...påHelgeland

TM

MEDLEMSBLAD FOR MO OG OMEGN BOLIGBYGGELAG MARS 2012

2 1 • 2012

leder

Benytter du deg av medlemskortet på handlerunden? Det gjør du lurt i. Stadig fl ere oppdager gunstige fordeler som fi nnes gjennom Mobos medlemskort.Vi ønsker å tilby medlemmene et bredt og oppdatert tilbud. Sier Åse Fagerli i Mobo. – Bredden i utvalget er viktig, slik at du kan fi nne et bredt

spekter av varer. Enten det er bygn-ingsartikler, oppussing, matvarer, eller kroppspleie. Fordelsavtalene som du oppnår ved å ha med deg medlemskortet på handlerunden er unik. For oss er både boligen og den som bor inne i boligen viktig. Derfor ser vi stadig nye muligheter for å gjøre spekteret bredt. Den aller nyeste avtalen er medlemsfordeler ved Strømma Fjell & Aktivitet i Hemavan. Vi er representert med borettslag i 11 av de 18 kommunene på Helgeland, hvor også mange

ulike butikker og fi rmaer er repre-sentert. Og skulle du glemme igjen folderen hjemme, så er det ingen grunn til å fortvile. Gjennom applikasjon til de fl este typer nyere mobiltelefon kan du raskt fi nne fram til bedrifter, attpåtil med åpningstid og vegbeskrivelse. Det du betaler i medlemsskap tjener du raskt inn gjennom å benytte deg av medlem-skortet på handlerunden. Det er mye penger å spare for en aktiv familie gjennom årets tolv måneder , sier Åse Fagerli videre.

På MOBO har regnskapsmaskin-eriet vært i sving med årsoppgaver, avstemming av alle tall og innsending av ligningsoppgaver. Klargjøringen før årets generalforsamlinger er godt i gang og de første avholdes når magasinet kommer ut og så går det slag i slag fram til Mobos generalfor-samling i juni.Som ny i boligsamvirket trenger jeg mine ”100 dager” for å få tilstrekkelig forståelse av hva jeg har gitt meg i kast med. Så langt har har møte med både i boligbyggerlaget og borett-slag vært en svært positiv opplevelse.MOBOs organisasjon er preget

av åpenhet og det er en solid og veldrevet bedrift jeg nå får gleden av å være leder for. Vi er en kunnskaps-bedrift som prøver å bruke denne kunnskapen til beste for våre med-lemmer. Jeg er full av lovord for de ansatte her som står på hver dag. Vi har lagt bak oss 2011 med vekst både i medlemmer, boligselskap og antall boliger. Nye medlemsfordeler er også kommet inn, senest repre-sentert ved det tradisjonsrike Fru Haugans Hotel. Over 7200 medlemmer er nå eiere av MOBO.På boligmarkedet kastes det noen

skygger som ikke er knyttet til utsik-tene på Helgeland, men til reglene om fi nansiering. Kravet til 15% egenkapital ved boliglån rammer spesielt unge på veg inn i bolig-markedet. Reglene er imidlertid litt uklare og vår interesseorganisasjon NBBL har bedt om en klargjøring. Uansett kan dette kravet slå skjevt ut for unge i etableringsfasen.

Ha en fi n påskeferie!

Morten Sæterhaugleder i MOBO

Så er lyset tilbake og dagene lengre. Vi går inn i den beste tiden av vinteren. Selv om vinteren ikke har vært så streng i år er det godt når kulden slipper taket og sola varmer. Snart er påsken her og for mange Helgelendinger er det ensbetydende med hytte- og familieliv. Et kjærkomment av-brekk fra de daglige rutiner.

31 • 2012

Medlemsblad forMo og Omegn Boligbyggelag

24 25

74

14-15

8-9MARS 2012

Opplag 7.000I redaksjonen:Morten SæterhaugÅse FagerliTrond Kenneth LarsenJan Steinar Mørk

Utgitt av:Mo og Omegn BoligbyggelagTlf. 75 13 70 00E-post: mobo@mo.bbl.no

Redaksjonelt innhold, tekst og foto:Trond Kenneth LarsenTlf. 915 79 356E-post: trondkenneth@netcom.no

Tips og bestilling av annonseplass: Tlf. 958 42361E-post: salg@xpresstrykk.no

Grafisk design & produksjon:Xpresstrykk as, Mo i Rana

Forsidebilde: Emil Ravnåmo (fremst) og Martin Alfheim i godt driv under KM i skiskyting på Skonseng nylig.

Foto: Trond Kenneth Larsen

4

7

8-9

10

13

14-15

22

24

25

Plassering i søskenflokken avgjør hvem du er

Hotell med sjarm og historie

Duradika Borettslag i Brønnøysund

Husk matpakken

Renovering av rørsystem i Gruben Borettslag

Ny leder i MOBO

Navarsete så lyset i Danmark

Fra boligseminaret “bolig for alle”

Å leve og bo på Helgeland. Kronikk av Aino Olaisen

4 1 • 2012

Plassering i søskenfl okken avgjør hvem du er

Har du noen gang lurt på hvordan søsken kan bli så forskjellige enda de vokser opp i samme hjem? Den svenske forfatteren Elisabeth Schönbeck er overbe-vist om at plassering i søsken-fl okken avgjør hvem du er.

Storesøsken er ansvarsfulle, verbalt sterke og målrettede. Småsøsken, derimot,er mindre ambisiøse, mindre pliktoppfyllende, men desto mer even-tyrlystne. Dette fordi at noen må jo være størst og bryte vei, mens de som kom-mer etter kan kjøre mer bekvemt på den brede og hindringsløse motorvegen.Det er de yngstes privilegium som større søsken ikke kan ta fra dem, understreker Elisabeth Schönbeck. Hvem synes du passer best inn i et borettslag, der man må ta hensyn til hverandre? Vel, de eldste barnene er nok de som kom-

mer best ut i hverdagen i et borettslag. Sier Elisabeth Schönbeck og smaker ettertenksomt på spørsmålet. De eldste barna i en søskenfl okk er jo så plik-toppfyllende bestandig, og har et nært forhold til regler og arbeidsoppgaver. Også mellomsøsken kan fungere greit. Men jeg trur at småsøsken, derimot, kan gi mer rom for konfl ikter. Ettersom de som kjent vil suse av gårde bekymrings-fritt avgårde, uten nødvendigvis å gjøre det de er satt til å utføre. Enebarna kan også ha det helt ypperlig i hverdagen i et borettslag. Men så er det det igjen

med plassen da. De som er så vant til å ha det romslig omkring seg. I et borettslag er det jo så mange ulike søsken man må leve og fungere sammen med gjennom hverdagen, nevner Elisabeth Schönbeck videre.Husk at våre foreldres plass i søsken-fl okken er det som avgjør hvordan de vil komme til å oppdra barna. Foreldre som selv er storesøsken er mer ambisiøse på sine barns vegne, mens foreldre som selv er småsøsken, gjerne er mer avslappet i forhold til karriere og egne barns valg i livet. Dessuten vil våre valg av livsledsager i framtida stå og falle på søskenplassering, når en skal begynne å bryne seg på hverandre. Ei storesøster som fi nner seg en lillebror vil nemlig ha det litt mer komfortabelt enn to storesøsken som til stadighet kjem-per om kontrollen. Eller like gjerne to småsøsken som venter på at noen andre skal ta kontrollen. En lillebror er vant med å blidgjøre egne storesøstre for å få viljen sin, og vet nøyaktig hvordan å komme seg ut av en konfl ikt med slike. I tillegg er en storesøster snar til å ta ansvar for sin kjære, slik hun har gjort for egne småsøsken. Da er jo arbeidsfor-delingen klar allerede fra starten av, og konfl iktnivået minimert. Elisabeth Schön-beck opplever god respons og mange diskusjoner på sine foredrag i Sverige og Norge. Mange får aha-opplevelser enten gjennom bøkene mine, eller gjennom selvrefl ekterende foredrag. Slikt er alltid moro, sier Elisabeth Schönbeck til slutt.

Les mer på http://elisabethschonbeck.se Fra seminaret på Vikgården i Mosjøen.

51 • 2012

MA

RK

EDSA

VD

ELIN

GEN

- 2

012

BANK, FORSIKRING, FOND OG EIENDOMSFORMIDLING- DER DU HØRER HJEMME

- EN KOMPLETT LOKALBANK

enjoy life!

- din vei til større frihet!

Boligsparingfor ungdom!Nye retningslinjer fra Finanstilsynet krever nå normalt en egenkapital på 15 % ved boligkjøp – uansett alder. Som ung er det derfor spesielt viktig å komme i gang med en fast spareavtale tidlig. BSU er en meget gunstig spareform til egen bolig. Den gir deg som førstegangskjøper større sannsynlighet for boliglån til bankens beste betingelser. Start sparing nå! Snakk med oss i lokalbanken.

Vårt beste boliglån til deg under 35 år. Samme gode rente på inntil 85 % av boligens verdi.

Så lenge du ikke refi nansierer, beholder du den gode renten også etter at du har fylt 35 år.

Eksempel: Lån 2 mill./25 år – effektiv rente: 3,86%, totalt kr. 3.096.356,- inkl. alle kostnader.

6 1 • 2012

KOM INNOM! Vårens nye lamper er her!

TRENGER DU ELEKTRIKER?

RING FOR GODE TILBUD!

71 • 2012

Hotell med sjarm og historie

Gjør nytte av MOBOs medlemsfordeler neste gang du er innom Fru Haugans Hotel i Mosjøen. Nordnorges eldste hotell i sentrum har tradisjoner helt tilbake til 1700-tallet.

Det er en egen atmosfære omkring Fru Haugans Hotel med adresse Sjøgato i Mosjøen. Her fi nner du grillrestau-ranten Ellenstuen og hotellrestauranten Hagestuen, som begge tilbyr en variert og populær meny for folk fl est. I tillegg har du kakebar på lørdager, og et eget hotellmuseum. Museumet er innredet av Ellen Ørnes, snurrepiperienes dron-ning, forteller en fornøyd hotelleier, Alf Johannessen. Vi ønsker å vise fram forskjellige epoker av hotellhverdagen her på Fru Haugans gjennom mange ulike epoker. Mye har skjedd her etter at hotellet, som det første på Helgeland, fi kk sin kongelige bevilgning i 1794. I 1885 kom lærerinnen Ellen Haugan hit fra Ålesund, og navnet Fru Haugans Hotel ble etablert. Alfs kone var fjerde generasjon kvinne fra samme familie, men gikk bort i 2004, bare 57 år gammel. I dag er det hennes ektemann, Alf, som driver det med god hjelp fra trofaste medarbeidere. De to barna, som er femte generasjons eiere, bor Oslo. Hotellet har utviklet seg i takt

med tida, selv om adressen alltid har vært den samme, sider Alf. Den eldste bygningen fra 1866 er fortsatt en del av hotellet, sammen med den påbygde de-len i tidsriktig funkisstil fra 1939 til 1965. Man vet å ta vare på historien, selv omdagens hotellgjest er langt mer kravs-tor til omgivelsene enn tidligere. Selv om vi har såpass som 93 gjesterom tilgjengelig, så har vi behov for mer plass, sier Alf Johannessen. Planene for en ny hotellfl øy i sørenden av hotellet er til behandling. Målet er å kunne få ytterligere 36 rom og konferansesenter på sida ved elvebredden. Med vår beliggenhet så skal det være mulig å kunne prøve fi skelykken nesten direkte fra altanen om en vil. Sånt synes turist-ene er moro, røper Alf Johannessen. Som gammel reiselivs og hotellmann vet han at særpreget er det som frister turistene til byen midt i Norge. Som det aller første i nordnorge, er Fru Haugans Hotel tilknyttet hotellkjeden De Histor-iske Hotell og Spisesteder. Det for-plikter å være et fi restjerners hotell i

dag. Våre gjester skal kunne forvente det ypperste fra oss til enhver tid. Den utfordringen liker vi, sier Alf Johannessen nøkternt.

http://www.fruhaugans.no og http://www.dehistoriske.no

8 1 • 2012

Godt å være hjemme igjenJeg rakk knapt å få med meg mobiltele-fonen, lighteren, og tobakken, på veien ut. Etterpå var både hus og innbo bare en glødende askehaug. Det forteller Frank Svensson i Brønnøysund.

10.September ble en merkedag for Frank Svensson og de andre beboerne i Duradika Borettslag i Brønnøysund. Ti personer ble husløse i løpet av kort tid denne morrakvisten. Et brudd på hovedvannledningen vanskelig-gjorde slukningsarbeidet. De tre andre firemannsboligene klarte seg uten store skader, mens denne firemanns-boligen fra 1997 ble flammenes rov. Tre småbarnsfamilier ble sammen med Frank Svensson husløse over natta. Et-ter ei hektisk tid med oppbygging og rekonstruksjon av firemannsboligen, er beboerne trygt tilbake i sin hverdag på Duradika. Beboer Frank Svensson har kommet godt i gang med å fylle sine 83 kvadratmeter store leilighet med inventar. Folk har spurt meg om jeg virkelig tør flytte tilbake til Duradika.

Da svarer jeg at boligen høyst trolig er Brønnøysunds mest brannsikre sted i byen for tida. Så dette her har ikke tatt nattesøvnen for meg, sier en rolig Frank Svensson. Jeg hadde gjort ferdig noen regnskap da jeg gikk og la meg i totida. Få timer etter ble jeg vekket i hui og hast av nabo Rune Haugen som bor i huset vis a vis meg, og fikk høre at det brant i nabohuset. Jeg kledte rolig på meg, og gikk ut i bare tøflene, uten å ane at det brant såpass nært som i nabo-leiligheta. Dermed berget jeg bare mobilen, lighter, og røykpakken. Men ikke bilnøklene, så bilen ble

stående på samme plassen mens huset forsvant i ildhavet. Hadde jeg bare fått med meg jakken også, så hadde også bilnøkler og pengeboka vært berget også. Nye bilnøkler har jeg fått ordna

91 • 2012

Alt er på plass igjenSeksjonsleder ved teknisk avdeling i Mobo, John-Roger Hansen, er glad for at beboerne er tilbake i Duradika igjen. Beboerne selv har vært flink til å delta i prosessen med å forklare arbeidsfolkene hvordan det så ut før brannen. Fortsatt gjenstår en del utearbeid, men det går framover, sier John-Roger. For beboerne har det blitt en teknisk oppgradering etter gjenoppbyggingen på Duradika. Dette fordi at det har kommet til nye forskriftskrav i plan og bygningsloven siden den gang. Krav til isolasjon, generelle brannkrav, og ventilasjonsan-legg, er også annerledes enn da huset først sto oppført i 1997. Nå er også seriekoblete røykvarslere montert, som skal varsle alle hvis det brenner ett sted. Brannsjefen har sjekket alle firemanns-boligene på Duradika, og funnet alt i orden. Innenfor Mobo-systemet har vi nærmere 3000 leiligheter her på Helgeland. Det er heldigvis sjeldent at vi hører om dramatiske branner slik som dette. Sier John-Roger Hansen i teknisk avdeling ved Mobo.

i ettertid, men alt av klær og møbler, det måtte jeg ordne på ny. Heldigvis så hadde en kollega på jobben ei hybel-leilighet tilgjengelig som jeg kunne bo videre i. Litt rart å være 64 år og skulle bo på hybel igjen, men ventetida gikk egentlig ganske greit, sier Frank Sven-sson nøkternt. Ei stor platesamling og et hopetall med bøker lar seg vanskelig erstatte. Det viktigste er at huset kom opp igjen gjennom Mobo og IF Total-forsikring. Jeg synes det var et verre alternativ å skulle sitte igjen med en sum penger, og da se hvor mye hus en kunne få opp for den summen. Jeg er fornøyd

med slik det har blitt på Duradika. Ar-beidsfolkene har fått innspill undervegs, og jeg føler at dette er heimen min fra august 2008 som er på plass igjen. En følger kanskje litt bedre med på nyhetsbildet enn tidligere, når en hører om at det brenner ett sted. Men ifølge statistikken så skal en vel ikke råke ut for brann mer enn en gang i livet. Så en får vel slå seg til ro med det. Men lukta av St.Hansbål, den kan jeg slett ikke si at jeg liker lengre. Mener en reflektert Frank Svensson i Duradika Borettslag.

Duradika Borettslag i Brønnøysund består av fire firemannsboliger, opp-ført i 1997. Duradika er en sammensetning av navn, som referer seg til de opprinnelige eierne av grunnen, familien Dundas. Derav navnet Duradika, etter Dundas, Ragnvald, Dina, og Kari.

FAKTA

10 1 • 2012

Sørg for å få en skikkelig matpakke med deg på jobben. Kroppen trenger stabilt blodsukker, vitaminer og mineraler for å holde humør og arbeids-evne oppe gjennom dagen.

AGNETES KNEKKEBRØD1,5 dl linfrø1,5 dl sesamfrø1,5 dl solsikkefrø3 eggRør sammenSvell i 5 minuttBre røren utover en bakeplate Stek i ca 30 minutter på varmluft 175 graderEtter 10 minutter – ta platen ut og rut opp knekkebrødene. Stek videreLa de avkjøles på ristOppbevar tørt

COTTAGE CHEESE OG VANILJE-KESAM MED FRUKTBITERDette er bare utrolig godt og enkelt. Næringsmessig er den et fullverdig måltid som også metter lenge. Erstatt gjerne ett av dagens brødmåltid med dette eller bruk det som et snarmåltid før podene skal kjøres på sine et-termiddagsaktiviteter, så kan heller middagen lages på kvelden når det er tid og ro. ½ boks cottage chese1 ss vaniljekesam½ frukt I biter, f eks appelsinEvt hakkede valnøtter og kanelstrø over

Rådet kommer fra Trine A. Dahlmo, ernæringsrådgiver ved Friskhuset Bedriftshelsetjeneste på Mo. Vi har en sterk matpakketradisjon her i Norge sammenlignet med andre nordiske land. Den typiske brødskiva med pålegg står fortsatt sterkt hos oss nordmenn. Foreldrene gjør en viktig jobb når de smører matpakker til seg og ungene, som har mange timer energikrevende aktiviteter foran seg. På ungdoms-skoletrinnet begynner det å skli ut for mange, sier hun. Mange dropper skolematen helt og andre velger baguetter og yoghurt, som jo er bedre en ingenting. Med et stort mediafokus på slanking og kalorier er det blitt en vridning mot å tenke på mat som kalorier i stedet for som næringsstoffer. Da er det lett å glemme hvor viktig de ulike vitaminene og mineralene er for at vi skal føle oss bra, både i kropp og sinn – og det blir lett å velge kaffe som energikilde gjennom arbeidsdagen. Vi holder oss da gjerne fl ytende på adrenalin gjennom arbeidsdagen men fl ater ut når vi kommer hjem og har ikke det overskuddet vi ønsker oss når vi er sammen med de der hjemme. Med en 8 timers arbeidsdag er det bra å spise tre ganger før du kommer deg hjem til middagsbordet etter jobb. Frokost, lunsj og et lite måltid før du drar hjem, så møter du familien din med stabilt

blodsukker, godt humør og over-skudd. Et godt blodsukkernivå er stikkordet for en god hverdag. Spis gjerne noen brødskiver med kjøttpålegg, egg eller kanskje makrell i tomat? Vær gjerne raus med pålegget. Vi trenger protein i kosten, ikke minst gjennom vinteren. Sier Trine A. Dahlmo ved Friskhuset Bedriftshelsetjeneste. Hun roser arbeidsplasser med god kan-tine. Der kan du fi nne et bra utvalg mat, noen har attpåtil varmretter og salatbar. Det er en god investering i arbeidsmiljø og produktivitet. Og det er ikke bare matpakka som er viktig i matpausen De ti ansatte ved Friskhusets Bedrifts-helsetjeneste har travle arbeidsdager, men lunsjen, den sluntrer de slett ikke unna. Vi diskuterer ofte mat, røper Trine, som synes det er artig at folk er levende engasjert i mat. Det å samles rundt et lunsjbord i lag er viktig, ikke bare for å spise seg mett men også for å oppleve fellesskapet med latter og gode historier. Matpakketradisjon gir oss et viktig avbrekk for å kunne nullstille hjernen videre. Maten er påfyll av bensin videre. Tank gjerne opp litt ekstra når du trenger det, ved å ha ei ekstra brødskive eller nøtter på lur. Ikke gå sulten bare fordi det ”snart er mat”. En liten matbit holder energi og overskudd oppe. Det har du igjen for, sier ernæringsrådgiver Trine Dahlmo til slutt.

Oppskrifter

Gode matvaner er viktig. Der mener (fra venstre) Trine Dahlmo; Marit Øvermo, Ken Millerjord, og Espen Hagh.

111 • 2012

Altibox ChillTV og fi lm hvor du vil!

Altibox lanserer tjenesten Chill, som skal gi kundene tilgang til TV-kanaler og fi lmleie via både PC/Mac, nettbrett og smarttelefoner. Det betyr at du kan se TV og fi lm uansett hvor du befi nner deg, så lenge du har en internett-tilkobling.

Ved å logge inn får du som har Tv- basispakken fra Altibox tilgang til fl ere tv-kanaler og fi lmleie. Du kan velge mellom to abonnement: Chill In og Chill Out. Med Chill In har du tilgang til tv og fi lm i hjemmet ditt, innenfor rekkevidden av det trådløse nettverket. Med Chill Out har du tilgang også utenfor hjemmet - hvor som helst i Norge så lenge du er koblet til internett.- Vi er de første i markedet med et slikt

produkt, og det er klart at vi har vært nødt til å forsere en del upløyd mark. Tross dette har vi fått på plass et bredt og godt tv-tilbud på Altibox Chill, og opplever stor interesse fra rettighetseiere knyttet til tjenesten, sier Elisabeth Tindre, Salgs- og Markedssjef i Signal Bredbånd AS.

– Mobilitet blir et stadig viktigere stikkord hos medieforbrukere. Det de kan se på den store TV-skjermen fra sofakroken hjemme ønsker de også å kunne se på en liten skjerm på vei til

jobb eller på venterommet hos tannlegen, forklarer Elisabet Tindre.

– Tjenesten vil regulere kvaliteten på innholdet etter båndbredden du har. Løsningen for PC og Mac var klar i fjor før jul. Tjenesten for nettbrett kommer i løpet av våren, og smarttelefoner vil komme fortløpende heter det i pressemeldingen

– Dette er første steg på veien mot noe som kommer til å bli medieframtiden, understreker Tindre.

Nyhet!

Salgs- og markedssjef i Signal, Elisabeth Tindre og Oskar Torissen viser på hvilke enheter TV og fi lm kan vises.

Signal Bredbånd AS

signal.no

12 1 • 2012

Ellen Henriette Havdal har i mange år jobbet med interiør på Mo. L1 Design as, er navnet på fi rmaet, og 26. mars åpner hun i nye lokaler. Huset som rommer både verksted, kontor og galleri, fi nner du innerst i Strandgata. Ellen ser for seg at kunstnere, fotografer, design-ere og andre kan ha utstilling i lokalet.

Et kreativt og levende hus er ønskedrømmen!

TA KONTAKT • Tlf 91 84 37 46 • ellen@l1design.no

xpresstrykk.no

GARDINER

LAMELLER

INTERIØR

BILDER

Velkommen til nye lokaler i Strandgata på Mo, Her har jeg

atelier hvor jeg lager bilder.

Stort utvalg av prøver på gardiner,

lameller, rulle-gardiner, plisse-

gardiner og persienner.

131 • 2012

I gang med rørfornying

Gruben Borettslag med sine 192 enheter er nå inne i en omfattende prosess med rør-fornying. Dette skjer etter at grundige un-dersøkelser viser at avløpsrørene var i dårlig forfatning. Både blokkleiligheter og rekke-husene i Hanna Bechs veg står for tur i tida framover.

Nå er tida inne for renovering av avløpsrørene i de 192 enhetene i laget. Det forteller leder i Gruben Borettslag, Wenche Klæbo. Hvis rørene kollapser, kan det fort bli fire-fem ganger dyrere. Derfor er det bra at vi får gjort noe med dette nå. Nå har vi en hektisk an-leggsperiode på et drøyt ett års tid framover, før vi er i havn med rørfor-nyinga, sier hun.De som utfører arbeidene er Høytrykksteknikk AS. De er med-lemmer av Rørfornying Norge som er markedsledene i Norge innen rørfor-nying. De var for kort tid siden ferdig med vellykket rehabilitering av avløps-rørene i Stjernebygg. Etter at rørene er grundig rengjort, legges en ny

strømpe inn i røret. Metoden har kort installasjonstid,og man slip-per unna med minimalt av pigging/riving.Beboerene kan de dagene det arbeides med deres rør, benytte avløpene som normalt etter arbeidstid. Informasjon er viktig, så vi har be-boermøter mellom Høytrykkste-knikk og beboerne før oppstarten i hver enkel blokk og rekkehus. Folk har vært forståelsesfull og det har ikke kommet inn noen klager fra beboerne enn så langt. Prosessen er kommet godt i gang og arbeidet går greit framover. Sier Wenche Klæbo i Gruben Borettslag til slutt.

14 1 • 2012

- Thor Svartvatn har gjort en fantastisk jobb gjennom sin tid som daglig leder av MOBO. Jeg har vært heldig å ha han tilgjengelig i nærheten av kontoret. Dermed har jeg fått anledning til å fange opp mange erfaringer som er viktig i min hverdag som etterfølger. Det sier Morten Sæterhaug (52), daglig leder for MOBO fra 1. januar 2012.

Som å hoppe etter WirkolaHan utelukker ikke at det også kan bli noen telefonsamtaler med Thor Svartvatn, som neppe klarer å legge MOBO helt bak seg, selv om pensjonist-

tilværelsen allerede er begynt. - Det er litt som å hoppe etter Wirkola, mener Morten Sæterhaug. - Men det har jo hoppet folk i bakken etterpå, noen av dem har attpåtil hoppet langt også, sier Morten ydmykt. - Jeg må nok ha mine hundre dager for å komme meg inn i alt, mener han. MOBO er en bra organisa-sjon som vet og kan det de holder på med, og det er hyggelig å kunne bli en del av det. Maskineriet går bra, med bra vekst i medlemsmasse. - Vi har for-valtning, prosjekter, tekniske tjenester, ja i det hele tatt et bra spekter i MOBO, sier han. Selv om antall boligbyggelag

Morten Sæterhaug har ei tettpakket avtale-bok og mye å sette seg inn i. Hverdagen til den nye daglige lederen i Mobo omfatter alt annet enn blanke ark og tomt skrivebord da han overtok 1/1 2012.

på landsbasis har blitt halvert til om lag femti de siste årene, så har vi hatt gode resultater i MOBO hele vegen. - En blir aldri for gammel til å kunne lære noe nytt. Det er mye å sette seg inn i, sier han. Trua på framtida har stor betydn-ing for hvordan man skal tenke og satse framover. Det er moro å kunne være med på det, sier han. Dette her er en spennende jobb med regional foran-kring, hvor vi er representert i hele elleve kommuner på Helgeland.

Bekvem med ny hverdagMorten Sæterhaug føler seg bekvem med en hverdag uten endeløs venting og uvisshet på ymse fl yplasser. Slik var nemlig hverdagen fram til årsskiftet. Ranafi rmaet Ergo Group ble i sin tid oppkjøpt av Posten, og Morten jobbet mye mot Oslo og konsernet i ITella de

151 • 2012

tre siste årene. Morten Sæterhaug er født og oppvokst på Revelmyra. Han snuste på industriarbeiderlivet ett halv års tid på Koksverk, før det bar til Trond-heim og matematikk-studier og NTH. Med kjæreste som også var ranværing bar det tilbake til Rana i selve omstill-ingsåret 1988. Ikke alle var forberedt på at Stortingets industrikomite skulle snu opp ned på etterkrigstidas trygge Mo I Rana, der koksproduksjon og råjern-stapping var viktigste næringsveg . Den norske framtida lå mye i informasjons-teknologi og data. Også på Mo. Morten Sæterhaug var med i oppstarten av Rana Informasjonsteknologiske Senter, deretter Statens Datasentral, Ergo Group, og ITella. Veksten i informas-jonsteknologi både førte Morten både hjem og ut av gårde til den store verden igjen. Men nå kan ikke engang en fram-

tidig storflyplass rokke med framtida. Den ligger på Mo for trebarnsfaren på Grubhei.

Typisk ranværing- Jeg er vel nokså typisk moværing i min generasjon. Unger, fuglehund, stasjons-vogn ,og hytte på fjellet, humrer Morten Sæterhaug. Bedriftsfotball, derimot, holder han seg greit unna. Da er det bedre å kunne jogge eller trene jevnlig på Friskhuset. - Det er sånt som en blir mer bevisst på etter at en har fylt femti, humrer den ungdommelige MOBO-lederen. - Treninga i seg selv er vel egentlig ikke så spennende, men du verden så artig det føles etterpå, in-nrømmer han. - Treninga på Friskhuset er en grei ting å møte travle hverdager med. For noen år siden oppdaga jeg at MOBO hadde gunstige vilkår for

trening på nettopp Friskhuset. Derfor meldte jeg meg inn i MOBO for å kunne benytte meg av den medlemsfordelen. Lite visste jeg da at jeg skulle bli en del av MOBO-administrasjonen selv, reflekterer Morten.

- Jeg har hatt mange muligheter til å flytte til andre steder gjennom tida. Men ingen steder tiltrekker meg mer enn nettopp Helgeland. Sånn sett så føler jeg også at jeg er kommet hjem i jobb-sammenheng også. Det er ei spennende tid framover, sier daglig leder i MOBO, Morten Sæterhaug tilslutt.

16 1 • 2012

Forvaltningssida til Mobo er det viktige bildeleddet mellom hver enkel andel-seier og MOBOÅse Fagerli, Jørn Sandstedt, JohnJenssen og Vilde Fagerheim, har til sam-men om lag hundre generalforsamlinger i vente framover. Generalforsamlingen er det viktigste fora for trivselen i borettslaget der du bor. Det sier forvaltningskonsulent Åse Fagerli. - Som andelshaver har du en viktig stemme for å kunne være med på å avgjøre framtida i ditt eget borettslag. Enten du er fornøyd med hvordan du har det, er misfornøyd, eller har ideer for å kunne øke trivselen for deg selv og andre i borettslaget. Den aller største trusselen for velferd er likegyldighet, sier Åse Fagerli. - Det at ingen bryr seg, og at en er likegyldig til hvordan ting er der en bor. Så Sett av tid til generalfor-samlinga på kalenderen din. Innkallingen med frist på innkomne saker vil være sendt ut til de ulike lagene i god tid før møtet, sier hun videre. En må melde inn ting som en ønsker å få tatt opp, slik at det kommer med på sakslista. Kun saker som står på sakslista vil gjøres vedtak om. Valg av styremedlemmer er også en

viktig del av generalforsamlinga, hvor valgkomiteene gjør en iherdig jobb i forkant. Sjekk datoen, skulle du likevel ikke ha anledning til å møte, så kan du også sende en person med din fullmakt til generalforsamlinga. Kanskje er det akkurat din stemme som er med på å bestemme utviklinga i ditt borettslag. Sjansen til å være med på å påvirke hverdagen der du bor bør en absolutt ikke la gå ifra seg, nevner Åse Fagerli tilslutt.

Det er travle dager for de som reviderer regnskapene for borettslagene. Alt må være på plass før generalforsamlingene, hvor regnskapene står sentralt.

Vær med på å bestemme der du bor

171 • 2012 171 • 2012

Firmaet PriceWaterhouseCoopers har hatt fi re medarbeidere stasjonert i MOBO-huset siden nyåret. - Vi merker at det begynner å nærme seg general-forsamling i de ulike borettslagene. Vi har hele hundre selskaper å forholde oss

Teknisk avdeling i MOBO har et nært og viktig samarbeid med de ulike lagene tilknyttet Mobo. - Vi er bindeleddet mellom borettslagene og tekniske leverandører av varer og tjenester. Det sier forvaltningskonsulent Inge Nilsen i MOBO.. - Vår hverdag er å hjelpe til på den tekniske siden, og sjekke tilstanden i bygningsmassen. Sammen med de lokale borettslagene fi nner vi ut hva som må til av utbedringer og forbedringer. Vi henter inn anbud, og ser hvilke mu-ligheter en har. Borettslagene driver oss og vi har bygningstekniske kunnskaper til å kunne gjøre denne jobben. Det kan

være takskifte, vinduer, kledning, osv. Det er også viktig at ting kan bli rimelig mulig for borettslagene. Vedlikehold kan bety ei økt husleie. Men den biten er det opp til de ulike generalforsam-lingene å avgjøre, understreker Inge Nilsen. Generalforsamlingen bestem-mer omfanget av tilbud og anbud, og så tar vi anbudsrunden på vegne av lagene. Hverdagen består også i å foreta eierskiftekontroller sammen med meglerne. Tilstandsrapport fra de ulike borettslagene er også en viktig del av prospektene, som kundene synes er svært viktig å vite før huskjøp. Borett-slagene har blitt fl inkere og fl inkere til

å ta vare på bygningsmassen, sier Inge Nilsen. Det er viktig at en har en plan for vedlikeholdsarbeidet. Noen borett-slag gjør det veldig forsiktig, og skifter kanskje tretti vinduer i året. Med 200 enheter i laget, så vil det ta syv år før en har tatt hele runden. Og da må en kan-skje begynne helt på nytt igjen etterpå, framfor å gjøre unna alt arbeidet i ett jafs. Men som sagt, det er opp til gen-eralforsamlingene å ta de avgjørelsene som skal til. Vi tar de utfordringene som de lokale lagene ønsker å ha hjelp til, nevner forvaltningskonsulent teknisk, Inge Nilsen, tilslutt.

Travle dager

til for tida. Det forteller Ida Møgster, en av fl ere revisorer som har arbeidsplass i MOBO-huset for tida. - Det er veldig greit for oss å kunne jobbe herifra, slik at vi kan ha en god dialog med administrasjonen her undervegs i arbeidet. Revisorer er ikke lengre bortgjemt på et kontor. Det er blitt mye

Både sosialt og viktigGeneralforsamlinga er viktig for trivselen og hverdagen i borettslaget.-Det kan være greit for beboerne å få treffe det styret og få vite hva som skjer i sitt eget borettslag. Det mener styreleder Grete Laberg i Sentrum Bo-rettslag. Hun representerer et velfunger-ende og stabilt styre som har rustet opp bygningsmassen over tid. Både tak og vinduer er fornyet, og to garasjerekker har sørget for at beboerne trives godt i borettslaget. Folk blir boende, og Grete Laberg kjenner mange av beboerne, som setter stor pris på det arbeidet som

styret gjør gjennom året. Jeg har et inn-trykk av at folk er fornøyd med hverda-gen i de 136 leilighetene i sentrum av byen. Oppslutningen på generalforsam-lingene kunne kanskje vært bedre, sier Grete Laberg. Det er litt synd, for generalforsamlinga er det viktigste fora som beboerne har, for å kunne ta opp ting de har på hjertet. . Det kan jo være greit å høre nærmere om det som er gjort i laget, og hva som er på gang framover. I tillegg til at det er en sosial mulighet til å bli kjent med sine egne naboer. Nevner Grete Laberg tilslutt.

Avgjør vedlikeholdet

Det er travle dager for de som reviderer regnskapene for borettslagene. Alt må være på plass før generalforsamlingene, hvor regn-skapene står sentralt.

mer vanlig at vi reiser ut til kundene for å kunne gjøre en best mulig jobb. Slik som nå, sier Ida Møgster. Revisjon av regnskapene er en viktig del av årsmeld-inga når generalforsamlingene gjennom-føres utover senvinteren og våren.

Mobos Vilde Fagerheim (til venstre) sammen med Grete Laberg.

18 1 • 2012

La oss hjelpe deg med valg av farger og produkter. Våre håndverkere gjør jobben om du trenger det. Service og kvalitet er vårt motto!

Alle disse blide jentene og guttene treffer du i butikken vår i Vika. Hos oss får du inspirasjon og gode idéer

Våre tapeter er avpasset til hverandre, slik at du kan kombinere fleremønstre i samme farveskala.

Kom innom og ta en titt.

Vi hjelper deg med de riktige valgene

Vi leverer• Parkett og laminatgulv• Gulvbelegg, tepper og løpere• Maling og lakk• Tapeter• Fliser og tilbehør

Vi utfører• Håndtverkstjenester• Maler- og tapetserfaget• Gulvlegging (også våtrom)• Flislegging• Snekkerarbeid

Gammelt eller nytt - inne eller ute...

BELEGGSENTERET ASSøderlundmyra 58, Vika8622 Mo i RanaTlf. 75 15 25 65

Åpningstider:Hverdager 09 - 17Torsdag 09 - 19Lørdag 10 - 14

191 • 2012

Vegar Bergli fra Skonseng UL/Polarsirkelen ski stakk innom KM påhjemmebane før han dro til Altenberg i Tyskland og årets IBU-cup.22-åringen er i framgang for tida, og gjorde en solid sjetteplass da han debuterte i IBU-cup i Canmore tidligere i vinter. Det crasher litt med norgescup i Stryn, og stilingen i Norgescup sammenlagt. Sportslig sett er´dette her viktigere, sier Vegar Bergli, som har hatt en fl ott sesong så langt. Alt løsnet etter at han vant et viktig norgescuprenn på Simostranda i januar. Ny seier på Lille-hammer og uttak til IBU-cup i Canada var mer enn 22 år gamle Vegar Bergli fra Skonseng i Rana hadde drømt om før sesongstart. Nå som han deltar i IBU-renn øker mulighetene for å komme

med på det norske rekruttlandslaget i skiskyting.

Økonomisk sett er det en fordel å komme seg inn på landslaget. Sportslig sett så har vi et bra opplegg i Polarsirke-len Ski. Set sier en nøktern Bergli, somhar to år på det norske juniorlandslaget på merittlista fra før. Vegar synes det er fryktelig moro at nevøen Emil Kristoffer på syv år følger i både i pappa Espen og onkel Vegars skispor. Han skjøt ni treff under begge dagene under KM. Det er imponerende. Selv hadde jeg ti bom av ti mulige under mitt aller første skiskyt-terrenn som tiåring. Det var fryktelig, husker jeg. Heldigvis gikk det langt bedre etter hvert, innrømmer Vegar Bergli.

Syv år gamle Emil Kristoffer har et godt forbilde i onkel Vegar Bergli.Selvsagt deltok begge da Skonseng Ungdomslag arran-gerte KM i skiskyting.

Følger i Vegars skispor

Skiskytterfamilien Bergli. Bak; storebror Espen, nevø Emil Kristoffer, og onkel Vegar fremst.

20 1 • 2012

RAIS RINA, INTRODUKSJONSPRIS NÅ FRA

12 900,-

NYHETSPAR 1 900,-

Kom og se høsten og vinterens nyheter i vår butikk - Åpningstider: Man-ons: 9-16 Tors: 9-19 Fre: 9-16

10 995,- MORSØ S10, NÅ FRA

Du kan fremdeles gjøre et peiskupp!

ww

w.sterkk

omm

unik

asjo

n.no

M

ed fo

rbeh

old

om e

vt. t

rykk

feil.

SPAR 3 000,-

MORSØ 6148, NÅ FRA

10 995,-

SPAR 3 500,-

Nilsson Mo AS Høvleriveien 10, 8607 Mo i Rana tlf: 75 12 78 80 • www.nilsson.no

211 • 2012

Lars Meyersgt. 11, 8622 Mo i Rana • Tlf.: 75 15 02 00 - Fax: 75 15 03 00 • www.clinique.82.no • Mail: post@clinique82.no

1982 - 2012

30 årJippi!!!

Hurra!!!Vi feirer at vi har hatt den gleden av å være tilstede for våre kunder i 30 år!

I anledning jubileumet vil vi ha fantastiske dagstilbud i tiden fremover.Følg med på utebukken vår, og på vår

Facebook-side!

Eksempler på dagstilbud som kommer!

22 1 • 201222 1 • 2012

6. februar var kommunalminister Liv Signe Navarsete ute i media og snakket varmt og entusiastisk om at mange fl ere eldre kan og bør bli boende lengre i egen bolig. Et par dager senere, i Stor-tingets spørretime, fi kk hun bred støtte fra opposisjonspartiene for sitt initiativ.- NBBL mener dette er et realistisk og fornuftig perspektiv, og noe vi lenge har tatt til orde for. Men også i denne saken er det mange men. Den største ut-fordringen er at den norske boligmassen i liten grad er tilrettelagt for at eldre kan bli boende hjemme. Vi trenger derfor en aktiv boligpolitikk for å gjøre våre bo-liger til gode boliger også for denne al-dersgruppen, sier adm. direktør i NBBL, Thor Eek. Ifølge Eek ønsker de aller fl este å bo hjemme lengst mulig. Mange blir imidlertid forhindret fra dette fordi heisen mangler, trappa stenger dem ute fra bad og toalett, og dørkarmene er for smale for en rullestol. Denne grup-pen eldre verken ønsker eller trenger sykehjemsplass. De trenger en bolig de kan bo i, kanskje med noe hjelp fra en velfungerende hjemmetjeneste, god rehabilitering og mulighet for et aktivt og sosialt liv i nærheten av sin bolig, forklarer Eek. NOVAS tall fra Levekårs-

undersøkelsen 2007 viser at bare ca. ti prosent av boligene i Norge er til-passet rullestolbrukere. I tillegg vet vi at ca 90 prosent av boligene i lavblokker mangler heis. En stor majoritet av den norske bolig-massen har lite tilgjengelig inngangs-parti og dårlig tilgjengelighet inne i boligen. NBBL har lenge satt søkelys på behovet for å oppgradere dagens boligmasse for den kommende eldre-bølgen. Senest i høringen til NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg, har vi påpekt nødvendigheten av en langt mer aktiv boligpolitikk rettet mot eldres behov. Her må staten stille opp med nødvendig tilskuddsmidler til tilgjenge-lighetstilpasninger. Spesielt trenger vi en større satsing på etterinstallering av heis i eldre lavblokker. Her vet vi at det allerede bor svært mange eldre be-boere, sier NBBL-direktøren. Eek mener den aller viktigste satsingen må gjøres i kommunene, og påpeker viktigheten av at man legger et områdebasert perspektiv til grunn. I kommune-Norge trengs det kunnskap og bevisstgjøring om nødvendigheten av et godt tilbud av velegnede boliger. Vi vet fra tidligere undersøkelser at mange eldre kan tenke

seg å fl ytte til en mer egnet bolig, gjerne mer sentralt i lokalmiljøet. Ideelt sett består derfor utfordringen i å øke antall boliger egnet for eldre innenfor alle eksisterende bolig- og nærom-råder. For å få til dette må det utformes konkrete planer for hvordan man legger til rette for bygging av nye boliger der det trengs. Nye sentralt beliggende boliger som er enkle å komme inn i, enkle å bevege seg i, og hvor man ikke minst har tillang til service og mulighet for et aktivt og sosialt liv i hverdagen, sier Eek. Den aller største utfordringen ligger likevel ligger i oppgraderingen av dagens boliger, og da spesielt i lav-blokker bygd i perioden 1950-1980, da man var mest opptatt av å få bygd fl est mulig boliger. Han og NBBL etterlyser politikere og fagfolk som tør tenke nytt og aktivt rundt disse problemstillingene. Vi hilser derfor Navarsetes initiativ velkommen, og formidler gjerne våre erfaringer og forslag til løsninger. Vi håper på en god dialog mellom fagfolk og myndigheter framover for å sikre at de eldre kan bli boende så lenge som mulig i egen bolig, avslutter Eek.

- Stemninga på beboermøtte var veldig positiv. Jeg håper at det kan bli heis i hver av de fi re oppgangene her. I så fall vil vi bli de første av de tradisjonelle blokkene i Rana som kan tilby beboerne adkomst med heis. Det forteller en spent styreleder Kjell Svaleng i Ranheim Borettslag. –VI så først på muligheten for heis for noen år siden, men da tilskuddsordningen fra Husbanken forsvant, la vi planene på is. Installas-jon av heis vil innebære et betydelig økonomisk løft på nærmere tusenlappen

mer i månedsleia. Det er derfor opp til generalforsamlinga å avgjøre hva vi skal gå for. Til nå har vi gjort en betydelig jobb i å fi kse opp 31 enheter tida om-kring 1961. Med blant annet etterisoler-ing og vindusskifte for å få ting på stell. Leilighetene her er populære i omløp, men det er unge kjøpere som kommer til Ranheim. De godt voksne, derimot, de satser heller på nyere leiligheter som allerede har heis tilgjengelig. Heis er viktig for å kunne bo hjemme så lenge som mulig. Vi får se hva generalfor-

Navarsete så lyset i Danmark

Thor Eek i NBBL hilser Navarsetes utspill velkommen, men understreker viktigheten av boligtilpasning

Nå er det opp til generalforsamlinga å si ja eller nei til heis i Ranheim Borettslag.

Beboermøtet ga positive signalersamlinga kommer fram til på tampen av Mars, sier styreleder Kjell Svaleng tilslutt.

231 • 2012

Trenger du hjelp, råd eller veiledning når det gjelder oppussing hjemme eller på hytta?

Vi stiller opp med ekspertisen når du trenger det!

Ta kontakt for tilbud på tlf. 918 27000

Når kvalitet teller...

Ståle Nilsen, tlf. 911 86709 / Torbjørn Klausen, tlf. 941 68966

Gulv&Flisfargehjørnet

Selforsveien 22 • 8613 Mo i Rana

VI LAGERFØRER:Masse fl is og utstyr, til vegg og gulv. Lightwood parkett, mye og velge i, gunstig pris.Vinylkomfort, korkgulv i ny innpakning, Vegg til vegg tepperGulvbelegg i fl ere varianter + baderoms belegg.Løpere - vi kantsyr

PÅ BESTILLING:Stort utvalg i vegg til vegg, masse varianter. Disse kan kantsys i dine mål.Flis i enormt utvalg både ute og inne, gulv og vegg.

VELKOMMEN INNOM TIL EN FLIS- ELLER GULVPRATHilsen Kjetil og HallgeirTlf 918 27000

Vi tør påstå at vi har en kjempefl ott butikkpå Tveråneset... bare kom å se...

24 1 • 201224 1 • 2012

Artig gjensynDette var trivelig. Slikt kunne det gjerne vært mer av. Det forteller Torill Støre Mastermo, som var en av mange nos-talgikere på historisk seminar i Bakeri-bygget. En skulle så gjerne ha fått spurt om så mye mer, sier Torild. Som ekte moværing fra Toraneset anno 1947 setter hun stor pris på lokalhistorie. Mange kjenner henne også som lokal-politiker, lokalhistoriker, og aktiv i Rana Historielag gjennom mange år. Hun jobbet i mange år på Norsk Jernverk før hun begynte på lærerutdanning. Det som nå er sentrum av Mo, var for oss ett av mange sentrum i gamle dager. Vi hadde både Toraneset, Moheia, Langneset, Mobekken, Langmoheia. Her fant du også mange lokalbu-tikker som solgte melk, frukt/grønt, og fi sk. Det var ei fl ott tid å vokse opp, sier Torild Støre Mastermo.

Nesten 50 interesserte tilhørere fulgte seminaret. Mo Industripark AS og Xpresstrykk AS var medarrangør, og Bakeribygget var en trivelig ramme for seminaret.Thor Svartvatn fra MOBO presenterte dagens MoBo, og han trakk linjer fra oppstarten av MOBO i 1946 og fram til i dag. Han viste også hvordan grunnlaget for og kjernen i virksomheten til bolig-samvirket like etter krigen har mange fellestrekk med dagens situasjon. Det var spesielt interessant for tilhørerne å få presentert den store utviklingen som har skjedd i boligsamvirket de siste årene, der antall borettslag knyttet til MOBO har hatt mer enn en fordobling de siste 5 årene.- Bolig for alle er like aktuelt i dag som for 60 år siden, mente Svartvatn, og pekte på utfordringene som unge har i forhold til å komme inn i boligmarkedet i dag.Ivar Hartviksen fra Mo Industripark pre-senterte den historiske utviklingen gjen-nom fotografi er og fi lm. Han viste blant annet til at arbeidet med å få etablert MoBo var en høyt prioritert oppgave få måneder etter Stortingsvedtaket om byging av Norsk Jernverk i juli 1946.

Bolig for alle er et slagord som har sin fulle aktualitet i dag, mer enn 65 år etter at MoBo ble stiftet. Det kom tydelig frem gjennom den store interessen for det historiske seminaret som Mo og omegn Boligbyggelag arrangerte torsdag 26. januar i Mo i Rana.

- Her samarbeidet Mo og Nord-Rana kommune med de første medlemmene i MoBo, og Norsk Jernverk var allerede høsten 1946 en aktiv medspiller, fortalte Hartviksen.Statsbedriften og kommunene så det som en klar fordel at det var et op-pegående boligsamvirke som kunne være sentral som aktør innenfor bolig-reisingen. Det var tross alt en voldsom økning i befolkningen, og ved produk-sjonsstart ved Jernverket måtte der mange ansatte være i hus. Og som et perspektiv til dagens boliger ble det også vist bilder av plantegninger og romfordeling i leiligheter, samt krav til størrelse og materialvalg. Hartviksen viste også, med bilder fra planene i 1950 og hvordan utbyggingen

senere faktisk ble, til at overordnede strukturer i samfunnet hadde avgjørende innfl ytelse på hvilke boliger som ble bygd, og hvor de ble bygd. En slik ves-entlig struktur var kommunestrukturen, der lille Mo kommune fi kk de fl este boligene i de første årene. Først etter kommunesammenslåingen i 1964 endret dette seg. - En rekkehusleilighet med to soverom, som totalt var på litt over 60 kvadrat-meter, hadde soverom på mellom 6,5 og 12,5 kvadratmeter. Badet hadde kun plass til servant, toalett og badekar. Dette var krav som husbanken stilte for å stille opp i fi nansieringen, og var noe alle i etterkrigstida måtte leve med. At kommunestrukturen resulterte i fl ere blokkleiligheter og færre rekkehuslei-ligheter enn først planlagt , det hadde med at man skulle presse boliger, skoler og annen infrastruktur inn på det lille arealet som var tilgjengelig i Mo kom-mune, fortalte Ivar Hartviksen, mens det ble vist bilder av plantegninger for fl ere av de første borettslagene til MoBo. - Samtidig skal man ikke glemme at også blokkleilighetene representerte et stor standardheving for mange av de som fl yttet til Mo for å fi nne jobb på Jernverket. I kaffepausen gikk praten livlig rundt bordene, og senere ble det tid til mange spørsmål og kommentarer. Som av-slutning på det historiske seminaret ble Mofi lmen fra 1958 vist, som et stemn-ingsbilde fra den unge byen Mo i Rana.

AV IVAR HARTVIKSEN, MIP INFO

evende minner

Ivar

Har

tvik

sen

251 • 2012

Slike valg avhenger ofte av familiære forhold. Det kan være at du er født på stedet og vil fortsette å bo der, eller det kan være et sted din bestemor vokste opp. Det kan være at man fi nner den store kjærligheten på et helt annet sted enn der du selv vokste opp, eller det kan være andre tilfeldigheter, som et jobbtilbud du ikke kunne si nei til. Mulighet for et yrke å trives med og å vokse i, er en viktig faktor for mange. Andre forhold som fritidstilbud, inter-esser osv spiller også en rolle for valg av bosted. Er du lidenskapelig glad i fi ske torsk, er kanskje ikke Ulan Bator stedet for deg…..

De fl este som leser dette, har valgt å bosette seg på Helgeland.

Helgeland er uten tvil stedet i mitt hjerte, og stedet der jeg har valgt å leve mitt liv og bruke min energi. Det er et valg som er helt riktig for meg. Vi er riktignok nå i en tid der man av og til kan spekulere i hvorfor en bosatte seg her-omgitt av snyfokk, kulinger som avløses av storm, og klassisk holkeføre. Det store sydenlandet lokker. Samtidig er det få ting som kan måle seg med en stille morgenstund der solen står opp over Tomtinden i øst med oransje-rosa lys, og Trænfjorden ligger blank med alle sjatteringer av indigo, blå og turkis.

Og når sommeren kommer, er alt glemt og tilgitt. Kontrastene og spenningen i naturen er, for meg, viktige elementer med å bo her. Helgeland er eksotisk!

Jeg setter spesielt stor pris på daglig-livet på Lovund. To minutter til jobb, to minutter til skole. Min fritid brukes ikke på å kjøre unger hit og dit, og til å stampe i kø. Ulempen med en litt lengre reise for å komme inn til sentrale strøk oppveies av en praktisk hverdag. I tillegg har jeg spennende arbeidsop-pgaver, og ikke minst-jeg har samby-gdinger på Helgeland som er positive, motiverende, kreative og trivelige.

Helgeland er et godt sted å velge seg som hjemsted. I tillegg til det åpenbare; som det at vi har god plass, masse frisk luft og en natur som få kan måle seg mot, har vi spennende muligheter. Det er mye som skjer på Helgeland nå. Petroleumssektoren har også kommet hit, og det er mye spennende som skjer rundt dette, spesielt i Sandnessjøen. Havbruksnæringen har vokst seg robust og sterk. Helgeland er satt på kartet som et spennende reisemål. Industrien har utfordringer, men omstilling og nytenking kan også bedre forholdene. På Helgeland fi nnes internasjonalt sterke miljøer hvor det fi nnes arbeidsplasser, og det fi nnes muligheter til å tenke nytt,

både opp mot allerede etablert industri og nye idéer. Det rører seg en del på samferdselssiden, både med utbedrete veier, nye tuneller, det snakkes om nye fl yplasser og forlengelser av eksister-ende fl yplasser, bedre fergetilbud osv. Nye samferdselsårer vil åpne nye dører og gi nye muligheter. Helgeland har framtida for seg, og det er spennende år vi har foran oss.

Uansett hvor man velger å bosette seg, så er det viktig å delta konstruktivt i samfunnet man er en del av.

Det er mange måter å delta på, og en kan delta etter evner, energi og lyst. Noen blir gründere, andre er aktive i foreningsliv og kulturliv. Noen engas-jerer seg i lokalpolitikken med mål om å bidra til å gjøre lokalsamfunnet sitt bedre. Andre bidrar med å være en god nabo som hjelper den eldre ekteparet i nabohuset å måke snø, og atter igjen kan vi gi viktige bidrag til lokalsam-funnene våre ved å framsnakke de gode initiativ og hverandre. Vi som bor på Helgeland er de viktigste ressursene Helgeland har, og det er det viktig å refl ektere over med jevne mellomrom.

Jeg vil ønske alle lesere en riktig god vår. Nyt og lev på herlige Helgeland.

Å leve og bo på Helgeland

Alle må bo et sted, og i Norge er vi så heldige at vi i stor grad selv kan velge hvor vi vil leve livene våre. Å foreta valg av bo-sted er et viktig valg i livet. Hvor velger folk å slå rot? Hvor ønsker vi å bruke energien og entusiasmen våt? Hvor velger vi å invest-ere tiden vår, kraften vår og gleden vår?AV AINO OLAISEN, LOVUND

26 1 • 2012

1 1

1 1

1

1 1

1

1

1

1

1

1

1

1

1

3

3

3

3

3

3

3

3

3

3

3

3

3

3

3

3

3

3

3

2 2

2

2 2

2

2

222

5 5

5

5

55

55

5

5

5

5

5

5

5

5

4

4

4

4

4

4

44

6

6

66

6

6

66

6

6

2

4

1

4

5

77

7

7

7

7

7

7

7

7 7

7

9

99

9

9

9

9

9

9

99

9

62

8

8

8

8

88

8

SKYGGENSkygge nummer 3.

EN HEKS I ARBEIDMagica fra Tryll lager en trylledrikki en stor gryte mens ravnene

hennes ser på.

I ROMMET

EN HEKS IARBEIDHva holder Magicafra Tryll på med?Fargeleggfeltene medpartall.

I ROMMETHjelp vennene våre med komme til denfremmede byen ved å gå bare på dehvite feltene. Og kan du deretter finnede to romskipene som er helt like?

SKYGGENBare én av disse skyggene er fetterKlodriks. Hvilken?

LØSNINGER:

Kryssord Sudoku

Disney-MixLøsninger

Enkel

Middels

VanskeligEnkel

Middels Vanskelig

271 • 2012

Telefon: 08 900E-post:post@nordlandsbanken.noAdresse: Nordahl Griegs gt. 10,8622 Mo i Rana

Telefon: 75 13 70 00E-post: mobo@mo.bbl.noAdresse: Nordahl Griegs gt. 10,8622 Mo i Rana

Kjøp, salg og fi nansiering – alt under samme tak

Xprersstrykk.no