BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET

BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTETI dette dokumentet finner du en oversikt over spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og

vurderingsformer for den enkelte spesialitet, slik de har blitt overlevert fra Legeforeningen til Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet har distribuert oversikter over læringsaktiviteter og vurderingsformer, som ikke er kvalitetssikret av

spesialitetskomiteene og som inneholder feil og mangler. For enkelte spesialiteter har Helsedirektoratet også foretatt

endringer og strykninger i spesialitetskomiteenes anbefalte forslag.

Fagmiljøene har etterspurt spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer. Med

bakgrunn i dette har Legeforeningen valgt å gjøre anbefalingene tilgjengelige på våre nettsider.

Dokumentene for den enkelte spesialitet inneholder spesialitetskomiteenes anbefalinger til

- innledende tekst for spesialiteten

- nasjonale læringsaktiviteter, i form av kurs- og prosedyreliste

- læringsmål med tilhørende utdypende tekst, anbefalte læringsaktiviteter og vurderingsformer

- spesialitetsspesifikk utdypende tekst, anbefalte læringsaktiviteter og vurderingsformer tilknyttet felles kompetansemål

(FKM) dersom dette er utarbeidet

For enkelte spesialiteter avviker spesialitetskomiteenes forslag til læringsmål fra de forskriftsfestede læringsmålene.

Avvikene vil kunne omfatte formulering, innhold og rekkefølge, og enkelte læringsmål i spesialitetskomiteenes forslag er

utelatt i spesialistforskriften (disse er markert). De forskriftfestede læringsmålene finnes i vedlegg 2 til spesialistforskriften.

Felles kompetansemål (FKM) er læringsmål utviklet i Helsedirektoratets regi. I noen tilfeller har spesialitetskomiteene avgitt

anbefalinger til utdypende tekst og spesialitetsspesifikke læringsaktiviteter og vurderingsform tilknyttet felles

kompetansemål.

Lenker til gjeldende regelverk finnes på Legeforeningens hjemmeside under utdanning.

SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL LÆRINGSMÅL OG LÆRINGSAKTIVTETER FOR

DEL 3 I SPESIALITETEN FYSIKALSK MEDISIN OG REHABILITERING

SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL INNLEDENDE TEKST 09.07.2018

Fysikalsk medisin og rehabilitering er en medisinsk spesialitet som omfatter forebygging, diagnostisering, behandling og

rehabilitering av personer som på grunn av medisinske tilstander har eller står i fare for å få langvarig fysiske og/eller

kognitive funksjonstap. Fagområdets bredde og kompleksitet stiller krav til høy medisinsk kompetanse. Spesialister i

fysikalsk medisin og rehabilitering har kunnskaper og ferdigheter (kompetanse) i å utrede og diagnostisk avklare pasienter

med betydelige funksjonsnedsettelser samt lede, samordne og gjennomføre kunnskapsbaserte rehabiliteringstiltak fundert

på en bio-psyko-sosial forståelse (helhetstenkende). Spesialiteten bruker WHO’s Internasjonal klassifikasjon av funksjon,

funksjonshemming og helse (ICF) som rammeverk for å identifisere faktorer som har betydning for den personlige helsen

og som fremmer deltakelse i samfunnet. Funksjonsvurderingen er sentral i faget og benyttes i diagnostikk og som grunnlag

for senere behandling og rehabilitering. Faget er unikt i sin holistiske tankegang og fremgangsmåte i både forebyggende

arbeid, diagnostisering og behandling hvor pasienten er i sentrum i alle ledd. Gode evner til samarbeid og kommunikasjon

er viktig for den som skal utøve faget. Nødvendig kompetanse for å utøve spesialiteten fysikalsk medisin og rehabilitering

oppnås via klinisk praksis og målrettet ferdighetstrening ut i fra kunnskapsgrunnlaget for fagområdet.

Målgruppen for spesialiteten er personer med redusert fysisk og/eller kognitiv funksjon som følge av sykdom/skade i

muskel-/ skjelettsystemet, nervesystemet, respirasjon- og sirkulasjonssystemet, amputasjon(er), ulike fysisk traumer,

kreftsykdommer samt langvarige smertetilstander.

Flere av målgruppene behandles også av tilgrensende spesialiteter, for eksempel ortopedi, reumatologi, nevrologi,

nevrokirurgi, de indremedisinske spesialiteter, onkologi og psykiatri. Kunnskap og ferdigheter innen flere av disse

spesialitetene vil være nødvendig for å kunne diagnostisere og behandle pasienter innen fysikalsk medisin og rehabilitering.

Optimale medisinske rehabiliteringstjenester betinger en kontinuerlig videreutvikling. På bakgrunn av sin medisinske

kompetanse, akademiske utdanning og overordnede ansvar for rehabiliteringsprosessen, har spesialister i fysikalsk medisin

og rehabilitering en viktig rolle både i klinisk- og forsknings virksomhet innen fagområdet. Spesialiteten karakteriseres av en

tverrfaglig arbeidsform og systematisk målsettingsarbeid. Diagnostisering, informasjon, opplæring, brukermedvirkning og

personlig ansvarliggjøring i målprosessen er sentrale elementer i behandling og rehabilitering som ellers også omfatter

medikamentell behandling, opptrening, fysisk aktivitet, tilpasning av tekniske og ortopediske hjelpemidler og tilrettelegging

i det omkringliggende miljø, inkludert forhold relatert til arbeidsliv.

Det er behov for spesialister i fysikalsk medisin og rehabilitering på alle nivåer i helsetjenesten. Faget utøves ved avdelinger

for fysikalsk medisin og rehabilitering tilknyttet helseforetak, i private rehabiliteringsinstitusjoner og i

primærhelsetjenesten. Spesialiteten har også en plass innen trygde- og forsikringsmedisin. Forebygging av skader og

sykdommer hører naturlig inn under spesialiteten, som for eksempel ulykkesforebyggende arbeid, forebygging av

belastningslidelser, livsstilsykdommer og hjerte-/karlidelser. Det gjør også bruk av fysisk aktivitet som virkemiddel ved

rehabilitering etter sykdom og skader og som forebyggende og helsefremmende tiltak.

Læringsmålene skal oppfylles ved minimum 4 års tjeneste i fysikalsk medisin og rehabilitering, herunder minst 1,5 år ved

sengepost og 1 år ved fysikalsk medisinsk poliklinikk, samt deltakelse på obligatoriske kurs (se under). I tillegg kreves ett års

tjeneste innen en annen relevant spesialitet alternativt 6 måneders tjeneste innen to andre relevante spesialiteter.

Obligatoriske kurs:

· Rehabilitering av pasienter med nevromuskulære sykdommer og spinale skader

· Psykosomatikk

· Trygdemedisin

· Arbeidsfysiologi/hjerterehabilitering

· Biomekanikk/tekniske hjelpemidler/ortopediske hjelpemidler/motorkjøretøy

· Rehabilitering av pasienter med hodeskade og hjerneslag

· Muskel- og skjelettlidelser – diagnostikk og behandling, inklusive innføring i muskel og skjelettradiologi

· Diagnostikk og behandling av nakke, brystrygg, korsrygg og bekken, samt radiologi av columna

Spesialistutdanningen i fysikalsk medisin og rehabilitering i Norge må holde en høy standard. For å ivareta dette må kravene

som stilles til en norsk spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering minst være på linje med de krav som stilles av

European Union of Medical Specialists (UEMS) https://www.uems.eu/ , og UEMS European Board of Physical Medicine and

Rehabilitation (PRM) http://www.euro-prm.org/index.php?lang=en

KURSOVERSIKT 09.07.2018

Obligatoriske kurs Rehabilitering av pasienter med nevromuskulære sykdommer og spinale skader

Psykosomatikk

Trygdemedisin

Arbeidsfysiologi/hjerterehabilitering

Biomekanikk/ tekniske hjelpemidler/ortopediske hjelpemidler/motorkjøretøy

Rehabilitering av pasienter med hodeskade og hjerneslag

Muskel- og skjelettlidelser – diagnostikk og behandling, inklusive innføring i muskel og skjelettradiologi

Diagnostikk og behandling av nakke, brystrygg, korsrygg og bekken, samt radiologi av colurnna

Ultralyd i fysikalsk medisin og rehabilitering

Dnlf e-læring spesialisterklæringskurs

Nasjonalt kurs i ultralyd bevegelsesappparatet for spesialiteten fysikalsk medisin og rehabilitering:

Det er behov for å ha et obligatorisk ultralyd kurs for muskel-/skjelett i tilsvarende omfang som det

obligatoriske ultralydkurset i fødselshjelp og kvinnesykdommer og billeddiagnostikk-kurset til

revmatologene.

Argumenter for dette er at ultralyd, både i diagnostikk og behandling har kommet for å bli og fordi ultralyd

kompetanse er et læringsmål for spesialieten fysikalsk medisin og rehabilitering. Innenfor spesialiteten

fysikalsk medisin og rehabilitering ser vi at det allerede er utfordringer med overdiagnostikk og unødig

behandling. Det er også slik at stadig flere yrkesgrupper tar i bruk ultralyd, feks fysioterapeuter og

manuellterapeuter. Vi mener at en spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering som behersker klinisk

undersøkelse, funksjonsdiagnostikk og ultralyd vil ha bedre forutsetninger enn røntgenleger og andre

diagnosegrupper til å stille riktig diagnose.

PROSEDYRELISTE Minimum09.07.2018 antall

Prosedyrer/loggbokUltralyd for diagnostikk og/eller veiledede injeksjoner 40 vurderinger

Injeksjoner i ledd (inne i leddet) og bløtdeler 40 vurderinger

Ha god kunnskap om klassifikasjon og undersøkelse av ryggmargsskade etter gjeldende

internasjonal standard

3 AIS undersøkelser etter gjeldende

protokoll

Spesialisterklæringer etter mandat til forsikringsselskap eller spesialisterklæringer om

men erstatning til NAV5 erklæringer

Klinisk supervisert tjeneste inklusive deltagelse i aktuelle arbeidssted gjeldende

vakttjeneste for LIS 3 i spesialiteten fysikalsk medisin og rehabilitering

18 måneder sengebasert klinisk

tjeneste

Systematisk gjennomgang av teoretisk emne, kasuistikk og/eller forskningsprosjekt som

presenteres i internundervisning eller andre faglige fora10

Klinisk supervisert tjeneste inklusive deltagelse i aktuelle arbeidssted gjeldende

vakttjeneste for LIS 3 i spesialiteten fysikalsk medisin og rehabilitering

12 måneder fysikalsk medisinsk

poliklinisk tjeneste

En spesialitet i 12 måneder eller to

spesialiteter i 6 måneder hver

(indremedisinske spesialiteter,

revmatologi, ortopedi, nevrologi,

nevrokirurgi, psykiatri, onkologi)

Klinisk supervisert tjeneste inklusive deltagelse i aktuelle arbeidssteds gjeldende

vakttjeneste for LIS 2-3 i annen legespesialitet

ANDRE ANBEFALTE LÆRINGSAKTIVITETER 09.07.18

Tjeneste ved slagenhet på nevrologisk eller indremedisinsk avdeling

Tjeneste ved nevrologisk eller nevrokirurgisk avdeling

Hospitering eller tjeneste ved sengepost for brannskade

SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL LÆRINGSMÅL MED TILHØRENDE UTDYPENDE TEKST, LÆRINGSAKTIVITETER OG VURDERINGSFORMER09.07.2018

SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG

Kode i

Lovdata

Læringsmål Utdypende tekst til læringsmål Læringsaktiviteter Vurderingsformer

RehabiliteringsledelseFMR-001 Selvstendig kunne anvende kunnskap om anatomi,

fysiologi og biomekanikk i forebygging, diagnostikk,

behandling og rehabilitering av personer som på grunn

av sykdom eller skade har, eller står i fare for å få

redusert funksjonsevne.

Supervisert og veiledet klinisk tjeneste i fysikalsk medisin og

rehabilitering og obligatoriske FMR-kurs hvor tematikken

inngår.

Supervisjon og veiledning med evaluering og attestasjon.

Vurderingsformen inkluderer evalueringskollegium

(supervisører og veileder) og evaluering av journalføring.

Beståtte kursprøver.

FMR-002 Selvstendig kunne diagnostisere, vurdere, forebygge og

behandle ut fra en biopsykososial forståelsesmodell, og

ut fra dette vurdere prognose og

rehabiliteringspotensial, planlegge og lede

rehabiliteringsforløpet, herunder formulere

rehabiliteringsplan.



inngår.





FMR-003 Selvstendig kunne kartlegge og klassifisere funksjon,

funksjonshemming og helse etter International

Classification of Functioning, Disability and Health (ICF),

og ha kunnskap om hvordan disse elementene påvirkes

av sykdom og skade.



inngår.





FMR-004 Selvstendig kunne lede tverrfaglig team, herunder lede

tverrfaglige møter, prioritere rehabiliteringstiltak, løse

faglige konflikter i tverrfaglig team og bidra til at

teamet/annet helsepersonell utøver kunnskapsbasert

praksis.



inngår.



(supervisører og veileder) og evaluering av journalføring

Beståtte kursprøver

FMR-005 Selvstendig kunne vurdere indikasjon for kartlegging og

oppfølging hos andre relevante profesjoner, herunder

sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, logoped,

sosionom og nevropsykolog, og ha kunnskap om deres

utrednings- og behandlingsmetoder.



inngår.





FMR-006 Selvstendig kunne samarbeide med fastleger,

kommunehelsetjenesten, NAV og andre aktører i

rehabiliteringsforløpet.

Med andre aktører menes for eksempel andre

medisinske spesialiteter og andre

rehabiliteringsinstitusjoner/-aktører.



inngår.


Vurderingsformen inkluderer også evalueringskollegium



Kode i

Lovdata


FMR-007 Ha god kunnskap om komplikasjoner som kan oppstå i

rehabiliteringsforløp.

Supervisert og veiledet klinisk tjeneste eller hospitering i

fysikalsk medisin og rehabilitering og obligatorisk FMR kurs

hvor tematikk inngår. Dersom hospitering, må det kombineres

med selvholdt internundervisning i emnet.




Bestått kursprøve.

Dokumentasjon på avholdt internundervisning.

FMR-008 Selvstendig kunne utøve rollen som sakkyndig i fysikalsk

medisin og rehabilitering i henhold til gjeldende

regelverk og lovgivning.



inngår.





FMR-009 Selvstendig kunne vurdere forventet arbeidsevne og

indikasjoner for arbeidsrettede tiltak.



inngår.





FMR-010 Selvstendig kunne utføre førerkortvurderinger,

individuelt og tverrfaglig.



inngår.

Supervisjon og veiledning med fortløpende evaluering og

attestasjon. Vurderingsformen inkluderer også

evalueringskollegium (supervisører og veileder) og

evaluering av journalføring.


FMR-011 Selvstendig kunne utarbeide spesialisterklæringer, etter

mandat, til forsikringsselskap eller spesialisterklæringer

om ménerstatning til NAV.

LIS bør føre en loggbok og han/hun skal ha relevant

dokumentasjon på at minst fem spesialisterklæringer

er utarbeidet under supervisjon/veiledning av

spesialist i fagområdet.

Dnlf e-læringskurs, obligatorisk FMR kurs "Trygdemedisin og

forsikringsmedisin" og utarbeidelse av spesialisterklæringer i

henhold til gjeldende prosedyreliste.

Supervisjon og veiledning med evaluering og attestasjon i

henhold til gjeldende prosedyreliste.

FMR-012 Kjenne til regelverk for hjelpemidler og tilpasning av

bolig.

Minimum en av følgende: Supervisert og veiledet klinisk

tjeneste eller hospitering i fysikalsk medisin og rehabilitering

eller annen relevant avdeling relevant kurs internundervisning,

kasuistikk presentasjon og diskusjon selvstudium.


En/flere av følgende: evaluering og attestasjon klinisk

tjeneste, kursbevis, loggbok internundervisning eller

selvstudium.

FMR-013 Kjenne til relevante offentlige stønadsordninger. Minimum en av følgende: Supervisert og veiledet klinisk







selvstudium.

Kode i

Lovdata


FMR-014 Ha kunnskap om den vitenskapelige dokumentasjonen

som ligger til grunn for behandling og rehabilitering av

de viktigste diagnosegruppene i fagområdet.

Obligatorisk FMR kurs hvor tematikken inngår og minimum to

av følgende: Supervisert og veiledet klinisk tjeneste eller

hospitering i fysikalsk medisin og rehabilitering eller annen

relevant avdeling relevant kurs internundervisning.



tjeneste, kursbevis, loggbok internundervisning.

FMR-015 Ha kunnskap om bruk av måleinstrumenter og

effektmål i klinikk og forskning innen fysikalsk medisin

og rehabilitering.

Obligatorisk FMR kurs hvor tematikken inngår og mininum to



relevant avdeling relevant kurs internundervisning, kasuistikk

presentasjon og diskusjon.




Ikke i

forskrift.

Fjernet av

Hdir.

Selvstendig kunne kritisk vurdere og bruke vitenskapelig

dokumentasjon i klinisk arbeid innenfor fagområdet

fysikalsk medisin og rehabilitering.

Klinisk tjeneste ved avdeling med forskningskompetanse og -

aktivitet innen spesialiteten. Internundervisning.

Observasjon.

Psykologiske, psykiatriske og sosiale faktorers betydning for sykdoms-og rehabiliteringsforløpFMR-016 Selvstendig kunne kartlegge og vurdere betydningen av

psykologiske og sosiale faktorer, motivasjon og

mestringsstrategier for sykdoms- og

rehabiliteringsforløp, både klinisk og ved bruk av

standardiserte skjemaer.



inngår.





FMR-017 Ha kunnskap om diagnostikk og vanlige

behandlingsmodeller ved psykoser, depresjon, angst og

søvnforstyrrelser, samt selvstendig kunne vurdere

indikasjon for henvisning til psykisk helsevern.

Mininum to av følgende: Supervisert og veiledet klinisk



kasuistikk presentasjon og diskusjon.


tjeneste. Vurderingsformen inkluderer også


evaluering av journalføring kursbevis, loggbok

internundervisning.

FMR-018 Selvstendig kunne avdekke medikament- og rusmisbruk

og ha kjennskap til validerte kartleggingsverktøy og

behandlingsprinsipper.


rehabilitering og/eller annen spesialitet. Kurs,

internundervisning og/eller selvstudium.




Dokumentasjon på kursdeltakelse, internundervisning,

selvstudium.

FMR-019 Selvstendig kunne håndtering av livskriser og

sorgreaksjoner.


rehabilitering.




Kode i

Lovdata


Metoder for utredning og rehabilitering ved ulike problemstillingerFMR-020 Ha god kunnskap om indikasjoner for kartlegging av

personlig og instrumentell Activities of Daily Life (ADL).




med selvholdt internundervisning i emnet






FMR-021 Selvstendig kunne vurdere behov for og ha kunnskap

om utprøving av fysiske og kognitive hjelpemidler.



inngår.





FMR-022 Ha god kunnskap om bruken og nytten av metoder for

fremkalling av motivasjon og mestringsstrategier ved

problemstillinger innen fysikalsk medisinsk og

rehabilitering.










FMR-023 Ha god kunnskap om bruken og nytten av kognitiv

terapi ved fysikalsk medisinske problemstillinger i

rehabiliteringsprosessen.










NervesystemetFMR-024 Ha god kunnskap om nervesystemets anatomi og

funksjon, herunder plastisitet og perifer og sentral

sensitivisering.

Obligatorisk FMR kurs hvor tematikk inngår.

Internundervisning selvstudium.


Logg internundervisning og/eller selvstudium.

FMR-025 Ha god kunnskap om patofysiologi ved skader i

sentralnervesystemet og det perifere nervesystemet.





FMR-026 Selvstendig kunne utføre nevrologisk undersøkelse,

herunder nivådiagnostikk og primitive reflekser ved

alvorlig skade.



inngår.





Kode i

Lovdata


FMR-027 Ha god kunnskap om hvordan man avdekker og utreder

kognitiv svikt, og selvstendig kunne vurdere

betydningen av utfallene for aktivitet og deltakelse.



inngår.

Supervisjon og veiledning med fortløpende evaluering og

attestasjon. Vurderingsformen inkluderer også




FMR-028 Ha kunnskap om hvordan man avdekker og utreder

utfall i sansefunksjoner etter sykdom og skade.

Obligatorisk FMR kurs hvor tematikken inngår og minimum en








FMR-029 Ha kunnskap om hvordan man avdekker og utreder

språk- og talevansker, inkludert lesing og skriving.









FMR-030 Selvstendig kunne vurdere nevrologiske skader og

sykdommers påvirkning på sirkulasjon,

blodtrykksregulering og respirasjon.



inngår.

Beståtte kursprøve.


Evaluert og attestert gjennomført internundervisning.

FMR-031 Ha god kunnskap om utredning av dysfagi og prinsipper

for svelgtrening. Selvstendig kunne vurdere risiko for

aspirasjon.










FMR-032 Ha kunnskap om diagnostikk, behandling og oppfølging

av tarmproblematikk etter nevrologisk sykdom eller

skade.









FMR-033 Ha kunnskap om diagnostikk, behandling og oppfølging

av urinveisproblematikk, herunder nevrogen blære,

etter nevrologisk sykdom eller skade.









Kode i

Lovdata


FMR-034 Ha kunnskap om diagnostikk, behandling og rådgiving

vedrørende seksual dysfunksjon etter nevrologisk

sykdom eller skade.









FMR-035 Ha god kunnskap om forebygging og behandling av

smerteproblematikk, ødem og bevegelsesinnskrenkning

ved paretisk ekstremitet.






Vurderingsformen inkluderer





FMR-036 Ha kunnskap om årsaker til og behandling av spastisitet.

Selvstendig kunne utrede spastisitet.



inngår. Internundervisning, selvstudium.

Supervisjon med fortløpende evaluering og attestasjon.

Kurs med bestått prøve.

Loggbok internundervisning eller selvstudium.

FMR-037 Ha god kunnskap om fokal injeksjonsbehandling ved

spastisitet.










FMR-038 Selvstendig beherske kommunikasjon med pasient eller

pårørende ved tilstand med nedsatt kommunikativ

evne, herunder afasi, bevissthetsreduksjon og kognitiv

svikt.



inngår.





FMR-039 Ha god kunnskap om rehabilitering av kroniske

nevrologiske sykdommer, herunder MS, Parkinson,

voksne med cerebral parese og muskeldystrofier.










FMR-040 Ha kunnskap om perifere nerveskader og perifer

nevropati.









Kode i

Lovdata


BevegelsesapparatetFMR-041 Ha god kunnskap om normale og aldersbetingede

leddutslag, sener og musklers oppbygning, funksjon og

biomekaniske egenskaper, herunder utspring, feste og

innervasjon for de muskler og muskelgrupper som er

viktige ved de vanligste tilstander.










FMR-042 Ha god kunnskap om hvordan immobilisering og økt

aktivitet /belastning påvirker bevegelsesapparatet.










FMR-043 Selvstendig kunne diagnostisere og ha kunnskap om

behandling av artrose og bruskforandringer.



inngår.






behandling av tendinopatier, partielle senerupturer og

fulltykkelsesrupturer klinisk og ved bruk av ultralyd.



inngår.





FMR-045 Selvstendig kunne kartlegge risikofaktorer i

bevegelsesapparatet for utvikling av langvarige plager,

eller alvorlig patologi med behov for videre utredning.

Langvarige plager er merket med gule flagg og

risikofaktorer for alvorlig patologi med behov for

videre utredning med røde flagg.



inngår.





FMR-046 Selvstendig kunne utføre kliniske undersøkelser/tester

av bevegelsesapparatet, og ha god kunnskap om deres

sensitivitet og spesifisitet.

Nakke, rygg, skulder, albue, håndledd, hånd, bekken,

hofte, kna, legg, ankel, fot



inngår.





FMR-047 Selvstendig kunne diagnostisere og behandle tilstander i

nakke.



inngår.





Kode i

Lovdata



rygg.



inngår.






skulder.



inngår.






behandling av de vanligste tilstander i albue, håndledd

og hånd.



inngår.






bekken og hofter.



inngår.






behandling av tilstander i kne.



inngår.






behandling av tilstander i legg, ankel og fot.



inngår.





FMR-054 Selvstendig kunne anvende ultralyd for diagnostikk og

veiledede injeksjoner ved tilstander i bløtdeler og ledd.



inngår.


henhold til gjeldende prosedyreliste. Vurderingsformen

inkluderer evalueringskollegium (supervisører og veileder)

og evaluering av journalføring.


Kode i

Lovdata


FMR-055 Selvstendig kunne utføre injeksjoner i ledd og bløtdeler. LIS skal føre en loggbok hvor det fremkommer hvilke

injeksjoner som er utført og om injeksjonene har vært

selvstendig eller med assistanse



inngår.






FMR-056 Selvstendig kunne vurdere indikasjonene for bruk av

ortoser og andre ortopediske hjelpemidler samt å ha

god kunnskap om gjeldende regelverk for refusjon.



inngår.





FMR-057 Selvstendig kunne vurdere hypermobilitet og bruke

validerte scoringsverktøy.



inngår.





FMR-058 Selvstendig kunne bruke validerte scoringsverktøy og

skjema som målemetode i det kliniske arbeid med

bevegelsesapparatet.



inngår.





FMR-059 Ha kunnskap om indikasjoner for kirurgisk intervensjon

ved tilstander i bevegelsesapparatet.

Minimum to av følgende: Supervisert og veiledet klinisk






FMR-060 Ha god kunnskap om prinsipper for mobilisering ved

bruddskader og postoperativ rehabilitering etter

bruddskader.






Vurderingsformen inkluderer





FMR-061 Ha god kunnskap om prinsipper for

kontrakturprofylakse.










Kode i

Lovdata


FMR-062 Ha kjennskap til diagnostikk og behandling av heterotop

ossifikasjon.








selvstudium.

Bildediagnostikk og supplerende undersøkelserFMR-063 Selvstendig kunne vurdere indikasjoner for

bildediagnostikk av nervesystemet og

bevegelsesapparatet.



inngår.





FMR-064 Selvstendig kunne vurdere indikasjon for

nevrofysiologiske undersøkelser.



inngår.





FMR-065 Selvstendig kunne tolke klinisk betydning av svar på

ulike tilleggsundersøkelser og kjenne deres styrker og

svakheter, herunder bildediagnostikk, nevrofysiologiske

undersøkelser, sirkulasjonsundersøkelser og ultralyd.



inngår.





FMR-066 Selvstendig kunne bedømme fysiske og kognitive utfall

sammenholdt med bildediagnostikk, nevrofysiologiske

undersøkelser og nevropsykologiske tester.



inngår.





SmerteFMR-067 Selvstendig kunne diagnostisere, behandle og følge opp

pasienter med ulike typer smertetilstander som fører til

nedsatt funksjon.



inngår.





FMR-069 Ha god kunnskap om nervesystemets oppbygning og

funksjon ved smerter, herunder smertefibre,

reseptorer, baner, autonome nervesystem,

sentralnervesystemet (SNS), det perifere nervesystem

(PNS) og nevroendokrine system.





Kode i

Lovdata


FMR-070 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne kartlegge

ulike smertetyper, utbredelse og intensitet ved hjelp av

smerteskjemaer.










FMR-071 Ha god kunnskap om medikamentell behandling av

ulike smertetyper og bruk av smertetrapp.










FMR-072 Ha god kunnskap om ikke-medikamentelle

behandlingsformer ved ulike smertetilstander.










Hjerte, lunge og sirkulasjonFMR-073 Selvstendig kunne vurdere risiko for trombose i et

rehabiliteringsforløp og kjenne til prinsippene for

forebygging og behandling.



inngår.





FMR-074 Ha kunnskap om bruk av trening og hjelpemidler for

sekretmobilisering og respirasjonsstøtte ved redusert

lungefunksjon hos pasienter i et rehabiliteringsforløp.








FMR-075 Ha kunnskap om arbeidsfysiologiske tester, herunder

spirometri, kondisjonstest med maks O2-opptak og

arbeids-EKG.









Kode i

Lovdata


Ernæring, elektrolytter og benhelseFMR-076 Selvstendig kunne vurdere ernæringsbehov og avdekke

underernæring og feilernæring i et




inngår.





FMR-077 Selvstendig kunne igangsette tiltak for å forebygge,

diagnostisere og behandle osteoporose og hyperkalsemi

hos pasienter i et rehabiliteringsforløp.



inngår.





Fysisk aktivitetFMR-078 Ha god kunnskap om indikasjoner og prinsipper for

fysisk aktivitet i forebygging og behandling av sykdom

og skade.

Ha kunnskap om grunnleggende treningsfysiologi og

utarbeidelse av treningsprogram.










Ikke i

forskrift.

Fjernet av

Hdir.

Ha kunnskap om vanlige idrettsmedisinske

problemstillinger knyttet til fysisk aktivitet, trening og

prestasjon. Ha kjennskap til dopingmidler,

antidopingarbeid og WADAS antidopingreglement.

E-læringskurs, forelesninger og kurs.

HudFMR-079 Selvstendig kunne igangsette tiltak for forebygging og

behandling av trykksår hos pasienter i et




inngår.





Læringsmål i andre kliniske spesialiteterFMR-080 Selvstendig kunne utarbeide utrednings-, behandlings-

og oppfølgingsplan for pasienter i en eller to av

følgende spesialiteter:

• indremedisinske spesialiteter

• revmatologi

• ortopedi

• nevrologi

• nevrokirurgi

• psykiatri

• onkologi

En spesialitet i 12 mnd eller evt. to spesialiteter i 6+ 6

mnd.

Supervisert og veiledet klinisk tjeneste inklusive deltagelse i

aktuelle arbeidssted sin gjeldende vakttjeneste for LIS 2 eller 3

i annen legespesialitet i henhold til gjeldende prosedyreliste.



inkluderer også evalueringskollegium (supervisører og

veileder) og evaluering av journalføring.

Kode i

Lovdata


FMR-081 Selvstendig kunne ta kliniske avgjørelser og

prioriteringer på dag og vaktarbeid innen annet relevant

fagfelt, samt samarbeide med kollegaer i andre

spesialiteter om aktuelle kliniske problemstillinger.

Med annet relevant fagfelt menes følgende

spesialiteter:

• indremedisinske spesialiteter

• revmatologi

• ortopedi

• nevrologi

• nevrokirurgi

• psykiatri

• onkologi

Supervisert og veiledet klinisk tjeneste inklusive deltagelse i

aktuelle arbeidssted sin gjeldende vakttjeneste for LIS 2 eller 3

i annen legespesialitet i henhold til gjeldende prosedyreliste.


henhold til gjeldende prosedyreliste Vurderingsformen

inkluderer også evalueringskollegium (supervisører og

veileder) og evaluering av journalføring

Rehabilitering i intensivfasenFMR-082 Ha kunnskap om tidlig rehabilitering og kjenne til

hvordan rehabilitering ivaretas i akuttfasen.







Rehabilitering ved ervervet hjerneskadeFMR-083 Ha god kunnskap om rehabiliteringsforløp for pasienter

med ervervet hjerneskade.










FMR-084 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne anvende

nasjonale retningslinjer ved behandling og rehabilitering

av hjerneslag.










FMR-085 Selvstendig kunne anvende prinsipper for

primærrehabilitering av ervervede hjerneskader.



inngår.





FMR-086 Selvstendig kunne utrede komplikasjoner og

følgetilstander etter hjerneskade.

Eksempler på komplikasjoner og følgetilstander etter

hjerneskade er bevissthetsendringer, hydrocephalus,

epilepsi, væske/elektrolytt forstyrrelser, hormonelle

forstyrrelser, fatigue, søvnforstyrrelser, emosjonelle

og kognitive.



inngår.





Kode i

Lovdata


FMR-087 Selvstendig kunne vurdere alvorlighetsgrad ved

hjerneskade, varighet av posttraumatisk forvirring

(PTF), bevissthet og nevrologisk status ved klinisk

undersøkelse, og ved bruk av validerte scoringsverktøy

og skjema.



inngår.





FMR-088 Selvstendig kunne vurdere og behandle

adferdsforstyrrelser som følge av hjerneskade.



inngår.





Rehabilitering ved multitraume FMR-089 Ha god kunnskap om skademekanismer ved

multitraumer og skadeomfangets betydning for

kroppsfunksjon og - strukturer, samt vanlige

komplikasjoner.










FMR-090 Ha kjennskap til prinsipper for rehabilitering av alvorlige

brannskader.







selvstudium.

FMR-091 Ha kjennskap til nasjonal traumeplan. Minimum en av følgende: Supervisert og veiledet klinisk






selvstudium.

Rehabilitering ved ryggmargsskadeFMR-092 Ha god kunnskap om etiologi, rehabiliteringsforløp,

vanlige komplikasjoner og spesielle utfordringer etter

ryggmargsskade.










Kode i

Lovdata


FMR-093 Ha god kunnskap om ryggmargsskadens betydning for

ulike kroppsfunksjoner og -strukturer.










FMR-094 Ha god kunnskap om klassifikasjon og undersøkelse av

ryggmargsskade etter gjeldende internasjonal standard.











FMR-095 Ha kunnskap om prinsipper for akutt- og subakutt

håndtering og behandling av ryggmargsskader,

herunder spinalt/nevrogent sjokk, BT- og

temperaturregulering.

Obligatorisk FMR-kurs hvor tematikken inngår og mininum en








FMR-096 Ha god kunnskap om mekanismer, symptomer og

behandling ved autonom dysrefleksi ved

ryggmargsskader.










FMR-097 Ha kunnskap om symptomer og diagnostikk ved

nevrologisk forverring etter ryggmargsskader herunder

syringomyeli.

Obligatorisk FMR-kurs hvor tematikken inngår og minimum en








FMR-098 Ha kunnskap om treningsprinsipper og kroppslig

respons på fysisk aktivitet ved ryggmargsskade.









Kode i

Lovdata


FMR-099 Ha kunnskap om indikasjon for og urodynamisk

undersøkelse ved ryggmargsskade









Metoder for utredning og rehabilitering andre pasientgrupperFMR-100 Ha god kunnskap om rehabilitering ved amputasjoner,

forutsetninger for bruk av proteser, protesetilpasning

og protesebruk.










FMR-101 Selvstendig kunne vurdere og behandle de vanligste

komplikasjoner ved amputasjoner og protesebruk.



inngår.





FMR-102 Ha kunnskap om rehabilitering av lungesykdom og

hjerte- og karsykdom.









FMR-103 Ha kunnskap om rehabilitering ved kreftsykdommer og

senskader etter kreftsykdom og behandling.







FMR-104 Ha kjennskap til utredning og rehabilitering ved

utmattelsestilstander, herunder CFS/ME.







selvstudium.

FMR-105 Ha kjennskap til utredning og rehabilitering av sykelig

overvekt.







selvstudium.

Kode i

Lovdata


FMR-106 Ha kjennskap til sjeldne diagnoser med relevans for

fysikalsk medisin og rehabilitering.

For eksempel Ehlers-Danlos syndrom, Marfans

syndrom, osteogenesis imperfecta og dysmeli.







selvstudium.

FMR-107 Selvstendig kunne forebygge, diagnostisere og behandle

funksjonsnedsettelser og komplikasjoner som følge av

nevrologisk sykdom eller skade.



inngår.





Akademisk kompetanse

Ikke i

forskrift.

Fjernet av

Hdir.

Ha god kunnskap om det forskningsbaserte

kunnskapsgrunnlaget innenfor fagområdet fysikalsk

medisin og rehabilitering, og selvstendig kunne anvende

og formidle kunnskapen i konkrete situasjoner.


aktivitet innen spesialiteten.

Internundervisning.

Observasjon og vurdering.

Evalueringskollegium.

Ikke i

forskrift.

Fjernet av

Hdir.

Selvstendig kunne presentere relevant forskning for

kolleger, bidra til faglig oppdatering og utvikling av

faget fysikalsk medisin og rehabilitering.



Internundervisning.

Observasjon.

Ikke i

forskrift.

Fjernet av

Hdir.

Ha kunnskap om etikk knyttet til vitenskapelig arbeid,

forskning og brukermedvirkning i henhold til

retningslinjer.



Internundervisning.

Observasjon.

Ikke i

forskrift.

Fjernet av

Hdir.

Ha kunnskap om fagutvikling og kvalitetsarbeid. Klinisk tjeneste ved avdeling med forskningskompetanse og -


Internundervisning.

Observasjon.

Ikke i

forskrift.

Fjernet av

Hdir.

Ha kunnskap om bruk av kvalitetsregistre i fagområdet. Klinisk tjeneste ved avdeling med forskningskompetanse og -


Internundervisning.

Observasjon.

SPESIALITETSKOMITEENS EVENTUELLE FORSLAG TIL LÆRINGSAKTIVITETER OG VURDERINGSFORMER TILKNYTTET

FELLES KOMPETANSEMÅL FOR DEL 2 OG 3 09.07.2018

SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG

Kode i

Lovdata


FKM LM-04 Kunne håndtere etiske utfordringer i egen

spesialitet, gjennomføre etisk refleksjon og

veilede andre.

I løpet av del 2/3 av spesialistutdanningen skal legen ha oppnådd

følgende kompetanse:

Innhold kunnskaper/holdninger:

•Ha kunnskap om etisk teori og analyse og kjenne premissene

for at en beslutning er etisk akseptabel

•Ha kunnskap om aktuelle klinisk etiske spørsmål (eks.:

livsforlengende behandling, pasienter med manglende

beslutningskompetanse, konfidensialitet, samtykke, tvang,

prioriteringsbeslutninger på klinisk nivå, eutanasi og assistert

suicid. Også spesielle dilemma som kan oppstå i et flerkulturelt

samfunn).

•Vite om betydningen av og kjenne til utfordringer knyttet til

pasientautonomi/brukermedvirkning.

•Kjenne til sammenhengen mellom etikk og kommunikasjon

•Ha tilstrekkelig kunnskap og ferdighet til å kunne veilede annet

helsepersonell i etiske drøftinger

•Kjenne til klinisk etikk-komiteer, deres arbeid og vite hvordan

de kan kontaktes

Innhold ferdigheter/holdninger:

•Kunne identifisere etiske dilemma i egen praksis og anvende

metode for etisk analyse

•Kunne anvende metoder for å få til gode beslutningsprosesser

når etisk utfordrende avgjørelser skal tas

•Kunne være ansvarlig for å gjennomføre etisk drøfting i

tverrfaglig team

•Kunne håndtere etiske utfordringer som ved kollegial uenighet

eller kritikk, ved medisinske feil eller varsling

Kode i

Lovdata


FKM LM-13 Kunne lese og forstå og vurdere hypoteser i

en forskningsprotokoll, og kjenne til relevant

lovverk og grunnleggende forskningsetikk.

Kandidaten skal ha tilstrekkelig bakgrunnskunnskap til å kunne

delta i, planlegge og bidra i gjennomføring av prosjektoppgaven

"Kunnskap og forbedring". Kandidaten kan også inviteres som

medarbeider i utforming av forskningsprotokoll. Ved å

gjennomgå, eventuelt bidra til utarbeidelse av, en

forskningsprotokoll sammen med forskningskompetent veileder

eller annen ressursperson får kandidaten kunnskap om lovverk,

personvern og etiske aspekter som forskningsspørsmålet reiser,

og hvilke institusjoner som man må søke til for ulike temaer.

Relevant lovverk inkluderer Helseforskningsloven,

Personvernloven og Helsinkideklarasjonen. Under veiledning vil

slik deltakelse bidra til økt forskningsforståelse og kritisk

holdning til egne bidrag i prosjektet. Samtidig vil man få en mer

helhetlig forståelse for kompleksiteten i forskning generelt, og

også lære en praktisk tilnærming gjennom eksempelvis søknad til

personvernombud og regional etisk komite. Ikke sjelden blir

leger i spesialisering invitert til å samle data i allerede pågående

forskningsprosjekter. En gjennomgang og diskusjon med

forskningsprosjektets leder, og å bidra til protokollen, vil gi økt

forskningsforståelse.

Klinisk tjeneste ved avdeling med

forskningskompetanse og -aktivitet innen

spesialiteten.

Internundervisning

FKM LM-19 Kunne bruke kommunikasjonsferdigheter

som verktøy i behandlingen (terapeutisk).

Med medisinsk behandling forbindes tradisjonelt sett legemidler,

kirurgi og andre intervensjoner. Med dette læringsmålet skal LIS

bevisstgjøres og sikres kompetanse i at bruk av konkrete

kommunikasjonsferdigheter (som å respondere empatisk eller å

være i stand til å tilby skreddersydd informasjon) potensielt kan

ha stor terapeutisk effekt.

FKM LM-20 Ha gode ferdigheter i å veilede og gi

supervisjon.

LIS skal kunne veilede LIS 1 og supervisere kollegaer med mindre

kompetanse enn LIS-en selv. Etter fullført spesialiseringsløp skal

legen være i stand til å tre inn i veilederoppgaven for alle LIS 1 og

for alle leger i spesialisering i eget fag.

Kode i

Lovdata


FKM LM-21 Kunne kommunisere om sin egen og

pasientens usikkerhet på måter som skaper

trygghet og forståelse.

I sin kliniske praksis må legen ikke bare forholde seg til sin egen

usikkerhet, men også medisinens iboende usikkerhet. Pasienter

kommer i stor grad i kontakt med helsevesenet på grunn av

usikkerhet om hva som er årsaken til plager og symptomer.

FKM LM-22 Kunne formidle muntlig og skriftlig

informasjon på en måte som blir forstått av

mottaker.

Spesialisten må ha et repertoar av metoder for å kunne

kommunisere på en måte som er tilpasset svært ulike

situasjoner. Det er spesialistens ansvar å kommunisere på en

måte som skaper en så trygg ramme som mulig for

kommunikasjonen, og som gjør at pasient/pårørende/andre

forstår hva som kommuniseres. Betydningen av god og tilpasset

skriftlig informasjon og dialog øker med økt bruk av e-helse, for

eksempel gjennom e-konsultasjon og kjernejournal.

FKM LM-23 Kunne kommunisere om eget fag på en måte

som er tilpasset mottakere som kollegaer,

samarbeidspartnere, pasienter og media.

Det å være spesialist betyr å være bærer av den fremste

kunnskapen innen et fagområde og kunne kommunisere om eget

fag til andre i ulike settinger. Dette fordrer at man behersker

kombinasjonen av fagkunnskap og kommunikasjonsferdigheter.

FKM LM-32 Selvstendig kunne formulere gode, søkbare

spørsmål fra egen praksis, gjennomføre søk i

relevante kilder, kritisk vurdere

forskningsgrunnlaget ved hjelp av sjekkliste,

og bruke konklusjonene til å forbedre egen

praksis (kunnskapssirkelen).

FKM LM-33 Selvstendig kunne gjennomføre en god

beslutningsprosess om

behandlingsalternativer sammen med

pasienten (samvalg).

FKM LM-34 Kunne bruke relevante kunnskapskilder innen

egen spesialitet, og kjenne deres styrker og

svakheter (kunnskapskilder).

Læringsmålet bygger videre på FKM LM-29.

I dette inngår selvstendig å kunne kritisk vurdere og bruke

vitenskapelig dokumentasjon i klinisk arbeid.

Kode i

Lovdata


FKM LM-41 Kunne anvende relevante e-helseverktøy i

arbeidet med forbedring av klinisk praksis,

pasientforløp, administrative

arbeidsprosesser og samhandling.

Dette læringsmålet har til hensikt å sikre at spesialisten kan

anvende relevant e-helseverktøy og bidra til å utnytte

forbedringspotensialet i disse gjennom å anvende

forbedringskompetanse oppnådd gjennom de øvrige

læringsmålene. Se i tillegg bruk av kunnskapsteknologi og

beslutningsstøttesystemer under Kunnskapshåndtering.

FKM LM-42 Kunne anvende forbedringskunnskap til å

forbedre klinisk praksis, pasientforløp

og/eller administrative arbeidsprosesser på

egen arbeidsplass.

Læringsmålet har til hensikt å gi spesialistkandidater et bevisst

forhold til hvordan vi kan forbedre og innføre ny beste praksis,

og grunnleggende kompetanse i å være en aktiv medspiller i

forbedringsarbeidet ved egen arbeidsplass. Blant annet er

forbedringskompetanse viktig ved innføring av ulike e-

helseverktøy til forbedring av klinisk praksis, pasientforløp

og/eller administrative arbeidsprosesser.

FKM LM-43 Forstå forskjellen på hvordan data samles inn

og analyseres i forskningsarbeid,

forbedringsarbeid og revisjons-, kontroll og

tilsynsarbeid og vite hvordan resultater fra

forbedringsarbeid publiseres.

Læringsmålet har til hensikt å gi spesialistkandidater et bevisst

forhold til hvordan vi kan forbedre og innføre ny beste praksis,

og grunnleggende kompetanse i å være en aktiv medspiller i

forbedringsarbeidet ved egen arbeidsplass. Blant annet er

forbedringskompetanse viktig ved innføring av ulike e-

helseverktøy til forbedring av klinisk praksis, pasientforløp

og/eller administrative arbeidsprosesser.

FKM LM-46 Forstå ansvaret som legespesialist i

ivaretakelsen av lovlighet, forsvarlighet,

standardisering og god praksis.

Tar sikte på å dekke det tiltagende kravet til ansvar og

forsvarlighet som kommer med erfaring, spesialisering og

selvstendig stilling. Dette innbefatter ansvar for de som jobber

under ansvarlig lege/delegert ansvar og ansvar for

kvalitetssikring. I samordning med temaet ”Kvalitet og

pasientsikkerhet” og «Ledelse» bør tilgrensende regler som

Internkontrollforskriften m.v. dekkes.

Kode i

Lovdata


FKM LM-47 Ha kjennskap til at det finnes spesiallover,

særskilte organer og saksbehandlingsformer

av særlig betydning for den enkelte

spesialitet.

Tar sikte på å dekke viktige regler for særskilte områder.

Eksempler (som ikke er ment å være uttømmende) er regler om

smittevern, abort, sterilisering, organdonasjon, obduksjon,

førerkort, helseforskning m.v. I forlengelsen av dette dekkes

også temaer om særskilte prosesser og organer, som

eksempelvis Trygderetten, Fylkesnemnda m.v. Temaene bør

knyttes opp til de aktuelle kliniske kursene, og vil derfor inngå på

ulike tidspunkter i ulike fagområder/ulike spesialiseringer. Tar

sikte på å dekke særskilte organer og saksbehandlingsformer av

særlig betydning for den enkelte spesialitet (eksempler som

abortnemnda, kontrollkommisjonen, rettsmedisinsk kommisjon

osv.).

FKM LM-51 Kunne diskutere metoder for

brukermedvirkning som gir bruker reell

mulighet til å påvirke beslutninger på

systemnivå

Det finnes flere metoder som kan benyttes i brukermedvirkning.

Spesialisten bør ha kunnskap om flere metoder for å kunne bidra

ved valg av tiltak som er best egnet for å sikre

brukermedvirkning på systemnivå. Samtidig må spesialisten ha

klart for seg at målet med å involvere brukere på systemnivå er å

gi denne/disse reell innflytelse.

FKM LM-55 Kunne anvende metoder og pedagogiske

prinsipper for å planlegge, gjennomføre og

evaluere opplæring av pasienter og

pårørende i samhandling med relevante

profesjonsgrupper.

LIS vil møte pasienter med langvarige helseutforinger som har

behov for utvikling av kunnskaper og ferdigheter for å håndtere

en hverdag med sykdom og /eller funksjonsnedsettelse. LIS må

derfor kunne informere, undervise og veilede pasienter på en

helsefremmende og pedagogisk god måte. LIS må trenes i et

likeverdig samarbeid om opplæring, med pasienter, brukere

og/eller pårørende, og andre relevante profesjonsgrupper. Målet

tar sikte på at LIS skal utvikle ferdigheter i metoder som fremmer

pasienters læring og mestring. Dette kan for eksempel handle

om hvordan styrke personers selvregulering, mestringstro,

håndtering av stress, utvikling av nye ferdigheter, bevissthet og

bruk av egne ressurser.

Kode i

Lovdata


FKM LM-59 Kunne beskrive sammenhengen mellom egen

arbeidsplass, andre deler av helse- og

omsorgstjenesten og samfunnet forøvrig og

diskutere hvilke roller ulike andre aktører kan

ha for pasientgrupper spesialistens arbeid

omfatter.

Det er sentralt innen samhandling at alle aktører forstår hvilken

rolle og plass de har relativt til andre aktører i både helse og

omsorgstjenesten og i samfunnet for øvrig (sosial, utdanning

osv.). Dette læringsmålet er en konkretisering som skal fremme

forståelse for at man er en del av en større tjeneste.

FKM LM-60 Ha kjennskap til og kunne gi anbefalinger om

tiltak for å fremme samhandling som gagner

den enkelte pasient og tjenesten som helhet.

Dette løfter de andre læringsmålene til et høyere nivå ved at det

stilles krav om å kunne gi anbefalinger. Med andre ord må man

ha nådd de andre læringsmålene og i tillegg selvstendig kunne

vurdere konsekvenser av denne kunnskapen for å kunne oppfylle

dette læringsmålet. Med å fremme samhandling menes det både

internt i egen enhet, egen institusjon, på tvers av institusjoner i

helse- og omsorgstjenesten og med andre relevante aktører i

samfunnet.

FKM LM-70 Kjenne til prinsippene for enhetlig ledelse og

forstå forholdet mellom enhetlig ledelse og

egen rolle som fagperson.

FKM LM-71 Forstå legespesialistens ulike roller (eks faglig

leder, teamleder, prosjektleder) og

forskjellen på disse rollene og rollen som

linjeleder.

FKM LM-72 Kjenne til hvordan organisering

(arbeids/oppgavedeling og logistikk) påvirker

kvaliteten i pasientbehandlingen.

FKM LM-73 Kunne reflektere over hvordan egne

egenskaper, holdninger og verdier påvirker

arbeidsmiljøet og rollen som arbeidstaker,

leder og kollega.

FKM LM-74 Ha kunnskap om internkontroll som lovpålagt

styrings- og ledelsesmodell i helse- og

omsorgstjenesten.

Documents

BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET