Dokument nr. 18 - Forsiden - stortinget.no · 2000–2001 Dokument nr. 18 3 Til Stortinget Stortingets granskningskommisjon for Gardermoen, som ble oppnevnt ved stortingsvedtak av

Dokument nr. 18(2000-2001)

Rapport til Stortinget fra kommisjonen som ble nedsatt av Stortinget for foretaen bred gjennomgang av utredning, planlegging, prosjektering og utbygging av ny

hovedflyplass for stlandet og Gardermobanen

(Rapport avgitt til Stortingets presidentskap 1. mars 2001 og tilleggsrapport avgitt tilStortingets presidentskap 4. april 2001)

2 20002001Dokument nr. 18

Publikasjonen finnes p Internett:www.stortinget.no


Til StortingetStortingets granskningskommisjon for Gardermoen, som ble oppnevnt ved stortingsvedtak av 5. juni

2000, legger med dette frem sin rapport.Rapporten er enstemmig.

Oslo, 1. mars 2001

Eivind Smithleder

Erling Grimstad Aanund Hylland

Kristin Holth Skatvedt Unni Steinsmo

Henning Harborg Anne Britt Justad


Dokument nr. 18(2000-2001)

Rapport til Stortinget fra kommisjonen som ble nedsatt av Stortingetfor foreta en bred gjennomgang av utredning, planlegging,

prosjektering og utbygging av ny hovedflyplassfor stlandet og Gardermobanen

(Rapport avgitt til Stortingets presidentskap 1. mars 2001 og tilleggsrapport avgitt tilStortingets presidentskap 4. april 2001)


INNHOLDSOVERSIKT

Sammendrag ...............................................................................................................................11

DEL 1I Oppnevning og arbeidsvilkr .......................................................................................... 21II Mandat m.v. .......................................................................................................................25

DEL 2III Nrmere om hovedtemaene for granskning ..................................................................33IV Hvor ble det av Hobl? .................................................................................................... 35V Hvor ble det av Hurum? .................................................................................................. 77VI Fortsettelse: Illegitime metoder? ..................................................................................... 107VII Fortsettelse: Jan F. Wiborgs skjebne ............................................................................. 150VIII Hvor ble det av Delt lsning? .......................................................................................... 173IX Gardermoen som endelig lsning .................................................................................... 181X Fortsettelse: Flytoget ........................................................................................................211XI Samlet vurdering ...............................................................................................................228

DEL 3XII Srlig om forholdet til ansvarlighetsloven ....................................................................233

DEL 4XIII Mistilliten og dens rsaker ...............................................................................................241

Vedlegg ........................................................................................................................................247

Rapport nr. 2 ...............................................................................................................................343


INNHOLD

Sammendrag ..............................................11

DEL 1I OPPNEVNING OG ARBEIDS-

VILKR ...............................................211. Oppnevning m.v. ..............................212. Granskningsperiode og arbeids-

form ...................................................223. Kommisjonens tilgang til materiale 223.1 Innledning ..........................................223.2 Tilgang til materiale undergitt taus-

hetsplikt ..............................................233.3 Srlig om tilgang til R-notater m.v. . 233.4 Samtaler med utenforstende ............ 233.5 Rettslige avhr ...................................243.6 Srlig om kommisjonens under-

skelser i Danmark ............................24

II MANDAT M.V. ..................................251. Kommisjonens mandat ....................252. Nrmere om hvilke sprsml

granskningen srlig gjelder ........... 252.1 Kommisjonen skal ikke avgjre hvor

flyplassen burde ha ligget ..................252.2 To hovedkriterier for prioritering ...... 262.3 Nrmere om mandatavgrensningen .. 272.4 ... betydning for vurderingen av

hvorvidt ansvarlighetsloven er brutt 283. Tidligere utredninger m.v. .............. 293.1 Innledning ..........................................293.2 Prosjekt Gardermobanen (Tnne-

utvalgets rapport) ...............................293.3 NOU 1999:28 Gardermoprosjektet

(Mydske-utvalgets rapport) ............... 293.4 Riksrevisjonens Dokument nr. 3:10

(199798) og pne hringer .............. 304. Den videre fremstilling ....................31

DEL 2III NRMERE OM HOVED-

TEMAENE FOR GRANSKNING .. 331. Oversikt ............................................332. En stor plan? ................................34

IV HVOR BLE DET AV HOBL? ..... 351. Innledning .........................................35

2. Hobl som alternativ fra 1970 ........ 352.1 Innledning ..........................................352.2 Flyplasskomiteen utelater Hobl ....... 362.3 Hovedflyplassutvalget gr inn for

Hobl .................................................362.4 Veien frem til bndlegging av arealer

i Hobl ...............................................372.5 Veien mot opphevelse av bndleg-

gingen ................................................392.6 Flytrafikkprognosene i Norsk Luft-

fartsplan .............................................392.7 Samferdselsdepartementets behand-

ling av flytrafikkprognosene og vek-sten i flytrafikken ...............................40

2.8 Ble Hobl skrinlagt? ......................423. Nye flytrafikkprognoser ny

hovedflyplassutredning ...................453.1 Innledning ..........................................453.2 Ptrykk fra Luftfartsverket og

samferdselskomiteen ..........................453.3 Interferens mellom Hobl og Rygge.

Rullebaneretning ................................463.4 Hobl ut Hurum inn .......................474. Krav om utredning av andre alter-

nativer: Fr stortingsvedtaketvren 1990 om ensidig utredningav Gardermoen ................................48

4.1 Innledning ..........................................484.2 Luftfartsverkets nske om alternativ

utredning ............................................494.3 Nrmere om brevutkastet av

15. mars 1990 ....................................504.4 Hvorfor ble ikke brevet sendt? .......... 524.5 Den politiske ledelsens rolle ............. 564.6 Forberedelsen av Syse-regjeringens

behandling av hovedflyplassaken ...... 594.7 Nrmere om regjeringens behand-

ling av saken ......................................634.8 Flyplassaken legges frem for

Stortinget ............................................634.9 Stortinget vedtar ensidig utredning

av Gardermoen ..................................644.10 Ble regjering og storting adekvat

informert? ..........................................665. Kravet om utredning av andre

alternativer: Under planleggingenmed sikte p Gardermoen .............. 67


5.1 Innledning ..........................................675.2 Politisk krav om utredning av andre

alternativer .........................................685.3 Opptakten til vedtaket om Hobl-

utredningen ........................................705.4 Nrmere om pstander om trenering

av Hobl-utredningen ........................705.5 Luftfartsverkets forutsetning om

rullebaneretningen .............................715.6 Nrmere om enkelte andre forut-

setninger .............................................725.7 Samferdselsdepartementets konklu-

sjoner og sprsml fra komiteen ....... 735.8 Nrmere om hvordan Hobl-

utredningen ble kommunisert ............ 736. Sammenfatning ................................75

V HVOR BLE DET AV HURUM? ...... 771. Innledning .........................................771.1 Oversikt over Stortingets vedtak av

8. juni 1988 og 1. juni 1990 .............. 771.2 Enkelte grunnleggende begreper ....... 772. Vrmlinger og vurderinger forut

for Stortingets vedtak av 8. juni1988 ...................................................79

2.1 Lundby-utvalget .................................792.2 St.meld. nr. 69 (197273) ..................792.3 Hovedflyplassrapporten av 15. april

1986 ...................................................792.4 smund Rabbes mlinger september

1986 november 1987 ......................792.5 Stortingets behandling av St.meld.

nr. 55 sprsml til DNMI ............... 802.6 Den videre behandling hsten 1987

og vren 1988 ....................................812.7 St.meld. nr. 43 (198788) om lokali-

sering av hovedflyplass .....................822.8 Innst. S. nr. 275 (198788) ............... 832.9 Stortingets vedtak av 8. juni 1988

om planlegge med sikte p Hurum 833. De videre mlinger etter at

Stortinget valgte Hurum ................. 843.1 Det nye mleprogrammet p Hurum . 843.2 Forelpig rapportering mai - august

1989 ...................................................853.3 DNMI Rapport 27/89 Klima ............. 863.4 Samferdselsdepartementets presse-

melding av 29. september 1989 ........ 863.5 St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1 (198990)

og Budsjett-innst. S. nr. 14 (198990) ......................................................87

3.6 Indic-rapporten ..................................883.7 Swedavia-rapporten ...........................88

4. Styringsgruppen (Hafnor-utvalget) 894.1 Oppnevning av Styringsgruppen og

underutvalg ........................................894.2 Nrmere om arbeidet og sammen-

setningen av de forskjellige gruppene915. Rapportene fra Styringsgruppen

og dens undergrupper .....................925.1 Arbeidsgruppen for vurdering av

operative forhold p Hurum .............. 925.2 Sluttrapporten fra verifikasjons-

arbeidet ..............................................925.3 Styringsgruppens rapport ...................936. Den videre saksgang frem til stor-

tingsvedtaket av 1. juni 1990 .......... 946.1 Hringsuttalelser til Styrings-

gruppens rapport ................................946.2 Luftfartsverkets anbefaling av

22. februar 1990 ................................956.3 St.prp. nr. 78 (198990) ....................966.4 Behandlingen i Stortinget ..................986.5 Innst. S. nr. 190 (198990) ............... 996.6 Forhandlingene i Stortinget 1. juni

1990 ...................................................1007. Avslutning av vrmlingene p

Hurum. Fortsatt diskusjon .............1017.1 Avslutningen av mleprosjektet ........1017.2 Rapporter fra Luftfartens funksjo-

nrforening og Institutt for forsvars-opplysning ..........................................101

7.3 Diskusjonen om Bjrn Auneshabilitet ..............................................101

7.4 Kritikken fra Jan F. Wiborg ..............1027.5 Ekspertgruppen (Surlien-utvalget) ....104

VI FORTSETTELSE: ILLEGITIMEMETODER? ......................................107

1. Innledning .........................................1072. Ble unskede synspunkter p

Hurum-vret i 198788 forsktskjult? ................................................108

2.1 Bakgrunn ............................................1082.2 Overfringen av ansvaret for sikt-

mlingene p Stikkvann ....................1082.3 Mtet i samferdselskomiteen

14. oktober 1987 ................................1112.4 smund Rabbes rapport av

1. februar 1988 til Stortinget .............1122.5 Oppsummering ..................................1133. Ble Hurum-vedtaket fulgt opp? .....1134. Ble mleutstyret p Hurum

sabotert? ...........................................1144.1 Innledning ..........................................1144.2 Nrmere om pstandene og deres

opphav ................................................115


4.3 Kunne vrmlingene manipuleresuten at det ble oppdaget? ...................117

4.4 Innbrudd og tyveri av vrmlings-utstyr fra Hurum ................................119

4.5 Konklusjon .........................................1195. Beslutningen om begrense

Hurum-planleggingen ......................1195.1 Statsrd Engseths pressemelding i

september 1989 ..................................1195.2 Tallene for vrmessig tilgjengelighet1205.3 Hvorfor ventet ikke Engseth p den

nye regjeringen? ................................1226. Swedavia-rapporten ........................1237. Videre arbeid med vrforholdene:

Styringsgruppen (Hafnor-utvalget) 1247.1 Innledning ..........................................1247.2 Hvordan kom Bjrn Aune inn i

Styringsgruppen? ...............................1257.3 Diskusjonen om Aunes deltagelse .....1267.4 Nrmere om organiseringen av

arbeidet ..............................................1277.5 Misbrukte Aune sin stilling i

Styringsgruppen? ...............................1287.6 Foregikk verifikasjonsarbeidet

uavhengig av Aune og DNMI? .........1317.7 Ble verifiseringsprosjektets konklu-

sjoner reflektert i Styringsgruppensrapport? ..............................................133

7.8 Var Stortingets beslutningsgrunnlagmangelfullt? .......................................134

7.9 Ble Styringsgruppen utsatt for press?1367.10 Ble resultatene fra verifikasjonspro-

sjektet forskt holdt skjult? ...............1377.11 Oppsummering om Stortingets

beslutningsgrunnlag og betydningenfor vedtaket ........................................138

8. Flyselskapenes snuoperasjon fraHurum til Gardermoen ...................139

8.1 Innledning ..........................................1398.2 Nrmere om hva som skjedde ..........1399. Kriteriene for vrmessig

tilgjengelighet ...................................1419.1 Nrmere om kritikken .......................1419.2 Grunnlaget for tilgjengelighets-

kravene ...............................................1419.3 Forventninger om utstyret i den

fremtidige flyflten ............................1429.4 Kapasiteten ved bruk av ILS-

landinger ............................................14310. Kritikken mot Ekspertgruppen

(Surlien-utvalget) .............................14410.1 Innledning ..........................................14410.2 Oppnevningen ....................................14410.3 Kritikken mot Surlien-utvalgets

rapport ................................................146

10.4 Oppsummering om Jan F. Wiborgskritikk .................................................148

11. Sammenfatning ................................149

VII FORTSETTELSE: JAN F.WIBORGS SKJEBNE ....................150

1. Innledning .........................................1502. Hvem var Jan Fredrik Wiborg? ....1512.1 Utdannelse og familie m.v. ...............1512.2 Psykiske problemer ............................1522.3 konomiske problemer .....................1532.4 Euronor AS ........................................1543. Frte Hurum-engasjementet til

innbrudd, avlytting m.v.? ...............1543.1 Oppdraget fra Johan Martens m.fl. ...1543.2 Drev Wiborg egne mlinger p

Hurum? ..............................................1553.3 Innbrudd: Spekulasjonene .................1553.4 Fortsettelse: Hva Kommisjonen

fant ut .................................................1563.5 Ble Wiborg overvket og/eller utsatt

for telefonavlytting? ..........................1573.6 Ble Wiborg utsatt for trusler? ............1583.7 Ble Wiborg motarbeidet? ..................1584. Hadde Wiborg med seg farlige

dokumenter til Kbenhavn? ...........1594.1 Innledning ..........................................1594.2 Hadde Wiborg med seg dokumenter?1594.3 Hadde Wiborg funnet nytt materiale?1615. Wiborgs dd .....................................1625.1 Innledning ..........................................1625.2 Hvorfor reiste Wiborg til Kben-

havn? ..................................................1625.3 Reisen ................................................1645.4 Hotellet ..............................................1645.5 Bestilling og innsjekking ...................1645.6 Wiborgs rom ......................................1655.7 Var dren lst? ...................................1655.8 Ble det hrt lyder fra rom 307? .........1665.9 Fallet fra vinduet ...............................1675.10 Funn p rommet .................................1695.11 Hvorfor ble det ikke foretatt

obduksjon? .........................................1705.12 Ulykke eller selvmord? .............1716. Politiets senere befatning med

saken ..................................................1717. Sammenfatning ................................172

VIII HVOR BLE DET AV DELTLSNING? .....................................173

1. Innledning .........................................1732. Delt lsning fr Hurum-vedtaket ...1742.1 Innledning ..........................................174


2.2 Delt lsning frem til rhundreskiftet?1742.3 Luftfartsverkets hovedflyplass-

utredning ............................................1752.4 Brundtland-regjeringens hovedfly-

plassmeldinger ...................................1762.5 Delt lsning blir nedstemt i

Stortinget ............................................1763. Delt lsning etter Hurum-vedtaket 1773.1 Innledning ..........................................1773.2 Delt lsning som alternativ p nytt ...1773.3 Referansegrunnlaget i hovedplan-

fasen ...................................................1783.4 Sammenligningsgrunnlaget i St.prp.

nr. 90 (199192) ................................179

IX GARDERMOEN SOM ENDELIGLSNING ..........................................181

1. Innledning .........................................1812. Referansegruppens posisjon ...........1812.1 Innledning ..........................................1812.2 nsket om en referansegruppe ..........1812.3 Prosessen frem til oppnevningen .......1822.4 Referansegruppens mandat, sammen-

setning og arbeidsmetode ..................1852.5 Ble Referansegruppens innspill og

resultater tatt hensyn til? ...................1862.6 Hvordan ble Referansegruppens

resultater og rapport kommunisert? ...1873. Vrrapporten om Gardermoen

som ikke kom til departementetog Stortinget .....................................187

3.1 Innledning ..........................................1873.2 Fremstillingen i media og debatten i

1999 ...................................................1883.3 Nrmere om bakgrunnen for

komiteens sprsml i 1992 ................1893.4 Nrmere om omformuleringen av

sprsmlet ..........................................1893.5 Fikk Samferdselsdepartementet

rapporten? ..........................................1913.6 Skulle rapporten ha vrt fremlagt for

Stortinget? ..........................................1914. Om grunnvann, forurensning og

ising ...................................................1934.1 Innledning ..........................................1934.2 Nrmere om grunnvannet og

flyplassens beliggenhet ......................1934.3 Avising: Var vinterdriften for drlig

planlagt? .............................................1944.4 Valg av teknisk lsning for sikring

av grunnvannet ..................................1964.5 Formidling av usikkerhet vedrrende

sikring av grunnvannet ......................197

5. Valget mellom stre og vestrerullebanealternativ ..........................199

5.1 Innledning ..........................................1995.2 Saksbehandlingen forut for Hurum-

vedtaket i 1988 ..................................1995.3 Omtalen av grunnforholdene ved

vestre rullebanealternativ ...................1995.4 Prosessen frem til regjeringen foreslo

stanse Hurum-prosjektet .................2005.5 Vedtaket vren 1990 om stans i plan-

leggingen av Hurum-prosjektet .........2015.6 Hsten 1990 .......................................2025.7 Det videre planarbeidet .....................2025.8 Den endelige behandlingen i 1992 ....2036. Forholdet til Forsvaret ....................2036.1 Innledning ..........................................2036.2 Saksbehandlingen forut for Hurum-

vedtaket i 1988 ..................................2046.3 Prosessen frem til regjeringen foreslo

stanse Hurum-prosjektet .................2046.4 Vedtaket om stans i planleggingen av

Hurum-prosjektet og videre opp-flging ................................................205

6.5 Forsvarets Gardermoen-utredning .....2056.6 Den politiske behandlingen ...............2067. Forutsetningen om inntekter fra

salg av Fornebu ................................2077.1 Innledning ..........................................2077.2 Arbeidet med verdifastsettelsen ........2077.3 Kommunisering av inntektsanslagene

til Stortinget .......................................2088. Den avgjrende votering

8. oktober 1992 .................................2098.1 Innledning ..........................................2098.2 Hovedkonklusjoner ............................209

X FORTSETTELSE: FLYTOGET .....2111. Innledning .........................................2112. Historikk og rammebetingelser ......2113. Den samfunnskonomiske

vurdering av tilbringersystemet .....2123.1 Innledning ..........................................2123.2 NSBs hovedrapport ............................2123.3 Nrmere om departementets

samfunnskonomiske beregninger ....2124. Den bedriftskonomiske vurdering

av tilbringersystemet .......................2144.1 Innledning ..........................................2144.2 Nrmere om den bedriftskonomis-

ke analysen og transportanalysen ......2154.3 Innvendinger mot den bedriftskono-

miske analysen under planfasen ........2165. Var Gardermobanen spesielt

drlig forberedt? ..............................218

10 20002001Dokument nr. 18

6. Ble analysene fremlagt mot bedrevitende? .............................................219

6.1 Innledning ..........................................2196.2 Nrmere om den subjektive

bedmmelsen .....................................2207. Nr ble det kjent at Gardermo-

banen kunne bli ulnnsom? ............2237.1 Innledning ..........................................2237.2 Konsulentrapporter. Departementet

blir informert ......................................2237.3 Stortinget blir informert .....................2248. Romeriksporten ...............................2268.1 Innledning ..........................................2268.2 Ble grunnforholdene tilfredsstillende

presentert ved valg av jernbanetras?226

XI SAMLET VURDERING .................2281. Mange ubegrunnede pstander ......2282. Et skjevt syn p hva som er de

viktigste begivenhetene ....................2283. Omfattende, ryddig og grundig

saksbehandling .................................2294. Stortinget fikk det som det ville .....2295. Kjell Opseth og Steinar Killi ..........2296. Konsekvenser for fremtiden ...........231

DEL 3XII FORHOLDET TIL ANSVARLIG-

HETSLOVEN ..................................2331. Mer om formlet med

granskningen ....................................2332. Oversikt over rettslige vilkr for

riksrettstiltale og -dom ....................2332.1 De strafferettslige hovedsprsml.

Kravet om lovhjemmel ......................2332.2 Nrmere om objektive vilkr for

straff ...................................................2342.3 Opplysningsplikten i parlamentarisk

praksis ................................................2342.4 Srlig om straff for brudd p opp-

lysningsplikt .......................................2362.5 Nrmere om subjektive vilkr for

straff ...................................................2362.6 Srlig om Riksretten som institusjon2373. Trekk ved flyplassaken som br

vurderes med sikte p riksrett .......2373.1 Oversikt ..............................................2373.2 Opplysningsplikten overfor regjering

og Storting vren 1990 ......................2383.3 Andre tilfelle av brudd p opplys-

ningsplikt ...........................................238

DEL 4XIII MISTILLITEN OG DENS R-

SAKER ...........................................2411. Innledning .........................................2412. Fremgangsmtens betydning ..........2413. Betydningen av penhet ..................2424. Betydningen av at viktige

argumenter kommer frem ..............2425. Betydningen av skille mellom

fag og politikk ..................................2436. Betydningen av at usikkerhet

kommer frem ....................................2437. Betydningen av skille mellom

faglige og politiske vurderinger .....2448. Betydningen av at detaljer ikke fr

ufortjent stor vekt ............................2449. Betydningen av edruelige media ....24510. De ansvarliges evne og vilje til

svare ..................................................245

Trykte vedleggVedlegg 1 Lov av 16. juni 2000 nr. 42 ...249Vedlegg 2 Kronprinsregentens resolusjon

av 8. september 2000 .............250Vedlegg 3 Kommisjonens tilgang til R-

notater m.v. .............................252Vedlegg 4 Personer som Kommisjonen

har hatt samtaler med .............255Vedlegg 5 Bjrn Grandal: En vurdering

av rapporter om siktforholde-ne p Hurum ...........................258

Vedlegg 6 Kommentarer tilBjrn Grandals rapport ...........308

Vedlegg 7 Brev fra Luftfartsverket omILS-landinger ..........................314

Vedlegg 8 Aanund Hylland: Voteringenom hovedflyplass beslut-ningsteoretisk analyse av stor-tingsbehandlingen 8. oktober1992 ........................................316

Utrykte vedleggReferat av Kommisjonens avhr av- Steinar Killi- Ove Liavaag - Kjell Opseth - Lars Gunnar Lie Kopi av utkast datert 15. mars 1990 tilbrev fra Luftfartsverket til Samferdsels-departementet. Kopi av 8 skisser/oversikter utarbeidet avJan F. Wiborg (se under VII.4.3 ovenfor)

Rapport nr. 2 .............................................343

20002001 11Dokument nr. 18

Sammendrag

Rapporten har fire hoveddeler. Del 1 gir informasjonom oppnevning og arbeidsvilkr og redegjr for denavgrensning av mandatet som Kommisjonen harvalgt foreta. Del 2 er selve granskningsrapporten,med presentasjon av de viktigste funn og konklusjo-ner. Del 3 relaterer konklusjonene i del 2 til ansvar-lighetsloven. I del 4 reflekterer Kommisjonen overrsakene til den mistillit som har heftet ved myndig-hetenes behandling av flyplassaken, og gir noen rdom fremtiden.

Del 1

Kapittel I Oppnevning og arbeidsvilkr

Kapitlet redegjr for Kommisjonens oppnevning ogarbeidsvilkr. Det har ikke budt p store problemerfor Kommisjonen f tilgang til det materialet denhar nsket se. Regjeringen har opphevet forvalt-ningens taushetsplikt overfor Kommisjonen, somogs har ftt tilgang til R-notater fra flere regjeringerog gjennomfrt et stort antall samtaler og avhr. Ka-pitlet redegjr ogs for Kommisjonens underskel-ser i Danmark i den skalte Wiborg-saken.

Kapittel II Mandat m.v.

Innenfor rammene av sitt mandat har Kommisjonenvalgt konsentrere seg om de sprsml som gjelderstedsvalg for ny hovedflyplass. Rapporten gir ensamlet oversikt over veien frem til Stortingets ved-tak hsten 1992 om bygge hovedflyplass p Gar-dermoen. Den tar sikte p diskutere og avklare allepstander som verserer om illegitime metoder m.v.for kvitte seg med Hobl, finne tke p Hu-rum osv.

Gjennomfringen av Gardermo-prosjektet medflytoget er allerede evaluert av bde Tnne-utvalget,Mydske-utvalget og Riksrevisjonen. Sprsml somer grundig belyst gjennom disse underskelsene, harKommisjonen valgt ta opp bare i den grad det fin-nes elementer som br vurderes i forhold til bruddp ansvarlighetsloven og regjeringens opplysnings-plikt overfor Stortinget (om ansvarlighetsloven, sekap. XII). Kommisjonen skal ikke vurdere eller tastandpunkt til hvor flyplassen etter et eller annetapolitisk kriterium burde ha ligget.

Del 2

Kapittel III Nrmere om hovedtemaenefor granskning

Kapitlet gir en oversikt over hovedtemaene forKommisjonens underskelser. Inndelingen tar ut-gangspunkt i de hovedalternativer for flyplassls-ning som har vrt oppe til vurdering. I kap. IV ersprsmlet hvor det ble av Hobl. Tre kapitler (V-VII) gjelder Hurum, derunder den skalte Wiborg-saken. Delt lsning er emnet for kap. VIII, mens ut-valgte temaer vedrrende planlegging og gjennom-fring av Gardermo-prosjektet inkludert flytoget be-handles i kap. IX-X. Avslutningsvis (XI) gir Kom-misjonen en overordnet oppsummering av sine funn.

Til slutt i kapitlet slr Kommisjonen fast at denikke har funnet grunnlag for spekulasjoner om at fly-plassen endte p Gardermoen som flge av en storplan som har blitt realisert gjennom bruk av illegiti-me metoder. Dette er noe helt annet enn at personerog miljer i flere politiske partier konsekvent hargtt inn for legge flyplassen nord for Oslo.

Kapittel IV Hvor ble det av Hobl?

Kapitlet gjennomgr Hobls plass i flyplasshistorienfra 1970 til Gardermo-vedtaket i 1992. I 1976 srgetregjeringen Nordli for f bndlagt arealene i Ho-bl, mens regjeringen Willoch i 1983 fikk bred til-slutning til sitt forslag om oppheve bndleggingenog satse p samtrafikk mellom Fornebu og Garder-moen frem til rhundreskiftet.

Willoch-regjeringens handlemte ble bde dengang og i ettertid oppfattet som et forsk p skrin-legge Hobl-alternativet for all fremtid. Dette stem-mer ikke med de formelle forhold: det som skjedde,var ikke annet enn at bndleggingen av arealer i Ho-bl-omrdet ble opphevet. Dette sto ikke i veien forat dette alternativet senere kunne bli lansert p ny.Hobl var da ogs blant de alternativer som ble vur-dert i Luftfartsverkets hovedflyplassutredning av1986 som Willoch-regjeringen selv hadde tatt initia-tivet til.

Det har ogs blitt hevdet at bndleggingen bleopphevet p basis av flytrafikkprognoser som depar-tementet allerede den gang kjente til at ikke kunnevre riktige. Det er riktig at forslaget bl.a. sprang utav prognoser som viste betydelig lavere vekst ennforutsatt i de utredninger fra tidlig p 1970-tallet

12 20002001Dokument nr. 18

som Stortingets Hobl-vedtak hadde bygd p. Det erogs riktig slik vi ser det i ettertid at prognoseneviste for svak vekst i trafikken. Men departementetbehandlet den faglige siden av flytrafikkprognosenemed ndvendig grundighet, og Stortinget fikk deninformasjon det hadde krav p for foreta en beslut-ning. Kommisjonen fastslr at kritikken mot progno-sene og departementets behandling av dem brerpreg av etterpklokskap.

Selv om opphevelsen av bndleggingen ikkebandt den videre utviklingen i flyplassaken, visermaterialet at Willoch-regjeringen var innforstttmed at den kunne bli oppfattet som et signal om atHobl ikke lenger ville vre aktuell som lokalise-ring for hovedflyplass. Det synes ogs klart at kref-ter i regjeringen nsket satse p Fornebu og Gar-dermoen som permanent flyplasslsning. Kommi-sjonen har inntrykk av at dette stemte med en utbredtoppfatning om at opphevelse av bndleggingen varriktig av hensyn til lokalbefolkning og kommunenesmuligheter for planlegging, og fordi en p den tidenikke trodde det var behov for en ny og stor hoved-flyplass i overskuelig fremtid.

Da Brundtland-regjeringens stortingsmeldingerom hovedflyplass for Oslo-omrdet konsentrerte segom alternativene Hurum og Gardermoen, var dette ioverensstemmelse med de faglige vurderinger somvar gjort i Luftfartsverket. Brundtland-regjeringenvurderte ikke Hobl som noe realistisk alternativ.Det er imidlertid ikke grunnlag for hevde at regje-ringen forskte skjule opplysninger om Hobl. Detmaterialet som Stortinget fikk seg forelagt, ga fullanledning til sette seg inn i de faglige argumentenefor og mot Hobl. Materialet viser at svrt f pdenne tiden var opptatt av Hobl.

Etter at det vinteren 1990 var blitt klart at Hurumville falle p.g.a. usikkerhet om det lokale vret, ns-ket regjeringen Syse g rett p oppdatering av Gar-dermoen og Delt lsning uten at andre alternativerble vurdert. Faglige krefter bl.a. i Luftfartsverket ad-varte imidlertid mot g rett p Gardermoen utenparallell utredning av minst ett alternativ (f.eks. Ho-bl). Det ble ogs hevdet at slik utredning ikke villefre til noen vesentlig forsinkelse av fremdriften iflyplassaken. Samferdselsministeren ga imidlertidikke sine regjeringskolleger beskjed om at det fantessterke faglige argumenter for slik utredning. Slikkunnskap ble heller ikke formildet til Stortinget. Detkan derfor hevdes at opplysningsplikten i denne av-gjrende fasen ble brutt overfor bde regjeringen ogStortinget. Derved fikk de som var skeptiske til Gar-dermoen (og Delt lsning), liten eller ingen mulighettil vurdere realismen i andre fremgangsmter ennden statsrd Lars Gunnar Lie og regjeringen foreslo.Kommisjonen viser til at forholdet til ansvarlighets-loven blir vurdert i kap. XII.

Bde da Stortinget vren 1990 vedtok utredekun Gardermoen og senere, la Stortinget premissenefor regjeringens og departementets behandling av al-

ternative utredninger. Forslag om utrede andre al-ternativer ble forkastet, og regjeringen holdt seg tildet mandat som Stortinget hadde gitt. Frst hsten1991 ba Stortinget om begrenset utredning av Hoblfor gi grunnlag for enkelte tekniske og konomiskesammenligninger. Kommisjonen kan ikke se at den-ne utredningen ble trenert. Vi kan heller ikke se noespor av illegitime eller ulovlige handlemter fra de-partementets side under gjennomfringen av detteoppdraget. Vi har heller ikke grunn til trekke i tvilde faglige analyser som departementet la frem. Menallerede i proposisjonen burde departementet ha re-degjort noe grundigere for sine valg av lsninger iHobl-utredningen, srlig p de omrder hvor enkjente til den uenighet og de innsigelser som eksis-terte. Og selv om det i kapitlet om Hobl ble rede-gjort grundig for usikkerhet ved samfunnskonomis-ke elementer som f.eks. tidskostnader, burde dennetype usikkerhet ogs ha ftt strre vekt i sammenlig-ningen mellom Gardermoen og Delt lsning.

Kapittel V Hvor ble det av Hurum?

Kapitlet gir en oversikt over prosessen fra Stortin-gets Hurum-vedtak i 1988 til skrinleggingen av Hu-rum-alternativet i 1990. Stor vekt blir lagt p syns-punkter p og vurderinger av vret p Hurum. Over-sikten skal tjene som grunnlag for diskusjonen i kap.VI av kontroversielle sider av denne prosessen.

I juni 1988 valgte Stortinget Hurum som sted forny hovedflyplass. Hurum ble valgt til tross for atluftfartsmyndighetene hadde advart mot vrmessigusikkerhet.

Planlegging ble iverksatt umiddelbart. Som etledd i planleggingen ble det iverksatt et strre mle-prosjekt i regi av Det norske meteorologiske institutt(DNMI). I september 1989 viste en forelpig opp-summering at siktforholdene p Hurum var betyde-lig drligere enn man tidligere hadde antatt. Sam-ferdselsdepartementet anbefalte derfor at videreplanlegging av flyplassen skulle begrenses mensman fortsatte vrmlingene og samtidig underkastetdem en bredere vurdering. Det ble nedsatt en sty-ringsgruppe med representanter fra Braathens SA-FE, SAS, Luftfartsverket og DNMI. Gruppen ble le-det av Ole-Andreas Hafnor fra Det norske Veritas.Det ble i tillegg opprettet to arbeidsgrupper til vur-dere forskjellige sider av saken, og disse gruppeneknyttet til seg en rekke eksterne eksperter.

Styringsgruppens rapport ble presentert 1. febru-ar 1990. Dens hovedkonklusjon var at det var etklart avvik mellom den vrmessige tilgjengelig-heten man kommer frem til basert p de mlingenesom er gjennomfrt i 1989 og den vrmessige til-gjengeligheten som angis i St.meld. nr. 43 (denmeldingen som l til grunn for Stortingets valg avHurum). P grunnlag av anbefalinger fra Luft-fartsverket og Samferdselsdepartementet besluttetStortinget 1. juni 1990 avvikle planleggingen av

20002001 13Dokument nr. 18

Hurum. Bevilgningene skulle overfres til utredningav Gardermoen.

Vrmlingene og Styringsgruppens arbeid harmtt kritikk fra en rekke hold. Hovedpunkter i kri-tikken gjelder manglende kvalitetssikring og sam-menblanding av roller, idet DNMI bde hadde fore-sttt vrmlingene og var representert i det utvalgetsom skulle verifisere dem. Etter stor offentlig opp-merksomhet rundt disse forhold ble det sommeren1992 nedsatt et utvalg til gjennomg den del avkritikken som var fremfrt av sivilingenir Jan F.Wiborg. Dette utvalget, som var ledet av lagmannRakel Surlien, ppekte enkelte kritikkverdige for-hold, men konkluderte med at det ikke var grunnlagfor trekke Styringsgruppens konklusjoner i tvil.

Kapittel VI Fortsettelse: Illegitime metoder?

I dette kapitlet gjennomgr Kommisjonen alle ve-sentlige beskyldninger som har blitt fremmet motluftfartsmyndighetene, DNMI, Styringsgruppen ogSurlien-utvalget. Essensen i kritikken er at prosessenfrem mot Stortingets vedtak 1. juni 1990 var styrt avkrefter som absolutt ville ha hovedflyplass p Gar-dermoen, og at vedtaket om skrinlegge Hurum varutslag av en konspirasjon.

Mange av beskyldningene tar utgangspunkt i atsentrale krefter i Arbeiderpartiet led nederlag vedStortingets Hurum-vedtak. Det insinueres at partietsinteresse i f omgjort vedtaket ble fremmet gjen-nom sentrale embetsmenn og den politiske ledelse iSamferdselsdepartementet, og at det i den fasen viher tar sikte p, ble benyttet illegitime metoder somuriktige mlinger, motarbeidelse av fagpersoner somhadde innvendinger, forsk p skjule kritiske rap-porter og plassering av forutintatte medlemmer i deutvalgene som skulle gjennomg ulike sider av vr-mlingene p Hurum. Det har ogs blitt hevdet at denorske flyselskapene gikk inn for Gardermoen somflge av trusler om konsesjonsnekt m.v.

Kommisjonen har ettergtt disse beskyldningeneog ppeker enkelte kritikkverdige forhold. Det varklart uheldig at DNMI var representert i Styrings-gruppen, som bl.a. skulle ha ansvaret for verifiserevrmlinger utfrt nettopp av DNMI. De vesentlig-ste oppgaver i forbindelse med verifikasjonsarbeidetble riktignok satt ut til andre organer, men Kommi-sjonen kan ikke se at dette var tilstrekkelig til av-bte de uheldige sidene ved DNMIs representasjon,bl. a. fordi det i siste instans var Styringsgruppensom trakk konklusjonene i arbeidet. Kommisjonenppeker ogs at bde Styringsgruppen og det senereSurlien-utvalget iflge den uavhengige ekspertsom Kommisjonen har benyttet var for bastante ienkelte av sine konklusjoner.

Disse forhold kan likevel ikke begrunne den ut-strakte kritikken som denne prosessen har vrt gjen-stand for. Kommisjonen kan ikke se noe grunnlagfor hevde at DNMIs representant i Styringsgrup-

pen misbrukte sin stilling, at DNMI blandet seg inn iverifikasjonsarbeidet, eller at Styringsgruppen bleutsatt for politisk press.

Kommisjonen har heller ikke funnet holdepunktfor at det p andre punkter har vrt benyttet illegiti-me metoder. Konflikten mellom smund Rabbe ogledelsen ved DNMI var ikke en flge av at ledelsenskal ha hatt bestemte preferanser i flyplassprsm-let; at det i noen grad var et drlig samarbeidsklima,m Rabbe ta sin del av skylden for. Kommisjonenkan heller ikke se at statsrd Engseth eller andreopptrdte kritikkverdig da de hsten 1989 tok til or-de for begrense planprogrammet. Det kan ikke til-skrives Samferdselsdepartementet at den forelpigeoppsummeringen av vrmlingene falt sammenmed avslutningen p regjeringen Brundtlands perio-de, det er intet som tyder p at man presenterte noeannet enn de reelle mleresultatene, og det var ikketale om noen de facto gravlegging av Hurum.Tvert imot tok departementet initiativ til et omfat-tende mle- og verifikasjonsprogram med sikte p bringe strre klarhet i vrforholdene p Hurum. Be-slutningen om begrense kostnadene til planleggingi pvente av sikrere konklusjoner var penbart hen-siktsmessig.

Kommisjonen har ikke funnet noe grunnlag forpstandene om manipulasjon eller sabotasje av m-lingene. Grundige underskelser har ikke avdekketannet grunnlag for slike pstander enn lse rykter.Nrmere analyse av mleprosjektets gjennomfringog DNMIs rutiner viser at systematisk manipuleringville vrt oppdaget, og at enkeltstende forsk psabotasje ikke i noen vesentlig grad kan ha pvirketmleresultatene.

Kapittel VII Fortsettelse: Jan F. Wiborgsskjebne

Den delen av Hurum-historien som har ftt strstoppmerksomhet i de seneste r, handler om sivilin-genir Jan F. Wiborg, som vren 1991 omtrent ettr etter av Hurum-mlingene var avsluttet ble en-gasjert til vurdere vrmlingene p Hurum. Opp-dragsgiverne fikk hans rapport allerede i slutten avmai 1991. Deretter fortsatte han p eget initiativ ar-beidet med disse sprsml.

Wiborg dde etter et fall fra et rom i fjerde etasjep et hotell i Kbenhavn (Frederiksberg) i juni 1994,d.v.s. fire r etter at Stortinget hadde vedtatt bringeHurum-prosjektet til opphr. Det har vrt hevdet atWiborg ble drept fordi han var i ferd med avslreforhold som ville medfre en politisk skandale, ellerat han iallfall ble systematisk motarbeidet p en slikmte at han ble presset i dden.

Kommisjonens underskelser av disse sprsmlhar skjedd med bistand av Olaf Seljester, som er enav Kriminalpolitisentralens mest erfarne taktiske et-terforskere. Det er gjennomfrt omfattende unders-kelser i Norge og Danmark. Det formelle grunnlag

14 20002001Dokument nr. 18

for underskelsene i Danmark har vrt Riksadvoka-tens beslutning om pne etterforskning og rettsan-modning til danske myndigheter (se under I).

Kommisjonens underskelser viser at Wiborghadde store konomiske og mentale problemer somikke har noen sammenheng med myndighetenes el-ler andre maktgruppers adferd. Han var ikke utsattfor innbrudd eller trakassering som kunne ha sam-menheng med Hurum-saken. Han var ikke overv-ket, og telefonavlytting er utelukket allerede fordihan ikke hadde telefon.

Det er ikke noe som tyder p at Wiborg satt innemed farlig materiale, eller at dokumenter forsvanti Kbenhavn. Kommisjonen har ikke funnet noe somtyder p at hans dd skyldes kriminelle handlingereller andre illegitime forhold.

Den skalte Wiborg-saken er i det alt vesent-lige medieskapt. N br Jan F. Wiborgs minne oghans familie f fred.

Kapittel VIII Hvor ble det av Delt lsning?

Kapitlet redegjr for skalt Delt lsning som alterna-tiv slik det har fremsttt siden trafikken i 1972 bledelt mellom Gardermoen og Fornebu og frem tilGardermoen ble vedtatt utbygget i 1992.

I hele flyplasshistorien har ulike politiske partiersett p Delt lsning som en midlertidig og/eller per-manent lsning p flyplassproblemet. I Brundtland-regjeringens meldinger i 1987 og 1988 og i hoved-planfasen for Gardermoen ble en viss variant av Deltlsning benyttet som referansegrunnlag i de sam-funnskonomiske analysene.

Det har vrt hevdet at det var Kjell Opseth som i kraft av sin stilling som saksordfrer for flyplas-saken i juni 1990 var arkitekten bak elimineringenav Delt lsning da komiteen skulle legge frem sininnstilling til Syse-regjeringens proposisjon. Kom-misjonen har imidlertid bragt p det rene at Hyreog Arbeiderpartiet i samarbeid nsket legge dettealternativet ddt for all fremtid.

I perioden 199092 var Delt lsning referanse-grunnlag for Gardermo-prosjektet. Det har vrt kri-tisert at Delt lsning ikke var utredet til samme nivsom Gardermoen. Imidlertid holdt departementetseg til de vedtak som Stortinget hadde fattet. Kom-misjonen kan ikke se annet enn at det innenforrammene av det politiske mandat ivaretok sin fag-lige rolle. Det er ikke grunnlag for hevde at utred-ningsapparatet for vrig savnet faglig frihet til fo-reta analyser og srge for den ndvendige kvalitets-sikring.

Det heftet stor usikkerhet ved den sammenlig-ning mellom Delt lsning og Gardermoen som blelagt frem i St.prp. nr. 90 (199192). Konklusjonenom hvilket alternativ som var best i samfunnskono-misk forstand, burde vrt fremstilt med strre forbe-hold. Departementet gjorde det imidlertid klart at detikke var utarbeidet noen hovedplan for Delt lsning,

og at utredningsniv ikke var det samme som forGardermo-prosjektet. Kommisjonens syn er derforat proposisjonen ga tilstrekkelig informasjon om ut-redningsstatus og om begrensninger i referanse-grunnlaget.

Kapittel IX Gardermoen som endelig lsning

Kapitlet tar opp ulike temaer i tilknytning til hoved-planfasen for Gardermo-prosjektet. Om Referanse-gruppen (den skalte Lereim-gruppen) slr Kommi-sjonen fast at oppnevningen ikke hadde noen hyprioritet i departementet. Det finnes imidlertid ikkegrunnlag for hevde at statsrd Kjell Opseth trenertesaken. Referansegruppen fungerte etter sin hensikt,dvs. som kvalitetssikrer og rdgiver under det lpen-de arbeid med hovedplanen. Departementet kan hel-ler ikke sies ha forskt skjule dens innvendinger.Rapporten fulgte proposisjonen som utrykt vedlegg,og siden Referansegruppens hovedoppgave var gird under det lpende planleggingsarbeidet, kan detikke kreves at sluttrapportens hovedinnhold gjrestil gjenstand for samlet kommentar eller diskusjon iproposisjonen.

Avsnitt 3 gjr nrmere rede for en vrrapportom Gardermoen som ikke var kjent hverken i Sam-ferdselsdepartementet eller i Stortinget i 1992. Hs-ten 1999 hevdet Aftenposten at vintervret p Gar-dermoen var mye verre enn p Hurum. Dette komavisen frem til etter en sammenligning mellom vr-rapporten for Gardermoen og en tilsvarende vrrap-port for Hurum. Samtidig pviste avisen at et sprs-ml samferdselskomiteen i 1992 hadde stilt om til-gjengelighet p Gardermoen, var omformulert til gjelde vrmessig tilgjengelighet, alts tke og si-devind, men ikke driftsrelaterte elementer som snog ising. Saken fikk stor oppmerksomhet i media.

DNMIs egen tolkning av de to vrrapportene harikke ftt samme oppmerksomhet. P alle vesentligepunkter er Instituttets konklusjoner de motsatte avAftenpostens. Kommisjonen har ikke grunn til trekke DNMIs fremstilling i tvil eller til tro at desparsomme informasjoner om vinterforhold somfantes i rapporten, satte Gardermoen i et vesentligdrligere lys enn andre flyplasser i Norge. Kommi-sjonen kan ikke se grunnlag for hevde at Luftfarts-verket utformet sitt forslag til svar p ovennevntesprsml med sikte p undersl viktige opplysnin-ger om vintervret p Gardermoen, eller at departe-mentet formidlet svaret i noen slik hensikt eller had-de noe nske om holde rapporten borte fra Stortin-get.

Vi kan heller ikke se at de deler av DNMI-rap-port 22/92 som det er tale om, var av en slik betyd-ning for Stortingets behandling av flyplassaken atden burde ha vrt lagt frem p departementets egetinitiativ. Dette gjelder s meget desto mer fordi rap-porten frst ble avgitt mer enn to mneder etter atproposisjonen var lagt frem.

20002001 15Dokument nr. 18

P den annen side finner Kommisjonen det klartat omformuleringen av sprsmlet burde ha vrtkommentert p en slik mte at komiteen eksplisittfikk beskjed om at svaret bare tok sikte p vrmes-sig tilgjengelighet i form av tke- og vindforhold.

I avsnitt 4 ser Kommisjonen p enkelte sprsmlvedrrende grunnvann, ising og bruk av kjemikalier.Flyplassen p Gardermoen ligger i utkanten av etstort grunnvannsmagasin av betydning bde sommulig drikkevannskilde og som del av vannsystemetmed grythullsjer st for flyplassen, kilder i ravine-ne i sr og tilsttende vassdrag. Kommisjonen har li-kevel inntrykk av at grunnvannets potensial somdrikkevannskilde ofte blir overdrevet i debatten.

Sikring av grunnvannet har sttt sentralt i beslut-ningsprosessen. S langt Kommisjonen kan se, vardet saksunderlag som Stortinget fikk seg forelagt, isamsvar med de underliggende rapporter. Probleme-ne med vinterdriften den frste tiden den nye fly-plassen var i full drift, skyldes frst og fremst util-strekkelig planlegging av driften etter at vedtaket omutbygging p Gardermoen var fattet, at OSL ikke vari stand til implementere gode nok prosedyrer forbruk av avisingsvsker, at flytrafikken den frste ti-den etter pningen kte mer enn det planleggingenvar basert p, og at kjemikaliebehovet p baner ogspredningen av flyavisingskjemikalier var undervur-dert.

De problemer med vinterdriften som dukket opp,skyldes ikke at eksisterende kunnskap om ising m.v.var ukjent. Selv om usikkerhet burde vrt bedrekommunisert, ser Kommisjonen heller ikke noegrunnlag for hevde at Stortinget ble feilinformertom mulighetene for sikre grunnvannet og de om-liggende vassdrag mot ny forurensning som flge avflyplassens drift.

I avsnitt 5 ser Kommisjonen p valget mellomstre og vestre rullebanealternativ. Den nye rulleba-nen ble lagt st for den eksisterende, mens planenetidligere hadde gtt ut p at den skulle ligge i vest.Endringen har betydning bl.a. fordi det stre alterna-tivet hadde strre konsekvenser for Forsvaret enndet vestre ville ha hatt.

Kommisjonen kan ikke se noen dekning for p-stander om at det allerede p et tidlig tidspunkt varklart at vestre alternativ ikke kunne la seg realisere,men at regjeringen likevel fremmet det, fordi det vil-le mte mindre motstand enn stre alternativ. Alt ty-der p at begge ble ansett som reelle. Det synes klartat det var flyoperative forhold som gjorde utslagetda stre rullebanealternativ til slutt ble valgt.

St.prp. nr. 78 (198990) vren 1990 nevner ikkestre rullebanealternativ, som var gjenstand for dis-kusjoner i departementet fr proposisjonen ble frem-met. Fr samferdsels komiteen avga sin innstilling,oversendte imidlertid statsrd Lars Gunnar Lie i mai1990 dokumenter til Stortinget som gjr det klart atstre alternativ er aktuelt, og Innst. S. nr. 190 (1989

90) viser at informasjonen ndde frem. Alt i alt fikkalts Stortinget korrekt og dekkende informasjon.

I avsnitt 6 tar Kommisjonen for seg Gardermo-prosjektets forhold til Forsvaret, som ble sterkt be-rrt av utbyggingen. Virkningene ble forsterket av atstre rullebanealternativ ble valgt, se ovenfor. Kom-misjonen har konsentrert seg om hvorvidt Stortingetfikk sann og dekkende informasjon om de militr-faglige sidene ved utbyggingen av hovedflyplass pGardermoen.

Det er hevdet at Forsvarets ledelse ble satt underpolitisk press for akseptere hovedflyplass p Gar-dermoen. Det er mulig noen oppfattet situasjonenslik, men Kommisjonen kan ikke se noe grunnlag for hevde at det ble utvd press. S vidt vi kan se, re-presenterte konklusjonene i Forsvarets Gardermoen-utredning de synspunkter den verste ledelsen varkommet frem til p militrfaglig grunnlag. Stortin-get fikk sann og dekkende informasjon.

I avsnitt 7 ser Kommisjonen noe nrmere p for-utsetningen om inntekter fra salg av Fornebu. Kom-misjonen er enig med Riksrevisjonen i at usikkerhe-ten i Luftfartsverkets skjnnsmessige anslag p 2mrd. kroner kunne ha vrt tydeliggjort overfor Stor-tinget. Dette gjelder bl.a. fordi Referansegruppenhadde stilt seg tvilende til at et s usikkert anslagskulle inng i analysene av de bedriftskonomiskeforutsetningene for flyplassprosjektet. Samferdsels-komiteen hadde imidlertid ftt Referansegruppensrapport, men stilte ingen sprsml om disse forhold.Stortinget var heller ikke ukjent med at anslag forverdien av fast eiendom langt frem i tiden er beheftetmed usikkerhet.

Avsnitt 8 tar for seg den avgjrende votering i1992. Tre forslag (Gardermoen, Delt lsning og ut-redning av Hobl) ville kunne bli vedtatt, og det varuenighet om i hvilken rekkeflge de skulle settes un-der votering. Stortingspresidenten og Arbeiderparti-ets parlamentariske leder (Kjell Borgen) fremmethvert sitt forslag til voteringsrekkeflge. Stortingetsflertall vedtok forslaget fra Kjell Borgen.

Det er ikke grunnlag for hevde at voteringenstrider mot regler eller praksis. I den aktuelle sakenvar begge forslagene til voteringsorden etter Kom-misjonens syn fullt forenlige med bestemmelsene iforretningsordenen. I en slik situasjon er det Stortin-gets flertall som vedtar hvilken voteringsorden somskal flges.

Det er sannsynlig at valget av voteringsorden av-gjorde utfallet. Etter all sannsynlighet forel det somkalles roterende flertall. I et slikt tilfelle er begrepetflertallets vilje uten innhold, og en pstand om atdet aktuelle voteringsresultatet respekterer eller ikkerespekterer flertallets vilje, er meningsls. Ved rote-rende flertall er det ikke til unng at voteringsorde-nen kan f betydning for utfallet. Dette beviser altsikke at det er gjort feil eller handlet kritikkverdig.

16 20002001Dokument nr. 18

Kapittel X Fortsettelse: Flytoget

Kapitlet drfter enkelte sprsml vedrrende flyto-gets samfunns- og bedriftskonomiske lnnsomhet.Kommisjonen bygger bl.a. p tidligere utredningerom Gardermobanen.

Samferdselsdepartementets anbefaling om sat-se p et jernbanetilbud bygger frst og fremst psamfunnskonomiske vurderinger s som regional-politiske ml, nsket om oppn hy kollektivandelog transportkonomiske analyser. Men ogs anta-gelsen om at togalternativet ville bli bedriftskono-misk lnnsomt m ha bidratt til totalvurderingen.Lnnsomhetsanalysen la premissene for departe-mentets forslag om eier- og finansieringsform.

Kommisjonen kan ikke se grunnlag for hevdeat det materialet som forslaget om toglsning bygdep, i det vesentlige ble presentert som noe annet ennhva det var, nemlig en form for hovedplan. Enkelterelativt spesifikke parametre og kriterier s somhy kollektivandel, tidspunkt for ferdigstillelse, rei-setid og avkastning kan likevel ha bidratt til ska-pe inntrykk av at prosjektet var bedre utredet enn til-felle var. Kommisjonen kan heller ikke se at flytogetvar spesielt drlig utredet sett i forhold til andre storesamferdselsprosjekter som har blitt fremmet forStortinget. Det som var spesielt med dette prosjektet,var snarere at det inngikk som en del av et langt str-re prosjekt og dermed lett kom i skyggen av de delerav den omfattende Gardermo-saken som sto sentralti den politiske debatt. Dette forsvarer imidlertid ikkeat Gardermobanen p mange omrder var mangel-fullt utredet.

Det kan trygt fastsls at det beslutningsgrunnla-get som Stortinget fikk seg forelagt vedrrende fly-toget, var mangelfullt, og at deler av det i ettertid harvist seg sl feil. Det er srlig grunn til peke p atden store usikkerhet som heftet ved den konomiskesiden av flytogprosjektet, burde ha vrt bedre kom-munisert. Det var penbart uheldig at departementetuten forbehold hevdet at flytoget ville bli en lnn-som investering hvis finansiering ikke skulle belas-tes statsbudsjettets rammer for utgifter til investe-ring. Muligheten for at noe av prosjektet mtte fi-nansieres av skattebetalerne dersom en skulle stoverfor store overskridelser, ble ikke drftet. Det vardepartementets ansvar legge anslag for usikkerhetfrem for Stortinget.

I ettertid har det vist seg at flere opplysningersom ble lagt frem i 1992, var misvisende. Siden detvar tale om prognoser om fremtidige forhold, gir ik-ke dette i seg selv grunnlag for hevde at regjerin-gens opplysningsplikt var brutt. Grunnlag for gjreansvarlighetsloven gjeldende (jfr. Kommisjonensmandat) blir det frst i den grad det kan bevises atopplysningene ble lagt frem mot bedre vitende ellerunder slike omstendigheter at ansvarlige aktrer bur-de ha visst bedre.

Det er alts grunn til sprre om departementet i

1992 talte mot bedre vitende nr Stortinget ble stilt iutsikt at flytoget ville bli et bedriftskonomisk lnn-somt prosjekt. Kommisjonens inntrykk er imidlertidat statsrden var i god tro om de opplysninger omGardermobanens bedriftskonomiske lnnsomhetsom ble fremlagt for Stortinget. Vi kan ikke se noegrunnlag for hevde at prognosene for flytogets be-driftskonomiske lnnsomhet bygger p bevisst un-derbudsjettering av kostnader eller overestimeringav inntekter. Vi kan heller ikke se grunn til tro atdepartementet bevisst tok en sjanse da det la fremopplysninger som svarte til de anslag som var lagtfrem av fagetatene og kvalitetssikret av eksternekonsulenter.

I forkant av de pne hringene i Stortinget somstartet i januar 2000, hadde Aftenposten et oppslagom at samferdselsminister Sissel Rnbeck skulle haholdt tilbake informasjon om Gardermobanens be-driftskonomiske lnnsomhet da hun hsten 1997 lafrem proposisjonen om Samferdselsdepartementetsbudsjett. Bakgrunnen for denne pstanden var at detsommeren 1997 forel rapporter fra ulike konsulent-firmaer som konkluderte med at inntektsgrunnlagetfor Gardermobanen var svrt usikkert i forhold tiltidligere analyser.

St.prp. nr. 1 (199798) ga beskjed om at usik-kerheten om lnnsomheten $006 i frste rekke [er]knyttet til inntektssiden. Den ga ogs beskjed om atSamferdselsdepartementet ville komme nrmere til-bake til dette ret etter, i forbindelse med framleggom balansevurderingen for Gardermobanen i drift.Dette ga komiteen tilstrekkelig grunnlag for inn-hente nrmere opplysninger allerede under behand-lingen av budsjettet for 1998, om den s hadde ns-ket. Nr dette ikke skjedde, har det nok sammenhengmed at det ikke var fremlagt noe forslag til vedtak ibudsjettsammenheng som gjorde det ndvendig innhente nrmere informasjon p dette punkt. Tog-systemet var snart ferdigstilt. Det er ingen grunn til tro at mer utfrlige opplysninger om utsiktene til oppn lnnsom drift, ville ha pkalt drastiske tiltakunder behandlingen av statsbudsjettet for 1998.

Forslag som gjorde det ndvendig g nrmereinn p usikkerhet ved flytogets inntektsside blefremmet i slutten av februar 1998. Da inntrdte kra-vet om at departementet skal legge frem sann ogdekkende informasjon om sprsml som er relevantefor de forslag som legges frem. Sprsmlet om lnn-somhet var flgelig et hovedpunkt i St.prp. nr. 39(199798).

Kapittel XI Samlet vurdering

Det er pfallende hvor f av de pstander, rykter ogbeskyldninger som gjennom mange r har forgiftetdebatten om hovedflyplass p stlandet, som harvist seg st for granskning. I den etterflgende de-batt har omstendighetene omkring skrinleggingen

20002001 17Dokument nr. 18

av Hurum vren 1990 ftt langt strre oppmerksom-het enn det er saklig grunnlag for.

Ogs pstander om illegitime metoder m.v. un-der den administrative og politiske prosess fra stor-tingsvedtaket vren 1990 om planlegge med siktep Gardermoen til vedtaket hsten 1992 om leggeflyplassen dit, har ftt svrt stor oppmerksomhet.Mye av denne kritikken faller sammen med flom-men av pstander om at statsrd Kjell Opseth harbrukt illegitime metoder for n partiets ml om fflyplassen til Gardermoen. Ogs p dette punkt eroppmerksomheten skjev. Det er ikke pvist bruk avillegitime metoder i kampen for Gardermoen. Man-ge av de viktigste skrittene var tatt fr Opseth tiltrd-te som statsrd.

I ettertid fremstr Syse-regjeringens tid (198990) som avgjrende. Samferdselsminister Lars Gun-nar Lie gikk noks ensidig inn for ikke utrede and-re alternativer enn Gardermoen og Delt lsning. Detser ikke ut til at regjeringens vrige medlemmer fikkbeskjed om viktige argumenter som talte for utredeminst ett ytterligere alternativ. Heller ikke Stortingetfikk slik informasjon. Det var ogs i denne periodenat vrmlingene p Hurum ble avsluttet p en mtesom senere har gitt opphav til mange beskyldningerog dyp mistillit til at alt gikk rett og riktig for seg.

Som forventet har vr gjennomgang av saken gittflere eksempler p at forberedelsen av flyplassen pGardermoen burde ha vrt bedre. Sett under ett erdet kanskje departementets tendens til uttrykke segnoe for kategorisk om fremtiden som fremstr somden viktigste svakhet.

Kommisjonens hovedinntrykk er imidlertid ikkeat prosessen har vrt dominert av feil og mangler.Utbygging av hovedflyplass med tilbringersystemvar usedvanlig omfattende og komplisert. S langtKommisjonen kan se, var saksforberedelsen frem tilstortingsvedtaket hsten 1992 om starte utbyggingp Gardermoen, i det alt vesentlige ryddig og grun-dig. Det viktigste unntaket gjelder visse deler av pro-sjekteringen av Gardermobanen.

Det blir ofte glemt at alle hovedtrekk i den admi-nistrative prosess frem mot stortingsvedtaket om fly-plass p Gardermoen, har vrt styrt av de fringerog vedtak som Stortinget til enhver tid hadde gitt. Ettypisk eksempel er Hobl-alternativets skjebne etterat Stortinget vedtok en ensidig utredning av Garder-moen: Det er riktig at Hobl ikke ble utredet p sam-me detaljniv som Gardermoen. Det skyldes at stor-tingsflertallet ikke ville ha noen slik utredning.

Debatten gir mange eksempler p sterke og oftesvrt tendensise angrep p enkeltpersoner. De tosom har vrt mest utsatt for slike angrep, er antage-lig Kjell Opseth og Steinar Killi. Bde Opseth ogKilli sto sentralt i planleggingsarbeidet med sikte pGardermoen. Selv om det selvsagt kan rettes innven-dinger mot deler av en s omfattende og komplisertprosess, savner de fleste og de groveste beskyld-ningene mot prosessen ethvert rimelig grunnlag. Det

er heller ikke grunnlag for beskyldningene om parti-aktivisme m.v. fra Steinar Killis side.

Del 3

Kapittel XII Forholdet til ansvarlighetsloven

Iflge Stortingets vedtak av 4. april 2000 er formletmed granskningen bringe fram de faktiske opp-lysninger som kan ha betydning for vurderingen avhvorvidt ansvarlighetsloven er brutt, herunder omregjeringens opplysningsplikt overfor Stortinget eroppfylt. Kommisjonen skal alts legge frem opp-lysninger om faktiske forhold som kan ha betydningfor vurdere om det er grunnlag for riksrettstiltalemot noen statsrd eller stortingsrepresentant. Denskal ikke selv ta standpunkt til om det er grunnlagfor tiltale eller om tiltale br tas ut.

Kommisjonen gir en oversikt over de krav somflger av ansvarlighetsloven. Sprsmlet om lov-hjemmel for brudd p opplysningsplikt overfor Stor-tinget byr p en viss tvil. Straffeskyld foreliggerfrst hvis bde objektive feil og subjektiv skyld erbevist. Det er ikke nok konstatere at f.eks. opplys-ningsplikten er brutt p en slik mte at det ville vrtgrunnlag for parlamentariske reaksjoner.

Kommisjonen legger til grunn at samferdselsmi-nister Lars Gunnar Lie vren 1990 unnlot gi sinekolleger i regjeringen sann og dekkende informasjonom at viktige argumenter av faglig karakter talte tilfordel for utrede (minst) ett alternativ ved siden avGardermoen og Delt lsning. Dermed ble de med-lemmer av regjeringen som mtte nske argumen-tere for utredning av et sydlig alternativ for ny ho-vedflyplass (f.eks. Hobl), avskret fra viktige argu-menter. Kommisjonen legger til grunn at sprsmletom den samlede regjeringens opplysningsplikt over-for Stortinget m besvares p tilsvarende mte.

Hvis Stortinget kommer frem til at statsrdensopplysningsplikt objektivt sett ble brutt i denne sa-ken, br Stortingets organer i siste instans Odels-tinget, jfr. grunnloven 86 vurdere om de subjek-tive krav for reise tiltale, er oppfylt. Etter ansvar-lighetsloven kreves det ikke bevis for forsett. Bevisfor uaktsomt brudd p opplysningsplikten er tilstrek-kelig til medfre straff.

Kommisjonen ser for sin del grunn til anta atbde de objektive og subjektive krav for straff eroppfylt og anbefaler at det blir nrmere vurdert omdet er grunnlag for reise tiltale for riksrett og omtiltale eventuelt br tas ut. Den har ikke tatt stand-punkt til om Lars Gunnar Lie har gjort seg skyldig istraffbart forhold.

I del 2 av rapporten har Kommisjonen ogs kon-statert tre andre tilfelle av objektivt brudd p opplys-ningsplikten. To av dem er av underordnet betyd-ning. Det er heller ikke grunn til anta at de subjek-tive vilkr for straff er oppfylt. Kommisjonen serderfor ingen grunn til anbefale at disse forhold vur-deres nrmere i forhold til ansvarlighetsloven.

18 20002001Dokument nr. 18

Heller ikke nr det gjelder den subjektive be-dmmelsen av det tredje forholdet (prognosene forflytogets konomi) har Kommisjonen funnet noegrunnlag for konstatere forsettlig brudd p opplys-ningsplikten. Sprsmlet om straffbar uaktsomhetm vurderes i lys av bl.a. den beskjedne oppmerk-somhet som flytoget fikk. Kommisjonen leggerdessuten til grunn at en statsrd br konsentrere segom hovedtrekk og overordnede politiske vurderin-ger. Dermed er det ikke grunn til anbefale videreunderskelser med sikte p bedmme om kravenetil straffbar uaktsomhet er oppfylt.

Del 4

Kapittel XIII Mistilliten og dens rsaker

Tillit bedmmes best utenfra. Hvis omverdenen harinntrykk av at noe er galt, hjelper det lite at de somkjenner prosessen fra innsiden, er fornyd med segselv.

Granskningen springer ut av massiv mistillit. Pmange mter har det ogs vist seg bli et studium imistillit og i rsakene til den mistillit som proses-sen frem mot hovedflyplass p Gardermoen har vrtrammet av. En pfallende stor del av de pstander ogbeskyldninger som har vrt rettet mot prosessen ogdens resultater, har vist seg vre uten rimeliggrunnlag. Dette gir grunn til si litt om mistillitensrsaker og gi noen rd om hvordan tilsvarende pro-blemer kan unngs i fremtiden.

Flyplassaken gir flere eksempler p at resultatethar blitt ansett som viktigere enn at det blir oppnddp en mte som skaper tillit til at alt har gtt riktigfor seg. De viktigste eksempler stammer fra Syse-re-gjeringen (198990), f fra Kjell Opseths periodesom statsrd.

Noen begivenheter i Lars Gunnar Lies tid somsamferdselsminister kan antagelig forklare en stordel av den mistillit som flyplassaken har blitt gjen-stand for. Kommisjonen tenker srlig p den mtesom arbeidet med verifisere og viderefre mlin-gene p Hurum ble organisert p, det hastverk sompreget prosessen vinteren og vren 1990, og som detble advart mot s vel offentlig som innad i regjerin-gen, det faktum at mleprogrammet ikke ble fullfrti samsvar med de opprinnelige forutsetningene, ogstatsrdens konsekvente nei til utrede alternativertil Gardermoen og Delt lsning. Hvis regjering ogstorting hadde ftt adekvat beskjed om at sterke hen-syn talte for utrede minst ett ytterligere alternativ(f.eks. Hobl), ville det p en helt annen mte ha gittrom for pen politisk debatt. Det ville ikke vrt mu-lig hevde at Stortingets valg ble truffet uten at vik-tige argumenter var kjent.

Av disse forhold er det bare det sannsynligebruddet p opplysningsplikten overfor regjering ogstorting som ser ut til kunne ha vrt avgjrende forutfallet av den politiske prosessen. Hvis de hadde

vrt hndtert p en bedre mte, kunne vi imidlertidha sluppet mange av de senere spekulasjoner og be-skyldninger om illegitime forhold.

Ogs mangel p penhet i forvaltningen har gittgrunnlag for mistillit. Men sett under ett er flyplassa-ken preget av stor penhet og omfattende debatt.Mange kritikere har unnlatt sette seg skikkelig inni det store materialet som har vrt tilgjengelig, ellerde har nektet tro p det de fikk seg forelagt.

Tilliten til prosessen og sluttresultatets kvalitetvil tjene p at skillet mellom fag og politikk gjrestydeligere og hndheves mer konsekvent enn i for-holdet mellom Luftfartsverket og departementet v-ren 1990. Det er p det rene at Luftfartsverket unnlot fremfre synspunkter som kunne vre til bry. Be-redskap for lytte til uformelle signaler frer til atpolitisk og administrativt ansvar blir pulverisert.

En forsvarlig og troverdig beslutningsprosessforutsetter at faginstansene gjr rede for viktige kil-der til usikkerhet og deres konsekvenser, og at detteblir tydelig formidlet til de politisk ansvarlige orga-ner. I flyplassaken ville bde beslutningsgrunnlagetog tilliten til sluttresultatet ha tjent p en strre gradav varsomhet p dette punkt. Strre vekt p identi-fisere viktige kilder til usikkerhet str ikkei veien forfriheten til treffe politiske valg, snarere omvendt.

Flyplassaken gir mange eksempler p at fagfolkikke forstr at politiske valg hverken kan eller brtreffes p grunnlag av faglige resonnementer ogstandpunkter alene. P denne mten har de bidratt til skape og/eller vedlikeholde mistillit i flyplassaken.I Innst. S. nr. 143 (19992000) fra kontroll- og kon-stitusjonskomiteen bidrar man selv til dette ved fremheve pstanden om at det burde vrt en selv-flge ha andre likeverdig utredet alternativ sam-menligne ... med. Faktum er at Stortinget selv flereganger hadde forkastet forslag om slike utredninger.

Omvendt m politikken la vre gjemme segbak faglige synspunkter og vurderinger. Hvis poli-tiske valg i strre grad hadde vrt tydeliggjort somnoe annetenn resultat av en faglig vurdering, kunnedebatten i strre grad ha handlet om andre og vikti-gere sprsml.

Flyplassaken gir eksempler p at perifere opplys-ninger har ftt strre vekt enn de fortjener i en over-ordnet politisk bedmmelse. Den forsvunne vr-rapporten (DNMI-rapport 22/92) gir et godt eksem-pel. Det inntrykk av at det hadde vrt meget viktigfor Stortinget kjenne denne rapporten som flerestortingsrepresentanter bidro til skape, savner ri-melig dekning. Dermed har de bidratt til vedlike-holde den rdende mistillit.

Tendensen til fokus p detaljer m bl.a. ses pbakgrunn av fagkomiteenes rolle og Stortingets ten-dens til legge seg opp i et stort antall enkeltsaker(som ofte stammer fra media). Vrt styringssystemvil vre tjent med at regjeringen underbygger sinesynspunkter og forslag med et utvalg av sentraleopplysninger. Hvis materialet oppfyller de grunnleg-

20002001 19Dokument nr. 18

gende krav om sann og dekkende informasjon, vildet sette Stortinget i stand til treffe de overordnedepolitiske valg som naturlig hrer hjemme i landetsnasjonalforsamling. Den vekten p detaljer av mereller mindre teknisk karakter som debatten ofte b-rer bud om, virker i motsatt retning.

Flyplassaken er et slende eksempel p hvordanmedia kan bidra til skape eller vedlikeholde mistil-lit selv nr det ikke har rimelig dekning i de faktiskeforhold. Det groveste eksempel gir Wiborg-saken,som i det alt vesentlige er skapt av visse media. Den-ne journalistikken har kynisk utnyttet en ulykkeligskjebne og utsatt Jan F. Wiborgs etterlatte for storepkjenninger.

Saken gr inn i et mnster av tendensis journa-listikk. Deler av de kritiske innslag i enkelte bkerog andre media, bygger p usedvanlig slett kildekri-tikk og tilsvarende stor vilje til se sammenhengerog uhederlige motiver som de faktiske forhold ikkegir belegg for.

Media har en viktig funksjon som forum forsamfunnskritikk og debatt, og kritikken rammer

slett ikke alle. Svak evne eller vilje til forholde segkritisk til det som legges frem av andre organer, stri kontrast til de journalistiske eksesser som har fttprege denne saken. Dermed har mediaverdenen bi-dratt til skape eller ukritisk formidle et inntrykk avillegitime metoder m.v. i flyplassaken som det ikkeer saklig grunnlag for.

Forvaltning og politikk har vist liten evne til forholde seg til de utrettelige kritikere som i storgrad har preget debatten om flyplassaken. Det er rik-tig at den som blir kritisert, ikke s lett vil ha trover-dighet i forsvar. Men visse sider av saken kan gi inn-trykk av at de innenfor ikke ser behovet for im-teg kritikk. Den som ferdes i et administrativt ellerpolitisk milj, kan lett bli fanget av synspunkter ogholdninger som dominerer i miljet. Det kan skyldeset element av arroganse, og det kan skyldes mangelp forstelse for at ikke bare resultatet, men ogsprosessen er viktig. Troverdighet bedmmes imid-lertid best utenfra. Demokratiet taper dersom de derinne nyer seg med sin egen flelse av velgjort ar-beid.

20 20002001Dokument nr. 18

20002001 21Dokument nr. 18

DEL 1

I Oppnevning og arbeidsvilkr

1. Oppnevning m.v.

Stortinget vedtok 4. april 2000 nedsette en gransk-ningskommisjon til foreta en bred gjennomgang avutredning, planlegging, prosjektering og utbyggingav ny hovedflyplass for stlandet og Gardermoba-nen. Etter forslag fra Presidentskapet (Innst. S. nr.206 (19992000), jfr. pkt. 6 og 7 i vedtaket av 4.april 2000) traff Stortinget 5. juni 2000 s flgendevedtak:

Som medlemmer av granskningskommisjonensom skal foreta en bred gjennomgang av utredning,planlegging, prosjektering og utbygging av ny ho-vedflyplass for stlandet og Gardermobanen, opp-nevnes flgende medlemmer:

Professor Eivind Smith, Universitetet i Oslo, leder.Sjefskonsulent Erling Grimstad, Pricewaterhouse-Coopers.Banksjef Kristin Holth Skatvedt, Den norske Bank.Professor Aanund Hylland, Universitetet i Oslo.Forskningsdirektr Unni Steinsmo, SINTEF.

Umiddelbart etter at arbeidet var kommet i gang,ble Kommisjonen klar over at sentrale medarbeidereved SINTEF hadde deltatt i den ekspertgruppenSurlien-utvalget) som etter initiativ fra Stortingethsten 1992 fikk i oppgave f gjennomfrt enuhildet gjennomgang av siv.ing. Jan F. Wiborgs re-visjonsrapport ... i forbindelse med vrmlingene pHurum. Det var p det rene at omstendighetenerundt disse vrmlingene mtte bli gjenstand forgranskning. Derfor tilsa hensynet til troverdighetenav Kommisjonens arbeid og konklusjoner at Kom-misjonens medlem Unni Steinsmo ikke deltok i ar-beidet med disse sprsml.

Under sitt frste ordinre arbeidsmte 15.-16.august 2000 traff Kommisjonen p denne bakgrunnflgende vedtak:

Unni Steinsmo blir sittende i Kommisjonen,men trekker seg ved behandling av flgende saker:

Utarbeiding av mandat for ekstern utredningvedr. verifisering av vrmlinger mv.

Utvalg av eksterne ekspert(er) vedr. ovennevnte Fremlegging av de eksterne ekspertenes rapport

Behandling av Kommisjonens omtale i avslut-tende rapport vedr. dette

Oppflgingspunkter:

Ved behandling av disse sakene skes det stttehos ekstern ekspert som skaffes til veie s rasktsom mulig. Eivind Smith tar initiativ til dette.

Kommisjonsleder orienterer muntlig Stortingetspresidentskap om Kommisjonens konklusjon idenne saken.

Under alle senere faser av Kommisjonens arbeidhar Steinsmo fratrdt under behandlingen av denevnte sprsml og mer generelt under vr be-handling av sprsml som knytter seg til de tekniskesidene av tkemlingene p Hurum, derunder vresamtaler med medlemmene av Ekspertgruppen ogutformingen av mandatet for og samtaler med eks-tern ekspert (se nedenfor).

Til gi rd om de teknologisk-naturvitenskapeli-ge sidene av denne saken har Kommisjonen i Steins-mos sted engasjert adm. direktr, PhD Bjrn Gran-dal, Christian Michelsen Research AS som eksternekspert (se pkt. 5 i stortingsvedtaket av 4. april2000). Han har deltatt i to mter med Kommisjonenog har ellers sttt i lpende kontakt med Kommisjo-nens leder og utredere.

Etter avtale med Kommisjonen har Grandal ogsutarbeidet rapporten gjengitt i vedlegg 5. Etter atrapporten var avgitt, er de relevante deler av densendt Styringsgruppens leder Ole-Andreas Hafnorog Ekspertgruppens leder Rakel Surlien for muligekommentarer. De kommentarer som vi har mottattfra dem, er gjengitt i vedlegg 6.

Steinsmo har ikke p noe tidspunkt hatt kontaktmed Grandal. Bortsett fra den samlede sluttbehand-ling av Kommisjonens rapport i februar 2001 harhun heller ikke p annen mte deltatt i Kommisjo-nens behandling av de sprsml som gjelder tkem-lingene p Hurum. De sammendrag av Grandals rap-port som er tatt inn i Kommisjonens rapport, er god-kjent av ham.

Til bist Kommisjonen i arbeidet med den s-

22 20002001Dokument nr. 18

kalte Wiborg-saken (se nrmere under VII neden-for) og med pstandene om sabotasje mot mleutsty-ret p Hurum (se nrmere under VI.4 nedenfor) harOlaf Seljester vrt engasjert. Som mange vil vrekjent med, er han en av de mest erfarne taktiske et-terforskere ved Kriminalpolitisentralen (Kripos). Imedhold av den avtale om utln av taktisk etterfor-sker som ble inngtt mellom Kripos ved Svein Kjusog Kommisjonen, har Seljester vrt utlnt medsikte p dette arbeidet. Kommisjonen har dekketlnn og alle driftsutgifter, og Seljester har arbeidethelt uavhengig av Kripos. I sitt arbeid for Kommi-sjonen har Seljester arbeidet under ledelse avKommisjonens leder og i tett samarbeid med densmedlem Erling Grimstad.

Etter forslag fra Kommisjonens leder ble cand.jur. Henning Harborg og cand.oecon. Anne BrittJustad ved Presidentskapets vedtak av 15. juni 2000tilsatt som utredere. Presidentskapet var kjent med at

Harborg under sitt arbeid for Kommisjonen ville hapermisjon fra sin stilling som advokat ved Regje-ringsadvokatembetet, der han har vrt ansatt siden1997. I omtrent halve tiden siden 1997 har Harborghatt permisjon for arbeide for FN i Genve. Somadvokat har han ikke hatt befatning med noen saksom kan vre av betydning for gjennomfringen avKommisjonens mandat.

Konsulent Mari Mland ble av Kommisjonensleder 5. juni 2000 tilsatt som Kommisjonens sekre-tr. I kortere perioder har Kommisjonen dessutengjort bruk av eksternt hjelpepersonale (jfr. ogs pkt.5 i Stortingets vedtak av 4. april 2000).

De kontorlokaler, det utstyr og de bevilgningersom Stortinget har stilt til disposisjon, har gitt Kom-misjonen tilfredsstillende arbeidsforhold. Alle delerav arbeidet er planlagt og utfrt uavhengig av Stor-tinget og dets organer.

2. Granskningsperiode og arbeidsform

Kommisjonen mttes frste gang 15. juni 2000 i etav Stortinget mterom. I den frste delen av mtetdeltok kontroll- og konstitusjonskomiteens lederGunnar Skaug (A), saksordfreren Odd Holten(KrF) og ass. direktr Oddvar Over fra Stortinget.

Bortsett fra gjennomlesning av dokumenter m.v.kom det praktiske arbeidet for alvor i gang tidlig iaugust. Frste ordinre arbeidsmte ble holdt 15.-16. august 2000. Kommisjonen har hatt i alt 12 m-ter fordelt p 20 mtedager. I tillegg kommer et stortantall mter mellom en eller flere representanter forKommisjonen og utenforstende (se under 3.4 ne-denfor). Noen av disse mtene har vrt holdt utenforNorges grenser.

I tiden mellom mtene har arbeidet i frste rekkevrt drevet i sekretariatet, i tett samarbeid mellomleder, utredere og sekretr.

Ved siden av den utredningskapasitet som Kom-misjonen selv har hatt til rdighet, har den innhentetenkelte eksterne utredninger. Dette materialet er om-talt i utredningens tekst p de steder der de etter sittemne hrer hjemme.

Iflge stortingsvedtaket av 4. april 2000 skulleKommisjonen levere sin rapport/utredning til Stor-tinget innen 31. januar 2001. Samtidig som Kommi-sjonens medlemmer ble oppnevnt ble fristen forlen-get til 1. mars 2000 (del II i Stortingets vedtak av 5.juni 2000).

3. Kommisjonens tilgang til materiale

3.1 INNLEDNING

Iflge Stortingets vedtak av 4. april 2000 skal Kom-misjonen ... foreta de underskelser den finner nd-vendig og fre samtaler med/avhre de personersom det er grunn til anta kan bidra med relevanteopplysninger (pkt. 1 femte avsnitt). Vedtaket inne-holder flgende hovedpunkter av betydning forKommisjonens tilgang til det materiale fra offentligeorganer, embets- og tjenestemenn som den finner detndvendig innhente:

3. Stortinget ber Regjeringen medvirke til at detmateriale som mtte foreligge hos offentlige myn-

digheter fra andre underskelser som pgr eller eravsluttet, stilles til kommisjonens disposisjon.4. Stortinget ber Regjeringen medvirke til at alle of-fentlige arkiver og mulig annet materiale som er re-levant for underskelsen stilles til rdighet for kom-misjonen. ...

Kommisjonens anmodning om f tilgang tilskriftlig materiale m.v. hos offentlige organer har ik-ke sttt p motstand. Den har gjennomgtt og arki-vert et meget omfattende skriftlig materiale. I den ut-strekning vi har funnet det ndvendig, er dette mate-rialet uttrykkelig reflektert i denne rapporten. Forvrig har det tjent som sttte i Kommisjonens arbeid

20002001 23Dokument nr. 18

med sette seg inn i og forst de saksforhold somomfattes av mandatet.

Med f unntak har Kommisjonens henvendelserblitt besvart i lpet av rimelig tid. Ogs i denne for-stand har alts de to anmodninger fra Stortinget tilregjeringen som er sitert ovenfor, blitt fulgt opp pbeste mte.

I lpet av hsten 2000 ble det imidlertid klart atSamferdselsdepartementet ikke var i stand til gjen-finne det fullstendige arkivet fra virksomheten i Eks-pertgruppen (Surlien-utvalget) som denne hadde le-vert etter at arbeidet var avsluttet hsten 1992. MenKommisjonen satt med en fullstendig oversikt overarkivets innhold, og departementet klarte etter hvert legge frem et rekonstruert arkiv. Det endelige re-sultatet var at bare ca. 10 (av i alt 354) dokumenterikke ble gjenfunnet og oversendt Kommisjonen. Viser ingen grunn til tro at innholdet i de savnede do-kumentene kunne vre av betydning for gransknin-gen.

3.2 TILGANG TIL MATERIALEUNDERGITT TAUSHETSPLIKT

Gjennom vedtak av Stortinget i plenum kan det ikkebestemmes at Kommisjonen skal ha rett til innsyn imateriale som er undergitt taushetsplikt i medholdav lov. Dette er bakgrunnen for flgende punkt iStortingets vedtak av 4. april 2000:

2. Stortinget ber Regjeringen bruke den kompe-tanse den har etter gjeldende lovgivning til frita n-vrende og tidligere tjenestemenn for taushetspliktoverfor kommisjonen.

Ved brev av 17. august 2000 ble statsministerenanmodet om utvirke et generelt fritak fra taushets-plikt overfor Kommisjonen. Saken ble overfrt tiljustisministeren, som i statsrd 8. september 2000fremmet forslag om slikt vedtak (statsrdens fore-drag og kronprinsregentens resolusjon av samme da-to er gjengitt i vedlegg 2). Kommisjonen har ikkemtt innsigelser p grunn av taushetsplikt innenfordet omrdet som er dekket av resolusjonen.

Ved et par anledninger har det oppsttt en vissuklarhet om fritakets gjennomslagskraft p omrdersom er dekket av srlovgivning. Slike problemer erlst i samsvar med uttalelser om lovtolkning m.v.som Kommisjonen har innhentet fra Justisdeparte-mentet, som ogs har bisttt Kommisjonen ved av-gradere opplysninger vedrrende mulig overvkningav Jan F. Wiborg.

3.3 SRLIG OM TILGANG TILR-NOTATER M.V.

I pkt. 4 i Stortingets vedtak av 4. april 2000 (se un-der 3.1 ovenfor) er det tatt flgende forbehold ved-rrende Kommisjonens krav p materiale fra offent-lige organer:

4. ... Tilgangen p relevant informasjon skal ba-re vre avgrenset i forhold til Regjeringens strengtinterne arbeidsdokumenter samt materiale/opplys-ninger som m ansees som taushetsbelagte ut fra heltndvendige personvernmessige forhold.

Selv om Kommisjonen etter dette ikke har hattnoe grunnlag for kreve innsyn i statsrdenes saks-fremlegg til de skalte regjeringskonferansene (R-notater) eller i referatene fra disse konferansene, harden ikke ansett seg avskret fra be om tillatelse tillikevel gjennomg R-notater og referater fra de ak-tuelle periodene. Kommisjonen har derfor anmodetdem som har rett til gi innsyn i slikt materiale (ved-kommende statsminister og/eller partileder), om gitilgang til R-notater og referater for Samferdsels-departementet for den enkelte periode.

Kommisjonens korrespondanse om disse forholder dokumentert i vedlegg 3. Som det vil fremg der,fikk Kommisjonen tillatelse til gjennomg regje-ringsnotater og -referater for regjeringene Willoch,Syse og Bondevik. For regjeringene Brundtland ogJagland avslo Arbeiderpartiets leder Thorbjrn Jag-land Kommisjonens anmodninger om tillatelse.

Kommisjonens prioritering av arbeidsoppgaver(se under II.2 nedenfor) har ikke gitt grunn til gjen-nomg materialet fra regjeringen Bondevik. Det ak-tuelle materialet for regjeringene Willoch og Syse erderimot gjennomgtt i Riksarkivet av Kommisjo-nens leder og utredere. I den grad vi har funnetgrunn til det, er det referert fra innholdet p de stederi rapporten der materialet etter sitt emne hrer hjem-me. Om bevisverdien kan det bemerkes at referatenefra regjeringskonferansene visstnok ikke rutinemes-sig blir forelagt den enkelte statsrd med sikte pgodkjenning.

3.4 SAMTALER MED UTENFORSTENDE

Gjennom vedtak i plenum kan ikke Stortinget giKommisjonen krav p opplysninger fra personer el-ler organer som ikke selv nsker legge frem det devet. Stortinget kan alts ikke i denne form gi en per-son eller et organ plikt til legge opplysninger ogmateriale frem for Kommisjonen.

Med ett unntak har likevel alle invitasjoner tilfrivillige samtaler med hele Kommisjonen eller medrepresentanter for den, blitt akseptert. De fleste sam-talene har vrt av rent orienterende karakter og deter ikke tatt fullstendig referat.

De fleste samtalene som er holdt med Kommi-sjonen i plenum er likevel tatt opp p bnd og ut-skrift er sendt vedkommende samtalepartner til god-kjenning. For alle praktiske forml er bevisverdienav dette materialet den samme som referater av retts-lige avhr (se nedenfor). Listen over de personersom Kommisjonen eller representanter for den harhatt samtaler med, er gjengitt i vedlegg 4. Der er detogs gitt nrmere opplysninger om hva slags referatsom er tatt av samtalene.

24 20002001Dokument nr. 18

3.5 RETTSLIGE AVHR

Etter forslag fra en gruppe stortingsrepresentanter(se Dok. nr. 8:57, 19992000) fremmet kontroll- ogkonstitusjonskomiteen forslag om en egen lov omgranskningskommisjonen som skal foreta en bredgjennomgang av utredning, planlegging, prosjekte-ring og utbygging av ny hovedflyplass for stlandetog Gardermobanen (Innst. O. nr. 58, 19992000).Etter at Odels-og Lagtinget enstemmig hadde vedtattforslaget ble loven sanksjonert 16. juni 2000 som lovnr. 42/2000 (se Vedlegg 1).

Lovens viktigste bidrag til Kommisjonens arbeidligger i den adgang som den gir til avholde retts-lige avhr og kreve fremlagt skriftlig bevis. Den somer innkalt til rettslig avhr, plikter avgi forklaringetter de reglene som gjelder for vitner. Om unntakfor taushetsplikt, se under 3.2 ovenfor.

Steinar Killi, Ove Liavaag, Lars Gunnar Lie ogKjell Opseth har vrt innkalt til rettslig avhr etterreglene i 2 i loven av 16. juni 2000 nr. 42 (se ogsden listen over de personer som Kommisjonen haravhrt som er gjengitt i vedlegg 4). Dette skyldesikkeat disse personene nektet mte for Kommisjo-nen. Men p grunn av deres sentrale rolle bde i fly-plassaken og i det bildet av denne sakens utviklingsom har vrt skapt i offentligheten, fant Kommisjo-nen det formelt riktig benytte denne mest betryg-gende form som var stilt til dens disposisjon. Re-feratene av disse fire avhrene flger Kommisjonensrapport som utrykt vedlegg.

Ogs den ene av de to ytterligere personene somer innkalt til rettslig avhr etter loven 2, har mttfrivillig. Derfor viste det seg bare n gang ndvendig innkalle til rettslig avhr ved kjennelse etter loven 3 fordi den aktuelle personen (Tone Maria Edvard-sen) nektet mte til frivillig samtale og heller ikkeaksepterte innkalling til avhr etter loven 2. Hun laimidlertid frem de dokumenter i sin besittelse somKommisjonen nsket se. Videre har hun i brevsform bidratt til oppklare enkelte av de sprsmleneom den skalte Wiborg-saken som vi nsket stille.Det fremlagte materiale ga ikke grunn til tro at hunsatt inne med ytterligere kunnskap av betydning forgranskningen. Etter dette var det ikke ndvendig benytte Kommisjonens rett (jfr. tvistemlsloven 203) til f henne avhentet til avhr, og ved brev av

14. februar 2001 er hun underrettet om at Kommi-sjonen anser seg ferdig med saken.

Bakgrunnen for at Kommisjonen fant det nd-vendig innkalle de to sistnevnte personene til retts-lig avhr, er at de iflge opplysninger fra en rekkepersoner (derunder uttalelser i et TV-program) skul-le sitte p viktige opplysninger i den skalte Wiborg-saken (se nrmere under VII nedenfor). Forsvidtgjelder Tone Maria Edvardsen, gir Ording: Garder-moen et nasjonalt bedrageri (2000) uttrykk for athun sitter inne med kunnskap om hittil lite kjenteforhold og sammenhenger i norsk etterkrigshistoriesom iflge Ording og andre kan vre egnet til be-lyse bakgrunnen for Wiborgs dd.

De som mtte til rettslig avhr, avla forsikringsom nevnt i tvistemlsloven 216 frste ledd.

3.6 SRLIG OM KOMMISJONENSUNDERSKELSER I DANMARK

Kommisjonens arbeid med den skalte Wiborg-sa-ken (se nrmere under VII nedenfor) har gjort detndvendig foreta underskelser ogs i Danmark.Etter innledende kontakt med politimesteren i Frede-riksberg og justitsministeriet, ba Kommisjonen omRiksadvokatens bistand til f gjennomfrt de nd-vendige underskelsene. Riksadvokaten besluttet pne etterforskning i saken og anmodet politimeste-ren i Asker og Brum (der Jan F. Wiborg var bosattved sin dd) om gjennomfre de ndvendige skritt.

P grunnlag av avtalen av 22.-23. mars 1972mellom de nordiske riksadvokater om samarbeidmellom de nordiske lands politimyndigheter, anmo-det politimesteren i Asker og Brum om bistand frapolitimesteren i Frederiksberg (der Wiborg dde).Riksadvokaten tok samtidig kontakt med sin danskekollega.

Deretter ble det praktiske opplegg for unders-kelsene i Danmark fastlagt i samarbeid mellomdansk og norsk politimyndighet. Underskelsene iDanmark ble gjennomfrt i januar 2001 (se nrmereunder VII nedenfor). Kommisjonens medlem ErlingGrimstad og Olaf Seljester (se under 1. ovenfor)deltok i de underskelser politiet gjennomfrte iDanmark.

20002001 25Dokument nr. 18

II Mandat m.v.

1. Kommisjonens mandat

I Stortingets vedtak av 4. april 2000 er Kommisjo-nen

Documents

Dokument nr. 18 - Forsiden - stortinget.no · 2000–2001 Dokument nr. 18 3 Til Stortinget Stortingets granskningskommisjon for Gardermoen, som ble oppnevnt ved stortingsvedtak av