Masterstudenten/ frigjøring og undertrykkelse av kroppen

Vårt lille land/ kåseri om norge

Den nyoppvakna feminismen/er roller forutbestemt eller tilegnet?

Studentmagasinet for Det humanistiske fakultetUiB nr. 3 2013 20. årgang

2

IKON BlåIKON er atriums visuelle seksjon som består av bidrag frå studentar ved det humanistiske fakultet.

neste tema: VRAKsend inn ditt bidrag til sondrehb92@gmail.com

Redaktør Keren Rebecca MarthinsenKma034@student.uib.noJournalistansvarlig Caroline Sandencarolines_91@hotmail.comFotoredaktørSondre Haaland Bjellandsondrehb92@gmail.comLayoutsjefFay Tverangerfay.tveranger@gmail.comPR-sjefAmanda Øiestad Nilsenamandaoiestadnilsen@gmail.comRedaksjonssekretær og økonomiansvarlegStilling ledigBloggredaktørMarianne AasenJournalistarSamuele Mascettilinn Hellebust KristiansenMarianne Aasen Amanda Øiestad NilsenTaija KorhonenEline HystadCaroline SandenMichaela Gettwertlisa Dalby PedersenKeren Rebecca MarthinsenFotografar & illustratørar Keren Rebecca MarthinsenSondre Haaland BjellandCaroline SandenAmanda Øiestad Nilsenlisa Dalby PedersenTaija KorhonenLayout Fay TverangerKeren Rebecca MarthinsenSondre Haaland Bjelland

Leder 3

Fagpresentasjon / Islandsk språk og samfunn 6

Masterstudenten / Frigjøring og undertrykkelse av kroppen 8

dikt / Gå opp gjengrodd sti 11

Vårt VesLe Land / Kåseri om Norge 12

den nyoppVakna FeMinisMen / Er roller forutbestemt eller tilegenet? 16

HF på topp! / En orientering for de som vil engasjere seg 18

”ja Vi eLsker dette Landet” / Mirakelåret i Norges historie 20

arabernes gLeMte arVesøLV / Agent X 23

den store partnerjakten / Kronikk om "å finne seg noen" 26

Vintercabaret / Immaturus på 1-2-3 28

ode tiL kjærLigHeten / ”Selling your reason will not bring you through…” 30

2 038 344 Mennesker / Del to av novellen 32

din jobbFreMtid / Nyttige tips til jobbsøking 38

Hsu / Vår-rop til studentene 41

studentpraktikant i brusseL

/ Hvordan du kan bruke din kompetanse etter HF 42

to be or to bit? / Studentpraktikant i teatergarasjen 44

pensuMFritt / Fire på Fantoft 47

Trykk Bodoni

Atrium kjem ut to gongar i semesteret. Magasinet vert gjeve ut med stønad frå Det humanistiske fakultet og Kulturstyret. Desse står utan redaksjonelt ansvar.

det humanistiske fakultet sydnesplass 9, 5007 bergenatrium@uib.no

besøk oss på:www.atrium.b.uib.no

3

100 + 100 = 200

Livet kan regnes i tid. Hver time og hvert minutt teller. Frie borgere i et fritt land kan bruke sin tid til hva de vil. For over 200 år siden var det ikke slik. Da hadde vi ikke en gang mulighet til å studere i Vårt velse land. Vi ble kastet mellom Sverige og Danmark.

Under mirakelåret i Norsk historie, som du kan lese i ”Ja vi elsker dette landet”, steg grunnloven frem og skapte et godt hjem for tusener. Det beste landet å bo i på verdens-basis. Ja, til og med bedre enn Sverige og Danmark. For å sette Sverige og Danmark enda mer i skyggen tar vi for oss det island-ske språk og samfunn i fagpresentasjonen, med ønske om å øke interessen for dette landet med fantastisk natur, fascinerende språk og frie mennesker.

Er frihet utelukkende positivt, og fører det dermed til at alle føler seg frie i et fritt land? I fjor var det 100 år siden kvinner fikk stemmerett, noe som er verdt å feire, men trolig tar kvinnerollen for mye fokus. Er det kun kjønn som setter mennesker i bås? I masterstudenten i dette nummeret skrives det om frigjøring og undertrykkelse av kroppen, et tema som har vært i vinden i lang tid, og som det fortsatt blåser rundt. Den nyoppvakna feminismen tar tak i den-ne vinden ved å belyse gode tanker rundt spørsmålet om kjønnsroller er forutbestemt eller tilegnet.

Med ymse roller og forventninger i alle former og farger omkring oss, går vi frie rundt med tankene i bånd, for vi skal like-vel tilpasse oss samfunnet. Drømmen om å bli kjent, ønsket om å tjene masse penger, kravet om å bidra i samfunnet og ikke minst betale tilbake studielånet preger oss

alle. Men hvor går veien videre etter HF? Er du i tvil om hva du skal bruke tiden din til, les Praktikant i Brussel. Er du en av dem som bruker tiden din på å lete etter jobb i håp om å finne veien inn i arbeidslivet, kan du lese Din jobbfremtid og se om du får noen gode tips.

Når vi har fått en jobb og funnet vår plass, er det flere ting vi mennesker leter etter.

Den forjette kjærligheten er noe vi alle søker, med alle dens problemer. Vi går gla-delig inn i en verden hvor vi rives mellom betegnelser og følelser. Hvordan skal vi orientere oss, og hvor skal vi lete? Noen tror at de som leter finner, men hva med de som ikke vet hva de leter etter? Den kyniske partnerjakten og Ode til kjærligheten tar for seg dette ukontrollerte temaet.

Dersom du føler du har mistet all kon-troll, så kan du lese om hvem som styrer student-Bergen i HF på topp, og trøste deg med at noe er under kontroll. Selv om du føler deg fri, fanget i en kropp, eller bundet av alle valgmulighetene med kravet om å hele tiden ta de rette valgene, må du ikke glemme at veien blir til mens du går. Vi må bare huske å ta et skritt av gangen. Drøm deg gjerne bort ved å dra på teater eller ved å lese To Be or to Bit om teatergarasjen, men ikke glem å leve. For til tross for at ti-den kommer, legger vi igjen spor i fortiden. En fortid som preger oss. En historie som gjør at vi i fremtiden kan ta gode valg. Så vi presser oss selv til å gå fremover, ikke se tilbake, men gripe dagen ved å Gå opp gjengrodd sti.

Tekst/Foto: Keren Rebecca MarthinsenKma034@student.uib.no

Du kan sette to streker under et svar, men svaret kan likevel være feil.

4

Amanda Øiestad Nilsen

IKON

5Amanda Øiestad Nilsen

Amanda Øiestad NilsenAmanda Øiestad Nilsen

IKON

6

Við tölum íslensku, og þú?

Det som ikkje alle så godt kjenner til er at UiB tilbyr ein skikkeleg undervisingsplan i det islandske språket. Kursa eg kjem til å skriva om er ISL103 (Islandsk grammatikk og fonetikk) og ISL104 (Islandsk språk og samfunn). Dei er delar av bachelorprogram-met i nordisk og kan veljast fritt: Det er nok tvillaust at eg valde begge delar. Attåt finst det eit anna kurs (ISL102: Islandsk litteratur og samfunn): Eg tek ikkje det fordi det ikkje vert tilbydt for vårsemesteret 2014, elles så hadde eg no vorte sitjande på HF-bygget nokon stad og lytta på læraren!

Fyrst og fremst lyt eg forklåra kort kvifor eg valde islandsk som frie studiepo-eng. Namnet mitt lyder korkje norsk eller islandsk, ikkje skandinavisk eingong: Eg kjem nemleg frå ei lita norditaliensk bygd ved foten av Alpane, like ved grensa mot Sveits. Eg har hamna her som utvekslings-student etter nesten fire år med feriar, ymse sumarjobbar og reine vandringar over

heile Noreg, særskilt på Vestlandet. For omtrent tre år sidan bestemte eg meg for å ta opp bachelorprogram i nordiske språk og litteratur ved Universitetet i Milano: Eg kunne alt litt norsk, kvifor ikkje gjera det? Smått om senn vart eg kjempeoppteken av det norske målet (nokre seier eg beintfram er besett!) og fekk òg hug til å studera «nor-sken sin storebror» (islandsk altså). Diverre finst det ikkje kurs i det i Milano, men heldigvis fekk eg anledninga til å læra det då eg kom hit.

ISL103: Islandsk grammatikk og fonetikkFyrste gongen eg steig inn i undervisings-rommet var det ikkje så mykje eg kunne førestella meg om kurset. «Islandsk gram-matikk og fonetikk»: Eg var sjølvsagt spent, men samstundes litt uviss på kva eg skulle gjera.

Det var ein ljos augustmorgon, him-

melen var skyfri og eg var freista til å gjera noko heilt anna enn å sitja på førelesing og høyra nokon tala om u-omljod og sånne ting. Der sat fem-seks ukjende i rommet: Nokre bladde treigt i dei nykjøpte bøkene, éin prøvde å dra gardina mot den uventa forstyrrande sola, dei andre berre glodde i lufta med søvnige auge og fikla med mobi-len. Ikkje ein av dei trivelegaste kursstarta-ne eg til dess hadde opplevd, eg måtte vel vedgå det, men etter kvart viste kurset seg å vera ein av dei mest interessante eg noko-sinne hadde bestemt meg for å ta.

Pensumlitteratur var ikkje eit problem i det heile teke. To stutte hefte på mindre enn 50 sider og ei lita handbok med alt ein treng å vita om grammatikk og uttale. Dette var det me trong å kjøpa og lesa, det likte eg godt, fordi det tydde at det ville vore mykje drøfting på sjølve førelesingar og ikkje så mykje keisamt heimearbeid. Di mindre å lesa, di meir å lytta og læra direkte, altså.

Alle me kjenner vel Björk, ikkje sant? Og Sigur Ròs òg, synst eg. Kva med nye artistar, som Ólafur Arnalds, Ásgeir Trausti, Sóley og Of Monsters and Men? Kva er det dei har til felles? Þeir tala íslensku, sjølvsagt!

Tekst: Samuele MascettiSamuele.Mascetti@student.uib.no

7

Timane var delte i to ymse delar: I den eine lærte me reine grammatiske og fone-tiske trekk og diskuterte einstaka språklege fenomen i forhold til målet i seg sjølv; i den andre las me igjennom enkle litterære tekstar, omsette dei til norsk og analyserte skriftspråket sine typiske drag.

Det var ikkje alltid ein dans på roser, for å seia det sånn. I byrjinga av kurset var det nemleg utruleg mykje å pugga: Den islandske fonetikken er ein av dei mest kompliserte blant alle dei europeiske måla (ikkje nokon overdriving her: Islandsk er sinnsjukt vanskeleg, lit på meg!). Med grammatikken var det endå verre, for han er mykje meir innfløkt enn det norske formverket. Eg skjønar at det ikkje høyrest så oppmuntrande ut, men røyndomen er jo den at det islandske språket er hardt, særleg under dei fyrste to-tre månadene.

Greier ein å få med seg storparten av reglane til uttale og skriftspråk i nokolunde snøgt tempo, lukkast det for ein å meistra målet sitt grunnivå utan noko problem. Driv ein og stoggar for å spekulera for mykje på ditt og datt utan å tvinga seg gjen-nom pugginga, kjem ein aldri til å overko-ma den store byrjingshindringa. Dette var i alle fall mi opplæring.

Trass i det vart eg stadig meir nøgd og gladare i kurset pga. framgangsmåten til opplæringa: Me gjekk rett og slett gjennom massevis av prøving og feiling (ærleg talt var det nesten berre feiling!), men etter kvart blei betringane godt synlege og med-vitet om å verta betre som dagane gjekk var den beste løna for all innsatsen.

Då kurset kom til endes hadde me skaffa oss ei godt generell innsikt i språket og i tillegg hadde me fått kunnskap i ein heil haug med små språknyansar (med omsyn til norsk og norske dialektar òg), reint gull for språkforvitne. Me fekk òg grunnkompetanse i munnleg og skriftleg islandsk - det er absolutt ikkje lite når du t.d. vil skryta av deg sjølv med kompisar på Ásgeir sin konsert (han turnerte i Bergen 2. i februar faktisk) eller når du vil impone-ra ho hipsterjenta du møtte på den heilt tilfeldige indie-maleriframsyninga du lét deg lokka til å gå på av «vi serverer gratis pizza»-skiltet.

Frå spøk til alvor: Er du ein ihuga Is-land-fan eller er du berre språkinteressert, er dette kurset for deg.

ISL104: Islands språk og samfunnI januar starta eg att med islandsk på

ISL104. Denne gongen var fyrste førelesing heilt annleis: Nokre andlet kjente eg att frå førre semesteret (ikkje noko hardt å gjera

når det er berre 5-6 stykke som tek kurset), læraren kjente eg alt med det same og faget var eg vel erfaren i.

Islandsk språk og samfunn inneheld mange fleire lingvistiske tema enn ISL103, ein kjem seg litt meir inn i det tekniske og språkpolitiske, ein vert rett og slett litt meir nerd om islandsk og den reine ligvistikken. «Språknerd», høyrest det ikkje herleg ut?

Generell grunnkompetanse i det island-ske målet er teken for gjeven, men det finst ikkje noko særskilt krav til turvande for-kunnskapar. Dei ymse emna som vert tekne opp i undervising dekkjer meir eller mindre alt forutan grammatikken og fonetikken: Språkreinsing (purisme altså), språkpoli-tikk, dialektar, språkhistorie osb. Inga pug-ging denne gongen: Kurset er sett opp stort sett som seminar og førelesingar vert ofte til opne diskusjonar om det daglege emnet. Sist men ikkje minst består pensumlittera-tur berre av éi kopisamling (herdane mine takkar til).

Kvifor islandsk då?Vårsemesteret har nyss byrja såleis har eg ikkje så mykje meir å fortelja om kurset, eg kan berre seia: Neste år meld deg på ISL103 eller ISL104! Berre vent på å prøva deg på dei fyrste uttaleøvingane eller tenk på at du kan seia «Hún er kát» utan at eit einaste augnebryn vert lyft – islandsk kan jau vera moro å læra! I tillegg får ein anledning til å studere to språk i eitt: Islandsk og nor-rønt er nemleg veldig like (praktisk talt er dei same mål) og dette kan vel hjelpa dei som studerer nordisk og ikkje gidd sitja og vonlaust stira på norrønt bøyingsskjema og puggehefte med verb og namn når dei må ta t.d. NOSP103 (språkhistorie og talemål).

Du lyt forresten ikkje vera ein hipster med bartar og girfri sykkel, eller ein sprø vulkanolog for å interessera deg i øya og språket hennar: Island er kult!

ISL103: Islandsk grammatikk og fonetikk

* Går haustsemester

* Studiet gjev studentane god kjennskap til

moderne islandsk grammatikk, fonetikk

og fonologi. Studentane kjem i nokon grad

til å kunna lesa og forstå islandske tekstar

gjennom tekstlesing og omsetjing av tek-

star av normal vanskegrad.

* Vurderingsform: Skuleeksamen på 6 timar.

* Emnet er ope for alle med studierett ved

Universitetet i Bergen og gjev 15 studie-

poeng.

ISL104: Islandsk språk og samfunn

* Går vårsemester

* Studiet gjev studentane god innsikt i valde

språklege tema, mellom anna språkpoli-

tikk, purisme og skrivemåte av importord,

dialektar, forholdet mellom eldre og

moderne islandsk, utvikling av ordforråd,

orddanning, bøying og produktivitet av

ordprosessar.

* Vurderingsform: Semesteroppgåve på

maks. 5000 ord og munnleg prøve.

* Emnet er ope for alle med studierett ved

Universitetet i Bergen og gjev 15 studie-

poeng.

KjElDER:

– http://www.uib.no/emne/ISl103#emnebeskrivelse – http://www.uib.no/emne/ISl104#emnebeskrivelse

8

Frigjøring og undertrykkelse av kroppen

Hanne Frafjord skriver master i engelsk om kroppen i mellomkrigstiden, både i Paris og Berlin.

Tekst: Linn Hellebust Kristiansenlinn.hkristiansen@gmail.com

Når Hanne ikke sitter på lesesalen og har det «litt for gøy og litt for koselig» med de andre medstudentene, skriver hun litterær master i engelsk om frigjøring og under-trykkelse av kroppen, i mellomkrigstiden. Jeg møtte henne på Ad fontes en regntung mandag, for å høre mer om både kropp og kos i masterhverdagen på HF.

kan du utdype hva du skriver master om?-Jeg ser på de forskjellige faktorene

som spiller inn når det kommer til hvordan kroppen ble mer frigjort i mellomkrigsti-den og møtet med moderne verdier, men også hvordan kroppen ble undertrykt av tradisjonelle verdier, i forhold til ideologier for eksempel. Tema for oppgaven er altså å bruke mellomkrigslitteraturen til å under-søke hvordan kroppen- med hovedfokus på kvinnen ble frigjort, men også undertrykt.

Til dette prosjektet bruker Hanne to lit-terære verk: good morning, midnight av Jean Rhys, og goodbye to berlin av Christopher Isherwood. En av historiene i sistnevnte bok ble til filmen «Cabaret», braksuksessen

Foto: Keren Rebecca MarthinsenKma034@student.uib.no

9

som gav Liza Minelli en Oscar. Isherwood har også skrevet boken bak Tom Fords film «A Single Man» med Colin Firth i hovedrol-len. Masterbøkene har Hanne lest mange ganger, og forfatterne vil hun gjerne lese mer av.

Komplisert frigjøring-Jeg ser også på de tingene som i utgang-punktet skulle være frigjørende, men som også førte med seg mer undertrykkelse. Det er litt komplisert, ler Hanne.

I tillegg til engelskstudiene har Hanne tatt årsstudium i historie, og føler dette er en fordel fordi oppgaven må sees i et histo-risk tidsperspektiv, nemlig mellomkrigsti-den i Europa.

Hvorfor valgte du dette tema, og hvordan ble ideen til?

-Jeg syns det var litt vanskelig å finne noe jeg ville bruke et år på, men jeg så der-etter på hvilke bøker jeg likte i bokhylla. Jeg har og hatt et fag som heter «Modern bodies» med hun som er veilederen min, så

synes jeg det var veldig interessant og ville lære mer om det. Jeg tar også for meg ett tema som gjerne ikke har blitt sett på fra den vinklingen før i de aktuelle bøkene.

Hva er det du har funnet ut så langt?-I good morning, midnight for eksem-

pel, ser jeg på den middelaldrende og den noe alkoholiserte damen Sasha Jansen som rusler rundt i Paris på 30-tallet. Hun blir undertrykt via det selvbildet hun får av kvinner portrettert i reklame, med tanke på kvinnekroppen og nakne kvinner brukt i reklame på den tiden. Hun kritiserer sitt eget utseende ut i fra «den perfekte krop-pen» som blir vist for oss i mediene, men

også på bakgrunn av hvilke forhold hun har hatt med menn i fortiden. Allikevel viser hun på mange måter at hun er en frigjort kvinne, hun går rundt alene, er relativt selvstendig økonomisk og klarer seg selv. Hennes posisjon som et subjekt kan fort gå over til at hun blir et objekt ved at menn tar kontakt med henne. Selv om hun viser en type frigjort kvinne kan det fort bli de-struktivt. Hun er jo aldri lykkelig.

dette med utseendet, bildet på kroppen og kroppsfokus generelt er et ganske interes-sant tema, og ikke minst relevant i dagens samfunn. tenkte du på dette da du satte i gang med arbeidet?

-Jeg tenkte egentlig ikke på det når jeg begynte å skrive, men det er jo superrele-vant nå i disse tider. Akkurat dette kommer ikke så mye frem i oppgaven, men jeg har tenkt på det. Han ene teoretikeren jeg bruker mener at kroppsbildet vi blir utsatt for i mediene er en «phantasmic» versjon av kroppen, «The perfect body», som ingen egentlig klarer å oppnå, men som vi likevel

Tekst: Linn Hellebust Kristiansenlinn.hkristiansen@gmail.com

jeg syns det var litt vanskelig å finne noe jeg ville bruke et år på, men jeg så deretter på hvilke bøker jeg likte i bokhylla

10

prøver på. Under den tiden jeg skriver om oppstod det også en slags «physical culture movement» og fitness ble aktuelt. Det kom blant annet treningssentre, og mye større fokus på helse og en sunn, sterk kropp. Kvinner derimot, hadde ikke alle disse mu-lighetene til å gjøre det samme som menn. De kunne kanskje drive med litt dans eller lignende, uten å forandre kroppen sin på samme måte. De skulle ha en naturlig perfekt kropp, noe som var en vanskelig ting for kvinner. Jeg ser også på dette med seksuell frigjøring, og at dette kan føre til noe undertrykkende grunnet økonomisk situasjon, da det blir naturlig å gå til pro-stitusjon. Slike situasjoner forekommer det mye av i goodbye to berlin, både hos menn og kvinner.

Masterhverdagen på godt og vondtHvordan ser en vanlig masterhverdag ut for deg?

-Tja, prøver å være sånn åtte timer på skolen, med kaffe og mat. Det er bra miljø på lesesalen. Veldig gøy- litt for gøy, litt for koselig.

Har du hatt noen perioder hvor du er lei, eller har det gått jevnt gått bra?

-Nei, jeg har ikke blitt lei ennå. Jeg går ut ifra at den perioden kanskje begynner nå når det er noen måneder til levering av

oppgaven. Det er vel da den verste/beste tiden kommer.

er det noe du synes har vært spesielt ut-fordrende hittil?

-Mest skrivingen i seg selv. Det å holde på argumentasjonen og få en sammenheng-ende analytisk tekst kan være vanskelig. Det med kilder synes jeg egentlig bare er gøy.

til slutt- hvordan blir livet etter masteren?

-Helt fantastisk, masse vin og 17. mai, hehe! Neida, jeg vil ta PPU (praktisk peda-gogisk utadanning, journ. anm.) til høsten. Jeg har alltid hatt lyst til å bli lærer. Vet ikke helt hvor mye jeg får brukt master-oppgaven i forbindelse med læreryrket, men man kan jo håpe!

…kroppsbildet vi blir utsatt for i mediene er en «phantasmic» versjon av kroppen, «the perfect body» som ingen egentlig klarer å oppnå, men som vi likevel prøver på

11

Gå opp gjengrodd sti

tiden kommersolen lyserskyggene faller lange på bakkenunder en blå himmel

klokka tikkermånen gløder

stjernene blinker ivannet som renneren dyster regntidog vår lykke som brenner

ikke skad stillhetensi adjø uten å gråte

en trist byalene i solenjeg krysser mine spordrøm og dagdrøm flettes inn i søvnen

si noe uten en lydikke trøst savnet

minnene visnerdet er kaldt i mørketvæsken har fryst vekksnøkrystallene glitrertapt

flammene har slukketuret har stoppet

en fiendtlig himmelover stien gjennom livetsolen lider ogtiden passerer

keren rebecca marthinsen

Tekst/Illustrasjon: Caroline Sandencsa087@webmail.uib.no

12

Vårt vesle land

13

Noreg. Landet som for resten av verda vert rekna som hovudstaden i Sverige. Landet der moderne tidsrekning startar det året Brå brakk staven. Landet der alle spradar rundt i bunad til kvardags som til fest. Lan-det der innbyggarane kjem fordomsfulle og hallingdansande ut av mor sitt liv, med ski på beina, akkompagnert til tonar frå ei har-dingfele handtert av eit rømmegraut-etande troll. Eller ein fjøsnisse. Vårt vesle land.

Litteraturvitarar klør seg i hovudet og får det ikkje til å stemme at det er 200 år sidan Sandemose skreiv En flyktning krysser sitt spor. Resten av landet, saman med koloniane våre Mallorca og Svinesund, gler oss til folkefest og eit høve til å drikke endå meir Champis til frukost enn vi gjorde i fjor.

At opprettinga av nasjonen Noreg var eit slumpetreff frå ein gjeng alkoholpåverka bondeknølar si side, drive av redsla for mel-lom anna å måtte lære seg svensk, er det få som veit om. Og det er ikkje di oppgåve å opplyse om det heller. Du skal jo ikkje tru at du er klokare enn oss. Dessutan bryr vi oss ikkje, så lenge vi får ein fest.

Til fest må man ha rett drikkevare, og den må sjølvsagt hamstrast hjå Söta bror, som vi frykta sånn i 1814. No er vi meir red-de for tollarane på grensa. Det er ingenting ein sparar så mykje på som hamstring og smugling! Og er det ein ting vi elskar, så er det å spare pengar, og vi smuglar heller enn å sløse på unødvendige ting som toll.

Vi snur på kvar krone, trass i at vêrmel-dingar ofte åtvarar om overskya med fare for pengeregn. Og vert det krise, kan vi jo alltids selje olja som renn i krana heime på

ne. At hovmod står for fall er det ingen som trur noko på, så vi dyrkar Northug som om han skulle ha vore Statoil sjølv.

Den einaste bakdelen med OL er alle dei skumle kulturane som også er med. Sett bort frå svenskane sjølvsagt. Det er greitt å ha nokon som forstår kva som vert sagt når vi gjer narr av andre. Elles undertrykker vi framandfrykta. Vi merkar trass alt ikkje dei andre uansett, då det berre er nordmenn som hevdar seg (om vi mot all forventing ikkje vinn, har nokon anten tukla med snø-en, skismørjinga eller dopingkontrollen).

Dessutan kan vi alltid sleppe framand-frykta laus på nasjonaldagen og hisse oss litt ekstra over ukjende flagg i 17.mai-toget. – Du skal ikkje tru at du er noko, skrik vi, medan vi slår etter innvandrarar med pølsa i eine handa, og isen i andre, før vi så dreg vidare på Peppes Pizza og omfamnar norsk matkultur.

Når sumaren kjem, skal feriepengane skal drikkast opp medan vi krampekosar oss i Sverige, med campingvogn, spikertelt, gassgrill og tennissokkar i sandalane. Båten står att i hagen for femte år på rad. Vi får jo sikkert bruk for den ein gong. Så ler vi litt av idiotane i ”Luksusfellen” på fjernsynet, medan vi ventar spent på neste episode av Paradise Hotel.

Så reiser vi heim og bestiller chartertur til haustferien medan vi klagar på dritvêret som kom atter ein sumar. Deretter klirrar det i billegpils som nok ein gong slapp unna tollarane.

– Ingenting er som å bringe ein skål for gode, gamle Noreg, kjempene sitt fødeland.

badet, men vi tek ingen sjansar. Å betale skatt reknar vi som pengar ut av vindauget. Vi ser dei aldri att, særskild ikkje om vi vert sjuke. Den norske stat leikar pengepolitikk, og sidan han stel alt vi tenar, lønar det seg heller å gå til NAV, og gi jobbane vidare til polakkar. Då var det betre før, under dan-sketida då vi kunne gøyme oss for skattefu-ten oppe i fjella. Det var sjølvsagt før mons-termaster forpesta dei beste gøymestadane.

I desse tider har vi uansett ikkje tid til å arbeide. Det er jo vinterolympiade, Noreg sin nasjonalsport. At det er lokalisert i Russ-land gjer ingenting, vi er trass alt litt meir redd for tollarane ved Svinesund, enn vi er for terroristar. Og det er jo akkurat som å ha det heime, berre at vi slepp rekninga. Du veit, Sotsji var ein del av Noreg ein gong. Attende i Vikingtida, vår stordomstid då vi regjerte over heile verda, og valdtok alt vi kom over. Og drakk øl sjølvsagt.

OL er ein folkefest i seg sjølv, ei opp-varming til nasjonaldagen i mai. Vi starta feiringa allereie i desember, rett etter at adventskalenderen hadde talt siste dagen til julebord. Like greitt å starte tidleg, sidan vi har visst lenge at vi tek alle gullmedalja-

I anledning grunnlovsjubileet vil eg slå eit slag for nasjonalkjensla og dei velkåserte Ola og Kari Nordmann.

at hovmod står for fall er det ingen som trur noko på, så vi dyrkar northug som om han skulle ha vore statoil sjølv

14

Taija Korhonen

IKON

15

Taija Korhonen

IKON

”Kvinner og menn er ulike, og kvinna er viktigast. Det er derfor kvinner og barn er førsteprioritet i ulykker, det er dei som er framtida.” I ein diskusjon med kjærasten min kjem han med dette utsegnet. Men om vi ser kvinner som førsteprioritet i krisesituasjonar, kvifor får då kvinner så lite respekt frå menn i dagleglivet?

Eg les om feminisme og om menn som syns likestillinga har gått for langt, menn som føler dei blir diskriminerte i skulen og stigmatiserte når det er snakk om familie- og relasjonsvald. For nokon som har vekse opp i eit land der fokus på likestilling ikkje berre går på kjønn, men på alle samfunnsklasser, er det noko urovekkande å sjå kva som røyrer seg i dagens media. Diskusjonen om reservasjonsrett for legar

eg nektar å la folk begrunne handlingane mine med det faktum at eg har innover-tiss og ikkje utover-tiss. For det burde verkeleg ikkje ha noko med saka å gjere. Saka er jo den at eg opplev situasjonar annleis enn mine mannlege motpartar fordi eg har vekse opp med eit anna verdsbilete enn dei har. Eg har blitt opplærd til å ta vare på omgivnadane mine, å vere forsiktig, å vere flink, å aldri tøye strikken, å følgje reglane. Medan gutar blir oppfordra til å prøve, å ikkje ta eit nei for eit nei, å strekkje seg. Dette ser eg på som ei stor forklaring på kvifor gutar er meir representerte i høgare stillingar, at konkurranse-karrierar er dominerte av menn og at menn kjem seg fram i livet. Ikkje at vi kvinner ikkje kjem oss fram, men vi har sjeldan ein heiagjeng som løftar oss frå den dagen vi er fødde. Vår heiagjeng handlar om å vere mest attraktiv, om å passe inn, om å føye seg. Ikkje ta plass.

Som jenter får vi ein jamn straum av rosa prinsessedraumar mest indoktrinert inn i tankegangen vår. Ein dag skal ein prins galoppere inn i liva våre og redde oss frå all vondskap, ta oss med til eit slott kor vi skal leve lykkelege saman resten av livet. Ingen veit kva ei slik prinsesse gjer verken før eller etter prinsen kjem, mest sannsynleg lever ho under ei eller anna form for tortur og gjer sitt beste for å halde hovudet over vatnet til redninga kjem. I kva verd er det eit bra liv? Det set umiddelbart jenter inn ei offerrolle der alt

er berre toppen av isberget. Det er ganske tydeleg at feminismen er tilbake for full styrke, og det må vere ein grunn til det.

”Men det er som den gongen katten tok med ei levande mus inn og eg fanga den i eit glas, og før eg rakk å opne døra, så hoppa den ut. Eg skreik når musa hoppa ut av glaset, fordi eg ikkje forventa det.””Og fordi du er jente.”

Kva skal ein svare til det? For ja, eg er jo jente, både psykisk og fysisk. Men at eg er det fysisk har ingenting å seie. Det er måten eg har vekse opp på, ikkje kromosoma mine, som bestem korleis eg oppfører meg. Nokre typar oppførslar kjem nok av genar, det er instinkt – som menneske er vi grunnleggande like, men vi er framleis veldig ulike fysisk. Og det er ikkje til å stikke under ein stol. Men

Den nyoppvakna feminismen

Tekst: Elisabeth Tonheimeelisabeth__@hotmail.com

Foto: Keren Rebecca MarthinsenKma034@student.uib.no

16

som skjer, skjer mot ho og det er ingenting ho kan gjere for å kome seg ut av det. Anna enn å vente på den sterke, heltemodige prinsen som ho ikkje ein gong kjenner, men som ho er meir enn villig til å dele resten av livet sitt med, og gjere kva det no enn er ein gjer i eit slott for å leve lykkeleg i alle sine dagar. Det er litt vanskeleg å setje desse historiene i perspektiv utan å sjå korleis mannen blir tillagt alle dei brukbare og aktive eigenskapane, medan kvinna ofte berre er passiv, sårbar og heilt ute av stand til å ta grep om sitt eige liv. Kvinna har inga makt, mannen har all makt og alle moglegheitene.

Om ein nokon gong har prøvd å handle leiker til småbarn, det vere seg tantebarn eller eigne, så kan eg garantere at ein har sett ’den rosa hylla’. Å gå ned hyllerada som er tileigna for jenter er som å bli bombardert av pastellar, tyll og glitter. Dokker og søte dyr, hushaldsartiklar i plast og perlesett. Leiker som lærer ein å ta vare på, som let ein leike husmor og mamma. Radene som er eigna for gutar derimot er fulle av mørke fargar, våpen, byggesett og ulike variasjonar av maskineri. Utfordrande leiker som oppmuntrar til logisk og strategisk tenking. Likevel spør vi kvifor jenter ikkje har like stor interesse av kjemi, fysikk og matematikk i skulen og kvifor det er færre kvinnelege ingeniørar enn mannlege. Og likevel spør vi kvifor så få gutar vurderar såkalla typiske kvinneyrke som til dømes helsearbeidar. Det er så lett å peike på problem, men løysingar trengs det meir jobb for å få fram.

Ikkje noko av dette er nytt. Uansett kvar ein leitar, så vil det alltid vere nokon som snakkar frå si side, det vil alltid vere ”bevis” for både det eine og det andre. Men kvifor kjempe ein evig kamp der alt vi gjer er å setje to såkalla polar mot kvarandre, når vi er alle fanga i det same systemet? Dette sosiale systemet vi lever i som vi påstår har utvikla seg til å bli noko stort og flott, men som vi stadig vekk brukar for å slå ned på alt som ikkje passar vårt personlege synspunkt. I staden for å sjå innover på kva som gjer mest vondt, i staden for å sjå kva som slår sterkast heim, kan vi ikkje ta eit par steg tilbake, setje på oss meir generelle briller og prøve å forstå kvar det heile er rota til? Kvar kjem det frå? Kvifor tenkjer nokre jenter at dei aldri vil vere pene nok? Og likevel er dei redde for å gå aleine heim frå byen. Kvifor tenkjer nokre gutar at dei aldri blir smarte

oss det kjønnsfikserte synet vårt, så må vi ikkje gløyme at det er dei som veks opp til neste runde som skal ta denne utfordringa vidare. Som forhåpentlegvis skal forstå korleis vi saman kan behandle kvarandre med respekt, uavhengig av kjønn. Derfor må vi ikkje la ungane våre vekse opp med det same synet som oss. Ikkje la dei gå i gjennom dei same farsane som vi har dradd oss gjennom. Vi må gi dei eit betre utgangspunkt enn det vi sjølve fekk; om vi ikkje kan gi dei klare retningslinjer, så må vi gi dei klar informasjon, sjølvstending tenking og rom til å sjå verda med eigne auge. Vi utviklar alle vår eigen, personlege logikk som vi møter verda med. La oss gi ungane våre eit godt grunnlag for ein god logikk.

For feminisme handlar ikkje om mannshat. For meg personleg handlar det heller ikkje så mykje om likestilling på styrerommet og kvotering av kvinner i mannsdominerte yrke. For meg handlar det om at det framleis er jenter som ikkje får utdanning nettopp fordi dei er jenter. Det handlar om at i 2014 blir det framleis gifta vekk 8 år gamle jenter til 50 år gamle menn. At abortlover i mange amerikanske statar er bestemte av menn. At vi lærer jentene våre til å passe seg for ikkje å bli valdtekne, heller enn å lære gutane våre å ikkje valdta. For slik eg ser det blir vi alle taparar av eit samfunn som vil dele oss i to.

nok, men likevel skal dei vise at dei er best, sterkast?

Det er vanskeleg for meg å setje meg inn i ein gut sitt perspektiv, for heile livet mitt har eg vore jente – på godt og vondt – og det vil farge alle meiningane mine. Men eg prøvar. Eg ser korleis det same presset på utsjånad og prestasjonar veg på gutar. Eg ser korleis det ikkje gir meining at menn blir sett på som dyr som ikkje klarar dy seg, ikkje kan kontrollere sine lyster, samtidig som dei blir ledd av fordi dei er ”dumme og aldri hadde klart seg utan ei kvinne”. Kva signal sender det til gutar som veks opp i denne mannsrolla? Redsla for å introdusere såkalla feminine kvalitetar som openheit og omsorg til unge gutar ser ut til å ha vekse seg større og større i vårt langstrakte land. Kvifor er det så farleg å gi gutar meir rom for å utforske og vere seg sjølve – ikkje presse dei inn i ei tung, maskulin rolle der dei føler at dei ikkje kan vere opne og ærlege, der dei stadig må bevise at dei er sterkast, raskast, best, heile tida. Samtidig burde vi gi jenter eit meir realistisk bilete av verda – og kroppane deira. Det er sunt å drøyme, det er sunt å snakke om kjenslene sine og bygge empati. Men det er òg viktig at jenter opplev meistringskjensle tidleg i livet, og at dei kan halde på denne gjennom tenåra. At dei blir utfordra og får oppleve at dei kan noko, at dei blir sett for det dei kan, ikkje berre for korleis dei ser ut.

Mitt forslag er at vi kan alle revurdere korleis vi oppdreg ungane våre; kva vi fortel dei, kva vi lærer dei, kva vi får dei til å sjå. Om vi alle kunne kike litt gjennom hòlet i boksen vår og forstå at uansett kva ein syns er rett og gale, så burde alle få dei same moglegheitene – og dette betyr ikkje nødvendigvis dei same krava og måla, for vi er alle ulike og treng ulik stimulans for å nå dei same måla, og kanskje vi ikkje vil ha dei same måla. Det er viktig å ta høgde for at det ein syns er viktig, riktig og sjølvsagt, ikkje alltid vil vere det same som alle andre. Det er og viktig å forstå at det er greit.

Det skal meir til i likestillingsdebatten enn å krevje lik lønn. Enn å krevje lik permisjon etter fødsel. Det er store steg vi tek, steg som mange andre land ikkje ein gong har tenkt på å ta. Men det er ikkje her oppe endringane vil bety mest. Oppe i den vaksne sfæra der vi framleis ikkje klarar å prate om valdtekt utan å prate om den valdtekne sitt antrekk. Vi må ta det frå starten av. Medan vi prøvar å vaske av

17

Hilde K. Moe er en av fire AU-medlemmer, og valgt til fakultets- og læringsmiljøansvarlig i Studentparlamentet ved UiB (SP). Ho har vært aktiv både i Humanistisk studentutvalg (HSU) og i fagutvalg ved Det humanistiske fakultetet (HF), før ho ble valgt inn i SP. I HSU var Moe både fagutvalgsansvarlig og faddersjef. Sjøl om disse erfaringene har vært viktige, trekker ho fram engasjementet på HF som den største påvirkningskrafta bak hennes beslutning om å stille til valg.

– Når du er engasjert på HF har du det skikkelig bra, og da vil du jobbe for at andre også skal ha det bra. Erfaringa fra HSU har gjort meg ekstra engasjert og rusta for fakultetssaker.

Ho mener noe av grunnen til at det er så mange HF-ere som tar stor del i studentdemokratiet er engasjementet og det gode miljøet på HF, men trekker også fram de generelle ferdighetene man får fra HF-utdanninga.

- Det er disse ferdighetene arbeidslivet trenger, og er overførbare til studentpolitikken. På HF jobber man ofte veldig sjølstendig, og det er sjølstendige studenter som er gode i disse jobbene. Det politiske engasjementet har også økt på HF i det siste, med opprettinga av HF-listen, og vi håper jo at vi kan se mer engasjement der framover.

Mathias Bratz-Queseth har hatt en litt annen vei til studentpolitikken, og var tidligere engasjert i partipolitikk. I studentpolitikken var han engasjert på flere nivåer fra HSU, til SP og VT, og nå i Universitetsstyret.

- I partipolitikk lærer man for eksempel

På 2+ på Studentsenteret (en trapp opp fra andre etasje) er store deler av studentdemokratiet i Bergen samla, og størstedelen av det er fra HF. En tilfeldighet er det nok neppe, så hvorfor har det seg sånn at så mange HF-ere har blitt tillitsvalgte for studenter i Bergen?

HF på topp!

Tekst/Foto: Lisa Dalby Pedersene.pedersen@student.uib.no

* Hilde K. Moe er fakultets- og læringsmiljøansvarlig i Studentparlamentet ved UiB (SP), og har tidligere stud-

ert engelsk, historie og religion ved HF, UiB.

* Mathias Bratz-Queseth er studentrepresentant i Universitetsstyret ved UiB, og har blant annet studert rus-

sisk, og tar nå et emne i kunsthistorie ved HF, UiB (Bratz-Queseth var dessverre ikke til stede da bildet ble

tatt).

* Tor Sivertsen Prestegard er leder av Velferdstinget i Bergen, og skal ta master i historie ved HF, UiB.

* Audun Kjørstad er styreleder i SiB og har master i russisk fra HF, UiB.

18

hvordan man kan og bør, utarbeide og legge fram saker for at de skal bli vedtatt. Det viktigste er kanskje at man lærer å forholde seg til folk man er uenig med, på en god måte. Studentpolitikken passer meg muligens bedre enn partipolitikk. Der veit man at man jobber mot et felles mål, sjøl om man kanskje har noen uenigheter. Man har noe håndfast å arbeide mot og ser tydeligere resultater.

Bratz-Queseth framhever det positive ved at ingen av fagene ved HF er helt isolerte.

- Alle fagene er viktige for hverandre, og det finnes uendelige fagkombinasjoner. Man blir sjølstendig, analytisk og god til å tilegne seg kunnskap på HF.

Likevel er det både det mentale og fysiske rommet for engasjement Bratz-Queseth setter høyest. Da fakultetspuben Ad fontes kom merka han at noe løsna.

- Det ble naturlig å være engasjert, og denne tanken fortsetter å være sterk. Engasjementet ble både synligere og mer utbredt, og samla i HSU ble styrken av engasjementet tydelig. I HSU kan for eksempel arbeidslivsutvalget og Ad fontes samarbeide, og HF-revyen og Fadderstyret

Handarbeidslaug, HFs blandakor og Kunstenerspirene under sine vinger.

Audun Kjørstad, styreleder i SiB, mener tidligere dekan, Gjert Christoffersen, og administrasjonen ved fakultetet har vært viktige for utviklinga av studentengasjementet.

- Vi som sitter her nå har fått gjennom saker på lavere nivå, og fått tillit til at en kan få til det samme på høyere nivå. Dette viser hvor mye fakultetet kan tjene på å oppfordre studentorganisasjoner til sjølstendig arbeid.

Kjørstad mener at alle tillitsverv han har hatt, har bidratt til å ruste han til den stillinga han har nå som styreleder, og at man ikke trenger å gå en spesifikk vei for å skaffe seg organisasjonserfaring.

- Jeg har sittet fire år i fakultetsstyret og fire år i HSU, også har jeg vært aktiv i fagutvalg, i tillegg til mye annet. I fagutvalget lærte jeg å engasjere og organisere, og mer eller mindre det samme i HSU. Organisasjonsarbeid er organisasjonsarbeid. Alt er relevant uansett om det er på fag-, institutt-, eller fakultetsnivå.

HVORDAN KAN DU ENGASJERE DEG?For hvorfor skal man ikke engasjere seg, sier leder for HF-listen, Mikkel A. Eriksen.

- Du får noe å finne på, som kan være nyttig for andre og ikke minst deg sjøl. Du møter kjekke folk, og får ta del i bestemmelser om saker man ofte ikke får høre om engang. Mange av de sakene er viktige for deg i studenthverdagen og utdannelsen, som for eksempel spørsmålet om digital eksamen. Hvis man skulle ønske å være med på HF-listen er man også ideologisk uavhengig og får frihet til å gjøre seg opp en egen mening.

diskutere. Med så mange engasjerte folk samla, er det ikke vanskelig å nå lengre for de som vil det.

Tor Sivertsen Prestegard, leder av Velferdstinget i Bergen, mener også at Ad fontes er en stor grunn til det økte engasjementet på HF (dog bemerker han at han er relativt inhabil).

- Ad fontes skaper et faglig-sosialt miljø, hvor man kan møte andre og finne egne utfordringer. Ad fontes er springbrett for mer engasjement.

Som Moe hevder også Prestegard at ei utdanning fra HF og engasjement er en bra kombinasjon med tanke på arbeidslivet.

- De egenskapene man får fra HF er akkurat de arbeidslivet trenger. Jeg trur det er underkommunisert at HF utdanner ledere.

Prestegard satt i fakultetsstyret ved HF over lengre tid, var første leder av Ad fontes, og seinere leder av HSU. Han mener at de HF-erne som er en del av studentdemokratiet i dag kommer fra et godt og blomstrende miljø, og antall søknader om å bli Tilhørende underutvalg av HSU tyder på at han har rett. Til nå har HSU blant annet tatt Humanistisk

* Allmøtet til Humanistisk studentutvalg

(HSU) er 30. april. Her velges flere verv i

faste underutvalg av HSU, som Ad fontes

og HF-revyen, og fakultetsrepresentanten

i SP.

* Valg til Studentparlamentet blir gjennom-

ført i uke 18, på nett. Fristen for å stille og

melde liste er 1. april.

Fakta

* Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) driver studentvelferd for nærmere 27 000 studenter i Bergen. Styret i

SiB har ti medlemmer hvorav fem er studenter, valgt av Velferdstinget (VT).

* Velferdstinget (VT) er en sammensetning av alle studentdemokratier ved utdanningsinstitusjoner tilknyttet

SiB. Arbeidsutvalget ved VT består nå av tre stykker, og er VT sitt utøvende organ, og leder jobber heltid

med studentvelferd.

* -Studentparlamentet (SP) er det øverste studentpolitiske organet ved Universitetet i Bergen (UiB), som

består av 25 valgte studenter, hvorav 19 er listevalgte og 6 er fakultetsrepresentanter. Arbeidsutvalget ved

SP består av fire valgte studenter, og er SP sitt utøvende organ. De jobber heltid med å fremme studentenes

interesser.

* Universitetsstyret er det øverste organet ved UiB. Styret består av rektor, to faste vitenskapelige ansatte, en

teknisk og administrativt tilsatt, en stipendiat, fire eksterne medlemmer og to studenter. Studentrepresen-

tantene velges ved personvalg.

* HF-listen kan være din vei inn i SP. Ved å stille til valg på denne listen kan du bli en av de 19 listevalgte

studentene som jobber for å ivareta UiB-studentenes interesser.

* En annen vei inn i SP er å bli valgt som fakultetsrepresentant i SP. På HF gjøres dette på HSUs høst-allmøte,

30. april.

19

I år er det 200 år siden den norske grunnlovens opprettelse på Eidsvoll. Nordmenn venter i spenning på 17. mai og den store feiringen av norsk selvstendighet. Norge var Danmarks store provins i en lang periode på 434 år. Noen hevder at selvstendigheten var en konsekvens av en langsiktig utvikling og et modent Norge, andre hevder at det var den økende misnøyen med Danmark. En annen forklaring er at Norge fikk en uventet sjanse i perioden etter 14. januar 1814, Kielfreden, til å utforme sin egen grunnlov. I de neste avsnittene får du en liten oversikt over hendelsene rett før, og i 1814.

Opprettelsen av “Selskabet for Norges vel”29. desember 1809 ble “Selskabet for Norges vel” stiftet. Blant grunnleggerne var embetsmenn og handelsborgere som biskop Frederik Julius Bech og grev Hermann Wedel-Jarlsberg. Selskapet ble opprettet for å heve folkeopplysning og næringsutvikling i Norge. Etter hvert som selskapet ble populært har det fått

får du lese hva om de viktigste hendelsene i året 1814.

14. Januar - KielfredenDet var ikke mange embetsmenn og handelsborgere i Selskapet for Norges vel som ønsket oppløsning fra unionen med Danmark. Større var ønsket om en friere union. Men oppløsningen kom selv om den ikke var ønsket. Det var de siste syv årene før 1814 som ble avgjørende for oppløsningen. Dette var årene da Danmark-Norge kjempet på den franske siden i Napoleonskrigene. Danmark-Norge klarte lenge å holde seg nøytralt når det kom til den franske revolusjonen og Napoleons erobring av Europa. Det var først da motstanderen til Frankrike, Storbritannia, angrep den danske hovedstaden i 1907 at den danske kongen, Fredrik 6. bestemte seg for å delta i krigen på Napoleon sin side. Napoleon, og dermed også Danmark, tapte krigen. Ved Kielfreden 14. januar 1814 ble det bestemt at den danske kongen måtte avstå Norge til den svenske kongen – den svenske tronarvingen fra Frankrike, Jean

underavdelinger flere steder over hele landet.

Greven Wedel-Jarlsberg, som i 1806 ble amtmann for Buskerud, forandret selskapet til en bedrift for nordmenns interesser. To slike interesser, hovedinteresser kan man si, var å få til et universitet og en bank i Norge. Da norske embetsmenn hadde lyst til å utdanne seg, ble de tvunget til å dra til København, som også var den økonomiske hovedstad i unionen Danmark-Norge. På grunn av dette selskapet og grev Hermann Wedel-Jarlsberg ble det lagt krav, framfor den dansk-norske kongen Fredrik 6, om et eget norsk universitet og en egen norsk bank. Kongen gav sin tillatelse i 1810 og Universitetet i Oslo, på den tiden kalt “ Det Kongelige Fredriks Universitet i Christiania”, ble opprettet i 1811.

“Mirakelåret” i Norges historieÅret 1814 kalles ofte for “mirakelåret” i Norges historie. Det er året da Norge ble gitt bort til den svenske kongen. Det er året da Norge utarbeidet sin egen grunnlov. Videre

“Ja, Vi elsker dette Landet”

Tekst: Michaela Gettwertmichaela.gettwert@gmail.com

20

Baptiste Bernadotte, som tok navnet Karl Johan. Norge har selvfølgelig ikke fått være med å bestemme på Kielfreden. Da Norge fikk beskjed om hva som hadde blitt bestemt uten dem begynte de radikalt å gjøre opprør som fem måneder senere førte til konstitusjon. Samme dag utførte Fredrik 6. sin siste handling som norsk konge. Han gav tillatelse til Selskapet for Norges vel å opprette en egen norsk bank.

16. februar - Stormannsmøtet Etter oppløsningen av Danmark-Norge bestemte den danske prinsen, Christian Fredrik, seg for ikke å forlate stillingen sin som Norges stattholder. Han ble med på opprøret, og inviterte dermed 21 fremtredende menn på Østlandet til et stormannsmøte, som ble holdt i hagestuen til Eidsvollsbygningen den 16. februar. På møte ble det blant annet tatt opp spørsmål om planer for en egen norsk selvstendighetspolitikk. Professoren i gresk og filosofi ved Det Kongelige Fredriks Universitet i Kristiania - Universitetet i Oslo, Georg Sverdrup, hadde uttalt seg

om at nordmenn hadde rett til å selv bestemme sin statsforfatning. Dette synet på selvstendighetspolitikken ble godkjent av deltakerne, og det ble bestemt at en riksforsamling skulle holdes på Eidsvoll den 10. april. Her skulle landet få utarbeidet sin egen konstitusjon. For å få dette gjort på en så demokratisk måte som mulig, ble det bestemt at det skulle holdes “frie valg” til riksforsamlingen.

25. februar - Valg til riksforsamlingenNi dager etter stormannsmøtet, den 25. februar, var det tid for valg. Disse ble holdt i kirker etter gudstjenestene. Det var samme stemmerettsregler for både de som stemte, og de som man stemte på. Man måtte være hankjønn og over 25 år. Mannen måtte enten være embetsmann og ha en viktig rolle i samfunnet, eller eie jord. Byborgere, offiserer og soldater hadde også stemmerett. Valg var indirekte og det ble til sammen valt 112 representanter til riksforsamlingen. Grunnet tidspresset (Karl Johan kunne komme tilbake til Sverige og

ta i bruk Kieltraktaten når som helst) var det ikke tid til å skaffe representanter til forsamlingen fra Nord-Norge.

10. april – 17. mai - Møte på EidsvollDisse representantene ble delt inn i forskjellige komitéer. Konstitusjonskomitéen ble tatt for å være den viktigste. Konstitusjonskomitéens oppgave var å utarbeide et endelig forslag til grunnloven. Som inspirasjonskilde hadde representantene den franske konstitusjonen (1791), opprettet under den franske revolusjonen, og den amerikanske konstitusjonen (1787). Den amerikanske uavhengighetserklæringen, stiftet under den amerikanske revolusjonen av 4. juli 1776 var også en inspirasjon.

Som sagt stod selvstendighetsspørsmålet sentralt under møtet på Eidsvoll. Grunnet uenigheten om selvstendighet ble det dannet to partier. Flertallspartiet, på ca. 80 medlemmer, ble kalt Selvstendighetspariet. Representantene for denne gruppen mente at det rette

21

svaret på selvstendighetsspørsmålet var Norge som et selvstendig land med prins Christian Fredrik som konge. Blant mennene i denne gruppen var politikeren Christian Magnus Falsen, også lederen for partiet, og som nå er kjent som “grunnlovens far”. Professoren Georg Sverdrup, politikeren og offiseren Peter Motzfeldt, og politikeren Wilhelm Frimann Koren Christie. Motstanderen til denne gruppen var Unionspartiet, et lite parti med ca. 30 medlemmer. Representantene for denne gruppen hadde lite tro på en egen norsk selvstendighet og mente at det beste for Norge var en union med Sverige, der Norge får bli et selvstendig land. Dette partiet ble ledet av grev Herman Wedel-Jarlsberg. Andre kjente medlemmene var politikeren Severin Løvenskiold, presten og politikeren Nicolai Wergeland, og forretningsmannen Jacob Aall.

Konstitusjonskomitéen utformet et forslag med elleve grunnsetninger. Utfra disse setningene skulle riksforsamlingen utarbeide den endelige grunnloven.

Særlig det første punktet “Norge bør være et innskrenket og arvelig monarki” skapte diskusjon. Det er her Unionspartiet og Selvstendighetspariet kom til å spille en større rolle. Senere ble det klargjort ved stemming at flertallspartiet under ledelsen av Christian Magnus Falsen vant. 16. april ble grunnsetningene behandlet av forsamlingen og 30. april ble det utformet et endelig forslag til grunnloven. Under møte ble det utarbeidet flere forslag, men det er utkastet utformet av Johan Gunder Adler og Christian Magnus Falsen, som er tatt for å være det viktigste. Det er fordi Adler-Falsen utkastet førte direkte til grunnloven av 17. mai 1814. Dette forslaget ble kalt for det “Adler-Falsenske grunnlovsutkast.” Som jeg skrev tidligere ønsket Selvstendighetspariet et selvstendig land med Christian Fredrik som konge. Derfor da dette partiet vant, ble mannen, som ble kritisert for å være en svak mann, Christian Fredrik, valgt til norsk konge. 19. mai 1814 mottok han tronen. Men dette tok ikke slutt på året 1814.

26. juli - Sverige går i krig mot NorgeMens Christian Fredrik sammen med de andre representantene ved riksforsamlingen tok sjansen og utformet en egen norsk konstitusjon, kjempet svenske kong Karl Johan i krig mot Napoleon. Da han returnerte hjem til Sverige i juli 1814, kan man bare tenke seg hvor overrasket han måtte ha vært over å oppdage at landet han hadde vunnet i Napoleonskrigene, hadde blitt selvstendig. Derfor erklærte den svenske kongen krig mot Norge sent samme måned.

14. august - Mossekonvensjonen avslutter krigenSelv om den norske regjeringen hadde lyst til å fortsette krigen, forstod Christian Fredrik at unionen med Sverige ikke kunne unngås. Han erkjente at det å vinne krigen ikke var mulig. Den svenske hæren var stor og sterk, og Norge kom ikke til å få støtte fra andre land i Europa. Det viktigste for Christian Fredrik var å komme til enighet med Sverige, og redde grunnloven.

Mossekonvensjonen bestemte at Christian Fredrik var nødt til å abdisere, og forlate Norge. Til Norges glede fikk nordmenn beholde grunnloven sin, men med noen få endringer. 10. oktober var Christian Fredrik nødt til å forlate landet han var med på å bygge opp.

Ved Mossekonvensjonen innkalte Karl Johan et ekstraordinært storting.

Her ble det vedtatt forandringer i grunnloven og den svenske kongen ble valgt til konge. Dette ekstraordinære stortingsmøtet ble holdt 4. november 1814 og grunnloven som ble vedtatt ble kalt for “november-grunnloven”.

Tidslinje over året 1814:

* 14. januar – Kieltraktaten, Danmark må

avstå Norge til den svenske kongen

* 16. februar – Stormannsmøte

* 25. februar – Valg til Riksforsamlingen

* 10. april – 17. mai – Møte på Eidsvoll

* 16. april – grunnsetningene behandlet av

riksforsamlingen

* 30. april – Adler-Falsenske grunnlovsutkast

* 17. mai – Grunnloven signert, Norges

nasjonaldag

* 26. juli – Sverige med Karl Johan i spiss går

i krig mot Norge

* 14. august – Mossekonvensjonen

* 10. oktober – Christian Fredrik abdiserer og

forlater Norge

* 4. november – November-grunnloven

De elleve grunnsetninger

* 1. Norge bør være et innskrenket og arvelig

monarki.

* 2. Folket bør utøve den lovgivende makt

gjennom sine representanter.

* 3. Folket bør alene ha rett til å beskatte seg

gjennom sine representanter.

* 4. Retten til å erklære krig og slutte fred

tilkommer regenten.

* 5. Regenten bør ha rett til å benåde.

* 6. Den dømmende makt bør være atskilt

fra den lovgivende og den utøvende.

* 7. Trykkefrihet.

* 8. Den evangelisk-lutherske religion bør

forbli statens og regentens religion. Alle

religionssekter tilstedes fri religionsøvelse;

dog er jøder fremdeles utelukket fra

adgang til riket.

* 9. Nye innskrenkninger i næringsfriheten

bør ikke tilstedes.

* 10. Personelle og blandede arvelige

forrettigheter bør ikke tilståes noen for

fremtiden.

* 11. Statens borgere er i alminnelighet

like forpliktet til i en viss tid å verne om

fedrelandet, uten hensyn til stand, fødsel

og formue.

KIlDER

– http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/e/ed/Eidsvoll_riksraad_1814.jpeg

– Hentet fra www.eidsvoll1814.no:

Araberverdens glemte arvesølv: Agent X

Mye av vitenskapen og matematikken vi kjenner i Europa ble først utarbeidet av arabiske og persiske vitenskapsmenn rundt det forrige årtusen. Dette gjelder blant annet algebra, som opprinnelig er et arabisk ord (al-jabr = restaurering). Da vestlige oversettere skulle prøve å oversette disse arabiske algebrabøkene til spansk, kom de over et lite problem.

Arabisk er et semittisk språk, og har en del lyder som ikke kan uttales av europeere uten en god del trening. En av lydene som er typisk for arabisk, men som ikke fins i

spansk, er "sh"-lyden (som i engelsk "shut up"). "Sh"-lyden viste seg å være en meget avgjørende lyd i arabiske algebrabøker.

Shay betyr "ting" på arabisk, mer presist en ukjent ting. Al-shay er bestemt og betyr "den ukjente tingen". Algebra dveler som kjent mye med ukjente ting, og dermed ble det også en del shay-er i algebrabøkene. I stedet for å lære seg å si "sh", kom spanjolene opp med en annen løsning. De lånte den greske bokstaven for "chi" og erstattet den med alle de arabisk shay-ene.

Da vitenskapsbøkene videre ble

oversatt til latinsk ble den greske χ erstattet med den latinske "X". "X" er dermed en kulturhybrid: Den er gresk, men kom som følge av spanjolenes mangel på logopeder da de oversatte arabiske algebrabøker.

Så hvorfor er agent X anonym? Den korte forklaringen er kanskje fordi

spanjoler ikke kan å uttale "sh"-lyden.

Vi møter den lille agenten overalt. Agent X, Ted X, X files, i tillegg til den X-en vi møter i matematikkbøkene. Hvorfor står selve symbolet X for det ukjente? Historien bak X er lang og komplisert, og den kom som følge av arabisk og vestens interaksjon med hverandre.

Tekst: Marianne Aasenmarianne.aasen@live.com

23

Keren Marthinsen

IKON

Keren Marthinsen

IKON

26

Karakteristisk for partnerjakten i det en nærmer seg midten av 20-årene er at det ikke lenger er passende å bruke betegnelsen «kjæreste» om den personen en vil noe mer med. Samboer, partner, forlovede og kone eller mann blir plutselig autoriserte og påbudte betegnelser for det som for bare noen år siden gikk trygt under betegnelsen «kjæreste» eller «en man holdt på med». Plutselig kjenner en på det mentale stresset selv. Det plagsomme maset fra venner og familie om at det er på tide å «finne seg noen» og overivrige vennepar som klør i hendene etter å involvere deg i kollektiv parmiddag, par-kino og parreising ved å introdusere deg for den ene single vennen etter den andre. Dem om det.

Jakten skal startes, enten en vil det eller ikke. Bøker med generelle tips om hvordan jakten skal gjennomføres (eller i det hele tatt startes) hagler ned i fanget fra slekt og familiemedlemmer i julegave, og før en vet ordet av det har en fått et års gratis vip-medlemskap til Møteplassen fra sine nærmeste venner i bursdagsgave. En har altså redskapene som trengs for å starte jakten; Hagle, solide fjellstøvler, og et kart over hvilke skogsområder som er mest fruktbare. Hva venter en så på?

Sannheten er at det finnes mange menn og kvinner i samme båt. Noen trives egentlig best i eget selskap, andre savner bare en armkrok til ensomme søndagskvelder, en samtalepartner eller intimiteten og lidenskapen som et forhold innebærer. Karakteristisk for dem som søker etter en partner er kanskje at de søker alt dette? Sannheten er at en ikke kan plukke ut fordeler og ulemper som inngår i parforholdet. Når alt kommer til alt må en bare akseptere at ulempene er minst like mange (og kanskje flere) enn fordelene.

Man hører mye om det å være i et parforhold, både solskinnshistorier og skrekkhistorier. Sistnevnte kan virke lite attraktivt på en enslig sjel. I denne kategorien tilhører krangler rundt det som tilsynelatende ser ut som bagateller. Det finnes nemlig ingen grenser for hva det krangles om; Tematikker som bossbæring, husvask, merker på toalettpapir/Shampo og toalettsetets plassering er faktisk veletablerte krangle-tematikker i de fleste forhold, og står trolig på agendaen hos de fleste samlivsterapeuter. De større og mer alvorlige temaene som det krangles om er oftest kilde til sjalusi og drama. Her snakker en om krangling om

hverdagslige prioriteringer, prioritering av tid og fremtid, økonomi, bleieskift, og familieforøkelse. Dette er de virkelig alvorlige tematikker som tar fra deg all nattesøvn, livsgnist og glede. Det er kanskje her en begynner å lure på hvorfor en i det hele tatt gidder når en ikke egentlig må?

Er det rart at det finnes frivillige enslige som selv har valgt et liv i ensomhet? Fakta er at mange av disse selv har valgt sin skjebne og med hånden på hjertet kan erkjenne at «dette har jeg valgt av min egne, frie vilje». Når sant skal sies er det et velkjent faktum om at så mye som halvparten av alle ekteskap går i grus. Man snakker stadig om retten til et liv i fellesskap, men hva med retten til et liv alene uten å bli satt i bås sammen med samfunnets avvikere? Hvorfor er det ikke like legitimt å være en som det å være to?

Et annet moment er problemet rundt bruken (eller misbruken) av frasen «Å finne seg noen» som får det hele til å høres så instrumentelt og enkelt ut. Det å finne seg en partner sammenlignes nesten med det å gå på nærmatbutikken å kjøpe seg brød. Hvem har egentlig funnet opp og i det hele tatt begynt å bruke en så tåpelig frase? Alle vet jo at det ikke fungerer slik i

Når man nærmer seg midten av 20-årene er det mange aktualiteter som settes på dagsorden. Utdanning, og jobb er ikke de eneste kriterier som skal oppfylles. Det settes klare krav fra samfunnets side. jakten på en partner skal også være godt i gang og helst avsluttet. Er den ikke det, oppfordres man til å sette i gang med den store jakten fortere enn svint- før det er for seint!

Tekst: Taija Korhonentaisen_@hotmail.com

Den store partnerjakten

27

praksis. Man skal tross alt fungere sammen med dette mennesket, interessen skal være gjensidig, en bør ha en særdeles genuin kjemi med vedkommende og ikke minst dele et minimum av interesser og hobbyer, i hvert fall dersom en har langsiktige planer. Å bare finne seg noen blir litt som å drive russisk rulett med fremtiden på spill og hvem vil vel det?

Strategiene og planene som legges er kanskje det største problemet med hvordan ting fungerer i den store jakten når en begynner å nærme seg midten av 20årene. Det er ikke lenger like magisk som å gå på skoleball i tiende klasse og forelske seg i han som henter deg på trappen iført sløyfe i halsen, gele i håret, svarte lakksko og en rød rose i hånden. I stedet skanner en strategisk jevnaldrende menn som om de skulle være kjøttstykker i en ferskvaredisk på Meny. Målet blir å finne det beste kjøttstykket og kanskje helst til best mulig pris.

Det er ingen tvil om at jakten på våre eldre dager, av naturlige årsaker er mer strategisk og tilspisset. I stedet for å gå inn med et åpent sinn, fri for forventninger, tar man på seg den moderne kikkerten i det en entrer det sosiale rom. Kikkerten skal bidra til å påpeke hvem

som er potensielle partnere hvor en foretar nærmest metodiske målinger i henhold til jobb/studier, fritidsinteresser, fremtidsambisjoner, utseende og synlig personlighet og karisma. En har herved kommet i den kyniske alderen hvor kortvarig lykke eller «nuet» ikke lenger har noe å si. En skal i stedet stadig ligge et hestehode foran seg selv og alle andre.

Regelen sier at en skal tenke fremover i jakten på en partner i det en runder de modne 20-årene sine. Det lønner seg rett og slett ikke å prioritere personlig kjemi og en sjarmerende personlighet fremfor instrumentelle faktorer som for eksempel økonomisk trygghet, og utdanning. I henhold til denne regelen skal en og bør en velge siviløkonomen fremfor eventyreren som har sett halve verden og nedprioritert utdanning. Gnisten og spenningen rundt selve jakten forsvinner liksom bare litt med årene. Kjipt, kynisk, men så sant.

Dømt til et liv i tosomhet?En kan si hva en vil og overbevise sine nærmeste om at en stortrives i eget selskap. Sannheten er likevel at den enslige settes i bås med avvikerne i samfunnet. Man synes rett og slett litt synd på dem som enda ikke har rukket å finne seg noen

fordi de ikke kan delta på parreiser, kjedelige parmiddager og uinspirerende pardiskusjoner. Dette uavhengig av hva den enslige selv måtte mene om saken. Ettersom man blir eldre, vil det også bli stadig færre single totalt sett og da øker også sannsynligheten for å ende opp ensom. Dette fordi man stadig får færre single venner som man kan tilbringe tid med, samtidig som det også blir færre single menn og kvinner å velge mellom. Allerede her har en to gode grunner til å finne frem haglen og begynne jakten så fort som mulig. Når alt kommer til alt er kanskje frykten for å tilbringe resten av sin tilværelse med 20 villkatter, som ender opp med å spise en opp på dødsleiet, grunn nok?

Foto: Arthur Morris 2009

28

Lørdag 8. februar klokken 21.00 ble publikum introdusert for en helt ny vintercabaret på Storelogen på det Akademiske kvarter. Vintercabaret, organisert av studentteateret Immaturus, ble holdt for tredje gang i år. Det er studentteaterets sjef, Fredrik Longva, som kom med ideen til prosjektet. Tanken var å lage noe for de studentene som ikke er med på de større produksjonene studentteateret setter opp to ganger i semestret. Nina Vilde Hoff, en av de to talentfulle lederne for årets vintercabaret sier om dette at “det er så deilig å bare kunne gjøre noe også for dem som ikke får være med på de store forestillingene.” Videre i teksten får du vite hva en Vintercabaret er og hva den gikk ut på i år. I tillegg får du lese om skuespillerne og deres tanker om en fremtid i teateret.

Vintercabaret er en forestilling satt opp av en liten gruppe av studenter. I løpet av

bare en uke kommer denne gruppen opp med en en-timers forestilling. I år startet øvelsene, som ble holdt på et klasserom på Sydenshaugen skole, søndag 2. februar. Jeg tokk meg en tur innom en av disse øvelsene.

Med en gang jeg satte min fot inn i klasserommet ble jeg overveldet av den positive stemningen som spredte seg utover det lille klasserommet. Jeg ble håndhilst og tatt godt imot av alle deltakere. Når øvelsen var i gang satte jeg meg i en krok for å observere hva som kom til å skje. Jeg fant ut av at kabareten går aller mest ut på improvisasjon. “Øvelsene er til for å prøve ut ideer, improvisere og synge” sier den flinke dramastudenten, Regine Folkmann Rossnes. “Det går også ut på å utfordre seg selv. Det er ikke bare bare å finne på et stykke på en uke.”

På øvelsene jobber deltakere

både i grupper, på egen hånd, og i par. Skuespillere Mikael Andreas Sandøy og Emilie Marie Løddesøl starter øvelsen med å livlig fortelle om en av sine ideer. Mikael og Emilie er to dyktige immaturusmedlemmene, som finner mye glede i å være med på kabareten. Begge er også med på en av hoved-produksjonene dette semestret “Hamletmaskinen” der Mikael er produksjonsassistent, mens Emilie er sminkeansvarlig og rekvisitør. Når jeg spør om teater er noe de har lyst til å fortsette med svarer Emilie at “det hadde vært gøy, men det er så vanskelig å slå gjennom i Norge.” Mikael derimot er en optimist og tenker at det er noe han har lyst til å drive med. Regine har også lyst til å fortsette med skuespill: “Jeg har en drøm om å bli skuespiller. Jeg får høre hvor vanskelig det er, men det er mitt motto at

Forventningsfull vintercabaret

Tekst: Michaela Gettwertmichaela.gettwert@gmail.com

Foto: Keren Rebecca MarthinsenKma034@student.uib.no

29

når jeg ikke prøver så kommer jeg heller ikke til å komme inn på teaterhøgskolen.”

Lederne Mira Nadina Mertenes og Nina Vilde Hoff synes det er flott å lede en så fin og dyktig gjeng. Temaet for årets vintercabaret var “forventninger”. Derfor spurte jeg om deres forventninger for prosjektet og selve forestillingen. De forteller om bekymringer de har hatt før starten: “kommer det til å være noen som melder seg på?” Å starte et slikt prosjekt krever mye arbeid og de har planlagt en del på forhånd. Både Mira og Nina er veldig spent, særlig på om publikum kommer til å være i godt humør eller ikke.

8. februar klokken 21.00 åpnes dørene til Storelogen på det akademiske kvarter. Mennesker strømmer inn. Plasser blir fort opptatt og det er til og med noen som enten deler stol sammen med noen andre eller står. Jeg blir overrasket over

hvor mange av skuespillere som kommer og hilser på meg og som tilg og med gir meg en klem. Forestillingen starter med sangen “Du trodde kanskje jeg var død?” Som også er tittelen på hele stykket. Litt småfeil tar både skuespillere og publikum med godt humør. Som sagt er temaet for kabareten “forventinger”. “Vi har ikke strenge rammer, men det skal ikke gå altfor lang fra temaet. I år har vi tenkt på alt fra McDonalds og reservasjonsrett til graviditet og TVshop.” Sier Nina Vilde Hoff. Og sannelig får publikum være med på å oppleve alt dette, og mye mer. Jeg prøver å bestemme meg for min favorittscene. Var det da, tidligere nevnte Emilie Marie Løddesøl skravlet og skravlet i telefonen da hun ringte sønnen sin for så å si ”Jeg ringer bare for å si at pappa og jeg har skilt oss” – for så å legge på? Eller var det Ingerid Frang sin prestasjon i scenen “telegrafen”?

Det er ikke noen tvil om hvilke scener som var de mest “forventningsfulle”. Jeg tror de fleste i publikum sier seg enig i at det var de sekundene mellom de enkelte scenene der skuespillere prøvde å skremme publikum med kjeler og lokk, som de brukte i stedet for cymbaler. Kabareten varte i en drøy time, men det føltes bare som noen minutter. Publikum reagerte på kabareten med en overveldende “standing ovation”. Når kabareten var slutt, var det tid for fest.

Jeg er imponert over hva denne gruppen på elleve stykker har fått til på bare en uke, og vurderer selv å bli med til høsten. Det kan i følge deltakere anbefales på det sterkeste. For de som er interessert i å bli med neste semester, blir det gitt mer informasjon på lanseringsfesten til Immaturus til høsten.

1«Jeg skjønner ikke hvorfor han ikke svarer deg, jeg! Du sendte jo den lange meldinga, og du var jo liksom skikkelig ærlig og alt!» «Ja, han er så fuckings stolt, ass.» Hun legger irritert håret over skuldrene og fortsetter å fingre med iPhone-ørepluggene sine. «Ja, herregud!» Venninnens ansiktuttrykk understreker hvert eneste ord i svaret, og hun nikker iherdig. «Nei, men jeg bryr meg ikke. Det er hans problem.» Jentene ved siden av meg på T-banen er tydelig opprørt. Jeg knytter den venstre skolissa mi, løfter sekken opp på fanget og går mot nærmeste utgangsdør. På perrongen smiler jeg avvæpnende til ei rumensk dame som lurer på om jeg kanskje har litt penger til overs, men går raskt forbi.

2«Men.. Jeg veit ikke hva jeg skal gjøre! Jeg visste ikke at hu hadde tenkt å slå opp en gang!» Stemmen din svikter i andre enden av telefonen, og jeg leter desperat etter ord som kan gjøre ting bedre. Jeg innser fort at disse mest sannsynlig ikke finnes, og leter videre etter noe som i det minste ikke forverrer situasjonen. «Det kan jo hende det ordner seg! Kanskje dere kan treffes og snakkes sammen litt etter hvert?» «Hu vil jo ikke være venn med meg en gang!» «Neei, men du, det ordner seg! Jeg er sikker på at dere finner ut av det, ta tida til hjelp! Jeg har alltid hatt tro på dere!» Du sukker tungt i andre enden, og jeg forstår at jeg ikke har klart å virke særlig overbevisende. «Jeg vil bare ha henne tilbake. Jeg trenger henne jo!»

3Elizabeth Bennett forstår endelig at Mr. Darcy slett ikke er så ille som hun tidligere trodde. Til tross for bitterhet, stolthet og tapre indre kamper endres alt, og anger og selvinnsikt spiller større roller. Heldigvis dukker han plutselig opp, heltemodig beveger han seg gjennom tåka som ligger tungt over det regnvåte jordet. Blikket hennes møter hans, og fuglene begynner å kvitre i bakgrunnen. Akkompagnert av piano og strykere ordner de opp, og mens solen titter frem kysser de ømt. Fargene blir varme, og den bleke hudfargen deres står i kontrast til de gyllenbrune hårfargene. Ordene hans er myke, veloverveide og klangfulle: «You have bewitched me, body and soul, and I love… I love… I love you.»

«En ode til kjærligheten»«Selling your reason will not bring you through this desperate kingdom of love»

1

Tekst: Eline Hystadelinehystad@hotmail.com

Pj Harvey, «Desperate Kingdom of love»1

Foto: Keren Rebecca MarthinsenKma034@student.uib.no

30

4Det lille, røde huset ligger alene på det store jordet, og hun fyrer i peisen som alltid. Trappa er full av vedsekker klare til bruk, og den tette snøen som ligger på dørmatta er så vidt nedtråkka. Allerede i vindfanget lukter det tungt av ivrig sigarettrøyking, og hun er glad for å få besøk. Hun setter på enda en full kanne med kaffe, og peker på mens hun unnskyldende bortforklarer musefellene langs kjøkkenskapene. Utenfor stuevinduet faller snøen tungt i vintermørket, og sjokoladen som er igjen fra jula står fint i glasskåler på bordet. «Ja, sofaen er ny, ja! Kjøpt på romjulssalg for et par dager sida, veldig kjekk syns jeg. Jeg kan sitte der i hjørnet, veit du, sove litt om jeg vil.» Veggene er fulle av familiebilder, tre generasjoner representert i alle aldre. Hun heller i mer kaffe, sier at vi bare må ta mer sjokolade om vi vil. I bakgrunnen står TV2-nyhetene svakt på. «Det er jo fryktelig stille her, da. Jeg blei jo så plutselig aleine.»

5Bacardi Razz-flasker, Sprite, potetgull, lime og utallige glass dekker det svartmalte salongbordet. Noen står ute på terrassen og nattrøyker, andre har gått og lagt seg. På kjøkkenet prates det lavmælt om musikkfilmer. I IKEA-sofaen sitter ei jente og en gutt og deler en Carlsberg-flaske, han med rutete skjorte og hun med svart genser og lyseblått skjørt. Forsiktig lener hun hodet sitt litt nærmere hans, og han legger tilfeldigvis armen sin rundt overkroppen hennes. Ingen ord, bare glassflaska på deling og «Sail» av AWOLNATION svakt i bakgrunnen fra køen på Spotify ingen lenger bryr seg om. De puster rolig begge to, men er både trøtte, gira, og svimle i hele kroppen. Kanskje kjenner de hverandre litt fra før, går i parallellklasse og har noen felles venner. Etter hvert kysser de så vidt med tørre og smale lepper. Armen hans faller tungt rundt skuldrene hennes, og hun sitter nesten på fanget hans.

6«Du er best av alle, og jeg tenker på deg hele tiden. Jeg vil bare ikke ha en kjæreste akkurat nå…» Jeg snur meg litt bort fra deg og mumler halvveis et svar til ullskjerfet mitt. Togstasjonen er full av mennesker som går forbi oss i raskt tempo, vi står stille i midten av alt. «Hei. Unnskyld! Jeg mener ikke å være slem.» «Nei… Jeg vet det.» Alt fanger meg inn i et vakuum, som om jeg er i en boble som raskt tømmes for luft og lys. I to sekunder vurderer jeg å løpe vekk, men kommer frem til at det faktisk ikke går an å gjøre. «Hva.. Hva vil du, da? Skal vi slutte å være sammen?» spør jeg i stedet. Prøver å puste med magen, gjemmer hendene i kåpeermet. Du sukker tungt og skraper forsiktig med vinterskoene i snøen. «Nei, jeg vil jo ikke det. Jeg.. Jeg veit ikke hva jeg vil. Jeg er glad i deg.»

31

Illustrasjon: Amanda Øiestad Nilsen

«Himmelen er evigheten, og evigheten kan være en ganske kjedelig plass å vente i, særlig når man ikke har noe å vente på!»

Når man snakker om evigheten. Det var noe evig og marerittaktig over synet som åpenbarte seg foran ham. En endeløs kø av fargeløse mennesker som sto foran en gedigen kontorpult. Bak pulten satt inkarnasjonen av en byråkrat blant en skrekkinnjagende haug med papirer, bøker og dokumentmapper: Gråe klær, grått ansikt og tynne lepper som snurpet seg til et grin. En mann med turban på hodet stod foran pulten og ventet mens byråkraten skrev i en stor og gammel bok. «Skrap-skrap» sa pennen idet den beveget i en hurtighet som kunne gitt ordet «uendelighet» et bokstavelig innhold.

Abel fulgte køen av døde sjeler med blikket. Den forsvant inn i tåken og fortsatte - for alt det Abel visste - i ad Infinitum.

Abel plystret. «Hvor finner man kølappene?»

«Kølapp?» Engelen kniste. «Jeg begynner nesten å like deg lille ateist. Men jeg advarer deg. Dersom du stiller deg i den der køen vil du fort innse at ordet evighet får en ny mening»

Himmelen også, tenkte Abel. Skjønt, han var lettet over at han slapp å bli en del av den triste, grå massen av ventende sjeler.

Engelen spaserte selvsikker frem til byråkraten.

«Hei du Peter som alltid leter! Hvordan står det til med bokføringen?»

Byråkraten, som Abel fant ut måtte være selveste St. Peter, løftet på de buskete brynene sine og skulte stygt opp på Engelen. Et ubestemmelig lysegult lys glødet rundt det bistre ansiktet hans.

«Hva i all himmelens navn gjør du her?»Engelen smilte sukkersøtt. «Det heter

vel himler nå, Helgen-Peter» rettet han med et skadefro knis.

En vinge skjøt ut av Engelens kropp og skjøv unna bøker og annet rot på bordet. Bøker og pergamentruller falt over kanten, og noen løse papirbiter tok noen saltomortaler i luften før de seilet ned i evigheten.

St. Peters ansikt ble like hvitt som tåken rundt dem.

«Hva er det du gjør?» skrek han. «Dette er jo bokføringen over alle menneskenes synder!»

Engelen strøk på fjærene som vokste ut på kneet.

«Ingenting å bekymre seg over, Peter. Det fins vel nok av sånne»

Peter freste. «Hva vil du egentlig? Ser du ikke at jeg er opptatt?»

«Ja den køen din bare vokser og vokser. Jeg har med enda en ateist på villstrå til deg her,» Engelen pekte med tommelen «Hehe, og da mener jeg på villstrå på både det åndelige og bokstavelige plan».

St. Peter gryntet og begynte å skrive i bøkene igjen. «Han kan stille seg i køen»

«Nei ærlig talt da Peter…»Mens de diskuterte seg imellom vendte

Abel seg mot mannen med turbanen.«Feilparkert du også?»Mannen sukket og ristet litt på

skuldrene. Han skulle til å svare, men ble avbrutt av et gedigent smell.

«NEI JEG HAR IKKE TENKT Å STILLE MEG BAKERST I «DE HELVETTERS» KØEN!» skrek Engelen med vingene knyttet over skrivebordet.

Et unisont rykk gikk gjennom køen bak dem. De ventende sjelene begynte å skjelve som en vannoverflate i lo vind mens de hvisket og tisket seg imellom. Abel snudde seg med et blikk over skulderen. Om køen før hadde lignet en død pytonslange, hvor ansiktene smeltet sammen i et kjedelig mønster, så var den nå blitt en sprell levende slange som buktet seg frem og tilbake.

St. Peter hylte: «Pass deg! Du skremmer opp de døde sjelene!»

Engelen snerret: «Jeg bryr meg for hundrre brranner ikke om de nevrrrasteniske fjottene som du har drrevet og samlet opp de tuseneerrr av år på denne begrrreedelige plassen! Jeg vil ha denne ateisten med meg ned, og det brrrrrrrennkvikt!»

Abel brøt inn. «Hei. Vent litt. Ned? Ned hvor?»

2 038 344 menneskerDel 2 av novelle fra forrige nummer. Abel blir påkjørt av en bil og våkner opp i en himmelen sammen med en mystisk engel. Himmelen viser seg imidlertid ut til å være helt som forventet. Gud har sovnet og etterlivet er et administrielt rot. Engelen forteller Abel at han, som ateist, ble feilsendt, og tar ham med til St. Peter for å sende ham til riktig seksjon i etterlivet.

Tekst: Marianne Aasenmarianne.aasen@live.com

32

sikrer dem muligheten til å endre den mest passende himmelseksjon, og siden dette viktige sorteringsarbeidet tar tid, og denne avdelingen er underbemannet så…»

«Bla, bla, bla, bla PISSPREIK!» bet Djevelen av med et fnys.

«Ikke bruk det språket her oppe…» sutret St. Peter.

«Hei! Stopp en halv». Abel så fra St. Peter, til Djevelen med den skinnende fjærdrakten og tilbake. «E.. er det du som er..»

«Hør her» prøvde St. Peter å argumentere med en dirrende finger. «Etter en lang vurdering kom jeg frem til at ateister kan være gode mennesker som alle andre. Til tross for de har sine feil og mangler hva trosgrunnlaget angår, så anser jeg det som uansvarlig å sende dem alle som en ned til det kristne helvetet..»

Djevelen knurret. «Så du har vel laget et ateistisk helvete også nå da. Og det uten å informere meg først?»

«Nei faktisk bare en himmel foreløpig. Men arbeidet med et nytt helvete er allerede i gang. Det må bare godkjennes av skrekkpinselogstraffkomminsjonen..»

«Med andre ord kan jeg bare putte ham i det kristne inntil videre?»

«La meg se på mappen hans først» mumlet St. Peter. Han begynte å lete i det enorme berget av bøker og papirer som lå spredt på en kontorpult, som antakeligvis var like lang som køen bak dem. Djevelen

snudde seg mot Abel, pekte på St. Peter og laget ko-ko bevegelser med fjærene mens han skar grimaser. Etter å ha gitt St. Peter litt tid til å lete, nærmere bestemt sånn cirka seks komma seks komma seks sekunder, avbrøt djevelen ham med en sukkersøt stemme:

«Hør her O' Salige Sankt Peter! Det er din jobb å holde styr på dette kontorarbeidet, og vi gidder ikke å stå her og vente i all uendelighet»

«Neida, det går bra. Jeg har tid» skjøt Abel inn mens han kastet et nervøst blikk mot Djevelen.

Djevelen murret. «Omplasseringer og atter omorganiseringer. Etter at HAN sovnet har hele etterlivet blitt et eneste rot. Muslimer havner i jødens himmel, og jøder blir inkarnert til esler, de katolske prestene jamrer som noen skjørtkledde kvinnfolk når han ser alle de stygge kvinnemenneskene han må dele evigheten sin med, og hinduene kan ikke fatte og forstå en verdens ting når de kommer til et helvete fullt av både svin og vin! Det blir plutselig ikke så morsomt å pine og plage mennesker når de ikke lenger havner i sine verste omgivelser lenger. Akkurat nå driver noen Voodoo-doodoo-tilhengere der nede i det muslimske helvete og har fest! Kanskje det er på tide å gjøre ting litt enkelt igjen, hm? Slik vi gjorde i gamle dager? En plass opp. En plass ned. En plass grei, og en ikke fullt så grei. Enkelt og greit. Det var det

som var den opprinnelig avtalen mellom meg og HAN, og derfor tilhører også denne gode ateisten meg!»

St. Peter stønnet med en bunke papirer i hver hand. På et av arkene rakk Abel å lese: “En fortegnelse over Montmatre-familiens arvelige synder”. Dermed kom et langt regnestykke med plusser og minuser, hvor Montmatre-familiens seneste arving så ut til å ende opp i et salig minustall. “Auda”, tenkte Abel.

«Men det er da lett for deg å stikke innom nå og da, og synse om alt mulig! Imens må jeg; flittige, gamle Peter sitte her og ordne opp i alt mulig» sutret St. Peter. «Jøder vil ha ditt og de kristne vil ha noe annet. Noen krangler på maten, andre på kvinnene, andre om himmelen i seg selv. Som den der karen-» Peter viftet fingeren mot mannen med turbanen som hadde stått der taust og betraktet hele opptrinnet. «Han ønsker å gjenfødes som en hellig apekatt! Bare Gud våkner opp igjen og alt…»

Djevelen rykket til da han hørte DET ordet. Hodet hans begynte å ryke som et overtent brød i en brødrister.

«Jeg har sagt det så mange ganger” ristet han. “IKKE SI DET ORDET!»

Djevelen pekte på Abel, mens tuppene på fjærene begynte å gløde som sigaretter.

«Det er jo så mange himler og helveter og ånderiker og dyr som skal gjenskapes i

Fortsettelse etter IKON >>

33

Keren Marthinsen

IKON

34

Keren Marthinsen

IKON

36

hytt og grevling. Man klarer jo ikke å holde styr på noen religionens ting lenger!»

"Rettferdighet har aldri vært en enkel affære" mente st. Peter.

Djevelen svarte med å denge nevene i pulten. Fjærene blusset ut i flammer og avslørte en gang for alle hvem denne «enge-len» egentlig var.

«Ateistene er MINE!!» skrek han så flammene sprutet ut av munnen hans. Tryk-ket var så sterkt at St. Peter falt tilbake i stolen. Skjegget hans tok fyr og han prøvde febrilsk å klappe ut ilden med handflatene.

"Argh..!! Pass deg djevel! Hva har jeg sagt til deg før om å skulke unna disse sin-nemestringskursene jeg har skrevet deg opp på for å..."

St. Peters stemme døde ut som en gri-nende trompet.

En lav rumling ristet i tåken rundt dem. Den rumlende lyden ble raskt høyere og høyere. St. Peter begynte å klynke: «Å nei. Ikke nå igjen! Jeg har jo akkurat rukket å rydde opp i papirene fra forrige gang!»

«Jeg sa det til deg» formante Djevelen. «Når man påkaller navnet HANS går ting som regel galt. De første årtusener har kanskje gått i glemmeboken hos deg, men jeg kan gjerne minne deg på det. Husker du ikke hvor sint han ofte ble? Husker du ikke sjalusien? Vannflommen. Sodoma og Go-morra. Folk som ble slukt av jorden, dømt med pest, drept av en slangestav, en nasjon ble forbannet på grunn av kjekleri mellom en patriarks to kvinner. Også var det språk-forvirringen da, og de folkene som bodde, jobbet og arbeidet i fred og fordragelighet begynner plutselig med fordommer, rasis-me, innavl, krig og kjeklerier som har vart frem til nå. Når ynglingene hans endelig

ble ferdig med de fremmede, begynte de lik så greit å steine hverandre for den minste lille filleting! Englene hadde ikke hatt det så festlig på flere millioner år, og helvete ble så overfylt at jeg ikke en gang rakk å gi alle den torturen de fortjener…»

Djevelen ble avbrutt av et skjelv så sterkt at han måtte holde seg fast i bordet. Bøkene og dokumentene spratt rundt på det eviglange skrivebordet som ivrige sprettballer. Papirene virvlet rundt i luften. De fortapte sjelene hvinte og begynte å løpe rundt, og St. Peter gjemte seg gråtende under skrivebordet. Imens klamret Abel og turbanmannen fast i hverandre og betrak-tet hele opptrinnet som de to skrekkfulle sjelene de var.

Abel fikk øye på de kjedsommelige englene lengre bort i tåken. Plutselig reiste de seg og sprang mot kikkehullet den ene hadde vært alene om til nå.

«Jordskjelv!» skrek de. «Jordskjelv! Jordskjelv!»

Flere engler stimlet til fra tåken.«Se! Se! Husene faller som korthus over

dem!»«Og ja! Og se der! Nå begynner tsunami-

ene! De faller jo over som dominobrikker!»Abel snudde seg spørrende mot Djeve-

len. St. Peter var for øyeblikket inhabil. Han lå under bordet og hulket: «Tilgi meg Store Far. Jeg mente ikke å klage over mitt tunge lodd. Jeg er meget glad og takknemlig for denne stillingen. Jeg vil meget mere sitte her å dømme menneskene til et rettferdig etterliv, enn jeg ønsker å sitte i himmelen og kose meg med de andre apostlene».

«For en fjott!» fnyste Djevelen. Fingrene hans brente seg gjennom både treverk og

papirer, og han måtte stadig lete etter nytt tak.

«Hva er det som skjer?!» skrek Abel. Turbanmannen klamret seg fast og gryntet samtykkende i øret hans.

«HAN snorker» forklarte Djevelen, og la mørkt til: «Noen ganger snorker HAN og noen ganger har HAN mareritt. Slik skjer naturkatastrofer, kriger og alt som ille er. Det høres kanskje festlig ut, men slike kriser er faktisk dårlige for virksomheten min. En ny paragraf sier at alle som dør i na-turkatastrofer er uskyldige. St. Peter prøver virkelig å krafse til seg alle!».

Englestemmene i bakgrunnen begyn-te å skrike: «Presidenten har erklært krig. Krig-krig-krig. Trykk – trykk – trykk – på – den – røde – knapp – en!». De jublet, sang og danset skulder mot skulder rundt hullet.

Djevelen sendte dem et foraktelig blikk der han stod. Som om denne enkle sadis-men var noe langt under hans verdighet.

«Ja lille ateist. Slik har det altså vært siden HAN sovnet. Etter å ha ofret sønnen for å gjøre alle mennesker til engler igjen, ble sønnen sur og stakk av. Nå sitter vi altså igjen med alle disse menneskesjelene som vi ikke vet hva vi skal gjøre med og hvor vi skal gjøre av dem. Gud snorker, verden rister og himmelen er full av engler som kjeder seg».

Et nytt og dypere drønn sendte rystelser som fikk hele himmelen til å dirre som en mangehesters motor.

"Hvordan har det seg egentlig at G..."Djevelen sendte Abel et brennende

blikk. ".. eh, jeg mener HAN bare sovnet av?

Kan HAN bare å sovne av på denne måten?"Djevelens øyne hoppet gjennom tåken

37

som to glødende lamper i en rasende vogn på gammel gårdsvei.

"Nå skal du høre.. Jeg sa jo til deg før at enhver god løgn har elementer av sannhet i seg. Adam og epleslangen, den fantasilø-se menneskehistorien du nevnte. Det var nemlig et veddemål mellom meg og HAM, og HAN tapte! Siden den gang har han slitt med svært ambivalente følelser til dere engledyr. Ville frelse dere ene dagen og ut-rydde dere den andre. For en dårlig taper!»

Djevelen tok seg en titt rundt på kaoset med et surt grin i ansiktet.

Himmelen ristet og hoppet både hit og dit. De to fortapte mennene klynget seg til hverandre mens tåkedottene begynte å revne rundt dem.

«Er dette dommedag eller??!» hylte Abel.

«Dommedag? Hahaha! Den kan du vente lenge på! HAN ville ha dommedag like etter sønnens ankomst. HAN ville gjøre

dere alle til sine lydige englebarn igjen, og gjøre himmelen til et gørrkjedelig englepa-radis! Og meg truet HAN med å kaste ned i Tartarus når jeg minnet HAN om vedde-målet som HAN tapte. Men vet du hva jeg gjorde? HAHAHA! Jeg puttet et svart hull i en av galaksemiddagene HANS! HAHAHA!»

«DU er jo helt SINNSYK!» vrælte Abel. Den turbankledde mannen mumlet et eller annet til Abel. Noe om hellige ape-katter og gullkuer og etterlivets endelige åndehospital.

«GAL? Jeg? Det var HAN som tapte og bla, bla, bla…»

Og mens Djevelen skrek ut sine klager og forbannelser begynte himmelen å nær-me seg apokalypselignende tilstander. Alt revnet opp og falt hulter til bulter. Englene klynget seg sammen og stirret engstelige rundt i tåken, mens de stakkars menneske-sjelene flakset skrikende rundt som klærne

i en tørketrommel. Og gjennom dette infer-noet hørte han Djevelens innette skrik:

«HØR HER LILLE ATEISTKREK! Hvem syns du er mest sinnssyk i denne himme-len?! I Bibelen drepte HAN 2 038 344 men-nesker! Og hva gjorde jeg på den tiden? Jeg rakk bare å gjorde kål på 10!!»

Dermed klappet hele himmelens ven-terom sammen som et korthus og alt ble svart.

Abel våknet opp og så på en himmel høy og grå som et kirketak. For en merkelig drøm, tenkte han, og kjente at han skalv. Ved siden av ham lå en kvinne med rødt skaut, og under henne rant en elv av noe som var enda rødere. Rundt halsen hennes hang et lite kors i et sølvkjede. Det var som om den var blitt slengt hit og dit, og dermed blitt liggende på siden, med langsiden pe-kende mot ham. Som om det var en hilsen fra noen der oppe.

38

Din jobbfremtid

Det er mye man skal tenke på når man skal ta de rette valgene med tanke på utdannel-se og jobb. Noen velger å studere uten å ha stor formening om hvor veien vil gå videre, mens andre har strategiene og fremtidspla-nene klare. Det har blitt skrevet en rekke veiledninger som omhandler hvordan du skal velge rett studie og hvordan en god CV og søknad skal se ut, men hvordan fungerer egentlig arbeidsmarkedet i praksis?Se for deg at du er ferdig med studiene for denne gang. Du skal nå bevege deg fra noe kjent til noe mindre kjent; arbeidslivet. Gjennom din studietid har du kanskje hatt en deltidsjobb, men det kan bli noe anner-ledes nå som du skal inn i en ny eller annen type jobb?

Du ser på finn.no, hvor det finnes en rekke stillingsannonser. Heltid, deltid, fast, vikariat, engasjement, prosjekt, trainee etc. Noen stillinger gir direkte ansettelse, mens andre går via bemannings- og rekrutte-ringsbyråer. Valgene er mange, men hva bør du tenke på når du skal velge?

Ulike typer selskaper har sine fordeler og ulemperDet du bør tenke på er: Hva slags selskap ønsker jeg å jobbe for? Stort, mellomstort, eller lite? Hvordan ser økonomien til selskapet ut? Størrelsen på selskapene gir variasjon i både virksomhetskultur og organisering. Avhengig av din personlighet, vil du trives best enten i et lite eller i et stort selskap. I de større selskapene finnes det ofte flere retningslinjer for utførelse av jobben og mye styres sentralt, særlig dersom du jobber i et internasjonalt selskap. Mindre selskap karakteriseres derimot ved å være mindre prestisjefylte, færre faste retningslinjer og mindre faste roller for de ulike stillingene.

Den største feilen som flere nyutdan-nede gjør er å tenke lønn som det viktig-ste punktet. Du bør heller tenke på type selskap, utviklingsmuligheter og om du mestrer arbeidsoppgavene.

De som liker å ha faste rammer, ty-delige ansvarsområder og gjerne vil være en del av en større sammenheng, trives

vanligvis bedre i et stort firma enn i et lite. Et lite firma har sjelden egne avdelinger for marked, økonomi, personalspørsmål og lignende. Grensene mellom firmaets ulike virksomhet blir mer flytende. Hvis vi tar utgangspunkt i at din formelle stilling er ”økonomiassistent”, kan det innebære at du en dag kommer til å jobbe med bokføring, neste dag hjelper til med å organisere en konferanse eller jobbe med markedsføring. Fordelen med små firmaer er at man får utføre mange ulike arbeidsoppgaver, som gir innblikk i hele firmaets virksomhet, mens fordelen hos de store firmaene er at du ikke nødvendigvis behøver å skaffe deg et helhetsperspektiv over virksomhe-ten, men kan jobbe med dine avgrensede arbeidsoppgaver.

Mange av de som ønsker å gjøre kar-riere mener ofte at store firmaer er mer attraktive enn mindre firmaer, ettersom muligheten til å kunne avansere til en høyre stilling internt og kanskje til og med å få jobbe utenlands virker forlokkende. Hvis du ønsker å få en fot innenfor i et

Det er mye man skal tenke på når man skal ta de rette valgene med tanke på utdannelse og jobb. Noen velger å studere uten å ha stor formening om hvor veien vil gå videre, mens andre har strategiene og fremtidsplanene klare. Det har blitt skrevet en rekke veiledninger som omhandler hvordan du skal velge rett studie og hvordan en god CV og søknad skal se ut, men hvordan fungerer egentlig arbeidsmarkedet i praksis?

Tekst: Ronny Messingerronny.messinger@gmail.com

Illustrasjon: Sondre Haaland Bjellandsondrehb92@gmail.com

39

stort firma, kan det absolutt være gunstig å begynne i et mindre firma, hvor man kan skaffe seg erfaring før man søker seg inn til de større aktørene.

Offentlig eller Privat?Noe annet som du også bør ta stilling til er om du ønsker å jobbe i det offentlige eller i det private. Begge har sine fordeler og ulemper. Offentlig er ofte «trygt og godt». Litt lavere arbeidstempo, ofte lavere lønn, men derimot gode ordninger. Minuset er

byråkratiet som mest trolig vil sette din tålmodighet på prøve. I det offentlige er det et sterkt fokus på regelverket i henhold til den norske lov.

Det private er en noe mer usikker arbeidsplass, ofte bedre betalt, mindre byråkrati, og ofte dårligere ordninger enn i det offentlige. Når du jobber for en privat bedrift er det ikke uvanlig å få dekket bred-bånd, mobiltelefon og abonnement. Det kan du ikke regne med å få når du jobber

for det offentlige. Det du derimot får i det offentlige er en god pensjonsordning.

FagforeningerFagforening er en sammenslutning av arbeidstakere innenfor samme industri-gren eller fag. En fagforening tar vare på interessene til en yrkesgruppe. Fagforenin-gens fremste oppgave er å kjempe for at du skal ha en mest mulig riktig lønn og gode arbeidsvilkår.

http://no.wikipedia.org/wiki/FagforeningDet kan være lønnsomt å organisere seg i en fagforening, og særlig dersom bedriften du jobber for er organisert. Da vil bedriften ha en egen tillitsvalgt fra fagforeningen. Den tillitsvalgte har da gått på kurs som omhandler arbeidsmiljøloven. Hvis det oppstår en konflikt på arbeids-plassen eller brudd på arbeidsmiljøloven, kontakt fagforeningen. De kan bistå med juridisk bistand, hva det enn måtte være. Noen fagforeninger krever at du tegner flere forsikringsavtaler hos dem, men dette inngår som regel i prisen du betaler for å være fagorganisert. Det finnes også fagor-ganisasjoner hvor du ikke trenger å tegne forsikring. Et tips kan være å søke litt på nettet og sette seg inn i de ulike fordelene som fagforeningene tilbyr.

Ulike veier inn i arbeidsmarkedetSøkemotorer som finn.no, Jucan, Jobbsafari etc. er nyttige verktøy for å finne jobber å søke på. De fleste stillingene blir ikke lyst ut på nettet, og det sies at opp mot 70 pro-sent av alle stillinger blir utlyst internt. Bemanningsbyråene og rekrutteringsbyråe-ne skriker etter nyutdannede, og disse kan bidra til at en kan komme seg inn i arbeids-markedet. Se etter et bemanningsbyrå som jobber innenfor din spesialisering. Utover det jobber disse byråene mer eller mindre på samme måte innad og intervjuene er nokså like.

Når arbeidsmarkedet er bra er det svært lett å få jobb gjennom et bemanningsbyrå. Det kan derimot være vanskeligere hvis det er dårligere tider. Det skyldes at beman-ningsbyråene ofte har en rekke gode

40

kandidater slik at de til en hver tid har flere kandidater til ulike stillinger som dukker opp. Dessverre er det mye «cow-boy-virksomhet» og profesjonaliteten varierer. Det vil si at mange av bemannings og rekrutteringsselskapene har for mye fo-kus på å tjene penger og kan tilby deg feil stilling i forhold til hva du er kvalifisert til eller ønsker å jobbe med.

De vil ofte ha deg inn til et generelt intervju som kan virke fint. I god tro venter du på at de skal kontakte deg, men reali-teten kan være at de har glemt deg. Det er derfor viktig at du følger opp. De generelle intervjuene kan også være tidstyver, så derfor kan det lønne seg å finne en konkret stilling som bemanningsbyrået har utlyst, og søke på den.

KontraktNår du tilbys en kontrakt er det nødvendig å lese den nøye. Vis den gjerne til noen som kan regelverket godt og som har god erfaring fra arbeidslivet. Er du fagorgani-sert kan det være lurt å forhøre seg med fagorganisasjonen om de kan kvalitetssikre at kontrakten er i henhold til norsk lov. Det er flere selskap som inkluderer overtid i lønnen, noe som har blitt mer og mer vanlig. Dette betyr ikke at kontrakten er i henhold til arbeidsmiljøloven.

Hvis du får tilbud om en bonusord-ning, skal du være klar over at det ikke er en selvfølge at du vil få utbetalt feriepen-ger og pensjon av bonusen.

Det er ikke uvanlig med karantenetid etter en oppsigelsestid. I kontrakten din vil det stå informasjon som omhandler oppsi-gelsestiden. Det er noe som både du og ar-beidsgiver har krav på og som ikke kan en-dres på med mindre dere begge er enige om å avslutte ansettelsesforholdet før gitt tid. Hvis du sier opp så er det normalt å ha tre måneders oppsigelsestid. (Det vil si at du må jobbe i din nåværende jobb i en gitt tid før du kan slutte) I prøveperioden har man

normalt 14 dagers oppsigelsestid, mens det etter endt prøvetid vil bli en lengre oppsi-gelsestid. Hvis det står i kontrakten at du må innfri karantenetid, så skal dette være grunnet konkurransemessige årsaker. Du får ikke begynne i en ny stilling før det har gått en gitt tid etter du sluttet i din forrige jobb. Et eksempel kan være at du ikke får begynne hos en direkte konkurrent før det har gått tre måneder etter din siste dag på jobb. En karantenetid vil gjøre deg mindre attraktiv når du skal søke deg en ny jobb da det vil ta lang tid før du kan begynne i den nye jobben. Du bør derfor prøve å unngå karantenetid dersom det er mulig.

I utgangspunktet er det helt legitimt å ha konkurranseklausuler. En klausul er en tilleggsbestemmelse eller et forbehold i et rettslig dokument, eksempelvis et skjøte eller en avtale. Beste vilkårsklausuler om-handler det forhold at en part er forpliktet til å gi bedre vilkår enn avtalt dersom en annen kontraktspartner senere oppnår en slik fordel.

Avtaleloven § 38 fastslår at det ikke er tillatt å bruke klausul med følgende inn-hold og i disse tilfeller:

Noen gode rådSelv om du har en rekke gode idéer og forslag på endringer, kan det lønne seg å være litt forsiktig i den første tiden på jobb. Det er mange som har yrkesstolthet og som føler at de blir tråkket på dersom du viser deg frem for tidlig. Det kan være lurt å se og observere. Du bør lære og gjøre deg opp tanker og idéer på hvordan du på en best mulig måte kan utføre jobben. Finn ut hvem du kan samarbeide med slik at dere kan gjøre hverandre gode. Å tilegne seg nøkkelkompetanse gjør at du blir viktig for bedriften. De vil da beholde deg fremfor en annen som ikke sitter på den samme kom-petansen som deg, dersom de må permitte-re eller si opp ansatte grunnet nedgangsti-der for selskapet, eller for å spare penger.

Å bygge nettverk er svært viktig. Det vil kunne hjelpe deg med å få en jobb ved et senere tidspunkt, samt at du vil få et godt omdømme. Prøv å unngå konflikter da det vil kunne slå ut negativt for deg på et senere tidspunkt, enten ved at det øde-legger ditt omdømme eller for det sosiale på arbeidsplassen. Det kan lønne seg å sitte overtid den første tiden og vise at du vil mye. Ikke forstyrr sjefen med mindre det er helt nødvendig. Skaff deg gode attester og referanser, for disse vil være avgjøren-de når du skal søke jobber på et senere tidspunkt.

Denne artikkelen er på ingen måte en fasit, men gode råd for deg som skal ut i ar-beidslivet. Du kommer garantert til å tileg-ne deg egne erfaringer som vil være nyttige for kommende jobber i fremtiden.

Lykke til!

* Når den er urimelig fordi arbeidstakerens/

tidligere eier eller medeiers behov for

frihet i det konkrete tilfellet strekker seg

lenger enn virksomhetens behov for bes-

kyttelse (§ 38 første ledd).

* Når den er urimelig fordi arbeidstakerens

stilling er av slik underordnet karakter at

virksomheten ikke har noe reelt behov for

beskyttelse (§ 38 annet ledd).

* Når den er urimelig fordi det er arbeids-

giverens kontraktsbrudd som har medført

at arbeidsforholdet opphører (§ 38 tredje

KIlDER

– jobbraadgivning.origo.no

41

Våren er en fin tid uansett, men den er des-to finere for deg som er HF-student! Mens denne teksten blir skrevet jobber flere med-lemmer av HSU på spreng for å gjøre våren litt bedre for deg.

HF-revyen har premiere 18.mars og har den klingende tittelen «Fra Harald til Harald». Norgeshistorien i revy - det må bli bra!

Humanistenes arbeidslivsutvalg (HAU) jobber for å gjøre Arbeidslivsdagen 2014 så bra som mulig, og det ryktes at det blir selebert selskap når den går av stabelen 13. mars. Er du usikker på jobbutsiktene kan du gå med lett hjerte og klare tanker fra det-te arrangementet.

Vi i Studentutvalget har også lansert en konkurranse for å gjøre det litt mer estetisk behagelig å vanke på Sydneshaugen skole.

Fristen er 14. mars, og vi etterlyser gode bilder, gjerne med tilknytning til studie-hverdagen. Send inn da vel! E-posten vår er som alltid, post@hsu.no. Torsdag 20. febru-ar arrangerte vi Fagutvalgenes dag, hvor vi samlet alle fagutvalgene fra HF og snakket med dem om hva som opptar dem, og hva vi kan jobbe med sammen. HSU + Fagutvalg = Dreamteam!

Ad fontes har mer å tilby denne våren enn vi har plass til å skrive om, så det beste er at du følger med på Facebook, eller kalen-deren på hsu.no. Noe som alltid fortjener å nevnes er likevel Ad fontes’ evig populære quiz på onsdager og deres fine fredager. Sist men ikke minst; noen som jobber om våren for at du skal ha en fabelaktig stu-diestart om høsten: Fadderstyret mener at

høstens fadderuke på HF kan toppe alle fad-deruker siden ugla inntok UiB-logoen!

I fjor fikk vi støtte fra fakultetet til å kunne opprette tilhørende underutvalg. Disse kommer i tillegg til vår faste underut-valg, Ad fontes, HAU, HF-revyen, Faddersty-ret og Studentutvalget, og heter foreløpig Kunstnerspirene, Humanistisk handar-beidslaug, HFs blandakor og HSUrl. Hvis du har lyst til å opprette et tilhørende underut-valg går du inn på våre nettsider, hsu.no, og sender inn et søknadsskjema.

Uansett så håper vi å høre fra deg, enten med ris eller ros, og vi håper å se deg på allmøtet til HF, som arrangeres 30. april. Har du ikke et verv fra før, kan du få det da. Gå inn på nettsidene våre for mer informasjon.

Tekst: HSU

42

Hvor: Norges ambassade til Belgia, i Brus-sel. Har felles administrasjon med Norges EU-delegasjon, og holder like ved Berlay-mont-bygningen ( EU-kommisjonen)periode: September til februar. De to andre praktikantene var praktikanter ved Norges EU-delegasjon, men vi delte kontor og sam-arbeidet mye.

Det eksisterer kanskje en oppfatning av at man bør ha de “klassiske” sammen-lignende politikk-og statsvitenskapsfagene for å kvalifisere seg til studentpraktikant ved en norsk utenrikssta-sjon. Min bak-grunn er hovedsakelig fra HF; hvor jeg har bachelor i Europastudier med spesialise-ring i fransk, og en master i fransk. Det kan hende valg av tema for masteroppgave har slått positivt ut for mitt vedkommende, da jeg tok for meg noen politiske taler i for-kant av presidentvalget i Frankrike i 2012.I tillegg tok jeg ett år med journalistikk v/UiB mellom disse gradene.

Det å ha en form for skriveerfaring tror jeg alltid vil være positivt dersom man øn-sker å få en praktikantstilling. Som prakti-kant ved Norges ambassade i Brussel var jeg primært ansvarlig for informasjonsarbei-det på ambassadens hjemmesider på fransk og nederlandsk. Jeg gjorde intervjuer til egne saker, og skrev og publiserte artikler om f.eks. norske personer i Belgia. Fordi nettsidene måtte være gode og oppdaterte, var det viktig å kunne innhente informa-sjon om relevante saker, bearbeide denne informasjonen til artikler og beherske

publisering og redigering. Treningen jeg fikk i løpet av det ene året på journalistik-ken kom dermed godt med til denne delen av arbeidet ved ambassaden, men den var også svært nyttig i forbindelse med andre informasjonsrelaterte oppgaver, som diver-se research-oppgaver og rapportskriving. Det jeg så på som et ufullført journalistikk-studium, har altså vist seg å være verdifullt for meg i denne sammenhengen.

Språk og kulturkompetansen man får som HF-student er viktig

Som HF-student med bakgrunn i et eller flere fremmedspråkstudier, står man

sterkere enn man tror i konkurransen om praktikantplass ved en norsk utenriks-stasjon. Det er viktig å huske på tilleggs-kompetansen man får som språkstudent; selve kulturkompetansen på området som språket omfatter. Denne tilleggskompetan-sen får man gjennom litteraturen man har studert og samfunnskunnskapen man har tilegnet seg gjennom studiet. For eksempel vil jeg tro at en student på fransk-program-met, foruten å beherske fransk skriftlig og muntlig, har tilegnet seg kunnskap om f.eks. Frankrikes relasjoner med de tidlige-re koloniene, Marokko, Tunisia og Algerie gjennom ulike em-ner på studieprogram-

Studentpraktikant i Brussel

Tekst/Foto: Katharina Nitter Gudmundsen katharina.gudmundsen@gmail.com

Stian Mathisen informasjonsrådgiver ved EU-delegasjonen

43

met. Denne kunnskapen kan telle positivt for kandidaten dersom vedkom-mende søker praktikantplass i ett av disse lande-ne. Kunnskap om fransk språk og sosiale normer for bruken av det franske språket er verdifull når man ved den aktuelle uten-riksstasjonen jobber med kommunikasjons-arbeid i ulike sammenhenger. Da er det nyt-tig å kjenne til hvilke språklige stilnivåer man bør legge seg på.

Samtidig er det antakeligvis lurt å ha en bred studiebakgrunn. Kombinasjonen av samfunnsvitenskapelige fag eller journalis-tikk ( eller erfaring fra studentavis/studen-tradio o.l.) og språk-og kulturstudier kan være god å ha, fordi utenriksstasjonene gjer-ne tar sikte på å få inn studenter som har vist interesse for forskjellige områder. Jeg tror det er ekstra positivt om de forskjellige fagområdene man har vært borti gjennom studiene utfyller og forsterker hverandre. F.eks. er det rimelig å anta at kombinasjo-nen Europastudier/statsvitenskap/juss/so-siologi og ett av de europeiske språkene vil øke sjansene for praksisplass i et europeisk-språklig land.

Likevel er det nok slik at utenrikssta-sjonene ser etter ulike profiler. Søker man praksisplass i et arabiskspråklig land er det en klar fordel å kunne arabisk. Selv kom fransken min godt med, da Belgia ( i tillegg til å være flamskpråklig ) er et franskspråk-lig land. Det kan nevnes at jeg ikke kunne det spor nederlandsk, men jeg fikk hjelp av gode kollegaer.

Hvilke faktorer spiller så inn utover studiebakgrunn for å jobbe som prakti-kant noen måneder? Jeg tror standarden er å ha vist interesse for “det store utland” gjennom studieforløpet, f.eks. gjennom utvekslingsopphold. Det er alltid et pluss å kunne vise til et engasjement ved siden av studiene, som nevnt erfaring fra en stu-dentavis eller en organisasjon. Interesser ved siden av studiene er viktig; det viser at man er en “person” utenom studiene. Man kommer nok heller ikke unna at det er viktig å kunne vise til gode resultater underveis i studiene.

I det hele tatt spiller ulike faktorer inn for om man får praksisplass, og det er vanskelig å generalisere ut ifra egne opple-velser. Det handler også om timing, og ikke minst om å ha en god intervjudag. Og det handler sikkert også om tilfeldigheter, som med alle andre ting i livet. I tillegg spiller personlige egenskaper inn.

Egne erfaringer / oppsummeringSom et EU-politisk sentrum er Brussel utrolig spennende. Studenter og jobbsø-kende fra Europa og andre verdensdeler kommer til byen for korte eller lengre perioder, i forbindelse med traineestil-lin-ger i EU-systemet eller i såkalte NGOs. Det skjer noe hele tiden, spesielt i begynnelsen når “alle” traineene ankommer byen og ser etter likesinnede. I tillegg til ambassaden og EU-delegasjonen, finner man f.eks. de norske regionskontorene i Brussel, som

Vest-Norges Brusselkontor, hvor de også til-byr praksisplasser til norske studenter. Det var lett å havne i en norsk Brussel-boble.

Jeg kan konkludere med at «det å få i pose og sekk» er en beskrivelse som passer for opplevelsen min på den norske ambas-saden i Brussel. Jeg har fått mange erfarin-ger, både innenfor bilateralt samarbeid, kulturprofilering og informasjonsarbeid, samt hvordan ambassaden jobber opp mot politiske besøk og i forhold til behov hjem-mefra. Jeg har fått anledning til å delta på politiske møter og skrive rapporter fra dis-se. I tillegg har jeg blitt kjent med mange flotte mennesker.

Totalsammensetning av et spennende arbeidssted (det faktum at Norges ambas-sade til Belgia deler administrasjon med EU-delegasjonen) i “Europas hovedstad”, ga meg dobbelt opp med opplevelser.

Alle erfaringene kommer jeg til å ta med meg videre for alt det er verdt, både i studiesammenheng, jobbsammenheng og privat.

KIlDER

– regjeringen.no

44

To BE or to BIT? Tekst: Amanda Øiestad Nilsen

amandaoiestadnilsen@gmail.com

HOW HARD CAN IT BE? Foto: Thor Brødreskrift

45

Når man skal skrive praksisbasert bachel-oroppgave i teatervitenskap, har man skutt gullfuglen om man får praksisplass hos Bit – teatergarasjen. Jeg har vært så heldig! Den siste måneden har jeg tatt steget ut av Universitetets teoretiske rammer, bretta opp armene og lært mer enn jeg noen gang hadde drømt om.

Å gå fra å være fulltidsstudent til å være i fulltidsjobb har vært en stor overgang. De late studenthverdagene er byttet ut med en vekkerklokke som ringer hver dag klokka 08.00. Jeg har byttet ut pensum med erfa-ring. I løpet av praksisperioden har jeg så vidt åpnet en pensumbok, men til gjengjeld har jeg fått mer erfaring enn hva som kan måles i sidetall. Jeg har fått møte tre for-skjellige kompanier, fra tre forskjellige land med tre forskjellig forestillinger.

Høydepunkter fra hele verdenBit står for Bergen internasjonale teater. Bit – teatergarasjen samler høydepunkter fra hele verden til Bergen. De tre første fore-stillingene på vårprogrammet 2014 har ført publikum fra et fattig Kambodsja preget av sin fortid, til Israel og Jerusalem som pre-ges av konflikter, og til slutt til Frankrike der likestilling er et hett tema. Bit – tea-tergarasjen har et mål om å presentere og co-produsere forestillinger som sier noe om samtiden, om den situasjonen vi befinner oss i som mennesker, både politisk og mo-ralsk. Kunstnerisk leder Sven Åge Birkeland betegner Bit – teatergarasjen som like mye et humanistisk prosjekt som et kunsterisk. De tre første forestillingene på vårprogram-met til Bit – teatergarasjen har alle hatt et politisk og moralsk utgangspunkt.

Galaxy Khmer – Portrait series Battambang/The Cambodian Space Project Prakisperioden min fikk en pangstart med Michael Laubs scenekunstprosjekt “Galaxy Khmer”. En forestilling bestående av to deler, en filmvisning av Michael Laubs dokumentariske kunstfilm Portrait series Battambang og en konsert av det kambod-sjanske rockebandet The Cambodian Space Project. The Cambodian Space Project er et av de første rockebandene i Kambod-sja siden 1960 – tallet, under Røde Khmer var rock og vestlig kultur forbudt i landet. På mange områder var Kambodsja et mer moderne land for 50 år siden enn det er i dag, takket være Røde Khmer. Forestillin-gen i sin helhet aktualiserte forholdene i Kambodsja, et land som er veldig preget

Tekst: Amanda Øiestad Nilsenamandaoiestadnilsen@gmail.com

HOW HARD CAN IT BE? Foto: Thor Brødreskrift

SEXE SYMBOlE. Foto: Tam Seilmann

46

av sin fortid og som kjemper seg ut av fattigdommen. Protrait series Battambang viste mennesker med vanskelige bakgrun-ner knyttet til kunstmiljøet Phare Ponleu Selpak, som har gitt dem en ny start og en tryggere hverdag.

Ved å presentere en dokumentarisk kunstfilm og en konsert i en teatral setting utfordrer Bit – teatergarasjen konvensjo-nen om hva teater er. Bit arbeider innenfor det eksperimentelle scenekunstfeltet, der teksthierakiet for lengst er lagt dødt. I mot-setning til Den Nationale Scene som lager teater med utgangspunkt i et tekstmateria-le, viser Bit – teatergarasjen crossover–pro-sjekter mellom dans, teater, film, musikk og performance.

How hard can it be? Danseforestillingen How hard can it be? av Yaniv Cohen handler om konflikten mel-lom Israel og Palestina. Cohen selv er fra Israel (men er bosatt i Norge), det samme er hans meddanser i forestillingen Asher Lev. Danseforestillingen er basert på filmen Je-rusalem, hvor Yaniv Cohen med håndholdt kamera har spurt Jerusalems innbyggere om hvorfor byen er så viktig for dem. Han spør alt fra brisne ungdommer til religiøse mennesker. Felles for alle er at Jersusalem er deres hjem, det er der forfedrene deres kommer fra og der hjertene deres ligger. Danserne begynner helt nakne og etter hvert skifter de til antrekk som symbolise-rer konflikter, cowboy og indianer, indianer og kristen, israeler og palestiner, jøde og muslim. Forestillingen viser hvordan det vi har på oss symboliserer hvem vi er, i bunn og grunn er vi alle bare nakne mennesker. Det er når vi er nakne at vi er mest sårbare,

klærne vi bærer er en slags rustning vi tar på oss for å møte verden. Uten religion og menneskeskapte konfliker hadde det kan-skje vært fred i verden? I bunn og grunn er det jo world peace vi alle vi ha, så how hard can it be?

Sexe SymboleSexe Symbole av den franske duoen Ma-deleine Fournier og Jonas Chereau er en sjarmerende danseforestilling om den filosofiske og etymologiske betydningen av begrepet sexsymbol og forskjellen mellom kjønn. I Frankrike er likestilling et veldig aktuelt tema, mens debatten her i Norge ikke lenger er forsidestoff. Ved å bringe internasjonal scenekunst til Bergen klarer Bit – teatergarasjen å utvide det norske publikumms horisont. Verdens rikeste publikum kan ha godt av å få et innblikk i andre nasjoners situasjon. I likhet med How hard can it be? viser også Sexe Symbo-le hvordan klær preger oss. I en humoristisk scene, hvor publikum fungerer som speil eksperimenterer danserne med hvordan klær kan bli brukt. Et skjørt blir brukt som et hodeplagg, og det å bare ha på seg én sko er helt normalt. I et kroppsfiksert vestlig samfunn kan vi ha godt av å fundere på hva et sexsymbol er. Må man være normal for å være sexy, eller er det nettopp det at man skiller seg ut som gjør noen til et sexsymbol?

En praktisk verktøykasseI skrivende stund har jeg bare en siste dag igjen på Bit. På Universitetet studerer jeg noe som i utgangspunktet er praktisk, teo-retisk. Jeg sitter på forelesning og skriver om klassikere så blekket spruter og leser

om Ibsen til jeg stuper. Men når min tid på teatervitenskap er over er det få som kom-mer til å spørre meg om når Ibsen ble født. I løpet av min praksis har jeg fått en pakke med verktøy den teoretiske undervisnin-gen aldri kunne tilby. Når jeg kommer ut i jobb og noen ber meg være produsent for en forestilling kan jeg si «OK!», uten å se ut som et spørsmålstegn. Når den tid kommer vet jeg hvem jeg skal takke, nemlig gjengen på Bit – teatergarasjen.

Om Bit - Teatergarasjen

* Presenterer og co – produserer nasjonal og

internasjonal scenekunst

* Kunsterisk leder: Sven Åge Birkeland

* Etablert som en internasjonal teaterfestival

i 1983/84 og har siden 1990 vært et helårs-

drevet scenehus

* Arrangerer i tillegg til sesongprogram-

met, teaterbiennalene OKTOBERDANS og

METEOR

* Står bak PrøveRommet som blir arrangert

annenhver mandag, en scene for unge og

fremadstormende kunstere

* Bit – teatergarasjen på Nøstet ble revet i

2008 og et nytt scenehus er ventet å stå

ferdig i 2017. Som husløse presenterer Bit

– teatergarasjen forestillinger på flere ulike

arenaer i Bergen

* Nettside: www.bit-teatergarasjen.no

KIlDE:

– http://bit-teatergarasjen.no/om-bit-teatergarasjen/

Foto: Monika Rittershaus

47

Fire på FantoftTre kjempestore gråbrune betongblokker med sovjetisk utsjånad som stig opp mellom SIB sitt treningsstudio og bybanestoppet med same namn: velkomne til Fantoft Studentby! Kven kunne ana at der bur omtrent 1000 studentar både frå Noreg og resten av Europa og verda? Eg bur sjølv på Fantoft og ein kveld bestemte eg meg for å ta meg ein kjapp tur rundt i felleskjøkena og gangane til våre nydelege blokker. Eg fann heilt ymse typar som dreiv med ærenda sine, dei fleste var for opptekne eller skye for å prata litt, medan andre delte gjerne lesesmakane sine med meg.

Tekst/foto: Samuele Mascetti Samuele.Mascetti@student.uib.no

Sam Kirby, Master i Marinbiologi, utvekslingsstudent frå Southampton, UK

Eg er rett og slett besett av En sang om is og ild-serien: Eg las alle bøker på mindre enn 3 månader! Til vanleg er eg veldig glad i reiseskildringar, men akkurat no går det med ein del biografiar av gamle rockeheltar som Jim Morrison og Kurt Cobain.

Juliana Fernandes, Bachelor i Product Design, utvekslingsstudent frå Fortaleza, Brasil

Mine to yndlingsforfattarar er José Sara-mago og Jane Austen, det tyder nok at det nesten alltid er minst ei bok av dei på hylla mi. Eg les også mangt som har med design å gjera, som nettmagasin, tekniske blad og bloggar.

Ayame Hara, Bachelor i Samfunnsvitskap, utvekslingsstudent frå Kyoto, Japan

Diverre tok eg ikkje noko bok med heimafrå, men til vanleg les eg veldig ymse. Stort sett går det med japanske ro-manar, særskilt krim og thriller.

TANIA BULZ, Bachelor i Nordisk, utvekslingsstudent frå Cluj-Napoca, Romania

eg kjem meg ut or blokkene og stikk innom klubb fantoft. der sit tania, som ikkje ser så spent ut på karaoke (stor eufemisme, faktisk)

Eg er veldig glad i modernistisk litteratur, no driv eg og les bøker av Vladimir Na-bokov og D. H. Lawrence samtidig. Eg likar også Julian Barnes veldig mykje: Eg laut studera ei av bøkene hans og blei sterkt imponert, han er awesome!

Foto: Monika Rittershaus

Atrtium trenger deg!

skribenter fotografer

grafisk designereillustratører

økonomiansvarlig

Kontakt oss påAtrium.uib.no