Frimurerbladet 1 2011

FRIMURERbladetbladetTidsskrift for Den Norske Frimurerorden • Nr. 1- 2011 • 64. Årgang

På kristen grunn

Mysteriets kunstner

Våre Vandringer - i læringens tegn

Størst på utskifting av dører og vinduer!DVS Entreprenør AS utfører hoved- og totalentrepriser med fokus på rehabilitering av bygg for:

Borettslag og sameier Forretningsbygg Store eneboliger Stat og kommune DVS Entreprenør AS er størst i Norge innen utskifting av alle typer vinduer og dører. Ta kontakt for uforpliktende pristilbud og prosjekteringsbistand.

E-post/ Telefon/ Web/22 10 55 51 [email protected]

en miljøbedrift

Produksjonen er svanemerket

Design og grafisk produksjon:www.merkurtrykk.no

Den Norske FrimurerordenNedre Vollgt. 19, OsloPostboks 506 Sentrum0105 OsloTelefon: 22 47 95 00www.frimurer.no

Frist for levering av stoff til neste nummer er 27.04.11. Redaksjonen forbeholder seg rett til å redigere og forkorte innsendte artikler, som bes sendt til [email protected]. Eventuelt kan bidrag sendes på en CD til Frimurerbladet, Postboks 506 Sentrum, 0105 Oslo.

Annonseansvarlig:Tore JohnsenPostboks 221411 KolbotnTelefon: 906 77 [email protected]

Forsiden:Følgesvennen på forsiden kan også understreke at «Våre skikker skriver seg fra eldgammel tid». Vi refererer her til navnet Aldebaran som er navnet på logen i Molde. Dag Brekke har redegjort for dette i forrige nr. av bladet og som skriver seg fra det arabiske al-dabarãn - og som betyr nettopp følgesvenn. I tillegg vet vi at astronomi var et stort interessefelt i ”eldgammel tid”. Det reiser selvsagt spørsmålet til oss alle: Hvem er min følgesvenn?

I dette nummer: OSM har ordet s. 4Vandring i undring – på kristen grunn s. 6Våre vandringer – i læringens tegn s. 7Tor Olav Foss – Mysteriets kunstner s. 8Dagens trender og frimureriets fremtid s. 10Valdres St. Johannes Broderforening s. 12Historisk møte på Hitra s. 13Reisevei rekord s. 14Stormesternytt s. 15Jean Sibelius s. 16 – vår store nordiske frimurerkomponistSt. Johannes Mester – hva nå? s. 19Tale ved nyttår s. 20Haakon-seminar s. 22Frimureriet som dannelsesfaktor s. 23Våre savnede brødre s. 24Frihed, lighed og broderskab s. 26Ego i fokus s. 26Dan Brown: Det Tapte Symbol s. 29Velkommen til museet! s. 30Sorgen og gleden s. 32Trivsel i Spania s. 33Frimureren Johan Falkberget s. 34Ildsjeler i Astra s. 37Ny St. Johannessal innviet hos Astra i Sandefjord s. 38Europeisk frimurertreff i Larvik s. 40

Vi har tidligere slått fast at det er redaktørens privilegium å omtale seg som ”Vi”. Videre er det generelt akseptert at redaktøren kan bedrive en viss form for spåmannskunst når det gjelder fremtiden. Bakgrunnen for denne refleksjon er at vi i denne utgaven av Frimurerbladet har tre innslag om kunst. For det første om tonekunstneren Sibelius. For det andre om malerkunstneren Tor Olav Foss, og for det tredje en liten visdoms-salme som ble forfattet i 1674 av presten og ordkunstneren Thomas Kingo. Vi tror at alle disse tre kunstnere

kommer til å leve videre blant oss i fremtiden, både blant frimurere og andre. Det er ingen vitenskap i slike antagelser. Men både Kingo og Sibelius har allerede inntatt slike posisjoner. Foss

kommer i en særstilling som bildende kunstner og har allerede fått internasjonal oppmerk-somhet. Hans tanker og skaperevne går rett inn til margen i frimureriet og vil uten tvil finne næring og jordsmonn i mange brødres hjerte og sinn. Vi er glad for å presentere Tor

Olav Foss og hans dypdykk, pedagogikk og synsvinkler i denne utgaven av bladet. Vi er også glad for å kunne fortelle at vår anmodning om å bidra til bladets sider har falt i god

jord blant brødrene. Vi kan ikke garantere at alt kommer med. Det beror på innhold og kvalitet på stoffmengden vi får - og noen andre forhold, bl.a. at hele frimurer-Norge bør komme med fra tid til annen. Men vi har god lagringsplass på PC’en og tar vare på det meste.

Arne Lie, redaktør

Kjære brødre

Velkommen til museet! s. 30Tale ved nyttår s. 20

Jean Sibelius – vår storenordiske frimurerkomponist s. 16

St. Johannes Mester – hva nå? s.19

FORSIDEBILDE:Forsiden denne gang viser et maleri utført av Tor Olav Foss. Han har gitt bildet navnet ”Følgesvennen”. Både navnet, bildets figurer, holdninger og størrelsen på skikkelsene kan gi oss mange assosiasjoner. Den fremtid de synes å bevege seg inn i tangerer også inn på artikler i bladet og de vandringer som vi alle gjennomfører. Enhver får gjøre seg sine tanker, men bildet krever utvilsomt tid og fordypelse.

Redaksjonen

4 Frimurerbladet 01 2011

FRIMURERbladetbladet

Ny tid - nye utfordringer

Mine brødre

Ved begynnelsen av et nytt år kan det være nyttig å kaste et blikk inn i den fremtid vi går i møte og prøve å finne noen faktorer som vil påvirke vår Orden.

La meg straks gi uttrykk for at jeg ikke har en ferdig oppskrift på hvor-dan vi skal møte fremtiden slik at vi kan bevare vår Orden til beste for de nye medlemmer som slutter seg til oss. Langsiktige demografiske, kultu-relle og sosiale trender er i ferd med å endre befolkningens sammenset-ning og samfunnets karakter på avgjørende måter. Det er viktig å forstå hva som styrer disse endringene og hvilke konsekvenser de har.

Lenge har vi for eksempel hatt for lavt barnetall til å opprettholde folketallet på lang sikt. Sammen med en stadig høyere levealder fører det til en betydelig endring av befolkningen, og dermed til forandring av balansen mellom ulike aldersgrupper. Slike fakta vil selvsagt også få betydning for vår Orden.

Vi ser også allerede i dag at deling av familiepliktene i vår tid er endret betydelig – og det er slik som det skal være. I stor grad gjelder det ansvar for barns oppvekst og de øvrige arbeidsoppgaver som tilligger familie-livet. Tilbud om engasjement på en rekke kulturelle og sosiale områder vil tiltrekke seg oppmerksomhet og det vil bli en tilnærmet konkurranse fra ulike aktører om befolkningens oppmerksomhet.

Litt statistikkBruker vi tallene fra Statistisk Sentralbyrå finner vi at forventet leve-alder har økt jevnt og trutt i omtrent 200 år. Økningen har vært særlig sterk de siste 20 år, spesielt for menn. I 2000 var forventet levealder ved fødselen i Norge 76,0 år for menn og 81,4 år for kvinner. Det er de høyeste verdier som noen gang er registrert for Norge.

I 2009 ble 24 600 par gifte, 10 200 par ble skilt og 11 900 par tok ut separasjon. Tros- og livssynssamfunn som får statstilskudd, og som er utenfor Den norske kirke, hadde 431 000 medlemmer pr 1. januar 2009. Det er en økning på nesten 5 prosent fra året før. Om lag en fjerdedel av alle medlemmene i er bosatt i Oslo.

Foto

: Shu

tters

tock

Redaktør

Arne Lie, [email protected]. 95 29 01 93

Bidragsytere, dette nummerArne LieAnders KjuusTerje WibergKjell R. NæssThor Skott HansenArne Lie jrAslak E HimleHåkon W. FreihowErik AnsvangNils Erik BerntzenKarl Meidel JohansenHenning Lønn

Bladets artikler avspeiler den enkelte skribents syn på sitt emne og gir ikke nødvendigvis uttrykk for oppfatningene til Ordenen, logene eller redaksjonen.

Hvis vi nordmenn tror at vi er et særlig aktivt folkeferd, så stemmer ikke det med virkeligheten. Norge ligger langt nede på lista. Bilismen og velstanden ser ut til å ha påvirket livsstilen vår.

Hvorvidt all denne statistikk får betydning for frimureriet vet jeg ikke, men jeg tror at fordel-ingen av alle de nødvendige oppgaver som hører familielivet til, er i ferd med å endre seg. Det vil være til beste for mor, far og barn. Jeg håper også at besteforeldre kan få lov til yte sitt - etter evne.

En skole i medmenneskelighetFrimureriet kan gjerne beskrives som en skole i medmenneskelighet og slik kan den forstås ut fra vår Fundamental Konstitusjon – eller vår Lovbok som den også kalles. Jeg skal ikke her sitere noe av innholdet; jeg henstiller til alle medlemmer jevnlig å lese boken som nå er sendt ut sammen med matrikkelen. Lån gjerne boken til mennesker som har interesse for hva vi arbeider med.

Frimureriets plass i det offentlige romVi kommer sannsynligvis alltid til å ha et negativt søkelys på vår Orden. Slik har det vært og slik vil det trolig fortsette; vi vil få omtale og må svare på spørsmål som tangerer inn på vår pedagogikk som vi ikke kan røpe. Det må vi leve med nå og i fremtiden - og det må vi tåle. Slår vi opp på Internett vil vi finne at vi ikke er alene om negativ omtale, men vi for vår del har aldri gått til søksmål mot noens påstander, hvor grove de enn måtte være.

UtvalgJeg tror at alle Ordener i Det Nordiske system står overfor den samme fremtid som vi gjør. Jeg har derfor oppnevnt et hurtigarbeidende utvalg med følgende mandat:

”Strategisk utvalg skal utrede Den Norske Frimurerordens strategiske utvikling, rolle og plass i relasjon til samfunnsutviklingen frem til år 2030.”

Innstillingen skal danne grunnlaget for det norske bidrag om strategi til Stor-mestermøtet på Island i juni 2011. La meg understreke at vi har ikke glemt de eldre brødre som trofast har vært medlemmer i vår Orden – og som fremdeles er det. Jeg lover at vi vil komme tilbake til dere i nær fremtid

Med broderlig hilsen,Ivar A. Skar, OSM


Vandring i undring - På kristen grunn

Vår OrdenVi vet at Den Norske Frimurerorden er en lekmannsorden på kristen grunn. Dette er nedfelt i DNFO’s lover: Den kristne lære er den grunnvoll som frimurerbrødr enes samfunn hviler på, og ved hvilken det har fått sin skikkelse. (Andre kapitel, §7) Og derfor kan vi videre lese: Den norske Frimurer orden krever tilslutning til den kristne tro som betingelse for å være medlem. (Første kapitel, §8)

Hva menes?Med utgangspunkt i disse 2 paragrafer er det naturlig å spørre: - Hva menes med ”den kristne lære”? (1)- Hva menes med ”den kristne tro”? (2)- Hva menes med ”tilslutning” til den

kristne lære, den kristne tro?Jeg velger å se på 1 og 2 som to sider av

samme sak. Den kristne lære/den kristne tro er det vi har felles med alle kristne kirkesamfunn. Dette finner vi utformet i 3 old-kirkelige bekjennelser, blitt til i årene ca. 300-500. Men vi finner forløpere for 2 av dem adskillig lenger tid tilbake, og de byg-ger trolig på bekjennelsesformer som er brukt helt tilbake til urkirken.

BekjennelserDisse 3 oldkirkelige bekjennelser kalles: • Den apostoliske bekjennelse

(Den vanligste) • Den nikenske bekjennelse

(Brukes en del) • Den athanasianske bekjennelse

(Brukes så å si aldri)De 2 første brukes i alle kristne kirker og

kirkesamfunn i dag. Dette er den felles arv og tradisjon som vi står i og som vi skal for-

valte videre. Så langt om ”den kristne lære” og ”den kristne tro”.

Troens styrkeHva menes det så med ”Tilslutning” til disse?

Her er det ikke snakk om troens styrke eller overbevisning. Det er ikke snakk om hvor from jeg er, hvordan andre oppfatter meg, eller i hvilken grad min tro er blandet med tvil.

Det er ikke spørsmål om hvor mye jeg må tro for å være frimurer. La det være klart at trosbekjennelsen ikke er en samling lære-setninger som den enkelte skal kunne eksamineres i.

Men man kan med alle sine spørsmål og all sin tvil istemme og finne støtte i den bekjennelse som gjennom århundrer har vært klassisk kristendom.

Eller sagt på en annen måte. Dette kan jeg gi min tilslutning. Vi kan kanskje også bruke uttrykket: ”Bekjenne meg til”.

Bekjenne forstått i betydningen: ”Å si ja til”, uten å måtte forstå alt.

Og da blir det slik: Jeg gir min tilslutning til/bekjenner meg til/sier ja til, den kristne tradisjon, kultur og tro, slik dette kommer til uttrykk i de felleskirkelige bekjennelser.

Vi vandrer i undringDette betyr ikke at jeg er ved veis ende med min Vandring i undring. Men jeg vandrer fremover, i undring. Det er mye jeg ikke for-står. Jeg kan ofte lure på om jeg er god nok, eller min tro er sterk nok.

I Den nikenske trosbekjennelse sier man ikke «Jeg tror på én Gud», men «Vi tror på én Gud». I vår tradisjon har vi ofte tenkt for individualistisk. Vi må minne hverandre om: Vi er mange. Mange som er til for hver-andre. Og vi er ett ledd i den kristne kirke som er for alle. Den kristne kirke som vi får være en del av, med vår tro, med vår tvil.

Tro er også å være på vei, fornemme og ane noe. I troen inngår alltid et ”å være underveis”. Slik som for eksempel Paulus sier det i Fil.3,12-14: Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette eller allerede er fullkom-men, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus. Brødre, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg etter det som er foran, og jager fram mot det mål og den seierspris som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus.

Og med dette, og i dette, kan jeg ane at det å være frimurer, er en langsom måte å bli kjent med Gud på. Og jeg fortsetter min frimurervandring, en vandring i undring.

En som vandrer, går sakte. Har god tid, til å oppdage, til å se, til å reflektere, til å bli kjent med seg selv, med andre, med sine omgivelser, og ikke minst med sin Skaper. Slik er det etter min oppfatning å være en frimurer, en livslang vandring i undring, med den kristne tro og tradisjon som basis og utgangspunkt. Av: Anders Kjuus, OHP

Frimurerbladet 01 2011 7

Under festmiddagen etter jeg ble opptatt i Frimurerlosjen viste Ordførende Mester meg to steiner, en som var polert og en som var grovt tilhugget. Han sa at målet med de Frimurerske vandringene var en foredling fra den grove til den polerte steinen. Jeg stusset litt over dette, da jeg alltid hadde sett på meg selv som en polert stein. Men så begynte det å demre for meg at vandringen i 1. grad hadde avslørt at jeg kanskje ikke var så velpolert som jeg ønsket å tro. I Fri-murerordenen avdekkes innsikt og kunn-skap trinnvis gjennom ritualer og symboler. Dog er de facto kunnskap om ritualene og symbolene (”våre hemmeligheter”) ikke det sentrale i Frimurerordenen, selv om det er dette som vekker fascinasjonen hos mange som ikke er frimurere. Det sentrale i våre innvielsesseremonier og vandringer er de virkninger de rituelle handlingene skaper i den søkende broder.

Våre vandringer gir visdomEgen vandring, som hver søkende broder gjennomfører kun en gang, kan gjenopple-ves ved å ta del i nye brødres vandringer. Hver eneste gang vil vi oppdage noe nytt. Et frimurermøte er så innholdsrikt at en får med seg kun fragmenter fra hvert møte. Fri-murerlosjens læringsprogram er derfor basert på at vandringene skal gjentas, som iakttaker. Alle som er opptatt av læring vet at visdom kun oppnås gjennom analyse av gjentatte erfaringer. Frimurerlosjens vand-ringer gir ikke fasitsvar på livets spørsmål, ganske enkelt fordi Frimureriet ikke er basert på dogmatiske læresetninger om hva som er rett og galt. Men de frimurerske vandringene gir den søkende broder mulig-het til å bli klar over sitt indre vesen, ved å vandre gjennom et eldgammelt rammeverk for livsvisdom og hederlig atferd. På denne bakgrunn er vandringene elegante instru-ment for livslang læring. Losjens vandrin-ger kan gi den søkende broder visdom, som er en dyp forståelse av sammenhengene i menneskenaturen.

Hva slags visdom gir våre vandringer? Her vil vi få like mange svar som det er fri-murere i Den norske frimurerlosjen. Og hver frimurer vil kunne gi ulike svar til ulik tid. Likevel finnes det en fellesnevner:

Styrken til hver enkelt av oss er også vår svakhet. Dersom min styrke er forsiktighet og måtehold, er dette samtidig min svakhet. Hvordan kan jeg vise barmhjertighet og raushet eller medmenneskelighet hvis jeg i min natur er så forsiktig og måteholden at det grenser til gjerrighet? Hvordan skal jeg innse at jeg er gjerrig? Gjerrig på omtanke for andre mennesker? Å overholde fri-murerlosjens dyder krever balansekunst av ypperste klasse. Det er i slike situasjoner vismannen og dåren skiller lag. Dåren trår feil, fordi dåren ikke kan vurdere selv, fordi dåren ikke kan bruke tidligere erfaringer i en ny situasjon. Dåren mangler visdom. Fri-murerlosjen tilbyr den enkelte frimurer-broder verktøy til å oppnå visdom.

Det var overveldende å bli tatt i mot med varme, raushet og barmhjertighet under og etter en krevende vandring i Frimurer-losjen. Er frimurere spesielt varme mennes-ker? Har frimurerlosjen påvirket brødrene til å bli slik? Kan jeg bli slik? Hvordan kan jeg bli slik? Ifølge Baltasar Garcian (1647) ”…ser [enhver] på seg selv som en nådebe-gavelse. Håpet involverer seg hemningsløst, kun for at erfaringen viser at det ikke kan innfris; illusjonstapet i konfrontasjon med virkeligheten straffer en forfengelig innbil-ningskraft” (1). Jeg har erfart at en av vand-ringene kaster den søkende broder inn i denne konfrontasjonen, uten at ens indre blir avslørt for andre enn seg selv.

Agere contra vandringene kan føre til forløsningHver enkelt av oss må i vår søken etter omvendelse, forløsning og helbredelse bevisst gjøre valg som krever at vi arbeider mot vår egen karakter, mot vår egen natur. Romerne kalte dette agere contra. Å bli klar over sin egen grunnsynd er forutsetningen for utvikling som menneske. Min grunn-synd er innvevd i min personlighet, den er en del av meg. Den kan ikke oppdages ved å se seg selv i speilet. Den kan bare oppdages ved konfrontasjoner, forutsatt at man er åpen for å ville se. Mange mennesker fryk-ter selverkjennelses vei, fordi de er redde for å bli slukt av sin indre avgrunn (2). Den søkende frimurer har imidlertid overvun-net denne frykten når han legger ut på sin vandring, uvitende om hva som møter ham, uvitende om det som kan avdekkes. Først når vi blir klar over vår grunnsynd kan vi leve videre med våre feil og mangler. Da har vi overvunnet oss selv, da kan vi bli herre over egen svakhet. Da er vi helbredet. I Fri-murerlosjen er det meget stor spennvidde i vandringer og ritualer. Før eller senere vil den søkende broder fange opp sin grunn-synd. Etter 1. grad har den søkende broder fått se enkelte mosaikkbrikker, og for hver grad avsløres flere brikker og en ser mer og mer av helheten. Samtidig øker også inten-sjonsdybden. Etter hvert ser man ikke bare mosaikkbildet, man skjønner mening i det. Dette er kjernen i frimureriets esoteriske kunnskap. Det er mulig at opprinnelsen til Frimurerordenen var ønske om og behov for hemmelig kunnskap for å kunne løse oppgaver i den alminnelige verden. I dag kan vi se på de frimurerske vandringene som en reise til sitt innerste vesen der målet er å bli mester over seg selv.

Litteratur1. Baltasar Gracian, En håndbok i livskunst,

Pax forlag, 2000, første gang utgitt i 1647.2. Richard Bohr, Andreas Ebert,

Sjelens 9 ansikter. Ennea-grammet - et redskap til per-sonlig vekst. Oslo, 1993, første gang utgitt 1989.

Ole Terland

Våre vandringer– i læringens tegn


Den store reisen, Mysteriet deg, Alkymist - ens lærling, Ankomsten, I lyset fra Øst, Fra bly til gull, Kraft og lys. Minner fra morgendagen, Vesica Piscis, Vår Herres klinkekule, Lux Eterna, Og det ble lys, Pilegrim, Enigma, Forvandlingen, Undring - og mange flere.

Asker er så visst ikke blottet for kunst-nere, men denne gangen er det Foss som er hovedattraksjonen med i alt 47 bilder. Foss er ikke ukjent for Frimurerbladets lesere. Det svenske Frimurerblad har signal isert sin interesse for Foss og vi formidler med glede kontakt. Frimurerbladet vil imidlertid gi sine lesere nærmere kontakt med Foss.- Tor Olav Foss, du er opptatt av mysterier. Kan du si noe om det?

- Mysteriene har alltid interessert meg, og jeg har siden jeg var ganske ung viet mye tid til studier og fordypning av tidløs, esoterisk kunnskap om menneskets indre og tilvær elsens åndelige dimensjoner. Symbolbruk, ritualer og innvielsesprin-sipper med røtter i bl.a. rosenkreutzertradi-sjoner, hermetisme, kabbala, alkymi mm. slik de er formidlet av antikkens mysterie-samfunn, ga tidlig inspirasjon til mine kunstneriske uttrykk. - Har du ord for din kunstretning?- Selv om begrepet kanskje er noe slitt, er sakrale stemninger med lys hovedtematikk i alle mine arbeider. Siden jeg maler natural - istisk figurativt, abstrakt og non-figurativt parallelt, uttrykker jeg dette både i symbolsk

og konkret form, - alltid med en intuitiv, inspirert undertone av undring og søken. - Forstår du alltid selv hva dine bilder betyr - eller endrer det seg over tid?- Jeg har nesten alltid en umiddelbar, klar visualisert forestilling av innhold, betyd-ning, uttrykk, nerve og tittel på det som skal manifesteres på lerretet før arbeidet på begynnes. Fordi tematikken dessuten er tuftet på arkan og tidløs symbolbruk, ut - vikles selvfølgelig ens personlige erkjenn- else gjennom erfaringer og kontemplasjon med årene. Hvorvidt andre umiddelbart griper tanken bak maleriene er ikke vesent-lig. Det er sagt at god kunst ikke avhenger av hvordan den er laget, men hva den gjør med oss. Jeg etterstreber hele tiden å skape

Tor olav FossMysteriets kunstnerVi studerer maleriene av Tor Olav Foss på en utstilling han nylig deltok i på Venskaben i Asker.

Vi gir oss god tid. Vi ser på bildene, betrakter fargene som er anvendt, studerer rammene og fester oss ved titlene som kunstneren har gitt sine arbeider:


vakre ting som inspirerer og kan være dør-åpnere til dypere innsikt, og synes det der-for er veldig hyggelig at mine arbeider i media flere ganger er blitt omtalt som «vitaminer for sjelen». - Kan du si noe om kunst og frimureri generelt? - Er frimureri tenkbart uten musikk, arkitektur og billedkunst?- Frimurerbegrepene «Universets Store Arkitekt» og «Den Kongelige Kunst» skaper for meg assosiasjoner til all kunst som i videste forstand berører på et dypere plan, uansett om den manifesteres som musikk, arkitektur, malerier eller andre kunstarter. Jeg tenker for eksempel på Mozart, - fri-murer og komponist av operaen «Trylle-fløyten». Musikken, så vel som frimureriet, ble i sin tur for min del også kilden til et større bestillingsverk for noen år siden. Jeg benytter for øvrig alltid musikk når jeg maler, - vesentlig klassisk. Mystikere har forresten postulert at «all realitet er ett. I det Kosmiske er all væren ett harmonisk

hele». Jeg mener bestemt at frimureri kan inspirere til kunst, og at kunst kan inspirere til frimureri. Alt forent i en universell, holistisk symfoni.- Mysterier i vår tro og kunst. Kan det måles og veies, føres opp i ruter og rubrik-ker?- Platon skal ha sagt: «Gud geometriserer». Begrepene mysterium og mysterier favner vidt. Med utgangspunkt i det jeg har reflek-tert over tidligere, er min personlige over-bevisning at kunstens sanne mål er å åpne «dører» til større samklang med vårt inner-ste vesen og å nærme oss en direkte er kjennelse av vårt opphav gjennom det underbevisste. Kun intellektuell logisk analyse, måling og veiing av «dørene» og mysteriene kan være interessant nok, men det er vel viktigst å benytte tiden vel ved å tre inn… - Du gleder mange med dine arbeider. Har du selv glede gjennom den kreative prosess?- Selvfølgelig. Og det å kunne skape noe som virkelig berører andre på en positiv måte gir også dobbel inspirasjon tilbake. Men dette forutsetter kontinuerlig hengiv- enhet, tålmodighet, hardt arbeid og uthold- enhet i den kreative prosessen. Jeg føler meg derfor, som autodidakt kunstner, ut rolig privilegert ved at mine spesielle malerier har fått slik oppmerksomhet og funnet veien til private og offentlige samlinger i 13 land, samt også blitt presen-tert i medier i Sør-Amerika og store deler av Asia. Mange arbeider er også å finne i en rekke bøker og tidsskrifter.

- Dine bilder hever oss opp fra hverdagen og får oss kanskje til å se mot evigheten og glemme øyeblikket? Men du understreker også Carpe Diem?- Uttrykkene «å benytte tiden vel» og «å gripe dagen» bør kanskje påminne oss om at den egentlige tid som finnes er nuet. Jeg har i alle år latt tittelen «Øyeblikk av evigheten» stå som fast varemerke for mine separatut-stillinger, da hvert maleri reflekterer unike øyeblikk i et evighetsperspektiv. Piet Hein uttrykte sine tanker slik: « I evighetens perspektiver er øyeblikket som et liv», og den store mystiker William Blake sa: «Vil du se verden i et sandkorn og himmelen i en vill blomst, da hold uendeligheten i en håndflate og evigheten i en time».- Bildenes budskap varierer, men din bruk av farger er kanskje mer stabil?- Jeg arbeider teknisk sett med hele farge-skalaen, og i tillegg ofte med spesielle inn-slag av metallisk bladkobber, sølv og gull. Gullets latinske aurum kommer av ordet aur, som betyr lys. Med de gamle alkymisters dypsindige tanker som bakteppe, bruker jeg derfor ofte metallene som symbolelementer for forvandlingen av «uedle metaller til gull». Den virkelige, tidløse alkymi handler imidlertid selvfølgelig, som i frimureriet, om våre indre mentale og psykiske foredlings-prosesser og det kontinuerlige individuelle arbeidet med å utvikle oss som mennesker.Dersom vårt forsidebilde og artikkelen gir deg lyst til et nærmere bekjentskap med kunstneren kan du gå inn på www.torolavfoss.com

Arne Lie

Tor olav Foss

TOR OLAV FOSS er født i Furnes ved Hamar i 1952. Gjennom mer enn 100 separat- felles- og gjesteutstillinger i Italia, Norge, Svalbard, Sverige og Tyskland har hans arbeider oppnådd internasjonal oppmerksomhet. Foss er representert i offentlige og private samlinger i Danmark, Finland, Frankrike, Island, Italia, Kenya, Norge, Spania, Svalbard, Sverige, Tyrkia, Tyskland og USA.

Samtlige av hans arbeider reflekterer «Øyeblikk av evigheten», - intuitive, sakrale uttrykk med lyset som sentralt tema, både i konkret og i symbolsk betydning. Tematikken er forankret i filosofitradisjoner og tidløs universell visdom om menneskets kontinuerlige søken etter sannhet og lys.

Maleriene spenner fra naturalistisk figurativt til abstrakt og nonfigurativ uttrykksform i ulike teknikker. Foss er autodidakt, har malt siden han var 12 år og er frimurer.


ParadigmeskifteFremtiden er interessant å studere. Vi kan lære av den, alt nå. Vi ser tendenser og utvik lingslinjer. Et mønster under utvikling kan kanskje vise oss hva vi har i vente. Men pass på, “Det er vanskelig å spå – især om fremtiden”.

Vi lever i en tid med omveltninger som akselerer. Det snakkes ofte om et paradigme- skifte, et grunnleggende systematisk skifte i måten å tenke på. Samfunnet forandrer seg, teknologi og kommunikasjon gjør verden “mindre”. Vi får nesten i samme øyeblikk informasjon om det som skjer på den andre siden av kloden. Det foregår betydelige sosiale omveltinger, økonomiske ramme-betingelser endrer seg, nye sykdommer viser seg, og menneskene påvirkes og til-passer seg. Nye tanker, idealer og levemåter vokser frem.

JapanRollemønstre er i endring, vi ser at kvinner stiller opp i yrkesliv og tar utdannelse i større grad enn tidligere. I Japan, som har vært sterkt preget av en mannsrolle der arbeid og karriere var ekstremt viktig, synes det å komme en generasjon av unge menn som ønsker et roligere tempo, et liv uten kveldsarbeid, et liv der bilen ikke er så viktig og sosiale relasjoner og livskvalitet teller mer. Noe tilsvarende er nok i ferd med å skje mange steder om ikke i samme tempo.

FrimurerietVårt samfunn forandres og vi må forvente at også de som søker frimureriet i større grad prioriterer barn, familie og fritid fremfor tradisjonelle mannsroller. Vi må regne med at nye brødre oftere lever sammen med kvinner som har mer utdannelse enn de selv, at de

– helt riktig – prioritere barn og samvær med familie i større grad enn det som var vanlig tidligere. Alderen blir høyere når det stiftes familie, og vaner med fritid og fysisk ut foldelse er nok innarbeidet da. Med endr ingene i skol-enes læreplaner og metoder må vi også ta høyde for at nye brødre ikke er så inngående orientert om filosofi og tid ligere tiders tanker og tro, sammenlignet med slik det var for flere tiår siden. På tilsvarende vis er besteforeldren es rolle i endring; bistand til pass og oppfølging av barnebarn blir vanligere, og noen flytter for å komme nærmere sine etterkommere.

InternettDen nye medievirkelighet med internett og alt som følger med dette preger oppvekst og holdninger. Slik får vi utrolige muligheter og samtidig utfordringer. Alt er tilgjengelig på godt og vondt. Kritisk tankegang og evne

Dagens trenDer og frimureriets fremtid


til å gjennomskue humbug og svindel blir viktigere enn før. Internett åpner verdener av kunnskap og lærdom, men også for falsk informasjon og bedrag.

Å leve innebærer å forsone seg med at verden ikke alltid er slik man skulle ønske at den var. Noen synes å mene at “alt” skal forkastes til fordel for den anskuelse at virkeligheten er overflaten; bare det som er synlig og utvendig er sant. Mange leter etter svar på hvorfor verden er så trist og grå, selv om lys og glede kan ses i en vakker blomst, og i solstråler som leker i en vannkilde.

Fraværet av fantasi, sjelelig rikdom og for-dypelse, - roper på den tausheten som åpner veien til det indre lys. Vi må ta med det indre liv som en essensiell del av til værelsen - i like stor grad som vår fysiske tilværelse. Det er viktig å spise, men på samme tid må vi ikke forsømme den åndelige føde; sjelens næring.

Vi lever i et samfunn i endring, vi må følge med, og helst ligge foran. Den Norske Frimurerorden har tatt skrittet inn i den digitale verden. Våre nettsider besøkes flittig. Vi må regne med at stadig flere søker oss og vår tenkemåte på nettet. Vi må ha porten åpen for dette. Det kan trolig bli en viktig vei inn til Ordenen i fremtiden.

Vår arvVi har en viktig arv å ivareta. Grunnlaget for vår læremåte og metode har bestått i år hundrer, og intet tyder på at våre mål og metoder er utdaterte. Tvert imot har medlemstallet aldri vært så høyt som nå. Vår Orden bygger på tanker og holdninger som har vært fundamentale i tidligere tider. For dagens frimurer er dette gamle ord viktig:

”Gjør aldri mot din neste annet enn hva du vil at han skal gjøre mot deg selv, da krenker du aldri din broder.”

Kanskje har vår tilbaketrukne eksistens som har preget frimureriet gjennom generasjoner ikke vært helt i tråd med de plikter som våre lover pålegger oss overfor medmennesket. Har vi lykkes helt med å oppfylle våre plikter? Frimureriet markerer ikke vår egenart i samfunnsbildet. Noen er urolige overfor Ordenen og tillegger den en dagsorden og egenskaper som ikke er spesielt tillitvekkende. At våre lover og våre målsettinger er offentlig kjent, har ikke fjernet den oppfatningen. Vårt manglende tilsvar på kritikk har kanskje noen ganger gått for langt. Bør vi tilstrebe større åpenhet omkring målsetting og metoder? Men selvsagt gjelder ikke dette

læremåtens detaljer – det er vår metode for å oppnå utvikling og selvinnsikt. Som en eksamensoppgave kan ikke det bli klart før tiden er inne.

Vårt arbeid skal utfordre den søkende broder til å kjenne seg selv, sine motiver og muligheter, til å bli et bedre menneske.

Den arv vi forvalter er forpliktende, den har en livskraft og et fundament som er solid og motstandsdyktig. Det skjer omvelt-ninger i samfunnet. Frimureriet er også under angrep, men dette kan vi kommer styrket ut av - fordi «hemmeligheten», den bærer enhver frimurer i sitt hjerte.

Det er viktig å beholde ritualenes innhold og form mest mulig uendret. Organisa-sjonsformen bør likevel tilpasses vår tid, i innhold og form. Moderne ledelses-prinsipper, med mål- og verdistyring av virksomheten, skal ligge til grunn for driften av Ordenens loger.

Stort ansvarOrdenens overlevelse er avhengig av at den har ledere som tenker helhetlig og som inn-ser at frimurerisk ledelse innebærer mer enn å holde i gang den ritualbundne virksomheten. Det handler like mye om strategisk planlegging, kvalitetsstyring, personal- og organisasjonsutvikling, forvalt-ning av lokaler og utvikling av det sosiale miljø; det som skal bidra til å motivere våre brødre til å delta i våre møter og dra nytte av vårt pedagogiske system for sin personlige utvikling. Vi har alle og enhver og hele tiden dette spenningsfylte oppdraget.

Terje Wiberg

Dagens trenDer «Å tenke på fremtiden vil si å tjene dagen i dag. Den som bare ser samtiden og setter sin lit til øyeblikket,

makter ikke å se hvor mye lys fremtiden skjuler» Max tau

Hvor kreativt bør et begravelsesbyrå være?Ikke så veldig. Men vi skal alltid værenytenkende nok til å fange opp nyetankesett og nye behov. Det inngår itradisjonen vår. Og det er nødvendigfor å kunne bistå mennesker i sorg påen god og personlig måte.

No

rdst

ran

dfo

tog

rafe

ne AVDELING NORDSTRAND: TLF 23 16 83 30

AVDELING MAJORSTUEN: TLF 23 19 61 50

WWW.WANGBEGRAVELSE.NO


Valdres St. Johannes BroderforeningDet er med spesiell stor glede vi bringer en beskrivelse av hva brødrene i Hallingdal

og Valdres har fått i stand. Broderforeningen tok etter 5 år med en meget stor dugnadsinnsats i bruk sitt nye hus på Fagernes på Broderforeningens Høytidsdag den 18. september 2009.

Broderforeningen står fortsatt foran mange utfordringer. Første mål blir nå å fylle det nye arbeidsrom med frimureriske aktiviteter. Broderforeningen arbeider nå for fullt med å tilføre nye brødre i Hallingdal og Valdres til broderforeningen.

Litt historikkBygningen ble anskaffet i 2004. Huset ble bygget som skole i 1917 og fungerte som barneskole fram til 1957. Da Broderforen-ingen kjøpte skolen hadde den en tid vært benyttet som Ungdomsklubb, noe den bar preg av. Kjøpesummen var kr. 970.000,- + gebyr. Tidligere hadde foreningen en omskiftende tilværelse. Broderforeningen er forsikret gjennom ordningen til Lands-logen. Huset er i dag forsikret for 3. mill.

Inventar, løsøre m.m. er forsikret for kr. 505.000,- Gjelden på bygningen er kr. 200.000.- i et rente- og avdragsfritt lån.

Slik oppramsing av tørre tall sier meget om den innsats som brødrene har gjort og som de med rette kan være både stolt av og fornøyd med.

Huset i dagVi viser et par bilder fra bygningen, og kan forsikre om at dette er et praktbygg som er vel verd et besøk. Det vitner om dyktige håndverkere, om arbeidsglede, om entusi-asme, men også om noe som går dypere: troen på frimureriets verdier og dets fremtid og samtidig boniteten i broderskap og venn-skap som hersker i slike tette samfunn. Bygget lånes ut til Brødre mot et lite vederlag.

Velkommen”Vi ønsker alle frimurerbrødre hjertelig og broderlig velkommen til å besøke oss på Fagernes”, sier Ordførende Broder Knut Lome og sekretær Leif Jan Hammerstad med store smil. ”Dere skal få se den flot-teste stjernehimmel i landet. Det er ikke noe som bare vi selv mener. Det er faktisk OSM emeritus Magne Frode Nygaard som har mer enn antydet dette på ett av sine besøk hos oss. Stjernehimmelen viser nøyaktig det stjernebilde som var over Fagernes på Broderforeningens stiftelses-dato.”

Frimurerbladet for sin del blir nok også tiltrukket av tanken på rakfiskens fortreffe-lighet på hjemlige trakter.


Velkommen!St.Olaf’s OM Ole Sivert Walseth ønsket vel-kommen og innledet med en kort historikk og bakgrunnen for opprettelse av gruppen og nevnte spesielt at det er viktig å ha en møteplass i nærområdet slik at man kan møtes uten at det er for langt å reise, og der-med gi brødrene i Hitra-Frøyaregionen lettere tilgang til broderfellesskapet.

Dette vil også gjøre det lettere å rekrut-tere nye ledd i broderkjeden samt å gi god oppfølging av nye brødre. En rekke inviterte gjester var til stede, bl.a. fra Trondhjems Provincialloge, St.Johanneslogen Nord-lyset, St.Andreaslogen St. Eystein og Gauldal Frimurergruppe.

Hva er en frimurergruppe?Forskjellen på en frimurergruppe og en studiesirkel er at mens en studiesirkel rapporterer aktiviteten til OM og har en medlemsliste på 8-10 medlemmer, så er en frimurergruppe mer formell. Den er å finne i Matrikkelen med navn på gruppa, på leder, nestleder og sekretær. Møtested, møtetid og møtedatoer er også å finne i Matrikkelen.

Alle møter avholdes i I-grad og møtene er åpne for alle uansett grad og uansett hvilken moderloge man tilhører.

Ole Sivert Walseth påpekte at gruppen selv må finne sitt særpreg. Han minnet om at ritualer ikke skal forekomme, men at det er tillatt med enkle seremonier. Et møte i en frimurergruppe skal være noe mer enn et vanlig klubbmøte.

Noe av det viktigste er fellesskap og trivsel, men også at det er et meningsfullt innhold i møtene.

Det ligger også et stort ansvar på de som skal lede gruppen, da de har et bane-brytende arbeide foran seg og at man har store forventninger til fremtiden.

Det er helt nødvendig med ildsjeler og pådrivere til en slik oppgave og det har man heldigvis her.

Gode ønsker og oppfølgningDet ble fra moderlogen lovet god opp - følg ing og hjelp og man håper også på støtte og hjelp fra de andre frimurergruppene i Midt-Norge, da det man nå har igangsatt også er viktig for eventuelt opprettelse av senere grupper i regionen.

OM Ole Sivert Walseth erklærte så Hitra og Frøya St.Johannes Frimurergruppe under St. Johanneslogen St. Olaf tdgT for stiftet og overrakte en møteprotokoll og en lysestake som gave fra moderlogen.

Gruppens første leder, Eilif Hansen tok så ordet og holdt en inspirerende takketale på vegne av alle frimurere i Hitra-Frøyaregionen.

Det ble så gaveoverrekkelser og hilsener fra de logene og gruppen som var represen-tert med gjester på møtet. Tidligere OM i St. Olaf tdgT Gunvar Lium hadde en meget interessant tale som strakk seg fra frimure-riets start via opprettelsen av St. Olaf tdgT og videre prosessen med sammenslåingen av Polarstjernelogene med Den Norske Frimurerorden.

Hitra har en av Europas største hjorte-stammer og hva var da mer naturlig enn å avslutte kvelden med et taffel bestående av hjortegryte. Neste møte i Hitra Frøya Fri-murergruppe avholdes onsdag 9. mars og alle brødre, både fra lokalmiljøet og tilreis-ende er hjertelig og broderlig velkommen.

Tekst og foto: Kjell R. Næss

Historisk møte på Hitra14. oktober ble det holdt et historisk møte på Hitra. For første gang etter sammenslåingen mellom den Norske Frimurerorden og Polarstjerneordenen ble det opprettet en Frimurergruppe under en av ordenens Polarstjerneloger. Det har riktignok eksistert 2 broder- for eninger, men disse ble etter hvert selvstendige loger og da under det Svenske system. Møtet ble holdt på Dolmsundet Hotell og 22 brødre møtte opp og deltok på møtet.

EntUsIAstEr I HItrA-FrØyArEGIOnEn:

– Fra venstre: Sekretær Tore Mellemsæther,

kveldens lysmester Stig Atle Lervåg, St.Olaf’s OM Ole Sivert

Walseth, frimurergruppens leder Eilif Hansen og

nestleder Harald Ulvan


4000 kilometerHagen er Ceremonimester i St. Johannes-logen Ultima Thule som ligger i Hammer-fest. Men han bor i Tønsberg sammen med sin familie og avstanden mellom de to punkter er ca. 2000 km., dvs. han reiser ca. 4000 km for å delta i et møte – og han forteller at det vil han fortsette med. Joda, han forteller at han også deltar på møtene i St. Johanneslogen St. Michael til det lysende Kors i Tønsberg når anledningen er der, men Ultima Thule er hans loge. Kanskje er dette arvelig betinget, for hans far var

Ordførende broder den gang da logen hadde slik status.

Utfordrende oppgaveOppgaven til CM er utfordrende og lyst-betonet sier br. Toralv som er daglig leder i en virksomhet med 40 ansatte. Jeg har fått mange impulser fra logen i Tønsberg og gleder meg til å ta fatt på å utvikle CM- rollen i Hammerfest. Vi er en liten loge og alle kjenner hverandre. Vi er 3 brødre i samt 1 i permisjon. En bor i Kirkenes og som nevnt bor jeg i Tønsberg.

FremtidenJeg håper at jeg også i fremtiden kan forholde meg til Ultima Thule og vil gjerne fortsette der. Når det gjelder fremtiden for frimure-riet i Norge er jeg svært optimistisk. Jeg ser på frimureriet som noe meget verdifullt i vårt samfunn. Når det gjelder Ultima Thule har vi i dag en oppgave med å skaffe nye medlemmer, men det skal vi mestre, sier CM Toralv Gunder Hagen avslutningstid.

Dersom noen vil bestride Hagens rekord bes de melde seg til redaktøren.

Arne Lie

Mange av våre brødre har lang reisevei for å kunne delta i sin loges møter. Men rekorden har sannsynligvis Toralv Gunder Hagen (VII).

Reisevei RekoRd

Du kan nyte for eksempel Latterarien (Adeles arie) O Mio Babbino Caro, Solveigs Sang, Dein ist mein ganzes herz, Funiculi Funicula, Jeg er fra Norge og jeg er god (Johan Selmer) Mefistos Serenade, Frülingsrauchen, Barbereren,

Duett fra Gluntarne, Porgy and Bess etc. Alt dette og mer til med artister som Boris Schäfer, klaver, Thor Inge Falch, tenor, Ole Jørgen Kristiansen, baryton, Espen Langvik, baryton, og flotte Caroline Bolstad Wettergren, sopran.

Alle fra den Norske opera og Operahøyskolen.

Vi ønsker alle velkommen til en underholdende aften Du kan bestille billetter på konserttelefonen 468 40 090 eller på mail til [email protected]

Billetter à kr. 200,-

VårkonsertBoris

SchäferThor Inge

FalchOle Jørgen Kristiansen

Espen Langvik Caroline Bolstad

Wettergren

Loge Haakon t.d.t.l. inviterer deg , din familie og venner til

10. april kl. 1600 og kl. 1830 i Stamhuset 2. etg store festsal

Frimurerbladet vil i samarbeid med st. Johs. Logen Leoparden og Perma Reiser arrangere en rundreise i dagene 5. – 12. september 2011 til de mest kjente middelaldersteder i Portugal.

du vil bl.a. få besøke Tomar som var Tempelherrenes festning og hovedkvarter for kristusordenen i Portugal. Her ble Ridderne trenet fysisk og åndelig. Henrik sjøfareren var ordenens leder fra 1418. Herfra skulle maurernes fremmarsj i Portugal og spania stoppes. Men dette er bare ett av de anlegg du får se. vi nevner her pilgrimsbyen Fatima og den store katedral, Coimbra og Biblioteket, Batalha, ericeira, Mafra, Lisboa og sintra.

Turens pris pr. person i dobbelt rom: kr 9 900,- , tillegg for enkelt rom kr 2 035Rutefly direkte Gardermoen – Lisboa tur/retur, og inkluderer overnattinger m.v. samt alle skatter og avgifter.

For nærmere program og påmelding: ta kontakt med Perma Reiser ved Marit FærøvigMobil 93 02 20 27, e-mail: [email protected]

det tas forbehold om valutaendringer og stigende flyskatter eller flyavganger. Perma Reiser er medlem av Reisegarantifondet RGF og Reklamasjonsnemda.

RundReise:

Møt teMpelridderne

i portugal

Mange spør oss om hvordan det står til med OSM, både den nåværende Ivar A. Skar

og den tidligere Magne Frode Nygaard. Nygaard forteller oss med stolthet i blikket

at han klarer 75 push-ups i en alder av 82 år. Fra sikker kilde vet vi at Ivar A. Skar klarte

100 push-ups da han entret flyskolen i sin tid. Men det var den gang. Br. Ivar holder f.t. et meget høyt arbeidstempo. Det har til

tider vært en viss munter konkurranse mellom Leoparden og Søilerne...

Stormesternytt


Det usedvanlige ved at Sibelius skrev sin ritualmusikk var, at man tidligere i Finland, og som vi innen det nordiske system og i frimurerverden for øvrig, fortsatt gjør det, bortsett fra en grad, benytter fritt valgt musikk. Vanlig praksis er å fremføre egnede musikkstykker under arbeidet, og ikke en fastlagt, rituelt tilhørende, komponert musikk. Internasjonal praksis er at orglet fremdeles er det sentrale instrument i fri-murernes møter, men der hvor dette ikke

lar seg gjennomføre, erstattes dette av musikk som fremføres på et annet instru-ment eller via cd-spiller og forsterkeran-legg. En praksis som også benyttes i norske loger.

Frimurermusikk i et historisk perspektiv.Fra Fundamentalkonstitusjonens far, James Anderson, foreligger tekst til sanger i både I, II og III grad i førsteutgaven av Funda-mentalkonstitusjonen, utgitt i 1723, hvor

komponisten kun beskrives som ”en broder”. I andreutgaven fra 1738, fremgår det at James Anderson selv er opphavman-nen til musikken. Det dreier seg om en Lærlingesang, en Bevoktene Brødre- sang og en Mestersang. Disse sangene regner vi kun for ”leilighetssanger”, nevnt som en hilsen til de ulike embeter og roller. På 1700- og 1800-tallet ble det skrevet et stort antall frimurersanger som ble sunget både under arbeidet og under det sosiale sam-vær, men sangene var neppe en del av ritua-let. På den tid foregikk logearbeidet og det sosiale samvær i samme rom. Historien forteller at man av og til tok en pause i arbeidet for forfriskninger og mat. Når det materialistiske behov var stillet, kunne man fortsette logearbeidet, antagelig etter en sang eller to.

Broder MozartVi vet også at broder Mozart skrev en del musikk til sin loge i Wien, og flere av stykk-ene ble benyttet rituelt. For eksempel prosesjonsmusikk, symbolsk, for bare tre treblåsere, 27 takter lang, og en adagio, symbolsk, for fem treblåsere av samme karakter, begge benyttet rituelt. Vi vet også at Mozart skrev for anledningen. Musikk som en hyllest til en ny stormester eller som en hyllest til en nyåpnet loge eller musikk som en hilsen til nyforfremmede brødre. I tillegg skrev han kantater og instrumentalmusikk. Historisk vet vi at

Sibelius var ikke bare en stor frimurerkomponist, han regnes i internasjonal sammenheng som en av 1900-tallets største symfonikere og tonediktere. I frimurerisk sammenheng står han som komponist for noe helt unikt. På bestilling fra den finske logen ”Suomi Loosi nr.1”, hvis moderloge er ”The Grand Lodge of the State of New York”, har han skrevet en komplett samling ritualmusikk til de tre grader i St.Johanneslogen. All musikk som benyttes er skrevet av Sibelius. Denne musikken er forordnet. Etter all sannsynlighet, noe som bekreftes av nordisk forskning innen frimurermusikk, er dette det eneste sted i frimurerverden, hvor man har fastlagt og forordnet ritualmusikken til alle de tre St. Johannes-grader. Musikken gjentas kveld etter kveld, på samme måte som ritualene.

– vår store nordiske frimurerkomponist


Mozart likte å improvisere hvis han selv satt ved orglet eller benyttet klaver eller cembalo. Konklusjonen er at Mozart skrev mye musikk til frimureriets arbeid, men denne musikken er aldri, så vidt vi vet, for-ordnet som fast ritualmusikk ved hvert logemøte, i de tre første grader.

Vår norske OrdenI vår norske Orden finnes det et hefte fra 1834 med trykte 4-stemmige sanger for St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard, hvor komponisten muligens var fiolinisten August Schrumpf, sangforening- ens dirigent fra starten i 1842. Vi skal også merke oss at Lars Møller Ibsen (ca 1826) som bl.a. var sanglærer ved Katedralskolen, komponerte rituell musikk, men kun som en del for en av gradene i St. Johannes-logen. Det samme har hans etterfølger Friedrich August Reissiger gjort, (ca 1846) og det er den musikken vi fremdeles benytter i norske loger. I den svenske Frimurer-ordens arkiv i Stockholm, finnes original-notene for tilsvarende musikk, komponert av tyskeren Johann Gottlieb Naumann (før 1800), for de svenske St. Johanneslogene.

Finnlands frimurerhistorieDet finske frimureri kom som en del av opplysningstiden i begynnelsen av 1700- tallet fra Sverige.

Den første finske loge St.Augustin ble faktisk stiftet i Stockholm i 1756 og begynte først å arbeide i Åbo i Finland i 1758. I 1762 flyttet logen til Helsingfors, hvor man i 1777 fikk ytterligere en loge -Phønix.

Den politiske situasjon i Finland endret seg radikalt i 1809, da landet ble en del av det russiske keiserdømme og de politiske bånd til Sverige ble brudt. Det ble da vedtatt å flytte logene til Sverige, men det ble problemer med å holde kontakten, så frimurerarbeidet i Finland opphørte i 1813.

Fire år senere i 1822, befalte keiser Alexander den Første, at all frimurervirk-somhet var forbudt i det russiske keiser-dømme.

Den frimureriske flamme var allikevel ikke slukket. Mange finner hadde bosatt seg i andre land, blant annet en vesentlig kon-tingent i USA. I Sverige hadde mange finske brødre holdt frimureriet vedlike, og kunne i 1923 gjenoppvekke det finske frimureri i den hvilende logen St.Augustin.

Finner i USAI USA ble det blant finske brødre, seriøst diskutert en reetablering av det finske fri-mureri, og da Finland erklærte seg selvsten-dig i 1917, var saken klar. Arbeidet skjøt fart i 1918 og i 1922 var det finske frimurer-arbeidet igjen en realitet, med ”The Grand Lodge of the State of New York”, som moderloge. Det var finske brødre, som hadde fått alle tre grader i USA, som kom hjem å grunnla ”Suomi Loosi nr.1”. Logen ble etablert med 27 ”utvalgte” brødre, hvor en var komponisten Jean Sibelius. Disse brødrene fikk de tre Johannesgrader på en gang, i løpet av to dager. For Sibelius ved-kommende var formålet, at han skulle skrive musikk til logearbeidet.

Musikeren og komponisten Jean SibeliusJohan Julius Christian (som er hans døpe-navn) ble født 8.desember 1865 i Tavaste-hus i Finland, der han far Christian Gustav Sibelius arbeidet som by- og militærlege. I ung alder fikk han kallenavnet Janne etter en onkel. Onkelen hadde på sitt visittkort, etter tidens mote, skrevet navnet på fransk måte nemlig - Jean. En ordning nevøen


adopterte i studietiden, derfor kunstner-navnet – Jean Sibelius. Allerede som

barn viste han spesielt talent for musikk og hadde det vi kaller ”abso-lutt gehør”. Fra begynnelsen var pia-noet Jeans naturlige hovedinstru-ment, men som 15.åring skiftet han til fiolin. Etter den obligatoriske skole-

gang på hjemstedet dro han til Helsingfors for å studere juss ved universitetet. Samtidig meldte han seg som elev ved Helsing-fors Musikinstitut, et nytt kon-servatorium på internasjonalt nivå, som senere fikk navnet Sibelius-Akademien. Det var fiolinspillet som etter hvert tok all hans tid. Musikken som skulle bli livsoppgaven opptok han fullt og helt. Med famili-ens velsignelse ble jussstudi-

ene droppet.

Ut i EuropaFor sin musikalske utvikling søkte den unge Sibelius snart ut i Europa, Det ble først Berlin og siden Wien. Det var komposisjon som etter hvert ble hovedarbeidet og en kvintett i g-moll for klaver og strykekvartett (1889-1890), er et originalt ungdomsverk som fremdeles høres i konsertsalene. Under oppholdet i Wien utviklet han sin egen komposisjonsmetode hvor han kombinerte finsk folkemusikk med kunstmusikk. Selv om de store forbilder i europeisk musikk var Mendelsohn, Wagner og Liszt, beundret Sibelius først og fremst Tsjajkovskij og Grieg. I Wien skrev han Kullervo, et gigant-isk verk i fem satser for orkester, mannskor, sopran- og barytonsolist. Verket ble uropp-ført i Helsingfors i 1892 med komponisten som dirigent. Sibelius, på bunnen forble han senromantiker, komponerte musikk med ”bred pensel” og hører i historien hjemme blant våre største internasjonale symfonikere. Hele hans kompositoriske virksomhet var preget av nasjonalfølelse, Finlands selvstendighet og finsk folke-musikk. Det vil føre for langt, å ytterligere komme inn på hans livshistorie ved denne anledning. Broder Sibelius forble, tross mulighet for høyere grader, det vi kaller blå frimurer. Han nedla sitt jordiske verktøy i 1957.

Sibelius ritualmusikkDen store komponisten ble opptatt som fri-murer i 1922, men først i 1927 var første del av ritualmusikken klar. De fleste med tekst av komponistens gode venn broder Samuli Sario. Han benyttet også tekster av den svenske frimureren Viktor Rydberg.

Den fullstendige ritualmusikk var kom-plett først i 1946. I årene 1948-49 reviderte Sibelius hele samlingen med ritualmusikk, ferdig for trykking i New York i 1950. Musikken er senere revidert, og siste utgave med finsk, engelsk, tysk og svensk tekst forelå i 1992. Stoffets karakter begrenser omfanget av den informasjon som kan komme frem i en offentlig artikkel, men en ting kan sies. Enkeltheter fra hans store komposisjon, det symfoniske diktet Finlan-dia, med skildringen av den russiske sensur og undertrykkelse, en oppfordring til kamp. Det hymneaktive tema fra verket, er blitt et frihetssymbol over store deler av verden. Denne Finlandia Hymnen finner vi også, skrevet for mannskor, i den finske ritual-musikken. En hymne vi gjerne hører i våre norske loger under tittelen Stjernesangen.

En frimurerisk FlammeVed uroppførelsen i 1927 overdro Sibelius musikken - ”Musique Religieuse”, opus 113, til den finske storloge, som kvitterte med å utnevne ham til æresmedlem. Jean Sibelius ble det første æresmedlem i Den Finske Storloge.

Sibelius har, med sin ritualmusikk, bidratt til å holde den frimureriske flamme levende over hele den internasjonale frimurer verden. Ved et felles musikkstykke, en sang med tekst av Wäinö Sola, skapt i et vakkert tonebilde, som maner oss til etter-tanke både i og utenfor logen.

Thor Skott Hansen

* Fundamentalkonstitusjonens andre utgave 1738

* Frimurernes Sangforening, ”De første 150 år ” 1999.s 14


En St. Johannes Mester bør ha tilegnet seg de grunnleggende kunnskaper om sin loge, ritualene og møtenes gjennomføring. De tre første gradene inneholder et rikt peda-gogisk system, og danner grunnlaget for den videre læremåte Ordenen tilbyr. God forståelse for innholdet og pedagogikken er et trygt fundament for vår videre vandring. Å oppnå disse kunnskaper krever deltakelse på møtene, men også at den enkelte broder søker videre i frimurerisk viten. Her er s tudiegrupper og bibliotekene til uvurderlig nytte. En St. Johannes Mester bør også kunne bistå og veilede de yngre brødrene i deres arbeider.

Assisterende brødre – CM assistenterI alle loger er det organisert et korps av brødre som hjelper til under møtene. Dette er ofte yngre brødre som trekkes inn i dette, slik at de kan lære mest mulig om ritualene. Antallet varierer likesom oppgavene, men det er mange oppgaver som ikke dekkes av embedsmennene. Dette gir både innsikt i ritualenes innhold, og er med på å gjøre brødrene bedre kjent med hverandre. Som St. Johannes Mester bør en broder kunne undervise nye brødrene, og forklare de enkelte funksjoner.

Anmelde nye brødreEn St. Johannes Mester kan anmelde nye brødre, og fungere som fadder. Nye brødre er en forutsetning for at vår Orden skal bestå og vokse. Samtidig er det viktig at den som anmelder en fremmed søkende har god kjennskap til denne personen. De krav Orde-nen stiller til fremmed søkende, er utførlig beskrevet i Lovenes fireogtyvende kapitel.

Embedsmann – jeg?En St. Johannes Mester kan fungere som vikarierende embedsmann i alle St. Johannes gradene. De aktuelle embedene er Første Bevoktende, Annen Bevoktende, Ceremoni- mester, Taler, Sekretær, Skattmester og Inn-førende Broder. Hvert enkelt embede er ulikt, og gir ulike utfordringer. Min egen erfaring er at man ved aktiv deltakelse i møtene tilegner seg dypere kunnskaper om ritualenes mange symboler og detaljer. Sosialt gir samarbeidet med de andre embedsmennene mye. Mentalt er det en utfordring som skjerper både sanser og tanker. Alle funksjoner gir ulike vinklinger i ritualenes mange fasetter, og de krever både trening og arbeide for å kunne utføres slik man ønsker å se dem. Det påligger logenes Ordførende Mester å tilrettelegge for opp-læring av yngre brødre som ønsker å prøve seg

som embedsmenn. Slike trenin-ger er ulikt organisert i ulike loger,

men uansett viktig. Flere loger lar også uer-farne brødre få prøve seg på treningene, slik at de kan prøve seg i embedsrollene.

Besøke utenlandske logerMed 3. grad har man også anledning til å besøke anerkjente utenlandske loger. Her kan man oppleve ritualer som er forskjellig fra våre egne, og som gir litt andre vinkl inger på de samme tema. For å kunne besøke disse kreves det et frimurerpass, som man kan bestille av logens sekretær. Det er regler for hvilke loger og hvilke grader man har anled-ning til å besøke. Her kan Kontoret for uten-rikssaker bistå brødrene. Anerkjente loger er også oppført i Ordenens Matrikkel.

StemmerettEn St. Johannes Mester har også stemme-rett i alle saker som skal voteres i logen. Dette gjelder saker som valg av Ordførende Mester, Deputert Mester, Delegert Mester, Første Bevoktede Broder, Annen Bevokt-ende Broder og Skattmester. Tillits-mann velges av alle brødrene.

Arne Lie jr.

St. Johannes Mester – hva nå?

Denne artikkel vil ta for seg de muligheter og plikter en St. Johannes Mester har i vår Orden.

Ved befordring til tredje grad, har brødrene gjennom-gått de tre opprinnelige grader i frimureriet.

Garanterte GullsmedprodukterGi en gave som gir varig glede!Vi leverer mansjettknapper, enkle eller doble,

brystknapper, båndklemmer, jakkemerker utført i 925 S med emalje og 24 karat forgylling. Alle grader. Ta kontakt for ytterligere informasjon.

Opro ProdukterStorgaten 22, 0184 OsloTlf: 22 17 50 50 Mail: [email protected]

www.opro.no


Det følgende er en tale som Aslak E Himle, Taler i St. Johanneslogen Polarcirkelen, holdt til Nyttårs-kaffen. Redaksjonen har satt inn noen mellomtitler, men ellers er talen slik den ble holdt.

Frimureriets tre hovedspørsmålVelkommen til aftenens lille kåseri der jeg vil ta for meg to av frimureriets tre hoved-spørsmål: Hvor kommer jeg fra? Hva er min oppgave her på jorden? Hva er min bestem-melse? Jeg skal imidlertid ikke ha fokuset på meg selv, men stille de samme spørsmål i forhold til frimureriet, og jeg skal la det siste spørsmål ligge – i denne omgang.

Ingen vet med sikkerhet hvor frimureriet kommer fra. Det vi vet er at det er en eld-gammel orden. «Frimureriet tilhører ikke vår tid», skrev en gang biskop og broder Alex Johnson. Vi kan heller si at vi forvalter en skatt som vi har arvet fra fortiden. Denne tar vi vare på og bruker i vår menneskelige foredling - til beste for vår neste.

Frimureriet har mange kilder. Vi har middelalderens frie murere som hadde det privilegium at de kunne reise rundt og bygget Gudshus, ofte katedraler. Ved bygge- plassene laget de byggehytter, eller loger, hvor lauget hadde sine møter. Her møttes de frie murere. Under høytidelige former og i overensstemmelse med særlige seremo-nier og ritualer ble nye murere opptatt og forfremmet: lærling forfremmet til svenn

og svenn til mester. Altså tre grunnleggende grader som i Johanneslogen. Taushets-plikten var streng. Kun mestrene hadde kunnskapen om konstruksjon av bygg, riktig bruk av redskaper og instrumenter, mate-matikk og geometri. Alle frie mureres arbeidsantrekk var selvsagt skinnforkle.

Lang historieMiddelalderens frie murere hadde trolig hentet inspirasjon fra sine yrkesbrødre i gamle Rom - før Kristi fødsel. Disse var igjen påvirket av tempelbyggerne i det gamle Egypt. Faktisk har vi arven fra gamle Egypt i våre symboler og seremonier. Det er bare å la øyet vandre litt, så vil du oppdage tegn og symbo-ler som stammer derfra. Vi aner også arven fra kong Salomo og hans tempel og visdom. Også senere munke- og ridder ordener har hatt sin innflytelse på frimureriet. For eksempel har kanskje noen av dere oppdaget at den bedre halvdel smykker seg med Malte-serkorset, det røde kors på hvit bunn.

Etter hvert oppdaget også andre verdien i den kunnskap og de holdninger som disse logene forvaltet, altså den spekulative siden ved logene. På 1600-tallet fikk man derfor

den spekulative perioden der utenforstå-ende ble opptatt i murerlaugene. Det er denne spekulative siden av laugene som dagens frimureri viderefører ved hjelp av symboler og seremonier hentet fra den tid.

Det moderne frimureriDagens moderne frimureri startet i Eng-land. Det er uklart når. De eldste kjente skriftene med frimurerisk innhold er fra 1300-tallet. Det prestisjetunge engelske vitenskapsakademiet – The Royal Society - ble stiftet i 1660 og hentet da prinsipper fra frimureriet. For eksempel var det forbudt å diskutere politikk og statsanliggende på møtene. Ordet frimurer (freemason) fore-kommer første gang i 1376. Da den første engelske Grand Lodge ble stiftet på Johan-nes Døperens dag (24. juni) i 1717, hadde det nok alt vært en betydelig frimurerisk aktivitet i England.

Aslak E Himle

Mine kjære damer og gjester! Mine kjære herrer og brødre!

tale ved nyttår


Alt fra starten fikk konger og adel sentrale posisjoner i frimureriet, noe som nok på virket logenes status og popularitet og utbredelse i betydelig grad.

Norge og HelgelandTil Norge kom frimureriet den 24. juni i 1749. 37 menn møttes på Bygdøy og stiftet landets første loge.

Den første frimurer på Helgeland var trolig broder Johan Brodtkorp – eier av Tjøtta gods fra 1865. Han var utdannet ingeniør og hadde – i god frimurertradisjon - ry på seg for å være snill og omgjengelig mot høy såvel som mot lav.

Brodtkorb utførte sitt frimureriske arbeid fra 1877 til han døde i 1903. I 1900 ble det opprettet Loge i Bodø. Man forsøkt å etablere Broderforeninger på Helgeland på 1920-tallet, men av ulike grunner falt dette i fisk. Først den 17. november i 1959 stiftet 32 brødre Helgeland Broderforening på Mo. I 1980 ble St. Johannes Logen Polar-cirkelen opprettet og i 1991 ble Helgeland St. Andreas Broderforening opprettet på Mo. Vi er i dag 203 brødre, nesten like mange brødre som det var på hele Helge-land i 1980.

Internasjonale varianterFrimureriet finnes over hele verden, men praktiseres på ulike måter i selvstendige Loger. I Skandinavia brukes hovedsaklig Det Nordiske System som forutsetter at man bekjenner seg til den kristne tro, men ikke nødvendigvis til noe bestemt kirke-samfunn.

Den Norske Frimurerorden er klart upo-litisk. Det er også her forbudt å diskutere politikk i logen. Dermed kan mennesker med ulike politiske orienteringer føle seg velkommen i logen og virkelig føle at de er

brødre. Frimureriet er forresten dårlig likt av diktatorer. Slik var det i Øst-Europa før, og slik var det under Hitler og Franco, som begge sendte frimurere til konsentrasjons-leirer og død.

Jeg har en rørende liten fortelling hentet fra en dansk broder i så måte. Han var på et frimurermuseum i London og så der tre små verktøy – hammer, vinkelhake og passer - laget av tre. De gjorde et dypt og rørende inntrykk på ham. «De var lavet av frimurere i en nazistisk fangeleir – lavet med livet som innsats.... Men disse ukjente fanger har dog villet løpe den risiko for å kunne betrakte symboler...om menneskelige plikter overfor seg selv, sin neste og sin Gud. Noe må det være i symbolet, når man vil sette livet inn på å eie det.».

Og da kommer vi naturlig over på hva fri-mureriets oppgave er her på jorden. Hva er det som gjør at brødre har ofret sitt liv for de verdier frimureriet representerer? Hva er det som gjør at det har inspirert brødre og store kunstnere som Johann Wolfgang von Goethe, Oscar Wilde, Rudyard Kipling, Joseph Haydn, Wolfgang Amadeus Mozart og Jean Sibelius til å skape udødelige kunst-verk?

Kanskje fordi frimureriet har innhold og ideer som viser vei; et pedagogisk system som med sine seremonier, ritualer og taus-het utvikler oss som individer; symboler og bilder som gir både hjernen og hjertet føde; og fordi Logen med sine rom gir oss et fredens samlingspunkt, et sted for etter-tanke, et sted for fellesskap.

Opplevelsens styrkeSom psykolog vet jeg at det er en type læring som setter seg mest fast i sjelen vår, ofte livet ut. Det er den læring som er koblet til sterke følelser, sterke opplevelser. Sterke

følelser får vi ofte når vi er uforberedt. Et liv som frimurer gir oss anledning til flere slike opplevelser, både gjennom eget arbeid og gjennom opplevelsen av andres vandring gjennom logens grader. Når vi blir tatt opp i logen og hver gang vi tar en ny grad, opp-lever vi en verden som vi skal være ufor-beredt på. Derved lærer vi bedre oss selv å kjenne, og kan oppdage nye sider hos oss selv. Vi blir bedre klar over svakheter vi må jevne ut - og gode egenskaper som vi bør styrke. Dette muliggjøres ved at vi ikke vet hva som venter oss i neste grad.

Taushetens betydningDerfor er taushet om det som venter en broder så viktig. Ikke det at vi på død og liv skal holde noe hemmelig, men rett og slett for at også andre brødre skal få oppleve de følelsesmessig sterke lærestykkene. Øye-blikk som kan bringe den enkelte broder nærmere sannhet og lys, og som vil kunne foredle ham ennå mer som menneske, til beste for sin neste.

Rudyard KiplingJeg skal avslutte med noen linjer fra et dikt preget av frimurerisk tenkning - diktet IF av broder Rudyard Kipling, oversatt til norsk av André Bjerke:Hvis du kan ta din tørn og ikke gi opp,men sette inn hver fiber i din kroppog holde ut når alt forstummer i degunntagen viljens røst: «Gi aldri opp». Hvis du kan si til massen hva du menerog selv blant konger åpent mene ditt,hvis du er alles hjelper, ingens tjener,hvis du mot venn og uvenn kan stå fritt,Hvis du kan fylle hvert minutt av tidenmed seksti solsekunder, – da som lønner jorden din med alt som finnes i den,og – enda mer – du er en mann, min sønn.


TEMPELRIDDERNEFørstemann ut var Kjell Krey Dagsloth fra Bodø med foredraget: Tempelridderne ”letter på sløret.” Kjell er både tempelridder og frimurer. Tempelridderne hadde sitt utspring i USA og hadde sine røtter i avholds-bevegelsen og blant frimurere i USA. Forhol-dene i USA på slutten av 1700 tallet og utover var broket og preget av forfall. Vertshusene var midtpunkt. Der møttes folk når arbeids-tiden var omme til dans, kortspill og drikk.

Man innså at noe effektivt måtte gjøres for å snu denne uheldige utviklingen. En av dem som kom til å spille en dominerende rolle var dr. Benjamin Rush. Han var lege, professor og en kjent og dyktig statsmann. I USA hadde man på en tid mellom 500 000 og 1 mill. medlemmer.

Fra USA spredte Ordenen seg til andre deler av verden - også til Norge. På det meste hadde man i Norge ca. 12 000 medlemmer. I USA er Ordenen helt opphørt og i Norge er det angivelig 1400 medlemmer tilbake. Ordenen står på den kristne grunn i likhet med frimureriet og har flere andre likhets-trekk med frimureriet, men er på en rekke områder annerledes. Det har vært krefter i sving med tanke på å komme inn under para-plyen til Den Norske Frimurerorden, men forhandlingene er nå stoppet opp og det er uvisst om de blir tatt opp igjen.

MARIAORDENENFra Maria-Ordenen kom presidenten i Mari-aloge nr. 31 Catherine Granung som fortalte om begynnelsen til Maria-Ordenen som i

dag omfatter 63 loger og 7500 medlemmer spredt på 6 land. Maria-Ordenen ble stiftet i 1919 og må sies å ha hatt en eventyrlig vekst. Ordenen dekker trolig de behov for det som logefellesskapet tilbyr. Det er en lukket orden for kvinner og ble grunnlagt av Primas Dagny Kristensen, som ledet den frem til 1955. Ordenen har trolig hentet sitt navn fra en av flere Mariaer som omtales både i Bibe-len og andre kilder. Ritualene er hemmelige, og har vært uforandret siden grunnlegg-elsen. Ordenens øverste styre består av en ordenspresident, sekretær og kasserer.

Idémessig står ordenen nær frimureriet, og mange medlemmer har menn som er frimurere.

Ordenen er tuftet på kristent, etisk grunnlag. Formålet er å fremme selverkjen-nelse og arbeide for personlighetsutvikling. For å bli medlem må man nyte allmenn borgelig aktelse, være fylt 25 år og anbefales av to medlemmer. Medlemmene kan ikke tilhøre en annen lukket orden.

Ordenens logo er tillagt den greske guden Apollon i Delfi. I sirkelen omkring tempe-let står det skrevet på gresk «Kjenn deg selv!», og viser til at menneskets utvikling skjer gjennom selverkjennelse.

FRIMURERIETOdd Grann var sistemann ut, men fikk ikke mindre oppmerksomhet av den grunn. Hans tema var: ”Er Frimureriet utgått på dato?” og med undertittel ”Hører frimureriet hjemme i dagens samfunn?” Grann innledet med å stille spørsmål om vi kan forsvare å bruke tid på dette og hevdet videre at det behøver ikke være en sammenheng mellom det å oppføre seg på fri-murerisk vis og besøkshyppighet i logen. Han påpekte videre at det medmenneskelige e lement også kan utvikles utenfor logen. Det medmenneskelige element er ikke målbart, kan ikke konkretiseres eller verifiseres, hevdet Odd Grann. Videre understreket Grann at vårt frimureri ikke oppsto i 1803 eller rundt 1750, men bygger på eldgamle tanker og tradisjoner og representerer noe av det beste som våre for-fedre har skapt. Grann formulerte det postulat at frimureriet hører mer hjemme i vår tid enn noen gang tidlig ere og begrunnet det.

Loge Haakon skal ha honnør for denne typen møter. Det trekker brødre fra alle loger i Oslo-området. Vi merket oss at en av deltakerne kom fra sirius i Moss. Det vitner om behovet for mer dyptgående instruk-sjoner enn det som det blir tid til ellers.

Arne Lie

Haakon-seminar

Fra venstre: Odd Grann, Catherine Granung og Kjell Krey Dagsloth

Loge Haakon arrangerte i november i fjor et seminar hvor brødre fra alle loger var invitert. Om lag 150 brødre var møtt frem for å få med seg de tre foredrag som var annonsert. Dette er en meget nyttig under-visningsform som utvider hori-sonten og er et tjenlig tillegg til de øvrige instruksjoner. Brødre av alle grader kunne delta. OM Øyvind Anker Syversen ledet seminaret og introduserte fore-dragsholderne.


Frimureriet som dannelsesfaktorForleden dag møtte jeg en gammel venn som jeg ikke hadde sett på lenge.

«Hei! Det er lenge siden. Hvordan står det til med deg?’,

«Jo takk, bare bra. Og du?»«Det samme. Jeg lever som før og trives.

Jeg har forresten hørt at du er blitt frimurer. Hvordan kunne du finne på noe sånt?

Er ikke Logen et forbund fullt av hemme-ligheter som ikke tåler dagens lys?»

«Vi har noen hemmeligheter ja. Men det er hemmeligheter som er ment å hjelpe fri-mureren til å utvikle seg som menneske.»

«Det må du forklare».«Gjerne. La oss møtes til en samtale».Vi møttes på en restaurant og fant et bord

hvor vi kunne snakke usjenert. Jeg tok utgangspunkt i frimureriet som dannelses-faktor:

«Den helt sentrale målsetting for frimu-reriet er å oppdra medlemmene til gode samfunnsborgere. Og gode samfunns-

borgere er mennesker som i sin omtanke, sin holdning og sitt virke bidrar positivt til det samfunn de er en del av. Nå behøver man selvsagt ikke være frimurer for å bli en god samfunnsborger. Men frimureriet praktiserer en form- for voksenopp-læring som ved hjelp av undervis-ning, ritualer, symboler og prøver blir veivisere for våre liv. De leder oss fremover og viser oss hvor vi bør gå, hvordan vi bør være og hva vi bør

gjøre. Som du vet er gode forsetter bra. Men du vet også at vi har lett for å glemme dem. Vi trenger noe som jevnlig synliggjør hva vi bør gjøre. Går vi i Logen får vi hjelp til ikke å glemme. Det er for meg en av de viktigste beveggrunner for å være fri - murer”.

Min venn smilte. «Vel og bra. Men fri-murerlivet er vel noe mer.

Hva med Brorskapet? Dere kaller jo hver-andre for brødre. Og dere er kjent for fine taffeler i kjole og hvitt. Fortell meg litt om deres sosiale samvær.»

«Det er fint at du spør om det. For sosialt samvær er en viktig del av frimureriet. Det styrker fellesskapet. Og fellesskap er godt for oss mennesker. Gjennom fellesskap utvikler vi egenskaper som empati, omtenk-somhet og omsorg. Og så styrker vi nær-heten til hverandre når vi sitter sammen rundt et hyggelig taffel. Menyen er forøvrig svært enkel. Det er Brorskapet som teller, ikke hva vi spiser eller hvordan vi er kledd.»

«’Javel. Men hva med taushetsplikten og alt hemmelighetskremmeriet? Hvorfor skjuler dere ting dere holder på med? Folk blir mistenksomme av slikt.»

«Jeg regnet med at du ville spørre om dette. Hør her: Under din skolegang var du flere gange oppe til eksamen. Da fikk du ikke på forhånd vite fasiten for de enkelte prøver. I så fall hadde det ikke vært noen reell eksamen. Slik også i Logen. Der har vi også prøver vi må igjennom under vår opp-læring som frimurere. Prøver som er hem-melighetsbelagte. Ellers er det ikke mye som er hemmelig.»

«Til slutt et personlig spørsmål: har du noen gang overveiet å slutte i Logen?’

«På de første møtene var jeg nok noe forvir-ret og usikker på om frimureriet var noe for meg, Men ettervert som jeg lærte og forsto mer ble jeg glad i Logen. Fordi den ga meg noe av verdi. Jeg kan aldri slutte i Logen.»

Min venn smilte til meg. «Takk for hva du har fortalt. Men jeg har flere spørsmål. Kan vi fortsette samtalen en annen gang?»

«Selvsagt!»

Denne artikkelen er skrevet av Håkon W. Freihow som ble opptatt i Leoparden 25. april 1977. Han er magister i statsvitenskap fra 1956 og tok UD’s aspirantkurs i 19 57. Freihow har tjeneste-gjort i Utenriksdeparte-mentet og ved en rekke utenriksstasjoner. Han har vært ekspedisjonssjef i UD og ambassadør i Tokyo 1982-89 og i Lisboa 1992-95. Han ble tatt opp i Leo-parden og var i flere år taler i denne Loge. Etter redak-tørens oppfatning er Freihows vurdering av fri-mureriet spesielt interessant med tanke på hans utdanning og yrkeserfaring.

WWW.FRIMURARBUTIKEN.SERomslig regalieveske i skinn (30x20 cm). Elegant design i høyeste kvalitet

550 SEK inkl mva

Du sparer ca 400 SEK.Lommebok (plass ti l 18 kort)

Dokumentmappe - med rom for PCRegalieveske

3295 SEK inkl mva

På oppfordring -- en båtvimpel i polyester!

395 SEK inkl mva

3295 SEK3295 SEK

Dett e er et utvalg. Vi

har fl ere produkter på

vår hjemmeside.


Våre savnede brødreFrimurerbladet har gjennom flere artikler satt fokus på brødrenes trivsel i logene. I denne artikkelen ønsker vi å sette søkelyset på hvorfor brødre ikke kommer i logen.

En håndfull brødre har tatt kontakt med Frimurerbladet for å dele sine grunner til at de sjelden eller aldri er å treffe i logen. Årsak ene er flere og ulike. Vi har valgt å anonymisere brødrene og lage et sammen-drag av de viktigste årsakene.

Familiære prioriteringerFor brødre med små barn er det flere som peker på at de ønsker å prioritere tid med barna fremfor å bruke tid på logen. Arbeids-press gir mange brødre en ellers hektisk hverdag der det er vanskelig å finne tid til å gå i logen. En broder har satt seg selv på ”pause” i forhold til forfremmelser frem til han har mer tid til å gå i logen.

Vanskeligheter med å komme seg til/fra logenFor eldre brødre kan det være vanskelig å komme seg til og fra logen på kveldstid. En broder etterlyser hjelp til dette fra de andre brødrene, og føler at han ville vært mindre ensom om han kom seg i logen.

Økonomiske problemerFor enkelte av brødrene er både kontin-genten og hjelpen til de nødlidende noe som tærer på en allerede vanskelig økono-misk situasjon. Dette gjør at de nøler med å gå i logen.

Ensom i logenFlere brødre forteller at de er ensomme når de er i logen. Det er vanskelig å få kontakt med de andre brødrene, og de opp-lever at ingen henvender seg til dem. En forteller at hans faddere heller ikke går i logen, og han opplever at både embedsverk og tillitsmann har nok med sitt. Dette gjør at han er mer ensom i logen enn hjemme hos seg selv. En annen broder etterlyser mer varme mellom brødrene, og etterlyser egne brødre (verter) som følger opp nye og ensomme brødre.

KlikkdannelserFlere har oppgitt at de ikke ønsker å gå i logen etter at det de oppfatter som klikk-dannelser har ødelagt for mye av trivselen. Dette går utover de yngre brødrene som ikke får den oppmerksomheten og opp-følgningen de bør ha. At OM diskuterer pågående saker fremfor å hilse brødrene velkommen blir også sett på som et problem. Opprivende ”valgkamper” har også skapt splittelse som har falt flere tungt for brystet.

For liten ulikhet til den alminnelige verdenDet henvises til våre lover som sier at vi ikke skal diskutere religion og sosiale strids-spørsmål i logen. En broder oppfatter dette som at vi skal ha det hyggelig, og ikke ta med oss de negative tingene fra hverdagen inn i logen. Det skal være større forskjeller enn en mørk dress i forhold til hverdagen sier han. Dessverre oppfatter han at dette ikke etterleves. Det etterlyses også mindre fokus på personer og mer på de verdier Ordenen arbeider for. Flere brødre viser til

taler som setter taleren selv i fokus. ”Jeg synes ikke taffelet er tidspunktet for å dyrke enkeltes behov for selveksponering”.

Noen tanker om fraværende brødreOrdenen oppfordrer brødrene til å priori-tere familie og jobb foran logearbeidet. Flere av de som ikke kommer i logen følger denne oppfordringen. Men for de som ikke finner seg til rette, som føler at det er en økonomisk byrde eller har problemer med å komme seg til/fra logen, kan vi alle gjøre en innsats.

OSM skrev i forrige nummer av Fri-murerbladet at trivsel er en ledelsesoppgave for de Ordførende Mestre. Samtidig er det klart at trivsel og oppmøte er alle brødres ansvar. Frimureriet blir av mange beskrevet som en livsvandring, og de fleste vandrings-menn søker noen å vandre sammen med. Det kan være en god oppfordring å ta med en broder vi ikke har sett på en stund til neste møte.

Tekst og foto: Arne Lie jr.

ADVOKAT M.N.A.

R O L A N D K J E L D A H LStrafferett - skifterett - arv - testamente - internasjonal kontraktsrett - prosedyre

Telefon 24 14 03 00 - Fax 24 14 03 01 - Mobil 913 68 764Grensen 18, 0159 OSLO - E-post: [email protected]

Importør av MEGAMAN® i Norge:

Ny LED-teknologi erstatter halogenpærer

MEGAMAN® har utviklet en serie LED refl ektorpærer som er fullgode erstatninger for halogenpærer. Perfekt til spot-belysning i butikk, gallerier, museer, offentlige bygg, etc.

LED

• Spar strøm for inntil 1 800,- pr. pære• 15 000 timer levetid • Spar miljøet for inntil 940kg CO2 pr. pære • Varmt, lunt lys • Silikonbelegg beskytter mennesker og miljø

• Opptil 80% energibesparelse • Liten varmeutvikling • God fargegjengivelse: Ra-indeks opptil 92

Miljøvennlig belysning ENERGISPAREPÆRER

Finn din nærmeste MEGAMAN® fagforhandler på www.nortronic.biz


Denne opgave er omfattende, for når man iagttager tilstandene i nutidens profane verden, konfronteres vi overalt med enorme modsætninger, kampe og lidelser på stort set alle livets områder. Det er til-stande, der virker demoraliserende på ethvert sam vittighedsfuldt menneske, og de burde ikke eksistere i et humanistisk samfund.

Disse tilstande er skabt af mennesker, og derfor kan de også ændres af mennesker. Derfor bør vi hver især overveje, hvilken pris der må betales, hvis der skal gøres en ende på tilstande, der strider mod både for-nuft og samvittighed og i stedet forsøge at skabe et humanistisk samfund, hvor bor-gerne udgør et ægte broderskab − hvor samarbejde og ikke konkurrence, hvor hjælpsomhed og ikke kamp, hvor enhed og ikke separatisme − betragtes som naturligt og selvfølgeligt.

Som frimurere opfordres vi til at gå ud i den profane verden og være et godt eksempel for andre i kraft af de dyder, der erfares i logearbejdet. I det indre forsøger vi efter bedste evne at gøre de fire frimurerdyder til en integreret del af vores natur, og i den ydre verden kan den fri mureriske livsholdning komme til udtryk på en måde, der inspirerer vores medmennesker til at praktisere frihed, lighed og broderskab.


En fri mandEn frimurer er en fri mand, men har vi som frimurere overvejet, hvad der menes med frihed. Først må man overveje, om der ingen grænse er for det, der kaldes frihed? Når der tales om frihed, menes der så ægte frihed for enhver, eller er det frihed for enhver til at skade andre til fordel for sig selv? Bør der ikke være grænser for den egoistiske frihed i et humanistisk sam-fund?

Man må desuden gøre sig klart, at den lighed, der sædvanligvis tales om, ikke er en naturlig lighed. Naturlig lighed eksisterer ikke. Naturen er grundlæggende baseret på uligheder, og når man iagttager mennesk ene med deres forskellige evner, kræfter, helbred og vilkår, må det være klart for enhver, at ikke alle er lige i livet. Man kan derfor ikke forvente, at den højt begavede og den mangelfuldt begavede skal kunne kæmpe mod hinanden i nutidens samfund, hvor kampene udkæmpes ved hjælp af tanker og intelligens. Naturen har placeret menneskene på alle trin på ulighedens lange stige, og broderskabets værdi består blandt andet i at afbalancere naturens uligheder og at skabe større lighed i den individuelle lykke for alle dets medlemmer ved hjælp af den menneskelige intelligens, der skabes af den menneskelige fornuft og samvittighed.

Humanistisk samfundDet, der kendetegner et humanistisk samfund, der er baseret på frihed, lighed og broderskab, er, at de stærke forsøger at hjælpe de svage − at hjælpe dem i stedet for at udnytte dem. Styrke, anvendt til udnytt else og undertrykkelse af andre, er junglens lov − ikke menneskehedens og det human istiske samfunds lov. Det er en tilstand for primitive mennesker. Set fra dette stand-punkt bør samfundet bestræbe sig på at råde bod på naturens uligheder, men når alt kommer til alt, er det nuværende sam-fund snarere en slags dyresamfund end et ægte menneskesam-fund. Så længe mennesket lever efter junglens og dyrets lovmæs-sigheder, kan man ikke tale om et virkeligt menneskesamfund.

Der er derfor god grund til at overveje, om det ikke er muligt at skabe et nyt og højere samfundsideal inspireret af frimure-riske dyder og principper, for det er dette ideal, vi som frimurere lover at give eksempel på. Det vil selvsagt tage lang tid at forlade den profane verdens junglelov og indføre menneskelighedens lov. Det vil koste store kraftanstrengelser, nytænkning og givet-vis også personlige ofre, hvis man skal fungere som et godt eksempel til inspiration for andre. For hvad kræves der for at realisere dette ideal? Overordnet kan man sige, at menneskene må indse, at de bør samarbejde i stedet for at konkurrere.

En frimurer forsøger som enkeltindivid at give eksempel på de frimureriske dyder til inspiration for andre, men en nation består jo af enkeltindivider – man kan sige enkeltindivider med en kollektiv bevidsthed. Derfor har den enkelte nation sit karak-teristiske særpræg, der adskiller den fra andre nationer. Et humanistisk samfund kan derfor defineres som et samfund, der i kraft af sin humanisme, sin etik og moral, sin oplysning, sin disciplin og sin broderånd, er den mest værdige til at vise andre nationer vejen.

Den frimureriske opfordring til at gå ud i den profane verden og være et godt eksempel for andre får dermed et globalt perspektiv.

Erik Ansvang


EGO I FOKUS

Det blir som en operasanger som henført lytter til sin egen stemme og glemmer at solisten kun er en del av et stort ensemble. Frimurerlogen mangler så visst ikke ytre bekledning og statussymboler. Kallevig har rett i at dette ikke nødvendigvis sier noe om personen innenfor pryd-elsene. Et gammelt ordtak ”det skal sterk rygg til for å bære fremgang i livet” kan være godt å bli minnet på. Et annet og ikke fullt så gammelt husker vi fra organisa-sjonsteorien, ”vær ordentlig og redelig mot de menn-esker du møter på din vei oppover i organisasjonen – du møter dem igjen på din vei ned”.

Prydelsene Prydelser som logen utstyrer oss med er snarere at uttrykk for at det stilles større krav til oss, for å praktisere dyder og de frimureriske verdier på en måte som er til inspirasjon for andre. Det er viktig å vise at læresystemet fungerer etter hensikten. Da er det ingen plass for egen opphøyethet, men et privilegium i ydmykhet å bidra til at brødre blir sett, hørt og verdsatt som de enkeltmennesker de er. Man registrerer i blant at en og annen kan være vel opptatt av egen fortreffelighet, men stort sett er dette bare å la passere. De fleste av våre frimurerbrødre er jo mennesker vi kun kjenner fra logen.

Overbærenhet, sjenerøsitet og velvilje overfor det andre mennesker søker i logen, er egenskaper som kommer godt med og bør prege Ordenen og dens brødre.

Den indre kimeMen av og til blir vårt menneskesyn satt på prøve. Å ikke gjøre mot andre noe man selv ikke ønsker å bli utsatt for, er uttrykk for et menneskesyn som går på anerkjennelse av individets objektive verdi. Den objektive verdien er til stede i alle mennesker – også i de som vi utenfor logen

kan ha hatt dårlige erfaringer med. Skal vi bruke vår subjektive erfar ing til å ekskludere fra broderskapet personer vi ikke liker og dermed fra sjansen til vise sin objektive verdi, som kan være langt, langt videre og mer karakteristisk for personen enn vår egen, tross alt, begrensede erfaring? Vi lærer oss selv i logemøtene, at alle men-nesker har i sitt indre kimen til å gjøre det gode og at i frimurer-logen er forutsetningene spesielt gode for å stimulere det beste i oss.

Kan vi selv hevde å ha nådd frem til denne kimen, når vi bidrar til å holde søkende medmennesker utenfor av subjektive årsaker? Jeg overlater svaret til den enkelte.

Nils Erik Berntzen

Einar Kallevig setter i ”Hva gikk galt?” i Frimurerbladet nr. 3/2010 søkelys på menneskelige egenskaper som alle bør kunne kjenne seg igjen i. Vi har absolutt evne til å føle oss forbigått i enkelte situasjoner. Og utsatt for det man med et nytt ord kan kalle

”Prydelsenes prøve”, kan man lett bli fascinert av egen vellykkethet.

Møter i broderforeningen:– GRAN CANARIAPå vårparten reiser titusenvis av nordmenn til Kanariøyene, og de aller fleste til Gran Canaria. Mange av disse er frimurerbrødre. Men få er klar over at vi har en aktiv frimurergruppe her på øya, i Puerto Rico! Vi har møter mandag 7. mars og mandag 4. april. Alle møter kl 18.30 på Hotel Teraza Mar Suite i Puerto Rico. Antrekk hvit kort eller langermet skjorte, sort slips, mørk lang bukse og sorte sko, og ordensbåndet. Jakke og hansker er unødvendig. Hjertelig og broderlig velkommen!Av: Ragnar Holt, taler.


DAN BROWN:

deT TaPTe syMBoLDenne boken foregir å ha noe med frimureriet å gjøre, men det kommer jo selvsagt an på hva man mener med frimureri. Som kjent er meningene om det spørsmålet delte. Er boken spennende? Ja visst. Boken er både underholdende, eventyrlig og nervepirrende for de som elsker å lese om mennesketyper som ikke eksisterer. Men det er lite med dødelige kappløp gjennom labyrinter av koder - eller kidnappinger i Stamhuset i Oslo – og i de fleste frimurerbygg vil jeg anta. Hverdagen er nok mer prosaisk. Har du lest Da Vinci-koden behøver du ikke lese denne boken fordi den følger samme formel.

I denne boken får vi vite at twitter, Wikipedia og Google skal skape ett nett av sinn som er forbundet med hverandre – en uni-versiell bevisshet - og i forlengelsen av dette skal sannsynligvis alt bli bra i fremtiden. Dan Brown skriver bra og bruker sine evner til å skape noe som selger godt på det internasjonale mar-ked. Men det kan herske tvil om dette er en bok som blir stående i verdenslitteraturen som noe annet enn et blaff.

Jeg må medgi at jeg ikke har oppfattet bokens hensikt som noe annet enn å stryke 6 millioner frimurere med hårene samtidig som den foregir å være tankevekkende. Finn noe annet å lese.

Anmeldt av: Arne Lie

Dan Brown: DET TAPTE SYMBOLBazar forlag A/S 2009

BOKOMTALE

Vi tilbyr -20% på livkjole og losjevest.

-10% på mørk dress, smoking, lakksko, livkjole-skjorte og frakk.

Bogstadvn. 37 Tlf. 22 56 62 09 Prinsensgt. 21 Tlf. 22 33 23 70

www.nordseth.as [email protected]

ALLTID VELKLEDD!


Etter en lengre periode med oppussing og reorganisering av utstillingen i Stamhusets museum er arbeidet nå på det nærmeste avsluttet. Det var en glad og høytidsstemt Storantikvar Erling Grønnvold Olsen som ønsket en lang rekke fremmøtte velkommen. Stormest eren Ivar A. Skar foretok personlig åpning og var imponert over hvor pent og systematisk alt var blitt.

I en samtale som Frimurerbladet hadde med Storantikvar Erling Grønnvold Olsen og Overantikvar Geir Treseng fortalte de om det omfattende dugnadsarbeid som lå bak oppussingen og reorganiser-ingen av museet. Vi hadde en viss kjennskap til museet fra tidligere besøk og var overveldet over forvandlingen.

De fortalte også om den entusiasme og glede som lå bak opp-gaven og om innsatsen videre; bl.a. om en grundig registrering og fotografering av hver enkelt gjenstand. Vi fikk også adgang til det verksted som benyttes ved restaurering av de museale gjenstander.

Vi skal huske på at hver eneste gjenstand har sin spesielle historie som vi alle kan dra lærdom av. Videre er det verd å opplyse om at det bare er en del av gjenstandene som får plass i utstillings lokalene,

men at de byttes ut jevnlig. Endelig er det verd å minne om at gjenstandene er alle frimureres felleseie. De kan også lånes midlertidig ut til landets loger.

Storantikvar Erling Grønnvold Olsen forteller at man har behov for hjelp i det arbeid som ligger foran og dersom du er nevenyttig, systematisk og innsatsvillig er han glad for å bli kontaktet.

Velkommen til museet!

www.koppanglandbruk.no

Ketil Koppang Mobil: 90 75 90 65 [email protected]

–Du kan høste av våre erfaringer

Vurderer du å selge landbrukseiendommen din? Kontakt meg for en uforpliktende eiendomsprat. Jeg har lang erfaring innen salg av landbrukseiendommer på hele Østlandet. Enten eiendommen har odel eller ikke, kan den selges på det åpne markedet til riktig pris.

Som tidliger gårdbruker vet jeg å verdsette dine verdier. MANGE INTERESSENTER!

ALLE PRISKLASSER!


Dersom vi spør brødrene hva det er som har gitt dem mest i logearbeidet, vil mange av dem svare ”brodervennskapet”, for det er gjennom det at de har funnet

styrke og inspirasjon til å utvikle seg som brødre og å bygge sin loge. Å tiltale hverandre som brødre setter store krav til oss - krav om nærhet, åpenhet og fortrolighet. Brødre støtter hverandre,

tar hensyn til hverandre og unner hverandre.

Dessuten, og det er noe av det viktigste ved vårt logearbeid, denne broderholdningen skal vi ta med oss ut i den alminnelige verden og praktisere den overfor alle mennesker, også våre søstrer.

Spør vi våre brødre hvilken del av ritualet de verdsetter mest, vil det i tillegg til selve opptakelsen gjennom hvilken de gjenopp-lever sin egen opptakelse og befester logens lære, være broderkjeden. To ganger i løpet av møtet danner vi broderkjeden. Gjennom den befester vi vårt logearbeide og vårt vennskap, og det er først og fremst gjennom vennskap, som gir samhold og styrke, at vi kan bygge vår loge. Det igjen, innebærer å utvikle seg selv på en slik måte at vi kan vokse for oss selv og derved for andre. Eller for å si det med Åse-Marie Nesse:

Legg di hand i mi hand, så er vi

sterke samanSå er vi svake

samanSå er vi saman

Vennskap, derimot, kan ta så mange for-mer: Ulven uttrykker en egen form for vennskap når han sier til sauene – ”Skal det være vennskap mellom oss, må dere kvitte dere med de sinte hundene”. Det er ikke den type vennskap vi søker, selv om mange ser slik på det – som et redskap for å fremme sin egen vinning. Vennskap er å dele livshis-torie med hverandre. Det er å innlemme et menneske i sin krets, dele sorger og gleder, dele tanker og tid med hverandre. Det er å

stille opp for hverandre når det er behov for det. Skal vi etablere et gjensidig vennskap, må vi være villig til å dele noe av vår egen sårbarhet. Det er lett å definere et annet menneske som en hjelpetrengende. Men det er straks vanskeligere å innrømme at vi alle kommer i situasjoner i livet der vi er hjelpetrengende.

Ute i den alminnelige verden er det stadig flere mennesker som lengter etter venn-skap og samhørighet. All verdens materielle goder kan ikke gi erstatning for den ofte nagende lengsel som finnes i ethvert men-neske etter fellesskap med andre. Mange oppnår ikke et nært fellesskap med andre av redsel for å åpne seg og vise det de ser på som svakhet. De fleste av oss har det som en av våre tidligere ledere, Olav Knutrud, kalte ” et syvende hjertekammer”. Han mente med det en del av vårt innerste vesen som vernes og skjules, og som beklageligvis kun deles med de nærmeste, de få utvalgte. Vi omgir oss med en ”piggtråsperring”. Vi blir noe vi innerst inne ikke ønsker – util-nærmelige. Det beklagelige er at kanskje nettopp dem av oss som har størst behov for brodervennskap, lettest lukker seg inne og derved avstenger seg fra å ta imot en utstrakt broderhånd. Og det er nå en gang slik at en av livets største verdier, et godt brodervennskap, får ingen av oss gratis. Vi må våge å gi av oss selv for å få noe igjen. Vi har alle erfart hvordan en bagatell kan vokse til en uoverstigelig mur. Alle parter lider. Alle parter føler seg maktesløse. Hvem skal ta det første skrittet? Det er vanskelig å ”krype til korset” og ofte strander forsonin-gen på akkurat dette. Vi greier rett og slett ikke det vi ser på som en ydmykelse, og åre-lange og verdifulle vennskap kan derved gli over i bitterhet, og et kjærlig vennskap går

tapt. Hva annet enn forfengelighet og ego-isme er det som stenger en broder fra å gi det som er broderskapets største gave: å være den første til å rekke ut hånden. Og hvem er den broderen som makter det

Det er selvfølgelig – du!!

Karl Meidel Johansen

Broderskap

Cruise worldwide med de store og anerkjente rederier

www.cruiseformidling.noGunnar Todal

CRUISE BYRÅ


Jeg overvar et møte i I. grad og ble både betatt og imponert over måten embeds-verket gjennomførte sine oppgaver på. Det er mildt sagt at jeg gledet meg – ganske lenge. En meget stor opplevelse - og et av de møter som jeg kommer til å huske best fra min fartstid i frimureriet.

Omslaget kom da den tanken slo meg at dette skulle jeg aldri få være med på lengre. Datostemplingen hadde rammet meg – som rimelig kan være. Nå var jeg blitt for gammel til å bekle et embede. Nye krefter skal slippe til – naturligvis. Jeg er ikke uenig i de aldersgrenser som er fastsatt. Allikevel var det vemodig å sitte der passiv på kolonnen og vite at dette får du ikke være med på lengre, din tid er ute, du er passé, arkivert

og stuet bort. Min tid som aktiv embeds-mann er ute og forbi.

Til de som er aktive embedsmenn i dag: Gled dere over det viktige arbeid dere ut fører! Gjør det så godt dere kan til beste for våre brødre.

Jeg ville ikke bli forbauset om det var flere som deler de samme følelser som jeg hadde noen minutter i Tønsberg. Men vi bør også glede oss over at vi fikk lov til å engasjere oss i de vakre og kloke ritualer som vi har arvet og som fremdeles skal følges i årene som kommer.

Som barn lærte jeg salmer på gammeldags vis. Jeg husker fremdeles en del og ved denne anledning kunne det være passende å ta frem en salme fra 1674 av presten Thomas Kingo :

Sorgen og gleden de vandrer til hope,Lykke og ulykke ganger på rad.Medgang og motgang hverandre tilrope, Solskinn og skyer de følges og ad. Jorderiks gull Er prektig muld, Himlen er ene av salighet full.

Tematikken og livsvisdommen i denne sal-men kom i flere varianter. Interesserte kan finne meget leseverdig stoff om Kingo og hans dramatiske og eventyrlige liv på nettet.

Arne Lie [email protected]

SORGEN OG GLEDEN

For ikke lenge siden besøkte jeg St. Johanneslogen St. Michael i Tønsberg. En loge som arkitektonisk er ganske forskjellig fra min loge i Stamhuset. Den gjør et mektig inntrykk og er i seg selv vel verd et besøk.

Solskinn og skyer de følges og ad

Kvalitet skaper glede – som varer Liten butikk STORT utvalg

Kolbotn Gull og Sølv Kolbotn Gull og Sølv

Postboks 22, 1411 Kolbotn Besøksadresse: Skivn. 57, Kolbotn Tlf. 66 80 75 20 [email protected]

Sølv/forgylt kjede (anker eller panser) m/2 stk. carabinlåser (loddet), ca. 5 cm, fra kr. 240,-

For lommeur/anheng:Gull Vinkel/Passer,

fra kr. 2.300,-

Sølv/forgylt kors med emalje, fra kr. 680,-

Gulldoublé lommeur m/frimureriske symboler,

m/lenke kr. 1.925,-

Gull/emalje Dameringm/frimureriske symboler,

kr. 2.950,-

Vi har gull lommeur til salgs / i kommisjon for kunder. Vi kan lage klokkelenker av gammelt gull ('byttegull'). Har du gullet, betaler du bare arbeidspenger og mva. Ring for hyggelig tilbud!

SOLGT


Solskinn og skyer de følges og ad

Kvalitet skaper glede – som varer Liten butikk STORT utvalg

Kolbotn Gull og Sølv Kolbotn Gull og Sølv

Postboks 22, 1411 Kolbotn Besøksadresse: Skivn. 57, Kolbotn Tlf. 66 80 75 20 [email protected]

Sølv/forgylt kjede (anker eller panser) m/2 stk. carabinlåser (loddet), ca. 5 cm, fra kr. 240,-

For lommeur/anheng:Gull Vinkel/Passer,

fra kr. 2.300,-

Sølv/forgylt kors med emalje, fra kr. 680,-

Gulldoublé lommeur m/frimureriske symboler,

m/lenke kr. 1.925,-

Gull/emalje Dameringm/frimureriske symboler,

kr. 2.950,-

Vi har gull lommeur til salgs / i kommisjon for kunder. Vi kan lage klokkelenker av gammelt gull ('byttegull'). Har du gullet, betaler du bare arbeidspenger og mva. Ring for hyggelig tilbud!

SOLGT

I begynnelsen av januar var vi på et privat besøk i Spania og tok en tur innom biblioteket i Den Norske klubben i Alfa del Phi hvor vi satt oss ned med en kopp kaffe og leste en fersk norsk avis. Noen nordmenn kikket nysgjerrig på oss, men vi tok ikke særlig notis av det inntil en kom bort til bordet og spurte om vi var frimurer. Vi bekreftet det og ble umiddelbart invitert til deres bord hvor vi ble underkastet et vennlig og høflig forhør om grad, loge osv. Det ble litt oppstyr da de fikk vite at det var redaktøren av Fri-murerbladet de hadde fått tak i, og de bød på kaffe og vafler – i all broderlighet. Flere brødre ble kalt bort til bordet og presenta-sjon ble foretatt. Vi ble imponert over det tette frimurermiljøet og det hyggelige broderskap som eksisterte der. Vi fikk også hilse på storebroren til OSM som riktignok ikke er frimurer, men Odd Fellow-medlem.

Men så var det vår tur. Vi benyttet anled-ningen til å spørre litt: Leste de for eksempel Frimurerbladet? Svarene var enstemmig: De leste bladet fra side til side, både brødrene og deres bedre halvdel. Bladet kommer helt punktlig frem i postkassen og den som først får tak i bladet leser det først. En Maria-søster pekte på at bladet inneholdt mye interessant – også for henne.

Vi foretok et lynintervju med ekteparet Åse Grimstad og Hans Chr. Halvorsen fra Nøtterøy. De har bodd i Spania i 10 år og trives storartet. De reiser til Norge 3 måne-der om sommeren for å besøke slekt og

venner. Hans tilhører St. Michael i Tøns-berg og har VI. grad. På Costa Blanca er han CM i Broderforeningen og trives utmerket med det. Åse er Maria-søster. Sammen er de vertskap i Fiducia. De setter stor pris på Den norske kirken på Costa Blanca og for-teller at Kirken er helt full hver gang det er gudstjeneste der. Det er tydeligvis et fast og populært møtested for nordmenn og andre skandinaver. Noen andre fortalte at de ikke gikk i kirken hjemme i Norge, men i Spania ble det annerledes. De mente tydeligvis at dette kunne skyldes presten og hans personlige væremåte og folkekjærhet.

Vårt inntrykk er at nordmenn finner seg godt til rette i dette området. De har et stort og godt kontaktnett, både i Den Norske Klubben, i Kirken, i Fiducia og i Broder-

foreningen. For sikkerhets skyld kontrollerte vi all informasjon med tidligere havnesjef i Bodø, Ragnar Tønder(X) som bekreftet alt og i tillegg ga Åse og Hans glimrende attester.


Faddere For å bli opptatt

i Den norske Frimurerorden må

man bl a ha to faddere. Fadderne til

Johan Falkberget frem-kommer av protokoller i Arkivet til Fri-murerorden. Fadderne var Martin Hansen og Tobias Larsen. Hva vet vi om fadderne?

Martin Hansen var landhandler på Gro-rud. Han hadde VIII grad og tilhørte loge Leoparden. Han bodde altså på Grorud, og var en del av den nære omgangskrets til familien Falkberget. Han var anmelder og første fadder for Falkberget. I 1913, da Falk-berget ble tatt opp, var Martin Hansen ca 70 år. Han døde 18.3.1915, altså før Falkberget fikk sin andre grad.

Flere opplysninger om Martin Hansen er funnet i det elektroniske arkivet til Aften-posten. Avisen omtalte hans bortgang i en notis 19.3.1915 og hans bisettelse 23.3.1915. Han synes å ha vært en driftig, dyktig og velstående forretningsmann. Ca år 1900 kjøpte han en sveitservilla som het Nyborg, hvor han drev sin handel frem til sin død i 1915. Han lot også bygge en stor tre-etasjers arbeiderbolig med 12 leiligheter for utleie, som het Udsikten i Trondheimsveien 461. Boligen fikk navnet Hanseboligen på folke-munne. Martin Hansen og hans kone Marie var også med å stifte Foreningen til Grorud og Omegns Vel i 1897.

Tobias Larsen titulerte seg som kjøp-mann. Han hadde X grad, var opptatt i Leo-parden, men gikk over til Johanneslogen St. Olaus til de tre Roser da den ble stiftet i 1903. Han var en del av den nære omgangs-krets til familen Falkberget. I 1913, da Falk-berget ble tatt opp, var Tobias Larsen 73 år. Da han døde i 1920, hadde Falkberget året før fått sin III grad.

Flere opplysninger om Tobias Larsen er funnet i det elektroniske arkivet til Aften-posten. Avisen omtalte hans bortgang i en notis 12.6.1920 og hans bisettelse 16.6.1920. Han startet i 1865 en etter hvert kjent brennevins-handel på Grønland, spekulerte i skog fra Østerdalen og eiendommer i Kristiania. Han arbeidet seg opp fra alminnelig løpegutt til en av byens høyt aktede og rikeste borgere. Ved sin død donerte han og hans frue 1,2 mill.kr. til forskjellige veldedige formål. Aasta Falkberget skriver om både Martin Hansen og Tobias Larsen i den første av sine to erindringsbøker og har også med et bilde av Tobias Larsen og frue.

En aktiv frimurer? Var så Johan Falkberget en aktiv frimurer, en som gikk ofte på møtene i logen?

Falkberget selv mente det. I et brev av 21.9.1947 til Kristian Thorbjørnsen, da han var 68 år, uttalte han: I den tid jeg bodde i Oslo, og gikk meget i logen, .. . Familien Falkberget bodde på Grorud fra 1910 til de flyttet tilbake til Rugeldalen i 1922. Han var nok mest aktiv fra opptakelsen i 1913 og

noen år fremover til etter at han hadde fått II grad i 1915. Normalt skulle han kunne fått III grad allerede i 1917, men den fikk han altså først 18.1.1919. Det tyder på at han ikke var særlig aktiv i denne periode. Et endelig svar på dette spørsmålet ville man først kunne finne i fremmøteprotokollen til Leoparden. Dessverre finnes ikke denne protokoll i dag i Arkivet til Frimurerorden. Sannsynligvis beslagla tyskerne denne, og mye annet frimurermateriale under 2. verdenskrig, men forhåpentligvis befinner denne seg i russiske arkiver (det er forhand-linger på gang om å få tilgang til disse nylig oppdagede arkivalier)?

Etter at Falkberget flyttet tilbake til Rugeldalen, ville det vært mest naturlig at han tok del i arbeidet til Røros Broderfore-ning, dersom han ønsket å fortsette sin fri-mureriske utvikling. Han har nok hatt en ambisjon om det. I et brev av 25.9.1922 til Oskar Halvorsen skriver han: Jeg skulde gjerne ha hat frimurervesken min, saa jeg kunde faa gaa i Rs. Broderf. Du vil vel ikke ringe Arnljot og be ham sende mig den, - mit navn er utenpaa og den ligger i en av kassene der i forhallen. Om Falkberget fikk fri-murervesken sin vites ikke. Det synes som om han ikke har deltatt i noe rituelt arbeid i Røros Broderforening. Dersom han hadde gjort det, ville det nok sikkert ha vært omtalt i jubileumsberetningen til Røros Broderforening i 1934, og det er det ikke. Hadde han deltatt i perioden 1934 til 1940, ville nok dette ha vært omtalt i neste jubi-

Johan Falkberget var frimurer. Han fikk første grad 30.10.1913 i Oslo i St. Johannes- logen St. Olaus til den hvite Leopard, populært bare kalt Leoparden. Han fikk andre

grad 8.10.1915 og tredje grad 18.1.1919. Han var dermed St Johannes Mester og hadde gjennomført det første skiftet i frimureriet: Johannesskiftet. Det er selve grunnlaget for frimureriet. Han gikk ikke videre til de høyere grader i Andreas- og Kapitelskiftet.

Hva vet vi om Johan Falkberget som frimurer?Har frimureriet hatt noe innvirkning på Falkberget og hans diktning?

FRIMUREREN Johan Falkberget


leumsberetning til Røros Broderforening i 1984, og det er det heller ikke. Det rituelle arbeid i Røros Broderforening etter krigen kom ikke i gang før etter Falkbergets bort-gang i 1967.

Falkberget var i årene 1931-1933 stor-tingsrepresentant for Arbeiderpartiet. Han kunne da ha deltatt i logemøtene til Leopar-den. Fremmøteprotokollen til Leoparden for årene 1930 – 1947 finnes i Arkivet til Frimurerorden. Jeg har gjennomgått den for årene 1931 – 1933, men har ikke funnet hans karakteristiske signatur der. Det synes ganske klart at Falkberget ikke deltok på møtene til Leoparden de årene han var stor-tingsrepresentant (et lite forbehold tas da mange signaturer er noe utydelige).

Falkberget omtalt i norske frimurerpublikasjonerAlle som blir medlemmer av Den norske Frimurerorden føres inn i Matrikkelen året etter sin opptakelse. Matrikkelen er både en oversikt over alle som er medlemmer i Fri-murerorden og en oversikt over alle (og hvilke) loger som finnes, og embedsmen-nene i disse. Falkberget var oppført fra og med 1914 og i alle år Matrikkelen kom ut, frem til sin død i 1967. Den var bl.a. opp-datert med at han flyttet fra Grorud til Glaamos, at han var stortingsrepresentant og senere fikk en æresdoktorgrad.

Meddelelser fra Den norske Frimurer-orden begynte å utkomme i 1949 og skiftet navn til Frimurerbladet i 1995. Falkberget er omtalt der 13 ganger frem til utgangen av 2010.

Jubileumsberetninger. Falkberget er omtalt i jubileumsberetninger for Leoparden i 1949 (fyldig) og 1999, Røros Broderforening i 1934 og 1984 (meget fyldig), og St. Johanne-slogen Nordlyset i Trondheim i 1983.

ACTA MASONICA SCANDINAVICA er en felles årbok for de tre frimureriske forsk-ningsloger i Norge, Danmark og Sverige. I nr 10 - 2007 var det en artikkel på 19 sider om Frimureren Falkberget av Harald Forod-den d.y.

Falkberget omtalt som frimurer. Den første som skrev om temaet var fri-mureren Kristian Thorbjørnsen i 1949. Der-etter gikk det 22 år før Kristian Magnus Kommandantvold tok opp dette forhold i sin doktorgrad, som ble trykket i 1971. Han var ikke frimurer. Så skulle det gå ca 29 år før Hans Svenne, som ikke er frimurer, omtalte dette i en kort artikkel i år 2000. Frimureren Harald Forodden d.y. skrev en

kort artikkel i 2004, som ble betydelig ut videt og trykket i 2007 i ACTA MASONICA SCANDINAVICA. Sturle Kojen, som ikke er frimurer, berører også forholdet noe i sin store biografi om Falkberget fra 2007.

Skrev Falkberget noe for Frimurerorden? På julemøtet 21.12.1918 i Leoparden ble

det lest opp en kantante skrevet av Falk-berget. Denne kom bort under krigen, både for Falkberget og Frimurerorden.

I 1934 skrev Falkberget en hilsen til Røros Broderforening, som ble trykket i 50-års jubileumsberetningen. Denne kom også bort for Falkberget under krigen.

Begge diktene ble gjenfunnet av fri-murere etter krigen. Falkberget ga sin til-latelse til at de ble trykket i Meddelelser fra Den norske Frimurerorden nr 1 – 1962. Selv tok han de med i boka VERS FRA RUGEL-SJØEN OG ANDRE DIKT som han utga i 1964. Diktene heter der Timeglasset (kant-aten fra Leoparden 1918) og Våkne, bergets sønn (Hilsen til Røros Broderforening).

Som en kuriositet kan nevnes at diktet Våkne, bergets sønn ble funnet i en 7 siders handskrevet utgave av Falkberget i arkivet i 2009 til Johanneslogen Morgenstjernen på Røros, tidligere Røros Broderforening.

Frimurerisk innflytelse? Er det mulig å finne noe frimurerisk inn-flytelse i hans forfatterskap?

Ja, særlig i hans tre siste og største verker: Den fjerde nattevakt (1923), Christianus Sextus (1927-35) og Nattens brød (1940-59).

Kristian Magnus Kommandantvold skrev doktorgradsavhandlingen Johan Falkber-gets Bergmannsverden MENNESKER, MOTIVER OG SYMBOLER bind I og II, som utkom i Oslo i 1971. I fremstillingen kommer han flere steder inn på Falkbergets medlemsskap i Frimurerorden og hvilke innflytelse dette har hatt på hans diktning. Kommandantvold skriver bl a ”Det er et klart indre slektskap mellom dikterens bergmanns-symbolikk og frimurernes bruk av sinnbilder og lignelser fra murerhåndt-verket som tegn på virksomheten innenfor det okkulte samfunn. Symboler, kult og hermetiske tradisjoner gir dikteren et register av felles referanser” (bind II:96).

Doktorgradsarbeidet til Kommandant-vold er en stor skattekiste til forståelsen av Falkbergets diktning. Det fortjener større utbredelse.

Men ennå mangler den store artikkelen som viser hvordan Falkbergets frimureriske verdigrunnlag gjenspeiles i hans tre siste og største verker, Mester-verkene.

En tung periode og avklaringGrorudtiden fra 1910 til 1922 var en vanskelig tid, - en stridstid, hvor Falk bergets ideer, overbevisning og kristne tro ble satt på mange og harde prøver. Falkberget kom styrket gjennom denne tunge periode. Med hensyn til troen sammenfattet han sine erfaringer i en artikkel med tittelen: ”Jeg skammer mig ikke ved Kristi evangelium.”

Da familien bodde på Fløifjeld på Grorud, holdt Pinsemenigheten og Frelsesarmeen sine sommerstevner i Grorudhagen. Ved et tilfelle skildrer Aasta Falkberget at faren tok kontakt med forstander Thomas Barratt, den sentrale og ubestridte leder av Filadel-fiamenigheten i Oslo og Pinsebevegelsen i Norge.

Kjennskapet til Barratt brukte Falkberget da Aasta Falkberget plutselig ble meget syk utpå høsten 1922. Aasta Falkberget (1974:56) skriver at da hun våknet opp hørte hun farens milde stemme som sa: Du skal få leve. Jeg telegraferte til forstander Barratt i går kveld og ba ham og hans menig-het be for ditt liv. Etterpå la mor og jeg oss trygt ned og sovnet.

Oppfølgeren til denne historie er føl-gende: Bibelskolen i Filadelfiamenigheten i Oslo var samlet til bønn og undervisning da det plutselig banket på døren. Inn kom et telegrambud. Pastor Barratt åpnet telegram-met og leste høyt: ”Jeg har hørt at dere ber for syke. Min datter er nettopp operert. De kunne ikke gjøre noe for henne og måtte bare sy igjen. Vær så snill å be for henne.” Telegrammet var undertegnet Johan Falk-berget. Da Barratt hadde lest ferdig, sa han: ”Nå tar vi en time i bønn.”

I en undervisningstime noen dager senere, banket den samme personen med et nytt telegram. Der stod det: ”Min datter er full-stendig helbredet. Brev følger.” Da brevet kom fortalte Falkberget om sykdommen og hvordan Gud hadde grepet inn på en overbe-visende måte. I slutten av brevet stod det: ”Fra nå av vil jeg benytte min penn for Jesus.” Mange år senere da Falkberget ble spurt av journalister om hvordan det gikk, svarte han: ”Hittil har Herren hjulpet.”

Kjernen? Kanskje fant Falkberget også frem til kjer-nen i frimureriet? Etter mitt syn er den todelt: på den ene siden å finne (tilbake til) den kristne tro, og deretter praktisere den gjennom nestekjærlige handlinger. Begge delene henger nøye sammen for en fri-murer. For en rettskaffen frimurer er det ikke nok å finne (tilbake til) den kristne tro,


den må også praktiseres gjennom (daglige) nestekjærlige handlinger (Jf § 7 i Annet kapittel i Lovene til Den norske Frimurer-orden).

Frimureren Falkberget. Kristentroen hans var styrket da han dro fra Oslo tidlig i 1922 tilbake til Rugeldalen, og den var en selvsagt og udiskutabel platt-form i hans liv fram til hans død i 1967. Fra han etablerte seg i Rugeldalen ble det etter hvert utallige historier om hvordan han praktiserte sin nestekjærlighet: barm-hjertighet, mildhet og forsonlighet gjen-nom forskjellige typer støtte til personer som trengte det, selv om han ofte satt trangt i det selv. Johan Falkberget var i ordets rette forstand en rettskaffen frimurer, som levde etter og praktiserte kjerneverdiene i fri-mureriet.

Falkberget om sitt frimureri. I et brev av 21.9.1947 til Kristian Thorbjørn-sen skriver Falkberget:

” ... I den tiden jeg bodde i Oslo og gikk meget i logen, møtte jeg aldri en broder jeg ikke riktig likte, det var noe edelt i alles tenkning, en merkelig måteholdenhet i bedømmelsen av andre mennesker, - som jeg tilskriver ordenens moralske og ånde-lige oppdragelse. Denne lære kom meg godt til hjelp i vanskelige situasjoner under krigen. Jeg tror ordenen stille og ubemerket skaper om ens indre i idealistisk lei, det er i alle fall min erfaring. Nå har jeg bare tatt de tre trinn; men gjennom lesning og studium av ordenen mener jeg å vite en del om det lengre oppe også, - og som innebærer en liten verden av skjønn og streng bestrebelse på å flytte sinnet nærmere lyset. ..”

Femtiårsjubilant som frimurer. Falkberget ble opptatt til frimurer i 1913 og hadde i 1963 femtiårsjubileum som frimu-rer. Han ble invitert til et jubileumsmøte i Leoparden i november 1963.

Han var da 84 år og møtte ikke. Men han skrev i sin takk for innbydelsen til Leopar-

den bl. a.: ”... jeg vil minnes dagen for 50 år siden, da jeg ble ikledd en rustning for hele livet. Jeg trengte den da vårt land stod i fare for å bli underlagt en fremmed og uønsket makt ... .”

Bjarne Eilertsen

kr. 980,-kr. 225,-

Dette er kronikkversjonen av den opprinnelige artikkel. Av plass hensyn er det ikke tatt med 1 side noter, 2,5 sider litteraturliste, og en side med oversikt over 10 vedlegg. Eventuelle kommentarer og spørsmål kan sendes til [email protected].


En ildsjel er person fylt av brennende iver og begeistring. To brødre har utmerket seg ved å nedlegge betydelig energi og kunn-skap i arbeidet med planlegging og utfor-ming av den nye logesal i Sandefjord. De øvrige brødre forteller at det ikke er få timer som er brukt av disse to og de kan ta mye av æren for utformingen av den vakre sal som nå tas i bruk. Vi ser to ildsjeler bak dette arbeidet. Det ingen overdrivelse å bruke denne betegnelsen på Odd Manvik og Thore Helge Larsen.

Odd Manvik var kaptein, navigatør i bulk-fart, i stil med Astras skjold, nå har han gått på land og er kontorleder i tingretten. Thore Helge Larsen har bakgrunn som bygg-mester, prosjektleder og mye annet. Så her var det også tilgang på den rette kompe-tanse. Tidligere Ordførende Mester i Astra, Erik-Johan Schelbred, kan ikke gi nok ros for den innsats disse to brødrene har gjort i arbeidet med ny Johannessalen. De to har nedlagt et dugnadsarbeid som regnet over tid tyder på at det her til sammen kanskje kan være snakk om årsverk.

Mange timers kveldsarbeid har gått med. Det er jo ikke slik at en for et slikt byggverk har tilpassing til regler for virksomheten og utsmykning utformet i detalj på forhånd. Alt må tenkes igjennom og tilpasses lokalt; valg av materialer, farger, lys- og lyd-anlegg, strøm og elektronikk. Kunstnerisk ut smykning og praktisk bruk må tilgodeses.

Gangen inn til salen har også fått en utforming og utsmykning som imponerer. Fargevalg og bilder skaper en stemning som er nøye tilpasset lokalenes bruk. På Lucia-dagen da innvielsen ble gjennomført, fikk en inntrykk av at akustikken også var “plan-

lagt”; Lucia-koret ga en nydelig etterklang i gang og sal.

Lange arbeidsdager kunne nok gjøre at det ble liten tid til familieliv under den travle byggeperioden. Men når en vurderer resultatet av planlegging, kontakt med Stamhusets ekspertise og praktisk bygge-arbeid og kunstnerisk utsmykking av søyler og alter så må konklusjonen bli at her har iver og begeistring gitt et resultat som kan stå som forbilde for enhver loge. I Sandefjord

Terje Wiberg

Ildsjeler i Astra


St. Johannesloge nr. 32 Astra til de syv Hav startet som en Sande-fjord Broderforening den 17. november 1908 under St. Johannes-logen Oscar til den kronede Bøg. Opprinnelig var det her en broderforening fra 1899, under Leoparden, den ble oppløst i 1907. En selvstendig St. Johannesloge ble innviet 14. november 1980. Logen navn skal symbolsk henspille på Ledestjernen på livets hav. Logens valgspråk er: Semper ardens; Alltid brennende.

En nybygget St. Johannessal ble innviet og tatt i bruk den 13. desember 2010 ved et høy-tidelig og flott møte. OSM med følge var tilstede. Møtet ble ledet av en fornøyd og glad OM Tor Steinar Mathiassen, han har lenge sett frem til denne begivenhet. Aftenens recipiend satte nok også pris på en ekstra spesiell opplevelse denne desember- dagen.

Ny St. Johannessal innviet hos Astra i Sandefjord

En nybygget logesal ble høytidelig innviet den 13. desember 2010 i St. Johanneslogen Astra til de syv Hav i Sandefjord.


Det hører med til historien at den gamle Johannessalen gis til byens Mariasøstre, som nå, etter det som sies, kanskje for første gang får utforme og utsmykke sin egen logesal i Norge. Den gamle salen skal kun benyttes av Mariasøstrene.

Den nye St. Johannessalen har blitt bygget som en del av loge-bygningen i Sandefjord med stor innsats fra brødrene, der mange har nedlagt en betydelig dugnadsinnsats.

Den tidligere benyttede sal har vært i bruk i ca. 30 år, men ved visitasjoner har den kun fått en midlertidig godkjennelse.

For vel to år siden ble en prosjektgruppe med fem brødre, inklu-dert husinspektør, nedsatt, og planleggingen av den nye sal startet. Byggverk er også frimureri, og en sal skal i en slik sammenheng bygges etter bestemte regler. Utgangspunktet for en St. Johannessal er klassisk egyptisk tempelarkitektur. Vi kan, i dagens Egypt, se eksempler, mer og mindre godt bevarte, på templer fra egyptisk storhetstid i antikken.

I Astra la en spesiell vekt på få en “rustikk” stil, der en kunne se for seg et tempel omgitt av varm ørkensand og med vegger og søyler preget av oldtidens byggetradisjoner. Farvene er duse, og gjen-

speiler ørkenens varme sandvidder utenfor. Selv nødvendige moderne detaljer som kontakter og brytere er “slitt av tidens elde og ørkenvindens sand”. Ingen detaljer er tilfeldige, her er alt nøye gjennomtenkt.

Belysningen er et kapittel for seg, et meget avansert datastyrt lys-anlegg gjengir døgnets vekslende lysforhold. Den tekniske utfor-ming av lysanlegget er tilpasset av br. Kristian Drage, selv embeds-mann i St. Andreaslogen Helgeland. Her har en gått nye veier og skapt harmonisk og “naturlig” belysning gjennom alle døgnets timer.

Stjernehimmelen har et lett slør av skyer, himmelens blå toner reflekteres i alter og inventar. Stjernene funkler når det går mot natt.

Organisten følger nøye med på det som skjer uten å behøve direkte innsyn; kameraer er montert og på sin monitor kan han følge alt som skjer i salen. Ikke bare gjør det arbeidet for organisten lettere, han får også en fin opplevelse av hele møtet.

På denne spesielle dag, 13. desember, Lucia-dagen, var det etter innvielsen en høytidelig recepsjon, deretter kom en lysende Lucia-prosesjon, og det lokale pikekorets stemmer klang vakkert gjennom ganger og sal. Få var de som ikke ble berørt av dette…

Astra har fått en prektig St. Johannessal, bare det er vel verdt et besøk hos brødrene i Sandefjord, i tillegg blir en mottatt med varme og broderlighet. Jeg tror ingen vil angre på et besøk der.

Terje Wiberg

HøyfjellsHotell leiligHeter, Hytter skisenter

www.gaustablikk.no N-366o Rjukan Tlf. 35 09 14 22

Nyt vinteren på Gaustablikk! Her tar du på deg skiene utenfor døren! Peisen er tent, mye god mat og stor gjest-frihet venter deg og dine. Aktiviteter hver dag for barna i skisenteret. Kontakt oss og vi vil gi deg et godt tilbud.


Det Østnorske FrimurerkorDet Østnorske Frimurerkor ble etablert med Bøgens Kammerkor som tyngdepunkt og med sanglig støtte av brødre fra syv andre Johannesloger før treffet i Berlin i 2008. 33 brødre og 12 ledsagere deltok.

Allerede i Berlin ble det fra flere hold foreslått at Norge burde stå som arrangør året etter. Det ble for tidlig for oss. Mer trefferfaring var ønskelig med Andorra 2009 som nytt mål. Resultatet ble at OM Svein Herregården i Oscar t.d.k.Bøg i Andorra inviterte til Larvik i 2010 og slik ble det. Symbolsk foregikk overgangen ved at vår OM ble overrakt en oppsats med en ru sten omkranset av flaggene til tidligere arrangører.

KonkretiseringHøsten 2009 startet planleggingen for juni 2010. En styrings-gruppe bestående av OM, Dep. M og CM ble etablert og en pro-sjektgruppe med syv personer som alle hadde deltatt i 2008 og 2009, ble nedsatt. Utover vinteren ble arrangementet konkretisert

og detaljene fastlagt. 8 arbeidsgrupper ble opprettet og oppgavene fordelt. Spesielt gledelig var det at flere av våre Mariasøstre meldte seg på. Deres og brødrenes innsats var helt avgjørende for å få et så stort arrangement vel i havn.

Fredag 11. juni startet arrangementet med en uformell middag i et tidligere pakkhus i havneområdet innerst i fjorden. Gjestene ble ønsket velkommen av Larviks ordfører. Ca 200 personer deltok på det som skulle bli en særdeles vellykket og meningsfylt weekend for gjester og deltagere, forteller Tore Espolin Johnson, redaktør av Bøgekronen.

Vi visste at gjestene svært gjerne ville se våre lokaliteter. For at logesalen skulle være inntakt, stilte Humanitas t.d.t.Liljer i Skien opp med sitt utstyr slik at et tilnærmet rom i I grad kunne rigges til i leide lokaler i Larviks nye kulturhus.

Vår eminente dirigent og mangesidig kunstner Harald Stickler (X) hadde for anledningen lett frem emner fra ett av de mange steinbrud-dene i distriktet og laget en ru og polert steinskulptur med tema. Kunstverket har som motto Å avdekke det perfekte menneske.

Europeisk frimurertreff i LarvikAldri har så mange utenlandske frimurere vært samlet i Norge til et felles arrangement.

Treffene startet i 2004 i Frankrike. Siden fulgte Belgia, Tyskland, Luxembourg, Frankrike, Tyskland, Andorra og endelig Norge og Larvik i 2010. Italia har påtatt seg vertskapet for 2011. St. Johs. Logen Oscar t.d.k.Bøg i Larvik har i mange år hatt et meget livskraftig og flott kor,

og koret har hovedæren for at Norge er kommet med i det gode selskap. Dette forteller Tore Espolin Johnson til Frimurerbladet.

Europeisk forbrødring med Bøgenbrødre i 1. rad fra v.: Hans Olaf Sørum X, Jon Edwin Haugan IV, Kristian Henriksen IX, Ove I. Olsen (OM i St. Andreaslogen Vestfold) X og Per Eirik Danielsen X.


Bøgens Trio ved festtaffelet. Fra v: Erling Hansen, bass, Jon Sverre Riis, el.orgel og Tor Gulbrandsen, gitar. Stafettpinnen – Den Ru Sten – i forgrunnen.

Grande Oritente d’Italias Storofficiant Franco di Jorgi har mottatt Den Ru Sten og ønsker velkommen til 9de Europeiske Frimurertreff i Italia i 2011. OM Svein Herregården (t.v.) og Sven Chr. Florus Rønne – Bøgens kontaktmann for utlandet (t.h.).

Møte i I. gradDet var betagende å oppleve opprop etter vanlig skikk og se de alvorstemte brødrene tre inn i ”logesalen”. 9 land var representert. Thor Heyerdahl jr, Dep. M. i Forskningslogen Niels Treschow talte under møtet over selvvalgt emne: Vitenskap og religion – en frimu-rerisk tilnærming. Foredraget ble holdt på engelsk og er på anmod-ning ettersendt til mange av de utenlandske deltagerne.

Festmiddagen i tidligere ”logesal” ble en flott avslutning på tref-fet. Felleskoret bidro sterkt. St. Michael broder Tormod Borgen Rogne er verdensmester i plystring. Han deltok med sin faste akkompagnatør og ga en uforglemmelig konsert.

Grosse Landloge der Freimaurer von Deutschland har i sin okto-berutgave trykket en artikkel på 3 ½ side (A5). Den er skrevet av en tidligere sjefredaktør for Berlins største avis og medlem av logen i Husum. Han skriver bl.a. at vårt kor sang seg inn i hjertene på delta-gerne under korets to besøk i Husum. Slik ble det også i Larvik. Dato for neste treff er ikke fastsatt, men tentativt angitt til april/mai sier vår gode broder i Larvik.

Nærmere informasjon kan fås av Tore Espolin Johnson (X) på e-mail: [email protected]


Livkjole. Mørk dress, enkel- eller dobbeltspent. Vi har utvalget – og tilbehøret.

Kom innom og prøv.

Postboks 4134 – 3005 Drammen –Tlf. 32 20 29 00 – Fax: 32 20 29 01E-post: [email protected] – www.takringen.no

En landsdekkende kjede av takentreprenørerTAKRINGEN A.S

– som avtalt

Bunadsølv siden 1901

Vi leverer sølv til de fleste bunader

www.sando.noGullsmed K.E. SANDO

Sam Eydesgt. 63, Rjukan Tlf. 35 09 05 01

OslO selskapsservice as– stamhuset –

Oslo Selskapsservice har all servering i Frimurerlogen i Oslo. Vi kan tilby arrangement for 10-350 personer

tilpasset dine ønsker og behov

Ta kontakt på telefon 22 41 88 18 eller e-post [email protected]


NESTE UTGAVEDEADLINE

27. APRIL 2011.TA KONTAKT

I GOD TID

Er du "FRIMURERKONE"?- Da må du forvisse deg om at din mann ermedlem i Begravelseskassen!– Det er vondt og sårt for en hustru som er blittenke, å bli møtt med svaret:"Dessverre frue, din mann var ikke medlem iBegravelseskassen."

- Be ham allerede i dag å bringe dette i orden!Ta kontakt medTore JohnsenTlf 9067 7216

Her kunne

din annonse

stått


Postboks 4134 – 3005 Drammen Tlf. 32 26 44 60 – Fax: 32 23 15 81E-post: [email protected] www.takringen.no

JørnsenTak a.s

– som avtalt

Her kunne

din annonse

stått

Husk at hvis du ikke annonserer

så skjer det noe forferdelig

- nemlig inGenTinG!

For å sikre deg annonseplass i de neste utgavene av

Frimurerbladet

Ta kontakt medTore JohnsenTlf 9067 7216


Chapeau Claque

THV. L. HoLm ASFagkunnskap siden 1937

Velkommen!

H. Heyerdahlsgt. 1 – 0160 OsloTlf: 22 41 15 74

www.hattebutikken.noVi sender over hele landet

Glass med frimurer-symboler– Et godt tilbud –www.broderglas.dkHARRo HEllESKoVtlf/Fax + 45/55 34 45 70E-post: [email protected]

Tlf. 61 32 77 70, 2770 Jaren


Mediainformasjon – Frimurerbladet 2010Bladet utgis av Den Norske Frimurerorden og sendes 4 ganger i året. Frimurerbladet utgis av Den Norske Frimurerorden og sendes fire ganger i året (kvartalsvis) til Ordenens mer enn 19.000 medlemmer. Det er dokumentert at bladet også leses av familiemedlemmer, venner og bekjente, slik at den effektive målgruppen totalt kan sies å ligge på ca. 40.000 lesere. Lesergruppen utgjør en attraktiv og kjøpesterk målgruppe som kun nås samlet gjennom Frimurerbladet.

PriserTekstsideannonser (bredde x høyde, mål i mm)1/1-side (186 x 247) 15.000,-1/1 bakside (186 x 236) 20.000,-1/2-side stående (91 x 247) 7.500,-1/2 side liggende (186 x 121,5) 7.500,-1/3 side (= 1 spalte) (59 x 247) 5.200,-1/4-side stående (91 x 121,5) 4.200,-1/4 side liggende (186 x 59) 4.200,-

RubrikkannonserPrisen på rubrikkannonser er basert på en grunn modul på 59 x 27,5 mm, som tilsvarer 1/24 side. Sidene med rubrikkannonser består av tre kolonner med åtte moduler i hver kolonne. En annonse kan settes sammen av så få eller så mange moduler man vil.

Pris pr. modul kr. 1.200,-2 moduler kr. 1.800,-, 3 moduler kr. 2.400,-, 4 moduler kr. 3.000,-

MerverdiavgiftFrimurerbladet er fritatt for merverdiavgift.

Utgivelsesplan 2010Utgave Utgivelse Matr.frist1/2010 22.02.10 02.02.102/2010 25.05.10 28.04.103/2010 01.09.10 09.08.104/2010 23.11.10 01.11.10

Opplag: 19.600Format: 215 x 280 mm

Ansvarlig utgiver:Den Norske FrimurerordenPostboks 506 Sentrum, 0105 Oslo

Annonseansvarlig:Tore JohnsenPostboks 22, 1411 KolbotnTlf. 906 77 [email protected]

Mansjettknapper(sølvforgylt)

900,-


900,-

Skjorte-knapper

730,-

Skj.knapper 730,-Mansj.kn.900,-

Mansjett-knapper

900,-

Skj.knapper

730,-

Tinnkrusm/gravert V&P

590,-

JakkemerkeV&P

50,-

Slipsklype/båndklemme 95,-


590,-


50,-JakkemerkeV&P, gull

750,-750,- 50,-

300,-

900,-

Jakkemerkeakasie

50,-

Jakkemerkerødt kors(sølvforgylt)

300,-

Mansjett-knapper

900,-

Slipsklype/båndkl. 510,-

Skj.knapper

730,-

Båndklemme 510,-

5. GENERASJONGULLSMEDMESTER

SIDEN 1857

Båndklemme 510,-

Bånd-klemme 510,-

Skjorte-knapper

730,-

Skj.kn.

730,-Skj.kn.

730,-

Skj.knapper 730,-

Mansjett-knapper

900,-

Mansj.kn.900,-


Slipsklype/båndklemme 510,-Slipsklype/båndklemme 510,-

Bånd-klemme 510,-

Maskin- og håndgravering utføresSendes i oppkrav

GULLSMED-ARTIKLERmedfrimureriskeemblemer


Slips,i polyester 200,-i silke 350,-


ETABLERT 1857

Strandgt. 33 – 2317 HamarPostboks 112 – 2301 Hamar

Telefon 62 53 64 50E-post: [email protected]

www.borke.no

Jakkemerker,tre farger

500,-


500,-pr. stk.

Gullsmedartikler_2010_215x140_5mmutfall _korr4:Gullsmedartikler_2010_215x140_5mmutfall 22-10-10 15:37 Side 1

SPESIALIST PÅ UTSKIFTING AV VINDUER OG DØRER

Palmgren AS er spesialisert på hoved- og totalentrepriser innen utskifting av vinduer og dører, samt rehabilitering av fasader og trappeoppganger i alle typer bygg. Palmgren AS prosjekter, leder og utfører de størstehoved- og totalentreprisene innen utskifting avvinduer og dører. Palmgren AS utfører rehabiliteringstiltak for borettslag og sameier, stat og kommune, industri og næringsliv, samt for større private boliger. Ta kontakt for uforpliktende befaring,prosjekteringsbistand og pristilbud:

TELEFON E-POST WEB22 15 46 46 [email protected] palmgren.as

ADRESSEPalmgren AS, Mølleparken 4, 0459 Oslo







900,-


900,-

Skjorte-knapper

730,-

Skj.knapper 730,-Mansj.kn.900,-

Mansjett-knapper

900,-

Skj.knapper

730,-


590,-

JakkemerkeV&P

50,-



590,-


50,-JakkemerkeV&P, gull

750,-750,- 50,-

300,-

900,-

Jakkemerkeakasie

50,-

Jakkemerkerødt kors(sølvforgylt)

300,-

Mansjett-knapper

900,-


Skj.knapper

730,-

Båndklemme 510,-

5. GENERASJONGULLSMEDMESTER

SIDEN 1857

Båndklemme 510,-

Bånd-klemme 510,-

Skjorte-knapper

730,-

Skj.kn.

730,-Skj.kn.

730,-

Skj.knapper 730,-

Mansjett-knapper

900,-

Mansj.kn.900,-


Slipsklype/båndklemme 510,-Slipsklype/båndklemme 510,-

Bånd-klemme 510,-

Maskin- og håndgravering utføresSendes i oppkrav





ETABLERT 1857

Strandgt. 33 – 2317 HamarPostboks 112 – 2301 Hamar

Telefon 62 53 64 50E-post: [email protected]

www.borke.no


500,-


500,-pr. stk.

Gullsmedartikler_2010_215x140_5mmutfall _korr4:Gullsmedartikler_2010_215x140_5mmutfall 22-10-10 15:37 Side 1









Kjøp din nye Range RoveR evoque hos oss!

www.motorpool.no

MotoRpool hønefossDronning Åstasgate 23511 HønefosstLf: 31 09 30 60

MotoRpool høviKsanDviksveien 731363 Høvik (osLo)tLf: 67 80 72 00

GAMLE TING SØKES!Vi er et av nordens største auksjonshus på samleobjekter. De siste årene har vi opplevd en sterk økning i nye samlere.

Vi formidler dine “støvsamlere” til våre ca 85.000 registrerte kunder. Til våre samlerauksjoner søkes: frimerker, mynter, postkort, medaljer, antikviteter, iddiser, aksjebrev, fotoapparat,

gull og sølv, kart, klokker, krigshistorie, kunst, reklame, tegneserier, ja det meste som kan samles! Rydd opp i skuffer og skap – og kontakt oss for en uforpliktende vurdering.

Interessen for alle typer samlerobjekter er nå meget stor, og veldig gode priser oppnås.

Postboks 2030 - 5504 Haugesund

tlf. 52 70 39 40 e-post: [email protected]

www.skanfil.no

Gjør dine ”støvsamlere” om i kontanter!

Ta kontakt med oss:

Returadresse:Den Norske Frimurerorden

P.b. 506 Sentrum, 0105 OSLO

Documents

Frimurerbladet 1 2011