Fagbladet 2007 06 - HEL

For medlemmer i Fagforbundet < Nr. 6-7 juni 2007

Fors

idef

oto:

Eri

k M

. Sun

dt<

SE

KS

JO

N H

EL

SE

OG

SO

SIA

L

Vi må slutte å godta alt mulig 8Håpet er rødgrønt 14

Miljøarbeider med fortid 38By for små og store 62

>

SKITT FISKESIDE 48

hel_01 08-06-07 12:41 Side 1

2 < Fagbladet 6-7/2007

INNHOLD >

8 TEMA: Vi må slutte å godta alt mulig14 Håpet er rødgrønt17 Lørenskog viser vei18 Over terskelen20 PORTRETTET: En rød tråd

27–46 HELSE OG SOSIAL48 FOTOREPORTASJEN: Trues av skrot54 Mexicanske lærere i kamp62 By for små og store

FASTE SPALTER4 Nytt7 Jans hjørne

24 Bare spør27 Aktuelt44 FOKUS: Teoretisering av etikk og pleie46 Seksjonslederen57 Debatt60 KRONIKK: Heltid en rettighet64 Oss66 Kryssord67 Tegneserie og Petit70 JOBBLIV: Mangfoldige toner

54 >

Mexicanskelærere i kampMexicanske lærere har lengestreiket for et nytt lønnssystemog økte overføringer til skolen.Verken fengsel eller psykisktortur har stoppet dem fra åaksjonere.

Radiografen kommerUllevål universitetssykehus og radiografen reiser til sjuke-

hjemsbeboeren når det trengs et røntgenbilde. Pleier og

pasient slipper nå å bruke hele dagen på veien fram og til-

bake, venting og billedtaking.

32 >

Foto: Monica Schanche

Foto

: Mor

ten

Con

rad

Medlemsblad for Fagforbundet

POSTADRESSEPostboks 7003, St. Olavs plass0130 Oslo

Telefon 23 06 40 00

ISSN 0809-9251

ANSVARLIG REDAKTØRJohnny [email protected] 23 06 44 49

REPORTASJESJEFFrode Rønning [email protected] 23 06 44 67

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Sandra Lillebø[email protected] 23 06 44 48

Monica [email protected] 23 06 44 31

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

Even Tø[email protected] 23 06 44 68

Vegard [email protected] 23 06 44 53

I permisjon:Randi BodinKristin Salicath HalvorsenAn C. LindstrømIngeborg Vigerust Rangul

MILJØMERKET

241 393

Trykksak

hel_02 08-06-07 11:25 Side 2

I 2005 hadde den rikaste tidelen i Noreg ein realvekst i inntekta si på 30 prosent samanlikna med året før. Talafor den fattigaste ti delen var 1,2 prosent. Kapitaleigaraneauka fortenestene sine og tok ut 142 milliardar kroner.

I sist valkamp sa Høgre-leiar Erna Solberg at dei fattige her i landet ikkje får det betre om dei rike får det dårlegare. I hennar verd er det ikkje samanheng mellomstoda for dei fattige og dei rike sin rikdom. Difor kanHøgre og Framstegspartiet meine at skatt er eit statlegran. Høgreregjeringa, med god støtte frå Frp, gjennom-førte stendige skattelette som på få år snytte felles-

skapet for enorme milliardbeløp.Formueskatt, skatt på aksjeutbytte ogskatt på eigedom er så låg at Noregvert rekna som eit skatteparadis.

Folk flest har ikkje fyrst og fremstpå seg dei grådige brillene. Fleire meiningsmålingar detsiste året syner at det norske folk er viljuge til å betalemeir skatt dersom det er naudsynt for å sikre viktigeoffentlege tenester som til dømes barnehagar, eldreom-sorg, sjukehus, skule, vegar, politi og kystvakt.Internasjonale økonomiske miljø – til og med EU-økono-mane – dokumenterer at denne velferdsmodellen førertil godt grunnlag for all type næringsverksemd, produk-tutvikling og ikkje minst høg produktivitet. Grunnlagetfor suksessen er statens skatteinntekter.

For fyrste gong på mange år hadde kommunane eitlite overskot i 2006, men framleis forfell skular og andreoffentlege bygg, og det er framleis for få hender i eldre-omsorga. Samstundes har dei rikaste utmerka seg medeit ekstremt luksusforbruk. Det kan dei gjere fordi deibetalar ein historisk liten del av staten sine skatteinntek-ter. Det private forbruket er no så høgt at renta aukarkvar månad. Dermed vert dei fattige endå fattigare.

Skal vi godta at det veks fram eit meir brutalt klasse-samfunn med lønsskilnader? Eller kan den raudgrøneregjeringa overtalast til å sette ein rettferdig skatte-politikk i staden for den dei arva etter Høgre og Frp?

Fagbladet 6-7/2007 < 3

LEDER

JOHNNY DAUGSTAD

ANSV. REDAKTØR

«Fleire meiningsmålingar

det siste året syner at det

norske folk er viljuge til å

betale meir skatt.»

Det nye klasse-samfunnet

20 >

En rød trådRita Ottervik er bygdejenta som harblitt ordfører i storbyen. Arbeidsjernetsom har gjort karriere i partiet.Bakgrunnsbyråkraten som har blittskjøvet fram som fremste kommunalebefolkningsrøkter.

Hvem tar støyten?

< I dag er det de lavtlønte kvinnene som må ta ansvaret

for dårlig kommuneøkonomi.

< Statsminister Jens Stoltenberg oppfordrer kommunene

som arbeidsgivere til å ta en større del av byrden. 8 >

Foto

: Tho

r N

iels

en

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Elektronisk materiell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2006: 297.527

LAYOUTKnut Erik [email protected] 23 06 44 70

Heli Kankaanpää[email protected] 23 06 44 69

REPRO/TRYKKAktietrykkeriet AS

TEMA

2 0 0 7

www.fagbladet.no

BESØKSADRESSE Keysers gt.15Oslo

Vi ønsker alle våre lesereen riktig god sommer!

fel_03 11-06-07 20:47 Side 3

NYTT

< LIKELØNNSSTAFETTENLikelønnsstafetten er i gang på Likelønnskommisjonens nettside,www.likelonn.no. Først ut var finans-minister Kristin Halvorsen somsendte stafettpinnen videre til LO-leder Roar Flåthen.

– Målet med stafetten er ifølgeAnne Enger, leder av Likelønns-kommisjonen, å skape debatt omlønnsforskjellene mellom kvinner ogmenn.

< DÅRLIG ARBEIDSMILJØSvenske Arbetsmiljöverket har gransket arbeidsmiljøet i Kirken, ogkonklusjonene tyder på dårligsamsvar mellom liv og lære. Hoved-konklusjonen er at uenighet påmenighetskontoret raskt blir stem-plet som en konflikt. Ett av arbeids-miljøproblemene som påpekes er«utydelighet i oppdraget».

< MEDLEMSVEKSTLO har 836.210 medlemmer i 1.kvartal 2007, og er den eneste fagor-ganisasjon i Europa som øker imedlemstall.

< RØYKEFORBUDAlle elever og ansatte ved norskeskoler må stumpe røyken på skole-områdene, mener helsemyndighe-tene. Sosial- og helsedirektoratet harsendt et brev til alle landets videre-gående skoler der skolene oppfor-dres til å innføre et altomfattenderøykeforbud både i skolegården og ide øvrige uteområdene.

< UFØR I JOBBI dag er det krav om at inntektsev-nen skal være nedsatt med minst 50 prosent for å få uførepensjon. Et flertall i Uførepensjonistutvalgetvil redusere kravet til 33,3 prosent. Målet med reduksjonen er at detskal bli lettere å kombinere uføretrygd og jobb.

– Flertallet vil senke terskelenfordi mange som er i en situasjonder de har en lyte eller en sykdomsom ikke kvalifiserer til uføretrygd,vil forsøke å gjøre seg enda sykerefor å få uføretrygd. Hvis kravet omen inntektsevne for å få uføretrygdblir redusert til en tredel, håper vi at de vil kunne jobbe to tredeler, sierlederen av utvalget, Oluf Arntzen til Nettavisen.

Eugene Obiora søkte sosialkonto-ret om penger til sin sønns 12-årsdag, og trolig mat til et tomtkjøleskap. Han ville ikke godtaavslaget, og politiet som kom tilstedet, la ham i bakken med etdødelig halsgrep. Politiets egetetterforskningsorgan har henlagtsaken etter bevisets stilling.

Saken er brakt inn for Riksadvo-katen. Nye opplysninger fra saksbe-handleren på sosialkontoret vitner

om at situasjonen hadde roet segda politiet tok med seg Obiora.

Rettssak– Vi har tillit til at Riksadvokaten tarde nye momentene med i sinbetraktning og konkluderer med atsaken må opp for retten. Hvis ikke,vil vi ikke utelukke et sivilt søksmål,sier Nwosu.

– Mange tusen mennesker overhele landet har demonstrert mot

politivold og rasisme. Politietsmaktutøvelse var helt unødvendig.En gutt har mistet sin far, og Obio-ras far døde av sjokket da han fikkbudskapet om sin sønns død. Poli-tiet må se de etterlatte i øynene irettssalen, sier Elvis Chi Nwosu.

Skuffende engasjement– Eugene kom til Norge for åstudere som ledd i et økumeniskungdomsutvekslingsprogram somjeg den gang var leder for, fortellerTrygve Natvig, som selv tok i motObiora sommeren 1987.

Han er skuffet over at så få politi-kere har engasjert seg. – Det skalikke være nødvendig å komme dødut fra et sosialkontor, sier Natvig.

Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

MASSIV STØTTE: Elvis Chi Nwosuholdt appell under en demonstrasjon iforbindelse med Obiora-saken utenforJustisdepartementet i mai.

Rettferd for Obiora– Vi hviler ikke før denne saken kommer opp for retten, sier Elvis Chi Nwosu, talsmann for familien til norsknigerianeren Eugene Obiora, som døde etter pågripelse av politiet utenfor et sosialkontor i Trondheim i fjor høst.

Solide lønnstillegg Ansatte i private barnehager får bedret sykelønnsordningen ogminst 12.000 kroner i lønnstillegg.De ansatte jubler, mens barne-hagene frykter det kan bli dyrt.

Fagarbeidere får et generelttillegg på til sammen 12.500kroner med virkning fra 1. mai,mens assistenter får 12.000kroner. Dette inkluderer 9000kroner som ble avtalt alleredeunder oppgjøret i fjor.

Samtidig blir de ansatte sikretden samme sykelønnsordningensom i KS-området, med virkningfra januar 2008. Det innebærer atde ansatte får full lønn undersykdom i ett år. ET

Lønnsomt i LOHjelpepleiere og omsorgsarbei-dere har hatt en mer positivlønnsutvikling siden de begynteå forhandle sammen med LO.

Økningen har vært større enn denvar de siste åtte årene før disseyrkesgruppene gikk inn i LO-syste-met. Sammenliknet med andreyrkesgrupper, har hjelpepleierne ogomsorgsarbeiderne hatt en bedrelønnsutvikling enn for eksempelindustriarbeiderne.

De sju siste årene YS forhandletfor disse, hadde de en økning pågjennomsnittlig 1,2 prosent i året.Det første året NHS forhandlet fordem, hadde de en økning på hele

11,2 prosent i reallønna. Åreneetter har reallønnsveksten vært pået mer normalt nivå: 2,3 prosent.

Fra 2001 har også hjelpepleiereog omsorgsarbeidere hatt en bedrereallønnsvekst enn grupper i privatsektor.

Likevel øker fortsatt spranget iinntekt mellom de som står øverstog nederst på den norske lønnssti-gen. Fra 1997 til 2005 økte gruppenav de ti prosent som tjener mestsin andel av de totale lønnsutbeta-lingene. Denne økningen har førstog fremst gått på bekostning av delavlønte, ifølge en rapport Statistisksentralbyrå la fram i fjor.

Tekst: SANDRA LILLEBØ

fel_04-05 11-06-07 20:47 Side 4


Barnevernsleder Liv Jensen blefratatt myndighet av arbeids-giveren da hun ikke aksepterte å sette faglige begrunnelser tilside i valg av hjelpetiltak. Etterto nederlag i retten har Oslokommune nå valgt ikke å gåvidere med saken.

Jensen og Fagforbundet,som har ført saken, hardermed vunnet en full ogendelig seier over kommunen.Det innebærer at hun vil fåtilbake den myndigheten ogde fullmaktene hun ble fratatt.I tillegg må kommunen betale150.000 kroner i tort og svie.

Bakgrunnen var et vedtakom plasseringen av enungdom på den kommunaleinstitusjonen BLM. Bydelsdi-rektøren mente denneløsningen ble for dyr ogønsket et annet vedtak. Da detble klart at Jensen opprett-holdt vedtaket, ble hun fratattmakt og myndighet. ET

NYTT

Barneverns-leder vant

Ebba Wergeland, en av Norgesfremste arbeidsmiljøforskere, slakter regjeringens forsøkspro-sjekt med seks timers arbeids-dag.

Allerede i Soria Moria-erklæringenlovet den rødgrønne regjeringen åsette i gang forsøk, og nyliglanserte den et prosjekt der 300

seniorer over 62 år i statlige virk-somheter får mulighet til å kuttearbeidstiden. De kan enten hasekstimers arbeidstid fem dager iuka, eller ha fire dagers arbeidsuke.

Seniorprosjekt– Dette prosjektet gjør dessverreliten nytte i å vise hvordan seksti-mersdagen fungerer som

samfunnsreform, sa Ebba Werge-land i et foredrag under Arbeids-miljødagene i Trondheim. Hunmener regjeringens prosjektminner mer om et seniorprosjektenn et oppriktig forsøk på seksti-mersdag.

Wergeland kaller prosjektet en«glipp», og mener dette skyldesmangel på kunnskap. Mens regje-ringen har satt i gang et seniorpro-sjekt med redusert arbeidstid, erdet allerede satt i gang flere seksti-mersprosjekter i næringslivet og ikommunene. Ifølge Wergeland vildisse forsøkene kunne fortelleatskillig mer om hvilke samfunns-messige gevinster og eventuelleulemper vi kan vente oss hvis

sekstimersdagen blir en realitet.Hun hadde derfor sett at statlige

midler heller ble brukt til å doku-mentere disse prosjektene framforet eget statlig prosjekt.

Færre uføreEbba Wergeland advarer mot å troat sykefraværet kommer til å synkemed sekstimersdag. Hun tror detsnarere kan komme til å øke fordiredusert arbeidstid kan føre til ateldre arbeidstakere står lenger ijobb. Derimot mener hun at seks-timersdag kan føre til færre uføre-pensjonister, mer inkludering,lavere turnover og lettere rekrutte-ring.

Tekst: PER FLAKSTAD

«Regjeringens 6-timers-

satsing minner mest

om et seniorprosjekt.»Ebba Wergeland, arbeidsmiljøforsker

Fagforbundet vantviktig prinsippsakArbeidsretten har slått fast atansatte på ordinær arbeidstid og37,5 timers arbeidsuke har kravpå høytidstillegg og overtid nårde jobber på lørdager, søndagerog helligdager.

Uenighet om overtid og tillegg harført til mange tvister de siste 15årene. I Bærum tok Fagforbundetut stevning etter at to ansatte i denhjemmebaserte omsorgstjenestenikke fikk overtidsbetalt da de blepålagt å jobbe etter klokka tolv påjulaften og dagen før skjærtorsdag.

Ingen av dem arbeidet turnus,men var ansatt på ordinær arbeids-tid. Bærum kommune mente dehadde krav på ordinær timelønn oghøytidstillegg, men ikke overtid.

Den saken kom aldri til retten,men endte i et forlik der kommu-nen betalte de to ansatte overtid.Men verken KS eller kommuneninnrømmet Fagforbundet rett i

prinsippet, derfor endte problem-stillingen i arbeidsretten likevel.

Der fikk forbundet medhold. – Dette gjelder i stor grad

renholdere på døgninstitusjoner,Mange av dem er ansatt på ordinær dagtid, men blir pålagt åjobbe på «røde» dager. Det skal deha overtidsbetalt for, oppå de andretilleggene, sier forbundsadvokatHans Christian Monsen.

– Vi har et 20-talls liknendesaker, og dommen i arbeidsrettenblir viktig for utfallet i disse sakene,sier Monsen. Han oppfordrer desom har liknende krav, til åkontakte en tillitsvalgt eller et av forbundets kompetansesentre.

Tekst: PER FLAKSTAD

OVERTID: Er du ansatt på ordinær

arbeidstid, skal du ha overtid når du

jobber på lørdager og helligdager.

Illus

tras

jons

foto

: Jan

Lill

eham

re

Slakter sekstimersprosjekt

fel_04-05 11-06-07 20:47 Side 5

NYTT

– Underskriftskampanjen har avdek-ket et enormt engasjement blantfolk, sier konsulent i Pensjonistfor-bundet, Marcus Engelberg, tilFagbladet. – Alle lag i befolkningener representert blant dem som harskrevet under, fortsetter han.

Endret innholdEngelberg sier at han håper under-skriftskampanjen kan være med påå dytte politikerne i riktig retningslik at reformen kan framstå somlitt annerledes når den settes i krafti 2010. Pensjonistforbundet stillerseg positiv til selve reformen – deter innholdet i den de vil ha omgjort.

– Slik forslaget er i dag, vilenkelte grupper riktignok kommegodt ut. Men vi er svært kritisk til atforhandlingsgrunnlaget blir borte. I

stedet er det en kalkulator som skalbestemme hvor store utbetalingenevil være, sier Engelberg.

Ingen forhandlingerI det nåværende systemet får pen-sjonistene være med på å forhandlereguleringen av pensjonsutbeta-lingene, slik det også er for vanligelønnstakere. Med reformen vil dettefalle bort: I stedet skal man slålønnsvekst og prisvekst sammen,og dele på to.

– I år var lønnsveksten på femprosent og prisveksten på énprosent. Da ville pensjonistene fåtttre prosent økning. Dette høreskanskje ikke så ille ut, men på langsikt vil det gi store utslag. Jeg erskuffet over at reformens negativesider i så liten grad har blitt tatt

opp i media, sier Engelberg. – Mange vil bli rasende når de

skjønner hvilke utslag reformen vilgi.

I Fredrikstad har Fagforbundetspensjonistforening støttet opp omkampanjen. Leder Frøydis Wroldsensier til Fagbladet at de har fått innflere hundre underskrifter.

Tekst: SANDRA LILLEBØ


< SYKEHUS SVIKTERDØDSSYKE

En stor andel av de nesten20.000 danskene som hvert årrammes av slagtilfeller og livstru-ende hjertesvikt, blir behandletaltfor dårlig når de blir innlagt påsykehus. Det framgår av to nyerapporter fra Det Nationale Indi-katorprojekt som måler kvalite-ten i sykehusbehandling, skriverMetroXpress.

< NY BEGRAVELSESFORM

Den svenske kulturministerenLena Adelsohn Liljeroth vil endrebegravelsesloven for å gjørafrysetørking mulig som begravel-sesmetode, skriver Kyrkanstidning.

Flere døde oppbevaresnedfryst i påvente av at lovenskal endres. Myndighetene vilikke gi flere dispensasjoner, menkulturministeren sier at hun viljobbe for en lovendring, melderSveriges Radio.

< LO-JA TIL TROMSØ-OL

LO-leder Roar Flåthen tror re-gjeringen sier ja til statsgarantitil OL i Tromsø. ForgjengerYngve Hågensen er enda mertydelig. – Staten må stille opp, sa Hågensen til avisa Nordlys iforbindelse med LOs represen-tantskap i Ishavsbyen 6. juni.

< HVER TREDJE FALLER FRA

Når skoleåret begynner i august,vil nesten 40.000 elever væreklare til å ta fatt på en yrkesut-danning, men 13.000 vil slutteuten å fullføre.

For den som faller ut av videre-gående opplæring, er sjansenstor for også å falle ut av arbeids-livet. Blant unge mellom 20 og24 år som ikke har gjennomførtvideregående opplæring, er én avfire fortsatt uten jobb, skriverfrifagbevegelse.no

80.000 underskriftermot pensjonsreformen

MOTSTAND: Nåværende og kom-mende pensjonister motsetter segpensjonsreformen.

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

130.000 uførepensjonister vilkomme dårligere ut dersomuførepensjonsutvalgets forslagskal tas til følge, sier Rolf LasseLund i Fagforbundet.

– Utredningen gir inntrykk av enviss økning i nettoinntektene. Mendet er ikke riktig for uførepensjo-nister i stat, kommuner og bedrif-ter med offentlig tjenestepensjon,skriver spesialrådgiveren i Fagfor-bundet i en kronikk i Dagsavisen.

For alle med offentlig tjeneste-pensjon vil forslaget innebære atde mister den økte folketrygden,men samtidig blir pålagt skatteøk-

ninger. Årsaken er at offentligtjenestepensjon er en såkalt brutto-ordning som sikrer kompensasjonved eventuelle nedskjæringer ifolketrygden. Men denne samord-ningen virker også slik at man ikkefår nyte godt av økninger i folke-trygden, bortsett fra den ordinæreårlige reguleringen av pensjonene.

Skattes som lønnUførepensjonsutvalgets innstillinginnebærer at uførestønaden bereg-nes som 66 prosent av tidligereinntekt. Mens de trygdede i dag harskattefordeler som gjør at de haren vesentlig lavere beskatning enn

andre, skal ytelsene nå skattleggessom lønn. Brutto minsteytelse skaløkes i forhold til dagens uførepen-sjon for å kompensere for økt skatt.

Utredningen har høringsfrist 1.oktober.

– Jeg velger å tro at politiskemyndigheter verken ønsker ellervåger å gjennomføre en reformsom fører til kraftig nedgang iinntekter for tusener av uføre, skri-ver Rolf Lasse Lund.

Sjeføkonom Stein Reegård i LOmener Lunds frykt er ubegrunnet.

Han mener videre at uføredek-ningen i tjenestepensjonene måjusteres når alderspensjonene blirendret.

– Men det vil skje i en lang pro-sess der fagbevegelsen vil ha storinnflytelse, sier LO-økonomen.

Tekst: EVEN TØMTE

Fagforbundet ut motuførepensjonsutvalget

Norsk pensjonistforbund har samlet inn 80.000 underskrifter motpensjonsreformen. Underskriftene skal overleveres arbeids- og inklu-deringsminister Bjarne Håkon Hanssen over sommeren.

fel_06_07 11-06-07 13:05 Side 6

JANS HJØRNE

Gjennomsnittlig månedslønn for lønnstakere i tredje kvartal ifjor var rundt 30.000 kroner. Økningen fra 2005 var på 4,4prosent for deltidsansatte og 4,8 prosent for heltidsansatte.Dette er gode tall for landets lønnsmottakere, og for mange kandet kanskje bli råd til litt ekstra i sommer.

En gruppe som dessverre ikke har noen grunn til å juble, erlandets vel 130.000 sosialhjelpsmottakere. Disse menneskenemottar ulik sosialstøtte, avhengig av hvilken kommune de bor i,selv om de fleste kommunene legger veiledende satser frastaten til grunn. For enslige er den veiledende satsen 4600kroner. Disse tusenlappene skal sikre et forsvarlig livsopphold.

Utgiftene til et forsvarlig livsopphold varierer fra kommunetil kommune, og sosialhjelpsmottakere i mellom. Ifølge opplys-ninger som foreningen Fattignorge har innhentet, bygger de

veiledende satsene ikke på tall ellerbudsjettmateriale. Det vil si at satseneikke har sammenheng med hva somfaktisk er nødvendig for å dekke utgifter tillivsopphold. Fattignorge og Juss-Buss har erfaring med atmange sosialhjelpsmottakere ikke får nok stønad til å dekkelivsoppholdet, og derfor ikke kan leve et normalt liv. Dette erikke i samsvar med sosialtjenesteloven. Derfor har Fagforbun-det, sammen med foreningen Fattignorge og Juss-Buss enga-sjert seg for å få Sivilombudsmannen til å gripe inn og påleggestaten og kommunene å foreta en forsvarlig vurdering når defastsetter satsene for sosialstøtte. Fagforbundet mener at allehar rett til et anstendig liv, selv om de av ulike årsaker ikke kansørge for sitt eget livsopphold.

Den 7. juli er vi halvveis i 15-års perioden for tusenårsmålene(2000–2015). Dagen markeres over hele verden med aksjonersom setter søkelyset på den globale fattigdommen. Tusenårs-mål nummer én er å utrydde den ekstreme fattigdommen.Fagforbundet har vært med i organisasjonen A Global Call toAction Against Poverty (GCAP) siden 2005. Den store forskjel-len på fattig og rik er uakseptabel, enten den forekommer i egetland eller mellom landene i nord og sør. Vi har sju nye år på ossfor å vise at tusenårsmålene var noe mer enn store ord og godeønsker.

God sommer!

Et anstendig liv

JAN DAVIDSEN,

FORBUNDSLEDER

NYTT

– Dette kommer kommunenorgetil å bli sure for. Men sånn er det,sier riksrevisor Jørgen Kosmo.Fagforbundet er forundret.

Arbeidsgivere i kommuner medfærre enn 5000 innbyggere løper enlangt mindre risiko for å bli kontrol-lert enn arbeidsgivere i storekommuner, viser en fersk rapportfra Riksrevisjonen.

Skattytere i små kommuner måogså vente lenger på at kemnerenkommer for å kreve inn restskatten.Tyngre innkrevingstiltak somtvangssalg og konkurs brukes isvært ulik grad.

Ikke likebehandling– Skal vi fortsette med kommunalskatteinnkreving vil vi ikke oppnåkravet om likebehandling,uavhengig av hvor folk bor i landet.Vi stiller derfor spørsmål veddagens organisering, sier Kosmo.

Han sier ikke direkte at staten børoverta oppgavene med innkrevingav restskatt og arbeidsgiverkontroll.Likevel konkluderer han med at dekravene Stortinget har satt ikke kangjennomføres så lenge ansvaret forskatteoppkrevingen er delt mellomstat og kommune.

Ifølge riksrevisoren er problemetat Finansdepartementet harbegrensede muligheter til å påvirkekommunenes prioriteringer.

– Mange kommuner blir for små.De har verken kapasitet ellerkompetanse til å gjøre jobben sin.Det kan ikke bli bedre uten organi-satoriske endringer, mener Kosmo.

Undersøkelsen viser at den reellerisikoen for å bli utsatt for arbeids-giverkontroll er lav. Det går igjennomsnitt 23 år mellom hvergang en arbeidsgiver blir kontrol-lert, mens Finansdepartementetkrever et gjennomsnitt på 20 år.

Forundret– Vi er forundret over at Riksrevi-sjonen trekker slike konklusjoner.Vi vil gå disse tallene nærmereetter i sømmene, påpeker Gerd EvaVolden, leder av FagforbundetsSeksjon kontor og administrasjon.

Tekst: VEGARD VELLE

Riksrevisor Jørgen Kosmo.Fo

to: S

canp

ix

Ønsker statligskatteinnkreving

Den 7. juni la sentrale politikere fraOslo og Akershus fram konkreteplaner om sammenslåing av OsloSporveier og Stor-Oslo Lokaltrafikk.Hensikten skal være å bedre kollek-tivtilbudet og å gjøre det enklere åvelge trikk, buss og t-bane i stedetfor bil, skriver Dagsavisen.

I første omgang er det rutetilbu-

det til SL og Oslo Sporveier somblir berørt, men på sikt kan ogsålokaltogene bli styrt av den nyekollektivgiganten.

De siste 30 årene har det værtflere forsøk på å slå sammen de toselskapene, men ingen har lykkesså langt. SL

Oslo Sporveier og SL blir ett selskap


«Den store forskjellen på

fattig og rik er uakseptabel,

enten den forekommer i

eget land eller mellom

landene i nord og sør.

fel_06_07 11-06-07 13:05 Side 7


– Mamma var også hjelpepleier.Jeg så hva hun jobbet med, og athun trivdes. Det ga meg lyst til ågå samme vegen, sier NorenaAnbakk til Fagbladet.

Anbakk er fast ansatt i 9,26prosent stilling ved Mjølandomsorgssenter i Mo i Rana. Itillegg har hun en tremåneders-kontrakt på 36 prosent. Restenav arbeidsuka fyller hun oppmed ekstravakter.

Etter at Fagbladet utlyste sindeltidskonkurranse i april, harredaksjonen mottatt storemengder brev, e-poster og tele-foner fra kvinner (og menn)som er ansatt i små og rarestillingsbrøker. Man kan spørreseg: Hvordan dukker dissestillingene opp? Hvor kommerde fra?

Retten til deltid– I sin tid var det jo fagbeve-gelsen som sloss fram retten tildeltid, sier Tove Stangnes tilFagbladet. Stangnes var tidligerenestleder i Fagforbundet, og satti det såkalte deltidsutvalget somleverte sine konklusjoner tilregjeringen i 2004. Hun syns deter frustrerende at man harsnakket om dette problemet i såmange år, men at konsekven-sene likevel knapt er merkbare.

– Det er lett å si at damer må«ta ansvar» og ikke ta slike småstillinger, men det er nå engangofte slik man kommer inn iarbeidslivet, uttaler hun, og fort-setter:

– Tidligere kalte man det«turnushull-stillinger»: Når detikke er nok stillingshjemler til å

få turnusen til å gå opp, får manslike små og merkelige brøker.

Holdninger og ressurser– I tillegg til at det har med hold-ninger å gjøre, har det også medressurser å gjøre: Man har rettog slett for lite stillingshjemler.Dette er den viktigste årsaken tilat vi ikke har kommet lenger iforhold til likelønn. Og selvfølge-lig har det også konsekvenserfor kvaliteten til brukerne, sierStangnes.

– Så hvor stor mulighet hararbeidsgiverne egentlig til å redu-sere antall deltidsstillinger?

– De kan hvis de vil, men vimå se på turnusen med litt nyeøyne. Flere ledere burde væreflinkere til å ta vare på persona-let sitt, og si at vi faktisk trenger

–Vi må slutte ågodta alt muligOmsorgs-Norge skriker etter flere hender. Norena Anbakk eren av dem som gjerne vil bidra mer – om hun får lov. Tekst: SANDRA LILLEBØ Illustrasjoner: KARL GUNDERSEN

TEMA UØNSKET DELTID

<

fel_08-13 11-06-07 12:34 Side 8


UØNSKET DELTID TEMA

fel_08-13 11-06-07 12:34 Side 9

denne bemanningen, og at hvisikke, må kanskje avdelingenlegges ned. Det er høyt nok syke-fravær fra før, og slike småstil-linger er uakseptabel personal-politikk. Man kan ikke fortsetteå legge belastningen på deansatte. Nå er det de lavløntesom tar støyten for dårligkommuneøkonomi, sier hun.

Alltid på jaktI Mo i Rana tror Anbakk atarbeidsgiverne egentlig gjør sågodt de kan.

– Det er mange hensyn å ta.Men jeg må innrømme at jegsyns det går tregt. Der jeg jobberhar det ikke vært utlyst noe påflere år, alle går på midlertidigekontrakter.

Men den som tror at demidlertidige kontraktenekommer av lavt arbeidspress ihelsevesenet, får tro om igjen.

– Det er nok å gjøre, sierAnbakk. – Stort sett jobber jegfull tid.

I skrivende stund er time-planen hennes fylt opp utaugust måned.

Men slik er det ikke nødven-digvis alltid, og Anbakk finnersituasjonen vanskelig.

– Det er frustrerende å gå ogjakte på ekstravakter. Jeg erutdannet hjelpepleier og harmedisinkurs i tillegg, og da blirjeg prioritert. Det er jeg glad for,men opplever at andre kan bli

sure eller skuffet om de ikke fårnok vakter.

Uønsket deltid er ifølgeAnbakk et stadig tilbakeven-dende tema på arbeidsplassen.

– Det er mange som er opptattav dette, og alle ønsker jo å hastørst mulig stillinger.

Henger i stroppenTove Stangnes vedgår at manogså må se på arbeidstakernesholdning og ansvar i deltids-kabalen.

– Men når det er sagt, vil jegjammen påstå at er det noensom er fleksible, er det dissedamene. De henger i stroppenog vet aldri om de vil klare ut-giftene fra måned til måned. Deter klart vi kan se på andre måterå organisere ting på, men detteer ikke hovedproblemet. Detville være å begynne i feil ende,uttaler hun.

Norena Anbakk gjorde ferdig

sin hjelpepleierutdannelse ijanuar 2006. Nå er hun nyutdan-net, og motivasjonen er på topp– men skuffelsen like stor overat formell kompetanse ikke ga

uttelling i form av mer stabilearbeidsforhold.

– Mange av kollegene minehar også tatt utdannelse nylig,

og vi håper at de skal lyse ut stil-linger. Det er her vi vil jobbe, fordet er en veldig bra arbeidsplass,med mange oppegående folk.

Per i dag er det bare daglig

leder som har fast, full stilling. – Hvorfor tror du at man fortset-

ter å ha folk gående i vikariater ogpå ekstravakter?

– Jeg vet rett og slett ikke. Mendet er kanskje greit for mangearbeidsgivere å kunne bruke folksom de vil.

– Det er ikke så mange menn ideltidsstillinger?

– Nei, det er ikke det. Degodtar det jo ikke. Men det gjørvi damer. Vi godtar alt mulig,sier hun med oppgitt stemme.

Heltid kosterKristiansand kommune startetsitt deltidsprosjekt i 2002.

10 < Fagbladet 6-7/2007


«Nå er det de lavlønte

som tar støyten for dårlig

kommuneøkonomi.»Tove Stangnes

Lokalpolitikerne bestemmer – Verden har forandret seg. I dag trenger kvinner en full stilling for å leve. Men holdningen om at kvinner er reservearbeidskraft hengerigjen. Det er et diskriminerende syn på kvinnearbeidsplasser, sier ToveStangnes. Hun var tidligere nestleder i Fagforbundet og satt i detsåkalte deltidsutvalget.

fel_08-13 11-06-07 12:34 Side 10

Gjennom grundig kartleggingog tilføring av friske midler til å opprette manglende stillings-hjemler, klarte man å få 477deltidsansatte i full stilling.Prosjektet hadde en prislapp på54 millioner kroner over en fire-årsperiode. Koster det alltidpenger å redusere antall deltids-arbeidende?

– Ja, det koster penger, sierStangnes. – Men det er flereforhold som spiller inn. Sann-synligvis vil det også bety laverebelastning på pleierne, og der-med lavere sykefravær.

I Kristiansand ble ogsåvikarutgiftene kraftig redusert.

– Så alt kommer an på hvor-dan man ser det, sier Stangnes.Hun mener at lovverket børforsterkes i retning av å gi ster-kere rettigheter til arbeidsta-kerne.

– I dagens hovedtariffavtale erdet litt for mange begrens-ninger, og det er for mye opp tilarbeidsgiverne, sier hun ogkonkluderer:

– Verden har forandret seg. Idag trenger kvinner en full stil-ling for å leve. Men holdningenom at kvinner er reservearbeids-kraft henger igjen. Det er et dis-kriminerende syn på kvinne-arbeidsplasser.

Fagbladet 6-7/2007 < 11


Gerd Astrid Jorda-len arbeider i intetmindre enn fireforskjellige sekre-tærstillinger i Vosskommune. Tilsammen utgjør defire stillingene 95,8prosent. Ettersomden ene stillingenhar to forskjellige arbeidssteder,ender Jordalen med å jobbe påfem forskjellige steder. Det er2,2 mil mellom arbeidsplassene.

– Jeg har et veldig godt forholdtil alle mine arbeidsgivere. De erveldig fleksible og gjør det muligfor meg å tilpasse hverdagen,sier Jordalen.

Vil ikke stå framFagbladet fikk mange tilbake-meldinger da vi søkte etterNorges minste eller merkeligstestillingsbrøk. De fleste kvier segfor å stå fram med navn. Når du

er avhengigav sjefens godvilje

for å klare å betaleregningene neste måned, er detrisikabelt å gjøre seg upopulær.

– Jeg sier fra når jeg føler detblir urettferdig, men har opplevdat jeg da mister vaktene midt iuka, blir tvunget til å jobbemange helger og ikke får ferienår jeg ønsker. Jeg opplever at desterke hjelpepleierne styrer påsykehjemmet. De svake, de somikke våger å stå fram, blir full-stendig overkjørt, sier en hjelpe-pleier til Fagbladet.

De kan ringe klokka seks om morran– Jeg kan telle på én hånd degangene jeg har sagt nei til en

Stemmer fradeltidsnorgeFagbladet ba om medlemmenes erfaringer med

uønsket deltid. Vi fikk mange svar på tiltale.

Tekst: EVEN TØMTE

<

fel_08-13 11-06-07 12:34 Side 11

12 < Fagbladet 6-7/2007


– Arbeiderpartiet er tuftet på ideen omarbeid for alle, mens ufrivillig deltid eregentlig en jobb for arbeidsløshet. Mangekvinner i offentlig sektor jobber lave stil-lingsbrøker og ønsker mer arbeid, men fårdet ikke. Det er meningsløst at tusenvis avmennesker jobber mindre enn de ønsker nårdet er så mange uløste oppgaver i samfun-net, sier Stoltenberg til Fagbladet.

116.000 mennesker jobber i mindre stil-linger enn de ønsker, mange av dem ikommunesektoren. Statsminister Jens Stol-tenberg og LO-leder Roar Flåthen harsammen skrevet et brev der de ber kommu-nene om å kartlegge tiltak for å få flere over istørre stillinger.

Statsministeren mener kommunepoliti-kere og administrasjon må opptre som bedreledere overfor sine ansatte.

– Kommunene som arbeidsgivere måskjerpe seg. Vi har sett eksempler, for eksem-pel i Skien, på at det går an å gjøre noe meddette problemet dersom man tar tak i det.Fra statens side kan vi sette kommuneneøkonomisk i stand til å ha flere ansatt på

Det er meningsløst at tusenvis

av mennesker jobber mindre

enn de ønsker når det er så

mange uløste oppgaver i

samfunnet, mener Jens Stolten-

berg. Statsministeren ber

kommunene om å skjerpe seg.Tekst: EVEN TØMTE

ekstravakt, sier enportør ved et sykehus i

Helse Øst RHF. Han kombi-nerer en 18 prosents stilling med ringe-vikariater.

Tusenvis av deltidsansatte opplever at dejevnlig jobber langt mer enn hva stillings-prosenten deres tilsier. Ekstravakter fårhverdagen til å gå rundt.

– De ringer klokka seks om morran, ogjeg er på jobb klokka åtte, forteller han.

Vi ringer, du springerFor arbeidsgiveren betyr det færre forplik-telser ved sykefravær og et korps med flek-sible ekstravakter som sitter klare til å kasteseg rundt når sjefen ringer. For de ansatteblir hverdagen vanskeligere å planlegge, ogovertidstilleggene henger høyere.

– Jeg begynte med 19,01 prosent, medvakter annenhver helg. Nå er jeg oppe i65,05 prosent. Jeg blir 61 år i sommer, ogvet ikke om jeg kommer opp i full stilingfør jeg går av med pensjon, forteller enfrustrert hjelpepleier fra Sarpsborg.

– Hvis noen ringer, må du bare stå på ogsi ja. Hvis du begynner å si nei, slutter deetter hvert å ringe, sier hun.

Greit så lenge man er friskVanligvis går det greit å få hverdagen til ågå rundt med ekstravakter, forteller en hjel-pepleier fra Trøndelag. Men da hun blelangtidssykmeldt, fikk hun etter hvert baresykepenger for den faste 13,6 prosents stil-lingen.

– Hadde jeg ikke hatt foreldrene mine,vet jeg ikke hva jeg skulle ha gjort. Det bletil at jeg betalte regningene med lønna, oggikk til dem for å få mat, forteller den 47 årgamle hjelpepleieren.

HVEM TAR KAKA?Fagbladets artikkelserie om uønsket deltidgår mot slutten. I neste nummer vil vioppsummere vår kampanje. Vinnerne avdeltidskonkurransen blir presentert, og inummer 9 vil vi viderebringe ulike forslagom hvordan problemet kan løses.

Kommun e

fel_08-13 11-06-07 12:34 Side 12

Fagbladet 6-7/2007 < 13


deltid, men arbeidet med å finne konkreteløsninger på den enkelte arbeidsplassen kanvi ikke gjøre fra Oslo. Det er det barekommunene som kan gjøre, understrekerhan.

Muligheter og rettigheterStoltenberg sier LO og Arbeiderpartiet står

på at deltid skal være en mulighet, mensheltid bør være en rettighet for dem somønsker det.

– Er lover og avtaleverk bra nok for åsikre denne rettigheten i dag?

– Regjeringen har skaffet flereverktøy for å gjøre noe med dette,parerer Stoltenberg.

– Vi har styrket arbeidsmiljøloven, der deborgerlige ville åpne for flere midlertidigeansettelser og svekket stillingsvern. Samtidighar deltidsansatte fått fortrinnsrett hvis detlyses ut nye stillinger. Nå handler det merom å ta i bruk verktøyene vi har, mener stats-ministeren.

Mer til kommuneneStoltenberg mener trange kommunebudsjet-ter er en viktig årsak til at mange ikke får såstore stillinger som de ønsker, og trekkerfram den rødgrønne regjeringens styrking avkommuneøkonomien som et av de viktigstetiltakene mot uønsket deltid. Han avvisersamtidig å gi kommunene ekstratilskuddeller øremerkede tiltaksmidler for å få flereover i større stillinger.

– Når regjeringen har styrket kommune-økonomien i stedet for å gi mer skattelette,er det blant annet for at det skal bli mulig forkommunene å gi flere mer jobb. Dette ernoe kommunene har all interesse av å priori-tere. Flere ansatte i fulle stillinger vil ogsåbedre kvaliteten på de kommunale tjenes-tene. Vi snakker om noen av Norges viktigsteyrker, mener han.

Verktøyet for å bekjempe uønsket deltid fins allerede ilovverk og avtaler, mener leder av forhandlingsen-heten i Fagforbundet, Ann-Mari Wold.

– Det gjelder rett og slett å omsette dette i praksis.Arbeidsgiver har plikt til å informere og drøfte bruk avdeltid med tillitsvalgte, sier Wold.

– Dermed fins muligheten til å diskutere muligeløsninger. I den forbindelse kan det være viktig å væreoppmerksom på at alle parter må vise evne til fleksibi-

litet. Og alle kan ikke få utvidet brøken sin samtidig,understreker hun.

– Hva kan hvert enkelt medlem gjøre om hun ønskerstørre stillingsbrøk?

– Først og fremst må man melde fra til tillitsvalgteog til arbeidsgiver – gjerne skriftlig. De tillitsvalgte påsin side, må være klar over hvilke rettigheter deltids-ansatte har gjennom hovedtariffavtalen og ikke minstarbeidsmiljøloven. Verktøyet fins, men det må brukes i større grad enn i dag – og det er en jobb som mågjøres i hver enkelt kommune.

>LOVER OG AVTALER FOR DELTIDSARBEIDArbeidsmiljøloven § 14-1 og 14-3Hovedavtalen del B § 3, 3-1 og 3-2Hovedtariffavtalen § 2, 2.2 og 2.3

Verktøyet fins

n ene må skjerpe seg

«Flere ansatte i fulle

stillinger vil også

bedre kvaliteten på

de kommunale

tjenestene.» Jens Stoltenberg

fel_08-13 11-06-07 12:34 Side 13

14 < Fagbladet 6-7/2007

– Det ble ikke noen færre krav, nei,flirer LO-leder i Trondheim ArneByrkjeflot. Sammen med en håndfullfagforeningsledere toger han ut avmøterommet med 48 nylig vedtattespørsmål til de politiske parti-ene i byen. Snart er det valg-kamp, og politikerne skal stil-les til veggs.

– Det å stille sånne krav,det er ikke bare kravene. Deter prosessen. At fagforeningene bryrseg og diskuterer hva som er viktig.Det er en mye større bredde bakkravene vi stiller nå enn for fire årsiden, mener han.

Det var i Trondheim det rødgrønnesamarbeidet startet. For fire år sidenstakk tillitsvalgte hodene sammen iden høyrestyrte byen og bestemte segfor å gjøre ting litt annerledes. Nittenkrav ble stilt til de politiske partiene.Så drev de valgkamp.

De rødgrønne kom til makta med

fagbevegelsen i ryggen. Fire år senerekan LO-lederen kvittere ut resultatetså langt: på tretten av nitten krav harde rødgrønne levert. De rødgrønne harsnudd en utvikling med privatisering

og markedsretting avkommunale tjenester.Privatisering av kinoen oganbudsutsetting av hjem-metjenestene er stanset. Deter etablert et trepartssam-arbeid mellom politikerne,administrasjonen og arbeids-

takernes organisasjoner om omstil-lingsarbeid i kommunen.

– Vår oppsummering er at det harvært en suksess, sier Byrkjeflot.

Kamp om de eldre– Etter full barnehagedekning er slag-ordet full sykehjemsdekning! OrdførerRita Ottervik fra Arbeiderpartietstrutter av selvtillit i sin ordførerstol.Hun har nettopp annonsert at eldre-

omsorgen skal styrkes med 43 nyeansatte i løpet av året.

Ordføreren ramser villig opp fra derødgrønnes rulleblad:

– I denne perioden har 1300 barnfått barnehageplass, og vi er på fullfart til å ruste opp skolebyggene ibyen. Vi har bygd 90 nye sykehjems-plasser og fått 200 nye ansatte. Det harskjedd et betydelig politisk skifte vekkfra privatiseringslinja til det forrigeregimet, sier Ottervik.

Et av slagene som skal utkjempes tilhøsten, kommer til å stå om de eldre.LO er uenig med ordføreren omtilstanden i eldreomsorgen. ArneByrkjeflot beskriver situasjonen somen reell nedbemanning. Også Frem-skrittspartiets Morten Kokaas erbekymret for de eldre og de ansatte påsykehjemmene.

– Bemanningssituasjonen vedTrondheims sykehjem er marginal,spesielt på kvelds- og helgetid. Grunn-

Håpet errrøøddgrønt

Rødgrønt styre har vært en suksess, mener LO i

Trondheim. Nå ruster fagbevegelsen seg til valg-

kamp med nye krav til politikerne.Tekst: EVEN TØMTE Foto: GEIR OTTO JOHANSEN

FORNØYD: Samarbei-det med de rødgrønne

i Trondheim har værten suksess, mener LO-

leder Arne Byrkjeflot.

fel_14-16 11-06-07 15:53 Side 14

Fagbladet 6-7/2007 < 15

bemanningen er for lav og fører tilstort arbeidspress og slitasje på deansatte, anklager Kokaas.

Fei for egen dør, svarer ordføreren.– Vi har styrket eldreomsorgen i

Trondheim med 188 millioner kronerut over lønns- og prisvekst. Frp vilfjerne eiendomsskatten. Det vil fjerneet par hundre millioner fra kommune-kassa. Høyre vil også trappe den ned.Da er det grunn til å spørre om hva devil kutte i. Det er vanskelig å finneandre områder enn skole eller eldre-omsorg når det er snakk om så storebeløp.

Fra privat til etatVi legger turen til Moholt sykehjem,som noe ufrivillig har blitt et viktigsymbol på den rødgrønne politikken.Et av de første vedtakene til derødgrønne var å ta sykehjemmeneMoholt og Ranheim tilbake tilkommunen, etter fem års drift fra

det private selskapet Norlandia.Erfaringene har vært delte. Syke-

pleierforbundets tillitsvalgte vakteoppsikt da hun i 2004 uttalte tilDagens Næringsliv at hun ønsket segtilbake til Norlandia. Etter at syke-hjemmene gikk tilbake til kommunen

har bemanningen blitt redusert. Enårsak er at det private sykehjemmetdrev med flere stillinger enn hva somlå til grunn for anbudet. Samtidighadde det blitt skjermet fra effektivi-seringstiltak som hadde blittgjennomført i kommunen i løpet avanbudsperioden.

Tillitsvalgt May Anne Berg fraFagforbundet og fylkesleder og tidli-gere tillitsvalgt Grete Mosand fore-trekker å ha kommunen som arbeids-giver. Men viktigere enn hvem someier, er det likevel at grunnbeman-ningen styrkes, mener de to.

– Jeg har en tryggerearbeidsplass. Når jeg eransatt i Trondheimkommune, har kommu-nen et ansvar for deg påen helt annen måte, sierMosand.

Berg nikker.– Jeg vet ikke om de

private tar like godt vare på dem somikke fungerer like godt helsemessig,mener hun.

Selv om sykehjemmet har nedbe-mannet, fra fire til tre på jobb pådagtid, har også arbeidsoppgaveneendret seg noe. Blant annet er detansatt en renholder på deltid, og

UTFORDRER: LO, Utdanningsforbundet og Sykepleierforbundet gårsammen om spørsmål til trondheimspolitikerne i valgkampen.

TILLTSVALGTE: Vi foretrekker å hakommunen somarbeidsgiver, sierMay Anne Berg(bildet t.v.) ogGrete Mosand.Blant de ansatte ermeningene delte.

«Frp vil fjerne eiendomsskatten.

Da er det grunn til å spørre om

hva de vil kutte i.»Trondheimsordfører Rita Ottervik (Ap).

<

fel_14-16 11-06-07 15:53 Side 15

16 < Fagbladet 6-7/2007

pleierne har mindre renholdsopp-gaver enn før.

– Dette er det delte meninger omblant de ansatte. Jeg mener selv at deti sum ikke har endret seg noe særlig,sier Mosand.

Fjernet liksom-markedI Trondheim har man gjort noeganske uvanlig: Kommunen har tatt etskritt vekk fra markedsretting avtekniske tjenester. Det gamle foretaketTrondheim Byggservice KF ble avvik-let i 2004, og renholderne og vaktmes-terne ble tilbakeført til en kommunalenhet. Bestiller/utførermodellen, derulike deler av kommunen kjøper ogselger tjenester av hverandre, er avvik-let. Ordføreren mener denne refor-men har spart kommunen for myebyråkrati.

– Et eksempel jeg liker godt er detom de barnehageansatte som opp-daget en vott på taket. Med det gamle

systemet kostet det 225 kroner å fåvaktmesteren til å ta ned votten. Fordet måtte Byggservice sende enfaktura, som kanskje kostet 6-700kroner å administrere.

– Vi risikerte å bli privatisert. Detvar den veien det ville ha gått, menerTordis Berg. Hun er en av dem somvasker etter ordføreren og de andre pårådhuset. Men den nye organise-ringen opplever hun at hun i mindregrad er avhengig av å forholde seg tildetaljerte bestillinger, og kan ta flereavgjørelser og mer ansvar.

– Vi som gjør jobben, ser jo hva somskal gjøres. Det er mye friere nå, sierBerg.

På vei inn i en ny valgkamp har LOnye krav om å avskaffe bestiller/utfø-rer-modellen flere steder. Ordførerenkommer dem halvveis i møte, medlovnader om å begrense det «mestmulig».

– Men på noen områder mener vi

det er riktig å bevare bestiller/utfører-modellen, som i hjemmetjenesten.Det handler om å sørge for at alle fårtildelt de tjenestene de skal ha ut frasine behov, sier hun.

OMORGANISERT: Det er mye friere nå, mener TordisBerg etter at de rødgrønne omorganiserte renholdere ogvaktmestre i kommunen. Jon Arne Tørum opplever at hankan stole mer på egne vurderinger og kompetanse ijobben.

Rødgrønt rulleblad• Stoppet anbudsutsetting av

hjemmetjenester.• Ranheim og Moholt sykehjem tatt

tilbake fra privat til kommunal drift.• Stoppet salg av Trondheim Kino.• Reversert vedtak om å gjøre om

Trondheim Bydrift til kommunaltforetak.

• Hevet sosialhjelpsatsene.• Kraftig opptrapping av rehabilitering

av skoler.• Stor satsing på barnehager.• Trondheim Byggservice KF tilbake-

ført til kommunal enhet,bestiller/utfører-modellen avskaffet.

• Innført trepartssamarbeid mellompolitikere, administrasjon og an-sattes organisasjoner.

ORDFØRER:Det har skjedd etbetydelig skiftevekk fra privatise-ringspolitikken tildet forrige regi-met, hevderordfører RitaOttervik fra Ap.

fel_14-16 11-06-07 15:53 Side 16

Fagbladet 6-7/2007 < 17

Lørenskog jobber for at antallansatte i kommunen skal gjen-speile befolkningens etniskesammensetning. Målet er atantall kommunalt ansatteinnvandrere skal tilsvare antallinnvandrere som bor i kommu-nen. Kommunen har innbyg-gere fra 109 ulike nasjoner.

Konkret skal en av sju ansatte(opp fra 11 til 15 prosent) haflerkulturell bakgrunn. I tilleggskal det opprettes praksisplasserfor innvandrere tilsvarende treprosent av arbeidsstokken.

Mer bevisst kommune– Hele vår befolkningsvekstskyldes veksten i innvandrer-befolkningen. Vi er blitt stadigmer bevisst på kunnskapene ogkompetansen hos våre nyelandsmenn. Etter hvert har viogså skjønt at det avgjørende

ikke er hva slags personer vimottar, men hvordan vi klarer åmotta dem. Og hvordan vi evnerå utnytte deres ressurser, sierrådmann Arne Heilemann.

For å formalisere kvalitets-satsingen signerte ordføreren,rådmannen og de ansattes orga-nisasjoner under på en «platt-form for kvalitetsutvikling iLørenskog kommune». Til stedevar også kommunalministerÅslaug Haga og forbundslederJan Davidsen.

Lørenskog skal sikre 40 flykt-ninger (opp fra fire) praksisplassi kommunen. Samtidig med atde følger undervisningen påopplæringssenteret, arbeider dei kommunal praksis.

Praksisplassene varer fra tremåneder til ett år og er koblet tilopplæringen ved Rasta opplæ-ringssenter.

ØnskedrømmenEn av dem somallerede har fåttpraksisplass ertsjetsjenske ImranSjakhidov. Hanjobber som vakt-mester ved Kjennskole.

– Jeg reparererdører, skifter lyspæ-rer, renser vann ibadebassenget ogrydder ut gammeltskrot.

I hjemlandetjobbet han somkranfører. Ønske-drømmen er å fådenne jobben iNorge også.

– Siden kranføre-ren jobber så fjerntfra de andre, må

han forstå hva som blir sagt overradioen. Derfor trenger jeg ålære norsk.

200 kvalitetskommunerProgrammet for kvalitetskom-muner er et av Fagforbundetshovedsatsingsområder. Målet erå øke kvaliteten og effektivitetenpå de kommunale tjenestene.Middelet er tettere samhandlingmellom de folkevalgte, lederneog de ansatte.

– Jeg er helt overbevist om atet tettere samspill er riktigsamarbeidsplattform. All erfa-ring tyder på det, sier kommu-nalministeren.

Ifølge Haga øker interessenfor å bli en kvalitetskommune.Innen utgangen av neste årregner hun med å ha 200 kvali-tetskommuner.

Nå kommer resultatene fra regjeringens

program for kvalitetskommuner. I Lørenskog

skal 40 kommunale praksisplasser opprettes

for innvandrere.Tekst: VEGARD VELLE Foto: JUNE WITZØE

Lør

ensk

og v

iser

vei

Imran Sjakhidovfra Tsjetsjenia.

SATSER: Nå kanRasta opplærings-senter i Lørenskoglove de flesteinnvandrerelevenepraksisplass underopplæringen.

fel_17 11-06-07 12:35 Side 17

18 < Fagbladet 6-7/2007

Det er fredag ettermiddag, men solastår fortsatt høyt over Drammen, ogpå Bragernes torg er det langt mellomde ledige kaféstolene. Et tjuetallskvinner med minoritetsbakgrunnvelger likevel å benke seg sammen i Fagforbundets lokaler.

– Hvor mange har hørt om herske-teknikker? spør kursleder Gry Haugs-bakken.

Bare tre–fire hender strekkes i været. Men når Haugsbakken kom-mer med eksemplene, som usynlig-gjøring, latterliggjøring eller påføring

av skyld og skam, kan mange flerebekrefte at jo, dette har de opplevd.

Den tidligere SV-lederen Berit Åsgjorde oss først oppmerksom påhersketeknikkene. Og på 1980-talletstartet Arbeiderpartiets kvinne-bevegelse de såkalte KvinnerKan-kursene, basert nettopp på Ås’ kunn-skaper. Kursene, som blant annet taropp organisasjonskunnskap, tale- ogdebatteknikk og likestilling, var iutgangspunktet myntet på kvinnermed politiske ambisjoner. De bidro til å bevisstgjøre en hel generasjon på

de utfordringene man kan møte iorganisasjonslivet når man ikke ermann.

FraværendeI 2007 er det langt mer vanlig medkvinner i politikken, og dagens ungenorske kvinner gruer seg i mindregrad enn sine mødre for å delta isamfunnsdebatten.

– Men innvandrerkvinner er fortsatti stor grad fraværende, beklager IngerSylvia Johannessen i Norsk Folke-hjelp. – De eneste gangene de ersynlige, er når man snakker omtvangsekteskap og kjønnslemlestelse,eller i forbindelse med diskusjonenom hodeplagg, sier hun.

I salen nikkes det gjenkjennende. I presentasjonsrunden kommer detfram at motivasjonen for å delta påkurset er ulik, og spenner nokså vidt.Felles for alle er at de har ambisjonerom å bruke ressursene sine på en godmåte i det norske samfunnet. Mangenevner at de ønsker å bli bedre skolerti norsk språk og i sosiale koder.

– Dette er damer som sitter innemed masse kunnskap, engasjementog pågangsmot. Da er det om å gjøre åvekke selvtilliten deres slik at de skaltørre å bruke ressursene, sier Haugs-bakken.

Kroppsspråk og mimikkOg nettopp selvtillit er et av de førstetemaene som tas opp.

– Når noen virker selvsikre, tror vigjerne at det er sånn, sier Haugs-

bakken. – Kroppsspråk og mimikk erviktig. Hvor mange av dere har værtpå jobbintervju?

De fleste hendene rekkes i været.Haugsbakken henvender seg til en avkvinnene.

– Sist du var på intervju, var dubevisst på ditt eget kroppsspråk ogmimikk?

– Nei.– Fikk du jobben, da?– Nei.

Amper stemningSår det tid for rollespill. Fem av kurs-deltakerne sitter rundt et bord. To avdem er representanter for en organi-sasjon som skal be kommunen ompenger til å bygge ny barnehage. De to andre representerer kommunen,mens den femte personen skal væreordstyrer.

Det tar ikke lang tid før stemningenblir ytterst amper. De som vil habarnehage, kommer knapt nok tilorde. Representantene fra kommunesnakker seg imellom og i telefonen,hvisker og ler, og gjør så godt de kanfor å overse de andre. Ordstyrerenprøver fortvilt å holde orden på møtet,uten å lykkes.

– Hva tror dere jeg ga kommune-representantene beskjed om? spørHaugsbakken når rollespillet er slutt.

– Å være menn, er svaret somkommer kontant fra salen.

Latteren fyller rommet.– Å bruke hersketeknikker,

konstaterer en annen.

Over terskelenNår man er innvandrer og kvinne, møter man ekstra mange

stengte dører. InnvandrerKvinnerKan-kursene gir tilgang til nøklene.

Tekst: SANDRA LILLEBØ Foto: GREG RØDLAND BUICK

«Dette er damer som sitter inne med masse

kunnskap, engasjement og pågangsmot.

Da er det om å gjøre å vekke selvtilliten deres

slik at de skal tørre å bruke ressursene.»Gry Haugsbakken, kursleder

fel_18-19 11-06-07 13:18 Side 18

Fagbladet 6-7/2007 < 19

– UniverselleutfordringerInnvandrerKvinnerKan-kurset i Drammen er organisert av NorskFolkehjelp og Fagforbundet, menkurslederne, Gry Haugsbakken ogMonica Mattsson, kommer fraArbeiderpartiets kvinnenettverk.

– Hver eneste gang slår det meghvor like utfordringer kvinner i heleverden står overfor. Problemenedisse damene møter, er akkurat de samme som i for eksempelRussland, selv om det selvfølgeliger gradsforskjeller. Til og medmediene opererer mer eller mindrepå samme måte, sier Haugs-bakken.

– Hva opplever du som spesieltmed kurset for innvandrerkvinner i Norge?

– Språket er en utfordring. I dekursene jeg har vært med på åholde i andre land, har vi i stor gradbrukt tolk. Her gjør vi ikke det. Deter positivt fordi vi får en direktekontakt, men derimot må kvinnenebruke en del krefter på å finne derette norske ordene, noe som tarlitt fokus bort fra selve saken.

fel_18-19 11-06-07 13:18 Side 19

PO

RTR

ETTE

T

«Jeg er ikke lenger den flinkepiken som mestrer alt.»

fel_20-22 11-06-07 20:51 Side 20

Fagbladet 6-7/2007 < 21

Stilling: Ap-ordfører i Trondheim

Aktuell: Leder rødgrøntutstillingsvindu.

Er Arbeiderpartietsordførerkandidat

i høstens kommunevalg.

PORTRETTET

Rita Ottervik

En rød trådDersom Trondheim er venstresidens utstillingsvindu, er Rita Ottervikprøvemodellen. Til høsten stiller hun til valg igjen.Tekst: VEGARD VELLE Foto: THOR NIELSEN

– Går det an å smøre Arbeiderpartiet påbrødskiva?

Enkelte vil kanskje mene det hargått for langt når lillebror stiller dettespørsmålet. Men i det ottervikskehjem gikk slikt an. Hos Otterviks varmor og storesøster såpass altoppsluktei sin «hobby», Arbeiderpartiet, at enslik undring slett ikke var urimeligsett fra en fireårings ståsted.

Ottervik er bygdejenta som har blittordfører i storbyen. Arbeidsjernet somhar gjort karriere i partiet. Bakgrunns-byråkraten som har blitt skjøvet framsom fremste kommunale befolknings-røkter.

I likhet med Olav den Hellige, erogså sauebruksarving Ottervik stolt avsin enkle bakgrunn, med nøkterne,men glade dager på gården. Siden densannsynligvis var mer reell i det sist-nevnte tilfelle, havnet både far, mor,søster og bror i arbeidernes ogsmåkårsfolkets medlemsrekker. Tilfelles med Olav II lot likevel Ottervikseg hylle som hersker over Nidaros,det gamle vikingsetet.

Tjue minutter over tida strømmerbartbehengte representanter fra Trøn-der Energi ut av det romslige ordfører-

kontoret. I løvinnens hule tronerportretter av mannlige ordførere fratidligere århundrer. Ellers beklesveggene av byens tre store: HåkonBleken, Håkon Gullvåg og IngerSitter.

– Er Trondheim venstresidens utstil-lingsvindu?

– Ja, selv om mange kommuner erviktige for venstresiden. Vi har foreksempel full barnehagedekning. Selvom en rekke småkommuner alleredehar oppnådd dette, har ingen andrestore kommet så langt. Dermed blir vigjenstand for mye oppmerksomhet.Stolte er vi også av det nye sykehjem-met vi bygger på sykehusgrunnen.Pasientene blir trillet rett over frasykehuset til sykehjemmet. Legene ogsykepleierne tråkker fram og tilbakeetter pasientenes behov, ikke ut fra ompasienten befinner seg på kommunaleller statlig tomt. Der er vi først ilandet.

– En av dine politiske rådgivere saunder forrige kommunevalg at «vi skalkjøre knyttneven inn i Høyres såkalteutstillingsvindu i Trondheim». Har deregjort det?

– Ja, jeg opplever det. Høyre

konkurranseutsatte sykehjem. Deforberedte å sette ut hjemmetjenes-tene. De forberedte konkurranse-utsetting av renhold og vaktmester-tjenester. De skilte ut bydriften. Deville selge kinoen. Alt dette har visnudd om på. Vi har endret kursenkraftig. Det som skulle bli deres storeutstillingsvindu, fikk ikke lov til å bli det.

Så arg var Høyres ordførerkandidat iTrondheim, Frank Jenssen, over fram-gangen til venstresiden, at han i sistekommunevalg mente Arbeiderpartiet ibyen lå «klin opptil gammelkommu-nismen». Daværende Høyre-leder JanPetersen begrenset seg til å si at«Trondheim er kommunen der alt nåstopper opp».

Ettersom økonomien ikke harkollapset, regnskapene for første gangpå lenge går i balanse og befolkningenlever sorgløse dager under den nyeordføreren, har helvetesdebattenpiplet inn til den kommuneklassiskehøyre-venstre-disputten omkringeiendomsskatt.

Trondheims medaljeframside harstått oppreist i frisk blest tidligere:Som generalsekretær i AUF måtte <

fel_20-22 11-06-07 20:51 Side 21

22 < Fagbladet 6-7/2007

PORTRETTET < Rita Ottervik

hun håndtere medlemsjukssaken.AUF fikk media, politi og Oslokommune på nakken og endte med nimillioner i underskudd. I periodensom rådgiver for statsminister Jaglandsørget en uhellig allianse av VG ogframtredende, men anonyme Ap-poli-tikere for å mørklegge tilværelsen.Deretter endte partiet på under 36,9prosent av stemmene i stortingsvalget,og regjeringen Jagland, inkludertrådgiverne, mønstret av. Etter noenanonyme år som kommunalråd iTrondheim var tiden endelig kommetfor en blomstrende Ottervik somordførerkandidat.

– Stilles det andre krav til en mannligenn en kvinnelig ordfører?

– Ordførerkjedet er designet etterherredresser, ikke dameklær. Det ersikkert. På representasjonsturer medvaraordfører Knut Fagerbakke, trorfolk slett ikke alltid at det er meg somer ordføreren. Selv om vi ikke ermange, er jeg heldigvis ikke den førstekvinnelige ordføreren her til lands.Det hjelper også at jeg har entret poli-tikken på et tidspunkt da menn henterbarna i barnehagen og på skolefritids-ordningen.

– Erindrer du noen representasjonerbedre enn andre?

– Keiseren av Japan var en høydare.En opplevelse for livet. Ikke alle byerher i verden får besøk av keiserparetfra Japan. På forhånd ventet vi noensom ville være opphøyde, fjerne ogformelle. Så kom det noen fantastiskåpne, direkte og varme mennesker. Dakeiseren i tillegg leste nyttårsdiktetsitt, om Nidelva og Trondheim, påjapansk tv, da var vi med.

Ottervik henleder oppmerksomhe-ten til et hjørne av rommet. I rammeog glass står keiserparet og smilerfolkelig og jovialt til oss. Det var velmed deres besøk som ellers, desslavere forventninger, dess gledeligereoverraskelse. Og motsatt: Dess høyereforventninger, dess større skuffelse.

Julegrana Hamburg mottok fraTrondheim, kjent som juletrehistori-ens styggeste gran, den brune,glitrende, er et eksempel på det sist-nevnte.

– Juletreturen i Hamburg, somnyvalgt ordfører, gjorde et usletteliginntrykk. Tyske medier kjørte storeoppslag om treets bedrøvelige tilstand.Hamburger Abendblatt snakket meden treekspert som mente at haddeikke treet blitt hogget nå, ville det faltover ende av seg selv. Etterpå måttejeg be om unnskyldning til de 5000frammøtte på Rathaus Platz. Jegforklarte på gyngende tysk at treet varblitt skadet av saltvann under trans-porten. Etterpå kringkastet Dagsre-vyen talen. Etter den turen har jule-treet blitt fraktet på landeveien.

– Du er blitt karakterisert som enperson som må la være å gå på borett-slagsmøter for å unngå å bli valgt. Andremener du er som en typisk storesøster:alvorlig, pliktoppfyllende og omsorgsfull.Er du alltid så prektig?

– Det handler om oppdragelsen. Jegble opplært hjemmefra til å ta ansvar,være ordentlig og bidra der jeg kunnebidra. Men jeg er ikke lenger denflinke piken som mestrer alt og leserhvert eneste kilo med saksdokumen-ter.

– Var det for å fjerne prektighetsstem-pelet du brøt thailandsk straffelov?

– Hva skal jeg si til mitt forsvar? Jegvar ikke klar over forbrytelsen før denskjedde. Lite ante jeg om de strengepornolovene i landet. Vi skulle tilThailand på besøk utenfor badeste-dene, og så hadde jeg via en kollega påStortinget fått beskjed om at vi villestyrke goodwillen kraftig dersom vitok med oss en stor bunke Cupido tilreiseguiden. Og det stemte! Hanordnet både elefantsafari, turer tilflyktningleirer og utflukter. Vi fikkmeget god service med Cupido ilasten.

– Kan man smøre Arbeiderpartiet påbrødskiva?

– Ææhhh, nei, det kan man ikke, lerOttervik lenge og klukkende.

– Det var mye snakk om Arbeider-partiet i oppveksten, uten at de yngstehelt klarte å finne ut hva det var.

Folk funderer fremdeles. Arbeider-partiet blir derfor av og til karakteri-sert som partiet som får flest arbeider-stemmer på valgdagen. De siste årenehar definisjonen begynt å slites ikantene.

– Hva er Frp-koden?– Den tror jeg handler om å

beskrive verden slik folk ser den. Vimå snakke om den hverdagen folkopplever. Arbeiderpartiet kan ikkefortsette med maktarrogansen somgjorde at vi gikk så kraftig på trynet i2001. Og vi må komme med godeløsninger. Det nytter i hvert fall ikke åtie Frp ihjel.

fel_20-22 11-06-07 20:51 Side 22

Nyhet!

For fl ere modeller se:

www.footcare.noTillat oss inntil 3 ukers leveringstid.*Porto/oppkravsgebyr kommer i tillegg

Tlf.: 67 97 80 40Fax: 67 97 18 16E-mail: [email protected]

Art 211 nubuk skinnFarger: sort

eller rød. Str. 36-42

Art 210 nubuk skinnFarge : sort Str. 36-42

Grete Waitz sålen i alle modeller

HELSESKO

Vår pris

895,-

NYHET!WEB-sandalen

Waitz-Energy-Balance

EN NY SANDAL FOR EN BEDRE HVERDAG:Såleprofi len reduserer muskel-tretthet og gir mindre belastning på hofter, rygg og knær. Dynamisk gelenkstøtte under fotbuen gir bedre avlastning og økt komfort.

Nyutviklet sandal med unike egenskaper! – produsert på egen fabrikk uten fordyrende mellomledd.

Ja takk! Jeg ønsker å bestille Grete Waitz helsesko.Skriv inn artikkelnr., farge, størrelse, antall og pris.

S VA R K O R T

Navn: .......................................................................................................

Adresse: ....................................................................................................

Postnr.: ....................................... Sted: ....................................................

Tlf.: ............................................ E-post ...................................................

Det er trygt å bestille, – du har full bytte og returrett

Foot Care ASSVARSENDING 43300093 OSLO

Artikkelnr. Farge Størrelse Antall Pris

Art. 288 oljet skinnBeige eller sort.

35 – 46Bestselger

2006

Art. 294 oljet skinnFarge: rust 35-42

Nå med justerbar bakrem ! NYHET!

549,- 549,-

Fagbladet 6-7/07

fel_23 11-06-07 12:27 Side 23

24 < Fagbladet 6-7/2007

Spørsmål om utdanning og andretemaer av allmenn interessebesvares av ansvarlige fag-konsulenter.

Hvis du får problemer på arbeids-plassen – ta først kontakt med dinlokale tillitsvalgte. Det er derforhun eller han er der.

BARE SPØR! Redigert av INGEBORG VIGERUST RANGUL Illustrasjoner: www.tonelileng.no

PSYKOLOG Spørsmål som angårforhold til deg selv og andre mennesker.

HEDVIG MONTGOMERY

BEDRIFTSSJUKE-PLEIER Erfaring fraarbeid innen HMS(helse, miljø, sikkerhet).

GUNLAUG STRØNEN

ADVOKATAktuelt lovverk, inklu-dert Arbeidsmiljø-loven og Ferieloven

THRINE SKAGA

RÅDGIVERForsikring

HANNE MADSEN

Fagbladets ekspertpanelFagbladet videreformidler spørs-mål og svar. Brev som ikke kom-mer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre heller ikke anled-ning til å svare på henvendelsersom vi ikke finner plass til ibladet.

<

<

<

<

SSPPØØRRSSMMÅÅLL:: Etter en tung vinterpå arbeidsplassen med mangekonflikter med en kollega, er detsnart sommerferie. Hvordanskal jeg klare å få tilbake over-skuddet i løpet av noen korte,hektiske uker?

Da påskeferien var over, kjentejeg at jeg var nesten like slitensom da den begynte. Det tokikke lang tid før jobben bare bleet slit igjen og overskuddet til å yte ikke lenge var der.Finnes det noen gode råd? Viskal på en del familiebesøk og fåen del besøk. En uke skal jeg habare sammen med mannen mini Syden. Anne Berit

SSVVAARR:: Det er få uker ferier i for-hold til antall arbeidsuker i løpetav et år. Er arbeidsdagene preget

av press og konflikter, er det rett og slett ikkemulig å hente seg inn igjen i løpet avsommerferieneller påskeferien.Et vanlig tegnpå at manbefinner seg ifaresonen forutbrenthet, erat en blir syk såfort feriedagene kommereller at det tar kort tid etterferien før alt føles like vanskeligigjen. Ditt lille spørsmål viseraltså hvor tungt du faktisk hardet.

Utbrenthet har lite med antalltimer som jobbes å gjøre. Dethandler mer om den totale livs-situasjonen. Konflikter på jobb,

slik du opplever, har mye å si forbåde energinivå og arbeidsglede.Andre forhold kan være hvordandu tar vare på deg selv med kostog mosjon, tidsbruk i fritiden og hvordan parforhold og sosialeforhold er.

Du kan altså ikke planlegge enferie som er så perfekt at prob-

SSPPØØRRSSMMÅÅLL:: Jeg har gått ut iulønnet permisjon i ett år. I denforbindelse lurer jeg på hva somskjer med ferie. I fjor sparte jegto uker som ble overført til i år. Får jeg lønn i ferien i tillegg tilferiepengene som jeg før fikkutbetalt juli?

NN, Harstad

SSVVAARR:: Arbeidstaker som avvikler ulønnet permisjon vil i permisjonstiden falle utenforferieloven. Det betyr f.eks. atarbeidstaker ikke har rett til ferie-fritid hos opprinnelig arbeids-giver samtidig som det avviklesulønnet permisjon. Der arbeids-taker har annet lønnet arbeidmens det avvikles ulønnetpermisjon, vil retten til ferie-

fritid være i behold i forhold tilny arbeidsgiver. Jeg avgrensermot dette i denne sak.

Ferieloven bygger på et systemmed ulønnet ferie, samtidig somdet utbetales feriepenger oppar-beidet året i forveien. Når detoverføres ferie til neste ferieår,angår ikke dette feriepengene,men feriefritiden som ikke bleavviklet det aktuelle året.Arbeidstaker «betalte» for ferie-fritiden i juni måned, gjennomtrekk i lønn. Samtidig ble detutbetalt feriepenger. Nårarbeidstaker overfører to ukersferie vil dette, for de med avtale-festet rett til fem ukers ferie,bety at det ble betalt, gjennomlønnstrekk, for fem ukers frimens det bare ble avviklet tre

uker. Det betyr at det ble arbeidet to uker mer enn det blebetalt for. Dersom ferien ikkehadde blitt overført, så skulledisse to ukene ha blitt kompen-sert mot slutten av året.

I denne saken er to uker over-ført, samtidig er ikke feriefritiddirekte tilgjengelig fordi arbeids-takeren har ulønnet permisjon.Dette betyr at det etter all sann-synlighet ikke blir avviklet ferie.

Arbeidsgiver kan ikke påleggeen arbeidstaker som er i ulønnetpermisjon å avvikle de to ukeneoverført ferie samtidig som enhar permisjon. Arbeidsgiver erda forpliktet til å utbetale lønnfor de to ukene som ble overført.Forutsetningen er at permisjo-nen følger hele kalenderåret.

Overskudd igjen i ferien

Ulønnet permisjon og ferie

fel_24-26 11-06-07 12:37 Side 24

Fagbladet 6-7/2007 < 25

ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-POST: [email protected]

SSPPØØRRSSMMÅÅLL:: Jeg var i bankenher en dag og der snakket de om noe de kalte for BSU (bolig-sparing for ungdom). Det passetbra for ungdom i arbeid, og desa at jeg fikk skattefritak hvis jeghadde dette. Er BSU denenkleste måten å spare til bolig?

Jan Eivind O., Steinkjer

SSVVAARR:: Ja, BSU er utvilsomt dengunstigste måten å spare tilegen bolig. Du fårnemlig fradrag iskatten for 20prosent avsparebelø-pet. Det eren solidgavepakke frastaten som duikke bør si nei

til. I tillegg får du som regelbankens aller beste rente.Ordningen gjelder for ungdomunder 34 år

Du kan spare inntil 15.000kroner i året, og da kan dutrekke fra 3000 kroner på skat-ten. Til sammen kan du spareinntil 100.000 kroner. Pengenemå brukes til kjøp av bolig ellerbetaling av renter og avdrag

på bolig. Et godt tips er å spare et

fast beløp hver måned.Med regelmessigsparing bygger duopp egenkapital ogfår et godt grunnlagnår du skal søke omboliglån.

Magne Gundersen,

Sparebank1

lemene i hverdagen blir mindre.Gjør ferien til en så hyggeligoase som mulig, det er lurt ålegge inn tid som bare du og dinkjære har sammen. Se på detmer som en investering i dereog parforholdet, enn en måte åløse arbeidsproblemene på.

Samtidig er det lurt å plan-legge hvordan du skal brukekreftene du får til å gjøre enendring på jobb. Mange unngårå ta opp problemer eller å byttejobb, rett og slett fordi de ikkeorker det. Tiden etter ensommerferie kan slik sett væregunstig. Det viktige er å væreklar over at problemene ikkeløser seg selv, selv om du blirmer uthvilt. Lag deg en plan:Hvordan vil du håndtere det duopplever som vanskelig? Du kan

ta det opp med leder, fag-forening eller verneombud. Dukan se deg om etter andre stillinger, eller du kan ta oppproblemet med den du oppleversom vanskelig å samarbeidemed. Tenk gjennom noenmuligheter for deg.

Problemer på jobben kanløses, men det er nødvendig atde som opplever dem tar tak isituasjonen. Ved å gi seg selv tidtil å tenke gjennom situasjonen,er muligheten til løsninger langtflere. Og når det er du som harplanen, er det også du somvelger tidspunkt. Å ta det nårkreftene er der i stedet for når begeret renner over av frustrasjon, er ingen dårlig idé.

Lykke til!Hedvig Montgomery

Bytting av vakter

Smart med BSU

SSPPØØRRSSMMÅÅLL:: Jeg jobber på et sykehjem og har flere gangerbyttet vakter med en kollega.Dette har fungert fint for ossbegge. Men nå sist gang ble minkollega syk, og jeg måtte jobbebåde vakten jeg byttet til meg ogden jeg opprinnelig hadde.Hvilke regler gjelder i slikesaker? Er dette nå mitt problem,arbeidsgivers eller min kollegas?

Trond Hansen

SSVVAARR:: Generelt sett er arbeids-taker forpliktet til å arbeide i henhold til arbeidsavtalen. Derarbeidsplikten er nedfelt i enarbeidsplan, f.eks. turnus, sådanner denne grunnlaget forhvilke tider arbeid skal utføres.Bytte mellom kolleger er en

avtale mellom kolleger som strider mot den arbeidspliktensom er nedfelt i arbeidsplanen.Dersom arbeidsgiver ikke hargodkjent at kolleger kan byttevakter, så er utgangspunktet atslikt bytte ikke kan finne sted.

Arbeidsgiver har, når de satteopp planen sammen med tillits-valgt, tatt hensyn til mangefaktorer. Særlig er det viktig atreglene om daglig fritid ogukentlig fritid overholdes. Bytteav vakter mellom kolleger kanfort medføre arbeid for en ellerbegge som strider mot dissereglene.

Når dette utgangspunkt erklart, så er det også ofte slik atbytte av vakter er akseptert av arbeidsgiver. Dette enten

gjennom en stilltiende aksepthvor arbeidsgiver ikke legger segopp i hvem som møter, de erbare interessert i at arbeidet blirutført, til ordninger hvoretterarbeidsgiver aksepterer byttet ogogså utbetaler lønn i henhold tilbyttet. Det er viktig å skillemellom disse typer aksept fordidet har en betydning for hvilkenarbeidsplikt arbeidstaker har.

Der arbeidsgiver ikke leggerseg opp i selve byttet, så vilhovedreglen være at byttet kunhar avtalevirkning mellom de tokollegaene. Det betyr at arbeids-plikten overfor arbeidsgiver er i henhold til arbeidsavtalen.Dersom den ene av bytteparteneblir syk, vil arbeidsplikten til denandre fortsatt være i henhold

Dersom permisjonen avsluttesfør kalenderårets slutt, kan detstilles spørsmål om arbeidsgiverkan pålegge arbeidstaker åavvikle de to ukene med ferie.Jeg kommer ikke nærmere innpå dette.

Selv om du har ulønnetpermisjon skal du få utbetaltferiepenger fra arbeidsgiverendin. Feriepenger er opptjent åreti forveien, og skal utbetales ogsåselv om du hadde sluttet. Du harikke krav på å få utbetalt de toukelønnene sammen med ferie-pengene. Disse skal utbetalesmot slutten av året, når det erklart at du ikke får avvikletferien.

Thrine Skaga

<

fel_24-26 11-06-07 12:37 Side 25

26 < Fagbladet 6-7/2007

Hvorfor er det så store forskjeller mellom vilkårene forassistenter i skolene og skole-fritidsordningen (SFO), undreret medlem.

– Jeg har jobbet i skolen og i SFOi snart 18 år. Vi gjør en kjempegodjobb, og er glad i barna. Alle «ulikheter» på den enkelte skolefrustrerer mange av oss. Det erulike fellesregler for pauser, lønn,feriedager, avspasering og møter,skriver Grete Norheim fra Sandnes.

Noen assistenter jobber bare i SFO, noen bare i skolen. De allerfleste har kombistillinger. Vi harogså prøvd å ta opp hvordan deregner ut vår lønn. I skoledelentrekker de 11 prosent fordi vifølger skoleåret. Eksempel: Mintotale stillingsstørrelse er påskoledelen 49,3 prosent + SFO 40 prosent – til sammen89,3 prosent, men jeg får lønn for83,9 prosent! Vi som har kombi-stilling, jobber i SFO i heleprosentstillingen når skolen har fri.

Vi som har stor stillings-størrelse, har 1/2 times pausehver dag. På noen skoler har ikkeassistentene pause hver dag, selvom de jobber lange dager. Detkan ha med overgang fra klasse tilklasse, svømming hvor en måfølge elever, eller overgangskole/SFO og møter ol.

– Jeg møter mye frustrasjon fraassistenter. Noen har prøvd å tadette opp med rektor, inspektørpå skolen, men møter ingen

forståelse. Hvorfor slik forskjells-behandling? spør Grete Norheim.

Lik lønn for likeverdig arbeid– Det skal ikke være forskjell ilønn enten du er assistent i SFOeller på skole. Lønnen er slått fasti hovedtariffavtalen med KS, sierrådgiver Hilde Løkholm i Fagfor-bundets forhandlingsenhet.

I sentral forbundsvis særavtale2201 for ansatte i barnehager,skolefritidsordninger, skole ogfamiliebarnehager, er det regelenat de tilsatte beholder full lønn.

Fordi de har flere arbeidsfriedager som ikke er ferie, kan deenten pålegges annet arbeid forkommunen, eller avtale at lønnareduseres med 11 prosentdersom de følger skoleåret. Det eraltså lønna som skal reduseres,ikke stillingsstørrelsen.

I utgangspunktet har alle desamme rettighetene. Det erhovedtariffavtalen som gjelder iforhold til lønn og arbeidstid. Såkan en ha fått tillegg lokalt. Hvor-dan kommunen beregner lønnkan variere. Det dreier seg om toforskjellige ansettelsesforhold.Også om de har annet arbeid åtilby når skolen er stengt, vil variere.

Alle har rett på pauseI arbeidsmiljøloven (§10-9) står at arbeidstaker skal ha minst énpause dersom arbeidstid er 5,5timer. Lengden må man bli enigom lokalt. Pausen skal væreminst 1/2 time hvis arbeidsdagener minst 8 timer.

– Alle har rett til pause. Det erviktig å få til, sier Løkholm. Avspasering og møter er litt opptil kommunene. Men tariffavtalener lik for alle når det gjelder over-tid. Dersom ansatte opplever atde ikke får pause, eller andre tingsom ikke fungerer, kontakt tillits-valgt, som kan ta det videre oppmed rektor og inspektør, råderHilde Løkholm.

Tekst: MONICA SCHANCHE

DIN JOURNALIST VI TAR SAKEN! Tlf: 23 06 44 31 [email protected]

Fagbladet tar gjerne imot tips fra leserne. Har du gode ideer eller nyttige erfaringer fra arbeidsplassen din, setter vi pris på at du forteller oss om det. Denne spalta er viet små reportasjer basert på tips. Skriv til [email protected] eller Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Hvorfor slik forskjell?

Illis

tras

jons

foto

: Hei

di S

teen

til arbeidsavtalen/turnus. Samtidig er man gjennom avtalemed kollegaen bundet seg til åarbeide dennes vakt. Dette er en avtale uvedkommende forarbeidsgiver. Hvorvidt manfaktisk må gjennomføre kollega-ens vakt, vil være avhengig avom avtalen er bindende, ellerom man kan si at den er bortfaltsom følge av den andre partssykdom. Jeg vil ikke utdype dettenærmere her, uten kort åkommentere at mye nok kantale for at avtalen bortfaller nårkollegaen blir syk og ikke kanarbeide i henhold til byttet.

Konklusjonen blir derfor atdersom den ene parten blir syk,så faller en tilbake til arbeids-avtalens/turnusens normal-ordning med de vakter som herer satt opp.

Der byttet er godkjent avarbeidsgiver, og kanskje til ogmed synliggjort i en endretturnusplan, vil jeg mene at detteinnebærer en endring avarbeidsplanen. Det betyr atdersom kollegaen blir syk, så erdet arbeidsgiver som er ansvar-lig for å skaffe annen arbeids-taker til denne vakten.

Generelt sett vil jeg uttrykkebetenkeligheter med en bytte-ordning der hvor arbeidsgiverikke er direkte involvert. Dettevil kunne stride mot mangeufravikelige bestemmelser iarbeidsmiljøloven. Jeg vil ikkekommentere dette nærmere her.Jeg anbefaler derfor at det lagesavtaler som regulerer hvordanbyttet skal foretas og hvorarbeidsgiver foretar en endeligaksept.

Thrine Skaga

fel_24-26 11-06-07 12:37 Side 26

– Haugesund har mest inga heilestillingar på alders- og sjukehei-mane, seier hovudtillitsvald GroFørre. Ho reagerer kraftig på ateiningsleiarane ved to avomsorgssentra i byen vil splitteopp endå fleire årsverk.

KvinnefiendtlegVed heimetenesta i Vardafjellomsorgssenter har einingsleiarensplitta opp ein 100 prosent stillingi sju helgestillingar, og ein 75prosent stilling er splitta opp i femhelgestillingar. Ved aldersheimen isame eining er ein 50 prosent stil-ling delt opp for å gje fem helge-stillingar.

– Grunnen er at det har voremange hol i turnusen, og deitilsette har måtta ta mange ekstra-vaktar i helgane. Etter oppsplit-tinga av stillingane i heimetenestamanglar det no tre til fire årsverk iveka. Einingsleiaren reknar med atdet blir lettare å få folk til å taekstravaktar midt i veka enn dethar vore i helgane, seier Førre,som meiner dette er ein kvinne-fiendtleg politikk.

– Ingen kan leve av små helge-stillingar, seier ho.

På tvers av prosjektPolitikarane i Haugesund harvedteke at det skal setjast i gang

eit prosjekt for å auke stillingarved to avdelingar ved sjukeheimenknytt til Udland omsorgssenter.Dette prosjektet skulle setjast iverk innanfor vedtekne budsjett-ramer.

– Samstundes splittar einings-leiaren her opp to halve stillingar iheimetenesta til tre stillingar påom lag 30 prosent, seier Førre.

Ho meiner elles at effekten avprosjektet var liten for dei tilsette.

– Det var berre nokre få prosent

å fordele. Eg har det inntrykket atmeininga med prosjektet var å fådei tilsette til å arbeide fleirehelger, meir enn å auke stillings-delane.

Førre trur politikarane i juni villøyve 18 millionar ekstra tilomsorg. Ho håper da at prosjektetved Udland omsorgssenter blirsett ut i livet utan større arbeids-belastning for dei tilsette.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Fagbladet 6-7/2007 < 27

38 < 40 <

Heltid i BærumFormannskapet i Bærum harvedtatt at deltidsansatte i faststilling i pleie- og omsorgs-sektoren skal tilbys heltid.

– Dette er vi veldig glad for, sierleder i Fagforbundet Bærum, BjørnJohnsen.

De tok for flere år siden initiativtil å sette i gang et prosjekt for åkartlegge deltidsproblematikkenhos medlemmene.

Fagforbundets rapport omdeltidsarbeid i kommunen viser aten relativt stor andel av ansatte ipleie og omsorg arbeider i deltids-stillinger. Dette gjelder særligufaglærte. Kommunens vedtakbetyr noe overbemanning påenkelte arbeidssteder og noen øktekostnader.

Rådmannen mener dette erakseptabelt fordi det vil bidra tilredusert sykefravær, overtid og vikar-bruk, samtidig som det vil gi øktkvalitet og kontinuitet i tjenesten.

Formannskapet i Bærum harogså vedtatt at alle ansatte skal fåen kompetansepakke for individuellutvikling fra 2008. Kompetansepak-ken skal være et system der ansattetjener opp rettigheter i form av tidog ressurser til kompetanseutvik-ling som de kan disponere til sinegen faglige utvikling. Hensikten erbåde å stimulere til medarbeidereslæring og fornyelse, og å gi denenkelte anledning til faglig utviklingut fra sine individuelle behov.

Tekst: KARI-SOFIE JENSSEN

Lørenskog sykehjem har fått statussom univeristetssykehjem. De skalogså bidra til å heve kvaliteten vedandre sykehjem i Akershus.

35 <

Nye takterGeir Bakken var bruker ved et dagsenterfor psykisk helse på Hadeland. Etter ettår ble han ansatt som miljøarbeidersamme sted.

Unik kompetanseIngen vil ta tak i en åpenbar urimeligutgift for Lierne kommune. Rådmannenhar i mange år kjempet mot politikere påalle nivåer.

Oppgitt rådmann

SEKSJON HELSE OG SOSIAL >

Meir deltid i HaugesundPolitikarane set i gong eit prosjekt for fleire større stillingar på sjukeheimane samstundes someiningsleiarane splittar opp store stillingar i heimetenesta.

MYKJE DELTID: – 100 damer gjekk i tog mot oppsplitting av stillingar i Hauge-sund, fortel hovudtillitsvald Gro Førre.

hel_27-29 07-06-07 10:06 Side 27

28 < Fagbladet 6-7/2007

AKTUELT

Arbeids- og inkluderingsministerBjarne Håkon Hanssen er heltklar på at tannhelsearbeidere sommener de har fått kvikksølvskaderskal få saken sin behandlet.

Dette gjelder både saker som iutgangspunktet er foreldet, ogsaker der tannhelsearbeiderne harforsøkt å få skadene sine godkjentsom yrkesskade, men som er blittavvist.

Informasjon– Jeg oppfattet statsråden somsvært klar på dette, og jeg syns vihar fått et viktig gjennomslag forvårt syn i saken, sier lederen iFagforbundets Seksjon helse ogsosial, Kjellfrid T. Blakstad.

Statsråden inviterte blant andretannhelsearbeidernes organisasjo-ner til et møte, og Blakstad fortellerat det var et meget positivt møteder det ble trukket opp viktigeretningslinjer arbeidet framover.

Sluttrapport 1. novemberDet er satt i gang et forskningspro-sjekt i forbindelse med kvikksølvsa-ken, og første delrapport ble levert ifebruar. Den foreløpige konklusjo-nen er at tannhelsearbeidere ofterehar kognitive funksjonsproblemer,

det vil si problemer med hukom-melse, konsentrasjon og motorikk.Dette kan tyde på kvikksølvskader.

Sluttrapporten skal leveres 1.november.

– Bjarne Håkon Hanssen ønsketå avvente resultatene i sluttrappor-ten, men sa samtidig at departe-mentet arbeider med å få ut infor-masjon til de som kommer til å fåmange henvendelser fra folk sommener de er kvikksølvskadd, blantandre Nav-ansatte og fastleger,forteller Blakstad.

– På meg virker det som omdepartementet forventer et storttrykk etter 1. november, og ønsker

å ha klare retningslinjer og prose-dyrer, slik at behandlingen av sakerskal gå så raskt og smidig sommulig, fortsetter hun.

Over 100 sakerForbundsadvokat Anne-GryRønning Aaby sier at Fagforbundetforeløpig har fått inn over hundresaker, men at hun regner med atdet blir flere.

– Dersom sluttrapporten er likeklar på årsakssammenhengmellom kvikksølveksponering ogvarige plager, er det mange somkan ha rett til erstatning, sier hun.

Tekst: PER FLAKSTAD

Positivt for kvikksølvskadde

Strålendeseier– Dette er en strålende domsiden den var så klar på at denansatte ble urettmessig behand-let, mener LOs advokat ElisabethSusan Grannes.

Oslo kommune tapte på alle punk-ter i saken mot den tidligere barne-vernlederen Liv Jensen som ermedlem i Fagforbundet. Bydelenkan ikke nekte henne å kommetilbake i sin tidligere stilling.

Kommunen må betale 150.000kroner i tort og svie, noe som er etav de høyeste erstatningsbeløpenetil en arbeidstaker noensinne iBorgarting lagmannsrett. I tilleggble Oslo idømt alle saksomkost-ninger.

Det var i august 2005 at davæ-rende barnevernleder Liv Jensen iØstensjø bydel i Oslo ble fratattsine viktigste fullmakter og sinmyndighet som leder av barnevern-administrasjonen.

Bakgrunnen var et vedtak omplasseringen av en ungdom på denkommunale institusjonen BLM.Bydelsdirektøren mente denne

løsningen ble for dyr og ønsket etannet vedtak.

Da det ble klart at Jensenopprettholdt vedtaket, ble hunfratatt makt og myndighet. I realite-ten ble hun degradert.

Lagmannsretten anså at arbeids-giveren på dette punktet gikk uten-for grensene for styringsretten sin.

– Dommen kan komme til å fåstor betydning i forhold til hvorlangt en arbeidsgiver kan gå for åfrata en ansatt tildelt myndighet ogfullmakter, altså grensedragningenfor en arbeidsgivers styringsrett,mener Elisabeth Susan Grannes.

Tekst: VEGARD VELLE

PlanlagtovertidFagforbundet og Felles-organisasjonen i Finnmarkanklager Helse Finnmarkfor brudd på arbeids-miljøloven.

Ifølge Fagforbundet og Felles-organisasjonen, som beggeorganiserer miljøterapeuter iHelse Finnmark, operererarbeidsgiveren på kant medloven. Grunnen er utstraktbruk av overtid for de omrei-sende miljøterapeutene ibarne- og ungdomspsykia-trien.

Helse Finnmark har i dagåtte miljøterapeuter somreiser hjem til folk. De yterhjelp til barn med atferds-problemer. Dette arbeidet måstort sett utføres om etter-middagen og kvelden nårfamilien er kommet hjemetter jobb og skole.

– Helse Finnmark brukerplanlagt overtid for deansatte. Det er ulovlig, sierforetakstillitsvalgt AllyNyheim i Fagforbundet tilFinnmark Dagblad.

– Helse Finnmark er i ferdmed å ødelegge hele tilbudet.Jeg frykter at barn og ungeikke vil ha et fullgodt tilbudlenger hvis dette fortsetter,supplerer Siv Opdahl, fylkes-sekretær i FO.

Fagforeningene sendtesaken til Arbeidstilsynet i slut-ten av mai, og venter spentpå tilsynets kommentar.

– Arbeidsgiveren vil gi deansatte et tilbud om å inngåindividuelle avtaler, noe bådevi og FO fraråder, sier fore-takstillitsvalgt Nyheim.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

PÅ TIDE: Tannhelsearbeidere som mener de er skadet av kvikksølv, blir endelig hørt.

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

hel_27-29 07-06-07 10:06 Side 28

Fagbladet 6-7/2007 < 29

AKTUELT

Selskapet Nord-GudbrandsdalAmbulanse klarte ikke å holdeøkonomien flytende og truet tidli-gere i vår med å slå seg konkurshvis ikke Sykehuset Innlandet gadem et større driftstilskudd. Detville helseforetaket ikke, og dermedvar konkursen et faktum i midtenav mai.

UvisshetUnder denne prosessen har deansatte i selskapet levd i uvisshetom sin egen framtid. Dette har tattvoldsomt på, og like før konkursenble et stort antall ambulansean-satte sykmeldt.

Dermed var det ambulansekrise iGudbrandsdalen, med bare énbemannet ambulanse i beredskap.

Krisen fikk politikerne til åkomme på banen: Arbeiderpartietsleder i Oppland, Solveig Rindhølen,skrev et brev til Sykehuset Innlan-det der hun ba dem om å overta

ambulansedriften og sikre forsvar-lig drift.

Det gjorde helseforetaket ikke. Istedet inngikk de en ny ambulanse-kontrakt med Namsos Trafikk-selskap fram til 1. februar neste år. De tidligere ansatte i Nord-Gudbrandsdal Ambulanse fikktilbud om ansettelse i det nyeselskapet.

Lavere lønnDe ansatte ble tilbudt en lønn somvar lavere enn den de hadde.Gulroten var imidlertid at de somraskt takket ja til ny jobb, skulle fåen engangssum på 12.000 kroner.

Først takket de ansatte nei. Dekrevde i stedet å få det samme somde ansatte i helseforetakenesambulansetjenester rundt Mjøsa.

– Verst for dem. Vil de ikke blimed videre, står de der uten jobb,svarte ambulansesjef ØyvindBukten i Namsos Trafikkselskap.

Til slutt inngikk et stor flertall avde ansatte arbeidsavtale med detnye ambulanseselskapet.

– Vi hadde ikke noe valg, sa de til avisen Gudbrandsdølen/-Dagningen.

Ønsker ikke anbudI løpet av høsten skal det gjennom-føres en ordinær anbudsrunde,men flere politikere i Opplandreagerer på dette: – Det må være etlangsiktig mål at all ambulanse-tjeneste i helseforetaket blir offent-lig eiet, mener Solveig Rindhølen. – Oppland Arbeiderparti aksepterer

ikke en anbudsrunde i ambulanse-tjenesten som går på bekostning avde ansattes lønns- og arbeidsvilkår,sier hun til Gudbrandsdølen/-Dagningen.

Lederen i Oppland Senterparti,Ivar Odnes, støtter utspillet. – Vi måfå en permanent ordning ved athelseforetaket tar over ambulansetje-nesten. Sykehusdrift kan ikke leggesut på anbud, sier han til avisen.

Tekst: PER FLAKSTAD

Anbud fungerer ikke

NY KURS: Politikere i Oppland tar tilorde for at ambulansedriften skal væreoffentlig.

Det private sykehjemmetRisenga i Asker skal på ny ut påanbud – mot rådmannensønske.

Det privatdrevne Risenga bo- ogomsorgssenter i Asker ble lands-kjent da den tidligere sykepleierenSolveig Skinnarland døde på sin88-årsdag i februar 2003. VGgjenga i flere artikler de sistenedtegnelsene i dagboka hennes,der hun blant annet beskrevmanglende stell, mangelfullt lege-tilsyn og dårlig ernæring.

Helsetilsynet tok tak i saken ogrefset Risenga på flere punkter.

Dette er forhold som nå er rettetopp.

Rådmannen kritiskRisenga ble satt ut på anbud i1997, og ble dermed det førstekommersielt drevne sykehjemmeti Norge. Nå skal sykehjemmet utpå anbud for tredje gang, til trossfor at rådmannen mener de eldrevil få et bedre tilbud hvis kommu-nen driver sykehjemmet sjøl. Etflertall bestående av Frp og Høyrevalgte å trosse rådmannens anbe-falinger.

– Rådmannen pekte på at viville få en større fleksibilitet og

bedre evne til å se tjenestene isammenheng dersom kommu-nene disponerte flere av plassene,uttaler direktør Per-Arne Mørck iAsker kommune til Dagsavisen.

Rådmannen mener videre atkommunal drift vil gjøre det erlettere å se sykehjem og hjemme-tjenesten i sammenheng, ved åutnytte bemanningen bedre.

Fagforbundet kritiskHøyre i Bærum argumentererfriskt for fortsatt anbud, menFagforbundet i Asker ønskerkommunal drift.

Nestleder Jørgen Wilhelmsen i

Fagforbundet Asker peker på atkvaliteten ved Risenga kanskjeikke er så god som den blirframstilt. Bemanningsnormenved Risenga er på papiret god,men i et leserbrev i Asker ogBærum budstikke peker Wilhelm-sen på at Risenga bare har ettårsverk på renhold, og manglervaskeri.

«Det betyr at pleiepersonelletmå utføre en vesentlig del avrenholdet og at klesvask må fore-tas på avdelingen.» IfølgeWilhelmsen betyr dette mindretid til den enkelte beboer.

Tekst: FRODE RØNNING

Sykehjem på anbud for tredje gang

Etter en svært turbulent ambulansesituasjon i Nord-Gudbrandsdalenmener Ap-leder i Oppland, Solveig Rindhølen, at anbudspolitikkenikke fungerer.

Illus

tras

jons

foto

: Sca

npix

hel_27-29 07-06-07 10:06 Side 29

30 < Fagbladet 6-7/2007

Pasient og helsepersonell bør inngå

avtaler for å redusere overvekt.

Overflødige kilo innebærer

ekstra stor belastning

for diabetikere.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Riktig mat – bedre liv

Helsepersonell fra helelandet møttes nylig til fagse-minarer i Oslo i regi avnasjonalt Diabetesforum. I årsamlet diabetesforumet 600deltakere for faglig oppdate-ring.

Hjelpepleier Grethe Bergehadde ansvar for fagsemina-ret for hjelpepleiere ogomsorgsarbeidere. En av innle-derne her var klinisk ernærings-fysiolog Anne-Marie Aas.

Økt risiko– Fedme øker risikoen for å få diabe-tes type 2. Overvekt og fedme forver-rer også tilstanden, opplyste Aas påbakgrunn av flere internasjonalestudier.

Ernæringsfysiologen pekte også påandre lidelser som kan forårsakes avoverflødige kilo:

• hjerte- og karsjukdommer• en del former for kreft• søvnapné og andre luftveis-

sjukdommer• muskel- og skjelettplager.

Litt overvektigErnæringsfysiologen hevdet at perso-ner som bare har noen få kilo for mye,har større risiko for livsstilssjukdom-mer enn slanke mennesker, og at etter

røyking eroverflødig fett den størsterisikoen i forhold til de nevntelidelsene.

– Men ikke alt fett er like farlig. Deter fettet mellom innvollene som erverst. Kjennetegnet er den høyemagen som mange menn bærer på.Det viktigste målet på risikoen fordiabetes 2 er derfor muligens midje-målet. Det bør ligge under 102 hosmenn og under 88 hos kvinner.

Realistisk reduksjonAnne-Marie Aas oppfordret helse-

personell til åkomme fram til realistiske mål forslanking sammen med pasienten.

– Mange ønsker å gå ned 20prosent, men mer enn ti prosent ervanskelig ved bare å endre livsstilen.Da er det godt å vite at helsegevinstener stor selv med små forandringer. Imange tilfeller er det også et mål åbeholde vekta uten å gå opp igjen.

Vektreduksjon på fem prosent ellermer gir ifølge ernæringsfysiologenredusert blodsukker, blodtrykk, koles-terol og triglyserider.

Illus

tras

jons

foto

: Sve

inun

g B

råth

en

hel_30-31 08-06-07 09:19 Side 30

Fagbladet 6-7/2007 < 31

SuksessfaktorerFor å klare å gå ned i vekt er det viktigat helsepersonell foretar en grundiganalyse av pasientens forhold til matog tidligere erfaringer med forsøk påvektreduksjon.

– Første bud er å komme fram til etfast spisemønster. De som er veldigovervektige, har det til felles at helelivet gjerne er kaotisk. Da blir spise-mønsteret også det.

Ernæringsfysiologen anbefalerhelsepersonellet å lage en avtalesammen med pasienten.

– Avtalen bør inneholde mål,opplegg for måltidsmønster og -mengde og for aktivitet.

«Det godt å vite

at helsegevinsten

er stor selv med

små vektfor-

andringer.»Anne-Marie Aas, klinisk ernæringsfysiolog

< TRIGLYSERIDER

• Er en type fettstoffer i blodet i tillegg til kolesterol. Triglyserid-nivåene (TG) er veldig ofte for høye hos dem somhar type 2 diabetes, mens kolesterolet gjerne er normalt. Det er viktig å få normalisert nivåene så mye som mulig, ogde synker fort ved vektreduksjon: Fem prosent ned i vekt kan gi reduksjon i TG på 25 prosent.

Foto

: Kar

in E

. Sve

ndse

n

www.Health-Workers.com

Bestill på www.Health-Workers.comOrdretelefon 33 48 60 50

hel_30-31 08-06-07 09:19 Side 31

32 < Fagbladet 6-7/2007

Han har 17 navn på blokka. Men alle-rede på vei ut av fra hovedporten påUllevål universitetssykehus i Oslokommer den første telefonen. Enda enpasient er skadet, og personalet vilgjerne ha tatt et røntgenbilde så snartsom mulig.

Sigmund Oswold er radiograf medbase på Ullevål. Arbeidsplassen hanser en liten personbil med rullestol-rampe og røntgenutstyr til bruk på allesjukehjemmene i Oslo.

Radiografen håper å komme halv-

veis på lista i løpet av dagen, og hanser ingen mulighet til å betjene dennye pasienten på kort varsel.

Kort ventetid– Ved øyeblikkelig hjelp hender detjeg smetter inn en ny pasient hvis jeglikevel skal innom sjukehjemmet hvorhan eller hun bor, eller et annet sted inærheten. Det er jo alltids pasienterpå lista som kan vente litt, sierOswold.

Men denne pasienten bodde langt

utenfor dagens rute, så han anbefalerpersonalet å ta kontakt med legevaktahvis legen har sterk mistanke ombrudd. Konklusjonen blir at pasientenkan vente, lista blir supplert, ogOswold har 18 navn på blokka før hankjører ut på Ringveien og svingerøstover.

– Vanlig ventetid er én eller to dager.Er det bare en pasient på hvert sjuke-hjem, rekker jeg kanskje ikke mer ennfem–seks pasienter på en dag. Det ertilsynslegen ved det enkelte sjuke-

Røntgen på hjulPasienter på sjukehjemmene i Oslo slipper å reise til sjukehuset for å ta et røntgen-

bilde. Radiografen kommer med mobilt røntgenutstyr i løpet av et par dager.Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

hel_32-34 06-06-07 08:24 Side 32

Fagbladet 6-7/2007 < 33

hjemmet som henviser til røntgen, oghan eller hun får resultatet fra sjuke-huset i løpet av et par dager etter at jeghar vært der.

EffektivtDen kombinerte radiografen og sjåfø-ren er fornøyd med at han har under-søkt 1530 pasienter på sjukehjem-mene fra 1. september 2004 til dagsdato.

– Det er ikke så verst, det, smilerhan, og mener dette utvilsomt er enregningssvarende ordning.

– Vi har akkurat fått beskjed om atde nå starter et liknende prosjekt tosteder i Sveits, forteller han. Og leggertil at Ullevål planlegger å sette i gang

et tilsvarende prosjekt for å ta ultralydav pasientene på sjukehjemmene.

Oswold syns det er for galt at profes-sor Frode Lærum, som arbeider vedRikshospitalet, måtte bruke ti år på åfå gjennomslag for en slik genistrek.

Bedre samhandlingUllevål universitetssykehus harinngått avtale med Oslo kommuneom at radiografen kommer til sjuke-hjemmene i stedet for at pasienteneog beboerne kommer til sjukehuset.Oswold har utstyr for generell rønt-gen, og tar bilder av skjelettet samtlunger og ekstremiteter, altså armerog bein.

– De fleste bildene tar jeg vedmistanke om brudd og forkalkningereller slitasje. I tillegg kommer smerteretter operasjon. Det hender medisinskmateriell, som for eksempel nagler,gjør vondt i dager og uker etter at deter satt inn. Da tar jeg et bilde for åkontrollere at alt er i orden, dersomtilsynslegen forordner det. Som regeler det helt greit, men mange gamlehar lav smerteterskel, og de blirurolige hvis plagene varer ved.

Sparer tidFørste stopp er Vålerenga bo- ogservicesenter. Radiografen pusterlettet ut når han ser det er plass tilbilen utenfor. Sist han var her, måttehan kjøre videre med uforrettet sak.Han fikk rett og slett ikke plassertbilen i nærheten av inngangen.

Pasienten på Vålerenga håper å fåen forklaring på smertene i hofta.Hun er samarbeidsvillig og har ikkenoe imot å få ei røntgenplate plassertunder lår og rumpe. Denne plata er endigital fullformat detektor.

– Siste skrik innen moderne rønt-genfotografering, understreker radio-grafen.

Når bilen først er parkert, og utsty-

ret er anbrakt på rommet til dengamle, går resten på et blunk. Sjuke-pleieren som assisterer radiografenforut for og under fotograferingen,bruker ikke mer enn ti–femten minut-ter. Etter at bildet er tatt og Oswoldhar pakket sammen igjen, skriver hanut en giro på egenandelen som hanleverer fra seg i skranken på vei ut.

– Tidligere måtte pasienter og bebo-ere følges til sjukehuset for å ta etrøntgenbilde. Undersøkelser har vistat det tok i gjennomsnitt fem timer fraavreise til de var tilbake på sjukehjem-met hvis pasienten ble sendt medambulanse. Da gikk også hele dagentil minst én av pleierne med, fortellerOswold.

Han syns noe av det fineste meddenne jobben er at både pasienter ogpleiepersonalet er så takknemlig for athan kommer til dem, og at de derforslipper å reise selv.

– Pasienter med alvorlig grad av

PASIENTEN VENTER: Pasienter og beboereved sjukehjemmene i Oslo slipper å reise tilsjukehus for å ta røntgenbilder. RadiografSigmund Oswold kommer i løpet av en dageller to.

SISTE SKRIK: Sigmund Oswold ankommer sjukehjemmet med toppmoderne røntgenutstyr.

<

hel_32-34 06-06-07 08:24 Side 33

34 < Fagbladet 6-7/2007

Agenda Utredning & Utvikling har påoppdrag for KS nylig evaluert en rekkemodeller for samhandling mellom 1. og 2. linjetjenesten. Ett av prosjek-tene som får god omtale i rapporten, er

Røntgen på hjul, et samarbeidsprosjektmellom Ullevål universitetssykehus HFog Oslo kommune.

Den første perioden for prøveprosjek-tet med mobil røntgenbildetaking gikkfra 1. september 2004 til 1. mars 2005.

Totalt 197 pasienter ble undersøkt iførste prøveperiode. 72 prosent avbildene var av skjelettet, og de fleste avdisse var av hofte og bekken.

Bildene blir tolket ved Ullevål univer-

sitetssykehus, radiologisk avdeling.I 58 prosent av tilfellene ble antatt

diagnose bekreftet.Alternativet til mobil røntgentjeneste

var intet tilbud til ti prosent av pasien-tene, innleggelse for 14 prosent og poli-klinisk røntgen for 72 prosent.

Agenda mener mobil røntgen harlavere kostnader enn stasjonær røntgennår avstanden mellom sjukehus ogsjukehjem er mindre enn 100 kilometer.

Anbefalermodellen

demens skal helst ikke flyttes ut frakjente omgivelser i det hele tatt. Detkan i verste fall ta to–tre uker før deroer seg igjen hvis de har vært ute.Det betyr mye ubehag for pasientenselv, uro på avdelingen og mer medi-sin.

Må improviserePå Lille Tøyen sykehjem er det assis-tent Lisa Mari Egenes som tar imotradiografen. Hun er aleine på avde-lingen, men må hjelpe til for atOswold skal få tatt bildet sitt. Herventer en litt større utfordring forradiografen. Nå er det lungene somskal avbildes. For en skral og tynnpasient med alvorlig grad av demens,er det slett ikke fristende å legge seg

ned på den harde og kantete røntgen-plata.

– Improvisasjon er stikkordet her,konstaterer Oswold. Han lirker,godsnakker, oppmuntrer, beroliger oglover at det skal være fort gjort. Oghan har sine ord i behold. Bare noensekunder etter at pasienten høystmotvillig har lagt seg nedpå, blir altkaldt og hardt ubehag fjernet, og hunkan igjen nyte den myke madrassen.

Full rulleRadiografen lykkes vanligvis med åroe pasientene slik at samarbeid blirmulig.

– Hvis pasienten stritter imot,vurderer vi om det er tvingendenødvendig å ta bildet. I verste fall må

han eller hun holdes. Vi slipper somregel det, men et par ganger har vi isamråd med tilsynslegen gitt beroli-gende midler for å få tatt et bilde. I totilfeller har jeg gitt opp, og pasientenhar måttet reise til sjukehuset, somhar anestesilege, for å ta et røntgen-bilde.

Men det hører til unntakene. Evnetil improvisasjon, overtalelseskunst ogberoligende stemme og atferd løserdet meste.

På vei ut fra Lille Tøyen, og lenge førdagens lunsj, får radiografen enda entelefon. Nå er det snakk om et muligbrudd i et håndledd. Da må pasientermed for eksempel forkalkning ogmistanke om ribbeinsbrudd vike.Oswold har igjen 17 navn på blokka.

FORT GJORT:Tidligere gikk heledagen med forbåde pleier og pasi-ent hvis en sjuke-hjemsbeboer skulleta et røntgenbilde.Nå ordner radio-grafen det mesteselv.

TOLKER: Sigmund Oswold konstaterer atbildene er tydelige, og forklarer assistent LisaMari Egenes hvordan han tolker resultatet.

hel_32-34 06-06-07 08:24 Side 34

Fagbladet 6-7/2007 < 35

I mai fikk Lørenskog

sykehjem status som

undervisningssykehjem.Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Undervisningssykehjemmet i Akershus ved Lørenskog sykehjemskal bli et ressurssenter for under-visning, fagutvikling og forskning.Det skal bidra til å bedre kvalitetenogså ved de øvrige sykehjemmene i fylket.

SamarbeidUndervisningssykehjemmet sam-arbeider med andre undervisnings-sykehjem gjennom et fagutviklings-nettverk i tillegg til Akershus Universitetssykehus, Høgskolen i Akershus og Institutt for Sykepleie-vitenskap ved Universitetet i Oslo.

– De nye undervisningssyke-hjemmene har alle et nært forhold tilett av de fem første undervisnings-sykehjemmene. Vi er slik sett en satellitt til Undervisningssyke-hjemmet i helseregion øst ved Abildsøbo- og rehabiliteringssenter og vil hamye kontakt med dem i forbindelsemed ulike prosjekter, forklarerprosjektleder Anne H. Wæhrens.

Mer aktivitet og bedre serveringBlant de planlagte prosjektene vedUndervisningssykehjemmet i Akers-hus er økt aktivitetstilbud til beboernegjennom samarbeid med musikk-skolen, utvidet bruk av musikktera-peut, opprettelse av tre stillinger somaktivitør og mer samarbeid med frivil-lige organisasjoner.

– Dessuten har vi ansatt en kultur-leder som skal koordinere tilbudene

om tilpasset aktivitet for pasientene,forteller prosjektlederen.

Omsorgen skal bedres på mangemåter. Blant annet skal noen av deansatte undersøke hva som er bestetidspunkt for matservering for denenkelte pasient.

– Vi vil fokusere på brukermed-virkning og bevisstgjøring av personalet, sier Wæhrens. Someksempel på hvordan pleierne fåranledning til å heve sin egen kompetanse, nevner hun demens-sirkler.

– De ansatte får tilbud om ukentligemøter for å lære å takle atferden tilmennesker med demens. Dette tror

jeg vil bedre omsorgen for pasienteneved at de blir utsatt for mindre tvang.

Læringsarena– Ved å etablere et undervisnings-sykehjem ønsker vi å utvikle godelæringsmiljøer og derved tiltrekke ossfaglig kvalifisert personell, sierprosjektleder Anne H. Wæhrens.

Hun legger til at de vil bygge opp engod læringsarena for både studenter,elever og egne ansatte.

Mer informasjon om undervis-ningssykehjemmene i Norge finnerdu påwww.undervisningssykehjem.no

Nye takter i eldreomsorgen

MUSIKKTERAPI: Lørenskog sykehjem har allerede lenge hatt en musikkterapeut noen timerhver uke. Heretter blir det enda mer musikalsk aktivitet.

hel_35 06-06-07 09:13 Side 35

36 < Fagbladet 6-7/2007

KURS

TYNGDEN DU TRENGER

LEDERUTDANNING FORHELSEPERSONELL

Studiet passer for deg som har, eller somønsker ansvar på ledernivå innen helse -sektoren. Nettstudier gir deg fleksibilitetslik at du kan kombinere studiene medjobb og familie. Gjennomføringen er enkombinasjon av samlinger, selvstudiumog veiledning via Internett.

Grunnstudiet – Ferdigheter i helseledelse,

30 studiepoeng

Emner: Helseledelse, organisasjon ogledelse, personalledelse, økonomistyring,

prosjektarbeid i ledelse

Fordypningsstudiet – Helsetjenestens rammebetingelser,

30 studiepoeng

Emner: Helserett, helsepolitikk og organisasjon, økonomistyring og helseøkonomi,profesjonspsykologi

Årsenhet i helseledelse

Grunnstudiet og Fordypningsstudiet er hver for seg offentlig godkjent med 30 studiepoeng. De to programmene utgjør til sammen en årsenhet (tidl. grunnfag) på 60 studiepoeng.

Etter fullført årsenhet kan du gjennomføre Bachelorprogrammet Leader ship in action. Kombinert med 90 frie studiepoeng fra helsesektoren, oppnår du gradenBachelor of Managment med fordypning i helseledelse.

Søknadsbehandlingen starter 1. mai.Rullerende opptak frem til studiestart august 2007.

For mer informasjon, se www.bi.no/helseledelse Kontakt Unn Graff på [email protected] eller på telefon 46 41 00 34/20

BI NETTSTUDIER

Ønsker du nye utfordringer og formell lederkompetanse?

Helsefagutdanning2-årig deltidsstudium innen

• eldreomsorg• psykisk helsearbeid

Studietilbudene er NOKUT-godkjent

Kontakt oss på telefon 62 53 99 05eller finn søknadsskjema på:

www.storhamar.vgs.no

Hedmark FagskoleStorhamar vgs.Mabel Sandbergs vei 252305 Hamar

www.fagbladet.no

hel_36-37 07-06-07 14:09 Side 36

Fagbladet 6-7/2007 < 37

KUNNSKAPSKURS• Helseassistent• Kommunikasjon• Krisepedagogikk• Legemiddelhåndtering• Pedagogikk• Sosialpedagogikk• Spesialpedagogikk• Utviklingspsykologi

VIDEREGÅENDE SKOLE• Helse- og sosialfag• Ambulansearbeider

• Barne- og ungdomsarbeider• Helsefagarbeider• Fotterapeut• Ortopeditekniker• Helsesekretær• Tannhelsesekretær• Farmasitekniker• Hudpleier• Design og håndverk• Aktivitør• Fellesfag (allmenne fag)• Hjelpepleier• Omsorgsarbeider

VIDEREUTDANNING• Autismeomsorg• Barsel- og barnepleie• Eldreomsorg• Helseadministrasjon• Kreftomsorg• Legemiddelhåndtering• Psykisk helsearbeid• Rehabilitering• Spesialpedagogikk• Veiledning

Ta kontakt på telefon 73 57 28 00www.aftenskolen.no • E-post: [email protected] • Telefon: 73 57 28 00

KURSTILBUDAFTENSKOLEN Region 1

KURS

K U R S I F A G F O R B U N D E T

Fagdager i Fagforbundet, Seksjon helse og sosial Hordaland høsten 07

Ekstern og intern service ogsamhandling i helsesektorenForeleser: Cand. philol. Astrid Voll Storaas, AVOS samhandling.Tid og sted: Bryggen Museum, Bergen, 13. september 07Omhandler ekstern service og menneskebehandling overfor pasienter, med fokus på de holdnings- og handlingsmønstre som skaper en bestmulig servicekvalitet.Målgruppe: Helsesekretærer og andre yrkesgrupper som finner dette temanyttig i sin arbeidssituasjon.

Skap arbeidsglede!Forelesere: Arbeidslivssenteret i Hordaland.

Program:• Med fokus på kommunikasjon og samspill.• Arbeidsglede - en nødvendighet for et langt og godt arbeidsliv• Motivasjon og påfyll av energi i en travel hverdag• Humor på jobb skaper arbeidsglede - glade medarbeidere er motiverte

og engasjerte.• God kommunikasjon - arena for å lufte frustrasjon. Endringsprosesser

i organisasjon• Hva kan DU gjøre for å skape et godt arbeidsmiljø på ditt eget arbeidssted?• Inkluderende arbeidsliv.

Tid og sted: Bryggen Museum, Bergen, 18. oktober 07Pris: medlemmer i Fagforbundet kr 100,- ikke medlemmer kr 500,-

Informasjon/endelig program og påmelding:http://www.kurs-hordaland.no/Fagforbundet Hordaland tlf: 55 59 48 30 – Faks: 55 59 48 59E-mail: Hordaland@fagforbundet

Nye aktuelle fagkurs fra Kommunal Kompetanse og Fagforbundet SHS Hordaland.

EndringspsykologiForeleser: John Berglund bedriftsrådgiver, doktorgrad innen forebyggendemedisin fra USA, og har spesialisert seg på psykososiale relasjoner, kommun-ikasjon, og gruppedynamikk. Meget gode referanser som foreleser.Tema: • Et selvbilde å leve med. • Proaktiv i stedet for reaktiv. • Grensesett-ing uten avstand. • Den vanskelige samtalen • Sunn nærhet uten symbioser • Indre styrt ansvarlighet • Egenomsorg uten selvopptatthet. • Det indrebudskapets makt.At deltagerne skal få en innføring/ videreføring i viktige psykologiskeprinsipper i forhold til menneskelige relasjoner – privat og i arbeidslivet.Tid og sted: Bergen Terminus Hall, 28. september 07Målgruppe: Alle ansatte i kommunal og offentlig sektor.Pris: kr 1.350,- ink. kursmateriell og varm lunsj.

«Slik som man ser noen – kommuniserer man»Faglighet, etikk og kommunikasjon i arbeid med utviklingshemmede Foreleser: Per Lorentzen, psykolog, og ansatt ved Høgskolen i Oslo, Avdelingfor samfunnsfag. Har tidligere arbeidet ved Skådalen kompetansesenter for hørselshemmede og døvblindfødte og Avdeling for voksenhabilitering,Ullevål universitetssykehus. Involvert i diagnostisering og utredning av barnog voksne med utviklingshemming og faglig veiledning til personale somarbeider med barn og voksne med ulike typer funksjonshemninger. Arbeiderogså mye med samtaleterapi med voksne utviklingshemmede. Tid og sted: Bergen Kalfaret Brygghus, 25. oktober 07Målgruppe: Kurset henvender seg til alle ansatte som yter tjenester tilmennesker med utviklingshemning og ansatte innen habilitering. Seminaretvil også være relevant for pårørende og foreldre. Det samme gjelder ansattemed tilknytning til aktuelle høgskoler, foreninger og organisasjoner. Pris: kr 1.350,- ink. kursmateriell og varm lunsj.

hel_36-37 07-06-07 14:09 Side 37

38 < Fagbladet 6-7/2007

På bordet foran Geir Bakken ligger detei rekke med nydelige kniver og ulikeskinnprodukter. Geir ser på tingenemed andakt i blikket, ting han harskapt med egne hender.

– Av alle de arbeidsplassene jeg harvært på, er dagsenteret det stedet somhar gitt meg mest. Et sted hvor jegvirkelig får utløp for den kreativedelen i meg selv, hvor jeg kan gi avmeg selv, sier han. For bare et par årsiden var han langt nede både fysiskog psykisk.

Forstår brukerne– Jeg tror jeg har en større forståelseog toleranse for brukernes situasjonpå grunn av egne erfaringer. Jegbruker god tid på å sette meg inn ideres problemer, bruker tid på å lytteog fordømmer ikke så lett. Derformerker jeg også at brukerne slapperav i møte med meg. De nikkergjenkjennende, og de vet at jeg harvært gjennom det samme som dem,forklarer Geir.

– Ja, vi ser det jo på torsdagskvel-

dene, skyter Bjørn Ingar Bakken inn,leder for dagsenteret.

– Geir har en annen innfallsvinkelenn andre miljøarbeidere, han harikke «boka» å forholde seg til. Hanforholder seg til fakta og vet hva det vil si å ha en psykisk sykdom. Jeg eroverbevist om at Geir ser ting på enannen måte enn mange andre miljø-arbeidere. Har man selv møtt veggen,så vet man hva det dreier seg om. Manfår tillit, brukerne betror seg til deg.

Bjørn Erik Alm, en av brukerne, sierseg hjertens enig.

– Jeg tror vi prater med Geir på enannen måte. Han har sett problemenevåre. At han sjøl har vært dårlig, gjørnok at tonen blir bedre, og det skapermer forståelse. Det blir lettere åkommunisere med ham enn medfagfolk. Dessuten er Geir blid oghyggelig, og han ser lyst på ting.

Smell på smellHadde noen for bare et par år sidenforeslått for Geir at han burde stikkeinnom dagsenteret og se hva de

kunne tilby der, hadde han antakeligbare ristet på hodet. Veien dit har ikkebare vært enkel.

– Legen tipset meg om stedet. Og såtraff jeg en psykiatrisk sykepleier somfikk meg med hit. Det var både posi-tivt og forløsende, smiler Geir, somhar slitt med angst så lenge han kanhuske. De stadige nedturene i yrkes-livet gjorde at han møtte veggen.

– Jeg jobbet i nesten 28 år i endørfabrikk. De siste 12 årene der varveldig turbulente, med stadigeoppkjøp og nye eiere. Som avdelings-leder hadde jeg et voldsomt press påmeg. I 1997 møtte jeg veggen. Jeg baom hjelp, men ble ikke hørt. Etternoen timer i psykiatrien var jeg tilbakepå jobb. Og snart var jeg tilbake i

Miljøarbeidermed fortid

Geir Bakken (51) møtte veggen gang på gang i arbeids-

livet. Etter ett år som bruker på et dagsenter for psykisk

helse på Hadeland, hadde han selv avansert til miljø-

arbeider på samme sted.Tekst og foto: TERJE HANSTEEN

MANGFOLDIG TILBUD: Dagsenteret på Hadeland er etlavterskeltilbud, i prinsippet åpent for alle. Her lærer

Bjørn Erik Alm hvordan han må behandle skinn.Entusiastisk lærer er Geir Bakken, selv tidligere bruker

og nå miljøarbeider samme sted.

hel_38-39 06-06-07 09:14 Side 38

Fagbladet 6-7/2007 < 39

rollen som avdelingsleder. Fire måne-der før fabrikken ble lagt ned, kuttetjeg ut. Jeg orket ikke mer.

Geir prøvde seg i ulike jobber og bleuheldigvis involvert i flere konkurser.Nederlagene fulgte hverandre. Så røkekteskapet. Han slet både fysisk ogpsykisk. Til slutt måtte han bare kasteinn håndkleet.

LavterskeltilbudI fjor feiret dagsenteret ti-årsjubileum.Bjørn Ingar Bakken er drivkraften bakopprettelsen av senteret som skal væreet lavterskeltilbud som er åpent foralle. Det stilles ingen bestemte kravfor å komme inn.

– Det kan for eksempel være eldreenslige som har lyst til å komme hit.Noe behandlingstilbud har vi imidler-tid ikke, dagsenteret er et rent aktivi-tetstilbud. Tilbudene vi har fenger, og

deltakerne blomstrer. Og det er halvelønna vår, pleier jeg å si.

Geir går fortsatt på yrkesmessigattføring, en avtale mellom DPSHadeland og Nav. I kontrakten hanhar med Dagsenteret og Nav, står titte-len miljøarbeider. Geir har aldri tattnoe fagbrev som er relevant for denjobben han gjør. Likevel tror han atmed sin bakgrunn gjør han kanskjeen vel så bra en jobb som en personmed de «rette» papirene.

Når Geir Bakken blir stilt spørsmå-let hvor han er i livet om noen år, erhan ikke i tvil.

– Dagsenteret er et sted som jeggjerne vil fortsette på. Et sted som jegønsker å være med på å utvikle, sierhan.

GOD TONE: Tonen er lun mellom daglig lederBjørn Ingar Bakken (t.v.) og Geir Bakken.Begge har slitt psykisk og veit å sette pris pådagsenteret for psykisk helse på Hadeland.

hel_38-39 06-06-07 09:14 Side 39

40 < Fagbladet 6-7/2007

LIERNE KOMMUNE I SAKSA:

PAPIRMØLLE:Den mangeårigekorrespondansenom hvor Martinhører hjemme,har så langt ikkeført til noe somhelst.

Må ut med millioner for m

hel_40-42 08-06-07 09:21 Side 40

94 år gamle Martin er blitt den ufrivillige kjernen i en langvarig strid mellom

Lierne kommune i Nord-Trøndelag og Andebu kommune i Vestfold. For hvor bor

Martin egentlig, hvor hører han hjemme? Tekst og foto: MAGNHILD ØWRE

Sannheten er nok at Martin hørerhjemme i bakvendtland – og der kanalt gå an... Derfor er det den kommu-nen der Martin ble født som betaleroppholdsutgiftene hans ved døve-hjemmet i Andebu – ikke denkommunen der han både reelt ogformelt har bodd hele sitt voksne liv.

– Noen må jo ta ansvar. Det har vigjort i 15 år. Men det er da helt «høl i

hauet» at det er vi som skal ta detteansvaret?

Rådmann Karl Audun Fagerli iLierne rister oppgitt på hodet

og tar fram en omfattende bunkemed brev. Bare de siste to–tre åra hardet gått med atskillig av både papir ogtellerskritt i kampen mot paragrafryt-tere og evneveike politikere i stortingog styringsverk. Politikere som, uten

unntak, ser det urimelige i «Martin-saken», men som ikke har løfta enfinger for å gjøre noe med den.

Visste ikke om MartinLierne kommune fikk saken i fangetda HVPU-reformen kom. Da var ikkeMartin lenger statens ansvar, menhjemkommunens. Hvem var så hjem-kommunen?

– Vi visste ikke en gang om ham,før vi plutselig fikk beskjed om at vihadde en innbygger i Andebu. Jeginviterte faktisk meg sjøl på besøk forå være sikker på at det stemte. Det jegikke skjønner, er at Lierne kan værehjemkommunen hans. Han har ikkebodd her siden han ble konfirmert, og han meldte vitterlig også formeltutflytting herfra i 1936, sier Fagerli

og viser en kopi av flyttemeldinga.– Og hvis staten mener at Martin

egentlig bor i Lierne, og at Andebubare er vertskommunen hans, hvorforfår da Andebu, og ikke vi, det statligeinnbyggertilskuddet på 200.000kroner årlig? Dét skal jo dekke utgifterde har i forbindelse med ham, men dehar jo ingen utgifter! Det er vi somhar utgiftene!

Avtale med NøkkelboDet hører imidlertid med til historia at Lierne kommune gikk med på enavtale med det nåværende Andebukompetansesenter om å betale forMartin.

– Det hadde vi aldri gjort om vivisste det vi veit i dag. For staten lokkamed øremerkede tilskudd som skulle

Fagbladet 6-7/2007 < 41

r mann som flytta i 1936

Martin-saken1912: Martin blir født i Sørli i nåværende Liernekommune. Knapt to år gammel blir han utsattfor ei ulykke som fører til at han blir døv. 1919: Lille Martin blir sendt ut av bygda for å fårelevant undervisning ved ulike døveskoler –først i Trondheim, så på Hamar og i Oslo – ogendelig på det private Hjemmet for døve påNøkkelbo i Andebu kommune.

Han er hjemme i Sørli i ett år i forbindelse

med konfirmasjon, før han igjen reiser frafjellbygda. 1936: Martin, 24 år gammel, tar formell utflyt-ting fra daværende Sørli kommune og blir, ettereget ønske, andebuværing for godt. Han borstadig på Nøkkelbo.1991: HVPU-reformen blir gjennomført. Til nåhar staten betalt utgiftene for Martin på detprivate døvehjemmet, men nå blir han plutse-lig fødekommunen Liernes økonomiske ansvar.Kommunen han flytta fra for to mannsaldre

siden, må fra nå av ut med vel en millionkroner i året for at Martin skal kunne fortsette åbo på Nøkkelbo. Bostedskommunen Andebuhar ikke ett øre i utgifter – de mottar tvert imotet årlig innbyggertilskudd fra staten på 200.000kroner. Altså: Kommunen Martin flytta fra lenge før 2. verdenskrig, har alle utgiftene. Kommunender han har bodd hele sitt voksne liv, både reeltog formelt, har inntektene.

<

hel_40-42 08-06-07 09:21 Side 41

dekke utgiftene våre – men det fikk vibare det første året, sier Karl AudunFagerli.

Kanskje har du hørt om «Martin-saken» før? For Dagbladet slo det stortopp da kommunestyret i Lierne fornoen år siden vedtok at Martin måtteflytte til Lierne – hvis kommunenskulle fortsette å betale for ham.

– Vi ble framstilt som hjerterå ogumenneskelige. Egentlig var det joment som et pressmiddel, slik atansvarlige myndigheter skulle ta tilvettet. Men det eneste som skjedde,var at vi fikk et voldsomt mediekjør,sukker Fagerli.

Politikerne toer henderRådmannen har ikke noe ønske om å rive Martin opp fra de trygge omgi-velsene på Nøkkelbo.

– Jeg skjønner godt at han også deåra han har igjen, vil bo i et bygde-samfunn der «alle» kan – tegnspråk.Det jeg ikke skjønner, er at dette skalramme Lierne økonomisk.

Fagerli har gjennom åra tatt oppsaken med mange topp-politikere iskiftende regjeringsparti: AnsgarGabrielsen, Ingjerd Schou, Inge Ryan,Bjarne Håkon Hanssen, MagnhildMeltveit Kleppa og flere andre.

– Alle sier det samme – at dettehøres da helt urimelig ut, dette kanikke stemme. Men ingen har gjort noemed det, ingen har vært i stand til åskjære igjennom. Involverte statsråderhar vært så enige i at det er galt atLierne kommune skal svi, men deavgjørende ord har de overlatt til para-grafrytterne i departementet å settened på papiret. Saken er kokt ned til atLierne kommune er blitt henvist til åta et frivillig møte med Andebu

kommune for å få rydda opp. Men detvil ikke Andebu. Som rimelig kanvære.

– Jeg hadde større tiltro til politi-kerne enn som så. Det er bare ett ordfor dette: Feighet, mener Karl AudunFagerli. Som har vært nødt til å over-føre vel én million kroner årlig tilAndebu kompetansesenter – i altnesten 15 millioner til nå.

– Én million i året utgjør 1,5 prosentav det kommunen har å rutte med. I år kunne de pengene vært brukt til tre hjelpepleierstillinger ved vårt egetHVPU-bofellesskap. Vi kunne fåttbedre omsorg, mindre press, mindresjukefravær.

I stedet har vi vært nødt til åredusere bemanninga der de siste åra.Jeg syns denne historia minnermistenkelig mye om den bakvendtevisa, sier Lierne-rådmann Karl AudunFagerli.

42 < Fagbladet 6-7/2007

– Økonomisk ser jeg det urettferdige i at enliten kommune skal være nødt til å betale foren mann som forlengst har flytta, sier Martinshjelpeverge, tidligere døvetolk Bjørg Aase-strand Hansen.

– Men jeg håper virkelig ikke denne konflik-ten går ut over Martins ve og vel. Han harbodd på Nøkkelbo så å si hele sitt liv, og detmå han få lov til å fortsette med, uavhengig avhvem som skal betale for det.

– Hva sier Martin sjøl?– Han sier at han vil være her til han dør.

Han er også meget bestemt på at han skalgravlegges i Andebu. Det er Andebu som

er «hjemme» for Martin, sier hjelpevergeBjørg Aasestrand Hansen.

Mangler sunn fornuft– «Hjem-kommunen» er den kommunenMartin bodde i før han ble innskrevet påNøkkelbo. Det er sånn loven definerer det, sierseniorrådgiver Mariann Markussen hosFylkesmannen i Nord-Trøndelag. – På dennemåten ville staten skjerme vertskommuneneøkonomisk.

– Men hvorfor skal Andebu få innbygger-tilskuddet fra staten hvis staten mener atAndebu bare er Martins «vertskommune»

og at han faktisk hører hjemme i Lierne?– Det er nok ikke vår jobb å forvalte sunn

fornuft, dessverre. Vi må bare forholde oss tildet staten bestemmer. Men jeg forstår utmer-ket godt frustrasjonen i Lierne, sier MariannMarkussen.

Det samme gjør Kjell Ness, økonom vedFylkesmannens kommunalavdeling.

– Vi syns jo dette er urimelig. Den som harutgiftene, bør i det minste også få inntektene.Fylkesmannen i Nord-Trøndelag støtter Lierne,men Fylkesmannen i Vestfold støtter Andebu,og da er vi like langt – ettersom departemen-tet ikke skjærer igjennom, sier Kjell Ness.

Martin vil leve og dø i Andebu

«Enn om vi kunne brukt en million ekstra til

å styrke tilbudet ved vårt eget Steinhaugan bofelles-

skap, i stedet for å sende pengene til Andebu.»Lierne-rådmann Karl Audun Fagerli

hel_40-42 08-06-07 09:21 Side 42

Fagbladet 6-7/2007 < 43

– Hadde eg vore nøgd med Fagforbun-det, ville eg aldri tenkt på å melde megut. Men då KFO plutseleg ein dag stod her, skjedde det på impuls, fortelInngunn Vaka. Saman med kollegaRita Lamo og 23 andre medlemmar i Haugesund melde ho seg inn i KFOi mars. No har 12 av dei, mellomandre Vaka og Lamo, kome attende til Fagforbundet.

Misnøgd med FagforbundetVaka fortel at ho har hatt ei sak kor ho har trengt hjelp frå Fagforbundet,men ho er ikkje nøgd med innsatsenfrå dei tillitsvalde.

– Eg ringde gong på gong. Dei lovaå ta kontakt når dei hadde funne ut av saka. Men eg høyrde ikkje noko.

Herdis Gunn Rødne, hovudtillits-vald i Haugesund, kjenner seg ikkjeigjen i dette biletet. Som tillitsvald kan ho ikkje diskutere saka offentleg,men er klår på at alle saker har fleiresider.

– Eg opplevde at Vaka og eg hadde god kontakt medan vi arbeiddemed saka hennar. Vi snakka fleiregonger med kvarandre på telefon, ogeg hadde også møte med henne, seierRødne. Ho legg til at sjølv om deitillitsvalde gjer sitt beste, er det diverreikkje alltid dei vinn fram.

– og med KFOGrunnen til at Vaka og Lamo valde åmelde seg inn att i Fagforbundet, var

at KFO ikkje følgde opp lovnadanesine.

– Dei skulle ta kontakt over helga,men eg høyrde ingen ting på over einmånad, og eg kjende meg etter kvartutrygg på å leve utan forsikringar,fortel Vaka.

Vaka og Lamo meiner KFO si vervekampanje har fått Fagforbundettil å skjerpe seg.

– Vi hadde aldri sett dei tillitsvaldeher før. Men etter at nokre av oss

hadde meldt seg ut, vart dei synlege.

Til det seier Rødne at ho er innomUdland omsorgssenter om lag eingong i veka, og at Fagforbundet oftehar arrangement for medlemmane.

– Seksjon helse og sosial har hattfleire temakveldar med godt fagleginnhald, mellom anna om heime-tenesta. Men det er diverre ikkje såmange som kjem på slike møte, seier Rødne.

Ut og inn av forbundetKFO har denne våren

gjennomført ei aggressiv

vervekampanje og teke

mange medlemmar frå

Fagforbundet. Men KFO

skuffar, og Fagforbundet

vinn mange tilbake.Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

IMPULS: Vi meldeoss inn i KFO påimpuls, fortelInngunn Vaka (t.v.)og Anita Lamo.Dei er to avmange sometterpå har meldtseg inn att iFagforbundet.

Mette Nord, som sitter i Arbeidsutvalget i Fag-forbundet, blir lettere oppgitt og ikke så liteopprørt når hun leser rapportene fra hele landetom KFOs verveoffensiv. Hun syns selvsagt det erhelt i orden med konkurranse om medlemmene.Hun syns også det er flott at KFO i løpet av våren har vervet en del uorganiserte.

– Men det er ikke greit at de rakker ned påFagforbundet og LO. Det er heller ikke greit at de lokker med billige forsikringsordninger, somviser seg likevel ikke å være så billige i forhold til hva de dekker.

– Det er synd, men sant at KFO får med seg

medlemmer på denne måten. Det går heldigvisikke så lang tid før folk skjønner at det de har fåttservert, ikke stemmer. Derfor, og fordi de ser atdet er Fagforbundets tillitsvalgte som får igjen-nom saker, er det mange som fort kommertilbake til oss.

Mette Nord håper KFO i framtida vil konsen-trere seg om de uorganiserte.

– Det er veldig mange uorganiserte der ute.Det er viktig å få flere av disse med for å slåssfor arbeidstakernes interesser.

Tekst: KARI-SOFIE JENSSEN

Ufine metoderKFO følger ikke alltid spillereglene i sitt vervearbeid.

hel_43 08-06-07 09:22 Side 43

44 < Fagbladet 6-7/2007

KRISTIN STØTENSykepleier, hovedfag i yrkes-

pedagogikk, lektor

ved Halden vgs

TORILL EKELUNDSykepleier, hovedfag i yrkes-

pedagogikk, lektor

ved Malakoff vgs

Med Kunnskapsløftet avvikleshjelpepleier- og omsorgs-arbeiderutdanningene og erstattes av det nye helse-arbeiderfaget. Fokusforfatternedrøfter hva som skal til for åskape en ny utdanning hvorelevene utvikler seg til godeyrkesutøvere.

FOKUS

<

<

Teoretisering av etikk og pleie

I KUNNSKAPSLØFTETS lære-planer for Vg1 helse- og sosial-fag, kommer yrket inn som envesentlig del. Det heter blantannet at elevene skal vise empati i sin væremåte, de skal kommuni-sere på en måte som skaper tillit ogtrygghet, og de skal kommuniseremed ulike brukere. Etter våre tolkninger kreves det praksis ogmøte med mennesker for å nådisse målene.

Læreplanen for Vg2 helse-arbeiderfag følger ikke oppintensjonen fra Vg1, men inne-holder nesten bare teoretiskekompetansemål. Disse teoretiskemålene står i motsetning tilkompetansemålene på Vg1. Dennye læreplanen for Vg2legger ikke opp til atpraksis er et nødvendiggrunnlag for å utvikleyrkeskunnskap.

For eksempel er etkompetansemål på Vg2-nivå at elevene skaldrøfte hvordan empati kan brukesfor å løse eller forebygge sosialeproblemer og fremme psykisk og

somatisk helse, ikke at eleveneskal vise empati i sin væremåte.

Et annet eksempel er atelevene skal drøfte ulike former forkommunikasjon og gjøre rede forhvordan kommunikasjon kanfremme trygghet og tillit, ikke atelevene skal kommunisere på enslik måte at det skaper trygghetog tillit. Om en helsefagarbeiderhar høy måloppnåelse i å drøfteulike former for kommunikasjon,gir ikke dette nødvendigviskompetanse i å kommuniseremed pasienter, som er heltgrunnleggende i yrkesutøvelsen.Teori om kommunikasjon er liteegnet som oppskrift for åkommunisere, men viktig for å

forstå hva som foregår i kommu-nikasjonen og hvordan den kanforbedres.

I den nye læreplanen for Vg2helsearbeiderfag, er det fåkompetansemål som kreverpraksis. Elevene skal blant annetlage trygge og sunne måltider, noesom i liten grad er en reellarbeidsoppgave for en helsefag-arbeider i jobb. Videre skalelevene på Vg2-nivå demonstreregrunnleggende sykepleie, noe somkan gjøres ved bruk av endemonstrasjonsdukke i en seng i klasserommet. Hvilken moti-vasjon og relevans til yrketssammensatte, spennende, menkrevende utfordringer gir dette?

DET ER ET PRINSIPP i Kunn-skapsløftet at kompetansemå-

lene ikke skal gi metodiskeføringer. Dette brukes til åforklare hvorfor ikke prak-sis er antydet i kompetanse-målene. Praksis er sågrunnleggende i en yrkes-utdanning at vi mener det i langt sterkere grad bør

brukes verb som styrker detpraktiske innholdet også på Vg2.Praksisnærhet og helhetlig

Gir læreplanen til VG2 for den nye helsefagarbeideren nye muligheter,

eller får vi en rasering av yrkesutdanningen?

«Opplæringen er helt avhengig

av at elevene møter mennesker

med relevante hjelpebehov.»

hel_44-45 06-06-07 09:14 Side 44

Fagbladet 6-7/2007 < 45

FOKUS

kompetanse blir fremhevet ilæreplanens formål. Dette gjen-speiles imidlertid ikke i kompe-tansemålene. Læreplanen erlærerens viktigste styringsdoku-ment. Ord og begreper sombenyttes her, legger sterkeføringer for utdanningensinnhold og de metoder somvelges.

En teoretisering av utdan-ningen fører til at motivasjonensynker, relevansen for yrkes-utøvelsen blir mindre tydelig, ogteori og praksis mister kontaktmed hverandre. Verksteder girikke samme effekt innenforprogramområde for helsearbei-derfag som i for eksempelprogramområde for kjøretøy,som kan ha reelle motorer påskolens verksted. Vi jobber medmennesker, elevene bruker seg

selv som viktigste instrument,og de utvikler ulike sider av sinpersonlighet i møtet medmennesker. Kvaliteten på opp-læringen er helt avhengig av atelevene møter mennesker medrelevante hjelpebehov alleredefra starten av utdanningen.

Kompetanseplattformen forhelsefagarbeidere beskriverfunksjoner og arbeidsområderfor yrkesgruppa: «Helsefag-arbeideren utfører praktisk pleie,omsorg og miljøarbeid for pasienterog brukere av helse- og sosialtjenes-ten. Helsefagarbeideren utøver sittfag med utgangspunkt i pasien-tens/brukerens forutsetninger, medsikte på å bedre livskvaliteten ogfunksjonsnivået for den enkelte.»Dette er kjernen i helsefag-arbeiderens yrkesutøvelse og måogså være utgangspunktet for

elevenes læring og utvikling av yrkeskunnskap. Hvordan kanelevene bli i stand til å møtedisse utfordringene uten atkunnskapen læres og utvikles inærhet til pasientene/brukerne?

HELHETLIG YRKES-KUNNSKAP må utvikles medutspring i selve yrkesutøvelsen,ikke i form av generelle teoriereller som oppsplittede fagområ-der. Heller ikke kan teori ensidigbrukes som oppskrift for praksis.Betydningen av å tilegne segkunnskap blir langt tydeligerefor elevene når de er utplassert i arbeidslivet enn når de er påskolen. Læring i praksisfeltetutfordrer hele kroppen, ikkebare intellektet. Følelser er meraktivert i læringen når elevenestår i virkelige situasjoner i

arbeidslivet. Kunnskap somberører oss, læres best, samtidigsom læring i praksis gjør kunn-skapen «levende». Slike situasjo-ner er langt vanskeligere, forikke å si umulig, å skape iskolen. Konkret, situasjons- ogpersonavhengig kunnskap frapraksisfeltet bør derfor væreutgangspunktet for å arbeidevidere med teoretisk lærestoff i skolen.

Veiledning er viktig gjennomhele utdanningen for å bidra tilutvikling av helhetlig yrkeskunn-skap. I veiledningssituasjonerkan sammenhenger mellompraktisk handling, teoretiskforståelse, verdier og følelservære i fokus. Det er helt avgjø-rende for utvikling av yrkes-kunnskap at vi i veiledningen tarutgangspunkt i elevens opple-velser og erfaringer fra praktiskesituasjoner. Læreplanens teoretisk formu-lerte kompetansemål vil kunnemedføre store lokale forskjellermed hensyn til strategier/meto-der for å nå målene. I sin ytterstekonsekvens vil alle læreplanensmål på Vg2-nivå kunne nåesuten at eleven møter en pasient.En teoretisk utdanning på grunnav mangel på praksis-/lære-plasser vil gi svært redusertkvalitet. Arbeidslivets utfordrin-ger er sammensatt og kan i bestefall bare delvis etterliknes i skolen, mens møtet medmennesker med omsorgsbehovikke på noen måte kan erstattes.Det er derfor av største viktighetat skole og arbeidsliv samarbei-der om å utdanne de nye helse-fagarbeiderne.

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

hel_44-45 06-06-07 09:14 Side 45

I skrivende stund er det bare timer til Fagforbundets årlige sykehuskonferanse på Sørmarka. Sykehus er fremdeles et hetttema og dragkampen om veien videre pågår for fullt.

I starten av mai hadde Helse- og omsorgsdepartementet sinårlige helsekonferanse. Der påpekte helseminister SylviaBrustad at vi har høye mål for helsetjenestene, men at det ogsåer store mangler. Hun var opptatt av befolkningssammen-setningen og den dramatiske økninga av livsstilssykdommersom blir store utfordringer i framtida.

Statsråden var også opptatt av, på samme måte som Fagfor-bundet er det, den manglende samhandlinga i spesialisthelse-

tjenesten, og mellom spesialisthelse-tjenesten og primærhelsetjenesten.

Korridorpasienter, geografiskeforskjeller for behandling av ulike

diagnosegrupper og bruker-grupper og feilbehandlinger ispesialisthelsetjenesten må bort.

Spørsmåla som ble reist påkonferansen til departementet, er til forveksling lik de somreises på Fagforbundets konferanse; Hvordan forandre for åforbedre helsetjenestene?

Nasjonal helseplan ble av statsråden trukket fram som etviktig styringsverktøy. Det samme ble et nytt råd for kvalitet ogprioriteringer. Oppsummeringa av seminar og plenumsinnleggpå departementets konferanse hadde to fellesnevnere: Organisering og finansiering av helsesektoren er viktigst.

Og det er på de områdene at Fagforbundet og statsråden ikkehar samme svar.

Ledelsen i Arbeiderpartiet tviholder på statlig eierskap, ogStortinget sa seinest 10. mai nei til å overføre sykehusene tilregionene. Men på Aps landsmøte økte presset for å fjerne syke-husene fra statlig eierskap. Og SV og Sp støtter mindretallet.

En pågående høring blant landets fylkesting om regioninn-deling og oppgavefordeling gjør at Fagforbundet øyner håp omat sykehusene kan bli regionalisert.

I forbindelse med statsbudsjettet for 2008 kommer evalueringav sykehusreformen. Så våren 2008 blir svært viktig.

Fagforbundet vil holde trykket oppe og argumentere for atsykehusreformen ikke fungerer, og at dagens helseutfordringerog sykehuskriser best løses ved at statlig eierskap opphører.

SEKSJONSLEDER

«Fagforbundet øyner

håp om at sykehusene

kan bli regionalisert.»

Dragkamp om sykehusene

KJELLFRID T. BLAKSTAD

Da fylkeslederne i SHS nyligmøttes i Kristiansand, var ett avtemaene autorisasjon som helse-fagarbeider. Per Haugum, direktørved Statens autorisasjonskontorfor helsepersonell (SAFH), orienterte om mulighetene for å gi hjelpepleiere og omsorgs-arbeidere autorisasjon somhelsefagarbeidere.

De første ferdig utdannete helse-fagarbeidere er ute på arbeidsmar-kedet i 2010. Samme år får sann-synligvis også siste kull med hjel-

pepleiere og omsorgsarbeidere sittvitnemål. Spørsmålet er om autori-serte hjelpepleiere og omsorgs-arbeidere da kan få konvertert sinautorisasjon til autorisasjon somhelsefagarbeidere, og om de i såfall må skaffe seg ny kompetanse.

SHS ønsker en ordning hvor hjelpepleiere og omsorgsarbeidereskal få mulighet til å få konvertertsin autorisasjon. De har ennå ikketatt stilling til om ny autorisasjonbør innebære ekstra kompetanse.

KES

Eldresentra førebyggFagforbundet Sogn og Fjordane vil at eldresenter i kvar kommunemå bli lovpålagt. Dei peiker på atsamver med andre er det som skaltil for menneske som opplevereinsemd.

Eldresentra hindrar at sosiale oghelsemessige problem oppståreller får utvikle seg. «Samvær ogtrivsel i eit trygt miljø kan utsetjesjukdom og omsorgsbehov»,heiter det i ei fråsegn frå årsmøtet.

Fylkeslaget meiner det er strutse-politikk å leggje ned eldresentra forå spare pengar, slik mange kom-munar har gjort dei siste åra. KES

Ulike formerfor ledelseAnders Kvale Havik, tidligerepleieassistent og siviløkonomved Handelshøyskolen iBergen, har søkt om støtte tilen utredning om ulike ledel-sesformer i sjukehjemssekto-ren. SHS støtter prosjektetmed 30.000 kroner underforutsetning av at seksjonenfår anledning til å påvirkeutformingen av spørreskjema,og at Fagforbundets medvirk-ning blir gjort synlig i prosjektet. KES

Hermann Albert, rådgiver i Fagfor-bundets Seksjon helse og sosial(SHS) oppfordrer medlemmene til å besøke seksjonens nettside forå holde seg oppdatert om kvikk-sølv-saken.

– Du kan gå inn fra Fagforbun-dets hovedside www.fagforbundet.no/ eller

www.fagforbundet.no/shs/. Her ligger blant annet brev tilmedlemmer, forskningsrapporterog artikler.

Albert håper siden blir brukt, ogat leserne gir tilbakemelding hvisde er fornøyd, hvis de savner noeeller hvis de har tips.

KES

Kvikksølv på nett

Autorisasjon som helsefagarbeider

Felles temamøte i TromsAlle seksjonene i Troms arrangerte nylig en felles samling for medlemmer i Fagforbundet Troms. Temaene sjukefravær, hersketeknikk og varslingsamlet 80 medlemmer fra hele fylket. Britt Gundersen Malmedal og Harald Pedersen foreleste. Deltakerne så også Fagforbundets nye videoom mobbing på arbeidsplassene og diskuterte hersketeknikker. KES

hel_46 06-06-07 09:15 Side 46

Fagb

ladet

02/

2007

Fagb

lade

t nr.

6-7/

2007

felHELSE_47 11-06-07 22:50 Side 47

FOTO

REP

OR

TASJ

ENFo

to: E

RIK

M. S

UN

DT

Teks

t: S

AN

DR

A L

ILLE

BØ

Hovedstadens pulsåre har ikke vært så ren påover hundre år. Elva somen gang var grå og tykksom grøt, er igjen blitt tilbadeplass og fiskedam.Men ikke før har Akerselvakommet seg etter århundrer med utslipp fratungindustrien, før dendaglig trues av restene fra forbrukersamfunnet.

Finn Paulsen og Hans-Petter Guldbrandsen er påukentlige fisketurer langsAkerselva, på oppdrag for vann- og avløpsetaten i Oslo kommune. Hvermåned samler de innnærmere et tonn skrot,som blir fraktet til etatensdeponi før det havner på fyllinga.

>

TRUES AV SKROT

felHELSE_48-53 12-06-07 10:00 Side 48

Fagbladet 6-7/2007 < 49

felHELSE_48-53 12-06-07 10:00 Side 49

50 < Fagbladet 6-7/2007

Brukte sprøyter. Visakort. Handlevogner og sykler. Bære-

poser med klær. Kasser medrødvin. Ingenting unngår

fiskernes våkne blikk og spisse kroker.

felHELSE_48-53 12-06-07 10:00 Side 50

Fagbladet 6-7/2007 < 51

felHELSE_48-53 12-06-07 10:00 Side 51

52 < Fagbladet 6-7/2007

«Hvor mange Kristianiamennesker kjender Akerselvenfra den kommer ut av skogen oppe i Nydalens snevre

kløft, kjender dens stryk og fosser, fabrikkerne nedover,de stille kulper og evjer hvor gamle piletrær dypper

grenerne nedi det mørkegraa vand, skrænternes lerbakker og smaa gamle huser, broerne, de vippende

baater i vandet ved dens løp nedenfor faldene – kjender det liv som leves av elven og ved elven?»

Fra Sigrid Undset: Gaterne i Kristiania

felHELSE_48-53 12-06-07 10:00 Side 52

felHELSE_48-53 12-06-07 10:00 Side 53

54 < Fagbladet 6-7/2007

Mexicanske lærere har en lang og stoltfagforeningshistorie. Sindicato Nacio-nal de Trabajadores de la Educación(SNTE), det nasjonale lærerforbundet,er i dag det største i sitt slag i Latin-Amerika med over 1,3 millionermedlemmer. 70 prosent er kvinner.Sección 22 i Oaxaca regnes som en avde mest radikale av SNTEs avdelinger.At streiken brøt ut i Oaxaca – en av defattigste delstatene i Mexico – erderfor ingen tilfeldighet.

Politiske fangerEt korps spiller opp. I enden av plas-sen el Jardín Madero høres slagord ogklappsalver. Det er bevegelse i folke-mengden. Så kommer de, 43 løslattefanger – av dem 17 lærere, de flestetilhørende ulike urfolkgrupper. De harreist 20 timer i buss fra et spesialfeng-sel i Nayarit på Mexicos stillehavskyst.I nesten en måned har de gjennom-gått – unnskyld uttrykket – et helvetepå jord. Torturert, fysisk og psykisk.

«Mi amor, mi amor, gracias a Dios!»(min kjære, min kjære, takk Gud!),roper en eldre kvinne i det hun får øyepå sin datter i mengden. De kaster seg

om halsen på hverandre. En ung gutt,knapt fylt 17, i fillete og blodig t-skjorte, blir omringet av pressefolk.Han snakker lavt og fort. At opple-velsen i fengslet har vært vond, står ålese i øynene hans. 43 tidligere fanger– hvis felles skjebne var at de befantseg på feil sted til feil tid en novem-berdag i fjor. Uten å ha løftet eneneste brostein eller kastet en enestemolotovcocktail.

Den blodige dagenDet begynte i mai 2006. Lærerne iavdeling 22 av SNTE går ut i streikmed krav om nytt lønnssystem og økteoverføringer til skolesektoren. Flereorganisasjoner slutter seg til protes-tene. Radio- og tv-stasjoner blir okku-pert og permanente sit-ins opprettes isentrum av byen. De første politiaksjo-ner blir iverksatt, og de første tap avmenneskeliv skjer.

I juni stiftes Asamblea Popular delos Pueblos de Oaxaca (Appo), Folke-forsamlingen i Oaxaca. Med 365organisasjoner i ryggen arrangererAppo utover sommeren og høstenflere «megamarsjer», flere med over

Mexicanskelærere i kamp

Verken tåregass eller fengsel har stoppet de mexicanske

lærerne i Oaxaca. Flere lærere er fengslet etter en lang

streik for politiske reformer og en bedre skole.Tekst og foto: MORTEN CONRADI

TORTUR OG FENGSEL

felHELSE_54-56 11-06-07 22:47 Side 54

Fagbladet 6-7/2007 < 55

100.000 deltakere. Hovedkravet er atdelstatens toppolitiker, guvernørUlises Ruiz Ortiz, må gå av. Politietsvarer med økt bruk av makt, og flereliv går tapt i kampene som nå raser ibyens sentrum. Lærerstreiken har blittet folkeopprør. Viktige offentligekontorer blir okkupert mens det lokalepolitiet står maktesløse og ser på.Appo overtar ansvaret for sikkerheteni flere av bydelene.

I slutten av oktober sender Mexicosnylig avgåtte president Vicente Foxden nasjonale politistyrken PFP tilOaxaca. En måned etter, den 25.november, skjer massearrestasjonene.For lærerparet Ismael Sánchez ogElizabeth Cantón Mena ble dettebegynnelsen på deres livs mareritt.

– Vi var på vei hjem da vi utenforvarsel ble angrepet av fire–fempolitifolk. Jeg mistet bevisstheten ogvåknet opp i politibilen med to storeblødende kutt i hodet, forteller Sánc-hez.

De to lærerne ble kjørt til PFPsoperasjonssentral. Her ble de fotogra-fert og transportert i forskjellige biler

til fengslet Tlacolula utenfor Oaxaca. – Jeg var livredd og utmattet og fryk-

tet at de hadde tatt livet av mannenmin. Verst var den psykiske torturen.Hele tiden rettet de geværene motmeg, og truet med å drepe meg. Vi blebehandlet som dyr, sier ElizabethCantón.

Fra Tlacolula ble ekteparet og merenn 100 andre fanger fløyet til Nayaritpå Mexicos stillehavskyst.

– De truet med å kaste oss ut avflyet, slik de gjorde i Chile og i Argen-tina under diktaturet. Jeg har aldriopplevd noe så grusomt, sier hunstille.

Død og torturTilsvarende historier bekreftes av deflere hundre som ble arrestert iOaxaca de to dagene i november. Deninternasjonale menneskerettighetsor-ganisasjonen Comisión Civil Interna-cional de Observación de los DerechosHumanos (CCIODH) skriver i enrapport 20. januar at 23 er døde og etukjent antall er forsvunnet etter atkonflikten startet i mai 2006. Bruken

LØSLATT LÆRER: Elizabeth Cantón Mena blir tatt i mot etter løslatelsen.

TORTUR OG FENGSEL

<

FOLKEOPPRØR: Internasjonal oppmerksom-het hjalp fangene til å holde motet oppe.

felHELSE_54-56 11-06-07 22:47 Side 55

56 < Fagbladet 6-7/2007

av psykisk og fysisk tortur, inkludertvoldtekt av både menn og kvinner, erdokumentert. I tillegg utstrakt bruddpå mexicanske lover i forbindelse medarrestasjon og fengsling.

– Jeg ba om å få se mannen min,men det ble avslått. Jeg fikk heller ikkelåne telefon så jeg kunne varsle fami-lien min. Etter hvert klarte vi åopprette et slags kommunikasjons-system i fengselet. Verst var det omnatta da jeg hørte skrik fra de andrefangene, forteller Elizabeth CantónMena.

Hun tar et godt tak rundt ungene.Det er første gang de hører ommorens opplevelser.

– Etter noen dager fikk vi kontaktutenfor fengslet. Vi fikk vite at saken

vår allerede var kjent, ikke bare iMexico, men også i utlandet. Det varutrolig viktig for å holde motet oppe,sier Ismael Sánchez Estrada.

I CCIODH-rapporten kritiseresmyndighetene for å neglisjere fang-enes juridiske rettigheter.

– Vi ble nektet juridisk hjelp, og vifikk ingen informasjon om våre rettig-heter som fanger. Vi ble heller ikkefremstilt for en dommer, og vi fikkikke vite hvilke lover som ble bruktmot oss. Uten presset utenfra er jegikke sikker på om vi hadde stått her idag, sier Cantón Mena.

Politisk bevisste lærereDa det amerikanske utenriksdeparte-mentet i fjor høst sendte ut en advar-sel mot å reise til Oaxaca, forsvantturistene. For hotell- og turistnæ-ringen har det siste halvåret vært enkatastrofe, og byens ultrakonservativeavis, El Imparcial, gir Appo skylden.Sjefredaktør Ismael SanmartinHernández i byens største avis, Noti-cias, er av en annen mening.

– Vi har valgt side for Appo oglærerne i denne konflikten fordiguvernør Ulises Ruiz Ortiz brukerOaxaca som sin egen eiendom. Hanhar vist seg udugelig til å løse del-statens store sosiale og økonomiskeproblemer og mangler legitimitet ibefolkningen. Det var også han sombeordret politihelikoptre mot de strei-kende i juni 2006, sier Sanmartin.

Etter den mexicanske revolusjonen i 1920 ble prinsippet om gratis og obli-gatorisk skolegang nedfelt i grunn-loven. Nå trues disse prinsippene avprivatiseringsfremstøtene i kjølvannet

av frihandelsavtalen Nafta som bleundertegnet av Canada, USA ogMexico i 1994.

– En grunn til at streiken fikk såstor oppslutning, skyldes lærernessterke stilling i det mexicanskesamfunnet. Den mexicanske lærerener politisk bevisst og ofte en lederfiguri landsbyene.

Lærerne reiste krav om et nyttlønnssystem, men også om gratisskolefrokost, gratis uniformer forelevene og bedre stipendordninger.

– At de tok opp slike saker, varavgjørende for at foreldrene støttetstreiken og at den ble så vellykket,avslutter Ismael Sanmartin Hernán-dez.

Fortsatt sitter det politiske fanger imexicanske fengsler, og vi kommer tilå høre mer fra de mexicanske lærernei tiden som kommer.

TORTUR OG FENGSEL

< DELSTATEN OAXACA

• Ledes av guvernør Ulises Ruiz Ortiz frapartiet PRI.

• 3,6 millioner innbyggere. Urfolkgrupperutgjør mellom 60 og 70 prosent.

• 16 etnolingvistiske grupper. Zapotec ogMixtec de største.

• Ca. 20 % analfabetisme (10 prosent pålandsbasis). I enkelte landsbyer er tallet50 prosent.

• Fire leger på 10.000 innbyggere• Spedbarnsdødelighet: 13 av 1000• 37 prosent bruker sitt eget morsmål,

mot ca. 20 prosent i hele landet.• Emigrasjon: Mer enn 260.000 personer

har emigrert til USA. Ca. sju prosent avbefolkningen tjener under offisiellminstelønn

1 AV 43 FANGER: Blodig, men løslatt.

felHELSE_54-56 11-06-07 22:47 Side 56

Fagbladet 6-7/2007 < 57

< ORGANISASJON

Usynlig forbundI disse dager hører man ommangelen på sykepleiere til åmøte «eldrebølgen».

Hallo, hva er nå dette? Jegspør: Hvilken yrkesgruppe er detsom er mest ute i pleie på syke-hjem/omsorgsboliger? Hvilkenyrkesgruppe er stor ute i hjem-mesykepleien? Jo, det er hjelpe-pleierne det! Hvorfor er detingen som nevner oss i nyhets-bildet? Kanskje det er på tide atlederne våre i Fagforbundetbegynner å profilere seg ogfronte dette. Er disse personeneikke tøffe nok – eller er de ikkeflinke nok? Jeg betaler minmedlemskontingent for at noenskal tale min sak, som hjelpe-pleier. Nå er tiden inne. Mulig-heten for å fremme vår gruppesom «reddende engler» kommernå dettende ned til dere som engavepakke.

Jeg blir så provosert når det ersnakk om å importere mennes-ker fra andre land for å utdannedem til sykepleiere! Hva medoss? Hvorfor kan vi ikke gjøresom i Sverige ved at også hjelpe-pleiere kan få godskrevet hjelpe-pleierutdanningen mht. eventu-ell senere sykepleierutdanning?I Norge må hjelpepleierenbegynne helt på nytt, paralleltmed de som kommer rett fravideregående skole. Dette er helt«høl i hue». Skjønner dere nåhvor sterke Sykepleierforbundeter?

Per i dag er Sykepleierforbun-det flinkere til å ivareta sinemedlemmers interesser enn detFagforbundet er til å ivareta våreinteresser. I helsevesenet har viet «klasseskille» og en revirbyg-ging mellom hjelpepleierne ogomsorgarbeiderne, og det ersykepleierne som har makta.Dette er i stor grad mulig grun-net den svake jobben forbundetvårt gjør på dette området.

Sykepleierforbundet får hele

tiden media på sin side. Hjelpe-pleierne er ikke til stede i mediai det hele tatt. Fagforbundet måta sin del av ansvaret for dette.Jeg er kjempefrustrert...

Som et eksempel til etterføl-gelse på hvordan en fagfore-ningsleder skal profilere sinesaker overfor media, kan jegnevne Arne Johannessen i Politi-forbundet. Han vet å være tilstede til rett tid og fremmer sinesaker på en slik måte at det oftefår gjennomslag. Jeg forventer atdere klarer å jobbe like aktivt forå fremme våre saker i offentlig-heten.

Jeg forventer også at Fagfor-bundet hever innsatsen betrakte-lig for å styrke hjelpepleiernesvilkår. Dere forhandler jo på vår(unnskyld uttrykket) luselønn.Jeg ønsker av hele mitt hjerte athjelpepleiernes lønn blir satt pådagsorden. Det er vår tur påmange måter nå. Strategien måallerede nå legges før nestehovedoppgjør.

Store deler av kontingentenmin går rett i partikassa til departiene som sitter i regjeringnå – uavhengig av om jeg følertilhørighet til disse partiene ellerikke. Jeg forventer at LO ogFagforbundet forlanger valutafor de pengene hjelpepleiernehar betalt rett til disse partiene,og at dere jobber for disse

sakene mot regjeringspartiene.Utålmodigheten er stor. Dere

har representert hjelpepleierne inoen år nå. Hvis dere ikke greierå gjøre jobben, bør kanskje hjel-pepleierne søke tilknytning tilen annen hovedorganisasjon.

Vigdis Espedal Svendsen, hjelpepleier i hjemmesykepleien, Asker

< BARNEVERN

Når barna blirsalderingspostStadig oftere kommer barne-vernet i et negativt søkelys imediene. Uheldige og kritikk-verdige forhold avdekkes.

Da staten overtok ansvaret forbarne- og familievern for tre årsiden og etablerte Bufetat, ble defleste av oss som jobber i sekto-ren glade. Vi ble lovet at kvalite-ten på tilbudet skulle bli bedreog likere over hele landet,kompetansen hos de ansatteskulle bedres, og man skulle habedre kontroll med økonomienenn mange fylkeskommuner

hadde hatt. Kort sagt, alt skullebli billigere og bedre.

Dit har vi ikke kommet.Tragiske og triste episoder viserat en del av barna som vi ibarnevernet har ansvar for, ikkehar det bra. Vi kan ikke, og børikke tolerere at enkelte barn ikkefår den støtten de trenger barefordi de har en vanskelig livs-situasjon fra før. Velferdsstatener bygget på det motsatte prin-sipp. De som trenger det mestskal ha den beste hjelpen.

Bufetat har eksistert i tre år.Etaten har aldri vært i stand til åholde de økonomiske rammenesom har vært tildelt, og harmåttet be om ekstrabevilgningerfra Stortinget. Jeg mener athovedgrunnen er at etaten harvært underbudsjettert fra startenav. Dette skyldes blant annet enårlig økende klientvekst, og øktkompleksitet i sakene.

Riksrevisjonen har revidertBarne- , ungdoms- og familie-etaten (Bufetat). Rapporten viserat tre av fem regioner ikke hargjennomført anbudsprosessenetter lov om offentlige anskaf-felser.

I 2004 hadde Riksrevisjonenbemerkninger til at Bufetatskjøp av private institusjonsplas-ser ikke var i henhold til lovensbestemmelser. Dette er alvorlig.Etaten har avsatt 1,4 milliarderkroner til kjøp av plasser fraprivate tilbydere og ideelleorganisasjoner. Akuttplasse-ringer skal etaten selv ta håndom i egne tiltak.

Det er grunn til å bli usikkerpå kontrollen også på det fagligeinnholdet når planer, anbuds-prosesser og avtaler ikke holdermål. Er det like gode rutiner for

DEBATT

<

Illustrasjonsfoto: Karin E. Svendsen

Si det i FagbladetDette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer. Navn og adresse må oppgis –– også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Innsendte innlegg blir ikke returnert.

felHELSE_57-59 11-06-07 22:44 Side 57

og kontroll på områder som:oppfølging av rømming, bruk avnarkotika, ettervern av ungdommv på de ulike institusjonene,uavhengig av eierskap?

Visst har vi tatt fatt i utfor-dringene! Bufetat har imple-mentert nye metoder i mangeinstitusjoner. Blant annet er detetablert fem nye regionviseatferdsinstitusjoner med nymetodikk, og vi har satset tungtpå forebyggende tiltak i hjem-met. Det har krevd ressurser.

Etaten er inne i store omstil-lingsprosesser, spesielt innenbarnevernet. Familievernet harogså merket omstillingene iform av nye oppgaver, sammen-slåing av familievernkontorer ogreduksjon i driftsbudsjettene.

Nå skal barnevernet jobbemye mer med forebyggendetiltak, fosterhjemsplasseringerog redusere bruken av institu-sjonsplasser.

Det tar tid å bygge opp nyetiltak og metoder. Vi som jobberi etaten må få ny opplæring, viskal samarbeide tettere medkommuner, og vi må skaffe ossnye egne erfaringer. Omstillingbetyr at alt blir dyrere, før deteventuelt blir billigere og mereffektivt.

Staten ønsket sterkere styring

på økonomien, og har fått det.Spørsmålet er om denne typenrammestyring er en god måte åstyre på. De statlige barnevern-institusjonene blir stilt overforkrav om nedkorting av «behand-lingstid» , maksimal døgnprispr. beboer, samt større beleggs-prosent. Dette har for flere avvåre institusjoner medført atman har måttet reduserebemanningen til noe mange viloppfatte som et uforsvarlig nivå,både sett ut ifra faglige hensyn,hensynet til beboerne, og sikker-heten for de ansatte.

Ønsket om sentral styring ogeffektiv drift må sees i lys avdette, og de krevende omsorgs-

og behandlingsoppgavene etatenhar. Fokus er feil. Økonomi fårmye større oppmerksomhet ennkjerneoppgaven vår; å gi de ungebest mulige rammevilkår forvekst og utvikling. Vi er en etatmed overordnet styring, kontrollog rapportering. Noen vil si atdet er for mye av dette, og atrapporteringssystemene lett kanta tid og oppmerksomhet bortfra kjerneoppgavene.

Problemstillinger som hva er«god nok» omsorg eller behand-ling, og hva betyr «til barnetsbeste» reises stadig. Noen insti-tusjoners økonomiske rammerer så små at det ikke er til barnasbeste. Målet må være at institu-sjonen er et sted å få omsorg ogutvikling, ikke bare et sted åvære.

Noen barn og unge vil ha detbest i et helhetlig institusjonstil-bud, noen for kortere perioder,andre kanskje i flere år. Da skaldette tilbudet være av best muligkvalitet, og en «tilstrekkelighets-norm» er ikke nok. Beman-ningen skal være slik at mankan utføre de faglige oppgavenesom både er mange og kompli-serte.

Til slutt, kjære sentrale politi-kere! Slutt å kritiser hverandreom hvem som er de snilleste iforhold til bevilgninger til barne-og familievern. Denne stafett-pinnen som dere bytter på å ha

fire år av gangen, tjener ikkehovedpersonene, barna. Gi ossrammer som gjør at vi kanbruke erfaringen og kunnska-pen vår til barnas beste. Sluttmed detaljstyring og hovedfokuspå økonomi. Sørg for å bevilgetilstrekkelig for at vi skal få gjortjobben vår på en faglig forsvarligmåte i alle enheter!

Bjørn W. Hermansen

< ORGANISASJON

Gledelig utfalli ØstrengsakenVi som har engasjert oss i denmye medieomtalte rettskonflik-ten mellom Haide Østreng ogFagforbundet, er glad over atden har løst seg ved et forlik. Vihåper forbundet etter erfaringendette har gitt, i framtida gjør sittytterste for å løse saker dertillitsvalgte kommer på kantmed høyere organer på annenmåte enn gjennom rettsvesenet.

Saken dreier seg om at tidli-gere leder i Gamle Oslo Fagfor-ening, Haide Østreng, i 2003gikk til sak mot Fagforbundetfordi hun mente det daværendeNorsk Kommuneforbund, Osloulovlig hadde suspendert hennefra hennes verv i fagforeningen.Østreng vant saken. Oslo ting-rett slo i dommen fra juli 2005fast at suspensjonen varvedtektsstridig og ærekren-kende. Forbundet ble dømt til åbetale Østreng 10.000 kroner ioppreisning. Samtidig sa rettenat Østreng måtte betale sineegne saksomkostninger. Denøkonomiske belastningen fikkØstreng til å anke saken tillagmannsretten.

I denne situasjonen valgte visom tillitsvalgte fra åtte fagfor-eninger i Oslo å henvende oss tilFagforbundets leder, Jan David-sen, med en appell om å løsesaken i minnelighet. I et brev tilDavidsen i desember 2005,advarte vi mot en ny opprivenderettskonflikt. Vi argumenterte

DEBATT

58 < Fagbladet 6-7/2007

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

< UTTALELSE

Tariffavtale i private barnehagerAnsvar for barns oppvekst er og skal være en offentlig oppgave.Rett til barnehageplass, full barnehagedekning og barnsoppvekstrettigheter er velkjente begreper for alle og en klarpolitisk målsetting. Det er derfor underlig at de samme politi-kerne ikke viser større vilje til å ivareta de ansatte som arbeiderfor at disse målene skal nås.

Fagforbundet Telemark reagerer negativt på måten det åpnesfor privat barnehagedrift uten samtidig å sikre de ansattesrettigheter.

Fagforbundet Telemark krever at det stilles krav om oppret-telse av tariffavtale før det gis kommunal godkjenning ellerutbetales offentlige tilskudd.

Representantskapet Fagforbundet Telemark

felHELSE_57-59 11-06-07 22:44 Side 58

DEBATT

Fagbladet 6-7/2007 < 59

for at forbundet burde tilbyØstreng forlik, og å betale saks-omkostningene hennes. For ossbåde var og er det sentralt at visom slåss for tillitsvalgtes rettig-heter overfor arbeidsgiverne,ikke selv må opptre slik at detkan sås tvil om at vi tar oss avhverandre – også når det ertillitsvalgte som kommer ikonflikt med sitt eget forbund.Vi påpekte at altfor mange slikesaker dessverre er blitt løstgjennom rettsapparatet.

Vi avsluttet brevet til JanDavidsen slik: «Vi er sikre på atforlik vil være det beste forbegge parter. Det vil også for-hindre enda mer negativ omtalei en sak som allerede i førsteinstans var en klar belastning påforbundets renommé. Vi erdessuten overbevist om at enslik smidighet i konfliktløsningvil bli møtt med anerkjennelsefra Fagforbundets medlemmerog tillitsvalgte.»

Ifølge Dagens Næringslivmedfører det inngåtte forliket atHaide Østreng får dekket sinesaksomkostninger fra førsterettsinstans. Hun har derfortrukket sin anke mot Fagforbun-det. Fagforbundet på sin sidehar gjennom forliket innrømmetsine feil i saken. Vi ser forliketsom en seier for fornuften og

som et signal om at lokale tillits-valgte blir hørt i Norges størsteforbund.

I en tid da angrepene påfagbevegelsen er sterke, og ikkeminst Valla-Yssenaffæren harsådd tvil om vår evne til å løseinterne konflikter, er vi overbe-vist om at Fagforbundets ledelsehar tatt en viktig lærdom av denvanskelige saken mot HaideØstreng.Are Saastad, Gils Fridbergsson, Tone Gjerald,

Iren Luther, Vigdis Knapperholen, EllenGrimaldi, Nils Roverudseter, Ole Martinsen,

Pål Berdal, Ingfrid Svindland, Gunn Hvid,Espen Syversen, Mona Martinsen, Heidi

Holter, Elvis Chi Nwosu, Thomas Grønn ogChris Hartmann – tillitsvalgte fra åtte fagfor-

eninger i Fagforbundet Oslo

< HELSEFORSIKRING

Ingen kommu-nal forsikrings-fiaskoVi viser til kronikk i Fagbladetnr. 3/2007 med tittelen Kommu-nal forsikringsfiasko og debatt-innlegg fra vårt pensjonistmed-lem Lilly Aastebøl i Fagbladet nr.5/2007. Fagforbundet avd. 193Eidskog sier seg i hovedsak enigmed synspunktene til vårtpensjonistmedlem.

I tillegg vil vi uttale følgende:Selvfølgelig var vi i utgangs-

punktet skeptisk, spesielt medhensyn til privatisering avHelse-Norge. Vårt prinsipiellesyn er at det skal være et likegodt offentlig helsetilbuduansett hvor man bor i landet,og uavhengig av størrelsen pålommeboka til den enkelteinnbygger. Men da myndighe-tene la en milliard kroner påbordet, våknet plutselig detoffentlige helsevesenet og kunnegjennomføre flere operasjoner.Mange mennesker fra Eidskogfikk utført grå stæroperasjon påElverum sykehus, mens andrehar fått operasjon i rygg, knærog liknende.

Her ble samfunnet, og ikkeminst den enkelte, spart forunødig lidelse og venting, ogfolk kunne komme raskere

tilbake i jobb. Det er det viktigstei denne saken.

Vi stiller spørsmål om ihvilken grad artikkelforfatterener/var oppdatert på hva detegentlig dreier seg om. Harvedkommende vært i kontaktmed folk og/eller FagforbundetEidskog? Mange av våremedlemmer følte seg ille berørtda de leste artikkelen i sitt egetfagblad.

Det har antakelig kostetEidskog noen ekstra kroner å fåfolk raskere tilbake til jobb ogogså forbedret deres livskvalitet.Totalt sett må det være lov å si atdet har vært vel anvendtepenger. Etter vårt syn har detlangt fra vært noen «forsikrings-fiasko».

Odd Sverre Jahren, hovedtillitsvalgt

Bruk dine fordeler i LOfavør

www.lofavor.no 815 32 600

Drivstoffbonus med inntil 30 øre pr liter på betjente stasjoner | TOPP 5-GARANTI på strøm5 % rabatt på bilservice | Inntil 10 % rabatt på feriereiser | Forsikring av bil, hus, reise, barn og ulykke

Gode og rimelige bøker | Rabatt på advokattjenester | Rabatt på teletjenesterRabatt på leiebil i Norge og utlandet | Rimelig bilfinansiering | Gratis MasterCard

Rabatt på provisjon ved salg av bolig | Gode betingelser på banktjenester | Gode varer på netthandel

52 < Fagbladet 3/2007

BJØRN KRISTIAN RUDAA

RÅDGIVER I

FAGFORBUNDET

Private forsikringsaktørers

tilbud om hjelp til å kjøpe seg

ut av helsekøene virker ikke

som forutsatt. Forsikringene gir

ikke kortere ventetid, men fører

til økt privatisering av sykehus-

tjenester.

KRONIKK

< Kommunalforsikringsfiasko

Kommuner som tegnet private helseforsikringer, lyktes ikke med å få

kortere ventetid for behandling i spesialisthelsetjenesten. Eneste merk-

bare endring er en markant økning i bruk av private sykehus.

NÅR TRYSIL OG EIDSKOG

kommune for noen få år siden

tegnet private helseforsikringer

for alle kommunens innbyggere,

vakte det stor oppmerksomhet.

Forsikringsordningene skulle

bidra til å nå to mål; redusert

sykefravær og redusert ventetid

for spesialistbehandling for

helseplager. I en evaluering som gjengis

i Økonomisk Forum 9/2006

fremkommer det klart at disse

målene ikke på noen måte er

innfridd. De private helsefor-

sikringene har ikke hatt noen

effekt, verken i Trysil eller

Eidskog, når det gjelder å redu-

sere sykefravær eller ventetid

for spesialistbehandling. Dette

er hovedkonklusjonene i evalu-

eringen. Privat helseforsikring

som kan betraktes som en

tilleggsforsikring til den kollek-

tive forsikring i Folketrygden,

har dermed vært bortkastede

penger for begge kommunene.

Prisen som kommunene har

betalt for de private helseforsik-

ringene, har variert mellom 500

og 900 kroner per innbygger i

året, avhengig av omfanget av

forsikringsdekningen. For Eid-

skog kommune varte ordningen

i fire år og for Trysil i knappe

tre år. Helseforsikringen som Eidskog

kommune inngikk fra 1. januar

2001, innebar en behandlings-

garanti til alle innbyggerne.

Tilsvarende kontrakt om behand-

lingsgaranti inngikk Trysil

kommune fra 2003 til 2005, og

den ble forlenget til juni 2006.

I EVALUERINGEN blir Trysil og

Eidskog vurdert opp mot relativt

sammenliknbare kommuner. I

denne sammenlikningsstudien

fremkommer det at Eidskog og

Trysil ikke skiller seg ut fra disse

kommunene med lavere sykefra-

vær eller lavere gjennomsnittlig

ventetid på spesialistbehandling,

til tross for kostbare helseforsi-

kringsordninger for de to nevnte

kommuner. I og med at kommu-

nene ligger i samme helseregion

er det rimelig å anta at de har

relativ lik tilgang til behandling

i spesialisthelsetjenesten.

Selv om behandlingsgarantien

ikke førte til raskere behandling

enn i andre kommuner eller

færre sykedager, skapte forsik-

ringsordningen en vridning mot

økt bruk av det private marked

for spesialisthelsetjenester. Det

gjaldt særlig Trysil kommune,

hvor hele 54 prosent av behand-

lingene foregikk i det private

marked. Tilsvarende tall for

Eidskog for perioden 2001 til

2003 var på 46 prosent.

BÅDE EIDSKOG OG TRYSIL

har avviklet sine helseforsik-

ringer. Det er sannsynlig at inter-

essen for å kjøpe private helse-

forsikringer nå blir betraktelig

mindre for andre kommuner.

Riktignok vil aktørene i dette

markedet fortsatt markedsføre

slike forsikringer som lønn-

somme, ved å vise til antatte

besparelser i millionklassen,

basert på kalkulerte færre syke-

dager for kommunens egne

ansatte og for ansatte i private

bedrifter. Forsikringsselskapene vil nok

legge evalueringen av hvordan

forsikringsordningen faktisk

har fungert i Trysil og Eidskog

nederst i skuffen – for aldri å

trekke den fram.

el_52-53 08-06-07 12:59 Side 52

Fagbladet 3/2007 < 53

Selv om Folketrygden dekker

de fleste kostnader ved syke-

fravær, så dekker arbeidsgiver

kostnadene i arbeidsgiverperio-

den – samt at sykefravær kan

føre til produksjonstap for

bedriftene. Dette er også noe av

bakgrunnen for et av forslagene

fra det såkalte Sykefraværsut-

valget som ble ledet av statsmi-

nister Stoltenberg. Det førte til

ekstrabevilgninger på om lag

600 millioner kroner til syke-

husene for å redusere sykefra-

været ved redusert ventetid for

yrkesaktive. Men så lenge det er

helsekøer og ventelister, vil det

dukke opp et marked for å kjøpe

seg ut av køen, noe de siste års

vekst i private behandlingstilbud

klart viser. En del av de nye

«friske» 600 millioner helse-

kronene fra Stoltenberg vil

finansiere en del flere behand-

linger ved private sykehus, selv

om vi rødgrønne ikke liker det.

MANGE UTTRYKTE bekym-

ring – deriblant Fagforbundet

– for at sykehusreformen ville

føre til et mer privatisert syke-

hustilbud, og vi så raskt klare

tegn til dette etter at reformen

trådte i kraft. For fag- og arbei-

derbevegelsen har lik rett til

helsetilbud alltid vært et sentralt

politisk mål. Når tilgangen til

private sykehustilbud vil være

avhengig av den enkeltes privat-

økonomi (inkl. forsikringsord-

ninger), er det god grunn til å

sette på varselslampene. Private

helsetilbud vil øke i omfang om

stadig flere tegner private helse-

forsikringer.

Kritikken mot at noen kom-

muner valgte å tegne slike

forsikringer, var at dette var å

snike i helsekøen. Nå var det

ikke lenger bare den enkeltes

lommebok som kunne sikre

raskere (bedre)sykehusbehand-

ling for noen utvalgte, men også

størrelsen på lokalsamfunnets

kommunekasse.

Ansvarlige helsepolitikere må

alltid ha fokus på om offentlige

sykehus til enhver tid utnytter

sin kapasitet for å sikre kortest

mulig ventetid og færrest mulig

sykedager. Det er god samfunns-

økonomi og den beste forsikring

mot at det norske markedet for

helseforsikringer skal nå samme

nivå som i våre skandinaviske

naboland.

KRONIKK

«Forsikrings-

ordningen skapte en

vridning mot økt bruk

av det private marked

for spesialisthelse-

tjenester.»

Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby

fel_52-53 08-06-07 13:00 Side 53

Faksimile fra Fagbladet nr 3 2007

felHELSE_57-59 11-06-07 22:44 Side 59

60 < Fagbladet 6-7/2007

FORTRINNSRETT til økt stil-lingsandel for deltidsansatte ernå lovfestet i arbeidsmiljøloven § 14-3. Dette er et skritt i riktigretning, men ikke nok. Lovfestetrett til heltidsstillinger vil økeforutsigbarheten for de ansatteog gjøre det lettere for kvinner åvelge heltidsarbeid. En lovfes-ting vil snu bevisbyrden, slik atdet blir arbeidsgiver som måbegrunne hvorfor det ikke ermulig med heltidsstilling ogikke motsatt.

I 1990 jobbet 48 prosent avkvinnene og ni prosent avmennene deltid. I 2005 varforholdet 42 prosent kvinner og12 prosent menn. Det er særligkvinner med flere enn ett barnunder 16 år som er deltidssyssel-satte. Menns deltidsarbeid skjerparallelt med studier, eller motslutten av arbeidslivet (SSB).

Deltidsproblematikken hand-ler dels om kvinners egne tilpas-ningsstrategier, dels om arbeids-givers organisering og dels omrollefordelingen mellom kvinnerog menn. Av dem som arbeiderdeltid ønsker 16 prosent åarbeide mer. Det gjelder bådemenn og kvinner. Men fordi tre

av fire som arbeider deltid erkvinner, er undersysselsettingførst og fremst et kvinnepro-blem.

Mødrenes yrkestilknytninghar økt de siste tiårene, ogfedrenes arbeidstid har blittredusert noe. Det dominerendemønsteret er allikevel atmødrene tar lange foreldreper-misjoner og arbeider deltid for åfå tid til familien. Fedrenesarbeidstid påvirkes relativt lite avendringer i familiesituasjonen.For foreldre med barn opp til 15

år var gjennomsnittlig arbeidstidi 2004 19 timer per uke formødre, mot fedrenes 32 timer(SSB 2007/1 s. 27).

BRUKEN AV DELTID er særligtydelig i noen få sektorer; helse-og sosialsektoren, varehandel ogservicesektoren. Dette er

arbeidsplasser med svært høykvinneandel, hvor arbeidet i storgrad organiseres i deltidsstil-linger. Bruken av deltid blirblant annet forklart medåpningstider eller vaktplaner.

Det vil kreve betydelig innsatså omorganisere arbeidstidsord-ningene i disse sektorene.Ressurser må settes av for åstimulere til slike tiltak. ISverige har regjeringen bevilget150 millioner kroner til tiltak forå begrense deltidsbruk (forsøkmed 3+3-turnus). Men vi kan

også se til politiet og deler avindustrien som med de sammeskift- og bemanningsbehov orga-niserer arbeidet uten utstraktbruk av deltid.

HENSYNET TIL EGEN HELSEer en viktig årsak som ansatte påfrivillig deltid selv oppgir for sitt

BEATE GANGÅSLikestillings- og diskrimine-

ringsombud

Kronikkforfatteren mener atretten til heltidsstillinger målovfestes. Det innebærer atarbeidsgiver må begrunnehvorfor det ikke er mulig medheltidsstilling.

KRONIKK

< Heltid enrettighet

Bruk av deltid er særlig tydelig i sektorer med svært høy kvinneandel.

Mannsdominerte sektorer derimot, med de samme skift- og bemannings-

behov, organiserer ikke arbeidet i deltidsstillinger.

«Når kvinner reduserer sin arbeidstid

som en mestringsstrategi i forhold til egen

helse, innebærer det en privatisering

av arbeidsmiljøproblemer.»

felHELSE_60-61 11-06-07 22:43 Side 60

Fagbladet 6-7/2007 < 61

valg. Dette må ses i sammen-heng med at yrker med høydeltidsandel også har høyt syke-fravær/stor andel uføretrygdede.Særlig ser vi dette innenforhelse- og omsorgssektoren.Helsebetinget deltid, sett isammenheng med høyt sykefra-vær, er en alvorlig arbeidsmiljø-utfordring i denne sektoren. Nårkvinner reduserer sin arbeidstidsom en mestringsstrategi iforhold til egen helse, innebærer

det en privatisering av arbeids-miljøproblemer.

Det fins kvinner som anserdet som et gode å bli forsørgetog enten stå utenfor arbeidsmar-kedet, eller kun delvis å priori-tere ordinært lønnsarbeid. Nårdeltidsbruken er såpass omfat-tende i kvinnedominerte sekto-rer, henger det sammen med atbåde arbeidsgiversiden ogarbeidstakersiden innenfor dissesektorene historisk sett har hatt

sammenfallende interesser avdeltidsbruken. Deltidsansatte giren svært fleksibel arbeidsstyrkefor arbeidsgiver. Deltid har ogsåvært en måte for kvinner å grad-vis gå fra ubetalt arbeid i hjem-met til ordinært lønnsarbeid.

DEN MEST ÅPENBARE følgenav deltid er inntektstapet. Lønns-nivået i de sektorene der deltider mest utbredt, gjør det vanske-lig å klare seg økonomisk uten

full stilling. De fleste deltidsar-beidende kvinner er avhengig avå bli forsørget av ektefelle ellersamboer. Deltid bidrar dermedtil å opprettholde tradisjonellekjønnsroller og er et hinder forlikestilling mellom kjønnene.

Kvinners deltidsarbeid er denviktigste årsaken til at kvinnerkommer dårligere ut enn mennnår de blir pensjonister. Det erikke nødvendigvis urimelig.Dersom kvinner av ulike årsakerselv velger å arbeide deltid, måde akseptere at det får følger forhvor stor pensjon de får.Derimot må det ikke være slik atkvinner som tar det ansvaretarbeidsgiver burde tatt, og redu-serer arbeidstiden for å holde uti en tung jobb, i tillegg enderopp med en lav pensjon.

JEG MENER det må være etviktig mål for fagforeningeneinnen de kvinnedominertesektorene å gå sammen om åforsøke å påvirke arbeidsgivernebåde i forhold til fortrinnsrett,tilrettelegging og organiseringav arbeidet. I den sammenhenger det viktig å sikre en arbeids-situasjon som gjør at de ansattekan jobbe full stilling uten åødelegge helsa.

KRONIKK

Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby

felHELSE_60-61 11-06-07 22:43 Side 61

62 < Fagbladet 6-7/2007

Fornavn:

Etternavn:

Adresse: Avdelingsnr. Fagforbundet:

Postnummer: Poststed:

Telefon: E-post:

Sted/Dato: Underskrift:

For denne avtalen gjelder de alminnelige vilkår for AvtaleGiro.

BRUK BLOKKBOKSTAVER. Kupongen fylles ut og leveres til fagforeningsleder.

Ja, jeg vil være med og bygge Fagforbundets barneby med kroner:

100,- pr mnd via avtalegiro



KIDnummer (fylles ut av SOS-barnebyer)

0 0 0 0 0 0 0 _ _ _ _ _ _ _ _ 3 4 0 0 _

Konto som skal belastes i 24 måneder

Fødselsnummer. Må fylles ut for å få skattefradrag.

Jeg ønsker ikke motta varsel i forkant av betalingen.

Mottakers kontonummer1602 44 17313

714004SOS-barnebyer, Postboks 733 Sentrum, 0105 OsloVerv

er: _

____

____

____

____

____

____

____

__Tl

f:___

____

____

____

Rundt langbordet er det

full konsentrasjon; kunst-

verk skapes. Jo flinkere

elevene blir, jo lettere er

det å få seg jobb. Spesielt

jentene i Nepal sliter med

å få jobb.Tekst og foto: HEIDI STEEN

Det er langt igjen før kvinner i Nepaloppnår likestilling. Jentene er de sistesom får utdanning. En av SOS-barne-

By for små og store

SOS-barnebyen i Sanothimi i Nepal.

felHELSE_62-63 11-06-07 22:42 Side 62

Fagbladet 6-7/2007 < 63

byene i Nepal opprettet et keramikk-verksted for jenter. Ideen er at hviskvinner lærer seg et håndverk, kan deklare å få seg en jobb eller etablere sinegen virksomhet.

SOS-barnebyene tar seg ikke bare avbarna som bor der, de har ofte tilbudtil innbyggerne i lokalsamfunnet også.

Forebygger problemerI Nepal er det mange fattige ogarbeidsløse, og landet har åtte SOS-barnebyer. I Sanothimi, ti kilometerunna hovedstaden Kathmandu, liggerden ene. Der har 160 barn et hjem og en familie.

Det er en vakker barneby som blebygget i 1973. Mye gress, mangeblomster og sjarmerende murstein-hus ligger spredt over et stort område.Ved enden av byen ligger barnehagenog skolen.

I 16 av husene bor «mor» og opptilti barn. Lederen av barnebyen borogså på området, dette er en jobb 24 timer i døgnet.

– Våre to viktigste satsningsområderer å ta vare på barna og å holde kursfor foreldre, sier lederen av barne-byen, Khagendra Nepal. Han harjobbet fire år her og snakker varmt omhva barnebyen betyr for distriktet.

– Vi jobber tett med mange familieri håp om at barna ikke blir forlatt,forteller Nepal.

I tre til fem år jobber de nærtsammen med familien og legger tilrette for at barnet kan bli boendehjemme.

KeramikkverkstedI keramikkverkstedet er det full aktivitet. Keramikkursene går over6–12 måneder. Opprinnelig ble destartet for kvinner, men nå er kurseneogså åpnet for menn. Verkstedetdriver ikke vanlig salg, det er ingenkommersiell virksomhet. Kundene

er blant annet ambassader som kjøpergaver til besøkende.

Keramikkfat, vaser, statuer – utvalget er stort i utstillingsrommet,og produktene er misunnelsesverdigflotte.

Pensjoneres i byenNamaste. Med hendene mot hver-andre og med et lite bukk, hilser virespektfullt på to flotte, godt voksnedamer som sitter på terrassen foran et hus. Kameshwori Pondey har vært«mor» for 28 barn over en periode på25 år. Chenda Shrestha var «mor forhele byen», tok seg av besøkende ogandre praktiske gjøremål. Nå er beggedamene 73 år gamle og pensjonister.Denne SOS-barnebyen tar vare påmødrene sine. Når kvinnene har nåddpensjonsalder, får de tilbud om å bliboende i hus på området.

– Vi er glad for å kunne bli boende.

Da har vi barna våre rundt oss, sierPondey og Shresta.

Og mange av barna har blitt voksneog fått egne barn, så damene påterrassen får rett som det er ogsåbesøk av barnebarna.

Khagendra Nepal snakker varmt omsponsorene til SOS-barnebyen. Norge,Sverige og Østerrike er de største.Pengene fra sponsorene sørger for at750 barn i Sanothimi kan gå i barne-hagen og senere på skolen for barn i 1.–12. klasse.

Skolen og barnehagen er åpen for barna i området, og barn av fattigeforeldre får økonomisk støtte til bøker,skolepenger og skoleuniform. Lege oghelsetilbudet i barnebyen hjelper ogsåmange.

En egen ungdomslandsby har plasstil 50 ungdommer som forberedes påå klare seg selv.

OMGITT AV BARNA: Depensjonerte«mødrene»Chenda Shresthaog KameshworiPondey bor i egnehus på barne-byens område.

SOS-barnebyer har åtte landsbyer i Nepal.

FØRSTE SKRITT: Keramikkverkstedet i barnebyen ble startet for å gi gratis opplæring og en jobbtil kvinnene. Nå får også gutter nyte godt av tilbudet.

felHELSE_62-63 11-06-07 22:42 Side 63

64 < Fagbladet 6-7/2007

OSS

Høytidelig i vestFagforbundet avd. 192 Strand og Forsand delte ut jubileumsnåler til 25-års-medlemmer på årsmøtet. I 2006 hadde vi 29 medlemmer som skulle hanål og diplom, og ni av dem møtte på årsmøtet. Det var en høytidlig og finstund for våre trofaste medlemmer. Tekst og foto: Anita Solland Wiik

Merkefest i vestFagforbundet Karmøy har gjort stas på sine 25-årsjubilanter.

Foran f.v.: Turid Høines, Åsta Rakel Førland, Ruth Henny Hemnes,Solfrid Knutsen og Margareth Håvas

Bak: Torleiv Tønnesen, Inger Lise Kristoffersen og Klara Røthing Nilsen.

– Folk tror vi bare selger billetter,sier Ege Askildsen.

– De ser ikke alt det andre vigjør!

Askildsen har vært innom defleste yrkesgruppene i OsloSporveier siden hun begynte ibedriften i 1974, og rakk å prøveseg både som vognfører og kan-tinebestyrer før hun begynte isalgsavdelingen.

– Det beste minnet er kanskjefra i fjor høst daverkstedarbeidernepå Ryen sluttet åjobbe overtid iprotest mot at vogn-vedlikeholdet skullesettes ut på anbud. Resultatetble for få vogner, slik at det blemange forsinkelser og avlysteavganger. Det var kaos, men gøy,for vi måtte ut og informere. Ogfolk var utrolig tålmodige! Somgammel raddis syns jeg det erfint å se at det fortsatt er så myesolidaritet igjen, smiler hun, oglegger til:

– Jeg liker kaotiske tilstander.

Kaos, altså bevegelse, at detskjer noe, at det er folk.

– Jeg har veldig flotte kolleger,sier hun. – Og man treffer utroligmange forskjellige mennesker ien sånn jobb.

Spesielt på Majorstua, hvordet nesten alltid er trengsel. Deter der hun liker best å jobbe.

Egentlig var det tilfeldig at hunendte opp i Sporveien for over30 år siden.

– Jeg søkte påflere jobber og fikkja, men syntesdette virket somdet mest spen-nende. Og jeg har

ikke angret et sekund.Som en slags hovedstadens

førstelinjetjeneste står hun ogsåfor en god del turistinformasjoni sommerhalvåret.

– Vi er nødt til å vite veldigmye om byen, både t-bane ogtrikkelinjer, og ikke minst gate-navn. Det er klart at vi kjennerbyen godt!

Tekst og foto: SANDRA LILLEBØ

Kaosforvalteren

< ARBEIDSGLEDE

EGE ASKILDSENStasjonsbetjent i OsloSporveier

Tverrfagleg arbeidsmiljøKS, Fagforbundet og Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal harsidan 1997 arrangert ein to-dagars arbeidsmiljøkonferanse for offent-leg sektor i Møre og Romsdal.

Konferansen i år vart arrangert 6. og 7. mars og samla 300 deltaka-rar, og er blitt ei årleg samling for politikarar og tilsette som eropptatt av arbeidsmiljø. Inviterte er ordførarar, rådmenn, politikarar,medlemmer i arbeidsmiljøutval, tilsette i kommune- og fylkesadmi-nistrasjon, offentlege institusjonar, tillitsvalde, vernetenesta, osv.

Tekst: Terje Holmedal

felHELSE_64-65 11-06-07 22:41 Side 64

Fagbladet 6-7/2007 < 65

Fest i Møre og RomsdalPå årsmøte i Fagforbundet forfylkeskommune og stat avd. 493delte Arnt Silseth og Oddny Raknesut nåler og diplom til de medlem-mene som har vært med i 25 år og40 år.

Fra venstre Ingveig Lillevik, RuthWenche Stavik, Bente Malme, LivTurid Flemmen, Solveig Tafjord ogleder Oddny Raknes. Foran tilvenstre Målfrid Rød. Alle disse er25 års jubilanter. Bare damer, menalle ser svært så fornøyde ut!

Følgende jubilanter var ikke tilstede: 40-årsjubilantene Ole Nord-

hopbakk, Margot Kvalvik Fon ogGerd Sønslien. 25-årsjubilanteneJohn Johnsen, Bjørg Kjøsnes,Solveig Hessen Olsen, Alma StavikMary Bjørnhaug, Anne MaSkarsbø, Per Berge, Olav Smørdal,

Liv Blomsnes, Olav Ivarsen, MaryKjørsvik, Bjørg Morsund, OddHelge Bergseth, Tove Skive Hoel,Unni Lyngvær, Reidar Arnøy, PerLarsen, Solfrid Fiksdal og KjellfridStorholm. Tekst: Bente Malme

KONTAKT OSS! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Klokken er 11 på verkstedet tilBrannforebyggende avdeling iOslo. To av feierne har nettoppkommet inn fra feiing og tilsyn iden gamle bebyggelsen. Opp avpappkasser haler de utbrød og favorittpåleg-get.

– Vi foretrekker ålage maten vår sjølframfor å spise ikantina. Her har vikjøleskap og egen kaffe, fortellerFred Ek Berg og Andreas Coll.

Bordet bugner av frukt og juice,ost og makrell i tomat. Til og med

roastbiff står på menyen, sidendet er rett etter lønning.

De to jobber sammen, og dapasser det å spise sammen også.Når Fagbladet er på besøk, får

også kollegaMuhammadAlawi en matbitsammen meddem. Det er splei-selag på matenmed hundre

kroner hver i uka. Blir det noe tilovers, blir det boller til kaffen påfredag.

– Det er da du skulle vært her,

smiler de og overrekker en koppkruttsterk kaffe.

Snart dukker feierinspektør IvarEriksen opp. Han spiser både ikantina, på kontoret og en sjeldengang på verkstedet, men svergertil egen matpakke. Salami, geitostog kokt skinke. Før, da kona lagdematpakka, var det mer spen-nende. Men han husker også fra

gamle dager. Da besto matpakkatil feierne ofte av boller og brus franærmeste butikk, for ellers måttede bære matpakka med seginnenfor klærne i allslags vær. Ogdet kunne bli temmelig svett. Mennoen ganger kunne det vankefrokost hos folk de feide hos. Detvar populært.

Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

Spleiselag på feiervis

< MATPAUSE

Fred Ek Berg, Andreas Collog Muhammad AlawiFeiere i Oslo

Hurra! Her kjem bilete av medlemnummer 100, Anne-MarieSkibenes, med Fusa kommunesom arbeidsgjevar. Ho vartverva av hovudtillitsvald JorunGjøen. Tekst: Ragnhild Rykkje

BlomsterturTirsdag 8. mai arrangerte FagforbundetGrimstad avd. 267 tur til Auesøya forsjette gang. Rundt 25 medlemmer deltokpå årets tur som startet med reker ogtilbehør om bord i MS Østerøy. Leder PålBach var utmerket guide både til sjøs ogpå land. Vi fikk se mye flott skjærgård, ogpå øya var det nydelig og variert natur.

Hovedattraksjonen var de utallige

påskeliljene i alle variasjoner. Løkene skalvisstnok stamme fra slottet, der det bleplantet nye hvert år. En fornuftig gartnertok de gamle løkene med til Auesøya ogplantet dem der. Blomsterfloret varubeskrivelig vakkert og velduftende.

Turen varte i fire og en halv time, tidengikk fort, og det var en storfornøyd gjengsom steg ut av båten da vi kom veltilbake til kaia i Grimstad.

Tekst: Marit Fosstveit Olsen

felHELSE_64-65 11-06-07 22:41 Side 65

66 < Fagbladet 6-7/2007

«De gamle tror alt, de middelaldrende tviler på alt, de unge vet alt.» OSCAR WILDE

Foruten

Rimet

Jule- mat

Blyg Epoke

Språk

Krigs- skip

Te

Pike navn

Kretse Foru- lykke

Rom

Likt

Pike navn Husdyr

Best Pirke

Mot- bakke

Iføre Toneart

Makt- symbol Kjøre-

tøy

Heve Jag

Værbitt

Pike navn

Laste

Husdyr Envis Fugl

Tøy

Om

Donerte Kjør

Byge

Skur

Ly Tall fork.

Bor

Ad- komst

Plugge Verne

Pike navn

Hus- arbeid

Varme- kilde

Labbe

Klippe-fast

Betyd- ning Verktøy

Smuss

Nesevis

Galt Bolle

Gutte navn Harke

Putre

Matt

Enhet

Skorpe

Avsond-ret

Line

Fisk

Tine Titte- skap

Nynorskpron.

Moder- ne

Humre Mester-skap

Eiend. pron.

Streben

Drikk

Omtåket

Bolig Ense Polit.

parti

List

Tonn

Spania

Hermod© 10311-2006

< Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Torbjørg Løyning Houge4623 Kristiansand

Kjell Myre1084 Oslo

Rakel Bratsve7725 Steinkjer

Løsningen på kryssord nr. 6-7 må være hos oss innen 15. juli!Merk konvolutten med «kryssord nr. 6-7» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket utåpnes!

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET

G L BM I D N A T T S O L A

T Ø Y S E A L E I N EA S T R Å L E R KR E E N A K V E GI N N S E T A Å RS K A B E R O

H E F T E E T S G I L D R O N TR E E L L P A P I R N E S T ET I L T A L T E M E N R KE L E N E K A L A S E G N E T

A D R U S E S N I R ES U K S E S S L A I L A T B O M

T I L D E L E D I T T R O S AS V I K T E A R K E N V E I K N

E G L A G E R E G I A S E N

KRYSSORD

VINNERE av kryssord nr. 3

Illus

tras

onsf

oto:

Eve

n Tø

mte

felHELSE_66 11-06-07 22:40 Side 66

Fotballsesongen er i full gang. Rosenborg åpner famlende. Tempe-

raturen nærmer seg kokepunktet iBergen. Tom Nordli skjeller og smeller.Uwe Rössler vil ikke kommentere noe.

Alt er som det skal være, sånn litttidlig på sommeren.

Publikum – det er oss – samles påtribunen, på pubene, foran tv-ene. Vigrafser i oss usunn mat, og vi skriker:

Mos dem! Blø for drakta! Gi alt!Ute på banen takles det. Ofte vold-

somt – og gjerne med strake ben ogknottene fram.

Mos dem! Blø for drakta! Gi alt!Ute på banen går høy og lav inn i

duellene med dødsforakt. Ofte medalbuene et stykke ut fra kroppen. Oftemed albuene i ansiktshøyden tilmotstanderen.

Blø for drakta! Gi alt!Ikke sjelden gjør spillerne akkurat

det, begynner å blø, altså.Men de gir seg ikke. De gir alt, og

løper utpå igjen, gjerne med en digerbandasje rundt hodet. Til fansensstormende jubel.

Slike spillere vil de ha. Spillere somblør for drakta! Spillere som gir alt!

Pål Jacobsen var en slik spiller. Hanvar storscorer for HamKam, Vålerenga– og for landslaget. Han var liten ogspinkel, men like rask som noen avvåre beste friidrettssprintere.

Og han var kompromissløs. Ballenskulle i mål. Koste hva det ville.

I dag vet vi at det kostet.Etter 165 toppseriekamper, 82 mål,

et ukjent antall brutale taklinger og 30operasjoner, måtte han gi seg i 1987.Da hadde han spilt de tre siste seson-gene med åpent sår over akillessenen.Det gjorde fryktelig vondt. I hvereneste kamp!

Han blødde for drakta! Han ga alt!Fansen elsket ham – enten de holdt

til på Sotahjørnet eller i Briskebyen.Til slutt måtte han amputere høyre-

foten 37 centimeter oppe på høyre legg.Han blødde for drakta! Han ga mer

enn alt! Han ga foten sin!Håper fansen er fornøyd

PER FLAKSTAD

TEGNESERIE PETIT

Blø for drakta

Fagbladet 6-7/2007 < 67

felHELSE_67 11-06-07 22:39 Side 67

68 < Fagbladet 6-7/2007

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 40 01

Internett: www.fagforbundet.no

E-post: [email protected]

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

ARBEIDSUTVALGET Leder: Jan Davidsen1. nestleder: Gerd Kristiansen2. nestleder: Anne Grethe Skårdal,Mette NordJan Helge GulbrandsenKjellfrid T. Blakstad, leder SHSGerd Eva Volden, leder SKAStein Guldbrandsen, leder SSTMette Henriksen Aas, leder SKKO

PRESSE- OG SAMFUNNSKONTAKT Siri Baastad, tlf. 23 06 46 25

INFORMASJONSSJEF Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

SERVICETORGET Tlf. 815 00 040E-post: [email protected]

KOMPETANSESENTRENEØØssttllaannddeett:: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 6749, St. Olavs plass, 0130 OsloBesøksadr. C. J. Hambros plass 2 d Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

OOsslloo:: Haakon VIIs gate 5, 0161 OsloTlf. 23 06 18 10. Faks 23 06 18 09

SSkkiieenn:: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

SSttaavvaannggeerr:: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

BBeerrggeenn:: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Bradbenken 1, 5003 BergenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

TTrroonnddhheeiimm:: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,Postboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

TTrroommssøø:: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø. Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusLilletorget 1, 0184 OsloTlf. 23 06 27 70Faks 23 06 27 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 1864 Vika, 0124 OsloBesøksadr. Haakon VII’s gate 5ATlf. 23 06 18 10 • Faks 23 06 18 11E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandServiceboks 55, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudHaugesgate 1, 3019 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/fagforbundet-buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderStrømsbusletta 9 b, 4847 ArendalTlf. 37 02 52 53/37 02 58 60E-post: [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 50 02 77E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 4064 Dreggen, 5835 BergenBesøksadr. Bradbenken 1Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post: [email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 20 16 60 • Faks 71 20 16 61E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagPostboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimBesøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 26 29E-post: [email protected]://www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ORGANISASJON

FYLKESKONTORENE

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 8 9. AUG 27. AUG

NR. 9 30. AUG 17. SEPT

NR. 10 27. SEPT 15. OKT

NR. 11 25. OKT 12. NOV

NR. 12 22. NOV 10. DES

felHELSE_68 11-06-07 22:38 Side 68

ORGANISASJON Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

NYTT MEDLEM Medl. nr.

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der � Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l. kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE

Arbeidsgiver

Arbeidssted Tlf.nr.

Yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

Dato Underskift

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

Fagforening Fagforeningsnr.

Send meg vervepremie nr � Ikke send noe nå, jeg samler opp � Send meg flere vervekuponger

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FORSIKRINGVed innmelding som yrkesaktiv blir

du automatisk med i forbundets

obligatoriske LO-Favør-forsikringer:

• Kollektiv hjem kr 60 per mnd.

• Stønadskasse kr 15 per mnd.

• OU-fondavgift (opplærings-

og utviklingsfond) vil komme i

tillegg med kr 21 per mnd.

Du blir også med i Fagforbundets

gruppeforsikring – en kombinert livs-,

uføre- og ulykkesforsikring, dersom

du ikke reserverer deg mot denne.

OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger

og studenter.

(Etter innmelding vil du få et brev

fra oss med nærmere orientering

om gruppeforsikringen og om

hvordan du kan reservere deg.)

Oversikt over vervepremiene

finner du på www.fagforbundet.no

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FYLLES UT AV FAGFORBUNDET

Etternavn LO Favørnr./Medl. nr.

Ev. tidligere etternavn Fornavn

Ny adresse

Nytt postnr. Poststed Nytt tlf. privat/mobil

E-post

Ny arbeidsgiver 1

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Ny stillling/prosent

Ny arbeidsgiver 2

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT

� Arbeidsledig � Pensjonist � Ufør � Permisjon uten lønn � Attføring Fra Til

Annet

Dato Underskift

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER

ENDRINGSBLANKETT Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

Fagbladet 6-7/2007 < 69

felHELSE_69 11-06-07 22:37 Side 69

JOB

BLI

V

«Musikk gir livslyst – og lyst

til å danse.»

felHELSE_70 11-06-07 22:35 Side 70

Fagbladet 6-7/2007 < 71

Tonene fra barne- og ungdomsårene iSør-Amerika har fulgt Carmen GloriaNilsson over hav og landegrenser.Hun er født i Valparaiso, den berømteog beryktede havnebyen nord forSantiago i Chile. I 18 år bodde fami-lien samlet. Familien var politisk aktiv.

– Alle var det den gangen, det varumulig å unngå politikk, menerCarmen.

Det var i de tøffe årene da Pinochetterroriserte sitt folk, og ingen vartrygge. Heller ikke Carmen. Etterhvert tilspisset situasjonen seg, og iløpet av kort tid måtte fluktplanene bliklare. Carmen ble sendt ut av landet.Hennes to brødre, kusiner og fettereble også sendt ut. Familiemedlem-mene ble spredt til Spania, Canada,Tyskland, Sverige og Brasil.

18 år og helt alene kom Carmen tilNorge. Alene gikk hun i gang med sitt

voksenliv i et fremmedland. Etter et kortintermesso somstuepike på Hovden,tok hun norsk grunnskole-eksamenog videregående skole i Kristiansand.

– Jeg tenkte det var varmest der – isør. Underveis har jeg lært meg å væreselvstendig og jeg er stolt av denpersonen jeg er blitt.

Det svinger i Carmens liv. Hun har naturlig nok engasjert seg faglig-politisk og ble nylig valgt til fylkesle-der for Seksjon kontor og administra-sjon i Fagforbundet Vest-Agder. I tillegg studerer hun bedriftsøkonomipå kveldstid.

Sammen med sin colombianskemann har hun holdt takten i salsa ogmerengue og andre tropicanarytmerparallelt med nordeuropeiske korps-marsjer. Som regnskapsfører for

sønnenes korps, var veienkort til å plukke opp sakso-

fonen og delta selv.– Jeg liker lydbølger. Musikk gir

livslyst – og lyst til å danse. Carmensmiler og nikker med hodet så heste-halen hopper, og det er lett å forestilleseg føtter i drift og hofter i sving.

– Saksofonen er en hobby. Det ermitt livslange prosjekt å lære meg åspille godt. Og jeg har god tid. Måleter ingen solokarriere. Tvert imot.

– Jeg spiller enten alene. Helt alene.Eller så spiller jeg i korps – sammenmed mange, sier Carmen.

PS Det hører med til historien at også mor og far greide seg gjennomkriseårene i Chile.

Tekst: TITTI BRUN

Foto: EVA KYLLAND

Alder: 38 år

Yrke: Kontokoordinator

Jobbsted: Sørlandet sykehus,

Kristiansand

Sivilstatus: Gift og mor

til tre gutter

Hobby: Saksofon

JOBBLIV

Carmen Gloria Nilsson

Mangfoldige tonerHelt alene fant hun veien fra Chile til Kristiansand.

Sammen med familien har hun funnet

veien til skolekorpset.

hel_71 08-06-07 11:26 Side 71

5 overnattinger + 5 frokostbuffeer3 toretters middager/buffeer inkl. kaffe

6 dager på Quality Hotel Vänersborg, SverigeByen Vänersborg ligger ved Sveriges største innsjø, Vänern. Dere bor på Quality Hotel Vänersborg, 2 km fra Vänersborg sen-trum, der trivelige gågater og museer venter. På hotellet kan dere nyte rekreasjonsavdelingen, som har innendørs basseng og badstue - og hvis dere vil ha flere vannopplevelser, ligger hotellet nær Vänersborg eventyrsbad, som lover morsomme opple-velser for hele familien. For en kulinarisk utskeielse, kan dere enten besøke en av de mange trivelige restaurantene i sentrum, eller ta turen til hotellets gode á la carte restaurant. Ellers anbefaler vi en tur til Vänersborgs nordspiss, Skräckleparken, hvor dere vil får en fantastisk utsikt over Vänern. God tur!

Gode barnerabatter: 1 barn inntil 6 år gratis i foreldrenes seng. 1 barn inntil 15 år halv pris i foreldrenes rom.

Ankomstdatoer: Juni: 23. 28. Juli: 3. 8. 13. 18. 23. 28. Aug.: 2. 7. 12. 17. 22. 27.

6 DAGER

kr 1.799,-pr. person i dobbeltrom

SPAR KR 596,-

Vänersborg - Natur og vannmoro!

5 overnattinger + 5 frokoster + 5 to-retters middager/buffeer

6 sommerdager på ��Hotel Søparken i Åbybro, 20 km fra AalborgLangs Nordjyllands sandstrender venter glade sommerdager, fylt med bading, soling og lek i sanden. Midt i mellom badebyen Blokhus og Aalborg ligger 3-stjerners Hotell Søparken, i Åbybro. Her er et stort utvalg av spennende attraksjoner i passe kjøre-avstand: Danmarks største familiepark, Fårup Sommerland, frister bl.a. med sin gigantiske Aquapark, små karuseller til de aller minste og en ellevill berg-og-dalbane, for de vågale. I Aalborgs (20 km) livlige vertshuskvarter, Jomfru Anes gade, kan dere glede dere til god mat og drikke. Kyst- og kunstnerbyen Skagen (100 km) byr på et innblikk i Skagensmalernes lekne kunst og maritime delikatesser på Skagens Fiskerestaurant. Gled dere!

Gode barnerabatter: 1 barn inntil 6 år kr 279,- i foreldrenes seng. 2 barn inntil 12 år halv pris i foreldrenes rom. Gjelder også ved kun én betalende voksen + enkeltromstillegg, og bestilles på tlf. 22 41 84 44.

Ankomstdatoer: Juli: 9. 14. 19. 24. Aug.: 5. 12. 19. 26.

6 DAGER


SPAR KR 1.058,-

Strender & sommer i Danmark!

Foto

: Ter

je R

akke

/NTR

5 overnattinger • 5 frokostbuffeer • 5 toretters middager/buffeer med kaffe

6 dager på tradisjonsrikt Fefor Høifjellshotell i GudbrandsdalenTa turen til vakre Gudbrandsdalen! Ved Feforvannet på den kjente Peer Gyntveien, ligger det flotte og tradisjonsrike høyfjellsho-tellet Fefor. Her får dere servert en forfriskende porsjon flott natur! Hotellet er et perfekt utgangspunkt for små og store gåturer, hvor dere kan lade batteriene og hygge dere i hverandres selskap, eller bli kjent med andre hotellgjester! Hvis avslapning på hotellet frister mer, kan dere ta en dukkert i svømmebassenget, spille minigolf, squash eller tennis, slappe av i badstuen eller lese en god bok foran peisen i en av hotellets stuer. Vi anbefaler utfluktsmål som: Jotunheimen, Aulestad, stavkirken ved Ringebu, Hunderfossen Familiepark eller OL-arenaen på Lillehammer! God reise!

Gode barnerabatter: 1 barn inntil 6 år gratis i foreldrenes seng. 2 inntil 15 år halv pris i foreldres rom.

Ankomstdatoer: Juni: 23. 28. Juli: 3. 8. 13. 18. 23. Aug.: 12. 17. 22.

Sommer på høyfjellet!

6 DAGER


SPAR KR 551,-

For bestilling av reisene og mer informasjon: DTF travel, tlf.: 22 41 84 44Se flere gode reisetilbud på www.dtf-travel.no – tast inn annonsekoden Fagbladet i tekstfeltet til venstre!

DTF TRAVEL TILBYR KJØR-SELV-FERIE

Ekskl. miljøtillegg. Enkeltromstillegg. Avbestillingsforsikring kan kjøpes. Ekspedisjonsgebyr kr 59,-. Barnerabatter fås ved to betalende voksne. Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Pengene du sparer er i forhold til hotellets veiledende normalpris – med forbehold om spesialtilbud.

DTF travel hjelper deg med bestil ling av både oppholdet og båtreisen på tlf. 22 41 84 44.

Slå til NÅ!Vi har høstferier fra 899 kr!

www.dtf-travel.no

3 dager på Fefor Høifjellshotell

kr 1.199,-pr. person i dobbeltrommed ankomst 12.10.07

B-Postabonnement

Postboks 7003 St. Olavs plass

0130 Oslo.Tlf.: 23 06 40 00Ettersendes ikke ved varig adresseendring.

hel_72 08-06-07 11:27 Side 72

Documents

Fagbladet 2007 06 - HEL