1

Seikkyl ingen idyll, men vi vil se, barn le. Skole prosjektet i Seikkyl, en slumlandsby utenfor Rangoon i Burma

Landsbyen Seikkyl ligger like utenfor sentrum i Burmas inntil nylig hovedstad Rangoon. Du kan se

landsbyen i det fjerne over elva. Landsbyen har ca 20 000 mennesker, og ligger i et 200 meter smalt

flomutsatt belte langs elva. Mange av dem som bor her ætter fra den gamle slavebefolkningen fra

kollonitiden. De som har jobb, jobber i byen som bærere eller havnearbeidere.

Jeg besøkte dette området første gang i 2010. Myndighetene liker ikke at vestlige å komme dit og ser

elendigheten. Vi måtte vente på riktig tidspunkt da kysten var ”klar”.

Skittent og dystert Det var et sjokk å komme dit. Her bor folk dårligere enn jeg har sett grisene bor. Noen få kvadratmeter

bambushytter og en smal planke fra hytta til den opphøyede gangstien, som er den eneste

framkomsten i dette virvelet av skur. Å ta bilder her var ikke tilatt. Vi måtte heller ikke stoppe opp.

2

Skole prosjektet i Seikkyl, en slumlandsby utenfor Rangoon i Burma

Pastor Mang Siang Tang hadde startet et utpostarbeid

her allerede. Et hus, med faktis litt uteareal rundt

fungerte nå som huskirke og hjem. Drikkevann hadde de

ikke, men det var en stor inngjerdet dam på b aksiden av

landsbyen. Denne fungerte som drikkevann.

Hvis du lar vannet stå noen dager i en større tank vil

fargen nesten forsvinne. Vannet må allikevel kokes før

det kan drikkes, forklarer de, og jeg forstår godt.

De har skole, men skolene er ikke prioritert, og ofte er

det ingen lærere

som kommer.

Hvilken framtid

kan menneskene

her se for seg?

Fortvilelsen tok

meg, de mangler

jo alt. Sorpe og

gjørme med alle

dets insekter og

sykdommer: til og

med drømmen er

utenkelig. Hvilken

framtid har barna

her?

Ingeniøren i meg

prøvde febrlisk å

finne løsninger: vann, ja de må ha vann, så blir det bedre.

Her er grunnvannet sannsynligvis salt og forurenset. Det

kan renses. Men det vil kreve strøm. Strømutgifter kan

de ikke dekke...

Rent vann til 20 000 mennesker, det er en stor

utfordring!!!

Teknisk er det mulig, men økonomisk vil det

sannsynligvis bare bli en drøm som jeg har hatt, og som ingen av dem har turt å dvele med.

Vi legger dette på bønnehylla. Gud kjenner deres behov.

3

Skole prosjektet i Seikkyl, en slumlandsby utenfor Rangoon i Burma

Hvordan kan vi gi dem en opplevelse av å tilhøre menneskeheten og Guds skaperverk? Hvordan kan vi gi dem et håp om en bedre tilværelse, en tilvørelse av nyanser og farger? Ser vi muligheten,

ser vi nyanser og fargene? Eller er dette bare ekkelt, skitt og vond lukt?

Hva ser du?

Forskjellen er øynene som ser og even til å gjøre det

en ser.

Sammen med meg var det også en ung mann,

Samuel. Det var hans første tur til dette stedet. Hva

som skjer og ikke skjer, hva som blir sagt av hvem,

er ikke godt å huske i ettertid. Men vi snakket om å

gi landsbyen noe som kunne gi håp, et lite lys.

Jeg reiste hjem igjen. Tenk om vi kunne ha to lærere

her som kunne undervise på dagtid og være

miljøarbeidere på kveldstid? Ville ikke det bli et lite

lys i den ellers så mørke tilværelsen? Noen som kunne gi et bitte lite lys i en mørk hverdag....

Det var akkurat dette som ble lagt ned i den unge Samuel på turen. Samuel og Liang var forlovet, men fikk en

brann for disse menneskene. Samuel har nå bodd i Seikykl i 3 måneder. Vi har lovet støtte for dem det første

halve året.

Samule var bygningsmann, Liang studerer fortsatt økonomi og har ett år igjen på sin bachelor grad.

Jeg spurte dem hvorfor de ville flytte ut dit? - Jo, det begynte med den turen vi var på sammen. Da pastor

Mang Siang senere spurte om de kunne tenke seg dette var det allerede avgjort. De følte begge en enorm

fred. Allerede nå ser de at barna lykkes, det er et glimt av håp i øynene. Hver dag, morgen før vanlig skole og

om kvelden etter skolen, samles ca 5o barn. De får leksehjelp og spesial undervisning i engelsk og mattematik.

Barna er delt inn i grupper som kommer til fast oppsatte tider: 7.30-8.30 og 14.30-20.00. På lørdagene er det

søndagskole, og på søndagene gudstjeneste.

Allerede nå ser de at dette arbeidet skulle vært utvidet; vi må til de andre områdene i denne landsbyen også!

Og så skulle de så gjerne hjulpet de voksne i gang med noe arbeid, og spør om ikke mickrofinans kunne vært

noe?