Årsmøte

20. oktober 2004 kl.19.00 - 21.00

Innkalling er delt ut i postkassene. I henhold til vedtektene for hagen, må alle innkomne forslag sendes styret innen 20. september 2004.

Bryllupsf e iring i hagen Redaksjonen observer med stor tilfredshet at det ikke bare er ripsbusker, plommer, epler og skvallerkål som trives i hagen. Også kjærligheten ser ut til å ha gode vekstvilkår. Denne sesongen har hagen vært gjenstand for to bryllupsfeiringer og som en høyst naturlig kon-sekvens av det hele - en barnedåp - faktorenes rekke-følge uvesentlig…

Vi gratulerer Kalle og Linda med dagen, lørdag 28. august.

Erik og Grethe kombinerte bryllupsfeiring med dåp av minstemann; Lavrans Felix. Bryllup på lørdag med feiring søndag 18. juli. Frida (med Lavrans på armen) hadde for øvrig bursdag samme dag. Vi gratulerer store og små!

EPLER OG PÆRER, BLOMSTER OG BIER

HUSK!

HØST 2004

ETTERSTAD

KOLONIHAGER Etablert 1908

Etterstadposten

Les mer om:

Hvorfor ta toget når du kan sykle?

2

Styrelederen har ordet... 3

Hagebrukskomiteen gir deg gode tips

6-7

Barnesider for små og store...

8-9

Sulten? Desserttips fra Tone holmen

10

Bokanmeldelse av Marie, parsell 58

11

Sommerbesøk hos Inger Marie

11

Årets sols ikke

FØRSTE SKOLEDAGSFESTEN OG KÅRINGEN AV ÅRETS SOLSIKKE,

SE SIDE 4 OG 5

HAGEN I AUGUST...

Fami-lie og venner sitter samlet på parsell 23 og føl-ger med oss, ellers er Lillehammer et fint sted å si takk

for seg på: Kort vei til matstasjonen, og mindre mygg enn lengre opp i Gud-brandsdalen. Men, dette var aldri et seri-øst tema.

Vi hekter oss på 6-7 tyskere med to da-mer i gruppa, dette skal vi klare! Og her er vi ved en av hemmelighetene med å fullføre: Legg deg tett bak noen som er i bedre form enn deg selv, dette fungerer garantert. Og man skulle jo tro at tyskere på besøk i Norge, på natta, etter 40 mil på norsk asfalt, ville være litt ydmyke overfor oss nordmenn, men nei-da. Bitte nicht schnylten auf uns. Og da var det bare å ta ansvar. Minnesund med bil, da er du nesten hjemme. Med sykkel har du 8-9 mil igjen på gammel E6. Og Romerike føles nesten like stort som Romerriket klokka fem om natta, men betydelig mer kupert. Og for å skikkelig tyne de siste kreftene ut av oss, har arrangøren lagt løypa på den nye E6-en fra Olavsgård og opp til Djupdalen. Med bil fiser du opp på fjerde, men på sykkel er dette perverst. Men, lukker du øynene, ser Lance Arm-strong for deg i ditt indre øye og samtidig overser at det har begynt å brenne i syk-kelbuksa, da går det faktisk framover. Og uten at du egentlig skjønner hvordan, står du pjuskete og desorientert i målområdet på Økern. Hagen er fredelig søndag morgen i halv åtte-tiden. Og jeg sender en vennlig og varm tanke til kolonisten som lot porten stå ulåst. Jeg var egentlig noe bekymret for å bli funnet hengende svett og for-kommen på smijernsportalen i det jeg skulle prøve å klatre over. Det hadde vært en nedverdigende avslutning på en fin tur. Tore og Simen, neste år er det vår tur! (Red. anm: Vel, vel...)

Kolonister er ingen ensartet gruppe, nei. Riktignok sykler mange av oss om som-meren, men ikke mange tar toget til Trondheim for å sykle tilbake til parsel-len. Rune, på parsell 10, gjorde dette i slutten av juni. Det startet tirsdag fire dager tidligere, da var jeg innom Torshov Sport og hentet den nye sykkelen min. Svigerfar hadde bursdag påfølgende onsdag, og hytte i ytre Enebakk, så dette ble på en måte trenings grunnlaget; en tur rundt Østmarka. Had-de jeg hatt internett på hytta, er jeg sikker på at jeg der og da hadde sendt en avmel-ding etter disse usle 10 milene. Fredag og avreise til Trondheim kom så altfor fort, og i øsende regnvær trillet broren min og jeg ned til Grønland for å

ta bussen til start. Trondheim sentrum preges av sykkel

denne kvelden, tyskere, nederlendere og svensker har reist langt for å få lov til å sykle på norsk E6. Stemningen er spent, men etter middag, andreomgangen i EM-kampen mellom Frankrike-Hellas og tre pils, faller vi til ro.

Lørdag morgen starter som vi hadde fryktet, med regn fra blytung Trønderhimmel. Men, startkontingenten er såpass høy

så å kaste inn håndkledet allerede her, var et ikketema. Og før man egentlig vet hva som har skjedd, er man allerede på den første av i alt 10 matstasjoner. Søkk våt, men kruttet i beina er fremdeles tørt! Vi tørker opp over Dovre i godt sig ned mot Dombås, hvor vi har planlagt første kontakt med parsellen for en pep-talk. I den lange bakken ned fra fjellet er vi oppe i 65 km/t, og hadde ikke politiet stått og dempet farten, og hadde ikke regnet igjen ramla ned, da er jeg sikker på at vi kunnet komme opp i 75-80 km/t. Morsomt! I hagen hører vi at de har planlagt middag med rødt tilbehør, for å være sammen i det de følger oss på internett. Alle syklene

er nemlig utstyrt med en brikke, jfr. bomringen, som gjør at de hjemme ka følge passeringstidene på Styrkeprøvens hjemmeside. Slik omtanke varmer! Og sammen med en effektiv gjennomsnittstid på nærmere 30 km/t til Dombås, gir dette oss styrke til å stupe ned mot Lille-hammer. Lillehammer, det er her Styrkeprøven egentlig begynner. Klokka er 11 på kvelden, det begynner å mørkne, vi be-gynner å merke det i beina og rumpa. Men! Meldingene tikker inn på mobilen:

Stemningen er spent, men etter middag, andreomgangen av EM-kampen mellom Frankrike-Hellas og tre pils, faller vi til ro.

Den store styrkeprøven Av sykl i s t Rune Morda l , parsel l 10

SIDE 2

ETTERSTADPOSTEN

Oppgavene til komiteen vil i hovedsak bestå av å planlegge, tilrettelegge og utføre utvalgte forslag i samråd med styret.

Ting behøver nødvendigvis ikke koste mye. Komiteen kan etter avtale ta imot flerårige planter, kanskje bærbusker eller andre nytte-vekster.

Forslag ønskes gjerne før sesongslutt, slik at uteromskomiteen kan starte sitt arbeide våren 2005.

Innspill fra Gry (p. 44) og

Rita (p. 43)

NYE KOLONISTER Det er alltid hyggelig å ønske nye folk inn i hagen vår. Denne våren fikk vi hele fem nye hytteboere:

På parsell 2 fikk vi May-Len og Ove Skibrei med to små barn, parsell 13 ble bebodd av Karin Due, parsell 14 av Kari-anne Helland og Rolf-Vidar Wraal Johansen med to barn, parsell 35 fikk ikke ukjente familien Vibeke Blindheimsvik og Anders Eng med to små barn (pluss Vibekes bror), og til sist ble hytta på parsell 72 solgt til Kjersti Myrene og Bjørnar Nørstebø og deres to barn.

VI ØNSKER ALLE HJERTELIG VELKOMMEN OG HÅPER AT DE TRIVES I HAGEN VÅR!

Med vennlig hilsen Gry Hammer Neander

Styreleder, parsell 61

FIRE STYREMEDLEMMER HAR TRUKKET SEG FRA OSLO KRETSEN.

Nylig trakk fire av styre medlemmene i Oslokretsens av Norsk Kolonihageforbund seg med umiddelbar virkning. Blant disse er både Jo Ryste og Anne Berit Klubbenes fra Etterstad. Årsaken til dette har de redegjort for i et eget skriv. Dette finner du på oppslagstavla ved porten, Titten Tei – i oppslag på baksiden. Det er nå rettet krav mot Oslokretsen om et ekstraordinært årsmøte, som Etterstads styre vedtok å underskrive. Dette, sammen med det resterende styrets melding i saken, finner du også på Titten Tei.

ENDRINGSFORSLAG TIL VEDTEKTER FOR OSLO KRETS AV NORSK KOLONIHAGEFORBUND.

Oslokretsen har nedsatt et utvalg som skal se på kretsens virkeområder. På Titten Tei finner du utvalgets forslag til innstilling for årsmøtet i oktober.

VINTERBO! Om vi liker det eller ikke – høsten og vinteren sniker seg innpå oss. Vi merket for bare noen dager siden at det plutse-lig var 4 grader om morgenen. Fra 20 til fire grader og hut-ring på vei til do. Ikke dårlig! Virusene gnir seg i hendene og angriper fra alle kanter. Jepp – høsten kommer også i år..

Og det betyr at vi blant annet må begynne å tenke på hvem som skal bo i hagen over vinte-ren. Vi har allerede fått et par søknader. Vurderer du å over-vintre i hagen?

SØKNADSFRIST I ÅR ER 10. SEPTEMBER.

Så pass på å søke i tide (endret fra 1. september). Husk at du ikke kan bo i hytta etter 1. november uten skriftlig god-kjenning fra styret, og hyttene kan som kjent ikke brukes til helårsboliger. Men – vi har mulighet til å la inntil tre hyt-ter være bebodde hver vinter. Så søk nå om dette er noe du ønsker.

HYTTESALG Denne høsten har vi to hytter til salgs på parsell 16 og 62. Hyttenummeret kan jo selvføl-gelig forandre seg om det blir intern salg, men uansett får vi to nye kolonister til hagen også denne høsten.

ÅRETS HAGE – ÅRETS KOLONIST Også i år vil styret gjerne kåre gode kolonister – og ikke minst årets Etterstad-hage. Denne gangen har vi bedt ha-gebrukskomiteen om å hjelpe oss å finne årets Etterstad-hage. Styret er spent på hvem den utkårede er, like mye som alle andre. Når det gjelder årets kolonist – se oppslag på Titten Tei ved porten. Det er enda ikke for seint å nominere en Etterstad-kolonist til Årets kolonist. Vi har fått inn noen nominasjoner, men tar gjerne imot flere. Det er morsomt og noen ganger overraskende å se nominasjonene. Vi ser fram til enda flere innen fristens utløp! Som meldt blir det kåring med dertil tilhørende festivitas på høstfesten.

Etter et uformelt treff i en av hagene snakket vi om muligheten til å danne en komité som kunne gjøre et felles løft for å gi hagen et hyggeligere uterom. I første omgang ved og rundt inngangsporten, søppel-kassene, sykkelstativene og rundt felleshuset.

Foreløpig er vi to stykker, men trenger flere med-lemmer og ildsjeler for å kunne gjennomføre dette.

Uteromskomiteen (som vi kanskje kunne hete?) ønsker tips og forslag fra hagens kolonister på hva og hvordan man vil ha det.

Gry har ordet!

Fel lesområdenes potens ia le

SIDE 3

Før ste skoledagsfest

ETTERSTADPOSTEN

Gratulerer med nytt skoleår alle sammen, og spesiel t t i l fer skingene Jo, Mats, Adam, Selma, Runa og Eir ik! Den 8. skoledagsfesten gikk av stabelen 18. august, og Etterstad kolonihager satte rekord i antall 1.klassinger med hele seks barn som begynte nå i år.

Været var strålende, og det var stort oppmøte fra foreldre og ikke minst durkdrevne skolebarn i alle størrelser og varianter.

Kakebakeviljen var enorm, og det skulle vise seg umulig å få tømt det fantastiske kakebordet. Med unntak av de rykende ferske skolebrødene som forsvant før de kom på bordet.

Sols ikkekonkur ransen

UNDER INTERVJUET MED vinneren, Sølvi fra parsell 41, kom det forstemmende fram at solsik-keplanten strengt tatt var blitt avlet fram på parsellen til Simen og Inger Helene, disse avstod på sin side fra noen kommentar av frykt for å forsterke misnøyen som spredde seg.

Etter en mer eller mindre vennlig-sinnet disputas ble komiteen imid-lertid enige om at Sølvi var en verdig vinner allikevel, og Et-terstadposten kunne fortsette sei-ersintervjuet.

Sølvi var på sin side svært overras-ket over å besitte den lengste sol-sikken, hun mente at frøet ble plantet på friland i mai, men kunne naturlig nok ikke gjøre rede for detaljene (da frøet som kjent ble plantet i en annen hage...). uten videre troverdighet bedyret hun at det var svært pinlig at det ikke var hun som hadde besørget planten i den kritiske startfasen, og takket Lillian for vanning og selvfølgelig Inger Helene og Simen for plan-ten...

Hun hadde ikke gjødslet eller til-ført anabole steroider, men der-imot snakket pent til den, og latt den få premieplassen i sola. Hvil-ket skulle vise seg å resultere i seier.

Festen ble enige om at det neste vår burde framskaffes frø til samt-lige hager, slik at konkurransen kunne forsterkes litt.

En frivillig ko-mité bestående av Tor Lunde Larsen fra par-sell 9 som gene-

ralsekretær og Sjefsmåler Atle Knudsen fra parsell 50 ledet opptoget av nysgjerrige tilsku-ere i jakten på årets lengste solsikke.

I år ble det ikke delt ut solsik-kefrø, så det ble mumlet om at konkurransen ikke på langt nær var så hard som tidligere år (ikke til forkleinelse for årets vinner naturligvis).

Uansett ble resultatet som følger i stigende rekkefølge:

198 cm - parsell 40

223 cm - parsell 59

226 cm - parsell 29

231 cm- parsell 10

235 cm - parsell 56

241 cm - parsell 58

245 cm - parsell 9

254 cm - parsell 61

256 cm- parsell 87

269 cm - parsell 41

HØST 2004

RÅD: Trær som får godt stell; riktig beskjæring, gjødsling, tynning i kart, fjerning av syk frukt og døde greiner, vil stå mye bedre rustet mot sykdomsangrep av alle slag.

Sørg for lys og luft inn i trekrona gjennom hele sommeren. Det betyr tynning i nye skudd i juni- august.

Sprøyting ble forøkt i fjor. Det var få som fikk gjort det. Årets sprøyteperiode regnet bort. Vi vil se om vi får til et mer vanntett opplegg for neste år når det gjelder sprøyting. Men sprøyting er ingen oppskrift på friske trær hvis ikke punktene over følges.

Frukt angrepet av råtesopp (gul monilia) er en alvorlig smittespreder. Soppsporene overvintrer i frukt som blir liggende på bakken eller henger igjen på trærne.

Den viktigste jobben du gjør før vinteren er å plukke ned, plukke opp og kaste i søpla. NB! Ikke i komposten.

TRÆRNE: Som nevnt finnes det mange trær i hagen. Mange trær er bra, bare det ikke blir for mange. Parsellene her er ikke spesielt store, så det er grenser for hvor mange trær en kan plante. Kirsebær/morell- og pæretrær kan virkelig nå høyder og bredder. På noen parseller er det allerede for mange trær. De som vil skaffe seg nye, må sjekke at det er nok plass. De søte små nyanskaffelsene skal bli store en dag. De skal konkurrere med andre trær/ vekster om plass, lys og næring. Husk at det er kort vei til naboen også.

RÅD: Tenk godt gjennom før nye trær anskaffes. Under-søk hvor store trærne kan bli. (Det finnes svaktvoksende sorter). Kan det hende at nye trær skal erstatte gamle eller syke etter hvert? Tenk framover, og ikke minst, Snakk med naboene.

BESKJÆRING: Forrige sesong ble det delt ut et hefte med info om be-skjæring. Kanskje litt mye å sette seg inn i, men godt anvendt tid om man gjør det. (Ønsker du hefte, ta kontakt med hagebrukskomiteen) I tillegg til at riktig beskjæring er avgjørende for treets helsetilstand, er det også ar-beidsbesparende. Det er vel noe som klinger bra i alles ører? Den vanvittige ”etterveksten” som skyter i været etter at man har ”barbert” et tre, kan ta

piffen fra noen og en hver. Dette begrenser man med riktig skjæring.

Vi ønsket å få oversikt over frukttrærnes tilstand, slik at det kan gis råd for å bedre denne; det står nemlig ikke så bra til overalt, dessverre.

I tillegg til å beskue trær og frukt, så vi oss nødt til å sjekke kvaliteten ytterligere. En god del prøvesmaking måtte til. Veldig mye godt. Husk å spise litt sjøl også!

Mange steder er trær kraftig beskåret, med god grunn og i beste mening, men noen steder er skjæringen er gjort stikk i strid med prinsippene for beskjæring. Dette gjør at det blir ennå kraftigere vekst enn før. Trærne vokser raskt i høyden, krona blir tett, sykdom får lett fotfeste og sprer seg fort, og det blir lite eller dårlig frukt. Vi oppfordrer kolonister, som ikke helt har taket på beskjæring, til å søke råd, finne info om temaet eller få profesjonell hjelp.

Siden hagen rommer rundt 400 frukttrær, besluttet vi med én gang å gjøre notater. Her kunne det bli vel mye å huske

på. Planen er å lage et skriv som deles ut i postkasse-ne til alle. Vi vil sette opp punk-ter som er nyttige for alle vedrø-rende be-skjæring og gene-relt stell av

frukttrær. I tillegg vil vi med utgangspunkt i notatene vi gjorde, føye til spesifikke råd og anbefalinger til de som trenger det.

Her følger en oppsummering av de viktigste oppdagelsene:

SYKDOM: Det er mye sykdom på hagens trær. Det mest i øyen-fallende og ødeleggende er den gule moniliaen- en soppsykdom som angriper eple, pære og plom-me. Til trøst kan vi meddele at kirsebærtrærne ser friskere ut enn på lenge. Om det er sprøytinga mot grå monilia i fjor, eller at

dere er blitt så flinke til å fjerne døde skudd, vet vi ikke. Bra er det i alle fall.

På tur med

Hagebr ukskomiteen...

SIDE 6

ETTERSTADPOSTEN

Spontan g r i l l fest på trekanten

LØRDAG 31. JULI VAR DET PLUTSELIG GRILL-FEST PÅ TREKANTEN.

Etter strålende initiativ i form av en lapp på Titten Tei, møt-te 20-30 optimistiske grillere på trekanten. Med seg hadde de bord og stoler, kulegriller, gassgriller, vin, kaker, kopper og fat, øl, brus, grillspyd i alle varianter, koteletter, pølser, fisk og sala-ter i alle fasonger. Alt bar bud om en strålende fest. Det var på grensen til tropevarme, og lett overskyet.

En av høydepunktene var Hil-des gulrotkake som gikk på runde. Nå skal rett være rett, og denne glimrende kaka stammer egentlig fra en opp-skrift Eirill har, og her er den jammen! GENIAL GULROTKAKE! 300 gr brunt sukker 2 dl maisolje eller solsikkeolje 4 egg 275 gr hvetemel 1 ts vaniljesukker 2 ts bakepulver 1/2 ts kanel 375 gr finrevne gulrøtter 1 dl rosiner 50 gr hakkede valnøtter Krem: 150 gr philadelphiaost 125 gr smør 250 gr melis valnøtter til pynt

Vi nøyer oss med å komme med følgende forslag: Finn en lang grein lavt nede på en hekkeplante, la den sitte på, men tving den ned i bakken med en stein eller en kram-pe. Det er gjort på mindre enn ett minutt. Så kan du glemme hele grei(n)a. Når våren kommer, kan du se om det er kommet røtter.

Alle kan ikke få til alt, og det er mye å sette seg inn i.... Men vi håper noen av rådene våre følges, bare prøv - det hjelper

LYKKE TIL ! Hilsen hagebrukskomiteen Anne Mette P 69 , Lasse P 74 og Eirill P 87

På tur med Hagebrukskomiteen...

Visp sukker og olje godt sam-men. Så visper du inn ett og ett egg av gangen. Bland sammen alt det tørre i en egen bolle og sikt det inn i røra. Til slutt rører du inn rosiner og valnøtter. Smør en rundform på ca 25 cm, og hell i røra. Kaka stekes på nederste rille i ovnen. Ca 180 grader i 50-60 min. Mens kaka steker pisker du sammen kremen. Sørg for at alle ingrediensene er romtempererte og visp dem godt sammen. Sjekk med en kakestikke om kaka er gjennom-stekt, og la den

Omtrent samtidig med at gril-lene hadde oppnådd riktig temperatur, og maten så vidt hadde begynt å frese, åpnet himmelen seg og regnet trom-met ned. Men erfarne kolonis-ter har vært ute en regn-værsnatt før, og på kort tid var det rigget profesjonelt til med parasoller og presenning, og det hele kunne fortsette uten flere forstyrrelser. Regnet gav seg etter en stund og det var riktig så trivelig. Festen varte ut i de små timer denne natten som bare var fire grader unna tropenatt tempe-ratur.

RÅD: Alle trær kan beskjæres nå og fram til 15. septem-ber. Plomme og kirsebær skal beskjæres nå. Ønsker dere å stimulere til vekst i eple- og pæretrær, skal beskjæringa gjøres vinter/tidlig vår.

Mange steder er trekronene svært tette, der må det tynnes. Hvis det gjøres nå; på høsten, vil ikke treet sette så mange nye skudd, og det blir mindre jobb med tynning neste se-song. Årsskudd (skudd som er kommet i år) kan rives av hvis de ikke er blitt for grove, da går arbeidet ganske fort. Til andre greiner trengs skarp og god redskap. Se ellers i heftet om beskjæring, i bøker eller på internett.

Avslutningsvis vil vi tilbake til hekken, som også ble omtalt i forrige Etterstadposten. Det hadde vært fint om løvtrær som har tatt seg til rette i hekken fjernes. Lønn, ask ol. har ikke noe der å gjøre.

I forrige EP oppfordret vi kolonistene til å lage nye hekke-planter. Fremgangsmåten ble beskrevet, og gjentas ikke.

SIDE 7

HØST 2004

Nå er det masse blåbær i skogen, bringebær på buskene og rips nok til en danskebåt. Og dersom du skal plukke bær er det kjempedeilig å steke panneka-ker enten på tur eller etterpå. Pannekaker på tur Du trenger: Pannekakerøre, en tom plastflaske med kork, en stekepanne fra et stormkjøkken eller en gammel som du orker å dra med på tur eller evt. en steinhelle. Det er også lurt å ta med en stekespade.

Dette gjør du: Lag røre med litt ekstra smør i og fyll den på en flaske. Ta med en stekepanne eller finn en passende steinhelle på bålplassen. Hvis du bruker steinhelle, må du huske på at den bruker litt tid på å bli varm. Det er lurt å steke små lapper i stedet for store panneka-ker, for de er så vanskelige å få hele på en steinhelle.

Sjokoladepannekaker En variant er sjokoladepanneka-ker. Det er veldig godt å blande inn noen biter med sjokolade i røra istedenfor bær om man ikke har. Eller kanskje begge deler...

Dette gjør du: Lag pannekakerøre og tilsett 1 eller 2 dl med bær eller rosiner. Stek på vanlig måte og server med is eller melisdryss eller sukker.

Bærpannekaker Du trenger: Pannekakerøre, rosiner eller fros-ne eller friske bær (for eksempel blåbær, bringebær, jordbær i biter eller rips).

SIDE 8

ETTERSTADPOSTEN

Pannekaker på tur

Enkel blåsedings

Dette gjør du: Klipp lange strimler av papiret og lim det på i små klaser rundt hele bøtta eller begeret. Mal ev. bøt-ta/begeret i fine farger. Lag et hull til tråden på hver side av bøt-ta og heng den opp så vinden kan blåse den ut i lufta.

Enkel blåsedings Disse er kjempefine å henge i trærne, eller på huset eller i flagg-stanga om du har. De kan sikkert fungere som fugleskremsel, men det har jeg ikke forsøkt. Du trenger: En liten bøtte eller beger (eks yoghurtbeger el), tråd, maling, lim, saks og silke- eller kreppapir.

Når du er lei av å henge i trærne kan du heller lage en enkel blåsedings som du kan henge, ja nettopp; i trærne...

1

2

3

4

5

6

7

8

9

Etterstadpostens medarbeidere har i lengre tid lett etter pinnsvin, og andres observasjoner av pinnsvin, uten hell. Våre små, smulespisende, piggete venner er forsvun-net fra hagen, uten at noen er helt sikre på hva som kan være årsaken.

Det verserer teorier om at grevlingen kan ha forsynt seg, evt. usannsynlig sultne og uredde katter kan ha tatt livet av pinnsvinungene. Eller de kan ha blitt for-styrret i vinterdvalen sin eller omkommet i trafikken.

Jakten på p innsvinet. . . Og det finnes alltids en mulighet for utenomjordisk kidnapping. Det er observert opptil flere pinnsvin i områdene rundt kolo-nihagen, så vi pinnsvinvenner får bare krysse fingrene og håpe at de tar til vett og flytter inn igjen. Dersom noen har viktig informa-sjon vedrørende saken, ønsker Etterstadposten vel-dig gjerne å bli kontaktet.

Siste nytt; et lite pinnsvinbarn er observert på par-sell 23. Sannlig min hatt, da er det håp...

Kryssord Finn det loddrette løsningsordet ved å løse alle de vannrette oppgavene 1. BRÅKMAKER 2. SKUESPILLHUS 3. NOE HUNDER MÅ VÆRE I HVIS DE —SKAL FLYTTE TIL ET ANNET LAND 4. SPRINGVANN 5. GEOMETRISK FIGUR MED TRE HJØRNER 6. TA AVSKALLET 7. MELLOM TOMMEL OG LANGEFINGER 8. HOPPEMATTE 9. KJEMPEØGLE Riktig løsning finner du på siste side (ikke tjuvtitt…)

Selv om det er lenge til snøen kommer, er det nå fuglematen er moden, og du kan samle fuglemat i massevis nå om du har en fryser med litt plass. Du trenger: Rognebær, poser og en fryser.

Dette gjør du: Når rognebærene er modne, plukker du så mange klaser du klarer i en pose.

Frys ned hele posen. Og så, når det blir beinkald vinter, kan du ta ut klasene og henge i busker og trær som fuglemat. Rognebær er nemlig stappen-de fulle av c-vitaminer og an-net snask fuglene trenger om vinteren. Det går fint å fryse ned blåbær og rips ol, men det kan jo være at dette er bær du heller vil spise selv.

Frys rognebær t i l fug lemat om vinteren

SIDE 9

HØST 2004

Kirsebærkompott (til 4) Kirsebær er også utrolig godt. Denne kom-potten er lett å lage og en fulltreffer hos de voksne. Den holder seg i kjøleskapet opp til en uke og er like god til is eller sjokoladeka-ke, med krem eller rømme, eller bare som den er. Fjern steinene hvis du gidder.

1 liter modne kirsebær - gjerne de frosne fra 1999 3 dl rødvin 1/2 dl sukker 1 kanelstang Finstrimlet skall av 1 appelsin Litt potetmel Legg de skylte bærene i en kjele, tilsett rød-vin og sukker, legg i kanelstang og appel-sinskall. Varm forsiktig opp. Rør til sukkeret er oppløst og la småkoke til bærene er myke. Ta kjelen av varmen og jevn kompotten med litt potetmel utrørt i vann. Fjern kanelstangen. Ferdig!

Matt ips fra par sel l 29

Høsten er snart her. Den dumpe lyden av overmo-den bær og frukt som deiser i bakken ligger ubeha-gelig i bakgrunnen. Fryseren er full av rips fra 2003, 2002, 2001… Prøv noe nytt.

DET BESTE JEG VET - AKKURAT NÅ!

Marengs med rips Marengs og krem sammen er en uslåelig kombinasjon. Det er noe av det beste jeg vet. Har du i tillegg noen skikkelig sure bær ved siden av nærmer vi oss betegnelser som "himmelsk".

Marengs kan i tillegg lages i store porsjoner og lagres i all evig-het. Da har du alltid en god dessert sammen med ripsen fra 2003, 2002, 2001...

Til marengsen trenger du: 1 del eggehviter til 2 deler sukker; f.eks 100 g eggehviter og 200 g sukker.

Jeg pleier å tilsette litt salt for å få marengsen stivere. Pisk hvi-tene stive. Tilsett sukkeret litt etter litt til du har en seig, stiv og blank masse.

Bruk bakeark, da går alt så mye bedre. Smør arket lett med olje. Lag små marengspletter og stek de på svak varme i minst 3 ti-mer. Jeg pleier å sette de inn om kvelden på 50 - 60 grader og slå av ovnen når jeg legger meg. Morgenen etter er de helt perfekte. Visp kremfløte med litt sukker og frøene fra en vanil-jestang. Lag "burgere" med en marengs i bunnen, deretter krem og bær . Avslutt med en marengs til og en klatt krem og

En sommerkveld Av Juni, parsel l 23

En stille deilig sommerkveld Jeg sitter ute for meg selv Og ser på naturens vakre grøde-Som ligger der forlatt og øde Jeg har en ting jeg ville si Livet kan ei bedre bli!

SIDE 10

ETTERSTADPOSTEN

Bokanmeldelse: Hvorfor g råter ikke hunder av Hege Newth

(heldigvis) var åpent. Det var kult, spennende og råbra!! Vi var også på geologisk og pale-ontologisk museum, som ikke var så bra.

Onsdag var vi på spøkelses-vandring på Akershus i 2 timer (som kjen-tes som bare 1 time). Vi fikk besøke Akers-hus festning å høre litt av spøkelseshisto-riene. Vi så også på andre hus og fikk høre litt om historie-ne.

På torsdag dro vi på tusenfryd. Vi dro ca.

11:00 og kom hjem ca. 18:00. Vi kjørte karu-seller som Tømmerstu-pet, Supersplash, Sver-rehusken og vi gikk i Spøkelseshuset.

Vi var også på badefryd og prøvde badefrydel-ven og trippelsklia. Når vi kom hjem var vi egentlig veldig slitne.

Søndag gikk vi også tur med Juster (hunden heter Juster). Vi var også i Frognerparken å så på statuer og badet.

Det var faktisk Amerikas na-sjonaldag på

søndag, som ble markert med litt ame-rikansk sang og dans, ameri-kansk mat og leker for barna.

Mandag skulle vi på zoologisk museum, men (med vårt hell) det var stengt, så da dro vi til sentrum. Vi var på toppen av Oslo Plaza å så dro vi på McDonalds. Så begynte det å pøse ned, så vi måtte forte oss å ta bussen hjem igjen.

Tirsdag prøvde vi igjen på zoologisk museum, der det

Hei, jeg heter Silje og kommer fra Røros. Jeg og lillesøsteren min, Hege, har det som tradi-sjon å dra hit til kolonihagen en uke hver sommer og være hos tanta vår, Inger Marie.

Denne som-meren skul-le vi ta fly fra Røros til Oslo helt selv. Natt til fredag (det var fredag vi skulle dra) sov jeg litt dårlig, fordi jeg var nervøs p.g.a. at det var første gang vi skulle fly alene. Vi dro fra Røros lufthavn ca. klokken 14:35, og ankom Gar-dermoen ca. kl. 1530 der vi ble hentet av Inger Marie, å så måtte vi kjøre ca. 1 time i bil for å komme fram.

Vi var litt slitne da vi kom fram, men vi lekte litt med Maja og Jonas i parsell 54. Lørdag gikk vi tur med hunden til tante. Jeg spilte litt med Maja, Kathinka og Frida også.

Kulturskribent Marie Toresdatter Myrvold, parsell 58

Fredag kom regnet. Så da pakket vi sammen og dro til Røros...

SIDE 11

Og så starter et varmt venn-skap. Det skjer mye trist, men som du vet alltid en god slutt.

Denne boka sier noe om man ikke kan dømme folk på ut-seendet. Simin syntes eieren til Bajas så skummel ut, og ville egentlig løpe fra han, men det viste seg at han var snill. Boka handler også om å miste noen

Boka handler om en gutt som heter Sirius. Han ønsker seg så fryktelig en valp. En dag mø-ter Sirius og søstera hans Simin en hund som heter Baias.

man er glad i. Boka er ikke bare trist, men også morsom og spennende.

Jeg likte denne boka fordi den var om så mange følelser, var om dyr og litt om Iransk kultur. Den er ganske lang, og det liker jeg. Jeg vil anbe-fale andre fra 6 år og oppover å lese denne boka.

Sommerfer ien på par se l l 31 Av sommerturi s t S i l je Selboe

Jeg og lillesøsteren min, Hege, har det som tradisjon å dra hit til kolonihagen en uke hver sommer og være hos tanta vår, Inger Marie.

HØST 2004