Frimurerbladet 01 2016

FR IMUR ER BLADET

Lev i lyset

den norske frimurerorden nr. 1-2016 67. årgang

den

no

rske frimu

rerord

en frim

urerblad

et nr. 1-2016 67. årg

ang

Vi søker kunst, antikviteter,smykker og sølv til våre kommende auksjoner. Ta kontakt for en uforpliktende og kostnadsfri verdivurdering. Gunstige betingelser ved salg.

www.chr-auksjon.no - tlf. 22123636 / 91614021 (J. T. Seland)

Christiania auktionsforretning as

Miniatyralter i sølv (l:25 cm)

MyntauksjonTil våre kommende myntauksjoner søker vi norske og utenlandske mynter, sedler og medaljer.Ta kontakt for en uforpliktende og kostnadsfri verdivurdering. Gunstige betingelser ved salg.

www.chr-auksjon.no - tlf. 22123636 / 41918696 (S. R. Eek)

Christiania auktionsforretning as

Kan en gravferdsKonsulent være grønn?

Helst ikke i betydningen fersk og uerfaren – til det er arbeidet for krevende. grønn som i miljøvennlig, derimot. alle våre kister og urner er laget av forgjengelig materiale. når pårørende ber om det, gir vi gjerne råd om hvordan gravferden kan gjøres særlig miljøvennlig.

www.wangbegravelse.no [email protected]

MaJorstuen: tlf 23 19 61 50nordstrand: tlf 23 16 83 30Hasle: tlf 23 16 83 25grünerløKKa: tlf 22 35 40 10staBeKK: tlf 67 12 19 89

frimurerbladet 1-2016 3

Godt med JA-mennesker– Det er så morsomt å arbeide med JA-mennesker, sa presten Ole Elias Holck da vi forespurte om han kunne påta seg ekstra-arbeidet med å lede Kyndelsmessen i den nye Våler kirke i Solør.

Prelaten og andre frivillige brødrene viste stor og varm entusiasme gjennom hele forberedelsesfasen og under selve gjennomføringen av den historiske lysmessen, som et innledende ledd i marker ing en av Den Norske Store Landsloges 125-års jubileum.

Jeg lar broder Ole Elias stå som et eksempel på de mange i vår Orden som er JA-mennesker, de mange som yter litt ekstra for å skape mer trivsel og glede i våre loger over det ganske land.

Som bladets redaktør opplever jeg hver eneste dag JA- mennesker som bidrar med ideer, stoff og bilder til beste for brødre og deres familier.

For meg er det alltid lettest å spørre dem som har det mest travelt, om bistand og hjelp. Jeg har nemlig erfart at brødre som har mange jern i ilden, rekker å gjøre litt til. De leverer alltid!

Våre mange JA-brødre har hjulpet meg til å løfte bladet ytterligere både hva innhold og sideantall angår. Kunnskaps-hungrige brødre bør finne noe som interesserer i trykksaken på 108 sider, som du akkurat nå er i ferd med å titte nærmere på. Her skal det være matnyttig informasjon fra Ordenen og det skal være gode og informative artikler for de fleste. Et par grøvre saker ligger på vent. Artikler som må kvalitetssikres før de kommer på trykk. Til den oppgaven får jeg faglig bistand av JA-mennesker som på rekordtid leser over stoffet, slik at vi slipper å gjøre de helt store brølerne. Dette er ikke sensur, men rett og slett en kvalitetssikring. På den måten blir bladet spart for ord og uttrykk, som ikke høver seg i et åpent tidsskrift om frimurere og frimureri!

Så litt om innholdet: Bergens Provincialloge er viet god plass i serien om våre Provincialloger. En veldrevet provins med høy aktivitet i de ulike organer. Musikken er viet stor oppmerksomhet.

Vi har en fyldig reportasje fra Ordensballet, som nok en gang ble en knall-suksess med 250 festkledde deltakere, som blant annet svingte seg under lyset fra den Bøhmiske Prismekrone i Stamhusets vakre Rokokkosal.

Og nettopp lyset opptar også vår Stormester i hans leder. Broder Tore starter slik:

«Ikke lukk igjen døra!» sa jeg, som liten guttunge, til foreldrene mine etter at vi hadde sagt god natt. Den lille stripen med gult, varmt lys måtte alltid være der. Da kunne jeg sovne trygt. Lyset fortrenger mørket!

Med Kyndelsmessen markerer vi også lysets komme.Måtte vi alle bruke det slik det høver

seg.JA-mennesker viser vei og gjør trolig

vandring mot sannhet og lys enklere.

Freddie ØvergaardRedaktør

InnholdOrdenenIkke lukk igjen døra! 4Ordenen informerer 6Vinterens vakreste eventyr - ordensballet 8Skål for måltidet 14Ordenen informerer 18Nevenyttig broder i flytteperioden 20Nå har vi samlet aktivitetene 21Hva ble pengene brukt til? 22Milliongaven til Fransiskushjelpen 24Kunnskapsformidling i flere kanaler 26

Ordenen utenriksEt nytt æresmedlem 31Norsk broderforening blir spansk loge 34Har Den Norske Frimurerorden en rolle i internasjonalt frimureri? 38Hvilket arbeid gjør Utenriksavdelingen i dag 40

Våre brødreKriminaltekniker Charles Bruff – forbryternes overmann 42Frimurerstudenten som arvet Morgenbladet 44Kan bli frimurer via internett 46Hederstegn til Brenner 47Klostervandring i Vesterled 47Flyktet fra dødsdom - ble frimurer og kjendisfotograf 48

Bergens Provincialloge 51Frimureriet er mitt fristed 52Bergens Provincialloge – den bakgrunn og tilblivende 55Eneste norske æresmedlem 61Jubileet ble en trivselsdag fra begynnelse til slutt 62Musikklivet i Bergen Provincialloge 64

Våre logerRolf Schjem ny leder i Bodø Stewardsloge! 72Bare vær deg selv, du ...så holder nok det! 74Høytidsdag og «boknafesk» 76Klappet og klar for storstilt jubileumshelg 78Lysmesse som varmet i mørket 80Vaktskifte i St Halvard 81Haugen i førersetet på Kongsvinger 82

På reisefotJohanneslogen Ultima Thule i film om verdensfrimureriet 84Verdens sydligste loge 85Vi er en liten loge hvor alle blir deleiere i filmprosjektet 87

RefleksjonerTil de nødlidende er innkommet…. 88«Jo mere vi er sammen...» 89Grunnlaget og vandringen for en vakrere verden 90Den fulle rustning 94Hva betyr påsken for deg? 96«For det er ikke sant at fortiden bare er det som har vært» 96Troens dypdykk 97

MusikkEn musiker-gigant er gått bort 98Vårmatiné med Kjell Karlsen i Stamhuset 99

HistorieRestauranten i Logen 100Homansbyen – Norges første ferdighusområde 102Frimurerkoden 103

Verba Masonica 104


ordenen

«Ikke lukk igjen døra!» sa jeg, som liten guttunge, til foreldrene mine etter at vi har sagt god natt. Den lille stripen med gult, varmt lys

måtte alltid være der. Da kunne jeg sovne trygt. Lyset fortrenger mørket. Nå, som voksen, er jeg en «morgenfugl» og sitter ofte oppe «før hanen galer». Sakte men sikkert ser jeg landskapet farges av et svakt lys. For hvert minutt som går gir lyset litt mer farge og litt tydeligere konturer til det som befinner seg utenfor vinduet mitt. Når vinteren er på sitt mørkeste kan jeg ikke se sola fra vinduet mitt, men likevel finner lyset veien og gir farge til nakne bjørkekvister og frosne furunåler.

Lys kan være så utrolig godt. Livgivende, håpefullt, varmt, trygt.

Men livet kan også være som en lang natt, for mange. Timer, dager, uker, måneder og år, hvor mørket har festet seg i kropp og sinn. Livet kan være tøft. Vi kan slite både med oss selv og vårt forhold til andre – fysisk og psykisk. Da kan det være godt å ha noen å gå til – og å gå sammen med. Ordenen har også sine forventninger til adferd i møter og sammenkomster, men innenfor disse rammene har den grunnleggende respekt for den enkeltes integritet. Frimureriet utvikler et fellesskap grunnlagt på felles grunnverdier, målsettinger og erfaringer. For mange er det også positivt at de i logen møter mennesker som de ellers ikke ville ha blitt kjent med.

Frimureriet viser oss også én å gå sammen med, en som sier: Kom til meg du som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi deg hvile. Som Frimurere er vi ikke bundet av mørket, vi er både arbeidsomme, nidkjære, verdige, lysende og opplyste – og vi svarer for oss selv. Ingen tvinger oss til noe som helst, men vi har et felles mål. Mange av oss søker etter en sammenheng der vi kan finne tilhørighet uten å måtte gå på akkord med egen personlighet og egne verdier. Alt for mange opplever at de for å bli godtatt i ulike miljøer må tilpasse seg andres vurderinger og adferd. Ikke hos oss.

Godt nytt årEnkelte loger har nedgang i antall brødre på sine møter, andre har en gledelig og positiv

økning. Felles for alle loger er at det må skapes aktivitet, nærhet, tilgjengelighet og entusiasme overfor den enkelte broder. Heldigvis ser jeg mye av dette på mine mange logebesøk rund om i hele landet. Vi skal vokse i antall, men vi skal først og fremst ta oss godt av de brødre vi har – den enkelte broder. Vi må få brødrene til å gå oftere i Logen. Miljøene må legge vekt på å bli mer inkluderende. – vise oppmerksomhet til alle – få brødrene til å trives!

Trivsel, i vårt tilfelle, er også et uttrykk for i hvilken grad brødrene trives med den tilstand logen er i. Vi må derfor, i vår iver etter å skape trivsel, ikke være villig til å gå på akkord med forhold som er fundamentale for Ordenen som sådan.

Et møte i logen – kan for mange av oss ha som siktepunkt å dekke vårt behov for å søke en helende stillhet i livet. I dagens ofte hektiske livsform er dette mer aktuelt for oss enn noensinne. De fleste hjem har flere mobiltelefoner, et utall småradioer med

Ikke lukk igjen døra!

På denne tiden av året har mørket, i mange av døgnets

timer, senket seg over landet. Dagen er kort, og ofte kald.

Det er en utfordring. Landet vårt er vakkert og mektig, men

også kaldt og mørkt.


ordenen

nyheter hver time - iPod og DVD-spillere i tillegg til TV med alt fra 10 til 300 kanaler – samt PC og en lap-top i tillegg. Vi er blitt tilgjengelige 24 timer i døgnet for mer eller mindre betydningsfull påvirkning.

«La stillheten få virke på deg. La ensomheten få virke på deg. La din sjel få tid til å avkobles fra alt det ytre, de mange ting.» For oss som arbeider innen frimureriet skulle dette være kjente begrep, og våre møter vil kunne bli et sted der vi møter sannheten om oss selv – hvis vi vil.

Vi dveler ikke ved mørket, vi peker på lyset. Selv om livet kan være mørkt som natten ute - lyset skinner i mørket, for mørket har ikke seiret over det. Frimureriets plan, hensikt, og vilje, har alltid vært å føre mennesker fra mørket til lyset. Derfor brenner lysene på alteret, lys som forteller at

Den Trefold Store Byggmester er det sanne lys, som lyser for hvert menneske!

På den måten er Ordenen en ledsager som peker, peker på troen, peker på lyset, peker på håpet – og vi peker på kjærligheten, som en gave – og som en oppgave! Innenfor disse temaene vil frimureriet kunne møte behov som er utbredt i samfunnet av i dag. Det har en god balanse i forholdet mellom individ og fellesskap og det kan gi en god motvekt både mot en overdreven individfokusering og mot et ubehagelig gruppe-press mange lider under. Mørketid? Nei langt i fra – våre møter er fylt med lys!

Måtte fred, enighet og glede ledsage dere, kjære brødre.

Tore EvensenOSM

Ikke lukk igjen døra!

REDAKTØR Freddie Øvergaard

[email protected], tlf.: 94 00 67 16/90 55 53 41

BIDRAGSYTERE, DETTE NUMMER:Tore Evensen, Espen Sturlason, Harald Øien, Ragnar Tollefsen, Karl Jens Holmen, Dag Morfelt, Jan Sture

Jørgensen, Freddie Øvergaard, Knut A Nadheim, Bjørn Bergholtz, Kjell Kristoffersen, Ole Johnny Vestad, Ragnar Eliassen, Henning Lønn, Tore Alm, Nic. Holter, Fredrik

Hilding, Knut-Arild Vaage, Ron Wood, Terje Lie Pedersen, Thor Skott Hansen, Bjarne Kristian Aksdal, Erling Jensen, John Aksel Sundal, Jan Stefan Bengtsson, Sture Nepstad,

Arne Frank Knudsen, Kjell Krey Dagsloth, Børje Kajander, Steinar Lund, Helge Bjørn Horrisland, Trygve Hammelbo, Odd Grann, Egil Lampe Fuglum, Ole Elias Holck, Anders Stende, Lars Tomtum, Britt Andresen, Harald Forodden,

Leif Endre Grutle, Jørund O. Gustavsen, Kristoffer Sandven

Bladets artikler avspeiler den enkelte skribents syn på sitt emne og gir ikke nødvendigvis uttrykk for oppfatningene

til Ordenen, logene eller redaksjonen.

Frist for levering av stoff til neste nummer er 20. april 2016

Redaksjonen forbeholder seg rett til å redigere og forkorte innsendte artikler, som bes sendt til

[email protected]. Eventuelt kan bidrag sendes på en CD til Frimurerbladet,

Postboks 506 Sentrum, 0105 Oslo

ANNONSEANSVARLIGHSmedia v/Geir Berntsen

dir.tel. +47 62 94 10 33 / mob. +47 911 82 [email protected] www.hsmedia.no

DEN NORSKE FRIMURERORDENNedre Vollgt. 19, Oslo

Postboks 506 Sentrum, 0105 OsloTelefon: 22 47 95 00

www.frimurer.no

DESIGN OG GRAFISK PRODUKSJONwww.merkurgrafisk.no

Svanemerket er det offisielle nordiske miljømerket, og en garanti for at produktet holder høy miljømessig standard.

Merkur-Trykk er godkjent som svanemerket bedrift.

Merkur Grafisk AS er PSO-sertifisertetter ISO 12647-2.

1. siden: Den Norske Store Landsloge har startet sin markering av 125-års jubileet. Her fra Kyndels-messen i den nye Våler kirke i Hedmark.Foto: Freddie Øvergaard

colorlab.noThe Norwegian Color Research Laboratory

Ordenes Stormester Tore Evensen kan ønske velkommen til sitt nye kontor i Stamhuset. Kontoret er pusset opp og er nyinnredet og det virker som om OSM allerede har funnet seg godt til rette. Foto: Espen Sturlason

Returadresse: Den Norske FrimurerordenNedre Vollgt. 19NO 0158 OSLO

FR IMUR ER BLADET

Lev i lyset

den norske frimurerorden nr. 1-2016 67. årgang

den

no

rske frimu

rerord

en frim

urerblad

et nr. 1-2016 67. årg

ang

KETIL KOPPANG LANDBRUKS OG NÆRINGSMEGLING Tlf. 90 75 90 65 | WWW.KOPPANGLANDBRUK.NO

Enten du vil selge et livsverk, eller kjøpe en livsstil...Vi er størst i Norge på landbruksmegling og har omsatt rundt 1000 eiendommer i løpet av årene. Vi har ekspertise på de politiske, juridiske og skattemessige aspektene ved salg av landbrukseiendommer.

Vi selger gården din i det stille hvis du ønsker. Vi finner kjøperen uten å gå på det åpne markedet.Ønsker du å kjøpe landbrukseiendom, kan du være trygg på at vi finner det du ønsker deg.

Ta kontakt for en prat. Vi snakker samme språk.

Ketil Koppang, tlf. 907 59 065 - John Høsteland, tlf. 488 66 809

108759_frimurerbladet-1-16 omslag.indd 1-3 16.02.16 12.00


ordenen informerer

Ordenen informerer 1-2016Denne spalten gir diverse informasjon fra Ordenen sentralt. Noen av opplysningene

vil være nye i hvert nummer, mens andre vil være faste oppslag.

Av Harald Øien

Ta gjerne kontakt med Storsekretariatet eller send en epost til [email protected] dersom det er spørsmål du vil ha belyst. Dersom spørsmålene er av felles interesse vil vi kunne ta med

både spørsmålet og svaret i denne spalten eller på Min Side. VIKTIG: Frimurerbladet har av og til vedlegg. Dette er ikke reklame, men de inneholder viktig informasjon.

Ikke kast vedleggene før du har sett på det.

Den Norske Frimurerordens Storsekretær (StS) Harald Øien.

Invitasjon til Ordenens Store Høytid 2016Brødre av VIII grad eller høyere inviteres til Ordenens Store Høytid 2016.

Arrangementet finner sted i Stamhuset i Oslo, tirsdag 15. mars 2016, med start klokken 1645. Pris for taffel m. drikke er kr. 460,-. (Dette er samme pris som i 2015). Antrekk som vanlig i VIII grad.

Ordenens Store Høytid er Den Norske Frimurerordens største årlige begivenhet, og arrangementet skjer i henhold til en tradisjon som er mer enn 700 år gammel.

Interessen for å delta på Høytiden er vanligvis stor og forhåndspåmelding/-betaling er derfor nødvendig. Interesserte brødre kan melde seg på ved å logge seg på www.frimurer.no/MINSIDE og deretter velge Arrangement.

Brødre som ikke bruker internett er velkommen til å kontakte medlemskontoret og alle brødre som ønsker det, vil få hjelp der. Plassen er begrenset og påmeldingen er etter prinsippet «førstemann til mølla».

Medlemskontingent 2016Medlemskontingenten forfalt ved månedsskiftet januar/februar og de aller fleste brødre har nå gjort opp for seg. Dette er gledelig fordi medlemskontingenten er Ordenens og logenes aller viktigste inntektskilde.

Det viste seg at mer enn 5400 brødre hadde etablert avtalegiro. Noen av disse har delt årsbeløpet opp i 2 eller flere deler, noe som er helt OK. Alle andre brødre fikk papirfaktura som vedlegg til julenummeret av Frimurerbladet for 2015.

Dersom du ikke har fått faktura for 2016 kan du gå inn på MIN SIDE og hente ut din egen årsfaktura med beløp, kontonummer og KID-nummer (18 siffer). Der kan du også se sin egen økonomiske status og eventuelle utestående beløp.

Ta kontakt med medlemskontoret hvis du mener at noe er feil.De brødre som er a jour med sin kontingent, kan allerede nå

bestille avtalegiro for 2017. Hvis du gjør det via MIN SIDE kan du også bestemme om du vil dele opp beløpet eller ikke.

De brødre som er a jour med sin kontingent, kan allerede nå

bestille avtalegiro for 2017. Hvis du gjør det via MIN SIDE kan du også bestemme om du vil dele opp beløpet eller ikke.

Hva skjer hvis årskontingenten ikke blir betalt?Tidligere hendte det at en broder kunne unnlate å betale sin kontingent i årevis, uten at det hadde konsekvenser.

Stormesteren har derfor strammet inn reglene og har bestemt at ingen kan skylde kontingent for mer enn et år og fortsatt være medlem.

Ordenens lover sier også at en broder må ha betalt sine skyldigheter for å kunne få forfremmelser, være embedsmann eller fadder eller besøke loger i utlandet. Det siste kravet gjelder også besøk i «norske» loger i Spania.

Det medfører at de brødre som innen ca. 1. april 2016 ikke har betalt kontingenten for 2016 rammes av restriksjonene ovenfor.

De brødre som innen samme dato heller ikke har betalt for 2015, mister også retten til å delta i enhver frimurerisk sammenkomst overalt i verden. Dersom man ikke finner en betalingsordning innen oktober i år, kan de bli slettet av Matrikkelen for 2017.


ordenen informerer

Nye sentrale e-postadresser i OrdenenDen Norske Frimurerorden startet med e-post for 8-9 år siden. I starten hadde ingen loger egen e-adresse, men storsekretariatet samlet den gang inn private e-postadresser fra lokale sekretærer og Ordførende Mestere. På den måten fikk vi etter hvert mulighet til kommuni-sere elektronisk med de aller fleste loger, broderforeninger, frimurergrupper og selvsagt også med de brødre som selv benyttet e-post.

Utviklingen har vært enorm siden den gang. I dag har Ordenen et godt utbygget felles system med e-post adresser av typen [email protected] og embedsmenn som trenger det har egne e-post adresser. Som hovedregel er e-postadressen nå knyttet til embedet og ikke til navnet på den som for tiden innehar embedet. På den måten vil nestemann i embedet kunne overta/arve e-post adressen uten de store omregistreringene. Det har vært mye jobbing før vi er kommet så langt og mange brødre har brukt mye av sin fritid til dette.

Det har rimelig nok vært en del prøving (og feiling) underveis, men nå er vi kommet så langt at det er mulig å rydde opp i en del gamle e-adresser og standardisere navngivingen. Det fører for langt å ta detaljene her, men det er blitt noen viktige endringer. Arbeidet er ikke ferdig og det vil kunne komme flere endringer etter hvert.

Oppdaterte lister med e-postadresser blir lagt ut på www.frimurer.no/minside under overskriften: vanlige spørsmål. Noen av de viktigste e-adressene blir også lagt ut på vår hjemmeside.

Offisiell e-adresse til Den Norske FrimurerordenMan finner faktisk ikke noen offisiell e-post adresse til Ordenen, hverken i Matrikkelen eller på våre hjemmesider. Det nærmeste vi kommer en offisiell e-adresse er [email protected]. Den e-adressen blir i dag benyttet til alt mulig og av alle både interne og eksterne. Det har i og for seg fungert greit, men det er et tungvint navn og ikke akkurat opplysende for en utenforstående.

Med opprettelsen av medlemskontoret har vi fått et felles kontor som kan ta i mot og i første instans bearbeide all innkommet generell e-post som ikke går direkte til enkeltkontorer eller den enkelte embedsmann. Det aller meste av innkommet e-post har for øvrig noe med medlemmene å gjøre og skal i alle tilfeller behandles av medlemskontoret først. Resten av e-posten vil bli videre-sendt. På denne måten kan vi lettere lage rutiner for bekreftelser og arkivering.

Etter å ha sett på en rekke forskjellige muligheter blir e-adressen [email protected] sentrale embedsmenn og kontorer beholder sine innarbeidede e-adresser og de

aller fleste «gamle» e-adresser vil fortsatt være i drift. Den som er i tvil om rett e-adresse kan benytte [email protected] eller medlem@dnfo.

no, så vil medlemskontoret besørge videre forsendelse til rett mottaker.

Offisiell e-adresse til Den Norske Store LandslogeDen Norske Store Landsloge har heller ikke hatt noen offisiell e-post adresse. I praksis har vi også her benyttet fellesadressen [email protected]. Også det har fungert greit, men adressen er direkte misvisende i dag.

Landslogens nye e-post adresse er [email protected]. All e-post til denne e-adressen blir behandlet og eventuelt videresendt av Landslogens sekretariat.

Litt om forsiktighet ved bruk av epostDet finnes en masse forsiktighetsregler knyttet til bruk av e-post og det skal ikke behandles her. Her nevnes bare tre punkter knyttet til vår virksomhet:• Send aldri epost med rituelt eller annet sensitivt innhold, som f. eks. personopplysninger• Utsendelser som går til flere enn en mottaker skal sendes som blindkopi. Da vil mottaker

bare se seg selv og det er ikke så lett å misbruke adresselisten• Åpne aldri vedlegg og klikk aldri på linker i e-poster med ukjent avsender. Det er i mange

tilfeller ondsinnet virus. Du kan videresende ukjent e-post til [email protected] om du er usikker. Da kan IT-avdelingen sjekke det.

Anmodning til alle brødre om å oppdatere adresse-opplysningerDette er en anmodning som kommer igjen i hvert nummer av Frimurerbla-det. Vi mangler fortsatt mange e-postadresser og mobilnumre.

Noen brødre har kanskje lagt merke til at postadressen er oppdatert uten at det er meldt inn. Årsaken er at Ordenen har sammenholdt våre egne adresseopplysninger med Folkeregist-er et og funnet mange «feil» som er rettet opp.

Vi antar at det fortsatt kan finnes feil og ber derfor samtlige brødre om å kontrollere og eventuelt også rette opp eller supplere egne adresseopplysninger direkte på nettet via MIN SIDE.

Det er selvsagt fortsatt mulig å oppdatere adresseopplysninger på den gamle måten ved å henvende seg til sin moderloge eller ved å kontakte Medlemskontoret.

Vi ber deg om å ikke benytte andre metoder for flyttemelding, som f. eks. Flytteportalen da dette skaper mye unødig arbeid for oss.

Litt om Landslogens møteplaner 2016Landslogen feirer sitt 125 års jubileum i 2016 med arrangementer i Oslo 24. juni 2016. Det kommer egen info om dette senere.Som en forsøksordning ble det i 2015 arrangert et møte i X grad på Hamar og et møte i X grad i Sandefjord. Dette var svært vellykket og vil bli gjentatt i 2016. Datoene er:Sandefjord X grad: 13. september 2016Hamar X grad: 26. september 2016Landslogen har ikke planlagt lørdags-møter i Stamhuset i 2016.


ordenen - ball

Vinterens vakreste eventyr

Tekst og foto: Freddie Øvergaard

Glade og tilfredse ballg jester storkoste seg på danse gulvet under Ordensballet.


ordenen - ball

– Vi hever våre glass og ønsker hverandre velkommen til denne festaftenen! Ragnar Tollefsen ønsket sine 250 feststemte gjester vel møtt til det niende Ordensballet i rekken i Stamhusets flotte saler.

Først hilste han fra Stormester Tore Evensen, som på grunn av andre oppgaver for vår Orden, ikke hadde anledning til å være sammen med oss.

Stormesterens Prokurator og Landslogens Ordførende Mester hilste et fullbooket Ordensball, som i tillegg markerte starten på jubileumsåret; 125 år for Den Norske Store Landsloge.

Tollefsen viste til et utsagn fra Mozart som med Tryllefløyten sa: «In diesen heil’gen Hallen» - I dag er det vi som på nytt får anledning til å pusse soten av oljelampen fra

de tidligere tider og tre inn i denne vår Ordens Storstue, vår vakre Rokokko-sal, som våre grunnleggere i 1894 da preget med renhet varme og harmoni under lyset fra den Bøhmiske prismekrone, som kaster lys over rommet gjester.

Gjestene storkoste seg og nøt tilværelsen med god mat, godt drikke og fantastisk sang og musikk.

Opplegget minnet mye om det man hver 1. nyttårsdag kan følge på Tv-ruta fra Nyttårskonserten i Wien.

Våre kvinner var minst like vakre og våre musikere holdt wiener-filharmonikeres nivå. Helt topp.

Ordenens Tilsynsmester Dag Morfelt, holdt festtalen som vakte begeistring. Han sa blant annet:

I Stormesterens fravær, var Ordenens Prokurator Ragnar Tollefsen vert. Sammen med sin Betty Marion utførte de oppgavene på en utmerket måte.


ordenen - ball

– Under en liten vandring i fred og ro i en nær-liggende forretning nå like etter inn-ledningen på det nye året, falt mine øyne på et skilt; jeg har for resten tatt det med meg her i kveld:

«Alle gjester bringer GLEDE. Noen når de kommer. Noen når DE GÅR».

– Når jeg nå ser utover denne forsamlin-gen av flott norsk ungdom, så tenker jeg at dere er medmennesker, som her i kveld, gjør begge deler. Kanskje er det dette våre liv handler om, ja kanskje er det det frimureriet handler om:

Å bringe glede både når møter mellom oss mennesker innledes og når de avsluttes ved minnet om en kveld eller en stund vi hadde sammen. Er det så enkelt, kan vi tenke oss det?

Det året vi nå har trådt inn i har begynt på en spesiell måte. Jeg registrerer en usikkerhet, en nølen, ja, hos noen av oss et element av frykt.

Hvordan skal det egentlig gå i tiden fremover?

– Mange er bekymret for hvordan fremtiden vil se ut, sa Hans Majestet Kong Harald i sin nyttårstale. Han tok makro-perspektivet som utgangspunkt, men dette gir også mening for oss unge på det person-lige plan. For livet i år 2016, det dreier seg ikke om DE ANDRE, det er VI, det er DU, det er JEG - som må gå i front.

I Den Norske Frimurerorden bruker også vi «verdier som våpen», som Kongen uttrykte det. Vi brødre som er til stede her i aften har et helt unikt fellesskap som i år feirer 125 år i Norge. Dette er innledningen på et jubileumsår for Den Norske Frimurer-orden og Den Norske Store Landsloge. Vi har en 125 år gammel, stø plattform full av minner og tradisjoner å høste av.

Vi kan nesten si at det er «minnenes melodi» som vi arbeider med å gjenkalle i våre sinn. For oss murere handler det meste

Lars Jegleim sørget for suveren dansemusikk og hadde full kontroll over Storbandet.


ordenen - ball

om å høste frukter av en rituell arv, ja rett og slett å lære å oppføre oss. Ja, da er det ikke rart at årene går, tenker nok dere ledsagere, samboere, fruer og venninner.

Men: Må det gå så lang tid hver kveld, hva er det dere driver med i rommene innover her? Kan jeg gi et eksempel?

Ja, det kan jeg: Hvis vi møter en bekjent ute på gaten sier vi ofte: «Hei du, lenge siden sist».

Her i Ordenen hørte jeg nylig en broder si: «Nei, å nei, at jeg igjen skulle få anledning til å varme min hånd i din, og etter SÅ lang tid». Er det noe rart vi kommer sent hjem på logekveldene?

Så over til et annet spennende tema, nemlig dere kvinner. Dette burde jeg holde meg for god til å snakke om, for jeg har aldri skjønt meg på kvinner. Det er et under at jeg i det hele tatt er blitt gift; nygift for å være helt ærlig. 10 års bryllupsdag om noen måneder; det er så godt når vi unge finner hverandre…

For meg er alle kvinner like: Dere skal alltid fokusere på noe annet. Hvis jeg for eksempel kommer hjem og sier: I dag hadde jeg det helt topp i Landslogen, så sier min kone; ja vel Dag, men når skal du dit neste gang. Hvis jeg sier: Nå skal jeg ikke i logen på 1 uke, så sier hun garantert: Jaså, men hvordan gikk det nå i kveld. Vi snakker liksom ikke samme språk.

Så har jeg datter som er akkurat lik, og en nær kollega på jobben. Jeg forstår det bare ikke.

Jeg vil også nevne for dere at vi ganske ofte drøfter samlivsspørsmål under kaffestunden på møtedagene. Det hadde dere ikke trodd?!

Her om dagen sa en broder som er langt mer erfaren enn meg: «Ja, nå må jeg nok vende nesen hjem til den gifte kvinnen jeg bor sammen med; og det beste ved det er at sammen med henne får jeg alltid det siste ordet». Går det an, sa vi andre med store øyne; siste ordet; på hjemmebane?

Åshild Skiri Refsdal, Hjørleifur Valsson og Lars Tomtum skapte stor begeistring g jennom sine overbevisende framføringer av ulike musikalske innslag, som alle holdt høyt kunstnerisk nivå.


ordenen - ball

Jada, jeg sier: Ja, kjære, nei kjære, selvsagt skal jeg gå med en gang, kjære.

Men: Vi gir aldri opp, det lover jeg. Vi brødre er fullstendig prisgitt våre kvinner, slik er det bare. Selv om deres veier er uransakelige, du verden så glad vi er i dere for nettopp det!

La oss så vende tilbake til utgangspunktet: Verdiene, ritualene, tradisjonene, minnene. Frimureriet dreier seg hele tiden om dette; og det har det gjort i 125 år.

Vi har i det hele tatt et unikt fellesskap i vår Orden; DET må vi aldri tillate oss å glemme: Vi har noe sammen som er verdt å verne om og verdt å feire. Bak det hele står også en større kraft og en tro på noe, en tro på at det nytter.

Skal dere minnes bare en ting når vi går fra hverandre i kveld, så kan det være disse 5 ord:

«We are because of you».Fem ord som rommer alt: Om vi, hvert

enkelt individ, kunne være til på grunn av sin tanke, sin omsorg og sin godhet for ethvert annet menneske – det ville virkelig være noe å feire!

Avslutningsvis vil jeg på vegne av alle søstre, brødre og gjester her i kveld, gratulere Den Norske Store Landsloge varmt med jubileet. Før jeg så vil overlate til våre eminente musikere å runde av denne talen med selve «Minnenes vakre melodi»: MEMORIES fra musikalen CATS.

Og minner ble gjenoppfrisket og nye minner ble skapt, før de siste forlot salene til super storbandmusikk under ledelse av Lars Jegleim.

Ballets vert; Ragnar Tollefsen takket festkomiteen; Klaus Tollefsen, Vidar Neshagen, Harald Schee og Jan S. Jørgensen for godt arbeid.

ProgrammetLørdag 30. januar

Ankomst under musikk av Dale Stringswing Extravaganza

Kl 17. 00 - 17.45Fremmøte og opprop

Herold: Geir Arild Olsen

Aperitiff i Armigeralsalen og i Forgården

Kl. 18.00-18.45På en reise under stjenehimmelen i

Johannessalen Ordenens høyeste Prelat:

Anders KjuusKantor: Lars Tomtum

Sopran: Åshild Skiri RefsdalSangere: Runar Løvaas og Svein Jøran

Michelsen

Kl 18.45Innmarsj til festsoupé i festsalen

Velkommen til bords: Stormesterens Prokurator

Ragnar Tollefsen

Festtaler: Ordenens Tilsynsmester Dag Morfelt

Takk for maten: Stormesterens Statholder Karl Jens Holmen

Foajemusikken ble ledet av Hjørleifur Valsson, til venstre.


ordenen - ball

Sidsel og Ole Elias Holck storkoste seg under ballet.

Geir Olsen er er ballets faste herold. Den jobben gjør han med glans og han mottok fortjent ros fra verten Ragnar Tollefsen.

Dag Morfelt holdt en munter og fin festtale.

Mange av ballg jestene velger å avslutte festlighetene i Oslo med Høymessen i Fagerborg kirke. Her ser vi Anders Kjuus under sin preken.


ordenen - ball

Skål for måltidetKarl Jens Holmen, Stormesterens Stattholder, holdt en smakfull «takke

for maten tale», slik det høver seg i sammenkomster for dette. Her er den:

Av Karl Jens Holmen

Kjære festkledde balldeltakere – men først og fremst kjære ballkomite og kjære vertskap!

Tusen takk for invitasjonen til dette Ordensball, takk for at dere står på år etter år og gjennomfører en slik fest for alle oss. Det er en formidabel oppgave å få alle brikker på plass i et så stort ball og vi er heldige som kan nyte fruktene av deres arbeid.

Men selvsagt: Disse praktfulle lokalene formelig inviterer til storstilt fest det er nesten slik at arrangementet, gjestene og lokalene fortjener hverandre.

Det første måltidet ble servert her 22.september 1894, samme dag som Stamhuset ble innviet. 1000 menn deltok i måltidet den gang og senere har det vært servert utallige måltider, men jeg våger den påstand

Musikk og musikereMedvirkende: Åshild Skiri Refsdal, sopranHjörleifurValsson, fiolinLars Tomtum, orgel, klaver

I logesalen:C. Franck:Tantum ErgoC.P. Opsahl/H.S. Harboe: Bortom tid og rom og tankeE. Hovland/K. Boye: Ingen stund är så som denna

Ved middagen:

Før hovedtalen:S. Sondheim:Send in the clownsDinicu:Hora MartosiruluiF. Chopin:Nocturne

Etter hovedtalen:J. Strauss: Mein Herr Marquis – fra «Flaggermusen»W.Peterson-Berger:Aspåkers-polskaF. Lehár:Vilja-Lied – fra «Den glade enke»W.A. Mozart:Die HölleRache – fra «Tryllefløyten»

Samtalene fløt lett rundt bordene.


ordenen - ball

at få har vært i samme klasse som det vi har opplevd i dag.

Nydelige blomsterdekorasjoner av orkidéer hører selvsagt med i ethvert dannet selskap samt vakker taffelmusikk spilt av Lars Legreim har vi kunnet nyte i dag.

Nå har jeg fått det enkle oppdrag å takke for maten, så derfor, vi fikk servert en forrett unge skudd av planten Asparagus officinalis smaksatt med spansk fjellskinke (smaks-løkene våre oppdaget at svinene var foret på mais……?). En klassisk variant er å toppe dette med en emulsjon av eggeplomme og smør, smaksatt med sitronsaft og hvit pepper - også kalt Hollandaisesaus. I litt mer forfinede selskap, så som her, vender man pisket krem inn i Hollandaisen, og får dermed en Sauce Mousseline, eller Chantillysaus.

Som vin til å ledsage denne velsmakende forrett var det valgt en klassiker – en sikker vinner. Hva kunne vel passe bedre enn en elegant riesling fra Alsace. Dopff & Irions cuvée René Dopff fra den pittoreske middel-alderbyen Riquewihr, en landsby fra 1500- tallet med 1127 innbyggere. Denne vinen

fanget de grønne tonene i retten med aromaer av grønne epler, sitrus, friske urter og mineraler. Og var det ikke nesten så vi formelig kunne kjenne duften av fransk landsbygd og høre kjerrehjulene mot brosteinene?

Neste «rett» var en liten appetizer - en nytelse for sjelen Hjørleifur (Valsson) og Lars (Tomtum) tilfredsstilte våre musikalske sanser og fikk oss i den rette forventningsfulle stemning før hovedretten..

Valg av hovedrett var også et klart førstevalg for et slikt selskap. Vi fikk nær-kontakt med natur og villskap. Vi kunne fornemme de spreke dyrene som hadde gjort seg delikate for oss i de grønne, frodige åsene på New Zealand – og vi sender naturlig nok en tanke til alle de fantastiske hjortene som ga alt for at vi skulle nyte deres veltilberedte indrefilet.

Til en slik rett kreves det selvsagt en passende vin og valget var utmerket. En kraftig vin fra en moderne produsent, Barone Montalto, et vinhus på Sicilia, stiftet så sent som i år 2000. Vinstilen bryter med de ofte litt tunge tradisjonelle rødvinene, og gir, som vi har fått dokumentert, fruktige

Jan Sture Jørgensen har vært «ballgeneral» de siste årene. Han MÅ g jøre et godt arbeid. Alle er fornøyde. Men heller ikke fru Turid slipper unna arbeidsoppgaver. Hun var blant annet ansvarlig for den avsluttende kirkekaffen etter Høymessen i Fagerborg kirke.


ordenen - ball

viner med flott karaktér og balanse – slik at vi også skal holde oss våkne gjennom dessert og påfølgende avec.

Nå var behovet for å gi smaksløkene en liten pause for påtrengende – og heldigvis Åshild (Skiri Refsdal), Hjørleifur og Lars kunne nok en gang bidra. Vi er jo så heldige å kunne nyte godt av Hjørleifur og Lars kunstneriske kvaliteter regelmessig i disse lokaler – og du Åshild ga det ga det hele en ny dimensjon som passet godt til dagens setting og som bidro til å forberede oss til desserten.

Og desserten var intet mindre enn et pirrende pikekyss – en lykkestund for herrene, men jeg er sikker på at marengsen gjorde samme lykke for kvinnenes velut-viklede smakssanser.

Våre ganer fikk, som et verdig punktum, oppleve en edelsøt Alambre Moscatel de Setubal fra Portugal. En lekker, ravgul vin med bouquet og smak av karamell, honning og tørket aprikos. En lang og rik ettersmak vibrerer fortsatt bakerst i munnhulen, og jammen hørtes ikke et og annet velværesukk rundt om i rommet.

Kort oppsummert, tusen takk for et vel balansert og velkomponert måltid. Takk fra oss balldeltakere, takk til Viggo og hans hjelpere, takk til kunstnere og en stor takk til Klaus, Vidar, Harald og Jan Sture og deres hjelpere. Takk til Betty Marion og Ragnar.

Som et endelig punktum ber jeg alle være med i en skål for et strålende måltid.

Praten gikk lett og g jestene hygget seg i Stamhusets gedigne spisesal.


ordenen - ball

Festtaler Dag Morfelt var i storslag og hadde ordentlig trivelig sammen med sin kone Torhild Andrea Engedal.

Kari og Ivar Skar vil alltid være blant hedersg jestene under Ordensball. Vår tidligere Stormester er initiativ-tageren til dette arrangementet.

Greve og Grevinne Ulrik og Judith av Rosenborg representerte den danske frimurerordenen. Paret skapte stor glede rundt seg.

Ordensball 2016Et Ordensball gir seg ikke selv, og som en kuriositet bringer vi oversikten over bemanningsoversikten deres ulike arbeids oppgaver

Festkomite: Klaus Tollefsen, Vidar Neshagen, Harald Schee, Jan S. JørgensenHerold og «toastmaster»: Geir Arild OlsenFotografering: Freddie Øvergaard - Frimurerbladet Under stjernehimmelen: Anders KjuusLystavle St. Johs. salen: Trond Øby CarlsenVelkomsttale: SMP Ragnar TollefsenHovedtaler: OTM Dag MorfeltTakk for maten tale: SMS Karl Jens HolmenCM: Trond Øby Carlsen Fiolin: Hjørleifur ValssonSanger: Åshild Skiri Refsdal Organist: Lars TomtumTaffelpianist: Lars JegleimFoajemusikk: Hjørleifur Valsson Dansemusikk: Frimurernes Storband, leder Lars JegleimLeder Polonesen: Klaus Tollefsen og Cheryl McKee BirkelandResepsjonist: Erik EngebretsenRyddeansv./ventilasjon: Oddbjørn Larsen, Morten Frøslev, Aslak MithasselBrannsikkerhet: CM-korpset (Vidar, Geir, Trond) Førstehjelpsansvarlige: CM-korpset (Vidar, Geir, Trond)/ lege Steinar KiilRømningssted ved evakuering: Thon Hotel Cecil, Stortingsgaten 8 Dekorasjoner: Harald ScheeBlomster: Kreativ FloraKirkekaffe: Turid JørgensenKirkekaffe, kåsør: v/OHP Ole Elias Holck


ordenen informerer

Eierskap til og bruk av prydelser/ring og plikt til innlevering ved dekningDet hender en gang i blant at man finner prydelser og spesielt frimureringer til salgs på nettet eller andre steder og mange brødre spør derfor hvordan de skal forholde seg til slikt.

Alle prydelser som leveres ut (d.v.s. lånes ut) til brødrene ved opptak eller ved forfremmelse til ny grad i Den Norske Frimurerorden er Ordenens eiendom. Ingen norske prydelser er noen gang i lovlig salg noe sted i verden. Dette gjelder også ringen som lånes ut ved forfremmelse til VIII grad og alle offisielle hedersbevis-ninger. Det hender at noen mister/får ødelagt/…. sine prydelser og må betale for et nytt sett eller ny ring, men dette er fortsatt ikke broderens eiendom, men er kun en erstatning for det opprinnelige.

Den enkelte broder har rett til å opp-bevare utlånte prydelser i sin varetekt og bruke dem på rituelle møter, enten til de byttes inn ved forfremmelse til ny grad eller til han dekker logen. Med begrepet «å dekke logen», menes å slutte i Ordenen enten på grunn av dødsfall, etter at han av en eller annen grunn velger å tre ut av Ordenen, f. eks. ved å slutte å betale kontingent.

Ringen skal alltid bæres fra og med VIII grad, også utenfor logen, så lenge man er medlem. Om han dekker logen skal den følgelig innleveres. Alle brødre har dessuten ved forfremmelse til VIII grad underskrevet et dokument hvor han lover å underrette sine pårørende om at ringen skal innleveres etter dødsfall.

Det er tilsynelatende et problem at norske ringer lånes ut til brødrene, mens våre svenske og danske brødre må kjøpe ringene

selv og kan disponere dem og evt. selge dem fritt. Det er i utgangspunktet ikke så vanskelig å fastslå hva som er norske og hva som er utenlandske ringer. De danske ringene er ikke identiske med de norske og alle gullvarer har et ansvarsstempel som viser hvem produsenten er. Det betyr at vi kan identifisere om en ring er «norsk» eller ikke.

Så nevner jeg at minst en produsent produserer og selger nye «norske frimure-ringer» som er tilsynelatende identiske med våre, men de har ikke samme produsent. Den Norske Frimurerorden har beskyttet tempelkorset som vårt varemerke og saken vil sannsynligvis bli tatt opp med produsenten/selgeren.

Ulovlig salg av prydelser og ringerDet hender som nevnt en sjelden gang at utlånte prydelser/ringer ikke innleveres etter dødsfall eller annen dekning. I få noen tilfeller har det da skjedd at noe av dette er blitt lagt ut til salg, enten på nett eller i bruktbutikker eller på annen måte.

La meg slå fast at dette uansett er ulovlig salg. Jeg kan ikke komme inn på all jusen her, men salget kan i utgangspunktet være straffbart.

Vanligvis oppdages slikt av en opp-merksom broder som tipser oss sentralt om saken (og det er bra).

Det som da skjer er som følger:• Ordenen kjøper ALDRI tilbake egen

eiendom. Tipseren og alle andre som spør blir frarådet å kjøpe noe som helst. Begrunnelsen er at vi ikke ønsker å støtte et mulig illegalt marked.

• Vi tar direkte kontakt med selger og/eller nettsted og ber om at gjenstandene trekkes tilbake og innleveres oss. I de fleste tilfeller har dette vært tilstrekkelig

• Hvis dette ikke er nok, ber vi nettstedet kontakte selger med vår henvendelse. Hvis selger fortsatt fastholder at han vil selge, blir han kontaktet direkte av Ordenens jurist. Jeg vet ikke om noen tilfeller hvor saken egentlig har gått videre etter det

• Ordenen har et godt samarbeid med de største nettstedene, men vi har enda ikke underskrevet noen formell avtale med noen. Det jobbes med saken, men det må vente til det kommer en sak der vi velger å foreta en formell anmeldelse til politiet.

Salg av andre «frimureriske» gjenstanderJubileumsmerker, nåler, mansjettknapper og andre ikke-rituelle gjenstander knyttet frimureriet og som den enkelte har kjøpt selv er privat eiendom og er i denne sammenheng Ordenen uvedkommende.

Det produseres og selges en masse «frimureriske» gjenstander over hele verden. Noe er «ekte» i den forstand at de benyttes av en eller annen organisasjon, men det aller meste er fantasiprodukter. Den Norske Frimurerorden har ingen oppfatning om noe av dette og blander seg aldri opp i hva som selges av slikt.

Vi blir av og til kontaktet av en selger på forhånd med anmodning om å identifisere gjenstander som påstås være «frimureriske». I de fleste tilfeller har vi rimeligvis ikke peiling, men vi kan i hvert fall si noe om tingene er våre eller ikke.

Rabattavtaler Les mer om avtalene på MIN SIDE.HotellavtaleOrdenen har inngått rabattavtale med Thon hotell slik at brødrene med familie/venner får rabatter på Thon Hoteller i Bergen, Bodø, Oslo (Cecil og Bristol), Stavanger, Tromsø og Trondheim. Hvis du går inn på MIN SIDE og velger Vanlige spørsmål, finner du link og passord.

TelefonavtaleOrdenen har reforhandlet telefonavtalen med Phonero, slik at alle loger og brødre kan dra nytte av gunstige betingelser. Se mer om avtalen på MIN SIDE


ordenen informerer

Matrikkelen 2016Redaksjonen ble avsluttet i november 2015 og boken ble sendt ut til samtlige brødre i Norge og Skandinavia før årsskiftet. Matrikkelen er heller ikke i 2016 tilgjengelig elektronisk og Ordenen har Copyright på alt innhold.

De viktigste endringene i innholdet fra 2015 er at opplysninger om sivil stilling er fjernet.

Som alle har sett ble Matrikkelen betydelig slankere i 2015 enn i 2014. Dette fortsatte i 2016 og skyldes bedre papir. Totalt sett reduserer dette også kostnadene.

Matrikkelen ble heller ikke i 2016 sendt til brødre utenfor Skandinavia uten at den ble bestilt. Årsaken er at det tidligere kom svært mange matrikler i retur fra utlandet og kostnadene knyttet til returporto ble store.

Brødre bosatt i utlandet vil selvsagt også i 2016 kunne få Matrikkelen gratis tilsendt, men de må være så vennlige å bestille den selv. Ta kontakt med Medlemskontoret, helst pr. epost til [email protected].

Også andre brødre som av en eller annen grunn ikke mottar sin matrikkel, kan bestille et eksemplar på samme måte.

Tilsvarende gjelder dersom du IKKE vil ha tilsendt noen matrikkel. Ta kontakt med Medlemskontoret for å reservere deg. Det kan gjøres når som helst, men før oktober 2016.

Tilslutt nevnes at det planlegges å produsere et mindre opplag av matrikler i 2017 som blir innbundet med stive permer. Disse vil bli sendt ut og fakturert separat til de som bestiller dem. Prisen er enda ikke kjent, men interesserte brødre kan allerede nå melde sin interesse.

Ordenens Stormester har tildelt følgende hedersbevisninger i 2015Den Norske Frimurerordens Hederstegn:10.03.2015 Terje Lie Pedersen St Johanneslogen St Svithun15.09.2015 Johs. Nissen St Johanneslogen Oscar t d s Bjerge

Stormesterens fortjenstmedalje:06.01.2015 Richard Olsen St Johanneslogen Oscar t d s Bjerge06.01.2015 Johan Kristian Eek-Larsen St Johanneslogen Oscar t d s Bjerge14.01.2015 Leif Asbjørn Brenne St Johanneslogen St Olaus t d t Søiler30.01.2015 Steinar Ravlo St Johanneslogen Olavslyset30.01.2015 Willy Aune St Johanneslogen Morgenstjernen30.01.2015 Jan Olaf Lunde St Johanneslogen St Olaf t d g Tempel16.03.2015 Bjørn Anders Mellemberg St Johanneslogen Haakon t d t Lys29.04.2015 Sverre Leonard Sivertsen St Johanneslogen St Olaus t d t Søiler07.05.2015 Arvid Lennart Øvergård St Johanneslogen Stella Polaris04.08.2015 Stein Løvold St Johanneslogen St Clemens t d r Vinkel01.09.2015 Peter Harald Wettergreen St Johanneslogen Astra t d s Hav24.09.2015 Jarle Hans Saksenvik St Johanneslogen Salten19.10.2015 Peter Elias Sæter St Johanneslogen St Magnus03.11.2015 Ole Bjørn Sverdrupsen St Johanneslogen Eyvind t d s Tinde19.11.2015 Kjell Johan Nordmo St Johanneslogen Stella Polaris03.12.2015 Stein Kristian Raabe St Johanneslogen St Olav t d g Kors09.12.2015 Torgeir Strømme St Johanneslogen Harald t d l Haab17.12.2015 John Fellingfors St Johanneslogen St Olaus t d t Søiler

Pålogging til MIN SIDEPålogging skjer ved å gå inn på hjemmesiden vår http://www.frimurer.no og klikke på MIN SIDE.

Da kommer du til påloggingssiden som vist nedenfor:Brukernavnet er Matrikkelnummeret ditt. Dette nummeret finner du sammen med din

adresse på dette bladet. Passordet blir ved første gangs pålogging sendt som SMS til det mobilnummeret som er registrert i medlemssystemet (ikke utenfor Norge). Passordet kan skiftes etter eget ønske og kan benyttes ved senere pålogginger.

Kravene til passord er som de fleste andre steder: Minimum 8 karakterer og med STORE og små bokstaver, tall og/eller tegn.

Mer informasjon om MIN SIDE finnes inne på området.Brødre som ikke har registrert mobilnummer, må ta kontakt med sin egen moderloge for

å få hjelp til oppdatering av mobilnummer, epostadresse og andre personlige opplysninger.Spørsmål kan også sendes til [email protected] eller til [email protected]. Hvis du tar kontakt kan vi hjelpe deg ved å lage et midlertidig passord til deg. Dette er

spesielt aktuelt hvis du ikke har mobiltelefon eller hvis du bor i utlandet.


ordenen

Nevenyttig broder i flytteperioden

Av Knut A. Nadheim

Øistein Kjus har vært en meget nyttig mann for Den norske frimurerorden i flyttefasen. Kjus, som er utdannet

tømrermester, var på farten med brekkjern og trillebår fra første dag og bidro til at de bygningsmessige forandringene gikk greit unna.

– Alle var enige om at plassen i Stamhuset var for liten til vår virksomhet. Da en av leietakerne i nabobygget flyttet ut, var dette en gylden anledning til å utvide logens bruksareal, sier Kjus til Frimurerbladet. Vi begynte å rive veggene straks lokalene var fraflyttet.

Forskerforbundet hadde etter avtale merket de kontormøblene som de ikke skulle ha med seg inn i sine nye lokaliteter i Tullins gate 2, og vi kunne på den måten overta en del kontorutstyr gratis. Noe var imidlertid så slitt at det bare måtte kastes, blant annet en del av de gamle skapene forbundet etterlot seg.

Nøye planlagt– Hele flytteprosessen var nøye planlagt med oversikt over hva som skulle gjøres til

enhver tid. Overkansler Egil Vindorum hadde hovedansvaret for plasseringen av medar beiderne i de kontorene som etter hvert ble ferdige, det dreier seg her om rundt 25 arbeidsplasser. – I tillegg til kontorer har

vi også fått flere praktiske areal, blant annet møterom. Oppsummert må vi kunne si at takket være stor innsats og velvilje fra mange har hele denne prosessen gått svært greit, sier Kjus.

Da Forskerforbundet flyttet fra deler av losjens nabobygg åpnet det seg bedre plass og arbeidsmuligheter for dem som trenger kontorplass til sine daglige g jøremål i Stamhuset i bakgrunnen. Foto: Knut A. Nadheim.

Øistein Kjus har vært en svært nyttig mann for frimurerordenen i ombyggingsfasen. Som utdannet tømrermester startet han fra dag en med brekkjern for å fjerne alt som skulle vekk i forbindelse med ombyggingen.Foto: Knut A. Nadheim.

Det er ikke få trillebårlass med gamle materialer som Øystein Kjus har kjørt vekk fra byggeplassen.Foto: Knut A. Nadheim.


ordenen

Nå har vi samlet aktivitetene

Av Knut A. Nadheim

Vi har nå samlet aktivitetene i Stamhuset og i nabobygget, og det med minst mulig bygningsmessige

endringer og kostnader. Dette innebærer store fordeler for de brødre som er engasjert her til daglig, sier Ordenens Seglbevarer Jan Sture Jørgensen, til Frimurerbladet.

Situasjonen var at Ordenen eide nabobyg-get, som har vært utleid til blant annet Forsker-forbundet. Da leieavtalen mellom Ordenen og forbundet utløp, ønsket ikke leietakeren å fornye kontrakten. Jeg tok da opp spørsmålet om ikke tiden nå var inne til at ledige lokaler kunne tas i bruk av våre egne folk.

Dette var det enighet om og dermed løste vi samtidig vårt ønske om en mer strukturert og effektiv plassering av de som arbeider i Ordenen. Nå er alle ordensofficiantene og de tidligere stormestrene samlet i Stormesterens nærhet i Stamhusets 4. etasje. Vi har nå, med forholdsvis små bygningsmessige forandringer, fått greie og hensiktsmessige kontorplasser for en rekke brødre som utfører forskjellig arbeid for Ordenen. Vi har også fått et lenge etterlengtet nytt møterom for virksomheten vår. Dette har også blitt en rimelig flytteprosess rent økonomisk, understreker Jørgensen.

Mange fordeler– Det er en stor fordel å samle aktivitetene på denne måten. Både effektiviteten og det sosiale fellesskapet spiller inn her. Sikkerhetsmessig er

forandringene også til det bedre. Tidsmessig har dette omfattende arbeidet gått veldig greit. Vi ble ferdig i løpet av en måned og jeg vil kreditere alle som virkelig har stått på for at vi skulle holde fremdriftsplanen.

Den mest omfattende delen var flyttingen av Intendantens virksomhet, men også der ble vi ferdige som planlagt. De frigjorte lokalene er nå klar for utleie. En sentral broder i

planlegging og gjennomføring av hele flytteprosessen har vært vår Overkansler Egil Vindorum. Det er ellers mitt inntrykk at de som ble berørt av endringene er svært godt fornøyd, sier Ordenens Seglbevarer Jan Sture Jørgensen. Og jeg vil gjerne rette en takk til alle som her virkelig har stått på. De fortjener ros for at dette har gått knirkefritt, avslutter han.

Økonomisk rådgivningDet finnes brødre blant oss som har mistet oversikten og kontrollen over sin økonomi, og som kan ha behov for en håndsrekning for å komme ut av en vanskelig økonomisk situasjon. I enkelte tilfeller vil et direkte økonomisk bidrag kunne hjelpe en broder ut av en akutt knipe, men det vil ofte være bedre å få hjelp til å skaffe oversikt, og deretter finne en vei ut av uføret.

Velgjørenhetsdirektoriet har nå etablert en avtale med et firma som råder over økonomiske rådgivere, hvorav flere er frimurerbrødre, som kan bistå med å skape oversikt og orden i en uryddig økonomi, hjelpe til med refinansiering av dyre lån mv.

Dersom du er i en vanskelig økonomisk situasjon, eller om du kjenner en broder som har behov for økonomisk hjelp, kan det komme mye godt ut av å ta en fortrolig kontakt med logens Ordførende Mester eller Velgjørenhetsdirektoriet ved sekretæren om muligheten for hjelp.

Fornøyde brødre på plass i nye lokaler. Fra venstre Storoppsynsmester Tore Sann, Storintroduktør Arne Hilmar Andresen og Ragnar Backen i Ritual- og Utstyrsdirektoriet.


ordenen

Ordenens Fellesgave 2014

Hva ble pengene brukt til?

Av Bjørn Bergholtz

Ordenens fellesgave for 2014 på en million kroner ble tildelt

Veteranforbundet SIOPS – Skadde i internasjonale opera-sjoner. Dette er en interesse- og medlemsorganisasjon som ble etablert i 2006. Forbundet formulerer sine hovedmål slik:

At soldater som skades, fysisk eller psykisk, ved deltagelse i internasjonale operasjoner skal få mulighet til å leve best mulig med den skaden hun eller han har fått. Det å forstå og kjenne sin skade gjør det mulig å leve med denne. Dette er en forutsetning for senere å kunne vende tilbake til arbeid.

Å forebygge skader g jennom en bedre overgang til det sivile samfunn.

Å øke kunnskapen om, og anerkjennelse av, innsatsen til

hver enkelt veteran – uavhengig av hvilken operasjon hun eller han har deltatt i og uavhengig av hvordan livet etter endt tjeneste arter seg.

Fellesgaven 2014 var øremerket et prosjekt i regi av SIOPS med tanke på å styrke og videreutvikle et landsdekkende nettverk av veteraner som driver likemannsarbeid blant vetera-nene nær den enkeltes hjemsted. Dette nettverket kalles Point of Contact (POC), og består av veteraner som selv har fått føle på kroppen at krevende tjeneste utenlands kan sette merker både på kropp og sjel. De har lang erfaring med veteranarbeid, god kunnskap om det militære og sivile hjelpeapparatet og et bredt nettverk innad i de aktuelle instansene.

En POC skal være en samtalepartner og støtte for veteranen som trenger hjelp. Gjennom sin erfaring og sitt nettverk har han eller hun god kjennskap til hjelpeapparatet. POC-ene kan bistå som samtalepartnere og veiledere. De kan hjelpe til med å melde yrkesskade, de kan opprette kontakt med hjelpeapparatet, og de kan om nødvendig være med som bisitter og støtte i møter med NAV eller helsetjenestene.

I det videre arbeid med å styrke POC-arbeidet, ønsket SIOPS bl.a. å benytte fellesgaven til å satse på skolering og samlinger for å forbedre POC-enes kvalifikasjoner.

I desember fikk jeg være med på deler av en slik samling, i SIOPs lokaler i Oslo. Ni POC-er

deltok sammen med rådgiver Ruth Helen Thorheim, som er organisasjonens koordinator for POC-virksomheten, og eksterne foredragsholdere.

Ingeborg Malterud fra NHO Service redegjorde først for NHOs veteranprosjekt. Hensikten med dette prosjektet er å bidra til en best mulig overgang fra internasjonal tjeneste til det sivile yrkesliv. NHO har innsett at veteranene som gruppe besitter viktig kompetanse som næringslivet kan ha stor nytte av. Gjennom dette prosjektet kan veteraner få hjelp til å overvinne de hind-ringene de kan møte i overgangen til det alminnelige arbeidsliv.

Borgny Tjelle fra Oslo kommune orienterte om Oslo kommunes veterantelefon. Dette

Ni Points of contact. Foto: Bjørn Bergholtz.


ordenen

er et tilbud både til militært personell og til sivile som har deltatt i internasjonale operasjo-ner og oppdrag. Veterantele-fonen tilbyr akutt psykososial assistanse, råd og veiledning om riktig instans for videre behand-ling og oppfølging, og i spesielle tilfelle direkte personlig kontakt for samtale og veiledning.

Kommunelege Rune Davidsen fra Våler kommune i Østfold har mangeårig erfaring som fastlege. Han snakket om fastlegens rolle, muligheter og begrensninger i møtet med pasienten og om det kompliserte møtet mellom pasient og et komplisert hjelpeapparat. Den livlige diskusjonen etter dette innlegget vitnet om at dette var et viktig tema for deltagerne.

Anders Grindaker er SIOPS’ egen juridiske rådgiver, og redegjorde til slutt for melde-rutinene i forbindelse med yrkesskadeordningen.

Programmet var variert, relevant og åpenbart engasjer-ende. Det var tydelig at delta-gerne kjente hverandre godt, og var trygge på hverandre.

Samtalen gikk friskt og ledig i pausene og under en nøktern lunch. Ingen høye smørbrød eller andre eksesser på felles-gavens regning her.

Etter at det planlagte programmet var avsluttet, fikk jeg en samtale med en av møtedel-tagerne, veteranen Jøran Dahl. Etter flere perioder i tjeneste ved internasjonale operasjoner fikk han merke på kroppen hvordan denne tjenesten kan gi varige helseplager. I fredstid er det vanskelig for de sivile helse-tjenestene og trygdemyndig-hetene å forstå hvilke belastninger personellet utsettes for. Samtalen med Jøran ga meg et klart inntrykk av hvilken kamp man må føre for å bli trodd og godtatt. Jøran kom seg helskinnet gjennom denne prosessen, og han høstet mange erfaringer som nå kommer andre veteraner til gode. Jeg er overbevist om at han som POC, og med den støtte han har i POC-nettverket i SIOPS vil være en verdifull ressurs for fremtidens veteraner som kommer i en tilsvarende situasjon.

Jøran Dahl.

Anders Grindaker.

VI ER SPESIALISTER PÅ UTSKIFTINGAV VINDUER OG DØRER

Palmgren AS er spesialisert på hoved- og totalentrepriser innen utskifting av vinduer og dører, samt rehabilitering av fasader og trappe-oppganger i alle typer bygg. De ansatte i Palmgren AS har prosjektert, ledet og utført de største hoved- og totalentreprisene i Norge innen utskifting av vinduer og dører fra 1998 og fram til i dag.

Ta kontakt for uforpliktende befaring,prosjekteringsbistand og pristilbud.

TELEFON E-POST22 15 46 46 [email protected]

ADRESSEPalmgren AS, Brobekkveien 80, 0582 Oslo

palmgren.indd 1 10.02.16 09.09


ordenen

Milliongave til Fransiskushjelpen

Av Freddie Øvergaard

Fransiskushjelpen mottok Den Norske Frimurerordens årlige fellesgave på en million kroner under en tilstelning i Stamhuset den 15. desember i fjor. Pengene er samlet inn fra frimurere over hele landet.

Fransiskushjelpen er en ideell organisa-sjon, stiftet i 1956, knyttet til Fransiska-nerorden i den katolske kirke med

hovedmål å vise nestekjærlighet i Frans av Assisis ånd. De arbeider med å være tilstede for mennesker i en vanskelig livssituasjon.

Det er en kjensgjerning at mange barn og unge ikke alltid blir fanget opp av det offisielle hjelpeapparat når sykdom rammer foreldre eller omsorgspersoner. Den Norske Frimurerorden er derfor glad for at årets fellesgave til Familiehjelperen skal gå til å videreutvikle tilbudet over større deler av landet, sa Tore Evensen, Stormester i Den Norske Frimurerorden.

Familiehjelperen, som er en avdeling innen Fransiskushjelpen, tilbyr hjelp og støtte til barn og unge som er pårørende av foreldre eller omsorgspersoner, som har en kreftdiag-nose eller annen alvorlig somatisk sykdom. De bidrar med å opprettholde rutiner og hverdagsaktiviteter idet som for mange familier er en meget vanskelig livssituasjon. Eksempler på dette kan være henting i barnehage og skole, leksehjelp, matlaging, lek og aktiviteter med barna, avlastning og barnepass. Familiehjelpen er basert på frivillighet, og det er et gratis tilbud for alle uansett livssyn.

– Vi er utrolig takknemlig for denne gaven fra Den Norske Frimurerorden. Dette vil bidra til at vi får muligheten til å gjøre Familiehjelperen mer synlig og videreutvikle tilbudet, bistå flere familier og ikke minst bidra til at barn og unge som lever med alvorlig sykdom tett på livet får en så trygg og forutsigbar hverdag som mulig. Vi ønsker å spre erfaringene fra Familiehjelperen slik at større deler av landet kan dra nytte av dette verdifulle tilbudet. Familiehjelperen er opptatt av å være med å bidra til at det skapes

trygge og gode miljøer for barn og ungdom, hvor de får mulighet for å bli sett og hørt og speile seg i tilbakemeldinger og utfordringer som gir anerkjennelse, håp, mestring, overskudd og positive opplevelser, sa blant annet Christine Mathisen, koordinator for Familiehjelperen i sin takketale.

Ordenens Administrator Bjørn Bergholtz ønsket velkommen til sammenkomsten og fortalte gjestene litt om hva som foregår i vårt prektige Stamhus fra 1894. Han understreket i sin tale at milliongaven ikke er en belønning

for det Fransiskushjelpen allerede har gjort, men at gaven er tenkt som et bidrag til å videreutvikle tilbudene, slik at det kan komme enda flere barn til gode. Bergholtz ønsket Fransiskushjelpen til lykke med Den Norske Frimurerordens Fellesgave for 2015, samtidig som han ønsket organisasjonen til lykke med det videre arbeidet med Familie-hjelperen.

Fellesgaven 2015 - Fransiskushjelpen. Fra venstre: SMP Ragnar Tollefsen, OA Bjørn Bergholtz, Jacob Grova, Goke Bressers, Sven Wæring, Christine Mathiesen, Terje Engelhardtsen, Aksel Øhm, Shaun Reid og OSM Tore Evensen.Foto: Ole Johnny Vestad.


ordenen


ordenen

Kunnskapsformidling i flere kanaler Opplæringsenheten i Kunnskapsdirektoriet (KD) har ansvaret for utvikling, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringstiltak for hele vår Orden. 2015 ble et særdeles aktivt år i så måte, ikke minst fordi vi har gjennomført

prosjektet «Ny læringsplattform for DNFO» som ble initiert av Ordenens Stormester.

Av Tore Alm

Intensjonen med prosjektet var at hvert medlem av vår Orden som ønsker det, på en enkel måte skal få tilgang til kurs- og

kunnskapsmateriale for selvstudium og fordypning.

Et annet mål var å tilrettelegge en «grunnopplæringspakke» for embedsmenn, og å sette den enkelte loge i stand til selv å kunne gjennomføre opplæringstiltak i egen regi.

Prosjektet er nå gjennomført, og har allerede resultert i merkbare aktiviteter i mange av landets St. Johannes og St. Andreas-loger:• Gjennomføring av instruksjonsloger i en ny

og engasjerende form, med utgangspunkt i «Verktøykassen-2015»

• Aktiv bruk av den nyopprettede Lærings-portalen på Ordenens hjemmeside

• Aktiv deltagelse på Instruktørseminar for Ordførende Mester og andre sentrale embedsmenn

• Ordførende Mesters Samtalekveld med årets nyoppnevnte embedsmenn

• Logens gjennomføring av Stadfestelses-møtet med spennende instruksjon om embedsmennenes rituelle funksjon og symbolikk

• Utprøving av nettbasert «Webinar» tilrettelagt for en utvalgt embedsgruppe (Innførende Broder)

Målet for prosjektet «Ny lærings-plattform for DNFO»Et viktig mål var å styrke og utvide mulig-hetene for gode læringsprosesser i logenes egen regi. Vi skulle også prøve ut nye måter å

benytte kunnskapsmaterialet på, slik at det blir enklere både for alle embedsmenn så vel som for samtlige logens brødre å tilegne seg dette stoffet.

Prosjektets mandat beskriver derfor meget konkrete mål av både pedagogisk og tekno-logisk art. De pedagogiske løsningene skal gi logene gode muligheter til å gjennomføre kurs for sine embedsmenn i egen regi. De teknologiske løsningen skal gi alle brukere en sikker og gradsbestemt tilgang til utvalgte opplæringsmateriale.

Styringsgruppen for prosjektet besto av Ordenens Stormester Tore Evensen (prosjekt-eier), Ordenens Bannerfører Stein Tennebø (medlem), Provincialmester i Bergens

Provincialloge Egil Herman Sjursen (medlem), og Storeducator Nicolai Kiær Holter (prosjektleder). Både når det gjaldt de pedagogiske løsningene og den teknologien som ble valgt, ble det stilt tydelige krav: (1) Krav til sikkerhet, (2) Krav til brukervenn-lighet, (3) Enkelt å administrere og gjennom-føre og (4) Kostnadsbesparende.

Utfordringer for Ordenens opplærings-virksomhetDet er jo et mål for logearbeidet at alle brødrene skal oppleve hvert eneste møte og dets innhold som både interessant, lærende og relevant for sin egenforståelse og utvikling som menneske. Som støtte og

Ordenens nye læringsplattform består av både pedagogikk, teknologi og metodikk.


ordenen

inspirasjon til embedsmennenes bestrebel-ser på at møtene blir et godt «lærings-miljø» for den enkelte broder, har Orde-nen i flere år tilbudt hele 25 forskjellige kurs for embedsverket. På landsbasis har det vært mer enn 50 kursg jennomføringer i gjennomsnitt hvert år de siste 4 årene. Omtrent en tredjedel av alle brødre som har hatt et embede har deltatt på ett eller flere kurs i Ordenens regi.

Ordenens samlede halvårlige kur-skalender har spesifiserte opplæringstilbud med opplysninger om tidspunkt og kurssted, og den konkurrerer med den moderne «tidsklemma» for mange av oss. Dette gjelder ikke bare med den enkelte broders mange familiære og yrkesmessige forplikt-elser, men også med andre gjøremål som legger beslag på den enkeltes stadig mer opp-tatte fritid. Derfor kan det forekomme at en og annen embedsmann oppfatter Ordenens tilbud om å delta på et kurs mer som et krav (eller i hvert fall som en forventning), og kursene kan da bli opplevd som en ekstra belastning på toppen av all annen logeaktivitet.

De fleste av kursgjennomføringene har også krevet koordinering og ledelse fra en eller flere sentrale ressurspersoner, og mange steder har dette ført med seg til dels betyde-lige reisekostnader, både for instruktører og deltagere.

Tiden var derfor moden for å se på hele opplæringsvirksomheten med nye øyne, og komme med forslag til hvorledes logens eksisterende læringsprosesser kunne forbe-dres, utvides og styrkes – og samtidig gi rom for større fleksibilitet og valgmulighet for den enkelte embedsmann. I tråd med dette kombinerer produktene fra prosjektet «Ny Læringsplattform» lavere kostnader både sentralt og lokalt med bedre tilgjengelighet til frimurerisk kunnskapsmateriale for alle brødre.

Hva er den nye «Ordenens Læringsplattform»?Gjennom en serie på 4 artikler i Frimurer-bladet i 2015 har Kunnskapsdirektoriet presentert fornyelser og videreutvikling av Ordenens omfattende opplæringsvirksomhet. Kort oppsummert er enkelte deler av kursporteføljen omformet, og nye tilbud har kommet til. Læringsplattformen har nå tre nivåer for gjennomføring av opplæringstiltak:Nivå 1: Logen gjennomfører opplærings-aktiviteter helt i egen regi.

Nivå 2: Logen avholder kurs, men med noe hjelp utenfra.Nivå 3: Ordenen avholder kurs, med deltagere fra flere loger.

Opplæringstiltak på Nivå 1 og 2 gjennom-føres på logens eget initiativ og etter Ord-førende Mesters bestemmelse, og når han i samråd med sitt embedsverk finner at det passer best inn blant logens øvrige møte-planer og aktivitetstilbud. Ordenen (gjennom Kunnskapsdirektoriets regionale Opplæringsansvarlige) fortsetter også å arrangere «Nivå 3-kurs» for deltagere fra flere loger samtidig. Kurskalenderen for 1. halvår 2016 er publisert på Ordenens nettsted på www.frimurer.no under fanen «Kunn-skap». Der finnes også en fullstendig katalog med kort omtale av alle de forskjellige 25 kursene som kan tilbys.

Prosjektet har også i nært samarbeid med noen loger og opplæringsansvarlige gjennom-ført utprøvinger og piloter. Opplærings - en heten har mottatt et betydelig antall tilbakemeldinger, kommentarer og syns-punkter knyttet til opplevelser og erfaringer, forslag til forbedringer og endringer, spørsmål, ønsker og nye idéer. I det følgende siteres noen av disse tilbakemeldingene som både er fra enkelte brødre og fra noen logers samlede embedsverk.

Instruksjonsloger Egne instruksjonsloger, med et lengre foredrag og fordypning, er en viktig del av vår

læremåte. Alle loger anbefales å gjennomføre minst en instruksjonsloge i hver grad årlig. Prosjektet har ønsket å redusere terskelen for kunne arrangere interessante og lærerike instruksjonsloger, og uten å kreve for mye ressurser i den enkelte loge. Dette utviklings-arbeidet resulterte i «Verktøykassen-2015», en CD-ROM som ble tilgjengelig for alle loger vinteren 2015 (og som også er tilgjenge-lig på Ordenens lukkede intranett). Den inneholder henimot 30 forslag til ulike instruksjonsopplegg, og det vil komme flere i løpet av 2016.

Stadig flere loger rapporterer at de har tatt Verktøykassen aktivt i bruk. Noen benytter enkelte moduler i taler og instruksjonsloger, andre bruker materialet til selvstudie og som temaer i studie-grupper. Det er også mange eksempler på at loger har tatt en av instruksjonene (for eksempel «Fra logens sidedør til Templets port») og gjenskapt hele hendelsesforløpet ved å gjennomføre et rollespill inne i arbeidsrommet. «Disse forslagene til spennende instruksjonsopplegg er svært virkningsfulle og gir stort engasjement hos alle tilstedeværende» lyder en kommentar. Felles for tilbakemeldingene er at oppleg-gene skaper stor diskusjon og idéutveksling under det broderlige samværet etter møtet. En loge sier det slik: «Dette ga en helt ny læringsopp levelse for alle involverte brødre, for de embedsmenn som forberedte og fremførte instruksjonen, så vel som for brødrene på kolonnen som var tilhørere».

Populært innslag under instruktørseminaret: Demonstrasjon av innlogging på læringsportalen i MinSide.


ordenen

Mange broderforeninger har på sine møter vanligvis hatt et foredrag på ca. 20 – 25 minutter, etterfulgt av en dispens med en åpen utveksling av utdypninger og tanker om frimureriet. Noen broderforeninger har nå gjennomført rollespill basert på Verktøy-kassen som et alternativ, alt fra gjennomgang av selve opptagelsen og til mer inngående gjennomgang av symboler og ritualer. «På denne måten har vi engasjert ikke bare de opptil 10 brødre som deltar i forberedelser og fremføring, men både nye og mer erfarne brødre på kolonnen. Erfaringene er så gode at vi planlegger flere rollespill» sier noen broderforeninger.

Også frimurergrupper melder om aktiv bruk av Verktøykassen. Noen har selv laget tilpasninger, mens andre har brukt manuskriptet i Verktøykassen uten endringer. Eksempelvis har noen St. Andreas Frimurergrupper gått sammen om å arrangere fellesmøte for gjennomgang av utforming og tolkning av symboler i arbeidsrommet. «Dette ble svært godt mottatt av de vel 30 fremmøtte, og ga en helt ny driv i arbeidet vårt» sier en initiativ-taker, «og det er nok ikke siste gang vi benytter oss av Verktøykassen.»

Læringsportalen «Internett har nok kommet for å bli» sa man med et glimt i øyet for flere år siden. Sam funnets generelle krav til åpenhet synes å øke i takt med utviklingen av informasjons-teknologien. Vi kan jo hente «hele verden» inn på våre smarttelefoner, og på frimurer.no kan alle i dag lese mer om frimureriet enn noen torde å prate om for bare få år siden. Men det er en grunnleggende forutsetning for vår frimureriske læremåte at kjennskap til vårt rituelle arbeid bare skal være forunt de som har trådt inn i vårt brodersamfunn. Dette gir klare begrensninger til hvordan frimurerisk kunnskap kan tilgjengeliggjøres via elektroniske medier.

Som en konsekvens av dette, er rituelle tekster og gradert materiale fjernet fra enkelte av våre kurs, og det øvrige innholdet er omarbeidet og tilrettelagt for selvstudium i en «grunnopplæringspakke» bestående av 4 læringsmoduler (kompendier) inkludert en video om stemmebruk. Disse er nå tilgjengelige for alle medlemmer ved pålogging på «Min Side» i Ordenens nettsted www.frimurer.no. Når Ordenens IT-løsninger får de nødvendige kontroll- og sikkerhetsrutiner, planlegges det å utvide

tilbudet i Læringsportalen til også å omfatte gradsrelatert kunnskapsmateriale.

Denne læringsportalen er ment å skulle dekke flere behov. Den skal primært brukes som en viktig del av grunnopplæringen for nyutnevnte embedsmenn. Gjennom selvstudium får de her innblikk i vesentlige sider ved det å være embedsmann i sin loge. Dessuten skal alle brødre kunne lese de samme modulene for å øke sine grunn-leggende kunnskaper om hva det innebærer å være medlem av en orden. Det er flere eksempler på at brødre som nylig er blitt valgt inn i embedsverket har fått stort utbytte av å studere dette materialet. «Jeg forstår at her er det investert mange timers arbeid for å få til et tilbud av høy kvalitet! Dette var en særdeles fin måte å bli kjent med viktige grunnprin-sipper» uttaler en nyoppnevnt embedsmann.

Stadig flere loger markedsfører lærings-portalen aktivt, ikke bare til sine embeds-menn, men også på generell basis til alle brødrene. Det rapporteres om stor nytteverdi ved at de fire læringsmodulene brukes til personlig selvstudium, som forberedelser til ulike kurs, til opplæring for embedsmann-skollegiet, og til forarbeider for en tale eller et instruksjonsforedrag. Særlig omtales instruksjonsvideoen «Introduksjon i stemmebruk» som spesielt bra og som et godt praktisk verktøy. «De fire hovedpoengene er enkle å forstå og huske på» er en vanlig kommentar, og «filmen gir mange nyttige tips som hjelp til å fungere bedre i embedet» sier både nyutnevnte og rutinerte embedsmenn.

Læringsportalen viser seg også å være godt egnet for bruk i studiegrupper, der medlem-mene tar for seg utvalgte moduler eller spesifikke kapitler, for så på sammenkomsten å følge opp med samtaler og diskusjoner med de foreslåtte «spørsmål til ettertanke».

Instruktørseminaret Som en hjelp og støtte til intern kompetanse-bygging i den enkelte loge, inviterte Opp-læringsenheten til instruktørseminar høsten 2015. Det ble avholdt hele 10 slike instruktørse-minar rundt i hele landet, og målgruppen var Ordførende Mester, logens Opplæringskon-takt, Broder Taler og/eller andre embedsmenn som OM ønsker skal bidra i opplæringsaktivi-tetene i sin loge. Opp slutningen var meget god. Til sammen var 91 loge-enheter (av i alt 110 mulige) representert med ca. 300 deltagere i de 10 samlingene. Nesten 2/3 av deltagerne var fra logenes Østenkollegier, herav var 66 Ordførende Mestere.

Her ble den nye læringsportalen introdusert og gjennomgått, med anbefaling at Ordførende Mester kan benytte denne til planlegging og gjennomføring av en «Sam talekveld» med nyoppnevnte embedsmenn. Mange av deltagerne fikk logget seg inn og sett litt på innholdet, det ble vist eksempler på kursmateri-ale og nye opplegg i Verktøy kassen og alt annet som nå er tilgjengelig i «Logenes ressursbank» på Infotorget i Ordenens intranett.

Gjennomgangstonen var at dette tiltaket ga en god oversikt over Ordenens totale opp-læringstilbud og det omfattende kunnskaps-

Presentasjon av læringsportalen ble godt mottatt på instruktørseminaret.


ordenen

materialet som finnes: «Vi fikk se og demon-strert mange av hjelpemidlene som er g jort tilg jengelig» var en hyppig kommentar, og flere loger var samstemte om at «det var svært nyttig å få hjelp til å gå g jennom det store tilbudet og få satt alt i en komplett sammen-heng». Mange loger var også spesielt glade for gjennomgangen av de datatekniske løsnin-gene: «Nå fikk vi endelig relevant hjelp til å logge oss inn på de ulike ressursene på nettet».

I en oppsummering sies det: «Noe av det viktigste er at det ble en ny anledning til å utveksle erfaringer for å forbedre egen praksis til beste for alle brødrene.»

Samtalekveld med nye embedsmenn Det eksisterer ulike tradisjoner og praksis i logene for hvordan nye embedsmenn tas i mot og inkluderes i embedsverket. Instruktør seminaret omfattet et strukturert opplegg for hvordan utvalgte deler av innholdet i Læringsportalen kan benyttes til grunnopplæring av nye embedsmenn, etterfulgt av en samtalekveld med Ord førende Mester. Viktigheten av å skape nærhet, trygghet og forståelse mellom embedsmen-nene i logen understrekes som ett av målene med å avholde en slik samtalekveld.

En del loger gjennomførte slike samtaler for første gang for logeåret 2016. Andre loger rapporterer at de har lang tradisjon med tilsvarende type samtaler, og at de har funnet materialet nyttig til å forbedre sin praksis. Noen har lagt samtalen om til et kollegie-møte. For ikke å få for store grupper, valgte

noen loger å gjennomføre samtalene gruppevis embede for embede. Andre loger melder at de er i ferd med å starte en ny praksis, og kanskje gjennomføre faste årlige samtaler med den enkelte embedsgruppe. «Slike samtalekvelder kan med fordel g jennomføres like etter høstens valg, da får man bedre tid til å fordøye alt før første oppgave» sier en av de store logene. Videre uttaler en loge at «også førstemennene som har fått nye vikarer hadde stort utbytte av å delta i samtalekvelden».

StadfestelsesmøtetLogeåret innledes som regel med Stadfestelses-møtet, der Ordførende Mester gjennom en

egen ceremoni høytidelig innsetter sitt embedsverk for hele logeåret. Mange loger avholder instruksjonsloge i forbindelse med stadfestelsen. For å utdype embedsmennenes underliggende rituelle og symbolske betyd-ning, er det sendt ut forslag til et eget instruk-sjonsopplegg for bruk både i St. Johannes-logene og St. Andreaslogene. Fra noen St. Johannesloger som rakk å benytte dette opplegget allerede på stadfestelsesmøtet i januar 2016, hører vi blant annet at «det ga et nytt løft til et ellers veldig formelt og ofte dårlig besøkt møte». En annen av kommentarene lød: «Instruksjonsopplegget om stadfestelsen og embedsmennene var svært vellykket. Det ble meget godt mottatt, både av embedsverket selv og ikke minst av brødrene på kolonnen. Vi vil nok g jøre mer ut av stadfestelsesmøtet heretter».

Web-basert opplæringDen avsluttende aktiviteten i prosjektet var å undersøke om noen opplæringstiltak kan gjennomføres som et lukket nettmøte - «webinar». Prosjektet har nå prøvet et rammeverk for gjennomføring av «webinar». Dette er rent teknologisk sett den mest avanserte delen av Ordenens nye lærings- plattform.

Utprøvingen av en valgt teknisk løsning ble foretatt 31. januar og 3. februar med temaet «Innførende Broder». Totalt fikk 30 av våre i alt 63 St. Johannesloger deltatt i disse to pilotene, med ca. 150 brødre pålogget fra Hammerfest i nord til Kristiansand i sør. Webinarprogrammet besto av åpning og to innledningsforedrag, dernest arbeid lokalt i egen IB-gruppe med oppgaver og fordypning

Stor konsentrasjon under Landslogens instruktørseminar: Loge Sirius prioriterer sine opplæringsaktiviteter for 2016.

Deltagere fra St. Johanneslogene i Bodø (Midnatsol og Salten) følger oppmerksomt med i webinaret for Innførende Broder.


ordenen

Ny RentemesterArve Aanes Johansen etterfølger Bjørn Bakken som Ordenens Rentemester.

Bakken har fungert som Rentemester siden 1. januar 2011, og fram til den 31. desember 2015.

Aanes Johansen har fungert som StP eller Storprovisor fra 1. januar i 2012, før han altså fire år senere overtok oppgaven som Orde-nens Rentemester, og dermed er en av Den Norske Frimurerordens Ordensofficianter.

Med sin bakgrunn som statsautorisert revisor bør broder Arve ha de egenskaper som er nødvendig for å lykkes i arbeidet som Ordenens Rentemester, eller ORM, som er den mer populære benevnelsen for stillingen.

i ritualer og spørsmålsbøker, og med innsen-ding av spørsmål til sentral webinarleder. Til slutt var det igjen en felles del, der spørsmål og problemstillinger ble besvart og kommen-tert av en sentral ressursgruppe, før deltager-gruppene avsluttet de ca. 3 timene med oppsummering og evaluering lokalt.

Tilbakemeldingene var svært positive, både for den tekniske løsningen og det faglige innholdet. «Den tekniske rammen fungerte svært godt» er en gjennomgående kommen-tar. Da dette var et helt nytt område både for Ordenen og logene, holdt man seg til funksjoner man hadde rukket å utprøve. Det var derfor ikke lagt opp til en online dialog på tvers av deltagerne, så spørsmål og henvendel-ser ble håndtert enten via telefon til et supportteam, eller via meldinger på chat og mail. «Innholdet var svært nyttig ikke bare for

IB-korpset, men også for andre embedsmenn» lyder en av de mange kommentarene. Under gjennomgangen av alle spørsmålene som kom inn, ble det kommentert at «det var spesielt nyttig å få et innblikk i hvordan andre loger g jør dette, og hvordan vi kan kvalitetssikre og standardisere vår praksis bedre». Gode innspill om deltagerantall, tidsbruk og viktigheten av forberedelser ble også formidlet.

«Jeg vil jeg tro at vi alle etter hvert vil tilpasse oss denne form for erfaringsutveksling og kunnskapsformidling» oppsummerer vel

helhetsinntrykket om at dette kan være en riktig vei å gå for en god del av Ordenens fremtidige opplæringsvirksomhet.

Alle kommentarene vi har fått om Ordenens Nye Læringsplattform, tyder på at prosjektet som Ordenens Stormester initierte har blitt en døråpner for en fremtidsrettet og effektiv arena for utveksling og formidling av erfaring og kunnskap i vår Orden. Vi ser frem til kontinuerlig å produsere nye oppdaterin-ger som kan bidra til «mer frimureri i frimureriet»!

Teknisk støttegruppe under webinaret, fra venstre: Anders W. Skumsnes og Tore Alm. (Runar Aanensen ikke til stede da bildet ble tatt).

Ressursgruppen under webinaret, fra venstre: Espen Heggedal (webinarleder), Nic Holter (Storeducator), Per Helge Nordskog (Kurskoordinator) og Harald Manheim (tidl. Ordførende Mester i Søilene).

Bjørn Bakken (til venstre) har gitt stafettpinnen som Rentemester til Arve Aanes Johansen. Foto: Ole Jonny Vestad


ordenen utenriks

Et nytt æresmedlem:

Pro Grand Master i United Grand Lodge of

England Peter G. Lowndes

Hvert år på Ordenens Store Høytid i mars måned utnevner Ordenens Stormester en eller flere utenlandske brødre til æresmedlem i Den

Norske Frimurerorden. Statuttene for tildelingen beskriver blant annet at kandidaten skal ha fremmet samarbeid og forbrødring. I forbindelse

med at Pro Grand Master i UGLE, Peter G Lowndes blir utnevnt til nytt æresmedlem i DNFO ved Ordenens Store Høytid 15. mars 2016

fikk jeg overvære en samtale mellom Pro Grand Master Peter Lowndes og Ordenens Stormester Tore Evensen i London ved Quarterly

Communications i desember 2015.

Av Fredrik Hilding

Fire ganger i året er det møte i «Grand Lodge» i LondonMøtene i United Grand Lodge of England er normalt berammet til mars, juni, september og desember. Møtene kalles Quarterly Communications (QC).

Ordenens Stormester deltar vanligvis på disse møtene en gang i året. Denne gang var vår deltagelse på desember-møtet.

Agendaen er forretningsmessig og tar for seg alt fra regnskaper, utnevnelser, opprettelse og nedleggelse av loger til gjennomgang av historiske emner. Alt foregår i en høytidelig tone der de rituelle aspekter av møtet har en tydelig tråd tilbake til 1717 da Storlogen i London hadde sine første møter.

Når det er QC fylles den store salen med delegater. Det betyr at det er ca. 1700 personer i deltagere i salen.

Pro Grand Master Peter G. Lowndes (t.v) og OSM Tore Evensen Foto: Fredrik Hilding

PETER GEOFFREY LOWNDES

Peter Lowndes ble født i 1948 og utdannet ved Eton. Han er medlem av Royal Institution of Chartered Surveyors (RICS).

Han tjenestegjorde som andre storseremonimester fra 1984 til 1986, og ble senere utnevnt av Storseremoni-mester i 1995, der han gjorde tjeneste til 2003.

Den 10. mars 2004 ble Peter Lowndes installert som Deputert Stormester og hadde dette vervet til han ble utnevnt til Pro Grand Master (fungerende Stormester) den 11. mars 2009.

Siden Stormesteren, Hans Kongelige Høyhet Hertugen av Kent, KG, er Stormester, utnevnes det en Stormester som tar hans plass når han selv ikke kan være tilstede. Det er denne rollen Pro Grand Master har.


Kvelden før QC er det vanligvis tid til å snakke litt uformelt og det er i denne anledning Peter Lowndes og Tore Evensen har tid til en privat samtale. I denne for-bindelse fikk jeg stille Pro Grand Master Lowndes noen spørsmål.

Hvordan kan vi g jøre frimureriet mer aktuelt for dagens unge menn? Det frimureri og de ritualer vi har i dag er like aktuelle i dag som da de ble til for 300 år siden. Spørsmålene vi stiller er universelle. De vil stille moderne unge menn på prøve på en måte i dag som er like aktuelle nå som da logene hadde i sine første møter for flere hundre år siden.

Noe er selvfølgelig endret. Den gang var alt enkelt. De behøvde bare et enkelt rom med noen bord og stoler, lysestaker og det de tok med seg av kunnskap. Mye er likt det i dag selv om vi her i huset har ferdige logerom med det som er nødvendig for å gjennomføre et møte. En loge henter sin kasse med utsyr og i løpet av en time er de klare til å kjøre ett møte.

Vi har bevart det som var viktig for de som ble frimurere den gang. Det er den felles moralkode og de etiske verdier som er nedtegnet i våre gamle retningslinjer for hva en rett og regulær loge er.

Vi skaper i tillegg et felles rom for alle frimurere. Vi har alle en felles gud – vi kaller ham den «The Great Architect of The Universe». Dette binder oss sammen uansett hvilken religion vi har eller hvilken tro vi har. Det at vi ikke diskuterer religion og politikk i logen gjør at vi kan konsentrere oss om vår personlige reise som frimurere og ikke bry oss med de stridsspørsmål som ligger utenfor logen.

Det er dette som gjør at vi har overlevd i 300 år. Dette gjør at vi er like aktuelle i dag som den gang.

Kjernen blir derfor at vi kan arbeide på de verdier som er felles. Vi skal forbedre oss selv og vi skal ta vare på og hjelpe alle de vi har rundt oss.

Dere har etablert egne loger for unge som studerer. Disse gir et logetilbud ved noen universiteter. Hvordan klarer dere å ta vare på studentene når de er ferdig og skal over i jobb og får familie og barn.

Vi har hatt ganske stor suksess med flere av disse logene. Her har studenter og lærere kunne møttes på like fot. Her kan de utvikle felles kunnskap uten å tenke på hvem som har en fasit.

Det vil alltid være et frafall når de er ferdig utdannet og reiser for å finne jobb og etablere familie. Det vi ser er de gjerne kommer tilbake og blir med på alumni og gjen-foreningsmøter. Dette skjer en gang i året og da stiller de opp.

For at de unge skal klare å finne en ny loge og gå i logen må vi tenke nytt. Må ethvert logemøte være sent på kvelden og vare hele kvelden. Vi tror ikke det. Vi tror derfor at et logemøte kan være en utvidet lunch med et enkelt møte og et uformelt enkelt måltid etterpå. Det kan også et enkelt ettermiddags- eller kveldsmøte uten et måltid etterpå. Det er viktig at vi klarer å utvikle sammenkom-stene slik at vi tilpasser oss den timeplan en ung familie har. Det er også viktig at vi skaper mulighet for at de kan få støtte hjemme slik at både kone og familien blir en del av loge felleskapet – ikke selve logemøtet men rammen rundt.

Vi må også forstå at en frimurers liv går i faser og utvikler seg sammen med familien. Frimureriet må kunne tilpasse seg dette slik at

det støtter både familien, jobben og den personlige utviklingen.

Hvis du sammenlikner Norske loger med opp til 7-800 medlemmer med engelske loger med et g jennomsnitt på 50 medlemmer. Hva er styrken til engelske loger?Hvis vi hadde hatt loger så store som deres er jeg redd frimureriet og logene hadde vært døde her i England.

Vi tror ikke at store tall er ensbetydende med suksess. Vi vil gjerne ha kvalitet inn i logene. I mindre loger vil de derfor være bedre egnet til å ta vare på hverandre og finne en form som kan utvikle den enkelte.

Dette gir mulighet for å innrette aktivite-tene mot familie, mot en felles sak de ønsker å hjelpe og støtte de brødre som har det vanskelig og trenger hjelp.

I tillegg har vi den rituelle utvikling. Når du kommer inn i logen som lærling går det det ett til to år før du er mester. Gjennom denne tiden er du med på alt som foregår i logen. Når du er mester starter du med én jobb og siden alle bytter hvert år går det bare fire, fem eller seks år før du er i posisjon til å bli Ordførende Mester. Dette gir en fantast-isk mulighet for å lære alle oppgaver som skal til i loge og være i posisjon til å styre en.

Samtidig har vi en mulighet for å konsentrere seg om egen loges arbeid for de som ønsker det. De som ønsker seg ytter-liggere utfordringer kan gå videre i våre sideordnede frimurersamfunn. Her er det for eksempel mulighet for å gå videre til et Royal Arch kapitel eller til Merkes Mestere eller et annet frimurersamfunn. Uansett er det muligheter for å lære mer og utvikle seg.

Vi tror det det er en egen verdi i at alle skal få prøve seg på alle oppgaver og kunne få se alle aspekter av logens utvikling.

Hvert år velger en loge en ny Ordførende Mester for ett år. Er det mulig å lære seg ritualet godt og lede en loge med så kort tid i stolen?Her er vi kjernen av vår måte for arbeidet i logen. Mye av verdien ligger i at du skal gjennom flere oppgaver før du blir Ord-førende Mester. Gjennom de forskjellige oppgavene lærer du ritualet. For oss er det det en oppgave å lære ritualet slik at vi kan det uten å lese det fra en bok.

Dette er en fortsettelse av hva de gjorde i de gamle loger der ritualene var en muntlig overlevering. Du bruker litt tid hver dag og etter en stund kan du det hele.

ordenen utenriks

Freemasons Hall London med plass til 1700 personer Foto: Freddie Øvergaard


Det at hele teksten sitter gjør at din egen opplevelse og læring blir større. Ingenting av dette kreves fra dag en. Du tar jo dette når du selv er moden for det. Mange føler en stolthet ved at de lærer ritualet utenat og at dette over tid gir dem en forståelse som de ikke ville fått om de skulle konsentrere seg om å lese opp fra en bok.

Ingen blir mester første gang de prøver og derfor er dette en oppgave for alle som er med uavhengig av hvilken jobb du har. Alle er der for å hjelpe hverandre og summen av alles innsats blir til et godt logemøte.

Har frimureriet en rolle eller oppgave utenfor frimureriet?Dette spørsmålet kommer opp fra tid til annen. Det er alltid noen som vil diskutere hvilken rolle frimureriet skal ta. At spørsmå-let kommer opp må ses på den bakgrunn av de utfordringer Europa nå står overfor. Så da må spørsmålet forstås som om vi kan påvirke til det bedre den sosiale eller moralske utvikling. Vi har alltid, storlogene i England, Irland og Skottland, svart at frimureriet ikke har en oppgave utenfor frimureriet. Vår oppgave er å påvirke vår egen utvikling og utviklingen til våre medlemmer.

Det viktige her er at dette er oppgaven til hver enkelt av oss som frimurere. Vi skal bruke den kunnskapen vi har fått gjennom det å være lærling, svenn og mester. Dette skal gjøre at vi påvirker og utvikler samfunnet i en god retning.

Dersom vi, hver enkelt av oss, ikke forstår at det er vår oppgave å gjøre dette, må vi stille

spørsmålet om vi som loge og våre ritualer har feilet sin oppgave.

Alle frimurere har en plikt til å stille opp for å gi hjelp til enhver som trenger hjelp. Hvordan vi gjør er ikke viktig men at vi gjør det er viktig.

Hvordan ser du samspillet mellom logene og det arbeidet de frimureriske veldedige organisa-sjonene g jør? For oss har hjelpearbeidet alltid vært viktig. Vi har gjennom mange år hatt flere egne fond og hjelpeorganisasjoner vi har samlet inn penger til. Vi mener at logene både skal arbeide med enkeltmenneskets utvikling og med hjelpearbeid. Derfor har hver enkelt loge en eller flere formål de samler inn til.

Har en liten loge et lokalt formål så blir det klart og tydelig at dette er noe de har bestemt lokalt og hjelper til med lokalt.

Det arbeides godt og intenst med å skaffe penger til de forskjellige formålene. Både enkeltloger og provinser arranger «ladies night», festmiddager og festivaler der alt overskudd går til vår veldedige aktivitet. Her er gjerne hele familien med.

For de store fondene våre, så som for skole og utdanning for barn, forskning og helse, har vi egne styrer som forvalter både pengene og hvilke formål som skal få støtte. Jeg vil gjerne nevne at logene lokalt her i London har samlet inn penger for at vi skal få et nytt legehelikopter.

Vi samles gjerne om de formål vi brenner for og gjør dette gjerne utenfor rammen av det vanlige logearbeid.

Tilslutt – Hvordan ser UGLE ut om 50 år?Vi har snart bestått som organisasjon i 300 år og feirer vårt 300 års jubileum neste år. Jubileet feires ute i logene og provinsene.

Jeg tror det forteller litt om hvor vi har utviklingen vår. Ritualene vil ikke endre seg. Tid, sted og hvor lange møtene er vil sikkert endre seg og tilpasse seg både arbeid og familie. Kanskje får vi kortere møter slik at vi kan ta enda bedre vare på hverandre.

Vi må i alle fall gjøre det administrative enklere slik at vi ikke trenger en stor organisa-sjon for drive dette viktige arbeidet fremover.

Suksessen vår ligger i at alle skal trives og har det moro. I tillegg må det bli slik at vi har tilstrekkelig mange unge. Dette må ikke bare bli en klubb for gamle menn.

Jeg håper derfor at vi ser en utvikling der vi kan skape en loge tilpasset en ung familie-far og at vi kan få til møter som er tilpasset hans familesituasjon. De godt voksne og eldre ser vi at har evne til å tilpasse seg dette. De er også gode på å lage sine egne møteplasser.

Derfor er nok United Grand Lodge og England en livskraftig organisasjon om 50 år. De bruker fremdeles de ritualer vi har i dag. Vi står fremdeles ved våre opprinnelige verdier. Forskjellen ligger i at vi gjennom-snittlig har en yngre medlemskare og at møtene er tilpasset deres livssituasjon.

Min oppgave er å legge til rette for de nye medlemmer slik at de selv kan utforme og bruke den arv vi etterlater oss.

ordenen utenriks

Pro Grand Master Peter G Lowndes forteller om det som er felles for alle verdens frimurere Foto: Fredrik Hilding


ordenen utenriks

Loge Dovre no. 184

Norsk broderforening blir spansk loge

I 1978 startet de første norske frimurersammenkomster i Spania. Foreningen startet som en frimurergruppe uten rituelle møter.

Frimuregruppen ble over tid meget populær og ble et samlingspunkt for norske brødre i Spania. Fra 1982 har det vært en egen storloge i Spania og

det er denne som nå oppretter en «norsk» loge i Spania.

Av Fredrik Hilding

Fra 1978 har Den Norske Frimurerorden (DNFO) hatt aktiviteter på Costa Blanca med en frimurergruppe som i

2005 ble omdannet til broderforening. Fra den tidlige utviklingen med enkle

sammenkomster i 1978 til at gruppen utviklet seg i en retning av rituelle møter medførte at den ble gjort om til broderforening. I de 10 år

broderforeninger har gjennomført rituelle møter har dette vokst og blitt en frimurerisk kraft på siden av det spanske frimureri.

Spansk frimureri har sine røtter tilbake til 1728 og er som sådan eldre enn vårt norske frimureri. Historien og utviklingen til det spanske frimureri er noe mer kronglete enn vårt eget. I moderne tid var frimureri forbudt helt

Fra venstre Provincial Grand Master Norman Wheatly, OSM Tore Evensen, OM Anders Sørbø og Assistant Grand Master Barrie Roy Mansell Foto: Kjell-Arild Vaage


ordenen utenriks

frem til 1979. Slik vi kjenner regulært spansk frimureri i dag ble dette re-etablert i 1982. Storlogen – Gran Logia de España (GLE), som tilsvarer Johannesfrimureriet i Norge, er øverste ledelse for frimureriet i Spania.

En av de viktigste oppgaver for GLE har vært å samle all frimurerisk aktivitet i Spania under én ledelse. Dette arbeidet har vært systematisk og storloger som for eksempel United Grand Lodge of England (UGLE) har lagt ned eller overført sine loger til GLE.

Det at Costa Blanca St Johannes Broder-forening nå blir omformet til Loge Dovre under GLE er en naturlig utvikling for å gi storlogen i Spania full kontroll over eget territorium.

Senere i år vil Costa del Sol St Johannes broderforening og frimurergruppen på Gran Canaria bli omdannet til loger.

Arbeidet i gruppen på Tenerife, som er av mer sosial karakter, og arbeidet i Fiducia vil ikke endres.

Stiftelsesmøtet ble åpnet som et Provinsiallogemøte Det første som møter oss nordmenn ved besøket er at møterommet er satt opp som et logerom i en engelsk loge. Det ser ikke ut som det skal foregå noe som minner om opprettelsen av en loge som skal arbeide med et rituale på norsk.

Det eneste som minner om Norge er at Den Norske Frimurerordens skjold henger på veggen bak alteret. Det er pyntet med både spansk og norsk flagg.

Provinsiallogen har med seg egne embetsmenn. Det betyr at de har med fullt embetsverk slik at det vi får være med på er et komplett møte i Provinsiallogen i Valencia. Til forskjell fra hjemme finner alle sine plasser i logen før møtet. Det neste som skjer er at en garde av tjenende brødre henter Provincialmesteren i høytidelig prosesjon og arbeidet kan starte.

Møtet åpnes av Provincialmesteren. Første delen av arbeidet er den høytidelige henting av Stormester Tore Evensen som blir hilst velkommen på vanlig høytidelig vis. Deretter avhentes Assisterende Stormester i Spania, Broder Barrie Roy Mansell.

Spennende er det å se at vi nå er mye over 100 tilstede i logen. Dette blir derfor en merkedag for både nordmenn, spanjoler, engelskmenn og tyske brødre som er tilstede.

Et unikt møte med spennende og annerledes ritualeStiftelsesritualet som gjennomføres er en versjon av de gammelkirkelige vigslingsritua-

ler. Her vigsles først logerommet som om det var en kirkebygning. For oss er det spennende å se tradisjoner med røtter tilbake til de første forsamlingshus for mer enn 1500 år siden. Hele rommet tas i bruk etter den gamle skikken med å feire at årets grøde var i hus – at arbeidet var ferdig – stadfestet med den symbolske bruk av korn, olje og vin.

Dette er symboler for overflod og rikelighet, glede og munterhet samt fred og enighet. Det er verdier og ønsker som skal være felles for alle loger.

Dette er ikke en skikk som er mye i bruk hos oss. I dag kan vi finne dette i ortodokse og katolske skikker og deres vigslingsritualer.

Installasjon av embetsmennene og myn-dighet gitt til den Ordførende MesterEtter dette vakre og symbolske står det igjen å innsette og installere embetsmennene.

Dette er også et stykke frimurerarbeid vi sjelden får være med på. Her blir Ord-førende Mester og embetsmennene stillt opp midt i logerommet. I en flott seremoni blir de renset, først med salt og så med røkelse.

Embetsverket i Loge Dovre. Ordførende Mester er flankert av Ordens Stormester og Storrådgiver for Utenrikssaker. Foto: Loge Dovre

Provincialmester i Grand Provincial Lodge of Valencia Right Worshipful Brother Norman Wheatley flankert av sine embetsmenn. Foto: Knut-A Vaage


ordenen utenriks

Denne symbolske handling har også røtter mer enn tusen år tilbake i tid da mesterne som bygget de store templer og kirkebygg ble renset før det fikk sine jobber som arbeidsledere.

Etter renselsen ble alle i embetsverket ledet frem til Provincialmester. Her avlegger den nye Ordførende Mester sitt høytidelige løfte og får tildelt myndighet til å styre sin loge.

Høytidelig taffel og gode talerOgså ved taffelet – «Festive Board» tok provinsiallogen ledelsen. Starten på taffelet ble derfor som alltid åpnet med en skål for Kongen. I engelskspråklige loger følger skålene et fast mønster. De er ikke vant med så mange taler som hos oss.

Derfor var Provinsialmester Norman Wheatley sin tale en hilsen og et lykke til for Loge Dovre.

Den nye Ordførende Mester Anders Sørbø takket for varme ord. Han gikk kort gjennom historien til frimurerarbeidet på Costa Blanca og det som ledet frem til dagens opprettelse. Han la spesielt vekt på å takke

Provinsial logen i Valencia for god hjelp og flott gjennomført seremoni.

Videre takket han Ordenens Stormester Tore Evensen for hjelp og støtte hjemmefra. Han tok spesielt for seg at det bare hadde tatt 6 måneder fra vi stoppet arbeidet i broder-foreningen til vi var etablert som loge.

Han og embetsverket gledet seg til den nye tilværelse som ville sikre norske brødre et frimurerisk hjem.

Etter dette ble det taler og hilsener fra Ordførende Mester i Leoparden Bjørn Frang, Ordførende Mester i Forskningslogen Nils Treschow Kjell Juveth Johansen, Ordførende Broder på Costa del Sol Jens Næsgaard og kommende Ordførende på Gran Canaria Bjørn Bjervig.

Stormesterens tale til brødreneEtter å ha hilst til alle som var tilstede henvendte Stormester Tore Evensen seg til Provincial Grand Master i Valencia Norman L Wheatley og takket på vegne av alle norske brødre for at vi fikk ta del i opprettelsen av en ny spansk loge. «Det er godt å se at dere tar en del av vår historie og innlemmer den i deres arbeid og tiden som ligger foran oss».

Han fortsatte og sa at denne dagen er meget spesiell for oss av 3 grunner: • Forløperen til logen - frimurergruppen

– startet sitt arbeid i 1978• Den utviklet seg til broderforening med

godt rituelt arbeid• I dag har vi fått delta i omformingen av en

norsk broderforening til å bli en loge som arbeider under den spanske Storloge

Jeg vil rette en spesiell hilsen og takk til deg Provinsialmester Norman L Wheatley.

Brødrene hygger seg ved tafellet. Nermest oss er engelske brødre fra provinciallogen og helt i bakgrunnen skimtes Ordførende Mester Anders Sørbø. Foto: Ron Wood (GLPV).

Ordenens Stormester Tore Evensen overrekker Ordførende Mester Anders Sørbø de nye prydelser som

Ordførende Mester skal bruke i logen. Foto: Knut-Arild Vaage.


ordenen utenriks

© 2016 Deloitte AS

Vi bidrar med vår innsikt for å gi kundene våre friske tanker og nye refleksjoner rundt eksisterende og nye problemstillinger – et bredere perspektiv.

Deloitte er verdens største leverandør av profesjonelle tjenester innen revisjon, rådgivning og advokattjenester.

www.deloitte.no

Et bredere perspektiv

Vi feirer opprettelsen av en nye loge. Vi feirer også at vi fremdeles søker sannhet og lys. Det er en reise fra mørke mot lys. I tillegg er det det en feiring av vennskap. I dag ser vi dette bekreftet i vennskapet mellom brødre i Spania og Norge og mellom Storlogen i Spania og Den Norske Frimurerorden.

Henvendt til den nye Ordførende Mester Anders Sørbø sa Tore Evensen: Gratulerer med dagen! Den loge du nå leder er et sant bevis på grenseløst frimureri – norsk mor og spansk far.

Jeg har sett frem til denne dagen og har gledet meg til å se deg installert som Ordfø-rende Mester i Loge Dovre her i Spania. Jeg synes det er fint å se at du nå har fått din Ordførende Mester verdighet fra den Spanske Storlogen og skal føre hammeren med et rituale brødrene i din loge kjenner.

Godt er det å vite det er du har tatt på deg den viktige rollen å lede de norske brødre med enighet, fred og glede her i Spania.

Jeg ønsker deg til lykke med din nye gjerning – i visshet om at dine brødre hjemme alltid vil være der til hjelp for deg og brødrene her nede.

Nå til alle dere som er stiftere og embets-menn i Loge Dovre. Her i Spania har de et ordtak etter forfatteren Cervantes: Klesdrak-ten må rette seg etter ens stand og stilling.

Til nå har dere arbeidet og kledt dere som brødre i en broderforening. Nå har dere blitt loge. Det betyr at ritualet endres – litt, men ikke mye.

Dere skal fremdeles arbeide som dere har gjort tidligere. Det er én stor endring – når Ordførende broder går fra broder til mester og viceordførende broder blir deputert mester må dere få nye klær – prydelser – som hører til.

På vegne av alle norske brødre vil vi derfor overrekke Loge Dovre nye prydelser for Ordførende Mester og Deputert Mester.

Bruk disse prydelser med stolthet og i glede over at dere har gått fra å være en norsk broderforening i Spania til å ha blitt en Spansk loge som skal videreføre det gode arbeid broderforeningen gjorde tidligere.

I det arbeid vi alle skal gjøre fremover skal vi huske oppgaven vi har fått fra hele verdens arkitekt. Vi skal arbeide videre på den ru stein for å gjøre den perfekt. Med disse ord reiser vi oss alle sammen og sier takk til provinsiallo-gen og ønsker til lykke med Loge Dovre.

Avslutning på tradisjonelt norsk vis med kaffe og bløtkakeI loger som følger gamle engelske ritualer er det alltid broder Tyler som avslutter. Han skal skåle for alle på jorden omspredte brødre, deres helse og at de måtte finne mulighet for å komme neste gang brødre skal møtes. Deretter utbringes unisont alle fraværende brødres velgangsskål.

Etter dette kunne skuldrene senkes og hver og en i en uformell tone konsentrere seg om kake og kaffe.

Tradisjonell norsk marsipankake med Snøhetta i relieff Foto: Ron Wood (GLPV).

Faksimile fra hjemmesiden til provinciallogen der opprettelsen av Loge Dovre er omtalt.


ordenen utenriks

Har Den Norske Frimurerorden en rolle i internasjonalt frimureri?

Av Fredrik Hilding

Nordmenn har alltid hatt utferdstrang Nordmenn har i uminnelige tider reist og besøkt land østenfor sol og vestenfor måne.

I frimurerisk sammenheng har dette også vært riktig. For 50-60 år siden var mange utenlandsbesøk kombinerte jobb og ferierrei-ser for et lite antall frimurere. I en artikkel publisert av Br. Brinchmann-Hansen i 1939 går det frem at det var en utfordring å besøke frimurersamfunn utenfor Norge og at det var forbeholdt et fåtall brødre. For ca. 40 år siden endret dette seg.

Nordmenn fikk generelt bedre økonomi og kunne reise på langtidsferie i varmere strøk. Vi fikk en utvikling der «alle» hadde muligheter for å ta en mini-ferie i London, Paris eller New York.

Den reisevirksomhet vi har i dag er omfattende og det er derfor viktig å etablere noen stabbesteiner slik at brødrene i Ordenen vet hvor det er mulig å reise på logebesøk og hvor de ikke skal reise på besøk.

For at de skal bli tatt godt imot må det også til noen forberedelser.

Mål og strategi for utenriksarbeidetI de diskusjonene som har ledet frem til vår strategiplan for utenriksarbeid har vi fått satt ned noen hovedpunkter for hva vi ønsker å oppnå.

Vi ønsker oss at Den Norske Frimurer-orden skal være kjent for kvalitet i det rituelle arbeidet. Samtidig ønsker vi at utenlandske frimurere skal kjenne oss igjen for våre verdier, medmenneskelighet, det å strekke ut en hjelpende hånd. Vi skal også være gode på å inkludere besøkende fra andre storloger i vårt arbeid.

Klarer vi å være kjent for dette vil vi også være velkomne i de loger vi har anerkjent i utlandet. Gjennom besøk i andre storlogers årsmøter og høytidsdager, ved Storsekretær-møter, forskningskonferanser og vanlige møter skal vi være synlige i Europa.

Representanter fra over 80 europeiske storloger ved Annual Communications i Grand Lodge of Serbia Foto: Grand Lodge of Serbia

Svaret er like enkelt som det er vanskelig. Den Norske Frimurerorden (DNFO) har sin aktivitet i Norge og er ikke med noen internasjonal frimurerorganisasjon. Like

fullt er vi med i et internasjonalt frimureri. DNFOs medlemmer har utstrakt

reisevirksomhet med over 2500 logebesøk i utenlandske loger hvert år. Av våre

medlemmer er flere hundre registrert med fast adresse i utlandet. Spania og Sverige

utmerker seg med mange fastboende nordmenn. I tillegg til dette kommer de

nordmenn som for kortere eller lengre tid bor i Spania og Tyrkia.

Til Norge har vi omkring 400 registrerte besøk fra utenlandske logesamfunn.

Dette betyr at DNFO må ha et aktivt forhold til et stort antall storloger og

frimurersamfunn slik at vi kan besøke utenlandske loger og motta besøk selv.

I denne artikkelen presenteres hovedtrekkene i DNFO’s rammeverk

for samhandling med utenlandske frimurersamfunn.


ordenen utenriks

Skal vi klare å oppfylle disse målsetninger må det være en plan bak arbeidet. Vi ønsker derfor å fremme samarbeid og dialog over grenser. Vi må ikke bare snakke med de som er anerkjent men også de som vi i nær eller fjern fremtid vet at kommer til å søke anerkjennelse.

I vårt arbeid vil vi prioritere noe få hovedområder. Dette vil være der vi har felles opphav slik som den svenske rite. Samtidig vender vi oss mot United Grand Lodge of England (UGLE) og storlogene i Irland og Scotland. Disse står for et felles verdigrunnlag som ble etablert for snart 300 år siden.

I tillegg til dette må vi erkjenne at det vil komme inntrykk fra loger og kulturer utenfor vår. Vi kommer til å se at migrasjonen til Norge kommer til å øke. Vi må i stor grad inkludere nye brødre i dagens frimureriske arbeid og i en fremtidig utvikling av frimure-riet i Norge.

Vi ønsker derfor at alle norske brødre skal ta vare på våre felles frimurerverdier og bruke dem til å bygge et godt forhold til utenland-ske storloger, til de som kommer på besøk og de som kommer til Norge som nye lands-menn.

En selvstendig og suveren OrdenFor at Den Norske Frimurerorden skal kunne arbeide og gi nye brødre en mulighet til å lære og utvikle seg etter våre verdier må vi være en selvstendig og autonom Orden. Dette betyr at vi skal ha absolutt råderett over våre ritualer og lover.

Enkelt kan vi derfor si at vi selv skal bestemme hvordan vi organiserer og gjen-nomfører våre møter. Vi skal uten innblan-

ding fra andre storloger kunne utvikle de ritualer vi har brukt siden starten for 125 år siden da vi ble en selvstendig Orden. Ritualene, våre lover og hvordan vi bruker dem er ryggraden i vårt læresystem.

Vi har et tett samarbeid med frimurer-ordenene i Danmark, Island og Sverige. Vi skal utvikle oss i harmoni med disse. Likevel skal ingen av dem skal ha lov til å bestemme, hverken hver for seg eller samlet, over vår utøvelse av frimureriet.

Sprengelretten, eneretten for Den Norske Frimurerorden til å etablere frimurerloger i Norge, er bekreftet av alle regulære storloger i Europa. Dette betyr at det bare er DNFO som kan etablere frimurerloger innen Norges grenser og på Svalbard.

Samtidig hadde dette konsekvens for de norske frimurersamfunn i Spania. DNFO har lagt ned egen virksomhet og nå gjenopprettes disse enheter som Spanske loger med norske ritualer.

Når vi i kommende år får flere innbyggere som ikke har norsk som sitt morsmål, vil det derfor være aktuelt å vurdere å etablere loger i Norge som arbeider på engelsk. Det vil være en måte å gi tilbud til de som på grunn av språkbarrieren, ikke kan være medlem i en norsk loge og derfor ville se etter alternativer.

Finnes det et overordnet internasjonalt frimureri?Finnes det egentlig et internasjonalt frimu-reri? Spørsmålet er både lett og vanskelig å besvare. Det finnes ingen overordnet organisasjon for frimureriet. Det finnes likevel noen organisasjoner som samler storloger. Dette er gjerne organisert som

konferanser der språk eller kulturell bak-grunn kan være en fellesnevner. DNFO får jevnlig invitasjon til å delta i World Confe-rence of Regular Masonic Grand Lodges (Verdenskonferansen for regulære storloger). Det finnes tilsvarende konferanser for spansktalende storloger og fransktalende storloger. DNFO deltar aldri i disse konfe-ransene. Vi ser av og til tendenser til at denne type sammenkomster ønsker å ta på seg en rolle av lederskap over et nasjonalt frimureri.

FaktaDen norske frimurerorden er en selvstendig og suveren orden som ikke står under overhøyhet fra noen frimurermyndighet eller annen organisasjonDen norske frimurerorden har anerkjent i underkant av 200 utenland-ske frimurersamfunn. Det betyr at disse organisasjonene står for de samme grunnverdier som oss

• Det fleste av de storlogene vi samarbeider med er «craft» lodges. Det vil si at de arbeider i lærlinge-, medbroder- og mestergraden. Disse logene er samtidig de det er enklest å besøke

• Vi har anerkjent ca. 50 høygradssam-funn. Besøk hos disse må klareres på forhånd.

1800 frimurere avlegger 2500 besøk i utenlandske loger hvert år

• En norsk broder som ønsker å besøke en loge i utlandet må ha minst 3. grad (og for høyere grader tilpasset den grad man skal besøke), ha et frimurer-pass og et bevis for betalt kontingent – «Letter of good standing»

• Innen det svenske system kan vi besøke grad mot grad mot fremvis-ning av pass og bekreftelse på betalt kontingent

• For besøk i de «norske» logene i Spania er det egne regler

Vi får ca. 400 besøk i året fra utlandetVi adopterte bort tre brødre til utlandet i 2015 og adopterte to brødre fra utenlandske loger til Norge.

Hovedmålsettinger for utenriksarbeidet


ordenen utenriks

Tilbake på 1920-tallet var deler av norsk frimureri med på dette. De siste 80 år har frimureriet i Norge ikke deltatt i eller støttet disse organisasjoner.

Hvordan ønsker vi å samhandleI dag har vi flere måter vi samhandler med utenlandske frimurersamfunn.

De viktigste arenaer er Stormestermøtene i Norden, Stormester- og Storsekretærmøtene på Europeisk nivå.

Ut over dette foregår det meste av samarbeidet ved at vi inviterer utenlandske gjester til Ordenens Store Høytid og at vi deltar ved utenlandske storlogers årsmøter.

På disse møtene er det formell og uformell kontakt om hvordan vi skal få til enkle og gode besøksordninger for brødrene.

For høygrads frimurersamfunn diskuteres det hvordan besøk skal varsles og om hvilke grader hos oss som kan kunne avlegge besøk hos dem og vise versa.

Den daglige kontakt mellom frimurer-samfunn foregår gjerne på e-post mellom utenriksavdelingene.

DNFO arbeider mest med de storloger og frimurersamfunn der vi deler kulturbakgrunn eller har historisk lang kontakt.

Dette vil derfor naturlig være landene som har sitt rituelle utspring i det svenske system. I tillegg tar vi med oss England og Finland.

I tillegg til Ordenene i Norden har vi et tett samarbeid med Storlogene (som bare arbeider i lærlinge-, medbroder- og mester-graden) i England og Finland. Vi har også tett kontakt med flere av de sideordnende frimurersamfunnene så som kapitlet Royal Arch, Merkes Mestere og de Høyeste Råd for de gamle og aksepterte riter.

Utover i Europa har vi et tett samarbeid med mange land. Vi har valgt å konsentrere arbeidet til de land der våre medlemmer reiser og avlegger flest besøk.

I denne gruppen av land finner vi Estland, Irland, Skottland, Spania og Tyskland.

De land som hittil er nevnt vil vi normalt sett få besøk fra hvert år til vår store høytid. Vi vil også besøke dem på deres årsmøter eller ved installasjon av ny Stormester.

I de øvrige land og storloger har vi god kontakt og kan hjelpe brødre ved besøk.

Hvor er det fritt frem å reiseNorske brødre er som regel alltid velkommen til å besøke loger som tilhører de storloger DNFO har anerkjent. Det betyr at det finnes mange steder rundt i verden det er enkelt å

besøke. Listen over storloger som kan besøkes står både i matrikkelen for 2016 og på frimurer.no.

Det er likevel mye å være oppmerksom på. Det finnes flere storloger rundt verden som ikke er anerkjent av DNFO enn de som er anerkjent. Ingen loge som tilhører en ikke anerkjent storloge skal besøkes av norske brødre.

Både Frankrike og Italia har et stort antall storloger. Det er kanskje så mange som 200 til sammen. DNFO har bare anerkjent én storloge i hvert av disse landene. Av andre populære ferieland må Hellas og Malta nevnes. I begge disse land finnes to storloger der bare en av dem er anerkjent.

I fjernere feriestrøk slik som Malaysia, Singapore og Thailand er de nasjonale storlogene ikke anerkjent. Hvis en norsk broder ønsker å gå på logebesøk her må dette skje i en loge som arbeider enten under United Grand Lodge of England eller Grand Lodge of Scotland. Begge disse har noen loger igjen i de gamle samveldelandene.

Storlogene i Belgia, Tyskland og Spania har fremdeles tilknyttede loger i noen land der det er mulig å avlegge besøk.

Hva gjør vi for utenlandske brødre som vil besøke eller bli medlemmer hos ossVår største utfordring ligger i at mange av de som kommer ikke behersker norsk. Det gjør at de vil ha vanskelig for å forstå hva som blir sagt i de enkelte steg i våre møter. Det kan også være en utfordring for de som kan noe norsk å forstå den høytidelige og litt gamle måten våre tekster er utformet.

Vi har derimot ingen utfordringer å ta imot utenlandske brødre og innlemme dem i vår loge og ønske dem velkommen som gjestende brødre.

Når en broder henvender seg til Ordenen eller en loge er det beste vi kan gjøre å formidle kontakt til nærmeste loge og informere Ordførende Mester og Sekretær om hvor broderen kommer fra og hvilket ritualsystem han er tatt opp i. Vi håper imidlertid at logene bistår den besøkende slik at den besøkende har en «vert» som tar vare på og hjelper med forklaringer der det er nødvendig.

Ut over dette har vi i dag ikke et utviklet tilbud til fremmedspråklige besøkende.

Hva med utenlandske søkende som ønsker å bli medlemmerI våre lover stilles det ikke krav til norsk statsborgerskap for å bli medlem.

Hvilket arbeid gjør Utenriksavdelingen i dag

Ordenens Store Høytid• Inviterer utenlandske storloger og

organiserer deres besøk• Bistår Storsekretariatet og Storcere-

monimester med gjennomføringen

For Ordensledelsen• Planlegger og organiserer Stormeste-

rens og ledelsens offisielle reiser til utlandet

• Planlegger og bistår ved utenlandske storlogers besøk til Norge

Anerkjennelse av utenlandske storloger• Saksbehandler og innstiller for

anerkjennelse av utenlandske storloger

• Innstille til å suspendere anerkjennelsen av en storloge

• Forbereder saksbehandlingen i Det Høye Råd

Æresbevisninger for utenlandske brødre• Innstiller til og forbereder utnevnelse

av æresmedlemmer Tildelingen skjer ved Ordenens Store Høytid

• Innstiller til og forbereder utnevnelse av Stormesterens Fortjenestemedalje

Besøk til og fra utlandet for brødre• Bistår med forberedelse, tillatelser og

introduksjonsbrev

Adopsjoner til og fra utlandet• Saksbehandler og bistår med

adopsjoner• Behandler søknader om dobbelt

medlemskap


ordenen utenriks

Det er imidlertid noen ufravikelige krav og ønsker vi har for at en som søker opptak skal få søknaden godkjent og få en god opplevelse:• Søkeren må bekrefte sin kristne tro• Han må ha tilstrekkelige norskkunnskaper• Han må ha faddere som er medlem av

DNFO

Fadderne må forsikre seg om at den som søker forstår så mye «gammel» norsk at han er i stand til å oppleve og forstå det som blir sagt.

Dersom den som søker ikke forstår tilstrekkelig, vil deler av hva som skjer ved innvielsen gå tapt. Dette vil dermed være et hinder for å kunne ta del i den opplevelse det er å bli innviet til frimurer.

Hva med de som ikke deler den kristne tro og likevel ønsker å bli medlemmerVi vil alltid ønske velkommen brødre fra utenlandske loger som ønsker å besøke oss.

Dette er uavhengig deres tro. Det eneste krav vi stiller er at de kommer fra en anerkjent storloge.

Avhengig av sin grad kan de besøke alle våre St. Johannesloger og Polarstjernelogene. De som har fullført opptagelse i et Royal Arch kapitel kan også besøke våre Andreaslo-ger.

Det vil i dag ikke være mulig for en utenlandsk (og norsk) søker som ikke bekjenner seg til den kristne tro å bli medlem i DNFO.

Det er flere forhold her hvor noen få skal nevnes. Vi har ikke utviklet et tilbud til de med et annet språk enn norsk. Vi har vi ikke tilbud til de som har en annen konfesjon enn den kristne. I Europa er det bare Island og Norge som ikke har dette tilbudet.

Det faktum at vi i Norge får inn flere innbyggere som ikke har norsk som sitt morsmål og har en annen tro enn den kristne, gjør at DNFO over tid vil vurdere en knoppskyting for å tilby universelt frimureri

med loger som arbeider både på norsk og engelsk.

Hvilket arbeid skal prioriteres fremoverStyrende for det arbeidet vi gjør med utlandet er av Stormesterens aktiviteter. Utenriksavdelingen skal i så måte understøtte Stormesterens og brødrenes besøk til utenlandske loger og ta imot besøk fra utlandet. Det betyr at noen oppgaver får høy prioritet.• Ordenens Store Høytid er den viktigste

arena for å knytte kontakter med utlandet og vise frem vår Orden

• Vi skal hjelpe norske brødre til å besøke og finne seg til rette i utlandet. Dette vil synes i det arbeidet vi gjør i Spania der vi i 2016 får etablert tre spanske loger som overtar det arbeidet vi tidligere hadde i egen regi

• DNFO skal delta i utenlandske storlogers årsmøter, stormestermøter og sekretærmø-ter for å være synlige og aktive i det Europeiske frimurerarbeid

• Vi skal etablere god og tydelig informasjon både på norsk og engelsk på frimurer.no. Dette skal bidra til at både de som reiser og de som vil komme på besøk enkelt skal finne hjelp.

Med disse planer og tanker for vår plass og vårt arbeid i et internasjonalt frimureri skal det være enkelt for norske brødre å besøke frimurere i utlandet. Det skal også gjøre det attraktivt å besøke oss.

Våre nære samarbeidspartnere

UNIK SJANSE! Dobbelt- og enkeltkapslede lommeur i gull 14/18K.Kun 10 stk., restaurert og i perfekt stand selges! Prisantydning 12-25,000,-. Urene er produsert i Sveits i tidsrommet 1890 – 1925. Kontakt oss gjerne på telefon eller mail for mer info.

URMAKERStorgt. 98, 3921 Porsgrunn

Tlf.: 35 55 08 58Mail: [email protected]

Våre nærmeste samarbeidspartnere


Kriminaltekniker Charles Bruff

– forbryternes overmann Kriminaltekniker og rettskjemiker Charles M. Bruff var i en årrekke før

og etter 2. verdenskrig norske forbryteres store skrekk. Han vant internasjonal berømmelse for sin fabelaktige evne til å

avsløre en rekke lovbrudd – fra forsikringssvindel og dokumentforfalskning til narkoinnførsel og drap.

Av Knut A. Nadheim

Charles Bruff, ( 1887–1955) som var frimurerbroder i Søilene, var kjent for sin enorme arbeidskapasitet. Hans liv

falt sammen med rettskjemiens enorme utvikling utover på 1900-tallet. I 1908, før han hadde tatt ingeniøreksamen, ble han assistent i laboratoriet til bykjemiker Schmelck, som den gang var politiets faste sakkyndige på det kriminaltekniske området.

Folk hadde den gang liten kunnskap om hvordan forbrytelser kunne oppklares i et laboratorium.

Charles M. Bruff var ekspert på nettopp dette, i tillegg til at han hadde en enorm arbeidskapasitet. Hans arkiv omfattet til slutt nærmere 13.000 saker.

Et eksempel på hvordan en uskyldig mann unngikk en lengre fengselsstraff, er et tilfelle fra før første verdenskrig. En mann lånte en større pengesum av en annen privatperson med pant i sitt eget hus.

Senere betalte han lånet tilbake og fikk kvittering. Men etter en tid påsto långiveren at han ikke hadde fått pengene og at kvitter-ingen var falsk. Han engasjerte kriminologer fra utlandet, som alle erklærte at under-skriften på kvitteringen ikke var ekte. Den arme huseieren ble dømt til en lang fengsels-straff.

En ekspert på underskrifter fra Norges Banks, rådet den dømte mannen til å ta kontakt med Bruff. Etter en inngående undersøkelse konkluderte Bruf fmed at

underskriften virkelig var ekte og at gjelden derfor var betalt. Han fikk støtte for sitt syn av en svensk og en dansk ekspert og huseieren kunne vandre ut i frihet. Et justismord var avverget, men långiveren kom i heisen i stedet.

Flaskepost fra «Latham»I juni 1928 dro vår store polarforsker Roald Amundsen fra Tromsø med det franske sjøflyet «Latham» for å unnsette den forulykkede Nobile-ekspedisjonen. Senere hørte man ikke mer fra besetningen og det ble antatt at flyet hadde styrtet i havet. Men i desember samme år fikk avisen «Tidens Tegn» melding om at en fisker hadde funnet en flaskepost som lot til å stamme fra Roald Amundsen.

«Vaar maskin har stanset og vi falt ned i sjøen cirka 12 mil nord av

Bjørnøy. Flyet holder på å synke. Vi forsøker aa faa maskinen

reparert, men det viser seg aa være umulig. Vi synker langsomt…»

Latham-ekspedisjonenRoald Amundsen

Bruff fikk en fotografisk gjengivelse av flaskeposten. Samtidig fikk han fire ekte brev

som var skrevet av Amundsen. Det tok ikke lang tid å fastslå at flaskeposten var et falsum. Roald Amundsen hadde en særpreget ortografi. Han brukte aldri bindeordet «og», men skrev konsekvent «å».

Av syv versaler i flaskebrevet hadde bare to likhet med Amundsens skrift. Under-skriften liknet heller ikke.

Senere ble en yngre fisker fra Vest-Finn-mark arrestert, mistenkt for falskneri. Ved nye skriftprøver konkluderte Bruff med at politiet hadde fakket rett mann.

NittedalsmordetBruff var sakkyndig i en lang rekke draps-saker, men «Nittedalsmordet i september 1920 er trolig mest kjent..

En søndagsnatt ble drosjeeier Waldemar Pedersen og hans forlovede Marit funnet skutt i Pedersens drosje.

Pedersens lommebok og gullur var vekk. Det var kjent at han ofte hadde mye penger på seg.

Morderen hadde ikke etterlatt seg andre spor på åstedet enn en paraply og et par kalosjer.

Et viktig bevis ble kalosjene, som lå i nærheten. En Oslo-mann, som hadde hytte i Nittedal varslet politiet om at en salongrifle, et par sko og et kamera var stjålet samme natt.

Politiet hadde få spor, men tok utgangs-punkt i kameraet og Oslos pantelånere. Der kom de over et kamera som hytteeieren

våre brødre

Charles M. Bruff løste en rekke kriminalsaker g jennom årene, fra drap, bedragerier og svindel til falske fødsels-erklæringer fra jordmødre.


gjenkjente, fordi det var en feil med blen-deren. Kameraet var pantsatt av en navngitt mann i Skippergaten. Det viste seg at han hadde tatt inn på et hotell i nærheten dagen etter drapet. Da han ble arrestert, hadde han en pistol, men det viste seg at den pistolen IKKE var drapsvåpenet.

Mistenkte forklarte at han hadde fått et gullur og en pistol av en «ukjent mann».

Bruff tok siktedes sko og gikk med dem i dagevis, i nye kalosjer av samme fabrikat som de som ble funnet ved åstedet. Siktedes sko avsatte de samme merkene som ble funnet i kalosjene på åstedet.

Dette skjedde mens mistenkte ennå var på frifot.

Pistolen i dammenGjennombruddet i saken kom da en ung pike varslet politiet om at karen som var i søkelyset for drapet hadde arbeidet på en gård i nærheten av Oslo. Han hadde forelsket seg i henne, men da hun ikke var interessert, dro han frem en pistol. Det skremte naturlig-vis kvinnen, og da hadde karen kastet våpenet i fjøsdammen.

Politiet tømte dammen, fant pistolen og Bruffs tekniske undersøkelser viste at DET var drapsvåpenet. Pistolen som mistenkte hadde, var anskaffet senere. Lagmannsretten dømte dobbeltmorderen til livsvarig fengsel.

Et annet, noe mer kuriøst eksempel, var fra en kommune utenfor Oslo. Her var det

etter 2. verdenskrig en usedvanlig stor økning i antall fødsler. Til trygdekontoret strømmet inn med såkalte nedkomsterklæringer fra en lokal jordmor, som naturligvis fikk betalt for hver fødsel hvor hun bisto.

Svindelen kunne pågått betydelig lenger, hvis det ikke hadde gått litt i surr for jordmoren. Da en kvinne angivelig nedkom med barn mistenkelig kort tid etter forrige registrerte fødsel, ville trygdekontoret undersøke saken. Damen som angivelig skulle ha født to barn på rekordtid, fortalte at hun ikke hatt fått barn på flere år.

Ved nærmere undersøkelse viste det seg at det offentlige hadde betalt jordmoren for 12 ikke-fødsler i kommunen det siste året. Bruff fikk seg forelagt de falske fødselspapirene og kunne slå fast at disse var skrevet av jordmo-ren selv. Hun ble dømt for dokumentfalsk og måtte finne seg et annet yrke.

SjekkbedragerenI Bruffs tid ble det hevet to sjekker i en Oslo-bank på til sammen 59.000 kroner. Begge sjekkene viste seg senere å være falske, men svindleren var som sunket i jorden. Politiet var klar over at de fleste bedragere forsøker seg igjen, og det stemte. Et snaut år senere ble det i en annen bank levert en sjekk på 20.000 kroner fra et angivelig assuranse-byrå til «dr. Arnesen». Dagen etter kom et bud som skulle heve pengene, men politiet var varslet. Budet ble skygget fra banken opp

til Rikshospitalet, hvor «doktoren» skulle ta imot beløpet. Men han hadde trolig ant uråd og var forduftet. Imidlertid kunne både budet og et par bankfunksjonærer gi en god beskrivelse av ham og en Sarpsborg-mann ble arrestert.

Budet, som selvsagt var helt uskyldig i saken, hadde fått en håndskrevet lapp fra mistenkte hvor i banken han skulle henvende seg. På grunnlag av opplysninger og signale-mentet som bankfunksjonærene oppga, fikk politiet mistanke til en Oslo-advokat. I brev og dokumenter i byretten fantes det flere prøver på mannens håndskrift.

Bruff fikk saken på bordet og brukte ikke lang tid på å fastslå at skriften på lappen tilhørte advokaten.

Han konstaterte videre at den samme håndskriften gikk igjen i sjekkbedrageriet.

På juristens kontor ble det funnet flere falske stempler og også en forfalsket bankbok med en saldo på 36.000 kroner.

Han tilsto, ble dømt til flere års fengsel og mistet for alltid retten til å praktisere som advokat.

Den internasjonale kriminalkommisjonen i Europa utnevnte Bruff til medlem i et seksmanns-råd som skulle bistå i kriminal-tekniske spørsmål i en rekke land. Her var også Scotland Yard representert. Det forteller sitt om hans anseelse.

våre brødre

Kalosjene som Nittedalsmorderen brukte under drapene ble et viktig spor for politiet. Bruff gikk med tilsvarende kalosjer i flere dager og med samme slags sko som den mistenkte i saken. Skoene avsatte nøyaktig samme merker i kalosjene som de som ble funnet etter drapet. Charles M. Bruffs gravsted ved Gamle Aker kirke i Oslo.


våre brødre

Frimurerstudenten som arvet Morgenbladet

Da eieren av alle aksjene i Morgenbladet, Johan Gerhard de Besche døde brått i 1875, arvet hans eldste sønn Oscar samtlige aksjeposter. Det ble en overgang for den 29 år gamle frimureren i Leoparden, som fortsatt var student og

som hadde tatt sikte på en annen karriere enn mediebransjen.

Av Knut A. Nadheim

Morgenbladet ble startet i 1819 av Christiania-presten Niels Wulfberg i 1819, som også drev

trykkeri. Han grunnla flere mindre avi-ser, men Morgenbladet var den første dagsavisen i Norge.

De Besche-familien var en svensk/norsk slekt av belgisk opprinnelse. Slekten ble adelig i Sverige i 1678. En gren av familien kom senere til Norge og her finner vi kirurgen Johan Gerhard Besche, som gjennom giftemål med datteren til sjeftrykkeren i Morgenbladet ble eneeier av avisen gjennom arv.

Johan Gerhard døde imidlertid bare 54 år gammel og hans eldste sønn Oscar de Besche, som fortsatt sto i logematrikkelen som student, arvet samtlige aksjer. Han hadde bare en bror,

Jean Christopher, som også var logebroder, men broren bare ble 30 år gammel

Oscar de Besche, som nå gikk fra å være student til å bli eier av landets største avisforetak, var klok nok til å holde på de fagfolk som hadde de viktigste stillingene i avisen og han blandet seg ikke inn i avisens redaksjonelle linje. Men han avbrøt sine studier og fulgte nøye med avisens videre utvikling. Dette fortsatte han med i mange tiår, men tidlig på 1900-tallet solgte han avisen med inventar og bygningsmasse til A/S Morgen-bladet. Senere har andre eiere vært inne i bildet, noen med litt vekslende hell. Men avisen består fortsatt og har unngått avisdøden som har rammet mange i mediebransjen.

Kultur og kommentarMorgenbladet er i dag langt på vei en kultur- og kommentaravis. Siden starten i

1819 har en lang kjente skribenter, analytikere, forfattere og politikere fått spalteplass for sine synspunkter.

Morgenbladet har også hatt redaktører med ben i nesen. Navn som Alf Olaf Gjerløw, Frederik Ramm, Alf van der Hagen, Chris-tian Christensen (C.C.) og ikke å forglemme Christian Friele, som var sjefredaktør i årene 1865-94.

Sistnevnte, som var født i Bergen, var kjent for både sin skarpe tunge og krasse kommenta-rer på både lederplass og utenfor avishuset. I disse årene sto Høyre og Venstre skarpt mot hverandre og Bjørnstjerne Bjørnson og redaktør Friele var uvenner av den gamle, gode sorten. Bjørnson skrev skuespillet «Redaktø-ren» og kunne være i tvil om hvem som var hovedpersonen. Friele kvitterte med å titulere forfatteren som «Student Martinius

I DE BESCHES TID: I denne gården i Voldgaten i Christiania hadde Morgenbladet sine lokaler da de Besche var eier av avisen.

Oscar de Besche var fortsatt student da hans far døde og sønnen arvet alle aksjene i Morgenbladet. Studenten blandet seg ikke inn i avisens redaksjonelle innhold, men konsenterte seg bare om driften av bladet.


Bjørnson». Bjørnson var riktignok døpt «Martinius», men tålte aldri det navnet. Et annet spark fra Friele var en artikkel som begynte med «Det var en gang en dikter som het Bjørnstjerne Bjørnson.»

Rikdom og rang imponerte ikke Friele. Da han gang fikk invitasjon til det kongelige taffel hos kong Oscar II, svarte han; «Takk, jeg ønsker ingen privat omgang med den person».

Av den gamle skoleI Frieles redaktørtid sto Høyre og Venstre skarpt mot hverandre. Morgenbladets redaktør var ikke nådig mot Venstres parlamentariske fører, Johan Sverdrup. Han skrev at Venstre i Sverdrup så en president i en innbilt republikk. Sverdrup svarte aldri på Frieles utspill, men det gjorde Bjørnson.

Det var neppe to mer uforsonlige motstandere enn Friele og Bjørnson.

Makt og ære imponerte ikke Friele. Da det en gang var snakk om å tildele ham St. Olav, erklærte han at han i så fall måtte emigrere.

En av hovedstandens store forretnings-menn, som av en eller annen grunn hadde fått et latterlighetens skjær over seg, avgikk ved døden og skulle begraves fra Vår Frelsers

kirke.: –Jaså, sa Friele. – Jeg trodde han skulle begraves fra Tivoli.

Men Morgenbladets redaktør var slett ikke uten medfølelse. Kom en fattig enke eller et menneske som trukket mange blanke lodd i livet, inn på hans kontor, trakk han straks frem en stol og gjorde hva han kunne for å hjelpe vedkommende. Dette var en side ved

redaktøren som få kjente til: Han hadde et stort hjerte for vanskeligstilte i samfunnet. Dessuten var han ubestikkelig og måtte leve og døde i sin konservatisme.

Som pressemann fikk han stor betydning i det politiske liv og han satte merkbare spor etter seg.

Stanset under krigenUnder den tyske okkupasjonen av Norge under 2. verdenskrig inntok Morgenbladet en svært kjølig holdning til Quisling og hans tilhengere. Redaktørene Oluf Gjerløw og Fredrik Ramm ble begge sendt i fangenskap. Avisen ble stanset av nazistene i 1943.

På 1960-tallet var den legendariske Chr. Christensen sjefredaktør i nesten 20 år. I 1987 kjøpte finansmannen Hroar Hansen avisen, som da begynte å komme også på søndager og i tabloid.

Etter en periode med en IT-grunder som eier, kom NHST Media Group inn som dominerende eier.

I våre dager kommer Morgenbladet en gang ukentlig.

våre brødre

Morgenbladets første utgave så dagens lys 2. januar 1820. Om fire år kan avisen feire sitt 200-års jubileum.

BYGDØY Bolig for frimurere (60+) Idyllisk, med store grøntarealer

CONRAD HEMSENS VEI 23 C Prisantydning: Bud mottas Ladegaardsøen borettslag, andel 9 Verditakst: kr 4.000.000 BRA/P-ROM: 66 m2 Finnkode: 706 79 086 Felleskostnader: kr 4.000/mnd Visning: Kontakt megler

Adv. Knut [email protected]: 22 76 72 00

www.kopstadnilson.no

www.

EIENDOMSMEGLING


våre brødre

Kan bli frimurer via internettOrdningen som er testet ut der interesserte kan innhente informasjon om å bli frimurer

via internettkontakt har vist seg å slå heldig ut. – Dette fortsetter vi med, sier sekretær i informasjonsdirektoriet, Odd Bakke, til Frimurerbladet.

Av Knut A. Nadheim

- Vi har hatt denne ordningen med nett-henvendelser gjennom frimurer.no siden tidlig i 2008, beregnet på menn som ikke har nære venner eller bekjente som kan bistå med en søknad om opptak på vanlig måte. Når vi gikk ut med en egen nettside kan vi komme i kontakt med potensielle medlemmer som søker informasjon på vår nettside og som melder seg som interesserte. Dette praktiseres også i de øvrige skandinaviske land.

- Hvor stor er interessen for denne spesielle nettsiden?- Det virker som om mange er nysgjerrige på frimureriet og gjerne vil vite mer. De tre siste årene har det kommet rundt hundre henvendelser om medlemskap i året. Alle blir behandlet av Informasjonsdirektoriet (ID). En gruppe på fire med lang erfaring og brede kunnskaper tar seg av meldingene og første seg er å sile ut alle som kontakter oss med gale forutsetninger eller for å provosere. De som avvises tilskrives på en høflig måte og med en begrunnelse som tydeliggjør beslutningen.

Utdype søknadene

- Hva skjer med de som kommer g jennom det første nåløyet?- Jo, de øvrige kandidatene mottar et brev innen få dager der de blir bedt om å utdype henvendelsen. Vi vil vite om familien er orientert om henvendelsen til Frimurerorde-nen, hvordan er søkerens forhold til den kristne tro og om vedkommende har en bekjent i frimureriet som kan forenkle prosessen. Her oppfordres den enkelte til å lete i sin nærmeste omgangskrets. På denne måten kommer det inn viktig informasjon som forenkler det obligatoriske intervjuet som hver kandidat må gjennom. Om alt er i orden så langt sendes vedkommende videre

til en lokal St. Johannesloge for videre behandling, understreker Bakke.

- Som regel vises det seg at det finnes referanser for vedkommende når det letes litt.

- Hva skjer hvis det ikke finnes referanser for vedkommende søker overhodet?

- I de tilfeller må den lokale loge bruke litt tid på å bli kjent med vedkommende og gjennom «sivile» referanser innhente nødvendige kunnskaper. Dette fordi logens ledelse da kan innmelde søkeren på vanlig måte og eventuelt oppnevne faddere blant de som har gjort undersøkelsene. Dette er ikke i strid med våre lover.

Aldersfordeling- Hvilken aldersgruppe peker seg ut ved hen vendelser som kommer via nettet?- De siste tre årene er syv-ti prosent under 24 år. De blir bedt om å søke på nytt når tiden er inne. De øvrige har ganske stor spredning.

Rundt fem prosent trekker seg etter å ha lest brevet de får tilsendt. Det er som regel på grunn av problemer med familien eller forholdet til kristendommen. Noen er også muslimer eller tilhører organisasjoner som ikke går god for «Trosbekjennelsen».

Av de rundt 100 henvendelsene som kommer i året er det omkring 60 som videresendes fra Informasjonsdirektoriet. -Så langt har vi hatt litt problemer med tilbake-meldinger fra de lokale logene og en full-stendig statistikk foreligger ennå ikke. Men de tilbakemeldinger vi har fått er svært positive: kandidatene har vis interesse og engasjement utover gjennomsnittet. De er blitt en ressurs i den loge de ble tatt opp, understreker Odd Bakke.

100 FORESPØRSLER: - Vi har hatt omkring 100 forespørsler i året g jennom frimurer.no, opplyser sekretær i infor-masjonsdirektoriet, Odd Bakke, til Frimurerbladet. Foto: Knut A. Nadheim.


våre brødre

Honnørtegntil Brenner

Jan Arild Brenner er tildelt Den Norske Store Landsloges Hederstegn for ekstraordinær innsats hos Intendanturen.

Hans store engasjement gjennom mange år er en av grunnene til at Brenner har gjort seg fortjent til denne hedersbevisningen.

Broder Jan Arild Brenner er dessuten særdeles dyktig i sitt arbeid, og han har løst en rekke kompliserte oppgaver. Hederstegnet er vel fortjent, sa Landslogerns Ordførende Mester, Ragnar Tollefsen, blant annet i sin tale til Brenner. Her er bildet som ble tatt etter seremo-nien. Fra venstre Stormesterens Prokurator; Ragnar Tollefsen, , Jan Arild Brenner og Ordenens Stormester Tore Evensen.

Ny mann iFrimurerbladet

Knut Andreas Nadheim er tilknyttet Informasjonsdirektoriet med oppdrag som reporter i Frimurerbla-det.

Nadheim gjennom sin yrkesak-tive karriere arbeidet som journalist, med base i Romerikets Blad. Han har allerede produsert mange sider for Frimurerbladet, og flere blir det i tiden som kommer. Vi ønsker ham velkommen som medarbeider og takker ham allerde for den stå-på- viljen han viser.

Her ser vi Ordenens Overarkitekt Kjell Kristoffersen overrekke Nadheim Officiant-snora

Fortjenstmedaljen til Ola Frogner Fram til nyttårsskiftet var Ola Froger bibliote-kar i Hamar, en stilling han har hatt i mange år. Broder Ola har bygd opp og modernisert biblioteket slik at det etter hvert har utviklet seg til å bli et «mønster-bruk».

Brødre flest og Ordenens ledelse har alltid verdsatt broder Olas arbeid og ved en dertil egnet anledning mottok han Stormesterens Fortjenstmedalje.

Ola satte stor pris på tildelingen og takket varmt.

På bildet ser vi ham sammen med Stormester Tore Evensen. Foto: Steinar Lund

Klostervandring i Vesterled

– en helg i Stavanger med frimurerisk

innhold

St. Johanneslogen Hafrsfjord t.d.t. Sverd i Stavanger feirer sine første 25 år i 2016. Høydepunktet i jubileumsåret vil være arrangementer knyttet til Kloster-vandring ved Utstein Kloster i helgen 10. -12. juni 2016. Helgen starter med et «bli kjent treff» på fredag 10. juni med veteranbåttur i Lysefjorden. Det håper vi skal bli en flott introduksjon til klostervandringen lørdag 11. juni ved Utstein Kloster, som ligger på Klosterøy i Rennesøy kommune nord for Stavanger.

Lørdag ettermiddag blir det Logemøte i I. grad, og da er det et eget arrangement for våre ledsagere,- før vi samles til bankett på Hotell Radisson Blue Atlantic på kvelden. Søndag 12. juni møtes vi i Stavanger Domkirke til Gudstjeneste etterfulgt av kirkekaffe i Logen.

Arrangementskomiteen har lagt til rette for deltakere som kommer langveis fra, og Hotell Atlantic er valgt som overnattingssted for tilreisende. Hotellet vil også være arena for lørdagens festaften i ærverdige Atlantic Hall.

Invitasjon er sendt til alle landets loger, og vi minner om påmeldingsfristen i april.

Nærmere opplysninger om jubileums-program og påmelding finnes på websiden www.hafrsfjord2016.no

Ordførende Mester Finn Egil Sørbø ønsker brødre og ledsagere hjertelig velkommen til Stavanger i juni 2016.

Foto: Ole Johnny Vestad Foto privat.


våre brødre

Flyktet fra dødsdom – ble frimurer og kjendis-

fotografAv Knut A. Nadheim

Beretningen om fotografen Ludwik Szacinski fra den lille byen Suwalki i Polen som i 1884 ble opptatt som

frimurer i Leoparden, er både dramatisk og interessant. Szacinski, som var av adelsslekt i hjemlandet og som var elev ved militærakade-miet i Warszawa, deltok i et mislykket opprør mot russerne i 1863. Han var blant dem som i ettertid ble dømt til døden.

Natten før henrettelsen klarte han og fire andre å flykte fra fengselet under dramatiske omstendigheter.

Szacinski ble såret av et skudd i benet, men kom seg likevel unna. Skuddskaden førte imidlertid til at han ble halt resten av livet.

Rømlingene kom seg etter mye slit og strev sørover i Europa, blant annet Sveits og deretter til Frankrike.

Her tilegnet Szacinski seg kunnskaper om fotograffaget, etablerte eget firma og fikk raskt et ord på seg for å være dyktig i yrket.

Etter noen år søkte han og ble opptatt i de tre første gradene i den franske frimurerlosjen

«Hospital Francais, Grand Oriente de France». Men med årene bestemte Szacinski, hans bror og et par venner seg for å prøve lykken lenger nord – Norge. De pakket sine eiendeler på en håndkjerre og kom seg etter måneders vandring til fots gjennom Tyskland og Danmark. Deretter ferget flyktningene seg over til Sverige.

På en landevei som førte inn i daværende Smålenenes amt i Østfold passerte de riksgrensen.

I Kristiania meldte polakkene seg for myndighetene og fikk tillatelse til å slå seg ned i Norge.

Szacinski var fast bestemt på å fortsette som fotograf. Alt fotoutstyret hadde han trukket med seg på håndkjerren. Først drev han omreisende fotovirksomhet. Da han etter hvert ble norsk statsborger etablerte han eget atelier i Rådhusgaten 11. Senere flyttet han fotoforretningen til Stortorget 4.

I kraft av sin faglige dyktighet ble han raskt en mengde oppdrag. Etter noen år ble han utnevnt til «Kongelig hoffotograf». Han spesialiserte seg på portrettfotografering, men tok også jobber for forskjellige aviser. Szacinski ble med tiden omgangsvenn med en rekke av tidens samfunnstopper både i Norge og Europa og var medlem i mange foreninger og organisasjoner. Han var til de grader produktiv at Oslo bymuseum på Frogner i dag har en enorm samling av hans bilder på glassplater.

Maria Szacinski er en direkte etterkommer av den berømte fotografen. Her viser hun frem at brev fra Leopardens sekretær i desember 1967. Brevet bekrefter at hennes stamfar var frimurer. Foto: Knut A. Nadheim


våre brødre

Opptatt i LeopardenSom førtiåring, i april 1884, ble Szacinsky opptatt i Leoparden. På det samme møtet ble det også fremstilt tre nordmenn som tidligere var tatt opp i en losje i Skottland. I tillegg omfattet opptagelsen en norsk prest, en danske og en franskmann.

Protokollene i ettertid sier lite om Szacinskys virksomhet i losjen, men at han på forhånd kjente mange losjebrødre i kraft av sitt yrke synes hevet over tvil. Han står forøvrig oppført i losjematrikkelen med fornavnet Louis i stedet for Ludwik. Trolig har han på et tidspunkt søkt om og fått tillatelse til navneendringen.

Men før Szacinski ble losjebroder hadde han funnet seg en hustru. Hun het Hulda, var datter av en fisker og bodde på Ladegårdsøen, datidens navn på Bygdøy. Hun skal etter sigende vært litt av en skjønnhet.

Paret bodde i en leilighet på Torvet 4 i hovedstaden, ifølge folketellingen i 1875.

Det var ikke bare i Norge Szacinsky utmerket seg som fotograf. På de store fotoutstillingene i Dresden, Wien og Paris ble han tildelt både gullmedaljer og æresbevisninger for sine bilder og det samme var tilfellet med tilsvarende arrange-ment både i Christiania og Philadelphia.

I tillegg til sitt travle yrke var fotografen en svært ivrig jeger og fisker. Han var et

sentralt medlem av «Norsk Jæger og Fiskerforening» og skrev flere artikler i foreningens tidsskrift. Området rundt Øyeren på Romerike var hans jaktparadis.

Men fotografen hadde også andre, langt mer spesielle interesser. Han var svært opptatt av spiritisme og hypnose. Lille julaften 1887 holdt han en hypnotisk seanse på selveste Rikshospitalet der både leger, presse, politi og selvsagt mange pasienter var tilstede. Dette arrangementet ledet i ettertid til en heftig avisfeide og livlig debatt i Aftenpostens spalter. Hva som kom ut av seansen, vites ikke i dag.

Ludwik Szacinski gjorde ikke forskjell på høy og lav. Han fotograferte like gjerne

Fotograf Ludwik Szacinski var en ivrig friluftsmann og jeger. Her er som nummer to fra venstre ved en hytte i nærheten av Øyeren sammen med jegervenner. Hans sønn Stanislaus står helt til venstre.

Et privat foto av Ludwik og hans hustru Hulda, født Hansen. Hun var datter av en fisker på Ladegaardsøen, i dag kjent som Bygdøy.

Denne metallplaten var opprinnelig festet på Ludwik Szacinskis gravsted på Vår Frelsers gravlund. I dag oppbevares den hos Oslo Bymuseum. Foto: Knut A. Nadheim.


våre brødre

familien Olsen og Hansen som konger og keisere. Han ble tilkalt til Stockholm når den svensk/norske kongen skulle foreviges, men var like ivrig bak kameraet når en vanlig borger skulle ha et familiebilde.

Nansen og AmundsenSzacinski hadde sitt atelier i to etasjer. Her ble Fridtjof Nansen, polarforsker, oseanograf og fredsprisvinner fotografert og hit kom også Roald Amundsen og en rekke av datidens kjendiser.

Polakken tok også rene reportasjebilder fra større idrettsarrangement, blant annet hopprenn.

I ettertid er det vanskelig å forstå hvordan han klarte å fange hopperne i svevet med det enkle fotoutstyret som fantes den gang.

Det var ikke bare kjendiser fra Norge og Sverige som lot seg fotografere i hans atelier. En gang var sjahen av Persia på Norgesbesøk. Han kom til fotografen sammen med adjutanter, vakter og flere tjenere.

Fotografen var ikke helt tilfreds med måten sjahen holdt hendene på og gikk frem for å legge dem litt annerledes. Men da dro vaktene sablene og krysset dem foran Szacinskis ansikt. Sjahen var hellig og måtte ikke berøres!

Stjernefotografen i Christiania ble etter hvert så populær at han ikke bare hadde

kongelige i sitt arkiv, men også statsråder og alle stortingsmenn, Høyesteretts medlemmer og selvsagt tusenvis andre i sitt atelier. Han må ha vært en mann med utrolig mange interesser og stor bekjentskapskrets. Han vanket også sammen med en rekke kunstnere og fagfolk på andre områder. En av de mange var dr. Alexander L. Malthe, som var av pioner innen norsk kirurgi. Han var blant annet den første norske legen som opererte en pasient for blindtarmbetennelse.

Gjennom årene fikk flere anledning til å lære fotoyrket i Szacinskys atelier. Av billedsamlingen som er oppbevart på Bymuseet i Oslo fremgår det at det minst var syv – åtte ansatte i firmaet, i tillegg til ham selv, ektefelle og sønn.

Fotografen store hobby var jakt og fiske og sammen med venner var han hvert år ved Øyeren nord for Oslo.

Under en høstjakt skjøt han 380 fugler med sitt gevær og på bare en dag felte han 42 dobbeltbekkasiner.

Glemte aldri hjemlandetSelv om Szacinski gjorde stor lykke i Norge, glemte han aldri sitt hjemland og han hadde perioder med store depresjoner. En sommer-dag i 1884 tok han skjebnen i sine egne hender og ble funnet død på Ormøya.

Ved begravelsen på Vår Frelsers kirkegård, bar medlemmer av Christiania Jægerklubb kisten. Frimurerlogens embedsmenn hadde møtt frem og det var et vell av kranser ved båren, blant annet fra Kunstnerforeningen, fotografforeningen i byen og Frimurernes sangforening.

– Sørgeskaren var overordentlig stor og blomsterfloret savnet sin like, skrev Aftenpos-ten, som også gjenga begravelsessalmene i sin helhet. Også Folkebladet hadde en lang nekrolog.

Etter Szacinskis eget ønske ble det strødd jord fra Polen over kisten.

Hans enke drev fotografvirksomheten frem til 1916 da hun solgte forretningen.

Leter etter familiens røtterLudwik Szacinskys oldebarn, Maria, er svært opptatt av slektsforskning og har vært i Suwalki i Polen for å lete etter sine forfedre.

– Jeg fikk en veldig hyggelig mottakelse av visepresidenten i byen og også de gamle arkivene i byen ble gjennomsøkt. Jeg fant frem til huset der min oldefar en gang hadde bodd, men der sluttet alle spor. Det var ikke mulig å komme lenger tilbake i slekten, sier

Maria Szacinsky til Frimurerbladet. –Her hjemme har jeg engasjert slektsforskere, som også har stanget hodet i veggen.

Siden Polen og Russland var i krig flere ganger er en teori er at mine tidligere familiemedlemmer ble arrestert og deportert østover. Dette er bare en av flere muligheter. Og jeg har ikke gitt opp å lete etter mine forfedre, sier Maria.

Har tusenvis av bilderOslo bymuseum har i dag tusenvis av Ludwik Szacinskys fotoplater av glass.

Vi har om lag 20.000 glassplater med hans bilder, sier konsulent Chris Vegard Skuseth ved museet.

Disse er lagret i en lang rekke skap og vi driver en omfattende registering og katalogi-sering av bildene. Dette vil ta lang tid og det er uklart når arbeidet kan være ferdig.

I en utstillingsmonter her ved museet har vi dessuten et glass og en kniv som tilhørte ham. Dette var det eneste han hadde med seg fra Polen da han kom til Norge. Og i tillegg har vi tatt vare på platen som var festet på hans gravstein. Den viser Szacinskys ansikt i profil, sier Skuseth.

Szacinski fikk ikke mye med seg da han måtte flykte fra Polen; et glass og en tollekniv. Disse er i dag utstilt i en av montrene ved Bymuseet. Foto: Knut A. Nadheim.

Chris Vegard Skuseth ved bymuseet i Oslo er ansvarlig for katalogiseringen av Szacinskis omfattende bilde-materiale. Museet har omkring 100.000 fotografier etter den polsk/norske fotografen.Foto: Knut A. Nadheim.

51 frimurerbladet 1-2016

våre loger

Egil Herman Sjursen er Provincialmester i Bergen Provincialloge. Fotograf Espen Sturlason har portrettert Provincial-mesteren. Fotostripene på de neste sidene ser vi Sjursen leke seg med ulike forvaltningsformer, saker han arbeider med til daglig utenfor logen.

Bergens Provincialloge

Bergens Provincialloge1925–2016

Ex Oriente Lux(Lyset fra Østen)

Her følger en grei presentasjon over de forskjellige loger og broderforeninger som har

sin tilknytning til Bergens Provincialloge.Cirka 220 brødre er tilknyttet Provinciallogen.

Bergen:St. Johanneslogen Oscar til de syv BjergeSt. Johanneslogen Carl til den norske Løve

St. Andreaslogen BjørgvinSt. Johanneslogen Oscar til de syv Bjerge,

Deputasjonslogen i SunnfjordBergen Frimurer Forskningsgruppe

StavangerSt. Johanneslogen Svithun

St. Johanneslogen Hafrsfjord til de tre SverdSt Andreaslogen UtsteinStavanger Stewardsloge

Stavanger Kapitel BroderforeningDalane St. Johannes Frimurergruppe

HaugesundSt. Johanneslogen Harald til det lysende Haab

St. Andreaslogen KarmsundHaugesund Kapitel Broderforening

VossSt. Johanneslogen St. Mikael til det gamle Gilde

Voss St. Andreas Frimurergruppe

StordSt. Johanneslogen Haakon til den gyldne Hjelm

Reportasje:Freddie Øvergaard, Terje Lie Pedersen,

Thor Skott Hansen, Henning Lønn, Bjarne Kristian Aksdal, Erling Jensen,

John Aksel Sundal, Jan Stefan Bengtsson, Sture Nepstad, Arne Frank Knudsen

Foto: Espen Sturlason


bergen provincialloge

– Frimureriet er mitt fristed

Egil Herman Sjursen leder en veldrevet Provincialloge

«Mitt ønske var å finne et fristed i forsøket på å utvikle meg som menneske»


Egil Herman Sjursen (58) har fungert i rollen som Provincialmester i Bergen de siste fire årene. Sosialøkonomen fra

Haugesund, stortrives i Bergen, og sier på sin overbevisende måte; – Nå har jeg bodd i byen mellom de sju fjell i nærmere 38 år, og jeg innrømmer gjerne at jeg er evig forelsket i Bergen.

Sjursen flyttet fra barndomshjemmet i Haugesund for å studere ved Universitetet i Bergen:

– Siden har jeg bodd- og hatt mitt virke i byen, men jeg er trofast mot røttene og har minst 50 døgn i året på sommerhuset i Vikebygd utenfor Haugesund.

Sjursen er en særdeles kunnskapsrik og opptatt herremann med mange jern i ilden. I tillegg til frimureriet, brenner han for kulturlivet i Bergen. Sammen med sin Torill, deres to barn og tre barnebarn, får han også anledning til å pleie friluftsinteressene, hvor

dyrking av frukt, bær og fisking står høyt i kurs.

– Jeg både sylter og hermetiserer og har i tillegg produsert egne etiketter; «Egils hjemmelagde syltetøy». Forteller han stolt.

For 19 år siden ble han tatt opp som frimurer, og etter bare tre år, som broder på

kolonnen, var han en del av embetsverket i sin moderloge; Oscar t.d. Syv Bjerge. Siden har det bare ballet på seg, og for nærmere fire år

«Jeg både sylter og hermetiserer og har i tillegg

produsert egne etiketter; ’’Egils hjemmelagde

syltetøy’’.»



siden overtok han ledervervet i Provincial-logen etter Jon Randulf Vestrheim, som hadde fungert i 10 år. Sjursen er den 13. Provincialmester i Bergens Provincialloge. I dag har han fire tidligere Provicialmestere å støtte seg på. Tre av dem er fortsatt aktivt til stede på møter i Provincen.

– Er det noe spesielt med Bergens Provincial loge?

– Nei, egentlig ikke, men logefelleskapet og Ordenens evne til å bistå brødrene i deres personlige utvikling, synes jeg er helt markant. Rent personlig ble jeg for 19 år siden medlem av Ordenen. Mitt ønske var å finne et fristed i forsøket på å utvikle meg som menneske. Utenom det hadde jeg ingen ambisjoner, og det er nærmest som en skjebnens ironi at jeg nå fungerer som Provincialmester i Bergen. Dette har aldri vært noe ønske fra min side. Tvert imot, jeg ble medlem for å finne et fristed i forhold til en travel hverdag.

– Fant du dette fristedet?– Ja, jeg fant stedet jeg håpet på, og jeg har

hatt veldig godt av tiden som frimurer. Men det har blitt vel travelt etter hvert i forhold til hva jeg forestilte meg.

Lederskapet i moderlogen hans så umiddelbart de ulike talentene hos den blivende Provincialmesteren:

– Etter mindre enn tre år i systemet, ble jeg vikar for første bevoktende broder. Siden har jeg fungert i ulike roller i ulike embets-

verk, men det er litt overraskende at jeg aldri hadde ledet noe logemøter, før jeg ble fast Overkansler i Bergens Provincialloge. Jeg ble rett og slett kastet ut i det.

Egil Herman smiler og fortsetter:– Når jeg først er der jeg er, er dette en

spennende oppgave. For meg er det en STOR glede å være Provicialmester i Bergen både gjennom den muligheten jeg nå har til å gi noe, til å inspirere brødre, og til å oppleve et flott fellesskap. Den fantastiske varmen jeg blir møtt med av Provincens cirka 2200, brødrene er påtagelig. Det gjør veldig godt!

– Ser du noe sted hvor skoene trykker i Provincen din?

– Tilsiget av fremmed søkende varierer noe. Vi opplever at flere av de mindre logene har sine utfordringer på dette området, men slik er det ikke i de store byene våre. Rent generelt er dette en kjent utfordring for hele

organisasjonen. Heldigvis har logene i Provicen i dag en tilfredsstillende økonomi, og vår gode økonomistyring gir trygghet. Det er en utfordring for Ordenen totalt sett at vi de siste 30 år har pådratt oss økonomiske forpliktelser gjennom stadig flere logehus. Dette nødvendiggjør tilgang på nye brødre. Om vi kommer i en situasjon hvor vi blir færre fremmed søkende, kan det fort bli en krevende situasjon også økonomisk. Derfor er det er svært viktig med et jevnt tilsig av fremmed søkende.

Provincialmesteren er også svært opptatt av Ordenens fundamentale verdier:

– Vi skal være forsiktige med å lempe på vår nære- og viktige tilknytning til den kristne tro. Jeg ønsker ikke vi skal bli en type av et blått frimureri og mer på linje med det europeiske. Det er ikke det frimureriet jeg vil

ha. Jeg synes det er kjempeviktig at vi hegner om vår Ordens fundamentale verdier. For veldig mange brødre er det vesentlig at de som sitter i Ordenes ledelse klart gir uttrykk for hvilken basis vår Orden er bygget på. I dag er ikke dette noe problem. Vår Stormester er krystallklar om vårt ståsted, og det er også jeg. Det er viktig, understreker Sjursen, og fort setter:

– Vi hadde noen gode diskusjoner om temaet i Det Høye Råd for to, tre år siden.

Egil Herman Sjursen er ikke bare en dyktig leder av Bergen Provicialloge. I sitt liv - utenfor logen - er han også en dyktig leder av et fond- og forvaltnings-selskap. Fotograf Espen Sturla-son inviterte derfor Sjursen til et slag med Monopolspill. Det ble en munter stund.

«Logefelleskapet og Ordenens evne til å bistå brødrene i deres personlige utvikling,

synes jeg er helt markant.»

«For meg er det en STOR glede å være Provicialmester i

Bergen både g jennom den muligheten jeg nå har til å gi noe, til å inspirere brødre, og

til å oppleve et flott fellesskap.»

Deputert Provicialmester Kjell Paulsen.Foto: Sture Nepstad


Heldigvis er den ballen lagt død og den bør forbli død. Vi skal ikke tukle for mye med noe av det eksisterende. Men hvis jeg får lov til å gi uttrykk for noe som ligger over meg, så er jeg oppriktig lei meg for at Ordenen og Den Norske kirke ikke er mer på samme fot. Jeg kan ikke fatte og begripe at Den Norske kirke ikke ser verdien av en Orden med 18 000 brødre, som tross alt har som sitt fundament, det samme utgangspunkt som kirken. Det forundrer meg at en del sentrale ledere i den norske kirke ikke ser dette. Det skuffer meg faktisk, sier Sjursen noe opprørt.

Broder Egil Herman har som nevnt en travel hverdag utenfor logen. Hans ulike frivillige engasjement dreier seg for det meste om kultur:

– Gjennom jobben jeg har i det sivile liv, er det vanskelig for meg å ha styreverv i børsno-terte selskap. Derfor har jeg brukt engasjement og tid på kultursektoren. Jeg var noen år styreleder i Troldhaugen, Edvard Griegs hjem, før jeg ble styreleder for Bergen Nasjonale Opera. De siste 12 årene har jeg fungert som styreleder i Grieghallen, men til våren takker jeg av. Nå er utnevnt til styre leder i Musikksel-skapet Harmonien eller Bergen Filharmoniske Orkester, som det heter.

– Er du musiker eller sanger?– Svaret er nei, men jeg kan noter, og jeg har

spilt i skole- og ungdomskorps. Dessuten har jeg klunket litt på piano opp gjennom årene. Men at jeg er musiker; svaret er definitivt Nei! Likevel, med årene har jeg fått en forkjærlighet for opera og har hatt gleden av å besøke mange operahus rundt om i verden. For ti år siden opplevde fruen og jeg Wienerfilharmonikerne i det fantastiske operahuset i Sydney. Det ble en flott opplevelse og de mange ekstranumre ga oss nærmest en Nyttårskonsert i miniatyr. Australierne ville ikke forlate salen denne kvelden.

Også for frimureriet er sang og musikk viktig. Det fikk vi et nytt flott eksempel på under landssangerfesten i Stavanger. Det avsluttende Fellesnummeret var en sterk og mektig opplevelse.

Ja, musikken i logesammenheng er en vesentlig del av vårt arbeid. Vi har vært

velsignet med flinke brødre i vår provins. Vi har hatt gode kor i Stavanger, Bergen og Haugesund og vi har hatt dyktige kantorer, som ivaretar våre musikalske tradisjoner.

– Veien videre for provincen, og deg selv?– Min viktigste jobb er å sørge for at

brødrene både får en god opplevelse – og at de trives i logen. Utover det har jeg ingen ambisjoner om nye loger eller større endringer. Jeg synes vi skal ta vare på det som er. For egen del har jeg har ingen ambisjoner. Hittil har alt kommet rekende på ei fjøl, og for meg er det godt å vite at dette ikke er noe

som jeg har kranglet meg til, sier Sjursen, som nå er sterkt forankret i Bergen.

– Familien har slått rot i Bergen. Vi har bodd i byen i nesten 37, 5 år, men det er noe med hvor du kommer fra og hvor dine røtter befinner seg… Med årene har jeg opparbeidet meg en evig forelske til den fantastiske byen Bergen. Her kommer vi til å bli boende. Etter som min frue Torill og jeg begge er fra Haugesund, har vi vårt sommersted i Vikebygd. Der får jeg utløp for min store interesse og lidenskap: Dyrking av bær og frukt. På fruktsiden er det epler, plommer, moreller og pærer. Bringebær, solbær, rips og stikkelsbær syltes og hermetiseres. Det å plukke bær gir meg en fantastisk ro. Så lager jeg syltetøy, flere hundre glass, som jeg gir til venner og kjente.

– Du mangler tyttebær?– Vent litt, i august-september reiser vi til

fjells, til familiehytta på Ustaoset. Da er det tid for multer, blåbær og tyttebær. Multer er den absolutte favoritten. Vi går lange turer på multemyrene hvert eneste år. Jo, bærplukking og friluftsliv gir oss mye. Familien samles også til jul- og nyttårsfeiring på Ustaoset. Gjennom vinteren prøver vi å være der annen-hver helg. Da benyttes skiene flittig, sier Provicialmesteren, før han begynner å titte på klokken:

– Jeg har et stramt program når jeg er i Oslo, og for meg som for brødre flest, er det viktig å benytte tiden vel, sier han før han haster videre.


«Vi skal være forsiktige med å lempe på vår nære- og viktige til knytning til den kristne tro. Jeg ønsker ikke vi skal bli en type av et

blått frimureri og mer på linje med det europeiske.»


En kort betraktning:

Bergens Provincialloge – dens bakgrunn og tilblivelse

Av Arne Hilmar Andresen

Den første Provinciallogen, den i Trondhjem, ble stiftet 24 år etter at frimureriet i Norge ble organisert

under en selvstendig Orden. Den andre Provincialloge som ble åpnet under Den Norske Frimurerorden ble den Bergenske og det skjedde ti år deretter. Man kan spørre seg hvorfor ble det etablert nok en provins under Ordenen, nå for virksomheten i de vestre områder av landet vårt? Og hvorfor skjedde det først 34 år etter at frimureriet her i landet var blitt selvstendig fullt ut? I det følgende skal jeg se litt på dette og på den historiske bakgrunn. Men la oss først se litt på historien hva angår frimureriet i Bergen forut for etableringen av Provinciallogen.

Den første dokumenterte virksomhet innen frimureriet i Vest-Norge fant sted i

Bergen midt på 1780-tallet. Syv menn bosatt i den gamle Hansaby sendte et andragende om å få stifte en loge til Storlogen i København i august i året 1785. De foreslo at logen skulle få navnet «De syv Fjelde». Gruppen av menn som ønsket å etablere loge i Bergen var under ledelse av Berent Scollay, som var opptatt i en loge i St. Petersburg i Russland og hadde fått den femte grad i det system som ble praktisert der. De andre seks var også tatt opp i utenlandske loger, i franske og skotske, og hadde II og III grad. Det var altså ingen av dem som var medlemmer av den loge som var opprettet i Kristiania (i dag: Oslo) i 1749.

Hva var årsaken til at det ikke var noen fra norsk side, brødre som var medlemmer av St. Olai Loge / St. Olaus t.d.h. Leopard, som tok

del i initiativ til logeopprettelsen i Bergen? Dels kan vel det skyldes at den norske logen arbeidet litt til og fra i de første år og dels kan det kanskje ha sammenheng med at de der i vest ikke var kjent med denne loge på Østlandet.

Det kan synes som om ikke noe skjedde i København; at brevet ble forlagt eller at man simpelthen overså henvendelsen. Men så, på St. Johannes dag (St. Hans dag - 24. juni) året etter, ble det utferdiget et patent i hvilket det ble gitt tillatelse til å opprette en St. Johan-nesloge under navnet «Carl zum Nordischen Löwen», som skulle være en filialloge under logen Christian til Palmetræet i den danske hovedstad. Logen ble høytidelig innviet 10.12.1787, men nå under navnet «Carl til den norske Løve»1. Hvorfor navnet ble endret er usikkert.

Ved innvielsen hadde logen syv medlem-mer – altså det minimum som måtte til for å


Arne Hilmar Andresen.

1 Etter Carl, prins av Hessen, Stormester i Storlogen i Danmark, hvorunder frimurerlogene i Norge hørte frem til 1818 da de ble underlagt Storlogen i Sverige / Svenska Frimurare Orden. De som ønsker å se nærmere på historien om den ambulante loge henvises til Acta Masonica Scandinavica nr. 14 – 2011, årboken utgitt av de nordiske forskningsloger. Referanse til Bergens Provincialloge’s 50-års beretning 1925 – 1975 ved Axel R. Lien


stifte en loge. Og av dokumenter som finnes i arkivene i København fremgår at ytterligere fem ble tatt opp i logen i den korte tid den levde. Virksomheten synes nemlig å ha opphørt allerede etter tolv / tretten år da det var få gjenlevende igjen blant medlemmene eller som følge av den politiske situasjon rom rådet i landet. Brødrene hadde nok hatt store planer og forventet et langt liv for logen. Dette synes å avspeile seg i at det ble kjøpt en eiendom med et hus som ble revet og hvor det ble oppført en bygning som var mer formålstjenelig til det frimureriske arbeid – i

dag på adressen Engen 14. Dette ble senere fraflyttet da lokalene ikke oppfylte behovene i forbindelse med utvidelser av den frimurer-iske virksomhet, men skulle igjen tjene som tilholdssted for logene i Bergen da den frimureriske virksomhet kom i gang igjen etter okkupasjonstiden og før husværet i Kaigaten igjen kunne benyttes.

Om vi bare ser på den lineære historie hva angår frimurerisk aktivitet i Bergen synes det å ha gått mer enn 70 år før det ble fast lokal virksomhet igjen i byen. Men noe skjedde i mellomtiden. Og dette «noe» var at i året

1808 var det igjen frimurerisk aktivitet i Bergen – og igjen initiert av brødre med bakgrunn fra utenlandske loger.

Mot slutten av året 1807 (eller muligens var det tidlig i 1808) avseilte fra Holland en eskadre skip med Hollandsk Ostindia som destinasjon. Fregatten Gelderland var med som ledsagerskip, som skulle beskytte de «sivile skip» i tilfelle de ble angrepet. Dette var jo under Napoleonskrigene og Holland var på fransk side, slik som Danmark/Norge også var, og britiske skip patruljerte på alle hav for å oppbringe skip fra fienden Frankrike.

Ordenshuset i Bergen ligger vakkert til i et gammelt boligområde, og har velholdte grøntanlegg på langsiden og kortsiden mot Hans Tanksgate. Her er også kjøkkeninngang og adkomst for recipiender, som tas opp i 3. etasje denne vei. Bygget har heiser i begge ender. Etter etablering av en ny St. Johannesloge Carl til den norske Løve i 1981 arbeider Bergens Provincialloge, en St. Andreasloge og to St. Johannesloger i Ordenshuset. Tegning: Helmut Kapsberger. (Tegningen er hentet fra boken «Under Stjernehimmelen, utgitt av Den Norske Frimurerorden)



Eskadren kom ut for uvær, skip sprang lekk (deriblant ledsagerfregatten) og man fant å måtte søke nødhavn for å få utbedret skadene. Ettersom Bergen var en velkjent by blant sjøfolk og skipene av uværet var drevet nordover, fant man å ville ty inn dit. Om bord på fregatten var det 15 offiserer som var frimurere. Av det som senere hendte mener man å kunne forstå at flere av både passasjerer og mannskap syntes å ønske tilknytning til frimureriet. Vel i land ble det gjort hen-vendelse til lokale frimurere (gjenlevende

medlemmer av den før omtalte loge Carl t.d.n. Løve) om å få leie lokalene på Engen. Dette ble akseptert. Men da det også var tale om å låne det rituelle utstyret ble svaret nei. De hollandske fant da at det var bedre å leie lokaler nærmere der skipene lå for reparasjon og man fikk tilgang til lokaler i den såkalte Altonagården (hvor man fortsatt kan besiktige de lokaliteter som ble brukt den gang). Hvordan de løste problemet med det rituelle utstyr er ikke kjent, men det kan godt være at dette ble produsert av håndverkere som medfulgte skipene.

Certifikat for Johannes l’Abée (Ordenens Museum i Oslo)Av dokumenter fra den gang kan man se at det blant annet den 10. februar i året 1808 ble holdt et rituelt møte etter de fullmakter som var gitt av Stormesterskapet i «Koningrijk Holland» til den ambulante loge «de Toevallige Voreeniging» («Den tilfeldige Forening»). Dette er bekreftet blant annet i dokumentet som er datert på denne dag og hvor det gjøres vitterlig at den 31 år gamle kjøpmann i Bergen, Johannes l’Abée, som var født i den Haag, var antatt og forfremmet til Mester (3dje grad).

Av annen dokumentasjon, som finnes i Nederland, får vi vite at det på møtet var femten brødre tilstede og at det ble foretatt valg på Mester av Stolen (i dag: Ordførende Mester). Dette ble T.E. Turr, som var utnevnt til Regjeringssekretær ved General-Guverne-mentet i Batavia (i dag: Jakarta). Vi vet videre at det ble holdt minst fire møter i grader tilsvarende våre St. Johannesgrader i den tid hollenderne var i byen, og muligens møter i høyere grader i det system som på den tiden ble praktisert i franske områder (i Rose Croix graden, Elu-graden, i Maitre Ecossais og Chevalier de l’Epée gradene).

Hva skjedde videre med disse brødre som var tatt opp i den ambulante logen?

Det var flere lokale som var blitt tatt opp i logen mens den var i byen og som ble der etter at hollenderne kastet loss for å fortsette reisen den 5. mai 1808. Disse vet vi egentlig lite om når det gjelder videre frimurerisk løpebane. De hollandske brødre fikk forskjellig skjebne idet britiske marinestyrker hadde kommet undervær med at det var

fiendtlige skip i området og nå stevnet inn mot byen og havnen. Ved Alvøen kom det til en trefning, fregatten Gelderland fikk deler av riggen skutt bort og flere av offiserer og mannskap ble drept eller såret. Skipet ble tatt som prise og de ombordværende tatt som krigsfanger med til Plymouth. At offiserene fikk en forholdsvis kort tid som krigsfanger kan vel ha forskjellige forklaringer, men man skal ikke se bort fra at en løskjøpelse var årsaken.2

Det er ovenfor sagt at det skulle gå mange år fra de første loger i Bergen la ned verktøyet til neste frimureriske virksomhet ble etablert. Tilsynelatende oppsto det et vakuum hva gjelder frimurerisk aktivitet i Bergen og på Vestlandet etter at de ovennevnte loger la ned sin virksomhet. Et vakuum som synes å skulle vare helt til 1872, da det i Bergen ble oppret-tet en broderforening under logen St. Olaus til den hvite Leopard i Kristiania.

I forbindelse med forberedelsene til Provinciallogens 50-års jubileum ble det imidlertid i Sverige funnet dokumenter som viser at det allerede i året 1815 – altså straks etter at vårt land kom i union med naboriket – var en gruppe frimurere i Bergen som gjerne skulle stifte en loge der vest og sendte et andragende om dette til Ordenen i Stockholm. Disse 18 brødre, som alle kunne dokumentere sin tilhørighet i regulære utenlandske loger ved dels å legge ved «diplomer» (for de første fem av underskri-verne) og dels ved at de øvrige underskriverne hadde legitimert seg ved «logepass» overfor de første fem, andro til Stormesteren om sitt ønske. Og ikke nok med at de ønsket å opprette en loge, de foreslo at denne skulle være «Hoved eller Grand Logie for Kongeri-get Norige» under navnet Den Skandina-viske Carl eller Carl til de syv Fjelde – eller under det navn som Stormesteren (kong Carl XIII) måtte finne passende. Behandlingen av andragendet synes å ha tatt lang tid og noe svar på henvendelsen har det ikke lykkes å finne (muligens befinner «noe» seg i de dokumenter som ble beslagtatt av de tyske okkupanter og som fortsatt er i Moskva), men i arkivet i Stockholm finnes et udatert konsept til et svar til brødrene i Bergen hvor det synes å fremgå at Stormesteren ser med velvilje på spørsmålet. I dette dokument er

2 Etter Carl, prins av Hessen, Stormester i Storlogen i Danmark, hvorunder frimurerlogene i Norge hørte frem til 1818 da de ble underlagt Storlogen i Sverige / Svenska Frimurare Orden. De som ønsker å se nærmere på historien om den ambulante loge henvises til Acta Masonica Scandinavica nr. 14 – 2011, årboken utgitt av de nordiske forskningsloger.



sagt at Hans Majestet planlegger et besøk i Norge året etter og vil da meddele sin beslutning i saken til dem som hadde tatt saken opp og eventuelt gjenlevende medlem-mer av logen Carl t.d.n. Løve. Hva som skjedde videre er ikke kjent.3

På 1800-tallet var det ikke enkelt å ta seg fra Bergen og Vestlands-området og til hoved-staden hvor den eneste rette og fullkomne St. Johannesloge i riket var i virksomhet; dårlig veiforbindelse og manglende tilgang på kommunikasjonsmidler vi i dag anser som helt nødvendige for å forflytte seg. Da var det kan hende flere som syntes det var enklere å knytte seg til frimureriet i andre land. Vestlandets «hovedstad» hadde lang tradisjon når det gjaldt samhandel og kontakter med utlandet. Og det er sagt i flere sammenheng at byen har ansiktet mot verden og ryggen mot bjergene (og da ofte i den forstand at man der var mer utadrettet enn i andre deler av riket). På denne bakgrunn sett var det kanskje mange som var kommet i kontakt med frimureriet ute i Europa og andre steder i verden i forbindelse med skipsfart, handel og i annen sammenheng.

Den broderforening som i 1872 ble opprettet i Bergen må ha arbeidet godt og allerede tre år deretter (den 29. juli 1875) ble den omdannet til en fullverdig loge under navnet Oscar til de syv Bjerge. Denne skulle bli den første norske loge i hvis navn man ønsket å ære Stormesteren i Svenska Frimur-are Orden, som logene i Norge på den tid hørte under, unionskongen Oscar II. At man i navnet ville ha med det «landemerke» som byen er så kjent for (de syv fjell) er kan hende naturlig – og letter stedsidentifiseringen! Og når det gjelder å lage logens skjoldmerke sendte nok daværende Storheraldiker i Ordenen (i alle fall i tankene) en stor takk til logen – her var det enkelt å «designe»!

Nå var blitt enklere for de brødre som hadde sitt tilhold vest for fjellene (i forhold til hovedstaden), men det gjaldt bare første del av deres vandring gjennom frimureriets grader. Fortsatt måtte de til Østlandet for å få sine Andreas-grader, noe som kunne være en anstrengende, kostbar og tidkrevende ekspedisjon på den tid. Derfor var det nok en lettelse da det ble besluttet også å opprette en St. Andreasloge i Bergen. Denne ble innviet 28. august 1897 under navnet Bjørgvin og som den andre loge i dette skiftet her til

lands. Og den var også den første St. Andreas-loge som den nå selvstendige Norske Frimurerorden opprettet seks år etter sin «fødsel».

I Stavanger syntes det også å være god grobunn for frimureriet på denne tiden. Når man i dag ser på kartet og tenker på kommu-nikasjonstilbudet synes det enkelt å ta seg fra Stavanger-området og til Bergen hvor det var etablert loge, men så enkelt var det nok ikke mot slutten av 1800-tallet. Det ble tidlig et ønske om å få noe lokalt. Allerede i 1882 ble det opprettet en broderforening under Bergenslogen, som 11 år deretter gikk over til en filialforening og som i september 1895 ble innviet som loge under navnet St. Johan-neslogen St. Svithun (etter Stavangers skytshelgen).

Også her var det nok tidlig et ønske om en lokal enhet hvor brødrene kunne fortsette sin vandring etter at St. Johanneslogens grader var tilbakelagt, men det skulle gå mange år før så skjedde. Kanskje anså man at det var ganske enkelt å ta seg fra Stavanger-området og til Bergen. Men i 1925 var tiden moden for å få en Andreasloge også der og logen Utstein ble innviet 6. mars.

Haugesund ble etablert midt på 1800-tal-let som et tettsted på bakgrunn av sildefisket, men etter at denne ressurs mer eller mindre forsvant ble det mer viktig med industri og verksteder tilknyttet skipsfart. Dette dannet grunnlaget for befolkningsvekst og etter hvert ble det et så vidt stort antall frimurere der at man i 1910 fant å kunne opprette en St. Johannes broderforening under logen i Bergen. Denne arbeidet i ti år før man fant det forsvarlig å gjøre den om til en St. Johannesloge under navn av Harald til det lysende Haab.

Nå var den sydlige del av Vestlandet vel dekket med loger og den frimureriske virksomhet syntes å ha gode betingelser, men dekningen gjaldt bare de seks første grader. Fortsatt måtte brødrene reise langt for å komme videre på stigen idet det ikke var noen annen mulighet enn å reise til Kristiania for å bli forfremmet til kapitelgradene. Det var derfor med glede brødrene mottok nyheten i 1922: Det skulle opprettes en Bergens Stewardsloge av Annen Orden. Nå kunne brødrene få sin VII grad på Vestlandet.

Våpenskjold for Bergens Provincialloge

Enda større var nok gleden da det ble bekjentgjort at det skulle opprettes en egen provins hvorunder logene på Vestlandet skulle arbeide. Innvielsen skjedde 18. september 1925 med Stormesteren, br. Bødtker, i spissen for en stor delegasjon av Den Norske Frimurerordens høyeste embedsmenn.

Etter forslag fra brødrene i Bergen, og beslutning fattet av Stormesteren i Det Høye Råd, fikk Provinciallogen et våpenskjold hvor det på sølv bunn sees et rødt frimurerkors hvorpå hviler et blått, ovalt skjold med en gull syvoddet stjerne svevende over tre sølv bølger. Dette skjoldmerke er på mange måter en videreføring av det skjold som den forutgående Stewardsloge av Annen Orden hadde ført og hvor man i øvre felt hadde plassert syv stjerner og i nedre felt tre bølgelinjer, som ifølge Logedirektoriet skulle stå for de syv fjell som omkranser byen eller stjerne-bildet Syvstjernen og for sjøbyen Bergen eller havet. I Provinciallogens skjold ble altså de syv stjerner til en syvoddet stjerne, mens de tre bølgelin-jer ble beholdt slik de var. Devisen, eller valgspråket, EX ORIENTE LUX, betyr i norsk språkdrakt Lyset fra Østen.

Provinciallogen er i dag det administrative og rituelle sentrum for logene og andre frimureriske enheter i Bergen, Stavanger, Haugesund, på Voss og på Stord.


3 Referanse til Bergens Provincialloge’s 50-års beretning 1925 – 1975 ved Axel R. Lien






Halfdan Wiberg: Det indre rom og Det hele menneske

Eneste norske æresmedlem

Av terje lie Pedersen

Det indre rom og Det hele menneske er tittelen på to bøker av Halfdan Wiberg med undertitler Frimurer-

iske ettertanker og Tanker om tilværelsen i frimureriske perspektiv.

Når Bergens Provincialloge skal presente-res er det et must å ha med noe om Halfdan Wiberg. Ikke om hans frimureriske liv og karriere men om mennesket. Og da er den beste kilde hans to bøker.

I forordet til den første boken som kom ut i 2008 skriver broder Conrad Krohn følgende:

Det er en livsnødvendighet for en Orden som vår å opprettholde en intellektuell appetitt på å forstå Ordenens historiske utvikling og kulturelle og historiske forankring. Dette betyr en løpende organisert søken etter ny viten, ikke for å forandre, men for å bevare og opprettholde vårt fantastiske pedagogiske verktøy til menneskelig utvikling. Det er dette som er målet for det vi til daglig kaller frimureriets forskning. Viten, uten at denne formidles til dem det angår, er verdiløs. Opplysningsvirk-somheten er derfor like viktig som forskningen, men har forskningen som sin forutsetning.

En av fysikkens store menn uttalte en gang at forskningens mål fremfor alt er å finne den innfallsvinkelen som g jør at problemet fremstår mest mulig klart og enkelt. Det er det Halfdan Wiberg g jør i sine kronikker, som på en utmerket måte bidrar til økt forståelse av frimureriet og dets funksjon.

I forordet til den andre boken som kom ut i 2014 skriver Egil Herman Sjursen følgende:

Noen ganger i livet føler man seg heldig og priviligert. Som Provincialmester i Bergens Provincialloge har jeg mange ganger hatt gleden av å sitte ved siden av broder Halfdan Wiberg under taffelet. Det har gitt mange gode samtaler hvor jeg har kunnet øse av kunnskap og varme fra vår Ordens eneste norske æres-medlem.

Det er også en lykke at vår kjære Halfdan deler sin visdom med alle brødrene. I sitt 83. år kommer nok en bok til glede og ettertanke. Tittelen «Det hele menneske» er jo både et mål og et ønske for vår vandring. Vi vil jo så gjerne være til beste for det samfunn vi er en del av. Refleksjoner rundt dette fra Halfdan Wiberg angir både retning og innsikt for oss alle. Eller som han selv skriver i en liten omskriving av våre lover: Det hele menneske har i sitt indre samvittighetens fred, vinner snart kunnskapen og er Lyset helt nær.

Begge bøkene speiler både visdom, styrke og skjønnhet og en mengder kunnskap om frimureriet og om livet. Åpner vi bøkene strømmer det mot oss. Som i første avsnitt i første artikkel i den første boken:

I våre liv i en mer og mer materialisert betinget verden blir menneskets beskjeftigelse med de åndelige spørsmål stadig skjøvet til side til fordel for de praktiske g jøremål – karrieren og økonomien. Professor Hylland Eriksen skriver i sin nye bok om livslykke i vårt moderne overflodsparadis: I takt med økningen i rikdommen er det langsomt i ferd med å gå opp for stadig flere at livet i paradiset ikke har

g jort oss lykkeligere, bare litt sutrete og frustrerte, mentalt feilernærte og retningsløse.» Det er slike problemer frimureriet ønsker å g jøre noe med for den som er motivert. I frimureriet kan vi stimuleres til å kultivere vårt indre rom og den indre hage for bedre å finne retningen for vår videre livsutvikling.

Og slik fortsetter det, i begge bøkene gjennom til sammen over mer enn 250 sider. Han reflekterer, vurderer, setter perspektiv, konkluderer – noen ganger mer forsiktig andre ganger med kraft. Og han siterer flere titalls forfattere. Blant annet favoritten Carl Gustav Jung: Tapet av gudsbildet er tapet av den viktigste faktor som gir livet mening. Og: Det avg jørende spørsmålet til mennesket er: Er det innrettet mot noe åndelig eller ikke.

Selv sier han at frimureriet er ikke noen uniform oppdragelse, men bidrar til en utvikling av de evner som ligger i hvert enkelt broder frem mot et helhetssyn. Det er dette som er det vesentlig i frimureriet.

Ordene som synger, som stiger og synker. Jeg tilslutter meg dem, jeg forfølger dem. Jeg elsker ordene så mye. De uventede. Jeg vokter på dem, til de plutselig faller. Ordene som synger.

Disse ordene av forfatteren Pablo Neruda kunne vært skrevet til og om Halfdan Wiberg. Også hans ord synger, stiger og synker. Ordene som kommer fra det indre rom – utgjør essensen i det hele menneske – og i frimureriet. Kunsten er å tilslutte seg dem.

Takk!

Halfdan Wiberg


«At virke for sangens trivsel inden logen»

Jubileet ble en trivselsdag fra begynnelse til slutt

«Når det er fest i Bergen, stor eller liten, oppfatter hver mann det som sin oppgave å gjøre tilstelningen vellykket. Han anstrenger seg for det.» Med dette sitatet av forfatter og journalist Zinken Hopp (1959)

åpnet toastmaster Bård Kjersem kveldens jubileumsbankett.

Av Thor Skott Hansen


Hyggelig stemning rundt festbordet ved Sangforeningens jubileum. Foto: Erling Jensen



Det ble en festdag preget av stil og verdighet. Et jubileumsarrangement våre sangerbrødre i Bergen har all

grunn til å være fornøyd med. Dagen og festen var vellykket!

Med passering av 140-års merket 13. oktober 2015, ønsket sangerbrødrene i Bergen, å ta vare på og publisere historien om disse årene. De ønsket å synliggjøre det samlede sang- og musikkmiljøet i Ordenshuset i Bergen, og samtidig markere at de var en del av musikkmiljøet i Den Norske Frimurerorden.

Ved utgivelse av Jubileumsboken tidligere på året, ført i pennen av Erik Stensland, ble det signalisert at en markering var på gang. For øvrig en flott og velskrevet bok som minner oss om vår historie (omtalt i Frimurer bladet nr 3 2015).

Eget kunsttrykkI tillegg til jubileumsboken, ønsket jubilanten også å gi ut et signert kunsttrykk som en del av markeringen, beregnet solgt til interesserte brødre og andre. Formålet er primært å støtte videreutviklingen av Sangforeningen og lokalene på Sangerloftet, samt bidra noe til gjennomføringen av jubileumsarrangementene.

Videre var intensjonen at deler av disse inntektene, skulle komme fellesskapet i Ordenshuset til gode. Om dette er der inngått en avtale med Provincialmesteren.

Kunstneren som har skapt og signert kunsttrykket, er Sigrun Sæbø Kapsberger. Hun er en anerkjent illustratør og maler, bosatt i Bergen. Hun sto også bak et til-svarende verk til inntekt for Landssanger-stevnet i 2005, et opplegg som ble svært godt mottatt.

Den glade Gauk Tonen ble satt allerede tidlig på formiddagen, da Stormester i Den Glade Gauks Orden, Sverre Seime, inviterte til ordenspromosjon i denne eldgamle og særdeles eksklusive orden.

«Den glade Gauk er antatt som Sang-foreningens orden». Den ble stiftet i 1695 og med konstitusjonsdokument utstedt 20.februar 1895. Her var det «røtter» og tradisjon, holdt i hevd av fremmøtte sangerbrødre.

Stedet var Sangerrommet i Ordenshuset, innredet for denne høytidelige handling, hvor bl.a. de mange skjold, som prydet veggene, medvirket til å skape den rette atmosfære. Til tonene fra Slavekoret - Verdis opera Nebukad-nesar, toget Ordenens embedskollegium inn i prosesjon. Diverse nye Gaukunger av ulike

kategorier, inklusive eksterne/og besøkende, var blant de forsamlede sanger brødre i salen. I tur og orden fikk de sine utmerkelser enten de var Kommandør med Storkors eller debutant, medlem eller besøkende. Det hele ble gjennomført på en fin og verdi måte som en viktig del av jubileums markeringen.

Et hyggelig taffel, i en av Ordenshusets spisesaler, avsluttet det hele.

Konserten i St. Jakob kirke Se egen anmeldelse.

BankettenSiste del av jubileumsfeiringen var banketten i Ordenshuset, der Overskattmester Kåre Sletten Hansen og hans stab hadde forberedt festmenyen. Som tidligere nevnt var Bård Kjersem kveldens utmerkede toastmaster. Han styrte det hele gjennom et program bestående av sang, musikk, taler, polonese og dans. Med stødig hånd ledet han deltagerne igjennom de ulike sekvenser, samtidig som han skapte en trivelig og avslappende atmosfære. Banketten ble en verdig avslutning på Sangforeningens jubileumsmarkering. Hygge og trivsel var godt balansert med den høytidelighet en slik jubileumsmarkering innebærer.

Storkantor Lars Tomtum holdt kveldens festtale. I tillegg til å gratulere, hilste han fra Ordenens Stormester og overrakte en gave fra

Ordenens kantorat. Til slutt minnet han om at et frimurerkor ikke bare er et organ for trivsel og hygge. Et Frimurerkor er først og fremst et rituelt verktøy i norsk frimurer - s ammenheng. Derfor skal de St.Johannes-loger som har et levende sangkor med-virkende i logearbeidet, prise seg lykkelige.

Det var flere hilsningstaler, og fra St.Svitun Sangforening Stavanger, som var godt representert, fikk koret i Bergen overrakt en gave. Et bilde av «Felleskoret i Stavanger konserthus, under Kor 2015». Det var selvfølgelig sang i ulike utgaver, både felles og solistisk. Godt ledsaget av kveldens orkester. Et av de store musikalske høydepunkt var «Passivkoret». Etter sigende en gammel tradisjon, hvor de tilreisende sangerbrødrene også deltok. Myndig ledet, med tydelige anvisninger fra Gisken Nygård, ble dette en presentasjon av «sang og bevegelse».

Taffelet ble avsluttet med hilsningstale fra Frimurernes orkester Bergen, ved formann Arne Frank Knudsen! En flott takke- og hilsningstale vi her gjengir i sin helhet.

Kveldens bankett sluttet som tradisjonelt for et meget vellykket sangerarrangement. Det var kaffe «med tilbehør», polonese og dans. En verdig avslutning på en meget vellykket jubileumsfeiring. Et arrangement av strålende bergensk format!

Stormester i Den Glade Gauks Orden, Sverre Seime, inviterte til ordenspromosjon. Foto: Erling Jensen




Musikklivet i Bergen Provincialloge – et frimurerisk tyngdepunkt

Musikken står sterkt blant frimurerne på Vestlandet. Bergen Provincialloge er den minste av våre provincialloger, men en provinc preget av høy musikkaktivitet. Med sine ti loger, hvorav syv St.Johannesloger og en

deputasjonsloge finner vi tre frimurerkor, et orkester og 12–15 organister. Til sammen utgjør disse et musikalsk aktivum som burde være til etterfølgelse for resten av vår Orden.


Musikken i dette logeområdet blir dyktig ledet av overkantor Stig Wernø Holter, kantor og professor

ved Griegakademiet. Logefelleskapet i Bergen har i alt 5 organister/kantorer.

I tillegg er Haavard Pytte dirigent for sangforeningen, mens Per Hannevold, solofagottist i Bergen Filharmoniske Orkester og professor ved Griegakademiet, er dirigent og leder for orkesteret,

Ved Provincens andre musikalske tyngde-punkt Stavanger, finner vi 8 organister/kantorer som gjør tjeneste. Denne gruppen ledes av Jan Stefan Bengtsson, kantor og forlagssjef, mens førsteamnuensis ved UiS Vidar Vikøren er musikalsk leder og dirigent for koret.

Utover dette har de solid musikalsk dekning både i Haugesund og på Stord. Ikke minst av musikere tilknyttet logene som også bidrar.

2015 et jubileumsårI juni arrangerte St. Svithun Sangforening landssangerstevne for frimurerkor « Kor 2015», som et ledd i sitt 120 års jubileum. I Bergen feiret sangforeningen 140 år i november. To av våre eldste frimurerkor som begge viser seg som kvalitetsbevisste, vitale ensembler. Det tredje koret i regionen, Frimurernes Sangforening Haugesund fyller 100 år i 2019, mens Frimurernes orkester Bergen, runder det samme, året etter i 2020. Utenom Oslo er det bare Bergen som har et frimurerorkester. Et ensemble som i denne utgaven av bladet omtales i annen sammen-heng. Allikevel gjentar vi, Frimurerorkesteret

i Bergen musiserer med høy kvalitet. De er ikke mange, men imponerer med sine fremføringer. Bergen Provincialloge med sine musikere og ensembler, fremstår som et musikalsk tyngdepunkt i norsk frimureri.

Ordenens kantorat har mottatt en evaluerings-rapport om LANDSSANGERSTEVNET KOR 2015 I STAVANGER Som det meste i forbindelse med Kor 2015 er også denne evalueringen et verdifullt kvalitetsdokument. Rapporten vil være et nyttig redskap for Ordenens kantorat og neste stevnearrangør – Bodø Frimurersang-forening. Enda en gang takker vi brødrene i

Formann Erik Stensland (BFS) mottar gaven fra frimurerkoret i Stavanger. Foto: Erling Jensen

Kunsttrykket til jubileet, av Sigrun Sæbø Kapsberger.Frimurernes Sangforening – 140 år – 2015



Stavanger med Reidar Egeland i spissen for et flott arrangement og gjennomføringen av dette.

En rik musikkhistorieI Frimurerbladet nr. 4, 2014 hadde Stig Wernø Holter en informativ og interessant artikkel om musikken i våre loger, under tittelen «Musikk til arbeidet.» Den anbefales å lese ig jen.

Til alle tre nevnte loger (Bergen, Hauge-sund, Stavanger) knytter det seg ulike historier hvor langt fra alt kan nevnes ved denne anledning. I følge Matrikkelen var det allerede i 1787 en frimureloge i Bergen – Carl Til Den Norske Løve, men den eksisterte 13 år for siden å oppstå i 1980.

Videre kjenner vi til at det i 1808 ble gjennomført et eller flere logemøter etter ritual fra «Det Rectifiserede System fra 1782», Ritualet ble brukt i Bergen (i 1808) av en gruppe skipbrudne hollandske frimurere fra seilskipet «Gelderland». Sjøfolk som av ulike forhold, måtte bli værende i Bergen en viss tid. En gruppe med brødrene Knut Hetland og Tor Lien i spissen, rekonstruerte og fremførte for noen år siden et logemøte fra «Det Rectifiserede System av 1782», som ble brukt i Bergen i 1808. Her var det også musikk. Overkantor og medlemmer av Frimurerorkesteret i Bergen deltok med tidsriktig musikk! (Sentralt finnes det også dokumentasjon på musikken som ble benyttet i det systemet.)

Lysende musikernavn som domorganist Trygve Præsttun, militærmusikeren og dirigenten Henry Gloppen og fiolinisten Håkon Roald Gudbrandsen har alle vært logebrødre i Bergen.

Hilsen til Frimurernes sangforening i Bergeni anledning 140-årsjubileet 14. november 2015

Fra Frimurernes orkester i BergenKjære broder Erik Stensland

Frimurersangforeningens formann.Når jeg nå har fått ordet

er det for å gratulere deg og hele koretmed jubileet, 140 år!

Ja, det er svært som tiden går,mange av sangerne ser jeg har fått gråe hår.

Jeg vet at koret ønsker flere medlemmer slik at gruppene får flere stemmer.

Men selv om snittalderen i koret er høystår sangerbrødrene for både alvor og gøy.

På sangerloftet har de moro med god mat, drikke og løyerikke minst når de støyer med sine lystige gaukeabligøyer.

Tross klaprende gebisser og blanke isserfår de det stort sett til

det de selv og dirigenten vil.Når tonene fra koret svinger

vakker sang i logebygget klinger.Sangerne fortjener i stor grad heder

når de i logearbeidet og ellers oss alle gleder.

Koret har, som det seg hør og børfått god omtale fra opptredener både i nord og i sør.

På konserten i dag har vi hørt hva de mestreralene og sammen med Frimurernes orkester.

Vi takker for samspill i år som har gått, for samvær og møter som har vært flott.

Hvordan dette kan videreutvikles i fremtidenja, det tar vi opp og diskuterer siden.

Frimurerorkesteret ville gjerne kjøpe en gave,men det ville Sangforeningen ifølge konsertplakaten imidlertid ikke have.

Derfor har bestyrelsen bestemt at de bevilgede slanter, nå er blitt overført til Sangforeningens konto i kontanter.

De skal gå til det veldedige formål SOS-barnebyers program: «Barn på flukt».Da vet vi at pengene blir riktig brukt.

Værsågod, gratulerer, skål og heder for SangforeningenDet er det som med disse ord er meningen!

SKÅL!

Byste i Haugesund av organist Ingarth Rojahn.


En markant frimurermusiker

Av Bjarne Kristian Aksdal

Fra Haugesund har vi fått en artikkel fra Bjarne Kristian Aksdal.

Ingarth Rojahn (1869-1956) kom til Haugesund som kirkens første organist da Vår Frelsers kirke ble innviet i 1901. Han var født i Kristiansand i 1869 som sønn av organisten der. Han hadde en solid utdan-nelse som musiker og komponist bak seg da han i 1893 ble tilsatt som organist i Grimstad. I 1899 reiste han til Bergen hvor han hadde en stilling som organist og inspektør ved musikkskolen, og derfra ble han ansatt i Haugesund.

Da han gikk av som kirkeorganist i 1937, hadde han satt sterke spor etter seg ikke bare i kirken, men i hele byens musikkliv. Her ledet han det meste av det som fantes av orkestre og kor, til sammen cirka 25 i løpet av sine virkeår. Flere av disse var det han selv som tok

initiativet til å få startet. Som komponist laget han bl.a. hele fem kantater til forskjel-lige begivenheter og satte melodi til bysan-gen. Denne er like aktuell og populær den dag i dag.

Ingarth Rojahn var frimurer, og da logen fremdeles var en broderforening tok han initiativ til å få dannet en sangforening i 1919. Han var logens organist og musikalsk leder for sangforeningen helt til logevirksomheten tok en fem års pause fra 1940.

Til innvielsen av St. Johanneslogen Harald t.d.l. Haab i 1920 komponerte han en stor kantate for baryton, kor og orgel/piano som fremdeles fremføres ved høytidsdagen i september hvert år. Fra denne kantaten bruker sangforeningen en «Salme med Soli Deo Gloria» ved begravelser eller i guds-tjenester hvor koret deltar. I 1946 ble organist

Ingarth Rojahn hedret med Kongens fortjenstmedalje i gull for sitt virke for sang og musikklivet i Haugesund.

Organist Ingarth Rojahn.

Brødrene bivåner utdelingen av Den Glade Gauks Orden. Foto: Erling Jensen


Organisttjenesten i Stavanger

Av Jan Stefan Bengtsson

Frimurerbladets redaksjon har merket seg at organistene og organistmiljøet i Stavanger er kanskje av de fremste vi

har innen vår Orden. Både når det gjelder mangfold og kompetanse. Vi ba derfor lederen av gruppen Jan Stefan Bengtsson, om å fortelle litt fra musikertjenesten i logene.

Organisttjenesten – en livstjenesteJeg har blitt bedt om å skrive om organist-tjenesten ved Logene i Stavanger, noe som jeg gjerne gjør.

Først vil jeg sitere litt fra en presentasjon jeg hadde i en av logene for noen år siden.

Kantor kommer av latin «canto» som betyder sang. Cantor finnes også i latin og betyr sanger. I vår Europeiske tradisjon har navnet helt siden middelalderen stått for lederen av sangen i kirken.

Men, vi kan også føre tjenesten tilbake til Gamle Testamentet. Vi kjenner jo alle Salmenes bok, den siste del i GT. Vi vet at mange av disse salmene ble skrevet av David.

En arv etter David var ordningen med sang og musikk i Jehovas hus. David satte Asaf, Heman og Jedutun (som åpenbart også ble kalt Etan) til å lede 4000 sangere og musikere. Han sørget for at 288 av dem, som omtales som «kyndige», disse lærte opp resten av gruppen og hadde oppsyn med den. Alle de 4000 sangerne og musikerne var til stede ved templet under de tre store årlige høytidene. Prøv å forestille deg den mektige sangen!

I første 1. Krønikebok kan vi lese mer om Tempelsangerne. Dette var de menn som David innsatte å lede sangen i Herrens hus da paktkisten hadde fått sitt hvilested der, og før tempelet var bygget i Jerusalem gjorde også disse sangere tjeneste foran telthelligdom-men, Guds bolig.

Litt om tjenesten i Stavanger, og hvordan vi arbeider herI Stavanger har vi følgende loger og broder-foreninger som benytter seg av levende musikk til alle møter, med få unntak:

• St. Johannes logen St. Svithun• St. Johannes logen Hafrsfjord til de tre Sverd• Stavanger Stewardsloge• Stavanger Kapitel Broderforening

Vi er i alt åtte organister/kantorer som gjør tjeneste ved møtene, og på den måten får vi en god fordeling på møtene. Av disse åtte er tre utdannet som kantorer, tre har annen type musikkutdanning, mens to er gode amatørmusikere.

Veien til å få et så stort og godt sammen-satt kollegium har vært bevisst arbeid fra logestyret og undertegnet. Allerede i mai 2005 ble det nedsatt et organistutvalg hvor

jeg ble utpekt som leder. Her står det bl.a:Organistutvalget har ansvaret for å planlegge,

organisere og tilrettelegge organisttjenesten i logene. Organistutvalget, ved lederen, er forpliktet til å etterse at Ordenens instrukser vedrørende musikk i logemøtene blir fulgt i hver enkelt loge.

Vi har hatt jevnlige møter, om ikke så mange – så er disse en viktig del av vår kollegiale samhold. Mye har vært diskutert og mye har vært gjennomført gjennom disse 10 år p.g.a dette kollegiet.

I egenskap av leder i kollegiet har jeg ofte vært innkalt til Logestyret som rådgiver i saker som vedrører vårt virke. Slik bør praksis være, noe som gir best resultat.


Jan Stefan Bengtsson.



Denne positive dialog har gitt oss bl.a eget rom, hvor vi oppbevarer logens noter – det kjøpes inn noter til logen hvert år. De av oss som kommer rett fra annet jobb, har også klesskap her samt en liten pult for forberedelse av tjeneste.

Mange Ordførende mestere vært åpne for å prøve ut nye ting. Dette gjør jo at vår tjeneste blir litt mer – enn å spille det samme hver gang. Er arbeidet likt i mange år, blir det mindre motiverende og en har lett for å bli utbrent.

Mange Ordførende mestere har også hatt ukentlig kontakt med organisten som skal gjøre tjeneste. Etter mine 30 år i kirken så har jeg sett hvordan tjenesten også der har forandret seg. Kantor i en kirke i dag har et tydelig ansvar og for å unngå konflikter er det viktig å holde tett kontakt med sine kolleger. Dette gjelder også i logen. Nærhet og tett samarbeid, med respekt for hverandres roller er å anbefale.

Av ting som vi har prøvd ut er bl. a:• Vi har utvidet musikken noen ganger i selve

møtet. • Kort meditasjon etter inngang• Solosang under stjernehimmelen (også av

ikke frimurer, noe som nå dessverre er forbudt i forhold til ny Musikkinstruks)

I tillegg har vi som organister og kantorer fått ansvar for kulturkvelder og kulturinnslag etter møtene. Dette har også gitt oss mer utfordringer enn kun å spille på møtene.

I Stavanger har vi hatt kulturkvelder i en årrekke med artister som Henning Som-merro, Iver Kleive, Knut Reiersrud og mange andre. Vi har hatt kvartetter fra symfonior-kesteret under jubileumsmiddager og mye annet spennende.

Kulturkvelder har gitt oss økt søknad til logen – dette er helt klart. Det er jo flott å kunne åpne opp logen litt, for så å kunne svare på spørsmål fra «søkende» under et enkelt taffel etter konserten. Dette har da også mange ganger vært fulgt opp med invitasjon til introduksjonssamlinger for søkende til vår orden.

Kunst og kultur er, etter mitt syn, en del av logens liv. En positiv innstilling til musikktjenesten vil gi musikere og komponis-ter som er medlemmer i ordenen et sted hvor de kan utfolde seg – og skape musikk for logen og ordenen. Slik som jo allerede er tilfelle, jfr Sibelius frimurermusikk i Finland og bl. andre Trond H.F. Kvernos musikk i vår egen orden. Vi må da ikke begrense, men heller åpne opp ved enkelt møter – slik kan vi få et levende musikkliv i logene rundt om i Norge.

Formann Erik Stensland med frue Bjørg leder polonesen ved jubileumsfesten. Foto: Erling Jensen.


Kirke og frimurerloge hånd i håndAv Thor Skott Hamsen

I Stavanger finner vi en kuriositet. Det er nemlig tre av organistene i St. Petri kirke som også har hatt

oppgaven som organist i logen og dirigent for St. Svithun Sangforening 1895, nemlig George Washington, Gustav Eriksen og nåværende dirigent Vidar Vikøren.

Gustav Eriksen, en profil i Stavangers musikklivGustav Eriksen ( 1884–1950) var en kjent skikkelse innen byens musikkliv, som utøvende musiker, komponist og dirigent.

Eriksen tok eksamen ved Musikkonservatoriet i Oslo. Senere studerte han musikk i Paris og Roma. I 1909 ble Gustav ansatt som organist i St. Petri kirken, en stilling han hadde livet ut.

Gustav Eriksen var formann i Stavanger Organistlag helt fra starten, og ble dets første æres-medlem. Han var en meget skattet musikklærer og var i 25 år Stavanger Aftenblads musikkanmelder. Gjennom et langt frimurerliv var Eriksen organist i for St.Svithun og dirigent for sangforeningen. Med sin interesse for Stavangers musikk-liv og musikklivet i logen, vant Eriksen seg en stor og velfortjent posisjon både innenfor og utenfor logen. Han var kravfull, med en særegen personlighet og originalitet. En kan trygt si at hele livet hans tonte av kjærlighet til musikken.


Jubileumskonsert i kunstens og barmhjertighetens tegn

Frimurernes Sangforening Bergen inviterte til jubileumskonsert i den stilige St. Jakob kirke, beliggende i Ordenshusets nærområde. En kirke med god akustikk og et flott orgel.


Programmet var basert på det beste av musikalske krefter inne Bergens frimureri. Det sier ikke så lite. I

samarbeid med dirigentene Haavard Pytte og Geir Dancke Molvik hadde koret lagt opp til et variert program, både når det gjaldt komponister, sjanger og nivå.

Foruten Sangforeningen deltok Frimurer-nes orkester Bergen, nærmest et kammeren-semble. Orkesteret holdt et imponerende musikalsk nivå og ikke minst bidro på orgel vår broder Knut Helbekkmo, gjennom tider en profilert kirkemusiker.

Konferansier Kåre Offerdal løste sin oppgave på meget overbevisende måte, med treffsikre presentasjoner, godt krydret med bergensk ironi.

Knut Helbekkmo hadde som innledning valgt å spille et verk av den tysk-danske komponisten Nicolaus Bruhns, 1665–1697, musikkhistorisk inneklemt mellom D. Buxtehude og J.S. Bach.

Preludium og fuge i G-dur var en komposi-sjon godt tilpasset kirkens berømte orgel. Et klassisk instrument, bygget av den kjente danske orgelbygger Th. Frobenius i 1950. Instrumentet var i lang tid det største nybygde mekaniske orgel i landet, etter siste krig (S.J.Kolnes – Norsk orgelkultur s260). Helbekkmos fremføring var stilsikker og overbevisene.

Sangforeningen åpnet med to komposi-sjoner hentet fra to norske musikkprofiler

med nært forhold til mannskor. Den ambrosianske lovsang, arrangert av Bergens egen sønn Valter Aamodt og Davids 23. salme av Franz Schubert, i arrangement av vår tidligere frimurerbroder Dag Kristoffersen.

Koret presenterte skolert korsang. Særlig vil undertegnede berømme korets flotte homo-gene og lyse mannskor-klang. Formidlingen var godt balansert, med god tekstuttalelse. Davidssalmen ble følsomt og godt tilpasset akkompagnert av Olav Ketil Hugaas på klaver.

Vårsång, med tekst av Herman Sätherberg, var kanskje ikke helt tilpasset årstiden. Men

det er en flott og krevende komposisjon. Sangen er kjent under tittelen «Glad såsom fågeln». I Sverige markerer den ofte vinterens slutt. Da synges den på – Valborgmässoafton – 30.april. Musikken er av Prins Gustav (Frans Gustaf Oscar 1827 - 1852), ofte kalt Sångar-prinsen. Komposisjonen virker tilsynelatende som en enkel sang, men den er faktisk en teknisk utfordring. Ikke alle mannskor setter den på sitt repertoar, men i Bergen ble den fremført med levende entusiasme.

Jens Gundersens Vuggevise, i arrange-ment av Torbjørn Daleng og Evert Taube’s

BEST WESTERN Helgolandsgade 4, 1653 København V, Denmark, Tel +45 33 31 69 06 | www.hebron.dk, [email protected]

Også møde og konference

facilitetter

NYD KØBENHAVN TIL SPECIAL FRIMURER PRISEnkeltværelse 820 DKK, dobbeltværelse 1.020 DKK,

incl. vores store skandinaviske morgenbord

Jubilanten Bergen Frimurer Sangforening konsertklare. Foto: Johm Aksel Sundal.




Sjøsala vals, arrangert av G. Lundèn-Welden, avsluttet korets hovedavdeling. Begge sangene ble fremført med innlevelse og engasjement.

Frimurernes orkesteri Bergen består av dyktige musikere, sikkert ledet av dirigent Per Hannevold. Ensemblet presenterte seg på en nærmest profesjonell måte ved konserten. Det arbeides tydeligvis meget godt også instrumentalt innen Bergens frimureri.

Høstvise av Christian Hartmann (med tekst av Einar Skjæraasen) var et godt valg av åpnings-nummer. Hartmann er en komponist som har gitt oss mye innen den folkelige sjanger, hvor han satte musikk til tekster av bl.a. Skjæraasen, Prøysen, Sandbeck og Egner. Komposisjonen ble fremført på en levende og følsom måte. En presentasjon komponisten verdig.

Yesterday av John Lennon, i arrangement av Sverre Bergh, ble fremført med stil. John Lennon er kjent over hele verden. Sverre Bergh er kanskje ukjent for de fleste utover den eldre garde. Ikke desto mindre er det viktig at han blir husket. Hamargutten - pianisten, komponisten og dirigenten som i mer enn 20 år var en av Bergen bys musikkprofiler. Som komponist og arrangør var Bergh ekte og solid. Arrangementet av Yesterday er et godt eksempel på arrangørens kvaliteter.

Fyrespel fra «På Vestlandske bondes-temna» av Konrad Grimstad var et solid stykke programmusikk, krydret med lydillustrasjoner som effektivt fikk komposi-sjonen til å blomstre. Tydeligvis et krevende og utfordrende verk som orkesteret og enkeltmusikere fremførte på en flott måte. Komponisten, militærmusikeren fra Østfold, som avsluttet sin musikerkarriere som dirigent og sjef for Forsvarets musikk i Bergen beskrev i dette verket. Ikke bare vestlands-bøndene som kom til byen, men vi fikk også lydillustrasjoner fra «dyrene som måtte være igjen hjemme», når de andre dro til byen. En festlig og fargerik komposisjon.

Publikumsfriere i ordets rette forstandFrieri fra Fløyen musikk: Luigi Denza Leif Brannan ante kanskje ikke rekkevidden av sitt skriveri, da han freidig satte norsk tekst til den velkjente Nepoletanske tarantella-dan-sen av Luigi Denza. Sangen har originalt tittelen Funicoli Funicola. Når forfatteren i tillegg fester teksten til Bergen og Fløyen, blir det spesielt! Arrangementet som veksler mellom kor og solist, byr i tillegg på utvidede muligheter for publikumsdeltagelse. Da er

suksessen sikret. Solisten inspirerte koret, som ikke lot seg be to ganger. Trykket var der fra først til sist. En festlig og flott avslutning på korets eget program. Dirigent og solist Geir Dancke Molvik løftet det hele til uante høyder. Applausen talte for seg.

Landkjending. Musikk: Edvard Grieg - tekst: Bjørnstjerne Bjørnson,

Når musikk av Edvard Grieg spilles i Bergen blir det fest, og når teksten i tillegg er skrevet av Bjørnson, tidligere teatersjef i byen, blir det høytid. Landkjending i mannskorut-gave, med solist og orkester innbyr til assosia-sjon ogskaper god stemning. Som lytter ble du også denne gangen berørt. Kombinasjonen av tekst og musikk, er nettopp i denne enkle komposisjonen så enhetlig knyttet sammen, at opplevelsen blir spesiell. Fremføringen i St. Jakob kirke var ikke noe unntak.

Programkomiteen hadde vist kreativitet, samtidig som musikkopplevelsen munnet ut med verdighet. Gjestende sangere var invitert til å delta i dette avsluttende verket som ble konsertens punktum. Håvard Pytte ledet fremføringen sikkert, hvor et utvidet kor, orkesteret og solisten Olav Ketil Hugaas medvirket på en flott måte. En verdig avslutning på Sangforeningens jubileumskonsert.

Våre medmennesker ble også husket. Konserten var gratis, men arrangøren oppfordret publikum til å gi en gave ved utgangen til SOS-barnebyers program «Barn på flukt». Det er godt at barmhjer-tighet heller ikke glemmes ved feststunder!

Bergen Frimurer-orkester

Av Arne Frank Knudsen

Frimurerbladet har mottatt en orientering om Frimurernes orkester Bergen. Den er ført i pennen av formann i orkesterets bestyrelse Arne Frank Knudsen.

Frimurernes orkester i Bergen ble stiftet 3. desember 1920. De fem stifterne var Harald Heide, Finn de Lange, Julianus Holm, Sigurd Wernøe og Georg Grung jr.

Formålet skulle den gang, som i dag, være «å dyrke musikalske interesser innen Frimurerlogen, samt arbeide med å samle et

best mulig orkester til hygge for frimurerbrø-drene innen logen».

Dagens orkester består av 18 utøvende medlemmer, en god blanding av profesjonelle musikere og glade amatører. Orkester ledes av vår medspillende (fagott) og inspirerende kunstneriske instruktør, professor Per Hannevold, solofagottist i BFO. Instrument-fordelingen er ellers slik: To fioliner, en bratsj, to celloer, to kontrabasser, én trompet, to klarinetter, tre fløyter, én på perkusjon. På piano har vi har tre personer som kan alternere pga. stort press på disse, som også spiller orgel på logemøtene. Vi kan vel kalle oss et lite salongorkester.

I tillegg til de utøvende har orkesteret en del ikke utøvende medlemmer. Noen av disse er med i styret og kan spille godt på andre egenskaper, enn å utøve musikk.

Orkesteret har prøver annenhver uke. Ca. 8 prøver pr. halvår, i tillegg til fire til seks opptredener. En del av medlemmene er blitt pensjonister, og flere av disse nyter solen i Spaniens land i løpet av høst og vinter. Det er derfor sjelden at vi er fullt mannskap på prøvene. Orkesteret ønsker selvsagt flere nye og lovende unge medlemmer. Spesielt ønsker vi flere strykere

Det tilstrebes opptreden i hver av de fire Bergenslogene i hvert semester. I tillegg prøver man å få til besøk i de andre logene i provinsen. Sammen med logens sangforening gjennomfører orkesteret hvert år, den tradisjonelle Aftenunderholdningen.

Denne konserten, som er åpen for brødre med familie og venner, finner sted en søndag ettermiddag i siste halvdel av april. Det kunstneriske varer ca. én time med sang, musikk og foredrag, deretter er det kaffe og wienerbrød. Av og til blir det da også litt taffelmusikk fra en av våre pianister. Orkeste-ret har et godt samarbeid med sangforenin-gen. Korets formann og dirigent inviteres alltid til orkesterets generalforsamlinger.

Bestyrelsen innkaller til årlig generalfor-samling tidlig i juni. Høydepunktet her er nok referatet fra siste år generalforsamling. Menyen er fast: Røkepølser med tilbehør og der tilhørende drikke. Årlig, i januar, innkaller/inviterer bestyrelsen også til ekstraordinær generalforsamling. I tillegg til medlemmene inviteres gode orkestervenner, alle med damer. Menyen er også her blitt en tradisjon: Rakfisk med alt nødvendig tilbehør av både vått og tørt. Det knyttes alltid store forventninger til denne kvelden.

SkøyenKarenslyst alle 400279 Oslo414 29 [email protected]

SentrumKirkegata 15 0153 Oslo965 05 [email protected]


våre loger

Rolf Schjem ny leder i Bodø Stewardloge

Rolf Helge Schjem er den femte i rekken av Bodø Stewardsloges Ordførende Mestre etter logens innstiftelse i januar 1986. Den 12. november 2015 ble han innsatt i sitt nye embede av Ordenens Stormester

Tore Evensen. Han avløste da Arne Hanssen, som har forvaltet embedet siden 20. nov. 2008.

Av Kjell Krey Dagsloth

«Lite ante vel jeg at jeg engang skulle komme til å bli betrodd et frimurerisk embede som dette, da jeg ble opptatt i frimureriet og Midnatsol på høytidsdagen i januar 1984», sier den helt ferske Ordførende Mester i Bodø Stewardsloge.

Forholdsvis ny som prest og enda nyere som frimurer fikk han ganske tidlig oppgaver i logen. Allerede ett eller to år etter sin opp-takelse ble han aktiv i Midnatsols embedsverk.

Bodø Stewardsloge, den gang av 2. Orden, ble innstiftet i 1986, – med Olav Rasch som Ordførende Mester. Og ikke lenge etter at Rolf Schjem hadde fått sin VII. grad, ble han hyret inn som vik. Taler i Stew.logen, en

oppgave som – da som nå – som hovedregel skal være forbeholdt ordinerte geistlige medlemmer av logen.

«Etter at jeg hadde fått VIII. grad fikk jeg den samme rolle i Trondhjems Provincialloge, som vi tilhørte den gangen. Siden også i Tromsø Prov.loge da denne ble innstiftet i 1996».

I sin egen Stewardsloge i Bodø har han vært 1. Taler gjennom en lang årrekke. Som kjent, følger talerne i Kapitel-logene ikke Ordenens vanlige ansiennitetsregler, og har ikke uttjent sin tid før de fyller 75 år.

En annen regel for geistlige i Den Norske Frimurerorden har vært at de ikke skal lede loger, – dette ut fra den gode tanke om at de

som prester først og fremst skal vise brødrene omsorg og være dem behjelpelige som kunnskapsformidlere og veivisere til det åndelige liv som en kristen orden ønsker for sine brødre. I lovens forstand gjelder dette prinsippet ufravikelig når Ordenens Stor-mester skal velges. Han skal være en mann av «lek stand», som det heter. Når det gjelder de underlydende loger, er dette prinsipp ikke like klart skrevet, og ulike Stormestre har forholdt seg noe forskjellig til dette når de skulle godkjenne kandidater til logenes OM-valg.

For Rolf Schjems vedkommende ble saken aktuell da en av Midnatsols tidligere Ordf.Mestre ønsket å stille ham opp til valg av sin etterfølger. Rolf kunne da ikke godkjennes av OSM, - nettopp under henvisning til det nevnte prinsipp.

Hst.Oppl. br. Rolf Schjem er ny Ordførende Mester i Bodø Stewardsloge.

Fem Ordførende mestere i Stewardloger av Første Orden. Fra venstre Bodøs nye Ordførende mester Rolf Schjem som har den avgående OM Arne Hanssen ved siden av seg. Så følger Hans Jørgen Nordskogen, Hamar, Tron Bernt Endresen, Stavanger og Harald Johan Stickler, Sandefjord. Foto: Per Arvid Tellmann


våre loger

Men da Bodø Kapitel broderforening skulle ha ny Ordførende broder noen år senere, var det likevel Rolf Schjem som var sterkt ønsket av brødrene, og deretter ble godkjent og valgt. I praksis var han da kommet inn i Ordf. Mester-kollegiet i Bodø-logene og i Tromsø Provins. Begge steder ble han en av de sterke stemmer, som med sine naturlige lederegenskaper og broderlige væremåte gjorde seg hørt. Og da Arne Hanssen så skulle ha avløsning som Ordførende Mester i Bodø Stewardsloge, var det et entydig ønske om at det måtte bli Rolf Schjem.

Dette ønske ble sterkt støttet av Provinci-almester Per Trygve Kongsnes, og Ordenens Stormester Tore Evensen ble den som etter grundig overveielse og til glede for mange åpnet adgangen for Rolf og andre blant hans kolleger til lederskap innen Ordenen.

Vil se «de usynlige»Hvilke mål har du nå satt deg for din lederrolle i Bodø Stewardsloge og blant brødrene i Bodø?

«Min første oppgave blir å lære! Det gjør jeg først og fremst ved å prøve å ta den utfordring det er gå i fotsporene etter rekken av særdeles dyktige forgjengere i dette embedet. Det blir mange ting å sette seg inn i som Ordførende Mester i en loge som denne, - og ikke minst også som medlem av vårt Logestyre som jeg nå blir en del av. De fem Ordf.Mestre/Ordf.br. i Bodø utgjør samlet en meget effektiv og velarbeidende ledergruppe for det flotte logefellesskapet vi har her».

Om Rolf Schjem kan det sies at han har en naturlig «legning» som omsorgsmen-neske, noe som ikke minst har kommet til syne gjennom hans arbeid som sykehusprest gjennom mange år. I logefellesskapet kom han også tidlig med i det organiserte omsorgsarbeid blant medlemmene. Mange har også kunnet merke hans dype omsorgs-forståelse gjennom hans frimureriske taler.

«Det er noe som har slått meg, og fortsatt stadig utfordrer meg, - og det er hvor viktig det er at noen ser den broder som er vanskelig å se! Noen blir veldig godt synlige i flokken,

- mens andre trekker seg tilbake og blir tause og usynlige. Alle bærer med seg et behov for å bli sett og verdsatt. Og når man skal se seg om etter lederemner, og etter emner til lærere og veiledere, er det viktig å være klar over at de beste valgene ofte kan være å finne nettopp blant de stille.

En viktig del av det å lede en loge vil alltid handle om å finne de rette medarbeidere, - rett mann på rett plass i oppgaver og embeder. Og for den som sier ja til å gå inn i et embede, er det alltid en «bonus» å hente, idet oppgaver og forberedelser kan bli en «snarvei» til frimurerisk forståelse og innsikt».

Dette sier vår nye Ordførende Mester Rolf Schjem, som vi av hjertet ønsker lykke til i sitt nye ansvar og i all sin frimurergjerning!

På bildet ser vi g jester og Bodø Stewardloges embedsverk, til sammen 57 personer. Det forteller uten ord hvilken interesse installasjonen var omfattet med. I første rekke fra venstre: Tidligere Stormesterens Stattholder Kåre-Bjørn Kongsnes, Provincialmester i Øvra Norrlands Provincialloge Anders Fahlstrøm, Provincialmester Per Trygve Kongsnes, Ordenens Stormester Tore Evensen, Ordførende Mester Rolf Schjem, Stormesteren Prokurator Ragnar Tollefsen, Ordenens Bannerfører Stein Helge Tennebø og tidligere Ordenens Bannerfører Lars Cato Bogsti. Foto: Kjell Krey Dagsloth.


våre loger

Bare vær deg selv, du ...så holder nok det!


Slik åpnet Ordenens Stormester Tore Evensen sin taffeltale etter innsettelsen av Sjur Ødegaard som den nye Ord-

førende Mester i Hamar Stewardloge, den femte i rekken på 20 år.

Installasjonen fant sted den 11. januar med 120 tilstede under taffelet.

– Det er virkelig gledelig å se at så mange er kommet for å være med her i kveld.

For Hamar Stewardsloge er dette en merkedag, og det er viktig for logen at så

mange slutter opp. Det skaper ekstra stemning, og gjør at dette blir en festdag – både for Hamar Stewardsloge og for meg, sa Sjur Ødegaard, og fortsatte:

– Det føles godt å være en del av et stort brødre-fellesskap, og jeg blir varm om hjertet når jeg ser alle kjente ansikter som utstråler så mye positivitet og varme. I et dikt heter det:

«Jeg tror på styrken i varme tanker fra gode mennesker som vil meg vel.»

NY STEWARDMESTER: OSM Tore Evensen sto for installasjonen av Sjur Ødegaard som ny Stewardmester i Hamar. Stormesteren utnevnte ham også til Ridder og Kommandør med det Røde Kors. Her under taffelet og til høyre for Ødegaard ser vi Ordenens Prokurator Ragnar Tollefsen, Ordenens Seglbevarer Jan Sture Jørgensen og Ordenes tidligere Bannerfører Lars Cato Bogsti. Foto: Steinar Lund


våre loger

Akkurat nå er jeg ikke i tvil om at det er riktig og sant. Jeg føler at dere vil meg vel og jeg kan tydelig merke hvor mye det styrker og varmer. Det blir ikke lett å følge i sporene til mine forgjengere, og det virker håpløst å greie å fylle deres sko. Og det har jeg heller ikke tenkt å prøve på. Hele tida vil jeg selvsagt ha mine fire forgjengere som mønster og forbilde, men jeg får bare greie meg med mine egne sko og gjøre det beste ut av dem. Forhåpentlig finner jeg min stil, og uansett, ikke prøve å være noen andre enn meg selv, sa Stewardlogens nye Ordførende Mester.

OSM hadde replikkene i orden da han fikk ordet:

– Bare vær deg selv, du, så holder nok det. Sjur Ødegaard hadde også mange fine ord til sin forgjenger Hans Jørgen Nordskogen:

– Hans Jørgen, du var fortsatt OM ved møtets åpning, og som avgående OM var det du som holdt aftenens tale.

Egentlig hadde vi alle håpet å beholde deg to år til, men når noen varsellamper har blinket et par ganger det siste året, har vi selvsagt stor forståelse for at du tok signalene

alvorlig og fant ut at det var lurt å få avløs-ning. For når alt kommer til alt, er det jo helsa som er viktigst.

Du har vært fin å ha som leder, rolig og behagelig uten spesielle markeringsbehov, men likevel tydelig og fast når det har vært nødvendig.

Jeg har lagt merke til at du er flink til å lytte og at du er en god samtalepartner. Derfor håper jeg du ikke har noe imot at jeg tar kontakt når jeg har behov for å lufte tanker og spørre deg om råd. Jeg takker deg for godt lederskap og ser fram til videre samarbeid, sa Ødegaard, før han fortsatte:

– Stewardslogen har hatt fire dyktige og gode ledere, og jeg synes jeg er heldig som kan stå her og ha dem alle så tett rundt meg. Det føles trygt og godt – og det må da være ganske unikt at samtlige Ordførende Mestre i en loge har en så aktiv rolle ved en

installasjon som tilfellet har vært her på Hamar. Akkurat nå er det naturlig for meg dvele litt ekstra ved han som har hatt den viktigste oppgaven i kveld, som Ordenens Stormester og Høyeste Styrer og som installasjonsforretter.

Jeg husker du ble installert som Ord-førende Mester da jeg var Annen Bevokt-ende broder, Tore, og selv om det har skjedd en god del for ditt vedkommende på disse 10 åra når det gjelder rang og verdighet, synes jeg det er godt å se at du fortsatt nesten klarer å være den samme. Det virker som du kjenner oss alle, og med en avslappet og naturlig verdighet går du rundt og hilser på- og veksler vennlige ord med brødrene før møtene. Akkurat slik som i gamle dager. Din broderlige omgangsform er noe som alle jeg kjenner setter stor pris på, og som gjør at du fortjener beundring og bare enda større respekt.

Kjære broder Tore! Jeg tror jeg snakker på vegne av mange når jeg sier vi er glade for å ha deg som Stormester. Vi er også litt stolte over

at du, som vår tidligere OM, fortsatt er en del av Hamar Stewardsloge.

Jeg er veldig glad for at du selv ville komme og foreta denne installasjonen. Det betyr mye for meg og for oss alle. Og dessuten føles det så riktig!

Vi vet du er mye på farten, hele tida, og at det ikke bare er vi som ønsker besøk. Vi må dele deg med andre, og kan ikke vente at det passer for deg å komme hit ved alle anlednin-ger, men vi kan jo håpe, sa Sjur Ødegaard til stor munterhet.

En vellykket installasjon med et dertil hørende velsmakende taffel gjorde begiven-heten til en minneverdig høytidsstund for alle.

«Jeg tror på styrken i varme tanker fra gode mennesker som vil

meg vel.»

«Det føles godt å være en del av et stort brødrefellesskap, og jeg blir varm om hjertet

når jeg ser alle kjente ansikter som utstråler så mye positivitet

og varme.»

Hans Jørgen Nordskogen fikk mange rosende ord på sin siste dag som Stewardmester i Hamar.


våre loger

Høytidsdag og «boknafesk»

Av Børje Kajander

17. april feirer St. Johanneslogen Øystein i Svolvær sin 34 høytidsdag, og dem kommer til å bli markert slik det høver seg.

Under fjorårets høytidsdag ble Mathias Rabben Sørslett tatt opp som nytt medlem av vår Orden.

Svolvær Frimurerkor under sin dirigent Roy Westerlund beriket møtet med å synge «Locus Iste» av Anton Bruckner og «Stjerne-sangen» av Jean Sibelius.

BoknafeskDenne reportasjen ble forlagt og kom aldri på trykk til avtalt tid, men redaksjonen ser ikke noe galt å å bringe den litt i etterkant, eller som en forhåndsomtale til den forestående Høytidsdagen. Det er opplegget med Boknafesk som gjør det så spesielt. Vi lar den opprinnelige artikkelen fortsette slik den ble sendt oss:

Til det høytidelige taffel ble det servert «boknafesk». Det er en nord-norsk delikatesse som helst serveres med stekt spekk, gulrotstuing og kokte poteter.

I Nord-Norge heter det altså «bokna fesk», mens det i ordboka står «bokne fisk». Bokne betyr halvtørr eller sammen-skrumpet.

Boknafesken er som oftest skrei eller torsk som henges opp til tørk i vintermånedene. Vanligvis uten å saltes. Hvor lenge den henger til tørk, kommer an på smak og behag og tørkeforhold. Vanligvis henger den 3-4 uker. Da er den tørr utpå, men enda er den bløt inni, den er med andre ord «Bokna».

Full fryserOrdførende Mester Arne Østigård er svært fornøyd og takknemmelig når han kan fortelle at det er mange brødre som gir fisk til logen, bl.a. de mange nevner han Harry Malmo, Erling Falch og Arnor Krane. Det var sistnevnte, Arnor Krane, som har fisket og gitt fisken som i år ble servert under Høytidsmøtet.

Ordførende Mester forteller at nå er fryseren full og det betyr at brødrene kan se frem til mange gode fiskemåltider.

Arnor Krane og Jan Kolstad som forbereder fisken. Foto Magnor Jakobsen.


Og fisk spises det i mange varianter: Fersk fisk med lever og rogn, lett saltet eller stekt, fiskegrateng og stekte torsketunger for å nevne noen.

VestfjordenBroder Arnor Krane forteller at fisken som ble servert under Høytidsmøtet, er skrei, tatt på garn på ca. 30 favner dyp i Vestfjorden i mars måned.Den har hengt til tørk i 3 uker og så lagt i vann et døgn før den ble kokt.Til Høytidsmøtet gikk det med et sted mellom 25 og 30 kg ren filet! Det betyr at Lofot-brødrene er svært glad i fisk!

våre loger

Rykende boknafisk serveres til OM Arne Østigård, Dep Prov Mester Børje Kajander og OS Jan Stiberg. Foto: Magnor Jakobsen.

Vi tilbyr -20% på livkjole og losjevest.

-10% på mørk dress, smoking, lakksko, livkjole-skjorte og frakk.

Bogstadvn. 37 Tlf. 22 56 62 09

www.nordseth.as [email protected]

ALLTID VELKLEDD!

«En lysets orden» i ny utgave

Jubileumsboken «En Lysets Orden» ble utgitt til Den Norske Frimurerordens 250-årsjubileum i 1999. Boken ble raskt en «bestselger», og kom i flere opplag. I de senere år har boken

vært etterspurt både antikvarisk og innad i Ordenen, men det har vært få eksemplarer å oppdrive. Informasjonsdirektoriet har besluttet å utgi en ny utgave av boken til 125-årsjubileet for Den Norske Store Landsloge. Lanseringsdagen blir 24. juni 2016, og det er anledning til å forhåndstegne seg for eksemplarer.

– Jubileumsboken fra 1999 har vært populær på grunn av de mange artiklene med varig verdi, skrevet av sentrale embetsmenn i DNFO ved det store jubileet. Vi er svært glade for å kunne gjenutgi boken i år med viktige oppdateringer og nytt utseende, forteller Ordenens storarkitekt Ole Rikard Høisæther, viseordførende i Informasjonsdirektoriet.


våre loger

Klappet og klar for storstilt jubileumshelg

Helgen 24. til 26. juni i år kommer til å bli den største jubileumsmarkeringen i norske frimureri siden 1999, da det med pomp og prakt ble markert at det da var 250 år siden frimureriet kom til Norge med

opprettelsen av den første St. Johanneslogen.

Av Henning Lønn

Årets jubileum vil først og fremst bli en markering av at det er 125 år siden Den Norske Store Landsloge så

dagens lys. Men 24. juni er det også like mange år siden Den Norske Frimurerorden ble en selvstendig provins, ikke lenger underlagt Den Svenske Frimurerorden.

– Vi er godt i gang med forberedelsene til jubileumshelgen og de fleste brikkene er i ferd med å falle på plass, kan Stormesterens Stattholder, Karl Jens Holmen, forsikre.

Sammen med Henning Lønn og Terje Coucheron Helsingeng leder og koordinerer han arbeidet med de mange forskjellige aktivitetene som skal skje denne St. Hans- helgen.

Men disse er såvisst ikke alene med å forberede jubileet. Like viktige er de mange undergruppene og ressurspersoner som har ansvaret for de spesifikke arrangementene.

De fleste jubileumsarrangementene er åpne for de fleste, mens noen, som for eksempel en mottakelse, kun er for inviterte gjester.

– I løpet av mars måned tar vi sikte på å legge ut påmelding på Ordenens hjemmeside www.frimurer.no, så det er bare å følge med der, legger Holmen til.

Men allerede nå kan Frimurerbladet røpe hovedtrekkene i hva som kommer til å skje i jubileumshelgen:

Fredag 24. juni blir det en mottakelse i Stamhuset hvor «æresgjestene» er de Ordførende Mestre i Landslogens nedslags-felt, over 60 personer med sine ledsagere. Men også ledelsen i Ordenen og ikke minst Stormestrene i de nordiske landene er invitert til denne mottakelsen, hvor Ordførende Mester i Landslogen, Stormesterens Prokura-tor, Ragnar Tollefsen, er vertskap.

Samme kveld blir det jubileumsloge i VII grad i regi av Landslogens embedsverk. Men det skjer også mer denne dagen: Med Odd Grann som toastmaster vil ledsagerne til de Ord-førende Mestre som deltar på aftens logemøte bli invitert til en egen middag i Stamhuset.

Lørdag 25. juni blir det avholdt to seminarer i Stamhuset. Det ene er for Ordførende Mestre og blir ledet av to

LEDER: Karl Jens Holmen (til venstre) er jubileums-komiteens leder. Her sammen med Ragnar Tollefsen som er vertskap for mottakelsen. Foto: Freddie Øvergaard.


våre loger

tidligere og rutinerte logeledere, Sverre L. Sivertsen og Karl-Erik Briskerud.

Programmet for dette seminaret er på det nærmeste klart: Landslogens tilblivelse, Den Norske Frimurerordens læringsprotokoll, målsetningen for en taffeltale og den rolle de Ordførende Mestre bør ha i sin loge og overfor sine brødre.

Det andre seminaret, for Landslogens embedsmenn, blir ledet av Knut Lunde. Ett av temaene her blir å se nærmere på de oppgaver og funksjoner de forskjellige embeder har.

Kl. 14.00 samme dag blir det en konsert i Stamhuset hvor alle som ønsker å komme kan melde seg på.

– Det meste er allerede på plass. De aller fleste artister, som for eksempel Storbandet, vil komme fra egne rekker, forteller Thor Skott Hansen som med stor iver har påtatt seg oppgaven å planlegge og lede konserten.

Skott Hansen jobber samtidig med å få på plass de kunstnere og artister som skal opptre på de øvrige arrangementene denne helgen.

Den store jubileumsmarkeringen finner sted lørdag kveld i Stamhusets festsal, hvor det inviteres til festmiddag med plass til 240 gjester. Vår egen Stormester, Tore Evensen, har allerede tilsagt sitt nærvær. Det samme har også Stormestrene i Sverige, Danmark og Island. Når det er klart hvor mange av de øvrige inviterte gjestene som kommer vil det bli åpnet for deltakelse fra øvrige brødre og deres ledsagere. Som sagt: Følg med på Ordenens hjemmeside når mars måned skrives.

Under denne festmiddagen vil det bli flere kunsteriske innslag og utvalgte taler - alt under ledelse av den rutinerte frimurer og toastmaster Odd Grann.

Jubileumshelgen avsluttes med festguds-tjeneste i Oslo Domkirke søndag 26. juni kl. 11.00.

– Dessverre er biskopene opptatt med arrangement i utlandet, men det forhindrer ikke at vi skal få til en verdig markering av jubileet i domkirken, sier Ordenes Høyeste Prelat, Anders Kjuus, som sammen med sitt klereci tar seg av det praktiske arbeidet.

– Som dere ser: Det er bare å glede seg til alt som kommer til å skje denne helgen i juni. Benytt derfor anledningen til å være med på å markere en stor dag for norsk frimureri, avslutter Karl Jens Holmen.

TOASTMASTER: Odd Grann vil lede g jestene g jennom den stor festmiddagen i Stamhuset.

MUSIKER: Thor Skott Hansen har ansvaret for den kunstneriske underholdningen

De beste prisene oppnår du på våre auksjoner!

www.skanfil.no

Vurderer du å selge frimerker, mynter, sedler, postkort, gull og sølv, medaljer, tegneserier, klokker / ur eller andre samle-objekter? Ta kontakt for en uforpliktende verdivurdering. Ring oss på 52 70 39 40, eller send en e-post til [email protected]. Nr. 91 Stomperud 1939. VG-.

Utrop: kr 500,- Tilslag: kr 8.400,- inkl. prov.

Solgt på januar-auksjonen:

50 kr 1944 X London i kv. 1.Utrop: kr 15.000,- Tilslag: kr 64.800,- inkl. prov.

Bunadsutstyr. Div. gammelt, mye slitt. Bl.a. to gamle belter m/støler. Utrop: kr 1.000,- Tilslag: kr 15.600,- inkl. prov.


våre loger

Lysmesse som varmet i mørket


Uten solen fantes vi ikke. Solen er en betingelse for at vi lever og er til. Manglet vi solens stråler var det lite å

juble for. Solen er jordens varmekilde. I overført betydning er solen også et bilde på de stråler av lys som varmer sjelen. Som jorden varmes av solens stråler, varmes vår ånd av den kraft som sa: «bli lys og det ble lys».

Dette er bakgrunnen for Kyndelsmessen. Lysets fest, og det er en sann glede for meg å ønske velkommen til en Kyndelsmesse i dette vakre og storslåtte byggverk. Våler kirke har igjen reist seg fra asken etter brannen natt til 29. mai i 2009, og kirken her lengst nord i

Solør, framstår som arkitektonisk mesterverk.Dette sa Kjell Kristoffersen, Den Norske

Frimurerordens Overarkitekt, i sin velkomst-tale. Han hilste på vegne av Den Norske Store Landsloge, som ved Kyndelsmessen i Våler markerte inngangen på sitt 125 års jubileum.

I regi av Overkantor Thor Skott Hansen ble «Lysmessen» en minneverdig opplevelse for de vel 200 frammøtte.

Dyktige talere med orgelspill og sang på høyt profesjonelt nivå, gjorde det hele til en opplevelsesrik time. Her var det ord, sang og spill som satte seg i sjelen, og som skapte grunn til ettertanke.

Den moderne katedralen helt nord i Solør er skapt for spill, sang og ordkunst. Dom-organist Trond Våge storspilte på det nye og velklingende orgelet, mens Våler kantori og Vaaler Sangforening under ledelse av kantor Arne Moseng, fikk sangerne til å prestere mer enn forventet av amatører, som har sang som hobby. I denne sammenheng glemmer vi heller ikke trompetisten Peder Øiseth. Hans spill løftet det hele slik det høver seg av en musiker som kan instrumentet sitt. Aldri har vel «Deilig er jorden» blitt sunget så intenst, godt og samstemt av kor og menighet og de mange festkledde brødrene fra den tilrette-

leggende logen St. Torleiv t.d.t.Taarn i Elverum, en februardag i Våler.

Domprost emeritus Ole Elias Holck og sokneprest David Andre Tys har begge ordet i sin makt. Sammen skapte de en feststund som bør kopieres, og Holcks fortolkninger fra talestolen er fulle av substans og så begripelig at det går hjem hos de aller, aller fleste. Fine talsmenn for Den Norske kirke og for Den Norske frimurerordenen.

På veien ut av kirkerommet, sa Stormester Tore Evensen:

Dette var bra! Knallbra!

Sangere fra Våler var med på å g jøre Kyndelsmessen i Våler til en minnerik opplevelse. Foto: Freddie Øvergaard.

Ole Elias Holcktar avskjed med Stormester Tore Even-sen etter messen i Våler kirke. Sangere på vei til prosesjonen


Vaktskifte i St Halvard

Av Steinar Lund

St Halvard inviterte til gjestebud på sin Høytidsdag i år. I tillegg til å feire logens store dag ble Per-Olaf Børke installert som

ny Ordførende Mester, nr. 12 i rekken etter Steinar Westgaard. Ordenens Stor mester Tore Evensen sto selv for installa sjonen. Han hadde med seg tidligere Ordenens Stor mester Ivar Skar på den store dagen på Hamar.

I forkant av selve møte ble det avholdt egen mottakelse for over 50 inviterte gjester. Her ble hilsener for dagen avholdt, ikke minst til Steinar Westgaard for det arbeid og plikt han har utført i St Halvard og i Hamar frimurerloger. Etter seks års tjeneste er det mange milepæler som er nådd, mange oppgaver som er løst og mange møter gjennomført til glede for logen og brødrene.

Ved det store taffelet var stemningen høy, det var igjen tid for hilsninger.

Stormesteren takket tidligere ord-førende Mester Steinar Westgaard for det arbeid og tjeneste han har gjort i St Halvard. Logen er en veldrevet og god loge noe Stormesteren tok fram som en god attest for det arbeidet broder Steinar har nedlagt. Han fikk deretter overrakt en gave fra Ordenen, en lysestake som er tradisjon som gave til den avtroppende Ordførende Mester. Til den nye Ordførende Mester Per-Olaf, gledet han seg over dagen og lykkønsket han på hans vei for å drive logen videre. Han minnet også om, dette var et budskap til alle, arbeidet å huske på å være gode medmennesker, noe som er noe av det enkleste og kanskje det vanskeligste å være frimurer. Dette gjelder vel så mye blant brødre i frimureriet som ute i den store verden.

I broder Per-Olafs takke tale til Stor-mesteren, tidligere Ordførende Mester og brødrene ga han uttrykk for stor ydmykhet når han nå tar over hammeren. Han er stolt av sin loge, dens tradisjoner og dens liv. Om han ikke akkurat vil gjøre blåkopi av måter som er gjort er han klar på at han vil føre logen videre i respekt med det han nå har tatt over. Han takket for tilliten, var glad for det embedsverk han har med seg sammen med alle brødrene i St Halvard til det videre arbeid.

Etter taffelet var det tid for kaffe i salongene, denne gangen måtte tilliggende saler benyttes for at alle brødre kunne samles for en god avslutning på kvelden med en god kopp kaffe.

våre loger

MED STOLTHET: Ordførende Mester Per-Olaf Børke mottar Ordenens glass av Stormester Tore Evensen i glede og respekt. Til høyre tidligere Ordenens Stormester Ivar Skar. Foto: Steinar Lund


våre loger

Haugen i førersetet på Kongsvinger

Av Steinar Lund

Over 80 brødre deltok da Asbjørn Haugen ble installert som ny Ord førende broder i broderfore-

ning en på Kongsvinger. En stilfull seremoni ledet av Ordenenes Stormester Tore Evensen. Et velsmurt embedsverk gjorde denne dagen til en stor opplevelse både for den nye Ordførende broder og de fremmøtte brødre.

Tore Evensen takket avtroppende Ordførende broder Karl Johan Thonander, daglig kalt Kajo for den innsats han har gjort i de fem årene han har vært Ordførende broder. Ikke minst at hans innsats også ha gjort broderforeningen til et godt sted å være for brødrene med det store besøket de har på sine møter.

Videre ved installasjon av den nye Ordførende broder Asbjørn Haugen minnet Ordenens Stormester ansvaret som hviler på en Ordførende broder og hans loge. Han var trygg på at broder Asbjørn kunne ta dette videre med sin nye oppgave i broderforen-ingen.

Ved det store taffelbordet med tradi-sjonell festmeny ønsket den nye Ordførende Broder velkommen til alle brødrene. Han takket sine faddere som var settefaddere da broder Asbjørns egentlige faddere ikke hadde mulighet å være tilstede denne dagen. Han takket videre brødrene for et godt oppmøte. Det er med glede og ydmykhet å se at så

mange er tilstede her i aften. Han uttrykte videre at å være Ordførende i en Kapitel Broderforening er en helt avhengig av et godt og engasjert embedsverk, og trofaste og interesserte brødre på kolonnen. Han tok fram intensjonen fra den gang da broderfore-ningen ble stiftet, der ble det bestemt at vi skulle være oss selv. Broderforeningen måtte ha gode foredragsholdere. Og ikke minst god mat og at alt måtte legges til rette for å ha et hyggelig samvær etter taffelet. Vanskeligere er

det ikke, avsluttet han. Det gode samarbeid med Den Faste Borg er også en av årsakene til den gode trivselen i broderforeningen.

En flott og minnerik dag på Kongsvinger i novemberkvelden!

Asbjørn Haugen ønskes til lykke av Ordenens Stormester Tore Evensen. Foto: Steinar Lund.

Ragnar Eliassen forestår avdukingen av Asbjørn Haugen etter at han ble installert som Ordførende broder i Kongsvinger. Foto: Steinar Lund


våre loger

Tanker om tilværelsen i Frimurerisk perspektiv

• kronikker • Tanker om hva frimureriet dypest sett handler om • Format 17 x 24 cm, innbundet med stivbind • Illustrert av bildekunstner Tor Olav Foss

TO BØKER AV HALFDAN WIBERG

q Ja takk, jeg ønsker å bestille boken “Det hele menneske” til en pris av kr 200,- + forsendelse.

Navn:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Adresse:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Postnr.:. . . . . . . . .Sted:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tlf:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

E-post:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

q Ja takk, jeg ønsker også å bestille boken “Det indre rom” av Halfdan Wiberg til en pris av kr 100,- + forsendelse

Bestillingen sendes til: Logekjeden, c/o Frimurerlogene i Stavanger,

Postboks 35, Sentrum, 4001 Stavanger. Bestilling over e-post: [email protected]

sms: 959 44 018. Vennligst ikke ring.

Eller bestill på nett: www.nettbutikk.impressmedia.no

Forfatter Halfdan Wiberg

Kunstner Tor Olav Foss

Ordene som synger, som stiger og synker. Jeg tilslutter meg dem, jeg forfølger dem. Jeg elsker ordene så mye. De uventede. Jeg vokter på dem, til de plutselig faller. Ordene som synger. (Pablo Neruda)

Dette kunne vært skrevet både til og om Halfdan Wiberg. Også hans ord synger, stiger og synker. Fargene til bildekunstner Tor Olav Foss gjør det samme, i harmoni med Halfdan Wibergs ord. Ordene – som kommer innenfra – utgjør essensen i Det hele menneske – og i frimureriet. Kunsten er å tilslutte seg dem.

Terje Lie Pedersenred.

Bok nr. 1: Det indre romBok nr. 2: Det hele menneske

+ forsendelsekr 100,-

+ forsendelsekr 200,-

Vi minnesKjell Lauritzen

Maskinisten, hedersmannen og frimureren Kjell Lauritzen er død nesten 99 år gammel. Kjell Lauritzen var innehaver av DNFOs Hederstegn og DNSLs Honnørtegn. Som gammel

maskinist styrte Kjell Lauritzen sitt verksted i Stamhuset i Oslo på en brilliant måte. Det var ikke den ting han ikke kunne få laget. Ingen oppgave var for stor ingen for liten, og helt til det siste var

han aktiv med sine gjøremål for DNFO.Ordet nei kjente han ikke til.

I dag står dreiebenken tom og forlatt.

Vi lyser fred over Kjell`s minne.

Vårkonsert i StamhusetLoge Haakon ønsker velkommen til ønsker nok en gang

velkommen til Vårkonsert med sine mange kjære, kjente og dyktige sangere.

Stedet er Stamhuset og tidspunktet søndag 13 mars kl 1600.

Her får du gleden av å høre blant andre Ole Jørgen Kristiansen, Thor Inge Falck og Stephanie Lipper synge og spille kjære

melodier fra Tryllefløyten, Carmen, Porgi and Bess med mye mer.

Konsertene i Loge Haakons regi er svært populære og det er viktig at du melder deg på med navn, telefonnummer og

adresse til: [email protected] eller konserttelefonen 4684 0090

Kom, kos deg sammen artistene og syng med.


på reisefot

Jorden rundt i 80 loger

Johanneslogen Ultima Thule i film om verdens-

frimurerietAv Helge Bjørn Horrisland og Trygve Hammelbo (foto)

I verdens nordligste frimurerloge – Johan-neslogen Ultima Thule i Hammerfest – var det i midten av desember mer hektisk

enn vanlig foran julemøtet. For i tillegg til ribbe og pølse, stjernehimmel og juleevange-liet var logen samtidig i fokus for opptakene til den internasjonale TV-filmen «Terra Masonica». For det er ikke bare London som forbereder seg på å feire 300årsjubileet for moderne frimureris fødsel i 2017. Overalt på kloden arbeides det med markeringer, bøker, spesielle logemøter og nå også dokumentar-film for TVmarkedet.

Mannen bak idéen om TV-produksjonen er den belgiske filmskaperen og frimureren Tristan Bourlard som kontaktet den norske delegasjonen under fjorårets internasjonale frimurerkongress i Paris. Han planla en 90 minutters film for å vise verdensfrimureriet slik det ser ut i dag i alle sine utgaver og facetter, og ville bruke mesteparten av inneværende år, reisende rundt hele verden for å dokumentere frimureriet under arbeidstittelen «jorden rundt i 80 loger».

Bourlard var på jakt etter hva som kunne representere nordisk frimureri i en slik film, Filmen Terra Masonica - Jorden rundt på 80 dager

Mens brødrene venter på et nytt logebygg for verdens sydligste loge blir møtene holdt i et nedlagt fengsel


på reisefot

Ordførende mester Svein Fredriksen intervjues.

Verdens sydligste loge

Kontrastene i verdensfrimure-riet er store. Da den belgiske filmprodusenten Tristan

Bourlard kom til Hammerfest i midten av desember, kom han nesten direkte fra verdens sydligste loge Fin del Mundo nr. 496 i den lille utposten Ushuaia i delstaten Patagonia/Chile på den søramerikanske sydspiss over 20.000 km unna og bare noen få kilometer fra det amerikanske kontinentets sydligste punkt.

Her bedriver et 30-talls brødre, de fleste godt oppe i årene, sitt frimureri i byens tidligere fengsel (!) i påvente av at deres nye logebygg skal bli ferdig innredet. Fengslet ble nedlagt i 1947 etter femti års drift, og fangene var med på å bygge opp den lille trebyen av lokalt tømmer fra skogene rundt.

Den første chilenske loge, L’Etoile du Pacifique i byen Valparaiso, ble stiftet av en gruppe franskmenn i 1850 og siden har i verdens sydligste nasjon vært influert av forskjellige frimurer-systemer. I dag er det over 200 loger som praktiserer både Scottish Rite, York Rite og Schrøder-systemet. Storlogen Chile ble stiftet i 1862. Ikke mindre enn syv av republikkens presidenter var frimurere, den mest kjente av dem Salvador Allende.

CM Jan Roger Fredriksen i Ultima Thule forklarer sitt kristne frimurersyn foran kameraet.

Filmskaperen Tristian Bourlard mottar internasjonal pris i Paris.

Fakta:

Tristan Bourlard

• Belgisk dokumentarfilm produsent (vitenskapelige og historiske temaer) • Medlem lokal loge i Brüssel (Grand Loge Régulière de Belgique)• Sentral i belgisk frimureris støtte til brystkreftforskning. • Har vunnet flere internasjonale priser for sine dokumentarfilmer, bl.a. Urban

Photographer of the Year (2012), London; Prix Roberval de la Meilleure Émission Scientifique de Télévision (2009), Paris og Prix du Meilleur Documentaire Mondial FIAT (Fédération Internationale des Archives de Télévision), Santiago 1999.


på reisefot

og verdens nordligste frimurerloge Ultima Thule ble valgt med mørketid, julemøte og helst nordlys som kulisse.

Filmen skal være ferdig redigert og tilbudt markedet i september 2016 og er allerede solgt til TV-kanalen Discovery.

Bourlard er kjent som mannen bak filmen «The Scottish Key» fra 2008 som beskrev hvordan moderne frimureri ble til og som har vært sendt på internasjonale tv-kanaler flere ganger.

Terra Masonica vil fokusere på verdens-frimureriet slik det er i dag. Hvem som er dagens frimurere, og hva de bedriver av arbeid. TV-publikum har i forskjellige sammenhenger fått repetert de gamle fantasiene og konspirasjonsteoriene, men det virkelige daglige frimurerliv rundt om på kloden er aldri tidligere blitt fokusert på denne måten.

Etter etableringen av storlogen i London i 1717, spredte frimurerbevegelsen seg raskt og har i løpet av tre hundre år blitt etablert på alle kontinenter hvor lokale tilpasninger og forståelser av budskapet har ført til stor variasjon i utforming og utføring av frimurerarbeid.

Filmen vil forsøke å vise hva som er felles og samtidig kontrastene i dagens frimureri fra Patagonia i Chile til Hammerfest, fra Taiwan til Harlem/New York.

Filmen lar vanlige frimurere får snakke om sin frimurerhverdag blant familie, på arbeids-plassen og i logen. Hvordan frimureriet opptrer i forskjellige former, for hvite og sorte, katolikker og protestanter, islam, voodoo og ateisme, under forfølgelse og i demokratiene.

Og midt oppe i dette, den valgte represen-tanten for vårt spesielle «svenske frimurersys-tem, verdens nordligste loge og de 83 brødrene i Johanneslogen Ultima Thule i Hammerfest.

OM Svein Fredriksen hadde samlet embetskollegiet og filmprodusent i Storgammen.

Filmprodusent Tristian Bourlard under opptakene på Seiland utenfor Hammerfest.

Sentrale bidragsytere i filmprosjektet: Fra venstre prosjektleder, DM Rune Kjønsvik, filmprodusent Tristian Bourlard og OM Svein Fredriksen.

Fakta:

St. Johanneslogen Ultima Thule • Hammerfest• 83 medlemmer• Stiftet 1997• Ordførende Mester: Svein Fredriksen• Lokal prosjektleder for filmen: Delegert Mester Rune Kjønsvik• 1955: Stiftet som Hammerfest Frimurer Broderforening (moderloge Stella Polaris, Tromsø)• 1980: Deputasjonsloge• Ultima Thule (latin) betyr «landet lengst i nord» og logeskjoldet viser en isbjørn på

Nordpolen


på reisefot

Prosjektleder Rune Kjønsvik:

–Vi er en liten loge hvor alle blir deleiere i filmprosjektet

Av Helge Bjørn Horrisland

Ultima Thules Deputerte Mester Rune Kjønsvik har vært lokal prosjektleder for filmopptakene i Hammerfest og har vært

travelt opptatt med forberedelser og filmopptak. – Da vi fikk henvendelsen fra Ordenens

historiograf på sensommeren 2015 ble det nedsatt en prosjektgruppe med meg som leder. På første møte i september ble brødrene orientert og så har tiden frem til selve filmopptakene gått med til forberedelser.

– Hvordan har dere forberedt filmopptakene?– Vi har hatt kontakt med br. Tristan på

email og Skype og kommet med forslag til steder og personer som kan være med på å beskrive logemiljøet her oppe. Flere brødre er intervjuet om sitt syn på frimureriet og logens plass i lokalmiljøet er beskrevet.

– Hvordan er det å være frimureriske filmstjerner?

– Arbeidet i høst og vinter har naturlig nok vært preget av filmprosjektet. Den uka filmoppta-kene skjedde, var de involverte opptatt hele dagen. Det første vi måtte gjøre var å kle opp br. Tristan med ordentlige vinterklær. Han kom mer eller mindre direkte fra verdens sydligste loge i Chile, men der må det ha vært varmere, for han var ikke «Finnmark-kledt». Han har vært veldig enkel å ha med å gjøre og vi har hatt mange gode diskusjoner mes vi har fartet rundt. Han har fått se Finnmark vinterstid slik det er alt fra storm og 20 kuldegrader til naturlig stjernehimmel og nordlys.

– Hva har prosjektet betydd for logen?– Vi er en liten loge med et tett miljø hvor

alle kjenner hverandre. Det gjør at alle får et eierforhold til et slikt prosjekt, og vi er veldig spent på resultatet. Vi har benyttet anlednin-gen til å gi lokalene våre en ekstra finish. Dugnadsånden har som alltid vært tilstede.

Logebygget til verdens sydligste loge, Fin del Mundo i Ushuaia i Chile, et nedlagt fengsel.


CARITAS

Til de nødlidende er innkommet….I denne spalten har jeg flere ganger vektlagt at velgjørenhet ikke nødvendigvis kan måles i kroner og øre.

Det er likevel ikke uten betydning at det samles inn penger i våre loger. Over fire millioner kroner samles inn gjennom et logeår.

Av Bjørn Bergholtz

Det er mange formål å bruke disse midlene til. 25 prosent av de innsamlede midler overføres til

Velgjørenhetsdirektoriet, og brukes bl.a. til å sikre at størrelsen på den årlige fellesgaven holder et stabilt høyt nivå. De siste årene har fellesgaven vært på en million kroner. Velgjørenhetsdirektoriet kan også – i samråd med Ordenens Stormester – bruke av disse midlene til donasjoner til andre formål. Et hovedprinsipp er at midlene skal anvendes til gode for nødlidende innenfor landets grenser. Men vi har gjort enkelte unntak, som f. eks. da vi i 2014 ga 100.000 kroner ved TV-inn-samlingen til Kirkens Nødhjelps prosjekt under mottoet «Vann forandrer alt».

De resterende 75 % av de innsamlede midlene går til formål som bestemmes av den enkelte loges Ordførende Mester, eller av logefellesskapenes velgjørenhetsstyre der flere

loger arbeider på samme sted. De Ordførende Mestere og velgjørenhetsstyrene har frihet til å gi penger til trengende enkeltpersoner og til organisasjoner, uten hensyn til om mottage-ren har noen tilknytning til vår orden eller ikke. I gammel tid hadde frimurerne i sterkere grad enn nå et gjensidig ansvar for logens egne brødre som av en eller annen grunn var kommet i en vanskelig økonomisk situasjon. Her ser vi kanskje rester av en tradisjon som strekker seg tilbake til de gamle håndverker-laugene, som kunne fungere som forsikring eller sykekasse i en tid der storsamfunnet ikke hadde institusjoner som ivaretok slike behov. Dette gjenspeiler seg også i våre lover. I treogtyvende kapittels § 16 kan vi lese: «Understøttelseskassens midler skal bare brukes til veldedighet, særlig overfor frimurerbrødre og deres etterlatte. Midlene holdes i egen kasse, adskilt fra logens egne

midler, og det skal føres et særskilt regnskap for dem.»

Denne paragrafen understreker at vi har et spesielt ansvar for de behov som måtte finnes blant våre brødre. Jeg er ikke i tvil om at det finnes brødre blant oss som er havnet i en vanskelig situasjon, og som kunne ha behov for en håndsrekning. Men jeg har forståelse for at det er vanskelig for den enkelte broder å be om hjelp. Jeg vil likevel oppfordre den enkelte broder som er i en vanskelig økonomisk situasjon å overvinne sin stolthet og ta en fortrolig samtale med logens Ordførende Mester om dette. Jeg vil også oppfordre brødrene til å være opp-merksomme på denne problemstillingen, og handle dersom det skulle oppstå en mistanke om at en av logens brødre skulle behøve hjelp.

Hvor gavmilde er vi så egentlig når det foretas innsamling til de nødlidende? Jeg må nok fastslå at vi gjennomsnittlig gir mindre enn det vi må betale for en trikkebillett i løssalg, eller mindre enn den enkelte broder kommer til å drikke alkohol for i løpet av kvelden. Kjære brødre: Uten at jeg vil kommentere dette med mange ord, vil jeg betegne det som tankevekkende.

Vi vet at det i den enkelte loge er et beløp som recipienden anbefales å ta med seg til innsamlingen. Da jeg ble tatt opp for over 30 år siden var dette beløpet så vidt jeg husker 20 kroner, så var det 50 kroner i mange år, og nå er det i mange, kanskje alle, loger 100 kroner. Dette kan gjerne være retningsgivende for oss alle. Så får det være mitt, og de Ordførende Mesteres, ansvar å informere brødrene om hva slags formål midlene anvendes til, og på den måten inspirere brødrene til å gripe litt dypere i lommeboken når innsamlingsbøssen strekkes frem til dem.

refleksjoner


Skråblikk 1 – 2016

«Jo mere vi er sammen…»

Av Odd Grann

Det er vinter utenfor her jeg sitter og skriver dette «Skråblikk» som nok en gang vil handle om noe som ligger

meg på hjertet, i til min frimureriske tankeverden. Hva er det som er så viktig for meg ved dette ? I strevet med å finne grunnlag for et godt nok svar spurte jeg noen brødre på logemøtet midt i januar hva de likte best ved frimureriet. Jeg fikk gode og tankevekkende svar om frimureriets hensikt og gleder. Ganske nye brødre var opptatt av de gode hensikter og sitt lærlingeforhold til dem. For eldre brødre var gleden i samværene sentralt fremst i tankene. Begge gruppene var opptatt av helheten i opplevelse, fordi logemøtets innhold totalt sett gir så gode synergieffekter. Det blir slik at flere goder gir større samlet utnytte, enn ett og ett gode gir alene.

Det spesielle jeg opplever er i selve logemøtet får jeg være helt meg selv, men samtidig er jeg sammen med andre som også har det slik. Det hele skjer i en vakker ramme med stil, gode ord og vakker musikk. Dette må være det som kalles kultur, tenker jeg. Kultur som er nedarvet gjennom århundrer , kultur som er det samme som dannelse og forming.

For meg har logen vært en viktig kultur-bærer gjennom et langt voksentliv. Den har formet mye av den jeg er blitt. Min eventuelle dannelse er utviklet gjennom anvendelse av kunnskap og ritualer, veldig ulik mye i det liv jeg møter i det profane. Jeg har vært på denne veien ganske lenge og det er langt igjen til målet, heldigvis. Dette er vel verdt å være med på lenge – og jeg ser frem til min fremtid her... og der.

Når jeg stiller meg selv det samme spørsmål om hva jeg liker best ved logen, inspirerer vinterværet meg å sammenligne min vandring fremover i frimureriet med skiturer innover vidda. Sporet ligger der et eller annet sted og stakene langs løypa viser hvor det er omtrent, og de viser riktig retning

til det mål jeg har satt meg. Om og når jeg kommer frem vil selvsagt være avhengig av egen innsats, men også av stakenes veivisning. Dermed blir stakene i mine tanker til kjeden av brødre, som ikke bare fysisk, men enda mer mentalt, står som staker langs min vei som veimerker og retningsgivere. De gjør ikke veien til målet kortere, men du verden som min vei blir enklere og tryggere å gå. Særlig når jeg makter å ta med meg ånden fra det gode broderskap inn i dagliglivet.

Vi kjenner til mange personligheter over hele verden, som gjennom historien har brukt sin frimureriske kunnskap til å oppnå store resultater for andre mennesker. De har også vist vei for hvordan jeg kan leve slik at brødrene er villige til å stå opp for meg, men aldri blir nødt til å gjøre det.

Brødrenes oppgave i livet er å være som staker langs livsveien for andre gjennom bare ved å være til, og ved å inngå i fellesskapet, som eksempler på hva frimurerisk broderskap kan være. Det er ikke ved det vi sier, men ved det vi alle, i sum gjør for og overfor andre som danner andres oppfatning av frimureriet.

For meg blir derfor svaret: Felleskapet med meg som et ledd i broderkjeden.

En broderkjede blir styrket av fellesskapet og ved at den viser vei til sannheten og livet for hver enkelt av oss.

refleksjoner

Odd Grann. Artikkelforfatteren synes bilde som hans fadderbarn Jan Kristofori, har malt passer svært så godt til til hans Skråblikk. Kristofori døde så altfor tidlig – av skadene han fikk under 8 års fangenskap i Sovjetunionen.

Advokatfirma M.N.A.

ROLAND KJELDAHLStrafferett og sivil rettegang – familierett – testamente – internasjonal kontraktsrett – prosedyre

Telefon/mobil: 913 68 764 • Fax: 22 41 84 41C J Hambros plass 5, 0164 Oslo • E-post: [email protected]


refleksjoner

Første kapitel i Ordenens lover betegnes Frimurerordenens grunnlag. §§ 8 og 9 er sannsynligvis to av de mest siterte,

fordi de forteller om tilslutning til den kristne tro som betingelse for å bli medlem i Ordenen. Og videre at det dog ikke kreves tilslutning til særskilte dogmer eller religiøse bekjennelser.

Kort fortalt og i følge Ordboken, betyr ordet dogme: Egentlig mening, eller en mening som en går ut i fra som sann – uten bevis eller begrunnelse. I religiøs sammen-heng en kirkelig læresetning om rettferdig-gjørelse ved tro.

Avslutningsvis sies det i § 9 – ganske strengt – at politiske, religiøse og sosiale stridsspørsmål ikke står på Ordenens agenda, (se hele teksten i §§ 8 og 9 sist i artikkelen).

Tidløs i tidenBruken av ordtaket Tidløs i tiden er av nyere dato innen Ordenen. Det signaliserer vilje til å være en sentral aktør i tiden, men uten å

endre læresystemets form og innhold. Ordtaket kan ved første øyekast virke noe oppkonstruert. Setter vi det i perspektiv er ordtaket mer enn ok.

Og apropos ord. Like ofte som vi hører at Ordenens Lover krevet tilslutning til den kristne tro som betingelse for medlemskap, hører vi brødre si at Ordenen krever bekjen-nelse til den kristne tro som betingelse.

Ordene synes å ha lik betydning. Men i følge Ordboken er det forskjell. Ordet Tilslutning utlegges som: Å være knyttet til, eller slutte opp om. Mens Bekjenne utlegges som: Å kjenne - ha kjennskap til, eller å

Grunnlaget og vandringen for en vakrere verden

Av Terje Lie Pedersen

Terje Lie Pedersen


refleksjoner

vedkjenne seg. Den største forskjellen på ordene er nok hvor Ordenen anvender dem. Tilslutning brukes i Ordenens lover, mens bekjenner brukes i rituell sammenheng.

Når Ordenen bruker ordet tilslutning i sitt krav om medlemskap – altså at du må være knyttet til, eller at du må slutte opp om den kristen tro – er det egentlig en romslig inngangs-port til frimureriet. En romslighet som også understrekes på Ordenens hjemmeside hvor det står at: Frimureriet påtvinger … ikke sine medlemmer noen bestemt kristen trostolkning. Hvert medlem går inn i Ordenen ut fra sin egen tradisjon, sine egne referanser og sin egen

trosoppfatning. Frimureri handler om å vise åpenhet for de åndelige verdier.

Dette er et godt eksempel på å være tidsaktuell. Ordet åndelig kan imidlertid være utfordrende for mange. Sjekker vi også dette ordet finner vi at åndelig utlegges som: Det motsatte av legemlig, eller det motsatte av verdslig. Hvor åndelig du er synes derfor ikke å ha noe med troens form, farge og styrke å gjøre, men med vår bevissthetstilstand. Som betyr å vite om – eller å være våken. Og det er vel det vi øver på i frimureriet. Å våkne eller å være våken?

Det er altså ikke slik at den som søker medlemskap skal være utlært kristen (hva nå

det i så fall måtte være?) før han trer inn i Ordenen. Men at han må vite om, eller vedkjenne seg Ordenens kristne fundament.

Kravet om tilslutning står i Ordenens lover som vi altså kan bruke overfor familie, venner, oa. Mens vi i prinsippet ikke har lov til å si at Ordenen krever at du må bekjenne deg til den kristne tro, fordi dette er en del av de rituelle tekstene og starten på under-visning ens progresjon.

Et unikt læresystemFrimureriet er et unikt, esoterisk læresystem. Esoterisk betyr indre, eller innviet men også

Fyrtårnet klar til å vise retning…Fra Obrestad Fyr ved Hå Gamle Prestegård, Jæren. Foto TLP


refleksjoner

troen på sammenheng mellom det synlige og det usynlige, mellom det materielle og immaterielle.

Frimureriets røtter strekker seg også inn i egyptisk tradisjon og favner prinsipper fra ulike mysteriesamfunn. Vi møter gresk / romersk tradisjon. Middelalderens ordens-vesen, herunder munkeordenen og ridderve-senet, middelalderens byggelaug, føringer fra opplysningstidens og 1600-tallets tankegods.

Vi blir også oppfordret til å lære å kjenne naturen som omgir oss - herunder: Vitenska-pen om matematikk, mekanikk, læren om tall, mål og vekt, astronomi og astrologi, naturhistorie, fysikk og kjemi.

Vi hører om og møter: Gud, Den Aller Høyeste hele verdens Trefold Store Bygg mester, hans visdom, styrke og skjønnhet og hans kjærlighet til livet! Vi opplever prøver - livets prøver om nederlag, seier og visjon. Undervis-ningen foregår i rituelle former med tempelet som en sentral illustrasjon. De rituelle tekstene er samlet i flere titalls bøker og det anvendes flere hundre symboler som danner et skjult språk – et signalsystem som fungerer som veiskilt på vår vandring gjennom gradene. Ritualene, symbolene og læreformen forklarer, advarer, motiverer og ikke minst inspirerer oss til å gjøre livets rette valg! Til å løfte vår bevissthet fra mørkets slør til et klarere lys.

Og Ordenen sparer ikke på kruttet i sine seremonier, men er også romslig i sin

undervisning – oppfordrer oss til å være frihetssøkende – etter lys og sannhet. Lyset som kan lede oss til den sannheten man kommer til fra alle kanter. Målet er å finne den ene som ikke ekskluderer noen.

DialogOg så til §§ 8 og 9. For noen år siden hadde jeg en samtale med broder Taler i Bergens Provincialloge. Jeg spurte hvordan vi skal kunne holde oss innenfor de strenge ram-mene i §§ 8 og 9 – unngå bruk av dogmer og stridsspørsmål i vårt murerarbeid? Han sa – når det skjer (at §§ 8 og 9 brytes) er det vår plikt som frimurere å ikke la det oppstå strid.

Dialog er et viktig redskap for å sikre utvikling av et meningsfullt miljø, sier forfatter David Bohm i boken Om dialog. Videre forklarer Bohm fenomenet dialog som – en strøm av mening som beveger seg gjennom oss og blant oss, og at dette muliggjør en strøm av mening i gruppen, som også kan resultere i fremveksten av ny forståelse. Det blir noe nytt, noe som trolig ikke var der fra starten av. Det er noe kreativt. Og dette meningsinnholdet, felles for gruppen, er «limet» som holder mennesker og samfunn sammen. (Ordet dialog kommer fra det greske dialogos.)

Hvert medlem går inn i Ordenen ut fra sin egen tradisjon, sine egne referanser og sin egen trosoppfatning. Så spennende utgangs-

punkt - for dialog og… for en dynamisk utvikling for deg og deg og deg og meg… at vi lar det oppstå en strøm av meninger til fremvekst, ny forståelse – om hvordan vi sammen kan skape en vakrere verden. Er det ikke det vi vil, og som er kunsten, å skape en vakrere verden? Forfatteren Anne Gjeitanger setter dette så vakkert i perspektiv når hun sier at: Vær ikke så bevisst om din egen form, som du er bevisst de riker du bærer inni deg som følge av denne formen. Englehærer kan stå på døren din – og du vet det ikke.

Måtte vi være takknemlig for vår form og de riker vi bærer inni oss. Åpne døren til vår vandring for å skape en vakrere verden… inni såvel som utenfor.

Første kapitel §8 Den Norske Frimurerorden krever tilslutning til den kristne tro som betingelse for å være medlem. Innenfor disse rammer kreves ikke tilslutning til særskilte dogmer eller bekjennelser.

§9 Den Norske Frimurerorden befatter seg ikke med innen- eller utenrikske politiske spørsmål, og heller ikke med religiøse eller sosiale stridsspørsmål. Foredrag om og diskusjoner av eller propaganda for saker av denne art er strenget forbudt i loger, broderforeninger og frimurergrupper.

Det kan bli praktfulle byggverk også av kantete, ru stein. Fra Klostergården, Utstein Kloster. Foto: TLP

Tlf. 66 81 38 60 [email protected] www.nortronic.no

Tlf 66 81 38 60 [email protected] www.nortronic.no

1 9 9 6 - 2 0 1 6

1 9 9 6 - 2 0 1 6

Megaman LED selges gjennom ledende faghandlere, elektrogrossister og belysningsleverandører

Bredt sortiment LED GU10 lyskilder som erstatter tradisjonelle GU10 lyskilder i forhold til utseende, lyseffekt og lyskvalitet - også når de dimmes!

7W GU10 som erstatter 50W -både dimbare og ikke dimbare varianter 4W GU10 som erstatter 20W halogenpære 6W GU10 Dim to Warm som erstatter 45W glødeplærer

LED GU10

Perfekt til å skape den samme stemningen som tradisjonelle glødepærer og halogenpærer. Endrer fargetemperatur fra 2700K - 1800K ved dimming

Spar 80% på strøm- forbruket!


refleksjoner

Den fulle rustning

Av Kjell Krey Dagsloth

Til innledning et sitat fra Den hellige skrift. Det er apostelen Paulus som skriver dette til menigheten i Efesos:

Ta på Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens lumske angrep. For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot makter og myndigheter, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan g jøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt.

I profeten Nehemjas bok i Det gamle testamente finner vi en merkelig levende fortelling hvor det skildres hvordan Jerusa-lems murer ble gjenreist og portene reparert. Ødeleggelsene skjedde mens israelsfolket satt i fangenskap i Babylon, og i byen som var prisgitt fienden var det kun noen få gjenle-vende av folket igjen blant ruinene.

De store vanskelighetene under byggear-beidet har en fremtredende plass i fortellin-gen. Bl.a. settes det fokus på indre strid og konflikter.

Da en mann som hette Sanballat fikk høre om arbeidet, ble han sint og fortørnet, og han spottet og hånet de som bygget på murene. I sterke og hånlige ordelag snakket han om dette folket som bygget så ivrig på de ødelagte murene: «Skal man la dem være i fred? Skulle de kunne gi liv til de forbrente steinene i grushaugene?»

Sanballat hadde en medsammensvoren som hjalp til med å håne bygningsmennene, en mann som hette Tobia. Han forsøkte å bagatellisere det store arbeidet og sa: «Hvordan de enn bygger, kommer murene til å rase sammen bare en rev hopper opp på dem».

Under fiendskap og forakt, og under spott og skjellsord, gikk de som bygde på murene med murskje i den ene hånden og sverd i den andre. «De som bygde på muren, og de som lesset på og bar børene, utførte sitt arbeid med den ene hånden, og med den andre holdt de

våpenet. Og de som murte hadde alle sitt sverd i beltet under arbeidet». Slik er fortellingen.

Dette er et gripende historisk bilde. Her ser vi bildet av et underkuet folk, en liten skare av menn som er grepet av nidkjærhet og omsorg for sitt tempel og det de trodde på. De var mennesker som ikke lot seg kue av ytre vanskeligheter da de møtte den store utfordringen. De svarte: «Vi vil stå opp og bygge», og så bevæpnet de seg med mot og kraft for den store oppgaven.

Sverdet og murskjeen er stadig umistelige. De er symboler som taler sitt tause språk, - de er nødvendige redskaper når templet skal gjenreises, og samtidig kjempes for.

Disse våpen og redskaper minner oss om de alvorsbetingelser som følger alt arbeid for noe man tror på, ikke minst det åndelige arbeid. Aldri kan arbeidsredskapene benyttes i oppbyggelig arbeide uten at den som bygger, billedlig talt, må holde hånden på sverdskjef-tet, alltid rede til å forsvare sitt verk.

Dette kan sies å være en oppgave for en hederlig mann. Det er en oppgave hvor

Kjell Krey Dagsloth

«De som bygde på muren, og de som lesset på og bar børene, utførte sitt arbeid med den ene

hånden, og med den andre holdt de våpenet. Og de som murte hadde alle sitt sverd

i beltet under arbeidet»


refleksjoner

trofasthet, nidkjærhet og kjærlighet settes på en karakterprøve.

Det ligger noe av evighet i det å bygge et indre, åndelige tempel, og også i den kamp som dette medfører. Det er jo i vårt eget indre det åndelige tempel skal reises, det tempel hvor Guds navn skal ha sin bolig, på samme måte som det store Salomos tempel også skulle være en bolig for Guds navn.

Noen ganger, og helst i våre mest ydmyke øyeblikk, kan vi øyne det strålende syn av det fullbyrdede verk. Det stråler imot oss som en hellig åpenbaring. Det er målet for - og innholdet i vår lengsel etter det fullkomne. Samtidig som vi kan skimte dette bildet, vet vi også at det er målet vi vandrer mot, og at vi bak den siste grense engang skal kalles til å tre inn i det fullkomne tempel.

Mens vi arbeider her, er det slik at vi stadig blir oppmerksomme på feil og mangler i vårt indre som gjør at arbeidet stadig må fortsette. Det handler om å gjenmure sitt hjertes revner.

Ja selv mens byggearbeidet pågår kan det oppstå nye revner. Menneskehjertet er en forunderlig ting. Hvem kan forstå det fullt ut?

Våre redskaper må benyttes flittig om ikke arbeidet skal settes på spill. Våpenet må alltid være for hånden til forsvar og for å motstå angrep fra både ytre og indre fiender av vårt verk. For fiendene kan være mange, «- For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot makter og myndigheter, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmel-rommet. Ta derfor Guds fulle rustning på …»

Det kreves ikke mye selvinnsikt for å få oss til å innse at vi ikke alltid gjør det vi burde gjøre. Det er noe vi alle har erfart. Vi vet hvor vanskelig det er å leve opp til et ideal, - ja selv om det ikke finnes noen spesiell ytre hindring eller tvang.

Det finnes altså indre motstand og hinder hos oss som gjør at vi oftest selv er årsak til våre egne motganger, prøvelser og skuffelser.

I livet stilles vi mange ganger overfor slikt som appellerer til vårt gode hjerte og tjenersinn. Det er lettest å utføre en god

gjerning når en vet at dette blir lagt merke til av andre. Det er ingen kunst å være elskverdig og god ute i den alminnelige verden når den gode gjerning kan utføres for åpen scene.

Men livets virkelige prøvelser skjer ikke i slike øyeblikk, og de virkelige utfordringer skjer når den indre stemme oppfordrer til offervillighet og tjeneste i det skjulte. Da gis det anledning til den handling som springer

spontant ut fra hjertet og som er et vitnesbyrd om det indre liv.

Akkurat på dette område i vårt vesen har vel de fleste merket den indre motstand, den indre tregheten som motsatte seg å si «ja» til spørsmålet om en tjeneste. Det var kanskje den skjulte, indre motviljen som behersket sinnet, eller kanskje noen ganger svakheten i viljen som var grunnen til vaklingen.

Kanskje var det mest fordi man var «et menneske med splittet sinn, en som går ustødig fram på veiene g jennom livet.» Maningen til oss alle som har følt ubehag på grunn av den indre motstanden lyder: «Rens eders hjerter, dere mennesker med splittet sinn».

Den ytre motstanden blåser som en kald og ubehagelig vind mot sjelens indre tempelbyg-ning. Verden har aldri vært noen mild idyll for den som tar sitt indre liv på alvor og forsøker å virkeliggjøre de høye idealer. Et slikt mennes-kes liv kan være preget av harde strider.

Alle store helgener og helter har under skiftende tider gjort bekjentskap med harde prøvelser. I denne sammenheng kan vi minnes en av historiens store åndelige kjemper; Paulus.

Han var så visst ingen jernhård natur! Tonen i hans brev får oss til å ane et varmhjer-tet og tilgivende menneske som mer høystemt enn noen annen har lovsunget kjærligheten, - vi trenger bare å tenke på «Kjærlighetens høysang»; det 13. kapittel i 1. Kor. brev. Gjennom dette ligner han en usårlig ridder som kjemper i den herligste av alle rustninger, - med den hellige Ånds sverd og troens skjold.

Nåtidens mennesker vil gjerne gå den minste motstands vei på alle områder. Til og med når det gjelder å hegne om sjelslivet og

sin karakter. Men om vi interesserer oss for å utforme og bygge vårt indre liv mot et høyt og hellig ideal, kan vi ikke regne med at denne veien blir lett å gå.

Det finnes noe som kan kalles for ett av karakterens fundamenter, et fundament som ikke kan bygges opp og bestå uten stor møye som en skapende faktor. Dette fundamentet er viljen. Eller rettere: Evnen til å ville.

Innblikk i vårt eget vesen gir mange vitnesbyrd om hvor svak og lite kampvillig viljen er i oss.

Når vi får arbeidsredskapene i våre hender for arbeidet på det indre tempel, og når vi fatter om stridsvåpenet for å forsvare det som er hellig, får vi en grunn til å be om fornyet vilje, for murskje eller våpen i en arbeidsuvillig eller stridsudyktig hånd er en nytteløs parodi.

I en mørk skjebnetime i sitt liv holdt dikteren Gustav Fröding dom over seg selv og skrev noen gripende og selvbekjennende linjer:

«Halvblind i mørket vi strever,å drepe seg selv er å leve.Hold det du hater kjært,bli det du ikke er,g jør det du ikke kan –så blir du mann.»

«Skal man la dem være i fred? Skulle de kunne

gi liv til de forbrente steinene i grushaugene?»

«For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot makter og myndigheter, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Ta derfor Guds fulle rustning på …»


«Derfor er det påske»

Hva betyr påsken for deg?

Av Egil Lampe Fuglum

Påsken er kirkens største og viktigste høytid. Vi feirer Jesu Kristi siste nattverd og mysteriet om Kristi død på

korset og oppstandelse.På kirkemøtet i Nikea i 325 ble det

bestemt at påsken skal feires på første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn.

For min egen del har jeg mange og sterke minner fra påskefeiringen i gymnas og studietiden i Bergen. Vi feiret den i Student-lagets regi på «Uglereiret», et herlig sted i Vossefjellene.

Her var vi samlet til hygge, skigåing og samlinger om Guds ord morgen og kveld. Andakter og bibeltimer var faste poster på programmet. På denne måten fikk påske-feiringen festet seg i bevisstheten og det hele kulminerte med høytidsgudstjeneste i Evanger kirke annen påskedag.

Derfor er påsken blitt en viktig del i mitt liv og min opplevelse av denne høytiden.

Hva med deg og påsken? Er den bare en hyggelig ferie i påvente av at våren skal gjøre sitt inntog? Eller får den en dypere mening hvor budskapet blir aktualisert?

Mange vet ikke at påsken er kirkens viktigste høytid, den er faktisk grunnlaget for at kirken eksisterer.

Som frimurere burde vi ha et bevisst forhold til påsken da den danner grunnlaget for vårt kristne frimurersystem. Uten påske, ingen Loge i vårt kristne svenske system!

Vi burde huske på at «Den Norske Frimurerorden er ingen søndagskole, men derimot et betydningsfullt arnested for åndelig utvikling og vekst.

Påsken for oss burde derfor ikke bare være mange og gode fridager, men også en feiring av det gode budskap som høytiden bringer med seg.

Deltagelse i gudstjenestene disse dagene burde prioriteres, ikke bare skiløyper og andre lystbetonte aktiviteter enten det er i sofa-kroken , turaktiviteter eller festing i en eller annen form.

Tross sitt dramatiske innhold er det i bunn og grunn et gledens budskap påsken bringer.

Skulle vi forsøke å bringe påsken og dens budskap tilbake i vår bevissthet og tenke gjennom innholdet i denne kirkens viktigste høytid.

Innholdet synes jeg kommer klarest frem i Johan Nordal Bruns salme fra 1786 der det heter:«Jesus lever, graven brast!Han stod opp med guddoms velde.Trøsten står som klippen fast:At hans død og blod skal g jelde.Lynet blinker, jorden bever,Graven brast og Jesus lever.

Jeg har vunnet, Jesus vant,Døden oppslukt er til seier.Jesus mørkets fyrste bandt,Jeg den kjøpte frihet eier.Åpen har jeg himlen funnet,Jesus vant og jeg har vunnet.»

God påske til dere alle»

«For det er ikke sant at fortiden bare er det

som har vært»

Av Ole Elias Holck

Som prest arbeider jeg med gamle tekster. Det gjør jeg som frimurer også. Nå er selvsagt tekstene ganske forskjellige. De

ene tekstene handler om guddommelig åpenbaring. De andre handler om et tilsvar til de første. Slik sett hører de nøye sammen. Samtidig som de har helt forskjellig vekt.

De frimureriske tekster kan ikke forstås uten at de sees i forhold til de bibelske. Hele veien er det en rekke tilknytningspunkter. Frimureriet forutsetter det bibelske. Det er kanskje ikke alltid like lett å se. Men det er der. De frimureriske tekster er kommet til i et kristen tankeunivers.

Ikke bare har de bibelske og frimureriske tekster forskjellig tyngde. For selv om det er mange tilknytningspunkter mellom tekstene, så er det nødvendig å holde fram at tekstene hører hjemme i forskjellige kulturer og i vidt forskjellige tidsaldre. Ikke minst har de helt

forskjellig fokus. Men noe er felles. Tekster kan aldri leses uten i forståelse av den tiden de er skrevet i. For å tolke og forstå tekstene kreves det derfor både innsikt og kunnskap i tekstenes historie.

De frimureriske tekster har sin alderdom-melige form. Det er godt. Så glemmer vi ikke at de er gamle og hører opprinnelig hjemme i en annen tid enn vår. Samtidig er tekstene ikke mer gammeldagse enn at vi kan lese dem og forstå dem. Om vi bare husker på at de leses med tanke på den opplysningstid de oppsto i.

Bibeltekstene, på sin side, blir med rette stadig tilpasset dagligspråket. På den måten uttrykkes deres egenart. Frimurertekstene er i sitt vesen bundet til ën tidsperiode.

Men Gud taler alltid i dagens språk. Han er alltid like tidsaktuell, selv når tekstene hentyder til ganske andre tidsperioder. For i Gud er alle tider samlet. Samtidig som de bibelske tekstene må leses med sideblikk til den tid de ble skrevet i, så har tekstene karakter av dagsaktuell tale. De er ord hevet over tid og sted samtidig som de er knyttet til en tid og et sted.

Men de frimureriske og bibelske tekstene har det de felles at de handler om menneske-nes kall og utfordringer, om vår tilblivelse og vår livsvandring. Både bibel og frimureriske akter er historiske dokumenter, om enn med forskjellig valør. Og skal vi forstå dem rett, må vi se oss tilbake og hente med oss tekstenes historiske tilknytningspunkter.

Nobelprisvinner i litteratur, Sigrid Undset, som ble beæret ikke minst for sin trilogien om Kristin Lavransdatter, plasserte handlingen i romanen til middelalderen. Det er langt fra vår tid. Samtidig er trilogien fortsatt aktuell. Den er en levende beskrivelse av utfordringer og valg som mennesket settes overfor. Historien og nåtid knyttes sammen i bøkene hennes.

«For det er ikke sant at fortiden bare er det som har vært.» skriver Undset i romanen Marta Oulie - 1907. Om tekstene er hentet fra middelalderen, oldtiden, eller nåtid er det alltid berikende å fordype seg i dem. Vår gamle historie handler ikke bare om det som var, men vel så mye om det moderne mennesket som bærer i seg slekters gang, fortidens gener og deres ånd. De gode romaner, de frimureriske tekster, de bibelske ord og fortellinger, alle som handler om menneskenes identitet og livsvei, er lærerike og opplysende. Og aktuelle. De er ikke bare fortidens ord. Samme hvor gamle de er,

refleksjoner


handler de om livet nå. Her. Om meg. Om oss. Fortid slutter å være fortid den dagen jeg lytter og tar til meg ordene, fortellingene og grunder på dem.

Det er dette som gjør frimureriets tekster interessante og givende. De er gamle samtidig som de utfordrer oss og setter viktige spørsmål til debatt, De bringer med seg deler av vår kulturhistorien, samtidig som de bærer i seg hellige tanker og hellige tekster som har fulgt våre forfedre gjennom uminnelige tider.

Fortiden er ikke bare det som har vært, den lever i oss og mellom oss. De gamle skrifter utfordrer og engasjerer, beriker oss og fornyer tanke og liv. Fortiden er levende tilstede i vår tid gjennom datidens tekster, - slik de har fulgt, og inspirert, tidligere tiders søkende mennesker som tok seg tid til å lyttet til dem. Og som, når de lyttet, ikke bare hørte historiens vingesus men hørte igjen i tekstene sine egne hjerteslag.

Troens dypdykkAv Ole Elias Holck

Det er på mange måter med tro, som det er med matematikk eller kunst. Mange kan klare seg med lite. Men

samtidig: Den som sitter med kunnskapen, har mer å glede seg over enn den som ikke har. Det er slik på de fleste områder. Dess mer jeg har anledning til å gå i dybden på et fagområde, dess mer har min tanke noe å bli beriket av og tumle med.

Den som ikke leser en god roman, eller ser en god film, har gått glipp av noe som kunne gitt en ny innlevelse og ny opplevelse. Det går selvsagt helt fint å la vær å bry seg om både litteratur og film. Og maleriene kan få henge i fred i Munchmuseet. Johan Sebastian Bachs musikk har overlevd uten at så all verdens mange har forstått ham. Allikevel vet vi, at av de som ikke har lyttet til Bach, har mange gått glipp av gode opplevelser.

Johan Sebastian Bach ble kalt den femte evangelist. Musikkgleden kan godt leve uten at man har lyttet mye til J.S.Bach. Men for å forstå musikken hans, må man lytte seg inn til de krefter og den tro som drev ham til å komponere. En gudstro kan på samme måte

leve sitt liv uten at man har studert evangeli-ene. Men den kristne troen får først mening og dybde når den står i dialog med evangeli-ene og de andre skriftene i Bibelen. I tillegg henter troen inspirasjon fra alle som har gått troens vei. I tillegg er søndagens guds-tjenester, salmer og bønner for mange gode pulsslag i en levende tro.

Men som de store kunstverk og den enestående arkitektur trenger studium og konsentrasjon for å gripe det enestående og spesielle, slik er det også med troens verden. Derfor fant man på fastetid og stille dager. Tiden skulle hjelpe kirkefolket til dypdykk i troens store verden. Fastetiden, de førti dager før påske, skulle være forberedelsestid. Studie-tid.

Jesus hadde forberedt seg til sin tjeneste ved å oppholde seg 40 dager i ørkenen, forteller evangeliene. Der sloss han med djevelen som fristet ham med både makt og ære. På samme måte som Jesus hadde forberedt seg, trengte kirkens folk å forberede seg så de kunne forstå mer av påskens store drama. Stillhet og bønn var de verktøy de brukte. Stillhet til å lese og studere. Stillhet til bønn. Steg for steg fulgte de i fastedagene Herrens vei opp til Jerusalem og korsfestelsen. For å kunne forstå mer. For å kunne se dypere og videre. For å bli beriket i sinn og sans.

I våre dager er det ikke mye igjen av fasten. Våre hektiske liv gir lite tid til dypdykk i troens verden. Det praktiske og dagligdagse tar dagene og tiden. På den måten går vi glipp av mangt og meget. Vi er nok blitt mer opptatt av dietter og kalorier og kropp og fysiske aktiviteter, enn åndelig vekst.

Slik er det nå bare. Og slik blir det. Inntil den dagen da vi vekkes av lyst til å forstå mer, oppleve dybder og høyder vi før ikke hadde så mye interesse for. Maleriene i National Gallery, musikken til Johan Sebastian Bach, korverkene til Hovland, maleriene til Edvard Munch er alltid der for den som vil utforske kunsten. Og fasten er her for den som vil ta dypdykk i kristentroens uendelige verden.

refleksjoner

Livets spill

Livet har ulike faser,vi fødes, vi lever, vi dør,

vi lever på hver våre baserog får etter disse kulør.

Vi spør kanskje hvorfor vi lever,hvorfor vårt liv er blitt til,

og hvorfor vi kaver og streveri livsløpets vriene spill.

Vårt liv er et ørlite fnugg,det er som et pust i siv,

vi er som en dråpe av duggi et evighetsperspektiv.

Vi er som en brikke på brettetsom settes i sjakk og i matt

der en usynlig kraft styrer settetog flytter litt dag og natt.

Vi vet at vi tas ut av spillet,vi dør og vi legges i grav.

Vi får kun hvorforspørsmål stilletmens vi seiler på livets hav.

Og svaret må bare berotil brikken på brettet tas bort,

det er det som gir grunnlag for tropå noe som er g jevt og stort.

En tro som vi ei kan begrunne,beviset vi aldri får,

vi kan ikke allting kunne,derfor filosofiske tanker består.

Anders Stende


musikk

Misbruk av tittel

Av Lars Tomtum

Storkantor ønsker å gjøre kjent for Ordførende Mestere og sekretærer at brødre som kun betjener avspillingsanlegg under logemøtene IKKE KAN BETEG-NES som ORGANISTER. Hverken i Matrikkelen eller annen sammenheng. For brødre som utfører tjeneste med musikk under logemøtene, men selv ikke spiller er betegnelsen: Musikkassistent.

I instruks for musikken i St. Johannes-logen, godkjent for bruk av Ordenens Tilsynsmester 30.3.2015, heter det i første paragraf:

1. Enhver St. Johannesloge skal så vidt mulig ha en organist som forestår den ritualmessige sang og musikk i logen. Han skal minst inneha Ordenens III grad. Han forestår også fordeling av eventuelle andre organisters tjeneste. Hvor der ikke finnes organist, skal embedet stå vakant. I sådanne tilfelle kan musikken avspilles av en musikkassistent.

Tittelen «organist» er ikke en lovbeskyttet tittel, men det er tittelen «kantor». For å betegne seg som «kantor», eller ha stilling som «kan-tor», kreves det generelt minimum fire års kirkemusikalsk utdanning.

I logesammenheng benytter vi tittelen «organist» på utøvende musikere i St. Johanneslogene, mens tittelen «kantor» benyttes på musikere som virker i steward-logene eller høyere. For brødre som ikke spiller, men kun betjener CD / avspillings-anlegg benyttes tittelen «musikkassistent».

Rettelser til Matrikkelen.Storkantor vil også få gjøre oppmerksom på:Matrikkelen side 27 – Ordenens kantorat – Medlemmer: 113 Trond Brun-Hansen, går ut.Riktig medlem er 137 Ivar Heide.Matrikkelen side 411 Frimurer sangerforbund.På side 412 står styret for forrige periode fram til 2015 fremdeles oppført. Dette er feil.Sangerforbundet ledes nå av Storkantor. Sekretariatet har inntil videre epost adresse : [email protected] – tlf 94006776 eller 91547941.

En musiker-gigant er gått bort


Vår frimurerbroder, komponist og organist Leif Solberg døde i sitt hjem på Lillehammer mandag 25. januar i

år. Han ble født på Lena i Østre Toten 18. november 1914 og var kjent som en av landets fremste både som komponist og organist. Leif var organist i Lillehammer kirke fra 1938 til 1982.

Dannelsesreisen for en musiker varer hele livet. Slik var det også for Leif Solberg. Det var ikke tanken om å bli «vidunderbarn» som gjorde at Leif allerede i barneårene måtte hjelpe faren, organisten Hans Solberg, i Hoff kirke.

Dette var i «belgtredernes» tid, og organistens barn måtte ta sin tørn så fort de ble gamle nok. Som 13-åring måtte han overta som organistvikar.

Allerede i ungdomsårene begynte han å ta timer med landets fremste orgellærer Arild Sandvold og avla organisteksamen i 1933. Samme år ble han tilsatt som organist i Lillehammer kirke, en stilling han hadde frem til han ble pensjonist.

Hans faglige historie kan vise til undervis-ning og studieopphold med de beste fra sin tid. Foruten Arild Sandvold, studerte han kontrapunkt med Per Stenberg og Schøn-bergs harmonilære med Karl Andersen. Dessuten studerte han orgelspill med Finn Viderø i København og senere studier i Salzburg, London og Haarlem. Fornyelse og utvikling var nøkkelord i hans faglige søken, enten det var orgelspill eller komponering.

Ved sin bortgang var han Nordens eldste komponist og Norsk komponistforenings eldste medlem. Komponistforeningen tar ikke opp medlemmer automatisk. Medlem-skap tildeles bare de som kan dokumentere en omfattende og variert kompositorisk virksomhet av høy kvalitet. Leif Solberg kvalifiserte seg til dette medlemskapet. Hans produksjon består av orgelmusikk, korverker, kammermusikk, symfonisk musikk og kantater. Av sentrale verk kan nevnes orgelverkene - Variasjoner over folketonen «Eg veit i himmerik ei borg» og Fantasi og

fuge over folketonen «Se solens skjønne lys og prakt».

Vi har flere fonogrammer med Solbergs musikk. det siste eksemplet kom ved hans 100 års-dag. En CD med tittelen - Leif Solberg Orchestral, Choral and Organ Music. En dokumentasjon som viser utvalgte deler av et kunstnerisk livsverk og et meget viktig bidrag til norsk musikkhistorie.

Musikeren Solberg behersket orgelspillets finesser på et meget høyt nivå. Gjennom et langt liv hørte han hjemme blant Norges fremste utøvende organister og gav tallrike konserter både her hjemme eller i utlandet.

Broder Leif ble tatt opp til frimurer den 17. november 1949 mens det ennå bare var Deputasjonsloge på Lillehammer under St. Halvard på Hamar. Slik ble han også en av stifterne av St. Olav t.d.g.Kors den 27. april 1950.

Fra starten ble han logens organist og var i en årrekke dirigent for logens kor Crescendo.

Han fikk 10. grad den 19. januar 1992.For sin store innsats mottok broder Leif,

Ordenens Hederstegn 2.mai 2002.Ved sin bortgang hadde han vært medlem

i DNFO i over 66 år. En fartstid ikke mange er forunt.

Vi minnes Leif Solberg i takknemlighet og lyser fred over hans minne.

Leif Solberg. Foto: Anne-Grete Fostås


musikk

Vårmatiné med Kjell Karlsen i Stamhuset

Frimurernes Orkester og Frimurernes Storband gjentar suksessen fra i fjor. De inviterer til en vårmatiné med meget

variert program i Stamhuset lørdag den 16. april.

Konsertens 1. avdeling holdes i i Johannes-salen i 2.etasje. Det blir kammermusikk med musikere fra Frimurernes Orkesteret i en strykerkvartett ledet av orkesterets konsert-mester Hjørleifur Valsson og en messingkvin-tett ledet av tidligere dirigent Bjørn Mellem-berg. Videre blir det orgelmusikk solo med en av ordenens organister Knut Myhre. Han akkompagnerer også en av Ordenens opera-sangere Svein Carlsen og Hjørleifur Valsson.

Konsertens 2. avdeling holdes i den store spisesalen i 2. etasje. Den avdelingen er helt

viet Frimurernes Storband, som alltid ledet av Lars Jegleim. Gjestesolist er broder Kjell Karlsen. Mange vil husker han som jazzpia-nist, storbandleder og orkesterleder, som har gledet oss med sin musikk helt fra 1950-tallet.

Dørene åpner kl.12:00. Før konserten og i pausen blir det salg av kaffe, kaker og vin. Som vanlig er det loddsalg med fine premier i pausen. Det er fri entré. Slik reglene er i Stamhuset, er det forhåndspåmelding til konserten innen onsdag 13. april til:Frimurernes Orkester v/Bjørn Throndsen [email protected] 916 41 236

Frimurernes Storband v/Ingvar Tuft [email protected] 920 37 718

Mansjettknapper(sølvforgylt)

900,-

Mansjettknapper(sølvforgylt)

900,-

Skjorte-knapper

750,-

Skj.knapper 750,-Mansj.kn. 900,-

Mansjett-knapper

900,-

Skj.knapper

750,-

JakkemerkeV&P

50,-

Slipsklype/båndklemme 95,-Slipsklype/båndklemme 95,-

50,-JakkemerkeV&P, gull

750,-750,- 50,-

450,-

900,-

Jakkemerkeakasie

50,-

Jakkemerkerødt kors(sølvforgylt)

450,-

Mansjett-knapper

900,-

Slipsklype/båndkl. 550,-

Skj.knapper

750,-

Båndklemme 550,-

5. GENERASJON GULLSMEDMESTER

SIDEN 1857

Båndklemme 550,-

Bånd-klemme 550,-

Skjorte-knapper

750,-

Skj.kn.

750,-Skj.kn.

750,-

Skj.knapper 750,-

Mansjett-knapper

900,-

Mansj.kn.900,-

Slipsklype/båndkl. 550,-

Slipsklype/båndklemme 550,-Slipsklype/båndklemme 550,-

Bånd-klemme 550,-

Gravering utføres.Sendes i oppkrav.

Slips,i polyester 200,-i silke 350,-

Slips,i polyester 200,-i silke 350,-

ETABLERT 1857

Strandgt. 33 – 2317 Hamar Postboks 112 – 2301 Hamar

Telefon 62 53 64 50E-post: [email protected]

www.gullsmedborke.no

Jakkemerker,tre farger

550,-

Jakkemerker,tre farger

550,-pr. stk.

Båndklemmer (slipsklype)MansjettknapperSkjorteknapperJakkemerker

Tinnkrusm/gravert V&P 700,-Tinnkrusm/gravert V&P 700,-

GULLSMEDARTIKLER med frimureriske emblemerGULLSMEDARTIKLER med frimureriske emblemerBåndklemmer (slipsklype)MansjettknapperSkjorteknapperJakkemerker

Gullsmedartikler_2014_207x135_2 korr_TORE 19.02.14 10.28 Side 1

Foto: dinmusikk.no


historie

Ut å spise? Hva med å prøve restauranten i Logen?

Av Britt Andresen

En vinterdag på slutten av 1950-tallet, var jeg og faren min på Stephens – restauranten i Stamhuset. Jeg hadde

møtt ham på verkstedet hans i nærheten, og sammen gikk vi noen ærender, før vi fant ut at det kunne smake med noe å drikke før vi dro hjem. Stephens var en forholdsvis ny restaurant i byen, og far ville vise meg smijernsarbeidene han hadde utført der. Morsomt var det, at mens vi satt der, han med sin kaffe og jeg med sjokolade med krem, kom restauratøren og satte seg sammen med oss for å prate litt – far og han hadde kjent hverandre i flere år.

Stephens var den siste i en rekke restau-ranter som holdt til i Stamhuset, som ikke bare drev offentlig restaurant, men som i tillegg hadde all servering for logens behov. Hvem var det som tok på seg å leie lokaler og drive kafè og restaurant samtidig med at all servering internt var deres ansvar? Og hvordan var dette ordnet rent praktisk med hensyn til fordeling av lokalene?

Jeg vil gi dere noen glimt fra restaurant- og kafédriften fra 1894 og frem til det for en tid ble annen virksomhet i lokalene – drøye 60 år av husets historie. Årene 1940 – 1945 holdes utenfor, selv om det også da var

restaurantdrift her, men i regi av NS, som hadde overtatt bygningen.

På arkitekt Henrik Nissens tegninger, er rotunden mot Stortingsgaten merket «Kafe». Søylesalen og Grillen kalles Spisesal. Disse områdene, samt terrassen, var tenkt til utleie. Restauratøren disponerte også omtrent halve vestibylen – den var delt i to, med en dør for logens medlemmer, og en dør til restaurantdelen. Inngangen til restauranten lå dermed i 1. etasje med inngang fra Nedre Vollgate, og kaféen hadde inngang fra Prestegaten. Opp til terrassen gikk en trapp fra Nedre Vollgate, så gjestene slapp å gå gjennom restauranten i 1. etasje for å komme dit.

Det må ha vært viktig å få en dyktig restauratør på plass, for allerede i februar 1892, fikk Logedirektoriet oversendt tegninger av lokalene i forbindelse med an settelse av direktør for Frimurerlogens Café og Restaurant. H.J. Andersen ble valgt. Han drev sammen med sin kone, som en periode drev stedet også etter hans død. Rundt 1900 var konkurransen om publikums gunst stor i Christiania. Byen hadde «30 Restaurationer og Caféer og 150 Spiseloka-ler». Aftenposten forteller i oktober 1894 at logerestauranten kan «glede seg over en stor-artet Søgning». Innredningen i kaféen var noe nytt i byen vår: En kunne sitte i små «båser» slik at publikum fikk en følelse av å være mer privat. Det ble da også et yndet sted for telefondamer og butikkdamer. Her satt de uten at alle kunne se hvilken kavaler de hadde med seg. Selv Edvard Munch var innom, ofte for å lese aviser. Annonse i Aftenposten desember 1895, forteller at kaféen fristet med «Spaten Bräu fra München». I spisesalen kostet «Diners kr. 3,00, om ønskes i separate værelser». Frimurerlogens Café må ha hatt godt besøk Slik så inngangspartiet ut i gamle dager. (Arkivfoto)


historie

som slet på innredingen, for allerede etter noen år trengtes det oppussing av lokalene.

I 1912 overtok Wilhelm Olsen driften. I forbindelse med overtagelsen ble «restaura-tionslokalerne i stamhuset» bygget om. Arkitekt var Henrik Nissen. Olsen hadde blant annet krevet egen adkomst til spise-salen, slik at gjestene og brødrene som skulle på møter, slapp å bruke samme hoveddør fra Nedre Vollgate. Han fikk sin trapp; den gamle trapp ble byttet ut med marmor-trappen som går fra nåværende Kafe Christia-nia til terrassen. Restaurantdelen fikk dermed også egen inngang fra Prestegaten. Argu-ment et var at Grand som hadde åpnet 1909 var en direkte konkurrent, omtrent tvers over gaten. Olsen ønsket også telefonkiosk i kaféen. Kaféen var pusset opp i grønt, hvitt og marmor, med røde sofaer. Den åpnet et par måneder før restauranten som var i drift fra nyttårsdag 1913.

Forholdet til Olsen ble noe anstrengt over tid. En gjenganger var brødrenes klager på prisene for taffelet. Etter 16 år var det tid for å skifte restauratør igjen. Hele ti søkere meldte seg, og Anthon Lyche fikk tilslaget. Lyches Restaurant, Frimurerlogen, eksisterte frem til NS overtok huset. I leiekontrakten av 1928 står der at «søilesal og kabinett» benyttes av logen de fleste av årets dager. Etter hvert som medlemstallet økte, var behovet for en spisesal til blitt viktig – Andreaslogenes medlemmer spiste i mange år i Armigeralsalen, noe som kunne skape problem for møtene i 2. etasje. Lyche hadde kontrakt på å disponere Søylesalen i helgene og i sommerhalvåret, men logen kunne, ved behov, også bruke lokalene på disse tider. Sommerstid var og terrassen til glede for Oslos restaurantgjester.

Lyche beholdt altså delvis bruk av lokalene i 1. etasje, men måtte innrette seg etter logens behov i den gamle restaurantdelen. Hans tid som restauratør var en aktiv periode i loge-restaurantens liv. Den store festsalen i 2. etasje kunne også leies av restauratøren. På 1930- tallet betalte Lyche 250 kroner for leie av salen, en høy sum den gangen. Mange foreninger kom tilbake år etter år for sine faste sammenkomster. Kongens Garde feiret hundreårsjubileet sitt her, kong Haakon og dronning Maud markerte sine 25 år på tronen i Stamhuset, i tillegg til mange, mange andre som ønsket å feire i flotte omgivelser.

Fra Lyches tid er det bevart noen menyer. Hva sies om diner til kr.4,50 – 4 retter? Det var da det, 23. april 1932. Som nevnt ovenfor, var det andre «eiere» av Stamhuset under krigen. September 1941 averterte Fix Auksjon «Underhåndssalg av i Lyches Restaurant, Frimurerlogen, bl.a. av diverse møbler.» Den planlagte auksjonen var avlyst «grunnet de nye forordninger». Resten av krigstiden het restauranten Victoria og var et av stedene hvor de tyske «gjestene» spiste. Victoria ble også et sted hvor svartebørshandelen florerte.

Allerede i juni 1945 var ble det avertert etter ny restauratør. Året etter overtok Arthur Mathiesen driften av kafé, restaurant og den interne servering i frimurerlogen, og skulle «holde førsteklasses kafé og restaurant i enhver henseende». Som tidligere, kafé i rotunden, restaurant oppe i helgene (når logens behov ikke tilsa noe annet) og om sommeren hadde han terrassen i tillegg. Nytt personale kom på plass i løpet av høsten. Det må ha vært godt besøk på stedet, for ved årets slutt hadde restaurantperonalet en annonse i Aftenposten. De takket for julegratialet og ønsket direktøren et godt nytt år.

Fra 1952 og frem til Stephens overtok, drev Bjarne Johansen og Alf Andresen sammen. De hadde vært hovmestre hos Mathisen. På 1950-tallet hadde flere av byens restauranter egne kabareter og annen underholdning for gjestene. Så også hos AS Logerestauranten, som det het fra etter krigen. «Mon Coeur» – mitt hjerte, het kabareten lenge, med skiftende utøvere. Danse til levende musikk var også mulig i restauranten. Under olympiaden i 1952 averterte AS Logerestauranten sammen med flere andre spisesteder på engelsk og fristet med «Daily fashion shows (luncheon and tea), Nightly Olympia Cabarets».

Etter omtrent seks år, ga Johansen og Andersen seg. Igjen ble det søkt etter ny

restauratør, og Sigfred Stephensen overtok. Han var en kjent skikkelse i restaurantverde-nen. Lokalene var de samme som tidligere, og søylesalen fortsatt i helger, høytider og om sommeren i tillegg til terrassen. Nå het stedet Stephens, og fremsto med ny innredning da det igjen ble åpnet for publikum. Det ble et populært sted. Ved Nordisk Råds møte i Oslo 1958, var ordfører Rolf Stranger vert for 270 gjester til lunsj her. Nyttårsaften samme år ble det servert fire-retters middag for gjestene, og skuespilleren Henki Kolstad leste nyttårs-prolog. Ulike arrangement fant sted hos Stephens, fra mannequinoppvisning fra en av byens buntmakere, til folkedans som underholdning for publikum. Stephens ønsket å bygge inn terrassen slik at den også kunne benyttes til vinterbruk. Heldigvis ble det ikke noe av, men et halvtak ble satt opp rundt terrassen, for sommerbruk. Et år var det også nattklubb på terrassen, åpent fra sen kveld til klokken fire om morgenen.

Etter noen få års drift, ga Stephens seg. Da begynte en ny periode i de gamle lokalene. Bare rotunden ble leiet ut, Bergen Bank og et reisebyrå flyttet inne. Restauratøren i Stamhuset hadde nå kun servering til logens behov. Slik har det vært siden, selv om flere spisesteder har kommet og gått i de ærverdige lokalene mot Stortingsgaten.

Britt Andresen

..og litt er forandret.. (Arkivfoto)


historie

Homansbyen – Norges første ferdighusområde

Flere frimurerbrødre sto sentralt da Homansbyen, området bak Slottet, ble utbygget med praktfulle villaer på 1800-tallet. Dette var i realiteten landets første ferdighusområde. Boligene er fortsatt en pryd for byen.

Av Knut A. Nadheim

Da Det Kongelige Slott sto ferdig i juli 1849 lå den staselige kongeboligen utenfor datidens bygrense, men det

var kong Carl Johan som selv hadde insistert på at Slottet skulle oppføres på den såkalte «Belleuvehøyden» vest for sentrum. Bak selve Slottet og parken var det den gang svært liten bebyggelse – men dette skulle endre seg.

Det var høyesterettsadvokatene – og frimurerbrødrene – Peter Jacob og Henrik Homan – som tok initiativet til byggepro-sjektet. Løkkene «Frihetssæde» og «Fryden-dal» ble innkjøpt først. Dette skjedde sammen med ekspedisjonssjef Johan Collett

og eiendomsmegler Lars Rasch. De to var også frimurere.

Arkitekt Georg Andreas Bull utarbeidet en reguleringsplan med villategninger. Slottsintendant og arkitekt Hans Ditlew Linstow, frimurer han også, var med i prosjektet.

Området som skulle bebygges med fasjonable hus omfattet deler av Josefines gate, Oscars gate, Uranienborg-veien, Uranien borg terrasse og Wergelands-veien. Senere ble dette utvidet til også å omfatte deler av Parkveien, Incognitogaten og Riddervoldsgate.

Linstow utarbeidet reguleringsplan og fastsatte reglene for bebyggelse. Blant annet skulle de eiendommer som vendte mot Slottet ha nøyaktig 35 alen (21,7 meter) forhager, mens de andre måtte nøye seg med haver på seks alen (3,7 meter). Det var også forbud mot «nogen bedrift der medfører Støi eller Ureenlighet» i området.

Nye ideer utenfraHenrik Homan var på flere reiser til utlandet og kom tilbake med ideer og villategninger som arkitekt Bull bearbeidet. De første årene etter anleggsstarten i 1858 ble alle hus tegnet

Et helt unikt bilde av Slottet med den voksende Homansbyen i bakgrunnen. Fotografiet er tatt fra en luftballong i 400 meters høyde. Fotografens navn er ikke kjent.


historie

av Bull og solgt med både hus og hage. To eller tre leiligheter i de store villaene var vanlig og de fleste ble kjøpt av datidens embedsmenn. Noen år senere ble Bull stadskonduktør, en offentlig stilling som besto i å rydde opp i grensetvister mellom eiendomsbesittere i byområdet. Dermed kom også andre arkitekter på banen; Paul Due, Stener Lenschow og Wilhelm von Hanno. Men fortsatt sto bestemmelsene fast om at både hus og hage skulle føye seg inn i en

enhetlig byggeplan. Hele området ble på den måten sikret en arkitektonisk utforming som på den tiden var helt uvanlig.

I tillegg til de faste styringene på utformingen av eiendommene, var Henrik Homan selv sterkt opptatt av prosjektet. Han foretok stadig utenlandsreiser og kom hjem med mange nye ideer og forslag etter hvert som arbeidene skred fremover.

Villaene ble individuelt oppført med stilelementer fra gotikken – eller den

mauriske bygningskunst, men likevel med en form for helhetspreg. Grunnplanen var ofte etter mønster av den engelske romantiske.

Etter som årene gikk ble byggearbeidene mer og mer overlatt til murmestere uten arkitektbistand.

I våre dager er Uranienborg terrasse, som arkitektonisk kanskje er den minst interes-sante delen av Homansbyen, den best bevarte rent miljømessig. Det skyldes at her har det vært lite gjennomgangstrafikk.

På 1960-tallet var det for øvrig planer om en gjennomfartsåre tvers gjennom Homans-byen. Per Sivles gate ble nevnt i den forbin-delse. Men dette ble det ikke noe av.

BevaringsverdigI 1978 ble Homansbyen regulert til spesialom-råde bevaring. Etter dette fikk område en stor oppblomstring som boligstrøk, selv noen hus er i bruk som kontorer. Men i det vesentlige er det opprinnelige villaområdet i Homansbyen bevart og omfatter i dag Josefines gate nummer 1-21, 25-41, 10-20 og nummer 34,

I Oscars gate gjelder dette 11-17 og 23 -33. I Uranienborgveien omfatter bevaringen nummer 1, Uranienborgveien 15-17, Gustavs gate i sin helhet og Uranienborg terrasse 5-17 og 2-24.

Frimurerkoden

Av Harald Forodden

Pigpen-koden; eller grisebinge-koden som Google noe direkte oversetter det, er et uhyre enkelt chiffer system. «Så

enkelt at det nesten er en vits» som eksperten Langdon sier i romanen «Det tapte symbol» av Dan Brown. Skigard-koden ville vel være et bedre norsk navn. Kodesystemet er rett og slett enkle geometriske figurer og bokstaver der rammen om bokstavene er selve koden. I ovennevnte bok brukes denne koden. Som også er blitt kalt Frimurerkoden.

Eksempel på hvordan koden brukesOpprinnelsen til denne koden er usikker. Varianter av koden er brukt både av Rosen-kors brødrene og av frimurerne. Av de siste

faktisk så ofte at den fikk deres navn. De begynte å bruke den i begynnelsen av det 18. århundre for å holde sin historie og ritualer hemmelig. Og den ble brukt i korrespondanse mellom lederne. Den er også brukt på gravminner over frimurere. En av de tidligste

slike finnes på et gravminne fra 1697 i Trinity Church Cemetery i New York og er dechiffrert til «Memento mori» (Husk døden)

Georg Washingtons hær brukte også en variant av systemet.

Og under borgerkrigen brukte Unionens fanger koden i føderasjonens fengsler.

«Grisebingen» har i nyere tid blitt brukt i populærkulturen både innen spenningslitte-ratur, barnebøker, dataspill, musikk og bildende kunst. For å gi verket et mystikkens skjær eller et hemmelig budskap. Men navnet Frimurerkoden henger ved. Selv om den neppe brukes av dagens frimurerbrødre.

Frimurerbrødrene Peter (t.v.) og Henrik Homan var blant initiativtakerne til planlegging og bygging av de prakt-fulle husene i Homansbyen.


Forskningslogen Niels Treschow

VERBA MASONICANYTT FRA FORSKNINGSLOGEN NIELS TRESCHOW • Nr. 15 • Årgang 5 • 2016

av Leif Endre Grutle

Professor og politikerEtter studier i Berlin og Bonn avla han sin juridiske doktorgrad i 1829, bare 21 år gammel, og fire år senere ble han professor ved det nyopprettede universitetet i Zürich. Han ble tidlig aktiv i fødebyens politiske liv, og ble allerede som 29-åring valgt inn i byrådet. Senere fikk han også oppgaver innen politikk på nasjonalt nivå, men etter den sveitsiske borgerkrigen i 1847 mistet Bluntschlis parti innflytelse innen styret av landet. Delvis som konsekvens av dette emigrerte han året etter til det daværende kongeriket Bayern, hvor han ble professor i statsrett i München.

I 1861 gikk veien videre til universitetet i Heidelberg i Baden, hvor han igjen engasjerte seg i politikken, og ble værende i stillingen som professor i internasjonal juss frem til sin død.

Aktiv som frimurerBluntschli ble opptatt som frimurer i logen Modestia cum Libertate i Zürich i 1838, og var med som stifter av den sveitsiske storlogen Alpina i 1844. Det ser ikke ut til at han var aktiv innen frimureriet i tiden han var i München, men i 1864 sluttet han seg til logen Ruprect zu den fünf Rosen i Heidelberg, hvor han etter kort tid ble «Stuhlmeister». Året etter vakte han stor oppmerksomhet med et åpent brev til Pius IX, der han ga tilsvar på anklager mot frimurerne i pavens apostoliske formaning Multiplicher Inter. Bluntschli skrev også mye annet, og holdes for å være blant de mest innflytelsesrike frimurerforfattere i annen halvdel av det nittende århundre.

StormesterEtter et mislykket forsøk på å opprette en egen storloge for Baden, ble Bluntschli en sentral broder innen storlogen Zur Sonne i Bayreuth. I 1872 ble han valgt til stormester, og hans seks år i embetet betraktes som en av storlogens glansperi-oder. Som jurist var Bluntschli godt skikket til å gjennomgå storlogens lovverk, og hans loven-dringsarbeid ga Zur Sonne en av datidens mest liberale konstitusjoner, og førte blant annet til at driften av logene ble basert på demokratiske prinsipper i større grad enn tidligere.

RitualforfatterI 1868 fikk Bluntschli også mandat til å revidere sin storloges seremoniell, og tok da utgangspunkt i Fesslers ritualer fra 1806. De tre gradene han utviklet ble publisert i 1874, har blitt omtalt som noen av de klareste og mest åndelig velformede ritualer for frimure-riets tre grunnleggende grader som finnes. Da de såkalte Polarstjernelogene i sin tid fikk konstitusjon fra Zur Sonne, ble Bluntschlis ritualer utgangspunkt for arbeidet i disse logene. På tross av oversettelser og revisjoner er både opprinnelig struktur og innhold tydelig til stede i dagens Polarstjerneritualer.

Som norske frimurere har vi dermed fremdeles anledning til å nyte Johann Kaspar Bluntschlis vakre seremonier – noe som ikke er mulig så mange andre steder i verden.

Polarstjerneritualenes farDen sveitsiske juristen og politikeren Johann Kaspar Bluntschli ble født 7. mars 1808 i Zürich, og døde 21. oktober

1881 i Karlsruhe i Tyskland. Han er av ettertiden vurdert som en stor intellektuell kapasitet, og noen av hans rettsfaglige arbeider har fortsatt aktualitet. Det er mindre kjent at han også etterlot seg en arv av mer åndelig

karakter, som fortsatt har betydning for frimureriet i Norge.

Johann Kaspar Bluntschli (1808–1881)

Bluntschli i midten, med Friedrich Feustel til høyre. Feustel etterfulgte Bluntschli som stormester, og var den som stiftet St. Olaf til det g jenreiste Tempel i Trond-heim i 1882.



Sarsena – den fullkomne byggmesterI 1816 ble boken Sarsena oder der vollkommene Baumeister publisert i Bayern.

I følge bokens lange undertittel inneholder boken en fremstilling av frimureriets historie, en avsløring av de tre St. Johannesgradene, tilsvarende for en skottegrad, samt ritualet for opptagelse til «Andreasridder».

Førsteopplaget på 1.500 eksemplarer forsvant fort, allerede året etter sendte forlaget ut to nye opplag, og boken ble deretter gjenutgitt jevnlig de påfølgende seksti årene. Allerede i 1820 kom Sarsena i svensk oversettelse,

i 1823 ble den utgitt på dansk, og i 1837 kom den første av en rekke utgaver i Nederland. Via ulike print-on-demand-løsninger er boken fortsatt mulig å få kjøpt i fysisk utgave.

Tekst: Leif Endre Grutle

Anonym forfatterForfatteren er ikke kjent, men han forteller at han ble opptatt som frimurer i 1768 da han var tjuefem år. Det fremgår indirekte av boken at han døde i 1815. I løpet av hans førtisju år som aktiv frimurer har forfatteren mottatt ulike høyere grader, og dessuten skaffet seg graderte bøker og ritualavsløringer for egne studier. Han hevder imidlertid at disse ikke var presise nok, og at det er dette som har inspirert ham til å utarbeide tilsvarende tekster basert på egne opplevelser. Kort tid før han døde har han så overlatt sitt manuskript til en venn, og bedt ham sørge for utgivelse.

Gjenkjennelig innholdForfatteren forsvarer avsløringene med at alt han forteller allerede er kjent, bortsett fra at han altså hevder å gjengi ritualene mer korrekt

enn hva hva man finner i tidligere publikasjo-ner. Dette er nok bare delvis riktig. Fremstillin-gen av ritualene for de tre grunnleggende gradene, samt skottegraden (som han understreker ikke lenger er i bruk), følger i hovedtrekk tidligere kontinentale avsløringer. Når det gjelder de høyere gradene bidrar imidlertid Sarsena med til dels originalt materiale, og det er grunn til å anta at bokens popularitet og store utbredelse skyldtes nettopp dette. I Sarsenas beskrivelse av disse høyere gradene vil brødre innen Det svenske system kunne kjenne igjen ritualelfragmenter, og trolig skyldes dette at det som avsløres har felles opphav med ritualene vi praktiserer. I 1760-årene fikk den prøyssiske frimureren J. W. von Zinnendorf tilgang på C. F. Eckleffs svenske høygradsritualer, og benyttet disse til å etablere egne loger. Dette ga opphav til dagens Große Landesloge der Freimaurer i Tyskland (se Verba Masonica nr. 10), og sannsynligvis er det von Zinnendorfs versjoner av materialet fra Eckleff som er gjengitt i Sarsena. Hva var hensikten?Det er ikke helt klart hvorfor forfatteren fikk utgitt Sarsena. Siden boken først ble publisert etter hans død kan han ikke ha hatt økono-miske motiver, og innholdet fremstår heller ikke som et angrep mot frimureriet fra en misfornøyd avhopper. Teksten er tydelig rettet mot et profant publikum, men selv om den tidvis er harselerende, er den primært saklig og opplysende. I ettertid har likevel boken blitt oppfattet som frimurerkritisk, og

har ved flere tilfeller utstyrt mer uttalte angrepsskrifter med grunnlagsmateriale. Boken ble for eksempel hyppig brukt av Fredrik Nielsen i 1880-årene, og senere av Erich Ludendorff i mellomkrigstiden. I dag bør vi imidlertid først og fremst være takknemlige overfor den ukjente forfatteren av Sarsena, siden han med sine avsløringer bidrar til å gi oss økt forståelse for hvordan noen av nåtidens ritualer har blitt til.

Tittelsiden fra den svenske oversettelsen av Sarsena fra 1820.

Johann Wilhelm v. Zinnendorf



GravriddereRidderordenen av den hellige grav i Jerusalem er en katolsk orden som har i oppdrag å støtte Kirken

i dens oppdrag i Det hellige land gjennom forbønn og ved å gi vedvarende finansiell støtte. På verdensbasis har ordenen omlag 30.000 medlemmer. Den bidrar i vesentlig grad med økonomiske midler som

sikrer drift av Den katolske kirkes mange aktiviteter i Det hellige land.

Tekst og foto: Jørund O. Gustavsen

Godfrey de Bouillon, Den første latinske konge, eller princeps som han kalte seg, etablerte advocatus Sancti Sepulchri, som etter hvert utviklet seg til å bli Ridderordenen av Den Hellige Grav i Jerusalem. Godfrey de Bouillon skal også ha vært den første til å bære det såkalte Jerusalemkorset, Ordenens heraldiske merke. Jerusalemkorset skal påminne oss om Kristi fem sår, og er et symbol på den enorme betydning av Påskemysteriet.

Etter Jerusalems erobring ble Gravkirken byens katedral. Den ble administrert av kanniker tilknyttet kirken og for å beskytte disse Ordo Equestris Sancti Sepulchrible dannet. De som sverget en ed til Ordenen om å beskytte kirken og kannikene kunne bli

kallet til Sergentes, mens adelsmenn som avga evige løfter om tjeneste ved Den Hellige Grav fikk betegnelsen Milites. Dog ble Ordenen aldri noen formell ridderorden i likhet med Tempelherrene eller Johannitterne.

I året 1336 fikk den første Miles in Coelesti Hierusalem sitt investitur. Hans navn var Wilhelm von Boldensel. Han beskrev hvordan han hadde mottatt ridderslaget ved Graven, og at han selv deretter hadde slått to andre personer til riddere. De som mottok investituren ved Graven er omtalt som «riddere av Den Hellige Grav», «av det himmelske Jerusalem» eller «av Jerusalem». Det finnes bevarte kilder som forteller om et antall Gravriddere, men noen formell orden ble det ikke før pave Pius IV utstedte bullen Divina disponenta clementia den 23. juli 1561,

men da bare i generelle former. Selve grunnleggelsen av Ridderordenen av Den Hellige Grav i Jerusalem som en ridderorden underlagt Den Katolske kirke fant imidlertid sted først i 1847.

Ordenens formål er:

• å hjelpe det enkelte medlem til å vokse i troen på Jesus Kristus, og inspirere til åndelig vekst, menneskelig integritet og gavmildhet i overensstemmelse med Den katolske kirkes lære og i troskap med pave Frans.

• å hjelpe Kirken i Det hellige land slik at den kan opprettholde det liturgiske liv og

Magistral Delegat Prof. Helene Lund.

Inngangsprosesjon til et investitur i St. Olav domkirke i Oslo, juni 2013



In terms of providing a quality Masonic experience designed to promote success in the lodges, we must focus on three things that, when combined, will make [...] for successful lodges: Quality ceremonial in the lodge, quality Masonic dining, and, most importantly, quality Masonic education. In my experience, you need all three for ultimate success, and Masonic education is the most important of all.

Kent Henderson

Forskningslogensmøter i 2016

Forskningslogen avholder i år flere møter enn noe gang. Følg med på frimurer.no/forskningslogen for mer informasjon om disse foredragene.

Man 29. februar: «Oppløsningen og lovforbudet i 1940» (Helge Bjørn Horrisland), Tromsø, 3H-Møte.

Lør 9. april: «Thorstein Wereide» (Per Magne Gjerde), Ålesund.

Lør 10. september (høytidsdag): Foredragsholder bestemmes senere.

Fre–søn 21.–23. oktober: Treschow-Symposium, Oslo.

Ons. 23. november: «Oppløsningen og lovforbudet i 1940» (Helge Bjørn Horris-land), Stavanger (Hafrsfjord), 3H-Møte.

Forskningslogens møtei DrammenLørdag 30. januar avholdt Forskningslogen møte i Drammen for første gang, og det var både spesielt og hyggelig å møtes i det som er Niels Treschows fødeby.Dagens foredrag var ved Delegert Mester Kristoffer Sandven og både tema og tittel var «Den Gamle Ed». Etter taffelet var det som vanlig en interessant runde med spørsmål til foredragsholderen og gode samtaler rundt kaffebordene. Vi er spesielt glade for at hele 89 brødre stilte på dette møtet – og det på samme dag som både Ordensball i Stamhuset og Andreasseminar i Sandefjord.

Embedsverket som fungerte under møtet i Drammen 30. januar 2016.

Ordførende Mester i St. Andreaslogen De fire Roser i Drammen, Knut Renaa, foran til venstre.

Investitur og ridderslag

det veldedige og sosiale arbeid som den utfører.

• å ivrig ta del i oppdraget med å støtte og fremme nærværet av den kristne tro i Midtøsten.

• å arbeide for grunnleggende menneskeret-tigheter, slik som alle menneskers verdighet og religionsfrihet. Ordenen støtter initiativ som bidrar til å beskytte og sikre et fortsatt nærvær av den kristne minoritet som har vært i regionen fra Kirkens første tid.

Ordenen er en sentral institusjon i Den katolske kirke og den er en religiøs og veldedig institusjon. Ordenens medlemmer kan ikke ta del i aktiviteter, organisasjoner eller bevegelser hvis natur, formål og program motsier Den katolske kirkes lære, ei heller være medlem av ordener eller institusjoner som mener seg å være ridderordener men som ikke er anerkjent av Den hellige stol eller etablert av suverene stater.

LIVKJOLEPAKKE :LEIE: Kr 700.-

SALG: Kr 3700.-NB! Ny adr.

Ekebergveien 233Tlf: 908 41 687 mail:[email protected]

smarteiendomsmegling

• N æ r i n g s e i e n d o m• E i e n d o m i S p a n i a

[email protected]

André V. BirkenesMob. 45 00 82 00

Bunadsølv siden 1901

Vi leverer sølv til de fleste bunader

www.sando.noGullsmed K.E. SANDO

Sam Eydesgt. 63, Rjukan Tlf. 35 09 05 01

Lurer du på noe?Ordenens medlemskontor 940 06 700

FRIMURERBLADETHer kunne din annonse stått

Ta kontakt med Geir Berntsendir.tel. +47 62 94 10 33 mob. +47 911 82 123

[email protected] – www.hsmedia.no

Chapeau Claque

THV. L. HoLm ASFagkunnskap siden 1937

Velkommen!

H. Heyerdahlsgt. 1 – 0160 OsloTlf: 22 41 15 74

www.hattebutikken.noVi sender over hele landet

Ærfuglvegen 8, 9015 TromsøPB. 279 Sentrum, 9253 Tromsø

Telefon 77 60 03 80fi [email protected]

www.norbye.no

design • web • grafi skdesign

LOSJEN SELSKAPSSERVICE AS- STAMHUSET-

Losjen Selskapsservice har all servering i Frimurerlogen i Oslo. Vi kan tilby arrangement for 20-350 personer tilpasset dine ønsker og behov.

Vi arrangerer nå også minnestunder.

Ta kontakt på telefon 924 15 013 eller e-post: [email protected]

BUD & DISTRIBUSJONwww.leverance.no

www.losdigital.no

UTLEIE PÅ COSTA DEL SOLwww.levvel.as - mail: [email protected]

T L F : 6 7 1 3 1 2 2 2

SYLTETØY AV HØY KVALITET – PRODUSERT I SMÅ PORSJONER

L I S A S Y L T E T O Y . N O

T L F : 6 7 1 3 1 2 2 2


L I S A S Y L T E T O Y . N OT L F : 6 7 1 3 1 2 2 2


L I S A S Y L T E T O Y . N OT L F : 6 7 1 3 1 2 2 2


L I S A S Y L T E T O Y . N O


TLF: 67 13 12 22LISASYLTETOY.NO

Mediainformasjon – FrimurerbladetFrimurerbladet utgis av Den Norske Frimurerorden og sendes fire ganger i året (kvartalsvis) til Ordenens mer enn

18.000 medlemmer. Det er dokumentert at bladet også leses av familiemedlemmer, venner og bekjente, slik at den effektive målgruppen totalt kan sies å ligge på ca. 40.000 lesere. Lesergruppen utgjør en attraktiv og kjøpesterk målgruppe

som kun nås samlet gjennom Frimurerbladet.

Priser og formatertekstsideannonser (bredde x høyde, mål i mm)1/1-side (satsspeil) (195 x 258) 16.500,-1/1-side (utfallende) (220 x 290) 16.500,-1/1 bakside (195 x 230) 22.000,-1/1 bakside (utfallende) (220 x 230) 22.000,-1/2-side stående (95 x 258) 8.500,-1/2 side liggende (195 x 128) 8.500,-1/3 side liggende (195 x 86) 5.800,-1/4-side stående (95 x 128) 4.700,-1/4 side liggende (195 x 64) 4.700,-

RubrikkannonserPrisen på rubrikkannonser er basert på en grunn modul på 60 x 30 mm, som tilsvarer 1/24 side. Sidene med rubrikk annonser består av tre kolonner med åtte moduler i hver kolonne. En annonse kan settes sammen av så få eller så mange moduler man vil.

Pris pr. modul kr. 1.400,-2 moduler kr. 2.000,-, 3 moduler kr. 2.700,-, 4 moduler kr. 3.400,-

MerverdiavgiftFrimurerbladet er fritatt for merverdiavgift.

Utgivelsesplan 2016Utgave: Utgivelse: Matr.frist:1/2016 25.02.16 02.02.162/2016 19.05.16 25.04.163/2016 22.09.16 01.09.164/2016 08.12.16 15.11.16

Opplag: 19.600Format: 215 x 280 mm

Ansvarlig utgiver:Den Norske FrimurerordenPostboks 506 Sentrum, 0105 OsloOrganisasjonsnr 940 539 439

Annonseansvarlig:HSmediav/Geir BerntsenTel. +47 62 94 10 33/mob. +47 911 82 [email protected] • www.hsmedia.no

FORUM REGNSKAP AS Autorisert Regnskapsfører Selskap

Tjenester:• Økonomisk

rådgivning • Regnskap

• Lønn• Årsoppgjør • Selvangivelser

Mobilnr: 900 37 418Epost: [email protected] Hemsens vei 11E, 0287 Oslo

Tlf. 61 32 77 70, 2770 Jaren

LIVKJOLEMØRK DRESSBogstadvn. 52, 0366 OsloTlf. 22 69 34 90 - www.gunnaroye.no

TRENGER DU NY LIVKJOLE? ELLER NYTT LOGEANTREKK?

Bestill på www.livkjole.no

• 24 timers ordretelefon: 62 52 86 66• E-post: [email protected]• Post: Livkjole.no, postboks 6, 2301 HAMAR

Livkjole.no drives og eies av TLC.© 2008-2016. TLC All rights reserved. TLC, Postboks 6, 2301 HAMAR

Gjennom en av Europas ledende produsenter av livkjoler tilbyr vi et kvalitetsprodukt basert på beste tilgjengelige materialer i 50 % ull og 50 % polyester. Vi leverer i str.: 46, 48, 50, 52, 54, 56 og 58.Kort leveringstid med full bytte og returrett.

kun kr 2490,- (+ porto og oppkravsgebyr.)

Jakke, benklær og sort vest.

kun kr 3240,- (+ porto og oppkravsgebyr.)

Jakke, benklær og sort vest. Skjorte, hvit sløyfe og hvite bukseseler.

Returadresse: Den Norske FrimurerordenNedre Vollgt. 19NO 0158 OSLO

den

no

rske frimu

rerord

en frim

urerblad

et nr. 1-2016 67. årg

ang

KETIL KOPPANG LANDBRUKS OG NÆRINGSMEGLING Tlf. 90 75 90 65 | WWW.KOPPANGLANDBRUK.NO

Enten du vil selge et livsverk, eller kjøpe en livsstil...Vi er størst i Norge på landbruksmegling og har omsatt rundt 1000 eiendommer i løpet av årene. Vi har ekspertise på de politiske, juridiske og skattemessige aspektene ved salg av landbrukseiendommer.

Vi selger gården din i det stille hvis du ønsker. Vi finner kjøperen uten å gå på det åpne markedet.Ønsker du å kjøpe landbrukseiendom, kan du være trygg på at vi finner det du ønsker deg.

Ta kontakt for en prat. Vi snakker samme språk.

Ketil Koppang, tlf. 907 59 065 - John Høsteland, tlf. 488 66 809

Documents

Frimurerbladet 01 2016