8
Bemanningsnytt nr 1 - 2013 Side 1 Informasjonsmøte for bemanningsbedrifter med utleie innen byggfag 6. mars kl. 13:00 til 15:00 Som en følge av likebehandlingsprinsippet vil bemanningsbedrifter måtte forholde seg til lønns- og utgiftsbestemmelser i tariffavtaler som innleiebedriftene er bundet av. Vi ønsker alle våre medlemmer i bemanningsbransjen velkommen til informasjonsmøte vedrørende Fellesoverenskomsten for byggfag. Advokat Ole Lykke Kjernlie i Byggenæringens Landsforening vil gjennomgå Byggfagoverenskomstens bestemmelser om lønn- og utgiftsdekning med særlig fokus på overenskomstens reise- og oppholdsbestemmelser. Forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for byggeplasser i Norge vil også bli berørt. KLIKK HER for mer informasjon og påmelding Påmeldingsfrist: 3. mars 2013 Nyhetsbrev for Bemanningsbransjen Nr 1 - 2013 Statistikk 4. kvartal 2012 – Med og uten bygg I 4. kvartal 2012 ble det omsatt 5,7% flere timer enn samme kvartal året før. Ser man bort fra utleie til bygg og anlegg er veksten bare på 0,3%. 0 2000000 4000000 6000000 8000000 10000000 12000000 14000000 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 2008 2009 2010 2011 2012 Total Uten bygg

bemanningsnytt012013

Embed Size (px)

DESCRIPTION

staffing industry

Citation preview

Page 1: bemanningsnytt012013

Bemanningsnytt nr 1 - 2013 Side 1

Informasjonsmøte for bemanningsbedrifter med utleie innen byggfag 6. mars kl. 13:00 til 15:00

Som en følge av likebehandlingsprinsippet vil bemanningsbedrifter måtte forholde seg til lønns- og utgiftsbestemmelser i tariffavtaler som innleiebedriftene er bundet av. Vi ønsker alle våre medlemmer i bemanningsbransjen velkommen til informasjonsmøte vedrørende Fellesoverenskomsten for byggfag. Advokat Ole Lykke Kjernlie i Byggenæringens Landsforening vil gjennomgå Byggfagoverenskomstens bestemmelser om lønn- og utgiftsdekning med særlig fokus på overenskomstens reise- og oppholdsbestemmelser. Forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for byggeplasser i Norge vil også bli berørt. KLIKK HER for mer informasjon og påmelding Påmeldingsfrist: 3. mars 2013

Nyhetsbrev for Bemanningsbransjen Nr 1 - 2013

Statistikk 4. kvartal 2012 – Med og uten bygg I 4. kvartal 2012 ble det omsatt 5,7% flere timer enn samme kvartal året før. Ser man bort fra utleie til bygg og anlegg er veksten bare på 0,3%.

0

2000000

4000000

6000000

8000000

10000000

12000000

14000000

Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4

2008 2009 2010 2011 2012

Total

Uten bygg

Page 2: bemanningsnytt012013

Bemanningsnytt nr 1 - 2013 Side 2

Ferieloven av advokat Birgitte Stenberg Larsen

Ferieloven har i likhet med arbeidsmiljøloven regler som skal beskytte og verne om arbeidstakernes interesser. Selv om loven er kort, er den nokså komplisert, og i praksis er det en del forvirring hos mange arbeidsgivere når det gjelder spørsmålene om hva som inngår i feriepengegrunnlaget og når feriepenger skal utbetales. De nye likebehandlings-reglene i arbeidsmiljøloven § 14-12a fastslår at innleide arbeidstakere skal likebehandles med arbeidstakere som er direkte ansatt hos innleiebedriften når det gjelder ferie og feriepenger. I utgangspunktet er det bemanningsforetaket som er ansvarlig for at arbeidstakerne får det de har krav på, og særlig når det gjelder feriepenger er det derfor ekstra viktig at bemanningsforetakene er godt kjent med ferielovens regler om feriefritid, feriepengegrunnlag og tidspunktet for når feriepengene skal utbetales.

Ferieloven er en "minimumslov"

Det er ingenting i veien for at en arbeidsgiver kan fravike

ferielovens regler dersom arbeidstakeren tilbys bedre

rettigheter enn det som følger av lovens bestemmelser.

Dette må bemanningsforetakene ha i bakhodet når de

skal oppfylle sine forpliktelser til å likebehandle. I den

grad kunden tilbyr bedre rettigheter enn det som følger

av loven, er bemanningsforetaket gjennom

likebehandlingsreglene forpliktet til å tilby det samme,

selv om det som tilbys altså går utover det loven gir krav

på.

Feriefritid

Antall feriedager er et praktisk eksempel på dette. I følge

ferieloven § 5 har alle arbeidstakere krav på 25

virkedager ferie hvert ferieår, dvs. hvert kalenderår.

Ferieloven opererer imidlertid med lørdager som

virkedag, og i realiteten er det derfor snakk om 21

feriedager etter loven, altså 4 uker og 1 dag. De fleste

tariffavtaler har likevel avtalefestet at den årlige ferien

skal utgjøre 5 uker, og også virksomheter som ikke er

bundet av tariffavtale praktiserer ofte 5 ukers ferie. Når

det gjelder feriefritidens lengde, vil

likebehandlingsreglene derfor trolig ikke medføre så store

endringer. Problemstillinger kan selvfølgelig oppstå hvis

bemanningsforetaket praktiserer 4 uker og 1 dag ferie, og

arbeidstakeren i løpet av et ferieår arbeider både hos

kunder som praktiserer 4 uker og 1 dag ferie og 5 uker

ferie. Lovgiver har ikke tatt stilling til hvordan en slik

situasjon skal løses, og NHO Service anbefaler derfor

bemanningsforetakene å ta utgangspunkt i 5 uker når

ferien skal fastsettes. Ved ferie på 4 uker og 1 dag

beregnes feriepengene med 10,2 % av feriepenge-

grunnlaget, mens satsen økes til 12 % ved 5 ukers ferie

for å finansiere lønnsbortfallet for de 4 ekstra dagene.

Dersom kunden tilbyr 12 % feriepengesats, må

bemanningsforetaket tilby det samme. Ved kortvarige

oppdrag og oppdrag for kunder som praktiserer ulik

feriepengesats, kan det by på problemer å finne ut av

hvordan dette skal regnes ut når man ser året under ett.

Her må bemanningsforetaket sørge for å ha gode rutiner

som fanger opp hva arbeidstakeren har krav på ved hvert

enkelt oppdrag. Tar man utgangspunkt i vår anbefaling

når det gjelder lengden på feriefritiden, altså fem uker,

må imidlertid feriepengesatsen være 12 %.

(Fortsetter neste side…)

Advokat i NHO Service, Birgitte Stenberg Larsen

Page 3: bemanningsnytt012013

Bemanningsnytt nr 1 - 2013 Side 3 Feriepengegrunnlaget

Når det gjelder feriepengegrunnlaget, fastslår ferieloven

§ 10 at det skal beregnes feriepenger av alt

arbeidsvederlag. Deretter er det opplistet en

uttømmende oppregning over hva som ikke inngår i

feriepengegrunnlaget, deriblant utgifter til bilhold, kost

og losji, fast godtgjøring som opptjenes uavhengig av

feriefravær, samt verdien av varer, tjenester og andre

fordeler som ikke er pengeytelser. Verdien av hel eller

delvis kost som mottas som en del av arbeidsvederlaget,

skal likevel inngå i feriepengegrunnlaget. Disse

eksemplene kan av og til by på utfordringer; hva er f eks

"fast godtgjøring"? Ved tvil om hvorvidt noe inngår i

feriepengegrunnlaget, er det lurt å søke juridisk hjelp.

Utbetaling av feriepenger

Arbeidsforholdet er basert på prinsippet om "ytelse mot

ytelse", dvs. at arbeidstaker stiller sin arbeidskraft til

disposisjon for arbeidsgiver (arbeidstakers ytelse) og får

lønn tilbake (arbeidsgivers ytelse). Når arbeidstakeren

avvikler ferie, utfører han ikke arbeid for arbeidsgiver og

får derfor heller ikke lønn. Lovgiver har imidlertid ansett

det som viktig at arbeidstakere skal avvikle ferie hvert

kalenderår for å få den nødvendige restitusjon og hvile.

For at denne retten til feriefritid ikke skal bli illusorisk, er

det viktig å sørge for at arbeidstakerne har en inntekt

også under ferieavviklingen. Derfor utbetales feriepenger

i stedet for lønn ved ferieavvikling.

Slik ferieloven er bygget opp, er utgangspunktet at

lønnsutbetalingen skal stoppes hver gang arbeidstakeren

avvikler en eller flere feriedager, og at feriepenger skal

utbetales i stedet. Et slikt system er imidlertid nokså

tungvint og vanskelig å administrere riktig, og de fleste

arbeidsgivere har derfor benyttet seg av den muligheten

ferieloven gir til å utbetale feriepengene samlet en gang i

året, f eks i juni. Dette betyr at veldig mange

arbeidstakere får utbetalt feriepenger, og ikke lønn, i juni

måned.

Feriepengene beregnes av det arbeidstakeren tjente i det

foregående kalenderåret, og skal etter ferieloven § 11

utbetales i året etter opptjeningsåret. Dette er for å sikre

at arbeidstakeren faktisk har penger tilgjengelig som kan

benyttes i løpet av feriefritiden. Det er derfor ikke adgang

til å utbetale feriepenger løpende gjennom

opptjeningsåret (unntaket er når arbeidsforholdet

avsluttes). Når et oppdrag for en utleid arbeidstaker tar

slutt, er det derfor ikke lov til å "gjøre opp" feriepengene

som er opptjent i løpet av dette oppdraget med en gang.

Feriepengene skal først utbetales i året etter

opptjeningsåret, altså i det påfølgende kalenderåret.

Dersom bemanningsforetaket trår feil her, risikerer

foretaket å måtte utbetale feriepengene på nytt året

etter.

Page 4: bemanningsnytt012013

Bemanningsnytt nr 1 - 2013 Side 4

Bransjestatistikk 4. kvartal 2012 7,2% vekst ble resultatet for bemanningsbransjen i fjor. Det er bygg og anlegg som løfter næringen, samtidig som en rekke andre yrkesområder sliter. Bransjestatistikken fra NHO service viser at markedet for bemanningstjenester har vært ganske godt i 2012, bare slått av 2007 og 2008. Forskjellen fra tidligere år er at det er noen få yrkesområder som løfter bransjen. 8 av 13 yrkesområder viste tilbakegang. Veksten var 5,7% i 4. kvartal sammenlignet med samme periode året før. Nedgang innen helse Utviklingen 2011-12 er svært lik det vi så i 2010-11, sier fagsjef i NHO Service, Even Hagelien. Han er bekymret over at de tradisjonelle yrkesområdene for bemanningsbransjen opplever nedgang. Dette gjelder blant annet helse og omsorg som solgte 7,4% færre timer i 4. kvartal. IT opplevde en nedgang på 6,1% og kontor og administrasjon hadde en nedgang på 3,7%. Opptur på Møre Størst vekst var opplevde Møre og Romsdal med 37%, fulgt av Sogn og Fjordane på 23% og Aust-Agder på 21%. Kraftigst tilbakegang nedgang hadde Finnmark med -19%, Oppland med -15% og Hedmark med-13,5%. - Det er verdt å merke seg at det er nedgang i 8 av 19 fylker, sier Hagelien. Hentes fra utlandet Prosentandelen av årsverk i Norge som ytes gjennom bemanningsbransjen ligger jevnt i overkant av 1% og viser at bemanningsbransjen er et supplement til faste ansettelser hos kunden. Veksten i volum kan i stor grad

sees i sammenheng med mangelen på arbeidskraft i Norge. Mange av arbeidstakerne i bransjen hentes fra utlandet for å fylle behov hvor man ikke finner kvalifisert norsk arbeidskraft. Regelverket for innleie - Vi er glad for å se at usikkerheten rundt nytt regelverk for innleie ikke har hatt så stor innvirkning på bransjens utvikling i slutten av 2012 som fryktet, sier Hagelien. I en situasjon hvor nytt regelverk ble iverksatt uten overgangsordning har det vært lagt et stort press på administrasjonen i bemanningsbedriftene og deres kunder. Svært mange kontrakter er reforhandlet. Heldigvis ser det ut som dette har fungert ganske greit. Utfordringen er nå utallige tolkningsspørsmål som kommer opp ved gjennomføring av likebehandlingsprinsippet. For mange ville det nok være betydelig bedre å kunne forholde seg til tariffavtaler innen området enn å skulle endre ansattes rettigheter for hver gang de skulle skifte oppdrag. - De verste utslagene får det for de tariffbundne bemanningsbedrifter som både skal forholde seg til tariffavtalen sin og drive likebehandling i forhold til kundens forhold. Dette bør løses snarest, da dette er en uholdbar situasjon for virksomhetene det gjelder, sier Hagelien. Last ned Bemanningsbarometeret 4Q 2012 her…

0

5000000

10000000

15000000

20000000

25000000

30000000

35000000

40000000

45000000

50000000

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Page 5: bemanningsnytt012013

Bemanningsnytt nr 1 - 2013 Side 5

Den ble presentert på en paneuropeisk konferanse i Brussel i desember, hvor NHO Service deltok som representant for den norske bemanningsbransjen. Rapporten dokumenterer blandt annet, at det er en tydelig inngangsport effekt, hvor mange bruker arbeid i bemanningsbransjen til å komme inn på arbeidsmarkedet og oppnå fast ansettelse. Å arbeide i bemanningsbransjen innvirker positivt når det gjelder særlig tre typer overganger i arbeidsmarkedet: • Fra arbeidsledighet til arbeid. I Nederland returnerer

33 % av de som har blitt arbeidsledige til jobb gjennom arbeid i bemanningsbransjen. I Frankrike og Italia var 40 % av de som arbeider i bemanningsbedrifter tidligere arbeidsledige. I Tyskland var mer enn 60 % av de som begynte å arbeide i bemanningsbransjen i 2011 tidligere arbeidsledig eller hadde aldri tidligere vært i jobb

• Fra midlertidig jobb til fast ansettelse. F.eks. bruker 48% av ansatte i belgiske bemanningsbyråer arbeid der for å forbedre sine muligheter til å finne direkte ansettelse.

• Fra utdannelse til arbeid. Arbeid i bemanningsbransjen gir den første ordentlige jobberfaring for mange unge. Unge under 25 år utgjør f.eks. 37 % av de ansatte i Belgia, 46 % i Nederland og 33 % i Italia.

Rapporten “The Role of Temporary Agency Work and Labour Market Transitions in Europe” ble bestilt av Eurociett og UNI Europa og utført av Wilke, Maack og Partner.

Denne forskning var en del av et felles prosjekt, medfinansiert av Europa-Kommisjonen, og den ble gjennomført som en del av den formelle sosiale dialogen rundt bemanningsbransjen. På bakgrunn av resultatene i rapporten, underskrev Eurociett president Annemarie Muntz og Oliver Rothig, UNI Europa Regional sekretær en rekke felles anbefalinger, som ble oversendt til Europa-Kommisjonen. Her oppfordres regjeringene blant annet til å trekke inn arbeidsmarkedets parter i sektoren i gjennomførelsen av aktiv arbeidsmarkedspolitikk og det oppfordres til å fremme og utveksle ytterligere beste praksis for initiativer som fremmer effektive overganger gjennom bemanningsbransjen. Last ned rapporten her...

Ny rapport synliggjør bemanningsbransjens rolle som inngangsport til arbeidslivet En ny rapport, utgitt av Eurociett og UNI Europa – arbeidsmarkedets partnere for bemanningsbransjen på europeisk nivå, dokumenterer den positive rollen bemanningsbransjen spiller for å gjøre overganger i arbeidsmakedet lettere.

Page 6: bemanningsnytt012013

Bemanningsnytt nr 1 - 2013 Side 6

Den kollektive søksmålsretten betyr at fagforeningen kan gå til sak i eget navn mot bedriften uavhengig av om den enkelte innleide ønsker et slikt søksmål, noe som også fra departementets side fremholdes som en del av begrunnelsen for forslaget. - Et prosesskapende regelverk uten dokumentert behov - Vi reagerer på at departementet her foreslår regler som vil være konflikt- og prosesskapende på den enkelte bedrift, sier advokat i NHO Margrethe Meder. - Vi har et velutbygget system gjennom Hovedavtalen der partene selv har funnet frem til drøftelsesregler og tvisteløsningsmekanismer som har fungert i mer enn 100 år. Det er underlig at departementet nå legger opp til et regelverk utenpå dette systemet. Mener man at partene ikke klarer å løse uenigheter gjennom dialog? Fra nyttår innføres dessuten også en lovbestemt plikt til å drøfte bruk av innleie på den enkelte bedrift. Det er således gode muligheter for fagforeninger som mener det foreligger en lovstridig praksis til å ta dette opp og søke en løsning uten involvering av domstolsapparatet. - Et politisk bestillingsverk - Hertil kommer at det synes å mangle et faktisk grunnlag for regelverket. Det er ikke dokumentert at ulovlig innleie er utbredt eller at eksisterende muligheter for å ta dette domstolsveien ikke fungerer. Reglene om innleie har vi hatt i 12 år.

Allerede i dagens regelverk er det flere muligheter for å forelegge tvister for domstolene – både for den enkelte med støtte av sin fagforening, men også gjennom søksmål for Arbeidsretten der innleiereglene er en del av tariffavtalene. Behov for en kollektiv søksmålsrett slik foreslått synes udokumentert, og har preg av et bestillingsverk, sier Meder. I tillegg er det en rekke prosessuelle utfordringer ved slike regler. Meder viser til en utredning fra Advokatfirmaet Hjort om kollektiv søksmålsrett, bestilt av departementet selv. Utredningen er meget grundig og peker på flere slike utfordringer og gode grunner til ikke å innføre en kollektiv søksmålsrett. NHO har sendt inn høringsutalelse som kan lastes ned her...

Dårlig forslag om kollektiv søksmålsrett Arbeidsdepartementet foreslår en ny regel i arbeidsmiljøloven som gir en fagforening med medlemmer i en innleiebedrift mulighet til å reise sak for domstolene dersom fagforeningen mener det foreligger lovstridig innleie. NHO er kritisk til dette.

Sett av 19. juni! Den 19. juni avholdes bemanningsbransjens halvårsmøte med etterfølgende sommerfest. På halvårsmøtet vil det bli tatt opp aktuelle tema for norsk bemanningsbransje. Sommerfesten er norsk bemanningsbransjes beste nettverksbyggingsarena. Vi kommer tilbake med mer informasjon og mulighet for påmelding men sett av datoen allerede nå!

Page 7: bemanningsnytt012013

Bemanningsnytt nr 1 - 2013 Side 7

Ungdommer (25-34 år) som i 2002 var ansatte i bemanningsbransjen hadde 8 år senere en betydelig høyere sysselsettingsgrad enn andre i samme aldersgruppe; 85% sammenlignet med 81%. Dette viser en rapport fra Svenskt Näringsliv. Også inntektene var i 2010 høyere for gruppen som i 2002 var ansatt i bemanningsbransjen enn for de øvrige i samme aldersgruppe. Bemanningsbedriftene innebærer i mange tilfeller en mulighet for ungdommer og personer uten erfaring å få en fot innenfor arbeidsmarkedet. Dette var tilfellet for den nyutdannede KTH-økonomen Luting Mao, 27 år, fra Kina. Før hun fikk jobb i bemanningsforetaket Academic Work slet hun med å komme seg inn på arbeidsmarkedet på tross av gode studieresultater. -Det er vanskelig å få en jobb når man savner erfaring og kontakter. Dessuten er det krevende for unge om man har en innvandrerbakgrunn. Bemanningsbransjen ble en god inngangsport. Jeg fikk kontakter og en sjanse til å vise hva jeg kunne og hva jeg er god for, sier hun. Luting Mao ble leid ut til it-infrastrukturselskapet ATEA. I ti måneder arbeidet hun som koordinator og håndterte fakturaer og håndterte enklere administrative oppgaver. Men hun hadde høyere ambisjoner og arbeidet for å gjøre et godt inntrykk. Etter ti måneder ble hun tilbudt fast jobb hos ATEA som controller. Dette var en oppgave som perfekt var tilpasset hennes utdannelse som økonom med fokus på virksomhetsstyring. – Det hadde vært utrolig vanskelig for meg å få denne jobben uten å ta veien via bemanningsbransjen. Det var en perfekt inngangsport. Jeg fikk nødvendig arbeidserfaring og ett innpass til min nåværende jobb som økonom, sier hun.

Mange ungdommer har tatt samme vei som Luting Mao. Svenskt Näringslivs rapport slår fast at ungdommer som har vært ansatte i bemanningsbransjen i dag har jobb i større utstrekning enn andre, har bedre karrierremuligheter og bedre forutsetninger for høyere lønn i fremtiden. Last ned rapporten her...

Bemanningsbransjen gir mange unge en mulighet til å få en fot innenfor i arbeidsmarkedet og styrker også den enkeltes jobbmuligheter i fremtiden. Dette viser en rapport fra Svenskt Näringsliv. For Luting Mao, 27 år, ble bemanningsbransjen ett springbrett til drømmejobben.

Viktig inngangsport for ungdommer

-Bemanningsbransjen er en perfekt døråpner for oss unge, sier Luting Mao.

Page 8: bemanningsnytt012013

Bemanningsnytt nr 1 - 2013 Side 8

Til Toronto i mai? Bemanningsbransjens verdenskongress arrangeres i Toronto, Canada, fra 15.- 17. mai. Les mer og meld deg på her…

Bemanningsbransjen i NHO Service Fagsjef Even Hagelien Telefon: 23 08 86 47 Mobiltelefon: 95 22 54 67 E-post: [email protected] www.nhoservice.no www.bemanningsbransjen.no

Arbeidstid og likebehandlingsprinsippet Etter at likebehandlingsreglene trådte i kraft 1. januar 2013, har det oppstått et spørsmål om hvordan bestemmelsen i aml. § 10-12, femte ledd skal forstås. Denne regelen fastslår at der det er inngått avtale som fraviker bestemmelsene om arbeidstid i kapittel 10, altså en avtale om egen arbeidstidsordning, og et flertall av arbeidstakerne er bundet av avtalen, kan arbeidsgiver gjøre arbeidstidsordningen gjeldende for alle arbeidstakere som utfører arbeid av den art avtalen omfatter.

Spørsmålet dreier seg om hvordan vilkåret "flertall av arbeidstakerne" skal forstås. Er det kun de ansatte hos kunden/innleier som skal telles med, eller skal også de innleide arbeidstakerne inkluderes når man skal avgjøre om avtalen binder et flertall av arbeidstakerne? Dersom kundens arbeidstidsordning binder et flertall av de ansatte og derfor er gjort gjeldende for alle de ansatte, ville det være rart om innleide arbeidstakere, bare de er mange nok, skulle kunne sette hele arbeidstidsordningen til side, både for bedriftens egne ansatte og seg selv (eksempel: Kunden har 10 ansatte, 6 av disse er organisert og utgjør derfor et flertall. Bedriften leier inn 3 arbeidstakere, og forutsatt at disse ikke er organiserte, utgjør dermed de uorganiserte et flertall på 7).

Når man i tillegg ser på hva som er formålet med likebehandlingsreglene, nemlig at de innleide arbeidstakerne skal likestilles med kundens egne ansatte hva gjelder blant annet arbeidstidens lengde og plassering, j faml. § 14-12a, første ledd, bokstav a), er det etter vårt syn forsvarlig å hevde at de innleide ikke skal telles med når man vurderer om et "flertall av arbeidstakerne" er bundet av avtalen. I praksis betyr dette at dersom kunden har en egen avtale om en avvikende arbeidstidsordning som oppfyller vilkårene i § 10-12, femte ledd, skal de innleide følge samme arbeidstidsordning. Spørsmål kan stilles til [email protected]

Medlemsmøte i Bergen 20. mars Som i fjor vil vi dele møtet mellom en generell del for hele NHO Service og en del med spesialtilpasset innhold for den enkelte bransje. På det 3 timers bransjemøtet beregnet på bemanningsbransjen planlegger vi å presentere følgende temaer: • Nye regler om innleie. Hva betyr dette for bemanningsbransjen? • Statistikk og trender. • Hvordan opplever ansatte i bemanningsbransjen sin hverdag. Les mer om møtet og meld deg på her…