Fra NSF-LKS kongress og GF i Bodø nr 2 2013... · LKS på Nr. 2 2013 Fra NSF-LKS kongress og GF i Bodø Sidene 23 - 42 Foto: Ernst Furuhatt_ INTERNASJONALT HJØRNE: • Barnekardiologi

LKS på

Nr. 2 2013

Fra NSF-LKS kongress og GF i Bodø Sidene 23 - 42

Foto: Ernst Furuhatt_www.nordnorge.com

INTERNASJONALT HJØRNE:

• Barnekardiologi i Cape Town

• Hjerte-lungekonferanse i Montreal

• EuroHeartCare i GlasgowSidene 9 - 13

EuroHeartCare 2014 i Stavanger side 42

VIDEREUTDANNING:

Ekkoteknikerutdanningen fortsetter Side 14 og 15

Rett fra hjertetSidene 6 - 8

3

Hjerteposten 2 - 2013

2


ANNONSE: Boehringer Ingelheim ...... 2

Innhold ...... 3

ANNONSE: NSF-LKS’verveannonse ...... 4

Lederartikkel ...... 5

Rett fra hjertet – møt Torill Holthe ...... 6 - 8

INTERNASJONALT HJØRNE: Fra konferanser i Cape Town, Montreal og Glasgow ...... 9 - 13

VIDEREUTDANNING: Ekkoteknikerutdanningen fortsetter ...... 14 - 15

Fra ansvarlig for nettsiden: – Bidra til en aktiv nettside! ...... 15

LOKALGRUPPENE: Fagdag på Levanger ...... 16 - 17

Rapport fra stipendmottaker ...... 18

Hjertesviktforum ...... 19

ANNONSE: Boehringer Ingelheim preparatomtale ...... 20

ANNONSE: Boehringer Ingelheim ...... 21

Sats 2014 Århus, Danmark ...... 22

NSF-LKS GF og Jubileumskongress ...... 23 - 27

NSF-LKS’ kongress: Foredragene ...... 28 - 42

Neste års kongress og EuroHeartCare i Stavanger ...... 42

STIPENDUTLYSING: NSF-LKS Medlemsstipend ...... 43

Styrets adresser og lokalgruppeadresser ...... 44

Kongresskalender ...... 45

Mottaker av Diacorstipendet ...... 46

Veiledning til artikkelfortattere ...... 46

ANNONSE: Preparatomtale Orion Pharma ...... 46

ANNONSE: Orion Pharma ...... 47

ANNONSE: Nasjonalforeningen ...... 48

Redaktør: Berit GravrokEpost: [email protected] [email protected]: 901 20 565

Opplag 1170 Neste nummer november 2013

Medlemmer i NSF-LKS får Hjerteposten fritt tilsendt.

Sats og layout: HøgskoleavisaGunnerus gt. 1, 7012 [email protected]: 73 55 92 32

Trykk: Teto Grafiske. [email protected]

www.sykepleierforbundet.no/lks

HjertepostenISSN 1891-0114

Fagtidsskrift for NSF-LKSUtgivelse 3 ganger årlig.

innhold: hjerteposten nr. 2 2013

www.pradaxa.no www.atrieflimmer.com

Jubileumsartikkel, del 2:I Hjerteposten nr 1, 2013 ble artikkelen om NSF-LKS sine første 15 år trykket. En artikkel om NSF-LKSsine år fra 2008-2013 er under produksjon. Denne ble lovet trykket i dette nummeret, men var dessverreikke klar før Hjerteposten nr 2, 2013 gikk i trykken. Denne vil heller bli trykket i nr 3, 2013.

5


4

Først av alt må jeg takke alle deresom var med på å gjøre Jubileums-kongressen vår i Bodø til en fantastiskkongress. Vi var nesten 300 syke-pleiere samlet i tre flotte dager. Lokalgruppen i Nordland med lederStina Pedersen i spissen har vært ensuper medarrangør, forelesernegjorde en flott jobb og omgivelseneog maten svarte til forventningene.Som tidligere hadde vi evaluering avkongressen. Vi ser at et godt programog gode forelesere er det somtrekker deltagere. På den andre sidenser vi at det er vanskelig å tilfredsstillealle og at det er ulike forventninger tilhvilket nivå kongressen skal ha. Dissetilbakemeldingene tar vi med oss tilfremtidige arrangementer, men vilegger selvfølgelig ekstra godt merketil kommentarene om at det var denbeste kongressen så langt.

På grunn av de nye vedtektene varhele styret på valg for å få valget til åsammenfalle med Generalforsam-lingen som fra nå av blir arrangertannet hvert år. Det nye styret takkerfor tillitten og vi gleder oss til å jobbevidere med NSF-LKS. Vi ønskerMargaret velkommen somstyremedlem og Tor Haakon og Evavelkommen som varamedlemmer.Når noen nye kommer inn er detogså noen som forlater, og her vil vitakke Unni som har gjort enstrålende jobb som kasserer de sisteto årene. I tillegg takker vi Tone ogLene for sin innsats som varamedlem.

Det nye styret har allerede værtsamlet og er godt i gang med viderearbeid.

Neste års kongress er allerede iplanleggingen. Siden NSF-LKS ermedvert for EuroHeartCare som skalvære i Stavanger 4.-5. april 2014, ervåre arbeidsoppgaver litt annerledes.NSF-LKS er representert i Program-komitéen ved leder og Tone Nore-kvål. I tillegg er det stiftet en Lokal komité med medlemmer fra NSF-LKSsom har en bred faglig bakgrunn. Vi jobber for at det skal bli en sterknasjonal deltagelse både på foreleser-siden, men også på deltagersiden.Ønsker du å vite mer om denne kon-gressen, kan du gå inn på:http://www.escardio.org/congresses/euroheartcare/Pages/welcome.aspx?hit=navDer vil du finne litt informasjon omårets kongress som var arrangert iGlasgow, samt litt informasjon omneste års kongress. Hvis du ikke ermedlem av Council on CardiovascularNursing and Allied Professions(CCNAP) anbefaler jeg at du går inn på;http://www.escardio.org/communities/councils/CCNAP/Pages/membership.aspxDet er gratis å være medlem i CCNAP og medlemskapet gir ogsånoen fordeler. NSF-LKS ønsker at såmange som mulig melder seg inn i CCNAP slik at vi får en sterk norskdeltagelse.

NSF-LKS har tidenes høyestemedlemstall og jeg vil ønske nyemedlemmer velkommen og takke engasjerte ververe for innsatsen. Til tross for dette er det fortsattmange sykepleiere som jobber medhjertepasienten som ikke er medlemhos oss. Disse vil vi gjerne ha tak i forå bidra til at sykepleiere er oppdatertpå ivaretakelse av hjertepasienten.NSF-LKS er også en unik arena fornettverksbygging og kunnskapsutveks-ling. Er det noe som ikke fungerer pådin arbeidsplass? Er det noe somfungerer spesielt godt? NSF-LKSønsker at vi kan lære av hverandre.

Med dette ønsker jeg alle en strålende sommer.

Hjertelig hilsen Siv Olsen

Lederartikkel

Kjære medlemmer!

Siv Olsen, leder i NSF-LKS

Verv timedlemmer– og få fri kongressavgift til neste års EuroHeartCare Kongress i Stavanger!

Du som allerede er medlem jobber kanskje med noen som ikke er det?Med mange medlemmer får vi større tyngdei mange fora; fagpolitisk i NSF, mot politikere, i media og i samfunnet ellers. Både enkeltmedlemmer og lokallag kan verve nye medlemmer!

Medlemsfordeler• Som medlem får du tre nummer

i året av vårt eget fagtidsskrift, Hjerteposten• Du får muligheter til å søke stipend og prosjektmidler• Du får muligheter til å søke prosjektmidler fra NSF

via NSF-LKS• Du får rimeligere deltakeravgift på vår årlige kongress• Du møter et nasjonalt og internasjonalt nettverk

av sykepleiere som jobber med hjertepasienter

Verving av 10 medlemmer fra kongressen i Bodø (2013) til kongressen i Stavanger (2014)gir deg fri deltageravgift på neste årsEuroHeartCare kongress i Stavanger.

Meld deg inn på vår nettside: www.sykepleierforbundet.no/lks

Du finner «Bli medlem av faggruppen» til venstre på hovedsiden. Her melder du deg inn direkte ogmottar bekreftelse pr. post fra NSF. For å melde deg inn trenger vi følgende informasjon:• Medlemsnummer i NSF

Ved problemer kontakt oss på e-post: [email protected]. Da trenger vi følgende informasjon:• Navn• Fødselsdato• Postadresse• Gjerne medlemsnummer

Når du har vervet 10 nye medlemmer – send e-post til [email protected] med navnet på dem du har vervet.

NB! All korrespondanse skjer via e-post

Medlemskontingenten er kr 300,- pr. år. Medlemskap i NSF-LKS forutsetter at du også ermedlem i NSF.

MedlemsregisteretEn viktig forutsetning for at medlemsregisteret skalfungere optimalt er at det enkelte medlem har opp-daterte kontaktopplysninger (mobilnummer og e-postadresse). Det gjør det mulig å sende SMS og e-post til alle med få tastetrykk.Bruk følgende framgangsmåte:• Gå inn på www.sykepleierforbundet.no • Klikk på lenken til høyre der det står

«Oppdater mine medlemsopplysninger». • Logg inn, og registrer mobilnummer og e-post.

NSF-LKS er også på

76

Av Emma Simonsen Lund

– Under tiden har jeg tatt kurs i end-ringsledelse på Bakkenteigen, gruppe-terapi på Diakonhjemmet samt vei-ledningspedagogikk. Jeg har jobbet myemed grupper og gruppedynamikk påpoliklinikken og fått nyttig erfaring medhvordan individer forholder seg til hver-andre. I tillegg har jeg tatt en internlederutdanning i SiVs regi.

Etter noen år på Hjerteovervåk-ingen fikk jeg jobb som prosjektleder iVestfold Heart Care Study. Denne stu-dien ledet til Tønsbergmodellen forhjerterehabilitering, en tverrfaglig livs-stilsendringsstudie der vi fulgte opp200 pasienter over to år med medi-kamentell behandling og livsstilsend-ring. Dette var en dobbel blindetrandomisert studie. Studien startet i1996 og var ferdig i 2000. Dette var etforegangsprosjekt i Norge og reha-biliteringsmodellen har blitt tatt oppflere steder i landet. Flere tusen pasi-

enter har fulgt dette opplegget på poli-klinikken her i Tønsberg.

I 2000 startet vi en flerfaglig Hjerte-poliklinikk der jeg ble sykepleierleder.Dette var en tradisjonell poliklinikkmed alle kardiologiske undersøkelserog hjerterehabilitering. Samtidig startetvi hjertesviktpoliklinikk med to syke-pleiere. I 2005 startet vi landets førstesykepleiedrevne Atrieflimmerpolikli-nikk. På poliklinikken i Vestfold er vitydelige på grunnfilosofien med helse-pedagogikk – mestring – og ikke minsttett samarbeid mellom sykepleiere ogkardiologer. Dette samarbeidet ble ennaturlig videreutvikling fra VestfoldHeart Care Study.

I 2008 fusjonerte poliklinikk ogsengepost og jeg ble seksjonsleder, de-retter har det gått slag i slag.

– Hvilke tema/områder er du spe-sielt opptatt av som leder innenfor dittfagområde relatert til avdelingens fokus?

– Jeg er spesielt opptatt av trivsel ogarbeidsmiljø. Dette er en grunnleg-gende forutsetning for at personal-gruppen skal oppleve vekst og læring.Det handler om mer enn kos og hygge,kaffe og is. Derimot er gode turnuser,god ferieplanlegging og at de ansattefår orden på privatliv og jobb viktigeelementer for trivsel. Stikkord er raus-het og romslighet, dette går beggeveier. De ansatte skal oppleve at de får utviklet seg. Komfortsonen er trygg.Jeg tror at det gagner personlig vekstog fagutvikling når folk utfordres litt utover komfortsonen sin.

Jeg leder 67 ansatte. Dette betyr 67ulike personligheter. Noen er i en fase

i livet der det er nok å komme på jobb,gjør jobben og reise hjem igjen. Andreer i en annen fase med ønsker om faglig utfordringer og tydelig utvikling.Som leder må jeg bli kjent med denenkelte ansatte og deres potensiale ogønsker. Det er viktig å få hentet opppotensialet og de som ønsker noe mer.Jeg har funnet ut at det er ganskemange i min avdeling som ønsker ut-fordringer. Da er det viktig at disse fårutviklet sitt potensiale gjennom dele-gert ansvar. Jeg har tro på folk og lagersmåprosjekter i avdelingen som denansatte får ansvar for. På denne måtendelegeres oppgaver til ansatte medbehov for utfordringer. Jeg har tillit til atde mestrer, og erfarer at de alltidleverer. Jeg er fornøyd med, og stolt av dette.

For eksempel: poliklinikken er i dagvårt flaggskip. Den ble startet av fagligsterke sykepleiere med stort enga-sjement, disse sykepleierne har utvik-let poliklinikken til det den er i dag. De var «vanlige sykepleiere» som fikkansvar for å utvikle et pasienttilbud. Dehar vokst mye på denne utfordringen.

Vekst som resultat av utfordringergjenspeiles i mange sykepleiere i avdel-ingen. Vi har organisert avdelingen i fireteam med hver din teamleder. Team-lederne har fått en utfordring, rom for å utforme oppgaven og finne «sinstil». Jeg liker å delegere en idé, og la det være opp til den som får opp-gaven å videreutvikle prosjektet.

Videre har vi etablert en inter-mediæravdeling. Jeg erfarer at sykeplei-erne tar mye ansvar og setter seg inn ifag og utvikler høy grad av kompe-

– Jeg var ferdig utdannet sykepleier ved Drammensykepleiehøgskole i 1987(tidligere Rødekorssøstrene).Jeg startet karrieren som purung sykepleier på Hjerte-overvåkingen i Tønsberg.Siden det har jeg jobbet 25 år på hjerteposten i alle ledd.

Seksjonsleder Torill Holtheved hjerteseksjonen, Sykehuset i Vestfold

tanse. På intermediæravdelingen ad-ministreres infusjoner med Cordarone,Simdax og Nitro. Sykepleierne har fyltprosjektet på sin egen måte og en-gasjementet har forplantet seg. Nyligstartet vi opp med å overta ta ansvaretfor elektive elektrokonverteringspasi-enter fra medisinsk overvåking. Det ermye som skjer i avdelingen og folk viserengasjement. Min jobb er å legge tilrette innen visse rammer og ha tro påfolk.

– Hvordan bruker du og mener dulederrollen bør brukes for å oppnå defaglige målene i avdelingen?

– Jeg har troen på delegering og ansvar til sykepleierne i avdelingen. Jegleder en stor avdeling med 67 ansattei tredelt turnus. Vi drifter 28 sengerpluss poliklinikk. Det er mange ansatteå se, men organisering i fire team medsykepleiere som teamledere har fun-gert bra. Teamlederne har ansvar fordaglig drift, og organiserer en struk-turert og fornuftig arbeidsdag. Samtidigjobber teamlederne tett på og som en av sykepleierne i teamet i det dag-lige, og kan se personalet mer tydeligenn jeg har mulighet til som leder. Pådenne måten kan Teamlederne gi denenkelte ansatte tilbakemelding i detdaglige. Jeg har for eksempel ikke mulig-het til å oppfatte at det har skjedd noespesielt bra på rom 97 i dag og rosesykepleieren som utførte jobben, detteoperasjonaliseres gjennom teamlede-ren i det daglige.

Da jeg ble leder for hjerteseksjonenhadde jeg ikke jobbet på sengepost på15 år og forsto at jeg måtte knytte til

meg erfarent personale i avdelingen. Vi etablerte et Driftsråd som skullevære rådgivende for meg i forhold tilutfordringer i daglig drift. Videre dan-net vi et Fagråd som samlet sykeplei-erne i avdelingen med ekstra kompe-tanse, det være seg hovedfag, master-utdanning, videreutdanning i kardio-logisk sykepleie eller veiledningskom-petanse for å nevne noen. Fagrådet girinnspill i forhold til fagutvikling og kom-petansebygging, aktuelle fokusområder,kreerer gode fagdager, sørger for godstruktur og innhold på fagdagene. Rå-dene er viktige for meg. Jo fler somkommer med innspill, jo større spennfår du i tanker og idéer.

Sammen har vi utviklet en hand-lingsplan som er styringsverktøyet vårt.Arbeidet med handlingsplanen foregåri rådene og er godt kjent i avdelingen.Denne måten å lede på er i stor gradinkluderende, det handler om medvirk-

ning og involvering av personalet ipraksis. Resultat av dette er god re-kruttering, god styring og fellesskap.

– Har du eksempler på noe somhar bidratt til å bedre sykepleien og tje-nestetilbudet til pasienter og pårørendei din avdeling?

– Gode pasientforløp: vi tar pasi-enten rett inn i posten fra akutt-mottaket og poliklinikk. Vi har utvikleten behandlingslinje for hjertesvikt-pasienten som beskriver pasientfor-løpet fra mottak til sengepost. Vi har et godt helsepedagogisk opplegg påhjertepoliklinikken som dekker om-rådene arytmi, hjertesvikt og krans-åresykdom. Alle våre pasienter får etgodt, helhetlig tilbud.

Pacemakerpasienten: vi har et godtsystem for mottak der den sammesykepleieren tar imot pacemakerpasi-enten, er med på selve inngrepet, deltar

Torill Holthe praktisererdelegering av ansvar og

gir faglige utfordringer til de som er klar

for dette.


98

Barnecardiologi i Cape Town Verdenskongress i barnekardiologi og kirurgi til barn med medfødte hjertefeil

på pacemakerkontrollene og under-viser på pacemakerskolen. Dette er viveldig fornøyd med og stolte av.

Sengeposten har et godt pasient-tilbud med dyktige og dedikerte syke-pleiere og leger. De ansatte arbeider iteam som i stor grad er diagnose-spesifikke.

Som følge av Samhandlingsrefor-men har vi ansatt enn samhandlings-sykepleier i 100 % stilling som orga-niserer samarbeidet med kommunen iforhold til hjemmetjenester og meldingom pasienters behov for sykehjem.Hjerteseksjonen i Vestfold har et kom-plett pasienttilbud. Med kun 2,3 ligge-døgn, er vi til tider en svært aktivavdeling. For å konkretisere kan jeg siat vi i fjor behandlet hele 4500 pasi-enter i vår sengepost.

Spesielt «outstanding» er kanskjepoliklinikken, som er Norges første (og beste☺).

– Hvordan prioriterer du arbeidetmed å øke interessen for kompetanse-og kunnskapsutvikling overfor de an-satte i din avdeling?

– Jeg jobber med å hente opp allekvalitetene til sykepleierne i avdelingenog skape en god kultur med fokus påkvalitet og pasientsikkerhet gjennomkompetansebygging. Jeg tror på ros ioffentlighet – nå henger vi opp degode behandlingsplanene og kartleg-gingsnotatene fra DIPS i avdelingen.Dette for å gi ros og at andre kan lære.Jeg tror alle trenger litt ros og gode til-bakemeldinger, de som anstrenger segog gjør noe bra må bli sett. Jeg er in-spirert av FISH PHILOSOPHY-bøkene.Disse er kjøpt inn og sirkulerer blantpersonalet.

Jeg er aktiv på å motivere, stimulereog utfordre ansatte som har/driver/deltar på prosjekt/studier på å sendeinn abstrakt og postere til aktuelle kon-gresser og arrangement. Min erfaringmed dette er at noen trenger en litenpuff, men at alle er svært fornøyd ietterkant. Aktøren har gått litt utenforkomfortsonen sin og fått faglig ogpersonlig utvikling. Vi andre i avdelin-gen er alle veldig stolte av resultatet ogaktøren. Dette arbeidet gir annerkjen-nelse til det vi driver med på hjertesek-

sjonen og motivasjon og inspirasjon tilandre om å prøve seg. Det handler omå løfte seg litt ut av hverdagen, skapelitt høytidsstemning, litt glamour og fest,det gjelder å ha det litt gøy på jobben.

I tillegg har vi laget et årshjul medkursmuligheter og faglige aktiviteter iinn- og utland som de ansatte kanmelde seg på. Det er blant annet ESC,LKS-kongressen, Vårmøte, Høstmøteog Hjertesviktforum. Ansatte som hardeltatt på arrangement har gjerne enliten presentasjon på neste personal-møte/fagkveld slik at kunnskapen ogengasjementet brer seg og flere får ut-bytte av utvekslingen.

– Hva mener du er hovedutford-ringen med å lykkes med faglig ut-vikling og bedring av pasienttjenester?

– Stor turnover på pasientene,travelhet, vanskeligheter med å finneledige tidsrom i det daglige utfordrerfagutvikling og videre pasienttjenes-tene.

For å bøte på dette er det av storbetydning for fagutviklingen at folk erfornøyd på jobb. De ansatte etterspøren god turnus og fornuftig arbeids-belastning. Et høyt faglig nivå gjør at de ansatte jobber lettere, mer effektivtog ikke opplever arbeidet så belas-tende. For å lykkes med fagutvikling måen beholde personalet, drive kom-petansebygging og levere helsetjenes-ter av god kvalitet. Jeg tenker at folksom leverer pasienttjenester av godkvalitet opplever arbeidsglede.

Litt av min strategi er: Ikke «nag» pådet som ikke er så bra. Jeg sender istedet felles e-poster om ting som erfint. Selvfølgelig fokuserer vi også på åbli bedre, men jeg ser for meg endominoeffekt på det vi får til. Detteskaper en god følelse i avdelingen. Deansatte skal ikke få tilbake at «du er ikke god nok eller leverer ikke branok». Derimot er mitt motto «YESWE CAN!»

– Har landsgruppen av kardiolo-giske sykepleiere (NSF-LKS) tilstrek-kelig faglig fokus?

– NSF-LKS byr på gode og variertekongresser. Vi pleier å være godt re-presentert fra Vestfold, og de ansatte

er svært fornøyd og inspirert når dehar vært på kongress.

– Hvordan opplever du faggrup-pens fokus i forhold til ledere?

– Å være leder på Hjertepost erkanskje ikke så annerledes enn andreavdelinger, men det er alltid inspirer-ende og utveksle erfaringer. Fortsettdet gode arbeidet.

– Har du en hjertesak som du øns-ker å dele med Hjertepostens lesere?

– Jeg ønsker å jobbe mer med del-ing av kunnskap. Jeg vil bygge opp en Hjertekoordinator som er inne i og ute av hjerteposten. Denne skalfølge med på pasientenes behandlings-planer og drive tett samarbeid mellom1.- og 2. linjetjenesten. Behandlingslin-jen skal ikke stoppe på poliklinikken,derimot skal kompetansen følge pa-sienten ut og hjem. Vi ser mange re-innleggelser, og jeg tror vi hadde fått et enda bedre samarbeid med enhjertesviktsykepleier som kunne byggeopp kompetanse, veilede og støttesykepleierne i kommunen og kom-munisere på tvers.

Jeg tenker kanskje spesielt på å til-rettelegge for at terminale hjerte-sviktpasienter kan få bli i sitt nærmiljø,få god teminalpleie der de er og enverdig avslutning i kjente omgivelser.Det er behov for sykepleiere med høykompetanse innen hjertesvikt til dennefunksjonen. Der har de kommet langtinnen kreftområdet. Vi vet at hjerte-svikt i grad 4 har like dårlig prognosesom alvorlig kreftsyke. I vår avdeling harvi nå tre sykepleiere med utdanningeller lang erfaring innen palliasjonsfeltet.Vi er i gang med å sette dette i systemog ønsker at palliasjon til hjertesykeskal ha et tydelig fokus på hjertesek-sjonen hos oss i Vestfold.

Wenche Arntsen Thoraksintensiv, OUSRikshospitalet

Rapport fra studietur til Cape Town februar 2013

Jeg jobber ved thoraksintensiv vedRikshospitalet, og vi har landsfunksjonpå behandling av barn med medfødtehjertefeil. Ca 300 barn opereres formedfødte hjertefeil hos oss årlig. Noenopereres bare én gang, men mange avbarna kommer tilbake for å gjøre flereoperasjoner.

Jeg hadde lenge visst at det skullevære en verdenskongress i barnekar-diologi og kirurgi til barn med med-fødte hjertefeil i Cape Town, Sør-Afrikai februar 2013. Dette er en verdens-kongress som arrangeres hvert fjerdeår. Tanken på å få kunnskap om

hvordan man behandler barn medmedfødte hjertefeil i andre land virketspennende.

Sammen med en kollega bestemtevi oss for å reise til Cape Town for ådelta på kongressen. Jeg søkte stipendfra blant annet NSF-LKS, og var såheldig å få midler til å gjennomføreturen. Inntrykkene jeg sitter igjen medetter kongressen er mange og over-veldende.

Variert kongressprogramKongressen var delt opp i følgendehovedemner: 1. Kirurgi, anestesi og intensiv sykepleie 2. Kateter intervensjoner fra fødsel tilvoksen 3. Helsesystemer og hjertesykdom 4. Voksne med medfødt hjertefeil ogervervet hjertefeil som startet i barn-dommen 5. Kardiologi og bilde revolusjonen (ut-viklingen av Ekko bilder)

6. Sykepleie vitenskap 7. Grunnleggende vitenskap

Ca 2800 personer fra hele verdendeltok på kongressen. Av disse var ca800 fra Afrika. Det var paralellsesjonerog mye forskjellig å velge i. Ofte var det vanskelig å velge hva vi skulle deltapå, da det var utrolig mye interessant.Forelesningene inneholdt store kon-traster. Noen tok for seg emner somer aktuelle og spennende i forhold tilhva vi jobber med på Rikshospitalet.Andre forelesninger inneholdt temaerog problemstillinger som er mindrekjente for oss i den vestlige verden.

Mekaniske hjerte-pumper for barnDet er på verdensbasis et stort be-hov for mekaniske hjertepumper sompasser til barn. En av forelesningene tokfor seg denne problemstillingen. Det er ikke nok tilgang på donorhjerter til

Brith Andresen og Wenche Arntsen på verdenskongress i Cape Town.


11


barn, og det er en utfordring at barnetvokser og hjertet blir større. Derfor bledet poengtert hvor viktig det er å fåmekaniske hjertepumper bedre til-passet barn. Disse pumpene tenkerman seg enten å kunne tilpasses bar-nets vekst, eller at de «lett» kan byt-tes ut når barnet vokser. En av fore-leserne fra Texas så for seg at det iframtiden vil komme en slags biologisk«heart-assist» som vil fungere for barn.

Livskvalitet hos barnI USA og England har man fulgt barn ialderen 8-18 år på 19 sentre over en10 års periode. En har funnet ut at selvom mortaliteten er i bedring, er tal-lene for «Quality of Life» dårlige. Funnviser at barn med de mest kompleksehjertefeilene, de som må ha flere ope-rasjoner, ta mest medisiner og ha flestsykehusinnleggelser, var de barna somhadde dårligst livskvalitet. Det blehevdet at barn med pacemaker og desom har gjennomgått Fontan ope-rasjon, som er en palliativ operasjons-metode som brukes hos de medkomplekse medfødte hjertelidelser,hadde dårligst livskvalitet. Foreleserenmente at man bør gjøre mer for åredusere det store stresset som barnautsettes for mens de er på sykehus.Han mente også at man bør tilret-telegge for en bedre kontakt med psy-kolog, pedagogisk personell og tilstrebesosial tilrettelegging. Han poengterteogså at kontakten med skolene til dissebarna må bli bedre.

Utfordringer i afrikanske landDet som kanskje gjorde størst inntrykkpå meg under kongressen, var å høreom hva helsepersonell i en del av deafrikanske landene jobber med oghvilke utfordringer de har. Det er store

motsetninger når man hører omhvordan mennesker lever i andre delerav verden, sammenliknet med hvordanvi har det i Norge og den vestlige ver-den. Reumatisk hjertesykdom er megetutbredt i Afrika, og en stor utfordringer blant annet å få gitt antibiotika tildisse barna. Behandlingen for reumatiskfeber er å gi penicillin, men det er altsåingen selvfølge at de som trenger detfår det.

Reumatisk hjertesykdom skyldesskade av hjertemuskelen og hjerte-klaffene etter reumatisk feber, somoppstår etter streptokokk halsinfeksjon(«trep throat»). Ca 60 % av alle akuttereumatiske febertilfeller vil utvikle segtil reumatisk hjertesykdom. Reumatiskfeber og reumatisk hjertesykdom på-virker om lag 15,6 millioner mennes-ker i verden og medfører ca 35 0000dødsfall hvert år. Det er mest barn i al-deren 5 til 15 år som får reumatiskfeber, og er mest utbredt i fattige om-råder der hygienen er dårlig.

Det ble vist en film om åtte barn ialderen 3-15 år som bodde i Rwandaog trengte hjertekirurgi. Disse barnafikk mulighet til å bli operert i Sudan,som er langt unna. De ble kjørt medbuss til Sudan og måtte være på syke-huset i 6 uker, uten foreldre eller annenfamilie med seg. Noen av barna haddekomplekse lidelser og det var ingenselvfølge at det skulle gå bra. Men detgikk til slutt bra med alle, og de kunnereise tilbake med buss og gjenforenesmed familien etter endt sykehusopp-hold.

Perkutan implantering av pulmonalklaff hos barnMin kollega, Brith Andresen, holdt inn-legg om perkutan implantering avpulmonalklaff hos barn. Hun presen-terte funn hun har gjort hos de somhar fått perkutan pulmonalklaff i stedetfor konvensjonell kirurgi, og hvilkenvirkning det har på livskvalitet. Re-sultatene så langt viser at de barna somfår perkutan pulmonalklaff er svært for-nøyde, mye på grunn av at de så raskt

kommer tilbake til et normalt liv. Barnog ungdom vil ikke skille seg ut, de vilvære «som alle andre».

HjertetransplantasjonerDen første hjertetransplantasjonensom ble utført i Cape Town, var avChristian Barnard i 1967. Siden jeg og min kollega jobber med hjertetrans-planterte barn og voksne, ville vi gjernefinne ut mer om den første hjerte-transplantasjonen. Vi besøkte et mu-seum tilegnet Christian Barnard. Herfikk vi alle detaljer om både donor ogresipient. Navnet til hun som var donorvirket å være viden kjent, og både ki-rurgen, donoren og resipienten haddefått heltestatus.

Fantastiske Cape Town og Sør AfrikaUnder oppholdet i Cape Town be-nyttet vi oss av muligheten til å utforskehva landet har å by på. Cape Town eren fantastisk by, og jo mer vi så, jo merfantastisk og overveldende opplevdesbyen og landet. Det ble besøk påRobben Island der Nelson Mandelasatt i fengsel i 18 år og tur til TableMountain, som var en naturopplevelseuten sidestykke. Vi dro også på safari ogtur til Kapp det Gode Haap, derAtlanterhavet møter det Indiske hav.Naturen i Sør Afrika er overveldendemed fantastiske fjellformasjoner sombare må oppleves. Inntrykkene ermange og flotte, og jeg reiser jeg gjernetilbake ved en annen anledning. Jeg er evig takknemlig for at jeg fikkmulighet til å reise til Cape Town ogtakker NSF-LKS for stipendmidlene jegfikk.

De tre heltene i forbindelse med denførste hjertetransplantasjonen somskjedde i Cape Town. Fra venstreresipient, donor og kirurgen.

Waterfront med Table Mountain i bakgrunnen.

Gro Sørensen Spesialspl/VAD-koordinator,Ingelin Grov og Anne Relbo transplantasjonssykepleiere/Kliniske Spesialister i sykepleie

Stor deltakelseÅrets deltakerantall var det størstenoensinne. Innholdet i møtet dekket etbredt og tverrfaglig spekter av emnerav interesse. En stor delegasjon be-stående av sykepleiere, fysioterapeut,psykiater, anestesilege, barnekardio-loger, kardiologer, thorax kirurger, oglungeleger fra Rikshospitalet var til-stede. I 5 dager var vi på forelesninger,postersesjoner, diskusjonsgrupper ogsosiale middager.

Hjertetransplantasjon og utvikling av cancerI en postersesjon, kalt «Heart PostTransplant Complications», hadde vår

kardiolog Einar Gude en presentasjonav cancerregisteret i vår Norske Hjer-tetransplantasjon (HTx) populasjon,med hovedvekt på risikofaktorer, fo-rekomst og mortalitet sammenliknetmed normalbefolkningen. Cancer er enav de vanligste dødsårsakene etterHTx. Rikshospitalet har registrert 650pasienter mellom 1983-2009, og Gudefant at 43 % av dem utviklet ulike for-mer for cancer (130 hudcancer, 22lymfomer og 88 organspesifikk cancer).Konklusjonen er at i det Norske ma-terialet, var høy alder, azathioprine(spesiell type immundempende medi-kament som hovedsaklig ble bruktfram til årtusenskiftet) og antall år somrøyker etter transplantasjonen selv-stendige prediktorer for cancerutvik-ling etter Htx. Cancer er dobbelt såvanlig hos kvinner og tre ganger hyp-pigere hos menn enn blant normal-

befolkningen. Han fant også at sjansenfor å dø av cancer er dobbelt så høyblant HTx (som utvikler cancer), i for-hold til ikke transplanterte med cancer.

«Høy intensitet intervall»treningDoktorgradstipendiat og fysioterapeutKari Nytrøen, presenterte sitt «høy in-tensitet intervall» treningsprosjekt. Pro-sjektet viser at intervalltrening redu-serer progresjon av allograft vaskulo-pati (en progressiv form for athero-sklerose i koronarkarene hos HTx) ogbedrer VO2 peak blant HTx resipien-ter (mottakere). Hun hevder at im-plementering av treningsprotokollerfor «høyintensiv intervalltrening» kanredusere morbiditet og mortalitet hosHTx resipienter. Resultatene hennes erfra en randomisert kontrollert studiesom hun gjennomførte i sitt doktor-

ISHLT 33rd Annual Meeting & Scientific Session24. – 27. april 2013, Montreal, Canada

På kongress i Canada;

fra venstre Anne,Ingelin og Gro.

Det årlige møtet og vitenskapelige konferansen i regi av International Society of Heart and Lung Transplantation (ISHLT), ble gjennomført for 33. gang fra 24. til 27. april 2013 i Montreal, Canada.


13


12

gradsarbeid. Det ble referert til hennespublikasjoner blant flere andre fo-relesere også. Hennes arbeid, og funn,har altså virkelig har satt Norge påkartet internasjonalt!

SCHEDULEEn annen av våre kardiologer, overlegeArne K. Andreassen, presenterte Scan-dinavian Heart Transplant EverolimusDe Novo Study (SCHEDULE) withearly Calceineurin Inhibitor Avoidance(CNI). CNI preparater (SandimmunNeoral og Prograf/Takni) har vært dehyppigst brukte immundempendemedisiner, i kombinasjon med Predni-solon og Imurel eller Cellcept, fram tilnylig. Everolimus er en ny type immu-suppresjon, som ser ut til å væremindre nyretoxisk og gi god beskytt-else mot avstøtning. Både studiesyke-pleier Wenche Stueflotten, Transplan-tasjonssykepleierne Ingelin Grov ogAnne Relbo har vært delaktige i opp-følgingen av pasienter som deltok idenne studien, og resultatene ett åretter transplantasjonen er overveiendegode. Vi har også deltatt i en 3 års oppfølging, som vil bli publisert senere.Studien var et samarbeid mellom deulike transplantasjonssentrene i Skandi-navia, og det er håp om at USA ogflere europeiske land også vil ta fun-nene til etterretning, og skreddersy denimmundempende behandlingen forhver enkelt pasient ytterligere i frem-tiden.

Sesjoner for sykepleiereDenne gangen var det ingen norskesykepleiere som presenterte noe påkonferansen, men det var flere sesjonerfor sykepleiere og annet helseperso-nell. Spesielt interessant fant vi sympo-sium som «The Changing Landscape inHeart transplantation: Surviving in theNew Age» og «Psychosocial Issues inPediatric Cardiothoracic Transplan-tation». «Motivation Interviewing: AnApproach to Improving Outcomes inTransplantation» var også et meget in-spirerende tema. Mye gikk på barn ogforeldre, valg av undervisningsmetoderog psykososiale og multikulturelleaspekter.

Nytt kommunikasjons-verktøyVi hørte også om et kommunikasjons-verktøy der pasienten skal gradere påen skala fra 1-10 (1 er lavest og 10mest ideelt) hvordan de ser på egnevaner, f.eks. røyking. Hvis de røyker, kan de f.eks. hevde at de er på en 6 iskalaen for motivasjon for å endre pådette. Som sykepleier spør du da hvor-for de velger 6, og for eksempel ikke 5(utfordre dem alltid på en lavere score,for ikke å virke fordømmende). Når deså har svart hvorfor de er på en 6’er,kan du spørre hva som må til for å blien 7’er eller 8’er, og de kan kommemed innspill for en positiv endring i sinuvane. Slik kan man snakke om vekten,hvis det er en utfordring, medikament-håndtering og etterlevelse, mosjon osv.

Mekaniske hjertepumperFor øvrig registrerte vi at det var sværtmye fokus på mekaniske hjertepumper,LVAD (Left Ventricle Assist Devices),da tilgangen på organer stagnerer så åsi over hele verden mens etterspør-selen øker. En avlastende hjertepumpekan derfor være «bridge to trans-plantation» eller en alternativ behand-ling for folk i endestadium av alvorlighjertesvikt. De færreste pasienter ven-ter nå på HTx hjemme uten en LVAD,og Norge er nok fortsatt i en særstillingnår vi har et flertall av pasienter somfortsatt har mulighet for det. Men ogsåvi registrerer at antallet pasienter underintensivbehandling i påvente av trans-plantasjon øker, enten de ligger tilkobletIABP eller ECMO på Rikshospitalet;eller de er hjemme med implantertLVAD.

Berit Gravrok

Tre spente styremedlemmer, Aase,Gunhild og Berit, møttes på Garder-moen tidlig på morgenen torsdag 21.mars. Klar for at KLM skulle frakte osstil Glasgow slik at vi kunne starte pås-keferien med litt faglig påfyll. Siv haddemåttet reise en dag tidligere da hunsom leder skulle representere NSF-LKS i ulike møter denne torsdagen.

Vel fremme i Glasgow ble vi møttmed alt annet enn vårlig vær. Regn, hagl og sterk vind slo i mot oss i det vikom ut av flyplassen. Heldigvis hangkongressentret sammen med hotelletvi bodde på.

Fredag morgen var det tidlig oppfor å rekke frokost og registrering førkongressen startet. I utstillerområdethadde Norge fått sin egen stand for åkunne promotere neste års kongress iStavanger. Sammen med Marianne ogIngvild fra Stavanger laget vi en flottstand med bilder fra Stavanger, plakatermed neste års kongress logo og ef-fekter fra Norge. Med oss i koffertenhadde vi både vaffelrøre og brunost, såi lunsjpausen ble det servert rykendeferske vafler. Vi ble fort lagt merke til av de andre kongressdeltakerne, og blekongressens desidert mest besøktestand! Vafler med brunost (eventueltmed rømme og syltetøy) gikk unna i enfei, og vi skapte stor blest om Norge. Itillegg hadde vi en spørrekonkurransemed fem enkle spørsmål om Norge.På kongressens siste dag ble det truk-ket ut to heldige vinnere av hver sinNorske lusekofte. Dette falt veldig ismak hos vinnerne!

Kongressens faglige program vardelt opp i flere parallelle sesjoner ogen kunne velge ut de forelesningenesom passet best for en. Norge var re-presentert flere plasser i programmet

med både muntlig innlegg ved KirstiOterhals, postere ved blant annetIngvild Morken fra Stavanger og sommøteledere, Siv Olsen, Tone M.Norekvål og Glennis Hamilton.

På slutten av kongressens første dagble kongressen høytidelig åpnet medtaler fra både representanter fra TheBritish Association for Nursing in Car-diovascular Care (årets medvert), ESC,British Heart Foundation og Councilon Cardiovascular Nursing and AlliedProfessions. Åpningsseremonien ble av-sluttet med sekkepipe og folkedans.Dette var et flott og veldig underhold-ende innslag. Åpningen ble etterfulgt aven sammenkomst med drikke ogkanapéer i Glasgow Science Museumsom lå like ved siden av kongressentret.Turen bort til Glasgow Science Mu-seum ble ledet an med sekkepipespill.

Etter to intense dager med mangeinntrykk og mye faglig påfyll ble kon-gressen avsluttet lørdag ettermiddag.Som en av de siste postene på pro-grammet ble neste års vertskapsbypresentert ved Program Chair, SusanneS. Pedersen, og det ble avsluttet meden film som viste Norge og Stavangerfra sin beste side.

Vi i styret føler at vi i løpet av turenfikk innsikt i hva vi har i vente til nesteår og er klar til å ta fatt på våre opp-gaver. Neste års kongress har fåtttittelen «Heart and mind», så her liggerdet virkelig til rette for et storslått pro-gram med både norske og interna-sjonale forelesere.

Styret avsluttet sin Glasgowtur medlitt sightseeing (og shopping) og mid-dag på en fantastisk Indisk restaurant.På søndag hadde vi styremøte og opp-summerte våre inntrykk og la sistehånd på verket til Jubileumskongresseni Bodø før KLM fløy oss trygt hjemigjen.

Euro Heart Care 2013Glasgow, Skottland

22. – 23. mars 2013 ble EuroHeartCare (tidligere 13th Annual Spring Meeting) arrangert i Glasgow. Landsstyret i NSF-LKS vedtok tidlig at dette var en kongress som en ønsket at styret skulle være representertpå. Dette siden vi skal være medvert til neste års EuroHeartCare kongress som skal arrangeres i Stavanger.

Heldig vinner av en lusekofte! Siv oglederen av den spanske kardiologiskesykepleiegruppen

Flott underholdning ved lokale krefter.

Aase, Berit, Siv og Gunhild foran LKS-standen.

Marianne og Ingvild


15


14

Gunn C. F. Bøen, Ekkotekniker ved St. OlavsHospital og høgskolelærer ved Høgskolen iSør- Trøndelag, HiST ogNina Hanger Kildal, kursansvarlig og høg-skolelektor ved Høgskolen i Sør-Trøndelag

InnledningI Hjerteposten nr. 1 i 2012 var syke-pleier og ekkoteknikerstudent KristinFlønes intervjuet. Kristin var da studentved «Videreutdanning i ultralyd avhjerte og kar» ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Dette var et nytt studiumhvor Kristin skulle læres opp til å gjørestandardiserte ultralydundersøkelser avhjertet – en oppgave som tradisjoneltutføres av kardiologer. Målet med enutdanning av ekkoteknikere er å fri-gjøre tid for kardiologen til mer avan-serte undersøkelser og akutte tilfellersamt til forskning og andre oppgaver.

Kristin har brukt to år på dette del-tidsstudiet – og har kombinert studiermed full jobb og praksis. Hun har hattpraksis i egen avdeling på St. Olavs Hospital, har deltatt på to 3-dagerssamlinger i Trondheim hvert semesterog har jobbet med nettbaserte opp-gaver i mellom samlingene.

Det første kull med ekkoteknikerefra HiST, blant dem Kristin, ble ut-eksaminert i desember 2012. Eksamenvar praktisk, der det skulle utføres enselvstendig og fullstendig hjerteultralyd-undersøkelse av en ukjent pasient. Fun-nene skulle beskrives i ekkorapportsform. Metoder, mål og konklusjonskulle til sist forsvares overfor sensor.Alle de 9 studentene besto eksamenog er nå i fullt arbeid i de avdelingenede hadde sin praksis under studiet.HiST har fått meget gode tilbakemel-dinger fra flere fornøyde Hjertemedi-sinske ledere:

«Ikke bare er undersøkelseneav svært god teknisk kvalitet, hunhar også en hemodynamisk for-ståelse som imponerer og somfaktisk er på høyde med de flesteB-grenlegene som er hos oss.»

«Han er blitt tillagt opplæringav våre ferskeste assistentleger i “basal ekko”, noe han ogsåtakler utmerket og hvor tilbake-meldingene har vært entydigpositive».

– Og hvordan gikk det med Kristin?– Det var tøft på slutten med om-

fattende praksiskrav, skriftlige inn-leveringer og eksamensforberedelser,samtidig med full jobb. Julen 2012 vardet uvirkelig godt å ha fri for å si detsånn!

– Hvordan jobber du nå? – Nå er jeg tilbake i ordinær 100 %

jobb og det er jo mye lettere. Vi to ny-utdannede ekkoteknikere her ved St.Olav deler en ekkoteknikerstilling ogen spesialsykepleierstilling på angio-laben. Vi jobber to uker på rad påhvert sted. Det er en fin kombinasjon

som også benyttes på Rikshospitalet. Påangiolaben er det mye fart og beve-gelse. På ekkolaben er det mer stille-sitting, konsentrasjon og ro. Det ergodt å ha avveksling fra statisk tungtarbeid.

– Ble det sånn du hadde tenkt?– Ja, det var verdt slitet, jeg trives

veldig godt. Vi er tre ekkoteknikere i to stillinger her nå. Organisering ogsystem er noe vi jobber med. Det måjo nødvendigvis bli noe annerledes ennmed en seksjon der kun leger gjør hjer-teultralydundersøkelser. Veldig mangepasienter får ultralydundersøkelse avhjerte, og etterspørselen er økende.Arbeidsdagene er travle. Vi blir aldriarbeidsledige!

Videreutdanningen fortsetterI januar 2013 startet et nytt kull medekkoteknikerstudenter. Denne gangen

Utdanning av ekkoteknikere fortsetter

er det både sykepleiere, radiografer ogleger – fra Norge og Danmark. Opp-legget er det samme, det vil si at studietgir en formell kompetanse på 60 stu-diepoeng, går på deltid over 2 år, er del-vis nettbasert med to 3-dagerssamlinger pr semester og med praksisved sykehus på hjemsted.

Se www.hist.no/hjertekarfor mer info.

En uoffisiell opptelling viser at 8sykehus i Norge nå har eller er i ferdmed å få ekkotekniker(e). Disse erRikshospitalet, Ullevål, A-hus, Bærum,Bergen, Tromsø, Kristiansand og Trond-heim. I tillegg får tre leger ultralydtek-nisk påfyll til Narvik og Feiring. Det vil med stor sannsynlighet starte et 3. kull ekkoteknikerstudenter i januar2015, med søknadsfrist høsten 2014.

Kristin Flønesstortrives i jobben somekkotekniker ogspesialsykepleier.

Av nettansvarlig Gunhild Brørs

Det er en stor glede som nettansvar-lig å se at nettsiden blir brukt avmedlemmene for å holde seg opp-datert på det som skjer nasjonalt oginternasjonalt.

Vårt mål er å kunne holde nettsidenoppdatert i forhold til den faglige ut-viklingen innen kardiologi, retnings-linjer, kardiologisk utdanning, stipen-der og kongresser.

I tillegg kan man på nettsiden følgemed på alle aktiviteter som skjer iregi av lokalgruppene i LKS, og det erneimen ikke lite!

Jeg må allikevel understreke at nett-siden kan bli enda bedre. Med aktivebidragsytere fra lokalgruppene ogmedlemmer landet rundt får vidannet et nettverk der vi deler er-faringer og faglig arbeid innen kardio-logiske sykepleie.

Da tenker jeg at DU som sitter pågjerdet og venter på at det skrivesom noe fra din region kan bidrarmed en god historie. Send inn ditt bi-drag, bilde og en kort tekst og vær tilstor hjelp for oss som skriver pånettsiden. Husk at det ikke bare erforskningsresultater som fortjenerplass på nettsiden. Har du flottebilder og gode historier fra faglige ar-rangementer eller lignende i dinregion er det hjertelig velkommen!

Bidra til en aktiv nettside

Sommeren er kommet for fullt til vårt langstrakte land og det er tid for ferieavvikling. Selv om sommer, sol og spennende

ferieeventyr er i fokus nå håper vi at dere følger med på nettsiden til NSF´s landsgruppe av kardiologiske sykepleiere.

1716

Gunhild Brørs, spesialsykepleier i kardiologiBente Lilleler, intensivsykepleierMedisinsk overvåkning, Sykehuset Namsos

Leder i LKS lokalgruppe i Nord-Trøn-delag, Guri H. Gundersen, ønsker ossstolt velkommen til den syvendefagdagen i rekka, og forsikrer at ogsådenne skal vies gode forelesere ogkulturelle perler.

I salen sitter 160 helsepersonell fraspesialist- og kommunehelsetjenesten.De aller fleste sykepleiere. Noen er herfor første gang, men de fleste av osshar vært her i flere år. Den storedeltagelsen på fagdagen gjenspeiler enstor interesse og et høyt engasjementfor fagfeltet kardiologi blant sykeplei-erne i hele Nord-Trøndelag.

I korridorene summer det godt nårkolleger møtes til fagdag!

I kjent stil starter dagen med vakkersang og stemninga er satt. Sangenetterfølges av en rørende fortelling avArne Okkenhaug, psykiatrisk sykepleierpå Sykehuset Levanger, og far til Emilsom døde på Utøya. Under tittelen«Når krisen rammer og valget må bli åvære sterk» tar han oss inn i en vand-ring der det ufattelige skjer og hvor enfamilie skal fortsette å leve videre. Ikkeet øye er tørt, og vi blir minnet på hvor sårbart et menneskeliv er. Medstor respekt vil vi takke deg Arne, forat du delte din historie med oss.

Liv Walderhaug, sykepleier vedHjerterehabiliteringen i Ålesund, taross videre inn i en reise der hun undersine vante toppturer i fjellet oppleversymptomer på hjertesykdom som viserseg å være hypertrofisk kardiomyopati.Et levende og ekte innlegg som følger

henne fra sykdommen starter til huner hjertetransplantert, og livet ettertransplantasjonen. Hun viser i bilderhvordan fjellet og de storslåtte top-pene på Vestlandet har gitt trening, håpog motivasjon til å mestre de utford-ringer sykdommen og behandlingenhar gitt. Som sykepleier er det utroliglærerikt og berikende å høre en pasi-enthistorie som denne. En erkjennerhvor viktig rollen som sykepleier er, ogtar inn over seg alvoret og stoltheten iyrket.

Med kardiologiske sykepleiere somarrangører er ikke dagen komplettuten hjertemedisinske tema. Tradi-sjonen tro underviste den eminentekardiologen Torbjørn Graven i kjent stil.Tittelen på foredraget var «Storthjerte – godt hjerte» med fokus påpatofysiologi ved hypertrofisk kardio-

Årets fagdag i Levanger – igjen en suksessDet er februar og tradisjonen tro gleder vi oss til fagdag i Levanger.

myopati og hypertrofisk obstruktiv kar-diomyopati.

Videre underviste intensivsykepleierved Hjerteovervåkningen Levanger, Jon Venås, om egenmåling av INR ogdosering av Marevan. Et interessant ogviktig tema som vil kunne gjøre hver-dagen enklere for denne pasient-gruppen.

Tor Erik Widerøe, overlege vedsykehuset Levanger og professor vedNTNU fortalte under tittelen «Skjultesaltbomber – en risiko for hjertet?» omhvordan vår tids overdrevne saltbruk

har konsekvenser for blodtrykk oghjerte- og karsykdom. En riktig tanke-vekker for oss i salen, og en viktig på-minnelse i forhold til den pasientinfor-masjon vi gir.

Fagdagens siste foreleser er kjentsom ernæringsveileder fra tv-serien«Tjukkholmen». Klinisk ernæringsfy-siolog Tine Mejlbo Sundfør avsluttetballet med et meget engasjerende inn-legg om hjertesunn mat og hvordan vii undervisning og veiledning må læreoss å konkretisere. Veldig, veldig lære-rikt og vi kunne hørt på deg i timevis!

Med god stemning i salen, ble dagenavsluttet med vakker sang. Vi ble øns-ket vel hjem av lokalgruppens med-lemmer Anne Carlsen og Hilde Haugsom på en trygg og fin måte ledet ossgjennom dagen.

Vi ble lovet flotte foredrag og kul-turelle perler, og også denne gang bleforventningene innfridd. Nå er det bareå glede seg til februar 2014 og nyfagdag på Levanger. Forberedelsene erhelt sikkert i gang!!

Kliniskernærings-

fysiolog TineMejlbo

Sundfør holdtet meget

engasjerendeinnlegg omhjertesunn

mat ogveiledning tilsunn livsstil.

Hanne Heglum, Bente Lilleler og Gunhild Brørs sto for registreringfør møtet startet.

Guri H. Gundersen apner fagdagen Åpningsforedrag ved Arne Okkenhaug, psyki-atrisk sykepleier på Sykehuset Levanger.

Anne og Linda serverer mye godt til deltagerne.


1918

Tove Rognmo Olsen, Kardiologisk sykepleier, kontaktsykepleier for hjertesyke barn i Vestfold

Studieturen var i regi av ForeningenFor Hjertesyke barn (FFHB) i Norgeved fagsjef Marte A. Jystad og sommottaker av stipend fra NSF-LKSkunne jeg delta på turen. Det vardeltagere fra Rikshospitalet (1), St.Olavs Hospital/Trondheim (2) og SiVTønsberg (2). Med oss i Gøteborghadde vi også følge av Peter Nordqvist,markedsføringssjef i den svenske Hjer-tebarnforeningen.

Barnesentert i GøteborgBarnehjertesenteret i Gøteborg er ettav to sentra i Sverige som operererbarn og unge med medfødte hjertefeil.Det andre senteret ligger i Lund i sør-Sverige. Ca. 1000 barn blir født medhjertefeil i Sverige hvert år, til sam-menligning 500 barn i Norge. Bar-nehjertesenteret i Gøteborg har høykompetanse og innehar mye kunn-skaper om barn med medfødte hjer-tefeil.

Spennende foredragUnder vår studietur fikk vi mulighet til å delta på flere foredrag, blant annetmed to barnesykepleiere som nylighadde disputert. Deres tema for forsk-ningen var av stor interesse for meg, dadet er disse ungdommene/unge voks-ne som jeg møter i min jobb. Barne-sykepleier Ewa-Lena Bratt fortalte omsin avhandling som tok for seg fa-miliescreening ved HCM (hypertrofiskkardiomyopati) og hva det førte til (1)og barnesykepleier Malin Berghammerom «Living with congenital heart dis-ease (GUCH)-adolescents and adultsexperiences (leve med et etkammerhjerte) (2).

Foredraget til Ewa-Lena Bratt hand-let om unge som ved familiescreening

fikk påvist økt risiko for å utvikle HCM.Ungdommene hadde ingen sympto-mer på dette før testen. For noen vistescreeningen så stor risiko for å utvikleHCM at de ble satt på medisiner (be-tablokkere) og måtte legge om sin livs-førsel i forhold idrett og hvilken typejobb de kunne ha. Konklusjonen fradette avhandlingsprosjektet viste seg åvære noe overraskende for forskerne.Det viste seg at livskvaliteten til disseungdommene var meget bra, til trossfor den intervensjonen som ble gjen-nomført. De hadde vent seg til dettenye livet/levesettet. «Hvis jeg ikke gjortnoe, er det ikke sikkert at jeg haddelevd», svarte en av ungdommene.

Avhandlingsprosjektet til MalinBerghammer kom også frem til et noeoverraskende resultat. Prosjektet tokfor seg unge og unge voksne medmedfødte hjertefeil, hvor hjertet ikkefungerer normalt etter operasjoner iung alder. Igjen viste det seg at dereslivskvalitet var god, bedre enn antatt førstarten på prosjektet. Forklaringen somkom fra de som deltok er at det livetde lever er bra, de har «jo aldri levd etannet liv». De er vant til at enkeltesymptomer, som for eksempel hjerte-bank og tungpust er en del av «helepakken», og har lært seg å leve meddet.

Dagens tredje foreleser var AnnaBoden som jobber som en av flerekontaktsykepleiere på poliklinikken.Deres funksjon som kontaktsykepleierhar over årene blitt en mer selvstendigjobb. De har egne konsultasjoner avhjertebarnet og deres foreldre (veiled-ning til foreldrene, vekt, pulsoxymeter),drar ut til barnehager og skoler i nær-miljøet i Gøteborg hvis det er behovfor mer informasjon angående hjerte-barnet. Sykepleierne svarer også påtelefoner fra barn/ungdommer/foreld-re til hjertebarn som har vært til kon-sultasjoner/operasjoner i Gøteborg.

Nedslagsfeltet til Barnehjertesenteret iGøteborg er Nord-Sverige og vestredel av Sverige, ned til Gøteborg.

Omvisning på BarnesentretPå studieturen ble vi vist rundt på noenav postene på Barnehjertesenteret, bla.Barn-intensiv, barneposten og polikli-nikken. Alle postene ligger i ett ogsamme bygg, inkludert operasjonspos-ten. Det er et stort bygg som bare ertil barn og deres forskjellige sykdom-mer.

Vi fikk også besøkt GUCH-(grownup congenital heart disease) poliklinik-ken. Dette er en egen poliklinikk forunge voksne/voksne med medfødtehjertefeil. Dette er en pasientgruppesom er i sterk vekst både i Norge ogSverige, og som trenger egne fag-personer for oppfølgning.

Ronald Mc. Donalds husStudieturen ble avsluttet med et besøkpå Ronald Mc. Donalds hus. Dette eret hus som har 30 rom til foreldre somhar syke barn innlagt over lengre tid(gjelder for alle barn på sykehuset, uav-hengig av diagnose). Huset ligger rett inærheten av sykehuset. Hver familiedisponerer ett rom med opptil tresenger og dusj. Huset har store felles-kjøkken og rommene er fordelt overtre etasjer. Foreldrene må kjøpe egenmat, men fylket betaler for selve opp-holdet. Det er eget personell somstyrer bruken av huset. Foreldrene kanbo der så lenge det er behov, detlengste oppholdet var på 1 ½ år ble vifortalt!

Studieturen ble avsluttet med at vifra Norge inviterte personell fraBarnehjertesenteret til Trondheim nårneste felles studiedag skal arrangeres.

Henvisninger:1. http:/hdl.handle.net/2077/278552. http:/hdl.handle.net./2077/29713

• Hvordan er livskvaliteten til unge/unge voksne med medfødt hjertefeil?• Hvilken funksjon har en kontaktsykepleier?

Studietur til Barnehjertesenteret ved Drottning Silvias barnog ungdomsykehus, Gøteborg/Sahlgrenska universitetssykehus

Medfødt hjertefeil og livskvalitet

Vil minne om at neste Hjertesviktforum arrangeres i Oslo Kongressenter den 10. og 11. oktober 2013.

Håper at flest mulig kan sette av datoen allerede nå. Programmet er straks klart og kan finnes på hjemmesiden vår. Vi kan som alltid love mange varierte, interessante oglærerike foredrag på årets seminar. Så her er det bare å glede seg.

Følg med på hjemmesiden for program og påmelding.www.hjertesviktforum.no

Vil også minne om innbetaling av medlemskontingent på kr. 200 som kan settes inn på kontonr.: 5082.07.04697(v/ Marit Årønes, Rikshospitalet)

Billigere kongress/seminaravgift for medlemmene.

På vegne av styretMerete G. Nordstad

21

Hjerteposten 2 - 2013Hjerteposten 2 - 2013

20

Et hjerneinfarkt kan være dramatisk. Derfor fortjener mine pasienter med atrieflimmer god beskyttelse.

Pradaxa® er eneste NOAK som signifikant reduserer risikoen for både hjerneinfarkt og hjerneblødning, sammenliknet med warfarin.1,2,3,#

Blåresept fra 1. januar 2013. Se motstående side for refusjonsberettiget bruk, koder og vilkår. pradaxa.no

Dosering: Anbefalt standard døgndose er 300 mg fordelt på 150 mg morgen og 150 mg kveld. Spesielle pasientgrupper som skal behandles med redusert daglig dose på grunn av økt blødningsrisiko(220 mg tatt som en kapsel 110 mg to ganger daglig): pasienter 80 år; pasienter som får samtidig behandling med verapamil, i dette tilfelle skal Pradaxa® og verapamil tas på samme tidspunkt.Før behandling med Pradaxa® startes, må nyrefunksjonen undersøkes for å utelukke pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon (dvs. CrCL < 30 ml/min). Under behandlingen må nyrefunksjonen følges i visse kliniske situasjoner der det er mistanke om nedsatt eller forverret nyrefunksjon. Hos pasienter > 75 år og hos pasienter med nyresvikt bør nyrefunksjonen undersøkes minst en gang iåret. Sikkerhetsinformasjon: I likhet med alle antitrombotika bør Pradaxa® brukes med forsiktighet hos pasienter med økt blødningsrisiko. Alle pasienter som legen vurderer har ekstra blødningsrisiko bør vurderes behandlet med redusert dose. For utfyllende informasjon om sikker bruk av Pradaxa®, se forskrivningsveiledning på www.pradaxa.no. Alle pasienter som forskrives Pradaxa® skal fåutdelt et pasientkort av legen.

# Dosering 150 mg x 2 dgl. Mediantid tilbrakt i terapeutisk intervall (INR 2-3): 67 %

(130

05) a

rtel

l.no

//

foto

: Bår

d E

k /

/ P

RA

1301

18

Pradaxa «Boehringer Ingelheim». ATC-nr.: B01A E07Antitrombotisk middel.KAPSLER, harde 75 mg, 110 mg og 150 mg: Hver kapsel inneh.: Dabigatraneteksilat (som mesilat) 75 mg, resp. 110 mg og 150 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Indigokarmin (E 132), jernoksid (E 172), paraoransje (E 110), titandioksid (E 171). Indikasjoner: 110 mg og 150 mg: Forebygging av slag og systemisk embolisme hos voksne med ikke-valvulær atrieflimmer med én eller flere av følgende risikofaktorer; tidligere slag, TIA, eller systemisk emboli, venstre ventrikkel ejeksjonsfraksjon <40%, symptomatisk hjertesvikt ≥NYHA klasse 2, alder ≥75 år, alder ≥65 år og én av følgende: Diabetes, koronarsykdom eller hypertensjon. 75 mg og 110 mg: Primær forebygging av venøs tromboembolisk sykdom (VTE) hos voksne som har gjennomgått elektiv total hofteprotesekirurgi eller total kneprotesekirurgi. Dosering: Før dabigatraneteksilatbehandling startes, må nyrefunksjonen undersøkes for alle pasienter ved å beregne ClCR for å utelukke alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt). Forebygging av slag og systemisk embolisme hos voksne med ikke-valvulær atrieflimmer med én eller flere risikofaktorer: Voksne: Anbefalt dose er 1 kapsel à 150 mg 2 ganger daglig. Populasjoner hvor redusert daglig dose anbefales: 1 kapsel à 110 mg 2 ganger daglig er anbefalt til eldre (≥80 år) og pasienter som samtidig bruker verapamil (verapamil og Pradaxa tas til samme tid). Behandling med 300 mg eller 220 mg daglig må avgjøres for følgende pasienter basert på individuell risiko for tromboembolisme og risiko for blødning: Pasienter 75-80 år, pasienter med moderat nedsatt nyrefunksjon (30-50 ml/minutt), gastritt, øsofagitt eller gastroøsofageal reflukssykdom, andre pasienter med økt blødningsrisiko. Pasienter med økt blødningsrisiko: Nøye klinisk observasjon (tegn til blødning og anemi) anbefales i hele behandlingsperioden og dosejusteringer kan gjøres individuelt. Overgang til parenteralt antikoagulantium: Det anbefales å vente 12 timer fra siste dose før bytte til parenteralt antikoagulantium. Overgang fra parenteralt antikoagulantium: Dabigatraneteksilat bør gis 0-2 timer før tidspunktet som parenteral behandling skulle vært gitt eller på samme tidspunkt som seponering av kontinuerlig behandling (f.eks. i.v. ufraksjonert heparin). Overgang til vitamin K-antagonist (VKA, f.eks. warfarin): ClCR ≥50 ml/minutt, VKA startes 3 dager før seponering av dabigatraneteksilat. ClCR ≥30-<50 ml/minutt, VKA startes 2 dager før seponering av dabigatraneteksilat. Dabigatran kan medvirke til økt INR, og INR bør derfor ikke måles før dabigatran er seponert i minst 2 dager. Overgang fra VKA (f.eks. warfarin): VKA bør seponeres og dabigatraneteksilat kan tas når INR er <2. Konvertering av atrieflimmer: Pasienten kan behandles med dabigatraneteksilat i forbindelse med elektrisk eller medikamentell konvertering. Forebygging av VTE etter gjennomgått elektiv hofteprotesekirurgi: Voksne: Anbefalt dose er 220 mg (2 kapsler à 110 mg) 1 gang daglig. Behandlingen bør starte innen 1-4 timer etter avsluttet kirurgisk inngrep med 1 enkelt kapsel og fortsette med 2 kapsler 1 gang daglig i totalt 28-35 dager. Forebygging av VTE etter gjennomgått elektiv kneprotesekirurgi: Voksne: Anbefalt dose er 220 mg (2 kapsler à 110 mg) 1 gang daglig. Behandlingen bør starte innen 1-4 timer etter avsluttet kirurgisk inngrep med 1 enkelt kapsel og fortsette med 2 kapsler 1 gang daglig i totalt 10 dager. For begge typer kirurgi bør behandlingsstart utsettes hvis hemostase ikke er etablert. Hvis behandling ikke startes samme dag som inngrepet, bør behandlingen starte med 2 kapsler 1 gang daglig. Populasjoner hvor redusert daglig dose anbefales: 150 mg (2 kapsler à 75 mg) 1 gang daglig er anbefalt til eldre (>75 år), pasienter med moderat nedsatt nyrefunksjon (ClCR 30-50 ml/minutt) og ved samtidig bruk av amiodaron, kinidin eller verapamil (Pradaxa tas samtidig med disse legemidlene). Ved moderat nedsatt nyrefunksjon og samtidig bruk av verapamil, bør det vurderes å redusere doseringen av dabigatraneteksilat til 75 mg daglig. Overgang til parenteralt antikoagulantium: Det anbefales å vente 24 timer fra siste dose før bytte fra dabigatraneteksilat til parenteralt antikoagulantium. Overgang fra parenteralt antikoagulantium: Dabigatraneteksilat bør gis 0-2 timer før tidspunktet som parenteral behandling skulle vært gitt eller på samme tidspunkt som seponering av kontinuerlig behandling (f.eks. i.v. ufraksjonert heparin). Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyrefunksjon (alle indikasjoner): Begrenset klinisk erfaring ved moderat nedsatt nyrefunksjon. Forsiktighet bør utvises. Under behandling må nyrefunksjonen følges der det er mistanke om nedsatt eller forverret nyrefunksjon (f.eks. hypovolemi, dehydrering og bruk av legemidler som kan påvirke nyrefunksjonen); ved mild til moderat nedsatt nyrefunksjon og hos pasienter >75 år, minst 1 gang årlig, eller hyppigere ved behov. Se for øvrig Populasjoner hvor redusert daglig dose anbefales (ovenfor). Barn og ungdom <18 år (alle indikasjoner): Anbefales ikke pga. manglende sikkerhets- og effektdata. Eldre >75 år (alle indikasjoner): Begrenset klinisk erfaring. Forsiktighet bør utvises. Nyrefunksjonen bør følges minst 1 gang årlig, eller hyppigere ved behov. Se for øvrig Populasjoner hvor redusert daglig dose anbefales (ovenfor). Administrering: Tas med eller uten mat. Svelges hele med vann. Kapslene skal ikke åpnes da inntak av kapselinnholdet alene kan gi økt blødningsrisiko. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt). Aktiv klinisk signifikant blødning. Skade eller tilstander med signifikant økt risiko for større blødninger som pågående eller nylig oppstått gastrointestinalsår, maligne svulster med høy blødningsrisiko, nylig oppstått hjerne- eller spinalskade, nylig utført kirurgisk inngrep i hjerne, spinalkanal eller øyne, nylig oppstått intrakraniell blødning, kjent eller mistanke om øsofageale varicer, arteriovenøse malformasjoner, vaskulære aneurismer eller større intraspinale eller intracerebrale vaskulære anormale tilstander. Samtidig behandling med andre antikoagulantia som ufraksjonert heparin (UFH), lavmolekylært heparin (enoksaparin, dalteparin, osv.), heparinderivater (fondaparinuks osv.), orale antikoagulantia (warfarin, rivaroksaban, apixaban osv.), untatt i situasjoner som bytte til eller fra Pradaxa eller når UFH gis i doser som er nødvendig for å holde et sentralt venekateter eller kateter i en arterie åpent. Nedsatt leverfunksjon eller leversykdom som kan forventes å påvirke overlevelsen. Samtidig behandling med systemisk ketokonazol, ciklosporin, itrakonazol, takrolimus og dronedaron. Kunstige hjerteklaffer som krever antikoagulasjonsbehandling. Forsiktighetsregler: Anbefales ikke ved forhøyede leverenzymer >2 × øvre normalverdi. Svært begrenset klinisk erfaring med anbefalt dosering hos pasienter <50 kg eller >110 kg. Dosejustering er ikke nødvendig, men nøye klinisk overvåkning anbefales. Blødningsrisiko: Hos eldre ≥75 år er dabigatran forbundet med høyere forekomst av større gastrointestinale blødninger ved dosering 150 mg 2 ganger daglig. Nøye klinisk observasjon (tegn på blødning eller anemi) anbefales i hele behandlingsperioden, særlig ved sykdommer som medfødte eller ervervede koagulasjonsforstyrrelser, trombocytopeni eller funksjonelle blodplatedefekter, nylig biopsi eller større traumer, bakteriell endokarditt, øsofagitt, gastritt eller gastrointestinal refluks. Skader, tilstander, prosedyrer og/eller farmakologisk behandling (som NSAIDs, platehemmere, SSRIs, SNRIs) som signifikant øker risikoen for større blødninger, krever nøye nytte-/risikovurdering. Pradaxa skal kun gis hvis fordelene oppveier blødningsrisikoen. Ved tilleggsfaktorer for blødning kan måling av dabigatrans antikoagulasjonseffekt være nyttig for å unngå for stor eksponering. INR-test er upålitelig hos pasienter som behandles med dabigatran og bør derfor ikke utføres. ECT, dTT og aPTT kan gi nyttig informasjon, men testene er ikke standardiserte og resultatene bør tolkes med forsiktighet. Ved alvorlige blødninger må behandlingen seponeres og blødningsårsaken undersøkes. Legemidler som øker blødningsrisikoen bør ikke brukes samtidig med eller må brukes med forsiktighet sammen med dabigatran. Ved utvikling av akutt nyresvikt må dabigatran seponeres. Bruk av fibrinolytiske preparater til behandling av akutt iskemisk slag kan overveies hvis dTT, ECT eller aPTT ikke overstiger øvre referansenivå iht. lokale referanseverdier. Plasmakonsentrasjonene av dabigatraneteksilat kan øke ved samtidig bruk av P-gp-hemmere (f.eks. verapamil, amiodaron eller kinidin), nedsatt nyrefunksjon (ClCR 30-50 ml/minutt) eller alder ≥75 år. Kirurgi og intervensjoner: Pasienter som gjennomgår kirurgiske inngrep eller invasive prosedyrer er utsatt for økt blødningsrisiko, og det kan det være behov for midlertidig seponering. Forsiktighet bør utvises når behandlingen blir midlertidig seponert da utskillelse av dabigatran kan ta lenger tid ved nedsatt nyrefunksjon. Spinal-/epiduralanestesi, lumbalpunksjon: Økt risiko for spinale eller epidurale hematomer kan forekomme ved traumatiske eller gjentatte punksjoner og ved bruk av epiduralkatetre over lengre tid. 1. dose bør administreres minimum 2 timer etter at kateteret er fjernet. Det kreves hyppig observasjon for nevrologiske tegn og symptomer. Pasienter med høy risiko for død knyttet til kirurgisk inngrep og med risikofaktorer for tromboemboliske hendelser bør behandles med forsiktighet, da det foreligger begrensede sikkerhets- og effektdata. Kapselen inneholder fargestoffet paraoransje (E 110), som kan gi allergiske reaksjoner. Interaksjoner: Antikoagulantia og plateaggregasjonshemmere: Begrenset erfaring med følgende behandlinger som kan gi økt blødningsrisiko ved samtidig bruk med dabigatraneteksilat: Ufraksjonert heparin, lavmolekylært heparin og heparinderivater, (fondaparinuks, desirudin), trombolytiske legemidler og vitamin K-antagonister, rivaroksaban eller andre orale antikoagulantia og plateaggregasjonshemmere som GPIIb/IIIa-reseptorantagonister, tiklopidin, prasugrel, ticagrelor, dekstran og sulfinpyrazon. Ufraksjonert heparin kan likevel administreres i doser nødvendig for å bevare et åpent sentralt vene- eller arteriekateter. ASA- eller klopidogrelbehandling samtidig med dabigatraneteksilat 110 mg eller 150 mg 2 ganger daglig, kan gi økt risiko for større blødninger. NSAIDs: Pga. blødningsrisiko, særlig for NSAIDs med halveringstid >12 timer, anbefales nøye observasjon for tegn på blødning. Blødningsrisikoen kan være økt ved samtidig bruk av dabigatraneteksilat og SSRIs eller SNRIs. Dabigatraneteksilat er substrat for efflukstransportproteinet P-glykoprotein (P-gp). Samtidig administrering med sterke P-gp-hemmere (amiodaron, verapamil, kinidin, ketokonazol, dronedaron og klaritromycin) forventes å gi økt dabigatranplasmakonsentrasjon. Forsiktighet må utvises og nøye klinisk observasjon (tegn til blødning eller anemi) er derfor påkrevet spesielt ved nedsatt nyrefunksjon. Samtidig behandling med systemisk ketokonazol, itrakonazol, takrolimus, ciklosporin og dronedaron er kontraindisert. Lang halveringstid for amiodaron gir mulighet for vedvarende interaksjon i uker etter amiodaronseponering. Samtidig behandling med posakonazol anbefales ikke pga. mangelfulle data. Samtidig bruk av P-gp-indusere som rifampicin, johannesurt (Hypericum perforatum), karbamazepin eller fenytoin reduserer dabigatrankonsentrasjonen og bør unngås. Proteasehemmere inkl. ritonavir (som påvirker P-gp), er ikke undersøkt og samtidig behandling anbefales ikke. Graviditet/Amming: Overgang i placenta: Det er begrenset mengde data vedrørende bruk under graviditet. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Mulig risiko for mennesker er ukjent. Kvinner i fertil alder bør unngå graviditet under behandling. Skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke strengt nødvendig. Overgang i morsmelk: Det foreligger ikke kliniske data på effekten av dabigatran på barn som ammes. Amming bør avbrytes under behandling. Bivirkninger: Vanligst rapportert er blødninger som forekommer hos ca. 14% av pasientene som er kortidsbehandlet for elektiv hofte- eller kneprotesekirurgi, og 16,5% av pasienter med atrieflimmer behandlet for forebyggelse av slag og systemisk emboli. Større eller alvorlige blødninger kan forekomme og, uavhengig av lokalisasjon, være invalidiserende, livstruende eller fatale. Slike hendelser er imidlertid lite rapportert i kliniske studier. Forebygging av primær VTE etter hofte- eller kneprotesekirurgi: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Anemi, redusert hemoglobin. Gastrointestinale: Gastrointestinal blødning, abdominal smerte, diaré, dyspepsi, kvalme. Lever/galle: Unormal leverfunksjon/unormale leverfunksjonstester. Luftveier: Epistakse. Nyre/urinveier: Urogenital blødning. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Trombocytopeni, redusert hematokrit. Gastrointestinale: Rektal blødning, blødning fra hemoroider, gastrointestinalsår, gastroøsofagitt, gastroøsofageal reflukssykdom, oppkast, dysfagi. Hjerte/kar: Hematom, blødning, blødning fra sår. Hud: Hudblødning. Immunsystemet: Hypersensitivitet, pruritus, utslett. Lever/galle: Forhøyet ALAT/ASAT, økte leverenzymer, hyperbilirubinemi. Luftveier: Hemoptyse. Muskel-skjelettsystemet: Hemartrose. Nevrologiske: Intrakranial hemoragi. Nyre/urinveier: Hematuri. Øvrige: Blødning ved innsnittstedet, blødning ved sår, postoperativt hematom, postoperativ blødning, anemi postoperativt, postoperativ væsking, sårsekresjon. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon, angioødem, urticaria. Øvrige: Blødning ved injeksjonsstedet, blødning ved innstikk av kateter, blodig væsking, sårdrenering, postoperativ drenering. Ukjent: Immunsystemet: Bronkospasme. Forebygging av slag og systemisk embolisme hos voksne med ikke-valvulær atrieflimmer: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Anemi. Gastrointestinale: Gastrointestinal blødning, abdominal smerte, diaré, dyspepsi, kvalme. Lever/galle: Unormal leverfunksjon/unormale leverfunksjonstester. Luftveier: Epistakse. Nyre/urinveier: Urogenital blødning. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Redusert hemoglobin, trombocytopeni. Gastrointestinale: Rektal blødning, blødning fra hemoroider, gastrointestinalsår, gastroøsofagitt, gastroøsofageal reflukssykdom, oppkast, dysfagi. Hjerte/kar: Hematom, blødning. Hud: Hudblødning. Immunsystemet: Hypersensitivitet, pruritus, utslett. Lever/galle: Forhøyet ALAT/ASAT. Luftveier: Hemoptyse. Nevrologiske: Intrakranial hemoragi. Nyre/urinveier: Hematuri. Øvrige: Blødning ved sår, blødning ved innsnittstedet. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Redusert hematokrit. Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon, angioødem, urticaria. Lever/galle: Økte leverenzymer, hyperbilirubinemi. Muskel-skjelettsystemet: Hemartrose. Øvrige: Blødning ved injeksjonsstedet, blødning ved innstikk av kateter. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Immunsystemet: Bronkospasme. Overdosering/Forgiftning: Symptomer: Høyere doser enn anbefalt gir økt blødningsrisiko. Behandling: Intet antidot. Ved blødningskomplikasjoner må behandlingen seponeres og årsaken til blødningen undersøkes. Adekvat diurese må opprettholdes. Passende støttebehandling, slik som kirurgisk hemostase og blodtransfusjon bør vurderes. Aktivert protrombinkomplekskonsentrat (f.eks. FEIBA), rekombinant faktor VIIa eller konsentrat av koagulasjonsfaktorene II, IX og X kan også overveies, men data vedrørende klinisk nytte er svært begrenset. Koagulasjonstester kan være upålitelige ved administrering av de foreslåtte reverserende faktorene. Ved trombocytopeni eller ved bruk av langtidsvirkende platehemmere bør administrering av blodplatekonsentrat også overveies. Symptomatisk behandling bør gis utifra klinisk vurdering. Dabigatran kan fjernes ved dialyse. Begrenset klinisk erfaring vedrørende nytten av denne prosedyren. Se Giftinformasjonens anbefalinger B01A E07. Egenskaper: Klassifisering: Kompetitiv, reversibel, direkte trombinhemmer. Virkningsmekanisme: Dabigatraneteksilat er et småmolekylært prodrug uten farmakologisk aktivitet, som omdannes raskt og fullstendig til dabigatran ved esterasekatalysert hydrolyse i plasma og lever. Hemming av trombin forebygger utvikling av tromber. Dabigatran hemmer fritt trombin, fibrinbundet trombin og trombinindusert plateaggregasjon. Klar korrelasjon mellom plasmakonsentrasjon av dabigatran og grad av antikoagulasjonseffekt. Dabigatran forlenger TT, ECT og aPTT. Absorpsjon: Absolutt biotilgjengelighet for dabigatran ca. 6,5%. Absorpsjonen postoperativt er relativt langsom sammenlignet med friske individer og viser en jevn plasmakonsentrasjonstidskurve uten høye topper. Maks. plasmakonsentrasjon oppnås 6 timer etter administrering i postoperativ periode. Langsom og forsinket absorpsjon forekom vanligvis bare på operasjonsdagen. De påfølgende dager er dabigatranabsorpsjonen rask og maks. plasmakonsentrasjon oppnås etter 2 timer. Mat påvirker ikke biotilgjengeligheten av dabigatran, men forlenger tiden til maks. plasmakonsentrasjon med 2 timer. Den orale biotilgjengeligheten kan øke med 75% hvis kapselinnholdet inntas alene uten kapselskallet. Proteinbinding: 34-35%. Fordeling: Distribusjonsvolum: 60-70 liter. Halveringstid: Plasmakonsentrasjonen av dabigatran viser et bieksponentielt fall med gjennomsnittlig terminal halveringstid på 11 timer hos friske, eldre pasienter, og ca. 12-14 timer etter multiple doser. Halveringstiden er doseuavhengig og forlenget ved nedsatt nyrefunksjon. Metabolisme: Dabigatran konjugeres til farmakologisk aktive acylglukuronider. Spor av andre metabolitter er påvist. Utskillelse: Dabigatran elimineres hovedsakelig i uforandret form i urinen. Oppbevaring og holdbarhet: Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot fuktighet. Pakninger og priser: 75 mg: 10 stk. (endose) kr 154,30. 60 stk. (endose) kr 753,60. 110 mg: 10 stk. (endose) kr 154,30. 60 stk. (endose) kr 753,60. 150 mg: 60 stk. (endose) kr 753,60. Refusjonsberettiget bruk: Primærforebyggelse av venøs tromboembolisk sykdom hos voksne pasienter som har gjennomgått elektiv total hofteprotesekirurgi eller total kneprotesekirurgi. Refusjonskoder: ICPC 20, ICD 20. Vilkår: 136) Refusjon ytes selv om legemidlet skal benyttes i mindre enn 3 måneder.

Refusjonsberettiget bruk: Forebyggelse av slag og systemisk embolisme hos voksne pasienter med ikke-valvulær atrieflimmer med en eller flere av følgende risikofaktorer: tidligere slag, TIA (transient ischemic attack) eller systemisk emboli (SEE), venstre ventrikkel ejeksjonsfraksjon < 40 %, symptomatisk hjertesvikt ≥ NYHA klasse 2, alder ≥ 75 år, alder ≥ 65 år og en av følgende risikofaktorer: diabetes, koronarsykdom eller hypertensjon.

Sist endret: 05.02.2013 (priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Referanser: 1. Connolly SJ et al. N Engl J Med 2009; 361:1139–1151. 2. Pradaxa preparatomtale (SPC) 21.01.2013. 3. European Heart Journal doi;10.1093/eurheart/ehs253.

Refusjonskoder: ICPC ICDKode Tekst Vilkår Kode Tekst Vilkår

Vilkår:

C


22

NSF-LKS sin 20 års jubileumskongress ble åpnet med tre flotte nordnorske viser fremført av Bodøs egen Kjell Andreassen på sang og gitar. Dette ble etterfulgt av leder av NSF-LKS, Siv Olsen, som ga deltakerne et tilbakeblikk på NSF-LKS sine første 20 år!

17. – 19. april 2013 Bodø Sas Radisson Blu Hotel

«Fra alarmen går til hjertet slår»

NSF-LKS 20 års jubileumskongress

Mye har skjedd siden et knippe engasjertesykepleiere møttes på en gresk restaurant iOslo og la grunnlaget for faggruppen somden gang het «Norsk Cardiologisk Syke-pleier Forening». På 20 år har NSF-LKS ut-vikla seg til å bli en solid organisasjon meden stabil økonomisk plattform. Dette er etresultat av et målrettet arbeid over tid, ogNSF-LKS kan i dag skilte med i overkant av1100 medlemmer.I sin åpningstale trakk Siv også frem at;• NSF-LKS har vært en viktig aktør for etab-lering av videreutdanningen i kardiologisksykepleie.• NSF-LKS har blitt lagt merke til interna-sjonalt og skal være medvert for den Eu-

ropeiske kardiologiske sykepleiekongressen,EuroHeartCare, i 2014.• Vi har et flott tidsskrift, en aktiv nettside ogfacebookside.• Vi har 11 aktive lokalgrupper rundt om ilandet som møter medlemmene våre derde er.Til sist oppfordret Siv kongressdeltakerneom å nyte kongressen, få faglig påfyll, drivenettverksbygging, få nye bekjentskaper, slap-pe av og bruke kongressen som et puste-rom i en ellers travel hverdag. Med dette varalle de nesten 300 deltakerne ønsket hjerte-lig velkommen til NSF-LKS sin 20-års jubi-leumskongress i Bodø!

The 5th Joint Scandinavian Conference in Cardiothoracic Surgery

AUGUST 22-24, 2013SCANDINAVIAN CONGRESS CENTER | AARHUS | DENMARK

62nd Annual Meeting of Scandinavian Association

for Thoracic Surgery(SATS)

33rd Annual meeting of Scandinavian Society of

ExtraCorporeal Technology (SCANSECT)

6th Annual meeting of Scandinavian Association

of Thoracic Nurses (SATNU)

Conference website: www.sats2013.com

Scandinavian Confer

Scandinavian Conferth Joint 5The

enceScandinavian Conferth Joint

ence

diothorin CarScandinavian Confer

AUGUS

acic SurdiothorScandinavian Confer

22-24TTAUGUS

ygeric SurgenceScandinavian Confer

22-24, 2013

yence

VIAN AAVNDIANSC

R | AENTS CESERONGVIAN C

ARKMNS | DEUHARR | A

ebebence wence wConferConferrere

3.com.sats201

wwww.

ARK

sitbsite:3.com

ES)TTS(SA

ygerryacic SurrgThorfor Scandinavian Association

nd Annual Meeting of 26

TN(SAacThorraof

Scandinavian Association 6th Annual meeting of

)ECTT)SNNA(SCCAechnology TTeeal aCorporrextrEEx

Scandinavian Society of d Annual meeting of r33

U)TNacic Nurses

Scandinavian Association 6th Annual meeting of


24


25

– Jeg var ferdig utdannet sykepleier i2006, og intensivsykepleier i 2010.Siden 2008 har jeg jobbet ved kardio-logisk seksjons hjerteintensiv enhet(HIE), Sørlandet Sykehus Kristiansand. I tillegg til den vanlige pasientomsorgener jeg på operasjonsstuen, der jeg as-sisterer ved pacemaker, CRT-P/CRT-Dog ICD-implantasjoner. Den siste tidenhar jeg også fått et medansvar forpasientene med ICD som har hjem-memonitor. Siden jeg begynte på HIEhar jeg vært medlem av NSF-LKS, ogvar styremedlem i lokallaget inntil detble oppløst.

I vår hverdag møter vi mennesker

som på en eller annen måte er i krise.Enten som pasienter med alvorlig hjer-tesykdom eller pårørende til dissepasientene. Vi får spørsmål om altmulig, og det er forventet at vi er opp-datert og kan vårt fag. Derfor er detviktig at alle sykepleiere som arbeiderinnenfor kardiologien får mulighet tilgodt faglig påfyll i hverdagen, både gjennom arbeidsplassen, egen innsatsog et godt faglig nasjonalt miljø somNSF-LKS er. Jeg håper å kunne væremed å bidra til at vår sykepleiekunn-skap baseres på den nyeste forsknin-gen og at vi får gode muligheter tilutvikling og kunnskapsheving. Jeg øns-

ker å utvikle meg videre innenfor denkardiologiske sykepleien, og være medog gi andre sykepleiere den sammemuligheten gjennom NSF-LKS.

Nye styremedlemmer i NSF-LKS:Eva Dåreid Isaksen

Varamedlem og observatør i Hjerteposten

Tor Haakon Bekkevold Varamedlem, profilering

– Jeg er en 27 år gammel gutt opp-rinnelig fra Moss, men har vært bosatti Oslo siden 2007. Jeg var ferdig syke-pleier i 2010 og jobber ved Kardio-logisk sengepost på Oslo Universi-tetssykehus, Rikshospitalet.

Med privat og høy faglig interessefor hjertet og hjertesykdommer hardet alltid vært et mål for meg å jobbemed og for hjertepasientene og ta deli utviklingen. Ser dette som en mulighetfor å kunne bidra mer for pasient-

gruppen og utviklingen, med stort en-gasjement og faglig interesse.

I tråd med den raske utviklingeninnen behandlingen av hjertepasienten,må også sykepleieren holde seg fagligoppdatert, noe LKS er en stor bidrags-yter til gjennom blant annet kongresserog lokallag. For LKS kan jeg bidra medstort engasjement og interesse forfaget og organisasjonsarbeidet, med etønske om å kunne delta i og bidra tilutviklingen.

Anita Isaksen og Irene Drotningsvik

Generalforsamlingen (GF) fant sted påRadisson Blu Hotel Bodø 18.04.2013og ble ledet av Kristian Fangholt frafylkeskontoret for NSF Nordland. Tilstede var 51 stemmeberettigede med-lemmer.

Årsmelding, regnskap og budsjettble godkjent. Faggruppen har fortsattgod økonomi.

Siv Olsen informerte om styrets og leders aktivitet, samt planleggingenav neste års kongress som blir slåttsammen med CCNAP sitt årligeSpring Meeting (nå EuroHeartCare).EuroHearthCare 2014 finner neste årsted i Stavanger 4. - 5. april.

Saker som var meldt inn til GF i årvar fra styret og gikk på vedtektsend-ringer og ordlyd.

Etter de nye reglene som inntrådtei 2012 var hele styret i år på valg. Flereav det sittende styret ønsket heldigviså fortsette. Valget ble ledet av styre-medlem Unni Kleppe Haukeland, daingen fra nominasjonskomitéen var til-stede.

Følgende ble valgt inn i nytt styre:Siv Jorunn Storli Olsen, Harstad,

fortsetter som leder for faggruppen. Berit Gravrok, Tromsø, Aase Er-

vik, Trondheim, Gro Sørensen, Oslo,Gunnhild Brørs, Namsos og MargarethBjåen, Bergen, alle styremedlemmer.

To nye varamedlemmer ble valgt

inn: Eva D. Isaksen, Kristiansand, og TorHaakon Bekkevold, Oslo.

Det nye styret ble presentert påkongressmiddagen om kvelden.

Referat fra

Generalforsamling torsdag 18.04.13

Berit Tryland Sørlie

Det er alltid en del informasjon fralandsstyret som skal formidles ut til lo-kalgruppelederne, og det er viktig atlandsstyrerepresentantene og lokal-gruppelederne blir kjent med hver-

andre. I år ble vi minnet om at det er lokalgruppene som må sørge for at nettsiden blir mer levende, og vi ble utfordret til å sende inn info til nettsiden. Vi ble også utfordret til åsende inn innlegg til Hjerteposten medstoff fra lokalgruppene.

Ellers ser vi at det er stor aktivitet ilokalgruppene. Alle lederne fikk pre-sentert litt fra sitt lokale arbeid. Detteforumet er viktig for at lokalgruppeneskal bevare engasjementet sitt, og deter fint med dette samlingspunktet forerfaringsdeling.

LokalgruppeledermøteTradisjonen tro ble alle lokalgruppelederne invitert til møte dagen før den årligeLKS-kongressen braker løs. I år var 10 lokalgrupper representert på dette møtet.

Jeg heter Margaret Bjåen og bor påSeim, ca 35 km nord for Bergen. Er giftog har tre barn på 15, 18 og 21 år.

Jeg har alltid likt å jobbe medhjertepasienter, så det var naturlig formeg å studere kardiologisk spesialsyke-pleie når jeg skulle velge videreutdann-ing. Jeg startet i kull 2 ved høyskolen iBergen (HIB) i 2005, og tok eksamentil sommeren 2006. Høsten 2012 sup-plerte jeg med vitenskapsteori ogforskningsmetoder, også dette ved HIB

Jeg jobber nå som invasiv sykepleierpå avdeling for Hjerteintervensjon vedHaukeland Universitetssykehus. Tid-ligere arbeidserfaring har jeg fra hjerte-overvåkning, legevakt og geriatri.

Har vært engasjert i NSF-LKS desiste 3 ½ årene som lokalgruppelederi Hordaland. Det har vært en sannglede! Det har vært med på å holdeengasjementet levende gjennom blantannet ettermiddagssemninarene somLKS Hordaland har arrangert.

Margaret Bjåen Kasserer

Det nye styret, inkludert en vararepresentant. Fra venstre Margaret Bjåen, GroSørensen, Siv Olsen, Gunhild Brørs, Aase Ervik, Berit Gravrok og Tor HaakonBekkevold.


26

Mari KvamHjertepoliklinikk/sengepost

på sykehuset i Orkdal

– Kjempeflott! Det har vært mange gode foredrag, mye trivelige folk og mye bra fagprat.

Som posterutstiller har jeg fått delt min interesse for informasjon til hjertepasienten.

Standen min har vært godt besøkt, og det har vært morsomt å delta som utstiller.

Gunn Tomte Thompsonintensivavdelingen på SI-Gjøvik

– Jeg har vært på kongress med flere kolleger fra samme avdeling. Av foredragene er mye kjent,men det er fint å få en oppfriskning. Kanskje ikke

så mye ny kunnskap, men mye ny inspirasjon til å fortsette arbeidet med hjertepasienter!

Programmet har vært variert, og strukturert. Rørende pasienthistorier som vi sjelden får ellers.

Anne Grethe VågenHjertepoliklinikk, Volda sykehus

– Jeg har vært på mange av NSF-LKS sine kon-gresser, dette har faglig sett vært den beste! Det har vært et godt sammensatt program

som dekker alt fra forskning til klinisk virksomhet. Veldig god kvalitet på foredragene.

Jeg har fått både faglig påfyll og mulighet for nettverksbygging. Pasienthistoriene berører oss

på alle plan. Det gir meg tro på det jegholder på med, og gir meg inspirasjon!

Unni Dahle, HjertemedisinSt. Olavs Hospital

– Jeg synes det har vært god balanse i pro-grammet. Foredragene er veldig bra, de engasjerer og tar pusten fra deg.

Noen foredrag har vært veldig komprimert – litt lite tid til alt foredragsholderne vil formidle.

Men, alt i alt et veldig godt helhetsinntrykk.

4 PÅ KONGRESS:

– Hva synes du om årets kongress?JubileumsfestTorsdag kveld var tiden kommet for å feire NSF-LKS og 20 år som faggruppe.Lokalgruppen i Bodø, sammen med sentralstyret, kunne ønske velkommentil 20 års jubileumsfest.

Anita Isaksen og Irene Drotningsvik

Feststemte kursdeltakere ble møtt medaperitif og storslagen åpning av Bodø BigBand. Storbandet satte deltakerne i fest-stemning. Etter mye god og fengendemusikk var det klart for jubileumsmiddagi en flott pyntet kongressal. Leder av NSF-LKS, Siv Olsen, ønsket alle velkommen ogga ordet videre til kveldens toastmastersom var Knut Tore Lappegård. Han gjordeen flott jobb og loset oss gjennom enuforglemmelig festkveld.

Første underholdningsinnslag var av todyktige og morsomme karer som under-holdt med italiensk opera i spedd myehumor. Deretter holdt første leder avNSF-LKS Grete Strand en gratulasjons-hilsen hvor hun foretok et lite tilbakeblikkpå hvordan NSF-LKS ble startet. Det vargledelig at to av NSF-LKS sine tidligereledere kunne være tilstede på jubileums-middagen. I tillegg til Grete Strand deltokogså Øivind Kristensen.

Det ble delt ut pris for beste poster,og i år gikk den velfortjent til Beate VågeLia. Diacorstipendet gikk til Kari Korne-liussen, som ikke var tilstede og kunnemotta prisen selv.

Det nye styret ble i tradisjonen tropresentert under jubileumsmiddagen.Dette ble gjort av Unni Kleppe Hauke-land, avtroppende økonomi ansvarlig/styrerepresentant i NSF-LKS, da ingen franominasjonskomitéen var tilstede. UnniKleppe Haukeland, Tone Aarhus og LenePeersen gikk ut av styret og ble takket avmed flotte ord, gaver og varm applaus.

Jubileumsmiddagen ble en kveld mednydelig mat, mye latter og god stemning.

Magne Kvavik hadde fått æren av åholde kveldes takk for maten-tale.

Avslutningsvis ble lokalgruppen i Bodøtakket for en flott gjennomført jubileums-middag.

Storband underholdt i bakgrunnen

Kongressmiddagen i gang.

Hjerteposten 2 - 2013KONGRESSENKONGRESSEN

Postervinner: Beate Våge LiaNordnorsk operaunderholdning

27


29

Hjerteposten 2 - 2013 KONGRESSEN KONGRESSEN

Referat fra foredragene på onsdag, torsdag og fredag

Referat: Silvia Merete Fredhall NessKardiologisk sykepleier, Lovisenberg Diakonale Sykehus

Mange sykehus har Hjertesviktpoli-klinikker der hjertesviktpasienter følgesopp, og forskning viser gode resultaterved slik oppfølgning. I store deler avNorge, som blant annet Møre ogRomsdal, er det lang vei til nærmestesykehus og de fleste med hjertesviktfår derfor oppfølging hos sin fastlege.Får denne pasientgruppen god nokoppfølging og veiledning? Dette spørs-målet, samt innføring av samhandlings-reformen, var bakgrunnen for at LinnJenny ønsket å finne ut om kvalifisertesykepleiere kan ha oppfølgingen avhjertesviktpasienter i kommunehelse-tjenesten, med ønske om samme goderesultat som ved hjertesviktpolikli-nikkene på sykehusene.

Studier viser at hjertesviktpasientersom får oppfølging på sykepleierdrevnehjertesviktpoliklinikker har bedre com-pliance, er bedre på egenomsorgs-aktiviteter og tar oftere optimale doserav medisiner sammenlignet med pasi-enter som får oppfølging hos for ek-sempel fastlegen. Mye tyder på at enstrukturert og individuell hjertesvik-toppfølging i kommunehelsetjenestenkan oppnå like gode, eller bedre, re-sultater ved at spesialsykepleier innenfagfeltet har oppfølgingen. Det kanredusere antall reinnleggelser, forbedrelivskvalitet og gi lavere kostnader forsamfunnet. Det kan også gi gevinsterfor kommunene, i form av at det blirmer faglige utfordringer og flere tarvidereutdanning. Oppfølgingen vil kre-ve spesialutdannede hjertesviktsyke-pleiere, oppdaterte leger og et godtsamarbeid med spesialisthelsetjenes-

ten. En prosedyre i forhold til oppføl-gingen bør utarbeides, og inneholdeblant annet tider for når pasienten børkomme til sykepleier og opptitrering avmedikamenter.

Utfordringer i forhold til oppfølgingav hjertesviktpasienter i kommuneh-elsetjenesten er blant annet kom-munikasjonsflyt og epikrisetid. Det vilogså være behov for ytterligere forsk-ning på kvaliteten av behandlingen gitti kommunehelsetjenesten til dennepasientgruppen.

Har sykepleierdrevne hjertesviktpoliklinikker effekt?Ved Karen Melien Ree - kardiologisk sykepleier, Orkdal sykehus

Referat: Silvia Merete Fredhall Ness

Pasienter med hjertesvikt har høymortalitet, mange reinnleggelser oglavere livskvalitet enn normalbefolk-ningen. Studier viser at hjertesvikt-pasienter har lavere livskvalitet ennandre med kroniske sykdommer. Deter særlig de fysiske begrensningene ogsykehusinnleggelser som gir mestredusert livskvalitet. Karen ønsket medsin fordypningsoppgave, en litteratur-studie, å se på om sykepleierdrevnehjertesviktpoliklinikker har effekt på dekliniske endepunktene mortalitet, antallreinnleggelser og pasientens livskvalitet.

En sykepleierdrevet hjertesvikt-poliklinikk har fokus på informasjon ogundervisning i forhold til sykdommen,medisiner og livsstil. Det blir gitt infor-masjon om temaer som væskeinntak,saltinntak, vektkontroll og diuretika-

behandling. Pasienten får mer kunnskapom sykdommen sin og oppdager der-med gjerne symptomer tidligere. Hjer-tesviktpasienten som får oppfølging påen sykepleierdrevet hjertesviktpoli-klinikk ser ut til å ha bedre compliance,er bedre på egenomsorgsaktiviteter ogtar oftere optimale doser av medisinersammenlignet med pasienter som fåroppfølging for eksempel hos fastlegen.RCT og meta-analyser viser at pasien-ten som blir fulgt opp av sykepleier i enhjertesviktpoliklinikk opplever bedrelivskvalitet, færre blir reinnlagt og de harlavere mortalitet.

Konsekvensen for praksis bør væresom Norsk Cardiologisk Selskap ogguidelines allerede anbefaler, at det børdrives sykepleierdrevne hjertesvikt-poliklinikker ved alle sykehus der manbehandler pasienter med akutt hjerte-infarkt og hjertesvikt.

Bakgrunnen for valg av tema for for-dypningsoppgaven, fortalte Karen varat det ikke er etablert en sykeplei-erdrevet hjertesviktpoliklinikk ved Ork-dal sykehus ennå. Vi får håpe at hun ved hjelp av resultatene fra litteratur-studien sin og den økte kunnskapenhun har tilegnet seg om temaet, kanbidra til at det blir etablert en slikpoliklinikk ved sykehuset.

Referat: Silvia Merete Fredhall Ness

Marion presenterte på kongressen fo-reløpige funn fra sitt mastergrads-arbeid, en kvalitativ studie som ser påhvordan vi sikrer informasjonsforløpettil pasienter som innlegges med hjer-teinfarkt, og som transporteres videretil høyere behandlingsnivå for koronarangiografi og PCI. I mange kommunerer det ofte lang vei til PCI-sykehus ogpasientene overflyttes ved hjelp av bil,fly eller helikopter. Etter at de er ferdigepå høyere sykehusnivå, sendes de somregel direkte hjem. Spørsmål Marion

stiller er derfor ; hva slags informasjonblir gitt og hvordan kvalitetssikres infor-masjonen?

Studien er første del av et prosjekt,som gjennom tre planlagte studier skalse på problemstillingen ut fra et syke-pleie, -pasient- og tverrprofesjoneltperspektiv. Resultatene hun presenter-te bygger på funn fremkommet gjen-nom fokusgruppeintervjuer der syke-pleiere og spesialsykepleiere fra bådeprimærsykehus og høyere sykehusnivåhar blitt intervjuet. Hun fokuserte påtre hovedtemaer ; tidsperspektivet,sykepleierens engasjement og bekym-

Reisende hjerteinfarktpasient, med hvilken kunnskap om egen situasjon?Ved Marion Celius, intensivsykepleier og mastergradsstudent, Nordlandssykehuset Vesterålen

Med hjerte i kommunehelsetjenestenVed Linn Jenny Morsund, kardiologisk sykepleier, Sandøy kommune

ring for manglende kontinuitet i infor-masjonsforløpet.

A) Tidsperspektiveta. Kort og oppstykket forløp. Pasientenligger kun fra timer til noen få dager påprimærsykehusb. Pasientene er lite mottakelige for in-formasjon; angst, krise, smerterc. Informasjon blir gitt usystematiskinnimellom behandlingd. Sykepleiers evne til å legge til rettefor at møtet med pasienten skal inngitrygghet og en viss forutsigbarhet omdet neste som kommer, vektleggese. Informere om praktiske ting, ikke formye

B) Sykepleieengasjementeta. Forberede pasienten på det somkommer; i øyeblikket og på litt lengre

siktb. Fokus på det unike møtet medpasienten, hvor kort det enn erc. Usystematisk informasjond. Systematisk informasjon; forut for, ogetter, blokking. Brosjyrer, gjennomgangav brosjyrer, hjertekurs med mer

C) Bekymring for manglendekontinuitet i informasjons-forløpeta. Vi kjenner dårlig til informasjons-rutinene på de andre sykehusene –dette gjelder begge veierb. Hjem i egen stue; hjertekursene gårikke så ofte og det kan bli lenge å ventehjemme med alle spørsmål og tankerpasienten måtte ha

Dette var noen av funnene fraintervjuene som ble presentert. Spørs-målene videre blir om vi kan gjøre det

bedre? Skal oppfølgingen skje i spe-sialist- eller kommunehelsetjenesten –eller begge steder? Det bør etablereset tettere samarbeid mellom primær-sykehus, høyere sykehusnivå og kom-munehelsetjenesten slik at alle partervet hva det informeres om og hva slagsoppfølging som blir gitt og tilbudt.

Etter foredraget ble det åpnet forspørsmål fra salen, og en sykepleier fraMolde kom med et innspill. Hun for-talte at det regionsmessig i Helse Midt-Norge var gjort mye i forhold til deproblemstillingene foredragsholderenpresenterte, og at det var etablert etnært samarbeid mellom sykehusene iregionen, der de ble oppdatert på hvade andre gjorde. Dette er et eksempelsom viser at vi i Helse-Norge kanskjekunne vært flinkere til å utveksle er-faringer, både positive og negative.

28


31

Hjerteposten 2 - 2013 KONGRESSEN KONGRESSEN

Referat: Anne Grete Vågen

Ressurssenter for hjarterehabilitering iHelse Sør-Øst er eit regionalt kom-petansesenter og har vore ein del avrehabiliteringsavdelinga på Feiring-klinikken sidan 2007. Ressurssenter forhjarterehabilitering i Helse Sør-Øst(RS) har som hovedmålsetting å ut-vikle, kvalitetsikre og differensieretilbodet til hjartepasientane i regionen.Det er eit mål å sikre at rehabiliterings-tilbodet til hjartepasienten vert godtivaretatt både på systemog individ-nivå. Dette skjer gjennom kurs-/seminarverksemd og prosjektarbeid.Årleg planlegg og arrangerer RS eitteoretisk hjarterehabiliteringsseminar,eit praktisk hjarterehabiliteringsseminarog eit basiskurs i hjarterehabiliteringved Feiringklinikken. Målgruppa forseminaret er tverrfagleg helsepersonellsom arbeider med hjartepasientar i einrehabiliteringsfase. Dette fungerer også

som ein møteplass for hjarterehabili-teringsfeltet i Helse Sør-Øst.

www.hjerterehab.no er RS si eigaheimeside. Denne sida er ein viktigkommunikasjons- og informasjonskanalut til fagmiljøa. Grethe Bjerke Frankoppmoda oss om å bruke denne nett-sida. Her er det ein møtestad der einkan finne svar på faglege spørsmål ogaktuell informasjon om hjarterehabili-tering. Nettverksbygging er viktig, og RSarrangerer nettverkssamlingar kvart årder dialog og erfaringsutveksling rundtaktuelle temaer er sentralt. Det vertogså arbeid aktivt med fagutvikling ogprosjektarbeid innan hjarterehabilite-ringsfeltet. Sidan oppstarten i 2007 harein hatt fleire prosjekt. Sluttproduktafrå prosjekta finn ein på heimesida iform av rapporter, informasjonsbro-sjyrer og tilbodsoversikt.

Tilbakemeldingar på RS frå fagmil-jøet fortel at dette tiltaket er med påå styrke og sette fokus på eit viktig

fagfelt. Dessutan gjev dette arbeidet eitgodt grunnlag for samhandling mellomdei ulike aktørane i spesialisthelse-tenesta og kommunane. Ressurssenterfor hjarterehabilitering ser det somviktig å oppretthalde og utvikle vidarenettverket for hjarterehabiliteringa iregionen, men også å vera ein stad derfagfolk kan ta kontakt ved spørsmål ogfagleg råd.

Ressurssenter (RS) for hjarterehabilitering i Helse Sør-Øst

Ved Grethe Bjerke Frank - idrettspedagog, Feiringklinikken

Referat: Anne Grete Vågen

Siv J. S. Olsen har tatt mastergrad på in-stitutt for sykepleiefag, Avdeling forhelse- og sosialfag, Høgskolen i Bergen.Studien hadde som mål å sjå på kort-tidsendringer i sjølvrapportert helse og

livskvalitet hos pasienter som er 80 åreller meir, og som har gjennomgåtttranskateter aortaklaffe implantasjon(TAVI). Denne pasientgruppa vertstørre og større. Ein har funne gode re-sultat på overleving og sjukelegheit,men det er også viktig å identifisere kva

Korttidsendring i selvrapportert helse og livskvalitet hos pasienter 80 år og eldre etter transkateter aortaventil implantasjon: En prospektiv kohortstudie

Ved Siv J. S. Olsen - kardiologisk spesialsykepleier, mastergrad i klinisk sykepleie med fordypning i kardiologisk sykepleie

påverknad TAVI har på helse og livs-kvalitet.

Metoden var sjølvrapportert helseog livskvalitet som vart målt vedbaseline og 30 dagar etter prosedyravart gjennomført. Alle pasientane vartbehandla på Haukeland. Det var 41personar som var med i studien. Allevar 80 år eller eldre. Det vert fleire og fleire eldre i Norge. Aorastenose er eit aukande problem med åra. 1/3av desse pasientane får ikkje tilbod om åpen operasjon. Då kan TAVI veraeit alternativ. I studien brukte Siv J. S. Olsen spørsmål frå The WorldHealth Organization Quality of Life In-strument Abbreviated (WHOQOL-BREF), Short-Form Health 12v2 og TheMinnesota Living with Heart FailureQuestionnaire(MLHFQ).

Resulta viste ingen signifikant end-ring på det globale perspektivet på livs-kvalitet målt med WHOQOL-BREF. I

motsetning til det globale perspektivetpå helse målt med same skjema. Detgenerelle perspektivet viste signifikantendring i alle domenene av SF-12utanom frå sosial funksjon og rollefor-ventninger som følge av psykiskeproblem. Fysisk sumskår hadde signi-fikante endringer (p=0,005) i mot-setting til mental sumskår (p=0,218).Gjennomsnittleg MLHFQ målt frå eitsjukdomsspesifikk perspektiv var 44.

TAVI er eit krevande inngrep someit stort team må samarbeide om. Deter i hovedsak to ulike klaffer som vertnytta. Metoden kan variere frå pasienttil pasient. Hos nokre pasientar må einogså legge inn pacemaker. Det er viktigat dei er godt førebudd på inngrepetbåde mentalt og fysisk. Kva forvent-ningar har pasientane og er dette rea-listisk? Fysisk aktivitet betyr mykje. Eindag i senga krev 14 dagar rehabilitering.Kjem pasientane seg fort på beina etter

inngrepet, vert det betre resultat. Kos-ten er også viktig. Ete godt på førehand.Planlegg også tida etter inngrepet medå stille spørsmål til nettverket når pasi-enten kjem heim. Trengst det rehabili-teringsopphald, evt. heimesjukepleie?

Studien viser at TAVI forbetrer kort-tidsendringene i global helse og gene-rell fysisk dimensjon hos pasienter somer 80 år og eldre, men ikkje i global livs-kvalitet og generell mental dimensjon.Funna i denne studien tyder på atpasienter 80 år og eldre som gjen-nomgår TAVI har unike behov som einmå ta hensyn til. Siv J. S. Olsen kon-kluderer med at implementering av einspesialsjukepleiar som fylgjer utred-ninga til pasienten, bidreg til op-timalisering av ventetida og vidareoppfylgjing etter inngrepet. Dette er eittiltak som kan forbetre korttidsend-ringer i sjølvrapportert helse og livs-kvalitet!

Referat: Anne Grete VågenKardiologisk sjukepleiar og intensivsjuke-pleiar,Hjertepoliklinikken, Volda sjukehus

Lise Tuset Gustad holdt eit engasje-rande foredrag om forskingsprosjektetsitt som tek utgangspunkt i om depre-sjon eller angst er risikofaktorar forhjarteinfarkt. Tidlegare forsking viser atsymptom på angst og depresjon harsamanheng med hjarteinfarkt, men einhar ikkje vorte einige om det er einrisikofaktor. Ho har brukt data frå Hel-seundersøkelsen i Nord-Trøndelag,HUNT 2 ( 1995-97). Der tok dei ut-gangspunkt i befolkningen som sjølv-rapporterte angst og depresjon, ogsom ikkje hadde rapportert tidlegarehjarteinfarkt eller hjerneslag. Tidlegaresymptom på angst og depresjon rap-portert i HUNT 1 (1984-86) var til-gjengeleg for 32,963 personar, så herer det eit stort grunnlag til å gjerastudie utifrå. Dette er friske borgararsom er til helsesjekk. Deltakarane vartfulgt opp for framtidige hjarteinfarkt igjennomsnittleg 11,4 år.

Angst og depresjon virkar inn somstressor slik at det stimulerer sym-patikus og reduserer stimulering av

parasympatikus. Dette påverkar krop-pen på ulike måtar. Mellom anna gårblodtrykket opp, pulsen aukar og kanføre til arrytmiar, cortisolproduksjonenaukar slik at det påvirkar inflammasjonog blodplateaktivering slik at det lettarevert laga tromber.

Trening, mat, røyking og alkohol erfaktorar som virkar inn på BMI, blod-trykk, diabetes og kolesterolverdiane.

Tidlegare studiar har ulike svak-heiter som kort oppfylgjingstid, få somer i utvalget og mange deltakarar erikkje justert for fysisk aktivitet ogalderssamansetting.

Resultata etter justering for alder ogkjønn, gav symptom på angst og depre-sjon i HUNT2 og det viste einmoderat auke for hjarteinfarkt (ca 30% auke). For dei som hadde angst ogdepresjon både i HUNT 1 og 2 varrisikofaktoren for hjarteinfarkt aukamed 63%. Når ein justerer for psyko-sosiale forhold og hjarte-kar risiko-faktorer, påverkar ikkje risikoen forframtidig hjarteinfarkt ved angst og de-presjon symptom nevneverdig. Risi-koen for hjarteinfarkt ved depresjonsank til 14 % når det vart ekskludertførste fem år av oppfylgjinga. Når ein

så justerete for kronisk sjukdom sankrisikoen for hjarteinfarkt knytt til angsttil 7% og til 38% for dei som haddesymptom på angst/depresjon både iHUNT 1 og 2.

Konklusjon var at risikoen for hjar-teinfarkt ved depresjon var størstførste fem oppfylgjingsåra, noko somtyder på at depresjon mest truleg ereit symptom på eksisterande årefor-kalking. Risikoen for hjarteinfarkt vedsymptom på angst og depresjon vartforklart delvis gjennom kronisk sjuk-dom.

Lise Tuset Gustad oppmoda oss omå ha sjukepleiarperspektiv på å screenadei som er engstelege/depressive slikat ein kan kome raskt i gang med be-handling!

Symptomer på angst og depresjon som risikofaktor for fremtidighjerteinfarkt. En studie fra HUNT 2 koblet med endepunktsregister.Ved Lise Tuset Gustad - intensivsjukepleiar og PhD stipendiat


33


32

KONGRESSENKONGRESSEN

Referat: Sara Marie Berg, Tromsø

Lege Tobias E. Herrscher ved Lovisen-berg Diakonale Sykehus holdt sympo-sium over temaet søvnapné og hjerte-sykdom.

Behandlingstilbudet ved Lovisen-berg Diakonale Sykehus består ikkebare i å behandle hjertesvikt og atrie-flimmer, men også søvnapné. Det skillesmellom to ulike former for søvnapné;obstruktiv søvnapné og sentral søvn-apné.

Hjertepasienter med søvnapné ersvært syke. Når SaO2 går ned blirkroppen svært stresset, hos noen kanSaO2 bli så lav som 70%. En har sett at pasienter som har søvnapné og ICD,utløser flere sjokk i løpet av natten.Det er økt forekomst av arrytmier og flere dør om natten på grunn av

søvnapné.Obstruktiv søvnapné kan behandles

med CPAP. Sentral søvnapné kan be-handles med adaptiv servo-ventilasjon.Det er gjort systematiske studier påhjertesviktpasienter i forhold til søvn-apné og behandling med CPAP. Stu-dien viser at det er signifikant forskjellpå mortalitet, der pasienter som be-handlet med CPAP hadde redusertmortalitet.

Ca 1/3 - 1/4 av pasienter som haratrieflimmer har også søvnapné, noesom har stor betydning for sykdom-men. Ved bruk av CPAP har disse pa-

Symposium ved ResMed., torsdag 18. april klokka 13:00 til 13:30

Søvnapné: Hvordan påvirkes hjertet? Ved Tobias E. Herrscher

Referat: Oddrun Østgård

Foredragsholder presiserte at det erviktig med gode retningslinjer/skriftligeguidelines for pasienter med ROSC(Return of spontaneous circulation)etter hjertestans.

De fleste hjertestans skjer utenforsykehus, 9 av 10 dør, og de fleste dørav hjerneskade. Det er naturlig nok en

del geografiske variasjoner i denne sta-tistikken. Ved hjertestans hos pasienteri sykehus dør 70% av disse. For å opp-nå god behandling etter ROSC, er tidligog avansert behandling i sykehus viktig.Det ble vist til en studie i Sverige, derhjertestanspasientene ble fordelt mel-lom to sykehus i samme by. Av antallinnlagte pasienter hadde det ene syke-huset 10% bedre overlevelse. Det ble

derfor naturlig å se på rutinene. Detteviser hvor viktig det er med godeprotokoller og skriftlige retningslinjerfor behandling av stans-pasienten.

Hjernen er viktig, og flere studierviser at mild hypotermibehandling et-ter ROSC gir økt overlevelse og bedrehjernefunksjon. Ventrikkel-tachycardi/ventrikkelflimmer er ofte årsak til hjer-testans, men hypotermibehandling star-

ROSC – hva så? Ved Knut Dybwik - intensivsykepleier, PhD

tes uansett årsak og initial hjerterytme.Mekanismen er ikke helt kartlagt, menterapeutisk hypotermibehandling be-skytter hjernen for skader som oppståri reperfusjonsfasen. Dette ved: å senkemetabolismen, redusere dannelsen avoksygenradikaler og redusere lekkasjeav skadelige, eksitatoriske transmittor-substanser.

Terapeutisk hypotermibehandlingforutsetter Glascow Coma Scale under8 etter ROSC. Kontraindikasjoner :Traumatisk årsak, primær koagulopati,terminal sykdom og demens og lang-varig resuscitering over 30 min. Alderer et vanskelig eksklusjonskriterium,ved tvil startes ofte behandling somevt. avsluttes etter hvert.

Nedkjøling kan skje ved primitivemetoder og mer avanserte drakter.Invasivt kateter kan brukes på sykehussom kan legge disse. Intensjon og effekter den samme uansett metode.

Det er viktig å starte terapeutiskhypotermibehandling pre-hospitalt.Den bør starte innen to timer etterROSC. Ved uklar årsak til hjertestans erCT caput aktuelt for å utelukke hjerne-blødning, dette fordi hypotermibe-handling gir økt blødningstendens.

Pasienten som behandles med tera-peutisk hypotermi, legges på respirator.Det er viktig med tidlig etablering av

grove veneveier, da kalde væsker gisintravenøst (1-3 l Ringer/30 min, til 33gr C i 12-24 timer). Videre nevnes EEG,ekko cor, picco/pa-kateter, blærekateter,ernæringssonde, sedasjon, muskel-blokker, observasjon av lactat og Ph.Muskelblokker tas bort når nedretemperatur er nådd for ikke å kamu-flere evt. kramper. Kramper er skadeligetter alvorlig hypoksi. Omfattende in-tensivbehandling omfatter også nøyeovervåking av sirkulasjon for å sikreadekvat organperfusjon. Pasientennormoventileres, for mye oksygen girøkt dødelighet. Blodsukkerkontroll erogså viktig, diurese og koagulasjonfølges nøye. Hypotermibehandling fø-rer både til økt trombosetendens ogøkt blødningstendens. Pasientens leie isenga er som ved hjerneskade, rettlinje og 30 grader hevet hjertebrett.

Oppvarming av pasienten skjermed 0,5 grader C/time. Mange av pasi-entene får aspirasjonspneumoni medrespirasjonsproblemer og der-medantibiotika- og respiratorbehandling. IBodø trakeostomeres pasientene etter3 døgn.

50% av ROSC-pasientene dør. Mentålmodighet er viktig fordi det er ingenkliniske prognostiske kriterier første 2døgn som kan si om pasienten er hjer-neskadet. Informasjon og en god dialog

med pårørende er viktig. Daglige opp-dateringer og avtale om neste møte ergode tiltak. Pårørende må forsikres omat det ikke er de som skal bestemmevidere behandlingsstrategi. Viktig infor-masjon er at en hjertestans alltid er al-vorlig, men vi må likevel formidle ethåp mens aktiv behandling pågår.

Ved avsluttende behandling har opi-ater god effekt for å redusere luft-hunger, pasienten vil puste dårligere,men dette kan forsvares. Vi skal alltidlindre, og vi har plikt til ikke å skadepasienten. Det ble informert om at detfinnes en nasjonal veileder. Helsedirektoratet.no: Nasjonalveileder: «Beslutningsprosesser for be-grensning av livsforlengende behand-ling hos alvorlig syke og døende.»

Oddrun Østgård, Intensivsykepleier,Medisinsk overvåkning, Sykehuset Levanger

Frode fra Hjerteovervåkinga vedNordlandssykehuset Bodø startet medå fortelle at Nordlandssykehuset HFhar en HLR-koordinator ansatt i 100%stilling. Denne koordinatoren har an-svar for opplæring og oppfølging av in-struktører. Dette omfatter somatiskesykehus i Bodø, Lofoten og Vesterålen,

psykiatrisk sykehus i Bodø og flereDPS-klinikker.

Akuttavdelingene har AHLR-kursmed scenariotrening to ganger i året,sengeposter har DHLR-kurs årlig ogmerkantilt personell har årlige kursmed «Mini-Anne» med film og trening.Det finnes egne treningsrom for HLR.

Det er et ønske om at stans-teametkan ha øvelser sammen, men per i dagtrener avdelingene hver for seg. I stans-

teamet har sykepleier fra Hjerteover-våkinga ansvar for defibrillatoren. Deter rutine at alarmknappene testes hvermorgen kl 09.

Vi fikk så en flott demonstrasjon avAHLR-trening med dukke i seng, ogflinke hvitkledde sykepleiere som fikk«Anne» tilbake til sinusrytme.

Fra alarmen går til hjertet slår –Avansert hjerte-lungeredningPresentasjon og demonstrasjon av Stansteam ved Nordlandssykehuset, Bodø

Stansteametdemonstrerer etdrillet samarbeid

i en simulert stanssituasjon.

Knut Dybwik


35


34

KONGRESSEN KONGRESSEN

Referat: Monica S. Johansen

Anette Krane og Monica Rostad fo-releste fra sin avsluttende hovedopp-gave i intensivsykepleie. Dette var etspennende og godt foredrag om ivare-takelse av pårørende til hypotermi-pasienten. Foredraget ga mye inspi-rasjon og innblikk i hvordan vi genereltskal møte og ta vare på pårørendeuansett hvilken sykehistorie det dreierseg om. Hvordan vi møter de pårør-ende er avgjørende for hvordan detgår videre. Tidlig i foredraget spilte deen lydfil der vi fikk høre en telefonopp-ringning til pårørende, med beskjed omat et familiemedlem hadde fått hjerte-stans og var innlagt på sykehuset. På-rørende ble bedt om å komme tilsykehuset, og fikk beskjed om at detvar alvorlig. Foredragsholderne snakketom hvordan en slik oppringning på-virker den som får beskjeden. Tele-foniske beskjeder kan gi utslag fysiskmed hjertebank, kvalmefølelse, sjokk,skjelvinger, sinne og ikke minst et tanke-messig kaos til den som mottar be-skjeden. Det å få en slik alvorlig beskjedgir en følelse av uvirkelighet og en lam-mende følelse. Det er likevel individuelthvordan det oppleves. Man rives ut av«komfortsonen», og det kan gi en føl-else av angst og stress.

Når slike alvorlig syke pasienter inn-legges er det ofte en svært travelmottakssituasjon der mye skjer rundtpasienten. Hvordan skal vi så møte depårørende – pasientens nærmeste –når de kommer til avdelingen etter åha fått telefonisk beskjed? Foredrags-holderne fortalte videre om noennøkkelord som ble brukt som verktøyi denne situasjon. De snakket omhvordan pårørende er en viktig ressursfor pasienten og en viktig støtte. Desnakket mye om hvor viktig det allerførste møtet med pårørende er ; be-tydningen av et godt førsteinntrykk.

Verktøyet ble kalt HINNT:H – Håp. Pårørende trenger sam-

menheng for å kunne mestre. Sykeplei-erne må hjelpe de pårørende med åbevare håpet. De har ofte håp langt utover det sykepleieren har. Det erviktig å samtale med de pårørende om hvilke håp de har. De trenger myeinformasjon av helsepersonellet. Det erviktig med realistisk informasjon. Defleste pårørende ønsker ærlig infor-masjon, de ønsker å vite hvordan detvirkelig er. De stiller ofte samme spørs-mål mange ganger, nettopp for å for-sikre seg om at de har forstått. Det er viktig at vi presiserer at vi ikke kanlove noe, at det kan gå begge veier, at vi må håpe på det beste og ikkeminst at vi gjør alt vi kan. Det kan blinødvendig å redefinere håpet under-veis.

I – Informasjon. Pårørende har i enslik situasjon endret evne til å be-arbeide informasjon. Hele sannhetenkan bli for voldsom. Det er viktig åholde møter med familien, se an re-aksjonene og porsjonere ut informa-sjonen. Behovet for informasjon erstort. Ærlig informasjon og videreplaner er viktig å formidle. Det måsnakkes på et forståelig språk og in-formasjon må gjentas. Pårørende harbehov for trygghet. De er ofte detalj-fokusert. Det kan være aktuelt å innhente informasjon også fra andrefaggrupper. Pårørende kan oppleve utrygghet dersom de får ulik infor-masjon. Viktig at det presiseres at måleter likt selv om vi formulerer oss ulikt.

Når vi skal informere er det viktig

at det settes av tid – de oppfordretblant annet til å gjøre avtaler med depårørende – sette av tid til møte oghelst i annet rom enn pasientrommet.

N – Nærhet. Pårørende har behovfor å være nær, og det er viktig at de får komme inn tidlig. Vi må for-berede dem på hva som venter dembåde av utstyr i rommet og på at ut-seende kan være endret. Viktig at vi er sammen med dem – forklarer ogoppmuntrer til kontakt. Jo mer kritisksituasjonen er jo større behov har de pårørende for å være der. Det erviktig at de føler seg velkommen. Es-tetikk er viktig – de pårørende leggermerke til små detaljer som sier demnoe om hvordan vi tar vare på dereskjære.

N – Nettverk. Det er viktig at detidlig har kontakt med eget nettverk.Det er ofte godt for dem å kunne gjen-fortelle det de opplever – få gjensidigemosjonell støtte. Det er viktig å av-klare hvilket nettverk de faktisk har.

T – Tillit. Pårørende må ha tillit til at vi kan jobben vår. De må føle at de kan stole på oss, og foredragshol-derne snakket om betydningen av på-litelighet – at vi holder avtaler vi gjørmed de pårørende. De snakket om be-tydningen av respekt for dem.

Vi fikk presentert et svært godt oginnholdsrikt foredrag – et foredrag vikunne kjenne oss igjen i. Foredraget garom for ettertanke – og var overfør-bart til alle oss som jobber i møte medbåde pasienter og pårørende, uansetthvilken fase i behandlingen.

Mestringsfremmende ivaretakelse av pårørende til en pasient som får terapeutisk hypotermibehandling etter hjertestans. Om håp, informasjon, nettverk, nærhet og tillitVed Anette Krane og Monica Rostad - intensivsykepleiere

Bruk av mekanisk støtte ved sirkulasjonsstansVed Gro Sørensen, intensivsykepleier og VAD-koordinator, Rikshospitalet

Referat: Monica S. Johansen, Kardiologisk sykepleier, Hjertemedisinskovervåkning, St. Olavs Hospital

Gro Sørensen holdt et spennende fo-redrag om den avanserte behandlingsom de alvorligst syke hjertepasien-tene kan få. Det ble snakket om avan-sert utstyr som benyttes ved behov forsirkulasjonsstøtte, som for eksempelECMO, LVAD, IABP og LUCAS.

Alle norske sykehus som tilbyr by-passoperasjoner skal kunne legge pasi-enter på denne type behandling. Brukav ECMO vil være aktuelt ved sirku-lasjonsstans, store hjerteinfarkter, hypo-termi, intoxer, kardiogent sjokk, akutthjertesvikt og også alvorlige elektrolytt-forstyrrelser. ECMO vil slik kunne av-laste kroppen mens det sviktendeorgan kommer seg – til man kan kon-vertere til annen langtidspumpe(LVAD) eller eventuelt frem mot or-gandonasjon. Uten denne behand-lingen vil denne type pasienter ikkeoverleve. ECMO sørger for etableringav sirkulasjon. Men det finnes ikke klareretningslinjer for bruk av dette. OsloUniversitetssykehus har egne retnings-linjer, i tillegg til NRR, ESC og AHA. Ikkealle sykehus kan tilby denne type avan-sert behandling, men desto flere harIABP som tilgjengelig behandling. Detvil være variasjoner på hvilke sykehus

som har hvilket avansert utstyr.Gro snakket også om en annen

type behandling som benyttes undersirkulasjonsstans – nemlig hjertekom-presjonsmaskinen Lucas som kan gipågående resucitering til de dårligstefor eksempel underveis i PCI behand-ling eller under langvarig transport.

Ved Rikshospitalet har de egenalgoritme ved sirkulasjonsstans; Førstdiagnostisere, sette i gang behandling,vurdere evt. PCI behandling og evt. ki-rurgisk behandling. Hvis man ikke nårfrem med medisinsk behandling vilECMO kunne benyttes. Men Gro pek-te også på at denne behandlingen erbåde kostbar og ressurskrevende. Deter ofte lettere å starte behandling enndet er å avslutte, sier Sørensen i sitt fo-redrag. Oppstart av ECMO er ikke såkomplisert – det er lett å legge inn –kanyleres perkutant og kan gjøres vedangiolab. Det er ofte lite blødninger,krever mindre ressurser. ECMO kanlegges ved andre sykehus enn Rikshos-pitalet, og kan for eksempel utføres påalle senter som har hjertekirurgi. Noenganger legges ECMO før transport tilRikshospitalet; RH har eget ECMOteam som kan rykke ut for å hentepasienten.

ECMO behandling brukes som «enbro til noe annet»- Bro til avgjørelse om annen

behandling- Bro til recovery- Bro til kirurgi- Bro til langtidsassistanse – LVAD- Bro til urgent hjertetransplantasjon

ECMO brukes ofte sammen medIABP for å bedre koronarsirkulasjonen.

Mekanisk støtte ved sirkulasjons-stans kan være livreddende; og det girtid til å vurdere videre forløp. Men be-handlingen er krevende logistisk, res-sursmessig og økonomisk.Gro fortelleross noen pasienthistorier som visersykdomsforløp der mekanisk støtte harbidratt til overlevelse. Det var både ut-rolig spennende og gripende og høredisse beretningene, samt se noenbilder som også ble presentert. GroSørensen ga oss et godt foredrag omdenne type behandling, oversiktlig ogforståelig – og vi skulle gjerne hørtenda mer om disse pasientforløpene!

Anette Kraneog Monica Rostad holdtforedrag medbakgrunn i sinhovedoppgavei intensivsyke-pleie.

sientene mindre atrieflimmer. De somfår behandling med ablasjon har 9ganger større risiko for å mislykkesuten CPAP, sammenliknet med pasi-enter som bruker CPAP. Også ved el-konvertering er det større fare for åmislykkes dersom søvnapné ikke be-handles. Det er bevist at ved bruk avCPAP holdes hjerterytmen i størregrad i sinusrytme.

Kongress-deltakereved ResMed-standen.


37


36


Europeiske kardiologiske sykepleieres kunnskap om antikoagulasjonsbehandling

Ved Kjersti Oterhals - intensivsykepleier og PhD stipendiat

Referat: Monica S. Johansen

Oterhals presenterte en spørreunder-søkelse om antikoagulasjonsbehandling.Hun pekte på at sykepleierne haddefor lite kunnskap om Marevanbehand-ling – interaksjoner og bivirkninger.Sykepleierne var lite flinke til å infor-mere om dette.

På Spring Meeting, (nå EuroHeartCare) i København 2012 ble det deltut spørreskjema til deltagerne somomhandlet antikoagulasjonsbehandling.I foredraget sitt presenterte hun disseresultatene. Hun snakket om mang-lende kunnskap særlig ift. interaksjonerrettet mot andre medikamenter ogmatvarer. Dette var ofte noe vi haddefor lite kunnskap om. Hun snakket også

om at det var kommet flere nye typerantikoagulantia. Undersøkelsen haddeen svarprosent på 32%, 600 deltagerepå kongressen og 206 besvarte, noesom var en skuffende lav svarprosentpå undersøkelsen. Årsakene kunnevære flere; det var en travel kongress,tema var vanskelig og utdannelsesni-vået på deltagerne var variert. 84%anga å ha direkte pasientkontakt. Dehadde gjennomsnittlig 17 års praksis-tid.

De fleste besvarte at det var Mare-van som var mest brukt fortsatt. 82%svarte at de underviser om behand-lingen – om hvordan ta medisinen ogom bivirkninger. På direkte kunnskaps-spørsmål vedrørende temaet var detoverraskende at økt utdanningsnivå

ga synkende kunnskapsnivå!Oterhals gikk gjennom flere inter-

essante punkter fra spørreskjemaet.Det var snakk om hvordan blant annetalkohol, matvarer, antibiotika og for-glemmelse av å ta medisin kunne på-virke. Det kunne konkluderes med atmange sykepleiere hadde for lavt kunn-skapsnivå ift antikoagulasjonsbehand-ling, og at det er et stort forbed-ringspotensial. Det var et interessant ogoppsiktsvekkende tema Oterhals pre-senterte for oss.

Referat: Hege MoltzauKardiologisk sykepleier, Feiringklinikken

– Æ va stein dau! åpnet Kristian Adolf-sen sitt foredrag med. Han er hjerte-stansoverlever og delte sin historie ogsine tanker med oss.

Kristian har jobbet mye i sitt voksneliv og sov aldri mer enn 4 timer hvernatt. Han er utdannet siviløkonom oggründer, og har vært med på å startemange forskjellige bedrifter. Hans hek-tiske liv medførte at det ble lite tid til fysisk aktivitet i voksen alder. Somung hadde han derimot drevet myemed fysisk aktivitet og var da godttrent. Etter ca 25 år uten trening bledet inngått et veddemål på jobben omå delta på halvmaraton. Han startet å trene, og fortalte forsamlingen at han er letttrent og synes selv at hankommer fort i form.

Ca 6 måneder før han skulle løpesitt første halvmaraton besvimte Kris-tian på flyet fra Bodø til Oslo. Han opp-søkte lege og ble utredet, men de fantingenting galt bortsett fra litt forhøyetblodtrykk. Han slo seg til ro med detteog tenkte ikke mer på det.

25. september 2011 var dagen Kris-tian skulle løpe sitt første halvmaraton.Kvelden før hadde han hatt besøk avsine foreldre og de hadde kost segmed god mat. Etter at Kristian haddeløpt ca 14 kilometer, falt han om medhjertestans. Selv husker han ikke noefra dette, men han har fått det fortaltav andre. Bak ham i løpet kom det todamer, én sykepleier og den andre politi. De startet straks førstehjelp ogfikk ringt etter hjelp. Like i nærheten vardet også en MC ambulanse med hjer-testarter. De fikk stabilisert Kristian oghan ble fraktet videre til Ullevål syke-

hus. Han ble tatt rett til koronarangio-grafi og fikk påvist en okkludert høyrekoronararterie. Denne ble blokket utog han fikk satt inn en stent.

Kristian ble nedkjølt og lå i koma 3-4 dager. Pårørende var hos ham heletida og snakket med ham. Hans yngstesønn sa: «Pappa husk hva du alltid harlært oss, en Adolfsen gir aldri opp!»

Pårørende ble informert om atKristian kunne ha fått hjerneskade etterhjertestansen, men dette kunne en ikke si mer om før han hadde våknet opp.

Det Kristian selv husker fra oppvåk-ningen, var at han var sinnsykt tørst.Han hadde lyst til å glefse tak i svamp-pinnen som sykepleierne fuktet mun-nen hans med.

Etter at Kristian var våknet opp tokhans bror en test på ham for å finne utom han var «klar og orientert». Hanønsket at Kristian skulle oppgi pass-ordet på PCn sin. Kristian gjorde så, ogbroren dro rett til kontoret og fikk be-kreftet at det oppgitte passordet varkorrekt. Da broren kom tilbake til syke-huset sa han: – Han Kristian e akkuratsom før!

Kristian var på sykehuset i 10 dagerog han måtte lære alt på nytt. Han ga ikke opp, og trente og trente. En dag var han borte fra avdelinga ogingen visste riktig hvor han var. Da viste det seg at Kristian hadde «lånt»et legekontor og satt der og jobbet påegen PC!

Etter denne hendelsen har ikkeKristian løpt flere halvmaraton. Hanforteller at han har begynt å tenke merpå hva han spiser og prøver å sove ca6 timer i døgnet. Han fortalte at han

nå setter mer pris på de små tingene i livet, og har tatt med familien på fle-re reiser og ferier. Ferie var et ord som ikke eksisterte hos Kristian før hanfalt om med hjertestans. Ellers menerhan at han nå lever et normalt liv. Han er veldig takknemlig for at hanhadde veldig gode medmenneskerrundt seg da han fikk hjertestans, og

at de visste hva de skulle gjøre. Han harflere ganger møtt og takket de todamene og føreren av MC ambulansensom kom til og var med på å reddelivet hans.

Under kongressen møtte også Kris-tian på en av sykepleierne fra Ullevålsom hadde ham under oppholdet der!

– Jeg var stein dau! Ved Kristian Adolfsen - siviløkonom og gründer

Referat: Hege Moltzau

Jostein Grimsmo startet med å fortelleat 0,5 - 1 av 100 000 deltagere dørunder maratonløp.

Hans foredag viser til flere forsk-ningsartikler hvor de har sett på effektved hard trening, og om dette er medpå å «skade» hjertet.

Studier har vist en sammenhengmellom utvikling av atrieflimmer, fysiskaktivitet og utholdenhetstrening. Kon-klusjonen er at mye og hard treningkan gi atrieflimmer. En 40-åring somtrener med høy intensitet har økt risikofor å utvikle atrieflimmer. Rådet fraGrimsmo er: – Run for your life, at acomfortable speed and not too far!

Å ikke trene er farligere enn åtrene, men for mye kan føre til død. 40 minutter med høyintensiv trening er bra, øker du blir det høyere risikofor dødelighet. Det viser seg at dettefører til negativ påvirkning på karveg-gen, økt trykk, man ser utvikling av merplakk og ruptur hos de som har trentfor mye. Grimsmo kaller dem «kro-niske maratonløpere».

I følge Grimsmo kan de nye idretts-formene med ekstrem kondisjonstren-ing – som for eksempel maraton, ultramaraton, triatlon og padling – væreskadelig for hjertet.

Ved undersøkelse av «idrettshjer-tet» har de fleste studiene sett påmenn. De viser blant annet utslipp av

hjerteenzymer slik som ved et hjerte-infarkt. Dette er også påvist hos desom har løpt maraton.

Grimsmo avslutter sitt foredragmed å si: Begrens har fysisk aktivitet til 30-50 minutter om dagen og kun entil to maraton i året. Lett til moderattrening gir liv til årene!

Når trening går på helsa løsVed Jostein Grimsmo - PhD, avdelingsoverlege ved Rehabiliterings avdelingen på Feiringklinikken

Kristian Adolfsen og sykepleier Tone Pedersen som var en av sykepleierne rundtham under oppholdet på OUS Ullevål.


39


38


Lang QTsyndrom og hypertrofisk kardiomyopati. Genetisk utredning og veiledning av pasienter med arvelig hjerte-sykdommer og pasientrapporterte utfall

Ved Anniken Hamang - sykepleier, Genetisk veileder, PhD

Referat: Vibeke Andersson, Intensivsykepleier, Hjerteovervåkningen,Nordlandssykehuset Bodø

Anniken Hamang jobber til daglig somgenetisk veileder ved St. Olavs Hos-pital.

Hennes interessante forelesningomhandlet « lang QTsyndrom (LQTS)og hypertrofisk kardiomyopati (HCM)

og genetisk utredning og veiledning. Et betydelig antall hjerte- og karsyk-dommer er arvelige, og livstruendearytmier kan være debutsymptom.Andre kan være symptomfrie til langtut i et irreversibelt patologisk forløp.Derfor vil det være hensiktsmessig åidentifisere slektninger som er utsattfor risiko slik at man tidlig kan redusere,eventuelt forhindre, symptomer og

sykdomsutvikling.Genetisk veiledning i dag innebærer

utredning av enkeltgener og kromo-somfeil. Arvelige hjertesykdommerskyldes en genendring (genfeil) i arve-materialet som kan oppstå spontant

En familie med lang QT-tid syndrom Ved Marit Hansen

Referat: Anita Aasen

Marit Hanssen delte sin sterke historieom hvordan lang QT-tid syndrom bleoppdaget hos henne og hennes sønn.Marit fortalte om utredninger og be-handlinger som hun og hennes sønnhadde måttet gå igjennom. Hvordandette hadde påvirket dem som men-

nesker og hvilken innvirkning det had-de hatt på hele familien. Dessverredøde hennes sønn til slutt av lang QT-tid syndrom. Marit ga mange rosendeord til sykehuset i Bodø for god opp-følging og til genetiskveileder AnnikenHamang for god støtte og veiledning.En meget gripende historie som be-rørte oss alle meget sterkt.

Lang QT-tid syndrom – klinikk og behandlingVed Knut Tore Lappegård - lege og professor

Referat: Anita Aasen

Knut Tore Lappegård ga oss en inn-føring i hva lang QT-tid syndrom er,ulike typer, symptomer, utredning ogbehandling. QT-tiden måles fra starten av QRS-komplekset til slutten av T-bølgen.Lang QT-tid kan føre til plutselig død.QT-tiden varierer med hjertefrekven-sen og er altså ikke konstant. Atrie-

flimmer gir variabler og en må derforved atrieflimmer lage gjennomsnitt avQT-tider. Det er ingen absolutt fasit på grensene for QT-tid, men risikoenøker jo lengre QT-tiden er. Ved ta-chykardi over 160 er korrigert QT-tidlenger enn den målte QT-tiden, og vedbradykardi under 60 er korrigert QT-tid kortere enn den målte QT-tiden.Det finner to hovedgrupper av langQT-tid syndrom:

a) Ervervet:• Elektrolyttforstyrrelser (eks. lavkalium, lav magnesium).• Medikamenter (antiarytmika, psyko-farmaka, makrolider med flere).

b) Arvelig:• Jervell-Lange-Nielsen (sjeldent). Dener autosomal recessiv (2 friske for-eldre), assosiert med døvhet hos barna• Romano-Ward – ca 1/5000. Denvanligste arvegangen.

De arvelige har felles mutasjon i etav genene i ionekanalene i kardio-myocyttene.

Symptomer og funn ved lang QT-tid syndrom:• Syncoper pga av adrenereg påvirk-ning• Plutselig død/død under søvn• Lang QT-tid i EKG

Utredning ved lang QT-tid syndrom(hvis symptomer og påvist lang QTc):• Gentest• Hvis positiv gentest henvises familientil genetisk veiledning

Ved påvist lang QT-tid syndrom erdet mange ting en må passe på ogendringer en må gjøre. Det er også til-stander som en ønsker å unngå. Dettekan for eksempel være: • Ønsker å unngå Torsades de pointes(ofte utløst av medikamenter ellerelektrolyttforstyrrelser)• Pasienten må foreta livsstilsendringer• Obs! ved svetting, diare, oppkast somkan gi elektrolyttforstyrrelser

• Unngå aktiviteter som kan føre tilsyncope (klatring, dykking, mm.)• Forsiktig med plutselig adrenergpåvirkning – for eksempel hoppe ut ikaldt vann, vekkeklokker, mm• Betablokkere• ICD kan være aktuelt til noenOBS ved lang QT-tid i EKG:• Sjekk medikamentliste!• Hør om pasienten har syncopeten-dens og/eller plutselig dødsfall i nærfamilieVed syncoper og bevissthetstap:• Sjekk QTc i EKG • Eksaminer for plutselig dødsfall ogsyncoper i familien

Referat: Anita Aasen, Intensivsykepleier, Fagutviklingssykepleier ved Medisinsk overvåkning, Sykehuset Namsos

Det kan være en tung oppgave å be-stemme når nok er nok. Hvem skal viprioritere og ikke? En intensivpasient vilha liten mulighet til å si i fra selv.Ofte vil sykepleiere som jobber tett påpasienten tenke tanken på å avsluttebehandling før legen gjør det, mensykepleiere kjenner ikke alltid til denfaglige beslutningen, og derfor slipper åta de vanskelige avgjørelsene somlegen må ta. En kan oppleve etiskedilemmaer som for eksempel å avslutterespiratorbehandling til ALS-pasienterhvor en vet at behandling er livsfor-lengende og det kan være tungt å slåav respiratoren til barn.

Er det en rett å bare få «lov til ådø»? Er det for eksempel rett å im-plantere pacemaker på gamle men-nesker som ønsker å dø «spontant»?Dette er eksempler på etiske problem-stillinger som vi som sykepleiere kom-mer borti i vår jobb.

Det finnes en nasjonal veileder somhar til hensikt å kvalitetssikre beslut-ninger som blir tatt. Den legger vekt påpasientens ønske, om det er til pasi-entens beste og om det er usikkert be-

handlingsgrunnlag. Det er viktig med etrettferdig helsevesen som er likt foralle.

Prioriteringer/kriterier som vurde-res kan være: alder, livskvalitet, diag-nose/prognose, behandlingen (hva in-nebærer den), behandler vi plageneeller er det livsforlengende behandling?og kostnader.

Engesnes nevnte hva sykepleieretenker omkring en avslutningssitua-sjon: • De ønsker at lege skal være til-gjengelige• De ønsker god smertelindring avpasienter og at en må aksepter at detkan forkorte livet noe.• Det kan være utfordrende å sikre enverdig død

Pårørende ønsker ofte samtaleromkring avslutninger og de vil gjernevidereformidle pasientens ønsker. Devil gjerne snakke med både sykepleierog lege.

Oppsummering:• Ikke alltid vanskelig å beslutte når noker nok.• Nasjonal veileder – et sentralt ogviktig hjelpemiddel som brukes, oghvor pasientens egen vilje er tillagt stor

betydning.• De fleste intensivpasientene er ikke istand til å uttrykke sin vilje.• Sykepleiere er savnet av pårørendesom samtalepartnere i slike situasjoner• Ettersamtale med pårørende setteret fint punktum.

Sykepleierens utfordring når nok er nokVed Hilde Engesnes - intensivsykepleier og seksjonsleder ved Hovedintensivavdelingen på St. Olavs Hospital


41

Hjerteposten 2 - 2013 KONGRESSENKONGRESSEN

Referat: Marit Solberg

Thomas Hansen jobber som fagutvik-ler i Stiftelsen Norsk Luftambulanse ogtar i tillegg en master i klinisk sykepleieved Universitetet i Nordland.

Hans spennende foredrag handletom hva som kan gjøres «mens duventer på ambulansen». Han presiserteviktigheten av tidlig førstehjelp. Et avbudskapene hans var deling av kunn-skap: « Vi er viktigere enn jeg».

Det er viktig å etablere kontaktmed pasient og pårørende, og jobbe iforhold til å skape trygghet. Tidlig vars-ling, tidlig forståelse, tidlig førstehjelp ogtidlig avansert behandling. Viktig å byg-ge opp et nettverk av folk som bryrseg i nærmiljøet – «barmhjertige sama-ritan». Riktig hjelp til riktig tid av riktigefolk!

Thomas jobber på Senja i en vakkernatur, men det er utfordrende i forholdtil geografi og avstander. I prosjektetsom Thomas har jobbet med har enfokusert på å lære opp lokale førs-

tehjelpere som kan rykke ut til pasi-enten og bistå med førstehjelp inntilambulanse og annet helsepersonell erpå stedet. Et eksempel på lokale førs-tehjelpere kan være brannmenn.

Førstehjelpere rykker ut til pasien-ter med brystsmerter når ambulansener over 20 minutter unna. Prosjektethar vist at dette er et viktig supplementtil helsevesenet! Det er utarbeidet til-takskort som er en enkel tilnærming tilmedisinsk behandling av ulike diag-noser.

Førstehjelperne blir alarmert viaAMK. De har kort responstid, og bidrartil livredding og trygghet.

Thomas delte flere pasientkasui-stikker med oss, som både rørte oggledet forsamlingen!

Pre-hospitale tjenester – forente krefter til pasientens beste!Ved Thomas Hansen - akuttsykepleier

Hjertet og alkohol

Ved Anders Hovland - lege, 1. amanuensis

Referat: Marit Solberg, Intensivsykepleier ogass. enhetsleder ved Hjerteover-våkningen, Nordlandssykehuset Bodø

Anders Hovland holdt et opplysendeinnlegg om hjertet og alkohol hvor hanstilte spørsmålet: Alkoho - bra for hjer-tet, eller?

Alkohol kan helt klart ha positive ef-fekter ;• Bra for hjertet – folk blir glade.• HDL kolesterol øker med bruk avalkohol. • Økt HDL kolesterol fører til færreAMI. • Alkohol virker antiinflammatorisk.Medaljens bakside med de negative ef-fektene er derimot: • Fare for utvikling av alkoholisk lever-sykdom• Forhøyet BT• Økt BMI

• Kreft i munn og svelg• Samfunnsøkonomiske kostnader iform av tap av produktivitet.• Leverskade – sosiale problemer

Det finnes en del studier gjort påalkohol. I studier hvor selvrapporteringer benyttet ser en ofte at selvrap-portering = underrapportering. Ut fradette kan en også sette spørsmålstegnved betydningen av alkohol og denspåvirkning av det en tester ut.

Funn viser at moderat alkoholinntakreduserer total dødelighet. Dette gjel-der ikke bare cardiovaskulær død. Be-skjedent inntak av alkohol redusererrisikoen for diabetes type II.

Derimot ser en at høyt inntak avalkohol gir økt risiko for atrieflimmer.

Alkoholforbruk kan kategoriseresslik;

• Lett alkoholforbruk: < 3 enh / uke• Moderat alkoholforbruk: 3 - 7 enh/uke.• Tungt alkoholforbruk: > 7 enh / uke

Om en pasient utvikler alkoholiskcardiomyopathi er rådet klart: kutt utalkohol!

Konklusjon på foredraget var :Regelmessig alkohol i beskjedne

mengder beskytter mot hjerte-/kar-sykdom og død.

Bedre helse og livskvalitet ved utredning og behandling av koronar hjertesykdom – en randomisert kontrollert studieVed Liv Wensaas, sykepleier, PhD

Referat: Vibeke Andersson

Liv Wensaas presenterte sin egenstudie. Bakgrunnen for studien var atkoronar hjertesykdom er forbundetmed livsstil som røyking, overvekt,stress og lite fysisk aktivitet. Ingen be-handling kurerer koronar hjertesyk-dom, men livsstilsendringer kan redu-sere de fleste risikofaktorer, og de erogså nødvendige for å redusere ri-sikoen for nye trange årer etter be-handling. I praksis er etterlevelsen av

livsstilsendringer lav. Tanken er at vitrenger utprøving av nye tilnærmingerfor å bidra til at pasienter forstår risikoog behandligsalternativer.

En slik metode er Decision Aid(DA) – en metode for beslutnings-støtte. Denne metoden innebærer atpasienten er godt informert. Beslut-ningen som tas skal sammenfalle medpersonlige verdier, og disse skal iverks-ettes og føre til resultater. Ofte utelatti DA er hjelp til å gjennomføre beslut-ningen og implementere dette inn idagliglivet sitt. Et rådgivningsprogramsom et supplement til DA kan avklareindividuelle behov. Hensikten meddette var å teste virkningene av et be-slutningsverktøy for livsstilsendringermed og uten et individualisert rådgiv-ningsprogram for pasienter som ut-redes for koronar hjertesykdom.

Pasientgruppen som deltok i stu-dien ble fulgt opp med hjemmebesøk

hvor de individuelle temaene/beslut-ningene ble belyst. Rådgivningspro-grammet som ble brukt skal hjelpepasientene til å forstå informasjonen iDA i forhold til eget liv. Dette inne-bærer å beskrive egne oppfatningerom helse og hva som er viktig for denenkelte. De fikk også hjelp til å vurderede viktigste livsstilsendringene og evt.ulempene – hva er viktigst? Dette skul-le resultere i en plan for livsstilsend-ringer de neste 6 måneder. Studienkonkluderte med at DA sammen medrådgivningsprogrammet viste noenpositive effekter, mens DA alene visteingen forskjell. «Det kan se ut som etindividualisert rådgivningsprogram eren viktig komponent i intervensjonerfor å redusere risiko for hjertesyk-dom», avslutter Liv Wensaas foredragsitt med.

En brosjyre alene har altså ingen effekt! Tankevekkende og interessant.

ved befruktning, men hyppigst over-føres allerede eksisterende genfeil fraforeldre til barn. Hvilket betyr at fleremedlemmer i samme familie er utsattfor å få samme hjertesykdom. HRS/EHRA Expert Consensus Statementsier at: «Genetisk veiledning er anbefaltfor pasienter og slektninger med famili-ær hjertesykdom og bør inneholde dis-kusjon om risiko, fordeler og valg-muligheter som er tilstede i forhold tilklinisk eller genetisk testing.»

Lang QT syndromLQTS er en ionekanalsykdom som kangi forstyrrelse i hjertets elektriske sy-stem og forårsaker unormal hjerte-rytme. Denne pasientgruppen er sår-bare for besvimelser og i verste fallplutselig død. De fleste dødsfallenekunne ha vært forebygget hvis lidelsenvar kjent. Hos 90 % av pasientene erbetablokkere effektive, mens hos de

øvrige er det nødvendig med pace-maker eller en hjertestarter (ICD).Diagnosen stilles ved EKG, anamnese,familiehistorie og genetisk testing. VedLQTS er det diverse medikamenter enbør unngå (som gir ytterligere for-lenget qt-tid) og aktiviteter som erfysisk eller emosjonelt stressende.

Hypertrofisk kardiomyopatiHCM er en sykdom i myokard som girfortykkelse av hjertemuskelen i venstreog/eller høyre ventrikkel. Pasientenekan ha symptomer som tungpust,brystsmerter, palpitasjoner, ørhet ogbesvimelse. Diagnosen stilles ved ekkoog behandlingen er medikamentell ift.symptomer, pacemaker, ICD, kirurgi oglivsstilsendringer.

Ved gentesting av friske høyrisiko-personer vil et positivt svar gi høyrisiko for framtidig sykdom. Gjennomveiledning startes en prosess hvor

en bidrar til at disse tilpasser seg ogforstår de medisinske og psykologiskekonsekvensene det innebærer å levemed sykdommen. Både LQTS ogHCM er arvelige sykdommer hvor enkan forebygge besvimelser eller plutse-lig død så fremt sykdommen er kjent.

Hamang la også frem artikler/stu-dier på hvordan risikoen ved å levemed hjertesykdom påvirker opplev-elsen av egen helse og angstnivå, i for-hold til befolkningen generelt. Konklu-sjonene fra disse tyder på at genetiskveiledning har positiv betydning formestringsopplevelse og for å senkenivå av angst, og at i fremtiden vil detbli behov for tettere samarbeid mellomkardiologer og genetikere/genetiskeveiledere.

Et spennende og informativt fo-redrag.


43

MEDLEMS-STIPEND 2013, høst

5 stipend à kr 8000

I 2013 vil NSF-LKS dele ut 5 høststipend til sine medlemmer.

For nærmere opplysninger/vedtekter, se våre nettsider: www.sykepleierforbundet.no/lks

Eller kontakt NSF-LKS v/ Gro Sørensen: gsorense@ous-hf

Etter at prosjekt/hospitering/seminar/kongress er gjennomførtskal det skrives en rapport/artikkel som kan publiseres i Hjerteposten.

Søknaden må inneholde begrunnelse for søknad, samt budsjett med anslåtte ugifter.Det søkes på eget søknadsskjema som finnes på vår internettside:www.sykepleierforbundet.no/lks

Stipendet vil bli utbetalt mot dokumenterte utgifter når rapporten er godkjent.Beslutning om tildeling av stipend treffes av styret i NSF-LKS.

Søknaden merkes medlemsstipend og leveres elektronisk.

Søknadsfrist 27. september 2013.


42

Referat: Marit Solberg

Arnt Sæther åpnet med Ole Paus sineord; «I Norge har vi alt, men det erogså det vi har».

Sæther sitt foredrag var friskt, mor-somt og til ettertanke!

Han reflekterte over ting som;• I Norge hvor vi har det så bra, hvor-for har vi det ikke bedre?• Ikke vær så fordømt perfekt, for dablir du ikke hyggeligere å være sammenmed. • Meningen med livet er å søke gleden.

Hovedtemaet i hans foredrag varglede. Han satte ting på spissen og kommed flere betraktninger rundt ordetglede.• Glede: en god indre tilstand. Vi haralle ansvar for egen glede.• Metoder for å skape og styrke glede:dekke primærbehov, konstruktivt per-spektiv, gi ros, anerkjennelse, oppmunt-ring, vennlighet og komplimenter. • Den blomsten vi steller pent med blirvi glade i.

Under sitt innlegg snakket han ogsåom selvutvikling, og Sæthers konklusjonpå dette var; Selvutvikling er å vikle segut av seg selv!

Avslutningsforedrag

I det vi skulle i gang med av-slutningsforedraget for kon-gressen 2013, ble vi intro-dusert til kongressen neste år. Lokalgruppeleder i Rogaland,Trude Fjeld, presenterte enfilm fra et sommerlig Stavan-ger.

NSF-LKS er så heldige at de skal være medvert til den Europeiske kardiologiske kon-gressen i 2014.EuroHeartCare 2014 arran-geres i Stavanger 4. -5. april.Undertittel til kongressen er«Heart and mind».

Dette viser at det er fokus påsamhandling mellom kropp ogsinn i utvikling av sykdom.Mer informasjon om neste årskongress kan leses på www.escardio.org/nursing

Kongress 2014

Et foredrag om gledeVed Arnt Sæther - Gledesspreder og inspirator

KONGRESSEN


4544

Styret i NSF-LKS 2012KONTAKTINFORMASJON

Offisiell adresse:NSFs landsgruppe av kardiologiske sykepleiere (NSF-LKS)Postboks 456 Sentrum0104 Oslo

Leder:Siv OlsenBergsbakken 35, 9403 HarstadTlf: 97590038E-post: [email protected] Medisinsk Avdeling UNN, Harstad

Styremedlemmer:Nestleder og lokalgruppeansvarlig:Aase ErvikKroppanmarka 133, 7075 TillerTlf: 99 61 78 05e-mail a: [email protected] e-mail p: [email protected] for hjertemedisin, St. Olavs Hospital

Hjerteposten:Berit GravrokKnausen 66, 9018 TromsøMobil: 90 12 05 65E-post a: [email protected] p: [email protected], Hjertemedisinsk senge- og utredningspostUniversitetssykehuset Nord-Norge

Sekretær og stipendansvarlig:Gro SørensenUllevålsveien 71, 0454 OsloTlf: 92 89 41 82e-mail: [email protected] avd, Rikshospitalet

Kasserer:Margaret BjåenSollia 28, 5912 SeimMobil: 99 24 57 34E-post: [email protected], Hjerteintervensjon (HINT)Haukeland Universitetssykehus

Medlemsservice, nettside og profilering:Gunhild BrørsKnausenstien, 7800 NamsosTlf: 41 25 95 63e-mail: [email protected] overvåkningsavdeling/Hjerteovervåkning, Sykehuset Namsos

Varamedlemmer:Observatør Hjerteposten:Eva Dåreid IsaksenGullveien 10 B, 4629 KristiansandTlf: 41 55 62 89E-post a: [email protected] p: [email protected]ørlandet sykehus Kristiansand

Nettside og profilering:Tor Haakon BekkevoldVøyensvingen 19, 0458 OsloTlf: 92 02 37 15E-post: [email protected] sengepost, Oslo Universitessykehus, Rikshospitalet

Valgkomité:Tone M. Norekvål (leder)Tangen, 5177 BjørøyhamnTlf: 56 32 99 00Mobil: 99 04 46 35E-post: [email protected]

Marit Inderhaug Husby Gamle Leirvegen 497038 TrondheimTlf: 92 85 70 38E-post: [email protected] for HjertemedisinSt. Olavs Hospital

Tone AarhusStalsberg terrasse 26,2010 StrømmenTlf: 91 13 25 08E-post: [email protected] for hjertearytmier ved Kardiologisk avdeling, OUS

Autorisert regnskapsfører:Økonomiavdelingen NSFPostboks 456 Sentrum0104 Oslo

Statsautorisert revisor:BDO NorauditPostboks 1704 Vika, 0121 Oslo

Internasjonalt samarbeid:Council on Cardiovascular Nursing and AlliedProfessions (CCNAP) of the European Society of Cardiology (ESC)

Tone M. Norekvål Member Advisory Committe, Member Editorial Board,European Journal of Cardiovascular Nursing, Member UNITE, Member of Pro-gramme Committee EuroHeartCareSiv Olsen Member of National Society Committee, Member of ProgrammeCommittee EuroHeartCareGlenys Hamilton: Member of Programme Committee EuroHeartCare

Arbeidsgruppe for kardiologiske sykepleiere i Norden:Marianne Sætrang HolmKristofer Jansonsvei 14, 5089 BergenMobil: 90 55 58 09E-post: [email protected]

Medlem HjertesviktforumMerete Gulbrandsen NordstadStoråsveien 23, 1169 OsloMobil: 90 11 36 69E-post: [email protected]

NSF-LKS TromsLeder: Kirsten SeivaagRødhettestien 1, Leil.414, 9010 Tromsø[email protected] - Tel: 990 48 239 (p)

NSF-LKS NordlandLeder: Stina Pedersen, Nerbrekka 10, 8011 Bodø[email protected]@hotmail.com - Tlf: 952 61 763

NSF-LKS Nord-TrøndelagLeder: Bente Moksnes RønningMatbergveien 9, 7600 [email protected]@hnt.noTel: 909 91 851

NSF-LKS Sør-TrøndelagLeder: Thor Morten StrandSaupstadringen 2 B, 7078 [email protected] - Tlf: 4928 49 536

NSF-LKS HordalandLeder: Margaret Bjåen, 5912 [email protected] - Tlf: 992 45 734 (p)

NSF-LKS RogalandLeder: Trude Fjeld, Brendamyrveien 7, 5534 [email protected] - Tlf: 970 80 618 (p)

NSF-LKS Oslo/AkershusLeder: Marianne Holter, Årvollia 23, 0591 [email protected] - Tel.: 920 10 833

NSF-LKS Hedmark og OpplandLeder: Berit Tryland Sørlie, 2260 Kirkenær [email protected] - Tlf: 481 35 945

NSF-LKS BuskerudLeder: Katrine Buun LyngåsSykehuset Buskerud HF, Medisin 1 v/Katrine Buun LyngåsDronninggata 28, 3004 [email protected]. jobb: 32 80 41 06 - 926 53 982

VestfoldLeder: Emma Simonsen Lund - Tel: 958 13 028H. Wilhelmsens Allé 30, 3117 Tø[email protected] - [email protected]

Kontaktpersoner i fylker som ikke har lokalgruppe:Østfold: Sissel Solberg, Sykehuset Østfold HF, Peer Gynts vei 78, 1535 [email protected] - Tlf: 698 66 934/27

Aust- og Vest Agder: Lene Peersen, Sørheia 32, 4640 SøgneTlf: 977 95 175e-mail a: [email protected] p: [email protected]ørlandet sykehus Kristiansand

Møre og Romsdal:Berit Hustad Birkeland, Adj. Dørumsgt. 4, 6413 [email protected] - Tlf: 975 19 863 (p)

Medlemmer som ønsker å etablere lokalgrupper:Ta kontakt med Aase Ervik på e-post: [email protected] er utarbeidet egen «Håndbok for hjelp til etableringav nye lokalgrupper».

Oversikt over etablertelokallag NSF-LKS: Kongresskalender

Tid og sted Kongress, seminar, symposium og møter Internettadresse med abstraktfrist

23. - 26. juni 2013, Athen EHRA Europace 2013 http://www.escardio.org/europace

26. juni 2013, Frankfurt iCi 2013, Imaging in Structural, www.ici-congress.org Valvular & Congenital Interventions 27. - 29. juni 2013, CSI 2013, Congenital, Structural www.csi-congress.orgFrankfurt & Valvular Interventions

29. - 30. august 2013, 2nd Interventional Treatment Strategies http://www.its2013.seStockholm

22. - 24. august 2013 The 5th Joint Scandinavian Conference www.sats2013.comÅrhus, Danmark in Cardiothoracic Surgery

30. - 31. August 2013, EHRA Case-based Arrhythmia http://www.escardio.org/education/live-events/courses/Amsterdam and Device Practice heart-rhythm/case-based-arrhythmia-device-course

31. august - 4. sept. 2013, ESC Congress 2013 http://www.escardio.org/ESC2013 Amsterdam Frist for tidlig påmelding: 31.mai 2013 Abstraktfrist: 14. februar 2013 22. - 25. september 2013, Computing in Cardiology 2013 http://www.cinc2013.org/Zaragoza, Spania

3. - 5. oktober 2013, Uppsala Eurothrombosis 2013 www.akademikonferens.uu.se/eurothrombosis2013

27. - 29, oktober 2013, Venice Arrhythmias 2013 www.venicearrhythmias.org/Venezia

12. - 14. oktober 2013, Acute Cardiac Care 2013 http://www.escardio.org/congresses/acute-cardiac-care-2013/Madrid

13. - 16. oktober 2013, 10th International Congress http://www2.kenes.com/iccad2013Firenze on Coronary Artery Disease – ICCAD

17. - 19. oktober 2013, Norsk Cardiologisk høstmøte http://www.congrex.no/ncshostmotet/Fornebu

20. - 23. oktober 2013, Heart Rhythm Congress (HRC) http://www.heartrhythmcongress.org/Birmingham

24. - 26. oktober 2013, 10th Meeting of the Myocardial and http://www.praguemyopathies2013.com/Praha Pericardial diseases – Briding the Gap

25. - 27. oktober 2013, 2nd World Summit on Echocardiography http://www.wsecho.org/New Delhi, India 28. oktober - 1. november, Transcatheter Cardiovascular http://www.tctconference.com/2013 San Francisco Therapeutics (TCT) 2013

16. - 20. november 2013, AHA, Scientific Sessions http://my.americanheart.org/professional/Sessions/Dallas ScientificSessions/ScientificSessions_UCM_316900_SubHomePage.jsp

1. - 3. desember 2013, Innovations in Cardiovascular http://icimeeting.com/Tel Aviv Interventions (ICI) 2013

11. - 14. desember 2013, EuroEcho-Imaging 2013 http://www.escardio.org/congresses/euroecho2013/Istanbul


46

Meta-analyse fra 8 kardiologiske studier med 2 403 pasienter viser 1,59 dager kortere sykehustid for pasienter som behandles med SIMDAX.

Mer informasjon om Simdax og behandling ved akutt dekompensert hjertesvikt fi nner du på www.simdax.no

Orion Pharma AS | Postboks 4366 Nydalen, 0402 OSLO | Telefon: 40 00 42 10 | www.simdax.no

Etter Landoni G, et al. Crit Care Med 2012;40:634-46

(supplemental digital material)

RAPID AND SUSTAINED BENEFITS TO THE FAILING HEART

Fordelkontroll

Fordellevosimendan

-1 0-2-3 1 2 3

C Simdax “Orion” Kalsiumsensitiserer. ATC-nr.: C01C X08

KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 2,5 mg/ml: 1 ml inneh.: Levosimendan 2,5 mg, povidon 10 mg, vannfri sitronsyre 2 mg, vannfri etanol til 1 ml. Indikasjoner: Korttidsbehandling av akutt dekompensert alvorlig kronisk hjertesvikt (ADHF) i situasjoner hvor konvensjonell terapi ikke er tilstrekkelig og ved tilfeller hvor inotropisk støtte er hensiktsmessig. Dosering: Skal fortynnes før administrering. Kun til i.v. bruk via perifer eller sentral infusjon. Dosering og varighet av behandlingen bør titreres individuelt ut i fra pasientens kliniske tilstand og respons. Administrering bør startes med en ladningsdose på 6-12 μg/kg kroppsvekt i løpet av 10 minutter fulgt av en kontinuerlig infusjon på 0,1 μg/kg/minutt. Nedre ladningsdose anbefales til pasienter som samtidig får i.v. vasodilatorer eller inotrope substanser, eller begge deler, i starten av infusjonen. Pasientens reaksjon bør vurderes ved ladningsdosen eller innen 30-60 minutter etter dosejustering. Hvis responsen synes for kraftig (hypotensjon, takykardi), kan infusjonshastigheten settes ned til 0,05 μg/kg/minutt eller avbrytes. Hvis den initiale dosen tolereres og en økt hemodynamisk effekt er ønsket, kan infusjonshastigheten økes til 0,2 μg/kg/minutt. Til pasienter med akutt dekompensering av alvorlig kronisk hjertesvikt er det anbefalt at infusjonen varer i 24 timer. Ingen tegn på utvikling av toleranse eller «rebound»-effekt er observert etter avbrytelse av infusjonen. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for levosimendan eller hjelpestoffene. Alvorlig hypotensjon og takykardi. Uttalt mekanisk obstruksjon som påvirker ventrikkelfylling/-tømming, alvorlig lever-/nyresvikt (kreatininclearance <30 ml/minutt). Tidligere «torsades de pointes». Forsiktighetsregler: Brukes med forsiktighet ved mild til moderat nedsatt nyre- eller leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon kan føre til økt konsentrasjon av metabolittene, som igjen kan resultere i mer uttalt og forlenget hemodynamisk effekt. Bør brukes med forsiktighet ved lavt systolisk eller diastolisk blodtrykk ved baseline, og ved risiko for hypotensjon. Et mer konservativt doseringsregime anbefales i slike tilfeller. Bør også brukes med forsiktighet ved takykardi eller atrieflimmer med rask ventrikulær respons, eller potensielle livstruende arytmier. Alvorlig hypovolemi bør korrigeres før administrering. Ved uttalte endringer i blodtrykk eller hjerterytme bør infusjonshastigheten reduseres eller infusjonen stanses. Ikke-invasiv overvåking i minst 4-5 dager etter avsluttet infusjon anbefales. Ved mild til moderat nedsatt nyre- eller leverfunksjon kan en utvidet periode med overvåking være nødvendig. Brukes med forsiktighet og under overvåking av EKG til pasienter med pågående koronar iskemi, langt QTC-intervall eller når det gis samtidig med legemidler som forlenger QTC-intervallet. Forsiktighet bør utvises ved iskemisk kardiovaskulær sykdom og samtidig anemi, da medikamentell behandling av hjertesvikt kan etterfølges av fall i hemoglobin- og hematokritverdier. Levosimendan kan forårsake et fall i kaliumkonsentrasjonen i serum, og nivået av kalium i serum bør overvåkes i løpet av behandlingen. Lave konsentrasjoner av kalium bør korrigeres før administrering av levosimendan. Begrenset erfaring med bruk ved hjertesvikt etter kirurgi, eller alvorlig hjertesvikt hos pasienter som venter på hjertetransplantasjon. Begrenset erfaring med gjentatt bruk. Bør ikke brukes til barn og unge <18 år. Interaksjoner: Det foreligger kun begrensede data for administrering av vasoaktive midler, inkl. inotrope substanser (unntatt digoksin) sammen med levosimendaninfusjon. Slik administrering kan derfor ikke anbefales, og fordel/risiko vurderes individuelt.

Graviditet/Amming: Overgang i placenta: Toksisk effekt på reproduksjonen er observert i dyrestudier. Bruk til gravide bør begrenses til tilfeller der fordelene veier tyngre enn den mulige risikoen for fosteret. Overgang i morsmelk: Ukjent. Studier hos rotter har vist utskillelse av levosimendan i brystmelk. Kvinner som får levosimendan bør derfor ikke amme. Bivirkninger: Svært vanlige (≥1/10): Hjerte/kar: Ventrikulær takykardi, hypotensjon. Nevrologiske: Hodepine. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, forstoppelse, diaré. Hjerte/kar: Atrieflimmer, takykardi, ventrikulær ekstrasystole, hjertesvikt, myokardiskemi, ekstrasystole. Nevrologiske: Svimmelhet. Psykiske: Søvnløshet. Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi. Undersøkelser: Redusert hemoglobin. Ventrikkelflimmer er rapportert. Overdosering/Forgiftning: Symptomer: Hypotensjon og takykardi. Høye doser (>0,4 μg/kg/minutt) og infusjon over 24 timer øker hjertefrekvens og er i blant forbundet med forlengelse av QTC-intervallet. Økt plasmakonsentrasjon av den aktive metabolitten som følge av overdosering, vil føre til mer uttalt og forlenget effekt på hjertefrekvensen. Behandling: Kontinuerlig overvåking av EKG, elektrolyttnivået i serum og invasiv hemodynamikk. Se Giftinformasjonens anbefalinger C01C X08. Egenskaper: Klassifisering: Kalsiumsensitiserer med positiv inotrop og vasodilaterende effekt hos hjertesviktpasienter. Virkningsmekanisme: Øker kontraksjonskraften, samt gir en reduksjon av både «preload» og «afterload» uten negativ påvirkning av den diastoliske funksjonen. Øker den koronare blodsirkulasjonen etter hjertekirurgi, og forbedrer myokardperfusjon ved hjertesvikt. Dette oppnås uten at oksygenforbruket i myokard øker signifikant. Forsterker sensitiviteten for kalsium i de kontraktile proteinene gjennom en kalsiumavhengig binding til kardialt troponin C. Åpner ATP-sensitive kaliumkanaler i vaskulær glatt muskulatur som induserer vasodilatasjon av systemiske og koronare arterielle motstandskar, og systemisk venøse kapasitetskar. Proteinbinding: 97-98%, primært til albumin. Hhv. 39% (OR-1855) og 42% (OR-1896) for metabolittene. Fordeling: Distribusjonsvolum ca. 0,2 liter/kg. Halveringstid: Ca. 1 time. Ca. 75-80 timer for metabolittene. Hemodynamisk effekt varer minst 24 timer, 7-9 dager for den aktive metabolitten. Clearance 3 ml/minutt. Metabolisme: Metaboliseres fullstendig, hovedsakelig ved konjugering. Ca. 5% i tarm. Aktiv metabolitt (OR-1896) dannes ved reabsorpsjon og acetylering av metabolitt i tarm. Metabolittene har hemodynamiske effekter tilsvarende levosimendan. Maks. plasmakonsentrasjon for metabolittene oppnås 2 dager etter avsluttet infusjon. Acetyleringsgraden er genetisk bestemt. Utskillelse: 54% i urin, 44% i feces. Oppbevaring og holdbarhet: Oppbevares kaldt (2-8°C), skal ikke fryses. Fortynnet infusjonsvæske skal brukes umiddelbart. Ved fortynning under tilfredsstillende aseptiske forhold kan infusjonsvæsken oppbevares inntil 24 timer. Andre opplysninger: Tilberedning: Til konsentrasjonen 0,025 mg/ml fortynnes 5 ml 2,5 mg/ml konsentrat med 500 ml glukoseinfusjonsvæske 50 mg/ml. Til konsentrasjonen 0,05 mg/ml fortynnes 10 ml 2,5 mg/ml konsentrat med 500 ml glukoseinfusjonsvæske 50 mg/ml. Følgende legemidler kan gis samtidig med Simdax via sammenkoblede infusjonsslanger: Furosemid 10 mg/ml, digoksin 0,25 mg/ml, glyseroltrinitrat 0,1 mg/ml. Fargen på konsentratet kan under lagring endres til oransje. Dette påvirker ikke egenskapene. Pakninger og priser: 5 ml (hettegl.) kr 6830,10. 4 × 5 ml (hettegl.) kr 27215,40.Orion Pharma AS | Postboks 4366 Nydalen, 0402 OSLO | Telefon: 40 00 42 10

Preparatomtale på side 46

• Artikler og leserinnlegg kan leverestil Tidsskriftet Hjertepostens redak-sjonskomité eller styremedlemmene iNSF-LKS. • Manuskript leveres elektronisk, for-trinnsvis skrevet i Microsoft Word. Om annen programvare benyttes,oppgi hvilken. • Manuskriptet bør ikke overskride 7 A4-sider med bruk av Times NewRoman skriftstørrelse 12 og enkellinjeavstand. • Ved bruk av innrykk i tekst, bruktabulator, og ikke mellomrom.

• Hjerteposten ser gjerne at detfølger med tabeller, bilder eller illu-strasjoner til manuskriptene. De kanlegges direkte i teksten, eller leverespå separate filer, angi i så fall plas-seringssted og eventuell bildetekst.Det er viktig at illustrasjoner ertydelige. • Oppgi også referanseliste dersomdet er benyttet. • Redaksjonen forbeholder segretten til å redigere og bearbeidemanuskripter som skal trykkes.

• Overskrifter og undertitler tar redaksjonen seg av. • Tidsskriftet Hjerteposten sam-arbeider nært med nettsiden til fag-gruppen av LKS for elektronisk pub-lisering av aktuelle artikler og utvalgtfagstoff. Artikkelforfattere som ønsker å re-servere seg mot evt. publisering pånettsiden, må oppgi dette ved inn-sending av manuskript til Hjerte-posten.

Veiledning for artikkelforfattere i tidsskriftet Hjerteposten

StipendmottakerÅrets Diacor-stipend er tildelt Kari Korneliussen, Hjerte-sviktpoliklinikk, Tønsberg til Hospitering i forbindelse medvidereutdanning i kardiologisk sykepleie.

47

BRETURADRESSE:Gunhild Brørs Knausenstien 67802 Namsos

Nasjonalforeningens Hjertelinje er et telefon-

tilbud for hjertesyke, deres pårørende og andre

med spørsmål om hjerte- og karsykdom.

Nasjonalforeningens Hjertelinje er ikke en

medisinsk eller diagnostisk tjeneste, og kan

derfor ikke erstatte besøk hos lege.

Hjertelinjen er betjent av helsepersonell med

taushetsplikt. De svarer på spørsmål om

kosthold, trening, mentale reaksjoner og samliv

i forbindelse med hjerte- og karsykdom.

Telefontjenesten er gratis, innringer betaler

bare vanlig lokaltakst.

Hjertelinjen er åpen man-fre 10.00 - 14.00.

Spis for hjertet

Hjerteliv

Trim for hjertetHjerteliv.no

Hjerteliv

Kolesterol er ikke ett fett !

Bytt til sunt fett – de hjertevennlige alternativene

Hjerteliv

HjerneslagHjerteinfarktHjerteoperasjon

Angina

Nasjonalforeningen for folkehelsens mål er å bekjempe hjerte- og karsykdommer og demens.

facebook.com/hjerteliv

På Hjertelinjen kan du også bestille våre hjertebrosjyrer

Documents

Fra NSF-LKS kongress og GF i Bodø nr 2 2013... · LKS på Nr. 2 2013 Fra NSF-LKS kongress og GF i Bodø Sidene 23 - 42 Foto: Ernst Furuhatt_ INTERNASJONALT HJØRNE: • Barnekardiologi