Innst. 14 S - stortinget.no - stortinget.no...8 Innst. 14 S – 2011–2012 II Diverse fullmakter Stortinget samtykker i at maksimalgrensen for foreldrebetaling for et heldags ordinært

Innst. 14 S(2011–2012)

Innstilling til Stortinget fra familieog kulturkomiteen

Prop. 1 S (2011–2012)

Innstilling fra familieog kulturkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2012, kapitler under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet (rammeområdene 2 og 3)

Innhold

Side

1. Oversikt over budsjettkapitler og poster – rammeområde 2 ...................................................... 5

2. Stortingets vedtak om rammesum for rammeområde 2 .............................................................. 92.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 2 ............................................................. 102.1.1 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ............. 132.1.2 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet ............................................................................ 142.1.3 Hovedprioriteringer fra Høyre ............................................................................................... 182.1.4 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti ......................................................................... 242.2 Kap. 231 Barnehager ............................................................................................................. 292.3 Kap. 800 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet .............................................. 352.4 Kap. 840 Krisetiltak .............................................................................................................. 352.5 Kap. 841 Samliv og konfliktløsning ...................................................................................... 362.6 Kap. 842 Familievern, jf. kap. 3842 ...................................................................................... 382.7 Kap. 843 Likestillings- og diskrimineringsnemnda .............................................................. 392.8 Kap. 844 Kontantstøtte .......................................................................................................... 392.9 Kap. 845 Barnetrygd ............................................................................................................. 402.10 Kap. 846 Forsknings- og utredningsvirksomhet, tilskudd mv., jf. kap. 3846 ....................... 402.11 Kap. 849 Likestillings- og diskrimineringsombudet ............................................................. 422.12 Kap. 850 Barneombudet ........................................................................................................ 432.13 Kap. 852 Adopsjonsstøtte ...................................................................................................... 432.14 Kap. 853 Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker ................................................... 432.15 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet .......................................................................... 442.16 Kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet, jf. kap. 3855 ................................................... 472.17 Kap. 856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere, jf. kap. 3856 ... 522.18 Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak ........................................................................................ 522.19 Kap. 858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, jf. kap. 3858 ........................................ 532.20 Kap. 859 EUs ungdomsprogram, jf. kap. 3859 ..................................................................... 552.21 Kap. 860 Forbrukerrådet ....................................................................................................... 552.22 Kap. 862 Positiv miljømerking ............................................................................................. 552.23 Kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid ........................................... 562.24 Kap. 866 Statens institutt for forbruksforskning ................................................................... 562.25 Kap. 867 Sekretariatet for Forbrukertvistutvalget og Markedsrådet ..................................... 562.26 Kap. 868 Forbrukerombudet ................................................................................................. 562.27 Kap. 2530 Foreldrepenger ..................................................................................................... 582.28 Kap. 3842 Familievern .......................................................................................................... 592.29 Kap. 3855 Statlig forvaltning av barnevernet ....................................................................... 592.30 Kap. 3856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere ....................... 592.31 Kap. 3859 EUs ungdomsprogram ......................................................................................... 59

3. Oversikt over kapitler og poster – rammeområde 3 .................................................................... 60

4. Stortingets vedtak om rammesum for rammeområde 3 .............................................................. 644.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 3 ............................................................. 654.1.1 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ............. 694.1.2 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet ............................................................................ 714.1.3 Hovedprioriteringer fra Høyre ............................................................................................... 764.1.4 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti ......................................................................... 804.2 Kap. 300 Kulturdepartementet (jf. kap. 3300) ...................................................................... 844.3 Kap. 314 Kultur og samfunn ................................................................................................. 844.4 Kap. 315 Frivillighetsformål ................................................................................................. 864.5 Kap. 320 Allmenne kulturformål (jf. kap. 3320) .................................................................. 89

Side

4.6 Kap. 321 Kunstnerformål ...................................................................................................... 974.7 Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322) ................................ 994.8 Kap. 323 Musikkformål (jf. kap. 3323) ................................................................................ 1014.9 Kap. 324 Scenekunstformål (jf. kap. 3324) .......................................................................... 1044.10 Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326) ............................................. 1084.11 Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål ................................................................... 1104.12 Kap. 329 Arkivformål (jf. kap. 3329) ................................................................................... 1134.13 Kap. 334 Film- og medieformål (jf. kap. 3334) .................................................................... 1144.14 Kap. 335 Pressestøtte ............................................................................................................ 1154.15 Kringkasting .......................................................................................................................... 1174.16 Kap. 337 Kompensasjon for kopiering til privat bruk .......................................................... 1184.17 Kap. 339 Lotteri- og stiftelsestilsynet (jf. kap. 3339) ........................................................... 1184.18 Kap. 3300 Kulturdepartementet ............................................................................................ 1194.19 Kap. 3320 Allmenne kulturformål ........................................................................................ 1194.20 Kap. 3322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom ...................................................... 1194.21 Kap. 3323 Musikkformål ...................................................................................................... 1194.22 Kap. 3324 Scenekunstformål ................................................................................................ 1194.23 Kap. 3326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål ................................................................... 1194.24 Kap. 3329 Arkivformål ......................................................................................................... 1194.25 Kap. 3334 Film- og medieformål .......................................................................................... 119

5. Forslag fra mindretall ..................................................................................................................... 1205.1 Rammeområde 2 (Familie og forbruker) .............................................................................. 1205.2 Rammeområde 3 (Kultur) ..................................................................................................... 120

6. Komiteens tilråding ......................................................................................................................... 121

Innst. 14 S(2011–2012)

Innstilling til Stortinget fra familieog kulturkomiteen

Prop. 1 S (2011–2012)

Innstilling fra familieog kulturkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2012, kapitler underBarne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet

Til Stortinget

K o m i t e e n fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2012 under dekapitler og poster som er fordelt til komiteen på rammeområdene 2 Familie og forbruker og 3 Kultur, ved Stor-tingets vedtak 12. oktober 2011, jf. Innst. 1 S (2011–2012).

1. Oversikt over budsjettkapitler og poster – rammeområde 2Nedenfor følger en oversikt over regjeringens bevilgningsforslag under rammeområde 2 slik de fremkom-

mer i Prop. 1 S (2011–2012).90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

Kap. Post Formål Prop. 1 S

U t g i f t e r i h e l e k r o n e r

Kunnskapsdepartementet231 Barnehager ................................................................................................. 342 236 000

21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 51 ................. 131 799 00050 Tilskudd til samiske barnehagetilbud ........................................................... 14 179 00051 Forskning, kan nyttes under post 21 ............................................................ 7 750 00060 Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning ...................................... 10 000 00061 Investeringstilskudd, overslagsbevilgning ................................................... 47 000 00063 Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn

i førskolealder .............................................................................................. 122 108 00064 Tilskudd til midlertidige lokaler, overslagsbevilgning ................................ 9 400 000

6 Innst. 14 S – 2011–2012

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet800 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet ............................... 163 477 000

1 Driftsutgifter ................................................................................................ 148 886 00021 Spesielle driftsutgifter .................................................................................. 14 591 000

840 Krisetiltak ................................................................................................... 107 237 00021 Spesielle driftsutgifter .................................................................................. 5 719 00061 Tilskudd til incest- og voldtektssentre, overslagsbevilgning ....................... 70 000 00070 Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under kap. 858 post 1 31 518 000

841 Samliv og konfliktløsning .......................................................................... 33 179 00021 Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse, overslagsbevilgning ........... 14 261 00022 Opplæring, forskning, utvikling mv. ........................................................... . 4 861 00023 Refusjon av utgifter til DNA-analyser, overslagsbevilgning ....................... 6 637 00070 Tilskudd til samlivstiltak, kan nyttes under kap. 858 post 1 ........................ 4 479 00071 Tiltak etter samlivsbrudd for barn i konfliktfylte familier ........................... 2 941 000

842 Familievern ................................................................................................. 348 026 0001 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 ....................................................... 206 913 000

21 Spesielle driftsutgifter .................................................................................. 7 130 00070 Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv., kan nyttes under post 1 ......... 133 983 000

843 Likestillings- og diskrimineringsnemnda ................................................ 3 409 0001 Driftsutgifter ................................................................................................ 3 409 000

844 Kontantstøtte .............................................................................................. 1 223 000 00070 Tilskudd, overslagsbevilgning ..................................................................... 1 223 000 000

845 Barnetrygd .................................................................................................. 15 030 000 00070 Tilskudd, overslagsbevilgning ..................................................................... 15 030 000 000

846 Forsknings- og utredningsvirksomhet, tilskudd mv. ............................. . 72 338 00021 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 50 ......................................... 28 435 00050 Forskning, kan nyttes under post 21 ............................................................ 6 702 00070 Tilskudd ....................................................................................................... 14 501 00072 Tiltak for lesbiske og homofile .................................................................... 9 350 00073 Tilskudd til likestillingssentre ...................................................................... 5 638 00079 Tilskudd til internasjonalt familieog likestillingsarbeid, kan overføres .... 7 712 000

849 Likestillings- og diskrimineringsombudet ............................................... 54 347 00050 Basisbevilgning ............................................................................................ 54 347 000

850 Barneombudet ............................................................................................ 13 672 0001 Driftsutgifter ................................................................................................ 13 672 000

852 Adopsjonsstøtte .......................................................................................... 15 358 00070 Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning 15 358 000

853 Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker ..................................... 137 448 0001 Driftsutgifter ................................................................................................ 137 448 000

854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet ............................................................ 988 773 00021 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71 ......................................... 79 048 00050 Forskning ..................................................................................................... 5 155 00060 Kommunalt barnevern ................................................................................. 290 460 00065 Refusjon av kommunale utgifter til barneverntiltak knyttet til enslige

mindreårige asylsøkere og flyktninger, overslagsbevilgning ....................... 539 000 00071 Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21 ................... 24 535 000


Innst. 14 S – 2011–2012 7

72 Tilskudd til forskning og utvikling i barnevernet ........................................ 50 575 000855 Statlig forvaltning av barnevernet ............................................................ 5 321 704 000

1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 og post 60 ...................................... 3 433 510 00021 Spesielle driftsutgifter .................................................................................. 27 118 00022 Kjøp av private barnevernstjenester, kan nyttes under post 1 ...................... 1 612 824 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ............................ 67 955 00060 Tilskudd til kommunene, kan nyttes under post 1 ....................................... 180 297 000

856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere ............... 243 214 0001 Driftsutgifter ................................................................................................. 243 214 000

857 Barne- og ungdomstiltak ........................................................................... 211 534 00021 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71 ......................................... 7 847 00050 Forskning ..................................................................................................... 4 433 00060 Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres ....................... 49 993 00070 Barne- og ungdomsorganisasjoner ............................................................... 108 740 00071 Utviklingsarbeid, kan nyttes under post 21 .................................................. 7 124 00079 Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv., kan overføres .............. 33 397 000

858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet ................................................. 268 570 0001 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 855 post 1 ........................................... 209 063 000

21 Spesielle driftsutgifter .................................................................................. 28 472 00022 Reguleringspremie til KLP og fylkeskommunale pensjonskasser ............... 31 035 000

859 EUs ungdomsprogram ............................................................................... 7 422 0001 Driftsutgifter, kan overføres ......................................................................... 7 422 000

860 Forbrukerrådet .......................................................................................... 114 131 00050 Basisbevilgning ............................................................................................ 102 278 00051 Markedsportaler ........................................................................................... 11 853 000

862 Positiv miljømerking .................................................................................. 6 002 00070 Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv miljømerking ....................... 6 002 000

865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid .......................... 13 848 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres .......................................................... 9 188 00079 EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk, kan overføres ........................... 4 660 000

866 Statens institutt for forbruksforskning .................................................... 27 879 00050 Basisbevilgning ............................................................................................ 27 879 000

867 Sekretariatet for Forbrukertvistutvalget og Markedsrådet .................. 7 913 0001 Driftsutgifter ................................................................................................. 7 913 000

868 Forbrukerombudet .................................................................................... 21 927 0001 Driftsutgifter ................................................................................................. 21 927 000

Folketrygden2530 Foreldrepenger ........................................................................................... 16 464 700 000

70 Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning ......................................... 15 575 000 00071 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning ..................... 354 700 00072 Feriepenger av foreldrepenger, overslagsbevilgning ................................... 420 000 00073 Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning ..................................... 115 000 000

Sum utgifter rammeområde 2 41 241 344 000


8 Innst. 14 S – 2011–2012

IIDiverse fullmakter

Stortinget samtykker i at maksimalgrensen for foreldrebetaling for et heldags ordinært barnehagetilbud blirfastsatt til 2 330 kroner per måned og 25 630 kroner per år fra 1. januar 2012, jf. forskrift 16. desember 2005nr. 1478 om foreldrebetaling i barnehager § 1.

IIIMerinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i 2012 kan:

IVSatser for barnetrygd

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdi-rektoratet for 2012 i medhold av lov av 8. mars 2002nr. 4 om barnetrygd, § 10, kan utbetale barnetrygdmed 11 640 kroner per barn per år. Enslige forsørgeresom fyller vilkårene for rett til utvidet stønad etter

barnetrygdloven og full overgangsstønad etter folke-trygdloven, og som har barn i alderen 0–3 år har retttil et småbarnstillegg på 7 920 kroner per år. Dette til-legget gis per enslig forsørger, uavhengig av hvormange barn i alderen 0–3 år vedkommende faktiskforsørger. For stønadsmottakere bosatt i Finnmark ogNord-Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen,Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) ytes et tillegg i bar-

I n n t e k t e r i h e l e k r o n e r

Inntekter under departementene3842 Familievern ................................................................................................. 595 000

1 Diverse inntekter .......................................................................................... 595 0003846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid mv. ...... . 500 000

1 Prosjektinntekter .......................................................................................... 500 0003855 Statlig forvaltning av barnevernet ............................................................ 930 439 000

1 Diverse inntekter .......................................................................................... 27 497 0002 Barnetrygd .................................................................................................... 3 585 000

60 Kommunale egenandeler ............................................................................. 899 357 0003856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere ......... 173 160 000

4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter ........................................................... 173 160 0003858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet ................................................. 433 000

1 Diverse inntekter .......................................................................................... 433 0003859 EUs ungdomsprogram ............................................................................... 2 300 000

1 Tilskudd fra Europakommisjonen ................................................................ 2 300 000

Sum inntekter rammeområde 2 1 107 427 000

Netto rammeområde 2 40 133 917 000


Overskride bevilgningen på mot tilsvarende merinntekter underkap. 842 post 1 kap. 3842 post 1kap. 855 post 1 kap. 3855 postene 1, 2 og 60kap. 856 post 1 kap. 3856 post 1kap. 858 post 1 kap. 3858 post 1kap. 859 post 1 kap. 3859 post 1kap. 868 post 1 kap. 3868 post 1

Innst. 14 S – 2011–2012 9

netrygden på 3 840 kroner per barn per år, det såkaltefinnmarkstillegget. Finnmarkstillegget skal ogsåutbetales for barn i fosterhjem eller barnevernsinsti-tusjon i de aktuelle kommunene. For stønadsmotta-

kere bosatt på Svalbard ytes et tillegg i barnetrygdenpå 3 840 kroner per barn per år, det såkalte svalbard-tillegget.

VSatser for kontantstøtte til og med 31. juli 2012

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2012 i medhold av lov 26. juni 1998 nr. 41om kontantstøtte til småbarnsforeldre, fram til og med 31. juli 2012 kan utbetale kontantstøtte med følgendebeløp for 1- og 2-åringer:

VISatser for kontantstøtte fra og med 1. august 2012

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet fra og med 1. august 2012 kan utbetale kontant-støtte med følgende beløp:

VIISatser for engangsstønad ved fødsel og adopsjon

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2012 i medhold av lov av 28. februar 1997 nr.19 om folketrygd kan utbetale:

2. Stortingets vedtak om rammesum for rammeområde 2

Ved Stortingets vedtak av 24. november 2011 ernetto utgiftsramme 2 endelig fastsatt til kr

40 142 417 000, jf. Innst. 2 S (2011–2012). De frem-satte bevilgningsforslag nedenfor under rammeom-råde 3 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen,jf. Stortingets forretningsorden § 21.

Avtalt oppholdstid i barnehage per ukeKontantstøtte i

prosent av full satsKontantstøtte i

kroner per barn per årIkke bruk av barnehageplass ........................................................ 100 39 636Til og med 8 timer ........................................................................ 80 31 7049–16 timer ................................................................................... 60 23 78417–24 timer .................................................................................. 40 15 85225–32 timer .................................................................................. 20 7 93233 timer eller mer ........................................................................ 0 0

Avtalt oppholdstid i barnehage per ukeKontantstøtte i

prosent av full sats

Kontantstøtte i kronerper barn i alderen 13-18

måneder per måned

Kontantstøtte i kronerper barn i alderen 19-23

måneder per måned

Ikke bruk av barnehageplass 100 5 000 3 303Til og med 19 timer 50 2 500 1 65220 timer eller mer 0 0 0

Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, lovens § 14-17 35 263 kroner per barn

10 Innst. 14 S – 2011–2012

2.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 2Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 2.

Kap. Post Formål Prop. 1 S A, SV, Sp FrP H KrF

U t g i f t e r ( i h e l e t u s e n k r o n e r )231 Barnehager 342 236 342 236

(0)328 057

(-14 179)442 236

(+100 000)482 236

(+140 000)21 Spesielle driftsutgifter 131 799 131 799

(0)131 799

(0)221 799

(+90 000)161 799

(+30 000)50 Tilskudd til samiske barnehage-

tilbud14 179 14 179

(0)0

(-14 179)14 179

(0)14 179

(0)51 Forskning 7 750 7 750

(0)7 750

(0)17 750

(+10 000)7 750

(0)65 Barnehagetilskudd 0 0

(0)0

(0)0

(0)110 000

(+110 000)800 Barne-, likestillings- og

inkluderingsdepartementet163 477 163 477

(0)130 477

(-33 000)143 477

(-20 000)163 477

(0)1 Driftsutgifter 148 886 148 886

(0)123 886

(-25 000)128 886

(-20 000)148 886

(0)21 Spesielle driftsutgifter 14 591 14 591

(0)6 591

(-8 000)14 591

(0)14 591

(0)840 Krisetiltak 107 237 107 237

(0)107 237

(0)107 237

(0)132 237

(+25 000)21 Spesielle driftsutgifter 5 719 5 719

(0)5 719

(0)5 719

(0)30 719

(+25 000)841 Samliv og konfliktløsning 33 179 33 179

(0)30 679

(-2 500)33 179

(0)53 179

(+20 000)22 Opplæring, forskning, utvikling

mv.4 861 4 861

(0)4 861

(0)4 861

(0)8 861

(+4 000)70 Tilskudd til samlivstiltak 4 479 4 479

(0)1 979

(-2 500)4 479

(0)20 479

(+16 000)842 Familievern 348 026 349 026

(+1 000)335 026

(-13 000)348 026

(0)390 026

(+42 000)1 Driftsutgifter 206 913 206 913

(0)191 913

(-15 000)206 913

(0)206 913

(0)21 Spesielle driftsutgifter 7 130 7 130

(0)7 130

(0)7 130

(0)19 130

(+12 000)70 Tilskudd til kirkens familie-

verntjeneste mv.133 983 134 983

(+1 000)135 983(+2 000)

133 983(0)

163 983(+30 000)

843 Likestillings- og diskrimineringsnemnda

3 409 3 409(0)

1 409(-2 000)

3 409(0)

3 409(0)

1 Driftsutgifter 3 409 3 409(0)

1 409(-2 000)

3 409(0)

3 409(0)

844 Kontantstøtte 1 223 000 1 223 000(0)

1 423 000(+200 000)

1 483 000(+260 000)

1 653 000(+430 000)

70 Tilskudd 1 223 000 1 223 000(0)

1 423 000(+200 000)

1 483 000(+260 000)

1 653 000(+430 000)

845 Barnetrygd 15 030 000 15 030 000(0)

15 130 000(+100 000)

15 270 000(+240 000)

15 030 000(0)

70 Tilskudd 15 030 000 15 030 000(0)

15 130 000(+100 000)

15 270 000(+240 000)

15 030 000(0)

Innst. 14 S – 2011–2012 11

846 Forsknings- og utrednings-virksomhet, tilskudd mv.

72 338 72 338(0)

24 350(-47 988)

72 338(0)

72 838(+500)

21 Spesielle driftsutgifter 28 435 28 435(0)

8 435(-20 000)

28 435(0)

28 435(0)

70 Tilskudd 14 501 14 501(0)

4 501(-10 000)

14 501(0)

15 001(+500)

72 Tiltak for lesbiske og homofile 9 350 9 350(0)

0(-9 350)

9 350(0)

9 350(0)

73 Tilskudd til likestillingssentre 5 638 5 638(0)

0(-5 638)

5 638(0)

5 638(0)

79 Tilskudd til internasjonalt familieog likestillingsarbeid

7 712 7 712(0)

4 712(-3 000)

7 712(0)

7 712(0)

849 Likestillings- og diskrimine-ringsombudet

54 347 54 347(0)

26 347(-28 000)

48 347(-6 000)

54 347(0)

50 Basisbevilgning 54 347 54 347(0)

26 347(-28 000)

48 347(-6 000)

54 347(0)

852 Adopsjonsstøtte 15 358 15 358(0)

15 358(0)

27 758(+12 400)

18 858(+3 500)

70 Tilskudd til foreldre som adop-terer barn fra utlandet

15 358 15 358(0)

15 358(0)

27 758(+12 400)

18 858(+3 500)

853 Fylkesnemndene for barne-vern og sosiale saker

137 448 137 448(0)

77 448(-60 000)

137 448(0)

137 448(0)


77 448(-60 000)

137 448(0)

137 448(0)

854 Tiltak i barne- og ungdoms-vernet

988 773 988 773(0)

1 024 773(+36 000)

1 138 773(+150 000)

1 218 773(+230 000)


75 048(-4 000)

79 048(0)

99 048(+20 000)

60 Kommunalt barnevern 290 460 290 460(0)

490 460(+200 000)

400 460(+110 000)

490 460(+200 000)

65 Refusjon av kommunale utgif-ter til barneverntiltak knyttet til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger

539 000 539 000(0)

389 000(-150 000)

539 000(0)

539 000(0)

71 Utvikling og opplysningsarbeid mv.

24 535 24 535(0)

24 535(0)

44 535(+20 000)

34 535(+10 000)

72 Tilskudd til forskning og utvik-ling i barnevernet

50 575 50 575(0)

40 575(-10 000)

70 575(+20 000)

50 575(0)

855 Statlig forvaltning av barne-vernet

5 321 704 5 321 704(0)

5 121 704(-200 000)

5 241 704(-80 000)

5 351 704(+30 000)

1 Driftsutgifter 3 433 510 3 433 510(0)

2 933 510(-500 000)

3 173 510(-260 000)

3 463 510(+30 000)

22 Kjøp av private barnevernstje-nester

1 612 824 1 612 824(0)

1 912 824(+300 000)

1 762 824(+150 000)

1 612 824(0)

61 Tilskudd til opplæringstiltak for barnevernsbarn

0 0(0)

0(0)

30 000(+30 000)

0(0)


12 Innst. 14 S – 2011–2012

856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asyl-søkere

243 214 243 214(0)

231 214(-12 000)

243 214(0)

243 214(0)


231 214(-12 000)

243 214(0)

243 214(0)

857 Barne- og ungdomstiltak 211 534 219 034(+7 500)

205 534(-6 000)

211 534(0)

237 534(+26 000)

60 Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn

49 993 57 493(+7 500)

49 993(0)

49 993(0)

69 993(+20 000)

70 Barne- og ungdomsorganisasjo-ner

108 740 108 740(0)

108 740(0)

108 740(0)

113 740(+5 000)

71 Utviklingsarbeid 7 124 7 124(0)

7 124(0)

7 124(0)

8 124(+1 000)

79 Tilskudd til internasjonalt ung-domssamarbeid mv.

33 397 33 397(0)

27 397(-6 000)

33 397(0)

33 397(0)

858 Barne-, ungdoms- og familie-direktoratet

268 570 268 570(0)

223 570(-45 000)

260 570(-8 000)

298 570(+30 000)


169 063(-40 000)

201 063(-8 000)

239 063(+30 000)


23 472(-5 000)

28 472(0)

28 472(0)

860 Forbrukerrådet 114 131 114 131(0)

114 131(0)

111 131(-3 000)

114 131(0)

50 Basisbevilgning 102 278 102 278(0)

102 278(0)

99 278(-3 000)

102 278(0)

862 Positiv miljømerking 6 002 6 002(0)

4 802(-1 200)

6 002(0)

6 002(0)

70 Driftstilskudd til offentlig stif-telse for positiv miljømerking

6 002 6 002(0)

4 802(-1 200)

6 002(0)

6 002(0)

865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid

13 848 13 848(0)

10 848(-3 000)

13 848(0)

13 848(0)


6 188(-3 000)

9 188(0)

9 188(0)

2530 Foreldrepenger 16 464 700 16 464 700(0)

16 464 700(0)

16 464 700(0)

16 689 700(+225 000)

71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon

354 700 354 700(0)

354 700(0)

354 700(0)

579 700(+225 000)

Sum utgifter 41 241 344 41 249 844(+8 500)

41 109 477(-131 867)

41 886 744(+645 400)

42 443 344(+1 202 000)

I n n t e k t e r ( i h e l e t u s e n k r o n e r )Sum inntekter 1 107 427 1 107 427

(0)1 107 427

(0)1 107 427

(0)1 107 427

(0)Sum netto 40 133 917 40 142 417

(+8 500)40 002 050(-131 867)

40 779 317(+645 400)

41 335 917(+1 202 000)


Innst. 14 S – 2011–2012 13

2.1.1 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , G u n n K a r i n G j u l , K å r eS i m e n s e n , A r i l d S t o k k a n - G r a n d e o gL e n e V å g s l i d , f r a S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i , G i n a K n u t s o n B a r s t a d , o g f r a S e n -t e r p a r t i e t , C h r i s t i n a N i l s s o n R a m s ø y, vilunderstreke at målsettingen for familiepolitikken er åsikre en trygg økonomisk og sosial situasjon for barne-familiene. De velferdsordningene vi har skal gjen-speile de behov og de liv familiene lever i et modernesamfunn. F l e r t a l l e t viser til at dagens familiepoli-tikk er i takt med tiden, og at vi har velferdsordningerbarnefamilier etterspør.

F l e r t a l l e t er glad for de høye målene regjerin-gen har på barnehageområdet. Likeverdig og høykvalitet i alle barnehager, at alle barnehager skal væregode læringsarenaer, og at alle barn skal få deltaaktivt i et inkluderende fellesskap, er høye ambisjo-ner på barnas vegne. F l e r t a l l e t viser til den sterkestatlige satsingen på barnehager gjennom en økning ibevilgningene til dette formål med over 500 mill.kroner. F l e r t a l l e t viser med glede til det arbeidetsom skal gjøres i 2012 for å øke kvaliteten i barneha-gene. Arbeidet med økt rekruttering av førskolelæ-rere er viktig for kvaliteten i barnehagene. Derfor erdet viktig at satsingen på rekruttering til førskolelæ-rerutdanningen videreføres og styrkes. I tillegg erf l e r t a l l e t glade for at kvaliteten i barnehagetilbu-det gis en større plass i arbeidet med utviklingen avbarnehagesektoren gjennom satsingen på lederutdan-ning av styrere og med videreføringen av etter- ogvidereutdanningstilbudet for førskolelærere og assis-tenter i barnehagene. Dette er i tråd med den kvali-tetssatsingen som ble varslet i St.meld. nr.41 (2008–2009) Kvalitet i barnehagen, jf. Innst.162 S (2009–2010).

F l e r t a l l e t viser til at den sterke statlige satsin-gen på barnehager medfører at foreldrebetalingen ibarnehager blir reelt redusert ved at maksprisen hol-des på samme nivå som i fjor. Siden 2005 har prisenfor en heltids barnehageplass blitt redusert med over12 500 kroner per år. F l e r t a l l e t viser til at kontant-støtten for toåringer avvikles fra 1. august 2012, sam-tidig styrkes ordningen for ettåringene. For å møteden forventede økningen i etterspørsel bevilges detytterligere midler til barnehageplasser. F l e r t a l l e tforventer at utviklingen følges nøye og at en økningutover antallet plasser som er beregnet vil medføre atnødvendige tiltak settes inn for å sikre fortsatt fullbarnehagedekning. F l e r t a l l e t viser videre til atlikebehandlingen mellom de offentlige og privatebarnehagene økes i 2012.

F l e r t a l l e t viser til at finansieringen av barne-hager er overført kommunene fra 2011. Videre har

f l e r t a l l e t merket seg arbeidet som gjøres for åsikre at de statlige styringsvirkemidlene er tilstrekke-lige til å nå de nasjonale målene for barnehagepolitik-ken i en rammefinansiert sektor. F l e r t a l l e t viloppfordre regjeringen om å sikre at fellesskapetsmidler i barnehageområdet brukes til størst muligkvalitet i tilbudet til barna.

F l e r t a l l e t vil understreke at likestilling er enbærebjelke i velferdsstaten vår. Hele vår velferdsmo-dell er bygd på at alle skal bidra etter evne, og få etterbehov. Kvinners deltakelse i yrkeslivet har ikke barebidratt til økonomisk selvstendighet for den enkelte,men dette har også gjort at Norge har verdens bestepolitikk for foreldre og barn. Med bakgrunn i dennepolitikken er f l e r t a l l e t fornøyd med den omleg-gingen som gjøres med kontantstøtten. Endringene ikontantstøtten bidrar til at ordningen målrettes slik atfamilien gis mer valgfrihet og større fleksibilitet itiden barnet er yngst. Flere offentlige utvalg (blantandre NOU 2011:7 Velferd og migrasjon og NOU2011:14 Bedre integrering) har anbefalt at kontant-støtten fases ut, på grunn av ordningens uheldigevirkninger for integrering, språkutvikling og kvin-ners deltagelse i arbeidslivet. Derfor mener f l e r t a l -l e t at omleggingen vil sikre økt likestilling, bedreintegrering og at flere barn får deltatt tidligere på før-ste del av utdanningsløpet. Ved å gjøre støtten mermålrettet får flere barn et bedre grunnlag for å lykkespå skolen.

F l e r t a l l e t er overbevist om at Norges godeøkonomiske status blant annet er et resultat av mål-rettet satsing på ordninger som gjør det mulig forbåde menn og kvinner å kombinere yrkesliv og fami-lieliv og opprettholde tilknytningen til arbeidslivet ismåbarnsfasen. Likestillingspolitikken må være i sta-dig utvikling for å møte de utfordringene vi står over-for, derfor ser f l e r t a l l e t fram til Likestillingsutval-gets rapport blir lagt fram i 2012.

F l e r t a l l e t vil understreke at for å nå målet omet familievennlig arbeidsliv er det nødvendig å sefamilie-, likestillings- og arbeidslivspolitikken i sam-menheng. Det finnes en rekke ordninger rettet motfamilien, der formålet er å styrke foreldrenesomsorgsrolle og deltakelse i yrkeslivet og gjøre detmulig for begge foreldre å opprettholde tilknytningentil arbeidslivet. En god og fleksibel foreldrepenge-ordning gir mødre og fedre denne muligheten.

F l e r t a l l e t viser til viktigheten av gode opp-vekst- og leveår for barn og ungdom, samt at en godoppvekst er et viktig grunnlag for et godt og langt liv.F l e r t a l l e t mener derfor at det er viktig at barne-vernet sikrer alle barn og unge en trygg og god opp-vekst, enten de vokser opp med hjelp i familien ellergjennom aktiv hjelp utenfor hjemmet i de tilfelleneder foreldra ikke klarer å gi nødvendig omsorg ogutviklingsmuligheter for barna. Der familien ikke

14 Innst. 14 S – 2011–2012

strekker til, har samfunnet en plikt til å sikre barn ogunge gode omsorgstilbud og oppvekstvilkår. F l e r -t a l l e t viser til at det er et viktig mål for regjeringenat barnevernet over hele landet skal kunne gi retthjelp til rett tid til utsatte barn og unge. For å nå dettemålet vil regjeringen videreføre og styrke satsingenpå barnevernet i 2012. Dette vil spesielt gi et løft fordet kommunale barnevernet gjennom budsjettetsøkning på 50 mill. kroner til dette formålet. I tilleggser f l e r t a l l e t fram til at det i 2012 blir etablert etvidereutdanningstilbud for de ansatte i barnevernet.Dette blir et viktig tiltak for økt kvalitet innen barne-vernet.

F l e r t a l l e t viser til viktigheten av både kvalita-tiv og kvantitativ forskning på metoder innen barne-vernet. Barnevernet må strekke seg etter å finne debeste metodene for å hjelpe disse barna og gjennomå forske på ulike metoder også bli flinkere til å skred-dersy individuelle opplegg for hvert enkelt barn.Gjennom et slikt arbeid vil hvert enkelt barn kunne fådet de trenger og har krav på av oppfølging. I dennesammenheng er f l e r t a l l e t fornøyd med at regjerin-gen prioriterer forskning på dette viktige feltet.

F l e r t a l l e t støtter regjeringen i at målene forbarne- og ungdomspolitikken skal ha sitt utgangs-punkt i likeverd, respekt for mangfold og ulikhet,solidaritet og medansvar for fellesskapet og hensynfor menneskeverdet. Det er særs viktig å legge tilrette for aktiv medvirkning fra barn og unge tidlig,slik at vi òg for framtida sikrer et kritisk, levendedemokrati. F l e r t a l l e t vil understreke at målrettainnsats og gode fellesskapsløsninger er avgjørendefor utvikling av et godt og inkluderende oppvekst-miljø.

F l e r t a l l e t mener det er viktig at regjeringenfører en politikk som sikrer forbrukernes sterke stil-ling i samfunnet, og som medvirker til god informa-sjon og kunnskap hos den enkelte forbruker. Sam-menliknet med mange andre land har Norge goderammevilkår og rettigheter for forbrukerne. Regje-ringen vil både nasjonalt og internasjonalt arbeide forå trygge og utvikle disse videre i tråd med nye behovog utviklingstrekk.

2.1.2 Hovedprioriteringer fra FremskrittspartietVALGFRIHET OG LIKEVERD FOR ALLE

For k o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , S o l v e i g H o r n e , Ø y v i n dK o r s b e r g o g I b T h o m s e n , er familien et natur-lig, verdifullt og grunnleggende element som utgjørviktige rammer for barns oppvekst og fremtid.D i s s e m e d l e m m e r anser familien for å være ensvært viktig tradisjons- og kulturbærer, og menerfamiliens stilling i det norske samfunnet skal styrkesfremfor at det offentlige i stadig større grad ønsker åta avgjørelser for familien. Utgangspunktet og forut-

setningen for ethvert familieforhold er at det byggerpå frivillighet og valgfrihet. Barn har rett til beggesine foreldre og foreldrene må derfor ved samlivs-brudd likestilles i sine plikter og rettigheter.

Også for 2012 foreslår regjeringen å svekke bar-netrygden. Dette begynner dessverre å bli en vane, ogd i s s e m e d l e m m e r er svært kritiske til at manfortsatt ikke støtter Fremskrittspartiets forslag om åindeksregulere denne. Regjeringen tar altså ikke sig-nalene på alvor, og ignorerer barnetrygdens betyd-ning i fattigdomsbekjempelsen. D i s s e m e d l e m -m e r har vært tydelige på at verdien av barnetrygdenikke skal svekkes ytterligere, og går derfor inn for atdenne skal indeksreguleres, noe som ikke har blittgjort på mange år.

BARNEHAGERSnart ti år etter at barnehageavtalen ble inngått er

det fortsatt mangler på dette feltet, som burde ha blittrettet opp for flere år siden. Finansieringen av barne-hagene ble i fjor lagt til kommunerammen, og vi serallerede nå at vi har fått en større variasjon på kvali-teten ut fra kommunenes økonomi, samtidig som vil-kårene for de private barnehagene blir dårligere.D i s s e m e d l e m m e r mener dette er en feilaktig –og uverdig – måte å finansiere velferdstjenester på,og står fast på at statlig stykkprisfinansiering er detbeste alternativet.

D i s s e m e d l e m m e r er kritiske til at regjerin-gen fjerner retten til kontantstøtte til barn mellom 2og 3 år. Kontantstøtten har i mange år vært en viktigordning for å sikre barnefamilier god valgfrihet iegen hverdag, og d i s s e m e d l e m m e r er opptatt avå opprettholde denne friheten. Etter d i s s e m e d -l e m m e r s syn vil i så måte en opprettholdelse avkontantstøtte for barn mellom 2 og 3 år være viktig,og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjetthvor disse midlene opprettholdes.

En annen utfordring for barnehagesektoren erknyttet til de private barnehagene. Disse er en verdi-full bidragsyter til den totale barnehagedekningen, ogutgjør om lag halvparten av landets barnehager. Medandre ord ville vi ikke ha vært i nærheten av dagensbarnehagedekning uten de private, men fortsatt dis-krimineres disse i forhold til kommunale barnehager.For 2012 legger regjeringen opp til at private barne-hager skal få 92 prosent av det tilskuddet som kom-munale mottar.

D i s s e m e d l e m m e r mener at alle de om lag277 000 barna som går i barnehage har krav på etkvalitetsmessig like godt barnehagetilbud enten degår i privat eller kommunal barnehage, og synes ikkedet er rettferdig at barn blir forskjellsbehandlet av detoffentlige gjennom ny finansieringsmodell og uliketilskudd til private og kommunale barnehager.

Innst. 14 S – 2011–2012 15

D i s s e m e d l e m m e r mener reell likebehand-ling må til, og Fremskrittspartiet sikret allerede i sittalternative budsjett for 2011 full likebehandling avkommunale og private barnehager. Dette videreføresi Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012.

D i s s e m e d l e m m e r er opptatt av kvalitetenpå barnehagetilbudet, og mener det er viktig å sørgefor midler til å satse på nettopp dette. Antallet dispen-sasjoner fra kravet om førskolelærerutdannet perso-nale er økende og det meldes om få søkere til ledigestillinger mange steder i landet. D i s s e m e d l e m -m e r mener at muligheten til å gi barna en god ogtrygg barnehagehverdag som fremmer barnas egenutvikling, avhenger i stor grad av de som arbeider ibarnehagen. Etter overføringen av barnehagene tilkommunene fra 1. januar 2011 har vi fått mange til-bakemeldinger fra foreldre og barnehager landetrundt om at uklare økonomiske forhold i stor grad eren konsekvens av regjeringens hastverk omkringoverføringen. D i s s e m e d l e m m e r vil understrekeviktigheten av at staten bidrar til ryddighet og forut-sigbarhet for familiene, barnehageeierne og kommu-nene når det gjelder både regelverk og finansiering.

Det må også tas tak i påstandene om at det er fullbarnehagedekning. Dette stemmer dessverre ikke.Det er i dag en definert rett til barnehageplass, og fullbehovsdekning ut fra politikerskapte definisjoner.Full barnehagedekning oppnås ikke før alle ettårin-ger er sikret denne rettigheten, og innfører løpendeopptak eller andre opptaksformer som vil foregågjennom hele året.

D i s s e m e d l e m m e r viser også til Dokument8:168 S (2010–2011), hvor det foreslås å innføre enordning med nettopp løpende opptak for å sikre bar-nehageplass for ettåringer.

BARNEVERNBarna er vår alles fremtid, og for d i s s e m e d -

l e m m e r er det svært viktig at alle skal ha rett til entrygg oppvekst. En dårlig oppvekst kan prege et men-neske for resten av livet, med alt dette innebærer avbåde menneskelige og økonomiske lidelser. Samtidiger d i s s e m e d l e m m e r tydelig på at alle barn haren mor og en far, og mener det er et mål i seg selv atbarn skal få vokse opp med sin opprinnelige familie.Dette stiller krav til hvordan barnevernet fungerer, oginnebærer nok ressurser til å komme inn med hjelpe-tiltak på et tidlig tidspunkt og solid oppfølging av for-eldre som helt eller delvis mister retten til dagligomsorg med sine barn.

D i s s e m e d l e m m e r har med interesse merketseg den nylig fremlagte rapporten om barnevernet fraBarnevernpanelet, og håper regjeringen tar innspil-lene der med seg i det videre arbeidet. Som alleredenevnt er styrking av det lokale barnevernet svært vik-tig, men det er også avgjørende med et mangfoldig

institusjonstilbud for å sikre en oppfølging som erbest mulig tilpasset den enkelte når hjelp og oppføl-ging ikke lenger er tilstrekkelig. Det må likevel for-hindres at dette skjer uten at førstelinjetjenesten harfått anledning til å gjøre alt den kan når det kommertil bistand, og tidlig innsats er derfor avgjørende. Vedsenere vedtak i barnevernssaker er det viktig at barna,som den viktigste av de involverte parter, blir hørt.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at det har frem-kommet at det kommunale og statlige barnevernethar store samarbeidsproblemer, og mener at Barne-,ungdoms- og familieetaten (Bufetat) har blitt enbyråkratisk og ressurskrevende organisasjon somikke på langt nær bidrar godt nok til at de mest sår-bare barna får hjelpen de bør og har krav på. D i s s em e d l e m m e r mener også at rettssikkerheten i bar-nevernet er problematisk, og setter spørsmålstegnved om det er riktig at viktige avgjørelser om en helfamilies fremtid skal kunne avgjøres av en nemnd.D i s s e m e d l e m m e r viser i den anledning tilDokument 8:169 S (2010–2011), hvor Fremskritts-partiet viser til at Norge skiller seg ut fra andre landved å la en nemnd fatte så inngripende vedtak somomsorgsovertakelser utgjør, samt foreslår å overførefylkesnemndenes oppgaver til rettsapparatet for åsikre rettssikkerheten til folk flest. D i s s e m e d -l e m m e r viser også til Fremskrittspartiets alterna-tive budsjett for 2012, hvor det overføres midler frafylkesnemndene til domstolene.

LIKESTILLING OG RETTIGHETERD i s s e m e d l e m m e r mener det er en selvfølge

at en skal behandles likt, uavhengig av religion,kjønn, legning eller lignende. D i s s e m e d l e m m e rer av den oppfatning at det er en for sterk vektleggingpå tiltak for å fremme likestilling, og at en har feilfokus på hva det er som fremmer likestilling. I forlen-gelsen av dette er det da også en nødvendighet å se påall form for kvotering som diskriminering, sidendette er ordninger som baserer seg på å fremheveulike ikke-kompetansebaserte egenskaper ved men-nesker. D i s s e m e d l e m m e r tar den sanne likestil-lingen på alvor, og ønsker derfor at nettopp egenska-per som religion, kjønn, legning eller lignende ikkeskal være relevante ved tildelinger, ansettelser osv.

Diskriminering er dessverre fortsatt vanlig iNorge, men den største synderen her til lands er sta-ten selv. Blant annet er diskriminering innen familieren kjent utfordring som vi står overfor. Det er ikkeektefelledelt beskatning i Norge, hvilket fratar ekte-feller muligheten til å foreta gode og veloverveidevalg angående organiseringen av deres hverdag.Minst like ille er det også at fedre stiller svakere ret-tighetsmessig enn mødre når det gjelder å få utbetaltforeldrepenger. Situasjonen har riktignok blitt margi-nalt forbedret i det siste gjennom rett til uttak når mor

16 Innst. 14 S – 2011–2012

er ufør, men fortsatt er situasjonen den at fedre ikkehar selvstendig uttaksrett til foreldrepenger. En slikstatlig diskriminering er etter d i s s e m e d l e m -m e r s syn skammelig.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Norge har enav verdens beste foreldrepermisjonsordninger, ogmener denne er viktig for å sikre at barna får en tryggog god start på livet og at foreldrene får ta del i denneverdifulle tiden sammen med sine barn. D i s s em e d l e m m e r vil reelt anerkjenne far som en like-verdig omsorgsperson ved å gi foreldre mulighet til ådele hele permisjonstiden fritt seg imellom. D i s s em e d l e m m e r ønsker videre en gjennomgang avhele foreldrepermisjonsordningen og andre omsorgs-ordninger for små barn for å forenkle og samordnedisse, samt likestille mors og fars rettigheter på detteområdet. D i s s e m e d l e m m e r viser i denne sam-menheng til Dokument 8:49 S (2009–2010), hvorFremskrittspartiet foreslo en full likestilling av forel-dres permisjonsrettigheter.

FORBRUKERRETTIGHETERForbrukermakt blir stadig viktigere. Etter hvert

som nye produkter, tjenester osv. dukker opp blir det

desto mer vesentlig at forbrukerne er seg sine valgbevisst. Den beste enkeltkilden for å kunne foretaveloverveide valg er informasjon. Informasjon,sammen med en reell mulighet til å velge selv, erkjernen i et slikt forbrukersamfunn, og d i s s e m e d -l e m m e r mener myndighetene må legge til rette forat befolkningen skal stå best mulig rustet i sin rollesom forbrukere til enhver tid.

D i s s e m e d l e m m e r er derfor tydelig på at detarbeidet som gjøres av Forbrukerombudet og Forbru-kerrådet er viktig, og er glad for at det kommer noenekstra midler til disse organene i 2012. I tillegg er detviktig at staten går foran med et godt eksempel.D i s s e m e d l e m m e r er generell tilhenger av kon-kurranse innen produksjonen av offentlige tjenester,men valgfriheten er ikke komplett utelukkende ved attilbud konkurranseutsettes. De som bruker tjenestenemå også ha tilgang til informasjon, samtidig sombehovene må dekkes, og f.eks. nettsider somfinansportalen.no og offentliggjøring av resultater frafor eksempel nasjonale prøver er helt grunnleggendeforbrukerrettigheter i et system hvor også det offent-lige ønsker å gi befolkningen valgfrihet.

Kap. Post Formål Prop. 1 S FrP

U t g i f t e r ( i h e l e t u s e n k r o n e r )231 Barnehager 342 236 328 057

(-14 179)50 Tilskudd til samiske barnehagetilbud 14 179 0

(-14 179)800 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 163 477 130 477

(-33 000)1 Driftsutgifter 148 886 123 886

(-25 000)21 Spesielle driftsutgifter 14 591 6 591

(-8 000)841 Samliv og konfliktløsning 33 179 30 679

(-2 500)70 Tilskudd til samlivstiltak 4 479 1 979

(-2 500)842 Familievern 348 026 335 026

(-13 000)1 Driftsutgifter 206 913 191 913

(-15 000)70 Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv. 133 983 135 983

(+2 000)843 Likestillings- og diskrimineringsnemnda 3 409 1 409

(-2 000)1 Driftsutgifter 3 409 1 409

(-2 000)

Innst. 14 S – 2011–2012 17

844 Kontantstøtte 1 223 000 1 423 000(+200 000)

70 Tilskudd 1 223 000 1 423 000(+200 000)

845 Barnetrygd 15 030 000 15 130 000(+100 000)

70 Tilskudd 15 030 000 15 130 000(+100 000)

846 Forsknings- og utredningsvirksomhet, tilskudd mv. 72 338 24 350(-47 988)

21 Spesielle driftsutgifter 28 435 8 435(-20 000)

70 Tilskudd 14 501 4 501(-10 000)

72 Tiltak for lesbiske og homofile 9 350 0(-9 350)

73 Tilskudd til likestillingssentre 5 638 0(-5 638)

79 Tilskudd til internasjonalt familieog likestillingsarbeid

7 712 4 712(-3 000)

849 Likestillings- og diskrimineringsombudet 54 347 26 347(-28 000)

50 Basisbevilgning 54 347 26 347(-28 000)

853 Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker 137 448 77 448(-60 000)

1 Driftsutgifter 137 448 77 448(-60 000)

854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet 988 773 1 024 773(+36 000)


60 Kommunalt barnevern 290 460 490 460(+200 000)

65 Refusjon av kommunale utgifter til barneverntiltak knyttet til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger

539 000 389 000(-150 000)

72 Tilskudd til forskning og utvikling i barnevernet 50 575 40 575(-10 000)

855 Statlig forvaltning av barnevernet 5 321 704 5 121 704(-200 000)

1 Driftsutgifter 3 433 510 2 933 510(-500 000)

22 Kjøp av private barnevernstjenester 1 612 824 1 912 824(+300 000)

856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere

243 214 231 214(-12 000)

1 Driftsutgifter 243 214 231 214(-12 000)


18 Innst. 14 S – 2011–2012

2.1.3 Hovedprioriteringer fra HøyreK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,

L i n d a C . H o f s t a d H e l l e l a n d o g O l e m i cT h o m m e s s e n , mener at familien er samfunnetsviktigste fellesskap og arena for trygghet, tilhørighetog utvikling. Familien skal sikres valgfrihet ogmulighet til å ta ansvar for seg selv og sine nærmeste.Hver eneste familie skal respekteres for sin unikhet.

D i s s e m e d l e m m e r vil videre understreke athensynet til barnets beste er Høyres utgangspunkt forbarne- og familiepolitikken. Alle barn har krav påtrygghet og god omsorg. Barndommen er med på åforme oss som mennesker og samfunnsborgere. Barner sårbare mennesker og har behov for å bli ivaretattav gode og trygge voksne. D i s s e m e d l e m m e r vilfremheve det personlige ansvaret hver enkelt av osshar for å varsle om barn som på ulike måter lider. Detoffentlige hjelpeapparatet omkring barn må fungeregodt. Særlig gjelder dette barn som blir utsatt foromsorgssvikt eller på en eller annen måte trengerhjelp.

Menneskets egenverdi og selvrespekt må stå sen-tralt i familiepolitikken, og d i s s e m e d l e m m e rmener derfor at det er nødvendig å gi menneskermulighet til å ta ansvar og vise omsorg for mennesker

sentralt i sine liv. D i s s e m e d l e m m e r er av denoppfatning at der staten overtar ansvaret, svekkes istor grad den personlige innsatsen. D i s s e m e d -l e m m e r vil understreke nødvendigheten av at alletar ansvar for å stille opp for dem rundt seg når restenav samfunnet ikke strekker til.

D i s s e m e d l e m m e r mener at de som ikke fin-ner seg til rette med offentlige løsninger, må gisanledning til å velge andre alternativer. Barn er for-skjellige. Familier er forskjellige. Synet på læring,oppdragelse og omsorg varierer. D i s s e m e d l e m -m e r ser at staten aldri vil kunne sikre tilstrekkeligmangfold av tilbud og derfor må mennesker sikresvalgfrihet.

EN BEDRE BARNEHAGE MED MANGFOLD OGKVALITET

D i s s e m e d l e m m e r mener at barnehagen kre-ver et fornyet fokus når vi oppnår full barnehagedek-ning. D i s s e m e d l e m m e r ser at det er utfordrin-ger hva gjelder det videre kvalitetsarbeidet i barneha-gene. D i s s e m e d l e m m e r mener det gjøres myegodt kvalitetsarbeid i barnehagene, men det er allike-vel flere utfordringer disse medlemmer ønsker åadressere for å sikre alle barn en god og trygg barne-

857 Barne- og ungdomstiltak 211 534 205 534(-6 000)

79 Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv. 33 397 27 397(-6 000)

858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 268 570 223 570(-45 000)

1 Driftsutgifter 209 063 169 063(-40 000)


862 Positiv miljømerking 6 002 4 802(-1 200)

70 Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv miljømerking

6 002 4 802(-1 200)

865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid

13 848 10 848(-3 000)


Sum utgifter 41 241 344 41 109 477(-131 867)

I n n t e k t e r ( i h e l e t u s e n k r o n e r )Sum inntekter 1 107 427 1 107 427

(0)Sum netto 40 133 917 40 002 050

(-131 867)


Innst. 14 S – 2011–2012 19

hagehverdag. Først og fremst handler det om å sikreen tilstrekkelig og kompetent bemanning i barneha-gene. D i s s e m e d l e m m e r er av den oppfatning athelt fra regjeringen tiltrådte og la til grunn maksprisog full barnehagedekning innen utgangen av 2007,burde man ha igangsatt umiddelbare tiltak for å sikreen forsvarlig bemanning i sektoren. Dette har ikkeskjedd og d i s s e m e d l e m m e r er bekymret for atantallet førskolelærere på dispensasjon i 2012 i følgeUtdanningsforbundet kan bli opp mot 7 000. D i s s em e d l e m m e r viser videre til at når regjeringen fjer-ner kontantstøtten for toåringene, vil det være behovfor flere førskolelærere for å gi barna et godt og trygttilbud. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Høyre i årog tidligere år har ment at innsatsen for å rekruttereførskolelærere og styrke kompetansen til de somarbeider i barnehagene gjennom god etter- og videre-utdanning må styrkes betydelig utover regjeringenssatsing.

D i s s e m e d l e m m e r viser til rapport om«Kvalitet i dagtilbudet» utført av Høgskolen i Hed-mark i 2011, der nesten halvparten av de 3 000 spurtebarna viser tegn til mistrivsel. En annen rapport utførtav Folkehelseinstituttet 2011:5 viser at foreldrene tilnesten halvparten av femåringene er bekymret foreller ser tegn til skjevutvikling. D i s s e m e d l e m -m e r er ikke tilfreds med kunnskapsgrunnlaget vi harom kvaliteten i barnehagene og om hva som bidrar tiløkt kvalitet. Mer forskning på konsekvenser ved brukav barnehage er derfor en prioritert oppgave somd i s s e m e d l e m m e r også i 2012 ønsker å styrkemed 10 mill. kroner. D i s s e m e d l e m m e r menervidere det er viktig å prioritere arbeidet med å øketrivselen og styrke kvaliteten i barnehagene gjennomulike tiltak. Det viktigste er å styrke kompetansen tilde ansatte i barnehagene. Etter- og videreutdanningav de som arbeider i barnehagen er etter d i s s em e d l e m m e r s syn en oppgave som krever et nasjo-nalt fokus for å oppnå ønsket effekt. D i s s e m e d -l e m m e r mener at etter- og videreutdanningsstrate-gien «Kompetanse for kvalitet» for lærerne kan fun-gere som inspirasjon for en tilsvarende etter- og vide-reutdanningsstrategi for barnehagesektoren. D i s s em e d l e m m e r viser til at det i Høyres alternativebudsjett for 2012 er satt av 90 mill. kroner mer tilkvalitetsutvikling i barnehagene ut over regjeringensforslag.

Barn født etter 1. september kan risikere å ventelenge på å få barnehageplass, da retten til plass førsttrer inn 1. august året etter at barnet fyller ett år. Deter særlig i vekstkommuner denne problematikken erstørst da tilfanget av barn er stort og det i utgangs-punktet er presset kapasitet i disse kommunene.D i s s e m e d l e m m e r viser videre til regjeringensendringer i kontantstøtteordningen og fjerningen avkontantstøtten for toåringer. Disse barna har rett til

barnehageplass og kommunene er umiddelbartansvarlig for å oppfylle denne retten. D i s s e m e d -l e m m e r viser til at det er uenighet om hvor stort detantatte behovet for nye barnehageplasser er somfølge av denne endringen. D i s s e m e d l e m m e rhar i Dokument 8:172 S (2010– 2011) bedt regjerin-gen komme til Stortinget med forslag om et mer flek-sibelt opptak til barnehagene for å sikre barn et bar-nehagetilbud når de trenger det.

D i s s e m e d l e m m e r registrerer at regjeringenvåren 2009 imøtekom Høyres og opposisjonens kravom likebehandling mellom offentlige og private bar-nehager i forbindelse med behandlingen av lovfor-slag om finansiering av private barnehager. D i s s em e d l e m m e r mener private barnehager bidrar tilstort mangfold i barnehagetilbudet, videreutviklingav barnehagesektoren, større foreldreinnflytelse samtøkte krav til effektiv ressursutnyttelse i sektoren.D i s s e m e d l e m m e r mener det er viktig å få påplass full økonomisk likebehandling av barnehageneraskere enn regjeringen legger opp til og er bekymretfor at opptrappingen går for sakte. Det offentlige stil-ler like krav overfor private og offentlige barnehager.Da er det også viktig at de får like vilkår. D i s s em e d l e m m e r viser til Høyres alternative budsjettfor 2012 og likebehandlingssatsen til 94 prosent slikden forventede opptrappingsplanen la opp til og set-ter av 57 mill. kroner til dette formål.

D i s s e m e d l e m m e r mener at overføringen avbarnehagene til kommunene fra 1. januar 2011 var enforhastet avgjørelse fra regjeringen. Overføringenhar ført til unødvendig usikkerhet blant foreldre,ansatte, barnehageeiere og kommunene, både medtanke på uklare økonomiske rammebetingelser ogvilkår for drift. D i s s e m e d l e m m e r mener at sta-ten bør sørge for å ha på plass nødvendige forskrifterog rammebetingelser før man overfører viktige vel-ferdsoppgaver til andre forvaltningsnivå for å sikrebrukernes trygghet, i dette tilfelle barna. Regjerin-gens forslag til statsbudsjett for 2012 stimulerer ikketil fortsatt barnehageutbygging og likebehandling avbarnehagene. D i s s e m e d l e m m e r mener at regje-ringens endringer for de private barnehagene skaperstor usikkerhet. Flere endringer som fjerning avinvesteringstilskuddet, kontantstøtten for toåringerog den lavere økningen av prosentsatsen for tilskud-det bidrar til en uforutsigbar fremtid for de privatebarnehagene. D i s s e m e d l e m m e r ser på denneutviklingen som uheldig og frykter at mangfoldet avbarnehager vil reduseres i 2012.

D i s s e m e d l e m m e r mener at foreldre somønsker et barnehagetilbud for sine barn skal hamulighet til det. D i s s e m e d l e m m e r viser til Sta-tistisk sentralbyrå (SSB)s foreldrebetalingsundersø-kelse som viser at både høy- og lavinntektsfamilierhar fått redusert foreldrebetaling etter innføring av

20 Innst. 14 S – 2011–2012

maksimalpris, men at reduksjonen har vært minst forlavinntektsfamiliene. D i s s e m e d l e m m e r menerdet derfor er grunnlag for å heve maksprissatsen oginnføre bedre moderasjonsordninger for lavinntekts-familiene for å sikre at alle familier kan nyte godt avbarnehagetilbudet. Det bevilges 150 mill. kroner tildette formål i Høyres alternative budsjett.

FORTSATT KONTANTSTØTTE FOR TOÅRINGERFortsatt satsing på kontantstøtte må sees i lys av

foreldres rett og frihet til å velge omsorg for sine barnog hva som er til det beste for det enkelte barn.D i s s e m e d l e m m e r ønsker å gjøre det mulig forflere å ha samvær med barna i deres første leveår ogmener at også mindre bemidlete familier må få anled-ning til å foreta dette valget. D i s s e m e d l e m m e rer derfor imot regjeringens forslag om å fjerne kon-tantstøtten for toåringene. D i s s e m e d l e m m e r vilstyrke kontantstøtten for ettåringene slik regjeringenlegger opp til og vil bevare kontantstøtten for toårin-gene. Det bevilges 260 mill. kroner til dette formål iHøyres alternative budsjett.

JUSTERT BARNETRYGDBarnetrygden er en universell støtteordning som

skal bidra til forsørging av barn. Barnetrygden harikke vært prisjustert på 15 år. D i s s e m e d l e m m e rønsker ikke at verdien av barnetrygden for denenkelte familie skal svekkes ytterligere og viser tilHøyres alternative budsjett for 2012 hvor en går innfor at ordningen indeksreguleres og bevilger 240mill. kroner til dette formål.

LIKESTILT FORELDRESKAPD i s s e m e d l e m m e r mener at Norge har en av

verdens beste permisjonsordninger og mener ambi-sjonen om å legge til rette for et mest mulig likestiltforeldreskap er viktig. Fornøyde foreldre som opple-ver fleksibilitet og muligheter i omsorgen av sinebarn er viktig for å sikre barna en trygg og god startpå livet. D i s s e m e d l e m m e r vil reelt anerkjennemor og far som likeverdige omsorgspersoner ved å giforeldre mulighet til å dele hele permisjonstiden mel-lom seg slik de selv ønsker. For å sikre mor og far likerettigheter og fleksibilitet ved uttak av foreldrepermi-sjon har Høyre i Innst. 299 S (2010–2011) foreslått åbe regjeringen foreta en full gjennomgang av forel-drepermisjonsordningen for å forenkle dagens ord-ning, samt gjøre den mer fleksibel for å likestille morog far som omsorgspersoner.

MER STØTTE TIL ADOPSJONMennesker som adopterer har store kostnader

forbundet med søknadsprosessen og bruker mye tidog ressurser på veien til å bli foreldre. Adopsjonsstøt-

ten er for 2012 på 41 280 kroner og d i s s e m e d -l e m m e r mener at en nær dobling av adopsjonstøt-ten er bedre i samsvar med å dekke noen av de kost-nadene ved en adopsjonsprosess selv om beløpet ikkegjenspeiler de reelle kostnadene en adopsjon innebæ-rer for søkeren. D i s s e m e d l e m m e r vil øke adop-sjonsstøtten til 1 G og bevilger 12,4 mill. kroner tildette formål i Høyres alternative budsjett for 2012.

STYRKET SATSING PÅ BARNEVERND i s s e m e d l e m m e r mener et godt barnevern

er et barnevern med stort mangfold av tiltak og til-bud, med høy kvalitet og god ressursutnyttelse.D i s s e m e d l e m m e r ser et behov for å sikre at densamlede kompetansen i barnevernssektoren kommerbarn og unge med ulike utfordringer til gode. Allebarn som underlegges barnevernets omsorg har kravpå et godt tilpasset tilbud. Når staten overtar foreldre-ansvaret for barn, påtar de seg et særlig stort ansvarfor å sikre disse en god og trygg barndom. D i s s em e d l e m m e r er svært bekymret for de mange til-fellene der barn sviktes av det offentlige. D i s s em e d l e m m e r vil bruke mer penger på det barn-vernsarbeidet som foregår i direkte møte med barna,fremfor barnevernsbyråkrati i det statlige barnever-net.

En grunnleggende forutsetning for et godt barne-vern er at barns rett og innflytelse og medvirkningivaretas på en god måte. En helt sentral del av barne-vernets arbeid er å informere barn og foreldre, samtlytte til deres synspunkter. D i s s e m e d l e m m e rviser til at selv om barn har krav på tilpasset informa-sjon om sin nåværende situasjon, sin bakgrunn ogfremtid, er det likevel mange barn som opplever at deikke får ta del i viktige avgjørelser omkring eget liv.En masteroppgave skrevet av B. Skauge NTNU,2011, fant at en i 70 prosent i et utvalgt antall barne-vernssaker fra Trondheim kommune ikke kunnefinne spor av barnas synspunkter. Det er videre gjen-nomført en brukerundersøkelse blant barn over ni åri statlige og private barnevernstiltak fra Barne-, ung-doms- og familiedirektoratet i 2010. Undersøkelsenviste blant annet at barn i for liten grad blir hørt ogtatt på alvor, at de i liten grad opplever at de deltar iutarbeidelsen av egen omsorgs- eller tiltaksplan, ellervet hva som skrives om dem. Dette gjelder i særliggrad barn som bor på institusjon. D i s s e m e d l e m -m e r mener dette bryter med barns menneskerettig-heter. D i s s e m e d l e m m e r viser til forslag fraHøyre i Dokument 8:135 S (2010–2011) om å styrkebarns rettigheter og mulighet til innflytelse i barne-vernet.

D i s s e m e d l e m m e r vil trekke frem kommu-nene som den viktigste aktøren for å forebygge ogbehandle saker i barnevernet. D i s s e m e d l e m m e rvil vise til Trondheim kommune og oppgavedifferen-

Innst. 14 S – 2011–2012 21

sieringsforsøket i forbindelse med den statlige over-tagelsen av oppgavene. D i s s e m e d l e m m e r visertil at Trondheim kommune gjennom fire år som for-søkskommune kunne vise til meget gode resultater. Iforsøksperioden ble det barnevernsfaglige kompe-tansenivået i kommunen styrket, og det ble en høygrad av både politisk engasjement for og økonomiskvilje til å satse på barnevernet. Tilbudet til barn ogunge utviklet seg i retning av å bli mer mangfoldig iperioden, og kjøp av tiltaksplasser ble styrt ut fra bar-nas behov. D i s s e m e d l e m m e r mener det er vik-tig å styrke førstelinjetjenesten både på saksbehand-lersiden og på myndighetssiden gjennom en reellmulighet til å velge tiltak tilpasset det enkelte barn.Forsøket fra Trondheim viste at da kommunen fikk etstørre og mer helhetlig ansvar for barnevernet, ble detet bedre barnevern for barna. D i s s e m e d l e m m e rviser videre til Barnevernpanelets rapport fra 2011hvor deres anbefaling er å la kommunene ta et størreansvar for barnvernstjenesten. D i s s e m e d l e m -m e r vil at kommuner som ønsker å ta ansvar forandrelinjetjenesten i barnevernet for å bedre ivaretabarnas beste skal kunne gjøre det. D i s s e m e d -l e m m e r viser til Høyres alternative budsjett for2012 hvor det bevilges 110 mill. kroner mer til detkommunale barnevernet enn det regjeringen leggeropp til.

D i s s e m e d l e m m e r viser til Barnevernunder-søkelsen fra 2010 som viste at mange barn i det stat-lige barnevernet ikke går på skole. D i s s e m e d -l e m m e r viser videre til at Fylkesmennene har meldtfra om brudd på opplæringsloven for barn i barnever-net i samtlige fylker. Fylkesmennene har heller ingenoversikt over situasjonen for barn under omsorg avbarnevernets opplæringssituasjon. D i s s e m e d -l e m m e r er bekymret over hvilke konsekvenserdette har for barna og derfor vil d i s s e m e d l e m -m e r styrke innsatsen for opplæring av barn i barne-vernet. Dette kan være ordninger med utplassering ibedrift eller andre typer ordninger som sikrer detenkelte barn tilpasset undervisning. D i s s e m e d -l e m m e r vil styrke innsatsen og fokuset på opplæ-ring i barnevernet for å sikre alle barn den utdannin-gen de har krav på. D i s s e m e d l e m m e r viser tilHøyres alternative budsjett for 2012 hvor det settesav 30 mill. kroner til dette formålet.

D i s s e m e d l e m m e r registrerer at regjerin-gens politikk når det gjelder plassering av barn i bar-nevernet dreies over fra institusjonsplassering til fos-terhjem og hjelpetiltak i hjemmet. D i s s e m e d -l e m m e r etterlyser klare funn som konkluderer medat dette er riktige grep som sikrer at alle barn og ungefår et tilbud tilpasset sine behov. D i s s e m e d l e m -m e r vil understreke at det overordnede målet nårbarn plasseres utenfor hjemmet er at den enkelte fåret tilpasset tilbud av høy kvalitet til riktig pris. Det er

allerede i dag en stor mangel på fosterhjem, og detoffentlige klarer ikke å rekruttere nok nye fosterfami-lier. 164 barn sto i kø for å få fosterhjem ved startenav 2011. D i s s e m e d l e m m e r viser til forslag fraHøyre i Innst. 312 S (2010–2011) hvor Høyre berregjeringen om å utnytte kapasiteten i private virk-somheter for å skaffe fosterhjem til barn som venter ifosterhjemskø.

Rekrutteringsutfordringene for det offentlige nårdet kommer til fosterhjem henger etter d i s s e m e d -l e m m e r s syn sammen med fosterhjemmenes ram-mebetingelser og oppfølging. D i s s e m e d l e m -m e r mener derfor at oppfølgingen av fosterhjem-mene bør bedres i tråd med tilbakemeldingene fraFosterhjemsundersøkelsen 2010. Kun 55 prosent avfosterforeldrene er helt eller delvis enig i at de får godoppfølging fra det offentlige støtteapparatet. 67 pro-sent oppgir det å takle barnets atferd og reaksjonersom en av de største utfordringene ved å være foster-foreldre. 36 prosent melder om at manglede kontinu-itet og stabilitet i kontakten med saksbehandler i bar-nevernet. D i s s e m e d l e m m e r mener at en målegge til rette for at gode erfaringer fra kommunersom lykkes i dette arbeidet må spres på en bedre måteenn i dag. D i s s e m e d l e m m e r viser til at mangekommuner har gode erfaringer med bruk av saksbe-handler II som tar over saker dersom saksbehandlerer borte. Interkommunale samarbeid om en tilgjenge-lig barnevernstjeneste utenom ordinær arbeidstid,mentorordninger og serviceerklæring om hva slagsstøtte en kan forvente seg som fosterforeldre er ogsåordninger som må vurderes. D i s s e m e d l e m m e rmener at det er viktig å legge til rette for at foster-hjemmene får nødvendig individuell støtte og opp-følging. D i s s e m e d l e m m e r vil styrke kapasite-ten når det gjelder oppfølging av fosterhjemmene slikat flere fosterforeldre kan få tilbud om individuellveiledning tilpasset barnets behov. D i s s e m e d -l e m m e r mener at dette vil gjøre at barnets behov vilblir bedre ivaretatt av fosterforeldrene, og barnet der-med vil kunne få riktigere og raskere hjelp. Det visestil Høyres alternative statsbudsjett for 2012 hvor deter avsatt 20 mill. kroner til dette formål.

Private barnevernsinstitusjoner sitter på mye ogvariert kompetanse og er viktige bidrag for å gi barni barnevernet god hjelp til riktig tid. Mange av de pri-vate institusjonene har vist seg å være fleksible ogegnet til å gi barna skreddersydde tiltak med godtresultat. D i s s e m e d l e m m e r mener det er sværturovekkende at regjeringen legger opp til at egnestatlige tiltak og tiltak i hjemmet skal benyttes foranprivate alternativ. D i s s e m e d l e m m e r mener atdet er hensynet til hva som er barnets beste som skaltillegges mest vekt i valg av tiltak, ikke hvem somdriver tiltaket. D i s s e m e d l e m m e r er bekymretfor situasjonen mange av de private barnevernsaktø-

22 Innst. 14 S – 2011–2012

rene befinner seg i på grunn av rammebetingelsenede er stilt overfor. D i s s e m e d l e m m e r mener eni det statlige barnevernet burde skille mellom de sombestiller og de som utfører barnevernstjenester.D i s s e m e d l e m m e r vil igjen påpeke at det er vik-tig å få på plass et fritt og uavhengig tilsyn som førertilsyn med både offentlige og private institusjoner.D i s s e m e d l e m m e r mener det skal være likebe-handling av offentlige og private tilbydere av barne-vernstjenester. Alle tiltak som inngår i statens avtalerom plassering skal være offentlig godkjent, offentligkvalitetssikret og offentlig finansiert samt væreunderlagt offentlig tilsyn og kontroll. For å sikre atdet velges riktig tiltak av god kvalitet for det enkeltebarn, er det viktig med stor grad av åpenhet om inn-hold og kvalitet i tilbudet. Informasjon må gjøresenkelt tilgjengelig for alle, herunder foreldre og fore-satte, barnevernsansatte, forskere, politikere, journa-lister og andre som har interesse av å få tilgang påinformasjon om barnevernets omsorgsinstitusjonerog tiltak. I dag er det begrenset tilgjengelig informa-sjon om de tiltak staten har inngått avtaler med og deter heller ikke lett tilgjengelig informasjon om statensegne plasser. D i s s e m e d l e m m e r viser til forslagfra Høyre om at det etableres en portal med oversiktover alle godkjente barnevernstiltak, deres innholdog kvalitet, herunder tilsynsrapporter fra tilsynsmyn-dighet, kompetanse hos personalet, metodisk tilnær-ming, resultat av brukerundersøkelser og anneninformasjon som kan offentliggjøres, jf. Dokument8:109 S (2009–2010), Innst. 359 S (2009–2010).

Det er også viktig at ulike fagmiljøer med uliketilnærminger til barnevernsfeltet får utvikle seg.D i s s e m e d l e m m e r vil også understreke at effek-ten av nye behandlingsalternativer, metoder og tje-nester bør dokumenteres av eksterne og uavhengigeforskningsmiljøer før implementering. Evaluering avigangsatte nye metodiske konsepter og metoder måogså evalueres av uavhengige forskere uten tilknyt-ning verken til metoden eller til implementering. Detpolitiske arbeidet med barnevern er avhengig av atdet foreligger god forskning og dokumenterbartmateriale til grunn for de beslutninger som tas.D i s s e m e d l e m m e r synes det er uheldig atenkelte retninger får dominere en bestemt sektor.Disse medlemmer viser til Høyres alternative bud-sjett for 2012 hvor det settes av 20 mill. kroner utover regjeringens forslag til forskning og utvikling ibarnevernet.

D i s s e m e d l e m m e r mener det er viktig å sepå økonomistyring og ressursforvaltning innen bar-nevernet både på statlig og kommunalt nivå. Målet erå få til et effektivt barnevern hvor ressursene brukespå tiltak direkte rettet mot barn og deres familier.Derfor ønsker disse medlemmer å omprioritere delerav midlene fra det statlige barnevernet for å styrke

førstelinjetjenesten i kommunene og innkjøp av pri-vate barnevernstjenester. Disse medlemmer viser tilHøyres alternative budsjett hvor det settes av tilsammen 400 mill. kroner til det kommunale barne-vernet og hvor innkjøpet av private barnevernstjenes-ter styrkes med 150 mill. kroner.

VOLD I NÆRE RELASJONERD i s s e m e d l e m m e r er bekymret over den

økning en ser hva angår saker om vold i nære relasjo-ner og omsorgssvikt, og mener derfor familiepolitik-ken må sees i sammenheng med tiltak knyttet til fore-bygging av vold i nære relasjoner og prioriteringer ipsykiatrifeltet. Sentralt i arbeidet med dette er krise-sentrene. Krisesenterloven tydeliggjorde det offentli-ges ansvar for å sørge for at personer som er utsatt forvold i nære relasjoner, får vern, hjelp og oppfølging.D i s s e m e d l e m m e r mener det var nødvendig atdet kommunale krisesentertilbudet ble lovfestet for åsikre utsatte bedre hjelp. Imidlertid ønsket Høyre istatsbudsjettet for 2011, Innst. 14 S (2010–2011) åavvente innlemmingen av krisesentertilskuddet irammen til kommunene til finansieringen og de nyeoppgavene pålagt krisesentrene i Ot.prp. nr. 96(2008–2009), var bedre ivaretatt. D i s s e m e d -l e m m e r er bekymret for krisessentersektoren daflere krisesentre har blitt lagt ned i løpet av 2011 ogflere kommuner varsler om nye kutt i sektoren.

FOREBYGGING OG TIDLIG INNSATSForebyggende arbeid er viktig for å unngå at

mennesker skal havne i negative situasjoner som kanha store konsekvenser for hverdagen og videre i livet.D i s s e m e d l e m m e r ønsker å understreke betyd-ningen av alt det viktige forebyggende arbeidet somgjøres av frivillige, familievernkontorene og kom-munene. For å sikre barn og unges oppvekstvilkår erdet viktig at familien fungerer uavhengig av hvordanfamilien ser ut. Videre understreker disse medlem-mer betydningen av at barn på en god måte skalkunne opprettholde nær kontakt med begge foreldre,selv om de bor hver for seg. D i s s e m e d l e m m e rvil vise til at et godt samarbeid med barnevern og til-grensende tjenester er viktig for å ivareta barnas ogfamilienes beste.

POLITIKK TIL FORBRUKERENS BESTED i s s e m e d l e m m e r mener en aktiv forbru-

kerpolitikk skal ivareta forbrukernes interesser, sik-kerhet og rettigheter. D i s s e m e d l e m m e r menerkonkurranseproblematikken er særlig viktig for åsikre forbrukeren varierte og rimelige produkter. Etvelfungerende marked med konkurranse mellomflere aktører og et mangfold av produkter er til detbeste for forbrukeren. D i s s e m e d l e m m e r vil

Innst. 14 S – 2011–2012 23

understreke forbrukerorganisasjonenes viktige rolle iforhold til å ivareta forbrukerens interesser. D i s s em e d l e m m e r mener det er viktig at forbrukerbe-

vissthet også bringes inn i skolen og vil særlig pekepå betydningen av at barn og unge læres opp til enbevisst og kritisk holdning til reklame og økonomi.

Kap. Post Formål Prop. 1 S H

U t g i f t e r r a m m e o m r å d e 2 ( i h e l e t u s e n k r o n e r )231 Barnehager 342 236 442 236

(+1000021 Spesielle driftsutgifter 131 799 221 799

(+90 000)51 Forskning 7 750 17 750

(+10 000)800 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 163 477 143 477

(-20 000)1 Driftsutgifter 148 886 128 886

(-20 000)844 Kontantstøtte 1 223 000 1 48300

(+260 000)70 Tilskudd 1 223 000 1 483000

(+260 000)845 Barnetrygd 15 030 000 15 270 000

(+240 000)70 Tilskudd 15 030 000 15 270 000

(+240 000)Likestillings- og diskrimineringsombudet 54 347 48 347

(-6 000)50 Basisbevilgning 54 347 48 347

(-6 000)852 Adopsjonsstøtte 15 358 27 758

(+12400)70 Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet 15 358 27 758

(+12400)854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet 988 773 1 138 773

(+150 000)60 Kommunalt barnevern 290 460 400 460

(+110 000)71 Utvikling og opplysningsarbeid mv. 24 535 44 535

(+20 000)72 Tilskudd til forskning og utvikling i barnevernet 50 575 70 575

(+20 000)855 Statlig forvaltning av barnevernet 5 321 704 5 241 04

(-80 00)1 Driftsutgifter 3 433 510 3 173510

(-260 000)22 Kjøp av private barnevernstjenester 1 612 824 1 762 824

(+150 000)61 Tilskudd til opplæringstiltak for barnevernsbarn 0 30 000

(+30 000)

24 Innst. 14 S – 2011–2012

2.1.4 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folke-parti

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i , Ø y v i n d H å b r e k k e , viser til Innst. 2 S(2011–2012) og Kristelig Folkepartis alternativestatsbudsjett der det foreslås å bevilge41 335 917 000 kroner på rammeområde 2 Familieog forbruker, noe som er 1 202 000 000 kroner høy-ere enn regjeringens forslag.

D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkepar-tis familiepolitikk har som mål å sikre barn en tryggoppvekst og å sikre gode vilkår for familiene. Kriste-lig Folkeparti mener det er viktig å legge til rette forforpliktende samliv, forpliktende foreldreskap, likemuligheter for deltakelse i og ansvar for barnas hver-dag, samt like muligheter for deltakelse i arbeidsli-vet. Kristelig Folkeparti ønsker å finne gode løsnin-ger på dagens utfordringer for småbarnsfamiliene.D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkepartimed sin familiepolitikk, verdisyn og ideologi repre-senterer en tredje vei i politikken. Kristelig Folke-parti har en selvstendig posisjon med en egen fami-liepolitikk som skiller seg fra andre partis familiepo-litikk. Kristelig Folkepartis familiepolitikk bygger påtillit til familien, ønske om mer tid og fleksibilitet: lahensynet til familielivet gå foran hensynet til arbeids-livet og produktivitet, ordninger som oppmuntrer tilflere fødsler, gode omsorgsordninger av høy kvalitet,tilpasset hvert enkelt barn, kamp for likestilling oglikelønn, vern om familie, ekteskap, samliv og forel-dreskap, samt beskyttelse mot overgrep og vold,trygghet og omsorg. D e t t e m e d l e m viser til atdenne sentrumspolitikken ikke passer inn i en «rød»eller «blå» bås. Kristelig Folkeparti har ikke tro påtvang og standardisering, men mener heller ikke atfamiliepolitikk skal handle om markedsmekanismer

og fravær av politikk og styring. D e t t e m e d l e mvil understreke at valgfrihet ikke eksisterer som ensoleklar rett i det norske samfunnet av i dag: Menn eravhengige av rett i lovs form for å få sin del av per-misjonen. Kvinner er avhengig av en aktiv likestil-lingspolitikk for å oppleve likestilling og like vilkår.Barn er avhengige av politikere som følger med oglegger til rette for dem. Barnevernsbarn trenger degode omsorgstilbudene fra ideelle aktører. Familientrenger et sterkt familievern, og foreldre trenger sam-livskurs. D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Fol-keparti mener at familien ikke trenger sosialistiskensretting eller borgerlig frislipp, men god sentrums-politikk der det ikke er arbeidslivet og materielle ver-dier som sitter i høysetet, men tid, samarbeid og ver-dier som betyr aller mest for oss alle.

D e t t e m e d l e m vil understreke at trygghet ogtid sammen med foreldrene er viktig for barns opp-vekstvilkår. Derfor ønsker d e t t e m e d l e m å styrkefamilien som barnas viktigste fellesskap. D e t t em e d l e m viser til barneloven § 30 der det slås fast atforeldrene plikter å gi barnet «omsut og omtanke».Foreldrenes omsor

Documents

Innst. 14 S - stortinget.no - stortinget.no...8 Innst. 14 S – 2011–2012 II Diverse fullmakter Stortinget samtykker i at maksimalgrensen for foreldrebetaling for et heldags ordinært