1

PROSESSHEFTE

Med vår bro ønsker vi å gi folket muligheten til å vandres i naturen på en enkel måte. Elvesus vil være plassert på vannover!aten på en elv, som gir gode muligheter til å komme i nærkontakt med naturen, i tillegg til at det er en god badeplass. Elvesus er mer enn bare en praktisk bro som får deg fra et sted til et annet, den skal være en opplevelse og et sted hvor du kan oppholde deg. Vi er inspirer av bølger, og deres organiske og levende form. Det er lagt stor vekt på utforming og tilpassing til bruksområdene, men vi ønsket samtidig at Elvesus skal være et kunst-stykke i seg selv.

Laget av Maren, Kamillia og Rebekka 03.02.12

Elvesus

2

Årets konkurranse fra «treteknisk» hadde temaet:«tre i samferdsel» Vi "kk dette begrenset til bro eller leskur. Vi valgte temaet bro.

Oppgaven var: jobb i grupper på 3-4 deltakere. Start med å velge enten bro eller bussskur. Deretter begynn med idé-myldring og skissetegning.

De"ner prosjektet. Dere har anledning til å kappe, splitte, forme og over!atebe-handle emnene. Sammenføyning kan skje ved hjelp av spiker, skruer, lim, hyssing eller lignende. De utleverte treemnene skal være det dominerende materialet, men kan også brukes i kombinasjon med andre materialer enn tre. Et tips fra Treteknisk institutt: Utnytt trevirkets struktur og naturlige farge.

Studiespesialiserende med formgivning, Vågen videregående skole

3

INNHOLD

Idémyldring................................................................................................................ 4Valgte skisse................................................................................................................ 8Inspirasjon................................................................................................................. 12Prosess........................................................................................................................ 14Resultat....................................................................................................................... 24Form og materialer................................................................................................... 26Egenvurdering........................................................................................................... 30Kilder.......................................................................................................................... 32

4

IDÈmyldring

Som sagt var temaet “Tre i samferdsel”, men vi "kk det begrenset til bro eller leskur. Vi valgte å lage to tankekart, et for leskur og et for bro . Dette var fordi det gjorde at vi kunne se mulighetene innen hvert område, som gjorde det enklere å velge. Vi mente av mulighetene var bredere ved å velge bru, samtidig var alle enig at det var den mest spennende oppgaven. Nedenfor har vi laget tankekart for å få i gang idémyldringen, vi har også brukt det vi kalle kaotisk assosiereing, som også er en del av det å tenke kreativt. Her kan vi trekke ut noen ord som ble brukt i tankegangen på den valgte idéskissen: vann, bølger, bevegelse, varme, sommer, glass, vindu, gjennomsiktig, illusjon, !yvende.

Bro - vann - bølger - blått - dråpe - "nt - bevegelse - kaos - tra"kk - biler - gul - sol - varme - ovn - varmebølger - hete - ørken - sand - slott - prinsesse - askepott - glass - vindu - gjennomsiktig - illusjon - !yvende - fugl - fri - herlig - sommer

LESKUR

Form – stort rom, langt, høyt.Andre materialer – glass, plast.

Plassering – by, natur, fremmed land.Stil – detaljert, minimalistisk, moderne

Størrelse – inndelt i rom, mange personer.Form – organisk, geometrisk, symmetrisk.

Bruksområde – utkikstårn, rasteplass, ved hav.Utforming – vinduer, dører, komfort, sitteplasser, åpent

5

Bro - vann - bølger - blått - dråpe - "nt - bevegelse - kaos - tra"kk - biler - gul - sol - varme - ovn - varmebølger - hete - ørken - sand - slott - prinsesse - askepott - glass - vindu - gjennomsiktig - illusjon - !yvende - fugl - fri - herlig - sommer

- detaljer- naturlig- labyrint- skulptur

- utsiktstårn- !ere etasjer- høy eller lav

- lang eller kort- biler, sykler eller mennesker

- bruksområde eller oppholdsplass?- overbygget: bærende eller dekorerende- plassering: park, storby, #ell, land, natur

- kunstretninger: minimalisme, bauhaus osv.

BRO

6

“Ribbehvelvsbroen”. Denne broen er inspirert av ribbevelvingen, det vil si at to buer krysser hverandre. Buene ligger over selve broen, og møter hverandre i midten av broen. De holdes oppe av en bue, som er plassert i midten. Bruen holdes oppe av to buer. Broen er først og fremst en veibro, ment for å frakte biler fra et sted til et annet. Buene er for synets skyld. Jeg ser for meg at bruen skal stå i byen.

Denne broen er formet som en rektan-gel, men har en vegg som skrår utover. Det er en bro som er perfekt for utsikt-splasser, mellom to #ellvegger eller over en dal. Dette er fordi det er mulig å se ut på begge sider, da den ene veggen er laget av glass. Den andre er sammensatt av brede, men smale, treplanker som danner sprinkler, og mellom dem er det glass. Taket er laget i en bølgeformasjon, sam-mensatt av !ere trepinner som ligger forskjøvet for hverandre for å skape en organisk form med bevegelse.

“Altanbroen”. Består av "re spiler på hver side av broen. Disse holder uroen delvis oppe. I midten av broen er det et altan som er halvsirkelformet. Den stikker ut på begge sidene. Selve broen holdes opp av tre stolper. Jeg ser for meg at broen har en dobbel funks-jon. Den er først og fremst noe som skal frakte biler fra et sted til et annet. Samtidig tenkes det at den er en slags turistbro, der folk kan stoppe og nyte utsikten fra den halvsirklende altanen. Plasseringen er tenkt i en by eller ute i et #elllandskap med hav under seg.

7

Denne broen skal bli plassert mellom to skyskrapere i en by, og kan være en plass å få et nytt perspektiv på byen, eller bare for å frakte mennesker fra et sted til et annet. Broen består av en glassbro, og et sprinkel-system dannet av glass og tynne tre/metall-stenger. Det er en organisk og helhetlig form som står i kontrast til de rette og stramme skyskraperne. Det er tak på broen som gjør det til et lukket rom. Det at broen er laget i glass gjør at det gir en spesiell følelse av å gå i lu$en, som er helt unik, men på samme tid ganske skremmende.

Denne broen skal være i naturen, høyt oppe, plassert mellom to #ellsider. Broen er veldig mekanisk fordi den er inspirert av #ellene, samtidig skal alle treplankene som henger på sidene illustre “stiliserte busker” som henger utfor et stup. Den mekaniske formen som ligger over og går sammen under broen er laget av glass. Denne er bare for utseendes skyld, den skal være en skulptur i seg selv. En tanke var også om selve gulvet i broen skulle være laget av glass, på den måten opplever man den enorme høyden. Broen er i hovedsak et hjelpemid-del som frakter deg fra et sted til et annet, men skal samtidig være en turistattraksjon hvor man kan nyte utsikten.

8

Valgte skisse

Skissen under var utgangspunktet for den endelige ideen. Her var det meningen at taket skulle gå helt ned til bakken, slik som det er illustrert på tegningen. Både taket og plattingen skulle være av små treklosser, bygd sammen i et slags rutenett. Grunnen til vi ikke bare valgte denne og begynte arbeide, var fordi vi var veldig usikre på om det ville være mulig å utføre ideen. Samtidig var formen veldig løs, derfor bestemte vi oss for å utarbeide skissen til en mer fast og moderne bro.

9

Vi måtte "nne en måte å gjennomføre ideen. Vi kom fram til at vi måtte dele overbygget og plattin-gen i to deler. Dette gjorde også at vi brukte !ere måter å bruke treet på. Plattingen ble slik vi hadde tenkt fra begynnelsen av, at den skulle bestå av mange små treklosser satt sammen. Men hele formen på broen ble mer fast og vi endte til slutt opp med en symmetrisk form. Først var planen at overbyg-get skulle følge glassbroen, men treet begrenset den muligheten, det var for vanskelig å gjennomføre. Vi endte derfor opp med å bare ha overbygg i midten av broen.

I idéutviklingen var først planen at det skulle stå trestolper ned fra bygget, slik som illustrert på skis-sen. Da vi hadde komt godt i gang med prosessen og begynte å jobbe praktisk, fant vi ut at de ville gjøre broen mindre samlet, fordi vi ville ha dem i ca. 60 graders vinkel. Derfor erstattet vi dem med en glassfront, som vi synes gav broen et mer helhetlig uttrykk.

Vi tenker oss at broen skal være plassert i en rennende elv. Plattingen vil ligge på elva, hele broen er fastsatt i elva med en stålstenger(ståltråd) gjennom overbygget og ned til bunnen av elva. På sidene vil den også være støpt fast for sikkerhetsskyld og stabilitet.

Elvesus er som sagt ikke bare en middel for å komme seg fra en plass til en annen, det er samtidig en oppholdplass. Broen er derfor tilegnet fotgjengere. Dette vil være en plass der man kan stoppe opp og se på den "ne utsikten, men også et sted der man kan være på en "n sommerdag. Elvesus skal være en skulptur i naturen, men også en badeplass for både voksne og barn. Det "ne med matrialene her, er som sagt kontrasten mellom plexiglasset og treverket, glasset gjør at man kan se ned i vannet, som er en veldig spennende e%ekt. Under brua på hver side vil det være trapper fra land, slik at man kan komme seg ned på plattingen. Trappene er ikke en del av brua, de er en støpt fast i land. Dette er il-lustrert på neste side.

10

ARBEIDSTEGNING

MÅLESTOKK 1 : 100

Høyde: 22,5 mLengde: 27,5 mBredde: 38,5

Et menneske: ca. 1,80 m

Sett forfra i perspektiv

trapper

11

Sett fra siden i perspektiv

Sett ovenfra

Glassfront:

bredde: 5 mrekkverk: 2cmytterste bue: 60 mhøyde under bru: 3 m

lengde: 27,5 mbredde: 38,5 mhver brikke er 3x1 m høyde: 1m

Platting Overbygg, utstrakt

høyde: 31,5 mlengde:: skrår innover, lengste pinne er 29,5 m, minste er 12 mbredde: 29,5 m

21x12 m

Glassbru:

12

INSPIRASJON

13

INSPIRASJON

Broen er inspirert av vannets uroligheter og organiske bevegelse. Bølgenes måte å legge seg over på, er noe man kan kjenne seg igjen i i overbygget. Her er formen organisk, bøyd over slik som bølga gjør. Selve glassbroen er også inspirert av vannets/ elvas slyngende form. Vannet er også en grunn for hvorfor vi har valgt å ha brua i glass, fordi vannet er blankt og gjennomsiktig, samtidig har glasset en funksjon ved at man se gjennom det.

Den spesielle plattingen er også inspirert av vannets uroligheter, alle klossene skal symbolisere det. Her vil det som sagt være glass mellom treklossene som gjør at man kan se ned i vannet. Plattingens mønster er inspirert av naturens ressurs- stein. Med det mønster som blir dannet i murbygninger. Den harde steinen og det bevegelige vannet skaper en spennende kontrast, også med de kvasse og myke linjene.

Vi har gitt broen vår navnet elvesus på grunn av dens beliggenhet. Dette er en harmonisk bro, og vi synes at dette navnet gjenspeiler det. Det er viktig at omgivelsene til broen er rolige og beroliger de besøkende, og at byens mas ikke følger med på ferden. Navnet elvesus gir uttrykk for harmoniske og avslappende omgivelser.

14

PROSESS

Vi begynte byggingen med å teste ut ulike teknikker for hvordan overbygget skulle lages. Det første vi prøvde ut var å bruke varmlim mellom hver av trepinnene. Denne teknikken fungerte greit, men det negative var at for mye trykk gjorde at det kolapset (vi testet det ut). Det som var bra med denne måten å gjøre det var at overbygget stod av seg selv, men det var likevel ikke det en nødven-dig funksjon. Den andre og mest sikre måten var to gjennombårede hull i hver trepinne, med en sammenhengende ståltråd gjennom hver pinne, slik som illustrert på det øverste bildet. Vi valgte å gå for denne teknikken fordi den fungerte best og var mest solid. Etter vi hadde funnet ut hvordan vi ville bygge overbygget, satte vi mål og laget en mal for det som skulle bli det skikkelige overbyg-get. Deretter borret vi hull gjennom trepinnene. Her var det viktig med nøyaktighet når vi målte opp, fordi hullene måtte være plasssert på to rette linjer gjennom alle trepinnene for at det skulle stemme overens med skråskjæringene på trepinnene.

15

Her ser man hvordan ståltråden går igjennom hver av trepinnene og ender på slutten. Vi fant ut at det ville se "nest ut om ståltråd på den enden som viser ikke var synlig. Dette løste vi med å skjære halveis hull i den øverste trepinnen og limte ståltrådtup-pene inn i hullene. På bildet ser man hvordan det ble seendes ut.

16

Neste del av broen var veldig omfattende, med veldig mange små treklosser. Her var vi også litt usikre på hvordan vi skulle bygge underlaget. Alternativene var å bruke tapper mellom hver av klossene eller ståltråd, som vi endte opp med. Vi valgte å gå for en tykk ståltråd for at det skulle bli solid, også fordi da ble det ikke et mellomrom mellom toppen av hver brikke, slik som det ville ha vært om vi hadde brukt tapper.

Det første vi gjorde var å sette mål for treklossene, 3 cm. Vi borret to hull i hver trebit, og deret-ter skjærte vi dem opp. Det var først etter noen feilgrep at vi fant ut at hullene måtte være 0,5 cm inn på hver side av en klosse. Etter alle små klosser var skjært opp, pusset vi dem på kantene, slik at vi "kk bort !isene.

17

Etter mye tid med oppmåling, borring, skjæring og pussing "kk vi endelig begynne pusslespillet. Vi delte opp 20 lange ståltråder og la dem på en rekke. Deretter førte vi på en brikke etter en annen. Etter hvert som vi kom lenger og lenger fant vi ut at formen på underlaget var litt begrenset fordi man hele tiden byg-ger opp på en ny klosse. Formen ble derfor bestemt under prosessen. Da vi var ferdig med formen, beg-ynte vi å avslutte / lukke ståltråden på den bakre delen, slik som er vist på bildet. Vi valgte å gjøre det på denne måten fordi vi mente det var den sikreste måten for at brikkene ville holde sammen. Samtidig synes vi det var litt stilig med disse runde avsluttningene bakpå.

18

19

På den synlige kantsiden av underlaget fant vi en annen løsning for hvordan vi skulle avslutte for-men. Vi bestemte oss for å skjære nye treklosser til endene på formen, der hullet bare gikk halveis inn i klossen, slik som på overbygget. Med denne teknikken ville ikke ståltråden komme i veien for det helhetlige utseende og ødelegge det stilrene med treet. På denne måten ser det ut som treklossene er sammenlimt, ståltråden er bare synlig på sidene. På bildet under ser man hvordan det ferdige underla-get og overbygget ser ut sammen.

20

Alle plexiplassplatene ble skåret ut med elektrisk stikksag. Vi fant ut at dette var beste måten å få til utskjæringene, da særlig den organiske formen på selve broen. På bildene ser all plas-ten blå ut, dette er fordi det er et beskyttende "lt utenpå de. Dette ble selvsagt tatt av når alle delene var ferdige, og da så det ut som glass.

To av utprøvingene vi gjorde på det å sage i plasten, var å "nne hvilken hastighet som var nødvendig å bruke på sagen. Ved for høy hastighet smeltet plasten, derfor måtte vi skru ned hastigheten for at dette ikke skulle skje på den skik-kelige utskjæringen. Det var en lærerik oppdaging å se hvordan ulike materialer oppfører seg når du behandler dem. Det er o$e nødvendig å endre og tilpasse utføringsmetodene.

Til slutt var det nødvendig å pusse noen av kantene for å jevne ut noen av de skjevhetene som nesten alltid kommer når man sager på frihånd.

21

Bildet over til høyre viser broen idet vi holdt på å sette den sammen. Dette var en av de største utfordringene når vi arbeidet med plexiglasset. Selv om den er mulig å bøye ganske mye, var det vanskelig å få den til å bli i denne stillingen uten å holde den godt fast. Vi limte med varmlim for å få den på rett plassering med en gang, og dette fungerte veldig bra. Det negative med limen var at det kom en del lim uten for skøyten. Vi måtte derfor skjære av litt lim på undersiden, samtidig som vi måtte polere den.

22

Her tester vi ut hvordan hver av delene ser ut sammen, hvor lang avstand det skal være fra overbygget og glass brua (den er som sagt helt blank).

På bildet til venstre har vi limt plexiglasset fast i overbygget og plexiglassplaten fast i plattingen. Ingen deler ble limt sammen før hver detalj på alle delene var ferdig. På bildet til høyre ser man stolpenes form. Disse er også skjært med stikksag og limt fast med varmlim. I prosessen skjærte vi dem først for høye, men fant ut at broen fungerte bedre og ble mer en helthet med en lavere høyde.

23

Øverste bildet viser stolpene som holder hele brua litt over bakken. Disse er ikke en del av bruen, bare en e%ekt for å “lø$e” brua. De består av to 4 cm lange trepinner limt i vinkel. Disse ble først limt på under plattingen, deretter målte vi nøyaktig opp hvor brua skulle stå og limte den fast. Så var det bare overbygget igjen, alt ble fastlimt med varmlim fordi vi mente det var mest holdbart og sikkert.

24

RESULTATET

25

26

Broen er som sagt inspirert av vannets og bølgenes uroligheter og organiske bevegelser. Den organiske/ geometriske formen på broen står i samsvar med den overhengende buen, og står i "n kontrast med plattingen som har en mye mer mekanisk og hard form. Samtidig er det også en spennende kontrast mellom det veldig detaljerte rutemønsteret og den enkle oppbyggingen av den stilrene formen i både glassbrua og overbygget.

Fordi store deler av broen vår består av treverk, ønsket vi å skape en kontrast ved å bruke glass/ plexiglass. Ved å bruke dette materiale vil treverket komme i fokus. Samtidig synes vi at det var en spennende e%ekt at en kan se gjennom broen. Det vil være mulig å se ned på de som går på plattingen under brua, men det vil også være mulig å se gjennom glass-rutene i plattingen, og ned i vannet.

Plexiglasset er også med på å danne en illusjon. Glasset er så blankt at det nesten ikke synes. Dette kan oppfattes som at broen svever, en annen oppfattning kan være at broen ikke "nnes og at man går i løse lu$en.

Form og materialer

27

28

29

30

Egenvurdering

31

Det har vært en prosess med endringer og justeringer, og nå som broen er ferdig er vi svært fornøyd med resultatet. Vi liker godt kontrasten mellom de organiske og de mekaniske formene, som både samsvarer og står i kontrast med de formene som vi "nner i naturen. Vi er enige om at dette er en bro som kan være et perfekt sam-lingssted for familier på badetur eller for venner en sen sommerkveld. Den passer også ypperlig for turisme og andre fotgjengere, for å vise frem den vakre naturen.

Dette har vært en svært spennendes og utfordrende oppgave å arbeide med. Vi har lært veldig mye, både om det å tenke sammenheng mellom funksjon og form og bruk av materialer.

Det å skape noe helt nytt, som ingen har sett før kan være veldig vanskelig. Det er lett å ta elementer fra andre byggverk som en har sett, og dette kan fort være med på å blokkere ”idemyldringen”. Vi synes at det var en utfordring, men også en svært lærerik prosess. Vi hadde mye idémyldring i gruppen og jobbet godt sammen for å utvikle den første ideen. Dette gjorde at det ble et prosjekt som vi laget sammen, og det tror vi er kjempe viktig når det er et gruppearbeid.

Det er mye som er annerledes når du arbeider fysisk, enn når du bare lager skisser. Det var spennende å "nne ut hva som var mulig å gjennomføre, prøve seg litt frem og løse problemene sammen. Det har vært en viktig del av prosessen, det å kunne "nne ut løsninger litt etter hvert. Det er noe vi har lært mye av, og vil ta med oss i videre oppgaver.

32

33

Laget av Maren, Rebekka og Kamilla // inpirasjons bilder hentet fra: http://ak.water.usgs.gov/yukon/images/front/CharleyRiverAtYukon1.jpg

http://www.rsmas.miami.edu/assets/images/hurricane-waves/waves-01.jpghttp://www.digitalpicturezone.com/wp-content/uploads/2010/06/Pictures-of-Waves19.jpg

Mennesker // hentet fra: http://image.shutterstock.com/display_pic_with_logo/106432/106432,1259144652,1/stock-vector-vector-summer-people-walking-

crowd-41603263.jpg

34