EtterstadpostenETTERSTAD KOLONIHAGER Etablert 1908 april 2009

BIBLIOTEKET:

SIDE 4

TITTEN TEI:

SIDE 10

LARZ HAR ORDET:

SIDE 2

Etterstadposten spår fremtiden: Sommeren kommer

POKAL:Refleksjoner!

SIDE 4

KLIPP:Skamklipping vinterstid

SIDE 16

JUNGEL:av hagebøker

SIDE 7 SIDE 4

ELLERS:Stillingsannonser s. 10Innbrudd s. 3Innkalling Vårmøtet s. 2

Invitasjon vårdugnad s. 2Innestengt s. 12Hagebrukskomiteen s. 9

Kalender 2009 s. 12+++

FØRETTER

SIDE �

STYRE OG STELL:

LARZ HAR ORDET:

Vårmøtet 2009Det innkalles med dette til vårmøte i Etterstad kolonihager onsdag 13. mai �009, kl 18.30 – �1.00 i Huset

Dagsorden1. Åpning og konstituering�. Valg av dirigent, referenter, tellekorps og to medlem mer til å underskrive protokoll3. Vedta pris for leie av Huset4. Budsjett5. Virksomhet for sesongen6. Fellesarbeidansvarlig, arbeidet honoreres, orientering fra styret7. Rengjøringshjelp til vask av sanitæranlegg, arbeidet honoreres orientering fra styret8. Innkomne forslag9. Valg - Festkomité, Loppekomité, Hagebrukskomité, Redaksjonskomité Etterstadposten Evt. andre, ad hoc- eller kortvarige komitéer

Innkomne forslag må være styret i hendeinnen kl 18.30 onsdag 6. mai 2009

INVITASJON:

Vårdugnad 2009Etterstad kolonihager inviterer hagens kolonister til Vårdugnad lørdag �5. april klokka 11.00 - 15.00.

Vær spesielt oppmerksom på dette:- Tiden som er satt av til dugnaden skal kun brukes til felles innsats på kolonihagens fellesområder. Arbeid på egen parsell denne dagen må skje enten før eller etter vår felles dugnad.

I forkant av vårdugnaden kan vanlig hageavfall leveres. Vi har bestilt henting av hageavfallet med spesialbil, og det er markert et område ved flaggstanga hvor avfallet kan legges. Hageavfall kan legges ut fom. fredag 15. april men ikke etter torsdag �3.april (se oppslag på Titten Tei). Hageavfall som legges på fellesområdene etter denne dagen vil ikke bli tatt med. Det er kun hageavfall som skal hentes. Hagevfall som leveres skal ikke buntes, ikke legges i sekker, og kvister behøver ikke klippes opp.

Det kommer containere på dugnadsdagen som kan fylles med annet avfall etter dugnaden hvis det er plass, eller det kan leveres på en av gjenbruksstasjonene til renholdsverket.

I løpet av dugnaden vil vannet bli satt på.

INNKALLING:

Hvordan inkludere nye kolonister?Av Gry Karlsen

For å gjøre det enklere for nye kolonister å komme inn i lover, regler, tradisjoner, sedvaner og fellesskapet i kolonihagen, ble det i �00� etablert en fadderordning i hagen. Fadderordningen gikk ut på at nye kolonister ved overtagelse skulle få utnevnt en fadder. Fadderen skulle bistå den nye kolonisten den første seson-gen i kolonihagen.

Styret ønsker nå å blåse liv i fadderordningen. Når nye kolonis-ter kommer inn i hagen, vil styret nå henvende seg direkte til andre kolonister med forespørsel om å være fadder. Vi vil med fadderordningen, i tillegg til å gi den nye kolonisten et kontakt-punkt, prøve å spre kolonistens kontaktflate i hagen. Derfor vil forespørsler om å være fadder bli rettet mot kolonister som ikke allerede er bekjente til den nye kolonisten, og som har hytte i andre deler av hagen. Er den nye kolonisten en barnefamilie, vil vi be en barnefamilie om å være fadder.

Styret vet at det er mange som er interessert i å være faddere for nye kolonister, og håper på positive tilbakemeldinger når fore-spørselen fra styret kommer.

FADDERORDNINGEN:

Ny vår - ny sesongHjemme har nå pelargoniene som hadde sitt vinterbosted på soverommet blitt tatt inn i varmen, og overlatt plassen til poteter som har blitt satt til lysgroing. - Joda, det er vår og ny hagesesong.

Styret håper at kolonistene også dette året deler med hverandre de plikter og gleder det innebærer å ha en kolonihagehytte. I vinter har dessverre flere av hyttene i hagen vår blitt utsatt for innbrudd. Nå som ny sesong straks er i gang håper vi at alle gjør sitt med å sikre hyttene for å forebygge nye innbrudd. Det enkleste er å holde dør og vinduer lukket og låst når man ikke er på hytta.Etterstad kolonihager skal fortsatt være en åpen hage for besøk-ende, men samtidig bør vi følge med hva som skjer i hagen. Vi har alle et ansvar for å passe på hagen vår og å ta vare på våre medkolonister.

Styret ønsker alle en riktig god sesong,og så sees vi på dugnaden lørdag �5 april!

SIDE 3

Jeg har aldri mottatt noe diplom. pokal, medalje eller lignende for noe som helst. Broren min vant en gang en veldig gul og stiv bamse i 100 prosent

nylon på et tivoli. I flere år lot jeg som om det var jeg som hadde vunnet bamsen for å ha NOE å

skilte med.

EN VINNERS REFLEKSJONER

Jeg har aldri mottatt noe diplom. pokal, medalje eller lignende for noe som helst. Broren min vant en gang en veldig gul og stiv bamse i 100 prosent nylon på et tivoli. I flere år lot jeg som om det var jeg som hadde vunnet bamsen for å ha NOE å skilte med.

Jeg er elendig i sport. Jeg har aldri vært med i speider´n, 4H elller andre organisasjoner hvor man deler ut merker og medaljer i fleng. Jeg klarte heller ikke svømmeknappen. Da jeg jobbet i oljebransjen vant min avdeling en gang en pris for “best service provider”, men det var året før jeg begynte der.

Jeg juger. Jeg fikk en gang på et julebord en pris for å være størst i kjeften av alle, men den ble jeg egentlig ikke så glad for.

”GJESTER” I HYTTANå har det skjedd med oss også – det var litt av et syn som møtte oss da vi var innom hytta i går.

ÅRETS KOLONIST 2008:

Så dere kan jo forestille dere hvordan denne utmerkelsen ble mottatt på parsell �9. Endelig! Jeg har limt en sikkerhetsnål på baksiden av det nette, lille diplomet slik at jeg kan feste det på jakkeslaget når jeg er ute og går. Når jeg møter kjente, eller står sammen med for meg helt ukjente mennesker og f.eks. venter på bussen, kan jeg på en nonchalant og elegant måte dreie samtalen mot det faktum at jeg er årets kolonist. I samtalens løp toner jeg ned “etterstad” til fordel for “oslo krets” og noen ganger “i hele verden”. Og slik går dagene. Jeg har diplom. Hjertelig tak til alle!

Tone H.

Noen har tatt av listene på kjøkkenvinduet som er ut mot gangveien/plankegjerdet og kommet seg inn der. Deretter har de brukt døra, som kan åpnes innenfra. De har slått seg til en stund og sovet i sengene, rotet absolutt alt utover, tatt komfyren inn på gulvet i soverommet, laget ribbe og gud vet hva (noen kjøttstyk-ker ligger igjen ennå). De har til og med tatt med seg to små varmeovner fra et annet sted (annen hytte, kanskje?) som de har brukt mens de har kost seg der.Det er ubeskrivelig ekkelt og et kjempearbeid å få orden igjen. Jeg har bare lyst til å kaste alt.

Jeg vil at vi skal vurdere hva som kan gjøres med gjerdet bak oss, vi ligger veldig utsatt til. Jeg har jo sagt at jeg vil ha piggtråd på toppen slik vi hadde før. Hvis ikke det går, må vi i hvert fall forhøye det med netting og tette alle ”klatrehull”.

Vi bør vel også vurdere å gå vaktrunder på omgang neste vinter.

Av Eunice, p 27

KOLONIHAGELIVET:

SIDE 4

KOLONIHAGELIV:

Før vårmøtet var slutt hadde Petter tatt mål av bokhylleveg-gen og en ny komité hadde sett dagens lys: Hagebibliotekarene. Målet var å bli ferdige til 100-årsdagen - og det ble vi! Bokskap ble innkjøpt og montert, lass med bøker gjennomgått, hyllene merket og de første bøkene på plass. På trappa sto en eske der kolonistene kunne donere bøker de ville dele med andre. Og dermed var vi i gang. Åpningsarrangement�5. juni var det offisiell åpning av Etterstad Kolonihagebibliotek. Skoleferien var begynt og mange kolonister og hagebibliotekarer var allerede reist, men de som møtte fram fikk oppleve en vel-lykket fortellerstund med Sigrunn på parsell 51. Og det er flere som gjerne vil bidra på arrangement framover. Kanskje får vi til et forfatterbesøk eller to også? Hagebibliotekarene har i alle fall tenkt å komme sterkt tilbake med mer program for sesong �.

Trass oppstart i skoleferien og åpningstid en dag i uka har vi nemlig fått masse god respons, og folk i hagen er flinke til både å gi og låne bøker. Da er det jo godt å vite at det skal bli enda bedre! Vi må for eksempel se om vi kan gjøre noe med åpning-

Det begynte som et glimt i noen bokormers øyne. Fortsatte som et forslag til vårmøtet. Møtte først motstand i styret, men lot seg ikke stanse: Etter entusiastisk mottakelse blant de frammøtte lot skeptikerne seg rive med og bibliotek på huset ble vedtatt!

-den første sesongen

stida neste år. Nå er biblioteket åpent når det er fellesarbeid på torsdagene, men neste sesong håper vi å kunne holde oppe noen flere ettermiddager i uka i høysesongen.

Utvalg og ønskerVi har fått inn mange bøker til biblioteket, men vil gjerne har flere. Hva vi trenger? Tja. Vi har nok Hegnar-biografier (null) og kriminalromaner (tre hyllemeter), men lite bøker for større barn og ungdom. Dessuten kunne vi godt tenkt oss flere hagebøker - men det ligger kanskje i sakens natur at mange beholder slike bøker på hytta? Kanskje vi rett og slett bør vurdere å kjøpe inn noen gode felles-hagebøker etter hvert? Uansett er det viktig at et såpass lite bibliotek har stadig nye bøker å tilby, så rydder du bokhyller i vinter: Husk på oss! Det eneste kravet vi har til bøkene vi får inn er at den som gir dem skal syns de er bra. Og at den siste sida ikke er revet ut - for det er det ikke bare Fleksnes som blir gal av.

Hilsen hagebibliotekarene Liv Breines p 16, Marit Sollesnes p 26, Erle Stokke p 74 og Kari Folvik p 82

BIBLIOTEKET:

SIDE 5

For oss som er kolonister på Etterstad i dag, står dette selvsagt som høydepunktet i 1908. Dette er nemlig noe som har kommet oss direkte til nytte. For andre er det imidlertid andre ting som bør trekkes fram fra dette året. Etterposten har gått året litt nærmere etter i sømmene.

�7. april åpnet de 4. olympiske sommerleker i London. Stor-britannia ble beste nasjon, med 54 gull-, 46 sølv- og 38 bron-semedaljer. For Norges del ble det med to gullmedaljer, begge i frigevær; 300 m lagkonkurranse og Albert Helgerud i 300 m individuelt.

Hvis vi holder oss til det idrettslige, så spilte norge sin aller første fotballandskamp dette året. 1�. juli stilte de opp til kamp mot Sverige, og presterte å tape 11-3. Tapet kan ikke forklares med antallet spillere fra Vålerenga og Skeid, da ingen av disse klubbene ennå var stiftet. Heller ikke Brann kan ilegges skyld, da de først så dagens lys �6. september dette året. Lyn, derimot, kan godt ha vært storleverandør til dette taperlandslaget. De vant nemlig Norgesmesterskapet i 1908.

Om man går det kunsten og forskningen nærmere etter i sømmene, så kan vi opplyse om at Nobels medaljer i 1908 ble utdelt til Gabriel Lippmann (fysikk), Ernest Rutherford (kjemi), Ilya Mechnikov og Paul Ehrlich (medisin), Rudolf Christoph Eucken (litteratur), og Klas Pontus Arnoldson og Fredrick Bajer (fredsprisen). I Norge ga Knut Hamsun ut “Benoni og Rosa” og Sigrid Undset skrev “Den lykkelige alder”. Internasjonalt ble “De syv hengte” av Lenid Andrejev, “Jernhælen” av Jack London og “A room with a view” av E. M. Forster ut.

Av historiske begivenheter fra dette år, er selvsagt noen triste. Portugals konge, Carlos I myrdes. I Messina i Italia er det en stor jordskjelvskatastrofe, der 75 000 mennesker omkommer. Det er statskupp i Iran, og Shahen tar over makten. Leopold II av Belgia overfører Kongo fra seg selv til den belgiske stat. T-Ford produseres for første gang, og Østerrike-Ungfarn annekterer Bosnia-Hercegovina. I USA opprettes FBI, og brødrene Wright leverer tidenes første militære fly til US Army.

Nasjonalt gikk Jørgen Løvlands regjering av, og ble erstattet av Gunnar Knudsens første regjering. Det ble dette året innført forbud mot fisking med trål i norske farvann. Thamshavnbanen, Norges første elektriske jernbane ble

åpnet, samtidig som Norges første rutebil settes i gang, på stre-kningen Molde-Batnfjord.

Enkelte personer så sine siste dager i 1908, og fikk således ikke noen glede av Etterstad kolonihager. De mest kjente internas-jonale størrelser i så måte, er Nikolai Rimsky-Korsakoff (kom-ponist, bla. a. “Humlens flukt”) og Henri Becquerel (fransk fysiker, og en av oppdagerne av radioaktiviteten).

1908 var også siste leveår for Aasta Hansteen (kvinnesakspioner) og forfatteren Jonas Lie.

Blant dem som så sine første stråler av lys samme år som Etter-stad kolonihager, og som i så måte teoretisk kan ha fått glede av stiftelsen, befant forfatteren Olav H. Hauge og komponisten Geirr Tveitt seg. Det samme gjelder også en seinere olympisk mester i hopp, Alf Andersen.

Utenlands var det en del interessant som skjedde med hensyn til fødsler. En av tidenes beste fiolinister, Stephane Grappelli, kom til verden, samtidig som en av de største dirigentene, nemlig Herbert von Karajan. Kom til verden gjorde også en tysker som seinere har blitt mye omtalt, blant annet gjennom en Oscar-vin-nende film. Mannen het også Oskar, med etternavnet Schindler. Simon Wiesenthal, kjent jødisk nazi-jeger ble født, i likhet med den albanske statslederen Enver Hoxha, den amerikanske presi-denten Lyndon B. Johnson, den chilenske presidenten Salvador Allende og James Bonds “far,” Ian Fleming. Bette Davis’ øyne så for første gang dagens lys i 1908, samme år som James Stewart ble født.

Som dere ser, så var 1908 et begivenhetsrikt år. Det som imidler-tid teller aller mest for oss her i dag, er det faktum at Etterstad Kolonihager lever i beste velgående.

La oss rope et rungende trefoldig hurra for jubilanten!

ETTERSTAD LEVE! HURRA, HURRA, HURRA!

Rolv Vidar

- hva annet skjedde?1908 var et godt år. Året da Etterstad Kolonihager ble grunnlagt. Dette har vi og mange før oss kunnet dra stor nytte og glede av. Å måle den glede denne lille oasen nord for Vålerenga er umulig. Vi nøyer oss med å konstatere at det er i overflod av den!

101 ÅR SIDEN:

ETTER JUBILEET:

SIDE 6

KOLONIHAGELIVET:

For oss kolonister, betyr våren noe annet enn den betyr for mange av naboene våre der hjemme i vinterverdenen vår. Det begynner å klø i fingrene selv mens snøen ligger som et lokk over hagen vår, og vi får lyts til å dra på hagesenter i stedet for på jobben. Vi er opptatt av hva som skal forkultiveres i år og av å forsøke å huske når vi burde gjøre hva. Hvert år forbanner jeg fjorårs-May-Len for ikke å ha startet å føre i den fine hagekalen-deren jeg har. Jeg er alltid svært entusiatisk og optimistisk om våren. Jeg husker absolutt ikke den realismen eller pessimismen jeg pleier å avslutte med om høsten. Jeg planter hundrevis av frø hjemme i vinduskarmene om våren som jeg ser for meg skal resultere i en stor satsing på nye bed og omrokering. Jeg planter 10-15 tomatplanter og flere agurksorter som skal danne grunnla-get for min nye selvforsynte livsstil. Og jeg begynner tidligere og tidligere med solsikkene for å hevde meg i den årvisse solsik-kekonkurransen. Noen av disse plantene finner veien til hagen, mens andre rett og slett blir overflødige. Dette skjer sikkert flere enn meg, derfor oppfordrer jeg alle til å raust dele ut småplanter til naboer og andre i hagen.Selv om vi elsker de små jordlappene våre, er det perioder da det er mye arbeid å gjøre. Når snøen gir slipp, er det rydding og ordning, og også før det er det oppgaver å gå i gang med, spesielt beskjæring. Når jeg er innom hytta på vinteren synes jeg det er vanskelig å forestille meg at det noen gang skal bli rent, varmt og hyggelig der igjen, hytta må vaskes ned og småreparasjoner må gjøres. For min del involverer våroppryddingen dessverre også å vaske en fryser som har slått seg av i løpet av vinteren. Jeg oppbevarte en del mat der i forbindelse med flytting, så jeg

Det har vært en forvirrende vår. Masse snø og veksling mellom gryende vårfølelse og full vinter. Det er sikkert flere en meg som lengter ekstra strekt etter bar asfalt og fuglesang på grunn av dette og som oftere og oftere har tankene sine i Etterstad kolonihage.

regner ikke med å være kvitt den vonde lukten før litt uti juni.Men det kommer bedre tider. En dag om ikke så alt for lenge, sitter vi alle i solveggen tidlig i mai og slapper av etter en lang økt i hagen, vi nyter rødving med venner en lang lys juninatt eller vi tar en velfortjent lur inne i en sval hytte en juli-ettermiddag. God hagesesong folkens!

Av May-Len, p�

VÅRSØG

SIDE 7

ET MORELLTRESKAMKLIPPING AV:

Foruten å virke energisk og arbeidsom under kolonihagelivets viktigste ritualer, vår- og høstdugnadene, er nemlig beskjæringen av frukttærne den virkelige svenneprøven for alle kolonister. Frykten for endelig bli avslørt som kunnskapsløse traktører av hageredskaper har i to sesonger hindret kolonistene i nr 86 i å angripe ett av hagens voksende landemerker: Morelltreet som i stadig større omfang har skygget for et mulig blomsterhav (?) på parsellen og i like stor grad breiet seg utover Nedreveien. Fryk-ten blir jo heller ikke mindre av det enkle faktum at morelltreet er en såkalt bløder. Og det navnet sier jo alt: Her må man gå varsomt frem skal man unngå katastrofale følger!En vei ut av det voksende uføret var å kontakte hagens eksterne anbefalte gartner for profesjonell hjelp. Morelltreet skal beskjæres rett etter høsting. Når morellene er spist opp og høsten plutselig står der har vi derfor ringt etter kyndige hender. Men vi har som ofte ellers vært for sent ute, gartneren for opptatt og/ eller høsten for fremtredende. Problemet har dermed bare vokst. Naboer, bekjente, slekt og tilfeldig vandrende langs Nedreveien har blitt konfrontert med problemet. Mye har blitt diskutert: Tidspunkter for beskjæring, morelltreets iboende himmelstrebende higen, morelltreets even-tuelle kompatibilitetsproblemer med hagens 4-meters grenser, morelltreets skyggesider over egen og naboers parsell, økende fravær av plen etc.

Ved siden av hensiktsmessig beskjæring dukket det etter hvert også ett nytt og mye mer eksistensielt alternativ opp: Drep treet! Kvalifiserte og ukvalifiserte stemmer med og uten formell beslutningsmyndighet fordelte seg sist høst broderlig på de to høyst forskjellige alternativene. Stod kolonistene på 86 likevel like handlingslammet tilbake?Men så ille skulle det ikke gå. Det gylne kompromisset ble nemlig å overlate det eksistensielle spørsmålet til morelltreets blødende egenskaper. Tilstrekkelig støtte for planen samt tilstrekkelig argumentasjon for vinterklipp istedenfor høstklipp ble innhentet med det resultat at treet nå er betydelig frisert og påført lettere strategiske banesår. Så får tiden vise og treet selv bestemme om det blir moreller til allmenn glede på Nedreveien i årene fremover eller om andre krefter etter hvert skal slippe til.

Bjørnar og Kjersti p 86

Finnes det noe flauere enn å skamklippe et stakkars forsvarsløst frukttre i en kolonihage? - I full hageoffentlighet begi seg ut på oppgaver man åpenbart ikke behersker? - I en kolonihage tilsynelatende proppfull av selvlært og tidløs beskjæringskunnskap?

KOLONIHAGELIVET:

vinterklipp av morelltre

SIDE 8

Den første kategorien er den viktige og seriøse oppslagsboken. I denne skal du kunne finne alt du noen gang vil trenge å vite og mer om bladlus, beskjæring og planter. I denne kategorien finner vi bøker som Gyldendals nye store hagebok, Aschehougs store hagebok, Teknologisk forlags store hagebok og Den store hageboken utgitt av Hageselskapet. Disse bøkene tjener som en basis for deg som liker å lese om ting før du gjør dem og som oppslagsbok når sesongen er i gang. Med en slik oppslagsbok i bunn kan du gå videre og velge hagebøker basert på mer spesielle interesser. Da kan du velge bøker som Gyldendals bok om løker og knoller, hvis det er det som interesserer deg, eller Stauder i norske hager, utgitt av Landbruksforlaget. Selv er jeg spesielt interessert i bøker om hvordan man kan dyrke noe på skyggefulle og fuktige steder, og jammen fant jeg ikke boken Skyggeplanter fra Tun forlag! Noen hagebøker passer bedre enn andre for oss i kolonihagen. Bøker om hvordan man anlegger labyrinter og familiehager passer dårlig, det er rett og slett ikke nok plass på parsellene våre til å gjennomføre slike prosjekter. Andre bøker passer bedre til våre behov, slik som Små hager utgitt på DAMM forlag og Den lille hagen fra Cappelen. På Tanum på Karl Johan har de faktisk 1 ½ meter med bøker spesielt tilpasset små hager.Noen bøker lover mye igjen for innsatsen med fristende titler som Late kjøkkenhager av tv-gartner Tor Smaaland og �00 no-work garden ideas. Vi vet jo egentlig at det krever innsats å få det slik vi vil i hagen og mange av oss setter like mye pris på veien som målet, men vi kan bruke bøker for å gjøre jobbe mest mulig morsom og interessant. Beskjæring er en oppgave jeg ikke forstår meg helt på, men med litt mer kunnskap om hvorfor og hvordan er jeg sikker på at oppgaven blir lettere. Bøker om økologisk hagebruk vokser i antall, og den nylig oversatte boka Kompost:

Lag næring til hagen på naturlig vis, ser veldig nyttig ut. En bok som kan hjelpe deg til å gjøre det beste ut av hagesesongen er Hagen gjennom året som nylig er oversatt på Cappelen. Noen bøker passer bedre til inspirasjon enn til nytte. Min favoritt i år er Natural garden style: Gardening inspired by nature av Nöel Kingsbury. Ikke fordi jeg kan bruke den til å planlegge egne hageprosjekter, men fordi omslaget og bildene er så utrolig lekre og inspirerende. Ingen er så opptatt av hagene sine som engelskmenn, så hvis du virkelig vil ta hagebøker alvorlig, kan du surfe på hageboksidene til britiske Amazon.co.uk. Utvalget er stort og intet tema er for sært til at det ikke finnes en bok om det. Når man søker på bøker om små hager, får man 1.400 treff, så her er det bare å velge og vrake!Nå håper vi i redaksjonen at du stiller sterkere i jakten på den perfekte hagelektyre for deg, og vi oppfordrer alle til å skrive om bøker de liker eller misliker til et senere nummer av Etterstad-posten.

Av May-Len, p2

Er det en hagebokjungel der ute?For mange av oss glade amatører, er en god hagebok en som inspirerer oss og som gir oss et inntrykk av hva det er mulig å få gjennomføre for sånne som oss. I dette nummeret vil vi gjerne gi deg litt hjelp til å finne fram i ”hagebokjungelen” ved å presentere noen kategorier av hagebøker som passer til ulike formål.

BOKHJØRNET:

ETTERSTADPOSTEN INFORMERER:- det dyrkes 9000 tonn tomater i Norge i året??

SIDE 9

LURER DU PÅ NOE? HUK TAK I:Anne Mette p 69, Eirill p 87 eller Hanne Lene p 23Hvis du ikke finner oss: Send E- post til eirill@broadpark.no

PROFF BESKJÆRING AV FRUKTTRÆRNE:Også i år har vi kontaktet en gartner som kan beskjære trærne for oss.Dere må selv ta kontakt for å gjøre en avtale:HAGEGLEDE v/hagegartner Merete Larsen Tlf. 92038539

Her kommer det noen vårtips fra Hanne Lene (p23) i hagebrukskomiteen:

1) Pass på å tilintetgjøre snegleegg (klumper med hvite/blanke egg) óg snegler når du rydder på våren. Snøen har gitt gode over-levelsesmuligheter.

�) Ikke la Kanadagullriset vokse opp. De står på Norges svar-teliste og vi vil ikke la de spre seg ubegrensa i hagen. Se bilde i tidligere Etterstadpost.

3) Årets plantesalg i regi av Botanisk hages Venner i Botanisk hage på Tøyen er søndag 7. juni.

INFORMASJON FRA HAGEBRUKSKOMITEEN:

4) Vil du gjøre deg bedre kjent med hvilke arter som står på den norske rødlista (truete arter) og svartelista (arter vi ikke ønsker) kan du i løpet av sommeren �009 besøke Botanisk hage på Tøyen hvor det etableres et nytt todelt demonstrasjonsbed som skal favne et utvalg fra begge lister. Dette anlegges på vestsiden av Victoriahuset.Der vil du i svartelistebedet blant annet finne Kanadagullriset vi allerede har litt for mye av i vår egen hage.

Hanne Lene

ETTERSTADPOSTEN INFORMERER:- tomater er en frukt?

ETTERSTADPOSTEN INFORMERER:- tomatplanter kan bli opptil 12 meter høye?

ETTERSTADPOSTEN INFORMERER:- tomater ble dyrket i Sør-Amerika 500 før Kristus?

ETTERSTADPOSTEN INFORMERER:- tomater ikke skal oppbevares i kjøleskap?

SIDE 10

TITTEN TEI :

Vårtreff i Botanisk hageSøndag 7. juni kl 10.00 – 15.00 arrangerer Botanisk hages venner vårtreff. Den grønneste av alle grønne dager. Det blir salg av sommerblomster, nyttevekster og stauder. På salgsbordene finner du mange uvanlige planter som hage- og verandaeiere synes det kan være spennende å prøve. Dette anbefales!

KolonihagebladetNorsk kolonihageforbunds blad Kolonihagen har fått to nye redaktører som har tatt over etter Gry Sjødin Neander. Igjen er det Etterstad-kolonister som har tatt på deg oppgaven, og denne gangen er det Marianne Ebeltoft og Larz Tvethaug som skal sy sammen medlemsbladet.Første nummer regnes å være ferdig i slutten av april.Bladets redaktører ønsker at alle kolonister fortsetter å sende inn artikler og ulike bilder fra kolonihagen. Er det noen spørsmål kan man sende e-post til:Norsk kolonihageforbund forbundet@kolonihager.no eller ringe kontorsekretær Liv Nordvik tlf �� 11 00 90 kl. 10.00 - 14.00 mandag til torsdag.

Leie av HusetParsell-leiere i Etterstad kolonihager kan leie felleshuset. Det koster kr 500,- for voksenselskap og kr 300,- for barneselskap i sommerhalvåret, og henholdsvis kr 700,- og 400,- om vinteren (med forbehold om at det ikke blir endring av leiepris på hagens vårmøte).Husk vask av toalettet på felleshuset etter leie/lån. Vi minner også om at leie for huset skal være innbetalt på hagens konto før nøkkel leveres ut.

Hagens driftsregeler og vedtekterNå rett før sesongen starter opp minner vi om at alle hagens kolonister bør lese hagens driftsregler. Dette er vår hages ”kjøreregler” som vi i fellesskap har formet, for at kolonihagelivet skal blir best mulig for deg og dine medkolonister.Driftsreglene vil bli lagt i alle parsellenes postkasser i løpet av våren, sammen med vedtektene for kolonihageforeninger tilsluttet Norsk kolonihageforbund.

Oslo-kretsenI slutten av mars hadde Oslo krets av Norsk kolonihageforbund sitt årsmøte. Ny leder for kretsen er Berit Hogstad fra Solvang kolonihager avd. 5. Kretsens styremedelem fra Etterstad kolonihager er Ann Berith Hulthin, parsell �0. Hun tar over etter Petter Thoresen, som i de to siste årene har representert hagen vår i kretsstyret.

Ansvarlig for fellesarbeid sesongen 2009

Ettterstad kolonihager har ledig oppgave som ansvarlig for hagens fellesarbeid sesongen 2009. Fellesarbeidssesongen starter 1. mai, og avsluttes 30. september.Ansvarlig for fellesarbeidet skal planlegge og koordinere fellesar-beidet gjennom hele sesongen, holde listene oppdatert og sørge for nødvendig innkjøp sammen med styret.Deler av arbeidet skjer i samarbeid med hagens materialforvalter.

Honoraret for jobben er kr 8.000,-. Etterstad kolonihager utbetaler kun honorar til firma, da det overstiger maksimumssatser for utbetaling uten skattetrekk. Det er mulig for flere å dele på oppgaven, og da kan honoraret deles slik at det ikke overstiger maksimumssatser for utbetaling uten skattetrekk.

Interesserte kan legge søknaden i styrets postkasse på felleshuset senest lørdag 25. april 2009.Du kan også sende søknad til:etterstad.kolonihager@gmail.com eller tilEtterstad kolonihager, Postboks 2887 Tøyen, 0608 Oslo.

Kvinner oppfordres til å søke.

Vaskejobb sesongen 2009

Ettterstad kolonihager har ledig stilling som renholder sesongen �009. Kolonihagen trenger noen til å vaske sanitærhuset ved trekanten samt toalettet tilknyttet felleshuset. Dette skal vaskes en gang uken i sesongen mai til oktober, og to ganger per uke i høysesongen (dette avtales nærmere med styret).

Arbeidet honoreres med kr 15.000,- for �009. Etterstad koloni-hager utbetaler kun honorar til firma, da det overstiger maksi-mumssatser for utbetaling uten skattetrekk. Det er mulig å påta seg vaskingen for en kortere periode, slik at flere kan dele på jobben gjennom sesongen.

Interesserte kan legge søknaden i styrets postkasse på felleshuset senest lørdag �5. april �009.Du kan også sende søknad til etterstad.kolonihager@gmail.com eller til Etterstad kolonihager, Postboks �887 Tøyen, 0608 Oslo.

ETTERSTADKOLONIHAGE SØKER:

ETTERSTADKOLONIHAGE SØKER:

SIDE 1�

Du kommer inn, men aldri ut igjen når hagen er vinterstengt. Petter må forsere en stor snøhaug for å finne igjen kolonihagen midt i februar. (Foto: Mia Wattne P83)

Dag Dato AktivitetLørdag �5. april Vårdugnad, og vannnet skrus påOnsdag 6. mai Frist melde saker til vårmøtetOndag 13. mai VårmøteTirsdag 16. juni Hagen 101 årOnsdag �. september Frist for å melde saker til årsmøtetOnsdag 16. september Utdeling av årsmøtepapirerOnsdag �3. september ÅrsmøteLørdag 17. oktober Høstdugnad

Med forbehold om endringer

FAKTABOXMeitemarker er et tema vi aldri får nok av i redaksjonen til Etterstadposten. Det skyldes kanskje at de er fascinerende skapninger og at det derfor alltid er mer å si om dem. Mei-temarker er et nyttig og nødvendig innslag i hagene våre; de forbedrer jorda gjennom å drenere og lufte den. I tillegg drar de med seg organisk materiale ned i jorda og tilfører den på den måten næring. Meitemark er også fascinerende fordi de kan leve videre selv om de blir delt i to. Men saken er at bakparten bare lever videre en stund; den vil etter hvert sulte i hjel fordi den mangler munn!

ETTERSTADPOSTEN INFORMERER: