BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET€¦ · urogenital systemene. Legen skal ha kjennskap til mer spesielle tilstander innenfor de samme organsystemer ... BAK-011 Ha god kunnskap

BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTETI dette dokumentet finner du en oversikt over spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og

vurderingsformer for den enkelte spesialitet, slik de har blitt overlevert fra Legeforeningen til Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet har distribuert oversikter over læringsaktiviteter og vurderingsformer, som ikke er kvalitetssikret av

spesialitetskomiteene og som inneholder feil og mangler. For enkelte spesialiteter har Helsedirektoratet også foretatt

endringer og strykninger i spesialitetskomiteenes anbefalte forslag.

Fagmiljøene har etterspurt spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer. Med

bakgrunn i dette har Legeforeningen valgt å gjøre anbefalingene tilgjengelige på våre nettsider.

Dokumentene for den enkelte spesialitet inneholder spesialitetskomiteenes anbefalinger til

- innledende tekst for spesialiteten

- nasjonale læringsaktiviteter, i form av kurs- og prosedyreliste

- læringsmål med tilhørende utdypende tekst, anbefalte læringsaktiviteter og vurderingsformer

- spesialitetsspesifikk utdypende tekst, anbefalte læringsaktiviteter og vurderingsformer tilknyttet felles kompetansemål

(FKM) dersom dette er utarbeidet

For enkelte spesialiteter avviker spesialitetskomiteenes forslag til læringsmål fra de forskriftsfestede læringsmålene.

Avvikene vil kunne omfatte formulering, innhold og rekkefølge, og enkelte læringsmål i spesialitetskomiteenes forslag er

utelatt i spesialistforskriften (disse er markert). De forskriftfestede læringsmålene finnes i vedlegg 2 til spesialistforskriften.

Felles kompetansemål (FKM) er læringsmål utviklet i Helsedirektoratets regi. I noen tilfeller har spesialitetskomiteene avgitt

anbefalinger til utdypende tekst og spesialitetsspesifikke læringsaktiviteter og vurderingsform tilknyttet felles

kompetansemål.

Lenker til gjeldende regelverk finnes på Legeforeningens hjemmeside under utdanning.

SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL LÆRINGSMÅL OG LÆRINGSAKTIVTETER FOR

DEL 3 I SPESIALITETEN BARNEKIRURGI

SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL INNLEDENDE TEKST 22.06.2018

Etter gjennomgått del 3 i spesialistutdanningen skal legen kunne undersøke, planlegge relevant utredning og

behandle, inkludert operere, barn med de vanligste tilstander i thorax (non-kardial), gastrointestinal- og

urogenital systemene. Legen skal ha kjennskap til mer spesielle tilstander innenfor de samme organsystemer

og behandlingen av disse.

Fordi barnekirurger behandler et svært bredt spekter av sjeldne tilstander, settes det ekstra store krav til

barnekirurgers evne til å finne frem i litteratur om utredning og behandling av sjeldne tilstander og å ta

kontakt i det internasjonale barnekirurgiske miljøet. Barnekirurger behandler et stort antall tilstander som gir

kroniske helseutfordringer som påvirker barnets psykososiale helse og også dets familie. Derfor må

barnekirurger har god evne til å samhandle med et stort tverrfaglig behandlingsteam, pasienten og dennes

familie. I økende grad diagnostiseres medfødte misdannelser prenatalt, og det er viktig for barnekirurgen å

kjenne til prenatal diagnostikk og behovet for informasjonssamtaler / tverrfaglige møter på dette feltet.

Barnekirurgi er et fag hvor man behandler et stort antall diagnoser og hvor mange av diagnosene er svært

sjeldne. Derfor vil det være naturlig at en lege i spesialisering har ett eller to profilområder som

vedkommende konsentrerer seg om i den siste delen av spesialiseringen. Legen vil da oppnå mer utdypende

kunnskap og ferdigheter for noen tilstander og inngrep. Eksempler på profilområder vil være gastrokirurgi,

nyfødtkirurgi, urogenital kirurgi, onkologisk kirurgi, hepatobiliær kirurgi.

KURSOVERSIKT 22.06.2018 Kommentar

Obligatoriske kursKurs i nyfødtkirurgi Oxford kurs arrangert av British Association of Pediatric surgeons

Kurs i urologi Cambridge kurs arrangert av British Association of Pediatric surgeons

eller European Association of Pediatric Surgeons

Kasuistikkbasert nyfødtkirurgi kurs

Kasuistikkbasert urologikurs

Kasuistikkbasert gastrokurs

PROSEDYRELISTE 22.06.2018

Nyfødtkirurgi (inkluderer barn tom 44 gestasjonsuke) Førsteoperatør Assistent

Øsofagusatresi 3 3

Diafragmahernie 3 3

Operasjon for NEC, volvulus, tarmatresi, ileus o.l. 10 5

Lyskebrokk 5 5

Bukveggsdefekter 5 3

Peritonealt dialyserkateter 2

Stomi 10 5

Gastrokirurgi Førsteoperatør Assistent

Brokk (inguinal, umbilical, ventral, evt andre) (Minst 5 laparoskopiske) 40

Gastrostomi /jejunostomi (Minst 5 laparoskopisk assistert) 20

Pylorushypertrofi 8 5

Colostomi/tynntarmstomi 20

Appendektomi 20

Diagnostisk/terapeutisk laparoskopi 15

Appendikostomi 8 5

Endoluminal skopi 5 15

Operasjon for anorectal malformasjon eller Mb Hirshcsprung 5

Fundoplikasjon 5

Lever/galle/pancreasinngrep 5

Urologi Førsteoperatør Assistent

Nyreinngrep (nefrektomi, heminefrektomi, nyrebekkenplastikk) 10 15

Hypospadi, epispade 10 10

Testisretensjon, hvorav 5 er 2. Seanse Fowler -Stephens 30

Fimose , Circumcisjon 10

Ureterreimplantasjon 3

Cystoskopi 30

Cystometri 5

Hydroceleoperasjon 10

Injeksjonsbehandling ureter / uretra 5 5

Reseksjon av uretralklaffer 5

Operasjon for testistorsjon 3

Operasjon for urininkontinens 3

Urachusanomali 3

Flowmetri 10

Thoraxkirurgi Førsteoperatør Assistent

Thoraxdren 3

Torakotomi (kan inkludere nyfødte) 4

Torakoskopi 2

Minimumsantall

Minimumsantall

Minimumsantall

Minimumsantall

Svulster Førsteoperatør Assistent

Nevroblastom 2

Nyresvulst 2

Germinalcellersvulst 1

Ovarialsvulst 3

Generell kirurgi Førsteoperatør Assistent

Centralt venøst kateter 20

ANDRE ANBEFALTE LÆRINGSAKTIVITETER

Årlig OSATS (Objective structured assessment of technical skills)

Minimumsantall

Minimumsantall

SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL LÆRINGSMÅL MED TILHØRENDE UTDYPENDE TEKST, LÆRINGSAKTIVITETER OG VURDERINGSFORMER22.06.2018

SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG

Kode i

Lovdata

Læringsmål Utdypende tekst til læringsmål Læringsaktiviteter Vurderingsformer

Nyfødtkirurgi – urogenitale tilstander hos nyfødteBAK-001 Ha kunnskap om de vanligste barnekirurgiske

tilstandene i urogenitaltrakten, herunder hydronefrose,

urethraklaffer, kryptorkisme, testistorsjon, nyresvikt og

misdannelser, og beherske initial utredning og

behandling.

Litteratur

Klinisk praksis under supervisjon

Nasjonalt nyfødtkirurgi kurs

Oxford kurs i Nyfødtkirurgi

Tilbakemelding fra kollegaer og andre profesjoner

Evaluering fra veileder

Evalueringskollegium

Bestått kursprøve i nyfødtkirurgi

Nyfødtkirurgi – lyskebrokk hos nyfødteBAK-002 Ha god kunnskap om lyskebrokk hos nyfødte.

Beherske utredning, diagnostikk, reponering, definitiv

behandling og oppfølging.

Litteratur




Operere > 5 nyfødtbrokk

Tilbakemelding fra kolleger og andre profesjoner



Bestått kursprøve i nyfødtkirurgi

Utfylt loggbok

Nyfødtkirurgi – vaskulære malformasjonerBAK-003 Ha kunnskap om initial vurdering og diagnostikk av

medfødte vaskulære malformasjoner (hemangiomer,

lymfangiomer) og halsfistler.

Ha kunnskap om definitiv behandling og oppfølging.

Litteratur







Bestått kursprøve i nyfødtkirurgi.

Nyfødtkirurgi – endokrinologiBAK-004 Ha kjennskap til utredning, behandling og oppfølging av

de vanligste relevante tilstandene i det endokrine

system, herunder thyroidea, parathyroidea, pankreas

og binyrer.

Litteratur







Bestått kursprøve i nyfødtkirurgi.

Nyfødtkirurgi – akutt abdomen hos nyfødteBAK-005 Ha god kunnskap om symptomer, diagnostikk og initial

resuscitering ved akutt abdomen hos nyfødte. Beherske

definitiv behandling og ha kunnskap om følgetilstander

og langtidsprognose.

Litteratur



Oxford kurs i Nyfødtkirurg

Operere > 10 laparotomier +/- definitiv behandling


Evaluering av veileder


Bestått kursprøve nyfødtkirurgi

Utfylt loggbok

Kode i

Lovdata


Nyfødtkirurgi – medfødte misdannelser i toraksBAK-006 Ha kunnskap om symptomer, diagnostikk og initial

resuscitering ved medfødte misdannelser i toraks.

Ha kunnskap om definitiv behandling, andre assosierte

tilstander, følgetilstander og langtidsprognose.

Litteratur



Oxford kurs –Nyfødtkirurgi

Operere > 3, assistere > 3





Utfylt loggbok

Nyfødtkirurgi – diafragmahernieBAK-007 Ha god kunnskap om medfødte mellomgulvsbrokk.

Beherske initial utredning og behandling.

Ha kjennskap til prenatal diagnostikk.

Ha kunnskap om oppfølging, andre assosierte tilstander

og behandling av langtidsproblemer.

Litteratur









Utfylt loggbok

Nyfødtkirurgi – bukveggsdefekterBAK-008 Ha god kunnskap om medfødte bukveggsdefekter.

Beherske initial utredning og behandling.

Ha kunnskap om oppfølging, andre assosierte tilstander

og behandling av langtidsproblemer.

Litteratur









Utfylt loggbok

Perioperativ behandling – barnehelse og barnets plass i familienBAK-009 Ha kunnskap om det spesielle med å behandle barn

som er syke og om å forholde seg til foreldre til syke

barn.

Ha kunnskap om trygderettigheter og behov for

tverrfaglig oppfølging.


Kurs

Litteratur

Observasjon og vurdering



Perioperativ behandling – det kritisk syke barn – behandlingsvalgBAK-010 Ha kunnskap om det spesielle med å behandle kritisk

syke barn og det å forholde seg til deres foreldre.

Ha kunnskap om betydning av tverrfaglig tilnærming.


Kurs

Litteratur




Kode i

Lovdata


Perioperativ behandling – ernæring /væskebehandlingBAK-011 Ha god kunnskap om barns spesielle fysiologi.

Selvstendig kunne vurdere hemodynamikk,

væskebalanse og ernæringsstatus hos barn.

Kjenne til indikasjoner for sondeernæring og total

parenteral ernæring.

Selvstendig kunne beregne væskebehov og kunne sette

opp intravenøse og enterale

ernæringsprogram/væskeprogram for barn.


Kurs

Litteratur




Perioperativ behandling – medikamentell behandlingBAK-012 Ha god kunnskap om medikamentvalg og dosering av

medikamenter til barn, herunder smertelindring og

retningslinjer for bruk av antibiotika.


Litteratur

Nasjonale og internasjonale retningslinjer/oppslagsverk




Perioperativ behandling – preoperativ vurderingBAK-013 Selvstendig kunne innhente relevant preoperativ

pasientinformasjon og bidra i risikovurdering før elektiv

og akutt kirurgi.


Deltagelse i vakt

Litteratur




Perioperativ behandling – preoperativ informasjonBAK-014 Ha god kunnskap om risiko ved vanlige kirurgiske

prosedyrer.

Kunne formidle informasjon om relevant

komplikasjonsfare til foreldre og alderstilpasset

informasjon til pasienten.


Litteratur




Perioperativ behandling – postoperativ oppfølging og komplikasjonerBAK-015 Ha god kunnskap om kort- og langtidskomplikasjoner

ved vanlige kirurgiske inngrep.

Beherske postoperativ oppfølging av barn som har

gjennomgått akutt og elektiv kirurgi.


Litteratur




Gastrokirurgi – brokkBAK-016 Ha god kunnskap om og beherske utredning,

diagnostikk, definitiv behandling og oppfølging av

lyskebrokk, navlebrokk og epigastriske brokk.

Litteratur


Barnekirurgisk gastrokurs

Internasjonale barnekirurgisk møter

Operere til sammen > 40 barnebrokk




Utfylt loggbok

Kode i

Lovdata


Gastrokirurgi – medfødte tilstander i anorektalregionenBAK-017 Ha god kunnskap om medfødte misdannelser i

anorektalregionen og utredning av disse, herunder

anorektale malformasjoner, Hirschsprung sykdom og

svulster.

Beherske initial behandling.

Ha kunnskap om definitiv behandling og

langtidsoppfølging av disse tilstandene.

Litteratur. Klinisk praksis under supervisjon



Assistere/operere > 5 medfødte anorektal tilstander



Bestått kursprøve barnekirurgisk gastrokurs

Utfylt loggbok

Gastrokirurgi – ervervede tilstander i anorektalregionenBAK-018 Ha kunnskap om utredning og behandling av ervervede

tilstander i anorektalregionen, herunder perianal

abscess/fistel, rektalprolaps, analfissur, og

rektalblødning.




Assistere/operere > 5




Utfylt loggbok

Gastrokirurgi – inflammatorisk tarmsykdomBAK-019 Ha kjennskap til utredning og kirurgisk behandling av

inflammatorisk tarmsykdom, herunder Mb Crohn og

ulcerøs colitt.







Gastrokirurgi – akutt abdomenBAK-020 Beherske diagnostikk, utredning og behandling av akutt

abdomen hos barn, herunder ileus, invaginasjon,

appendicitt, Meckels divertikkel og ductus

omphaloentericus.




Operere > 40 appendicitter

Operere > 5 ileus




Utfylt loggbok

Gastrokirurgi – stomierBAK-021 Ha god kunnskap om indikasjon for stomi.

Beherske etablering av stomi og behandling av

komplikasjoner til stomier.




Operere > 10 stomier




Utfylt loggbok

Gastrokirurgi – pylorusstenoseBAK-022 Ha god kunnskap om og beherske utredning og

behandling av pylorusstenose.



Operere > 8 pylorusstenose




Utfylt loggbok

Kode i

Lovdata


Gastrokirurgi – medfødte og ervervede spiserørssykdommerBAK-023 Ha kunnskap om utredning, behandling og

langtidsoppfølging av H-fistel, achalasi, øsofagitt,

øsofagusstriktur og gastroøsofageal reflukssykdom.


Barnekirurgisk gastrokurs. Internasjonale kurs

Gastroskopere / blokke > 5 strikturer

Assistere /operere > 5 fundoplikasjoner




Utfylt loggbok

Gastrokirurgi – medfødte og ervervede tilstander i lever, galleveier, pankreas og miltBAK-024 Ha kjennskap til gallestenssykdom, gallegangsatresi,

choledochuscyste, pankreatitt, splenomegali samt

utredning og behandling av disse.



Internasjonale kurs

Assistere/operere > 5 galle/pancreas/lever inngrep




Utfylt loggbok

Gastrokirurgi – ernæringsproblemerBAK-025 Beherske kirurgisk behandling av ernæringsproblemer,

herunder etablering av gastro-/jejunostomi og

behandling av komplikasjoner.

Litteratur. Klinisk praksis under supervisjon Barnekirurgisk

gastrokurs

Opererere > 20 gastro/jejunostomier




Utfylt loggbok

Urologi – testistorsjonBAK-026 Ha god kunnskap om diagnostikk, komplikasjoner og

langtidsresultater ved kirurgisk behandling av

testisretensjon.

Beherske kirurgisk behandling av testisretensjon.

Litteratur


Operere > 30 hvorav > 10 laparoskopisk


Tilbakemelding fra kollegaer/regelmessig evaluering på

klinisk us. og operasjoner

Bestått kursprøve barneurologi (nasjonalt og internasjonalt

kurs)

Urologi – forhudssykdommerBAK-027 Ha god kunnskap om utredning og initial behandling av

de vanligste tilstandene innenfor

forhudssykdommer/omskjæring, herunder fimose,

balanitis xerosa obliterans og parafimose.

Ha god kunnskap om behandling av komplikasjoner og

langtidsproblemer.

Beherske operativ behandling av disse tilstandene.

Litteratur


Operere > 10


Tilbakemelding fra kollegaer/regelmessig evaluering.


kurs)

Urologi – hydroceleBAK-028 Ha god kunnskap om diagnostikk og beherske

behandling av hydrocele testis og funiculi.

Litteratur


Operere > 20




kurs)

Kode i

Lovdata


Urologi – hypospadiBAK-029 Ha kunnskap om utredning, operativ behandling,

komplikasjoner og langtidsresultater etter operativ

behandling av hypospadi.

Beherske kirurgisk behandling av de enkleste formene

for hypospadi.

Litteratur


Operere > 10




kurs)

Urologi – urinleder og urinblæreBAK-030 Ha god kunnskap om diagnostikk, behandling og

oppfølging av vesicoureteral refluks, obstruktiv

megaureter og ren duplex.


Litteratur


Cystoscopi > 20


Tilbakemelding fra kollegaer/regelmessig evaluering


kurs)

Urologi – nyreBAK-031 Ha god kunnskap om diagnostikk, behandling og

oppfølging av nyre-/ureter-anomalier.


Litteratur.


Operere >10 nefrektomier

HA plastikker, heminefrektomier ol.




kurs)

Urologi – urachusBAK-032 Ha god kunnskap om diagnostikk og indikasjon for

operativ behandling av urachusanomalier.

Beherske kirurgisk behandling av disse tilstandene.

Litteratur

Klinisk praksis




kurs)

Urologi – nyresviktBAK-033 Ha kjennskap til vurdering av nyrefunksjon og utredning

av årsaker til nyresvikt hos barn.

Beherske innleggelse av peritonealt dialysekateter.

Litteratur


Operere > 2 PD-katetere




kurs)

Urologi – urethraklafferBAK-034 Ha god kunnskap om diagnostikk, behandling og

oppfølging av urethraklaffer.

Beherske initial behandling.

Litteratur


Legge inn > 2 suprapubisk kateter hos nyfødte

Assistere > 3 reseksjon av uretraklaffer




kurs)

Urologi – akutt skrotumBAK-035 Ha god kunnskap om utredning og behandling av akutt

skrotum.

Beherske operativ behandling.

Litteratur


Operert > 5




kurs)

Kode i

Lovdata


Urologi – blæredysfunksjonBAK-036 Ha kunnskap om diagnostikk ved urininkontinens og

kirurgisk behandling.

Beherske utredning med cystometri og flowmetri.

Litteratur


Deltagelse på tverrfaglig urologi møte.

Flowmetri > 10

Cystometri > 3

Assistere > 3 Mitrofonoff, cutan ureterostomi ol.




kurs)

Urologi – komplekse urogenitale tilstanderBAK-037 Ha kjennskap til utredning, behandling, komplikasjoner

og oppfølging av blæreekstrofi, epispadi, urogenital

sinus og persisterende kloakk.

Litteratur


Assistere > 3



Bestått kursprøve barmeurologi (nasjonalt og internasjonalt

kurs)

Torakskirurgi – toraksdrenBAK-038 Selvstendig kunne vurdere indikasjon for og legge

toraksdren.

Litteratur


Operativ aktivitet

Operere > 3



Torakskirurgi – torakotomiBAK-039 Ha god kunnskap om muskelbesparende teknikk, valg

av nivå intercostalt ved forskjellige tilstander,

komplikasjoner og oppfølging av disse.

Litteratur


Operere > 4



Torakskirurgi – torakoskopiBAK-040 Ha kunnskap om problemstillinger relatert til barnets

størrelse, behov for spesielt utstyr og spesielle hensyn

knyttet til anestesi ved torakoskopi hos små barn.

Litteratur





Torakskirurgi – pneumotoraksBAK-041 Selvstendig kunne diagnostisere pneumotoraks hos

barn og vurdere indikasjon for dren, annen operativ

behandling, oppfølging og komplikasjoner.

Litteratur





Torakskirurgi – empyemBAK-042 Ha kunnskap om utredning, behandling, oppfølging og

komplikasjoner ved empyem hos barn.

Litteratur


Deltagelse på operasjonsstuen



Kode i

Lovdata


Mini-invasiv kirurgi (MIS) – bakgrunnBAK-043 Ha kunnskap om indikasjon, muligheter, begrensninger

og kontraindikasjoner knyttet til MIS på barn.

Litteratur

Klinisk praksis

Kurs

Tilbakemelding fra kollegaer


Mini-invasiv kirurgi (MIS) – praktisk utførelseBAK-044 Ha kunnskap om ergonomi, utstyr, portplassering,

leiring, spesielle fysiologiske forhold knyttet til CO2-

insufflasjon og en-lunge ventilasjon.

Litteratur

Klinisk praksis

Kurs



Mini-invasiv kirurgi (MIS) – teknikkBAK-045 Beherske intrakorporal suturteknikk og hensiktsmessig

vevshåndtering.

Beherske tilgjengelige hemostatiske

teknikker/hjelpemidler.

Litteratur

Klinisk praksis

Kurs

Trening i boks/simulator



Mini-invasiv kirurgi (MIS) – eksplorativ laparoskopiBAK-046 Ha kunnskap om indikasjon for eksplorativ laparoskopi.

Beherske systematisk undersøkelse av bukhulen.

Litteratur

Klinisk praksis

Kurs

Operere > 15

Simulatortrening



Mini-invasiv kirurgi (MIS) – endoluminal endoskopiBAK-047 Ha kunnskap om gastroskopi og ERCP, og kjenne

indikasjoner for når det er aktuelt hos barn.

Litteratur

Kurs

Klinisk praksis

Simulatortrening

5 gastrostokopier



Onkologi – nevroblastomBAK-048 Ha kunnskap om nevroblastom, utredning i

multidisiplinære team og behandling i henhold til

gjeldende protokoller.

Litteratur


Gjøre seg kjent med nasjonale retningslinjer

Assistere > 2



Onkologi – Wilms tumorBAK-049 Ha kunnskap om Wilms tumor, utredning i



Litteratur



Assistere > 2



Kode i

Lovdata


Onkologi – leversvulsterBAK-050 Ha kunnskap om leversvulster, utredning i



Litteratur





Onkologi – germinalcellesvulsterBAK-051 Ha kunnskap om de vanligste germinalcellesvulster,

utredning i multidisiplinære team og behandling i

henhold til gjeldende protokoller.

Litteratur



Assistere > 1



Onkologi – sarkomBAK-052 Ha kjennskap til de vanligste mesenkymale svulster hos

barn, utredning i multidisiplinære team og behandling i

henhold til gjeldende protokoller.

Litteratur





Generell kirurgi og traume – sårbehandlingBAK-053 Ha god kunnskap om operativ og konservativ

sårbehandling.

Beherske behandling av infiserte sår.


Kurs

Litteratur



Generell kirurgi og traume – abscesser og hematomerBAK-054 Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av

abscesser og hematomer.

Beherske kirurgisk drenasje av abscesser.

Ha kunnskap om indikasjon for og kjennskap til

prinsipper for radiologisk veiledet perkutan drenasje.


Kurs

Litteratur



Generell kirurgi og traume – hudBAK-055 Ha kunnskap om vanlige medfødte og ervervede

hudforandringer hos barn.

Beherske kirurgisk teknikk for eksisjon av hudlesjoner

på forskjellige deler av kroppen.

Ha kjennskap til grunnleggende plastikkirurgiske

prinsipper ved huddefekter.


Kurs

Litteratur



Generell kirurgi og traume – halsregionenBAK-056 Ha kunnskap om medfødte anomalier i halsregionen.

Ha kjennskap til kirurgisk behandling av mediale og

laterale halscyster.


Kurs

Litteratur



Kode i

Lovdata


Generell kirurgi og traume – basale kirurgiske prinsipperBAK-057 Beherske blottlegging av vener og arterier, og

anleggelse av sentralt venekateter ved perkutan og

åpen tilgang.

Ha kjennskap til relevante intervensjonsradiologiske

teknikker.


Kurs

Litteratur

Operere > 20 CVK



Generell kirurgi og traume – traumebehandlingBAK-058 Ha god kunnskap om mottak, vurdering og

primærbehandling av barn med alvorlige skader,

herunder prinsipper for hemostatisk nødkirurgi,

skadebegrensende kirurgi og kirurgisk teknikk for å

sikre frie luftveier.

Ha kunnskap om bildediagnostikk hos traumepasienter

og kjennskap til relevante intervensjonsradiologiske

metoder.


Deltagelse i vaktordning

Kurs i akuttkirurgi

ATLS-kurs

Trening i skadebegrensende og hemostatisk kirurgi på kurs og

om mulig gjennom behandling av pasienter

Litteratur

Bestått kursprøve



Akademisk kompetanseIkke i

forskrift.

Fjernet av

Hdir.

Ha god kunnskap om medisinsk forskning og selvstendig

kunne anvende og formidle kunnskapen i konkrete

situasjoner.

Klinisk tjeneste ved avdeling med forskningskompetanse og -

aktivitet innen spesialiteten

Internundervisning



Ikke i

forskrift.

Fjernet av

Hdir.

Ha god kunnskap om hvordan informasjon fra

oppdaterte nasjonale og internasjonale retningslinjer

innhentes og ha forståelse for hvordan dette anvendes i

behandlingen av barnekirurgiske pasienter.

Selvstudium

Deltagelse på nasjonale og/eller internasjonale fagmøter Observasjon og vurdering/ evaluering av veileder

Ikke i

forskrift.

Fjernet av

Hdir.

Ha god kunnskap om hvordan utføre artikkelsøk og

selvstendig presentere oppdatert kunnskap og relevant

barnekirurgisk forskning for kolleger, for faglig

oppdatering og medvirkning til utvikling av fagmiljø

Presentere eget vitenskapelig arbeid (poster, presentasjon,

artikkel) på nasjonalt eller internasjonalt møte eller publisert i

tidsskrift med fagfellevurdering (veiledet av en av enhetens

overleger med Ph.D eller tilsvarende vitenskapelig

kompetanse)


Ikke i

forskrift.

Fjernet av

Hdir.

Kunne vurdere og evaluere kvaliteten av

barnekirurgiske vitenskapelige artikler.

Ha forståelse for vitenskapsteori, forskningsmetodikk

og -etikk.

Delta i undervisning ledet av overlege med Ph.D eller

tilsvarende vitenskapelig kompetanse


Ikke i

forskrift.

Fjernet av

Hdir.

Kunne videreformidle barnekirurgisk kunnskap. Delta i de undervisningsplikter avdelingen har overfor

studenter, leger og andre faggrupper på alle nivåer


SPESIALITETSKOMITEENS EVENTUELLE FORSLAG TIL LÆRINGSAKTIVITETER OG VURDERINGSFORMER TILKNYTTET FELLES

KOMPETANSEMÅL FOR DEL 2 OG 3 22.06.2018

SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG

Kode i

Lovdata


FKM LM-04 Kunne håndtere etiske utfordringer i egen

spesialitet, gjennomføre etisk refleksjon og

veilede andre.

I løpet av del 2/3 av spesialistutdanningen skal legen ha oppnådd

følgende kompetanse:

Innhold kunnskaper/holdninger:

•Ha kunnskap om etisk teori og analyse og kjenne premissene

for at en beslutning er etisk akseptabel

•Ha kunnskap om aktuelle klinisk etiske spørsmål (eks.:

livsforlengende behandling, pasienter med manglende

beslutningskompetanse, konfidensialitet, samtykke, tvang,

prioriteringsbeslutninger på klinisk nivå, eutanasi og assistert

suicid. Også spesielle dilemma som kan oppstå i et flerkulturelt

samfunn).

•Vite om betydningen av og kjenne til utfordringer knyttet til

pasientautonomi/brukermedvirkning.

•Kjenne til sammenhengen mellom etikk og kommunikasjon

•Ha tilstrekkelig kunnskap og ferdighet til å kunne veilede annet

helsepersonell i etiske drøftinger

•Kjenne til klinisk etikk-komiteer, deres arbeid og vite hvordan

de kan kontaktes

Innhold ferdigheter/holdninger:

•Kunne identifisere etiske dilemma i egen praksis og anvende

metode for etisk analyse

•Kunne anvende metoder for å få til gode beslutningsprosesser

når etisk utfordrende avgjørelser skal tas

•Kunne være ansvarlig for å gjennomføre etisk drøfting i

tverrfaglig team

•Kunne håndtere etiske utfordringer som ved kollegial uenighet

eller kritikk, ved medisinske feil eller varsling

Kode i

Lovdata


FKM LM-13 Kunne lese og forstå og vurdere hypoteser i

en forskningsprotokoll, og kjenne til relevant

lovverk og grunnleggende forskningsetikk.

Kandidaten skal ha tilstrekkelig bakgrunnskunnskap til å kunne

delta i, planlegge og bidra i gjennomføring av prosjektoppgaven

"Kunnskap og forbedring". Kandidaten kan også inviteres som

medarbeider i utforming av forskningsprotokoll. Ved å

gjennomgå, eventuelt bidra til utarbeidelse av, en

forskningsprotokoll sammen med forskningskompetent veileder

eller annen ressursperson får kandidaten kunnskap om lovverk,

personvern og etiske aspekter som forskningsspørsmålet reiser,

og hvilke institusjoner som man må søke til for ulike temaer.

Relevant lovverk inkluderer Helseforskningsloven,

Personvernloven og Helsinkideklarasjonen. Under veiledning vil

slik deltakelse bidra til økt forskningsforståelse og kritisk

holdning til egne bidrag i prosjektet. Samtidig vil man få en mer

helhetlig forståelse for kompleksiteten i forskning generelt, og

også lære en praktisk tilnærming gjennom eksempelvis søknad

til personvernombud og regional etisk komite. Ikke sjelden blir

leger i spesialisering invitert til å samle data i allerede pågående

forskningsprosjekter. En gjennomgang og diskusjon med

forskningsprosjektets leder, og å bidra til protokollen, vil gi økt

forskningsforståelse.

FKM LM-19 Kunne bruke kommunikasjonsferdigheter

som verktøy i behandlingen (terapeutisk).

Med medisinsk behandling forbindes tradisjonelt sett

legemidler, kirurgi og andre intervensjoner. Med dette

læringsmålet skal LIS bevisstgjøres og sikres kompetanse i at

bruk av konkrete kommunikasjonsferdigheter (som å respondere

empatisk eller å være i stand til å tilby skreddersydd

informasjon) potensielt kan ha stor terapeutisk effekt.

FKM LM-20 Ha gode ferdigheter i å veilede og gi

supervisjon.

LIS skal kunne veilede LIS 1 og supervisere kollegaer med mindre

kompetanse enn LIS-en selv. Etter fullført spesialiseringsløp skal

legen være i stand til å tre inn i veilederoppgaven for alle LIS 1 og

for alle leger i spesialisering i eget fag.

FKM LM-21 Kunne kommunisere om sin egen og

pasientens usikkerhet på måter som skaper

trygghet og forståelse.

I sin kliniske praksis må legen ikke bare forholde seg til sin egen

usikkerhet, men også medisinens iboende usikkerhet. Pasienter

kommer i stor grad i kontakt med helsevesenet på grunn av

usikkerhet om hva som er årsaken til plager og symptomer.

Kode i

Lovdata


FKM LM-22 Kunne formidle muntlig og skriftlig

informasjon på en måte som blir forstått av

mottaker.

Spesialisten må ha et repertoar av metoder for å kunne

kommunisere på en måte som er tilpasset svært ulike

situasjoner. Det er spesialistens ansvar å kommunisere på en

måte som skaper en så trygg ramme som mulig for

kommunikasjonen, og som gjør at pasient/pårørende/andre

forstår hva som kommuniseres. Betydningen av god og tilpasset

skriftlig informasjon og dialog øker med økt bruk av e-helse, for

eksempel gjennom e-konsultasjon og kjernejournal.

FKM LM-23 Kunne kommunisere om eget fag på en måte

som er tilpasset mottakere som kollegaer,

samarbeidspartnere, pasienter og media.

Det å være spesialist betyr å være bærer av den fremste

kunnskapen innen et fagområde og kunne kommunisere om

eget fag til andre i ulike settinger. Dette fordrer at man

behersker kombinasjonen av fagkunnskap og

kommunikasjonsferdigheter.

FKM LM-32 Selvstendig kunne formulere gode, søkbare

spørsmål fra egen praksis, gjennomføre søk i

relevante kilder, kritisk vurdere

forskningsgrunnlaget ved hjelp av sjekkliste,

og bruke konklusjonene til å forbedre egen

praksis (kunnskapssirkelen).

FKM LM-33 Selvstendig kunne gjennomføre en god

beslutningsprosess om

behandlingsalternativer sammen med

pasienten (samvalg).

FKM LM-34 Kunne bruke relevante kunnskapskilder innen

egen spesialitet, og kjenne deres styrker og

svakheter (kunnskapkilder).

Læringsmålet bygger videre på FKM LM-29.

FKM LM-41 Kunne anvende relevante e-helseverktøy i

arbeidet med forbedring av klinisk praksis,

pasientforløp, administrative

arbeidsprosesser og samhandling.

Dette læringsmålet har til hensikt å sikre at spesialisten kan

anvende relevant e-helseverktøy og bidra til å utnytte

forbedringspotensialet i disse gjennom å anvende

forbedringskompetanse oppnådd gjennomde øvrige

læringsmålene. Se i tillegg bruk av kunnskapsteknologi og

beslutningsstøttesystemer under Kunnskapshåndtering.

Kode i

Lovdata


FKM LM-42 Kunne anvende forbedringskunnskap til å

forbedre klinisk praksis, pasientforløp

og/eller administrative arbeidsprosesser på

egen arbeidsplass.

Læringsmålet har til hensikt å gi spesialistkandidater et bevisst

forhold til hvordan vi kan forbedre og innføre ny beste praksis,

og grunnleggende kompetanse i å være en aktiv medspiller i

forbedringsarbeidet ved egen arbeidsplass. Blant annet er

forbedringskompetanse viktig ved innføring av ulike e-

helseverktøy til forbedring av klinisk praksis, pasientforløp

og/eller administrative arbeidsprosesser.

FKM LM-43 Forstå forskjellen mellom hvordan data

samles inn og analyseres i forskningsarbeid,

forbedringsarbeid og revisjons-, kontroll og

tilsynsarbeid og vite hvordan resultater fra

forbedringsarbeid publiseres.

Læringsmålet har til hensikt å gi spesialistkandidater et bevisst

forhold til hvordan vi kan forbedre og innføre ny beste praksis,

og grunnleggende kompetanse i å være en aktiv medspiller i

forbedringsarbeidet ved egen arbeidsplass. Blant annet er

forbedringskompetanse viktig ved innføring av ulike e-

helseverktøy til forbedring av klinisk praksis, pasientforløp

og/eller administrative arbeidsprosesser.

FKM LM-46 Forstå ansvaret som legespesialist i

ivaretakelsen av lovlighet, forsvarlighet,

standardisering og god praksis.

Tar sikte på å dekke det tiltagende kravet til ansvar og

forsvarlighet som kommer med erfaring, spesialisering og

selvstendig stilling. Dette innbefatter ansvar for de som jobber

under ansvarlig lege/delegert ansvar og ansvar for

kvalitetssikring. I samordning med temaet ”Kvalitet og

pasientsikkerhet” og «Ledelse» bør tilgrensende regler som

Internkontrollforskriften m.v. dekkes.

FKM LM-47 Ha kjennskap til at det finnes spesiallover,

særskilte organer og saksbehandlingsformer

av særlig betydning for den enkelte

spesialitet.

Tar sikte på å dekke viktige regler for særskilte områder.

Eksempler (som ikke er ment å være uttømmende) er regler om

smittevern, abort, sterilisering, organdonasjon, obduksjon,

førerkort, helseforskning m.v. I forlengelsen av dette dekkes

også temaer om særskilte prosesser og organer, som

eksempelvis Trygderetten, Fylkesnemnda m.v. Temaene bør

knyttes opp til de aktuelle kliniske kursene, og vil derfor inngå på

ulike tidspunkter i ulike fagområder/ulike spesialiseringer.Tar

sikte på å dekke særskilte organer og saksbehandlingsformer av

særlig betydning for den enkelte spesialitet (eksempler som

abortnemnda, kontrollkommisjonen, rettsmedisinsk kommisjon

osv).

Kode i

Lovdata


FKM LM-51 Kunne diskutere metoder for

brukermedvirkning på systemnivå som gir

bruker(representanter) reell mulighet til å

påvirke beslutninger.

Det finnes flere metoder som kan benyttes i brukermedvirkning.

Spesialisten bør ha kunnskap om flere metoder for å kunne bidra

ved valg av tiltak som er best egnet for å sikre

brukermedvirkning på systemnivå. Samtidig må spesialisten ha

klart for seg at målet med å involvere brukere på systemnivå er å

gi denne/disse reell innflytelse.

FKM LM-55 Kunne anvende metoder og pedagogiske

prinsipper for å planlegge, gjennomføre og

evaluere opplæring av pasienter og

pårørende i samhandling med relevante

profesjonsgrupper.

LIS vil møte pasienter med langvarige helseutforinger som har

behov for utvikling av kunnskaper og ferdigheter for å håndtere

en hverdag med sykdom og /eller funksjonsnedsettelse. LIS må

derfor kunne informere, undervise og veilede pasienter på en

helsefremmende og pedagogisk god måte. LIS må trenes i et

likeverdig samarbeid om opplæring, med pasienter, brukere

og/eller pårørende, og andre relevante profesjonsgrupper.

Målet tar sikte på at LIS skal utvikle ferdigheter i metoder som

fremmer pasienters læring og mestring. Dette kan for eksempel

handle om hvordan styrke personers selvregulering,

mestringstro, håndtering av stress, utvikling av nye ferdigheter,

bevissthet og bruk av egne ressurser.

FKM LM-59 Kunne beskrive sammenhengen mellom egen

arbeidsplass, andre deler av helse- og

omsorgstjenesten og samfunnet forøvrig og

diskutere hvilke roller ulike andre aktører kan

ha for pasientgrupper spesialistens arbeid

omfatter.

Det er sentralt innen samhandling at alle aktører forstår hvilken

rolle og plass de har relativt til andre aktører i både helse og

omsorgstjenesten og i samfunnet for øvrig (sosial, utdanning

osv.). Dette læringsmålet er en konkretisering som skal fremme

forståelse for at man er en del av en større tjeneste.

FKM LM-60 Ha kjennskap til og kunne gi anbefalinger om

tiltak for å fremme samhandling som gagner

den enkelte pasient og tjenesten som helhet.

Dette løfter de andre læringsmålene til et høyere nivå ved at det

stilles krav om å kunne gi anbefalinger. Med andre ord må man

ha nådd de andre læringsmålene og i tillegg selvstendig kunne

vurdere konsekvenser av denne kunnskapen for å kunne oppfylle

dette læringsmålet. Med å fremme samhandling menes det

både internt i egen enhet, egen institusjon, på tvers av

institusjoner i helse- og omsorgstjenesten og med andre

relevante aktører i samfunnet.

Kode i

Lovdata


FKM LM-70 Kjenne til prinsippene for enhetlig ledelse og

forstå forholdet mellom enhetlig ledelse og

egen rolle som fagperson.

FKM LM-71 Forstå legespesialistens ulike roller (eks faglig

leder, teamleder, prosjektleder) og

forskjellen på disse rollene og rollen som

linjeleder.

FKM LM-72 Kjenne til hvordan organisering

(arbeids/oppgavedeling og logistikk) påvirker

kvaliteten i pasientbehandlingen.

FKM LM-73 Kunne reflektere over hvordan egne

egenskaper, holdninger og verdier påvirker

arbeidsmiljøet og rollen som arbeidstaker,

leder og kollega.

FKM LM-74 Ha kunnskap om internkontroll som lovpålagt

styrings- og ledelsesmodell i helse- og

omsorgstjenesten.

Documents

BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET€¦ · urogenital systemene. Legen skal ha kjennskap til mer spesielle tilstander innenfor de samme organsystemer ... BAK-011 Ha god kunnskap