BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET · Beslutninger om behandling bør tas ved samvalg, for å sikre at pasientperspektivet kommer frem. I situasjoner hvor pasienten mangler

BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTETI dette dokumentet finner du en oversikt over spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og

vurderingsformer for den enkelte spesialitet, slik de har blitt overlevert fra Legeforeningen til Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet har distribuert oversikter over læringsaktiviteter og vurderingsformer, som ikke er kvalitetssikret av

spesialitetskomiteene og som inneholder feil og mangler. For enkelte spesialiteter har Helsedirektoratet også foretatt

endringer og strykninger i spesialitetskomiteenes anbefalte forslag.

Fagmiljøene har etterspurt spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer. Med

bakgrunn i dette har Legeforeningen valgt å gjøre anbefalingene tilgjengelige på våre nettsider.

Dokumentene for den enkelte spesialitet inneholder spesialitetskomiteenes anbefalinger til

- innledende tekst for spesialiteten

- nasjonale læringsaktiviteter, i form av kurs- og prosedyreliste

- læringsmål med tilhørende utdypende tekst, anbefalte læringsaktiviteter og vurderingsformer

- spesialitetsspesifikk utdypende tekst, anbefalte læringsaktiviteter og vurderingsformer tilknyttet felles kompetansemål

(FKM) dersom dette er utarbeidet

For enkelte spesialiteter avviker spesialitetskomiteenes forslag til læringsmål fra de forskriftsfestede læringsmålene.

Avvikene vil kunne omfatte formulering, innhold og rekkefølge, og enkelte læringsmål i spesialitetskomiteenes forslag er

utelatt i spesialistforskriften (disse er markert). De forskriftfestede læringsmålene finnes i vedlegg 2 til spesialistforskriften.

Felles kompetansemål (FKM) er læringsmål utviklet i Helsedirektoratets regi. I noen tilfeller har spesialitetskomiteene avgitt

anbefalinger til utdypende tekst og spesialitetsspesifikke læringsaktiviteter og vurderingsform tilknyttet felles

kompetansemål.

Lenker til gjeldende regelverk finnes på Legeforeningens hjemmeside under utdanning.

SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL LÆRINGSMÅL OG LÆRINGSAKTIVTETER FOR

DEL 3 I SPESIALITETEN GERIATRI

SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL INNLEDENDE TEKST 15.06.2018

Faget geriatri handler om å ivareta eldre pasienter med sammensatte lidelser.

En lege i spesialisering (LIS) i geriatri må ha god generell indremedisinsk kompetanse og tilegne seg kompetanse innen flere

andre fagområder som nevrologi, alderspsykiatri, dermatologi, farmakologi, ortopedi, onkologi og palliasjon.

Det blir stadig flere eldre og spesialistutdanningen i geriatri skal sikre spesialister med god kunnskap om eldre og deres

sykdommer. Geriatri er en sykehusspesialitet. På geriatrisk sengepost utredes og behandles eldre som har akutt sykdom i

tillegg til sammensatte, kroniske problemstillinger. Arbeid ved geriatrisk poliklinikk omfatter planlagt utredning av

funksjonssvikt, kognitiv svikt, redusert gangfunksjon og falltendens, ernæringssvikt, smerter og polyfarmasi. Geriatrisk

vurdering av pasienter er viktig for å unngå underbehandling av robuste eldre og overbehandling av skrøpelige. Geriatere

etterspørres i økende grad for hjelp til vurdering av eldre i andre deler av helsetjenesten, for eksempel innen kirurgi eller

onkologi. Egne ortogeriatriske enheter er godt dokumentert. Arbeidet inkluderer som regel også tilsynsvirksomhet på

andre avdelinger og/eller ute i kommunehelsetjenesten.

Geriatriske pasienter har ofte vage og atypiske symptomer ved akutt sykdom, og spesialister i geriatri skal ha kompetanse

til å gjøre en strukturert undersøkelse for å finne underliggende årsak til pasientens symptomer. Utover den akutte

tilstanden utføres en helhetlig vurdering av somatisk helse, legemiddelvurdering, kognisjon, psykisk helse, sosiale forhold

og funksjon i dagliglivet. Geriatri er en tverrfaglig arbeidsmetode og samarbeid med annet helsepersonell er et bærende

element i geriatrien. Geriateren leder det tverrfaglige teamet (bestående av lege, sykepleier, ergoterapeut, fysioterapeut,

iblant ernæringsfysiolog, logoped og sosionom) og skal styre den medisinske utredningen og behandlingen til det beste for

pasienten. Det settes inn målrettede tverrfaglige tiltak for å unngå unødig tap av helse og selvstendighet. Mange

vanskelige beslutninger krever god innsikt i lover og regelverk, samråd med team og kolleger og evne til etisk refleksjon.

Beslutninger om behandling bør tas ved samvalg, for å sikre at pasientperspektivet kommer frem. I situasjoner hvor

pasienten mangler samtykkekompetanse bør pårørende involveres. Det stilles store krav til modenhet og evne til

kommunikasjon og samarbeid.

LIS forventes å tilegne seg kunnskap gjennom en anerkjent lærebok i faget. Dette må suppleres med oppdatert kunnskap

for eksempel vi forskningsartikler og deltagelse på kongresser. LIS må utvikle gode rutiner og ferdigheter i å innhente ny

kunnskap for å kunne være like relevant som spesialist i fremtiden.

Det er flere skjema og verktøy som brukes i utredning av pasienter som spesialister i geriatri må beherske. LIS må

opparbeide kunnskap og ferdigheter for å kunne lede det tverrfaglige teamet.

Begrepsforklaringer

TIA: transitorisk iskemisk anfall

EEG: elektroencefalografi

EMG: elektromyografi

KURSOVERSIKT 15.06.2018

Obligatoriske kurs Basiskurs 1

Basiskurs 2

Basiskurs 3

Basiskurs 4

PROSEDYRELISTE Minimum15.06.2018 antall

Demensutredninger 30

Utføre spinalpunksjoner 20

Fallutredninger 15

Delta i trombolysevurderinger 10

Delta i ultralydvurderinger 20

SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL LÆRINGSMÅL MED TILHØRENDE UTDYPENDE TEKST, LÆRINGSAKTIVITETER OG VURDERINGSFORMER15.06.2018

SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG

Kode i

Lovdata

Læringsmål Utdypende tekst til læringsmål Læringsaktiviteter Vurderingsformer

Grunnleggende og overbyggende kompetanseGER-001 Ha god kunnskap om aldring og dens effekt på

organfunksjon, funksjonsevne, selvstendighet og

livskvalitet.

Tjeneste ved geriatrisk avdeling under supervisjon

Obligatoriske kurs og internundervisning

Bestått kursprøver.

Vurdering av evalueringskollegium

Dokumentert deltagelse internundervisning

GER-002 Ha god kunnskap om forekomst av sykdom ved høy

alder.

Ha god kunnskap om samspillet mellom normal aldring,

akutt og kronisk sykdom og hvordan dette endrer

sykdomsforløp hos eldre.






GER-003 Ha god kunnskap om "frailty" og hvordan utredning og

behandling bør tilrettelegges for å forebygge

komplikasjoner og funksjonstap hos eldre.

«Frailty/frail blir brukt i engelskspråkleg

faglitteratur, og det tilsvarande norske ordet

«skrøpelighet/skrøpelig»






GER-004 Beherske samarbeid og ledelse av tverrfaglig team. Tjeneste ved geriatrisk avdeling under supervisjon





GER-005 Ha god kunnskap om kulturelle forskjeller i forståelsen av

sykdom hos eldre og betydningen dette har for utredning

og behandling.

Tjeneste ved geriatrisk avdeling under supervisjon Vurdering av evalueringskollegium

GER-006 Ha god kunnskap om prognostiske faktorer. Beherske

vurdering av funksjonsnivå og multimorbiditet.

Selvstendig kunne sette riktig behandlingsmål og -nivå i

samråd med andre, herunder pasient, pårørende og

fastlege.






Bred geriatrisk vurderingGER-007 Beherske bred geriatrisk vurdering (comprehensive

geriatric assessment).






GER-008 Ha god kunnskap om samspillet mellom

aldersforandringer, sykdom, funksjonstap og sosiale

forhold hos eldre.






Kode i

Lovdata


GER-009 Beherske utredning og behandling av hyppig

forekommende indremedisinske sykdommer hos eldre.

Ha kunnskap om og selvstendig kunne bidra til tverrfaglig

utredning og behandling av kirurgiske, ortopediske og

onkologiske problemstillinger.






GER-010 Ha god kunnskap om atypisk sykdomspresentasjon hos

eldre.






GER-011 Beherske behandling og tiltak ved funksjonstap og

selvstendig kunne gi råd om hensiktsmessig omsorgsnivå,

vurdere rehabiliteringspotensiale og kjenne sentrale

rehabiliteringsprinsipper.






GER-012 Beherske samhandling med kommunehelsetjenesten og

ha god kunnskap om kommunale tilbud.


Akutt funksjonssvikt og deliriumGER-013 Ha god kunnskap om akutt funksjonssvikt og beherske

identifisering og utredning av dette.

Beherske bruk av standardiserte utredningsverktøy i

dette arbeidet.


Obligatoriske kurs Internundervisning

Vurdering av evalueringskollegium Dokumentert

deltagelse internundervisning

Bestått kursprøver

GER-014 Beherske identifisering av pasienter med "frailty" og

selvstendig kunne forebygge komplikasjoner og

funksjonstap hos disse.






GER-015 Ha god kunnskap om og beherske diagnostikk, utredning

og behandling av delirium.






GER-016 Ha god kunnskap om sammenhengen og forskjellen

mellom demens og delirium.






DemensGER-017 Ha god kunnskap om ulike tilstander som kan gi demens

og demenslignende klinisk bilde.






Kode i

Lovdata


GER-018 Ha god kunnskap om de vanligste demensformene:

• demens ved Alzheimers sykdom

• vaskulær demens

• demens med Lewylegemer

• frontotemporallappsdemens

• alkoholisk demens

• demens ved Parkinsons sykdom






GER-019 Beherske utredning og behandling av alle vanlige, og ha

kjennskap til mindre hyppig forekommende

demenssykdommer.

Beherske gradering av demens og skillet mellom mild

kognitiv svikt og demens.

Tjeneste ved geriatrisk avdeling under supervisjon,

herunder tjeneste på geriatrisk poliklinikk, minstekrav

1 dag/uke i ett år

Selvstendig ha utført minst 30 demensutredninger

Obligatoriske kurs

Internundervisning




Loggbok

GER-020 Beherske bruk og tolkning av vanlige kognitive tester,

kartleggings- og scoringsskjema som brukes i

demensutredning, inkludert utredning av funksjonssvikt

og psykisk sykdom.


Obligatoriske kurs

Internundervisning




GER-021 Ha kunnskap om demensutredning av fremmedspråklige

ved hjelp av tolk.


Obligatoriske kurs



GER-022 Ha god kunnskap om bruk av aktuelle biomarkører i

demensutredning.

Eksempler: bildediagnostikk, demensmarkører i

spinalvæske.


Gjennomført minimum 20 spinalpunksjoner og

vurderinger

Obligatoriske kurs

Internundervisning.




Loggbok

Fall og synkopeGER-023 Ha god kunnskap om sykdommer, medikamenter og

tilstander som reduserer gangfunksjon og øker fallrisiko.


Obligatoriske kurs

Internundervisning




GER-024 Ha god kunnskap om vanlige tester og utredningsverktøy

ved fallutredning og kartlegging av fysisk funksjon.


Obligatoriske kurs

Internundervisning




Kode i

Lovdata


GER-025 Beherske gjennomføring og styring av fallutredning. Tjeneste ved geriatrisk avdeling under supervisjon

Minimum 15 fallutredninger

Obligatoriske kurs

Internundervisning




Loggbok

GER-026 Beherske synkopeutredning, herunder korrekt ortostatisk

blodtrykksmåling og carotismassasje med

rytmeovervåkning.


GER-027 Beherske vanlige undersøkelser for vestibulære lidelser

og ha god kunnskap om enkle behandlingsprinsipper

herunder Epleys manøver.


Hospitering ved ØNH avdeling

Internundervisning



GER-028 Ha god kunnskap om årsaker, konsekvenser, utredning

og behandling av sarcopeni.


Obligatoriske kurs

Internundervisning




GER-029 Ha god kunnskap om vanlige ledd- og muskellidelser hos

eldre.

Beherske utredning og behandling av disse, i samarbeid

med relevant spesialist der det er aktuelt.


Obligatoriske kurs

Internundervisning




GER-030 Ha god kunnskap om og beherske behandling av

osteoporose.


Obligatoriske kurs

Internundervisning




GER-031 Ha god kunnskap om samarbeid med andre relevante

spesialiteter herunder ortogeriatrisk virksomhet.


Obligatoriske kurs

Internundervisning




HjerneslagGER-032 Beherske akutt diagnostikk, utredning og behandling av

hjerneslag og TIA, herunder differensialdiagnostiske

vurderinger og bruk av scoringsverktøy.

Jf. nasjonal retningslinje om behandling av

hjerneslag.

Tjeneste ved relevant avdeling under supervisjon

Obligatoriske kurs

Internundervisning



Hospitering/tjeneste ved relevant avdeling


Kode i

Lovdata


GER-033 Ha god kunnskap om forekomst, årsaker og risikofaktorer

for hjerneslag.

Beherske utredning og behandling av bakenforliggende

årsaker og risikofaktorer.


Hospitering/tjeneste ved slagenhet

Obligatoriske kurs

Internundervisning

Deltatt ved minst 20 ultralydvurderinger av halskar




Loggbok

GER-034 Ha god kunnskap om og beherske primær- og

sekundærforebygging av hjerneslag og følgetilstander

etter hjerneslag.


Obligatoriske kurs

Internundervisning




GER-035 Selvstendig kunne utføre trombolysebehandling og ha

god kunnskap om endovaskulær behandling ved akutt

hjerneinfarkt.


Hospitering/tjeneste ved slagenhet

Deltatt i minst 10 trombolysevurderinger

Internundervisning



Loggbok

NevrologiGER-036 Beherske nevrologisk undersøkelse og tolkning, inkludert

å skille perifere fra sentrale utfall, skille globale og fokale

utfall og vurdere lateralisering av utfall.


Obligatoriske kurs

Internundervisning

Vurdering av evalueringskollegium Hospitering ved

relevant avdeling



GER-037 Ha god kunnskap om epilepsi hos eldre og i samarbeid

med nevrolog beherske diagnostisering og behandling.


Obligatoriske kurs

Internundervisning


Vurdering av evalueringskollegium Hospitering


GER-038 Ha god kunnskap om forskjeller på Mb Parkinson,

parkinsonisme og essensiell tremor hos eldre.

Beherske behandlingsprinsipper ved Parkinsons sykdom.


Obligatoriske kurs

Internundervisning




GER-039 Ha god kunnskap om symptomer og utredning ved

normaltrykkshydrocefalus.


Obligatoriske kurs

Internundervisning




GER-040 Ha god kunnskap om diagnostikk og initial behandling av

andre nevrologiske tilstander, herunder:

• hodepinesyndromer inkludert sinusvenetrombose

• akutt polyradikulitt

• presentasjon og komplikasjoner av multippel sklerose

og myastenia gravis

Tjenest/hospitering ved relevant avdeling under

supervisjon

Obligatoriske kurs

Internundervisning




Kode i

Lovdata


GER-041 Ha god kunnskap om indikasjonen for nevroradiologiske

undersøkelser.


Obligatoriske kurs

Internundervisning




GER-042 Ha god kunnskap om indikasjonen for og nytteverdien av

EEG, EMG og nevrografi.


Hospitering

Obligatoriske kurs

Internundervisning




Naturlige funksjonerGER-043 Ha god kunnskap om utredning og behandling av

blærefunksjonsforstyrrelser.


Obligatoriske kurs

Internundervisning




GER-044 Ha god kunnskap om obstipasjon, utredning og

behandling av dette.


Obligatoriske kurs

Internundervisning




GER-045 Ha god kunnskap om søvnvansker, utredning og

behandling av dette.


Obligatoriske kurs

Internundervisning




AlderspsykiatriGER-046 Ha god kunnskap om utredning og behandling av

depresjon og angst hos eldre.


Obligatoriske kurs

Internundervisning




GER-047 Beherske utredning og behandling av atferdsforstyrrelser

og psykiske symptomer ved demens.


Hospitering ved alderspsykiatrisk avdeling

Obligatoriske kurs

Internundervisning




GER-048 Ha god kunnskap om utredning av eldre med

hallusinasjoner og vrangforestillinger.



Obligatoriske kurs

Internundervisning




Kode i

Lovdata


GER-049 Ha god kunnskap om behandling av psykotiske

symptomer hos eldre, alternativer til medikamentell

behandling og faremomenter med antipsykotika.



Obligatoriske kurs

Internundervisning




Farmakoterapi hos eldreGER-050 Ha god kunnskap om endringer i farmakokinetikk og

farmakodynamikk ved økende alder.


Obligatoriske kurs

Internundervisning




GER-051 Ha god kunnskap om vanlige legemiddelrelaterte

problemer hos eldre.

Eksempelsvis:

• bivirkninger

• interaksjoner

• over- og underbehandling

• behov for hjelp med medisinhåndtering


Obligatoriske kurs

Internundervisning




GER-052 Beherske kunnskapsbasert legemiddelgjennomgang,

inkludert avveining av retningslinjer opp mot nytte-

/risikovurdering hos eldre.


Obligatoriske kurs

Internundervisning




GER-053 Ha god kunnskap om verktøy og støttesystemer for

rasjonell legemiddelbruk hos eldre og beherske bruken

av disse.


Obligatoriske kurs

Internundervisning




Palliativ behandlingGER-054 Beherske smertebehandling og annen lindrende

behandling av eldre, og bruk av validerte scoringsverktøy.


Obligatoriske kurs

Internundervisning




GER-055 Ha god kunnskap om helhetlig ivaretakelse av pasienter i

terminal fase og beherske de ulike aspekter av terminal

behandling.


Obligatoriske kurs

Internundervisning




Kode i

Lovdata


ErnæringGER-056 Ha god kunnskap om vanlige ernæringsmessige

problemer hos eldre.

Beherske kartlegging og behandling av

ernæringsproblemer, inkludert forebyggende behandling.


Obligatoriske kurs

Internundervisning




GER-057 Beherske vurdering av ernæringsstatus og bruk av ulike

verktøy for dette.

Selvstendig kunne opprette og følge opp ernæringsplan.


Obligatoriske kurs

Internundervisning




GER-058 Ha god kunnskap om komplikasjoner ved

ernæringsbehandling herunder reernæringssyndrom,

vanlige problemer ved parenteral ernæring og

sondeernæring.

Beherske behandlingen av disse.


Obligatoriske kurs

Internundervisning




HudGER-059 Ha god kunnskap om forebygging, utredning og

behandling av vanlige hudlidelser hos eldre, herunder

decubitus og sår.

Beherske samarbeid med relevante spesialister og kunne

koordinere dette til en behandlingsplan.


Hospitering ved relevant avdeling

Obligatoriske kurs

Internundervisning




Juridisk kompetanseIkke i

forskrift.

Fjernet av

Hdir.

Beherske vurdering av samtykkekompetanse, spesielt når

det gjelder helsehjelp pasineter med pyskisk lidelse og

kognitiv svikt.

GER-060 Ha god kunnskap om Pasientrettighetsloven, spesielt det

som omhandler samtykkekompetanse og bruk av tvang.

Beherske praktisk gjennomføring.

Særskilt krav knyttet til samtykkekompetanse for

demente


Obligatoriske kurs

Internundervisning




GER-061 Ha god kunnskap om Vergemålsloven og beherske

søknadsprosess for oppretting av vergemål.

Særlig relevante ift demente Tjeneste ved geriatrisk avdeling under supervisjon

Obligatoriske kurs

Internundervisning




Kode i

Lovdata


GER-062 Ha god kunnskap om Førerkortforskriften – helsekrav.

Beherske lovpålagt melding.

Særlig relevant for eldre med sansesvikt, mental

svikt, bevegelsesinnskrenkninger og generell

funksjonssvekkelse


Obligatoriske kurs

Internundervisning




Livsforlengende behandlingGER-063 Beherske rådgivning og vurdering av livsforlengende

behandling og avslutning av behandling i livets sluttfase.

Jf. FKM Lovverk. Særlig relevant for eldre pasienter

i sluttfasen


Obligatoriske kurs

Internundervisning




Akademisk kompetanseIkke i

forskrift.

Fjernet av

Hdir.

Selvstendig kunne innhente oppdatert kunnskap og

vurdere kvaliteten på denne.

Selvstendig kunne endre praksis og utvikle tilbudet i takt

med endringer i faget. Selvstendig kunne sikre kvalitet i

helsetjenesten som tilbys lokalt.




Rapport, artikkel eller presentasjon

Ikke i

forskrift.

Fjernet av

Hdir.

Ha kunnskap om og vært involvert i forskningsaktiviteter.

Ha kunnskap om vitenskapsteori, forskningsmetodikk og -

etikk.

Rapport, presentasjon eller artikkel etter

prosjekt/arbeide

SPESIALITETSKOMITEENS EVENTUELLE FORSLAG TIL LÆRINGSAKTIVITETER OG VURDERINGSFORMER TILKNYTTET FELLES

KOMPETANSEMÅL FOR DEL 2 OG 3 15.06.2018

SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG

Kode i

Lovdata


FKM LM-04 Kunne håndtere etiske utfordringer i egen

spesialitet, gjennomføre etisk refleksjon og

veilede andre.

I løpet av del 2/3 av spesialistutdanningen skal legen ha

oppnådd følgende kompetanse:

Innhold kunnskaper/holdninger:

•Ha kunnskap om etisk teori og analyse og kjenne

premissene for at en beslutning er etisk akseptabel

•Ha kunnskap om aktuelle klinisk etiske spørsmål (eks.:

livsforlengende behandling, pasienter med manglende

beslutningskompetanse, konfidensialitet, samtykke, tvang,

prioriteringsbeslutninger på klinisk nivå, eutanasi og assistert

suicid. Også spesielle dilemma som kan oppstå i et

flerkulturelt samfunn).

•Vite om betydningen av og kjenne til utfordringer knyttet til

pasientautonomi/brukermedvirkning.

•Kjenne til sammenhengen mellom etikk og kommunikasjon

•Ha tilstrekkelig kunnskap og ferdighet til å kunne veilede

annet helsepersonell i etiske drøftinger

•Kjenne til klinisk etikk-komiteer, deres arbeid og vite

hvordan de kan kontaktes

Innhold ferdigheter/holdninger:

•Kunne identifisere etiske dilemma i egen praksis og

anvende metode for etisk analyse

•Kunne anvende metoder for å få til gode

beslutningsprosesser når etisk utfordrende avgjørelser skal

tas

•Kunne være ansvarlig for å gjennomføre etisk drøfting i

tverrfaglig team

•Kunne håndtere etiske utfordringer som ved kollegial

uenighet eller kritikk, ved medisinske feil eller varsling

Kode i

Lovdata


FKM LM-13 Kunne lese og forstå og vurdere hypoteser i en

forskningsprotokoll, og kjenne til relevant lovverk

og grunnleggende forskningsetikk.

Kandidaten skal ha tilstrekkelig bakgrunnskunnskap til å

kunne delta i, planlegge og bidra i gjennomføring av

prosjektoppgaven "Kunnskap og forbedring". Kandidaten kan

også inviteres som medarbeider i utforming av

forskningsprotokoll. Ved å gjennomgå, eventuelt bidra til

utarbeidelse av, en forskningsprotokoll sammen med

forskningskompetent veileder eller annen ressursperson får

kandidaten kunnskap om lovverk, personvern og etiske

aspekter som forskningsspørsmålet reiser, og hvilke

institusjoner som man må søke til for ulike temaer. Relevant

lovverk inkluderer Helseforskningsloven, Personvernloven og

Helsinkideklarasjonen. Under veiledning vil slik deltakelse

bidra til økt forskningsforståelse og kritisk holdning til egne

bidrag i prosjektet. Samtidig vil man få en mer helhetlig

forståelse for kompleksiteten i forskning generelt, og også

lære en praktisk tilnærming gjennom eksempelvis søknad til

personvernombud og regional etisk komite. Ikke sjelden blir

leger i spesialisering invitert til å samle data i allerede

pågående forskningsprosjekter. En gjennomgang og

diskusjon med forskningsprosjektets leder, og å bidra til

protokollen, vil gi økt forskningsforståelse.


Deltagelse i kvalitetsarbeid, fagutviklingsprosjekt,

forskningsarbeid




Rapport, artikkel eller presentasjon etter

prosjekt/arbeid

FKM LM-19 Kunne bruke kommunikasjonsferdigheter som

verktøy i behandlingen (terapeutisk).

Med medisinsk behandling forbindes tradisjonelt sett

legemidler, kirurgi og andre intervensjoner. Med dette

læringsmålet skal LIS bevisstgjøres og sikres kompetanse i at

bruk av konkrete kommunikasjonsferdigheter (som å

respondere empatisk eller å være i stand til å tilby

skreddersydd informasjon) potensielt kan ha stor terapeutisk

effekt.

FKM LM-20 Ha gode ferdigheter i å veilede og gi supervisjon. LIS skal kunne veilede LIS 1 og supervisere kollegaer med

mindre kompetanse enn LIS-en selv. Etter fullført

spesialiseringsløp skal legen være i stand til å tre inn i

veilederoppgaven for alle LIS 1 og for alle leger i

spesialisering i eget fag.

Kode i

Lovdata


FKM LM-21 Kunne kommunisere om sin egen og pasientens

usikkerhet på måter som skaper trygghet og

forståelse.

I sin kliniske praksis må legen ikke bare forholde seg til sin

egen usikkerhet, men også medisinens iboende usikkerhet.

Pasienter kommer i stor grad i kontakt med helsevesenet på

grunn av usikkerhet om hva som er årsaken til plager og

symptomer.

FKM LM-22 Kunne formidle muntlig og skriftlig informasjon

på en måte som blir forstått av mottaker.

Spesialisten må ha et repertoar av metoder for å kunne

kommunisere på en måte som er tilpasset svært ulike

situasjoner. Det er spesialistens ansvar å kommunisere på en

måte som skaper en så trygg ramme som mulig for

kommunikasjonen, og som gjør at pasient/pårørende/andre

forstår hva som kommuniseres. Betydningen av god og

tilpasset skriftlig informasjon og dialog øker med økt bruk av

e-helse, for eksempel gjennom e-konsultasjon og

kjernejournal.

FKM LM-23 Kunne kommunisere om eget fag på en måte som

er tilpasset mottakere som kollegaer,

samarbeidspartnere, pasienter og media.

Det å være spesialist betyr å være bærer av den fremste

kunnskapen innen et fagområde og kunne kommunisere om

eget fag til andre i ulike settinger. Dette fordrer at man

behersker kombinasjonen av fagkunnskap og

kommunikasjonsferdigheter.

FKM LM-32 Selvstendig kunne formulere gode, søkbare

spørsmål fra egen praksis, gjennomføre søk i

relevante kilder, kritisk vurdere

forskningsgrunnlaget ved hjelp av sjekkliste, og

bruke konklusjonene til å forbedre egen praksis

(kunnskapssirkelen).

FKM LM-33 Selvstendig kunne gjennomføre en god

beslutningsprosess om behandlingsalternativer

sammen med pasienten (samvalg).

FKM LM-34 Kunne bruke relevante kunnskapskilder innen

egen spesialitet, og kjenne deres styrker og

svakheter (kunnskapkilder).

Læringsmålet bygger videre på FKM LM-29.

Kode i

Lovdata


FKM LM-41 Kunne anvende relevante e-helseverktøy i

arbeidet med forbedring av klinisk praksis,

pasientforløp, administrative arbeidsprosesser og

samhandling.

Dette læringsmålet har til hensikt å sikre at spesialisten kan

anvende relevant e-helseverktøy og bidra til å utnytte

forbedringspotensialet i disse gjennom å anvende

forbedringskompetanse oppnådd gjennomde øvrige

læringsmålene. Se i tillegg bruk av kunnskapsteknologi og

beslutningsstøttesystemer under Kunnskapshåndtering.

FKM LM-42 Kunne anvende forbedringskunnskap til å

forbedre klinisk praksis, pasientforløp og/eller

administrative arbeidsprosesser på egen

arbeidsplass.

Læringsmålet har til hensikt å gi spesialistkandidater et

bevisst forhold til hvordan vi kan forbedre og innføre ny

beste praksis, og grunnleggende kompetanse i å være en

aktiv medspiller i forbedringsarbeidet ved egen arbeidsplass.

Blant annet er forbedringskompetanse viktig ved innføring

av ulike e-helseverktøy til forbedring av klinisk praksis,

pasientforløp og/eller administrative arbeidsprosesser.

FKM LM-43 Forstå forskjellen mellom hvordan data samles

inn og analyseres i forskningsarbeid,

forbedringsarbeid og revisjons-, kontroll og

tilsynsarbeid og vite hvordan resultater fra

forbedringsarbeid publiseres.

Læringsmålet har til hensikt å gi spesialistkandidater et

bevisst forhold til hvordan vi kan forbedre og innføre ny

beste praksis, og grunnleggende kompetanse i å være en

aktiv medspiller i forbedringsarbeidet ved egen arbeidsplass.

Blant annet er forbedringskompetanse viktig ved innføring

av ulike e-helseverktøy til forbedring av klinisk praksis,

pasientforløp og/eller administrative arbeidsprosesser.

FKM LM-46 Forstå ansvaret som legespesialist i ivaretakelsen

av lovlighet, forsvarlighet, standardisering og god

praksis.

Tar sikte på å dekke det tiltagende kravet til ansvar og

forsvarlighet som kommer med erfaring, spesialisering og

selvstendig stilling. Dette innbefatter ansvar for de som

jobber under ansvarlig lege/delegert ansvar og ansvar for

kvalitetssikring. I samordning med temaet ”Kvalitet og

pasientsikkerhet” og «Ledelse» bør tilgrensende regler som

Internkontrollforskriften m.v. dekkes.

Kode i

Lovdata


FKM LM-47 Ha kjennskap til at det finnes spesiallover,

særskilte organer og saksbehandlingsformer av

særlig betydning for den enkelte spesialitet.

Tar sikte på å dekke viktige regler for særskilte områder.

Eksempler (som ikke er ment å være uttømmende) er regler

om smittevern, abort, sterilisering, organdonasjon,

obduksjon, førerkort, helseforskning m.v. I forlengelsen av

dette dekkes også temaer om særskilte prosesser og

organer, som eksempelvis Trygderetten, Fylkesnemnda m.v.

Temaene bør knyttes opp til de aktuelle kliniske kursene, og

vil derfor inngå på ulike tidspunkter i ulike fagområder/ulike

spesialiseringer.Tar sikte på å dekke særskilte organer og

saksbehandlingsformer av særlig betydning for den enkelte

spesialitet (eksempler som abortnemnda,

kontrollkommisjonen, rettsmedisinsk kommisjon osv).

FKM LM-51 Kunne diskutere metoder for brukermedvirkning

på systemnivå som gir bruker(representanter)

reell mulighet til å påvirke beslutninger.

Det finnes flere metoder som kan benyttes i

brukermedvirkning. Spesialisten bør ha kunnskap om flere

metoder for å kunne bidra ved valg av tiltak som er best

egnet for å sikre brukermedvirkning på systemnivå. Samtidig

må spesialisten ha klart for seg at målet med å involvere

brukere på systemnivå er å gi denne/disse reell innflytelse.

FKM LM-55 Kunne anvende metoder og pedagogiske

prinsipper for å planlegge, gjennomføre og

evaluere opplæring av pasienter og pårørende i

samhandling med relevante profesjonsgrupper.

LIS vil møte pasienter med langvarige helseutforinger som

har behov for utvikling av kunnskaper og ferdigheter for å

håndtere en hverdag med sykdom og /eller

funksjonsnedsettelse. LIS må derfor kunne informere,

undervise og veilede pasienter på en helsefremmende og

pedagogisk god måte. LIS må trenes i et likeverdig samarbeid

om opplæring, med pasienter, brukere og/eller pårørende,

og andre relevante profesjonsgrupper. Målet tar sikte på at

LIS skal utvikle ferdigheter i metoder som fremmer

pasienters læring og mestring. Dette kan for eksempel

handle om hvordan styrke personers selvregulering,

mestringstro, håndtering av stress, utvikling av nye

ferdigheter, bevissthet og bruk av egne ressurser.

FKM LM-59 Kunne beskrive sammenhengen mellom egen

arbeidsplass, andre deler av helse- og

omsorgstjenesten og samfunnet forøvrig og

diskutere hvilke roller ulike andre aktører kan ha

for pasientgrupper spesialistens arbeid omfatter.

Det er sentralt innen samhandling at alle aktører forstår

hvilken rolle og plass de har relativt til andre aktører i både

helse og omsorgstjenesten og i samfunnet for øvrig (sosial,

utdanning osv.). Dette læringsmålet er en konkretisering

som skal fremme forståelse for at man er en del av en større

tjeneste.

Kode i

Lovdata


FKM LM-60 Ha kjennskap til og kunne gi anbefalinger om

tiltak for å fremme samhandling som gagner den

enkelte pasient og tjenesten som helhet.

Dette løfter de andre læringsmålene til et høyere nivå ved at

det stilles krav om å kunne gi anbefalinger. Med andre ord

må man ha nådd de andre læringsmålene og i tillegg

selvstendig kunne vurdere konsekvenser av denne

kunnskapen for å kunne oppfylle dette læringsmålet. Med å

fremme samhandling menes det både internt i egen enhet,

egen institusjon, på tvers av institusjoner i helse- og

omsorgstjenesten og med andre relevante aktører i

samfunnet.

FKM LM-70 Kjenne til prinsippene for enhetlig ledelse og

forstå forholdet mellom enhetlig ledelse og egen

rolle som fagperson.

FKM LM-71 Forstå legespesialistens ulike roller (eks faglig

leder, teamleder, prosjektleder) og forskjellen på

disse rollene og rollen som linjeleder.

FKM LM-72 Kjenne til hvordan organisering

(arbeids/oppgavedeling og logistikk) påvirker

kvaliteten i pasientbehandlingen.

FKM LM-73 Kunne reflektere over hvordan egne egenskaper,

holdninger og verdier påvirker arbeidsmiljøet og

rollen som arbeidstaker, leder og kollega.

FKM LM-74 Ha kunnskap om internkontroll som lovpålagt

styrings- og ledelsesmodell i helse- og

omsorgstjenesten.

Documents

BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET · Beslutninger om behandling bør tas ved samvalg, for å sikre at pasientperspektivet kommer frem. I situasjoner hvor pasienten mangler