Fagbladet 2007 03 - KON

For medlemmer i Fagforbundet < Nr. 3 mars 2007

Fors

idef

oto:

Eri

k M

. Sun

dt<

SE

KS

JO

N K

ON

TO

R O

G A

DM

INIS

TR

AS

JO

N

Vi e’ klar 18Lønnsom investering 30

Svikt i kontrollsystemene 32Look to Sandnes 39

>

SKALNOENVELGESBORT?SIDE 8

kon_01 09-03-07 15:02 Side 1

Medlemsblad for Fagforbundet

POSTADRESSEPostboks 7003, St. Olavs plass0130 Oslo

Telefon 23 06 40 00

ISSN 0809-9286

ANSVARLIG REDAKTØRJohnny [email protected] 23 06 44 49

REPORTASJESJEFFrode Rønning [email protected] 23 06 44 67

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

An C. Lindstrø[email protected] 23 06 44 41

Monica [email protected] 23 06 44 31

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

Even Tø[email protected] 23 06 44 68

Vegard [email protected] 23 06 44 53

I permisjon:Randi BodinKristin Salicath HalvorsenIngeborg Vigerust Rangul

2 < Fagbladet 3/2007

INNHOLD >

8 TEMA: Blålys for sykehusene14 På veg inn i varmen16 Helse Størst18 Vi e’ klar20 PORTRETTET: Langdistanseløperen

27–38 KONTOR OG ADMINISTRASJON39 Look to Sandnes40 FOTOREPORTASJEN: Som røde blodlegemer46 Tvang UnitedHealth i kne54 Roser Fagforbundet55 Medlemmene avgjør valgkampsakene

FASTE SPALTER4 Nytt7 Jans hjørne

24 Bare spør27 Aktuelt36 FOKUS: Eldre kan og vil38 Seksjonslederen49 Debatt52 KRONIKK: Kommunal forsikringsfiasko56 Oss58 Kryssord59 Tegneserie og Petit62 JOBBLIV: Grensesprenger

46 >

Fekk stoppahelsegigantPam Smith ville ikkje godta atverdas største helseselskapUnitedHealth skulle overta hel-sesenteret i den engelske gru-vebyen. Ho gjekk til sak, ogvann.

KorrupsjonsjegerRevisor Nina Neset mener kommunene må sørge for

å ha systemer som hindrer korrupsjon, og at ansvaret

for internkontroll ligger hos rådmannen. Nå leder hun

granskingen av de kritikkverdige forholdene ved

Nedre Romerike vannverk. 32 >

Foto: Svein Erik Furulund

Foto

: Alb

ert

H. C

olle

tt

kon_02 09-03-07 12:55 Side 2

Gjennom Gerd-Liv Valla sitt leiarskap har LO og fag-rørsla fått fornya makt i samfunnet og ei vital evne til åsetje dagsorden. Valla var ein av arkitektane bak denraudgrøne regjeringa og stod i spissen for lønsauke fordei med lågast løn, tiltak mot sosial dumping, krassepensjonskrav og sentrale kvinnekrav som 6-timarsdagen,rett til heiltid og likeløn. Med Valla som leiar, har LOvore eineståande i Europa med å auke talet på medlem-mar. Det skuldast at Valla har klart å femne breitt oggjort LO attraktiv for både industriarbeidarar, offentlegtilsette og folk med lang utdanning.

Gjennom LO si sterke støtte og ikkje minst klare krav

til den raudgrøne regjeringa, harValla medverka til ei sterk politiskkursendring. Den liberalistiske pri-vatiseringsbølgja i offentleg sektor erstogga. Kommunane har fått betreøkonomi og innbyggjarane betretenestetilbod. Høgreregjeringa villesvekke arbeidstakarane sine rettar,men med LO i ryggen la den raudgrøne regjeringa framei forbetra arbeidsmiljølov.

Utan Valla hadde ikkje LO klart å stogge Jens Stolten-berg og Bjarne Håkon Hanssen sitt angrep på sjuke-lønsordninga.

Det er få LO-leiarar før henne som hatt meir politiskgjennomslag.

Då LO sitt eige granskingsutval slo fast at Gerd-LivValla har trakassert Ingunn Yssen, tidlegare tilsett somleiar i LO sitt internasjonale utval, valde ho å trekkje seg.Utvalet sin konklusjon toppa ei einsidig mediekampanjemot Valla som knapt har sitt sidestykke.

Valla har stått i spissen og kjempa fram ei arbeids-miljølov som sikrar rettane til alle tilsette, der mobbingog trakassering er forbode. Varslarar har fått eit særskiltvern gjennom ein eigen lovparagraf.

Skal fagrørsla halde på framgangen og sikre sigjennomslagskraft i åra som kjem, må medlemmene få tillit til at det er samsvar mellom liv og lære.

LO har mista ein av sine største leiarar. Det er ein høg pris å betale for at fagrørsla skal modernisereleiarstilen sin.

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Elektronisk materiell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2006: 297.527

LAYOUTKnut Erik [email protected] 23 06 44 70

Heli Kankaanpää[email protected] 23 06 44 69

REPRO/TRYKKAktietrykkeriet AS

www.fagbladet.no

BESØKSADRESSE Keysers gt.15Oslo

Fagbladet 3/2007 < 3

LEDER

JOHNNY DAUGSTAD

ANSV. REDAKTØR

«Det er ein høg pris

å betale for at fagrørsla

skal modernisere

leiarstilen sin.»

Ein stor LO-leiar

20 >

LangdistanseDen skøytegale nederlenderenHans Engelberts går av medpensjon til høsten. Da har hanledet internasjonalen for stats-og kommuneansatte i 26 år.Kampen mot å la markeds-kreftene styre over alle varer ogtjenester er hjertesaken. Og denkampen er ennå ikke tapt.

Trenger sykehusene omsorgeller kirurgiske inngrep?Sykehusene sliter med ressursmangel og vedtar budsjetter med

finslipt barberblad. Likevel er helsebudsjettene større enn noen gang.

Hvordan henger det sammen? Fagbladet har samlet fire

sykehuseksperter til debatt. 8 >

Foto: Corinne Robert

Foto: Linda Bournane Engelberth

fel_03 12-03-07 12:32 Side 3

NYTT

< KOMMUNER BRUKERULOVLIG TVANGMange kommuner bruker ulovligtvang mot psykisk utviklingshem-mede uten å melde fra, viser enrapport fra Statens helsetilsyn. Totredeler av kommunene som ikkehadde innrapport tvang, hadde alli-kevel brukt det. NTB/NRK

< FREMDELES STORELØNNS- OG INNTEKTS-FORSKJELLERKvinner tjener i gjennomsnitt 84,7prosent av hva menn gjør permåned. Det er større lønnsforskjellerblant grupper med høyere utdanningenn i grupper uten høyere utdan-ning. SSB

< NORGESMESTERE I AVFALLAvfallsbilen snor seg fram inedsnødde boligfelt. Flere hundrebrune dunker for matavfall skaltømmes. Lokalbefolkningen på Lille-hammer er mest fornøyd i landetmed jobben det interkommunalerenovasjonsselskapet gjør.

Kommunal Rapport

< FLERE KVINNERFem av seks ordførere er menn. Ogblant ledere i kommunal forretnings-drift og foretak er ni av ti menn. Isamarbeid med de politiske partienehar KS satt i gang et forskningspro-sjekt med mål om å øke andelenkvinner i politiske maktposisjoner ikommunen.

< PASIENTHÅNDBOKA PÅ NETTPå nettstedet www.pasienthånd-boka.no, kan du skaffe deg kunnskapom sykdom, symptomer og behand-ling. Fra midten av februar har Pasi-enthåndboka vært tilgjengelig foralle på internett. Nettstedet er utvik-let uten støtte fra sponsorer ellerlegemiddelindustrien.

< NYTT RØDT PARTII helgen samlet Rød Valgallianse,Arbeidernes Kommunistparti (AKP)og Rød Ungdom seg til et nytt parti,som fikk navnet «Rødt». Leder avdet nye partiet er tidligere RV-lederTorstein Dahle.

Hvis alle deltidsansatte i kommu-nal sektor fikk full jobb, ville det gittmer enn 70.000 årsverk, viser enkartlegging fra Fagforbundet.

– De ledige hendene fins rettunder nesa på arbeidsgiverne. KSkan gjøre mye mer for å tilrette-legge for ansatte som i dag jobberpå latterlig lave stillingsbrøker, sierLO-sekretær Trine Lise Sundnes tilKlassekampen.

Fire stillingerStatistisk sentralbyrå (SSB)

gjennomførte i fjor en arbeids-kraftundersøkelse som viste at113.000 deltidsansatte ønsker enhøyere stillingsbrøk. Det fins tilfel-ler hvor en og samme arbeidstakerhar opp til fire forskjellige stillinger,som til alt overmål kan være iforskjellige kommuner. Men fullstilling er likevel ikke en garanti, tiltross for at behovet for arbeidskrafter stort.

LO mener at arbeidsgiverneutnytter deltidsstillingene for åspare penger.

Til Dagsavisen sier LO-sekretæ-ren at arbeidsgiverne spekulerer ibruk av deltid.

– Våre medlemmer må jage etterarbeidstimer fra uke til uke. Det erogså et problem for mange deltids-ansatte å tjene nok til å forsørge

seg selv og eventuelle barn, sierSundnes.

Økonomisk spørsmålLO kjøper ikke argumentene om atturnus ikke går opp hvis man girfolk fulltidsjobb.

– Det er bare tull. Dette er etøkonomisk spørsmål og ikke etpraktisk problem. Den typen argu-ment hører vi aldri når det gjelderandre yrker, som for eksempel ipolitiet. De har også en turnusgjennom hele døgnet, men jobberlikevel i 100 prosents stillinger, sierSundnes.

Uønsket deltid var LOs hovedsakpå årets 8. marsfeiring. BlantNorges 647.000 deltidsansatte,finner man hele 485.000 kvinner.

Tekst: SANDRA LILLEBØ

Beklager Vallas avgang

Uønsket deltid kanavskaffesHvis alle kommuneansatte somønsket det, fikk jobbe full tid,ville det være lett å oppnå regje-ringens mål om 10.000 flereansatte i helse- og omsorgssek-toren.

Ark

ivfo

to: E

rik

M. S

undt

Fagforbundet mener at media vantda Valla måtte trekke seg som lederi LO.

Gerd-Liv Valla gikk av som LO-leder etter at Fougner-utvalget lafram sin rapport fredag. Den sværtkritiske rapporten ble betegnet som«knusende» av mange, men juss-

professor Henning Jakhelln uttaltetil TV2 at prosessen mot Valla«minner om en inkvisisjon», og atdenne typen personalsaker «ikkeegner seg for gransking».

– Siden Valla, som første kvinne,ble valgt til LO-leder i 2001 harorganisasjonen vokst i antall

medlemmer og styrket seg somorganisasjon, skriver Jan Davidsenpå side 7 i denne utgaven av Fag-bladet. Han beklager at saken fikkvokse seg ut av alle proporsjoner.

LOs nestleder, Roar Flåthen, harovertatt lederskapet i Folkets Hus.

Tekst: JOHNNY DAUGSTAD


fel_04-05 14-08-07 09:52 Side 4


NYTT

Både ansatte i Oslo Sporveier og i Skiptvet kommune takker nei til bonuser de blirtilbudt av arbeidsgiver. De menerat pengene heller bør brukes til å skape et bedre tilbud.

Ordfører Odd-Ingar Widnes (Sp) i Skiptvet kommune mente at de ansatte i kommunen gjorde enså god jobb at han hadde lyst til å gi dem en ekstra påskjønnelsenår kommunen gikk med over-skudd.

Tone Kjernsbekk, leder i Fagfor-bundet Skiptvet, sier til Fagbladet at hun er enig med ordføreren i atde ansatte har gjort en god jobb, ogat lønna ikke er spesielt høy.

– Derimot mener vi at avlønningikke bør skje i form av bonus, og at det heller ikke skal væreavhengig av kommunens årsresul-tat. Vi ønsker oss heller høyere lønnved lønnsoppgjøret, og at kommu-nens overskudd brukes til å bedrekvaliteten på kommunens tjenester,utdyper hun.

Etter at fagforeningenes syns-punkt kom fram i media, har ord-føreren bestemt seg for å droppebonustilbudet.

– Forutsetningen var at de tillits-valgte var for, sier Widnes til NTB.

Skattebetalernes pengerDet er gode tider også i OsloSporveier. I 2005 bygget trikkedivi-sjonen, eller Oslo Sporvognsdrift,opp en totalbonus på rundt

to millioner kroner. Selv om deansatte ikke har noen automatiskrett på disse pengene fordi det ikkeer inngått noen avtaler om det, sierorganisasjonssjef i Oslo T-banedriftAS, Marianne Slinde, at det er inter-essant å diskutere premiering av de ansatte.

Rune Aasen, leder i Oslo Spor-veiers arbeiderforening, er ikkeenig. Han mener at man ikke skaldele ut skattebetalernes pengersom bonus til de ansatte i etselskap som har et årlig drifts-tilskudd på 800 millioner kroner.

– Hvis Oslo Sporveier har pengerde vil bli kvitt, kan de tilby dette i lønnsforhandlingene, sier han tilFagbladet.

– Høyere lønn er en god måte å premiere ansatte som gjør en godjobb.

Trikkemekaniker Gro Godagersier til Aftenposten at også hunmener bonuser er feil.

– Man bør heller drive transportfor de pengene.


Sier nei til bonus

– Rettferdig vekstNorsk økonomi går så det suser, og vi er forespeilet et av tidenesmellomoppgjør. Forbundsleder Jan Davidsen understreker at dengode økonomien må styres slik at den kommer alle til gode.

Dragkampom EU-direktivEn avklaring om EUs omstridtetjenestedirektiv er utsatt til ettersommeren.

Finansdepartementet har bedtKredittilsynet utrede hvilke konse-kvenser direktivet vil få for norskeeiendomsmeklings- og regnskaps-føringstjenester. Fristen er ifølgeDagbladet satt til 1. september.Dermed blir den betente sakenutsatt til høsten.

TautrekkingBåde regjeringen og LO er splittet isynet på direktivet, og sterke røsterhar krevd at regjeringen reservererseg mot at direktivet innføres iNorge.

Etter mye tautrekking har LOkrevd en konsekvensutredning omhva direktivet betyr for norskarbeidsliv – før regjeringen tarendelig stilling til direktivet. LOforutsetter at tjenestedirektivetkommer ut på en ny og endelighøring etter at en skikkelig konse-kvensanalyse er foretatt.

Frykter sosial dumpingTjenestedirektivet tar sikte på åfremme mer konkurranse oghandel med tjenester over lande-grensene i Europa. Kritikere frykterat direktivet vil føre til mer sosialdumping og markedsretting avoffentlig sektor.

Direktivet ble vedtatt i EU-syste-met i fjor, og trer i kraft i 2010. SomEØS-medlem har Norge mulighettil å reservere seg mot direktivet,men har aldri tidligere brukt «vetoretten» mot et EU-direktiv.

Tekst: EVEN TØMTE

Rune Aasen, leder i Oslo Sporveiersarbeiderforening.

OK å ekskludererasisterDen europeiske menneskerettig-hetsdomstolen gir støtte til detbritisk fagforbund Aslef, som harekskludert et medlem av det høyre-ekstreme British National Party.

– Dette er en viktig avgjørelseikke bare for oss, men for helefagbevegelsen. Fagforeningsmed-lemmer kan nå være trygg på at deselv kan velge hvem som skalslutte seg til dem i deres organisa-sjon, sier Andy Reed i Aslef.

British National Party menerdommen er et eksempel på at detetablerte samfunnet skaper hindrefor deres medlemmer. ET

Vårens oppgjør er ikke et hoved-oppgjør, og handler derfor bareom økonomi. Jan Davidsenmener det er viktig å ha forbun-dets mål om rettferdig fordelingi bunnen for tariffarbeidet.

– Økonomien må styres slik atveksten kommer hele samfunnetog alle innbyggerne til gode, saDavidsen da han innledet påforbundets tariffkonferanse.

Til grunn for mellomoppgjøretligger et godt resultat fra hoved-oppgjøret i fjor. Medlemmene ibåde KS-området og Navo er

allerede sikret en lønnsøkningpå 7500 kroner fra 1. mai. Altskulle derfor ligge godt til rettefor en lønnsvekst på rundt ellerover fem prosent, slik både SSBog sentralbanksjef SveinGjedrem har spådd.

– Vi må arbeide for at dengode økonomien sikrer alle enanstendig lønn å leve av.

Forbundslederen tok også oppkjønnsbaserte lønnsforskjellerog heltid kontra deltidsarbeid.

Tekst: PER FLAKSTAD

fel_04-05 14-08-07 09:52 Side 5

NYTT

< 3,5 MILLIARDER TIL KLP-KUNDER

Kommunal Landspensjonskasse(KLP) oppnådde et bokførtoverskudd på 5086 millionerkroner i 2006. Dette gjør at KLPkan tilbakeføre hele 3,5 mil-liarder kroner til kundenespremiefond. I tillegg avsettesdet 1,3 milliarder til tilleggsav-setninger.

< LØNNSOM ENERGI-EFFEKTIVISERING

Kommunene eier en firedel avalle næringsbygg i Norge og stårfor en tredel av energibruken idisse byggene. De bruker firemilliarder kroner årlig på energi.Det tilsvarer 1200 årsverk i pleie- og omsorgssektoren

Kommunal- og regionaldepartementet

< DOBLER LØNNA PÅ LO-MEDLEMSKAP

Det var fullt kaos da mellom toog tre hundre polske arbeideresto i kø for å melde seg inn iFellesforbundet på Helgelandnylig, melder LO Informasjons-avdeling

< STATSMINISTEREN TIL SYDPOLEN

Et av de største prosjekteneunder Det internasjonale polar-året er en norsk-amerikanskklimaekspedisjon mellom dennorske Troll-stasjonen i Dron-ning Maud Land og Sydpolen.Statsministeren vil møte ekspe-disjonen på Sydpolen når denankommer neste år.

Statsministerens kontor

< FEMINISTER

Sju av de ti mannlige statsråderbekreftet at de er feminister daKanal 24 kontaktet dem påkvinnedagen. De tre som ikkeønsket å svare, er kunnskaps-minister Øystein Djupedal (SV),Terje Riis Johansen (Sp) og OddRoger Enoksen (Sp).

De sykeste taper

Sparer på omsorgstriks

Pasienter med lavest prioritet harfått redusert ventetiden betyde-lig. Det betyr at høyt prioritertegrupper ikke blir prioritert likevel.

Svært mange ansatte i helsefore-takene opplever liten grad avmeddbestemmelse. Omstillings-prosesser har blitt gjennomført,men ansatte selv opplever å ha blittlite involvert i de prosessene. Deter blant konklusjonene i evalue-ringsrapporten fra Forskningsrådetsom ble lagt fram nylig.

– Fagforbundet er svært fornøydmed at helseministeren tok initia-tiv til medarbeiderinitiert omstillingved to–tre sykehus. Rapportenviser at dette er på sin plass, sier nestleder i Fagforbundet, GerdKristiansen.

Ikke de sykeste førstUtviklingen ved sykehusene går iriktig retning totalt sett. Selv omendringene har skjedd etter syke-

husreformen, er det ifølge rappor-ten ikke mulig å konkludere sikkertom de er et resultat av reformen,eller om utviklingen ville ha skjeddom fylkeskommunene fortsatt vareiere. Aktivitetsutviklingen har øktsterkere enn tidligere, effektivitetenhar økt markant og ventetider erblitt redusert. Men det er pasien-tene i de lavere prioritertegruppene som har fått de største

kuttene i ventetiden, noe som inne-bærer en forverring av priorite-ringspraksisen.

Ikke stykkpris– Det er god grunn til å foreta engjennomgang av stykkprisfinansie-ringen, slik helseministeren harsignalisert. Vi har lenge advart omat måten sykehustjenestene prisespå fører til feil prioriteringer. Pris-lappen blir avgjørende for priorite-ringen: Lette operasjoner går foransammensatte lidelser i helsekøen,sier Gerd Kristiansen.

Lokalt helsetilbud– Vi er ikke i mål med å få plassertalle de riktige og viktige oppgavenesom lokalsykehusene skal ha. Herskal vi følge opp når arbeidsgruppasom vurderer framtidige oppgaverfor lokalsykehusene kommer medsine forslag, sier statsråd SylviaBrustad.


Bamble kommune har spart over en halv million kroner på ågjøre om 20 aldershjemsplassertil omsorgsboliger.

Innsparingen skjer ved at utgifterveltes over på staten. De 20 bebo-erne på aldershjemmet har blitthjemmeboende, noe som gjør atkommunen kan kreve at de betalerfor pleie og omsorg. Samtidig harstaten fått regningen for tilsynslegeog gir i tillegg bostøtte til de somsøker om det.

Ansvar til pårørendeRapporten konkluderer med at defleste beboerne har fått lavere kost-nader enn før, mens en del har fåtthøyere kostnader.

Bemanningen og bostandardenskal ikke være endret, men noeansvar har blitt overført til pårø-rende.

SkeptiskBård Hoksrud i Frp er skeptisk.Selv om tilbudet ikke er blittvesentlig redusert nå, frykter han atdet blir lettere å svekke tilbudet påsikt. Frp og SV har vært motstan-dere av omleggingen.

– Veldig mange kommunervelger omsorgsboliger som for bil-ligere for kommunen. Mitt ut-gangspunkt er at jeg ikke er sikkerpå om brukerne da får det tilbudetde har behov for, sier Hoksrud tilFagbladet.

Tekst: EVEN TØMTE

Takker nei tilpengegaveSykehusaksjonister vil samle innpenger for at fødeavdelingen vedVolda sjukehus skal slippe å stengei sommer. Men Helse Sunnmøretakker nei.

– Ved å si ja risikerer vi å mistevår styringsrett og retten til å priori-tere, sier sykehusdirektør AstridEidsvik til VG.

Ivar Østrem, leder for Fagforbun-det Helse Sunnmøre, stemte for åta imot pengene, men syns sakenreiser vanskelige prinsippspørsmål.

– Hvis vi hele tida skal styre etteraksjonsgrupper eller innsamledemidler, vil det på sikt bidra til enudemokratisk prosess, sier Østremtil Fagbladet.

ET


Illustrasjonsfoto: colourbox.com

fel_06-07 14-08-07 09:46 Side 6

En ny dvd fra Fagforbundet skalinformere om hvordan man kanforebygge og håndtere mobbingpå arbeidsplassen.

– Filmen kommer etterønske fra de tillitsvalgteom nye verktøy for åforebygge mobbing, oger den første som erlaget siden sammen-slåingen i 2003, sierTone Zander i Fagfor-bundets informasjons-avdeling til Fagbladet.

Filmen kan bådebrukes til bevisstgjøring, forebyg-ging og til konkret rådgivning iforhold til hvor man kan henvendeseg og søke hjelp når en selv elleret medlem blir utsatt for mobbingpå arbeidsplassen.

– Filmen kan vises i forbindelsemed medlemsmøter – for å skapeen større bevisstgjøring rundttemaet – eller som et konkret verk-tøy i en gitt situasjon. Hvordan den

brukes, er til sjuendeog sist opp til hverenkelt tillitsvalgt, sierhun.

Fagforbundets dvd-film og et lite informa-sjonshefte er kopletsammen med Arbeids-tilsynets kampanje«Jobbing utenmobbing». Filmen kan

bestilles via e-post [email protected].

Se også Arbeidstilsynetskampanje på internett:www.jobbingutenmobbing.no


JANS HJØRNE

Etter tusenvis av medieoppslag, spekulasjoner og lekkasjer, ga LO-leder Gerd-Liv Valla opp. Hun valgte å gå av som LO-leder før sekretariatet behandlet rapporten fra Fougner-utvalget.En viktig årsak til at hun valgte å gå av, var hensynet tilorganisasjonen.

Et svekket LO er en ønskesituasjon for den politiske høyre-siden i landet, og de har ikke trengt å legge to pinner i kors forå få det til. Uten et sterkt LO vil arbeidstakerne stå svakere iviktige kamper om sine rettigheter og lønnsvilkår. Av hensyn til sine mer enn 800.000 medlemmer må LO samle seg, og gidem valuta for pengene.

Yssen-saken har rystet LO som organisasjon. Vi har vært vitne

til reaksjoner og utspill som er uverdig foross som har lederposisjoner i organisasjo-nen. Gjennom bemerkninger og hentyd-ninger, små og store intervjuer, harforbundsledere og andre vært med på ågi Yssen-saken de dimensjonene denfikk. På mange måter mener jeg vi harfraveket fagbevegelsens grunnverdier som ersamhold og solidaritet. Med det mener jeg ikke at vi ikke skalrydde opp i uheldige forhold, men det er ødeleggende forenhver organisasjon å ta skittentøyvasken i media. Vi skal ogsåhuske på at Valla ikke har blitt rettslig felt. Flere ledendearbeidsrettsadvokater har stilt spørsmål ved Fougner-utvalgetskonklusjoner. De hevder blant annet at en gransking er enmindre betryggende prosess enn om saken hadde vært idomstolene.

Siden Valla som første kvinne ble valgt til LO-leder i 2001, harorganisasjonen vokst i antall medlemmer og styrket seg somorganisasjon. LO har blitt en organisasjon som favner bredt, såvel kvinner fra offentlig sektor som menn i industrien ogmennesker med lang utdanning har følt at LO har vært på deresside. Under hennes lederskap har LO satt dagsorden, ogoppnådd resultater som betyr mye.

De siste åras tariffoppgjør gir grunn til optimisme på delavløntes vegne, og gjør man noe for lavlønte, gjør man ogsåmye for kvinnelønna. Derfor nøler jeg ikke med å slå fast at LOhar mistet en stor LO-leder.

Valla gikk – media vant. Men hvem er de egentlige seier-herrene?

Valla gikk – media vant

JAN DAVIDSEN,

FORBUNDSLEDER

«Valla gikk – media vant.

Men hvem er de egentlige

seierherrene?»


Juryen sparte seg ikke da LOsForening for Fagblad og informa-sjon (LOFF) delte ut fotoprisen tilFagbladet. Kristin Rødland Buickfikk LOFFs fotopris 2006 for repor-tasjen Feier uten floss, publisert iFagbladet nr. 11 2006.

«En bildereportasje skilte seg utmed en gang – og lå foran oss heleveien mot toppen. Fotoreportasjen

viser en feier som er på jobb. Utenflosshatt. Men med et smil og enarbeidsglede som fotografen klarerå fange opp på meget dyktig vis.Hvert bilde i reportasjen er av høykvalitet og viser feieren Alawi menshan blant annet sjekker piper, snak-ker med huseiere og klatrer opp påtaket, uttalte juryen.»


Fotopris til Fagbladet«Fotoreportasjen Feier uten floss var så knakende bra at samtligejurymedlemmer ble dørgende stille i flere sekunder før superlativenebegynte å renne ut.»

Ny dvd om mobbing

FOTO

REP

OR

TASJ

ENFo

to o

g te

kst:

KR

ISTI

N R

ØD

LAN

D B

UIC

K

Polifoniske ringelyderstrømmer inn i feiebilennår huseiere har spørsmålom sot i pipa. Soten er detblitt mye mindre av ennfør, og flosshatten tas bare på når det er parade. Det er lenge siden feierenvar styggen som kjøptesmåbarn til tvangsarbeid iCharles Dickens London.

I dag tilbringer feieren kun20 prosent av arbeidstidamed å feie piper. Resten er branntilsyn. Hovedopp-gaven er å øke brann-sikkerheten ved å sjekkepiper, ildsteder, brannmur,slokningsutstyr, røykvars-lere og trekk. Feieren erbrann- og redningsetatensinformasjonskanal tilfolket.

>

FEIERuten f loss

Du har ikke bedt ham komme. Behovet for ham

kjennes ikke prekært. Han må inn i huset mens du

er på jobb. Når feieren melder sin ankomst, bør vi

kanskje forbinde det litt mindre med styr og litt mer

med livredding.

Hvert år oppstår det omtrent 3600 pipebranner i Norge.

Pipebranner behøver ikke utvikle seg til større branner,

men i eldre hus kan pipa sprekke ved en pipebrann og

antenne hele huset.

>

fel_06-07 14-08-07 09:46 Side 7


TEMA SYKEHUS

Skal luftambulansen tilkalles når eldre syke-hjemspasienter får hjertestans? Kommune-lege Gunnar Hetland i Granvin stilte dettespørsmålet i januar i år. Han mente det varfeil ressursbruk og etterlyste en debatt omgjenoppliving av eldre mennesker.

– Hvis en pasient på 80 år får hjertestansutenfor sykehus, mener jeg det er tvilsomt ådrive med slik blålys-medisin. Vi må spørre

oss hva slags liv vi gjenoppliver dem til, sakommunelegen til VG. Problemet, la han til,er at ingen lenger tør ta beslutninger om hvasom skal prioriteres framfor noe annet.

Norge har aldri brukt så mye penger påsykehusene som nå. Likevel er nedskjæ-ringer, trange budsjetter og tilbud somforsvinner hverdagen for sykehusansatte ogpasienter.

Blålys for sSykehusene snur på skillingene, og ressursene står ikke i forhold

til oppgavene som skal gjøres. Helseforetakene må få klare

retningslinjer om hva de skal prioritere, mener Fagbladets

ekspertpanel.Tekst: FRODE RØNNING og EVEN TØMTE Foto: ERIK M. SUNDT

«Fagforbundet har fra første stund ment atforetaksmodellen er feil måte å styre på. Vihar ikke blitt mindre overbevist etter hvert.»

GERD KRISTIANSEN er nestleder iFagforbundet, som organiserer

30.000 sykehusansatte.

«Man trenger et sterkt faglig råd som kanhjelpe politikken – den kortsiktige, demo-kratiske, populistiske logikken – med åhåndtere langsiktige problemer.»

JAN GRUND er professor i helseledelse ved Institutt for offentlige styringsformer

ved Handelshøyskolen BI.

«Vi trenger ikke en prioriteringsdebatt, menen nedprioriteringsdebatt.»

TOR ØYSTEIN SEIERSTAD er tidligeremedisinsk rådgiver i Helse Finnmark. Hansa opp sin stilling i desember 2006, etter et

budsjettkutt på 16 millioner kroner.

«Slik jeg ser det, er det ingenting som tyderpå at vi bør endre modell for organiseringav sykehusene.»

ARVID LIBAK er statssekretær i Helse- ogomsorgsdepartementet fra Arbeiderpartiet.

Toppmøte

Foto: Linda Bournane Engelberth

fel_08-13 12-03-07 13:19 Side 8


SYKEHUS TEMA

Fagbladet har invitert fire eksperter til endiskusjon om ståa i sykehusnorge. De er enigom at sykehusene trenger klare retningslin-jer for hva som skal prioriteres, og at finansi-eringssystemet slik det eksisterer i dag priori-terer sterke pasienter på bekostning av andre,i strid med hva som er ønskelig.

Sykehusene trenger prioritering– Norge bruker mer penger på helse per inn-bygger enn alle OECD-land, bortsett fra USA.Likevel klarer ikke sykehusene å drive i balanse.Har vi for høye ambisjoner?

Tor Øystein Seierstad: Vi må erkjenne tovesentlige forhold: For det første er livetdødelig. For det andre er vi i Norge kommetdithen at det ikke lenger er faget, men hvormye ressurser vi som samfunn er villige til å

bruke på helsetjenester, som begrenser hvasom kan gjøres. Det er fortsatt tabu å hevdeat økonomi begrenser hva vi har mulighetfor å yte av helsetjenester til den enkelte.Personlig mener jeg helsevesenet har nokressurser. Derimot trenger vi en diskusjonom hva som skal prioriteres eller snarerenedprioriteres i det offentlige helsevesenet.Er du nyfødt, har kreft eller hjertesykdom fårdu nærmest ubegrenset både av ressurser,sympati og status, en erfaring jeg også selvhar som kreftpasient. Er du derimot i enpasientgruppe med lav status, for eksempelslagrammede, kan man godt kjøre sykesengadi ut på torget uten at det vekker noenreaksjon.

Gerd Kristiansen: En slik debatt er veldigviktig, men den må først og fremst føres av

fagfolk. Å la politikere føre debatten på egen-hånd er helt bak mål.

Jan Grund: Det er jeg enig i. Helsefeltetkan lære av klimadebatten, der man har fått et panel av ansvarlige fagfolk til å leggeen del grunnleggende føringer for hva sommå gjøres. Prioritering er vanskelig fordiman i utgangspunktet ønsker å gi alle denhjelp de ønsker så raskt som mulig. I dagens oljerike Norge blir den demokra-tiske politikken lett kortsiktig og populistisk, og det er behov for en mekanisme som gjørdet mulig for det politisk-faglige Norge åprioritere.

Arvid Libak: Hadde vi fått en del av de950.000 røykerne til å slutte, fått frukt oggrønt og mer gym inn i skolen, hadde detbetydd mye for folkehelsa. Ikke minst i

r sykehusene

<

«Det er ikke ett land i verden

som klarer å betale alt av alle

mulighetene som fins.»Arvid Libak

fel_08-13 12-03-07 13:19 Side 9


forhold til å jevne ut sosial ulikhet. Sykehus-budsjettene og kommunebudsjettene må sesmer i sammenheng.

Kristiansen: Og vi må få forebyggingenmer inn i sykehusene, slik at de faktisk fårforsket på det.

Politikk og fag på lagSeierstad: En annen gruppe, hvor helse-kronene strømmer fritt, er min egen alders-gruppe, 40-åringene. Vi er de store vinnernei ordningen med fritt sykehusvalg. Når deitalienske designerskoene ikke passer, kjøpervi ikke fotformsko. Vi påpeker at tåen er forskjev og krever den operert. Og alle viloperere, for det er der det er penger å tjene.Finansieringssystemet trekker ikke i sammeretning som de uttalte politiske og fagligeprioriteringene. Eldre, kronikere og rehabili-

teringspasienter lønner seg ganske enkeltikke. Det lokalsykehuset som gjør som de får beskjed om og prioriterer disse pasient-gruppene, er ganske enkelt dømt til å gåkonkurs – men det er jo ikke lov det heller,så da bygger det seg i stedet opp gigant-underskudd.

Libak: Det er ikke ett land i verden som

klarer å betale alt av alle mulighetene somfins. Jeg tør ikke, og bør ikke, gå inn på hvasom bør prioriteres av ny teknologi og nyemedisiner, men vi må i hvert fall sikre atman får lik behandling over alt i landet. Nåer det sånn at du kan få en viss type behand-ling dersom du bor ett sted i landet, menikke et annet sted. Det er derfor regjeringenvil ha et nasjonalt råd for kvalitet og priorite-ring til å være med på å bestemme hva manfaktisk bør gå inn for.

Seierstad: Slike prioriteringer handler ikkeførst og fremst om medisinskfaglig kunn-skap, men om hvilket menneskesyn viønsker skal prege samfunnet. Politikk og fagmå spille på lag om vi skal få til en reell prio-ritering. Min erfaring er at en åpent uttalt oggodt begrunnet politisk prioritering, ellernedprioritering, er det stort rom for å aksep-

■ Store kuttForeløpige regnskapstall viser at sykehusene

brukte 1,3 milliarder kroner for mye i 2006.

I tillegg øker utgiftene kraftig, ikke minst til

medisiner og nye og mer avanserte behand-

lingsformer. Resultatet er at landets sykehus

totalt må kutte 3,2 milliarder kroner i år, melder

Aftenposten.

«Høyere budsjetter vil hjelpe på kort

sikt, men bare en liten stund – som

å tisse i buksa for å holde varmen.»Jan Grund

TEMA SYKEHUS

fel_08-13 12-03-07 13:19 Side 10


tere. Det det derimot ikke er rom for, er et«effektiviseringsspill» der tilbud forsvinner idragsuget uten debatt og uten vilje til åinnrømme at det forsvinner i den form ogmed det innhold det har i dag.

Omstridte foretakEtter sykehusreformen i 2002 tok staten overansvaret for sykehusene fra fylkeskommu-nene. Sykehusene ble organisert i femregionale helseforetak drevet etter bedrift-søkonomisk inspirerte prinsipper. Densåkalte foretaksmodellen skulle sikre bedrebudsjettdisiplin. Tross stadige kutt sliterhelseforetakene med å oppfylle myndighe-tenes krav om å drive i økonomisk balanse.Samtidig utgjorde sykehusenes langsiktigegjeld i overkant av elleve milliarder kronerved utgangen av 2006, og tallet øker stadig.

I januar 2007 bestemte regjeringen at deto største helseforetakene, Helse Øst ogHelse Sør, skal slås sammen. Dette skalspare ressurser og sikre mer effektiv drift,mener helseminister Sylvia Brustad. Vondtverre, svarer Fagforbundet.

Kristiansen: Å slå sammen Helse Sør ogHelse Øst er feil medisin. Resultatet av dettenye feilgrepet i sykehusreformen vil sann-synligvis bli økt byråkratisering, svekketøkonomisk styring og dårligere fagligstyring. Store sykehusorganisasjoner er ikkebilligere eller bedre enn mindre.

Grund: Politikerne må velge. Enten måman ha en profesjonell statlig eier eller etansvarliggjort regionalisert helsevesen. Visliter både med å finne ut hvor langt vi vil gåi å desentralisere ansvar og hvilken rolle vivil gi politikerne. I dag har vi innført enstyringsmodell der de nasjonale politikerneegentlig skulle konsentrere seg om de storelinjene, men i praksis bryter mer inn istyringen enn modellen la opp til. Da er detforståelig at mange heller vil ha et regionali-sert politisk system der lokale folkevalgteorganer har styringsautoritet. I en slikmodell kan det også innføres større grad avlokale skatter, slik det er i Sverige. Selv liggerjeg nok nærmere en statlig modell i etsåpass lite land som Norge, der vi setterlikhet så høyt, men det fins gode argumenterfor et ordentlig regionalt system.

Seierstad: Hvis man skal bekymre seg overnoe i Helse SørØst-sammenslåingen, er detat man får en koloss innenfor den nye helse-regionen, bestående av Ullevål universitets-sykehus, Radiumhospitalet og Rikshospita-let, som kan fronte alle de sterke pasient-gruppene på bekostning av de typiske

lokalsykehuspasientene eldre, kronikere ogrehabiliteringspasienter. Er det noe jeghadde vært redd for i denne sammenheng,er det denne nye kolossen.

– Er dette et første skritt mot å avvikle fore-taksmodellen til fordel for et statlig sykehus-direktorat?

Libak: Vi vil ha den modellen vi har nå,men med én region mindre. Det er jegveldig klar på. Vi vil ikke ha noe direktoratder noen folk i Oslo sitter og sier hva de skalgjøre i Kirkenes.

Kristiansen: Libak sier at vi skal ha model-len som er. Det reagerer jeg veldig sterkt på.Arbeiderpartiet har da vitterlig sagt at manskal evaluere sykehusreformen helhetlig? Vilman ha modellen uansett hva en helhetligevaluering kommer til å vise?

Libak: Det har vært flere evalueringer, og vi har fulgt opp en del ting i forhold til dem.Vi slår sammen Helse Sør og Helse Øst, og vi har satt inn flere politikere i styrene ide regionale helseforetakene. Etter den sisteevalueringen vil vi legge fram en samletrapport, men jeg ser ingenting som tyder påat vi bør endre modell.

Kristiansen: Problemet er at vi har valgt enorganisering som ikke egner seg for offent-lige tjenester. Nyheten om at Ahus har etoverskudd på nærmere 50 millioner kroner i2006, er en god indikasjon på at vi har etstyringssystem og en kultur på ville veier.Dette er ikke som noen hevder, tegn på godstyring. Snarere tvert i mot. Offentlige syke-hus skal sørge for gode helsetjenester av høykvalitet til befolkningen. Når et sykehus kansitte igjen med et overskudd i millionklas-sen, er det noen som ikke har gjort jobbensin. Disse millionene skulle vært brukt til

■ VerdenstoppenPå midten av 1990-tallet brukte Norge omtrent like

mye som Sverige per innbygger på helse, noe som

plasserte oss rundt gjennomsnittet i Europa. Nå ligger

Norge helt i verdenstoppen, og vi bruker rundt 50

prosent mer enn Sverige.

SYKEHUS TEMA

<

fel_08-13 12-03-07 13:19 Side 11

det de er ment for – helse- og pleietilbud tilinnbyggerne.

Masse igjen å effektivisereKristiansen: Fagforbundet har ment fraførste stund at foretaksmodellen er en feilmåte å styre på. Vi har ikke blitt noe mindreoverbevist om det etter hvert. Når folk sier atvi underfinansierer sykehusene, må manhuske at vi aldri har pøst så mye penger inn isykehusene noen gang, men jeg tror manhar gjort en del grep med styringssystemerinternt i sykehusene som gjør at man misterkontroll. Blant annet har man delegertøkonomiansvar veldig langt nedover i syste-met, slik at den ene hånden ikke lenger vethva den andre gjør. Et resultat av dette såman i Helse Nord, der man plutselig haddeover 250 stillinger mer enn man skulle hatt.Det blir som å tømme penger i et åpent sluk.

Det er masse igjen å «effektivisere». Jegliker ikke det uttrykket, men jeg er overbe-vist om at man har vært altfor lite flink til åta tak i internorganiseringen i det enkeltehelseforetaket. Blant annet er det bygget oppalt for tette skott mellom faggruppene, noesom er lite effektivt.

Grund: Jeg tror det er feil å satse på vold-

somme omorganiseringer nå. Sykehusenehar mer behov for pleie og omsorg enn foromfattende kirurgi, for å si det slik. Omstil-lingsarbeid må nå skje nedenfra slik at deansatte er med i prosessene. Det er viktigeremed medarbeiderorienterte omstillingspro-sesser enn store strukturelle politiske grepsom kommer ovenfra. Tross økonomiskeproblemer og kvalitetsvansker, er det merpositivt enn negativt med foretaksmodellen.Styringslinjene er blitt klarere, den har fåttned ventetiden, og sykehusene behandlerflere.

Seierstad: Vi har aldri hatt bedre kontrolleller mer effektiv organisering enn nå iHelse Finnmark. Det skyldes blant annetforetaksmodellens mulighet for styret til å tagrep. Problemene skyldes ikke foretaksmo-dellen som sådan, men manglende samsvarmellom prioriterte oppgaver og tilgjengeligeressurser.

Ikke mulig å bevilge seg vekk– Hvor mye penger må til for å løse proble-mene i sykehusnorge?

Grund: Utgangspunktet er at det ikke ermulig å bevilge seg ut av dilemmaene.Høyere budsjetter vil hjelpe på kort sikt,


TEMA SYKEHUS

■ Nedskjæringer ISiden sykehusreformen ble innført i 2002, har ett av 42 lokalsykehus

blitt lagt helt ned, to har mistet alle akuttfunksjoner, fire har mistet

den kirurgiske akuttberedskapen helt eller delvis, og to har fått

innskrenket fødetilbudet. Den anstrengte sykehusøkonomien utgjør i

dag den alvorligste trusselen mot lokalsykehusenes videre skjebne,

konkluderer en rapport fra forskningsstiftelsen De Facto.

«Nyheten om at Ahus har et over-

skudd på nærmere 50 millioner

kroner, er ikke et tegn på god styring.

Snarere tvert imot.»Gerd Kristiansen

fel_08-13 12-03-07 13:19 Side 12

men bare en liten stund – som å tisse ibuksa for å holde varmen. Sterk vekst ihelsebudsjetter gir ikke automatisk noengevinst for pasientene. Når nye helsekronersettes inn i sykehusene, går mesteparten tilde ansatte. Jo mer utdannet helsepersonelleter, desto mer kravstore blir de. Ved alle kors-veier har de norske legene vært flinke til åforhandle og til å ta mest av kaka. Det erogså viktig å være bevisst på at mer ressursertil helsetjenesten vil måtte gå ut over andresamfunnssektorer som kanskje bidrar vel såmye til folkehelsa som helsetjenesten. Dess-uten er det et spørsmål om hvor mye pengervi i anstendighetens navn kan bruke på egnehelsetjenester mens befolkningen i mangeandre land ikke har tilgang til de mestgrunnleggende tjenestene.

Libak: Det har vært krav om å drive iøkonomisk balanse før sykehusreformenogså, selv om det nok aldri har blitt tatt heltpå alvor. Så har det vært foreslått mangetiltak, og mange av dem har ikke blittgjennomført. Noen få, fordi helseministerenhar grepet inn, men mange har ikke blittgjennomført likevel. Så fins det noen åpen-bare eksempler på at helseforetakene drivermed krisemaksimering, som da St. Olavshospital ville slutte å operere parkinson-pasienter og fikk oppslag med skjelvendepasienter på tv.

Grund: Spørsmålet om økte skatter må tasalvorlig. Det kan være et bedre alternativ ennegenandeler. Det som skiller Norge fraSverige og Danmark, er at norske kommu-ner har langt mindre mulighet til å finansi-ere utgifter gjennom lokale skatter. Kanskjeville økt lokal skattlegging revitalisere detpolitiske lokaldemokratiet?


SYKEHUS TEMA

«Når de italienske designskoene ikke

passer, kjøper vi ikke fotformsko.

Vi påpeker at tåen er skjev og

krever den operert.»Tor Øystein Seierstad

«Det hypermoderne, nye isolatet på Ullevål

universitetssykehus vil ikke bli tatt i bruk på

minst et år på grunn av nedskjæringer.

Stemningen var stor da Kong Harald

åpnet det avanserte isolatet på Ullevål i okto-

ber i fjor. Nå står senteret tomt. På dørene

blinker lys som viser om trykket i rommet er

korrekt, og langs veggene står det stablet

teknisk utstyr som ikke er pakket ut. På de

nye sengene er plasten fortsatt på. Isolatet til

en prislapp på 250 millioner kroner, er

bygget for å håndtere pasienter med de aller

mest smittsomme sykdommene. Her er det

ingen pasienter, leger eller sykepleiere.

– Det er tragisk, men vi har rett og slett

ikke penger til å drive isolatet. De avanserte

maskinene står ubrukt, sukker Tove Strand,

administrerende direktør ved Ullevål.»

■ Nedskjæringer II

Aftenposten 1. februar 2007

fel_08-13 12-03-07 13:19 Side 13


– Da jeg kom til Norge for ti år siden,møtte jeg et helt nytt land, med en nykultur og et nytt språk. Jeg måtte rettog slett begynne fra «scratch», sierHomeira Saffar Khayatian, som erplasstillitsvalgt i Vestlikollen barne-hage i Oslo.

– Når man vokser opp et sted, fårman derimot en god del «gratis», ikkeminst kunnskap om hvordan systemetfungerer og hvordan samfunnet erbygd opp, mener hun.

Både Bahirta Chandranithi, Ardes-

hir Damavandi og Sitsabasan Nallat-bamby, også de tillitsvalgte i Fag-forbundet, er enig med henne i at denstørste utfordringen for tillitsvalgtemed minoritetsbakgrunn, er å setteseg inn i det nye landets avtaleverk,lover og regler.

– Det er ganske komplisert, så dethar jeg brukt veldig mye tid på sidenjeg ble plasstillitsvalgt, sier Bahirta.

Hun understreker nytten hun haddeav å bli sendt på ulike kurs for å læremer om nettopp dette.

– Og så er det veldig godt å merke atjeg har hovedtillitsvalgte jeg kan ringetil når det er noe jeg lurer på, sierhun.

Kunnskap og kravIngen av de fire føler at de er nødt til åbevise mer enn etniske nordmenn forå bli godtatt i fagbevegelsen. Derimotføler de av og til at de ikke har likemye rom som nordmenn til å værekritisk til «etablerte sannheter».

– Noen mener at vi skal være gladefor det vi har fått her, og de blir gjerneoverrasket over at vi i tillegg begynnerå stille krav, ler de.

– Men alt avhenger av kunnskap. Sålenge man vet hva man snakker om,og har den faglige bagasjen med seg,blir man tatt på alvor. Når man tar på

T I L L I T S V A L G T E M E D M I N O R I T E T S B A K G R U N N F Ø L E R I K K E A T

På veg inn i varmenFagorganisering er et skritt på vegen mot integrering i

det norske samfunnet. – Alt avhenger av kunnskap,

sier fire tillitsvalgte Fagbladet møter på Stovner i Oslo.Tekst: SANDRA LILLEBØ Foto: GREG RØDLAND BUICK

BAHIRTAHOMEIRA

SITSABASAN

fel_14-15 12-03-07 12:56 Side 14


seg ansvar, må man jo vite hva manstår for. Man må være bevisst på at det man gjør er riktig, og være villig tilå stå på det. Også her er kunnskapnøkkelen.

Det er desto viktigere når mankommer til et allerede etablert jobb-miljø.

– Jeg var heldig da jeg begynte ijobben jeg har nå, sier Homeira. – Alle begynte samtidig og var nye. Vible tvunget til å sette oss ned og tenkeover hva vi ville med arbeidsplassen,og hvordan vi ville ha det.

Fast jobb avgjørendeDe fire tillitsvalgte mener at fagbeve-gelsen har mye å tjene på å inkluderemennesker med minoritetsbakgrunn.

– Nordmenn har mange rettigheter,men en del tar dem dessverre som enselvfølge, sier Ardeshir Damavandi. – Når man kommer fra et land derarbeidstakernes rettigheter står svakt,kan det være lettere å forstå hva somligger bak valgspråk som omtanke,

solidaritet og samhold. For meg erdette sterke ord med et viktig innhold,mens det virker som mange ungenordmenn har glemt hva det betyr,sier han.

– Så personer med minoritetsbakgrunnkan rett og slett være med på å gi fag-bevegelsen en ny giv?

– Ja, absolutt, svarer Ardeshirbestemt.

– Hvordan skal vi få flere med?– Fast jobb kan være avgjørende,

sier Homeira. Selv har hun bodd ogarbeidet i Norge i ti år, men det varførst da hun fikk tilbud om fast stil-ling at hun valgte å organisere seg.

Når man ikke vet om man har jobb

ut over de fire eller fem månedenevikariatet varer, er det ikke en selv-følge å bruke noen hundrelapper på åbetale kontingenten, forklarer hun.

Sitsabasan Nallatbamby har erfart atbrosjyrer på minoritetsspråk er sværtnyttig. Der han jobber, har blant annetdisse hjulpet til med å organiseresamtlige ansatte.

Alle fire tror at Norges minoritetervil bli bedre representert i fagorgani-sasjonene etter hvert som tiden går.

– I dagens samfunn må vi uansettleve sammen og respektere hverandre,sier Ardeshir. – Og i Norge har vi godeforutsetninger for å klare dette. Håpeter der, smiler han.

Først de siste årene har fagbevegelsen tattpå alvor den lave andelen personer medminoritetsbakgrunn – både på organisasjo-nenes grunnplan og høyere opp i systemet.Det kommer fram i Margrethe Daae-Qvalesmastergradsoppgave i historie fra Univer-sitetet i Oslo.

– Jeg studerte fagbevegelsen over en peri-ode på 30 år, og registrerer at temaet harblitt satt høyere opp på dagsordenen desiste 10–15 årene. På 1970-tallet var ikkedette noe tema for arbeidstakerorganisasjo-nene. Nå har man derimot et uttalt ønskeom aktivt å rekruttere personer med minori-tetsbakgrunn til fagbevegelsen, uttrykt

gjennom en «like muligheter»-politikk somtar høyde for behovet for særordninger blantulike grupper, sier Daae-Qvale til Fagbladet.

– Man begynner å få en bredere forståelseav hvorfor dette er viktig, og ikke minst athvis personer med minoritetsbakgrunn skalfå tilgang til sentrale verv i fagbevegelsen,må det innebære at etnisk norske gir slipppå sine verv, uttaler hun, og legger til atfagbevegelsen også har et snev av egeninte-resse i å verve medlemmer med minoritets-bakgrunn.

– På den måten kan man sikre rekrutte-ring av nye medlemmer og en levedyktigframtid for norsk fagbevegelse, sier hun.

Blir endelig tatt på alvor

< VERVEIDEER

Fagbladets panel av tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn har følgende ideer til hva forbundet kan gjøre for å få flere med minoritetsbakgrunn inn i fagbevegelsen:• Tenk på hva de med minoritetsbakgrunn kan gjøre for oss og hva de kan hjelpe til med.• Bruk brosjyrene aktivt, forklar både til ansatte og vikarer fordelene med å være organisert.• Vis hva fagbevegelsen står for, og vær solidarisk med alle.• Vær synlig, vis åpenhet og vær ærlig.

K E A T D E M Å B E V I S E M E R E N N E T N I S K E N O R D M E N N

ARDESHIR

fel_14-15 12-03-07 12:56 Side 15


«Helse Størst», som vittige tunger hardøpt det nye foretaket, vil bli enmastodont som dekker sykehusene i tiav landets 19 fylker. Vel 57.000 ansattevil jobbe for helsa til 2,5 millionerinnbyggere. Helse Sør-Øst blirdermed større enn de gjenværende treregionale helseforetakene til sammen.

En interimorganisasjon arbeider nåmed å forberede overgangen til detnye foretaket, som etter planen skalvære på plass 1. juli i år. HanneHarlem, direktør ved Universitetet i Oslo og styremedlem i Helse SørRHF, har blitt utpekt til å lede styret i det nye foretaket.

GjøkungeFagforbundet har vært kritisk til åopprette den nye helseregionen, som1. nestleder Gerd Kristiansen beskri-ver som «En gjøkunge i helsenorge».

– Demokratiet vil ikke være tjentmed det, pasientene vil ikke være tjentmed det, det rødgrønne flertallet vilikke være tjent med en slik beslut-ning, og de ansatte tåler ikke flerestore organisastoriske omveltningernå, uttalte Kristiansen til Fagbladet.

Helse- og omsorgsminister SylviaBrustad mener derimot at den nyeorganisasjonen vil styrke helsetilbudettil befolkningen.

– Det vil sikre bedre ressursutnyt-telse og samordning av sykehusene ihovedstadsområdet og gi grunnlag for

bedre rekruttering av helsepersonellog spesialister til andre steder i landet,både i og utenfor den nye regionen.Det vil også gi grunnlag for å styrkeforskningen, uttalte Brustad da beslutningen ble offentliggjort.

Viktig at de ansatte blir informert– Fagforbundet var uenig i sammen-slåingen, men når vedtaket først erfattet, må vi forholde oss til det. Nåmå vi sørge for at medlemmenesinteresser blir ivaretatt på en bestmulig måte, sier Fagforbundets 1. nestleder Gerd Kristiansen, somholder kontakten med Helse- ogomsorgsdepartementet under omstillingsprosessen.

Fagforbundet og de andre ansattesorganisasjoner på sykehusene harinngått en avtale om medbestem-melse i omstillingsprosessen. Herheter det blant annet at det er et ønskeat de ansattes representanter medvir-ker i omstillingene. Det blir også slåttfast at departementet har et spesieltansvar for at de ansatte blir informertså tidlig som mulig om saker som erav stor betydning for dem.

Brustad har lovet at ingen skal bliarbeidsløs som følge av fusjonen, ogat arbeidsplassene i Hamar og Skienskal opprettholdes.

– Vi deltar i prosessen, og våre interesser blir godt ivaretatt, sier Kristiansen.

Helse StørstEn gigantreform er underveis i helsenorge. Mot

protester fra blant andre Fagforbundet har regjeringen

valgt å slå sammen de to største regionale helseforetakene,

Helse Sør og Helse Øst.Tekst: EVEN TØMTE

HHeellssee SSøørr--ØØssttVest-AgderAust-AgderTelemarkVestfoldBuskerudOsloAkershusOpplandHedmarkØstfold

Helse Sør og Helse Øst har i dagtil sammen 57.000 ansatte og enomsetning på 43 milliarder kroner.2,5 millioner innbyggere

Kilde: Helseforetakene, Statistisk sentralbyrå

DET NYE SYKEHUSNORGE

HHeellssee NNoorrddFinnmarkTromsNordland

13.967 ansatte10,3 milliarder kroner i omsetning462.000 innbyggere

HHeellssee MMiiddtt--NNoorrggeeNord-TrøndelagSør-TrøndelagMøre og Romsdal

15.804 ansatte12,2 millarder kroner i omsetning643.000 innbyggere

HHeellssee VVeessttSogn og FjordaneHordalandRogaland

23.000 ansatte16 milliarder kroner i omsetning

967.000 innbyggere

fel_16 12-03-07 12:49 Side 16

For bestilling av reisene og mer informasjon: DTF travel, tlf.: 22 41 84 44Se flere gode reisetilbud på www.dtf-travel.no – tast inn annonsekoden Fagbladet i tekstfeltet til venstre!

5 overnattinger • 5 frokostbuffeer 5 toretters middager/buffeer • 1 times bowling

6 dager på hotell i Brørup på VestjyllandVestjylland er herlig! Her er det bare å gjøre seg klar til en spennende ferie med massevis av gode op-plevelser for store og små! Søgården Brørup er et røykfritt hotell med eget bowlingsenter. Her er det hele 10 moderne bowlingbaner hvor dere kan teste konkurranseinstinktet. I området rundt hotellet ligger det to 18-hullers golfbaner. Ellers er dere perfekt plassert i forhold til massevis av aktiviteter og severdigheter: Det er ikke langt til Legoland® (32 km), Givskud Zoo (60 km) og vestkystens flotte sandstrender, som strekker seg så langt øyet kan se.

Gode barnerabatter: 2 barn inntil 6 år gratis i foreldrenes seng exkl. pensjon. 1 barn inntil 15 år halv pris i foreldrenes rom. Maks. 2 barn pr. rom. .

Ankomstdatoer: Juni: 3. 10. 17. 24. 29. • Juli: 4. 9. 14. 19. 24. 29.

DTF TRAVEL TILBYR KJØR-SELV-FERIE – du sparer inntil kr 1.113,-

5 overnattinger • 5 frokostbuffeer

6 dager i Kristianstad i SkåneDet flotte 3-stjerners hotellet, First Hotel Christian IV ligger i Nya Sparbankens gamle hovedsete fra 1901. Bygningen ble i 2001 ble kåret til byens vakreste bygning. Både utendørs og innendørs i rom-mene, restauranten og hotellbaren, er detaljene vektlagt. Her bor dere midt i historiske Kristianstad – Hotellet er et ideelt utgangspunkt for å besøke områdets slott, parker, museer og gallerier. Byen har dessuten et stort utvalg av kafeer, restauranter og spennende butikker. På kun 20 min. i bil når dere den 35 km lange kyststrekningen som frister med flotte strender. For golfentusiastene ligger det hele fem golfbaner innen en radius på 20 km.

Gode barnerabatter:1 barn inntil 6 år gratis i foreldrenes seng. 1 barn inntil 15 år halv pris i foreldrenes rom.

Ankomstdatoer: Juni: 18. 28. • Juli: 3. 13. 18. 23. 28. • Aug.: 2. 7. 17.

6 DAGER

kr 1.949,-pr. person i dobbeltrom

SPAR KR 1.113,-

Enkeltromstillegg. Avbestillingsforsikring kan kjøpes. Ekspedisjonsgebyr kr 59,-. Barnerabatter fås ved to betalende voksne. Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Pengene du sparer er i forhold til hotellets veiledende normalpris – med forbehold om spesialtilbud.

Foto

: Ter

je R

akke

/NTR

6 DAGER


SPAR KR 406,-

5 overnattinger • 5 frokostbuffeer5 toretters middager/buffeer

6 dager på 3-stjerners hotell i AssensVelværet starter her! I den lille, fynske Assens med vakre, gamle hus - kan dere oppleve all den idyll dere måtte ønske. Det 3-stjerners Marcussens Hotel ligger flott til, ikke mange meter fra havnen. Perfekte rammer for noen romantiske dager! Fyn er kjent for sine trivelige landsbyer med bindings-verkshus, kronglete veier og utallige imponerende slott og herregårder. Her er det bare å sette seg i bilen og nyte utsikten! Husk å ta turen med den lille Bågø-ferjen, som fire ganger om dagen tøffer ut til den idylliske Lillebelt-øya. Glem heller ikke Fyns hovedstad - eventyrbyen Odense. Om kvelden har dere gleden av å bli servert middag i hotellets hyggelige restaurant.

Gode barnerabatter:1 barn inntil 6 år gratis i foreldrenes seng. 2 barn inntil 15 år halv pris i foreldrenes rom.

Ankomstdatoer: Mai: 27. • Juni: 3. 10. 17. 24. • Juli: 1. 6. 11. 16. 21. 26. 31. Aug.: 5. 12. 19. 26.

Full pakke på Fyn!

6 DAGER


SPAR KR 359,-

DTF travel hjelper deg med bestil ling av både oppholdet og båtreisen på tlf. 22 41 84 44.

Skånsk sjarm!

Familiemoro i Danmark!


fel_17 12-03-07 08:01 Side 17


Øksnes kommune i Lofoten bestemteseg i januar for å sende søknad om åfå bli en del av kvalitetskommunepro-sjektet i regi av Kommunaldeparte-mentet og KS. Opplevelseskveldenskulle bli et heidundrende avspark.

– Det er så mange dyktige og moti-verte arbeidstakere som aldri får noeekstra, sier hovedtillitsvalgt i Fagfor-bundet Øksnes, Eirik M. Rødsand.Han er kjempeglad for at over 550 avkommunens 4750 innbyggere takketja til å delta på festen.

– Viser hvor gode vi erUtgangspunktet for kvelden var å viseat Øksnes er en flott kommune medmange dyktige og motiverte arbeids-takere og et fantastisk kulturliv.

– Det viktigste for oss har vært å gimedlemmene et løft samtidig somfolk i Øksnes får se og oppleve hvorgode vi er når vi virkelig vil, sier Stine

Bakkan, hovedtillitsvalgt for Utdan-ningsforbundet. Hun og Eirik erarbeidstakernes representanter i arbei-det med omdømmebygging, sykefra-værsjobbing og nå kvalitetskommune-prosjektet, og de var sammen om ålede kulturkvelden i Øksneshallen.

Øksnes kommune har en visjon omat «Trivsel, trygghet, tilhørighet ogtillit vil gi gode tjenester – levert medhumør». Det var derfor ikke utengrunn athumorflirosofArthur Arntzenvar hyra inn forå snakke omhumor i hver-dagen.

Han troll-bandt publikum, og dersom det ersant at en god latter forlenger livet, vardet mange som fikk litt ekstra bonusdenne kvelden.

– Det er aldri så galt at det ikke kanbli verre! sa Arntzen med dobbelklangbunn. Han ga mange godeeksempler på at den hjertevarmehumoren fra akkurat denne lands-delen, er godt egna til å fremme detgode arbeidsfellesskapet.

Rødt er ikke rosenrødt Røde t-skjorter med «Vi e’ klar»signert av ni fagforeninger, er et sterkt

manifest om atde ansatte måvære med nårarbeidsmiljø-spørsmål ogsykefravær skalpå dagsorden.For alt er ikke

rosenrødt i Øksnes heller. Fra 2004 til2006 steg sykefraværet fra 7,3 til 11,2prosent, og det til tross for at kommu-nen er en IA-bedrift.

I grått kveldslys, en helt vanlig onsdagskveld i februar, gikk folk

mann av huse for å delta på fagforeningenes opplevelseskveld. Tekst: RANDI TEVIK Foto: KARI-SOFIE JENSSEN

–Vi e’klar!

«Trivsel, trygghet, tilhørighet

og tillit vil gi gode tjenester

– levert med humør»Visjon i Øksnes kommune

fel_18-19 12-03-07 10:24 Side 18


Kommunens ansatte er opptatt avsmåstillingsproblematikk, belast-ningslidelser, påvirkning av egenarbeidshverdag, kurs og faglig påfyll.

Arbeidsmiljøprosjektet som kvali-tetsarbeidet springer ut fra, er tuftetpå at de ansatte sammen med politi-kerne skal bygge et godt omdømmesom skal bidra til større trivsel, somigjen vil kunne gi lavere sykefravær.

Vet hvor skoen trykkerPå Alsvågheimen vet de ansatte hvorskoen trykker. Her diskuterer debemanningsnorm og småstillingspro-blematikk.

– Kampen om ekstravaktene kan lettbli et arbeidsmiljøproblem, fortellerlederduoen Linda Rasmussen og Ann-Gølin Iversen.

– Ufrivillig deltid er en stor belast-ning både økonomisk og sosialt, og i sin ytterste konsekvens er en slik

arbeidssituasjon sykdomsfram-kallende, hevder de.

De enkelte enhetene i kommunenhar hatt arbeidsmøter med oppmøte-plikt slik at alle har hatt mulighet til å la sin stemme bli hørt. Ledere ogansatte på Alsvågheimen håper signalene nå når igjennom, og at detteblir tatt på alvor og gjort noe med. De har store forhåpninger til kvalitets-prosjektet.

Politikerne har nøkkelenDagen derpå var hovedtillitsvalgt Eirik Rødsand fremdeles oppgløddover oppturen i Øksneshallen.

– Klarer vi å ta ut bare ti prosent avdenne positive opplevelsen, har dennekjempedugnaden hatt sin effekt, sierhan, mens det tikker inn meldinger

fra begeistrede sambygdinger påmobilen.

Øksnes kommune har status somomstillingskommune allerede, og nåhåper både ansatte og politikerne atsøknaden om å bli med i kvalitetskom-muneprosjektet blir innvilget. Fagfor-bundet og alle de andre fagforening-ene mener at de erfaringene de harved å jobbe tverrfaglig bør telle mye.

Kommuneledelsen skriver i søkna-den at kvalitet på tjenestene og et godtarbeidsmiljø er prisgitt et nært sam-arbeid mellom ansatte, verneombud,tillitsvalgte, folkevalgte og kommune-administrasjonen.

– Med denne erkjennelsen sombakteppe, er det politikerne som tilsjuende og sist sitter med nøkkelenfor å nå målene om å redusere syke-fraværet gjennom å jobbe for et bedrearbeidsmiljø, avslutter hovedtillits-valgte i Øksnes, Eirik Rødsand.

ØKSNES

Tromsø

Eirik M. Rødsand, hovedtillitsvalgt

Arthur Arntzen, humorflirosof

< KVALITETSKOMMUNER

• Målet er å øke kvaliteten og effekti-viteten på tjenestene gjennomsamarbeid mellom folkevalgte,ledere og ansatte. Det er et særskiltmål å redusere sykefraværet.

• Det er et mål at over halvparten av kommunene skal ha deltatt i programmet.

• Aktiviteten skal bygge på arbeidsom allerede gjøres eller er gjort.

• Pleie- og omsorgssektoren ogoppvekstsektoren har prioritet.

• Medarbeiderne som møter inn-byggerne, må involveres spesielt.

• Kommunene skal bruke egne kref-ter, men med hjelp fra prosjektetsinnsatsteam og ressursmiljøer.

• Lokalt arbeid må være forankrethos de folkevalgte.

• Intensjonene i hovedavtalen skal ivaretas.Kilde: Kommunal- og regionaldepartementet

Bodø

fel_18-19 12-03-07 10:24 Side 19

PO

RTR

ETTE

T

«Den dagen vi overlater alttil markedet, har vi tapt.»

fel_20-22 12-03-07 08:03 Side 20


SOM NEDERLENDERE flest, og ikkeså få nordmenn, er Hans Engelbertsnesten lidenskapelig i sitt forhold tilskøyteløp. Kees Verkerk, Knut Johan-nessen, Hjallis – de gjorde store tingpå skøytebanen. Hans har gjort storeting på en annen bane – som forkjem-per for fagbevegelsen.

HAN BLE FØDT i 1943 og begyntesitt lange arbeidsliv som 15-åring.Han jobbet som pantry-gutt på et skipi utenriksfart, men han ville videre.

I fem år arbeidet han for den span-ske ambassaden i Nederland, samtidigsom han tok opp igjen skolegangen,og etter studier i økonomi og juss fanthan det han skulle satse på: fagorgani-sering.

– Det var veien å gå for arbeidsfolk,den gang som i dag, sier han. Fra 1976til –81 jobbet han i det nederlandskefagforbundet for offentlig ansatte,ABVAKABO.

Og nå var grunnlaget lagt. I 1981

ble han valgt til generalsekretær i Iska– Internasjonalen for stats- ogkommuneansatte – og han tok heleorganisasjonen med seg til den lillebyen Ferney-Voltaire i Frankrike.Organisasjonen er der fremdeles, ogden er blitt voksen.

HANS ENGELBERTS og Iska ernesten synonymt, så nøye hører desammen. Men fra høsten av er detslutt. Hans blir pensjonist, men Iskajobber videre.

– Vi skal fortsette den gode jobben.Det dreier seg ikke bare om en ideolo-gisk kamp. Vi skal vise i praksis atoffentlige tjenester er best. Den dagenvi overlater alt til markedet, har vi tapt.Våre argumenter må være gode nok tilå overbevise.

Hans Engelberts og hans medarbei-dere over hele verden har fått gjortmye. De har bygget broer, de er blitten åpnere organisasjon, de er med påå presse regjeringer over hele verden

til ikke å godta privatisering av offent-lige tjenester.

– Vanlige folk vil ikke privatisereoffentlige tjenester hvis de offentligetjenestene er gode nok. Og det må vihele tiden jobbe for at de skal være.Livet er mer usikkert for de fleste.Ingen har en jobb for livet. Vi skalfortsette å jobbe for å få folk på vårside.

Hans Engelberts er like engasjertnår han snakker om Iska som omskøyteløp.

– VI VIL AT ALLE medlemmene våre,også de fra de fattigste landene, skalføle at Iska er deres organisasjon. Viser de nordiske landene som etforbilde, selv om det sikkert er myesom kan gjøres bedre der også. Troenpå at det går an å samarbeide erkommet tilbake, samtidig som troenpå at markedet skal løse alle proble-mer er i ferd med å snu. Folk er blittlei av tomme løfter og en stadig

Langdistanseløperen15.03.6, 15.46.6 og 16.32.6. Husker du? Det gjør HansEngelberts, leder for Iska i over 25 år.Tekst: RANDI BODIN Foto: CORINNE ROBERT

Stilling: Generalsekretær iIska (internasjonalen for

stats- og kommuneansatte)siden 1981.

Aktuell: Går av med pensjon til høsten.

PORTRETTET

Hans Engelberts

<

fel_20-22 12-03-07 08:03 Side 21


økende privatisering, sier han, ogmener at det som skjer i Sør-Amerikaer lyspunkter.

– Makten skal tilbake til folket, ogmultinasjonale selskaper får ikkeberike seg på fattigfolk.

PÅ SPØRSMÅL om det er noe somaldri vil kunne privatiseres, er hanusikker:

– Selv lov og orden blir privatisert –ikke minst i USA. Vi er skuffet over atEU ikke har gjort en god nok jobb forå demme opp for USAs politikk. Huskat i USA lever 45 millioner menneskeruten helseforsikring. De har ikke råd,og hva skjer med dem når de blirsyke?

Hans rister oppgitt på hodet. Ogsåover multinasjonale selskaper, somser det som sin eneste oppgave å tjenepenger til sine aksjonærer, og mangeregjeringer er med på karusellen. Vihåper inderlig at de nordiske lands

regjeringer – enten de er blå eller røde– klarer å holde seg borte fra flør-tingen med privatiseringsfantastene.

– Det er direkte umoralsk at Coca Colatjener penger på å bore etter vann iIndia, men Iska har håp om å fågjennomslag for sin politikk motvannprivatisering.

– Hva er da det neste store områdetdere skal vinne?

Hans Engelberts er ikke i tvil: – Deter kampen om energi. Og nå har folkbegynt å tenke selv. Derfor har vimulighet til å stoppe privatiseringenpå dette området også. Kampen formenneskerettighetene vil bli mer ogmer viktig over hele verden. I mangeland blir fagforbund sett på som enopposisjon til regjeringen, blant anneti USA. Vår rolle er å bli sterkestmulig. Hvis ikke vi klarer det, blir detjungelens lov som teller.

HANS HAR SNAKKET seg varm, ogdet er ikke lett å få inn et spørsmåleller to. Det er tydelig at det banker etvarmt hjerte for fagbevegelsen:

– Våre forfedre, og -mødre, i fagfor-eningene hadde ideer, framtidsvyer ogarbeidet på mange felt. I dag jobber vihver dag for å få beholde det vi har.

Han er ikke optimistisk når detgjelder fagbevegelsens mulighet til åpåvirke de store multinasjonaleselskapene.

– Vi må bruke den styrken vi har i

det enkelte land, og da snakker jeg ommedlemmene våre. Dette er envanskelig jobb, spesielt i USA. Jeg harlitt større tiltro til Europa.

Han har heller ikke stor tro på atFNs tusenårsmål blir nådd.

– Regjeringene er ikke villige til åbruke penger på å nå disse målene. Vimå presse hardere. Vår verden er ikketil salgs, men vi trenger ikke bareslagord – vi trenger action!

ETTER ISKA-KONGRESSEN iseptember blir det litt mindre actionfor Hans Engelberts. Da går han av foraldersgrensen etter lang og trotjeneste. Det blir vanskelig å erstatteen som har holdt i rattet i over 25 år.Kanskje han må fortsette en stund til?

Hans rister på hodet. Nå gleder hanseg til å stelle i grønnsakhagen ogkose seg med barnebarna som er treog ett år gamle.

– Da guttene mine var små, så dealtfor lite til sin far. Nå skal jeg prøve åvære en bedre bestefar. Og kanskjelære dem å gå på skøyter.

Så der vi var vi tilbake til skøytespor-ten igjen. Og han kan ikke dy seg:

– Vi fikk jo en ny verdensrekord på10.000 meter under VM i Heerenveennylig. Du fikk vel med deg hvem somvant? spør han smilende. Jo, vi huskerat han heter Sven Kramer og er neder-lender. Men tiden, hva var den?

– 12.49.88, sier Hans. Den tidenglemmer han ikke så lett.

fel_20-22 12-03-07 08:03 Side 22


Fagforbundets utdanningsstipendStipendordningen har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer som ikke får utgiftene dekket av arbeidsgiver. Ordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon (med redusert kontingent) søke stipend.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler• Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse)• Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer• Praksiskandidatopplæring• Yrkesfaglige kurs

Kategori 1:Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- ellerdeltid som er formelt kompetansegivende (eks gir studiepoeng)eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales 50%av egne dokumenterte utgifter – inntil 12.000 kr pr. år.

Kategori 2:Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer.Det utbetales 50% av egne dokumenterte utgifter – inntil 3.000 kr pr år.

Generelle regler:Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter• Eksamensutgifter• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (ikke reise/mat)• Påkrevd materiell/utstyr (PC: 25% dekkes, inntil 2.500 kr)

Det er krav om originaldokumentasjon på alle utgifter. Meddokumentasjon forstås originalkvitteringer (stempel, oblateller bankutskrift) og originalfakturaer.

I tillegg må vi ha dokumentasjon på hva arbeidsgiver dekker.Dersom arbeidsgiver ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Dersom dokumentasjon mangler vil vi måtte etterlyse den,noe som vil medføre forsinket behandlingstid.

Det kan søkes om utdanningsstipend en gang pr år. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre

enn 1.500 kr.Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på

www.fagforbundet.no under boksen"Bli medlem – se dine medlemsfordeler" og på seksjoneneshjemmesider, eller ved henvendelse til Fagforbundet.

Vil stoppe sjefenespensjonsfest

LO varsler kamp mot de lukrative pensjonsavtalene tiltopplederne i næringslivet.

Forskningsstiftelsen Fafo har

kartlagt pensjonsavtalene tiltopplederne. Ikke bare har demillioner i lønn, men avtalene erlangt mer lukrative enn forvanlige lønnsmottakere og stri-der mot alle prinsipper i den nyepensjonsreformen, skriver Dags-avisen.

Mange toppledere kan gå avmed full pensjon fra 62 år,mange fra 60 år. Mange får 100prosent av lønn de første årene,slik at de stimuleres til å gå avtidlig. Opptjeningstiden er oftebare 15 år. Pensjonsutbetaling-ene for topplederne ligger langt

over vanlige arbeidstakere –både i kroner og i prosent.

– Vi vil ha alle fakta på bordet.Så vil vi arbeide for å stoppetoppledernes pensjonsut-skeielser, sier LOs sjeføkonomStein Reegård til Dagsavisen.

Tekst: EVEN TØMTE

Bruk dine fordeler i LOfavør

www.lofavor.no 815 32 600

Drivstoffbonus med inntil 30 øre pr liter på betjente stasjoner | TOPP 5-GARANTI på strøm5 % rabatt på bilservice | Inntil 10 % rabatt på feriereiser | Forsikring av bil, hus, reise, barn og ulykke

Gode og rimelige bøker | Rabatt på advokattjenester | Rabatt på teletjenesterRabatt på leiebil i Norge og utlandet | Rimelig bilfinansiering | Gratis MasterCard

Rabatt på provisjon ved salg av bolig | Gode betingelser på banktjenester | Gode varer på netthandel

fel_23 12-03-07 08:05 Side 23

Spørsmål om utdanning og andretemaer av allmenn interessebesvares av ansvarlige fag-konsulenter.

Hvis du får problemer på arbeids-plassen – ta først kontakt med dinlokale tillitsvalgte. Det er derforhun eller han er der.

BARE SPØR! Redigert av EVEN TØMTE Illustrasjoner: www.tonelileng.no

PSYKOLOG Spørsmål som angårforhold til deg selv og andre mennesker.

HEDVIG MONTGOMERY

BEDRIFTSSJUKE-PLEIER Erfaring fraarbeid innen HMS(helse, miljø, sikkerhet).

GUNLAUG STRØNEN

ADVOKATAktuelt lovverk, inklu-dert Arbeidsmiljø-loven og Ferieloven

THRINE SKAGA

RÅDGIVERForsikring

HANNE MADSEN

Fagbladets ekspertpanelFagbladet videreformidler spørs-mål og svar. Brev som ikke kom-mer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre heller ikke anled-ning til å svare på henvendelsersom vi ikke finner plass til ibladet.

<

<

<

<

OmfleksilånSPØRSMÅL: Jeg og min mannvurderer å ta et opp et fleksilån.Enkelte i familien har advart oss mot å binde økonomienresten av livet. Hvilket råd vildere gi oss?

Signe B., Oslo

SVAR: Fleksilån er den lånetypensom vokser raskest i Norge, og

kommer til å etablere seg som«den vanlige måten å etablere etboliglån».

Et fleksilån er en konto derman får en gitt trekkrammegarantert av boligformuen – ipraksis maks 60 prosent av boli-gens takst. Om boligen har entakst på to millioner kroner, kanman trekke opp til 1,2 millioner.Dere får med andre ord innvil-get en ramme, der man kunbetaler rentene for det som tilenhver tid er trukket.

Det er ingen tvil om at låne-

typen krever disiplin, og vi an-befaler ikke at man bruker mid-lene kortsiktig på rent forbruk.

Endringen i tenkesett er at vinå aksepterer at boligformuenfrigjøres via en låneordning,fremfor tanken om å kvitte segmed gjeld på kortest mulig tid.

Fleksilånet gir nye muligheterfor de som ønsker økt fleksi-bilitet, samtidig som de harøkonomi til å dekke de rente-utgiftene som oppstår – ogsådersom rentene øker.

Thoralf Granerød, Sparebank 1

SPØRSMÅL: På jobben hos osser det alltid en del uenigheterang. når vi kan ta ferie.

Jeg har hørt at jeg har krav påå vite ganske lang tid i forveiennår jeg kan ta sommerferienmin. Er det riktig? Nå pleier jegaldri å ta ut all ferien omsommeren og lurer på om det ernoen regler om når jeg måavtale å ta ut resten?

Hilsen en som er oppgitt over hvor mye tid som går med til å krangle

om ferieavviklingen!

SVAR: Det er arbeidsgiver som igod tid før ferietiden skal drøftefastsetting av feriefritid ogoppsetting av ferielister med denenkelte arbeidstaker ellervedkommendes tillitsvalgte. Blirikke partene enige, har arbeids-giver rett til ensidig å bestemmetiden for ferie innenfor de gren-ser som gjelder for avvikling avbåde hovedferie og restferie, jf.ferieloven §6.

Arbeidstaker kan kreve å blifortalt om denne feriefastset-tingen tidligst mulig og senest

to måneder før ferien tar til,med mindre særlige grunner ertil hinder for dette.

Dette gjelder både for hoved-ferien og restferien for arbeids-takere under 60 år. Arbeidsta-kere over 60 år har rett til åbestemme tidspunktet for avvik-ling av ekstraferie med mindreannet er avtalt.

Dette innebærer at det forsatter arbeidsgiver som har retten til

å fastsette ferietidspunktet bådenår det gjelder hovedferie ogrestferie, og at underretning omslik ferie skal gis senest tomåneder før. I praksis er detimidlertid normalt slik at spesi-elt restferien blir opp til denenkelte, men at tidspunktet måklargjøres med arbeidsgiverinnen rimelig tid.

Thrine Skaga

Kan jeg bestemme når jeg skal ta sommerferie?


fel_24-26 12-03-07 12:28 Side 24

SPØRSMÅL: Jeg har nettopp blittvalgt som verneombud, derforlurer jeg på et par saker. Hvorkan jeg få opplæring i hva jegskal gjøre i min nye rolle? Hvaer mine oppgaver og ansvar somverneombud?

Verneombudet skal samar-beide med ledelsen, men jeg harikke inntrykk av at lederen herhar så mye kunnskaper omhelse, miljø og sikkerhet (HMS).Dessuten har det vært en delutskiftning av ansatte, blantannet han som var verneombudtidligere.

I de tre årene jeg har jobbether, har jeg ikke sett at HMS harvært et prioritert område, menjeg er interessert i dette og harlyst til å gjøre en god jobb. Dess-uten har jeg jobbet på andrearbeidsplasser der det har værtmer fokus på HMS, og det synesjeg fungerte bra. Kan jeg få oppaktiviteten på HMS-området trordu?

Vennlig hilsen nyvalgt verneombud

SVAR: Det finnes mange aktørersom har opplæring av verneom-bud, men det er avhengig avhvor i landet du bor. I arbeids-miljøloven står det at «arbeids-giver skal sørge for at verneom-bud får den opplæring som ernødvendig for å kunne utførevervet på forsvarlig måte».

Det vanlige for nyvalgte verne-ombud er å ta et 40-timers kurs.Altså en ukes kurs, ofte fordeltpå to uker med to + tre dager.Mange fagforeninger ogbedriftshelsetjenester tilbyr slikekurs, i tillegg til andre kursar-rangører.

På 40-timerskurset lærer duom dine oppgaver og ansvar. I

korte trekk betyr det at du skal«ivareta arbeidstakernes interes-ser i saker som angår arbeids-miljøet», som det står i arbeids-miljøloven. Skaff deg en arbeids-miljølov og les fra §6-2, der detstår en enkel «oppskrift» på hvasom er verneombudets opp-gaver.

Ditt inntrykk er at ledelsenmangler kunnskaper om HMS.Nå er det heldigvis kommet enny bestemmelse i arbeidsmiljø-loven som sier at «arbeidsgiverskal gjennomgå opplæring ihelse-, miljø- og sikkerhetsar-beid». Hvis ikke arbeidsgiverenvet dette, kan du informere omdet.

Du spør om jeg tror du kan fåopp aktiviteten på HMS-områ-det. Mitt svar er at det kan duhelt sikkert, men ikke alene!Først må du og ledelsen gå påkurs, så må dere bli enig omhvordan dere skal samarbeideom disse spørsmålene. Derettermå du/dere involvere så mangesom mulig av de andre påarbeidsplassen. Kanskje dere haren bedriftshelsetjeneste somkan bistå dere med kunnskaperog veiledning?

For å lykkes i arbeids-miljøarbeidet, er detviktig at mange bidrarog samarbeider. Duskal ivareta arbeidsta-kernes interesser,men arbeidsgiveren eransvarlig for at dere haret «fullt forsvarlig arbeids-miljø».

Lykke til med ditt viktigenye verv!

Gunlaug Strønen


ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-POST: [email protected]

SPØRSMÅL: Jeg er en sprekpensjonist som ofte får tilbudom å jobbe ekstra.

Hvor mye kan en pensjonist/-uføretrygdet jobbe uten at detgår ut over pensjonen? Dettespørsmålet har jeg stilt til flereinstanser, men jeg har fått uklaresvar. Kan dere oppklare dette?

Pensjonistmedlem

SVAR: Vårt svar på ditt spørsmålmå bli av generell karakter. En

uførepensjonist/alderspensjo-nist kan ha en inntekt på 1G (fortiden 62.892 kroner) per år utenat dette går ut over pensjonen.Inntekt som uførepensjonist kanimidlertid først skje etter at enhar mottatt uførepensjonen frafolketrygden i ett år.

Mellom 67 år og 70 år kan entjene opptil 2G. Etter 70 år kanen tjene ubegrenset.

Hanne Madsen

SPØRSMÅL: Jeg har tenkt å gå tilbake til skolebenken ogfullføre en utdannelse jeg påbegynte for lenge siden.

Jeg har fått innvilget permi-sjon fra jobben min, men nålurer jeg litt på om jeg måtilbake i jobben dersom jeg sieropp mer enn tre måneder før

studiepermisjonen løper ut?Hilsen Lotte

SVAR: Det er ingensom kan kreve at duskal avslutte skole-gangen for å utførearbeid i tre måne-ders oppsigelsestiddersom du sieropp med virkningi permisjonsperi-oden. Unntakkan tenkesdersom du ogdin arbeidsgivergyldig har avtaltspesiellbindingstideller liknende.

Thrine Skaga

Hjelp, jeg har blittverneombud!

Oppsigelse istudiepermisjon

Hvor mye kan jeg jobbe?

<

fel_24-26 12-03-07 12:28 Side 25


Jeg har arbeidet i Gratangenkommune i mange år, og på asyl-mottaket som kommunen drevfram til 2000. Det ble drevet ufor-svarlig med lite bemanning, ogjeg måtte jobbe fra morgen tilkveld. Da mottaket ble lagt ned,ble jeg sykmeldt. Jeg fikk diagno-sen frozen skulder, og jeg forven-tet en telefon fra arbeidsgiver,men i stedet fikk jeg oppsigelses-brev, skriver et medlem til Dinjournalist.

– Jeg mistet inntekten min ogmåtte gå arbeidsledig. Jeg villeikke uføretrygde meg fordi jeg eraleneforsørger og har lyst til åkomme tilbake til arbeidslivet.

I august 2005 fikk jeg et 50prosent vikariat på kjøkkenet påGratangen sykehjem. I juli 2006lyste kommunen ut denne stil-lingen. Jeg hadde lengst ansien-nitet blant de som søkte, men jegfikk ikke jobben. Han som fikkstillingen var på opplæring og varny på kjøkkenet, og var heller ikkeorganisert. Kameraderi? undrervårt medlem.

– Nå jobber jeg bare 30prosent. Jeg mottar rehabiliteringpå 50 prosent. Klarer jeg ikke åfinne de ekstra 20 prosentene, harjeg bare 30 prosent inntekt og4200 kroner fra rehabilitering. Deter ingenting å leve av i dag.

– Jeg er så fortvilet. Jeg ståralene, jeg vet ikke hva mine rettig-heter er, hva jeg kan kreve. Jeghåper at Fagforbundet kan hjelpesine medlemmer når det gjelder,skriver vårt medlem, som ogsålurer på om hun har rett til å kreveøkonomisk erstatning fra kom-

munen for tap av inntekt etter athun ble oppsagt.

Vi retter spørsmålet til Fagfor-bundets kompetansesenter iTromsø.

Rådgiver Tor-Inge Hoaasbekrefter at medlemmet fra Filip-pinene skrev brev til kompetanse-senteret sommeren 2006. Sakenhennes har han sendt over tillokal tillitsvalgt, men har ennåikke fått svar.

– Vi har forståelse for at med-lemmet er utålmodig. Men det erjo slik at vi er avhengig av tilbake-melding fra lokalapparatet omhvordan og hva som er gjort fraderes side. Vi er opptatt av atmedlemmer går tjenestevei. Vi fåren del saker fra medlemmerdirekte. Da sender vi saken tilbaketil hovedtillitsvalgt og ber tillits-valgt melde hva som er gjort isaken, sier Hoaas.

– Hvis hovedtillitsvalgt ikkesvarer på henvendelser, står etmedlem uten mulighet til hjelp?

– Når vi ikke får hovedtillits-

valgt på banen, går vi inn i saken.Men da må hovedtillitsvalgt iall-fall være informert først.

Hoaas påpeker at når det gjel-der oppsigelsessaker, er det fristersom må overholdes for å vinnefram. Derfor er det viktig at lokaletillitsvalgte ikke nøler med å gimelding til kompetansesenteret.

– Når det ikke ble gjort noeetter denne oppsigelsen, er detløpet kjørt. Her bør vi vurdereandre sider ved saken.

– Vi vil tilskrive kommunen forå få en redegjørelse om deres syn.Umiddelbart kan jeg ikke se at vihar en juridisk sak, men den måkunne løses på andre måter. Vimå kunne spørre kommunen omvårt medlem er blitt vurdert påskikkelig måte, eller om det harhatt betydning at hun har inn-vandrerbakgrunn. Medlemmetskal også få eget brev fra oss såsnart som mulig, lover rådgiverTor-Inge Hoaas.

Tekst: MONICA SCHANCHE

DIN JOURNALIST VI TAR SAKEN! Tlf: 23 06 44 31 [email protected]

Fagbladet tar gjerne imot tips fra leserne. Har du gode ideer eller nyttige erfaringer fra arbeidsplassen din, setter vi pris på at du forteller oss om det. Denne spalta er viet små reportasjer basert på tips. Skriv til [email protected] eller Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Føler meg diskriminert

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

SPØRSMÅL: Vi har hatt enheftig diskusjon på jobben omhvorvidt knuste briller dekkesunder LOfavør Kollektiv hjem-forsikring.

Noen mener at det ikke erdekning for slikt, fordi hjemfor-sikringen i utgangspunktet kundekker møbler, klær, sportsutstyrm.m. i hjemmet mot blantannet brann-, vann- oginnbruddskader. I tillegg haddevi en kollega, som for bare noenfå år siden ble avvist erstatningfor knuste briller under hjemfor-sikringen.

Jeg mener å ha lest at hjem-forsikringen er blitt enda bedreog ønsker derfor å få klarlagt ombriller går inn i denne forsik-ringen eller må man ha en egenforsikring?

Brillebruker

SVAR: Fra 1. januar 2007 er denKollektive hjemforsikringen blittenda bedre. Det er 40 år sidendenne forsikringen ble etablertfor medlemmer i LO. Den er nåblant annet utvidet til også åomfatte typiske uhell, som skadepå gjenstander som blir revetned, veltet eller lignende. Dettegjelder også tilfeldig skade påfor eksempel sportsutstyr, brilleretc.

Tilfeldig skade i dennesammenheng er skader somikke er forutsigbar, men rammerplutselig og uforutsett. Det betyrat tilfeldig skade på briller kandekkes under LOfavør KollektivHjemforsikring.

Du kan lese mer om vilkåreneog fordelene ved hjemforsik-ringen under www.lofavor.no.

Hanne Madsen

Dekningav knustebriller

fel_24-26 12-03-07 12:28 Side 26

– Sannsynligvis reagerer kvinnerraskere på kjemiske stoffer ennmenn. Andre sosiale årsakerforklarer ikke forskjellen, sier KnutR. Skulberg, forsker ved Statensarbeidsmiljøinstitutt (Stami).

Som ledd idoktorgradsopp-gaven «Inneklima-ets betydning forfolkehelsen», testetSkulberg ut åttestørre kontorbedrif-ter i Oslo. Hanmålte plagene hos de ansatte ogsjekket ut renholdet og ventilasjo-nen i lokalene.

Kvalme og irritert hudKvinner har størst sjanse for å fåplager, dernest allergikere.

– Mange rammes av helsepro-blemer som skyldes innemiljøet,og enkelte har plager opptil flereganger i uka, sier Skulberg.

Plagene folk får er irritasjon ogsmerte i huden, tørrhet og smertei øynene, tett eller irritert slim-hinne i nese og svelg eller tretthet,kvalme, hodepine og konsentra-sjonsvansker. I tillegg til nedsatthelse, sliter mange med redusertyteevne på jobb.

StøvbombeTørr og tett luft, for mye støv, for høy temperatur og stråling frapc-en er de vanligste årsakene tilat arbeidstakere blir syke på jobb,konkluderer Skulberg i avhand-

lingen.– Gamle dataskjermer

er ofte en støvbombe.Disse har gjerne etstatisk felt som tiltrekkerseg støvpartikler. Ansik-tet til brukeren er daspesielt utsatt. Flatskjer-

mer trekker derimot ikke til seg såmye støv, forteller Skulberg.

Renhold viktigDårlig rengjøring forverrerplagene. Flere faktorer avgjør hvor effektiv denne er: hvor ofte kontoret rengjøres, hvordan, medhvilke midler og hvor ryddigrommet er, slik at renholderenslipper til over alt.

Generelt får en fjernet partiklermer effektivt ved renhold enn vedventilasjon. God ventilasjon gjørlikevel også mye med inneklimaet.Basisutskiftning av lufta fjerner en del forurensning.

Tekst: VEGARD VELLE


Unøyaktigom revisjonI forbindelse med et dokument 8-forslag fra Frp om skjerpede krav tilrevisorers uavhengighet i kommu-nal sektor, sendte Fagforbundet etbrev til saksordfører i kommunal-og forvaltningskomiteen med syns-punkter som innspill i saksbehand-lingen.

Forbundets oppfatning er blantannet at Fremskrittspartiets frem-stilling i dokument 8-forslaget erbåde upresis og unøyaktig, samt at det fremmes udokumentertepåstander som gir en situasjons-beskrivelse ulik virkeligheten. Seksjon kontor og administrasjon iFagforbundet er glad for atkommunal- og forvaltningskomi-teen flertall nå har vedtatt ikke åbifalle Frps forslag om skjerpedekrav til revisorers uavhengighet ikommunal sektor.

FH

1000 flere læreplasserI fjor ble det formidlet 12.000 lære-plasser, noe som er ett tusen flereenn året før.

Kunnskapsminister ØysteinDjupedal har understreket at det erviktig at det offentlige tilbyr flerelæreplasser. Regjeringen bestemte ioktober i fjor at alle departementerog underliggende etater skalarbeide for å ta inn flere lærlinger.

VeV

Kvinner sykereav inneklimaet

Dobbelt så mange kvinner som menn blir syke på grunn av dårlig inneklima

på arbeidsplassen. En av fem kvinner og en av ti menn får plager.

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

30 < 36 <28 <

RevisjonsstridPolitikere fra Ap og felleslista SV/RV i Nøtterøy kommune vil få undersøkt om anbudsrunden rundt kommune-revisjonen er lovlig.

Satser på lærlingerGran kommune i Oppland investerer for framtida. En egen bedriftspedagog haransvaret for 30 lærlinger i ulike yrkes-grupper.

Eldre kan og vilFokus-forfatteren mener det er få grepsom må til for å få eldre arbeidstakere tilå trives i jobben og til å ville stå lenger i jobb.

SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON >

«Gamle data-

skjermer er ofte

en støvbombe.»Knut R. Skulberg, forsker

kon_27-29 09-03-07 13:35 Side 27

– Blir Tønsberg revisjonsdistriktlagt ned, blir også et fagmiljø lagtned, sier Jørn Magdahl, gruppe-leder for felleslista RV/SV iNøtterøy kommune i Vestfold.

13. desember i fjor vedtok flertalleti Nøtterøy kommunestyre ågodkjenne anbudet fra KPMG.Selskapet skal overta revisjonsjob-ben for kommunene Tønsberg,Nøtterøy og Tjøme. Beslutningener sterkt omstridt.

Påklager vedtaket– KPMG skal utføre mye mindreforvaltningsrevisjon enn TønsbergRevisjon har gjort. Dermed måkommunene nå leie inn konsulent-firmaer for å undersøke om innbyg-gerne får tjenestene de har krav på,mener Jørn Magdahl.

Arbeiderpartiet i Nøtterøy haroversendt vedtaket til Fylkesman-nen for lovlighetskontroll. Tønsbergrevisjonsdistrikt har innklagetvedtaket til Klagenemnda foroffentlige anskaffelser (KOFA).

Krass kritikkTønsberg revisjonsdistrikt viste tilet notat skrevet av advokat Robert

Myhre. Myhre kommer her medkrass kritikk av konkurranseutset-tingsprosessen kommunene hargjennomført, og mener lov omoffentlige anskaffelser er brutt.

– KPMG driver en helt annenform for revisjon, såkalt stikkprøve-metode. Siden de bruker mindretid enn oss, blir den selvsagt billi-gere. En kan derfor diskuterekvaliteten, mener Magdahl.

Dårlig styring– Jeg syns anbudsprosessen harvært veldig dårlig styrt. I tillegg har

den blitt fryktelig politisert, sierHarald Haug Andersen, styreleder iTønsberg revisjonsdistrikt.

KPMG hadde fordelen av åkjenne budsjettene til TønsbergRevisjon da de la inn anbud.Enkelte oppfattet også at utlys-ningsteksten ble skreddersyddKPMG.

– Jeg er svært kritisk til at Frpsmedlem i kontrollutvalget, TerjeOttar, mottok 175.000 kroner for åutrede kommunens revisjon, sierstyrelederen.

Tekst: VEGARD VELLE


AKTUELT

KPMG erstatterkommunal revisjon

KRITISK: Jørn Magdahl er motstander av å privatisere kommunerevisjonen.

Stadig nyemanglerIplos er ikke et godt verktøyfor å kartlegge psykiatriskepasienters behov for assistanse.

Protestene fra blant andreNorges Handikapforbund ogFagforbundet har fått regje-ringen til å endre spørsmå-lene i Iplos (Individbasertpleie- og omsorgsstatistikk)fordi formen var krenkende.En undersøkelse utført av engruppe fagpersoner i Hamarkommune viser at Iplos ikkeer egnet til å måle hjelpe-behovet hos mennesker meddemens. Nå viser det seg atogså personer med psykia-triske lidelser lett går glipp avnødvendige hjelpetiltak vedbruk av dette verktøyet.

Helserevyen opplyser atmange kommuner har meldtom misforhold mellom måltog reelt behov. Iplos fungerernemlig slik at en bruker målesmot 17 variabler som hverkan gi opptil fem poeng. Barefire av disse går på psykiskfunksjon. For at kartleggingaskal utløse hjelp, mågjennomsnittet ligge på trepoeng. KES

Voksenrett tilvideregående Regjeringen foreslår åoppheve bestemmelsen iOpplæringsloven om at barevoksne født før 1978 har retttil videregående opplæring. Istedet foreslår den å innføreen nedre aldersgrense på 25år. Dette tiltaket vil være viktigogså for innvandrere som harkommet sent til Norge,mener regjeringen. ACL

Flere lærlingerKommunestyret i Rælingen har vedtatt at kommunen skal tredobleantall lærlinger.

En kartlegging gjennomført av Fagopplæringen i Akershus viser atRælingen, med 14.000 innbyggere, ligger langt under målet om énlærling per 1000 innbyggere. Kommunestyret har derfor vedtatt å økeantall læreplasser fra fire til tolv.

Ordfører Terje Granerud sier til Romerikes Blad at kommunen vilta ansvar for at ungdom får læreplasser. Han ønsker også med detteå sikre rekruttering av nyttig kompetanse.

Arne Løseth, leder i Fagforbundet Rælingen, er glad for vedtaket.– Det var ungdommen i Fagforbundet Rælingen som tok initiativ

til dette, så det er klart vi er fornøyd, sier han til lokalavisa. KES

Foto

: Per

Gild

ing,

Tøn

sber

gs B

lad

kon_27-29 09-03-07 13:35 Side 28

Funksjons-hemmet i arbeidLO og NHO har laget enveileder for bedrifter somønsker å legge til rette foransatte med redusert funk-sjonsevne.

Sammen har de laget enperm med råd til bedriftersom ønsker å ansette ellerbeholde funksjonshemmedei bedriften. Hovedtema ipermen er ledere, med-arbeidere og myndighetenesvirkemidler, rettigheter og ansvar.

Permen kan bestilles fra LO. Kontakt er EllenRetteråsen som treffes på 23 06 16 51 eller [email protected] KES

Avsløringer og nye oppfinnelserbeskjeftiger Donald Duck i et spesi-alnummer som kom ut i januar.Originale og morsomme historierom kildesortering og miljø skal

brukes for å informere skolebarn.

I bladet kan vi lese mer om hvor-dan Donald avslører Nabo Jensensom miljøsynder, om hvordanPetter Smart hjelper ordføreren åbli kvitt Andebys søppelfjell, og omhvordan hakkespettene Ole, Doleog Doffen oppdager noen svært såhissige fisker i den forurenseteSvartsjøen.

Retursamarbeidet LOOP ogAvfall Norge har i samarbeid medEgmont Serieforlaget gitt ut bladet,som har et opplag på 100.000eksemplarer

Bladet skal være belønning forbesøk på gjenvinningsstasjoneneller at barna har vært med på åkildesortere og gjenvinne noe, foreksempel skolemelk-kartonger ellerpanteflasker.

Skoler og barnehager kan bestilleDonald-bladet sammen med LOOPMiljøskole-hefter hos kommuneneller nærmeste avfallsselskap. JD

Vil styrke internkontrollen


AKTUELT

– Vi burde hatt dobbelt så myeinternrevisjon som i dag. Det ville lønne seg krone forkrone. Færre misligheter gir ossogså et bedre omdømme, sier Bjørn Røse, konstituertkommunaldirektør i Oslokommune.

– Enkelte later til å tro at det er enmotsetning mellom kontroll ogtillit. Dette er det reneste sludder.Kontroll er ikke en fiendtlig hand-ling, men er å vise omsorg formedarbeidere som kan bli fristet iet svakt øyeblikk, uttalte konstitu-ert kommunaldirektør Bjørn Røsei Oslo kommune på en høring iOslo rådhus nylig.

Også lederen for kommunere-visjonen i Oslo, Johnny Pedersen,og lederen for kontrollutvalget iOslo, Frode Jacobsen, mener det

må satses mer på internkontroll.– Sett av mye mer penger til å

granske misligheter. Vi har ikkenoe annet valg, sier Jacobsen.

Så langt har kommunerevisjo-nen bedt om og fått innvilget5000 timer ekstra i årets førstehalvår til å avdekke misligheter.Kravet kommer samtidig med atMerete Agerbak-Jensen, byråd forbyutvikling, innrømmer atkontrollrutinene er for dårlige.

Tar korrupsjonen på alvorOslo kommunes nylige korrup-sjonshøring hadde til hensikt åvise at kommunen tar korrup-sjonsproblemet på alvor. I tilleggønsket kommunepolitikerne å fågode innspill til hva en kan gjørefor å hindre korrupsjon.

Bakgrunnen er den såkalteMurud-skandalen, der tidligere

eiendomssjef Frank Murud ogflere medhjelpere, tilknyttetUndervisningsbygg i Oslo, ersiktet for underslag av ca. 100 millioner kroner.

Nye misligheter– For noen få år siden var detbare Eva Joly og Jan Borgen sommente at korrupsjon var etøkende problem i Norge. Selv varjeg sterkt uenig dette, innrømmerFrode Jacobsen.

Etter at Oslo kommunebegynte å rydde opp i mislighe-tene, har henvendelser om uryd-digheter strømmet inn. Da FrodeJacobsen gikk ut i Aftenpostenmed oppfordring om å tipsedirekte på hans private telefon-nummer, fikk han i løpet av korttid 25 nye og konkrete innspill ommisligheter i kommunen.

Ny anonym varslingsordningEn rekke nye tiltak mot mislighe-ter skal settes ut i livet: en sentral,anonym varslingsordning, envær-åpen-plakat for forvaltningen,holdningsskapende arbeid, nyenettverksmøter for å avdekkemislighold, registrering av deansattes verv og interesserutenom jobben, nye instrukser forkjøp og salg og en ny anskaffel-sesportal hvor alle kjøp over50.000 kroner registreres.

– Det er to grunnleggendemåter å hindre tyveri på: enten ålære barna at det er galt å stjeleeller å låse ned verdisakene.Begge deler er nødvendig, både åhøyne den etiske bevisstheten ogå passe på verdiene, menerfinansbyråd Andre Støylen.

Tekst: VEGARD VELLE

Donald Duck kjemper for miljøetIll

ustr

asjo

n: A

rild

Mid

thun

/cop

yrig

ht D

isne

y

kon_27-29 09-03-07 13:52 Side 29


Pc-en min har hengt seg opp. Hva skaljeg gjøre? Jeg tror jeg har tapt alle data-ene mine – jeg trykket på feil knapp – hvagjør jeg nå? Jeg får det ikke til. Hjelp!

Tony Aasby er nesten uunnværlig vedrådhuset i Gran kommune. Som lærling iIKT driftsfag har han løsningen.

– Jeg nølte om jeg skulle velge IKT ellerbyggfag da jeg skulle velge linje på videre-gående. Jeg er glad jeg valgte IKT, for vilærer jo å bygge en pc – så hva er forskjel-len, smiler Tony.

De lærer altså både om software oghardware, selve oppbyggingen av pc,skjerm og tastatur, samt alle de mulighe-tene som fins i de forskjellige program-mene og systemene som er i bruk: Word,Excel, Power Point, Outlook, Windows ogLinux, internett og interne nettverk, barefor å nevnte noe.

– Hovedoppgaven er å kunne hjelpebrukeren, både vise og lære ham ellerhenne hvilke muligheter som fins, og til åløse problemene som oppstår der og da.Jeg har en artig jobb som jeg tror og

håper vil munne ut i nye, store oppga-ver. Aller helst i Oslo, og i en bedrift

som gir meg muligheten til å klatre isystemet, Kanskje jeg videreutdannermeg til programmerer i høgskolesyste-met. Hvem vet? Akkurat nå har jeg det ialle fall spennende som lærling, forsikrerTony Aasby.

LÆRLING: Tony Aasby har store planer forframtida. Han får god støtte av bedrifts-pedagog Ragnhild Heggen, som har ansvaretfor alle lærlingene i Gran kommune. Bak f.v. Gunvor Grandlund Klundby, JoakimHansen og Hege Anette Engen.

Tony Aasby (19)Lærling i IKT driftsfag

Lærlinger i kommuneneKS har tidligere oppfordret kommunene til å ta inn

en lærling per 1000 innbygger. Under hovedoppgjøret i fjor ble KS og Fagforbundet enig om å gjennomføre dette

målet. Også i andre tariffområder, blant annet HSH, PBL ogNavo Helse, er partene enig om å stimulere til å øke inntaket

av lærlinger.– Dette må være et minimum. Vår politikk er at alle som

søker, skal få læreplass, sier Linn E. Hemmingsen, valgtungdomssekretær i Fagforbundet. Hun mener det er viktig atkommunene tenker på framtidas arbeidskraftbehov og er

ambisiøse i inntaket av lærlinger. Lærlinger er, og burde ogsåbli sett på, som en stor ressurs for arbeidsplassene!

På siste LO-kongress fikk Fagforbundet gjennomslagfor å gå inn for lovfestet rett til læreplass både

i privat og offentlig sektor.

kon_30-31 08-03-07 11:48 Side 30


Lønnsom investeringKS hadde et mål om at kommunene stiller med én lærlingplass

per tusen innbyggere. Gran kommune i Oppland har 13.000 innbyggere

og 30 lærlinger. Hvorfor? Fordi det er en god investering i framtida.

Tekst: KRISTIN N. EGGEN og PER FLAKSTAD Foto: ERIK M. SUNDT

– Kommunene konkurrerer på liklinje med alle andre om dyktigefagfolk. Industri- og håndverksbedrif-ter har lenge skjønt at de må ta innlærlinger for å rekruttere folk. Nå må kommunene komme etter, sierbedriftspedagog Ragnhild Hegge, som har ansvaret for lærlingord-ningen i Gran kommune.

– Det burde bli en selvfølge forenhver kommune å ta inn ungdom-mer og gi fagutdanningen deres enkvalitet og et innhold som gjør atkommunen får fagfolk som ikke bareer dyktige, men som også har godelokale kunnskaper og er godt kjentmed systemer og strukturer påarbeidsplassen sin, sier Heggen.

Investering– Dessverre er det mange kommunersom bare ser utgiftssiden ved lærling-ene. For oss handler regnestykket omå betale i starten, og så få tilbake detsom er investert etter hvert. Det erikke slik at vi skal tjene penger pålærlingene våre, men når vi legger inni totalen at vi rekrutterer motiverte ogdyktige folk, så mener jeg dette er enlønnsom investering, fortsetter hun.

– Regnestykket er enkelt: Du anset-ter en lærling innenfor for eksempelhelse og omsorg, eller barne- ogungdomssektoren. Kommunen beta-ler for ham eller henne det første året,og regnestykket går kanskje i minus,selv om et par ekstra hender i arbeideter et verdifullt tilskudd til arbeidsstok-

ken. Når de føler seg trygge nok ogsikre på at de mestrer oppgavene, kande også gå inn og erstatte vikarer, ogpå den måten spare arbeidsgiveren forutgifter.

– Det blir verdiskaping og opp-læring hånd i hånd, sier Heggen.

– Vi har valgt å gi 50 prosent avtarifflønn fra første dag. Da er detlettere for lærlingen å planleggestudieløpet sitt, og kanskje til og medoppleve at det er en lønn å leve av, ialle fall når man får borteboerstipendfra Lånekassen. Vi tar imot lærlingerfra nabokommunene, og de somønsker kan leie hybel i et hybelhussom kommunen eier, legger hun til.

Framtidas modell– Som de fleste landkommuner, fårGran en stadig eldre befolkning. Vitrenger flere hender innen pleie ogomsorg, og det er viktig med en aktivrekrutteringspolitikk, mener Heggen.

– Nettopp derfor er dette medlærlinger en viktig del av kommunensstrategi. De unge får fullført en fagut-danning, og vi håper de velger sinarbeidsplass i hjemkommunen, medalt det betyr av verdiskaping i enkommune som Gran.

– Jeg mener bestemt at dette er enmodell for framtida, selv om mangekommuner ennå ikke har utviklet entradisjon for å rekruttere framtidasinnbyggere og kommunalt ansattegjennom lærlingordningen, sierHeggen.

Dyktig ungdomRagnhild Heggen klarer knapt å skjulesin beundring for lærlingene hun haransvar for:

– De er så dyktige! Vi har nestenikke stryk når folk går opp til fagprø-ven.

– Vi samler dem fagvis en gang imåneden, der de kan kommesammen og jobbe systematisk iforhold til opplæringsmalene, og derde får hjelp til å se sammenhengenmellom teori og praksis.

– I de fleste fagene bruker vi opplæ-ringsbok, men i barne- og ungdoms-faget bruker vi mappemodellen, sometter min mening er et meget godtverktøy til å dokumentere og vurdereden opplæringen som blir gitt, sierHeggen.

Når de to årene er over, alle modu-lene og prosjektoppgavene ergjennomført, mappen godkjent ogfagprøve bestått, får han eller hunfagbrev og kan gå rett inn i jobb, ellerfortsette med påbygning i skole forstudiekompetanse til høgskole elleruniversitet.

– Men bare se! Ragnhild Heggenfinner fram en av mappene. En grun-dig samling dokumentert kunnskap,noe studenten selv har samlet ogvurdert. Sånn skal det gjøres!

Og ganske riktig: Alle modulene erdokumentert og gjort rede for. Hvemer det som klager over dagensungdom?

kon_30-31 08-03-07 11:48 Side 31


– De fleste innser at korrupsjon er noesom også kunne skjedd hos dem. Desom mener det motsatte, har ikke gått

nok i seg selv, mener Nina Neset.Neset leder gruppen som gransker

de kritikkverdige forholdene ved

Nedre Romerike vannverk. Hun harlært av feilene som ble gjort i forbin-delse med korrupsjonssaken. Derforhar hun også blitt nedringt avkommuner og revisjonskontorer somvil at hun skal dele sine erfaringermed dem.

– Jeg har sett hva som kan skje nåret system ikke fungerer. Gjennommitt liv som revisor har jeg skrevet

Svikt i kontrollsystAfrikanske farmer, millionhytter og et liv i luksus.

Flere kommuner har avslørt utro tjenere. Enda flere

endrer interne rutiner for å unngå korrupsjon.Tekst: VEGARD VELLE Foto: SVEIN ERIK FURULUND

KORRUPSJONSJEGER: Revisor Nina Neset granskermislighetene ved Nedre Romerike vannverk.

kon_32-34 08-03-07 12:44 Side 32


mange tilsynsrapporter. Korrupsjons-saken i Nedre Romerike har for megbetydd at tilsyn har fått en dyperemening.

Tillit ikke nok– Misligheter rammer ikke bare kom-munen, men også gjerningsmannenselv, familien og kolleger. Ofte kanvedkommende være både flink og

hyggelig. De som opplever avslør-ingen på nært hold, kan derfor opp-leve denne som en krise og som etsvik, forteller Neset, til daglig konsti-tuert revisjonssjef ved Nedre Rome-rike distriktsrevisjon.

– Ansvaret for å etablere en intern-kontroll ligger hos rådmannen. Hensikten er å se til at ingen mis-bruker kommunens midler. Tillit er

ikke nok, påpeker Nina Neset.Ifølge Neset består internkontroll

av enkle grep. Målet med disse er åbegrense muligheten til mislighet.Systemet skal i tillegg understøtteinntrykket om at juks vil bli oppdaget,og at slike handlinger ikke aksepteres.

– En må tørre å tenke tanken om atnoen på arbeidsplassen ikke er ærlig. I tillegg bør en leder signalisereåpenhet rundt temaet. En bør si at enønsker å ta imot henvendelser fra demsom har sett noe de misliker. Varslingbør oppmuntres, mener Neset.

Risikofylt– Den som ikke har etablert en intern-kontroll, utsetter seg selv for risiko.Like ille er det hvis en har etablertkontrollen, men setter systemet tilside. Eller dersom systemet legger tilrette for misligheter.

– Arbeidsdeling er helt sentralt for å bekjempe mislighold. For eksempelbør den som gjennomfører bestil-lingen, den som attesterer for mot-taket av varen og den som anviserkjøpet, være tre ulike personer, menerNeset.

Ofte er det den samme personensom anviser og bestiller. Det er hellerikke uvanlig at samme person bådeattesterer og anviser. I det minste måto atskilte ansatte ha oppsyn medkjøpet.

– Hvis bare én person både kjøper

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

stemene

KORRUPSJON OG PÅSTANDEROM KORRUPSJON:• Vannverkene i Nedre Romerike• Ullevål sykehus sin eiendomsavdeling• Undervisningsbygg i Oslo kommune• Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune• Bærum kommune• Påstander om korrupsjon i politiet• Siemens – Forsvaret• Statoil (Iran)

<

kon_32-34 08-03-07 12:44 Side 33


og godkjenner kjøpet, er det kun ettidsspørsmål før mislighet kan skje.Muligheten er i hvert fall stor, hevderNeset.

StikkprøverKontrollen må også være reell. Hvisden som attesterer ikke sjekker atbestillingen faktisk er i orden, menraskt stempler kjøpet ut, er arbeids-delingen satt ut av spill.

Et annet problem er at flerekommuner organiserer en del interneservicefunksjoner sentralt i kommu-nen, for eksempel eiendomsavde-

lingen og IKT-avdelingen. Disse liggerlangt vekk fra der hvor varene leveres.

Den ansatte kan da lett mistefølelsen av tilhørighet og kontroll. I såtilfelle er det nødvendig å skaffe etsystem som avdekker om en betalerfor det en faktisk har mottatt. En mågå i dybden og for eksempel gjennom-føre stikkprøver.

Regnskapsavdelingen jukser– En oppgave som ikke bør under-vurderes, er regelmessig avstemmingav kommunens balanseposter. Rot herkan bety at en mister styringen, på-peker Neset.

I tillegg bør det også være reellarbeidsdeling og kontroll ved godkjen-ning av utbetalinger fra kommunenesbankkonto, eller ved håndtering avkontantkasser.

– Tidligere fokuserte kommunenepå detaljene i budsjettet. Nå er kom-munene mer opptatt av resultatene.En konsekvens er at systemet forinternkontroll i dag er mer grov-masket, mener Neset.

Når administrasjonene blir sværtopptatt av bunnlinjen, risikerer en åmiste oversikten over de enkeltepostene. Da øker muligheten forunderslag. Om det er mer korrupsjonnå enn tidligere, er likevel vanskelig åsi, ifølge Neset. Den økte oppmerk-somheten rundt korrupsjon betyrselvsagt at en oppdager flere saker.

– Jeg tror den ene saken tar denandre. Når det gjelder vannverkssa-ken, er ikke den ny. Saken har sann-synligvis pågått i tretti til førti år.

Svekket internkontrollHun tror likevel at de siste årenes kutti kommunenes administrasjoner kanha svekket internkontrollen. Control-leren blir raskt satt på andre og merprekære oppgaver. Det blir færre til ågjennomføre avstemminger, og enmister «følingen» med pengestrøm-mene.

– Er det en ting korrupsjonssaken iNedre Romerike har lært oss, er det atinternkontrollen ikke bør settes tilside, mener hun.

– Et tilbakevendende problem er at de kom-munale enhetene bryter loven om offentligeanskaffelser, sier Frode Jacobsen (bildet), lederav kontrollutvalget i Oslo kommune.

Et sentralt grep for å forebygge underslag, er atkommunen følger loven om offentlige anskaffelser.Flere tilbud må innhentes. Da blir det mye vanske-ligere å gjennomføre underslag.

Ifølge lederen i kontrollutvalget kan brudd påbestemmelsene få konsekvenser: Risikoen forøkonomiske misligheter øker, den manglendekonkurransen kan føre til dyrere anskaffelser,

kommunen kan få erstatningssøksmål mot seg ellerkommunen kan lide tillitstap.

– Selv om problemet muligens ikke er omfat-tende, er det nødvendig å bruke betydelige ressur-ser mot korrupsjon og misligheter i offentlig forvalt-ning av hensyn til forebygging og allmennhetenstillit, sier Frode Jacobsen.

– Jeg ser på lov om offentlige anskaffelser som etviktig virkemiddel for å bekjempe korrupsjon. Nåren på forhånd definerer skriftlig hva en skal ha, erdet lettere å etterprøve uregelmessigheter, påpekerrevisjonssjef Nina Neset i Nedre Romerike distrikts-revisjon.

Kommunene lurer seg selv

Foto: Scanpix

«En må tørre å tenke tanken om at noen på

arbeidsplassen ikke er ærlig.» Revisor Nina Neset

< HVEM AVDEKKER MISLIGHETER

Varslere 43,0 %Ved en tilfeldighet 18,8 %Internrevisor 18,6 %Interne kontrollrutiner 15,4 %Ekstern revisor 11,5 %Politiet 1,7 %

Kilde: AFCE Report to the Nation on Occupational Fraud & Abuse – 2004

kon_32-34 08-03-07 12:44 Side 34

TVERRFAGLIG SAMARBEIDYRKESFAGLIG TEMAHEFTE

YRKESETIKKYRKESFAGLIG TEMAHEFTE 2-2005

Nr 1/05 TVERRFAGLIG SAMARBEIDgjennom gjensidig respekt og interesse for andresfagområder.

Nr 2/05 YRKESETIKKer et innspill til refleksjon om mellommenneskeligeforhold, makt og avmakt og etiske standarder påarbeidsplassen.

Nr 3/05 LEDELSEsetter søkelys på hva som skal til for at de ansatte skallykkes med sine oppgaver. Hva er god og motiverendeledelse?

Nr 4/06 HYGIENE OG SMITTEVERNkommer med innspill til hvordan vi kan motvirke syke-husinfeksjoner og hindre utbrudd av antibiotikaresi-stente mikrober.

Nr 5/06 RENHOLD OG HYGIENEviser hvordan renhold, helse, miljø og sikkerhet må sesi sammenheng, slik at hele samfunnet kan dra nytteav renholdskompetansen.

Nr 6/06 KREATIV OMSORGer en måte å tenke på. Hva har den andre bruk for? Hvakan jeg bidra med? Det er ikke så mye som skal til.

Nr 7/06 LYDEN AV SMÅ SKRITTer en utfordring til alle som arbeider med barn. Det erfantastisk hva barn kan få til, men noen må gi demsjansen!

Nr 8/07 eFORVALTNINGfokuserer på digitaliserte tjenester. Interaktive kommu-nale skjema, internettsøknader, digitaliserte sykehus ogkommunestyremøter direktesendt til egen datamaskin.Blir alt så mye enklere?

Yrkesfaglige TEMAHEFTERLEDELSE

YRKESFAGLIG TEMAHEFTE 3-2005

www.fagforbundet.noBestill Fagbladets temahefter på:

Gå inn på Nettbutikken.Oppgi antall og om det gjelder klassesett.Kr 25,- pr eks kr 150,- klassesett (25 stk)

Fagbladets temahefter ønsker å giutfordringer, kunnskap, innspill til debatt og inspirasjon i en travel yrkeshverdag.


kon_35 08-03-07 11:49 Side 35


JEG HØRTE EN RÅDMANN –det var forresten en rådkvinne –fortelle om hvordan kommunenhennes hadde fått sine eldreansatte til å fortsette i arbeid utover AFP-alder.

Det startet med at de la om dettradisjonelle «pensjonistkurset»som alle ble tilbudt ved 55 årsalder. Kurset hadde nærmestfungert som en melding om atman var i ferd med å bli forgammel. Nå ble det lagt inn et helt annet budskap i foredra-gene: Kommunen vil gjerne atdu skal fortsette i arbeid i mangeår. Hva betyr det i praksis fordine planer og din økonomi?

De årlige medarbeidersam-talene fikk et nytt punkt for alleover 55 år. Man skulle se på omdet var nødvendig å justerearbeidsforholdene slik atarbeidstakeren kunne mestrejobben flest mulig år framoveruten å slite seg ut. Dette var ikkeminst viktig for mange kvinner.De har ofte yrker der «karrie-ren» ikke automatisk gir letterearbeid med årene: reinholdere,pleie- og omsorgsyrker, under-ordnet kontorpersonell ogbarne- og ungdomsskolelærere.

ELDRE ARBEIDSTAKEREarbeider like mye som yngre.Det er dem som gleder seg mesttil å gå på jobb, og de føler at demestrer sine arbeidsoppgavermeget godt. Faktisk er det hele53 prosent av de som har passert60 som kan tenke seg å fortsettei arbeid etter at de får rett tilpensjon. En av tre 50–66-åringeri norsk arbeidsliv tror ikke at devil orke, eller være friske nok tilå jobbe fram til pensjonsalderen(Levekårsundersøkelsen 2003,SSB).

Nesten halvparten tror atmindre arbeidsmengde ogkortere arbeidstid ville gjort detlettere å fort-sette. Mindrefysisk tungtarbeid og roli-gere arbeids-tempo er ogsåviktig formange. Menhvor mangeledere drøfter arbeidstid ogarbeidsforhold med «seniorene», slik de gjorde irådkvinnens kommune?

Takket være langsiktig plan-legging kunne lederne i hennes

kommune tilrettelegge arbeids-forholdene for den eldste gruppen ved å justere jobberetter hvert som stillinger bleledige, oppgaver ble endret elleri forbindelse med omorganise-ringer.

Denne kommunen ga ogsåde eldstes erfaringskompetanseden statusen den fortjente. Deble blant annet mer systematiskbrukt som faddere og veilederefor nyansatte. Kommunentrodde på livslang læring, ogviste det i handling. Det bleaktivt lagt til rette for kurs-deltakelse og videreutvikling avkompetanse for årsklassene over

55 år. Sist, menikke minst, bledet gitt person-lige lønnstilleggfor hvert år fra62 års alder,med 10.000 krper år for fullstilling.

Men det aller viktigste, sarådkvinnen, var at vi i handlingviste «seniorene» at vi faktiskmente alvor vi sa at vi ønsket åbeholde dem. Og vi lyktes over all forventning. Nå velger

EBBA WERGELANDOverlege i Arbeidstilsynet

Eldres kompetanse og arbeids-kraft kan brukes mye lengerdersom arbeidsgiver legger til rette for det i god tid.

FOKUS

<

Eldre kan og vil

Holdningsendring hos lederne, planlegging på lang sikt og god tilrettelegging kan sikre at eldre arbeidstakere vil jobbe lenger.Det forutsetter at arbeidsgiverne gir de eldres erfaringskompetanseden status den fortjener.

«Åtte av ti ledere

mener det ikke er nok

bemanning til å tilrette-

legge for eldre.»

kon_36-37 08-03-07 07:54 Side 36


nesten ingen å gå av med AFPved 62 års alder.

EN FERSK UNDERSØKELSE avkommunale lederes syn på eldrearbeidstakere (KLP 2006), fortel-ler at åtte av ti ledere mener detikke er nok bemanning til åtilrettelegge for eldre, og likemange mener at de ikke haddebudsjett til å gjøre det. Hvis detblir nødvendig med nedbeman-ning, vil nesten halvparten anbe-fale eldre ansatte å søke AFP.Selv om rådkvinnens historieviser at det kan finnes mulighe-ter også med dagens budsjetter,er ledernes handlingsfrihet ofte

begrenset av trang kommune-økonomi.

Statlige ledere er ikke anner-ledes enn de kommunale. Staten«moderniserer og fornyer»gjennom nedbemanning. Ognedbemanningen skjer som i kommunene blant annet ved åanbefale de eldste å slutte. Hvisde ikke slutter frivillig, kan debli oppsagt og tvangspensjonert.Som ansatte i Arbeidstilsynetmøter vi mange av dem som blirparkert på et sidespor, frosset uteller bare glemt etter omorgani-seringen. De passer ikke i «detnye konseptet» eller hva det nåkalles.

Det er hensynsløst å la folkavslutte arbeidslivet på denmåten. Det blir ikke lettere for dem når ministrene, deres øverste arbeidsgiver, stadig gjentar hvor viktig det er forsamfunnet at de eldre stårlenger i jobb. – Det aller viktig-ste, sa rådkvinnen, var at vi ihandling viste «seniorene» at vifaktisk mente det på alvor.

ARBEIDSMILJØLOVEN fastslårat ved organisering av arbeidetplikter arbeidsgiver å ta hensyntil den enkelte arbeidstakersalder. Arbeidstakerne skal fåtilgang på nødvendige hjelpe-

midler for å hindre uheldigefysiske eller psykiske belast-ninger.

Dersom en arbeidstaker fårredusert sin arbeidsevne, plikterarbeidsgiver – så langt det ermulig – å legge til rette for atarbeidstakeren skal kunne fort-sette sitt vanlige arbeid. Arbeids-giver plikter på samme måte ålegge til rette for at personersom ellers ville være hemmet iutførelsen av vedkommendeyrke, kan få innpass på arbeids-plassen.

FOKUSIll

ustr

asjo

nsfo

to: H

enri

k Sa

xgre

n/Sa

mfo

to

kon_36-37 08-03-07 07:54 Side 37

Utdanning er et av de viktigste områdene for seksjonen vår. I en omskiftelig tid hvor omstilling til nye arbeidsoppgaver mer er regelen enn unntaket, må kontor- og administrasjons-ansatte i likhet med andre yrkesgrupper stadig hente inn nykompetanse.

Sykehus, kommunale, fylkeskommunale og private virk-somheter; alle trenger de kompetente og dyktige ansatte, og deter i første rekke arbeidsgiverens oppgave å sørge for videreut-danning og kompetansepåfyll. Fagforbundets og seksjonenstillitsvalgte skal ha en nøkkelrolle i prioriteringen av opplærings-midlene som står til rådighet. Føler du at nettopp du har et

opplæringsbehov, så ikke nøl medå kontakte fagforeninga.

Seksjon kontor og administra-sjon organiserer arbeidstakere på

alle utdanningsnivå. Det er utfordrende, men jeg føler at vigreier å ivareta de ulike gruppene på en god måte. Vi har utar-beidet og tilbyr nå medlemmene å benytte Fagstigen, som girmuligheten for en spesialistutdannelse uansett hvilket utdan-ningsnivå du befinner deg på.

Vår opplæringsorganisasjon, Kommunal Kompetanse, tilbyr etbredt spekter av kurs og yrkesfaglige konferanser. Aktuelt i dissedager er studier i serviceledelse og offentlig saksbehandling.Begge kursene gir studiepoeng.

Vi har også åpnet for at medlemmer, som av ulike grunnerikke får tilbud om studieplass av arbeidsgiveren, kan ta «Offent-lig saksbehandling» gjennom Fagforbundet. Dette innebærer atseksjonen vår samler opp påmeldinger til klasser på 30 delta-kere. Det er fortsatt Kommunal Kompetanse som gjennomføreropplæringen. Slik imøtekommer vi et udekket behov blantmedlemmene.

Du finner informasjon om våre yrkesfaglige tilbud og myeannet nyttig stoff på hjemmesidene våre –www.fagforbundet.no/ska – og jeg vil også anbefale deg å ta en kikk på sidene til Kommunal Kompetanse, www.kommunal-kompetanse.no

SEKSJONSLEDER

«Føler du at nettopp

du har et opplærings-

behov, så ikke nøl

med å kontakte

fagforeninga.»

Utdanning for alle

GERD EVA VOLDEN

Fagforbundets Seksjon kontor ogadministrasjon vil i løpet av åretfortsette suksessen fra i fjor medsykehusbesøk. Seksjonens lederGerd Eva Volden vil sammen medfylkesledelsen og den lokale fagfor-eningen lage et opplegg i lunsjenfor ansatte innenfor kontor ogadministrasjonsdelen av sykehu-sene.

Seksjonsleder Gerd Eva Voldenskal fortelle om seksjonen, og detblir tid og rom for samtaler over enlunsj som Fagforbundet spanderer.I tillegg har man en stand for å

synliggjøre Fagforbundet. I år håpervi å besøke 6–7 sykehus, så se etteroppslag på ditt sykehus! FH

Flere oppgaver for skolesekretæreneSeksjon kontor og administrasjonhar i januar og februar gjennomførten liten undersøkelse blant skole-sekretærene. Målet var å få framendringer i deres arbeidsoppgaverde siste ti årene.

Ikke overraskede er det betyde-lige endringer i deres arbeidsopp-gaver og også i arbeidsmetoder.Undersøkelsen gjenspeiler denneperiodens overgang fra manuelle tildigitale systemer. Endringene iadministrasjonsstrukturen gir segogså utslag i nye oppgaver.Kommuner som har fått en flaterestruktur, og dermed overført meransvar til den enkelte skole, harogså gitt skolesekretærene flere ogendrede oppgaver. Budsjettarbeideter et av de nye områdene.

Når det gjelder opplæring, så serdet ut til at denne til en viss gradfølger med utviklingen, men beho-vet er ikke dekket.

Konklusjonen på undersøkelsener at man har fått mange nyeoppgaver og beholdt mange av degamle. Det som gjør dette mulig,er ny teknologi sammen medhøyere arbeidstempo. Det bekrefterogså andre undersøkelser somviser at det er blitt økt press og meransvar på hver enkelt arbeidstakerinnen kommunal sektor de sisteårene.

Lønnen undersøkte vi ikke, menstatistikken tyder på at den er på liklinje med resten av kommunalsektor. FH

Fortsatt økningMedlemmene fortsetter å strømmetil Fagforbundet. I januar haddeforbundet 2154 innmeldinger.Totalt antall medlemmer er nå291.155, og av dem er 190.686yrkesaktive. Siste måned er det enøkning på 882 totalt og 493 yrkes-aktive medlemmer. PF

Studium i offentlig saksbehandling

SKA kommer til ditt sykehus!

Fagforbundets Seksjon kontor ogadministrasjon vil i samarbeid medKommunal Kompetanse sette igang studium for våre medlemmeri offentlig saksbehandling medoppstart august/september i Oslo,Bergen og Tromsø.

Utdanningen består av tre modu-ler som hver gir ti studiepoeng ogsom kan tas uavhengig av hveran-dre. Modul 1 Prosjektledelse forpraktikere. Modul 2 Juss. Modul 3Etikk og kommunikasjon. Pris per

modul er ca. 10.000 kroner (inklu-dert bøker og semesteravgift). Deter eksamen for alle modulene.

Fagforbundets stipendordningkan benyttes. Påmelding blirbindende, og det forutsettes 30deltakere per kurssted. Man binderseg bare for en modul av gangen.Mer informasjon og påmeldings-frist blir lagt ut på blant annetseksjonens nettside når detal-jene/det praktiske er avklart.www.fagforbundet.no/ska FH


kon_38 14-08-07 12:46 Side 38


Det er gunstig å være senior i Sandneskommune. Best er det for ansatte over62 år. De kan få tilrettelagt arbeidet påflere måter: Noen får redusert antallnattvakter, mens kortere arbeidsdag eren mulighet for atter andre.

Sandnes var den første kommunen i Rogaland som fikk avtale om inklu-derende arbeidsliv (IA), og har siden2002 hatt en uttalt seniorpolitikk.Kommunen mottok før jul en pris for sine seniortiltak fra Senteret forseniorpolitikk.

Det lønner segSandnes begrunner seniorsatsingenmed behovet for å sikre kommunentilstrekkelig arbeidskraft, samt åbeholde den kompetansen seniorenehar.

I 2002 gikk om lag 50 prosent av kommunens ansatte av på AFP(avtalefestet pensjon). Fem år senerehar andelen sunket til 25 prosent. Det har kommunen spart millioner av kroner på.

– Før var det en holdning blant både ledere og ansatte om atpensjonsalderen var 62 år. Det bleforventet at man skulle gå av medAFP. Seniorene opplevde ikke at deble sett og satset på, og utgiftene tilAFP var stigende, sier Kate Seldal,hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Sandnes.

Tiltak fra 62 år Seniorpolitikken til Sandneskommune omfatter alle over 50 år.Men det er ved fylte 62 år at de«tunge» tiltakene slår inn. Da dispo-nerer enhetene 16.000 kroner perårsverk som kan brukes til å lette

arbeidshverdagen for den enkelte.Tiltakene tilpasses individuelt.

Kommunen har også en ordningmed seniorbonus. De som velger å ståi arbeid etter fylte 63 år, får utbetalt enårlig bonus på 12.000 kroner til de harfylt 66 år. Men den er ikke pensjons-givende.

– Hovedgrunnen til at flere velger å stå i jobb etter 62 år er at de blirverdsatt i større grad enn før. At de fårsignaler om at de er betydningsfulleog får utviklingsmuligheter, menerKate Seldal.

Seniorstipend Rogaland fylkeskommune har enordning med seniorstipend som betyr

at ansatte over 55 år kan få inntil50.000 kroner i seniorstipend og inntiltre måneders permisjon for studier,hospitering og liknende.

Fylkeskommunen er i ferd med årevidere sin seniorpolitikk. Den vurderer å gi ansatte på 62, 63 og 64 år ti prosent av grunnbeløpet i Folke-trygden, 20.000 kroner, og beløpet vilvære pensjonsgivende. Og som etalternativ til AFP ved fylte 62, et tilbudom 80 prosent jobb til 90 prosentlønn.

Stavanger kommune har enordning med tilretteleggingstilskuddpå 35.000 kroner per årsverk per årsom kan brukes til ulike seniortiltakog et seniorvederlag på 18.000 kroner.

Look to SandnesSandnes kommune i Rogaland gir sine ansatte over 62 år

bedre lønn og en lettere arbeidshverdag. Tiltakene lønner seg:

Flere seniorer velger å stå i jobb etter 62 år.

Tekst og foto: MAY BERG, Aktuell

SENIORSATSING:

HovedtillitsvalgtKate Seldal i Fagfor-bundet Sandnes(t.v.) og Randi Sten-saker fra LO Statmener offentligevirksomheter må hafrihet til å tilpasseseniortiltak til denenkelte arbeidstaker.

fel_39 12-03-07 08:14 Side 39

FOTO

REP

OR

TASJ

ENFo

to: L

IND

A B

OU

RN

AN

E EN

GEL

BER

TH T

ekst

:EV

EN T

ØM

TE

Sykehusbetjentene påportørstua er Rikshospitaletsrøde blodlegemer. Fram ogtilbake farer de, i et utretteligkretsløp mellom sykehusetsmange organismer. Pasienter og blodprøver skalbringes fram og tilbakemellom avdelingene. Detskal gå fort, samtidig som pasientene skal føle seg godtivaretatt.

Det nye Rikshospitalet erbygget tett og lavt, 136.000kvadratmeter på fire etasjer.Målt i omkrets er sykehusetNorges største bygning. RolfSedsbøe Jensen går gjerne15 kilometer hver dag. Nårhan ikke løper.

>

Som røde blodlegemer

fel_40-45 09-03-07 13:49 Side 40


«Portørene har fått en annen status enn

tidligere. Vi er mer integrert nå. Her

føler jeg at vi blir veldig respektert.»

«De som begynner her, går gjerne ned

fem kilo med en gang. Du trenger ikke

kjøpe medlemskap hos Sats hvis du

jobber her.»

fel_40-45 09-03-07 13:49 Side 41


fel_40-45 09-03-07 13:49 Side 42


«Vi merker at kravene er blitt høyere, at farten er

skrudd opp. Det hender jeg blir forbanna

på hele sykehussystemet når det ikke gir meg lov

til å snakke med pasientene sånn som man bør.

Det blir for mye fokus på produksjonstall.»

fel_40-45 09-03-07 13:49 Side 43


«Mange elsker å snakke om fotball eller noe annet med oss fordi

de er så lei av å snakke om sykdommen sin. Jeg hører ofte på dialekta

hvor folk kommer fra, og så har vi noe å snakke om. Andre er

ikke interessert i å prate. Det merker vi ganske fort.»

fel_40-45 09-03-07 13:49 Side 44


fel_40-45 09-03-07 13:49 Side 45


Det starta for litt over eit år sia. Helse-senteret i Langwith fungerte ikkjeheilt som det skulle. Legane kom oggjekk. Ingen var nøgde.

Pam er folkevald, og var mellom deisom klaga. Eit pasientråd vartoppretta. Pam vart vald inn. Nye inter-essentar vart inviterte til å leveretilbod på drifta av senteret.

Har du høyrt?Så, like før jul, møtte Pam ei venninnepå gata.

– Har du høyrt? spurde venninna.– Kva då? undra Pam.

– At UnitedHealth har overtekehelsesenteret?

– Kva for noko? sa Pam, og truddevenninna spøkte.

Det gjorde ho ikkje. Verdas størstehelsefirma hadde inngått avtale om ådrive det knøttvesle lækjarkontoret.

– Eg ringde straks til leiaren ipasientrådet og spurde kva som gjekkføre, fortel Pam.

– Er det ikkje flott? sa han.– Nei, sa eg: Kva har verdas største

helseselskap her å gjere? Dermed sette Pam i gang. Ho tok

opp saka i byrådet.

Pam Smith bur i ein liten

gruveby midt i England.

Ho ser ikkje farlig ut i det

heile tatt. Trass i at ho

nettopp har påført verdas

største helsekonsern eit

sviande nederlag.

Tekst og foto: ALBERT H. COLLETT

Tvang UnitedHealth i

KAMPANJE: Pensjonistar i Chert-sey protesterer fordi akuttpostenved St. Peter’s Hospital er i fare.Over heile Storbritannia deltarfolk i underskriftskampanjar ogdemonstrasjonar mot innsparingog privatisering.

fel_46-48 12-03-07 08:24 Side 46


– Helseminister Patricia Hewitt harsagt at vi sjølve skal få bestemme kvafor helsetenester vi vil ha, slo Pamfast. Her hadde nokon gjort opprekning utan vert, for ingen haddespurd innbyggjarane til råds.

Gruvene tok helsa– Langwith er ein by full av pensjo-nerte gruvearbeidarar med lunge-emfysem, fortel Pam. Ho veit kva hosnakkar om. Begge bestefedrane,faren og begge brørne la igjen helsa sii «the pit». Den siste gruva stengde i1974. Dei fleste held fram med å gå

under jorda i nabobyen Shirebrook. I1984 stengde dei der også. Dei ungemåtte ut for å finne arbeid. Pensjonis-tane sit att åleine.

– Dei har vore med å bygge opp einvelferdsstat med offentleg helsestell.Då kan ikkje kven som helst berrekomme og ta det frå oss, fastslo Pam.

h i kne

For første gong agerar alle fagforei-ningane i britisk helsevesen samlafor å forsvare det offentlege helse-tilbodet.

– Dette er i sanning historisk, seierKaren Jennings. Ho leier helsearbeida-rane i Fagforbundets søsterorganisa-sjon Unison. I tillegg styrer ho helse- og sosialkomiteen i European PublicServices Union (Epsu). Jennings varsentral då yrkesgruppene i helsevesenetnyleg samla seg i paraplyorganisasjo-nen NHS Together.

Overilne reformerNHS Together legg ikkje skjul på athelsevesenet har vorte betre i løpet avTony Blairs regjeringstid. Både fordi løyvinganehar auka, og fordi dei tilsette har tilpassa seg nyearbeidsmetodar.

No finn dei likevel tida inne til å åtvare mot

følgjene av store underskot:Stengde sjukehuspostar, kutt i pasi-enttilbod og fjerning av stillingar.

20.000 jobbar står i fare.Dei protesterer mot tilsynelatandeoverilne reformer utan forankringhos dei tilsette, mot privatiseringog mot ei oppdeling som truarverdiane som bind NHS saman.

Dei får verdifull støtte av einendå breiare allianse, «Keep OurNHS Public», der enkeltpersonar,pasientgrupper og andre deltarsaman med fagforeiningane. «KeepOur NHS Public» gir råd til folksom er trua av kutt i helsetilbodetog juridisk bistand til dei som vil

prøve kutt for rettsapparatet. Pam Smith fekk verdifull økonomisk og juridisk

støtte av «Keep Our NHS Public» då ho gjekk tilsak.

«I denne gata har folk

lungeemfysem bak

nesten kvar einaste dør.

Vi er ikkje interesserte

i å bli sosiale eksperi-

ment.» Aksjonist PAM SMITH

<

TILLITSVALGT: – Helse-vesenet lir under dyre ogoverilne reformer utan for-ankring blant dei tilsette,konstaterer KarenJennings, helseansvarleg iUnison.

Historiske alliansar

GRASROTOPPRØR

fel_46-48 12-03-07 08:24 Side 47

Før UnitedHealth fikk telt til tre,hadde ho og hennar allierte funne einparagraf i lovverket som slo fast at

styresmaktene faktisk plikta åinnhente meininga til lokalbefolk-ninga før dei delte ut slike oppdrag.Med paragrafen i handa gjekk Pam tilsak. Og vann!

Ny rundeDer står saka i dag. Det regionalehelsekontoret som hadde delt utoppdraget til UnitedHealth, måttefinne seg i å starte heile tildelings-prosessen på nytt.

– Men dette handlar sjølvsagt ikkjeom vesle Langwith, slår ElizabethBarrett fast. Ho har vore lækjar iShirebrook i ei årrekkje, og varmellom dei som leverte tilbod om ådrive senteret i Langwith. Difor er hopart i saka. Det løyner ho heller ikkje.Men ho er også tilhengar av eit offent-leg helsevesen, i England betre kjendsom National Health Service, NHS.No meiner ho reformene legg til rettefor store, private selskapa.

– Då vi undersøkte den første til-delinga, oppdaga vi at UnitedHealthEurope hadde fått toppscore i fleire

kategoriar, sjølv om dei på den tidaberre hadde tilsett ein einskild lækjarpå deltid.

Simon StevensSimon Stevens var ein av deinærmaste rådgivarane til Tony Blair iprosessen med å opne NHS forkommersielle interesser. Den jobbenhadde han fram til for to år sia. Dåreformene var vedtekne, gjekk han tiljobben som president for United-Health Europe. Mannen som haddevore med å utvikle dei nye spele-reglane, sit altså svært godt plassertnår nye aktørar skal skaffe segoppdrag – etter dei nye reglane.

I Langwith venter Pam Smith spentpå kven som får i oppdrag å drivehelsesenteret. Ho er redd for følgjenedersom UnitedHealth vinn på nytt:

– Då eg spurde, vedgjekk dei at deiikkje hadde ein einaste lækjar å setjeinn. Dei sa det fanst nok av lækjarar iPortugal og India. Vi finn oss ikkje i åbli brukt til sosiale eksperiment pådette viset, fastslår Pam Smith.


UnitedHealth Group er verdas størstehelsekonsern, med base i Minnesota. Deihar 55 millionar kundar/pasientar. Omset-ninga i 2005 var på 275 milliardar kroner.

Dotterselskapet UnitedHealth Europe vartetablert i 2003, og er på full fart inn i britiskhelsevesen. Dei har ikkje tenkt å stanse der.

«Formålet vårt er å hjelpe (...) europeiskehelsetenester til å møte og overgå deistigande forventningane til pasientane mens

vi held tenestene rimelege og reduserer skil-nader i helse,» skriv dei på heimesida si.

Eksklusive rettarKaren Jennings, europeisk fagrørsles fremstetillitsvalde for helsearbeidarar, åtvarar mot eistorstilt snikprivatisering av det britiske helse-vesenet med UnitedHealth som sentral aktør:

– Det har vore ein interessant prosess. Deihar lagt stor vekt på å møte oss på ein positivmåte. Samtidig ser vi korleis dei som privat,profittmotivert selskap får tilgang til storeoffentlege midlar. Eit ferskt døme er løyvingapå 50 millionar kroner for å utvikle eit systemsom skulle redusere talet på sjukehusinnleg-gingar for eldre. Ein ting er at systemet viste

seg å ikkje fungere. Ein annan er at United-Health har alle rettane. Dermed hadde detbritiske helsevesenet måtta kjøpe systemet deisjølv hadde betalt for å få utvikla, dersom dethadde vist seg å vere vellykka. Ikkje berre eingong, men på kvar plass dei ville ta det i bruk.

Enorme summarPrimærlækjaren Elizabeth Barrett føyer til:

– Reformene i helsesektoren har lagt alt tilrette for at UnitedHealth skal kunne bli stor-leverandør. Dei gjer det mogleg for deikommersielle storaktørane å hente tenester ut av sjukehusa slik at dei kan sikre seg einstadig større del av det britiske helsebud-sjettet på 970 milliardar kroner.

Dette erUnitedHealth

AKSJONIST: Pensjonist Gerald Gilbert meinerunderskotet i helsevesenet er ein fiksjon, og fôraralle som vil med alternative reknemåtar.

GRASROTOPPRØR

fel_46-48 12-03-07 08:24 Side 48


DEBATT

< REKRUTTERING

Helsefagarbei-der og stolt av yrket mitt!Vil du bli stolt av yrket ditt?

Å jobbe i helsevesenet erikke bare å tømme bekken,springe med skittentøy ogrydde søppel. De som haren slik holdning til mittyrke, er feilinformert.

Jobben min er utfor-drende. Jeg er heldig! Jegfår gi omsorg i menneskershverdag, hjelpe dem meddet de trenger for å fungerei dagliglivet. Hver gang jegser at hjelpen betyr noe, fårjeg noe igjen som viser atjeg gjør et meningsfyltarbeid. Jeg føler meg bedrenår andre har det bra.

Uansett om jeg jobber16,9 prosent eller 85,73prosents stilling, er arbeids-dagene givende og utfor-drende. Men jeg trengerflere kolleger. Flere som viljobbe sammen med meg.Vi i Fagforbundet Ungdomjobber for at unge arbeids-takere skal få det bedrebåde under og etter utdan-ning. Flere i mitt yrke vilgjøre det stabilt og bedrefor meg og brukerne.

Vil du ha en jobb som girdeg noe tilbake? Da erhelsefagarbeideren noe jegvil anbefale. Det er en nyutdanning som bygger påde tidligere utdanningenehjelpepleier og omsorgsar-beider og som ivaretartradisjoner med pleie ogomsorg. Jeg oppfordrer degtil å bli helsefagarbeider,slik at du og jeg kan blikolleger i fremtiden.

Kjersti Hafsås Svensli, stolt omsorgs-

arbeider og ungdomstillitsvalgt i

Fagforbundet Møre og Romsdal

< VALLA-/YSSENSAKEN

UakseptabelpersonalpolitikkJeg har behov for å gi utrykk foren del meninger om Valla/-Yssen-saken som er omtalt iFagbladet nr. 2/07. Denne omta-len er et forsiktig forsøk på åbagatellisere hele saken – og å gistøtte til enkelte fremtredendetillitsvalgte som har vært forskråsikre i begynnelsen avsaken. Blant annet ser jeg at deter laget et poeng av at det er etmeget begrenset antall medlem-mer i Fagforbundet som harmeldt seg ut pga. denne saken.Dette er, med respekt å melde, ettøysete poeng fra journalistensside i en alvorlig sak.

Etter min mening dreierdenne saken seg ikke primærtom hvem av de to som forvalterden absolutte sannhet og somdermed har rett i denne saken.Saken dreier seg heller ikke omhvorvidt Yssen har gjort en godeller dårlig jobb i LO. Som flerehar påpekt, er dette en internpersonalsak mellom en ansattog dennes leder og hvordan

partene skal opptre i slike saker.Gjennom 40 års medlemskap

i forbundet har jeg fått med megat i slike saker fremstår arbeids-giver som den sterke part, og atdet dermed stilles langt streng-ere krav til den parten enn tilarbeidstakeren.

Kommuneforbundet var i sintid en pådriver for å få gjennom-ført en ordning med regelmes-sige og forpliktende medarbei-dersamtaler. En grunnleggendeforutsetning er at samtalene erabsolutt fortrolige og at de erforpliktende for partene.

Jeg har med sjokk og vantrolest Vallas redegjørelser hvorhun gjengir innhold fra enmedarbeidersamtale med Yssen.Samtidig kan det leses uttalelserfra Valla hvor hun gir sin vurde-ring av Yssens mangelfulle ogdårlige innsats i LO. En slikhandlemåte fra en arbeidsgiverer helt uakseptabel etter minmening og kan ikke forsvares.Dersom vi stilltiende skal aksep-tere en slik handlemåte, er detmed på å bryte ned en personal-politisk ordning som fagbeve-gelsen har fått gjennomført.

I Fagbladet er det gitt utrykk

for at det nedsatte granskings-utvalget ikke bare må se påmobbebeskyldningene, menogså på hvordan Yssen har fungert i sin stilling i LO. Engransking og offentliggjøring av den ansattes innsats i sin stilling, vil ytterligere forsterkekritikken mot LO i denne saken.I enkelte saker kan det væreklokt for den sterke part å bøyenakken og utvetydig si beklager,her tok jeg feil.

Sigmund Johannessen

< VALLA-/YSSENSAKEN

Lite smartViser til artikkel i Fagbladet nr.2/2007 med tittel Ufortjentmediekjør mot Valla. Det var vellitt tidlig. Hva med å vente medoppsummering og eventuellforsvarstale til granskingsrap-porten er klar?

Jeg synes for øvrig ikke det errart at det ble mediekjør når LOsleder beskyldes for mobbing avegne ansatte. Enhver leder på etså høyt nivå må alltid regne medmedieoppslag. Det er prisen forslike jobber.

Vallas reaksjon var også litesmart. Hvilken signaleffekt girman når ledelsen i LO ikkeforstår hvordan enhver lederskal opptre?

Jeg jobber i en stor kommunemed mange ansatte og godetillitsvalgte. Vil derfor nevne vårleder Iren Bekkevolds kommen-tar i siste medlemsavis angå-ende Valla-saken. Hun sier bl.a.at personalsaker ikke har noe iavisen å gjøre, og at slike sakerhar minst tre sider; beggeparters og den virkelige.

Iren slutter med «Vi får håpeat den uavhengige granskings-komiteen kommer raskt i målog får roet saken».

Min personlige mening er atLO er tjent med en annen typeleder enn Valla.

Helge Kolstad, minst 35 års medlemskap, mangeårig verneombud og andre som tillitsverv

Ark

ivfo

to: H

eidi

Ste

en

fel_49-51 12-03-07 10:28 Side 49

< ORGANISASJON

Pålegg som ikkesmakerJeg vil gjerne presisere noenpåstander som fremkom i artik-kelen «Pålegg som ikke smaker iFagbladet nr. 2/2007». Jan ArneNetteland presiserer at hanserver medlemmer på alle sider ikonflikten på og rundt RS påSandviken.

Netteland har ikke løftet enfinger for medlemmer som harsøkt hjelp hos Fagforbundet.Tvert imot så har han ment atdet er medlemmene og de tillits-valgte som skaper problemene.Da lurer jeg på hvorfor akkuratRS fikk bot av 875 besøkte avde-linger som Arbeidstilsynetgjennomførte. Da sitter vi igjenmed 874 som ikke fikk bøter, tiltross for at de fikk pålegg, så varde ikke så graverende at de fikkbøter.

Bente Andersen har tattsakene, noe man som tillitsvalgtplikter å gjøre. Sakene har værttatt opp tjenestevei uten at detble gjort noe for medlemmene.Netteland har bak ryggen til detillitsvalgte arbeidet med de 5–6medlemmene som ikke erfornøyd med de plasstillitsvalgte.Det er ca. 200 medlemmer påSandviken, men Nettelandvalgte å høre på de 5–6 medlem-mene som tydeligvis synes at deter ok ikke å følge vanlige regler iarbeidslivet. Medlemmene visteda på årsmøtet hva de mente omdette. Knut Inge Olsen arbeiderfor sine medlemmer, noe hanalltid har gjort, og dermed blehan valgt til ny leder.

Netteland sier også at han ikkehar forståelse for dem somfremdeles vanskeliggjør situasjo-nen.Han mener vel da tillits-valgte og medlemmer som harsøkt hjelp.

Når arbeidssituasjonen ikke

har blitt bedre, så er det detillitsvalgtes plikt å følge oppsakene til medlemmenes beste.Trodde at det var Fagbladetsinteresse også, noe man ikkekan få inntrykk av i artikkelen.

Tormod Tertnes,

plasstillitsvalgt ved avd. sikkerhet

Takk for respons. Saken har fleresider, noe du tydelig viser og noe viogså forsøkte å få tak på mens viarbeidet med den. Men det var ikkeenkelt å kommunisere med alle.Knut Inge Olsen kunne/ville ikkesvare på de enkleste spørsmål, ogBente Andersen hadde skrudd avmobilen. Øyvind Hauge snakketvillig vekk, men ingen ting skullepå trykk.

Redaksjonen i Fagbladet

< ORGANISASJON

UforståeligkritikkDet er med undring jeg mottoken telefon fra et medlem iFagforbundet som refererte fraen artikkel i Fagbladet nr. 2/2007om bråket rundt Sandvikensykehus. Det sto blant annet atjeg hadde blitt oppringt av jour-nalisten, men at telefonen minvar avslått. Ja, det kan nok væreriktig, men dere hadde dessverreringt på et telefonnummer somikke brukes lenger.

Etter lengre tids uro rundt

sikkerhetsavdelingen på Sandvi-ken sykehus, var det ikke til åunngå at det nå i sluttfasen villebli spredd direkte usannheterom tillitsvalgte, ansatte og nåsenest utskifting av fagfore-ningsleder i FagforbundetHelse-Bergen. Helt greit at derevil omtale det som skjer, mendet hadde sikkert vært merhyggelig om fakta hadde værtomtalt, og ikke usannheter. Jeghar personlig mye dokumenta-sjon på hva som egentlig harskjedd og hva som skjer. Synesikke det er rette tidspunkt åoffentliggjøre dette nå da alt blirgrundig gjennomgått aveksterne parter som igjen skal gigrunnlag for en handlingsplansom skal iverksettes.

At noen få medlemmer/-ansatte har kommet med skrift-lig klage på tillitsvalgte på Sand-viken sykehus som har repre-sentert Fagforbundet i mange år,vel det for de stå for selv. Jeg vetselv hva jeg sier og gjør tilenhver tid. Jeg har også første-håndsopplysninger/dokumenta-sjon på alt, så at noen ønskerinnsyn i opplysningene somikke har fullmakt eller inneharden rette lederfunksjon, er deresproblem og ikke mitt. Jeg synespersonlig virkelig synd på demfordi de ikke har annet å faremed enn slike avslørende ogusannsynlige påstander.

Jeg skal ikke henge ut de få


DEBATT

Spør oss om billån!– trygghet for deg som er LO-medlem

Tenker du på å kjøpe bil, snakk med oss først. Hvis økonomien er i orden, gir vi deg et billån på dagen. Med en gunstig rente og nedbetaling på inntil 10 år tåler vi sammenligning med andre.

Og tryggheten får du på kjøpet. Som kunde i Sparebank 1 får du din egen kunderåd-giver som kan hjelpe deg med alt som har med penger å gjøre, enten det er lån, forsikring, pensjon eller investeringer. Og du finner oss der du bor.

Vil du vite mer eller ha et konkret tilbud, ta kontakt med din personlige rådgiver eller gå inn på www.lofavor.no



Helse Bergen fikk i fjor flere pålegg

om å bedre arbeidsmiljøet etter

Arbeidstilsynets God Vakt-kampanje.

Tilsynet var ikke fornøyd med opp-

følgingen av pålegget om å kartlegge

det psykososiale miljøet ved Den

regionale sikkerhetsenheten (RS) ved

Sandviken sjukehus. Det har kostet

Helse Bergen 10.000 kroner per

virkedag siden 2. januar.

Massiv kritikk

Sandviken og RS ble ettertrykkelig

satt på kartet da Arbeidstilsynets

rapport ble kjent på tampen av 2005.

Et par ansatte gikk ut med kritikk

av sikkerheten, og TV2 formidlet

inntrykk av at tilstandene ved RS var

under enhver kritikk. NRK, Bergens

Tidende og Bergensavisen fulgte

i samme spor.

Medieoppslagene skapte inntrykk

av at ledelsen ved RS måtte være

inkompetent og de fleste ansatte

nesten like udugelige. Og på tampen

av 2006 toppet det seg med dagsbøter

fra Arbeidstilsynet.

Etter å ha lest rapportene etter God

Vakt-kampanjen er det en del ansatte

som stiller spørsmål ved grunnlaget

for å bøtelegge akkurat RS og bare RS.

Helse Bergen har siden

nyttår betalt dagsbøter

på 10.000 kroner for

manglende oppfølging

av Arbeidstilsynets pålegg

ved Sandviken sjukehus.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Foto: BJØRN ERIK LARSEN

Pålegg som ikke smaker

< REGIONAL SIKKERHETSENHET (RS)

• Sandviken sjukehus er en del av det psykiatriske

behandlingstilbudet i Hordaland. RS er en av flere

enheter. Hit kommer pasienter fra hele Vestlandet, og

flere av dem er for sjuke til å sitte i fengsel.

• Tilsvarende enheter fins på Brøset i Trondheim og Dike-

mark i Oslo.

• Alle ansatte ved RS trener jevnlig for å møte pasientene

på en ivaretakende måte. (Se også Fagbladet 10/2006)

Bedre sikkerhet

Mange ansatte var og er fremdeles

fornøyd med egen og andres innsats

på RS. De kjenner seg ikke igjen i det

negative mediebildet som er skapt

gjennom intervjuer med enkelte

ansatte og Arbeidstilsynets rapport.

Disse forteller mer enn gjerne om det

som er gjort for å bedre sikkerheten

for pasienter og ansatte.

Geir Olsen, spesialrådgiver for

HMS på Sandviken, minner for

eksempel om et annet pålegg og

oppfølgingen av det.

– Tilsynet var bekymret for sikker-

heten til de ansatte på RS samt avviks-

behandlingen, og gransket derfor

denne siden ved arbeidsmiljøet. I

tilbakemelding til avdelingen skriver

tilsynet at de er fornøyd med opp-

følgingen av pålegget som gjelder

sikkerheten for de ansatte på RS.

HMS-rådgiveren ramser opp

mange viktige tiltak som har bidratt

til økt sikkerhet ved RS, og syns det

er påfallende at media ikke har vært

interessert i annet enn manglene

ved enheten.

– Vi har blant annet utarbeidet en

manual for hvordan våre ansatte skal

møte aggresjon på en konstruktiv

måte, og alle som arbeider her, trener

ukentlig nettopp på dette, opplyser

Geir Olsen.

Høyt sjukefravær

Ifølge mediene var ett av tilsynets

ankepunkter mot RS at sjukefraværet

var høyt i perioder, noe Geir Olsen

kan bekrefte. I 2003 var det åtte

prosent, i 2004 lå det på ni prosent.

– Men i 2005 var mye på plass, og vi

kom ned i 6,2 prosent, noe som var

lavere enn gjennomsnittet for divisjon

psykiatri og for Helse Bergen totalt.

Året etter var imidlertid sjukefra-

været steget til nesten 12 prosent.

Olsen er ikke i tvil om grunnen.

– Mange ansatte er slitne på grunn

av mediedekningen av arbeidsplassen,

og spesielt det faktum at media har

fått tilgang til taushetsbelagt

informasjon.

Fra konflikt...

Mens Arbeidstilsynet i 2005 fikk fram

uheldige sider ved arbeidsmiljøet

over hele landet, var det på RS at

konfliktene ble tydeligst.

Arbeidstilsynet vil ikke oppgi

hvem de har møtt. Men referatene fra

tilsynets møter er ikke vanskelig

tilgjengelige. Av disse går det fram at

de som er mest kritiske til ledelsen og

måten enheten blir drevet på, har vært

hyppig til stede for å informere

tilsynet og gi uttrykk for sine bekym-

ringer og sin misnøye.

Når media etterpå brukte Arbeids-

tilsynets rapport og fant ansatte som

kunne bekrefte funnene, ble konflikt-

linjene både mellom noen ansatte og

resten av arbeidsstokken og mellom

enkelte ansatte og ledelsen tydelige.

Disse konfliktene satte sitt preg på

avdelingen gjennom hele fjoråret.

... til dialog

Helse Bergen har nå engasjert

Administrativt forskningsfond (AFF)

for å få kartlagt RS.

– Vi har satt oppdraget ut for at alle

skal ha tiltro til den rapporten som

skal ligge til grunn for videre tiltak,

sier Leif Johnsen, foretaksverne-

ombud i Helse Bergen. Johnsen er

en av dem som sitter i tiltaksgruppa

for dette arbeidet.

Han mener dagmulkten til RS

absolutt var på sin plass.

– Det er ingen tvil om at det var

et stort arbeidsmiljøproblem på

avdelingen, og at påleggene ikke ble

fulgt godt nok opp, sier han.

Leif Johnsen tror at viljen til å få til

løsninger er stor på alle nivåer, men at

det likevel blir en krevende prosess.

«Mange ansatte er slitne på grunn av mediedekningen

av arbeidsplassen, og spesielt det faktum at media har fått tilgang

til taushetsbelagt informasjon.» Geir Olsen, spesialrådgiver for HMS på Sandviken

<


Jan Arne Neteland innrømmer at vervetsom leder i Fagforbundet Helse Bergenhar vært krevende det siste året. I likhetmed andre fagforeninger har også Fagfor-bundet medlemmer på begge sider ikonflikten. Netelands oppgave har vært åserve medlemmer på alle sider i konflik-tene på og rundt RS på Sandviken. Nete-land har ingen forståelse for dem somfremdeles vanskeliggjør situasjonen vedenten å lekke til pressen eller skrive nega-tivt om Sandviken.– Det er lite konstruktivt, og jeg håperalle våre medlemmer holder seg for godtil det.

På årsmøtet 30. januar tapte han leder-vervet til Knut Inge Olsen med 36 mot 35stemmer.

Stedfortredende tillitsvalgtBente Andersen representerte ansatte påflere avdelinger i forbindelse med GodVakt-kampanjen, og var følgelig med påmange av møtene med Arbeidstilsynet.Grunnlaget for hennes legitimitet er athun på et årsmøtet for mange år sidenble valgt som tillitsvalgt ved en annenavdeling.Knut Inge Olsen, tidligere tillitsvalgt forpsykiatrien, og siden slutten av januar

2007 ny leder for Fagforbundet i HelseBergen, har i tillegg utpekt henne som sinstedfortreder på Sandviken.

Krever taushetKnut Inge Olsen tok selv kontakt medFagbladet da han fikk nyss om at bladetskrev en artikkel om Sandviken.– Jeg vil oppfordre deg til å sjekke grun-dig sannhetsgehalten i det du skriver.Hvis du baserer deg på de kildene jegtror, kan jeg fortelle at alle påstander ertilbakevist.– Hvis det er slik at jeg har noen opplys-ninger som du kan tilbakevise, vil jeg gjerneha det dokumentert.

– Ikke nå. Jeg må ha tillatelse fra andresom har skrevet det. Og de treffer jeg ikkei dag. Men hvis du skriver noe negativtom navngitte personer, kan Fagbladet blisaksøkt.– Når hadde dere årsmøte på RS sist?– Det vil jeg ikke lekke.– Er det hemmelig?

– Nei, du skal få vite det senere. Jegforeslår at du ringer Bente Andersen for åfå mer korrekt informasjon.Det lyktes ikke å komme i kontakt medAndersen.

Også fagforeningene er splittetFagforbundene ved RS har medlemmer som ønsker samarbeid med ledelsen, mens andre avskriver enhver mulighet til framgang på grunn av manglende tillit.

• Arbeidstilsynet gjennomførte 875avdelingsvise tilsyn i helse-foretak over hele landet iforbindelse med God Vakt-kampanjen. Alle helsefore-takene og de private sykehusene som ble undersøkt i forhold til arbeidsmiljø, fikk pålegg etter tilsynene.Sandviken er alene med å bli bøtelagt.• Tilsynene viser at helseforetakene har mangler i det systematiske HMS-arbeidet knyttet til temaene det er ført tilsyn med.• Hovedgrunnen til påleggene er at de ansatte føler seg presset i arbeidssituasjonen, og at ressursene somer til rådighet, ikke står i forhold til de oppgavene som skal løses.

< ARBEIDSTILSYNETS KAMPANJE

fel_49-51 12-03-07 10:28 Side 50

personene dette gjelder, men enredegjørelse vil komme når dedet gjelder har klart å gi et svarpå klagebrevet som ble sendt tilFagforbundets kompetansesen-ter i Bergen. Fristen er gått ut, såjeg venter på svaret og gledermeg til det.

Tenk en arbeidsplass med såmange ansatte får plutselig etproblem med noen få, og da erdet full rulle i media fra A til Å.At jeg i tillegg skulle vært tillits-valgt for flere år tilbake, er ogsåveldig forunderlig. Jeg var tillits-valgt/medlem fram til 31.desember 2006. Det hører medtil historien at en av dem somklagde, ønsker å bli den nyetillitsvalgte for Fagforbundet, såda blir sikkert alle sakene løst ien fart.

Vel det gjenstår å se, for det ernok en gang slik at en sak er ensak, uavhengig av hvem som ertillitsvalgt. Kanskje noen øynerat ikke alle klarer å skille personog sak, eller er det slik at å væretillitsvalgt er bare å være tilstede, men ikke gjøre noeuansett henvendelser de måttefå. Min tidligere rolle som tillits-valgt tok jeg i hvert fall på alvor,og det håper jeg etterfølgerengjør også.

Bente Andersen

< ANBUD

Større jobb-sikkerhet Nå ser jeg lyst på muligheten forå få på plass et regelverk somverner de ansatte i forbindelsemed anbud i bussbransjen.

Vi har fått en dokumentasjonsom gjør det lettere for regje-ringen å endre regelverket, ogstatsråden har sagt at arbeidetstarter nå. Det er jeg glad for.

Transportøkonomisk institutt(TØI) overleverte 13. februar sinrapport «Anbud, virksomhets-overdragelse og ansettelsesfor-hold i lokal kollektivtransport»til oppdragsgiveren, samferd-selsminister Liv Signe Navar-sete. Oppdraget var å utredehvordan anbud påvirker vilkå-rene for de ansatte.

TØI-rapporten viser at anbud,med det mangelfulle regelverketvi har i dag, har svært negativeeffekter for sjåførene. Spesielt iform av jobbusikkerhet. Over-dragelse etter anbudskonkur-ranse medfører ofte oppsigelseav arbeidstakere i selskapet somtaper anbudet. Med dagensanbudsregler tas sjåførene opptil «ny vurdering», kanskje såofte som hvert femte år. Kanskje

er en slik usikkerhet akseptabeltfor en direktør på direktørlønn,men på sjåførlønn er et slikregime fullstendig uakseptabelt.

I Soria Moria-erklæringenheter det at «arbeidstakerne skalsikres samme rettigheter vedanbudsoverdragelse som vedvirksomhetsoverdragelse».

Arbeiderpartiet og regjeringenvil ha et vern som svarer til detvernet og de reglene i arbeids-miljøloven som gjelder ved virk-somhetsoverdragelse. Jeg vilikke ha ordninger som gjør atdet offentlige gjennomføreranbud og sparer penger påbekostning av eldre arbeidsta-kere med høyt sykefravær. Hvisman skal konkurrere, får mankonkurrere på andre forholdenn folks helse og lønn.

Det innebærer ikke noengevinst for samfunnet samletsett dersom fylkene sparerpenger ved å gjennomføre enkonkurranseform som skyverarbeidsfolk over på trygde-ytelser.

TØI-rapporten skal nå følgesopp med en ny utredning. Måleter å få til et regelverk som sikrerde ansatte et vern som svarer tildet vernet og de reglene iarbeidsmiljøloven som gjelderved virksomhetsoverdragelse.

Dagens forskrift krever atanbyderne forplikter seg til å følge lønns- og arbeidsvilkårsom minst svarer til en av delandsomfattende tariffavtalene.Med en felles bransjeavtale forrutebilbransjen, er lønns- ogarbeidsvilkårene ivaretatt. Ogansettelsesvilkårene ser heldig-vis ut til å være kommet et langtskritt nærmere en løsning.

Oppdragsgiverne har ogsåinnenfor gjeldende regelverkfull adgang til å stille krav tilleverandørene i anbudsinnby-delsen. Jeg mener at oppdrags-givere som Oslo Sporveier ogRogaland Kollektivtrafikk, sombegge er i ferd med å gjennom-føre store anbudsutlysninger,allerede nå kan stille krav i trådmed de reglene som er varslet.Det innebærer rett til å følgemed over til eventuelt ny opera-tør og videreføring av internansiennitet. Det kan også værehjelp til selvhjelp. Det er vanske-lig å skaffe sjåfører. Både i Osloog Stavanger er det pressedearbeidsmarkedet et sterkttilleggsargument for å krevevilkår for de ansatte som vedvirksomhetsoverdragelse.

Truls Wickholm,

Stortingets Transport- og

kommunikasjonskomité (Ap)


DEBATT

< E-FORVALTNING

Hannemyr børoppdatere seg!Det er med undring jeg leserintervjuet med universitetslek-tor og IT-skribent Gisle Hanne-myr i temautgaven «eForvalt-ning» i siste nummer avFagbladet (nr. 1/2007). Heruttaler han bombastisk at«...Lotus ligger blodig igjen påslagmarken».

Mye tyder på at Hannemyrbenytter en proprietær stan-dard når han forsøker å følge

med i hva som skjer utenfor deakademiske veggene på univer-sitetet. Lotus-produktene tilIBM har nemlig opplevd enmeget sterk vekst de sisteårene og ligger langt fra blodigpå slagmarken.

IBMs Lotus-sjef, KenBisconti, annonserte nylig at«gode gamle» Lotus Notes ogDomino (serveren) opplevde envekst på hele 30 prosent påverdensbasis i 2006. Og det erslett ikke slik mange tror at deter de nye portalproduktene tilLotus (for det fins mange flereprodukter i Lotus-familien)

som sikrer veksten. Nei, det erselveste Lotus Notes som harsørget for denne eventyrligeveksten. Faktisk vokser detteproduktet nesten fire gangerraskere enn markedet for øvrig.

Hannemyr er en ivrig tals-mann for åpne standarder. Ærevære ham for det. Men daburde han vite at nettopp IBMog Lotus omfavner de åpnestandardene. Lotus Notes 8som lanseres til sommeren, ernettopp bygget på åpne stan-darder som f.eks. utviklings-verktøyet og rammeverketEclipse.

Med Lotus Notes 8 leveresogså (gratis!) en integrertkontorpakke (tekstbehandling,regneark og presentasjonspro-gram) som er så åpent at detbenytter både Microsoft-, ODF-og PDF-standardene. I tilleggkommer sanntidskommunika-sjon og webkonferanser basertpå Eclipse og Java i form av enintegrert SameTime 7.5 klient.

Hannemyr er sikkertvelkommen til IBM for enoppdatering.

Arne Sigurd Rognan Nielsen,

Sarpsborg

fel_49-51 12-03-07 10:28 Side 51


BJØRN KRISTIAN RUDAARÅDGIVER I FAGFORBUNDET

Private forsikringsaktørerstilbud om hjelp til å kjøpe segut av helsekøene virker ikkesom forutsatt. Forsikringene girikke kortere ventetid, men førertil økt privatisering av sykehus-tjenester.

KRONIKK

<

Kommunalforsikringsfiasko

Kommuner som tegnet private helseforsikringer, lyktes ikke med å få

kortere ventetid for behandling i spesialisthelsetjenesten. Eneste merk-

bare endring er en markant økning i bruk av private sykehus.

NÅR TRYSIL OG EIDSKOGkommune for noen få år sidentegnet private helseforsikringerfor alle kommunens innbyggere,vakte det stor oppmerksomhet.Forsikringsordningene skullebidra til å nå to mål; redusertsykefravær og redusert ventetidfor spesialistbehandling forhelseplager.

I en evaluering som gjengis i Økonomisk Forum 9/2006fremkommer det klart at dissemålene ikke på noen måte erinnfridd. De private helsefor-sikringene har ikke hatt noeneffekt, verken i Trysil ellerEidskog, når det gjelder å redu-sere sykefravær eller ventetid for spesialistbehandling. Dette er hovedkonklusjonene i evalu-eringen. Privat helseforsikringsom kan betraktes som entilleggsforsikring til den kollek-tive forsikring i Folketrygden,har dermed vært bortkastedepenger for begge kommunene.

Prisen som kommunene harbetalt for de private helseforsik-ringene, har variert mellom 500og 900 kroner per innbygger iåret, avhengig av omfanget av

forsikringsdekningen. For Eid-skog kommune varte ordningen i fire år og for Trysil i knappe tre år.

Helseforsikringen som Eidskogkommune inngikk fra 1. januar2001, innebar en behandlings-garanti til alle innbyggerne.Tilsvarende kontrakt om behand-lingsgaranti inngikk Trysilkommune fra 2003 til 2005, ogden ble forlenget til juni 2006.

I EVALUERINGEN blir Trysil ogEidskog vurdert opp mot relativtsammenliknbare kommuner. Idenne sammenlikningsstudienfremkommer det at Eidskog ogTrysil ikke skiller seg ut fra dissekommunene med lavere sykefra-vær eller lavere gjennomsnittligventetid på spesialistbehandling,til tross for kostbare helseforsi-kringsordninger for de to nevntekommuner. I og med at kommu-nene ligger i samme helseregioner det rimelig å anta at de harrelativ lik tilgang til behandling i spesialisthelsetjenesten.

Selv om behandlingsgarantienikke førte til raskere behandlingenn i andre kommuner eller

færre sykedager, skapte forsik-ringsordningen en vridning motøkt bruk av det private markedfor spesialisthelsetjenester. Detgjaldt særlig Trysil kommune,hvor hele 54 prosent av behand-lingene foregikk i det privatemarked. Tilsvarende tall forEidskog for perioden 2001 til2003 var på 46 prosent.

BÅDE EIDSKOG OG TRYSILhar avviklet sine helseforsik-ringer. Det er sannsynlig at inter-essen for å kjøpe private helse-forsikringer nå blir betrakteligmindre for andre kommuner.Riktignok vil aktørene i dettemarkedet fortsatt markedsføreslike forsikringer som lønn-somme, ved å vise til antattebesparelser i millionklassen,basert på kalkulerte færre syke-dager for kommunens egneansatte og for ansatte i privatebedrifter.

Forsikringsselskapene vil noklegge evalueringen av hvordanforsikringsordningen faktisk har fungert i Trysil og Eidskognederst i skuffen – for aldri åtrekke den fram.

fel_52-53 12-03-07 15:01 Side 52


Selv om Folketrygden dekkerde fleste kostnader ved syke-fravær, så dekker arbeidsgiverkostnadene i arbeidsgiverperio-den – samt at sykefravær kanføre til produksjonstap forbedriftene. Dette er også noe avbakgrunnen for et av forslagenefra det såkalte Sykefraværsut-valget som ble ledet av statsmi-nister Stoltenberg. Det førte til

ekstrabevilgninger på om lag600 millioner kroner til syke-husene for å redusere sykefra-været ved redusert ventetid foryrkesaktive. Men så lenge det erhelsekøer og ventelister, vil detdukke opp et marked for å kjøpeseg ut av køen, noe de siste årsvekst i private behandlingstilbudklart viser. En del av de nye«friske» 600 millioner helse-

kronene fra Stoltenberg vilfinansiere en del flere behand-linger ved private sykehus, selvom vi rødgrønne ikke liker det.

MANGE UTTRYKTE bekym-ring – deriblant Fagforbundet – for at sykehusreformen villeføre til et mer privatisert syke-hustilbud, og vi så raskt klaretegn til dette etter at reformen

trådte i kraft. For fag- og arbei-derbevegelsen har lik rett tilhelsetilbud alltid vært et sentraltpolitisk mål. Når tilgangen tilprivate sykehustilbud vil væreavhengig av den enkeltes privat-økonomi (inkl. forsikringsord-ninger), er det god grunn til åsette på varselslampene. Privatehelsetilbud vil øke i omfang omstadig flere tegner private helse-forsikringer.

Kritikken mot at noen kom-muner valgte å tegne slikeforsikringer, var at dette var åsnike i helsekøen. Nå var detikke lenger bare den enkelteslommebok som kunne sikreraskere (bedre)sykehusbehand-ling for noen utvalgte, men ogsåstørrelsen på lokalsamfunnetskommunekasse.

Ansvarlige helsepolitikere måalltid ha fokus på om offentligesykehus til enhver tid utnyttersin kapasitet for å sikre kortestmulig ventetid og færrest muligsykedager. Det er god samfunns-økonomi og den beste forsikringmot at det norske markedet forhelseforsikringer skal nå sammenivå som i våre skandinaviskenaboland.

KRONIKK

«Forsikrings-

ordningen skapte en

vridning mot økt bruk

av det private marked

for spesialisthelse-

tjenester.»

Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby

fel_52-53 09-03-07 13:43 Side 53


– All ros til Fagforbundet for at deresetter fokus på Angola, sa statssekre-tær Raymond Johansen i Utenriks-departementet da en delegasjon fraFagforbundet besøkte departementet.

Fagforbundet hadde møte med Utenriks-departementet for å presentere SOS-

barnebyprosjektet og for å drøfte noen av de utfordringene med for eksempelinfrastruktur som samarbeidspartnere i Angola står overfor i dette prosjektet.

Mye av det som skjer i Angola handlervel så mye om politikk som veldedighet.Angola er rikt nok til å kunne ha myebedre levekår for flertallet av befolk-

ningen. Dette handler om å bygge demokrati og stabile forhold i samfunnet.Både freden og demokratiet er foreløpigsvært skjøre. Det er annonsert at detsnart skal være valg, det vil i tilfelle bli detførste på mange år. Bare noen få år ergått siden krigen sluttet. Nå er man i ferdmed å gjenoppbygge landet rent praktisk,men også ved å bygge systemer som gir innsyn og kontroll. Dette er viktig for å kunne redusere den omfattende korrupsjonen som er et stort problem iAngola. Det er også et problem at det erså utrolig mange ekstremt fattige i et rikt land.

– Derfor er det viktig at fagbevegelsenengasjerer seg i land som Angola. Fagbevegelsen har vært og er en utroligviktig aktør i forhold til solidaritets-prosjekter verden over. Norge deltar påmange arenaer, og det gjør oss til enviktig aktør, mener Johansen.

– Som nasjon tar vi ut betydeligeverdier fra Angola. Dermed blir vårebidrag til en positiv samfunnsutviklingogså et moralsk og politisk spørsmål. Vimå gjøre noe igjen, og det viktigste eretter min mening å bidra til å bygge oppsystemer som hindrer korrupsjon ogunderutvikling slik at landets rikdommerkan komme folket til gode, sa stats-sekretær Raymond Johansen.

Tekst og foto: GEIRMUND JOR

Fornavn:

Etternavn:

Adresse: Avdelingsnr. Fagforbundet:

Postnummer: Poststed:

Telefon: E-post:

Sted/Dato: Underskrift:

For denne avtalen gjelder de alminnelige vilkår for AvtaleGiro.

BRUK BLOKKBOKSTAVER. Kupongen fylles ut og leveres til fagforeningsleder.

Ja, jeg vil være med og bygge Fagforbundets barneby med kroner:

100,- pr mnd via avtalegiro



KIDnummer (fylles ut av SOS-barnebyer)

0 0 0 0 0 0 0 _ _ _ _ _ _ _ _ 3 4 0 0 _

Konto som skal belastes i 24 måneder

Fødselsnummer. Må fylles ut for å få skattefradrag.

Jeg ønsker ikke motta varsel i forkant av betalingen.

Mottakers kontonummer1602 44 17313

714004SOS-barnebyer, Postboks 733 Sentrum, 0105 OsloVerv

er: _

____

____

____

____

____

____

____

__Tl

f:___

____

____

____

Roser Fagforbundet

FELLES INTERESSER:Statssekretær RaymondJohansen i Utenriks-departementet ognestleder Gerd Kristianseni Fagforbundet.

fel_54 12-03-07 12:24 Side 54


– Vi har satt i gang et gigantisk demo-kratiprosjekt. Det er ikke ofte det lageset politisk verksted med 34.000 del-takere i Oslo, sier valgkamputvalgs-leder Arne Halaas.

– De sakene som får størst oppslut-ning blant medlemmene gjennomdebattopplegget Fagforbundet Oslo pådin side, blir våre valgkampsaker. Mendet må dreie seg om kommunaltansvarsområde, siden dette er etkommunevalg og ikke stortingsvalg,fastslår Halaas.

DebattavisFylkesorganisasjonen står bak endebattavis som sendes alle medlem-mer i Oslo sammen med dettenummeret av Fagbladet. Avisen inne-

holder saker om blant annet integre-ring, lærlinger, eldreomsorg, rusom-sorg, barnehager og lærlinger.

Debattavisen er ment som inspira-sjonskilde når medlemmene selv skalkomme med sine innspill. De stårimidlertid helt fritt til å ta opp andresaker. På et svarskjema bakerst iavisen har medlemmene mulighet tilå ta opp inntil fem saker de er opptattav. Slik får medlemmene en sjanse tilå bli hørt, få innflytelse og bli bevisstat det snart er et lokalvalg som erviktig for dem.

Svarfrist er 15. mai.

Partiene skal utfordres– Vi kommer til å utfordre de politiskepartiene på sakene i valgkampen til

høsten. Hensikten er at medlemmeneskal ha et klart bilde av hvilke politi-kere de bør stemme på, sier valg-kampsekretær Bjørn Lodve Wikstrøm.

Allerede 1. februar inviterte Fagfor-bundet Oslo til et valgkampverkstedmed politikere fra Ap, SV og RV tilsamarbeid om en ny kurs i kommune-politikken. Fagforbundsleder MariSanden i Oslo oppfordrer partiene påvenstresiden til å stå sammen og ikkela mindre uenigheter ødelegge valg-kampen.

– Hovedoppgaven er å mobilisereegne medlemmer. Hver stemme tellerfor hvilket politisk styre og hvilkenarbeidsgiver de kommuneansatte får.Det står om bare to mandater, sierMari Sanden.

Medlemmene avgjørvalgkampsakene

VALGKAMPUTVALGET:

Fra venstre Rune Aasen,Kjersti Johansen, WencheDahl, Helge Sporsheim,Unni Svendsen, ArneHalaas, Jan-EdvardMonsrud, Anne-KarineHalvorsen og AstridTjellaug.

Gjennom et politisk verksted med 34.000 deltakere satser Fagforbundet

Oslo på å få et nytt byråd med en ny politisk kurs.Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

fel_55 12-03-07 10:30 Side 55

Utdeling av nåler i sørTo nåler med diplom for 40 års medlemskap i LO og tre nåler med diplom for 25 års medlemskap i NHS eller NKF ble delt ut på årsmøtet i Fagforbundet Risør, Gjerstad og Vegårshei.

De glade mottakerne av 25-årsnåler er damene i midten – f.v. TorillHovland, Elsa Bjørg Olsen og Vibeke Halvorsen, flankert av to stoltemottakere av LOs 40-årsnåler, henholdsvis Sigbjørn Hagane (t.v.) ogHarald Gjertsen.

Nestleder i fylkeslaget Doris Standal holdt foredrag om forbundets storesatsing på SOS-barnebyen i Angola, og årsmøtet bevilget øyeblikkelig 5000 kroner til dette prosjektet. Tekst: Kjell Skarheim


OSS

Kantinenomaden

Foran f.v. 40-årsjubilantene Leonhard Jensen og Ingfrid Lamo. Bak f.v. leder BjørnarOlsen, 25-årsjubilantene Synnøve Jørgensen, Hilmar Iversen, Kåre Markussen ogInger Gudbrandsen.

Jubileum i Harstad

NisseverkstedI desember arrangerte Seksjonkontor og administrasjon iFagforbundet Strand og Forsandnisseverksted for alle medlem-mene. Kursholderne var innleidekreative sjeler fra Seksjon kirke,

kultur og oppvekst, og vi lånteskolens sløydrom og kjøkken. Vi fikk en travel og koselig kveldsammen, med innlagt pause derdet ble servert rømmegrøt ogfenalår. Dette ble en suksesssom vi må gjenta til neste år.

Tekst: Hilde S. Håvardsen

Kantina i rådhuset i dag, mat-pakke i en barnehage i morgen.Kanskje vanker det kake?

– Min mat-pause? Den er ofteikke-eksisterende.Jeg har sjelden tidtil å spise og er littfor ustrukturert.Det er veldig dumt, for jeg vethvor viktig det er å spise jevnligemåltider med ordentlig mat.

Tor Arne Bjørn er mye påfarta. I dag har han tatt oss medtil rådhuskantina, der salat meddressing og brød står påmenyen. De andre har alleredespist. Ordføreren tar seg tid til åveksle noen ord på vei ut avdøra. Så står kantina tom.

Som hovedverneombud har

Bjørn stadig ærender rundtomkring på arbeidsplassene ikommunen. Arbeidsdagen

tilbringes ofte iskytteltrafikkmellom kontoret i«pampekvartalet»,der fagforeningeneholder til, rådhuset

og de ulike kommunale virksom-hetene.

– Jeg liker ikke å spise alene.Det hender jeg bare finner etpåskudd for å besøke noen.Særlig hvis det går rykter om atnoen har med godt bakverk.Hvis det er politiske møter pårådhuset, passer jeg på å væreder rundt lunsjtider. Da vankerdet ofte gode snitter i kantina.

Tekst: EVEN TØMTE

Foto

: Jun

e W

itzøe

< MATPAUSE

Tor Arne BjørnHovedverneombud iNedre Eiker kommune

Fagforbundet Harstad har gjortstas på medlemmer som har 40 årsmedlemskap i LO og 25 årsmedlemskap i tidligere Kommune-

forbundet eller Helse- og Sosial-forbundet. Markeringen forgikk påGrand hotell med julemiddag, kaffeog kaker.

fel_56-57 12-03-07 10:32 Side 56


BLOMAR OG GRØNSAKER: Folk reiser langt for å handle på Mo, ogvekstane frå drivhuset sel godt, fortel gartnaren Jon Ole Skrede.

Kundane kjem frå Førde, Jølsterog Naustdal for å handle blomarpå Mo. Her ligg ein vidaregå-ande skole medeige gartneri oghagebruk.Sommarblomaneveks opp her utanmykje sprøytemiddelog i kvar si potte. Ogfolk passerer gjerne eit parandre hagesentra for å handlestore og livskraftige plantar ibutikken på Mo.

Her er Jon Ole Skrede fulltoppteken inne og ute heile året.Om sommaren har han ekstra-vakter til å stå i utsalet og hjelpetil med reinsking av bed. Restenav året arbeider elevane påbruket.

Det er våren han likar best,gartnaren.

– Då er det mykje å gjere, ogomsetninga er utruleg høg, seierhan.

Utsalet er ope tre ettermidda-gar i veka heile året.

Hagebruket er i drift av dielevane treng praksis herifrå,

elevane et det dei dyrkar avgrønsaker; gulrot, blomkål, lauk,sommarkål, persille og potet.

Sjølv om det er eitskolebruk, er saletei viktig inntekt-kjelde. Og blomaneer meir lønsameenn grønsakene.

På vinteren arbei-der Skrede mest på butikklage-ret og med grønsakene i driv-huset.

Sist sommar var så varm atgartnaren fant det uforsvarleg åarbeide ute på dei varmastedagane. Og å vere i drivhusetkom ikkje på tale, her var detover 50 grader på det varmaste.Då var det godt å bruke tidainne til å rydde etter vårsalet.

– Elles sparer eg innearbeidettil styggversdagane. Der liggfridomen, seier han.

Når det er finvêr, bruker hantida til å reinske åkrane forugras, gjødsle, sprøyte oghauste.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Skole på jordet

< ARBEIDSGLEDE

Jon Ole skredeGartnar ved Mo og Jølster

vidaregåande skule, Sogn

og Fjordane

SeniormøteSeniorklubben for pensjonerteansatte i Fagforbundet møttes førjul til et innholdsrikt møte.Pensjonsreformen, omsorgsmel-

dinga og nasjonal helseplan sto pådagsorden, i tillegg til at informa-sjonssjef Tone Zander innledet omFagforbundets kvalitetskampanje(bildet). Foto: Per Flakstad

Merkefest i vestFagforbundet Åsane har avholdtmerkefest for medlemmer med 25og 40 års medlemskap. BirgerSundsbakk, kjent som Biggen fraEldrebølgen underholdt.

Av de inviterte 25-årsjubilantenevar det 30 som meldte seg tilfesten. De øvrige vil få nål ogdiplom tilsendt i posten. Detsamme gjelder 40-årsjubilantenesom ikke møtte.

Følgende var til stede: AnneMargrethe Askvik, Eli Bjelland,

Ingrid Bjerkeland, Hans Bratli,Wibeke Carlsen, Eli Krossøy Fjør-toft, Kjellaug Flaktvedt, AnneliseFlygel, Turid Halland, MagnhildHansen, Torill Hausvik, SolfridHopland, Dagfrid Hus, Åse Johan-nessen, Margun Jordal, SolveigLervåg, Jenny Løkken, Karin AnnyMadsen, Anna K. Mæland, MålfridA. Ness, Kirsten Oen, GunvorOlsen, Karen Revheim, OddbjørgRolland, Dagny Strømsnes, SelmaSvendsen, Berit Toppe, HenningTrellevik, Eli Tysnes og GunnvorÅstveit. Tekst: Torill Haukås-Eide

28 hovedverneombud møttes etterinitiativ fra Samarbeidsprosjektetfor arbeidsmiljø mellom Fagforbun-det, Utdanningsforbundet og KS iMøre og Romsdal.

Den første dagen var temaeneHVO sine oppgaver og nettverks-bygging. Den andre dagen foregikkselve nettverksbygginga. Vi ønskeross ei årlig samling i regiongrup-pene og ei årlig samling for helefylket. I regiongruppene er det erfa-ringsutvekslinga som er viktigst,mens i fylkessamlinga ønsker vi ossogså faglig påfyll.

Jobben som HVO er ensom, og

vi har behov for noen å rådføre ossmed. Takk til Terje Holmedal somtok på seg å holde kurset.

Tekst: Helene Hveem Moltubakk

Nettverk for hovedverneombud

KONTAKT OSS! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Bak f.v. Einar Skjeggstad, Terje Holmedal,Evy Holen og Helene H. Moltubakk.

fel_56-57 12-03-07 10:32 Side 57


«Gamle er unge som er blitt eldre.» Esther Møller

Spøke

Kunst- ner

Fartøy

Enslig

Ruinert

Fartøy

Krøtter

Begripe

Utstå

Faktisk

Papp Sy

Siktede

Gilde Pass- ende

Fiske utstyr

Gjøre klar

Pike navn

Anvise Eiend. pron.

Farge

Fartøy Karak- terløs

Utar- beide

Styring

Dyr

Avsond-ret

Miss

Kjør

Rydde Artik- kel

Fange Anno

Nynorskpron. Tall

fork.

Nedbør

Tall

Nynorskpron.

Trøtt Fugl Grønn- sak

Tre

Forsin-ke

Leser

Mot- tager

Driv- kraft

Tirre Gal Kna Lure Hoved- stad

Husfar

Triumf

Trapp Elskov

Lure

Tau Embal- lasje

Gutte navn

To

Enhet

Fisk Kna

Fest Inter- jeksjon An-

fallet

Fersk

Donerte

Klukke

Ense

Pine

Hermod© 10611-2006

< Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Tone L. Vaule4330 Ålgård

Anne Gerd Hegreberg4032 Stavanger

Klara Nilsen7098 Saupstad

Løsningen på kryssord nr. 3 må være hos oss innen 15. april!Merk konvolutten med «kryssord nr. 3» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket utåpnes!

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET

V FH E N S T A N D O R MV T I U R I S L A M

F A G B L A D E T ML I H Ø T Ø Y S EB S U G G E N K R

S Å V E I E I S Æ RT E N N H E T T E T R A S K I S

V E N E U T R E E L TN A V I G E R E S P O R T R E T T

K Ø O K R A T E R E G OU D U E D E R Å S S A N S

S E R K N S A L T O T V I L KR E J O Ø M T K E N F E

P E A N U T L A I N A E I E RL L E D R O S S Y R K T I

KRYSSORD

VINNERE av kryssord nr. 12

fel_58 12-03-07 08:26 Side 58


Sola skinner på Oslos mest bruktemøteplass. Her krysses skjebner,gamle bekjentskaper fornyes og nyeoppstår. Rundt steinbedet forankiosken venter de, unge kvinner medskulderveske, sigarett i hånden ogmobiltelefon i den andre; en ungmann med lue og posete bukser harikke mobil, det ser ut som han kjederseg. Rundt dem vaker selgerne frabistandsorganisasjonen Care, trendyog velkledde med ringperm underarmen.

Tre dresskledde menn i 30–40-årene med kofferter og dokument-mapper ler og klapper hverandre påskulderen. Over en barnevogn små-prater to kvinner i tjueårene. Deteldre ekteparet med pølse i lompeforetrekker benken framfor steinbe-det. På den andre siden av hekken,ved nedgangen til T-banen, bøyer enmann seg ned i en samtale. Tiggerensom sitter der, har en trillevogn full av skrot og en liten figur av en stein-altermann plassert foran seg påasfalten.

Noen steder er snøen ennå hvit,men for det meste er den smusset tilav skosåler og sneiper og strøsingel,eller den er ikke der i det hele tatt. Det er vår i lufta, og snart skal de sistehvite flekkene også vekk, og kanskjeskal det vokse blomster i bedene somnå er dekket av nedsnødd granbar.

Og hele tiden strømmer mennes-kene opp og ned fra undergrunnen og forsvinner videre ut i tilværelsen,mot andre stasjoner, opp mot Narve-sen eller Karl Johan, der himmelen er blå og trekkspillmusikken klingerlystig fra gatehjørnene.

Tekst: EVEN TØMTE

TEGNESERIE PETIT

Nationaltheatretstasjon

fel_59 12-03-07 08:28 Side 59


Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 40 01

Internett: www.fagforbundet.no

E-post: [email protected]

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

ARBEIDSUTVALGET Leder: Jan Davidsen1. nestleder: Gerd Kristiansen2. nestleder: Anne Grethe Skårdal,Mette NordJan Helge GulbrandsenKjellfrid T. Blakstad, leder SHSGerd Eva Volden, leder SKAStein Guldbrandsen, leder SSTMette Henriksen Aas, leder SKKO

PRESSE- OG SAMFUNNSKONTAKT Siri Baastad, tlf. 23 06 46 25

INFORMASJONSSJEF Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

SERVICETORGET Tlf. 815 00 040E-post: [email protected]

KOMPETANSESENTRENEØØssttllaannddeett:: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 6749, St. Olavs plass, 0130 OsloBesøksadr. C. J. Hambros plass 2 d Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

OOsslloo:: Haakon VIIs gate 5, 0161 OsloTlf. 23 06 18 10. Faks 23 06 18 09

SSkkiieenn:: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

SSttaavvaannggeerr:: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

BBeerrggeenn:: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Bradbenken 1, 5003 BergenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

TTrroonnddhheeiimm:: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,Postboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

TTrroommssøø:: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø. Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusLilletorget 1, 0184 OsloTlf. 23 06 27 70Faks 23 06 27 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 1864 Vika, 0124 OsloBesøksadr. Haakon VII’s gate 5ATlf. 23 06 18 10 • Faks 23 06 18 11E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandServiceboks 55, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudHaugesgate 1, 3019 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/fagforbundet-buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderStrømsbusletta 9 b, 4847 ArendalTlf. 37 02 52 53/37 02 58 60E-post: [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 50 02 77E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 4064 Dreggen, 5835 BergenBesøksadr. Bradbenken 1Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post: [email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 20 16 60 • Faks 71 20 16 61E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagPostboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimBesøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 26 29E-post: [email protected]://www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ORGANISASJON

FYLKESKONTORENE

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 4 29. MARS 23. APRIL

NR. 5 3. MAI 22. MAI

NR. 6/7 31. MAI 18. JUNI

NR. 8 9. AUG 27. AUG

NR. 9 30. AUG 17. SEPT

fel_60 08-03-07 07:16 Side 60

ORGANISASJON Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

NYTT MEDLEM Medl. nr.

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der � Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l. kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE

Arbeidsgiver

Arbeidssted Tlf.nr.

Yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

Dato Underskift

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

Fagforening Fagforeningsnr.

Send meg vervepremie nr � Ikke send noe nå, jeg samler opp � Send meg flere vervekuponger

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FORSIKRINGVed innmelding som yrkesaktiv blir

du automatisk med i forbundets

obligatoriske LO-Favør-forsikringer:

• Kollektiv hjem kr 60 per mnd.

• Stønadskasse kr 15 per mnd.

• OU-fondavgift (opplærings-

og utviklingsfond) vil komme i

tillegg med kr 21 per mnd.

Du blir også med i Fagforbundets

gruppeforsikring – en kombinert livs-,

uføre- og ulykkesforsikring, dersom

du ikke reserverer deg mot denne.

OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger

og studenter.

(Etter innmelding vil du få et brev

fra oss med nærmere orientering

om gruppeforsikringen og om

hvordan du kan reservere deg.)

Oversikt over vervepremiene

finner du på www.fagforbundet.no

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FYLLES UT AV FAGFORBUNDET

Etternavn LO Favørnr./Medl. nr.

Ev. tidligere etternavn Fornavn

Ny adresse

Nytt postnr. Poststed Nytt tlf. privat/mobil

E-post

Ny arbeidsgiver 1

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Ny stillling/prosent

Ny arbeidsgiver 2

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT

� Arbeidsledig � Pensjonist � Ufør � Permisjon uten lønn � Attføring Fra Til

Annet

Dato Underskift

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER

ENDRINGSBLANKETT Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.


fel_61 08-03-07 07:16 Side 61

«De aller fleste ønsker å klareseg selv. Men livet er ikkealltid slik at veien er lett.»

JOB

BLI

V

fel_62 12-03-07 08:33 Side 62


Gladys Sanchez, liten og spe,men rommer et stort engasje-ment. Hun vil skape etsamfunn der funksjonshem-mede har mulighet til ådelta fullt ut med hele seg.

– I jobben trekker jeginn min bakgrunn sominnvandrer og chilener,sier Gladys, som kom tilNorge i 1974, året etter mili-tærkuppet mot presidentSalvador Allende.

– Jeg flyktet fra Chile fordi jeg enga-sjerte meg i mot kuppmakerne.

– Nå er jeg en privilegert innvandrersom kom til et norsk miljø som solida-riserte seg med Chile. Jeg fikk mulig-het til å bli inkludert og integrert. Herhar jeg både familie og et stort venne-nettverk.

Øynene glitrer, utstråler varme og erfulle av liv.

– Jeg tror på det gode imennesket. De aller fleste

ønsker å klare seg selv. Menlivet er ikke alltid slik at veiener lett. Samfunnet må derfor

legge til rette slik at det ikkeblir altfor vanskelig.

Gladys er med som fagkonsu-lent når de tillitsvalgte drar til

Stortinget. Sist i en høringsrunde ihelse- og omsorgskomiteen.

– Vi fremmer viktige krav for defunksjonshemmede, som bruker-

styrt personlig assis-tanse. Dette er engrunnleggende rettsom de funksjonshem-mede burde hatt forlengst, mener hun.

Det er et likestillingstiltak å ha enassistent så du kan styre når du skalstå opp, spise, gå på jobb, besøke envenn – ha et liv som andre borgere.

Nå er de prisgitt hjemmetjenestensom bare er knyttet til helt basalebehov. Å delta i samfunns- og kultur-liv er ikke en selvfølge for dem somtrenger assistanse.

På Gladys kontor henger tegningerav palestinske barns drøm om frihet,plakater av Chagall og et selvportrettav den meksikanske malerinnen FridaKahlo.

– Jeg liker henne, de sterke fargeneog at hun torde å sprenge

grenser, sier Gladys.Hjemme i huset på Nesod-

den har hun innredet sinegen malerhule, men først

gikk hun på kveldskurs hosHans Norman Dahl på Olav Mose-bekks malerskole.

– Jeg kan male på hva det skal være.Det er fargene og det å få holde påsom gir glede.

Grensesprenger

Alder: 54 årYrke: Sosialkonsulent

Jobbsted: NorgesHandikapforbund

Sivilstatus: Gift med Tore, to sønner på 22 og 25 år

Fritid: oljemaling, lese, følge med i politikken, og

vedlikeholde hjemmet

JOBBLIV

Gladys Sanchez

– Jeg tror ikke noen kunne jobbe her uten tanker om hvordan samfunnet skal

være – for alle. Her tenker vi høyt sammen. Det er lov å mene ting, lov å være

uenig. Og likevel har vi et godt sosialt miljø. Det er det fine med jobben.Tekst: MONICA SCHANCHE Foto: ERIK M. SUNDT

kon_63 09-03-07 11:22 Side 63

Praxis ASSvarsending 8553

0097 Oslo

Send eller fax kupongen på 57 69 46 01 - eller bestill via www.praxis.no

Modell nr./navn Farge Størrelse Antall

Navn

E-post

Faggruppe

Adresse

Postnr. Sted

Telefon

Ja takk,jeg vil gjerneha tilsendt

Praxis-katalogen medhele kolleksjonen avarbeidsklær, fritids-klær og fottøy.

Tilbudet gjelder til15.04.2007 og er inkl.25% mva. Varenesendes i postoppkravmed et porto/opp-kravsgebyr på kr. 99,- Full retur- og bytte-rett innen 14 dager.

�Praxis · Sjøtun Næringspark · 6899 Balestrand

Fag

blad

et n

r. 3

03/

2007

Dame sweatshirtModell 98609Farge: Lys lime og Lys blåXS - XXL

2 stk. kr. 400,-Inkl. mva

Mikrofiber fritidsbukseModell 23302Farge: SortXS - 4XL

2 par kr 400,-Inkl. mva

Bli klar til vårenFritt valg mellom de populære modellene - SPAR opptil 33%

Dame jakkeModell 98721Farge: Rød og sand XS - 4XL

2 stk. kr. 750,- Inkl. mva

La SantaModell 25040Farge: HvitStr. 36 - 42

2 par kr. 400,- Inkl. mva

Formsydddame jakkeModell 98852Farge: Sand og turkis S - XXL

2 stk. kr. 750,- Inkl. mva

Bestill på 57 69 46 00 eller www.praxis.no – hvor du kan se hele Praxis kolleksjonen av arbeidsklær, fritidsklær og fottøy eller send inn kupongen nedenfor - porto er betalt.

SPARopptil 33%

B-Postabonnement

Postboks 7003 St. Olavs plass

0130 Oslo.Tlf.: 23 06 40 00Ettersendes ikke ved varig adresseendring.

kon_64 08-03-07 11:23 Side 64

Documents

Fagbladet 2007 03 - KON