NTL 031111 - Stavanger

”Utfordringer i sektoren med spesielt fokus på NPM og omorganisering - høyredreining i forskningspolitikken. (jf. Fagerbergutvalgets rapport)

Innledninger og paneldebatt. ”---------------------------------------------------------(NTL 020911:NPM – om det å stå opp mot de herskende / herskendes tanker og modeller?)

Aksel HagenKUF-komiteen, SVNTLer (HIL)aksel.hagen@ stortinget.no

Mitt bidrag inn i / forventninger til debatten

1. State of the Art inne i NPM paradigmet

2. Fagerbergutvalget – nytte, akademisk frihet

3. Motstandskampen. Ut av paradigmet – vil vi, klarer vi?• Allianser – hvem er med, og ikke med?• Tiltak

Noe av det viktigste, riktigste, avgjørende vi MÅ gjøre mht• Den norske/nordiske modellen• Det rødgrønne politiske prosjektet

(uavhengig av om det er i regjering eller ikke)• SV

Inne i NPM-paradigmet

1. Det bare ”er der” – som et dominerende paradigme• Usynlig, - og som begrep uforståelig, for de fleste (?)• Men: Et begrep/fenomen for alt som er vondt og skakt for

noen, for mange nok!

2. Vanskelig å• tenke alternativt: Makt er kunnskap!• utvikle alternative modeller og metoder som inngir tillit som

alternativer, utover det å småfikse litt på den eksisterende verktøykassa

3. Vanskelig å bli tatt på alvor som systemkritiker, utover det å bli brukt som en bidragsyter til løpende korrigeringer/forbedringer

4. Blir mye ”kos med misnøye”?

Ikke bare innen høgere utdanning og forskning

1. En semantisk magnet som trekker til seg mye frustrasjonen mht Tingenes Tilstand ute på arbeidsplassene / i fagbevegelsen / innen velferdsstaten

2. Privat sektor? Skulle tro at de også sliter, innen områder der det som teller heller ikke blir fanget av opp av å bare telle

3. Politisk• Lokalpolitisk: Er stille i de fleste kommuner og fylkeskommuner:

Overmakta, ikke minst faglig, er for stor og kompetansen er for liten til å klare å stille , og tørre å stille spørsmål. … Og til å ta i mot og yte motstand mot de svarene som måtte komme

• Sentralt: Få deltar i den grunnleggende debatten

Mange i den mer overflatiske debatten om byråkratisering og kontroll, som en del av

• posisjon-opposisjonsspillet,• spillet om maktfordeling mellom våre tre forvaltningsnivåer• maktfordeling politkk - adminstrasjon

Men særlig mye frustrasjon innen høgere utdanning og forskning...?

1. En snakkis innen den akademiske familien?2. Mange innlegg i fagtidsskrift, og noen i dagspressen3. Fagforeningene er på barrikadene?

4. Samtidig ”butikken” går så det griner”: • Aldri har produktiviteten vært større?• Mens kvaliteten, effektviteten synes å holde stand?

• Undervisning• forskning

Slik sett: Mange utenfor akademia vil mene at det meste er såre vel?

Fagerbergutvalget - mandat

• Undersøke sammenhengen mellom ressurser og resultater i offentlig finansiert forskning – foreslå indikatorer

• Vurdere endringer i virkemidler og finansiering som kan bidra til bedre utnytting av ressursene

• Vektlegge det offentliges ansvar for langsiktig kompetanseoppbygging og grunnforskning

• Se på rekruttering til forskning (i lys av samfunnets behov)

• Særlig fokus på U&H (men ikke bare)• • Et velfungerende forskningssystem:

Hvordan få mer ut av de offentlige forskningsmidlene?

Hva slags “resultater” er det vi forventer? (Fagerhaugpresentasjon)

Et velfungerendeforskningssystem skal

• Levere forskning av høg kvalitet

• Bidra til løsningen av viktige samfunnsutfordringer

• Bistå samfunnet med kompetanse på et bredt felt

• Fornye seg selv i takt med behov og bidra til fornyelse i samfunn og næringsliv

• Utdanne kandidater med kompetanse innen forskning

• Delta aktivt i det globale kunnskapssystemet (internasjonalisering)

• Utnytte ressurssene effektivt

Utfordring, det å balansere

• Kvalitet og relevans

• Konsentrasjon og bredde

• Konkrete behov her og nå og langsiktig, grunnleggende forskning

• Tematisk styrt og fri, forskerinitiert forskning

• Virkemidlene: Bredt sett virkemidler som har effekter på flere nivåer i systemet nødvendig

• Systemperspektiv: Se virkemidlene i sammenheng, vekt på samlet resultat

Måling med mening: Dokumentasjon av resultater, mål og resultatstyring,

fordeling av ressurser (RBO) (Fagerhaugpresentasjon)

Utgangspunkt: Et velfungerende

forskningssystem

• Forskning av høy kvalitet og relevans: Ikke nok å telle publikasjoner

• Hvordan blir forskningen brukt og verdsatt?

• Utdanning av arbeidstakere med forskningskompetanse

• Internasjonalisering • Utnytter FoU-ressursene

effektivt: Se resultater i forhold til FoU-ressurser OECDs definisjoner )

Resultat: Forskningsbarometer(pilotprosjekt, må utvikles videre)

• Forskningsproduksjon (Cristin, ISI Web of Science): Utfordringer knyttet til sammenligning: fagforskjeller

• Forskersamfunnets bruk (siteringer, ISI Web of Science)

• Samfunnets- og næringslivets bruk: Utilfredstillende kunnskapsstatus, behov for forskning(forskningsprogram)

• Doktorgrader • Internasjonalisering (EU-deltagelse,

samforfatterskap) • Utvide til Helse og Instituttsektorene

Et åpnere forskningssystem – åpne dørene! (Fagerhaugpresentasjon)

• Ny åpen konkurransearena i Forskningsrådet for forskere alle sektorer : vekt på fornyelse, banebrytende forskning og forskning på tvers av faggrenser

• Brede tverrfaglige paneler • Doktorgradsstudenter knyttet til prosjektene • Ramme 2 mrd, tilstrekkelig til at de beste søknadene innvilges • Forskerfunn; enkelt, ubyråkratisk system for kanalisering av

driftsmidler til aktive forskere i U&H-sektoren basert på resultater (dissens), overføres institusjonene etter 5 år (140 mill/år)

• Større åpenhet og mer konkurranse om FoU-midlene i helse- og instituttsektoren

• Styrking av rammene – vurdering av kriteriene - resultatbasert omfordeling (instituttsektor + 150 mill/år)

• Økt satsing på forskerutdanning: Ca 2000 doktorgrader per år (2020) nødvendig for å møte samfunnets behov (1 mrd)

Men det koker mye ned til (AH- tolkning av Fagerhaugpresentasjon)

3 PP-bilder:

• ”Forskningsproduksjon (artikler) i forhold til FoU-utgifter, utvalgte land”

• ”Siteringer i forhold til FoU-utgifter, utvalgte land ”

• ”Forskjeller i fagprofil forklarer ikke mye av forskjellene i produktivitet mellom land” Andel artikler

Forskningsbarometeret – resultater:

• Publisering• Sitering

Men også• Internasjonalisering• Næringslivets bruk av det offentlige forskningssystemet• Rekruttering til forskning (avlagte doktorgrader)• Samarbeid om publisering på tvers av sektorer

Kritikerene lot ikke vente på seg…

”Ytterligere detaljrapportering av forskningsproduksjonen og fordeling av

arbeidsoppgaver på bakgrunn av publiseringstall. Det er virkemidlene det

regjeringsoppnevnte Fagerbergutvalget vil ta i bruk for at de ansatte i

universitets- og høgskolesektoren skal publisere mer.

- Dette er feil medisin. Tidspresset i sektoren er for høyt, og tid til FoU innenfor arbeidstiden er for liten, sier nestleder i NTL, Anita K. Solhaug

Egentlig sier NTLs høringsuttalelse av 13.09.11 det meste?- S 1 Første avsnitt- S 2 Andre og tredje avsnitt- S 3 Sjette og sjuende avsnitt

•

•

Men kritikerene lar ikke vente på seg...

”Ytterligere detaljrapportering av forskningsproduksjonen og fordeling av

arbeidsoppgaver på bakgrunn av publiseringstall. Det er virkemidlene detregjeringsoppnevnte Fagerbergutvalget vil ta i bruk for at de ansatte iuniversitets- og høgskolesektoren skal publisere mer.

- Dette er feil medisin. Tidspresset i sektoren er for høyt, og tid til FoU innenfor arbeidstiden er for liten, sier nestleder i NTL, Anita K. Solhaug

Egentlig sier NTLs høringsuttalelse av 13.09.11 det meste- S 1 Første avsnitt- S 2 Andre og tredje avsnitt- S 3 Sjette og sjuende avsnitt

•

•

Men kritikerene lar ikke vente på seg...

Om vi blar oss gjennom bunken med reaksjoner, høringsuttalelser:

- Nytte?

- Frihet? Hvem skal bestemme ”hva” og ”hvordan”?• Forskeren?• Forskerkollektivet?• Bestilleren? (Offentlige, næringsliv, samfunnsliv…)• Posisjonen som samfunnets kritiske kompetanse

• Konkurranse – samarbeid – arbeidsdeling?

Motstandskampen, - fra en SV-posisjon

• Mye god vilje, svakere på kapasitet og alliansebygging (og er slik sett i ”godt” selskap?)

• KD:• Handlingsromutvalget• Forskningens nytte• Åpen forskningsarena• Samfunnskontrakter

• SV-gruppevedtak, - fra fraksjon til storfraksjon til regjering og/eller komite fram mot valget

• LS: ”Frihetlig kunnskap til samfunnets beste”• Læringsfrihet• Lærefrihet• Forskningsfrihet

SAMFUNNSUNIVERSITETET?

”Frihetlig kunnskap til samfunnets beste”

a. Utvide studentenes rett til å kreve representasjon / innflytelse

b. Heltidsstudenten! Nei til studieavgift, 11 mndr studiefinansiering

c. Rett og mulighet til (og plikt) til utdanning gjennom hele livet, der du arbeider, der du bor

d. Redusere resultatfinansiering for utdanning til 20 %, og for andre deler av

finansieringssystemet redusere andelen slik at ordningene får karakter av insentivsystemer framfor stykkprisfinansiering

e. Øke langsiktigheta i bevilgninger fra Forskningsrådet og fra de forskjellige sektordepartementene

”Frihetlig kunnskap til samfunnets beste” forts.

f. Øke grunnfinansieringa av universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter

 g. Øke bruken av faste ansettelser ved universiteter og høyskoler,

også for vitenskaplig personale som driver med langsiktige prosjekter som er

eksternt finansiert

h. Særavtalen for de vitenskapelig ansatte kommer på plass igjen (50% tid til

forskning og undervisning) Jfr ”Forskningsbasert undervisning)

Generelt: Mer tillitsstyring

Samfunnsuniversitetet?Balanse / dilemma: Frihet og styring

Fra handling til HANDLING

1. Allianser – hvem er med, og ikke med?

2. Konkrete og omforente løft av de Velvillige

Tid for et felles løft!