Januar 2011 NR. 1. 21. ÅRGANG Løssalg kr. 30,-

Mandag - fredag 10-16, lørdag 10-14 Tlf: 74 14 85 90 E-post: bygda@beitstad.no Postgiro: 0532.14.16197 www.beitstad.no

Bygdabladet trenger din støtte: Kontonr.: 0532.14.16197

Les mer side 12

Les mer side 13

HEDER OG ÆRE I BEITSTAD SONGLAG

Les mer side 7

NYTTÅRSKAFFE PÅ ELDRESENTRET

JULEBORD FOR FRIVILLIGE

KORPSSEMINAR I SAMFUNNSHUSET

Les mer side 10-11

2

Utgiver: Bygdasentralen i Beitstad

Arbeidskomité: Frivillige: Hugo Bulling , Jarle Kjeldseth, Dag Haugen Reidun S. Bartnes og Grete Folden.

Annonsepriser: kr. 1.280,- for 1/1 side kr 640,- for 1/2 side kr. 320,- for 1/4 side kr. 160,- for under kvartside kr. 40,- for kjøp/salg/familie = inkl. mva.

Neste utgave kommer: Februar 2011

Frist for annonser og stoff: Fredag 18.02.11

Stoff kan leveres til Bygdasentralens postkasse, samt på e-post til: bygda@beitstad.no

Alle som ønsker kan skrive/lage reportasje til Bygdabladet. Hvis det ønskes noen til å dekke en sak; ring 74 14 85 90

Trykk/layout: Bygdasentralen i Beitstad

Ønsker flere på seniortreff

Tekst/foto:Svein Bjørdal Mari Schjetne ønsker seg full Tjonstu på Beitstad eldresenter den første onsdagen i hver måned.

- Sammen med Beistad sanitetslag, Steinkjer kommune og frivillig-sentralen håper vi så mange som mulig kommer til Tjonstu på sosialt samvær. Her er det muligheter til å holde på med alt man vil, gjerne bare for en prat om man vil, sier Schjetne. I utgangspunktet er det sanitetslaget som har tatt initiativet til seniortreffe-ne den første onsdagene i måneden. - Det er mange flittige hender i bygda som allerede lager premier til mart-na´s-bua til saniteten, men det er øns-ke om at også flere kan bidra, sier Schjetne som oppfordrer seniorene til å ta kontakt med eldresenteret med hensyn til transport. - Selvfølgelig holder vi som vanlig åpent her på Tjunstu mandager, onsdager og torsdager, og ønsker alle velkommen da også. Dersom det blir veldig mange på seniortreffene kan vi også utvikle nye tilbud til de eldre i bygda, sier Mari Schjetne.

Grasrotandeler til lag i Beitstad Tekst:Grete Folden Gjennom Grasrotandelen har Norsk Tipping sine spillere totalt bidratt med 264 millioner kroner til lag og foreninger rundt om i hele Norge i 2010 - noe som er ny rekord siden ordningen ble satt i gang i 2009. Av dette mottok lag og foreninger i Beitstad totalt 115.731 kroner som er fordelt slik: Beitstad Fotballklubb kr 34 343 64 Grasrotgivere Beitstad IL kr 17 414 72 Grasrotgivere Sør-Beitstad IL kr 15 418 56 Grasrotgivere Sprova IL kr 9 754 38 Grasrotgivere Beitstad Jaktskytterklubb kr 6 706 24 Grasrotgivere Beitstad Skolemusikk kr 5 194 29 Grasrotgivere Beitstad Sanitetslag kr 5 181 29 Grasrotgivere Beitstad Skytterlag kr 4 690 11 Grasrotgivere Hageselskapet Beitstad kr 3 553 7 Grasrotgivere Korsome kr 2 992 17 Grasrotgivere Bartnes Grendalag kr 2 680 23 Grasrotgivere Beitstad Historielag kr 1 803 13 Grasrotgivere Beitstadfjorden seilforening kr 1 710 11 Grasrotgivere Steinkjer Trekkspillklubb kr 1 627 17 Grasrotgivere Beitstad Hornmusikklag kr 1 254 12 Grasrotgivere Elnan Vel kr 1 412 8 Grasrotgivere Det er fortsatt et uutnyttet potensiale i denne ordningen så Bygdasentralen/Frivilligsentralen oppfordrer med dette alle som tipper til å støtte et lokalt lag, en klubb, organisasjon eller forening. Bare gi beskjed til tippe-kommisjonæren om hvem du vil støtte neste gang du er der.

Mari Schjetne stiller med garn og annet utstyr til seniorer som kommer på treff i Tjonstu.

3

-en side utviklet i samarbeid mellom skolens elevråd, Foreldrenes arbeidsutvalg og Bygdabladet

Husk å logge inn på skoleportalen en gang i blant. http://portal.steinkjerskolen.no

Presentasjon av elevrådet på Beitstad skole.

Hei Beitstad! Vi er elevrådet på Beitstad skole, skoleåret 2010/2011. Vi er elever fra 4. – 7. trinn.

To tillitsvalgte fra hvert trinn møter på hvert elevrådsmøte, totalt 8 elever, samt en lærer.

Leder: Sivert Bartnes

Nestleder : Fredrik Brørs Sekretær: Eline Vada Hatlegjerde

Medlemmer: Jesper Carlson, Emma Ertsås, Gjermund Bratberg, Eline Haugen Kleppa og Sander Paulsrud.

Vi synes det er spennende og lærerikt å være i elevrådet. Det er moro å få være med å bestemme ting på skolen og å ha ansvar.

Aktivitetene vi har arrangert hittil er handball turnering og vi har ledet fakkeltog i vennskapsuka. Vi har også vært

med på å bestemme regler for hvordan vi skal ha det på skolen. Vi bestemmer også hvilke trinn det er som skal levere saker til Bygdabladet. Lederen og nestlederen er også med på SU-møtene. Senere dette skoleåret skal vi or-ganisere ”Skolens talenter”, vi skal ha en innsamlingsaksjon og kanskje en turnering av noe slag. Detaljene på det-

te er ikke klare enda.

Vi i elevrådet skal ha møter annenhver uke. Da tar vi opp blant annet saker som de klassetillitsvalgte har med fra sine klasser.

Hilsen elevrådet ved Beitstad skole

4

BYGDAKRYSSORD

Vannrett 1.Litterært verk 5.Fra India/Iran 8.Hører til staten 9.Særskilt 11.Lyd 14.Gud 16.Papir 17.Retning 19.Gjette 21.Knoller 23.Narrer 24.Elev

Loddrett 1.Tall 2.Stat 3.By 4.Nemo 5.Gudinne 6.Sjarm 7.Spire 10.Rekke 12.Nedbør 13.Aktivitet 14.Pate 15.Gjøn 16.Skål 18.Matrett 19.Poststed 20.Vokaler 22.Lever

Kryssordet er fylt ut av: —————————————

Svarfrist: 18. februar-11

BARNEKRYSSORD

1 2 3 4

5 6 7

8

9 10

11 12 13 14 15

16 BK 17 18

19 20

21 22

23

24

Kryssordet er fylt ut av:

———————–————— Svarfrist: 18. februar–11

1 2 3 4

5 6

7 8

9 10 Barne kryss 11

12 13 14 15

16 17 18

19

20

Vannrett: 1.Skolesekk 5.Sjokolade 7.Kvinne 8.Ikke på 9.Kjør 11.Ordne 12.Natrium 13.Svær 16.Klokken 17.Smarte 19.Lun 20.Nedbøren

Loddrett: 1.Farge 2.Utrop 3.Tynne 4.Dyr 5.Svarord 6.To 9.Dregg 10.Dyr 13.Sort 14.Idrett 15.Dyr 18.Tall

Svarkupong: Hvilken fugl er dette?_______________

Navn:_____________________________

Siden er laget av: Hans Tore Berg (kryssord) Torgeir Tessem (Konkurranse)

Løsning kryssord Desember

5

Send svar på kryssord og ”Hvilken fugl er dette?” til:

Bygdabladet for Beitstad, Vellamelen 47, 7730 Beitstad

”Hvilken fugl er dette?” kan også besvares på www.beitstad.no Klikk på bildet under ”månedens kon-kurranse”, eller på e-post til bygda@beitstad.no. Premier - utleveres ved henvendelse Bygdasentralen. Kryssord: Varer fra Hobbylaget eller bakervarer verdi kr. 150,-. ”Hvilken fugl er dette?” - bakervarer verdi kr. 100,- Svaret på konkurransen siste måned var: Dompapp Vinner er: Kristin Krogstad Vinner av Bygdakryss: Ella Brit Veksetmo Svarte Vinner av Barnekryss: Emilie Høglo Berg

Vinnere kryssord og ”Hvilken fugl er dette?” Hvilken fugl er dette?

Hugo

Betraktninger fra Bartnes Når noe skal innredes, er det snakk om å få ting på plass – å gjøre ferdig til bruk. Alle som har vært med å sette opp et hus vet at innredning er tidkrevende og henger nøye sammen med at det er gjort godt og nøyaktig arbeid med rå-bygget. Man skulle tro at utredning var grunnlaget for innredning, og de fleste av oss forbinder vel ordet med plan-legging og forarbeid. Men samtidig vil også de fleste ha en formening om at ei utredning skal være målrettet, legge grunnlaget for en arbeidsprosess og til slutt et ferdig produkt. En oppdragsgiver vil som regel ha det klart for seg hva målet er, og utrederens oppgave må da være å planlegge veien dit. Hvem som er oppdragsgiver i Rv 17-prosjektet kan være litt diffust for oss lekfolk, men ikke på langt nær så uklart som utredningsprosessen. I løpet av de siste åra har det funnet sted en god del møter om 17’a på Bygdasentralen – INFO-møter der initiativtakere, prosjektgruppe og veikontor har lagt fram planene for bygdafolket. Og på et av disse møtene var det faktisk en av møtedeltakerne som la fram forslaget med tunneller og kryssing av Dalbygda, men el-lers har denne planen nå dukket opp som troll av eske. Det vi alle har trodd fram til nå, var at planen med bru over sundet skulle utarbeides – utredes. Irritasjonen i Malm/Verran er godt forståelig når det blir lagt fram et alternativ som vil forlenge turen til Steinkjer – og ræst’n tå jola – for dem, men kritiske røster fra Beitstad har fram til nå glimret med sitt fravær. Det som slår meg er at dette valget nærmest diskvalifiserer Beitstads muligheter i turistsammenheng. Veifarende på 17’a vil gå glipp av Hjellbotten, ja, botten av Beitstadfjorden i det store og hele (så nær som et lite gøtt), og – uten å si noe galt om Jåddåren, Dalbygda og Sprova – det vil bli et magert inntrykk av “verdens vakreste bygd” som sitter igjen. For å gå tilbake til det først omtalte huset, så tar man ikke med i planlegginga at huset kanskje skulle stått i Dalbyg-da hvis man skal bygge på Sålåtern. Heller ikke om det skal bygges tre etasjer hvis man har bestemt seg for èn.

Er ikke ditt lag eller forening med? Har tidspunkt forandret seg? Ny leder? Andre endringer?

For å oppdatere denne siden.

Ta kontakt med Bygdasentralen/Frivilligsentralen i Beitstad 74 14 85 90 / bygda@beitstad.no

Informasjon vil også bli lagt ut på www.beitstad.no.

Ta kontakt hvis man ikke ønsker å få informasjon lagt ut på nettet.

6

Emils første møte med nissen Tekst/foto: Svein Bjørdal Emil Sagvik Bartnes (4mnd) møtte Bartnes-nissen for aller første gang 2. juledag. Anledningen var den tradi-sjonsrike juletrefesten på Solvang grendehus. Om lag 50 barn og voksne møttes til sang og gang rundt juletreet, kakao, kaffe og kaker. Bak pianoet satt Erik Bartnes for 51. gang og tryllet fram den ene juleklassikeren etter den andre. Likevel var det en spesiell per-son de yngste ventet på, nemlig selves-te Bartnes-nissen. Sånn rett etter julaf-ten hadde nissen god tid og alle barn som ønsket det, fikk seg en stor, god kos og en liten prat. Bartnes-nissen hadde dessuten med seg en egen nisse-assistent som hjalp til med utdeling av godteposer.

Ingen tvil hvem de aller fleste ventet på under juletrefesten på Bartnes.

Det er vel ikke helt sikkert Emil visste hvem han med skjegget var, men snill var han.

7

Julebord for frivillige Tekst/foto: Jarle Kjeldseth

Torsdag 16.12.2010 hedret Bygdasentralen / Frivilligsentralen de frivil-lige med julebord på Yttervika gård. Styret v/ Kirsten Olsen ønsket velkommen til ca. 30 personer som had-de møtt opp. Åslaug Bratberg fortalte oss menyen: Juletalerken, vintergraut og kaffe. Til vintergrauten var det også pepperkjeks med blåmuggost, en kombi-nasjon som smakte godt. Under middagen leste Hugo et stykke fra den nye boka ”Hain hadd rau huv”, om henting av juletre. Han var litt usikker om han kunne kalle seg forfatter, i hans øyne var det to skikkelige forfattere, Rolf Hansen i Dagbladet og Andreas Rostad, kryssordforfatter. Andreas har laget 264 kryssord for Bygdabladet til han sluttet i høst. Morsomt at vinneren av første kryssordet, Hans Tore Berg, har tatt over jobben som kryssord-forfatter sammen med Bjørn Tore Stene.

Hugo overrakte boka, ”Om føggel og fesk – eiller følk”, til Andreas Rostad.

Reidun S. Bartnes og Kirsten Olsen delte ut den nye Beitstadkalenderen til de fri-villige medhjelperne. Alf Bratberg takket på vegne av de frammøtte og poengterte at det lå mye arbeid bak en slik kalender. Arnold Holmvik hadde med trekkspillet og spilte til Deilig er den himmel blå, Jule-kveldsvise, Glade Jul og Dei-lig er jorden.

Til slutt ga Reidun S. Bartnes oss oppskriften på ”en vellyk-ket dag”

Hugo Bulling leser fra sin siste bok

Kirsten Olsen deler ut kalender til Andreas Rostad. Gudveig Nortug til venstre.

Arnold Holmvik skaper trivsel med trekkspillet.

Alf Bratberg takker for årets kalender

8

Ordføreren på nytt Beitstadbesøk. Tekst: Finn Egil Adolfsen Foto: Finn Egil Adolfsen/ Dag Haugen Tirsdag 21.12.2010 var ordfører Bjørn Arild Gram(SP) på formiddagsbesøk i Beitstad. Sammen med lederen i Beit-stad Senterparti, Finn Egil Adolfsen, besøkte ordføreren denne gangen to gårdsbruk. Før første gårdsbesøk ble det kjørt en tur oppover i Dalbygda, til Mo. På turen ble det snakket om vatn, veg, jord-og fradelingssituasjonen i fortid og nåtid.

Så ble det besøk på Oppdal Ø. hos Marit Haugen og Sven Kleppa. Sven tok ord-føreren med seg i fjøset. På Oppdal er det melkeproduksjon i et tradisjonelt båsfjøs fra midten på 1970-tallet. Selv om fjøset er godt vedlikeholdt, og tek-niske nyvinninger er tatt i bruk, kunne Sven tenke seg et nytt og moderne fjøs. Dagens produksjonsomfang er ca 175.000 liter. Sven sier han og Marit er i tenkeboksen når det gjelder utbygging. Han legger ikke skjul på at dagens øko-nomi i melkeproduksjon er for dårlig. Etter fjøsbesøket ble det noen minutter ved kjøkkenbordet. Her ble det sammen med ”kårkaill”, Dag Haugen, diskutert landbrukspolitikk og lokalpolitiske tema.

Etterpå gikk turen til Sprova for å besø-ke Øyvind og Marius Vanebo. Her skulle en få ta en titt på det nye grisehuset som ble ferdigstilt i 2008. Øyvind var ikke hjemme denne dagen, men junior og ansatt ”gårdsgutt”, Marius, viste rundt i fjøset. Det er en kjensgjerning at Marius sin interesse for landbruk er en vesentlig grunn til satsingen på en ny produksjon. Produksjonsomfanget er opp mot konsesjonsgrensa, det vil si ca 50 årspurker med oppforing av ca 1100 slaktegris og noe leveranse av små-gris til andre slaktegrisprodusenter. I tillegg til svineproduksjon drives det melkeproduksjon i et tradisjonelt båsfjøs med en kvote på ca 120.000 liter.

Grisehuset har 2 fødeavdelinger, 2 slaktegris-avdelinger, 1 purkeavdeling samt tekniske rom og kontor. Bjørn Arild Gram fortalte at han som ung gutt hadde tatt imot mange grisunger hjemme på Skjefte. Han var virkelig imponert av den nye driftsbygningen, som var det mest moderne grisehus han hadde vært i, og han var svært interessert i informasjon om drift og driftsopplegg.

Marius fortalte at totalt med bygning og dyr er det investert ca 7,5 millioner. Selv om produk-sjonsresultatene er i gruppen for de 1/3 beste i landet er økonomien i prosjektet dårlig. Etter at beslutningen om satsingen ble tatt, har kraft-fôrprisene økt betydelig. Dette har sammen med annen kostnadsøkning uten påfølgende økte avregningspriser for svinekjøtt tatt bunnen ut av økonomien i prosjektet. Når en har inves-tert så mye må en produsere uansett økonomi, og håpe at en i det minste klarer å dekke kapi-talkostnaden i påvente av bedre tider.

Sven Kleppa orienterer ordføreren og lokallagslederen om drifta på gården.

Ordfører Bjørn Arild Gram og Marius Vanebo på kontoret foran PC-en med styringsprogrammet for fjøsets våtfôringsanlegg.

9

Svartsøndagskonsert i Beitstad Tekst/Foto: Jarle Kjeldseth Søndag 19. desember var sang og musikkfolket i Beitstad samlet til tradisjonell svartsøndagskonsert i Beitstad kirke. Det ble en trivelig stund for en stor tilhørerskare. Konferansier Randi H. Bartnes ønsket velkommen og leste et dikt av Andreas Gjermstad. Deretter kom de etter tur: Beitstad Hornmusikklag og Beitstad skolemusikk, begge med Terje Stene som dirigent, Beitstad songlag med sin nye dirigent, Kjell Haugan, Beitstad skoles elevkor med Vidar Almlid som musikalsk leder. Fra galleriet fikk vi høre Laling og Sull av Eivind Groven, spilt av Ingrid Eide Aadland på fløyte og Carl Oscar Kvaløsæter på orgel. Konserten ble avsluttet med Deilig er jorden. Ved utgangen ble det tatt i mot pengegaver til musikklivet i Beitstad.

Deler av Beitstad skolemusikk i aksjon under konserten med bistand fra dirigent Terje Stene.

Dette førjulsbesøket i Beitstad ble avsluttet med noen minutter hos kjøpmann Magne Mel-land. Her ble ordføreren oppdatert på status i utbyggingsplanene Magne har, og det ble avtalt av ordføreren skulle delta sammen med Magne på et møte hos fylkesmannen samme uke. Beitstad Senterparti satser på at ordføreren vil besøke Beitstad også i 1. halvår av 2011. En tar gjerne imot forslag til hvem/hva han bør besøke. Det er en fryd å se hvilken posi-tiv mottakelse ordføreren får på disse besøksrunden.

10

Æresmedlemmer i Beitstad songlag Tekst:Målfrid Tessem/Foto Dag Haugen

Inga Bergsmo vart utnemnt til æresmed-lem i Beitstad songlag i samband med ei sangstund på Beitstad eldresenter onsdag den 5.januar. Da kom koret dit for å synge for dei som bur på senteret og i boligene rundt det. Ca 30 personer kom for å høyre på. Koret song eit variert program, som også omfatta ein song som Inga har skrivi teksten til, nemlig ”Junimorgen ved Skjærsjøen”.

Inga har kvalifisert seg til æresmedlems-skap gjennom sitt mangeårige engasje-ment for korsang i Beitstad. Ho har songi i kor meir eller mindre samanhengande i ca 50 år! Ho starta karrieren i Solberg songlag. Ho gifta seg og flytta etterkvart til Jådåren, og ho starta i Beitstad songlag etter at songlaget Vårliv hadde tatt det namnet. Men Inga song også i damekoret ”Tonedryss”, som besto av medlemmer frå dei kvinnelege innbyggarane på Jådå-ren. Inga har alltid ivra for nynorsk skrift-mål og ho skreiv fleire tekster for koret til små og store høve. Ho var aktiv medlem i songlaget fram til 2004.

Møyfrid Vanebo ble utnevnt til æresmed-lem i Beitstad songlag under avslut-ningsmarkeringa for hennes karriere som korets dirigent gjen-nom 27 år. Det fore-gikk i Beitstad sam-funnshus den 14.januar.

Beitstad Songlag i ak-sjon under sangstunda på Beitstad eldresen-ter.

Målfrid Tessem overrekker æresmedlemsskap til Inga Bergsmo.

11

Koret hadde en liten konsert med nytt og gammelt på programmet. I salen satt, i tillegg til Møyfrid og Jan Ole Vanebo, også tidligere medlemmer i koret. Korforbundet og Beit-stad hornmusikklag var også representert. Det ble en mimrekveld med musikalsk ramme og koldtbord fra Yttervika. Korets faste akkompagnatører på cabaretene var også enga-sjert, og de sørga bl.a for at de oppmøtte fikk svinge seg til lystige toner. Det vanka mange godord for Møyfrids innsats for koret. Hun har ledet det gjennom mange lokale opptredener, flere cabaretoppsetninger som har hatt stor suksess, stevner og korkonkurranser der koret har fått hedelige plasseringer. Hun har hatt innledende øvelser til store oppsetninger der Beitstad songlag har vært med i samarbeid med flere kor. Et par eksempler er jubileumskonserten SKIN i forbindelse med byjubileet på Steinkjer og musikkteateret ”Eplene i Messehagen” i Malm. Som en takk fra koret fikk hun et glassfat som var spesialdesignet for henne av ko-rets egen kunstner, Lisa Ekmann. I tillegg fikk hun altså æresmedlemsskap for sin gode og engasjerte innsats for ko-ret fra 1983 til 2010.

Sigurd Stene ble utnevnt til æresmedlem i Beitstad songlag under avslutningsmarkeringa for Møyfrid Vanebo den 14.januar. Han var aktiv medlem i koret fra 1984 til 2006. Så å si alle disse åra hadde han tillitsverv i styret. Han var leder fra 1986 til -88, resten av medlemstida var han kasserer. Sigurd var den som kom først til øvelsene, og som dro heim som en av de siste, fordi han hjalp til med forberedelser og opprydding. Han sørga for nøkler til lokalene som skulle brukes. Han brukte utallige timer på å selge billetter til cabaretene fra sin ”stand” på S-laget. Songlaget har derfor gitt han æresmedlemsskap for sitt årelange og trofaste innsats for koret. For Beitstad Songlag Målfrid Tessem, leder

Æresmedlemmene Sigurd Stene og Møyfrid Vanebo sammen med leder i Beitstad Songlag Målfrid Tessem.

12

Nyttårskaffe Tekst: Bjørg Inderberg og Mari Skjetne /foto: Mari Skjetne og Bjørg Landsem Søndag 9. januar var det duket til nyttårskaffe på Beitstad Eldresenter. Dette er et årlig arrangement i regi av Beitstad Sanitetslag. Samtidig ble dette også en tilstelning i samband med prosjektet ”Den kulturelle spa-serstokken” som hadde Beitstad på sin turnéliste denne søndagen. Søsk-nene Hagen, bestående av Magnhild, Oddbjørn og Conrad, er kjent for de aller fleste, og denne gangen skulle de ta oss med på en musikalsk rundreise i de gode, gamle dager.

Om lag 50 forventningsfulle gjester fant vegen til Eldresent-ret, og fikk forsyne seg med kaffe og kaker før forestilling-en begynte.

Trioen greide så absolutt både å begeistre og å engasjere pub-likum. Sanger som Blåmann, blåmann bukken min, Tango for to og Anna Lovinda fikk folk til å synge med. Oddbjørn Hagen viste seg å være en glimrende imitator. Da vi fikk et gjenhør med Reidar Morseth og hans trim for eldre (radioprogram fra 50-åra), del-tok de fleste med strekk og bøy samtidig som de trallet og sang med. Stor munterhet vakte det ellers da han etterlignet både Juster og stemmene til skøytereporterene Jor-seth og Bjørnson. De sistnevnte kommenterte 5000 m skøyter med Hjallis i hovedrollen.

Da trioen avsluttet med Adams julsong, fikk de til fulle vist fram sine musikalske kvalite-ter og flotte sangstemmer. De høstet stor applaus og mang lovord etterpå. Som en takk fra Sanitetslaget, fikk hver av dem overrakt boka om Fredrikke Marie Qvam. Her er noen kommentarer etter underholdningen: …”De va de likast vi har hatt te underholdning på læng”. …”Ja, så trivelig at de va så mang som kom”. …”Arti. Bli gla tå å tænk på forestillinga æ”. 

Magnhild som brud

Oddbjørn snakket i spannet, når han imiterte Jordseth og Bjørnson.

Conrad, Oddbjørn og Magnhild Hagen

13

Eksotisk vinterseminar i Beitstad samfunnshus Tekst/foto:Trond Erik Mandelid Nest siste helga i januar var det eksotiske rytmer i samfunnshuset på Vellamelen. Beitstad Skolemusikk arrangerte sitt årlige vinterseminar, med gjester fra Følling, Kvam og Sandvollan. Som tidligere år var det BarriBass som sto for instruksjonen, men i år hadde de fått forsterkninger fra sydligere strøk. I samarbeid med Norges Musikkorpsfor-bund og sør-afrikanske Field Band Orga-nization står Fredskorpset bak en utveks-ling av korpsinstruktører mellom Norge og Sør-Afrika. Under sitt opphold i Norge er de sør-afrikanske studentene til daglig elever ved Toneheim Folkehøgskole. Her får de blant annet opplæring i hvordan utvikling av norske korpsmusikere fore-går. Men en viktig del av opplegget er også at de skal reise rundt omkring i lan-det, for å drive med instruksjon av korps-musikere. Slik havnet fem afrikanere i Beitstad samfunnshus, med ett mål for øyet: Å få musikerne våre til å, ikke bare spille, men være afrikansk musikk! No-testativene fikk ligge i sekken, alt ble spilt på gehør og improvisasjon. Og det var ikke nok å kunne låtene, det skulle danses til rytmen. Selv om seminaret egentlig ble avsluttet med en hentekonsert søndag, møtes gjengen igjen på Steinkjer skistadion når de skal spille for NM-publikummet til helga.

Sør-Afrikanske korpsinstruktører i Beitstad samfunnshus.

Beitstad skolekorps spiller uten noter.

14

Spor etter istid på Vellamelen Tekst:Tore Brustad Jeg er lærer ved Beitstad skole. Det siste året har jeg tatt videreutdanning i naturfag. Et av temaene i denne videreut-danningen har vært istiden i Norge. Under utdanningen skulle vi studenter skrive en selvvalgt oppgave innen temaet naturfag. Jeg valgte å skrive om hvilke spor vi finner etter istiden på Vellamelen. Deler av denne oppgaven kan kan-skje være interessant for flere enn elevene på skolen. Jeg synes dette er interessant. Håper dere synes det også. Om ikke annet så lærer man kanskje noe om bygda si som man ikke visste fra før.

Spor etter istiden på Vellamelen.

Landskapet rundt Beitstadfjorden består av lave åser, daler og en liten fjord. Midt i den største dalen, Dalbygda, er det en liten elv. Alle åsene er ganske runde og lave. Dalen og fjorden går fra nordøst mot sørvest.

Landskapet viser at vi har hatt flere istider. De runde åsene ble formet gjennom de forskjellige istidene da isen gled over terrenget og slipte på grunnen. Løsmasser som morenegrus, sand og leire er blitt skurt løs fra underlaget..

Innlandsisen. For omtrent 20000 år siden var Norge dekket av et tykt lag med is. Over Vellamelen var islaget ca 1500-2000 meter tykt. Isen ble så tykk på grunn av at klimaet var kaldere da. Det snødde mer om vinteren enn hva som smeltet om sommeren. Etter hvert fikk vi et lag med innlandsis som dekket hele den nordlige delen av Europa. På det meste var denne innlandsisen over 3000 meter tykk. Denne siste istiden startet for over 115000 år siden. Først for 8500 år si-den var det meste av Norge isfritt.

Den tykke isen over landet lå ikke i ro. Den beveget seg fra det høyeste punket (”isskillet”) og utover sidene. Iso-verflaten over Trøndelag hadde en svak helning mot kontinentalsokkelen i vest, og isen beveget seg derfor i den ret-ningen. Gamle løsmasser ble fjernet, fjellgrunnen slipt, og nye lag med løsmasser ble avsatt, både på land og til vanns.

Bildet viser Vellamelen sent-rum sett mot nordøst. Fjorden vises nede til venstre, mens dalen, Dalbygda, strekker seg innover til høyre. Foto: www.beitstad.no

ISUTBREDELSE: Denne figuren viser isutbredelsen på fire tids-punkt i løpet av siste istid. Mellom disse periodene med stor isutbre-delse, var det til tider nesten isfritt, men klimaet var hele tiden kjøli-gere enn i dag. Kilde: http://www.ngu.no

Isens bevegelser. Isskillet lå langt øst over Sverige. Dette førte til at isen beveget seg øst-vest over Trøn-delag. Kilde: http://www.steinkjer-kommune.net/eggevandring/byahalla/index.php?art_id=468

15

Landheving. De enorme mengdene med is over Skandinavia førte til at jordskorpen ble trykket ned. Jordskorpa fikk seg en kraf-tig bulk under isdekket. Da isen smeltet steg jordskorpa sakte opp igjen. Landet hevet seg. Dagens lavland lå under havets overflate da isen smeltet. Leirepartikler avsatt ute i sjøen dannet enorme mengder med blåleire. Mest av dette finner vi der hvor de fleste breelvene munnet ut. I området rundt Vellamelen finner vi hav- og fjordavsetning (leire) i hele meste av Dalbygda, hvor det i dag er landbruksland.

Vellamelen ved istidens slutt. For 6000 år siden For 3500 år siden. Landheving 175 m.o.h. Landheving 40 m.o.h. Landheving 20 m.o.h.

For 2000 år siden. For 1000 år siden. Landheving 10 m.o.h. Landheving 5 m.o.h.

Hav- og fjordavsetning. Dalbygda er altså gammel havbunn. Denne gamle havbunnen består bl.a. tykke lag med blåleire. Dette kan vi se di-rekte spor av ved Moldelva, samt på Tørret, ved fjæra like sør for skolen. Her ligger blåleiren innimellom oppi da-gen. Denne leiren kan av og til bli til kvikkleire. Da er saltbindingene, som holder leira sammen, blitt svakere på grunn av utvaskinger. For noen år siden gikk det et leireskred ved Mjendrem nordøst for skolen. Dette skjedde på grunn av elvas utvaskinger av saltet i leira på elvebredden. En bil ble bl.a. tatt av dette raset. Denne leira (hav- og fjordavsetningene) er et fint tegn etter istiden som elevene kan få se. Spesielt populært har det vært ved Tørret sommerstid, når elevene er ved stranda. Da er det mange elever som leker seg med leira, lager figu-rer av den osv.

Kilde: http://www.steinkjer-kommune.net/eggevandring/byahalla/index.php

Bildene er bearbeidet av Tore Brustad.

Bildet viser blåleire ved kanten av Moldelva. Noen meter fra dette stedet gikk det for noen år siden et større kvikkleireskred som ødela en bro og dro med seg en bil ned i elva. Foto: Tore Brustad

Kartet viser hvor kvikkleireskredet gikk. Den mørkebrune fargen indike-rer en høy faregrad for kvikkleireskred. Kilde: www.ngu.no/kart/skrednett Bildet er bearbeidet av Tore Brustad.

Landhevingen over Scandinavia. I Vellamelen-området har den totale landhevingen vært på ca 175 meter. Frem-deles i dag hever landet i dette området seg med 3-4 mm pr år. Kilde: www.klimakommune.no/filarkiv/1/K8-Fig-2-3.jpg

16

Rundsva/hvalskrotberg. Rundsva er fjell som er blitt slipt jevne og glatte av isen. Ofte kan man se hvilken retning isen har beveget seg. På støtsiden blir rundsvaet glatt, mens på lesiden kan det være steinblokker som er blitt revet løs. Noen av dem ligner hvaler, og kalles hvalskrotberg.

Flyttblokk. Isbreene fraktet ofte med seg store steinblokker. Disse ble liggende igjen da isen smeltet bort. Slike steiner kaller vi flyttblokker. Steiner kan også være smeltet løs fra isfjell som fløt i fjorden, da kan vi kalle den for dropblokk. Flytt-blokkene kan være svære og ligge langt til fjells.

Skuringsstriper.

Isen var kjempetung. Steiner og grus som var frosset fast i breens underside slipte på fjellet den gled over. Isen vir-ket som en grov slipemaskin. Mange steder ble det striper i fjellet. De kalles skuringsstriper.

Rundsva ved Kråk-nesset, Beitstad. Her har isen kommet fra øst (fra høyre mot venstre på bildet). Foto: Tore Brustad

Fjæra utenfor Kråk-nesset har flere flytt-blokker liggende. Foto: Tore Brustad

Her kan man se skuringsstriper på rundsva på Kråknesset. Stripene går øst vest. Samme retning som isen beveget seg. Foto: Tore Brustad

17

U-dal. Det finnes mange forskjellige typer daler i Norge. Forenklet sagt har disse har fått formene sine etter rennende vann, eller av isbreer som har gravd ut dalene. Mange steder er det en kombinasjon av dette. En fjord er bare en forlengel-se av en dal. En typisk U-dal (iserodert dal) har U-formet tverrsnitt med forholdsvis steile, rette og glatte dalsider. Dalbygda har trekk som minner om en U-dal.

Avsetninger. Når man snakker om løsmasser etter istiden så kan dette emnet fort bli avansert for noen. Moreneavsetningene deles inn i typer etter avsetningsmetode og overflateform, bl.a. bunnmorene, randmorene, avsmeltningsmorene og rogen-morener. For de fleste er det mest interessant at det er isbreen som har bygget opp morenemassene. Navnene på den enkelte type avsetning er nok ikke så viktig. Jeg forenkler det ned til moreneavsetninger og breelvavsetninger. Moreneavsetninger.

Da isen smeltet lå det spor igjen. Isen fraktet stein, sand, grus og leire til nye steder. Disse løse massene, morenene, kan dannes foran breen. Da kalles de endemorene. Det meste av morenemassen er transportert under isbreen, og steinene blir derfor avrundet.

Litt oppe i Dalbygda kan man finne endemorener. Disse ble dannet når iskanten stoppet opp og det ble tid nok for ”transportbåndet”, vannstrømmen, i bresålen til å frakte fram nok morenemateriale til en voll som bygde seg opp ved brekanten. Når breen i tillegg hadde korte perioder med dårlig klima kunne den legge på seg og rykke litt frem. Da fikk man i tillegg til transporteffekten en ”bulldosereffekt” som dyttet jord, grus og stein foran seg.

Dalbygda sett mot øst. Formen har trekk av en U-dal. Siden mot nord i dalen har morenemasser liggende. Dette ser vi også fremst til venstre på dette bildet. Dalbunnen er gammel havbunn, flott jordbruksland i dag. Foto: Tore Brustad

Endemorener (randmorener) i Dalbygda. Kilde: www.ngu.no Bil-det er bearbeidet av Tore Brustad

18

Breelvavsetninger. Morener er dannet i direkte kontakt med en isbre. Denne massen er tettpakket og usortert og har alle kornstørrelser, fra leire til blokk. Breelvavsetninger fikk vi noen steder når breene smeltet og det dannet seg store breelver. Disse elvene fraktet med seg enorme mengder løsmateriale som ble avsatt foran breen. Dette løsmaterialet består av mer porøs sand og grus. Leira ble gjerne fraktet noe lengre ut før den falt til ro.

Her ser vi den vestlige endemorenen fra kartet ovenfor. Den grønne åskammen midt i bildet er den første endemorenen man kommer til når man drar innover dalen. Foto: Tore Brustad

Breelvavsetning i Kvar-vingsdalen. Flere slike avsetninger finner vi også på Jådåren (til høy-re på kartet). Kilde: www.kartiskolen.no Bil-det er bearbeidet av Tore Brustad

Her ser vi breelvavsetningen fra kartet ovenfor. Denne går-den ligger oppå den vestlige delen av breelvavsetningen i Kvarvingsdalen like sør for Vellamelen. Foto: Tore Brustad

Tusen takk til Tore Brustad for at han ville

dele utdrag av oppgaven sin med resten av bygda.

19

Ein ræv med næringsvætt

Tekst:Hugo Bulling/Foto:Grete Folden Tidlig i desæmber byjnt det å bli voldsomt mytjy fala roindt huset vårres. Først trudd vi det va hoinna som for og trødd natters tid, men det vist sæ snart å vårrå ræv – to styttja. Dein einin va skabbåt og stygg mens dein ainnerin va yvin og fin i pæls’n. Da kuldegrader’n auka på, fersvainn skabbræven, hain hadd vel itj pæls te skikkeli gammeldags vinter, men dein ainnerin vart bærre meir og meir aktiv. Først stakk’en av med ein kastroll saltkjøtt som kjærringa hadd sætt på trappa. Dein hadd’n tydeligvis tatt med sæ heim, fer det einast vi har foinni att fram te no e lokke. Så raska’n med sæ ei nyinkjøpt bøtt meisboilla, plokka tå lokket og åt opp mæstparten tå inhoilde. No hadd’n vorti skikkelig husvarm og va innom fleir tura kvar kveill og natt, og det va itj bærre vi som hadd besøk. Ætti kvart fekk vi hør historia fra naboan om denn ræven som oppførd sæ nærmast som eit husdyr, og næringsvætt hadd’n te gangs. Å sætt ut nåkkå på trappa te kjøling va dømt te å mesløkkas. Da va’n der tvært og gogjord sæ med råstoff te julsylta eiller ka det no mått vårrå. Ein dag det hadd vorti fòrknip ått’n, gjekk’en laus på søppelstampan vårres, fekk opp lokket og rota nåkkå aildeles frøktelig. Derre villa itj kjærringa ha nåkkå tå, så ho plainta ei væsk vè oppå lokket. Det hadd tydeligvis itj hæfta’n nå mang sekund. Ve’n låg godt spredd roindt stampen, og fangst’n hains va ei gul prixvæsk med søppel. Men hain hadd bråka såpass at vi vart oppmærksom på’n, og det va litt av eit skue når’n la te nedover Meiribakkin med væska i kjæft’n. Snart vart det tongt ått’n, og da sætt’n ned væska og tok fæmmenuitt. At det kom bila som mått stopp fer’n der’n satt medt i vein såg itj ut te å affiser’n i det heile tatt. Tre pausa mått’n ha ferri’n svengt av nedmed Thuns-går’n, og da hadd’n ei lita bilkø ætti sæ. Tett førri jul hadd tållå’n løfta ingangspartiet i huset vårres sånn at det itj nøtta å få døra i lås, så ein oillvått vart sætt i dørsprekka fer å hoild ho att. Ein kveill vart det det eit oinnerlig spetakkel utti gangen. Da hadd denn langrompa dyret tatt sæ in i gangen og revvi ned ei steikpainn som sto der med nåkkå ti, og da’n ætti oppdaga eit par som kom på kaffebesøk at’n hadd verri in eit par tura førri hain røpa sæ med å lag leven, fer i gårdsvein låg det to Norges-glas med kaffebrød. Ætti kvart utvia’n området sett, og historian om ka gæli’n ha gjort vart mang og lang. Men de flæstan syntes at hain va no fin òg, så hain fekk bærrer håill på. Men te slut vart’n vel litte fer vidløftig fer nån. Hain har iaillfaill kommi bort, og røktan går om at’n e skøtti. Så vi får håp at’n heiller einde som stola einn skottpæng – fer fin va’n.

Mikkel Rev lurer på om ikke kornbandet på Øver-Grandhus må undersøkes nærmere…..

..så han hopper like godt opp i kornbandet og gjør en grundig undersøkelse - konklusjon: dårlig revemat!

20

Årsmøte i Beitstad Sanitetslag

på Frivilligsentralen/Bygdasentralen torsdag 3. mars 2011, kl. 19.00.

Vanlige årsmøtesaker.

Saker som ønskes behandlet på årsmøtet må være sendt styret

v/ Liv Astrid Bartnes innen 12.02.2011.

Orientering v/ fylkesleder Undis Westerhus.

Underholdning Siv og Sara Ressem.

Kaffe - Loddsalg

Velkommen! Styret

Årsmøte i Beitstad Frivilligsentral og

Bygdasentralen i Beitstad BA

På Bygdasentralen/Frivilligsentralen

Torsdag 24.mars 2011 Kl. 19:00

Vanlige årsmøtesaker.

Kaffeservering.

Saker som ønskes behandlet må være styret v/Trond Kvarving, i hende innen 4..mars.2011

21

Seniortreff

på Tjonstu, Beitstad Eldresenter hver 1. onsdag i måneden,

første gang onsdag 1. februar, fra kl. 10.00 til 12.30

Kaffesalg

Alle velkommen!

Beitstad Sanitetslag, Tjonstu og Beitstad Frivilligsentral

Beitstad Pensjonistlag

Styret innkaller herved til årsmøte tirsdag 8. februar 2011 kl. 16.00

Tjonstu, Beitstad Eldresenter.

Vanlige årsmøtesaker.

Saker som ønskes tas opp må innmeldes til styret før møtet.

Arvid Meldal kommer og reklamerer for ”Savalen”:

Seniorenes Vinterferieuke 2011.

22

FAMILIEBARNEHAGE

Har barnehageåret 2011/2012 ledige plasser i alderen 0-6 år.

Barnehagen har hel– eller deltidsplasser fra 20% til 100% plass.

Åpningstider: 7:30-16:00.

Barnehagen ligger i fine, rolige naturomgivelser. Her får barna utfolde seg i bakker, skråninger og

skogsområde sommer som vinter, uten at de må gå lange turer for å oppnå dette.

Vi er en barnegruppe på 10 barn hver dag. Det er rolig og barna blir trygge og godt kjent med alle.

I tillegg er vektlegging av leik, vennskap og omsorg noe av det sentrale.

Kom gjerne innom oss for å se hvordan vi har det.

Det er samordnet opptak i Steinmkjer kommune og elektronisk-/kommunalt søknadsskjema finnes på www.steinkjer.kommune.no, eller ta kontakt med barnehagen for mer informasjon. tlf: 74 14 84 84.

Vi er behjelpelig.

Søknadsfrist 10. mars 2011.

Bygdalunch m/varm mat

Fredag 4. februar

Kl. 11.00-15.00

Spis til du blir mett

Kun kr. 100,- pr pers.

SØR-BEITSTAD BARNEHAGE

Sør-Beitstad, 7724 Steinkjer

Tlf.: 741 47779/ 99 27 50 58 Vi har to avdelinger : 0-3 år og 3-6 år.

Kontaktperson: Hilde Ø. Overrein. Heldagsbarnehage med åpningstid:

Kl.06.30 – 16.45. Fokus på leik, musikk og aktivt uteliv, med

fast utegruppe 2 dager i uken.

Mailadr.: hile@sorbeitstadbarnehage.no Hjemmeside: sorbeitstadbarnehage.no

BARNEHAGEPLASS BARNEHAGEÅRET

2011/2012

Nå er det tid for å søke barnehageplass!

Vår åpningstid er fra kl 06.30 til 16.45. Søknaden skal sendes elektronisk til Steinkjer kommune. Søknadsskjema finnes på Steinkjer kommunes hjemme-

side fra 7.februar. www.steinkjer.kommune.no

Søknadsfrist er 10. mars 2011.

Velkommen som søker til vår barnehage☺ www.beitstadbarnehage.no

Eventuelle spørsmål rettes til barnehagen

Tlf 74 14 83 40

23

Byggehjelp Vi tar på oss byggeoppdrag i nærmiljøet.

Har du planer om restaurering, utbygging, skifting av vindu, skifting av bordkledning, flis-

legging, maling eller lignende?

Ta kontakt for gratis befaring. Vi har gode referanser!

ASKOLA A/S 7730 Beitstad Tlf 95 94 52 51 www.askola.no

Årsmøter i BIL Hovedlaget onsdag 9. mars kl 20.00 på Bygdasentralen . Ski tirsdag 8. mars kl 20.00 på Bygdasentralen . Turn onsdag 9. mars kl 18.00 i Beitstadhallen Friidrett onsdag 2. mars kl 20.00 i Beitstadhallen

Årsmøte i Beitstad Fotballklubb

På Bygdasentralen Tirsdag 01.03.11 kl 19.00

Saker som ønskes behandlet på årsmøtet, må være sendt styret ved

Martin Røsegg innen 15.02.11 E-post: leder@beitstadfk.no

Velkommen Styret

Årsmøte

Beitstadhallen har årsmøte tirsdag 15. februar kl 20.00

i klubbrommet, Beitstadhallen.

Saker som ønskes tatt opp meldes til Morten Aasheim innen fredag 4. februar 2011.

FJELLVEGEN – KVERNÅ ALLMENNING

Følgende priser for bomvegavgift gjelder f.o.m. 2011: ATV og motorsykkel - enkelttur – kr 60,- Personbil - enkelttur – kr 80,- Lastebil og traktor - enkelttut – kr 80,- Alle kategorier - årskort - kr 800,- Årskort for 2 biler: - kr 1200,-

Innbetaling på konto 4410.09.11156 eller i bomkassen.

Kvernå Allmenning gjennomfører avgiftskontroll.

KVERNÅ ALLMENNING

Ved- og materialsøknader bes levert

til styret innen 01.03.2011.

I materialsøknader skal det opplyses hva materialene skal brukes til.

Styret

Høy   

i små firkantballer (17 kg) til salgs, kr 3,00 + mva pr kg. 

Gulrot pr kg kr 8,‐ (inkl. mva).   

Odd Ingar Skei, tlf 976 96899 e‐post: od‐ingar@online.no 

24

Trykk/layout: Bygdasentralen i Beitstad

Dato Arrangement Sted Arrangør 01.02.2011 Beitstad Opp og Fram Beitstad Bygdasentral Beitstad Frivilligsentral/

Bygdasentral

02.02.2011 Seniortreff kl.10.00 -12.30 Tjonstu, Beitstad Eldresenter

Beitstad Sanitetslag, Tjonstu, Beitstad Frivillig-

sentral

04.02.2011 Bygdalunch kl 11.00 - 15.00 Beitstad Bygdasentral Beitstad Frivilligsentral/Bygdasentral

06.02.2011 Søndagstreff m/ årsmøte kl. 16.00. DDV’a spiller.

Tjonstu, Beitstad Eldresenter

Venneforeningen v/ Beitstad Eldresenter og Hågenmelen Bosameie

08.02.2011 Årsmøte kl. 16.00 Tjonstu, Beitstad Eldresenter

Beitstad Pensjonistlag

15.02.2011 Årsmøte kl. 20.00 Beitstadhallen Beitstadhallen

22.02.2011 Møte kl. 19.00 Beitstad Bygdasentral Beitstad Fotoklubb

01.03.2011 Årsmøte kl. 19.00 Beitstad Bygdasentral Beitstad Fotballklubb

02.03.2011 Årsmøte kl. 20.00 Beitstadhallen Beitstad IL, friidrett

03.03.2011 Årsmøte kl. 19.00. Orientering v/ fylkesledder Undis Westerhus.

Siv og Sara Ressem underholder.

Beitstad Bygdasentral Beitstad Sanitetslag

05.03.2011 Irsk Aften med Phoenix Reel Beitstad Samfunnshus Beitstad Hornmusikklag

08.03.2011 Årsmøte kl. 20.00 Beitstad Bygdasentral Beitstad IL, ski

09.03.2011 Årsmøte kl. 18.00 Beitstadhallen Beitstad IL, turn

09.03.2011 Årsmøte kl. 20.00 Beitstad Bygdasentral Beitstad IL, hovedlaget

24.03.2011 Årsmøte kl. 19.00 Beitstad Bygdasentral Beitstad Frivilligsentral/Bygdasentral

06.02.2011 Gudstjeneste kl 12.00 Bartnes kapell Beitstad Sokneråd

06.03.2011 Sang og musikkgudstjeneste kl 18.00 Beitstad kirke Beitstad Sokneråd

16.03.2011 Andakt kl. 11.00 Beitstad Eldresenter Beitstad Sokneråd

06.02.2011 Skihytta er åpen hver søndag fra 06.02 til over påske

Skihytta Styret for skihytta

Arrangementskalenderen