Evaluering av fylkeskoordinerende ledd i privatarkivarbeidet...mer avklarte oppgaver for planarbeid på privatarkivfeltet i tråd med fylkeskommunenes generelle rolle som planmyndighet

ARKIVVERKET

Evaluering av fylkeskoordinerende ledd

i privatarkivarbeidet

Rapport fra arbeidsgruppe oppnevnt av Riksarkivaren

09.11.2016

1

Innhold Evaluering av fylkeskoordinerende ledd i privatarkivarbeidet ................................................................ 3

Bakgrunn .................................................................................................................................................. 3

Et nasjonalt system og opprettelsen................................................................................................ 3

Omtale i arkivmeldinga .................................................................................................................... 4

Omtale i privatarkivutredningen ...................................................................................................... 5

Omtale i privatarkivstrategien ......................................................................................................... 5

Spørreundersøkelse til fylkeskoordinerende institusjoner ...................................................................... 6

1) Koordinering nasjonalt: ................................................................................................................ 6

2) Koordinering i fylket: .................................................................................................................... 7

3) Mer om samhandling og bevaringsplaner i fylket: ...................................................................... 8

4) Finansiering: ............................................................................................................................... 12

5) Oppdraget: ................................................................................................................................. 13

6) Hva burde gjøres i tilfelle de mente ordningen burde videreføres: .......................................... 16

Dialogmøte om spørreundersøkelsen.................................................................................................... 19

Landslaget for lokal- og privatarkivs og Norges Museumsforbunds synspunkter ................................. 21

Fylkeskommunenes rolle og planarbeid ................................................................................................ 22

Vår analyse og anbefalinger ................................................................................................................... 24

Kort oppsummering av spørreundersøkelsen ............................................................................... 24

Hva kan gjøres for å styrke ordningen med fylkeskoordinerende institusjoner for

privatarkivarbeid i fylkene? ............................................................................................................ 25

Det som fungerer ........................................................................................................................... 25

Hva har ellers fungert? ................................................................................................................... 25

Tiltak for å styrke ordningen med fylkeskoordinerende institusjoner for privatarkivarbeid i

fylkene: ........................................................................................................................................... 25

Hva er også viktig for å sikre arbeidet med privatarkiv framover? ............................................... 27

Konklusjoner................................................................................................................................... 28

Vedlegg ........................................................................................................................................... 28

2

3

Evaluering av fylkeskoordinerende ledd i privatarkivarbeidet

Bakgrunn Riksarkivaren har vedtatt en ny strategi for privatarkivfeltet i Norge. Strategien legger vekt på

arbeidsdeling og rolleavklaring. Den påpeker viktigheten av bevaringsplanarbeid for å sikre en mer

helhetlig samfunnsdokumentasjon og proaktivitet for å kunne bevare digitalt skapte privatarkiv.

Riksarkivaren som koordinator og pådriver, og de fylkeskoordinerende ledd i privatarkivarbeidet, er

sentrale aktører i dette arbeidet. Strategien kan leses her:

http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivutvikling/Privatarkivstrategi-2015-2020.

Som ledd i strategien ønsket Riksarkivaren å evaluere ordningen med fylkeskoordinerende

institusjoner i privatarkivarbeidet. Ei arbeidsgruppe bestående av Anne Aune (Hordaland fylkesarkiv).

Eli Solberg (Kulturrådet), Bjørn Bering og Ellen Røsjø (Riksarkivet) ble nedsatt våren 2016.

Arbeidsgruppa fant det hensiktsmessig å sende ut en spørreundersøkelse til alle de

fylkeskoordinerende institusjonene, så analysere svarene og avholde et dialogmøte der også andre

aktuelle institusjoner kunne delta før den ferdigstilte sin analyse.

Et nasjonalt system og opprettelsen

Retningslinjer for arbeidet med privatarkiver ble fastsatt av Riksarkivaren med hjemmel i lov av 4.

desember 1992 nr. 126 om arkiv § 14, med virkning fra 10. april 2002.

Riksarkivet skal arbeide for at Riksarkivarens retningslinjer for arbeidet med privatarkiver blir fulgt

opp, holde oversikt over særskilt verneverdige privatarkiver og vurdere arkiver i forhold til

arkivlovens § 13 om særskilt verneverdige privatarkiver. Et ledd i dette er nettverket med

fylkeskoordinerende institusjoner, med én ansvarsinstitusjon i hvert fylke som ble satt i verk i 2004.

Riksarkivaren er nasjonal koordinator.

2.3.3 Det bør utarbeides overordnede bevaringsplaner på nasjonalt og regionalt nivå. Arbeidet med

nasjonal bevaringsplan samordnes av Riksarkivaren, mens arbeidet med regionale bevaringsplaner

samordnes av koordinerende organer på fylkesnivå utpekt av Riksarkivaren. Hver enkelt

depotinstitusjon bør i størst mulig utstrekning harmonisere egen bevaringsplan med overordnede

bevaringsplaner.

(Riksarkivarens retningslinjer for arbeidet med privatarkiver)

Fylkeskoordinerende institusjoner ble oppnevnt i 2004, i samråd mellom ABM-utvikling og

Riksarkivaren. Det ble lagt opp til et samarbeid med de enkelte fylkeskommuner om oppnevning av

ansvarsinstitusjoner. Det gikk ut brev med endelig oppnevning fra Riksarkivaren 29.11.2004. Det

framgikk at prosessen hadde tatt lang tid og at man i noen fylker fortsatt la opp til løsninger ”inntil

videre” og:

Vi viser til korrespondanse og samtaler om saken. I samråd med ABM-utvikling la Riksarkivaren opp til

et samarbeid med de enkelte fylkeskommuner med sikte på oppnevning av ansvarsinstitusjoner.

http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivutvikling/Privatarkivstrategi-2015-2020

4

Statsarkivet i det enkelte distrikt ble bedt om å ta kontakt med andre aktører og institusjoner med sikte

på å d[r]øfte samarbeidsformer og oppgaver. Videre la Riksarkivaren vekt på at det skulle finnes

hensiktsmessige løsninger etter felles forslag fra statsarkivene og fylkeskommunene. Inntil man hadde

en omforent løs[n]ing, skulle statsarkivet ivareta koordineringsfunksjonen.

Saken har tatt lang tid, blant annet fordi man i flere fylkeskommuner og statsarkiver har ønsket å

avklare organisatoriske forhold, gjennomføre evalueringer og få avsatt ressurser før oppnevning ble

foretatt. Dette er også grunnen til at man i noen fylker fortsatt legger opp til løsninger ”inntil videre”. I

dette ligger enten at det ikke foreligger felles forslag til en mer langsiktig løsning og/eller at

statsarkivet og fylkeskommunen ønsker å samarbeide videre for å kunne avklare nærmere

organisatoriske og ressursmessige forutsetninger.

Et viktig utgangspunkt for Riksarkivaren i dette arbeidet har vært at nettverket av ansvarsinstitusjoner

skal medvirke til å forankre arbeidet med privatarkiver klarere i regionalt plan- og utviklingsarbeid og i

kulturpolitikken. Målet har vært å finne fram til løsninger i alle fylker som både har tilslutning fra

viktige aktører og er faglig og organisatorisk hensiktsmessige.

Nettverket av ansvarsinstitusjoner vil kunne være utgangspunkt for økt innsats i arbeidet med vern og

formidling av privatarkiver regionalt og lokalt. Riksarkivaren ser fram mot et godt samarbeid med

nettverket av koordinerende institusjoner.

(Riksarkivarens oppnevningsbrev, 29.11.2004)

I noen fylker har oppgaven av ulike årsaker blitt lagt til andre institusjoner enn de som opprinnelig

ble oppnevnt.

Omtale i arkivmeldinga

Omtalen av fylkeskoordinerende institusjoner i Meld. St. 7 (2012-2013) Arkiv var slik:

Riksarkivaren og Kulturrådet har bygd opp eit landsdekkjande nettverk av koordinerande institusjonar i

privatarkivarbeidet. Dei skal fungere som regionale kompetansesenter og hjelpe til med å koordinere

arkivarbeidet i fylka. Dermed er det etablert ein infrastruktur for nasjonal og regional samhandling i

privatarkivarbeidet som bør gi gode rammevilkår for arbeidet. Den regionale samhandlinga i

privatarkivarbeidet byggjer på at institusjonane i eit fylke samordnar innsamlinga av arkiv geografisk,

tematisk o.l. Det medfører mellom anna at alle bevaringsinstitusjonane i sine planar for

samlingsforvaltning tek stilling til om dei skal samle inn privatarkiv, og etter kva kriterium dette

eventuelt skal skje. I planane skal institusjonane formulere retningslinjer for oppbevaring, ordning,

katalogisering og tilgjengeleggjering av arkiv som samsvarar med arkivfagleg metode og praksis. Dette

er ein føresetnad for at privatarkiva skal kunne bli tilgjengeleg i Arkivportalen. Brukarane kan dermed

få samla tilgang til kjeldematerialet, både gjennom katalogar på Internett og ved direkte tilgang til

digitaliserte kjelder.

5

Omtale i privatarkivutredningen

I Samdok-prosjektets utredning En helhetlig samfunnshukommelse1 ble fylkeskoordinerende

institusjoner omtalt slik:

Tanken bak de fylkeskoordinerende institusjonene var at det skulle komme på plass en betydelig støtteordning.

Hva de fylkeskoordinerende leddene skulle ha for oppgaver og funksjoner er bl.a. nedfelt i Retningslinjene for

privatarkivarbeidet. Modellen med fylkeskoordinerende institusjoner har ikke fungert slik tanken var. Midlene

uteble, det er ikke stilt klare krav til oppgaver og rapportering (og det kan vanskelig stilles krav uten dedikerte

midler til arbeidet), og oppfølgingen fra ABM-utvikling og Riksarkivaren kunne vært bedre.

Regional nettverksorganisering har medført økt fokus og bedre samhandling. Men det varierer hvor langt de

forskjellige fylkene er kommet i planmessig arbeid for samhandling og bevaring. Hordaland, Østfold, Nordland,

Sør-Trøndelag, Finnmark, Telemark, Møre og Romsdal, Troms, Buskerud og Hedmark er gitt støtte fra

Kulturrådet til fylkesvise samhandlingsplaner; og i 2013 ble det planlagt oppstart i ytterligere to fylker. Dette

har resultert bl.a. i rapporten Privatarkiv i musea. Sluttrapport frå prosjektet. Norsk kulturråd 20112 (som også

dreide seg om museenes plass i regional samhandling i privatarkivarbeidet). Arbeidet er særlig styrket i fylker

der det er etablert kompetente institusjoner med privatarkiv som en sentral oppgave og som har virket over

lengre tid. Planmessig er det først og fremst skjedd en avklaring av bevaringspolitikken i enkeltinstitusjoner og

ansvarsdelingen mellom disse, mens det stort sett ikke har vært ressurser til å utvikle konkrete bevaringsplaner.

De fylkeskoordinerende leddene ble også omtalt under forslag til tiltak i en ny privatarkivstrategi i

tråd med det som senere ble del av privatarkivstrategien.

Omtale i privatarkivstrategien

I Riksarkivarens privatarkivstrategi 2015-2020 står det bl.a. om fylkeskoordinerende institusjoner på

privatarkivfeltet:

2) Hensiktsmessig ansvars- og oppgavefordeling på privatarkivfeltet. Fylkeskoordinerende ledd gis

mer avklarte oppgaver for planarbeid på privatarkivfeltet i tråd med fylkeskommunenes generelle

rolle som planmyndighet.

Evaluering av fylkeskoordinerende ledd fra Riksarkivet og Kulturrådet inngår i dette.

4) Koordinerings- og utviklingsoppgavene for privatarkivfeltet styrkes i Arkivverket.

Her inngår bl.a.:

- koordinering av nasjonale og fylkeskoordinerende institusjoner og styrking av fylkeskoordinerende

institusjoner på privatarkivfeltet med sikte på tydelig arbeidsdeling og utvikling av både regionale og

nasjonale bevaringsplaner, jf. Riksarkivarens retningslinjer for privatarkivarbeidet, 2.3

Bevaringsplaner og pkt. 8 i privatarkivstrategien om felles metodikk.

1 «En helhetlig samfunnshukommelse», utredning levert Riksarkivaren 31.12.2014: http://arkivverket.no/arkivverket/Arkivutvikling/SAMDOK/Privatarkiv. 2 Privatarkiv i musea. Sluttrapport frå prosjektet. Norsk kulturråd 2011, lest 14.september 2016 på https://issuu.com/norsk_kulturrad/docs/privatarkiv-i-musea?e=3024340/1506456.

http://arkivverket.no/arkivverket/Arkivutvikling/SAMDOK/Privatarkiv

https://issuu.com/norsk_kulturrad/docs/privatarkiv-i-musea?e=3024340/1506456

6

- utvikling av en nasjonal bevaringsplan for privatarkiv i Arkivverket i samspill med andre nasjonale og

regionale aktører på feltet.

8) Felles metodikk for privatarkivfeltet. Riksarkivaren stimulerer til at bevaringsplaner utarbeides

fylkesvis og for enkelte sektorer basert på bestandsanalyse og samfunnsanalyse.

Spørreundersøkelse til fylkeskoordinerende institusjoner

Spørreundersøkelsen ble sendt ut til alle fylkeskoordinerende institusjoner. Alle har svart med

følgende kontaktpersoner:

• Østfold – Statsarkivet i Oslo – Jon Sandven • Akershus – Museene i Akershus – Cecilie Øien

• Oslo – Oslo byarkiv- Kirsti Gulowsen

• Hedmark – Statsarkivet i Hamar – Cæcilie Stang

• Oppland – Statsarkivet i Hamar – Cæcilie Stang • Buskerud – Vestfoldarkivet – Ann Tove Manshaus

• Vestfold – Vestfoldarkivet – Karianne Schmidt Vindenes

• Telemark – Statsarkivet i Kongsberg – Øystein Ødegården

• Aust-Agder – Aust-Agder museum og arkiv – Lise Råna • Vest-Agder – Statsarkivet i Kristiansand - Oddleif Lian

• Rogaland – Statsarkivet i Stavanger – Jan Alsvik

• Hordaland – Hordaland fylkesarkiv – Anne Aune

• Sogn og Fjordane – Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane – Per Olav Bøyum • Møre og Romsdal – IKA Møre og Romsdal – Gunnar O. Morsund

• Nord-Trøndelag – IKA Trøndelag – Jens Rønning

• Sør-Trøndelag – IKA Trøndelag – Tone Stakvik

• Nordland – Arkiv i Nordland – Ketil Jensen • Troms – Statsarkivet i Tromsø – Solbjørg E Fossheim

• Finnmark – Finnmark fylkesbibliotek – Helena Maliniemi

1) Koordinering nasjonalt:

Riksarkivet har det nasjonale ansvaret for koordinering av privatarkivarbeidet. Har dere forslag til hva

Riksarkivet kan gjøre for å fylle rollen bedre?

Nasjonal koordinering - forslag til å

fylle rollen bedre

Ressurser Støtte Incentiver Planmessige

regionale møter

tydelig kontaktperson RA tettere kontakt, bedre

avklaring av oppgaver

RA holder jevnlige dialog med RA og blant

dem som jobber innen

idé-, informasjons-, samhandling,

avklaring av

7

samlinger/etablerer nettverk feltet, nye trekkes inn erfaringsutveksling oppgaver

oppfølging og tettere kontakt –

tydelig hva RA skal bidra med

samarbeid RA deltar på

enkelte regionale

møter

temasamlinger,

workshops

jevnlig evaluering av ordningen evaluering av om

enhetene oppfyller

sin rolle

tydeliggjøre fylkeskommunalt ansvar

som planmyndighet

ledd i helhetlig

samfunnsdokumentasjon

bør utarbeide

nasjonal

bevaringsstrategi

basert på regionale

og lokale strategier

lokal

privatarkivbevaring

knyttet til nasjonal

strategi, ikke bare

på fylkesnivå

gjerne finansiere ordningen helt eller

delvis

anerkjenne regional

forankring

2) Koordinering i fylket:

Det er klar tilslutning til at Riksarkivaren bør arrangere møter for de fylkeskoordinerende

institusjonene. Én institusjon har ikke svart på denne delen av spørsmålet.

At det i nær halvparten av fylkene jevnlig blir holdt regionale møter, må sies å reflektere god faglig

aktivitet.

8

Hvis ja (møtes jevnlig regionalt), hvor mange ganger per år?

Over 60 % møtes 1 – 5 ganger per år. Noen fylker har stor aktivitet, andre møtes ved behov.

De fleste institusjonene er samordnet med ansvarsinstitusjonen for fotobevaring i fylket. I enkelte

fylker har institusjonen begge funksjoner (Hordaland, Rogaland, Sogn og Fjordane, Finnmark).

3) Mer om samhandling og bevaringsplaner i fylket:

Hvilke av de arkivbevarende institusjonene i fylket har en bevaringspolitikk for privatarkiv?

Institusjoner med

bevaringspolitikk i fylket:

Østfold Østfoldmuseene

Akershus Museene i Akershus

Oslo Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (Arbark), Riksarkivet,

Statsarkivet i Oslo, Nasjonalbiblioteket, Oslo byarkiv, HL-senteret,

Jødisk museum i Oslo, Forsvarets museer - Norges

Hjemmefrontmuseum, Norsk Teknisk Museum

Hedmark Statsarkivet i Hamar, Anno museum

Oppland Opplandsarkivets avdelinger, Statsarkivet i Hamar

9

Buskerud Statsarkivet i Kongsberg, Drammen byarkiv, Eiker Arkiv, Drammens

Museum, IKA Kongsberg, Arbark, Hol bygdearkiv

Vestfold Vestfoldarkivet

Telemark Norsk industriarbeidermuseum, Telemark museum, Vest-Telemark

museum, Arbeiderbevegelsens arkiv i Telemark

Aust-Agder Aust-Agder museum og arkiv

Vest-Agder Statsarkivet i Kristiansand

Rogaland Statsarkivet i Stavanger, Misjonsarkivet, Stavanger byarkiv, IKA

Rogaland

Hordaland Bergen byarkiv, Lokalhistorisk arkiv i Bergen (LAB), Hordaland

fylkesarkiv, Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum, Skeivt arkiv

Sogn og Fjordane Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane

Møre og Romsdal Romsdalsmuseet, IKA Møre og Romsdal

Nord-Trøndelag Museet Midt, Levanger Fotomuseum (del av Stiklestad Nasjonale

Kultursenter)

Sør-Trøndelag Statsarkivet i Trondheim, NTNU Universitetsbiblioteket, Trondheim

byarkiv, IKA Trøndelag, Museene i Sør-Trøndelag (MIST)

Nordland Arkiv i Nordland, Norsk luftfartsmuseum

Troms Statsarkivet i Tromsø

Finnmark Samisk arkiv, Finnmark fylkesbibliotek, IKA Finnmark, museene i

Finnmark

blått = nasjonal bevaringspolitikk

Hvilke av de arkivbevarende institusjonene i fylket har ikke en bevaringspolitikk for privatarkiv?

Dette gjelder noen museer og historielag.

10

Har de arkivbevarende institusjonene i ditt fylke avklart arbeids- og ansvarsdeling på

privatarkivfeltet?

To fylker, Akershus og Nord-Trøndelag, mangler helt en avklaring på arbeids- og ansvarsdeling.

Er dette gjort i form av formelle samarbeidsavtaler om bevaringspolitikk og arbeidsdeling?

De fleste fylker har også en form for formalisering av samarbeidet, men for 10 fylker er den «delvis».

Har dere utviklet en samhandlingsplan for institusjonene i fylket?

Omtrent halvparten har likevel ikke en formell samhandlingsplan som viser strukturen på

samarbeidet i fylket. Dette gjelder Akershus, Buskerud, Vestfold, Vest-Agder, Sogn og Fjordane, Møre

og Romsdal, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms.

11

Ligger denne tilgjengelig på nett?

Få samhandlingsplaner viser seg å være tilgjengelige på nettet.

Hvis ja, hvor ligger den?

• Oslo:

https://www.oslo.kommune.no/getfile.php/Innhold/Natur%2C%20kultur%20og%20fritid/Bya

rkivet/Bevarings%20og%20utviklingsplan%20for%20privatarkiv%20i%20oslo.pdf. • Hedmark:

http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Hamar/Privatarkiv/Bevaringsplan-

Hedmark.

• Oppland: http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Hamar/Privatarkiv/Bevaringsplan-

Oppland.

• Vestfold: http://www.vestfoldarkivet.no/wp-content/uploads/2012/02/Bevaringsplan-

Vestfoldarkivet.pdf. • Telemark: http://vemork.visitvemork.no/files/2015/07/PRAKT-Prosjektrapport_27-01-15.pdf.

• Aust-Agder: http://www.kubenarendal.no/media/138938/Bevarings-og-innsamlingsplan-for-

privatarkiv-fra-Aust-Agder-Rapport.pdf.

• Hordaland: http://www.hordaland.no/nn-NO/arkiv-og-dokumentasjon/privatarkiv-og-minnesamlingar/.

• Finnmark: http://www.finnmarkfylkesbibliotek.no/tjenester/privatarkiv/planer/.

Er dere i gang med et fylkesdekkende bevaringsplanarbeid?

11 fylker oppgir å være i gang, mens 8 sier de ikke er det. Her forstås imidlertid spørsmålet ulikt av

respondentene. Vestfoldarkivet reviderer sin eksisterende plan. Aust-Agder museum og arkiv har

nylig ferdigstilt en plan, Finnmark fylkesbibliotek likeså.

For øyeblikket er Nordland i avslutningen av et prosjekt. Nord-Trøndelag og Troms er i gang. IKA Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane fylkesarkiv samarbeider om en plan. Telemarksarkivet har nylig fått tilsagn om midler til å utvikle en plan.

https://www.oslo.kommune.no/getfile.php/Innhold/Natur%2C%20kultur%20og%20fritid/Byarkivet/Bevarings%20og%20utviklingsplan%20for%20privatarkiv%20i%20oslo.pdf

https://www.oslo.kommune.no/getfile.php/Innhold/Natur%2C%20kultur%20og%20fritid/Byarkivet/Bevarings%20og%20utviklingsplan%20for%20privatarkiv%20i%20oslo.pdf

http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Hamar/Privatarkiv/Bevaringsplan-Hedmark


http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Hamar/Privatarkiv/Bevaringsplan-Oppland


http://www.vestfoldarkivet.no/wp-content/uploads/2012/02/Bevaringsplan-Vestfoldarkivet.pdf


http://vemork.visitvemork.no/files/2015/07/PRAKT-Prosjektrapport_27-01-15.pdf

http://www.kubenarendal.no/media/138938/Bevarings-og-innsamlingsplan-for-privatarkiv-fra-Aust-Agder-Rapport.pdf


http://www.hordaland.no/nn-NO/arkiv-og-dokumentasjon/privatarkiv-og-minnesamlingar/


http://www.finnmarkfylkesbibliotek.no/tjenester/privatarkiv/planer/

12

4) Finansiering:

Hvordan er arbeidet med koordineringsoppgaven av privatarkivarbeidet i fylket ditt finansiert i din

institusjon?

Dette tolkes forskjellig: For noen var dette ikke opprinnelig en oppgave for institusjonen; og

oppgaven ble derfor heller ikke tilført budsjettmidler, eksempelvis Oslo byarkiv; i andre institusjoner

har dette alltid vært en del av oppdraget, som for Hordaland fylkesarkiv. Fem fylkeskommuner har

satt av dedikerte midler til koordineringsoppgaven i sine budsjetter. I de fleste andre

fylkeskommunene blir oppgaven dekket fra eget driftsbudsjett.

• Østfold: Funksjonen dekkes gjennom del av en stilling ved Statsarkivet i Oslo.

• Akershus: Det er finansiert over vanlige driftstilskudd fra stat, fylke og kommune på lik linje

med andre arbeidsoppgaver i Museene i Akershus (MiA). Det er ikke ekstraordinære tilskudd

for denne virksomheten. MiA har selv valgt å satse på dette arbeidet fremover og derfor gjort en del grep for å få dette til.

• Oslo: Over driftsbudsjettet. Ansvaret inngår i stillingen til fagansvarlig for privatarkiv. Oslo

kommune kulturetaten/Oslo byarkiv mottar ingen ekstern støtte til arbeidet.

• Hedmark: Funksjonen dekkes gjennom del av en stilling ved Statsarkivet i Hamar. • Oppland: Funksjonen dekkes gjennom del av en stilling ved Statsarkivet i Hamar.

• Buskerud: Finansiert av fylkeskommunen, dekker ressurser til en 50 % stilling og noe

driftsmidler.

• Vestfold: Det er ikke øremerkede midler, men er en del av privatarkivarbeidet. Siden Vestfoldarkivet også er koordinerende institusjon for Buskerud, er det et samarbeid om

arrangementer.

• Telemark: Funksjonen dekkes gjennom del av en stilling ved Statsarkivet i Kongsberg.

• Aust-Agder: Institusjonen mottar støtte fra fylkeskommunen. • Vest-Agder: 50 % stilling som privatarkivmedarbeider lønnet av midler fra Vest-Agder

fylkeskommune med Statsarkivet i Kristiansand som arbeidsgiver. Resten av arbeidet skjøttes

av arkivar ved statsarkivet.

• Rogaland: Funksjonen dekkes gjennom del av en stilling ved Statsarkivet i Stavanger. • Hordaland: Det er ein del av dei ordinære driftsoppgåvene og blir finansiert gjennom det

årlege budsjettarbeidet i fylkeskommunen.

• Sogn og Fjordane: Fylkeskommunen finansierer ei stilling til privatarkiv, men det fylgde ikkje

med ekstra ressursar til koordineringsoppgåva, så den har ikkje blitt handsame på ein god måte. I tillegg bør det bli lagt til at det er lite å koordinere her i fylket, ettersom det vert teke

vare på såpass smått med privatarkiv utanom den fylkeskommunale ordninga.

• Møre og Romsdal: Dei vesle kostnadane som vi har kunna brukt på dette, har vore dekt av

IKAMR sitt eige budsjett. Prosjekta Arkiv i bibliotek, Arkiv i Museum (der vi m.a. fekk avklara regionmusea si haldning til arkiv) og noverande utarbeiding av bevaringsplan er delvis

finansiert av tidlegare ABM-utvikling og no Riksarkivet.

• Sør-Trøndelag: Fylkeskommunen betaler kr 196 000 per år.

• Nord-Trøndelag: Fylkeskommunen betaler kr 169 000 per år. • Nordland: Går av ordinære driftsmidler.

• Troms: Koordineringsfunksjonen dekkes gjennom del av en stilling ved Statsarkivet i Tromsø.

Trondenes Historiske Senter ønsker å ha en rolle i forhold til privatarkiv i Sør-Troms. Troms

fylke finansierer i all hovedsak dette museet. Andre aktører: Midt-Troms Museum og Nord-Troms Museum har deponert mye av sitt privatarkivmateriale i Statsarkivet i Tromsø. Også

disse er betalt av Troms fylkeskommune.

• Finnmark: Det er finansiert via Finnmark fylkesbiblioteks budsjett (50 % stilling).

13

5) Oppdraget:

Er arbeidet med koordinering av privatarkivfeltet i fylket forankret i fylkeskommunens planer

(kulturplan eller annet)?

I 13 fylker er arbeidet ikke forankret i fylkeskommunens planer – antakelig er tallet høyere pga. ulik

forståelse av dette.

Er rollen som fylkeskoordinerende institusjon forankret i fylkeskommunen (gitt som en tydelig

oppgave fra overordnet myndighet)?

I 11 fylker er oppgaven ikke gitt som en tydelig oppgave.

Hvordan opplever dere at rollen har fungert i forhold til intensjonen med fylkeskoordinerende

institusjoner?

Hvordan har rollen som

fylkeskoordinerende

institusjon fungert?

Positivt Negativt Annet

Østfold Fungerte positivt i starten fram til

konsolidering av museene

Statsarkivet i Oslo (SAO)

skal nå koordinere ett

museum

SAO ønsker at

Østfoldmuse-

ene overtar

Akershus Nå er 19 museer konsolidert og en

ansatt på arkiv på plass, vil ta tak i

koordinering også med bibliotek

og Folloarkivet

Fungerte ikke før juli 2014

Oslo Har holdt jevnlige nettverksmøter

siden 2002. Arbeidet med plan har

ført til tettere nettverk

14

Hedmark Rollen gir større pondus i

pådriverarbeidet. Vi blir hørt på

fordi vi har en definert rolle, men

stadige henstillinger hjelper i det

lange løp. Dette kunne vi ikke ha

gjort bare som SAH.

Museene har en anstrengt ressurssituasjon - og det er krevende å komme med forslag som fordrer ressurser. Museene som er arkivinstitusjoner i Innlandet er private og gjør som de vil. Her må det regional samhandling til

Oppland Som for Hedmark. Ellers er

Oppland i en særstilling med

nettverksorganiseringen

Opplandsarkivet - tett samarbeid

Buskerud Fungerer veldig bra

Vestfold Fungerer greit

Telemark Fungerer greit tatt i betraktning

begrensningene som ligger i at det

ikke følger med egne midler til

oppgaven

Aust-Agder Holder på å revitalisere rollen

Vest-Agder I hovedsak tilfredsstillende

Rogaland Etter 2011 har det skjedd

lite på feltet

Hordaland Arkiv er kommet inn i

fylkeskulturplanen, Bergens

sjøfartsmuseum har inngått

samarbeid med Bergen byarkiv

Sogn og Fjordane Har kort og godt ikke

fungert

Møre og Romsdal Bibliotek og kommuner bruker

IKAMR som ressurs, museene har

ulike innfallsvinkler

Det er ei rolle uten noe

særlig innhold, det er

verken tid, rom eller

ressurser til å utøve ei

aktiv rolle - blant eierne er

det få som har interesse

av å bruke av ordinært

budsjett til dette

15

Sør-Trøndelag Har fungert bra i forhold til at IKA

Trøndelag har bidratt med

kompetanse. Kurs, opplæring,

hospitering

Vanskelig, spesielt fordi

institusjonene som ønsker

å bevare ikke har midler til

dette arbeidet, og de

private arkivskaperne er

lite villige til å betale for

ordning og oppbevaring

Nord-Trøndelag Har fungert ganske dårlig,

museene har mye ugjort

på samlingsforvaltnings-

området. God dialog med

enkeltpersoner og -

institusjoner, men lite

respons fra

fylkeskommunen

Nordland Ikke fungert særlig godt,

ikke vært en fast plan

Troms Engasjementet har vært stort.

Flere museer har deponert sine

arkiver hos Statsarkivet i Tromsø

Mangelen på øremerkede

stillinger til

privatarkivarbeid er

problematisk. Har ikke

lyktes med å få

fylkeskommunen aktivt

med i finansiering

Finnmark Har fungert bra.

Finnmarksarkivene har et aktivt

nettverk med fagseminar,

nettressurs og bevaringsplan. Det

er arrangert kurs i arkivfaglige

emner. Nettverket har

gjennomført flere felles

prosjekter.

Ser dere behov for å videreføre ordningen med fylkeskoordinerende institusjoner for

privatarkivarbeidet?

16

Alle mener ordningen bør videreføres.

6) Hva burde gjøres i tilfelle de mente ordningen burde videreføres:

Behov for videreføring - i

tilfelle hva må gjøres?

Hva må gjøres? Andre kommentarer

Østfold En del endringer må gjøres. En

totalvurdering av hvilke institusjoner

som skal ha slike oppgaver, så

omrokeres. Nivået på

arbeidsinnsatsen må vurderes

sammen med ressursbruken på

området. Ordningen må sees i

sammenheng med endringer i

Arkivverket og endringer i kommuner

og fylkeskommuner gjennom

kommunereformen.

Akershus Det må sikres midler til møter,

ordning av arkiv etc. internt i fylket.

Det må lages nettverksgruppe

mellom de fylkesbevarende

institusjoner slik at man kan ha faglig

utveksling og sikre gode ideer for

hvordan man kan løfte mandatet og

virksomheten fram i lyset.

Oslo Samspillet mellom RA og de

fylkeskoordinerende institusjoner bør

styrkes. Intensjonen med

fylkeskoordinerende institusjoner kan

med hell utvikles, da Retningslinjer

(2002) gir få føringer. Dette bør skje i

samspill med regionene. Det ses som

en fordel at rollen også utvikles

regionalt etter ulike behov og

forhold.

Oslo byarkiv anser at ordningen

gir en betydelig merverdi. Det

skapes en uformell dialog,

mulighet for felles prosjekter,

utvikling, problemløsning og

bevaringsdialog.

Hedmark Privatarkivarbeidet må forbli

regionalt forankret. RA burde legge

mer trykk på å få styrket

prosjekttilskuddene til

privatarkivarbeidet.

I Innlandet har den gitt gode

resultater, bevaringsplaner og

store prosjekter - fordi vi har hatt

en formell rolle.

17

Oppland Som Hedmark Som Hedmark

Buskerud Tettere samarbeid med Riksarkivet,

delta i pilotprosjekter i samarbeid

med Riksarkivet (krever også åpen

invitasjon). Videreføring av

støtteordningen for privatarkiver,

som har gitt gode resultater lokalt.

Rollen i Buskerud har blitt mer

kompleks og det er viktig med

gode samarbeidspartnere

nasjonalt, både Riksarkivet og

Kulturrådet. Nettverket fungerer

godt, antall henvendelser øker, og

nye oppgaver kommer til. Både

politikere, privat næringsliv og

kulturledere i kommunen

engasjerer seg i økende grad.

Arkivbevaring sees i sammenheng

med større kulturprosjekter i

kommunene.

Vestfold Økte ressurser for å kunne arbeide

mer aktivt med f.eks. veiledning.

Det er få aktører i Vestfold, og

Vestfoldarkivet arbeider

hovedsakelig med å få arkivene til

oss. Vi ser positivt på samarbeid

med lokale aktører for å bistå med

innsamling av arkiver til oss.

Telemark Bør følge egne midler med

fylkeskoordineringsansvaret samt en

nærmere instruks for hva som ligger i

oppgaven. Antar de fleste

koordinerende institusjonene i dag

selv definerer hva oppgaven

innebærer.

Aust-Agder Bedre kommunikasjon og felles

møter.

Vest-Agder Økte ressurser. Tilføring av midler til

stillinger.

Rogaland Tilstrekkelige personalressurser.

Minimum ett årsverk.

Fylkesansvaret til Statsarkivet i

Stavanger når det gjelder

privatarkiv og foto, er nevnt i

fylkeskommunale planer, men det

er lite konkretisert, og

fylkeskommunen bidrar ikke med

ressurser. Når det gjelder

fotonettverket, møter det alltid

representanter for

18

fylkeskommunen på de årlige

fagmøtene.

Hordaland Det fylkeskoordinerende leddet er

viktig for å koordinere arbeidet.

Ressursar må settast av i fylket til

arbeidet med å utarbeide og følgje

opp planer – samfunnsanalyse og

bevaringsplaner. Viktig at dei

institusjonane i fylket (arkiv, museum

og bibliotek) som arbeider med

privatarkiv møtest 1-2 gonger i året.

Riksarkivet støtter opp under dei

fylkeskoordinerande

institusjonane – kan komme med

klare forventingar til det arbeidet

og legge til rette for at dei

fylkeskoordinerande

institusjonane samlast og

diskuterer aktuelle

problemstillingar 1-2 gonger i året.

Sogn og Fjordane Mer ressurser.

Møre og Romsdal 1. Det må vere ein funksjon som er

basert på lovreglar og tildelt av

Arkivverket for å gi ein viss autoritet.

2. Det bør finnast økonomiske

ressursar (ikkje så mykje) øyremerka

til koordineringsfunksjonen som kan

brukast til å setje av tid til arbeidet,

halde kontakt med og mellom

aktørane og ikkje minst kunne vere ei

hjelpande hand til aktørar som har

privatarkiv.

Ordninga har mykje føre seg. Vi

satsar ein del på å halde god

kontakt med viktige aktørar. Heile

IKAMR med Fylkesfoto, SEDAK og

Kulturnett skal t.d. på vitjing til

Romsdalsmuseet i Molde for å

drøfte meir fellesskap.

Sør-Trøndelag En gjennomføring av den nye

strategien for privatarkivarbeid vil

styrke funksjonen, i forhold til

utfordringene nevnt i punktet over.

Nord-Trøndelag Fylkeskommunens ansvar må bli

tydeliggjort, både som aktør innenfor

kultur og regional utvikling og som

planleggingsmyndighet.

Nordland Styrke faglig og økonomisk. Vi ønsker

å ha jevnlige møter og drive

opplæring av de lokale institusjonene

som har arkiv og fortsatt ønsker å ha

det, jf. arbeidet med bevaringsplan

og samhandlingsplan. Trenger

forankring sentralt og

erfaringsutveksling med tilsvarende

19

institusjoner.

Troms Muligheten til å ha en person som

bare arbeider med privatarkiv, ville

vært til stor hjelp. Vi har på ny i år

hatt møte med Troms

fylkeskommune og vil arbeide for å få

privatarkivarbeidet på sakskartet

igjen.

Det er viktig å opprettholde

ordningen med

fylkeskoordinerende institusjoner

slik at det i hvert fylke kan være

pådrivere i arbeidet. Uten

fylkeskoordinerende institusjoner

for privatarkivarbeidet vil det bli

langt større sjanse for at viktige

privatarkiv går tapt.

Finnmark Det burde tilføres nasjonalt

øremerkede midler til ordningen.

Alle institusjoner har besvart undersøkelsen.

Dialogmøte om spørreundersøkelsen I et dialogmøte i Riksarkivet 22. september 2016 om evaluering av de fylkeskoordinerende

institusjonene i privatarkivarbeidet var 38 personer til stede. De fleste representerte de

fylkeskoordinerende institusjonene, men det deltok også representanter fra Landslaget for lokal- og

privatarkiv (LLP), Norges Museumsforbund (NMF), noen arkivinstitusjoner (som ikke er

fylkeskoordinerende) og museer, en fylkeskommune, Riksarkivet, flere statsarkiv og Samisk arkiv,

samt arbeidsgruppa.

På møtet presenterte arbeidsgruppa en introduksjon om de fylkeskoordinerende ledd i

privatarkivarbeidet, om fylkeskommunens rolle og forholdet stat/fylkeskommune, svarene fra

spørreundersøkelsen til de fylkeskoordinerende leddene, fylkeskommunenes rolle og planarbeid,

samt arbeidsgruppas forslag.

På møtet hevdet flere at det er nyttig med fylkeskoordinerende ledd, men et behov for å styrke

nettverket mellom de fylkeskoordinerende institusjonene nasjonalt.

Det framkom en del spørsmål om det regionale Arkivverkets videre rolle i regionene. Fra Arkivverkets

ledelse ble det, ved fungerende avdelingsdirektør Vilde Ronge, presisert at Arkivverket skal satse mer

på privatarkivfeltet, jf. det nye strategikartet.

Når det gjelder finansiering, ble det uttrykt ønske om å få fylkeskommunen sterkere engasjert og

gjerne etterlyse øremerking. Tendensen går imidlertid vekk fra øremerking og mot rammetilskudd.

Det blir svært viktig framover å synliggjøre arkiv som del av det samlede kulturfeltet som de nye

regionene vil ha ansvaret for. Her må både Arkivverket og regionale arkivinstitusjoner på banen og

spille dette inn i forbindelse med regionreformen. Slike initiativ er allerede tatt i Trøndelag og i

20

Hordaland/Sogn og Fjordane i forbindelse med sammenslåingsforhandlinger. Det ble også etterlyst

initiativ fra Riksarkivaren i forbindelse med regionreformen for å sikre forankring for privatarkivfeltet.

Flere mente at arbeidsgruppas definisjon av bevaringsplan var for snever. Gruppa sa seg enig i dette.

Uansett kan det oppsummeres at det er gjort mye bra planarbeid med få ressurser og virkemidler.

Tom Oddby fra LLP viste til organisasjonens uttalelse om digitale arkiv og nødvendigheten av planer

og fellesløsninger. Arbeidsgruppa sluttet seg til dette og pekte på privatarkivstrategiens vekt på

bevaringsplaner for å sikre proaktivitet og at Arkivverket prøver å bruke utviklingsmidler på dette. To

arbeidsgrupper i Samdok privatarkiv har fokus på høsting av digitale privatarkiv og veiledning i

danning.

Samisk arkiv har tatt initiativ til å få oversikt over samisk materiale, og dette arbeidet går rett inn i

metodikken med bevaringsplaner utviklet i Samdok, som nå fremmes i privatarkivstrategien. For å få

til en slik kartlegging er samarbeid helt nødvendig. Arkiv i Nordland og Aust-Agder museum og arkiv

delte noen av sine erfaringer fra arbeidet med bevaringsplaner etter den anbefalte metodikken.

Flere deltakere påpekte at slike møter som dialogmøtet 22. september bør fortsette på jevnlig basis,

at det er viktig med kunnskapsdeling og workshops. Flere beste praksis-aktiviteter ble nevnt som

ønskelig å få fram i møtene, og aktuelle temaer er blant annet arbeidet med tradisjonsarkiv, lyd, foto

og digitale arkiv.

Lydfeltet ble trukket fram som spesielt utfordrende. Det er nødvendig å avklare arbeidsdeling og

samarbeid mellom Nasjonalbiblioteket, Arkivverket og Rådet for folkemusikk og folkedans.

Det ble pekt på at spørreundersøkelsen ikke nødvendigvis sier noe om hvordan det fungerer rundt de

fylkeskoordinerende institusjonene. Liv Ramskjær fra Museumsforbundet kommenterte at

privatarkivstrategien ikke synliggjør museene som tydelige og viktige privatarkivaktører. Museenes

rolle på feltet må derfor beskrives bedre. Silje Fylkesnes fra Opplandsarkivet foreslo at neste skritt i

en evaluering bør være å kontakte samarbeidspartnerne til de fylkeskoordinerende institusjonene i

de enkelte fylker, for å høre deres erfaringer. Det ble svart at dette ikke var mulig å gjennomføre i

denne undersøkelsen, men det kan skje som en oppfølging senere og gjøres via de

fylkeskoordinerende institusjonene.

Ann Tove Manshaus fra Vestfoldarkivet orienterte om arbeidet med koordinering i Buskerud med

reising og veiledning, registrering i Asta og nettverksmøter. Runar Jordåen fra Skeivt arkiv fortalte om

erfaringer fra Skeivt arkiv med å få tilslutning og om samarbeid med andre. Tor Are Johansen fra

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek nevnte at Arbarks lokale arkiver er gått inn i forskjellige

regionale institusjoner.

Arbeidsgruppa oppsummerte at det er behov for en tydelig rolle- og ansvarsfordeling. Nasjonale

institusjoner må respektere og støtte opp under rollen som de fylkeskoordinerende institusjonene

har, og Arkivverket må bidra til at de store nasjonale institusjonene opptrer samordnet og i tråd med

vedtatt politikk og strategier.

Etter møtet ble presentasjonene sendt deltakerne, og det ble meldt at disse skulle få rapporten til

uttalelse før ferdigstilling.

21

Landslaget for lokal- og privatarkivs og Norges

Museumsforbunds synspunkter

Landslaget for lokal- og privatarkiv (LLP) har i sin digitalarkivstrategi uttalt:

LLP mener at de fylkeskoordinerende institusjonenes metodiske grunnlag for identifisering av

bevaringsverdige privatarkiv må videreutvikles. Arbeidet er allerede godt i gang gjennom

utarbeidelsen av fylkesvise bevaringsplaner, men videre utvikling, spesielt når det gjelder

digitale arkiv, må til. Aktører som i praksis skal velge ut bestemte digitalt skapte privatarkiv til

bevaring må ha godt begrunnede valg å vise til overfor bevilgningsmyndigheter, brukere og

samfunnet for øvrig.3

I en e-post 22. september 2016 skriver LLPs leder Tom Oddby i tillegg at LLP selvsagt er opptatt av at

koordineringsrollen videreutvikles.

Arbeidsgruppa forstår dette slik at LLP gir sin støtte til at det er behov for fylkeskoordinerende

institusjoner og til at det er nødvendig at rollen videreutvikles. LLP uttaler seg ikke spesielt om

hvordan de aktuelle institusjonene har fylt rollen. Men gir tilslutning til politikken med utvikling av

fylkesvise bevaringsplaner for privatarkiv i regi av fylkeskoordinerende institusjoner.

Norges Museumsforbund (NMF) ved generalsekretær Liv Ramskjær uttalte i samtale i Riksarkivet 20.

september at:

Det er viktig med tydeliggjøring av hvem som skal ha rollen og hvordan den skal finansieres.

Det er ikke så viktig hvem det er - kan være både statsarkiv, IKA, fylkesarkiv med mer. NMF

har ikke gjort noen undersøkelse av hvordan koordineringen virker med sin medlemsmasse.

Museer som arbeider med arkiv hadde et møte i Halden i år og pekte på viktigheten av bedre

dialog enn hva man har hatt tidligere. På det nasjonale museumsmøtet i Molde der

Riksarkivaren holdt foredrag var det god tilbakemelding på arkivsesjonen. NMF tror nettverk

og denne dialogen kan være klargjørende for museene med privatarkiver. Flere museer er

mer interessert i å gjøre en jobb på arkivfeltet.

Arbeidsdeling, -avklaring og større profesjonalisering er viktig. At det fylkeskoordinerende

leddet får til dette er det avgjørende – hvis ikke får man ikke til noe – det er også helt

avgjørende for helhetlig samfunnsdokumentasjon.

Om ikke museene bevarer arkivmateriale sjøl, vil de være viktige kompetansepartnere i

arbeidet. Hvem snakker man med når man gjør sine utvalg? Mange sitter alene på hver sin

tue – viktig at man møtes i regionen, at man får en uttelling for å jobbe bra med dette.

Arkivstatistikken synliggjør arbeidet.

3 Digitalt skapte privatarkiver, lest 20. september 2016 på LLPs nettside: http://llp.no/2016/08/23/digitalt-

skapte-privatarkiver/.

http://llp.no/2016/08/23/digitalt-skapte-privatarkiver/

http://llp.no/2016/08/23/digitalt-skapte-privatarkiver/

22

Arbeidsgruppa oppfatter dette slik at museene i varierende grad er blitt trukket inn i de regionale

nettverkene for privatarkivarbeid. Det enkelte museum må klargjøre om det skal arbeide aktivt

framover med arkivbevaring som del av museets samlingsforvaltning. Mange museer har avklart

dette for sin institusjon. Også de som ikke tar sikte på å bevare arkiv vil kunne spille en aktiv rolle i

bevaringsarbeidet ved å vise private arkivskapere til aktuelle bevaringsinstitusjoner. Avlevering av

arkiv handler ikke bare om kunnskap om samfunnet, men også om gode nettverk og evne til å skape

tillit mellom giver og mottaker. Uansett bør museene inngå i nettverk regionalt for å sikre at blant

annet fotobevaringsarbeidet og planer for privatarkiv blir samordnet og utviklet i gode dialoger

mellom alle aktive aktører i regionen.

Fylkeskommunenes rolle og planarbeid Den fylkeskommunale kulturpolitikken bygger blant annet på de sentrale kulturpolitiske

dokumentene: Om organisering og finansiering av kulturarbeid (Meld. St. 8 (1973–74) og Ny

kulturpolitikk (Meld. St. 52 (1973–74). Disse meldingene kom på samme tid som fylkeskommunen ble

opprettet (1976), og fylkeskommunene sto sentralt i realiseringene av «Den nye kulturpolitikken». Et

utvidet, allment kulturbegrep sto sentralt, med kulturelt demokrati, egenaktivitet og kulturpolitisk

desentralisering. Den nye kulturpolitikken omfattet, i tillegg til kunstfeltet, også idrett, frivillig sektor

og amatørvirksomhet. Utviklingen i Norge var en del av ei større kulturpolitisk utvikling i flere

europeiske land.

I 1980-åra ble en rekke oppgaver overført fra statlig nivå til fylkeskommunene. I 1988 ble

beslutningsretten når det gjaldt spillemidler til idrettsanlegg og lokale kulturhus lagt til

fylkeskommunen. Fra 1990 ble tidligere statlige oppgaver innen kulturminnevernet lagt til

fylkeskommunen, og fra 1991 fikk Rikskonsertene sin regionale forankring på samme vis. Fra 1993 er

oppgaver under Utlendingsdirektoratet, nå Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) lagt til

fylkeskommunen. Ansvaret for Den kulturelle skolesekken ble lagt til fylkeskommunene fra

oppstarten i 2001.

Grunnlaget for fylkeskommunenes rolle i den nasjonale kulturpolitikken ble videreført i senere

kulturmeldinger fra regjeringa; Kulturpolitikk for 1980-åra (Meld. St. 23 (1981–82), Nye oppgåver i

kulturpolitikken (Meld. St. 27 (1983–84), Kultur i tiden (Meld. St. 61 (1991–92) og Kulturpolitikk fram

mot 2014 (Meld. St. 48 (2002–2003).

Parallelt med de statlige oppgavene, har fylkeskommunene utvikla en selvstendig regional

kulturpolitikk, og fylkeskommunen har en rekke oppgaver på kulturfeltet, alene eller i samarbeid

med stat og/eller kommune. Fylkeskommunen skal sørge for at det finnes organisatoriske og

økonomiske virkemidler som fremmer kvalitet, profesjonalitet, spesialisering, utjevning og

samhandling på tvers av kommunegrenser og mellom forvaltningsnivå.

Til grunn for fylkeskommunens oppgaver ligger planarbeid – og spesielt det ansvaret

fylkeskommunene har for å utarbeide regionale planer. En regional plan skal ut fra plan- og

bygningsloven «legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig

23

planlegging og virksomhet i regionen».4 Planen skal være et samordnende styringsdokument for alle

tre forvaltingsnivåer og peke ut retningen for politikken til en fylkeskommune. Plan- og

bygningsloven slår fast at: «Regional planlegging har til formål å stimulere den fysiske, miljømessige,

helsemessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i en region».5

Regionale planer er blitt utarbeidet på en rekke områder: kulturminnevern, museum, bibliotek og det

allmenne kunst- og kulturfeltet – foruten de andre samfunnssektorene som fylkeskommunene har

ansvar for. På arkivområdet har man imidlertid i liten grad fått utarbeidet egne fylkesdelplaner, selv

om fagfeltet delvis har blitt ivaretatt gjennom fylkesdelplaner for museum, på bibliotekfeltet og

allmenn kultur.

For å løfte fagfeltet arkiv og gjøre det til et av de viktige politikkområdene som også

fylkeskommunene i framtida skal ha ansvaret for, bør man arbeide for å forankre arbeidet i

planarbeid og juridisk bindende vedtak. Planarbeid er et av de viktigste verktøyene som

fylkeskommunene har til rådighet. Plan- og bygningsloven legger juridiske føringer for

samfunnsutviklingen, og er et av flere verktøy som er viktige og blir brukt for å utvikle andre

samfunnsområder som samferdsel, skole, by- og tettstedsutvikling. Skal arkivfeltet etablere seg som

et fagfelt på lik linje med andre fagområder som er viktig for utvikling av samfunnet, må vi ta i bruk

disse virkemidlene for å sikre fagfeltets integritet og interesser. Vi må politisere fagfeltet og sørge for

å få på plass politisk forpliktende vedtak som utvikler arkivfeltet og sikrer arkivfaget.

Til grunn for arbeidet med regionreform i 2016 ligger Meld. St. 22 (2015–2016) Nye folkevalgte

regioner – rolle, struktur og oppgaver. Regionreformen skal også bidra til å styrke lokaldemokratiet

på regionalt nivå, og helhetlig samfunnsutvikling er viktig for å kunne nå de mange og ofte

motstridende målene for samfunnet vårt. Her bør målet om å sikre helhetlig samfunns-

dokumentasjon gjennom bevaring og formidling av arkiver fra både offentlige og private

virksomheter, spilles inn når oppgavene til de nye regionene skal meisles ut.

Hovedprinsippene som ligger til grunn for oppgavefordelingen mellom statlig, regional og kommunal

sektor, er at oppgaver bør legges på lavest mulig effektive nivå, at staten bør ta seg av oppgaver som

skal gjennomføres likeartet over hele landet, og at oppgaver som forutsetter lokalt kjennskap og

initiativ bør delegeres til region- eller kommunenivå.

Forventningsbrevet som Riksantikvaren hvert år sender ut til fylkeskommunene viser en systematisk

samhandling mellom forvaltningsnivåene. For å sikre at viktige kulturminner i Norge ikke går tapt, har

Riksantikvaren utarbeidet nasjonale mål og konkrete prioriteringer hvert år. For å nå målene er det

systematisk bygget opp tilskuddsordninger som forvaltningsmessig delvis er delegerte til

fylkeskommunene.6 En slik systematisk samhandling er ikke etablert på privatarkivfeltet i Norge.

Dette bør være et hovedtema i utviklingen av arkiv som politikkområde, jf. Vedlegg 6.

Ser vi nærmere på disse prinsippene og relaterer dem til arkivfeltet, kan oppgavene fordeles slik:

1. Oppgaver bør legges på lavest mulig effektive nivå.

4 Plan og bygningsloven §8-2, 2008. 5 Plan og bygningsloven § 3-4. 6 Se Hordaland fylkeskommune, Kulturminnevern og museum lest 20. september 2016 på: http://www.hordaland.no/nn-NO/kultur/kulturminnevern-og-museum/.

http://www.hordaland.no/nn-NO/kultur/kulturminnevern-og-museum/

24

De tjenesteproduserende deler av den nye regionens virksomhet stiller krav om geografisk nærhet, effektivitet og lokal kjennskap og kan være tjent med en desentralisert organisering, for eksempel med regionale eller lokale nav plassert på strategiske steder. En desentralisert oppgave som de nye regionene kan og bør ha er bevaring og formidling av arkiv, både fylkeskommunale, kommunale arkiv og koordineringsansvar for bevaring av bevaringsverdige arkiv etter private virksomheter. Det forutsetter at man har kompetente arkivinstitusjoner som kan ivareta oppgavene.

2. Staten bør ha oppgaver som skal gjennomføres på likearta vis. Statens oppgaver bør kunne avgrenses til lovgivning, nasjonal utjamning, samordning og å stille økonomiske midler til rådighet – både som del av rammetilskuddet og øremerkede midler til nyskapende utviklingsarbeid.

3. Oppgaver som forutsetter lokalt kjennskap og initiativ bør delegeres til region- eller kommunenivå. Alle myndighets- og ansvarsområder innenfor arkivfeltet som innebærer a) å gi strategisk retning til samfunnsutviklingen og b) å samordne offentlig innsats og virkemiddelbruk, er godt egnet for folkevalgt regional styring.

Vår analyse og anbefalinger

Kort oppsummering av spørreundersøkelsen

De fylkeskoordinerende institusjonene for privatarkivarbeid gir en entydig tilslutning til det strategisk

viktige ved å ha et landsdekkende nettverk av institusjoner som koordinerer arbeidet med

privatarkiv, dvs. til alle relevante aktører på privatarkivfeltet i fylket og regionen. Alle mener

ordningen bør videreføres.

Undersøkelsen viser at de fylkeskoordinerende institusjonene har en ulik og vekslende funksjon og

innsats i fylkene. De har også en vekslende forankring i lokal og regional forvaltning. Samtidig kan det

vises til gode resultater i flere fylker:

Regional arbeidsdeling, samarbeid i konkrete bevaringsprosjekter

Planarbeid, planmetodikk og regionale bevaringsplaner

Faglig kvalitetssikring av privatarkivarbeid i mindre institusjoner

Kompetanseutvikling og nettverksbygging regionalt

Fungerer som viktige lytteposter for Arkivverket

For bedre å fylle Riksarkivarens rolle i nasjonal koordinering, foreslås det at det tas initiativ til å

avklare ansvar og oppgaver for bevaring av privatarkiv lokalt og regionalt og tydeliggjøre

fylkeskommunalt ansvar som planmyndighet også på arkivområdet.

Det påpekes i evalueringen at det kreves ressurser til koordineringen og mer ressurser til

privatarkivarbeid generelt. Det bør følge egne midler med fylkeskoordineringsansvaret samt en

25

instruks for hva som ligger i oppgaven. Det må videre være forankring sentralt, med bl.a. tettere

kontakt og dialog, og erfaringsutveksling mellom institusjonene.

Det foreslås også jevnlig evaluering av ordningen med fylkeskoordinerende ledd. En samlet vurdering

av hvilke institusjoner som skal ha slike oppgaver må foretas i sammenheng med kommune- og

regionreformen og med organisatoriske endringer i Arkivverket. Intensjonen med

fylkeskoordinerende institusjoner bør utvikles videre i samspill med nye regioner, dvs. med ny

regionalforvalting som forutsettes både å videreføre fylkeskommunenes nåværende oppgaver og å

bli tilført nye oppgaver.

Hva kan gjøres for å styrke ordningen med fylkeskoordinerende

institusjoner for privatarkivarbeid i fylkene?

Som ledd i strategien for privatarkivfeltet i Norge er det viktig å se hva som fungerer. Hvordan kan og

skal vi i framtida sikre dette arbeidet og utvikle det? Har vi noe å lære av tilgrensende fagområder?

Det som fungerer

De fylkeskoordinerende institusjonene for privatarkivarbeid gir en entydig tilslutning til det strategisk

viktige ved å ha en ordning med fylkeskoordinerende institusjoner som koordinerer alle relevante

aktører på privatarkivfeltet i sin region. Det er gjort mye bra koordineringsarbeid på tross av

manglende ressurser til dette arbeidet. Slikt arbeid er det viktig å bygge videre på. Og vi legger derfor

fram forslag til hvordan arbeidet kan styrkes.

Hva har ellers fungert?

Enkelte institusjoner har oppnådd politisk tilslutning til sin rolle og får støtte gjennom bevilgninger

over statsbudsjettet, som: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, Misjonsarkivet og Skeivt arkiv.

Hva kjennetegner disse institusjonene?

- De har et klart definert ansvarsområde (med nasjonalt utgangspunkt). - De er faglig godt forankret.

Arkivverkets Norsk olje- og gassarkiv ved Statsarkivet i Stavanger, er eksempel på et initiativ som er

rettet mot en næringssektor. Det viktige med slike tiltak mot en sektor- eller bransje, er at de legger

grunnlag for å bygge opp spesialkompetanse og gir et helhetsperspektiv på bevaringsarbeidet.

Oppbevaring av arkivene kan likevel skje i flere aktuelle institusjoner med utgangspunkt i

arkivskapernes (bedriftenes/organisasjonenes) regionale tilhørighet og virkeområde. Det vil derfor

være viktig å etablere denne typen sektoransvar i et godt samspill mellom sentrale og regionale

institusjoner.

Tiltak for å styrke ordningen med fylkeskoordinerende institusjoner for

privatarkivarbeid i fylkene:

1. Forankre rollen til fylkeskoordinerende institusjoner i fylkeskommuner og nye regioner; dvs. i

fylkeskommunenes planansvar og regionale utviklingsoppgaver.

26

2. Tydeligere nasjonal koordinering av arbeidet (Riksarkivarens oppgave), bedre avklaring av

oppgaver og konsekvent samordning mellom ”nasjonale” institusjoner - som Riksarkivet,

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, Nasjonalbiblioteket, Misjonsarkivet og Skeivt arkiv -

samt de fylkeskoordinerende institusjonene for privatarkivarbeid.

3. Styrke nettverket av fylkeskoordinerende institusjoner for privatarkivarbeid på landsplan.

4. Ivareta og overføre erfaringer og resultater mellom fylkene med tettere kontakt og dialog.

5. Fremme forslag om økte utviklingsmidler og styrke driftsmidlene til fylkeskoordinerende

institusjoner for privatarkivarbeid.

Synliggjøre behov for utviklingsmidler som står i forhold til oppdrag og utfordringer og

arbeide for å styrke driftsmidlene til institusjoner (arkiv, museum, bibliotek) som arbeider

med privatarkiv. Det krever en rolleavklaring og mer systematisk samhandling mellom

forvatningsnivåene.

6. Arbeidet med samhandlings- og bevaringsplaner må videreføres med sikte på å dekke hele

landet (alle fylker, alle regioner).

Planarbeidet bør utvikles på basis av erfaringer med spesialisering og regional samordning

og må også omfatte museer som bevarer arkiv. Ledd i dette er også at museumssektoren

involveres sterkere i planarbeidet.

7. Arkivoppgavene må defineres og beskrives tydelig som tema i oppgavefordelingen i ”nye”

kommuner og fylkeskommuner/regioner.

Fylkeskommunene skal legge til rette for at det finnes organisatoriske og økonomiske

virkemidler som fremmer kvalitet, profesjonalitet, spesialisering, utjevning og samhandling

på tvers av kommunegrenser og mellom forvatningsnivåene. Fylkeskommunene er tillagt

regionalt planansvar, og politisk vedtatte regionale planer skal: «legges til grunn for regionale

organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen».7 Skal

vi styrke arbeidet med privatarkiv, er det derfor viktig å forankre arbeidsfeltet i det

fylkeskommunale planarbeidet og i de nye regionene.

8. Arkivlov og -forskrift revideres slik at arkivlovens bestemmelser om privatarkiv styrkes.8

Et mål i lovarbeidet er at det tilrettelegges for en god ansvarsdeling og samordning mellom

forvaltningsnivåene (stat, fylke, kommune). Riksarkivarens rolle som koordinator på

privatarkivfeltet bør inn i loven og den nasjonale strukturen med ansvarsdeling og

samordning mellom forvaltningsnivåene kort beskrives i forskriften, jf. overordnet

beskrivelse i Riksarkivarens retningslinjer for arbeidet med privatarkiver – som også bør

revideres.

Andre lover som kan nevnes er kulturloven - selv om den er en generell rammelov.9

7 Plan- og bygningsloven § 8-2, 2008. 8 Arkivlovens formålsparagraf skiller ikke mellom offentlige arkiv og privatarkiv:

Føremålet med denne lova er å tryggja arkiv som har monaleg kulturelt eller forskingsmessig verde

eller som inneheld rettsleg eller viktig forvaltningsmessig dokumentasjon, slik at desse kan verta tekne

vare på og gjorde tilgjengelege for ettertida.

Arkivlovens bestemmelser om privatarkiv må likevel sies å ha liten betydning som virkemiddel for å oppfylle lovens formål. 9 Formålet med loven er å fastlegge offentlige myndigheters ansvar for å fremme og legge til rette for et bredt

spekter av kulturvirksomhet, med kulturvirksomhet mener en bl.a.

b. verna om, fremja innsikt i og vidareføra kulturarv

27

Kulturloven slår fast at virkemidler og støtteordninger er viktige politikkområder innenfor alle

de tre forvatningsnivåene.10 Skal vi styrke arbeidet med bevaring av privatarkiv, må vi derfor

også arbeide for å styrke støtteordningene nasjonalt, regionalt og lokalt. Dette er vanskelig,

men viktig.

Hva er også viktig for å sikre arbeidet med privatarkiv framover?

1. Faglig forankring (koordinering og bevaring) – i arkivinstitusjoner nasjonalt, regionalt og

lokalt – og i museer og bibliotek som er aktive på privatarkivfeltet.

2. Lokal forankring – i arkivinstitusjoner, i museer, gjerne også i frivillig sektor (historielag og

liknende) mht. samarbeid om bevaringsplanarbeid og formidling.

3. Utvikling av arbeidsdeling og samarbeid – med museums- og biblioteksektoren – f.eks. om

innsamlingsstrategier, bevaringsplanarbeid og formidling.

4. Være åpen for nye initiativ – fra bl.a. aktivist- og interessegrupper som har interesse og

engasjement for et spesielt område eller fagfelt (som Oslo byarkiv med Oslos multikulturelle

arkiver, utvidelsen av Arbeiderbevegelsens arkiv og biblioteks virkeområde, Skeivt arkiv,

Misjonsarkivet m.fl.).

5. Politisk forankring: Privatarkiver har falt utenfor en naturlig ansvarsdeling mht.

forvaltningsnivåene. Ved å opprette en struktur liknende kulturminneforvaltningen for selve

privatarkivarbeidet vil dette arbeidet kunne synliggjøres og få mer overordnet planmessighet

og tyngde.

Arkivloven gir Riksarkivaren begrenset mulighet for å bygge en forvaltningsstruktur slik

kulturminneloven gir for kulturminneforvaltningen. Den regionale rollen må derfor

tydeliggjøres/utvikles i Riksarkivarens retningslinjer for privatarkivarbeidet og forankres

klarere i arkivloven, jf, pkt. 8 foran.

6. Nettverksutvikling på privatarkivfeltet: Er det noe vi kan lære av fotobevaringsarbeidet/

fotonettverket?

Erfaringer fra fotobevaringsnettverket viser at et viktig premiss for å etablere et godt

fungerende faglig nettverk er viljen til å satse på og bygge opp kompetanse på fagfeltet –

uavhengig av om dette er i en arkiv-, museums- eller biblioteksinstitusjon. Man bør se på

muligheten for et nærmere samarbeid mellom privatarkiv- og fotoansvarsinstitusjoner for å

sikre god håndtering av foto som en del av privatarkivarbeidet.

Gode erfaringer fra fotobevaringsnettverket er å: a) inkludere de institusjonene som er

interessert i og har kompetanse på privatarkiver, og b) bygge og tilby kompetanse.

7. Flere av de eksisterende ressursinstitusjonene tar på seg et bransje-/sektoransvar og et

ansvar for å bevare digitale privatarkiver. Et slikt ansvar kan også tas av regionalt baserte

institusjoner som går i samarbeid med bransjeorganisasjoner ol.

Bokstav b omfatter arkiv, bibliotek, museer, materiell og immateriell kultur.

10 Kulturloven § 4: Fylkeskommunen og kommunen skal syta for økonomiske, organisatoriske, informerande og andre relevante verkemiddel og tiltak som fremjar og legg til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd regionalt og lokalt.

28

Konklusjoner

Grunnstrukturene for privatarkivarbeidet er definert nasjonalt. Undersøkelsen viser at nesten alle

fylkene har på plass en koordinerende institusjon og et fylkesdekkende nettverk. Disse fungerer ulikt,

men med tanke på usikker - til dels manglende - finansiering av arbeidet, må resultatene sies å være

gode.

Ansvarsinstitusjonene bør få tydeligere og mer likeartet ansvar og oppgaver; slik at det oppnås god

arbeidsdeling, med effektiv bruk av kompetanse og ressurser i alle deler av landet.

Oppgaven som fylkeskoordinerende institusjon skal være forankret i fylkeskommunen, og beskrevet i

fylkeskommunale kulturplaner (der slike planer finnes). Uten slik forankring blir arbeidet med

privatarkiver liggende utenfor ansvarsområdet til lokal- og regionalforvaltningen, som helt eller delvis

er bevaringsinstitusjonenes oppdragsgivere og ansvarlige for finansiering av arbeidet. Her gjenstår

mye. Der slik forankring mangler, bør det tas opp med fylkeskommunen (eller de nye «regionene»

som er under etablering) om det finnes bedre løsninger.

Arbeid med bevaringsplaner er nødvendig, særlig i vår digitale tid hvor arkiv lett går tapt. Mange

fylker har slike bevaringsplaner for privatarkiv, på ulike nivåer og etter ulike planprosesser. Etter at

planarbeidet er gjennomført, er det avgjørende å følge opp med konkrete tiltaksplaner for å nå

målene. Den store svakheten i privatarkivarbeidet er at det mangler tilskuddsordninger som kan

brukes for å styrke samhandling og dialog mellom statlige fagmyndigheter og lokale/regionale

institusjoner. Målrettet innsats av prosjekt- og utviklingsmidler kan bli et godt virkemiddel til å støtte

opp under nyskaping i teori, metodikk og analyse; og til å utfordre og stimulere det praktiske

bevaringsarbeidet. Finansiering og prosjektarbeid i samhandling mellom stat, fylkeskommune og

kommune på kulturminnefeltet og bibliotekområdet kan være modeller å strekke seg etter.

Arkivsektoren har en utfordring med å bidra til å bevisstgjøre politikere regionalt og lokalt, bl.a.

gjennom planarbeid (spille inn til regionale kulturplaner). Men det er tungt å få ut økonomiske

ressurser til dette arbeidet regionalt, uten at det stimuleres fra sentralt hold (jf. kulturminnevernets

arbeid med fartøyvern og kulturminneplaner). Erfaring viser at sentrale midler utløser ressurser også

lokalt/regionalt. Stimulans fra sentralt hold vil øke muligheten for å få likeverdige funksjoner på

arkivområdet og gode fagmiljøer for arkiv i alle landets fylker/regioner.

Vedlegg

1. Status privatarkiv i arkivstatistikken 2015 2. Oversikt over fylkeskoordinerende institusjoner og arkivbevarende institusjoner i de enkelte

fylkene 3. Presentasjoner fra dialogmøte 22. september 2016:

3.a Bjørn Bering: Fylkeskoordinerende institusjoner for privatarkiv 3.b Ellen Røsjø: Evaluering av fylkeskoordinerende ledd i privatarkivarbeidet 3.c Anne Aune: Fylkeskommunens rolle og planarbeid

4. Om organiseringen av kulturminneforvaltningen og forholdet mellom fylkeskommunene og Riksantikvaren

5. Om fotobevaringsarbeidet /fotonettverket

Privatarkiv – status 2015

Status privatarkiv 2015 1

2015: 508 650 hyllemeter totalt


Andel total tilvekst 2015: 19 438

Status privatarkiv 2015

Privatarkiv: 110 507 hyllemeter

3

Status bevaring av digitale arkiv

Institusjonstype Uttrekk

offentlig

sektor

Uttrekk

privat

sektor

Arkivverket

(Riksarkivet, Samisk

arkiv og statsarkiva)

1124 18

(Fylkes)kommunale

arkivinstitusjoner

1020 8

Andre

arkivinstitusjoner

4

Museer 0

Bibliotek 0

SUM 2 144 30


Mange aktører – få store

• Privatarkiv bevares i til sammen 131 bevaringsinstitusjoner - 46 arkivinstitusjoner, 58 museer, 5 fagbibliotek og 22 folkebibliotek.

• Mengden i institusjonene varierer fra 1 hyllemeter til Riksarkivets 15 901 hyllemeter.

• Det er relativt få institusjoner av en viss størrelse som bevarer PA:

• De 20 største bevarer 74,5 % av materialet – 82 317 hm. av totalen på 110 507 pr. 2015.


20 største institusjoner på privatarkiv i hm. 2015 Total bestand hm. Privatarkivbestand hm.

1 Riksarkivet 117 569 15 901

2 Bergen Byarkiv – Lokalhistorisk arkiv i Bergen (LAB) 33 805 10 075

3 Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (Arbark) 7 552 7 552

4 Statsarkivet i Stavanger 13 880 5 833

5 Nasjonalbiblioteket 4 900 4 900

6 Arkiv i Nordland 7 883 4 885

7 Østfoldmuseene 4 498 4 377

8 Vestfoldarkivet 4 402 3 053

9 Aust-Agder museum og arkiv 8 230 3 000

10 Statsarkivet i Trondheim 30 237 2 753

11 Statsarkivet i Kristiansand 11 596 2 670

12 Stiftelsen Lillehammer museum, Opplandsarkivet, avd. Maihaugen 2 750 2 550

13 Statsarkivet i Bergen 25 000 2 500

14 Oslo byarkiv 21 049 2 175

15 Statsarkivet i Tromsø 13 945 1 965

16 Misjonsarkivet 1 736 1 736

17 Norsk Folkemuseum 1 722 1 722

18 NTNU, Universitetsbiblioteket i Trondheim 1 651 1 651

19 Anno museum 1 564 1 519

20 Telemark Museum 1 500 1 500

Sum 164 095 82 317 Status privatarkiv 2015 6

Tilgjengelighet – stor andel uordnet Institusjonstype

Hyllemeter

privatarkiv

Tilvekst siste år Hyllemeter

privatarkiv som er

ordnet og

katalogisert

Andel av privatarkiv

som er ordnet og

katalogisert

Arkivverket

(Riksarkivet, Samisk

arkiv og statsarkiva)

35 119

1 254

24 863

71 %

Andre statlige

arkivinstitusjoner

(Nasjonalbiblioteket)

4 910

220

3 910

80 %

(Fylkes)kommunale

arkivinstitusjoner

28 456

1 632

16 806

59 %

Andre

arkivinstitusjoner

14 420 606 11 256 78 %

Museer 24 187 755 14 676 61 %

Folke- og fagbibliotek 3 415 241 2 370 69 %

SUM 110 507 4 708 73 881 67 % Status privatarkiv 2015 7

Hvor tilgjengelig informasjon på nett? Institusjonstype

Antall enkeltarkiv Herav antall

privatarkiv,

enkeltarkiv

Antall publiserte arkiv

på arkivportalen

Andel publiserte arkiv

Kommunale

arkivinstitusjoner

37 517 12 336 17 606 47 %

Arkivverket 25 874 9 768 21 966 85 %

Andre statlige

arkivinstitusjoner

(Nasjonalbiblioteket

Stortingsarkivet)

6 090 6 006 0 0 %

Andre

arkivinstitusjoner

5 914 5 848 2 511 42 %

Museer 18 446 17 392 2 442 13 %

Bibliotek (fag- og

folkebibliotek – FB 0)

1 365 1 363 648 47 %


Digitalisert analogt materiale og ulike medietyper 2015 Digitalisering av papirdokumenter (bilder) og ulike medier

Institusjonstype

Foto

Registrerte

foto

Digitaliserte

foto

Digitalisert

papirbasert

materiale

Arkivverket 6 363 665 115 417 109 979 58 000 000

Andre statlige

arkivinstitusjoner

7 007 500 7 500 759 933 2 051 244

(Fylkes)kommunale

arkivinstitusjoner

6 819 780 1 164 602 671 977 3 896 502

Andre arkivinstitusjoner 9 390 098 251 156 281 889 278 645

Museer * Tallene for museer gjelder foto i

privatarkiv. Museer leverer statistiske

opplysninger om foto i egen samling til

Museumsstatistikken.

7 233 458* 2 083 328* 608 801 284 265

Folke- og fagbibliotek 327 031 110 999 114 053 146 269

SUM ca. 37 141 532 3 730 002 2 546 632 64 656 925


Fylkenavn

FylkeskoordinerendeInstitusjon:

Etat/Eierstruktur: PlanerogAvtaler: Institusjonermedprivatarkiv/eventueltavtalepartnere

Østfold StatsarkivetiOslo Arkivverket PrivatarkivarbeidvedmuseeneiØstfold–

2009http://issuu.com/norsk_kulturrad/docs/privatarkiv-i-musea?e=3024340/1506456

ØstfoldmuseeneIKAØstfoldRakkestadlokalsamlingFylkeskonservatoreniØstfold

Akershus MiA-MuseeneiAkershus(tidl.Akershusfylkesmuseum)

Stiftelse(AkershusFKogAkershusKulturvernråd)

§4Stiftelsenssamlinger…”lokalavdelingenssamlinger…arkivalia…””samlingen…arkivalia…somerbyggetoppavstiftelsen.”Eldreutredninger:• Forslagtilorganiseringogdriftav

lokalhistoriskearkiviAkershus• ArkivbevaringiAkershus1994InnsamlingsplanforMiA–ferdigstilt2016.Omhandlerprivatarkivgenereltogspesielt.

ÅskommuneslokalhistoriskearkivSkilokalhistoriskearkiv,SkibibliotekFolloarkivet(FrognogOppegårdkommunersarkiver)MuseeneiAkershus(ialt19avdelinger,tidligereautonomemuseer,derflerehararkiv.4avdelingerarbeideraktivtmedarkivogbrukerASTA.MuseumstjenestenmottarprivatarkivforheleAkershus.)VitenparkenCampusÅs(tidl.Norsklandbruksmuseum)BærumbibliotekAskerbibliotekDokumentasjonssenteretformusikk(DriftesavAkershusmusikkrådpåKjellerisamarbeidmedFylkesbiblioteketiAkershus.Samlerinnlyd,noterm.m.innenformusikk,dansosv.)Flerehistorielag

Fylkenavn



Oslo Oslobyarkiv

Oslokommune Bevarings-ogutviklingsplanfor

privatarkiviOslo,2015:http://www.oslo.kommune.no/OBA/publikasjoner/privatarkivplan.pdfSamarbeidsavtaler:ArbarkogRiksarkivetNasjonalbiblioteketogRiksarkivetOslobyarkivogStatsarkivetiOsloOslobyarkivogOsloMuseum

NasjonalbiblioteketArbeiderbevegelsensarkivogbibliotekStortingsarkivetRiksarkivetOslobyarkivNorskTekniskMuseumNorskTelemuseumNorskMaritimtMuseumJødiskmuseumiOsloNorgesHjemmefrontmuseumHL-senteret(SenterforstudieravHolocaustoglivssynsminoriteter)NorskLutherskMisjonssambandIkkeaktive:StatsarkivetiOsloOsloMuseum(kunfotosamlinger)NorskFolkemuseumNasjonalmuseetforkunst,arkitekturogdesignKulturhistoriskmuseumMunch-museetVigeland-museetSkimuseetiHolmenkollenDeichmanskebibliotek

Hedmark StatsarkivetiHamar

Arkivverket 2013Bevarings-ogaktivitetsplanforprivatarkiviHedmarkhttps://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Hamar/Privatarkiv/Bevaringsplan-Hedmark

StatsarkivetiHamarArbeiderbevegelsensarkiviHedmarkAnnomuseum(AnnomuseumertidligereHedmarkfylkesmuseumogbeståravNorskSkogmuseum,Glomdalsmuseet,TrysilEngerdalmuseum,Kongsvingermuseum,Domkirkeodden,

Fylkenavn



MuseaiNord-ØsterdalogMigrasjonsmuseet.)NorskSkogfinskmuseum

Oppland StatsarkivetiHamar

Arkivverket 2010Bevarings-ogaktivitetsplanforprivatarkiviOppland.PlanenerutformetisamarbeidmedSekretariatetforOpplandsarkivet.https://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Hamar/Privatarkiv/Bevaringsplan-Oppland

StatsarkivetiHamarSekretariatetforOpplandsarkivetStiftelsenLillehammermuseuminkl.Opplandsarkivet,avd.MaihaugenOpplandsarkivet,avd.Gudbrandsdals-museaOpplandsarkivet,avd.Randsfjord-museeneOpplandsarkivet,avd.MjøsmuseetOpplandsarkivet,avd.ValdresmuseaValdresfolkemusikkarkivTradisjonsmusikkarkivetMjøsmuseetFolkemusikkarkivetforNord-GudbrandsdalenFolkemusikkarkivetforSør-GudbrandsdalFylkesarkivetiOpplandNorskvegmuseum

Buskerud Vestfoldarkivet BuskerudfylkeskommunekjøpertjenesterfraVestfoldarkivettilkoordineringavarbeidetmedprivatarkiv

2016:EtableringavetprosjektforBevaringsplanarbeidiregiavBuskerudmuseet–oppstartjanuar20172015:Rapport-PRIVATARKIVIMUSEENE-enarkivutredningiBuskerud,http://www.vestfoldarkivet.no/wp-content/uploads/2016/10/Rapport_privatarkiv-Buskerud.pdfBevaringspolitikkutarbeideti2006-2007:IKAKongsberg

StatsarkivetiKongsbergIKAKongsbergDrammenByarkivArbeiderbevegelsensarkivogbibliotekGolbygdearkivHolbygdearkivHolebygdearkivÅlbygdearkivEikerArkiv–avdelingVestfossenEikerArkiv–avdelingSolbergelvaHemsedalbygdearkivHurumlokalhistoriskearkiv

Fylkenavn



EikerArkivDrammensmuseumArbarkNoreogUvdalbygdearkiv

NoreogUvdalbygdearkivRingerikesmuseum,BuskerudmuseetBuskerudfylkesfotoarkiv,BuskerudmuseetHallingdalmuseum,BuskerudmuseetLågdalsmuseet,BuskerudmuseetKunstnerdalenkulturhistoriskemuseum–avd.Sigdalmuseum,Folkemusikksenteret,BuskerudmuseetVeienKulturminnepark,BuskerudmuseetBergverksmuseetBlaafarveværketCementmuseetDrammensmuseumMotorsportsmuseetiLierLierhistorielagFlesberghistorielag

Vestfold Vestfoldarkivet VestfoldmuseeneIKSeidav9kommunerogfylkeskommunen

2015:BevaringsplanunderrevisjonOverordnetbevaringsplanforprivatarkiveriVestfold-2008http://www.vestfoldarkivet.no/wp-content/uploads/2012/02/Bevaringsplan-Vestfoldarkivet.pdfSamarbeidsavtaler:VestfoldarkivetogStatsarkivetiKongsbergVestfoldarkivetogIKAKongsberg

Vestfoldmuseene,avdelingVestfold-arkivetPreusMuseumLokalhistorisksenterHortenHedrumhistorielagBergerMuseumsforeningJarlsbergHovedgård(privat)EidsfossJernverk(privat)

Telemark StatsarkivetiKongsberg

Arkivverket 2015:nettverketTelemarksarkivethttp://telemarksarkivet.no/SamhandlingsplanforprivatarkiviTelemark–http://vemork.visitvemork.no/files/2015/

Parterisamhandlingsplan:StatsarkivetiKongsbergTelemarkmuseumVest-TelemarkmuseumNorskIndustriarbeidermuseummed

Fylkenavn



07/PRAKT-Prosjektrapport_27-01-15.pdfSamarbeidsavtaleSAKOogmuseeneiTelemark

ArbeiderbevegelsensarkiviTelemark

Aust-Agder Aust-Agdermuseumogarkiv

Aust-AgdermuseumogarkivIKSavd.KUBENEidav15kommunerogfylkeskommunen

Feb.2016:Bevarings-oginnsamlingsplanforprivatarkivfraAust-Agder.http://www.kubenarendal.no/media/138938/Bevarings-og-innsamlingsplan-for-privatarkiv-fra-Aust-Agder-Rapport.pdf(BIPA)Delprosjekt1–Privatarkividepot01.03.2013

Aust-AgdermuseumogarkivmedGrimstadbysmuseerogSetesdalsmuseet

Vest-Agder StatsarkivetiKristiansand

Arkivverket Overordnetavtalefra2006medVest-Agderfylkeskommunesomprioritererprivatarkivarbeidide11vestligekommuneneifylket.Samhandlingsplanfordennedelenavfylketinnbefattersamarbeidsavtalermedallede11vestligekommunene,samtmedV-A-museetLista,V-A-museetFlekkefjordogLindesnesbibliotek

StatsarkivetiKristiansandVest-Agder-museetBredalsholmendokkogfartøyvernsenterVest-Agder-museet–ListamuseumVest-Agdermuseet–FlekkefjordmuseumFlekkefjordkommune-LiengårdenSøgnebibliotekVenneslabibliotekStiftelsenArkivet

Fylkenavn



Rogaland Statsarkiveti

StavangerArkivverket Samhandlingsplanforprivatarkivarbeidet

iRogaland-2009”Detviktigsteelementiensamhandlingsplanvilværeenoversiktoverhvilkearkiverdenenkelteinstitusjonskalprioritereåsamleinnogbevare.”

Parterisamhandlingsplan:StatsarkivetiStavangerIKARogalandStavangerbyarkivMisjonsarkivetDalanefolkemuseumJærmuseetHaugalandmuseeneRyfylkemuseetMuseumStavangerAndreinstitusjoner:NorskLydinstituttSaudalokalarkivNorskOljemuseumArkeologiskmuseumStavangerbibliotekSolabibliotek

Hordaland Hordalandfylkesarkiv

HordalandFylkeskommune

REGIONALKULTURPLANFORHORDALAND2015-2025inkl.arkivervedtatthttp://www.hordaland.no/globalassets/for-hfk/plan-og-planarbeid/regionale-planar/hfk_kulturplan.pdfSamhandlingsplanforprivatarkivhttp://www.hordaland.no/nn-NO/arkiv-og-dokumentasjon/privatarkiv-og-minnesamlingar/

Parterisamhandlingsplan:BergenByarkiv/LokalhistoriskarkiviBergen(LAB)HordalandfylkesarkivInterkommunaltarkiviHordalandStatsarkivetiBergenSkeivtarkivBergensSjøfartsmuseumHardangerogVossmuseumMuseumVestMuseumssenteretiHordaland(tidl.Salhus)Norskvasskraft-ogindustristadmuseumSunnhordlandmuseum

Fylkenavn



OsterøyMuseumUniversitetsbiblioteketiBergen,SpesialsamlinganeArneBjørndalenssamlinger(folkemusikk)

SognogFjordane

FylkesarkivetiSognogFjordane

SognogFjordaneFylkeskommune

2015:IKAMRogSFF–regionalbevaringsplanprivatarkiv

FylkesarkivetiSognogFjordanemedArbeidararkivetiSognogFjordaneSogndallokalhistoriskearkivViklokalhistoriskearkivJølsterlokalhistoriskarkivFjalerkommuneLusterkommuneGloppenkommuneMuseaiSognogFjordane

MøreogRomsdal

IKAMøreogRomsdal

IKAMøreogRomsdal

2015:IKAMRogSFF–regionalbevaringsplanprivatarkiv

IKAMøreogRomsdalmedFylkesFOTO-arkivetforMøreogRomsdalogArbarkiMøreogRomsdalFolkemusikkarkivetforMøreogRomsdalStiftingaNynorskkultursentrumHøgskuleniVoldaRomsdalsmuseetNordmøreMuseumSunnmøreMuseummedNorskMøbel-fagligSenterIshavsmuseet”Aarvak”StiftelsenKulturkvartaletAukrafolkebibliotekEidefolkebibliotekHaramfolkebibliotekHareidfolkebibliotekHerøyfolkebibliotek

Fylkenavn



KristiansundfolkebibliotekRaumafolkebibliotekSmølafolkebibliotekSulafolkebibliotekSurnadalfolkebibliotekÅlesundfolkebibliotekFylkesbiblioteketiMøreogRomsdal

Sør-Trøndelag IKATrøndelag IKATrøndelag Privatarkivimusea,http://issuu.com/norsk_kulturrad/docs/privatarkiv-i-musea?e=3024340/1506456SamhandlingsplanerDORAogDORA–MIST

StatsarkivetiTrondheimIKATrøndelagTrondheimbyarkiv(DORA)Stiftelsenforfolkemusikkogfolkedans(NTNU)MIST,MuseeneiSør-TrøndelagNTNU,UniversitetsbiblioteketiTrondheim

Nord-Trøndelag

IKATrøndelag IKATrøndelag Privatarkivimusea,http://issuu.com/norsk_kulturrad/docs/privatarkiv-i-musea?e=3024340/1506456

IKATrøndelag(DORA)Levangerfotomuseum,delavStiklestadNasjonaleKultursenterMuseetMidtVerdalbibliotekLevangerbibliotekNord-TrøndelagfylkesbibliotekNord-Trøndelagfylkeskommune

Nordland ArkiviNordland Nordlandfylkeskommune

2015:PrøvefylkeforbevaringsplanmetodikkSluttrapportfraprosjektet”Arkivimusea”–2009Lokalprosjektgruppe.Privatarkivimusea,

Parteriprosjektet:ArkiviNordlandHelgelandmuseumMuseumnordNordlandsmuseet(tidl.Saltenmuseum)Norskluftfartsmuseum

Fylkenavn



http://issuu.com/norsk_kulturrad/docs/privatarkiv-i-musea?e=3024340/1506456

Andreinstitusjoner:VefsnlokalhistoriskearkivArranlulesamiskesenterHurtigrutemuseetBallangenbibliotek

Troms StatsarkivetiTromsø

Arkivverket

2010OmenbevaringsplanforprivatarkiviTroms,notat2010ArkivsituasjonenhoslagogforeningeriTroms

StatsarkivetiTromsøSør-TromsMuseum(TrondenesHistoriskeSenter)Detfinsogsåarkivved:IKATromsUniversitetsbiblioteketTromsøbibliotekogbyarkivMidt-TromsmuseumPerspektivetmuseum

Finnmark Finnmarkfylkesbibliotek

Finnmarkfylkeskommune

Privatarkivimusea:https://issuu.com/norsk_kulturrad/docs/privatarkiv-i-musea?e=3024340/1506456SamhandlingsplanogBevaringsplan:http://www.finnmarkfylkesbibliotek.no/tjenester/privatarkiv/planer/Bestands-ogsamfunnsanalyse2015:http://finnmarksarkivene.no/wp-content/uploads/2016/03/Resultat-av-bestands-og-samfunnsanalyser-Finnmarksarkivene.pdfDetfinnesogsålinktilsammendragavanalysene:http://finnmarksarkivene.no/wp-content/uploads/2016/03/Sammendrag-av-analysene.pdf

Parterisamhandlingsplanogprosjekter:SamiskarkivIKAFinnmarkStatsarkivetiTromsøVerdensarvsenterforbergkunst-AltaMuseumRiddoDuottarMuseat(treavdelinger)DeanujaVarjjatMuseasiida(fireavdelinger)Museeneforkystkulturoggjenreisning(femavdelinger)Varangermuseum(treavdelinger)Finnmarkfylkesbibliotek

Fylkenavn



Resultateneavbestands-ogsamfunnsanalysenvildannegrunnlagforenrevidertbevaringsplan.Arbeidetstartertidligsthøsten2016.2015HandlingsplanforFinnmarksarkivene:http://finnmarksarkivene.no/?p=61

ER,10.11.2016

Bjørn Bering 22.09.2016

«koordinerende organ» Fylke Koordinerende organ

Oslo Oslo byarkiv

Akershus Akershus fylkesmuseum

Østfold Statsarkivet i Oslo

Hedmark Statsarkivet i Hamar

Oppland Statsarkivet i Hamar

Buskerud Vestfoldarkivet

Vestfold Vestfoldarkivet

Telemark Statsarkivet i Kongsberg

Aust-Agder Aust-Agder Museum og Arkiv

Vest-Agder Statsarkivet i Kristiansand

Rogaland Statsarkivet i Stavanger

Hordaland Fylkesarkivet i Hordaland

Sogn og Fjordane Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane

Møre og Romsdal Interkommunalt Arkiv Møre og Romsdal (*)

Sør-Trøndelag Interkommunalt Arkiv Trøndelag

Nord-Trøndelag Interkommunalt arkiv Trøndelag

Nordland Arkiv i Nordland

Troms Statsarkivet i Tromsø

Finnmark Finnmark Fylkesbibliotek

http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/

http://www.akersmus.no/

https://arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Statsarkivet-i-Oslo

https://arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Hamar

https://arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Hamar

http://www.vestfoldarkivet.no/om-vestfoldarkivet/velkommen-til-vestfoldarkivet/

http://www.vestfoldarkivet.no/om-vestfoldarkivet/velkommen-til-vestfoldarkivet/

https://arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Kongsberg

http://www.aaks.no/

http://www.aaks.no/

http://www.aaks.no/

https://arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Kristiansand

https://arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Stavanger

http://www.hordaland.no/Hordaland-fylkeskommune/Kultur/kulturplan/

http://fylkesarkiv.no/

http://www.ikamr.no/

http://www.ika-trondelag.no/ika/

http://www.ika-trondelag.no/site/index.php

http://www.arkivinordland.no/artikkel.aspx?AId=879&MId1=583

https://arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Tromsoe

http://www.fm.fylkesbibl.no/

Hvor er forankringen? Arkivloven?

«Riksarkivarens nasjonale system for privatarkiv»?

Riksarkivarens retningslinjer for privatarkiv?

Politiske utredninger og styringsdokumenter?

Hva står om de fylkeskoordinerende i melding om Arkiv, 2013?

Arkivutvikling lokalt og regionalt? - «… å gi de interkommunale arkivene magasinkapasitet til bevaring av de historiske arkivene og kapasitet til å gjøre disse tilgjengelige. En annen løsning er å bygge ut de fylkeskommunale arkivene til også å omfatte historiske arkiv fra kommunene» (…) «i enkelte kommuner kan finnes løsninger ved samordning og utbygging av lokale kulturinstitusjoner, så som bibliotek og museum». «Spørsmålet bør kunne tas opp i tilknytning til de enkelte fylkesplanene som blant annet skal samordne statens, fylkeskommunens og hovedtrekkene i kommunenes kulturvirksomhet». I hvilket arkivpolitisk dokument står dette?

Riksarkivarens retningslinjer 2.3.3 Det bør utarbeides overordnede bevaringsplaner på nasjonalt og regionalt nivå. Arbeidet med nasjonal bevaringsplan samordnes av Riksarkivaren, mens arbeidet med regionale bevaringsplaner samordnes av koordinerende organer på fylkesnivå utpekt av Riksarkivaren. Hver enkelt depotinstitusjon bør i størst mulig utstrekning harmonisere egen bevaringsplan med overordnede bevaringsplaner.

Prosess

Vi viser til korrespondanse og samtaler om saken. I samråd med ABM-utvikling la Riksarkivaren opp til et samarbeid med de enkelte fylkeskommuner med sikte på oppnevning av ansvarsinstitusjoner. Statsarkivet i det enkelte distrikt ble bedt om å ta kontakt med andre aktører og institusjoner med sikte på å døfte samarbeidsformer og oppgaver. Videre la Riksarkivaren vekt på at det skulle finnes hensiktsmessige løsninger etter felles forslag fra statsarkivene og fylkeskommunene. Inntil man hadde en omforent løsing, skulle statsarkivet ivareta koordineringsfunksjonen.

(Riksarkivarens oppnevningsbrev, 29.11.2004)

«…ikke felles forslag..» Saken har tatt lang tid, blant annet fordi man i flere fylkeskommuner og statsarkiver har ønsket å avklare organisatoriske forhold, gjennomføre evalueringer og få avsatt ressurser før oppnevning ble foretatt. Dette er også grunnen til at man i noen fylker fortsatt legger opp til løsninger ”inntil videre”. I dette ligger enten at det ikke foreligger felles forslag til en mer langsiktig løsning og/eller at statsarkivet og fylkeskommunen ønsker å samarbeide videre for å kunne avklare nærmere organisatoriske og ressursmessige forutsetninger.

(Riksarkivarens oppnevningsbrev)

«…regionalt plan- og utviklingsarbeid»

Et viktig utgangspunkt for Riksarkivaren i dette arbeidet har vært at nettverket av ansvarsinstitusjoner skal medvirke til å forankre arbeidet med privatarkiver klarere i regionalt plan- og utviklingsarbeid og i kulturpolitikken. Målet har vært å finne fram til løsninger i alle fylker som både har tilslutning fra viktige aktører og er faglig og organisatorisk hensiktsmessige.

Nettverket av ansvarsinstitusjoner vil kunne være utgangspunkt for økt innsats i arbeidet med vern og formidling av privatarkiver regionalt og lokalt. Riksarkivaren ser fram mot et godt samarbeid med nettverket av koordinerende institusjoner.

(Riksarkivarens oppnevningsbrev)

Melding om Arkiv (2013)

For å betre samordninga og lyfte fagnivået etablerte Riksarkivaren og ABM-utvikling i 2003 eit landsdekkjande nettverk av koordineringsinstansar for privatarkivarbeidet. Riksarkivet er nasjonal koordinator, mens det i fylka er statsarkiv eller kommunale arkivinstitusjonar som har funksjonen som regionale koordinerande instansar.

(melding til Stortinget om Arkiv)

Og etter tolv år? ulik og vekslende innsats og funksjoner i fylkene

uklar og vekslende forankring i lokal- og regional forvaltning

gode resultater i flere fylker: Planarbeid, planmetodikk og regionale bevaringsplaner

Regional arbeidsdeling, samarbeid i konkrete bevaringsprosjekter

Faglig kvalitetssikring av privatarkivarbeid i mindre institusjoner

Kompetanseutvikling og nettverksbygging regionalt

Lytteposter for Arkivverket

Hvis videreføring? Forankre rollen i fylkeskommuner (og nye regioner!)

Konsekvent samordning mellom «nasjonale» institusjoner og fylkeskoordinerende

Styrke nettverket på landsplan

Videreføre planarbeidet (alle fylker, alle regioner)

Arkiv som tema i oppgavefordelingen, «nye» kommuner og fylkeskommuner (regioner)

Revidere Riksarkivarens retningslinjer

Ivareta og overføre erfaringer og resultater mellom fylkene!


Dialogmøte i Riksarkivet

22. september 2016

Møteplan • 1000–1005 Velkommen og kort introduksjon v/Ellen Røsjø

• 1005-1030 Om de fylkeskoordinerende ledd i privatarkivarbeidet. Om fylkeskommunens rolle og forholdet stat/fylke/kommune v / Bjørn Bering

• 1030-1045 Spørsmål og kommentarer

• 1045-1130 Spørreundersøkelse til de fylkeskoordinerende ledd – gjennomgang av svarene v/Ellen Røsjø

• 1130-1200 Enkel lunsj


• 1230-1300 Fylkeskommunenes rolle og planarbeid v/Anne Aune


• 1315-1345 Oppsummering og forslag v/arbeidsgruppa

• 1345-1400 Kaffe

• 1400-1600 Innspill og diskusjon

Dialogmøte fylkeskoordinerende ledd

Hvorfor møtet?

• Riksarkivarens privatarkivstrategi 2015-2020 http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivutvikling/Privatarkivstrategi-2015-2020

• Vår evaluering er ledd i den:

– Arbeidsgruppe: Anne Aune, Eli Solberg, Bjørn Bering, Ellen Røsjø

– Spørreundersøkelse til fylkeskoordinerende ledd

– Intervju med Norges Museumsforbund

– Dialogmøte 22. september

– Rapport: Evaluering av fylkeskoordinerende ledd i privatarkivarbeidet (oktober)







Nasjonal privatarkivstrategi

• Bestilling til RA i statsbudsjettet i 2 år

• En suksesshistorie basert på samarbeid

• Strategien: – Er en utviklings- og samhandlingsplan

– Fastlegger overordnede faglige strategier

– Viderefører lokale/regionale planer for privatarkiv basert på lokalkunnskap

– Metodikk for bevaringsplaner forankret i Samdok (basert på bestands- og samfunnsanalyse)


Strategi 2015 – 2020 i 8 punkter:

1) Revisjon av arkivlov og forskrift

2) Hensiktsmessig ansvars- og oppgavefordeling

3) Initiativ overfor næringslivet

4) Koordinerings- og utviklingsoppgavene styrkes

5) Stimulere regionale samlokaliseringstiltak

6) Digitalt skapt privatarkivmateriale

7) Økte midler til utviklingsarbeid

8) Felles metodikk


Bakgrunn • Retningslinjer for arbeidet med privatarkiver ble fastsatt av

Riksarkivaren med hjemmel i lov av 4. desember 1992 nr. 126 om arkiv § 14, med virkning fra 10. april 2002.

• Riksarkivet skal arbeide for at Riksarkivarens retningslinjer for arbeidet med privatarkiver blir fulgt opp,

• føre register over privatarkiv som er tatt vare på av offentlege og private oppbevaringsinstitusjoner (nå: arkivportalen.no) og

• holde oversikt over særskilt verneverdige privatarkiv og vurdere arkiv i forhold til arkivlovens § 13 om særskilt verneverdige privatarkiv.

• Et ledd i retningslinjene er nettverket med fylkeskoordinerende institusjoner, med en ansvarsinstitusjon i hvert fylke som ble satt i verk i 2004. Riksarkivet er nasjonal koordinator.


Spørsmål vi stilte til fylkeskoordinerende institusjoner

• Koordinering nasjonalt - forbedringsforslag

• Koordinering i fylket

• Om samhandling og bevaringsplaner i fylket

• Finansiering

• Forankring av oppdraget

• Hvordan rollen har fungert

• Behov for videreføring


Koordinering i fylket


Hvor ofte møter i året? Samordning med fotoansvarlig?


Arbeidsdeling

Har de arkivbevarende institusjonene i ditt fylke avklart arbeids- og ansvarsdeling på privatarkivfeltet?

Er dette gjort i form av formelle samarbeidsavtaler om bevaringspolitikk og arbeidsdeling?


Samhandlingsplaner?

Ligger denne tilgjengelig på nett?


Tilgjengelige samhandlings- og bevaringsplaner

• Oslo: https://www.oslo.kommune.no/getfile.php/Innhold/Natur%2C%20kultur%20og%20fritid/Byarkivet/Bevarings%20og%20utviklingsplan%20for%20privatarkiv%20i%20oslo.pdf .

• Hedmark: Hjemmesidene til SAH: http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Hamar/Privatarkiv/Bevaringsplan-Hedmark .

• Oppland: Hjemmesidene til SAH: http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Hamar/Privatarkiv/Bevaringsplan-Oppland .

• Vestfold: Bevaringsplan: http://www.vestfoldarkivet.no/wp-content/uploads/2012/02/Bevaringsplan-Vestfoldarkivet.pdf .

• Telemark: http://vemork.visitvemork.no/files/2015/07/PRAKT-Prosjektrapport_27-01-15.pdf . • Aust-Agder: Den er under utarbeidelse. Bevaringslan:

http://www.kubenarendal.no/media/138938/Bevarings-og-innsamlingsplan-for-privatarkiv-fra-Aust-Agder-Rapport.pdf .

• Hordaland: http://www.hordaland.no/nn-NO/arkiv-og-dokumentasjon/privatarkiv-og-minnesamlingar/ .

• Sør-Trøndelag: http://arkivverket.no/arkivverket/Privatarkiv/Samarbeid/Planer-og-avtaler . • Finnmark: http://www.finnmarkfylkesbibliotek.no/tjenester/privatarkiv/planer/.


https://www.oslo.kommune.no/getfile.php/Innhold/Natur%2C kultur og fritid/Byarkivet/Bevarings og utviklingsplan for privatarkiv i oslo.pdf

https://www.oslo.kommune.no/getfile.php/Innhold/Natur%2C kultur og fritid/Byarkivet/Bevarings og utviklingsplan for privatarkiv i oslo.pdf















































http://arkivverket.no/arkivverket/Privatarkiv/Samarbeid/Planer-og-avtaler





http://www.finnmarkfylkesbibliotek.no/tjenester/privatarkiv/planer/

I gang med et fylkesdekkende bevaringsplanarbeid?


Finansiering

• Hvordan er arbeidet med koordineringsoppgaven av privatarkivarbeidet i fylket ditt finansiert i din institusjon?

• Dette tolkes forskjellig. 5 fylker har øremerkede midler til koordineringsoppgaven. De fleste andre tar midler fra eget driftsbudsjett (for enkelte er det gitt som oppgave for et fylkesarkiv), noen har PA som oppgave, andre ikke og finner plass til dette.


Forankring Er arbeidet med koordinering av privatarkivfeltet i fylket forankret i fylkeskommunens planer (kulturplan eller annet)?

Er rollen som fylkeskoordinerende institusjon forankret i fylkeskommunen (gitt som en tydelig oppgave fra overordnet myndighet)?


Behov for å videreføre ordningen?


Nasjonal koordinering - forslag til å fylle rollen bedre

ressurser støtte incentiver planmessige regionale møter

tydelig kontaktperson RA tettere kontakt, bedre avklaring av oppgaver

RA holder jevnlige samlinger/etablerer nettverk

dialog med RA og blant de som jobber innen feltet, nye trekkes inn

idé-, informasjons-, erfaringsutveksling

samhandling, avklaring av oppgaver

oppfølging og tettere kontakt – tydelig hva RA skal bidra med

samarbeid RA deltar på enkelte regionale møter

temasamlinger, workshops

jevnlig evaluering av ordningen evaluering av om enhetene oppfyller sin rolle

tydeliggjøre fylkeskommunalt ansvar som planmyndighet

ledd i helhetlig samfunnsdokumentasjon

bør utarbeide nasjonal bevaringsstrategi basert på regionale og lokale strategier

lokal privatarkivbevaring knyttet til nasjonal strategi, ikke bare på fylkesnivå

gjerne finansiere ordningen helt eller delvis

anerkjenne regional forankring


Hvordan har rollen som FKI fungert? Forbedringsmuligheter?

• Nettverksorganisering og planarbeid virker. Enkelte steder har det ikke fungert og arbeidet har ligget nede. Fungerer ulikt og blir finansiert på ulikt vis. Dette er det viktig å bygge videre på.

• Det kreves ressurser til ordningen, til bevaringsplaner og mer ressurser til privatarkivarbeid generelt.

• Det bør følge egne midler med fylkeskoordineringsansvaret, samt en instruks for hva som ligger i oppgaven (klare forventninger).

• Forankring sentralt og erfaringsutveksling mellom institusjonene.

• Bl.a. nevnes at en totalvurdering av hvilke institusjoner som skal ha slike oppgaver må gjøres, og dette må ses i sammenheng med kommune- og regionreform og endringer i Arkivverket.

• Intensjonen med fylkeskoordinerende institusjoner kan utvikles i samspill med regionene.

• Det bør være tettere samarbeid med Riksarkivet og åpen invitasjon til deltakelse i pilotprosjekter. Dialogmøte fylkeskoordinerende ledd

Vår oppsummering foreløpig


Hva vil styrke ordningen med fylkes-koordinerende institusjoner?

• Tydeligere nasjonal koordinering av arbeidet. – tettere kontakt og dialog – bedre avklaring av oppgaver

• Forankring politisk:

– Nasjonalt: Riksarkivets oppgave

– Regionalt: Fylkeskommunenes regionale utviklingsoppgaver (også på hele kulturfeltet) og ansvaret de har for planarbeid.

– Lovverk: arkivlov, og kulturlov?

• Samordning og bevaringsplanarbeid regionalt. Dialogmøte fylkeskoordinerende ledd

Hva har ellers fungert? • Enkelte initiativ og 3 institusjoner har greid å få støtte gjennom

bevilgninger på statsbudsjettet: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, Misjonsarkivet, Skeivt arkiv.

• – Hva kjennetegner disse institusjonene?

– De har et klart definert ansvarsområde (med nasjonalt utgangspunkt).

– De er faglig godt forankret.

• Arkivverkets satsing på Norsk olje- og gassarkiv er også innrettet på en næringssektor.

• Fordeler:

– Sektor kan vurderes samlet ut fra spesialkompetanse

– Oppbevaringen kan likevel skje i flere aktuelle institusjoner siden disse arkivene fremdeles har en regional tilhørighet.

– Det kan derfor være aktuelt at flere institusjoner tar på seg et slikt ansvar.


Hva er viktig for å sikre arbeidet med privatarkiv framover?

• Faglig forankring (koordinering og bevaring)

– må være i kompetente institusjoner nasjonalt, regionalt og lokalt – også enkelte museer og bibliotek.

• Lokal forankring – i mindre arkivinstitusjoner, i enkelte museer, i frivillig sektor

(historielag og liknende). Bindeledd for bevaring formidling

• Utvikle arbeidsdeling og samarbeid – med museums- og biblioteksektoren – f eks om

innsamlingsstrategier, bevaringsplanarbeid, formidling.

• Viktig å være åpen for nye initiativ – fra aktivist- og interessegrupper + fond og samarbeid med

etablerte institusjoner


Frts. …sikre arbeidet framover?

• Politisk forankring - og forvaltningspolitisk, jf. fylkeskommunens rolle

• Økte utviklingsmidler

• Nettverksutvikling

• Flere ressursinstitusjoner tar på seg et bransje-/sektoransvar

• Flere ressursinstitusjoner tar på seg et ansvar for å bevare digitale privatarkiv


Fylkeskommunenes rolle og planarbeidEvaluering av fylkeskoordinerende ledd i privatarkivarbeidet,

Dialogmøte i Riksarkivet, 22. september 2016

Anne Aune, fylkesarkivar, Hordaland fylkesarkiv

23.09.2016 2

Politikk Handlar om fordeling av goder og byrder i eit samfunn ved bruk av makt. Politikk er den verksemda innan eit sosialt system som inneber at mål blir sett, prioriteringer ordna, verdiarfordelt og verkemiddel valt og brukt

Regional plan• Regional plan er juridisk bindende og skal ut frå Plan- og

bygningslova «legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen».

• Ein regional plan skal vere eit samordnande styringsdokument for alle tre forvaltingsnivåa og peike ut retninga den politikken som skal førast. Plan og bygningslova §8-2, 2008

• Likestilte fagområder: Kunst og kulturformidling, kulturminnevern og museum, idrett og friluftsliv, bibliotek og arkiv

• Dokumentasjon: Liten del av deifylkeskommunale midlane blir brukt til arkiv - og endå mindre blir bruk på privatarkiv

• Fokus: Heilskaplegsamfunnsdokumentasjon.Mål: Sikre at alle grupper og enkeltindivid i samfunnet har tilgang til dokumentasjon som sikrar rettstryggleik, identitet og kunnskap om fortida.

• Privatarkiv like viktig som offentlege arkiv

23.09.2016 3

I ei reform kan dei nye regionane få større eller mindre ansvar på kulturområdet. • Mindre ansvar til regionane vil føre til sentralisering og til dels

avpolitisering av kultur- og idrettsfeltet. • Større ansvar til regionane stillar krav om tilstrekkeleg

ansvarstaking både administrativt og politisk.

Følgjande prinsipp for ny oppgåvefordeling ligg til grunn for den pågåande oppgåvereforma: • offentlege oppgåver bør leggast til lågast mogeleg effektive nivå.• staten bør ha oppgåver som skal gjennomførast på likearta vis.• oppgåver som føreset lokal og regional kjennskap og initiativ bør

delegerast til regionalt og lokal nivå.

23.09.2016 4

Innspel til forhandlingane om regionreforma

1. Offentlege oppgåver bør leggast til lågast mogeleg effektive nivå.• Tenesteproduserande deler av den nye regionen si verksemd stiller krav om geografisk nærleik,

effektivitet og lokal kjennskap og kan vere tent med ei desentralisert organisering, til dømes med regionale eller lokale nav plassert på strategiske stader. Desentralisert oppgåveproduksjon kan tenkjast innan kunst- og kulturformidling til skulane, på delar av bibliotekfeltet, og i delar av kulturminnevernet (arkeologisk registrering, formidling, enkelte museumstenester), idrett og friluftsliv (tilrettelegging og aktivitetsbasert verksemd) og på arkivfeltet – fylkeskoordinerande institusjonar.

2. Staten bør ha oppgåver som skal gjennomførast på likearta vis.• På kultur- og idrettsfeltet bør staten sine oppgåver kunne avgrensast til lovgjeving, nasjonal utjamning,

samordning, og å stille økonomiske midlar til rådvelde, jf statsbudsjettet og Riksarkivet. 3. Oppgåver som føreset lokal og regional kjennskap og initiativ bør delegerast til regionalt og lokal nivå.• Alle myndes- og ansvarsområde innanfor kultur- og idrett som inneber a) å gje strategisk retning til

samfunnsutviklinga, og b) å samordne, koordinere offentleg innsats og verkemiddelbruk, er godt eigna for folkevald regional styring – fylkeskoordinerande institusjonar og gode arkivfaglege miljø regionalt.

X: Til dømes har Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane fylkeskommune gjennom mange år har vore leiande i utviklinga av den regionale arkivsektoren.

23.09.2016 5

• Formålet med Interkommunalt Arkiv Trøndelag IKS er å legge forholdene til rette for eiernes rasjonelle, funksjonsdyktige og effektive gjennomføring av arkivlovens intensjoner og bestemmelser. Selskapet fungerer som arkivdepot for eiernes papirbaserte og elektroniske arkiver og sørger for at materialet blir gjort tilgjengelig for offentlig bruk, forskning og andre administrative og kulturelle formål.

• …….• Interkommunalt Arkiv Trøndelag er koordinator for privatarkiver i Sør- og Nord-Trøndelag fylker på

vegne av fylkeskommunene og mottar, oppbevarer og tilgjengeliggjør privatarkiver fra eierkommunene. Det må avklares hvordan den nye fylkeskommunen skal organisere dette.

23.09.2016 6

Høringsuttalelse fra Interkommunalt Arkiv Trøndelag IKS om Trøndelagsutredningen

23.09.2016 7

Vedlegg 4

Om organiseringen av kulturminneforvaltningen og forholdet

mellom fylkeskommunene og Riksantikvaren Som følge av endret delegasjon av forvaltningsansvaret med hjemmel i kulturminneloven ble den

regionale kulturminneforvaltningens rolle vesentlig styrket etter 1990. Endringen innebar at

Miljøverndepartementet overførte deler av forvaltningsansvaret etter kulturminneloven til

fylkeskommunene.

Som konsekvens fikk regionalforvaltningen i fylkeskommunene og Sametinget delegert myndighet i

flere saker som gjelder kulturminner og medansvar for å iverksette og følge opp nasjonal

kulturminnepolitikk. Regionale myndigheter har bl.a. ansvar for forvaltningen av etter-

reformatoriske, fredete kulturminner og myndighet til å foreta midlertidig fredning etter

kulturminneloven. Fylkeskommunenes forvaltningsansvar for automatisk fredete kulturminner

innebærer bl.a. å utføre arkeologiske registreringer i plan- og byggesaker og på denne bakgrunnen gi

uttalelser og fatte vedtak om automatiske fredninger av arkeologiske kulturminner. Ved spørsmål om

dispensasjon fra kulturminneloven eller frigiving av slike kulturminner, sendes innstilling til

Riksantikvaren som fatter det endelige vedtaket.

Regionalforvaltningens fagfolk er rådgivere for kommunene og andre og samarbeider med

Riksantikvaren som direktorat for kulturminneforvaltning. Siden 1990 er oppgavefordelingen mellom

det nasjonale nivået og den regionale forvaltningen justert, bl.a. ved at mer ansvar for arkeologiske

kulturminner og fartøy og forvaltning av statlige tilskudd er tilført.

Formelt blir forholdet mellom departementet, Riksantikvaren og fylkeskommunene regulert gjennom

årlige tildelingsbrev, instruks for virksomhets- og økonomistyring og føringer i statsbudsjettet.

Instruksen gir oversikt over virksomhetens rolle, myndighet og ansvarsområder, og beskriver

langsiktige oppgaver på resultatområdene. Tildelingsbrevet gir de årlige økonomiske rammene, og

viser hva departementet vil prioritere og vektlegge hvert år.1 Relasjonene er basert på systematisk

samhandling, men det er likevel ingen direkte beslutningslinje mellom staten og

regionalforvaltningen, ettersom både fylkeskommunene og Sametinget er underlagt egne politiske

organer. Dette ivaretar og sikrer det regionalpolitiske handlingsrommet.

Arbeidsfordelingen mellom forvatningsnivåene på arkivfeltet er regulert ut fra andre prinsipper.

Arkivloven har som formål å sikre arkiv som har vesentlig kulturell eller forskningsmessig verdi, eller

som inneholder rettslig eller viktig forvaltningsmessig dokumentasjon slik at de blir bevart og

tilgjengeliggjort for ettertida. Det er ikke systematisk samhandling mellom forvatningsnivåene eller

delegering av konkrete forvaltningsoppgaver på samme måte som innen kulturminneforvaltningen.

Arkivloven med forskrift har vært med på å legge grunnlag for at hvert forvaltningsnivå tar ansvar for

bevaring og formidling av sine arkiv. Det har resultert i oppbygging av faglig gode arkivinstitusjoner

på alle forvaltningsnivåer, nasjonalt innenfor Arkivverket, og lokalt og regionalt organisert som

fylkesarkiv, byarkiv eller interkommunale arkiv. Denne organiseringen har sikret en systematisk

1 Se: Tildelingsbrev 2016 lest 20. september 2016 på: https://www.regjeringen.no/contentassets/.../riksantikvaren_tildelingsbrev_2016.pdf

https://www.regjeringen.no/contentassets/.../riksantikvaren_tildelingsbrev_2016.pdf

bevaring av offentlig arkivmateriale, mens bevaring av privatarkiv har vært avhengig av interesse og

prioriteringer i bevaringsinstitusjonene nasjonalt, lokalt og regionalt.

Forventningsbrevet som Riksantikvaren hvert år sender ut til fylkeskommunene viser en systematisk

samhandling mellom forvaltningsnivåene. For å sikre at viktige kulturminner i Norge ikke går tapt, har

Riksantikvaren utarbeidet nasjonale mål og konkrete prioriteringer hvert år. For å nå målene er det

systematisk bygget opp tilskuddsordninger som forvaltningsmessig delvis er delegert til

fylkeskommunene.2 En slik systematisk samhandling er ikke etablert på privatarkivfeltet i Norge.

Dette bør være et hovedtema i utviklingen av arkiv som politikkområde.

Eksempel på konkrete tiltak med utgangspunkt i Hordaland

I prosjektet Kulturminnekompetanse i kommunen (KIK) er målet er å styrke kunnskap og kompetanse

om kulturminner i kommunene og få bedre oversikt over verneverdige kulturminner. Prosjektet

legger til rette for dette gjennom utarbeidelse av kommunale kulturminneplaner. Bakgrunnen for

prosjektet er en nasjonal målsetting om å redusere tapet av verneverdige kulturminner, jf. Nasjonalt

miljømål 2.1. For å nå dette målet, må en ha oversikt over disse kulturminnene i kommunen. Meld.

St. 35 (2012-2013) Framtid med fotfeste legger vekt på styrking av den kommunale kompetansen på

kulturminnefeltet, og på hvor viktig det er at kommunene skaffer seg oversikt over verneverdige

kulturminner i kommunen gjennom kulturminneplaner. KIK-prosjektet er en del av Kunnskapsløftet

for kulturminneforvaltningen som er Riksantikvarens satsing for en kunnskapsbasert, målretta og

effektiv kulturminneforvaltning. I Hordaland har fylkeskommunen satt av 1 million kroner årlig i fire

år for å lage kulturminneplaner i kommunene i fylket, i tillegg til de ressursene som er kommet fra

Riksantikvaren. Resultatet av denne satsingen er at i 2016 er alle kommunene i fylket i ferd med å

utarbeide kulturminneplaner, og interessen er stor både lokalt og regionalt.

Fartøyvern er et annet område innen kulturminnevernet som er blitt prioritert på 2000-tallet. Fra og

med 2003 har staten ved Riksantikvaren hvert år overført mer enn kr 440.000 til Hordaland

fylkeskommune (Statsbudsjettet kapittel 1429, post 74). Hordaland fylkeskommune har satt av en

tilsvarende sum til en egen tilskuddsordning i sine årsbudsjett. I 2013 økte fylkestinget den regionale

bevilgningen med 400.000 i budsjettbehandlingen, og Hordaland fylkeskommune bad Riksantikvaren

om å overføre en tilsvarende sum statlige midler til Hordaland, kr 840.000. Dermed økte

tilskuddsposten til kr 1.680.000. Fra 2016 bevilget i tillegg Hordaland fylkeskommune kr 500.000 årlig

til drift av vernede fartøy. Denne ordningen er styrket ved at Riksantikvaren har bidratt med

tilsvarende midler. Ordningen er dermed på kr 1 mill. per år.

Kulturminnevernet har på en helt annen måte enn arkivfeltet klart å etablere en sterk politisk

forankring på de ulike forvaltningsnivåene og synliggjøre sitt fagfelt som et viktig samfunnsmessig

satsingsområde - som krever økonomiske ressurser. Begrunnelsen for bevaring av kulturminner er

grunnleggende sett den samme som bevaring av arkiv. Den overordnede begrunnelsen er derimot

forskjellig, kulturminnevernet knytter seg opp mot helhetlig miljø- og ressursforvaltning.3 For

arkivene er det på den andre siden evnen til å sikre rettstilstanden i samfunnet og dokumentasjon av

2 Se Hordaland fylkeskommune, Kulturminnevern og museum lest 20. september 2016 på: http://www.hordaland.no/nn-NO/kultur/kulturminnevern-og-museum/ 3 Se Riksantikvaren, Hvorfor fredning? lest 20. september 2016 på: http://www.riksantikvaren.no/Fredning/Hvorfor-fredning

http://www.hordaland.no/nn-NO/kultur/kulturminnevern-og-museum/

http://www.riksantikvaren.no/Fredning/Hvorfor-fredning

infrastrukturen som er helt nødvendig i et demokrati, som er det viktigste. Kulturverdi blir en

tilleggsdimensjon. Helhetlig samfunnsdokumentasjon er kommet til som et begrep for målsettingen

med arkivbevaring, men uten reelle virkemidler for å sikre privatarkiv som likeverdig del av denne.

Hvordan kan modellen fra kulturminneforvaltningen konkret overføres? Hva vil det kreve av de

ulike nivåene?

Arbeidsgruppen ønsker at fylkeskoordinerende ledd skal formaliseres og struktureres, med en klar

ansvarsdeling mellom forvatningsnivåene. En strammere struktur kan tjene to viktige formål. Det ene

er å gi feltet politisk tyngde, det andre er å skape et operativt verktøy for å «frede» (=bevare)

verneverdige (=bevaringsverdige) arkiv. Lovverket ligger klart, det er bare å ta i bruk §§ 13 og 15 i

arkivloven. Fylkeskoordinerende ledd for privatarkiv skal her ha en oppgave i hht. Riksarkivarens

retningslinjer for privatarkiv 2.4. Punkt 2.4.1. sier at § 13 forutsettes brukt unntaksvis, og bare på

arkiver som kan karakteriseres som forskningsmessig uerstattelige eller som nasjonale kulturskatter.

Definisjonen ligger svært nær definisjonen for fredningsverdig i kulturminneloven. Punkt 2.4.2. i

Riksarkivarens retningslinjer for privatarkiv åpner for ad hoc innsendelse av forslag til «fredning». De

aktuelle paragrafene i loven, og punktet i retningslinjene er i praksis ikke i bruk. I

kulturminneforvaltningen gis de regionale myndigheter også et regionalt forvaltningsansvar for egne

fredete kulturminner etter kulturminneloven. Det må implementeres, slik at de fylkeskoordinerende

ledd for privatarkiv skal være instans for å foreslå arkiv som skal vernes som nasjonalt (eller

lokalt/regionalt) viktige, og i etterhånd gis myndighet til å påse at disse forvaltes på en forsvarlig

måte – enten de blir hos eier/arkivskaper eller overføres til en depotinstitusjon.

Vedlegg 5

Om fotobevaringsarbeidet/fotonettverket Grunnlaget for det organiserte fotobevaringsarbeidet i Norge er en innstilling fra Fotoutvalget som

ble satt ned av Norsk kulturråd i 1972.1 Mandatet til Fotoutvalget var å komme med forslag til

hvordan framtidig organisering, oppsporing, innsamling og oppbevaring av historiske fotografi burde

organiseres. Fotoutvalget konkluderte med følgende organisering av fotobevaringsarbeidet i Norge:

1. Arbeidet blir utført lokalt i form av frivillig arbeid av amatører 2. Utvalgte institusjoner på fylkes- og regionalplan leder arbeidet 3. Et sentralorgan organiserer arbeidet

Som et resultat av Fotoutvalgets innstilling opprettet Norsk kulturråd i 1977 Sekretariatet for

fotoregistering, som et sentralorgan som skulle koordinere fotobevaringsarbeidet i Norge. Samtidig

sendte Kulturrådet ut Fotoutvalgets innstilling til fylkeskulturstyrene med en oppfordring om å peke

ut sentralinstitusjoner på fylkesplan. Alle fylkene svarte på oppfordringen fra Kulturrådet og utnevnte

en eller flere institusjoner i hvert fylke som skulle fungere som kontaktledd ut mot kommunene,

frivillig sektor og sentralorganet Sekretariatet for fotoregistering. I starten var det i hovedsak museer

som ble tillagt regionalt fotoansvar, og grunnen var at de kunne dra nytte av kommunal og

fylkeskommunal finansiering. Det fotobevaringsarbeidet som ble drevet av disse institusjonene ble

finansiert av fylkeskommunale midler med en refusjonsordning fra staten etter fastlagte satser for

støtte til halvoffentlige museer. Senere har andre institusjoner bygget opp kompetanse på

fotobevaring og kommet med i nettverket. Karakteristisk for nettverket i dag er at det består av både

arkiv, bibliotek og museum. Bevaring av fotografi er en type kulturvernarbeid som er relevant og er

en type materiale der ABM-tenkningen har fått gjennomslag.

Det som karakteriserer organiseringen av fotobevaringsarbeidet på 2000-tallet er at tre nasjonale

institusjoner har fått en framtredende plass og at arbeidet er blitt profesjonalisert.

Nasjonalbibliotekets avdeling i Rana ble opprettet i 1989, Preus Museum ble etablert i 1995, og

Riksarkivet har de siste årene i langt større grad begynt å interessere seg for bevaring og formidling

av fotografi. Sekretariatet for fotoregistering ble innlemmet i Norsk museumsutvikling, deretter

overført til ABM-utvikling for så å bli en del av Norsk kulturråd. Preus Museum har overtatt det

nasjonale ansvaret for å koordinere fotobevaringsarbeidet med økonomisk støtte fra Norsk

kulturråd. Fotonettverkets hovedoppgaver er å:

- Bidra til en universell tilgang til fotoarven - Dyrke den gode, faglige samtalen - Åpne for mangfoldet i fotohistorien - Fremheve det lokale og spesifikke2

Det som karakteriserer institusjonene i nettverket i 2016 er at kompetansen på bevaring og

formidling av historiske foto er høy og mangfoldig. Det består både av folk med fotohistorisk,

fototeknisk og konserveringsfaglig kompetanse. De store nasjonale ABM-institusjonene har fått en

1 Utvalget var bredt sammensatt med medlemmer fra Norges Fotografforbund, Arkivverket, museums- og bibliotekvesenet og universitetene. 2 Se Preus museum, Om Fotonettverket lest 20. september 2016 på: http://www.preusmuseum.no/foto/Fotonettverket/Info/Om-Fotonettverket

http://www.preusmuseum.no/foto/Fotonettverket/Info/Om-Fotonettverket

mer framtredende plass i nettverket, og det består bl.a. av Nasjonalbiblioteket, Nasjonalgalleriet,

Riksantikvaren, Norsk Teknisk Museum, Norsk Folkemuseum, Universitetsbiblioteket i Bergen og

Universitetsbiblioteket i Trondheim, Riksarkivet og enkelte statsarkiv.3 Fremdeles er nettverket godt

forankret regionalt, og sentrale institusjoner som Oslo Museum, Levanger Fotomuseum,4 Finnmark

fylkesbibliotek og Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane er aktivt representert i nettverket. I langt større

grad enn i oppstarten, er det kompetanse og vilje i institusjonene til å satse på fotobevaring som er

avgjørende for om man deltar i fotobevaringsnettverket. Fylkeskommunenes rolle og økonomiske

bidrag til arbeidet er redusert og er langt mindre formalisert.

Erfaringer fra fotobevaringsnettverket viser at et viktig premiss for å etablere et godt fungerende

faglig nettverk er viljen til å satse på og bygge opp kompetanse på fagfeltet – uavhengig av om dette

er i en arkiv-, museums- eller bibliotekinstitusjon. Men det er viktig at det nasjonale ansvaret

forankres faglig i Arkivverket - og at det stilles krav til arkivfaglig kompetanse når

fylkeskoordinerende institusjoner skal opprettes. Man bør også se på muligheten for et nærmere

samarbeid mellom privatarkiv- og fotoansvarsinstitusjoner for å sikre god håndtering av foto som en

del av privatarkivarbeidet.

3 Se Preus museum, Medlemmer i Fotonettverket lest 20. september 2016 på: http://www.preusmuseum.no/foto/Fotonettverket/Info/Medlemmer-i-Fotonettverket 4 Se Levanger Fotomuseum lest 20. september 2016 på: http://levangerfotomuseum.no/

http://www.preusmuseum.no/foto/Fotonettverket/Info/Medlemmer-i-Fotonettverket

http://levangerfotomuseum.no/

Documents

Evaluering av fylkeskoordinerende ledd i privatarkivarbeidet...mer avklarte oppgaver for planarbeid på privatarkivfeltet i tråd med fylkeskommunenes generelle rolle som planmyndighet