Fagbladet 2011 08 - HEL

Fors

idef

oto:

Pål

And

reas

sen

<SE

KSJ

ON

HEL

SE O

G S

OSI

AL

Nr. 8 - 2011 < For medlemmer i Fagforbundetwww.fagbladet.no

Sa ja til mer skatt – reddet skolen

Verdivalget

Side 8

hel_01_Layout 1 16.08.11 12.48 Side 1

Valgets kavalerFrank Aarebrot er blottet for for-fengelighet, men stinn av men-inger. Bak en broket framtoninghersker en sylskarp hjerne. Og haner ikke redd for å provosere. Skalvenstresida vinne fram, må vijobbe mer, sier professoren somselv er forankret i Arbeiderpartiet.

Tjeneste på anbudFra skrivebordet kan det virke fornuftigat folk som skal samme vei, kjørersammen. Men John Arne Nordholmen,som er svaksynt, merker og mener atTT-tjenesten i Oslo er blitt dårligere ettersiste anbudsrunde.

Verdens beste jobbÅrsakene er mange til at vi gjør de yrkesvalgene vi gjør. Vi har spurt åtte medlemmer om hva de likerbest ved jobben sin og hvorfor de ermedlemmer i Fagforbundet.

Mindre deltidMer helgejobbing er prisen for flere hele stillinger i Harstad. Skepsisen var stor før 3+3-modellen ble prøvd ut. Men nå vil de ikke tilbake til vanlig turnus og stadig jakt på ekstra-vakter.

Ved valget for fire år siden sa Tone Ringsrød og Asgeir Johannessen ja til eiendoms-skatt. Det koster dem 12.000 kroner i året. Vel anvendte penger så lenge de går til åopprettholde et godt velferdstilbud, mener småbarnsforeldrene fra Jeløya.

Bare 16 år – ogstemmerettTre unge skal stemme for første gang, hvatenker de? Vetle, Daniel og Frida i testkom-munen Stavanger svarte før sommeren. Ettersommeren spurte vi om de brutale terror-drapene endret holdningene deres til politikk.

8 TEMA: Velferd er viktigst14 Sto opp fra de demente16 Tre unge stemmer18 Trygt og trivelig uten Adecco20 PORTRETTET: Meningenes mann27–42 HELSE OG SOSIAL44 FOTOREPORTASJEN: Terjes hverdag50 Mye jobb, lite lønn

FASTE SPALTER4 Siden sist4 Jans hjørne

24 Bare spør28 Aktuelt40 FOKUS: Nordisk like god som middelhavskost42 Seksjonslederen54 Debatt56 Gjesteskribent: Ivar Johansen60 Oss62 Kryssord63 Sudoku og Quiz65 Tilbakeblikk og Petit66 ETTER JOBB: Lekelyst på alvor68 EN AV OSS: 22. juli

Helse og sosial Innhold

2 < Fagbladet 8/2011

ISSN

080

9-92

51

Foto

: The

rese

Bor

ge

Foto

: Hel

ge H

anse

n

30 20

16

8

36

32

Like bra som middelhavskostDe siste årene har såkalt middelhavskost blitt anbefalt for åredusere kolesterolnivået. En svenskstudie viser at en omlegging av kosten til tradisjonelle, sunne nordiske matvarerfungerer like godt.

40

Foto

: Mar

ius

Verv

ik

Foto

: Pål

And

reas

sen

Skatter av huset og nyter godene

hel_02_Layout 1 16.08.11 12.49 Side 2

Fagbladet 8/2011 < 3

Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

[email protected]

Fagbladet redigeres etterRedaktørplakaten og VærVarsom-plakatens regler for

god presseskikk. Den som likevel føler segurettmessig rammet, oppfordres til å takontakt med redaksjonen. Pressens FagligeUtvalg (PFU) behandler klager mot pressen.PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2010: 319.271

Medlemsblad for Fagforbundet

Etter den franske revolusjonen plasserteLudvig 16. de liberale og de revolusjonærepartigruppene til venstre for presidentstoleni parlamentet og sine konservative støtte -spillere på høyre side. Plasseringen var nok ikke tilfeldig, for

symbolverdien har en lang historie. I antikken var høyresida symbol for styrkeog framgang. Jesus satt ved sin faders høyrehånd, og da han ble korsfestet, hang dengode røveren til høyre og den onde tilvenstre for ham. Men heldigvis skifter tidene. Da jeg

vokste opp, var det lett å orientere seg i detpolitiske landskapet. Høyrefolk var rike og ofte overlegne. De var grosserere og fabrikkeiere, med høy sigarføring. De varfor individets frihet og markedsøkonomi.Og drev alltid med hagearbeid 1. mai.På venstresida rådde arbeidsfolk og fag-

bevegelse. Der var det feminister og miljø-forkjempere som gikk under røde faner 1. mai. De var for velferdsstaten og felles-

skapet og offentlig styring av samfunnsøko-nomien. Landskapet er ikke lenger det samme. Frp

har med overveiende hell framstilt seg somdet nye folkelige partiet, der det er plass til

alle. Høyre har gjennom en lang PR-kampanje nesten klart å framstå somden store forsvareren av velferds-staten. Det er lett å la seg lure, i alle fall

hvis vi bare tror på valgløfter. Detviktigste er å se med et kritisk blikk påresultatene av høyresidas politikk. Hvisdu ikke vil ha enda større forskjellermellom fattig og rik. Hvis du ikke

vil at noen skal tjene seg søkkrike på felles-skapets bekostning. Hvis du vil ha etsamfunn der rettferdig fordeling av godeneer rettesnora. Da bør du definitivt ikkestemme blått.I kinesisk tradisjon står høyre side også

for mannlighet og styrke. Her er likevelvenstre hederssida, særlig i fredstid, fordistyrken kan føre til ødeleggelse og opp -løsning. Det var vanlig å gi noe med venstre hånd og ta med høyre.Jeg holder meg til hederssida. Den

venstre, altså. Der hjertet er. Oghåper at det blir mange av osssom iler til valgurnene i september.

«Det viktigste er å semed et kritisk blikk på resultatene avhøyresidas politikk

Venstre om

Tegn

ing:

Vid

ar E

rikse

n

Ansvarlig redaktør

fel_03_Layout 1 17.08.11 13.46 Side 3


Siden sist

Den 22. juli 2011 er en svart dag inorsk historie. Vi er mange nå somhar kjent trangen til å bruke mer tid på dem som står oss nærmest. Vi har også møttes til markeringer i nær sagt hver by og hver grend. I disse dager kjenner vi virkelig på kroppen at samhold gir styrke.

Angrepet den 22. juli var et attentat mot vår fredelige sam -eksi stens, et attentat mot arbeider-bevegelsen, AUF og livet på Utøya. Det var et overlagt masse -mord på uskyldige ungdommer,noen fortsatt barn.

VG gjengir en liste terrormis-tenkte Anders Behring Breivikskrev i 2003, som nettdebattant.Lista er en gjennomgang av deviktigste tiltakene for «å svekkevenstresiden». Øverst på lista, medbetegnelsen 1.prioritet, står det: «Vistarter med å svekke Kommunefor-bundet (Som hater FrP fremfor alt).

De vil bli svekket tilstrekkelig iløpet av 10 år. Kampen har startet».

Fagforbundet hater ikke Frpframfor alt. Vi ser bare klart at politikken Frp står for skader med -lemmene våre. Et eksempel er atFrp ønsker å privatisere og kon-kurranseutsette alle offentlige tjenester. Det er underlig at det å

ivareta lønns- og arbeidsforholdenetil de lavest lønte i landet, det åjobbe for hele og faste stillinger ogmot sosial dumping, betraktes somen trussel mot noen.

Vi har flinke tillitsvalgte som dag-lig synliggjør det arbeidet vi gjør formedlemmene våre. Motkrefteneeller høyrekreftene viser oss at det

ikke bare er i andre land, land somvi ikke liker å sammenlikne ossmed, at vold og terror er noe vi kanbli møtt med.

Innlegget til Behring Breivik blepostet 19. april 2003, under et halvtår før selv hevder at hans terror -nettverk var under plan legging. Pådette tidspunktet var sammenslut-ningen mellom Kommuneforbundetog Helse- og sosialforbundet tilFagforbundet kun noen uker unna.Ønsket om å svekke Fagforbundethar ikke gått i oppfyllelse. I de åtteårene som har gått har forbundetsatt stadige rekorder i antall med -lemmer. Nå ligger vi over 100.000høyere enn da Breivik erklærte at «kampen har startet».

Våre verdier lever videre

Jan Davidsen, forbundsleder

Fagforbundet hater ikke Frpframfor alt. Vi ser bare klart at

politikken Frp står for skadermedlemmene våre.

Når det smeller, er det kom-petansen som styrer folkshandlinger.

Det var på Oslo universitets-sykehus katastrofealarmen gikk22. juli, det var herifra de flesteutrykningene til Regjerings-kvartalet og Utøya gikk, og det varher de skadde ble tatt imot. 2. august møtte Jan Davidsenledere og ansatte som jobbetunder terrorangrepene.Davidsen roste de ansatte for

formidabel innsats i en ekstremttøff arbeidssituasjon. − Er det noe vi kan lære av det

dere har vært gjennom, og som vi kan jobbe mot på nasjonaltnivå? spurte forbundsleder JanDavidsen.Bjørn Bjelland, assisterende

avdelingssjef på Sentrum ambu -lansestasjon, var soleklar på hva

som må til for å gjøre en god jobbunder slike forhold:− Vi må ha store og slag-

kraftige enheter og ansatte medhøy kompetanse. Det har vi her,og derfor løste vi også oppgavenepå en god måte.

− Det er kompetanse somstyrer handlingene til folk når deskal jobbe under en slik aksjon, saBjelland som selv var på jobb dabomben gikk av.

Tekst og foto: SIDSEL HJELME

Tar med segerfaringenevidere

FØRST PÅ STEDET: Ansatte på Sentrum ambulansestasjon i møte med Jan Davidsen etter terrorangrepet. Til venstreassisterende avdelingssjef Bjørn Bjelland.

fel_04-05_Layout 1 17.08.11 12.06 Side 4


Hanne Kristine Fridtun 19 årStryn, Sogn og Fjordane

Hanne varsykepleier -student iFørde, ogstudent -medlem i Fag-forbundet.

Ved siden av studiene jobbethun helgevakter i tjenester forfunksjonshemmede i Stryn kommune. Denne sommerenhadde hun også sommerjobb ihjemmesykepleien.

Lene Maria Bergum 19 årNamsos, Nord-Trøndelag

Lene fullførte ivår medie- ogkommunika-sjonslinja påByåsen videre -gående skole i Trondheim,

og var student medlem i Fag -forbundet. Etter Utøya skullehun jobbet som journalist iNam dalsavisa, og fra høsten var planen hennes å studere historie og språk i Barcelona.

Simon Sæbø 18 årSalangen, Troms

Simon gikk ivår ut avSjøveganvideregåendeskole der hanvar elevråds-leder og

russe president, og student -medlem i Fagforbundet. Ved

siden av skolen jobbet Simonblant annet som frivillig medlekse hjelp for unge asylsøkere.

Syvert Knudsen 16 årLyngdal, Vest-Agder

Syvert ville blikokk, og gikk ivår ut av linjafor kokk- ogservitørfagved Mandalvidere gående

skole, og han var student med -lem i Fagforbundet. Fra høstenvar planen å bli lærling i kokke -faget og deretter ta fagbrev.

Tina Sukuvara 18 årVadsø, Finnmark

Tina var lær-ling i barne-og ungdoms-arbeiderfaget i Glimmerstuabarnehage iVadsø, og

medlem i Fagforbundet. Nåskulle hun ta fatt på det sisteåret som lærling i barnehagen,og deretter var planen å skaffeseg studie kompetanse ogstudere videre.

Anders Kristiansen 18 årBardu, Troms

Anders gikkpå BardufossHøgtunvideregåendeskole der hanogså var lederav elevrådet.

Han var student medlem i Fag-

forbundet. Før han reiste tilUtøya, ble Anders engasjert avBardu kommune for å etablereet ungdomsråd i kommunen.

Hanne Balch Fjalestad 43 årLunner, Oppland

Hanne var påUtøya somfrivillig forNorsk folke -hjelp. Ihverdagenjobbet hun

som hjelpepleier på Lunner om-sorgssenter og som assistent iUlvefaret boliger, og var med -lem i Fagforbundet. Hanneetterlater seg fire barn fra 11 til20 år. Den eldste var på Utøyasammen med moren og over-levde massakren.

Sverre Flåte Bjørkavåg 22 årSula, Møre og Romsdal

Sverre var ansatt ihjemmesyke-pleien i Sulakommune, oghadde nestenfullført syke-

pleierutdanningen som han tokved siden av jobben. I tillegghadde han en rekke verv. I februar i år ble Sverre ung-domstillitsvalgt i FagforbundetMøre og Romsdal og var påUtøya som Fagforbundets of-fisielle representant.

Tusentakk!22. juli rammet ondskapenNorge. 77 medmenneskerble drept, mange ble hardtskadd og enda flere vilslite med minner fragrufulle opplevelser.Helsepersonell gjorde alt

de kunne fra første stund,både på Utøya og i Regje-ringskvartalet. Mange avFagforbundetsmedlemmer har bidratt tilå redusere skadeomfangog å redde liv. Jeg følerstor takknemlighet overforhver og en av dere. Helsevesenet slo full

katastrofealarm og ryddetplass for å behandlemange, mange hardtskadde mennesker. Helse-arbeidere av alle profe-sjoner avbrøt ferien oghelgefri og stilte på jobbpå rekordtid. Det varprofesjonalitet i alle ledd.Midt i kaoset bevarte dereroen og viste varme ogomsorg for hver enkelt avdem som trengte dereshjelp. Etter katastrofen be-

søkte jeg sykehus, lege -vakt, AMK og pårørende-sentre. Alle steder møttejeg helsepersonell medopplevelser fra de uvir -kelige timene. Vi kan ikke ta vekk sorg

og forferdelige minner,men vi kan gjøre alt for åstøtte hverandre og gi enhjertelig takk til alle somhar bidratt.

Helse- og omsorgsminister

Anne-Grete Strøm-Erichsen

Åtte av våre ble dreptMassakren på Utøya rammet oss alle. Også Fagforbundet. Åtte engasjertemedlemmer ble frarøvet livet og framtida. De er borte for alltid, men engasjementet deres for et bedre samfunn lever videre.

fel_04-05_Layout 1 17.08.11 12.06 Side 5

RyddetblomsterAnsatte i Bymiljøetaten i Oslo kom-mune har sammen med ansatte iRiksarkivet ryddet blomsterhavetforan Oslo domkirke. Blomster, lys,hilsener og gjenstander som er lagtned for å minnes terrorofrene ertatt vare på for ettertiden.Alle blomster er lagt i et eget

område for kompostering, lyseneblir smeltet og støpt om, og kort,hilsener og andre minner arkiveressom dokumentasjon på folkets reaksjoner.På bildet er Joakim Frimann-

Dahl, Aleksander Lino, JanBrodersen og Tom Kristiansen fraBymiljøetaten i gang med oppryd-ningen. SH

Siden sist

Renovasjonsgiganten Reno-Norden får igjen påpakningfor flere brudd på arbeids-miljøloven.

Arbeidstilsynet ga i fjor Reno-Norden sju pålegg etter tilsynved deres avdelinger i Oslo,Akershus og Vestfold. Nå harArbeidstilsynet gjennomført nyetilsyn i Drammen, Ålesund ogOslo. Firmaet, som er markeds-

ledende i innsamling av hus-holdningsavfall, er nå gitt varselpå nytt om de samme påleggsom i fjor. Etter tilsynet i fjor doku -

menterte RenoNorden at dehadde rettet seg etter påleg -gene fra Arbeidstilsynet. Nyesystemer ble skissert, men

det viser seg at de ikke bliretterlevet i avdelingene. I fjor ble det blant annet på -

pekt mangelfulle arbeidskon-trakter, at firmaet bryter lovenved mangelfull kontroll avarbeidstid og at de har mangel -fulle rutiner for utbetaling avovertidstillegg. Arbeidstilsynet reagerer også

på RenoNordens bonussystem.De krever i år som i fjor, at selskapet utarbeider en risiko -vurdering i forhold til even tuellehelse- og sikkerhetsmessigekonsekvenser av systemet. RenoNorden har fått frist til å

svare på varslene om pålegg til26. august. Følg saken på www.fag-

bladet.no OT

Foto

: Esp

en G

unde

rsen

, Bym

iljøe

tate

n

– De ansatte ved St. Olavs Hospital i Trondheim oppleverstadige krav om nye inn-sparinger som utmattende, sierFagforbundets hovedtillitsvalgtSigmund Eidem.

– Det føles utmattende aldri åkomme i mål, selv om vi har spartutgifter i hundremillioners-klasseni flere år, sier Sigmund Eidem tilNRK.Styret for St. Olavs Hospital

vedtok tidligere i år at sykehusetmaksimalt kunne spare 125millioner neste år gjennom omstil-ling. Men i sommer har region-foretaket Helse Midt-Norge lagtfram et krav om samlet innsparingpå 155 millioner kroner for heleregionen, der St. Olav må tahovedbyrden på 75 millionerkroner.De ansatte og tillitsvalgte

forstår ikke hvordan St. Olav skalklare å spare mer enn de 125

millionene som opprinnelig blevedtatt.Selv administrerende direktør

Nils Kvernmo sliter med å skjønnehvordan sykehuset skal klare detøffe innsparingene.St. Olavs Hospital og de andre

sykehusene i helseregionen skalha sparetiltakene ferdig utredetinnen 1. november. PF

Utmattet av innsparinger

FRUSTRERT: HovedtillitsvalgtSigmund Eidem mener det er ut-mattende å spare og spare, menaldri komme i mål.

RenoNorden fortsetter å bryte arbeidsmiljøloven


Foto

: Mar

ia W

athn

e

fel_06-07_Layout 1 17.08.11 12.04 Side 6


Fagbevegelsen vil bidra til atUtøya bygges opp igjen ettertragedien 22. juli.

− Vi har oppfordret alle fagfor-eninger til å bidra, men samtidigønsker vi at pengene blirkanalisert gjennom forbundet ogLO, sier Fagforbundets nestlederMette Nord.− På den måten kan vi være

sikre på at alt går uavkortet ditdet skal, og at Utøya gjenopp-bygges på en slik måte at dengamle identiteten blir bevart,legger hun til.− Fagforbundet sentralt

kommer selvsagt til å ta sin del avdet økonomiske ansvaret, og sam-arbeide med LO om støtte, opp-lyser nestlederen.Fagforbundet Telemark har gitt

25.000 kroner. En rekke av LOslokalorganisasjoner har også gitt

penger eller varslet pengestøtte.Utøya ble i 1950 gitt til AUF

som en gave fra fagbevegelsen.− Vårt mål er fortsatt å gjøre

øya til et sted der ungdom kanmøtes til politisk engasjement ogdiskusjon. Utøya kommer også tilå være et sted for å hedre dem

som har gått bort og verdiene desto for, sier tidligere AUF-lederMartin Henriksen som nå erstyreleder for Utøya AS.Han er rørt over den støtten

som folk har vist. Ikke minstvarmer støtten fra fagbevegelsen.

Tekst: PER FLAKSTAD

Utøya skalrustes opp

UTØYA-SJEFEN: − Det er rørende, midt oppi alt det tragiske, hvordanmennesker over hele landet har engasjert seg, sier Martin Henriksen.

100.000 tilarbeidet påAfrikas hornFagforbundet har bevilget100.000 kroner til Norsk Folke -hjelps bistandsarbeid på Afrikashorn.Sultkatastrofen på Afrikas horn

er den verste på 60 år, og Somaliaer hardest rammet. Over timillioner mennesker er berørt, ogbehovet for hjelp er enormt. Dettrengs mat og vann og annen livs-nødvendig hjelp, skriver forbundetpå sin nettside.Norsk Folkehjelp samarbeider

med lokale partnere nord iSomalia. De har vært til stede idette området siden 1993 og ervurdert av lokalsamfunnet som enorganisasjon som bidrar til utvik -ling og stabilitet. Fagforbundet oppfordrer også

andre LO-forbund om å bevilgepenger til nødhjelpsarbeidet.

PF

– En av fire som kan delta i lokalvalget i Oslo i høst harinnvandrerbakgrunn. De kanavgjøre valget – hvis vi får demtil stemmeurnene, påpekerElvis Chi Nwosu.

Forskning viser at tre av fire inn-vandrere stemmer med venstre -siden, så her ligger det et stortpotensial for de rødgrønne. – Jeg vil ha fokus på første -

gangsvelgere og nye landsmenn,sier Elvis Chi Nwosu. Sammen med seks–sju andre

medlemmer i Fagforbundet vilElvis stå utenfor lokaler hvor deter mulig å forhåndsstemme. De vilogså besøke menigheter, moskeer,fotballturneringer, nasjonaldager,kirker og kulturarrangementer

for å informere om retten til åstemme. – Dette er god, gammeldags

folkeopplysning, rett og slett

informasjon om hvordan man skalbruke stemmeretten. Han fortellerat det er 120.000 innvandrere iOslo som kan stemme ved høstensvalg. De utgjør en firedel av destemmeberettigede i hoved-staden. – Hvis halvparten av dem bruker

stemmeretten, kan det bli utslags-givende, mener Elvis. Ved tidligere valg har kun 25

prosent av ikke-vestlige innvand-rere gått til valgurnene i Oslo. Ifølge Integrerings- og

mangfoldsdirektoratet kan400.000 innvandrere stemme iNorge i høst, en økning på over100.000 sammenliknet medvalget i 2007.

Tekst: STIG H. CHRISTENSEN/LO-Aktuelt

Mobiliserer innvandrere

MOBILISERER: Elvis Chi Nwosujobber aktivt for å få flere innvand-rere til stemmeurnene.

Foto

: Per

Fla

ksta

d

Foto

: Sca

npix

På fagbladet.no vil vi legge utbilder fra valgaktiviteter landetrundt, og trenger hjelp av degsom leser. Send oss ditt bidrag på e-post [email protected] sammenmed en kort tekst:• Hvem som er med på bildet.• Hva som skjer. • Hvor bildet er tatt.

fra valgkampen

colourbox.com

fel_06-07_Layout 1 17.08.11 12.04 Side 7


TEMA: Valg

Inntektsskatten i Norge erlavere enn i mange andreland, viser OECDs årligerapport.

For hver hundrelapp du tjener,betaler du 37 kroner i skatt. Tilsammenlikning betaler enbelgier i samme situasjon 55kroner av hver hundrelapp.Organisasjonen for Økonomisk

samarbeid og utvikling (OECD)lager hvert år en rapport omskatt og inntekt. Av 34 land somer med i rapporten, kommerNorge på 18. plass når mansammenlikner skatt på inntektfor enslige uten barn.Belgia troner på toppen av

listen over landene med høyestskatt på inntekt for enslige utenbarn. I Belgia er inntektsskatten55,4 prosent, deretter følgerFrankrike med 49,3 og Tysklandmed 49,1. Gjennomsnittet iOECD var på 34,9 prosent.Norge kommer først på 18. plassmed sine 36,8 prosent. 22 av 34 land har økt inntekts-

skatten den siste tida. Mest økteskattene i Nederland, Spania ogIsland. Danmark, Hellas, Tysklandog Ungarn har redusert inntekts-skatten mest.

Sytemyter om skatt

fel_08-12_Layout 1 15.08.11 17.23 Side 8


Scenen er som klippet ut av en re-klamefilm for den perfekte familie.Sommerblond og solbrun viserHaakon (7) fram sine beste fotball-

triks, og far Asgeir sender påpasselig pas-ningene tilbake når ballen kommer påavveie. Rosakledde Ingrid (9 mnd.) er til -skuer, og kommer med gurglende gledeslyder

i mor Tones armer. Det er skarp junisol, hvitthus og irrgrøn plen – og i bakgrunnen blinkerOslofjorden.Etter omfattende ombygging og

modernisering kunne Tone Ringsrød og As-geir Johannessen flytte inn i sitt nye hus forseks år siden. Og det er ikke bare de selv somsetter pris på idyllen. Det gjør også Mosskommune. Hvert år betaler Tone og Asgeir12.000 kroner i eiendomsskatt.− En skatt vi er lett positive til, sier Asgeir,

og Tone fortsetter:

− Vi roper ikke akkurat hurra for eien -domsskatten, men godtar at den er der. Vi vilha det velferdstilbudet vi har i dag, og derforgodtar vi også eiendomsskatt slik attilbudene kan opprettholdes, sier Tone.

Slapp kuttForan kommunevalget i 2003 var Moss kom-munes økonomi i ruiner. Høyre hadde sittetmed ordførerklubba i mange år. Høyekostnader, men svært lite inntekter haddeført kommunen inn i Robek-registeret, og etkutt på 60 millioner var nødvendig for å fåkommuneøkonomien på fote. Medisinensom ble foreslått var å legge ned Kamboskole, Momentum-festivalen og Rosnes bo-og behandlingssenter.Arbeiderpartiet og SV ville det annerledes.

I september 2003 gikk de til valg med detsom mange mente var en tapersak: Om de

– Vi vil ha et godt velferdstilbud, og da er eiendomsskatten nødvendighet, sier det unge paret fra Jeløya. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: PÅL ANDREASSEN

<

Velferd er viktigst

REDDET SKOLEN: Moss kommune økte eiendomsskatten, og Haakon (7) slapp åbytte skole. En god løsning, mener ToneRingsrød og Asgeir Johannessen som nytersommeren utenfor eneboligen på Jeløya.

fel_08-12_Layout 1 15.08.11 17.23 Side 9


kom til makta, ville de innføre eiendoms-skatt i Moss kommune. (Se også egen sakom dette). Da stemmene var talt opp, varvelgernes dom klar: Ap fikk 31,8 prosent avstemmene – to av dem kom fra Tone og As-geir på Jeløya.

Reddet skolenTobarnsfamilien er mye mer opptatt av atstandarden på velferdsgodene opprettholdesenn av promillene på eiendomsskatten.Skole, idrettsbaner, SFO – og fra i høst fullbarnehageplass for Ingrid – er goder deverdsetter høyt.Eiendomsskatten ble satt opp fra 3,7 til 4,4

promille i 2010. Dette utgjorde i underkantav 2000 kr i året for Jeløy-familien, og denikket igjen «lett positivt» til økningen.− På det tidspunktet var alternativet en

endring i skolestrukturen slik at Haakonville blitt overflyttet til en skole som var i dår-lig forfatning og med usedvanlig dårlige ute-områder.− Vi var villige til å betale mer for å slippe

disse endringene, og heldigvis gikk det slik.Eiendomsskatten økte, og Haakon fikk fort -sette på Refsnes skole med gressplener, fot-ballbane og skogen som uteområde.

Imponert og stoltAre Havelin står på trammen i det 120 årgamle huset sitt på Skarmyra i Mosssentrum. Her kan han nyte resultatet av 20års oppussing med en frodig hage i full flor,lune uteplasser for lange kvelder, trampolinefor familiens tre turbotenåringer og kort veitil alle byens bekvemmeligheter.− Jeg kjøpte huset for 430.000 kroner, og

slik så det ut også, smiler Are fornøyd. Atkommunen i dag skatter huset hans med6800 kroner i året er hans minste bekymring.− Hvis mine 600 kroner i måneden gjør at

tjenestene vi får tilbake fra kommunen erbedre, så er det bare positivt, sier Are. Idagens Dagbladet står det at Moss er ranket

høyt på listen over kommuner med godeldreomsorg.− Da må de ha brukt i hvert fall en del av

pengene riktig. Jeg blir litt imponert, jeg.

Ser forbedringAre har selv opplevd hvordan kommunenstjenester er blitt bedre etter at eiendoms-skatten ble økt.− Eldstemann, som er født i 1993, hadde

nesten ikke lærebøker de første åra påskolen. Det var bare løse kopier, og de varnok ikke lovlige kopier heller.− Etter at eiendomsskatten ble økt, fikk

barna endelig ordentlige lærebøker. Når duser at budsjettet går med underskudd år etterår, må pengene hentes inn et eller annet sted,og kommunen har ikke noe annet alternativenn eiendomsskatten.

Dårlige argumenterSosialdemokraten Are diskuterer gjerne ei-endomsskatt med både meningsfeller ogmeningsmotstandere.− Jeg syns mange av dem som er mot ei-

endomsskatten har dårlige argumenter. Foreksempel har jeg diskutert med flere Frp-eresom tror vi betaler sju promille i eiendoms-skatt, mens vi faktisk betaler bare drøyt halv-parten.Argumentet om at eiendomsskatt rammer

skjevt og dermed er en usosial form for skatt-legging, kjøper han heller ikke.− Minstepensjonister eller andre med liten

inntekt som rammes hardt, kan faktisk søkeom fritak for eiendomsskatten. Vi må allebidra med vår skjerv for at kommunen skalha gode tjenester for innbyggerne.

TEMA: Valg

Å fjerne eiendomsskatten er en flaggsak forFremskrittspartiet. Men når de kommer til makta,er prioriteringene ofte annerledes. Frp har ord-førervervet i 17 kommuner, og i sju av disse betaler innbyggerne fortsatt eiendomsskatt.

Frp holder ikke det de lover

fel_08-12_Layout 1 15.08.11 17.23 Side 10


Moss 2003: Eiendoms-skatten skal kraftig opp.Økonomien må på fote.Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: PÅL ANDREASSEN

Slik startet valgkampen i Moss foråtte år siden. Arbeiderpartiet ogSV gikk til valg med en vågal valg-kampsak. De lovde velgerne en

saftig økning i eiendomsskatten, nær opp-til det dobbelte.Et mindre salgbart valgløfte skal man

lete lenge etter, mente mange. I Høyre- ogFrp-leiren tok flere seieren lattermildt påforskudd. Det skulle de ikke ha gjort.

– Ærlighet ga tillitDa valget var over, het ordføreren Paul-Erik Krogsvold (Ap). Åtte år med Høyre-ordfører og borgerlig flertall i bystyret varover. Velgerne hadde talt, oggitt sin tillit til partiene medden usalg bare valgsaken.– Vi var dønn ærlige over-

for velgerne. Vi la ikke skjulpå at vi kom til å gå inn forkraftig økning av eiendoms-skatten. Ærlighet gir tillit,sier ordfører Krogsvold. Fagbladet møter Moss-ord-

føreren foran årets valgkamp.Han har vært gjennom to perioder, åtte år,som har vært preget av økonomisk opp-rydning. Arbeiderpartiet og SV overtok eiskute som var lekk i begge ender.

Overtok underskudd og gjeldByen hadde et akkumulert underskudd på74 millioner kroner. Underskuddet lå antil å runde 100 millioner i valgåret. Låne-gjelda var tredoblet under det borgerligestyret, og hadde nådd trekvart milliardkroner. Moss var solid plassert på Robek-

lista (Kommunaldepartementets liste overkommuner med økonomisk ubalanse), oghadde ingen mulighet til å ta opp lån ellerå inngå langsiktige leieavtaler uten tillat-else fra departementet. Før valget gikk dethissige debatter om skolenedleggelser.Etter maktskiftet gikk eiendomsskatten

opp fra 3,2 til 5,5 promille av verdigrunn-laget for boligene, en økning på 73prosent. Det oppstod en folkeaksjon og en underskriftskampanje mot skatte-økningen. Ordføreren ble buet ut påfolkemøtet mot eiendomsskatt. Avisover-

skrifter fra 2004 langer hardtut mot Krogsvold & co. Ordføreren selv mener densterke negative kritikkenkom fra ganske få. – Folk flest foretrakk å

betale noe mer for å reddeskoler og tjenestetilbudene,mener han.Og han fikk rett. Tre år

etter maktskiftet var under-skuddet dekket, Moss var ute av Robek-lista og eien doms skatten ble ned justertigjen. Velgerne kvitterte med å sendepartiet opp fra 31,8 prosent til 40 vedvalget i 2007.

Vidt forskjellige løsningerMoss kommune har vært gjennom storeomorganiseringer. I tillegg til økonomiskopprydning, tok det nye politiske flertalletsykehjemmene som var blitt konkur ranse -utsatt, tilbake i kommunal drift.

Lovet økt skatt – vant valget

KulturskoleSkrått over gata for Ares hvite byhus liggerSkarmyra skole. Her gikk barna hans til dennedslitte skolen ble nedlagt for noen årsiden. Etter 30 millioner kommunale opp-pussingskroner er skolen nå blitt bydelenskulturhus med en fritidsklubb og bandrom ikjelleren, norskopplæring for innvandrere,kommunal kafé og konserter hver enestelørdag året rundt. − Svigermor går hit for å spise «mat med

gress på» sammen med venninnene sine. Ognår folk på 80 pluss er fornøyd, kommer detflere med gåstol. Da får du virkelig igjen foreiendomsskatten din, fastslår Are Havelin. <

Moss• Bykommune ved Oslofjorden, 65 km sør for Oslo.

• Innbyggertall: 30.265• Kulturelt og næringsmessigregionsentrum for ca. 60.000 mennesker.

BETALER MED GLEDE: Hvis mine 600 kroner i eiendomsskatt i måneden gir oss bedre kom-munale tjenester, betaler jeg med glede, sier AreHavelin. Her utenfor huset sitt i Moss sentrum.

Et vedtakmed luft-

penger er som åvedta at månener en gul ost.

MOSS-ORDFØRER PAUL-ERIK KROGSVOLD

fel_08-12_Layout 1 15.08.11 17.24 Side 11


– Det er ikke bare moro å overta en kom-mune med et stort akkumulert underskudd.Vi har hatt mange tøffe runder. En forutset-ning for å lykkes er å spille på lag med de an-satte og fagforeningene. Det er tvingendenødvendig, sier Krogsvold.Året de overtok sto blant annet to av byens

skoler i fare for å bli nedlagt. Medisinen somble foreslått fra borgerlige side, var å selgekommunale eiendommer. – Inntekt fra salg kan ikke brukes til drift,

påpeker Krogsvold. Han mener det er inn-lysende at tjenestetilbudet ville blitt kraftigredusert om ikke eiendomsskatten var økt. I debatten den gang ble det også stilt spørs-

mål om hvilke eiendommer de borgerligeønsket å selge. Det skal selges mange borettslagsleiligheter for å dekke ei gjeld på700 millioner kroner.

– Må unngå soveputeI dag tar Moss inn 90 millioner kroner i ei-endomsskatt, mot 26 millioner i 2003. Eien -domsskatten har gått litt opp og ned iperioden. Ved valgåret 2011er den på 4,4 promille avmar kedsverdi med et bunn-fradrag på 40 prosent og medet oppjustert verdigrunnlagpå ti prosent. De med mini -mums inntekter er skjermet fraeien doms skatten. Den utgjør2623 kroner per inn bygger iåret, og er blant landetshøyeste.

Nå går debatten på ny. Venstresida ersplittet. Rødt og SV vil vurdere å øke eien -domsskatten igjen for å unngå høyere egen-andeler og redusert drift. Argumentet er atdet utgjør svært få kroner per innbygger.Arbeiderpartiet er imot. – Eiendomsskatten skal ikke være høyere

enn nødvendig. Vi må unngå å ende med endrift basert på maksimal sats, mener Krogs-vold.Blir det borgerlig flertall i år, senkes den

tilbake til utgangspunktet, i hvert fall omløftene skal innfris.– Jeg kan ikke på noen måte se hvordan

det kan gjøres uten å svekke tjenestetilbudetkraftig, kommenterer den sittende ord-føreren.

Mye luftpenger i omløpMosse-ordføreren går av etter valget i år. Deter 40 år siden han ble valgt inn i Mossbystyre første gang. I løpet av sin fartstid harhan sett mye kreativ bruk av penger somikke finnes. Han kaller det luftpenger.

– Det er mye luftpenger iomløp. En gjenganger er åvedta at overføringene tilkommunene øker selv omdet ikke foreligger signalerom det, eller å vedta øktskattegrunnlag. Det blir somå vedta at månen er en gulost. Den blir ingen ost, uan-sett hvor stort flertallvedtaket får.

Valgskiftene1995–2003: Borgerligflertall og Høyre-ordfører.2003–2007: Ap får flertallsammen med SV og Rødt.2007–2011: Ap kraftigfram. SV tilbake. Beholderflertallet med hjelp fra Pensjonistpartiet.

TEMA: Valg

Vanskelig å øke inntekteneEiendomsskatt kan lappe på, men ikkeløse problemene i fattige kommuner,sier økonomiprofessor Bjarne Jensen.

Kommunenes muligheter for å øke inn-tektene er svært begrenset, sier BjarneJensen, professor ved Høgskolen iHedmark.− Eiendomsskatt er ikke noe som

monner på de store utgiftspostene i enkommune, for eksempel skole eller helse.Bare to prosent av norske kommunersinntekter kommer fra eiendomsskatt, sier Jensen.

Staten bestemmer− Kommunene får i hovedsak de inn-tekter som staten har bestemt at de skalfå, påpeker han.Sett under ett har norske kommuner

inntekter på 320 milliarder, åtte av dissemilliardene kommer fra eiendomsskatt.Den største potten, 50–60 prosent,kommer fra det statlige overførings -systemet der tilskuddet i hovedsak styresav innbyggertallet.Brukerbetaling er en annen viktig inn-

tekstkilde for kommunene. Denne utgjør i snitt 12 prosent av kommunenes inn-tekter. Mange kommuner har også storeinntekter fra salg og utleie, og mange,men flest store kommuner, har dessutenstore formuesinntekter. Totalt utgjør disse12–14 milliarder.

De ansatte betalerMange kommuner setter ut tjenester tilprivate aktører. Begrunnelsen er ofte atdet er penger å spare, men økonomi -professoren sier at det ikke er dokumen -tert at det er penger å spare på å konkur-ranseutsette kommunens tjenester.− Det som derimot er dokumentert, er

at private aktører som leverer tjenester tildet offentlige, sparer penger fordi de ansatte der får lavere pensjon, sier Bjarne Jensen.

Tekst: SIDSEL HJELME

FIKK TILLIT: Velgerne ga Moss-ordfører Paul-Erik Krogsvold tillit da han lovde økonomisk opprydning ogøkt eiendomsskatt.

fel_08-12_Layout 1 15.08.11 17.24 Side 12

Nyhet - Comfort stretch- Friske farger i funksjonell kvalitetEn ny serie, hvor komfort, design og funksjonalitet går sam-men i en behagelig enhet. Serien kombine-rer bomullens absobergingsevne og stretchen elastisitet med polyesterens slitestyrke, anti-krøllegenskaper og fargeekthet.47% bomull/47%polyester/6% EOL-stretch

Modell 20213Dame tunika. FormsyddXS - 4XL

kr. 369,- inkl. mva

Lettstelt

Modell 99604Damebukse med strikk og regulerbare stropper i livet og ved fot.Str. XS/36 - 4XL/50

kr. 399,- inkl. mva

Modell 99387Daame knickers med strikk i livet og regulerbare stropper i livet og ved kneet.Str. XS/36 - 4XL/50

kr. 349,- inkl. mva

Modell 25090 - Paris Dame sandal i skinn med innersåle av ruskinn.Farge: Sort - Hvit - BlåStørrelse: 36 - 42

kr. 449,- inkl. mva

“Da denne modellen er liten i størrelsen, anbefaler vi at du bestiller ett nummer

større enn du normalt bruker.”

Se hele Praxis-kolleksjonen med klær og fottøy - til arbeid og fritid på

www.praxis.no eller bestill på 57 69 46 00

PraxisSjøtun Næringspark

6899 Balestrand

Modell 25130 - Amsterdam Damesandal i skinn med innersåle av mikrofiber.Farge: Sort - HvitStørrelse 36 - 42

kr. 299,- inkl. mva

Modell 25180 - Monaco Sandaler til damer og herrer med velcrolukning.Kvalitet: Imiteret skind medindersål af ruskind.Farve: Sort - HvidStørrelse: 36 - 46

kr. 329,- inkl. mva

2-veis stretchkvalitet

- Sporty og funksjonellSporty bukse med stretch i begge retninger og mange detaljer. Meget funksjonell både til trening, arbeid og fritid.

...gjør dagen din behagelig

fel_13_Layout 1 15.08.11 17.26 Side 13

selv, greide ikke prate og greide ikke åsitte på do, forteller Vivi (64). På detverste klarte hun verken å ta til segdrikke, mat eller medisiner. Da sa

samboeren at nå fikk det være nok. Det varingen vits i å putte piller i munnen på en somvar bevisstløs.

Reddet fra døden Anslagsvis 2000 mennesker dør hvert år avfeilmedisinering – nesten ti ganger så mangesom antallet dødsfall på veiene.For Vivis del var det paradoksalt nok

samboerens beslutning om å stoppemedisineringen som reddet henne. Få dagersenere satt Vivi oppreist i senga og pratet.– Jeg var forberedt på at hun skulle forlate

denne verden. Men da jeg kom på syke-hjemmet sa pleierne til meg: «Gå inn til Vivi.Du vil ikke tro det du ser.» Hadde ikke Vivisluttet å bruke medisiner, ville hun stille ogrolig sovnet inn, forteller samboeren PerKristian Småstu.

En utsatt gruppe

Villberg helsetun ligger i Eids-voll kommune. Cirka 40.000gamle befinner seg på syke-hjem i Norge. Rundt firefemdeler av dem er senile ogute av stand til å tale sin egensak når det gjelder medisi -nering. Etter at hun kom til seg selv

igjen har formkurven til Vivipekt rett oppover. Nå løserhun kryssord, leser bøker ogloser rullatoren rundt igangene. Og spiller bingo.

Kjente ikke igjen datterenHele livet sitt har Vivi Arntsen slitt medepilepsi, og hun er avhengig av medisiner forå demme opp for anfallene. I cirka ti år, framtil hun var 62, gikk hun på en cocktail somfungerte bra. Men så fikk hun stadig flere an-fall og følte seg svakere og svakere. Det siste hun husker før hun ble «dement»

var tiden på rehabilitering. Mot samboerens

råd, ble hun satt på nye medisiner. Ti dageretter fikk Vivi et kraftig epilepsi anfall. Det neste året husker hun ingenting av.– Jeg kjente ikke igjen Per. Jeg kjente ikke

datteren min. Jeg ble sengeliggende, og jegklarte ikke holde meg tørr om natta.Etter anfallet tok Ahus over ansvaret for

Vivi. De gjorde lite for henne, menersamboeren.


Stoopp frade dementeLegene erklærte henne senil dement, og i ett år var hunmentalt borte. Da hun var døden nær, ble medisineringenstoppet. Og Vivi Arntsen frisknet til.Tekst: VEGARD VELLE Foto: JUNE WITZØE

Feilslått medisinering– Legevitenskapen er tilpasset yngre folk.Eldre pasienter tåler ikke medisiner påsamme måte, sier Siri Bøgh, rådgiver iFagforbundets Seksjon helse og sosial.

– Eldre mennesker reagerer annerledes påmedisiner enn dem legemiddelindustrien har

testet medisinene på. De er mer sårbare. Detmå helsevesenet i større grad ta hensyn til,sier Bøgh.

– Dessverre ser vi ofte at sykehjem brukerpiller i stedet for å tilrettelegge miljøet nårde skal roe ned eldre pasienter som lider avdemens. Det er stor mangel på kunnskap om

alternativ behandling av mennesker meddemens, sier hun.

Bøgh ser likevel positive tegn. – Det er gledelig at den nye Pasientsikker-

hetssikkerhetskampanjen. har riktigere lege-middelbruk for eldre pasienter i sykehjem oghjemmetjenesten som en hovedsatsing.

Jeg var helt utenfor. Jeg greide ikke spise

fel_14-15_Layout 1 16.08.11 15.12 Side 14


– Kona di er dement, sa legen på Ahus tilmeg. Nei, sa jeg. Du burde besøke henne ogikke bare lese i papirene dine, sa Per, somhar sett mange syke mennesker gjennom enlang karriere som ambulansesjåfør.

Blir nusset på igjenDet skulle gå et halvt år fra hun begynte åsnakke, til Vivi ble seg selv på ordentlig.Etter et nytt kraftig epilepsianfall sommeren2010, endte hun nok en gang på nevrologiskavdeling ved Ahus. Denne gangen tok dehenne på alvor.Legene revurderte medisinbruken og fant

fram til et annet medikament. Raskt ble hunmye bedre. I dag sier venninnene i syklubbenat Vivi er mer talefør enn noen sinne.– Nå får jeg min daglige dose kjeft, så da

tror jeg det går bra, sier Per. – Ja, men så har jeg jo også begynt å nusse

på deg igjen, ler Vivi.

Fremdeles tar Vivi 13 tabletter om dagen.Åtte ulike medisiner, én miks om morgenenog én om kvelden.Når en person bruker fem medikamenter

daglig, er det 50 prosent risiko for atmedisinene virker inn på hverandre. Vedbruk av åtte medikamenter, er det 100prosent risiko for interaksjon.

Undrer seg– Noen ganger lurer jeg på hva som foregår.Jeg ser mange mennesker som går påvanvittige mengder medisiner, sier Per Kristian Småstu.Han tror mange har for stor respekt for

legene til å stille spørsmål ved behandlingen.Vivi kvier seg for å tenke tilbake på den

vanskelige tiden. Hun vil se framover. – Ingen trodde jeg ville bli frisk igjen. Kan

hende vi kommer på gamlehjemmet sammenlikevel Per, stråler hun.

Cirka 2000 mennesker dør hvert år somfølge av feilmedisinering. Til sammenlik-ning dør rundt 200 mennesker hvert år itrafikken.Den såkalte Arbeidsgruppa for riktig lege-middelbruk, nedsatt av Helse- og om-sorgsdepartementet i 2009, oppsummerernoen av følgene fra feilmedisinering. De peker på:• 15.000 invalidiserende skader• 490.000 ekstra liggedøgn• 2 milliarder kroner i ekstra utgifterRapporten gir flere forklaringer på defatale feilmedisineringene:• Leger som ikke har oversikt: Pasienten

får medisiner av forskjellige leger, for ek-sempel både av fastlegen, legevakta, enspesialist på sykehuset og legen på syke-hjemmet. Ofte setter ikke legene seg inni hvilke medisiner andre har gitt, noesom fører til overdosering, farlige bivirk-ninger og uheldige terapivalg.

• Mangelfulle journaler: Ulike leger ogsykehus har hver sine journaler overpasienten, noe som fører til mangelfulltkunnskapsgrunnlag.

• Ansvarspulverisering: Fastlegen, somskal ha en totaloversikt over pasienten,tør ikke endre på sykehuslegens(spesialistens) medisinering, selv omdenne virker uheldig inn på andremedikamenter pasienten tar.

• Mangelfull opplæring av pasienten:Verken apotek eller leger er flinke nok tilå lære opp pasientr i medisinbruk, noesom kan bety at behandlingen ikke skjersom planlagt.

• Arbeidsgruppa foreslår flere tiltak for åbøte på problemene. Det viktigste eroppretting av kjernejournal – et elek -tronisk system som gir helsepersonell enoversikt over pasientens legemiddel-behandling.Et annet forslag er mer etter- og

videreutdanning for helsepersonell ogtverrfaglige team, inkludert farmasøytersom går gjennom sykehjemspasientenslegemiddelbruk.

2000 dør avfeilmedisinering

fel_14-15_Layout 1 16.08.11 15.12 Side 15

Stavanger er en av de 20 kommunene i landetder 16- og 17-åringer for første gang harstemmerett. Testkanin Frida Fredriksen (15)er klinkende klar. Hun gleder seg til å

stemme ved kommunevalget. – Selvfølgelig skal jeg stemme. Valget angår jo oss

og vår framtid.Så er hun også partipolitisk engasjert. Først ble hun

lokket med på noen møter i AUF, Arbeiderpartietsungdomsorganisasjon.– Men jeg syns ikke jeg fant gode nok svar. Det var

mer åpenhet for mine spørsmål i SVs ungdoms-organisasjon, SU. Der følte jeg at jeg fikk flere valg-muligheter, sier Frida.

Musikk og politikkKjæresten Vetle Wiik (15) trekker mer på det.– Jeg vet ikke nok. Jeg er ikke like interessert.– Men er det ikke noe i samfunnet som du blir

opprørt av?– Jo, bil og bensinprisene. Det er dyrt. Men jeg er

mer opptatt av musikk, sier Vetle og viser til at DanielEide (15) og han spiller i band. De har øvingsrom ibydelshuset.– Det er jo politikk. Det er politikerne som bevilger

penger til ungdom og fritid. Vi skulle hatt mange flereøvingsrom, skyter Frida inn.

Kryssende interesserKollektivtrafikk er et annet tema som engasjerer.Ungdommene er bekymret for de voksne prisene påbussen når de om kort tid blir 16 år.– Buss skulle vært gratis, betalt av skatten.– Men da øker skatten, og det liker ikke foreldre.– Og ikke alle tar buss, så det ville blitt urettferdig.– Men alle har en eller annen i husstanden som tar

fellestransport.

– Det burde vært mye billigere, men hvor skalpengene tas fra?– De kunne spart masse penger ved å gjøre Tjens-

vollkrysset mye billigere.Ungdommene sikter til veikrysset til 120 millioner

som åpnet på forsommeren. Det har skapt heftig debatt i Stavanger, tydeligvis også blant ungdom. Denikker, enige om at der kunne man ha spart inn, ogfått både flere øvingslokaler og billigere buss.

Påvirker søndagsmiddagenPå Fridas skole startet hver samfunnsfagtime meddiskusjon om et av dagens avisoppslag.– Det var bra. Vi ble innmari gode til å diskutere;

etter hvert var nesten alle i klassen med. Frida har tydeligvis også fått trening hjemmefra.– Vi står på forskjellige sider hjemme. Det kan bli

ganske heftig. Og når høyreonkelen min kommer påsøndagsmiddag, koker det. Det er nesten så vi mådroppe politikk som tema, sier Frida med et smil.

– Er det noe spesielt som dere har lyst til å nevnetil slutt?De tre ser på hverandre, men kommer ikke på noe.– Ikke utenom at SV er best, sier Frida før hun farer

av gårde på longboardet.


Kommunevalget

9300 par unge føtter skal i høst trampe inn i valglokalene i20 prøvekommuner. Hva tenker tre ungdommer i Stavangerom denne stemmeretten? Vil de gjøre sin plikt?Tekst: TITTI BRUN Foto: MARIUS VERVIK

Tre unge stemmerEtter terror -

handlingene spurteFagbladet de tre omderes forhold til poli -

tikk endret seg.

Vetle: Nei, ikke egent-lig. Det er forferdelig.Jeg hadde aldri trodd atnoe sånt kunne skje iNorge. Spesielt ille er detat uskyldige ungemennesker ble drept ogskadet.Daniel: Ja, jeg merket atjeg fikk åpnet oppøynene mer. Ikke at detendret ståstedet mitt iforhold til poli tikken,men jeg begynte å forståhvor viktig politikkegentlig er, og hvor myedet kan bety for folk.Frida: Både ja og nei.Selvfølgelig preger detmeg, men jeg har forsattsamme politiske ståsted.Men jeg har også innsetthvor viktig politikkfaktisk kan være for folk.Meningene mine stårenda hos SV, men hjertetog tankene er hos AUF.

Foto: Berit Roald/Scanpix

fel_16_17_Layout 1 16.08.11 15.15 Side 16


Bor DU i en prøvekommune?• I 20 kommuner kan unge som fyller 16 eller 17 i valgåret, stemmeved kommunevalget (ikke fylkestinget!) i september. Kommuneneer: Marker, Lørenskog, Hamar, Vågå, Sigdal, Re, Porsgrunn, Grim-stad, Mandal, Gjesdal, Stavanger, Austevoll, Luster, Ålesund, Osen,Namdalseid, Tysfjord, Kåfjord, Hammerfest, Kautokeino, plussLongyearbyen lokalstyre.

• 9300 unge kan stemme ved årets kommunevalg. De vil sannsyn-ligvis ikke påvirke resultatet i noen spesiell retning, fordi de langtpå vei stemmer tilsvarende fordelingen blant voksne. Likevel viserskolevalg noen forskjeller. Arbeiderpartiet er den klareste taperen,SV den klareste vinneren, med Fremskrittspartiet som en godnummer to.

• Ønsket om at unge skal delta aktivt i lokalsamfunnet er den vik -tigste begrunnelsen for å prøve ut en 16-årsgrense. Valgdeltakelseer en vane som dannes tidlig i livet, håpet stemmeandelen vil økepå lengre sikt.

STEMMERETT: Verken Daniel Eide (t.v.) eller Vetle Wiik er spesielt opptatt av politikk, og vet ikke om de vil bruke stemmeretten. Frida Fredriksen er derimot ikke i tvil om SV vil få hennes stemme.

Viktig å følge opp– Først og fremst er det viktig å gi unge politikere attraktiveplasser på de lokale listene. Ungdommen trenger kandidatersom brenner for saker de selv identifiserer seg med; utdan ning og læreplasser, kollektivtrafikk og boligpolitikkfor ungdom, sier Linn Hemmingsen, leder for FagforbundetUngdom. Hun understreker at det ikke er nok å gi ungdommene

stemmerett, det må følges opp med andre tiltak som inspirerer til å sette seg inn i lokalpolitikk og valg.– Få lokalpolitikk inn i samfunnsfagpensum på ungdoms -

skolene, og følg eksemplene fra de skolene som henter innunge lokalpolitikere fra ulike partier i undervisningen. Jeg vil tro at det både skaper engasjement og gir kunnskap,mener Linn Hemmingsen.

fel_16_17_Layout 1 16.08.11 15.15 Side 17


-Det er «Ole» som synger. Han erfull av humør. Flere av beboerneer sånn. Det smitter over på oss,forteller May-Liss Røsberg ogAnita Stai, Fagforbundets tillits-valgte.

MedieskyNår sant skal sies, var det ikke lettå få dem i tale. Lysten på mermedieomtale er minimal. Å stå iadeccostormen tok på, selv omden bare varte i ti måneder. Opp-slagene om hvor ille det sto til,sitter hardt i. Til slutt får vi audiens, men de to tillits-valgte er de eneste som vilsnakke eller la seg avbilde. – Hvordan merker derebest at Adecco er borte?

- Jeg sover om natta,svarer Anita spontant.

- Vi har fått igjenrettighetene våre, følgerMay-Liss opp: - Pen-sjonsrettighetene, lønni forhold til kompe -tanse, betaling forovertid, og fram-for alt, økt grunn-bemanning bådedag, natt og helg.Arbeids miljøet harblitt roligere; folk

er ikke så oppkava.

Trygge smilDet er ikke bare de ansatte somnyter godt av rekommunalise -ringen. Det skjer noe positivt medbeboerne på et sykehjem når deslipper å møte nye ansikter heletiden.- Oss kjenner de, og vi kjenner

dem. Vi kjenner historiene deres,vi vet hva de liker og ikke liker. Desmiler når vi kommer på jobb. Viser at de er trygge. Vi blir glad idem, og sørger når noen går bort,forteller Stai og Røsberg.En av utfordringene under

Adecco, var at de faste ikke fikkovertid. Det var billigere å brukevikarene til slikt. - Der det ellers ville ha vært

naturlig å be en fast ansatt i 40prosent stilling arbeide ekstra vedbehov, brukte Adecco vikarene.Det førte til mindre kontakt mel-lom fast ansatte og beboere.Heldigvis er det ikke sånn lenger.De tillitsvalgte påpeker at det

også har blitt andre toner i kom-muneadministrasjonen:- Rådmannen har ansikt til an-

sikt bedt oss om unnskyldning forat han ikke tok oss på alvor da viskrev de første bekymringsmeld-ingene. Det gjorde godt, akkuratsom det gjorde godt da Arbeids-tilsynet og Helsetilsynet sa detsamme som oss.- Nå har vi frie tøyler til å drive

på best mulig måte. Hele gjengener med. Vi ansatte har stått sam -men hele veien, forteller de to. Det kan komme godt med, for

enkelte vil ikke gi seg. Både Høyreog Frp vil privatisere på ny. - Jeg håper folk vet hva de ikke

skal stemme, sier Stai. – Hva gjør du hvis Høyre og

Frp vinner?- Finner meg en annen jobb.

Ingen god erfaringRådmann Olaf Løberg syns ikkedet er helt enkelt å oppsummere

Trygt ogtrivelig

utenAdecco

Klæbu sykehjem: Sang i korridoren. Latterog muntre kommentarer. Både ansatte ogbeboere er fornøyd med at Adecco-skilteter borte fra sykehjemmet.Tekst og foto: ALBERT H. COLLETT

fel_18-19_Layout 1 12.08.11 11.41 Side 18


kommunens erfaringer med privatsykehjemsdrift:- Konkurranseutsettelsen var en

politisk beslutning. Flertalletønsket det slik, og vi har ikke er-faring med andre enn Adecco. Detbør understrekes for å balansere.Samtidig er det klart at erfaringenmed Adecco ikke er god. Det somskuffet mest, var at internkontroll-systemet som ble presentert underinnsalget overfor Helsetilsynetviste seg å ikke fungere i praksis.

Vil bli Trøndelags beste– Tror du det er aktuelt å gjøre etnytt forsøk med privat drift?- Hvis vi klarer å få til et av

Trøndelags best drevne sykehjem,slik min ambisjon er, så ser jegingen grunn til det. Det er ikke tilå stikke under stol at det også varnoen utfordringer før Adecco kominn i bildet, men det håper jeg erhistorie nå. – Hvilke utfordringer?-Det skal jeg være forsiktig med

å si for mye om, for jeg tiltrådte 1.juni i fjor, samtidig som Adeccoovertok. Min første embedsgjer-ning var faktisk å spise bløtkakemed Adecco-ledelsen. Det jeg kansi, er at sykefraværet var høyt. Deter symptom på noe. Nå oppleverjeg at samspillet mellom ledelse ogansatte er veldig god. Jeg tror vihar fått en tydeligere ledelse. Bådeledelse og tillitsvalgte spiller enviktig rolle, og jeg tror samspilletblir dårligere hvis ledelsen er uty-delig.

Snørr og bart- De ansatte satte stor pris på atdu har bedt om unnskyldning forat du ikke tok de første bekym-ringsmeldingene deres alvorlig.Hva tenker du selv om det i dag?- Det var helt på sin plass. Da

bekymringsmeldingen kom, sto vimidt oppe i en ideologisk kampom privat sykehjemsdrift der detvar litt vanskelig å skille snørr og

bart. Vi var ikke helt sikre på hvasom var avvik og hva som varkamp mot konkurranseutsetting.Vi oppdaget for sent at Adeccodrev kritikkverdig, og da er detryddig og rett å be de ansatte omunnskyldning i etterkant.

Ønsker flere velkommenKlæbu er en grønn idyll. Trond -heim ligger 20 minutter unna.May-Liss Røsberg og Anita Stai vilgjerne slå et slag for arbeids-plassen sin:- Vi trenger flere fagfolk. Selv

om vi ikke lenger har ulovlig over-tid, har vi ikke fått på plass god-kjent turnus ennå. Vi jakter aktivtpå flere kolleger, men selv i Trond -heim ser enkelte ut til å tro at viligger på Finnmarksvidda et sted.Det er herved dementert! Kom tiloss! Her er godt miljø og massehumor. For alle som liker å jobbemed gamle folk er dette et flottsted å være, reklamerer Stai ogRøsberg.

GLEDE: May-LissRøsberg (t.v) ogAnita Stai kon-staterer at latterenog humøret er til-bake på Klæbusykehjem.

ADECCOS KORTE EVENTYR

• 25. mars 2010 vedtok de folkevalgte i Klæbu å overlate sykehjemsdriften tilAdecco etter tre års debatt. Senterpartiet har ordføreren, Fremskrittspartiet vara-ordføreren. Høyre og Venstre stemte også for.

• Sykehjemmet har 33 plasser, fordelt på to avdelinger.• Overtakelsen skjedde 1. juni. Allerede 1. okt ober sendte de tillitsvagte den førstebekymringsmeldingen. Ingenting skjedde.

• Etter gjentatte bekymringsmeldinger gjennomførte Arbeidstilsynet og Helse-tilsynet inspeksjon ved sykehjemmet i begynnelsen av mars i år. Konklusjonen var at både Adecco og Klæbu kommune brøt loven.

• I midten av mars sa kommunen opp avtalen. 1. april tok de over driften selv.

fel_18-19_Layout 1 12.08.11 11.41 Side 19


Meningenes mann

Årets valg er mer uforutsigbart enn noen gang. Men én ting er sikkert: Frank Aare brot dukker snart opp påskjermen i stua di.

PortrettetTekst: SIDSEL HJELME Foto: HELGE HANSEN

Formiddagsfreden råder hos Baker Brun påBryggen i Bergen. Ved vinduet et par turister somhar funnet ly for de iskalde vindene som feierover verdensarven. I et hjørne pensjonisten somnyter sin daglige skillingsbolle og avis. Så plingerdet i døren.Når Frank Aarebrot gjør entré, skjer det ikke

ubemerket. Kjendisstemplet er meislet inn ibergensprofessorens ansikt, men også turisteneløfter blikket når den røslige skikkelsen med detrotete ganglaget og den rungende bassrøsten an-kommer. For selvsagt er han indignert. Akkuratnå over drosjens kortterminal som ikke vil viteav Visa-kortet hans. For det meste er det imidlertid atskillig større

problemer som påkaller Frank Aarebrots vrede.Og har han først begynt, er han knapt til å stanse.

Frank Aarebrot kjenner sitt publikum. Det erderfor ingen tilfeldighet at han starter inter vjuetmed å fyre av en salve mot Fagbladets utgiver:− Jeg er dypt skuffet over at Fagforbundet ikke

fører en mer aggressiv kamp mot blårussenstyranni i kommunene. Jo flere «blåruss», jo mer privatisering og kon-

sulentbruk er det blitt i det offentlige, og for-klaringen er enkel ifølge Aarebrot:

− Man har hevet ut sivilingeniørene og fått innsiviløkonomene i stedet. Tonivåmodellen i kom-munene er en idiotidé. Da er du garan tert atsjefen ikke vet hva han holder på med. Den erklærte sosialdemokraten og arbeider -

partimedlemmet legger skylda på sine egne.− Med et enkelt direktiv kunne regjeringen satt

bom for New public management og stoppet gal-skapen.

Å protestere har Aarebrot aldri kvidd seg for.For protestere, det burde flere gjøre, syns han:− Hvorfor er hjelpepleierne i Fagforbundet så

solidariske med lederne sine? Hvorfor prote -sterer de ikke mer når blårussjefene pålegger demturnuskrav som sannsynligvis er lovstridige?Og om ikke den enkelte ansatte tør å ta til

motmæle, burde i alle fall de tillitsvalgte slåhardere i bordet, mener Aarebrot.− Fagbevegelsen har som ryggmarksrefleks å

bevare arbeidsmiljøloven. I prinsippet er detsunt, men av og til kan det være lurt å trekkepusten dypt. Noen ganger kan det være fornuftigmed Nordsjøturnus.

Demensomsorgen er ett av mange temaer somligger ham på hjertet:− Vi har alle en gammel mor, og vi vet hvor

viktig det er med trygge og faste rammer fordemente. Men det er ingen fra venstresida somsnakker om mor, verken SV, Ap eller fagbeveg-elsen gjør det. I stedet er det en ung og tekkeligFrp-er som sier at dette ikke går an. Da er detikke så irrasjonelt at folk stemmer på henne.− Det er liberalistene som vinner på at vi ikke

protesterer.

Professoren og pedagogen trenger knapt åtrekke pusten før han er over på neste sak, ogneste igjen. Han spissformulerer gjerne, og sparerikke på kritikken mot de rødgrønne, enten deter strandsonepolitikk, rovdyrforvaltning ellerhelsevesen. Så er det da også mange som lyttertil professorens argumenter.− Jeg jobber mot politikere og partiapparat, og

har stor innflytelse, sier han uten omsvøp.

Frank AarebrotAlder: 64 år

Familie: Gift, to voksne barn.Bakgrunn: Professor i

sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen.

Aktuell: Kommenterer i medieneåret rundt – og akkurat nå det norske kommune- og

fylkestingsvalget.

fel_20-22_Layout 1 15.08.11 17.31 Side 20

fel_20-22_Layout 1 15.08.11 17.31 Side 21


Også i Fagforbundet er han en hyppigbrukt foredragsholder. Der benytter han ikkebare anledningen til å si sin mening fra taler-stolen, men også til å lytte til stemmene fra grasrota. Her er stemmene nemlig ofteannerledes enn på toppene, påpeker valg-forskeren. − I organisasjonene er det ofte Ap-folk og

SVere på toppen, mens på klubbnivå er detmange Frp-ere. Det er mange enkle forestil-linger om Fremskrittspartiet, men stemmenede får, er ofte en stemme mot en offentlig tjeneste som ikke virker.

− Hvis bussen er forsinket og vi kommerfor seint i barnehagen, så blir vi forbanna påoffentlige tjenester. Paradokset er at vi blirlike forbanna om bussen er i offentlig ellerprivat regi, og om vi er offentlig eller privatansatt. En bankansatt blir like forbanna somen bussjåfør. − Men det er bare Fremskrittspartiet og

TV2 hjelper deg som taler konsumentenessak. Frp er konsumproletariatets parti, og viblir i stadig større grad konsumenter.Medisinen mot Frps frammarsj er slik sett

enkel. Vi må jobbe mer:− Skal venstresida vinne tilbake hege -

moniet, må vi utvide arbeidstida. Minst nitimers arbeidsdag må til for at vi skal identi -fisere oss som offentlig ansatte i stedet forsom konsumenter.

For en arbeidsnarkoman som ham selv, erikke dette noe problem. Aarebrot jobberstort sett alle døgnets våkne timer. Dermeder han heller ikke rammet av folkesyk-dommen han kaller byggmakkeriet.− Vi har en betydelig rest

av arbeidslyst som vi ikkefår tatt ut i arbeidstida. Istedet bruker vi vår surtervervede lønn og fritid til åsnekre og jobbe i hagen.Dette byggmak keriet viserat vi har for lite å gjøre. Selv solgte Frank Aare -

brot seg vekk fra hus oghage for flere år siden. Hanrister på hodet bare vedtanken på tilstanden:− Verken jeg eller kona hadde tid. Etter

hvert ble hagen en biotop stor nok til å kom-pensere for urskogen vi hugger i Amazonas.

Som forsker og fagperson har han heleverden som arbeidsplass, og det internasjo -nale engasjementet har merket ham for livet.Også i fysisk forstand. I 1990 var han valg-observatør i Romania og pådro seg en gjen-stridig skjelettinfeksjon som endte med athan måtte amputere beinet. En amputasjonsom ble landskjent da han for åpent NRK-kamera lot Kristoffer Schau slikke dip rett frabeinstumpen.

Nå har en hardnakket infeksjon gjort atogså det friske beinet krangler, og Frank Aarebrot har nylig kommet hjem etter tomåneder på sykehus, og helseproblemene erfortsatt gjenstridige. Ikke noe å gjøre et poeng av, mener han

selv. − Det fins to typer pasienter. De som er

altfor opptatt av sykdommen, og de som girjamt faen. Jeg tilhører definitivt den sistegruppen.Om det blir nødvendig, er det ikke noe

problem å kommentere valget fra sykesenga.

Mye har vært sagt og skrevet om at Norgeer forandret for alltid etter 22. juli. Det trorogså Aarebrot, men forandringene vil ikkebli så store som de første meningsmålingenehar vist, mener han:− 80 prosent av befolkningen sier de vil

stemme, men det må vi ta meden klype salt. Under forrigekommunevalg var valgdeltak-elsen på drøyt 61 prosent, ogvi får helt sikkert en økningnå. Min «ballpoint guess» er68–70 prosent.Hvordan økt valgdeltakelse

vil slå ut på de ulike partiene,er heller ikke så enkelt somgallupene kan gi inntrykk av,ifølge spesia listen som utlederstrømningene i velger massen:

− Nå mobiliserer alle partier sine tvilere.Men tvilerne fordeler seg ikke jevnt påpartiene. Enkelt sagt betyr det at Ap, som harhatt mange tvilere, får økt oppslutning.Høyre, som har en lojal velgermasse, gårrelativt tilbake. Frp har derimot ikke likelojale velgere, så selv om de nå får flerestemmer fra disse, mister de samtidig endaflere og går tilbake.De som for lengst har falt av resonne -

mentet, kan trøste seg med at Aarebrot alltidoppsummerer sine poenger: − Den største taperen i det kommende

valget vil være Hjemmesitterpartiet.

Portrettet: Frank Aarebrot

Den størstetaperen i detkommendevalget vil væreHjemmesitter -partiet.

fel_20-22_Layout 1 15.08.11 17.32 Side 22

Dig

iDes

ign

asMer informasjon og bestilling: www.powermaxx.no eller ring 38 26 45 52

Alle våre produkter har 2 års garanti i henhold til kjøpsloven!

DYNAMIC POWER

SPORTS-VITENSKAPELIG

TESTET

PRODUKT

som vist på TV

Nå 599,-før 1.199,-

POWERTREK IIEffektivkaloriforbrenning gir vektreduksjon og god kondis!

Nå 1.499,-før 1.999,-

MAGE-/RYGGTRENERFlat mage til sommeren!

JADAAvtagbar sykkelkurv

Elektrisk muskelstimulering (EMS)

STRAM OPP KROPPEN

Nå 299,-før 599,-

Nå 249,-før 499,-

SWINGSykkel-/ handlekurv

JADASykkel-/ skulderveske

SALG -50% rabatt � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � �

� � � � �� FITNESSKO

Aktiverer (+ 30%) og strammer muskulaturen i legger, lår, rumpe.Fysiologisk bueformede såler reduserer belastning på ledd og rygg.

Inkl. monitorog trinnløsmotstandsreg.

Plassbesparendesammenleggbar

Leveres også i marmor-grå!

Basic sort

Sandal sort

Basic hvit Sport hvit/rød Sport hvit/blå

handlekurv

Nå 599,-før 999,-

Kun 999,-Komplett

Nå 299,-før 599,-

fel_23_Layout 1 15.08.11 17.33 Side 23

SPØRSMÅL: Jeg jobber somhjelpepleier på et sykehjem iOslo. Tidligere var det praksisat vi fikk komme med ønskerom hvilke «røde» dager viønsket å ha fri (1. mai, 17. mai,Kristi Himmelfartsdag, osv.) Nåsier avdelingslederen at hun harstyringsrett, og vi må ta defridagene hun bestemmer. Skaldet virkelig være sånn?

Frustrert

SVAR: Bruk av arbeidsgiversstyringsrett er bare aktuelt derlov, tariffavtale og arbeidsavtaleetterlater rom for ensidig be-slutning fra arbeidsgiver. Vi måderfor først undersøke om detetter lov og avtale er rom forarbeidsgiver ensidig å besluttehvilke «røde dager» ansatte påsykehjemmet skal ha fri. I arbeidsmiljøloven (aml.)

§10-8 står det at arbeidstakerskal ha en periode på 35 timersammenhengende fri i løpet av

en uke, og at dette ommulig skal omfatte søndag.Videre står det at den somhar arbeidet på søn- ellerhelgedag skal ha fri detpåfølgende søn- og helge-dagsdøgn. Dessuten kandet skriftlig avtales en arbeids-tidsordning som i gjennomsnittgir arbeidsfri annenhver søn- oghelgedag, men som ellers baregir fri hver tredje søn- ellerhelgedag. Ut over dette sierloven intet om hvilke rødedager den ansatte skal få fri,eller det å ha noen påvirknings-mulighet over hvilke dager detblir. I tråd med § 10-3 i aml. om

utarbeidelse av arbeidsplan for-utsetter overenskomstene medOslo kommune og KS at forleg-ningen av fridager fastsettes i enturnusplan som skal utarbeidesi samråd med de tillitsvalgte(tilsvarende gjelder etter pleie-og omsorgsoverenskomsten

med NHO for privatdrevnesykehjem). Overenskomstensier intet om ansattes medinn-flytelse når det gjelder valg avfri på røde dager. For enkeltesykehjem er det inngått sær-avtaler om inngåelse og endringav turnusplan, som i prinsippetkan ha betydning, uten at jeg erkjent med noen slike tilfeller.Det samme antar jeg gjelderarbeidsavtalen – det ville væreoppsiktsvekkende om den sanoe om dette. Arbeidsgiver har med andre

ord en i utgangspunktet uinn-skrenket beslutningsrett medhensyn til hvilke rød dager denenkelte skal få fri. Det ovenfor beskrevne kalles

gjerne styringsrettens ytregrenser. I tillegg kommer enindre grense – en styringsretts-beslutning må også tilfredsstilleallmenne saklighetsnormer. Detrekker nok i dette tilfelle ikkelenger enn at arbeidsgiver måpraktisere fordelingen av fri pårøde dager på en rettferdig måtesom sikrer likebehandling avansatte over tid. En konsekvensav dette blir at dersom noen fåregne ønsker innvilget, må ogsåandre ha samme mulighet. Detsamme resultatet vil anvendelseav det forvaltningsrettslige likebehandlingsprinsipp lede til(forutsatt at sykehjemmet erkommunalt drevet).

Forbundsadvokat Hans Christian Monsen


Bare spør

Fagbladetsekspertpanel

Claes Arctander-AronsenMedlemsregisteretSpørsmål som angår kontingentog medlemskap.

Magne GundersenForsikringSpørsmål angåendeLOfavør og Sparebank1.

Hans Christian MonsenJussAktuelt lovverk, inkludertarbeidsmiljøloven og ferieloven.

Fagbladet videreformidlerspørsmål av allmenn interesseom blant annet tariffavtaler,juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning ogspørsmål angående LOfavør ogSparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Brev som ikke kommer påtrykk, blir ikke returnert. Vi hardessverre ikke anledning til åsvare på henvendelser som viikke finner plass til i bladet.Hvis du får problemer påarbeidsplassen, ta først kontaktmed din lokale tillitsvalgte. Deter derfor hun eller han er der.

Får ikke komme medønsker på «røde dager»

SPØRSMÅL: I Fagbladet nr. 5 leser jeg en uttalelse fra års-konferansen for uføre og pensjonister i Østfold at kon-tingenten til Fagforbundet skal betales til fylte 75 år. Jeg fylte75 år i februar i fjor, men betalte likevel 400 kroner i kon-tingent. Er dette riktig, eller skulle kontingenten min blittstanset i fjor? KL

SVAR: Vedtektene til Fagforbundet sier at pensjonister somer fylt 75 år, er fritatt for kontingent. Siden pensjonistkon-tingenten er en årskontingent, må man fylle 75 år før års-skiftet for å være fritatt.Krav om kontingentinnbetaling skjer like etter årsskiftet.

Siden du fyller år i februar, var du ennå ikke blitt 75 år dakravene for 2010 ble dannet. Det er altså riktig at du betaltekontingent i fjor. Fra i år skal du være fritatt, og du har for-håpentligvis ikke fått noe krav for 2011.

Claes Arctander-Aronsen, avdelingsleder medlemsregisteret

Kontingent etter 75 år

fel_24-25_Layout 1 08.08.11 14.15 Side 24

SPØRSMÅL: Når det gjelderLOfavør kollektiv hjemforsik-ring, må jeg melde fra hvor myevi har av verdier for hjemme?Hvor mye dekker forsikringen?

Lars-Erik

SVAR: Med kollektiv hjem erdet meste veldig enkelt. Dutrenger ikke opplyse på forhåndhva du eier, men ta gjerne varepå kvitteringer og/eller takst-papirer for verdifulle gjen-stander. En idé kan være åbruke et kamera og fotografererom for rom. Det gjør detlettere å huske og dokumenterehva du har i boligen din.Forsikringen har ingen øvre

grense for samlet erstatning.Vær likevel oppmerksom på at

erstatning av enkeltgjenstanderog samlinger er begrensetoppad til 200.000 kroner.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

Sparebank 1 Gruppen


Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]

Du overvåkes – entendu vil eller ikke!I disse tider hvor så mange snakker om overvåkning påforskjellige måter, har særlig en problemstillingaktualisert seg blant de sakene vi har på Forbunds-advokatkontoret. Saken knytter seg til avfallsbransjenhvor det var enighet mellom tillitsvalgt og arbeidsgiverom at det skulle settes GPS inn i søppelbilene slik atman fikk et effektivt faktureringssystem.I ettertid valgte arbeidsgiver å bruke informasjon frem-

kommet via GPS-overvåkningen til annet formål enn detsom var avtalt. Helt konkret ble overvåkningen bruktsom bevis for feilaktig timeregistrering. Fagforbundetmener at dette er ulovlig, og vi har prøvd å få såkalt bevisavskjæring, altså at GPS-overvåkningen ikke kanlegges til grunn som bevis for annet enn det det varenighet om at dataregistreringen skulle brukes til.Saken har vært fremlagt for tre instanser, men vi har

dessverre ikke fått medhold. Det betyr at vi som arbeids-takere i større grad enn tidligere risikerer at dataregi -strering brukes til langt mer enn trodde var mulig. Å legge fram datainformasjon fremhentet til annet for-

mål enn avtalt, er et brudd på personvernlovgivningen.Det er Datatilsynet enig med oss i, men likevel har rettenkommet til at det er et viktigere prinsipp at partene kanlegge fram de bevis de mener å bygge sine påstander på –selv om de er fremskaffet på utilbørlig vis.Dette ser vi på som svært problematisk. Konsekven -

sene er at vi som arbeidstakere må være svært kritisk tilalt som har med elektronisk overvåkning å gjøre. Dentekniske utviklingen gjør det lettere å overvåke. Et ek-sempel er via mobiltelefon. Dette har til nå primært poli -tiet brukt i spesielle tilfeller, men vi ser for oss at ogsådette vil bli langt mer vanlig framover. De fleste modernemobiltelefoner har nå innebygget GPS, og posisjonsinn-henting kan lett innhentes. Andre eksempler vil værepassering av bomringer dersom du har tjenestebil, over-våkningskamera på jobb, adgangskontrollsystem, etc.De opplysninger som arbeidsgiver samler inn og lagrer

uavhengig av hva det egentlige formålet var, vil du somarbeidstaker alltid måtte forvente at blir brukt til andreformål enn det du opprinnelig trodde de skulle brukestil. Dette kan være smart å ha i tankene!

Lov og rett på jobben

Thrine Skaga, leder for forbundsadvokatene

i Fagforbundet

Må jeg melde verdien av innbo?

Forskjellen påkaskoforsikringerSPØRSMÅL: Hva er egentligforskjellen på toppkasko,kasko, minikasko og ansvar påbilforsikringen? Prisforskjellener ganske stor!

Helen

SVAR: Forskjell i hva forsik-ringene dekker, gjenspeiles heltriktig i prisen. Her er en kortoversikt:ANSVARSFORSIKRING erlovpålagt og dekker skader påandre personer samt andreseiendeler og eiendom. Dendekker også fører- og passasjer-ulykke.MINIKASKO dekker i tilleggskader som følge av brann,bruddskade på glassruter, og girerstatning ved tyveri og inn-brudd i bilen.

KASKO dekker i tillegg skaderpå egen bil som følge av kolli-sjon, sammenstøt med dyr, ut-forkjøring, velt og hærverk. TOPPKASKO dekker i tilleggleiebil, flere typer skader og har høyere beløpsgrenser vedtyveri eller skade på fast -montert utstyr, løse gjenstanderog spesiallakk. Det som påvirker prisen

mest, er merke, modell, kjøre -lengde, registreringsår på bilensamt ditt bosted og alder. Jonyere og dyrere bil du har,desto viktigere er det å ha goddekning. Det er bare kasko ogtoppkasko som dekker skadepå egen bil om du har skyldenfor skaden.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

Sparebank 1 Gruppen

fel_24-25_Layout 1 08.08.11 14.15 Side 25

Det gjelder å følge med i tidenKommunal Kompetanse har byttet navn til Fagakademiet. Vi ønsker deg som jobber med kommunale og offentlige tjenester velkommen på våre kompetansetiltak.

Vi tilbyr 700 aktuelle kurs, konferanser og studier over hele landet, for eksempel:– Ny lov om kommunale helseog omsorgstjenester m.m.– Medikamenthåndtering i skole og barnehage– Hva gjør jeg når arbeidsmiljøloven brytes?

Les om våre tilbud på fagakademiet.no

i ønsker deg som jobber med kommunale og ofVKommunal Kompetanse har byttet navn til Fagakademiet.

megløfejgteD

muna fentlig me f ge

adem bber med kommunale og of

vn nse har byttet navn til Fagakademiet.

neditidemå redle

fentlige

Kommunal Kompetanse har byttet navn til Fagakademiet.

tilbu ff

arbe

e tilbud på Les om vår

– Hva gjør jeg når a dter – Medikamenthåndt

– Ny lov om kommunale helseog omsorgstjenester m.m.over hele landet, for eksempel:

i tilbyr 700 aktuelle kurs, konferanser og studier V

tjenester velkommen på våri ønsker deg som jobber med kommunale og ofV

ansefentlig

o

m

m

og omsorgstjenester m.m.hage

a nn.teimee

bryte

dakaggaaff

eidsmiljøl øloven b ytes? ring i s neh gstjeneste ing i skole og bar ale helseog omsorgstjenester m.m.

r empel:

r og studier r eksem

rs, konferanser og studier e kur eranser og studier

e komp mpetansetiltak. muna

år på vå me f ge bber med kommunale og of

– Ny lov om kommunale helseog omsorgstjenester m.m.

fentlige

Vi er LOfavørs forsikringsselskap.Hva betyr det for deg?Vi er L

etyr det fHva bemrt og fsFør

de vilked gomd bask og gor1 ForeBankSpar

ors fvøraOfVi er Lor deg?etyr det fer på å fe sikkæran du vt ksem

øle deg tran også f. Du kårde vilkellet er ute, fvis uhdling hehan

esges msikring har Nor1 For

oror deg?

orå fer på å fygg på å føle deg tr

or ellet er ute, ft es

å sikrin

sikring

Sparunornøyde kf

ges msikring har Norade.der etter sk

Reis med hjerte, hjerne og holdning

Informasjon og bestilling: [email protected]

Juleshopping i Beijing

Les mere på www.albatros-travel.no/fag

igjen

fel_26_Layout 1 15.08.11 17.34 Side 26


I Harstad er det stadig flere som får ei lønn å leve av uten å måtte jakte på vakter.Tilhengerne av tre + tre-turnus mener dette er den eneste kjente modellen somreduserer deltid og sykefravær i helsesektoren. Side 32

Slipper å jakte

� Mitt yrkesvalgVi har spurt åtte medlemmer omhvorfor de har valgt nettopp sittyrke, og hva som er viktigst fordem i jobben. Side 30

� De sparer – jeg betalerSamkjøring av TT-passasjerersparer utgifter til bil, bensin ogsjåfør. Men systemet tar tid – forbrukerne. Før brukte John ArneNordholmen totalt 20 minutter påen tur. Nå kan det ta et par timer.Side 36

� Nordisk kost senkerkolesterolnivåetDa deltakerne i en svensk studie i seks uker la om kosten til tradisjonelle, sunne nordiskematvarer, ga det omtrent like godeffekt på for eksempel kolesterolog systolisk blodtrykk sommedikamentell behandling. Ogden eneste bivirkningen varvektreduksjon. Side 40

Helse ogsosial

«Helsesekretærene er eksperter påsitt område – og kan med stø hånd

ivareta en del av de oppgavene legerholder tak i på sykehus.» Side 42

Seksjonsleder Kjellfrid T. Blakstad

Foto

: Mar

iann

Dyb

dahl

hel_27_Layout 1 15.08.11 14.25 Side 27


To lag fra Oslo stilte opp tillandets første mesterskap iambulansefag for ungdomrett før sommeren. Neste årkan det bli mesterfag i flerefylker og norgesmesterskap.

– De fire ungdommene somstilte opp, har allerede vist atde gjør som ambulanse -personell skal gjøre – nemlig åta en utfordring på strak arm,sier Erik Hox, sjefdommer iOslo-mesterskapet for elever oglærlinger i ambulansefaget.

Vurdere situasjonenHox og hans to meddommere,Steinar Brekkan og Ole JohnnyMartinsen, er enige om at detviktigste i en slik konkurranse erat elevene viser at de har evnetil å vurdere en situasjon.

– Kunsten er å være åpen formange muligheter for så åsnevre seg inn mot en for-ståelse av hva som har skjedd,mener dommerne. Denpraktiske utførelsen av opp-gaven veier ikke like tungt, forelevene har to år foran seg ilære hvor de får terpet påpraksisen.

Skummelt nok– Mesterskap skal bare væregøy og lærerikt, sier dom-merne. De bestemte seg førkonkurransen for ikke å væreveldig strenge, men hellerprøve å trygge deltakerne.

Det var ingen enkel oppgavede to lagene ble stilt overfor. Enbilfører begynte å oppføre segmerkelig før han kjørte ut avveien. Han var bevisstløs daambulansepersonell kom tilåstedet. Passasjeren var klar,men hadde smerter i brystet.

– Det kan se ut som omsituasjonen er mest alvorlig forsjåføren siden han er bevisstløs,

men oppførselen forut forulykken tyder på at han har dia-betes og bare trenger sukker.Passasjeren med smerter ibrystet, må derimot på sykehussnarest, forteller Erik Nox etterkonkurransen.

Robert Samuelsen og MariaHåkonsen fra Holtet videre -gående skole vant kon-kurransen. Norgesmesterskaparrangeres bare hvert annet år,så årets vinnere går ikke videre.Men de kan stille opp til nesteår, og har dermed mulighetentil å gå videre til både NM, EMog VM.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Første mesterskap i ambulansefag

SKUESPILL: Bård Ole Engebretsen spilte sjåføren som hadde kjørt utfor,mens Elisabeth Tretten var såret passasjer.

Omorganisering tærer på deansatte, advarer tillitsvalgteved Vestre Viken HF.

«Vi frykter at kvalitet ogpasientsikkerhet blir dårligere nårsykehusene skal øke aktiviteten,og samtidig redusere bemann-ingen. Samtidig er vi bekymret forde negative arbeidsmiljøkonse -kvensene dette vil gi,» skriver organisasjonene og vernetje-nesten i en felles bekymrings -melding til ledelsen. - Færre folk og mer å gjøre

betyr at vi må løpe enda fortere,sier hovedtillitsvalgt for Fagfor-bundet, Atle Holberg Frey.

Han frykter flere korridor -pasienter, belastninger på de an-satte og tap av nøkkelpersonell.

– Vi mister kompetanse. Noenhar allerede sagt opp. Folk er leiav omstillinger der det hele tidener fokus på økonomi. Sammen-slåing av sengeposter og transportav pasienter mellom sykehusenevil føre til overbelastning av enallerede hardt presset ambulanse-tjeneste, sier Frey.

Han forteller om frustrasjon ogusikkerhet blant de ansatte. Om-stillingene er ment å bli satt i verkfra 1. september. I den felleshenvendelsen påpeker organisa-sjonene at de ansatte ikke er blitttilstrekkelig involvert. Et syste -matisk helse-, miljø- og sikker -hetsarbeid er ikke etablert i etforetak med 9500 ansatte, menerde. MoS

Helse og sosial

Foto

: Priv

at

STÅR SAMMEN: HovedtillitsvalgtAtle Holberg Frey i Vestre Viken HF.

Urolig for ansatte

hel_28-29_Layout 1 15.08.11 13.23 Side 28


MangelovbruddDet er ulovlig å låse pasienterinne uten spesielt vedtak ikommunen. Låste dører utenvedtak er et av de mest van-lige lovbrudd ved norskehelseinstitusjoner. Helse-tilsynet har hittil i år under-søkt ni sykehjem i forbindelsemed en landsomfattende til-synsrunde for å finne uthvordan regelverket for brukav tvang overfor pasientersom motsetter seg helse-hjelp, praktiseres.

Personer med demens erden største gruppa som om-fattes av regelverket. IfølgeAftenposten mener Helse-tilsynet at ansatte ved syke-hjem har for liten kunnskapom reglene for bruk avtvang. KES

Mennesker med yrkeshemningfår mer trening for å komme ijobb enn til å holde fast vedjobben.

Forskere og praktikere fra denordiske landene har sammenmed arbeidsgivere og brukeredrøftet erfaringer knyttet tilhvordan mennesker med nedsattarbeidsevne kan inkluderes iarbeidslivet gjennom metodenSupported Employment (SE). Øy-stein Spjelkavik fra Arbeidsforsk-ningsinstituttet (Afi) presenterteresultatene sammen med kollegerfra Sverige og Finland.

– Et hovedtrekk ved metoden erat innsatsen i langt større gradflyttes inn i det ordinære arbeids-livet, og at både bruker ogarbeidsgiver får veiledning.

Motivasjon som kriteriumMens brukeren får støtte til å opp-rette kontakt med arbeids-markedet og til å finne fram tilarbeidsoppgaver, får arbeidsgiverog kolleger hjelp til å utvikle kom-petansen på å inkludere folk mednedsatt arbeidsevne.

Øystein Spjelkavik og kollegenehans mener brukernes motivasjonog interesser, og ikke diagnose og

arbeidsevne, bør være avgjørendefor om de får denne tjenesten. Enutfordring er at mange saks-behandlere har liten tro på atordinære arbeidsplasser passer desvakeste brukerne.

Ny plattformMange mennesker med yrkeshem-ning får ulike skjermede tilbud,men langt færre kommer ut påordinære arbeidsplasser.

Øystein Spjelkavik håper ansattei Nav og andre som er involvert itiltak for brukere med yrkeshem-ning, i framtida i større grad vilbruke SE som en felles plattform.

Men vilkårene for å følgesentrale prinsipper i SE, er ifølgeAfi-forskeren for dårlige i dag. Ek-sempler er manglende muligheterfor oppfølging som sikrer trening

på ordinære arbeidsplasser ogjobbfastholdelse, krav om raskgjennomstrømning i Nav-systemetog finansieringsformer som be-lønner arbeidsforberedende ogskjermede tilbud.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

LÆRER MEST PÅ JOBB: – Dersom viønsker inkludering av folk medhjelpebehov, bør ressursene brukespå arbeidsplassen, mener ØysteinSpjelkavik.

Foto

: Afi

Tillitsvalgte skal være re-presentert når kommunene oghelseforetakene etablerer sam-handlingsutvalg, mener Britt V.Danielsen i Fagforbundet .

Flere kommuner i alle fylker har nå fått midler til å gjennomføre samhandlingsprosjekter. Britt V.Danielsen i Fagforbundets omstil-lingsenhet oppfordrer alle tillits-valgte til å sikre at partssam -arbeidet fungerer.

– Erfaringene fra kvalitetskom-munene og pilotsykehusene viserat trepartssamarbeidet fungererbest når vi skal utvikle gode tje-nester for befolkningen, sierDanielsen. Hun understreker atgodt arbeidsmiljø og gode helse-tjenester er to sider av samme sak.

Rådgiveren i Fagforbundetmener tillitsvalgte må passe på atde ansatte er representert iarbeidet med samhandlingstiltak.Hun kjenner til at enkelte kom-

muner og helseforetak har opp-rettet samarbeidsutvalg hvor bareKS og Spekter er representert.

– Vi må bruke felleserklæringensom ble inngått mellom KS,Spekter og hovedorganisasjonenetidligere i år. Her anbefales detblant annet at arbeidstaker-

organisasjonene skal være re-presentert i samarbeidsutvalg ogarbeidsgrupper, sier Danielsen.

Fagforbundet vil snart gi ut etveiledningshefte beregnet påtillitsvalgte som er involvert i sam-handlingsarbeidet på alle nivåer.


Trenger mer hjelp på jobb

SUPPORTED EMPLOYMENT

PASS PÅ: Tillitsvalgte må sørge for at de ansatte er med i samhandlings-utvalg, mener Britt V. Danielsen.

– Ansatte skal være med

Foto

: Per

Fla

ksta

d

Innebærer ofte mer enn støtte til å få en jobb. Brukeren trengerogså oppfølging i jobben, samtboveiledning og hjelp til å byggeopp et nettverk. Dessuten trengerarbeidsgiver og kolleger å fåveiledning.

hel_28-29_Layout 1 15.08.11 13.23 Side 29


– Jeg brukte lang tid før jeg toksteget og tok en utdanning jeghadde lyst på, forteller GeorgAdolfsen. Han var ferdigergoterapeut for fem–seks årsiden, og har siden arbeidet sommiljøterapeut på et ungdoms-hjem. Her trives han så godt atdet er som om han har fått sinandre familie på jobben.– Jeg får arbeide sammen med

mange aktive ungdommer. Jeg fåret tett forhold til dem, men også

til kollegaene mine.På ungdomshjemmet er de

seks ansatte som arbeider to ogto sammen. De jobber tre dager,har sju dager fri, arbeider firedager og har sju dager fri igjen.– Denne turnusen er også en

grunn til at jeg trives så godt. Vifår kontinuitet i arbeidet, og jegfår være sammen med mine egneunger uten stress i friperiodene.


Som en familieNavn: Georg AdolfsenAlder: 41 årUtdanning: ErgoterapeutJobb: Miljøterapeut på Joli ungdoms -hjem i Vestby kommune, Akershus

Er til stadesfor andreNavn: Trine Handal EkehovdAlder: 31 årUtdanning: SjukepleiarJobb: Strandebarmheimen i Kvam kommune, Hordaland

– Eg har alltid stelt for nokon,fortel Trine. Ho trur ho har einnaturleg legning for å stelle forandre.– Eg liker å vere til stades for

menneske som treng hjelp.Trine tok først fagbrev som

omsorgsarbeidar (helsefag-arbeidar) og arbeidde medpersonar med multifunksjons-hemningar i sju år før ho byrja påsjukeheimen.Ho har alltid sikta mot helse-

sektoren, og ho greip høvet dådesentralisert sjukepleiarutdan -ning vart mogleg.– Etter at eg vart sjukepleiar,

har eg meir ansvar, og eg harstørre høve til å utvikle meg noenn eg hadde som omsorgs-arbeidar, meiner ho.Trine har vore tillitsvald for

Fagforbundet i mange år. Hovalde forbundet dels på grunn avdei gode forsikringsordningane.


– For å kunne gi hjelp til vårebrukere, er det viktig at vi førstklarer å utvikle gode relasjoner, sierMona Katrin Olsen. Hun arbeider i

miljøarbeidertjenesten, ei litagruppe i Russeksjonen.– Vi møter mange som har opp-

levd gjentatte relasjonsbrudd. Deer ikke de letteste å etablere ettillitsfullt forhold til, sier hun. Menda er det ekstra tilfredsstillende nårdet går greit.– Jeg tror vi oppnår tillit ved å

være tilgjengelige og holde fastved avtaler selv om ikke brukernealltid møter opp.Brukerne skal vite at de betyr

noe, selv om de i blant tråkker feil.Derfor svarer Mona alltid når hunfår en sms.Vernepleieren er glad for å ha en

jobb hvor hun ikke bruker så myetid bak skrivebordet.


Navn: Mona Katrin OlsenAlder: 34 årUtdanning: VernepleierJobb: Sosialkonsulent i Fredrikstad kommune, Østfold

Utvikler gode relasjoner

For Malin har det alltid værtklinkende klart at hun ville arbeidemed mennesker.– Derfor var det ingen tvil om at

jeg skulle inn på helseog sosial -linja, sier hun.Hun var ferdig utdannet for et

halvt år siden, og har siden hatt 22prosent fast stilling som helgevakt.Og så tar hun ekstra vakter for å fåen akseptabel inntekt.For Malin er det viktig å få gi de

gamle en god hverdag.

– Men jeg skulle ønske vi haddemer tid. Da kunne alle som haddelyst, kommet seg ut en tur, selv omde er avhengig av følge.Malin meldte seg inn i Fagfor-

bundet fordi det gir hennetrygghet.– I tillegg har jeg også fått

mange interessante faglige kurs.Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Bedre hverdagNavn: Malin Victoria Thuen JacobsenAlder: 20 årUtdanning: HelsefagarbeiderJobb: Kamfjordhjemmet i Sandefjord kommune, Vestfold

Åtte medlemmer av Fagforbundet forteller her hvorfor de har valgt å arbeide i helseog sosialsektoren. Vi har også spurt dem om hva de liker best ved jobben sin, og hvilke utfordringer de møter.

Foto:pr

ivat

hel_30-31_Layout 1 10.08.11 15.08 Side 30

– Det mest spennende ved dennejobben er at jeg får lov til åkomme tett på mennesker, og åvære en del av livet deres, sierJeanette Huset, hjelpepleier(helsefagarbeider) fra 2007 og nåi full gang med å videreutdanneseg til vernepleier.Jeanette har alltid ønsket å

arbeide med mennesker. Menjobben byr ofte på etiskedilemmaer.– Balansen mellom å være der

for brukerne, samtidig som jegskal holde meg innenfor de yrkes-faglige rammene som er satt av

systemet, er en utfordring, synsJeanette. For å mestre den typeutfordringer, mener hun etisk re-fleksjon er et nødvendig verktøy.Selv om jobben til tider kan

være krevende, har hun aldriangret på at hun har valgt åarbeide tett på mennesker.Hun er medlem av Fagfor-

bundet på grunn av den trygg-heten det gir.

Tekst og foto: TRYGVE LIEN

Tett på livetNavn: Jeanette HusetAlder: 28 årUtdanning: Hjelpepleier/vernepleierJobb: Miljøarbeider, Kirkevollbofellesskap i Etnedal kommune,Oppland

Bjørn Erik Hox tok grunnkurs i helse og sosial og valgteambulansefaget da han begyntepå andre året på videregående.Den gangen var det spen -

ningen som var tiltrekkende.– Etter hvert betyr det mer at

jeg som ambulansearbeiderjobber selvstendig, at jeg måholde meg faglig oppdatert, og atjeg har store muligheter til å ut-vikle meg, sier han.– Som ambulansearbeider er

du og makkeren din sammen derdet skjer, dere er alene, og detdere gjør, er viktig for folks liv.– Alle ambulansearbeidere

kommer opp i situasjoner da de

helst ikke ville vært til stede. Menetter hvert som du blir sikrere,håndterer du også vanskeligesituasjoner bedre. Og etterpå erdet godt at du har klart å stå i detog gjøre jobben din.Bjørn Erik syns det er en selv-

følge å være organisert.– For meg er det viktig å være

organisert. Du er liten uten enfagforening. Og Fagforbundet hardet klart beste tilbudet.


Navn: Bjørn Erik HoxAlder: 30 årUtdanning: Ambulansearbeider mednasjonal paramedic videreutdanningJobb: Ambulansen i Prinsdal, OsloUniversitetssykehus Ullevål

Livsviktig innsats

Fredrik Ormestøyl fant ut at hanlikte å arbeide med mennesker.Etter noen år som baker, begyntehan å arbeide som ufaglært påReinsvoll. Siden har han tatt helseog sosial på videregående, og forett år siden fikk han fagbrev somhelsefagarbeider. Fagprøven tokhan på sin egen arbeidsplass.– Jeg trives med å arbeide med

folk og å bruke kommunikasjonsom hjelpemiddel, sier han.I jobben får han anledning til å

gi litt av seg selv. Og ikke minstkjennes det godt når pasienteneer fornøyd med måten hanarbeider på.

Den store utfordringen i arbeidmed mennesker med psykiske lid-elser er å få kontakt.– Det er ikke alltid så lett å nå

fram. Derfor arbeider vi mye for åtrygge hver enkelt.Fredrik er medlem av Fagfor-

bundet for å være sikker på athan får solid støtte hvis noe skulleskje og han trenger hjelp.


Navn: Fredrik OrmestøylAlder: 29 årUtdanning: HelsefagarbeiderJobb: Sykehuset Innlandet, Divisjon psykisk helsevern, Reins-voll i Vestre Toten, Oppland

Hege sier hun ikke er arvelig be-lastet med yrket hun har valgt.Verken mor eller far er kokk, menhele familien liker å lage mat, ogselv var hun aldri i tvil om at detvar kokk hun ville bli. – Jeg liker best å tilberede dietter

på kjøkkenet, forteller hun.– Det er både krevende oglærerikt, og bare de som har fag-brev får lov til å arbeide meddette. Det er veldig viktig for vårebrukere at de får god og nærings-rik mat, sier hun.Hege har to små barn. Hun

mener yrket er for dårlig betalt,men setter pris på den fastearbeidstida fra sju til fire.

– Restaurant- og hotellbransjener ingenting for meg, sier hun.Hun ble medlem i Fagforbundet

først og fremst på grunn av trygg-heten det gir, og de gode forsik-ringene hun fikk gjennomforbundet.

Tekst og foto: TRYGVE LIEN

Navn: Hege Pålsrud HolmAlder: 24 årUtdanning: KokkJobb: Kirkeby felleskjøkken ogHaugtun omsorgsenter i Gjøvik, Oppland

Liker å lage dietter

Gir av seg selv

Foto

:Ani

taO

lsen

Foto

: priv

at

hel_30-31_Layout 1 10.08.11 15.08 Side 31

Tre dager på jobb og tre dager fri. Det er essensen i Harstad-modellen.Ellen Johnsen og Eva Granås mener modellen kan løse vårt største like stillingsproblem – deltidsarbeid i helsesektoren.Tekst og foto: MARIANN DYBDAHL

– Vi har løsningen

hel_32-34_Layout 1 15.08.11 15.52 Side 32

Halvparten av enhetene innenforpleie og omsorg i Harstad kom-mune er snart over på enmodell med tre dager på jobb

og tre dager fri. Flere har fått full stilling, ogsykefraværet er blitt stabilt lavt.– Nå venter vi på at resten av landet skal

få øynene opp for hva vi har fått til, sierhovedtillitsvalgt Eva Granås.

Tre + treFagforbundet i Sandefjord og Sandefjordkommune inviterte nylig til seminar omarbeidstidsordninger. Eva Granås var invitertsammen med avdelingsleder Ellen Johnsenved Olavsgården sykehjem i Harstad ogorga nisasjonspsykolog Nina Amble fraArbeidsforskningsinstituttet (AFI) for åpresentere Harstad-modellen.Hovedtrekket i modellen er at de ansatte

arbeider tre dager om gangen med tre dagersfri mellom hver periode. Modellen er om-stridd fordi den medfører arbeid annenhverhelg.

Familieliv hele ukaEva Granås innrømmer at arbeid annenhverhelg er en ulempe. Men hun mener at demange fordelene ved modellen veier opp former helgearbeid.– Ingen har til nå funnet en løsning uten

ulemper, minner hun om.

– Og vi lever jo ikke hele livet i helgene,legger hun til.Hennes erfaring er at ansatte setter pris på

at frihelgene nå er tre dager i stedet for to.Det er også lettere å få familielivet til å gårundt med barn som er aktive og som trengerå bli kjørt eller fulgt til ulike aktiviteter.

Mange forsøkEva Granås forteller om mange forsøk bådei Harstad og andre steder for å få bukt meddeltidsproblemet og høyt sykefravær.– Ingen andre modeller har til nå gitt om-

fattende og varige løsninger, hevder hun.For hovedtillitsvalgt i Fagforbundet har det

også vært viktig å finne en løsning som ikkebryter med arbeidsmiljøloven. Harstad-modellen krever ingen dispensasjoner fraloven.Kommunen startet et prøveprosjekt ved en

avdeling på Olavsgården i januar 2006. Dengang hadde kommunen 648 stillinger innen-for helse og pleie. Av disse var 172 heltid,hvorav 90 var sykepleierstillinger. Syke-fraværet var på om lag 15 prosent.I dag har Olavsgården 55 ansatte i tre–tre

turnus, hvorav 11 har heltid. Ingen harmindre enn 65 prosent fast stilling. Flertallethar stillinger mellom 75 og 90 prosent.Sykefraværet ligger jevnt over på mellom

to og fire prosent, og de aller fleste ønskerseg ikke tilbake til tradisjonelt turnusarbeid.

Når modellen nå innføres på stadig nyeenheter i Harstad, er det alltid først når etflertall av de ansatte ønsker det. Hvis noenikke ønsker å arbeide etter den nyemodellen, får de tilbud om jobb et annetsted.

Må opplevesEllen Johnsen er avdelingsleder medpersonalansvar for 65 ansatte.


<

• Ansatte i Harstad som følger Harstad-modellen,har en arbeidsdag på 8,5 timer for full stilling.Deltidsansatte har ned mot 6,5 timers vakter.Samlet ukentlig arbeidsuke er 32,5 timer i fullstilling. Turnusarbeidere arbeider normalt 1846timer årlig. De som følger Harstad-modellen,arbeider 1690 timer. Ikke alle de 32,5 timenestår i turnus. For full stilling er den gjennom-snittlige ukentlige arbeidstida på 29,75 timer.

• Differansen mellom 29,75 og 32,5 timer samlesi en timebank. Tida i timebanken er betalt, menblir ikke satt opp i turnus. Denne tida kanbrukes til blant annet kurs, trening og ekstra-vakter, og skal varsles etter arbeidsmiljølovensregler.

• De ansatte har også en ekstra friuke med lønn iåret. De har til sammen 60 flere fridager ennnormalt.

• I løpet av en seks ukers turnus er de ansatte 23dager på jobb, mot 30 dager for de som følgervanlig turnus; 21 vakter i turnusen pluss cirkato vakter i snitt fra timebanken.

• I Harstad har de prioritert overlappingstid slikat dag, og ettermiddagsvakter er sammen påjobb i to timer. Dette er tid som blant annetbrukes til refleksjon og koordinering avarbeidet.

Harstad-modellen

Systemet må oppleves for å se effektene. Menjeg kan garantere at de

er enorme.ELLEN JOHNSEN, AVDELINGSLEDER

Beste til nåSom underleverandør av en oppsummering avforsøk med turnus til Holden-utvalget, NOU2008:17, gikk Amble gjennom alle til-gjengelige norske forsøk med siktemål åredusere deltid og sykefravær. Hun har kon-kludert med at Harstad-modellen hittil er densom dokumentert, fungerer best. Senior -forskeren ved Arbeidsforskningsinstituttet(www.afi.no) har skrevet en rekke artikler ograpporter om utfordringer knyttet til deltid.

hel_32-34_Layout 1 15.08.11 15.52 Side 33


– For meg som leder og for kommunen erdet viktig å sikre kvaliteten på tjenestene, ogat vi ivaretar hensynet til helse, miljø ogsikkerhet for de ansatte, sier hun.Johnsen føler seg trygg på at beboerne får

kvalitet hele uka. Arbeidsplassen er blitt såattraktiv at hun heller ikke ser noen grunntil å tvile på arbeidsmiljøet.– Vi bruker ikke mye tid på å finne vikarer.

Vi har liten gjennomtrekk, så vi behøver ikkeå bruke mye ressurser på rekruttering. Dess -uten har vi bare faglærte, sier hun.Avdelingslederen syns også det er en stor

fordel at hun møter alle ansatte i løpet avuka.– Systemet må oppleves for å se effektene.

Men jeg kan garantere at de er enorme, sierhun.

Kanskje Sandefjord følgerI Sandefjord var reaksjonene blandet. Mensenkelte ivret for å innføre en liknendemodell nærmest på stående fot, var det andresom var uvillige til å innføre mer helge -jobbing. Bestillingen fra politikerne er klar.Bruk av deltid skal ned. Da må virksom -hetene finne løsninger.Eva Granås og Ellen Johnsen fra Harstad

sier de ikke hadde sett andre like effektiveløsninger på deltidsproblemet.– Men vi vil også advare mot å innføre en

slik ordning uten grundig forarbeid. Vi harholdt på i ti år. Andre har forsøkt å innføreden, men har mislykkes på grunn av mang-lende forarbeid og lokal tilpasning eller for-ankring, sier de.

Arbeidet i helsesektoren må være sånn aten vanlig kvinne kan ha en heltidsstillinghelt til hun når pensjonsalderen.

For Nina Amble er et bærekraftig arbeidsliv organisert slik at en helt vanlig kvinne arbeiderheltid hele sitt yrkesaktive liv. Hun mener myeav det såkalte frivillige deltidsarbeidet, egentliger omdefinert uførhet.

Ønsket arbeidstid– Det som skal til for å skape et bærekraftigarbeidsliv, er at den ansatte blir satt pris på,har passe utfordringer, utvikler seg faglig ogopplever at hun mestrer jobben. Dessuten måhun ha ønsket arbeidstid, mener Nina Amble,organisasjonspsykolog ved Arbeidsforsknings-instituttet (AFI).– Skal vi klare å gjøre noe med det høye

sykefraværet i helsesektoren, må vi gjøre noemed arbeidstida. Effekten av trivselstiltak oppåråtne turnusordninger, kan aldri bli optimal,sier hun.Amble har tidligere gått gjennom alle til-

gjengelige norske forsøk på å redusere deltidog sykefravær. Hun har konkludert med at Har-stad-modellen hittil er den som fungerer best.

SløsingDa Nina Amble sammen med Eva Granås ogEllen Johnsen presenterte Harstad-modellen forledelse og ansatte i Sandefjord, la hun fram tall

som overbeviste om at bruk av deltid repre -s enterer en enorm sløsing med arbeidskraft.Kompetansen til de deltidsansatte blir ikkebrukt. Det er langt mer krevende å admini -strere to deltidsansatte enn en heltids.Ifølge Amble var det i den kommunale

helsesektoren i 2009 nesten 370.000 ansatte i nesten 240.000 årsverk.– Det er 130.000 årsverk hvor ansatte

administreres, men ikke leverer fullt ut. Et forsiktig anslag fra Statistisk sentralbyrå anslårdette til å koste 13 milliarder kroner i unød -vendige administrasjonsutgifter.Men modellen forutsetter at arbeidsgiver tør

å budsjettere med økte utgifter i et par år.– I og med at alle ansatte skal ivaretas, får

kommunen økte utgifter fra begynnelsen. Mendet er mye å spare over tid, sier Amble.

Vil vanviddet til livs

KREVER FORARBEID: – Modellen vår krever grundig forarbeid, og politikerne må våge å bære noenekstra utgifter i et par år, sier Nina Amble, Ellen Johnsen og Eva Granås. Anne Øksendal fra Sandefjordkommune og Liv Krossøy fra Fagforbundet i Sandefjord håper noen avdelinger tør å prøve ut tre+tre-modellen der. Foto: Karin E. Svendsen

GevinstFlere helger på jobb er en klar ulempemed tre+tre-modellen. Men Eva Granåsmener at helgene på jobb blir bedreetter denne modellen.– Hele uka dekkes av fast ansatte. Slik

blir det kontinuitet i arbeidet, og kom-petansen er like høy i helgene somellers. Dermed er det ikke mer slitsomtå jobbe i helga enn resten av uka, sierhun.– Men den aller største fordelen er at

nesten alle får hele stillinger, og folkslipper å jakte på vakter for å få ei lønnå leve av.

hel_32-34_Layout 1 15.08.11 15.52 Side 34


��

��8��

��"�"��#��$��#��#�� %%%&# &$��'�#��#�!�$)� !��!'��!#��"�"��#��")��'��!��

��* $��#�!$$��(�%��#��#��$!��#7�*.,/$2!-1$�.&�$0%!0(-&�%0!�%!&%$+2$2�&$0(!20(7�&.#$�*.,,3-(*!1).-1��.&�1!,!0"$(#1$4-$07�'3,:0�.&�$4-$�2(+�6�!0"$(#$�(�$2�,(+):�,$#�.,12(++(-&

�� %��(�7�1/$--$-#$�.&�&.#2�!0"$(#1,(+):7�&.#$�*.++$&!$0�.&�324(*+(-&1,3+(&'$2$07�/$01.-!+".+(&�'4(1�:-1*$+(&7�+:--1��.&�!0"$(#14(+*60�(%+&�!42!+$�,$#��

�90,$0$�.//+51-(-&$0�%61�%0!�#!&+(&�+$#$0��$(0��!0+1$-��:*-!#�,$#��1$-#$1��!)!+3-#�15*$')$,��.++$03#4$($-�� 1+.�(--$-��$(0��!0+1$-�*!)!+3-#�-.

Kortreist helseMads Gilbert: Lokalsykehus redder liv!Fanny Voldnes: Privatisering og konkur-ranseutsetting Gunnvald Lindset: Helseforetakssystemet Jens Ingvald Olsen: Samhandlingsreformen Linn Herning: Er fremtiden privat? Unni Hagen: EUs helsedirektiv + artikler av Dagny Pettersen, Erling Folkvord, Arne Byrkjeflot og Rødt

Kr 75 + porto. Kr 30 portofritt ved bestilling av minst 5 eks. [email protected] www.marxisme.no Tidsskriftet Rødt!

www.nks.no/helsefagarbeider

Lyst til å bli helsefagarbeider?

Studer til helsefagarbeider på nett.Start når du vil, hver dag hele året!

Ansatte fagarbeidere får tilbud omvidereutdanning i rehabilitering påSunnaas sykehus. Sykepleierfagligrådgiver Birgitte Dahl sier til Akers-hus Amtstidende at det både gjørdet lettere for del takerne, somslipper å forlate arbeidsplassen, ogfor andre ved sykehuset som kankomme med innspill.Undervisningen i regi av Folke -

universitetet skal gå over to årmed maksimalt 20 elever i helse-arbeiderfaget. KES

Seks milliarder tilkonsulentbruk i NavNav har brukt over seksmilliarder til å kjøpe tjenesterfra private konsulenter de sistefem årene. Dette er om lag detsamme som Nav utbetaler ilønn til egne ansatte i løpet avett år.

Tall som Aftenposten har hentetinn, viser at Nav har brukt 6,14milliarder kroner på å kjøpe kon-sulenttjenester siden den tidligeretrygdeetaten og A-etat ble slåttsammen i 2006. ArbeidsministerHanne Bjurstrøm forsvarer denhøye konsulentbruken. Hun mener

det ville ha kostet mer å øke be-manningen i Nav.En stor del av konsulenttjenes-

tene har gått med til å gjen-nomføre selve Nav-reformen ogpensjonsreformen. Ifølge Nav vildet bli slutt på å bruke kon-sulenter på disse områdene i år.Men konsulentbruken på IKT-om-rådet er fortsatt stor. - Nav leier meg inn for én

million kroner i året. De kunne haansatt meg for en halv million,sier en innleid Cap-Gemini-ansatttil Fagbladet. MoS

Utdanning påarbeidsplassen Presisering

En leser har gjort oss opp-merksom på at hovedbildettil «Mindre vold i Grimstad»som stod i Fagbladet nr. 5,kan misforstås. Vi gjør opp-merksom på at kursledersom holder kursdeltakeren ibakken, ikke berører ellerpresser overkroppen hans.Fastholding i mageleie kanhemme vår viktigste puste -muskel og er derfor livs-truende.

hel_35_Layout 1 15.08.11 13.24 Side 35

Etter ny anbudsrundehar Samres hatt an-svar for TT-tjenesten iOslo siden nyttår.

Oslo kommune innførte ogsåsamkjøring like før nyttår. Når toeller flere brukere skal omtrentsamme vei på omtrent sammetid, blir de hentet av samme bil.Historiene om folk som ikke

kom seg på jobb i tide, varmange rett etter nyttår. Start-problemer kan de fleste bæreover med. Nesten et halvt åretter at den nye ordningen bleinnført, burde ting være på plass.Hvis ordningen virkelig er godfor brukerne – og ikke bare billigfor kommunen.Fagbladet fikk følge John Arne

Nordholmen, en 26 år gammelselvstendig næringsdrivendemassasjeterapeut, for å finne utom alt nå er på plass. Nord-holmen er svaksynt og harvedtak på kjøring til og fra ettoppdrag daglig.

Etter fem månederDenne junidagen har John ArneNordholmen en avtale klokka14. Turen fra leiligheten hans påLambertseter til jobben i Oslosentrum tar normalt 15 minutter.Men han har begynt å legge innen halv times slakk. Derfor harhan bestilt avreise klokka 13.00og opplyst at han må være påplass seinest 13.30. Samressvarer at han må hentes 12.50for å rekke det.Denne onsdagen tidlig i juni

da østlandståka ligger tung og

Venter på bil – og venter i bilFør gikk besti ll ing og kjøring smertefritt hver dag. Nå vethan aldri om og når bi len kommer. John Arne Nordholmener svaksynt og avhengig av TT-kjøring for å komme påjobb. Men turen er blitt mer krevende enn selve jobben.Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: THERESE BORGE

hel_36-38_Layout 1 15.08.11 16.04 Side 36


Enkelte sjåfører har ikke filla snøring på adresser i byen.Jeg har diskutert i opptil et kvarter bare for at vi skulle

bli enige om hvor en bestemt bygning står.

grå som en klagesang mellomblokkene på Lambertseter, stårNordholmen utenfor fra klokka12.50 og venter. Før han setterseg. Og venter. Og tenker pågårsdagen da bilen kom presis,men likevel kom fram en halvtime seinere enn nødvendigfordi den skulle innom to andresteder på veien. Men mandagenvar likevel verre.– I forgårs stod jeg her i 25 mi-

nutter, forteller han. Da hanendelig fikk telefonkontakt medSamres, viste det seg at de haddeglemt bestillingen hans.– Og det er en fast bestilling

som nå måtte legges inn fortredje gang, legger han til med etresignert smil.

Bare en liten forsinkelseBilen kommer 11 minutter etteravtalt tid. Altså omtrent daNordholmen hadde ønsket å blihentet. I bilen sitter fra før enrullestolbruker med ledsager. Idag finner Nordholmen en ledigplass ved sidedøra, og slipper åklatre over rullestolen slik hanhar opplevd et par ganger før.Den andre brukeren skal av et

sted på veien, så det blir en aldriså liten omvei og noen minuttersstopp. Når han er levert, går detstrake veien mot sentrum.Sjåføren peker fornøyd på

klokka når vi er framme 13.32.Men Nordholmen er ikke

imponert.– Hvis avtalen min virkelig

hadde vært halv to, hadde jeghatt et problem nå, sier han.

Turen som i fjor ville tatt 15minutter, har i dag tatt 40 mi-nutter. Pluss 30 minutters sikker-hetsmargin som Nordholmenhar lagt inn. Det er blitt mangetimer i tapt arbeids- eller fritid.

Den gode massørenAlle kan komme fem–ti minutterfor seint til en avtale. Og kun-dene hans skjønner det hvis hanforklarer forsinkelsen med tran -sportproblemer. Skulle man tro.Men Nordholmen vil at folk

skal huske den gode massørennår han har gjort en jobb. Ikkeden blinde massøren.– Jeg legger derfor vekt på

kvalitet når jeg jakter på opp-drag. Funksjonshemningen erikke det jeg reklamerer med.Men nå i det siste har jeg måttetforklare det for et par kunder iog med at jeg er kommet altfortidlig eller for seint til avtaler.

Kvalifisert for tjenesten– Men vi kom i hvert fall trygtfram, trøster han seg med. Hanforteller om en gang han ikkefølte seg trygg på grunn avsjåførens dårlige kjøreferdig -heter, og flau over mangel påfolkeskikk i trafikken. Det varverre. Verre er det også når de påsentralbordet eller sjåførenmangler lokalkunnskap, ellerikke behersker norsk. <

SAMREISE: Flere passasjerer betyrlengre turer og flere stopp. – Formeg som svaksynt er all dennesightseeingen helt uinteressant, sier John Arne Nordholmen.

TT-ordninga i Oslo har 17.000brukere. Det blir kjørt 35.000 TT-oppdrag månedlig. Kjøringenkoster kommunen om lag 200millioner kroner i året.

Kofa er klagenemnda for offen -tlige anskaffelser. Sekretariatetligger under Konkurransetilsynet.

hel_36-38_Layout 1 15.08.11 16.04 Side 37


Nasjonalt kompetansesenter for amming

Kurs i ammeveiledning trinn I og II – øker veiledningskompetanse hos helsepersonell og andre som gir ammeveiledning.

Nasjonaltkompetanse-senter foramming driverforsknings -basert arbeidfor å fremmeamming ogkunnskap ommorsmelk,blant helse -personell,myndigheter og media,nasjonalt oginternasjonalt.

For mer informasjon, program og påmelding: www.oslo-universitetssykehus.no/ammesenteret Velg: kurs og konferanser

Ved spørsmål:Anna-Pia Häggkvist tlf. 23 07 54 09 eller [email protected]

Dato: Trinn I:21. nov. Trinn II: 22. nov.

Sted: ThonHotel VikaAtrium, Oslo

omtankesolidaritetsamhold

Fagforbundet i Troms, seksjon helse og sosial inviterer til Fagkurs:

Vandring mellom liv og dødDe siste dager og timer – En plan for god omsorg ved livets slutt – En verdig alderdom? – Hvordan overlever hjelperen?

Kurset er tellende til klinisk fagstige.

Sted: Tromsø – Grand Nordic Hotell

Tid: 13. oktober 2011 kl. 1010–1530

Foreleser: Stein Husebø, overlege og lederfor Verdighetssentret, Bergen Røde Korssykehjem

Pris: Gratis for medlemmer av Fagforbundet, andre kr. 1.000,-

Påmelding: innen 9. september til Fagforbundet Troms, Pb. 6222, 9292 Tromsø,[email protected]

– Enkelte sjåfører har ikkefilla snøring på adresser i byen.Jeg har diskutert i opptil etkvarter bare for at vi skulle blienige om hvor en bestemt byg-ning står. Og jeg har brukt likelang tid for å få dem påsentralbordet til å forstå hvorjeg skal.

Ingen kjenner dagenJohn Arne Nordholmen synsdet er ille med all tida som gårmed; til å få kontakt, til å for-klare, til å vente på bilen, til åkjøre omveier. Men det versteer likevel uforutsigbarheten.Han vet aldri om bilenkommer, når den dukker opp,eller hvor lang tid turen tar.– Jeg kan ikke stole på de av-

talene vi har inngått. Samres

har flere ganger endret på opp-møtetida uten å informere meg.TT-kjøringa har siden nyttår

vært en stor belastning for ham.Nå skal han endelig over påovergangsordningen som ettermange klager ble innført i mars.– Men bydelene har ulike

holdninger til denne. I minbydel har de nektet meg denneretten helt til nå. De mente detvar meningsløst i og med at allelikevel skulle over til Samres,forteller han.

– Nå er vel problemet løstda?– Nei, jeg må fremdeles bruke

Samres når jeg skal krysse kom-munegrensa. Og jeg har to fasteoppdrag i uka utenfor Oslo. Såfor min del vil problemet fort -sette to av ukas fem virkedager.

Byråden i Oslo akseptererikke at brukerne kommerfor seint til avtaler.

– Jeg er ikke fornøyd med atbrukere må vente på bil, og atde ikke kommer fram til avtalttid, sier Cecilie Brein,funge rende byråd forhelse og velferd i Oslokommune. Hun visertil at gjennomsnittligforsinkelse nå er nedei to–tre minutter, enforsinkelse hun menerikke er stor sammen liknet med annen kollektivtrafikk.Brein mener samkjøring er

en løsning som kan fungerefor mange av TT-brukerne,men understreker at det ikkevar kommunen som ønsket en ny anbudsrunde.– Det ble gjort etter pålegg

fra Klagenemnda for offentligeanskaffelser (Kofa) som ga ossen bot på 42 millioner kronerfordi tjenesten ikke var lagt ut

på anbud, sier hun.Brein forteller at spesielt

sårbare brukere, som for eksempel multifunksjons-hemmede, nå har fått fastebiler og sjåfører. Mellom 60 og70 prosent av kjøretøyene er

bundet opp av dennekjøringa.– Mange faste ruter

har medført mindrefleksibilitet for deøvrige brukerne. Vi harderfor innført enovergangsordning for

gående brukere. De som harmeldt seg på denne ord-ningen, har siden mars kunnetbestille drosje direkte fra dro-sjeselskapene i stedet for å gåvia Samres.Brein sier TT-kjøringen er et

satsingsområde, og at det ikkeer kuttet i TT-budsjettet forinneværede år.– Mitt eneste mål er at folk

skal komme på jobb i riktigtid, sier hun.

Bedring siden nyttår

Cecilie Brein,byråd

hel_36-38_Layout 1 15.08.11 16.04 Side 38

www.aftenskolen.com • E-post: [email protected] • Telefon: 73 57 28 00

K• Helseassistent• Legemiddelhåndtering• Pedagogikk• Sosialpedagogikk• Spesialpedagogikk• Krisepedagogikk• Sorg og sorgreaksjoner• Utviklingspsykologi• Kommunikasjon• Ledelse

VIDEREUTDANNING• Barsel- og barnepleie• Psykisk helsearbeid

Se www.aftenskolen.com

Tlf. 73572800

• Helse- og sosialfag• Barne- og ungdomsarbeider• Helsefagarbeider• Aktivitør• Fellesfag (allmenne fag)

FAGSKOLEUTDANNING• Autismeomsorg• Eldreomsorg• Kreftomsorg og lindrende pleie• Rehabilitering• Spesialpedagogikk• Veiledning

e-mailadresse:

[email protected]


Kurs

Fagskoleutdanning kombinert med jobb

folkeuniversitetet.no tlf: 03838

Folkeuniversitetets helsefagskole i Akershus

Gratis utdanning!

Bli etterspurt av helsevesenet. Øk din kompetanse som hjelpepleier/helsefagarbeider med en gratis fagskoleutdanning innen:

Psykisk helsearbeid Eldreomsorg Rehabilitering

Gratis fagskoleutdanning for hjelpepleiere/helsefagarbeidere

www.nks.no/helseSøknadsfrist: 1. oktober

KURSTILBUDAFTENSKOLEN Region 1

w

KUNNSKAPSKURS• Helseassistent• Legemiddelhåndtering• Pedagogikk• Sosialpedagogikk• Spesialpedagogikk• Krisepedagogikk• Sorg og sorgreaksjoner• Utviklingspsykologi• Kommunikasjon• Ledelse

VIDEREUTDANNING• Barsel- og barnepleie• Psykisk helsearbeid

Se www.aftenskolen.com

Tlf. 73572800

VIDEREGÅENDE SKOLE• Helse- og sosialfag• Barne- og ungdomsarbeider• Helsefagarbeider• Aktivitør• Fellesfag (allmenne fag)

FAGSKOLEUTDANNING• Autismeomsorg• Eldreomsorg• Kreftomsorg og lindrende pleie• Rehabilitering• Spesialpedagogikk• Veiledning

e-mailadresse:

[email protected]

• Kveldsklasser • Fjernundervisning • Nettforelesninger

hel_39_Layout 1 15.08.11 16.05 Side 39


Fokus

Nordisk kost like brasom middelhavskost

Nordisk kost reduserer risikoen for hjerte- ogkarsykdom like effektivt som middelhavskost, viser en svensk studie.

Hjerte- og karsykdom (HKS) erfort satt hovedårsaken til for tidligdød i vestlige land, selv om vi harsett en nedgang i den alders-spesifikke dødeligheten de sisteårene. Det er også den viktigstedødsårsaken blant personer meddiabetes.En person med diabetes har mer

enn dobbel så høy risiko for å fåHKS sammenliknet med en jevn -aldrede som ikke har diabetes.Spesielt gjelder dette kvinner. Økteblodnivåer av LDL-kolesterol er enviktig risikofaktor for utvikling avHKS, derfor gis kolesterolsenkendemedikamenter til de fleste med øktrisiko for hjerte- og karsykdommer. De siste årene er det blitt popu -

lært å råde folk til å spise såkaltmiddelhavskost, fordi det kan se utsom om denne kosten har en gunstig innvirkning på LDL-kole -sterolet, i tillegg til andre risiko -faktorer for HKS, som HDL-kole -sterol (det gode kolesterolet) oginsulinresistens.

En svensk forskergruppe villeteste ut en kost basert på tradisjo -nelle sunne nordiske matvarer for åse om denne kan ha tilsva rende effekt på risikofaktorer for HKS hospersoner med høyt LDL-kolesterol(3,5 mmol/l eller høyere).

88 kvinner og menn deltok i denseks uker lange studien. 45 per -soner spiste testkosten, og 43personer fortsatte å spise som før ogfungerte som kontrollgruppe. Desom spiste testkosten fikk en ferdigtilberedt meny bestående av frokost,lunsj, middag og to mellommåltiderper dag. Dette skulle de spise såmye de ønsket av i de seks ukenestudien pågikk. Anbefalt drikkemåtte de skaffe selv.

Kosten besto av typiske matvarerdet spises mye av i Norden: frukt ogbær, grønnsaker som brokkoli, kålog gulrot, belgvekster, magre meieri-

produkter, fet fisk, knekkebrød,grovbrød og fullkornskavringer. Kosten inkluderte også spesielle

matvarer som har kjent LDL-reduserende effekt, som havre,bygg, soyaprotein, mandler ogpsyllium (loppefrø). Rapsolje ogmargariner laget av rapsolje blebrukt som hovedkilde til fett ikosten. Drikke besto av vann, te

og kaffe i ubegrensede mengder,juice og mager melk i begrensedemeng der, mens brus og andresøtede drikker ikke var anbefalt. Fysisk aktivitet var ikke en del av

intervensjonen. Deltakerne ble opp-fordret til å opprettholde sine vanerhva gjaldt fysisk aktivitet, men detble ikke undersøkt om noen avdeltakerne faktisk endret aktivitets-nivået under studien.

Etter seks uker hadde de somfulgte den nordiske «hjertekosten»fått en reduksjon i LDL-kolesterolpå 0,83 mmol/l (21%). Deltakernehadde også fått en bedring i forhol -

det mellom LDL- og HDL-kole -sterol og apoB/apoA1 (to andrerisikofaktorer for HKS), sammen -liknet med kontrollgruppa. Dette eromtrent den samme effekten somde første kolesterolsenkendemedikamentene av statintypen har,og like god effekt som vi har settved kostintervensjoner med middel-havskost.

«Dette er omtrent den samme effekten som de første kolesterolsenkendemedikamentene av statintypen har.»

Anne-Marie Aas Klinisk ernærings-fysiolog ved Oslo Universitetssykehus,Aker.

hel_40-41_Layout 1 15.08.11 11.39 Side 40


Selv om de spiste så mye dehadde lyst, gikk deltakerne ned trekilo i vekt. Dette er nok denviktigste grunnen til at man også såen nedgang i plasmainsulin og blod-trykk. Når man justerte for effektenav vektreduksjon, var ikke lengerendringene man så i blodtrykk oginsulin statistisk signifikante. Manså ingen endring i blodnivå avglukose, triglyserider eller CRP inoen av gruppene.

Elleve av deltakerne fikk tilbudom å fortsette med den nordiskehjertekosten i fire ekstra uker. Hosdisse så man at endringene som bleobservert etter seks uker fortsatte igunstig retning. Totalt hadde dennegruppa en reduksjon på 31 prosent iLDL-kolesterol. Kostundersøkelser viste at de som

spiste testkosten reduserte sitt inn-tak av fett og spesielt mettet fett,mens de økte andelen flerumettetfett. Andelen karbohydrater økte,og det var en spesielt stor økning iinntaket av fiber og betaglukaner(et kolesterolsenkende stoff somfins i blant annet havre). Inntaketav salt og kolesterol ble mer ennhalvert. Deltakerne reduserte ogsåkaloriinntaket sitt med ca 500 kcal,noe som forklarer vektreduksjonen. At intervensjonsgruppa fikk en

utilsiktet vektreduksjon, tyder på aten slik kost sannsynligvis også kanforebygge overvekt. Deltakerne for-talte at de hadde økt metthetsfølelsenår de fulgte kosten, og dette kanskyldes det høye fiberinntaket.Fiber sveller og fyller opp i mage-og tarmsystem uten å tilførekroppen energi (kalorier).

Omtrent all maten var tilgjengeligi dagligvarebutikker, og det blebrukt lite halvfabrikata og spesial-produkter. Det betyr at det vil værerelativt enkelt å gjennomføre dettekostholdet i praksis, i alle fall iSverige. Det er også verdt å merkeseg at kun én person trakk seg frastudien fordi han ikke likte matenhan fikk utlevert. Kostintervensjonen ga omtrent

like god effekt på for eksempelkolesterol og systolisk blodtrykksom medikamentell behandling,men uten å gi noen bivirkninger(annet enn vektnedgang). Erfarings-messig vet vi at mange kvier seg forå ta mange medikamenter, og det erviktig å være klar over at det ermulig å oppnå bedring i mange avrisikofaktorene for HKS ved end-ring i kostholdet.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Artikkelen er tidligerepublisert i Journal ofInternal Medicine2011; 269:150-9 og iDiabetes nr. 3/2011.

hel_40-41_Layout 1 15.08.11 11.39 Side 41


Et oppslag i Aftenposten viser at leger er nedlesset i papirarbeidde strengt tatt ikke behøver å gjøre selv – og det gir stadigmindre tid til pasienter. Helsesekretærer kan i langt større gradsteppe inn for legene og sikre at pasient og lege kan se mer tilhverandre.Helsesekretærene er eksperter på

sitt område – og kan med stø håndivareta en del av de oppgavene legerholder tak i på sykehus. Noen syke-hus har sett denne muligheten,men langt fra alle.Det stilles høye krav til

service, effektivitet og nøyaktighet til en helse-sekretær. Og de stillergodt forberedt. Grunn-utdanningen er tre år påvideregående skole. Dess -uten er det opprettet envidereutdanning for helse-

sekretærer på fagskolenivå. Slikkan helsesekretærer videreutviklesine kunnskaper innenfor helserett,pasientskadeforvaltning, teknologi,medisinsk koding, med mer.Allerede i 1997 la regjeringen Jag-

land fram handlingsplanen «Rettperson på rett plass» for helse-og sosialpersonell. Hensiktenvar å arbeide systematisk medorganisasjons- og personal-spørsmål i alle ledd i helse-sektoren for å få bedre utnyttelse av kompetansen. Det skullebety frigjøring av resurser – og at pasientene i større grad kunnedra nytte av legenes kompetanse.Fagforbundet ønsker at pasienten skal være i sentrum på

sykehus. Leger, sykepleiere, hjelpepleiere, fysioterapeuter, osv.har valgt yrket sitt for å jobbe sammen med pasienter. Likeveltrekkes ressursene mer og mer vekk fra sykehussengen. Hvispasienten skal få bedre kår på sykehus, må vi tørre å ta denødvendige grepene. Riktig bruk av personellressursene er ettslikt grep. La helsesekretærene gjøre sin del av jobben!

Helsesekretærer kan avlaste leger

Helsesekretærene er eksperter på sitt område

– og kan med stø hånd ivareta en del av de oppgavene legerholder tak i på sykehus.

Alle fylker nominerte sin kan-didat til Hele Norges Helse-fagarbeider før fristen gikk ut3. juni.– Det var spennende å følge

med på nominasjonsprosessenhvor alle fylker måtte be-stemme seg for én kandidat,sier Kjellfrid Blakstad, leder iSeksjon helse og sosial (SHS).Hun vet det har vært kre -

vende å velge blant alle demange dyktige og omsorgsfulleyrkesutøverne.– Og jobben blir ikke enklere

for den nasjonale juryen somskal velge én av de 19 til å bliHele Norges Helsefagarbeider,mener Blakstad.Det er Fagforbundet SHS

som har tatt initiativ til kam-panjen for å bidra til økt rek rut -tering til yrket. Det er ogsåseksjonen som har driftet pro-sjektet siden oppstart i januar.Den nasjonale juryen vil være

sammensatt av representanterfra forbundet og offentligemyndigheter som er involvert irekrutteringsarbeidet.Marte Saugestad, prosjekt -

leder for Hele Norges Helsefag-arbeider, fikk inn over 200sterke kandidater. I løpet avhøsten skal hun filme de 19finalistene.– På den måten får vi en

levende presentasjon av hverenkelt, og alle som besøkernettsida vår, får et godt grunn-lag for å stemme på en av kan-didatene, mener Saugestad.På nettsida finner du allerede

nå bilde og en kort presenta-sjon av de 19 kandidatene somskal presentere hvert sitt fylke.Fra utgangen av septemberhåper Saugestad at også video-snuttene er ferdige.Les mer på www.helenorges-

helsefagarbeider.noTekst: KARIN E. SVENDSEN

Hele fylkets helsefagarbeiderSeksjonsleder

KJELLFRID T. BLAKSTAD

Sektorpolitisk enhet er siste skudd på fagforbunds-stammen. Med den nye enheten får for eksempeletter- og videreutdanningøkt oppmerksomhet.

− Hvilken betydning vil dennye organiseringen få for med -lemmene?− Jeg håper det bidrar til

at Fagforbundet blir tydeligereinnenfor de områdene somikke handler om det enkeltefag, men er saker som leggerrammebetingelser for jobbende gjør, sier leder av sektorpoli -tisk enhet Bjørn Christiansen. I tillegg til lederen vil sektor-

enheten ha tre rådgivere medbakgrunn fra de yrkesfagligeseksjonene i Fagforbundet. − Det kan for eksempel være

spørsmål omkring kompetanseog livslang læring, avhjemling

av sykehjemsplasser, helse- ogsosialrettslige spørsmål, helhet-lig skoledag, anbudsordningerog eierskap i kollektivtransportog renhold, sier Christiansen.Sektorpolitisk enhet vil også

jobbe med folkehelseperspek -tivet i samhandlingsreformenog Nav som tjenesteområde.

Tekst og foto: SIDSEL HJELME

Skal bli tydeligere

NY KOST: Bjørn Christiansen,leder den nyopprettede sektor-politiske enheten i forbundet.

hel_42_Layout 1 12.08.11 10.06 Side 42

Cuba - Karibias hjerte Opplev alle Cubas høydepunkter på en spennende rundreise - med norsk reiseleder, 11 dager

Cuba er et enestående bekjentskap med opplevelser i sær-klasse! Denne rundreisen gir deg alle Cubas høydepunkter � 143�. 030# % 3$ 2. 03�3�143+2/3$ 4*123/40612/3# 3�# �4% 2. !+4% 2/30# % 3historie og karibisk stemning i Santiago de Cuba. Du får kort og godt Cubas største severdigheter servert på et sølvfat. Og som noe helt spesielt besøker du her en barneskole i Havannas gamle bydel!

Rundreisen starter i Cubas hovedstad, Havanna, som byr på

pipler ut av alle bygningene, og gamle amerikanerbiler ruller ned gjennom de sjarmerende gatene. Her får du også se Havannas Universitet og får vite mer om hvordan skolesyste-met fungerer her i Havanna.

Herfra går turen vestover til Cubas vakreste natur som du

hjemland. I Cubas østlige ende stifter du bekjentskap med Santiago de Cuba, Cubas tidligere hovedstad som spilte en spennende rolle i Fidel Castros revolusjon på 50-tallet.

Du besøker også de hyggelige mindre byene Bayamo, Camagüey og Sancti Spiritus, hvor du kommer helt tett innpå cubanerne og det er vanskelig å ikke la seg smitte av

den enestående livsgleden man møter. Ingen rundreise i Cuba er fullbyrdet uten et besøk i Trinidad, som ligger vak-*21030# % 3�3. &'3203% 2$ 2/+23'6. 26'3�3$ 2+3+203�41# 5# . *23�4$ �3Her blir det tid til både kultur og til å nyte den fantastiske stranden. Rundreisen avsluttes med en dag i Havanna.

Dag 1 � . % &3�3� 4$ 4//4�37 654Dag 2 Byrundtur i Havanna, skolebesøk og cubansk dansDag 3 I Hemingways fotspor og RevolusjonsplassenDag 4 Dag 5 Fly til Santiago de Cuba. ByrundturDag 6 Besøk i El Cobre-kirken i Bayamo Dag 7 � 16/+0613# 37 4'4�2� �32. �*3# 3�4/� 0#3�(# 1# 06. �3

gamle bydel.Dag 8 �4/+120613# 3�1# /# +4+. 3$ 4*123�4'% 235� +2% 3&�30# +3(-3

egen hånd.Dag 9 Flotte Cienfuegos. Byrundtur og lunsjDag 10 Havanna. Tid på egen hånd, hjemreise om kveldenDag 11 Ankomst til Oslo

Kr.

� Norsk reiseleder � � �! � � � � ! ! # �# � � # ! ! � � � � � � � ! # � # � � # ! � # � � � # " � ! � � ! � � � # � � -

�

�

HAVANNACUBA

Pinar del Río

Viñales

Cienfuegos Sancti Spíritus

Camagüey

El CobreSantiagode Cuba

Trinidad

Reis med hjerte, hjerne og holdning

felHELSE_43_Layout 1 17.08.11 12.54 Side 43

Boligen ligger i Eidsvoll kommune og er enmultihandikapbolig for fem brukere. De er20 ansatte. To av brukerne har 1:1 bemann-ing, og de tre andre deler en av vaktene.

felHELSE_44-49_Layout 1 17.08.11 12.51 Side 44

Lærling Trine Julsrudog hjelpepleier Reidun

Troberg hjelper Terjemed morgenstellet.


Gurglende latter strømmer ut fra badet. Terje Østerud(42) elsker å dusje, og han elsker å le. Terjes lykkelydersmitter over på alle. Det er lett å le med.

FotoreportasjenTekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

>



Badet opplærings- og aktivitetssenter(BOA) tilbyr tilpassede aktivi teter og opplæring til voksne med en psykisk utviklingshemning.De produserer og selger ved, driver en makuleringsbedrift og håndverks-produksjon, og har en vaktmester-gruppe og en sanseavdeling. BOA administrerer også tilrettelagtearbeidsplasser, og tilbyr arbeid medstimuleringslønn. Kultur- og fritids-aktiviteter for mennesker med funk-sjonshemninger er også en del avvirksomheten.

Hjelpepleier Reidun Troberg stortrives i jobben, selv etter 27 år med å gipleie og omsorg.

– Hverdag og jul og påske. Gledeog sykehushusbesøk, jeg får væremed på alt. Jeg blir så knyttet tilbrukerne, sier hun og ler med Terjeidet armer og hodet hans dukker utav genseren.

– Skal vi barbere deg? Nytt smil fra Terje.– Ja, for hvis noen vil klemme deg,

så er nok det mye bedre, sier Reidun.Terje peker på håret sitt.– Ja, du har vasket håret. Det lukter

godt.

Fotoreportasjen



Terje lyser opp når Kristin Hoel Trandumtar imot på BOA.– Se her, så gnir du sånn, sier Kristin oghåndleder Terje.

– Er det godt når hånda blir massertav tovkula?

>



– Prøv å gjette hva som skjer fredag, sier Unn Marie Olsen.– Skal du spise yoghurt med kjæresten, gjetter aktivitør Bente

Handberg.– Nei.– Kanskje feire en bursdag?– Ja. Min!

Fotoreportasjen



Kristin Hoel Trandum har bygget opp sanseavdelingen på BOA. Sanserom-ideen kommer fra Nederland; Snoezelen betyr å snuse og døse. Å snuse er å bruke en eller flere sanser aktivt for å få informasjon om

omverdenen. Å døse er å dempe noe av sansepåvirkningen som hjernen blir utsatt

for i vanlige omgivelser.Målet med de ulike aktivitetene og fargene i rommene er å:– vekke nysgjerrighet og oppfordre til å utforske miljøet.– avslapning både fysisk og psykisk.– hjelp til å mestre stress og frustrasjon.– øke tilstedeværelsen og konsentrasjonen.– læring i trygge omgivelser.– nærhet mellom bruker og hjelpere.



KINA: Utdanning uten uttelling

Denne jobben gir meg ikke høy lønn nå, men jegtror at om rundt fem år vil jeg kunne tjenegode penger, sier 25 år gamle Pan Chang Di.Hun arbeider i Keystone Real Estate

Agency i Beijing. Etter et glohett bolig marked de sisteårene har myndig hetene sett seg nødt til å lage be-grensende lover for boligkjøp, så det er ikke særlighektisk aktivitet i det lille kontoret. Troen på framtida deler Pan med store deler av befolk-

ningen i Kina. Ifølge en undersøkelse fra 2010, gjort avinternasjonale Pew Research Center, sier 74 prosent atde tror det vil bli bedre de neste fem årene. Til sammen -likning sier 40 prosent av vesteuropeere det samme.

For mange universiteterEtter fire års universitetsutdannelse tjener Pan 3000kinesiske yuan (ca. 2600 kroner) i måneden, med tolvtimers arbeidsdag. Gjennomsnittsprisen på en leilighet

er 22.310 yuan pr. kvadratmeter. Pan deler en leilighetmed fem andre; hun har ikke råd til å kjøpe selv. – Det er for mange universiteter i Kina, sier Pan, – de

er ikke gode nok. Selv etter fire år med forretnings -engelsk som hovedfag kunne jeg ikke snakke med utlen -dinger. Derfor var det også vanskelig å finne en godtbetalt jobb.

Denne oppfatningen deles av Oscar Berger, arbeids-markedsråd ved den svenske ambassaden i Beijing. Hansier at myndig hetene har erkjent den manglende kvali -teten på utdanningen.– De har innsett problemet, men det er langt igjen. Og

det blir nok en kraftig satsing på yrkesfag framover.

Manglende uttelling?Migrantarbeiderne er en stor gruppe mennesker, anslåtttil mellom 150 og 200 millioner kvinner og menn, somreiser fra sine hjem på landsbygda for å jobbe i storbyene,gjerne i produksjon og anleggs bransjen. I februar i år skrev den kinesiske avisa Southern Week-

end at lønna til migrantarbeiderne var tilnærmet likbegyn nerlønna til dem som akkurat var ferdig utdannetved et universitet.

Dette kan føre til at noen spør seg hva poenget medutdanning er, ifølge Cai Fang, medlem av Kinas kongressog leder av Institutt for befolknings- og arbeidsøkonomived det kinesiske akademiet for samfunnsvitenskap.Men om begynnerlønna gjerne er lav for nyutdannede,

kan den stige raskt. Universitetsutdannede tjener i snitt

Mange kinesiske universiteter lærer ikke studentene det detrenger i arbeidslivet. Derfor får de ikke godt betalte jobber.Likevel er optimismen stor. Tekst og foto: JONAS KAMBESTAD HÅGENSEN

«Foreldrenemine vil atjeg skallykkes. Nårjeg blir rik,skal jeghente demtil Beijing.»

PAN CHANG DI

KINA

Hovedstad: BeijingBefolkning: 1,33 milliarderValuta: Yuan (100 yuan =ca. 85 norske kroner)Ca. 7,3 millioner kinesereblir uteksaminert fra universitetene i år.



ca. 30.000 yuan i året, mens de som har fullført videre -gående tjener i underkant av 20.000 yuan. De som kun harungdomskole eller mindre, tjener i snitt ca. 16.000 yuan iåret. Lønningene til universitetsutdannede har økt med 91

prosent i forhold til dem som ikke har utdanning. Menmange av Kinas nyutdannede møter erfaringsparadoksetsom på ingen måte er unikt: For å få en jobb, må du ha erfaring, men for å få erfaring, må du ha hatt en jobb.

I hendene på markedskrefteneEtter at Kina la inn på en kapitalistisk vei i 1992, harvelferdssystemet gjennomgått store forandringer. Før varkinesere som bodde i byer så å si sikret jobb i et statlig sel-skap som ikke bare ga arbeid, men også bolig, sykehus,

barnehage og skolegang for barna. Nå er disse godene ihendene på markedskreftene. Fortsatt er det de statlige selskapene som oftest gir det

beste tilbudet når det gjelder sykeordninger og fri på hel-ligdager. Nå er det imidlerid opp til hvert enkelt foretakom de vil forsikre sine arbeidere eller ikke. Det spiller også en stor rolle hvor du er registrert som

borger. Da kommunistene tok makta i 1949, delte de oppkineserne i to grupper – urban eller rural. Slik er det fort -satt. En kineser har enten en urban-hukou (som systemetheter) eller rural-hukou. Hvor du har din hukou, har betydning for hvilke velferdsgoder som tilbys. Én by kanha gode helsetilbud, men dyr skolegang og dårlig arbeids-løshetstrygd, mens i en annen kan det være omvendt. Ogdet er ikke enkelt å bytte. <

OPTIMIST: PangChang Di er sikkerpå at hun vil gjørekarriere som eiendomsmekler.



Økende gap mellom fattig og rikGapet mellom fattig og rik vokser dag for dag, og det kanikke et kommunistparti leve med. Derfor økte også en delstorbyer minstelønna i år, som i fjor. Byer som Shanghai,Beijing, Tianjin og Guangzhou har satt opp minstelønnenmed 10–20 prosent. Guangdong-pro vinsen har nå Kinashøyeste minstelønn, på 1300 yuan i måneden. Selv uten uavhengige fagforeninger, har arbeiderne

klart å presse lønningene kraftig de siste årene. Storeutenlandske selskaper som Honda, Toyota og Foxconnopplevde opptøyer blant ansatte i fjor, noe som resultertei en kraftig lønnsøkning.

Ønsker økt forbrukFortsatt er Kinas økonomi i stor grad drevet av produk-sjon for eksport, men landets myndigheter jobber hardtmed å drive det nasjonale forbruket opp. Land somVietnam, Laos, Malaysia og Thailand har lavere arbeids-kraftkostnader, og blir av noen sett på som naturligearvtakere for Kina som verdens fabrikk. Oscar Berger mener at Kina vil prøve å flytte fokuset

vekk fra produksjon og montering av enkle forbruks -varer til mer høyteknologiske artikler for hjemme -markedet. Økonomisk vekst må sikres, også etter at Kina dreier

om til mindre eksport og mer hjemlig forbruk. Men å fåopp forbruket blant den vanlige kineser krever et etablertsikkerhetsnett. Folk flest foretrekker å spare penger tildårligere tider eller til pensjonsalderen. Ifølge Berger jobber myndighetene med å få på plass

et nasjonalt sosialt sikkerhetssystem som skal dekke 90prosent av befolkningen innen 2020. Men han legger tilat det kommer til å bli en relativt enkel ordning som kuntar sikte på å dekke basisbehov.

Urealistiske forventningerThe Conference Board, et amerikansk forskningssenter,anslår at det vil uteksamineres ca. 7,3 millioner kineserefra universitetene i 2011. Mange av dem vil ikke få dentilværelsen de drømmer om. Det er flere faktorer som gjør at mange nyutdannede

kan bli skuffet. Universitetsutdanning koster mellom4000 og 10.000 yuan i året, en ikke ubetydelig sum forden jevne kineser. Dessuten øker inflasjonen raskt. Bådehusleie og matpriser øker mer enn kjøpekraften hverteneste år.Det er også store forskjell på hvilke sosiale ytelser ulike

jobber gir, som arbeidsløshetstrygd og sykepenger. Ett-barnspolitikken i Kina spiller også en rolle, og gir deunge et ekstra press for å finne en godt betalt jobb. Detforventes at de i framtida kan brødfø to foreldre og firebesteforeldre, i tillegg til sin egen familie.

Vil gjøre suksessPan Chang Di har ingen søsken. Hun kommer, som såmange andre unge i Beijing, fra en fattig innenlands-provins. Pan vokste opp i Hunan, og er utdannet ved Hunan

University of Science and Technology. Skolepengene foren fireårig universitetsutdannelse, 4000 yuan hvert år, blebetalt av foreldrene. – Foreldrene mine vil at jeg skal lykkes. Når jeg blir rik,

skal jeg hente dem til Beijing. Det er mye bedre å bo her,sier hun.Pan har stor tro på at hun raskt kan stige i gradene i

eien domsmeklingsbransjen. – Vårt firma er relativt lite ennå, men denne bransjen

er framtida i Beijing. Sjefen for selskapet har egen bil ogbor i et hus, sier hun entusiastisk.

KINA: Utdanning uten uttelling

TROR PÅ FRAMTIDA:Kinesiske universiteteruteksaminerer i år ca. 7,3 millioner unge.Mange av dem får ikkede jobbene og løn -ningene de forventer. Til tross for dette, trordet store flertallet atde går bedre tider i møte.


*Lugar er obligatorisk på overfarten Oslo-Frederikshavn, men ikke inkludert i prisen. (Avreise fra Oslo med Stena Line kvelden før.) Inkl. sluttrengjøring. Reise inngår ikke, med mindre andet er spesifisert. Ekspedisjonsavgift kr 89,-/69,- (ved best. på nett). Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 1061.

Fine høstdager på fjellet

Skinnarbu Høyfjellshotell

Midt mellom Rjukan og Rauland, ved inngangen til Hardangervidda fi nner du fl otte og fantastisk beliggende Skinnarbu Høyfjellshotell. Besøk kraft-fulle Rjukanfossen, grunnlaget for et norsk industrieventyr, eller Gausta-toppen, fjellet med Norges videste utsyn. Du kan også ta Krossobanen, Nordens eldste og mest originale taubane, utsikten under turen er bare enestående, og oppe på toppen ligger Hardangervidda foran dine føtter.

Ankomst: Okt., nov., des.

2 barn t.o.m. 6 år gratis i foreldrenes seng.

2 barn t.o.m. 15 år kr. 1 349,- per barn i egen seng.

Maks. 3 barn per rom. Ved to betalende voksne eller én voksen som også betaler enkeltrom-

stillegg, bestilles på tlf. 800 300 98.

Midt i det vakkert bølgende Limfjordslandskapet ligger feriesentrer Dayz Rønbjerg. Her er det fa-miliemoro for alle pengene, med mange spennen-de aktiviteter. 1300 m² stort subtropisk badeland, wellnessavdeling med bl.a. utendørs SPA, hvile-område, dampbad, spabad og fotmassagekanal. Barna kan more seg med hoppeputer, fotballba-ner, tennisbaner, lekeland, beachvolley, minigolf og en stor idrettshall med all verdens aktiviteter. Avstander: Frederikshavn (125 km), Aalborg (55 km) og LEGOLAND® Billund (147 km).

Ankomst: Fredager frem til 24.12.2011.

Ingen ankomst 14.10 & 21.10.2011.

Strøm- og vannforbruk inngår IKKE og betales ved avreise.

First Slotshotel Aalborg ligger midt i Aal-borg sentrum, ved Limfjorden. Her er god service og kulinariske opplevelser satt i høysetet. Aalborg er kjent for sitt livlige natteliv med over 300 re-stauranter og utesteder. Husk å besøke Jomfru Ane Gade for god mat og drikke. Hotellet ligger kun 2 minutters gange fra den sjarmerende gamle bydelen. Her er det dessuten massevis av butikker og et SPA-senter. Hvis du vil være sikker på godt shopping-vær, kan du besøke det enorme handle-senteret CitySyd, 4 km fra sentrum, her ligger det også en helt ny IKEA-butikk.

Ankomst: Fredager 19.08. - 09.12.2011.

6 dager

2566,-per person i dobbeltrom

3 dager fra


3 dager fra


5 overnattinger

5 frokoster

5 tre-retters middager/

buffeer inkl. kaffe

Ettermiddagskaffe med

hjemmebakst

Gratis avis i resepsjonen

Gratis internett

Bil inkl. 5 pers Oslo - Frederikshavn t/r med Stena Line*

2 overnattinger

2 frokostbuffeer

1 to-retters meny lørdag kveld ekskl. drikkevarer

Fri adgang til badeland, wellness og fitness

Sengtøy

Sluttrengjøring

2 overnattinger

2 frokoster

Bil inkl. 5 pers. Oslo-Frederikshavn t/r med Stena Line*

Midt i Aalborg sentrum

INKL. FERGE T/RSPAR INNTIL 772,-

GODE FERIETILBUD VIA FAGBLADET

Opplys annonsekoden Fagbladet

Inkl. halvpensjon

Skinnarbu Høyfjellshotell

Dayz RønbjergFirst Slotshotel Aalborg

Inkl. ferge t/r Oslo - Frederikshavn

Et av Danmarks beste feriesentre

En weekend med det gode liv

Subtropisk badeland

Foto:Visitaalborg



Debatt

MENIGHETSRÅDSVALG

Det glemte valgetSelv om de fleste av Fagbladetslesere er godt oppdatert, tror jegikke det er alle som vet at det tilhøsten er menighetsrådsvalg.Dette er et valg som er litekjent.Kirken har på mange måter

blitt en ikke-sak, selv om fort -satt noen har meninger omkirken og kirkens arbeid. Ved ådelta i kirkevalget i høst, kankirkens medlemmer bruke detteengasjementet til å prege utvik -lingen i kirken.Ved valget 11. og 12. sep -

tember skal det velges medlem -mer til kirkens menighetsråd ogbispedømmeråd. Disse rådeneskal styre den videre utvik -lingen av Den norske kirke. Denærmeste årene skal rammenefor det framtidige forholdetmellom kirken og staten be-stemmes. En ny kirkeordningskal vedtas. Nye liturgier skalgjøres kjent og tas i bruk. End-ringene som skjer i kirken nå,vil påvirke hvordan kirkenframstår både i lokalsamfunnet,på det nasjonale plan og inter -nasjonalt. Dette har betydningfor alle som er berørt og opptattav kirkens plass i samfunnet.Bispedømmerådet er det

regionale leddet mellom kirkensentralt og lokalt. Å være en delav bispedømmerådet innebærerat man er med på å ta mangeviktige avgjørelser. Ansettelseav prester er en av bispe -dømmerådets oppgaver somhar stor betydning lokalt.Medlemmene i landets 11 bispe -dømmeråd utgjør til sammenKirkemøtet, som er det øverstevalgte organet i Den norskekirke.I menighetsrådene samles

mennesker med ulik kompe -tanse for å gjøre kirken tydelig,synlig og relevant i lokalsam -funnet. Menighetens arbeidspenner over mange temaer –

blant annet barne- og ung-domsarbeid, musikk og kultur,gudstjenester, miljø, forbruk ogrettferdighet, omsorgsarbeid, itillegg til juss og økonomifor-valtning.Norge er som kjent et kristent

folk med «kristenfolket». Mendet kristne folk, der mange avoss i Fagforbundet føler at vihører hjemme, oppleves ikkesom kristne nok. Mange av osser ressurspersoner i lokalmil -jøene og arbeider for et varmeresamfunn, men vi føler at vi ikke

passer inn i kirkelige råd og utvalg. Det store flertallet avmedlemmene i Den norskekirke regner seg som kirkens«b-medlemmer». For de opplever at det er den

aktive bibel- og bekjennelsestrokjernen som setter dagsordenog bestemmer kirkens liv. Dener ofte fjern fra vår hverdag.Spørsmål kirken er opptatt avangår oss som oftest ikke. En-gasjement i de nære ting somutbygging av barnehager, barnog unges oppvekstvilkår og entrygg alderdom er liksom ikkekristent nok.Det er satt i gang en rekke

kampanjer for å få opp del -takerprosenten til menighets-rådsvalgene. Det er viktig åtenke nytt og utradisjonelt.La meg være ærlig. Jeg tror

ikke kirkens medlemmer vilstorme valglokalene 11. og 12.september. For de aller fleste avkirkens medlemmer er dette etvalg som ikke angår dem.Skal den norske kirke fortsatt

være en folkekirke, må denvære kreativ og ha evne tilnytenkning. En organisasjon

som stivner og går tilbake, måha forandringsevne og forand-ringsvilje.Skal den norske kirke fortsatt

være en folkekirke, noe LOønsker, må den i sterkere gradha støtte i medlemsmassen.Menigheten er selve bære-bjelken i folkekirken. Hvis bareet par prosent engasjerer seg ivalg av menighetsråd og hellerikke på andre måter viser at deer en del av kirkens fellesskap,vil Den norske kirke på siktopphøre å være folkekirke. Deter i denne sammenheng vi ogsåmå se høstens menighetsråds-valg.

Knut S. Bakken, seniorprest

og medlem av TeoLOgene

Terror

De døde ikkeforgjeves22. juli 2011. Fredagen som pånoen få timer endret nord-menns litt naive tro på at «slikthender ikke her. Ikke på Utøyai alle fall». Han som vekket ossopp på en særdeles grufull

FRAMTIDSVYER

Hvor blir det avOdd Andreassenog «Veien fram»?Jeg leste for omtrent et års tidsiden et lite innlegg av OddAndreassen. Han ville kommemed noen tanker rundt emnet«Veien fram». Ikke som enregelmessig ordning, men nårhan hadde noe på hjertet somhan ville dele med leserne. Nåhar det gått ett år – og hvorblir det av tankene hans?Da jeg mottok Fagbladet nr.

6/7 2010, ble jeg så glad for atOdd Andreassen igjen visteseg i spaltene. Siden jeg varså forventningsfull i forhold

til Odds filosofering, prestertejeg å bli skuffet da Fagbladetkom neste gang, og ingenOdd viste seg. Jeg er en avdem som har hatt gleden av åhøre Odd Andreassen utfoldeseg fra talerstoler. Slike inn-blikk glemmes ikke, og nårhan nå skulle filosofere overtemaet «Veien fram», haddevi mye bra i vente, mente jeg.Og de to gubbene (unnskyld!)han bygger sin filosofi på, kangi en herlig miks om vårverden i dag.Tida vi er inne i nå, er som

skapt for grunnleggende tenk-ning. Alt løser seg opp, alleordninger er i flytmodus,ingen faste strukturer skalgjenstå. Hva er mer aktuelt

enn veien framover i en sliktid? Det er kommet inn enbevissthet i massene nå, enbevissthet som har værtfraværende i årtusener. En bevissthet mange av oss harsavnet og som nå flyter fritt!Er ikke dette interessant forfagorganiserte mennesker?Alle står vi foran en om-strukturering som aldri harhatt sitt motstykke – kom påbanen – la Odd Andreassenfylle en spalte i hvert enestenummer av Fagbladet.Jeg forventer å møte Odd

Andreassen i Fagbladet somlovet!

Turid Sandø

(Innlegget er forkortet)




måte, oppnådde det motsatte avdet han ønsket og planla. Ikkesiden krigen 1940–45 har veldet norske folk vært mersamlet. Kongen, dronningen ogstatsministeren sto fram og vistemedfølelse, omsorg og ansvar.Og i sin tale siterte statsminis-teren en av de som overlevdemassakren på Utøya: «Om énperson kan vise så mye hat,tenk hvor mye kjærlighet vi allekan vise sammen.»Det ble sagt mange ganger at

de som ble drept ikke døde forgjeves. Valgkampen somallerede er i gang, vil sikkert blimer reflektert og fredelig. AUFvil ta Utøya igjen, og de vilkjempe videre for de verdier detror på. Det sammen gjelderandre partiers ungdoms-organisasjoner. Som en parti -leder sa: «I dag er vi alleAUFere». Alle vil vi bevare dennorske åpne og frie samfunns-modellen. Vi må ikke glemmeat det grusomme som skjedde22. juli har skjedd andre steder,og kan skje igjen. Det finsmange tanker på nettet – framennesker som ønsker etsystem som i denne saken noenomtaler som ekstrem høyre-politikk og som våre norskepartier på høyresiden tok sterkavstand fra. I et intervju sa en jente at hun

syntes synd på han som haddeskrevet manifestet og somhadde klart å gjennomføreterrorhandlingen. Dersom hanhadde hatt venner med fler -kulturell bakgrunn, ville hanaldri klart å skrive om og sidengjennomføre det han gjorde iOslo og på Utøya. Det er ube-gripelig for meg at en person –et menneske av kjøtt og blod –kan klare å drive «jakt» påunge mennesker slik han gjordepå Utøya. Kanskje har vi alle etansvar for at slike tanker blirtatt på alvor og debattert i vårelokale foreninger?

Jon Åse, Gvarv

MIDTØSTEN

Ingen historiskrettFlere innlegg i Fagbladet eropptatt av Israel og pales-tinerne. Rigmor (Fagbladet nr.5) sammenlikner Jerusalemmed Oslo. Det er en sammen -likning som ikke holder.Jerusalem er en okkupert by. I1947 vedtok FN en delingsplanfor det britiske protektoratetPalestina som ble delt i enjødisk og en arabisk del. Israelble opprettet i 1948. FN mente at Jerusalem skulle

være en internasjonal by underFNs overhøyhet. Etter en kortkrig mellom det nyopprettedeIsrael og de muslimske nabo-statene, ble Jerusalem delt mel-lom Israel og Jordan. Etter6-dagerskrigen i 1967okkuperte Israel hele byen, ogerklærte straks byen som Is-raels «evige og udelelige hoved-stad». FN anerkjenner ikkeIsraels krav. Israels okkupa-sjon, og senere annektering, avØst-Jerusalem er illegitim.Bosetningene i de okkuperteområdene anses for å være istrid med folkeretten. Å hevdeen slags gammel historisk rettpå et område, holder ikke. Damåtte verdenskartet endrestotalt. Hvilke historiske årstallskal man stoppe ved? SkalNorge kreve tilbake Jemtland,Herjedalen og Båhuslen fraSverige? Eller hva med Fær-øyene, Island og Grønland,som også har vært norsk land?

Når det gjelder Hamas, såble organisasjonen etablert medisraelsk støtte under Intifadaensom en motvekt til PLO. (Splittog hersk?) Uansett syn påHamas’ politikk må vi ikkeglemme at Hamas i 2006 trossalt vant et palestinsk valg pådemokratisk vis.

Man kan ikke bruke mytiskehistorier fra Bibelen som bevis

på at jødene «eier» Israel. Skalvi tro Bibelen, slik Rigmortydeligvis vil at vi skal, boddedet folk der allerede da områdetble invadert av hebraiskestammer som mente at enmytisk gud hadde lovet demområdet, og de gikk til krig motdem som bodde der. Hvordandisse ble slaktet på bestialsk visav hebreerne, på ordre fraRigmors «gode» gud, fortellerRigmors bibel en hel del om.

Harald Fagerhus

DISKRIMINERING

Klær skaper folkBeklager, men du muslimskedame med dekkende klesplaggsom har et debattinnlegg i for-rige nummer av Fagbladet, fåringen sympati fra meg. Når du iet land som det kristne Norgevelger å bruke slike plagg somdu beskriver, så må du regnemed reaksjoner. Jeg skyr kvinner og menn

som ikke kan kle seg vestlig,kvinner i 40-årene somkommer med lårkorte skjørt ogmye sminke, de som bruker

skinnklær med nagler, de medhanekamhår, rødt hår, grønthår, utfordrende kledde per -soner av begge kjønn. Det er nå slik at man hen -

vender seg til personer etterhvordan man oppfatter ut-seende. Slik er det vel for detstore flertall. Spesielt muslimerer lite villige til å tilpasse segkultur, skikk og bruk i Norge,og da får de ta det somkommer. Slutt og syt, og slutt åtenke på andre som rasister/ -diskriminerende.Kan jeg velge mellom to

personer hvor den ene har ringi nesa eller perle på tunga, så viljeg velge å henvende meg tilden som ikke har dette. Jegunngår også menn med usteltlangt hår, disse føler seg jo ogsådiskriminert! Du må bare regnemed reaksjoner på ditt valg. Jeg(og flere) velger å unngåpersoner som kler seg som dubeskriver. Jeg har muslimskevenner som forstår at de bør tilpasse seg levesettet i Norge.Hva de gjør hjemme, er enannen side av saken. Slik det erfor alle andre også, muslimereller ei.Ikke rasist.

Arnhild Westeng, Frei

ELDREOMSORG

Slik skal det væreDet varmet mitt hjerte å leseom Mariann Lindi sin arbeids-glede på Oss-sidene i forrigenummer av Fagbladet. Dette ereldreomsorg slik det skal være.Stå på alle dere ved Polmak

eldresenter, og dersom jeg fårbehov for det, vil jeg komme tilå søke om å få komme til dere.

Per M. Harviken, 64 år, Oslo

SI DET I FAGBLADETDette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte imanuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.Send debattinnlegg til [email protected] eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Illus

trasjons

foto

: colou

rbox

.com



Jeg ønsker meg kommunalt ansatte som tydelig sier ifra når de harviktig kunnskap jeg bør kjenne til som bystyremedlem.

Det er bekymringsfullt når kom-munalt ansatte får repri mande for åfortelle meg om forhold det er sværtviktig at jeg får vite om for å fattekorrekte vedtak. Barnevernsansattevarslet bystyrets helseog sosial-komite om utilstrekkelighet i Oslosbarnevern, og fikk tjenestepåtale avOslo kommune.

Jeg ønsker meg fagfolk somdeltar i den offentlige samfunns-debatten ved å bruke kunnskap frasin arbeidsplass for å tilføre disku -sjonen viktig fakta. Derfor er detbekymringsfullt når fire av femrektorer mener at skoleledere ikketør fortelle om kritikkverdige for-hold i skolen. Hver femte grunn -skole rektor sier de har fått refs etterå ha uttalt seg offentlig. Det blir meningsløst at ansatte i

skolen kan delta i offentlig debattom alt unntatt det de kan mest om:skole og utdanning. Det er jo nett-opp her de kan tilføre debattenviktig faktakunnskap.

Vi trenger profilerte toppledere ikommunen. En byplansjef somfronter viktige byutviklingsdebatter,en kulturetatsdirektør som fronternytenkende utspill i offent ligheten,og en rusetatsdirektør som tør å ut-fordre oss på alle de dilem maer somhåndtering av rusav hengige stiller.Selvsagt skal de følge tjenestevei

i beslutningsprosessene, men jegønsker at de også skal bruke sin

kunnskap til å sette viktige saker pådagsorden i det offentlige ordskiftet.For noen uker siden utfordret jegkommunale etatssjefer: Når finnerjeg dere med personlige blogger?En av tilbakemeldingene jeg fikkvar: «Er det ryddig at etatsdirek -tører underlagt kommunaldirek -tører/byråd blogger?» Mitt svar er: «Selvsagt!»

Kommune-Norge skal ha ledereog ansatte som lojalt gjennomførerpolitiske beslutninger. Men førvedtak er fattet, er det viktig at allebidrar med sin kunnskap og sineinnspill. Etter at vedtak er fattet,kan det også vise seg at vedtakethar uheldige konsekvenser ingenkunne forutse. Da har ansatte påalle plan en plikt til å si ifra.

Ansatte må først og fremst ha entydelig lojalitet til fellesskapstenk-ning og byens innbyggere, deresegentlige oppdragsgivere. Detinnebærer også en informasjons-plikt overfor innbyggerne.

Å feie Høyre og Fremskrittspartietut av rådhusene, og la SV, Arbeider -partiet og Rødt skape et nytt flertall,

vil bidra til en annen åpenhets-kultur. Men ingenting kommer avseg sjøl. Noen har en tradisjon somgjør at de stadig trengs å minnes påat bøttekottet ikke lenger bør værestedet hvor beslutninger fattes. Et nytt flertall skal skape en

kommune som preges av omstillingog fornyelse. Målet må være å økekvaliteten og effektiviteten på detkommunale tjenestetilbudet gjen-nom en konstruktiv samhandlingmellom de folkevalgte, lederne ogde ansatte. Innbyggerne skal merkeforbedringer, slik vi blant annet harsett det i Kvalitetskommune pro -grammet.For oss som ønsker en sterk

offentlig sektor, er sektorens evne tilomstilling, fornyelse og effektivi -sering helt grunnleggende. Selv

borgerlige politikeres klokkertro påNew Public Management, offentlig–privat samarbeid og konkurranse -utsetting bør ikke hindre dem i å seat offentlig sektor trenger denkraften en omstilling på lag med deansatte representerer.

Kommunene må foreta en kritiskgjennomgang av statistikk- og rap -

Gjesteskribent

Ivar Johansen Bystyremedlem for SV i Oslo.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Hans Olav LahlumHistoriker og forfatter,kommentator og debattant.

MohammedOmerJournalist og fotograffra Gaza.

Hanna WozeneKvamArtist, skribent og slam-poet. Medlem avgruppa Queendom.

Ingeborg GjærumMiljøverner, student og rådgiver i Burson-Marsteller.

Kommune-Norge trengeren åpenhetskultur

«Jeg konstaterer at den virkeligheten de beskriver svært ofte avviker fra det jeg leseri beslutningsdokumentene jeg får sombystyremedlem.»



porteringsrutiner, ledernivåer og ansvar, med tanke på å flyttemyndighet og ansvar nedover i organisasjonen, og se på møte-strukturer og alle mulige avbyrå-kratiserende eller forenklendetiltak. Gammelt slagg skal bort, ogvi skal skape den framtidsrettedekommunen.Fornyelsesarbeidet skal selvsagt

gjennomføres sammen med kom-munens egne ansatte, blant annetfor å sikre at kompetansen forblirinnenfor virksomheten. Et nyttflertall må i større grad være i dialogmed interessegrupper og de mangesom berøres av de beslutningenesom fattes. Særlig er det viktig ålytte til dem som ikke har råd til å

engasjere Bjarne Håkon Hanssen-erog andre profesjonelle lobbyister. Like naturlig som å lytte til egen

administrasjon og fagfolk, må vilytte til dem som mer enn andre eravhengig av gode offentlige tjenester - aleneforsørgeren, TT-brukeren, den kronisk syke, ung-dommen som strever med å fålærlingplass, den rusavhengige, ellerbarn og ungdom som trenger å blisett der de lider under familiensøkonomiske fattigdom.

De nye sosiale mediene, somFacebook og Twitter, har senketterskelen for menigmanns mulighettil å ytre seg. Av mine 3800 Face-book-venner er det svært mange

som strever med å få ting til å gå ihop i hverdagen, og de har skarpesynspunkter på den politikken ogden forvaltningen som møter dem.Jeg konstaterer at den virkelighetende beskriver svært ofte avviker fradet jeg leser i beslutningsdokumen -tene jeg får som bystyremedlem. Ofte får jeg høre at folkevalgte

ikke skal forholde seg til enkelt -saker, men det er folks konkretehistorier som er lakkmustesten påom det er samsvar mellom teori ogpraksis. Hvorvidt regelverket og politikken fungerer etter sinhensikt. Jeg er svært glad for å fåinnspill fra enkeltpersoner. Demuliggjør en korrigering av kursen. Et godt valg!


ÅPENHET: Kommune -politikere må værelydhøre både i forholdtil kommunens egneansatte og ulike inter-essegrupper.


Støtt palestinerne i dag!Send PALESTINA til 2262 (vanlig SMS-takst) og du vil motta jevnlige SMS med informasjon om palestinernes situasjon og Norsk Folkehjelps arbeid.

Palestina har vært okkupert i over 60 år, og lider under blokaden av Gaza og den folkerettsstridige separasjonsmuren på Vest-bredden. Det er over fi re millioner palestinske fl yktninger i Midt-østen. Mange lever fremdeles i overbefolkede og kummerlige fl yktningleirer.

Fagforbundet og Norsk Folkehjelp kjemper for palestinernes rettigheter. Vi støtter deres kamp for retten til å vende tilbake og for å bedre forholdene der de bor i dag.

Ønsker du å lære mer?Bestill det nye studieheftet «Frihetskampen fortsetter», et sam-arbeid mellom Fagforbundet og Norsk Folkehjelp. Du kan også bestille en foredragsholder til å forelese om emnet.

Send en e-post til [email protected].

Vis ditt engasjement for palestinerne!

Foto

: Wer

ner A

nder

son

Gjennom LOfavør får du forsikringer som gir deg bedre dekning. Hent dine fordeler pålofavør.no eller medlemstelefon: 81532600, SMS: Send LOT [Ditt postnr.] til 26250

FORSIKRINGER MED BEDRE DEKNING

LOfavør 230x135 indd 1 10 08 11 15.35


Brukstemme-retten

Færre midlertidig ansettelser Ja Nei

Nei til privatisering av offentlig virksomhet Ja Nei

Solidaransvar og innsynsrett for tillitsvalgte i kampen mot sosial dumping Ja Nei

Lovfestet rett til heltid Ja Nei

Økt skattefradrag for fagforeningskontingenten Ja Nei

Si din mening ved kommune- og fylkestingsvalget. Stem på partier som vil verne om dine faglige rettigheter og din jobbtrygghet.



Oss

Fagforbundet avd. 347 Østre Toten avholdt sitt årsmøte på Torsætra. I tillegg til vanligeårsmøtesaker ble det også delt ut merker, diplomer og blomster til jubilanter med 25 årsmedlemskap. Ingen av 40-årsjubilantene var til stede.Fra venstre: Fylkesleder Bjørn O. Andreassen i Seksjon samferdsel og teknisk, Jorunn

Engeskaug, Synnøve Skoglund, Kari Ringlund, Birgit Børresen, Gunvor Børresen, Gerd E.Paulsrud, Helene Bekkelund, Ann Kristin Snare og hovedtillitsvalgt Anita Lajana Ødegårdi Fagforbundet Østre Toten. Tekst: Inger Bakken

Jubilanter på Toten

Gjorde staspåjubilanteneÅrsmøtet i Fagforbundet Aure avd. 316 bleholdt på Aure Gjestegård i januar. Der blelagets 25- og 40-årsjubilanter hedret med godeord, gullnåler, sølvmerker, diplomer og vel for-tjente blomster.25 år i forbundet: Jorunn Småland. Ikke tilstede: Ruth Bjerkelund, Gøril Nedresæter ogAud Enaasen. 40 år i LO: Guri Hundhammer og Knut Vik.

Tekst: Tove Monsø

Heder i MovarFagforbundet Movar avd. 112 har hedret sine jubilanter for langt medlem-skap i forbundet. Fra venstre: Bjørn Ove Pedersen, Rune Kristiansen og Lars Mikaelsen. Tekst: Andrea Nilsen

40

25



Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

På årsmøtet til FagforbundetÅl fekk to jubilantar med 25år i forbundet tildelt merke og blomster. Frå vestre: LeiarMagne Fluto, jubilantaneHenny Hallingstad og Terje Asgrimplass. Anne SynnøveBjåland var ikkje til stade påmarkeringa.

Tekst: Magne Fluto Foto: Astrid S. Skarsgard.

Jeg har vært medlem i Fagforbundet i snart 40 år. I tilegg har jeg 63 års erfaring som adoptert, ogdet ville vært hyggelig omandre adopterte i Fagfor-bundet tok kontakt medmeg på mobil 900 96 088eller e-post [email protected]: Finn Reinhardsen

TrofastemedlemmerPå årsmøtet i Fagforbundet Hatt-fjelldal hedret vi to jubilanter: Liz I. Hansen for 25 års medlemskapi forbundet og Jorunn Gunndesmofor 40 år i LO. De ble feiret medblomster, nål og diplom. Styretgratulerer dem så mye.

Tekst: Bente Sørmo

Gullnål til veteran

På fylkesmøtet til Fagforbundet Vest Agderfikk Martha Rondestvedt overrakt gull-merket med diplom for lang og tro tjenestesom tillitsvalg i Norsk Kommuneforbund ognå Fagforbundet. Det var en overrasket ogrørt Martha som fikk overrakt merket avnestleder Geir Mosti fra forbundet sentralt. Martha meldte seg inn i 1979, og er

fremdeles en aktiv dame med verv både ifylkesstyret, det sentrale pensjoniststyret,Pensjonistforbundet og Norsk Folkehjelp.

Tekst: Anne Grete Reinertsen

25-årsjubilantar

på Ål



Skorpe Hen- stille

Pike navn

Gave Idrett

Ut- slette

Mirakel

Endeløs

Grønn- sak

Heller

Om- tanke

Dyr Tele

Snekkerredskap

Patte Ikke

Stoppe

Så Leven

Takst Slem

Stoppe

Sport Opp- muntre

Norsk elv Mat-

emne

Styring

Prakt Mot

Noen Hulke

Skade

Bønn omhjelp

Person.pron.

Hast

Tall

Skjul Titte- skap

Nynorskpron.

Publi- sitet

Byge

Bonde redskap

Flat

Instru-ment

Har allmakt

Leie Hus- geråd

Rom- mål Ildsjel

Spydig

Øve Ør

Enorm

Toneart

Tall Fransk by

Dyr

Ønsker Klut Enda

Patina

Over

Stilne

Gå i hi Nyte

Nynorskart.

Lever

Polit. parti Pluss

Bort

Polit. parti

Nedbør

Opp- drett

Hermod© 32005-2011

Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Gerd Håseth6440 Elnesvågen

Wenche Kreken1349 Rykkinn

Åsbjørn Ueland4360 Varhaug

Løsningen på kryssord nr. 8 må være hos oss innen 20. september!Merk konvolutten med «kryssord nr. 8» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET?

B O A M C AF O R B U N D S V I S E A F E L E

R U R E D E L W E I S S O M E NG L I S S E N O M S T I L L I N GI L L E K E I E E R O K N E E

R E E L P A L E N N Y H V E MR E B E L S K T E N T O N O

F R E S R V S A R T R EO L U S O K L A D D N

A Q U A R I U S Y U R O B L IU N N T A K S V I S G I N S E N G

M E D G I E S S G N I E R EF R E D S P R I S E N A S C O TO E N P A I E N E R Å R

A R T Ø R S K E N M A Y A P R ET K R I S E S E N T E R L O V E N

VINNERE av kryssord nr. 4

KryssordKa

ri-So

fie J

enss

en



ANSVARLIG REDAKTØRKirsti [email protected] 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Sidsel [email protected] 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust [email protected] 23 06 44 33

Monica [email protected] 23 06 44 31

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

Ola Tømmerå[email protected] 23 06 44 50

Vegard [email protected] 23 06 44 53

TYPOGRAFERVidar [email protected] 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] 23 06 44 70

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Annonsemateriell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

MILJØMERKET

241 393

Trykksak

� Verden utenfor Europa1. Hva heter organisasjonen Nelson Mandela var

en av lederne for i årene han satt fengslet?2. Hvilket europeisk land var det siste til å

avvikle sitt kolonistyre i Afrika?3. Nevn ett afrikansk land som aldri var

europeisk koloni.

� Kjente personer – fagbevegelse3 poeng: Hun ble født i 1948 i Korgen, Nordland.

Ble cand.polit. ved Uni-versitetet i Oslo i 1977.

2 poeng: Hun har værtnestleder i Norsk Tjene -stemannslag. I 1997 blehun statsråd i Justis- ogpolitidepartementet i Thorbjørn Jaglands regjering.

1 poeng: I studietida var hun aktiv i Kommunis-tisk Ungdomslag (KUL). Hun var leder forLandsorganisasjonen (LO) fra 2001 til hun gikkav 9. mars 2007.

� Organisasjoner rundt fagbevegelsen1. Hva heter LOs barne- og familieorganisasjon?2. Hvor ligger Arbeiderbevegelsens Folke -

høgskole?3. Hva heter LOs humanitære solidaritets-

organisasjon?

� Nyere historie1. I hvilket år ble lov om selvbestemt abort

vedtatt i Stortinget?2. Hvem fikk LOs kulturpris på LO-kongressen

i 2009?3. Hvem fikk LOs likestillingspris på

LO-kongressen i 2009?

� Kjente personer1. Han ble valgt til nestleder i LO i 1987 og var

industriminister i en av Brundtlands regje-ringer. Hva heter han?

2. Hvilken russisk revolusjonær ligger fortsattbalsamert på Den røde plass i Moskva?

3. Hvilken svensk statsminister gikk i demon -strasjon mot USAs krigføring i Vietnam?

Svar:� Verden utenfor Europa1. African National Congress(ANC)2. Portugal (1974)3. Liberia og Etiopia (var okkupert

av Italia fra 1935 til 1941).

� Kjente personer –fagbevegelseGerd-Liv Valla

� Organisasjoner rundtfagbevegelsen1. Framfylkingen2. Ringsaker3. Norsk Folkehjelp

� Nyere historie1. 19782. Åge Aleksandersen3. Krisesentersekretariatet

� Kjente personer1. Ole Knapp2. Lenin3. Olof Palme

Spørsmålene er hentet fra boka Arbeidslivsquiz og fra 1. mai Fagforeningsspillet, utgitt av Gyldendal Norsk Forlag i samarbeid med flere forbund.

Hjernetrim

5 8 43 1 8 6

8 2 6 7 96 8 75 9 4 7 6 87 6 23 6 8 7 42 4 3 17 2 9

7 1 83 5 24 9 1

1 2 35 3

2 8 49 3 7

6 4 95 8 4

Fyll ut de tomme feltene slik at både de loddrette og vannrette radene, samt hver av boksenemed 3x3 felter, inneholder alle tallene fra 1 til 9. Løsninger sudoku på neste side.

LETT MIDDELS

?Quiz



Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01

Internett: www.fagforbundet.no

E-post: [email protected]

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen. Nestleder: Mette NordNestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin VeimoJan Helge GulbrandsenOdd Haldgeir LarsenKjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Servicetorget Tlf. 815 00 040E-post: [email protected]

KompetansesentreneØstlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 8819, Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo Postboks 8714, Youngstorget 0028 OsloTlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Bradbenken 1, 5003 BergenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,Postboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fylkeskontorene

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 9 6. SEPT 23. SEPT

NR. 10 4. OKT 21. OKT

NR. 11 25. OKT 11. NOV

NR. 12 22. NOV 9. DES

9 5 6 7 3 8 2 4 14 3 7 1 9 2 5 8 68 1 2 5 6 4 3 7 96 2 1 8 5 9 4 3 75 9 3 4 2 7 1 6 87 8 4 3 1 6 9 5 23 6 5 9 8 1 7 2 42 4 9 6 7 3 8 1 51 7 8 2 4 5 6 9 3

7 9 3 2 5 1 4 8 61 4 6 7 3 8 5 9 25 8 2 6 4 9 1 3 79 1 5 4 8 7 2 6 34 6 7 5 2 3 8 1 92 3 8 9 1 6 7 4 58 2 9 3 7 4 6 5 16 7 4 1 9 5 3 2 83 5 1 8 6 2 9 7 4

Lett

Middels

LØSNINGER SUDOKUFagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusPostadr: Storgata 33 C,0184 OsloTlf. 23 06 44 80Faks 23 06 44 85E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 8714 Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Apotekergata 8Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandServiceboks 55, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudHaugesgate 1, 3019 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/forsida/Fylkene/Buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: Fylke [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderStrømsbusletta 9 b, 4847 ArendalTlf. 37 02 52 53/37 02 58 60E-post: Fylke [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 4064 Dreggen, 5835 BergenBesøksadr. Bradbenken 1Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post: [email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagPostboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimBesøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 26 29E-post: [email protected]/



Men organisasjonen vokste fra hamog løsrev seg da den kom i ten-årene. Det ble en bitter prosess!

I HFL kalte de ham bare Svensen. Ellerherr Svensen når situasjonen krevde merrespektfull tiltale. I dag har han endretnavnet til Schoultz, sikkertuten sammenheng med athans gamle alias vekkerenkelte såre minner fra etlangt kapittel i forbundets historie.

Veien fram til mer enn totiårs virke som general -sekretær i et fagforbund, erlike utypisk som den er logisk,når man ser tilbake. Han varfødt til det! Eller i det minstevar han eslet til organisasjonsarbeid, heltsiden han som gategutt fraÅrvoll stiftet orienterings-klubb, utga bladet «PIL-nytt»med lokale sportsnyheter, ogfra konfirmasjonsalderenredigerte tidsskrift for kristen-ungdommen på Tonsen.

Om han fra før hadde organisasjon iblodet, ble pasjonen neppe mindre etterHandelsgym med ditto kveldskurs ipersonalforvaltning på BI. Da KommunaleFunksjonærers Landsforbund (KFL) utlystejobb som organisasjonssekretær, ble 19-år-ingen ansatt av KFL-leder og Høyre-toppBerte Rognerud.

Da myndighetene startet en egen hjelpe-pleierutdanning for å dekke et økendebehov for kvalifisert arbeidskraft, hev KFLseg rundt for å komme LO i forkjøpet i åorganisere den nye yrkesgruppa. Svensenble satt på saken, og resten er suksess -historie nesten fram til Norsk Helse- og

Sosialforbund på 1990-tallet. Og ingen be-strider hans nøkkelrolle i oppbyggingen avdet som senere skulle bli LO-konkurrentenYS’ desidert største forbund.

I sin storhetstid som ansatt general -sekretær, mente mange at han hadde gjort

seg uunnværlig og manøvrertseg fram til en maktposisjonuforenlig med et modernemedlemsdemokrati i et for-bund som raskt beveget segmot 50.000 medlemmer. Påden andre siden var han geniforklart og hyllet som forbundets fødselshjelper,gudfar, arkitekt, inspirator og forgrunnsfigur.

Kritikere framholdt at detvar forbundslederens oppgaveå være organisasjonens ansiktutad, ikke generalsekre -tærens. Maktkampen somfulgte i full offentlighet utover1980-tallet, ble beskrevet somen skyttergravkrig der split -telse truet. Det var snarere etgenerasjonsskifte som fant

sted, der de eldste lederne slo ring omSvensen, mens yngre krefter ønsket merreelt demokrati.

Under det hele spiret også motsetningeneom hvilken hovedorganisasjon man skulleslutte seg til, YS eller LO. Det var tilhengerneav den sistnevnte som ville ha bort Svensen,ble det sagt. Her forregnet nok noen seg,for generalsekretæren var ikke lands-møtevalgt, men ansatt i stillingen. Det blerettssak omkring opp si gelsen, og Svensenvant i fire rettsrunder for sin påstand omusaklig oppsigelse.

I sommer fylte han 70 og er pensjonist.Kanskje vi like godt skulle gratulere!

TilbakeblikkTekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

Mektige SvensenHan ble hedret som hjelpepleiernes første æresmedlem.For Hjelpepleiernes Landsforening (HFL) var på et visOdd Tore Svensens egen baby.

MEKTIG: Odd Tore Svensenble geniforklart, men varogså sentral i maktkampen i KFL.

Den tøffestestraffenPetiter skal egentlig være morsomme.Humor er imidlertid ikke akkurat detførste som faller ned i hodet, selv nåmange uker etter den grusomme tragedien som rammet landet 22. juli.

Samtidig ville det for gjernings-mannen kanskje være en hard straffhvis både han og det såkalte mani -festet hans blir lattergjort som tanke -tomt, skrevet av en person utenempati og med et selvbilde mer opp-blåst enn en luftballong på ville veier...

Men dette handler ikke først ogfremst om ham.

Tragedien som rammet Norge,handler om 77 mennesker som ikkelenger er blant oss. De fleste av demengasjerte ungdommer med framtids-drømmer og en vilje til å gjøre noemed dem. Foran seg hadde de inn-holdsrike, meningsfylte, og – sann -synligvis – lykkelige liv som de nåaldri får muligheten til å leve.

I tillegg handler dette om ofrenesfamilier, kjærester og venner. Og tilsist handler dette også om alle ossandre, vi som ikke er direkte berørt,men som verken kan eller vil væreuberørt av en slik tragedie.

Det føles som om vi kjente ofrene.Jeg er like sint og til tider hevnlysten

som mange andre sikkert også er. Menpå samme måte som de grusommehandlingene har fått fram omtanken,omsorgen og samholdet i oss, må viogså vise at prinsippene i vår humanestrafferettspleie ligger fast.

Gjerningsmannen er verken noenkriger eller martyr, men en mann medgrusomme og meningsløse handlingerpå samvittigheten. Kanskje kan han fåhjelp til å skru virkelighetsbildet sittsåpass på plass at han blir i stand til åta inn over seg hvor mye ufattelig sorgog smerte han har påført andre.

Det kan i så fall bli den aller tøffestestraffen.

PER FLAKSTAD



Lekelyst på alvor

En barnlig sjel, eller bølla fra Bergen?Camilla er godt synlig i det jærsketeatermiljøet. Ildtoppen har en fingermed både i «Haugtussa» og «Reisen til julestjernen».

Etter jobbTekst: TITTI BRUN Foto: MARIUS VERVIK

Lidenskapen for å ta styring på scenenstartet for alvor da hun gikk på førskole -lærerstudiet på Stord. Der begynte hunetter at en venninne mente at studiet ikkehadde pensum, og at elevene lekte seg gjennom tre år. 19-årige Camilla bet på, ogfikk sjokk da hun første skoledag fikkpensum lista. Men hun full-førte. Og lekte og skapte iteaterlaget påfritida.

– Jeg fantut at jeg nok er mer interessert i resultatetenn denpedago -giske pro-sessen. Jegliker å skapesammen medbarn, unge ogikke minst voksne –og elsker at det ender i en produksjon.

Studiet ble en fulltreffer for mer enn mål-retting av skapertrang. I teaterlaget traffhun mannen sin. Sammen flyttet de til sittførste arbeidssted.

Overgangen for byjenta fra Bergen til fritidsklubbarbeid på flate Jæren bød påoverraskelser. Som at gutta kom i kjeledresspå traktor til klubbmøtene. Men i ArneGarborgs rike fant hun også et aktivt teater-og revymiljø.

I september setter Time kommune oppHaugtussa. Camilla er leid inn som

produsent. Parallelt med at hun gjennom sitt teaterlag Fantefølge

også setter opp Reisen til julestjernen på andre året.

Underveis er Camillablitt lærer i kulturskolenog arrangør av kultur-aktiviteter i Hå kom-mune. Ekteparet harfått to barn. Og plutselighar de bodd femten årpå flatmark.– Det er litt skummelt

at tiden går så fort, sierhun ettertenksomt.Om hun fortsatt savner

Bergen?– Jeg savner bladene om høsten.

Jeg lengter etter å sparke i hauger somvirvles opp. Det fins ikke blader på Jæren.De bare blåser bort.

– Samtidig kan Bergen jo føles trang. Deter noe med Jæren; himmelen er så høy her.

Camilla E. YstanesAlder: 40 år

Sivilstand: Gift, to barn på 7 og 13 årArbeidssted: Hå (kommunes)

kulturtorgHobby: Produsere og regissere teater


hel_67_Layout 1 10.08.11 14.48 Side 67

B-PostabonnementReturadresse:FagforbundetPostboks 7003 St. Olavs plass0130 Oslo

Foto

: Erik

M. S

undt

Fagforbundet har

319.635 medlemmer.

De representerer over

100 yrker, som alle

trengs for å holde

hjulene i gang i store

og små virksomheter

over hele landet.

22. JULI: Hardt skadde,frosne, våte og livredde

ungdommer myldret motRagnar Eid. Han kjørte en av deførste ambulansene som komfram for å ta hånd om de ungefra Utøya. – I alt det vonde erdet i ettertid en god følelse å

være del av et team somfungerte godt, sier Ragnar, som

har spesialutdanning somparamedic. Han er en av 1187 ambulanseansatte

i Fagforbundet.

hel_68_Layout 1 15.08.11 14.26 Side 68

Documents

Fagbladet 2011 08 - HEL