Side 1

Etterstadposten ____________________ __________________________________________

Nr 4/2001 Julen 2001___________________________________________

Innhold i dette nummer

Grønne linjer _____________________ 1

To vinterboere i hagen ______________ 3

Hytta med det rare under ____________ 5

Ingen grunn til å legge lokk på saken __ 5

Etterstad kolonihage endelig på nett! __ 6

Grensesprengende høner ____________ 7

Annas aktivitetssommer _____________ 7

Ekte amerikansk Halloween _________ 7

På med pub-skoa!__________________ 8

Prosjekter i forbundet_______________ 9

Epistler fra gamle dager_____________ 9

Innbrudd i hagen __________________ 9

Utleie av huset i vinter _____________ 10

Post til parsell-leiere i vinter ________ 10

Planlagte styremøter i vinter ________ 10

Planlagte aktiviteter fremover _______ 10

Informasjon fra styret _____________ 10

Neste nr. av Etterstadposten_________ 10

Styrets sammensetning_____________ 11

Vedlegg: ______________________ 12

Referat fra Årsmøtet 17. oktober 2001, 2100-2145 _______________________ 12

Grønne linjer Av anne-mette moe Fra kolonihagebevegelsens historie I høst var jeg i København i forbindelse med en oppgave jeg skriver om kolonihager. Jeg besøkte forbundskontoret hvor det var hektisk innspurt med en ny lov som skal sikre kolonihagene varig eksistens. Loven er vedtatt, og det er et stort fremskritt for denne bevegelsen som startet opp i Danmark på 1820-tallet. Jeg har lest en del litteratur fra tidlig på 1900-tallet, da opprettelse av kolonihager virkelig var en bevegelse i hele Nord-Europa, og skal gi dere noen eksempler som kan styrke “ånden”. Det var Jørgen Berthelsen, han strøg sig en dag om sin pande. Så smilede han, tog sin spade frem, og rakte den ud over lande. Der kom store, og der kom små, de tusind fik spaden i hænde. Graved de så i den hårde jord, til mulden helt let lod sig vende. Rigt der groede i sol og regn, snart blomstrede have ved have. Glade var store, og glade var små, da de så, hvad det frugted at grave. Om sommeraftner, når luften var sval, de rydded og planted og vanded og barnelatter i vilden sky med skæmtende tale sig blanded. Mest glæded sig dog Jørgen Berthelsen, hans hjerte var med i det hele. Selv det nøjsomste håb på den fattige plet kunne fuldt ud han følge og dele.

Side 2

Denne hyldesten ble skrevet i 1923 til mannen som regnes som grunnleggeren av kolonihagebevegelsen, arbeider og vognmann Jørgen Berthelsen. Han så, og hadde følt på sin egen kropp, at den nye arbeiderklassen levde et kummerlig liv. En egen liten jordlapp ville bedre på mange forhold for en fattig familie, tenkte Berthelsen, og skred til verket. Kommunen var selvfølgelig mer enn skeptisk til ideen. Men Berthelsen som nå var landstingsmann, kjøpte selv jord som han organiserte og leide ut. Disse 85 parsellene i Ålborg ble den (formelt sett) første danske kolonihave. Ideen viste seg å være glimrende og innen år 1900 var det opprettet kolonihager over hele Danmark, minst 10.000 parseller, med spredning til Sverige, Tyskland, Frankrike, England og, ifølge litteraturen, også Amerika, Kina og Japan (!). I 1927 ble den første internasjonale kongressen holdt i Luxemburg med 17 medlemsland. Også borgerskapet så raskt verdien av kolonihagene. Først og fremst fordi det holdt arbeiderne fullt okkupert med fysisk arbeid slik at det hverken ble tid eller krefter igjen til fagforeningsarbeid eller annet oppvigleri. Å dyrke sin koloniparsell var derfor slett ikke “stuerent” i alle arbeiderkretser. Et synspunkt fra Finland fra 1933: “Kolonihavebevegelsen er sikkert en av de aller heldigste former for sosialt forsorgs- og oplysningsarbeide. Det innebærer i rikelig monn mange økonomiske, sunde, opdragende og civiliserende verdier og fordeler, som har stor betydning for de familier som arbeider i hagene.” Også for samfunnet, kunne de ha lagt til. Det var i det hele tatt stor enighet om hagearbeidets velsignelser. Hagearbeid skulle nærmest være en universalkur mot sult og sykdom, fordærvelig lediggang, drikkfeldighet og

lav moral av alle de slag man fant så mye av blant arbeidere. Lover og regler har det vært flust av helt siden de første forløperne til kolonihager, de såkalte “fattighaver”, ble anlagt i danske Slesvig i 1830. Fra det første regulativ: §2 Hver deltager er forpligtet til (...) at grave jorden i den nødvendige dybde, og om der lægges kartofler, når deres kim er kommet op at hakke og mindst en gang hyppe dem. §7 (...) Endelig er enhver deltager, under risiko af streng mulkt, forpligtet til (...) omhyggeligt at lukke lågen (porten), for at der ikke skal ske indhug i avlen, ligesom det er deltagerne ganske forbudt at overskride indhegningen (til andre deltagere). §8 (...) Skulle deltagerne lade arbejder udføre af børn, da skal det, af forældrene eller pårørende til dem, indpodes disse børn og indskærpes dem højst mulig agtelse for fremmed ejendom, på det at rapserier eller andre anfald af kådhed kunne undgås. Og reglementet ble nøye fulgt opp; hver fredag kveld var det inspeksjon med bl.a. registrering av avling. Den som ikke møtte opp ble truet med utkastelse. “Kolonihagefolket” organiserte seg raskt i foreninger og skapte sin egen kultur som har endret seg svært lite gennom sin 100-årige historie. At kolonihagebevegelsen er blitt grunnleggende konservativ, er det vel liten tvil om. Den danske sosiolog Jens Schjerup Hansen skriver følgende: Som led i bestræbelserne på at leve op til de ydre krav om pænhed og orden rettede kolonihavebevægelsen fra starten en stor del af sin energi mod at disciplinere egne medlemmer, således at de lærte at anlægge og dyrke deres haver etter de rette principper, og de selv lærte at holde ro og

Side 3

orden.(...) Bestyrelsen foretog regelmæssigt havevandringer, for at bedømme om medlemmerne holdt haverne forskriftsmessig, og de efterladelige (?) fik påtale. (...) Denne stærke konformitet i forhold til samfundets æstetiske normer og regler må dels ses som en del av arven fra arbejderklassens demonstration af “rene negler” over for borgerskabet, dvs. demonstration af at også småkårsfolk kan leve pænt og ordentligt. Dels ses i sammenhæng med bevægelsens usikre grundvilkår, ofte som lejere på korttidskontrakter, hvorfor medlemmer der ikke fulgte forskrifterne,blev oplevet som en trussel mod hele haveforeningens eksistens. Lite har vel egentlig endret seg? Men ikke alle beskrivelser har negativt fortegn. Det mangler slett ikke på romantiske beskrivelser (som neppe kommer fra industriarbeideren som dyrker poteter). Fra “Kolonihagesaken i Norge” 1933: Ennu er der enkelte som ikke forstår betyningen av å søke forbindelse med jorden; de lever i den feilaktige tro at det er simpelt å befatte sig med jorden. Denne opfatning, som merkverdig nok har hatt sine fleste tilhengere blandt funksjonærer og menn i ledende stillinger, begynner nu mer og mer å forsvinne. (...) Nettop her i sin lille hage med det koselige hagehus vil far og mor kunne nedlegge mange gode frø, og gi barna impulser og sans for det som er skjønt, edelt, rent og godt og lære dem å elske naturen, å bli glad i trær og fryde sig over utbyttet utover sommeren og høsten. De vil lære å verne om blomster og ikke tåle, at nogen ødeligger eller stjeler blomster og bær. De vil lære å elske sin by og sitt deilige land.(!) (...) Slik leves livet i kolonihagen. Smårollingene har fritt slag for sine mange gjøremål. Husmoren er optatt med sin daglige husgjerning; og her i kolonihagen

er hennes ønske om et stort kjøkken skjedd fyldest - ingen vegger - intet tak. Skjønnhet, renhet, liv og pust fra naturens underverker hvisker en i øret hvor en snur sig. Så sant som det er sagt, alt sammen!

To vinterboere i hagen Av inger marie selboe Det er en hustrig kveld sent i november, det er mørkt, det er regn, vind og rundt null grader. Jeg låser meg inn porten og tusler inn i hagen. Jeg skal på besøk til to kolonister som frister tilværelsen i hagen utenfor sesongen. Jeg har kledd meg godt, for jeg vet jo hvor mye isolasjon det er i vegger og gulv på min hytte. Den første parsellen jeg stopper ved er p. 51, det er lys inne og jeg tusler opp til hytta og banker på. ”Kom inn” runger det på innsiden, og jeg kommer innenfor. Sigrun Skretting ser veldig blid og fornøyd ut. Overrasket blir jeg, her er godt og varmt, lunt og trivelig. Sigrun blir nok også litt overrasket, hun hadde nok ikke ventet besøk fra Etterstadposten. Jeg har spørsmålene mine som jeg har tenkt å stille, men aner snart at jeg får andre svar enn jeg hadde forventet. * Hvordan er det i hagen nå i november? - Jeg er ikke mørkredd, men låser døren om natten for sikkerhets skyld. Det å bo i hagen nå er et eksperiment for å se hvordan dette er. Jeg syns det er veldig fint å være her, det er rolig og fredelig, og jeg trives veldig godt her. Jeg må kanskje innrømme at jeg har hatt litt flaks, høsten har vært mild og jeg har ikke frosset noe ennå. Det er fint å følge årstidene og fargene, og jeg ser mye av himmelen. Den har vært helt fantastisk flott i høst. * Hva savner du mest nå utenfor sesongen?

Side 4

- Jeg savner ingenting. Jeg har alt det jeg trenger. * Hva steller du med her i hagen nå om høsten og vinteren? - Jeg leser mye, dette er et fint sted å være for å lese, både faglitteratur og romaner. Så ser jeg litt på TV, hører en del på radio og spiller litt musikk. Jeg må innrømme at det er mye selskap i TV-en, selv om jeg ikke følger så nøye med på det som skjer. Og så går jeg en del på besøk utenfor hagen. * Hvordan klarer du å holde varmen, både i deg selv og hytta? - Jeg har elektriske ovner, soverommet er isolert, oppholdsrommet er ikke isolert, men det går veldig bra. Så kommer jeg på at jeg må spørre om de praktiske tingene vi tar som en selvfølge i sesongen. Sigrun forteller hun henter vann i bøtter på ”badet” (det som vi om sommeren kaller ”nydoen på huset”), og er glad for at det er kort vei dit. Småvask tar hun for hånd. Ellers finnes det noen vaskerier i byen, så det har ikke vært noe problem det heller. Hun forteller videre at hun nyter hjemmesyltede bær og grønnsaker. Sigrun forteller helt til slutt at hun skal flytte hjem den 1. desember, og gleder seg til det. Jeg tror ikke det er siste gang Sigrun bor her utenom sesongen. Jeg takker for meg og skjønner at her bor det en kolonist som koser seg veldig. Jeg tusler så videre bortover i hagen, det er få utelys på hyttene som lyser. Det hadde nå vært hyggelig med litt mer lys for de som bor her, tenker jeg i mitt stille sinn. Anne-Mette, for tiden på p. 66, venter på meg når jeg banker på døren. Jeg blir ønsket velkommen inn og setter meg ned i en hyggelig liten stue, som slettes ikke er kald. Anne Mette ser også til å trives, blid

og imøtekommende er hun og jeg starter min lille spørrerunde. * Hvordan er det i hagen nå i november? - Det er mørkt her, det hadde vært hyggelig om flere hadde slått på utelysene sine. Jeg savner blomsterfloraen fra i fjor vinter, da jeg kunne plukke roser i desember. I år har det vært brunt fra ca. 1. november, litt trist og annerledes enn i fjor. Nyhetens interesse med å bo i hagen på vinteren er ikke her lenger, den hadde jeg i fjor. Kolonihagen på denne tiden av året er en motvekt til ”øyeblikkets tyranni”, jeg har god tid og koser meg. * Hva savner du mest nå utenfor sesongen? - Folk, lys og varme dager. Jeg leser forresten billigannonser på sydenturer. * Hva steller du med her i hagen nå om høsten og vinteren? - Jeg skriver hovedoppgave i landskapsarkitektur om kolonihager. Dette er et veldig fint sted for å gjøre ferdig oppgaven. Jeg går også vaktmesterrunder, og da savner jeg utelysene. Det er lettere å holde øye med hyttene når utelyset står på. Jeg er ikke mørkredd, men det er litt skummelt å gå helt borttil hyttene når det er så mørkt. I tillegg så leser jeg de mest grusomme kriminalromaner, og steller litt med pus. Og så har jeg satt 8 amaryllis-løk, som jeg venter spent på. Jeg har også fått tak i neste års frøkatalog, så jeg koser meg med bestilling av frø til neste sesong. * Hvordan klarer du å holde varmen, både i deg selv og hytta? - Gode ovner, tre lag ull, masse stearinlys, varmeflasker, elektrisk laken. Og så drikker jeg masse kaffe, te, varm sjokolade og en cognac av og til. Jeg må også snakke litt med Anne-Mette om de praktiske tingene. Klesvask gjør hun hos familie og venner, det er intet problem. Det er litt lang vei til ”badet” syns hun, men det går greit, hun vet nok å innrette

Side 5

seg. Dette er en fin test på hvor lite man kan klare seg med, sier Anne-Mette. Jeg sier takk for meg og tusler ut av hagen, det er ingen tvil om at disse to koser seg i sitt eget selskap og trives i kolonihagen utenfor sesongen.

Hytta med det rare under Av cecilie wiig De fleste har fulgt med på hvordan parsell 73 forandret seg i løpet av våren, fra total katastrofe til ferdig hytte i løpet av noen korte vår-uker. For meg var det en slitsom vår, hvor alle de problemer og komplikasjoner som var mulige, inntraff. I dag, når jeg ser det ferdige resultatet, er heldigvis det meste glemt. Jeg føler nesten at jeg har fått den gamle hytta mi tilbake, bare i ny og bedre utgave. Etter hvert som flere og flere lag av den gamle hytta ble skrelt av, var det mange skjulte ting som åpenbarte seg. Nå vet jeg for eksempel hvor de gjorde av de gamle rørene da de skiftet dem ut; under hytta. Jeg ble også minnet om hvor jeg hadde lagt mange av de gamle hellene jeg skiftet ut for noen år siden; under hytta. Der lå også gamle øl-flasker av fin gammel årgang, og masse skrammel. Til og med en gammel vindusramme lå det der. Den skal etter hvert komme til heder og verdighet som ramme til et speil. Det morsomste jeg fant, var aviser og ukeblad fra sommeren 1945. Massevis av historiske artikler. Den beste historien var den jeg fant i et gammelt "Hjemmet" fra juli-45. Den vil jeg gjengi for dere her. «Husarbeid som skjønnhetsmiddel. I en tid som denne hvor husmødre og alle andre som har behov for hjelp til husarbeid, ikke kan oppdrive det, kan det kanskje være en trøst i strevet å høre en læges mening om husarbeid i det hele tatt: Husarbeid er et av de beste skjønnhetsmidler. Det er den sporten som utvikler legemet mest harmonisk. Hver

enkelt muskel blir holdt i trening. Det er for eksempel ikke noe som er så nyttig for å holde seg slank som å springe opp og ned trapper. Og ingenting er bedre enn å ligge på kne på golvet og skrubbe det, særlig om man bruker begge hendene. Det styrker brystet og ryggraden. Å feie med kost gir krefter i skuldrene, og å elte brød gir et par praktfulle velformede armer. Og all denne legemlige bevegelse setter blodet i funksjon og får kinnene til å rødme, så sminke blir unødvendig. Kanskje blir hendene ikke så hvite og bløte ved husarbeid, men med omhu og forsiktighet kan man også hjelpe til på den siden av saken.» Ja, så sa han. Kanskje en liten trøst i julestria?

Ingen grunn til å legge lokk på saken Av maria wattne - Obos-saken er på ingen måte avsluttet, understreker Rita Karlsen (p32) fra aksjonskomitéen. Komitéen har ikke vært aktiv utad etter at klagesaken var oppe for namsretten i slutten av oktober. - Vi saksøkte her Oslo kommune for saksbehandlingsfeil i Plan- og bygningsetaten. Men saken ble avvist av namsretten fordi vi ikke også hadde stevnet Obos. Et eventuelt bygge- og deleforbud ville imidlertid ikke forplikte Obos. Hvilken verdi har klageretten for vanlige folk, som ikke kan stille nok garanti (penger) til å stevne selveste Obos? spør Rita Karlsen opprørt. Men aksjonskomitéen gir seg selvsagt ikke, og har brakt saken inn som klage til både sivilombudsmannen og fylkesmannen. Nytt brev er også sendt Miljøverndepartementet. I mellomtida har både Aftenposten Aften og Obos-bladet gått sterkt til verks for å latterliggjøre byantikvarens synspunkter på hva som er bevaringsverdig i området Etterstad-Vålerenga. Obos-direktør Martin

Side 6

Mæland kaller byantikvaren useriøs (Obos-bladet nr. 8). - Det blir stadig mer tydelig hvor udemokratisk prosessen er. At klageadgangen er en ren formalitet som ikke gir oss noen rettigheter bekrefter dette. Oslo kommune er tydelig et gissel for Obos fordi man har forpliktet seg til å bygge boliger. Obos får sitte med begge endene og bestemme nøyaktig hvor det er interessant (les: lønnsomt) å bygge, og kommunen må gi tillatelse; ellers blir det ingen boliger. - Men vi registrerer at Obos ikke på noen måte har begynt å bygge, slik de skulle denne høsten! sier Rita Karlsen på sitt vanlige, optimistiske vis.

Etterstad kolonihage endelig på nett! Av gry hammer neander Dersom du klikker deg inn på Kolonihageforbundets nettsider http://www.kolonihager.no og deretter finner linken til Etterstad, får du se den spede starten på våre nettsider. De av dere som var til stede på høstfesten vil kjenne igjen både struktur og noe av innholdet. Direkte link er www.kolonihager.no/etterstad/index.html Det som nå foreligger må anses som et rammeverk med stor utviklingspotensiale, og hoveleverandører for innhold på disse sidene er alle som bor i hagen. Også barna. Målet er å ha masse innhold med utgangspunkt i beboerenes erfaringer. Vi har foreløpig følgende struktur; Om hagen: Her vil vi gjerne ha historikk og gjerne planer framover. Gjerne også anekdoter og små fortellinger. Kanskje vi også her kan ha en "siste nytt"-kategori, for eksempel når noen giftet seg i hagen, konfirmerte seg og andre store begivenheter.

Redskaper for hagen: Her er temaet ulike redskaper og hva de skal brukes til og hvordan de brukes. Økologi: Om økologisk hagebruk. Her er det uten tvil mange i hagen vår som kan bidra med innhold. Andre hager: En oversikt over hager i andre land og i Norge. Vet du om noen, for eksempel i andre land? Planter: Foreløpig ligger det litt omtale rundt bruk av høstens grøde under denne delen, men dette bør utvides til å gjelde omtale av ulike roseplanter, blomster og andre planter og hvordan stelle dem. Her er det uten tvil mange som har masse erfaring de kan dele med andre! Men send for all del inn oppskrifter knyttet til hagens avlinger, det skal også med. Vi håper å etterhvert samle inn nok til å lage kategorier (kaker, supper, vin osv.). Barnesider: Disse sidene er for og om barna i kolonihager. Hvordan er det å være barn i en kolonihage? Vi venter stor pågang av kreative sjeler på dette området. Tegninger, dikt, fortellinger, bilder av planter barna har avlet selv osv osv. For Etterstads kolonister: Dette er et lukket område for oss i hagen. Brukernavn er: etterstad Passord er: hagebruk06 Foreløpig er det ikke så mye der, vi trenger epostadresser, bilder og andre ting som kan være fint å dele med andre i hagen. Særlig vinteren kan bli lang, og det kan være hyggelig å holde kontakten på denne måten i tillegg til at noen møtes nå og da. På dette området skal også Etterstadposten komme i elektronisk utgave. Så nå er det bare å sende inn stoff til redaksjonen! Send stoffet elektronisk hvis du kan, om du har bilder eller andre ting som ikke er elektronisk, send det i posten til Gry Hammer Neander Smålensgata 6

Side 7

0657 Oslo Eller parsell 61 når den tid kommer. Tekst bør sendes elektronisk. Elektronisk materiale sendes til ghn@ls.no Word-dokumenter er fint, bilder må gjerne være i jpg- eller gif-format. Husk at dette er hagens sider, og hagen bestemmer innholdet. Det er for eksempel fullt mulig å lage nye kategorier i strukturen. Send gjerne inn forslag. Etterstad skal framstå på nettet som den kreative, bugnende og mangesidige hagen den jo er!

Grensesprengende høner Av anne finborud Brorparten av norsk fjærkre drar til varmere strøk når vinteren nærmer seg. Men hvor drar hønene på Etterstad ? Hønene på Etterstad drar til Kampen barnebondegård. Overfarten skjedde i år i varme banankasser sponset av Rimi-hagen, trygt plassert på en av hagens trillebårer. Hønene overvintret på Kampen for første gang i fjor vinter. Oppholdet var ikke uten konsekvenser. De hadde med seg hittil ukjente unoter da de kom til Etterstad våren 2001. Tidligere har hønene stort sett holdt seg på sine egne parseller og levd opp til sitt omdømme som ”revirdyr”. Men i år hadde de fått smaken på den store verden. De både så at gresset var grønnere på den andre siden av bekken og var frekke og framfusne nok til å forsyne seg av naboens godsaker. Særlig motiverende var naboens flittige utplanting av ferske stauder gjennom hele sesongen, i motsetning til på egne parseller. Undertegnede har følt et dilemma i forhold til disse hendelsene i sommer. På den ene siden hensynet til naboen og på den andre siden solidariteten med hønenes frigjøringsbevegelse. Hønene er nå tilbake til Kampen barnebondegård, som tydeligvis er arnestedet for denne bevegelsen. Vi venter spent på hva som vil skje neste sesong.

For øvrig går det rykter på Kampen om at hanen er frustrert.

Annas aktivitetssommer Av anna perry HA! Barnekvelder har vi hatt i sommer. Det har vært mange som har deltatt, de fleste av dem barn. Vi har gjort masse forskjellig og har hatt det gøy. En kveld lagde vi helt fantastiske karnevalsmasker med fjær, glitter og masse lim - klissete var det! En annen kveld, etter å ha ordnet 20 t-skjorter - farge, salt og kokende vann i mengder, klarte vi å svi 6 rundinger på trekanten. Med stor takk til de foreldre og naboer som hjalp til ble det et fargerikt resultat- ordentlige hippie ”tye-dyed” t-skjorter. Vi har lagd uroer, vi har bakt, vi har smurt frosting-rester på hverandre og mitt epletre, vi har lagd pappmache-ballonger i pøsende regn under Børres markise, vi har sprutet vann og slengt maling etter hverandre, vi har lagd såper, vi har feiret Runas tre-årsdag under et telt i den eneste orkan som har truffet Oslo. Dette var gøy, vi hylte og skrek alle sammen og ble KJEMPEvåte. Ja det ble mange gode samlinger. Til slutt ble det en kjempestor halloween-fest 27. oktober. Trettiåtte barn ble møtt av spøkelser, edderkopper, flaggermus, og en gravlund med like mange gresskar. Vi spiste avkappede heksefingre og mark i blodsaus og skumle kaker. Vi lagde amerikanske ”jack-o-lanterns” som deltagerne fikk hjem med seg. Til slutt ble det en godteri-runde (trick or treat) i hagen og gruppebilder på trappen på huset. Det var ekstremt morsomt og vi har sikkert vekket mange som sov borte på aldershjemmet!!

Ekte amerikansk Halloween Av kaja og mia wattne

Den 27. oktober var hele hagen invitert til å feire halloween på amerikansk vis. Over tretti barn hadde meldt seg på. Flere

Side 8

voksne i hagen hadde vært med på å gjøre i stand, men Anna var festens general. Huset var kledt i sort (inni) og pyntet med eldgamle malerier av onde grever, hekser, slott og en skummel hund. Det hang klebrig spindelvev over alt og på bordene lå det fine små edderkoppringer og små, ekle dyr. Det var et skjellett, en diger flaggermus og mange hvite spøkelser på veggene. Da de fryktinngytende gjestene begynte å strømme på, ble de møtt av en grusom spøkelsesdronning (Anna) med blod på kjolen. Ved Titten Tei hadde det vokst fram en uhyggelig gravlund. Der måtte alle ut og hente hvert sitt gresskar da det var begynt å bli mørkt. Ingen ble redde da. Både munker, hekser, draculaer og utenomjordiske figurer fant et fint, oransje gresskar å ta med inn igjen etter at de hadde spist markeroni overstrødd med avstumpede fingre og bein i blodsaus.

Anna viste oss hvordan vi skulle grave ut innmaten av gresskaret og etterpå skjære ut øyne, nese og munn. Det var litt av en jobb. Vi fikk et telys til å sette inni og så tente vi på lyset. Alle satte gresskarlyset (Jack-o'Lantern) ut på trappa og vi satte oss der og tok mange bilder. Men nå har vi kanskje glemt det viktigste: Knask eller knep. Det var spøkelser i lyktestolpene langs veien. Barna gikk i grupper sammen rundt og banket på i hyttene der det hang et gresskarmerke på porten. Når vi kom inn, ble vi ikke skremt av de voksne som kanskje var litt morsomme noen ganger, vi fikk godteri i putevaret eller i en pose. Det ble ganske mye til slutt. Kanskje noen av de små ble litt redde, da.

Vi måtte stikke hånda ned i en bøtte med ektoplasma for å komme inn igjen på Huset. Da fikk vi opp en liten figur som vi fikk med oss hjem. Jeg (Kaja) fikk et lite slimkladdmonster med skarpe tenner til å tre på fingeren som en fingerdukke. Den var morsom. De som ikke turde, kunne stikke hånda ned i den lille bøtta i stedet. Der var det bare larver av gammel makaroni. Etterpå fikk vi edderkoppkake

med grønne bein og muffins med sjørøverflagg. Takk for en fin fest, Anna.

Etterlysning: Brusletto-kniv Under halloween-festen ble en spesiell kniv borte. Mange hadde med egne kniver til å skjære ut gresskarene med, og kjøkkenet var kaotisk da vi skulle gå hjem. Tok du med deg feil kniv hjem, eller tok vare på den? Ta kontakt med Anne-Mette (for tiden parsell 66; tlf 92 28 46 49). Det er en ekte Brusletto-kniv med skaft av flammebjørk og skinnetui. Det betyr mye for eieren å få den igjen.

På med pub-skoa! Av maria wattne

Når nettene blir lange, lengter vi alle til Etterstad og ikke minst, etter hyggelige hagekvelder med snakkesalige naboer. Mange har etterlyst et uformelt treffsted for kolonister utenom sesongen. Kanskje Kampen Pub kan fylle et behov, spør Trude Hansen fra parsell 48.

For litt over ett år siden ble hun pub-eier. Sammen med sin eks-mann kjøpte hun det lokale utestedet, sa farvel til tannhelsebransjen og begynte å tappe øl på full tid. Det er Trudes gamle drøm å drive en pub, og etter et beinhardt første år ser hun ganske lyst på muligheten for å overta som eneeier med tida.

I dag har Kampen Pub sju ansatte med en viss stabilitet og Trude selv har kommet ned i noe som ligner en hundre prosent stilling. Hver tirsdag er hun selv å finne bak bardisken i hele åpningstida (17-01).

- Jeg foreslår siste tirsdag i måneden som fast treffdag for kolonister. Her kan vi ta en kaffe, brus eller øl for den saks skyld, treffe andre kjente og få en hyggelig prat. Velkommen tirsdag 29. januar og en tirsdag i måneden framover!

Trude understreker at alle fra hagen er spesielt velkomne på puben, også til andre

Side 9

tider. På Kampen Pub skal det være mulig å komme alene og lese avisen og bare drikke en kopp kaffe også. Stedet kan skilte med lang bardisk, to biljardbord, flere sittegrupper å synke dypt ned i, aviser og spill til gjestene. Servering av standard barføde, drikke, kaffe, pizza og toast. Prisene er ifølge innehaveren midt på treet. Kampen Pub ligger i Hedmarksgata 13, vegg i vegg med Sats' treningslokaler.

Prosjekter i forbundet Av inger marie selboe På høstens Generalforsamling orienterte Anne Grete Helbostad om prosjekter som Norsk Kolonihageforbund (NKHF) arbeider med. Her er en liten oversikt: 1) Kolonihagens verdigrunnlag. Fem overordnede verdier: a) Meningsfylt fritid b) Dyrking av planter, bær, frukt og grønnsaker c) Åpne grønne hager d) Økt livskvalitet og e) Sosialt fellesskap. 2) Historiedugnad. 3) Bevaring av hytter og plantevekster. Herunder om det er mulighet for å få hytte avgitt til Norsk folkemuseum.Varig vern med klausuler for salg av gamle hytter. 4) Flere hager i Norge. Det jobbes for å få alternative områder til nye parsellhager og kolonihager. I tillegg jobbes det med å få alle hagene tilknyttet forbundet. 5) Politisk jobbing for å få satt kolonihagene på det politiske kart. Bl.a. for å bli et viktig bevarings- og satsningsområde nasjonalt. 6) Kolonihagebladet. Det er et ønske fra forbundets side at bladet skal reflektere en større del av hverdagen i hver enkelt hage. Her kan alle komme med bidrag. 7) Internett-sider. Det er et uttalt mål at alle hager skal være på nett innen 1.6.2002.

Red. anm: vi har klart det takket være god innsats fra noen av hagens medlemmer. Se annet sted i Etterstadposten. 8) OBOS-planer. Etterstadproblematikken er felles for alle hager, samt krets og forbund. Så dette jobbes det også med sentralt. 9) Juridisk hjelpefond skal startes opp. Behandles neste år. 10) 75-årsjubileum for forbundet. Det jobbes med å få til en markering av dagen den 13. september 2002. 14. september planlegges det familiedag for alle hagene. Anne Grete nevnte til slutt at Våland Kolonihage har fått en internasjonal pris for økologisk hagebruk. Vi stiller oss i rekken av gratulanter.

Epistler fra gamle dager Av styret v/mona høsøien Det var utrolig hva kommunen hadde penger til før i tiden. Brev til Etterstad Smaahaver fra Kristiania Magistrat, Bestyreren af Kommunens Lejegaarde datert 16 Dec. 1908: "Jeg skal herved tillate mig at meddele at formandskapet i møte 15 october sidstleden har efterbevilget indtil Kr.225.- til opførelse af redskapsskur med priveter til Smaahaverne paa Etterstad. Husets opførelse vil bli paabegyndt til vaaren strax veiret tillater det."

Innbrudd i hagen Av inger marie selboe Den siste uken av november ble litt for fristende for en skummel herremann. Han tok seg til rette i hagen, brøt seg inn i den første hytta og loppet denne for det han trodde var omsettelig. Deretter bar det til naboen, men han var oppdaget, politiet var varslet og han ble tatt på fersk gjerning på vei til å bryte seg inn i den andre hytta.

Side 10

Så derfor, kjære medkolonister, ta en tur innom hagen ved høve og sjekk hvordan det står til på din parsell. Kanskje du setter på utelyset slik at det blir verre for lyssky mennesker å operere ubemerket i hagen?

Utleie av huset i vinter Av styret Huset er ferdig isolert nå. Det som gjenstår er å legge gulvplater på deler av loftet, og å montere ny loftsluke. Dette vil bli gjort før sesongstart. Dermed kan huset leies ut på vinterstid, slik vi lenge har planlagt å kunne gjøre. Prisen for leie er kr 600,- utenom sesongen. Kontakt Anne Lise Pedersen, tlf. 22 19 94 55 .

Post til parsell-leiere i vinter Av styret Det er bare post til de som har fått lov til å bo i hagen i vinter som vi lar ligge i postkassen. All annen post vil bli lagret inne på styrerommet for utlevering til våren. Reklame blir kastet. Dette gjøres for å unngå å måtte lete seg fram i en stadig voksende bunke utover vinteren. Ved oppmøte før kl 19 på styremøtedagene vil interesserte kunne få utlevert den posten de har unnlatt å omadressere.

Planlagte styremøter i vinter Av styret Styret har foreløpig bestemt 2 styremøter etter nyttår: 14. januar og 11. februar. På disse møtene vil vi bestemme datoer for aktiviteter neste sesong. Disse opplysningene vil bli slått opp på Titten Tei, og komme i neste nr av Etterstadposten.

Planlagte aktiviteter fremover Av maria wattne JUNI:

• St. hansaften (søndag 23.06.) fest for barna (ettermiddag) .

• Sommerfest fredag 21. juni SEPTEMBER:

• Høstfest fredag 6. september

Informasjon fra styret Av styret Bortlån av hytter. Ettersom det har gått rykter om utleie av hytter vil styret presisere at dette ikke er tillatt. Utlån av hytter kan gjøres etter avtale med styret – og bare i sesongen. God jul og godt nyttår Vi ønsker alle kolonistene en fredfylt jul og et godt nytt år.

Neste nr. av Etterstadposten Av redaksjonen

Vi vil igjen takke for alle bidrag til Etterstadposten. Noen telefoner og mailer fra redaksjonens side gir store resultater.

Redaksjonen planlegger neste nummer til påske. Da er det like før det braker løs igjen med ny sesong, og det vil nok bli et nummer med en del praktiske opplysninger og hagens drift til neste sesong. I tillegg vil vi følge opp våre faste tema. Kom gjerne med nye ideer, kanskje vi kan bearbeide dem sammen. Frist for innlegg til påskenummeret er 7. mars 2002.

Stoff kan sendes redaksjonen, som består av: Inger Marie Selboe, p31 (redaktør), e-mail: ingermarie.selboe@edbasa.no , adr : Larviksgata 8, 0468 Oslo Maria Wattne, p66, email:maria@rus.no Kari Folvik har desverre meldt fra at hun ikke lenger kan være med i redaksjonen for Etterstadposten, pga sykdom. Vi takker henne for god innsats og ønsker god bedring.

Side 12

Vedlegg:

Referat fra Årsmøtet 17. oktober 2001, 2100-2145 Referert av tor lunde larsen

1. Åpning og konstituering Styrets leder Asle Hermansen ønsket alle velkommen, deriblant en representant for Norsk Kolonihageforbund, Anne-Grete Hellebostad. Hermansen gjennomgikk dagsorden og pekte på at pkt. 6, Budsjett ville utgå, i tråd med tidligere praksis i Etterstad kolonihager, hvor budsjett har vært lagt fram på vårmøtet sammen med konkrete planer for sesongen. Styret foreslo også at forbundets representant fikk anledning til å orientere om aktuelle saker. Innkalling til møtet skjedde via Etterstadposten nr 3 (august) og ved oppslag på Titten Tei i september og oktober. Hoveddelen av sakspapirene ble delt ut i alle postkasser 10.10. Det var 39 frammøte deltakere. Herav 38 stemmeberettigede inkl. 1 pr fullmakt. Vedtak Innkalling og dagsorden godkjent med ovennevte merknader. Årsmøtet herved

konstituert. 2. Valg av dirigent, referenter, tellekorps og to medlemmer til å

underskrive protokollen Vedtak Møteleder: Asle Hermansen, p 60 (styrets forslag)

Referent: Tor Lunde Larsen, p 9 (styrets forslag) Underskrivere til protokollen: Cecilie Wig, p 73, og Marit Sollesnes, p 26 (forslag fra salen) Tellekorps: Anne Eriksen, p 82 og Mona Høsøien, p 57 (forslag fra salen)

3. Styrets beretning Styrets sekretær Tor Lunde Larsen gjennomgikk styrets beretning. Denne var vedlagt de utdelte sakspapirene og gjengis derfor ikke i referatet. Det var få spørsmål til beretningen. Vedtak Styrets beretning ble enstemmig tatt til etterretning. 3 b) Orientering om ”OBOS-saken” v/Aksjonskomiteen Rita Karlsen fra Aksjonskomiteen (heretter: AK) orienterte om AKs arbeid. Karlsen henviste til to permer hvor AK har samlet all vesentlig korrespondanse i saken. Disse kan kolonistene låne for gjennomsyn (oppbevares på styrerommet, ta kontakt med styret hvis du vil låne dem). AKs arbeid har særlig vært fokusert mot det tilsynelatende meget slette arbeidet som Oslo kommune ved Plan- og bygningsetaten har gjort i forbindelse med OBOS’ utallige søknader til lokk og blokker, mao. har man forsøkt å finne – og har funnet! – grove saksbehandlingsfeil o.l. I Namsretten 19.10. skal det tas til stilling en påstand fra Oslo-kretsens (og AK og de

Side 13

andre partenes) prosessfullmektig som begjærer at rammetillatelsen for lokket trekkes tilbake mens anken behandles. Karlsen understreket videre det meget gode samarbeidet som har vært mellom Etterstad kolonihager og OBOS-lagene på Etterstad, Velforeningene på Etterstad og Vålerenga og krets og forbund. Forsamlingen applauderte AK og styreleder takket for det meget solide og omfangsrike arbeidet som er utført. Fra salen ble det understreket at dette er en meget alvorlig sak for Etterstad kolonihager. Fra kretsens side ble det samme påpekt, og at dette var en viktig sak også for forbundet og kretsen, jf. at kretsens/forbundets advokat er satt på saken. 4. Orientering fra Norsk Kolonihageforbund Anne Grete Hellebostad fra forbundsstyret tok for seg aktuelle saker som forbundet arbeider med, bl.a. - Organisasjonskurs; hvordan drive og styre en kolonihage, hva er en kolonist,

kolonihagesaken og -ideen, mm - Flere kolonihager, finne egnede tomter

- I Oslo er mange mindre parsellhager truet - Historiedugnad, sikre skriftlige og muntlige overleveringer, bilder og film, originale

hytter, mm. (Her er vår egen Ulf Madsen i forbundsstyret satt på denne saken.) - Kolonihagebladet er økt i antall sider, men trenger ennå mer stoff om dagliglivet i hagene. - ”Etterstad-saken” (OBOS-saken) er en viktig sak også for forbundet og kretsen. - Forbundet feirer 75-års jubileum neste år med stor festivitas for alle kolonister – og andre.

Hold av dagene 13. og 14. september! 5. Regnskap og revisors beretning Styrets kasserer, Kirsti Rudolfsen, gjennomgikk regnskapet som viser et årsresultat på minus 117.000 kr. Dette er likevel ikke helt reelt, pga. at regnskapsåret ikke er det samme som kalenderåret og at visse regninger kan komme dobbelt innen samme regnskapsår. ”På bok” har vi 230.000 kr, selv om dette ikke kan ansees som helt frie midler, av samme grunn som nevnt ovenfor. Den valgte revisor Olav Neander sa at regnskapet var ryddig og godt ført og at de to revisorene anbefalte at regnskapet ble godkjent. Vedtak Regnskapet enstemmig godkjent 6. Styrets planer for 2001- 2002 Styreleder orienterte kort om planene fram mot sesongstart 2002. Hermansen nevnte bl.a.: - Oppfølging av OBOS-saken via samarbeidet og informasjonsutvekslingen med kretsen og

Aksjonskomiteen. - Fullføring av oppussingen av Huset (gulvmaling, ovner, div. lys, isolering av loft, mm., jf.

sak 8 B nedenfor).

Side 14

- Finne bedre ordninger for driften i hagen. Her er bl.a. en bedre organisering av plikt-arbeidet sentralt, da styret anser det for bortimot umulig å finne fram til folk som vil være pliktsjef(er).

Det ble kommentert at det var en gal prioritering av økonomiske ressurser å fullføre oppussingen av Huset når OBOS’ gravemaskiner står brummende utenfor porten. Dette ble imøtegått av andre med at det i ”krisetider” er desto viktigere å leve normalt og ruste opp hagen og Huset slik at den blir enda bedre og enda mer verd å kjempe for. I tillegg er de foreslåtte arbeider særdeles lite kostnadskrevende, bla. vil mye bli gjort på dugnader i høst. Det ble stilt spørsmål om hvorfor ikke styrets nestleder, som i tidligere tider, kunne være pliktsjef, særlig med tanke på den hevningen av styrehonorarene som har skjedd de siste årene. Styreleder pekte på årsmøtets sak 9 C (nedenfor) om honorarer i så måte og at ingen lenger vil være pliktsjef hver torsdag i 4 måneder. Vedtak Styrets planer tatt til etterretning 7. Godkjenning av nye vedtekter og driftsregler Styrets nestleder Simen Bjerkestrand orienterte og understreket at settet med driftsregler til godkjenning av årsmøtet ikke representerte noen nye regler, men at våre lokale regelsett (som tidligere besto av både driftsregler og lover) og visse tidligere generalforsamlingsvedtak nå er gjennomgått og harmonisert med de fellesvedtekter som er gjort gjeldende for alle kolonihageforeninger som er tilsluttet Norsk Kolonihageforbund (jf. hefte som i sommer ble delt ut i alle postkasser). Lokale regler som evt. stred mot fellesvedtektene er følgelig tatt ut. Fra salen ble det framholdt at det ennå er visse uoverensstemmelser mellom fellesvedtektene og driftsreglene. Alle oppfordres derfor til å melde fra til styret om slike feil og mangler, slik at enda mer oppdaterte driftsregler kan vedtas på neste årsmøte. Men enn så lenge vil de nå foreslåtte reglene gjelde. Byggekomiteens retningslinjer er inntatt i driftsreglene, og det ble foreslått at også retningslinjer for de andre komiteene bør inn i driftsreglene. Vedtak Dokumentet godkjennes som gjeldende driftsregler for Etterstad kolonihager 8. Innkomne forslag Det refereres her kun forslagene og vedtakene, ikke begrunnelsene for forslagene. A. Forbud mot elektriske husholdningsapparater utendørs. Forslagsstiller: Styret

Følgende tekst foreslås inntatt i Etterstad kolonihages driftsregler: Av sikkerhetsmessige og estetiske hensyn tillates ikke elektriske husholdningsapparater (hvitevarer) plassert utendørs på parsellene.

Det ble ingen debatt og man gikk rett til avstemning. Vedtak Forslaget vedtatt mot 1 stemme. 3 avholdende.

Side 15

B. Nye bord til Huset

Forslagsstiller: Styret Forslaget: Det avsettes inntil kr 20.000 til innkjøp av nye bord til Huset.

I tråd med debatten ovenfor ad OBOS-saken framholdt flere at dette var en gal prioritering, men flertallet var likevel enig at Huset og hagen trenger denne oppgraderingen. Vedtak Forslaget vedtatt mot 2 stemmer C. Ekstra kontingent til advokatbistand o.l. i OBOS-saken

Forslagsstiller: Aksjonskomiteens representanter fra Etterstad kolonihager (Gry Karlsen, Sølvi Weigård og Rita Karlsen) Forslaget:

Hver parsell betaler inn en ekstraordinær avgift på kr. 1.000,- innen 1. februar 2002. Innkrevingen skjer via styret i Etterstad kolonihager. Beløpet skal i sin helhet benyttes til økonomiske utlegg i forbindelse med Aksjonskomiteens arbeid med å stoppe OBOS sitt byggeprosjekt rundt kolonihagen. Fakturering skjer via styret i Etterstad kolonihager. Skulle det ikke bli behov for(alle) pengene, trekkes disse fra medlemmenes årskontingent etter at saken anses som avsluttet.”

Styrets innstilling:

Styret har forståelse for at Etterstad må dekke sin del av evt. store utgifter til advokatbistand o.l. vedr. OBOS-saken men finner likevel, på det nåværende tidspunkt, ikke grunn til pålegge hagens medlemmer en stor ekstrakontingent innen 1.2.2002, før behovet for så store utgifter er tilstrekkelig dokumentert. Styret fremmet følgende alternative forslag: Årsmøtet 2001 gir styret fullmakt til å ilegge hagens medlemmer en ekstra kontingent på inntil kr 500,- pr parsell pr år hvis Oslo krets av Norsk kolonihageforbund (som bl.a. i kraft av å være kontraktshaver med kommunen er den instans som har engasjert advokat) krever at Etterstad kolonihager må delta i dekningen av advokathonorarer og andre større utgifter i forbindelse med arbeidet mot utbygging.

Forslagsstillerne trakk sitt forslag, mens styrets forslag ble i en modifisert form vedtatt: Vedtak Årsmøtet 2001 gir styret fullmakt til å ilegge hagens medlemmer en ekstra

kontingent på kr 500,- for 2002 til dekning av utgifter i forbindelse med arbeidet mot OBOS-utbygging

D. Opprustning av lekeplass og Huset Forslagsstiller: Marit Sollesnes, parsell 26

Sakene er ikke i form direkte konkrete forslag til vedtak på årsmøtet og styret refererte av den grunn det todelte forslaget på følgende måte: 1) å ruste opp lekestativ/lekeplassen og ballveggen i tråd med diskusjonen på fjorårets

generalforsamling 2) å ruste opp Huset innvendig for å gjøre dette koseligere som vil øke bruken av dette,

bl.a. som en felles TV-stue.

Side 16

Styrets innstilling: Styret er enig i at lekestativet trenger vedlikehold og dette vil forhåpentligvis bli gjort på høstdugnaden. Med tanke på en generell opprustning av lekeplassen inviteres hagens medlemmer til å drive saken videre framover. Mht. Huset så foreligger det konkrete planer for en oppgradering (jf. ovenfor) som vil gjøre mye for å gjøre Huset mer innbydende. Styret finner ikke det rimelig å installere parabol for å bedre antenneforholdene på Huset.

Selv om det ikke ble vedtatt konkrete forslag var det forsamlingens oppfatning at lekeplass og ballvegg må rustes opp. Forslagsstiller Sollesnes sa seg enig at dette og styrets innstilling var en grei måte å imøtekomme hennes forslag på. Vedtak Saken tatt til etterretning med ovennevnte merknader. 9. Fastsettelse av kontingenter og honorarer Kontingenter

Styret foreslår at årskontingenten fom. 2002 økes med kr 500 p.a. til kr 3000 p.a. Vedtak Forslaget ble enstemmig vedtatt. Pris på elektrisk kraft

Styret foreslår at strømprisen fom. neste måleravlesning (2002) økes med 30 øre til 95 øre pr kwh.

Det ble en del debatt rundt dette, som bl.a. gikk på ulike oppfatninger om det var riktig å belaste ekstra de som bruker mest strøm (dvs. de som bor mest i hagen) eller ei. Det ble lansert to alternative forslag: i) Øke fastavgiften fra kr 250,- til 300,- p.a. ii) Øke fastavgiften og øke kwh-prisen fra 65 til 95 øre. Det ble først votert over styrets forslag: 17 for, 13 mot og 6 avholdende. Styrets forslag ble ansett for å være forsamlingens flertallssyn, og de andre forslagene ble derfor ikke votert over. Vedtak Styrets forslag ble vedtatt. Honorarer

Styret foreslår å gå tilbake til de satser for styrehonorarer som gjaldt før generalforsamlingen i 1999, mao. at honorarene reduseres kraftig.

Satser: Alle styremedlemmer: kr 2000 p.a. Varamedlemmer: kr 1500 p.a.

For øvrige verv beholdes gjeldende honorarer.

Side 17

Vedtak Forslaget ble enstemmig vedtatt

10. Valg Valgkomiteen ble valgt/gjenvalgt på vårmøtet 2001 og har bestått av Anne Finborud, p 25, Hilde Myrvold, p 9 og Petter Thoresen, p 64. Valgkomiteens innstilling er som følger:

Styret – nye Nestleder: Siri Gjelland Moller, parsell 54– velges for to år. Sekretær: Mona Høsøien, parsell 53 – velges for to år. Kasserer: Kirsti Rudolfsen, parsell 35 – velges for et år. Styremedlem: Ulf Madsen, parsell 80 – velges for et år. Oppgaver knyttet til krets og forbund 1. varamedlem: Erik Tørud, parsell 86 – velges for to år. 2. varamedlem: Marit Sollesnes, parsell 26 – velges for to år. Ikke på valg Leder: Asle Hermansen, parsell 60 Styremedlem: Sunny Barton, parsell 67 3. vara: Anne C. Eriksen, parsell 82 2 representanter til årsmøtet i Oslo krets av Norsk Kolonihageforbund mai 2002 Vibeke Voss, p 19 og Styrets leder Asle Hermansen (navnene lagt fram på årsmøtet 2 representanter til landsmøtet i Norsk Kolonihageforbund Dette skal ikke avholdes før i november, dvs. etter årsmøtet 2002, så dette valget ble utsatt til da. Takstkomité – alle gjenvalg Ingibjørg Bødvarsdottir, parsell 7 Per Smestad, parsell 53 Simen Andresen, parsell 56 Knut Johansen, parsell 28 Byggekomité Eunice Haug Jammeh, parsell 27, gjenvalg for to år Ikke på valg Bent Istad, parsell 38 Marius Brevik, parsell 85 Revisorer Olav Neander, parsell 61, gjenvalg to år Ikke på valg

Side 18

Sølvi Weigård, parsell 41

Vara-revisorer Gudrun Njaa, p 20, velges for to år Ola Brattegard, p 4, velges for to år

(Navnene lagt fram på årsmøtet. Etterstad kolonihager har ikke hatt personer i disse vervene, men dette er et krav i følge de nye fellesvedtektene.)

Festkomité Petter Thoresen, parsell 64, velges for to år Gry Hammer, parsell 61, velges for et år Ragnhild Blindheimsvik og Per Anders Eng, p 34, velges for to år Ikke på valg Maria Wattne, parsell 66 Elisabeth Thoresen, parsell 44 Rita Aamo, parsell 43 Redaksjon Etterstadposten Inger Marie Selboe, parsell 31 velges for to år (redaktør) Maria Wattne, parsell 66 velges for to år Kari Folvik, parsell 82 velges for to år Ansvarlig for Huset Anne Lise Pedersen, parsell 55, gjenvalg for et år. Valgkomité Hanne Lene Skjeklesæther, parsell 2 velges for to år Ikke på valg Anne Finborud p 27 Hilde Marie Myrvold, p 9

Valgkomiteens leder orienterte om komiteens arbeid og understreket at hagen må se nøye på arbeidsbelastningene i de forskjellige vervene, kanskje særlig i styret. Det er viktig ikke å bruke opp gode folk for raskt. Vedtak Alle de foreslåtte kandidatene nevnt ovenfor ble valgt med akklamasjon. Valgkomiteen ble takket for sitt gode arbeid, mens valgkomiteens leder takket de avgåtte styremedlemmer og andre for innsatsen. Møteleder Hermansen takket deretter for frammøtet og hevet årsmøtet 2001.

* * * * *

Vi bekrefter protokollens riktighet

_______________________ __________________________

Cecilie Wig (sign.) Marit Sollesnes (sign.)