Fagbladet 2015 02 - KIR

Forsi

defo

to: C

hrist

ian

Clau

sen

< S

EKSJ

ON

HEL

SE O

G S

OSI

AL

PIMAN KREVER STØRRE STILLING SIDE 10

Meldte seg ut av Frp

1400 ekstra timer i fjor:

SIDE 30

SIDE 18

Forsi

defo

to: C

hrist

ian

Clau

sen

< S

EKSJ

ON

KIR

KE, K

ULT

UR

OG

OPP

VEK

ST

Lærer å være tydelig

Nr. 2 - 2015 < For medlemmer i Fagforbundetwww.fagbladet.no

fag152kirs1.indd 1 11.02.15 13.37

2 < Fagbladet 2/2015

32

35

36

30 4 Stoppet privatisering – reddet pensjonen 10 TEMA: Nye muligheter for deltidsansatte 16 Nekter å følge ny arbeidsmiljølov 18 Taper grovt på å jobbe på privat sykehjem 20 PORTRETTET: Kathrine Kleveland 26 Meldte seg ut av Frp

27–42 KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST 44 FOTOREPORTASJEN: Ut og lek! 50 Aner ikke om det ble billigere 53 62 oppsigelser til Arbeidsretten 54 Drømmen om ei framtid i NorgeFASTE SPALTER 6 Aktuelt 24 Bare spør 28 Seksjonsaktuelt 36 FOKUS: Attraktivt fagbrev 38 Seksjonslederen 57 Debatt 60 GJESTESKRIBENT: Hans Olav Lahlum 62 Oss 64 Kryssord 66 ETTER JOBB: Tung lidenskap

Lærer å se barnaNoen ganger er de kompiser, andre ganger ansvarlig voksne. Felles opplæring har lært de SFO-ansatte i Bærum å være tydelig både i ord og kroppsspråk.

Må bytte arbeidsgiverStig Jørund B. Arnesen går fra å være statsansatt til å bli kirkeansatt fra 2017. Men han vet ennå ikke på hvilket nivå og hvilke arbeidsbetingelser han får.

Ønsker ikke statlig barnehagetilsynFagforbundet er skeptisk til regjeringens forslag om å gi Fylkesmannen mulighet til å føre tilsyn med barnehagene.

Fagbrev for barne- og ungdomsarbeidereBarne- og ungdomsarbeiderfaget runder 20 år. Om et nytt lærefag skal lykkes med å få fotfeste, må det være attraktivt for ungdom som skal velge en utdanning, skriver fokusforfatterne Anna Hagen Tønder og Mona Bråten.

INNHOLD

10

18

Tema

Ny Nei til EU-lederKathrine Kleveland er ny leder i Nei til EU. Hun er en sterk dame fra Norges kjøkkenhage, Vestfold, med kristen bakgrunn og sosialt engasjement. Hun elsker resultater og setter gjerne i gang store prosjekter.

Lønnstaper etter privatiseringVanitha Thayaparan jobber som hjelpepleier på et privatdrevet alders- og sykehjem. Med 14 års ansiennitet og fagutdanning tjener hun nesten 90.000 kroner mindre enn en tilsvarende ansatt i Oslo kommune.

20

Foto

: Chr

istia

n Cl

ause

n

Foto

: Jun

e W

itzøe

Nå kan du kreve å få den stillingsprosenten du faktisk har jobbet det siste året. Piman Rashed Goma får hjelp av hovedtillitsvalgt Pål Hauge Christiansen til å kreve større stilling.

Nå kan du kreve å få den stillingsprosenten du faktisk har jobbet

DELTIDSANSATTE KAN KREVE STØRRE STILLING

Foto

: Tri

Ngu

yen

Din

h

Foto

: Per

Fla

ksta

d

fag152kirs2.indd 2 11.02.15 13.37

Ansvarlig redaktør

Fagbladet 2/2015 < 3

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2014: 337.963

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for

god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

ADRESSEENDRINGGå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no ellersend e-post til [email protected]

Medlemsblad for Fagforbundet

Neste år vil én prosent av jordas befolkning eie halvparten av verdens rikdom, altså like mye som resten av oss til sammen.

Det viser en rapport som den internasjo-nale hjelpeorganisasjonen Oxfam la fram i januar, uka før 2500 av verdens rikeste og mektigste samlet seg til sitt årlige møte i Davos for å diskutere hvilke utfordringer verden står overfor i årene som kommer.

For å illustrere gapet mellom fattig og rik ytterligere: For fem år siden eide de 388 rikeste personene i verden like mye som den fattigste halvparten av jordas befolk-ning. I fjor hadde tallet sunket til 80. Under hundre personer eier like mye som den halvparten som eier minst.

Til og med blant de 2500 i Verdens økonomiske forum snakkes det nå om en kapitalisme som ikke fungerer, og at de ekstreme økonomiske forskjellene er en trussel vi må ta alvorlig. Det trengs en handlingsplan for en mer rettferdig verden, mener forumet, og etterlyser en internasjo-nal usselskattereform slik at de rikeste må

være med og betale gildet og ikke overlate dette til de fattigste.

Det er ikke første gang dette temaet blir tatt opp, så det gjenstår å se om 2015 blir et merkeår for utjevning og rettferdighet, som forumet ønsker. Det fi ns sterke krefter som først og fremst har som mål å øke sin egen rikdom.

Ifølge Oxfam har rike eliter overtatt politisk makt for å lage regler som tjener dem best. Og virkemidlene har vært å svekke arbeidstakernes rettigheter, gjennomføre mer privatise-ring og senke skattene mest for dem som er på inntektstoppen. Lyder det kjent?

Etter at uførereformen trådte i kraft ved årsskiftet, har det kommet mange innlegg til Fagbladet fra fortvilede og sinte uføretryg-dede som har fått kuttet sine utbetalinger med opp til 1800 kroner i måneden. De tilhører ikke dem som klarer å delta helt eller delvis i arbeidslivet, som reformen skal legge til rette for. De blir bare fattigere.

Norges statsminister var også til stede i Davos. Hvis hennes regjering skal bidra til at 2015 skal bli et merkeår mot urettferdig fordeling, er det helt andre virkemidler som

må til enn å svekke arbeidsmiljøloven, kaste ut asylbarn, kriminali-sere tiggere og gi de rikeste mer enn før.

Tegn

ing:

Vid

ar E

rikse

n

Farlige forskjeller

«Ifølge Oxfam har rike eliter overtatt politisk makt for å lage regler som tjener dem best.»

REDAKSJONEN AVSLUTTET: 11. februar 2015

fag152fels3.indd 3 12.02.15 10.58


F agbladet møter ti av Flora kommunes 33 renhol-dere i Florahallen, rett i utkanten av Florø sen-trum. Etter åtte år med frykt for privatisering hengende over seg, kan de endelig puste lettet ut.

– Det føles veldig bra, nå kan vi forhåpentlig-vis få mer ro, sier renholder Liv Haukås.

60-åringen har vært bekymret for hva som kunne skjedd dersom renholdet hadde blitt satt ut til en privat aktør. Hun har vært redd for å miste opptjent pen-sjon.

– I det siste har jeg leita etter andre jobber, men det er ikke lett for en på min alder å få ny jobb, erkjenner hun.

Har levd med usikkerhetKollega Anne-Marie Fager-strøm (59) nikker samtyk-kende. Da saken kom opp i bystyret i slutten av januar, satt hun ringside. Høyre og Fremskrittspartiet stemte for privatisering, mens Venstres stemme mot ble avgjørende.

– Det var en stor lettelse. Usikkerheten de siste årene har vært en stor påkjenning for mange av oss, sier Fager-strøm.

– Vi har vært usikre på om vi får pensjonen vi har tjent opp, ja, usikre på om vi i det hele tatt har en jobb, fortset-ter hun.

– Lang kampDet startet i 2008. Da foreslo Arbeiderpartiet å konkur-ranseutsette renholdet i kommunen. Politikerne mente at de ville spare 250.000 kroner, men privatiseringen ble stanset. Tre år senere la Fremskrittspartiet fram et forslag om å konkurranseutsette renholdet. Nå har Fagforbundet nok en gang satt en stopper for privatiseringa som dagens borgerlige styre i kommunen fremmet forslag om.

De har fryktet for både pensjonen og jobbene sine. Etter åtte år med usikkerhet, har nå bystyret i Flora sagt nei til å konkurranseutsette renholdernes arbeid.

– reddet pensjonen– reddet pensjonen

STOPPET PRIVATISERING

Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD Foto: ODDLEIV APNESETH

«Det er ikke lett for en på min alder å få ny jobb.»

Renholder Liv Haukås

fag152fels4-5.indd 4 12.02.15 10.59


– Det har vært en utrolig krevende prosess, men jeg bestemte meg for å stå i det. Jeg er utrolig glad nå, sier Wenche Kvalvik, hovedtillitsvalgt i Fagforbundet i Flora kommune og renholdernes nærmeste tillitsvalgt.

Hun forteller at hun har fått god hjelp fra Fagforbundet sentralt og kompetansesenteret.

Redd for å miste AFPFor Fagforbundet har saken først og fremst handlet om å redde pensjonen til renholderne. Av de 33 renholderne i kommunen, er kun elleve under 50 år. Tolv er over 60.

– Mange av disse damene er godt opp i årene, og kan gå av med AFP når de er 62 år hvis de er ansatt i kom-munen. Det ville vært en katastrofe for dem hvis de ble overført til et privat fi rma, mener Kvalvik,

som også påpeker at renholderne har en særaldersgrense på 65 år.

Renholder Anne-Marie Fagerstrøm mener fl ere politi-kere kunne trengt en virkelighetsorientering.

– Vi har et fysisk tungt arbeid. Mange politikere burde kommet seg ut på arbeidsplassen vår og sett hva vi faktisk driver med. Det er tungt arbeid, og det er ikke noe vi bare gjør en kort periode. Mange av oss har jobbet med dette i 30 år, sier Fagerstrøm.

Høy gjennomsnittsalder og høyt sykefraværWenche Kvalvik er kritisk til rapporten fra konsulentsel-

skapet BDO som viste at kommunen kunne spare én million kroner årlig ved å privatisere renholdet.

Også i bystyret fi kk den kritikk.Hun tror en anbudsprosess kunne blitt en ren

utgiftspost.– Det er ikke sikkert noen ville lagt

inn tilbud om å ta over renholdet i det hele tatt. Det er høy gjennom-snittsalder og høyt sykefravær blant renholderne. En ny arbeidsgiver ville vært nødt til å ta med de an-satte over, sier Kvalvik.– Er det ikke forståelig at kommu-nepolitikere må spare penger?

– Jo, men det kan gjøres på an-dre måter. Vi er med på å

omorganisere. Renhol-det kan bli mer effek-

tivt, men da må det følge med pen-

ger til å gjen-n o m f ø r e ,

sier Kval-vik.

«Nå håper jeg virkelig vi slipper en ny runde med konkurranse-utsetting.»

Renholder Anne Marie Fagerstrøm

«Jeg er utrolig glad nå.»

Hovedtillitsvalgt Wenche Kvalvik i Flora

Venstre snuddeVenstre var på vippen, og de gikk til slutt inn for å la renholdet forbli i kommunal regi.

– Det er fl ere grunner til at vi snudde, sier gruppeleder Odd Bovim i Flora Venstre.

– Rapporten var utilstrekkelig, og motvil-jen fra de ansatte var for stor, fortsetter han.– Hva i rapporten gjorde at dere snudde?

– Det var for mange forbehold og usik-kerheter til å vite om vi ville spart penger, sier Venstres gruppeleder.

Han tror renholderne vil få ro framover. – Jeg tror ikke denne saken kommer opp

igjen på denne siden av kommunesammen-slåingen. Hva som skjer i en ny kommune, vet jeg ikke, sier Bovim.

fag152fels4-5.indd 5 12.02.15 10.59


AKTUELT

Nei tilNei til søn-dagsåpent søndagsåpent

Kommunestyret i Tromsø har vedtatt at søndager skal være en allmenn fridag. De ønsker ikke at butikker skal ha en generell adgang til å ha åpent på søndager. Forslaget ble fremmet av SVs ordførerkandidat Ingrid Marie Kielland. I tillegg til representantene fra SV, Ap, Rødt, Miljø-partiet, Senterpartiet, Venstre og KrF, stemte også noen av Høyres representanter for forslaget.

LO vil opprette et fond som skal være til hjelp for arbeidstakere som går til sak mot arbeidsgivere, og gi dem støtte til levekostnader mens saken pågår.

– Regjeringen ønsker å fjerne kollektiv søksmålsrett, så dette er et svar som skal bøte på effektene av lovend-ringen, sier leder av LOs juridiske avdeling, Atle Sønsteli Johansen.

Han påpeker at fondet ikke er til regelmessig bruk, og at det kun gis støtte til saker som er av vesentlig betyd-ning for norsk arbeidsliv.

– Fondet er et verktøy som LO og forbundene kan be-nytte, og det skal ikke brukes til juridisk bistand. Det skal være en støtte til rimelige levekostnader, sier han.

Søknader sendes av det enkelte forbund, og det er en forutsetning at LO juridiske avdeling mener det er muligheter til å vinne fram i søksmålet.

Startkapitalen til fondet blir fem millioner kroner. Pengene skal kun brukes i et begrenset antall saker.

I retningslinjene for fondet står det at dersom arbeids-takeren vinner i retten, og får erstatning for lønnstap uten fradrag for ytelser fra fondet, skal hele erstatnin-gen gå til fondet. Det forbundet som søker om midler fra fondet, er ansvarlig for å informere arbeidstakeren om dette. Fri Fagbevegelse

HJELPETILTAK: Støttefondet skal kun benyttes i ekstra-ordinære saker, sier Atle Sønsteli Johansen.

Lederne i ungdomspartiene til Høyre, Venstre og FrP påstår at LO gjør det vanskeligere for ungdom å få jobb. De påstår også at LO drar opp stigen etter seg og jobber for dem som allerede har fast ansettelse. Her er det en logisk brist. Dersom LO og resten av norsk fag-bevegelse ikke hadde reagert på for-slagene til endringer i arbeids miljøloven, kunne vi med rette blitt beskyldt for ikke å tenke på kommende generasjoner. Mange av oss som streiket, har faste stillinger. Vi har trygge jobber med ordnede lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår. Takket være en god arbeids-miljølov, et velfungerende arbeidsliv hvor det er like-verdighet mellom de tre partene; arbeids takere, arbeidsgivere og myndigheter.

Det er dette arbeidslivet vi

ønsker å gi videre til de som er unge i dag. Derfor avviser vi beskyldningene om at vår motstand mot blant annet økt adgang til å bli midlertidig ansatt, er fordi vi tenker på oss sjøl og ikke vil ha unge mennesker inn i arbeidslivet. Denne påståtte generasjons motsetningen er et argument funnet opp av dem som ønsker en

skadelig liberalisering og et arbeidsmarked kun styrt av arbeidsgiverne.

Ungdomslederne er ikke alene om påstandene. Sommeren 2014 hevdet

borgerlige stortingspolitikere at det måtte mer midlertidighet til

for å få ned ungdomsarbeidsløsheten i Norge. Makan til tull. Statistikker viser at land med liberale regler, ikke har høyere sysselsetting. Tvert imot er tallene mye

lavere. Sverige, for eksempel, har liberale regler. 16 prosent midlertidige stillinger og en ungdoms-

arbeidsløshet på 23 prosent. Spania, som også har lett adgang til midlertidighet, har 24 prosent midlertidige stillinger og en arbeidsløshet blant ungdom på hele 55.5 prosent. Norge har åtte prosent midlertidige stillinger og en ungdoms-arbeidsløshet på åtte prosent. Tallenes tale burde være klar. Ved å forsvare dagens arbeidsmiljølov, kjemper vi for et trygt arbeidsliv for kommende generasjoner.

Makan til tull

Mette Nord, forbundsleder

Ved å forsvare dagens arbeidsmiljølov, kjemper vi for et trygt arbeidsliv for kommende generasjoner.

Foto

: Sis

sel M

. Ras

mus

sen

LO-støtte til livsopphold

fag152fels6.indd 6 12.02.15 11.01


Foto

: Reb

ecca

Rav

nebe

rg

Medlemmene vant, men saken ankesFem ansatte, som Oslo kommune nektet å ta med seg da kommunen overtok driften av et hybelhus, vant i oktober i fjor jobbene sine tilbake i lagmannsretten. Men Oslo anket, og saken går helt til Høyesterett.

– Når Høyesteretts ankeutvalg nå har tillatt at Oslo kommunes anke fremmes, betyr det at de mener den har noe prinsipielt ved seg, sier for-bundsadvokat i Fagforbundet, Kjetil Edvardsen. PF

Færre røykereÅ røyke hver dag blir stadig mindre vanlig. I 2014 røykte 13 prosent daglig. Da målingene startet i 1973, var andelen dagligrøykere hele 42 prosent. Nedgangen var lenge kraftigst blant menn, men de siste 15 årene har også fl ere og fl ere kvinner stumpet røyken, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Nå har myndighetene sendt ut et forslag om å innføre reklamefrie røyk- og snuspakker på høring. Målet er enda færre røykere.

var medlemmer

i Fagforbundet 2. februar.

Det er 7471 fl ere enn på

samme tid i fjor.

343.151

Skålte for pensjonsseierHÅPEFULLE: Alt tyder på at Anne Karin Nilsen og Katrin Rones slipper å jobbe fem år ekstra før de kan gå av med pensjon.

Hjelpepleierne Karin Rones og Anne Karin Nilsen skulle gå av med pensjon som 62-åringer, men fi kk sjokkbeskjed da sykehjemmet ble konkurranseutsatt. Så snudde Oslo kommune.Anne Karin Nilsen fylte 62 år i oktober og Kari Rones i desember. Men alle planer om en verdig avgang ble kullkastet da Rødtvet sykehjem ble konkurranseutsatt 1. september. Da kom beskje-den om at de ikke kan gå av med pensjon før de fyller 67 år, med vesentlig svekkede pensjonsbe-tingelser.

– Det var et sjokk for meg å få vite at Attendos overtakelse stoppet pensjonsplanene mine. Man-nen min gikk jo av nå, vi skulle ha tid sammen, sier Nilsen til LO-Aktuelt.

– 85-årsregelen gjelderEtter fl ere oppslag i LO-aktuelt og Frifagbevegel-se, snudde byråd Erik Lae Solberg. Han innrøm-mer at det virker urimelig at de to ikke kunne gå av med AFP fra Oslo kommune. De hadde kun måneder igjen til de fylte 62 år da Attendo over-tok.

– Den såkalte 85-årsregelen gjelder for en rekke medarbeidere, blant annet hjelpepleiere, sa han.

Regelen innebærer at medarbeidere, der sum-

men av ansiennitet og alder overstiger 85, kan gå av ved fylte 62 år. I tillegg har de som har vært ansatt i Oslo kommune i minst 12 måneder de siste to årene fortrinnsrett til stilling i Oslo kom-mune. Dette gjelder i to år etter at virksomheten de jobber i ble overdratt til andre.

Forventer løsning for alle over 55– Dette må betraktes som en full seier for de to, sier Fagforbundets pensjonsekspert, Steinar Fuglevaag, som nå venter på å se hvordan kom-munen i praksis vil løse dette. Han forventer at Oslo kommune må fi nne en løsning for alle over 55 år som blir konkurranseutsatt.

Finansbyråd Eirik Lae Solberg vil ikke gå like langt.

Han understreker rimeligheten i at medarbei-dere som har svært kort tid igjen til 62 år når ar-beidsplassen blir konkurranseutsatt, må kunne gå av med tidligpensjon fra Oslo kommune, men at kommunen må se på hvert enkelt tilfelle.

Tekst: STIG H. CHRISTENSEN

Foto

: Tri

Ngu

yen

Din

h

fag152fels7.indd 7 12.02.15 11.01


AKTUELT

Offentlige innkjøp for 430 milliarderDet samlede innkjøp av varer og tjenester for offentlig sektor utgjorde om lag 432 milliarder kroner i 2013. Dette er rundt 34 milliarder mer enn i 2012. Offentlige innkjøp utgjør om lag 14 prosent av bruttonasjonalpro-duktet, melder Statistisk sentralbyrå.

Byer i NorgeDet er nå 103 byer pluss en bergstad i Norge, dvs. byer eller tettsteder som kommunen etter politisk vedtak betegner som by. Kravet i kommuneloven er mer enn 5000 innbyggere og et bymessig tettsted med handels- og servicefunksjoner og konsen-trert bebyggelse.

SITATER FRA NETT

Mellomoppgjøret nærmer segFør påske skal LO og NHO etter planen være i mål med årets mellom-oppgjør. Kommuneoppgjøret starter 23. april.Ved fjorårets hovedoppgjør var LOs krav å «sikre medlemmenes kjøpekraft». Dette blir også kravet i årets mellomoppgjør.

– Vi ser at det ikke kommer noen lønnsfest i år, sier LO-leder Gerd Kristiansen til Aftenposten.

16. mars er avtalt startdato for mellomoppgjø-ret mellom LO og NHO. Etter planen skal det være ferdig før påske. Dette oppgjøret legger i stor grad premissene for resultatene i de andre opp-gjørene som følger etter.

23. april starter oppgjøret mellom LO Kommu-ne og de andre organisasjonene som organiserer

arbeidstakere i kommunesektoren og kommune-nes arbeidsgiverorganisasjon KS.

LOs krav om å sikre medlemmenes kjøpekraft i fjor ble oppfylt. Ifølge SSBs tall over lønnsutviklin-gen steg lønningene med 3,5 prosent i gjennom-snitt i fjor, mens prisveksten i samme tidsrom var på 2,1 prosent.

Men samtidig viser SSB-tallene en tydelig for-skjell mellom offentlig og privat sektor. Offentlig sektor hadde i gjennomsnitt en lønnsvekst på 2,3 prosent i fjor, mens privat sektor hadde en lønns-vekst på 4,0 prosent. FriFagbevegelse

TARIFF: For første gang i histo-rien er det to kvinner som leder delegasjonene når tariffoppgjøret mellom LO og NHO starter opp 16. mars, nemlig Kristin Skogen Lund og Gerd Kristiansen.

Å være vege-tarianer er som å være avholds-mann i utdrik-ningslaget

Komiker Jon Niklas Rønning

Regjeringen vil med tigger-for budet krimi-nalisere gode gjerninger.

SV-leder Audun Lysbakken

Folk løper på melkesyre mot uoppnåelige mål, og ender opp med stive liv.

Sosialmedisiner Per Fugelli

Foto

: Gei

rmun

d

Kronekursen truer barnebyenFallet i oljeprisene, historisk lav kronekurs og svak dollar betyr at bidragene fra Fagforbundets faddere i forbundets SOS barneby i Angola ikke rekker like langt som før. Pengene dekker 80 prosent av driften, men nå trengs fl ere bidrag s ytere for å klare driftsutgiftene. Fylkeskontaktene var samlet i begynnelsen av februar for å diskutere hvordan fl ere barneby-faddere kan verves.

Foto

: Håv

ard

Sæbø

fag152fels8.indd 8 12.02.15 11.00


– Rammer de svakeste

Tvangsfl ytter viklingshemmede

Lederlønn i LOLønnsreguleringen for LOs ledelse er basert på lønns-utviklingen for foregående år, det vil si 3,3 prosent. LO-leder Gerd Kristiansen tjener nå 1.244.305 kroner. Nestlederne Tor-Arne Solbakken og Hans-Christian Gabrielsen har ei årslønn på 1.119.874 kroner.

– Uten lov og uten dom fl yttes mennesker med utviklingshemming fra leilighetene sine til institu-sjoner og store bofellesskap. De er leietakere i kommu-nale leiligheter med kontrakt etter husleielovens alminnelige og beskyttende bestemmelser. Likevel fl yttes de, uttaler Bjug Ringstad, nestleder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede.

NHO-direktør mener at midlertidige ansettelser er oppbrukt som virke-middel.

Dette vil ikke oppfylle inkluderingsdrømmen til ar-beidsministeren, mener direktøren for Attføringsbe-driftene i NHO Service, Johan-Martin Leikvoll.

– Jeg har stor respekt for at arbeidsminister Robert Eriksson har en drøm om inkludering. Og jeg tar ingen stilling til om midlertidige ansettelser er gunstig eller ikke. Men det hjelper ikke vår gruppe et dugg, sier Leikvoll til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Det er ikke noe tryllemiddel for de store gruppene som står helt utenfor arbeidslivet. Leikvoll mener for-slaget til regjeringen er uferdig og må utvikles i tett dialog med partene i arbeidslivet, funksjons hemmedes organisasjoner og fagfeltet.

– Personer med psykiske lidelser, rusvansker og funksjonshemming trenger først eller fremst god att-

føringsfaglig oppfølging i tett kontakt med arbeids-giverne, legger han til.

I sin tale til de 15.000 streikende utenfor Stortinget i slutten av januar, sa arbeids- og sosialminister Robert Eriksson at han har en drøm om å få de 70.000 ung-dommene som står utenfor arbeidslivet i jobb. Totalt er 600.000 utestengt fra dagens arbeidsliv.

NHO-direktøren mener at regjeringen har lansert fl ere kontroversielle forslag for å få fl ere i jobb.

– Eriksson har pakket det inn i samme proposisjon som midlertidige ansettelser og arbeidstidsbestem-melser slik at det drukner. Dette perspektivet har full-stendig blitt glemt i debatten. Det er synd, hevder Leikvoll.

Heller ikke NHO-direktør Kristin Skogen Lund tror antall midlertidig ansatte vil vokse til himmels.

– I dag er andelen midlertidig ansatte 8,3 prosent. Jeg tror ikke andelen vil gå ut over 10 prosent, sa hun i et intervju med ANB nylig. Tekst: ANB

FEIL VIRKEMIDDEL: Det hjelper ikke funksjonshemmede et dugg om bedriftene får økt mulighet til midlertidige ansettelser, mener direktør i NHO Service, Johan-Martin Leikvoll.

Foto

: Ole

Pal

mst

røm

Foto

: Sis

sel M

. Ras

mus

sen

Økt ledighetDet ble 600 fl ere helt ledige i løpet av januar, ifølge sesongjusterte tall fra Nav. Summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak økte med 900 personer.

Å gjøre unntaket til normalen kan ikke kalles en liten justering, mener arbeidslivsforsker Anne Cecilie Bergene. Svekket stillingsvern holder de svakest stilte på arbeidsmarkedet fast i en svingdør mellom arbeidsle-dighet og midlertidighet, advarer forskningslederen ved Arbeidsforsknings-instituttet.

Midlertidige ansettelser har vært unntaket, og knyttet til behov. Nå skal det bli normalen. Midler-tidige stillinger vil erstatte prøvetida for en del, tror Bergene.

Ingen tropå Erikssonstiltak

Foto

: Tor

gny

Has

ås

fag152fels9.indd 9 12.02.15 11.01


EN MODERNE LØSARBEIDER

TEMA: MULIGHETER FOR DELTIDSANSATTE

NYE

fag152fels10-15.indd 10 12.02.15 11.02


EN MODERNE LØSARBEIDER

FAST JOBB:390 timer

EKSTRAVAKT: 1400 timer

>

fag152fels10-15.indd 11 12.02.15 11.02


Hun sier aldri nei til en ekstravakt, og har sluttet å telle røde dager. Med en 20 prosent stilling må Piman ta alle ekstravakter hun kan få. I fjor jobbet hun 1400 timer ekstra.Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD Foto: CHRISTIAN CLAUSEN

P iman Rashed Goma (23) legger ikke skjul på at det er vanskelig å være del-tidsansatt og avhengig av å ta ekstra-vakter.

– Det er ganske ubehagelig. Jeg vet aldri når jeg får vakter, og det blir derfor vanskelig å planlegge dagene, sier hun.

Jobber ofte røde dagerEtter at Piman fi kk fagbrev som helsefagarbeider i 2011, har hun jobbet deltid i en 20 prosent stilling ved Gressvik sykehjem i Fredrikstad. Hun er nødt til å ta det hun får av ekstravakter for å få endene til å møtes.

– Jeg har jobbet mye, ofte på røde dager. Jeg mener selv jeg fortjener en større fast stilling nå, sier den unge helsefagarbeideren.

Hun kan kreve større stilling på bakgrunn av lovendringen som kom 1. januar i fjor. Denne gir deltidsansatte som har jobbet jevnlig mer enn av-talt arbeidstid, rett til å kreve den stillingsprosen-ten de faktisk har jobbet det siste året. Fordi rege-len ikke har tilbakevirkende kraft, kan den først tas i bruk i år.

Tillitsvalgt fi kk sjokkPiman ga timelister og lønnsslipper til hovedtil-litsvalgt Pål Hauge Christiansen i Fredrikstad kom-mune. Han fi kk nærmest sjokk.

– Vi har regnet ut at Piman i fjor jobbet 1400 timer i tillegg til 20 prosentstillingen hun har. Det er et helt vanvittig timeantall, sier Hauge Christiansen.

Til sammen tilsvarer det nesten en fulltidsstilling. Nå har Fagforbundet på vegne av Piman levert inn

krav til Fredrikstad kommune om å ansette henne i en større stilling.

Mener grunnbemanningen er for lavDen unge helsefagarbeideren er ikke alene. Så langt har Hauge Christiansen fått henvendelser fra rundt 40 medlemmer av Fagforbundet som jobber i helse- og velferdssektoren i Fredrikstad kom-mune. De krever alle økt stillingsprosent.

– Med den pågangen regner jeg med at vi ender på mellom 70 og 100 ansatte som vil kreve økt stillingsprosent. Og Fredrikstad er ikke unik i Kommune-Norge, sier Hauge Christiansen.

– Hva sier disse tallene deg om bemanningen i kommunen?

– Grunnbemanningen er for lav i helse- og vel-ferdssektoren. Det har vi påpekt overfor kommu-nen i mange år. Det gjør oss sårbare ved sykdom.

Han lurer på hvorfor ikke Fredrikstad kom-mune kan tilby nyutdannede helsefagarbeidere full stilling når de likevel ender opp med å jobbe nes-ten 100 prosent.

– Jeg regner med at kommunen tilbyr Piman en større stilling, men det skal bli spennende å se hva kommunen gjør når resten av kravene kommer, sier Hauge Christiansen

Håper på full stillingPiman Rashed Goma føler hun har fått lite igjen for å ha utdannet seg til helsefagarbeider.

– Jeg har selvsagt mest lyst på en 100 prosent stilling, men håper jeg i hvert fall får 80 prosent i denne omgangen. Da ville jeg blitt veldig glad. Jeg stortrives med å jobbe på sykehjemmet, sier hun.

TEMA: NYE MULIGHETER FOR DELTIDSANSATTE

Slik kan du kreve større stilling1. Ta kontakt med tillitsvalgt2. Finn ut hvor mye du har

jobbet ekstra ut over din faste stilling. Regn ut den gjennomsnittlige stillingen du har gått det siste året.

3. Du må fremme skriftlig krav for arbeidsgiver og henvise til arbeidsmiljøloven §14-4a.

4. Hvis arbeidsgiver ikke er enig, forbered sak for tviste løsningsnemnda.

Arbeidsmijø-loven §14-4a• Trådte i kraft 1. januar 2014,

men kan først benyttes fra 1. januar i år.

• Gir deltidsansatte rett til å kreve stilling tilsvarende det de faktisk har jobbet det siste året.

• Den deltidsansatte må jevnlig ha arbeidet ut over avtalt arbeidstid.

• Hvis arbeidsgiver kan dokumentere at behovet for merarbeid ikke lenger foreligger, har ikke arbeids-takeren rett til større stilling.

• Tvist om rett til større stilling, avgjøres i tvisteløsnings-nemnda.


NYE

fag152fels10-15.indd 12 12.02.15 11.02


Kan havne i vikarpool– 1400 timer høres ut som et helt spesielt eksempel, og jeg vil gjerne ta en nærmere titt på det, sier Nina Tangnæs Grønvold, kommunalsjef for helse og velferd i Fredrikstad kommune.

Hun kan ikke kommentere Pimans sak uten å ha satt seg inn i den.

– Dette er en ny regel vi ikke har erfaring med fra tidligere. Nå skal vi ta imot kravene og se på hver enkelt sak, sier Tangnæs Grønvold.

– Forsvarlig grunnbemanningFredrikstad kommune har det siste året ansatt medar-beidere i faste stillinger i helse- og velferdssektoren

som skal jobbe der det er bruk for ekstra personell, slik at kommunen kan redusere innleie av vikarer uten-fra.

– De som nå legger inn krav om større stilling, og som har rett til det, vil sannsynligvis bli tilknyttet en av disse ressursenhetene, sier kommunalsjefen.

– Er det ikke et tegn på at grunnbemanningen er for dårlig når så mange deltidsansatte jobber mye ekstra?

– Vi mener vi har en forsvarlig grunnbemanning ut fra det loven krever, men det er ikke til å legge skjul på at vi har stramme budsjetter å forholde oss til. Res-sursenhetene er et av tiltakene for å få fl ere over på heltid eller i større stillinger, sier Tangnæs Grønvold.

«Det er ganske ubehagelig. Jeg vet aldri når jeg får vakter, og det blir derfor vanske-lig å planlegge dagene.»

>

fag152fels10-15.indd 13 12.02.15 11.02


Fikk full stilling i BærumI Bærum kommune fikk en deltidsansatt helsefagarbeider innvilget sitt krav om 100 prosent stilling allerede i januar. Kravet ble framsatt i midten av desember. Helsefag arbeideren var fra før ansatt i en 70 prosent stilling.

– Vi har gått nøye gjennom lønnsslipper og timelister, og de viste at hun hadde jobbet rundt 100 prosent de siste 12 månedene, sier Bjørn M. Johnsen, leder av Fagforbundet i Bærum.

Han forteller at de i fjor fikk gjennom

over 40 krav om fast stilling eller økt stillingsprosent ved å bruke andre paragrafer i arbeidsmiljøloven. Johnsen er imidlertid glad for at §14-4 nå kan tas i bruk.

– Den vil gjøre jobben lettere. Der står det tydelig at deltidsansatte har krav på den stillingsprosenten de faktisk har jobbet de siste 12 månedene. Nå bør det bli mindre diskusjon om hvor stor stillingsprosent den deltidsansatte skal ha, mener Johnsen.

I pleie- og om sorgssektoren i kommunene jobber sju av ti deltid.

570+70% Av 415.000 ansatte i norske kommuner, jobber over halv parten deltid.

50+50%

fag152fels10-15.indd 14 12.02.15 11.02


1400 EKSTRATIMER: Sammen med hoved-tillitsvalgt Pål Hauge Christiansen har Piman Rashed Goma gått gjennom time-lister og lønns slipper. Nå krever hun større stilling.

Siv Karin Kjøllmoen i Fagforbundets forhandlingsenhet tror at over 80 prosent av dem som jobber deltid i pleie- og omsorgssektoren i kommu-nene, jobber ekstravakter. – De fl este av disse kan i teorien kreve større stilling, sier hun.

Flere må få større stillingRoger Heimli i Fagforbundets ledelse mener det er ekstremt viktig at de mange deltidsansatte som jobber mye ekstra, krever større stilling.

– Om deltidsansatte ikke bruker denne muligheten, kan det gi argumenter til dem som ikke vil ha denne regelen, sier Heimli.

Fagforbundet mener regelen er et viktig ledd i kampen for å få fl ere over i heltidsstillinger. I helse- og omsorgssektoren i kommunene jobber sju av ti deltid. De aller fl este er kvinner.

– Hvilken effekt regner du med at regelendringen vil få?

– Flere vil få større stilling, men det avhenger av at de som har rett til det, krever det, sier Heimli.

Kan risikere fl ere helgevakterRegelen kan ha en bakside hvis du har jobbet mange ugunstige vakter.

– Hvis mange av ekstratimene du har jobbet, er helgevakter, kan arbeidsgiver i praksis si at du må jobbe oftere helg for å få en større fast stilling, sier advokat Kjetil Edvardsen i Fagforbundet.

Har ekstraarbeidet foregått på en

annen avdeling eller et annet arbeidssted enn den du jobber på til daglig, kan arbeidsgiver kreve at du må jobbe begge steder for å få større stillingsprosent, ifølge advokaten.

– Loven avklarer ikke om du må jobbe slik resten av arbeidslivet, eller om du kommer inn i en mer normal turnus etter hvert, sier Edvardsen.

Loven kan tolkes forskjelligHan mener lovendringen som trådte i kraft i fjor, har en god intensjon, men at den åpner for ulike tolkninger:

– Hva vil det si at du har jobbet «jevnlig»? Jeg er skeptisk til regler med for mange tolkningsmuligheter. Tillitsvalgte må bruke denne regelen, og jeg er spent på hvilke erfaringer vi får, sier Edvardsen.

At deltidsansatte kan kreve større stilling, er ikke noe nytt. Deltidsan-

satte har i arbeidsmiljø-loven fortrinnsrett til å få utvidet sin stilling.

– Hvorfor var det viktig for Fagforbundet å få på plass enda en regel?

– Den gamle regelen garanterte ikke at du fi kk den stillingsprosenten du faktisk har arbeidet. Det gjør den nye, sier Heimli.

– Har dere vært fl inke nok til å bruke mulighe-tene som lå i arbeids-miljøloven tidligere?

– Regelen er blitt brukt, men det har vært vanskelig

å få full uttelling for det de deltids-ansatte faktisk har arbeidet. Det er de garantert i den nye paragrafen, mener Heimli.

– Vi kunne vært fl inkerePål Andreas Christiansen har vært hovedtillitsvalgt i Fredrikstad kommune i to år. Hans inntrykk er at fortrinnsretten kunne blitt brukt mer. Han er imidlertid sikker på at 12-månedersregelen som nå kan brukes til å kreve større stilling, vil ha en helt annen effekt.

– Den er tydeligere på hva de ansatte kan kreve. Dessuten er det mange som begynner å bli klar over at de kan bruke denne regelen til å få større stilling, sier Christiansen.

Fagbladet har kontaktet KS, men de vil foreløpig ikke kommentere den nye paragrafen i arbeidsmiljøloven.

FIRE AV FEM JOBBER EKSTRAVAKTER

Hvor mange av de deltidsansatte i norske kommuner som tar ekstravakter, fi ns det ikke tall på. Men at det er mange, er det ingen tvil om.

Foto

: Per

Fla

ksta

d

KREV DIN RETT: Bruk endringen i arbeidsmiljø-loven til å få større stillingsprosent, oppfordrer forbundsadvokat Kjetil Edvardsen.


NYE

fag152fels10-15.indd 15 12.02.15 11.02


E n samlet fagbevegelse sto bak en kraftfull marke-ring 28. januar mot regjeringens forslag til å endre bestemmelser i arbeidsmiljøloven. Samtidig pågår en kampanje rundt om i fylker og kommuner om

å begrense skadevirkningene hvis forslaget skulle bli ved-tatt i Stortinget.

Vil bruke dagens reglerFør jul vedtok fylkestinget i Troms og kommunestyrene i Odda, Voss og Vefsn uttalelser om ikke å bruke utvidet adgang til midlertidige ansettelser, selv om dette skulle bli vedtatt slik regjeringen har åpnet for i sitt forslag til endringer i arbeidsmiljøloven. Det samme har bydel Gamle Oslo gjort.

Etter jul har både Trondheim kommune og fylkestinget i Sør-Trøndelag fattet samme vedtak. I Vestfold fikk fyl-kestinget en interpellasjon om midlertidige ansettelser til behandling på sitt møte 17. februar.

Ordlyden i vedtakene er ikke den samme, men hoved-innholdet er at kommunene eller fylkene som arbeidsgi-vere vil følge dagens § 14-9 uavhengig av om Stortinget vedtar en utvidet adgang til midlertidige ansettelser.

– Må benytte mulighetenDet var partiet Rødt som lanserte dette som en kampan-je i midten av desember i fjor, og partileder Bjørnar Mox-nes ser gjerne at andre partier henger seg på og får sine representanter til å fremme liknende interpellasjoner eller forslag til forpliktende uttalelser de stedene hvor Rødt ikke er representert.

– Dette ser ut til å ta av på den måten vi håpet på, sier Moxnes.

– Regjeringens forslag om å endre hovedreglene om at midlertidige ansettelser ikke skal skje i bedriftenes ordi-nære virksomhet, er et angrep på selve bunnplanken i et organisert arbeidsliv, selve grunnlaget for trygghet, verdig-het og valgfrihet. Men selv om dette skulle bli vedtatt av det borgerlige flertallet på Stortinget, betyr ikke det at offentlige og private arbeidsgivere må endre sin anset-telsespolitikk. De private kan vi ikke gjøre noe med, men både kommuner og fylker er store arbeidsgivere, og der har lokaldemokratiet mulighet til å sette regjeringens fore-slåtte svekkelser av arbeidsmiljøloven ut av spill, i alle fall for offentlig ansatte, sier Moxnes.

Rødt-lederen mener det er viktig å benytte seg av den muligheten.

– Dette vil både begrense skadevirkningene av angrepet mot arbeidsmiljøloven, og samtidig være en kraftfull markering av hva grasrota mener om regjeringens arbeids-livspolitikk.

Ordførere blokkerteNoen steder er forslagene reist som interpellasjoner, andre steder fremmet som uttalelser eller verbalforslag i forbin-delse med budsjettene.

I to kommuner, så langt Fagbladet kjenner til, har ord-føreren nektet kommunestyret å votere over interpella-sjonene. Det skjedde i Moss og i Vågan i Nordland, der høyreordfører Eivind Holst sa at rådmannen hadde for-hørt seg med en jurist hos fylkesmannen og fått tilbake-melding om at et slikt vedtak ville være ulovlig. Dette stilte enkelte representanter seg tvilende til, og Holger Pedersen (Ap) syntes det var merkelig at ordføreren ikke ønsket å teste ut hva kommunestyret mente om saken.

AksjonErErmot midlertidige stillinger

Flere fylker og kommuner forplikter seg til å følge dagens bestemmelser i arbeids-miljøloven om midlertidige ansettelser.Tekst: PER FLAKSTAD

fag152fels16-17.indd 16 12.02.15 11.03


– Har misforståttEtter at bystyret i Trondheim vedtok at kommunen skal følge dagens regler for midlertidige ansettelser, mener statssekretær Kristian Dahlberg Hauge (Frp) at bystyret må ha misforstått regjeringens forslag til end-ringer.

– Kommunen står selvsagt helt fritt til å definere din arbeidsgiverpolitikk, men vedtaket baserer seg på åpenbart feil premisser. Faste stillinger er fortsatt ho-vedregelen i lovforslaget, og det blir heller ikke åpnet for at løpende permanente arbeidsoppgaver kan løses av midlertidige, sier Dahlberg til adressa.no.

Han sier det er lagt inn mange begrensninger i lov-forslaget, slik at ingen arbeidsgivere skal kunne mis-bruke midlertidig arbeidskraft. Dahlberg mener vetaket brukes i en politisk kamp for regjeringens forslag.

NEI TIL UTVIDET MIDLERTIDIGHET: Rødt-leder Bjørnar Moxnes (t.h.) har startet en kampanje for å få flest mulig kommuner og fylker til å forplikte seg til å følge dagens ansettelsesregler uavhengig av hva Stortinget måtte vedta av endringer.

Foto

: Sis

sel M

. Ras

mus

sen

LO-leder Gerd Kristiansen roser derimot vedtaket i Trondheim, og hun håper flere kommuner følger etter.Det samme gjør Rødt-lederen.

– Om bare seks år vil Norge mangle over 11.000 læ-rere, og i 2030 vil vi mangle 38.000 årsverk innenfor pleie- og omsorgsyrkene hvis dagens utvikling fortsetter.

– Da er det ikke mer midlertidighet vi trenger, men seriøse arbeidsgivere som tilbyr sine ansatte verdige lønns- og arbeidsvilkår – ikke minst i offentlig sektor der det er spesielt viktig å rekruttere mange dyktige fagfolk i årene som kommer, sier Bjørnar Moxnes.

Han håper mange kommuner som mulig tar stilling til saken, og helst før høstens lokalvalg.

– Da vil både innbyggere og ansatte få en oversikt over hvor deres lokalpolitikere står i spørsmålet om midlerti-dige ansettelser, sier Moxnes.

fag152fels16-17.indd 17 12.02.15 11.03


Taper grovt

Vanitha tjener 90.000 kroner mindre enn sine kollegaer som er offentlig ansatt.Tekst: STIG H. CHRISTENSEN og TRI NGUYEN DINH

A nsatte som jobber på konkurranseutsatte syke-hjem i Oslo har blitt lønnstapere – og det er snakk om store summer, viser en undersøkelse LO-Aktuelt har gjort:

Vanitha Thayaparan jobber som hjelpepleier på Aleris alders- og sykehjem. Med 14 års ansiennitet og fagutdan-ning tjener hun 174,60 kroner i timen. Det tilsvarer en årslønn på 329.000 kroner, nærmere 90.000 mindre enn en tilsvarende hjelpepleier i Oslo kommune.

Hege Andersen jobber som hjelpepleier hos Aleris Kan-tarellen ved Mortensrud, kun få kilometer fra sin kollega på Lambertseter. Hun har 15 års ansiennitet og har 406.000 i året i grunnlønn.

Selv om både Thayaparan og Andersen jobber hos Aleris, er lønnsforskjellen stor. Lambertseter har vært konkurranseutsatt i ni år, Kantarellen i et halvt år.

– Når jeg ser lønna til mine kollegaer på Lambertseter, frykter jeg selv å bli lønnstaper på grunn av konkurran-seutsetting. Jeg skal begynne å jobbe for Oslo kommune, sier Andersen, som i tillegg til bedre lønn også slipper å bli trukket to prosent i pensjon når hun blir offentlig an-satt.

– Jeg syns det er veldig urettferdig at jeg skal tjene så mye mindre når jeg gjør samme jobb. Vi har kontaktet Fagforbundet, og vi håper de kan hjelpe oss, sier Thaya-paran.

Jo lengre privatisert, jo lavere lønnLønna til hjelpepleierne på tre ulike Aleris-drevne syke-hjem i Oslo varierer fra 322.000 til 406.000 kroner, av-hengig av hvor lenge de har vært konkurranseutsatt.

– Jo lenger du har vært konkurranseutsatt jo mer taper du, sier Siri Follerås, leder av Fagforbundet, Pleie og Om-sorg, Oslo.

Svekket lønnskraftGjennomsnittslønna på Lambertseter sykehjem, som har vært drevet av det privateide Aleris i ni år, er 322.000 kroner i året. På Uranienborghjemmet, som ble overtatt av Aleris for halvannet år siden, er tilsvarende lønn 377.000 kroner, ifølge hovedtillitsvalgt for alle tre hjem-mene, Ola Harald Svenning. På Kantarellen, som Aleris tok over 1. juni i fjor, er lønna 406.000 kroner.

– Hadde vi fortsatt vært en kommunal virksomhet, hadde lønna vært 412.000 kroner, sier tillitsvalgt Trine Børresen ved Kantarellen. De ansatte der går på Oslo kommunes tariffavtale ut perioden – til 1. mai 2016, men ikke fullt og helt. Det var flere faser i det kommunale oppgjøret i fjor, og de ansatte ved Kantarellen var ikke omfattet av alt, ifølge Børresen. I de lokale lønnsforhand-lingene med Aleris, er det nå brudd.

Ola Harald Svenning har sett på lønnsvekst kontra prisvekst, og funnet ut at hans medlemmer på Lambert-seter har tapt 4000 kroner i kjøpekraft siden 2009.

Dårligere NHO-avtaleSvenning, som selv jobber på Uranienborghjemmet i Oslo, forteller at tariffavtalen med NHO er langt dårligere enn den med kommunen.

– Blant annet har vi mistet kvelds- og nattillegget på 40 prosent, sier han. Det varer fra klokka 17.00 til 06.00, og betyr mye for dem som har mye kvelds- og nattarbeid.

For en hjelpepleier kan det

på privatisering

Foto

: Tri

Ngu

yen

Din

h

BYTTER JOBB: Hege Andersen bytter jobb fordi offentlig ansatte har bedre lønn.

fag152fels18-19.indd 18 12.02.15 11.04


bety 40.000–60.000 kroner i året. For en sykepleier 80.000, ifølge Svenning. NHO-avtalen gir et kronetillegg for kvelds- og nattvakter som er langt lavere.

– Totalt sett har mange sluttet fordi lønna svekkes, sier han, og legger til at kommunen på denne måten får til-bake mange dyktige folk som ikke aksepterer ei lønn som sakker akterut.

Flere tilleggSiri Follerås forteller at tilleggene for en hjelpepleier kan utgjøre 6000–7000 kroner i måneden. Helgetilleggene i kommunene er generelt sett også høyere enn hos private aktører.

Ved fjorårets oppgjør kom de ansatte i det offentlige bedre ut enn ved de private institusjonene.

Foto

: Tri

Ngu

yen

Din

h

Jo lenger du har vært konkurran-seutsatt, jo mer taper du.

Siri Follerås, Fagfor-bundet Pleie og

Omsorg, Oslo.

– Hjelpepleiere i Oslo kommune fikk 8500 kroner, mot 7000 i det private. I det lokale oppgjøret ved Aleris-syke-hjemmene var spriket mellom tilbud og krav så stort at vi brøyt forhandlingene, forteller Svenning.

Kjenner seg ikke igjenAdministrerende direktør i Aleris Omsorg, Geir Lægreid, kjenner seg ikke igjen i en beskrivelse som forteller om store lønnsforskjeller. Han viser til at Aleris er på tariff-avtalen mellom NHO og Fagforbundet.

– Det kan være noen ulikheter, men ubekvemstilleg-gene har økt, sier han til LO-Aktuelt.

– Ansatte på Lambertseter ligger ifølge hovedtillits-valgt mer enn 50.000 kroner lavere enn på Uranienborg-hjemmet. Tyder ikke det på at de som har vært konkur-ranseutsatt over en lengre periode, har sakket akterut?

– Aleris Lambertseter er i en litt spesiell situasjon. Vi overtok her etter et annet privat selskap. Men Lambert-seter har hatt en bedre utvikling nå.

– Tillitsvalgte forteller at det ikke er tilfelle, og at det er brudd i de lokale forhandlingene?

– Det er riktig, men de har likevel fått noe i fjor også, sier direktøren.

Han viser til at målet er at sykehjemmene skal ligge på samme lønnsnivå, men ser ikke bort fra at enkeltpersoner kan ligge lavere. Aleris-direktøren er ikke enig i at mange har sluttet, og viser til at 8 av 200 på Uranienborghjemmet har sluttet i løpet av halvannet år.

– De ansatte mister kveldstillegget på 40 prosent når NHO-avtalen overtar?

– Det er andre typer tillegg på NHO-overenskomsten.– Men de tillitsvalgte sier at disse er langt dårligere?– Det er litt forskjellig. Vi sammenlikner oss med KS,

sier direktør Geir Lægreid.

LøNNSTApER: – Jeg syns det er veldig urettferdig at jeg skal tjene så mye mindre når jeg gjør samme jobb, sier Vanitha Thayaparan.

fag152fels18-19.indd 19 12.02.15 11.04


En gang i ungdommen reiste Kathrine Kleveland og pseudo-tvillingen hennes, den 17 måneder yngre søsteren Ranveig, på telt-tur. De satte bekymringsløst av gårde i folke-vogna, men var ikke kommet lenger enn til den første bensinstasjonen da de innså at de hadde glemt steikepanna. Vel framme på campingplassen innså de at de heller ikke klarte å sette opp teltet. Det høljregnet, men ingen av de andre campingturistene kom dem til unnsetning, snarere satt de bak gar-dinene sine og lo. Morgenen etter våknet de to opp, søkk våte, men likevel fjernt fra å ville avlyse ferieturen.

De sto ut teltløpet. Slik har det også vært senere for den nye Nei til EU-lederen. Hun kaster seg ut i det ukjente, men gjennom-fører med gode resultater og godt humør. Slik var det da hun tok vervet som leder av Bygdekvinnelaget, slik var det da hun samlet inn 1,6 millioner kroner til nye orgelpiper i den lokale kirka, og slik gikk det til at hun stilte som førstekandidat i stortingsvalget for Senterpartiet i Vestfold, omtrent før hun hadde meldt seg inn i partiet.

Kleveland er litt som Pippi – er det noe hun ikke har gjort før, må hun prøve det. Med henne i styret, bestemte Norges Bonde-lag at de ville synliggjøre jordbruksoppgjøret med knapphet på brød. Bondelaget blok-kerte utkjøringen av matmel og oppfordret folk til å hamstre brød. Kleveland gikk foran med et godt eksempel, fant fram sin største

koffert og kjøpte 40 brød som hun lempet av på styremøtet i Oslo. På vei tilbake handlet hun like godt kofferten full en gang til.

Da hun var leder av Bygdekvinnelaget, oppsøkte Kathrine landsbygda i Mosambik. Bagasjen derimot, endte et annet sted. Ikke så mye å gjøre med det, tenkte hun og stre-net til et marked der hun kjøpte en tannbør-ste og et afrikansk skjørt, som hun klarte seg fint med hele uka. Der det fins et problem, fins det også en løsning, mener Kleveland.

– Jeg liker å sette i gang ting og få ting til å skje. Jeg tror det er mulig å forandre verden, sier hun.

Som elevrådsleder på videregående, fikk hun skoleledelsen med på å gi elevene en halv fridag for å høre kvinneaktivisten Unni Rustad snakke om porno.

Nei-generalen har nemlig også et bevisst forhold til verdier og ønsker for verden vår. En av verdiene hun tror på, er fellesskapet. Hun er glad i organisasjonsarbeid, i lag-idrett, i korps og kor.

– De gode møteplassene og felles arenaene er under press fra flere hold. Når de ressurs-sterke bruker mer og mer tid på å skape rom for seg selv og er mer og mer på farta, tappes det offentlige rom for fellesskapsplasser, sier hun litt frustrert.

En annen verdi hun tror på, er religionen. Kleveland vokste opp i en kristen familie, utenfor statskirken, i Det evangelisk-luther-

PortrettetTekst: VEGARD VELLE Foto: JUNE WITZØE

På et tun i Norges kjøkkenhage, Vestfold, tar den nye Nei til EU-lederen Kathrine Kleveland imot sine gjester, med varme rundstykker og hjemme laget aprikos- og rabarbrasyltetøy.

Nei-lederen som sier helst jaKathrine Kleveland

Alder: 48 årFamilie: Mann og tre barn. Bor i

Holmestrand i VestfoldAktuell: Ny leder av Nei til EU

fag152fels20-22.indd 20 12.02.15 11.05


fag152fels20-22.indd 21 12.02.15 11.05


ske kirkesamfunn. Foreldrene sendte bar-na på kristen privat-skole, og det var klare grenser for hvilke akti-viteter de tre søstrene fikk være med på.

– Jeg følte meg litt annerledes enn de jevnaldrende, men det har endt opp som en styrke for meg. Jeg har ikke vært redd for å skille meg ut.

Da hun selv ble for-elder, valgte hun deri-mot at de tre barna skulle gå på den of-fentlige barneskolen. Hun meldte også over-gang til statskirken. Ikke dermed sagt at hun tapte barnetroen av syne. Den har både Ka-thrine og sivilingeniørmannen, Trond Kleve-land fra bibelbeltet i sør, bevart.

Etter 12 år hjemme med barna på slekts-gården til familien, var Kathrine klar for ar-beidslivet. Men en ting vil hun ha klinkende klart:

– Jeg var ikke hjemmeværende, men hjem-mearbeidende.

Kleveland aksepterer ikke noen nedvurde-ring av kvinners innsats, og er en varm til-henger av likestilling og søsterskap.

– Kvinner trenger å støtte hverandre og tøffe hverandre opp, mener hun.

Muligens paradoksalt var det da at et av de første vervene den unge Kleveland hadde, var som distriktsleder i Amathea, etterfølge-ren til Alternativ til abort.

– Det var strengt forbudt å si til kvinner at de ikke skulle ta abort, det var en profesjo-nell rådgivningstjeneste. Jeg respekterer abortloven, men skulle ønske det var færre aborter.

En annen kampsak, den mest basale av alle, har Kleveland holdt seg tro mot hele li-vet: matkampen!

Bonden er stolt over norsk landbruk, og de 90.000 arbeidsplassene denne skaper. Som styreleder i stiftelsen Skolematens ven-ner, har hun lenge kjempet for at skoleelever bør få ett gratis måltid mat om dagen. Som koordinator av Nettverk for GMO-fri mat og fôr, fikk hun gjennomslag i den rødgrønne regjeringen for å forby en genmodifisert raps. Som leder av Bygdekvinnelaget fikk hun satt i gang over 200 matkurs over hele landet for barn mellom 8 og 14 år.

– Mat bidrar til klasseskiller. Folk som er fattigere, spiser dårligere. Mat bidrar også til fellesskap. Å spise sammen er det nærmeste vi kan være nær hverandre med klærne på, mener hun.

Men mat handler ikke bare om politikk og plikt, men også om glede og tradisjon. Da hun var liten, bakte hun smultringer med mor, mormor og bestemor. I dag kommer gårdskjerringa sjelden under 12 kakeslag til jul. Hun baker bakkels, smultringer, krum-

kaker, pepperkaker, tustakaker, sandkaker, goro, kokosmakroner, berlinerkrans, fylte hjerter, honningkake, lussekatter, engelsk fruktkake og julekake. I bryggerhuset har hun roterende bakebord til takkebakst. Om høsten vil hun nødig gjøre skam på hjemfyl-ket Vestfold. Hun sylter og safter. Der i går-den får du servert både solbærsaft, ripssaft, rips- og bringebærsaft, rabarbrasaft med si-tron samt stikkelsbærsaft. Minst 50 flasker skal ned i kjelleren før vinteren.

– Jeg føler en ærefrykt for naturen og vil gjerne ta vare på sommeren om vinteren.

Kleveland har innebygget effektivitet og høy hastighet. Det fordrer høyt energiinntak og jevnlig påfyll av drivstoff. Får hun ikke regelmessig mat, blir hun grinete og får kort lunte.

– Alle samfunn er bare fem måltider unna anarki. Det er terror ikke å få nok mat, for-kynner milslukeren.

Sine første minner fra Nei til EU, har hun fra folkeavstemningen i 1972. Da reiste for-eldrene til tante og onkel for å se på fjernsyn. 22 år senere, i 1994 var Kathrine selv blitt voksen og mor. I fotoalbumet ligger babyen og eldstedattera Marianne på gulvet og ruller rundt på Nei- og Ja-propaganda. Ved siden står det stolt: I dag stemte mor og far nei til EU.

Nei til EU-lederen vil ut av EØS, hun kal-ler Schengen-avtalen inhuman og ønsker at Norge skal ta imot langt flere flyktninger. Det handler om solidaritet, mener hun.

– Det Norge jeg er glad i, har det best uten-for EU. Dypest sett handler det om Norge fortsatt skal være et samfunn med små for-skjeller, velferd for alle, demokrati i arbeids-livet og folkestyre.

Men i hverdagen har hun det aller best når hun kan betrakte sine nystekte rundstykker og en nydelig vinterhimmel.

Portrettet

Alle samfunn er bare fem måltider unna anarki. Det er terror ikke å få nok mat.

fag152fels20-22.indd 22 12.02.15 11.05

KLP-medlemmer er faktisk ikke helt på jordet når de påstår at de har eksklusiv tilgang til markedets kanskje beste boliglån. For siden arbeidsgiveren din eier KLP, får du personalpriser på lån, forsikring, bank- og fondssparing.

Sjekk selv hvor mye du kan spare, gå inn på klp.no

“Som helsefagarbeider får jeg en rente på boliglånet mitt som mange

bare kan drømme om”

BA

TE

S U

NIT

ED

FO

TO

: H

AN

RU

NE

.NO

fag152fels23.indd 23 12.02.15 11.05


BARE SPØR

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om tariffavtaler, arbeidslivs-saker og -lover, videreutdan-ning, LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.Eksperter i dette nummeret:

Vi har ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke fi nner plass til i bladet.Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgte.

SPØRSMÅL: Jeg har jobbet i kommunen i 26 år, og har på det meste hatt 40 prosent stilling. Spørsmålet dreier seg om min siste jobb som hjemmehjelp. Jeg hadde en fast stilling med to timer pr. uke. Da min bruker fi kk slag og måtte på sykehjem, ble jeg fratatt lønna etter tre måneder. Jeg hørte ingenting fra omsorgssjefen, men da jeg selv tok kontakt og spurte etter et oppsigelsesbrev, fi kk jeg til svar at hun hadde tenkt å bruke meg som vikar når det var behov for det.

Mitt spørsmål er om jeg bare kan sies opp, og så brukes som vikar når det passer, uten kontrakt eller fast lønn?

Jeg er over 60 år, og da skal jeg vel ha seks måneders oppsigelsestid. G.J.

SVAR: Ut fra det du skriver, er det mange spørsmål som dukker opp. Men til det du konkret spør om: Selv om du er ansatt i en lav deltidsstilling, er ansettelsen som et utgangspunkt fast, jf. arbeidsmiljøloven §149 (1). Da gjelder akkurat de samme reglene som oppsigelse fra et hvilket som helst annet, fast ansettelsesforhold. Det skal gjennomføres drøftinger med deg, og du skal motta en skriftlig oppsigelse som du har anledning til å bestride gjennom forhandlinger og eventuelt søksmål. Du har også – som du selv skriver – krav på en oppsigelsestid som i ditt tilfelle helt korrekt er seks måneder.

Det følger videre av arbeidsmiljøloven §145 at du skal ha en skriftlig ansettelsesavtale.

Dette gjelder for alle, uansett type ansettelse. Både vikarer og fast ansatte skal ha skriftlig ansettelsesavtale. Arbeidsgiver plikter å utarbeide denne så raskt som mulig.

Du skriver ingenting om hvorvidt du i alle år har vært tilfreds med deltidsstillinger – så det er vanskelig for meg å mene noe om. Men det er altså slik at både arbeidsmiljøloven i §143 og tariffavtalen som gjelder for kommuner, gir rett til utvidelse av deltidsstilling når det oppstår ledighet.

Mitt råd til deg er å kontakte tillitsvalgt og gjennom denne be om et møte. Husk at det gjelder noen frister, så du kan ikke vente altfor lenge.

Kjetil Edvardsen, forbundsadvokat i Fagforbundet

SPØRSMÅL: Jeg lurer på om min LOfavørforsikring dekker innbo i innredet garasjeloft (leilighet).

H. H.

SVAR: Kollektiv hjemforsikring gjelder på din bostedsadresse og dekker også innbo og løsøre i tilhørende bygninger til huset du bor i, som garasje og uteboder. Husk å sikre og låse dører og vinduer i både boder og bygninger.

Dersom dette er en leilighet som leies ut, er du ikke dekket av den kollektive hjemforsikringen. Da trenger du en egen innboforsikring for de tingene du har i leiligheten. Samtidig trenger leietakeren en innboforsikring for sine eiendeler.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Anne-Gry Rønning-AabyJussAktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Kjetil EdvardsenJussAktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Magne GundersenForsikringSpørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Arne Bernhardsen ArbeidsmiljøSpørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Kan jeg bare sies opp og så brukes som vikar?

Innbo i garasje

fag152fels24-25.indd 24 12.02.15 11.04


SPØRSMÅL: Jeg har vært sykmeldt i ett år, og har fått vedtak fra Nav om arbeidsavklaringspenger i ett år. Årsaken er at jeg fikk en stor prolaps i ryggen, og fortsatt har store ryggsmerter. Jeg er innkalt til møte med arbeidsgiver som har varslet at de ønsker å si meg opp. Jeg trodde arbeidsmiljøloven sikret at jeg ikke kan sies opp når jeg er syk, og skjønner ikke at de kan gjøre det?

L. J.

SVAR: Det er riktig at arbeidstakere er gitt et særskilt vern i arbeidsmiljøloven mot oppsigelse på grunn av sykdom. «Arbeidstaker som helt eller delvis er borte fra arbeidet på grunn av ulykke eller sykdom, kan ikke av denne grunn sies opp de første 12 månedene etter at arbeidsuførheten inntrådte,» heter det i § 158 Arbeidsgiver

har dermed ikke adgang til å si opp en arbeidstaker på grunn av sykdom i disse første 12 månedene, som også kalles «verneperioden».

I din sak har du vært sykmeldt mer enn 12 måneder, og da kan man sies opp, men det kreves her, som ellers hvor arbeidsgiver ønsker å si opp en arbeidstaker, at det foreligger saklige grunner for slik oppsigelse. Det at det ikke er utsikter til at vedkommende kommer tilbake til arbeid fordi helsa er varig nedsatt, kan være et moment i en slik saklighetsvurdering. Dette vil imidlertid bero på en konkret vurdering og hvor hensynet til arbeidsgiver og hensynet til arbeidstaker må vurderes opp mot hverandre.

Det at du er på arbeidsavkla

ringspenger, tyder på at du ikke er varig ute av stand til å arbeide, men at det er behov for å avklare nærmere arbeidsevne, eventuelt at det sørges for

tilrettelegging av arbeidet. Så lenge det er muligheter for at du kan komme tilbake i tidligere arbeid innen en viss tid, vil dette være et viktig moment som taler imot oppsigelse. Hvis

arbeidsgiver i tillegg kan avhjelpe fraværet med

å ansette en vikar, vil det ikke være saklig grunnlag for

å si deg opp. Hvis det kun

er sykdommen som er årsaken til at

arbeidsgiver vil si deg opp, er det viktig å ta kontakt med din fastlege, som i samråd med Nav og arbeidsgiver, kan gi en vurdering av hva som skal til for at du kan komme tilbake i arbeid. Det er uansett svært viktig at du ber om bistand fra tillitsvalgt i denne saken.

Anne-Gry Rønning-Aaby, forbundsadvokat i Fagforbundet

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]

SPØRSMÅL: Det står i forskriften om organisering, ledelse og medvirkning at «… til hovedverneombud kan velges enten et av verneombudene eller en annen arbeidstaker som har eller har hatt tillitsverv ved virksomheten. Ved virksomhet hvor en lokal fagforening organiserer flertallet av arbeidstakerne, utpeker denne hovedverneombudet.»

Spørsmålet mitt er: Hvordan defineres «flertallet av arbeidstakerne»? Er dette alle arbeidstakerne, eller bare de som har en 20 prosent stilling eller større.

T.K.

SVAR: Jeg ser ikke at lov eller forskrift svarer direkte på spørsmålet ditt. Derfor starter jeg med å sitere forskrift om organisering, ledelse og medvirkning §37, som

omhandler opprettelse av arbeidsmiljøutvalg (AMU). AMU skal opprettes der det jevnlig sysselsettes minst 50 arbeidstakere. «Ved beregning av antall arbeidstakere skal enhver som arbeider minst 20 timer i uka regnes med.» Alle med mindre enn halv stilling skal altså ikke regnes med. Men i §38 slås det fast at alle arbeidstakere har stemmerett i valget. Her står det ikke noe om grenser for stillingsbrøk.

For valg av verneombud og hovedverneombud er det ikke tilsvarende regler. Paragrafene 35 og 36 problematiserer ikke dette. Det skal visstnok bety at alle arbeidstakere skal regnes inn. Det er også slik at deltidsansatte i mange tilfeller har større utfordringer i sitt arbeidsmiljø enn heltidsansatte. Slik sett kunne de med liten stillingsbrøk hatt behov for et eget verne

ombud som fremmet deres syn. Men det er en helt annen diskusjon.

Jeg mener bestemt at alle skal regnes med som arbeidstakere, bortsett fra personer som jobber på timebasis uten fast avtale. Det gir oss utfordringer for vernearbeidet vårt. Om vi ikke lenger organiserer flertallet av alle arbeidstakere, har vi ikke lenger rett til å utpeke verneombud.

Så står det også at «i virksomhet som har flere lokale fagforeninger som til sammen organiserer flertallet av arbeidstakere, men hvor ingen av dem organiserer flertallet alene, kan de i fellesskap utpeke hovedverneombudet.» Klarer ikke de lokale foreningene å bli enige, er det opp til verneombudene i virksomheten å velge en blant dem til hovedverneombud.

Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

Oppsigelse på grunn av sykdom

Valg av hovedverneombud

fag152fels24-25.indd 25 12.02.15 11.04

– Politisk sett er jeg ganske rød-blå, og det har ikke vært noe pro-blem tidligere. Det er ganske mange andre som er i samme situasjon, og er medlemmer i Frp eller Høyre, for

den del, samtidig som de er tillits-valgt, sier Sæther.

Nå er det nokRegjeringens ar-beidslivspolitikk ble derimot for mye for ham.

– Jeg kan ikke stå bak en regjering som vil ødelegge det våre foreldre har stått på barri-kadene for og bygd opp, sier han.

28. januar reiste Sæther til Gol sammen med en delegasjon fra Fag-forbundet og deltok i den politiske streiken mot regjeringens arbeids-livspolitikk.


S æther mener at Frp ikke lever opp til slagordet sitt «For folk flest».

– Folk flest vil ha arbeidsmil-jøloven og har et sterkt forhold til den, både arbeidsgivere og arbeidstakere, sier han.

Sæther jobber i helsevesenet i Hem-sedal kommune i Buskerud. Han er medlem av styret i Fagforbundet lokalt, og har sittet i styret i Frp i omtrent fire år. For noen uker siden fikk han en e-post fra lederen i Fagforbundet Hemse-dal om en NTLer som hadde meldt seg ut av Frp.

«Jeg kan ikke sitte i ro og se på og tillate det regjeringen med Frp i spissen nå gjennomfører. Når regjeringspartiene ønsker å rasere arbeidsmiljøloven og delvis eller helt vil fjerne tjenestemanns-loven, er jeg som ansatt, tillitsvalgt og kollega forpliktet til å stå opp og vise min solidaritet og forpliktelse overfor

meg selv og mine arbeidskamerater,» skrev NTLeren Steinar Berthelsen (39) i et leserbrev i lokalavisa Vestnytt Sotra og Øygarden 20. januar.

– Jeg svarte foreningslederen at jeg hadde gjort det samme for 14 da-ger siden, og jeg vil gjerne oppfordrer andre Frp-ere til å gjøre det samme, sier Per Erik Sæther.

Tror mange vil melde seg utHan er overbevist om at mange Frp-ere har meldt seg ut, eller er i tenkeboksen. Ifølge Sæther står lokallaget til Frp i Hemsedal i fare for å bli lagt ned på grunn av utmeldinger.– Kom det som en overraskelse at det er en motsetning mellom å være til-litsvalgt og Frp-medlem?

Går ut av Frp

Tekst: MAY BERG

– Det Frp driver med nå, er ikke for folk flest. Det er det motsatte, sier Per Erik Sæther. Han er tillitsvalgt i Fagforbundet og nyutmeldt av Frp.

– oppfordrer andre til å gjøre det samme

Foto

: Priv

at

«Jeg kan ikke stå bak en regjering som vil ødelegge det våre foreldre har stått på barrikadene for og bygd opp.» Per Erik Sæther

fag152fels26.indd 26 12.02.15 11.05

Kirke, kultur og oppvekst

«Med dyrere eksamener vil lomme-boka spille en rolle for hvem som har mulighet til å bytte eller bygge

seg en utdanningsvei.» Side 38Seksjonsleder Mette Henriksen Aas


�� Ny arbeidsgiver for presteneFagforbundet TeoLOgene arbeider for at de statsansatte som overføres til Den norske kirken fra 2017, kan få noenlunde de samme betingelsene som i dag når det gjelder pensjon og lønns-system. Side 32

�� Hadde forventet forslag til ny lovFagforbundet er skeptisk til å endre enkelte paragrafer i barne-hageloven, og hadde forventet et helt nytt lovforslag på høring. Side 35

�� Barne- og ungdoms-arbeiderenFOKUS: Selv om det har blitt økt satsing på barnehagesektoren de siste ti årene, er forskernes kunn-skap om hvilken rolle barne- og ungdomsarbeiderne spiller i barnehagen fortsatt begrenset, skriver Fafo-forskerne Anna Hagen Tønder og Mona Bråten. Side 36 SFO-ansatte har mange roller

Bærum kommune vil ha god kvalitet på SFO-tilbudet. Alle de 850 SFO-ansatte i kommunen har gått fem dager på kurs for å heve kompetansen sin. Side 30

Foto

: Wer

ner

Juvi

k

fag152kirs27.indd 27 11.02.15 12.26


kirke, kultur og oppvekst

Fikk pris for aktivitet og engasjement

Mobbing også i barnehagen

Buss og bibliotek sammen om e-bøker

PRISUTDELING: Fra v. Mariann Schjeide i Norsk Bibliotekforening, jurymedlem Vidar Kvalshaug, kultursjef Jan Olav Szontheimer, biblioteksjef Evy Sisilie Bergum, og jurymedlemmene Bård Vegar Solhjell og Aud Søyland Kristensen.

67 prosent av de ansatte sier at det forekommer mobbing i barnehagen de jobber i, og 34 prosent av barnehageforeldrene sier at barna deres har vært innblandet i mobbeepisoder, ifølge prosjektet «Hele barnet, hele løpet» .

Prosjektet har til hensikt å sette søkelys på voksne og deres ansvar når mobbing forekommer, og blir ledet av Marianne Godtfredsen ved oppvekstkontoret i Kristiansand kommune. PF

Fylkesbiblioteket og Hedmark Trafikk har startet en informasjonskampanje om utlån av ebøker for å få flere til å laste ned og lese bøker på bussen.

Det er trådløst nett på bussen, og ved hjelp av appen «ebokbib» kan du laste ned en bok på nettbrett eller telefonen, og da har du den i 22 dager. Når den først er lastet ned, trenger du ikke nettilgang for å lese. Per i dag fins det ca. 850 titler å velge mellom, og det blir stadig kjøpt inn flere. PF

Molde bibliotek fikk den høythengende prisen «Årets bi-bliotek 2014», som deles ut av Norsk bibliotekforening.

– Det viser at det nytter å gjøre noe utover det hverdagslige. Det å få godord og en nominasjon er inspirerende for oss, for kommunen og for de andre institusjonene i kulturbygget Plassen. Det var modig gjort å satse på dette kulturhuset. Nå får vi igjen for det, sier biblioteksjef Evy Sisilie Bergum.

SamarbeidMolde ble spesielt trukket fram for sitt samarbeid med

andre og evne til nyskapning.Juryen skriver i sin

begrunnelse at selv i ei tid med mye offentlig armod, viser biblioteket hva som er mulig å få til med samlokalisering og nye tanker. De flotte lokalene har ingenting å si mot den aktiviteten og engasjementet som vises av de ansatte.

RingvirkningerBiblioteket har klart å åpne for en helt ny virkelighet i praktbygget på Plassen i Molde. Samarbeidet med de andre institusjonene i bygget er tett, og særlig har samarbeidet med Bjørnsonfestivalen skapt positive ringvirkninger for begge parter.

Arrangementene er godt

besøkt, og særlig er konseptet «Pop Vit», populærvitenskaplige foredrag som et gratis tilbud til alle, en inspirasjon for bibliotek over hele landet, mener juryen.

Allsidig tilbudBiblioteket er tilgjengelig og i stadig utvikling. Det har tilbud til alle – med både stille lesesalplasser og en kafé der småbarnsforeldre kan sette seg ned. Ikke minst er det en ressurs for andre bibliotek i regionen, heter det i begrunnelsen.

Molde var ett av tre nominerte til prisen. De to andre var Sølvberget bibliotek og Spangreid skolebibliotek.

Tekst: PER FLAKSTAD

Foto

: Kris

tin S

torr

uste

n/N

orsk

Bib

liote

kfor

enin

g

Fullstendig utgave av DDC 23 (Dewey Decimal Classification) skal oversettes til norsk av Nasjonalbiblioteket. Etter planen skal den bli ferdig i løpet av første halvår i år.

Norsk webDewey blir kun tilgjengelig på nett. Den skal gi ny funksjonalitet både for dem som klassifiserer og for brukere. Eksempler på dette er muligheten til å lagre sammensatte numre, bedre utnyttelse av all informasjonen som gjemmer seg i et deweynummer, og parallell søking på flere språk. PF

WebDewey på norsk i løpet av året

fag152kirs28-29.indd 28 11.02.15 12.26


Professoren står bak en gjennomgang av 400 ulike forskningsprosjekter, og allerede i februar i fjor konkluderte han og hans team med at leken var den absolutt viktigste kilde til læring.

Både i Danmark og Norge diskuteres kartlegging, språkforståelse og mer realfag inn i barnehagene. Dette får den danske professoren til å reagere.

– Jeg blir oppgitt over at mye forskning av noen av USAs aller

beste forskere helt ser ut til å bli ignorert i debatten. Den viser at det er leken, helst i barnas eget tempo, som betyr aller mest, sier han til bladet Børn&Unge.

– Vi er redd for at barna skal komme ut i et kunnskaps og

konkurransesamfunn med for lite kunnskap, og derfor vil myndighetene starte så tidlig som mulig

med å fylle barna med tall og bokstaver og tidlig skolegang. Men så er det nettopp det

motsatte som skjer. Barna blir skolelei, får prestasjonsangst og blir lite motivert for å lære.

– Resultatet er at deres forstå

else og framtidige kompetanse ikke styrkes, men svekkes, sier professoren i utviklingspsykologi ved Universitetet i Århus. PF

– Lek er beste vei til barns læring

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har fastslått at norske kommuner ikke kan nekte barn barnehage-plass selv om foreldrene ikke har betalt.I fjor vinter ble det avdekket at barnehager i flere større byer benyttet seg av regelverket som sier at barnehagegjelden må gjøres opp før foreldrene tilbys ny plass.

– Kommunene har regnet med at dette har vært korrekt praksis. Når de ikke får betalt for barnehageplassene, skal de heller ikke levere denne tjenesten, sier direktør for interessepolitikk i KS, Helge Eide, til NRK.

Ifølge tall som NRK har fått

tilgang til, ble minst 60 barn kastet ut av barnehager i Bergen, Trondheim og Stavanger i fjor.

Nå må kommunene endre praksisen sin.

– Vi har bedt om et møte med Kunnskapsdepartementet for å avklare lovverket, sier Eide.

Utdanningsdirektoratet har imidler tid fastslått at praksisen er i strid med barnehageloven, som ifølge direktoratet pålegger kommunene et ansvar om å tilby plass selv om gjelden ikke er betalt. Kunnskapsministeren har lagt seg på samme lovtolkning.

Eide mener rettigheter og plikter må avklares.

– Dersom denne tolkningen blir stående, vil KS be om statlige kompensasjonsordninger slik at kommunene ikke blir økonomisk skadelidende, sier Eide. PF

Kunnskapsorganisering

Bibliotheca Nova3-2014Bibliotheca Nova4-2014

Nasjonalbibliotekets skriftserie

Bibliotheca NovaKunnskapsorganisering

Her kan du lese om morgendagens informasjons- og kunnskaps-håndtering.

Dette heftet preges av nytenkning og nye systemer for gjenfi nningsom vil komme bibliotekene og andre til gode.

Bibliotheca Nova sendes til bibliotek i hele landet.Heftene kan bestilles fra [email protected].

Les og bli inspirert!

Illus

tras

jons

foto

: Wer

ner

Juvi

k

Barna kan ikke kastes ut når foreldrene ikke betaler

VIKTIG LEK: Barn lærer best gjennom lek, ikke ved tidlig målstyrt læring, mener dansk professor.

– Desto tidligere barna begynner med målstyrt læring, jo dårligere går det med dem videre i skole og utdanningssystemet, sier den danske professoren Dion Sommer.

«Jeg blir oppgitt over at mye forskning av noen av USAs aller beste forskere helt ser ut til å bli ignorert i debatten.»

fag152kirs28-29.indd 29 11.02.15 12.26


D et er friminutt på Hosle barneskole i Bærum. Avdelingsleder med ansvar for SFO, Chris-topher Hall har vært ute og lekt med første-klassingene, og er på vei tilbake til kontoret.

På veien fanger han blikket til tre store tredjeklassinger som løper støyende gjennom gangen.

– Vi går i gangene, sier han rolig til dem. Og underlig nok reduserer de farten til hurtig gange –

med et smil. Og får et smil tilbake av Christopher.Klare regler som blir formidlet positivt, er et av de andre

temaene for kursdagene, og for metoden alle SFOene i Bærum skal arbeide etter.

– En ting er å få det praktiske til å fungere, men oppi det hele vi må aldri glemme at barn skal trives og smile, sier Christopher.

Gode beskjederHosle SFO har plukket ut tre temaer som er satt på dags-orden: gode beskjeder, samarbeidet med foreldrene og overgangssituasjoner med barna.

– Tydelige beskjeder som kommer i riktig rekkefølge, er viktig. Hvis vi starter med å si at nå skal vi ut på tur, men først skal vi…, glipper barnas oppmerksomhet. Da er de allerede ute på tur, påpeker Christopher. I stedet

kan vi si at nå kommer tre beskjeder, og jeg må si alle tre ferdig før vi kan finne på noe gøy.

Konkrete tilbakemeldingerSFO-ansatte skal ikke bare holde et øye med barna. De skal observere og registrere når barna mestrer noe. Og fortelle det videre til foreldrene. Det krever våkne an-satte som følger med barnas utvikling.

– Vi jobber bevisst med relasjoner til barna, mellom de ansatte og til foreldrene.

Baseansvarlig Maria Jonsson nikker. Hun er kommet til kontoret for et kjapt møte sammen med Jannicke Smedsplass, som er opplæringsansvarlig ved SFOene i Bærum kommune.

– Vi er blitt mye mer bevisst hvordan vi oppfører oss og hva vi sier i forskjellige roller som vi har i løpet av dagen, sier Jonsson.

Femdagers-kurset ga et godt grunnlag for videre jobbing, både fordi alle var med på det, og fordi det ga noen nyt-tige verktøy.

Ingen barn eksploderer uten grunn. Da har det allerede skjedd noe som trigger. Det er SFO-ansat-tes jobb å gjenkjenne signalene og hjelpe barnet ut av situasjonen.

FELLES SPRÅK: Det er viktig å kunne reflektere sammen over situasjoner, mener Jannike Smedsplass, Maria Jonsson og Chris-topher Hall.

barnet

Hvorforklikker

Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

fag152kirs30-31.indd 30 11.02.15 12.25


Det tredje prioriterte området er overgangssituasjoner og hvordan de ansatte kan håndtere dem på en tydelig måte. Enten det er situasjoner der elever skal hentes i klassen, viktige beskjeder skal gis, en morsom gymstund skal avsluttes, eller det er tid for aktiv lek på gulvet.

– Vi har forskjellige roller, noen ganger er vi kompiser og noen ganger er vi ansvarlig voksne. Derfor må vi med kroppsspråk og ord være tydelig på hvilken rolle vi er i akkurat i øyeblikket, sier Smedsplass.

– Du kan ikke være klovn når du henter elever i klassen, selv om du noen timer senere leker på gulvet med dem, påpeker Jonsson.

– Vi må på forhånd forberede oss på de forskjellige situasjonene, ikke bare stupe uti det, legger Hall til.

Hva fungerte?Det er ledernes ansvar å ha et pedagogisk blikk på hver-dagen, men gjennom kurset har alle ansatte fått verktøy til å reflektere over situasjoner. Stille spørsmål om hvor-for gjorde jeg eller vi sånn i den situasjonen? Hvorfor fungerte det, eller eventuelt hvorfor fungerte det ikke?

Det handler om kvalitet på SFO, systematisk jobbing for å sette gode strukturer på sikt. Og om å ha et felles språk for å reflektere over situasjoner, og finne fram til felles holdninger.

– Vi vil jobbe profesjonelt. Da slipper vi også en del brannslukking, legger Christopher til idet skoleklokka ringer og varsler tid for nye arbeidsoppgaver.

SISTEN: SFO-ansatte har mange roller i løpet av arbeidsdagen. Her leker avdelingsleder Chris-topher Hall med førsteklassingene.

Kompetanseløft SFO Bærum kommune har i løpet av de siste årene endret strukturen for ledelse av SFOene. Avdelingsleder for SFO skal ha pedagogisk utdanning og knyttes tettere til skolen ved at de også har ansvar for minst et klassetrinn i tillegg til å ha ansvar for de baseansvarlige på SFO. Avdelingslederen går inn i ledergruppen med rektor.

850 ansatte fra 27 skoler har deltatt på et fem dagers kompetanseløft. Det er også laget en kortvariant av kurset som alle nyansatte skal delta på.

fag152kirs30-31.indd 31 11.02.15 12.26


Tekst og foto: PER FLAKSTAD

FAGLIG FELLESSKAP: Stig Jørund B. Arnesen håper prestene får et ansettelsesforhold som gir dem et godt faglig fellesskap og mulighet til utvikling og faglig oppdatering.

L ederen for Fagforbundets landsdekkende forening Fagforbundet TeoLOgene ønsker ikke å skape unødvendig dramatikk rundt situasjonen der kir-ken og staten skal skille lag. Samtidig mener han

det er viktig å være bevisst de problemstillingene som kommer til å dukke opp.

Stig Jørund B. Arnesen er ansatt som kapellan i Vang utenfor Hamar, men er for tida hundre prosent frikjøpt som leder for Fagforbundet TeoLOgene.

– Vi snakker i utgangspunktet om en ordinær virksom-hetsoverdragelse, der vi overføres fra staten til Den nor-ske kirken. Det er mange som har opplevd dette i ulike bransjer, men på spøk pleier jeg å si at vi har fått mye lenger tid enn de fleste andre til å grue oss, sier han med et lunt smil.

– Det som foreløpig også er litt spesielt for vår situasjon, er at vi ikke vet på hvilket nivå i kirkens organisasjon vi skal være ansatt, fortsetter han.

Faglig felleskapI dag er de fleste som arbeider i kirker og på gravplasser ansatt i staten, i de lokale fellesrådene eller i kommunen.

– Vi i TeoLOgene ser for oss en prosess der de ansatte i kirken får samme arbeidsgiver, samtidig som de kan være ansatt på ulike steder og ha overordnede på ulike nivåer i organisasjonen, sier Arnesen. Det blir litt som å ha for eksempel en kommune som arbeidsgiver, men være

framtidaSpent på for kirkeansatteI dag er Stig Jørund B. Arnesen ansatt i staten. Fra 1. januar 2017 skal presten være ansatt i Den norske kirke. Men han vet ennå ikke hvor og på hvilke betingelser.

ansatt i en av kommunens virksomheter med virksom-hetsleder og avdelingsleder som sine overordnede, ut-dyper han.

De minste organisasjonene i kirken består av sokn, deretter fellesråd, prosti, bispedømmer og nasjonalt nivå.

– Vi vil arbeide for å bli ansatt i bispedømmene. Det vil gi oss et solid faglig fellesskap og muligheten til ut-vikling og oppdatering, samtidig som vi får en viss nær-het til arbeidsstedene våre, sier Arnesen.

Lønn og pensjonSelve finansieringen endres ikke etter 2017. Pengene skal fortsatt komme fra staten, men fellesrådene vil få

fag152kirs32-33.indd 32 11.02.15 12.25


dem via kommunene, og de statsansattes lønn kom-mer via deres nye arbeidsgiver.

– Det fins selvsagt en bekymring over hva en slik finansieringsmodell vil medføre. Vil for eksempel en kommune med presset økonomi bevilge penger til fellesrådene, og i hvilken grad vil dagens nivå bli opprettholdt? spør Arnesen.

– For oss som i dag er statsansatte, er det også en problemstilling om vi kan fortsette medlemskapet i Statens pensjonskasse etter at arbeidsforholdet vårt er overført til kirken, og hvordan endringer i dette vil påvirke pensjonsopptjeningen vår, fortset-ter han.

– Som statsansatte har vi hatt lønn knyttet opp mot statens lønnstrinn, noe verken Kirkens arbeids-giverorganisasjon KA eller kommunenes arbeids-giverorganisasjon KS gjør.

– Vi prester har i utgangspunktet noenlunde samme utdanning og de samme ar-beidsoppgavene. Vi håper det skal være mulig å videreføre et lønnssystem med omtrent de samme arbeidsavtalene og lik avlønning etter objektive kriterier, sier Arnesen.

Han innrømmer at konfliktnivået mellom læ-rerne og arbeidsgiverne etter at de ble overført fra staten til KS, er noe som bekymrer ham, men han håper ikke prestene får oppleve noe liknende.

Lovforslag– Vi har en veldig god dialog med kirkeavdelingen i Kulturdepartementet, men der styrer de jo mot avvikling. Foreløpig har vi ikke fått i gang en tilsva-rende dialog med Kirkerådet, siden de ikke har fått status som rettssubjekt og fullmakter som gjør at de kan gå inn i formelle samtaler med oss, forteller Arnesen.

Det er utarbeidet et forslag til ny kirkelov, og i det forslaget er ansettelser og organisering omtrent som i dag.

– Det er viktig å huske på at dette er et lovforslag som ikke er vedtatt. Hvordan framtida vår faktisk blir, er det ennå ingen som fullt ut vet, sier han.

– Samtidig understreker alle vi snakker med at de er opptatt av at prosessen skal bli så ryddig og smidig som mulig. Selv om vi må gjennom noen problemstillinger som bekymrer oss, så håper jeg vi i fellesskap skal klare å komme fram til en orga-nisering og arbeidsbetingelser som vi kan leve godt med, sier Stig Jørund B. Arnesen i Fagforbundet TeoLOgene.

Regjeringen ønsker et tydelig skille mellom stat og kirke. Det betyr også at prestene ikke lenger skal være statsansatt.

– Dette er i tråd med Kirkemøtets ønske, sier direktør i Kirkerådet, JensPetter Johnsen til kirken.no.

– De prinsipielle endringene er store, men verken kirkens medlemmer eller dens ansatte skal oppleve at kirken blir

en helt annen, sier Johnsen og understreker at de ansatte skal ivaretas på en god måte.

– Vi skal overta 1600 arbeidstakere. Kirken får en rekke nye ansvarsområder og funksjoner. Dette skal gjøres på en forsvarlig måte. Vårt mål er at virksomhetsoverdragelsen skal skje i 2017, men det forutsetter at vi settes i stand til å gjøre jobben, sier Johnsen.

1600 ansatte skal få ny arbeidsgiver

«Hvordan framtida vår faktisk blir, er det ennå ingen som fullt ut vet.»

Stig Jørund B. Arnesen

fag152kirs32-33.indd 33 11.02.15 12.25

temahefte

Fagbladets temahefter gir deg utfordringer,

kunnskap og inspirasjon

Bestill Fagbladets temahefter på www.fagforbundet.no. Gå inn i Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Heftene er GRATIS!

For medlemmer av FagforbundetTemahefte nr. 31LivsLang Læring

tema_aug_2013.indd 1 02.09.13 20.10

For medlemmer av FagforbundetTemahefte nr. 34

konkurranseutsettingFor medlemmer av FagforbundetTemahefte nr. 32

D i g i t a l e s p r a n g

Aldri før har ungdommer vært så sunne og

spreke som i dag. De røyker og drikker stadig

mindre, og trener mer enn noensinne. Likevel

er det stadig fl ere som sliter.

Dette temaheftet handler om dem som jobber

med unge – barne- og ungdomsarbeidere,

lærere, trenere, støttekontakter, barnevernere,

ansatte i fritidsklubbene eller oppsøkende

sosialarbeidere i uteseksjonen.

fag152kirs34.indd 34 11.02.15 12.25


R egjeringen Solberg sa allerede i sin politiske platt-form at den ønsket å innføre et uavhengig tilsyn med barnehagene. Nå blir dette fulgt opp av Kunnskapsdepartementet som foreslår å endre

barnehageloven slik at Fylkesmannen skal få myndighet til å føre tilsyn med barnehager og barnehageeiere.

I høringsnotatet skriver departementet at kommunene er godkjennings- og tilsynsmyndighet for private barne-hager, samtidig som de selv eier barnehager. Ved å gi fyl-kesmannen hjemmel til å føre tilsyn, opprettes dermed et uavhengig tilsynsorgan.

Kommunalt ansvarFagforbundet ønsker ikke et eget barnehagetilsyn. I stedet mener forbundet at kommunene skal ha dette ansvaret, og at Fylkesmannens oppgave er å passe på at kommu-nene utfører oppgaven sin som barnehagemyndighet slik den er pålagt etter barnehageloven.

«Endringene som er foreslått i denne høringen, bør ses i sammenheng med andre paragrafer i barnehageloven som også trenger endringer,» skriver forbundet i sitt hø-ringssvar.

I 2012 kom utredningen «Til barnas beste» fra utvalget som ble ledet av Kjell Erik Øie. Utvalget konkluderte med at barnehagesektoren hadde gjennomgått store forand-ringer, og at kommunene hadde stor variasjon i tilbudet. Derfor endte utvalget med å utarbeide et fullstendig for-slag til ny barnehagelov.

– Vi hadde forventet å få et lovforslag basert på Øie-utvalgets innstilling på høring denne gangen. Vi mener det trengs en gjennomgang av hele loven for å styrke kva-liteten i barnehagene, ikke bare endringer av enkelte pa-ragrafer, sier Mette Henriksen Aas, som er politisk leder i Fagforbundets Seksjon kirke, kultur og oppvekst.

Bruk personalets kompetanseKunnskapsdepartementet foreslår også å flytte dokumen-tasjonen av barnehagenes pedagogiske tilbud ut av ram-

meplanen og til innholdsbestemmelsen i barnehagelovens paragraf to.

– Vi tror ikke dette vil styrke barnehagenes innhold, og mener dokumentasjonen hører hjemme i rammeplanen, sier Henriksen Aas.

– Kvaliteten i barnehagen styrkes først og fremst gjen-nom å bruke den kompetansen som fins blant personalet til vurderings- og dokumentasjonsarbeidet. Det er også utviklet et fagskoletilbud innenfor oppvekst, og vi forven-ter at kunnskapen til dem som utdannes her, blir anerkjent og fulgt opp via lovendringene, fortsetter hun.

– For oss er det dessuten viktig å påpeke at arbeidet med dokumentasjon og vurdering må ses i sammenheng med grunnbemanningen. Derfor støtter vi Øie-utvalgets forslag om at bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en god pedagogisk virksomhet, sier Mette Henriksen Aas.

Tekst: PER FLAKSTAD

ANSATTES KUNNSKAP: Fagforbundet mener kvaliteten i barnehagene først og fremst styrkes ved å bruke den kompetansen som fins blant de ansatte til å utføre vurderings og dokumentasjonsarbeidet.

Kunnskapsdepartementet ønsker at Fylkesmannen får mulighet til å føre tilsyn med barnehagene. Fagforbundet er ikke enig.

Fagforbundet er skeptisk til endringer i barnehageloven

Illus

tras

jons

foto

: Wer

ner

Juvi

k

fag152kirs35.indd 35 11.02.15 12.25


Hva betyr fagbrevet for barne- og ungdomsarbeidere?

FOKUS

Barne- og ungdomsarbeiderfaget er blitt 20 år gammelt og i ferd med å etablere seg, både i utdanningssystemet og i arbeidslivet.

De siste årene har det vært en økning i andelen ansatte med fag brev, spesielt i barnehagene. Men det er behov for mer kunnskap om hvordan fagarbeidernes kompetanse blir tatt i bruk, og hva dette betyr for kvaliteten i tjenestene.

Barne- og ungdomsarbeiderfaget ble innført som et nytt fag med Reform 94, og er fremdeles et ganske ungt fag i norsk fagopplæ-ring. Faget retter seg mot arbeid i oppvekstsektoren, som barnehager og skoler, skolefritidsordninger og ungdomsklubber. Men hvordan har det egentlig gått med etableringen av faget? Hvilken plass har faget fått i norsk utdanning og arbeidsliv? Dette er spørsmål som blir belyst i en kunnskapsstatus som Fafo nylig utarbeidet på oppdrag for Fagfor-bundet.

Om et nytt lærefag skal lykkes med å få fotfeste, må noen grunn-leggende vilkår være på plass. For det første må fagene og yrkene de kvalifi serer til være attraktive for ungdom som skal velge en utdan-ning. For det andre må arbeids-giverne være villig til å ta inn lærlinger og rekruttere fagarbeidere. Om et fag skal være bærekraftig på lengre sikt, må det også få sin egen plass i arbeidsorganisasjonen mellom ufaglærte og ansatte med høyere utdanning.

Søkertallene til videregående opplæring viser at interessen for barne- og ungdomsarbeiderfag er stor, spesielt blant jenter. Helse- og oppvekstfag er i dag det yrkesfaglige utdanningsprogrammet som har fl est søkere. Fra Vg1 helse- og oppvekstfag er barne- og ungdoms-arbeiderfaget ett av fl ere valgmulig-heter. Mange elever søker seg også videre til barne- og ungdomsarbei-derfaget på Vg2. Men etter Vg2 velger om lag halvparten av elevene påbygging til studiekompetanse i stedet for å begynne i lære. Også blant dem som går i lære og blir fagarbeidere, er det en betydelig

andel som tar påbygging etter fagbrevet. Hvorfor er det slik?

Intervjuer og spørreundersøkelser blant elever og lærlinger tyder på at de aller fl este trives med faget og er motivert for å arbeide med barn og unge. Mye tyder på at elevenes valg og omvalg har sammenheng med vurderingen av hvilke muligheter fagbrevet gir i arbeidslivet. Det er derfor verdt å merke seg at arbeids-

giverne mener at fagarbeiderne har en kompetanse som er relevant for arbeid i sektoren, og at rekruttering av fl ere fagarbeidere vil gi økt kvalitet i tjenesteproduksjonen.

I arbeidslivsforskningen er barne- og ungdomsarbeiderfaget generelt viet lite oppmerksomhet, men litteraturgjennomgangen tyder på at dette kan være i endring. I mange år var forskerne i liten grad opptatt av å skille mellom fagarbei-dere og ufaglærte i barnehagene. I nyere forskningsbidrag er barne- og ungdomsarbeiderne i større grad enn tidligere skilt ut som en egen

yrkesgruppe. Det gjelder særlig forskning rettet mot barnehage-sektoren.

Den politiske oppmerksomheten om og den økte satsingen på barnehagesektoren de siste ti årene, har også ført til økt etterspørsel etter statistikk og forskning om sektoren. Politiske mål om økt kvalitet i barnehagene har ført til større interesse for barne- og ungdomsar-

Anna Hagen TønderForskningsko ordinator i Fafo.

Mona BråtenForsker i Fafo.

Anna Hagen

Mona Bråten

Fremdeles er kunnskapen svært begrenset når det gjelder hvilken rolle barne- og ung-domsarbeiderne faktisk spiller i arbeids-hverdagen i barnehagen.

fag152kirs36-37.indd 36 11.02.15 12.24


beidernes rolle. Det er bred enighet om at så vel personalets sammensetning som organi seringen av arbeidet er viktige elementer i vurderingen av både struktur- og prosess kvalitet i barnehagene. I dag er det ikke noe formelt krav om at barne-

og ungdoms arbeidere skal inngå i bemann-ingen i en barnehage, men i forbindelse med utred ningen av ny barnehagelov, foreslo Øie-utvalget å lovfeste krav om at 25 prosent av grunnbemanningen skal være barne- og ungdomsarbeidere (NOU 2012:1).

Stati stikken viser at det har vært en økning i andelen barne- og ungdomsarbeidere de siste årene, men at det er betydelige forskjeller mellom barnehagene. Eksempel-vis er fagarbeiderandelen langt høyere i de offentlige enn i de private barnehagene.

Forslag til nye bemanningsnormer i barnehagene og en økende andel barne- og ungdomsarbeidere blant de barnehagean-satte kan skape nye diskusjoner om ulike yrkesgruppers bidrag til økt kvalitet i barnehagen og om hva som er en god arbeidsorganisering, gitt målet om økt kvalitet. Fafos gjennomgang av forsknings-litteraturen tyder på at barne- og ungdoms-arbeiderne de siste årene er viet større oppmerksomhet i disse diskusjonene. Fremdeles er kunnskapen likevel svært begrenset når det gjelder hvilken rolle barne- og ungdomsarbeiderne faktisk spiller i arbeidshverdagen i barnehagen og i hvilken grad fagarbeidernes kompetanse kan bidra til å realisere målene om økt kvalitet.

Om forskningen om barne- og ungdoms-arbeiderne er begrenset innenfor barne-hagesektoren, er den så å si ikke-eksiste-rende når det gjelder andre arbeidsområder, som skole, skolefritidsordning og i ung-domsarbeid mer generelt. På disse om-rådene er det derfor et stort behov for mer kunnskap om barne- og ungdomsarbeider-nes arbeidssituasjon, hvordan fagkompe-tansen blir tatt i bruk og hvilke konse-kvenser dette får.

Foto

: col

ourb

ox

fag152kirs36-37.indd 37 11.02.15 12.24

METTE HENRIKSEN AAS

SEKSJONSLEDER

Plakater på bussene i stiller spørsmålet Ringrev, men ikke fag-brev? Det er en påminnelse om at det kan være nyttig å formali-sere kompetansen – i et arbeidsliv med økende krav til utdanning.

Derimot er det lite framtidsretta når regjeringa fra 1. januar valgte å skru opp prisene på å avlegge eksamen som privatist. Før nyttår kostet det 460 kroner å avlegge privatisteksamen i et fag man aldri har blitt undervist i. Nå er prisen 1000 kroner. For å ta opp et fag eller en tidligere privatisteksamen, har prisen økt fra 890 kroner til 2000 kroner – en økning på godt over 140 prosent.

Dette vil ramme unødig hardt. Privatisteksamen er en viktig mulighet for dem som ikke var så motiverte på videregående, eller for alle ringrevene som ønsker å formalisere det de kan gjennom

å ta fagbrev. Så kommer altså regjeringa med et slag i ansiktet for alle som ønsker å ta eksamen som privatist.

«Jeg tror at hvis folk virkelig vil ta eksamen, så klarer de også å betale dette. Det gjør kanskje også at folk er mer på farten for å klare det fordi det svir mer i pengepungen,» sa en Høyrepolitiker i Rogaland for å forsvare økningen. Utsagnet overrasker meg ikke, men for mange er det snakk om mer enn småpenger. Hvis en tar opp fl ere fag for å få studiekompetanse, vil det fort koste 5-6000 kroner.

Med dyrere eksamener vil lommeboka spille en rolle for hvem som har mulighet til å bytte eller bygge seg en utdannings-vei. Konsekvensene kan bli langt mer alvorlig og langsiktig. Og hvordan kan dette forklares ut fra kunnskapsløftet og livslang læring? Nei, kunnskaps-minister Røe Isaksen, dette er et trist signal å sende ut til dem som jobber hardt for å nå målet sitt i en verden som blir stadig mer opptatt av utdanning. Alle skal ha samme mulighet til ut dannelse uansett økonomi.

Yrkeskonkurranser inn på skoleneWorldskills Norway, som står bak norske og internasjonale mesterskap i yrkesfag, ønsker at de videregående skolene skal bruke skolekonkurransene som en metode for yrkesfagene, og mener det vil fremme fag- og yrkesopplæringen i Norge, både kvalitetsmessig og statusmessig.

Konkurranser øker motiva-sjonen hos de unge, samtidig som det gir økt læring. Dette er tilbakemeldinger som de unge selv gir i forbindelse med yrkeskonkurranser, ifølge Worldskills Norway.

I Finland har de i mange år arrangert skolekonkurranser, både på ungdomsskoletrinnet og i videregående. De hevder

at skolekonkurransene har vært med på å øke motivasjonen og kvaliteten i skolen.

Fire fylker er med i «Prosjekt skolekonkurranser» her i landet: Nordland, Oppland, Akershus og Oslo. Fagforbundet er med som bransjerepresentant for Barne- og ungdomsarbeider-faget. PFMed dyrere eksamener vil

lommeboka spille en rolle for hvem som har mulighet til å bytte eller bygge seg en utdanningsvei.


Fagbrev dyrtfor ringrev

BUA-prosjektet i gangLike før jul fant det første fokusgruppemøtet sted i Fagforbundets prosjekt for å synliggjøre og dokumentere barne- og ungdomsarbeider-faget. Møtet ble blant annet brukt til å gjennomgå noe av den dokumentasjonen som allerede fi ns og til å utveksle erfaringer.

En oppfølging av møtet blir å velge ut noen kommuner som

prioriterer arbeidet med fag- og yrkesopplæring og hvor samarbeidet mellom represen-tantene for arbeidsgiver og arbeidstaker fungerer godt.

Et av målene med prosjektet er å skape fl ere læreplasser og bidra til at Fagforbundets medlemmer blir valgt når det i år skal velges nye medl emmer til prøvenemnder i fylkene. PF

Seksjonsstyret og faggruppene møttesMidt i januar var alle faggruppene i seksjonen invitert til et møte sammen med styret i Seksjon kirke, kultur og oppvekst (SKKO). Det ble en god diskusjon om hvordan organisasjo-nen fungerer i de ulike tariffområdene.

Seksjonene har sju faggrupper: kultur, bibliotek, ungdom, kirke og gravferd, barnehage, SFO/grunnskole og ungdoms-skole/videregående skole.

Alle gruppene presenterte sine hovedutfordringer innenfor sine yrkesområder, og de diskuterte hvordan de kan bidra under høstens valgkamp. Integreringskonferansen som SKKO skal arrangere sammen med Seksjon helse og sosial, ble også diskutert. PF

colo

urbo

x.co

m

fag152kirs38.indd 2 11.02.15 12.24


PiRion– kulturavis for barnehagar og skular

nr. 1 - 2015

Ein traktor er ikkje berre ein traktor

Distribuert med Fagbladet

fag152kirs39-42.indd 39 11.02.15 12.23


Lærer med Mopp og MikkoI Ølensjøen FUS barnehage har dei tilsette forstått verdien av å formidla bøker om igjen. Til glede for barna finn dei vaksne nye og spennande måtar å fortelja historia på.

A v : S v e i n O l A v B . l A n g å k e r | F O t O : l e S e S e n t e r e t

– Kva er det Mopp og Mikko elskar for noko?

– Dyr!!! ropar ungane i Ølen-sjøen FUS barne hage.

– Sjå her, då! Kva er dette for noko?

– Ein pusekatt!!! Det er samlingsstund på

småbarnsav delinga. Vibecke Gundersen har med seg mange dyr, bokfigurane Mopp og Mikko – og mange spørsmål om kva dyra heiter og kva dei gjer på.

Sidan våren 2014 har Ølensjøen FUS barne hage samarbeidd med Lesesenteret om eit utviklingspro-sjekt, der dei aktivt nyttar lesing som utgangspunkt for språksti-mulering for dei yngste barna.

– Barn elskar repetisjon, og repetisjon er òg nødvendig for språklæringa. For kvar gong ei bok blir formidla om igjen, møter barna språket på ny. Dei får bekrefta det dei veit, dei får bruka språket og dei får utvida

erfaringane sine, seier Trude Hoel ved Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger.

Nasjonalt dømeHo håpar at prosjektet i Ølensjøen FUS barnehage blir eit eksempel til etterfølging for andre norske barnehagar.

– Me har sett at dei av ungane som var stille og rolege, har blitt ivrige i samlingsstunda og prøver å delta i samtalar så godt som dei

klarer, seier Vibecke Gundersen. Ho er tidlegare spesialpedagogisk leiar i Ølensjøen FUS Barnehage.

Ho forklarer at ikkje alle barna har utvikla språket sitt enno, men at dei plukkar opp lydar og etter-liknar dei så gode som dei kan.

Det er 16 barn frå alderen 0-3 år som har deltatt i dette pro-sjektet. Dei har mellom anna lært mykje om ulike dyr av «Mopp og Mikko», og dei har vore på handel i butikken med figurane. For kva er

Wenche With debuterer med ei spanande god natt - forteljing som passar best for dei mel-lom tre og seks år. Ho gir oss oppskrifta på korleis ein kan fange den skumle haien som gøymer seg på soverommet og kjem fram akkurat når du skal sove. Haien som har skarpe tenner og som dukkar opp når du eigentleg skulle sove søtt.

Men ingen fare, når barne-vakta til vesle Puddingen viser seg å vere ein ekte monster-kokk. Pia veit nemleg forskjel-len på vanleg hai og vriomhai, ho veit at ein treng berre eit glas vatn og ei sitron for å lage ekte hai-te. Og haien på soverommet til Puddingen går sjølvsagt rett i fella.

Teikningane er akkurat så mørke og skumle som dei skal vere for å halde oppe spen-ninga i historia, samstundes forstår nok også dei minste lesarane at haien eigentleg ikkje fi nst. Innimellom dei mest dramatiske teikningane ser me også Puddingen og Pia på kjøkkenet, med ei ause som våpen og eit dørslag som hjelm.

Dei fl este av oss har vel høyrt rare lydar og sett skumle skuggar etter leggetid. Denne boka gir oss oppskrifta på korleis ein kan ufarleggjere det heile. Kanskje blir det litt lettare å sove etter denne historia?

Judith Sørhus Litlehamar

Elisabeth Moseng har tidlegare illu strert bøker for både Erna Osland og Bjørn Sortland, dette er hennar debut som forfattar. Det er ingen tvil om at streken og illustrasjonane er det sterkaste ved denne biletboka, det er dei som ber historia og formidlar den gode forteljinga.

Moseng klarer også å bruke orda og setningane som grafi ske element. Setningane svingar seg langs halsen på dino sauren, dei hoppar over eit fjell og skyt ut i verds-rommet i rakettfart. Ho blandar også ord med små og store bokstavar, noko som gjer høgtlesinga lettare då lesaren får vite kor trykket i setninga ligg.

Historia er enkel, men også så universell. Den vesle guten som snart skal bli storebror, og

som har fl eire spørsmål enn svar. Han som trur at han blir så sterk at han kan løfte eit hus, berre han blir storebor, eller så rask at han kan hoppe over eit fjell kanskje?

Men kva med mor og far, vil mor framleis kitle han slik at han nesten tissar på seg, og vil faren framleis vere hesten hans? Og kva skal han heite? Supermann? Sjefen? Eller kanskje berre Storebror?

Det er både skremmande og spanande å tenkje på livet som storebror. Biletboka pas-sar for både dei yngste og litt eldre borna. Teikningane og tekstelementa er såpass enkle at dei treff dei minste best, men handlinga gir truleg ein ekstra dimensjon til dei som sjølve skal bli storebror eller storesøster.


BOKM

ELD

ING

AR

Av: Wenche WithIllustrert av Jens KristensenMangschou 2014

Av: Elisabeth MosengMangshou 2014

MONSTER-KOKKENE LAGER HAI-TE

NÅR EG BLIR STOREBROR

eigentleg å handla? Kvifor må me handla? Og kva kan ein handla?

– ImponertOmsorgsassistent Jeanine Eide synest det er viktig å framheva at det er mogleg å ha med bøker på småbarnsavdelinga òg. Ho sydde Mopp og Mikko-tøydokker som ungane vil ha med seg.

– «Mopp og Mikko»-bøkene er veldig enkle, men eg har blitt imponert over alt ein kan dra fram frå dei. Eg kjente sjølv at eg blei inspirert av det, seier ho. Med bøkene har ein noko enkelt tilgjengeleg som ikkje krev så mykje planlegging.

No i vinter har dei byrja å jobba med Lars-bøkene til Svein Nyhus; «Lars er Lars» og «Lars er ikke».

– Då får me læra om kroppen, læra namnet på kroppsdelar og telja fi ngrar og tær, seier Jeanine som no har sydd ei Lars-dokke til avdelinga deira.

Trude Hoel ved Lesesenteret rosar måten barnehagen bruker bøker på. Han rådar andre barnehagar til å jobba systematisk med lesing og registrera leseaktivitetane.

Kor mange gongar tek barnet initiativ til å lesa sjølv? Kor lenge sit barnet med ei bok? Spør barnet ein vaksen om å lesa? Takkar barnet ja til eit tilbod om å lesa ei bok saman med vaksen? Vel barnet konse-kvent bort leseaktivitetar?

Ho meiner dette kan gi større medvit om barnehagen sin eigen lesepraksis.

Sjå video frå barnehagen på Pirion.no

Kvifor skal me lesa saman med ungane?- språkstimulering

- innpass i ein lese- og skriftkultur

- lyst til å lesa meir

- erfaringar med skrift og bilde i bruk

- forståing

- nærleik og felles opplevingar

- felles kulturelle referansar

- vekkjer undring og stimulerer fantasien

- kunstopplevingar

fag152kirs39-42.indd 40 11.02.15 12.23


Wenche With debuterer med ei spanande god natt - forteljing som passar best for dei mel-lom tre og seks år. Ho gir oss oppskrifta på korleis ein kan fange den skumle haien som gøymer seg på soverommet og kjem fram akkurat når du skal sove. Haien som har skarpe tenner og som dukkar opp når du eigentleg skulle sove søtt.

Men ingen fare, når barne-vakta til vesle Puddingen viser seg å vere ein ekte monster-kokk. Pia veit nemleg forskjel-len på vanleg hai og vriomhai, ho veit at ein treng berre eit glas vatn og ei sitron for å lage ekte hai-te. Og haien på soverommet til Puddingen går sjølvsagt rett i fella.

Teikningane er akkurat så mørke og skumle som dei skal vere for å halde oppe spen-ninga i historia, samstundes forstår nok også dei minste lesarane at haien eigentleg ikkje fi nst. Innimellom dei mest dramatiske teikningane ser me også Puddingen og Pia på kjøkkenet, med ei ause som våpen og eit dørslag som hjelm.

Dei fl este av oss har vel høyrt rare lydar og sett skumle skuggar etter leggetid. Denne boka gir oss oppskrifta på korleis ein kan ufarleggjere det heile. Kanskje blir det litt lettare å sove etter denne historia?


Elisabeth Moseng har tidlegare illu strert bøker for både Erna Osland og Bjørn Sortland, dette er hennar debut som forfattar. Det er ingen tvil om at streken og illustrasjonane er det sterkaste ved denne biletboka, det er dei som ber historia og formidlar den gode forteljinga.

Moseng klarer også å bruke orda og setningane som grafi ske element. Setningane svingar seg langs halsen på dino sauren, dei hoppar over eit fjell og skyt ut i verds-rommet i rakettfart. Ho blandar også ord med små og store bokstavar, noko som gjer høgtlesinga lettare då lesaren får vite kor trykket i setninga ligg.

Historia er enkel, men også så universell. Den vesle guten som snart skal bli storebror, og

som har fl eire spørsmål enn svar. Han som trur at han blir så sterk at han kan løfte eit hus, berre han blir storebor, eller så rask at han kan hoppe over eit fjell kanskje?

Men kva med mor og far, vil mor framleis kitle han slik at han nesten tissar på seg, og vil faren framleis vere hesten hans? Og kva skal han heite? Supermann? Sjefen? Eller kanskje berre Storebror?

Det er både skremmande og spanande å tenkje på livet som storebror. Biletboka pas-sar for både dei yngste og litt eldre borna. Teikningane og tekstelementa er såpass enkle at dei treff dei minste best, men handlinga gir truleg ein ekstra dimensjon til dei som sjølve skal bli storebror eller storesøster.


BOKM

ELD

ING

AR

Av: Wenche WithIllustrert av Jens KristensenMangschou 2014

Av: Elisabeth MosengMangshou 2014

MONSTER-KOKKENE LAGER HAI-TE

NÅR EG BLIR STOREBROR

eigentleg å handla? Kvifor må me handla? Og kva kan ein handla?

– ImponertOmsorgsassistent Jeanine Eide synest det er viktig å framheva at det er mogleg å ha med bøker på småbarnsavdelinga òg. Ho sydde Mopp og Mikko-tøydokker som ungane vil ha med seg.

– «Mopp og Mikko»-bøkene er veldig enkle, men eg har blitt imponert over alt ein kan dra fram frå dei. Eg kjente sjølv at eg blei inspirert av det, seier ho. Med bøkene har ein noko enkelt tilgjengeleg som ikkje krev så mykje planlegging.

No i vinter har dei byrja å jobba med Lars-bøkene til Svein Nyhus; «Lars er Lars» og «Lars er ikke».

– Då får me læra om kroppen, læra namnet på kroppsdelar og telja fi ngrar og tær, seier Jeanine som no har sydd ei Lars-dokke til avdelinga deira.

Trude Hoel ved Lesesenteret rosar måten barnehagen bruker bøker på. Han rådar andre barnehagar til å jobba systematisk med lesing og registrera leseaktivitetane.

Kor mange gongar tek barnet initiativ til å lesa sjølv? Kor lenge sit barnet med ei bok? Spør barnet ein vaksen om å lesa? Takkar barnet ja til eit tilbod om å lesa ei bok saman med vaksen? Vel barnet konse-kvent bort leseaktivitetar?

Ho meiner dette kan gi større medvit om barnehagen sin eigen lesepraksis.

Sjå video frå barnehagen på Pirion.no

Kvifor skal me lesa saman med ungane?- språkstimulering

- innpass i ein lese- og skriftkultur

- lyst til å lesa meir

- erfaringar med skrift og bilde i bruk

- forståing

- nærleik og felles opplevingar

- felles kulturelle referansar

- vekkjer undring og stimulerer fantasien

- kunstopplevingar

fag152kirs39-42.indd 41 11.02.15 12.23


Kultur, språk og litteratur På nettsida vår kan du og lesa om Pirionkurs: Korleis kan vaksne bli medvitne brukarar og formidlarar av språk, kultur og identitet?

Faste spalter:

BOKPRAT | MIN BARNEHAGE | LES FOR MEG | AKTUELT

www.pirion.no

facebook/pirion @avisapirionfacebook/pirion @avisapirionfor deg som jobbar med barn

Gjennom leseaktivitetar møter barna eit språk som er rikare og meir variert enn kvardagsspråket. Å lesa bøker saman er ein verknadsfull – og verdifull – språkutviklande aktivitet. A v : t r U D e H O e l , F Ø r S t e A M A n U e n S i S , l e S e S e n t e r e t

I boka om Prinsesser og drakar les eg og Terne (5 år) om prinsesse Fresia som er kalla opp etter ein vakker blome, og likevel er ho erkesint.

– Kva betyr erkesint? spør Terne.– Kva tenkjer du? spør eg.– Erke er kanskje ikkje eit ord du pleier å bruka, men

du seier jo ofte kjempe- og super-.– Er erkesint det same som kjempesint eller super-

sint?, spør Terne. Ho tenkjer litt på dette, og så seier ho: – Eg synest ikkje erke høyrest supert ut, men eg er einig i at det er litt sånn kjempe…

I denne vesle fortellinga ser me korleis det å møta nye ord i ei fortelling kan føra til refl eksjonar og utprøvingar som gjer språket rikare. Språkstimulering er éin av fl eire viktige grunnar til at me skal bruka god tid på å lesa saman med barn med ulik bakgrunn, med ulik leseerfaring og med ulik språkmeistring. Gjennom lesinga møter barna gode mønster for språkbruk både i den vaksne si formidling av fortellinga i boka, og ikkje minst i samtalar rundt lesinga.

Dessutan gjev lesinga tilgang til felles opplevingar og referanserammer, og gode lesestunder er dermed ei kjelde til både leik, undring og læring.

På www.lesesenteret.no fi nn de fi lmar og korte tekstar som handlar om kvifor det er så viktig å lesa saman med barna, kva bøker som er fi ne å lesa saman og korleis de kan leggja til rette for gode lesestunder.

Tips oss på [email protected] Me vil gjerne ha tips og innspel om det er noko du syns me bør ta opp, eller om du har tips om bøker me bør skriva om. Sjå og www.pirion.noPiRion

Kvifor det er så viktig å lesa saman med barna

PIRION ER STØTTA AV KUNNSKAPSDEPARTEMENTET, FAGFORBUNDET OG LNK PIRION 1/2015, 16. årgangen – ISSN 1502-3036 Utgivar: Stiftinga Pirion Heimeside: www.pirion.no Ansvarleg redaktør: Svein Olav Langåker, mobil 94 87 53 65 E-post: [email protected] Korrektur: Halldis Furre Form gjeving: Salikat design

PIT PARION

fag152kirs39-42.indd 42 11.02.15 12.24

Informasjon og bestilling:www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52

• NYHET: Innebygd DAB+ radio med teleskopisk antenne • Bluetooth for avspilling av lydfi ler fra smartphone eller nettbrett• FM-radio og 75 Ohm husantenneinngang • Integrerte stereohøytalere 2 x 5W (RMS) som gir god lyd • Equalizer med 5 ulike valgmuligheter for klang• Platespiller for LP’er (33), singleplater (45), “steinkaker” (78) • Kassettspiller med hurtigspoling • Programmerbar CD-spiller for audio-CD og Mp3-CD

• USB-inngang for avspilling og lagring av musikk fra radio, plater, CD, kassett, Mp3-disc og Bluetooth • Inngang for eksterne avspillingsenheter• Tilkobling av eksterne høyttalere mulig (forsterker nødvendig) • Fjernstyring av alle funksjoner via godt lesbart LED-vindu • Norsk bruksanvisning

• Språkvalg i display: norsk, svensk, engelsk, tysk, nederlandsk • Flott kabinett i massiv eikefi nér • Mål (b/d/h) 51x35x22 cm (42/52 cm åpnet)For ekstra tilbehør, se småbildene med hvit bakgrunn

NOSTALGISK UTENPÅ - HIGHTECH INNI

DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord

Kun:

199,-Kun:

199,-Kun:

299,-Kun:

899,-

BESTSELGER!

3.499,-Veil.: 4.199,-

Kun:

Inkl. DAB+ og Bluetooth!

Retro_7-i-1_Fagbladet_230x280.indd 1 27.10.14 18:25fag152fels43.indd 43 12.02.15 13.22


2015 er friluftslivets år. Det skal barne-hagebarn rundt om i landet få lov til å glede seg over. Barnehagedagen 10. mars skal vies til naturen og frilufts-opplevelser under slagordet «Vi vil ut». Og utetid vil barna få mye av dette året.

Solsida Barnebeite på Gran i Hadeland er en barnehage uten innlagt strøm og vann, der barna nesten alltid er ute, og

der de baker brød i vedfyrt ovn og koker suppe på bålet.

Naturfotografen Pål Hermansen har fulgt barnehagen gjennom fi re årstider. Resultatet er blant annet boka «Ut og lek», der målet er at bildene skal inspirere andre barnehager til å være mer ute og la barna bruke sin egen fantasi til den frie leken.

Liten

ut og lekog sprek,

fag152fels44-49.indd 44 12.02.15 13.27


fotoreportasjenFoto: PÅL HERMANSEN, SAMFOTO Tekst: PER FLAKSTAD

<

fag152fels44-49.indd 45 12.02.15 13.27


fotoreportasjen


fag152fels44-49.indd 46 12.02.15 13.27


<

En god barnehage bør ikke være en treningsleir, men en rugekasse der ungene kan få lov til å være slik de er – et sted de blir sett og hørt og snakket til på et språk de forstår.

Eli Rygg i forordet til «Ut og lek».


fag152fels44-49.indd 47 12.02.15 13.27


fotoreportasjen

Noen ganger når det er vinter og snø, kan vi ake utfor bakken med en gang. Etterpå må vi gå oppover igjen. Da blir vi varme uansett hvor kaldt det er.

Fra «Ut og lek»


fag152fels44-49.indd 48 12.02.15 13.27

Fagbladet 2/2015 < 45Fagbladet 2/2015 < 49

fag152fels44-49.indd 49 12.02.15 13.27


Oslo kommune skal kjøpe parktjenester for 51 millioner kroner i år, men de vet verken om det er billigere eller bedre enn å gjøre tjenestene med egne ansatte.Tekst: OLA TØMMERÅS

F or fi re år siden hev Oslo kommune, bokstavelig talt, all sin grøntfaglige kompetanse på dynga: Park og idrett Oslo KF ble nedlagt. Ansatte ble nektet å legge inn anbud for drift i egenregi. De

tre store kontraktene Frognerparken, Oslo Nord og Oslo sentrum ble lagt ut på anbud med laveste pris som krite-rium for tildeling. 98 grøntfaglige ansatte med spesial-kompetanse på hovedstadens parker, trær og grøntområ-der ble overfl ødige og meldt overtallige. De fl este ble tilbudt nye jobber i renovasjonsetaten.

Nytt anbud i årI år skal Frognerparken, Oslo nord og Oslo sentrum ut på nytt anbud i markedet. Fagbladet har fått budsjettpos-tene for de enkelte skjøtselskontraktene. Til sammen er det budsjettert å kjøpe parktjenester for 51 millioner kro-ner i år. 18 millioner kroner er satt av til fortløpende regningsarbeider – det vil si arbeider som er uteglemt i opprinnelig anbud eller som følger av behov for justerin-ger underveis.

I tillegg til å betale private for å utføre tjenestene, har kommunen fem ansatte som følger opp kontraktene, fem ansatte som kontrollerer utføringen, ni personer som job-ber i en gjenopprettet Ruskenavdeling og 12 i en vedlike-holdsavdeling. 31 ansatte er dermed fortsatt opptatt med parkdrift selv om kommunen kjøper inn tjenestene.

Vet ikke prisenPå spørsmål til Oslo kommunes nåværende byråd om kostnader sammenliknet med drift i egenregi, svarer kom-munaldirektør Eivind Taldberg:

– Vi kjenner ikke til kostnadene ved å utføre disse opp-gavene i egenregi.

Den eneste sammenligningen kommunen har, er en rapport fra Asplan Viak fra 2007 som vurderte parktjenesten i området Oslo sør etter to år med konkurranseutsetting. De konklu-derte med at «tjenestekvaliteten er uendret og tjenesten har blitt dyrere».

Ifølge rapporten hadde kostnadene økt med hele 12 prosent første driftsår, som er godt over generell prisstigning. De fant ingen indikasjoner på økt kvalitet, ifølge rapporten, verken samlet sett eller for enkeltanlegg.

Asplan Viak skriver i rapporten at kommunen verken har oppnådd standardheving eller effektivise-ring med hensyn til kostnader. Friluftsetaten betaler mer for tjenesten i dag, og har i tillegg økte interne kostnader som følge av økning i årsverk knyt-tet til forvaltning, heter det i rapporen.

Holdt tilbake informasjonI dag er Asplan Viak-rapporten offentlig tilgjengelig, men det har den ikke alltid vært.

Daværende hovedtillitsvalgt i Friluftsetaten, Terje Strømsnes, sier de ikke fi kk ut den endelige rapporten med konklusjonene – kun de innledende evalueringene.

– Vi skjønte at det ville bli dyrere med konkurranseut-setting enn å gjøre jobben med egne ansatte, men vi fi kk aldri ut konklusjonene fra rapporten, sier han.

Strømsnes minner om at grunnlaget for å sette tjenester

INGEN OVERSIKT: Tre store kontrakter i Oslo skal ut på nytt anbud. De har ingen sammen-ligning av pris og kvalitet i forhold til drift i egen regi.

FIRE ÅRS PRIVATISERING

Aner ikke om det ble billigere

fag152fels50-51.indd 50 12.02.15 13.29


ut på anbud skal revurderes ved hver nye runde, ifølge vedtaket om konkurranseutsetting

fra 1998 (1-98).– Det blir interessant å se om dette vedtaket blir

respektert når de tre store skjøtselskontraktene settes ut på anbud i år, sier Strømsnes.

– Noe er bedre i egenregi– Vi ansatte er ikke interessert i å rekommunalisere kun for prinsippets skyld, men en del oppgaver er

billigere og bedre i egenregi. Da kan det være fornuftig, påpeker Strøms-

nes, som i dag er leder for Fagfor-bundet Tekniske fagforening i Oslo.

Ansatte og tillitsvalgte har lenge hevdet at konkurranseut-satte parker er dyrere å drifte, mens eventuell kvalitetsøk-ning eller redusert kvalitet har vært omstridt. Debatten om parker og trær i Oslo har vært ladet og til tider fylt med sterke påstander.

Strømsnes avviser at dette kun er fordi de er stengt ute fra å gjø-re jobben mens private overtar.

– Når ansatte reagerer, så er det først og fremst fordi vi alle ønsker

best mulig tjenester for byens befolk-ning, sier han.

Skulle bli bedre og billigereDet politiske målet for å sette parkdrift ut på anbud var «bedre og billigere tjenester».

– Utgangspunktet var å bestille samme standard som kommunen hadde hatt med drift i egenregi. I ettertid har vi ut fra strategiske valg og prisutvikling valgt å gå opp eller ned i standard på ulike oppgaver og områder. Siden parker, friområder og trær ikke er statiske, er det vanskelig å vurdere dagens standard opp mot tidligere standard, sier kommunaldirektør Eivind Tandberg.

Han påpeker at konklusjonene fra Asplan Viak ble gjort etter bare to års drift, og at det i dag er Bymil-jøetaten som har ansvaret for å utarbeide anbudene, etter at Friluftsetaten ble en del av denne.

– Dette har bidratt til å profesjonalisere arbeidet med anbudsutsetting og vil trolig medføre bedre an-bud om driften av parkene, skriver Eivind Tandberg.

colourbox.com

I tillegg kommer: Utarbeidelse av anbud i Bymiljøetaten.5 ansatte til å følge opp kontraktene.5 ansatte til å kontrollere utføring.9 ansatte i Ruskenpatrulje.

12 ansatte i vedlikeholdsgruppe.

I tillegg kommer:

Seks skjøtselskontrakter 28,5 mill.

Fortløpende regningsarbeider 13,2 mill.

Faste kontrakter for trær 4,3 mill.

Fortløpende kontrakter for trær 4,8 mill.

Seks skjøtselskontrakter 28,5 mill.

Fortløpende regningsarbeider 13,2 mill.

DETTE SKAL OSLO BRUKE

Etter at Oslo kommune avviklet egendrift av

parkområder og kjøper inn tjenestene etter

anbud, er følgende på budsjettet for 2015:

fag152fels50-51.indd 51 12.02.15 13.29

ANNONSE

Ring Medlemsservice 815 32 600 - tast 3 så 2

LOfavørPostboks 778 Sentrum, 0106 Oslo

lofavør.no

[email protected]

facebook.com/lofavor.no

@

Informasjon om LOfavør

Ny medlemsfordel – LOfavør pensjons-kapitalbevis! Vet du hva arbeidsgiverne dine har spart for deg i pensjon og hvordan de har spart? Pensjonskapitalbevis er egentlig bare en pott med penger som er dine. Ved å samle avtalene dine unngår du i tillegg unødvendige årlige gebyrer, samtidig som du får enklere oversikt og bedre kontroll over din fremtidige pensjon.

Medlemsfordelen leveres av SpareBank 1

Medlemsfordel på mobilt bredbåndMobilt bredbånd er en internettløsning du kan ta med deg overalt. Enten det er i bilen, på hytta eller til og med i sekken når du går på fjelltur.Som medlem får du de beste betingelsene på mobil bredbåndsrouter med Alltid abonnement.

Medlemsfordelen leveres av ice.net

■ R90 Mobilt Bredbåndsrouter kr 1,-■ LOfavør Alltid abonnementet, 8GB til kr 259,- per måned■ Gratis frakt■ 15 % rabatt på øvrig utstyr og abonnement*

*Rabatten gjelder ikke ekstra kvotekjøp og abonnementsutvidelser.

Les mer og bestill fordeler på lofavør.no eller i vår app. Appen er gratis og du fi nner den i App Store og Google Play. Du kan også sende kodeord <APP> til 26250 så sender vi deg en nedlastningslink på SMS.

RABATT PÅ HOTELLOVERNATTINGUansett om du skal tilbringe vinterferien her hjemme eller om du skal reise bort, er dette en medlemsfordel å merke seg.Du får rabatt på hotellovernatting hos Nordic Choice i Norge, Sverige, Danmark og Baltikum og på Scandic Hotels i hele Europa ■

Ferierabatten ikke alle andre får!Visste du at du får 5 % rabatt på ferien om du bestiller reisen hos oss, også på restplasser og kampanjer?

Bruk LOfavør MasterCard ved feriebestilling og på reise. Det gir deg en ekstra trygghet du ikke ville fått dersom du betaler med vanlig bankkort.

Medlemsfordelen leveres av LOfavør Feriereiser

fag152fels52.indd 48 12.02.15 13.29


A v de 120 innenfor pleie og omsorg som ble oppsagt i Halden kommune i fjor høst, kan

62 av Fagforbundets medlemmer havne i Arbeidsretten.

I tillegg forbereder også andre arbeidstakerorganisasjoner søks- mål for sine medlemmer.

Etter at Fagforbundet Halden og Aremark var ferdig med for-handlingsrunden med kommu-nen, bestemte de seg for å stevne kommunen for 62 usak-lige oppsigelser.

62 forskjellige saker– Vi hadde 78 medlem-mer blant de oppsagte. 13 av dem har godtatt oppsigelsen. Det har blant annet sammen-heng med at de ikke er oppsagt fra hele stillin-gen, men har fått den redusert til vakt annen-hver helg. For disse 13 utgjør dette en stillingsreduksjon på mellom 0,1 og 3 prosent, derfor har de akseptert den. Kommu-nen har trukket oppsigelsen for tre medlemmer, og da sitter vi igjen med 62 oppsagte som det er sendt inn søksmål på, opply-ser hovedtillitsvalgt og leder i Fagforbundet Halden og Are-mark, Kirsti Rørmyr.

Etter at forhandlingene med kommunen ble sluttført 20.

januar, ble sakene sendt til for-bundet sentralt, og der har juri-disk avdeling utarbeidet og sendt søksmål for hver av oppsigelses-sakene.

Alle ansatte har rett til å stå i stillingene sine inntil rettskraftig dom foreligger.

Forberedt på søksmål– Arbeidsgiver opplever at for-handlingsmøtene er gjennomført på en god og ryddig måte, sa råd-

mann i Halden, Gudrun Haabeth Grindaker, til NRK etter at forhandlin-gene med Fagfor-bundet Halden og Aremark var av-sluttet. Hun var kjent med at Fag-forbundet forbe-redte søksmål, og sa at kommunen var forberedt på å

håndtere de søksmålene som kommer, og ville legge til rette for at den videre saksgangen vil bli gjennomført på en ryddig måte.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

MASSESØKSMÅL: Advokat- assistent Anne Karien Karlsen-

Platt og forbundsadvokat Hans Christian Monsen legger siste hånd på arbeidet før Halden

kommune blir stevnet.

62 oppsigelser til ArbeidsrettenFagforbundet har sendt oppsigelsene av 62 medlemmer i Halden til Arbeidsretten.

Kirsti Rørmyr, hovedtillitsvalgt


fag152fels53.indd 53 12.02.15 13.30


OM EI FRAMTIDDRØMMENOver to millioner polakker har søkt lykken i utlandet de ti siste åra. Landet tappes for arbeidskraft. På en norsk språk-skole i Warszawa drømmer elevene om å jobbe i Norge.Tekst: STIG CHRISTENSEN og SIMEN AKER GRIMSRUD

I et lite klasserom på den norske språkskolen Zoo zanko i utkanten av Warszawa sitter 15 elever i en hestesko. De stotrer fram setninger på norsk. En er utdannet farmasøyt, en annen selger. En

tredje er ambulansearbeider. To er så unge at de ikke er ferdig med ungdomsskolen ennå. Alle drømmer de om ei framtid i Norge.

– Jeg ønsker å reise dit og få bedre lønn, sier ambulansearbeider Stawomir Karpinski.

Han forteller at han må ha to jobber i Polen for å komme opp i en noenlunde anstendig inntekt. Minst ti prosent av arbeids-takerne har to jobber for å klare seg økonomisk. Lønn er likevel ikke den eneste motivasjonen.

– Det er en av grunnene, men jeg vil også oppleve noe annet og kanskje kom-me tilbake til Polen etter hvert, sier han.

Startet språkskole– Jeg hadde ingen planer om å starte en språkskole, sier Zuzanna Szczepanska i en pause mellom kursene på skolen. Det er travle dager og fulle kursklasser.

Hun bodde deler av oppveksten i Norge. Tilbake i Polen fi kk hun mange henvendelser fra folk som ville lære norsk. Pågangen ble så stor at hun i 2006 bestemte seg for å starte en språkskole. Siden har det bare vokst.

– Det blir bare større og større pågang. Nå drømmer jeg om å starte en norsk kafé, sier Szczepanska.

Hun forteller at elevene ved skolen kommer fra de fl este yrker. Mange er godt utdannet. 98 prosent av dem reiser til Norge.

– Det er trist at Polen tappes for fl inke folk, men mange tenker at de kan få et bedre liv i Norge, sier Szczepanska.

Utrygt arbeidsmarkedPolen er den 24. største økonomien i verden, og det går bra i næringslivet. Men det er ikke det samme

som at arbeidstakerne får ta del i oppturen. Polen er blant de lan-dene i Europa med størst forskjel-ler mellom fattig og rik, noe som fører til lav kjøpekraft for fl ertallet, svekket tillit til myndighetene og høy kriminalitet.

Det polske arbeidslivet preges av lav lønn og midlertidige ansettelser. Mange blir tvunget til å starte en-keltmannsforetak og over en fi redel går på midlertidig kontrakt. Det er også få som organiserer seg. Kun rundt 14 prosent er medlemmer i en fagforening. Til sammenlikning er

over halvparten av norske arbeids-takere organisert.

Utdanningsnivået er høyt i Polen, men mange av dem som går ut fra høg-skoler og universiteter, står uten jobb.

UTDANNEDE FORSVINNER: Lucyna Dargiewic, i Syke-pleierforbundet er bekymret for at mange ferdig utdan-nede sykepleiere forsvinner ut av landet.

Foto

: Sim

en A

ker

Grim

srud

OM EI FRAMTIDI NORGE

TIL NORGE: Disse polakkene går på språkskole i Warszawa for å lære norsk.

POLSK ARBEIDSUTVANDRING

>


fag152fels54-56.indd 54 12.02.15 13.31


Foto

: Tri

Ngu

yen

Din

h


fag152fels54-56.indd 55 12.02.15 13.31


Helsearbeidere forsvinnerAt de unge forsvinner så fort de er ferdig utdannet, be-kymrer lederen for Sykepleierforbundet i landet, Lucyna Dargiewicz. Polen taper både kompetanse og penger, mener hun.

– Vi sender ut ferdige produkter, og selv sitter vi bare igjen med regninga. Det er beklagelig, sier Dargiewicz.

Av rundt 300.000 sykepleiere som er utdannet de siste årene, jobber bare to av tre som sykepleiere i Polen.

– Resten jobber enten med noe annet, eller så har de emigrert, sier Dargiewicz.

Tall fra OECD viser at Polen i 2009 hadde 5,2 sykeplei-ere i arbeid per 1000 innbyggere, mens Norge hadde 14,2.

– Vi utdanner for få. Vi har kapasitet til å ta imot fl ere studenter, men lønna er så dårlig at få velger dette yrket, sier hun.

– Mange er ikke klar over kulturforskjelleneIzabela Krepsztul Zaluska er lærer ved den norske språk-skolen. Det er med blandede følelser hun hjelper godt utdannede polakker med å skape ei framtid utenfor hjem-landets grenser.

Selv har hun studert norsk språk og litteratur ved Universitetet i Tromsø. Zaluska ville imidlertid ikke bli i Norge.

– Etter å ha bodd i Norge i noen år, fant jeg ut at jeg ikke ville likt det. Nordmenn er for innesluttet, sier hun og trekker på smilebåndet.

Hun tror mange av polakkene som reiser ut, ikke er klar over kulturforskjellene.

– Det er noe jeg prøver å forberede elevene mine på, sier Zaluska.

Søker lykken i NorgeMen kulturforskjeller ser ikke ut til å dempe unge polak-kers eventyrlyst. En polsk arbeider tjener i gjennomsnitt 7200 kroner i måneden, og kan dermed tjene det mange-dobbelte i et land som Norge. Det frister mange.

– Jeg ønsker å jobbe med psykisk utviklingshemmede, sier sosialpsy-kolog Hanna Manterys, som regner med å være i Norge i minst ett år.

Høyere lønn er en viktig grunn til at hun nå vil reise.

– Pengene betyr selvsagt en del. Her i Polen er det van-skelig for oss akademikere. En venn av meg er også psy-kolog. Han får seg ikke engang en sekretærstilling, fortel-ler hun.

Å fl ytte til Norge er imidlertid et stort skritt å ta.– Min mor gråter. Det er problematisk for meg å reise,

men jeg ønsker å praktisere faget, sier Manterys.

0 km 350 700 1050 km

Longitude West 15O of Greenwich 0O Longitude East 15O of Greenwich30O West 30O East 45OEast 60OEast

45O

60O

45O

60O

ARCTIC CIRCLE

Longitude West 15O of Greenwich 0O Longitude East 15O of Greenwich30O West 30O East 45O East 60O East

ARCTIC CIRCLE

Polsk arbeidsutvandring• Over 2 millioner polakker har reist som arbeids-

innvandrere til vest-europeiske land etter 2004.• Det bor 84.000 polakker i Norge pr. 1. januar 2014.• Polakker var den største gruppen som innvandret

til Norge i 2013. Da kom 9000 polakker til Norge.

Kilde: SSB og Central Statistical Offi ce of Poland

«Vi sender ut ferdige produkter, og selv sitter vi bare igjen med regninga. Det er beklagelig.» LUCINA DARGIEWICZ

POLSK ARBEIDSUTVANDRING

fag152fels54-56.indd 56 12.02.15 13.31


VINNERLYKKEGlad og overrasketJeg ble både glad og overrasket da jeg nylig fi kk brev fra Fagbladet om at jeg hadde vunnet i kryssord sammen med fl ere fl axlodd. Dette er andre gangen jeg vinner, og det er vel mer enn godt gjort med det opplaget Fagbladet har.

Jeg ble ikke millionær, men det holder til kamferdrops i ett år. Arne Jacobsen

UTTALELSEVerv en frisørVi foreslår at alle medlemmer i Fagforbundet får tilsendt en liten brosjyre sammen med Fagbladet, med en sterk oppfordring fra forbundslede-ren om å gjøre en jobb for forbundet.

Brosjyren fi ns allerede. Vi tar den med neste gang vi skal til frisøren, tar en liten prat med vår frisør om organisering og legger igjen brosjyren når vi går.

På denne måten kan vi ganske sikkert nå nesten alle landets frisører. Dersom bare ti prosent av Fagforbundets medlemmer gjør dette, får vi spredt 30.000 brosjyrer blant de lokale frisørene.

Fagforbundet Sør-Trøndelag ber Fagforbundet sentralt om å iverksette en slik aksjon.

Uttalelse fra representantskapet i Fagforbundet Sør-Trøndelag

ORGANISASJONKor blir det av Fagforbundet i Bergen?Det at Brann er ute av elite-serien, bekymrer meg ikke, men det at Fagforbundet i landets nest største by ikke er på alerten, er bekymringsfullt.

Aldri ser vi noe fra styre og stell i Bergen i Fagbladets spalter. Fra andre kanter strømmer det inn bilder og reportasjer fra merketildelinger, men aldri et pip fra Bergen. Som veteran i den politiske og faglige arbeiderbevegelsen, syns jeg dette er svært så ille. Har ikke de lokale fagforeningslederne i Bergen noe å melde?

Jeg har bakgrunn som leder i en kommunal etat i byen. Jeg meldte overgang fra Handel og Kontor dagen etter at jeg startet i kommunal tjeneste 8. mai

1992. Før den tid var jeg ansatt i byens største industribedrift og var fellestillitsmann for de kontoransatte i Akergruppen.

I 32 år var jeg folkevalgt for Arbeiderpartiet i Bergen og Hordaland. Jeg er oppvokst i arbeiderbevegelsen og er æresmedlem i partiet. Jeg er aktiv som debattant i de bergenske mediene – kort sagt: Jeg følger med.

Derfor er jeg ikke så lite opprørt overfor Fagforbundet i Bergens passivitet. Jeg liker det slett ikke.

Bergensavdelingen er passiv på fl ere måter. Vi bor i en by som siden 2003 har blitt styrt av et byråd utgått fra Høyre, KrF og Frp. Disse har kjørt kommu-neøkonomien på «ræva».

Bykassen er blitt nedsyltet i gjeld – pensjonsrestansene er formidable, der gjøres fl er-tallsvedtak i bystyret som ikke er til det gode for byens befolkning. Når det har gått galt, har melodien vært at det var den rødgrønne regjeringens skyld. Anføreren i den melodi-føringen er nåværende næ-

OMSORG

Jeg har jobbet 30 år i pleiesekto-ren, og dette innlegget er et «varsko» i forhold til utviklingen i sektoren, og som skremmer meg noe. Vi pleiere er jo i en arbeidsfase som medmenneske og pleiere til en pasientgruppe som er i sluttfasen av livet. Da har vi et stort ansvar for å gjøre tida så verdifull, meningsfull og smertefri som mulig, dvs. fylle dagene på sykehjemmene som tilfredsstiller de enkelte brukernes både fysiske og psykiske behov.

Så dukker den digitale verden opp for full kraft (nærmest som «Styggen på veggen» som et kjent band synger om). Dette skulle være et verktøy som skulle gjøre arbeidet lettere for pleierne, og dermed mer tid til pasientene. Men dette skjer jo ikke.

Jeg opplever at den digitale verden overtar mer og mer av arbeidsdagen. Er dette etisk riktig overfor en syk pasientgruppe som trenger oss mer og mer i hverdagen? Det snakkes mye om ressursmangel, og jeg skjønner ikke helt den voldsomme rapport-skrivingen både morgen, kveld og nattvakt f.eks. i forhold til en 90 år gammel kropp. Erfaringen tilsier at det ikke skjer den store forandringen i løpet av et døgn i hjemmet

deres. Jeg sier ikke dermed at vi skal slutte å observere – det er fortsatt en viktig oppgave. Dette går heller på tidsperspektivet. Kanskje burde det være forbudt for ansatte å bruke private mobiltelefoner, nettbrett og andre kommunikasjonsmidler på avdelingen. Vi får da frigjort mye tid til pasientene som vi kan bruke til å se hele mennesket i pleien, både psykisk og fysisk.

Tenk så heldige vi er som helsepersonel, som kan jobbe med denne generasjonen, som har denne livserfaringen. La oss få jobbe med det vi kan, slik at de eldre kan få en verdig avslutning på livet. Så overlater vi den digitale verden til børsfolkene.

Kai Fagerbakke, Sandefjord

FORBUD: Det burde kanskje være forbudt for ansatte å bruke private mobiltelefoner og nettbrett i geriatrien, mener Kai Fagerbakke.

FORBUD: Det burde kanskje være forbudt for

Debatt

Foto: Panasonic

Varsko i geriatrien

<


fag152fels57-59.indd 57 12.02.15 13.32


ringsminister Monica Meland. Nå, etter at Høyre og Frp overtok, høres ikke et pip. Men er det ikke slik at rammebetin-gelsene for kommunene vil bli forringet i statsbudsjettet for 2015?

Det er på tide å brette opp ermene og reise stridsøksen. Vi skal ha valg til høsten, og da håper jeg at Fagforbundet i Bergen kommer på banen. Det gjeldet et nytt styre av byen, og det gjelder valg av hvem som skal være våre arbeidergivere.

Velkommen til kamp!Arne Jakobsen

INTERNASJONAL POLITIKKTISA – avtalen som overgår EØSI fjor var alt så mye greiere, vi hadde våre kamper mot EØS-avtalens vikarbyrådirektiv og kamper om allmenngjøring. Vi begynte også å få tak på hele debatten om EØS. LO-kongres-sen i 2013 gjorde sitt vedtak om at arbeidslivet skulle ut av EØS. Det var ett steg i rett retning. Så begynner forkortelsen TISA å dukke opp på blogger og i nyhetsmeldinger fra det interna-sjonale fagforbundet PSI.

Når vi ser på det lille av dokumenter som er offentlig-gjort og den lille andelen papirer som er lekket via Wikileaks, så ser vi noe som er mye verre enn EØS, og det er fortsatt slik at avtaletekster og forslag i all hovedsak er hemmelig. Men det vi finner, er en avtaleforhandling om handel med tjenester, dvs. flere av dem vi ser på som velferdsstaten. Partene i TISA-avtalen utgjør ca. 70 prosent av tjenestepro-duksjonen i verden. Dette betyr at dersom avtalen blir ferdigfor-handlet, vil den få et så stort nedslagsfelt at den vil påvirke alle som ikke er med også. Men

Norge er med, ikke slik vi er i EØS som passive deltakere som kun implementerer direktiver fra Brussel, men som aktive forhandlere.

Men hva er egentlig TISA? Som EØS, handler det om fri flyt av tjenester, men det handler om så mye mer pga. en del klausuler: Stillstand i reguleringer fra avtalens inngåelse. Avtalen kan bare justeres en vei. Negative lister der alt som ikke står, er åpent for privatisering. Til slutt kommer ISDS, en klausul som skal sikre den private investors investerte midler. Det høres kanskje uskyldig ut, men via ISDS har Egypt blitt saksøkt for å øke minstelønna, Australia for å merke sigaretter som helseskadelige og Tyskland for å ville fase ut kull- og kjerne-kraft. Og det er ikke småbeløp de saksøkes for. Disse dom-mene kommer fra egne domsto-ler der forretningsadvokater tolker saksøkers krav om tapt profitt. Den ene dagen forsvarer disse advokatene, den neste dagen dømmer de. Fra uten-riksminister Brende er det hevdet at ISDS ikke er i TISA, men dette skal vi ta med ei stor

klype salt da WTO legger det som premiss at en eller annen form for ISDS må være med i slike avtaler.

En tjeneste er så mye: barnehage, tannlege, søppel-tømming, banktjenester, forsikring, osv. Med TISAs intensjon kan vi si at det er reell fare for at alle tjenestesek-torer der det er private inne i dag, ikke kan gjøres til helt offentlige tilbud senere. Det sørger klausulene for. Det er da naturlig å stille spørsmål om hvilke sektorer det i dag ikke er noen form for private tilby-dere? Svaret er at det er ikke mange andre enn politi og militærvesen.

Hvordan vil da TISA virke inn på Fagforbundets medlem-mer og kampsaker? Spør ansatte i barnehager og sykehjem som privatiseres hva som skjer med lønna og pensjonen deres, så får du et godt svar. Likeså det svært gode kravet om en offentlig tannhel-setjeneste som en del av det offentlige helsetilbudet. Det er allerede ett privat marked, så med TISA går ønsket om offentlig tannhelsetjeneste filleveien.

Allerede nå er organisasjoner som Attac og For Velferdsstaten sammen med Rødt i gang med å finne ut av hva som ligger i avtalen, og heldigvis er en så stor og mektig aktør som Fagforbundet med på laget. Sammen har vi fått fokus på saken gjennom artikler, innlegg og kronikker i aviser og på konferanser i Fagforbundet og LO i Oslo. Vi ser en bevegelse som er i ferd med å dannes, og der håpet for vår velferd og råderett hviler. Det er nettopp i å bygge brede og sterke allianser mellom fagforeninger, frivillige organisasjoner og politiske partier vi har mulighet til å stoppe TISA. Arbeidet er i gang, og nå må alle som bryr seg om vår offentlige velferd på barrikadene. Lørdag 7. februar arrangerte Rødt en nasjonal aksjonsdag mot TISA, og dette var bare en av mange kamper mot avtalen. Sammen er vi sterke, og nå trenger vi virkelig denne styrken.

Stian Bragtvedt, internasjonal leder i Rødt og Anders Evenstuen, faglig leder i Rødt

KOMMUNE- SAMMENSLÅINGAngrep på lokal-demokratietLokaldemokratiet demonteres gjennom regjeringens struktur-tenkning. Ordet reform betyr forandring (omdanning) av de bestående forhold, eller er ment å være, til det bedre. I denne saken kan man undre om ordet reform er brukt forbedrende eller forledende.

Regjeringens distansepolitikk er kvelende for et levende lokaldemokrati. Hva er en robust kommune, og hvordan virker den på menneskene som lever der? Distanse fra makt-sentre gir avmakt, og det er mulig det er det landets

Foto

: Bra

ge A

rons

en

Lørdag 7. februar arrangerte Rødt en nasjonal aksjonsdag mot TISA over hele landet, og dette var bare én av mange kamper mot avtalen.

Debatt


fag152fels57-59.indd 58 12.02.15 13.32


mørkeblå regjering jobber for.Kommunestrukturdebatten går for fullt, og det er et begrenset antall politikere og administra-sjon som involveres nok. Innbyggerne avspises med et opinionsfi rma som ringer et lite utvalg av innbyggere. Det var demokratiet de så seg brydd med å ivareta. Det har sågar vært håndsopprekning på et folkemøte på Tønsberg biblio-tek, så demokratiet blomstrer…

En del politikere mener at det å involvere innbyggerne gjennom folkeavstemning, vil føre til strid og uro i lokalsam-funnet, så det vil de beskytte borgerne imot? Eller er det slik at de vil beskytte seg selv mot innbyggernes mening?

Sekken som nå åpnes, har fl ere katter, for eksempel region-katten. Nytt land skal kappes og denne gangen fylkene. Skal vi ha sju, ti eller femten regioner i landet, spør minister Sanner? Har vi hatt distanse til fylkes-kommunen før, så blir den enda større nå med regionstenkningen.

Bastioner av kommuner og om mulig gigantiske regioner skal fordele oppgaver, og innbyggerne får i beste fall en telefon? Demokratiet sentralise-res, og det vil bety større

avstand til «maktens senter». Mulig regjeringen mener det er bra for folk som ikke vet sitt eget beste, at makta sitter på trygg avstand, og at avgjørelser tas av folk som ikke er berørt eller har lokal kunnskap om det som opptar folk der de lever sine liv.

I England ble gigantkommu-ner etablert under Thatchers regjering, og valgdeltakelsen falt til 30 prosent. Dette er et godt bevis på at avstand svekker interesse og deltakelse. I Danmark ser vi også store endringer. Etter strukturendrin-gene er det ca. 3000 færre lokalpolitikere, mens byråkra-tiet har økt tilsvarende.

Jeg tror ikke våre borgere ønsker seg et slikt Norge. Valgdeltakelsen ved lokalvalg har gjennom tiden variert, og var på det laveste i 2003 ned 59 prosent, men økte til 64,5 i 2011. Fylkestingsvalgene har de siste par tiårene hatt en oppslut-ning under 60 prosent. Mulig dette kan forklares i distanse. Et levende demokrati betinger at folket bestemmer!

Merete Dahl, fylkesleder i Fagforbundet Vestfold

LANGTURNUSHverdagen og lovenFagforbundet går imot bruk av langturnus/nordsjøturnus, og bruker gode, gjennomtenkte argumenter mot dette. Det er ikke vanskelig å være enig i disse argumentene.

Fagforbundet avd. Sveio stiller seg bak Fagforbundet sentralt i denne saken. Langtur-nus kan ha fl ere negative sider for dem som skal gå i turnusen, og det kan oppstå uønskede hendinger og avvik.

Argumentene mot langturnus er bygget på tjenesteyters ve og

vel. Både når det gjelder slitasje og motivasjon, er det tjeneste-ytere det stort sett er snakk om. Og dette er viktig, for personalet skal ha en forutsigbar arbeids-dag og en god turnus. Dette er viktige kampsaker for tillits-valgte i Fagforbundet.

Men så er det sånn at vi av og til støter på mennesker i systemet som trenger mer enn to hender for at hverdagen skal bli trygg og forutsigbar. For mange nye ansikter å forholde seg til i løpet av dagen kan gi økt uro og stor skade. Og arbeidsmiljøet for personalet blir uutholdelig.

Når et menneske i utgangs-punktet har det så vanskelig at det er til fare for seg selv, så gjør vi faktisk vondt verre med å ri paragrafer. Noen brukere har så alvorlig grad av selvskading eller utagering at det kan stå om liv og helse for både bruker og personalet, og utfordringen er blitt så stor at fl ere ikke ønsker å jobbe med den aktuelle brukeren.

Bruker har en vanskelig hverdag, og personalet sliter med motivasjon, noe som gjør at arbeidsmiljøet blir dårligere. Sykefraværet kan på sikt bli forhøyet, og vikarer må inn, noe som selvfølgelig forverrer situasjonen for brukeren, og som igjen vil gå ut over kollega-ene.

Statsminister Erna Solberg trakk fram autisten Helga i sin tale på Høyres landsmøte i 2011. Hun roste Trude Drev-land, som ledet Mildeveien

bofellesskap hvor Helga bor. Under Drevlands ledelse ble det forhandlet fram en langturnus. Helga hadde 35 ansatte å forholde seg til, men etter innføring av langturnus fi kk hun 8. Resultatet ble en bruker med større stabilitet og mindre aggressivitet.

For å kunne gå inn for alternative arbeidstidsordninger, må viktige ting være tydelige:• Sette sammen et godt team

som er enige og samkjørte.• Personell som er så lenge på

jobb at bruker kan føle forutsigbarhet og dermed ro.

• Teamleder har færre ansatte å forholde seg til, og kan dermed gi god informasjon og være sikker på at alle har fått det med seg. Dette er et stort problem der det er mange ansatte i små stillinger.

• Samhandlingen mellom bruker og tjenesteyter får bedre kvalitet når tjenesteyter ikke blir skiftet midt på dagen.Fagforbundet Sveio ønsker at

brukerens behov må komme i fokus, samtidig som vi støtter personalet som ønsker en bedre arbeidssituasjon rundt den aktuelle brukeren. Vi ser det som viktig å inngå gode avtaler, som evalueres kontinuerlig.

Kong Harald har fl ere ganger oppfordret det norske folk til å ta bedre vare på hverandre. Vi anser det som naturlig at han også mente de av oss som ikke klarer hverdagen uten et godt fagteam rundt seg.Hovedtillitsvalgt Elin Bua og tillitsvalgt Linda

Lynn Ytrøy i Fagforbundet avd. Sveio

Foto

: col

ourb

ox

SI DET I FAGBLADETDette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.Send debattinnlegg til [email protected] eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

ANGREP: Demokratiet sentralise-res ved å slå sammen kommuner. Det betyr større avstand mellom innbyggerne og «maktens senter», mener Merete Dahl.


fag152fels57-59.indd 59 12.02.15 13.32


Samarbeid gir håp

GJESTESKRIBENT

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Mohammed OmerJournalist og fotograf fra Gaza.

Ingeborg GjærumMiljøverner og student.

HannahWozene KvamKultur- og nærmiljø-leder, artist, skribent og slam-poet.

Beslutningen Ap, SV og Sp tok i 2005 om å gå til valg som et samlet regjeringsalternativ, har preget det politiske livet i alle de tre skandinaviske landene. Samtidig står de rødgrønne ti år senere overfor ulike nye utfordringer i alle tre land.

Etableringen av det rødgrønne regjeringsalternativet og dets vei frem til den første seieren ved stortingsvalget 2005, er blitt en interessant og til dels fortsatt om -stridt del av vår nasjonale politiske historie. Siden fagbevegelsen generelt og Fagforbundet spesielt spilte en viktig rolle, skal jeg refl ektere litt om betydningen denne avgjørelsen har fått.

Det rødgrønne samarbeidet startet som en historisk allianse mellom et Arbeiderparti som i etterkrigstiden aldri hadde sittet i regjering sammen med andre, et Senterparti som aldri hadde sittet i regjering sammen med partier på venstresiden. og et SV som aldri hadde sittet i regjering. Historien om valgseirene i 2005 og 2009, og om valgnederlaget i 2013, er vel kjent for de fl este.

Mindre kjent er det kanskje at det rødgrønne samarbeidet i Norge har fått oppsiktsvekkende stor betyd-ning for det politiske liv i Sverige og Danmark, tross betydelige forskjel-ler mellom det politiske liv i de tre landene.

Sveriges tradisjonelt stabile politiske liv opplevde et svært turbulent år i 2014. Valget sluttet med at Sosialdemokratene og Miljøpartiet dannet ny regjering. Historien fortsatte med at regjerin-gens forslag til statsbudsjett ble nedstemt i Riksdagen, hvoretter statsminister Stefan Löfven prokla-merte nyvalg like før juleferien, men

trakk det tilbake like før nyttår. Regjeringsdannelsen har, kombinert med de etablerte partienes vedva-rende forsøk på å fryse ut de innvandringsfi endtlige Sverigede-mokratene, utløst et samarbeid over blokkgrensen om endringer av spillereglene i den svenske parla-mentarismen. Det gjenstår å se om det var et godt trekk for å stoppe Sverigedemokratenes fremgang, og om det gir en mindretallsregjering handlingsrom nok til at den overlever.

De interne utfordringene i Sverige er uansett åpenbare, etter at Vensterpartiet ble nektet plass i regjeringen selv om de hadde gitt avgjørende bidrag til valgseieren. Også den tidligere svenske stats-ministeren Göran Persson bidro til usikkerhet med sin påstand om at Miljøpartiet har fått for mye

innfl ytelse. Både Löfvens beslutning og Perssons kritikk springer imidlertid ut av at Sverigedemokra-tene er på vippen mellom blokkene i Riksdagen. En rødgrønn regjering har overtatt regjeringsmakten, men de sliter fortsatt både med internt samarbeid og med ekstern oppslut-ning. Hvor godt regjeringen lykkes

med sine politiske løsninger i 2015, kan bli helt avgjørende for om det rødgrønne alternativet har en fremtid i svensk politikk.

Danmarks tradisjonelt langt mindre stabile politiske liv opplevde også et svært turbulent år i 2014. Trepartisamarbeidet mellom Sosialdemokratene, Sosialistisk Folkeparti og Radikale Venstre ble i 2011 født under krevende forhold, idet de tre partiene mislyktes med sitt mål om et fl ertall i Folketinget. Motsatt av situasjonen i Norge og Sverige, ble de rødgrønne samar-beidspartnerne utfordret fra venstre av den mørkerøde Enhetslisten. Danmark fi kk med Helle Thorning-Schmidt sin første kvinnelige statsminister. Men regjeringen hennes fi kk en vaklende start, og intern uenighet både om personer

og politikk kulminerte i januar 2014 dramatisk med at Sosialistisk Folkeparti forlot regjeringen.

Igjen sitter også i Danmark et redusert rødgrønt samarbeid med to partier – og en mindre rød politikk enn hva mange velgere så for seg da de valgte den. Det gjenstår å se hvordan det går både med de to

Hans Olav LahlumHistoriker og forfatter, SV-politiker, kommentator og debattant.

Høstens kommune- og fylkestingsvalg blir en svært viktig test på om de rødgrønne fi nner fordelingsnøkkelen for sin felles politikk og sine felles velgere.

fag152fels60-61.indd 60 12.02.15 13.33


gjenværende regjeringspartiene og med den tidligere regjeringspartneren i høstens valg. Enn så lenge synes utsiktene ikke svært gode verken for et gjenvalg i år eller for et videre samarbeid.

Det rødgrønne samarbeidet kom opp i en tid da stadig flere velgere etterspurte styringsdyktige flertallsregjeringer. Ti år senere har de rødgrønne bare levert det i Norge, men likevel altså endret det politiske liv også i Sverige og Danmark. Tross neder laget i 2013 har det rødgrønne regjeringssamarbeidet i Norge gjort betyde-lig suksess i et tiårsperspektiv. Utsiktene til et nytt rødgrønt flertall i 2017 synes etter vel ett år i opposisjon allerede gode – med eller uten støtte fra Miljøpartiet de Grønne.

Utfordringen, som kan bli fatal i 2017, er stadig mer ujevn intern fordeling av velgere. Høstens kommune- og fylkestingsvalg blir en svært viktig test på om de rødgrønne

finner fordelingsnøkkelen for sin felles politikk og sine felles velgere. Skuffende resultater for Sp og/eller SV kan ellers stoppe Aps vei tilbake til makten i mange kommuner og fylkesting i år – og i landet om to år.

Samlet sett har de rødgrønne i Norge det siste året opplevd stor fremgang på menings målingene. Det er hyggelig for oss som håper på nye rødgrønne seire, men gir samtidig grunn til ettertanke. Valget i Norge 2009 og i Sverige 2010 ble, mye på grunn av den pågående finanskrisen, unntak fra en sterk trend til at skandinaviske velgere raskt vender seg mot den til enhver tid sittende regjering. I Einar Gerhardsen storhetstid på 1950-tallet var levestandarden i Norge langt lavere enn i dag. Men de fleste velgerne hadde det alltid litt bedre enn de hadde ved forrige valg – og gjenvalgte derfor regjeringen.

I vår tid kan det se ut som velgernes

forventninger vokser raskere enn økono-mien – og at sittende regjeringer derfor ikke gjenvelges nær sagt uansett hvor god økonomien er blitt. Høyre og FrP kastet seg på denne misnøyebølgen med svært ambisiøse valgløfter i 2013, og fikk svært raskt problemer med å oppfylle forventnin-gen etter valget. Trenden til at det er mye lettere å tilfredsstille velgerne fra opposisjon enn fra posisjon, bidrar til at de rødgrønnes utsikter for kommende valg synes langt bedre i Norge enn i Sverige og Danmark. Det gir grunn til betydelig optimisme for 2015 og 2017, men samtidig grunn til litt ettertanke i et lengre tidsperspektiv.

ALLIANSER: Sosialdemokratene i Skandinavia har de siste år regjert sammen med andre partier. Ap-leder Jonas Gahr Støre har håp om å bli statsministerkollega med svenske Stefan Löfven og danske Helle Thorning-Schmidt etter valget i 2017.

Foto

: Sca

npix

fag152fels60-61.indd 61 12.02.15 13.33


OSS

Fagforbundet avd. 026 Tana inviterte sine medlemmer med 25 års medlemskap i forb undet og 40 år i LO til årsmøtet. Der ble de gjort stor stas på med utdeling av nåler og diplom.

Bakerst fra venstre: Inge Kristian Nilsen, foreningsleder Stig Torheim, Linda Synnøve Pedersen og Anny Ravna.

Midterste rekke fra venstre: Eila Søderstrøm, Eli Søderstrøm, Aina Jessen, Mimmi Tobiassen, Greta Kristoffersen og Åshild Lamøy

Foran fra venstre: Marit Anna Hildonen, Ellen K. Olsen, Ingrid Smuk Rolstad, Aud Varsi. Marie Jelti, Oskar Wilsgård og Else Iversen. Tekst: Stig Torheim

På årsmøtet til Fagforbundet Risør avd. 078 i desem-ber ble det delt ut 25- og 40-årsnåler med diplom til trofaste medlemmer i forbundet og LO.Avdeling 078 består av kommunene Risør, Gjerstad og Vegårshei.

Tekst: Kjell Skarheim

Medaljedryss i DrammenFagforbundet Drammen hedret sine medlemmer med 25 års medlemskap i Fagforbundet og medlem-mer med 40 års medlem-skap i LO i november. Det var en hyggelig kveld med god servering og mange fi ne historier. Vi hadde ti medlemmer som kunne

se tilbake på 40 år i LO og seks medlemmer som har 25 år i forbundet.

Bak fra venstre: 40-års-jubilantene Finn Laug, Grethe Carlsen, Steinar Eek, Ivar Larsen, Berit Nyhagen, Arvid Nilsen, Svein Jokstad, Marit Holen, Torleif Bjørnstad og Kjell

Mangrud.Foran fra venstre:

25-årsjubilantene Tor Egil Karlsen, Berit Jokstad, Svein Haanshus, leder i SST Jan Åge Wessel, leder i SKA Håkon Solberg, Rigmor Thoresen, Arve Bergum og Fredrik Heggelund.

Tekst og foto: Paal Lauritzen

Fagforbundet Smaalenene avd. 129 inviterte 25- og 40-årsjubilanter til å motta nål og diplom for trofast medlemskap. Tilstelningen fant sted i Spydeberg kommunestyresal. Det eldste medlemmet var 92 år og mottok nål for 40 års medlemskap i LO. Hun var både overbe-geistret og takknemlig. Sissel Kvambe sørget for sang og gitarspill.Tekst: Bjørg Iversen

Foto

: Tom

Har

dy, S

ágat

Hedersgjesteri Smaalenene

Jubilanter i Risør

Stor stas i TanaFra venstre: Olav apland (25), anne Karin Christensen (25), Yngve

Hansen (40), ingrid soursa (25), astrid Moe (25), elsa lill Karlsen (25) og bjørg Fianbakken (25).

Foto

: Per

Dag

fi nn

Wol

den

fag152fels62-63.indd 62 12.02.15 13.34


Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Fagforbundet Klepp gjorde stas på 40- og 25-årsjubilanter på årsmøtet. Det var 15 medlemmer som har vært

i forbundet i 25 år, men bare tre hadde anledning til å møte.

Tekst og foto: Randi Haaland Vikane

Fagforbundet Harstad hadde 32 medlemmer med 25 års med-lemskap i forbundet og ytterligere

15 medlemmer med hele 40 års sammenhengende medlemskap i LO. I den forbindelse inviterte vi jubileumsmedlemmene til Rica Hotell i begynnelsen av desember til et hyggelig samvær og utdeling av nål, diplom og et solidaritetsbevis til Fagforbundets SOS-barneby.

Tekst og foto: Rolv H: Sareussen

40-årsjubilanter: Fra venstre: julius Olav andreassen, Per Myr-land, arne Olsen (sittende), eilif O. jensen, tore jenssen, Olaug schjelderup og foreningsleder bjørnar ertsås-Olsen.

25-årsjubilanter: Fra venstre: Magne Hansen, Grethe Fagerås, turid tollefsen, Heidi eli johnsen, Gerd jensen og Mary iversen. bakerst i midten foreningsleder bjørnar ertsås-Olsen.

25-årsjubilanter: Fra venstre synnøve ulriksen, Wenche støldal, turid Hansen og foreningsleder benedicte Møller.

25-årsjubilanter: Fra venstre synnøve ulriksen, Wenche støldal,

turid Hansen og foreningsleder benedicte Møller.

På årsmøtet i Fagforbundet Fortum og Østfold Energi var det tre medlemmer med 40 års medlemskap i LO som ble gjort stas på. På bildet er Lisbeth Synnøve Johansen, Odd Kristiansen og Anne-Karin Holøs sammen med fagforeningens leder Anni Hartvigsen. Einar Antonsen var ikke til stede.

Tekst: Oddbjørg Strømme

Heder for lang og tro tjeneste

Jubilantfeiringi Klepp Utmerkelser

i Harstad

fag152fels62-63.indd 63 12.02.15 13.34

64< Fagbladet 2/2015

Løsningen på kryssord nr. 2 må være hos oss innen 18. mars!Merk konvolutten med «kryssord nr. 2» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NavN

adreSSe

POStNr./Sted

Når MOttOk du bLadet?

Vinnere av kryssord nr. 11

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd:

Inger P. Fossland 6523 Frei

Magna Jakobsen 3577 Hovet

May Pedersen 2010 Strømmen

S S P SF R E M H E V E S T ÅA V L E I R I N G I SN V G V S I M L ET Æ R E I J Ø LA Å T T J O R I SS Y D T Ø N E V N E

N Y V A S K E T I V E R A P G IR I V E T I G G E R T ? ER E D S T R U E G E A R

S K R A L K O S T E L I G N U HP E T T E R S P E N E L I R EI R E Y V A G A E D E RK R Ø Y K V A R S L E R N E R

S K J E V T A L E Ø V I D E R EE D U E D R O P P E S O

Knipe Måtte

Rekk- verk Skrem-

me

Stykke Halloi

Orke Stykke

Abon- nent

Ensidig

Skjær

Løpe

Forvis-ning

Gave

Ut- vendig

Buskas Bildel Man

Gutte navn

Utløp Ordre

Hunn- dyr

Svær

Arve- stoff

Tullet Ut- mattet

Plass- sere

Lyde

Ekte

Sti

Instru-ment

Eiend. pron.

Vekt fork.

Mester-skap

Hast

Lever

Drikk

Nynorskpron.

Bringe Mester-skap

Malta

Ny- bygger

Klase Kile

Male

Kunst- ner

Suksess

Usøm- melig

Strid Borti- mot

Utsyn

Smuss

Likeså Flakke

Omtanke Finger

Assi- stere

Fot Bit

Fengsel

Stats bedrift

Fly- selskap

Likevel

Kjøtt- stykke

Renne

Retning

Lege fork.

Laste

Asen

Titte- skap

Tone Tall

Mat- emne

Nasj. bilm.

1000

Tonn

Hermod© 49612-2014

KRYSSORD

fag152fels64.indd 64 12.02.15 13.34


ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen [email protected] Telefon 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg [email protected] Telefon 23 06 44 72

JOURNALISTER Titti Brun [email protected] Telefon 23 06 44 29

Per Flakstad [email protected] Telefon 23 06 44 28

Simen Aker Grimsrud [email protected] Telefon 23 06 44 37

Sidsel Hjelme [email protected] Telefon 23 06 44 48

Nina Monsen [email protected] Telefon 23 06 44 33

Ingeborg Vigerust Rangul Permisjon

Karin E. Svendsen [email protected] Telefon 23 06 44 43

Ola Tømmerås [email protected] Telefon 23 06 44 50

Vegard Velle [email protected] Telefon 23 06 44 53

TYPOGRAFER Vidar Eriksen [email protected] Telefon 23 06 44 69

Knut Erik Hermansen [email protected] Telefon 23 06 44 70

ANNONSER Lars-Kristian Berg [email protected] Telefon 930 03 338

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Kjenner du navnene på mange rytmegitarister og defensive midtbanespillere?

Ikke det, nei. Du er sannsyn-ligvis ikke alene.

Men vi snakker om de viktige menneskene som holder bandet og fotballaget gående – holder grooven i gang mens vokalisten og frontfigu-ren flørter med publikum fra sin posisjon lengst framme på scenekanten.

Den defensive midtbanespil-leren løper og sliter, ødelegger for motstanderne og gjør samtidig medspillerne sine gode. Det er derfor spissene

kan bøtte inn mål – fordi den defensive midtbanespilleren har gjort grovjobben.

Vokalisten er kjendis. Spissene får bestemannspremi-ene. Bak står rytmegitaristene og de defensive midtbanespil-lerne og applauderer. De er fornøyd. For når folk rundt dem glitrer, betyr det at de har gjort jobben sin.

De glitrer uten å synes!Kanskje de skulle ha vært

mer opptatt av selvutvikling – blitt mer offensive og selvbevis-ste, og forlangt større opp-merksomhet. Se på meg!

Eller kanskje det er vi andre

som burde være mindre opptatt av oss selv. Kanskje burde vi også være mer opptatt av å gjøre andre gode i stedet for alltid å skulle glitre selv.

Det fins forresten én rytmegi-tarist som de fleste kjenner. Da en Rolling Stones-kjenner fikk spørsmål om bandet hadde vært like bra med en annen vokalist enn Mick Jagger, nølte han lenge før han tvilte seg fram til et «neppe».

Så fikk han samme spørsmål om gitarist Keith Richards.

Da kom svaret øyeblikkelig og kontant: «Nei!»

Per Flakstad

De som glitrer uten å synes

nyberg


fag152fels65.indd 61 12.02.15 13.35


Raymond Smith er ulastelige antrukket i sort. I øyeblikket henger det lange håret rolig ned. Bare når han bøyer seg etter gitaren, avslører bevegelsen at håret er perfekt for energiske hopp og vill headban-ging på heavy metal-scena.

– På scena er jeg overhodet ikke sjenert, men på fest er jeg nok en som er litt stille, sier Raymond. Til tross for at han vet han møter motbør blant kompiser. Men det er kanskje fordi hobbyene hans er så utad-vendte. Vennene ser ham for seg når han gir alt i svarte sceneshow sammen med bandet Forbidden Forrest. Metal-show der Ray-

mond elsker å underholde både publikums ører og øyne.

I tillegg lager han radioprogram om heavy-musikk. Det har han gjort hver uke i 24 år.

Lidenskapen startet med KISS i femårs-alderen. Ungene i Hokksund var enten KISS eller ABBA-fan. Raymond digga KISS. Så mye og uhemma at han og kompisen på barneskolen hadde oppvisn-inger. Sortsminka guttunger som showa og spilte luftgitar til KISS på kassettspilleren, var garantert suksess. Etter det har han verken greid å legge bort metalmusikk eller fryden over å underholde publikum. Fellesskapet i svømmeklubben ble byttet ut med fellesskapet i metalmiljøet.

– Denne gitaren har vært på scener og opplevd mer av verden enn meg. Den har fulgt bandene Satyricon, Emperor og Borknagar i årevis, sier han stolt, mens han slenger på håret og smiler litt sjenert, med milde øyne.

Mange år som lydtekniker og arbeid med unge på rockeverksted førte ham over i stillingen som teknisk konsulent på Drammen bibliotek. Der har han ansvar for 100 datamaskiner og lyd- og lysanlegg. Og stortrives i bøkenes verden.

– Jeg er heldig som har en arbeidsplass som er fleksibel med hensyn til spille-jobbene mine.

Og hjemme er samboeren raus. Hun er ungdomsforelskelsen som han møtte igjen i voksen alder.

– Perfekt på alle måter, sier Raymond.

Etter jobbTekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

16-åringen byttet ut svømmehetta med gitar. Bare én gang er håret klippet kort siden den gang, og det kjentes heeelt feil.

Tung lidenskapTung lidenskapTung lidenskapRaymond Smith

Alder: 41 årFamilie: Samboer «som er perfekt på alle

måter», sønn (4) og jente (5).Jobb: Teknisk konsulent ved Drammen bibliotek.

Hobby: Spiller i heavy metal-band og lager radioprogram.

fag152fels66.indd 62 12.02.15 13.35


fag152kirs67.indd 63 11.02.15 13.37

64 <Fagbladet 2/2015

Fagforbundet har over

340.000 medlemmer.

De representerer mer

enn 100 yrker, som

alle trengs for å holde

hjulene i gang i store

og små virksomheter

over hele landet.

B-PostabonnementReturadresse:FagforbundetPostboks 7003 St. Olavs plass0130 Oslo

Dykker ned i lokalhistorien

– Jobben gir meg et unikt innblikk i byens historie. Hit

kommer folk som vil ha innsyn i gamle fødselsattester og

vitnemål, forteller Anne Gunn Lothe Eriksen (44), arkivleder ved

byarkivet i Haugesund. – Men dette er bare en liten

brøkdel av jobben, for det meste sitter jeg ved en dataskjerm,

smiler Lothe Eriksen, en av ca. 1600 medlemmer i Fag

forbundet som jobber med arkiv.

Foto

: Gre

the

Nyg

aard

En avoss

fag152kirs68.indd 64 11.02.15 13.36

Documents

Fagbladet 2015 02 - KIR