...på

Hel

gela

nd

INFORMASJON FRA MO OG OMEGN BOLIGBYGGELAG MAI 2013

facebook.com/moborana.no

lederleder2 1 • 2013

Riktig adresse?Har du husket å melde adresseforandring når du fl ytter? Husk å melde ifra til MOBO, enten via telefon, mail, eller gjennom hjemmesida vår. Da slipper du å gå glipp av nyttig informasjon fra MOBO. Det er jo ergerlig når du likevel har betalt årskontingent for medlemskapet.

Vi kan også skilte med et variert og vekstkraftig næringsliv som står rustet for å møte oljeutvin-ningen langs kysten. Vi er rike på naturressurser og når vi i tillegg har et godt kultur- og foreningsliv, så er Helgeland en god plass å bo.

Vi er kanskje ikke så fl inke til å bruke vår egen region. Det gjelder i alle fall for min families del og jeg antar at vi ikke er alene om det. Det tok mange år med reklame og tilhørende

TV-programmer for sykkelturer på Helgelandskysten, før vi la i veg på egen hånd i fjor som-mer. Vi startet optimistisk ut fra Sandnessjøen i lett duskregn, men før vi hadde passert Stokka slo sørvesten til og bokstavelig talt blåste familiens yngste av vegen. Men da vi etter noen dager returnerte etter en rund-tur på Herøy og Dønna, satt vi tilbake med en fl ott opplevelse som fristet til gjentagelse. Vår er også tid for konfi rma-

sjon. Hva med et medlemskap i MOBO som gave. Dette er gaven som vokser i verdi med tiden. Ansiennitet i et bolig-byggelag kan være det som avgjør om du får den boligen som du ønsker deg. «MOBO kortet» er også et fordelskort som gir rabatt på mange forret-ninger og virksomheter. Brukes kortet aktivt så er verdien av medlemskapet langt høyere enn den årlige kontingenten. Antall bedrifter som gir rabatter er økende. Sist på listen over

bedrifter er Scandinavie Mat og Vinhus AS. Vi ønsker de velkom-men og lykke til med kafe og restaurant i Sandnessjøens eldste bygg.

Nyt årstida og gledene ved å Bo og Leve på Helgeland.

Våren er her på Helgeland, de lange dagene er tilbake og det er et variert rike vi bebor. Her kan vi fremdeles oppleve alt fra fi nt skiføre og nysnø høyt til fjells, til grønne plener og tid for puss av båt ved kysten. Vi har en natur og omgivelser som muliggjør alle typer friluftsliv.

Å drive et sameie eller et borettslag i dag stiller en rekke krav. Det gjelder både ser-vice for beboerne med å følge opp behov for teknisk service sommer som vinter, og ikke minst imøtekomme myndighetenes krav til regnskap, årsrapportering og andre krav i lover og forskrifter.

Fordelene ved å være tilknyttet MOBO er særlig tydelig på fi re områder. Det er:

- Økonomisk bistand med regnskapsførsel, budsjett, fi nansieringsbistand, med mer.- Juridisk bistand.- Teknisk bistand.- Rådgiving.

Dette er alle tjenester MOBO er dyktige til, gjennom egen kompetanse og erfaring, samt gjennom det nettverket MOBO har.For små sameierselskap er dette i mange henseende er ukjent mark. På det tekniske området kan fagfolkene i MOBO avdekke når det er riktig å sette inn tiltak for ved-likehold, for eksempel gjennom periodiske undersøkelser av vann og avløp i bygg og leiligheter. MOBO er dyktige på forberedt og planlagt vedlikehold, noe som i de fl este tilfellene bidrar til å redusere kostnadene til drift og vedlikehold, og som også bidrar til økt verdi av boligen.

For de fl este som fl ytter inn i leiligheter i borettslag eller et sameie er det administra-tive ved å påta seg et styreverv noe man

kvier seg for. MOBO gjennomfører hvert år opplæring av styremedlemmer, og de følger opp styrene med bistand til å lage årsmeld-ing, budsjett, gjennomføre generalforsam-ling, samt følge opp styret og styreleder. Alt etter hvilket behov borettslaget selv bestemmer. De tre områdene er alle fagfelt der det kreves stadig mer kompetanse for å kunne imøtekomme krav fra myndigheter, og også for sunn og god drift. Lover og forskrifter pålegger borettslag og sameierselskap en rekke krav, som MOBO har stor erfaring og høy kompetanse på. Det gjør at kostnadene reduseres, og samtidig har man trygghet for at man får utført det som skal gjøres, til rett tid.

MOBO bistår over hundre bolig-selskap på HelgelandMange frittstående borettslag og sameier på Helgeland har valgt å samarbeide med MOBO for å sikre god service til beboerne.

31 • 2013

Informasjonsavis forMo og Omegn Boligbyggelag

MAI 2013

Opplag 26.000

I redaksjonen:

Morten Sæterhaug

Åse Fagerli

Ivar Hartviksen

Jan Steinar Mørk

Utgitt av:Mo og Omegn Boligbyggelag

Tlf. 75 13 70 00

E-post: mobo@mo.bbl.no

Redaksjonelt innhold, tekst og foto:Ivar Hartviksen

Mobil: 970 18 445

E-post: ivar.hartviksen@mip.no

og

Karina Solheim

Mobil: 952 49 781

E-post: karina.solheim@mip.no

Tips og bestilling av annonseplass: Tlf. 958 42361

E-post: salg@xpresstrykk.no

Grafisk design & produksjon:Xpresstrykk as, Mo i Rana

4 Nesnas beste tomt

6 Norges sprekeste 50-åring

8-9 Oljebyen Sandnessjøen vokser

10-11 Spisestedet Scandinavie - Ny medlemsbedrift

12-13 En kvinne fra Helgeland

14-15 Med fokus på de ansatte

16 Trives midt i byen

17 Lyngåsen Panorama

18-19 Drømmen som ble virkelighet

20 Kronikk av Bård A. Langø, ordfører i Alstahaug

24-25 Å leve alternativt

14 -15

4

24 - 25

12-13

Forsidebilde:“Studenter som tar årsstudium i idrett ved høgskolen i Nesna har undervisning i kajakk på småbåthavna like ved.”

4 1 • 2013

Nesnas beste tomt

- Leilighetene i Zahltunet vil få utrolig god utsikt! De ligger like innenfor leia, med utsikt til all trafikk inn og ut fra Nesna, med Hurtigruta, hurtigbåter, ferger og fritidsbåter.

Ordfører Marit Bye i Nesna er svært positiv til utforming og plassering av de nye leilig-hetene i det nye Zahltunet borettslag, som skal bygges på det som sies å være Nesnas fineste tomt.

Deltok i planleggingen

Initiativet til å bygge disse tilrettelagte senior-boliger på Nesna kom fra pensjonistforen-ingen. MOBO inviterte så pensjonistforen-ingen til en befaring i tilsvarende boliger på Gruben i Rana. Her fikk de se hvordan lignende livsløpsleiligheter var utformet, og de fikk også høre hvordan de som bodde der likte de praktiske løsningene som var valgt. Livsløpsleiligheter er leiligheter som er spesielt tilrettelagt, og dette er leiligheter alle kan kjøpe. De er imidlertid først og fremst tilrettelagt for godt voksne beboere, og i min-dre grad for barnefamilier. Derved er de ikke omsorgsboliger, men tilrettelagt for eventuell bevegelseshemming i løpet av ”livsløpet”.Befaringen ble opplevd som meget positiv av de besøkende, og det ble vedtatt å sette ned ei arbeidsgruppe som skulle drøfte hvilke behov man måtte ivareta under plan-leggingen av de nye leilighetene i det som fikk navnet Zahltunet borettslag, etter tomta som man fikk tildelt på Nesna. Her var det tre representanter fra målgruppen, det vil si godt voksne mennesker, som ble oppnevnt av pensjonistforeningen. I tillegg var det en representant fra MOBO og en fra utbyggeren, Bernhard Olsen.

Heis og komfort

De åtte leilighetene har en størrelse på mel-lom 91 og 109 kvadratmeter. Hver leilighet er i to etasjer, med heis mellom første og andre etasje. Hver leilighet har tilgang til garasje i kjelleren.

Borettslaget eier tomta, som ligger i Strand-veien 2, like sør for Zahlbygget der Helgeland Museum i dag har sine lokaler på Nesna.Et resultat av arbeidet i arbeidsgruppa er at leilighetene er spesielt tilpasset vær- og vindforhold på stedet boligene skal bygges. Det er blant annet tilbaketrukket altan, som skjermer for vind fra utsatt retning. Utsikten følger solens gang, med helt unik kontakt med fjorden. Og det er meget gunstig utsikt, der man ligger like ved ovenfor Hurtigrutekaia og ser rett ut på skipsleia.

Prosjektet endret seg en del underveis i plan-leggingsprosessen. Leilighetene er tilrettelagt ut fra de innspill de fikk fra brukerrepresentan-tene i arbeidsutvalget. - Det er neppe mange andre leiligheter på Nesna som er så godt tilrettelagt som disse på Zahltunet, sier ordfører Marit Bye i Nesna kommune.

Presset boligmarked

Hun sier at kommunen hele tiden har vært positiv til prosjektet, ikke minst fordi bolig-markedet er presset på Nesna. En side er

kvaliteten ved boligen til de som får nye og svært praktiske boliger for resten av deres liv. En annen side ved dette er at samtidig frigjøres andre leiligheter eller eneboliger for salg. Det letter etterspørselen på andre felt.- Vi har behov for nye boliger, både for utleie og for kjøp. Også av slike grunner ønsker vi dette prosjektet hjertelig velkommen.

Det er dessuten lite tilgjengelige boligtomter på Nesna. Derfor har kommunen nå satt i gang et arbeid for å legge til rette for nye boligfelt, sier ordfører Marit Bye.Hun forteller at det for tiden er få boliger tilgjengelig i markedet, og de som legges ut for salg går fort, og til høy pris.

- All ny boligbygging vil også føre til at det legges flere eldreboliger ut til salg. Det vil være en klar fordel, sier hun.På Nesna har det for øvrig, i løpet av de siste årene, bygd flere leiligheter enn eneboliger. Det viser at det er god interesse for leilig-heter. Ordføreren mener det er et klart et behov for slike seniorboliger.

- De vil være et positivt tilskudd til bolig-massen på Nesna. Disse leilighetene er til-rettelagte slik at man kan bo i dem så lenge det er mulig å bo for seg selv, avslutter ord-fører Marit Bye.

- Det er neppe mange andre leiligheter på Nesna som er så godt tilrettelagt som disse på Zahltunet, sier ordfører Marit Bye i Nesna kommune.Her på ”Nesnas beste tomt”, like ovenfor Hurtigrutekaia, med eventyrlig utsikt til skipsleia.

51 • 2013

HEL

GEL

AN

D S

PAR

EBA

NK

, MA

RK

EDSA

VD

ELIN

GEN

- 2

013

- EN KOMPLETT LOKALBANK- EN KOMPLETT LOKALBANK

Norsk Familieøkonomis årlige test av helårs reiseforsikring for familier og enslige gir vår

reiseforsikring terningkast seks og benevnelsen ”Best i test” for tredje år på rad.

Mange reiser på ferie utenlands uten tilstrekkelig forsikring, noe som fort kan bli katastrofalt.

Kom innom oss og få sjekket at du har dette i orden før ferien starter.

Helgeland Sparebank er en av de største forsikringsleverandørene på Helgeland – innenfor

alle forsikringsområder. Undersøkelser gjennomført av EPSI Rating Norge viser at det er vårt

forsikringsselskap, Frende Forsikring, som oppnår den høyeste karakteren for kundetilfredshet i

privatmarkedet.

Vi tilbyr et helhetlig bank- og forsikringskonsept, noe som gjør det enkelt for deg som kunde.

Gjennom en rådgiver hos oss kan du ivareta hele ditt bank- og forsikringsbehov på

en enkel og grei måte. Prøv oss på forsikring du også! Det kan lønne seg.

Vår reiseforsikringer ”Best i test” for tredje året på rad!

6 1 • 2013

- Det er litt meg i et nøtteskall. Når ting skjer, så skjer det veldig fort. Jeg dro spontant på visning på mandag og onsdag var lei-ligheten min, ler Kurt Nilsen. Kurt flyttet fra enebolig på Gruben til Rådhusplassen i byen. For han var det som å komme hjem igjen.- Jeg vokste opp i kvartal 48 som blir rett over gata for Rådhusplas-sen, så jeg er godt kjent i nabo-laget. Som barn var vi mye i dette bygget fordi telegrafen lå her, og så samlet vi klistermerker fra pinsemenigheten Filadelfia, som lå i nabobygget, husker han.Kurt viser gjerne frem den nye lei-ligheten sin. Det er bod og felles garasje i kjelleren. Det er også tilrettelagt for et stort fellesareal nede, men Kurt er så heldig å ha egen stor altan, som en av de få i Rådhusplassen borettslag.- Jeg er veldig fornøyd med verandaen. Se ut vinduet; jeg har

ingen naboer som kan se inn, og jeg har utsikt helt ut til fjorden, stråler han.Det er åpen stue og kjøkkenløsn-ing med grei benkplass til baking. - Jeg baker brødene mine selv, det har jeg alltid gjort. Jeg er litt skremt over hvor få ungdommer som baker nå til dags, sier han.

Treningsnarkoman

Å bo sentralt ser Kurt bare fordel-er med, spesielt når han jobber hos Mo losse og laste. - Nå kan jeg sykle på jobben hele året, enten jeg skal til Toraneskaia eller Rana Industriterminal AS. Leiligheten ligger midt i mellom alt, og det gjør ting mye lettere. Jeg kan bare kle på meg og dra, jeg trenger ikke planlegge så mye, sier han.Kurt er treningsnarkoman og løper distanser på 12 til 13 kilometer fem ganger i uka. Da

Norges sprekeste 50-åringPå første visning tok Kurt Nilsen megleren i hånda og sa at han skulle ha leiligheta. Og slik ble det. Kort tid etterpå flyttet han inn i Rådhus-plassen borettslag.

I sitt 80 kvadrat store hjem i sentrum stortrives Kurt Nilsen. Etter et ansiktsløft framstår den gamle telegraf-bygningen som ny. Her skal det ferdigstilles om lag ti leiligheter i løpet av sommeren.

han flyttet inn på Rådhusplassen måtte han få bygget ekstra garde-robeplass. - Jeg fikk to ekstra garderober for få plass til alt treningstøyet. I tillegg kvittet jeg meg med flere sekker før jeg flyttet inn, ler han og fortsetter:- Jeg håper etter hvert at det blir innredet et treningsrom nede i kjelleren med en tredemølle i. Jeg har snakket litt om det med en av eierne av bygget, og han virket positiv.Kurt har sprunget utallige mara-tonløp opp gjennom årene og gjorde sitt beste løp i hoved-staden for to år siden.- Jeg ble Norgesmester i min årsklasse sist jeg sprang maraton i Oslo, så på et tidspunkt var jeg Norges sprekeste 50-åring. Det var artig, men det krevde utrolig mye, sier han. Har du sprunget noen maraton siden?- Jeg var Dubai i januar sammen med 13000 andre løpere. Det var en kanonplass og kan absolutt anbefales, spesielt hvis du er glad i shopping, forteller han.Kurt sier at han fortsatt er svært ambisiøs og trener for å gjøre det best mulig i løp.

Musikkfrelst

Leiligheten til Kurt er 80 kvadrat-meter og har to soverom. På gjesterommet oppbevarer han CD-samlingen sin på intet mindre enn 2000 CD-plater. - Jeg beholder heldigvis den samme musikksmaken. Jeg liker de gode gamle og reiser to til tre ganger hvert år til Oslo på kon-

sert. Jeg pleier å kombinere det med et løp, slik at jeg kan springe på dagen og gå på konsert på kvelden. Det har jeg gjort mange ganger tidligere. Nå skal jeg skaf-fe meg billetter til Black Sabbath i november i Oslo, forteller han.Til sommeren skal flere leiligheter ferdigstilles. Det fins noen bak-deler med å bo i leilighet og ikke enebolig, hvert fall når det kom-mer til lydnivå.- Musikk er en sentral del av livet mitt og jeg er glad i å spille høyt. Foreløpig går det greit, for jeg har ikke mange naboer. Men jeg innser at jeg må skru ned lyden når flere flytter inn her, smiler Kurt Nilsen.Han har bare planer om å kose seg i disse vårtider og ser frem til sommeren i ny leilighet.

Musikkfrelst! Musikk er en stor del av livet til Kurt. På gjesterommet oppbe-varer han 2000 CD-plater. Kurt Nilsen baker brødene sine selv. Det har han alltid gjort sier han.

71 • 2013

Botn Elektro AS er et elektroentreprenørfi rma lokalisert i Mo I Rana. Vi leverer både sterk- og svakstrømsinstallasjoner i boliger, forretningsbygg og industri. Botn Elektro AS består

også av en stor butikk med varme og belysning. Vi er i dag 24 ansatte ogomsetter for ca 29 mill. kroner

Vi har ledig stilling i vårt bedriftsmarled som

ØNSKEDE KVALIFIKASJONER:• Fagbrev som elektriker Gr.L og minimum 3 års erfaring

VI KAN TILBY:• Et trivelig arbeidsmiljø• Gode velferds- og lønnsbetingelser

For nærmere informasjon kontakt:Daglig leder, Tore Botn - tore@botn.no751 27051 / 913 71333

ELEKTRIKER

Kvalitet i arbeidGj.snitt forbruk: 0,74 - 0,77 l/mil. CO2 utslipp 195 - 203 g/km. Importør: Bertel O. Steen AS.

Alle priser er inkludert levering Mo.

Markedslederen

Sprinter Vito Citan

Frakr

Eks.mva.315.362,-

Sprinter 313/32 KA BE

Frakr

Eks.mva.250.982,-

Vito 110 CDI

Vår nye storhet

Frakr

Eks.mva.163.481,-

Citan

Vil du ha en hardt arbeidende assistent du alltid kan stole på, trenger du ikke lenger lure på hvem du skal velge. Helt nye Citan gir deg Mercedes-Benz kvalitet i en mindre utgave.

Med driftssikkerhet, nye gjerrige og effektive CDI-motorer, og enda mer komfort og sikkerhet enn konkurrentene, er du meget godt rustet til å møte enhver utfordring. Vito er for deg som er opptatt av kvalitet i eget arbeid. De beste velger ofte det beste

Ingen kjenner jobben bedre enn deg. Med tre aksel- avstander, fire karosserilengder og tre lasteromshøyder har den en passende variant for nær sagt enhver trans-portoppgave. Derfor gir Sprinter varebil deg mange valgmuligheter. Gled deg til et profesjonellt samarbeid.

Håndverkerens favoritt

Ranenget 1, Mo i Rana, Tlf. 75 12 99 00, www.hemnes-bil.no

8 1 • 2013

Oljebyen vokser- Vi fortsetter å utvikle Horvnes. Det har gått langt raskere enn vi forutså for fire år siden, da vi bestemte oss for å bygge ut industri-området og det første kaianlegget. Det går også langt raskere enn vi antok for bare ett år siden.Dette forteller ordfører Bård An-ders Langø i Alstahaug kommune. Sandnessjøen er midt inne i en ny utvikling, og det rår en tydelig optimisme i kommunen. Alsta-haug er i vekst, og de arbeider aktivt med tilrettelegging for nye industriområder, nye boligom-råder, og en rekke andre kommu-nale tjenestetilbud innenfor skole, omsorg og fritid. Motoren i utviklingen er aktiv-iteten på forsyningsbasen.

Utvikling på Horvnes

På Horvnes har mange nye bygg reist seg i disse årene. Det siste er Statoils bygg med sine 5300 kvadratmeter. Totalt var det inves-tert om lag 650 mill. kroner fram til årsskiftet. Landskap og aktivitet er endret. Supplybåter og andre fartøy preger bybildet, og mer aktivitet skal det bli. Anlegget på Horvnes har to hovedaktører. Det er Asco og Hel-gelandsbase. Helgelandsbase står for leverans-er til Norne-feltet, med en rekke leverandører. Statoil er operatør på Norne, det første feltet som ble betjent fra forsyningsbasen i Sandnessjøen.Asco har forsyning til Skarv-feltet, der BP er operatør. De har sitt eget område på Horvnes.Helgelandsbase disponerer et areal på 120 mål, med om lag

- Når Aasta Hansteen-feltet kommer i full drift fra 2017 vil det trolig gi enda mer aktivitet til Sandnessjøen. Vi vil vite langt mer om ett år, og hvem som da kommer hit, forteller ordfører Bård Anders Langø.

- Vi skal være dyktige på losse- og lasteoperasjoner for skip og lastebiler. Driftsavdelingen og logistikkavdelingen står for kjernevirksomheten ved basen, forteller administrasjonssjef Stig Sørra ved Helgelandsbase.

Horvnes industriområde, med kaianlegg, lagerbygg, tankanlegg og administrasjonsbygg, er blitt et landemerke i Sandnessjøen, sammen med Helgelandsbrua.

25.000 kvadratmeter med lager-, verksteds- og kontorarealer, og tanker som rommer 23.000 kubikkmeter.- Vi skal være dyktige på losse- og lasteoperasjoner for skip og lastebiler. Driftsavdelingen og lo-gistikkavdelingen står for kjernev-irksomheten ved basen, forteller administrasjonssjef Stig Sørra ved Helgelandsbase.På Holmen, der forsyningsbasen lå tidligere, disponerte de 30 mål. Nå har de fire ganger så mye, og det er klare planer for ytterligere utvidelse. I tillegg er det også planer om utvidelse ved Strendene. Etter at Aker Solutions overtok anlegget etter Ruukki, har aktiviteten også her satt fart. Aker Solutions har ansatt mange nye medarbeidere nå i vår, og sub-

seakontrakten de fikk med Statoil for Aasta Hansteen-feltet vil gi nytt liv i anlegget.Når Aasta Hansteen-feltet kom-mer i full drift fra 2017 vil det gi enda mer aktivitet. Ordfører Langø mener Helgeland nå har befestet seg på det norske offshore-kartet. - Det er jeg svært glad for. Og det er flott at vi kan dele kon-trakter her, på hele Helgeland, som følge av det som skal skje på Aasta Hansteen-feltet, sier han. Langø mener Helgeland hittil bare har sett begynnelsen på ut-viklingen. Allerede har det kom-met betydelige ringvirkninger av olje- og gassvirksomheten på Helgeland. I Brønnøysund har de helikopterbasen. Sandnessjøen har forsyningsbasen og anlegget til Aker Solutions. Leveransen for coating (belegging) av rørene fra Aasta Hansteen-feltet til Møre-kysten (Polarled) skal utføres i Rana og Mo Industripark, sam-men med fabrikasjon av ankrene til plattformen.

Samarbeid og konkurranse

Ved forsyningsbasen ligger flere konkurrerende virksomheter som leverer samme eller tilstøtende tjenester, på flere tjenesteom-råder. - For operatørene gir det god kapasitet og mulighet for konkur-ranse på oppdragene, forteller Stig Sørra.Basen er også tilrettelagt for å ta inn rigger for vedlikehold.

I tillegg står Statoil og BP i fellesskap bak et felles utspill for en subseabase i Sandnessjøen.Det er to eiere ved industriom-rådet på Horvnes. Det er Hel-gelandsbase og Havnevesenet. Havnevesenet eier kaianlegget og areal og bygninger som Asco leier. Det øvrige eier og driver Helgelandsbase, i tillegg til at de tilbyr brukerne en rekke tjenester, blant annet utleie av personell ved behov. - Vi bygger hele tiden opp vår kompetanse, og helse, miljø og sikkerhet står sentralt i all vår virksomhet, sier Stig Sørra.Helgelandsbase har lokaler i Petro Næringshage (Petro NH). Dette bygget driver de i samar-beid med Sentrum næringshage. Sørra sier de utvikler Petro NH i fellesskap, og det tre viktige leie-takere her – Sentrum Nærings-hage AS, BP og Helgelandsbase. I Petro NH er det i tillegg en rekke mindre firma som har sine lokaler. - Teknologien utvikler seg raskt og gir nye muligheter. Det har vi sett med Norne, der virksom-heten startet i 1997. Den gang hadde de et 15-årsperspektiv. Se-nere ble oljeproduksjonen knyttet til gassplattform, og flere tilkny-tninger kom etter hvert, med Urd, Alve, Marulk og SKULD. Nå har Norne et perspektiv fram til 2030. De vurderer også å erstatte Norneskipet med et nytt.For lokalt næringsliv er dette vik-tig informasjon. Prosjekter endres etter ei tid, og det skal utføres

91 • 2013

Bybildet i Sandnessjøen

har endret seg betydelig

med aktiv-iteten på for-

syningsbasen.

Holmen er i ferd med å tømmes for aktivitet knyttet til forsyningsbasen. Nå fl ytter resten av virksomheten til Horvnes.

modifi seringer. Vi vil se at vi får stadig ny utvikling av det som etableres her, sier Stig Sørra ved Helgelandsbase.

Samspill på Helgeland

I Sandnessjøen begynte oljeal-deren med Treasure Seeker i 1980, da plattformen kom hit for riggvedlikehold. Tre år etter, i 1983, ble Sandnessjøen utpekt som vert for forsyningsbasen, samtidig som Brønnøysund fi kk helikopterbasen. Nå har det igjen blitt et stort oppsving i aktiviteten. For kom-munen og hele Helgeland har det stor betydning at det også bygges opp faste strukturer for langsiktig funksjon. - Forsyningsbasen og aktiviteten der gir et fast minsteantall med arbeidsplasser, og dette tallet stiger mye framover, sier ordfør-eren. En målestokk for slik aktivitet er at det gir mellom 40 og 60 ansatte ved å betjene én fast installasjon ved forsyningsbasen. To faste installasjoner gir mellom 250 og 350 ansatte på basen. I dag er det rundt 300 ansatte i Sandnessjøen. Og med tre instal-lasjoner forventer ordføreren en dobling av dagens aktivitet i løpet av de neste fem-seks årene. Samtidig understreker Langø at Sandnessjøen er for liten til å ta imot all aktivitet som kommer i de neste årene.

- Derfor må vi ha samspill. Når Toventunnelen er ferdig i 2014 vil vi ha en god helårig veiforbindel-se fra Sandnessjøen til Mo og Mosjøen. Det vil gi byene på Helgeland et vekstpotensial som mange andre regioner ikke har. Samlet sett er vi stor nok til dette.Om vi sammenligner oss med Kristiansund, så ligger vi 15 år etter deres offshoreutvikling. Nå har de seks faste installasjoner knyttet til basen, noe som har gitt byen om lag 3000 arbeidsplasser, sier ordfører Bård Anders Langø i Alstahaug kommune.

Vikaveien 33 - 8622 Mo i Rana • Tlf.: 751 27 050 • Mail: post@botn.no • Web: www.botn.no

SKAL DU PUSSE OPP, ELLER BYGGE NYTT?

Kontakt oss for gode råd og veiledning!

GRATIS

BEFARING

10 1 • 2013

Spisestedet i av byen

Som ny i Sandnessjøen savnet de et særegent spisetilbud. For trivsel og for matglede. Nå har det eldste huset i sentrum fått et ansiktsløft og åpnet opp dørene nettopp for det.

Da Laila Brunvold fl yttet til Sandnessjøen for et par år siden, syntes hun det manglet et karak-teristisk spisested der hun kunne ta med besøkende, samt gå ut å spise selv. Det samme gjorde Line Sørlie, som bor halvt om halvt i Sandnessjøen og i Asker. Derfor bestemte de seg for å takke ja da anledningen bød seg om å bli med å skape et spisested i det ærverdige huset som bar navnet Scandinavie. Nylig åpnet Scan-dinavie Mat & Vinhus AS midt i Sandnessjøen sentrum. Det gamle huset sies å være tettstedets eld-ste gjenværende bygning.

Huset er fra tidlig 1800-tallet og har hatt ulike funksjoner opp gjennom årene; Både som bolig-hus, hotell, serveringssted og forretningsbygg. I 2011 overtok Scandinavie Eiendom AS huset.

- Investorene her har vært tålmo-dige og rause i gjenreisingen av det gamle huset. Det har vært en lang prosess med restaurering, da det var mye råte. Det er snekker-mester Gudfi nn Solvang som kan ta æren for mye av restaurerings-arbeidet. Han har klart å gjen-skape mye av det gamle ved å bruke den gamle byggeskikken,

og laget løsninger tilpasset byg-get, forteller Line. Lokalene er innredet med kjøp fra auksjons-hus, samlere av antikviteter og arvestykker, samt gode kjøp på fi nn.no. Resultatet har blitt et hjemmekoselig, stilfullt spisested med 50-60-talls preg.

Råvarer fra Helgeland

I første etasje er det i dag kafé med en liten landhandel innerst i lokalet, der de selger varer som er produsert på Helgeland. I andre etasje er det hvite duker på hvert bord. Her kan du velge mellom en

Ny medlemsbedri� Dette huset sier å være Sandnessjøens eldste bygg. Nå er det restaurert og åpent for gjester.

111 • 2013

For å trives bedre i Sandnessjøen åpnet disse to damene det spisestedet som de selv syntes manglet i byen. Her er de i restauranten i andre etasje, Laila Brunvold (t.v) og Line Sørlie.

Kafeen i første etasje hvor man kan spise met eller hjem-melagde kaker.

I andre etasje har de “Chambre Separee”, som gjester kan leie. Line Sørllie (t.v.) og medeierog daglig leder Gina Ludviksen . T.h. Laila Bruvold og restaurantsjef og eier Eivind Andersen.

utvalgt à la carte-meny basert på sesongens råvarer eller be om en treretters meny med vinpakke.- Vår kokk legger vekt på å lage rettene av kortreist mat, og at ingrediensene er av rene og sunne råvarer. Menyen følger sesongen og byttes annenhver måned. Det er tradisjonell mat med en ny vri. Vi vil ikke strekke oss så langt som å kalle dette for en gourmetrestaurant, men ”fi ne dining”, altså et fi nere spisested er det absolutt, sier Line.Kjøkkenet styres med fast hånd av Tomas Nilsen, også kjent som ”Lovundkokken”. - Vi har også kokker fra Polen og Hellas som har jobbet i Sveits, Frankrike og i Storbritannia. Tomas utformer menyen, og har vært omtalt i fl ere matblader som Maison Mat & Vin, Tara Smak og

En smak av Norge, fortsetter hun.I restauranten legger de til rette for blant annet bedriftsmøter, private selskap, bryllup, dåp, konfi rmasjoner, og begravelser.- Ut mot torget har vi ”chambre separee” som er et elegant rom man kan reservere for møter og lukkede selskap, sier Lene.Scandinavie Mat & Vinhus vil tilby uteservering i nærmeste framtid. De ønsker også å skape fl ere aktiviteter.- Vi ønsker å bruke dette histor-iske huset til arrangementer som foredrag, kunstutstillinger og intimkonserter. Målet er at det skal bli en møteplass for både tilreisende og fastboende, og at stedet skal være med på å skape et levende sentrum som gjør Sandnessjøen til et attraktivt sted å bo og besøke, sier Laila.

Foreløpig holder de åpent fra mandag til lørdag, men har planer om å utvide med tilbud også på søndag, for spesielt å

kunne gi barnefamilier et godt middagstilbud.

Line Sørlie viser frem

Scandinavies egen kaffe.

Den selges i landhandelen sammen med

andre lokale varer,

12 1 • 2013

11. juni 2013 er det hundre år siden norske kvinner fikk full stemmerett på lik linje med menn. Norge var blant de første landene i verden som innførte allmenn stemmerett for både kvinner og menn.Fra Helgeland hevet en samisk stemme seg i kampen for likeverd for alle innbyggere, menn og kvinner, nordmenn og samer. Elsa Laula Renberg var en pioner og en kvinne som utvidet perspektivet på likhet og demokrati for alle, uavhengig av nasjonale grenser i Skandi-navia. Samefolkets dag feires den 6. februar i både Norge, Sverige, Finland og Russland. Dagen er direkte knyttet til hennes navn.

På teaterscenen

Premieren på teaterstykket ”Elsa Laula” var på Samefolkets dag, 6. februar 2012, i Trondheim. Bak oppsettingen sto Nord-Trøndelag Teater og Åarjelhsaemien Teatere (Sydsamisk Teater).I forestillingen møter vi direkte sitater fra Elsa Laula Renbergs taler og skrifter, og scener fra hennes mange møter og taler levendegjøres. Vi møter også Elsa i dagliglivet med arbeidet i reindrifta, som mor til seks barn hvorav to dør en tidlig død, samt hennes personlige og politiske dilemmaer som følger med det å fronte kontroversielle saker. Historier og anek-doter om Elsa Laula lever på folkemunne den dag i dag selv om ingen nålevende personer har møtt henne. Hun har virkelig satt spor etter seg, og det ikke bare politisk.Språket som brukes er en blanding av svensk, norsk og sørsamisk, uten at det er problem for noen å følge med i fortestillingen.Skuespiller Cecilia Persson gjør alene på scenen en mesterlig fremstilling av både Elsa Laula og et dusin andre karakterer i denne fortellermonologen. Cecilia er svensk frilans skuespiller og joiker, og hun bor i dag på Tro-

En kvinne fra Helgeland som sprengte grenser

”Dom har forsökt, och det har dere också, med hot, mutor, løgner och fortal å tystna meg. Forsökt att skremma meg til tystnad. Och jag har varit tyst lenge nu, och ingenting skjer med same-saken!”

Sitat av Elsa Laula Renberg, 1929

Skuespiller Cecilia Persson leven-degjør Elsa Laula i teaterforestill-ingen med samme navn.

fors. Med seg på turne har hun to teknikere.Forestillingen er satt opp en rekke steder, fra Røros i sør til Finnmark i nord. I alt ble den vist 24 ganger i 2012. I 2013 skal forestillingen vises under Festspillene i Nord-Norge i Harstad, under de samiske kirkedagene i Mo i Rana, på Sametingets markering av stemmer-ettsjubileet i Karasjok, og i Oslo i forbindelse med hovedmarkeringen for stemmerettsjubi-leet.I tillegg skal forestillingen ut på turné, blant annet til Tromsø og Finnmark.- Elsa Laula var omstridt, ikke minst fordi hun ville ha endring. Hun var en grensesprenger, forteller teatersjef Ada Einmo Jürgensen ved Åarjelhsaemien Teatere.Ada forteller at de har lagt ned et omfattende arbeid før manus til teaterstykket var ferdig, med søk i skriftlige og muntlige kilder. Ikke minst alle muntlige informanter, også Elsas etterkommere, var uvurderlige i arbeidet med å gjøre et slikt personlig portrett av denne legendariske kvinnen.

Selv om Elsa Laula Renberg fikk utført mye, så møtte hun også mye motstand, både fra storsamfunnet og fra eget folk. Men, hun var jo ikke en person utenfra som ville misjo-

nere samenes sak på vegne av dem. Ingen kunne ikke ta henne på at hun ikke var ”nok same”, eller at hun ikke kunne noe om reindrift. Heller ikke at hun var en person uten utdanning og kunnskap, sier Ada Einmo Jürgensen.

Organisasjons-stifterDet er altså én kvinne fra Helgeland som de fleste helgelendinger kjenner lite til, men som samtidig rager høyt, både nasjonalt og internasjonalt, med sitt engasje-ment for stemmerett for alle, og også for andre demokratiske rettigheter. Dette var

Elsa Laula Renberg, datter av reindriftssamene Lars Thomsen Laula og Kristina Josefina Lars-dotter. Foreldrene drev reindrift i grenselandet mellom Helgeland og Västerbotn. Elsa fikk anledning til å ta høyere utdannelse, noe som var svært uvanlig for samiske jenter på den tiden; hun tok realskole i Örebro og jordmorskole i Stockholm. Det ser imidlertid ikke ut for at hun praktiserte som jordmor. 1908 giftet hun seg med reindriftssamen Tho-mas Renberg fra Vefsn i Nordland, og i løpet av neste 13 årene fikk de seks barn. Familien etablerte seg i Toven reinbeitedistrikt, før de 1912 flyttet til Brurskanken reinbeitedistrikt og bosatte seg like sør for Mosjøen.Elsa Laula Renbergs livshistorie er nært knyt-tet til den samiske organisasjonshistorien. 5. august 1904 ble Lapparnas Centralförbund stiftet i Stockholm, med Elsa Laula som leder. Dette var historiens første sameforening. Hun ga samme år ut heftet ”Inför Lif eller Død? Sanningsord i de Lappska Förhållandena”. Her tok hun opp samenes rett til land og vann og til skolegang.I 1905 sendte Centralförbundet tre brev til den svenske kongen om samenes rettigheter i Sverige, og ett av dem var undertegnet av Elsa Laula. Hun var en av tre samer som fikk audiens hos kong Oscar 2.I 1908 tok hun initiativ til å stifte en same-forening på Helgeland, Brurskankens Lap-forening, og 1910 stiftet hun Brurskankens Lappekvinde Forening.Elsa Laula Renberg reiste rundt i de samiske miljøene i Norge fra Trondheim i sør til Finnmark i nord og holdt foredrag om samiske spørsmål, og ifølge samtidige kommentatorer vakte hun respekt og beundring overalt.Brurskanken Lappekvinde Forening, der hun fortsatt var leder, sto bak planlegging og gjennomføring av et stort politisk samemøte i Trondheim. Elsa Laula Renberg klarte å skaffe statsstøtte til møtet, som ble holdt fra 6.–9. februar 1917. Hun var leder for arrangements-komiteen, som for øvrig bestod av bare kvin-ner. De viktigste temaene på møtet var rein-driftsspørsmål og lovgiving, skolespørsmål og organisasjonsspørsmål. På det siste spørsmålet var Arbeiderpartiets Martin Tranmæl innleder.Elsa Laula Renbergs innsats blir i dag høyt verdsatt i det samiske samfunnet på tvers av landegrensene. Åpningsdagen 6. februar for dette første samiske landsmøtet i 1917, feires i dag som Samefolkets dag .Ekteparet Renberg engasjerte seg i 1920-årene særlig i prosessen rundt den nye reindriftsloven. Loven ble vedtatt av Stortinget 1933, men det fikk ikke Elsa Laula Renberg oppleve. Hun døde av tuberkulose på Brønnøy sykehjem 1931, bare 53 år gammel.

131 • 2013

Den kanskje fremste stemmerettspioneren fra Helgeland i begynnelsen av 1900-tallet var Elsa Laula Renberg, født i Susendal i 1877. Hvem var denne kvinnen, som i stemme-rettsjubileet trekkes frem og får fornyet oppmerksomhet, på linje med de markante kvinnerettsfor-kjemperne fra Kristiania?

Elsa Laula Renberg, en stolt Helgelandskvinne, som var en pioner i arbeidet for stemmerett for alle.

SPOR ETTER MØDRENESpor etter mødrenestår ikkje som grovt tilhogde stabbesteinarog merkar vegane for farande folk.Heller ikkje fi nn du deii form av fi nt meisla statuer eller monumenti regulerte parkar med prydbedeller på steinlagde plassarmed fargerike benkarder folk med god tidkan lese messingplatermed inskripsjon om kven dei varog kva dei gjorde.Visst fi nns der unntak,men ikkje mange mødrehar fått ettermælet sitti granitt eller bronse.

Spor etter mødrenefi nn du i ventande redde blikkspegla i saltstenkte vindusrutervendt mot havet.I tårer på baken av ei sliten handsom nyss for over fjesetfør ho stryk ungane over håret og fortel dei at:”Han far har då ridd av ein storm før””Søv ho”

Spor etter mødreneer tråkk mellom hus og fjøs.Den roande nynningasom smyg seg langs bukenpå ei drøvtyggande kumedan dei livgevandesvisj svisj svisj svisjfrå mjølkestrålen i bøttaer håpet og draumane sin pulskvar morgon og kvar kveld

Spor etter mødreneer støvete protokollarmed sirlege reknskap og referatfrå husmorlag og sanitetsforening.Frå politiske kvinnegrupperog misjonsarbeid.Er kampen for stemmerettog retten til utdanning, arbeidog lønn som fortent.Det er trua på at kvinnerer skapt, ikkje berre til å lese Guds ord,men og til å tale deti Hans hus.

Spor etter mødreneer strålande jenter i nordlandsbunadpå konfi rmasjonsdagen.Kan hende har dei knyttfrynsene på sjalet sjøl,men rosene har mødrene planta.Sting for sting vaks bordane frampå det grøne eller blåe ullstoffetsom fell i varme mjuke bølgerfrå livet til kommande mødre.

Anne –Britt Holmen

14 1 • 2013

Med fokus på de ansatte

- Selv om vi er stor, skal vi opptre som om vi er liten. Vi skal ha egenskaper som ligger i en liten organisasjon. Det betyr at vi skal være endringsorientert, beslutningsdyktige, ha rask behand-ling og ha fl eksibilitet.Dette forteller Brynjar Forbergskog, konsernsjef i Torghatten ASA.

Torghattenkonsernet er i dag det fremste selskapet på Helgeland, som har virksom-het over hele landet, og med hovedkontor på Helgeland og der majoriteten av eierne er herfra.Selskapet er en tradisjonsbærer med sine 135 års historie. Samtidig er de en nord-norsk Askeladd, som gjennom de siste tjue årene har vokst til å bli ett av landets fremste transportkonsern. I denne sektoren er det i dag langt færre selskap enn tidligere. For 50 år siden var det for eksempel om lag 1000 busselskap i Norge. Nå er det bare ti som er av en viss størrelse. Nøkkelen bak suksessen til Torghatten-konsernet ligger i folkene – de ansatte ute på bussene, båtene og fergene, mener Brynjar Forbergskog. Han legger til:- Verdiskapningen skjer ute på fergene, på båtene og i bussene. Altså i driftsmidlene! Den tjenesteytingen som skjer der som vi får betalt for. Vi kan kjøpe busser og båter, men det er folkene våre som skaper resultatene. Derfor har vi alltid stort fokus på folkene våre, sier han.

Fra liten til ledende

Torghatten Trafi kkselskap AS var ett av de minste selskapene i landet innenfor sam-ferdselssektoren på slutten av 1980-tallet. Da hadde de under 90 millioner i omset-ning i året.Tradisjonelt sett var denne type virksom-het beskyttet av konsesjon, og derfor var den i liten grad konkurranseutsatt før 1990-tallet. Endringer i samferdselslov-

givningen gjorde at myndighetene kunne ta i bruk anbud for de forskjellige rutene fra rundt 1993.Ledelsen i Torghatten Trafi kkselskap AS forsto tidlig hva disse endringene kunne bety for selskapet, og de startet da en prosess for å fi nne en ny strategi for virk-somheten. Bjørn Johansen var da direktør, mens Brynjar Forbergskog var økonomi-sjef. Selskapet hadde om lag 150 ansatte, de hadde et trettitalls busser, drev tre fergesamband, hadde to hurtigbåter og en lokalbåt.Etter å ha analysert situasjonen fant de ut at de ville bli svært sårbare om de fortsatt kun skulle ha fokus bare på virksomhet på Sør-Helgeland. Den nye strategien de valgte var:- Torghatten Trafi kkselskap skal være et ledende kollektivtransportselskap i Norge. Med dette som mål fi kk de fl ere åpenbare utfordringer. En av disse var å beholde den samme strukturen på aksjonærsiden. Og de ville ikke fl ytte hovedkontoret til Oslo.- Fokus ble lagt på lønnsomhet, og på å utføre en best mulig jobb mot opp-dragsgiver.Vi var også yngre og ambisiøse da, sier Forbergskog om det store løftet de visste de måtte utføre.Torghatten Trafi kkselskap vant det første anbudet som ble lagt ut i Norge, i 1994. Det var for hurtigbåtruta i Steigen.Da var kursen lagt. Og siden har de fulgt den. Selskapet utviklet seg etter hvert til et konsern, og stein ble lagt på stein, til et byggverk som i dag består av nesten 50

selskap og som har om lag 3000 ansatte. Hovedkontoret ligger fortsatt i Brønnøy-sund. De vil i 2013 ha en omsetning i kon-sernet på om lag 4 milliarder kroner. De har om lag 60 ferger, og de betjener 40 forskjellige fergesamband. I 2012 hadde de totalt om lag 40 millioner passasjerer. Videre har de 27 hurtigbåter, og om lag 1000 busser, i de forskjellige datterselska-pene og tilsluttede selskap.- Vi rettet blikket mot områder der det var store befolkningskonsentrasjoner, sier Forbergskog, som legger til at aksjo-nærene ikke har fått utbetalt mye aksje-utbytte i løpet av de siste tjue årene, men verdien på aksjene er nå 500 ganger mer verdt, og vel så det!

Spesiell organisasjonsstruktur

Selskapet arbeider innenfor en næring som er svært arbeidsintensiv, med mange ansatte. Torghatten ASA har hatt be-tydelig suksess. De tilskriver dette blant annet til den organisasjonsformen de har valgt.- Når en aktivitet får en viss størrelse har vi valgt å organisere dette i egne selskap. Når vi har kjøpt opp andre selskap har vi også valgt å beholde disse som egne selskap. Vi er overbevist om at vi må ha god og rasjonell drift om vi skal overleve i denne bransjen. Da er det viktig med en ledelse som er til stede lokalt og for de ansatte, forteller Brynjar Forbergskog.Som konsekvens av dette har de kun sju ansatte i moderselskapet Torghatten ASA.

Kjerneverdiene våre er at vi skal være pålitelige, oppmerk-somme, offensive og innovative. I alt vi gjør, står folkene våre i fokus, sier Forbergskog.

151 • 2013

Torghattenkonsernet arbeider målbevisst for å rekruttere nye medarbeidere, og de har spesielt fokus på å rekruttere unge med-arbeidere. I første rekke skjer rekrutteringen i områder der de har sin virksomhet, og spesielt i byene. - Den største utfordringen er å rekruttere gode sjåfører, men også gode sjøfolk, sier Brynjar Forbergskog.

Et ledd i rekrutteringsarbeidet er at de gir stipend til ungdom som vil utdanne seg i de fagene som næringen etterspør. De har i dag mange lærlinger i konsernet. - Vi er åpen for alle som ønsker å rette seg mot våre fagområder. Dette er aktuelt over hele landet for de fl este fagene. Sjøfolk rekrutterer vi primært der vi har lokal virk-somhet, forteller Forbergskog.

Torghatten ASA er moderselskap i Torghattenkonsernet. Konsernet består av nesten 50 datterselskap og tilsluttede selskap.

Noen kjente merkenavn for datter-selskapene er:- Torghatten Nord- Torghatten Trafi kkselskap- Fosen Namsos Sjø- Bastø Fosen- TrønderBilene- Norgesbuss

I 2012 investerte de i fi re gassferger, for nærmere en milliard kroner. To er i drift på strekningen Bodø - Moskenes, mens to er i drift på strekningen Lødingen – Bognes.

Torghatten ASA eier Bastø Fosen AS, som har driften av Norges største fergesamband, mellom Horten og Moss. Her er det tre millioner reisende hvert år, og på fergesambandet er det fem ferger, der MF Bastø III kan ta 212 biler. Sambandet tar med rundt 900 vogntog hver dag, i tillegg til person-biler.

I Brønnøysundsregionen er det ansatt mellom 170 og 180 personer. Konsernet betaler skatt til Brønnøy, og derved legger de igjen mye penger til lokalsamfunnet.

I løpet av 2013 vil Torghatten Trafi kk-selskap runde 100 skip i innenlandsk drift. Det gjør konsernet til en av de største i Norge.

Maritime Venture AS er en av de lokale selskapene på Sør-Helgeland som er del av Torghattenkonsernet. De eier i sin tur 60 prosent av aksjene i Seløy Undervannsservice AS.

Torghatten ASA har også investert i offshorefartøy og noen få tankbåter.

I 2001 mottok Torghatten ASA næringsprisen fra Brønnøy kommune.

Vi har holdt fast på hovedformuleringen i vår forretningsidé gjennom de siste tjue årene, sier konsernsjef Brynjar Forbergskog i Torghatten ASA. I dag har de denne formuleringen: ”Torghatten ASA skal være et selvstendig og ledende selskap i norsk kollektiv-trafi kk. Selskapet skal forbindes med god sikkerhet, effektivitet og miljøbevisst-het. Vi skal være rett valg for trafi kantene, ansatte og eiere.”

Fakta

om Torghattenkonsernet

Stipend til ungdom

- Vi vokter oss hele tiden for ikke å endre dette, og vi skygger unna byråkratisering, sier han.Samtidig sitter jeg som konsernsjef og visekonsernsjef Roger Granheim stort sett som medlem i alle styrer i datterselskap og tilknyttede selskap. - Daglig leder i de enkelte selskap har i stor grad fullt ansvar for den daglige drif-ten i sitt selskap. Det gjør at de får stort eierskap til sitt selskap, og det gjør også jobben mer interessant enn om de hadde jobb som en avdelingsleder.Vi mener denne modellen skaper størst engasjement og best resultat, og de ansatte har krav på å kunne møte sin leder og si fra hva de mener, understreker Forbergskog.Totalt er det nesten 50 selskap, med datterselskap og tilknyttede selskap, i Torghattenkonsernet. Hvert enkelt av selskapene rapporterer opp til moder-selskapet, og dette skjer i faste former.Igjen handler det om nær kontakt mellom ledere og alle ansatte, og at alle spiller på lag med hverandre. - Har vi ikke de ansatte med oss, så skaper vi ikke gode resultat. Dette er fundamen-talt viktig, sier han.Forbergskog forteller at det stiller store krav til alle nivå i organisasjonen at nærin-gen i så stor grad er preget av at aktiviteten styres av anbud.

- I ledelsen er vi konkurranseinnstilt. Vi liker ikke å tape et anbud!Vi blir, som mange andre, forbannet når vi taper. Om du ikke blir det, så blir du heller ingen vinner. Men vi kan ikke sture eller være sint lenge etter et anbudstap. Da er det bare å brette opp ermene og gjøre det bedre neste gang! Hvordan ser dere for dere at situasjonen vil være for Torghatten Trafi kkselskap om ti år?- Jeg tror den primære aktiviteten vil være på samme område som i dag. Vi skal ha fokus på det vi kan noe om. Vi er et nord-norsk selskap, og vi trives godt som det, avslutter konsernsjef Brynjar Forbergskog i Torghatten ASA.

Modell av Vegtind, fra 1911.

Hurtigbåten Vegtind, i ferd med å legge fra kai i Brønnøysund, mars 2013.

16 1 • 2013

Trives midt i byen

Da ekteparet Liv og Leif Johansen flyttet inn i leilig-heten i Toraneset tok det sin tid før de begynte å trives. Nå har de bodd der i 20 år og skal bo der i mange år til.

- Det var tøft å flytte fra huset vårt i Fagerlia i sin tid. Vi hadde bygget det selv og bodd der i 30 år. Der hadde vi stor tomt og stor hage, men da Leif fikk et hjerte-infarkt valgte vi å flytte i leilighet. Det var tungt i begynnelsen, men vi har ikke angret på avgjørelsen, sier de.Å flytte fra hus i landlige omgivel-ser til leilighet midt i byen ble en stor overgang.- Med det samme vi flyttet inn hørte vi alle lyder av toget og bilene. Det legger vi heldigvis ikke merke til lenger. Man venner seg til det meste, sier Liv og ser på Leif.- Ja, nå trives vi veldig godt her. Det er sentralt og lettvint. Kort vei til apoteket og kort vei til vin-monopolet, ler Leif.Ekteparet har et sommerhus i Utskarpen hvor de tilbringer tid på godværsdager i sommerhalv-året. Der har de også en liten båt de kan dra ut med. - Det er godt å ha det stedet når man bor midt i byen, sier Liv.

Uten en tråd

Den 65 kvadratmeter store leilig-heten har to soverom. De har et gjevt vaskerom i kjelleren, og flere boder.- Det som er bra med borettslag er at det hele tiden blir oppgrad-ert og forbedret. Vi har fått ny altan, nye dører, og nye vinduer i løpet av de årene vi har bodd her. Og 20 nye garasjer er nettopp ferdigstilte. De var etterlengtet, forteller Liv.Hun jobbet på regnskapskontoret

i kommunen og Leif jobbet de siste 20 årene hos AEO Nordland (tidligere Quale). De har vært pensjonister i 13 og 15 år nå og har ingen problemer med å fylle dagene med ulike aktiviteter.- Vi går gjerne en tur på kino, men er glad i å være ute og går derfor ofte på tur. Vi er ikke noen kafé-mennesker, smiler de.Leif spiller gitar sammen med fem andre. De spiller fast i private tilstelninger slik som bursdager og på alders- og sykehjem. Musikken som spilles er gammel-dans og visesang.- Vi har en avtale Mo Bo- og Servicesenter, så der spiller vi fast. Vi har en 20 - 30 spillejobber for året, forteller han.- De spiller også til dans på pensjonistforeningens julebord,

supplerer Liv.Hun er forøvrig med i syklubben ”Uten en tråd”.- Hehe, ja vi kaller oss det fordi det er strikkeforbud når vi treffes, ler hun og fortsetter:- Vi er åtte damer som alle var naboer i Fagerlia da vi bodde der. Vi treffes fortsatt. Annet hvert år reiser vi på storbyferie i Europa. Det er kjempetrivelig.

Reiseglade

Ekteparet prøver å få reist litt og tar en tur til Gran Canaria hvert år.

- Vi har jo tid og anledning og syns det er greit å ta en tur. Vinteren er lang og det er godt med litt sol og varme.I fjor var vi på Island en uke og det ga mersmak. Det var kjempe- fin natur der og vi fikk sett både geysir og gullfoss, forteller de.Selv om de er glad i å dra på tur så er de nokså hjemmekjære.- Noe av det beste med å reise bort, er gleden med å komme hjem igjen, smiler Liv og Leif Johansen.

Leif og Liv Johansen utenfor hjemmet sitt i Toraneset.

Leif spiller i band og tar 20-30 oppdrag i året. Liv er glad i håndarbeid, men i syklubben “Uten en tråd” er det ikke lov.

171 • 2013

Koksverksgt. 10, Vika kar.no

Tlf. 75 12 79 50

Vår kvalitet – Din trygghet

BILSKADE!�Biloppretting �Lakkering

�Taksering

Alle bilmerker

Våre eiere er Ranasstørste bilforhandlere

www.moborana.no

Gi et MOBO-kort til konfi rmanten

Medlemskap - gaven som vokser i verdi

i SandnessjøenLyngåsen Panorama

Lyngåsen Panorama ligger idyllisk til, med fantastisk utsikt til skipsleia og over til Dønna. Fra stuevinduet kan man følge Hurtigruta, ferger, skip og fritidsbåter. Dette er et nytt borettslag med 28 leiligheter. Det er fire størr-elser på leilighetene, fra hybel-leilighet på 32,5 kvadaratmeter, til leiligheter i tre forskjellige

størrelser: henholdsvis 66, 87 og 101 kvadratmeter.Leilighetene varmes opp med varmepumpe og vedfyring. Det er varmekabler i bad og panel-ovner på soverom.Det er 18 garasjeplasser i garasjeanlegg, med tilhørende bod. I tillegg er det 28 plasser på felles parkeringsplass.

18 1 • 2013

To og en halv mil vest for Mo i Rana ligger Straumbotn. En liten plass uten butikker eller særlig mange fastboende. Likevel har Straumbotn gård satt det lille stedet på kartet flere ganger de siste årene.

Drømmen som ble til virkelighet

“Hjemmelaget” Gårds-is fra Straumbotn Gård. Eget utsalg for Gårds-is, der sønnene har sommerjobb.

Inger-Anne Høgdeth og Geir Håkon Pettersen viser fram noen av de etterspurte oste-typene deres.

191 • 2013

Inger-Anne Høgseth og Geir Håkon Pettersen bodde i en enebolig i utkanten av Mo i Rana. De drømte om å bo på landet, men hadde lite gårdserfaring fra tidligere.- Vi syns det å bo på landet fristet og hadde vært på utkikk etter et sted i fl ere år da Straumbotn gård ble solgt i 1999. Han som eide gården var søskenbarnet til faren min, så det er jo en slags familie-gård, forteller Inger-Anne.De falt pladask for det idylliske stedet som hadde fi skevann og fjell i bakgården og sjøen et steinkast fra hagen. De fl yttet inn, pusset opp og lærte seg gradvis om gårdsdrift.Inger-Anne jobbet i et regnskaps-byrå, men sa etter hvert opp job-ben for å satse på gården. I 2003 tok hun en to års utdan-nelse i modulbasert småskala matproduksjon mot turisme. To år etterpå bygde de om det ene bo-lighuset på tomta og lagde meieri i kjelleren og kafé i første etasje. - Vi var helt klar på før vi fl yttet at vi ville gjøre noe mer enn bare å drive med melkeproduksjon, og da passet det bra med ost, forteller Inger-Anne.Det nye meieriet ble tatt i bruk i 2007.

Suksess med ost

- Meieriet og ystekaret har bra kapasitet og kan produserer 100 kilo ost i hver produksjon.

Meieriet har 4 modningsrom, med muligheter for mange oste-varianter. Vi satser på fem typer ost; Blåskimmelosten ”Blå Vägen”, hvitmuggosten med grønnpepper med navnet ”Peppermø”, camemberten ”Grenseløs”, den smørbare ferskosten ”Kjølleost”, ”Salatost-Beta” som er en marinert fetaost og Bestagomme, forteller hun.Ostene har de hatt stor suksess med og vunnet mange priser for. TV-serien ”Det norske måltid” som gikk på TV 2 i høst tildelte Blå Vëgenosten diplom som fi nal-ist i Årets ost 2012.De kan også skryte av å ha hatt Arne Brimi på sin kundeliste.

Straumbotn Gårds-is

I tillegg til melke- og osteproduk-sjon, lager de gårds-is i ulike smaker.- Vi så på mulighetene for å kunne produsere enda et produkt i meieriet vårt og dermed få et litt bredere produktspekter. Sommeren 2011 startet vi derfor med isproduksjon, sier Inger-Anne og fortsetter:- Vi er opptatte av gode og lokale råvarer. Til isen bruker vi melk fra gården, fl øte fra Sandnessjøen, egg fra en lokal gård i Straumen og bær fra nærområdene. Det er litt morsomt for da jeg lagde ost sto jeg alene, men da jeg begynte med is, fi kk jeg selskap av hele familien, ler hun.Da de fl yttet til gården hadde de en melkekvote på 49 tonn. I dag er kvoten på 220 tonn melk i året. På gården har de i dag 70 storfe totalt, hvor 31 er melkekyr. I tillegg har de to hester, 50 vill-sauer, kaniner, hund, katt og noen japanske kamphøns.- Vi hadde aldri trodd at det skulle bli så stort som dette, men i denne bransjen må man utvikle seg for å overleve. Kostnadene er så store at man må produsere. Vi ønsker å utvide oss til å bli landsdekkende, og har allerede produkter i mathallen i Oslo, samt Bergen og Tromsø. Vi håper å få ansatt en person i meieriet for da vil vi kunne produsere langt mer

enn det vi gjør i dag, sier Geir Håkon.De har tre sønner i alderen 22, 18 og 13 som også blitt både mat- og dyre- interesserte og som hjelper til når det trengs.- Vi er veldig glad i friluftsliv og her bor vi nært både fjell og sjø. Jeg tror ikke vi kunne fl yttet til-bake til byen, innrømmer de.Familien har også lagt til rette for at andre kan få oppleve naturen på Straumbotn. På tomta står et nordlandshus ”Straumbotnstua” fra 1750 med 10 sengeplasser som de leier ut til turister. Det er også plass til 20 stykker i kafe-lokalet. Det kan man leie for møter og lignende og har da mulighet for matbestilling.Man kan også få tak i produktene ved enten å bestille direkte fra

hjemmesiden, eller gjennom fi rmaet Nordlandsmat som Straumbotn gård er en del av. På Helgeland fås de fl este produkt-ene kjøpt i de store matbutikkene og noen i Salten.

Les mer på: http://www.straum-botn.no/ eller på facebooksiden: Straumbotn Gårdsmeieri

Osteproduksjon - i tre stadier - fra myse til ferdig produkt.

Sven Thore lager “Blå Vägen” blåskimmelost.

20 1 • 2013

Vi skal være det gode vertskapetVi er privilegert som kommune, i og med at vi er en kommune der det skjer en stor utvikling av både næringsliv og by, og som har betydelig tilfl ytting. Vi er en kommune som er preget av opti-misme, og med slike utfordringer er det artig å jobbe som ordfører.

Sandnessjøen er i ferd med å bli demografi sk endret. Da vi fi kk etableringen av SIVA-anlegget på 1970-tallet fi kk vi mange som fl yttet til kommunen. Mange av disse er nå personer mellom 55 og 65 år. Dette gjør at vi er en forholdsvis ung befolkning i forhold til andre kommuner på Helgeland.De som nå fl ytter hit er gjerne yngre folk, og det kommer både enslige og barnefamilier. Det vil gi oss nye muligheter på en rekke felt, og også fl ere utfordringer.

De viktigste oppgavene for oss i tida framover er:

- Alstahaug skal oppleves som det gode vertskapet

- Vi skal være fl inke til å legge til rette- Vi skal være en kommune der det er godt og trygt å bo- Vi skal være en kommune med god service til våre innbyggere

Sentralt for oss i alt dette er å legge til rette for trivsel for både nye og eksisterende innbyggere. Og at vi er et godt vertskap også for gjester som besøker oss for kortere eller lengre tid, for kunder og leverandører til forsyn-ingsbasen og andre bedrifter og virksomheter, eller de som kom-mer hit for å oppleve den fantas-tiske Helgelandskysten.

På boligfronten har vi i lengre tid arbeidet for å legge til rette for å bygge nye boliger i kommunen. Vi har nettopp vedtatt sentrums-plan for Sandnessjøen. Det er regulert for til sammen 600 bo-enheter i Alstahaug kommune. Utbyggingen av forsyningsbasen med Helgelandsbase og Asco, i tillegg til aktiviteten ved Aker Solutions har gitt oss økt arbeids-

innvandring fra andre land, blant annet Polen, Latvia og Litauen. Det har stilt oss for en del andre utfordringer. Noen har valgt å kjøpe bolig. Samtidig er det et stort press på leiemarkedet. Det at det bygges en del boliger nå vil lette på dette. Vi arbeider også med å starte opp et større prosjekt der det skal bygges 50 boenheter på 35 til 50 kvadrat-meter.

Selv har jeg fått delta i denne prosessen over lang tid, nå som ordfører og i forrige periode som leder av Planutvalget i kom-munen. Vi har hatt en bevisst strategi for å legge til rette for næringsområder og boliger. Dette er en klar satsing og et tydelig fokusområde for oss. Derfor har også kommunen nå tatt tak i boligsituasjonen og be-manner opp med tanke på denne prosessen.

Vi skal også sørge for å legge til rette for å ha god plass til nye barn i barnehager, nye elever

i både grunnskole og videre-gående skole, samt alle andre tjenester som eksisterende og nye innbyggere etterspør. I desember 2012 vedtok vi å bygge kombinert kulturhus og badeland, sammen med hotel-lets utbygging. Dette er et ledd i å skape trivsel og gode bo- og leveforhold. Det er – og vil bli – svært viktig for oss er å ta vare på våre inn-byggere og skape trivsel. Ikke minst viktig er det at vi får folk som kommer hit til å trives. Våre nye innbyggere har blant annet sett hvordan man legger til rette for trivsel og aktiviteter på andre måter enn vi har vært vant med. Også de av våre ungdommer som fl ytter hjem etter utdanning er vant med andre forhold, fra andre steder i landet og ute i ver-den, og de stiller andre krav enn vi som har bodd her hele tiden.

Med ønske om en trivelig og god Helgelandssommer!

KRONIKKav Bård Anders LangøOrdfører, Alstahaug kommune

211 • 2013

dnb.no

Priseksempel Boliglån Ung (BLU): Priseks. E�.rente 3,51 %, 2 mill., o/25 år. Totalt: 2.988.378,31. Gjelder helkunder under 34 år med lån i DNB Boligkreditt. Prisen er per 20.03.12 og kan bli endret.

Illustrasjon: runieboy.no

Hurtigruteturisme på Helgeland

- Passport Helgeland er et svært spennende prosjekt, og noe jeg virkelig ønsker skal bli virkelighet. Vi har ikke hatt en så sterk mo-tor i reiselivet, og nå tar Hurtigruten dette ansvaret, sier ordfører Bård Anders Langø i Alstahaug kommune.

På et arbeidsmøte 8. april, med Hurtigruten, Helgeland Reiseliv og reiselivsbransjen på Helgeland, ble prosjektet ”Passport Helgeland” presentert. Til Helgeland Arbeider-blad uttalte reiselivssjef Torbjørn Tråslett at det handler om å få de reisende til å bli lengst mulig på Helgeland.

Samarbeidet som Helgeland Reiseliv har innledet med Hurtig-ruten innebærer at sistnevnte skal markedsføre og selge hele Helge-land.

- Gjennom bilder, tekst og kam-panjer skal Hurtigruten løfte fram attraksjonene og opplevelses-mulighetene for et større publi-kum, skriver Tråslett i invitasjonen til workshopen, og han nevnte der attraksjoner langs kysten som Torghatten, Vega Verdensarv og De Syv Søstre, samt attraksjonene som er i innlandet.

- I dag er det helårsturisme i lands-delen vår. Det er noe vi merker i Sandnessjøen.Da gjelder å legge til rette for aktivitet for de som besøker oss. Vi må være dyktige nok til å ta imot dette og gjøre noe ut av det, sier ordfører Langø i Alstadhaug.Han mener det er viktig at man har en høy grad av profesjonalisering av opplevelsene som tilbys.

- Vi må kunne levere gjennom hele året, og til samme kvalitet. Også her må vi bygge stein på stein, slik de gjør i utviklingen av olje- og gassvirksomheten utenfor Helgelandskysten, sier han, og vil fremheve at det allerede er noen dyktige aktører i regionen, som Seløy Kystfeirie, Tømmervika opp-levelsessenter, Helgeland Museum med blant annet Petter Dass-senteret, samt flere gode tilbud på Vega.

Hurtigruta legger til kai i Sandnessjøen hver dag på sørgående rute klokka 12:35. Da preges byen straks av gjester fra Hurtigruten. Gjennom ”Passport Helgeland” er håpet at reisende på Hurtig-ruten skal være lenger på Helgeland.

22 1 • 2013

Beregn ca 35 gram kjøtt pr person til en slik rett Slik gjør du: 1. Flatbiff av rein krydres med pepper, mal-donsalt og viltkrydder. 2. Brunes i panne med Melange margarin og steikes i ovn på 160 grader til kjernetempera-turen er ca 54 grader (ca 15 - 20 minutter, avhengig av størrelsen på biffen). Det er viktig at biffen får hvile, før servering.

Gulrotpuré:Beregn en halv gulrot per gjest ca 50 gram pr porsjon.Nydelig farge på tallerken, samtidig som det smaker godt til både kjøtt og fi sk. Slik gjør du: 1. Kok gulroten mør. 2. Dampes og tilsettes Melange margarin, salt og pepper. 3. Kjøres i foodprosessor eller stavmikser til purre.

Svein Jæger med Polarsirkelenmat og vin til Liv Ullmann og Bjørn Sundquist fra Riksteateret.

Champingnon fylt med paprikakrem Paprikakrem:Beregn 1/4 paprika per gjest ca 30 gram pr porsjon. 0,5 dl fl øte og 2 ss smør, salt og pepper.Kjøres i foodprosessor, til den blir glatt.

Slik gjør du: 1. Stek champignon i melange og tilsett salt og pepper. 2. Fyll med paprikakremen og server gjerne denne lun. 3. Topp gjerne med fi nhakket løk, som også kan stekes lett for den haes på.

Rein fra ARV

231 • 2013

Totalleverandør av grafi ske tjenester

Koksverksgata 8, 8622 Mo i Rana • Postboks 500, 8601 Mo i Rana • Tlf: 75 12 10 70 • Faks: 75 12 10 80

Epost: salg@xpresstrykk.no • www.xpresstrykk.no

Xpresstrykk er totalleverandør av trykksaker og reklamemateriell til næringslivet og private. Xpresstrykk er i dag blant helgelands mest moderne grafi ske bedrift, og vi jobber kontinuerlig for å ligge i front av den teknologiske utviklingen. Vi ønsker at våre kunder skal oppleve at vi er leveringssikre og at vi leverer produkter med jevn og god kvalitet, og at vi er fl eksible og samarbeidsvillige. Vi er opptatt at du som kunde skal være tilfreds med opplevelsen av oss som leverandør.

24 1 • 2013

Å leve alternativt- Så vidt jeg vet har ingen av barna mine smakt cola før, sier Siri Anne Bjørhusdal.Møt den alterna-tive familien som nylig flyttet fra bushen i Tasmania til Hemnesberget. Skulle de levd etter sunn fornuft måtte de gitt avkall på alle drømmene sine.

I et hus på Hemnesberget bor en fargerik familie utenom det vanlige. Mor i huset er Siri Anne Bjørhusdal, opprinnelig fra Mo i Rana. Ektemannen heter Guy Best og er fra Australia. Sammen har de døtrene Sahindra (9), Iel-ian (7) og Tilgia (5).- Vi har funnet på navnene til barna våre selv. Inspirasjonen til navnene kom hviskende med vinden, smiler Siri.

Året er 2002. Siri har utdannet seg til glassblåser og har flyttet til Henningsvær for å jobbe. Guy ønsker å reise og drar for å arbeide som smed til en venn i Nord-Norge. Slik treffer de hverandre og året etter flytter de til Tasmania, en øystat som tilhører Australia.Familien har levd alternativt i bushen i Tasmania frem til nå og skal prøve å gjøre det samme i Norge. - Vi er på jakt etter noe mer landlig. Hemnesberget er rene storbyen i forhold til det vi er vant til. I Tasmania bodde vi langt fra naboer og byer, forteller Siri.De siste seks månedene i Aus-tralia bodde familien i et lite hus med kompost-utedo og uten strøm.

- Det fungerte veldig godt. Guy bygde en vedovn som varmet opp vann via kobberrør slik at vi hadde varmtvann i huset og gassovn til matlaging. Egentlig så skulle alle husstander hatt kom-post-do. Hvorfor skal vi forurense vannet på kloden når vi heller kan gi det tilbake til moder jord som kompostert jord, spør Siri.Familien er vegetarianere. De drikker ikke kaffe eller alkohol, røyker ikke og spiser bare økolo-gisk mat.- I Tasmania har de fleste sin egen hageflekk, sine egne urter, frukt og grønnsaker. Vi hadde en 400 kvadrat meter stor hage hvor vi dyrket maten vår selv, sier hun.Siri ser fram til å gjøre det samme i Norge og tror det er fullt mulig. - Det er utrolig viktig å spise levende mat, spesielt på grunn av at den er rik på oksygen og enzymer. I Tasmania hadde jeg en egen urtehage, lagde min egen urte-te og urtekremmer. Jeg lagde familiens årlige forbruk av ketchup og dyrket også blant an-net løk, poteter, rødbeter, fiken, fersken, nektariner, appelsiner, sitron, kiwi, gulrøtter, salat, plom-mer, og epler. Jeg gleder meg til å lage mine egne såper, vaskepul-ver, kremer og tannkrem igjen

her hjemme. Alt dette har jeg lyst å gjenskape her og kanskje selge. Jeg vet det er fullt mulig å ha et innendørs drivhus slik at man har tilgang til fersk salat hele året. Jeg tror også det vil gå bra å ha frukttrær i større drivhus her, sier hun.Hennes drøm med å komme hjem er også å prøve å få ut-nyttet landområder ved store nabolag, slik at man kan ha en felles mathage. Hvor familiene bidrar sammen med såing, luking, vanning, høsting og det som må til av vedlikehold, for så å høste, foredle og forsyne seg med selvdyrket mat gjennom året til neste sesong igjen.

Har ikke TV

- Barna mine er svært sunne. De har så vidt jeg vet aldri drukket cola før, sier hun.Det familien trenger av ting finner de på bruktbutikker, og klærne handler de på loppemarked. Siri tror det er fullt mulig å klare seg på lite penger også i Norge. Hun er overrasket over forbruket nor-dmenn har. - Her kjøper og kaster folk ting hele tiden. Jeg har vært inne på tanken på å starte en bruktbutikk og ikke bare for klær og møbler,

men også for gjenbruk av bygge-materialer. I Australia kryr det av slike butikker, sier hunSelv har ikke familien hatt TV på ti år.- TV tar for mye av tiden, dessuten er den skadelig. Man blir påvirket, avhengig og hjer-nevasket. Vi tilbringer heller tiden sammen. Barna får hver lørdag se barnefilmer på PC-en, men vi er nøye på hva vi viser til dem. Disney har vi ikke mye til overs for. De filmene gir ingenting, og dessuten er handlingene helt usannsynlige. Mange finske og østeuropeiske barnefilmer har god karakter, sier hun.Leker har de heller ikke så mye av og det de har er lagd av naturlige materialer. Barbiedukker fins det ingen av.- Mange leker i dag kan være et hinder for barns utvikling og hemmer den individuelle frie fan-tasien og kreativiteten. De fører også til konflikter. Vi opplevde at da ungene våre hadde færre leker snakket de mer sammen og sluttet å krangle, sier Guy.Tror dere ikke det kan bli vans-kelig å skjerme de, nå som dere har flyttet til et tettsted og jen-tene leker med andre barn?- Vi skal prøve å styre det så

En skikkelig kjernefamilie! Den alternative måten denne familien har valgt å leve på, gjør at de får mer tid sammen enn mange andre gjør i dagens samfunn. Siri Anne Bjørhusdal (f.v), Tilgia, Ielian, Guy Best og Sahindra.

251 • 2013

Ektemannen Guy Best er handyman og koblet en ergometersykkel på vaskemaskinhjulet. Slik fikk Siri trimmet i frisk luft samtidig som klærne ble vasket. Dette bildet er fra Tasmania.

lenge vi kan. Når de blir større kan de ta sine egne valg, men nå prøver vi å skjerme dem slik at de ikke blir for mye påvirket av ting vi ikke syns de trenger, sier hun.

Barna går ikke på skole

Barna har aldri gått på en offen-tlig skole før. Siri underviser de hjemme fem dager i uken fra kl. 09.00 til kl.15.00. Det er i følge henne selv fullt lovlig, og kom-munen og skolen er orientert.- I Tasmania bor det omlag 500.000 innbyggere, og av dem får 670 barn skole i hjemmet, så der er det vanlig. Myndighetene sjekker to ganger i året hvordan det går i forhold til læreplanen. Vi bruker vanlige skolebøker for klassetrinnet, samt ”Natural learning” som er en friere lære-plan hvor vi fokuserer mye på interessefelter. Jeg syns skolen gir for lite kunnskap, i tillegg til at skolemiljøet kan være hardt, sier hun og fortsetter:- Personlig tror jeg det er skadelig for barna at de skilles fra forel-drene i for tidlig alder. Jeg sier

ikke at alle barn er like, men mine har ikke vært klare for å gå på skole enda.Hvor lenge har du tenkt å under-vise de hjemme?- Jeg vil fortsette med det helt til de er klare til å begynne på skolen. Sahindra begynner å bli nysgjerrig, mens Ielian ikke har ytret noe interesse enda.De to eldste barna skriver og leser både på norsk og engelsk. Hjemme snakkes det på begge språkene om hverandre.- Jeg har passet på å snakke norsk med dem helt fra de var små. Nå har de til og med anlagt hemnes-dialekt, ler hun.Familien skal prøve å bo i Norge for å se om de klarer å etablere seg og finne seg til rette.- Vi flyttet til Norge også fordi jeg følte det var på tide å gi min familie litt tid. Jeg er jo født og oppvokst i Mo i Rana. Vi har al-lerede vært i kontakt med noen alternative familier som bor på noen øyer ute i Helgelandskysten. Kanskje vi flytter dit, smiler Siri Anne Bjørhusdal.

Siri er utdan-net glassblåser.

Disse glass-kulene har hun kalt«høyball1».

Etter denne utstillingen fikk

hun godkjent sin søknad fra ”The American-Scan-dinavian found-

ation” fond i New York. Hun ble til-delt et stipendiat

på 3000 ameri-kanske dollar som den første norske glasskunstneren.

I Tasmania jobbet Guy

Best offshore som sveiser

og formann. Han drev også sitt eget firma der han i smia si lagde vakre

smijernsportaler. Her er et av hans

produkter.

26 1 • 2013

271 • 2013

Navn:

Adresse:

Tlf.nr.:

Send løsningen til Xpresstrykk AS, Boks 500, 8601 Mo i Rana, innen 15. desember 2012. Premie: 2 vinnere får kr 500,- hver i premie.Løsningen på kryssordet kommer i neste nr. av avisa. Lykke til!

Løsningsordet: Hvitt sjarmtroll mot hvit snø

Vinnerene av hovedpremiene i forrige utgave ble:Anita Larsen Kalås, Mo i Rana og Astrid Dalen, Hattfjelldal

Vi gratulerer!

Nordahl Griegsgt. 10 • Thora Meyersgt.9 • 8622 Mo i Rana • E-post: mobo@mo.bbl.noÅpningstider: Man. - fre. 08:00 - 16:00 • Tlf. 75 13 70 10 • www.moborana.no

Skal du kjøpeeller selge bolig

på Helgeland?

Går du med planer om å selge eller kjøpe bolig, gir det deg ekstra trygghet at vi er en del av MOBO, som har over 65 års erfaring, innsikt og kjennskap til over 3.000 boliger og nærmiljøet rundt dem.

Vi er den naturlige markedsplassen for boliger på Helgeland.

Våre meglere har lang erfaring i faget og har sterk lokalkunnskap.

Xpr

esst

rykk

.no