytter inn i det hvite hus 20. januar 2009, begynner et helt nytt kapittel i amerikansk historie. Det blir et spennende kapittel.

«We Want Change!»

Illustrasjonen er hentet frahttp://i219.photobucket.com

/albums/cc225/

feedyourwall/obam

a_shep_print_fi nal2.jpg

4 Masterstudenten6 Atriums forfall22 Veskebærerne26 Når de døde våkner29 Kem e alle heltene?32 Innpass i historien34 Barn av kapitalismen38 Teikneserie40 Gi meg en Super Shroom!42 Bokseren og mentoren46 Miljøfi losofi er ikke bare en trend47 Pensumfritt

Photon: Kontraster

2 3

LEDER:

Ansvarleg redaktør:Anders [email protected]

Journalistansvarleg:Vilde Sørbø [email protected]

Redaksjonssekretær:Hanne [email protected]

Økonomiansvarleg:Beatrice M. [email protected]

Fotoansvarleg:Hjørdis Maria [email protected]

Layoutansvarleg:Mona Maria Lø[email protected]

Journalistar:Hanne DaleVilde Sørbø NensethJanemil KolstøHjørdis Maria LongvaHenrik Bjørge PedersenClemet AskheimAnders KjellevollAnders EkelundMona Maria LøbergMarit SolemdalSunniva Pedersen Johansen

Fotografar:Åshild SkårHanne DaleVilde Sørbø Nenseth

Ekstern bidragsytar:Heidi Øksnes Moen

Layout/Illustrasjon: Bernt Humberset Hagen Hedvig Elisabeth Andersland Hanne DaleAnders Ekelund

Framside: Åshild S. F. Thorsen

publiserer biletmateriale i Atrium, og står ansvarlege for utforminga av Photonsidene.

Bidragsytarar dette nummeret:Mona Maria LøbergHjørdis Maria LongvaHedvig Elisabeth AnderslandBernt Humberset HagenBorghild Ree Strand

Atrium kjem ut to gangar i semesteret. Magasinet vert gjeve ut med stønad frå Det historisk-fi losofi ske fakultet og Kulturstyret. Desse står utan redaksjonelt ansvar.

Atrium held til på rom nr. 404, Sydneshaugen skuleRedaksjonsmøte torsdagar 1800.

Adresse:AtriumHF-fakultetet, Sydnesplass 9, 5007 Bergen

Tlf: 55 58 20 79e-post: [email protected]: http://atrium.uib.no

trykk: Bodoni

� �

pietisme og mentalhygieneBjørnar Mortensen Vik grev seg ned i gamle oppdragingsmanualar og bøker til folkehelseopplysing, på jakt etter endringar i barneoppdraginga.

tekst og foto: Hanne [email protected]

Masteroppgåva i historie skal leverast i slutten av november, og i denne tek Bjørnar føre seg ein bit kunnskapshistorie, nærare bestemt omgrep og problematikk knytt til synet på barneoppdraging og familie i perioden 1890 til 1950.

Religion og vitskap Som filosofistudent blei han interessert i den sterke kritikken på fagfeltet mot psykoanalysen i Frankrike på 60- og 70-talet. Der vart det hevda at psykoanalysen berre var ein ny måte å sementere familiestrukturen på, ved å naturalisere seksualiteten innan det freudianske ødipuskomplekset. På historie la han denne vinklinga til side, og valde å sjå på korleis kunnskap om familien, og særskilt born sine liv og helse, har blitt innarbeidd i folkeopplysinga. Slik kom han over Mentalhygienebevegelsen frå 30-talet, og trekte trådar tilbake til kristen oppdragingslitteratur, og fram til mengdene av barnepsykologisk oppdragingslitteratur etter andre verdskrig. - Eg ynskjer å undersøkje korleis omgrep frå vitskapshistoria har blitt brukt i eit breiare

felt, mellom anna i barneoppdraginga, seier han. - I denne perioden vart vitskapen i større grad medverkande til å rammefeste kva som er ei god barneoppdraging og eit godt familieliv. Før 1900-talet var det ofte kristne oppdragarar som skreiv og gav ut manualar for barneoppdraging, som i følgje ein kristen pedagog i 1904 var «den allervigtigste sag, næst vor egen frelsessag!» I perioden rett etter 1900 byrja legane å ytre

meiningar om kva ei god barneoppdraging er frå eit medisinsk perspektiv, fortel han, og etter kvart kom også psykiatrar og psykologar på bana. Bjørnar undersøkjer korleis den religiøse og medisinske forma for rasjonalitet kjem til uttrykk i oppdragingslitteraturen. - Ved å fokusere på eit så konkret tema som barneoppdraging, kjem det tydelegare fram at det er koplingar mellom ulike sosiale praksisar, meiner han.

Smittsame haldningarOmgrep kan breie om seg utanfor det feltet dei eigentleg tilhøyrer; oppdragingslitteraturen har teke til seg omgrep frå vitskapen, og eitt av dei Bjørnar fokuserer på er knytt til Louis Pasteur sine oppdagingar i bakteriologi på 1800-talet. Sjukdomsoverføring frå menneske til menneske via ein levande mikroorganisme var ein heilt ny måte å sjå føre seg smitte på. Denne smitta over på psykologien òg, mellom anna i omtalen av eit fenomen som suggesjon. Til dømes kan dette omgrepet brukast til å forklare korleis haldningar, tankar og veremåtar kan overførast umedvite, som i forholdet mellom foreldre og born, forklarar han. Mellom anna skreiv ein av overlegane i Mentalhygienebevegelsen i 1931 at «Overlæge Dahlstrøm har også i sin studie over arv og miljø påvist en del tilfeller av dårlige vaner som direkte kunne føres tilbake til en psykisk smittekilde.»

Mellom ytterpunkta i perioden finn han store skilnadar:- På 1890-talet var den kristne oppdragingslitteraturen prega av ei nypietistisk oppvakning med stort fokus på arvesynd. Utslag av eigenvilje vart kopla direkte til førestillinga om arvesynda, til drifter og instinkt – det var den forderva, korrumperte naturen som kom til uttrykk i borna. Fysisk avstraffing var ein av metodane for å kue slike utslag, seier han.I tida etter andre verdskrig og fram mot 50-talet, derimot, var eigenvilje nærmast ein føresetnad for å vere sunn og frisk. Ein skulle ha litt «naturleg trass», noko som nok kan

knytast til politiske tilhøve. Det å ikkje vere underdanig, eller stole blindt på autoritetar, har jo antakelegvis noko med den autoritetsutøvinga ein hadde sett frå Tyskland si side nokre år tidlegare, seier han. - Eit sitat frå ein kjend barnepsykolog i 1948

viser dette: «Sinne og trass er barnets kamp for det som det ser som sin rett. Det kan ikke alltid nå fram, det kan ikke alltid vinne i sin kamp. Men det har full rett til å kjempe. Denne kampen er grunnlaget for at

det kan kjempe seinere i livet for det som er rett.»

Bjørnar ynskte òg å undersøkje mellomledda i denne utviklinga, utan å late seg rive med av ein framstegstankegang: - Eg har prøvd å unngå omgrep som demokratisering, humanisering, og sekularisering – eg ynskjer ikkje å skrive ei mytisk framstilling av våre dagars verdiar, presiserer han.

Mentale vaskekjerringerMentalhygienebevegelsen, ei rørsle som oppstod i Noreg i 1931, representerer eitt av stega i denne utviklinga. Dette var ei sosialmedisinsk rørsle som skulle fremje folkets mentale helse. Her deltok alt frå unge, radikale psykoanalytikarar, til barnelegar, sosialarbeidarar og folk frå fengselsvesenet. I dette merkeleg samansette møtet mellom folk med ulik bakgrunn, frå ulike vitskaplege tradisjonar, dannast det eit nytt fokus, fortel han – på den sjelelege, mentale helsa til barnet. Det generelle fokuset på hygiene på den tida fekk òg meir ekstreme konsekvensar, i det ein høyrer tale om rasehygiene, ekteskapshygiene, sterilisering, og liknande.- Det er til dømes skrive lange tekstar om førehandsreglar ein bør ta før ein giftar seg. Desse råder ein mellom anna til å sjekke tre ledd på fars- og morssida for «nervøsitet» og nervesjukdommar, eller å sjå nøye etter om den utkåra alltid er heilt «stabil». Han legg til at slike råd og konklusjonane innan rasehygiene, verkar latterlege i dag, men at dei i samtida såg ut til å ha ei viss vitskapleg underbygging. I ettertidas lys verkar det heller makabert.

«Utslag av eigenvilje vart kopla direkte til førestillinga om arvesynda.» - Bjørnar M. Vik om 1890-talets

barneoppdraging

«Sinne og trass er barnets kamp for det som det ser som sin rett.» - Barnepsykolog, 1948

MASTERSTUDENTEN

� �

pietisme og mentalhygieneBjørnar Mortensen Vik grev seg ned i gamle oppdragingsmanualar og bøker til folkehelseopplysing, på jakt etter endringar i barneoppdraginga.

tekst og foto: Hanne [email protected]

Masteroppgåva i historie skal leverast i slutten av november, og i denne tek Bjørnar føre seg ein bit kunnskapshistorie, nærare bestemt omgrep og problematikk knytt til synet på barneoppdraging og familie i perioden 1890 til 1950.

Religion og vitskap Som filosofistudent blei han interessert i den sterke kritikken på fagfeltet mot psykoanalysen i Frankrike på 60- og 70-talet. Der vart det hevda at psykoanalysen berre var ein ny måte å sementere familiestrukturen på, ved å naturalisere seksualiteten innan det freudianske ødipuskomplekset. På historie la han denne vinklinga til side, og valde å sjå på korleis kunnskap om familien, og særskilt born sine liv og helse, har blitt innarbeidd i folkeopplysinga. Slik kom han over Mentalhygienebevegelsen frå 30-talet, og trekte trådar tilbake til kristen oppdragingslitteratur, og fram til mengdene av barnepsykologisk oppdragingslitteratur etter andre verdskrig. - Eg ynskjer å undersøkje korleis omgrep frå vitskapshistoria har blitt brukt i eit breiare

felt, mellom anna i barneoppdraginga, seier han. - I denne perioden vart vitskapen i større grad medverkande til å rammefeste kva som er ei god barneoppdraging og eit godt familieliv. Før 1900-talet var det ofte kristne oppdragarar som skreiv og gav ut manualar for barneoppdraging, som i følgje ein kristen pedagog i 1904 var «den allervigtigste sag, næst vor egen frelsessag!» I perioden rett etter 1900 byrja legane å ytre

meiningar om kva ei god barneoppdraging er frå eit medisinsk perspektiv, fortel han, og etter kvart kom også psykiatrar og psykologar på bana. Bjørnar undersøkjer korleis den religiøse og medisinske forma for rasjonalitet kjem til uttrykk i oppdragingslitteraturen. - Ved å fokusere på eit så konkret tema som barneoppdraging, kjem det tydelegare fram at det er koplingar mellom ulike sosiale praksisar, meiner han.

Smittsame haldningarOmgrep kan breie om seg utanfor det feltet dei eigentleg tilhøyrer; oppdragingslitteraturen har teke til seg omgrep frå vitskapen, og eitt av dei Bjørnar fokuserer på er knytt til Louis Pasteur sine oppdagingar i bakteriologi på 1800-talet. Sjukdomsoverføring frå menneske til menneske via ein levande mikroorganisme var ein heilt ny måte å sjå føre seg smitte på. Denne smitta over på psykologien òg, mellom anna i omtalen av eit fenomen som suggesjon. Til dømes kan dette omgrepet brukast til å forklare korleis haldningar, tankar og veremåtar kan overførast umedvite, som i forholdet mellom foreldre og born, forklarar han. Mellom anna skreiv ein av overlegane i Mentalhygienebevegelsen i 1931 at «Overlæge Dahlstrøm har også i sin studie over arv og miljø påvist en del tilfeller av dårlige vaner som direkte kunne føres tilbake til en psykisk smittekilde.»

Mellom ytterpunkta i perioden finn han store skilnadar:- På 1890-talet var den kristne oppdragingslitteraturen prega av ei nypietistisk oppvakning med stort fokus på arvesynd. Utslag av eigenvilje vart kopla direkte til førestillinga om arvesynda, til drifter og instinkt – det var den forderva, korrumperte naturen som kom til uttrykk i borna. Fysisk avstraffing var ein av metodane for å kue slike utslag, seier han.I tida etter andre verdskrig og fram mot 50-talet, derimot, var eigenvilje nærmast ein føresetnad for å vere sunn og frisk. Ein skulle ha litt «naturleg trass», noko som nok kan

knytast til politiske tilhøve. Det å ikkje vere underdanig, eller stole blindt på autoritetar, har jo antakelegvis noko med den autoritetsutøvinga ein hadde sett frå Tyskland si side nokre år tidlegare, seier han. - Eit sitat frå ein kjend barnepsykolog i 1948

viser dette: «Sinne og trass er barnets kamp for det som det ser som sin rett. Det kan ikke alltid nå fram, det kan ikke alltid vinne i sin kamp. Men det har full rett til å kjempe. Denne kampen er grunnlaget for at

det kan kjempe seinere i livet for det som er rett.»

Bjørnar ynskte òg å undersøkje mellomledda i denne utviklinga, utan å late seg rive med av ein framstegstankegang: - Eg har prøvd å unngå omgrep som demokratisering, humanisering, og sekularisering – eg ynskjer ikkje å skrive ei mytisk framstilling av våre dagars verdiar, presiserer han.

Mentale vaskekjerringerMentalhygienebevegelsen, ei rørsle som oppstod i Noreg i 1931, representerer eitt av stega i denne utviklinga. Dette var ei sosialmedisinsk rørsle som skulle fremje folkets mentale helse. Her deltok alt frå unge, radikale psykoanalytikarar, til barnelegar, sosialarbeidarar og folk frå fengselsvesenet. I dette merkeleg samansette møtet mellom folk med ulik bakgrunn, frå ulike vitskaplege tradisjonar, dannast det eit nytt fokus, fortel han – på den sjelelege, mentale helsa til barnet. Det generelle fokuset på hygiene på den tida fekk òg meir ekstreme konsekvensar, i det ein høyrer tale om rasehygiene, ekteskapshygiene, sterilisering, og liknande.- Det er til dømes skrive lange tekstar om førehandsreglar ein bør ta før ein giftar seg. Desse råder ein mellom anna til å sjekke tre ledd på fars- og morssida for «nervøsitet» og nervesjukdommar, eller å sjå nøye etter om den utkåra alltid er heilt «stabil». Han legg til at slike råd og konklusjonane innan rasehygiene, verkar latterlege i dag, men at dei i samtida såg ut til å ha ei viss vitskapleg underbygging. I ettertidas lys verkar det heller makabert.

«Utslag av eigenvilje vart kopla direkte til førestillinga om arvesynda.» - Bjørnar M. Vik om 1890-talets

barneoppdraging

«Sinne og trass er barnets kamp for det som det ser som sin rett.» - Barnepsykolog, 1948

MASTERSTUDENTEN

� �

atriums forfallRedningsaksjon for HF-bygningens atrium.

tekst: Vilde Sørbø [email protected]

Foto: Hjørdis Maria Longva

Har du noen gang lurt på hva den store åpne plassen inne på HF-bygget er for noe?Har du noen gang lurt på hvorfor Atrium heter nettopp Atrium? Har du noen gang lurt på om det kan være en sammenheng? Har du noen gang lurt på hvordan man kommer seg inn der, om det i det hele tatt er mulig?

Merkelig søppelplassHF-bygningen på Høyden, denne 60-tallsgrå klumpen bak Johannseskirken, har et omdiskutert og for mange besynderlig hjerte. Bak glassvegger i midten av bygningen finner man en stor vinterhage. Et slags åpent gårdsrom, bedre kjent som et atrium. Derav navnet på HF-magasinet du nå leser. I lang tid har atriumet, det vil si det i HF-bygningen, vært forsøplet, og ikke akkurat et grønt og behagelig hvileskjær for øynene.

Fontenen som befinner seg i midten har inneholdt lite friskt blått vann, men formelig flytt over av søppel. Blomster har vært ikke-eksisterende og plantene, de som har fått stå der, har visnet og blitt grå. Det er ikke rart at flere studenter har stilt spørsmål ved hensikten til denne hagen. Er det mulig å gå inn i den? For hvis ikke det er hensikten, at den skal brukes, hva er da vitsen? For pen å se på, det er den ikke akkurat.

En grønn oaseHF-bygningen ble bygget på midten av 60-tallet av bergensarkitekten Sverre Lied. Han har sagt at han så for seg atriumet som en grønn oase. Hans visjoner for en såkalt grønn oase er ikke veldig lette å få øye på i dag. NRK P2 deklamerer at UiB lar kunsten sin forfalle, og kan fortelle at på Universitetet i Oslo har

de ansatt en egen person i hundre prosent stilling som bare arbeider med å forvalte, vedlikeholde og vise fram UiOs kunst. Dette har de hatt i Oslo siden 60-tallet. At UiB ikke har nok ressurser til vedlikehold av kunsten viser seg i en grå og trist oase. Det skal likevel sies at det den siste tiden har det skjedd en forandring i atriumet. I skrivende stund er det meste av søppelet fjernet, og det ser freshere ut der enn på lenge. Men tar du deg en tur inn i atriumet, ja, det er mulig, det finnes en godt skjult glassdør på venstre side, kommer man over mye rart. Noen steinskulpturer i et hjørne, og bak et bedd, gjemt bort fra allmenn beskuelse finner man bysten av en mann. Et steinhode uten noen videre forklaring er stilt opp i det ene hjørnet. Så atriumet skjuler også en mystisk mann.

Planer for atriumetBygningssjef ved bygg og eindomsavdelingen ved UiB, Tore Andrè Andersen forteller: «Vi har planer for Atriumet på HF-bygget. på kort sikt er det viktig å få fjernet søppel, ryddet opp i beddene, spyle plassen og rense fontenen. Kort sagt, freshe hele uterommet litt opp. Dette arbeidet er allerede i gang».Og, ja, Atriumet ser betydelig bedre ut enn på lenge. Søppelet slenger ikke. Glassvinduene som leder inn mot rommet er rene og blanke. Det ser ryddig ut. - «Vi har også en langsiktig plan for området», fortsetter Andersen. «Mange har i lengre tid snakket om at noe må gjøres med Atriumet, og nå er vi i gang med konkret arbeide. Men hva vi vil gjøre på lang sikt, om vi vil forandre hele det åpne rommet, om vi vil ha fontene med eller uten rennende vann, om vi vil at det skal bli mer et bruksareal enn det er i dag, dette er ennå spørsmål vi diskuterer og ikke har kommet med noen endelig løsning på. Men foreløpig er det viktigst at det blir shinet opp der inne.» Andersen forklarer at for tiden har det pågått mye arbeid ved HF-bygget, blant annet har det kommet et nytt ventilasjonsannlegg, og at det derfor er vanskelig å begynne med en omveltende oppusningsprosess i atriummet akkurat for øyeblikket. Han forklarer også, som mange har lurt på, at det nok ikke er meningen at det skal være et bruksareal. Dette fordi atriumet er omkranset av kontorer, og et slikt rom vil frakte mye støy til de som sitter og arbeider. Det samme gjelder for rennende vann i fontenen. Så, om det ikke skal være et bruksareale, men et estetsisk hvilepunkt, natur i kontorarbeid, er det særlig viktig at nettopp det estetiske ved hagen opprettholdes. Dette ser det ut som UiB endelig har tatt tak i, men problemet hadde vært unngått hvis vi som UiO hadde hatt en kunstforvalter. Fint er det uansett, at det blir frisket opp der inne. Men en kunstforvalter kunne kanskje også fortalt hvem mannen er, hvorfor ikke hans hode er viktig nok å settes på en pidestall, eller hvem som har utformet noen steinskulpturer i høyre hjørne.

KULTUR

� �

atriums forfallRedningsaksjon for HF-bygningens atrium.


Foto: Hjørdis Maria Longva

Har du noen gang lurt på hva den store åpne plassen inne på HF-bygget er for noe?Har du noen gang lurt på hvorfor Atrium heter nettopp Atrium? Har du noen gang lurt på om det kan være en sammenheng? Har du noen gang lurt på hvordan man kommer seg inn der, om det i det hele tatt er mulig?

Merkelig søppelplassHF-bygningen på Høyden, denne 60-tallsgrå klumpen bak Johannseskirken, har et omdiskutert og for mange besynderlig hjerte. Bak glassvegger i midten av bygningen finner man en stor vinterhage. Et slags åpent gårdsrom, bedre kjent som et atrium. Derav navnet på HF-magasinet du nå leser. I lang tid har atriumet, det vil si det i HF-bygningen, vært forsøplet, og ikke akkurat et grønt og behagelig hvileskjær for øynene.

Fontenen som befinner seg i midten har inneholdt lite friskt blått vann, men formelig flytt over av søppel. Blomster har vært ikke-eksisterende og plantene, de som har fått stå der, har visnet og blitt grå. Det er ikke rart at flere studenter har stilt spørsmål ved hensikten til denne hagen. Er det mulig å gå inn i den? For hvis ikke det er hensikten, at den skal brukes, hva er da vitsen? For pen å se på, det er den ikke akkurat.

En grønn oaseHF-bygningen ble bygget på midten av 60-tallet av bergensarkitekten Sverre Lied. Han har sagt at han så for seg atriumet som en grønn oase. Hans visjoner for en såkalt grønn oase er ikke veldig lette å få øye på i dag. NRK P2 deklamerer at UiB lar kunsten sin forfalle, og kan fortelle at på Universitetet i Oslo har

de ansatt en egen person i hundre prosent stilling som bare arbeider med å forvalte, vedlikeholde og vise fram UiOs kunst. Dette har de hatt i Oslo siden 60-tallet. At UiB ikke har nok ressurser til vedlikehold av kunsten viser seg i en grå og trist oase. Det skal likevel sies at det den siste tiden har det skjedd en forandring i atriumet. I skrivende stund er det meste av søppelet fjernet, og det ser freshere ut der enn på lenge. Men tar du deg en tur inn i atriumet, ja, det er mulig, det finnes en godt skjult glassdør på venstre side, kommer man over mye rart. Noen steinskulpturer i et hjørne, og bak et bedd, gjemt bort fra allmenn beskuelse finner man bysten av en mann. Et steinhode uten noen videre forklaring er stilt opp i det ene hjørnet. Så atriumet skjuler også en mystisk mann.

Planer for atriumetBygningssjef ved bygg og eindomsavdelingen ved UiB, Tore Andrè Andersen forteller: «Vi har planer for Atriumet på HF-bygget. på kort sikt er det viktig å få fjernet søppel, ryddet opp i beddene, spyle plassen og rense fontenen. Kort sagt, freshe hele uterommet litt opp. Dette arbeidet er allerede i gang».Og, ja, Atriumet ser betydelig bedre ut enn på lenge. Søppelet slenger ikke. Glassvinduene som leder inn mot rommet er rene og blanke. Det ser ryddig ut. - «Vi har også en langsiktig plan for området», fortsetter Andersen. «Mange har i lengre tid snakket om at noe må gjøres med Atriumet, og nå er vi i gang med konkret arbeide. Men hva vi vil gjøre på lang sikt, om vi vil forandre hele det åpne rommet, om vi vil ha fontene med eller uten rennende vann, om vi vil at det skal bli mer et bruksareal enn det er i dag, dette er ennå spørsmål vi diskuterer og ikke har kommet med noen endelig løsning på. Men foreløpig er det viktigst at det blir shinet opp der inne.» Andersen forklarer at for tiden har det pågått mye arbeid ved HF-bygget, blant annet har det kommet et nytt ventilasjonsannlegg, og at det derfor er vanskelig å begynne med en omveltende oppusningsprosess i atriummet akkurat for øyeblikket. Han forklarer også, som mange har lurt på, at det nok ikke er meningen at det skal være et bruksareal. Dette fordi atriumet er omkranset av kontorer, og et slikt rom vil frakte mye støy til de som sitter og arbeider. Det samme gjelder for rennende vann i fontenen. Så, om det ikke skal være et bruksareale, men et estetsisk hvilepunkt, natur i kontorarbeid, er det særlig viktig at nettopp det estetiske ved hagen opprettholdes. Dette ser det ut som UiB endelig har tatt tak i, men problemet hadde vært unngått hvis vi som UiO hadde hatt en kunstforvalter. Fint er det uansett, at det blir frisket opp der inne. Men en kunstforvalter kunne kanskje også fortalt hvem mannen er, hvorfor ikke hans hode er viktig nok å settes på en pidestall, eller hvem som har utformet noen steinskulpturer i høyre hjørne.

KULTUR

HISTORIE

� �

religion og politikk

i øst og vest,

del 2: USA

At religion er ubønnhørlig befestet i individet har viktige implikasjoner for hvordan vi oppfatter forholdet mellom religion og politikk.

tekst: Janemil Kolstø[email protected]

I USA er skillet mellom stat og kirke garantert i grunnloven. Likevel påkaller amerikanske presidenter gudommelig velsignelse over nasjonen og bruker bibel-retorikk mot «ondskapens akse». Denne artikkelen byr på en kort historisk beskrivelse av forholdet mellom amerikansk religion og politikk. En rekke eksempler vil også antyde at et perspektiv som klarer å skille mellom samfunn, gruppe og individ er av avgjørende betydning, fordi religionen er båret av enkeltmennesker og ikke statlige institusjoner.

De første amerikanerneDe første amerikanerne var egentlig asiatere som kom til det nord-amerikanske kontinentet for opptil 30 000 år siden. Fordi disse stammene var nomadiske sankere og jegere, tilba de sannsynligvis en Stor Ånd som var tilgjengelig overalt. Det er mulig at de også hadde en rekke lokale guddommer som kunne kontaktes av sjamaner med trommer og urtekunster. Etterhvert dukket det opp avanserte jordbrukssamfunn, og noen sjamaner ble mektige prestekonger som bygde de enorme pyramide-haugene vi

idag finner i Mississippi-dalene. Det var altså ikke jomfruelig jord som ble «oppdaget» for 500 år siden da de første europeerne kom til Den nye verden. I tillegg til handel og eventyrlyst var religion en viktig drivkraft i denne koloniseringen. At de første som ankom ofte var katolske misjonærer, ser vi i dag i navn som Los Angeles og San Fransisco, sistnevnte oppkalt etter helgenen Frans av Assisi. Da conquistadorer som var på jakt etter ungdommens kilde gjorde landfall i april 1513, kalte de området de hadde funnet La Pascua Florida, «blomstrende

påske», etter den spanske høytiden. En annen motivasjon for koloniseringen var flykt fra religiøs undertrykkelse. Dette gjaldt spesielt dissenteriske protestanter fra England og

Nederland. Et eksempel er puritanerne, eller The Pilgrim Fathers, som grunnla Plymouth-kolonien i 1620 under karismatiske ledere som John Carver (1576–1621). Feiringen av Thanksgiving er et eksempel på hvordan koloniseringen blir markert i USA i dag. Dette er en helligdag som vanligvis faller på den fjerde torsdagen i november. Thanksgiving har røtter som går tilbake til gamle europeiske innhøstningsritualer. Man ser dog ofte den amerikanske utgaven som en feiring av urinnvånere som Squanto (1580-1622), som hjalp puritanerne å overleve den

første vinteren og som ble oppfattet som gode hjelpere sendt av den kristne guden. Feiringen har også en politisk dimensjon, noe vi finner allerede i George Washingtons (1732-1799) Thanksgiving-kunngjøringer som oppfordrer til bønn til gudene om fortsatt beskyttelse av nasjonen.

Opprør og åpenbaringerDe store vekkelsene mellom 1750 og 1850 bidro med en religiøs grunntone til bruddet mellom koloniene og England. Karismatiske prester som torden-teologen

Kan vi ane en mektig nordamerikansk farao gjennom historiens tussmørke?

HISTORIE

� �

religion og politikk

i øst og vest,

del 2: USA

At religion er ubønnhørlig befestet i individet har viktige implikasjoner for hvordan vi oppfatter forholdet mellom religion og politikk.

tekst: Janemil Kolstø[email protected]

I USA er skillet mellom stat og kirke garantert i grunnloven. Likevel påkaller amerikanske presidenter gudommelig velsignelse over nasjonen og bruker bibel-retorikk mot «ondskapens akse». Denne artikkelen byr på en kort historisk beskrivelse av forholdet mellom amerikansk religion og politikk. En rekke eksempler vil også antyde at et perspektiv som klarer å skille mellom samfunn, gruppe og individ er av avgjørende betydning, fordi religionen er båret av enkeltmennesker og ikke statlige institusjoner.

De første amerikanerneDe første amerikanerne var egentlig asiatere som kom til det nord-amerikanske kontinentet for opptil 30 000 år siden. Fordi disse stammene var nomadiske sankere og jegere, tilba de sannsynligvis en Stor Ånd som var tilgjengelig overalt. Det er mulig at de også hadde en rekke lokale guddommer som kunne kontaktes av sjamaner med trommer og urtekunster. Etterhvert dukket det opp avanserte jordbrukssamfunn, og noen sjamaner ble mektige prestekonger som bygde de enorme pyramide-haugene vi

idag finner i Mississippi-dalene. Det var altså ikke jomfruelig jord som ble «oppdaget» for 500 år siden da de første europeerne kom til Den nye verden. I tillegg til handel og eventyrlyst var religion en viktig drivkraft i denne koloniseringen. At de første som ankom ofte var katolske misjonærer, ser vi i dag i navn som Los Angeles og San Fransisco, sistnevnte oppkalt etter helgenen Frans av Assisi. Da conquistadorer som var på jakt etter ungdommens kilde gjorde landfall i april 1513, kalte de området de hadde funnet La Pascua Florida, «blomstrende

påske», etter den spanske høytiden. En annen motivasjon for koloniseringen var flykt fra religiøs undertrykkelse. Dette gjaldt spesielt dissenteriske protestanter fra England og

Nederland. Et eksempel er puritanerne, eller The Pilgrim Fathers, som grunnla Plymouth-kolonien i 1620 under karismatiske ledere som John Carver (1576–1621). Feiringen av Thanksgiving er et eksempel på hvordan koloniseringen blir markert i USA i dag. Dette er en helligdag som vanligvis faller på den fjerde torsdagen i november. Thanksgiving har røtter som går tilbake til gamle europeiske innhøstningsritualer. Man ser dog ofte den amerikanske utgaven som en feiring av urinnvånere som Squanto (1580-1622), som hjalp puritanerne å overleve den

første vinteren og som ble oppfattet som gode hjelpere sendt av den kristne guden. Feiringen har også en politisk dimensjon, noe vi finner allerede i George Washingtons (1732-1799) Thanksgiving-kunngjøringer som oppfordrer til bønn til gudene om fortsatt beskyttelse av nasjonen.

Opprør og åpenbaringerDe store vekkelsene mellom 1750 og 1850 bidro med en religiøs grunntone til bruddet mellom koloniene og England. Karismatiske prester som torden-teologen

Kan vi ane en mektig nordamerikansk farao gjennom historiens tussmørke?

Predikant: Billy Graham

Kristen president: George W. Bush

Mormonerprofet: Joseph Smith

Scientologkjendis: Tom Cruise

Foto: wikipedia.org

10 11

Jonathan Edwards (1703-1758) oppfordret til individuell forpliktelse til guddommen og opprør mot verdslige autoriteter. I Bibelen fant predikantene ikke bare idéer om at alle menn var skapt like, men også om kamp mot undertrykkende makter. En preken om jødenes oppstand mot den egyptiske farao ble distribuert til 500 presbyteriske kirker i ukene før uavhengighetserklæringen. I 1776 foreslo Thomas Jefferson (1743-1826) «Opprør mot tyranner er lydighet ovenfor Gud» som motto på USAs nasjonale segl. «Opprør mot tyranner» var nøyaktig det den afro-amerikanske slaven Nat Turner (1800-1831) – også kjent som Profeten – gjorde. Etter å ha mottatt beskjeder fra guden sin satte Turner igang en blodig massakre av sine hvite herrer. Turner ble hengt i Jerusalem, Virginia, i 1831, men ulike syn på slaveriet fortsatte å tære på forholdet mellom nord- og sørstatene. De sørlige baptistkirkenes bokstavelige tolkning av Bibelen spilte en viktig rolle i rettferdiggjøringen av slaveriet,

men da den blodige borgerkrigen kom i 1861, bidro kristne på begge sider til mobiliseringen. Abraham Lincoln (1809-1865) skal ha ytret om troende i nord og sør at «begge leser de samme Bibel og ber til samme Gud, og begge påkaller de Hans hjelp mot den andre». Urinnvånerne på slettene hadde sine egne metoder å mobilisere medlemmer på. I Soldansen viste den unge krigeren sin offervilje til gudene ved å rive opp huden på ryggen med kroker festet med tau til en påle. En ny sirkeldans som dukket opp i 1870-årene, ble kalt Spøkelsesdansen. Profeten Wovoka (1856-1932) predikerte at hvis indianere utførte dansen over tid, ville den hvite manns makt snart ta slutt og døde stammefrender ville vende tilbake. Blant noen av prærieindianerne ble denne dansen etter hvert mer militant i uttrykket, og det ble utdelt spøkelseskjorter som skulle beskytte krigerne mot kavaleriets kuler. Det var i forbindelse med en slik spøkelsesdans at krigersjamanen Sitting Bull (1831-1890)

ble drept og at den siste store militære konfrontasjonen mellom USA og urinnvånerne, Massakren ved Wounded Knee, fant sted.

Et mangfold av religionerDen amerikanske grunnlovens første tillegg forbyr lover som angår etablering av en stats-kirke og lover som begrenser

fri utøvelse av religiøsitet. Dette har tillatt en unik religiøs kreativitet. Et eksempel er den store amerikanske religionen mormonismen. Med et nytt og amerikanisert testament om Jesus, vant profeten Joseph Smith (1805-1844) mange tilhengere på midten av 1800-tallet. Han stilte til og med som presidentkandidat i 1844. Men Smith ble aldri president, og mye blodutgytelse måtte til – blant annet i Mormonerkrigene (1838-1858) – før det oppstod en balanse mellom mormonernes teokrati og det amerikanske demokratiet. I dag sammenliknes gjerne den mormonske Jesu Kirke av Siste Dagers Helliges vekst med kristendommens vekst i Romerriket. Mormonerne ser for seg dagens urinnvånere som etterkommere av jøder som kom til det amerikanske kontinentet for tusenvis av år siden. Uavhengig av mormonske myter har indianerne hatt sine egne kristendommer å utfordre forholdet mellom politikk og religion med. The Native American Church ble etablert tidlig på 1900-tallet av høvdingen Quanah Parker (1840-1911). Gruppen blander kristendom med gamle indianske praksiser, deriblant bruken av den narkotiske kaktusen peyote. Quanah skal ha sagt: «Den hvite mann går til sin kirke og snakker om Jesus. Indianeren går til sin tipi og snakker med Jesus». Med referanse til grunnloven har kirken i dag lov til å bruke peyote i religiøse ritualer. Forestillinger om indianeres åndelighet har vært en viktig inspirasjonskilde for

fremveksten av New Age, en forgreining av vestlig esoterisme som inkorporerte okkulte elementer og amerikansk ungdomsopprør i 1950- og 60-årene. Scientologien, som vokste ut av dette miljøet, ble institusjonalisert av science fiction-forfatteren Ron Hubbard (1911-1986) og er i dag frontet av stjerner som Tom Cruise og John Travolta. Scientologien forteller at menneskets guddommelige sjel thetan er låst i en kjøttkropp som bare Scientologikirken kan hjelpe den med å unnslippe. Bevegelsen har blitt gjenstand for en rekke juridiske kontroverser, ikke minst knyttet til Operation Snow White da scientologer forsøkte å sabotere statlige dataregistre som inneholdt usympatiske rapporter om religionen deres.

«Måtte Gud tilgi oss hvis han ikke vinner»Bibelbeltet i sørøst-USA har også etter borgerkrigen hatt en høy konsentrasjon av konservative kristne grupper. I følge Joan Bokaer og gruppen TheocracyWatch har disse over lang tid prøvd å kontrollere det republikanske partiet. I bytte mot

innflytelse i saker som abort, evolusjonslære i skolen og militær støtte til Israel, tilbyr karismatiske ledere tusenvis av stemmer fra masser som lar seg mobilisere under åsynet av allmektige guddommer. Southern Baptist Convention og TV-evangelister som Jerry Falwell (1933-2007), Billy

Graham og Pat Robertson er forbundet med regimene både til Ronald Reagan (1911-2004) og George W. Bush. Presidentkandidaten John McCain forstod imidlertidig at støtte fra slike ledere er et tveegget sverd i en tid hvor religion blir assosiert med religiøs vold. I likhet med den kristne pastoren Martin Luther King Jr. (1929-1968) har også muslimske ledere som Elijah Muhammad (1897-1975), Malcolm X (1925-1965) og Louis Farrakhan øvd voldsom mobiliseringskraft, ikke minst i kampen for afro-amerikaneres borgerrettigheter. Men forbindelser til islam oppfattes fremdeles som en ulempe for amerikanske politikere. Kommende president Barack Hussein Obama har for eksempel blitt fremstilt som en muslim i forsøk på å skitne til hans politiske rulleblad. Det er dog hans forbindelse til den kristne pastoren Jeremiah Wright som Obama virkelig har måttet ta et oppgjør med. Den kommende presidenten har insistert på at religiøse individer og grupper kan delta i samfunnsdebatten først når de erkjenner at

ikke alle deler deres verdenssyn – noe som selvfølgelig har vært upopulært hos kristne som radiopredikant James Dobson. Obamas uttalelser om hvordan småbybeboere i deler av USA klamrer seg til våpen og religion i sin håpløshet er ofte blitt sitert som hans største feilsteg. Vage referanser til «Gud» i myter og riter knyttet til viktige hendelser i nasjonens livsløp blir ofte sett på som en egen patriotisk religionsform – en civil religion. Med uttrykk som «God Bless America» og «In God We Trust» forsøker politikere å appellere til religiøse individer – uansett tilhørighet – uten å egentlig avklare hvilken gud de sikter til. Med dette blir vi igjen minnet på at religion og politikk smelter sammen i det enkelte individet – foran mikrofonene, kamera-linsene, TV-skjermene og stemmeboksene. På den måten både kan og vil religionen trosse demokratiske grunnlovsbestemmelser og finne tilbake til maktens korridorer – ikke minst i et samfunn som helliggjør individets selvstendighet slik som de.

Den siste militære konfrontasjonen mellom USA og urinnvånerne, Massakren ved Wounded Knee, fant sted i 1890.

I 1776 foreslo Thomas Jefferson «Opprør mot tyranner er lydighet ovenfor Gud» som motto på USAs nasjonale segl.

Predikant: Billy Graham

Kristen president: George W. Bush

Mormonerprofet: Joseph Smith

Scientologkjendis: Tom Cruise

Foto: wikipedia.org

10 11

Jonathan Edwards (1703-1758) oppfordret til individuell forpliktelse til guddommen og opprør mot verdslige autoriteter. I Bibelen fant predikantene ikke bare idéer om at alle menn var skapt like, men også om kamp mot undertrykkende makter. En preken om jødenes oppstand mot den egyptiske farao ble distribuert til 500 presbyteriske kirker i ukene før uavhengighetserklæringen. I 1776 foreslo Thomas Jefferson (1743-1826) «Opprør mot tyranner er lydighet ovenfor Gud» som motto på USAs nasjonale segl. «Opprør mot tyranner» var nøyaktig det den afro-amerikanske slaven Nat Turner (1800-1831) – også kjent som Profeten – gjorde. Etter å ha mottatt beskjeder fra guden sin satte Turner igang en blodig massakre av sine hvite herrer. Turner ble hengt i Jerusalem, Virginia, i 1831, men ulike syn på slaveriet fortsatte å tære på forholdet mellom nord- og sørstatene. De sørlige baptistkirkenes bokstavelige tolkning av Bibelen spilte en viktig rolle i rettferdiggjøringen av slaveriet,

men da den blodige borgerkrigen kom i 1861, bidro kristne på begge sider til mobiliseringen. Abraham Lincoln (1809-1865) skal ha ytret om troende i nord og sør at «begge leser de samme Bibel og ber til samme Gud, og begge påkaller de Hans hjelp mot den andre». Urinnvånerne på slettene hadde sine egne metoder å mobilisere medlemmer på. I Soldansen viste den unge krigeren sin offervilje til gudene ved å rive opp huden på ryggen med kroker festet med tau til en påle. En ny sirkeldans som dukket opp i 1870-årene, ble kalt Spøkelsesdansen. Profeten Wovoka (1856-1932) predikerte at hvis indianere utførte dansen over tid, ville den hvite manns makt snart ta slutt og døde stammefrender ville vende tilbake. Blant noen av prærieindianerne ble denne dansen etter hvert mer militant i uttrykket, og det ble utdelt spøkelseskjorter som skulle beskytte krigerne mot kavaleriets kuler. Det var i forbindelse med en slik spøkelsesdans at krigersjamanen Sitting Bull (1831-1890)

ble drept og at den siste store militære konfrontasjonen mellom USA og urinnvånerne, Massakren ved Wounded Knee, fant sted.

Et mangfold av religionerDen amerikanske grunnlovens første tillegg forbyr lover som angår etablering av en stats-kirke og lover som begrenser

fri utøvelse av religiøsitet. Dette har tillatt en unik religiøs kreativitet. Et eksempel er den store amerikanske religionen mormonismen. Med et nytt og amerikanisert testament om Jesus, vant profeten Joseph Smith (1805-1844) mange tilhengere på midten av 1800-tallet. Han stilte til og med som presidentkandidat i 1844. Men Smith ble aldri president, og mye blodutgytelse måtte til – blant annet i Mormonerkrigene (1838-1858) – før det oppstod en balanse mellom mormonernes teokrati og det amerikanske demokratiet. I dag sammenliknes gjerne den mormonske Jesu Kirke av Siste Dagers Helliges vekst med kristendommens vekst i Romerriket. Mormonerne ser for seg dagens urinnvånere som etterkommere av jøder som kom til det amerikanske kontinentet for tusenvis av år siden. Uavhengig av mormonske myter har indianerne hatt sine egne kristendommer å utfordre forholdet mellom politikk og religion med. The Native American Church ble etablert tidlig på 1900-tallet av høvdingen Quanah Parker (1840-1911). Gruppen blander kristendom med gamle indianske praksiser, deriblant bruken av den narkotiske kaktusen peyote. Quanah skal ha sagt: «Den hvite mann går til sin kirke og snakker om Jesus. Indianeren går til sin tipi og snakker med Jesus». Med referanse til grunnloven har kirken i dag lov til å bruke peyote i religiøse ritualer. Forestillinger om indianeres åndelighet har vært en viktig inspirasjonskilde for

fremveksten av New Age, en forgreining av vestlig esoterisme som inkorporerte okkulte elementer og amerikansk ungdomsopprør i 1950- og 60-årene. Scientologien, som vokste ut av dette miljøet, ble institusjonalisert av science fiction-forfatteren Ron Hubbard (1911-1986) og er i dag frontet av stjerner som Tom Cruise og John Travolta. Scientologien forteller at menneskets guddommelige sjel thetan er låst i en kjøttkropp som bare Scientologikirken kan hjelpe den med å unnslippe. Bevegelsen har blitt gjenstand for en rekke juridiske kontroverser, ikke minst knyttet til Operation Snow White da scientologer forsøkte å sabotere statlige dataregistre som inneholdt usympatiske rapporter om religionen deres.

«Måtte Gud tilgi oss hvis han ikke vinner»Bibelbeltet i sørøst-USA har også etter borgerkrigen hatt en høy konsentrasjon av konservative kristne grupper. I følge Joan Bokaer og gruppen TheocracyWatch har disse over lang tid prøvd å kontrollere det republikanske partiet. I bytte mot

innflytelse i saker som abort, evolusjonslære i skolen og militær støtte til Israel, tilbyr karismatiske ledere tusenvis av stemmer fra masser som lar seg mobilisere under åsynet av allmektige guddommer. Southern Baptist Convention og TV-evangelister som Jerry Falwell (1933-2007), Billy

Graham og Pat Robertson er forbundet med regimene både til Ronald Reagan (1911-2004) og George W. Bush. Presidentkandidaten John McCain forstod imidlertidig at støtte fra slike ledere er et tveegget sverd i en tid hvor religion blir assosiert med religiøs vold. I likhet med den kristne pastoren Martin Luther King Jr. (1929-1968) har også muslimske ledere som Elijah Muhammad (1897-1975), Malcolm X (1925-1965) og Louis Farrakhan øvd voldsom mobiliseringskraft, ikke minst i kampen for afro-amerikaneres borgerrettigheter. Men forbindelser til islam oppfattes fremdeles som en ulempe for amerikanske politikere. Kommende president Barack Hussein Obama har for eksempel blitt fremstilt som en muslim i forsøk på å skitne til hans politiske rulleblad. Det er dog hans forbindelse til den kristne pastoren Jeremiah Wright som Obama virkelig har måttet ta et oppgjør med. Den kommende presidenten har insistert på at religiøse individer og grupper kan delta i samfunnsdebatten først når de erkjenner at

ikke alle deler deres verdenssyn – noe som selvfølgelig har vært upopulært hos kristne som radiopredikant James Dobson. Obamas uttalelser om hvordan småbybeboere i deler av USA klamrer seg til våpen og religion i sin håpløshet er ofte blitt sitert som hans største feilsteg. Vage referanser til «Gud» i myter og riter knyttet til viktige hendelser i nasjonens livsløp blir ofte sett på som en egen patriotisk religionsform – en civil religion. Med uttrykk som «God Bless America» og «In God We Trust» forsøker politikere å appellere til religiøse individer – uansett tilhørighet – uten å egentlig avklare hvilken gud de sikter til. Med dette blir vi igjen minnet på at religion og politikk smelter sammen i det enkelte individet – foran mikrofonene, kamera-linsene, TV-skjermene og stemmeboksene. På den måten både kan og vil religionen trosse demokratiske grunnlovsbestemmelser og finne tilbake til maktens korridorer – ikke minst i et samfunn som helliggjør individets selvstendighet slik som de.

Den siste militære konfrontasjonen mellom USA og urinnvånerne, Massakren ved Wounded Knee, fant sted i 1890.

I 1776 foreslo Thomas Jefferson «Opprør mot tyranner er lydighet ovenfor Gud» som motto på USAs nasjonale segl.

KONTRAST

Foto: Hjørdis Maria Longva Foto: Borghild Ree Strand

KONTRAST

Foto: Hjørdis Maria Longva Foto: Borghild Ree Strand

Foto: Mona Maria Løberg

Foto: Mona Maria Løberg

flåttbåren styggedom

Flåtten har pakka sekken med infeksjonshaldig blod, og kjem snart til eit uteområde nær deg! Det er all grunn til å bli mørkredd. Denne vesle blodsugande midden leikar ikkje biologisk krigføring.

tekst: Hjørdis Maria [email protected]

illustrasjon: Mona Maria Løberg

Ein gong åt eg ein flått. Det var ei djupt traumatisk oppleving. Det var meininga berre å ete eit blåbær. To fingrar og eit spenstig lite bær, men so knasa det bittelitt, og det brukar ikkje blåbær å gjere. Og det smakte litt rart i tillegg, so eg tenkte det var best å ikkje svelge. Mot det blanke, krumma metallet i utslagsvasken vår heime kom det

til syne, først masse djuplilla saft og frø, men dernest, når ein kom litt på nært hald, ein fot. Og ein til. Og eit slags kjeveparti med noko oransje greier bakpå... Det tok nokre veker før eg fekk att appetitten på skogsbær for å seie det slik. Men i det store perspektivet var eg vel heldig. Nærkontakt med flåttkjevar kan gje langt verre følgjer enn kortvarig,

mild paranoia. I verste fall alvorleg, kronisk sjukdom.

Familietre og livsstilFlått er eit familienamn for store blodsugande midd. Det finst ein familie med flåttar som er mjuke og ein med harde. Alle er dei i slekt med edderkoppane, med åtte føter og

manglande antenner. Flåtten utviklar seg i tre stadium, frå egg til larve, vidare til nymfe og endeleg til fullvoksen flått på omlag 2 millimeter frå kjeve til bakpart. Mellom kvart stadium skiftar flåtten vertsdyr. Han sug i seg nok til å kunne gjennomføre hudskiftet og so slepp han taket. Det er den vaksne hoa som sug seg stor og legg egg. Ein fullsugd hoflått får gråblå bakpart og kan bli opptil 1,5cm lang. Mett og god slepp ho taket i vertskapet og gøymer seg i strølaget på bakken, der ho legg mellom 2000 og 3000 egg før ho døyr. Nokre veker seinare klekker egga og syklusen gjentek seg. I Noreg er skogflåtten den mest vanlege arten. Flåtten er ømfintleg for tørke, og held seg difor helst til fuktige område med mykje vegetasjon. Vi finn flåtten langs heile kysten og innover fjordane opp til Helgeland, samt i ein del tettvokste innlandsområde. Flåtten kan fraktast ved hjelp av fuglar over store område, so sporadiske førekomstar er å finne langt utover kjerneområdet. Internasjonalt har flåtten tilhald i det meste av Europa, sørvest i Russland, i nordafrikanske fjellområde, i Kaukasus, i Tyrkia, nord i Kasakhstan og i Nord-Amerika.

Apropos Nord-AmerikaPå BIFF denne hausten, synte dei den amerikanske dokumentaren Under Our Skin, ein film som handlar om samanhengen mellom flått, sjukdom og pengar. Dokumentaren syner korleis den flåttbårne sjukdomen borrelia (lyme disease) har breidd om seg sidan flåtten flytta til Amerika på byrjinga av 70-talet. På heimesida vert filmen skildra som «A frightening expose about how our corrupt medical system is failing to address one of the most serious epidemics of our times». Framstillinga er skarp. Ein blir redd, nedtrykt og ikkje so reint lite arg, ettersom stadig fleire sjukdomstyngde kjem til orde, og fortel om sine erfaringar. Først sjødyrtrenaren

Mandy, som vart sjuk som 19-åring og enno er sjuk 9 år seinare. Ho fekk rett diagnose og antibiotikakur i utgangspunktet, men ikkje meir enn den tilmålte trevekersdosen. Når sjukdommen etter ei tid vendte attende, fekk ho vite at det var noko nytt som feilte og skifta seinare både diagnose og lekjar jamnleg. Ein av lekjarane prøvde seg med følgjande forklaring på problemet: ”You’re an attractive girl. You obviously feel like you don’t get enough attention”. Skogvaktaren Jordan registrerte at han vart bitt, pakka inn syndaren i plast og tok han med seg til legevakta, sånn for å vree på den sikre sida. Lekjaren kunne fortelle at det ikkje var noko grunn til uro, fordi borrelia ikkje eksisterar i California. Han fekk aldri teke nokon test og sjukdom fylgde. Vi møter turné-arbeidaren Dana, som ser normal ut, men kjenner seg som ein levande daud og Marlena, som brukte å vere ein lovande ballettdansar, før ho vart sjuk i 12-årsalderen. Nesten over natta gjekk ho frå ei sentral rolle i Nøtteknekkaren til rullestol og intravenøsmat, pga intens verk i alle ledd. Lekjaren hennar meinte at det kanskje berre var ei psykisk greie, noko ho fann på for å sleppe å danse. No har ho gått på ein kontroversiell antibiotikakur i eitt års tid, og er endeleg i stand til å gå att. Jayne Shea fortel om son sin, Jared, som har vore sjuk sidan fødselen, etter at ho fekk eit flåttbitt under svangerskapet. Jayne måtte mase på lekjarane i fleire år, før dei gjekk med på at det kanskje var ein idé å teste guten hennar for borrelia. Jared er no lenka til rullestolen, med hjerneskade og manglande taleevne. Han vil sannsynlegvis aldri bli frisk. Jayne tek med filmteamet ut på køyretur i nabolaget og peikar på hus etter hus, der folk ligg nede for teljing «houses where lyme live». Forteljinga om Jared er kanskje ei av dei aller grellaste. Kunne Jared ha hatt ein tilnærma normal livskvalitet dersom symptoma var blitt tekne på alvor frå byrjinga av?

Sjølve sjukdommenFlåtten er rekna for å vere den verste smittespreiande blodsugaren i det nordlege Europa. Via bittet kan han overføre ei rekkje infeksjonar, der den viktigaste er ulike variantar av borrelia. Sjukdomen har det medisinske namnet lyme borreliose, og er delvis kalla opp etter byen Lyme i Connecticut der han først vart registret i USA. Sjølve bakterien har namnet borrelia burgdorferi. Han er forma som ein slags spiral (spiroket), og kan skjere seg veg gjennom ulike typer vev i kroppen etter

BIFF

Plakatbiltete frå filmen Under our skin som gjekk på BIFF no i år. Den 28 år gamle Mandy er ei av dei vi kjem nærast inn på i dokumentaren. Tidlegare jobba ho som sjødyrtrenar, men etter at ho vart bitt av ein flått for 9 år tilbake har sjukdom gjort krav på stadig meir av livet hennar.

Foto

frå

ww

w.s

hado

wdi

stri

butio

n.co

m/s

kin/

1� 1�

flåttbåren styggedom

Flåtten har pakka sekken med infeksjonshaldig blod, og kjem snart til eit uteområde nær deg! Det er all grunn til å bli mørkredd. Denne vesle blodsugande midden leikar ikkje biologisk krigføring.

tekst: Hjørdis Maria [email protected]


Ein gong åt eg ein flått. Det var ei djupt traumatisk oppleving. Det var meininga berre å ete eit blåbær. To fingrar og eit spenstig lite bær, men so knasa det bittelitt, og det brukar ikkje blåbær å gjere. Og det smakte litt rart i tillegg, so eg tenkte det var best å ikkje svelge. Mot det blanke, krumma metallet i utslagsvasken vår heime kom det

til syne, først masse djuplilla saft og frø, men dernest, når ein kom litt på nært hald, ein fot. Og ein til. Og eit slags kjeveparti med noko oransje greier bakpå... Det tok nokre veker før eg fekk att appetitten på skogsbær for å seie det slik. Men i det store perspektivet var eg vel heldig. Nærkontakt med flåttkjevar kan gje langt verre følgjer enn kortvarig,

mild paranoia. I verste fall alvorleg, kronisk sjukdom.

Familietre og livsstilFlått er eit familienamn for store blodsugande midd. Det finst ein familie med flåttar som er mjuke og ein med harde. Alle er dei i slekt med edderkoppane, med åtte føter og

manglande antenner. Flåtten utviklar seg i tre stadium, frå egg til larve, vidare til nymfe og endeleg til fullvoksen flått på omlag 2 millimeter frå kjeve til bakpart. Mellom kvart stadium skiftar flåtten vertsdyr. Han sug i seg nok til å kunne gjennomføre hudskiftet og so slepp han taket. Det er den vaksne hoa som sug seg stor og legg egg. Ein fullsugd hoflått får gråblå bakpart og kan bli opptil 1,5cm lang. Mett og god slepp ho taket i vertskapet og gøymer seg i strølaget på bakken, der ho legg mellom 2000 og 3000 egg før ho døyr. Nokre veker seinare klekker egga og syklusen gjentek seg. I Noreg er skogflåtten den mest vanlege arten. Flåtten er ømfintleg for tørke, og held seg difor helst til fuktige område med mykje vegetasjon. Vi finn flåtten langs heile kysten og innover fjordane opp til Helgeland, samt i ein del tettvokste innlandsområde. Flåtten kan fraktast ved hjelp av fuglar over store område, so sporadiske førekomstar er å finne langt utover kjerneområdet. Internasjonalt har flåtten tilhald i det meste av Europa, sørvest i Russland, i nordafrikanske fjellområde, i Kaukasus, i Tyrkia, nord i Kasakhstan og i Nord-Amerika.

Apropos Nord-AmerikaPå BIFF denne hausten, synte dei den amerikanske dokumentaren Under Our Skin, ein film som handlar om samanhengen mellom flått, sjukdom og pengar. Dokumentaren syner korleis den flåttbårne sjukdomen borrelia (lyme disease) har breidd om seg sidan flåtten flytta til Amerika på byrjinga av 70-talet. På heimesida vert filmen skildra som «A frightening expose about how our corrupt medical system is failing to address one of the most serious epidemics of our times». Framstillinga er skarp. Ein blir redd, nedtrykt og ikkje so reint lite arg, ettersom stadig fleire sjukdomstyngde kjem til orde, og fortel om sine erfaringar. Først sjødyrtrenaren

Mandy, som vart sjuk som 19-åring og enno er sjuk 9 år seinare. Ho fekk rett diagnose og antibiotikakur i utgangspunktet, men ikkje meir enn den tilmålte trevekersdosen. Når sjukdommen etter ei tid vendte attende, fekk ho vite at det var noko nytt som feilte og skifta seinare både diagnose og lekjar jamnleg. Ein av lekjarane prøvde seg med følgjande forklaring på problemet: ”You’re an attractive girl. You obviously feel like you don’t get enough attention”. Skogvaktaren Jordan registrerte at han vart bitt, pakka inn syndaren i plast og tok han med seg til legevakta, sånn for å vree på den sikre sida. Lekjaren kunne fortelle at det ikkje var noko grunn til uro, fordi borrelia ikkje eksisterar i California. Han fekk aldri teke nokon test og sjukdom fylgde. Vi møter turné-arbeidaren Dana, som ser normal ut, men kjenner seg som ein levande daud og Marlena, som brukte å vere ein lovande ballettdansar, før ho vart sjuk i 12-årsalderen. Nesten over natta gjekk ho frå ei sentral rolle i Nøtteknekkaren til rullestol og intravenøsmat, pga intens verk i alle ledd. Lekjaren hennar meinte at det kanskje berre var ei psykisk greie, noko ho fann på for å sleppe å danse. No har ho gått på ein kontroversiell antibiotikakur i eitt års tid, og er endeleg i stand til å gå att. Jayne Shea fortel om son sin, Jared, som har vore sjuk sidan fødselen, etter at ho fekk eit flåttbitt under svangerskapet. Jayne måtte mase på lekjarane i fleire år, før dei gjekk med på at det kanskje var ein idé å teste guten hennar for borrelia. Jared er no lenka til rullestolen, med hjerneskade og manglande taleevne. Han vil sannsynlegvis aldri bli frisk. Jayne tek med filmteamet ut på køyretur i nabolaget og peikar på hus etter hus, der folk ligg nede for teljing «houses where lyme live». Forteljinga om Jared er kanskje ei av dei aller grellaste. Kunne Jared ha hatt ein tilnærma normal livskvalitet dersom symptoma var blitt tekne på alvor frå byrjinga av?

Sjølve sjukdommenFlåtten er rekna for å vere den verste smittespreiande blodsugaren i det nordlege Europa. Via bittet kan han overføre ei rekkje infeksjonar, der den viktigaste er ulike variantar av borrelia. Sjukdomen har det medisinske namnet lyme borreliose, og er delvis kalla opp etter byen Lyme i Connecticut der han først vart registret i USA. Sjølve bakterien har namnet borrelia burgdorferi. Han er forma som ein slags spiral (spiroket), og kan skjere seg veg gjennom ulike typer vev i kroppen etter

BIFF

Plakatbiltete frå filmen Under our skin som gjekk på BIFF no i år. Den 28 år gamle Mandy er ei av dei vi kjem nærast inn på i dokumentaren. Tidlegare jobba ho som sjødyrtrenar, men etter at ho vart bitt av ein flått for 9 år tilbake har sjukdom gjort krav på stadig meir av livet hennar.

Foto

frå

ww

w.s

hado

wdi

stri

butio

n.co

m/s

kin/

1� 1�

eige forgodtbefinnande. Takka vere denne kløktige transportstrategien har bakterien høve til å angripe kroppen på mange ulike måtar, og lista over moglege symptom er lang. Det går frå det svært generelle, som «nedsett allmenntilstand» og kroniske muskel- og leddplager, til betennelse i hjerteposen, halvsidig andletslamming, låg toleranse for lyd og lys, og svikt i balanseevna. Ein nær slektning av borrelia er syfilisbakterien, som også har denne spiralforma og oppfører seg litt på same måten. Kanskje kan vi auke vår forståing for borrelia, ved å tenkje over det vi alt veit om syfilis? Andre sjukdommar som kan kome med på kjøpet med eit flåttbitt er anaplasmose, tularemi, babesiose, og dessutan sentraleuropeisk eller austeuropeisk hjernehinnebetennelse (encefalitt), med oppkast, lammingar, svevnløyse, feber og andre trivelege symptom. Desse sjukdommane er langt sjeldnare å sjå overført frå flått til menneske enn borrelia, men, det skjer.

Tilbake til AmerikaDokumentaren Under Our skin tek utgangspunkt i dei einskilde historiene, men går også langt i å knyte desse opp mot eit større mønster. Det handlar om folk

som har vore alvorleg sjuke i lang tid utan å få hjelp, fordi sjukdommen deira har blitt misforstått, eller jamvel medvitent ignorert av helsesystemet. Det medisinske etablissementet har kome med eit skriv der det vert slått fast at borrelia berre eksisterar i ein tidleg, lokal variant, og let seg behandle ved ein 2-3 veker lang antibiotikakur. Ifølgje dette skrivet: «Infectious Disease Society of America’s Lyme Guidelines», finst det ikkje noko slikt som kronisk borrelia. -Det er godt mulig at du faktisk er sjuk, men det er ikkje dette du er sjuk av. Punktum. Spørsmålet som dermed melder seg, er om det kanskje er andre omsyn enn dei reint medisinske som har motivert eit slikt standpunkt. Dokumentaren argumenterer for at dokumentet er kjøpt og betalt av aktørar i forsikringsbransjen som ikkje ynskjer å betale for langvarig og dyr behandling. Det syner seg at eit klårt fleirtal av dei som har jobba med dokumentet har ei eller anna kopling til forsikringsbransjen. Alle har dei økonomisk utbytte av å hevde at kronisk borrelia berre er ein illusjon. Eit anna poeng som vert trekt fram er, at økonomiske interesser vert lagt til grunn som ei drivkraft for medisinsk forsking

i USA. På grunn av patentordningar og ulike lønningssystem for publisering av forskingsartiklar vert det lukrativt å gjere ting for seg sjølv, bak nedrulla rullegardiner. Dermed stengjast miljøet for innsyn og resultatet av det forskingsarbeidet som vert gjort, vil ikkje naudsynleg kome allmugen til gode.

Alternative sanningarDet er sjølvsagt ikkje heilt risikofritt å setje seg opp mot den rådande sanninga. Gjennom dei kronisk sjuke vert vi kjent med fire lekjarar som har jobba med borrelia over lengre tid og nyttar til dels kontroversielle metodar i behandlinga av sine pasientar. Joseph Jemzek, Charles Ray Jones og David C. Martz har alle registrert gode resultat ved langvarig antibiotikabehandling av sine pasientar og stor pågang frå folk rundt om på kontinentet som treng hjelp. Dei vert òg saksøkte alle tre, og fråteke lisensane sine på grunn av metodane dei nyttar. Den fjerde lekjaren vi møter er Alan MacDonald, som har vore interessert sjukdommen i over 25 år og har ordna seg med eit heimesnikra laboratorium der han forskar på borrelia på fritida. Særleg er han oppteken av samanhengen mellom borrelia og andre sjukdomar. Slektskapet mellom

borrelia og syfilis er i og for seg tydeleg, og meir eller mindre avklart. Men MacDonald spør seg om det kanskje også kan vere ein samanheng mellom borrelia og Alzheimers? Og kva med andre diagnoser som til dømes kronisk trøttheitssyndrom (ME) og multippel sklerose (MS)? I løpet av filmen si innspeling fell det på plass ei brikke MacDonald meiner kan vere viktig. Det kan sjå ut som om borreliabakteriane er pakka inn i ein slags biofilm. Dette kan i tilfelle forklare korleis bakterien greier å gøyme seg frå testane som er nytta, og kvifor ein vanleg antibiotikakur ikkje alltid er nok til å ta knekken på dei.

Fjerning av skylapparDet er ein del ting her i livet som tilsynelatande ikkje eksisterar for deg før du har det under huda. Slik er det gjerne med borrelia. Innan nokon ein kjenner vert sjuk, er det ikkje so nøye med det, og ein kan då ikkje gå rundt å vere redd for alt mogleg. For min del vart borrelia eit tema då eit av syskenbarna mine, vart alvorleg sjuk for sirka tre års tid tilbake. Det norske helsesystemet er nok litt lettare å ha med å gjere enn det amerikanske, men det betyr ikkje at alt er knirkefritt og enkelt her heller. Det tok over to år før han fekk diagnosen borrelia, og før den tid har det

vore snakk om mykje rart, som synsvanskar, ME (kronisk trøttheitssyndrom), eit sært, arveleg syndrom som eg ikkje hugsar namnet på, og depresjon. Det har vore mykje smerte og uro. Mykje tid har forsvunne ned sluket ingen kan seie kor lenge tilstanden skal vare ved. Etter det eg har forstått har det vore vanskeleg å bli teke på alvor. Medisinane kostar mykje, og på eitt tidspunkt fekk kom politiet på døra, fordi det var blitt tinga ei sending medisin frå utlandet, utan løyve frå dei rette instansane. Filmskaparen Andy Wilson fortel i presseblekka til filmen, at tvillingsyster hans hadde vore sjuk med borrelia for mange år tilbake, men at han lenge trudde det dreidde seg om latskap meir enn sjukdom, fordi ho eigentleg såg ganske frisk ut. Ikkje før ein nær ven av han vart sikkeleg sjuk og feildiagnostisert 10 år seinare, innsåg han at han hadde teke feil, og etter kvart bestemte seg for å lage filmen Under our skin.

Skylappar og borreliabrillerDet er sjølvsagt lett for at skylappane vert erstatta av borreliabriller. Plutseleg ser ein teikna overalt, trur all sjukdom har eit felles opphav i blodsugande miniedderkoppar. Slik er det sjølvsagt ikkje. Ein viss sunn skepsis

må med i reknestykket. Helsevesenet gjer ein framifrå jobb med det meste, og langt frå all sjukdom er borrelia, det finst mykje anna stygt der ute, som også kan gje nedsett allmenntilstand og giktiske smerter. Likevel må vi for all del halde augene opne. Talet på innrapporterte tilfelle av borrelia har stege jamt dei siste åra. Det kan sjå ut som om 2008 blir eit nytt rekordår, og med tanke på symptommangfaldet, og det at sjukdommen er så vanskeleg å få utslag for på prøver, kan vi rekne med ein del mørketal i tillegg til det innrapporterte. Vi treng å vere medvitne om risikoen, slik at vi hugsar å sjekke oss etter fjellturar, og går strake vegen til legevakta dersom vi er i tvil. Flåtten er relativt liten, men potensielt svært farleg. Kanskje har han alt busett seg i eit uteområde nær deg (eller katten din). Det er all grunn til å bli mørkredd.

FAKTA OM FLÅTT

(Kilde: Folkehelseinstituttet og Helsenett.) (ANB-NTB).Illustrasjonsteikning ala folkehelseinstituttet.

- Det finst åtte flåttartar i Noreg. Den valegaste er skogflått (Ixodes ricinus)- Flått er ikkje eit insekt, men ein midd i leddyrklassen edderkoppdyr.- Lokale kallenamn: Skaubjønn, skaumann, tege, hantikk, blodmidd, påte, sugar, skogbjørn, oreflått, orelus, einerlus, kinnflått, lyngflått, lyngbobb, hasselflått, hatleflått, tikk, stygging, stakkar, festning, krekse og skogtroll. m.fl.- Aktiv i tidsrommet: april til november- Mellom 20 og 25 % av flåttbestanden bér med seg smitte.- Den bit seg fast i dyr, menneske og stundom fuglar, for å suge blod. - På menneske festar han seg der huda er tynn, som til dømes bak knehasane, i skrittet, rundt hårfestet, bak øyrene og under armane.- Ved bitt bør flåtten fjernast so raskt som mogleg. Fjernast han innan 24 timar, gjer han sjeldan skade.

UnDer OUr SKIn. Jordan, og ein haug tom medisinemballasje.

1� 1�

eige forgodtbefinnande. Takka vere denne kløktige transportstrategien har bakterien høve til å angripe kroppen på mange ulike måtar, og lista over moglege symptom er lang. Det går frå det svært generelle, som «nedsett allmenntilstand» og kroniske muskel- og leddplager, til betennelse i hjerteposen, halvsidig andletslamming, låg toleranse for lyd og lys, og svikt i balanseevna. Ein nær slektning av borrelia er syfilisbakterien, som også har denne spiralforma og oppfører seg litt på same måten. Kanskje kan vi auke vår forståing for borrelia, ved å tenkje over det vi alt veit om syfilis? Andre sjukdommar som kan kome med på kjøpet med eit flåttbitt er anaplasmose, tularemi, babesiose, og dessutan sentraleuropeisk eller austeuropeisk hjernehinnebetennelse (encefalitt), med oppkast, lammingar, svevnløyse, feber og andre trivelege symptom. Desse sjukdommane er langt sjeldnare å sjå overført frå flått til menneske enn borrelia, men, det skjer.

Tilbake til AmerikaDokumentaren Under Our skin tek utgangspunkt i dei einskilde historiene, men går også langt i å knyte desse opp mot eit større mønster. Det handlar om folk

som har vore alvorleg sjuke i lang tid utan å få hjelp, fordi sjukdommen deira har blitt misforstått, eller jamvel medvitent ignorert av helsesystemet. Det medisinske etablissementet har kome med eit skriv der det vert slått fast at borrelia berre eksisterar i ein tidleg, lokal variant, og let seg behandle ved ein 2-3 veker lang antibiotikakur. Ifølgje dette skrivet: «Infectious Disease Society of America’s Lyme Guidelines», finst det ikkje noko slikt som kronisk borrelia. -Det er godt mulig at du faktisk er sjuk, men det er ikkje dette du er sjuk av. Punktum. Spørsmålet som dermed melder seg, er om det kanskje er andre omsyn enn dei reint medisinske som har motivert eit slikt standpunkt. Dokumentaren argumenterer for at dokumentet er kjøpt og betalt av aktørar i forsikringsbransjen som ikkje ynskjer å betale for langvarig og dyr behandling. Det syner seg at eit klårt fleirtal av dei som har jobba med dokumentet har ei eller anna kopling til forsikringsbransjen. Alle har dei økonomisk utbytte av å hevde at kronisk borrelia berre er ein illusjon. Eit anna poeng som vert trekt fram er, at økonomiske interesser vert lagt til grunn som ei drivkraft for medisinsk forsking

i USA. På grunn av patentordningar og ulike lønningssystem for publisering av forskingsartiklar vert det lukrativt å gjere ting for seg sjølv, bak nedrulla rullegardiner. Dermed stengjast miljøet for innsyn og resultatet av det forskingsarbeidet som vert gjort, vil ikkje naudsynleg kome allmugen til gode.

Alternative sanningarDet er sjølvsagt ikkje heilt risikofritt å setje seg opp mot den rådande sanninga. Gjennom dei kronisk sjuke vert vi kjent med fire lekjarar som har jobba med borrelia over lengre tid og nyttar til dels kontroversielle metodar i behandlinga av sine pasientar. Joseph Jemzek, Charles Ray Jones og David C. Martz har alle registrert gode resultat ved langvarig antibiotikabehandling av sine pasientar og stor pågang frå folk rundt om på kontinentet som treng hjelp. Dei vert òg saksøkte alle tre, og fråteke lisensane sine på grunn av metodane dei nyttar. Den fjerde lekjaren vi møter er Alan MacDonald, som har vore interessert sjukdommen i over 25 år og har ordna seg med eit heimesnikra laboratorium der han forskar på borrelia på fritida. Særleg er han oppteken av samanhengen mellom borrelia og andre sjukdomar. Slektskapet mellom

borrelia og syfilis er i og for seg tydeleg, og meir eller mindre avklart. Men MacDonald spør seg om det kanskje også kan vere ein samanheng mellom borrelia og Alzheimers? Og kva med andre diagnoser som til dømes kronisk trøttheitssyndrom (ME) og multippel sklerose (MS)? I løpet av filmen si innspeling fell det på plass ei brikke MacDonald meiner kan vere viktig. Det kan sjå ut som om borreliabakteriane er pakka inn i ein slags biofilm. Dette kan i tilfelle forklare korleis bakterien greier å gøyme seg frå testane som er nytta, og kvifor ein vanleg antibiotikakur ikkje alltid er nok til å ta knekken på dei.

Fjerning av skylapparDet er ein del ting her i livet som tilsynelatande ikkje eksisterar for deg før du har det under huda. Slik er det gjerne med borrelia. Innan nokon ein kjenner vert sjuk, er det ikkje so nøye med det, og ein kan då ikkje gå rundt å vere redd for alt mogleg. For min del vart borrelia eit tema då eit av syskenbarna mine, vart alvorleg sjuk for sirka tre års tid tilbake. Det norske helsesystemet er nok litt lettare å ha med å gjere enn det amerikanske, men det betyr ikkje at alt er knirkefritt og enkelt her heller. Det tok over to år før han fekk diagnosen borrelia, og før den tid har det

vore snakk om mykje rart, som synsvanskar, ME (kronisk trøttheitssyndrom), eit sært, arveleg syndrom som eg ikkje hugsar namnet på, og depresjon. Det har vore mykje smerte og uro. Mykje tid har forsvunne ned sluket ingen kan seie kor lenge tilstanden skal vare ved. Etter det eg har forstått har det vore vanskeleg å bli teke på alvor. Medisinane kostar mykje, og på eitt tidspunkt fekk kom politiet på døra, fordi det var blitt tinga ei sending medisin frå utlandet, utan løyve frå dei rette instansane. Filmskaparen Andy Wilson fortel i presseblekka til filmen, at tvillingsyster hans hadde vore sjuk med borrelia for mange år tilbake, men at han lenge trudde det dreidde seg om latskap meir enn sjukdom, fordi ho eigentleg såg ganske frisk ut. Ikkje før ein nær ven av han vart sikkeleg sjuk og feildiagnostisert 10 år seinare, innsåg han at han hadde teke feil, og etter kvart bestemte seg for å lage filmen Under our skin.

Skylappar og borreliabrillerDet er sjølvsagt lett for at skylappane vert erstatta av borreliabriller. Plutseleg ser ein teikna overalt, trur all sjukdom har eit felles opphav i blodsugande miniedderkoppar. Slik er det sjølvsagt ikkje. Ein viss sunn skepsis

må med i reknestykket. Helsevesenet gjer ein framifrå jobb med det meste, og langt frå all sjukdom er borrelia, det finst mykje anna stygt der ute, som også kan gje nedsett allmenntilstand og giktiske smerter. Likevel må vi for all del halde augene opne. Talet på innrapporterte tilfelle av borrelia har stege jamt dei siste åra. Det kan sjå ut som om 2008 blir eit nytt rekordår, og med tanke på symptommangfaldet, og det at sjukdommen er så vanskeleg å få utslag for på prøver, kan vi rekne med ein del mørketal i tillegg til det innrapporterte. Vi treng å vere medvitne om risikoen, slik at vi hugsar å sjekke oss etter fjellturar, og går strake vegen til legevakta dersom vi er i tvil. Flåtten er relativt liten, men potensielt svært farleg. Kanskje har han alt busett seg i eit uteområde nær deg (eller katten din). Det er all grunn til å bli mørkredd.

FAKTA OM FLÅTT

(Kilde: Folkehelseinstituttet og Helsenett.) (ANB-NTB).Illustrasjonsteikning ala folkehelseinstituttet.

- Det finst åtte flåttartar i Noreg. Den valegaste er skogflått (Ixodes ricinus)- Flått er ikkje eit insekt, men ein midd i leddyrklassen edderkoppdyr.- Lokale kallenamn: Skaubjønn, skaumann, tege, hantikk, blodmidd, påte, sugar, skogbjørn, oreflått, orelus, einerlus, kinnflått, lyngflått, lyngbobb, hasselflått, hatleflått, tikk, stygging, stakkar, festning, krekse og skogtroll. m.fl.- Aktiv i tidsrommet: april til november- Mellom 20 og 25 % av flåttbestanden bér med seg smitte.- Den bit seg fast i dyr, menneske og stundom fuglar, for å suge blod. - På menneske festar han seg der huda er tynn, som til dømes bak knehasane, i skrittet, rundt hårfestet, bak øyrene og under armane.- Ved bitt bør flåtten fjernast so raskt som mogleg. Fjernast han innan 24 timar, gjer han sjeldan skade.

UnDer OUr SKIn. Jordan, og ein haug tom medisinemballasje.

1� 1�

en romjulsdrøm

tekst: Henrik Bjørge [email protected]

Det er når farmor for syvende gang spør: «Hva heter kjæresten din, Henrik?» du ikke lenger kan unngå å se realiteten: Det er romjul.

31.desember06.30 Våkner. Er kvalm og skjønner raskt at her er det ingen vei tilbake. Mens jeg ligger og vrir meg over doskålen og det meste av alt jeg spiste kvelden før kommer opp samme vei som det gikk ned håper jeg at dette er noe som går over like fort som det kom. Sår i halsen og med gangsperre i magen krøker jeg meg sammen i fosterstilling under dynen. 12.00 Kvalmen er vekke, men er blitt erstattet av feber. Begynner å bli frustrert i det jeg i mitt stille sinn ser det meste av kveldens planer forsvinne parallelt med min stigende kroppstemperatur.18.00 Sitter under et teppe foran fjernsynet og reflekterer over nok en romjul mens jeg sender meldinger i hytt og vær om at jeg dessverre ikke kan være med på kveldens festivitas. Etter en stund dukker kongen opp på skjermen og holder den samme

25.desember09.00 Jeg våkner av å bli slikket i ansiktet av familiens hund. Eksemplaret er en svær bamse av arten og vil svært gjerne opp i sengen. Jeg takker nei. Stabler meg på beina og merker at magen sier fra om at jeg spiste for mye pinnekjøtt dagen før. Trekker fra gardinene. Det regner. 09.30 Frokost. Julemusikk på stereoanlegget. Spør pent om musikken kan skrus av, får negativt svar. Min kommentar om at det er meningsløst å spille «White Christmas» når det vitterlig høljer ned utenfor blir forbigått uten svar. Det samme blir mitt spørsmål om jeg kan få slippe å være med i familiebesøk senere.15.00 Familiebesøk. Farmor spør hva kjæresten min heter, jeg svarer pent at jeg fortsatt er singel og bor for meg selv. Farmor spør igjen hva kjæresten min heter. Tanter og kusiner krever å få klemmer, onkler kommer med de samme vitsene som i fjor.Finskoene gnager, dressen er ubehagelig å ha på seg, slipset er for stramt.15.30 Middag. Er relativt fornøyd. Middagen er god, mat i munnen betyr at man slipper å delta i samtaler og tiden går. Farfar skåler. Med seg selv.15.35 Farmor mener sausen er for sterk, klager på slakterbutikken hun har kjøpt

26.desember 16.00 Nytt familiebesøk. Finskoene gnager enda mer. Tanter maser, onkler forteller vitser. Jeg mister tellingen over hvor mange småbarn det er tilstede. Aner ikke hvem sine de er heller. Lydnivået er ikke til å spøke med.18.00 Kaffen er servert. Tanter og onkler vil vite hva jeg studerer for tiden. På mitt svar, «historie», kommer det ikke noe oppfølgingsspørsmål. En tilsynelatende pinlig, men for meg svært behagelig, stillhet sprer seg i noen sekunder rundt bordet før et glass singler i gulvet etterfulgt av skriking og skråling fra et av sikkert tjue småbarn. 18.30 Spill og lek. Jeg vinner ikke.20.00 Bråket fra diverse småbarn, tanter og en stresset hund er nå ute av kontroll. Tanken på en øl eller to på Garage senere holder meg gående.23.00-02.30 Den ene og den andre ølen på Garage blir til flere. Står to timer i taxikø, blir plaget av et ektepar fra Loddefjord som mener det er tåpelig av meg å ikke ville dele taxi med dem selv om jeg skal motsatt vei. Det regner.

27.desember Hodepine. Regn.

28.desember Det har sluttet å regne. Til gjengjeld har det blitt minusgrader. Jeg oppdager ikke det før jeg går ut ytterdøren og sklir på fortauet. Venstre skinke gir klar beskjed om at den setter lite pris på det. Jeg er enig.Må innom noen butikker i sentrum for å bytte et og annet. Det må tydeligvis alle andre og. Å stå i kø når man har slått seg i skinken er smertefullt. Spesielt når fireåringen som står bak meg i køen ikke klarer å stå i ro, men febrilsk prøver å presse meg fremover, bortover og vekk.

29.desember Oppdager at jeg har fått et gedigent blåmerke på venstre skinke. Har vondt. Ute er det blitt plussgrader. Og, det regner.

30.desember Humøret er på vei opp. Nyttårsaften er i morgen og for en gangs skyld er alle planer lagt på forhånd. Planene er også meget gode, og innebærer fest og moro i lystig lag og et visst innslag av piker, vin og sang. Romjulen er også på vei mot slutten, noe som bidrar til å heve humøret et par hakk. Det samme gjør utsiktene til en bedre middag i rolige omgivelser med den nærmeste familien før nyttårsfestivitasen tar til. Sovner med et smil om munnen og ser ikke for meg at noe kan gå galt nå.

den i. Tanter er enige. Jeg spiser og prøver å late som ingenting. Sausen smaker utmerket. Farmor spør meg hva kjæresten min heter. Jeg tygger litt hardere.17.00 Sausen er fortsatt det dominerende samtaleemnet rundt bordet. Onkler forteller fortsatt de samme vitsene som i fjor. Farfar mumler noe om at det regner. Han har rett.18.00 Kaffen er servert. Farmor spør meg hva kjæresten min heter, jeg spiser kake og prøver å smile pent på en gang.18.30 Plutselig står julenissen midt i stuen. Tanter spør om han har gått langt, julenissen svarer ja. Yngstemann i forsamlingen, han er 14, skjønner ikke helt hvorfor julenissen er her i år igjen. Ikke jeg heller. Farmor spør hva kjæresten min heter.18.40 Julenissen går.18.42 Farfar har gått glipp av at julenissen har vært her. Han har nemlig vært «på do». Paven er på tv. Noen påpeker at han er blitt gammel. Jeg synes han ser helt lik ut som i fjor.19.30 Besøket er slutt. Tanter og kusiner skal ha klemmer igjen. Onkler skal fortelle vitser. Farmor vil vite hva kjæresten min heter. Utenfor regner det. Jeg har ikke paraply.

talen som i fjor. Sovner.23.59 I det jeg akkurat skal til å ta et godt nyttårstak i puppene til Jenny Skavlan blir jeg vekket av at en gjeng med fulle 16-åringer angriper veiskilt med fyrverkeri utenfor stuevinduet. Bivåner at omtrent et halvt norsk stasbudsjett i fyrverkeri blir blåst vekk i løpet av fem-seks minutter og velger deretter å gå i seng. I det jeg sakte men sikkert flyter inn i nok en feberfantasi ser jeg for meg farmor ta et godt tak i Jenny Skavlan sine pupper samtidig som hun avfyrer den ene salven fyrverkeri etter den andre opp i vinternatten. «Dette var romjulen sin det!» roper hun til meg, mens julenissen og diverse tanter og onkler begeistret står og følger med.

LEKTOR PEDERSENS


20 21

en romjulsdrøm

tekst: Henrik Bjørge [email protected]

Det er når farmor for syvende gang spør: «Hva heter kjæresten din, Henrik?» du ikke lenger kan unngå å se realiteten: Det er romjul.

31.desember06.30 Våkner. Er kvalm og skjønner raskt at her er det ingen vei tilbake. Mens jeg ligger og vrir meg over doskålen og det meste av alt jeg spiste kvelden før kommer opp samme vei som det gikk ned håper jeg at dette er noe som går over like fort som det kom. Sår i halsen og med gangsperre i magen krøker jeg meg sammen i fosterstilling under dynen. 12.00 Kvalmen er vekke, men er blitt erstattet av feber. Begynner å bli frustrert i det jeg i mitt stille sinn ser det meste av kveldens planer forsvinne parallelt med min stigende kroppstemperatur.18.00 Sitter under et teppe foran fjernsynet og reflekterer over nok en romjul mens jeg sender meldinger i hytt og vær om at jeg dessverre ikke kan være med på kveldens festivitas. Etter en stund dukker kongen opp på skjermen og holder den samme

25.desember09.00 Jeg våkner av å bli slikket i ansiktet av familiens hund. Eksemplaret er en svær bamse av arten og vil svært gjerne opp i sengen. Jeg takker nei. Stabler meg på beina og merker at magen sier fra om at jeg spiste for mye pinnekjøtt dagen før. Trekker fra gardinene. Det regner. 09.30 Frokost. Julemusikk på stereoanlegget. Spør pent om musikken kan skrus av, får negativt svar. Min kommentar om at det er meningsløst å spille «White Christmas» når det vitterlig høljer ned utenfor blir forbigått uten svar. Det samme blir mitt spørsmål om jeg kan få slippe å være med i familiebesøk senere.15.00 Familiebesøk. Farmor spør hva kjæresten min heter, jeg svarer pent at jeg fortsatt er singel og bor for meg selv. Farmor spør igjen hva kjæresten min heter. Tanter og kusiner krever å få klemmer, onkler kommer med de samme vitsene som i fjor.Finskoene gnager, dressen er ubehagelig å ha på seg, slipset er for stramt.15.30 Middag. Er relativt fornøyd. Middagen er god, mat i munnen betyr at man slipper å delta i samtaler og tiden går. Farfar skåler. Med seg selv.15.35 Farmor mener sausen er for sterk, klager på slakterbutikken hun har kjøpt

26.desember 16.00 Nytt familiebesøk. Finskoene gnager enda mer. Tanter maser, onkler forteller vitser. Jeg mister tellingen over hvor mange småbarn det er tilstede. Aner ikke hvem sine de er heller. Lydnivået er ikke til å spøke med.18.00 Kaffen er servert. Tanter og onkler vil vite hva jeg studerer for tiden. På mitt svar, «historie», kommer det ikke noe oppfølgingsspørsmål. En tilsynelatende pinlig, men for meg svært behagelig, stillhet sprer seg i noen sekunder rundt bordet før et glass singler i gulvet etterfulgt av skriking og skråling fra et av sikkert tjue småbarn. 18.30 Spill og lek. Jeg vinner ikke.20.00 Bråket fra diverse småbarn, tanter og en stresset hund er nå ute av kontroll. Tanken på en øl eller to på Garage senere holder meg gående.23.00-02.30 Den ene og den andre ølen på Garage blir til flere. Står to timer i taxikø, blir plaget av et ektepar fra Loddefjord som mener det er tåpelig av meg å ikke ville dele taxi med dem selv om jeg skal motsatt vei. Det regner.

27.desember Hodepine. Regn.

28.desember Det har sluttet å regne. Til gjengjeld har det blitt minusgrader. Jeg oppdager ikke det før jeg går ut ytterdøren og sklir på fortauet. Venstre skinke gir klar beskjed om at den setter lite pris på det. Jeg er enig.Må innom noen butikker i sentrum for å bytte et og annet. Det må tydeligvis alle andre og. Å stå i kø når man har slått seg i skinken er smertefullt. Spesielt når fireåringen som står bak meg i køen ikke klarer å stå i ro, men febrilsk prøver å presse meg fremover, bortover og vekk.

29.desember Oppdager at jeg har fått et gedigent blåmerke på venstre skinke. Har vondt. Ute er det blitt plussgrader. Og, det regner.

30.desember Humøret er på vei opp. Nyttårsaften er i morgen og for en gangs skyld er alle planer lagt på forhånd. Planene er også meget gode, og innebærer fest og moro i lystig lag og et visst innslag av piker, vin og sang. Romjulen er også på vei mot slutten, noe som bidrar til å heve humøret et par hakk. Det samme gjør utsiktene til en bedre middag i rolige omgivelser med den nærmeste familien før nyttårsfestivitasen tar til. Sovner med et smil om munnen og ser ikke for meg at noe kan gå galt nå.

den i. Tanter er enige. Jeg spiser og prøver å late som ingenting. Sausen smaker utmerket. Farmor spør meg hva kjæresten min heter. Jeg tygger litt hardere.17.00 Sausen er fortsatt det dominerende samtaleemnet rundt bordet. Onkler forteller fortsatt de samme vitsene som i fjor. Farfar mumler noe om at det regner. Han har rett.18.00 Kaffen er servert. Farmor spør meg hva kjæresten min heter, jeg spiser kake og prøver å smile pent på en gang.18.30 Plutselig står julenissen midt i stuen. Tanter spør om han har gått langt, julenissen svarer ja. Yngstemann i forsamlingen, han er 14, skjønner ikke helt hvorfor julenissen er her i år igjen. Ikke jeg heller. Farmor spør hva kjæresten min heter.18.40 Julenissen går.18.42 Farfar har gått glipp av at julenissen har vært her. Han har nemlig vært «på do». Paven er på tv. Noen påpeker at han er blitt gammel. Jeg synes han ser helt lik ut som i fjor.19.30 Besøket er slutt. Tanter og kusiner skal ha klemmer igjen. Onkler skal fortelle vitser. Farmor vil vite hva kjæresten min heter. Utenfor regner det. Jeg har ikke paraply.

talen som i fjor. Sovner.23.59 I det jeg akkurat skal til å ta et godt nyttårstak i puppene til Jenny Skavlan blir jeg vekket av at en gjeng med fulle 16-åringer angriper veiskilt med fyrverkeri utenfor stuevinduet. Bivåner at omtrent et halvt norsk stasbudsjett i fyrverkeri blir blåst vekk i løpet av fem-seks minutter og velger deretter å gå i seng. I det jeg sakte men sikkert flyter inn i nok en feberfantasi ser jeg for meg farmor ta et godt tak i Jenny Skavlan sine pupper samtidig som hun avfyrer den ene salven fyrverkeri etter den andre opp i vinternatten. «Dette var romjulen sin det!» roper hun til meg, mens julenissen og diverse tanter og onkler begeistret står og følger med.

LEKTOR PEDERSENS


20 21

22 23

veskebærerneBak enhver stor ektefelle står en ektefelle.


Lille Alma kom til verden i 1879. Hun komponerte sitt første stykke i en alder av ni. Da hadde hun allerede tatt pianotimer i tre år. I 1895 begynte hun å studere musikkomponering. Hun komponerte fl ere stykker og begynte på utkastet til en opera. Hun var i tillegg en meget vakker og ettertraktet ung kvinne. I 1901 skrev hun under på en kontrakt om at hun aldri skulle komponere igjen. Det kunne hun i alle fall ikke så lenge hun var gift med Gustav Mahler, den østerrikske komponisten og dirigenten tålte ikke at også hun skulle komponere. Han mente det ikke var plass til to kunstnere i ekteskapet, og ba henne underskrive kontrakten.

TrofémennJane Austen skal ha sagt at en intellektuell kvinne må bruke hele sitt intellekt på å skjule det faktum at hun er smart. En undersøkelse fra Harvard viser, ifølge VG, at kvinner med

høy IQ oftere forblir ugifte enn sine mindre intelligente medsøstre. Kanskje Gustav Mahler følte noe av den samme redselen for en smart kone, da han fikk sin Alma til å oppgi musikken. Men dette er ingen studie i hvordan noen menn muligens

føler seg truet av intelligente kvinner, dette er heller en refl eksjon rundt mennesker hvis karriere kanskje kunne tjent på å hatt en ikke fullt så begavet eller berømt ektefelle. Trofékoner og såkalte golddiggers, pene

damer som legger seg etter fotballstjerner eller andre berømtheter, kan godt bli kjent uten å ha noen talenter i det hele tatt, nettopp på grunn av sin bedre halvdel, eller sin evne til å bedrive store mengder shopping. Men hva med de som innehar talenter som da faktisk kommer i skyggen av sin kjære? Eller hva med det noe mer ukjente begrepet trofémenn? Menn som nærmest blir et vedheng til sin mer berømte kone?

Sin samboers gjestBIFF viste i år en dokumentar om samtidskunst i New York, Guest of Cindy Sherman, som annet enn å gi et bilde av miljøet rundt samtidskunstnere i USA, gir et nært og intimt portrett av forholdet mellom den ikoniserte kunstneren Cindy Sherman, og den ikke fullt så ikoniserte kunstkritikeren Paul Hasegawa-Overacker. Romansen blir sett fra Pauls perspektiv, som selv er programleder for en lavbudsjettserie der han intervjuer kunstkjendiser og anmelder

aktuelle utstillinger. I sitt yrke er han vant til å dilte etter kjendisene. Men da han blir samboer med Sherman snus tilværelsen hans opp-ned, plutselig blir han en del av gjengen han tidligere bare er vant til å iaktta. Allikevel er han ikke helt med nå heller, han føler seg som et slags vedheng til sin mer berømte halvdel; alltid i skyggen av henne. Filmen viser en noe bitter og såret mann, hvis følelse av tilsidesettelse kulminerer da han på en utstillingsåpning blir plassert på et bord langt fra Sherman, med et bordkort som forteller at her skal «guest of Cindy Sherman» sitte. Forholdet deres tar slutt etter fi re år. Dette er en interessant fi lm, ikke bare fordi den gir et innblikk i samtidskunstens miljø på 90-tallet i USA, men også fordi den forteller en historie om en såret andrepart som føler seg, nettopp, i skyggen av kjæresten. Og det handler ikke nødvendigvis om sjalusi fra Hasegawa-Overackers side, heller en følelse av at hele livet plutselig blir dreid rundt en annen person og forholdet til denne andre, og at man selv og ens eget liv blir sidesatt. Heller enn et uttrykk for mannlig ego , en følelse av å bli glemt.

Han der regissøren Jeg skal ikke begynne å spekulere i årsaken til skilsmissen mellom Madonna og Guy Ritchie. Den kommer nok av mange grunner. Men når du gifter deg med en av popverdenens mest kjente kvinner er det ikke til å komme forbi at du muligens kan få følelsen av å bli litt tilsidesatt, særlig når du selv er en temmelig anerkjent regissør. Før ekteskapet med Madonna, (det er jo med en sånn tidsregning vi må dele inn livet til Ritchie, er det ikke?) regisserte han den kritikerroste Lock, Stock and Two Smoking Barrels i 1998. I 2000 kom den superkule Snatch. Så giftet han seg med Madonna og ble til «han regissøren som er gift med Madonna». Senere ble han også til «han regissøren som er gift med Madonna og ga henne hovedrollen i den utrolig dårlige Swept Away».

Familien HagerupI 1950 utga Inger Hagerup den fantastiske barnediktboka Så rart. Du vet den med «så rart å være edderkopp...». Samme år utga hennes mann den søte barneboka Sissel og Klaus og

Jamsis. Den kom vel litt i skyggen av konas utgivelse. Henning Hagerup var lektor, men var også i likhet med sin kone både oversetter og barnebokforfatter. Det er få som vet at han også oversatte over nitti bøker, og utga

tre barnebøker, samt skrev et par hørespill for NRK sammen med sin kone. Nå har både mange barn og barnebarn av dette paret blitt eminente forfattere, for eksempel Klaus og Hilde Hagerup, men de er vel mest kjent som barn av sin mor, ikke like kjent er det at også farens gener nok her bidro til at de

ende opp som forfattere de óg. Gener, eller miljø, alt ettersom.

Tilfellet MahlerHvordan gikk det så med Alma Mahler? Hun tiltrådde rollen som husmor og mamma og la fra seg notearkene i fl ere år. Helt til en krise i ekteskapet, da Alma var utro. Først da angret Gustav på at han hadde nektet henne å komponere musikk, og viste plutselig en veldig interesse for hennes musikalske talent. Gustav døde lenge før henne, hun giftet seg på nytt etter hans død, begynte å komponere musikk igjen, og mange av stykkene hennes spilles fremdeles i dag. Det fi nnes mange eksempler på slike skyggeektefolk, mannen til Sigrid Undset for eksempel, Anders Svarstad, var ikke en like suksessfull kunstner som sin bedre halvdel. Han var billedkunstner, men ikke like kjent. Forhåpentligvis er det den mest talentfulle delen av duoene historien husker. Her kan jo ditt syn på Madonna eller samtidskunst generelt diskuteres, men det er ikke til å komme forbi at mange blir husket bedre som «han som var gift med...», enn for sitt eget talent. Samtidig kan det selvfølgelig slå begge veier: Paul Hasegawa-Overacker følte seg kanskje glemt i sitt forhold, men gjennom nettopp dette forholdet har han laget en god dokumentar, og sånn sett bygget opp sin egen karriere. Hadde han aldri vært sammen med Sherman er det ikke sikkert vi hadde visst hvem han var i det hele tatt. Men å bli en etterdilter er ingen god følelse, verken for menn eller kvinner, trofékoner eller trofémenn. Med mindre man er en golddigger, da får det være prisen å betale.

Jane Austen skal ha sagt at en intellektuell kvinne må bruke hele sitt intellekt på å skjule det faktum at hun er smart.

en undersøkelse fra Harvard viser, ifølge VG, at kvinner med høy IQ oftere forblir ugift enn sine mindre intelligente medsøstre.

Madonna og Guy Richie.

Alma Mahler

KURIOSA

22 23

veskebærerneBak enhver stor ektefelle står en ektefelle.


Lille Alma kom til verden i 1879. Hun komponerte sitt første stykke i en alder av ni. Da hadde hun allerede tatt pianotimer i tre år. I 1895 begynte hun å studere musikkomponering. Hun komponerte fl ere stykker og begynte på utkastet til en opera. Hun var i tillegg en meget vakker og ettertraktet ung kvinne. I 1901 skrev hun under på en kontrakt om at hun aldri skulle komponere igjen. Det kunne hun i alle fall ikke så lenge hun var gift med Gustav Mahler, den østerrikske komponisten og dirigenten tålte ikke at også hun skulle komponere. Han mente det ikke var plass til to kunstnere i ekteskapet, og ba henne underskrive kontrakten.

TrofémennJane Austen skal ha sagt at en intellektuell kvinne må bruke hele sitt intellekt på å skjule det faktum at hun er smart. En undersøkelse fra Harvard viser, ifølge VG, at kvinner med

høy IQ oftere forblir ugifte enn sine mindre intelligente medsøstre. Kanskje Gustav Mahler følte noe av den samme redselen for en smart kone, da han fikk sin Alma til å oppgi musikken. Men dette er ingen studie i hvordan noen menn muligens

føler seg truet av intelligente kvinner, dette er heller en refl eksjon rundt mennesker hvis karriere kanskje kunne tjent på å hatt en ikke fullt så begavet eller berømt ektefelle. Trofékoner og såkalte golddiggers, pene

damer som legger seg etter fotballstjerner eller andre berømtheter, kan godt bli kjent uten å ha noen talenter i det hele tatt, nettopp på grunn av sin bedre halvdel, eller sin evne til å bedrive store mengder shopping. Men hva med de som innehar talenter som da faktisk kommer i skyggen av sin kjære? Eller hva med det noe mer ukjente begrepet trofémenn? Menn som nærmest blir et vedheng til sin mer berømte kone?

Sin samboers gjestBIFF viste i år en dokumentar om samtidskunst i New York, Guest of Cindy Sherman, som annet enn å gi et bilde av miljøet rundt samtidskunstnere i USA, gir et nært og intimt portrett av forholdet mellom den ikoniserte kunstneren Cindy Sherman, og den ikke fullt så ikoniserte kunstkritikeren Paul Hasegawa-Overacker. Romansen blir sett fra Pauls perspektiv, som selv er programleder for en lavbudsjettserie der han intervjuer kunstkjendiser og anmelder

aktuelle utstillinger. I sitt yrke er han vant til å dilte etter kjendisene. Men da han blir samboer med Sherman snus tilværelsen hans opp-ned, plutselig blir han en del av gjengen han tidligere bare er vant til å iaktta. Allikevel er han ikke helt med nå heller, han føler seg som et slags vedheng til sin mer berømte halvdel; alltid i skyggen av henne. Filmen viser en noe bitter og såret mann, hvis følelse av tilsidesettelse kulminerer da han på en utstillingsåpning blir plassert på et bord langt fra Sherman, med et bordkort som forteller at her skal «guest of Cindy Sherman» sitte. Forholdet deres tar slutt etter fi re år. Dette er en interessant fi lm, ikke bare fordi den gir et innblikk i samtidskunstens miljø på 90-tallet i USA, men også fordi den forteller en historie om en såret andrepart som føler seg, nettopp, i skyggen av kjæresten. Og det handler ikke nødvendigvis om sjalusi fra Hasegawa-Overackers side, heller en følelse av at hele livet plutselig blir dreid rundt en annen person og forholdet til denne andre, og at man selv og ens eget liv blir sidesatt. Heller enn et uttrykk for mannlig ego , en følelse av å bli glemt.

Han der regissøren Jeg skal ikke begynne å spekulere i årsaken til skilsmissen mellom Madonna og Guy Ritchie. Den kommer nok av mange grunner. Men når du gifter deg med en av popverdenens mest kjente kvinner er det ikke til å komme forbi at du muligens kan få følelsen av å bli litt tilsidesatt, særlig når du selv er en temmelig anerkjent regissør. Før ekteskapet med Madonna, (det er jo med en sånn tidsregning vi må dele inn livet til Ritchie, er det ikke?) regisserte han den kritikerroste Lock, Stock and Two Smoking Barrels i 1998. I 2000 kom den superkule Snatch. Så giftet han seg med Madonna og ble til «han regissøren som er gift med Madonna». Senere ble han også til «han regissøren som er gift med Madonna og ga henne hovedrollen i den utrolig dårlige Swept Away».

Familien HagerupI 1950 utga Inger Hagerup den fantastiske barnediktboka Så rart. Du vet den med «så rart å være edderkopp...». Samme år utga hennes mann den søte barneboka Sissel og Klaus og

Jamsis. Den kom vel litt i skyggen av konas utgivelse. Henning Hagerup var lektor, men var også i likhet med sin kone både oversetter og barnebokforfatter. Det er få som vet at han også oversatte over nitti bøker, og utga

tre barnebøker, samt skrev et par hørespill for NRK sammen med sin kone. Nå har både mange barn og barnebarn av dette paret blitt eminente forfattere, for eksempel Klaus og Hilde Hagerup, men de er vel mest kjent som barn av sin mor, ikke like kjent er det at også farens gener nok her bidro til at de

ende opp som forfattere de óg. Gener, eller miljø, alt ettersom.

Tilfellet MahlerHvordan gikk det så med Alma Mahler? Hun tiltrådde rollen som husmor og mamma og la fra seg notearkene i fl ere år. Helt til en krise i ekteskapet, da Alma var utro. Først da angret Gustav på at han hadde nektet henne å komponere musikk, og viste plutselig en veldig interesse for hennes musikalske talent. Gustav døde lenge før henne, hun giftet seg på nytt etter hans død, begynte å komponere musikk igjen, og mange av stykkene hennes spilles fremdeles i dag. Det fi nnes mange eksempler på slike skyggeektefolk, mannen til Sigrid Undset for eksempel, Anders Svarstad, var ikke en like suksessfull kunstner som sin bedre halvdel. Han var billedkunstner, men ikke like kjent. Forhåpentligvis er det den mest talentfulle delen av duoene historien husker. Her kan jo ditt syn på Madonna eller samtidskunst generelt diskuteres, men det er ikke til å komme forbi at mange blir husket bedre som «han som var gift med...», enn for sitt eget talent. Samtidig kan det selvfølgelig slå begge veier: Paul Hasegawa-Overacker følte seg kanskje glemt i sitt forhold, men gjennom nettopp dette forholdet har han laget en god dokumentar, og sånn sett bygget opp sin egen karriere. Hadde han aldri vært sammen med Sherman er det ikke sikkert vi hadde visst hvem han var i det hele tatt. Men å bli en etterdilter er ingen god følelse, verken for menn eller kvinner, trofékoner eller trofémenn. Med mindre man er en golddigger, da får det være prisen å betale.

Jane Austen skal ha sagt at en intellektuell kvinne må bruke hele sitt intellekt på å skjule det faktum at hun er smart.

en undersøkelse fra Harvard viser, ifølge VG, at kvinner med høy IQ oftere forblir ugift enn sine mindre intelligente medsøstre.

Madonna og Guy Richie.

Alma Mahler

KURIOSA

Foto: Hedvig Elisabeth AnderslandFoto: Hjørdis Maria Longva

Foto: Hedvig Elisabeth AnderslandFoto: Hjørdis Maria Longva

2� 2�

når de døde våknerIngen av dem lever og ingen av dem ble særlig gamle, men hva annet har Jim Morrison, Edith Piaf og Oscar Wilde til felles? De ligger alle begravet på den samme kirkegården i Paris og representerer alle ulike deler av byens ikoniske karakter.

tekst: Clemet [email protected]

foto: Hejdi Øksnes Moen

Det er noe spesielt og tiltrekkende ved fransk åndsliv og dets senter, Paris. Så mange legendariske hendelser, myteomspunne skikkelser og sagnomsuste steder. Arnested for nyvinninger innen kunst, litteratur og film. Åsted for flere sentrale politiske rystelser; den franske revolusjon i 1789, Pariserkommunen i 1871 og studentopprøret i 1968. Hva er det med denne byen? Vi kastet oss hodestups ut i mytene og klisjeene, på sporet av den tapte tid. Allerede på 1700-tallet var Paris en verdensmetropol og hadde blant annet fostret opplysningstenkere som Diderot, Rousseau, Montesquieu og Voltaire. Men det var først på 1800-tallet at legendemakeriet fikk vind i seilene. Comte og Durkheim skapte sosiologien som eget fag. Baudelaire, Mallarmé og Verlaine gikk nye veier i poesien og skapte seg samtidig status som bohemer og utskudd gjennom sin uortodokse livsførsel. Monet og Renoir malte det de så og skapte impresjonismen i malekunsten, mens Ravel og Debussy mottok den samme merkelappen for sine musikalske bevegelser bort fra romantikken. Proudhon uttalte sitt berømmelige «Eiendom er tyveri!» og sosialistisk tankegods hadde en blomstringstid. Selveste Karl Marx oppholdt seg en periode i Paris på midten av 1800-tallet, etter å ha blitt forvist fra Tyskland.

Det store spranget fremoverParis gjennomlevde en ekstrem forvandling i løpet av siste halvdel av 1800-tallet og på mindre enn femti år ble nesten halve datidens Paris totalrenovert. Etter først å ha kommet til makten som president i 1848, utropte Louis-Napoléon Bonaparte seg til keiser i 1852 og med sine nye fullmakter gikk han løs på Paris. Arkitekten bak, bokstavelig talt, var vel og merke Baron Haussmann og hans planer var av den grandiose sorten. Fattigkvarter ble feid vekk og boulevarder, plasser og bygårder ble reist i deres sted. Sanitærforholdene ble kraftig bedret

gjennom et nytt kloakksystem, to nye jernbanestasjoner ble bygget og en rekke nye broer. Industrialisering og modernisering stod i høysetet og de fattige som fikk sine hus

Fattigkvarter ble feid vekk og boulevarder, plasser og bygårder ble reist i deres sted.

Undertegnede på sporet av den tapte tid.

Turister betrakter graven til Jim Morrison bak et metallgjerde.

revet, ble tvangsflytta til nye steder utenfor sentrum. Alt muliggjort gjennom Napoleons totalitære styre og dertil vide fullmakter. Revolusjonen i 1789 og urolighetene som

fulgte etter Napoleon den førstes nederlag, gjorde de nye myndighetene engstelige for nye opptøyer. Og en av grunnene til at de ville utvide gatene og gjøre bydelene mer åpne, var for å ha muligheten til å ta i bruk kavaleriet for å slå ned mulige fremtidige opptøyer. Angsten viste seg i 1871 å være velbegrunnet, da Pariserkommunen ble erklært av en gruppe arbeidere og radikale medlemmer av nasjonalgarden.

GentrifiseringI alle større byer foregår det en form for kamp om kulheten, parallellt, men ikke alltid sammenfallende med, en kamp om penger og makt. I Paris kan dette delvis leses ut av de ulike bydelenes utvikling og sammenfattes med Jesus’ ord – de siste skal bli de første. Samfunnsforskerne kaller det gentrifisering og det betegner fenomenet hvor kreative, men fattige grupper som studenter og kunstnere, flytter til områder der det er billig å bo. Disse områdene blir dermed livligere og «kulere», og følgelig mer attraktive. Folk med penger kjøper og pusser opp blokker og

hus og prisene stiger. Kunstnere og studenter blir dermed nødt til å flytte til nye områder

med lavere priser og nye muligheter og karusellen fortsetter. Blant bydelene i Paris som har vært utsatt for dette, finner vi St. Germain, Montmartre, Latinerkvarteret og Mont-parnasse.

Beat-hotelletPåfallende mange av skikkelsene som forbindes med Paris var utlendinger, og det var ikke bare Beckett, Joyce og Hemingway som lot seg lokke. Også flere av de såkalte «beat»-forfatterne tilbrakte tid her. Mest i Latinerkvarteret. Da Allen Ginsberg, William Burroughs og Gregory Corso var der samtidig i 1957 og bodde på samme sted, fikk det tilnavnet «beathotellet». De leste sine dikt høyt på gata, blant annet i Rue de la Huchette, som nå er en tett befolket turistgate, og utenfor den legendariske bokhandelen Shakespeare & Co, som fortsatt finnes. Bokhandelen ble etablert i 1951, men er fortsatt et levende møtested for unge, skrivende folk som vil lese og høre dikt,

bytte eller kjøpe bøker, eller bare møte andre som går rundt og sulter i storbyen mens de venter på svar fra forlagene. Eieren lar forfatterspirene bo i andreetasjen mot at de jobber i butikken. Da vi kom inn hørte de på Nina Simone, rydda esker og snakka engasjert på engelsk om en bok de hadde lest. De var imøtekommende, hjelpsomme og kunne svare på nesten alt. Vi mistenker at de hadde lest halvparten av bøkene i butikken. Bokhyllene går helt opp til taket og akkurat som i den tapte tid har de en stige for å nå opp til øverste hylle. Skal man stole på de som har greie på det så venter nok Proust på deg der, med ryggen til.

MontparnasseSør for Latinerkvarteret ligger bydelen Montparnasse, som delvis tok over for Montmartre som kulturelt og intellektuelt omdreiningspunkt i løpet av 1920-tallet. Frem til da hadde Montmartre vært en av de mer fremstående kunstner- og bohem-bydelene, men utover på 20-tallet opplevde man det reneste exodus. Billige boliger og lokaler lokket og igjen skulle «de siste bli de første». Blant de mer kjente utvandrerne var Picasso, Matisse og Chagall. Selv om Haussmanns herjinger er mer

KULTUR

2� 2�

når de døde våknerIngen av dem lever og ingen av dem ble særlig gamle, men hva annet har Jim Morrison, Edith Piaf og Oscar Wilde til felles? De ligger alle begravet på den samme kirkegården i Paris og representerer alle ulike deler av byens ikoniske karakter.

tekst: Clemet [email protected]

foto: Hejdi Øksnes Moen

Det er noe spesielt og tiltrekkende ved fransk åndsliv og dets senter, Paris. Så mange legendariske hendelser, myteomspunne skikkelser og sagnomsuste steder. Arnested for nyvinninger innen kunst, litteratur og film. Åsted for flere sentrale politiske rystelser; den franske revolusjon i 1789, Pariserkommunen i 1871 og studentopprøret i 1968. Hva er det med denne byen? Vi kastet oss hodestups ut i mytene og klisjeene, på sporet av den tapte tid. Allerede på 1700-tallet var Paris en verdensmetropol og hadde blant annet fostret opplysningstenkere som Diderot, Rousseau, Montesquieu og Voltaire. Men det var først på 1800-tallet at legendemakeriet fikk vind i seilene. Comte og Durkheim skapte sosiologien som eget fag. Baudelaire, Mallarmé og Verlaine gikk nye veier i poesien og skapte seg samtidig status som bohemer og utskudd gjennom sin uortodokse livsførsel. Monet og Renoir malte det de så og skapte impresjonismen i malekunsten, mens Ravel og Debussy mottok den samme merkelappen for sine musikalske bevegelser bort fra romantikken. Proudhon uttalte sitt berømmelige «Eiendom er tyveri!» og sosialistisk tankegods hadde en blomstringstid. Selveste Karl Marx oppholdt seg en periode i Paris på midten av 1800-tallet, etter å ha blitt forvist fra Tyskland.

Det store spranget fremoverParis gjennomlevde en ekstrem forvandling i løpet av siste halvdel av 1800-tallet og på mindre enn femti år ble nesten halve datidens Paris totalrenovert. Etter først å ha kommet til makten som president i 1848, utropte Louis-Napoléon Bonaparte seg til keiser i 1852 og med sine nye fullmakter gikk han løs på Paris. Arkitekten bak, bokstavelig talt, var vel og merke Baron Haussmann og hans planer var av den grandiose sorten. Fattigkvarter ble feid vekk og boulevarder, plasser og bygårder ble reist i deres sted. Sanitærforholdene ble kraftig bedret

gjennom et nytt kloakksystem, to nye jernbanestasjoner ble bygget og en rekke nye broer. Industrialisering og modernisering stod i høysetet og de fattige som fikk sine hus

Fattigkvarter ble feid vekk og boulevarder, plasser og bygårder ble reist i deres sted.

Undertegnede på sporet av den tapte tid.

Turister betrakter graven til Jim Morrison bak et metallgjerde.

revet, ble tvangsflytta til nye steder utenfor sentrum. Alt muliggjort gjennom Napoleons totalitære styre og dertil vide fullmakter. Revolusjonen i 1789 og urolighetene som

fulgte etter Napoleon den førstes nederlag, gjorde de nye myndighetene engstelige for nye opptøyer. Og en av grunnene til at de ville utvide gatene og gjøre bydelene mer åpne, var for å ha muligheten til å ta i bruk kavaleriet for å slå ned mulige fremtidige opptøyer. Angsten viste seg i 1871 å være velbegrunnet, da Pariserkommunen ble erklært av en gruppe arbeidere og radikale medlemmer av nasjonalgarden.

GentrifiseringI alle større byer foregår det en form for kamp om kulheten, parallellt, men ikke alltid sammenfallende med, en kamp om penger og makt. I Paris kan dette delvis leses ut av de ulike bydelenes utvikling og sammenfattes med Jesus’ ord – de siste skal bli de første. Samfunnsforskerne kaller det gentrifisering og det betegner fenomenet hvor kreative, men fattige grupper som studenter og kunstnere, flytter til områder der det er billig å bo. Disse områdene blir dermed livligere og «kulere», og følgelig mer attraktive. Folk med penger kjøper og pusser opp blokker og

hus og prisene stiger. Kunstnere og studenter blir dermed nødt til å flytte til nye områder

med lavere priser og nye muligheter og karusellen fortsetter. Blant bydelene i Paris som har vært utsatt for dette, finner vi St. Germain, Montmartre, Latinerkvarteret og Mont-parnasse.

Beat-hotelletPåfallende mange av skikkelsene som forbindes med Paris var utlendinger, og det var ikke bare Beckett, Joyce og Hemingway som lot seg lokke. Også flere av de såkalte «beat»-forfatterne tilbrakte tid her. Mest i Latinerkvarteret. Da Allen Ginsberg, William Burroughs og Gregory Corso var der samtidig i 1957 og bodde på samme sted, fikk det tilnavnet «beathotellet». De leste sine dikt høyt på gata, blant annet i Rue de la Huchette, som nå er en tett befolket turistgate, og utenfor den legendariske bokhandelen Shakespeare & Co, som fortsatt finnes. Bokhandelen ble etablert i 1951, men er fortsatt et levende møtested for unge, skrivende folk som vil lese og høre dikt,

bytte eller kjøpe bøker, eller bare møte andre som går rundt og sulter i storbyen mens de venter på svar fra forlagene. Eieren lar forfatterspirene bo i andreetasjen mot at de jobber i butikken. Da vi kom inn hørte de på Nina Simone, rydda esker og snakka engasjert på engelsk om en bok de hadde lest. De var imøtekommende, hjelpsomme og kunne svare på nesten alt. Vi mistenker at de hadde lest halvparten av bøkene i butikken. Bokhyllene går helt opp til taket og akkurat som i den tapte tid har de en stige for å nå opp til øverste hylle. Skal man stole på de som har greie på det så venter nok Proust på deg der, med ryggen til.

MontparnasseSør for Latinerkvarteret ligger bydelen Montparnasse, som delvis tok over for Montmartre som kulturelt og intellektuelt omdreiningspunkt i løpet av 1920-tallet. Frem til da hadde Montmartre vært en av de mer fremstående kunstner- og bohem-bydelene, men utover på 20-tallet opplevde man det reneste exodus. Billige boliger og lokaler lokket og igjen skulle «de siste bli de første». Blant de mer kjente utvandrerne var Picasso, Matisse og Chagall. Selv om Haussmanns herjinger er mer

KULTUR

2� 2�

Utenfor huset til Serge.

I stedet for å dampe på en feit rev, smatta den litt tykkfalne mannen på en feit sigar.

synlige andre steder enn på Montparnasse, finner man tydelig igjen hans ideal om den perfekte bygård. Den skulle være sju etasjer høy, helst være bygget i gul sandstein, ha balkonger i tredje og sjette etasje, og et tak med førtifem graders skråning. Store inngrep var påkrevd og det er vanskelig å se for seg hvordan de forskjellige områdene kan ha sett ut før denne voldsomme moderniseringen. Montmartre derimot, ble stående mer urørt, visstnok på grunn av usikkerhet i forhold til om grunnen var stabil nok til å tåle nybyggene. Etter krigen slo blant annet Jean-Paul Sartre seg ned i Montparnasse og sammen med sin ledsager Simone de Beauvoir og deres krets, frekventerte de bydelens mange kafeer. I et anfall av håp, forsøkte vi oss på en av deres påståtte stamkafeer, men måtte skuffet konstatere at den var blitt offer for sin egen status som nettopp det. Man må nok enten ha god fantasi eller sterkere stoffer enn

kaffe, for å mane frem rester av bohem-liv og kunstnermyter midt blant turister og andre som har råd til å drikke øl til hundre kroner halvliteren.

BaudelaireEt sted som derimot ikke er spesielt preget av gentrifisering er kirkegården, Cimetière de Montparnasse, og idet vi ankommer graven til Charles Baudelaire kjenner jeg mer av bohem-ånden enn noe annet sted ute i gatene. I sin samtid var han en skandale og etter publiseringen av Les Fleurs du mal i 1857 ble Baudelaire og hans forlegger dømt og bøtelagt for krenking av den offentlige moral.

Seks av diktene ble fjernet og forbudt og ble ikke gjenutgitt før i 1949. Hans private moral stod det heller ikke så bra til med og tidligere i karrieren sendte faren ham til India etter at sønnen hadde brukt opp alle sine penger, stifta gjeld og søkt trøst hos prostituerte. Bortsett fra Baudelaire er det et kobbel av andre forfattere, kunstnere og legender som ligger begravet her og en av «hovedattraksjonene» må nok være fellesgraven til Beauvoir og Sartre. Sistnevnte skrev til og med en biografi om nettopp Baudelaire, men til forskjell fra ham nøt både Sartre og Beauvoir stor anerkjennelse i samtida. Derfor er det ikke så rart at deres grav er sentralt plassert, rett ved hovedinngangen.

St. GermainHardt rammet av både Haussmann og gentrifisering, fremstår St. Germain i dag som en bydel for de rike og trendy. Det eneste sporet av den tapte tid vi fant var

huset til artisten Serge Gainsbourg. Selv om tittelen muligens ikke er kjent for alle, har nok de fleste hørt hans låt, «Je t’aime... moi non plus», hvis fremste kjennetegn må sies å være det store innslaget av stønning. Etter først å ha spilt den inn med selveste Brigitte Bardot i 1969, trakk hun seg fra samarbeidet og ble erstattet av Jane Birkin som senere skulle bli Serges kjæreste. Stønninga ble for mye for Paven, som fordømte sangen, mens den toppet listene i Storbritannia. Serge skapte også furore i 1978 da han lagde en reggae-versjon av «La Marseillaise», spilt inn på Jamaica. Hans mange fans valfarter stadig til huset

i Rue de Verneuil og tidligere var hele muren foran huset et evigvarende grafitti-lappeteppe av hyllester og kjærlighetserklæringer. I 2000 fikk myndighetene nok og bestemte seg for å male over lappeteppet. Tilbederne lar seg imidlertid ikke stoppe så lett, og nå foregår en runddans mellom taggerne som skriver og tegner på veggen, og myndighetene som jevnlig maler den hvit.

Morrison HotelSelv om turister i stadig større grad har erstattet pilegrimene, er det fortsatt tusenvis av mennesker som hvert år reiser til kirkegården Père-Lachaise for å besøke grava til rockemartyr nummer én, Jim Morrison. Utstyrt med et eget kart over kirkegården, hvor de mest kjente personlighetenes graver er avmerket, la vi ut på leting etter evighetens Morrison Hotel. Stedet som er omtalt i spennende og poetiske vendinger i bøker som Beatles og Sveve over vatna, med marihuana-eim i lufta og gitarspillende hippier på bakken. Gjennom å følge etter noen andre turister som vi gjetta oss til var ute i samme ærend, oppdaget vi til slutt gravsteinen, midt inne blant andre og større graver og omringet av et metallgjerde. Dagens Morrison-grav fremsto ikke like spennende og glamorøs som bøkenes, men heldigvis var det et noe eldre, amerikansk hippiepar som sto der. I grunnen de eneste som fortsatt hadde noe av pilgrimsauraen over seg, men i stedet for å dampe på en feit rev, smatta den litt tykkfalne mannen på en feit sigar. Vi tok turistbilder av hverandre og fortsatte safarien. Som om ikke metningspunktet for klisjeer for lengst var nådd, var selvsagt hele gravsteinen til Oscar Wilde dekket av røde leppestift-kyss. Og på grava til Edith Piaf lå det en rosebukett. Sporet fører oss etter hvert til Marcel Prousts grav og ringen sluttes. De beste, sterkeste og lettest tilgjengelige sporene av denne tapte tid finnes nok imidlertid i verkene til disse skikkelsene, og i den forstand lever legendene og mytene i beste velgående.

kem e alle heltene?Helt, ikon eller myte? tekst: Anders Kjellevold

[email protected]

Verden tørster etter helter. Den kanskje største akkurat nå er en mann som dukket opp nesten fra intet, og som snart sitter i det ovale kontor. Barack Hussein Obama rakk å bli et ikon allerede før han hadde vunnet nominasjonskampen i det demokratiske partiet. Valgseieren vil bare forsterke strøm-men av t-skjorter, plakater og låter dedikert til USAs første fargede president. I mylderet er det lett å glemme at han tross alt ikke har utrettet noe enda, annet enn den bragden det er for en farget mann å bli verdens mektigste person.

«Yes we can!»Likevel, for millioner av mennesker er Obama allerede en helt. Denne enorme entusiasmen skyldes i stor grad hans bruk av inkluderende retorikk i talene sine. Det ble hele tiden fokusert på at kampanjen bak Obama var en grasrotbevegelse, støttet av mannen i gaten. Dette var ikke noe han var alene om, men heller noe som alle velgerne var med på. Et av valgkampens mest brukte slagord var «Yes we can!». Budskapet er klart: Obama skal forandre Amerika, og han skal gjøre det sammen med velgerne. Det kanskje beste eksempelet finner man på den kom-mende presidents egen internettside: «I’m asking you to believe. Not just in my ability to bring about real change in Washington... I’m asking you to believe in yours.» Ved å lede oppmerksomheten mot vel-gerne klarer Obama å skape en følelse av deltagelse. Det etableres et direkte forhold til den enkelte: Individet kan skape foran-dring sammen med Obama, og den enkelte får også æren for at han ble valgt. Det er som kjent mye artigere å være med å vinne, enn å stå på sidelinjen og se på. Mange av Obamas tilhengere hadde nok følelsen av å være med på noe stort da det etterhvert ble klart hvem som kom til å gå vinnende ut av valgkampen. Denne kollektive følelsen av å oppnå noe kan vanskelig beskrives bedre enn i David Bowies klassiske ord: «We can be heroes / for just one day».

POLITIKK

Barack Obama har brukt såkalt inkluderende retorikk i sin presidentvalgkamp. Han har hele tiden fokusert på at hans valgkampanje har vært en grasrotbevegelse, støttet av mannen i gaten. Velgerne får dermed en følelse av deltakelse, ikke bare at de står på sidelinjen.

2� 2�

Utenfor huset til Serge.

I stedet for å dampe på en feit rev, smatta den litt tykkfalne mannen på en feit sigar.

synlige andre steder enn på Montparnasse, finner man tydelig igjen hans ideal om den perfekte bygård. Den skulle være sju etasjer høy, helst være bygget i gul sandstein, ha balkonger i tredje og sjette etasje, og et tak med førtifem graders skråning. Store inngrep var påkrevd og det er vanskelig å se for seg hvordan de forskjellige områdene kan ha sett ut før denne voldsomme moderniseringen. Montmartre derimot, ble stående mer urørt, visstnok på grunn av usikkerhet i forhold til om grunnen var stabil nok til å tåle nybyggene. Etter krigen slo blant annet Jean-Paul Sartre seg ned i Montparnasse og sammen med sin ledsager Simone de Beauvoir og deres krets, frekventerte de bydelens mange kafeer. I et anfall av håp, forsøkte vi oss på en av deres påståtte stamkafeer, men måtte skuffet konstatere at den var blitt offer for sin egen status som nettopp det. Man må nok enten ha god fantasi eller sterkere stoffer enn

kaffe, for å mane frem rester av bohem-liv og kunstnermyter midt blant turister og andre som har råd til å drikke øl til hundre kroner halvliteren.

BaudelaireEt sted som derimot ikke er spesielt preget av gentrifisering er kirkegården, Cimetière de Montparnasse, og idet vi ankommer graven til Charles Baudelaire kjenner jeg mer av bohem-ånden enn noe annet sted ute i gatene. I sin samtid var han en skandale og etter publiseringen av Les Fleurs du mal i 1857 ble Baudelaire og hans forlegger dømt og bøtelagt for krenking av den offentlige moral.

Seks av diktene ble fjernet og forbudt og ble ikke gjenutgitt før i 1949. Hans private moral stod det heller ikke så bra til med og tidligere i karrieren sendte faren ham til India etter at sønnen hadde brukt opp alle sine penger, stifta gjeld og søkt trøst hos prostituerte. Bortsett fra Baudelaire er det et kobbel av andre forfattere, kunstnere og legender som ligger begravet her og en av «hovedattraksjonene» må nok være fellesgraven til Beauvoir og Sartre. Sistnevnte skrev til og med en biografi om nettopp Baudelaire, men til forskjell fra ham nøt både Sartre og Beauvoir stor anerkjennelse i samtida. Derfor er det ikke så rart at deres grav er sentralt plassert, rett ved hovedinngangen.

St. GermainHardt rammet av både Haussmann og gentrifisering, fremstår St. Germain i dag som en bydel for de rike og trendy. Det eneste sporet av den tapte tid vi fant var

huset til artisten Serge Gainsbourg. Selv om tittelen muligens ikke er kjent for alle, har nok de fleste hørt hans låt, «Je t’aime... moi non plus», hvis fremste kjennetegn må sies å være det store innslaget av stønning. Etter først å ha spilt den inn med selveste Brigitte Bardot i 1969, trakk hun seg fra samarbeidet og ble erstattet av Jane Birkin som senere skulle bli Serges kjæreste. Stønninga ble for mye for Paven, som fordømte sangen, mens den toppet listene i Storbritannia. Serge skapte også furore i 1978 da han lagde en reggae-versjon av «La Marseillaise», spilt inn på Jamaica. Hans mange fans valfarter stadig til huset

i Rue de Verneuil og tidligere var hele muren foran huset et evigvarende grafitti-lappeteppe av hyllester og kjærlighetserklæringer. I 2000 fikk myndighetene nok og bestemte seg for å male over lappeteppet. Tilbederne lar seg imidlertid ikke stoppe så lett, og nå foregår en runddans mellom taggerne som skriver og tegner på veggen, og myndighetene som jevnlig maler den hvit.

Morrison HotelSelv om turister i stadig større grad har erstattet pilegrimene, er det fortsatt tusenvis av mennesker som hvert år reiser til kirkegården Père-Lachaise for å besøke grava til rockemartyr nummer én, Jim Morrison. Utstyrt med et eget kart over kirkegården, hvor de mest kjente personlighetenes graver er avmerket, la vi ut på leting etter evighetens Morrison Hotel. Stedet som er omtalt i spennende og poetiske vendinger i bøker som Beatles og Sveve over vatna, med marihuana-eim i lufta og gitarspillende hippier på bakken. Gjennom å følge etter noen andre turister som vi gjetta oss til var ute i samme ærend, oppdaget vi til slutt gravsteinen, midt inne blant andre og større graver og omringet av et metallgjerde. Dagens Morrison-grav fremsto ikke like spennende og glamorøs som bøkenes, men heldigvis var det et noe eldre, amerikansk hippiepar som sto der. I grunnen de eneste som fortsatt hadde noe av pilgrimsauraen over seg, men i stedet for å dampe på en feit rev, smatta den litt tykkfalne mannen på en feit sigar. Vi tok turistbilder av hverandre og fortsatte safarien. Som om ikke metningspunktet for klisjeer for lengst var nådd, var selvsagt hele gravsteinen til Oscar Wilde dekket av røde leppestift-kyss. Og på grava til Edith Piaf lå det en rosebukett. Sporet fører oss etter hvert til Marcel Prousts grav og ringen sluttes. De beste, sterkeste og lettest tilgjengelige sporene av denne tapte tid finnes nok imidlertid i verkene til disse skikkelsene, og i den forstand lever legendene og mytene i beste velgående.

kem e alle heltene?Helt, ikon eller myte? tekst: Anders Kjellevold

[email protected]

Verden tørster etter helter. Den kanskje største akkurat nå er en mann som dukket opp nesten fra intet, og som snart sitter i det ovale kontor. Barack Hussein Obama rakk å bli et ikon allerede før han hadde vunnet nominasjonskampen i det demokratiske partiet. Valgseieren vil bare forsterke strøm-men av t-skjorter, plakater og låter dedikert til USAs første fargede president. I mylderet er det lett å glemme at han tross alt ikke har utrettet noe enda, annet enn den bragden det er for en farget mann å bli verdens mektigste person.

«Yes we can!»Likevel, for millioner av mennesker er Obama allerede en helt. Denne enorme entusiasmen skyldes i stor grad hans bruk av inkluderende retorikk i talene sine. Det ble hele tiden fokusert på at kampanjen bak Obama var en grasrotbevegelse, støttet av mannen i gaten. Dette var ikke noe han var alene om, men heller noe som alle velgerne var med på. Et av valgkampens mest brukte slagord var «Yes we can!». Budskapet er klart: Obama skal forandre Amerika, og han skal gjøre det sammen med velgerne. Det kanskje beste eksempelet finner man på den kom-mende presidents egen internettside: «I’m asking you to believe. Not just in my ability to bring about real change in Washington... I’m asking you to believe in yours.» Ved å lede oppmerksomheten mot vel-gerne klarer Obama å skape en følelse av deltagelse. Det etableres et direkte forhold til den enkelte: Individet kan skape foran-dring sammen med Obama, og den enkelte får også æren for at han ble valgt. Det er som kjent mye artigere å være med å vinne, enn å stå på sidelinjen og se på. Mange av Obamas tilhengere hadde nok følelsen av å være med på noe stort da det etterhvert ble klart hvem som kom til å gå vinnende ut av valgkampen. Denne kollektive følelsen av å oppnå noe kan vanskelig beskrives bedre enn i David Bowies klassiske ord: «We can be heroes / for just one day».

POLITIKK

Barack Obama har brukt såkalt inkluderende retorikk i sin presidentvalgkamp. Han har hele tiden fokusert på at hans valgkampanje har vært en grasrotbevegelse, støttet av mannen i gaten. Velgerne får dermed en følelse av deltakelse, ikke bare at de står på sidelinjen.

digheten. Historien om prinsesse Diana er velkjent. Etter skilsmissen med den britiske tronfølgeren ble hun resten av sitt liv forfulgt av paparazzifotografer. Et annet klassisk eks-empel er Oscar Wilde. Etter først å ha gjort stor suksess som dikter, forfatter og drama-tiker, ble Wilde skandalisert av pressen og kastet i fengsel av øvrigheten på grunn av sin homoseksuelle legning. Han endte sine dager i eksil, uten penger og forlatt av mange av dem som en gang hadde vært hans venner. Diana og Oscar Wilde er også to glimrende eksempler på den oppreisningen mange helter får etter sin død. I Wilde sitt tilfelle tok det riktignok litt lenger tid, men hen-

delsesforløpet er ofte den samme: Kritikken mot den avdøde stilner, samtidig som liv og virke får masse positiv oppmerksomhet. For plateartister skyter salget i været, for forfat-tere kommer bøkene ut i nye utgaver. Mens Wilde i victoriatidens England ble dømt som sedelighetsforbryter, er han i dag regnet blant tidenes største dramatikere og dessuten for mange en romantisk helt. Diana på sin side ble nærmest opphøyet til en helgen. Etter-som personene ikke lenger er iblant oss, trenger man ikke ta stilling til hele personen. Det beundrende publikum kan velge bort det de ikke liker og skape et idealisert bilde av sin helt. En person som i sin levetid ble beundret, blir dermed til et ikon etter sin død. For å nevne noen: Janis Joplin, Che Guevara, Tupac, James Dean, John F. Kennedy. Dette kan gå så langt at personen det egentlig dreier seg om har lite å gjøre med det mythos som senere blir skapt. Til sist er helten like mye et resultat av de vi vil den skal være, som det personen egent-lig er. Det er ikke nødvendigvis handlinger eller egenskaper hun eller han måtte ha, men måten vi relaterer til idolet, som er avgjørende for heltestatusen. Da kan det være vanskelig å si hvor helten slutter og myten begynner.

30 31

En av ossMen denne artikkelen skal ikke bare dreie seg om Obama. Det finnes helteskikkelser som fremstår langt mindre plettfrie enn USAs neste president. En helt er vanligvis noen man kan identifisere seg med. Derfor er det sannsynlig at helten har noe til felles med sine fans, eks-empelvis bakgrunn, meninger, karaktertrekk eller evner. Dette trenger ikke være reelt, det er nok at en fan tilstreber denne likheten. Det er tross alt mange som skulle ønske at de kunne synge som Elvis, eller spille fotball som Ronaldo. Identifikasjon kan få uventede utslag. Eksempelvis har artisten Morrissey, av flere beskrevet som mer engelsk enn det engelske, fått en dedikert tilhengerskare blant latina-merikanere i California. Forklaringen ligger i Morrisseys tekster og image. Outsidernes

Det er ofte heltene med de største menneskelige svakhetene som vies mest affeksjon.

Like mye som verden tørster etter helter, elsker folket å se de falle.

outsider er faktisk ikke et så merkver-dig valg for før-s t eg e n e r a s j o n s innvandrere fra Mexico, på kanten av det amerikan-ske samfunnet.

Musikalsk sett er det paralleller mellom Morrisseys ofte triste, men lidenskapelige kjærlighetssanger og musikken de har med seg hjemmefra. Slik har det seg at det i Los Angeles’ latinamerikanske strøk, blant low rider cadillacs og hiphopere, finnes folk med rockabillysveis og tatoveringer av en mann fra Manchester.

Ingen er perfekteIdentifikasjon dreier seg ikke bare om det positive. En helt som blir for perfekt er også utilgjengelig og vanskelig å forholde seg til. Det er vanlig å bli tiltrukket av personligheter med bakgrunn og problemer som ligner på ens egne. Et klassisk eksempel er arbeiderk-lassehelten, som John Lennons så pessimis-tiske sang handler om. Selve personifiseringen av arbeiderklassehelten finner man i den avdøde nederlandske artisten Andrè Hazes. Hazes sang sentimentale ballader om livet og kjærligheten, en utrolig populær sjanger i Nederland. På det personlige plan var Hazes derimot en katastrofe. Havarerte ekteskap og alkoholproblemer var gjennomgangstonen. Likevel trykket nederlenderne ham til sine bryst: Hazes var kanskje ikke lynende intel-ligent, men ærlig og folkelig. Smått utrolige seks millioner nederlendere fulgte med foran TV-skjermen da offentligheten tok sitt siste farvel med Hazes i 2004. Da han døde i 1953, 29 år gammel, var Hank Williams countrymusikkens største stjerne. Williams var en glimrende låtskriver. Han var også praktisk talt uten utdannelse, kom fra fattige kår, var alkoholisert siden tenårene og levde et turbulent kjærlighetsliv. Dette gjenspeilte seg i Williams rå og følel-setunge låter, en utleverende parallell til sitt eget tragiske liv. Ved å leve vilt og dø ung ble Hank Williams en legende, elsket både på grunn av at folk kunne relatere til sangene hans og fordi han var ekte, en av dem. Det er ofte heltene med de største menneskelige svakhetene som vies mest affeksjon.

Fra fallen helt til ikonLike mye som verden tørster etter helter, elsker folket å se de falle. Skandaler og fiasko går hånd i hånd med den røde løperen når tabloidene skal velge forsider. Å være en offentlig person er å plassere hodet på blok-ken: gjør en feil og media vil fråtse i elen-

Dikteren og dramatikeren Oscar Wilde (over) levde ut sin homofile legning i victoriatidens England, og ble fordømt av samtiden. Men senere har han fått ry som en av tidenes største dramatikere. John Lennon talte arbeiderklassens sak, blant annet med låta Working Class Hero, og var en sentral stemme i fordømmelsen av Vietnamkrigen. Både Lennon og Wilde har fått en nærmest helgenaktig status posthumt.

Countrysangeren Hank Williams (over) og skuespilleren James Dean. Dean spilte bare i tre store filmer før han døde i en alder av 24 år, men i ettertiden har han blitt litt av et idol. Hank Williams døde 29 år gammel, etter et kort, men turbulent liv preget av alkohol og narkotika. Den korte tiden han levde var han den store stjernen i amerikans countrymusikk.

digheten. Historien om prinsesse Diana er velkjent. Etter skilsmissen med den britiske tronfølgeren ble hun resten av sitt liv forfulgt av paparazzifotografer. Et annet klassisk eks-empel er Oscar Wilde. Etter først å ha gjort stor suksess som dikter, forfatter og drama-tiker, ble Wilde skandalisert av pressen og kastet i fengsel av øvrigheten på grunn av sin homoseksuelle legning. Han endte sine dager i eksil, uten penger og forlatt av mange av dem som en gang hadde vært hans venner. Diana og Oscar Wilde er også to glimrende eksempler på den oppreisningen mange helter får etter sin død. I Wilde sitt tilfelle tok det riktignok litt lenger tid, men hen-

delsesforløpet er ofte den samme: Kritikken mot den avdøde stilner, samtidig som liv og virke får masse positiv oppmerksomhet. For plateartister skyter salget i været, for forfat-tere kommer bøkene ut i nye utgaver. Mens Wilde i victoriatidens England ble dømt som sedelighetsforbryter, er han i dag regnet blant tidenes største dramatikere og dessuten for mange en romantisk helt. Diana på sin side ble nærmest opphøyet til en helgen. Etter-som personene ikke lenger er iblant oss, trenger man ikke ta stilling til hele personen. Det beundrende publikum kan velge bort det de ikke liker og skape et idealisert bilde av sin helt. En person som i sin levetid ble beundret, blir dermed til et ikon etter sin død. For å nevne noen: Janis Joplin, Che Guevara, Tupac, James Dean, John F. Kennedy. Dette kan gå så langt at personen det egentlig dreier seg om har lite å gjøre med det mythos som senere blir skapt. Til sist er helten like mye et resultat av de vi vil den skal være, som det personen egent-lig er. Det er ikke nødvendigvis handlinger eller egenskaper hun eller han måtte ha, men måten vi relaterer til idolet, som er avgjørende for heltestatusen. Da kan det være vanskelig å si hvor helten slutter og myten begynner.

30 31

En av ossMen denne artikkelen skal ikke bare dreie seg om Obama. Det finnes helteskikkelser som fremstår langt mindre plettfrie enn USAs neste president. En helt er vanligvis noen man kan identifisere seg med. Derfor er det sannsynlig at helten har noe til felles med sine fans, eks-empelvis bakgrunn, meninger, karaktertrekk eller evner. Dette trenger ikke være reelt, det er nok at en fan tilstreber denne likheten. Det er tross alt mange som skulle ønske at de kunne synge som Elvis, eller spille fotball som Ronaldo. Identifikasjon kan få uventede utslag. Eksempelvis har artisten Morrissey, av flere beskrevet som mer engelsk enn det engelske, fått en dedikert tilhengerskare blant latina-merikanere i California. Forklaringen ligger i Morrisseys tekster og image. Outsidernes

Det er ofte heltene med de største menneskelige svakhetene som vies mest affeksjon.

Like mye som verden tørster etter helter, elsker folket å se de falle.

outsider er faktisk ikke et så merkver-dig valg for før-s t eg e n e r a s j o n s innvandrere fra Mexico, på kanten av det amerikan-ske samfunnet.

Musikalsk sett er det paralleller mellom Morrisseys ofte triste, men lidenskapelige kjærlighetssanger og musikken de har med seg hjemmefra. Slik har det seg at det i Los Angeles’ latinamerikanske strøk, blant low rider cadillacs og hiphopere, finnes folk med rockabillysveis og tatoveringer av en mann fra Manchester.

Ingen er perfekteIdentifikasjon dreier seg ikke bare om det positive. En helt som blir for perfekt er også utilgjengelig og vanskelig å forholde seg til. Det er vanlig å bli tiltrukket av personligheter med bakgrunn og problemer som ligner på ens egne. Et klassisk eksempel er arbeiderk-lassehelten, som John Lennons så pessimis-tiske sang handler om. Selve personifiseringen av arbeiderklassehelten finner man i den avdøde nederlandske artisten Andrè Hazes. Hazes sang sentimentale ballader om livet og kjærligheten, en utrolig populær sjanger i Nederland. På det personlige plan var Hazes derimot en katastrofe. Havarerte ekteskap og alkoholproblemer var gjennomgangstonen. Likevel trykket nederlenderne ham til sine bryst: Hazes var kanskje ikke lynende intel-ligent, men ærlig og folkelig. Smått utrolige seks millioner nederlendere fulgte med foran TV-skjermen da offentligheten tok sitt siste farvel med Hazes i 2004. Da han døde i 1953, 29 år gammel, var Hank Williams countrymusikkens største stjerne. Williams var en glimrende låtskriver. Han var også praktisk talt uten utdannelse, kom fra fattige kår, var alkoholisert siden tenårene og levde et turbulent kjærlighetsliv. Dette gjenspeilte seg i Williams rå og følel-setunge låter, en utleverende parallell til sitt eget tragiske liv. Ved å leve vilt og dø ung ble Hank Williams en legende, elsket både på grunn av at folk kunne relatere til sangene hans og fordi han var ekte, en av dem. Det er ofte heltene med de største menneskelige svakhetene som vies mest affeksjon.

Fra fallen helt til ikonLike mye som verden tørster etter helter, elsker folket å se de falle. Skandaler og fiasko går hånd i hånd med den røde løperen når tabloidene skal velge forsider. Å være en offentlig person er å plassere hodet på blok-ken: gjør en feil og media vil fråtse i elen-

Dikteren og dramatikeren Oscar Wilde (over) levde ut sin homofile legning i victoriatidens England, og ble fordømt av samtiden. Men senere har han fått ry som en av tidenes største dramatikere. John Lennon talte arbeiderklassens sak, blant annet med låta Working Class Hero, og var en sentral stemme i fordømmelsen av Vietnamkrigen. Både Lennon og Wilde har fått en nærmest helgenaktig status posthumt.

Countrysangeren Hank Williams (over) og skuespilleren James Dean. Dean spilte bare i tre store filmer før han døde i en alder av 24 år, men i ettertiden har han blitt litt av et idol. Hank Williams døde 29 år gammel, etter et kort, men turbulent liv preget av alkohol og narkotika. Den korte tiden han levde var han den store stjernen i amerikans countrymusikk.

32 33

innpass i historientekst: Vilde Sørbø [email protected]


De er mørkegrønne og slitte i kantene, alle uten sitt opprinnelige smussbind. Jeg blar opp i den som ligger øverst. «Historien om Mozart». «Hedda 11 år», står det med pertentlig løkkeskrift rett over en tegning som viser Mozart da han var guttunge, på piano foran en adelig.Jeg er elleve år gammel og hva har jeg egentlig utrettet her i livet? Ingen verdens ting.

Jeg har ikke gjort noe som er verdt å huske, ikke noe som ville kommet med i en «Historien om»-bok. Jeg er allerede elleve, jeg begynner å få dårlig tid nå. Mozart er ikke mer enn åtte år på tegningen der han sitter foran en adelig, og han har allerede så langt i livet utlevd tre tegninger av seg selv til en «Historien om»-bok. Ikke noe jeg har gjort i livet mitt så langt hadde fortjent en tegning i en «Historien om»-bok. Jeg trenger en plan. Kate Winslet, tenker jeg, spilte i sin første reklamefilm som trettenåring. Det var første gang hun var foran kamera. Det vil si at jeg

ennå har to år på meg til å spille i min første reklamefilm. To år, det kan jeg klare. Mozart var fem da han skrev sin første symfoni. Det er for sent for min del, jeg er elleve og har ikke engang en idé til en symfoni. Men en reklamefilm i løpet av de neste to årene, det kan jeg klare. Tanken beroliger meg. Det er enda ikke for sent. Etter at jeg er ferdig med Mozart leser jeg Historien om Hellen Keller. Lukker øynene, prøver å ikke høre noe, finner ut at det er vanskelig å overse det man hører, selv med lukkede øyne. Legger den fra meg halvveis. Det er ikke min skyld at jeg ikke ble rammet av en sykdom som gjorde meg døv og blind ett år gammel. Jeg kan ikke sammenligne meg med henne, jeg forstår min begrensning i akkurat dette tilfellet. Tross alt.

Historien om Florence Nightingale, derimot, den legger jeg i skolesekken denne morgenen. Jeg tenker at det er urettferdig at jeg lever akkurat nå og ikke før, som i gamle dager for eksempel. I gamle dager kunne man nesten gjøre hva som helst, og så var man den første kvinnen i historien til å gjøre det. Men nå har jo alle kvinner gjort alt før meg. Jeg lurer på om det i det hele tatt er noe igjen som jeg kan være den første kvinnen i historien til å gjøre. Jeg spør pappa om dette da han stikker hodet inn på rommet mitt like etterpå.«Om ikke annet kan du være den første av mine unger som frivillig går på skolen i dag», svarer han, og vinker meg ut. Jeg går til skolen og tenker at jeg ikke engang kan være med i

Milorg og gjemme hemmelige aviser under skjørtet. Jeg er født for seint. Det går opp for meg for andre gang den morgenen at jeg må finne en reklamefilm å spille i.

Klasseforstanderen vår, Mette, er en koselig dame. Hun er eldre enn mamma, svartgrått, krøllete hår, høy og tynn. Smiler mye når hun prater. Når hun ikke prater, er det det eneste

hun gjør. Smiler. Nå snakker hun om Jesus, og da smiler hun faktisk mer enn vanlig. Det kan man jo forstå. Jesus var en god mann. Mette forteller om en gang han helbredet en blind og fattig kone midt på et torg, alle som var samlet rundt kunne se at han, bare ved hjelp av sine egne hender, fikk den gamle konen til å se all verdens herligheter igjen. «Jesus utførte flere mirakler», sier Mette. Jeg tenker at Jesus var snill, men angrer allikevel på at jeg ikke valgte «Livssyn». Jeg lurer på om Kate Winslet er kristen.Så snakker Mette om Kristus. Kristus var tydeligvis en veldig god og vis mann han også. Jeg forstår det ikke, det er så urettferdig. Alle snakker om Jesus, men så få bryr seg om denne Kristus, han nevnes mye sjeldnere, men han virker da minst like flink og god. Stakkars Kristus, alltid i skyggen av Jesus. Jeg rekker opp hånden og sier den siste tanken min høyt.

Var det den samme dagen som jeg hørte Simon and Garfunkels «Mrs. Robinson» på stereoanlegget i stua for første gang? Var det

samme dag som jeg begynte på Historien om Florence Nightingale, samme dagen som Mette tok meg til siden etter timen og forklarte meg, i en rolig tone, uten å vike, så mye som jeg akkurat da skulle tro at hun hadde lyst til det, fra sitt sedvanlige smil, for å forklare for denne eleven, som tydeligvis var oppvokst i et hjem som la vekt på litt feile verdier, at Jesus og Kristus, de var faktisk samme mann. Det gir jo mening, tenkte jeg da. Ganske logisk, men ganske skuffende. Jeg kunne ikke lenger kjempe Kristus’, underdogens, kamp. Så om det ikke var akkurat den dagen jeg ble introdusert for «Mrs. Robinson», kunne det like gjerne ha vært det. Kristus var borte for meg, og jeg trengte noe nytt, noen som var enige i at det ikke alltid var de historien husker best, man burde fortelle om. Simon og Garfunkel hadde forstått det. Jeg lå på teppet i stua med sangen på repeat. «Mrs Robinson, Jesus loves you more than you will know».De hadde forstått det. Hvorfor fortelle Robinson Crusoes historie, alle kjente den. Nei, la oss høre om kona hans, Mrs. Robinson, som måtte være igjen hjemme, alene. Men Paul og Art trøstet henne, minnet henne på

at, ja, selv om mannen din er borte på en øde øy, langt fra deg, må du ikke glemme at Jesus elsker deg, og for å trøste deg har vi dedikert en egen sang til deg, kjære Mrs. Robinson. Jeg gråt av sangen, så vakker synes jeg teksten var, jeg lå på stuegulvet og gråt av glede, av sorg, jeg kjente Mrs. Robinsons savn etter ektemannen gjennom den sorgmuntre melodien. Og Erlend kom inn i stua og så søsteren sin ligge på gulvet og gråte av en sang, og han må ha tenkt at endelig har hun blitt så stor at hun kan forså at dette er bra musikk, dette er kvalitet, dette er tidløst, og kanskje hun snart vil kaste Spice Girls-cden sin.

Men der på gulvet i stua er det etterhvert dette jeg tenker: Når jeg er borte vil verden slutte å være verden og alle mennesker være borte som meg. Er det sånn, tenker jeg. Eller vil verden være verden som nå, også når jeg er død? Vil verden bare fortsette selv om jeg er borte? Og det er en uutholdelig tanke, men jeg er bare elleve år, jeg er bare elleve og har tenkt min første uutholdelige tanke og kan legge meg bakover og gråte av frustrasjon, av handlingslammelse, jeg er elleve år, og jeg

kommer plutselig på at jeg en dag skal dø fra verden, som skal fortsette som før. Men mamma kommer og trøster meg, skrur av musikken og løfter meg opp fra gulvet.

Men nå, når jeg er tjue og hører «Mrs. Robinson» og tenker en uutholdelig tanke kan jeg ikke lenger legge meg bakover og gråte, ingen vil komme å trøste, og hvorfor skal de det, dette er noe alle vet, ingen grunn til å gråte. Dessuten har jeg for lengst forstått, like skuffet som da jeg forstod at Jesus og Kristus var samme person, at de ikke synger om den stakkars kona til Robinson Crusoe, men en annen Mrs. Robinson, en som er ganske kjip mot mannen sin, men dette er så skuffende at jeg ikke gidder å finne ut av hvem hun er.

NOVELLE

Stakkars Kristus, alltid i skyggen av Jesus.

32 33

innpass i historientekst: Vilde Sørbø [email protected]


De er mørkegrønne og slitte i kantene, alle uten sitt opprinnelige smussbind. Jeg blar opp i den som ligger øverst. «Historien om Mozart». «Hedda 11 år», står det med pertentlig løkkeskrift rett over en tegning som viser Mozart da han var guttunge, på piano foran en adelig.Jeg er elleve år gammel og hva har jeg egentlig utrettet her i livet? Ingen verdens ting.

Jeg har ikke gjort noe som er verdt å huske, ikke noe som ville kommet med i en «Historien om»-bok. Jeg er allerede elleve, jeg begynner å få dårlig tid nå. Mozart er ikke mer enn åtte år på tegningen der han sitter foran en adelig, og han har allerede så langt i livet utlevd tre tegninger av seg selv til en «Historien om»-bok. Ikke noe jeg har gjort i livet mitt så langt hadde fortjent en tegning i en «Historien om»-bok. Jeg trenger en plan. Kate Winslet, tenker jeg, spilte i sin første reklamefilm som trettenåring. Det var første gang hun var foran kamera. Det vil si at jeg

ennå har to år på meg til å spille i min første reklamefilm. To år, det kan jeg klare. Mozart var fem da han skrev sin første symfoni. Det er for sent for min del, jeg er elleve og har ikke engang en idé til en symfoni. Men en reklamefilm i løpet av de neste to årene, det kan jeg klare. Tanken beroliger meg. Det er enda ikke for sent. Etter at jeg er ferdig med Mozart leser jeg Historien om Hellen Keller. Lukker øynene, prøver å ikke høre noe, finner ut at det er vanskelig å overse det man hører, selv med lukkede øyne. Legger den fra meg halvveis. Det er ikke min skyld at jeg ikke ble rammet av en sykdom som gjorde meg døv og blind ett år gammel. Jeg kan ikke sammenligne meg med henne, jeg forstår min begrensning i akkurat dette tilfellet. Tross alt.

Historien om Florence Nightingale, derimot, den legger jeg i skolesekken denne morgenen. Jeg tenker at det er urettferdig at jeg lever akkurat nå og ikke før, som i gamle dager for eksempel. I gamle dager kunne man nesten gjøre hva som helst, og så var man den første kvinnen i historien til å gjøre det. Men nå har jo alle kvinner gjort alt før meg. Jeg lurer på om det i det hele tatt er noe igjen som jeg kan være den første kvinnen i historien til å gjøre. Jeg spør pappa om dette da han stikker hodet inn på rommet mitt like etterpå.«Om ikke annet kan du være den første av mine unger som frivillig går på skolen i dag», svarer han, og vinker meg ut. Jeg går til skolen og tenker at jeg ikke engang kan være med i

Milorg og gjemme hemmelige aviser under skjørtet. Jeg er født for seint. Det går opp for meg for andre gang den morgenen at jeg må finne en reklamefilm å spille i.

Klasseforstanderen vår, Mette, er en koselig dame. Hun er eldre enn mamma, svartgrått, krøllete hår, høy og tynn. Smiler mye når hun prater. Når hun ikke prater, er det det eneste

hun gjør. Smiler. Nå snakker hun om Jesus, og da smiler hun faktisk mer enn vanlig. Det kan man jo forstå. Jesus var en god mann. Mette forteller om en gang han helbredet en blind og fattig kone midt på et torg, alle som var samlet rundt kunne se at han, bare ved hjelp av sine egne hender, fikk den gamle konen til å se all verdens herligheter igjen. «Jesus utførte flere mirakler», sier Mette. Jeg tenker at Jesus var snill, men angrer allikevel på at jeg ikke valgte «Livssyn». Jeg lurer på om Kate Winslet er kristen.Så snakker Mette om Kristus. Kristus var tydeligvis en veldig god og vis mann han også. Jeg forstår det ikke, det er så urettferdig. Alle snakker om Jesus, men så få bryr seg om denne Kristus, han nevnes mye sjeldnere, men han virker da minst like flink og god. Stakkars Kristus, alltid i skyggen av Jesus. Jeg rekker opp hånden og sier den siste tanken min høyt.

Var det den samme dagen som jeg hørte Simon and Garfunkels «Mrs. Robinson» på stereoanlegget i stua for første gang? Var det

samme dag som jeg begynte på Historien om Florence Nightingale, samme dagen som Mette tok meg til siden etter timen og forklarte meg, i en rolig tone, uten å vike, så mye som jeg akkurat da skulle tro at hun hadde lyst til det, fra sitt sedvanlige smil, for å forklare for denne eleven, som tydeligvis var oppvokst i et hjem som la vekt på litt feile verdier, at Jesus og Kristus, de var faktisk samme mann. Det gir jo mening, tenkte jeg da. Ganske logisk, men ganske skuffende. Jeg kunne ikke lenger kjempe Kristus’, underdogens, kamp. Så om det ikke var akkurat den dagen jeg ble introdusert for «Mrs. Robinson», kunne det like gjerne ha vært det. Kristus var borte for meg, og jeg trengte noe nytt, noen som var enige i at det ikke alltid var de historien husker best, man burde fortelle om. Simon og Garfunkel hadde forstått det. Jeg lå på teppet i stua med sangen på repeat. «Mrs Robinson, Jesus loves you more than you will know».De hadde forstått det. Hvorfor fortelle Robinson Crusoes historie, alle kjente den. Nei, la oss høre om kona hans, Mrs. Robinson, som måtte være igjen hjemme, alene. Men Paul og Art trøstet henne, minnet henne på

at, ja, selv om mannen din er borte på en øde øy, langt fra deg, må du ikke glemme at Jesus elsker deg, og for å trøste deg har vi dedikert en egen sang til deg, kjære Mrs. Robinson. Jeg gråt av sangen, så vakker synes jeg teksten var, jeg lå på stuegulvet og gråt av glede, av sorg, jeg kjente Mrs. Robinsons savn etter ektemannen gjennom den sorgmuntre melodien. Og Erlend kom inn i stua og så søsteren sin ligge på gulvet og gråte av en sang, og han må ha tenkt at endelig har hun blitt så stor at hun kan forså at dette er bra musikk, dette er kvalitet, dette er tidløst, og kanskje hun snart vil kaste Spice Girls-cden sin.

Men der på gulvet i stua er det etterhvert dette jeg tenker: Når jeg er borte vil verden slutte å være verden og alle mennesker være borte som meg. Er det sånn, tenker jeg. Eller vil verden være verden som nå, også når jeg er død? Vil verden bare fortsette selv om jeg er borte? Og det er en uutholdelig tanke, men jeg er bare elleve år, jeg er bare elleve og har tenkt min første uutholdelige tanke og kan legge meg bakover og gråte av frustrasjon, av handlingslammelse, jeg er elleve år, og jeg

kommer plutselig på at jeg en dag skal dø fra verden, som skal fortsette som før. Men mamma kommer og trøster meg, skrur av musikken og løfter meg opp fra gulvet.

Men nå, når jeg er tjue og hører «Mrs. Robinson» og tenker en uutholdelig tanke kan jeg ikke lenger legge meg bakover og gråte, ingen vil komme å trøste, og hvorfor skal de det, dette er noe alle vet, ingen grunn til å gråte. Dessuten har jeg for lengst forstått, like skuffet som da jeg forstod at Jesus og Kristus var samme person, at de ikke synger om den stakkars kona til Robinson Crusoe, men en annen Mrs. Robinson, en som er ganske kjip mot mannen sin, men dette er så skuffende at jeg ikke gidder å finne ut av hvem hun er.

NOVELLE

Stakkars Kristus, alltid i skyggen av Jesus.

3� 3�

barn av kapitalismenJournalisten Simen Tveitereid kritiserer regjeringen for å nedprioritere barna.

Simen Tveitereid: Hva skal vi med barn?Kagge forlag, 2008. 222 sider.

tekst: Anders [email protected]

Høsten 2005 spurte Simen Tveitereid i en kronikk i Dagbladet hvorfor folk egentlig gidder å få barn. Spørsmålet var selvfølgelig satt noe på spissen, men poenget var at det i vårt samfunn virker som om barn kun er et hinder for selvrealisering. «Å få barn er det mest radikale et menneske kan finne på. Men idealet i vår tid er å leve som om ingenting var hendt», skrev Tveitereid. Han kritiserte foreldre, og da spesielt mødre, som innstrebet seg på å være tilbake i jobb så raskt som mulig etter en fødsel, og som bidro til å gjøre dette til en slags prestisje. Men først og fremst kritiserte han regjeringen for kun å tenke profitt, og for å bruke barnehagene i samfunnsøkonomiens navn, som et sted foreldrene kan dumpe barna for å tjene den norske staten.

En kritikk av velferdssamfunnetTre år og utallige barnehagedebattinnlegg senere har Tveitereids engasjement blitt til boken Hva skal vi med barn? En noe snever målgruppe, tenker man kanskje, for det er vel bare de som selv har små barn som tar seg tid til å tenke på barnehagenes velstand? Men i grunnen er dette en ganske generell samfunnskritikk, og den bør derfor kunne interessere flere enn bare de med små barn i huset. Når Tveitereid øser ut sin frustrasjon over Kristin Halvorsen & co. i den rødgrønne regjeringen, snakker han ikke bare småbarnsforeldrenes sak, han retter en kritikk mot hele velferdssamfunnets idégrunnlag. Kort sagt er situasjonen følgende: Kristin Halvorsen og regjeringen kjemper en innbitt kamp for å avskaffe kontantstøtten, altså den økonomiske støtten som gis til foreldre med barn som ikke, eller bare delvis, går i barnehagen. Dette gjelder alle barn mellom ett og tre år. Samtidig er en av regjeringens hjertesaker full barnehagedekning. Kristin Halvorsen har vitterlig satt hele sitt politiske partis posisjon på spill ved å love at SV skal trekke seg fra regjeringen om de ikke har

nådd målet om full barnehagedekning innen valget i 2009.

Samfunnsøkonomien eller barna?Null kontantstøtte og full barnehagedekning. I sum betyr dette at småbarnsforeldre ikke vil ha noe valg. Tveitereid anslår

at en familie med to gjennomsnittlige heltidsinntekter, ved en avskaffelse av kontantstøtten vil tape omtrent 200 000 kroner på å si nei til barnehageplass og heller være hjemme med barnet til det fyller to år. Samtidig vil regjeringen kunne hevde at man ikke har noen unnskyldning for å

være hjemme med barna, når alle har tilgang på barnehageplass. Småbarnsforeldrene vil altså ikke ha noe valg, og blir nødt til å sende barna i barnehagen fra de er ett år gamle enten de vil eller ikke.

Et av hovedpoengene i Hva skal vi med barn? er nettopp at foreldrene burde være frie til selv å velge det de mener er best for deres barn. Men hva er det beste for barna? Selvfølgelig må vi anta at regjeringen vil det beste for barna våre, og at grunntanken er at barn skal gå i barnehagen fordi det er et fint sted for dem å være. Fordi det, ifølge en rekke undersøkelser, er et sted de lærer raskere, utvikler seg raskere og blir mer selvstendige. Men det er også et annet aspekt, et samfunnsøkonomisk ett, og Simen Tveitereid siterer krast Kristin Halvorsen idet hun selv understreker dette aspektet: «Bak hver av de ungene som får plass (i barnehagen), står det foreldre vi trenger sårt i arbeidsstyrken». Satt på spissen betyr dette at vi må få barna ut av veien for å kunne bidra til velferdssamfunnets vekst.

Barna – et nødvendig onde?Noe av det som gjør debatten rundt barne-hage, skole og generell barneoppdragelse så vanskelig, er selvfølgelig at det ikke finnes noe klart svar på hva som er best for barna. Fra gamle religiøse ledere til den franske opplysningsfilosofen Jean-Jacques Rousseau til den nålevende danske familieterapeuten Jesper Juul, har folk forsøkt å finne svaret på hvordan man best skal oppdra barn. Men det er fortsatt mye å lære. Undersøkelser av barn i barnehager viser både barn som stortrives i barnehagen, og barn som blir aggressive og sinte av å være der. Ingen barn er like, som det så fint heter. Derfor mener altså Tveitereid at foreldrene burde kunne velge, i hvert enkelt tilfelle, hva de mener er bra for deres barn.

Tveitereids eget ønske er å være hjemme med sønnen sin så lenge som mulig, og han vil at staten skal betale ham penger for det. Dermed kunne man lett kritisert boka for bare å fronte personlige interesser fra forfatteren. Men så lykkes Tveitereid i å sette det hele i en større kontekst. Litt og litt trekker han inn barnepedagoger, psykoanalytiske undersøkelser og sosiologiske studier. Og litt etter litt lykkes han med å overbevise leseren. Han får leseren til å tenke over at kanskje er det slik at staten, i et evig jag etter arbeidskraft, bygger institusjoner vi kan sette fra oss barna i mens vi selv gjør vår jobb for landets kollektive økonomi. Vel, selvsagt er det slik, kan man da innvende. Det er jo nettopp det som er poenget med barnehager. Men kanskje er det også slik at samfunnsøkonomien faktisk har blitt viktigere enn barnas hverdag? Kanskje er det slik at vi har kommet til et punkt i samfunnsutviklingen hvor barna, vår fremtid, har blitt et nødvendig onde? Dette siste er selvfølgelig satt på spissen, og som Tveitereid selv skriver er det ikke slik at han frykter at staten har en sosialistisk plan for våre barn. Men det er likevel en skremmende tanke.

Regjeringens prioriteringslisteDet som først og fremst plager Simen Tveitereid, er altså regjeringens fokus på barnehager som frigjøring av arbeidskraft. Da er det ikke lenger snakk om å sende barna i barnehagen for deres eget beste, men i velferdssamfunnets og samfunnsøkonomiens navn. At mange barn tilsynelatende trives i barnehagen blir bare en bekreftelse på at de kan sendes dit. At barn tilsynelatende utvikler seg raskere når de er i barnehagen, blir ikke sentrale verdier, men heller unnskyldninger for å sende dem dit hver dag. Tveitereid er enig i at barnehagene kan være fine, og i at de har et grunnleggende gode i det at de hjelper til med barne-oppdragelsen. Han er positiv til å sende barna sine i en deltidsbarnehage fra de er to år. Men at alle barn skal være i barnehagen åtte timer hver dag fra de er ett år gamle, liker han ikke. Det er for ham selve beviset på at samfunnsøkonomien ligger foran barna og kjernefamilien på regjeringens prioriteringsliste. Som han skriver i Dagbladetkronikken «Angst i barnehagen»: «To foreldre i full jobb, barna i barnehagen, fra morgen til kveld fra de er ett år. Det er vel ikke de flestes oppskrift på et harmonisk familieliv. Men bra for BNP er det».

Seksti år med diskusjonHva skal vi med barn? har satt i gang en offentlig debatt om norske barnehager, en debatt mange vil mene er helt på sin plass. Grunnet hans kritikk mot såkalte karrierekvinner, som han mener prioriterer eget arbeidsliv fremfor nærhet til barna de første årene etter fødselen, har debatten til tider tatt form som en kjønns- og likestillingsdebatt. I andre tilfeller har debatten tatt form av en psykoanalytisk forskningsdebatt. Felles for mange av bidragene er, ifølge Tveitereid, en manglende interesse for å la debatten dreie seg om det som faktisk teller - barnas beste i det norske samfunnet anno 2008. Når Anne Greve, en av Norges fremste eksperter på forskning på barn, blir spurt om det er sunt med en debatt om hvorvidt barnehager er bra for barna, svarer hun: «Jeg er litt lei av akkurat den vinklingen på barnehagedebatten. Dette er en diskusjon som er over 60 år gammel, og egentlig et blindspor. I tillegg skaper det mye dårlig samvittighet og unødvendig utrygghet blant foreldrene.» Dermed stiller Greve seg nettopp i den båsen Tveitereid kritiserer. Hun har ikke noe egentlig svar på spørsmålet, hun argumenterer ikke, men avviser hele debatten med at slik er det, og slik skal det være. Da blir Simen Tveitereid oppgitt.

En helt nødvendig bokOppgitt blir også Trond Berg Eriksen. Han skriver en rosende anmeldelse av Hva skal vi med barn? i Morgenbladet, og hevder at boka er et viktig bidrag til samfunnsdebatten. Problemet er ifølge ham at en slik bok setter seg opp mot både politiske og økonomiske interesser fra statens side, med det resultat at den bevisst blir misforstått og feiltolket i et forsøk på å bagatellisere den. Anne Greves kommentar er i så måte et godt eksempel. Men den bør ikke bagatelliseres: Simen Tveitereids bok er helt nødvendig, skriver Berg Eriksen. Hva skal vi med barn? er en befriende lettlest og forståelig bok, om et tema som preges av politisk korrekte meninger og forskningsdebatter som er vanskelig å følge med på for den gjengse borger. Den tar for seg en viktig debatt, for dette handler tross alt om vår fremtids generasjon. Hva skal vi med barn? er en bok for alle som har, har hatt eller kommer til å ha småbarn i huset.

«Å få barn er det mest radikale et menneske kan finne på. Men idealet i vår tid er å leve som om ingenting var hendt» - Simen Tveitereid

«To foreldre i full jobb, barna i barnehagen, fra morgen til kveld fra de er ett år. Det er vel ikke de flestes oppskrift på et harmonisk familieliv. Men bra for BNP er det», skriver journalisten Simen Tveitereid i boka Hva skal vi med barn?

BOKANMELDELSE

3� 3�

barn av kapitalismenJournalisten Simen Tveitereid kritiserer regjeringen for å nedprioritere barna.

Simen Tveitereid: Hva skal vi med barn?Kagge forlag, 2008. 222 sider.

tekst: Anders [email protected]

Høsten 2005 spurte Simen Tveitereid i en kronikk i Dagbladet hvorfor folk egentlig gidder å få barn. Spørsmålet var selvfølgelig satt noe på spissen, men poenget var at det i vårt samfunn virker som om barn kun er et hinder for selvrealisering. «Å få barn er det mest radikale et menneske kan finne på. Men idealet i vår tid er å leve som om ingenting var hendt», skrev Tveitereid. Han kritiserte foreldre, og da spesielt mødre, som innstrebet seg på å være tilbake i jobb så raskt som mulig etter en fødsel, og som bidro til å gjøre dette til en slags prestisje. Men først og fremst kritiserte han regjeringen for kun å tenke profitt, og for å bruke barnehagene i samfunnsøkonomiens navn, som et sted foreldrene kan dumpe barna for å tjene den norske staten.

En kritikk av velferdssamfunnetTre år og utallige barnehagedebattinnlegg senere har Tveitereids engasjement blitt til boken Hva skal vi med barn? En noe snever målgruppe, tenker man kanskje, for det er vel bare de som selv har små barn som tar seg tid til å tenke på barnehagenes velstand? Men i grunnen er dette en ganske generell samfunnskritikk, og den bør derfor kunne interessere flere enn bare de med små barn i huset. Når Tveitereid øser ut sin frustrasjon over Kristin Halvorsen & co. i den rødgrønne regjeringen, snakker han ikke bare småbarnsforeldrenes sak, han retter en kritikk mot hele velferdssamfunnets idégrunnlag. Kort sagt er situasjonen følgende: Kristin Halvorsen og regjeringen kjemper en innbitt kamp for å avskaffe kontantstøtten, altså den økonomiske støtten som gis til foreldre med barn som ikke, eller bare delvis, går i barnehagen. Dette gjelder alle barn mellom ett og tre år. Samtidig er en av regjeringens hjertesaker full barnehagedekning. Kristin Halvorsen har vitterlig satt hele sitt politiske partis posisjon på spill ved å love at SV skal trekke seg fra regjeringen om de ikke har

nådd målet om full barnehagedekning innen valget i 2009.

Samfunnsøkonomien eller barna?Null kontantstøtte og full barnehagedekning. I sum betyr dette at småbarnsforeldre ikke vil ha noe valg. Tveitereid anslår

at en familie med to gjennomsnittlige heltidsinntekter, ved en avskaffelse av kontantstøtten vil tape omtrent 200 000 kroner på å si nei til barnehageplass og heller være hjemme med barnet til det fyller to år. Samtidig vil regjeringen kunne hevde at man ikke har noen unnskyldning for å

være hjemme med barna, når alle har tilgang på barnehageplass. Småbarnsforeldrene vil altså ikke ha noe valg, og blir nødt til å sende barna i barnehagen fra de er ett år gamle enten de vil eller ikke.

Et av hovedpoengene i Hva skal vi med barn? er nettopp at foreldrene burde være frie til selv å velge det de mener er best for deres barn. Men hva er det beste for barna? Selvfølgelig må vi anta at regjeringen vil det beste for barna våre, og at grunntanken er at barn skal gå i barnehagen fordi det er et fint sted for dem å være. Fordi det, ifølge en rekke undersøkelser, er et sted de lærer raskere, utvikler seg raskere og blir mer selvstendige. Men det er også et annet aspekt, et samfunnsøkonomisk ett, og Simen Tveitereid siterer krast Kristin Halvorsen idet hun selv understreker dette aspektet: «Bak hver av de ungene som får plass (i barnehagen), står det foreldre vi trenger sårt i arbeidsstyrken». Satt på spissen betyr dette at vi må få barna ut av veien for å kunne bidra til velferdssamfunnets vekst.

Barna – et nødvendig onde?Noe av det som gjør debatten rundt barne-hage, skole og generell barneoppdragelse så vanskelig, er selvfølgelig at det ikke finnes noe klart svar på hva som er best for barna. Fra gamle religiøse ledere til den franske opplysningsfilosofen Jean-Jacques Rousseau til den nålevende danske familieterapeuten Jesper Juul, har folk forsøkt å finne svaret på hvordan man best skal oppdra barn. Men det er fortsatt mye å lære. Undersøkelser av barn i barnehager viser både barn som stortrives i barnehagen, og barn som blir aggressive og sinte av å være der. Ingen barn er like, som det så fint heter. Derfor mener altså Tveitereid at foreldrene burde kunne velge, i hvert enkelt tilfelle, hva de mener er bra for deres barn.

Tveitereids eget ønske er å være hjemme med sønnen sin så lenge som mulig, og han vil at staten skal betale ham penger for det. Dermed kunne man lett kritisert boka for bare å fronte personlige interesser fra forfatteren. Men så lykkes Tveitereid i å sette det hele i en større kontekst. Litt og litt trekker han inn barnepedagoger, psykoanalytiske undersøkelser og sosiologiske studier. Og litt etter litt lykkes han med å overbevise leseren. Han får leseren til å tenke over at kanskje er det slik at staten, i et evig jag etter arbeidskraft, bygger institusjoner vi kan sette fra oss barna i mens vi selv gjør vår jobb for landets kollektive økonomi. Vel, selvsagt er det slik, kan man da innvende. Det er jo nettopp det som er poenget med barnehager. Men kanskje er det også slik at samfunnsøkonomien faktisk har blitt viktigere enn barnas hverdag? Kanskje er det slik at vi har kommet til et punkt i samfunnsutviklingen hvor barna, vår fremtid, har blitt et nødvendig onde? Dette siste er selvfølgelig satt på spissen, og som Tveitereid selv skriver er det ikke slik at han frykter at staten har en sosialistisk plan for våre barn. Men det er likevel en skremmende tanke.

Regjeringens prioriteringslisteDet som først og fremst plager Simen Tveitereid, er altså regjeringens fokus på barnehager som frigjøring av arbeidskraft. Da er det ikke lenger snakk om å sende barna i barnehagen for deres eget beste, men i velferdssamfunnets og samfunnsøkonomiens navn. At mange barn tilsynelatende trives i barnehagen blir bare en bekreftelse på at de kan sendes dit. At barn tilsynelatende utvikler seg raskere når de er i barnehagen, blir ikke sentrale verdier, men heller unnskyldninger for å sende dem dit hver dag. Tveitereid er enig i at barnehagene kan være fine, og i at de har et grunnleggende gode i det at de hjelper til med barne-oppdragelsen. Han er positiv til å sende barna sine i en deltidsbarnehage fra de er to år. Men at alle barn skal være i barnehagen åtte timer hver dag fra de er ett år gamle, liker han ikke. Det er for ham selve beviset på at samfunnsøkonomien ligger foran barna og kjernefamilien på regjeringens prioriteringsliste. Som han skriver i Dagbladetkronikken «Angst i barnehagen»: «To foreldre i full jobb, barna i barnehagen, fra morgen til kveld fra de er ett år. Det er vel ikke de flestes oppskrift på et harmonisk familieliv. Men bra for BNP er det».

Seksti år med diskusjonHva skal vi med barn? har satt i gang en offentlig debatt om norske barnehager, en debatt mange vil mene er helt på sin plass. Grunnet hans kritikk mot såkalte karrierekvinner, som han mener prioriterer eget arbeidsliv fremfor nærhet til barna de første årene etter fødselen, har debatten til tider tatt form som en kjønns- og likestillingsdebatt. I andre tilfeller har debatten tatt form av en psykoanalytisk forskningsdebatt. Felles for mange av bidragene er, ifølge Tveitereid, en manglende interesse for å la debatten dreie seg om det som faktisk teller - barnas beste i det norske samfunnet anno 2008. Når Anne Greve, en av Norges fremste eksperter på forskning på barn, blir spurt om det er sunt med en debatt om hvorvidt barnehager er bra for barna, svarer hun: «Jeg er litt lei av akkurat den vinklingen på barnehagedebatten. Dette er en diskusjon som er over 60 år gammel, og egentlig et blindspor. I tillegg skaper det mye dårlig samvittighet og unødvendig utrygghet blant foreldrene.» Dermed stiller Greve seg nettopp i den båsen Tveitereid kritiserer. Hun har ikke noe egentlig svar på spørsmålet, hun argumenterer ikke, men avviser hele debatten med at slik er det, og slik skal det være. Da blir Simen Tveitereid oppgitt.

En helt nødvendig bokOppgitt blir også Trond Berg Eriksen. Han skriver en rosende anmeldelse av Hva skal vi med barn? i Morgenbladet, og hevder at boka er et viktig bidrag til samfunnsdebatten. Problemet er ifølge ham at en slik bok setter seg opp mot både politiske og økonomiske interesser fra statens side, med det resultat at den bevisst blir misforstått og feiltolket i et forsøk på å bagatellisere den. Anne Greves kommentar er i så måte et godt eksempel. Men den bør ikke bagatelliseres: Simen Tveitereids bok er helt nødvendig, skriver Berg Eriksen. Hva skal vi med barn? er en befriende lettlest og forståelig bok, om et tema som preges av politisk korrekte meninger og forskningsdebatter som er vanskelig å følge med på for den gjengse borger. Den tar for seg en viktig debatt, for dette handler tross alt om vår fremtids generasjon. Hva skal vi med barn? er en bok for alle som har, har hatt eller kommer til å ha småbarn i huset.

«Å få barn er det mest radikale et menneske kan finne på. Men idealet i vår tid er å leve som om ingenting var hendt» - Simen Tveitereid

«To foreldre i full jobb, barna i barnehagen, fra morgen til kveld fra de er ett år. Det er vel ikke de flestes oppskrift på et harmonisk familieliv. Men bra for BNP er det», skriver journalisten Simen Tveitereid i boka Hva skal vi med barn?

BOKANMELDELSE

3� 3�Foto: Hjørdis Maria Longva Foto: Bernt Humberset HagenFoto: Bernt Humberset Hagen

3� 3�Foto: Hjørdis Maria Longva Foto: Bernt Humberset HagenFoto: Bernt Humberset Hagen

3� 3�

3� 3�

�0 �1�0

Gi meg en Super Shroom!

Er du en av de som vet du hva er? Altså, er du en av de som irettesatte andre når sist nummer av Atrium kom ut med at «Nei, det er ikke Mario, det er Luigi som er på framsiden»? Da var du kanskje også et av de barna som elsket NES* da du var liten. Mest sannsynlig hadde foreldrene dine punget ut noen store lapper for at du skulle få sitte og trykke på . Jeg hadde ikke Nintendo da jeg var liten. Jeg hadde en haug med Barbier, hjemmesnekra Barbiehus og rosa Barbiebil (uten tak!) som jeg elska så høyt. Da jeg og lillesøstra mi pakka opp den Barbiebilen husker jeg vi hylte og skreik, ja jeg har vel aldri blitt mer glad for en presang enn akkurat den, ever.

Men det var Nintendo jeg ville ha.

Om dagen løste jeg kryssord i Donald Duck i håp om å vinne en Nintendo, og om natten drømte jeg at jeg fi kk ønsket mitt oppfylt og at jeg la den ved senga mi. Men den var aldri der når jeg våkna. Jeg måtte løse mer kryssord.

Mamma sier at jeg er «den tekniske», at jeg forstår meg på maskiner og data og sånne ting. Den ideen kommer nok fra da jeg i førskolealder presterte å lage barnesperre på alle kanalene på tv. «Kjære Mona, tror du at du kan huske hvilken kode du skreiv inn på tvń?» Nei, det kunne jeg ikke.

Interessen for «det tekniske» holdt hardt fast i meg helt siden jeg så bartebrødrene hoppe bortover skjermer hos venner og bekjente. Hos Ingrid bytta vi på å spille Mario og Luigi i spillet Super Mario Bros. Jeg spiste hoppa på

tekst og illustrasjon: Mona Maria Lø[email protected]

og fant mange som gjorde meg hyper og vill. I Wizards and Warriors fant vi nøkler og skattekister. Å spille var gøy og avhengighetsskapende og heldigvis kjente jeg mange jeg kunne utnytte for å kunne gjøre det jeg likte best. Hos Ingvill spilte jeg Bart som stod på rullebrett i spillet Simpsons og hos Grethe gikk det i klassikere som Lemmings og Duck Hunt. Det var stas å kunne bruke en kontroll som faktisk så ut som en gunner! Hos naboene våre var det «storungan» som fi kk styre, men det var gøy å bare sitte og se på. Da jeg endelig var stor nok lot svogeren min, Dag, som på den tiden delte min lidenskap til science fi ction, låne hans Nintendo! Jeg var lykkelig! Jeg spilte Star Wars, Sim City og Super Mario Bros (så klart, sistnevnte fulgte jo med Nintendoen). Jeg spilte hver dag etter skolen og mamma begynte å bli lei av «den pipinga».

På tross av piping kom mamma og pappa en kveld med en brukt spillmaskin til meg og lillesøstra mi. Jeg må ha mast fælt. I spalta Roteloftet i Adresseavisen hadde de funnet noen som ville selge en Sega Mega Drive med sju spill. Om dagene spilte jeg diverse skytespill på fremmede planeter, fotball med pappa, Sonic the Hegdedog med Anne, Chiki Chiki Boys, NBA live 95 og Art Alive som forøvrig er et elendig paint-aktig tegnespill uten muligheter til å lagre kunstverkene. Men gøy var det å spille på Segaen, spesielt da jeg faktisk klarte å runde Chiki Chiki Boys. Jeg klarte med andre ord å sloss mot onde makter for å skape fred i verden. Ja, velkjent plot det der.

Mamma begynte å bli lei av «den pipinga».

Betroelser fra restene av en soppspisers hukommelse.

Da Ingrid etter noen år fi kk data fi kk jeg også erfaring med andre spill. «Kan vi ikke spille Tycoon, Ingrid??!». Ingrid klikka med musa og jeg så på. Jeg kom ofte på besøk og i det mørke rommet satt vi tett og spilte Transport Tycoon og Worms. Vi bygde små søte, velfungerende samfunn med veier, kraftverk og togbane. Og så drepte vi mark.

I tenårene fi kk jeg selv data og spilte Wiper på 123.spill.no, ja det var kjekt med ISDN. Og så spilte jeg The Sims, jeg er jo jente. Å spille Sims var som å komme hjem til Barbiehuset. I spillet bygde jeg mitt eget hus, dekorerte det og lagde simmer som jeg kontrollerte. Når simmene fi kk en god jobb og tjente gode penger kom de ofte hjem med en fi n bil, akkurat som den åpne Barbiebilen jeg hadde som liten. Når jeg spilte Sims pleide jeg ofte å lage simmer som så ut som mennesker jeg kjente. En gang lagde jeg en som så ut som meg og en sim som så ut som han jeg var sammen med på det tidspunktet. La oss kalle han mr. B. Så bygde jeg opp et kjærlighetsforhold mellom Mona-simmen og

mr. B-simmen. Jeg fi kk de til å fl ytte sammen, gå på jobb, kjøpe kule møbler, kysse og gå på do. Sånne vanlige ting. Mona-simmen og

mr. B-simmen var gift og hadde det veldig fi nt sammen, men det var bare i spillet. I virkeligheten ble det slutt, og jeg kunne derfor ikke lenger være sammen med mr. B i Sims. Jeg fi kk ham til å gå på et rom i huset vårt, og så tok jeg vekk døra. Hahaha, så måtte han sitte der alene. Sakte med sikkert så jeg at mr. B-simmen ble sulten, tørst, tisset

på seg. Åh, som han klagde på skjermen mot meg. Til slutt kom mannen med ljåen og hentet han, takk og lov! Så på den gamle pcń til mamma og pappa står det i Sims-spillet en gravstøtte i hagen. Om ikke fl ere.

På besøk hos Dag spilte jeg i en periode et grøsserspill fra 1995 som heter Phantasmagoria som går ut på at man styrer dama Adrienne i og rundt et hus ho og mannen Don har kjøpt. I huset følger vi Adriennes mange grusomme syn og paranormale opplevelser som selvfølgelig blir mer enn virkelig utover i spillet.

For artighet søkte jeg opp spillet på ign.com, og der hadde det kommet som nummer 2 på topp ti-lista over «Goriest Game Deaths». Ign.com avslutter kommentaren sin med «Click on the link below if you’re a fan of throwing up in your mouth» **. Jeg kan ikke si jeg husket at spillet var så ille, men etter å ha sett klippet på youtube.com dukket minnene opp igjen. Der satt jeg, kanskje 16 år gammel og klikket meg gjennom disse ekle tingene. Nei, holde seg til Mario!

«Når jeg skal prøve en genser går jeg inn i butikken og ser meg ut en genser. Er denne fi n spør jeg meg selv: Blir jeg fornøyd med denne? Vil den vare lenge og er den av god kvalitet?» sa en venninne av meg. «Jeg prøver alt som er i butikken og så tar jeg den jeg liker best», sa jeg. Så nå spiller jeg Super Paper Mario på Nintendo Wii og hopper gjennom verdener på jakt etter Super Shroomer (av det gamle «mushroom») og andre godsaker som atter kan hjelpe meg til å redde prinsessa. Igjen er jeg tilbake til Nintendo.

Men min besettelse er ikke hva den engang var. Jeg drømmer ikke lenger om Nintendo

og jeg kan faktisk la en spillmaskin stå urørt i stua til folk jeg besøker. I Norge og ellers i verden fi nns det mange eksempler på spilleavhengige som ikke lenger har «spillefri tid» fordi de er voksne. Uten en mamma eller pappa som sier «gå ut og lek!» kan de derfor spille GTA dag og natt om de vil. Eller de kan trene en time hver dag på samme bane i Mario Kart for å kunne ta verdensrekorden. Hadde min spillbesettelse fra barndommen overlevd lenger, hadde det vel vært jeg som på 90-tallet satt på LAN-party med 2,5 liters cola og slitne øyne, og som i dag hadde slutta på skolen for å spille World of Warcraft, men det gjorde den ikke. Kanskje like greit.

*Nintendo Entertainment System

**http://www.youtube.com/watch?v=pAQ-C1suCEY

�0 �1�0

Gi meg en Super Shroom!

Er du en av de som vet du hva er? Altså, er du en av de som irettesatte andre når sist nummer av Atrium kom ut med at «Nei, det er ikke Mario, det er Luigi som er på framsiden»? Da var du kanskje også et av de barna som elsket NES* da du var liten. Mest sannsynlig hadde foreldrene dine punget ut noen store lapper for at du skulle få sitte og trykke på . Jeg hadde ikke Nintendo da jeg var liten. Jeg hadde en haug med Barbier, hjemmesnekra Barbiehus og rosa Barbiebil (uten tak!) som jeg elska så høyt. Da jeg og lillesøstra mi pakka opp den Barbiebilen husker jeg vi hylte og skreik, ja jeg har vel aldri blitt mer glad for en presang enn akkurat den, ever.

Men det var Nintendo jeg ville ha.

Om dagen løste jeg kryssord i Donald Duck i håp om å vinne en Nintendo, og om natten drømte jeg at jeg fi kk ønsket mitt oppfylt og at jeg la den ved senga mi. Men den var aldri der når jeg våkna. Jeg måtte løse mer kryssord.

Mamma sier at jeg er «den tekniske», at jeg forstår meg på maskiner og data og sånne ting. Den ideen kommer nok fra da jeg i førskolealder presterte å lage barnesperre på alle kanalene på tv. «Kjære Mona, tror du at du kan huske hvilken kode du skreiv inn på tvń?» Nei, det kunne jeg ikke.

Interessen for «det tekniske» holdt hardt fast i meg helt siden jeg så bartebrødrene hoppe bortover skjermer hos venner og bekjente. Hos Ingrid bytta vi på å spille Mario og Luigi i spillet Super Mario Bros. Jeg spiste hoppa på

tekst og illustrasjon: Mona Maria Lø[email protected]

og fant mange som gjorde meg hyper og vill. I Wizards and Warriors fant vi nøkler og skattekister. Å spille var gøy og avhengighetsskapende og heldigvis kjente jeg mange jeg kunne utnytte for å kunne gjøre det jeg likte best. Hos Ingvill spilte jeg Bart som stod på rullebrett i spillet Simpsons og hos Grethe gikk det i klassikere som Lemmings og Duck Hunt. Det var stas å kunne bruke en kontroll som faktisk så ut som en gunner! Hos naboene våre var det «storungan» som fi kk styre, men det var gøy å bare sitte og se på. Da jeg endelig var stor nok lot svogeren min, Dag, som på den tiden delte min lidenskap til science fi ction, låne hans Nintendo! Jeg var lykkelig! Jeg spilte Star Wars, Sim City og Super Mario Bros (så klart, sistnevnte fulgte jo med Nintendoen). Jeg spilte hver dag etter skolen og mamma begynte å bli lei av «den pipinga».

På tross av piping kom mamma og pappa en kveld med en brukt spillmaskin til meg og lillesøstra mi. Jeg må ha mast fælt. I spalta Roteloftet i Adresseavisen hadde de funnet noen som ville selge en Sega Mega Drive med sju spill. Om dagene spilte jeg diverse skytespill på fremmede planeter, fotball med pappa, Sonic the Hegdedog med Anne, Chiki Chiki Boys, NBA live 95 og Art Alive som forøvrig er et elendig paint-aktig tegnespill uten muligheter til å lagre kunstverkene. Men gøy var det å spille på Segaen, spesielt da jeg faktisk klarte å runde Chiki Chiki Boys. Jeg klarte med andre ord å sloss mot onde makter for å skape fred i verden. Ja, velkjent plot det der.

Mamma begynte å bli lei av «den pipinga».

Betroelser fra restene av en soppspisers hukommelse.

Da Ingrid etter noen år fi kk data fi kk jeg også erfaring med andre spill. «Kan vi ikke spille Tycoon, Ingrid??!». Ingrid klikka med musa og jeg så på. Jeg kom ofte på besøk og i det mørke rommet satt vi tett og spilte Transport Tycoon og Worms. Vi bygde små søte, velfungerende samfunn med veier, kraftverk og togbane. Og så drepte vi mark.

I tenårene fi kk jeg selv data og spilte Wiper på 123.spill.no, ja det var kjekt med ISDN. Og så spilte jeg The Sims, jeg er jo jente. Å spille Sims var som å komme hjem til Barbiehuset. I spillet bygde jeg mitt eget hus, dekorerte det og lagde simmer som jeg kontrollerte. Når simmene fi kk en god jobb og tjente gode penger kom de ofte hjem med en fi n bil, akkurat som den åpne Barbiebilen jeg hadde som liten. Når jeg spilte Sims pleide jeg ofte å lage simmer som så ut som mennesker jeg kjente. En gang lagde jeg en som så ut som meg og en sim som så ut som han jeg var sammen med på det tidspunktet. La oss kalle han mr. B. Så bygde jeg opp et kjærlighetsforhold mellom Mona-simmen og

mr. B-simmen. Jeg fi kk de til å fl ytte sammen, gå på jobb, kjøpe kule møbler, kysse og gå på do. Sånne vanlige ting. Mona-simmen og

mr. B-simmen var gift og hadde det veldig fi nt sammen, men det var bare i spillet. I virkeligheten ble det slutt, og jeg kunne derfor ikke lenger være sammen med mr. B i Sims. Jeg fi kk ham til å gå på et rom i huset vårt, og så tok jeg vekk døra. Hahaha, så måtte han sitte der alene. Sakte med sikkert så jeg at mr. B-simmen ble sulten, tørst, tisset

på seg. Åh, som han klagde på skjermen mot meg. Til slutt kom mannen med ljåen og hentet han, takk og lov! Så på den gamle pcń til mamma og pappa står det i Sims-spillet en gravstøtte i hagen. Om ikke fl ere.

På besøk hos Dag spilte jeg i en periode et grøsserspill fra 1995 som heter Phantasmagoria som går ut på at man styrer dama Adrienne i og rundt et hus ho og mannen Don har kjøpt. I huset følger vi Adriennes mange grusomme syn og paranormale opplevelser som selvfølgelig blir mer enn virkelig utover i spillet.

For artighet søkte jeg opp spillet på ign.com, og der hadde det kommet som nummer 2 på topp ti-lista over «Goriest Game Deaths». Ign.com avslutter kommentaren sin med «Click on the link below if you’re a fan of throwing up in your mouth» **. Jeg kan ikke si jeg husket at spillet var så ille, men etter å ha sett klippet på youtube.com dukket minnene opp igjen. Der satt jeg, kanskje 16 år gammel og klikket meg gjennom disse ekle tingene. Nei, holde seg til Mario!

«Når jeg skal prøve en genser går jeg inn i butikken og ser meg ut en genser. Er denne fi n spør jeg meg selv: Blir jeg fornøyd med denne? Vil den vare lenge og er den av god kvalitet?» sa en venninne av meg. «Jeg prøver alt som er i butikken og så tar jeg den jeg liker best», sa jeg. Så nå spiller jeg Super Paper Mario på Nintendo Wii og hopper gjennom verdener på jakt etter Super Shroomer (av det gamle «mushroom») og andre godsaker som atter kan hjelpe meg til å redde prinsessa. Igjen er jeg tilbake til Nintendo.

Men min besettelse er ikke hva den engang var. Jeg drømmer ikke lenger om Nintendo

og jeg kan faktisk la en spillmaskin stå urørt i stua til folk jeg besøker. I Norge og ellers i verden fi nns det mange eksempler på spilleavhengige som ikke lenger har «spillefri tid» fordi de er voksne. Uten en mamma eller pappa som sier «gå ut og lek!» kan de derfor spille GTA dag og natt om de vil. Eller de kan trene en time hver dag på samme bane i Mario Kart for å kunne ta verdensrekorden. Hadde min spillbesettelse fra barndommen overlevd lenger, hadde det vel vært jeg som på 90-tallet satt på LAN-party med 2,5 liters cola og slitne øyne, og som i dag hadde slutta på skolen for å spille World of Warcraft, men det gjorde den ikke. Kanskje like greit.

*Nintendo Entertainment System

**http://www.youtube.com/watch?v=pAQ-C1suCEY

�2 �3

Marsjen til Washington i 1963 samlet 250 000 mennesker ved Abraham Lincolns minnesplass i den amerikanske hovedstaden. Det var her Martin Luther King Jr. holdt sin legendariske tale «I Have a Dream».

Malcolm X (til venstre) og Muhammad Ali, to sentrale navn i den amerikanske likestillingskampen på 60-tallet.

bokseren og mentorenOm Malcolm X, Muhammad Ali og kampen for likestilling i USA på 60-tallet.

tekst: Anders Ekelund

På 1960-tallet dreide en stor del av samfunns-debatten i USA seg om kampen for likestilling mellom sorte og hvite. Helt siden Rosa Parks nektet å reise seg fra et buss-sete i Montgo-mery, Alabama i 1955, hadde situasjonen blitt stadig mer påtrengende for amerikan-ske myndigheter. Som selve kulminasjonen i likestillingskampen regnes gjerne Marsjen til Washington i 1963, da utrolige 250 000 men-nesker samlet seg for å høre baptistpresten Martin Luther King Jr. holde sin legendariske tale «I Have a Dream», foran Abraham Lin-colns minnesplass i den amerikanske hoved-staden. Men likestillingskampen handlet ikke bare om den karismatiske King og hans tilhengere. Det var også langt mer kontroversielle kref-ter inne i bildet. I denne artikkelen skal vi se hvilken innflytelse bokseren Muhammad Ali og borgerrettighetsforkjemperen Malcolm X hadde i det som hendte i denne perioden av USAs historie.

IkkevoldsprinsippetEn utbredt oppfatning i det amerikanske samfunnet på denne tiden, var at kampen for likestilling mellom sorte og hvite måtte skje på fredelig vis. Den sorte skribenten Booker T. Washington (1856-1915), en av de mest fremtredende afroamerikanske kulturperson-lighetene rundt århundreskiftet, understreket at man måtte utvise tålmodighet for å nærme seg likestilling. Dette var noe som måtte skje over tid, mente Washington, heller enn gjen-nom en blodig revolusjon. Martin Luther King Jr. (1929-68), selve symbolet på de sortes likestillingskamp på 60-tallet, fortsatte i Booker T. Washingtons spor. King var inspirert av Mahatma Gandhi, som hadde ledet Indias kamp for likestilling uten bruk av militær vold. «Vold», sa King, «kan medføre en tilfeldig seier, men det kan aldri skape varig fred.» Hans håp for fremti-den, slik han la det frem i den allerede nevnte talen «I Have a Dream», var at sorte og hvite skulle samles i ett felles, lykkelig Amerika uten fordommer eller forskjellsbehandling.

King nøt stor anerkjennelse for sin kamp for likestilling, og han inspirerte til en rekke demonstrasjoner og til såkalt «sivil ulydighet» rundt omkring i USA. Men ikke alle delte Martin Luther King Jr.’s fellesskapsvisjon, og ikke alle delte hans ikkevoldsprinsipp.

Et sort samfunnDen sosiopolitiske organisasjonen Nation of Islam, stiftet i Detroit, Michigan i 1930, opp-

levde en kraftig økende popularitet i løpet av 1960-tallet. Nation of Islam frontet helt andre verdier enn tålmodighet og fredelige demonstrasjoner. Mens T. Washington og King ønsket seg en harmonisk sammensmel-ting av sorte og hvite i ett felles samfunn, var Nation of Islams overordnede mål å skape et eget, eksklusivt samfunn for sorte muslimer i USA. Sentralt i organisasjonens tankegang lå ideen om at den sorte mann hører til på toppen av verdenshierarkiet, og at den hvite

manns maktoverlegenhet bare er en «feil» i historieutviklingen. Når denne «feilen» blir rettet opp vil de sorte igjen ta sin rettsmes-sige plass på toppen.

En boksekamp for evighetenMiami, 25. februar 1964. Verdensmesterska-pet i tungvekt. Den unge bokseren Cassius Clay står i det ene hjørnet, i det andre står regjerende verdensmester Sonny Liston. En 22 år gammel jypling mot en av verdens mest fryktede tungvektere. Eksperter, book-makere og tilskuere forventer alle en enkel seier til Liston. Men hans motstander vil det annerledes. Cassius Clay beveger seg for raskt for Liston, hans steg er kvikkere, hans slag kommer hyppigere. Den tunge boksestilen til den regjerende verdensmesteren blir avslørt når Clay lister seg rundt sin motstander, leker med ham, provoserer ham og sliter ham ut. Da den syvende runden ringes igang, reiser ikke Liston seg opp for å fortsette. Cassius Clay vinner på teknisk knock-out. Det som hendte denne februarkvelden i

Miami regnes som en av de største overras-kelsene i boksesportens historie. Men det er hva som hendte dagen etterpå som skulle få stor innfly-telse langt utover idrettsverdenen. Etter å ha tilbrakt natten i den sorte gettoen i samtaler med Malcolm X og sangeren Sam Cooke, møtte Clay pressen dagen etter den historiske seieren. Han kunne da fortelle at han hadde blitt medlem av Nation of Islam, og at han fra nå av lød navnet Muhammad Ali.

Little blir til XLa oss hoppe et par tiår tilbake. Mens Cas-sius Clay fortsatt var et lite barn, vokste en mann ved navn Malcolm Little opp i fattig-dom i Boston. Little var den flinkeste eleven i klassen sin på High School, men da han for-talte læreren at han ville utdanne seg til å bli advokat, fikk han som svar at «a lawyer is no

realistic goal for a nigger». Little ble da heller aldri advokat. Istedet sank han stadig dypere ned i et miljø preget av narkotika, prostitusjon og generell lovløshet. I 1946 ble han dømt til åtte til ti års fengsel for

ulovlig oppbevaring av våpen, tyveri og innbrudd. I fengslet fikk han kallenav-net «satan», grunnet hans sterke hat oven-for religion. Men under

hans opphold innenfor murene hendte det noe som skulle forandre livet til Malcolm Little. Han fikk kjennskap til Nation of Islam. Da han igjen var en fri mann, i 1952, ble han en del av det stadig voksende forbundet. Han sluttet å spise svinekjøtt, sluttet å røyke, skif-tet navn til Malcolm X, og bestemte seg for å vie livet sitt til å kjempe Nation of Islams sak. Innen et år etter at han slapp ut av fengslet, ble Malcolm X utnevnt til å lede Nation of Islams avdeling i Harlem, New York. Hans karismatiske utstråling og kontro-versielle meninger gjorde at Malcolm X etter hvert ble Nation of Islams mest yndede inter-

Nation of Islams over-ordnede mål var å skape et eget, eksklusivt samfunn for sorte muslimer i USA.

[email protected]

�2 �3

Marsjen til Washington i 1963 samlet 250 000 mennesker ved Abraham Lincolns minnesplass i den amerikanske hovedstaden. Det var her Martin Luther King Jr. holdt sin legendariske tale «I Have a Dream».

Malcolm X (til venstre) og Muhammad Ali, to sentrale navn i den amerikanske likestillingskampen på 60-tallet.

bokseren og mentorenOm Malcolm X, Muhammad Ali og kampen for likestilling i USA på 60-tallet.

tekst: Anders Ekelund

På 1960-tallet dreide en stor del av samfunns-debatten i USA seg om kampen for likestilling mellom sorte og hvite. Helt siden Rosa Parks nektet å reise seg fra et buss-sete i Montgo-mery, Alabama i 1955, hadde situasjonen blitt stadig mer påtrengende for amerikan-ske myndigheter. Som selve kulminasjonen i likestillingskampen regnes gjerne Marsjen til Washington i 1963, da utrolige 250 000 men-nesker samlet seg for å høre baptistpresten Martin Luther King Jr. holde sin legendariske tale «I Have a Dream», foran Abraham Lin-colns minnesplass i den amerikanske hoved-staden. Men likestillingskampen handlet ikke bare om den karismatiske King og hans tilhengere. Det var også langt mer kontroversielle kref-ter inne i bildet. I denne artikkelen skal vi se hvilken innflytelse bokseren Muhammad Ali og borgerrettighetsforkjemperen Malcolm X hadde i det som hendte i denne perioden av USAs historie.

IkkevoldsprinsippetEn utbredt oppfatning i det amerikanske samfunnet på denne tiden, var at kampen for likestilling mellom sorte og hvite måtte skje på fredelig vis. Den sorte skribenten Booker T. Washington (1856-1915), en av de mest fremtredende afroamerikanske kulturperson-lighetene rundt århundreskiftet, understreket at man måtte utvise tålmodighet for å nærme seg likestilling. Dette var noe som måtte skje over tid, mente Washington, heller enn gjen-nom en blodig revolusjon. Martin Luther King Jr. (1929-68), selve symbolet på de sortes likestillingskamp på 60-tallet, fortsatte i Booker T. Washingtons spor. King var inspirert av Mahatma Gandhi, som hadde ledet Indias kamp for likestilling uten bruk av militær vold. «Vold», sa King, «kan medføre en tilfeldig seier, men det kan aldri skape varig fred.» Hans håp for fremti-den, slik han la det frem i den allerede nevnte talen «I Have a Dream», var at sorte og hvite skulle samles i ett felles, lykkelig Amerika uten fordommer eller forskjellsbehandling.

King nøt stor anerkjennelse for sin kamp for likestilling, og han inspirerte til en rekke demonstrasjoner og til såkalt «sivil ulydighet» rundt omkring i USA. Men ikke alle delte Martin Luther King Jr.’s fellesskapsvisjon, og ikke alle delte hans ikkevoldsprinsipp.

Et sort samfunnDen sosiopolitiske organisasjonen Nation of Islam, stiftet i Detroit, Michigan i 1930, opp-

levde en kraftig økende popularitet i løpet av 1960-tallet. Nation of Islam frontet helt andre verdier enn tålmodighet og fredelige demonstrasjoner. Mens T. Washington og King ønsket seg en harmonisk sammensmel-ting av sorte og hvite i ett felles samfunn, var Nation of Islams overordnede mål å skape et eget, eksklusivt samfunn for sorte muslimer i USA. Sentralt i organisasjonens tankegang lå ideen om at den sorte mann hører til på toppen av verdenshierarkiet, og at den hvite

manns maktoverlegenhet bare er en «feil» i historieutviklingen. Når denne «feilen» blir rettet opp vil de sorte igjen ta sin rettsmes-sige plass på toppen.

En boksekamp for evighetenMiami, 25. februar 1964. Verdensmesterska-pet i tungvekt. Den unge bokseren Cassius Clay står i det ene hjørnet, i det andre står regjerende verdensmester Sonny Liston. En 22 år gammel jypling mot en av verdens mest fryktede tungvektere. Eksperter, book-makere og tilskuere forventer alle en enkel seier til Liston. Men hans motstander vil det annerledes. Cassius Clay beveger seg for raskt for Liston, hans steg er kvikkere, hans slag kommer hyppigere. Den tunge boksestilen til den regjerende verdensmesteren blir avslørt når Clay lister seg rundt sin motstander, leker med ham, provoserer ham og sliter ham ut. Da den syvende runden ringes igang, reiser ikke Liston seg opp for å fortsette. Cassius Clay vinner på teknisk knock-out. Det som hendte denne februarkvelden i

Miami regnes som en av de største overras-kelsene i boksesportens historie. Men det er hva som hendte dagen etterpå som skulle få stor innfly-telse langt utover idrettsverdenen. Etter å ha tilbrakt natten i den sorte gettoen i samtaler med Malcolm X og sangeren Sam Cooke, møtte Clay pressen dagen etter den historiske seieren. Han kunne da fortelle at han hadde blitt medlem av Nation of Islam, og at han fra nå av lød navnet Muhammad Ali.

Little blir til XLa oss hoppe et par tiår tilbake. Mens Cas-sius Clay fortsatt var et lite barn, vokste en mann ved navn Malcolm Little opp i fattig-dom i Boston. Little var den flinkeste eleven i klassen sin på High School, men da han for-talte læreren at han ville utdanne seg til å bli advokat, fikk han som svar at «a lawyer is no

realistic goal for a nigger». Little ble da heller aldri advokat. Istedet sank han stadig dypere ned i et miljø preget av narkotika, prostitusjon og generell lovløshet. I 1946 ble han dømt til åtte til ti års fengsel for

ulovlig oppbevaring av våpen, tyveri og innbrudd. I fengslet fikk han kallenav-net «satan», grunnet hans sterke hat oven-for religion. Men under

hans opphold innenfor murene hendte det noe som skulle forandre livet til Malcolm Little. Han fikk kjennskap til Nation of Islam. Da han igjen var en fri mann, i 1952, ble han en del av det stadig voksende forbundet. Han sluttet å spise svinekjøtt, sluttet å røyke, skif-tet navn til Malcolm X, og bestemte seg for å vie livet sitt til å kjempe Nation of Islams sak. Innen et år etter at han slapp ut av fengslet, ble Malcolm X utnevnt til å lede Nation of Islams avdeling i Harlem, New York. Hans karismatiske utstråling og kontro-versielle meninger gjorde at Malcolm X etter hvert ble Nation of Islams mest yndede inter-

Nation of Islams over-ordnede mål var å skape et eget, eksklusivt samfunn for sorte muslimer i USA.

[email protected]

��

Muhammad Ali og Malcolm X i populærkulturen:

Alex Haley og Malcolm X: The Autobiography of Malcolm X (1964-65)Skrevet som et resultat av en rekke intervjuer mellom Haley og Malcolm X.Kåret av Time Magazine til en av de ti viktigste sakprosabøkene skrevet på 1900-tallet.

Tom Gries og Monte Hellman: The Greatest (1977)Spillefilm om livet til Muhammad Ali.

Spike Lee: Malcolm X (1993)Spillefilm om livet til Malcolm X, med Denzel Washington i hovedrollen.

Leon Gast: When We Were Kings (1996).Dokumentar om «The Rumble in The Jungle», boksekampen mellom Muhammad Ali og George Foreman i det daværende Zaïre i 1974.

Mike Marqusee: Muhammad Ali og frigjøringskampen på sekstitallet (1999)Bok om sekstitallets frigjøringskamp i USA, med hovedfokus på Muhammad Ali og Malcolm X.

Michael Mann: Ali (2001)Spillefilm om Muhammad Alis (spilt av Will Smith) liv i perioden 1964-74.

Lederen Elijah Muhammad holder en tale for Nation of Islam. En ung Muhammad Ali kan sees til venstre i bildet.

vjuobjekt, og hans aggressive fremferd skapte blest rundt organisasjonen. At den kontro-versielle gruppen gikk fra 500 medlemmer i 1952 til 25 000 medlemmer i 1963, tilskrives i stor grad Malcolm X.

Malcolm og Ali møtesMens Malcolm arbeidet seg oppover i Nation of Islams hierarki i New York, vokste Cassius Clay opp i Louisville, Kentucky. De to kjente ikke til hverandre på den tiden, men de kjem-pet begge den samme kampen, de kjempet begge for de sortes rettigheter, og dette skulle etter hvert føre dem sammen. Muhammad Ali var ikke bare en stor bokser. Han var også en svært samfunnsen-gasjert mann som visste å bruke sin posisjon til å tale de sortes sak. Hans uttalelser i media virket ofte lite gjennomtenkte, men de bidro til å sette likestillingskampen i fokus. I boksesporten foregikk det ofte psy-kologiske ordvekslin-ger før viktige kamper, og disse spilte gjerne på rasisme og på raseskillet. Men Ali tok det hele til et nytt nivå. Året før han bokset mot Liston uttalte han for eksempel følgende til en journalist: «Hvor tror dere jeg ville ha vært neste uke om jeg ikke visste hvordan jeg kunne rope og skrive og få publikum til å legge merke til meg? Jeg

ville ha vært fattig, og jeg ville trolig ha vært i hjembyen min og vasket vinduer (...). Istedet er jeg en av de best betalte idrettsmenn i hele verden. Tenk på det. En farget gutt fra sørsta-tene har tjent én million dollar.» Dermed talte han ikke bare for eget psykologisk overtak i bokseringen, han talte hele det sorte USAs sak. Ali viste at det var muligheter for alle, også for en fattig, sort gutt fra sørstatene.

Offentlig klovneri Malcolm X fulgte med på boksesporten, fordi det var en idrett som var uløselig bundet sammen med raseproblematikken. Da han oppdaget Cassius Clay og hans måte å hånd-tere media på i forkant av kampene, forsto han at han hadde funnet et viktig våpen i de

sortes kamp for likestilling. «Jeg skjønte at det lå en plan bak det offentlige klov-neriet hans», skrev Malcolm om Ali i selvbio-grafien sin.

Da Cassius Clay knuste Sonny Liston den magiske februarkvelden i 1964, hadde han og Malcolm nettopp blitt kjent via deres felles interesse for Nation of Islam. Malcolm satt i salen og gledet seg over sin nye venns over-bevisende seier. Da Cassius Clay neste dag var blitt til Muhammad Ali, var det etter å ha tilbrakt natten i samtaler med Malcolm.

Det var Malcolm X som fikk Muhammad Ali til å melde seg inn i Nation of Islam, og lenge var han en slags mentor for den unge tungvektsmesteren. Malcolm forsto at Ali hadde et sterkt ønske om å hjelpe sine sorte landsmenn, og han forsto at hans eget reto-riske talent kunne parres med Alis brennende engasjement. Men de to var aldri aktive i Nation of Islam på samme tid. Da Ali meldte seg inn i 1964, hadde Malcolm allerede blitt tvunget til å for-late organisasjonen.

USAs mest forhatte mann?Malcolm X begynte å bli et problem for Nation of Islam i 1963, da president John F. Kennedy ble myrdet. Hele USA sørget over sin døde president. Kennedy hadde viet mye tid og ressurser til rasekampen, og han var godt likt både blant hvite og sorte folk flest. Men ikke hos Nation of Islam. Kennedy-stabens forsøk på å samle USA krasjet med Nation of Islams langt mer radikale ønske om et eget samfunn for sorte muslimer. Etter Kennedys død gav derfor Elijah Muhammad, lederen av Nation of Islam, alle medlemmer av organisasjonen forbud mot å uttale seg om det tragiske som hadde hendt. Han ville ikke at man skulle støte folket ved å nevne den avdøde presidenten i negative ordelag. Men Malcolm X fulgte ikke bestem-melsene fra Elijah. Malcolm minnet heller pressen på at Kennedy-administrasjonen hadde drevet med politisk vold i Asia og Afrika, og mente at presidentens død var et bevis på at slike handlinger før eller siden straffer seg. De aller fleste ble dypt sjokkerte over Malcolms uttalelse. Elijah Muhammad var rasende, og mente at kommentaren fra hans mest frittalende disippel kunne skade Nation of Islams rykte alvorlig. Derfor ble Malcolm X, Nation of Islams mest kjente fjes utad, sus-pendert fra organisasjonen i 90 dager. Dette var imidlertid ikke første gang Mal-colm X hadde uttalt seg upassende i etterkant av amerikanske dødsfall. I 1962 omkom over hundre hvite amerikanere i en flystyrt over Europa. Mens USA var i landesorg, kommen-terte Malcolm X hånlig at flystyrten var en straff for drapet på Ronald X Stokes, en 28 år gammel Nation of Islam-medlem som ble skutt av politiet i Los Angeles, og fulgte opp med kommentaren «vi håper at et nytt fly styrter fra himmelen hver eneste dag». I boka Muhammad Ali og frigjøringskampen på seksti-tallet skriver journalisten Mike Marqusee at Malcolm X antageligvis var USAs mest for-hatte mann på dette tidspunktet.

Alis valgDen korte perioden de var venner var Muhammad Ali og Malcolm X et viktig radar-par i de sortes kamp for likestilling. Men etter hvert gled de fra hverandre. Malcolm X sine stadig mer kontroversielle uttalelser gjorde at hans familie mottok en rekke drapstrusler fra andre medlemmer av Nation of Islam, og hans 90 dagers suspensjon fra organisasjonen ble utvidet. Til slutt forsto Malcolm selv at hans tilstedeværelse virket ødeleggende på Nation of Islams kamp, og han trakk seg ut for godt. Han dro på pilegrimsreise til Mekka, ble sun-nimuslim og reiste rundt i Afrika og i Midt-østen. Samtidig måtte Ali ta et valg. Skulle han følge Malcolm eller Nation of Islam? Han fant ut at den eneste reelle muligheten var å kutte kontakten med Malcolm, og bli værende under Elijah Muhammads beskyttende vinger. Malcolms kontroversielle uttalelser gjorde at bare det å oppholde seg i nærheten av ham var farlig, og Ali forsto at det var på tide å la sin venn gå. Det siste møtet mellom Muhammad Ali og Malcolm X fant sted i Accra. Ali var i Afrika for å bokse noen oppvisningskamper, Mal-colm var der for å promotere sitt nye ærend: en underskriftskampanje for å vise frem afroamerikanernes lidelser for FN. Utenfor et hotell i den ghanesiske hovedstaden støtte de to på hverandre, og en trist scene utspilte seg. Malcolm ropte begeistret på Ali da han så ham, men Ali bare snudde seg og ristet på hodet. «Du forlot den ærverdige Elijah Muhammad. Det var galt av deg, bror Mal-colm», sa Ali. Malcolm X forsto at vennska-pet var over. Han snudde seg, avslørte et trist blikk og forlot sin unge elev for siste gang.

Mordet på MalcolmMalcolm X opprettet senere Muslim Mosque Inc. og Organization of Afro-American Unity, men disse prosjektene skulle han ikke komme særlig langt på vei med. 21. februar 1965, mens han holdt en tale for Organization of Afro-American Unity i New York, løp tre menn opp fra salen og skjøt Malcolm X seks-ten ganger. Kort tid senere var en av de mest innflytelsesrike og særegne stemmene i den amerikanske likestillingskampen død. Hva skjedde så med Muhammad Ali? Han reiste rundt i Afrika for å promotere Nation of Islams lære, samtidig som han fortsatte å vinne boksekamper. Han vant verdensmestertitte-len i tungvekt på nytt i 1967 og i 1974, og han er den eneste bokseren gjennom tidene som har vunnet denne tittelen tre ganger. Han har blitt kåret til årets bokser av boksema-gasinet Ring Magazine hele fem ganger, flere

enn noen andre. Senere har Muhammad Ali blitt kåret til århundrets idrettsutøver av både BBC og sportsmagasinet Sports Illustrated. I Atlanta-OL i 1996 ble han hedret av en hel verden da han tente den olympiske ild.

Etter Malcolms dødNation of Islam lever også videre. Per i dag har de mellom 20 000 og 30 000 medlemmer. Dagens leder, Louis Farrakhan, er en svært kontroversiell mann, og han holder fast på den samme gamle troen om at sorte men-nesker er de hvite overlegne, og at den rett-messige verdensstrukturen er med de sorte på toppen. Farrakhan viste sin mistro ovenfor amerikanske myndigheter senest i 2005, da han hevdet at demningsbristen i etterkant av Katrina-orkanen i New Orleans var et bevisst trekk fra myndighetene, i et forsøk på å fjerne den sorte befolkningen fra byen. Kontroversielle uttalelser til tross, i dag er ikke organisasjonen en like stor del av den amerikanske samfunnsdebatten. Likestillings-kampen fra sekstitallet har siden fått mindre oppmerksomhet, selv om rasisme fortsatt er et stort samfunnsproblem i USA. Man kunne kanskje trengt en ny Martin Luther King Jr., Malcolm X eller Muhammad Ali for å skape litt engasjement og blest rundt temaet. Nation of Islam er ikke hva de engang var. Ei heller boksesporten.

Malcolm X sine kontro-versielle uttalelser gjorde at bare det å oppholde seg i nærheten av ham var

farlig.

Dagens leder for Nation of Islam, Louis Farrakhan, har vært med i bevegelsen siden 1965. Han holder fast på organisasjonens fremtidsvisjon om et klassedelt samfunn, hvor sorte muslimer skal finne sin rettsmessige plass på toppen av verdenshierarkiet.

��

Muhammad Ali og Malcolm X i populærkulturen:

Alex Haley og Malcolm X: The Autobiography of Malcolm X (1964-65)Skrevet som et resultat av en rekke intervjuer mellom Haley og Malcolm X.Kåret av Time Magazine til en av de ti viktigste sakprosabøkene skrevet på 1900-tallet.

Tom Gries og Monte Hellman: The Greatest (1977)Spillefilm om livet til Muhammad Ali.

Spike Lee: Malcolm X (1993)Spillefilm om livet til Malcolm X, med Denzel Washington i hovedrollen.

Leon Gast: When We Were Kings (1996).Dokumentar om «The Rumble in The Jungle», boksekampen mellom Muhammad Ali og George Foreman i det daværende Zaïre i 1974.

Mike Marqusee: Muhammad Ali og frigjøringskampen på sekstitallet (1999)Bok om sekstitallets frigjøringskamp i USA, med hovedfokus på Muhammad Ali og Malcolm X.

Michael Mann: Ali (2001)Spillefilm om Muhammad Alis (spilt av Will Smith) liv i perioden 1964-74.

Lederen Elijah Muhammad holder en tale for Nation of Islam. En ung Muhammad Ali kan sees til venstre i bildet.

vjuobjekt, og hans aggressive fremferd skapte blest rundt organisasjonen. At den kontro-versielle gruppen gikk fra 500 medlemmer i 1952 til 25 000 medlemmer i 1963, tilskrives i stor grad Malcolm X.

Malcolm og Ali møtesMens Malcolm arbeidet seg oppover i Nation of Islams hierarki i New York, vokste Cassius Clay opp i Louisville, Kentucky. De to kjente ikke til hverandre på den tiden, men de kjem-pet begge den samme kampen, de kjempet begge for de sortes rettigheter, og dette skulle etter hvert føre dem sammen. Muhammad Ali var ikke bare en stor bokser. Han var også en svært samfunnsen-gasjert mann som visste å bruke sin posisjon til å tale de sortes sak. Hans uttalelser i media virket ofte lite gjennomtenkte, men de bidro til å sette likestillingskampen i fokus. I boksesporten foregikk det ofte psy-kologiske ordvekslin-ger før viktige kamper, og disse spilte gjerne på rasisme og på raseskillet. Men Ali tok det hele til et nytt nivå. Året før han bokset mot Liston uttalte han for eksempel følgende til en journalist: «Hvor tror dere jeg ville ha vært neste uke om jeg ikke visste hvordan jeg kunne rope og skrive og få publikum til å legge merke til meg? Jeg

ville ha vært fattig, og jeg ville trolig ha vært i hjembyen min og vasket vinduer (...). Istedet er jeg en av de best betalte idrettsmenn i hele verden. Tenk på det. En farget gutt fra sørsta-tene har tjent én million dollar.» Dermed talte han ikke bare for eget psykologisk overtak i bokseringen, han talte hele det sorte USAs sak. Ali viste at det var muligheter for alle, også for en fattig, sort gutt fra sørstatene.

Offentlig klovneri Malcolm X fulgte med på boksesporten, fordi det var en idrett som var uløselig bundet sammen med raseproblematikken. Da han oppdaget Cassius Clay og hans måte å hånd-tere media på i forkant av kampene, forsto han at han hadde funnet et viktig våpen i de

sortes kamp for likestilling. «Jeg skjønte at det lå en plan bak det offentlige klov-neriet hans», skrev Malcolm om Ali i selvbio-grafien sin.

Da Cassius Clay knuste Sonny Liston den magiske februarkvelden i 1964, hadde han og Malcolm nettopp blitt kjent via deres felles interesse for Nation of Islam. Malcolm satt i salen og gledet seg over sin nye venns over-bevisende seier. Da Cassius Clay neste dag var blitt til Muhammad Ali, var det etter å ha tilbrakt natten i samtaler med Malcolm.

Det var Malcolm X som fikk Muhammad Ali til å melde seg inn i Nation of Islam, og lenge var han en slags mentor for den unge tungvektsmesteren. Malcolm forsto at Ali hadde et sterkt ønske om å hjelpe sine sorte landsmenn, og han forsto at hans eget reto-riske talent kunne parres med Alis brennende engasjement. Men de to var aldri aktive i Nation of Islam på samme tid. Da Ali meldte seg inn i 1964, hadde Malcolm allerede blitt tvunget til å for-late organisasjonen.

USAs mest forhatte mann?Malcolm X begynte å bli et problem for Nation of Islam i 1963, da president John F. Kennedy ble myrdet. Hele USA sørget over sin døde president. Kennedy hadde viet mye tid og ressurser til rasekampen, og han var godt likt både blant hvite og sorte folk flest. Men ikke hos Nation of Islam. Kennedy-stabens forsøk på å samle USA krasjet med Nation of Islams langt mer radikale ønske om et eget samfunn for sorte muslimer. Etter Kennedys død gav derfor Elijah Muhammad, lederen av Nation of Islam, alle medlemmer av organisasjonen forbud mot å uttale seg om det tragiske som hadde hendt. Han ville ikke at man skulle støte folket ved å nevne den avdøde presidenten i negative ordelag. Men Malcolm X fulgte ikke bestem-melsene fra Elijah. Malcolm minnet heller pressen på at Kennedy-administrasjonen hadde drevet med politisk vold i Asia og Afrika, og mente at presidentens død var et bevis på at slike handlinger før eller siden straffer seg. De aller fleste ble dypt sjokkerte over Malcolms uttalelse. Elijah Muhammad var rasende, og mente at kommentaren fra hans mest frittalende disippel kunne skade Nation of Islams rykte alvorlig. Derfor ble Malcolm X, Nation of Islams mest kjente fjes utad, sus-pendert fra organisasjonen i 90 dager. Dette var imidlertid ikke første gang Mal-colm X hadde uttalt seg upassende i etterkant av amerikanske dødsfall. I 1962 omkom over hundre hvite amerikanere i en flystyrt over Europa. Mens USA var i landesorg, kommen-terte Malcolm X hånlig at flystyrten var en straff for drapet på Ronald X Stokes, en 28 år gammel Nation of Islam-medlem som ble skutt av politiet i Los Angeles, og fulgte opp med kommentaren «vi håper at et nytt fly styrter fra himmelen hver eneste dag». I boka Muhammad Ali og frigjøringskampen på seksti-tallet skriver journalisten Mike Marqusee at Malcolm X antageligvis var USAs mest for-hatte mann på dette tidspunktet.

Alis valgDen korte perioden de var venner var Muhammad Ali og Malcolm X et viktig radar-par i de sortes kamp for likestilling. Men etter hvert gled de fra hverandre. Malcolm X sine stadig mer kontroversielle uttalelser gjorde at hans familie mottok en rekke drapstrusler fra andre medlemmer av Nation of Islam, og hans 90 dagers suspensjon fra organisasjonen ble utvidet. Til slutt forsto Malcolm selv at hans tilstedeværelse virket ødeleggende på Nation of Islams kamp, og han trakk seg ut for godt. Han dro på pilegrimsreise til Mekka, ble sun-nimuslim og reiste rundt i Afrika og i Midt-østen. Samtidig måtte Ali ta et valg. Skulle han følge Malcolm eller Nation of Islam? Han fant ut at den eneste reelle muligheten var å kutte kontakten med Malcolm, og bli værende under Elijah Muhammads beskyttende vinger. Malcolms kontroversielle uttalelser gjorde at bare det å oppholde seg i nærheten av ham var farlig, og Ali forsto at det var på tide å la sin venn gå. Det siste møtet mellom Muhammad Ali og Malcolm X fant sted i Accra. Ali var i Afrika for å bokse noen oppvisningskamper, Mal-colm var der for å promotere sitt nye ærend: en underskriftskampanje for å vise frem afroamerikanernes lidelser for FN. Utenfor et hotell i den ghanesiske hovedstaden støtte de to på hverandre, og en trist scene utspilte seg. Malcolm ropte begeistret på Ali da han så ham, men Ali bare snudde seg og ristet på hodet. «Du forlot den ærverdige Elijah Muhammad. Det var galt av deg, bror Mal-colm», sa Ali. Malcolm X forsto at vennska-pet var over. Han snudde seg, avslørte et trist blikk og forlot sin unge elev for siste gang.

Mordet på MalcolmMalcolm X opprettet senere Muslim Mosque Inc. og Organization of Afro-American Unity, men disse prosjektene skulle han ikke komme særlig langt på vei med. 21. februar 1965, mens han holdt en tale for Organization of Afro-American Unity i New York, løp tre menn opp fra salen og skjøt Malcolm X seks-ten ganger. Kort tid senere var en av de mest innflytelsesrike og særegne stemmene i den amerikanske likestillingskampen død. Hva skjedde så med Muhammad Ali? Han reiste rundt i Afrika for å promotere Nation of Islams lære, samtidig som han fortsatte å vinne boksekamper. Han vant verdensmestertitte-len i tungvekt på nytt i 1967 og i 1974, og han er den eneste bokseren gjennom tidene som har vunnet denne tittelen tre ganger. Han har blitt kåret til årets bokser av boksema-gasinet Ring Magazine hele fem ganger, flere

enn noen andre. Senere har Muhammad Ali blitt kåret til århundrets idrettsutøver av både BBC og sportsmagasinet Sports Illustrated. I Atlanta-OL i 1996 ble han hedret av en hel verden da han tente den olympiske ild.

Etter Malcolms dødNation of Islam lever også videre. Per i dag har de mellom 20 000 og 30 000 medlemmer. Dagens leder, Louis Farrakhan, er en svært kontroversiell mann, og han holder fast på den samme gamle troen om at sorte men-nesker er de hvite overlegne, og at den rett-messige verdensstrukturen er med de sorte på toppen. Farrakhan viste sin mistro ovenfor amerikanske myndigheter senest i 2005, da han hevdet at demningsbristen i etterkant av Katrina-orkanen i New Orleans var et bevisst trekk fra myndighetene, i et forsøk på å fjerne den sorte befolkningen fra byen. Kontroversielle uttalelser til tross, i dag er ikke organisasjonen en like stor del av den amerikanske samfunnsdebatten. Likestillings-kampen fra sekstitallet har siden fått mindre oppmerksomhet, selv om rasisme fortsatt er et stort samfunnsproblem i USA. Man kunne kanskje trengt en ny Martin Luther King Jr., Malcolm X eller Muhammad Ali for å skape litt engasjement og blest rundt temaet. Nation of Islam er ikke hva de engang var. Ei heller boksesporten.

Malcolm X sine kontro-versielle uttalelser gjorde at bare det å oppholde seg i nærheten av ham var

farlig.

Dagens leder for Nation of Islam, Louis Farrakhan, har vært med i bevegelsen siden 1965. Han holder fast på organisasjonens fremtidsvisjon om et klassedelt samfunn, hvor sorte muslimer skal finne sin rettsmessige plass på toppen av verdenshierarkiet.

��

miljøfilosofi er ikke bare en trendDet nye faget miljøfilosofi tar opp tema fra alle filosofiske områder, nærmere bestemt filosofihistorie, moralfilosofi, politisk filosofi og vitenskapsfilosofi. Filosofihistorie dreier seg blant annet om natursynet på mennesket, og om hvordan naturen, og vårt syn på den, har blitt formet.

tekst: Marit [email protected]

Illustrasjon: Mona Maria Løberg

Filosofer som vil være sentrale i dette faget er René Descartes med hans dualistiske filosofi der forholdet mellom naturen og mennesket er et viktig aspekt, Francis Bacon sine tanker om at kunnskap er makt og Martin Heidegger sitt syn på teknologien. Sistnevnte mente det er usikkert hva vitenskapen kan si oss. Arne Næss er viktig innenfor filosofihistorien, spesielt med tanke på spørsmål som er knyttet til natur.

For alle studenterFaget er arrangert av FOF (Institutt for filosofi og førstesemesterstudier). Førstelektor Trygve Lavik ved Det humanistiske fakultetet (FOF) vil være foreleser i faget, og kollokviene vil ledes av ferdigutdannende filosofer. Trygve Lavik, understreker at dette er et studium for alle studenter. - Vi ønsker studenter fra forskjellige fakulteter. Det er et tverrfaglig studium, slik at det er lagt opp til et samarbeid med ulike fag. I dette faget vil det være interessant å tematisere teknisk optimisme. I den forbindelse vil arkitektstudenter ha mye å komme med, da det i de siste årene har blitt et økt fokus på å bygge miljøvennlig. Dette er en viktig del av miljødebatten. Samtidig er disse studentene kritiske til vestens teknologi. Lavik mener det er svært viktig at studenter ved ulike fakulteter melder seg på faget. - Mange HF-studenter er medlemmer av Natur og ungdom eller andre organisasjoner. Disse studentene sitter på mye kunnskap, men vi ønsker også realfagsstudenter.

Fokus på miljøetHvorfor skal vi ha et slikt studium på Universitetet? - Vi mener og tror at det er et behov for å klargjøre hvilke problemstillinger vi står overfor. Poenget er å få økt forståelse

for miljøproblemene. Det må utvikles et rom mellom forskningsrapportene og Frp-bloggene. Vi må sette fokus på de argumentene vi synes er gyldige: Hva er mulig å gjøre og hva bør vi gjøre? Spørsmålene rundt miljøfilosofi er de største moralske og intellektuelle problemene menneskene noen gang har stått overfor. Førsteamanuensis, Petter Omtvedt, har undervist i økofilosofi i 12 år ved Universitetet i Tromsø. Han har følgende å si om faget: - Emnet som nå heter økofilosofi, vil fra våren 2009 skifte navn til miljøfilosofi. Med relativt god støtte av flere på instituttet og blant mange studenter ved UiT, mener han at økofilosofi har fungert bra så lenge han har hatt ansvar for det, og at det har vært populært og godt besøkt. Det er vel et av de kursene i filosofi (bortsett fra de obligatoriske innføringsemnene) som i snitt har hatt flest studenter de senere årene. Et viktig fagHan legger til at nå i høst er det 20 studenter som skal ta eksamen i faget. - Dette er et relativt høyt tall her i Tromsø. Det skyldes nok at kurset er tverrfaglig, slik at det er mange studenter fra ulike fakultet som tar det. Tverrfagligheten er også noe vi sikter oss inn på, og som jeg tror verdsettes av de studentene fra andre fakulteter som tar faget. Ut i fra hans perspektiver

Er det noko som heiter pensumfritt for litteraturførelesarane våre? Kva les dei på fritida?

Kristine Hamm, førsteamanuensis, nordisk- Eg les både fagleg og meir for avslapping, det kjem heilt an på tidspunktet. I feriar har eg lese mykje krim, til dømes har eg slukt det meste av Minette Walters, henne finn du jo i alle kioskar. Elles likar eg godt Jane Austen. Eg les gjerne store epos, dess tjukkare, dess betre. Og gjerne litteratur skrive mellom 1850 og 1900.

Eirik Vassenden, post.doc., allmenn litteraturvitskap- Det er vanskeleg å seie. Eg er vel litt yrkesskada, og har alltid tilgang til det kritiske vokabularet. Eg skrur jo av innimellom, men dette er ein jobb eg tek med meg heim og som kan gå utover nattesøvnen. Eg forskar på det som interesserer meg, og det er det eg les på fritida òg. Det er ikkje stor skilnad på kontorhylla og nattbordet. - Det varierer litt kva litteratur eg konsentrerer meg om, men eg er opptatt av å halde meg oppdatert på nyare amerikansk poesi og prosa. For tida fordjupar eg meg i prosaforfattaren David Foster Wallace.

Gisle Selnes, professor, allmenn litteraturvitskap

- Nei, det er ikkje noko som heiter pensumfritt. Det er jo eit samansett spørsmål, men der er ikkje noko skilje. Eg les ting på jobb som eg ville ha lese uansett. På nattbordet har eg fint lite, for å bevare nattesøvnen. Eg les mykje faglitteratur med stor interesse, gjerne framfor skjønnlitteratur. Det er interessant med filosofi og litteraturteori.

Per Buvik, professor, allmenn litteraturvitskap

- Eg er litt yrkesskada, men eg går ut ifrå at eg les mykje som folk flest - både av eldre og nyare litteratur. Krim er ikkje heilt min stil, utan at eg har noko spesielt i mot det. Eg les nok ein del litteratur som ikkje får mykje oppslag i media. Det finst mykje litteratur som er oversett til norsk, utan at det får mykje merksemd. Dette gjeld til dømes Shakespeare sine dikt. Montaigne sine verk i sin heilskap er òg oversette til norsk, utan at så mange har fått det med seg. Berre nokre få diktsamlingar er mykje omtalt. Eksempel på det er dikta av Øyvind Rimbereid, ein levande lyrikar som allereie har vorte kanonisert.

pensumfritt

tekst: Sunniva Pedersen [email protected]

fotograf: Åshild Skår

og erfaringer, mener han det er viktig med et fag som miljøfilosofi. - På grunn av den sterke bevisstheten rundt og den brede debatten om miljøproblemer i dag, så tror jeg interessen for faget vil være økende. Det å begynne med et miljøfilosofiemne i Bergen, synes jeg er meget fornuftig og klokt tenkt.

FAGPRESENTASJON

��

miljøfilosofi er ikke bare en trendDet nye faget miljøfilosofi tar opp tema fra alle filosofiske områder, nærmere bestemt filosofihistorie, moralfilosofi, politisk filosofi og vitenskapsfilosofi. Filosofihistorie dreier seg blant annet om natursynet på mennesket, og om hvordan naturen, og vårt syn på den, har blitt formet.

tekst: Marit [email protected]

Illustrasjon: Mona Maria Løberg

Filosofer som vil være sentrale i dette faget er René Descartes med hans dualistiske filosofi der forholdet mellom naturen og mennesket er et viktig aspekt, Francis Bacon sine tanker om at kunnskap er makt og Martin Heidegger sitt syn på teknologien. Sistnevnte mente det er usikkert hva vitenskapen kan si oss. Arne Næss er viktig innenfor filosofihistorien, spesielt med tanke på spørsmål som er knyttet til natur.

For alle studenterFaget er arrangert av FOF (Institutt for filosofi og førstesemesterstudier). Førstelektor Trygve Lavik ved Det humanistiske fakultetet (FOF) vil være foreleser i faget, og kollokviene vil ledes av ferdigutdannende filosofer. Trygve Lavik, understreker at dette er et studium for alle studenter. - Vi ønsker studenter fra forskjellige fakulteter. Det er et tverrfaglig studium, slik at det er lagt opp til et samarbeid med ulike fag. I dette faget vil det være interessant å tematisere teknisk optimisme. I den forbindelse vil arkitektstudenter ha mye å komme med, da det i de siste årene har blitt et økt fokus på å bygge miljøvennlig. Dette er en viktig del av miljødebatten. Samtidig er disse studentene kritiske til vestens teknologi. Lavik mener det er svært viktig at studenter ved ulike fakulteter melder seg på faget. - Mange HF-studenter er medlemmer av Natur og ungdom eller andre organisasjoner. Disse studentene sitter på mye kunnskap, men vi ønsker også realfagsstudenter.

Fokus på miljøetHvorfor skal vi ha et slikt studium på Universitetet? - Vi mener og tror at det er et behov for å klargjøre hvilke problemstillinger vi står overfor. Poenget er å få økt forståelse

for miljøproblemene. Det må utvikles et rom mellom forskningsrapportene og Frp-bloggene. Vi må sette fokus på de argumentene vi synes er gyldige: Hva er mulig å gjøre og hva bør vi gjøre? Spørsmålene rundt miljøfilosofi er de største moralske og intellektuelle problemene menneskene noen gang har stått overfor. Førsteamanuensis, Petter Omtvedt, har undervist i økofilosofi i 12 år ved Universitetet i Tromsø. Han har følgende å si om faget: - Emnet som nå heter økofilosofi, vil fra våren 2009 skifte navn til miljøfilosofi. Med relativt god støtte av flere på instituttet og blant mange studenter ved UiT, mener han at økofilosofi har fungert bra så lenge han har hatt ansvar for det, og at det har vært populært og godt besøkt. Det er vel et av de kursene i filosofi (bortsett fra de obligatoriske innføringsemnene) som i snitt har hatt flest studenter de senere årene. Et viktig fagHan legger til at nå i høst er det 20 studenter som skal ta eksamen i faget. - Dette er et relativt høyt tall her i Tromsø. Det skyldes nok at kurset er tverrfaglig, slik at det er mange studenter fra ulike fakultet som tar det. Tverrfagligheten er også noe vi sikter oss inn på, og som jeg tror verdsettes av de studentene fra andre fakulteter som tar faget. Ut i fra hans perspektiver

Er det noko som heiter pensumfritt for litteraturførelesarane våre? Kva les dei på fritida?

Kristine Hamm, førsteamanuensis, nordisk- Eg les både fagleg og meir for avslapping, det kjem heilt an på tidspunktet. I feriar har eg lese mykje krim, til dømes har eg slukt det meste av Minette Walters, henne finn du jo i alle kioskar. Elles likar eg godt Jane Austen. Eg les gjerne store epos, dess tjukkare, dess betre. Og gjerne litteratur skrive mellom 1850 og 1900.

Eirik Vassenden, post.doc., allmenn litteraturvitskap- Det er vanskeleg å seie. Eg er vel litt yrkesskada, og har alltid tilgang til det kritiske vokabularet. Eg skrur jo av innimellom, men dette er ein jobb eg tek med meg heim og som kan gå utover nattesøvnen. Eg forskar på det som interesserer meg, og det er det eg les på fritida òg. Det er ikkje stor skilnad på kontorhylla og nattbordet. - Det varierer litt kva litteratur eg konsentrerer meg om, men eg er opptatt av å halde meg oppdatert på nyare amerikansk poesi og prosa. For tida fordjupar eg meg i prosaforfattaren David Foster Wallace.

Gisle Selnes, professor, allmenn litteraturvitskap

- Nei, det er ikkje noko som heiter pensumfritt. Det er jo eit samansett spørsmål, men der er ikkje noko skilje. Eg les ting på jobb som eg ville ha lese uansett. På nattbordet har eg fint lite, for å bevare nattesøvnen. Eg les mykje faglitteratur med stor interesse, gjerne framfor skjønnlitteratur. Det er interessant med filosofi og litteraturteori.

Per Buvik, professor, allmenn litteraturvitskap

- Eg er litt yrkesskada, men eg går ut ifrå at eg les mykje som folk flest - både av eldre og nyare litteratur. Krim er ikkje heilt min stil, utan at eg har noko spesielt i mot det. Eg les nok ein del litteratur som ikkje får mykje oppslag i media. Det finst mykje litteratur som er oversett til norsk, utan at det får mykje merksemd. Dette gjeld til dømes Shakespeare sine dikt. Montaigne sine verk i sin heilskap er òg oversette til norsk, utan at så mange har fått det med seg. Berre nokre få diktsamlingar er mykje omtalt. Eksempel på det er dikta av Øyvind Rimbereid, ein levande lyrikar som allereie har vorte kanonisert.

pensumfritt

tekst: Sunniva Pedersen [email protected]

fotograf: Åshild Skår

og erfaringer, mener han det er viktig med et fag som miljøfilosofi. - På grunn av den sterke bevisstheten rundt og den brede debatten om miljøproblemer i dag, så tror jeg interessen for faget vil være økende. Det å begynne med et miljøfilosofiemne i Bergen, synes jeg er meget fornuftig og klokt tenkt.

FAGPRESENTASJON

Documents

Atrium nr. 4 2008