Fagbladet 2015 06 - HEL

Forsi

defo

to: O

le M

orte

n M

elgå

rd

< s

eksj

on

hel

se o

g s

osi

al

hjerterbrennende

Møt thomasog fem andreildsjeler Side 10-17

www.fagbladet.no nr. 6 - 2015 < For medlemmer i Fagforbundet

fag156hels1.indd 1 10.06.15 10.12

2 < Fagbladet 6/2015

10

50

32

36

40

Tema

Natalina Jansen fi kk til det umulige. Hun fi kk den norske staten til å beklage overfor rom, hun fi kk Oslo rådhus til å heise romfl agget på den internasjonale romdagen og hun ble invitert til Kongen.

Rom og kvinne – og steintøff

Rollemodeller i valgkampenTillitsvalgte med minoritetsbakgrunn er i gang med å mobilisere innvandrere foran høstens kommunevalg. For Rafi a Rani og Li Tan er det en selvfølge å bruke stemmeretten.

30 4 Oppsagte jobber fram til rettssaken 10 TEMA: Glødende engasjement 18 Stian (17) tar over arven i Ap-bastionen 20 PORTRETTET: Natalina Jansen 27–42 HELSE OG SOSIAL 44 FOTOREPORTASJEN: Praktisk lære 50 Innvandrere kan avgjøre valget 54 Fra Guantánamo til Uruguay

FASTE SPALTER 6 Aktuelt 6 Mette mener 24 Bare spør 28 Seksjonsaktuelt 40 FOKUS: Helsesekretærer og sårbehandling 42 Seksjonslederen 57 Debatt 60 GJESTESKRIBENT: Hannah Wozene Kvam 62 Oss 64 Kryssord 66 ETTER JOBB: Skjærgårdskvinnen

Veksler mellom teori og praksis– Vi er mer motivert for å gå på skolen fordi vi kom ut i lære allerede andre skoleår, sier Fredrik Jansen (t.v.) og Jan Kristian Hellener ved Kuben videregående skole i Oslo.

Tilgjengelig hjelpMange unge har fått trygghet og omsorg på Rødskolen i Sortland. De ansatte bidrar til at ungdommen kan mestre sitt eget liv ut fra egne forutsetninger.

Teknologiske utfordringerRobotseler, telekommunikasjon, GPS-overvåkning og bruk av iPad er bare noen av de teknologiske nyvinninger som skal forbedre og effektivisere norsk eldreomsorg i årene som kommer.

Den viktige helsesekretærenHelsesekretærene kan bidra til at sårdokumentasjon og kommunikasjon mellom behandlere blir best mulig, skriver fokusforfatter Marianne Oppedal.

20

INNHOLD

Foto

: Ole

Mor

ten

Mel

gård

Foto

: Chr

istia

n Va

ssda

l

Foto

: Chr

istia

n Va

ssda

l

Kjemper for byens eksistensEngasjement kan være slitsomt – men også helsebringende. I Kristiansund slåss Jorunn Bjøringsøy for sykehuset. Hun er en av de brennende sjelene du møter side 10–17.

Foto

: Wer

ner

Juvi

k

ISSN

080

9-92

51

fag156hels2.indd 2 10.06.15 10.12

Ansvarlig redaktør

Fagbladet 6/2015 < 3

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2014: 337.963

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for

god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

ADRESSEENDRINGGå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no ellersend e-post til [email protected]

Medlemsblad for Fagforbundet

I gamle dager var det en utbredt oppfatning i borgerskapet at fattige, arbeidsløse og uføre hadde seg selv å takke for elendig-heten. Folk var late og arbeidssky, og forsorgen måtte ikke være så god at de valgte den framfor ærlig arbeid.

Etter som det norske velferdssamfunnet vokste fram, økte forståelsen for at arbeids-løshet og sykdom ikke er noe folk velger, men noe de blir utsatt for. Det ble samfun-nets ansvar å sørge for at de som hadde helse til å jobbe fi kk anledning til det, og at de som var syke fi kk støtte til å leve et verdig liv.

Med den såkalte arbeidslinja som ble lansert midt på 1990-tallet i Velferdsmel-dinga, dukket skyggen av de gamle holdnin-gene opp igjen. Det kom forslag om å kutte i trygdene, slik at folks førstevalg skulle bli å jobbe. Det skal lønne seg å arbeide, var mantraet. Hvis folk utenfor det organiserte arbeidslivet har det for komfortabelt, blir de lett trygdemisbrukere. Bare de får det ille

nok, kommer de seg nok i arbeid ble det påstått.

Hvorfor har vi latt dette negative bildet få lov til å sette seg fast og bli sannhet? Internasjonale studier viser tvert imot at det er land med gode trygdeordninger som har fl est folk med helseplager i arbeid.

Arbeidskraftundersøkelsen for årets tre første måneder er nettopp lagt fram. Antallet arbeidsløse har økt til 118.000, og i tillegg er det 73.000 som vil jobbe mer enn det de gjør. Hvorfor har vi ikke et bedre tilbud til dem?

Det er mange uføretrygdede som gjerne vil ut i arbeidslivet.

Men folk som ikke kan yte hundre prosent er det ikke så stor interesse for. Hvorfor legger vi ikke bedre til rette?

Det er mange unge som har som sitt høyeste ønske å få seg en jobb. Hvorfor satser vi ikke mer på tiltaksplasser, yrkes-opplæring og lærlingordninger?

Det fortelles at den gamle statsadvokat Vigen under en rettssak i mellomkrigstida uttalte: «Tiltalte er ingen ærlig mann. Riktignok er han ikke tidligere straffet,

men han har gått arbeidsledig i lengre tid.»

Det er vel på tide at hans ytringer erklæres for døde og maktesløse, en gang for alle?

Tegn

ing:

Vid

ar E

rikse

n

Hele folket i arbeid?

«Det er land med gode trygdeordninger som har fl est folk med helseplager i arbeid.»

REDAKSJONEN AVSLUTTET: 10. juni 2015

fag156fels3.indd 3 11.06.15 09.47


til å stå i jobbVant retten

De oppsagte omsorgsarbeiderne i Halden får stå i stillingene sine til en rettskraftig dom foreligger i november.Tekst og foto: PER FLAKSTAD

D et er vanlig at ansatte som går til sak fordi de mener at de er usaklig oppsagt, får stå i stillingen sin inntil rettskraftig dom foreligger. Men Halden kommune hadde begjært at de skulle

fratre allerede 1. mars fordi kommunen ønsker å spare penger.

Halden tingrett tok ikke begjæringen til følge. Dermed kan de ansatte jobbe som normalt inntil videre.

Selve rettssaken om oppsigelsen er berammet til 8. september, og kommer til å pågå i seks uker. Dom i saken ventes i november.

– Motsatte av å spare pengerFagforbundet Halden og Aremark er ikke lenger ansvarlig for saken, som er overtatt av advokater i Fagforbundet og LO. Men hovedtillitsvalgt og leder Kirsti Rørmyr er fornøyd med at forbundet har fått medhold, og glad for at hennes berørte medlemmer nå kan senke skuldrene og få ro til over sommeren.

Hun er ikke overrasket over kjennelsen: – Dette er noe vi har hevdet hele tida, sier hun til Fagbladet.

– Det er ikke noe oppsiktsvekkende i kjennelsen, det er normalregelen at ansatte får stå i jobb når en omstridt oppsigelse bunner i virksomhetens forhold og ikke i noe den ansatte selv har ansvar for, sier forbundsadvokat Hans Christian Monsen i Fagforbundet.

– Det mest oppsiktsvekkende er vel at Halden kommune har brukt nesten 600.000 kroner på egne og motpartens saksomkosninger på en sak som de burde ha forstått at de vanskelig kunne få medhold i.

– Hvis hensikten var å spare penger, har kommunen endt opp med det motsatte, sier han.

Monsen syns det har vært dårlig skjønn av kommunen å begjære at alle de oppsagte som gruppe ikke skulle få stå i stillingene sine, uavhengig av individuelle forhold.

Må kutte andre stederKommunen hadde allerede fjernet lønnen til alle de oppsagte i budsjettet fra 1. mars da oppsigelsestida deres gikk ut.

– Når de nå skal stå i stil lingene sine, betyr det at vi må kutte andre steder for å dekke inn 1,8 millioner kroner i måneden, sier ordfører Thor Enquist (H) til NRK Østfold.

Halden kommune skriver i en pressemelding at kommunen opplever å ha blitt hørt rundt vesentlige deler av de faktiske forholdene, men at domstolen har kommet til at det ikke var tungtveiende grunner for å fravike hovedregelen om at ansatte skal få stå i stillingene sine i stillingene til rettsaken.

I kjennelsen skriver tingretten at det ikke er tvil om at kommunens økonomiske situasjon fortsatt er alvorlig, og at det vil kunne ha konsekvenser for den øvrige driften hvorvidt de oppsagte arbeidtstakerne står i stillingene sine eller fratrer.

Etter en totalvurdering mener retten at det ikke er urimelig at arbeidsforholdene opprettholdes til det foreligger en rettskraftig avgjørelse.

Kommunens advokat, Preben Mo, vet ennå ikke om kommunen kommer til å anke kjennelsen.

Mulig å unngå rettssakIngen kommuner har forsøkt noe liknende tidligere, og derfor fins det heller ikke rettspraksis på området. Forbundsadvokat Hans Christian Monsen mener grunnen er opplagt: – I den grad hovedregelen ikke blir fulgt, hand

Dette er saken•Haldenkommunesaopp96ansatte24.november2014,medfratredelse1.mars2015.

•Fagforbundetharstevnetkommunenfordidemeneroppsigelseneerugyldig,menkommunenvilleikkeladeansatteståijobbtiloppsigelseneerbehandletitingretten.

•Enkjennelsenitingrettengirimidlertiddeansatteretttilåjobbetiloppsigelseneerbehandlet.

•HovedforhandlingiHaldentingretterberammettil8.september.

•Domerventetinovember.

fag156fels4-5.indd 4 11.06.15 09.48


ler det gjerne om bedrifter som står på kanten av stupet og risikerer å gå konkurs. En kommune kan ikke gå konkurs, og den er i tillegg en så stor arbeidsgiver at naturlig avgang, turnover og høyt forbruk av midlertidig arbeidskraft gjør at den har andre muligheter til å styre lønnsutgiftene sine, sier han.

Han mener kommunen fortsatt har en mulighet til å unngå en svært kostbar rettssak, og det er å gå forhandlingsveien med arbeidstakerorganisasjonene om andre løsninger enn oppsigelse.

– Mange av de oppsagte er hjelpepleiere, helsefagarbei

dere og assistenter som har fått utvidet stillingene sine fordi de har jobbet mer enn stillingsbrøken de har vært ansatt i. Dette viser at de fyller et behov som kommunen har, men kommunen har anført at fast ansatte i turnus gir for lite fleksibilitet i forhold til korttidsfravær, permisjoner og liknende.

– Vi kan forhandle om mer fleksibilitet, for eksempel i form av fast ansatte som inngår i vikarpooler. Men da må kommunen være villig til å forhandle med oss om dette i stedet for oppsigelser av fast ansatte, sier Monsen.

kan bli orDfører unDer rettssaken8. september starter den seks uker lange hovedforhandlingen i Halden tingrett. 14. september er det kommune- og fylkestingvalg. Kirsti Rørmyr (bildet) er Arbeiderpartiets ordførerkandidat i byen. Hun er i dag hovedtillitsvalgt og leder av Fagforbundet Halden og Aremark.

Før rettssaken er ferdig kan hun med andre ord være ordfører.– Blir det spesielt å skulle fronte denne saken som øverste

representant for arbeidsgiver?

– I opposisjon har Halden Ap hele veien tatt til orde for en politikk som innebærer at flest mulig skal være fast ansatt i hele eller i størst mulig stillinger. Dette er noe vi kommer til å videreføre hvis vi kommer i posisjon etter valget.

– Et annet spørsmål er hvordan sammensetningen av det nye kommunestyret blir, forhandlinger om et styringsdyktig flertall og hvilke føringer det kommer til å gi for politikken, sier orførerkandi-dat Kirsti Rørmyr.

fag156fels4-5.indd 5 11.06.15 09.48

6 < Fagbladet 6/20 15

AKTUELT

Karbonfangst i OsloByrådet i Oslo ønsker å starte med karbonfangst ved energigjenvinnings-anlegget på Klemetsrud. Dermed kan hovedstaden bli verdensledende på miljøvennlig energigjen-vinning av sortert restav-fall, og levere CO2-nega-tiv strøm og fjernvarme tilbake til byen.

– Dette blir verdens første CO2-fangstprosjekt i indu strien, det første på et avfallsanlegg og det første karbonnegative CO2-fangstprosjektet i verden, sier Bellona-leder Frederic Hauge.

Pensjonistene taper kjøpekraft– Alle andre grupper i samfunnet får økt kjøpekraft i årets mellomopp-gjør. Det er ikke rettferdig, sier Bjørg Hageløkken som er leder i Fagfor-bundet Pensjonister.

Pensjonistoppgjøret følger et fast mønster, der de blir tilbudt det sam-me som forventet lønnsvekst, men med et fratrekk på 0,75 prosent. Det er dette fratrekket som denne gan-gen gjør at kjøpekraften reduseres med ca. 500 kroner i året.

– Robert Eriksson og Fremskritts-partiet lovde før stortingsvalget i 2013 å fjerne underreguleringen, men dette løftet har de ikke holdt, sier Hageløkken som satt i forhand-lingsutvalget til Pensjonistforbun-det.

Hun er også skuffet over at LO valgte å undertegne avtalen: – Det

hadde gitt argumentasjonen vår større styrke om de også hadde nek-tet å undertegne, sier hun.

Ifølge regjeringen skal prinsip-

pene for den årlige reguleringen av pensjoner gjennomgås for å se om det er behov for endringer.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

MISFORNØYD: Bjørg Hageløkken er misfornøyd med at pensjonistene er taperne i årets mellomoppgjør.

Det er ikke bare i alle andre land at ulikheten øker. Norge og de andre nordiske landene er på god vei. En rapport fra OECD – Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling – som kom i mai, viser at forskjellen mellom fattig og rik aldri har vært større. I vårt land er fakta at de ti prosent rikeste tjener mer enn 6,2 ganger mer enn de ti prosentene på bunn. Det er også slik at de rikeste ti prosentene eier halvparten av all formue, og at denne trenden er økende.

Særlig interessant er det at OECD peker på deltidsarbeid og midlertidige kontrakter blant hovedårsakene til de økte ulikhetene. Paradoksalt nok er det akkurat muligheten til enklere å kunne ansette i midlertidige stillinger

Høyre- og Frp-regjeringen går inn for. Bestemmelsen trer i kraft fra 1. juli ved innføringen av den nye arbeidsmiljøloven. Dette er et tiltak som vil forsterke utviklingen OECD advarer mot.

Det er ikke kun rapporten fra OECD som påviser de uheldige konsekvensene av ulikhet. For seks år siden kom boka

Ulikhetens pris som viste at de beste samfunnene var de med minst forskjeller. I kjølvannet av fi nanskrisa har både politikere, forskere og økonomer gitt betydningen av ulikhet stor oppmerksomhet.

Nobelprisvinner og tidligere

rådgiver for Bill Clinton, Joseph Stiglitz, er tydelig på man må forhindre at de rikeste drar ytterligere fra. Det samme hevder den franske økonomen Thomas Piketty i boka Kapitalen i det 21. århundre.

OECD mener at tiltak som kan begrense forskjellsutviklingen er økt deltakelse i arbeidslivet for kvinner, fl ere faste og hele stillinger, utdanning og utjevnende skattesystemer. Dette er det samme som Fagforbundet og store deler av fagbevegelsen har sagt i mange år.

Vi kan derfor med rette spørre oss hvor den blåblå regjeringen har vært de siste årene. Med sine skatteletter og endringer i arbeidsmiljøloven foreskriver de feil medisin. Det må gå galt når regjeringen satser på en politikk de trodde på for ti år siden, men som «alle» nå skjønner er feil. Fagforbundet oppfordrer Erna og Siv til å endre kursen før det er for sent, men tviler på at de vil eller tør.

Tør Erna og Siv endre kurs?

Mette Nord, forbundsleder

fag156fels6-7.indd 6 11.06.15 09.48


Vandelsattest i helse sektorenPensjonistforbundet ønsker van-delsattest for ansatte i helse- og omsorgssektoren for å forhindre seksuelle overgrep mot eldre.

– Eldre er en like sårbar gruppe som barn og utviklingshemmede, men seksuelle overgrep mot eldre er minst rapportert og sannsynligvis mest tabubelagt av alle typer over-grep, skriver de i en pressemelding.

Foto

: Rin

gerik

e ko

mm

une/

Gau

te B

. Ive

rsen

Au pair-håndbokNorsk Folkehjelp og Fagforbundet har gitt ut ei håndbok for au pairer og vertsfamilier. Den inneholder rettig hetene til au pairer, og hva som forventes av au pairer og av vertsfa-milier. Den kommer i både norsk og engelsk versjon, og blir distribuert gjennom politiet, hvor au pairene henter sine oppholdstillatelser.

Fagforbundet og Norsk Folkehjelp driver også Au Pair Center, et uav-hengig rådgivingssenter for au pairer og vertsfamilier.

var medlemmer

i Fagforbundet 1. juni.

Det er 6.899 fl ere enn på

samme tid i fjor.

344.083

Anklager Fagforbundet for å drive med politikk

ILLOJALT: – Fagforbundet formidler til sine medlemmer at de jobber under altfor stramme rammer. Det gjør noe med folks lojalitet til ledelsen, mener Ringerikes rådmann, Tore Isaksen.

I Ringerike er rådmann Tore Isaksen forbannet på Fagforbundet fordi fagforeningen tilbød kommunen en ekstravakt på sykehjemmet. – En politisk aksjon, tordner han.Det hele begynte med at hjelpepleier Else Torun Wilhelmsen ved Hønefoss sykehjem skrev innleg-get «En vanlig dag på sykehjemmet» i Ringerikes Blad. Teksten ble på kort tid lest av over 50.000 personer på nett, delt av fl ere tusen på Facebook og fi kk sterk støtte fra mange i kommunen.

God tid, omsorg og grunnbemanningDet som rørte mange, var beskrivelsen av hver-dagene før i tida. Den gang pleierne rakk å gå tur med de eldre, rakk å lese og synge med dem, hadde eget kjøkken, lagde suppe til kvelds og satte seg ned med de eldre ved måltidene.

– Men så, på slutten av 1990-tallet og begyn-nelsen av 2000-tallet, troppet «nedbemannings-trollet» og «sparetrollet» opp. Og det har bare fortsatt og fortsatt. Enkelte beboere blir ikke stelt før klokka 11 på grunn av tidspress. Dette river langt inn i hjerterota. Kveldsmat er klokken 18. Det blir 17 timer mellom kveldsmat og frokost. Hvilket vanlig menneske ville godta noe slikt, spør Wilhelmsen.

Fagforbundet tilbød ekstravaktI kjølvannet krevde Fagforbundet Ringerike hand-ling. Tillitsvalgte har i fl ere år vært imot nedskjæ-ringene, og påpekt at grunnbemanningen er blitt for lav.

Leder i Fagforbundet Ringerike, May-Britt Sun-dal, tilbød at Fagforbundet kunne betale for en ekstravakt på sykehjemmet i en uke. Motytelsen var at ordføreren og formannskapet måtte kom-me til sykehjemmet for å se hvilken betydning ek-stravakten hadde.

Politisk aksjonMen det skulle rådmann Tore Isaksen ha seg frabedt. Han reagerte på at Fagforbundet kunne starte «en politisk aksjon inne på et tjenestested, uten å informere rådmannen».

– Jeg er sjokkert og vil aldri tillate at dette skjer. Fagforbundet formidler til sine medlemmer at de jobber under altfor stramme rammer. Det gjør noe med folks lojalitet til ledelsen, sier han til Ringerikes Blad. Tekst: VEGARD VELLE

colo

urbo

x.co

m

fag156fels6-7.indd 7 11.06.15 09.48


AKTUELT

Sammenslåing uten gevinstSammenslåingen av Helse sør og Helse øst til Helse sør-øst har ikke gitt gevinster slik som forventet, ifølge en rapport fra Sintef. Forskerne har gått gjennom et omfattende materiale. I tillegg har de intervjuet 100 personer.

SITATER FRA NETT

– Private tjener rått på velferdsgodene vårePrivatpersoner gjør seg steinrike på å eie grunnleggende velferds-tjenester fi nansiert av dine og mine skattepenger, skriver Linn Herning i ny bok.

Velferdsbransjen tilbyr stabile inntekter, liten kapitalinnsats og forutsigbar profi tt. Derfor ønsker tunge investeringsselskaper – såkalte oppkjøps-fond – å eie både skoler, barnehager, sykehus og sykehjem. De har hendene sine dypt nede i slunkne kommunekasser.

Linn Herning, nestleder i For Velferdsstaten, har tatt dem for seg i boka Velferdsprofi tørene som er utgitt på Forlaget Manifest.

– Oppkjøpsfondene snylter på ossOppkjøpsfond er rene fi nansielle investorer, og Herning har gått gjennom alle med investeringer i sykehjem, barnehage og skole i Norge. Opp-kjøpsfondene etablerer ulike fond som ofte eksisterer i rundt ti år. I løpet av den tida skal de kjøpe et selskap og selge det igjen, og tjene godt på salget.

– Oppkjøpsfondene snylter. De kjøper allerede etablerte selskaper, og bidrar ikke med kompe-tanse. Det eneste de gjør er å hente ut penger, sier Herning, som i boka viser mange måter kreative profi tører kan tjene gode penger.

Fagbevegelsen må styrke innsatsenLinn Herning påpeker at de profi ttbaserte omsorgsselskapene setter fagbevegelsen på prøve.

– Fagbevegelsen har undervurdert disse selskapene, og vi kan ikke forutsette at vanlige

ansatte som blir tillitsvalgte forstår helt hvor store interesser ledelsen i disse selskapene har av å manipulere. Det er fagbevegelsens oppgave å ruste sine tillitsvalgte i møte med disse sel-skapene.

Herning mener de aktuelle fagforbundene bør ansette egne folk til å følge med på omsorgs-selskapene.

– Vi har vært for sløve overfor disse selskapene og med «vi» mener jeg hele det politiske Norge, staten og kommunene som kjøper velferds-tjenestene. De er ikke nok opptatt av hvor det blir av pengene.

Tekst: YNGVIL MORTENSEN

GRANSKER PENGEFLYTTERNE: For Velferdsstatens Linn Herning har skrevet om pengefl ytterne i omsorgsbransjen, som har som mål å kjøpe selskaper billig og selge dem dyrt. Du og jeg betaler for gildet med våre skattepenger.

«Selv om mange nordmenn er kristne, regner alle med at de kan tenke selv. Det er ingen grunn til å frata muslimer den samme egenskapen.» Martine Aurdal

«Natos mål er en verden fri for atomvåpen, men så lenge det fi ns atomvåpen, vil Nato også ha atom-våpen som en del av sin avskrekking.» Nato-sjef Jens Stoltenberg

Foto

: Ane

tte

Karls

en

Offentlig ansatte er fornøyde og stolteAnsatte i offentlig sektor er oftere stolte av jobben sin og føler oftere at de bidrar til samfunnet enn ansatte i privat sektor, viser ny undersøkelse.

– Det er ingen overraskelse. Vi vet at våre medlemmer ivaretar behov som innbyggerne i norske byer og bygder har, sier leder for Seksjon helse og sosial i Fag forbundet, Raymond Turøy til Dagsavisen.

LOs kulturpris til OttersenSkuespiller Anne Marie Ottersen har fått LOs kulturpris for 2014. Det var Handel og Kontor som lanserte Ottersens kandidatur. De begrunnet forslaget med at hun gjennom hele sitt kunstneriske virke har stått for verdier som står støtt i fagbevegelsen, og hun har vært en tydelig kvinnestemme gjennom sine tolkninger.

Foto

: Dag

Jen

ssen

SITATER FRA NETT

fag156fels8-9.indd 8 11.06.15 09.49


Valgkampen er i gangOslo Sporveiers Arbeiderforening tok med seg medlemmer og politikere til arrangementet «Stang ut» på Kjeholmen i Oslofjorden. Deltakerne var blant annet opptatt av langsiktig planlegging for kollektivtrafi kk og at trikken ikke blir konkurranseutsatt, og de fi kk god oversikt over hva partiene mente om disse og andre saker.

Underskudd i LOLO gikk med nesten 35 millioner kroner i under-skudd i fjor, men organisa-sjonen har fortsatt nesten fi re milliarder kroner i egenkapital. I 2013 var overskuddet 206 millioner.

Hovedårsaken til under-skuddet er at LO har dekket 151 millioner kroner av underskuddet i Amedia i sine regnskaper. LOs ordinære drift går med overskudd også i 2014.

Forskjellen mellom fattige og rike blir stadig større i de fl este land – også i Norge. Mer deltid og midlertidige jobber er viktige årsaker til utviklingen, ifølge en fersk OECD-rapport.Ikke på 30 år har forskjellen mellom rike og fattige vært større, ifølge en rapport fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).

Mangel på faste jobber og hele stillinger er en viktig årsak til ulikeheten, ifølge rapporten.

Ifølge LO ble antall ansatte som jobbet ufrivillig del-tid i Norge halvert fra 2006 til 2012.

– Dessverre ser vi at politikken som Høyre- og Frp-regjeringen fører tar oss i feil retning, sier Fagforbun-dets leder Mette Nord.

Regjeringen mener at de nye bestemmelsene i ar-beidsmiljøloven vil bidra til å redusere ufrivillig deltid.

NHO er enig: – Endringene gir oss mulighet til å

øke grensene for gjennomsnittberegning av arbeids-tid og mulighet for å jobbe fl ere søndager etter hver-andre. Dermed kan ufrivillig deltid reduseres, sier NHOs direktør for arbeidslivspolitikk, Svein Oppe-gaard til Nationen.

– Ansatte i kvinnedominerte yrker må altså fi nne seg i å jobbe lengre vakter og fl ere søndager etter hverandre for å få full stilling med full lønn. Dette er et langt steg tilbake når det gjelder likestilling, og stikk i strid med prinsippet om at kvinner og menn skal ha de samme mulighetene og rettighetene på ar-beidsmarkedet, sier Mette Nord.

Tekst: SIDSEL HJELME

Foto

: And

ras

Lauv

stad

Foto

: Sis

el M

. Ras

mus

sen

Krangel om offentlig pensjonDet kan bli krangel og kamp når det skal forhand-les fram nye løsninger for tjenestepensjon, spår forsker Jon Hippe i Fafo.

– Det er interessemot-setninger mellom de som har yrker med belastninger som gjør at de må gå av tidlig, og som i dag har en god tidligpensjonsordning, og de som arbeider på kontor og som ser at de har nytte av å jobbe lenger, og som vil ha mer uttelling for det, mener Hippe. PF

Økt gap mellom fattige og rike

LOs sommer-patrulje 30 årLOs sommerpatrulje skal oppsøke over 5000 bedrifter i løpet av tre hektiske sommer-måneder. I fjor påviste LO-ungdommene at en av tre bedrifter de besøkte enten hadde mangelfulle kontrakter eller ingen i det hele tatt.

ØKENDE FORSKJELLER: Mangel på faste og hele stillinger er ifølge OECD en viktig årsak til at det blir stadig større forskjeller mellom fattige og rike.

fag156fels8-9.indd 9 11.06.15 09.49


Pulsen stiger, blodet bruser og det koker i topplokket: Nei, vi snakker ikke om sex –

vi snakker om engasjement. Troen på at innsatsen din betyr noe kan forandre livet ditt, det kan

forandre samfunnet – og det kan forandre verden. Det kan til og med være godt for helsa. De

brennende sjelene fins i alle kriker og kroker av landet. Vi har møtt noen av dem.

Tekst: Simen Aker GrimSrud og SidSel Hjelme

Dettetennerjeg på

Tema: glød

EngasjEmEnt: Sterk følelsesmessig

tilknytning til en sak vi går sterkt inn for.

Kilde: Store norske leksikon

fag156fels10-17.indd 10 11.06.15 09.49


I nge Blix-Arna irriterer seg grønn over utviklingen. I 2014 handlet Bufetat tjenester for 1,3 milliarder kroner, og store aktører står utenfor døra og venter på å slippe til.

– Men jobben må gjøres, og det offentlige bar-nevernet får stadig mindre penger, blir mer og mer pressa på pris. Kommunene leier inn saksbehandlere fra private fi rmaer som sitter og lager vedtak i barnevernssaker. Små aktører kjøpes opp, og store private selskaper overtar og drifter institusjonene.

– Jeg prøver å fi nne svar på hvordan denne omstillingen til storstilt privatisering i barnevernet kan være mulig. Da jeg først begynte, tenkte jeg: Det kan ikke være slik. Men realiteten er enda verre enn jeg trodde. Noen tjener grise-mye penger, og det går ut over både tilbudet til ungdom-mene og lønna til de ansatte.

– Kommunene har mulighet til å gjøre noe med dette. De kan sette krav til innkjøp, til hvilke aktører de skal

kjøpe tjenester fra. Slike krav er vanlige på andre områder, men det virker som det er tabu når det er snakk om inn-kjøp av tjenester i barnevernet.

– Jeg blir matt og irritert, men det nytter ikke å gi seg. Når du møter veggen, må du bare begynne å klatre.

– Heldigvis klarer jeg å koble ut, ellers hadde jeg blitt gærn. Men det hender at vennene mine sier: Ikke bli så jævla politisk, da!

– Det er mange rare sammen-henger når du begynner å nøs-te i dette. Det er noe gærnt når norske kommuner kjøper bar-nevernstjenester fra selskaper som også har interesser i våpenpro-duksjon.

IngeBlix-Arna 45 år

Miljøarbeider i Bufetat

«Hvorfor lar kommunene private tjene grisemye på barnevernstjenester?»

Hjerneforskere opererer med to typer

lykke: tilfredshetslykke og engasjementslykke.

tilfredshetslykke er knyttet til velvære og økonomi.

Engasjementslykke handler om å være oppslukt av noe og å realisere

sitt potensial, og dette er en mer varig form

for lykke.

bLIRDU LYKKeLIgaV Å VÆRe engasJeRt?

Kilde:

Wiki

pedi

a

Foto

: Ani

ta A

rntz

en

fag156fels10-17.indd 11 11.06.15 09.49


Tema: glød

A nees Rauf sparker i gresset. Tenk deg hvor mange som hadde klaget hvis 13.000 fot-ballspillere måtte dele på fem baner, sier han

Han har fått på seg leggbeskyttere og han-sker, og poserer for fotografen på cricketbanen på Stub-berud, øst i hovedstaden. En hjemmesnekret tribune med tak står ved banen. Bak står et portabelt toalett.

De siste årene har idretten som engelskmennene tok med seg til kolonilandene, hatt en formidabel vekst i Norge. Men antall baner har ikke fulgt med i samme tempo. Det fi ns fi re baner i Oslo og én i Drammen.

– Vi må si nei til ungdommer som vil spille cricket. Kapasiteten er sprengt. Cricketforbundet har vedtatt at de ikke kan ta inn fl ere lag, sier Rauf og rister på hodet.

– Det er veldig leit.Han har spilt cricket siden han kunne gå hjemme i Sri

Lanka. Som 18-åring kom Rauf til Norge, og i dag er han både spiller og daglig leder for Vålerenga cricket – et lag

som er mer kjent for sitt inkluderende og mangfoldige miljø enn for sportslige meritter.

– Flere cricketlag er delt inn etter etnisitet. Det syns jeg ikke noe om. Vi har både muslimer, hinduer, kristne og ateister på vårt lag, sier Rauf.

Cricket er populært blant mange minoritetsungdommer. Men det er vanskelig å nå ut til enda fl ere når det ikke er fl ere og bedre baner.

– Det er veldig beklagelig at vi må si nei. Idretten kan hindre at de unge havner i kriminelle miljøer, mener han.

På tross av dårlige baner, har Norge klart å nærme seg toppen av europeisk cricket, forteller Rauf stolt. Ennå venter de på å arrangere hjemmekamp i Oslo.

– Det er rett og slett for fl aut å vise fram fasilitetene vi har her, sier han lettere oppgitt.

– Hvor kommer engasjementet ditt fra?– Jeg vil skape et bedre Norge for barna mine og andre

ungdommer med innvandrerbakgrunn. Dette er landet mitt nå, her skal jeg bo, bli pensjonist og gravlegges.

«Jeg vil skape et bedre Norge for barna mine og andre med innvandrerbakgrunn.»

AneeSrauf 45 år

Prosjektleder i Bymiljøetaten i Oslo

Foto

: Ani

ta A

rntz

en

fag156fels10-17.indd 12 11.06.15 09.50


G erds mann var 47 år, han spilte fotball, var fotballtrener, jeger og løp i fjellet – så fi kk han hjerneblødning og ble pleiepasient over natten.

– Jeg sloss for å få ham hjem. Alternati-vet var alders- og sykehjemmet. Det er ikke et verdig tilbud for en ung mann. Jeg fi kk det som jeg ville, men da be-gynte neste kamp. Kampen for et verdig avlastningstilbud.

– Mannen min har brukerstyrt personlig assistent. Jeg har valgt å ha assistenter hjemme mest på dagtid – når jeg er på jobb og barna er på skolen. Resten av døgnet tar jeg jobben selv for at vi kan ha et slags privatliv. På dagtid er hjemmet vårt fylt av assistenter, ergoterapeut, synspeda-gog, logoped, hjemmesykepleier. De gjør alle en fantastisk jobb, og vi hadde ikke klart oss uten dem. Men det er ikke et hjem lenger, det er en institusjon.

Gerd viser oss det som var ekteparets felles soverom. Ektesengen er erstattet av en sykeseng, en løfteanordning, av medisinsk utstyr. Gerd sover et annet sted.

Hver fjerde uke er mannen på avlastning. På kommu-nens alders- og sykehjem.

– Jeg trenger mer avlastning, men ikke der han er i dag. Jeg vet at andre kommuner har boliger som brukes til avlastning, der man kan få møte mennesker på sin egen alder. Det hadde vært et godt alternativ for oss også, men slikt er det kanskje større vilje for å få til i en større kommune enn Aurland, undrer Gerd.

– Politikerne ser ikke mennesket og familiene bak rullestolen, ser ikke hvordan folk sliter seg ut fordi de ikke har noe valg. Det går på priori-teringer, og politikerne er nøkkelen. Men ingen ting skjer. Jeg blir forbanna; hør på oss da!

– Nå er jobben den eneste «friheten» jeg har, der jeg kan komme meg ut og møte andre mennesker. Resten av døgnet er jeg låst hjemme som sykepleier. Hvis hjemmet mitt var en bedrift, ville den blitt stengt av Arbeidstilsynet for lenge siden. Dette går ikke mye lenger.

«Hvis hjemmet mitt var en bedrift, ville den blitt stengt av Arbeidstilsynet.»

gerD thy 52 år

Sekretær Aurland

av befolkningen (over 16 år) bidrar årlig med frivillig arbeid

i regi av frivillige organisasjoner. Dette er den høyeste andelen som er målt på verdensbasis.

Norge deler førsteplassen med Sverige.

48 %

Kilde: frivilli

ghetn

orge

.no

Foto

: Ole

Mor

ten

Mel

gård

fag156fels10-17.indd 13 11.06.15 09.50


Tema: glød

tHOMASAlbertsen 34 år

Barne- og ungdomsarbeider i Trondheim

fag156fels10-17.indd 14 11.06.15 09.50


T homas Albertsen står inni lydskulpturen Tale røret – en diger ropert – ved vannkanten øst i Trond-heim. Han lar ofte elevene på skolen få ut frus-trasjon og sinne ved å rope utover fjorden. Nå vil Albertsen rope ut sin bønn til politikerne:

Bygg flere fritidsklubber!– Jeg brenner for barn og unge som ikke får mulighet til å

skinne i den organiserte hverdagen. Satser politikerne på flere fritidsklubber, kan det i beste fall hindre at ungdommer havner i fengsel. Du kan ikke tenke at ting skjer av seg selv.

Albertsen jobber i dag på Lade skole i Trondheim. Det var da han fikk jobb på ungdomsklubb for ti år

siden at han fant sin lodd her i livet og bestemte seg for å bli barne- og ungdomsarbeider.

– Å se unge mennesker blomstre, gir meg mye. Det blir ofte sagt at ungdommer er late, men de må få en arena hvor de kan utfolde seg. Det er ikke alle som vil drive med organisert idrett. Det er viktig at vi ser dem også, sier Albertsen.

Han mener Trondheim kommune allerede gjør mye bra for ungdommen. I dag fins det åtte fritids-

klubber i byen.– Men byen vokser, og det er viktig at ungdommene får et tilbud. Jeg håper politikerne får på plass en ny ungdomsklubb her i øst-byen.

Drømmen er å kombinere jobben på skolen med noen timer i uka på en ungdomsklubb i samme bydel.

– Jeg tror de unge har godt av at noen voksne fra skolen også ser hvordan de mestrer ting på ungdomsklubben, sier barne- og ungdomsarbeideren.

Han husker selv hvor viktig ungdomsklubben var i hans egen oppvekst.

– Rollene vi hadde på skolen ble visket ut. Der var vi alle likeverdige.

«Fritidsklubber kan hindre at ungdom havner i fengsel.»

kan ses som et mål for arbeidsrelatert helse, og

engasjement på arbeidsplassen er en viktig faktor som HMS-med-

arbeidere og bedriftshelse-tjenesten bør kunne være

med på å fremme.

JobbengasJement

Foto

: Ole

Mor

ten

Mel

gård

forskning.no

fag156fels10-17.indd 15 11.06.15 09.50


Tema: glød

Jorunn Bjøringsøy er ansiktet du møter hvis du stik-ker innom rådhuset i Kristiansund. Når hun tenker på sykehuset, kan hun bli illsint. Det er service-konsulenten ikke alene om på Nordmøre.

– Vi har på ingen måte gitt opp kampen om sykehuset vårt, fastslår hun.

Du kan ikke ha unngått å få med deg den opprivende sykehusstriden i Møre og Romsdal. I desember i fjor

bestemte helseministeren at Molde får sykehuset. Kristiansund mister akuttavdelingen, fødeavdelin-gen og barneavdelingen. Nordmøringene har gått i fakkeltog og skrevet under på lister. Så langt til ingen nytte. Sårene er vid åpne.

– Jeg reagerer sterkest på måten det ble gjort på. Vi trodde i alle år at det var en redelig prosess, så

viser det seg at det har vært et spill. Jeg føler at de-mokratiet står for fall, sier Bjørinsøy.

I kontrollkomiteen på Stortinget fi kk helseministeren skarp kritikk av de rødgrønne partiene. Nå har et en-

stemmig bystyre i Kristiansund vedtatt å saksøke staten. – Hvorfor engasjerer sykehussaken så sterkt?– Det er snakk om eksistensgrunnlaget vårt. Det er folk

som vurderer å fl ytte på grunn av dette. Vi kan miste hundrevis av arbeidsplasser. Det rører sjela i folk.

– Jeg kunne levd med at Molde fi kk sykehuset hvis prosessen hadde vært ordentlig, men nå er alt ødelagt. Dessuten blir det en lang vei å reise for dem som kommer fra omlandet, sier Bjøringsøy.

Ved høstens valg har samtlige partier i kommunen sagt at de vil kjempe for at sykehuset blir på Nord-Møre. Hadde et parti sagt noe annet, kunne de bare glemt å stille liste, ifølge resepsjonisten.

– Naboforholdet til Molde kommer til å være ødelagt i generasjoner. Det syns jeg er veldig trist, mener Bjørings-øy.

– Hadde det ikke enklere å la det ligge og gå videre?– Det stikker for dypt. Jeg har selv familie i Molde.

Sykehus er et tema vi ikke kan snakke om.

Sykehuset er en del av eksistensgrunnlaget vårt

Servicekonsulent på rådhuset i Kristiansund

jOrUnnjOrUnn Bjøringsøy 64 år

er viktig for å trives på jobben. En undersøkelse blant norske

arbeidstakere viser at det er nær sammenheng mellom det engasjemen-

tet vi viser på jobben og i hvilken grad vi opplever at vi bestemmer

selv, har sosial støtte og at det blir stilt krav til oss.

engasJementFo

to: O

le M

orte

n M

elgå

rd

forskning.no

fag156fels10-17.indd 16 11.06.15 09.50


Å møte mennesker som har fl yktet fra krig, bom-ber og tortur, mødre som har sett sine barn bli drept, kvinner som er voldtatt og mis-handlet, har forandret Tereza Nagy Nord-marks perspektiv på livet.

– Sammenlignet med det disse menneskene hadde vært gjennom, skjønte jeg at jeg selv faktisk ikke hadde noen problemer. Jeg følte meg likevel ensom i dette engasje-mentet, fordi mye av det jeg fi kk vite var taushetsbelagte opplysninger jeg fi kk gjennom jobben min som tolk.

– Nå er jeg aktiv i fl ere grupper som jobber for fl ykt-ninger og asylsøkere. Her møter jeg mennesker som bren-ner for det samme som meg. Vi jobber blant annet med å framskaffe fakta og samle inn penger til rettssaker for folk som er nektet opphold i Norge – og vi har faktisk vunnet fram i noen saker.

– Vi må prøve å leve oss inn i situasjonen: Hva ville vi gjort om det var våre egne barn som kunne dø på grunn av krig eller sult? Vi ville gjort alt for å gi dem trygghet. Det er grusomt å kalle fl yktningene lykkejegere. Mange nordmenn fl yktet fra fattigdom da de reiste til Amerika på 1800-tallet. Ville vi kalt dem lykkejegere i dag?

– Jeg tror at mange som er motstander av å ta imot fl ere, aldri har møtt eller snakket med en fl yktning. Å møte dem og snakke med dem er noe helt annet enn å lese om dem i avisen. Det avhenger av hver enkelt av oss om vi er et lukket, egoistisk samfunn eller et åpent sam-funn hvor menneskerettighetene er noe av det viktigste.

– I Porsgrunn har politikerne valgt å utsette avgjørelsen om å ta imot fl ere syriske fl yktninger. Politikerne begyn-ner med en gang å se på hva det koster. Men vi kan ikke bare telle penger. Hvorfor kan vi ikke bare tenke at alt går hvis vi vil? Det er vår moralske plikt og ansvar å hjelpe mennesker i nød. Er det så vanskelig å forstå?

«Er det så vanskelig å forstå at vi

må hjelpe mennesker i nød?

tereZAnagy nordmark 53 årTolk i Porsgrunn

Foto

: Ani

ta A

rntz

en

fag156fels10-17.indd 17 11.06.15 09.50


S ytten år gamle Stian Jensen ligger an til å bli den yngste bystyrerepresentanten etter høstens valg. Han representerer partiet som har styrt Sarpsborg siden 1913.

– Det kan vi takke Borregaard for, sier Stian og peker på industribygningen som ligger langs Glomma.

– For mange broilereDen bilglade 17-åringen er snart ferdig med sitt andre år på kjøretøylinja ved Borg videregående skole. Utdannin-gen skyldes ikke bare bilinteressen.

– Jeg er opptatt av at politikere skal ha et bein i virke-ligheten. Det fins for mange politikere som aldri har tatt i en spade, mener Jensen.

– Hva er drømmejobben?– Statsminister er det ypperste du kan bli, sier han ube-

skjedent.Han ser for seg en karriere som politiker om noen år.– Jeg vil først tilegne meg kunnskap om arbeidslivet.

Slik kan jeg gjøre arbeidslivet bedre.

Fikk Ap inn med morsmelkaDet politiske engasjementet har han fått inn med mors-melka. Mora Anne Jensen har alltid stemt på Arbeider-partiet – som mange andre i Sarpsborg.

– Jeg slutta på skolen som 16-åring og begynte å jobbe. Som arbeidstaker er det ingen andre partier som har talt min sak, mener Anne Jensen, som selv var aktiv i AUF i sin ungdom.

Både oldemora, bestemora og mora har stemt på Arbeiderpartiet. Nå kan fjerde generasjon ende opp i bystyret.

– Det er klart jeg er stolt, sier Anne.

Trange tider i SarpsborgStian Jensen er organisert i Fagforbundet og styremedlem i Sarpsborg Arbeiderparti. Den politiske karrieren startet imidlertid i Rødt.

– Etter 22. juli 2011 satte jeg meg ned og tenkte over mitt politiske ståsted, og endte opp med at AUF sto nær-mest mine verdier, forteller Stian.

Så har det ballet på seg. Han står på 15. plass ved høstens kommunevalg.

– Jeg er veldig klar for å gjøre Sarpsborg til en enda bedre kommune.– Sarpsborg kommune har i det siste slitt økonomisk og må kutte. Hvorfor skal folk da stemme på Arbeider-partiet?

– Det er riktig at det har gått dårligere økonomisk de siste par årene, men det er trange økonomiske tider for mange kommuner. Sarpsborg ligger i grenseland mellom å være en stor og en vanlig kommune, og taper på det når midlene sentralt skal fordeles. Dessuten mener vi regje-ringen må ta sin del av skylda med skattekuttene de har foretatt.

– Det er trist at vi må kutte, men nødvendig, mener den unge politikeren.

Bryr seg om de svakeJensen tror han kan bidra med et nytt, ungdommelig syn på sakene som skal opp i bystyret. Skole og helse trekker han fram som to viktige saker. Hjertesaken er å skape en mer human ruspolitikk.

– Folk som tyr til rus for å bli kvitt problemene sine, skal ikke bli behandlet som kriminelle.

Engasjementet for dem som står lavest på rangstigen har han fått fra faren.

– Han jobba med folk som slet med rus, og har gitt meg et innblikk i hvordan en del mennesker har det. Jeg har også satt meg inn i ruspolitikken på egen hånd, forteller Stian.

– For meg er alle mennesker like mye verdt, enten de kommer fra vestkanten eller er tiggere fra Romania.

Nå venter noen spennende måneder fram mot valget i september. Jensen tror ikke den 102 år lange rekka blir brutt.

– Det blir gøy å oppleve ting andre 17-åringer ikke får oppleve, fastslår han.

DRØMMER OM POLITIKERKARRIERE: Stian Jensen vil gjerne blir heltids-politiker. Men først vil han jobbe noen år. – Mange politikere har aldri tatt i en spade, sier han.

Stian (17) tar over arven i Ap-bastionArbeiderpartiet har styrt Sarpsborg sammenhengende siden før olde-mora hans ble født. Nå sikter Stian Jensen seg inn mot en politisk karriere i hjembyen.

Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD Foto: MONIcA LARSEN

fag156fels18-19.indd 18 11.06.15 09.51


Valgforsker Frank Aarebrot våkner til liv når Fagbladet ringer og lurer på om det er noen som slår Arbeiderpartiets 102 år med ordfører i Sarpsborg.

– Trøste og bære, det visste jeg ikke. Det er rimelig heftig, utbryter Aarebrot, som nesten setter morgenkaffen i halsen. Han er sikker på at det er rekord i Norge, og blir heller ikke overrasket hvis det er det lengstsittende regimet på lokalt nivå i Norden.

– Det kan til og med være Europa-rekord. Kanskje det fins noen gruvesamfunn i Wales som kan slå det, sier han entusiastisk, og tar for seg land etter land.

– Det er i hvert fall ingen nasjonale regimer som har sittet i så mange år. Selv ikke diktatorer har klart å holde på makta så lenge som Arbeiderpartiet i Sarpsborg.

– Hva tror du er grunnen til Ap-dominansen?– Sarpsborg er en gammel industriby. De som flyttet til

byene før, jobbet i industrien. Og papirindustrien i Østfold er eldre enn mye annen industri her i landet. Andre gamle arbeiderpartibastioner finner du gjerne på småsteder, som også er dominert av landbruk. Der har det alltid vært kamp mellom Ap og Senterpartiet, forteller professoren.

Han mener det er åpenbart at partiet i Sarpsborg har hatt gode forhandlingsevner opp gjennom tidene.

– Ap kan ha tapt valg, men allikevel fått ordføreren fordi opposisjonen ikke har funnet sammen. Andre steder har partiet blitt felt av merkelige konstellasjoner.

– Ta for eksempel Odda, der sørget Rødt for at Høyre fikk ordføreren for fire år siden, sier Aarebrot.

Foto

: Jan

-Erik

Øst

lie

– Selv ikke diktatorer har klart å sitte med makta så lenge

Valgforsker Frank Aarebrot.

«Jeg er veldig klar for å gjøre Sarpsborg til en enda bedre kommune.»

Stian Jensen

fag156fels18-19.indd 19 11.06.15 09.51

20 <Fagbladet 6/2015

– I år er første gang rom får en unnskyldning fra norske myndigheter, det er første gang rådhuset i Oslo flagger med romflagget på den internasjonale romdagen, og det er første gang vi er invitert til Kongen på lunsj, og det på selve frigjøringsdagen 8. mai. Endelig, sier Natalina Jansen.

Hele 70 år skulle det ta før norske rom fikk en offisiell unnskyldning for at Norge bidro til å sende rom til utryddelse i Auschwitz’ gassdusjer.

– Det viktigste er at rom selv blir hørt, at ikke andre snakker på vegne av oss, fastslår Natalina.

At nettopp hun skal ha mye av æren for gjennomslaget for rom, er det liten tvil om. Natalina Jansen har den rå viljen, den personlige familiehistorien og den indre styrken som skal til for å klatre til toppen av fjellet.

Natalina legger ikke skjul på at det fremdeles er mye skjult og åpen rasisme mot rom. Beklagelsen er likevel et vendepunkt. Norske rom er i dialog med regjeringen om kompensasjon og praktiske konsekvenser av skaden som er skjedd. Og historien om under trykkelsen av rom blir ikke lenger hysjet ned. Nå er den erkjent i offisielle rapporter som myndighetene har bestilt.

Disse forteller om den norske sigøynerparagrafen, som forbød «sigøynere og omstreifere som ikke kunne godtgjøre å ha norsk statsborgerskap» adgang til riket.

Og det står om bestefaren til Natalina, Milos Karoli, som var norsk statsborger og

som ville ut av Tyskland i 1934. Bestefaren var i en gruppe på 68 rom som returnerte til Norge, fra et Tyskland der Hitler akkurat var kommet til makten. Alle ble de nektet innreise til Norge av norske myndigheter, og 66 av dem endte i stedet i tyske konsentrasjonsleirer. Blant disse var også oldemoren, som ble utsatt for den beryktede Josef Mengeles eksperimenter. Bare fire overlevde, deriblant Milos Karoli. Som om ikke det var nok, etter krigen måtte han slåss i årevis for retten til å returnere og bo i Norge.

– Til sine barn og barnebarn fortalte papo aldri om krigen. Han prøvde å fortelle, men han brøt sammen i gråt, forteller Natalina.

Hun ville til bunns i historien, og under en ferietur til Israel i 2010 fant hun de historiske faktaene om hva som skjedde med familien. Det var ikke første gang hun hadde prøvd å grave skjelettene ut av skapet. Men da hun prøvde å snakke med familiemedlemmer, nektet de å åpne seg. De sa i stedet: La historien være historie, og la oss heller tenke framover.

– De turte ikke å snakke. De fryktet at staten ville gjøre noe slemt mot dem, forklarer Natalina.

Men der, i Holocaustsenteret i Jerusalem, fantes det arkiver med fakta og bilder over dem som var massakrert i Auschwitz. Blant digre katalogaktige bøker med bilde og fakta, satte Natalinas mann tilfeldigvis fingeren på en side hvor bestemoren hennes sto oppført.

PortrettetTekst: VEGARD VELLE Foto: CHRISTIAN VASSDAL

Den 8. april ba statsminister Erna Solberg alle rom om unnskyldning på vegne av den norske staten. Det hadde Natalina Jansen kjempet for i flere år.

Fikk staten til å si unnskyldNatalina Jansen

Alder: 35 år.Familie: Gift, en datter.

Yrke: Jobber ved Romprosjektet på Skullerud.

Aktuell: Fikk på vegne av norske rom beklagelse fra den norske

staten for overgrep.

fag156fels20-22.indd 20 11.06.15 10.06


fag156fels20-22.indd 21 11.06.15 10.06


Der var de, hele den døde slekta, mennesker hun hadde hørt om, men aldri truffet.

– Jeg så oldeforeldrene mine, besteforeldrene mine (mami og papo) og deres søsken. Jeg fant det papo ikke klarte å sette ord på. Da forsto jeg hvorfor han gråt. Og da begynte jeg å gråte. Jeg forsto at vi hadde lidd en grusom skjebne, og at den måtte fram.

Øynene og ansiktene stirret på henne fra boka. Natalina forsto at dette var den dokumentasjonen norske rom kunne slå i bordet med overfor norske myndigheter, som aldri hadde satt av ressurser til å finne ut hvordan det var gått med gruppen som ble nektet innreise i 1934.

Etter dette ble Natalina som besatt av tanken på oppreisning. Hun lærte seg å lese og skrive for å kunne føre kampen selv, hun fikk mareritt om at hun selv skulle dø i Auschwitz, og hun oppsøkte slektningene sine og viste dem fotokopiene fra Holocaustsenteret. Først da begynte de å åpne seg og fortelle om slektens tragiske skjebne. Historien var ikke ukjent, den var skambelagt og hysjet ned, men Natalina nektet å la historien være et fengsel for seg og sine.

– Jeg bestemte meg for å gå gjennom ild og vann for å bli hørt. Jeg ville ikke være snill jente. Nå skulle Norge høre vår sak.

Natalina ble etter hvert lyttet til, og regjeringen Stoltenberg ba Holocaustsenteret se på saken. Da rapporten var klar i februar i år, var det ikke lenger tvil. Også norske rom var blitt utsatt for folkemord, og den norske staten var medskyldig.

En dag i mars fikk Natalina en telefon fra

en høytstående tjenestemann i Kommunaldepartementet. Han fortalte at statsminister Erna Solberg gjerne ville treffe norske rom på den internasjonale romdagen, 8. april. Solberg skulle holde en tale for dem, men hadde et trangt tidsskjema og måtte reise etter talen. Funksjonæren ville ikke ut med årsaken til møtet. Det lå likevel i luften hva som skulle skje.

Natalina aksepterte ikke måten statsministerens medarbeidere dikterte hvordan treffet skulle være. Skulle hun lytte til Solberg, skulle også Solberg lytte til hennes tale på vegne av roma. Og slik ble det. Men først en time før arrangementet fikk Natalina vite at statsministeren ville komme med en beklagelse på vegne av staten.

– Jeg ble så glad. Tårene rant. Det betydde at Norge tok ansvar for sine overgrep og ville se på oss med nye øyne.

Natalina har selv opplevd rasisme og trakas sering – mange ganger. Da hun var barn, ble familien jaget fra campingleirer, i barndommen beslagla også Oslo kommune huset til moren hennes (en sak Natalina har

tenkt å gå videre med) og ga henne 22.000 kroner i bot for å sette seg til motverge da kommunen tok over huset.

Da Natalina og mannen flyttet til Sverige, tente noen på boden utenfor huset deres. Ved boden lå en lapp hvor det sto: «Nu skal sigernane rökes ut.»

Da hun flyttet til Sarpsborg, tente noen på bilen deres. Naboene stimlet sammen, og de visste ikke hvordan de nyinnflyttede så ut. De fortalte dem at «påtenningen var lett å forstå. De nye naboene var jo sigøynere».

Da Natalina var i butikken og fikk diabetesanfall, prøvde hun å dempe anfallet med en energidrikk fra butikkhylla. Men før hun rakk å betale i kassa, ble hun slept inn på bakrommet og politianmeldt for å ha stjålet energidrikken og fordi datteren på åtte år hadde bladd i et blad i bladhylla. Natalina betalte for bladet og drikken. Likefullt kom uniformert politi på døra ikke lenge etterpå. De ba henne skrive under på et skjema hvor det sto at hun hadde prøvd å stjele varer for 75 kroner. Natalina nektet, og først lenge etter på fikk hun brev om at saken var henlagt.

Nå skriver den driftige kvinnen bok om oppveksten sin, og om hvordan det er å leve som rom. Og hun forsøker å få barnevernet til å bli mer lydhøre for romeres syn på barneoppdragelse. For eksempel mener hun det burde gå an at rom har med seg skoleassistenter som lærer opp barna når familier er ute på reise og samles i større grupper.

– Jeg skulle ønske så uendelig høyt at jeg kunne møte bestefaren min igjen. Det var han som skulle fått Erna Solbergs oppreisning, ikke jeg. Nå må rom selv fortelle sin historie. Jeg håper det kan føre til at den aldri gjentar seg. Jeg vil at min datter skal være på likefot med andre nordmenn.

Portrettet

fag156fels20-22.indd 22 11.06.15 10.06


Når du vil læreKompetanse bidrar til høyere kvalitet i tjenestene, mer fornøyde brukere og økt trygghet i jobben. Vi tilbyr en rekke kurs, konferanser, studier og bestillingsoppdrag rettet mot offentlig sektor.

Les mer på fagakademiet.no

Bestillingsoppdrag:Fagakademiet er samarbeidspartner for utvikling av kompetanse i ulike organisasjoner og virksomheter. Vi tilbyr aktuelle kurs, studier og konferanser, som vi skreddersyr slik at oppdragsgiver får:

• tilpasset innholdet til organisasjonens behov og mål• tilrettelagt gjennomføring av kurs og studier på tidspunkter og steder som passer organisasjonens ansatte og/eller organisasjonens prosesser• best mulig læring/utvikling i organisasjonen

Kurs:

• Ansettelse og oppsigelse i kommunal sektor

• Byggdrifterfaget (teori til fagprøve)

• Hovedverneombud - roller og oppgaver

• Fremtidens arkiv og dokumentsenter

• Forvaltningsloven og offentleglova - på en dag!

• Introduksjonskurset ART - trening av barn

og unges sosiale kompetanse

• Saksbehandling og forvaltningsrett

• Skrivekurs - for deg som er opptatt av klart språk

• Servicekurs for førstelinjetjenesten

Konferanser:• Arbeidsmiljøkonferansen for Innlandet 2015• Konferanser for helsesekretærer• Konferanse for skolesekretærer• Brostein

Studier (fra 5-60 studiepoeng):• Lederutdanning helse og omsorg• Kompetanseheving i barne- og ungdomsarbeid• Veiledning og coaching

fagakademiet.no • E-post: [email protected] • Tlf.: 417 84 200

fag156fels23.indd 23 11.06.15 09.52


BARE SPØR

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om tariffavtaler, arbeidslivs-saker og -lover, videreutdan-ning, LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.Eksperter i dette nummeret:

Vi har ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke fi nner plass til i bladet.Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgte.

SPØRSMÅL: Arbeidsmiljøutvalget (AMU) består av ti representan-ter. Fem av dem er fra arbeids-takersiden, ett forbund har tre av disse representantene. Ledelsen hevder at vi kun kan velge én personlig vara til AMU per fast medlem. Vi syns en personlig varaordning er veldig sårbar, og ønsker en vararepresen-tantliste der vi ikke har personlig vara, men i rekkefølge. Har du noen anbefaling til oss, kan vi kreve å få dette slik vi ønsker det? K.T.

SVAR: Jeg har aldri vært borti dette forholdet, og jeg fi nner det heller ikke kommentert i de store lovkommentarene. Det kan være fordi ingen andre har sett mulighetene for en «kon-fl ikt» rundt akkurat dette.

Etter reglene i forskriften om organisering, ledelse og med-virkning, skal det i mange tilfeller være som ledelsen hevder: Personlig vara eller stedfortreder. Der man har åpent valg på representanter/varaer, vil vararepresentanten med fl est stemmer bli vara for den representanten med fl est stemmer osv., jf. forskriftens § 3-9.

Men: Dere har utpeking eller valg foretatt av samarbeidende fagforeninger. Om valg av stedfortreder står det bare at de skal velges etter reglene i § 3-9 og § 3-10. Og i § 3-10 står det: «… to eller fl ere fagforeninger som til sammen organiserer fl ertallet av arbeidstakerne avtaler at valget skal skje som forholdstallsvalg eller at fagforeningene skal utpeke arbeidstakernes representanter i AMU». Det kan bety at dere utpeker det antallet represen-tanter og vararepresentanter dere skal ha etter samarbeidsav-talen, men at varaene er «frie» (1. vara, 2. vara osv.).

Arbeidstilsynets veiledning

om medvirkning og vernetje-nesten kommenterer ikke dette videre. Det er blant annet fordi reglene ikke skal framstå som for rigide, slik at det skal være mulig å fi nne fram til gode lokale løsninger så lenge intensjonen om medvirkning blir fulgt. Jeg har sans for at man fi nner praktiske løsninger lokalt. Arbeidstilsynet er også opptatt av det; går man litt utenfor normen, må det gjøres gjennomtenkt og med gode argumenter.

Det viktige er jo at AMU er fulltallig så ofte som mulig, slik at utvalget blir beslutningsdyktig.

Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

SPØRSMÅL: Jeg jobber i 80 prosent stilling og har fri en dag i uka. Noen ganger faller min fridag på en bevegelig helligdag, for eksempel 17. mai. Siden dette er en hellig-dag, har jeg da rett til fri en av de andre ukedagene? BSR

SVAR: Arbeidstakere som har 80 prosent stilling med en fridag i uka, må nok regne med at fridagen deres enkelte ganger kan havne på en «rød» dag.

Selv om deres fridag faller sammen med en dag da svært

få andre jobber, har de likevel ikke krav på å få fl yttet den til en annen ukedag, men må forholde seg til den arbeids-planen som er satt opp for stillingen deres.

Arne Løseth, rådgiver i forhandlingsenheten

Herdis SchärerTariffSpørsmål som angår tariff-avtaler og forhandlinger.

Arne Bernhardsen ArbeidsmiljøSpørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Arne LøsethTariffSpørsmål som angår tariff-avtaler og forhandlinger.

Magne GundersenForsikringSpørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Fridag på en bevegelig helligdag

Valg av stedfortredere til AMU

fag156fels24-25.indd 24 11.06.15 09.52


Ferie på «hvite» dager i romjulaSPØRSMÅL: Jeg viser til spørsmå-let om «seniluka» i Fagbladet 1/2015, og lurer på følgende:

Jeg ønsket i fjor å ta ut mine tre siste feriedager på «hvite» dager i forbindelse med jula, og jeg sa fra over en måned i forkant.

Jeg fikk til svar at all ferie måtte tas ut før 1. desember.

Jeg jobber innenfor helse, men i en avdeling hvor mange drar hjem til familien i forbin-delse med høytider, slik at bemanningen ikke er noe problem. Tvert imot så var vi overbemannet i jula, så beman-ningen var ikke noe argument for å nekte meg ferie.

Kan kommunen overprøve ferieloven og nekte meg å ta ut ferie på hvite dager i romjula?

Jeg jobber full stilling i en ti-ukers turnus, og på spørsmål om hvor mange feriedager «seniluka» gir, sa sjefen at jeg skulle dele antall vakter i perioden på ti. For min del blir det 47 vakter: 10 = 4,7, altså 5 ekstra feriedager.

I svaret i Fagbladet står det at det gjelder seks virkedager. Gjelder det uansett stillingsstør-relse? L.M.

SVAR: Ferieåret følger kalen-deråret, jf. Lov om ferie (ferieloven) § 4. Ferielovens § 3 omhandler lovens ufravikelig-het: «Loven kan ikke fravikes til skade for arbeidstaker med mindre det er særskilt fastsatt i loven at en bestemmelse kan fravikes ved avtale». I ferielovens § 6 andre avsnitt omtales den ekstra ferieuka du sikter til. Den sier at arbeids-taker over 60 år bestemmer selv tiden for avvikling av ekstrafe-rien, med mindre noe annet er avtalt. Ekstraferien kan tas samlet eller med en eller flere dager om gangen. Forutsetningen er at arbeidstaker over 60 år skal gi arbeidsgi-ver minst to ukers varsel før avvikling av ekstraferien. Ettersom det under § 6 (4) kommer fram at paragrafen kan fravikes med avtale, kan din arbeidsgiver ha inngått en lokal avtale om at all ferie skal tas ut innen 1. desember. Sjekk dette med din lokale fagfore-ning.

Arbeidsgiver er selvfølgelig pliktig til å følge ferieloven, og kan kun utøve sin styringsrett innenfor gjeldende lov- og avtaleverk.

Ditt andre spørsmål om-

handler stillings-størrelse og hvor mange feriedager du

får ved fylte 60 år? Ferielovens § 5 reguleres feriefritidens lengde, og for arbeidstaker som fyller 60 år i løpet av ferieåret, skal det gis ekstraferie på seks virkedager.

Virkedager ift. ferieloven er alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- og høytidsdager. Det vil si at lørdag er virkedag, og uken har da

seks virkedager. Deles ekstraferien, kan arbeids-

taker bare kreve å få fri så mange arbeidsdager som vedkommende normalt har i løpet av en uke, jf. ferieloven § 5 (2).

Du oppgir at du arbeider i en kommune, og da gjelder Hovedtariffavtalen (HTA) mellom Kommunesektorens organisasjon (KS) og Fagfor-bundet/LO i tillegg til ferie-loven. HTA § 7.4 omhandler

den avtalefestete ferien, den såkalte femte ferieuken for de med tariffavtale. Den gir fem virkedager ekstra ut over ferieloven og her oppfordrer de sentrale parter de lokale parter til å plassere denne ferien slik at kravet til produktivitet i størst mulig grad blir ivaretatt, for eksempel i forbindelse med Kristi himmelfartsdag, påsken, jule- og nyttårshelgen, jf. HTA 7.4.5.

Herdis Schärer, rådgiver i forhandlings enheten

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]

SPØRSMÅL: Jeg mistet min ganske nye mobil ute på tur. Da jeg fant den igjen, var den fullstendig ødelagt. Hvordan er det med hjemforsikringen og tap av mobiltelefon? T. K.

SVAR: Kollektiv Hjem dekker skader som oppstår tilfeldig og plutselig, og skyldes en ytre påvirkning. Den gjelder også når skaden oppstår utenfor bosted, men innenfor Norden.

Forsikringen dekker ikke alle typer skader på mobiltelefon. Derfor er det alltid viktig at du passer godt på den.

Dekket: Når det oppstår en plutselig eller uventet situasjon slik at du mister mobilen i bakken og skjermen knuses. Et eksempel kan være om en person løper på deg når du snakker i telefon eller du har mobilen i lomma når du sykler og så faller av sykkelen. Da kan

du få erstatning fordi mobilen ble skadet etter en spesiell situasjon.

Ikke dekket: Når mobilen er blitt borte og du ikke finner den igjen, eller hvis du har forlagt den. Det samme hvis mobilen slutter å virke uten at den er fysisk skadet. Skader oppstått fordi telefonen er brukt når det regner – altså fukt- og kondens-skader – er heller ikke dekket. Samme gjelder skader forår-

saket av kjæledyr, som hvis hunden har bitt den i stykker.

Jeg vet ikke nok om akkurat din skade til å kunne gi et konkret svar. Er du i tvil bør du melde i fra til forsikringsselska-pet, slik at det kan vurdere om skaden dekkes eller ikke. Egenandelen for skader som dekkes av Kollektiv Hjem er som hovedregel 3000 kroner.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Ødelagt mobil

fag156fels24-25.indd 25 11.06.15 09.52

LOs Sommerpatrulje har gjennom 30 år gjennomført utallige virksomhets-

besøk. Dette har ført til en klar forbedring hos arbeidsgiverne og hvordan de

behandler unge. Det er økt kunnskap hos unge arbeistakere om regelverk og

hva de har krav på. Det viser at det nytter, men også at det fortsatt er behov for

innsatsen de mange unge i LOs sommerpatrulje gjør hver eneste sommer. Vi

oppfordrer alle til å delta. Har du lyst å delta kan du kontakte ditt lokale LO for

spørsmål. Alle som vil delta får nødvendig opplæring før patruljen starter.

VAKTBIKKJA FYLLER 30 ÅR!

Har du spørsmål eller tips til LOs

sommerpatrulje send en epost

til [email protected] eller

sms til nummer 2030. Bruk

kodeord SP <melding>.

Sommerpatruljens vakttelefon er

betjent fra 13. juni til 15. august.

Tlf: 8 100 1999

LOs Sommerpatrulje har gjennom 30 år gjennomført utallige virksomhets-

besøk. Dette har ført til en klar forbedring hos arbeidsgiverne og hvordan de

behandler unge. Det er økt kunnskap hos unge arbeistakere om regelverk og

hva de har krav på. Det viser at det nytter, men også at det fortsatt er behov for

innsatsen de mange unge i LOs sommerpatrulje gjør hver eneste sommer. Vi

oppfordrer alle til å delta. Har du lyst å delta kan du kontakte ditt lokale LO for

spørsmål. Alle som vil delta får nødvendig opplæring før patruljen starter.

VAKTBIKKJA FYLLER 30 ÅR!

Har du spørsmål eller tips til LOs

sommerpatrulje send en epost

til [email protected] eller

sms til nummer 2030. Bruk

kodeord SP <melding>.

Sommerpatruljens vakttelefon er

betjent fra 13. juni til 15. august.

Tlf: 8 100 1999

fag156fels26.indd 26 11.06.15 09.53

Helse og sosial

«Vi jobber med mennesker. Gleden det gir oss hver dag er nærmest

umulig å forklare med ord, det må oppleves.» Side 42

Seksjonsleder Raymond Turøy


�� Veksler mellom skole og jobbPå Kuben videregående skole i Oslo sørger vekslingmodellen for at elever på helsearbeiderfag kan gå ut i lære allerede fra andre skoleår. Håpet er å minske det store frafallet. Side 30

Populært kosedyr på sykehjemmetRobotselen Selma går fra fang til fang blant beboerne ved Kamfjordhjemmet syke-hjem i Sandefjord, mens forskere observerer. Flere og flere teknologiske hjelpemidler tas i bruk i eldreomsorgen. Side 36

Foto

: Erik

M. S

undt

�� Går ut og møter ungdommenAlle som har ansvar for ungdom i Sortland, skal finnes der ungdommen er, og grensene mellom de ulike etatene skal ikke være for skarpe. Ungdommen skal oppleve å møte en helhetlig og samordnet tjeneste. Side 32

�� Helsesekretærens viktige rolleFOKUS: Gjøres det feil i sårbehandlingen, kan det ta lang tid før pasienten blir frisk. Her kan helsesekretærene spille en viktig rolle, skriver Marianne Oppedal. Side 40

fag156hels27.indd 27 09.06.15 11.47


helse og sosial

Flere eldre må legges inn på nytt

30 millioner til velferdsteknologi

Hver sjuende pasient må legges inn igjen på sykehus kort tid etter å ha blitt skrevet ut, ifølge en fersk rap-port fra Nasjonalt kunnskapssenter for helse.

Kunnskapssenteret har sett på reinnleggelser av pasienter over 67 år fra 2011 til 2013. En av konklusjo-nene er at samhandlingsreformen har ført til kortere liggetid på sykehusene, men økt antall reinnleggelser.

I gjennomsnitt blir én av sju pasienter innlagt på ny mindre enn en måned etter at vedkommende ble utskrevet.

Pasienter med astma, kols eller hjertesvikt har høy risiko for å bli lagt inn på nytt kort tid etter utskrivning. Pasienter med slag- og bruddskader legges sjeldnere inn på nytt.

– Dette bør kommunene legge vekt på når de planlegger ulike pasienttil-bud, sier seniorforsker Anja Schou Lindemann ved Kunnskapssenteret til Kommunal Rapport. PF

Regjeringen vil ta i bruk velferdstek-nologi og mobil helseteknologi for behandling og oppfølging av mennesker med kroniske sykdommer. Det er bevilget 30 millioner kroner til et stort, nasjonalt velferdsteknologi-prosjekt for behandling og pleie på avstand.

Prosjekter i Trondheim, Oslo, Stavanger og Sarpsborg er valgt ut. PF

Illus

tras

jons

foto

: Kar

in E

. Sve

ndse

n

Pasienter får elektronisk tilgang til egen journal

Fra høsten får alle pasienter i Helse Nord tilgang til sin pasientjournal via innlogging på internett. 500 pasienter ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) tester nå løsningen.

– Vi skal gjennomteste løsningen for å sjekke at alt fungerer. Når testen er godkjent vil også pasienter ved Helgelandssykehuset, Nordlandssykehuset, Finn-markssykehuset og resten av UNN kunne finne pasient-journalen sin elektronisk, sier prosjektleder Tove Sørensen.

– BrukervennligInnlogging skjer via pasient-portalen helsenorge.no. En av de 500 pasientene som tester løsningen er Marianne Hofstra.

– Tjenesten virker veldig bra. Sidene er informative og brukervennlige, og for pasientene vil det være mye bedre å kunne logge seg inn direkte fra egen pc for å lese journalen. Jeg er i hvert fall kjempefornøyd, fastslår hun.

Om sikkerheten har hun ingen betenkeligheter.

– Det kan jo være at noen er skeptiske, men for meg

fremstår det veldig trygt. Du må jo logge inn med egen id via eksempelvis Altinn. Jeg tror dette vil fungere bedre enn å få tilsendt papir eller cd i posten som man må opp bevare privat, sier Hofstra.

– PasientmedvirkningUNN-direktør Tor Ingebrigt-sen mener tjenesten blir et pluss for både pasienter og ansatte i helsesektoren.

– Dette vil øke pasientenes innsikt i egen situasjon, og styrker grunnlaget for pasi-entmedvirkning. Tilgang til journalen vil bidra til å styrke tilliten til helsevesenet og være en nyttig bevisstgjøring for dem som skriver journa-lene, tror UNN-direktøren.

Tekst: VEGARD VELLE

KJEMPEFORNØYD: – Som pasient er det mye bedre å kunne logge seg inn direkte fra egen pc for å lese journalen min i stedet for å få den tilsendt i posten, sier pasient Marianne Hofstra.

Foto

: Per

-Chr

istia

n Jo

hans

en

– Jeg har allerede anbefalt tjenesten til venner og kjente, sier Marianne Hofstra. Hun er en av dem som tester elektronisk tilgang til egen pasientjournal.

fag156hels28-29.indd 28 09.06.15 11.46


Kommunene må kontrollere legemiddelbrukenRegjeringen vil for-skriftsfeste en plikt for kommunene til å gå systematisk gjennom legemiddelbruken på sykehjemmene.

Hensikten er ifølge helseminister Bent Høie å sikre riktig bruk av

legemidler og forebygge pasient-skader hos eldre, ifølge Kommunal Rapport.

Flere studier har dokumentert feil bruk av legemidler blant sykehjemsbeboere og mennesker som mottar hjemmebasert omsorg. Konsekvensene er alvorlige bivirkninger, og i verste fall død, ifølge stortingsmeldingen

om legemidler som regjeringen la fram i slutten av mai.

Ifølge denne meldingen er mellom 10 og 25 prosent av foreskrivninger av legemidler til eldre feil. Beboere på sykehjem bruker i gjennomsnitt sju legemid-ler hver, og hver tredje bruker minst ett overflødig legemiddel. Rundt ti prosent av alle sykehus-

innleggelser av eldre har sin årsak i legemiddelrelaterte problemer.

Kommunene får ikke mer penger for å gjennomføre kontrollene, siden det er lovpålagt å sørge for forsvarlige helsetjenester. Men hvis kontrollene viser at det er mulig å redusere legemiddelbruken, vil kommunene spare penger. PF

– Lokalsykehusene er en kampsak

Nestleder i Fagforbundet, Sissel M. Skoghaug, er glad for resultatene i rapporten, og sier at kampen for lokalsykehusene er en politisk kampsak for forbundet.

– Å fjerne noe svekker altRapporten «Kvalitet og nærhet – lokalsykehusenes rolle» som kunnskapssenteret De Facto publiserte i slutten av mai, har brukt Tynset sjukehus som eksempel, og undersøkt kvalite-ten ved tjenestene ved lokalsykehusene. Ifølge rapporten er den god.

Samtidig sier rapporten at det svekker totaltilbudet når enkeltfunksjoner legges ned.

– Det er ikke mulig å plukke ut en sentral del av sykehuset uten at det får konsekvenser for de øvrige delene av tilbudet, ifølge daglig leder Roar Eilertsen i De Facto.

Som eksempel bruker

rapporten planlagte hofte- og kneoperasjoner som utføres på pasienter fra hele landet ved Tynset sjukehus. Hvis akuttbe-redskapen legges ned, slik mange frykter, vil også disse planlagte operasjonene forsvinne fordi de ikke kan gjennomføres poliklinisk og er avhengig av en beredskap i tilfelle komplikasjoner.

Spredt bosetting– Fagforbundets prinsipielle standpunkt er at ingen lokalsykehus skal legges ned, sier Sissel M. Skoghaug.

– Det skal fortsatt være en desentralisert sykehusstruktur i Norge. Vi er et land med spredt bosetting, noe også sykehus-

politikken må gjenspeile, sier Skoghaug.

Nasjonal plan til høstenTil høsten skal regjeringen legge fram sitt forslag til Nasjonal helse- og sykehusplan. Allerede i januar luftet helseminister Bent Høie noen tanker om lokalsykehusenes framtid, blant annet at regjeringen vurderer å gå inn for at bare sykehus med et opptaksområde på mellom 60.000 og 80.000 mennesker skal ha kirurgisk akuttbered-skap. I praksis vil det være det samme som å legge ned beredskapen ved lokal-sykehusene. Tekst: PER FLAKStAD

HELHEtLIG tILBUD: Lokalsykehusene trenger akuttberedskap for å kunne opprettholde andre sentrale deler av helsetilbudet, ifølge en fersk rapport fra De Facto.

Jenny-Marlen er klar for VM I midten av august skal helsefagarbeider Jenny-Marlen Skogeng Fossan (22) representere Norge under Yrkes-VM i Brasil.– VM blir både gøy, lærerikt og spennende, sier hun til Pingvinavisa, internavisa for Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN).

Til daglig arbeider hun som helsefagarbeider ved Balsfjord bo- og servicesenter, men i månedsskiftet mai/juni var hun på «treningsleir» på UNN. Der arbeidet hun blant annet med sårstell og forflytningsteknikker.

– Jeg har fått kjempegod oppføl-ging, og det har vært stor velvilje blant de ansatte på avdelingene. Det har vært til uvurderlig hjelp i forbere-delsene, sier hun til internavisa. PF

En fersk rapport om lokalsykehusene konkluderer med at det ikke er mulig å legge ned deler av driften og samtidig tro at det som er igjen skal fungere som før.

Illus

tras

jons

foto

: Jan

Lill

eham

re

SPENt: Jenny-Marlen Skogeng Fossan er i full gang med forberedelsene før VM for helsefagarbeidere i Brasil.

Foto

: Wor

ldsk

ill N

orw

ay

fag156hels28-29.indd 29 09.06.15 11.46


På Kuben videregående skole kan elevene på helsearbeiderfag velge å begynne å jobbe allerede i andre klasse. Med vekslingsmodellen blir teori og praksis vevd tettere sammen.Tekst: INGVILL BRYN RAMBØL Foto: WERNER JUVIK

M idt i den nesten nye, store Kuben yrkesarena ligger biblioteket. Med oransje og røde stoler, rader med bøker og utsikt ned til snekkerverk-stedet. Her, på den gamle tomta til Standard

Telefon- og kabelfabrikk, går fag og arbeid hånd i hånd. Skolen har overtatt noen av yrkesfagene fra nedlagte Sogn videregående skole, og tilbyr også studiespesialisering. Og som den første i Oslo tilbyr den vekslingsmodellen for elever som skal ta fagbrev.

Ny helseutdanning fra høstenElevene på helsearbeiderfag kan allerede velge denne modellen, der praksis kommer inn mye tidligere enn i det tradisjonelle utdanningsløpet. Det vanlige skoleløpet for yrkesskole-elever er to år teori, så to år i lære. I vekslingmodellen skal elevene på helsearbeiderfag gå ut i lære fra andre året. For byggfagelevene, som allerede har prøvd ut model-len i ett år, begynte læretida alle-rede i første klasse.

– Jo visst var det en tøff overgang å begynne å jobbe, sier Fredrik Jansen. Siden skolestart høsten 2012 har han vært med i pilotprosjektet for vekslingsmo-dellen sammen med de andre i klassen sin på Bygg- og anleggsfag.

Blir stilt krav til– Du blir stilt krav til fra første stund. Gjør du ikke jobben, mister du den. Du vokser opp, rett og slett, sier medelev Jan Kristian Hellener. I dag er de to innom skolebenken

igjen, etter noen uker ute på jobb. Nå står tre uker med intense studier av programfag og norsk, engelsk og sam-funnsfag på timeplanen.

– Det er tunge fagdager, men det går greit. Vi har spart opp motivasjon mens vi har vært ute på jobb, sier Fredrik.

Vekslingsmodellen har kommet som et svar på proble-met med stort frafall i videregående skole. Forskning viser at elever som har bestemt seg for et fag, blir demotiverte når de er nødt til å bruke mye tid på andre fagretninger slik kunnskapsløftet legger opp til.

Ikke for alle skoletrøtteErfaringen til elevene som har prøvd ut modellen så langt, er god, forteller assisterende rektor Anja Teig.

– Det er dessverre fortsatt noen elever som faller fra, men hvis de som er igjen fullfører, vil vi ha høyere gjen-nomføringsprosent enn vi har i ordinært løp. Den faglige kvaliteten ser også ut til å bli bedre. Elevene blir rett og slett fortere fl inke.

– Vekslingmodellen er ingen vidunderkur mot skole-tretthet. Den passer ikke for alle, sier Anja Teig. Elevene må være modne nok til å takle yrkeslivet i en alder av 16 eller 17 år.

– Vi intervjuer dem på forhånd for å være sikre på at de forstår hva de begir seg ut på. De må være modne nok til å stå opp om morgenen, møte på jobben og gjøre det de skal. Dette passer best for elever som er fast bestemt på et fag og motivert for å arbeide.

Mindre brutal overgangØnsket om å redusere frafallet i videregående skole er ikke den eneste drivkrfaften bak vekslingsmodellen. Den er et resultat av signalene fra bransjene om at elevene får

Anja Teig, assiste-rende rektor.

TRIVES: Vekslingsmodellen har gjort oss mer motivert for skolen, sier Fredrik Jansen (lyst hår) og Jan Kristian Hellener, begge elever på bygg- og anleggsfag ved Kuben videregående skole.

fag156hels30-31.indd 30 09.06.15 11.46


for lite faglig fordypning på skolen. At de rett og slett kan for lite når de begynner i lære. Og fordi dette er et ønske fra bransjene selv, har samarbeidet om å skaffe nok læreplasser også fungert godt.

– Vi har inngått avtale med tre sykehjem som skal ta imot fem elever hver, forteller Grethe Aagenæs Hagen. Hun er utviklingskoordinator for helse- og oppvekstfag

ved skolen. Helsearbeiderfaget har to klas-

ser. En klasse i ordinært løp, og en klasse som går vekslingsmodellen. Lærekrefter fra skolen tar aktivt del i læretida til elevene ute i virk-somhetene, og bidrar til at også fast ansatte kan oppleve et fornyet faglig fokus. Den tette kontakten mellom skole og lærested gjør overgangen fra skole til jobb min-dre brutal for elevene. Når det dukker opp faglige spørsmål ute

på arbeidsplassen, kan elevene ta dem med tilbake til skolen og læreren og diskutere dem der.

– Vekslingsmodellen kan bidra til å høyne både helse-fagarbeidernes og lærlingenes status fordi du får fram mer motiverte og nye arbeidstakere, og du får et tettere faglig samspill mellom skole og læreplass, sier Helge Sporsheim i Fagforbundets Seksjon helse og sosial.

– Noen arbeidsgivere er skeptisk til å ta imot så unge lærlinger, og er redd for at de ikke er modne nok. Da er det viktig å bruke denne modellen til å snu stemningen og si at disse ungdommene er motivert for faget sitt og har lyst til å gjøre en god jobb. For bedriften er det en gave å få dem inn – ikke en belastning.

Grethe Aagenæs Hagen, koordinator for helse- og oppvekstfag.

Vekslingsmodell for helsearbeiderfag

Vekslingsløpet fører fram til fagbrev og gir samme kompetanse som et ordinært yrkesfag-

løp, men organiseres på en annen måte. For helsefagarbeidere starter læretida i Vg2, med

noen dager i uka i arbeid og noen dager på skolen.

Elever som søker helsearbeiderfag ved Kuben videregående skole kan ønske seg

denne modellen, og blir plukket ut etter

fag156hels30-31.indd 31 09.06.15 11.46


/Users/vidareriksen/temp2/32288.indd

MagiskeMagiskeøyeblikkøyeblikk

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Foto: HEGE ABRAHAMSEN, BRIS STUDIO

I den blå byen Sortland, ligger Rødskola. Her oppstår magiske øyeblikk, og her får ungdom igjen troen på seg selv og andre.

fag156hels32-35.indd 32 09.06.15 11.42


R ødskola er et av de eldste byggene i Sortland. Det har vært skole gjennom årene og fylt med mange aktiviteter. I dag er det et hus med ulike kommunale tjenester og tilbud.

Her holder Marianne Andreassen til, folkehelsekoordinator og prosjektleder for

i Ung i Sortland. Det store kontoret hennes er fylt av trygge lyder. Gulvet knirker og kjøleskapet durer. En gam-mel rundovn, to sofagrupper og et langbord med plass til 14 forteller en historie om raushet og varme.

– Her er det rom for gode samtaler, krangling og frus-trasjoner, rop, skrik og tårer. Her er det rom for alle og hit kommer mange, forteller Andreassen.

Oppriktig interesseLikevel kan trappetrinnene hit være fryktelig tunge første gang. Det var de for 17-åringen Kevin. Han hadde stuk-ket av fra hjembyen sin og bodde alene i Sortland.

– Marianne oppfordret meg sterkt om å komme. Jeg måtte ikke komme – men jeg kunne hvis jeg ville, sier Kevin, som ikke vil ha etternavnet sitt på trykk.

– Jeg vet ikke hva som hadde skjedd om jeg ikke had-de kommet den gangen, sier han.

Kevin er helt bestemt på at det var spørsmålene og interessen til Marianne Andreassen som var avgjørende for hans del. Hun stilte rett og slett riktige spørsmål.

– Da hun ringte første gangen, var hun ikke påtren-gende. Det var noe i holdningen hennes som gjorde meg nysgjerrig. Hva kunne hun hjelpe meg med? Hun pratet ikke høyt og hun var undrende selv, mener han.

Praktisk omsorgDen første telefonsamtalen mellom de to kom i stand etter at barnevernet hadde tatt kontakt med Marianne. De var bekymret fordi de ikke fi kk tak i Kevin. Marianne hadde fokus på det praktiske da hun snakket med ham i starten. Hadde han mat?

– Jeg hadde ikke møtt så mange hyggelige mennesker. Og hadde mye hat inni meg. Men jeg ga den vennlige stemmen i telefonen en sjanse og tok trinnene opp til huset, sier Kevin.

– Kevin var redd og full av angst. Han hadde blitt mob-bet og drapstruet og var redd for at jeg skulle utsettes for noe. Det var sterkt å oppleve at han gikk og så seg over skulderen, forteller Marianne.

Marianne og Kevin møttes for første gang i 2008. Tillit <

ET GODT STED: Prosjektleder Marianne Andreassen har opplevd mange gode samtaler og mye latter i sofaen på Rødskola. Mathias Gullheim (t.v.) og Kevin har begge søkt trygghet innenfor disse veggene.

fag156hels32-35.indd 33 09.06.15 11.42


og relasjonsbygging kommer ikke av seg selv. Det tar det mange år å etablere.

– Starter du en relasjon med noen, må du ikke avslutte den etter et par år. Du må tåle å stå løpet ut. Har noen levd mange år i kaos, snur det ikke i løpet av et år, mener Marianne.

Hun sier at når ungdom finner en person i hjelpeap-paratet som de får tillit til, må forholdene legges til rette for at den gode relasjonen kan vare over tid.

– I dag er Kevin som min egen sønn sier hun.

Alltid tilgjengelig Nå jobber Kevin som ungdomsrådgiver i Nav, i et prosjekt hvor han oppsøker ungdom som sliter.

– Jeg oppsøker dem ute eller drar hjem til dem. Jeg prøver å møte dem i det som opptar eller interesserer dem. Det være seg friluftsliv eller motorer.

Han er med i møter sammen med en saksbehandler fra Nav, og i fellesskap kartlegger de veien videre.

– Noen forsvinner, men da venter jeg. Jeg gir dem tele-fonnummeret mitt og gir dem mulighet til å komme til-bake selv.

Kevin og Marianne er enig om at de som jobber med

ungdom må være til stede. Det er nøkkelen. De må være tilgjengelige. Mobilen må være på.

Utenfor boksen – Ta deg tid eller la være, er Kevins fremste råd til dem som skal hjelpe ungdom som er i svevet.

– Alle barn og ungdommer som har en vond historie, søker etter noe i livet som de ikke har – en trygg person. Noen som bryr seg.

Han mener at mange hjelpeperso-ner er låst i jobbinstruksen sin og tør ikke gå utenfor den. Det skremmer mer enn det hjelper.

– Marianne fortalte meg om seg selv. Det har ingen andre gjort. Jeg kan ikke bare gi og gi, jeg vil ha noe tilbake også.

Magisk øyeblikkMathias Gullholm har brukt tilbudet på Rødskola i fire år, og han har vært lærling i kontor- og administrasjonsfaget siden ok-tober 2013.

Det røde huset i blåbyen

Varme vegger – i den blå strømmen

Varmen er en trygghet,

som innenfor de vegger det gis.

En klem et løfte,

eller en forståelse

gir varmens verdi.

Den blå strommen

er uendelig

Fristelser, negativ fokus,

en sirkel med feil endestopp.

Som du selv er,

skal du følge din egen strøm,

så lenge den er varm.

Kevin juni 2010

fag156hels32-35.indd 34 09.06.15 11.42


Hver dag sitter han nederst ved det lange bordet inne på Marianne Andreassens kontor. Han har funnet seg en fast stol blant de 14 mulige. Her skriver han referat fra møter og logg over arbeidet han gjør.

– Her har jeg blitt tatt imot med åpne armer, og jeg hadde ikke klart å bytte navn fra Sandra til Mathias hadde det ikke vært for tryggheten her på Rødskola. Jeg ville hete Mathias etter tippoldefaren min. Han har så snille øyne på et bilde jeg har av han. Edvard heter jeg etter den andre tippoldefaren min, sier Mathias lav-mælt.

Han forteller at det å bytte navn fra Sandra til Mathias alltid har kjentes riktig. Ingen av vennene ble overrasket.

– Jeg hadde en flink psykiatrisk sykepleier i Lø-dingen. Han hjalp meg og har fått meg opp og fram. Han er mitt magiske øyeblikk. Det forandret alt, sier Mathias.

Stadig nye målFNs barnekonvensjon er lagt til grunn for et omfat-tende kartleggingsarbeid i Sortland. Dette inngår også i kommunens satsing kalt Vårres unga – vårres framtid. Kommunen har hentet inn barn og unges me-ninger som grunnlag for arbeidet med sin oppvekstplan. Elevene på kommunens åtte barne- og ungdomsskoler har svart på spørsmål om hva som er en god oppvekst, hvordan de vil ha det og hva de selv kan gjøre for å få det bedre.

Svarene var at barn og unge ønsker å ha det godt. De forteller at de har det godt når de har familie og venner, en god og mobbefri skolehverdag, morsom fritid og et trygt lokalmiljø. Dette har inspirert kommunen til å bli enda mer ambisiøs.

– Vårt neste mål er å bli Norges beste barne- og ung-domskommune – kanskje allerede i 2015, smiler Mari-anne Andreassen.

I vår ble Sortland kåret til Årets barne- og ungdoms-kommune i Nordland og er også nominert i den nasjo-nale konkurransen.

RødskolaInneholder ulike kommunale tjenester og aktiviteter som er i en aktiv prosess for å bidra til et felles tenkesett, et felles verdigrunnlag for alle som jobber med barn, unge og familier i kommunen.

Her skal ungdom oppleve at de blir gitt mulighet til å mestre sitt eget liv ut fra egne forutsetninger, uten at de skal slå seg til ro der.

Det er et mål at alle som har ansvar for ungdom skal finnes der ungdommen er, og at grensene mellom de ulike etatene ikke skal være for skarpe. Ungdommen skal oppleve å møte en helhetlig og samordnet tjeneste.

TRYGG: – Jeg hadde ikke klart å bytte navn fra Sandra til Mathias uten tryggheten her på Rødskola, sier Mathias Gullholm.

Gi viljen muligheterHovedbudskapet i prosjektet Ungdom i svevet er så presist at det har plass på et postkort.

– Vi har laget verdens korteste forskningsrapport, forteller Reidun Follesø stolt. Hun er forskningsansvarlig for Ungdom i svevet, et nasjonalt prosjekt om ungdom i risiko. Fylkesmannen i Nordland har vært

prosjekteier, mens Universitetet i Nordland har bidratt med forskning og fagutvikling i ni nordlandskommuner.

– Ungdommene ville ikke kalles ungdom i risiko. Vi snakket med dem om andre betegnelser, og et reklamebyrå ble koblet inn. Vi ønsket et begrep som var mer positivt uten å fjerne det potensielt farefulle. Alle unge er i et svev – på vei fra noe og til noe annet. Det er bevegelse. For de

fleste er dette trygt, for andre utrygt. Ungdom i svevet har blitt en merkevare og ungdommene er selv stolte av det, sier Follesø.

Universitetet og kommunene jobbet tett sammen, og stilte spørsmål til ungdommer om hva som er lurt og hva som virker. Ungdommene ønsket seg noen som brydde seg og som hadde forventinger til dem – men forventningene måtte være i samsvar med hva den enkelte fikk til.

– Ungdommene ville ha de voksne ut av kontorene og ut dit hvor de var. Gå ved siden av dem og hjelpe dem til å se muligheter. Ikke gi dem opp. Dette fikk vi plass til på postkortet, sier Follesø

– Det kompliserte ligger i at noen må få dette til å skje. Noen må tro på ungdommene slik at de tror på seg selv.

Det røde huset i blåbyen

Varme vegger – i den blå strømmen

Varmen er en trygghet,

som innenfor de vegger det gis.

En klem et løfte,

eller en forståelse

gir varmens verdi.

Den blå strommen

er uendelig

Fristelser, negativ fokus,

en sirkel med feil endestopp.

Som du selv er,

skal du følge din egen strøm,

så lenge den er varm.

Kevin juni 2010

Reidun Follesø

fag156hels32-35.indd 35 09.06.15 11.43


løseskal

eldrekrisa

TeknologiRobotdusjer og seler, på- og avkledningsmaskiner, telekommunikasjon, GPS overvåkning og automa-tiske medisindispensere. Eldreomsorgen får stadig flere teknologiske løsninger.

i ngrid, en av beboerne på Kamfjordhjemmet sykehjem i Sandefjord, stryker den hvite myke, selen varsomt over hodet mens hun lager rolige koselyder. Hun klapper den som om det skulle vært en hundevalp

eller et lite barn. Rundt henne sitter flere beboere og får klappe og snakke med selen etter tur.

Selen Selma er egentlig en robot. Den sendes fra fang til fang. Selma svarer med å lage tilfredse pipelyder og logrer med rumpa. Deltakerne er med i et forskningspro-sjekt som skal se på virkningen av å bruke robotsel og hunder i eldreomsorgen. Alle deltakerne har demens i varierende grad; de fleste har Alzheimer.

– Vi ser at de blir i bedre humør og mer sosiale av å være til stede på disse samlingene. De får klarere tale og det de sier gir mer mening, forteller geriatrisk sykepleier Bente Hildre.

Dyreassistert omsorg praktiseres allerede flere steder, med gode erfaringer. Forskningsprosjektet vil kunne vise om robotselen kan ha samme virkning.

Framgang for eldreteknoRobotseler, telekommunikasjon, GPS-overvåkning og bruk av iPad er bare noen av de teknologiske nyvinninger som skal forbedre og effektivisere norsk eldreomsorg i årene som kommer. Flere bruker sensorer i senga som gir beskjed hvis noen tisser på seg om natta. Sensorer på kjøleskapet forteller om de eldre har spist. Bruk av bilde-kommunikasjon skal redusere antall hjemmebesøk. En automatisk på- og avkledningsmaskin er under utvikling. I flere kommuner prøves det nå også ut egne roboter for

å forenkle kommunikasjonen mellom hjemmetjeneste og hjemmeboende eldre.

– Skal vi dekke behovet for personell innenfor eldre-omsorgen om 10–20 år, må hver tredje av dagens ung-domsskoleelever velge å gå inn i omsorgsyrker. Vi har en klar demografisk utfordring, sier forsker Dag Ausen ved Sintef.

Han leder flere innovasjonsprosjekter innenfor tekno-logi og omsorg. Han mener teknologi kan bidra til økt trygghet, frihet og aktivitet for de eldre, og at kvaliteten på omsorgen kan bli bedre. Ausen tror teknologiske løs-ninger vil bli nødvendig også på grunn av mangel på sy-kehjemsplasser, ansatte i omsorgssektoren og på penger.

GPS-overvåkningDen røde menneskefiguren på kartet på dataskjermen viser hvor den eldre kvinnen befinner seg. På Saniteten bo- og servicesenter i Drammen følger ansatte med på en dataskjerm som forteller dem hvor hun til enhver tid be-finner seg. I fem år har senteret prøvd ut et system med GPS-overvåkning av eldre med demens. Målet med pro-sjektet er at de eldre kan bo hjemme lenger. 50–60 perso-ner har i løpet av denne perioden vært med i programmet hvor de følges opp med GPS når de er utenfor huset sitt, eller institusjonen de bor på. Drammen er bare en av flere kommuner som prøver ut GPS-overvåkning i eldre-omsorgen.

– Foreløpig er vi bare i startgropa, og det er behov for mer erfaring med hvordan tjenesten skal organiseres og finansieres før det vil bli innført som en permanent ord-

Tekst: HANNE BORGEN VASSNES Foto: ERIK M. SUNDT

fag156hels36-38.indd 36 09.06.15 11.44


ning, forteller Bjørg Landmark som jobber med fagutvik-ling i Drammen kommune.

Prøver ut robotdusjDrammen kommunen kjøpte i fjor 13 robotseler til bruk blant eldre med demens. Nå skal de prøve ut en robotdusj.

– Hjelp til personlig hygiene er noe mange eldre får behov for. Å utvikle en robot som gjør at de kan klare å vaske seg selv, vil bety mye, mener Egil Utheim i fi rmaet Mektron.

Han står bak utviklingen av robotdusjen som skal til-passes hjemmeboende eldre. Teknologien har han hentet fra industrien. Nå skal den tilpasses brukernes behov. Mange ifølge Utheim, er skeptisk til å skulle få robothjelp til å dusje, men blir positive når de lærer mer.

– De fl este liker å dusje alene. I dag er alternativet for mange å få opp imot femti ulike personer fra hjemmetje-nesten hjem og inn i dusjen. Noen steder tilbys dusjhjelp bare en gang annenhver uke. En robotdusj vil bedre livs-kvaliteten til mange, mener Egil Utheim.

Han har også vært involvert i utviklingen av en maskin som skal gjøre det lettere for pleietrengende å kle av og på seg selv.

Vil spare penger– Å tro at denne utviklingen ikke også dreier seg om å spare penger, er naivt, mener professor i medisinsk etikk Bjørn Hofmann ved Høgskolen i Gjøvik.

Han er skeptisk til både GPS-overvåkning, robotsel og andre teknologiske nyvinninger. Han mener slike løsnin-ger mange steder vil komme istedenfor menneskelig om-sorg. Han mener også det kan gi en falsk trygghet å stole for mye på tekniske hjelpemidler.

«Ja da, ja da, du er så fi n atte.»

<

FOrskNiNG PÅ rOBOTselForskningsprosjektet Dyreassisterte og robotassisterte intervensjoner som helsefremmende tiltak for eldre personer med demens ledes av professor Camilla Ihlebæk ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Det er et sam-arbeidsprosjekt med Antrozoologisenteret i Ås, Nøtterøy kommune, Utviklingssenter for hjemmetjenester og sykehjem i Vestfold og Høgskolen i Vestfold. Prosjektet er fi nansiert av Oslofjordfondet og Regionale forskningsfond Hovedstaden.

Etolog og stipendiat Christine Olsen jobber sammen med stipendiat Nina Jøranson med å gjennomføre prosjektet.

INGRID

fag156hels36-38.indd 37 09.06.15 11.44


– I verste fall kan jo dette brukes som en måte å slippe å ha ansatte til å passe på de pleietrengende. Ved å slippe folk ut om morgenen på egen hånd, for så å søke dem opp på GPSen om ettermiddagen, høres jo enkelt og greit ut. Ved å bruke sensorer i senga til pasienter, kan pleierne sitte på kontoret uten å se til tante Agate gjennom ei hel natt. Det er ikke god omsorg å passe på folk på den måten, sier Hoffmann.

Professoren mener vi ikke bare må vurdere de gode intensjonene ved å ta i bruk ny teknologi, men også de mulige negative konsekvensene. Han er også i tvil om bruk av robotsel gir de eldre den respekten de fortjener.

– En slik robotsel kan absolutt ha en positiv effekt for

brukerne, men samtidig er det å lure personer med demens til å tro at de snakker med et dyr, understreker Bjørn Hofmann.

Økonomien bestemmerI Rådet for sykepleieetikk mener leder Berit Daae Hustad at mange kommuner er for lite kritisk når de velger å ta i bruk ny teknologi. Hun mener det i dag i all hovedsak er økonomien som avgjør om noe skal innføres, ikke beho-vet eller nytten for de eldre.

Spesielt er hun kritisk til robotselen. – Det er helt tyde-lig at målet er å få de eldre til å tro at det er et ekte dyr. Det er jo å lure folk. Det mener jeg er galt, sier hun.

Rådet er ikke negativ til bruk av velferdsteknologi, men mener det er nødvendig å gå nøye igjennom hvordan og hvorfor det skal brukes.

Flere får klappe Selma– Nei, så fint du kom til meg da. Det var hyggelig, sier beboer Ingrid.

Hun er en av dem i gruppa som forstår at Selma ikke er et dyr. Likevel klapper og kjæler hun med den hvite pelsbunten. Selma åpner og lukker øynene og gir fra seg rolige koselyder. Hvis forskerne kan dokumentere at selen har en effekt, vil nok flere enn Ingrid og beboerne på Kamfjordhjemmet stifte bekjentskap med henne. I Norge er det allerede blitt solgt rundt 40 stykker.

OBSERVERER: Stipendiat Nina Jøranson deltar i et forskningsprosjekt som skal kartlegge om dyr og roboter er positivt for eldre med demens.

HJELPEMIDLER: En maskin kan gjøre det mulig for brukere med sterkt redusert eller ingen armfunksjon å kle på og av seg uten andres hjelp, mens robotdusjer kan bidra til at flere klarer seg uten hjelp til å dusje.

Foto

: Sun

naas

syk

ehus

fag156hels36-38.indd 38 09.06.15 11.44


Gratis fagskoleutdanningpå nett!NKI tilbyr nå høyaktuelle NOKUT-godkjentefagskoleutdanninger innen helse. Fleksibel utdanning på deltid som lar deg kombinere med jobb.

• Psykisk helsearbeid• Helse, aldring og aktiv omsorg• Demensomsorg og alderspsykiatri• Kreftomsorg og lindrende pleie

Velg Nordens største nettskole!Finn mer informasjon på www.nki.no

Ring 08999 eller benytt [email protected].

NKS Nettstudier tilbyr helsefag arbeidere, hjelpepleiere og omsorgsarbeidere følgende

fagskoleutdanninger høsten 2015:

• Psykisk helsearbeid og rusarbeid (60 fagskolepoeng)• Helse, aldring og aktiv omsorg (60 fagskolepoeng)

I en del fylker tilbys fagskoleutdanningene gratis*, gå inn på nks.no/helse for se om dette gjelder i ditt fylke!

*Fylkeskommunen betaler for studieplassen, du betaler kun for pensum selv.

For mer infomasjon: nks.no/helse E-post: [email protected] | Telefon: 22 59 61 00

Fagskoleutdanning?

Fagforbundets utdanningsstipendFagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV.

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmed-lemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gårinn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent,søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger ivideregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videre-utdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp -læring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger påhel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. girstudiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Detutbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet påmindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne doku-menterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekursLese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert data-tekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting)

Følgende dekkes ikke:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg tildokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersomdisse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes. Søkere må ha vært yrkesaktivt medlem i minst sekst månederfor å kunne søke om stipend. Det kan kun søkes om utdannings -stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden måfremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikkesøknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes påwww.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

fag156hels39.indd 39 09.06.15 11.44


Helsesekretærens viktige rolle i sårbehandlingen

FOKUS

Hvordan kan jeg som helsesekretær bidra til å kvalitetssikre sårdokumentasjon og kommunikasjon mellom helsepersonell på arbeidsplassen?

Jeg har jobbet som autorisert helsesekretær siden 1997. I løpet av denne tida har jeg jobbet med fl inke leger som har sett hvilken ressurs vi er, lært oss opp og latt oss få være en del av teamet. Jeg har deltatt i fl ere spennende arbeidssituasjoner, og dette har vært med på å motivere meg til å ta etterutdanning, kurs og senere klinisk fagstige.

Gjennom årene har jeg fattet stor interesse for sår. Jeg har sett i praksis hvor lite som skal til før konsekvensene blir store ved feil behandling og feilkommunikasjon mellom behandlere. Hvordan kan jeg som helsesekretær bidra til kvalitetssikring her?

Sår er et fysisk traume hvor huden er blitt kuttet, punktert eller revet opp. Når huden blir skadet, mister kroppen en barriere mot mikroorganismer. Dersom såret er utsatt for luft eller andre ytre påvirkninger, er det fare for at bakterier kan gå inn i såret og gi infeksjon. Normalt vil sår leges på fi re til seks uker, men denne tidsrammen øker med alderen.

Det fi ns mange typer sår, fra enkle sår der kun huden eller slimhinnen er ødelagt, til kompliserte sår som omfatter større blodårer, nerver, sener, indre organer og eventuelt knokler. I alle sår fi ns det mikro-

organismer. Sårstell skal derfor utføres med sterilt utstyr og banda-sjer.

Basale smittevernrutiner gjelder ved alt pasientnært arbeid, uavhen-gig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller infeksjonsstatus. Rutinene skal beskytte helseperso-nell mot smitte og forebygge smitte til og mellom pasientene.

Når pasienten kommer til lege-kontoret for å få stelt såret, blir det vurdert av helsesekretæren. Det er viktig at journalnotatet blir nøyaktig utfylt og inneholder de opplysningene som gjør at prosedyren hver gang blir fulgt til punkt og prikk.

Fra journalen kan vi hente informasjon om såret og tilhelings-prosessen. Vi skal kunne dokumen-tere at vi har fulgt sårprosedyren, for eksempel gjennom bilder. Det er en fordel at dette arbeidet utføres av en helsesekretær som har sår som interessefelt og som har fått opp-læring.

For å behandle pasienter med sårproblematikk kreves kunnskap og forståelse av de ulike prinsippene

ved sårstell. Vi må vite hva som fremmer optimal tilheling, hvilket kosthold pasienten bør ha, kjenne til aktivitetsnivå og smertebehand-ling, og vi må ta bakteriologiske prøver som sendes til undersøkelse.

Når sårstellet er over, skal alt avfall legges i smitteposer og forsegles. Til hender brukes det alkoholbasert hånddesinfeksjons-middel. Alt utstyr vi bruker vaskes i oppvaskmaskin godkjent for offentlig bruk på 85 grader. Etter

vask går utstyret videre til sterilisering i tørrsterilisator, hvor det blir sterilisert i 120 minutter på 160 grader. Ved vårt

kontor er det uniformsplikt, og det er innkjøpt vaskemaskin kun til bruk for vasking av arbeidstøy. Alt vaskes på 90 grader.

Helsesekretærer jobber på ulike stasjoner, det vil si ekspedisjonen, laboratoriet og skadestua. I løpet av årene har jeg sett konsekvensene av dårlig kommunikasjon, manglende opplæring og diffuse journalnotater med tanke på sårstell.

Som helsesekretær har vi tett samarbeid med legen som har det overordnede medisinske ansvaret.

Marianne OppedalHelsesekretær og aktuell med oppgaven Sår i klinisk fagstige (les den på fagbladet.no).

Hvordan kan jeg som helsesekretær bidra til kvalitets-sikring av sårstell?

fag156hels40-41.indd 40 09.06.15 11.45


Vi er med under konsultasjonen og gjen-nomgår sammen med legen hvilken prosedyre og utstyrsliste det er best å legge seg på.

Helsesekretæn foretar videre vurdering og oppdateringer underveis i behandlingen.

At vi er flere ved legekontoret som utfører samme jobb, bare understreker viktigheten av å ha gode rutiner for dokumentasjon ved pasientbehandling og at kommunikasjonen mellom helsepersonell er god. Som eksem-pel kan jeg bruke situasjonen ved et

legekontor jeg jobbet på for noen år siden. Jeg behandlet en pasient med leggsår. Dette var en eldre mann som hadde stukket seg på noen busker.

Ansvarlig lege laget en sårprosedyre etter første konsultasjon. Jeg hadde ansvaret videre for pasienten og behandlet ham i noen uker ut fra legens prosedyre. Jeg merket stor framgang i løpet av denne tida.

Ved ett tilfelle ble sårstellet utført av en kollega som hadde oversett sårprosedyren som stod i journalen. Dette førte til feilbe-handling, og et nytt sår oppsto.

Jeg har også erfart at prosedyrer som ikke dokumenteres, kan føre til feilbehandling av sår. Utfordringen i vår jobb er å ta til seg kunnskap, og videreformidle og dokumen-tere denne på en måte som gjør det enkelt for andre å utføre samme prosedyre.

Det fins nyttige verktøy som kan hjelpe oss på arbeidsplassen til å gjøre en bedre jobb. Ved å bruke samme verktøy kan vi bidra til en bedre og raskere tilhelingspro-sess, og pasienten vil bli raskere frisk.

Foto

: col

ourb

ox.c

om

fag156hels40-41.indd 41 09.06.15 11.45

Raymond Turøy

seksjonsleder

Den varme årstida er her – og mange ungdommer får sitt første møte med en jobb i helsevesenet. Ta godt i mot de som kommer til din arbeidsplass. Vi trenger mange nye hender i årene framover.

Noen har fått sommerjobb, noen har akkurat blitt lærling og andre skal ut i en praksisperiode. Felles for dem alle er at de er nye i helsevesenet. De er nye ansikter på din arbeidsplass. Det er avgjørende at de trives – at de får lyst til å komme igjen og igjen. Et helt arbeidsliv. De skal kunne kjenne på gleden i arbeidet, slik du og jeg har kjent det.

Det kan være en utfordring å rekruttere unge til omsorgsjobber. Det skyldes i første rekke at vi trenger mange nyansatte i årene framover. Veldig mange nyansatte. HelseNorge ser etter nærmere 100.000 personer som vil jobbe i omsorgsyrker de neste 20 årene. Den beste reklamen vi kan gi alle som ikke har

bestemt seg for hva de skal bli, er å vise fram jobben vår og hva den betyr for oss. Vi jobber med mennesker. Gleden det gir oss hver dag er nærmest umulig å forklare med ord, det må oppleves.

Fagforbundet organiserer deg i den jobben du har og i den du utdanner deg til. Det er godt å ha Fagforbundet i ryggen allerede fra det øyeblikket du har valgt din karrierevei – og videre i jobb og som pensjonist. Medlemskapet gir beskyttelse under utdanningen og i deltidsjobben du har mens du studerer.

Tenk gjennom hva jobben din betyr for deg, og prøv å formidle det videre til din nye kollega. Det er garantert noen som vil lytte til deg. I Fagforbundet er vi nærmere 18.000 tillitsvalgte som er der for deg og kollegaene dine, men vi trenger din hjelp til å spre det gode ord: Vi er heldige som jobber i helsevesenet!

Konferanse om framtidas arbeidslivKonferansen holdes 10. og 11. oktober på Hotell 33 i Oslo. Blant temaene er hva vi skal

leve av i framtida, LOs rolle i høyere utdanning og forsvar av den nordiske modellen. OT

«Vi jobber med mennesker. Gleden det

gir oss hver dag er nærmest umulig å forklare med ord, det må oppleves.»


Sommermøte med nye kolleger Merkeordning for lærebedrifter

Som en del av arbeidet med å øke antall læreplasser, ønsker kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen å innføre en merkeord-

ning for lærebedrifter. Godkjen-te lærebedrifter med lærlinger får muligheten til å synliggjøre dette. VeV

Standarisering i helsevesenetDet er inngått en samarbeidsav-tale mellom Helsedirektoratet og Standard Norge for å utvikle gode standarder innenfor helse.

Helse- og omsorgsdeparte-mentet har gitt Helsedirektora-tet i oppdrag å koordinere arbeid med standardisering på helseområdet. Det har hittil vært lite strukturert og til tider dårlig finansiert.

Gjennom samarbeidsavtalen med Standard Norge er målet

blant annet å utarbeide årlige arbeidsprogram og budsjett for standardiseringsvirksomheten innenfor helse- og omsorgssek-toren.

Andre viktige oppgaver vil være å bidra til et bedre samspill mellom regelverk, standarder og andre norme-rende dokumenter for sektoren der det er hensiktsmessig, samt å sørge for nødvendige ressurser. PF

Nasjonal vernepleierkonferanseDen 1. og 2. oktober arrangeres Fagforbundets andre nasjonale vernepleierkonferanse på Gardermoen.

Konferansen er for vernepleiere og andre som arbeider med miljøterapi og målrettet miljø arbeid. Konferansen er åpen for alle.

Påmeldingsfrist er 28. august. PF

Gode stipendordningerSom medlem i Fagforbundet kan du få stipend til både grunn-, etter- og videreutdanning og kortere yrkesfaglige kurs.

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmed-lemmer, og søkere må ha vært yrkesaktivt medlem i seks måneder for å kunne søke om stipend.Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter

og høgskoler.• Utdanning ved Nokut-god-

kjente fagskoler.

• Utdanninger i videregående skole og grunnskole.

• Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer.

• Praksiskandidatopplæring.• Yrkesfaglige kurs.

Søknad må fremmes før utdanningen er avsluttet, og det må fremmes søknad for ett år av gangen.

Du finner mer om Fagforbun-dets stipendordninger på fagforbundet.no.

PF

fag156hels42.indd 42 09.06.15 11.45

I sommer er det ekstra gunstig å være LO-favørmedlem når du bor på et Nordic Choice-hotell, og med over 100 hoteller fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør, finner du garantert et som passer deg og dine ferieplaner. Du kan fritt velge mellom de ulike kjedene, og du benytter deg av rabatten så mange ganger du vil.

PS! Du får også 10 % rabatt på alle våre hoteller i Sverige, Danmark og Baltikum.

Booking:Gå inn på choice.no og legg inn kampanjekode 64968 eller gå inn via lofavor.no

20 % HOTELLRABATT PÅ SOMMERPRISENE VÅRE

SOMMERLYKKE!

Fagbladet_200x116.indd 1 01/06/15 14:59

Brukstemme-retten

TRYGG JOBB ELLER UTRYGG HVERDAG?Med endringene i arbeidsmiljøloven har regjeringen gjort arbeidslivet mindre trygt. Nå kan arbeidsgiverne selv bestemme om de skal ansette deg i fast eller midlertidig stilling. Du kan bli pålagt lengre arbeidsdager, og mer søndagsarbeid.

Kommunene er landets største arbeidsgiver, og mange har allerede sagt at de ikke ønsker de nye reglene. Derfor er årets kommunevalg også et valg om arbeidslivet.

Høstens kommune- og fylkestingsvalg vil også ha stor betydning for utviklingen av velferdstilbudet i din kommune. En usosial skattepolitikk og privatisering svekker fellesskapets evne til å løse viktige oppgaver. Engasjer deg! Si din mening ved valget!

Stem for et trygt arbeidsliv! Stem på partier som vil verne om dine faglige rettigheter!

VALG 2015

fag156fels43.indd 39 11.06.15 11.05

somklasserom

Medgarden

For å få økologisk mat, trengst økologiske bønder. Men landets einaste heiløkologiske landbruksskule har i mange år vore trua med nedlegging. No har årelang kamp gitt resultat. Nedleggings-spøkelset er borte, pengar til opprusting, utvikling og drift er sikra, og rekordmange søkjarar står i kø og vil inn.

SKJØRE SAKER: Dess djupare dei blir sett, dess lengre blir den kvite delen på purren, men dei spinkle plantene må handterast varsamt.

fag156fels44-49.indd 44 11.06.15 11.06

Fotoreportasjen

KUNSTEN Å SÅ: Når gulrotfrøa skal i jorda, er den gamle spesialtraktoren ein trufast hjelpar. Her får elevane undervisning i Grillo-traktorens fakta og finesser. Frå venstre Spira Svendsen, Annika Fries Borgå, Sille Skovgaard

Larsen, Nathaniel Mead (lærar) og Petter Napstad.

Foto: ANITA ARNTZENTekst: SIDSEL HJELME

<

fag156fels44-49.indd 45 11.06.15 11.06

KNIP OG KNEP: Lærar Monica Gjesdal Larsen knip sideskot frå tomatplantene for at dei skal utvikle seg og gi god avling.

fag156fels44-49.indd 46 11.06.15 11.06

Sogn Jord- og Hagebruksskule• Norges einaste heiløkologiske landbruksskule.• Tar inn elevar frå heile landet, og har også

mange utanlandske elevar.• Ligg på den gamle prestegarden i Aurland

i Sogn.

GARDSOST: Inga Flinck på skulens ysteri lagar ost av både ku- og geitemjølk. Mange tidlegare kursdel-takarar har fått prisar for ostane sine.

• Brukar garden som klasserom. Garden har mjølkekyr, sau og geiter og eit par arbeidshestar og økologisk produksjon av grønsaker, potet og eple.

• Produkta frå gardsdrifta blir selde i eigen gardsbutikk på skulen og på lokale marknader.

<

fag156fels44-49.indd 47 11.06.15 11.06

SJØLVFORSYNING: Gardsbruket gjer at internatet på skulen i stor grad er sjølvforsynt med mat. I dag er det killingkjøt, salatar og kokte grønsaker, og måltidet blir avrunda med ost og yoghurt frå gardsmeieriet.

fag156fels44-49.indd 48 11.06.15 11.06

KILLINGSJEFEN: Kjøkkensjef Odd

Inge Moldvær har ansvar for at

killingkjøtet er klart når svoltne

elevar kjem til bords.

fag156fels44-49.indd 49 11.06.15 11.06


Det har aldri vært så mange innvandrere som kan bruke stemmeretten. I Oslo utgjør

innvandrerne nesten 30 prosent av velgerne.

Lav deltakelseRafia hadde norsk pass da hun ble gammel nok til å stemme. Men Li benyttet seg av regelen om tre års botid da hun stemte første gang i Norge.

Regelen om at innvandrere kan stemme ved kom-munevalg etter å ha bodd her i tre år, ble innført for over 30 år siden. Deltakelsen har ikke økt så mye som for-ventet.

– Innvandrervelgere er ikke en separat gruppe; de likner på befolkningen generelt, sier Johannes Bergh. Han er forsker ved Institutt for samfunnsforskning og

har skrevet boka Minoritetsbefolk-ningens møte med det politiske Norge sammen med Tor Bjørlund.

Valgdeltakelsen er lavere blant innvandrerbefolkningen, og det er ikke noe som tyder på at det skal jevne seg ut, ifølge forskeren.

Nye innvandrere deltar lite i valg. Siden folk stadig flytter til Norge, vil deltakelsen holdes lav selv om flere innvandrere stemmer.

– Nye innvandrere og de som planlegger å være her i kort tid, for eksempel arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa, stemmer i liten grad i Norge.

Ulike innvandrergrupperAv Rafia og Li, er det Li som skiller seg ut, statistisk sett. Statistikken viser at innvandrere med bakgrunn fra Sri Lanka, India og Pakistan deltar i høy grad, mens inn-

i Tan var 26 år og Rafia Rani 3 da de flyttet til Norge – Li fra Kina og Rafia fra Pakistan. De tilhører de 30–40 prosentene innvandrerne som stem-mer. Li diskuterer gjerne politikk med sine norske venninner, men med sine kinesiske ven-

ninner nytter det ikke, ifølge henne. – Hvis jeg snakker med mine kinesiske venner om en

viktig hendelse i Norge, svarer de at de ikke følger med på norske nyheter, sier Li og ser litt oppgitt ut.

Selv om mange kinesiske innvandrere i Norge har norsk pass, føler de ikke tilhørighet. De tenker på Norge som et sted å tjene penger, ikke som landet sitt. Jeg syns det er litt kort-tenkt, sier Li.

Trengs engasjement– For å bli engasjert i en sak, må du først få informasjon om den, sier Rafia.

Hjemme hos henne er det helt na-turlig å diskutere politikk. Onkelen hennes er aktiv i Arbeiderpartiet.

Rafia er opptatt av jobbmuligheter og boligpolitikk, og ser for seg at hun vil være opptatt av barnehage og skolepolitikk når hun får barn.

Li har utdanning høyt på lista, men eldreomsorg er på topp. Hun jobbet på sykehjem for å finansiere studiene sine, og oppdaget at mange eldre i Norge er svært en-somme.

– Dette er mi framtid, tenkte jeg, og ble deprimert av tanken på å bli gammel.

2015kommunevalg

valget i oslokan avgjøreInnvandrere

Tekst: NINA BERGGREN MONSEN Foto: ERIK M. SUNDT

<

«De tenker på Norge som et sted å tjene penger, ikke som landet sitt. Jeg syns det er litt korttenkt.»

Li Tan, innvandret til Norge fra Kina for 18 år siden

fag156fels50-52.indd 46 11.06.15 11.07

KAN AVGJØRE: Innvandrere står for omtrent 30 prosent av de stemmeberettigede i Oslo. Hvis flere deltar i lokalvalget til høsten, kan de være med på å avgjøre bystyreflertallet. Både Rafia Rani og Li Tan skal bruke stemmeretten.

fag156fels50-52.indd 47 11.06.15 11.07


Innvandrere som har politikere med lik bakgrunn som seg selv stemmer i høyere grad enn andre. Fagorgani-serte stemmer også oftere.

Derfor vil Fagforbundet Oslo bevisst bruke tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn i valgkampen.

– Vi har kikket ekstra nøye etter tillitsvalgte med minoritetsbak-grunn, sier Anna Elisabeth Uran, andre nestleder i Fagforbundet Oslo.

Selv om det høres enkelt ut, krever det ifølge Uran en holdningsendring å være bevisst på å bruke minoritets-

ressursene i egen organisasjon. – Vi er overrasket over hvor

mange tillitsvalgte vi faktisk har med minoritetsbakgrunn, som veldig gjerne vil bidra, fortsetter hun.

Flere er allerede i gang med valgkampen på arbeidsplasser i Oslo.

Minoriteter blir rollemodeller i valgkampen

Anna Elisabeth Uran

vandrere fra Vietnam og Kina deltar i liten grad. Li tror kinesere ikke stemmer fordi de ikke er vant med den type lokaldemokrati fra hjemlandet.

– De kinesiske vennene mine sier også at de syns det er vanskelig å forstå hva politikere snakker om, sier Li.

Valgdeltakelse kan være et signal om integrasjon. Det sier noe om forståelsen for politikk, interesse for og tillit til det samfunnet personene har innvandret til.

Bergh mener det er viktig å huske på at deltakelsen i lokalvalg ikke er perfekt blant befolkningen generelt heller. Den er på rundt 60 prosent. For å øke deltakelsen er det aller viktigste at representanter for innvandrere deltar, viser forskningen til Bergh.

– Stemmer på dem vi kjenner Den faktoren som spiller aller mest inn er hvorvidt inn-vandrergruppa har politikere med deres bakgrunn. Der stikker pakistanerne av med seieren.

– Vi stemmer på folk vi kjenner i lokalvalgene. Det gjør alle, også innvandrere, sier Bergh.

En annen indikasjon på integrering er medlemskap i organisasjoner. Blant innvandrerne som stemte i 2011 var over halvparten fagorganisert.

Som medlemmer i Fagforbundet, er Rafia og Lis valg-deltakelse helt i tråd med statistikken.

Johannes Bergh, forsker

DanmarkFinland

IslandSverige

FrankrikeSerbia og Montenegro

NederlandPolen

LitauenStorbritannia

RusslandTyrkia

TysklandBosnia-Hercegovina

SomaliaAfghanistan

BurmaFilippinene

IndiaIrak

KinaPakistanThailand

USAChile

0 10 20 30 40 50 60

Valgdeltakelse kommunevalget 2011 utenlandske statsborgere med stemmerett (prosent)

MennKvinner

Kild

e: S

tatis

tisk

sent

ralb

yrå

– Fagorganiserte er ofte yrkesaktive. Hvis du er inte-grert på ett område, er du integrert på andre områder også, sier Bergh.

Arbeiderpartiet vinnerFram til nå har Arbeiderpartiet og Høyre fått innvan-drerstemmene. Arbeiderpartiet er klart størst.

– Innvandrere er opptatt av mange saker, men også innvandringspolitikk. Frp blir sett på som litt anti-inn-vandring, derfor får de få innvandrerstemmer, avslutter Johannes Bergh.

• 43 prosent av norske statsbor-gere med innvandrerbakgrunn stemte ved valget i 2011, mot 65 prosent i befolkningen som helhet. Dette innebar en økning på rundt 3 prosentpoeng fra valget i 2007.

• Økningen var størst blant de unge, og spesielt blant unge med bakgrunn fra Afrika.

Deltakelse ved kommunestyre- og fylkestingsvalget

• Valgdeltakelsen blant utenlandske statsborgere med stemmerett, var 32 prosent ved valget i 2011, en nedgang sammenliknet med 2007.

• Innvandrerkvinner hadde noe høyere valgdeltakelse enn innvandrermenn, eldre hadde høyere deltakelse enn yngre, og de med lengst botid deltok mest.

Aalandslid & Lysø, 2013

fag156fels50-52.indd 48 11.06.15 11.07

Informasjon og bestilling:www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52

• Innebygd DAB+ radio med teleskopisk antenne • Bluetooth for avspilling av lydfi ler fra smartphone eller nettbrett• FM-radio og 75 Ohm husantenneinngang • Integrerte stereohøytalere 2 x 5W (RMS) som gir god lyd • Equalizer med 5 ulike valgmuligheter for klang• Platespiller for LP’er (33), singleplater (45), “steinkaker” (78) • Kassettspiller med hurtigspoling • Programmerbar CD-spiller for audio-CD og Mp3-CD

• USB-inngang for avspilling og lagring av musikk fra radio, plater, CD, kassett, Mp3-disc og Bluetooth • Inngang for eksterne avspillingsenheter• Tilkobling av eksterne høyttalere mulig (forsterker nødvendig) • Fjernstyring av alle funksjoner via godt lesbart LED-vindu • Norsk bruksanvisning

• Språkvalg i display: norsk, svensk, engelsk, tysk, nederlandsk • Flott kabinett i massiv eikefi nér • Mål (b/d/h) 51x35x22 cm (42/52 cm åpnet)For ekstra tilbehør, se småbildene med hvit bakgrunn

NOSTALGISK UTENPÅ - HIGHTECH INNI

DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord

Kun:

199,-Kun:

199,-Kun:

299,-Kun:

899,-

BESTSELGER!

3.699,-Veil.: 4.199,-

Kun:

Inkl. DAB+ og Bluetooth!

Retro_7-i-1_Fagbladet_230x280.indd 1 25.03.15 18.26fag156fels53.indd 49 11.06.15 11.08


Guantánamo uruGuay

Fra

til

USKYLDIGE: Eksfangene fra Guantánamo sier at de er uskyldig i det USA har anklaget dem for. F.v.: Abdel Bin Moham-med Abis Ourgy, Omar Mahmoud Faraj og Mohammed Tahnatan.

fag156fels54-56.indd 50 11.06.15 11.08


Seks arabiske menn som har sittet fengslet i Guantánamo-leiren i tolv år, har fått asyl i Uruguay. Nå bor de i hovedstaden Montevideo, i et hus utlånt av den uruguayanske fagbevegelsen.Tekst: ANA VALDÉZ Foto: OSCAR BONILLA

D e seks ble mistenkt for å ha hatt tilknyt-ning til al-Qaida i forkant av terrorak-sjonene 11. september. De ble også mistenkt for å ha vært involvert i USA-

fi endtlige aktiviteter i Irak, Afghanistan, Pale stina og Syria.

Det har imidlertid aldri framkommet noen bevis på disse handlingene, og dette er grunnen til at fangene i årenes løp ikke har fått noen rettergang. De amerikanske advokatene deres har nå, etter alle disse årene, lykkes med å få på plass en løs-latelse, på betingelsen at de bosetter seg langt unna USA og utenfor sine egne fødeland.

Reisen til Montevideo var et mareritt. De satt lenket fast til veggene i et stort amerikansk fl y, iført oransje fangedrakter.

Elleve timer senere landet de på fl yplassen Car-rasco i Montevideo og fi kk av seg lenker og kjet-tinger – endelig fri etter å ha tilbrakt nesten tolv år i et høysikkerhetsfengsel.

Sultestreik som våpenAbu Wael Dihab brøt mediestillheten rundt de seks fangene da han senere reiste fra Montevideo til Buenos Aires i Argentina for å avsløre ydmy-kelsene og torturen han ble utsatt for i løpet feng-selsstraffen.

Dihab sultestreiket ved fl ere anledninger da han satt fengslet i Guantanámo, og musklene hans må bygges opp igjen. Han går med krykker, men nek-ter å sitte i rullestol.

– Kroppen hadde heller ikke godt av den maten vi fi kk. Jeg ble dårlig og kastet opp hele tida – krop-pen min vegret seg for å innta maten, forteller han.

Dihabs mor, som er bosatt i Libanon, er født i Argentina, og han ville derfor også søke om ar-gentinsk statsborgerskap. Men han valgte ikke det optimale tidspunktet å reise til Argentina på. Lan-det var i dyp krise etter dødsfallet til statsadvoka-

ten Alberto Nisman som fortsatt ikke er oppklart. Nisman etterforsket attentatet mot det jødiske kultursenteret Amia i Buenos Aires, som ble bom-bet den 18. juli 1994 og resulterte i 85 dødsfall og store ødeleggelser.

Både Iran og Syria har blitt anklaget for å stå bak et av de blodigste attentatene utenfor Midt-østen. De argentinske myndighetene bad Dihab om å forlate landet, og han måtte derfor reise til-bake til Montevideo.

Ulikt syn på framtidaDihab er skuffet og bitter, usikker på framtida og kritisk til måten han har blitt mottatt på i Uru-guay.

– Vi vet ikke om vi er fl yktninger eller fanger. Jeg har krevd at familien min, som befi nner seg i en fl yktningleir i Tyrkia, skal få komme hit. Alle kommer med løfter, men ingenting skjer, forteller han.

Men de fl este av de tidligere fangene fra Guan-tánamo-leiren har tilpasset seg ganske godt til det nye livet. De har framtidsplaner og vil lære seg spansk. En av dem er den tunisiske kokken Abdel Bin Mohammed Abis Ourgy. Han snakker fl y-tende italiensk, ler ofte og spør om vi har noen venninner som vil gifte seg. Han vil bli i Uruguay, og håper på å få jobb som kokk på en restaurant.

Palestineren Mohammed Tahnatan er anklaget for å være medlem i den radikale organisasjonen Hamas, der onkelen hans regnes for å være en av nøkkelpersonene. Han er utdannet dreier og vil gjerne jobbe på en fabrikk, men først vil han reise til Tyrkia eller Jordan for å treffe familien sin, som han ikke har sett på 13 år.

Syriske Ahmed Adnan Ahjam, Ali Hussain Shaabaan og Omar Mahmoud Faraj møter oss med varme smil. De sier at de er uskyldig i alt USA har anklaget dem for.

CUBA

URUGUAY

FANGE ELLER FLYKTNING

<

fag156fels54-56.indd 51 11.06.15 11.08


– Vi var en del av strategien USA brukte for å legiti-mere kampen mot den muslimske verden i Irak, Libya, Afghanistan og Pakistan. Og hva er egentlig resultatet? Bare elendighet. Ingenting har forbedret seg for folket.

KulturkollisjonerFernando Pereira, som jobber i fagforbundet PIT-CNT, kan fortelle at det ikke alltid har vært helt enkelt å omgås fangene og være ansvarlig for å integrere dem i samfunnet.

– Vi har ingen utdannelse, og ingen av oss snakker arabisk eller kjenner til deres skikker og kultur. Uruguays president Mujica ringte personlig og sa at han ikke ville at fangene skulle havne i en byråkratisk jungel. Han stolte på at vi var handlingssterke og ville gi all den hjelp de trengte. Vi har ansatt en tolk og en lærer som hjelper dem med språket, og vi har gitt dem en telefon og en datamaskin slik at de kan holde kontakt med familiene sine. De bor i et stort hus på hvert sitt rom. De er imid-

lertid deprimerte, og får derfor tilbud om å treffe psyko-loger og leger.

– Vi lever i et svært sekulært land. Disse menneskene er dypt religiøse og ber flere ganger om dagen. Vi opplever stadig kulturkrasj, noe som etter min mening er helt nor-malt. Det er tross alt snakk om svært konservative men-nesker. De røyker ikke, de drikker ikke alkohol, og sex før ekteskapet er forbudt. Slik var det også for oss katolik-ker en gang, men det er 50 år siden, ifølge Pereira.

Drømmer om jobbNaboene i Montevideo har blitt vant til at fagbevegelsens hus er omgitt av sikkerhetsvakter. Den mektige jødiske lobbyen har uttrykt uro og er redd for at fangenes på-ståtte forbindelser med Hamas og al-Qaida kan resultere i attentater mot jødiske bedrifter og synagoger i Uruguay.

Uruguay er enn så lenge skjermet fra islamofobi, men ingen er sikker på hvor lenge dette kommer til å vare. Reisen for de syriske flyktningene, som skulle ha ankom-met fra Libanon i mars, er innstilt.

Mennene fra Guantánamo ønsker seg mest av alt en jobb. De vil leie en sykkel og trille rundt i frihet. De leng-ter til havet og til landet sitt, og de er lei av å sitte inne-stengt. De vil gifte seg og få barn.

Mohammed sier at han lengter hjem. Alle lengter hjem. Problemet er bare: Hvor er «hjem» i dag?

LENGTER: Dagene kan bli lange for tunisieren Abdel Bin Mohammed Abis Ourgy og de andre i fagbevegelsens hus i Montevideo.

FRAMTIDSPLANER: Ali Hussain Shaabaan og Ahmed Adnan Ahjam fra Syria er i ferd med å tilpasse seg det nye livet i Uruguay.

Den tunisiske kokken Abdel Bin Mohammed Abis Ourgy (t.h.)vil jobbe på restaurant.

fag156fels54-56.indd 52 11.06.15 11.08


I Fagbladets spalte Bare spør i nr. 4, svarte en av forbunds-advokatene på et spørsmål om kriterier for å være oppdrags-taker eller arbeidstaker, og om utbetaling av feriepenger. Jeg er langt på vei enig med forbunds-advokat Jorun Bjerke. Spørs-målet om feriepenger er høyst relevant for oppdragstakere etter dommen som falt i Høyesterett i mars 2013.

Slik jeg har lest og forstått dommen, ligger det enkelte kriterier til grunn for selve domsavsigelsen. Dette har blant annet å gjøre med i hvilken grad du er fri og selvstendig i utførelsen av arbeidet, og til å velge når utførelsen av arbeidet skal skje. Det vil si at du ikke kan pålegges en fast arbeidstid, og at du har mulighet for å si at det ikke passer. Klienten i dommen hadde ikke denne friheten.

Det som artikkelen ikke sier noe om – og som jeg mener er helt vesentlig – er at retten til feriepenger utløser anvendelse av arbeidsmiljøloven (AML). Du kan altså ikke motta feriepenger dersom du ikke følger arbeidsmiljøloven. Det blir heller ikke nevnt at for å

motta feriepenger blir du trukket fem uker ordinær lønn. Du har heller ikke mulighet for å være oppdragstaker disse ukene.

I tillegg er det ikke nevnt noe om årsakene til hvorfor ordnin-gen kom i gang, og hvorfor familiene i sin tid fi kk tilbudet om individuell avlastning og støttekontakt utenfor institusjo-nene. Alle som har grunnleg-gende ferdigheter om AML vet

at en familie som mottar avlastning en helg pr. måned innenfor dagens oppdragstaker-ordning, ikke ville fått denne typen avlastning

hvis AML skulle gjelde.Innenfor dagens ordning kan

de som ønsker det være avlaster/støttekontakt ved siden av 100 prosent ordinært arbeid i kommunen, uten at dette utløser overtid eller brudd på AML. Individuell avlastning/støttekontakt må sees på som en supplerende tjeneste til de allerede eksisterende kommu-nale institusjonsplassene. Vi vet at behovet for avlastning tiltar i økende grad, ettersom lege-vitenskapen og helsepersonell stadig blir i stand til å redde fl ere som tidligere ikke ville

overlevd. I tillegg vet vi at en ny gruppe brukere er på fullt fart inn og gjør krav på avlastning: de lettere psykisk syke barna/unge med skoleveg-ring, ADHD, og andre utfordringer knyttet til atferd.

Vi vet også at de aller fl este kommuner i Norge sliter med å imøtekomme behovet for hjelp og avlastning innenfor de allerede eksiste-rende institusjonene. Nettopp derfor kom også ordningen med individuell avlastning og støttekontakt i gang. Ordningen med oppdragstakere er en glimrende løsning for å imøte-komme et stort samfunnsbehov. Er det dette vi vil til livs?

For meg personlig spiller det liten rolle om jeg som avlaster har rett på feriepenger og rettigheter innenfor arbeids-miljøloven eller ikke. Det er ikke meg dette handler om. Som avlaster er jeg innforstått med at dette er et oppdrag, og at jeg til gjengjeld har svært frie tøyler. Det jeg er opptatt av er om alle de tusenvis av familiene med behov for avlastning i det ganske land skal miste et verdifullt tilbud fordi rettigheter og lover slår hverandre i hjel? Taperne er oss sjøl. Hvem vet når vi føder et barn, får en nevø eller niese, et barnebarn eller pårørende som har behov for oppfølging?

Anne Kari Baarli, hovedverneombud og miljøarbeider i Bærum

SI DET I FAGBLADETDette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.Send debattinnlegg til [email protected] eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

FERIEPENGER

DEBATT

overlevd. I tillegg

gruppe brukere er på fullt fart inn og

syke barna/unge

de aller fl este kommuner i Norge sliter med å imøtekomme behovet for hjelp og avlastning


BARE SPØR

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om tariffavtaler, arbeidslivs-saker og -lover, videreutdan-ning, LOfavør og Sparebank 1

til et ekspertpanel.Eksperter i dette nummeret:

Vi har ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke fi nner plass til i bladet.Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt

med lokal tillitsvalgte.

Magne GundersenForsikringSpørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Arne Bernhardsen ArbeidsmiljøSpørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Jorun BjerkeJussAktuelt lovverk, inkludert ar-beidsmiljøloven og ferieloven.

Herdis ScärerTariffSpørsmål som angår tariffavta-ler og forhandlinger.

SVAR: Ja, så lenge datteren din har samme folkeregistrerte adresse som dere, er hun dekket

av deres LOfavør reiseforsikring fram til hun fyller 20 år. Et smart tips: Send med

henne en kopi av reiseforsi-kringsbeviset. Da er hun sikret raskere hjelp om noe skulle skje på reisen.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

SPØRSMÅL: Datteren vår på 18 år skal på sommerfe-rie uten oss foreldre. Er hun da dekket av vår reisefor-sikring?

J. N.

SPØRSMÅL: Jeg har arbeidet som støttekontakt og avlaster for en liten gutt i snart fem år. Jeg har bedt kommunen om ferie-penger, men har fått til svar at jeg ikke har rett til dette da jeg er oppdragstaker og ikke arbeidsta-ker. Kommunen viser blant annet til at de ikke legger seg opp i når og hvordan jeg utfører arbeidet og at avlastningen skjer i mitt eget hjem. Kan kommu-nen nekte å utbetale meg feriepenger?

M.T.SVAR: For å få rett til feriepenger, må du anses som arbeids-taker etter ferie-loven. Etter ferie-lovens § 2 er en arbeidstaker enhver som utfører arbeid i annens tjeneste. Det er altså ikke avgjørende om du betegnes som opp-dragstaker i avtalen med kommunen. Hvorvidt noen utfører arbeid i annens tjeneste eller ikke beror på en vurdering av fl ere momenter. Følgende momenter kan tale for at du skal regnes som arbeidstaker: • Du har personlig arbeidsplikt, dvs. at du ikke kan bruke andre til

å utføre arbeidsoppgavene dine. • Du har plikt til å underordne

deg arbeidsgivers ledelse og kontroll av arbeidet, for eksem-pel ved at du har plikt til å levere inn rapport.

• Arbeidsgiver stiller til rådighet arbeidsrom, maskiner, redskap, arbeidsmateriale eller andre hjelpemidler som er nødvendige for å utføre arbeidet. • Arbeidsgiver bærer risikoen for arbeids-

resultatet, for eksempel dersom

arbeidsgiver står ansvarlig overfor brukeren etter helse- og omsorgstjeneste-loven. • Du får vederlaget ditt gjennom lønn. • Tilknytningsforholdet

mellom deg og din arbeids-giver er relativt stabilt og oppsigelig med bestemte frister.For å gi deg et klart svar på

om du er arbeidstaker eller ikke, er det derfor nødvendig å gå nærmere inn i din konkrete situasjon. Gene-relt har Høyesterett gitt tydelige føringer på at de aller fl este oppdrag innenfor

den kommunale helse- og omsorgssektoren skal løses med ansettelse som arbeidstaker og ikke oppdragstaker, se her Rettstidende 2013 s. 342 og 352.

De aller fl este avlastere og støttekontakter vil omfattes av arbeidstakerbegrepet. Du skriver at kommunen viser

til at du ikke er arbeidstaker fordi de ikke legger seg opp i når og hvordan du utfører arbeidet som avlaster og støttekontakt. Jeg er uenig i dette. Det som tilsier at du er arbeidstaker, er hvorvidt du har et ansvar og en plikt til å underordne deg kommunens ledelse og kontroll,

og ikke hvorvidt kommunen i ditt tilfelle har valgt å unnlate å styre og kontrollere det arbeidet du utfører som avlaster og støttekontakt. At du utfører noe av avlastnin-

gen i ditt eget hjem, kan heller ikke være avgjørende for om du regnes som arbeidstaker eller oppdragstaker. Mange arbeids-takere utfører arbeid i sitt eget hjem. Det som imidlertid kan tilsi at noen ikke er arbeidstaker, er der formålet med oppdraget er å stille seg og sitt som omsorgs-base over tid (der brukeren skal bli en del av familien), for eksem-pel i et beredskapshjem. Jeg anbefaler deg å ta kontakt

med din lokale tillitsvalgt for mer informasjon og bistand framover.Jorun Bjerke, forbundsadvokat i Fagforbundet

Arbeidstaker eller oppdragstaker?

Alene på tur – gjelder forsikringen?

Hvorfor ble avlaster- og støtte-kontaktordningen opprettet?

ORGANISASJONTusen takk!Jeg vil gjerne takke Fagfor-bundet i Buskerud og sentralt for at de har satset på meg. Forbundet tilbyr gode kurs som er svært nyttige for oss medlemmer, og som har gitt meg en kjempereise både faglig og personlig.

Fra å være ufaglært, har jeg i dag fått beviset på at jeg har bestått et høgskole-studium i ledelse. Skolerin-gen har gått over mange år, og muligheten for faglig utvikling er et viktig argument når vi skal verve nye medlemmer. Medlem-skapet gir oss ikke bare trygghet, men også mulig-heter til å vokse yrkesmessig og personlig.

Lise Gundersen, hovedtillitsvalgt Vestre Viken

Faksimile fra Bare spøri Fagbladet nr. 4/2015.

«Ordningen med oppdragstakere er en glimrende løsning for å imøtekomme et stort samfunnsbehov. Er det dette vi vil til livs?»

fag156fels57.indd 53 11.06.15 11.12

Ring & hør nærmere • Åpent hverdager 9-17.Oppgi kode: FAGBLADET

� www.risskov.no � 32 82 90 00Gjelder for alle Risskov Bilferies opphold: • Prisen er pr. person i dbl. vær. • Gode barnerabatter • Mulighet for fl ere dager • Ekspedisjonsgebyr fra kr. 59,-

RISSKOV BILFERIE


www.risskov.no � 32 82 90 00 �Spar ift. hotellets egen pris • Forbehold om utsolgte datoer • Evt. miljøtillegg betales på hotellet • Reisearrangør: Risskov Autoferien AG

Så rimelig, at du ikke har råd til å bli hjemme Så rimelig, at du ikke har råd til å bli hjemme

Utsikten fra hotellet sinbalkong ved restauranten girdeg en ordentlig sommerfølelse. Her er det perfekt fordeg som vil koble av & innhentemer energi. 1 time fra Oslo.

| Sørlandet

Fantastisk sommerstedThon Hotel Åsgårdstrand

2 x overnattinger2 x frokostbufféGratis internettGratis parkeringVed vannet

SPAR OPPTIL 295,-

959,-Ankomst: Inntil 14.12.15

Menstrup Kro ligger i flottelandlige omgivelser like utenforNæstved. Kroens sjarme oghjemlige hygge er med på å bydere hjertelig velkommen og girtrygge rammer for deres ferie.

| Sjælland | Bestill innen 20.12

Kroferie på SydsjællandHotel Menstrup Kro

2 x overnattinger2 x frokostbuffé2 x frokostbufféGratis internettGratis parkering

SPAR OPPTIL 1.101,-

669,-Miljøtillegg 55 DKK / døgn

Ankomst:Søndag - torsdag inntil 18.12.15 | Sesongtillegg fra kr. 80 / døgn

Bohusgården er et vakkert ogmoderne hotell med en stor ogeksklusiv velvære & spaavdeling. Byfjorden har også etspektakulært promenadeområde som gjør hotellet til enekte perle

| Götaland | Bestill innen 27.08

Balkong & havutsiktBohusgården

2 x overnattinger2 x frokostbufféGratis entré til SPA avdelingenGratis internettGratis parkering

KJEMPETILBUD

929,-_

Slukefter Kro er en historiskkro som tilbyr et høytservicenivå og deilig mat. Kroen ligger ideelt til hvis derevil besøke de historiskeseverdighetene i Sønderjylland.

| Jylland

Sønderjysk kroferieSlukefter Kro

2 x overnattinger2 x frokostbuffé1 x 2-retters meny (dag 1)1 x 3-retters meny (dag 2)Gratis parkering

SPAR OPPTIL 643,-

889,-Ankomst: Inntil 29.09.15 | Sesongtillegg fra kr. 55 / døgn

Det er mindre enn 500 meter tilRådhusplassen & Tivoli, og etgodt utgangspunktet for åoppdage Københavns fargerike,sjarmerende og pulserendebyliv.

| København

I sentrum av KøbenhavnGrand Hotel

2 x overnattinger2 x frokostbufféCava & snack på vær. ved ank.15% rabatt, Friscati RestaurantGratis internett

SPAR OPPTIL 424,-

1.169,-Ankomst: Inntil 17.10.16

Hotell Phønix Brønderslevligger sentralt i Brønderslev, ogherifra kommer man enkelt tilmange severdigheter. Toppmoderne & nylig oppusset girdeg et behagelig opphold !

| Jylland

25 km. fra vakre AalborgPhønix Hotel Brønderslev

3 x overnattinger3 x frokostbuffé3 x 3-retters meny3 x aperitif3 x kveldskaffe/-te

SPAR OPPTIL 1.593,-


Ankomst: Inntil 18.12.15 | Sesongtillegg fra kr. 34 / døgn

Wyndham Lübeck Aquamarin ligger like utenfor gamlebyen.Lübeck har en unik atmosfære med vakre bygninger.

| Østersjøkysten

Besøk hansabyen LübeckTRYP Lübeck AquamarinHotellet har koselige rom i lyse farger, og er innredet med varmetrefarger. Den gamle delen av byen ligger på en øy omgitt av ulikekanalforbindelser. Flybuss til og fra hotellet

3 x overnattinger3 x frokostbuffet1 x velkomstdrinkGratis parkeringSentralt i Lübeck

SPAR OPPTIL 388,-


SOMMERTILBUD!

• 2 x overnattinger• 2 x frokostbuffet• 2 x 2-retters menu/buffet• Gratis internet• Gratis parkering

Hygge i vest JyllandHotel Falken

SPAR OPPTIL 784,-

549,-Hotel Falken er sentralt beliggende i forhold til mange opplevelser i Midt- & Vest-Jylland, og et opplagt valg for dem som ønsker en fi n ferie

Ank.: Inntil 18.12.15 |

• 2 x overnattinger• 2 x frokostbuffet• 1 x 2-retters meny inkl. kaffe• 1 x kaffe (dag 1)• Gratis internett & parkering

Like ved JönköpingHotell Gyllene Uttern

SPAR OPPTIL 153,-

1079,-Tilbring noen koselige dager ved Vättern! Det rustikke Hotell Gyllene Uttern ligger bare fi re km sør for Gränna, og 37km fra Jönköping.Ankomst inntill: 25.08.15 |

Nyt sjøen

Fantastisknatur

Populære Hansabyen

Lübeck

SPARSPAR OPP 153,-

Nyt sjøenNyt sjøenSpektakulært

promenade om-rådet

Nyt sjøenNyt sjøenNyt sjøen

En fantastiskperle i

VätternSå rimelig, at du ikke har råd til å bli hjemme

MERENN 700

HOTELLER PÅWWW.RISSKOV.NO

byliv.

SPAR OPP 424,-

3 overnattinger 1.579,-4 overnattinger 2.099,-

ekte perle

KJEMPETILBUD


Lübeck har en unik atmosfære med vakre bygninger.

Besøk hansabyen Lübeck4 overnattinger 1.619,-

Fagbladet_juli_V2.indd All Pages 03-06-2015 15:34:11fag156fels58-59.indd 54 11.06.15 11.13


� www.risskov.no � 32 82 90 00Gjelder for alle Risskov Bilferies opphold: • Prisen er pr. person i dbl. vær. • Gode barnerabatter • Mulighet for fl ere dager • Ekspedisjonsgebyr fra kr. 59,-

RISSKOV BILFERIE


www.risskov.no � 32 82 90 00 �Spar ift. hotellets egen pris • Forbehold om utsolgte datoer • Evt. miljøtillegg betales på hotellet • Reisearrangør: Risskov Autoferien AG

Så rimelig, at du ikke har råd til å bli hjemme Så rimelig, at du ikke har råd til å bli hjemme

Utsikten fra hotellet sinbalkong ved restauranten girdeg en ordentlig sommerfølelse. Her er det perfekt fordeg som vil koble av & innhentemer energi. 1 time fra Oslo.

| Sørlandet

Fantastisk sommerstedThon Hotel Åsgårdstrand

2 x overnattinger2 x frokostbufféGratis internettGratis parkeringVed vannet

SPAR OPPTIL 295,-

959,-Ankomst: Inntil 14.12.15

Menstrup Kro ligger i flottelandlige omgivelser like utenforNæstved. Kroens sjarme oghjemlige hygge er med på å bydere hjertelig velkommen og girtrygge rammer for deres ferie.

| Sjælland | Bestill innen 20.12

Kroferie på SydsjællandHotel Menstrup Kro

2 x overnattinger2 x frokostbuffé2 x frokostbufféGratis internettGratis parkering

SPAR OPPTIL 1.101,-


Ankomst:Søndag - torsdag inntil 18.12.15 | Sesongtillegg fra kr. 80 / døgn

Bohusgården er et vakkert ogmoderne hotell med en stor ogeksklusiv velvære & spaavdeling. Byfjorden har også etspektakulært promenadeområde som gjør hotellet til enekte perle

| Götaland | Bestill innen 27.08

Balkong & havutsiktBohusgården

2 x overnattinger2 x frokostbufféGratis entré til SPA avdelingenGratis internettGratis parkering

KJEMPETILBUD

929,-_

Slukefter Kro er en historiskkro som tilbyr et høytservicenivå og deilig mat. Kroen ligger ideelt til hvis derevil besøke de historiskeseverdighetene i Sønderjylland.

| Jylland

Sønderjysk kroferieSlukefter Kro

2 x overnattinger2 x frokostbuffé1 x 2-retters meny (dag 1)1 x 3-retters meny (dag 2)Gratis parkering

SPAR OPPTIL 643,-

889,-Ankomst: Inntil 29.09.15 | Sesongtillegg fra kr. 55 / døgn

Det er mindre enn 500 meter tilRådhusplassen & Tivoli, og etgodt utgangspunktet for åoppdage Københavns fargerike,sjarmerende og pulserendebyliv.

| København

I sentrum av KøbenhavnGrand Hotel

2 x overnattinger2 x frokostbufféCava & snack på vær. ved ank.15% rabatt, Friscati RestaurantGratis internett

SPAR OPPTIL 424,-


Hotell Phønix Brønderslevligger sentralt i Brønderslev, ogherifra kommer man enkelt tilmange severdigheter. Toppmoderne & nylig oppusset girdeg et behagelig opphold !

| Jylland

25 km. fra vakre AalborgPhønix Hotel Brønderslev

3 x overnattinger3 x frokostbuffé3 x 3-retters meny3 x aperitif3 x kveldskaffe/-te

SPAR OPPTIL 1.593,-


Ankomst: Inntil 18.12.15 | Sesongtillegg fra kr. 34 / døgn

Wyndham Lübeck Aquamarin ligger like utenfor gamlebyen.Lübeck har en unik atmosfære med vakre bygninger.

| Østersjøkysten

Besøk hansabyen LübeckTRYP Lübeck AquamarinHotellet har koselige rom i lyse farger, og er innredet med varmetrefarger. Den gamle delen av byen ligger på en øy omgitt av ulikekanalforbindelser. Flybuss til og fra hotellet

3 x overnattinger3 x frokostbuffet1 x velkomstdrinkGratis parkeringSentralt i Lübeck

SPAR OPPTIL 388,-


SOMMERTILBUD!

• 2 x overnattinger• 2 x frokostbuffet• 2 x 2-retters menu/buffet• Gratis internet• Gratis parkering

Hygge i vest JyllandHotel Falken

SPAR OPPTIL 784,-

549,-Hotel Falken er sentralt beliggende i forhold til mange opplevelser i Midt- & Vest-Jylland, og et opplagt valg for dem som ønsker en fi n ferie

Ank.: Inntil 18.12.15 |

• 2 x overnattinger• 2 x frokostbuffet• 1 x 2-retters meny inkl. kaffe• 1 x kaffe (dag 1)• Gratis internett & parkering

Like ved JönköpingHotell Gyllene Uttern

SPAR OPPTIL 153,-

1079,-Tilbring noen koselige dager ved Vättern! Det rustikke Hotell Gyllene Uttern ligger bare fi re km sør for Gränna, og 37km fra Jönköping.Ankomst inntill: 25.08.15 |

Nyt sjøen

Fantastisknatur

Populære Hansabyen

Lübeck

SPARSPAR OPP 153,-

Nyt sjøenNyt sjøenSpektakulært

promenade om-rådet

Nyt sjøenNyt sjøenNyt sjøen

En fantastiskperle i

VätternSå rimelig, at du ikke har råd til å bli hjemme

MERENN 700

HOTELLER PÅWWW.RISSKOV.NO

byliv.

SPAR OPP 424,-


ekte perle

KJEMPETILBUD


Lübeck har en unik atmosfære med vakre bygninger.

Besøk hansabyen Lübeck4 overnattinger 1.619,-

Fagbladet_juli_V2.indd All Pages 03-06-2015 15:34:11fag156fels58-59.indd 55 11.06.15 11.13


Stem, stem, stem og vær glad. Stem med den stemmen du har.

GJESTESKRIBENT

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Mohammed OmerJournalist og fotograf fra Gaza.

Ingeborg GjærumMiljøverner og student.

Hans Olav LahlumHistoriker og forfatter, SV-politiker, kommen-tator og debattant.

14. september er det valg. Kommunevalg. Partiene ruster seg til kamp. Om velgere. For velgere. Deg og meg.

1. pinsedag var det valg i mitt hjemland Etiopia. Der gikk min familie høytidelig til valgurnene selv om de vet at det allerede er bestemt hvem som skal lede landet de neste fem årene også. Det bryr de seg ikke noe om. De stemmer fordi de endelig har muligheten. Fordi de kan gjøre noe de ikke kunne før.

Derfor skal vi også bruke stemmeretten vår i september. Fordi vi kan. Fordi vi får lov. Og fordi vi kan bidra til endring. Det må vi ikke ta for gitt.

Hver stemme teller i dette landet. Men hva dreier valget seg om i år? Kommunereform? Reservasjonsrett? For/imot det ene eller det andre?

For meg handler valget om dette: Det sitter en kvinne ved tbanen på Grorud. Hun er alltid kledd i skjørt og skaut, og har fl ere pledd rundt seg og på bakken hun sitter på. Foran henne står pengeinnsamlingskoppen.

Hver gang jeg tar tbanen, vinker hun til meg. Og sier hei. Jeg vinker og sier hei tilbake. Jeg ser andre som slår av en prat med henne. Det er som om hun har bygget en relasjon til dem av oss som kanskje slenger en slant i koppen hennes og ønsker henne en god dag. Men hun smiler og vinker til alle. Også til dem som haster forbi. Det er aldri et «please help me» eller «give me money».

Jeg sitter på tbanen. I min egen

verden. Etter noen stopp kommer det inn tre musikanter med trekkspill, gitar og tamburin som synger latinamerikanske svisker. Balalalalabamba runger gjennom vognene. Noen smiler, noen holder seg for ørene. Fnis fra unge jenter. Noen nynner med.

Mannen ved siden av meg gir fra seg en rekke ulyder og tar demonstrativt opp mobilen sin fra jakkelomma. Jeg hører kun bruddstykker: «Dritlei. Forferdelig ulyd. De kommer på mellom Carl Berner og Hasle. Hørt dette tusen ganger. Dette er ikke lov. Kan dere gjøre noe med det?»

Mannen med koppen kommer. Ber pent om noen kroner. Mannen ved siden av meg ber dem om å gå av. Det gjør de. Han ringer igjen. Jeg hører ham si: «De gikk av på Hasle. Få en slutt på dette. Takk. Ja. Takk, takk. Må jo si ifra. Ja. Skulle bare mangle.»

Nå skal ikke jeg tolke denne mannens motiver for utbruddene. Kan hende hadde han sin fulle rett til å bli sinna og irritert. Jeg forsvinner inn i min egen boble og orker ikke å forholde meg til hans reaksjoner.

For meg dreier valget seg også om dette: For noen uker siden møtte

jeg en helsearbeider som hver uke jobber frivillig på Kirkens Bymisjon Oslo og Oslo Røde Kors’ helsesenter for papirløse migranter. De tilbyr helsehjelp med sykepleier, lege, psykolog og fysioterapeut. Helt gratis.

Helsearbeideren kunne fortelle om møter med mennesker under enormt press. Mennesker med psykosomatiske plager. Mennesker med desperate håp om å få bli, selv om papirene deres ikke er i orden. Mennesker med behov for akutt legehjelp. Jeg spør hva møtene gjør med henne:

«Møtene med menneskene gjør meg ydmyk. Hvordan det norske systemet blir kaldere og kaldere mot dem som blir stående utenfor vårt såkalte velfungerende velferdsystem, gjør meg redd,» sier hun.

For meg dreier valget seg også om dette: 10.000. Dette tallet. Som har fått så mye oppmerksomhet. Skal vi eller skal vi ikke ta imot

10.000 syriske fl yktninger?

Vi ser de overfylte båtene på havet. Vi ser de druknede. Vi ser de desperate

ansiktene til kvinner, menn, barn som skrekkslagne prøver å redde seg selv fordi ingen andre gjør det.

Jeg tenker annerledes om Middelhavet nå. Om kropper som råtner på

Hannah Wozene KvamKultur- og nærmiljø-leder, artist, skribent og slam-poet.

«For meg bør valget handle om dette: At vi tilhører verden.»

fag156fels60-61.indd 56 11.06.15 11.13


havbunnen. Om kropper som driver videre med strømmen og kanskje dukker opp på andre strender lenger vekk.

Men de er nær oss. Det handler også om oss.

14. september er det valg. Kommunevalg. Ifølge valgforsker Frank Aarebrot blir det et rikspreget kommunevalg med omstridte saker som reservasjonsrett og kommunereform på agendaen.

Jeg for min del tror det blir mye snakk om søndagsåpne butikker for/imot, 10.000 syriske flyktninger for/imot, privatisering av

statligeide bedrifter for/imot og andre kommunerettede temaer.

For meg bør valget handle om dette: At vi tilhører verden. Den kommer til oss som rumenske tiggere, syngende trubadurer med spanske svisker, papirløse flyktninger uten rett til legehjelp, og sorgen til dem som aldri får se sine kjære igjen fordi vi som nasjon ikke klarte å redde dem på havet. Fordi vi som nasjon sto og så på mens de druknet.

Politikerne må snakke om dem. De som faller utenfor alle systemer. Først da kan vi smykke oss med et velfungerende velferds

system, et som ikke er tilegnet kun de mest privilegerte av oss. Først da kan vi ta vare på dem som bor i kommunene rundt om i landet og som ikke får den hjelpen de trenger.

Jeg kjøper meg en kaffe i byen. Og der er hun. Ikke som tigger denne gangen. Som en helt tilfeldig forbipasserende.

Vi ser på hverandre. Gjenkjennende. Hun vinker. Smiler. Og sier hei. Hun kjenner meg nå. En i hennes øyne ikke tilfeldig forbipasserende på vei til tbanen på Grorud.

Foto

: col

ourb

ox.c

om

fag156fels60-61.indd 57 11.06.15 11.13


oss

I februar hadde Fagforbundet Dalane festaften med utdeling av diplom og erkjentlighetsmerker.

Vi hadde 36 medlemmer som har vært med 25 år i forbundet og

9 medlemmer som har vært med 40 år i LO. Av jubilantene var 13 til stede ved markeringen.

Tekst: Ingfrid Koldal

JUBILANTER: Foran sitter 40-årsjubilant Liv Egebakken.Første rekke fra venstre: Siw Åse Tønnesen, Else Karin Klausen, Reidun Gåsland, Torbjørg Laksesvela, Heidi Gravdal, Marit P. Strømstad og foreningsleder Ingfrid Koldal.Bak fra venstre: Jorunn Haukland, Lillian Sandsmark, Sidsel-Beth Egeli, Gunnar Rodvelt, Brit Andreassen Mo og Liv Oddny Berglyd Pedersen.

Utdeling av nåler i AustevollFagforbundet Austevoll avd. 409 har hatt årsmøte med utdeling av nåler og diplom til medlemer som har 25 år i forbundet og 40 år i LO.

Gunnhild Storebø fekk gullnål, blomar og diplom for 40 år. Kari Oksnes skulle også hatt gullnål, men var ikkje til stades.

Årets 25-årsjubilantar er Anna Gokstad, Synnøva Ness, Mari Steinsland,Guri Sjursen, Aud Tharaldsen, Solfrid Jørgensen, Reidar Tøkje, Anne Berith Askeland Drønen og Kari Torunn Klepsvik. Tekst og foto: Else Haukanes

Fredag 6. mars avholdt vi jubilantfest for våre 25-årsjubilan-ter i Fagforbundet og 40-årsjubilanter i LO.

Festen ble holdt på Brevik Sjømandsforening med ekte sjømannskost; erter, kjøtt, flesk og kålrotstappe.

Det var totalt 15 jubilanter som deltok, og vi hadde en koselig kveld med flott underholdning av Erik Damberg. Gjest på festen var leder av Fagforbundet Telemark, Vidar Stang. Tekst: Linn M. Schistad Camara

40-ÅRSJUBILANTER: Ole Strand, Hege Grønseth Jensen, Inger Myrvang, Unni Sortedal og Anne M. Skoftedalen.Bak står Vidar Stang fra Fagforbundet Telemark, og Tore Nygaard og Nina Lund fra Fagforbundet Porsgrunn.

25-ÅRSJUBILANTER: Vigdis Bakke, Liv-Solveig Bjørnsen, Ingeborg Eliassen, Randi H. Eriksen, Else Gulbrandsen, Ester Liland Hustvedt, Ove Arvid Klokkervold, Gerd Moen, Tommy Berge Olsen og Bodil Skreien.Vidar Stang fra Fagforbundet Telemark, og Tore Nygaard og Nina Lund fra Fagforbundet Porsgrunn er også med på bildet.

40 ÅR I LO: Gunnhild Storebø (t.v.) fekk overrekt gullnål, blomar og diplom av leier Inger Lomheim

Merkedryssi Brevik

Stilfull fest for jubilantene

fag156fels62-63.indd 58 11.06.15 11.14


Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Det var med stor glede Fagforbundet Sortland kunne dele ut 25- og 40-årsnåler og diplom til trofaste medlemmer under en koselig kveldstund på Lamarktunet.

Dessverre passet det ikke for alle å delta på denne samlingen, men vi sender en stor gratulasjon til alle jubilantene.

40-årsnål og diplom fi kk Ingvalda Johansen, Bjørg Haagensen, Kate Kristiansen og Bodil Agnete Hansen.

25-årsnål og diplom ble delt ut til Aud Marie Pedersen, Siv M. Reinholdtsen, Jan

Sjonsti, Hildur Skoglund, Wenche Solheim, Janne S. Vollen, Guttorm Hansen, Villar Knutsen, Fred Arne Grunnfoss, Elin P. Hansen, Tor Steinar Henriksen, Lisbeth Astrup Johnsen, Bodil Remme Johansen, Mona Håvardsen Johansen, Laila S. Lundli, Mona V. Tiller, Brit Næss, Eli O.H. Ellingsen, Synnøve Pedersen, Gerd J. Sørensen, Rita Sørensen, Tove Kristiansen, Mildred Paulsen, Heidi A. Kristoffersen, Jorunn Hansen, Bent Risjord, Ragnhild S. Olsen, Kirsti Willassen og Liv Randi Karlsen. Tekst: Lillian Grøsnes

Onsdag 28. januar hadde Fagforbundet Midtre Gauldal avd. 186 årsmøte på Støren Hotell, samme dag som vi markerte den politiske streiken mot endringer i arbeidsmiljøloven..

Vi hadde hele ti medlemmer med 40 års medlemskap i LO: Frank Vongraven, Ella Vongra-ven, Inger Asklund, Alma Bonesrønning, Gunvor Endalsvoll, Olava Skårvold, Leif Solbakken, Målfrid

Storliløkken, Solveig Reitan og Astrid Hagestuen.Totalt hadde vi 12 medlemmer med 25 års

medlemskap i Fagforbundet: Hilde Anita Granøi-en, Torill Løhre Aunøien, Arne M. Solberg, Kari Margrete Svardal, Unni Carlsen Wolden, Gerd Aasenhus, Bjørg Anshus, Magnhild Brobakk, Berit Engesmo, Marit Kjellfrid Gåsbakk, Rita Løhre og Anne Norunn Buseth. Tekst: Kari Merete Stensås

25-ÅRSJUBILANTER: Berit Engesmo (t.v.), fagforeningsleder Brit Inger Aune, Magnhild Brobakk og Kari Svardal.

40-ÅRSJUBILANTER: Astrid Hagestuen (t.v.), fagforeningsleder Brit Inger Aune, Inger Asklund, Gunvor Endalsvoll, Olava Skårvold, Frank Vongraven og pensjonisttillitsvalgt Astrid Aunøyen.

Fagforbundet Larvik – Lardal har gjort stas på alle sine medlemmer som har vært 25 år i forbundet. Tekst: Kjellaug Olsen

Fagforbundet Rennebu avd. 545 gjorde stas på sine 25- og 40-årsjubilanter.

Fra venstre 25-årsjubilant Kjellrun Kosberg og 40-årsjubi-lantene Mali Stavnehagen og Kari Kvendset.

Kjell Henning Havdal (25) og Anlaug Sneisen (40) var ikke til stede. Tekst: Kari Aftreth

Flott markering i Rennebu

Jubileumsmedlemmer i Sortland

25-ÅRSJUBILANTER: Bodil Remme Johansen (t.v.), Heidi Anita Kristoffersen, Siv M. Reinholtsen, Laila S. Lundli, Janne Stoltz Vollen, Gerd J. Sørensen og foran Mildred Paulsen.

Fagforbundet Larvik – Lardal har

Feiret 25-årsjubilantene

Onsdag 28. januar hadde Fagforbundet Midtre Storliløkken, Solveig Reitan og Astrid Hagestuen.

Mange jubilanter i Midtre Gauldal

fag156fels62-63.indd 59 11.06.15 11.14


Løsningen på kryssord nr. 6 må være hos oss innen 10. august!Merk konvolutten med «kryssord nr. 6» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NavN

adreSSe

POStNr./Sted

Når MOttOk du bLadet?

Vinnere av kryssord nr. 3

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd:

Marit Meidell Hjertholm 5217 Hagavik

tor Hillervik 3222 Sandefjord

reidun kraft 1746 Skjeberg

P F U RA K R O U L E T T E

T R O F A S T V E I KA P M E V I A S UG I S A Å N O E NR E I N G R I D GA R D T R E O L

F O R B L Ø F F E E N D E V E N D ES E I E R U M A G E R S PE G L E S A M B A N N G PN E T N A K I E V I R E K EF S E N G V E N N E L Ø S

K I R U R G V A D L I D E TS A R A S I L V I A S I R IE K O R N T E N S O M E D FK R A T A T A K O L L E K T

Tro Flytt- bar

Kost Kort

Til- stand

Hjelp

Bakverk

Attåt Kjempe

Hus- geråd

Motiv Start- punkt

Falsk Par- tikkel

For- tjent

Gretten

Odde

Nyte

Uflaks Utvelge Ut-

vendig

Gavmild

Moder- ne

Utstyre

Veksle Hyle

Vern Tullet

Pålegg

Haug

Bibelsknavn

Avtrede

Nynorskpron.

FN

Ukjent

Person.pron.

Kalium Øster- rike

Svovel

Mole- fonken

Klar

Etter- lyst

Bunn- fall

Hage Assi- stent

Kje

Sint

Jord

Land Utsyn Nykke

Frost

Tegn- tyder Ætt

Bister Stilne

Sti Stats bedrift

Affære

Polit.- parti Donerte

Utløp

Kjas

Rydde

Tall

Organi-sasjon

Lever

Tall

Like- vekt

Bort Artik- kel

Lever

Hermod© 50012-2014

kryssord

fag156fels64.indd 60 11.06.15 11.15


ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen [email protected] Telefon 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg [email protected] Telefon 23 06 44 72

JOURNALISTER Titti Brun [email protected] Telefon 23 06 44 29

Per Flakstad [email protected] Telefon 23 06 44 28

Simen Aker Grimsrud [email protected] Telefon 23 06 44 37

Sidsel Hjelme [email protected] Telefon 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust Rangul Permisjon

Karin E. Svendsen [email protected] Telefon 23 06 44 43

Ola Tømmerås [email protected] Telefon 23 06 44 50

Vegard Velle [email protected] Telefon 23 06 44 53

TYPOGRAFER Vidar Eriksen [email protected] Telefon 23 06 44 69

Knut Erik Hermansen [email protected] Telefon 23 06 44 70

ANNONSER Salgsfabrikken v/Britt Fossum Telefon 900 52 210 Materiell sendes [email protected]

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Fagbevegelsen får ofte, og etter min mening ufortjent, kritikk for grådighet og manglende magemål.

Slik er det også med den lille bjørnen Ole Brumm, han som lever i hundremeterskogen og er glad i både melk og honning.

Han har også fått kritikk for grådighet og manglende magemål, nettopp på grunn av det med melken og honningen. Og den kritikken er minst like urettferdig og ufortjent som den kritikken fagbevegelsen får.

Det er ikke bare jeg som mener det. Forfatteren Tor Åge Bringsvær har skrevet et

flammende forsvar for den lille bjørnen, om hvor urettferdig kritikk han har fått.

For det har seg slik at han ble offer for en unøyaktig overset-telse som satte ham i et svært dårlig lys. Kanskje var det tidsrammen i «Barnetimen for de minste» som gjorde at noe tekst måtte strykes, kanskje var det noe annet, jeg vet ikke. I alle fall endte det med at bare en del av hans berømte sitat «Ja takk, begge deler!» ble tatt med. Det han la til etterpå, forsvant. Derav kritikken for manglende magemål.

I originalteksten, og i senere

oversettelser der alt er med, svarer Brumm slik på spørsmå-let om han vil ha melk eller honning til brødet: «Ja takk, begge deler!» Men for at han ikke skulle virke grådig, tilføyde han: «Tusen takk. Men det er ikke så farlig med brødet.»

Og det setter jo saken i et ganske annet lys. Da handler det ikke om grådighet og manglende magemål, men om prioriteringer!

Akkurat som fagbevegelsen, som har magemål, men som prioriterer de viktige godene.

Per Flakstad

nyberg

En liten bjørn og fagbevegelsen

fag156fels65.indd 61 11.06.15 11.15


Fiskeskøyta gynger behagelig på bølgene, det lukter gammel fisk og salt sjø. Vinden tar tak i Gunn Elisabeths hår. Mannen Rune sitter i styrrommet, og bikkja Balder har løpt opp på dekk.

– Når jeg har sittet i forhandlinger om oppsigelser en hel dag, og sakene velter inn, er det befriende å gå ut på brygga og se båten ligge der. Da senker jeg skuldrene, sier Gunn Elisabeth og smiler bredt.

Som jentunge likte hun å være med faren ut og fiske. Havet har siden vært en god venn. Om sommeren går det nesten ikke en dag uten at hun er på fjorden. Med årene har hun også blitt interessert i hvordan generasjonene før henne brukte skjærgården.

– Det er skrevet mye om mennene som var ute og fiska og losa. Men kvinnene som ble igjen på øyene og oppdro ungene, står det ikke mye om.

For ti år siden var Gunn Elisabeth med å grunnlegge Skjærgårds kvinnene, en foren-ing som vil synliggjøre hvordan kvinnene levde i skjærgården utenfor Nøtterøy og Tønsberg fra andre halvdel av 1800-tallet.

– De levde et værhardt og tøft liv, rodde ut i små båter og fiska maten selv. De hadde ofte mange barn, men barnedødeligheten var stor på grunn av sykdom og drukning, forteller hun.

Nå er Gunn Elisabeth og mannen på vei til et av de eldste husene på Bolærne. Det har Skjærgårdskvinnene restaurert på dugnad. De har til og med skaffet originale møbler fra 1800-tallet.

– Vi gjorde en avtale med fylkeskommu-nen om å få bruke huset hvis vi satte det i stand. Det har kosta oss mange timer med malerkosten.

– Og vi har fått god hjelp av mannfolka våre, sier hun og ser bort på Rune.

Betingelsen er at vanlige folk kan leie huset i seks uker om sommeren. I hel-gene bor Skjærgårdskvin-nene der på omgang. De steker vafler og koker kaffe. Hvem som helst kan stikke innom. De arrange-rer visekvelder, konserter og teater. Gunn Elisabeth liker å fortelle historien om sine formødre.

– Loshuset er noe av det mest vellykka som har skjedd på Bolærne de siste åra, sier hun ubeskjedent.

Skøyta legger til kai. Det gule huset skim-tes blant busker og trær. Her føler Gunn Elisabeth seg hjemme.

– Jeg er vokst opp på Nøtterøy, og er det du kan kalle idiotpatriot. Skjærgården er en del av livet mitt, og mange av mine formødre levde et værhardt liv her ute. Det er derfor jeg er blitt så engasjert selv.

Etter jobbTekst: SIMEN AKER GRIMSRUD Foto: WERNER JUVIK

Hun har hatt skjærgården som hage hele livet. Nå vil Gunn Elisabeth Larsen Hübner fortelle historien om det værharde livet hennes formødre levde.

SkjærgårdskvinnenGunn Elisabeth Larsen Hübner

Alder: 51 årJobb: Hovedtillitsvalgt for

Fagforbundet i Nøtterøy.Familie: Gift med Rune, fire barn, tre

barnebarn og hunden Balder.Hobby: Nestleder i foreningen

Skjærgårdskvinnene.

fag156fels66.indd 62 11.06.15 11.15


Foto

: Wer

ner J

uvik

fag156kons63.indd 63 10.06.15 10.01


Fagforbundet har over

340.000 medlemmer.

De representerer mer

enn 100 yrker, som

alle trengs for å holde

hjulene i gang i store

og små virksomheter

over hele landet.

B-PostabonnementReturadresse:FagforbundetPostboks 7003 St. Olavs plass0130 Oslo

DepotkongenMange av oss klarer knapt å

holde orden på vårt eget skrivebord. Hva om vi skulle

holde orden på hundre tusen dokumenter? Kommunearkivar Dubravko Bikic har ansvar for

700 hyIlemetere med arkivmateriale i kjelleren i Porsgrunn

rådhus. – Arkivjobbene er i rivende utvikling, og jeg lærer

noe nytt hver dag, sier Dubravko som er en av 126 arkivansatte

medlemmer i Fagforbundet.

Foto

: Ani

ta A

rntz

en

fag156kons64.indd 2 10.06.15 10.01

Documents

Fagbladet 2015 06 - HEL