Fagbladet 2012 08 - HEL

Fors

idef

oto:

Wer

ner J

uvik

<SE

KSJ

ON

HEL

SE O

G S

OSI

AL

www.fagbladet.no

•Ekstremprivatisering i Tromsø side 14 •Sprer livsglede på sykehjem side 30

Nr. 8 - 2012 < For medlemmer i Fagforbundet

Fagforbundet Ungdom:

Framtidas fagfolk Side 44

hel_01_Layout 1 15.08.12 12.38 Side 1

Klare meningerBjørn Ihler (20) overlevde mas-sakren på Utøya. – Verdier somdemokrati, ytringsfrihet oghumanisme har fått en enda størrebetydning for meg, sier han i portrettintervjuet.

Usikkert pålokalsjukehusaMedan dei tilsette og administrasjonenplanla avvikling av ortopedisk aktivitetved lokalsjukehuset i Nordfjordeid,vedtok styret i Helse Førde plutseleg åleggje ned avdelinga.

Gir og får gledeI ett år har elever i helsearbeider-faget på Stovner vært med i prosjektet Livsglede for eldre. Etter å hajobbet på sykehjem hver fredag, harflere bestemt seg for at det er nettoppeldre de vil fortsette å jobbe med.

Ser helsevesenet i nytt lysDa hjelpepleieren ble pasient, så hun helsevesenet i et annet lys. Hunhar blant annet opplevd helsearbeideresom tar for lett på yrkesetikk.

Noen østeuropeere nekter å gå med på maratonuker,manglende lønn eller oppsigelse ved sykdom. Fagbladethar fulgt Alicja Wisniewska (bildet) og RadoslawGutowski i deres kamp for selvfølgelige rettigheter.

Mister pensjonenFrp og Høyres ønske om ekstrem -privatisering i Tromsø gjør at ansatte kan tape 100.000 kroner i året i pensjonsinntekter,mens private forsyner seg av kommunekassa tilegen profitt. Vedtaket skapte store protester.

8 TEMA: Barn på flukt14 Tromsø vedtok ekstremprivatisering16 Lungeskadd for livet i fuktige lokaler19 Fylkeslegen åpner tilsynssak20 PORTRETTET: Anne Lindboe27–42 HELSE OG SOSIAL43 Høyresida viser sitt sanne ansikt44 FOTOREPORTASJEN: Framtidas fagfolk50 Køer i skyggen av hellaskrisen62 Firkantet lovtolkning fratar sønnen pappa

FASTE SPALTER4 Siden sist4 Jans hjørne

24 Bare spør28 Aktuelt40 FOKUS: Yrkesveien blir til mens vi går42 Seksjonslederen53 Debatt55 Petit 56 Gjesteskribent: Ingeborg Gjærum58 Oss60 Kryssord61 Tilbakeblikk66 ETTER JOBB: Tar av med modellfly68 EN AV OSS: Viktig for helse og vedlikehold

Helse og sosial Innhold

2 < Fagbladet 8/2012

ISSN

080

9-92

51

Foto

: Odd

leiv A

pnes

eth

Foto

: Erik

M. S

undt

30 20

14

8

32

38

Vil fremme yrkes-kompetanseArbeidstakere med yrkeskompe-tanse blir viktige brikker i framtidasvelferdstjenester, skriver fokusforfatterneKristine Hansen og Wenche Skorbakk.

40

Foto

: Mar

ius

Fisk

um

Vil ikke lenger la seg utnytte

Foto

: Erik

M. S

undt

hel_02_Layout 1 15.08.12 12.39 Side 2

Fagbladet 8/2012 < 3

Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00

BESØKSADRESSEKeysers gt.16-7Inngang Munchs gate0166-7 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

[email protected]

Fagbladet redigeres etterRedaktørplakaten og VærVarsom-plakatens regler for

god presseskikk. Den som likevel føler segurettmessig rammet, oppfordres til å takontakt med redaksjonen. Pressens FagligeUtvalg (PFU) behandler klager mot pressen.PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 6-70 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2011: 324.523

Medlemsblad for Fagforbundet

«Nok en gang er det behov for å slå fast atdet er gjerningsmannen, og ingen annen,som har skylden for tap av 77 umisteligemenneskeliv, for fysiske og psykiske skaderog for store materielle ødeleggelser.»Slik innledes kapitlet i 22. juli-rapporten

med kommisjonens avsluttende observa-sjoner og anbefalinger. Det slås fast at myefungerte godt den fatale julidagen, men atdet også var svikt på flere viktige områder. Mens innsatsen fra helse- og rednings-

personell blir omtalt som imponerende og iverdensklasse, får myndigheter og politiled-else skarp kritikk. Rapporten konkludererblant annet med at angrepet på regjerings-kvartalet kunne ha vært forhindret dersomsikringstiltakene som ble vedtatt flere årtidligere hadde vært gjennomført. Og at enraskere politiaksjon kunne ha reddet flereungdommer på Utøya. Kritikken er i all hovedsak rettet mot

manglende ledelse, ansvar og organisering.Enkeltpersoners handlinger påvirkes av ihvilken grad ledelsen har lagt til rette for at

oppgavene kan løses på en god måte. I jaktenpå syndebukker er det lett å glemme atmangelfulle systemer kan bidra til at enkelt -personer kan gjøre skjebnesvangre feil.Mange har i dagene etter at rapporten ble

framlagt tatt til orde for at statsministerenbør gå. Det er all grunn til å ta den bitendekritikken fra kommisjonen alvorlig, men

det er enda viktigere å finne uthvordan vi kan hindre nye terror-aksjoner.Det viktigste i rapporten er 31 forslag

til konkrete tiltak for bedre sikkerhet ogberedskap. Samarbeid mellometatene, bedre IKT-strategi over

hele fjøla og en robust politihelikopter -tjeneste, er blant forslagene.Jeg har alltid vært stolt av og glad for at

Norge har vært et trygt og åpent samfunn,der det har vært mulig å treffe statsminis-teren på gata og rusle snarveien gjennomregjeringsbygningen. Det er ikke sikkert alt dette blir like lett

i framtida, men det er gledelig at 22. juli-kommisjonen ikke konkluderer med at vimå skape et lukket samfunn med døgn-overvåkede innbyggere for å være trygge.De mener derimot at vi har en god balanse

mellom åpenhet og sikkerhet – i allefall på papiret, i stortings meld -inger og sentrale lovverk. Någjelder det å få ting til å fungerelike godt i praksis.

«Det viktigste i rapportener 31 forslag til konkretetiltak for bedre sikkerhetog beredskap.»

Veien videre

Tegn

ing:

Vid

ar E

rikse

n

Ansvarlig redaktør

fel_03_Layout 1 15.08.12 13.10 Side 3

Vårens streik koster fagfor-bundene i offentlig sektorrundt 300 millioner kroner. Nåmå forbundene bygge oppigjen egenkapitalen.

Blant Fagforbundets medlemmerstreiket på det meste 25.000medlemmer. Ingen av dem skaltape økonomisk på streiken, ogforbundet utbetaler fortløpendestreikebidrag etter hvert sommedlemmer blir trukket i lønn avsine arbeidsgivere. Streikebidrageter 70 prosent av brutto lønns-trekk, og er et beløp som det ikkeskal skattes av.Målet er at alle som streiket

får streikebidraget utbetalt denmåneden som de blir trukket i

ordinær lønn, vanligvis rett oversommeren.

Øker kontingentenFor Fagforbundets del kostetstreiken rundt 100 millionerkroner, omtrent det samme somfor to år siden.For å bygge opp igjen egen -

kapitalen i forbundet og styrkekonfliktfondet, har forbundsstyretvedtatt å øke kontingenten foryrkesaktive medlemmer med 0,1 prosent av bruttolønnen fra 1. august og ut 2013.For et medlem som tjener

300.000 kroner betyr dette enkontingentøkning på 25 kroner imåneden ut neste år.

TotalkostnadIfølge en rundspørring som ABSNyheter har gjort, koster streikenforbundene i offentlig sektortotalt rundt 300 millioner kroner. Foreløpige anslag tyder på at

Unio må ut med ca. 120 millioneri streikebidrag, mens YS Stat anslår sine utbetalinger etterstreiken til ca. 20 millioner.

Verken YS Kommune eller LO Stat har ennå oversikt over hva de må ut med i streikebidrag, men ut fra antall streikende med -lemmer og beregninger fra deandre forbundene, mener ABCNyheter at utgiftene deres tilstreikebilag vil ligge på drøyt 60 millioner kroner.

Tekst: PER FLAKSTAD

Streiken kostet 300millioner kroner


Siden sist

Når de internasjonale storbankenedriver med finanstriksing, setteshele verdensøkonomien i spill.Flere banker er mistenkt. En avdem er Barclays bank, i Storbri -tannia. Banken er avslørt og mis-tenkt for å ha drevet med to typerrentetriksing: Manipulering avrenten som brukes for å sette enpris på lån mellom banker, og forkunstig å ha justert ned renten dafinanskrisen slo inn i 2007. Dette eren skandale, som også skapte kun -stig lave renter i Norge. Til tross for at finanskrisen i

Europa og USA ryster to konti -nenter, må svært få av eierne avfinansinstitusjoner betale for sinespekulasjoner og ulovligheter. Medfå unntak har statene villig stilt oppfor å redde banker og andre finans-institusjoner. Politikerne går medpå tiltak som sikrer finansinstitu-

sjonene og det toppsjiktet som ut-nytter samfunnets ressurser, mensom ødelegger velferdssam funneneog lar skattebetalerne ta regningen.Toppsjefen i Barclays måtte

trekke seg og gi fra seg årets for-ventede bonus på ca. 200 millioner

kroner, men får beholde lønnen på nærmere 170 millioner.Vi har nettopp vært gjennom et

tøft tariffoppgjør. Fagbevegelsen eropptatt av å bidra til lønnsoppgjørsom sikrer landets konkurranse -evne, har en sosial profil som utjevner forskjeller og sikrer alle etanstendig arbeidsliv. Denne hold-ningen må omfatte dem som inne-

har de høyeste posisjonene i sam -funnet. Når toppsjefene handler påtvers av hensynet til fellesskapet,ikke ivaretar samfunnsrollen sineller rett og slett bryter lover ogregler, må de stilles til ansvar, sliksom alle andre. Når dette ikkeskjer, er det fordi noen vil at detskal være slik. Politikere i Storbritannia krever

at det skal reises straffesak mot deansvarlige i Barclays og i andrebanker som kan ha drevet medtriksing. Merkelig nok påstås det atdet er uklart om det fins en slikhjemmel i loven. Moralen er at deter ok å svindle, bare svindelen erstor nok.

Greit å svindle, bare det er stort nok

Jan Davidsen, forbundsleder

Statene har villig stilt opp for å redde banker og andre

finansinstitusjoner, uten å stille eierne til ansvar.

TAPER IKKE: Medlemmer som streiket i vår, taper ikke penger, heller ikkede som gikk i streiketog i Haugesund.

Foto

: Tor

And

re Joh

anne

sen

fel_04-05_Layout 1 15.08.12 15.18 Side 4


Oslo brannkorpsforening slåralarm etter år med nedbe -manning. De er bekymret forbåde egne ansatte og inn-byggernes trygghet.

I sommer har det kun vært 47konstabler i beredskap på brann-stasjonene i Oslo. Det er 20 færreenn for 25 år siden. Under stor-brannen på Tøyen 4. august var

nær halvparten av mannskapetinnkalt fra nabokommuner.

Stadig færre– Dagens bemanning er for lav,ikke minst for vanndykkerbered-skap. Det gjør oss sårbare, menerleder av Oslo brannkorpsforening,Olaf Lingjærde. De siste ukene harhan slått alarm overfor ledelse ogpolitikere på vegne av brannkon-stablene.Siden 1987 har Oslo by vokst

fra 450.000 innbyggere til godtover 600.000. I tillegg har opp-gavene for brannberedskapen blittstadig flere. Samtidig har mini -mumsbemanningen sunket fra 67til 47 på hver brigade, ifølge tallfra Oslo brannkorpsforening. – Det er ikke nok ansatte til å

bemanne alle bilene. Kommunenspolitiske ledelse bør stille segspørsmålet om de har kjøpt innfor mye utstyr eller om det er forfå ansatte, sier Lingjærde.Brannsjef i Oslo, Jon Myrold -

haug, bekrefter at beredskapen erredusert gjennom åra og på etminimum, men er ikke enig i atden er uforsvarlig. Han tallfesterbehovet for brannkonstabler i beredskap til rundt 50.

Kaller inn naboene– Vi bruker oftere mannskap franabokommunene, men det harmer med holdninger til samarbeidog beredskapstenkning i regionenå gjøre enn med nedbemanning. I tillegg er systemet med frivilliginnsats fra mannskap på fritida enveldig viktig, men sårbar back up,sier brannsjefen.Lingjærde og brannkorpsfor-

eningen ser derimot ikke brukenav nabokommunene som pro -blemfritt.– Samarbeid er bra, men det er

verdt å spørre seg om nabokom -munene brukes hyppigere for atOslo skal spare penger. Da blir detfeil i så fall, sier Lingjærde.

Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

– Beredskap på et minimumSLÅR ALARM: Olaf Lingjærde i Oslo brannkorpsforening mener bemanningen i hovedstaden er for lav.

«Kvinner på tvers» i septemberRett til arbeid – lønn å leve for – arbeid å leve med. Dette blirtemaene under årets «Kvinner på tvers»-konferanse i Oslo 22. og23. september.Blant innlederne i det foreløpige programmet finner vi tidligere

LO-leder Gerd Liv Valla som skal snakke om retten til arbeid,mens forsker Nina Amble skal innlede om heltid og deltid.En rekke organisasjoner står bak Kvinner på tvers, blant andre

Fagforbundets fylkesorganisasjoner i Oslo og Akershus, sammenmed mange lokale fagforeninger i begge fylkene. PF

Hvem bestemmer?Har folkevalgte styring medoffen tlig sektor? Fagforbun -det inviterer til konfe ranse13. sep tember i Samfunns-salen i Oslo, og stiller følg -ende spørsmål: Hvorforfrakter NSB stadig flere folkmed buss? Hvorfor havner offentlige bevilgninger tilbarne hager i skatteparadiser?Og hvordan blir en kommunelønnsom? MoS

12 års fengsel for drapMannen som tok livet av enkvinne på et hotell i Molde underen konferanse i regi av Fagfor-bundet, ble i Romsdal tingrettdømt til 12 års fengsel. Domfelte mener straffen er for

streng, og har anket dommen. I retten fortalte mannen at han

ikke husker noe fra hendelsen,men at han har innsett at det måvære han som er gjernings-mannen. Han ba i retten om unn-skyldning til alle berørte parter. I tillegg til fengselsstraffen, ble

han dømt til å betale en oppreis-ning på 200.000 kroner til hvert atden drepte kvinnens to barn. Hanble også dømt til å betale en erstatning på 75.000 kroner til deetterlatte for økonomisk tap, mendommen er altså anket til lag-mannsretten. PF

fel_04-05_Layout 1 14.08.12 14.42 Side 5


Siden sist

LOs sommerpatrulje besøkte iår flere kommunale arbeids-plasser enn tidligere. Ungdom-mene har det bra, men noenmangler ryddige kontrakter.

– De hyppigste manglene på offentlige arbeidsplasser er mang-lende eller mangelfulle kontrakter,forteller ungdomsrådgiver i LO,Olav Andresen.De kommunale arbeidsplassene

som ble kontrollert, er parker,idrettsanlegg, kirkegårder, barne -hager og helseinstitusjoner.Når det gjelder grunnleggende

ansettelsesrutiner, kommer dekommunale arbeidsplassene

omtrent likt ut som de private,med mangler i rundt 40 prosentav det som ble påpekt.– Kommunene er verken bedre

eller verre enn private bedrifter,men vi ønsker jo at det offentligeskal være gode arbeidsgiver-eksempler. Det virker som om dethar gått litt fort i svingene av ogtil, at fast ansatte har gått ut iferie før det er skrevet kontrakt oggjort ting ordentlig i forhold tilvikaren. Men manglene blir rettetopp når vi påpeker hva som ergalt, sier Andresen.Han forteller også at det er

generelt stor interesse for arbeids-miljø blant ungdommen. Et resul -

tat av sommerpatruljens besøk i6300 bedrifter og virksomheter, er533 nye LO-medlemmer. I tillegg

forventer Olav Andresen at mangemelder seg inn i etterkant.

Tekst: PER FLAKSTAD

– Oslo avvikler kommunal sykehjemsdriftByrådet i Oslo planlegger åkonkurranseutsette ni syke-hjem innen 2014. I høst blirManglerudhjemmet ogUranienborghjemmet lagt utpå anbud.

– Oslo kommune er i ferd med åavvikle store deler av sin kom-munale drift, sier nestleder i Syke-hjemsetatens fagforening, Per EgilJohansen. Fagforeningen advarersterkt mot utviklingen i Oslo, dertotalt ni sykehjem skal ut påanbud i år og neste år.I august ble det vedtatt å kon-

kurranseutsette sykehjemmene på Manglerud og Uranienborg. I tillegg er det gjort vedtak om å legge Ammerudlunden ut påanbud. Ytterligere to sykehjemskal ut på anbud i løpet av året,og i 2013 skal fire nye sykehjemkonkurranseutsettes.– Innen 2014 kan vi ha flere

kommersielle enn kommunaltdrevne sykehjem i Oslo. I tillegg

har byrådet vedtatt å selge kinoenog planlegger å selge ut barne -hagene. Hvis ingen klarer å stansedenne ferden, kan vi i løpet av titil tjue år ha en hovedstad somhar avviklet store deler av sin drift,sier Per Egil Johansen.

Han er sterkt kritisk til byrådetspåstand om at det vil heve kvali -teten på pleie- og omsorgs -tjenestene når driften overtas avprivate.– Oslo har holdt på med å kon-

kurranseutsette sykehjem i over ti

år, men det er ikke gjennomførten eneste evaluering. Det er van -skelig å skjønne hva byrådetbygger en slik påstand på, sierhan.Sykehjemsetatens fagforening

hadde møter med de ansatte påUranienborg og Manglerud førsommerferien. Johansen fortellerat mange av dem er sinte ogfrustrerte. De risikerer å gå ned ilønn og tape store summer i pensjonsutbetalinger fordi beting-elsene i private sykehjem er dårligere enn i kommunale.Eldrebyråd Aud Kvalbein (KrF)

sier til NRK at de er opptatt av åbehandle de ansatte på en godmåte. Hun avviser også at det ermye penger å spare på å la privateoverta driftsansvaret.– Det viktigste er kvaliteten for

sykehjemsbeboerne. Det er dyna -mikken mellom kommunale,ideelle og private aktører som giret godt samspill, sier Kvalbein.

Tekst: PER FLAKSTAD

PRIVATISERER: Byrådet i Oslo kommune ønsker å konkurranseutsetteflere sykehjem og barnehager.

STORT SETT BRA: Sommervikarer i kommunene har det stort sett bra,men to av ti mangler kontrakt eller har ufullstendige kontrakter det måryddes opp i.

Illustrasjonsfoto: Scanpix

Illustrasjonsfoto: colourbox

Sommerpatruljen fant litt offentlig rusk

fel_06-07_Layout 1 15.08.12 15.20 Side 6


< ÅPENHET OM ØKO-NOMISKE INTERESSERI dag er det bare stortings-politikere som har plikt til åregistrere verv og økonomiskeinteresser. Korrupsjonsvok -terne i Transparency Inter -national Norge mener det måvære full åpenhet om slike forhold også for statsråder ogkommunepolitikere.

< TUSENÅRSMÅLENEFORAN SKJEMAFN presenterte i sommer åretsstatusrapport om tusenårs-målene. Den slår fast atverdenssamfunnet liggerforan skjemaet i arbeidet medå bekjempe fattigdom, bedreforholdene for folk som bor islumområder og å gi fleremennesker tilgang til rentdrikkevann.

< FLERE DØDSULYKKERI årets seks første månederhar 28 personer omkommetmens de var på jobb. Dette er11 flere enn på samme tid ifjor, ifølge Arbeidstilsynet.

< UNGE MER UTSATT FOR ARBEIDSULYKKERArbeidstakere mellom 18 og24 år er mye mer utsatt forarbeidsulykker enn arbeids-takere i alle andre alders-grupper, ifølge tall fra EU. De har ofte mangelfulle kontrakter og liten erfaring.Dess uten jobber nesten halv-parten av unge mellom 16 og24 år utenom ordinær dagtid.

< POSTJOURNALER PÅ NETTETFornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet plan -legger lansering av den nyeoffentlige elektroniske post-journalen for statlige virksom -heter i februar.

Ti år gamle Yaldas vitnefor-klaring i saken mot UNE ble ensterk opplevelse for tilhørerne iOslo tingrett.

Tidligere i år fikk tromsøfamilienGazul-Bahadori det endelige av-slaget på sin asylsøknad. Desaksøkte staten – ved Utlendings-nemnda (UNE) – for brudd på FNsbarnekonvensjon, og rettssakenble gjennomført 2. og 3. august.Som Fagbladet tidligere har

skrevet, risikerer den lille familienpå tre å bli splittet dersom avslaget på asylsøknaden blirstående. Faren Abdul Jabar Baha -dori må reise tilbake til Afghani-stan, mens hans kone Maria ogderes ti år gamle datter Yalda,sendes til Moldova.

Fortalte bare sannheten– Jeg klarer meg ikke et minuttuten faren min, og han klarer segikke et minutt uten meg, fortalteYalda da hun ble intervjuet avdommeren på rettsakens førstedag. Hun fikk snakke med dom-meren alene på et eget rom, ogsamtalen ble overført på skjerm tilrettssalen.

– Da var det mange i salen somfikk en tåre i øyekroken, sierfylkesleder i Fagforbundet Troms,Britt Ås.

Er positiveSaken er den første i sitt slag etterstortingsmeldingen Barn på fluktble lagt fram 8. juni. Ås er spentpå om meldingen setter Yaldassak i et nytt lys.– Det ligger noen forsterkende

føringer her. Går det an å få satt

barns beste i fokus? Det er det viskal måle nå, sier Ås.Selv er hun optimist angående

sakens utfall.– Jeg har en følelse av at dette

går vår vei. Både på grunn av detjeg vet om familiens helsetilstand,og ikke minst fordi Yalda er så for-ankret i Tromsø. Dommen var ikke klar da Fag-

bladet gikk i trykken. Les utfallet på fagbladet.no

Tekst: MARTINE GRYMYR

– Barnas beste må telle mest

Ønsker flere med i«Sammen for enbedre kommune»I fjor fikk 56 kommuner blimed i programmet «Sammenfor en bedre kommune». Nå skal rundt 50 nye tas opp.Programmet bygger på etsamarbeid mellom folke-valgte, administrasjon og ansatte, og støtter lokalt utviklingsarbeid som skal gibedre tjenester og laveresykefravær. Søknadsfrist er 30. september. PF

Fagbevegelsens humanitæresolidaritetsorganisasjon, NorskFolkehjelp, har i dag 12.755medlemmer. Det er en økning pårundt 20 prosent fra i fjor, og erny rekord. I resultatrapporten beskriver

generalsekretær Liv Tørres 2011som et år med store kontraster.Langt flere mennesker i Norge vet nå hva Norsk Folkehjelp gjørog står for. Terrorhandlingene 22. juli

medførte stor oppmerksomhetrundt redningstjeneste, beredskap

og de frivilliges rolle innensamfunnssikkerhet. Fokus på folkehjelpas interna-

sjonale innsats, blant annet i for-hold til minerydding, ble det ogsåunder TV-aksjonen 23. oktober ifjor. Den norske organisasjonenarbeider i 17 land med minerydd-ing, rydding av klasebomber ogmed metodeutvikling og politikkfor dette området. Et konkret resultat av dette arbeidet er atJordan blir det første minefrielandet i Midt-Østen i år.

Tekst: Nina Hanssen, LO media

Folkehjelpa i sterk vekst

OPTIMIST: – Jeg både håper og tror at Yalda og familien hennes får fort -sette å bo i Tromsø, sier Britt Ås, fylkesleder i Fagforbundet Troms og enav familiens mange støttespillere.

Foto: Martine Grymyr

fel_06-07_Layout 1 15.08.12 15.20 Side 7


nn Ordnede arbeidsforhold, overtidsbetalt, ferie -penger, tarifflønn og normale arbeidsdager er ikkeforbeholdt alle. I enkelte virksomheter gjelder etannet sett med lover og regler. nn Useriøse arbeidsgivere som raner ansatte forlønn og godtgjørelser, risikerer sjelden noe. Det er

hovedsakelig lovbrudd med fare for liv og helsesom blir anmeldt.nn I fjor holdt Arbeidstilsynet 14.208 tilsyn, 1517endte med tvangsmulkter, 475 virksomheter blestanset og 67 anmeldt. 28 personer ble siktet forbrudd på arbeidsmiljøloven.

ET TODELT ARBEIDSMARKED

Fagbladet fulgte to polske arbeidere som fikk nok. De stevnet sine tidligere arbeidsgivere for retten.

fel_08-12_Layout 1 15.08.12 13.29 Side 8

Tema: Todelt arbeidsmarked


Wisniewska var et lett offer. Hun snakker ikkenorsk, kan ikke engelsk og kjenner ikkearbeidslivets regler i Norge. Hun var heltavhengig av lønna på 12.000 kroner i

måneden for å betale institusjonen der hennes funksjons-hemmede datter bor i Polen.Hun fant seg i betingelsene – til hun ble sengeliggende.

Lange dagerFagbladet har fått se timelister og lønnsslipper fradesember 2010 til august 2011. På det meste jobbet Wisniewska 246 timer i måneden. Noen måneder fikk hunlitt overtidsbetaling, andre måneder bare grunnlønna.Hun jobbet i julehøytidene, på nyttårsaften og i helger. – Jeg trengte pengene, og godtok det, forklarer hun.

En typisk sakWisniewskas sak er en av et titalls saker som advokatSebastian Garstecki ved advokatkontoret Andersen &Bache-Wiig har ført for østeuropeere i år. – Dette er en typisk sak: En østeuropeer som ikke kan

språket, og dermed heller ikke kan sette seg inn i reglene.Enkelte arbeidsgivere ansetter kun dem som verken harnorsk- eller engelskkunnskaper, forteller Garstecki.To dager etter at Fagbladet møtte Wisniewska, inngikk

hun et konfidensielt rettslig forlik med sin tidligerearbeidsgiver. Hun har ikke uttalt seg til Fagbladet etter atforliket ble inngått. Fagbladet har også vært i kontakt med arbeidsgivers

advokat. Arbeidsgiver ønsker ikke å uttale seg av hensyntil det inngåtte forliket.

Lønnsom kriminalitet– Det finnes ikke mer lønnsom kriminalitet enn å ranelønn, overtid eller feriepenger fra ansatte. De færrestekrever det de har rett på, enten fordi de ikke kan språket,ikke kjenner reglene, eller fordi de ikke har penger ellerkapasitet til å stevne arbeidsgiveren for retten. Går sakenetil retten, risikerer arbeidsgiverne likevel ikke å tape merenn det som den ansatte uansett har rett på, sier Garstecki. Garstecki er opprinnelig polsk, og har de to siste årene

blitt en ettertraktet advokat for østeuropeere medproblemer i det norske arbeidsmarkedet. Han etterlysersterkere sanksjoner overfor arbeidskriminelle arbeids-givere i Norge.

Grovt utnyttet«Siden du har brukt dagen til legebesøk, har vi tre hus dukan vaske nå i kveld.» Det skal ifølge Wisniewska ha værtresponsen fra arbeidsgiver på sykmeldingen hennes.– Da jeg ble syk, gikk jeg til advokat. Jeg skjønte at dette

ikke kunne fortsette. Etter 15 minutter hos Gar stecki begynte det å gå opp for meg hvor grovt jeg hadde blitt utnyttet, sier Wisniewska.Det ble sendt krav og tatt ut stevning, men i miljøet

rundt Wisniewska begynte det å skje ting. De påfølgendemånedene skulle bli tøffe.

Møtt av trusler– Da jeg leverte sykmelding, ble jeg skjelt ut. Så begynteterroriseringen. Min far i Polen fikk telefoner. De forsøkteå bruke min bror for å få meg til å trekke saken, fortellerhun.

En dag fikkAlicja nokAlicja Wisniewska kunne ikke være «snill polakk» lenger.Kroppen sa stopp etter to år som underbetalt renholder med maratondager i villaer og på kontorer.Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: ERIK M. SUNDT

>

fel_08-12_Layout 1 15.08.12 13.29 Side 9


Hennes far skal ha fått beskjeden: «Du vet aldrihva som kan skje.» Deretter ble alle vinduene ileiligheten hennes i Polen knust.Reaksjonene fra kolleger og landsmenn var delt:– Noen syntes det var dumt å lage bråk, noen for-

søkte å overtale meg til å glemme saken, mens andrevar glad for at jeg tok opp kampen, forteller hun.– Vær glad for det du får og hold kjeft-holdningen

er svært vanlig blant arbeidere fra Øst-Europa. Deter mindre risikabelt å godta tapet og finne en annenjobb, sier Wisniewska.

Nekter til det sisteFagbladet har fått innsyn i et titalls saker advokatGarstecki har ført det siste året. Flere av dem dreierseg om utstrakt utnytting av arbeidstakere. – Selv i saker med helt åpenbare krav fra arbeids-

taker, som utestående lønn, ferie penger eller overtid,nekter arbeidsgiver simpelt hen å betale. Jeg kan godtforstå at de gjør det, for de løper jo ingen risiko, sierGarstecki.

Todelt arbeidsmarkedHvert år gjennomfører Arbeidstilsynet rundt 14.000tilsyn. De rettes mot bransjer med utsatte grupper,med mange arbeidsinnvandrere, ungdom, vikarer oginnleid arbeidskraft.– Vi ser en todeling av arbeidsmarkedet i stadig flere

bransjer, sier regiondirektør i Arbeidstilsynet Oslo,Ørnulf Halmrast, som også er ansvarlig for Arbeids-tilsynets nasjonale innsats mot sosial dumping.– Vi opplever at ansatte mangler arbeidskon-

trakter, får lønn langt under tariff, får ikke overtids-betalt, jobber med ulovlige arbeidstidsordninger

eller utsettes for risiko som kan få konsekvenser forliv og helse, sier Halmrast.

– Ingen sanksjoner– Sanksjonsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven blirkun brukt ved svært alvorlig arbeidsmiljø-kriminalitet, sier Geir Høin, høyesterettsadvokat ogekspert på norsk og internasjonal arbeidsrett. Han bekrefter Garsteckis erfaring med at arbeids-

givere løper minimal risiko – om noen – hvis debryter bestemmelser om overtidsbetaling og arbeids-tid, eller hvis de bryter ferie loven.

– Dette skyldes dels at reg-lene er svake, dels at de somskal håndheve reglene barehar ressurser til å anmelde detmest alvorlige.

Arbeidskraft som vareEtter å ha observert det europeiske arbeidsmarkedetgjennom flere år som advokati Brüssel, er Høin bekymretfor utviklingen.– I forhold til andre land i

Europa sitter vi fortsatt på engrønn gren i Norge, men lov-verket som beskytter arbeids-

takere er under angrep på bred front også her, sierhan.– Synet på arbeidskraft er i endring. Arbeidstakere

betraktes i økende grad som en vare, og ikke sommennesker. Og varer er ikke underlagt det sammebehovet for beskyttelse.

ETTERLYSER SANK-SJONER: AdvokatSebastian Garsteckimener at arbeids-givere som bryterloven slipper for lettunna.


NYTT ARBEIDSMARKED

Foto

: Ola

Tøm

mer

ås

• NORGE er det nordiske landet somhar hatt størst arbeidsinnvandringetter EØS-utvidelsen i 2004.

• OVER HALVPARTEN av veksten i antall sysselsatte fra 2004 til 2010 var representert gjennom arbeidstakerefra Øst-Europa.

• I 2009 BLE DET innvilget 33.613arbeidstillatelser bare fra de baltiskestater, Polen og Bulgaria.

• ARBEIDSINNVANDRINGEN har værtbåde nødvendig og positiv forNorge, ifølge konklusjonene i Fafos Europautredning 2012.

• I 2010 UTGJORDE arbeidsinnvandreresamlet ca 200.000 arbeidstakere.

• ARBEIDSTILSYNET registrerer ettodelt arbeidsmarked der arbeids -innvandrere ofte har lavere lønn ogdårligere betingelser.

Synet på arbeidskraft er i endring. Arbeidstakere betraktes i økende grad som en vare, og ikkesom mennesker. Advokat GEIR HØIN

KILDER: UDI, FAFO, Arbeidstilsynet og SSB

fel_08-12_Layout 1 15.08.12 13.29 Side 10


– Jeg kan tjene godt i Norge, men deter ikke verdt risikoen. Det er bedre åklare seg med polsk lønn, konkluderermekanikeren Gutowski etter et halvåri Norge. Nå er han i gang med sitt egetverksted i Polen. Norge begynte bra,men endte med et mareritt. Dette er historien om en polsk

mekaniker som møtte sin tidligerearbeidsgiver til rettsmekling. Hanmente seg usaklig oppsagt undersykdom. Den tidligere arbeidsgiverenhevdet at han hadde sagt opp selv. Rettsmeklingen 7. juni i år skulle ut-

vikle seg i en retning verken han elleradvokaten hans hadde forestilt seg.

Kunne ikke tro detDet er pause i rettsmeklingen vedHeggen og Frøland tingrett i Mysen.Gutowski og hans advokat SebastianGarstecki venter på motpartens re-spons til kravet deres. Begge parter harsagt ja til mekling for å komme fram tilen minnelig løsning. Motparten er etstort, lokalt firma i Indre Østfold.Uka før ble det gjort forsøk på å

skremme Gutowski vekk fra rettsfor-

handlingene. Han fikk vite at hankunne bli arrestert dersom han møtte.Han tok det som tomme trusler, enbløff. – Jeg har aldri hatt noe uoppgjort

med politiet, sier han.

Rop og ordrerIdet Gutowski og hans advokat Sebas-tian Garstecki forlater rettssalen for åkjøpe lunsj, går tre lokale politimennfra Indre Østfold til aksjon.– Jeg ble overrumplet. Det var

kaotisk, med rop og hissige ordrer, sierGutowski.Politiet ville legge ham i jern og ar-

restere ham, og dermed stanse retts-meklingen.Advokaten hans reagerte.– Det ble møtt med bryske spørsmål

om hvem jeg er, sier Garstecki. Han eri ettertid overbevist om at politietagerte på bakgrunn av konstruerte på-stander i kjølvannet av arbeidskon-flikten.Dommeren kastet imidlertid politiet

på dør, og ga dem ordre om å vente tilden sivile saken var over.


– fikk politiet på nakken

StevnetarbeidsgiverPå vei gjennom Sverige etter pinseferie i Polen, fikk Radoslaw Gutowskihjerteinfarkt. Det ble starten på en dramatisk arbeidskonflikt.Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: MAREK LUBACZ

GA OPP NORGE: – Jeg kantjene godt i Norge, men deter ikke verdt risikoen, sierGutowski.

>

fel_08-12_Layout 1 15.08.12 13.29 Side 11


Siktet etter avhørNoen timer senere er det inngått for-lik i arbeidskonflikten. Gutowskiblir tatt med til avhør på IndreØstfold politistasjon i Askim.– De spør blant annet om jeg har

kjennskap til diverse personer, for-teller han.Både han og advokaten tror han

forhøres som vitne, helt til avhørs-dokumentet skal undertegnes. Derstår det at han er siktet.– Jeg underskrev likevel for å

slippe fri og rekke ferga tilbake tilPolen, sier Gutowski.Fagbladet kontakter Hanna Østby,

som var tolk under avhøret, og hunkan bekrefte: – Jeg hørte aldri noensi noe om siktelse under avhøret.

Advokat Garstecki var også tilstede under avhøret. Heller ikke hanvisste at klienten var siktet før av-høret var over. Det gjorde hamkraftig opprørt.

Hemmelig siktelseFagbladet kontakter politiet gjen -tatte ganger de på følgende dagene.Politiadvokat Hilde Bøch Høyer vedFollo politidistrikt viser først til etter-forskningstaktiske hensyn, både iforhold til at politiet forsøkte å av-

bryte en sivilretts-lig mekling ogden hemmeligesiktelsen.Fem dager etter

avhøret, svarerhun:– Han er siktet

for mulig med -virkning til doku -

mentforfalskning i forbindelse medbrudd på tolloven.Politiadvokaten avviser at dette

ikke ble opplyst i avhøret, men varikke selv til stede.– Jeg har ingen anelse om hva som

kan ligge til grunn for siktelsen, sierGutowski, når Fagbladet ringer hami Polen.

– Meget spesieltFor advokaten er det ikke førstegang at en saksøker forsøkes skremtvekk fra rettsforhandlinger i enarbeidskonflikt.– Østeuropeere i arbeidskonflikt

får ofte høre at de vil få problemermed politiet – at de vil bli anmeldtfor et eller annet dersom de går tilretten. Det er likevel første gang jeghar opplevd at politiet faktisk aksjonerer, sier Garstecki.– Det er etter min mening meget

oppsiktsvekkende at det ikke opp-lyses om siktelse før avhøret, og at vi heller ikke får innsyn i denneetterpå, sier Garstecki. To uker etteravhøret venter han fortsatt på svarfra politiet. Garstecki er svært interessert i å få

vite hva som lå bak politiets aksjon.– De eneste som visste at

Gutowski var i Norge denne dagen,var ham selv, motparten, motpartensadvokat og retten, påpeker han.

Flere søkerhjelpNår det gratisrettshjelpstil-taket Juss-Bussåpner dørene,står det nesten alltid en øst-europeer uten-for og ventermed arbeids-rettslige spørs-mål. I fjor søkte

østeuropeereJuss-Buss omhjelp i 393 sakermot 257 åretfør. En firedel av sakene medøsteuropeeredreide seg omarbeidsrettsligespørsmål.

Det finnes ikke mer lønnsomkriminalitet enn å rane lønn,overtid eller feriepenger fraansatte. Advokat SEBASTIAN GARSTECKI

FIKK BRÅK: Radoslaw Gutowski reiste fraPolen til Norge for rettsmekling med tid-ligere arbeidsgiver. Da ble det bråk medlokalt politi i Indre Østfold.


fel_08-12_Layout 1 15.08.12 13.29 Side 12

Informasjon og bestilling:

www.powermaxx.no

Tlf: 38 26 45 52

WALKMAXX fi tnessko aktiverer (+ 30%) muskulaturen i legger, lår, rumpe.

Sjekk våre nettsider for mage-/ryggtrener, massasjeapparat,romaskin, gymmatter, crosstrener og andre gode tilbud!

Tren mens du går!FITNESSKO

1 sett = hud + svart + hvit Str: M, L, XL, XXL

BALLERINA sort

Komfort-BH, en drøm å gå og trene med!

FITNESSKOBASIC sort

Veil. 999,-Kun

599,-

OUTDOORbrun støvel

OUTDOORbrun sko

Veil. 1 499,-Kun

799,-

Veil. 1 299,-Kun

699,-

Veil.: 599,-Kun

399,-sett av 3

1 sett = hud + svart + hvit Str: M, L, XL, XXL

Veil.: 399,-Kun

299,-sett av 3

BASIC hvit

BALLERINA sortBALLERINA sortBALLERINA sort

BALLERINA beige

Veil. 999,-Kun

599,-

BH Hipster WalkMaxx 230x280 indd 1 20 07 12 15.19

fel_13_Layout 1 15.08.12 13.30 Side 1


Med 25 mot 17 stemmer vedtokdet Frp- og Høyre-dominertekommunesty ret å gi byrådetmakt til å sette enhver offentlig

tjeneste ut på anbud – uten ytterligere politisk behandling. Vedtaket 19. juni vakteoppsikt over hele landet.

Bred allianseDagen før var en uvanlig bred allianse samlettil debattmøte i Tromsø for å støtte kampenmot vedtaket: Fagforbundet, LO, Utdann-ingsforbundet, Skolenes Landsforbund ogSykepleierforbundet i tillegg til TromsøArbeiderparti, Rødt, SV og Senterpartiet.

– En pervertert form for parlamentarisme,var karakteristikken stortingspolitiker TrulsWickholm (Ap) ga Tromsøs nye styrings-form, som gir byrådet utstrakt makt, og gjørdet mulig å gjennomføre utsetting av tje-nester uten å involvere kommunestyret.

Karin Andersen (SV) kalte vedtaket for etran av skattepenger.

– Folk betaler skatt for å skape velferd,ikke for å skape profitt for private aktører, sahun.

Mister pensjonen19. juni samlet rundt 300 medlemmer frasamtlige foreninger seg til politisk streik ogprotestmarkering på torget foran rådhuset.De karakteriserte vedtaket som et regelrett

ran, et ran av folks skattepenger og ansattespensjon og lønninger.

– Konkurranseutsettingen vil i praksis føretil at vi hele tiden skal bli vurdert på nytt forå beholde ansettelsen i egen jobb, påpekteansatte i Tromsø kommune som Fagbladetmøtte under markeringen.

Mona Aasland jobber både i SFO og påskolen i Tromsø. Hun minner om at denmassive konkurranseutsettingen som nåsettes i gang får store konsekvenser for helesamfunnet.

– Det er ikke bare surt for oss ansatte, somblant annet mister pensjonen. De lar joprivate aktører forsyne seg fritt av kom-munekassa til egen profitt, påpeker hun.

Vaktmester Ronny Kristiansen har bare ettord for det hele:

– Galskap. – Det må være bedre å la millionene

komme kommunen selv til gode, sier han.

Ansatte vil ikke betale prisenUtregninger Fagforbundet har gjort, viser atansatte taper mellom 60.000 og 100.000kroner i året hvis arbeidsplassene deres blirprivatisert. I tillegg må de ved hver kon-traktsfornyelse konkurrere om å værerimeligst til å utføre jobben.

– Vi aksepterer ikke at forretningsfolk skaltjene seg søkkrike på offentlige tjenestermens ansatte må betale prisen, sa Bjørn

Willumsen, leder av Fagforbundet Tromsø, isin appell til de frammøtte foran rådhuset.

LO-sekretær Kristian Tangen lovet fullstøtte fra LO.

– Dere har veldig mye å forsvare i Tromsø.900.000 LO-medlemmer står side om sidemed dere, sa han til Tromsøs ansatte foranrådhuset.

Gjør det velgerne har sagt ja tilI dagene etter Tromsø-vedtaket lovpristeflere Frp-politikere utviklingen i byen. FrpsGjermund Hagesæter sa blant annet tilKlasse kampen:

– Det som skjer i Tromsø er absolutt et for-bilde for en regjering med Fremskrittspartietog Høyre.

Fagforbundets leder Jan Davidsen haddefølgende å si til dette:

– Dette rimer dårlig med Høyres sosial -demokratiske retorikk på nasjonalt plan.Når de reelt sitter med makten, er det detteman får: Privatisering av alle tjenester ognedbygging av demokratiet, ved at de skaffer

Frp og Høyre har gått sammen om å gjøre Tromsø kommunetil tidenes eksperiment for konkurranseutsetting. Det harsatt fart i hele fagbevegelsen.Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: MARIUS FISKUM

TROMSØ VEDTOK EKSTREMPRIVATISERING

–VI SKALKJEMPEfor hver arbeidsplass

fel_14-15_Layout 1 15.08.12 13.31 Side 14


seg fullmakter som gjør at kommunestyretikke må involveres.

Varaordfører i Tromsø, Anni Skogman(Frp), uttalte til avisa Nordlys:

– Det vi gjør i dag er å oppfylle valgløftetvårt. Vi gjør det velgerne har sagt ja til.

– Ikke uten kampBjørn Willumsen anser ikke at kampen erover med det ytterliggående vedtaket.

– Vi skal kjempe for hver eneste arbeids-plass, for hver eneste virksomhet de vil kon-kurranseutsette, lover han.

Britt Ås, fylkesleder i Fagforbundet Troms,minner forbundet sentralt om at de trengerstøtte også i framtida, etter at vedtaket nå ergjort.

– Nå trenger vi virkelig å ha forbundet iryggen, påpeker hun.

BRED ALLIANSE: Medlemmer fra Fagforbundet, LO, Utdanningsforbundet, Skolenes Landsforbund og Syke-pleierforbundet, i tillegg til Tromsø Arbeiderparti, Rødt, SV og Senter partiet, stilte opp på torget i Tromsø.

BEKYMRET: Vaktmestrene Ronny Kristiansen og Bengt Skum, og GørilFriis og Mona Aasland fra SFO, var blant de rundt 300 som møtte oppforan rådhuset. De påpekte at dette vedtaket er alvorlig for helesamfunnet, ikke bare de ansatte.

IKKE GRATIS: Selv om det ytterliggående vedtaket er gjort, får ikkeFrp/Høyre-byråden gjennomføre ekstremprivatiseringen uten motstand.– Vi skal kjempe for hver arbeidsplass, lover leder av FagforbundetTromsø, Bjørn Willumsen.

fel_14-15_Layout 1 15.08.12 13.31 Side 15


Stig W. Johansen (56) ble lungesyk etter å ha jobbet enårrekke i fuktskadde lokaler. Det samme ble fire andresom jobbet der. Ingen av dem tenkte på helserisikoen.

Tekst: VEGARD VELLE Foto: KARL INGE PUNSVIK

Før jobbet Johansen som idrettsoffiser.Senere ble han daglig leder på ung-domsklubben Apollo i Narvik. Hanrøykte aldri, men trente, stelte hus og

hage, og tok seg av barn og familie. Han var enkapasitet, sier de som kjenner ham.I dag er Johansen lungesyk og blir andpusten

og sliten for den minste ting, for eksempel av åprate. Han er avhengig av fire sterkeastmamedisiner for å fungere i hverdagen. Blirdet ekstra ille, slik det av og til gjør når det erfuktig ute, må han ta en kortisonkur.

– Det verste er at jeg aldri får helsa tilbake. Ogdet føles ille ikke å bli trodd. Jeg er bitter påarbeidsgiveren, Narvik kommune, som ikke toksignalene på alvor, men fortsatte å la det skureog gå.

Farlige mikropartiklerPå ungdomsklubben, i kjelleren til Idrettens hus,lekket taket som en sil. Første post på arbeids-dagens program var å skifte ut velfylte bøtter ogkar. Ingen av de ansatte tenkte over at fuktigelokaler kunne utvikle sopp, som utsondret

helsefarlige soppsporer. Eller atfuktigheten ville slå ut sommugg i gulv og tak, som kunnespre farlige mikropartikler iluften og ende i lungene.Det skjønte heller ikke kom-

munelegen, verneombudet ellerkommunen, før i 2008. I mai detåret viser et møtereferat at kom-muneledelsen kjente til at an-satte ved Idrettens hus var blittsyke. Lederen av byggforvalt-ningen påpekte overfor assiste -rende rådmann at fuktskadene,som kommunen hadde kjent tili årevis, nå måtte rettes oppumiddelbart. Da var Johansenallerede blitt akutt syk noen

UFORSTÅELIG: Det er helt uakseptabelt at Nav og forsikrings -selskapet ikke godtar Stig Johansens yrkesskade, mener KnutNilsen, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Narvik.

fel_16-18_Layout 1 15.08.12 13.32 Side 16


måneder før og lagt inn på sykehuset i Narvikmed kun 70 prosent oksygenopptak i blodet.Diagnosen var astma og en obstruktivlungesykdom (kols), som gjør at han får alvor-lige pusteproblemer.

Håpløs kamp mot systemetFørst på høsten i 2009, da Johansen og to andreansatte i et brev til bedriftshelsetjenesten for-langte at kommuneledelsen gjorde noe, begynteting å skje. Og da først etter at lokalavisa Frem-over fanget opp saken og slo den opp på første -sida.– Jeg hanglet i sju–åtte år, og verst var det på

jobben. Hjemme reagerte kona på pipingen ibrystet. Og jeg klarte etter hvert ikke å sove isenga, men måtte sitte og sove for å hindre presspå lungene.De siste fire årene har Stig W. Johansen

kjempet en tilsynelatende håpløs kamp mot sys-temet. Nav Klagenemnd har avslått søknadenom yrkesskadeerstatning. Forsikringsselskapettil Narvik kommune, Protector, syns ikke detholder at to uavhengige eksperter har vært innei bildet, men ønsker en til.Delvis hevder forsikringsselskapene at

lokalene ikke var helsefarlige, delvis sier de athan ikke tilbrakte nok tid der, og delvis menerde det er vanskelig å påvise noen sammenhengmellom fuktskadde lokaler og yrkesskader.Protectors rådgivende lege antyder til og med atJohansen hadde astma fra før, noe Johansenstiller seg helt uforstående til.

Lungeeksperter støtter JohansenTo lungeeksperter ved ulike sykehus, en av deminternasjonalt anerkjent, konkluderer med atJohansen er lungeskadd som en følge av for-holdene på jobben. Det samme gjør fastlegen.Og Fagforbundet i Narvik. Samt kollegene.Bare ikke Nav og forsikringsselskapet, someventuelt må ta regningen for yrkesskade-erstatningen.Den anerkjente lungeeksperten Nada Zafran

Groh konkluderer i sin legeerklæring med atJohansens astma er yrkesrelatert. Dette be-grunner hun med a) publiserte forsknings-resultater om opphold i rom med fuktskader, b)luftveisplagene over mange år etter å ha jobbetflere år i kjellerlokaler med fuktskader, og c) atplagene økte mens Johansen var på jobb, mensde bedret seg når han var vekk.Lungespesialisten Randi Kristine Falsnes

Olsen bemerker at hun ikke kan se noen andremer sannsynlige årsaker til Johansens astmaenn at de oppsto på jobben. <

LUNGESYK: Det følesbittert å måtte slåssmot systemet når jeghar slitt hele livet ogufrivillig blitt syk,sier Stig Johansen.

fel_16-18_Layout 1 15.08.12 13.32 Side 17


Bitter kamp– Jeg har jobbet i over 35 år, og syns jeg har bidratt tilfellesskapet vårt. Derfor er det bittert å måtte slåss motsystemet etter at jeg ufrivillig er kommet i dagenssituasjon, sier han.Johansen jobber fremdeles 50 prosent, men da er

kreftene tappet, og han har ikke noe overskudd til konaog barna. Sjansen er stor for at han kunne uførepen-sjonert seg helt, men da ville han fått utbetalt bare totredeler av lønna, så det har han ikke råd til.– Hadde jeg vært frisk, ville jeg stått i en full jobb. Kona

og jeg ville reist mer, og jeg ville hatt mer overskudd tilhus og hytte. Nå er mulighetene for en videre karriere lagti grus. Jeg skulle også ønske jeg orket å hjelpe barna mer. Det siste som har skjedd i saken, er at Arbeidstilsynet

har åpnet en tilsynssak mot Narvik kommune. Råd-mannen krever en avklaring fra kommunens forsikrings-selskap. Johansen, på sin side, gir seg ikke og akter åkjøre saken i trygderetten.

– Vi har gjort jobben vårFredrik Messel, direktør i Protector, henviser til at ad-vokaten deres er på ferie. Men svarer på generelt grunn-lag:– Yrkesskader tar dessverre ofte tid å få behandlet. En

av grunnene er presset på spesialistene, og følgelig at detkan ta svært lang tid før de har anledning til å foretaundersøkelse og deretter å skrive en erklæring, sier han.Kulturleder Randi Melgaard i Narvik kommune mener

arbeidsgiveren har gjort det den skulle. – Vi har hatt en tett dialog med Johansen. Og sånn som

saken står nå, ser vi ikke at det er arbeidsstedet som er år -saken til hans sykdom. Men da vi fikk beskjed fra legenom at Johansen ikke kunne være på arbeidsstedet, tilpassetvi oss og ga ham nye arbeidsoppgaver på et nytt sted.

Etter forespørsel fra kommunelegen i Narvik, saumfarte arbeidsmedisinsk av-deling ved Universitetssykehuset i Tromsøinneklimaet ved Idrettens hus i 2009.

Fire eksperter rapporterte om betydeligefuktskader, om dryppsteinsformasjoner somfølge av kalkutslag og om misfarging pågrunn av muggsoppvekst. I praksis anbefaltede å stenge ungdomsklubben, sidenkjelleretasjen, hvor ungdomsklubben lå, varutilrådelig å bruke.

Fire andre som jobbet på Apollo har ogsåfått lungeproblemer:

• Per-Inge Johansen, som er avhengig avkunstig oksygen 24 timer i døgnet for åkunne leve. Per-Inge innåndet luften i ung-domsklubben i 16 år, ved siden av å røyke.Han fikk kols mens han jobbet der, og i daghar han bare 16 prosent lungekapasitet. Hanskulle gjerne gjort mer ut av saken sin, menhar verken råd eller energi til det.

• May Britt Berg, som må ta medisinermot astma hver dag. For å unngå anfall, måhun holde seg unna rom med røyk ellermatos, og han kan heller ikke være inærheten av et bål.

• Asle Johansen, som fikk en ekkel og

vond hoste hver gang han var på jobb,spesielt i de siste årene han jobbet der.

• Lars Strømberg, som endte med astmapå slutten av det drøyt fire år lange arbeids-forholdet. Vaktmesteren var aldri verken al-vorlig syk eller sykmeldt før han begynte åjobbe på Apollo i 2004. På slutten ble hostenstadig voldsommere. Han gikk sykmeldt isju–åtte måneder, og ble etter hvert utredetved sykehusene i Tromsø og Harstad, somkonstaterte astma. I dag er Strømbergavhengig av to daglige astmamedisiner oginhalator.

Farlig arbeidsplass

«Nå er mulighetenen for envidere karriere lagt i grus.»

STIG W. JOHANSEN

fel_16-18_Layout 1 15.08.12 13.32 Side 18


Parat Omsorg AS i Nedre Eiker i Buskerud er en privateid døgn-institusjon for pasienter som detoffentlige betaler for. Flere av

dem er alvorlig syke, noen med psykiskelidel ser, ofte kombinert med rusproblemer.Pasientene er på anbud, og kommuner be-taler millionbeløp for institusjonsplassene.For tida bor det seks pasienter på institu-sjonen.

Før sommeren skrev Fagbladet om saken,og blant annet på bakgrunn av disse ar-tiklene har fylkeslegen i Buskerud gjen-nomført tilsyn på institusjonen, menrapporten er ikke klar når Fagbladet går itrykken.

EiendomsspekulantI Brønnøysundregisteret står ØyvindHornnæss oppført som eier og daglige lederav Parat Omsorg AS. Han har flere konkurs-karantener bak seg. Han knyttes tilskippersertifikatet som Kjell Inge Røkke fikktrøbbel med for noen år siden. For tida erhan innkalt i to saker i forliksrådet i forbind-else med manglende utbetaling av lønn ogferiepenger. I tillegg har han en knusendedom i forhold til forretningsdrift. Hornnæsshar anket dommen.

Selger bit for bitHornnæss kjøpte institusjonsbygningene tilParat Omsorg i 2009. Etter hvert overtok hanogså driften, bemanningen og pasientene. Påfinn.no ligger eiendommen ute for salg for 20millioner, med opplysninger om at det er ut-

leieinntekter for 2,4 millioner kroner i året. Deler av eiendommen er allerede skilt ut

og solgt. Hornnæss solgte «direktørboligen»på eiendommen for 3,6 millioner i mai. Derskulle det etter kontrakten bo pasienter somtrenger ekstra skjerming. Pasientene bleflyttet uten at betalende kommune ble ori-entert.

I tillegg ble 14 hybelboliger skilt ut og solgti desember 2011. Etter det Fagbladet forstår,krevde også det at pasienter ble flyttet.

UrovekkendeFagbladet har kontaktet flere av kommuneneog bydelene som har ansvaret for pasientenepå den private døgninstitusjonen.

Modum kommune var ikke klar over ut-viklingen da Fagbladet ringte. Etter å hasjekket saken bekrefter virksomhetsleder

Audun Eriksen at situasjonen er urovekk-ende.

– Vi har kontakt med en faglig ansvarlig forvår pasient, som garanterer at pasienten fåren faglig forsvarlig tjeneste, sier Eriksen.Likevel er han bekymret over situasjonen forpasienten som kommunen er ansvarlig for.Det tar tid for kommuner og bydeler å etab-lere nye tilbud for denne pasientgruppa.

Offentlige betalerBåde Sagene og Østensjø bydeler i Oslo harvært på ekstra besøk for å følge opp sine be-boere. Pasientene opplever seg godt ivaretatt.Bydelene følger nå nøye med i endringenesom skjer i eierskap, ledelse og ansettelser,og avventer fylkeslegens tilsynsrapport.

Følg saken på fagbladet.no

Fylkeslegen i Buskerud haråpnet tilsynssak mot ParatOmsorg. Institusjonen harvært uten ledelse, og 30medarbeidere har slutteteller er uønsket på vaktlista. Tekst: TITTI BRUN

Åpner tilsynssak

fel_19_Layout 1 15.08.12 13.33 Side 19


Sterk stemme

– Alt jeg står for fikk en større betydningfor meg, sier Bjørn Ihler (20), en av fleresterke stemmer fra de overlevende etterUtøya-massakren.

PortrettetTekst: PER FLAKSTAD Foto: ERIK SUNDT

22. juli 2011: Bjørn Ihler sitter og hører etforedrag om Marokkos okkupasjon av Vest-Sahara og situasjonen for flyktningene i om-rådet. Han opprøres av de menneskeligelidelsene denne konflikten har ført til.Samtidig sniker den passiviserende tankenseg inn om at dette er så langt unna. Folkslåss ikke med bomber og våpen her. Ikke iNorge.Uten at han vet det, har bomben i regje-

ringskvartalet nettopp gått av. Snart skal Bjørn selv bli beskutt, kjenne

hvordan dødsfrykten får det til å føles somom sjelen forlater kroppen, og forstår at hantok feil da han trodde at terror og drap var etpolitisk kampvåpen som ikke ville komme tilNorge. Han måtte flykte for livet, og tok seg

samtidig av to gutter på åtte og ni år mens derømte unna massemorderens kuler.

Juli 2012: – Jeg har det overraskende bra,sier Bjørn Ihler. Vi har bevisst ikke spurt førlangt ut i intervjuet. For vi vet at han ikkeliker å få akkurat det spørsmålet: Hvordangår det?– Det er litt slitsomt når folk spør, og jeg

kjenner at det ligger en forventning der omat jeg skal beskrive hvor ille jeg har det. – Jeg har hatt nedturer, noen ganske

heftige. Men akkurat nå går det bra. Og dasyns jeg det er viktig å akseptere at livet ergreit, sier han.I likhet med alle andre som overlevde mas-

sakren på Utøya, har Bjørn Ihler strevd hardtfor å finne tilbake til et noenlunde normaltliv. I månedene etterpå måtte han unngåsteder med mange mennesker. Han var over-følsom for høye lyder, og hadde vondt for å takle situasjoner der han møtte personer i uniform.Men han har drevet iherdig egenterapi, ved

siden av den psykiske oppfølgingen han har fått fra profesjonelle. Når vi snakkersammen, har han hatt en slags «eksamen»som han kaller det: Metallica-konsert med40.000 andre på Valle Hovin.

– Og det gikk bra?– Det gikk kjempebra, smiler han.– Snart skal jeg til Roskilde-festivalen, med

overnatting i telt. Det blir nok den ultimatetesten. Jeg håper det blir fint, men må inn-rømme at jeg både gruer og gleder meg.Og når vi snakker med Bjørn i august, kan

han fortelle at Roskilde ble en super opplev-else, både musikalsk og på alle andre måter.

Den indre motoren har han hatt helt frahan var liten og insisterte på at han ville spille fiolin. Så kom lesegleden, foto -interessen, og deretter animasjonsfilmen«Gurin med reverompa».– Jeg tror jeg har lest boka om den film-

produksjonen to hundre ganger, forteller han. Bitene i framtidas puslespill begynte å

falle på plass. Bjørn ville jobbe med film- og teaterproduksjon, gjerne kunstneriske uttrykk med et politisk budskap bak.

Bjørn IhlerAlder: 20

Sivilstatus: KjæresteYrke: Student og kulturprodusent

Aktuell som: Overlevde massakren påUtøya. Har i ettertid skrevet mange

aviskronikker. Skal være med i VibekeLøkkebergs dokumentarfilm om tragedien, og gir ut bok i høst.

Medlem av Fagforbundet.

fel_20-22_Layout 1 15.08.12 13.33 Side 20

fel_20-22_Layout 1 15.08.12 13.33 Side 21


Dette tok han med seg inn i AUF, der hanlikte best å jobbe med valgkamp og andrekampanjer. Helst ville han presentere det politiske budskapet på nye og annerledesmåter, de gangene han fikk gjennomslag forideene sine.

Målene han hadde, og framtida han så forseg, er ikke blitt noe annerledes enn de varfør 22. juli i fjor. De er bare blitt tydeligere.– Alt jeg står for, som ytringsfrihet og

huma nisme, fikk en sterkere mening formeg, forteller Bjørn Ihler.Allerede på vei hjem fra Sundvollen om

natta 22. juli begynte han å legge planer for livet videre. Nå var ikke lenger drap ogterror noe som skjer i Vest-Sahara – langtunna – men noe som hadde invadert hanseget liv.

Ett år etter er han i full gang. Ved siden avutdanning i film- og teaterproduksjon vedLiverpool Institute for Performing Arts, harhan etablert nettstedet «The Centre for Freeand Creative Expression». Han planlegger åvise film på den innpakkede høyblokka iregjeringskvartalet. Han har også vært med i en BBC-

dokumentar om de overlevende fra Utøya,og skal bidra i Vibeke Løkkebergs doku -mentarfilm om 22. juli, både med sin egenhistorie som overlevende og som assister-ende produksjonsleder.I tillegg er han snart ferdig med en bok

som i stor grad handler om året etter Utøya-tragedien. Den skal gis ut med støtte fra FrittOrd, og kommer i løpet av høsten.Bjørn arbeider også med å få på plass fond,

der kunstnere skal kunne søke støtte til pro-sjekter om ytringsfrihet og demokrati. Ett avdem, Fønix-fondet, er så godt som på plass.Det skal støtte arbeid mot rasisme gjennomteater for barn, og det skal finansieres gjen-nom salg av knust glass fra regjerings-kvartalet.

– Her ser jeg min framtid, sier Bjørn. – Jegønsker å drive med politikk som snakker likemye til hjertet og magen som til intellektet.– Politikk må ikke nødvendigvis handle

om utspørringer og paneldebatter, sier han.Bjørn Ihler har skaffet seg kontakter i både

europeiske og ikke-europeiske land. Hanarbeider for at senteret for frie ytringer skalbli noe mer enn en nettportal, et fysisk senterder kunstnere og kulturaktivister fra heleverden kan møtes og samarbeide om ulikeprosjekter.

Ytringsfrihet og den frie kunsten er noesom opptar han sterkt. Derfor forsvarte hanCafé Teatret i Danmark som ville lage enoppsetning med utgangspunkt i deler avmassemorderens manifest.

– Jeg mener at en oppsetting som den i Danmark kan være et viktig verktøy i kampen mot ekstremisme, sier Bjørn, somblant annet har hatt engasjementer med teknisk produksjon ved Operaen i Oslo.Grunnholdningen hans som en tilnærmet

ytringsfrihetsfundamentalist preger men-ingene han gir uttrykk for. Han har kritisertstøttegruppa etter 22. juli for det han kalleren «lukkethetskultur», og han er ikke enigmed Presseforbundets generalsekretær, PerEdgar Kokkvold, i at drapsmannen fra Utøyagjennom sine handlinger har frasagt segretten til å delta som likeverdig i den offentlige samtalen.– Det er en grunnleggende menneskerett

å kunne ytre seg, og den gjelder for alle, sierBjørn. Samtidig mener han at ytringsfriheten ikke

er fullstendig grenseløs: – Den må kunne be-grenses eller overvåkes hvis det for eksempeldreier seg om et lands sikkerhet, fortsetterhan.– Det vil alltid være en avveining hvor

denne grensa skal gå. Jeg mener atsamfunnet vil være tjent med å få ekstrememeninger ut i dagslys, slik at de kan de-batteres og møte motstand, i stedet for åsurre rundt i lukkede miljøer, der de utenmotforestillinger kan vokse seg til «sann-heter».

Han har alltid vært glad i å lese, gjerne fantasylitteratur, og tilhører generasjonensom vokste opp med Harry Potter- bøkene.– Jeg synes den onde Voldemort, eller

«han hvis navn må være unevnt», i disse bøkene er et slående eksempel på hvilkenmakt og styrke mennesker eller meningerkan få over oss når vi ikke tør å få dem frami lyset, snakke om dem og diskutere dem.– Der syns jeg fortsatt vi har mye å lære

av Harry Potter. Som både torde å sette navnpå ondskapen, og som tok opp kampen, sierBjørn Ihler.

«Det er en grunn-leggende menneskerett å kunne ytre seg, og dengjelder for alle.»

Portrett: Bjørn Ihler

fel_20-22_Layout 1 15.08.12 13.33 Side 22


Fagforbundets utdanningsstipendFagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV.

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmed-lemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gårinn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent,søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger ivideregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videre-utdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp -læring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger påhel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. girstudiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Detutbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet påmindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne doku-menterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekursLese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert data-tekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting)

Følgende dekkes ikke:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg tildokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersomdisse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat,utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvit -teringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdannings -stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden måfremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikkesøknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes påwww.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

STUDENT OG LO-MEDLEM

Student eller lærling i LO? Med LOfavør studentforsikring får du det du trenger for kun 866 kroner.

Helårs reiseforsikring Ulykkesforsikring Markedets beste innboforsikring har du allerede

inkludert i medlemskapet

SMS: Send UNG + ditt postnummer til 26250 eller kontakt din nærmeste SpareBank 1-bank

fel_23_Layout 1 15.08.12 13.34 Side 23

SPØRSMÅL: Jeg mistet mobil -telefonen, men fikk beskjed om at verken ulykkesforsik-ringen eller hjemforsikringdekker dette. Stemmer det?Hvilken forsikring må jeg i så fall ha?

M S

SVAR: Det er ikke dekning fortap av gjenstander på ulykkes-eller innboforsikringen. Hellerikke en reiseforsikring ville gitterstatning for en mistetmobiltelefon.Forsikringene dekker rett og

slett ikke ting som er mistet,tapt eller gjenglemt. Innbo- ogreiseforsikring dekker fysiskskade på mobiltelefoner, tyveri,brann og typiske uhell, men

ikke når mobiltelefonen ermistet. For kostbare enkeltgjen-

stander kan det være lurt åkjøpe en verdisakforsikring. Daer du dekket også om du mister

gjenstanden. En vanlig mobil -telefon er imidlertid ikke såkostbar at jeg anbefaler en slikforsikring.

Magne Gundersen, forbrukerøkonomSparebank 1 Gruppen


Bare spør

Fagbladetsekspertpanel

Magne GundersenForsikringSpørsmål angåendeLOfavør og Sparebank1.

SPØRSMÅL: Jeg vet at manbør/skal gå tjenestevei, og lurerderfor på om jeg har gjort rettsom varsler i dette tilfellet.Saken er at flere vikarer og fastansatte ble fratatt sin overtids-betaling sommeren 2010. Demåtte skrive under på ensommeravtale om gjennom-snittsberegning av overtid for åfå lov til å jobbe ekstravakter.Avtalen i seg selv var vel greinok, men for å kunne bruke ensånn avtale, må det også væregodkjente turnuser. Det var detikke i kommunen på dette tids-punktet. Vi mener mange an-satte fikk fjernet overtid isommermånedene. Plasstillits-valgt ble gjort oppmerksom pådette først, og det er også tattopp med teamleder og medarbeidsgiver.Hovedtillitsvalgt har vært i

forhandlinger med arbeidsgiver,

som har lovet at de som haddekrav på overtidsbetaltsommeren 2010, skulle få dette.Forhandlingene var i november2011, og ansatte har fortsattikke fått det de har krav på. I fjor sommer ble det igjen

fjernet overtid fra ansatte, ogjeg syns at nå er det på tide medlitt hardere krutt for å få fart idette. Så derfor spørsmålet omvarsling. Har vi gått tjenesteveinår plasstillitsvalgt og hoved-tillitsvalgt har tatt saken opp påvegne av de ansatte? TR

SVAR: Det gjelder en almin -nelig ytringsfrihet som er for-ankret i Grunnloven. Inn-skrenkninger i ytringsfrihetenkrever et særlig grunnlag, og deulovfestede reglene om arbeids-takers lojalitetsplikt er et sliktgrunnlag. Lojalitetsplikteninnebærer at ansatte ikke skal

ytre seg på en måte som øde-legger eller skader virksom -hetens legitime og sakligeinteresse. Lojalitetsplikten kanimidlertid ikke påberopes avarbeidsgiver som grunnlag for åholde lokk på forhold av uetiskkarakter eller ulovligheter.I arbeidsmiljølovens §2-5 –

bestemmelsen om vern motgjengjeldelse ved varsling – erdet fått en bestemmelse somsøker å avveie hensynene mel-lom lojalitetsplikten og ytrings-friheten. Selve retten til å varsleer nedfelt i §2-4. Innenfor rammene av det

særskilte varslingsvernet kandet varsles om såkalte «kritikk-verdige forhold», bl.a. mislig -hold av lovbestemte påbud. Deter et krav at varslingen skalvære «forsvarlig». Generelt skaldet mye til for å si at varslingikke har vært forsvarlig.

Varsling – krav om å gå tjenesteveiFagbladet videreformidlerspørsmål av allmenn interesseom blant annet tariffavtaler,juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning ogspørsmål angående LOfavør ogSparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Brev som ikke kommer påtrykk, blir ikke returnert. Vi hardessverre ikke anledning til åsvare på henvendelser som viikke finner plass til i bladet.Hvis du får problemer påarbeidsplassen, ta først kontaktmed din lokale tillitsvalgte. Deter derfor hun eller han er der.

Eirin Halvorsen LillehofJussAktuelt lovverk, inkludertarbeidsmiljø loven og ferieloven.

Kjetil EdvardsenJussAktuelt lovverk, inkludertarbeidsmiljøloven og ferieloven. Mistet mobil

fel_24-25_Layout 1 15.08.12 13.34 Side 24

Retten til å varsle avhengerpå grunn av forsvarlighets-kravet derfor noe av om detvarsles eksternt eller internt, ogdet har også betydning hvordanvarslingen foregår. Arbeidstakerskal ikke unødvendig settearbeidsgiver i et dårlig lys. Vi har ikke på bakgrunn av

ditt spørsmål, anledning til å tastilling til om kommunen idette tilfelle har eller ikke harhatt rett til å kutte overtidstil-leggene. Dersom det arbeidstakeren

sier fra om ikke kankarakteriseres somet kritikkverdig for-hold, vil varslingen ikke værevernet av det særskilte vars-lervernet, og ytringen vurderesda alene opp mot den almin -nelige lojalitetsplikten. Det kanimidlertid ikke stilles særligestrenge krav til arbeidstakerensaktsomhet – arbeidstakerne haren feil margin å gå på.Det er lagt til grunn at det må

foreligge en åpenbar risiko for åskade arbeidsgiver for i det heletatt å kunne innskrenke ytrings-friheten, og samtidig er det slikat jo større skade som kan

påføres arbeidsgiver, destostrengere blir forsvarlighets-kravet. I dette tilfellet er detmin oppfatning at skade poten -sialet er lite, og derfor kan detikke stilles store krav til vars-lingens karakter. Varsling somgjøres kun til andre i virk-somheten defi neres som internvarsling. Det skal svært mye til

for at en intern varsling,som hittil er det som harvært gjort i dette tilfellet,

skal kunne anses som kritikk-verdig/uforsvarlig. Å be tillits-valgtsystemet ta forhold oppmed arbeidsgiver, er åpenbartforsvarlig.Ekstern varsling vil typisk

være varsling av presse eller of-fentlige myndigheter. Når detgjelder varsling til offentligemyndigheter, har imidlertidarbeidstakeren rett til å varsledisse – det er heller ikke et kravom at forholdet er tatt opp tjenestevei. Det fremgår helteksplisitt av arbeidsmiljølovens§2-4 (2) at det ikke gjelder noe

forsvarlighetskrav når detgjelder varsling til offentligemyndigheter. Det vil i ditttilfelle, for eksempel ikke være i strid med lovverket omArbeidstilsynet varsles.Annen offentlig eksponering

vil imidlertid være underlagt enstrengere vurdering, og i sliketilfeller vil det være viktig åkunne vise til at man har opp-trådt på en forsvarlig måte, ogikke eksponert forholdet manmener er kritikkverdig før manhar forsøkt å gå tjenestevei, for-utsatt at dette er mulig ut fradet/de forhold som varslingenskjer på grunnlag av, og detskadepotensialet forholdet hardersom varsling ikke skjer rasktnok.Til slutt nevner jeg at kravet

dere eventuelt har mot arbeids-giver, er et pengekrav som kanbringes inn for rettsapparatetfor avgjørelse, dersom forhand-ling og påkrav ikke fører fram.

Eirin Halvorsen Lillehof, forbundsadvokat


Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]

SPØRSMÅL: Jeg er ansatt i enkommunal etat der enkeltestadig kommer og går fordi defår permisjon for å jobbe hosandre arbeidsgivere. Trolig vildet komme endringer i yrketsom gjør at noen kan bli over-flødige. Spørsmålet er da om desom har vært ute i permisjonfår «hull» i ansienniteten ogmister ansiennitet? Eller opp-arbeider de ansiennitet ogsåmens de er i permisjon?Her er et tenkt tilfelle: To

personer blir ansatt samtidig,den ene har tatt ut to separateperioder med permisjon somsamlet utgjør to år. Den andrehar hatt samme arbeidsgiverhele tida. Hvis vi forut setter atansiennitetsprinsippet prakti -

seres, vil det da være slik at densom har hatt sammen hengendeansettelse (ansiennitet) vilha fortrinn ved en eventuellinnskrenkning og oppsigelse?

Undrende

SVAR: Dersom noen blir over-tallige i en kommunal virk-somhet, er det reglene iarbeidsmiljøloven §15-7 supp-lert med reglene i hovedtariff-avtalen (HTA) som må følges.Det heter følgende i HTA §

3.3: Ved innskrenkning/rasjo -nalisering skal, under ellerslike vilkår, de med kortest tjeneste innenfor vedkom-mende arbeidsområde i kom-munen/ virksomheten sies oppførst, jf. arbeidsmiljøloven

§15-7 (2) og hovedavtalen delB §1-4-1 og del C §3-2.Som du forstår, reiser be-

stemmelsen flere spørsmål. Det du lurer på, er om det fårbetydning for ansiennitets -vurder ingen om noen har hattpermisjon for å arbeide andresteder.Som et utgangspunkt er

svaret nei. Ved innvilgedepermisjoner, består arbeidsfor-holdet og ansiennitet opp-arbeides. Arbeidstakeren ipermisjon opparbeider daansiennitet i den opprinneligestillingen samtidig somhan/hun får erfaring fra annetarbeid som kan komme godtmed senere i arbeidslivet.Samtidig kan dette gjøre at

den som over tid har stått isamme stilling blir bedrekvalifisert til nettopp dennestillingen.Et annet spørsmål er hvor

sterkt ansiennitetsreglene står.For at de skal være utslags-givende, må de aktuellearbeidstakerne ellers stå heltlikt; med hensyn til formell ogreell kompetanse, anvendelig -het, personlig egnethet, sosialeforhold med mer. Som regelsettes ikke dette helt på spissen,men dersom det kommer til enren vurdering av ansiennitet, vilden som er i permisjon ettermin mening ikke tape noe pådette.

Kjetil Edvardsen, forbundsadvokat

Ansiennitet og permisjoner

fel_24-25_Layout 1 15.08.12 13.34 Side 25

Informasjon og bestilling: tlf. 800 58 106 • www.albatros-travel.no/fage-post: [email protected]. Opplys annonsekode ved bestilling: LR-FAG

medl. DK RGF

Langtidsferie ved Lisboakysten med utflukter i praktfulle Portugal Vend ryggen til Norges mørke og kulde og skjem deg bort med fire herlige uker på 4-stjerners hotell i Portugals behagelige klima- med Albatros-reiseleder, 29 dager

Du bor i den lille Atlanterhavsbyen Cascais, ikke langt fra Lisboa, og herfra kan du dykke ned i Portugals mange historiske severdigheter samtidig med at du får fylt soldepotene opp.

Vi bor på et hyggelig 4stjerners hotell med store rom rett ved havet med halvpensjon. Inkludert er også utflukter til hovedstaden Lisboa med sporvogner, portvin og sjarmerende smug, og besøk i byen Sintra, utnevnt av UNESCO til verdens kulturarv på grunn av sin enestående arkitektur.

Avreise 1. februar 2013

kr. 16.990,-Inkludert halvpensjon

DagsprogramDag 1 Oslo – Lisboa – Cascais, PortugalDag 2 Gåtur i Cascais og tid til egne opplevelserDag 3 Vandretur til EstorilDag 4 Tid til egne opplevelserDag 5 Dagsutflukt til LisboaDag 6-9 Tid til egne opplevelserDag 10 Flott kjøretur til Cabo da Roca og Sintra Dag 11-15 Tid til egne opplevelserDag 16 Dagsutflukt til fiskerbyen Sesimbra, Azetão og Setúbal. Vinsmaking på vingårdDag 17-18 Tid til egne opplevelserDag 19 20 Fridager eller mulighet for 2dagerstur til Porto (ikke inkl.)Dag 21-22 Tid til egne opplevelserDag 23 Mulighet for heldagsutflukt til festningsbyen Fatima – Batalha – Nazaré og Óbidos (ikke inkl.)Dag 24-28 Tid til egne opplevelserDag 29 Lisboa – Oslo

ATLANTICOCEAN

ATLANTER-HAVET

Mondeg

o

Tâmeg

a

Lima

Erges

Minho

Tejo

Guad

iana

Mira

Douro

Barragemde Sta Clara

B. doCaia

Douro

M i n h o

T r á s - O s - M o n t e s

Be

ir

a

Al

en

te

jo

A l g a r v e

LISBOA

PortoVila Nova de Gaia

Póvoa de VarzimVila do Conde

Espinho

Ovar

Ílhavo

LagosPortimão

Olhão

Sintra

CascaisEstoril

Obidos

Oporto

Fátima

Elvas

Covilhã

São João da Madeira

Sto Tirso

Pedroso

Oliveira do Douro

Trofa

Maia

Chaves

FafeGuimarães

Aveiro

Guarda

Portalegre

Beja

Bragança

Valença do Minho

Ponteda Barca

Albergariaa Velha

BatalhaNazaré

Moura

Serpa

CastroVerde

Aljustrel

Odemira

Sagres

Vila Realde Sto António

Albufeira

Ourique Mértola

Marvão

Fundão

Seia

Mirandela

Torrede Moncorvo

Celorico da Beira

Vilar Formoso

Mirando do Douro

Lamego

Amarante

Viseu

Setúbal

Sesimbra Azetão

Viana do Castelo

Braga

Matosinhos Vila Real

Faro

Funchal

SPANIEN

SPANIEN

PORTUGAL

Prisen inkluderer – Skandinavisk reiseleder – Fly Oslo – Lisboa t/r – Utflukter og transport ifølge program

– Innkvartering i delt dobbeltrom (tillegg for enkeltrom)

– Halvpensjon (frokost/middag) – Utflukter til Estoril, Lisboa, Sintra og Setubal

– Skatter og avgifter

Reis med hjerte, hjerne og holdning

Reis med Fagbladet og

Albatros Travel


De eldre kaller dem for sine gule engler. I ett år har René Lunde, Martin Yeboah,Caroline Engebretsen og Mahamed Abdisamed vært sammen med eldre hver fredag.Og det har de tenkt å fortsette med. Side 30

De sprer livsglede blant eldre

� Lokalsjukehus styrtgjennom benkeforslagStyret i Helse Førde var orientertom arbeidsgruppene som planlanedlegging av ortopedi ved sjuke-huset i Nordfjordeid. Likevelvedtok dei etter eit benkeforslag åleggje ned avdelinga innan korttid. Side 32

� – Helsearbeidere må lytte merHun trodde det var elementærtfor alle helsearbeidere. Likevelglemmer noen av dem å høre påpasienten. Det er erfaringen tilden tidligere hjelpepleieren AnneMathilde Dignæs. Side 38

� Utvikling avfagskoletilbudFOKUS: Fagforbundet organisererarbeidstakere i mer enn 120 yrker.Det er viktig for forbundet å bidratil fagopplæring av god kvalitetog å sikre nok læreplasser, skriverKristine Hansen og Wenche Skor-bakk. Side 40

Helse ogsosial

«Ta ekstra godt imot nye kolleger. Det kan bli avgjørende for at de blir

værende.» Side 42Seksjonsleder Kjellfrid T. Blakstad

Foto

: Erik

M. S

undt

hel_27_Layout 1 15.08.12 08.38 Side 27

Hjemmetjenester under krysspress

Helse og sosial

Fagforbundet har til nå ikkeanbefalt hjelpepleiere og om-sorgsarbeidere om å søke auto-risasjon som helsefagarbeidere.Grunnen er at bare hjelpeplei-erne har hatt en særalders-grense på 65 år. Den risikertede å miste ved skifte av yrkes-tittel og stillingskode. For om-sorgsarbeidere har en slikautorisasjon hittil hatt mindrebetydning.Etter årets tariffoppgjør har

hjelpepleiere, miljøarbeidere oghelsefagarbeidere fått felles stil-lingskode, og særaldersgrensener dermed utvidet til også åomfatte disse yrkesgruppene.– Derfor oppfordrer vi nå alle

omsorgsarbeidere til å søke omautorisasjon som helsefag-arbeidere. Slik kan de også fåen særaldersgrense på 65 år,sier Raymond Turøy, nestleder iFagforbundet Seksjon helse ogsosial.

– Denne særaldersgrensa harvel begrensa, betydning sidende fleste helsefagarbeidere mågå av allerede i 50-årene pågrunn av slitasjeskader?

– Dette er uansett viktig fordem som står i jobb så lenge,sier Turøy.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Helsefagarbeiderne fikk særaldersgrense

Ambulanse-sjåførrenvasket Politiet måtte i juni trekke sakenmot en ambulansesjåfør som vartiltalt for uaktsom kjøring etter endødsulykke i fjor. I novemberkjørte ambulansen i fjellveggen,og en pasient døde. Pasienten vari utgangspunktet kritisk syk.– Det har oppstått tvil om

bevisene, og da er det riktig avpåtalemyndigheten å stanse

saken, sa politiadvokat PerThomas Omholdt til RingerikesBlad.Dermed er ambulansesjåføren

renvasket etter at han i et halvt årmåtte leve med en siktelse ogsenere tiltale for uaktsom kjøringhengende over seg.– Min umiddelbare reaksjon er

at jeg er både glad og lettet påambulansesjåførens vegne, sierleder i prehospital faggruppe iFagforbundet, Hans Martin Aase.

Tekst: PER FLAKSTAD

Illus

tras

jons

foto

: Per

Flaks

tad

Illus

tras

jons

foto

: Sid

sel H

jelm

e

HENLAGT: Politiet har trukketsaken mot ambulansesjåførensom var involvert i en dødsulykkei fjor.


SÆRALDERSGRENSE: En viktig seier ved årets tariffoppgjør er atogså helsefagarbeiderne nå kan gå av ved 65 år uten tap av pen-sjonsinntekter.

Forskere tilknyttet Nova har inter-vjuet unge, gamle og innvandrerei tre byer om deres syn på ogbruk av omsorgstjenester. Ut-gangspunktet for studien var demotstridende kravene helse- ogomsorgstjenesten møter.– Faste avtaler som definerer

nøyaktig hvilke oppgaver enperson skal få utført, er blittveldig vanlig i hjemmetjenesten,sier forskningsleder Mia VabøNova til forskning.no.– På den ene siden oppfordres

tjenesteleverandørene til å tenkehelhetlig rundt brukerenssituasjon og tilby individuell be-handling og «sømløse» tjenester.På den andre siden blir tjenestenei økende grad underlagtstandardisering, prestasjonsmål-

inger og krav om budsjettdisiplin,sier hun.– Etter som tjenesten er blitt

mer avtalefestet og forutsigbar,

er den også blitt mindre fleksibel.De fleste brukerne er ikke opptattav avtaler og rettigheter, men avå klare hverdagen, sier Vabø. KES

KRYSSPRESS: Det er vanskelig å gi fleksible tjenester med rigide regler.

Illus

tras

jons

foto

: Titt

i Bru

n

Jeg er både glad og lettet på am-

bu lansesjåførens vegne.HANS MARTIN AASE, FAGFORBUNDET

hel_28-29_Layout 1 15.08.12 12.08 Side 28


– Jeg håper at fagbrev forportører blir innført seinest i løpet av 2014, sier LasseHaugland fra Fagforbundet.

Faglig råd for helse- og sosialfag(FRHS) etablerte i 2009 ei arbeids-gruppe som skulle vurdere opp-læring av portører. Arbeids -gruppa, med representanter fraSpekter, Fagforbundet og Delta,foreslår at det blir opprettet Vg3for portørfaget. FRHS støtter for-slaget. Saken ligger nå i Utdann-ingsdirektoratet før den sendesdepartementet. Deretter skal for-slaget ut på høring, blant annettil alle helseforetakene.– Vi regner ikke med at noen vil

være uenige med oss, sier LasseHaugland fra Fagforbundet. Haner til daglig arbeidsleder forportørene ved HelseBergen Haukeland uni-versitetssykehus oghar ledet arbeids-gruppa.– Enkelte arbeids-

givere er nok redd forøkte kostnader, men vii arbeidsgruppa eroverbevist om at fag-brev for portører vilvirke besparende på lang sikt, sierHaugland. Han begrunner det med at mer

kunnskap blant portørene om foreksempel smitte, kan bidra til å

redusere smittespredning påsykehusene.Kjernen i portørfaget er intern

pasienttransport,transport av prøver,journaler og skifte avmedisinske gasserinnen helseinstitu-sjonene. Et fagbrevinnebærer en kvalitets-sikring av et visst nivåav kunnskap, hold-ninger og ferdigheter,ifølge arbeidsgruppa.

Lasse Haugland og kollegenehans på Haukeland begyntearbeidet for innføring av fagbrevfor portører allerede i 2005.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Nærmere fagbrev for portøreneENDELIG: Portørene har ønsket fagutdanning i mange år. Nå øyner de håp om fagbrev allerede neste år.

Illus

tras

jons

foto

: Jen

s Has

se

Lasse Haugland

På forsommeren presenterteGuro Berge Smedshaug,seniorrådgiver i Helse-direktoratet, en ny veileder iernæringsarbeid i helse- ogomsorgstjenesten. En redak-sjon med representanter frabl.a. Fagforbundet står bakboka.Kostholdsboka beskriver

kostholdshensyn i ulike livs-faser, religiøse og kulturellekostholdshensyn, samternæringsbehandling vedulike diagnoser og sykdoms-tilstander. KES

Over 2500 personer har hittilbegynt på, eller gjennomført,E-læringsprogrammetManfold og muligheter. Programmet er utvikla avSOR, med støtte fra blantandre Fagforbundet. Kurset ble lagt ut på nett

og gjort gratis tilgjengelig i januar 2010. Målgruppa er alle som

arbeider med personer medutviklingshemning. KES

Voksende inte -resse for kurs

Ny håndbok i kosthold

hel_28-29_Layout 1 15.08.12 12.08 Side 29

Sammen Martin Yeboah (21) ogCaroline Engebretsen (16) skalMahamed og René i høst begynne påVg2 helsearbeiderfag. Alle fire har i

løpet av Vg1 bestemt seg for å ta fagbrev somhelsearbeider, selv om ingen av dem haddedette som plan da de begynte.Hva skjedde?Klassen har deltatt i prosjektet Livsglede for

eldre, og har til sin overraskelse oppdaget atdet er utfordrende, spennende og gøy å jobbemed eldre.

Omsorg som verdiFor lærerne deres, Monica Jørgensen og Anne-Christin Skilbrei, er dette som musikk i yrkes-stolte ører. Jørgensen er selv hjelpepleier, mensSkilbrei er sykepleier. Omsorg som en verdi ersvært viktig for begge.– Vi setter mening og varme i fokus. Det er

vårt motstykke til at det for mange kun er øko-nomisk suksess som gir status i vårt samfunn.Vi vil gi elevene andre verdier, forteller de.Etter to år på videregående, og to år som

lærlinger, kan elevene ta fagprøven, få fagbrevog gå ut i jobb som helsefagarbeidere. Dette ervarme hender nasjonen trenger.

Inntar sykehjemmetIført gule t-skjorter har Livsglede-gruppa hverfredag i skoleåret inntatt bydelens sykehjem ogeldresenter som en del av skolegangen. De

tilbyr samtaler og quiz, en håndmassasjekanskje, assistanse under bowling eller bingo,hjertegaver og muffins på valentinsdagen, ellersanger til jul. En trilletur i frisk luft, etdatakurs, eller opplæring i nettbank og sms.Eller de får rett og slett demente til å le. Det erikke rart de kalles for gule engler.På slutten av dagen må elevene skrive et

notat om sine opplevelser, og de får karaktereri faget.

Mer enn bleieskift– Jeg likte godt å spille kort med dem, eller gåtur. Jeg har ikke hatt så mye kontakt med eldrefør, sier Martin.Det siste er felles for mange, bekrefter

lærene.– Elevene er knapt 16 år når de begynner

her. Mange har helt andre drømmer og høyeambisjoner for sin yrkeskarriere. Flere mis-tenker nok at arbeid med eldre bare handlerom bleieskift, sier Monica Jørgensen.4 gutter og 22 jenter har deltatt på Livsglede

i år.

Velger eldreomsorg– Jeg ville egentlig bli barne- og ungdoms-arbeider, men nå har jeg bestemt meg for hellerå jobbe med eldre, sier Caroline Engebretsen. René og Mahamad ville egentlig kjøre

ambulanse, men også de har valgt eldreomsorgfor framtida.


– Eldre har så mye spennende å fortelle, sier Mahamed Abdisamed, 17 årog elev ved Stovner Videregående i Oslo. – Jeg har fått et helt nytt syn påeldre mennesker, sier klassekamerat René Lunde. Nå vil begge bli helsefag-arbeidere og jobbe i eldreomsorgen.Tekst: LINN STALSBERG Foto: ERIK M. SUNDT

GULEengler

hel_30-31_Layout 1 15.08.12 11.34 Side 30

– I begynnelsen ante jeg ikke hva vi skulle gjøre medde eldre. De var bare gamle, liksom, sier Mahamad, somhelt har skiftet mening. Det har også René.– Jeg snakket mye med en som var pilot under andre

verdenskrig, og han la ut om at det var mye bedre dameri gamle dager. Vi hadde det utrolig moro. De eldre er sååpne, sier han.Elevene har også blitt bevisst på hvordan samfunnet

behandler sine eldre. De er ikke glad for det de ser.– Helse-Norge lyver når de bruker flotte ord om eldre-

omsorgen. I virkeligheten er det mange som bare sitterpå et rom hele dagen uten noen å snakke med. Dettrengs mange flere ansatte, mener René.

De er jo som oss!Monica Jørgensen og Anne-Christin Skilbrei tenker til-bake på gjengen med 16-åringer som i fjor høst skullemøte eldre for første gang. Sjenansen var tydelig; for-

dommene også. Mange syntes det varskummelt. Men på årets avskjeds-

fest kom erfaringene fram italene: – De er jo som oss! Påinnsiden er vi like.

Lærerne kan fortelle at deogså har fått en nærhet tilelevene de aldri før har opp-

levd når de er med dem ut ogkan gi ros for småting: «Så flink

du er til å lytte til fru Hansen.» «Såtrygt du hjelper ham med rullatoren i

gangen.»På avskjedsfesten på skolen i juni dukket

det opp hele 30 eldre som ville takke ung-dommene sine. Og fordi prosjektet har pågått

lokalt, forteller ungdommene at de stadig vekkmøter noen av fremdeles – på gata, på senteret,på kafeen.

– Eldre er ikke så gretne og sure somnoen tror, sier Caroline.

– Nei, og vi ungdommer er ikke så late og slappeheller; vi er omtenksomme og bryr oss, sier René.


LIVSGLADE: Helsefagelevene René Lunde (bak til venstre), Martin Yeboah, MahamedAbdisamed og Caroline Engebretsen får støtte i ønsket om å jobbe med eldre fra Anne- Christin Skilbrei og Monica Jørgensen (t.h.).

Livsglede• Stiftelsen Livsglede for eldre ble opprettet i2006, og er frivillig og landsomfat tende.Målet er å tilrette legge for at pleie trengendeeldre skal få muligheten til å komme seg utved hjelp av frivillige led sagere. • Stiftelsen har som mål at alle norskevideregående skoler med helse- ogsosialfag skal ha Livsglede for eldre

som prosjekt til fordypning(PTF) innen 2015.

• 71 videregåendeskoler tar del i

Livsglede idag.

hel_30-31_Layout 1 15.08.12 11.34 Side 31


Som på mange andre lokalsjukehus, veit dei tilsettepå sjukehuset i Eid at kvar ein funksjon, kvar eiavdeling og kvar ei tilsetting heng i ein tråd, ogofte ein tynn ein.

Difor planla tillitsvalde og administrasjonen ved føre-taket, eitt av landets pilotsjukehus, ei omstilling. Om -stillingsprosjektet kosta 19 millionarkroner. Prosjektgruppa meinte mellomanna at ortopedien skulle leggjast nedhausten 2012. Dette skulle skje sam -stundes som ein bygde opp andre medi-sinske tilbod til folk i Nordfjord-regionen.

Tungt for dei tilsetteI staden for ei planlagd nedtrapping ogomstilling som dei tilsette var orienterteom, fekk tillitsvald og hjelpepleiarMagnhild Geitle Sundal og resten av av-delinga ei overrasking. Etter eit benke-forslag vedtok styret i Helse Førde HFnedlegging av ortopedien allereie frå 16. desember.– Det kom brått på, seier Sundal. Ho tykkjer tida etter

vedtaket har vore tung for dei 20 tilsette på ortopedien.– Alt vart forandra med eit benkeforslag. Hadde dei

gjort som det før vart sagt, ville me hatt tid til å områ oss.Alt ville ha vore meir ryddig, ikkje minst for pasientane,seier ho.

Begynte i feil endeEtter vedtaket vart sjukepleiarane og legane på aneste-sien rikskjendisar. I desember kunne VG harselere overat dei fekk tida til å gå med kortspel og strikking. Foretter at ortopedien vart lagd ned, hadde dei lite å gjere.Dei måtte likevel vere til stades på jobb i tilfelle det kom

ei fødande kvinne eller nokon som trengdeakutt hjelp.Kjell Nygård, som er føretakstillitsvald i

Helse Førde, er ikkje imponert over fleirtaleti styret.– Dette var eit forhasta vedtak utan nokon

konsekvensanalyse på førehand, og det harskapt stor frustrasjon mellom dei tilsette,seier han.Tilsetterepresentantane var dei einaste

som stemte imot benkeforslaget. Dei gikk forforslaget frå administrasjonen om ei fortsattplanlagd omstilling.

Nytt arbeidsfeltDei som mista stillinga si då ortopedien vartlagd ned, fekk fortrinnsrett til nye stillingar

på medisinsk eining ved Eid sjukehus, ortopedien iFørde og på psykiatrisenteret i Eid. Her skal tilbodet utvidas med ti sengeplassar for rusomsorg.Magnhild Geitle Sundal kjende arbeidsplassen, kolle-

gaene, huset og fagfeltet. Ho hadde arbeidd på ortope-dien i 25 år og kjende seg trygg der.

Slår beina underlokalsjukehusaEit benkeforslag velta omstillingsprosjektet ved Eid sjuke-hus, og 20 tilsette på ortopedien mista stillinga si sistdesember. Månadene etterpå har vore krevjande.Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: ODDLEIV APNESETH

FULL KRASJ: – Her har inn-fallsmetoden krasja med denlangsiktige planlegginga.Styret slår beina under altforsvarleg planarbeid, mei-ner Kjell Nygaard.

«Hadde deigjort somdet før vartsagt, villeme hatt tidtil å områoss.»

Magnhild Geitle Sundal

hel_32-34_Layout 1 14.08.12 15.19 Side 32


– 25 år var ikkje lang nok ansiennitet til å få arbeid påmedisinsk, så eg søkte meg til psykiatrien for å sleppe åreise til Førde, seier ho. Ein annan hjelpepleiar og einsjukepleiar valde som Magnhild å gå over til psykiatrien. – Vi har vorte motteken på ein veldig god måte, under-

strekar ho.Men ho tykkjer likevel det er krevjande å byrje på eit

helt framand arbeidsfelt og få 30 nye kollegaer sam -stundes.

Uklar bakgrunn for vedtaketOddrun Rye, sjukepleiar og leiar på ortopedien dei siste12 åra, har også pasientane i tankane når ho fortel omein velfungerande post med eit unikt fagmiljø.– I alle år som leiar har eg kjempa for at vi skal ha eit

godt tilbod til ortopedipasientane i regionen, seier ho.For sju år sidan vart kirurgisk og ortopedisk slått

saman. Talet på senger vart redusert, og posten har sidanvore ein rein ortopedipost.

– Vi bygde opp eit solid fagmiljø, og eg vil hevde at pos-ten har fungert godt med effektiv pasientflyt. Så sjølv omregionen har for mange ortopediplassar totalt, skjøner egikkje kvifor det var her dei skulle leggjast ned, seier ho.Avdelingsleiaren har ikkje høyrt noko godt argument

for nedlegginga.– Det må vere noko som tel meir enn omsyn til pasien-

tane og økonomien, seier ho.

Kan bli fleire framoverMagnhild Geitle Sundal er ikkje sikker på at ho blir verande på psykiatrisenteret. Ho har fått beskjed om atfortrinnsretten gjeld i to år.Vigdis Smørdal, tillitsvald på sjukehuset i Eid i 30 år,

er glad for at Sundal og dei andre på ortopedien er sikraarbeid. Men ho føler med alle dei som er fortvilte over atdei har mista avdelinga der dei har arbeidd all si tid oghar trivas godt.– Dessutan mistar dei fortrinnsretten om dei seier nei

PÅ GAMLE OGTOMME TOMTER:Oddny Rye og Magn-hild Geitle Sundalsaknar arbeids -dagane på ortope-dien. Dei kjenner seg usikre på korvegen vidare førerdei.

>

hel_32-34_Layout 1 14.08.12 15.19 Side 33


Landskonferanse:

20 ÅR ETTER HVPU-REFORMENHvordan var det, hvordan er det, hvordan ønsker vi at det skal bli?Fokus på skole, bolig, arbeid og fritid

Tid: 10.–11. oktober 2012Sted: Hotell Terminus, Terminus Hall, BergenDagpakke m/lunsj:medlem Fagforbundet kr 1.200 – andre kr 1.500.Overnatting (enkeltrom) og konferansemiddag:medlem Fagforbundet kr 2.500 – andre kr 2.800.Kursansvarlige: Jan Nesse og Steinar RekstenSpørsmål om påmelding: Sigrun Bøe Perez tlf. 47028230 [email protected]

Påmelding innen 1. oktober tilhttp://213.184.194.251/kurspamelding.aspx?fk_id=3537

FAGFORBUNDETHORDALANDSeksjon helse og sosial

kapasitet

respekt omtanke

til psykiatri eller om dei vel å reise til Førde. Og eg er uro-leg for fortrinnsretten til dei som mistar jobben sin i fram-tida. Ingen kan kjenne seg trygg når styret nyttar slikebeslutningsprosessar, seier ho.Føden skal leggjast ned når ny veg til Volda er ferdig.

Nedlegginga av slageininga, anestesi, medisinsk og over-vakinga er utsett.– Det må jo vere grenser for kor mange som kan

arbeide med rus og psykiatri, undrar Smørdal.

Nye millionar til omstillingPå tampen av fjoråret gav Helse- og omsorgsdepartemen-tet 75 millionar kroner til eit nytt omstillingsprosjekt, Milepælprosjektet. Dei tilsette og administrasjonen harnedsett tre nye arbeidsgrupper for framtidas sjukehus iEid. Her er tillitsvalde, verneombod og brukarrepresen-tantar involverte saman med representantar frå kommu-nane i Nordfjord og administrasjonen i Helse Vest ogHelse Førde.

– Er det noko meining å planleggje ei ny omstilling,de risikerer at styret endå ein gong gjer overraskandevedtak?– Dei to prosessane vi hadde krasja fullstendig, men

ein kan aldri gje opp, smiler Kjell Nygaard, kanskje einsmule overgjeven.

OMSTILLING: Ortopedien ved lokalsjukehuset i Eid er borte,og framtida er uviss.

hel_32-34_Layout 1 14.08.12 15.19 Side 34


HELSE I UTVIKLING Konferanse om kvalitet og prioritering

• Hvordan sette prioritering på dagsorden i kommunene?• Hvem prioriterer og på hvilken måte?• Trengs mer systematikk og bevissthet?• Hvilke nye prioriteringsutfordringer medfører

samhandlingsreformen?

Påmelding og mer informasjon: www.kvalitetogprioritering.no

Konferansen vil belyse prioriteringer i kommunenes helse- og omsorgstjeneste:

1. november 2012 i UBC-salen på Ullevål stadion

folkeuniversitetet.no tlf: 03838

Fagskoleutdanning kombinert med jobb

Folkeuniversitetets helsefagskole i Akershus

Gratis utdanning!

Fortløpende opptak. Studiested Lillestrøm.

omtankesolidaritetsamhold

Foreleser

Stein HusebøOverlege og leder forVerdighetssenteret,Bergen Røde Kors sykehjem

Seminaret blir holdt på Kino CityBragernes torg 2A i DrammenOnsdag 3. oktober 2012 kl. 1030–1530

Det serveres enkel lunch!

Elektronisk påmelding: www.fagforbundet.no og klikk på Buskerud og meld deg på elektroniskBindende påmelding innen 7. september

SHS-leder: Kristine Bjella Stavn

FAGFORBUNDET BUSKERUDSeksjon helse og sosial

arrangerer gratis seminar formedlemmer i Fagforbundet:

VANDRING MELLOMLIV OG DØD

KURSTILBUDAFTENSKOLEN Region 1

www.aftenskolen.com • E-post: [email protected] • Telefon: 73 57 28 00

KUNNSKAPSKURS• Helseassistent• Legemiddelhåndtering• Pedagogikk• Sosialpedagogikk• Spesialpedagogikk• Krisepedagogikk• Sorg og sorgreaksjoner• Utviklingspsykologi• Kommunikasjon• Ledelse

VIDEREUTDANNING• Barsel- og barnepleie• Psykisk helsearbeid

Se www.aftenskolen.com

Tlf. 73572800

VIDEREGÅENDE SKOLE• Helse- og sosialfag• Barne- og ungdomsarbeider• Helsefagarbeider• Aktivitør• Fellesfag (allmenne fag)

FAGSKOLEUTDANNING• Autismeomsorg• Eldreomsorg• Kreftomsorg og lindrende pleie• Rehabilitering• Spesialpedagogikk• Veiledning

e-mailadresse:

[email protected]

• Kveldsklasser • Fjernundervisning • Nettforelesninger

fagbladet.nowww.

hel_35_Layout 1 14.08.12 15.02 Side 35

Nr 1 TVERRFAGLIG SAMARBEID gjennom gjen -sidig respekt og interesse for andres fagområder.

Nr 2 YRKESETIKK er et innspill til refleksjon ommellommenneskelige forhold, makt og avmakt og etiskestandarder på arbeidsplassen.

Nr 3 LEDELSE setter søkelys på hva som skal til forat de ansatte skal lykkes med sine oppgaver. Hva er godog motiverende ledelse?

Nr 4 HYGIENE OG SMITTEVERN kommer medinn spill til hvordan vi kan motvirke sykehus infek -sjoner og hindre utbrudd av antibio tika resistentemikrober.

Nr 5 RENHOLD OG HYGIENE viser hvordanren hold, helse, miljø og sikkerhet må ses isammenheng, slik at hele samfunnet kan dranytte av renholds kompetansen.

Nr 6 KREATIV OMSORG er en måte å tenkepå. Hva har den andre bruk for? Hva kan jegbidra med? Det er ikke så mye som skal til.

Nr 7 LYDEN AV SMÅ SKRITT er en utfordringtil alle som arbeider med barn. Det er fantastisk hvabarn kan få til, men noen må gi dem sjansen!

Nr 8 eFORVALTNING fokuserer på digitalisertetjenester. Inter aktive skjema, inter nettsøknader, digitali-serte sykehus og kommune styremøter direktesendt tilegen datamaskin. Blir alt enklere?

Nr 9 KJÆRLIGHETENS LANDSKAP er innspill tilansatte som arbeider med utviklingshemmede. De haren nøkkelrolle i å bidra til et seksualvennlig miljø.

Nr 10 VARMERE, VÅTERE, VILLERE utfordrerkommunene til å stille seg dristige mål for å redusereutslippene av klima gasser.

Nr 11 MODIGE MØTER fokuserer på hva som skal tilfor å lykkes i arbeidet med ungdom. Se mulighetene.Mye respekt og ikke minst kjærlighet.

Nr 12 KAMPEN FOR HELTID presenterer erfaringerfra arbeidsplasser som har avviklet tvungen deltid.Deltid er mest brukt i helse- og omsorgs sektoren, men erogså omfattende i andre kvinnedominerte yrker.

Nr 13 PERSONAL LEDELSE legger vekt på atmedarbeideren er den viktigste ressursen for å få utførtkommunens oppgaver. Du får tips om hvordanvirksomheten kan sette personalledelse i sentrum.

Nr 14 KVALITETS-KOMMUNERTrepartssamarbeid eret egnet verktøy forbest mulig kommunaletjenester. Her får dugode tips til hvordanman lykkes.

Nr 15 KVALITETS -KOM MUNER i opp -datert versjon.Kvalitetskommune -pro grammet kan vise tilmange gode resultater siden

starten i 2006. Her finner du noen av de gode historiene.

Nr 16 KLIMAKOMMUNE utforsker ulike tiltakkommunene og de ansatte kan gå i gang med, som etledd i den internasjonale klimadugnaden. Nyttige tips iarbeidet med energi- og klimaplaner.

Nr 17 KONTORFAGET I UTVIKLING Her kan dulese om digitalisering og superbrukere, omutviklingsmulig heter for kontoransatte, om kaffekoking,skjult kunnskap og møte plasser for sekretærer.

Nr 18 VERDIGHET I ELDREOMSORGEN Inspire-rende eksempler, gode etter utdanninger og tanker ommorgen dagens eldreomsorg gir faglig påfyll til morgen -dagens pleie personell.

Nr 19 HELHETLIG SKOLEDAG Det foregår en heftigdebatt om hvordan grunnskolen skal se ut. Og ganskesikkert vil skolen endre seg. En sannsynlig utviklingavtegner seg i Prosjekt helhetlig skoledag.

Nr 20 HELSEFARE Mange arbeidstakere jobber itilsynelatende trygge yrker uten å være klar over farenefra helsefarlige stoffer. Disse kan gi plager og sykdom-mer, og sette deg ut av yrkeslivet.

Nr 21 BARNEHAGEN I ENDRING Barnehagene er i rask utvikling, noe basebarnehager og gigantbarne -hager vitner om.

Nr 22 MANGFOLD I BARNEVERNET Antallbekymringsmeldinger til barnevernet ble fordoblet,mens bemanningen økte med 27 prosent siste tiåret.Det får konsekvenser vi ikke ønsker.

Nr 23 ORDEN I ARKIVET Hva er en arkivar oghvordan jobber arkivaren? Hva slags systemer ogarbeidsmetoder fungerer best?

Nr 24 INKLUDERENDE VELFERD Hvordan kangode offentlige velferdstilbud legges til rette for etstadig mer multikulturelt samfunn?

Nr 25 GODT MILJARBEID er essensielt for mangebrukergrupper som trenger hjelp og omsorg. Dettetemaheftet viser eksempler på godt miljøarbeid og gårinn i debatten om hvordan miljøarbeidet skal organi -seres.

FAGBLADETs temahefter gir deg utfordringer, kunnskap, og inspirasjon.

BESTILL

Fagbladets temah

efter

i nettbutikken på

www.fagforbundet

.no

Heftene er GRATIS.

YRKESFAGLIGE TEMAHEFTER

hel_36_Layout 1 15.08.12 11.33 Side 36


– Det er på tide å ta et oppgjør med dagensbemanningssituasjon. Nå ender pasienteropp med å ta belastningen for mangelen påkvalifisert personell, sier Mette Nord.

Utsetter kreftpasienterHaukeland sykehus har for tida storeproblemer med å få gjennomført operasjonerpå alvorlig syke pasienter. Både kreft -pasienter og folk med nyrestein må utsetteoperasjoner det neste halve året fordi syke-huset mangler nødvendig operasjons-personale. Minst 200 operasjoner, inklusivepasienter med prostatakreft og mage- ogtarmkreft, er blant dem som må vente, ifølgeBergens Tidende.

Hjelpleierne utryddet– Dette problemet kunne vært unngått,mener Mette Nord.Hun henviser til den harde

profesjonskampen i sykehusene.Denne har betydd at hjelpepleierehar blitt fjernet fra operasjons-stuene. Før var en vanlig be-manning nødvendig kirurgiskpersonell, inklusiv operasjons-sykepleier, og en hjelpepleier somgikk til hånde for de som ope-rerte. I dag er hjelpepleieren borteog spesialsykepleiere har erstattetdenne yrkesgruppa. Man haraltså doblet behovet for operasjons-sykepleiere ved hver operasjon, men medmangel på denne yrkesgruppa, betyr det at

færre operasjoner kan gjennomføres, siernestlederen.

Mangel på personellLedelsen ved Haukeland sykehus forteller tilBergens Tidende at de har finkjemmet detnordiske arbeidsmarkedet for å skaffe ope-

rasjonssykepleiere, men at de rettog slett ikke har greid å rekruttereflere.– Hjelpepleierne har blitt ut-

ryddet fra operasjonsstuene, og vihar for få spesialsykepleiere. Påslutten av 80-tallet bevilgetStortinget 8 millioner til videreut-danning av hjelpepleiere i opera -sjonsteknikk. Denne utdanningenble forsøkt igangsatt ved tre syke-hus, men Norsk Sykepleierfor-bund iverk satte aksjoner slik at

denne aldri ble gjennomført etter planen. Enav aksjonene ble også dømt i arbeidsretten.Man var allerede på dette tidspunktet be-

kymret for at operasjoner kunne bli utsatt pågrunn av mangel på personell. Nå ser vi dess-verre resultatet av en svært uheldig praksis. For å bli spesialsykepleier kreves først

videregående skole, deretter tre år på syke-pleierskolen og til slutt videreutdanning. Ut-danningen for helsefagarbeiderne er fire årmed mulighet for påbygging.

Gode arbeidsteamNestlederen i Fagforbundet er ikke enig i athelsefagarbeidere ikke er kvalifisert til å deltaunder operasjoner.– Vi trenger ikke spesialutdannete syke-

pleiere til å gå operasjonsteamet til hånde.Flere operasjoner kunne vært gjennomførtdersom hjelpepleiere og helsefagarbeiderefikk den nødvendige opplæringen til å utføredisse oppgavene, sier Mette Nord.

– Det er viktig å sette sammen arbeids-team som utfyller hverandre slik at opp-gavene blir løst på en forsvarlig oghensiktsmessig måte, mener hun.

Profesjonskamp setterpasienters liv i fareProfesjonskampen ført avNorsk Sykepleierforbundsetter pasienters liv i fare,mener nestleder MetteNord i Fagforbundet.Tekst: VEGARD VELLE

TRENERING: Flere operasjonerkunne vært gjennomført hvisSykepleierforbundet ville sluppettil hjelpepleiere og helsefag-arbeidere på operasjonsstuene,mener nestleder Mette Nord i Fagforbundet.

Mette Nord,nestleder i Fagforbundet.

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

hel_37_Layout 1 15.08.12 10.50 Side 37


Hun har levd medkronisk utmattelses-syndrom i 35 år. I en alder av 60 århar hun også fått flere andre plagersom ofte følger denne diagnosen.

Hverdagen til Anne Mathilde Dignæs er blitt sånnat hun må økonomisere med energien. Hun kan tabilen og kjøre ei mil for å handle. Men når hun erframme, er det slutt på kreftene, og hun må baresnu for å komme seg hjem og hvile.– Noen dager har jeg bare krefter til å stelle meg

selv.

Barn og unge rammesDet er likevel ikke sin egen skjebne den tidligerehjelpepleieren gråter over.

– Jeg har fått leve et liv, sier hun.Det er tanken på hvordan unge mennesker først

rammes av sykdommen og deretter av helse-vesenet, som får tårene til å renne.– De har ikke kommet ordentlig i gang med livet.

Og der ligger de uten å få hjelp.Som nestleder i ME-foreningen møter hun mange

skjebner. I hvert fall indirekte gjennom pårørende.For det er familiemedlemmer som er talspersoner for dem som er hardest rammet. De sykeste liggerhjemme, i total stillhet på et mørkt rom.

– Hør på pasientenDet som fikk den tidligere hjelpepleieren til åreagere, var Jørgen Jelstads bok om barn og unge

Rammet av helseve sVARSKO: – Som hjelpepleierber jeg helsepersonell tapasientene på alvor selv omde ikke skjønner hva somfeiler dem, sier AnneMathilde Dignæs.

Tidligere hjelpepleier Anne Mathilde Dignæs lever med ME. Hunog andre ME-pasienter har møtt helsearbeidere som har glemtførste bud i utdanninga, nemlig respekt for pasienten.Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

hel_38-39_Layout 1 13.08.12 14.55 Side 38


som blir hardt rammet av ME. Da tok hun kontaktmed Fagbladet. Som tidligere hjelpepleier følerhun også ansvar for å rope et varsko om hvordanmange av de ansatte på sykehus og sykehjem behandler denne pasientgruppa.– Jeg bare måtte si ifra. Jeg følte det var på høy

tid å minne alle mine yrkessøstre og andre somskal hjelpe oss når vi trenger det, om at vi må værelydhøre overfor pasienten.En av dem som Jelstad har møtt, og som har gjort

et sterkt inntrykk på Anne Mathilde Dignæs, er enung mann som ble nektet hjelp på sykehjemmethan bodde på. Familien måtte derfor være i bered-skap hele døgnet for å kunne dra på kort varsel nårhan trengte hjelp.– Hvordan kan helsepersonell se på slike over-

grep uten å gripe inn, spør Anne Mathilde Dignæs.– ME-pasienter som har kommet på sykehus,

opplever at leger og pleiere skrur på lyset selv ompårørende har opplyst om at det er svært ube-hagelig for pasienten. Eller de snakker høyt trossoppfordringer om det motsatte. Det er helt for-

ferdelig å være vitne til hvordan denne pasient-gruppa blir møtt av helsepersonell mange steder,sier hun.

Blir ikke tatt på alvorAnne Mathilde Dignæs mener også at forskeresom anbefaler kognitiv adferdsterapi til ME-pasienter, gjør det fordi de bruker for vidediagnosekriterier. Hun sier at når de har undersøkthva som hjelper ME-pasienter, har de satt sammenen gruppe hvor mange kanskje ikke har ME, mensom av andre grunner føler seg utmattet. Når definner ut at terapien virker på disse pasientene,konkluderer de med at metoden også er effektiv forME-pasienter.– Dette er et eksempel på at sykdommen ikke

blir tatt på alvor, sier Dignæs.Hun er glad for at Helsedirektoratet har tatt i

bruk nye diagnosekriterier, og håper det snart erslutt på at ME-pasienter blir mistenkeliggjort,stigmatisert og skjøvet inn i psykiatrien.– Krav om atferdsterapi og Lightning Process

(LP) blir fremdeles stilt til mennesker som ikke kanrøre seg, mennesker som ikke tåler verken lys ellerlyd, sier hun indignert. For hun kjenner flere somer blitt enda sykere av LP.– Jeg er overbevist om at behandlingen av denne

pasientgruppa en dag vil fremstå som en av destørste skandalene i helsenorge, sier hun.

Mistro er det verste– Det verste med denne sykdommen er at vi ikkeblir trodd, sier Anne Mathilde Dignæs.– Hvis jeg hadde arbeidet på et sykehus eller

sykehjem som behandler pasienter slik, ville jegtatt det opp med tillitsvalgt. Hvis ikke det haddenyttet, ville jeg gått til kommunelegen, fylkeslegeneller sykehusledelsen.– Som helsearbeidere kan vi ikke stilltiende se

på de overgrepene som skjer overfor ME-pasientene.

MEMyalgisk encefalopati (ME) erklassifisert i Verdens helse-organisasjons diagnosesystemunder nevrologi. ME rammermennesker i alle aldre og beggekjønn. Den kjennetegnes spesieltved hurtig tretthet i muskula turenog sentralnervesystemet vedminimal anstrengelse og aktivitet,og unormal lang restitusjon avmuskelstyrke og intellektuellkapasitet. Pasientene er intole -rante til aktivitet og anstrengelseutover sine grenser.

I 80 prosent av tilfellene opp-står sykdommen akutt etter en infeksjon.

Symptomene er blant annet ut-mattelse, influensafølelse, sår hals,unormal kroppstemperatur, over-følsomhet overfor lys, lyd, lukt ogberøring, og blodtrykks- og hjerte -rytmeforstyrrelser.

Det fins ingen dokumentertkurativ behandling. Pasientenelærer seg mestringsteknikker somaktivitetsavpasning og energi -økonomisering.

Kilde: www.me-foreningen.no

e senet

Behandlingen må bli bedreOla Didrik Saugstad reiste våren 2008 rundt til de sykeste pasientene med ME/kroniskutmattelsessyndrom. Professoren i medisin ved Rikshospitalet skriver i Tidsskrift for Dennorske legeforening at det var et sjokk å se så syke mennesker nærmest stuet vekk iprivate hjem uten tilsyn fra helsetjenesten.

«Dette er mennesker som er så syke at helsevesenet ikke klarer å fange dem opp.»Saugstad er også overrasket over at ikke flere leger har tatt seg tid til å bli kjent med

denne pasientgruppa, som består av mennesker som er «for syke til å bli inkludert inoen vitenskapelige studier».

NORGES ME-FORENINGNorges ME-forening ble stiftet i 1987. Foreningen sørget for at diagnosen ble godkjent avRikstrygdeverket i 1995. ME-foreningen jobber for at sykdommen skal bli bedre kjent og forstått, for å bedrepasientenes rettigheter og forbiomedisinsk forskning.

hel_38-39_Layout 1 13.08.12 14.55 Side 39


Yrkesveien blir til mens vi går

Fagforbundet organiserer mange fagarbeidere og mange som vil blidet. Derfor er det viktig for forbundet å bidra til fagopplæring av godkvalitet og nok læreplasser. Det arbeides også med å utvikle fag-skoletilbud innenfor aktuelle områder.

Vil du se kommende fagarbeiderei aksjon i yrkene sine, anbefaler videg å ta en tur til yrkes-NM i må-nedsskiftet oktober/november påLillestrøm. Yrkes-NM byr på godoppvisning av flotte fag og stoltefagarbeidere. I denne artikkelen tar vi imid-

lertid først og fremst opp de utford-ringene vi møter i arbeidet med å fåopprettet nye lærefag.

Historisk sett er det vanlig åhevde at lærlingordningen har sinopprinnelse i middelalderen. Menlærlingloven kom ikke før i 1950,og da ble fag også utenfor hånd-verksfagene inkludert, særlig industrifagene. Så sent som i 1980ble lov om fagopplæring vedtatt.Dagens hovedmodell for yrkesopp-læringen, med to år i skole og to år i lære, kom med Reform ’94.Fagforbundet organiserer arbeids-

takere i mer enn 120 yrker. Mangeav medlemmene er fagarbeidere.Arbeidstakere med yrkeskompe -tanse er ønsket som personale iframtidas velferdstjenester.

I Norge er det over 180 muligeveier fram til en yrkeskompetanse.Fullført og bestått fagopplæringdokumenteres med et fag- ellersvennebrev. Fagopplæring gjen-nomføres normalt etter hoved-modellen med to år i skole og to år i bedrift/virksomhet. Det vurderesnå om flere modeller kan være gode alternativer.

Fag- og yrkesopplæringa skalsvare på arbeidslivets behov forkompetanse i ei tid i stadig endring.For den enkelte kan det å få et fag-brev være et endelig bevis på kom-petanse ervervet gjennom flere tiårsarbeidserfaring. For unge fag-arbeidere betyr det stolt å stå vedstarten av yrkeslivet. For arbeids-takere midt i yrkeslivet kan detvære det som skaper motivasjonentil å ta mer utdanning og opplæring.

Av og til vokser det fram behovfor å formalisere og utvikle yrkes-område eller håndverk til et nyttlærefag. Det skjer på mange om-råder, og det tar tid. Men hvordanskjer dette?Fag- og yrkesopplæringen bygger

på trepartssamarbeid, lokalt ogsentralt. Det er etablert et tett sam-arbeid mellom arbeidstaker-organisasjoner, arbeidsgivere ogmyndigheter. I dette samarbeidetdrøftes og gis det råd om for eks -empel kvalitet på opplæringen,dimensjonering av tilbudet ivideregående skole, forskning, god-kjenning av lærebedrifter og be-hovet for læreplasser. Nasjonalt er Fagforbundet re-

presentert i Samarbeidsrådet foryrkesopplæringen (SRY) og i flere

faglige råd. Fylkeskommunen haransvaret for videregående opp-læring.

Det kan være ulike veier fram tilet nytt lærefag. Noen begynner åsnakke sammen, tolker og henterinn signaler og opplysninger fraarbeidslivet og fra statistiskmateriale om utvikling og trendernasjonalt og internasjonalt. Tariffpartene samler inn infor-

masjon som grunnlag for forslag omet nytt fag innenfor et bestemt om-råde. Det blir utarbeidet en fellessøknad som et resultat av sam-arbeidet. Søknaden må kon-kretisere framtidsmulighetene forfaget og beskrive aktuelle arbeids-områder for dem som læres opp. Et

nytt fag skal heller ikke overlappeandre eksisterende lærefag i særliggrad. Søknaden rettes til Utdannings-

direktoratet, som så tar den opp ifaglige råd. Hvis den anbefales der,blir den tatt opp i SRY. Forslagetsendes på høring før Utdannings-direktoratet lager sin konklusjon.Kunnskapsdepartementet avgjør tilslutt om det skal bli et nytt fag.

Det er rutiner for behandling avsøknader om å opprette nye

«I Norge er det over 180 mulige veier fram til en yrkeskompetanse.»

Kristine HansenRådgiver i Sektorpolitiskenhet i Fagforbundet.

Wenche Skorbakk Rådgiver i Fagfor-bundets Seksjon helse og sosial.

Fokus

hel_40-41_Layout 1 07.08.12 15.59 Side 40


lærefag. Det kreves blant annet atsøknaden må definere behov for nykompetanse, at yrkesområdet måmøte krav om både bredde ogspesialisering, og at opplæringenskal ha et omfang og innhold somskal dekkes av tre års opplæring ogett års verdiskaping. Det skal være mulig å utøve yrket

etter avlagt fag- eller svenneprøve.Derfor krever prosessen fram til ensøknad skal sendes, et bevisst, mål-rettet og nøyaktig arbeid. Rutinenelegger grunnlaget for en åpen ogkvalitetssikret prosess på veien framtil et nytt lærefag.

Ser vi på de programfagene somligger under helse og sosial, har detvært stor aktivitet i perioden 2008–2012. Faglig råd for helse- ogsosialfag laget i 2009 rapportenOpplæring for voksne i helse-arbeiderfaget. Videre skal enarbeidsgruppe evaluere kryssløp fraVg2 ambulansefaget til Vg3 helse-fagarbeider (kryssløp er det sammesom å gå fra et fag til et annet). Fagforbundet har vært pådriver

for å lage et fagbrev for portører.Det har vært satt ned en arbeids-gruppe fra partene i rådet, og det ut-arbeides i disse dager en søknad om

opprettelse av nytt fag. Fagfor-bundet har også vært representert ien arbeidsgruppe i forbindelse medStortingsmelding nr. 13 Utdanningfor velferd.

Rådet har også sett på helse-sekretærutdanningen. Endringer avoppgaver på arbeidsplassen kreverat man gjennomgår kompetanse -målene og endrer etter behov.

Fagforbundet er også med i enfaggruppe i VOX (nasjonalt fag-organ for kompetansepolitikk) omopplæringsmodeller for voksne påarbeidsplassen. Fem fylker er med iprosjektet: Hordaland, Hedmark,Vestfold, Nord-Trøndelag og Roga-land.Faglig råd for helse- og sosialfag

endrer navn fra høsten 2012 til Faglig råd i helse og oppvekst.

Illustra

sjonsfo

to: col

ourbox

.com

hel_40-41_Layout 1 07.08.12 15.59 Side 41


Kom arbeidslyst og treng deg på – og la humøret sige godt inn i smilehullene. Det kan nemlig komme godt med når nyekolleger ruller inn på nettopp din arbeidsplass. For vi kan dess-verre ikke ta for gitt at alle automatisk kommer til å like seg –og at de vil fortsette i jobben.

De har fått sin første stilling, de skal være lærlinger eller deskal ha sin første praksisperiode. Formange er det noen spennende dagersom venter nå på sensommeren. Menspenningen vedvarer ikke for alle.Altfor mange finner ut at de hellerhadde lyst til å gjøre noe annetenn å jobbe i helsevesenet.Så ta ekstra godt imot nyekolleger. Det kan bli av-gjørende for at de blirværende.

Norge kan vente seg enunderdekning av helse- ogsosialpersonell de neste ti-årene, ifølge fersk statistikk

fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Enraskt aldrende befolkning øker be-hovet for ansatte innenfor pleie- ogomsorgssektoren eller i spesialist-helsetjenesten. I 2035 vil det mangle57.000 helsefagarbeidere, 28.000sykepleiere, rundt 4000 aktivitører ogtannhelsesekretærer og nesten2500 bioingeniører, viser SSB-tall. Her må vi ta flere grep, menhvis du kan bidra til at én nykollega stortrives på dinarbeidsplass, er det en seier –hver gang.

Hele faste stillinger er et hovedgrep – for raskere rekrutteringog for å beholde kompetanse. Dessuten skal vi sikre at det ertilstrekkelig utdanningskapasitet. Dette gjelder for eksempelbioingeniører og sykepleiere.

Og sist, men ikke minst. Det finnes tusenvis av stolte helse-fagarbeidere, sykepleiere, aktivitører, tannhelsesekretærer ogbioingeniører over hele landet, stolte ansatte som er gode am-bassadører for nye kolleger og for dem som vurderer en jobb ihelsevesenet.

Velkommen på jobb!

Ta ekstra godt imot nyekolleger. Det kan bli avgjør-

ende for at de blir værende.

Fagforbundets Seksjon helse ogsosial (SHS) arrangerer sinførste landskonferanse forvernepleiere og andre med -lemmer som arbeider medmiljøterapi og målrettet miljø-arbeid 24. og 25. september.Deltakerne får presentert

ulike former for målretta miljø-arbeid som gir gode tjenester.Men alle skal også få sjansen tilå delta aktivt ved å dele tankerog erfaringer fra egen arbeids-hverdag.

Blant spørsmålene som blirtematisert er: Hvordan brukerman standardiserte metoder ogmåling av effekt på en godmåte? Hva er egentlig mageføl-else, sunt folkevett og skjønn?Ved å åpne for en vitenskaps-

filosofisk diskusjon, håper SHStil å stimulere til læring og nyeideer for både innledere ogdeltakere. Stein Evensen,Kenneth Larsen, Marit ElinHansen og Lars Gunnar Lingåser blant innlederne. KES

På jakt etter kvalitet

20 år etter HVPU-reformen

Seksjonsleder

KJELLFRID T. BLAKSTAD

Hordaland SHS arrangererlandskonferanse om hvordandet var, hvordan det er oghvordan vi ønsker at livet skalvære for personer med ut-viklingshemning. RaymondTurøy, nestleder i SHS, er en avinnlederne. Også Tor Visnes(styreleder i SOR), Anna

Kittelsaa (seniorforsker i Naku)og Tommy Strøm (forsker vedNordlandsforskning) skal infor-mere og tenke høyt om skole,bolig, arbeid og fritid formennesker med ekstra hjelpe-behov.Konferansen blir arrangert i

Bergen 10. og 11. oktober. KES

SHS arrangerer sin sjette sam-spillkonferanse for helsefag-arbeidere og sykepleiere. Førstedag er felles, mens andredagen er sykepleierne for segselv. Det samme er hjelpeplei-erne, omsorgsarbeiderne oghelsefagarbeiderne.Tema for årets samspillkon-

feranse er status i samhand-lingsreformen, samspill og

oppgavefordeling mellomhelse - personell, etiske ogkulturelle forhold mellompasienter og personell, fore -byggende tiltak og egen-omsorg, utfordrende atferd og flerkulturell kompetanse.Konferansen arrangeres

sammen med Fagakademiet iTrondheim 16. og 17. oktober.

KES

Styret i Seksjon helse og sosial (SHS) roser alle som har bidratttil godt gjennomførte fylkeskonkurranser i helsearbeiderfaget.Samtidig oppfordrer de flest mulig til å sette av dagene for åoppleve Yrkes-NM på Lillestrøm fra 31. oktober til 2.november. SHS-styret gleder seg til å se mange unge yrkes-utøvere i sving på scenen og håper mange ungdommer,medlemmer og tillitsvalgte har anledning til å komme.Yrkes-NM og Utdanningstorget blir større enn noen gang. Det

er satt av 24.000 kvadratmeter til arrange mentene totalt. KES

NM på Lillestrøm

Samspillkonferansen 2012

hel_42_Layout 1 15.08.12 08.41 Side 42


Hun er skremt av det som komfram i debatten om arbeids-livsmeldinga, som ble be-handlet i Stortinget rett før

sommeren, men ikke overrasket.De borgerlige partiene, med Frem-

skrittspartiet og Høyre i spissen,ønsker å uthule arbeidstids-bestemmelsene i arbeidsmiljø -loven, de går til angrep på detorganiserte arbeidslivet gjennomå svekke fradragsrettighetene, ogde vil åpne opp for midlertidigeansettelser i et helt annet omfangenn det som er tillatt i dag.

– Spesielt kombinasjonen medsvekkede arbeidstidsregler og økt ad-gang til midlertidige ansettelser vilføre til et tøffere arbeidsliv for alle,og gi en større fare for sosial dump-ing. Dette viser i klartekst hva enborgerlig regjering vil gjøre mednorsk arbeidsliv, sier Nord.

Heltid

annet om arbeidet med å bekjempe ufrivilligdeltid.

– Arbeidslivsmeldinga lister opp mangeviktige tiltak som vi er enig i. Nå er det viktigå gå fra ord til handling, og her håper jegmeldinga blir et godt verktøy, sier MetteNord.

Blant annet ønsker departementet åevaluere hvordan arbeidsgivere brukermuligheten til å påberope seg ulempe forvirksomheten for å si nei når ansatte vil

bruke fortrinnsretten til å få utvidede stil-linger.

– Dette er veldig viktig, under-streker Nord. – Det er ikke de ansatteog tillitsvalgte som skal bevise at detgår an å organisere arbeidet med helestillinger. Hvis arbeidsgivere menerdette vil gi en vesentlig ulempe, så erdet opp til dem å bevise det.

Mette Nord er fornøyd med atmeldinga legger opp til at ansatte som

jevnlig arbeider ut over egen stillings-prosent kan få rett til å utvide stillingeni tråd med hvor mye de faktisk arbeider.Hun er også fornøyd med forslaget om åinnføre drøftingsplikt med tillitsvalgte nårdet er snakk om å bruke deltidsstillinger.

Bærekraftig arbeidsliv– Det er viktig å se på sammenhengen mel-lom et bærekraftig arbeidsliv for alle, og

den mangelen vi har på kvalifisertpersonell i spesielt helse- om omsorgs-sektoren. I kvinnedominerte yrkersliter vi i tillegg til ufrivillig deltidmed høyt sykefravær og tidlig ut-støting fra arbeidslivet. Selv omdette er problemer knytta tilkvinnedominerte yrker, er detikke kvinnene som erproblemet, men arbeidetskarakter og måten det er or-ganisert på, sier Mette Nord.

– Både Høyre og Fremskrittspartiet ønsker å framståsom arbeidstakernes gode venner. I debatten omarbeidslivsmeldinga viste de imidlertid sitt sanne ansikt, sier Mette Nord, nestleder i Fagforbundet.Tekst: PER FLAKSTAD

– Høyresida visersitt sanne ansikt

Selve meldinga synes huninneholder mye bra, blant

IKKE ARBEIDSTAKERVENNLIG:Nestleder i Fagforbundet, Mette

Nord, er bekymret over hvordan deborgerlige partiene vil svekkearbeidstakernes rettigheter.Fo

to: T

rond

Isakse

n

fel_HELSE_43_Layout 1 15.08.12 14.30 Side 43


FotoreportasjenFoto: WERNER JUVIK Tekst: MARTINE GRYMYR

SMUGTITT INN I FRAMTIDA: – Vi stiller i dag som pensjonistutvalget i Fagforbudet. Vi skal jo være med til the bitter end,sier Lene Myrstad og Isabel Trustrup. Resten av ungdomsgjengen fra Møre og Romsdal tolket kostymefestens framtids-tema som spøkelse, robot, brud, hjelpepleier, 40-årskrisa og den litt mer uvanlige «fyr med en trakt festet i bakhodet».

fel_HELSE_44-49_Layout 1 15.08.12 14.27 Side 44


LUNSJ: Både Angelica og pappa Geir Ove Thorbjørnsen var begeistretfor serveringen. I tillegg til det 18 måneder gamle sjarm trollet,deltok fem relativt nyfødte babyer på konferansen.

IDYLLISK: 250 medlemmer deltok på Fagforbundet Ungdomssommerkonferanse på Justissektorens kurs- og øvingssenter i Stavern.

Framtidas fagfolkFor noen ser kanskje framtida dyster ut.For Fagforbundet Ungdom ser den utsom både pølser og pensjonister. Påårets sommerkonferanse i Stavern vartemaet Ta framtida tilbake.



Fotoreportasjen

KAMPÅND: Konkurranseåndenvekker lidenskap på tvers

av landegrensene. Unge fag-forente fra Norge, Sverige,Danmark, Russland og Pale -

stina ga alt i volleyball-turneringen.

Alle kjenner en transe, derevet bare ikke hvem det er.

Randi Beate Stensrud

LEVENDE BOK: Transvestitt Randi Beate Stensrud stilte somlevende bok i Norsk Folke hjelps menneskebibliotek.– Mann, kvinne…en eller annen plass mellom der flyter jeg. – Har du to forskjellige par briller, da?– Nei, jeg har sju!


SAMARBEID: Det går med mange appelsiner og yoghurtbegrefor å mette 250 sultne deltakere.

AMBISIØS LEDER: – Sammen skal vi ta framtida tilbake! Leder avFagforbundet Ungdom, Ola Harald Svenning, hadde klare ambi-sjoner da han åpnet årets konferanse.

TØFF HISTORIE: I Norge, hvis myndighetene gjør en feil, kan dukritisere dem. I mitt land, hvis du sier noe som helst kritisk, enderdu opp i fengsel.Tårene rant hos tilhørerne som fikk et lavmælt, men sterkt inn-

blikk i hverdagen til papirløse Dawit fra Etiopia.

Foto: M

arius Nyheim Kristoffersen




Fotoreportasjen

– Vi så en indianer utenforher, hva kan det bety?– Ikke vet jeg; vi så en kylling i stad, også.– Ja, men det forklartehan med at det varframtidas mat.

FINT MASKINERI: – Nå må dere ikke komme borti strømførende ting, sier Synøve Lie. Kveldens tema erframtida, og farene er mange for den som går kledd som robot. Kanskje var det derfor de var i fåtall underkostymefesten?



FESTBREMS:«Framtida er av-lyst.» Ikke alle lar

seg rive med i denelleville kostyme -festen. Midt i all

moroa er det noen som gjør sitt

ypperste for å være festbrems.


LEGEHJELP: Det blir stadig færre jobber i helse-sektoren, med alle nedskjæringene. Lederen oglegen George Papadakis snakker svensk, og hanhar planer om å søke jobb i Skandinavia.

HELSEKØ: Køene utenfor legenes gratis-mottak for papirløse flyktninger vokser.Andelen grekere som søker behandling,har steget fra nesten null til 20 prosentsiden 2011.


Iden bortgjemte Sapfousgaten i Aten venter enstor folkemengde. Arbeidsløse, rusmis-brukere, barn og gamle står alle i kø tilpoliklinikken som tilbyr gratis primærhelse-

tjenester og medisiner til utsatte grupper. Da mottaket ble etablert i 1997, var det først og

fremst flyktninger som ikke har papirene i orden,som henvendte seg til mottaket. I dag er 20 prosentav dem som søker hjelp, greske statsborgere.– Det er et nytt fenomen. Når grekerne blir

arbeidsløse, mister de sykeforsikringene sine. Selvblant dem som har forsikring, er det mange somikke har råd til pasientavgiften på fem euro, sier George Papadakis, leder ogmedisinsk ansvarlig lege.

Behandling i høyt tempoGeorge Papadakis snakker svensk.Han har studert svensk på uni-versitetet, og sikter mot legejobb iSkandinavia i framtida. Men førstskal han avslutte diabetesforskningensin, og akkurat nå trengs han i Aten.Han er den eneste lønnede ressursen påpoliklinikken. Alle andre jobber som frivillige.Korridoren utenfor det trange undersøkelses-

rommet er fylt til bristepunktet av folk som venter.I det uventilerte mottaksrommet behandler syke-pleiere mennesker i høyt tempo, på to brisker for

å gjøre ventetiden så kort som mulig. Legen skriversmå resept lapper uten å vite nøyaktig hva som forøyeblikket er tilgjengelig på apoteket. Farmasøytenekspederer fra et krypinn i trappegangen hvor detstår stabler med esker – for det meste medisinermed kort holdbarhet som er donert av privat -personer og andre apotek.

Frivillig innsatsFolk er vant til å vente i Hellas. De mangestreikene lammer hele Aten.– På grunn av streikene er det ofte vanskelig for

oss frivillige i å komme oss hit i tide. Menpasientene er like mange som van-lig, siden de kommer hit til fots,sier sykepleier Laura-Lee Walgatefra Storbritannia.Hun vil jobbe som frivillig til

den greske partneren hennes erferdig med studiene sine.– Vi ser hvordan behovet eska -

lerer med krisen. På denne måtenkan jeg gi et lite bidrag som likevel

har stor betydning for pasientene.Personalet må ofte benytte seg av sine egne nett-

verk for raskt å fremskaffe nødvendige papirer, ogfor å hjelpe pasienten videre til spesialistbehand-ling. Nylig dukket det opp en pasient fra Somalia,med svært alvorlig koldbrann i foten.


Stadig lengre køer snirkler seg mot Médecins du Mondes poliklinikki sentrum av Aten. Gratismottaket er rettet mot papirløse flyktninger,men besøkes nå i stadig større grad av desperate grekere.Tekst: MARTIN ROSENGREN Foto: LARS NYMAN

Krise på helsa løs

«Når grekerneblir arbeidsløse,mister de syke-forsikringenesine.»

Lege George Papadakis

KØER

HJELP Å FÅ: Sykepleiere behandlermennesker i høyt tempo på tobrisker i det uventilerte mottaks-rommet.

<

i skyggen av hellaskrisen



– Mannen hadde tatt seg den siste delen til fots,fra Istanbul hit til Aten. Det er utrolig hvamennesker er villige til å tåle i sin streben etter åskape seg et bedre liv, sier Laura-Lee Walgate.

GalgenhumorAnnie Okobia kommer opprinnelig fra Nigeria, og er halvveis gjennom sykepleierutdanningen.Arbeidet som frivillig gir henne unike erfaringer.– Pasientene er desperate. Når vi henviser dem

videre til en annen bydel, innvender de at de ikkehar råd til bussbillett. Vi ser mye elendighet somingen andre ser. Og humor, galgenhumor og godtsamhold er nødvendig for at det skal fungere, sierAnnie Okobia.Farmasøyten kommer inn med to esker Cialis

som noen har donert. George Papadakis stikkerdem straks unna i den øverste skrivebordsskuffen.– Søndagens party er reddet! Det er da vi tar imot

diabetespasientene. De har ofte problemer medpotensen, forklarer han.

Turistene skygger unnaSelv akuttilfeller søker seg ofte hit til poliklinikken.Uten penger og uten telefon trenger de ofte hjelpmed å tilkalle ambulanse på et fremmed språk.Via den smale Sofokleousgaten, rett rundt

hjørnet fra mottaket, er det kort vei til Omonia, etav de viktigste knutepunktene i hjertet av Aten.Turister som finner veien til den skyggefullesidegata, pleier raskt å vende tilbake til Omonia.En metadonklinikk har åpnet i området, og herbytter kirken og kommunen på å servere varm mattil den voksende skaren av sultne mennesker.

I den lange køen til det ene suppekjøkkenet opp-står det et rykte om at det andre kjøkkenet skalåpne først. Kappløpet er i gang, og ender i et stygtgruppeslagsmål. Et hverdagsbilde for butikkeiernepå den andre siden av gata. De tar ingen notis avdramatikken.

Økte motsetningerHellaskrisen, som de fleste kriser, øker motset-ningene mellom ulike grupper i samfunnet.Demonstranter og opprørspoliti har blitt hver -dagen i Aten. Krigslignende scener har med jevnemellomrom utspilt seg rundt parlamentet ogSyntagmatorget.Grekerne sjokkerte seg selv og omverdenen da

det ble klart at det nynazistiske partiet «Gyllentdaggry» hadde fått hele sju prosent av stemmeneved valget i mai. Mat, bolig, bensin og medisin – alt koster om -

trent like mye som i Sverige. Men grekerne må nåklare seg med en tredel av en svensk lønn, samtidigsom skatter og andre avgifter økes.

Ute av funksjonMédecins du Monde i Hellas kjemper for i detminste å få delfinansiering eller prosjektmidler fraoffentlige greske instanser eller EU.Flyktninger, hjemløse, rusmisbrukere, barn og

fattige – de aller mest utsatte – kan søke om «pink-card» som gir rett til gratis primærhelsetjeneste iHellas.– Problemet er at krisen setter alt ut av funksjon.

Ikke noe fungerer lenger slik lovstifterne tenkte segi utgangspunktet, sier lege George Papadakis.

MÉDECINS DU MONDEOrganisasjonen Médecins duMonde (MdM), med hoved -kontor i Paris, driver 185internasjonale helseprosjekter i64 land og 171 nasjonalehelseprosjekter i 14 land(2010). MdM ble stiftet i 1980,da 15 leger brøt ut av organisa-sjonen Leger uten grenser.

Mottaket i sentrum av Atendrives for tida på ideell basis ogved hjelp av donasjoner. Virk-somheten omfatter et 60-tallsfrivillige med leger, sykepleiere,barneleger, jordmødre, psyko-loger, tolker, sosialarbeidere ogfarmasøyter, som behandleromkring 100 pasienter omdagen.

MdM driver ytterligere tremottak i Hellas – i Perama,Thessaloniki og i Chania påKreta.

HUMØRSPREDER: FireårigeMamadjan virker urolig underpappaens besøk på mottaket.Men da undersøkelsen er over,vinker han glatt til alle og hilsermed høy stemme «goodbye».

Krise på helsa løs



TARIFF

Pyrrhosseier forVardø kommune Hovedinntrykket er at stor-streiken i offentlig sektor fore -gikk på en sivilisert måte. Deter imidlertid eksempler på detmotsatte. Et slikt selsomt ek-sempel står kommuneledelsen iVardø kommune for. Som Fag-bladet har omtalt i flere nett-artikler, ble barn av streikende iFagforbundet ekskludert frabarnehageplass med den be-grunnelse at foreldrene ikkehadde det samme behovet forbarnehageplass som andre for-eldre. Fagforbundet mener atdenne praksisen er usaklig ogdiskriminerende. Kommunens rådmann be-

svarte ikke brev fra forbunds-advokatene. Begjæring ommidlertidig forføyning ble sendttil tingretten om morgenen 5.juni. Før retten rakk å ta stillingtil de rettslige spørsmålene, blestreiken avblåst. Forbunds-advokatene tok om morgenen6. juni kontakt med retten ogkommunens advokat og ori-enterte om at saken ville blitrukket fordi streiken ble av-sluttet. Til tross for dette insi -sterte kommunen på å inngitilsvar – som på dette tids-punktet ikke var sendt – og tilalt overmål kreve saks-kostnader med 7700 kroner.Under disse omstendigheter

valgte tingretten å falle ned pålovens hovedregel; nemlig atkommunen formelt sett haddevunnet saken når begjæringen

ble trukket før retten rakk årealitetsbehandle saken.Under en streik kan det gå

hardt for seg. De fleste arbeids-givere følger spillereglene, og«slåss med blanke våpen». Nårstreiken er over, er det tid for ågjenopprette relasjonene påarbeidsplassen. Vardø kom-munes opptreden under ogetter streiken er intet eksempeltil etterfølgelse. Hvor ble det avdet forstandige skjønn, og hvorvar den rasjonelle rådgiv-ningen?

Børge Benum, forbundsadvokat i Fagforbundet

MIDTØSTEN

Israel ogfolkeretten Norsk Folkehjelp og Fagfor-bundet har kommet med enrapport om Israels påståttebrudd på folkeretten. Den skaldanne grunnlag for boikottil-tak. Israel framstår her som enamoralsk nasjon som negli-sjerer internasjonale lover. De viktigste folkerettslige av-

taler og konvensjoner er:Balfour-deklarasjonen som ble

videreført i San Remo-avtalenmed Folkeforbundets tilslut-ning i 1922, om å sikre jødeneet nasjonalt hjemland, detsåkalte Palestina-mandatet,som inkluderer Vestbredden.Dette ble stadfestet i FNs ar-tikkel 80, og er ikke endret.FNs delingsforslag fra 1947 bleakseptert bare av Israel, ara-berne gikk til utslettelseskrig.Siden har det bare vært våpen-hvilelinjer, ikke grenser. De skaldet forhandles om i henhold tilFNs resolusjon 242, som ikkegir støtte til oppfatningen om atIsrael opprettholder en «ulov-

Debatt

Den vestlige verdens størsteunnlatelsessynd under andreverdenskrig var at vi ikke be-skyttet jødene mot nazistene. Den største unnlatelsessynd

etter den andre verdenskrig erat vi ikke har greid å skaffe

palestinerne en egen stat. I1946–1948 jaget Israel, «Gudsutvalgte folk», palestinernefra det landet de trodde varsitt, med Vestens applaus.Hva galt hadde de gjort? Vedlagte dikt er et forsøk

på å gi palestinerne ethåp. Jeg tror det er skrevetav Gud. Det er tydelig at hanlider valgets kvaler mellom åtekkes RV og det altfor israel-vennlige USA.

Lorns Olav Skjemstad

MIDTØSTEN

Unnlatelsessynder

Livsmotets symbolI hagen min blomstrer det løvetannså gule og vakre det knapt kan gå an,men samfunnet sier, den planten er stygg,den planten skal aldri få føle seg trygg.

Så må jeg da kjæreste gullblomsten min,du som kan bli til den søteste vin,klippe deg ned, selv om du er vakker,for samfunnets mening – jeg føler de snakker.

Da kvesser jeg sigden på slipestenog meier dem ned, hver eneste en.Men tredje dagen på samme tid,står løvetannblomstene like blid.

De nikker og smiler og er uten nag, så lenge de lever fra dag til dag.De viser et livsmot med viljen og gløden, de er som et symbol på livet mot døden.

For livet skal seire og døden vike,og løvetannloven skal styre vårt rike:En løvetann knuses av ondskapens hæl,tre kommer tilbake med enda mer tæl.

Om tre skulle knuses, så kommer det ni, for løvetannloven står livsgnisten bi.Til slutt skal vi feire vår løvetannseier,og ingen skal knuse den blomst ingen eier.

Illus

trasjons

foto

: colou

rbox

.com

Fagbladet nr. 6/7 2012

<



Debatt

lig okkupasjon». Og endelig:Fordi FNs erklæring omurfolksrettigheter fra 2007 ikkegjør unntak for jøder, har deenda et folkerettslig grunnlagfor å bosette seg i Judea,Samaria og Øst-Jerusalem. De «ulovlige bosetningene»

beslaglegger 1,1prosent av Vest-bredden iflg. palestinernes sjefs-forhandler, Saeb Erekat. ForIsrael har de stor sikkerhets-strategisk betydning. Det dreierseg ikke om kolonisering. Siden1993 er det ikke bygget eneneste ny bosetning og helleringen geografisk utvidelse av deeksisterende ifølge Barry Rubin,redaktør for Middle EastReview of International AffairsJournal.Viseutenriksminister Danny

Ayalon forklarer i en seks mi-nutters video Israels oppfatningav folkeretten. Hvem har rett,viseutenriksministeren ellerNorsk Folkehjelp og Fagfor-bundet? Israel er gjenstand for en ny

rettsorden: Når et land angriperIsrael og blir slått militært, skalangriperen ha tilbake alt som ertapt. Angrep på Israel er risiko-fritt. Etter denne rettsordenskulle Tyskland hatt tilbakeområder f.eks. fra Polen. Israelerne river palestinske,

men også israelske hus som erbygget ulovlig. Jøder kjøpteland av araberne i det som nåer «okkupert område» tidlig på1900-tallet, men også senere,før salg til jøder medførte døds-straff. Når ble det folkeretts-stridig å kreve disposisjonsretttil egen eiendom? Foreliggerdet en særlov for jøder?Rapporten nevner Israels

militære kontroll av palestinere,som også anses som folkeretts-stridig. Nå har Israel forpliktetseg til å sørge for sikkerhet, roog orden i området de kon-trollerer i henhold til Oslo-av-talen. Denne kontrollen haravverget mer enn 500 terror-

angrep, f.eks. eksplosiver gjemti ambulanser. Likevel er 1557mennesker blitt drept og 17.000skadet, mange av deminvalidisert de siste 15 årene. Ettersom Norsk Folkehjelp

og Fagforbundet hevder det erulovlig å hindre terror, må detvære menneskene som rammes,som er ulovlige. Er Israel enillegal nasjon? Jødene, som nåblir hetset verden rundt, er deen illegal folkegruppe? Hvisikke, hvor skal de kunne bo i

trygghet for sine liv? I Israelføler halvparten av befolk-ningen i dag sin eksistens truet.Er det slik de skal ha det? Skalbussene og kjøpesentrene i TelAviv fortsatt være bombemål?Norske bedrifter synes å værevillige til å bidra til det, ettersterk tilråding fra Norsk Fol-kehjelp og Fagforbundet. Slikde forstår folkeretten, er den enselvmordspakt.

Kjell Ove Kleivenes, leder Med Israel for fred, Molde og omegn

MIDTØSTEN

Er Israel virkeligen okkupasjons-makt?Etter å ha lest om Liv Tørres iNorsk Folkehjelps engasjementi Fagbladet nr. 4, er jeg mildtsagt opprørt. Når en personsom skal være leder av enhjelpeorganisasjon ikke harmer historisk kunnskap om Israel, vil jeg gi følgende råd: Ta

BARNEVERN

Vi vil ikke være en del av en offentlig omsorgssviktHelsetilsynet sier det, Riksrevisjonen, Fylkes-mannen – om og om igjen. Barn som utsettesfor forhold som kan skade deres helse og ut-vikling, får ikke den hjelpen de trenger. Evalueringen av forvaltningsreformen fra

2004 sier at vi trenger nok en omorganiseringfor å finne harmoni og balanse mellom stat ogkommune. Det tilrådes at kommunene skalslås sammen til større enheter, i interkom-munale samarbeid. Fellesorganisasjonen (FO)roper etter lenger og lenger utdanning. Dettekan være både vel og bra.

Men. Jeg har jobbet 40 år i ulike stillinger iden kommunale barnevernstjenesten. Jeg harerfart at vi ikke kan organisere oss bort fra atbarnevernsarbeid er vanskelig, og at det tar tid. Når en ansatt har ansvar for opptil 30 barn

og familier i nød, så gjør det noe medkvaliteten på arbeidet. Det er en uholdbarsituasjon – uansett om man har videreutdann-ing eller ikke. Det er en uholdbar situasjonom man er i et stort eller lite fagmiljø. Dette eren uholdbar situasjon – uansett om kommuneog stat krangler eller samarbeider. Og ofte gjørvi vel begge deler. Det er et paradoks at barnevernsledere som

har ansvaret for at barna får hjelp, lar detteskje. At fylkesmennene som skal se til at kom-munen følger loven, lar dette skje. Det er etparadoks at Statens helsetilsyn, som har detoverordnede faglige tilsynet med barneverns-tjenesten i den enkelte kommune, lar detteskje.Den kommunale barnevernstjenesten er

kraftig underbemannet og mangler modig fag-

lig ledelse. Dette er viktige grunner tilproblemene vi står overfor. Jeg utfordrer Fagforbundet til å gjøre noe

med denne situasjonen. Til å kjempe fram engod norm for bemanning i barnevernstje-nesten og et krav om opplæring avbarnevernsledere. Til å kjempe for at de an-satte i tjenesten får tid til å gjøre jobben sinskikkelig. Tid til å motta jevnlig veiledning ogdelta i fagutvikling. Tid til å utvikle seg tilgode, trygge og erfarne barnevernsarbeidere. Jeg oppfordrer mine kollegaer til å stoppe

opp og til å si ifra når de ikke rekker å gjøredet de skal. Det vi ser trengs. Meld avvik. Siifra. Vår lojalitet skal først og fremst ligge hosbarna. Vi vil ikke lenger være en del av en offentlig omsorgssvikt.

Torill Sakken Olsen, sosionom og medlem i Fagforbundets faglige arbeidsgruppe for barnevern

SI IFRA: Det er barna som fortjener vår lojalitet i barnevernssaker, mener Torill Sakken Olsen.

llustrasjon

sfot

o: colou

rbox

.com



fram historiebøkene og les omIsrael. Les synspunktene tilbåde Israels venner og fiender.Først da kan du gjøre deg oppen objektiv mening.Før 1967 var Vestbredden

under jordansk styre og Gazaunder egyptisk styre. Før seks-dagerskrigen i 1967 hørte vialdri at verken Egypt ellerJordan var okkupasjonsmakter.Men da Israel tok tilbake disselandområdene som er gammeltisraelsk land, ble Israel etterhvert stemplet som okkupant.Det er derfor meget urovekk-ende at både Norsk Folkehjelpog Fagforbundet går inn for åstøtte Vita-kjeden i å boikotteisraelsk kosmetikk som erprodusert på Vestbredden.Israel har en lang historie bak

seg. Ordet Palestina er funnetopp av den romerske keiserHadrian i år 135 f.Kr. Det erogså meget tragisk at Israel,som er Midtøstens enestedemokrati, så å si alltid skalhenges ut som den store styggeulven. Hvis en retter et blikk påmange av Israels naboland, vil

man registrere at de burdeboikottes lenge før Israel.Jeg vil også spørre hvorfor

ikke Norsk Folkehjelp ellerFagforbundet boikottet Sovjet-unionen etter andre verdens-krig? Under hele kommunist -perioden ble menneske -rettighetene krenket gang pågang. Dessuten okkuperteSovjetunionen de baltiskelandene i over 50 år. Hvorforløftet dere ikke så mye som enfinger for å hjelpe Estland,Latvia og Litauen?I 1950 okkuperte Kina Tibet.

Jeg syns Norsk Folkehjelp ogFagforbundet kunne la Israelvære i fred og heller boikotteKina for å understreke at det eruakseptabelt å okkupere etnaboland. I stedet for å øde-legge for Israel, bruk hellerkreftene på å hjelpe land somTibet til å få sin frihet tilbake.Vil slutte med å sitere Arnulf

Øverland: «Du må ikke tåle såinderlig vel den urett som ikkerammer deg selv.

Jan Halvorsen, Vanse

MIDTØSTEN

Israel strafferkollektivtHva er en palestiner verdt? Deter det betimelig å spørre om nåren ser hvordan israelskemyndigheter straffer palestinerekollektivt, så som med bort-føringen av den israelskesoldaten Gilad Shalit.Muligheten til å ta studier

ved universitetet og artium erblitt suspendert siden 2011, såvel som tilgangen på bøker ogskrivesaker. Dette er reaksjoneretter bortføringen av den isra -elske soldaten. Israel drivermed kollektiv straff, noe som erbrudd på menneskerettighetene.I tillegg har fengselssystemet

Shabas nylig innført bøter pårundt 650 kroner for ethvert

brudd på fengselets regler – i til-legg til de sedvanlige straffenesom isolat og besøksforbud.Bøtene er blitt en fast del avsystemet de siste årene for åutarme de palestinske selv-styremyndighetene.Fengselsmyndighetene for-

søker også å forverre splittelsenfra 2007 mellom Hamas ogFatah. De har plassert fangertilknyttet de religiøse partieneog de politiske partiene i egne,atskilte avdelinger.Denne kollektive straffen av

palestinere, som regel uten lovog dom, bryter med mennes-kerettighetene. Dessverre erdette til forveksling farlig nærdet tidligere apartheid-styret iSør-Afrika. Det er på tide at noen sier

rett ut at dette er en etnisk diskriminering av palestinere.

Arnstein Vada

– Vi ser på det alle sammen, fortellermamma begeistret. – Heldigvis ringte Mie og minnet meg

om at klokken er 17.00, sier hun fornøyd.Jeg har etter hvert vendt meg til å ringe

før fem, eller etter klokka seks. Jeg vil joikke forstyrre ettermiddagens høyde -punkt. – Vil ikke du se det? spør mamma

undrende.Inni meg stønner jeg. Jeg gjesper ved

tanken på de langtekkelige scenene. Jeghusker godt da Derrick regjerte på fre-dagskvelden. Men forrige århundresspenningsfilm har mistet grepet på meg;mine medievaner har forandret seg. Det har ikke Derrick. Han fortsetter å

gå inn en dør og filmes i det han kommerut på andre siden. Så håndhilser Derrickmed «Guten Tag» på mistenkte, vitner ogmordere. Og vi får se og høre at mis-tenkte, vitner eller morderen håndhilserog nikker tilbake. Så sier kanskje Derrick: Høren Sie

bitte, ich habe eine Frage. Og så stillerhan mistenkte, vitner eller morderen etspørsmål. Og sakte, sakte, sakte, mensikkert, nøster han opp hele kriminal -historien. Det har han gjort i 281 episoder. Nå

gjør han det i tredje reprise.Og blir gjenkjent og elsket. Når Dags-

revyens nyhetsglimt blir korte og umuligeå dekode for en sviktende hjerne, da er

det godt å følge Derrick rolig inn og ut avdører.Dessuten er det sosialt å vite at både

Mie, Minni-Lise og Else-Marie ser detsamtidig. Derrick er 80 åringenes sosialemedium.Mon tro hva som blir mitt?Facebook? Twitter? Frustrerte fruer? Eller kanskje blir det Derrick for meg

også? I sjette reprise?TITTI BRUN

PS Til dere som ikke vargamle nok til å se detektimenpå NRK (mellom 1977 og 1999):Derrick er den mest populæretyske kriminalserie noensinne.

Kriminell mimring

SI DET I FAGBLADETDette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte imanuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.Send debattinnlegg til [email protected] eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.



«Det er den lille bonden som er taperen i verden,»skrev Rolf Jacobsen for tre tiår siden. Denne vårensa den lille bonden ifra.

Nok er nok, mente bondelederneog brøt forhandlingene med de rød-grønne i årets landbruksoppgjør. Detok med seg koner (eller ektemenn),mødre og unger – med og uten odel– inn til Oslo og sa ifra: Det er såenkelt som at det må lønne seg åprodusere mat. «Velkommen til bords» kalte

regjeringen stortingsmeldingen omlandbruk som ble lagt fram like førjul, og som ble vedtatt i Stortinget i vår. Bøndene mente det var for lite på tallerkenen da regjeringeninviterte til forhandlingsbordet.Ambisjoner om økt norsk mat-produksjon, og vyene om at jo flerevi blir, jo mer mat skal vi dyrke framselv, syntes umulig å oppnå. Løftetom at inntektsmulighetene i land-bruket skulle vokse, var ikke til åkjenne igjen da det ble snakk omkroner og øre.

«Jeg ønsker meg en bondegårdmed traktor og med plog,» sang vipå barneskolen. Jeg kommer fraStange i Hedmark. Jeg har plukketstein og poteter for 50 kroner itimen på gårdene i nærheten, oghusker følelsen av å gå der i åkerenog tenke på alt jeg kunne kjøpe hvisjeg plukket en time til, og kanskjeenda en...?Jeg har forbanna lukta av gjødsel

om våren. Jeg har gått på en skoleder vi i en alder av åtte år haddelandbrukspraksis – og fikk dyrkevårt eget korn som vi lagde mel ogderetter flatbrød av, og som vi stolt

kunne servere foreldrene våre medselvristet smør og egenprodusertost. Som femten–sekstenåringer ble

vi alle sendt til gårdsbruk rundtomkring i landet for å være med pådrifta – og vi fikk oppleve kalving,tramping av høy i siloen og råmelk -pannekaker til middag. Jeg har fåttmed meg respekten for bondenhjemmefra.

Jeg håper jeg ville vært opptattav maten vår og hvor den kommerfra selv om jeg ikke hadde hatt enskolevei der vi kunne gå på ski overjordene vinterstid (det var dengangen det var virkelig mye snø omvinteren). For spørsmålet om hvormaten vi spiser kommer fra, hvor -dan den blir laget og hvordan denskal lages i framtida, er et av deviktigste spørsmålene i vår tid.

Diskusjonen om matproduksjon i Norge begrenser seg i stor grad til debatter om lavkarbo og hva vibør putte på grillen. Det blir mat-krise når det ikke er nok smør til små kakene i førjulstida. Men matproblemene våre kan bli størreenn som så etter hvert. Selvfølgelig – som så ofte ellers –

er det neppe vi i Norge som må gå

sultne til sengs først, men å sikremat nok og at den spres dit dentrengs, er et felles ansvar heller ikkevi kan fraskrive oss. Allerede i dager tallene svimlende: En milliardmennesker sulter; hver dag dør20.000–30.000 mennesker av sult og sultrelaterte sykdommer, og avdisse er 14.000 barn under fem år.Det er trist lesning, og det er etskremmende dårlig utgangspunktfor framtida.

Før jul passerte vi sju milliardermennesker på jorda. Ved midten avdette århundret ligger vi an til åvære ni milliarder, og anslagenetilsier at vi må øke matproduk-sjonen i verden med 70 prosent forå sikre mat til alle. Det skal skje i ei tid der natur -

ressurser er under press – enten deer over eller under vann – og der

klimakrisa mange steder gjør detumulig å dyrke den samme matensom tidligere. Det betyr at vi mågjøre ting annerledes. Fisker vi havet tomt nå, hvor skal

vi da i framtida hente maten?Bygger vi ned matjorda vår medkjøpesentre og bilveier, hvor skalframtidas mat komme fra? Slippervi oljeindustrien til i fødestua for

Gjesteskribent

Ingeborg GjærumMiljøverner, student og rådgiver i Burson-Marsteller.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

HannahWozene KvamArtist, skribent og slam-poet. Medlem avgruppa Queendom.

Hans Olav LahlumHistoriker og forfatter,kommentator og debattant.

MohammedOmerJournalist og fotograffra Gaza.

Da bønda kom til by’n

«Mens besteforeldrene våre brukte 40prosent av sin inntekt på mat, bruker vi i snitt 11–12 prosent.»



den siste store torskebestanden iverden, som ligger på den smalesokkelen utenfor Lofoten, Vester -ålen og Senja, hvor skal vi da fåtorsk fra?

«Det er ofte en hyggeligsammen heng mellom mat som er isesong, mat som har minst miljø-belastning, og det som smakerbest,» skriver Marte – ei av Natur -vernforbundets lokale helter på sinblogg. Bosatt i Kristiansand har huni hele mai kun spist mat fra Sør-landet; det samme gjorde hun enmåned sist høst. Den første dagen gikk det i vass-

graut, blomkålsuppe og tomatsalat.Men som Marte skrev i bloggen sin:Herfra kunne det bare gå oppover.

Og om det gjorde! Marte beskriverasparges, blåskjell, breiflabb oghønsefrikassé – og andre herlighetersom smaker både for tunga og formiljøet.

Alle kan ikke leve kun på lokaleressurser. Alene kan vi ikke hindresultkatastrofer – og selv med øktnorsk matproduksjon, vil verdensmatproblemer fremdeles væreenorme. Det betyr imidlertid ikke atvi ikke har ansvar eller at vi ikkekan bidra. Som fagbevegelse og miljø -

bevegelse kan vi delta i debatten.Som enkeltpersoner kan vi støtteopp om organisasjoner som jobberfor en verden med færre sultne, ogvi kan velge framtidsrettet og

miljøvennlige varer når vi fyllerhandlekurven.

Før vi klager over dyr mat, kan viminne oss selv om at mens bestefor-eldrene våre brukte 40 prosent avsin inntekt på mat, bruker vi i snitt11–12 prosent – og at vi i dettelandet tar oss råd til å kaste 500.000tonn mat til en verdi av ti milliarderkroner hvert år. Den største taperen i verden er

kanskje småbonden i Mosambikeller et annet sted langt fra oss, somvi sjelden ser eller hører noe til,som produserer mat og som likeveler sulten. Jeg tror at om vi ikkehører på hva de som lager matenforteller oss, er det vi som til sluttkan sitte igjen med svarteper.

BONDEOPPRØR:Rundt 2000 bønderdemonstrerte i Oslosentrum etter at detble brudd i forhand-lingene mellom land-bruksorganisasjoneneog staten i mai.

Foto: Krister Sørbø/NTB scanpix



Oss

ARBEIDSGLEDE:

Eli Ytterdal Sørum, fagarbeider og

Miriam Kildahl,renholdsoperatør på Longyearbyen sykehus

Miriam skryter av det godearbeidsmiljøet.– Jeg har jobbet som

renholder på fastlandet. Dalovet jeg meg selv at en slikjobb skulle jeg aldri mer ha.Jeg vasket verksteder ogbusser, men her på syke-huset trives jeg veldig godt.Eli skryter av mulighetene

til å jobbe selvstendig. Hunkom hit som kokk etter å hajobbet som det i Oslo også. – Men så ble det familie,

og skiftarbeid ble vanskelig.Nå har hun jobbet somrenholder på sykehuset iLongyearbyen i snart 26 år.Hun har ei datter som borpå Svalbard og ei som borsørpå med barnebarn. Også Miriam har

barnebarn på fastlandet. – Jeg skulle bare være her

i tre måneder, men traff enmann og har vært her i seksår, sier Miriam. Nå flytterhun sørover til sin gamlemor og fem barnebarn.Eli og Miriam sørger for

renhold, boning, og vas-kerifunksjonen ved Long -yearbyen sykehus.– Dessuten lager vi

frokosten, mens middagenkjøpes.Eli og Miriam liker det

yrende kulturlivet og detsosiale livet i Longyearbyen.Scooter kjører ingen av

dem. Miriam er livredd is-bjørn, mens Eli bruker båtog ski for å komme seg påhytta. Det er bare Eli somhar gevær, dog av denubrukte sorten.– Her føler jeg meg veldig

velkommen. Er man sosial,er det lett å få venner, for-teller Eli. Hun har ingenplaner om å forlateSvalbard

Tekst og foto:INGEBORG RANGUL VIGERUST

Selvstendig jobb, men ingen scooter

MYE GODT HUMØR: Miriam Kildahl (t.v.) og Eli YtterdalSørum stortrives på jobben, og ler hver eneste dag.

Vel 50 medlemmer i Fagfor-bundet avd.121 Øygarden varsamla til sosialt samvær medraspeball-middag på kvinne -dagen. Ordførar Otto Harke-stad (Ap) fortalte omprosjektet «Utstillingsvindukvinner i lokalpolitikken» somhar vore gjennomført iØygarden dei siste fire åra i lagmed andre kommunar. Vedvalet sist haust kom kvinnene ifleirtal i kommunestyret, ogfleire kvinner er komiteleiarar itypiske «mannfolk-komitear»som t.d. komité for teknikk.

Mange godord gjekk til pro-sjektleiar Aud Karin Oen (SV)for måten ho har arbeidd påProsjektet kan du lesa om påwww.oygarden.kommune.no.Tre av medlemmane i Fag-

forbundet Øygarden vartheidra med godord og merketfor 25 års medlemskap i for-eininga. Frå venstre på bildet:Leiar Kari Fjeldstad, Eleri MaiOen Fossem, Herborg Alvheimog Anders Husebø. Andersnærmar seg femti år som LO-medlem! Tekst: Thor Wilthil

25-årsnåler i Øygarden

Fest for jubilantene i SkiFagforbundet Ski har gjort stas på sine jubilanter. 22 jubilanter medledsager var invitert; ett medlem med 40 år i LO og 21 medlemmer med25 år i Fagforbundet.Det ble servert spekemat, kake og kaffe, og elever fra kulturskolen

underholdt. Dessverre var det ikke alle som kunne komme.Tekst: Gunn Korsbøen

Fra venstre: hovedtillitsvalgt Anita Lorentzen, 25-årsjubilantene LailaAndreassen, Per Kjeldås, Bjørg Ekeberg, Gudveig Saltbones, Odd Olsen,Else Johansen, Ingunn Skalstad og Mai Nina Aune Hammer, og leder iFagforbundet Ski Gunn Korsbøen.



Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Etterlyser kull 51Vi er to fra kull 51(1982) ved Akerhjelpepleierskolesom ønsker å samlealle til et treff i Oslofor å markere 30-års-jubileum, sannsyn-ligvis i oktober/ -november. Ta kontakt og melddeg på til Helga-Britpå tlf. 415 90 962eller Kari på tlf. 41263 994.

Heder og ære i ØksnesFagforbundet Øksnes avd. 134 hedret sine 25- og 40-års-jubilanter på årsmøtet. I tillegg fikk de diplomer og roser frafagforeningen, og etter årsmøtet var det sosialt samvær medgod mat.25-årsjubilanter som ikke var til stede: Alf Roger Jakobsen,

Bjørg Vikane, Aina Annfinnsen, Vivian Moen, Hanne M.Reiertsen og Torill Larsen. Tekst: Eirik M. Rødsand

Bak f.v.: Olga Sivertsen, Gudrun Knutsen, Harriet Jakobsen,Hulda Halvorsen. Foran f.v.: Sybil Steffensen og 40-årsjubilantKarla Lund.

40-ÅRSJUBILANTER: Helge Skoge, KåreSkoge, Walther Rasmussen, OddvarStephansen og Sigbjørn Hansen.

25-ÅRSJUBILANTER: Leif Johannessen, FreddyThomsen, Kjell Eide, Frode Grindheim ogTerje Ellefsen.

Trivelig fest for mange jubilanterFagforbundet Karmøy avd. 323 inviterte sine jubilanter tilmiddag. 48 jubilanter var invitert, og 22 av disse møtte til enkoselig kveld. Av de 22 hadde vi én 40-årsjubilant, Karl EmilStorm, mens de andre var 25-årsjubilanter. Vi takker bådefremmøtte og de som var forhindret fra å komme for langt ogtrofast medlemskap i LO og Fagforbundet. Tekst: Mette Ask

RAF-jubilanterPå årsmøtet til Fagfor-bundet RAF avd. 011(RenholdsverketsArbeiderforening) bledet høytidelig utdelingav gullmerke med dip-lom for lang og tro tje-neste som tillitsvalgt,og både 25- og 40-års-jubilanter ble markert.Tekst: Ena Helland

GULLMERKE MED DIPLOM:Leder Ena Helland delte utgullmerke med diplom forhenholdsvis 26 og 24 årssammenhengende verv i RAFtil Svein Mathisen (t.v.) ogOddvar Stephansen. SveinAustrud var ikke til stede,men har fått gullmerke for38 år som tillitsvalgt; avdisse 17 år som leder.



Borger

Beveg- else

Inn- skrive Elev

Ikke

Opp- kvikke

Klore Sjø- mann

Tette

Hyl

Slekt- ning Risle

Idiot

Opp- kalling

Kjeft

Gutte navn Opp-

dage

Gutte navn

Så

Ros Lektyre

Hann- dyr

Kveg

Enda

Byge

Musiker

Start- punkt

Olm Siste- mann

Sports-utstyr

Spiss

Beite

Inndra

Løvtre

Lege fork.

Bort Tall

Vekst

Selvisk

Misunn-else

Bråk- maker

Opp- merksom

Bort

Gutte navn

Fugl

Antall Sport

Utsend-ing Kork Lukte

Arena

Monark Gymna- stikk

Avlukke

Fortære

Fugl

Opp- merksom Grave

Vill- dyr

Krype

Slokne

Kreatur

Drikk

Skjells-ord

Moder- ne

Tall fork.

Likeså

Klukke

Damp

Titte- skap

Flate- mål

Streben Asen

Reiser Roma- nia

Tonn

Hermod© 36712-2011

Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Bjørg Borge8209 Fauske

Jostein Kvia4041 Hafrsfjord

Hans F. Wille1413 Tårnåsen

Løsningen på kryssord nr. 8 må være hos oss innen 10. sept.Merk konvolutten med «kryssord nr. 8» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET?

S A E P SL E R A V T R Y K K

V Å R R E N E I E R IS N E G I N M E N NS A S J T I E NK T R Ø Y T E L S E

P A V E R Ø R R E NT R O L L D O M R E I L E E T D

U R O E S P R E N I L I L ES K A T T E A U G A G N DL E E K U T T E R A A S E NE I V A L S S N A R P A L E

G N A G I R E B S E L G EB L I N K S P R U T I T D

L B E P S T A S J O N E R EV E D O V N E K T E K A R R A M

VINNERE av kryssord nr. 4

Kryssord



Bortsett fra brannfolkenevar ingen kommune-ansatte pålagt mer håp -

løst undertrykkende arbeidstids -ordninger enn sykehusenesproletariat. Den såkalt «under-ordnede betjening», pleierne og pleierskene ved sinnssyke -husene, måtte bo på institu-sjonene der kost og losji var endel av lønna. Og som kollegenepå vanlige sykehus, var deunderlagt et hierarkisk systemmed allmektige leger og over-leger på toppen.Ved forrige sekelskifte var

mange asyl mer som arbeids-anstalter å regne, der personaletofte var menn som skulle holdestyr på pasientene rent fysisk.Ved ansettelsen ble det lagt vektpå «legemlige krefter», og etterett års opplæring ble de gjernekalt «voktere». Ledelsen på asylet kunne

holde de ansatte i arbeid i ube-grenset tid, uten noen form forovertidsbetaling. I mellomkrigs-tida var det vanlig med 75–80-timersuke, foruten passivtjeneste med forbud mot å for-late sykehusets område utenspesiell tillatelse. Personlig friheteller fritid var fremmedord; foreksempel mistet kvinner somville gifte seg jobben. I 1918 ble Sinnssykepleieper -

sonalets Landsforbund (senereSykehuspersonalets Forbund)stiftet. Der var den svenske innvandreren Gustav Nymark en ledende skikkelse fram til

sammenslutningen med NorskKommuneforbund i 1931.Nymark kom fra Värmland, hvorhan ble organisert i SvenskaSinnesjukvårdpersonalensFörbund. Etter første verdens-krig kom han til Norge, ogarbeidet som sykepleier vedNeevengården i Bergen, påUllevål i Oslo og endelig påGaustad sykehus. Nymark ble snart fagforenings-

leder, og fra 1924 også formann i forbundet. Det skulle bli vans-kelig for en liten organisasjon å

stå alene mot enofte reaksjonærledelse ved syke-husene, samtidigsom Sykepleier -forbundet holdtavstand til fag-organisasjonen.Gustav Nymarkgikk derfor innfor medlemskap i LO. Etter vel -lykkede forhand-linger vedtokforbundetsammenslutningmed NKF, i trådmed LOs prin -sipp om industri-forbund. I det nye for-

bundet kom detfart i arbeidetmed å avskaffede mest føydalearbeidsfor-holdene, og gjen-

nom nye tariffavtaler utover1930-årene kunne ledelsen slåfast at 48 timers arbeidsuke varoppnådd også på sykehusene.Æren for dette tilfalt ikke minstGustav Ny mark, som i 1938 blevalgt til sekretær i NKF. I 1955 rykket han opp til

nestformann i forbundet, et verv han innehadde til han gikkav med pensjon. Han startet som ivrig syndikalist i sitt hjem-land, og endte som solidsosialdemokrat i Norge.

TilbakeblikkTekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

Asyl-politikkDet var ikke bare pasientene som levde innesperret på de gamleasyl- og sinnssykehusene. Også pleierne og andre ansatte med detyngste jobbene, var berøvet nesten enhver form for personlig frihet.

FOREGANGSMANN: Den svenske syndikalisten Gustav Nymark fikk endret norsk «asylpolitikk», ogble nestleder i Kommuneforbundet.

Ark

ivfo

to

ANSVARLIG REDAKTØRKirsti [email protected] 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Sidsel Hjelme (permisjon)[email protected] 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust [email protected] 23 06 44 33

Monica [email protected] 23 06 44 31

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

Ola Tømmerå[email protected] 23 06 44 50

Vegard [email protected] 23 06 44 53

TYPOGRAFERVidar [email protected] 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] 23 06 44 70

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Annonsemateriell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

MILJØMERKET

241 393

Trykksak



Advokat Ane Sofie Tømmerås mener at loven tolkes strengere ennpolitik erne mente. Hun satt i justis-

komiteen for Arbeiderpartiet da utlendings-loven ble revidert og menneskerettslovenvedtatt, og vet mer om intensjonene enn defleste advokater.

– Konsekvensene av den firkantedevurderingen er urimelig, og i strid med FNsbarnekonvensjon, mener Tømmerås.

Barn på fluktNylig varslet Stortinget at det ikke blir fore -slått lovendringer i den varslede stortings-meldingen Barn på flukt som kommer tilhøsten. Politikerne mener dagens lovverkivaretar barns rettigheter.

Tømmerås mener ikke at loven nødven -digvis må endres, men at det er tolkningensom er for streng.

– Ifølge barnekonvensjonen skal barnsrettigheter sikres, også når foreldre ellerverge har gjort noe galt. Barn har rett til ensamlet familie. Men i praksis tolkes lovenså strengt at den bryter med barnekonven-sjonen, selv om den skal stå over norsk lov.Det får barna lide for.

Fast jobb venterSaken i Sarpsborg er en av mange som illustrerer den strenge fortolkningen av lovverket, ifølge Ane Tømmerås. Fortsatt

lengter mor og sønn etter far som bor påsofaer hos bekjente i Irak. Ikke i sin egenlandsby, for dit er det for farlig å reise forham.

Far har i to år bekymret seg for familienhjemme i Norge, fordi mor har en medfødthofteskade og kan ikke gå i stort mer ennfem minutter av gangen. Det er lite når manplutselig får aleneansvaret for en aktiv to-åring.

I Norge venter også den faste jobben påham. Men først må han søke om å få inn-vilget gjenforening med sin norske kone ogsønn.

Søknaden om familiegjenforening fraktesnå til Irak. Alle papirer må underskrives ogsendes derfra. Og ingen kjenner utfallet.Siden mor for tiden er ufør og ikke tjenerover 225.400 kroner, kan far risikere avslagdersom reglene tolkes firkantet.

Spesielt knyttet til sønnenFar var eneforsørger, mens mor studerte.Fordi hoften hennes ble verre, tilpasset hanjobbskiftet slik at han også kunne ta hoved-omsorgen for sønnen.

Så ble han utvist etter fem års lovlig opp-hold, i fulltids arbeid med arbeidstillatelse.

Bakgrunnen for utvisningen var at faroppga feil alder da han kom som asylsøker.All annen informasjon var korrekt – egetnavn, navnet på landsbyen og skolen,

FirkantetlovtolkningEn fireåring i Sarpsborg har allerede levd to år uten pappa.Far er utvist til Irak, på tross av mange år i Norge, fast jobbog ekteskap med en norsk statsborger.Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

Skillerfar ogsønn



navnene til den avdøde moren og farensom forsvant.

– Det er selvfølgelig galt å oppgi feil alder,men han skjønte ikke konsekvensene.Grove og gjentatte lovbrudd er utvisnings-årsak, ifølge loven. Den gang da loven blevedtatt, tenkte politikerne på grove bruddpå utlendingsloven, på narkotikafor-brytelser og annen kriminalitet. Ikke på enlovlydig familiefar og eneforsørger i fastjobb. Da må hensynet til familielivet veietyngst, mener Tømmerås.

BakvendtMor har ventet i kø på operasjonen somskal få henne tilbake på beina og på jobb.Hun skal og kan bli frisk. Hun vil jobbe ihelsevesenet, som hun er utdannet til. Foren tid tilbake ble det endelig hennes tur.Men hun måtte utsette operasjonen fordifar var borte, og hun ikke var sterk nok tilalene å passe fireåringen i rekonvalesens-tida.

– Resultatet er tap–tap. I to år, så langt,har det offentlige betalt stønader for mor. Itillegg er Norge en helsearbeider fattigere.

Blind for barnets beste – I denne saken argumenterte aktor for atbarnets rett til en samlet familie er ivaretatt,fordi mor og barn kan reise til far i Irak.Dommen påpeker også at mor kan få hjelpog avlastning fra det offentlige.

Tømmerås mener at barnets beste her harveket plass for en ultrastreng tolkning.Konsekvensen for denne gutten er at hanhar mistet samvær med far i snart tre av deførste fem barneårene sine. Og fort satt vetingen om og når far får komme hjem.

FIRKANTET: – Barnekonvensjonen skal ståover norsk lov. Dagens strenge tolkning avlovverket får helt urimelige utslag, meneradvokat Ane Sofie Tømmerås.



Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01

Internett: www.fagforbundet.no

E-post: [email protected]

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen. Nestleder: Mette NordNestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin VeimoJan Helge GulbrandsenOdd Haldgeir Larsen.Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Servicetorget Tlf. 23 06 40 00E-post: [email protected]

KompetansesentreneØstlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 8819, Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Oslo: Postboks 8714 Youngstorget 0028 OsloBesøksadresse: Apotekergt 8, 0180 OsloTlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Postboks 54, Nygårdstangen, 5838 BergenBesøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården)– inngang fra buenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,Postboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusPostadr: Storgata 33 C,0184 OsloTlf. 23 06 44 80Faks 23 06 44 85E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 8714 Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Apotekergata 8Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandPostboks 612, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudHaugesgate 1, 3019 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/forsida/Fylkene/Buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: Fylke [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderStrømsbusletta 9 b, 4847 ArendalTlf. 37 02 52 53/37 02 58 60E-post: Fylke [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 10, Nygårdstangen, 5838 BergenBesøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården)Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post:[email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagPostboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimBesøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 49 90E-post: [email protected]/

Fylkeskontorene

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 9 4. SEPT 21. SEPT

NR. 10 25. SEPT 12. OKT

NR. 11 16. OKT 9. NOV

NR. 12 20. NOV 7. DES


VER

VEK

AM

PAN

JE20

12Verv en kollegaDet er lett å verve og fl otte vervepremier

Foto

s: K

jell

Olu

fsenved verving av 1 medlem kan du

velge mellom disse flotte premiene:01/11 Koss øretelefoner02/11 Stelton Brødpose, farger: Sort, natur, rød03/11 Fiskars Tur-/fritidssag m/belteklips04/11 Rosendahl Grand Cru vannglass, sett 6 stk, 22 cl 05/11 Rosendahl Grand Cru vannkaraffel 06/11 Snøgg førstehjelpsutstyr til bil og båt

Verver du flere medlemmer, kan du velge mellom mange andre, flotte premier. På våre nettsider finner du fullstendig oversikt over alle premiene:

www.fagforbundet.no/vervepremier

Har du spørsmål vedrørende verving eller vervepremiene – kontakt Fagforbundets medlemsregister, telefon: 23 06 42 00 ellere-post: [email protected]

�

INN

MEL

DIN

GS-

OG

VER

VEK

UPO

NG

Stif

t he

rSt

ift

her

FYLL

ES U

T AV

DEN

SO

M V

ERV

ER

Ette

rnav

n

Føds

els-

og

pers

onnr

.

Forn

avn

Adr

esse

Post

nr.

S

ted

Tlf.

pr.

T

lf. a

rb.

E-po

st

Fagf

oren

ing

Fa

gfor

en.n

r.

1 M

erk

at d

u ikke

får v

erve

prem

ie fo

r å v

erve

ele

ver.

Ette

rnav

n

Forn

avn

Føds

els-

og

pers

onnu

mm

er (1

1 si

ffer

)

Adr

esse

Post

nr.

Post

sted

Tl

f. m

obil

elle

r pri

vat

E-po

st

Pers

onop

plys

ning

er s

om F

agfo

rbun

det

får

tilg

ang

til,

vil b

li be

han

dlet

kon

fide

nsie

lt o

g i s

amsv

ar m

ed P

erso

n-op

p lys

nin

gslo

ven.

Fag

forb

unde

t vi

l un

ntak

svis

ku

nne

gi u

t m

edle

mso

pply

snin

ger,

f.eks

. ti

l m

edle

msu

nder

-sø

kels

er o

.l. d

er h

vor f

orbu

ndet

finn

er a

t utl

ever

inge

n bi

drar

pos

itiv

t i a

rbei

det m

ed å

ivar

eta

og s

tyrk

e m

edle

m-

men

es in

tere

sser

. Fag

forb

und

et v

il al

ltid

for

sikr

e se

g om

at

pers

onop

plys

ning

ene

kun

beny

ttes

til

det

avta

lte

form

ål, o

g at

mot

take

ren

beha

ndl

er o

pply

snin

gene

i sa

msv

ar m

ed b

este

mm

else

ne

i lov

en.

J

eg e

r inn

fors

tått

med

og

gir s

amty

kke

til a

t Fa

gfor

bund

et u

nnta

ksvi

s ka

n ut

leve

re m

ine

pers

onop

plys

ning

er.

Dat

o U

nde

rskr

ift

FYLL

ES U

T AV

ALL

E YR

KES

AK

TIV

E

Arb

eids

give

r

Arb

eids

sted

Tl

f.nr.

Yrke

St

illin

g Pr

osen

t

Fylk

e

FYLL

ES U

T AV

STU

DEN

TER

OG

LÆ

RLIN

GER

Stu

dent

, kr 2

50 p

er h

alvå

r, in

klud

ert

LOfa

vør f

orsi

krin

ger

Høg

skol

e U

nive

rsit

et L

ærl

ing,

gra

tis

Læ

rlin

g in

klud

ert

LOfa

vør f

orsi

krin

ger,

250

per h

alvå

r E

leve

r und

er 2

0 år

(gra

tis)

1

V

G1

VG

2

V

G3

Ele

ver u

nder

20

år, k

r 250

,- pe

r hal

vår,

inkl

uder

t LO

favø

r for

sikr

inge

r 1

VG

1

V

G2

VG

3

Stud

iest

ed/l

ærl

ingp

lass

Fag/

linje

Pl

anla

gt e

ksam

en/f

agpr

øve

(mnd

/år)

FYLL

ES U

T AV

NYE

MED

LEM

MER

M

edl.n

r. F

YL

LE

S U

T A

V F

AG

FO

RB

UN

DE

T

Pb 7003 St. Olavs plass • 0130 Oslo • Tlf.: 23 06 40 00

01/11 04/11

02/11 05/11

03/11 06/11



Tar av med modellfly

Propellen spinner rundt. Det høres ut som en motorsag, og er på en, to, treoppe i lufta.

Etter jobbTekst: VEGARD VELLE Foto: KARL INGE PUNSVIK

Modellflyet dupper litt opp og ned, men erraskt høyt oppe på himmelen. Radiokon-trollen peker mot flyet, som sirkler rundt ihøy hastighet – til stor skrekk for alt fuglelivi nærmeste omkrets.

– Det er jæklig spennende å se om flyetkommer seg opp. Da har jeg høy puls, utbryter sivilingeniør Kjell Jensen.

Interessant er det også å se hvordan detkommer ned. I fjor kolliderte flyet til Jenseni et tre, og han måtte låne en stige for å fåtak i det. Flyet var helt knust, og det varumulig å bygge det opp igjen.

– Ellers dreier denne hobbyen seg myeom å krasje flyet og reparere det igjen.

I sommerhalvåret flyr modellflyverne såofte været tillater det. Om vinteren mekkerde på flyene. Det kan være vel så artig, synsJensen.

Da går det i trelim, lynlim og epoksy.Ellers har han god bruk for skrutrekker,sandpapir og hobbykniv.

Kjell Jensen har holdt på med modell -flyvning siden tenårene. Hobbyen er ikkespesielt dyr, mener han. Et komplett utstyrtkommer på tre–fire tusenlapper.

– Når du først begynner, er det lett å blihekta, forteller han.

Til vanlig er hobbyflygeren overingeniør i teknisk etat. Men på fritida flyr han iNarvik RC Klubb (RC betyr radio con -trolled), både alene og sammen med andre.Både ungdommer og voksne opp i 60-åreneer med. De fleste er menn.

– Det har kanskje med hormonene ågjøre. Gutta liker fart og spenning, menerJensen.

Flyet hans er en minimodell av en ame-rikansk Cessna, og måler halvannen metermellom vingespissene. Cessnaens historiegår tilbake til 1911, da bonden ClydeCessna bygde et fly av tre og ble den førstetil å fly mellom Mississippi og RockyMountains.

Jensen valgte detteflyet fordi det erenkelt å manøvrere.Tidligere var barnamed, men nå har hanhobbyen for seg selv.

Kona er ikke interessert. Så nårhun flyr på Friskus,og barna er fløyet utav redet, flyr over-ingeniøren i stedet til himmels i etmodellfly.

Kjell Magnor JensenAlder: 45

Sivilstand: Gift og to barnJobber: Saksbehandler for

byggesaker i Narvik kommune.Hobby: Modellfly


hel_67_Layout 1 15.08.12 12.40 Side 67

B-PostabonnementReturadresse:FagforbundetPostboks 7003 St. Olavs plass0130 Oslo

Foto

: Wer

ner

Juvi

k

Fagforbundet har

327.000 medlemmer.

De representerer over

100 yrker, som alle

trengs for å holde

hjulene i gang i store

og små virksomheter

over hele landet.

VIKTIG FORHELSE OG

VEDLIKEHOLDAnn-Christin Pedersen (41) er

renholder på Smedbakkensykehjem i Fredrikstad. Hun

sørger for at det er rent ogtrivelig. Renhold er i tillegg viktigfor inneklimaet og helsa til både

beboere og de andre ansatte.Renholdet er også en vesentlig

del av vedlikeholdet på bygg oginventar. Ann-Christin er en av15.514 renholdere organisert

i Fagforbundet.

hel_68_Layout 1 15.08.12 12.40 Side 68

Documents

Fagbladet 2012 08 - HEL