1

BROSJYRE

En oversikt over partenes felles innstilling til omlegging av pensjonsordningene i avtaleområdet for ansatte på flyttbare innretninger og plattformboring m.v. på norsk sokkel.

Sammendrag

Partene er enig om å avvikle dagens Tjenestepensjon fra 67 år fra 1. august 2016 slik at dagens medlemmer får utstedt en fripolise på opptjente rettigheter og deretter overføres til en nyopprettet innskuddsordning fra samme tidspunkt. Innskuddsordningen vil være en såkalt 3/15 % ordning som vil ble beskrevet mer i detalj under. I tillegg innføres en kompensasjonsordning for de som etter en individuell beregning antas å få en lavere pensjonsutbetaling fra den nye innskuddsordningen enn det gjeldende ytelsesording ville gitt. Nyansatte vil bli meldt inn i innskuddsordningen fra etablering 1. august 2016.

Partene er enige om at dagens NRT-ordning (tilleggspensjon til pensjonstrygden for sjømenn 60-67 år) videreføres inntil ny PTS iverksettes fra 1. januar 2018 (antatt). Fra dette tidspunkt lukkes NRT-ordningen for de som har fylt 50 år og således opprettholder sin rett til pensjonsalder på 60 år i PTS. De som ikke har fylt 50 år pr 1. januar 2018 får utstedt en fripolise på opptjente rettigheter i denne ordningen og meldes fra samme tidspunkt inn i AFP-fellesordningen. Det foretas en fornyet individuell kompensasjonsberegning gjeldende fra overgangstidspunktet. Nyansatte meldes inn i AFP-fellesordningen fra 1. januar 2018.

Alle ansatte på flyttbare innretninger vil være omfattet av PTS som i dag.

Dersom ny PTS ikke iverksettes som antatt i 2018 eller får en annen innretning enn forutsatt i NOU 2014:17, er partene enige om å gjenoppta forhandlinger for å erstatte dagens NRT-ytelsesordning.

For mer utfyllende informasjon – LES VIDERE !

2

1. Innledning I denne presentasjonen gir partene en kort oversikt over pensjonsreformen generelt, det offentlige arbeidet med a revidere pensjonstrygden for sjømenn (PTS), arbeidet i det partssammensatte pensjonsutvalget for flyttbare innretninger samt utvalgets forslag til ny pensjonsordning. Deretter gis det en oversikt og sammenstilling av forskjellene mellom en ytelse- og innskuddsordning.

2. Pensjonsreformene De siste fem arene har det skjedd store endringer i pensjonsordningene bade i folketrygden og i de private tjenestepensjonsordningene i Norge. Omleggingen av pensjonsordningene innebærer en overgang fra ytelsesbaserte ordninger til innskuddsbaserte ordninger. En nærmere beskrivelse av disse ordninger er gitt senere i brosjyren. Med virkning fra 1. januar 2011 ble det gjennomført en svært omfattende endring i den allmenne pensjonsordningen i Folketrygden. Endringene gjelder både hvordan alderspensjon opptjenes og hvordan pensjon kan tas ut. Dette har stor betydning for størrelsen på den individuelle pensjonen den enkelte får. Formålet bak pensjonsreformen er myndighetenes ønske om å sikre en mer robust økonomi i Folketrygden samtidig som endringene skal gi den enkelte incitament til å stå lengre i arbeid. Arbeidstakernes tjenestepensjonsordninger, såkalte foretakspensjoner (slik som NRT og Tjenestepensjonsordningen) bygger helt eller delvis på Folketrygdens pensjon. I samme periode har derfor de private pensjonsordningene blitt behandlet av den regjeringsoppnevnte «Banklovkommisjonen» og gjennom innstillingene herfra blitt fullstendig reformert for å tilpasse seg endringene i folketrygden og ytelsene fra det offentlige. De fleste private bedrifter har lagt om sine tjenestepensjonsordninger i tråd med de nye reglene. Fra 1. januar 2015 ble uførepensjonen i folketrygden fristilt fra alderspensjonsordningene og omgjort til en helt ny ordning kalt «uføretrygd». Endringen innebærer at alle uføre sikres en ytelse på 66 % av lønn opp til 6G forutsatt at man oppfyller vilkårene til medlemskap og trygdetid som fastsatt i lov om folketrygd, kapittel 12.

3. Status i pensjonsarbeidet

3.1 Offentlige ordninger Alderspensjonsordningene som er i hjemlet gjennom overenskomstene i Norges Rederiforbund er enna ikke blitt endret og tilpasset endringene i folketrygden.

3

Hovedgrunnen for at man sa langt ikke har tilpasset seg nytt regelverk er at partene har avventet en endelig avklaring pa hvordan den fremtidige pensjonstrygden for sjømenn (PTS) vil bli innrettet. Et internt pensjonsutvalg bestaende av representanter for Norges Rederiforbund, Industri Energi, SAFE og De samarbeidende organisasjoner har arbeidet med dette gjennom en arrekke og forberedt grunnen for et nytt pensjonsregime. Utvalget har inntil na valgt ikke a ferdigstille sin innstilling sa lenge regelverket for ny PTS ikke har vært pa plass. De samme partene pluss sjømannsorganisasjonene har ogsa vært representert i det offentlige nedsatte «Sjømannspensjonsutvalget» som i desember 2014 fremla NOU 2014:17 med forslag til en ny pensjonsordning. Denne gar i grove trekk ut pa følgende: • PTS vil bygge pa de alminnelige innskuddspensjonsprinsippene og gir de ansatte en

opptjening tilsvarende 6,3 % pa lønn opp til 12 G (mindretallet foreslar innskudd tilsvarende 7,5 % av lønn opp til 7,1 G)

• Aldersgrense heves fra 60 til 62 ar • PTS utelukker dermed ikke lenger muligheten til inntreden i AFP i privat sektor og

en sterkere tilpasning til folketrygden • PTS vil kunne samkjøres med private tjenestepensjoner • PTS forblir en særskilt ordning etter utligningsprinsippet («pay as you go») og

statens garantiansvar videreføres • Arbeidsgivers avgift opprettholdes pa dagens niva, 3,3 % av brutto lønn • Arbeidstakers bidrag opprettholdes, men endres til prosent av lønn • Nøytralt fleksibelt uttak mellom 62 og 70 ar • Flere vil fa pensjonsrettigheter ved at kvalifikasjonskravene senkes fra 12,5 ar til 3

ar (i dag kvalifiserer bare 25 % av de som bidrar inn i ordningen) og gir bedre samsvar mellom innbetaling og den individuelle pensjonsytelsen

• Ansatte som gar fra sjø til stillinger pa land eller i andre virksomheter beholder sine pensjonsrettigheter i PTS som kan kombineres med andre tjenestepensjonsordninger pa land

• Arbeidslinjen ivaretas - prinsippet om alle-ars-opptjening gir de som star lenger i jobb bedre pensjon

• Overgangsordning for de som har mindre enn 10 ar igjen til pensjonsalder Innstillingen hadde høringsfrist i midten av juni i 2015 med fa merknader og ligger na til behandling i Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) som har det overordnede ansvaret for politikk knyttet til blant annet pensjoner og velferd. Partene hadde forventet at innstillingen ville medføre at de nye reglene ville tre i kraft senest fra 1. januar 2017, men departementet varslet i et møte desember 2015 at deres malsetting na var en innføring i 2018. Under forutsetning av at ny PTS vedtas i trad med den omforente innstillingen fra partene i arbeidslivet, vil fremtidige ytelser fra de «offentlig ordninger» innenfor vare omrader være som følger;

4

• Folketrygden: Opptjening i folketrygden med et «beregnet innskudd» tilsvarende 18,1 % av lønn opp til 7,1 G (p.t. kr. 639.483). Samlet pensjonsbeholdning ved uttak deles pa antall levear for den aldersgruppe man tilhører og svaret gir arlig pensjon.

• AFP: Arbeidsgiver betaler inn 2,5 % av lønn i 2016, noe som forventes a ville stige til ca. 4 %. Uavhengig av størrelsen pa arbeidsgivers innskudd vil rettighetene i AFP-ordningen beregnes ut pa et arlig «innskudd» pa 0,314 % av lønn opp til 7,1 G der summen av innskuddene gir arlig pensjonsutbetaling.

• PTS: Uavhengig av arbeidsgiver og arbeidstakers innskudd, vil opptjening i PTS være et «beregnet innskudd» pa 6,3 % av lønn opp til 12 G. Samlet pensjonsbeholdning ved uttak deles pa det antall utbetalingsar den enkelte selv velger.

• PTS Alternativ modell: Uavhengig av arbeidsgiver og arbeidstakers innskudd, vil opptjening i PTS være et «beregnet innskudd» pa 7 % av lønn opp til 7,1 G. Samlet pensjonsbeholdning ved uttak deles pa det antall utbetalingsar den enkelte selv velger.

3.2 Forslag til ny ordning Norges Rederiforbund har, basert pa det gode samarbeidet i det interne pensjonsutvalget, fremlagt et konkret forslag om a opprette en ny innskuddsordning til erstatning for dagens NRT og Tjenestepensjonsordninger - som begge er ytelsesordninger. Den nye ordningen innebærer at bedriftene betaler 3 % innskudd av regulativlønn opp til 7,1 G og 15 % innskudd av regulativlønn mellom 7,1 og 12 G. Sammen med folketrygden, AFP og PTS gir dette totalt sett meget gode pensjonsordninger.

5

Figuren viser den samlede pensjonsutbetalingen pr. ar en nyansatt født i 1993 i forhold til gammel og ny ordning.

Illustrert i en nominell verdiopptjening ser det slik ut: Født 1986 Lønn 540 000 Ansatt 2014

6

3.3 Innføring av ny ordning - overgangsordninger I innstillingen for ny pensjonstrygd for sjømenn er det foreslatt en overgangsordning pa 10 ar, dvs. at ansatte som pa omleggingstidspunktet er 50 ar eller eldre vil bli beholdt i den gamle PTS-ordningen, herunder mulighet for a fratre med pensjon fra 60 ar. De som ikke har fylt 50 ar vil fa ny pensjonsalder 62 ar og overføres til den nye ordningen etter en individuell konvertering av pensjonsverdien. I forslaget fra næringens pensjonsutvalg ligger det inne en tilsvarende overgangsordning for tilleggspensjonen til PTS for sjømenn, den sakalt NRT-ordningen. Det innebærer at man lukker ordningen for de som er yngre enn 50 ar. Ansatte med tidligere opptjening vil da fa utstedt fripolise som reflekterer opparbeidede rettigheter i den eksisterende ordning og deretter bli tilmeldt AFP-fellesordningen. I tillegg vil man være tilmeldt innskuddsordningen med innskudd som angitt ovenfor. I tillegg ytes det eventuelt en kompensasjon (se punkt 4). Dette vil skje fra det tidspunktet Stortinget vedtar at ny PTS iverksettes. For Tjenestepensjonsordningen (livsvarig pensjon fra fylte 67 ar med krav om 30 ars opptjening for fulle rettigheter) er det na foreslatt a avvikle denne fra (1. august 2016) slik at det utstedes fripoliser. Den enkelte ansatte vil ved tidspunktet for omleggingen (1. august 2016) fa utstedt en fripolise som reflekterer opparbeidede rettigheter i den eksisterende ordning og deretter bli innmeldt i den nye innskuddsordningen med innskudd som angitt ovenfor. Beregninger viser at de ansatte som har relativt kort tid til pensjonsalder vil komme darligere ut ved en avvikling av tjenestepensjonsordningen og overføring til innskuddsordningen. Figuren viser hvordan den enkelte ansatte i de forskjellige aldersintervallene (horisontal akse) kommer ut av overgangen - 0 % er dagens ordning. Den enkelte som havner under streken vil fa beregnet og motta en lønnskompensasjon som beskrevet i kapitel 4.

4. Kompensasjonsmodell I forslaget fra pensjonsutvalget er det lagt inn en modell for beregning av individuell kompensasjon for ansatte som ved overgang fra gammel til ny modell far en redusert pensjonsytelse. Beregningen tar utgangspunkt i differansen mellom prognosene over utbetalingen den nye innskuddsordningen + fripolise og dagens ytelsesordning.

7

Født 1976 Lønn 595 000 Ansatt 2013

Modellen er lagt opp slik at det gis full kompensasjon for den enkelte ut fra en beregning av hva man ville fatt fra eksisterende ordninger versus forventet pensjon etter overgang til ny ordning. Kompensasjonen vil bli individuelt utregnet og dersom den enkelte samtykker vil beløpet i sin helhet bli innbetalt som en «ekstrapensjon» med et innskudd i % av lønn pa samme mate som i den ordinære innskuddsordningen. En mer detaljert beskrivelse følger av punkt 4.1 flg. Retten til denne kompensasjonen bortfaller dersom den enkelte ikke gir skriftlig samtykke til at bedriften som utbetaler kompensasjonen etablerer en pensjonssparekonto i arbeidstakerens navn hvor midlene overføres direkte etter skattetrekk. Som en konsekvens av at endringen i den totale pensjonsordningen – PTS, NRT og Tjenestepensjon – skjer i to omganger (medio 2016 og antatt i 2018) medfører dette at det vil bli foretatt to beregninger av kompensasjon.

4.1 Inn og utbetalinger: Beregningen for hva bedriften skal innbetale for den enkelte foretas en gang ved etablering av ny innskuddsordning, og den prosent av lønn som kompensasjonen da utgjør, vil bli lagt til grunn ogsa for senere lønnsjusteringer/-endringer. Beregningen innbefatter ogsa en modell for skattekompensasjon. Etter dette far bedriften en manedlig faktura.

8

For at innskuddene som gjøres for den enkelte under kompensasjonsmodellen skal bidra til a sikre fremtidig pensjon, er det viktig at midlene handteres som pensjon og først tas ut sammen med øvrige pensjoner. Den ansatte kan i tillegg opprette en egen spareløsning i tilknytning til innskuddspensjonen og kompensasjonsordningen dersom det er ønskelig. Utbetalingen settes fritt, men for a sørge for at pengene star til pensjonsalder settes det opp en manedlig utbetaling fra fylte 62 ar. Lengden pa utbetalingen kan ogsa styres, men alt avhenger av avtalens verdi pa utbetalingstidspunktet.

4.2. Investeringsvalg Her har de ansatte flere valg. De kan velge mellom:

4.3 Skatt i henhold til dagens regler Kompensasjonsordningen ligger ikke innenfor de skattefavoriserte kollektivordningene etter skatteloven. Skattereglene er i dag derfor annerledes i denne ordningen enn for sparing i bedriftens innskuddspensjonsordning. Dette innebærer for Bedrift:

• Innbetalinger skal lønnsinnberettes. Ansatt:

• Innbetalinger beskattes som lønn • Midlene er gjenstand for formuesbeskatning

4.4 Hva skjer ved død? Ved dødsfall utbetales minst 100 % av spareverdien til ansattes etterlatte. Beløpet gar til ektefelle, subsidiært til arvinger etter lov eller testament.

9

4.5 Fordeler for de ansatte: • Muligheten for a investere kompensasjonsbeløpet i samme investeringsporteføljer

som tjenestepensjonen til en lavere samme (lave) forvaltningskostnad • Mulighet for ytterligere sparing i samme spareavtale fra den ansatte • Enkelt a bytte fond kostnadsfritt • 100 % utbetaling av saldo ved død • Totaloversikt over din sparing finner du samlet pa et sted

5. Forskjellen på ytelses- og innskuddsordninger

5.1 Ytelsespensjon Ytelsespensjon har vært det tradisjonelle valget for bedrifter som har ønsket å tilby sine ansatte en tjenestepensjonsordning. De siste årene har imidlertid ytelsesordningene blitt vesentlig dyrere for bedriftene uten at dette gir økt pensjon for den enkelte ansatte. Det er særlig tre forhold som har bidratt til en kraftig økning i kostnadene i ytelsespensjonsordningene:

• Befolkningen lever stadig lenger. Nye dødelighetstariffer ble innført av Finanstilsynet 1.1.2014, etter å ha vært varslet i flere år. Med økt levealder må bedriftene betale inn mer til pensjon for å sikre livsvarige pensjoner. Kostnadene til pensjonsordningen har med andre ord blitt høyere uten at det reflekteres i økt årlig pensjon for den ansatte fordi den økte premieinntekten går til å sikre at livselskapet på generelt grunnlag har nok kapital til å betale pensjon på samme nivå så lenge man lever.

• Vedvarende lav rente er utfordrende for garanterte produkter. Når renten er lav, må man spare mer for å innfri et pensjonsløfte i fremtiden.

• Nye kapitalkrav for garanterte produkter (Solvens II) vil gi økte kostnader for pensjonsleverandørene, og spesielt ved utstedelse av fripoliser.

Det er ventet at disse forholdene vil bidra til at kostnadene forbundet med ytelsespensjon vil øke ytterligere i årene fremover mens pensjonsytelsen til den ansatte ikke vil bedres.

Tvert i mot – det er på det rene at også for de ansatte har ytelsespensjon blitt mindre forutsigbart og attraktivt de siste årene. Levealdersjusteringen av pensjonen i folketrygden vil føre til lavere forventet pensjon for en som går av som 67-åring, og ytelsesordningene kompenserer ikke for denne effekten. Levealdersjusteringen vil bli sterkere og sterkere etter hvert som tiårene går. I tillegg er ytelsespensjon dårlig tilpasset hyppige jobbskifter. Ytelsespensjon gir heller ingen arverett til etterlatte dersom den ansatte faller fra.

10

Banklovkommisjonen foreslo i 2013 at ytelsespensjon skulle avvikles i løpet av en treårsperiode. Dette forslaget ble imidlertid ikke fulgt opp i den politiske behandlingen, og inntil videre kan ytelsesordningene fortsette uforandret.

5.2 Innskuddspensjon Innskuddspensjon har siden lanseringen i 2001 vært den foretrukne pensjonsordningen når bedrifter skal etablere nye ordninger, og er nå den dominerende formen for sparing til alderspensjon i privat sektor.

Ordningen kjennetegnes ved at den er en ren spareordning, der bedriften sparer en viss prosentandel av lønnen til den ansatte inn til egen pensjonskonto til den ansatte. Den ansattes pensjon bestemmes så av hvor mye midler som er spart opp gjennom yrkeslivet og hvilken avkastning som er tilført underveis. Lovendringene som fant sted fra 1. januar 2014, hvor det ble adgang til høyere innskuddssatser, har bidratt til at innskuddsordninger er et reelt alternativ til ytelsesordninger ved at man kan oppnå lik pensjon gitt en bestemt avkastning (se punkt 3.2).

I tillegg kan en tilknytte de samme typene forsikringsdekninger (uføre- og etterlattepensjon) som en kan til ytelsespensjonsordninger. Dette er imidlertid en beslutning som kan tas uavhengig av valg av alderspensjonsopptjening, og belyses ikke i denne brosjyren.

5.3 Regulering av pensjonsbeholdningen Den ansattes pensjonsutbetalinger vil avgjøres av hvor store innskudd bedriften gjør og hvor stor avkastning disse midlene får. Mens bedriften tar ansvar for innskuddene er det den ansatte selv som har ansvaret for avkastningen, gjennom investeringsvalg. Dette betyr at den ansatte selv kan bestemme hvordan midlene skal forvaltes, gjennom å velge mellom forsikringsselskapets ulike spareprofiler eller utvalgte pensjonsfond (se punkt 4.2 over). Her vil forsikringsselskapene bistå den enkelte med råd og anbefalinger.

Erfaring fra finansmarkedene viser at pensjonssparing med en høy aksjeandel for unge arbeidstakere og nedtrappende aksjeandel frem mot pensjonsalder gir en forventet avkastning som overstiger lønnsveksten i samfunnet. Samtidig blir den økonomiske planleggingen av pensjonstilværelsen forutsigbar ved at man forhindrer store svingninger i pensjonskapitalen i de siste årene før man starter uttak av pensjon.

11

5.4 Arverett Med innskuddspensjon får den ansatte eierskap til midlene som spares fortløpende. Dette innebærer at de etterlatte har rett på midlene som står igjen på pensjonskontoen når den ansatte faller fra. Spesielt i de siste årene før og de første årene etter pensjonsalder vil det være betydelige midler oppspart for en som har hatt innskuddspensjon gjennom hele yrkeskarrieren. Mange ansatte setter stor pris på denne kvaliteten ved innskuddspensjon, siden det er svært kostbart å forsikre seg for så høye engangsutbetalinger etter å ha blitt pensjonist.

Gjenværende pensjonskapital etter ansatte som faller fra utbetales som pensjonsutbetalinger til de etterlatte etter egne regler. Pengesummen kommer altså i utgangspunktet ikke til utbetaling som en engangssum.

5.5 Skjematisk forskjell mellom ytelse- og innskuddspensjon:

Egenskaper Ytelsespensjon Innskuddspensjon

Hva er avtalt Utbetalingen, ofte omtalt som en prosent av sluttlønn.

Innbetalingen. Inntil 7 % av lønn 0/1 – 12, G og mulighet for ekstra-innskudd på 18,1 % for lønn 7,1 – 12 G.

Hva blir pensjonen En prosentsats av lønn i tillegg til folketrygden Sum av innbetaling og avkastning

Opptjening Avkortes ved mindre enn 30 års opptjening Alle år teller

Dødelighetsarv Ja (tilbakeføres forsikringsselskapet) Nei, arvingene får pensjonskapitalen.

Regulering av pensjons-beholdning

Reguleres med individuell lønnsvekst Årlig regulering med avkastning

Regulering av pensjoner under utbetaling

Valgfritt ihht. lønnsvekst eller avkastning - må ikke reguleres I henhold til avkastning

Kostnad ved økt levealder Dekkes av arbeidsgiver Dekkes av arbeidstaker

12

Egenskaper Ytelsespensjon Innskuddspensjon

Forvaltning av pensjonsmidlene Kollektiv forvaltning Individuelt investeringsvalg

Avkastnings-garanti Leverandøren stiller avkastningsgaranti. Avkastning utover regulering til reguleringsfond.

Ingen

Kostnader for fratrådte arbeidstakere

Bedriften betaler administrasjon og forvaltning også etter fratredelse

Ingen for bedriften, arbeidstaker dekker selv alle kostnader etter fratredelse

Balanseføring Krav til balanseføring av fremtidige forpliktelser Ingen krav til balanseføring

FIguren under viser endringer I totalt antall ansatte i Norge med hhv. Innskudds- og ytelsesordning.