...på

Hel

gela

nd

TM

MEDLEMSBLAD FOR MO OG OMEGN BOLIGBYGGELAG MARS 2013

2 1 • 2013

leder

MOBO fi kk over 400 nye medlemmer i 2012.Dette er en vekst på fem prosent i forhold til året før, og nå er det totalt vel 7.600 medlemmer av MOBO. Borettslag i åtte av kommunene på Helgeland, samt i Hemavan i Sverige, er tilknyttet MOBO. Det gjelder alle de fi re byene Brønnøysund, Sandnessjøen, Mosjøen og Mo i Rana, samt i Hemnes, Nesna, Sømna og Lurøy.I alt forvalter MOBO om lag 3100 boenheter, som betyr at om lag 40 prosent av medlemmene bor i ei MOBO-leilighet.

I dagens boligmarked kan et medlemskap være det som skal til for at boligdrømmen blir realisert. Vi ser at veksten er sterkest blant unge opp til 30 år. Medlemskap gitt som dåps- eller konfi rmasjonsgave utgjør en stadig større andel. Som medlem kan du også oppnå mange andre fordeler som gjør at verdien av medlemskapet er langt høyere enn den årlige kontingenten. Antall bedrifter som gir rabatter når «MOBO-kortet» benyttes er økende. Vårt tilbud om «vannsjekken» har blitt godt mottatt i borettslagene. Vannsjekken er en faglig kontroll av alle rom med vann/avløp. Med påfølgende utbedringer gir dette

redusert forsikringspremie og færre skadetilfeller. Færre skadetilfeller gir færre egenandeler. Vannsjekken er godt forebyggende arbeid som gir reduserte kostnader for bolig-selskapene. Forebyggende arbeid og forutsig-barhet er også fokus når vi tar i bruk boligsamvirkets nye system for vedlikeholdsplanlegging. Systemet er laget og tilrettelagt spesielt for boligselskap. Den gamle papirut-gaven forsvinner, nå vil denne nett-baserte løsningen gjøre jobben med vedlikeholdsplanlegging enklere, og samtidig enda mer nøyaktig. Verdier, kommentarer og bilder legges inn på stedet, med direkte tilgang og over-sikt for styret i boligselskapene. God

vedlikeholdsplanlegging er viktig for alle boligselskap, og systemet vil gi styret full oversikt.

Nå står påsken for døra. For mange betyr det hytte- og familieliv og et fi nt og forhåpentligvis solfylt avbrekk fra de daglige rutiner. Vi går uansett inn i nok ei fi n tid med forventning om vår og sommer.

Ha en fi n påskeferie!

Vi har lagt bak oss 2012 med vekst både i medlemmer, boligselskap og antall boliger. Boligsamvirket på landsbasis opplever en sterk vekst i antall medlemmer. Det samme gjør vi i MOBO. Det er nå over 7600 med-lemmer som er eiere av MOBO.Den viktigste grunnen til å melde seg inn er et boligbehov, enten nå eller på sikt.

400 nye medlemmer

Rådhusalleen borettslag har fått navnet etter gata der borettslaget ligger. Det er 9 leiligheter i Rådhusalleen borettslag, og bygget sto ferdig renovert og klar for inn-fl ytting i 2012.Da bygget i Rådhusalleen i sin tid ble oppført var adressen i Sørlandsveien. Denne lille gata var da en stikkvei med adresse Sørlandsveien. Etter vedtak i kommunestyre i Rana den. 27. mars 1984 fi kk denne gata eget navn: Rådhusalleen. Rådhuset var under bygging i 1969 og 1970, og like etter ble samfunnshuset bygd. I 1982 sto kinoteatret ferdig, og da ble det behov for en mer varig ordning for de byggene som lå i det som ble til Rådhusalleen.

31 • 2013

Medlemsblad forMo og Omegn Boligbyggelag

18 21

74

14-15

8MARS 2013

Opplag 7.800I redaksjonen:Morten SæterhaugÅse FagerliIvar HartviksenJan Steinar Mørk

Utgitt av:Mo og Omegn BoligbyggelagTlf. 75 13 70 00E-post: mobo@mo.bbl.no

Redaksjonelt innhold, tekst og foto:Ivar Hartviksen Mobil: 970 18 445 E-post: ivar.hartviksen@mip.no og Karina Solheim Mobil: 952 49 781 E-post: karina.solheim@mip.no

Tips og bestilling av annonseplass: Tlf. 958 42361E-post: salg@xpresstrykk.no

Grafisk design & produksjon:Xpresstrykk as, Mo i Rana

Forsidebilde: Bildet på forsiden er fra Velfjorden, like nord for Hommelstø. Foto: Ivar Hartviksen, MIP Info.

4

7

8

11

12

13

14-15

16

18

19

20-21

22

24

25

Alt på ett plan - om å bo sentralt på Mo

Adrenalinkick - Martin Pedersen - en sporty ungdom

Med kam, saks og torader - Frisør Charita Haustreis

Langsiktighet - viktig for å få lån

Nordlandsbanken blir DNB

MOBO-tur for eldre

No 3 - Stedet hvor man trives

Kronikk av Monica Hansen, Kunnskapsparken

Lønnsomt med vannsjekk

Brenner for Altinn

Satser mot toppen

Tradisjonsrik norsk mat

Lang og tro tjeneste for MOBO

Plikter og rettigheter som styremedlem

4 1 • 2013

Da Asbjørn og Nancy fl yttet inn var alt de hadde med seg ei seng, et kjøleskap og en vaskemaskin. Resten måtte de kjøpe nytt.- Vi fl yttet til denne leiligheten fordi vi ønsket alt på ett plan. Den var mindre enn det vi hadde tidligere, så ingen av møblene passet inn, ler Asbjørn og Nancy.På 66 kvadratmeter har det pensjonerte ekteparet alt det de trenger, og de stortrives.Den fi ne utsikten var noe av det de falt for da de bestemte seg for å kjøpe leilighet i Rådhusalleen.- Her ser vi utover Ranfjorden og så langt øyet rekker, sier Nancy.De har også en romslig veranda hvor det er plass til ei sittegruppe.- På sommeren blir verandaen nesten som et ekstra rom i leiligheten, når vi åpner sidedøra, forteller hun.De savner ikke en hage å stelle, men pynter heller opp med fl ere busker i krukker på terrassen. Det er 13 år siden de fl yttet fra enebolig på Gruben og til leilighet i byen, mye på grunn av at de ville ha det lettvint.- Vi trives i sentrum, og jeg er oppvokst i byen. Asbjørn går ned til sentrum hver dag, mens jeg fortrekker å gå turer i nærområdet, forteller Nancy.De er nærmeste nabo til Nordland teater og kinoen, og de har vært på fl ere konserter både i forbindelse med Vinterlysfestivalen og Smeltedigelen.

I mai er det ett år siden de fl yttet inn som de første beboerne i Rådhusalleen 5, midt i Mo i Rana.- Vi var de første som fi kk fl ytte inn fordi vår leilighet ble tidligst ferdig, forteller Asbjørn.De fi kk selv være med å bestemme farger og innredning. De valgte også å endre på noe i den opprinnelige tegningen.- Vi fi kk forlenget garderobeskapene og kjøkkenbenken og satt inn ekstra skuffer under. Vi ønsket oss også granitt-plate på kjøkkenbenken, downlights på verandaen, kjøkkenet og stua. Parketten ville vi også ha i en lysere farge enn det som ble forespeilet. Og så fi kk vi frostet halve glassveggen til verandaen, i stedet for hele, sier hun.- Det er ikke spart på noe under oppuss-ingen, legger Asbjørn til. Leilighetene i Rådhusalleen er i ulike størrelser, alt etter hvor i bygget de ligger plassert. I Asbjørn og Nancys leilighet har de et romslig soverom, samt et kontor som de forvandler til gjesterom når for eksempel barnebarna kommer på besøk.Nye krav til lydisolering gjør at straks dørene lukkes, er det stille og fredelig. Dessuten er naboene, i følge Nancy og Asbjørn, voksne og rolige.- Vi ble svært imponert over hvor lydtette leilighetene var da vi fl yttet inn. I det siste har det vært støyende graving utenfor bygningen, men vi hører likevel

Selv om leiligheten ligger midt i hjertet av byen, trenger ingen lyder inn i stua. Ekteparet Nancy og Asbjørn Forshei stortrives i sitt nye hjem i Rådhus-alleen 5.

Med en elektrisk peis på veggen blir stuen fort varm, samtidig som det

blir ekstra koselig.

Kjøkkenbenken ble forlenget og det ble satt inn ekstra skuffer etter ønske fra Asbjørn og Nancy. Nå har de god benkeplass å lage mat på.

Dette rommet fungerer til daglig som kontor, men forvandles til gjesterom etter behov.

ingenting før vi åpner opp verandadøra, sier Asbjørn.Det jobbes nå med å få fi npusse områ-det utenfor for å gjøre det ekstra ryddig og fi nt for de nye beboerne og leietak-erne i Rådhusalleen 5.

Alt på ett plan

51 • 2013

- EN KOMPLETT LOKALBANK- EN KOMPLETT LOKALBANKwww.hsb.no

Vi har alle drømmer. Noen drømmer om en liten vingård i Frankrike, en båt i havnen eller en motorsykkel som skal gi deg frihet og vind i håret. Andre ønsker å gi sine barnebarn en god start i livet og sparer for at de skal få realisert sine drømmer. Med DrømmeSpar kan du nå dine drømmer og ønsker, raskere enn du tror. Opprett DrømmeSpar i Nettbanken, eller ta direkte kontakt med oss. La nettopp din drøm gå i oppfyllelse og start månedlig sparing i dag.

HEL

GEL

AN

D S

PAR

EBA

NK

- 2

013

FO

TO: B

JØR

N L

EIR

VIK

6 1 • 2013

TRENGER DU ELEKTRIKER?

Oppussing, rehabilitering, ny installasjon?

Kontakt oss for tilbud, gode råd og veiledning.

Kostnadsfri befaring.

ÅPNINGSTIDER: HVERDAGER 9-16 • TORSDAGER 9-19 • LØRDAGER 10-14

Vikaveien 33, 8622 Mo i Rana • Tlf. 75 12 70 50 • E-post: post@botn.no • www.botn.no

71 • 2013

Martin Pedersen er en sporty femtenåring bosatt på Storforshei om lag 20 kilometer nord for Mo i Rana. Han var tidligere en aktiv lang-rennsløper, men ble lei av å konkurrere hver helg. Han ble nesten nordnorsk mester i sesongen 2010/11. Etter det avtok motivasjonen, og Martin gikk over til twintip. Det angrer han ikke på.- Twintip har mer variasjoner og gir meg adrenalinkick, forteller han.

Hjemme i hagen begynte han å kjøre ski for to år siden, og der hadde han noen rør som han sklidde på. Hagen har hatt mange variasjoner med hopp og rør-oppsett. Dette har gitt Martin nye utfordringer.

Han har fått mye igjen for skitreningen i hagen, både for styrketrening og ikke minst skikjøringen. Høsten 2012 meldte han seg inn i ski- og snowboardklubben, Normal SK. Her møtes de en gang i uka gjennom hele året. På somrene trener de innendørs på Mjølan. På vinterstid møtes de i skibakken på Skillevollen.

- Hagen har hjulpet meg med å utvikle nye triks, noe jeg har fått mye igjen for. Jeg angrer ikke på at jeg ble med i Normal SK. Det er et svært bra miljø i klubben, og det arrangeres en del konkurranser. Jeg prøver å være med i de konkurransene som arrangeres i nærheten, sier han.Han er en målbevist kar, og jobber alltid målrettet mot det han ønsker.- Jeg vil inn på skigymnaset for å få den

gode oppfølgingen de tilbyr. Jeg vil konkurrere og nå til topps, smiler han.Skigymnaset på Lillehammer tilbyr mange spennende turer, god trening i tillegg til studiekompetanse etter tre år. Opptaksprøven er i begynnelsen av mars og strekker seg over to dager.- Første dag skal vi stå på ski i Hafjell, som er det lokale Alpinanlegget i Lille-hammer. Og den andre dagen måles vi etter styrke og turn. Vi må gjennom et intervju med lærerne og trenerne. De skal vurdere om vi jobber målrettet mot ting vi vil oppnå, og hvordan vi vil utvikle oss, sier han.I følge Martin var det omlag 50 stykker som ikke kom inn i fjor. Han sier sports-sjefen håper på å ta inn syv nye rekrutter på førsteåret til høsten.- Det trenger ikke å være den beste skikjøreren som kommer inn, man må gjøre det bra i de andre øvelsene også. Dessuten prioriteres skoleferdigheten først, og så kommer trenerne og tar den største - og endelige avgjørelsen, sier han.Martin er ved godt mot i forhold til det å klare seg selv, 83 mil fra barndoms-hjemmet. Men han innrømmer at det kommer til å bli uvant i starten.- Jeg kommer vel inn i rutinene med klesvask og matlaging etter hvert. De har heldigvis en middagsordning der, slik at jeg kan kjøpe mat noen dager. De tilbyr også leksehjelp, så jeg tror det skal gå helt fint, smiler han. Han regner med å få svar i løpet av sommeren, og kommer han inn, er nok ikke dette det siste vi hører fra Martin Pedersen.

Adrenalin-kick av twintipHan elsker ski, og vil nå til topps, derfor har han søkt seg inn på skigymnaset på Lillehammer. Nå satser Martin Pedersen på å komme seg gjennom nåløyet.

Martin Pedersen håper å komme inn på skigymnaset (NTG Newschool) på Lillehammer.

Hjemme i hagen har Martin skapt mange variasjoner med hopp og rør-oppsett. Dette har hjulpet han til å utvikle nye triks. Foto: Irene Pedersen.

Martin ønsker å nå helt til topps. Her hopper han med twintip-skiene sine.

Foto: Irene Pedersen.

8 1 • 2013

Dette sier Charita Haustreis, innehaver av Charita frisør i Lyngheim borettslag og beboer i Langmoheia borettslag. Ei blid, sosial og ekte Ranakvinne, med styreverv i borettslaget og ivrig musikant og musikalsk leder i Rana toraderklubb.

Frisør i 25 år i Rana

Charita begynte i frisørfaget i 1981. Først gikk hun frisørskole i Østersund i Sverige, mens fagbrevet tok hun da hun var i Gjøvik ei tid senere. Da Charita kom tilbake til Rana i 1987 ble hun ansatt som daglig leder i en salong på Gruben. Etter ei tid traff hun Agnete Pettersen, og de to bestemte seg for å starte salong sammen. Det ble til Hår-loftet på Ytteren.Etter ei tid måtte Agnete slutte i faget, og Charita frisør ble etablert tidlig 1990-tall. Først drev hun salongen fra lokaler i Prix-bygget på Langmoheia, men da Prix hadde behov for lokalet måtte hun se seg om etter nye lokaler. Etter ei tid som ambulerende frisør fikk hun lokaler i Lyngheim borettslag, like over gata for hennes forrige lokale.Charita frisør har kunder i alle aldre, både menn og kvinner. Mange kommer fra nærmiljøet på Langmoheia, men hun har også mange kunder fra hele Rana.

Her finner de lett parkeringsplass, og hun har også faste kunder fra Helge-landskysten. Til og med noen som kom-mer til henne fra Sverige.- Jeg treffer mange folk gjennom dagen, og det er trivelig og gjør jobben svært variert, forteller Charita. Noen dager er mer travle enn andre. Likevel, når Charita går ut døra etter endt arbeidsdag i salongen, så er hun ikke lenger frisør. Hun mener det er viktig for god trivsel å kunne skille på hvem hun er og hva hun gjør. Det mener hun er nøkkelen til å kunne kose seg både på jobb og i fritid.

Vandringsviser og gammeldans

Charita liker å omgås folk, og hun trives godt i yrket som frisør. Og på fritida er hun gjerne på fjellet, på hytta, på isfisking eller bare ute på tur. Hun er også aktiv i Rana toraderklubb, der hun er musikalsk leder. En gang i uka møtes 13 kvinner og menn og spiller alt fra vandringsviser og hymner til konsertlåter og gammeldans. Der holder folk på med det de er gode til, og så lærer de av hverandre. I tillegg til musikken setter Charita stor pris på det sosiale samhol-det de har.- I klubben er det med både toradere,

Charita Haustreis legger siste finish på frisyren til Mette Nilsen. Mette bor i Utsikten borettslag.

- Lokalet er svært gunstig. Jeg bor selv i Langmoheia borettslag, noe jeg har gjort siden 1994. Der trives jeg veldig godt, og det passer meg helt perfekt.

bass, tromme og gitar, forteller hun. Charita mener det er trivelig å ha en hobby som er så forskjellig fra hennes daglige jobb. Nylig hadde de kurs i tradisjonsmusikk fra Helgeland. - Tenk på den musikkskatten, som er over hundre år gammel, sier hun, og legger til at disse folkemusikkutøverne lyttet og lærte av hverandre, de spilte ikke etter noter, de fleste. Charita er på øving i toraderklubben en gang i uka.- I tillegg øver jeg heime. Det er godt at mine nærmeste naboer er greie og godtar musikken. Men jeg unngår å øve midt på natta, da, sier hun med et smil.

Lært mye i styret

Charita har vært engasjert i styrearbeid i Langmoheia borettslag. - Det har lært meg mye. Jeg har fått innblikk i hvordan et borettslag drives, også med de små tingene som det å protokollføre vedtak. Jeg synes det er fint å kunne delta og påvirke hvordan ting skal bli.Min styrke er at jeg treffer mange hver dag, og vi kan snakke om det meste, sier hun.Charita mener de har fått gjort mye i borettslaget. Det er ett av de eldste borettslagene i Mo i Rana, fra midt på 1950-tallet, da det sto ferdig med 76 leiligheter.- Vi har skiftet vinduer og dører, vi har etterisolert og skiftet bordkledning. Vi satte opp en plan for arbeidet, og så har vi tatt hus for hus, sier hun.Charita forteller at de allerede har gjort mye, og hun er glad for at de kom i gang i ei tid da de fikk gode priser på oppdragene som skulle utføres. - Vi har med folk i styret som er gode på dette, noe som har vært en klar fordel for oss, sier hun.Hun legger til at hun mener det er en fordel at det er med kvinner i styre-arbeid. Det gjør at de kan se saker fra flere sider. - Vi i styret skal også kunne se sakene fra utsiden, se helheten i det som skal utføres, og ta hensyn til og være uavhengig av de enkelte medlemmenes forskjellige meninger, sier hun.Charita er en blid og omgjengelig person. I salongen, i toraderklubben og i borettslaget er hun kjent for å være en humørspreder og en god venn og nabo. I tillegg liker hun og sette seg godt inn i hvordan ting fungerer, og hun er også nøye på at ting skal gjøres skikkelig, - fullt og helt. Det har både hun, hennes naboer og hennes kunder hatt glede av!

Med kam, saks og torader

91 • 2013

Søderlundmyra 58, 8622 MO I RANA • Tlf.: 75 15 25 65

VI HAR STORT UTVALG I LØPERE!Husk - vi kantsyr din løper

Våre tapeter er tilpasset hverandre, slik at du kan kombinere fl ere mønstre i samme farveskale. Kom innom og ta en titt.

Besøk vårBLOGG:blogg.vakrehjem.no

Nå kan du bestille

GARDINERhos oss!

Hos oss får du inspirasjon og gode ideer - Vi hjelper deg med valg av farger og produkter

Service og kvalitet er vårt motto!

GJØR DET SELV, ELLER BEOM PRIS INKL. HÅNDVERK

Vi lager din favorittfarge på spray i nesten alle

typer maling som kan blandes hos oss.

Vi lager

Vi leverer• Parkett og laminatgulv• Gulvbelegg, tepper og løpere• Maling og lakk• Tapeter• Fliser og tilbehør

Vi utfører• Håndtverkstjenester• Maler- og tapetserfaget• Gulvlegging (også våtrom)• Flislegging• Snekkerarbeid

10 1 • 2013

BESØK VÅR NYE BUTIKK I V IKA

Stor t ut valg i f lotte ovner

D usjk abinett, dusjevegger B aderomsinnredninger

N ilsson M o AS - Tlf. 75 12 78 80 - w w w.nilsson.no - mo@nilsson.no

B e om ti lbud!

Foral le

b ehov!

Stor t ut valg!

M angemo deller

111 • 2013

Boligprisene har steget svært mye siden 2000, noe som gjør at det er store van-sker for unge å kjøpe egen bolig. - Prisen på leiligheter har steget mye, og mye mer enn eneboliger de siste årene, sier Ann-Brith Greva.Rana og Helgeland har priser som ligger under prisnivået i storbyene, men på nivå med eller noe høyere enn ellers i Nordland, med unntak av Bodø. Vi har boligbyggelag som drives fornuftig og med langsiktig perspektiv, noe som også har betydning for boligprisene.

Tål fi re prosent merSelv om vi lenge har hatt historisk lav rente er det fl ere ting som tyder på at rentenivået vil stige på litt lengre sikt. Det gjelder situasjonen i Europa, som virker direkte inn på vår. EU og Norge har stilt krav til større egenkapital i bankene. Det vil nok over tid føre til renteheving.Myndighetene har stilt krav om 15 pros-ent egenkapital ved huskjøp og det er også satt begrensinger på hvor lang avdragstid og avdragsfrihet som kan benyttes. - De som skal ta opp nye boliglån må se på helheten i økonomien, med alle lån de har, og også egne pensjonsfor-

pliktelser. Det er ikke lenger god pen-sjonsgaranti å satse på å ta ut et stort overskudd ved salg av boligen, det kan være risikabelt. Derfor er det viktigere enn før at man tar mer ansvar for egen økonomi i et livslangt perspektiv, sier Ann-Brith Greva. - Ved vurdering av lån beregner vi også at en låntaker må kunne tåle å betale fi re prosent høyere rente enn det vi har i dag, forteller hun.Skattlegging av gevinst ved salg av bo-lig i Norge er svært gunstig i dag, mens det for eksempel i Sverige utgjør rundt 30 prosent ved gevinst. Hun viser til at man også må ta høyde for skatteskjer-pelser fra myndighetene. - Slik sett er ordningen lukrativ i Norge, men det er ikke sikkert den vil forbli det, sier Greva.

Tøft for de unge- Vi satser derfor mye på å gi langsiktig og individuell rådgiving, nettopp fordi kundene selv alt for ofte er opptatt av kortsiktige behov, sier banksjef Eirik Røtnes ved DNB i Mo i Rana.- Vi spør også alltid om kunden ønsker fastrente samt informerer om mulig renteoppgang og konsekvensen av dette. Det gir forutsigbarhet i den tida

man binder seg, sier Ann-Brith Greva. Hun legger til at startlån via ordninger i kommunen er en måte å få innpass i boligmarkedet. - Mange er også utrolig dyktige og spar-er. BSU er et godt alternativ for unge til å få egenkapital, sier hun. Hun mener også det er viktig å ta hensyn til hva man kan tåle av lån før man bestemmer seg for hvor stor bolig man vil kjøpe. Hovedregel for hvor høy gjeldsgrad som man tåler er å gange husstandens brutto inntekt med tre til tre og en halv. Det er her den samlede belåning husstanden har, med huslån, studielån, forbrukslån og andre lån. Til inntekten legges også til eventuell utleie av hybelleilighet.

Fellesgjeld i borettslag- Vi tar alltid med fellesgjelden i våre beregninger av hva man kan tåle av lån. På Helgeland er det generelt sett mange gode og sunne borettslag. Det gir liten risiko her i forhold til en del byer der det også er et mer ”spenstig” boligmarked. Nå er det kommet krav som tilsier maksimum 75 prosent felles-gjeld og minimum 25 prosent innskudd. Det er sikrere å kjøpe seg en leilighet i borettslag som er tilknyttet NBBL, forteller Eirik Røtnes.

Langsiktighet viktig for å få lån

- Selv om verdien av boligen vektlegges i dag, er det viktig-ere når man skal ta opp boliglån, at du har evnen til å betale ned på avdrag og renter. Dette sier banksjef Ann-Brith Greva, ansvarlig for personmarkedet ved DNB i Mo i Rana.

- En god økonomi i husstanden og en edruelig politikk på pengeforbruk vil alltid lønne seg.

Det mener banksjef Ann-Brith Greva, ansvarlig for personmarkedet i DNB, Mo i Rana. Hun understreker

at du som kunde gjerne kan spørre om råd i banken. - Det vil lønne seg i lengden!

12 1 • 2013

Dette sier banksjef Eirik Røtnes i DNB i Mo i Rana. Senere i år vil alle kunder av Nordlandsbanken bli overført til DNB. Dette skjer fordi myndighetene har be-stemt at en bank ikke kan eie en annen. MoBo har hatt DNB som bankforbind-else i lang tid, også siden Nordlands-banken ble eid av DNB siden 2003. Privatpersoner skal bruke Nordlands-banken som tidligere, og de som er kunder i Nordlandsbanken vil bli kontak-tet og hjulpet med de endringer som blir nødvendige ved overføring til DNB. - Vi mener det er relasjonene til de ansatte i banken som er viktigst. Og vi hjelper gjerne våre kunder med rådgivn-ing når de trenger det. Hos oss har alle kundene sin egen kundeansvarlige i banken, forteller Eirik Røtnes.

Samme bank i 66 år- Vi har hatt samarbeid med MOBO siden starten, den 10. desember 1946. Alle medlemmene i MOBO har der-ved også hatt et langvarig forhold til banken, selv om navnene har endret seg. I starten var dette Bergens Kreditbank, så Rana Kreditbank, Bergens Kredit-bank, Bergen Bank, Den norske Bank, DnBNOR Bank og nå DNB Bank. Nordlandsbanken ble etablert i Mo i Rana i 1962, og de har vært lenge også i Mosjøen og Brønnøysund og med lengst fartstid i Sandnessjøen.

- Ansatte i DNB/Nordlandsbanken og MOBO kjenner hverandre godt fra samarbeid gjen-nom lang tid. Felles for både banken og MOBO er at vi ønsker langsiktighet. Det tror vi også beboerne i MOBO er godt tjent med.

- Vi ser frem til å få alle kundene over til DNB, slik at de kan få full glede av alle tilleggstjenestene som DNB kan tilby med sine fleksible tjenester, sier (f.v.) banksjef Eirik Røtnes, ansatt i bedriftsmarke-det Trine Kjelstad, og banksjef for personmarkedet Ann-Brith Greva, ved DNB i Mo i Rana.

I det som er DNB i dag inngikk tidligere hele 14 forskjellige merkevarer. I tillegg til Nord-

landsbanken, og tidligere Postbanken, er dette kjente merkevarer som blant annet forsikringsselskapet Vital. Nå skal alt inn i DNB, og Nordlandsbanken er den siste av disse som blir overført.Postbanken ble overført som en del av DNB fra 11/11-2011. Mange helgelend-inger ble da DNB-kunder. DNB har i dag kontorer i alle byene på Helgeland.Trine Kjelstad, ansatt i bedriftsmarkedet, forteller at det tar tid å overføre data-systemet i nettbanken fra Nordlands-banken til DNB, da det er to helt for-skjellige system.

Hele døgnetDNB er tilgjengelig for alle via nett-bank, med tilhørende telefontjeneste på telefon 04800. Telefontjenesten

er tilgjengelig hele døgnet, hele uka, der man kan få hjelp og bistand til alle former for banktjenester av erfarne kundebehandlere.- DNB er også med i tjenesten Bank i butikk. Her kan man få utført flere bank-tjenester, blant annet betaling, i butikken. I Rana og Hemnes gjelder dette Prix i Korgen, Prix på Bjerka, Prix i Åga, COOP Extra på Gruben, COOP Prix på Selfors, Bunnpris på Båsmoen og Kiwi på Ytteren, samt Mix.- Med nett- og telefontjenester, og Bank i Butikk, har kundene fått en helt annen og bedre tilgjengelighet til banken. Det er også mye mer fleksibelt for kunden, og du når banken hvor du måtte være i verden, hele døgnet, hele uka, forteller banksjef Ann-Brith Greva, ansvarlig for personmarkedet i DNB i Mo i Rana. Hun sier at de ansatte i bank i dag først og fremst er blitt rene rådgivere.

- Dette er tjenester som flere og flere benytter. Unge mennesker er vant med å ordne ting på internett, og stadig flere godt voksne følger etter, avslutter Ann-Brith Greva i DNB i Mo i Rana.

Nordlandsbanken blir

131 • 2013

dnb.no

Priseksempel Boliglån Ung (BLU): Priseks. E�.rente 3,51 %, 2 mill., o/25 år. Totalt: 2.988.378,31. Gjelder helkunder under 34 år med lån i DNB Boligkreditt. Prisen er per 20.03.12 og kan bli endret.

Illustrasjon: runieboy.no

Dette forteller lærer Vigdis Svaleng ved Polarsirkelen videregående skole, og påmelding til turen skjer til MOBO, ved Åse Fagerli innen 15. april. Det er beregnet en egenandel på kroner 150.- pr person for å dekke noe av utgiftene i forbindelse med denne utflukten. Turen er et prosjekt innenfor ”Livsglede for eldre” som skolen deltar i, og på turen skal elevene i klasse VG2 bistå de

eldre. Her blir det underholdning, mat og drikke, og en trivelig tur i trivelige omgivelser. På Orrhaugen gård har de også dyr, og kanskje blir det mulighet til kontakt med dyra, forteller Vigdis.Stiftelsen Livsglede for Eldre har satt seg som mål at alle norske videregående skoler med helse- og sosialfag skal knytte seg opp, gjennom faget ”Prosjekt til fordypning” innen 2015.

- 15. mai inviterer vi til busstur til Orrhaugen gård for eldre som bor hjemme i MoBo-leiligheter i Rana. Vi har plass til 40- 45 personer i bussen, og vi har bestilt fint vær!

Elevene i Helse- og sosialfag, klasse VG2, har drevet prosjekt innenfor ”Livsglede for eldre”. Foto: Medier og kommunikasjon, Polarsirkelen videregående skole.

Ved Polarsirkelen videregående skole startet de med dette i 2011. Det er andreklassen, eller VG2, som har drevet dette, og de har gjort det i form av prosjektarbeid. Blant annet har de hatt juleverksted, bingo, og tatt med dyr til eldres bosted. - Vi ønsker å utvide dette videre, sier Vigdis. Det ligger et mål bak tiltaket, der ung-dom skal velge helse- og sosialfag, og at elever som gjør det kan se muligheter og prøve ut nye aktiviteter, slik at de ser at det nytter å gjøre små endringer i arbeidet med eldre. Gjennom disse prosjektene får elevene i praksis oppleve at eldre mennesker er likeverdige mennesker, uavhengig av funksjon og mental status. - Gjennom at elevene blir inspirert gjen-nom fordypningsprosjektet Livsglede for eldre, så kan de med sin kreativitet og morsomme tiltak møte de eldres behov for et meningsfylt liv, mener hun.Hun forteller at elevene er ute på insti-tusjoner hvor de aktiviserer beboerne, og også på andre måter skaper gode relasjoner med hverandre.- De lærer de eldre bedre å kjenne i den situasjonen de befinner seg i, og de får respekt for de som har levd et langt liv, sier Vigdis.Og neste, store prosjekt for elevene er altså turen til Orrhaugen gård. - Elevene gleder seg til dette! avslutter Vigdis Svaleng.

14 1 • 2013

- Vi får svært mye skryt av kaffen og mange kommer innom bare for den. Vi har ikke spiseplikt, så man kan komme hit kun for å ta seg et glass eller en kopp med noe godt i. Det er det ikke så mange som vet, sier daglig leder Anders Edvardsen ved No3.

Han har den siste tiden lagt ned ekstra stor innsats i god service og er derfor oftest å fi nne ute blant gjestene.

No3 ligger i første etasje til et av de eldste husene i Rana. Det sjarmerende Trønsdalbygget har tidligere huset fami-lien Trønsdal på seks, samt en malerfor-retning gjennom tre generasjoner.

Restauranten åpnet dørene for første gang 26. oktober i 2011.

- Vi har klart å skape et godt miljø for gjestene, og vi har fått en stabil ar-beidsstokk som er positiv og motiverte, forteller han.

Anders driver No3 sammen med Eivind Meyer og Miguel Sousa, i tillegg til Stenneset ute ved Båsmoen. Hver dag fi nner mange gjester veien til restaurant-en og de gode rettene har for lengst nådd folkesnakket på byen.

- Det er stor spredning i alder på våre gjester. Jeg tror hovedgrunnen til at

så mange kommer hit er maten. Vi har fått svært god tilbakemelding på den. Vi lager alt fra bunnen av og tar ingen snarveier. Folk trives her og det har også innvirkning på stemningen. Bygget har en god atmosfære, mye på grunn av at det er verneverdig, sier han.

Menyen skifter de fra sesong til sesong. - Vi prøver å bruke mest mulig kortreist mat, så vi kjøper inn mye fra nærområ-det, sier den utdannede kokken.

Dette fremgår i dagens meny hvor man blant annet fi nner stekt torskerygg fra Kvarøy, og grillet laksefi let fra Sleneset. Det er matlaging på høyt nivå, og

Stedet hvor unge og eldre trives

Dette er stamkafeen til Helga Brekke (t.v) og Hildegunn Hartviksen. - Hit kommer vi hver torsdag så fremst vi er gangføre. Vi pleier å bestille dagens suppe, og den smaker alltid nydelig, sier de.

151 • 2013

Helt siden åpningen for halvannet år siden har No3 hatt en god kundestrøm. Men hva er det som gjør at så mange unge og eldre trives der?

Tonje Myrvoll er en av de åtte fastansatte på No3. På kjøkkenet lager

hun smakfulle retter slik som her.

No3 har en landhandel hvor

de selger nøye utvalgte varer slik

som oljer, kryd-der, oliven, oster,

skinker, marmelader med mer.

Mange kommer innom bare for kaffen. No3 var de første i Norge som hadde en slik type kaffemaskin ved merke Slayer.

Menyen varierer fra sesong til

sesong. I disse dager kan No3

blant annet friste med kalvefilet

med urter, sauterte grønnsaker, salt-bakt nypotet og

urtesjy.

Anders styrke er smak, noe restauranten vektlegger framfor en kreativ dandering på fatet.

Det at Anders er med i Mo Vinklubb drar No3 nytte av. Mye av vinkunnska-pen bruker han til å sette sammen mat og vin, slik at matopplevelsen blir best mulig for de gjestene som ønsker det.

- Vi har et meget bra vinkart og har plukket ut 100 forskjellige kvalitetsviner fra hele verden, forteller han.

Mange kommer for å spise, mens andre bare vil drikke kaffe. No3 har en kaffe-maskin med navn Slayer, som de første i Norge.Kaffen får de fra et lite brenneri i Oslo som heter ”Supreme rostworks”. Den er litt dyrere å kjøpe inn, men er i følge Anders verdt det. Hver uke tilbyr de ”ukens kaffe” hvor de varierer med ulike sorter.

I tillegg til mat og drikke på bordet, har de en liten landhandel hvor man kan kjøpe gode oljer, oliven, skinke, marme-lader, og oster med mer. Og nybakte brød selges også over disk.

- Produktene vi selger har vi brukt flere år på å finne hos de riktige produsen-tene, sier han.

No3 ønsker stadig å fornye seg. De har blitt flinkere på events og målsettingen er at det skal skje noe hele tiden, enten det er morsdag, valentinesday eller Vikabandet–konsert. Til dette setter de opp en egen meny som passer. Nye, spennende konsept er under utvikling forteller Anders og legger til at du på facebooksiden deres kan lese mer om de forskjellige arrangementene.

16 1 • 2013

KRONIKK AVMonica HagenKUNNSKAPSPARKENHELGELAND

Trondheim og NTNU ble plassen som ble valgt, men selv ikke Trondheim, som en av Norges største byer, med yrende studentliv, snackbarer, kulturliv og alle mulige valgmuligheter, kunne få meg til å skifte mening om hvor jeg skulle bosette meg. Det var til Helgeland og Mo i Rana jeg var fast bestemt på å re-turnere. Det nyttet heller ikke å få meg til å endre mening, da jeg som nyutdan-net sivilingeniør fi kk jobbtilbud i Fylkes-hovedstaden før jeg hadde fått napp på Helgeland. Jeg takket, med magen full av is, nei til jobben i Bodø og jobbet heller på byens treningssenter mens jeg ventet på at alt skulle ordne seg.Og snille piker venter ikke forgjeves.

Tungindustri, utviklingsoppgaver og kunnskapsformidling er noe av de spen-nende utfordringer jeg i løpet av min yrkeskarriere på Helgelands har fått lov til å jobbe med. Som andre norske re-gioner har man på Helgeland en enorm mangel på kompetent arbeidskraft, og med en god kompetanse i ryggsekken er det ikke noe problem å fi nne interes-sante arbeidsmarkeder. Det at mulig-heten til å skifte beite, dersom man øn-sker dette, er til stede, er en fordel for Helgeland som region. For både meg og min mann, som jeg selvsagt slipper å nevne er ranværing, har det vært av stor betydning å kunne ha et stort utvalg av karrieremuligheter. Helgeland har så utrolig mye fl ott og unikt å by på, og jeg er stolt av å være Helgelending. Enda mer stolt er jeg over at over 20 års kamp for bygging av et kunnskapssenter i Rana endelig er over og at vi til høsten kan ønske studenter fra hele landet velkommen til Campus Helgeland. De ungdommer som er enda mer «heim-hugen» enn meg har da muligheten til å utdanne seg til mange ulike yrker i Mo i Rana. Campus Helgeland ønsker å være et foregangsmiljø når det gjelder kontakt mellom næringsliv og akademia, og næringslivet på Helgeland har vært virkelig fl ink til å knytte til seg studenter med praksisbehov. Forskning og ut-

vikling må på dagsorden, og her henger Nord-Norge etter i å søke støtte til slik virksomhet. Jeg synes det er utrolig spennende å få være med på å bidra til å løfte bedrifter på Helgeland videre. Idrett og sosialt liv har alltid vært viktig for meg, og gjennom Friskhuset har jeg vært så heldig å få kombinere begge disse. Det miljøet som er rundt idrett og aktivt liv her på Helgeland er fantastisk. Sønnene mine har fått tatt del i hvert sitt idrettslag som brenner for sin idrett, og variasjonen er stor. Klokkerhagen er full av ivrige små og store livsnytere året rundt, og dersom man ønsker å utfordre skjebnen har man utallige ekstremsport-er å velge i. Det er noe med nordlendinger, direkte og ærlige og fantastiske mennesker å jobbe med og leve rundt. Jeg kan ikke tenke meg noen andre steder i verden

jeg vil leve. Og heldig er jeg: Hvor privilegert kan man ikke føle seg, på hyttealtanen en sensommerkveld mens sola skinner over Rødøyløva og knotten holder seg i behøvelig avstand. Helge-land har alltid stått mitt hjerte nærmest!

Monica HagenMonica Hagen er ansatt som prosjekt-leder ved Kunnskapsparken Helgeland AS, noe hun har vært siden 2012. Hun er utdannet sivilingeniør ved NTNU innen energi og miljø, og har de siste årene jobbet som seniorrådgiver i Rana Utviklingsselskap AS med ansvar for internasjonale prosjekter og rådgivning i miljøspørsmål. Monica har tidligere jobbet i Celsa Armeringsstål AS som miljøingeniør, og har god industri-erfaring og stort nettverk.

Heldig er jeg «Eg ska bi sjef på Jernverket», svarte jeg da jeg som 5-åring ble spurt om hva jeg skulle bli når jeg ble stor. Helgeland har alltid vært plassen hvor jeg visste jeg ville være, og ettersom målsettingen var såpass stor allerede som 5-åring ble jeg nødt til å forlate Mo i Rana etter videregående for å skaffe meg en passende utdannelse.

Monica Hagen sammen med daglig leder Bjørn Audun Risøy i Kunnskapsparken Helgeland.

171 • 2013

Xpresstrykk asKoksverksgata 8, 8622 Mo i Rana

Telefon: 75 12 10 70, Faks: 75 12 10 80E-post: salg@xpresstrykk.no

www.xpresstrykk.no

Kontakt oss

PLOTT.Bildekor, vindusdekor,skilt, foto osv. Her ser duto flotte produkter levert av oss.Trykksaker. Brosjyrer, DM, Bøker,Brevark, visittkort, fakturasett osv.Reklame. Bedriftsprofilering, logo,nettside osv. Skilt. Tekstiler.Profilbekledning med logo.Gravering Skilt,gaveartikler osv.

Heldig er jeg

18 1 • 2013

Dette forteller styreleder Ellen Aavits-land i Lyngheim borettslag. I tillegg til tryggheten, så er det også en klar økonomisk gevinst for borettslaget å gjennomføre vannsjekken. De får hele ti prosent rabatt på husforsikringen, som da kan gå rett på reduksjon av husleien, og som derved alle leietakerne får fordel av.- Etter forrige vannsjekk for seks år siden ble blant annet fl ere varmtvanns-beredere byttet ut, forteller Ellen. Nå skal Geir Milne i MOBO snart i gang med ny vannsjekk i Lyngheim borettslag.- Når vi tar en vannsjekk, så går vi over og ser på tilstanden til vannledninger og alt utstyr som er koblet til vannrørene. Dette gjelder blandebatterier, oppvask-maskin og vaskemaskin, varmtvannstank og koblinger, om sluker er åpne og rengjort, og mye mer. Dette er en generell gjennomgang i hver enkelt leilighet, i tillegg til alle fellesarealer. For borettslag med sentralvarmeanlegg tar vi også kontroll av dette, sier Geir.Han mener at de fl este borettslag, generelt sett, er fl inke til å ha et godt vedlikehold med vannledninger i felles-rom.

- Det kan være verre inne i leilighetene, der det er andelseieren som selv skal følge med. Derfor er vannsjekken så bra. Vi ønsker, gjennom dette, å få fjernet feil og mangler som kan føre til vannskader. Om vi ser en varmtvannstank som man-gler overløp, så anbefaler vi at dette blir utbedret. Likeledes sjekker vi sikkerhets-ventiler. Feil på denne ventilen kan lett føre til vannskade, forteller Geir.Først sjekker han leilighetene visuelt. Det som oppdages av feil og mangler noteres ned. Så ber MOBO om et samlet tilbud fra minst to eksterne rørentreprenører for utbedring av feil og mangler på røranlegget. Etter at feil og mangler er utbedret sendes papirene inn til forsikringsselskapet som honor-erer borettslaget med 10 prosent rabatt på forsikringen i de neste fi re påfølg-ende år.

Trygghet for lag og beboereEllen sier at da styret tok saken opp til behandling, så ble det fort enighet om at dette skulle de gå for.- I vårt borettslag er det fl ere som bruker å reise bort og være fraværende

fra leiligheten over lengre tid. Da er det en betryggelse for oss andre å vite at alt er i orden, legger Ellen til.Geir sier de anbefaler at når leietakere skal reise bort og være borte over lengre tid, så bør de stenge hoved-stoppekranen til leiligheten, og samtidig koble fra strømmen til varmtvannstank og annet utstyr.- Det koster borettslaget kr. 450 pr. leilighet. Likevel vil borettslaget gå i pluss på dette, da forsikringsselskapet honorerer borettslaget med 10 prosent rabatt på forsikringen i de neste fi re påfølgende år. Både Geir og Ellen har erfaring med at om man får en vannskade, så er det en ikke ubetydelig kostnad, både for borettslaget og for leietakere. I tillegg berører vannskaden gjerne fl ere enn den leiligheten en skade oppstår i, spesielt i blokker og fi remannsboliger.Vann trenger seg frem den letteste veien, og da må gjerne gulv og vegger i tilstøtende leiligheter også brytes opp.

For mer informasjon om vannsjekken, se på vår hjemmeside eller Facebookside!

Lønnsom vannsjekk- Jeg hadde en god følelse etter forrige kontroll. Nå skal vi gjennom-føre en ny. Det er en god trygghet ved å vite at vannledninger og ut-styr er i orden, og at vi luker ut muligheter for vannskader.

- I tillegg til kostnadene ved arbeid, så kommer all irritasjon dette medfører. Den er ikke ubetydelig for de som rammes. Forberedt vedlikehold, som vannsjekken, viser seg å være best og billigst i det lange løp, mener Ellen Aavitsland og Geir Milne.

191 • 2013

Hun er leder i Punktumsletta borettslag og har sin arbeidsplass ved Brønnøy-sundregistrene, som en av om lag 560.Borettslaget har kun fi re boenheter, i en fi remannsbolig fra 1950-tallet. Mona er den yngste beboeren i laget. Mona mener det egentlig er for lite til å være eget borettslag, da det blir litt for lite effektiv drift. Det er samme krav til rapportering til det offentlige fra et lite som et stort borettslag, med å holde generalforsamling og innsending av årsregnskap.Hun forteller at de ikke tar seg råd til for eksempel snøbrøyting eller plenklipping på lagets regning, da det virker dyrt å ha slike kostnader når de er så små.- Det er vanskelig å skaffe et styre til et så lite borettslag, sier hun. Og legger til: - Da er det meg, da.Mona trives i leiligheten sin. Hun trives med å bo nært jobb, nært butikk og nært sentrum i Brønnøysund. - Brønnøysund er en fi n by, mener hun, som kommer fra Fosen i Trøndelag. Til Brønnøysund fl yttet hun etter ferdig utdanning som statsviter for snart åtte år siden.

Brenner for Altinn

De ansatte ved Brønnøysundregistrene har en fantastisk utsikt fra kantina, et lite steinkast fra leia der Hurtigruta passerer hver dag. Få i Norge kan konkurrere om den.

- Jeg valgte denne leiligheten da det kun er tre minutters gange fra jobben, forteller Mona Terning.

AltinnVed Brønnøysundregistrene jobber Mona som kundeansvarlig for Altinn. Formell tittel er seniorrådgiver. Jobben består i å følge opp en lang rekke offentlige etater. - Jeg bistår dem i arbeidet med å utvikle gode og brukervennlige elektroniske tjenester i Altinn, forteller hun.De forskjellige offentlige etatene satser mye på å tilby lett tilgjengelige elektron-iske tjenester, og det er opp til hver enkelt etat å legge disse ut på Altinn. - Dette er tjenester som har vokst vold-somt de siste årene, forklarer Mona.Hun forteller at de stadig legger til nye tjenester og brukergrupper i Altinn. Per i dag er det 40 offentlige etater som bruker Altinn til sine elektroniske tjenester.Alle har dessuten sin selvangivelse liggende ute på Altinn.- Jo fl ere skjema og andre typer elek-troniske tjenester, jo fl ere brukere, sier Mona. Og derved får også hun og hennes kollegaer ved Brønnøysundreg-istrene stadig fl ere oppgaver.- Nå arbeider myndighetene med at alle skal få sin egen sikre digitale postboks. Altinn er involvert i dette arbeidet og andre nasjonale planer, som for eksem-pel regjeringens digitaliseringsprogram, sier Mona. Unikt i verdenMona trives svært godt i jobben, som hun også fi nner utfordrende.

Hun brenner for slike løsninger, der det offentlige har laget en felles elektron-isk plattform som offentlige etater kan bruke til å realisere sine elektroniske tjenester, i stedet for at hver enkelt etat lager sine egne løsninger.- Det gjør at det samlet sett blir svært mye rimeligere for alle oss i Norge. Og det er ingen andre land som har et slikt system. Vi er unike i hele verden, som har fått til ett felles offentlig system for slik informasjonsutveksling mellom det offentlige og brukerne.Mona sier det er spesielt at det er så mange i en så liten by som arbeider på en plass, noe som også gjør registrene til en spennende arbeidsplass.I jobben reiser Mona mye. De fl este av hennes kunder har hovedadministrasjon i Oslo.-Jeg tenker ofte når jeg er i Oslo at jeg er heldig som ikke bruker tid på trans-port i min hverdag i Brønnøysund. Dette er noe av det beste med Brønnøysund; alt er rett i nærheten. Her bruker jeg tilnærmet ingen tid på transport, slik som i en storby som Oslo, noe som gir betydelig mindre stress i hverdagen, avslutter Mona Terning i Punktumsletta borettslag i Brønnøysund.

Punktumsletta borettslag er en fi remanns-bolig fra 1950-tallet, med fi re boenheter.

20 1 • 2013

Vegar Bergli satser hardt mot toppen i skiskyting. Det er blitt til heltidsbe-skjeftigelse. I tillegg har han en del-tidsjobb på treningsstudioet Stamina Hot i Mo i Rana i roligere perioder av sesongen. Men på denne tida av året er det skiskyting som gjelder. Skytetrening, langrennstrening og standplassdrill, om igjen og om igjen. Og så slå til i konkur-ransene.

Beste etappetid

Vegar har mange gode resultat å vise til. Men det er tøft å bli helt på toppen i verdens beste skiskytternasjon. Da skal man ha klare mål og god trenings-diosiplin. Og evne til å se ting i et litt

lengre perspektiv. Ennå er Vegar ung i seniorklassen, og da gjelder det å høste mest mulig erfaring.Helga 15. til 17. februar var Vegar i Steinkjer, der han deltok i tre løp. På fredagens sprint gikk han inn til 4. plass, mens han i fellesstarten i Norgescupen på lørdag gikk inn til en 5. plass, etter å ha levert 18 treff i skytingen. I NM i mixstafetter på søndag stilte Nordland med Heidi Gjesbakk, Fredrik Gjesbakk og Vegar Bergli. Søskene Gjesbakk er ennå juniorløpere, og laget klarte likevel å kapre en 8. plass. Vegar gikk siste etappe, med beste etappetid. Det var han godt fornøyd med. Selv var Vegar rimelig fornøyd etter helgas innsats, spesielt med skytingen

- Onsdag blir det full rulle igjen, sier Vegar. Skal han klare å henge med i kampen om de gjeveste plassene i verdens beste skiskyttertropp, så er det trening, og atter trening, som skal til. Både i sporet og på standplass.

Satser mot toppen

211 • 2013

Vegar Bergli t.h. og Simon Ågheim Kalkenberg med skytetrening på Skillevollen, et anlegg de mener er i verdensklasse.

Ved starten av året mottok alle våre medlemmer nytt medlemskort for 2013, samt en medlemsfolder som viser hvilke bedrifter som gir medlemsrabatter.

- Den største fordelen man har som medlem i MOBO er forkjøpsrett ved kjøp av leiligheter.Dette forteller Åse Fagerli i MOBO. Samtidig arbeider hun for at med-lemmene skal få et bredest mulig tilbud av medlemsfordeler.

- Forkjøpsretten er en fordel man kan benytte kun når man skal kjøpe bolig, som de fl este benytter seg av en eller noen få ganger. Vi ønsker at medlemsfordelene skal gjenspeile de behov våre medlemmer har i det daglige. Det gjelder alt fra fritidstilbud, restaurantbesøk, velvære til utstyr og tjenester i hjemmet, sier Åse Fagerli.Derfor er antall medlemsbedrifter økt år for år, og de nye samarbeidspartnerne i 2013 er Polar Kjøkken, Rica Meyer-gården Hotell, No3, El-Team Rana AS, Kitch’n i Mo i Rana og Kulturverkstedet i Mosjøen.Du kan altså tjene mye på fl ittig bruk av MOBO kortet. Det er nå 42 forskjellige bedrifter i Mo i Rana som gir deg rabatt på medlems-kortet. I Mosjøen er det 11 bedrifter, i Brønnøysund 7 bedrifter, og en i Sandnessjøen og en i Hemavan. For medlemmer med mobiltelefoner eller lesebrett kan man laste ned MOBO app`n ved å søke det opp på hjemme-siden til MOBO, menyvalg Medlems-fordeler.

- Vi jobber nå med en oppdatert utgave av app’n som også blir tilpasset lese-brett. Ny utgave,der du også kan lese BO & Lev, kommer i løpet av våren 2013, sier Åse Fagerli.

Lønnsomt MOBO-

medlemskap

Lønnsomt

på fellesstarten. Han skulle imidlertid ha ønsket seg litt bedre fart i sporet. Etter ei god konkurransehelg var det rolig trening mandag og tirsdag. Vi traff Vegar sammen med trenings-kamerat Simon Ågheim Kalkenberg. De går begge for Skonseng UL, og de brenner begge for skisky-ting. Simon sikter inn formen mot junior-NM, mens NM for seniorer er årets høydepunkt for Vegar. NM for seniorer arrangeres fra 20. mars på Dombås, mens juniorene skal til Sirdal 8. til 10. mars.

Best i fotball

Vegar har alltid likt å være aktiv. Før han kom i tenårene var sto det mellom fotball og skiskyting, der han faktisk var litt bedre med ballen enn på skiene.- Jeg bor på Skonseng, og da er det langt å reise til Mo for å være med på trening. Da var det lettere å satse på skiskyting, sier han. Og legger til:- Jeg er svært idrettsinteressert, og jeg har alltid visst at jeg ville satse for

å bli god. Det ligger mye trening bak det jeg har fått til hittil, sier han.Simon og Vegar skryter av anleggene som er i Rana.- Skillevollen er et anlegg i verdens-toppen. Her er alt supert, tilrettelagt både for sommer og vinter. Også på Skonseng har vi rulleskibane, og det gir resultat for oss som er aktive, sier de.Bredden har også vokst betydelig innenfor skiskyting de siste årene i Rana. Da Vegar var 16 år gammel var han alene om å satse opp mot del-tagelse i Norgescupen. Hans forbilde var en eldre bror, men han ga seg litt før han kom i den alderen Vegar er i nå, 23 år gammel.

Skiskyting på høyt nasjonalt og internasjonalt nivå koster både tid, krefter og penger. Vegar og Simon mener de får god oppbakking av lokalsamfunnet, på mange felt. De har begge sponsoravtaler med fl ere lokal bedrifter, og MOBO er en av fl ere som inngår i ”Stall Bergli”.

22 1 • 2013

Foto

: Sju

rsen

Des

ign

Matglad hilsen fraSvein Jæger Hansen

DET ER TYPISK TORSK Å VÆRE GOD

Ingredienser 600 g lettsaltet torsk , kokt og renset for skinn og bein 10 stk potet 2 stk løk 1 stk purre 2 ss smør 1 ts salt 1 ts malt hvit pepper

Hvit saus: 4 ss smør 4 ss hvetemel 1 l melk 1 ts salt 1 ts malt hvit pepper ca. 1 krm revet muskatnøtt 12 skive bacon 1. Kok potetene, avkjøl i kaldt vann og skjær dem i små terninger.

2. Finhakk løk og skjær purreløk i så tynne skiver du kan.

3. Smelt smør i en kjele og rør inn mel. Spe med melk mens du rører og la sausen koke i ca. 10 minutter. Den skal være forholdsvis tykk.

4. Stek løk i smør til den er blank. Ha i potetterningene og ¾ av purren. Ha i den hvite sausen og vend inn fi sketer-ningene. Smak til med salt, pepper og muskat.

5. Sprøstek bacon i tørr panne.

Server med sprøstekt bacon og resten av purren. Tradisjonelt serveres plukkfi sk med fl atbrød og smørøye.

Vintertorsk Denne fabelaktige råvaren er en kultur-bærer av rang og faktisk også vår mest spiste fi sk. Nytrukket torsk smaker nydelig og er også for mange et kjærkomment innslag til vintermiddagen.

Ingredienser 2 kg torsk i skiver ½ dl salt per liter vann

Agurksalat: 1 stk slangeagurk 2 ss vann 1 ss sukker 2 ss eddik, 7 % ½ ts salt ¼ ts malt hvit pepper

Sandefjordsmør:200 g smør, i terninger 2 dl kremfl øte 1 ss frisk kruspersille, hakket 1 ss sitronsaft ½ ts salt ¼ ts malt hvit pepper 600 g potet ½ stk sitron, i båter

1. Sett over potetene til koking.

2. Bland sammen vann, eddik, sukker, salt og pepper. Skjær agurk med ostehøvel og legg skivene i laken.

3. Kok opp kremfl øte og la den koke inn til litt under halvparten. Ta gryten av var-men og pisk inn smørterninger, litt etter litt. Tilsett hakket persille og smak til med sitronsaft, salt og pepper.

4. Kok opp vann og salt i en vid kjele. Legg i fi sken og la den trekke i ca. 10 minutter. Det skal ikke koke. Den er fer-dig når beinet lett slipper fi sken.

Plukkfi skTradisjonsrik norsk mat med antakelig opprinnelse fra Hordaland og Bergen. I disse dager spises denne retten over det ganske land, og alle “plukkfi skfamilier” har sin egen oppskrift. Noen bruker vanlig torsk eller klippfi sk i stedet for lettsaltet torsk. Noen familier sverger også til sei og lyr, men en ting har de alle til felles. Et smakelig måltid.

231 • 2013

Fersk fisk, lever og rogn. Tørrfisk. Klippfisk. Lettsaltet eller røkt. Boknafisk. Torsketunger. Mølje. Skrei. Bakalao. Kjært barn har mange navn, og utall-ige retter. Og torsken – ja den skal ifølge forfatter Frank A. Jenssen til og med være avgjørende for at vi ble et eget land, ifølge boka ”Torsk – fisken som skapte Norge”. Boka kom i 2012 på Kagge forlag.Boka er full av fortellinger om torsk, fra fangst til tilberedelse og med vakre bilder og lekre oppskrifter.

Visste du:- så tidlig som for mer enn 1000 år siden brakte vikingene med seg tør-rfisk som viktigste proviant på sine lange sjøreiser? - den første som er kjent for å selge torsk til utlandet var en nordlending?I året 875 dro Torolf Kveldulvs-son med storskipet sitt fra Vågar i Lofoten, der han ifølge den islandske Egils saga ”let bera om bord skrei og huder og røyskattskinn”. Han seilte så vestover til England, der han solgte

Torsken – fisken som skapte Norge

Fiskehjell i Bø i Vesterålen, med storhavet like utenfor.

sine varer, og kom hjem med ”hvete, honning, vin, klede og andre nødven-dige varer”.- Vinmonopolet ble etablert i 1922 blant annet som følge av ”handelskrigen” med Spania i forhold til klippfisk-eksporten?Torsken har berget oss langs kysten fra hungersnød mange ganger, som da uår tok livet av tusenvis nord i Sverige og i Finland for hundre og femti år siden.

Og torsken har skapt rikdom, nytelse og arbeidsplasser for både tungeskjærere, sjarkfiskere, kokker, fillet arbeidere, servitører og trålerfiskere. Og mange, mange flere.Boka ”Torsk” er full av spennende og innsiktsfulle detaljer om torsken, om alt ved og rundt denne fisken som har vært så viktig for Norge og som fortsatt fører til så vel lovprising som hissig politisk debatt.

24 1 • 2013

Økonomikonsulent Emmy Lund har ført regnskap og lønn, og begynte i MOBO 1. desember 1976.Anne E. Nilsen er i dag konsulent i administrasjonen og har arbeidet i de fl este avdelinger siden hun begynte i 1981.Turid Brendås er megler og har omsatt fl ere leiligheter enn det er mulig å huske siden hun begynte i MoBo den 25. januar 1982.De har hatt tre forskjellige sjefer i tida de har arbeidet i MOBO, med Einar Kaland fram til 2003, så Thor Svartvatn, og nå Morten Sæterhaug. MOBO har alltid vært en stabil og god arbeidsplass. - Vi trives godt her, forteller de tre.De trekker frem ordnede forhold for de ansatte og trivelige kollegaer, der folk jobber lenge.- Noe utskifting har det vært, men de fl este har mange år bak seg hos oss, sier Anne.Turid trekker fram at det er mye kontakt med folk og stor variasjon i arbeidet.

Oppgaver og gjøremål har endret seg mye gjennom årene, også i administra-sjonen, forteller Anne.

Før og etter data

Mye er forandret gjennom de mer enn 30 årene vi har vært her. For omsetning av leiligheter kom det store skiftet i 1984. Fram til da var det ei prisnemd som avgjorde prisene på borettslags-leiligheter, ut fra en prisregulering. Nå omsettes leiligheter fritt i forhold til avtale mellom kjøper og selger, men det er en viktig betingelse som skal være oppfylt i forhold til helt fri omsetning i markedet; medlemmer i MOBO har forkjøpsrett i forhold til ansiennitet på medlemskapet.Ett viktig skille for arbeidet til de tre var året 2005, da MOBO i tillegg til å være forvalter for borettslag også begynte å administrere for andre. Nå er det mer enn 100 boligselskap i MOBO, nesten tre ganger fl ere enn i 2005.- Det merkes godt at vi har mange

selskap nå, sier Emmy, og tenker på alle regnskapene som skal føres. Hvert selskap har sitt regnskap.Den virkelig store endringen for oss alle er det som har skjedd på datasi-den. Frem til 1988 var det kun data på regnskap Vi begynte med PC i 1988-89, da vi fi kk et databasert system for alle oppgaver, forteller Emmy. De tre er enige om at det er svært mye som er forandret av arbeidsoppgaver og rutiner gjennom databehandlingen. Først ved selve innføring av data og alle endringer i prosedyrer og rutiner. Data har gjort arbeidet langt lettere, mer oversiktlig og mer effektivt. I dag kan de ikke klare seg uten.En annen stor forandring i arbeidet var fl ytting til det nye bygget den 1. juni 1993. Da fi kk vi langt bedre plass. Nå innehar alle tre medaljen for lang og tro tjeneste, med tilhørende diplom, en heder som utstedes av Det kongelige selskap for Norges Vel.

Lang og tro tjeneste for MOBOTil sammen har de arbeidet i MOBO i nesten hundre år og kjenner boligsam-virket på Helgeland bedre enn de aller, aller fl este. For dette er Emmy Lund, Anne E. Nilsen og Turid Brendås hedret med Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste.

Tre veteraner i MoBo, med mer enn 30 års sammen-hengende arbeidstid. - Det har vært en god og trivelig arbeidsplass, mener (f.v.) Turid Brendås, Emmy Lund og Anne E. Nilsen.

251 • 2013

Dette forteller Sverre Hovland, under-direktør og leder av staben for Nærings-avdelingen ved Brønnøysundregistrene. Han viser til at alle borettslag er pliktige å registrere seg i Enhetsregistrene. De registreres i tillegg i Foretaksregisteret og i Regnskapsregisteret.- I dag skjer det meste digitalt. I tillegg til å sende inn årsregnskapet kan man også sende inn endringer av nøkkelopplysnin-ger, som styremedlemmer etter valg på nytt styre, endret telefon, e-postadresse, med mer. Det er viktig at opplysnigene er oppdatert, da det også følger for-pliktelser ved å inneha verv, sier Sverre Hovland.Han understreker at styrets leder har et spesielt ansvar for å sende inn disse opplysningene. Om man ikke sender inn årsregnskapet, vil man få et gebyr. Styret er også solidarisk ansvarlig for dette.- For de som velges til inn i styrer eller andre verv i borettslag og andre virksom-heter, er det viktig å kjenne til de forplikt-elser som følger med et verv. Etter norsk lov er det flere forpliktelser ved å ta et

verv, både internt i virksomheten eller laget og i forhold til det offentlige. I tillegg har man ansvar i forhold til avtaler som laget inngår med andre, sier Hovland.En av disse pliktene i forhold til det offentlige er at alle borettslag er pliktig å sende inn styrets beretning sammen med årsregnskap og revisors beretning til Regnskapsregisteret.Dette skal skje innen 30. juni, for regn-skapsperioden foregående år. Av rettigheter som et verv gir, kan Hovland fortelle at når man er registrert som styremedlem i et borettslag, gjen-nom Foretaksregisteret, så får man også rettigheter i Altinn. Det gir innsyn til hva som ligger her for laget. I tillegg kan laget tildele rettigheter til andre. Disse vil da ha rettigheter til de slettes av laget. - Alle borettslag har tilgang til tre års-regnskap, firmaattest og alle endringer på Altinn. Det kan også være nyttig å sjekke menyvalg ”Produkter og tjenester” i Altinn, avslutter Sverre Hovland ved Brønnøysundregistrene.

Plikter og rettigheter som styremedlem

- Alle beboere i et borettslag, og alle andre, kan bestille og få tilsendt årsregnskapene fra laget, enten på papir eller digitalt. Dette er en tjeneste fra Brønnøysundregistrene som er tilgjengelig for alle.

FAkTA:I Enhetsregisteret finner du alle som er registrert for momspliktig virksomhet, har registrerte ansatte eller er med i Foretaksregisteret. Her finner du også mange næringsdrivende enkeltperson-foretak, foreninger og andre økono-miske enheter uten registreringsplikt, som har valgt å bli med i Enhetsregis-teret på frivillig grunnlag. Enhetsregisteret tar vare på nøkkel-opplysninger om enhetene på vegne av mange andre offentlige registre. Dermed slipper den enkelte bedriften å melde fra om ny adresse og andre endringer til hver enkelt myndighet. Alle i Enhetsregisteret har hvert sitt organisasjonsnummer.

Foretaksregisteret har ansvaret for registrering av alle norske og uten-landske foretak i Norge. Registeret skal sikre rettsvern og økonomisk oversikt, og er en viktig kilde for alle som trenger korrekte opplysninger om aktørene i norsk næringsliv.

Regnskapsregisteret er den viktigste datakilden for alle som vil skaffe seg rede på den økonomiske tilstanden i norsk næringsliv. Innsendingspliktige foretak skal hvert år sende inn årsregn-skap, årsberetning og revisjonsberet-ning til Regnskapsregisteret.

Kilde: brreg.no

26 1 • 2013

HVOR ER DOLE?Fargelegg feltene med en svart prikk så får du se!

TA DET MED RO,DONALD!Disse to bildene ser like ut, men 7 ting skiller dem.Hvilke?

21

34

5 6

7

8

9

I REKKEFØLGEI hvilken rekkefølge

må Donald plukkeopp pinnene

uten at hanrører på de

andrepinnene?

I REKKEFØLGERekkefølgen er: 9,1, 7, 2, 3, 6, 4, 8, 5.

TADETMED RO,DONALD!

HVOR ER DOLE?Dole er på camping-tur i skogen medDonald og brødrenesine.LØSNINGER

Kryssord Sudoku

Disney-MixLøsninger

Enkel

Middels

VanskeligEnkel

Middels Vanskelig

271 • 2013

Nordahl Griegsgt. 10 • Thora Meyersgt.9 • 8622 Mo i Rana • E-post: mobo@mo.bbl.noÅpningstider: Man. - fre. 08:00 - 16:00 • Tlf. 75 13 70 10 • www.moborana.no

Skal du kjøpeeller selge bolig

på Helgeland?

Går du med planer om å selge eller kjøpe bolig, gir det deg ekstra trygghet at vi er en del av MOBO, som har over 65 års erfaring, innsikt og kjennskap til over 3.000 boliger og nærmiljøet rundt dem.

Vi er den naturlige markedsplassen for boliger på Helgeland.

Våre meglere har lang erfaring i faget og har sterk lokalkunnskap.

Xprersstrykk.no