Fagbladet 2013 08 kon

Fors

idef

oto:

col

ourb

ox.c

om<

SEK

SJO

N K

ON

TOR

OG

AD

MIN

ISTR

ASJ

ON

Nr. 8 - 2012 < For medlemmer i Fagforbundet

Valg 2013:

Side 8–12

www.fagbladet.no

Den som stemmer, bestemmer

•Lærlinger får hel stilling SIDE 14•Portrett: Jens Stoltenberg SIDE 20

kon_01_Layout 1 14.08.13 09:34 Side 1

Vedlikeholdspristil trøndere Vedlikeholdet på skolene i Trond-heim er landets beste. De rødgrønne politikerne har valgt å prioritere å bevilgenok penger til både nybygg og opprust-ning.

30

Slutt på sniklesing i journaleneNå kommer dataprogrammene somfinner ut om ansatte i helsevesenet harlurt seg til å lese journaler ulovlig.

Bygg videre på kontor-utdanningenAlle skal ikke behøve høyere utdan -ning, men ofte foretrekker arbeids-givere mer formell kompetanse å visetil. Nå tilbyr fagskolen et godt alter -nativ til høgskolen.

Det perfekte partiet fins ikkeStatsminister Jens Stoltenberg trekkerparalleller mellom kjærlighet og politikk: Leterdu etter den perfekte makker, blir du sittendesingel og venneløs i sofaen, for den perfektepartneren fins ikke. Det gjør heller ikke detperfekte partiet, sier han.

8 TEMA: Veivalget14 Hel stilling og høyere lønn16 Senskader kom etter tiår20 PORTRETTET: Jens Stoltenberg27–38 KONTOR OG ADMINISTRASJON40 FOTOREPORTASJEN: Gøy på gården46 Konkurranse på blå resept50 Fem på ti

FASTE SPALTER4 Aktuelt4 Jans hjørne

24 Bare spør28 Seksjonsaktuelt36 FOKUS: Skattekutt gir dårligere velferd38 Seksjonslederen54 Oss56 Kryssord57 Tilbakeblikk58 Debatt62 ETTER JOBB: Røde gener i Rana64 EN AV OSS: Rødgrønn politikk virker

Kontor og administrasjon Innhold

2 < Fagbladet 8/2013

ISSN

0809-9286

colourbo

x.com

29

20

8

32

Dårligere velferdI Sverige har store skattelettelser ført til mindre skatteinntekter som igjen betyr nedbygging av offentligvelferd, skriver fokusforfatteren.

36 Foto: W

erner Juvik

Høyre går til valgpå mange av detradisjonelle sosial demokratiske verdiene. Men politikken er densamme gamle.Mange menerarbeidslivet vil blitøffere og rettig -hetene dårligere.

Foto: Pål And

reassen

DET BORGERLIGE ALTERNATIVET

TEMA

Veien tilbakeVeileder Mette Sterner ved Sentermot seksuelle overgrep hjelperkvinner som sliter med senskaderetter seksuelle overgrep. «Helene»er en av mange som har fåtthjelp.

Foto: Titti Brun

16

kon_02_Layout 1 14.08.13 09:36 Side 2

Fagbladet 8/2013 < 3

Da jeg i min pure ungdom kom hjem og fortalte mamma at jeg vurderte å melde meg inn i Unge Høyre for å komme inn på dansefestene på byens hotell, svarte hun ifullt alvor: – Da kommer faren din til å snuseg i grava.

Rene ord for penga. Men trusselen min var ikke så alvorlig ment. Jeg hadde forlengst lært forskjell på høyre og venstre.

Det var ikke mange høyrefolk i strøketvårt, og de skilte seg ikke merkbart ut fraresten av oss. Utenom at de ikke gikk i 1. maitog. De fleste i gata holdt med partiene på venstresida, og var ikke i tvil om hvem arbeidsfolk var best tjent med.

Sånn er det ikke lenger. Ifølge menings -målingene mener store deler av den norskebefolkningen at de borgerlige partiene erbest egnet til å styre landet. Samtidig viserflere undersøkelser at nordmenn flest settervelferd foran skattekutt.

Hvordan harmonerer dette med høyre -partienes mål for privatisering, skatte -

politikken, kutt i offentlige tjenester ogsvekking av arbeidsmiljøloven? Tror folk at dette vil styrke velferdssamfunnet? Eller er de bare lei av å ha den samme stats-ministeren hele tida?

Norge er fremdeles verdens beste land åbo i, ifølge FNs levekårsindeks for 2013.

Mens andre land sliter med finans -krise, viste arbeidskraftundersøkelsenfra mai at arbeidsløsheten i Norge erpå 3,4 prosent. Vi har et overveiendegodt arbeidsliv. Vi har en fellesskoleder alle har like muligheter, og et helsevesen de fleste har råd til.

I høstens valg vil slaget stå om fellesskapets midler. Høyresforslag til skattekutt innebærer

blant annet at ti av Norges rikeste årlig får300 millioner mer i lomma. Skal dette finansieres ved at vi alle må betale høyereegenandeler når vi går til legen?

Erfaringer fra Sverige viser at politikkentil Høyres søsterparti Moderaterna har værtødeleggende for det svenske folkhemmet.Det er den samme politikken Høyre vil gjen-nomføre i Norge. Er det dette vi vil ha? Forforandringens skyld?

Forandringer bør helst være til det bedre.Det hender jeg syns de rødgrønne

kunne ha gjort enda mer, men jegvet at det i alle fall ikke hjelper å stemme på partier som har programfestet det jeg er misfornøyd med.

Samme hvem som vinner?

Tegn

ing:

Vid

ar E

rikse

n

Ansvarlig redaktør

«Forandringer bør helstvære til det bedre.»

Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

ADRESSEENDRINGGå til Fagforbundets medlemsportalhttp://medlem.fagforbundet.no ellersend e-post til [email protected]

Fagbladet redigeres etterRedaktørplakaten og VærVarsom-plakatens regler for

god presseskikk. Den som likevel føler segurettmessig rammet, oppfordres til å takontakt med redaksjonen. Pressens FagligeUtvalg (PFU) behandler klager mot pressen.PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 6-70 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2012: 330.493

Medlemsblad for Fagforbundet

fel_03_Layout 1 14.08.13 10:47 Side 3


I sommer mottok du heftet Når deblå styrer. Historiene i heftethandler om medlemmers frykt for å miste jobben på grunn avprivatisering, om privatisering avparkvedlikeholdet i Oslo og omarbeidstakere som står i fare for åmiste pensjonsrettighetene sine.Heftet vakte sterke reaksjoner, ogHøyre og Frp karakteriserte his-toriene som skremselspropaganda.Historiene er sanne, men ube-

hagelige for de blå partiene. Deviser noen konsekvenser av blåarbeidsgiverpolitikk. En ny medlemsunder-

søkelse viser at et stortflertall mener at de rød-grønne partiene er bestegnet til å ivareta deresinteresser som arbeids-takere. En gjennomgangav det faglig-politiske

regnskapet til regjer ingen, bekrefterat det er iverksatt flere tiltak oglover som er bra for medlemmene. Først og fremst reverseringen av

Bondevik-regjeringens angrep påarbeidsmiljølovens bestemmelserom midlertidige ansettelser,arbeidstid og oppsigelsesvern. Ogden nylig vedtatte loven om rett tilutvidet stilling for deltidsansatte i samsvar med det de faktisk harjobbet de siste 12 månedene. Norge er en grønn øy i et Europa,

hvor arbeidsledighet, sosial dump-ing og redusert offentlig velferd

dominerer. Vi har enarbeidsledighet på ca.3,4 prosent, mens dengjennomsnittligeledigheten i EU for ung-dom er 23,4 prosent.Høyrepolitikken somhar blitt ført i EU, har

ofret en hel generasjon ungdommer,men reddet bankene. De siste årenes sentralisering av

viktige oppgaver i arbeids- ogsamfunnsliv er en fare for demo-kratiet. Avgjørelser blir fjerne. Vi er avhengige av balansen mellom oppgaver som skal løses sentralt og lokalt. Fordi dette er et viktigstyringsprinsipp, har vi klart åbygge opp velferdsstaten og opp-rettholde en god fordelingspolitikk,bosettingsmønstre og et lokaltnæringsliv. I dag er balansen i ferdmed å forrykkes. Enda en grunn tilå benytte seg av stemmeretten den9. september. Det er forskjell på blå og rødgrønn politikk.

Politikken som ødelegger

Jan Davidsen, forbundsleder

Det er forskjell påblå og rødgrønnpolitikk. Brukstemmeretten 9. september.Godt valg!

– Stemmerettsjubileet og vårt eget20-årsjubileum er fine anledningertil å tenke gjennom hvor langtkvinnekampen har kommet oghvilke saker vi fortsatt må kjempefor, sier Trine Halvorsen, mobili -seringsansvarlig for Kvinner påtvers-konferansen og leder i Fagfor-bundet Akershus fylkeskommune.

Nye utfordringerMuligheten til å treffe kvinner medulik bakgrunn og diskutere medmennesker som har andre syns-punkter, er noe av det beste medKvinner på tvers-konferansene,mener Halvorsen.

Kvinner på tvers er et samarbeidmellom kvinnedominerte fagfor-eninger, kvinneorganisasjoner ogandre interesseorganisasjoner.Hovedaktiviteten er en årlig lands-omfattende konferanse som belyserulike temaer fra lønn, arbeidstid ogpensjon, forholdene for enefor-sørgere, kvinners helse, situasjonentil kvinner med minoritetsbak-grunn, vold og internasjonalkvinnesolidaritet.

Variert programÅrets konferanse går av stabelen21. og 22. september i Oslo, ogtemaene spenner fra bekjempelse

av vold mot kvinner i India tilarbeidstid og mammablogging herhjemme. Påmelding kan gjøres på

www.kvinnerpatvers.no eller ved å skrive en e-post [email protected].

Tekst og foto: NINA BERGGREN MONSEN

KVINNEFORUM: Trine Halvorseninviterer til jubileumskonferanseog festmiddag 21.–22. september iOslo.

Initiativet Kvinner på tvers feirer 20 år. På jubileums-konferansen i september markeres også hundre årmed stemmerett for kvinner.

HederligomtaleFagbladets journalist TittiBrun fikk hederlig omtaleda Fagpressen delte utårets gravepris. Prisenfikk hun for sakene omParat omsorg som be-gjærte seg selv konkursog kastet ut pasienter pådagen.

– Dette er en viktigpris, og det er gledeligbåde for journalisten og for Fagbladet, sier ansvarlig redaktør KirstiKnudsen.

Prisen for gravejour-nalistikk ble utdelt forførste gang i år, og dengikk til bladet Utdanning.

AKTUELT

Kvinner på tvers i 20 år

fel_04_05_Layout 1 14.08.13 10:48 Side 4


Deltidsansatte i det offentlige som jobber mindreenn 14 timers uke, det vil si 37,5 prosent stilling,er hittil holdt utenfor pensjonsordningen. Detrammer også dem som jobber hos forskjelligearbeidsgivere i det offentlige. Dette gjelder sær-lig kvinner.

DiskrimineringFagforbundet og LO har ment at dette er dis-kriminerende, og nå har de vunnet i Arbeids-retten.– Dette er en viktig seier for Fagforbundet.

Dommer sikrer pensjonsrettigheter for en storgruppe lavlønte i lave stillingsbrøker, sier for -bunds advokat Anne-Gry Rønning-Aaby, somsammen med to LO-advokater har kjørt saken. Det å være med i pensjonsordning sikrer ikke

bare framtidig inntekt, men er også viktig foretterlattepensjon, særaldersgrenser og uførepen-sjon.

Angår titusenvisI virksomheter organisert i KS er det godt over30.000 personer som har stillingsprosent under40 prosent eller kombinerer to eller flere stil-linger. Mange har fast deltid under 14 timer i uka på

en arbeidsplass og er vikar på flere andre institu-sjoner. Det gjelder mange helsefagarbeidere,renholdere og brannmenn. Det gjelder også ansatte som jobber deltid i flere barnehager, ellersykepleiere som har under 40 prosent fast stil-ling, og fyller opp med vakter på andre institu-sjoner. Disse er hittil ikke meldt inn i pensjons-ordningen.– Dette er et viktig skritt. Dommen gjelder

i første omgang kommunal sektor, men vi erallerede i gang med å vurdere hvordan sakenskal følges opp videre, sier Rønning-Aaby.

Tekst: TITTI BRUN

Seier mot deltidsfattigdomHeretter skal også de som jobber mindre enn 40 prosent meldes inn i pensjonsordningen. Fagforbundets seier i Arbeidsretten er enormtviktig for titusenvis av kommunalt ansatte.

Vant reise til 5000 kroner– Jeg pleier sjelden å svare på slikeundersøkelser, men denne gangengjorde jeg et unntak – og det lønteseg, smiler Juan Carlos Florez fornøyd.Han har akkurat fått et reisegavekortpå 5000 kroner i hånda.Han jobber som hjemme hjelp i

bydel Frogner i Oslo, og er en av 2000tilfeldig utvalgte medlemmer som førsommerferien ble plukket ut til å deltai Fagbladets leserundersøkelse. – Det tok meg maks fire minutter

å svare, sier Juan Carlos.Leserundersøkelsen:

• Sendes til 2000 tilfeldig utvalgtemedlemmer som har regi strert e-post i Fagforbundets medlems-register.

• Det trekkes hver måned en vinnersom får et reisegavekort verd 5000kroner.

• Vil du være med? Gå inn påwww.fagforbundet.no og regi strere-posten i medlemsregisteret.

Tekst og foto: SIDSEL HJELME

25 barn med hver sine sterke opplevelser fra ulykker med ild eller varme, inntok Oslo hovedbrann-stasjon i sommer. For 12. gang ble Burn Camp arrangert av brannskadeavdelingen ved Haukelandsykehus, frivillige ledere fra brann- og redningsetater og Fagforbundet.– Her lærer de å mestre sine brannskader, og de får møte andre barn med traumatiske opplevelser,

forteller en av de mange frivillige, Glenn Lauvik fra Bergen brannvesen. Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

Helt vanlige og helt spesielle

332.561var medlemmer i Fagforb

undet

1. august. Det er 4104

flere

enn på samme tid i fjor. F

ølg

utviklingen i ditt fylke

på

http://bit.ly/UVyDEY.

LYKKELIG VINNER: Juan Carlos Florez.

fel_04_05_Layout 1 14.08.13 10:49 Side 5


AKTUELT

Rundt to tredeler av LOsmedlemmer må stemme rød-grønt for at regjeringen skal fåfire nye år.

– Vi vil ikke sitte og se på at Erna og Sivspaserer inn i regjeringskontorene, sier LO-leder Gerd Kristiansen.Som i 2005 og 2009 har LO bedt alle

partiene svare på spørsmål om alt fra pensjonog sykelønn til konkurranseutsetting,privatisering og sosial dumping. De 45 spørs-målene er utformet med utgangspunkt imedlemsdebatten. Alle partiene har svart.– Dette er ikke skremselspropaganda, vi

legger kun fram det partiene har svart på vårespørsmål. Det som skremmer meg aller mest,er at Høyre og Fremskrittspartiet begge er imotmye av den politikken LO fører, sier Kristiansen.

Ingen borgerlig støtte for heltidPå spørsmål om partiene er enig med LO i atdagens regler for adgang til midlertidige an-settelser skal beholdes, er regjeringspartiene,Rødt og Miljøpartiet De Grønne enige. Deborgerlige partiene støtter ikke LOs krav.Det samme gjelder rett til heltid, hvor LO er

fornøyd med vedtaket regjeringspartiene hargjort i Stortinget.

Privatisering skiller partieneNår det gjelder konkurranseutsetting,privatisering og bruk av offentlig-privat sam-arbeid, viser svarene at det er et klart skillemellom venstresiden og de borgerlige.

– Skattelette og privatisering svekker felles-skapsløsningene. Vi ønsker ikke større ulikhetog utbytte til private aktører. Her er avstandenbetydelig mellom de rødgrønne og de borger-lige partiene, som vil ha mer markedsstyring,sier Kristiansen.LO-lederen mener arbeidstakere har tjent

mye på en rødgrønn regjering de siste åtteårene. Meningsmålinger viser imidlertid at detskal mye til for at det ikke blir regjeringsskifte iseptember. Men LO har ikke gitt opp.

Tekst og foto: SIMEN AKER GRIMSRUD

45 svar om arbeidsliv skaloverbevise LO-medlemmer

KJEMPER FOR JENS: LO-leder Gerd Kristiansenmener LO har fått gjennomslag for mye desiste åtte årene, og vil ha fire nye år med rød-grønn regjering.

SITATER FRA NETT

Stemmer du Høyre,kan du risikere å våkne opp 10.september med etmørkeblått flertall.

KrF-leder Knut Arild Hareide

Høyre fronter etskjemavelde. Partietprøvde å gjøre noemed det underBondevik, men detble bare snakk.

Frp-nestleder Per Sandberg

Det er ærligere å siat de skal få hjelpen,men at de må betalenoe mer selv.

Høyres helsepolitiske talsmann, Bent Høie,

forteller at de vil øke egen-andelene på helsehjelp.

Politisk verksted– Omtrent hele regjeringen og halveStortinget besøkte Arendalsuka, ogpartilederdebattene startet her. Detteer slett ikke noe som bare angår Aust-Agder fylke, sier Venke Anny Nes(bildet), nestleder i FagforbundetAust-Agder. Sammen med en storgjeng tillitsvalgte og medlemmer stohun på stand hele uka.

Fagbladet beklagerArtikkelen «Hus med håp» i forrigenummer av Fagbladet sto første gangpå trykk i magasinet Velferd 2/2013.Dette kom ikke fram av artikkelen,noe Fagbladet beklager.

Velkommen pålandsmøtetMedlemmer i Fagforbundetønskes velkommen til lands-møtet 11. – 15. november sålangt plassen tillater det. Vil duovervære hele eller deler avmøtet, må du sende en e-post [email protected] innen 2. oktober. Dermå du oppgi medlemsnummer,fullt navn, adresse og når duønsker tilgang til lands-møtesalen.Les mer på fagforbundet.no

Send inn bilderFagbladet er i gang med valgdek-ningen. Foruten daglige nyheter,ønsker vi å lage en fotoserie på fag-bladet.no, med medlemmenes egnebilder.Send bilder og en kort tekst til

[email protected] eller som mmstil 932 56 832.

Foto

: Nin

a Be

rggr

en M

onse

n

Foto

: Per

Fkl

akst

ad

fel_06_Layout 1 14.08.13 10:49 Side 6


Helge Hole, tillitsvalgt i Tromsø kommune: – Asylbarna. Jeg håper inder-lig saken løser seg før valgetslik at barna som har boddlenge i Norge ikke blir gisler i valgkampen for partier sombare sier de vil rydde opp.

Roger Larsen, hovedtillits-valgt i Netbuss Øst:– Tannbehandling må leggesunder trygdesystemet på lik linje med andre helse -tjenester. Det er for dyrt forvanlige lønnsmottakere å fåskikkelig tannbehandling.

Anita Hennøen, hovedtillitsvalgt i Eidskog:Alle må få mulighet til å velgehele stillinger, både for å sikreøkonomien her og nå, menogså for å få gode pensjons-forhold når de blir eldre.

MENER DUHVA ?

Ungdom, politikk og solidaritetFagforbundets ungdommer startet valgkampen på årets sommerkonferanse14.–16. juni i Stavern. Det politiske høydepunktet var en paneldebatt mellom alle de politiske ungdomspartiene.Lørdagen var viet til solidaritet og myteknusing. Lege Mads Gilbert fortalte

sterke og personlige historier fra Gaza-krigen i 2008–2009, og Norsk Folke -hjelp stilte med et levende menneskebibliotek som utfordret fordommene tilårets leirdeltakere.

Dyp sorg over drept tillitsvalgt– Det er med dyp sorg vi har mottattmeldingen om at en av våre hoved-tillitsvalgte er gått bort. Vår medføl-else går først og fremst til hennesnærmeste, sier Fagforbundets leder,Jan Davidsen.

Kvinnen som døde etter å ha blitt knivstukket på sittNav-kontor, var medlem av Fagforbundet og haddenylig blitt hovedtillitsvalgt for Nav-ansatte i Oslo.– I tillegg til kvinnens nærmeste, sender vi også

varme tanker til alle ansatte på Nav-kontorene i Norge,men spesielt til den dreptes kolleger ved Nav Grorud,sier Jan Davidsen.Ledelsen ved Nav-kontorene må i samarbeid med de

ansatte finne løsninger som øker sikkerheten, ognødvendige ressurser må settes inn, krever han.

– Vi trenger en holdningsendring i befolkningen.Mitt inntrykk er at det nærmest er allment akseptert å bli sint på Nav-ansatte og skjelle dem ut, sier SteinarHansgaard, styremedlem i Fagforbundet Helse ogvelferd i Oslo.Han er selv blitt overfalt: – Da jeg senere møtte i

retten som vitne, opplevde jeg at en av lekdommerneville frikjenne gjerningspersonen med begrunnelsen omat det var lett å bli frustrert og sint på et Nav-kontor,forteller han.– Veien fra sinne til vold kan være farlig kort, spesielt

for psykisk ustabile personer, fortsetter han.– I psykiatrien har de klare regler i arbeidet med

ustabile personer. Alltid to og to, og kroppsvisiteringførst. Vi på Nav, derimot, har enesamtaler og hjemme-besøk. Her bør vi få et bedre og tryggere regelverk påplass, mener Hansgaard.

Tekst: PER FLAKSTAD

Foto

: Øys

tein

Dah

l Joh

anse

n, D

itt O

slo/

AN

B

Hva er din viktigste valgsak?

Foto

: Arn

finn

Sjøe

nden

I SORG: Kvinnen somble drept på Nav-kontoret på Ammerudi Oslo, var tillitsvalgt i Fagforbundet.

fel_07_Layout 1 14.08.13 10:50 Side 7

Da det svenske partiet Moderaterna vant riksdagsvalget fornesten åtte år siden, var det med et program og et politisk bud-skap til forveksling lik det Høyre nå går til valg på her hjemme.

– En stor del av den svenske befolkningen har virkelig fåttmerke endringer som svir, sier Daniel Suhonen, leder for Kata-lys – institutt for faglig idéutvikling i Sverige.

Betaler prisen for lavere skatt Siden Moderaterna kom til makta, har de delt ut 130 milliarderkroner i skattekutt hvert år. Det har bidratt til å gi partiet høyoppslutning, men har samtidig endret det svenske samfunnet.

– De som er i jobb med brukbar inntekt og egen eiendom,har fått moderate skattekutt. Selskaper og samfunnets rikestehar fått solide skattekutt. Prisen er betalt av lavlønte, ungdomuten jobb og folk med dårlig helse. Mange har fått livet sittødelagt. De har mistet rett til sykepenger, ledighetskassa errasert, og hver tredje arbeider er uten rettigheter hvis de misterjobben. Tilliten til samfunnet rakner, sier Suhonen.

Sørge for seg selvSuhonen bruker den svenske skolen som eksempel. Den varblant de beste i OECD-landene. Nå er den under middels,viser PISAs årlige undersøkelser. Samtidig harprivatskolene hatt eventyrlig vekst.

– Når den offentlige skolenraseres, er det heltrasjonelt

for foreldre å sørge for sine egne barn. Dette gjør ikke for-eldrene til store egoister, men nyliberalismens sluttmål blirdermed oppfylt. Vi har skapt et samfunn der det ikke dis-kuteres hvilken skole vi skal ha i fellesskap, men hvilken skolejeg kan skaffe til mitt barn, sier han.

En helt ny retningForfatteren av boka Blåkopi, Wegard Harsvik, er ikke i tvil omat Høyre har kopiert svært mye av sitt svenske søsterpartisstrategier og politikk.

– En regjering med statsråder fra Høyre og Fremskrittspartietkommer til å drive Norge i feil retning – ikke minst når detgjelder velferdsordninger, skole og sosial dumping, sier han.

Som svar på finanskrisa valgte Moderaterna det Harsvikkaller «høyresidas universalmedisin» – massive skattekutt.

– Det ga ikke ønsket resultat. Sverige sliter med skyhøyarbeidsledighet og ikke minst massiv ungdomsledighet, sierHarsvik.

Risikerer rasering– Norge er et annerledesland i et kriserammet Europa. Dette erikke tilfeldig eller bare fordi vi har oljepenger, men resultatet avpolitiske beslutninger, sier Fagforbundets leder, Jan Davidsen.

– Hvis vi slipper til krefter som ønsker en helt annensamfunnsutvikling, risikerer vi at fellesverdier og rettighetersom er bygd opp gjennom generasjoner, blir rasert, sier forbundslederen.

Hva vil skje med velferdsstaten under en borgerlig regjering? Hvilke endringer vil vi se i skolen, eldreomsorgen, barnehagene, barnevernetog kollektiv transporten? Og hva kan norske arbeidstakere vente seg?

Det borgerlige alternativet

Høyre framstår med myk profil,og sier de bare vil justere kursenlitt. Er det slik, eller risikerer viendringer som virkelig vilmerkes?

Veivalget


Tekst: OLA TØMMERÅS og PER FLAKSTAD Foto: PÅL ANDREASSEN Illustrasjoner: VIDAR ERIKSEN

ADVARER: Daniel Suhonenmener Norge har mye åtape på å kopiere densvenske politikken.

fel_08-12_Layout 1 13.08.13 18:37 Side 8


– Arbeidsmiljølovens bestemmelser for arbeidstid erallerede fleksibel. Vi trenger ikke såkalt oppmyk-ning, mener plasstillitsvalgt Anne Lene Bergmanved Peer Gynt sykehjem i Moss.

På personalrommet rister kollegene på hodet overdet Høyre kaller oppmykning av bestemmelsene ogfrihet for arbeidstakere til å jobbe lengre dager enn

det loven åpner for i dag, samt «mykere» be-stemmelser for arbeid på natt, helg og helligdag.

Jobbe mer for mindre– Det betyr jo i klartekst at vi får frihet til å jobbelenger for lavere lønn, får lengre dager før det blirovertid og at sjefen skal få bestemme mer over når vijobber, sier Bergman og kollega Monica Jarl.

De har begge jobbet i turnus i mange år.– Jeg tror ikke politikerne skjønner hvor

tøft det er, hvor mye det går utover

IKKE REALISTISK: Hjelpe-pleierne Anne LeneBergman og Monica Jarlhar begge jobbet turnusi flere år mens de harhatt familie og barn.

– Arbeidslivet er tøft nok som det erFagre ord fra Høyre om å endre begrensningenepå arbeidstida blir kontant avvist av hjelpepleierepå Peer Gynt sykehjem i Moss.

Tema: Valg 2013

<

fel_08-12_Layout 1 13.08.13 18:37 Side 9


familie og fritid. De burde forsøke å gå iturnus selv, sier Bergman.

Innførte 60-timers ukeHøyre vil ikke konkretisere hvor langtpartiet ønsker å gå, men i 2005 foresloBondevik-regjeringen endringer som undergitte forutsetninger ville åpnet for opptil 13timers arbeidsdag og 60 timers arbeidsukeved gjennomsnittsberegning.

Stortinget vedtok endringene, men de blereversert etter at de rødgrønne overtokmakta samme år.

Avhengig av partnerBergman og kollegene forteller om hver -dager som er en jobb i seg selv å få til å gå i hop. Selv har hun to jenter på åtte og femår, men kan jobbe fulltid i turnus takketvære mann med hjemmekontor.

– Så lenge jeg har en fleksibel partner, går kabalen opp, men vi mister mye avprivatlivet, sier hun.

Bergman og Jarl understreker at ansattei helsevesenet er innstilt på å jobbe turnus,på å jobbe natt, helger og helligdager.

Men når det gjelder å åpne for tøffereturnuser enn det allerede er adgang til, har de en tindrende klar kommentar:

– Det er uaktuelt.

Bestemmelsene om arbeidstidDagens fleksibilitet: Det kan avtales lengrearbeidstid enn normalt ved gjennomsnittsbereg -ninger over gitte perioder. Arbeidsgiver og arbeids-taker kan avtale inntil ni timer i døgnet og inntil 48 timers arbeidsuke. Under gitte forutsetninger kan dette økes til ti timer per døgn og inntil 54 timerover sju dager på arbeidsplasser bundet av tariff-avtale. I tillegg kan Arbeidstilsynet gi samtykke tilopptil 13 timer per dag etter søknad, men da fåringen enkeltuke i turnusen overstige 48 timer. (Fraarbeidsmiljøloven, paragraf 10-4.)

Høyres forslag: Høyre vil ha mer fleksible arbeids-tidsordninger. I partiprogrammet loves en oppmyk-ning av bestemmelsene for arbeidstid. Det sammefor søndags-, helligdags- og nattarbeid samt opp-mykning av reglene for midlertidige ansettelser.

Hva innebærerHøyresvalgløfter?

Høyre om privatskoler� Sikre adgang til å etablere og drive offentlig finansierte

friskoler som et alternativ til den offentlige skolen.

Erfaringer fra Sverige: Samtidig som kommersielle privatskoler har fåttetablere seg i Sverige, viser den årlige PISA-undersøkelsen at svenske eleverår for år gjør det litt dårligere. Fra å ligge på en 3. plass blant OECD-landene i 2000, er Sverige nå nede på en 19. plass.

– Utviklingen for elevene i den norske fellesskolen er stikk motsatt i samme periode. Høyres såkalte friskoler er ikke noeannet enn de svenske privat-skolene, sier Wegard Harsvik.

Erfaringer med Høyre: Da HøyresKristin Clemet var utdannings -minister fram til 2005, fikk hunsøknader om opprettelse av 22.000private elevplasser. Hun haste godkjente5000, resten ble stoppet av den nyvalgterødgrønne regjeringen.

Her er noen av punktene i Høyres partiprogram. Slik kan de slå ut for deg om Norge får en borgerlig regjeringetter valget i september.

fel_08-12_Layout 1 13.08.13 18:37 Side 10


Tema: Valg 2013

Høyre om skattefradrag� Gjøre det lønnsomt å gå fra trygd til arbeid, for

eksempel ved å innføre tidsbegrensetjobbskattefradrag.

Erfaringer fra Sverige: Jobbskattefradrag er innført i Sverige. Det innebærer at alle som er i jobb betaler mindre

i skatt, noe som igjen betyr at de som for eksempel tar utfødselspermisjon, må betale mer i skatt. Det samme gjelder dem sommister jobben; de får både lavere inntekt og høyere skatt.

I tidsskriftet Ekonomisk Debatt skrev sosialøkonomene Karin Edmark,Che-Yuan Liang, Eva Mörk og Håkan Selin i fjor at mange som hadde dettrangt fra før, nå har fått det enda verre. Det er ikke mulig å finne andrevirkninger av jobbskattefradraget.

<

Høyre om omsorg på anbud� Gjøre det enklere for private å bygge sykehjem og andre boløsninger for eldre.

� Tilrettelegge for etablering av private tilbydere innenfor omsorgssektoren, også innenfor kommunens tjenester.

Erfaringer fra Oslo:Ofte er det ideelle aktører som trekkes fram når omsorg skalutføres av andre enn det offentlige. Slagordet «Slipp alle gode krefter til» blir gjerne brukt.

Da «For Velferdsstaten» undersøkte hvem som hadde fått anbud på omsorg i borgerlig styrte Oslo, viste det seg at det var kun i ett av 47 tilfeller at en ideellaktør hadde vunnet anbudet. Alle de andre ble vunnet av store, kommersielle ogmultinasjonale selskaper,

Erfaringer fra Norge: Grunnen til at de kommersielle selskapene vinner anbud,er blant annet fordi de opererer med dårligere pensjonsvilkår for de ansatte ogofte lavere lønn, kombinert med lav grunnbemanning. Dette ble dokumentertunder streiken ved de private sykehjemmene høsten 2012.

Erfaringer fra Sverige: De siste årene har svenske Carema vært involvert i fleresykehjemsskandaler med uverdig behandling av eldre. Samtidig har eierne tatt ut storeoverskudd, ifølge boka Blåkopi. Også i Norge har private omsorgsfirmaer vært involvert i skandaler etter massive brudd på arbeidsmiljøloven.

fel_08-12_Layout 1 13.08.13 18:37 Side 11


Tema: Valg 2013

Høyre om OPS� Ta initiativ til nye omstillings- og effektiviseringsprosesser (…),

herunder bruk av offentlig-privat samarbeid.

Offentlig-privat samarbeid (OPS) kalles det når private selskaper finansierer, bygger ogdrifter offentlig utbygginger som sykehus, veier og skoler. Myndighetene enten leiertilbake eller betaler årlige avgifter. Differansen mellom de faktiske utgiftene og detsom det offentlige betaler i avgifter, er fortjenesten for de private selskapene.

OPS-rapporten «Dyrt og dumt»: Private selskaper får aldri låne like billig som detoffentlige. Derfor vil en privat finansiering alltid være dyrere, ifølge rapporten tilsiviløkonom og tidligere statsråd Hallvard Bakke.

Erfaringer fra England: – Gjennom OPS-kontrakter har britisk helsevesen pådratt segstor og langsiktig gjeld som må dekkes over sykehusenes driftsbudsjetter. Resultatet erat annen drift kuttes, sier legen og professoren Allison Pollock, som har laget enomfattende rapport om situasjonen.

– Dere har god offentlig økonomi i Norge, og da kan dere finansiere den offentligeutbyggingen selv, i stedet for å slippe til utenlandsk spekulasjonskapital og bli sittendefast i renteklisteret i årevis, mener hun.

Høyre om arbeidsplikt og sykelønn� Innføre en ordning med normerte sykmeldinger. Hovedregelen skal

være at ingen kan sykmeldes mer enn seks måneder av fastlegen sin.

� Innføre rett og plikt til aktivitet for mottakere av sosialhjelp.Unge bør prioriteres i første omgang.

Erfaringer fra Sverige: Høyre sier de har fredet sykelønnsordningen. Men samtidigskal de spare 523 millioner kroner, ifølge deres alternative statsbudsjett fra i fjor. I tilleggvil de kutte 575 millioner kroner i overgangsstønad til enslige foreldre. (Kilde: Manifest Analyse)

En av måtene å gjøre dette på, er å innføre såkalt normerte sykmeldinger. Det betyr atden diagnosen du får samtidig angir en veiledende periode for hvor lenge du kan væresykmeldt. Da normerte sykmeldinger ble innført i Sverige i 2007, var resultatet atsykmeldingsperioden ble halvert for mange sykdommer.

Betraktninger fra lege: – Normerte sykmeldinger vil være det samme som å overprøvelegenes faglige kompetanse. Alle med litt bakkekontakt vet at spørsmålet om sykmeldingavhenger av mye mer enn diagnosen, ikke minst hva slag jobb du har, sier professor isosialmedisin og fastlege, Steinar Westin.

– Dessuten er folk forskjellige, og den enkeltes arbeidsevne er noe som må kartlegges i et samarbeid mellom pasient og lege, sier han

Erfaringer fra Sverige II: Wegard Harsvik er sterkt kritisk til aktivitetsplikten som Høyreforeslår.

– Endestasjonen for svenske langtidsledige kalles «Fase 3». De som befinner seg her får ikke studere, ikke jobbe på timebasis og ikke være fulltids jobbsøkende. De blir i stedet plassert hos praksistilbydere som betaler dem ned mot 4900 kroner i måneden,eventuelt tilsvarende deres sosialstøtte. Det er ikke rart at mange av dem ser på seg selv som moderne slaver, sier Harsvik.

Følg

vår dekn

ing av valgkampen på

fagbladet.no

fel_08-12_Layout 1 13.08.13 18:37 Side 12

D

D

H

D

D

H

Reis med hjerte, hjerne og holdning

Reis med oss – AlbatrosRundreiser med reiseleder. Mer enn 25 års erfaring!Besøk oss på www.albatros-travel.no

ÅPNINGSTIDER: Mandag–fredag 8:30-17:00. Ring på 800 58 106Medl. DK RGF

Kina fra nord til sørOrientens dronning Shanghai, keiserbyen Beijing og spennende togreise – med Albatros-reiseleder, 9 dager

Besøk Kinas to største og mest spennende byer.

I Beijing venter store opplevelser: Oppfyll drømmen om å gå på Den kinesiske mur, tre inn i Den forbudte by og stå på Den himmelske freds plass. Hils på Mao i Maos mausoleum. Stå ansikt til ansikt med de hellige Ming-gravene. Og gjør et kupp på de spennende kinesiske markedene. Opplev det ekte Kina på en spen-nende togreise. Ta pulsen på hypermoderne Shanghai. Speid utover byen fra 88. etasje i Jin Mao-bygningen. Seil på Huangpu-elva og besøk byens gamle fascinerende basar. La deg fortrylle av idylliske kanalbyer.

Avreise 15. november 2013

KUN kr. 13.998,-Tillegg for enkeltrom kr. 1.698,-

DagsprogramDag 1 Avreise fra NorgeDag 2 Ankomst til Beijing og Himmelens tempelDag 3 Beijing. Den himmelske freds plass, Maos mausoleum, Den forbudte by og Kullhøyden Dag 4 Beijing. Cloisonné-fabrikk, Ming-gravene og Den kinesiske mur Dag 5 Beijing - Shanghai. Hutong-besøk, Sommerpalasset og hurtigtog til ShanghaiDag 6 Shanghai. Jinmao, Yuyan-basaren, The Bund og seilas på Huangpu-elvaDag 7 Dag 8 Tid på egen hånd og avskjedsmiddagDag 9 Shanghai – Norge

[email protected]

Vennligst opplys reisekode LR-FAG

PRISEN INKLUDERER

• Norsk/svensk reiseleder • Fly Oslo – Beijing og Shanghai – Oslo

med SAS• Utflukter og entreer ifølge program• Innkvartering på gode hoteller i delt

dobbeltrom• Hurtigtog Beijing – Shanghai• Helpensjon unnttatt lunsj dag 8• Skatter og avgifter

EVENTYRPRIS!


INKLUDERT JULESHOPPING

EVENTYRPRIS!

fel_13_Layout 1 14.08.13 10:51 Side 13


ristin Jordalen tviler på at noen vil ta denne ut-danningen hvis de ikke har noe å gå til når de erferdige.Helsefaglærlingen var sjokkert da hun tidligere

i år leste at ikke engang norgesmestrene fikk jobbda de var ferdige med læretida.– Hva? Er det ikke lovfesta at vi får jobb etter læretida? tenkte jeg.

Jeg skjønner at jeg er heldig her i Vik.

Mange forsvinnerKristin er ikke overrasket over at mange velger seg vekk fra helsefag-utdanningen. I hennes egen klasse på Luster videregående skole erdet bare tre som fortsatt er i faget. Hun kunne lett ha valgt annerledesselv også:

– Hvis jeg ikke visste at jeg fikk full, fast stilling etterpå, hadde jegkanskje valgt å studere i stedet.

Husmødre på deltidKristin er snart ferdig med første læreår i Vik kommune, og jobberakkurat nå i et treningskompleks der beboerne får hjelp til å mestredaglige oppgaver. Tidligere har hun jobbet på sykehjemmet og ihjemmetjenesten. Nå står praksis på sykehuset i Lærdal for tur.– Mange sier at de ikke vil bli helsefagarbeidere fordi de bare jobber

med gamle, og at alle som jobber der, er gamle husmødre på deltid.Men slik er det ikke.– Dette yrket er så givende. Når jeg kommer hjem fra jobb og

tenker på det jeg har gjort i løpet av dagen, kan jeg mange dager si tilmeg selv at i dag har jeg hjulpet en pasient til å overleve.

Hel stilling og høyere lønn

Kristin fikk et tilbudhun ikke kunne si neitil: læreplass og hel,fast stilling etterpå. Og ikke nok med det – som nyutdannet fårhun også et ekstra påslag på lønna. Tekst og foto: SIDSEL HJELME

fel_14-15_Layout 1 13.08.13 18:39 Side 14


– Noe måtte gjøres, sier omsorgssjef MaritAndersen i Vik kommune. Gjennomsnittsalderenblant de ansatte er høy, og omsorgssjefen vet atkampen om framtidas arbeidskraft blir hard.– Vi satte oss ned og spurte hverandre: Hva er

det som skal til? Hva kan lokke unge til å gå ut ilære i stedet for å ta påbygging og forsvinne tilvidere studier og andre jobber? En ting var alleenige om: Vi må ha faste, hele stillinger å tilby dem, sier MaritAndersen.

Slutt på småprosenter– Hvordan vet du at dere har enstillingshjemmel ledig den dagenlærlingene har bestått fagprøven?– Det er ikke noe problem. Vi

har jo hele tida vakanser. Det ersykefravær og fødselspermisjoner,risikoen for at vi skal ha formange inne er så lav at det ordnervi om det blir et problem, sier om-sorgssjefen.– De vi ansetter er jo ikke ansatt

på en bestemt avdeling – de er ansatt i Vik kom-mune, og da har vi frihet til å plassere dem påflere steder om det er nødvendig. Før utlyste vi20 prosent for Petra og 13 prosent for Berit. Detgjør vi ikke lenger. Vi legger sammen prosenteneog sørger for å få ting på plass. Det kan være etpuslespill å administrere, men den ansatte gårinn i en turnus med forutsigbare vakter. Og vifølger selvsagt lover og avtaler.

– Det er liten risiko forbundet med dette – vijobber jo innenfor en tidshorisont på to–tre år,sier Andersen.

Uformelle og raske prosesser– Men noen må ta sjansen, og det er du?– Den tar jeg! Og om jeg ikke har en hjemmel

klar, finner han på kommunekassa en når jeg sier at jeg trenger det. Vi brukeruansett ikke flere årsverk enn detvi har.– I Vik er det kort vei fra idé til

handling, og en kultur der det erenkelt å få det formelle på plass.

Full støtte fra de eldre– Hvordan reagerer ansatte somkanskje har måttet kjempe imange år for å få økt stillings-prosenten sin på at lærlingene gårtil dekket bord?– De øvrige ansatte støtter ord-

ningen både gjennom organisa-sjonene og på den enkelte

arbeidsplass. At det er full lojalitet og støtte fradem som har jobbet lenge, er nok det jeg ermest stolt over at vi har fått til. – I Vik har vi for øvrig ikke lenger uønsket

deltid blant faglærte. Her har folk så høy stil-lingsprosent som de ønsker. Nylig utlyste vi enhel helsefagarbeiderstilling, og det var ingensøkere. Vil noen opp, så blir de prioritert så snartvi har noe ledig, sier Marit Andersen.

BLIR I BYGDA: Tilbud om hel stilling ogekstra lønnspåslag hjemme i Vik fristetmer enn studier andre steder, fortellerKristin Jordalen.

Vik:Tar opp kampen omframtidas arbeidskraftHvordan vinner en liten utkantkommune fram i kampenom framtidas arbeidskraft? I Vik i Sogn satser de på helestillinger og høyere lønn til de nyutdannede.

SLIK FÅR LÆRLINGENE I VIK HEL STILLING• Kommunen utlyser hvert år to læreplasser i helsearbeiderfag.

• De som fullfører utdanningen, får hel, faststilling i omsorgssektoren i Vik.

• Den som ansettes får 15.000 kroner i til -legg til grunnlønna inntil de har fullansiennitet.

• Nåværende ordning gjelder kun unge somkommer rett fra skolen, men Vik vurderer å utvide ordningen til også å gjelde voksnesom tar fagbrev, og til sykepleierstudenter.

• Den første lærlingen etter ordningen varferdig utdannet og fikk tilbud i 2011, åretetter var det to, og nå er det to lærlingerinne. I år var det bare én søker, hun be-gynte som lærling nå i august.

SATSER PÅ LÆRLINGER:Alle faglærte som ønskerdet, får hel stilling i Vik.Nå vil omsorgssjef MaritAndersen legge til rettefor de nyutdannede.

fel_14-15_Layout 1 13.08.13 18:39 Side 15


«Helene» er 48 år og har jobbet som hjelpe-pleier i over 13 av dem.

«Vi er mange som jobber i helse- og om-sorgsyrker som tidligere er utsatt for sek-suelle overgrep, fordi det er et lett valg for osså gi omsorg og ta ansvar for andres liv, menikke vårt eget,» skrev hun til Fagbladet.

E-posten brakte oss til Senter mot sek-suelle overgrep i Telemark, der vi møtteHelene og hennes veileder Mette Sterner.

FosterbrorHelenes historie føyer seg inn i statistikkensom viser at over 90 prosent av seksuelle

overgrep skjer mellom parter som kjennerhverandre, som har et slags tillitsforhold.

Hun beskriver barndom og ekteskap somgodt. Likevel har hun alltid vært annerledes.

I flere tiår har hun skjøvet fra seg minneneom overgrepene som fosterbroren utsattehenne for. Fosterbroren var fem–seks åreldre. Minnene er vage, for hun var bare ti årgammel. Men hun vet det skjedde flereganger. Hun husker hvor, og lukter og lyder.Hun husker den gangen faren ropte innhenne og fosterbroren.

– Da skjønte jeg at noe var galt, og at noemåtte holdes hemmelig.

Først mange år senere forsto hun hva somvar galt, og skylden og skammen vokste.

Alt veltet oppDet fins 22 sentre mot seksuelle overgrep iNorge. Mange av dem som tar kontakt gjørdet etter medieoppslag, tips fra kolleger ogvenner, eller fordi de kommer i kontakt medandre som har opplevd overgrep.

Helenes traume eksploderte fordi hunkjente til en annen som opplevde et over-grep. Det er seks år siden.

– Alt jeg hadde prøvd å fortrenge veltetfram. Jeg ringte senteret her og ble tatt i motuka etter. Det var uvirkelig godt å få høre at

mine reaksjoner er helt normale. Det harvært utrolig nyttig å snakke med noen somhar opplevd liknende.

SenskaderVirkningene av overgrep kalles senskader,nettopp fordi mange opplever å få plager

Seksuelle overgrep:

Senskadenekom etter tiårHun slo det bort med «barns lek» og trodde overgrepene i barndommen ikke hadde skadet henne. Det tok 30 år ogen sykmelding før hun ba om hjelp til å se hva over-grepene har gjort med henne.Tekst og foto: TITTI BRUN

Senskader• Virkningene etter et overgrep kalles senskader.

De kan virke både fysisk, psykisk og sosialt,og de medfører ofte begrensninger i livs-utfoldelsen hvis traumene forblir ubehandlet.

• Vanlige reaksjoner er: skyld og skam, dårligselvbilde, selvskading, neglisjering/overopp-tatt av kroppen, spiseforstyrrelser, selvmords-tanker, konstant alarmberedskap, behov forkontroll, vansker med grensesetting, mis-tenksomhet, seksuelle problemer og tann-legeskrekk.

fel_16_18_Layout 1 14.08.13 10:52 Side 16


lenge etter at overgrepene skjedde. De kanvære både fysiske, psykiske og sosiale. Defører til begrensninger i livsutfoldelsen omtraumene forblir ubearbeidet.

Som så mange holdt Helene i begynnelsendet hemmelig at hun gikk regelmessig tilsamtale hos en veileder.

– Etter en del sterke samtaler, syns jeg detfikk være nok og sluttet å møte opp vedSenter mot seksuelle overgrep. Jeg konsent-rerte meg om hverdagen igjen. Jeg har alltidvært veldig aktiv i familie, jobb og forenings-arbeid. Jeg er god på det, sier Helene med etskjevt smil.

Veien tilbakeEtter en tid maktet hun ikke mer, all energivar borte. Hun ble sykmeldt. Enkelte dagernesten sengeliggende.

– Det var helt forferdelig, jeg følte at althåp var ute.

Hun tok på nytt kontakt med veileder. <

SENSKADER: – I dag er jeg ikke så opptattav akkurat hva som skjedde, men hva dethar gjort med meg videre i livet, sierHelene til veileder Mette Sterner påSenter mot seksuelle overgrep i Telemark.

fel_16_18_Layout 1 14.08.13 10:52 Side 17


– I ett år gikk jeg ukentlig til samtaler, såsammenhenger og bearbeidet. Takket væresenteret kom jeg på beina og tilbake i jobbenjeg er så glad i. Jeg har fortsatt med samtalerinnimellom, og kjenner livslysten stigerettersom jeg jobber meg gjennom lagene, for-teller Helene.

Mange i omsorgsyrkerVeileder Mette Sterner kjenner igjen møns-teret. Det tar i snitt 17 år fra siste overgrep tilman våger å fortelle om det til noen.

– Mange har mer eller mindre bevisst bruktenorme krefter i årevis på å overleve. Det erofte dyktige omsorgsfulle mennesker som

ikke klarer å sette grenser verken for seg selveller andre. Det er svært mange som kommerhit som jobber i helse- og omsorgsyrker. Delever i taushet, og løper og løper – til detplutselig ikke går lenger. Mange kommer hiti 30–50-årsalderen, utmattet av indre sliten -het, sier Sterner.

Skammelig lystfølelseSvært mange føler skyld og skam for det deble utsatt for. Enten det skjedde da de varbarn eller voksne. Overgrepene mot barn harofte skjedd på en måte som gjør at barnetføler seg delaktig. Derfor tier også de fleste.Mange har kjent på seksuelle følelser i over-

grepssituasjonen og er derfor sikre på at dehar skyld eller at det er noe galt med dem.

– Det er helt normalt. Det er viktig å for-klare og forsikre om at kroppene vårereagerer som kropper skal, selv om settingener helt feil, påpeker Sterner.

Også Helene kjenner på den skamfølelsen.Selv om hun rasjonelt vet at hun bare var etbarn, har det fått prege livet og selvfølelsen.

– Skyldfølelsen sitter så dypt.

Vil gi håpHelenes sjef vet hva hun sliter med, og hunhar fått god støtte.

– Jeg har alltid likt meg på jobb, men hartilpasset meg, kanskje for mye. Nå føler jegat jeg stoler mer på mine egne meninger. Jeghar mer tro på meg selv og mye større gledeav prosjektene jeg kaster meg ut i.

Helene har også snakket med noenkolleger og venner om sine opplevelser.

– Det har vært fint. Men det er sjokker-ende at blant de få jeg har vært åpen overfor,har søsteren til en, en kollega og en naboopplevd overgrep. Alle tre jobber i helse-vesenet. Det er mange. Derfor sendte jeg e-posten til Fagbladet.

– Jeg vil fortelle at det er håndterbart. Atdet er håp.

• Det er 22 sentre mot incest og seksuelle over-grep, minst ett i hvert fylke. Noen er kombinertkrise- og overgrepssenter. Sentrene driftes avoffentlige midler.

• Sentrene får over 30.000 telefoner i året. • Det er et gratis lavterskeltilbud med kort

ventetid. Det er bare å ringe.• Over 2500 personer besøker sentrene årlig, og

20 prosent er menn.• Det tar i snitt over 17 år fra siste overgrep til

den utsatte våger å fortelle om det.

• 80 prosent av overgrepene begås av menn, 20av kvinner.

• 40 prosent av overgrepene skjer mellom jevn-aldrende i ungdomstida.

• 24 prosent av barn har opplevd uønskede sek-suelle henvendelser på nett, de aller fleste ergutter.

• Vestfold har en landsdekkende telefontjeneste.Sentrene driver også forebyggende arbeid iskoler.

Kilde: Fellesskap mot seksuelle overgrep – www.fmso.no

Sentre mot seksuelle overgrep

FINS HÅP: – Mange erhelt eller delvis sykmeldtnår de kommer hit, ogmange kommer tilbake i jobb. Noen legger fraseg sin tunge bør her

i steinhaugen, sierveileder Mette Sterner.

fel_16_18_Layout 1 14.08.13 10:52 Side 18

Ingen ekspedisjonsavgift - kun porto tilkommer Leverandør:

Øker blodsirkulasjonen, og kan forhindre kalde, urolige - og hovne ben.Vil kunne bidra til å redusere stivhet i muskler og ledd,samt forebygge åreknuter - en effektiv helseinvestering.Leveres med 4 stk. pads for bruk på andre deler av kroppen.Hvis du har pacemaker eller er gravid må legekonsulteres før bruk.Fjernkontroll og norsk bruksanvisning.Passer til alle aldre. Drives på strøm 220 - 240 V / 50 HZ.30 dagers full returrett.

Ingen ekspedisjonsavgift - kun porto tilkommer Leverandør:

BESTILL I DAG!Vitalplus art. nr. 1001

Tlf. 69 39 90 40www.vitalplus.no

Oppgradert bestselger!

Medisinsk godkjent

Øker blodsirkulasjonen, og kan forhindre kalde, urolige - og hovne ben.

Medisinsk godkjentSirkulasjonsstimulator

Medisinsk godkjent apparat som brukesav tusenvis av nordmenn hver dag.

Milde elektriske impulser stimulererblodsirkulasjonen i ben og føtter.Resultatet er at føttene ogleggmusklene utvider og trekkerseg sammen - på samme måtesom å gå en lang tur.

Meget enkel i bruk,i valgfri stilling.Behandlingen gjøressittende i 10 - 30 minutteretter behov, mens du lesereller ser på TV.Helt uten smerte.

- hei, jeg kan ikke få fullrost Vitalplus. Etter å ha brukt den i et par uker - 30 min. hver dag -er leggkrampene mine borte!

- er en svoren bruker av Vitalplus - smertene i bena er borte og ny blodtrykksmåling kunne konstatere at blodtrykket i bena var perfekt!

- jeg kjøpte den for 8 måneder siden. og erveldig fornøyd - kalde føtter er historie -takket være Vitalplus sirkulasjonsstimulator!

,,

ØK BLODSIRKULASJONENI BEN OG FØTTER!

Nå kun

1095,-

Leveres med 4 stk. pads for bruk på andre deler av kroppen.

15:51

fel_19_Layout 1 14.08.13 12:52 Side 19


På velgerjakt

Erna er en tøff match, men det er ikkehenne statsministeren frykter mest foranvalget. – Hovedmotstanderen vår ersofaen, sier Jens Stoltenberg.

PortrettetTekst: SIDSEL HJELME Foto: WERNER JUVIK

En energisk Jens Stoltenberg har satt segmidt på det han kaller sin hovedmotstander– sofaen. Snart kan det være Erna Solbergsom troner der i den svarte skinnsofaen påstatsministerens kontor. Ifølge meningsmålingene har hver fjerde

Ap-velger mistet troen på at de rødgrønneklarer å beholde regjeringsmakta. MenStolten bergs pågangsmot og tro på valgseierer urokkelig.

– Det blir ikke enkelt. Men det er mulig.Det han frykter mest er ikke at Erna & coskal vinne valget. Skrekken er at velgerne blirsittende hjemme på valgdagen:– Vi har mange venner, men noen av dem

er usikre på om de skal stemme. Mange haret sosialdemokratisk hjerte, tror på de sammeverdiene som oss, men er misfornøyd mednoe Arbeiderpartiet har gjort. �– Så sitter de hjemme fordi Arbeiderpartiet

ikke er det perfekte partiet. Men det perfektepartiet fins ikke, insisterer Stoltenberg, somselv har vært trofast mot partiet siden han blekjønnsmoden.Folk kan gjerne trekke på sine erfaringer

fra kjærlighetslivet nå foran valget, menerJens Stoltenberg: – Tenk på kjærligheten – hvis du skal lete

til du finner en perfekt makker, så ender dutil slutt singel og venneløs i sofaen. Denperfekte makkeren fins ikke!– På samme måte er det dumt hvis folk

sitter hjemme på valgdagen i protest mot noe

de ikke liker med Arbeiderpartiet – og såender opp med Siv eller Erna. Da vil desavne meg. Hver dag!

Statsministeren selv har vært mer heldigmed makkervalget enn de fleste. Til tross formerkelappen «Pikenes Jens» har han holdtfast ved sin Ingrid siden de møttes på videre -gående. Den gang var hun visstnok en av fåjenter på Oslo Katedralskole som ikke varvill etter Jens. Og hun er fortsatt den enestesom noen gang har slått ham i et direktepersonvalg, kampen om ledervervet i NorgesGymnasiastsamband.Siden den gang har de stått på samme

flanke. Sammen har de to barn som forlengst har flyttet ut av statsministerboligen.Dit flyttet familien uten større entusiasme,men som en dyd av nødvendighet i 2008.Først og fremst av sikkerhetsgrunner.Sikkerhet er alltid en faktor i møte med

statsministeren. Jens Stoltenberg har ikkevært alene utenfor huset sitt siden den rød-grønne regjeringen tiltrådte i oktober 2005.Mørkkledde menn og kvinner med propp iøret er alltid i nærheten. Selv i et møte på to-mannshånd er det alltid minst to par ekstraøyne som følger med.«Det er blitt vanskeligere å komme inn til

statsministeren enn å komme inn i Det hvitehus,» sa en veteran i det politiske miljøet påvei inn til statsministerens halvårlige presse -konferanse mens vesker, belter og sko bleskannet i sikkerhetskontrollen på flyplassvis.

Jens StoltenbergAlder: 54 år

Familie: Gift med Ingrid Schulerud, to voksne barn

Jobb: Statsminister Aktuell: Heltent på å vinne valget og

fortsette som statsminister.

fel_20-22_Layout 1 14.08.13 09:14 Side 20


fel_20-22_Layout 1 14.08.13 09:14 Side 21


– Hva gjør alle sikkerhetstiltakene meddeg?– Jeg har vent meg til det – og det er nesten

skummelt hvordan jeg har fortrengt at jeghar folk rundt meg hele tida. En ting er mensjeg er på jobb, men også privat.– Når jeg går på fest, tenker jeg at det er

Jens som kommer, men de andre ser JensStoltenberg og bak ham flere personer medpropp i øret. Heldigvis venner også de flesteandre seg raskt til det.

– Hva er forskjellen på Jens og stats-ministeren?– Den Jens jeg har kjent hele livet er også

på statsministerens kontor. Han har bare fåttpå seg dress og slips.Rollene glir sømløst over i hverandre. �– Å være statsminister fyller hele livet mitt

på godt og vondt. Det er meningsfullt ogspennende. Men jeg får også for lite tid tilandre ting. Til å være sammen med venner,til ikke å tenke ansvar og politikk.

Det var enklere å slappe av som ungstudent. Som medlem i spareklubben Positivfritid planla Jens Stoltenberg å kjøpe vingårdi Italia sammen med en stor vennegjeng.– Vi var alle fattige studenter, og satte inn

et beløp hver måned. Vi hadde middager ogfester, og la store planer. Det var veldighyggelig. Men så begynte folk å gifte seg ogfå barn, noen fikk sine egne hytter, og etterhvert fikk vi andre drømmer.

– Trenger du ikke drømmer nå også?

– Drømmene er blitt enklere, og dermedogså lettere å realisere.– Selv om jeg reiser masse, opplever fine

steder, som for eksempel i påska da jeg varpå en fantastisk tur i Afrika, så er det grunn-leggende sett Nordmarka og norske fjell jegdrømmer om. – En grunn til at jeg går i fjellet og på topp-

turer, er at når jeg blir sliten, så tenker jegbare på det. At jeg må nå toppen. Da for-svinner alt annet.

Som barn var det ingen ting ved lille Jenssom pekte mot at han hadde en framtid somstatsminister. Tvert imot, mener han selv ogramser opp alle odds som talte imot ham: – Jeg var stille og beskjeden, tykk og rund.

Jeg stammet og var ikke spesielt god til åsnakke for meg. Jeg var opptatt av kunst-neriske fag, tegning og maling, overhodetikke av politikk og økonomi. – Så skjedde det noe på et tidspunkt, og

det kan jeg ikke forklare. Livet er fullt avmange tilfeldigheter og uforklarligheter. At han er oppvokst i et sosialdemokratisk

og politisk engasjert hjem bidro uten tvil tilden politiske oppvåkningen som skjeddeetter hvert. Men gnisten ble for alvor tent avinternasjonale saker, av nyheter om USAsbombing i Vietnam og fra apartheid-regimeti Sør-Afrika.Nå har han vært statsminister i nesten ti år

til sammen, og er altså på ingen måte trøtt avjobben.

– Jeg kan ikke se noe mer meningsfullt ennå være statsminister i et så flott land med såmange muligheter.

– Hva har du igjen å utrette i norsk politikk?– Det er mye som står på spill, ikke minst

for norske lønnstakere og fagorganiserte. EnHøyre og Frp-regjering vil ta Norge i en heltannen retning enn det vi vil. Vi er en regje-ring for fellesskap og rettferdighet. De vil haen regjering for privatisering og større forskjeller.

Fagforbundet har vært en viktig støtte -spiller for ham i alle år, ikke minst etter at derødgrønne fikk regjeringsmakta for åtte årsiden.– Fagbevegelsen er avgjørende for oss.

Først og fremst fordi vi har sammenfallendemål for samfunnsutviklingen.– For Fagforbundets medlemmer, for alle

ansatte i offentlig sektor, har det stor betyd-ning hvem som styrer landet. Arbeiderpartietstår på lønnstakernes side, for arbeids-takernes rettigheter og en sterk kommunalsektor. – Det er ingen selvfølge at det går bra i

Norge, det går ikke på autopilot. Det er politiske beslutninger som ligger bak.

– Har du tenkt på at du kan ha et liv etterpolitikken?– Det er så fjernt, jeg tenker ikke på det.

Det er for langt ute i min horisont sier stats-ministeren ettertenksomt.

«Hvis folk sitter hjemmepå valgdagen i protest motnoe de ikke liker medArbeiderpartiet, kan deende opp med Siv ellerErna. Da vil de savne meg.Hver dag!»

Portrettet Jens Stoltenberg

fel_20-22_Layout 1 14.08.13 09:14 Side 22


rødt.no

Derfor vil Rødt øke grunnbemanningen, lovfeste rett til heltid og forby private vikarbyråer

– Ikke til salgs

Frihet er å vite

når du har neste

vakt Du gjør en forskjellKompetanse gir høyere kvalitet på tjenestene, mer fornøyde brukere og skaper økt trygghet i jobben. Fagakademiet tilbyr en rekke kurs, studier og konferanser for deg som jobber med kommunale eller andre offentlige tjenester. For eksempel

– Aktiv omsorg - kultur, aktivitet og trivsel– Rakkerunger eller gullunger– Autisme– Saksbehandling (studie)

Les mer på vår hjemmeside fagakademiet.no

NORGES BESTE STUDENT-OG LÆRLINGFORSIKRING

100% fri som fuglen - Null bekymring

Som medlem av et LO-forbund har du landets besteinnboforsikring inkludert i medlemskapet. I tillegg får du også

tilgang til en helt unik reise- og ulykkesforsikring for kun kr 936,- i året.

For mer informasjon send «FUGL» til 2242eller kontakt din nærmeste SpareBank 1-bank

• Forsikringen gjelder for reiser hele året og i hele verden• Avbestillingsforsikring er inkludert

Ulykkesforsikring – gjelder hele døgnet •Dekker behandlingsutgifter etter ulykkesskade •Dekk er uler etttgiftgsudlinehaner bDekk

der hjelg – g gjelinsikresforykkUlde •aesskykker ulet •ne døgelder h

tillinesvb• Agen ginsikror• F

tderg er inkluinsikrgsfortillinet og i he åreler heisder for rjelgen g dene verelet og i h

fel_23_Layout 1 14.08.13 11:01 Side 23


Bare spør

Fagbladetsekspertpanel

Unni RasmussenTariffSpørsmål som angår tariff-avtaler og forhandlinger.

Magne GundersenBank og forsikringSpørsmål angåendeLOfavør og Sparebank 1.

SPØRSMÅL: Jeg skadet meg påjobben da jeg ramlet i ei trappog slo halebeinet og ryggen. Jeger nå blitt 50 prosent ufør etterskaden og har derfor sendt kravtil forsikringsselskapet omyrkesskadeerstatning. Jeg ble sykmeldt i to uker

etter ulykken, men har etterdette vært på jobb fordi det varumulig for meg å være borte frajobben. Dessuten trodde jeg atplagene i halebeinet og ryggenville gå over. Etter ca. ett årgikk det ikke lenger. Jeg blesykmeldt, og har senere bareklart å jobbe i halv stilling.Nå er jeg

blitt varigufør. Jeg harfått godkjentyrkes-skaden, menfår likevel ikke erstatning fordi forsik-ringsselskapet mener detikke er fallet som har gjort atjeg er ufør i dag, men jeg vet atjeg ikke hadde vondt i hale-beinet eller ryggen før fallet. Jeg trodde jeg hadde krav på erstatning når yrkesskaden ergodkjent. D.L.

SVAR: En godkjenning avyrkesskade betyr at selveulykken/hendelsen er godkjentsom en arbeidsulykke. Arbeids-ulykke er definert som enten en«plutselig og uventet ytre hend-ing» eller som en «konkret tids-begrenset ytre hending sommedfører en påkjenning ellerbelastning som er usedvanlig iforhold til det som er normaltfor vedkommende arbeid». Et fall i en trapp er typisk enplutselig og uventet hendelse,og vil derfor som oftest bli god-kjent som yrkesskade. Ved god-kjenning vil du normalt fådekket utgifter til lege, behand-

ling og liknende, og inntektstap. Før erstatning utbetales, blir

det imidlertid foretatt en kon-kret vurdering der forsikrings-selskapet tar stilling til om dineplager er forårsaket av den god-kjente yrkesskaden eller om deter andre årsaker. Det betyr atdersom det framgår av legejour-nalen at du har hatt ryggplagereller samme typer plager førhendelsen, vil forsikringssel-skapetkunnehevde atdet er detidligereplagene,

og ikke yrkesskaden, som erårsaken til plagene i dag. Alt avhenger av den

medisinske dokumentasjonen isaken. Det er derfor viktig at dutar dette opp med din fastlegesom må vurdere saken din.Fastlegen er viktig fordi ved-kommende ofte vet mye omsykehistorikken din, og kan ut-tale seg om det er skaden ellerandre forhold som er årsakentil uførheten. Generelt vil jeg råde alle som

skader seg på jobb til å ta kon-takt med lege umiddelbart etterhendelsen, enten fastlege ellerbedriftslege, selv om du tenkerat det ikke er så vondt, eller atdet går over av seg selv. Dette er

viktig for å dokumentere selvehendelsen, og at du har hattakuttsymptomer. Det andre er at dersom du

etter hendelsen fortsatt erplaget – ha fortsatt kontakt medbehandlere for å dokumentereplagene. Selv om du på grunnav sterk vilje, høy smerteterskeleller smerte stillende uten resept,klarer å holde deg i jobb tiltross for at du burde værthjemme, ta likevel regelmessig

kontakt med lege.Dokumentasjon i legejournalenpå sammen -hengendeplager fram tileventuell ufør -het er viktig.

Dette kalles «bro -symptomer», det vil siat det er skaden somfortsatt gir plager ogikke nye forhold.

Og er du hoslegen medandre plagerså pass på atdine plageretter hend-

elsen også blir meddelt legen ognotert i legejournalen. Vi ser ofte i forsikringssaker

at det blir brukt mot skadede atde ikke oppsøkte lege umid-delbart etter skaden, eller for t -satt kontakt med legen. Hvis dehar vært sterke og ikke ønsketfravær – og villet klare seg utenlegebesøk – blir det i tilleggbrukt mot dem. Også det at deikke har nevnt et ord omplagene ved vanlige legebesøk. Til tross for at du selv er over-

bevist om at det er ulykken ogikke annet som er årsaken tilplagene, så vil forsikrings -selskapene legge mest vekt pådokumentasjonen fra lege.Anne-Gry Rønning-Aaby, forbundsadvokat

Yrkesskade og erstatning

Anne-Gry Rønning-AabyJussAktuelt lovverk, inkludertarbeidsmiljøloven og ferieloven.

Fagbladet videreformidlerspørsmål av allmenn interesseom blant annet tariffavtaler,juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning ogspørsmål angående LOfavør ogSparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Brev som ikke kommer påtrykk, blir ikke returnert. Vi hardessverre ikke anledning til åsvare på henvendelser som viikke finner plass til i bladet.Hvis du får problemer påarbeidsplassen, ta først kontaktmed din lokale tillitsvalgte. Deter derfor hun eller han er der.

fel_24-25_Layout 1 05.08.13 11:15 Side 24


Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]

EndringsoppsigelseArbeidslivet er i konstant utvikling. Derfor må du godtaat det skjer utvikling i konkrete arbeidsoppgaver.Mange endringer kan arbeidsgiver ensidig pålegge

arbeidstakeren i kraft av styringsretten. Men dersomendringene blir store, må enten arbeidstakerensamtykke, eller så vil ofte arbeidsgiver prøve å løsesituasjonen ved en såkalt endringsoppsigelse.Grensen for hva arbeidsgiver kan bestemme i kraft av

sin styringsrett og hva som krever endringsoppsigelse, eren problemstilling det ofte er uenighet om.Endringsoppsigelse brukes når du blir sagt opp fra den

stillingen du har, for samtidig å få tilbud om en ny stil-ling. Noen tror at dette er noe de bare må finne seg i,men det er ikke riktig. En slik oppsigelse har sammesaklighetskrav som alminnelig oppsigelse og må følgesamme prosedyrer. En problemstilling er hvor langt arbeidsgiver kan gå i

å omplassere en arbeidstaker som følge av interne kon-flikter. Høyesterett behandlet en slik sak i 2011.Saken gjaldt om en kommune kunne omplassere en

undervisningsinspektør til en tilsvarende stilling i kom-munen. Arbeidstakeren motsatte seg endringen oghevdet at hun ikke var ansvarlig for problemene påskolen. Høyesterett kom til at kommunen ikke trengte å peke ut dem som var ansvarlig for samarbeids-problemene og at omplasseringen var forenlig med detallmenne saklighetskravet. Endringsoppsigelse kan være aktuelt der det er

nødvendig med store endringer i arbeidsoppgaver. Et eksempel på noe som kan oppleves som en stor endring,men som vanligvis ligger innenfor arbeidsgivers styrings-rett, er endring av oppmøtested innen en times reisevei.En dom i Høyesterett hvor arbeidsgiver måtte gjennom -føre endringsoppsigelser knyttet til nytt oppmøtested,men her var det spesielle forhold som slo inn. Det viktige er å sørge for saklighet i vurderingene og at

arbeidstakerens rettigheter er i behold. Du bør derfor takontakt med tillitsvalgt dersom det gjennomføres end-ringer som du lurer på om er saklige.

Lov og rett på jobben

Thrine Skaga, leder for forbundsadvokatene

i Fagforbundet

SPØRSMÅL: I henhold tilferieloven har deltidsansattekrav på like mange virkedagersom fulltidsansatte, menvirkedagene innebefatter ogsådet som villevære deresfridager. Er detnoen forskjellpå om feriensplittes oppeller ikke?Hvis en del-tidsansatt tarut fire ukersammen -hengende, skaldet da ogsågjennomsnittsberegnes i for-hold til stillingsbrøk? Og er detnoen former for gjennomsnitts-beregning som ikke er lovlig(det kan regnes på timer, ellerdager/vakter). Blir regnestykket for ek-

sempel: Antall vakter gangerferieuker delt på turnusuker erlik antall feriedager? K.

SVAR: I henhold til ferielovenhar alle arbeidstakere krav på25 virkedager ferie hvert år. I tillegg kommer den avtale -festede ferien på fem virke -dager, til sammen 30. Ekstraferie for de over 60 år kommer i tillegg til disse 30 dagene. Med virkedager menes

«svarte dager» på kalenderen.Virkedager i ferien, som ellersville vært fridager for arbeids-takeren, regnes som avvikledeferiedager. Altså er lørdag også

å regne somferiedag for desom arbeider fullstilling med femdagers uke og frihver lørdag.Dersom en del-

tidsansatt tar utfire ukerssammen -hengende ferie,så avikles fireukers ferie – 24

dager. Dette gjelder uansetthvor mange dager med arbeids-plikt vedkommende ville hattdisse fire ukene. Hvis det erenighet om å dele opp ferien, så har arbeidstaker krav på såmange dager fri som det ellersville vært dager med arbeids-plikt den uken. Arbeidsgiver ogarbeidstaker må da bli enige omhvilken kalenderuke som skalvære utgangspunkt forferieuken som skal deles opp. Avvikling av ferie hvor det

telles timer eller tas hensyn tillange eller korte vakter, er istrid med ferieloven.

Unni Rasmussen, rådgiver ved Fagforbundets forhandlingsenhet

Deltidsansatte og ferie

SPØRSMÅL: Vi bor i engenerasjonsbolig med minesvigerforeldre, men i hver våreleiligheter. Svigermor og jeg erLO-medlemmer. Slipper viegenandel ved skade da?

Gry

SVAR: Nei, dere gjør nok ikkedet. Ettersom det er to forskjel-

lige familier, vil det ikke værefri egenandel selv om dere bor isamme hus.For å få fri egenandel, må det

være minst to LO medlemmer isamme husstand, for eksempelektefeller, samboere eller for-eldre og hjemmeboende barn.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Avvikling avferie hvor

det telles timereller tas hensyn tillange eller kortevakter, er i stridmed ferieloven.

Samme hus – ulik husstand

fel_24-25_Layout 1 05.08.13 11:15 Side 25

Si nei til privatisering, anbud og konkurranseutsetting Ja Nei

Styrke kampen mot sosial dumping. Kollektiv søksmålsrett må

beholdes slik at arbeidstakerne får den lønna de har krav påJa Nei

Ja til faste ansettelser. Det må ikke bli enklere å ansette folk

i midlertidige stillingerJa Nei

Høyresiden angriper dine jobbrettigheter

STEMRØD-GRØNT

LO har fått svar fra partiene!I sommer spurte vi partiene om hvordan de stiller seg til de viktigste sakene fra LOs medlemsdebatt. Resultatet finner du på www.lo.no. Vi vil fortsatt ha et stortingsflertall og en regjering som jobber med oss – ikke mot oss!

VALG 2013

Brukstemme-retten

fel_26_Layout 1 14.08.13 11:02 Side 26


VedlikeholdsmesterTrondheim er kåret til Norges beste på skolevedlikehold. Innsatsen til blant annetSvein Erik Bangsund bidrar til å bevare verdien på kommunale bygg, og behovet fornybygg, rehabilitering og andre investeringer blir lavere. Side 30

� Ny kontor-etterutdanningFagforbundet tilbyr et splitter nytt studium i kontor, salg ogserviceledelse. Studentene går påfagskole, med mye selvstudium,men møtes også til samlinger.Side 29

� BekjemperjournalsnokingHvert år avsløres folk i helsevese -net som snoker i andres pasient-journaler, selv om det både erulovlig og uetisk. Universitets-sykehuset i Oslo innfører nye systemer som skal avsløreuvesenet. Side 32

� Høstens valgFOKUS: Når Høyre og Frp menerat vi ikke trenger å velge mellomskattekutt og velferd, glemmer de hensikten med skatt – nemlig å fordele ressurser mellom offent -lige og private formål. Side 36

Kontor ogadministrasjon

«Det er en grunn til at noen politikere velger Fagforbundet

som sin hovedmotstander ivalgkampen.» Side 38

Seksjonsleder Gerd Eva Volden

Foto

: Alb

ert

Colle

tt

kon_27_Layout 1 13.08.13 17:39 Side 27

Mens ledere i privat sektor synsden mest krevende lederopp-gaven er å finne nye dyktigeansatte, mener ledere i offentlig sektor at det å ut-vikle medarbeidere er mestkrevende.

I april 2013 telefonintervjuet ana-lyseselskapet InFact News 512norske ledere med personalansvar.Tre lederoppgaver utpekte segsom mer krevende enn andre opp-gaver:• Å utvikle medarbeidere (19,9 prosent).

• Å planlegge og bemanneriktig etter de behov man har(19,7 prosent).

• Oppsigelse/nedbemanning(19,3 prosent).

Lønnssamtaler går greitOverraskende nok syns bare 3,7 prosent at lønnssamtaler erdet mest krevende. Mens å finne nye dyktige

ansatte anses som den mestkrevende oppgaven blant ledere i privat sektor (21,2 prosent), sierkun 12,7 prosent av lederne i detoffentlige det samme. 25,7 prosent

av offentlig sektor-lederne at det åutvikle medarbeidere er mestkrevende, mens kun 16,3 prosentav lederne i det private sier detsamme.

Viktige forskjeller– Det er noen få, men viktige for-skjeller mellom sektorene. Disse illustrerer at lederoppgavene i offentlig og privat sektor kreverulik kompetanse, mener HanneZimmermann, direktør i Xtrapersonell, som bestilte under -søkelsen.

Tekst: VEGARD VELLE

Ulike lederutfordringer i offentlig og privat sektor


– Jeg har lyst på mer utdan -ning i håp om at det vil gimeg ei bedre framtid. Meden bachelor er det størresjanse for at jeg finner megen god arbeidsplass og enstilling jeg trives i, sierAroosa Sajid Masih.

Nylig fikk Masih fagbrevet ikontor- og administrasjons-faget. Hun fikk meget godt bestått – beste karakter – ogmottok gode tilbakemeldingerfra sensoren. Lærlingtida til-brakte hun hos Fagforbundet.– Jeg trivdes svært godt, fikk

god opplæring og hadde endyktig veileder, sier Aroosa SajidMasih.

Tar høyere utdanningNå tar Masih Y-veien (yrkesfag-lig vei til bachelorstudier) tilhøyere utdanning i service -ledelse og markedsføring påHøgskolen i Rena. Etter ett årspåbygningsstudier, også dissepå Rena i Hedmark, kan hun begynne på den treårige utdan -ningen.

Fristet av Y-veienHun hadde egentlig ikke tenkt ågå videre, men ble fristet dahun hørte om Y-veien.– Jeg tror markedsføring kan

være noe for meg, sier Masih,som ikke er redd for at studietkan bli for teoretisk.

Tekst og foto: VEGARD VELLE

Fortsetter på høgskolen etter fagbrevet

Sykefraværs-app for ledereNav og Arbeidstilsynet har utvikletapp-en Nav sykefravær som skalgjøre det enklere for arbeidsgivereå følge opp sykmeldte med-arbeidere og overholde fristene i oppfølgingsarbeidet.App-en inneholder:• Huskeliste over lovpålagte

oppfølgingspunkter med infor-masjon om tidsfrister og hvemsom har ansvaret.• Et varslingssystem som gir

påminnelser underveis om allekommende aktiviteter forsykmeldte medarbeidere, to ukerfør fristen går ut, og med en sistepåminnelse samme dag.• Tips og råd, blant annet om

hvordan arbeidsgivere kan fore -bygge sykefravær og legge tilrette for at arbeidstakere som ersykmeldt, kan fortsette i arbeid.iPhone-versjonen kan lastes ned

nå. Android-versjonen lanseres ihøst, opplyser Arbeidstilsynet. VV

Kontor og administrasjon

Fagbladet beklagerI fotoreportasjen i forrigenummer manglet det bilder frayrker i SKA. Vi beklager sterkt,og har rettet opp dette i nett-utgaven. Se bildene på fagbladet.no. KK

TAR BACHELOR: Nylig fikk Aroosa Sajid Masih fagbrevet i kontor-og administrasjonsfaget. Nå tar hun Y-veien til høyere utdanning i serviceledelse og markedsføring.

kon_28-29_Layout 1 13.08.13 15:50 Side 28


Fagbevegelsen er ikke bareopptatt av lønn og tariff. Nåtilbyr Fagforbundet og Handelog Kontor medlemmene studiet Fagskole kontor, salgog serviceledelse.

– Fagskolestudiet er kjempebra,og det er et stort behov for detnye tilbudet i arbeidsmarkedet. Du lærer enda mer om ting du har utdanning og kompetanse i frafør, sier rådgiver Karin Lund i Fag forbundet.Studiet vil foregå i regi av stu-

dieforbundet AOF, og de ferdig-utdannete kan konkurrere meddem som går ut fra høgskolermed en bachelor. Allerede nå ihøst starter studiet, og det er ikkefor sent å melde seg på.

Bred studieplanPå studieplanen står sju moduler:• Kontor, administrasjon, salg ogservicefagene i et samfunns -perspektiv

• Privat og offentlig sektor• Kontor og IKT• Økonomi• Markedsføring og salg• Ledelse og personal• Selvvalgt fordypningsoppgave

Ny vei til høyere utdanning– De som har fagbrev i kontorfageller i salg og service, har i dagikke så mange muligheter til åvidereutdanne seg. Dette er en alternativ karrierevei til høyere utdanning, sier Karin Lund.Hun har hørt om elever som lar

være å fullføre fagbrev og søkerseg til høgskolen fordi de tenkerat fag- og yrkesopplæring ikke girnoen mulighet til å utdanne segvidere.

Slett ingen søndagsskole– Alle skal ikke måtte ha høyereutdanning, men vi ser at arbeids-givere ofte foretrekker folk medhøyere utdanning ved ansettelser.Fagskoleutdanning er et godt alternativ til høgskole, sier JosteinAntonsen, organisasjonssekretær i Handel og Kontor.Så mange som to av fem

hopper av høgskolen etter at de

har begynt. Karin Lund tror at stu-diet blant annet kan treffe folksom ikke er så teoretisk inter-essert, og som kan supplere fag-brevet med fagskolen etterpå.Men hun understreker at fag-

skolestudiet i kontor, salg ogserviceledelse slett ikke er noensøndagsskole. Det er mangetimers studier, og mye av pensumer hentet fra høgskolen. Anslags-vis tar studiet et par dager i uka i løpet av toårsperioden.

Selvstudier og samlingerMesteparten av tida går med tilselvstudier, men det er også lagt

opp til flere samlinger underveis.– Vi håper at arbeidsgiverne vil

være positive når ansatte søkerom permisjon med lønn for å reisepå samlinger, sier Lund.

Tekst: VEGARD VELLE

Ny etterutdanning i kontor, salg og serviceledelse

Foto

: Ola

Tøm

mer

ås

STUDIET KONTOR, SALGOG SERVICELEDELSE• Toårig, 1500 timer• Basert på selvstudier, gruppe-

arbeid og forelesninger• Søkere må ha fagbrev eller

relevant kompetanse• Koster 70.000 kroner, men det

er flere gode støtteordninger• Starter opp 26. september

2013• Studiet skjer i regi av AOF Midt-

Norge, se midtnorge.aof.no

Tekstiler bedrer akustikken og gjør kontor-hverdagen lettere, mener den danske forskeren Cecilie Bendixen. Før var vegg-til-vegg-tepper, velurgardiner og store polstredesofaer in på kontoret. Dagens mote dikterer

stil rene rom med glatte overflater i betong,glass og stål, materialer som ikke gir myeplass til tekstiler. Det har sine omkostninger. Lyden løper nå

uhindret rundt mellom tak, golv og vegger,

og runger som i en kirke, skriver nettstedetvidenskab.dk.– Dette kan føre til trøtthet, konsentra-

sjonsvansker eller stress. Tekstilene bør få etcomeback, mener Bendixen. VV

Tekstiler demper støy på kontoret

HØYERE UTDANNING – De som har fagbrev i kontorfag eller i salg ogservice har ikke så mange steder å videreutdanne seg, sier Karin Lund,rådgiver i Fagforbundet. Ved siden av Jostein Antonsen, organisasjons-sekretær i Handel og Kontor.

kon_28-29_Layout 1 13.08.13 15:50 Side 29


Mange vil huske NRK Brennpunkt i augusti fjor. Der fikk vi se hvordan det sto tilved Landås skole i Bergen. Arbeids-tilsynet stengte skolen på grunn av

elendig inneklima, etter at elever og ansatte hadde hattstore helseplager i mange år. Situasjonen var og er ikkeunik. En tredel av skolene i Bergen mangler godkjen -ning.For ti år siden var situasjonen kanskje enda verre i

Trondheim. Ved inngangen til valgkampen i 2003manglet 40 prosent av skolebyggene godkjenning. Detvar avvik på nesten samtlige skoler.

Het potet I 1995 ble det innført nye forskrifter om miljørettet helse-vern i skoler og barnehager. Innen 1998 skulle alle opp-fylle forskriftene. Temaet ble en het potet i Trond-heims-valgkampen. Arbeiderpartiets ordførerkandidatRita Ottervik gikk høyest på banen. Hun proklamerte athun ville bruke én million kroner på skole hver enestedag dersom hun ble valgt. Det ble hun, og løftet er holdt.Mange nye skoler er bygd, og vedlike holdet er på et heltannet nivå enn før.Nå er alle skolene med i en vedlikeholdssyklus. Den

innebærer at skolene gjennomgår planmessig vedlike -hold hvert fjerde år. Året før får de besøk, og tilstandenblir analysert både byggteknisk og funksjonelt. Egne pro-sjektledere i vedlikeholdsavdelingen har ansvar for hversin portefølje av skoler.

135 kroner per kvadratmeterMen planer er ikke nok. Det må penger til. Idet disseordene skrives, har Tormund Ledang Husøy nettoppkommet tilbake fra et besøk i Askøy kommune. Der eringen av de 17 skolene godkjent.– En åpenbar årsak er at kommunen har satt av altfor

lite penger. Trondheim setter årlig av 128 kroner perkvadratmeter i sine formålsbygg. Til bygninger for kom-munens lovpålagte oppgaver, som skoler og sykehjem, ersummen 135 kroner. Til sammenlikning fins det store bykommuner som bare setter av 35 kroner. Det sier segselv at forsvarlig vedlikehold blir umulig med så lite, sierHusøy: – Vi er svært fornøyd med bevilgningene vi får til

vedlikehold, slik at vi kan arbeide planmessig.Det er bred faglig og politisk enighet i Norge om at et

absolutt minimum for å opprettholde standarden påkommunale formålsbygg er 100 kroner til vedlikeholdper kvadratmeter

Tett samarbeidI årets budsjett har Trondheim satt av 60 millioner tilskolevedlikehold. Samtidig understreker Aaker ogHusøy hvor viktig det er å ha en eiendomsorganisasjon

Best i vedlikeholdTrondheim:

Mens Bergen får stryk for vedlikeholdet av skolene sine, får Trondheim skryt. Trønderhovedstaden har fått prisen for landets beste skolevedlikehold.Tekst og foto: ALBERT COLLETT

LØNNSOMT: Fagforbundets hovedtillitsvalgte WencheSagøy og Knut Erik Elnæs er overbevist om at planmessigvedlikehold lønner seg.

Landets besteBak prisen for landetsbeste skolevedlikehold,som ble delt ut for allerførste gang i mai, stårKommunesektorens organisasjon KS ogNorsk kommunaltek-nisk forening. I juryensatt representanter for Direktoratet for byggkvalitet, Helse-direktoratet, Elev-organisasjonen og KLP Skadeforsikring.

kon_30-31_Layout 1 13.08.13 15:54 Side 30


der drift, renhold og vedlikehold samarbeider tett. Alleskoler har egen vaktmester, og renholderne har fastebygg. Det sikrer god lokalkunnskap og muligheter for velutført arbeid. De skryter også av egne ansatte og det høykompetente byggmiljøet Trondheim kan smykke segmed takket være NTNU og Sintef.For mindre oppdrag har kommunen faste ramme-

avtaler med flere bedrifter som konkurrerer seg imellom.På Breidablikk skole finner vi Svein Erik Bangsund og

Andrzej Piesik. De svinger koster og ruller for Sverres-borg Malerservice, en av bedriftene kommunen benytterflittig.– Kommunen er en stor og viktig kunde for oss, og

jeg har inntrykk av at de er svært fornøyd. Vi har aldri fått klager på utført arbeid. I det siste har vi hattmange skoleoppdrag. Samarbeidet med vaktmestrene og de andre ansatte på skolene går veldig fint, fortellerde to.

Mindre behov for investeringTrondheim har ikke sikre tall på lønnsomheten i detplanmessige vedlikeholdsarbeidet, men det er åpenbartat innsatsen bidrar til å bevare verdien på kommunalebygg, og at behovet for nybygg, rehabilitering og andreinvesteringer dermed blir lavere.Wenche Sagøy og Knut Erik Elnæs er hovedtillitsvalgte

for hver sine deler av Fagforbundet i Trondheim sombegge har ansatte knyttet til vedlikehold. De er ikke etsekund i tvil om at planmessig vedlikehold er denrimeligste løsningen i det lange løp.– Våre egne medlemmer i kommunen driver jo også en

form for vedlikehold med sitt daglige renhold og andreoppgaver som blir skjøttet av driftsavdelingene. Dette eren vinn-vinn-situasjon både for kommunen og de an-satte, understreker de, og gleder seg over at et ferskt Frp-forslag om å innføre OPS (offentlig-privat samarbeid) bleavvist av både rådmann og politikere.

VEDLIKEHOLDER:Svein Erik Bangsundruller penselen påBreidablikk skole.Han roser sam-arbeidet med vakt-mestre og andreskoleansatte.

vedlikeholdetAv og til er faktorenes orden slettikke likegyldig. Se hva som skjernår bokstaver bytter plass: Bergenfår stryk, Trondheim får skryt.Hvis Bergen skal bevege seg frastryk til skryt, må selvsagt parolenvære: Styrk vedlikeholdet!

Styrk

kon_30-31_Layout 1 13.08.13 15:54 Side 31


Det har vært flere saker i mediene om helse-personell som leser pasientjournaler de ikkehar lov til å lese. En av sakene er om enkvinne som så på journalen til svigersønnen

som slet med psykiske plager. En annen er saken medlegen som fant ut at ekskona tok abort etter en fuktigkveld på byen. Eller nabokona som av «omsorg» forkjendisnaboen tittet på helsehistorikken hans. Det erogså avdekket flere tilfeller der en overordnet har åpnetjournalen til ansatte.

Ulovlig å snikleseMen sniklesing av journaler er ulovlig, selv om filene ertilgjengelige. I utgangspunktet kan pleiepersonale lese enjournal bare dersom det er behandlingsmessige grunnertil det.Nå installerer norske sykehus datasystemer som fanger

opp ulovligheten. På Oslo universitetssykehus kalles sys-temet mønstergjenkjenning. Det beregner automatisksannsynligheten for at ethvert oppslag har skjedd for-skriftsmessig.Oppslag som virker uforklarlige, blir flagget av syste -

met og sendt til en personvernenhet, som vurderer omdet har skjedd noe ulovlig.

Nytt systemEi styringsgruppe har allerede testet ut det nye systemet.– Vi trenger et system som ikke mistenkeliggjør de

ansatte unødig, men som samtidig finner dem somsnikleser, sier Kristian Fosså, overlege ved røntgenavdel-ingen på Rikshospitalet og medlem av styringsgruppa forprosjektet.

Stikkprøver virker ikkeÅ spore opp sniktittere ved Oslo universitetssykehus, etav Europas største sykehus målt i antall ansatte ogpasienter, har i praksis vært umulig. Systemet registrererårlig flere titalls millioner oppslag i journalene. Tilfeldigestikkprøvekontroller har i praksis ikke fungert, de harvært som å lete etter nåla i høystakken.Titting eller ikke titting har derfor blitt overlatt til den

enkeltes integritet. I praksis er det bare kjendiser og res-surssterke, og som har reservert seg mot innsyn i loggensom har hatt kontroll på journalen. Og hvorfor skal dissegruppene ha flere rettigheter enn folk flest? spør KristianFosså.– Jeg opplever det nye systemet som et stort framskritt

for personvernet. Før tok vi stikkprøver på 24 millioneroppslag. Nå blir alt kontrollert, påpeker han.

Analyserer din elektroniske signaturAlle elektroniske oppslag etterlater seg en elektronisksignatur til den som har vært inne i journalen. Med utgangspunkt i signaturen kan systemet gjøre en rekkeanalyser.Det sammenligner informasjon i journalen opp mot

hvor personen jobber ved sykehuset, når oppslaget blegjort og personens tidligere journalbruk.For eksempel er det mistenkelig om noen har lest om

en pasient som ikke har vært til behandling på lenge. Omen ansatt slår opp på veldig mange pasientjournaler påkort tid, er det også uvanlig. Det samme om en personsom aldri er inne i noen journaler, plutselig gjør oppslag.Det er også underlig om en person som jobber et heltannet sted enn pasienten er til behandling, for eksempel

livstil

Vil snokingOslo universitetssykehus inn-fører nå et nytt kontrollsystemmot ulovlig lesing i pasient-journaler.Tekst: VEGARD VELLE

kon_32-34_Layout 1 05.08.13 11:40 Side 32


om en sykepleier ved lungepoliklinikk er inne ijournalen til en psykiatrisk pasient.Derimot er det ikke så usannsynlig at en lege ved

lungeposten leser om en pasient på hjerteposten.Da vil systemet sannsynligvis ikke alarmere.

Usikker størrelse på problemetHvor mange som snoker i journalene er uklart.Styringsgruppa analyserte 7,3 millioner oppslag isiste halvår av 2011. Av disse fant systemet 150oppslag som var vanskelige å forklare. Av disseigjen besluttet klinikklederne å se nærmere på 29av oppslagene.Disse var kjennetegnet av en høy andel oppslag

på kolleger, oppslag utenfor henvisningsperioden,oppslag uten dokumentasjon og oppslag på profi -lerte personer.– Saker som ikke lar seg forklare, går til en over-

ordnet av den ansatte det gjelder slik at denne kanvurdere om tilfellet har en naturlig forklaring ellerbør tas opp med den ansatte. Overtredelser kanføre til skriftlige advarsler, oppsigelse eller ytterstefall politianmeldelse, avhengig av omfanget, for-teller Fosså.Men uforklarlige oppslag er ikke nødvendigvis

ulovlig. En kollega kan for eksempel spørre enannen om råd og gi tillatelse til innsyn.

Ille og farlig– Hvis jeg ikke kan stole på at det jeg skriver i jour-nalen er konfidensielt, er det ille og farlig. Jeg harfor eksempel kolleger i psykiatrien som har nølt

colourbox.com

Taushetsplikt og forbudHelsepersonellets taushetsplikt er nedfelt i helsepersonelloven,paragraf 21. Taushetsplikten begrenser seg imidlertid ikke baretil å bevare taushet og aktivt forhindre spredning av pasient -opplysninger til andre.

Helsepersonellovens paragraf 21a inneholder også et for-bud mot å skaffe seg taushetsbelagte opplysninger dersomdet ikke er nødvendig for å yte helsehjelp til pasienten. Detsamme gjelder i forbindelse med administrasjon av slikhjelp.

Det er med andre ord ulovlig å tilegne seg kunnskapom pasienter dersom ikke dette er tjenstlig be-grunnet, uavhengig av om opplysningene videre-

formidles.Formålet med loven er å verne pasientensinte gritet og hindre unødvendig spred-

ning av pasientopplysninger.

<

Helsepersonell kan i utgangspunktetbare lese en journal dersom det er behandlingsmessig grunn til det.

kon_32-34_Layout 1 05.08.13 11:40 Side 33


To forskere ved Universitetet i Oslopubliserte i 2008 undersøkelsen Helse-personells håndtering av pasientopp -lysninger, om helsepersonells åpning avjournaler. Det var de to forskerne Herbjørn

Andresen ved juridisk fakultet og OlafGjerløw Aasland ved Institutt for helse -ledelse og helseøkonomi som avdekketfunnene gjennom spørreskjema.

17,6 prosent sniklesteSvarene viste at 3,5 prosent av dem somsvarte hadde snoket i løpet av de siste to ukene. Ytterligere 8,9 prosent haddetjuvlest for mer enn to uker siden, menmindre enn to måneder siden. Og 5,1prosent hadde tittet for mer enn tomåneder siden. Til sammen 17,6 prosent

av respondentene hadde sniklestpasienters journaler minst én gang.

Etisk og faglig uforsvarligSpørsmålet helsepersonellet ble stilt varom de hadde lest opplysninger ompasienter, enten av nysgjerrighet eller avandre grunner, som de selv ikke anså somfaglig eller etisk aktverdig.

Fikk ingen konsekvenserSvært få opplevde at lesingen fikk konse -kvenser. Fire respondenter opplevde å blikonfrontert av sikkerhetsansvarlig, it-an-svarlig, personalavdeling eller en ansatt ivirksomheten med ansvar for håndteringav opplysninger. Kun én respondent opp-levde en konfrontasjon fra en overordnetmed personalansvar.

En av fem har tjuvtittetDen anonyme undersøkelsen avdekket overraskendehøye tall blant leger, helsesekretærer og radiografersom har lest journaler uten faglig grunn.

med å skrive opplysninger i journalen for åunngå at informasjon kommer på avveie.Sårbare temaer som pasientene kan være

redde for at kommer på avveie, og som de kankvie seg for å fortelle legen om, er seksuelt over-førbare sykdommer, abort, røyking, seksuell legning eller tidligere rusmisbruk.– Det er helt avgjørende at pasienten kan

stole på oss. Økt personvern gjør det lettere forpasienten å gi oss følsomme opplysninger,mener Fosså.

Ikke en dag for tidlig– Systemet med mønstergjenkjenning kommerikke en dag for tidlig. Det har vært etterspurt avDatatilsynet og Helsetilsynet i lengre tid, sierKnut Fredrik Thorne, som er pasientombud iAkershus.Han tror problemet er betydelig, og i 2008

skjerpet Stortinget lovverket, med den såkaltesnokebestemmelsen.Etter at Thorne har holdt foredrag om temaet,

har han hørt ansatte på Ullevål sykehus som vilsørge for å sperre journalen sin, noe han tror deter en grunn til at de gjør. Og han har hørt omandre som har hatt journaltralla ved siden av segog brukt natta på personalrommet til å lese jour-naler.– Journalsnoking er egnet til å svekke tilliten

til helsevesenet. Skal du ikke delta i behand-lingen, skal du heller ikke vite, fastslår Thorne.

NY FORSKRIFT OM HELSESIKKERHETDen nye Helseinformasjonssikkerhetsfor-skriften forventes å tre i kraft i løpet av2013.Forskriften pålegger sykehusene å

dokumentere alle helseansattes tilgang tilopplysninger i et helseregister.Pasienten har rett til innsyn i denne

dokumentasjonen etter gjeldende regler, ogvil kunne kontrollere loggene. Den data-ansvarlige skal jevnlig kontrollere hvem somhar hatt tilgang og identifisere uberettigettilgang til helseopplysninger.

Foto

: Jan

Lill

eham

re

– VIKTIG MED TILLIT: Økt personsikkerhet gjør det lettere for pasienten å gi oss følsommeopplysninger, tror Kristian Fosså, overlege ved røntgenavdelingen på Rikshospitalet ogmedlem av styringsgruppa for prosjekt mot journalsnoking.

kon_32-34_Layout 1 05.08.13 11:40 Side 34

Velferdsteknologi gir mange mulig-heter, men også noen utfordringer.Den er uvurderlig for å gi blantannet eldre mulighet til å bo lengerhjemme i stedet for på institusjon.Teknologien kan likevel aldri erstatteden menneskelige omsorgen.

NYTT TEMAHEFTE

FAGBLADETs

temahefter gir

deg utfordringer,

kunnskap, og

inspirasjon.

Bestill Fagbladets temahefter på www.fagforbundet.no. Gå inn på Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Heftene er GRATIS.

kon_35_Layout 1 13.08.13 15:54 Side 35


Fokus

Skattekutt girdårligere velferd

Valget til høsten vil stå om velferd. Høyresida går til valg på skattekutt. Samtidig skal velferden bevares. Lar det seg forene?

Skatt ser ut til å bli en av hoved-sakene i valgkampen. Høyre -partiene går til valg på å senkeskattene, men forsøker samtidig åskape en forestilling om at detteikke vil gå ut over velferden.

Høyre har kommet med løfter om25 milliarder kroner i lavere skattover neste fireårsperiode. Frem-skrittspartiet har gitt signaler omskattelette opp mot 100 milliarder.Det er imidlertid usikkert hvorpengene skal tas fra.

Begge partier tilbakeviser atskattelette vil medføre velferdskutt.«Vi har råd til både skattekutt ogvelferdsøkning,» mener Høyresnestleder Jan Tore Sanner (Dags-avisen 14. juni, 2013), og viser til atstatsbudsjettet har økt med 300milliarder kroner siden 2005.Kuttene skal dekkes inn blant annetgjennom effektivisering – les:privatisering og konkurranse -utsetting – og mindre byråkrati.

Men dette stemmer nok ikke.Skattekutt innebærer en omfordel-ing fra fellesskapet til privatøko-nomien. Og det er som alltid desom har høyest inntekt fra før somvil tjene mest på høyresidas fore -slåtte skattekutt.

Når Høyre og Frp mener at viikke trenger å velge mellom skatte -kutt og velferd, ser de bort fra hva

som er den grunnleggende hen -sikten med skatt – nemlig å fordeleressurser mellom offentlige ogprivate formål.

Selv om statsbudsjettet har øktmed flere hundre milliarder kronerfra 2005, har norsk økonomi øktmed over 1000 milliarder i sammeperiode. Det som brukes påvelferdstjenester, må ses i sammen -heng med inntektsnivået i økono -mien og befolkningens behov fordisse tjenestene.

For det første – når økonomienvokser, vil også lønningene ogprisene på varer og tjenester øke,

også i offentlig sektor. Mange av de300 milliardene går med til å dekkedette.

For det andre – når vi blir rikere,ønsker vi en høyere standard, ikkebare i privatøkonomien, men ogsåpå offentlige tjenester som helse,pleie og omsorg og utdanning. Såselv om det er mer penger i norskkommuneøkonomi enn noen gang,er forventningene til de offentligetjenestene også mye høyere enn før.

Siden begynnelsen av nittitallethar vi hatt en formidabel økning iprivat forbruk sammenliknet medveksten i offentlig sektor. Bare de tisiste årene har privat konsum vokstmed 40 prosent. Til sammenlikninghar veksten i det offentlige kon-sumet, det vil si det vi kan bruke tilutdanning, helse, kultur og eldre-omsorg, vært på 22 prosent elleromtrent halvparten.

Skal nivået på offentlige tjenestersom helse, omsorg og utdanningfølge den generelle velstands-utviklingen, må vi derfor bruke merpenger på offentlige tjenester.

Selvsagt er det viktig å arbeidefor å forbedre måten offentlig sektordrives på for å sikre befolkningenbest mulig tjenester. Det gjøres ogsåallerede en betydelig innsats for åfinne nye løsninger og ta i bruk nyteknologi for å effektivisere driftenpå områder hvor det er mulig.

Hoveddelen av velferdstjenestenei offentlig sektor lar seg ikke auto-matisere på samme måte som vare-produksjon i industrien, hvor flere

«Skal nivået på offentlige tjenester følgeden generelle velstandsutviklingen, må vibruke mer penger.»

Linda OksnesSkjoldRådgiver i samfunns-økonomisk enhet i Fagforbundet.

kon_36-37_Layout 1 05.08.13 11:41 Side 36


maskiner og ny teknologi har gjortdet mulig å produsere langt flerevarer per årsverk.

For å øke tilbudet innenfortjenes ter som utdanning og helse,kreves det for eksempel flere lærereog helsefagarbeidere. Dette gjelderogså for private tjenester, som foreksempel hårklipp, advokathjelp ogkonserter. Her avhenger kvalitetenav den som yter tjenesten.

Høyre vil veie opp for skattekut -tene gjennom privatisering og kon-kurranseutsetting. Det er imidlertidingenting som tyder på at dette girde forventede gevinstene. Det ersnarere omvendt.

En gjennomgang av ti års erfaring

med konkurranseutsetting i denordiske landene, viser at det ikkeer noe å hente. Konkurranse -utsetting og privatisering innenforblant annet skole, helse og jern -bane, som Høyre og FrP ønsker seg,kan fort føre til økte kostnader, ogmer – ikke mindre byråkrati.

I Sverige gikk Nya Moderaterna tilvalg i 2006 på tilsvarende løfter somhøyrepartiene i Norge nå kommermed. Etter sju års erfaring er resul -tatet av denne politikken tydelig:Betydelige skattelettelser har ført tilen dramatisk nedgang i skatteinn-tektene og en gradvis nedbygging av offentlig velferd.

Det er ikke overraskende.

Kvaliteten på offentlige velferds -ordninger – og ikke minst tilgangen– dreier seg først og fremst om poli -tiske prioriteringer.

Spørsmålet vi må stille oss erhva som er viktigst for vårt velferds-nivå: flere feriereier, hårklipp og restaurantbesøk eller utdanning,bedre helsetjenester og pleie og omsorg til eldre?

En politikk som ikke har som målå øke ressursene til velferd, mensom derimot prioriterer skattekutt,vil etter hvert føre til en nedbyggingav offentlige velferdstjenester.

Derfor er valget i septemberviktig.

MINDRE TIL VELFERD:De borgerliges løfterom skattekutt vil gimindre skatteinn-tekter, som igjen vilgi dårligere velferds-ordninger.

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

kon_36-37_Layout 1 05.08.13 11:41 Side 37


Fagforbundet har engasjert seg sterkt i valgkampen – og vårtfremste mål er å få medlemmer og tillitsvalgte til å brukestemmeretten sin. Vårt anliggende er at den som stemmer, bestemmer.

Valget blir spennende for alle, ikke minstfor våre medlemmer. I et Europa medarbeidsledighet og uro er det naivt å tro atden trygge, velfungerende velferdsstatenNorge vil bestå uansett hva som skjer.

Fagforbundet er opptatt av at vi måkjempe for å beholde det vi har avfellesgoder. Vi ønsker et godt og trygtarbeidsliv og en offentlig sektor medkompetente ansatte. Det får vi bareom vi har politikere som tør å satsepå egne ansatte i en offentlig eiet ogdrevet velferdsstat.

Fagforbundet vet at kompetanseer en blanding av formell utdanningog arbeidserfaring. Vi vil at stat og

kommuner skal være forutsigbarearbeidsgivere som tar ansatte på alvorgjennom faste, hele stillinger ogmuligheter for kompetanseheving. Detteer også oppskriften på gode tjenester tilinnbyggerne.

En sterk kommuneøkonomi er viktig forat folk skal få de gode tjenestene defortjener. Derfor vil ikke Fagforbundetat kommunalt ansatte skal settes ut påanbud til kommersielle eiere som baretenker overskudd og ikke kvalitet.

Fagforbundet har samlet eksempler fra tillitsvalgte i mangekommuner i et hefte om blå politikk. Heftet har av enkelte politikere blitt kalt skremselspropaganda, men det inneholdersanne hverdagshistorier som mange av våre tillitsvalgte kjennerseg igjen i.

At det er politikere som ikke liker at vi forteller disse historiene, kan ikke Fagforbundet gjøre noe med. Men reaksjonene er verdt å merke seg når du skal bestemme deg forhvem som får din stemme. Det er en grunn til at noen politikerevelger Fagforbundet som sin hovedmotstander i valgkampen.

Verdivalget i september

Det er en grunn til at noen politikere velger Fagforbundet

som sin hovedmotstander i valg-kampen.

Fagforbundet mottok ca.14.000 søknader om stipend i perioden 2009–2013. Vel 85prosent av disse ble innvilget,og omkring 80 millioner kronerble utbetalt.Medlemmer kan søke stipend

til alle typer grunn-, etter- ogvidereutdanninger på hel- ellerdeltid som er formelt kom-petansegivende (for eksempelgir studiepoeng) eller har envarighet på 80 timer eller mer.

Dekker halvpartenStipendet dekker halvparten avegne dokumenterte utgifter. Du kan få inntil 12.000 kronerpr. kalenderår.Medlemmer kan også søke

stipend for kortvarige yrkesfag-lige kurs med en varighet påmindre enn 80 timer. Også herkan du få dekket halvparten avdokumenterte kostnader,maksimalt 3000 kroner pr.kalenderår.

Lese- og skrivevanskerMedlemmer med lese- ogskrivevansker kan søke om å få dekket utgifter til lese- ogskrivekurs med inntil 10.000kroner pr. kalenderår. Beløpetomfatter utgifter til datatek-niske hjelpemidler. For å søkedette stipendet, må du væreyrkesaktiv og ha en spesifikklese- og skrivevanskelighet, for eksempel dysleksi.

StipendordningerHer er en oversikt over stipend-ordninger:• Utdanninger ved universiteterog høgskoler

• Utdanninger i videregåendeskole og grunnskole (ny sjanse)

• Etter- og videreutdanningerpå ulike utdanningsnivåer

• Praksiskandidatopplæring• Yrkesfaglige kurs• Lese- og skrivekurs med data

PF og VV

Gode stipendmuligheter

I løpet av de siste fire årene harFagforbundets Seksjon kontorog administrasjon (SKA) ut-arbeidet en rekke ulike kaffe -kurs til faglige diskusjoner påjobben.Kursene er korte, faglige inn-

ledninger som ligger på nett –www.fagforbundet.no/ska.

Temaer for kaffekursene er:• Behandle e-post• Den nye sekretæren• Ergonomi• Etikk• Fagstige for kontoransatte• Innledninger• Likestilling• Møteforberedelse• Real–/formalkompetanse• Stipendordningen• Sykdom før og under ferie• Yrkesskade – yrkessykdom• Personopplysningsloven VV

Forsyn deg av kaffekurs

Seksjonenes landskonferanser skal arrangeres fra tirsdag 24.september til torsdag 26. Landskonferansene skal blant annetvelge nytt seksjonsstyre og seksjonenes landsmøtedelegater foranFagforbundets landsmøte i november. PF

Landskonferansen i september

Seksjonsleder

GERD EVA VOLDEN

kon_38_Layout 1 14.08.13 08:52 Side 38


SOM LOfavør MEDLEM SPISER BARNA GRATIS I HOTELLETS RESTAURANT*(fra barnemenyen/barn opp til 12 år)

* Når foreldre bestiller hovedrett

Rabatt på alle Quality hotellene i Norge, Sverige og Danmark

Kampanjeperiode der barna spiser gratis: Alle helger frem til 22.12.2013. For å booke gå inn på www.choice.no/LOHost

20 %


Langtidsferie ved Lisboakysten

herlige uker under Portugals sol – med Albatros reiseleder, 29 dager

AVREISE 12. NOVEMBER 2013 OG 3. FEBRUAR 2014

KUN KR. 16.998,-(Enkeltromstillegg 5.998,-) Les mer på www.albatros-travel.no/fag [email protected] Vennligst opplys reisekode LR-FAG

Medl. DK RGF

RUNDREISER MED REISELEDER Mer enn 25 års erfaring!www.albatros-travel.no tlf.: 800 58 106

fel_39_Layout 1 14.08.13 11:10 Side 39


Gøy på gårdenKlyve SFO i Porsgrunn følger årstidene både i fjøs og i åker. Nå skal sauer og lam på beite, men først må defå markmiddel og pyntes med øredobber.

NYKLEKKEDE KYLLINGER: – Pass på at de bitte småvingene ligger inntil, minnerbarne- og ungdomsarbeiderLaila Borhaug om.– Hjertet banker kjempe-

fort, sier ungene.

Fotoreportasjen

Foto: WERNER JUVIK Tekst: TITTI BRUN

fel_40-45_Layout 1 13.08.13 18:09 Side 40


LÆRERIKT: Sauer,kaniner og høner girmasse lukt, smak ogspennende opplevelser.Barna selger små egg tilto kroner og store til fire kroner stykket.

>

fel_40-45_Layout 1 13.08.13 18:09 Side 41


Fotoreportasjen

KANINKUNNSKAP 1: – Hvis dama er gravid, må du ikkeholde under magen. Da kan ungene bli skadet.

KANINKUNNSKAP 2: – Hvis de skvetter, kommer ørenerett opp. Når ørene ligger ned, koser de seg.

STORE OG SMÅ FORKLARINGER:Ungsauen er litt hissig, men veldigkjælen, sier devoksne.– Den kan stange

deg midt i hodet,mener første -klassingen.

fel_40-45_Layout 1 13.08.13 18:09 Side 42


>

– Hva spikker du?– Pinne.– Skal du spikke noe spesielt?– Ja, ei hytte.

fel_40-45_Layout 1 13.08.13 18:09 Side 43


Fotoreportasjen

MEDISIN OG MERKING: Skrekkblandet forventningpreger både to- og firbeinte nårtre søyer, en vær og lammenegjøres klare for sommerbeite. Sauene får sprøytetmarkmedisin i munnen.Lammene blir øremerket medSFO/Klyve.

SPENNENDE OGSÅ FOR VOKSNE: – Det er første gang jeg merker og girmedisin til sauene, sier barne- og ungdomsarbeider Irene Pettersen ogKjetil Kleven Raundalen. Kjetil er opp-rinnelig elektriker. Han skulle bare haet pauseår fra strømmen. Nå har hanjobbet med barn og unge i 13 år.

fel_40-45_Layout 1 13.08.13 18:09 Side 44


– Hva får vi av sauen?– Ull, kjøtt og melk.– Vet dere også hva lanolin er?– Det er olje i ulla som gjørat de ikke blir våte i regnet.

SMÅ BØNDER:Fjøsglederinnebærer å taansvar for stell.

fel_40-45_Layout 1 13.08.13 18:09 Side 45


IEngland har den liberalkonservative regjeringenlagt ned lokale varianter av de regionale helse-foretakene. I den politiske retorikken dreier detseg om kutt i helsebyråkratiet. For kritikerne er det

et skjult forsøk på å privatisere verdens største offentligehelseinstitusjon. Det har blitt kalt den største reformen i den 65 år lange

historien til The National Health Service (NHS), Stor-britannias statsfinansierte helsevesen. Ifølge øverste lederfor NHS i England – (reformen gjelder ikke Skottland,Wales eller Nord-Irland) – er den institusjonelle omlegg-ingen av så store proporsjoner at den kan ses fra verdens-rommet.

Norsk parallellDen største endringen har en norsk parallell. I Norge erdet de regionale helseforetakene som både eier de of-fentlige sykehusene og er ansvarlig for å vurdere hva somskal legges ut på anbud til private. Denne dobbeltrollener en torn i øyet for Høyre og Frp som ønsker å legge nedde regionale helseforetakene, ikke minst for å åpne foren større grad av samarbeid med privat sektor. De liberalkonservative i England har samme mål, og

de har derfor lagt ned lokale helseforetak, som til trossfor at de ikke har hatt formelt eieransvar for sykehusene,lenge har blitt betegnet som «syk mann» av markedstil-hengerne. Professor Colin Leys, forfatter av boka The Plot

Against the NHS, er ikke i tvil om hvorfordet gamle helsebyråkratiet har blitt vraket. – Staben der skjønte risikoen forbundet med å

destabilisere dem. Helsebyråkratiet var et hinder forå plukke fra hverandre sykehustjenester og legge dem utpå anbud, sier han.

DesentraliseringMen i motsetning til Høyre og Frp som ønsker å sentra-lisere den norske sykehuspolitikken, går de liberalkon-servative i England motsatt vei. Budsjettansvaret forspesialisthelsetjenesten har blitt ytterligere desentraliserttil 211 lokale sammenslutninger av privatpraktiserendelegekontorer, såkalte Clinical Commissioning Groups(CCG). Spørsmålet er nå hvilken resept allmennlegen vil

skrive ut til et helsevesen som stadig jakter på bedrekvalitet og samtidig store effektivitetsbesparelser de nestetre årene.

Konkurran

se

på blå resep

t

Markedet overtar mer og mer av det offentlige helsevesenet i England. Private oppkjøpere av spesialisthelsetjenester forvalter to tredelerav helsebudsjettet på 100 milliarder pund. Tekst: KJETIL GYBERG

DØENDE: Det offentligehelsevesenet er underharde angrep fra konservative politikere.

fel_46-48_Layout 1 05.08.13 11:21 Side 46


Økt konkurransePå et morgenstille legekontor vest i London gir doktorTim Spicer et klart svar: – Sykehus tilbyr i dag en lang rekke tjenester som vi

bestiller for våre pasienter uten å spørre hva som er braog hva som er dårlig, sier London-legen, som er leder forHammersmith and Fulham CCG. Han mener dagens finansieringssystem i hovedsak er

rettet mot å holde sykehusene i drift og at man nå mågjøre ting annerledes. – Vi ønsker å se mot andretilbydere og finne forskjellige måter å måle verdien avhva de tilbyr på, sier han. Det betyr større konkurranse på kvalitet, og ikke på

pris – som i motsetning til i Norge fastsettes gjennom na-sjonale tariffer. Men siden den nydefinerte markeds-regulatoren Monitor nå har bestemt at CCGene ikke skalbetale tariff til private selskaper hvis det betyr at be-driftene vil få overdrevne inntekter, mener mange at detindirekte vil bety nettopp konkurranse også på pris. Doktor Spicer er mer uklar på om dette vil bety en ut-

strakt privatisering av tjenestene. – Poenget er at vi må levere endringer og tjenester som

stemmer overens med folks behov, ikke hva som passerfor tilbyderne, sier han, men legger til at det er få bevispå at alt som er privat nødvendigvis er bedre.

Siste skanseI manges øyne passer regjeringens helsereform perfektinn i de liberalkonservatives bredt anlagte forsøk på åkrympe staten, ikke minst siden NHS er en avsosialdemokratiets siste utposter i det britiske stats-apparatet. Institusjonen som kom til verden 5. juli 1948, utvidet

retten til gratis legehjelp fra kun å dekke mennesker medhelseforsikring til å gjelde hele Storbritannias befolkning.Grunntanken om et gratis offentlig helsevesen for allehar siden sittet så dypt i britene at selv introduksjonenav små egenandeler nærmest er et ikke-tema.Det betyr ikke at systemet ikke har endret seg. Store

markedsorienterte reformer har skyllet inn over helse-vesenet omtrent hvert tiår. Margaret Thatcherintroduserte den nå velkjente foretaksmodellen i helse-vesenet på slutten av sin regjeringstid, før New Labourtidlig på 2000-tallet åpnet opp systemet for langt fleretilbydere fra privat sektor, samtidig som de introduserteideen om fritt sykehusvalg og penger som følgerpasienten. Før den siste store liberalkonservative reformen trådte

i kraft i april i år, gikk 6,5 prosent av helsebudsjettet i regiav de gamle helseforetakene til private tilbydere. Nå <

Helsevesen under angrep

IDEOLOGISK FRONT-KJEMPER: ProfessorColin Leys mener denliberalkonservativeregjeringen vil av-vikle en av de sistesosialdemokratiskeinstitusjonene i Eng-land.

Før modellen ble innført, varadministrasjonskostnadene

i NHS på rundt fem prosent av dettotale budsjettet. Nå er det snakkom over fjorten prosent.

Clive Peedell, Sykehuslege

fel_46-48_Layout 1 05.08.13 11:21 Side 47


frykter mange at den andelen gradvis vil bli langt størreog at det statlige helsesystemet står i fare for å bli bruttopp i tusen salgbare biter.

Nytt partiDe nye konkurransereglene som i april ble godkjent avdet britiske Overhuset, har vakt debatt. Lovteksten tilsierat bare der det beviselig kun er én mulig tilbyder av entjeneste, kan CCGene la være å legge kontrakten ut påanbud. – Det betyr tvungen konkurranse i det statsfinansierte

helsevesenet, sier doktor Clive Peedell, leder for det ny-stiftede partiet National Health Action Group. Peedell og hans partifeller frykter at det nye regelverket

vil bety fritt fram for private helseforetak og dermed ut-strakt «kirsebærplukking»: – Private tilbydere vil barevære interessert i de mest lønnsomme tjenestene. Pengervil bli sugd ut av de lokale sykehusene, som ikke lengervil være i stand til å tilby essensielle tjenester til lo-kalsamfunnet.

– Skyldes markedstilpasningResepten til det ferske partiet som så langt har rundt1000 medlemmer, er å avvikle hele bestiller/utfører-modellen i helsevesenet. – Forskning fra universitetet i York tilsier at det har

vært en 20 år lang tabbe, sier Peedell.

– Før modellen ble innført, var administrasjons-kostnadene i NHS på rundt fem prosent av det totalebudsjettet. Nå er det snakk om over fjorten prosent, fort -setter han. Mens NHS knapt var et tema under valget i 2010,

siden alle partiene lovet å avstå fra store reorganiseringerog kutt i budsjettet, vil helsepolitikken om to år garantertbli et hett valgkamptema, og Peedell regner med at hansparti vil kunne stille med rundt 50 parlamentskandidater. – Folk vil begynne å se at tjenestene svikter, spår han.

– Da blir det vår oppgave å vise dem at det skyldes 20 årmed markedstilpasning.

Helsevesen under angrep

POLITISKE AMBISJONER:Sykehuslegen Clive

Peedell har vært medpå å starte et rent

helsepolitiskprotestparti basert på

motstanden mot foretaksmodellen.

Engelsk helsevesen• Lokale helseforetak med ansvar for kjøpav spesialisthelsetjenester fra offentligeog private sykehus har blitt lagt ned tilfordel for sammenslutninger av allmenn-praktiserende legekontorer. • De nye oppkjøperne i det engelskehelsemarkedet går under navnet ClinicalCommissioning Groups (CCG), og fraapril i år forvalter de over to tredeler av

helsebudsjettet på nærmere 100milliarder pund. • De 211 sammenslutningene vil samletstå for innkjøp av rundt 90 prosent avalle spesialisthelsetjenestene i England,og vil hver for seg være ansvarlig forsykehustilbudet i områder med alt fra68.000 til 900.000 innbyggere.

fel_46-48_Layout 1 05.08.13 11:21 Side 48


Noen vil gi inntrykk av at det er det samme hvem som styrer Norge. Slik er det ikke. Valget handler om retningen for landet vårt: Fellesskap og rettferdighet for de mange. Eller privatisering, og skattekutt for de få.

Vi vil investere fellesskapets penger i skole, sykehus og omsorg, framfor å gi milliarder i skattekutt til dem som har mest fra før.

Det er nå du avgjør norges fremtidvi tar norge videre. alle skal med9ende

sept.

VS.SKOLEOG HELSEFØRST

SKATTEKUTT TIL DEM SOM HAR MEST

FRA FØR

fel_49_Layout 1 14.08.13 11:54 Side 49

Liv Gulbra

ndsen

er leder i Leser søker bok og

tidligere programleder i NRK

Super. Hun fant raskt tonen

med femteklassingene på

Jordet skole i Larvik, Viktoria,

Marielle, Lidia, Oscar

og Noah.

fel_50-53_Layout 1 13.08.13 18:42 Side 50

Fagforbundet er ti år. Alltid på hugget, mektig og medsterke meninger. Men hva er andre tiåringer – kanskjeframtidas medlemmer – opptatt av? Vi spurte fem av dem.Intervjuer: LIV GULBRANDSEN Tekst: SIDSEL HJELME Foto: WERNER JUVIK

510på

Viktoria Karoline Anundsen

Moren min jobber på gamlehjem. Når jeg er medhenne på jobben, pleier jeg å snakke med de gamleog synge for dem. Hvis noen er lei seg, blir de alltidglade når de ser meg.

Om ti år er jeg kanskje en skikkelig shoppejente.

Hvis jeg fikk en million kroner, ville jeg gitt penger til kreftforeningen, for det er så trist når folk dør.

Hvis jeg fikk bestemme over hele landet, så skullealle rike gitt noen av pengene sine til Røde Kors, også kunne de gitt dem videre. Hvis noen har leker deikke bruker, kan de gi dem til de fattige barna.

fel_50-53_Layout 1 13.08.13 18:42 Side 51


Marielle E. Waaden Mamma er sykepleier. Hun hjelper sånne folk som brukernarkotika, gir dem mat og masse sånt. Før jobbet hun på sykehjem,og den jobben var slitsom fordi hun jobba hele natta, og så skullehun sove, og da ble det så mye styr.

Det jeg er redd for, er å miste familien min. At de blir syke eller døreller noe. Det er umulig å klare seg uten familien. Hvis vi av eneller annen grunn er litt sur på mammaen eller pappaen ellersøsknene våre, så er vi fortsatt glad i dem. Vi hater dem liksomikke. Etter en stund så blir vi kjempegode venner igjen.

Hvis jeg fikk bestemme over hele Norge, ville jeg si at alle som errike, skal gi penger til de fattige. Hvis de ble sure for det, ville jegbare si at det skal du gjøre, hvis ikke får du ikke bo i dette landet.

Oscar KrugeJeg vet ikke helt hva faren min driver på med, menjeg har hørt at han er sjefen på jobben. Før haddehan en annen jobb der var han nødt til å være littslem mot de andre. Da tok han rett og slett og slutta,for han ville ikke være slem.

Når jeg blir voksen, vil jeg bli doktor, men hvisden stillingen ikke er ledig, så vil jeg jobbe påoljeplattform. Jeg har hørt at de tjenerganske mye der.

Og om nøyaktig ti år kommer jeg kanskje til å sitte og kose litt med katten min.

Foreldrene mine er skilt, og det er jo greit. Da harjeg på en måte to familier, og da får jeg dobbelt såmange gaver både på jul og bursdag. Og jeg harbursdag 22. juli.

Hvis jeg var sjef over Norge, ville jeg bestemt atdet ikke skal være noen rusmidler her. Rus-midler er helt unødvendig.

fel_50-53_Layout 1 13.08.13 18:42 Side 52

http://tiny.cc/a

21f1w

Se Liv

Gulbrandsens

intervju med

barna på nett!

Lidia Marie OppedalMamma jobber på sykehus. Hun jobber med sånne som harspist altfor mye sukker og saft. Jeg husker aldri hva det heter.Noen av dem er blitt redde for sunn mat, og hun skal liksomhjelpe dem da.

Den viktigste jobben i landet er å lære fattige barn å lese.

Hvis jeg fikk en million kroner, ville jeg gitt halvparten til defattige og resten til sykehus. Og hvis det var noe igjen, daville jeg brukt en del til meg og en del til vennene mine.Jeg ville ikke akkurat trengt så mye penger, for da ville jegkjøpt masse, masse ting som jeg ikke trenger. Og hvis jegvar så egoistisk, så ville det ikke vært noe gøy for demrundt meg. Jeg trenger ikke så mye. Jeg trenger mat og såtrenger jeg et hus, og jeg trenger en måte å kommunisere på.Så da trenger jeg en pc.

Jeg syns statsministeren burde fortsette som han gjør og ikke forandre så mye. Hvis jeg fikk bestemme over Norge, så ville jeg si at det ikke skal være noe vold, at det som skjedde på Utøya, ikke skal skje igjen.

Noah Moe HaugenMamma jobber i en barnehage, og jeg har vært med henne på jobbveldig mange ganger. Hun liker ikke alltid jobben sin, for det er såmange skrikerunger der.

Sjefen hennes er nok kommunen, og det er en dame.

Når foreldrene er slitne, blir de sure veldig fort. Pappa han legger seg på sofaen hele tida, og det syns jeg er kjedelig. Mamma setter seg på enstol og jobber uansett. Hun har så masse å styre med.

Hvis jeg hadde fått en million kroner, hadde jeg gitt halvparten til demsom har glutenallergi og halvparten til barna i Afrika. Jeg hadde driti i om jeg hadde mista alle pengene så lenge jeg hadde familien min ogjeg kunne hjelpe de fattige.

Jeg syns statsministeren gjør en god jobb, og han bør bare fortsette meddet gode arbeidet.

fel_50-53_Layout 1 13.08.13 18:42 Side 53


Oss

Et flottknippejubilanterMange jubilanter møttefram på årsmøtet til Fag-forbundet Nord-Østerdalavd. 317. Der fikkmedlemmer som harvært 25 år i forbundetog 40 år i LO utdeltblomster, nåler og diplomer.

Tekst: Aud Irene Strandvik

007feiret

Fagforbundet Flatanger avd. 606 har avholdt årsmøte. Her møtteto av fire medlemmer som fikk Fagforbundets 25-årsnål.Fra venstre: Hermod Haagensen, Liza A. Dahle, Inger Eikeseth,

leder Sissel Skorstad og SST-leder i Fagforbundet Nord-TrøndelagMorten Aakvik. Tekst: Sissel Skorstad

Merkeutdeling i SkiFagforbundet Ski har arrangert jubileumsfest for medlemmer som harvært i forbundet i 25 og i LO i 40 år. Vi serverte både middag og kaker tilde ni jubilantene som deltok. Tekst: Mona Bergersen

Fagforbundet Narvik avd. 007

hadde sammen med LO i Ofoten

jubilanter som ble hedret med

gull og sølv nål for 25 års og 40

års medlemskap. Begivenheten

fant sted i april. Tekst: Børre Liebeck

jubilanter

25år i forbundet

fel_54-55_Layout 1 08.08.13 10:17 Side 54


Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

På årsmøtet til Fagfor-bundet UNN Harstad bletre jubilanter behørigfeiret og markert.Foreningsleder Randi

Steinli Pedersen og opp-læringsansvarlig BeritRustad i FagforbundetTroms stod for utdel-ingen av nåler, diplomog røde roser, og detakket jubilantene forlangt og trofast medlem-skap.

Tekst: Randi Steinli Pedersen

Utmerkelser i Harstad

Fra venstre foreningsleder Randi Steinli Pedersen, 40-års-jubilant Kirsten Myklevold, 25-årsjubilantene Tore Ovesen ogInger Solberg og opplæringsansvarlig Berit Rustad.

AFPU-utvalget i Fagforbundet Oppegård avd. 344 invitertetil fest for våre 25- og 40-årsjubilanter i mai.Vi feiret med koldtbord, kaker og kaffe, samt en

høytidelig overrekkelse av roser, merker og innrammede diplomer.Foran 40-årsjubilantene Turid Irene Aas-Hanssen og

Asbjørn Kristoffersen. Tekst: Ambjørg Myrvang

Festivitasi GausdalDet var rundt 80 personer til stede da Fagforbundet Gausdalinviterte til middag og festlig samvær for å hedre 25- og 40-års-jubilantene i mai.Vi hadde besøk av nestleder i Fagforbundet Oppland som delte

ut merkene sammen med leder i Fagforbundet Gausdal. Tilbake -meldingen var kjempepositiv. Tekst: Anne Dina Bjerke

40 år i

Fagforbundet Molde avd. 269 har gjort stas på medlemmer som har vært medlem av LO i40 år. Fra venstre: Steinar Lid, Aslaug Grindvik,Jan T Bratteberg, Øyvind Mauseth og ArnfinnOlsen, mangeårig tillitsvalgt i Norsk Kom-muneforbund. Tekst: Linda Klausen

Heder og ærei Oppegård

LO

Bak f.v. 25-årsjubilantene Ambjørg Myrvang, AstridOrkelbog, Anne Varnås, Bente Østli Kirstihagen,Gerd Salthaug og Aud Jorunn Winsnes

fel_54-55_Layout 1 08.08.13 10:17 Side 55


Naiv Avta

Behol- der

Affek- tert Holdbar

Beite

List Grunngi

Dervær-ende

Fastsl å

Hang Brenne-vin

Fylke

Gutte navn Fartøy

Klasse Borte

Anlegg Nøye Idet

Slingre

Land

Kon- flikt

Istyk- ker

Busk

Liketi l

Sjøfugl

Innven-dig

Still- ing

Band

Vrikke

Lever

Laste

Måne- fase Likeså

Pine

Øster- rike

Spania

Utstå

Engelskby

Gutte navn

Iskald Bedrift

Anfall

Fartøy

Klar

Når Åre

Slekt- ning Lysne

Skitten

Plage Doven

Ensom

Enda Bevege

Person.pron.

Røre Belegg

Taue

Avsond -ret

Kott Tone Polit. parti

Rett

Tråkle

Ital. elv

Tøys

Like- vekt

Donerte

Land- skap

Gjøre klar

Tren Ly

Spørre Tekke Tall fork.

Hermod© 39812-2012

Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Agnes Larsen2385 Brumunddal

Irene Nygaard9350 Sjøvegan

Frank Nilsen5009 Bergen

Løsningen på kryssord nr. 8 må være hos oss innen 10. september!Merk konvolutten med «kryssord nr. 8» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET?

B I A AR E I D A R V R I E N

B Å T S E S O N G E N AD A N E V E R E LE G T V E K R Y

E V I G E N E R SU N N A T A K S T Y R E

B E L T E S T E D E L I E P E RT E O R I S E L T E R S H E T ET I S V O I S E A TE R T E N R Ø J H T D N U R O

A R E N A M A Y A L E D I G A SM I T M E L K N E D E VÆ S T R A M U R L V E R A

G L I S E L E S E B O K V I T A LE S E U T L E I E R L A S T D

Vinnere av kryssord nr. 4

KryssordFo

to: S

canp

ix

fel_56_Layout 1 14.08.13 12:09 Side 56


Arne Borns voksenliv faltbokstavelig sammenmed Kommune -

forbundets, både i alder og ut-vikling. I fagbevegelsen vil hanhuskes som en betydelig leder,selv om han med sin personligtilbaketrukne lederstil ikke var blant de mest eksponerte i offentligheten.Han ble født i Kristiania

i NKFs stiftelsesår i 1920, og ble LO-medlem da han som 16-åring ble ansatt som sjåfør i engros-firmaet Jensen & Co i Torggata. Under okkupasjonenkom han med i motstands-arbeidet, der han deltok i den organiserte spredningen av ille -gal presse. Med sin kjennskap tilbyens matvarehandel, var hanmed på å «tømme» varelagre forhermetikk og annen proviant, i en ring som fraktet forsyningerut til «gutta på skauen».

Skolering og engasjementEtter krigen begynte han somfunksjonær ved Oslo lignings-kontor, den gang dette ennå varen kommunal etat. I rådhusetble han snart leder av avd. 195,og senere også valgt til forbun -dets opplysningssekretær. Pådette feltet var Arne Born enpionér i arbeidet med å moder -nisere tillitsmannsopplæringen.NKF-skolen ble et mønster forandre forbund, ikke minst somforberedelse for opptak på LOs

høyskole på Sørmarka. På hansinitiativ fikk NKF som førsteLO-forbund et eget handlings-program, med bred samfunns -orientering og innføring av enfelles personalpolitikk for alleansatte i Kommune-Norge.Arne Born var i den lands-

møtevalgte ledelsen i 24 år, i 16av dem som formann og medlemav LOs sekretariat. I 1966 vaktedet oppsikt at han som denførste med funksjonærbakgrunn,ble valgt til formann. En histo -risk kuriositet er at veteranenEinar Gerhardsen, som gjennomhele sitt liv var en aktiv gjest pålandsmøtene, den gang formanteham om aldri å glemme at NKF

i utgangspunktet var et arbeider-forbund. Arne kunne da beroligelandsfaderen og sitt store idealmed sin bakgrunn som transport -arbeider i ungdommen.

Formidabel økningI hans periode hadde Kommune -forbundet den sterkeste vekst-periode et LO-forbund noengang har hatt, fra under 60.000medlemmer til vel 150.000 dahan gikk av på 1980-tallet.Likevel var det hans store sorg atNKF ikke maktet å framstå somet attraktivt alternativ for denstore gruppen hjelpepleiere somble utdannet i denne perioden. Lenge etter at han pensjonerte

seg, ble Arne stadig omtalt som«den siste formannen». Det fikkjeg personlig erfare da jeg i årevishadde gleden av hans reisefølgeland og strand rundt under intervjureiser og møter med for-bundets veteraner. Overalt hvorvi kom ble det hjertelige gjensynog uttrykk for gjensidig respekt.Både som kollega og leder vardet Arnes stil å skape nærhet ogtrygghet rundt seg. «Jeg snakkermed folk om deres liv, ikke bareom lønn. Det får de likevel,» sa han en gang. Hans rause og inkluderende

væremåte, også overfor folk somikke delte hans synspunkter, gjørat han ennå huskes som en fag-bevegelsens gentleman av allesom fikk lære ham å kjenne.

TilbakeblikkTekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

Den siste formannenTrass i at han med minimal skolegang startet sitt yrkesliv som tran -sport- og havnearbeider, ble Arne Born den første «hvitsnipp» somble valgt til formann i Norsk Kommuneforbund.

GENTLEMANN: Arne Born (1920–2007) huskes som en fagbeve -gelsens gentlemann av både avkamerater og motparter.

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

MILJØMERKET

241 393

Trykksak

ANSVARLIG REDAKTØRKirsti [email protected] 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Simen Atle [email protected] 23 06 44 37

Sidsel [email protected] 23 06 44 48

Nina [email protected] 23 06 44 33

Ingeborg Vigerust RangulPermisjon

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

Ola Tømmerå[email protected] 23 06 44 6-70

Vegard [email protected] 23 06 44 6-73

TYPOGRAFERVidar [email protected] 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] 23 06 44 70

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Annonsemateriell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

fel_57_Layout 1 14.08.13 12:09 Side 57


Debatt

NORMER OG VERDIER

Kristen kulturarveller ukultur?Presten Knut S. Bakken be-klager seg i Fagbladet nr. 5 overat kirken nærmest er usynlig inyhetsbildet og ikke lenger erpremissleverandør i samfunns-debatten. Det beklager ikke jeg.Han ønsker, sammen med dethan kaller «kirkens tausemajoritet», å beholde Grunn-lovens henvisning til vår kristnekulturarv. Han er redd for at vilett kan kutte røttene til entusenårig tradisjon og kultursom fortsatt preger vårtsamfunn. Enkelte av oss andre vil kalle

det ukultur. Ikke alle tradisjonerer verdt å ta vare på. Vi får inn-trykk av at vi har hatt de sammeverdiene i tusen år, og at dissehar vært kristne og positive.(De 500 første årene var forøvrig katolsk. Og hva med vårnorrøne kulturarv? Finnes detingenting der verdt å ta varepå?) Bakken setter likhetstegnmellom kristne verdier og detnorske verdigrunnlaget – somom det er en selvfølge. Hvilkeverdier snakker vi om? Har devirkelig ikke endret seg? Har deentydig vært positive? Er dealle kristne? Hvorfor skal vi tavare på dem?«Kristne grunnverdier» er en

nøkkel til kristen makt isamfunnslivet. Med dette be-grepet vil kirken ta monopol påalt som er godt. Men har kirkenenerett på menneskeverd? Oger alle kristne «grunnverdier»like gode? Selv kristenfolketmener to helt forskjellige tingmed kristne grunnverdier. Over-for folk flest betyr det alt som ergodt, og som vi alle er enig i.Nestekjærlighet. Omsorg.Sannhet. Respekt. Kanskje tilog med toleranse. Men har kris-tenfolket først vunnet fram, så

legger de langt mer i det. Dabetyr det forkynnelse av denlevende Gud – Jesus Kristus.Da betyr det den kristne tro. Og da er det kanskje ikke så udiskutabelt lenger? På tvers av religion og

samfunnssystem har verdensForente Nasjoner (FN) kommetfram til et felles sett grunnver-dier, som en rekke land harsluttet seg til. Inntil nylig haddeNorge nedlagt den evangelisk-lutherske lære som grunnstein i

Grunnloven. «De indvaanere,der bekjende seg til denne, ereforpliktede til at opdrage sineBørn i samme,» het det i § 2. FNs menneskerettigheter skal

danne grunnlag for frihet, rett-ferdighet og fred. Alle skal ha

REKRUTTERING

Verving avmedlemmer medutenlandskbakgrunnVerving er viktig for at LO,Fagforbundet og fagfor-eningene skal styrkes og blienda sterkere. Det er viktig åvære mange, og fordelene erstore, uansett hvilken bak-grunn du har.Derfor mener jeg at verving

og rekruttering av medlem-mer med utenlandsk bak-grunn til fagforeninger erviktig, og kommer til å blienda viktigere i tida framover.Antallet innvandrere utgjør

over 13 prosent av landetsbefolkning, og tallet stiger,spesielt etter at mange land i Europa og Asia har blittrammet av finanskriser dervanlige folks økonomiske ogsosiale rettigheter er svekket.Vi ser at det blir mer arbeids-innvandring til Norge, ogmange av disse menneskeneblir utnyttet i form av svartarbeid og sosial dumping.Arbeidsledigheten i Europa

blir bare verre og verre, viskal ikke lenger enn tilSverige for å se at dette er etutbredt problem, spesieltblant ungdom. I Hellas erungdomsledigheten på over50 prosent.Mange kommer til Norge

for å søke seg jobb, og dess-verre er det mange av dem

som kommer til å jobbe utenarbeidskontrakt. Det vil si atde kan bli sagt opp på dagen,de har ingen forsikrings-muligheter om en arbeids-ulykke skulle oppstå, ogmange vil få mye lavere lønnenn det de egentlig skal ha. Jeg tror dessverre at mange

innvandrere er skeptiske tilfagforeninger og politikk.Mange kommer fra land derden politiske ledelsen og fag-foreningene har en lang his-torie med null samarbeid ogforfølgelse av fagforenings-aktivister.Det er viktig å gi infor-

masjon og forklaring til demsom ikke vet hvordan sys-temet i Norge fungerer. Klarervi dette, vil det neste stegetvære verving, rekruttering ogtillitsverv til folk med inn-

vandrerbakgrunn. Jeg bådetror og vet at dette er noe viabsolutt må bli flinkere til.Dette vil bidra til at fag-

bevegelsen vil stå endasterkere i tida som kommer.Hvert år arrangeres LOs

sommerpatrulje, der en rekkeunge tillitsvalgte gjør en for-midabel jobb med å dra rundtpå forskjellige arbeidsplasserog forsikre seg om at alt stårbra til med de unge arbeids-takerne: Om de har arbeids-kontrakt, riktig lønn, pause i løpet av arbeidsdagen osv.Dette er veien å gå.Det er på arbeidsplassene vi

også må møte innvandrerne.Gi dem informasjon, tillit ogden hjelpen de trenger. Da vilvi også kunne rekruttere fleretil fagforeningene.

Saman Al-Dehesi

FLERKULTURELT: Doris Standal vervet nyansatte renholdere fraSomalia og Filippinene ved Sørlandet sykehus i Arendal under Fag-forbundsuka for noen år siden.

Illustrasjonsfoto: Kari-Sofie Jenssen

fel_58_60_Layout 1 14.08.13 12:07 Side 58


den samme rett på tvers av rase,farge, kjønn eller religion.Likhet for loven, åndsfrihet ogreligionsfrihet, og en undervis-ning som fremmer forståelse,toleranse og vennskap mellomnasjonene. Den som kjennerkirkehistorien, vet at dette ikkealltid har vært kirkens an-liggende. I dag lyder § 2:«Værdigrundlaget forbliver vorkristne og humanistiske Arv.Denne Grundlov skal sikreDemokratiet, Retsstaten ogMenneskerettighederne.» Sistesetning burde holde. Religiøse begrunnelser kan

ikke være utslagsgivende fornoen andre enn den religiøseselv. Vi kan ikke bruke religiøsebegrunnelser i politikken. Demå kunne oversettes tilsekulære begrunnelser for å haallmenngyldighet. Vi trengernoen felles sekulære verdier forat samfunnet skal fungere.Disse er nedfelt i FNs Mennes-kerettighetsserklæring og i deulike menneskerettskonven-sjonene. Det holder i det of-fentlige rom. Så får det enkeltemennesket ha sine religiøse begrunnelser som sine privatebegrunnelser for disse felles-verdiene.

Harald Fagerhus, tidligere leder i Hedningsamfunnet

PRIVATISERING

Privatiseringskaper uhelse!Økt privatisering fører til dår-ligere kollektive avtaler sliksom sykelønnsordninger, pen-sjons- og tariffavtaler. Dette kanbidra til dårligere sosioøko-nomisk status (SØS) og utryggearbeidsplasser. Konsekvensener dårligere helse i befolk-ningen.Privatisering innebærer at det

offentlige vil selge seg ut av

flere virksomheter. Dette kanmedføre at utenlandske og/ellerprivate aktører får kontroll ellertilgang til offentlige virksom -heter. Utenlandske virksom heterhar ikke nødvendigvis detsamme verdigrunnlaget som denorske aktørene, og utenlandskarbeidskraft vil inkluderes istørre grad. Mindre offentligansvar kan føre til endredestrukturer og oppsplittelse avvirksomheter, internasjonali -sering, vedtak om anbud ogkonkurranseutsetting.Våre velferdsordninger som

sykelønn, pensjons- og tariff-avtaler er truet. Ved endret politisk sammensetning ogprivatisering kan vi mistestreikeretten. Kun fast ansattevil få opplæring og kurs samtnødvendig arbeidsutstyr. Dettekan deltids- og midlertidig ansatte risikere å måtte dekke

selv. Det er fare for at minste -lønn blir innført i Norge, noesom vil føre til betydelig laverelønn. Dette er allerede innført iUSA og i noen europeiske land,eksempelvis i Tyskland derminstelønnen ligger på 55kroner i timen. Innføring avminstelønn vil bidra til størresosial ulikhet, fattigdom og dår-ligere helse.Helse- og omsorgstjenester

vil i større grad bli satt ut påanbud og privatiseres. Privateaktører vil øke leveranse avhelsetjenester og drive for ek-sempel eldreomsorg og skole.For tjenesteutøver fører dette tildårligere SØS, og brukeren fårikke tilstrekkelig hjelp.Sosial ulikhet er forskjeller

som er unødvendige og urett-ferdige som for eksempeletnisitet, kjønn, eller ulik SØS.Sosial ulikhet i helse og sosiale

forskjeller kan medføre dår-ligere helsetilstand. Forskjeller i sosioøkonomisk status kandirekte føre til dårligere helsepå grunn av dårlige erfaringerog atferd.Eks. 1: Mann født i Oslo øst

blir taxisjåfør på grunnlag avSØS. Som taxisjåfør er han myei farta og velger ofte enklematløsninger på bensin-stasjoner. I tillegg til et usuntkosthold har han vanligvis eninaktiv livsstil. Disse erfar -ingene kan føre til en negativeller manglende responsfor-ventning i hjernen og ingenendring av atferden. Hansmanglende motivasjon til end-ring gir vedvarende stress og erdirkete årsak til dårligere helse,for eksempel hjerte- ogkarsykdom.Eks. 2: En kvinne født på

Oslo vest som er velutdannet,rik, tynn og spiser sunt, har enmer aktiv livsstil. Hennesmotivasjon og erfaringer førertil positiv responsforventning i hjernen og en enda sunnerelivsstil og vaner. Paradoksaltbidrar dette til økte forskjellerog sosial ulikhet i helse.Høyre mener at privat eier-

skap har mange fordeler som å

SI DET I FAGBLADETDette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte imanuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.Send debattinnlegg til [email protected] eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

ORGANISASJON

Forskjells -behandlingJeg har vært medlem i Fagfor-bundet lenge. Jeg har undretmeg mange, mange gangerhvorfor det er så ulikt fra for-ening til forening. I noenkommuner får medlemmer enoppmerksomhet på rundedager fra de fyller 40 år og oppover, i andre kommunerblir ingenting gitt. Jeg har ikkemange år igjen å jobbe, menhar aldri fått noen form for

oppmerksomhet fra for-bundet.Jeg har alltid ønsket meg en

ryggsekk fra forbundet, men

det ser ut som om jeg bare kanglemme det. Jeg har også spurtmin hovedtillitsvalg, men harikke fått noe klart svar. Noenforeninger gir nye sekker nårde gamle er utslitt, mens her ikommunen blir det delt utmålband, matbokser, refleksog div. småting. Tenk om dettekunne spares inn og at detheller ble delt ut noe vivirkelig hadde bruk for.Vi som er medlemmer, be-

taler såpass mye i kontingentat jeg syns noe skulle dryppepå oss også.

Hilsen skuffet medlem

<

fel_58_60_Layout 1 14.08.13 12:07 Side 59


Debatt

gi mer markedsorientering ogstørre fleksibilitet for befolk-ningen. Privatisering vil utvikleog endre de offentlige forvalt-ningsselskapene.Arbeiderpartiet mener at of-fentlig eierskap gir nasjonal for-ankring og sikrer høy kvalitetpå tjenestene. Samtidig sikrerdet arbeidstakernes lønns- ogarbeidsvilkår. Ap ønsker å be-holde det statlige eierskapet pådagens nivå. Når det gjeldervelferdstjenester, mener de atdet er viktig med et likeverdigtilbud for alle, og et fortsatt offentlig eierskap er nødvendigfor å sikre dette i framtida. Vi som LO-medlemmer er

bekymret for konsekvensene av ytterligere privatisering av offentlige virksomheter, og viber velgerne tenke igjennomdette før høstens stortingsvalg.Godt valg!

Trond Pettersen, Arne Augestad, Dirlen Hermes, Zaigham Saleem og

Hanna Viktoria Remman

HELTID/DELTID

HeltidskulturenJeg sitter og leser i Fagbladetom jobben for å få til flest muligstillinger i 100 prosent. Dette erviktig! I Trondheim går derundturnus hvor alle går noennetter i løpet av turnus-perioden. Årsaken var visst atdet var umulig å opprette helestillinger kun for natt. Ja vel?I Ringsaker brukte de rene

nattvaktstillinger, men av eneller annen grunn er ikke dissepå mer enn 59,15 prosent for atdet ikke skal være for belas-tende.Og jeg spør: Hvem avgjør om

100 prosent natt er for belas-tende? Er det noen som ikkehar prøvd det selv, eller er det«de som vet hvor skoentrykker»? Min påstand er at vier forskjellige. Jeg har selv gått

nattvakt i full stilling, og formeg var ikke dette belastende.Jeg gikk ti timers vakter – sjunetter på og sju netter fri. På denne arbeidsplassen var

det også rene nattvaktstillinger,og de klarte å lage en turnussom passet alle. Hver natt var

det en sykepleier og to hjelpe-pleiere på vakt. Jeg, som jobbet100 prosent, jobbet annenhverhelg. Sykepleierne i halv stillinggikk hver fjerde helg, og restenav hjelpepleierne hver tredjehelg. Dette fikk vi til å gå opp,alle var fornøyd, og vi hadde

nattstilling fordi det var det viønsket. Jeg hørte ingen si detvar belastende, så det går an åfå det til hvis man vil. Og det erikke alle som syns at 100prosent natt er belastende. Formeg var det det som fungerte.

Grete Fristad Brendhagen

MIDTØSTEN

InternasjonalsolidaritetFagforbundet og Norsk Folke -hjelp har inngått avtale om åstøtte palestinernes kampmot Israel. Man tar dervedensidig parti i denne betentekonflikten. Det følger et stortansvar ved et slikt valg.Sannheten blir som kjentførste offeret i konflikter ogkriger. Derfor ønsker jeg åløfte opp « Vær varsom-plakaten» for journalistensom påvirker ukritiske leseremed ensidig rapportering.Journalist Vegard Velle i

Fagbladet nr. 6-7/2013 velgeret stort bilde i sin nyhetsfor-midling fra Israel, tekstenomhandler Jerusalem, menjeg antar bildet er tatt i Gaza.Stemmer det?

Jeg har bodd mange steder,også i Jerusalem og i Oslo.Når der gjelder skatter, av-gifter og regninger måtte debetales både der og her. Jeg savner en journalistikk

i Fagforbundet hvor ogsåmotparten kommer til orde.Det er ren propaganda åunderslå at Jerusalem harvært jødenes hovedstad gjen-nom 3000 år helt siden kongDavids tid. Om mange eruenig i israelsk styring avhele byen, så bør man i allefall respektere historiskefakta.Jerusalem heter Al Quds,

Den Hellige, på arabisk.Byen var delt fra 1948 til1967, staten Jordanokkuperte den østre delen i 19 år. I dag er byen en perle,og et besøk anbefales.

Wolfgang Müller

Fagforbundets solidaritets-prosjekt med palestinerne erikke noen avtale om å støtteen kamp mot Israel. Det eren støtte til fiskere, små -bønder, arbeidstakere,kvinner, ungdommer ogflyktninger som lever i en for-trengt og/eller okkupertsituasjon, med mål om at de i størst mulig grad skal stå påegne ben og få en bedrehverdag.Det er dette prosjektet Fag-

bladet har skrevet om. Israelbryter FN-resolusjoner, ogbygger murer og ulovligebosettinger på palestinskjord. Vi kan ikke se at det

strider mot Vær varsom-plakaten at vi ikke har lattokkupasjonsmakten kommetil orde i vår reportasje. Israelhar sterke støttespillere, blantandre USA, og jeg er ikke be-kymret for dets muligheter tilå nå ut med sine syns-punkter.Jeg bestrider ikke at Jeru -

salem har vært og er en viktigog hellig by for jødedommen,men det samme gjelder forkristne og muslimer. Israelhar ikke rett til å okkupereØst-Jerusalem, noe så å si alleverdens stater er enig om. Angående bildebruk, er

teksten fra Gaza illustrert vedto bilder tatt i Gaza. Saken fraØst-Jerusalem er illustrert vedet bilde fra Øst-Jerusalem. For øvrig er jeg enig med

Müller i at et besøk iJerusalem anbefales.

Kirsti Knudsen, ansvarlig redaktør i Fagbladet

Fagbladet nr. 6-7/2013

fel_58_60_Layout 1 14.08.13 12:07 Side 60


Fagforbundets utdanningsstipendFagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV.

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmed-lemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gårinn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent,søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger ivideregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videre-utdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp -læring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

KKaatteeggoorrii 11:: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger påhel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. girstudiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Detutbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

KKaatteeggoorrii 22:: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet påmindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne doku-menterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

LLeessee-- oogg sskkrriivveekkuurrssLese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert data-tekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting)

Følgende dekkes ikke:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg tildokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersomdisse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat,utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvit -teringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdannings -stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden måfremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikkesøknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes påwww.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

omtanke

solidaritet

samhold

Utstilling av medlemmers kunst og kunsthåndverkTil Fagforbundets landsmøte 11.– 15. november 2013 inviterer vi våre medlemmer til å stille ut kunst og kunsthåndverk.

Innsenderen må være medlem av Fagforbundet og må selv lage det som stilles ut.

• Send oss et bilde på e-post eller per post av utstillingsobjektet.

• Alle innsendte forslag vil bli vurdert av et utvalg.

• Alle gjenstander som brukes under utstillingen, blir registrert i en egen katalog.

• De som får sine arbeider utstilt, vil få en liten gave fralandsmøtet.

• Fagforbundet betaler alle utgifter vedrørende utstillingen, inkl. forsikring under transport og under utstillingen.

Fristen for å sende inn forslag er 1. oktober.

Vi ønsker forslagene så tidlig som mulig forå lette arbeidet for oss som skal jobbe ogforberede utstillingen.

Vi håper på god oppslutning og ber om atalle bidrar til å gjøre dette kjent for alle aktuelle medlemmer.

Vi vil ta inn objekter så langt plassen tillater.

Når landsmøtet er over, vil objektene blisendt tilbake til utstiller.

Har du spørsmål, kan du kontakte Signe Solhaug på tlf. 916 14 830eller [email protected]

Fagforbundets adr.: Boks 7003 St. Olavsplass, 0130 Oslo

fel_61_Layout 1 14.08.13 12:15 Side 61


Røde gener i Rana

Plutselig sa livet hopp. Og Siw Østerdalhoppet. Hun ble tillitsvalgt og måttedroppe utdanningen før hun hadde begynt. Hobby var blitt jobb.

Etter jobbTekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: RAMI SKONSENG

Tidlig på 1990-tallet var planen klar: Hunskulle nyte livet som småbarnsmor. Og hunville bli barne- og ungdomsarbeider.

Men Siw svarte ja da hun ble spurt om åoverta som hovedtillitsvalgt i Rana. Da hunåpnet hovedavtalen, ble hun grepet avpanikk. Hun ringte til forbundet og skrek:

– Jeg trenger et kurs!Deretter sa hun fra seg plassen på skolen

og tok farvel med drømmen om en roligmammatilværelse. 17 år senere ser rollensom tillitsvalgt ut til å være medfødt. Haddebestefaren sett henne i dag, ville han haheist flagget. Ett av Siws første minner frabarndommen i Lenvik er nemlig kjellerentil bestefaren. Med fanene til alle fagfor-eningene i Troms-kommunen fra 2. mai til30. april.

– For bestefar var 1. mai større enn julaften, minnes hun.

Men de røde genene glapp da hun flyttet60 mil sørover til Olav og Rana. Hun så etdødt hav. Selv tangen hadde bukket underfor all forurensningen. Overveldet meldtehun seg inn i Venstre. Men hun var kjapp tilå bla over til neste kapitel – og neste hopp.

– Fagforeningsarbeidet gjorde det klart formeg at Venstre i mange saker står langt tilhøyre for Høyre, forteller hun. Siw skrev etlangt utmeldingsbrev, og ble medlem avArbeiderpartiet.

Nå tror hun på Soria Moria 3.– Folk skjønner etter hvert at valget til

høsten dreier seg om noe annet enn bil-avgifter, bensinpriser og vin i butikk. Detstår om viktige velferdsgoder og fagligerettigheter som ferie, heltid og enhetsskole.

– Men skal de rødgrønne vinne, må dejobbe med fagbevegelsen. Der har de etstykke igjen.

Mener dama som ikke får tidtil å snu hodet i løpet av uka.Men helgene er hellige. Dareiser familien på hytta. Mensgutta padler, sitter hun påberget, vender blikket mothavet og tenker over uka somgikk, og framover mot kom-mende valg.

Hvis hun ikke da får gjester.For uansett om besøket eravtalt eller ei, disker hun oppmed fersk fisk og klare men-inger.

Siw ØsterdalAlder: 53 år

Jobb: Hovedtillitsvalgt i Rana kommune, Nordland

Sivilstand: Gift med Olav, to sønner Hobby: Strikker, tover og syr lugger

– nordnorsk fottøy for kaldt og tørt føre

fel_62_Layout 1 13.08.13 18:07 Side 62

kon_63_Layout 1 13.08.13 19:00 Side 63

B-PostabonnementReturadresse:FagforbundetPostboks 7003 St. Olavs plass0130 Oslo

Foto

: Erik

M. S

undt

Fagforbundet har over

330.000 medlemmer.

De representerer mer

enn 100 yrker, som alle

trengs for å holde

hjulene i gang i store

og små virksomheter

over hele landet.

RØDGRØNN POLITIKK VIRKER

Helga Pedersen (40) har sittet påStortinget siden 2009, og er en av

elleve representanter som ermedlem i Fagforbundet. Som

førstekandidat for Finnmark Apsatser hun på gjenvalg og et fortsatt

rødgrønt flertall etter valget.

kon_64_Layout 1 13.08.13 19:00 Side 64

Documents

Fagbladet 2013 08 kon