Frimurerbladet 3 2007

II1

2 x 70 r p toppen

IVAR A. SKAP har et nært forhold til familien som her er samlet i Stamhuset i anledning hans 70-årsdag. Foto: Terje Helsingeng

Ø et må i høyeste grad sies å være noe spesielt at de to øverste

lederne av Den Norske Frimureror-den med under to måneders mellom-rom begge rundet 70 år. Først ute var Ordenens Stormester og Høyeste Styrer Ivar A. Skar som fylte 70 år 28. mai. Fredag 20. juli var turen så kommet til hans nestkommanderende, Stormeste-rens Prokurator Olav Lyngset.

Begge har lang fartstid i norsk frimureri. Skar kan se tilbake på over 32 års medlemskap, mens Lyngset ble opptatt 30. november 1964, altså for nesten 43 år siden. De har sine røtter i to forskjellige Oslo-loger, henholdsvis Søilene og Haakon, hvor de begge har lang tjeneste som embedsmenn. Blant annet var Skar Ordførende Mester i en periode på over 10 år før han fra nyttår 2004 trådte inn i det Høye Råd som Bannerfører, for så å bli valgt til Stormester i oktober 2005.

Etter å ha gjort tjeneste som taler og ceremonimester i Haakon på 70-tallet gikk Lyngset over til Den Norske Store Landsioge i 1981.

Fram til 2001 var han med i cere-monikorpset. Etter fire år som Stormesterens Stattholder ble han høsten 2005 utnevnt til Prokurator. Under 70-årsfeiringen til Ivar A. Skar i Stamhuset var det nettopp Olav Lyngset som hadde gleden av å overrekke den helt spesielle gaven fra Ordenen, nemlig en rosemalt bolle signert ingen ringere enn multikunst-neren Knut Buen. - Du er en dyna-misk og idérik person med evner til å delegere - og det trenger vi Orde-nen. Likevel er vårt største ønske til deg er at du setter ned tempoet litt og tenker på dine omgivelser. Den Norske Frimurerordenen trenger deg nemlig i mange år fremover, sa Olav Lyngset i sin hilsningstale.

Takket Også Knut Sandersen, på vegne av

alle norske frimurere, trakk fram Skars gode fysikk og åndelige tilsted-værelse. Det er egenskaper som er gode å ha med seg i det formidable arbeidet det er å lede en orden med 19 000 medlemmer.

Tidligere Stormester Magne Frode Nygaard var glad for at det nettopp ble Skar som etterfulgte ham.

- Det var et brennende behov for en mann som deg etter meg, sa Nygaard med et smil.

uu

OLAV LYNGSET overrakte en vakker rosemalt bo/le til Ivar A. Skar. Nå er de 70 år - begge to. Foto: Terje Helsingeng

FRIMURERBLADET - 03-07

Skifte i Trondheim og ny utredning klar

eg håper at dere alle har hatt en lang og god ferie og ladet

atteriene til ny innsats. Onsdag 5. september skal vi instal-

lere ny Provincialmester i Trond-heim. Dette er en viktig og begiven-hetsrik sak for Ordenen. Vår broder Magne Lyngstad overlater en skute som er "ship shape" til John Albert Solberg, som med sin lange og gode erfaring vil vite å føre skuta vel gjennom så vel røff som smul sjø. Vi takker broder Magne for meget god innsats også i perioder som ikke alltid har vært enkle å håndtere og ønsker broder John Albert lykke til i det videre arbeid.

Organisasjonsutredning Dagen etter avvikler vi vårt Råds-

møte og innstillingen fra Organisa-sjonsutvalget blir referert og gjen-nomgått av utvalgets leder Conrad Krohn. Et stort og viktig arbeid er nedlagt. Arbeidet med å forberede viktige endringer i vår organisasjon, som følge av denne innstilling, vil starte umiddelbart. Jeg vil komme nærmere tilbake til dette senere.

Internasjonalt møte I slutten av august er Stormeste-

rens Stattholder Ragnar Tollefsen og jeg invitert til et historisk møte i Washington DC. Det er første gang at så vel The Northern som The Southern Jurisdiction har fellesmøte. Hele 116 menn og 69 kvinner fra et 50-talls land er invitert til dette storslåtte og meget interessante arrangementet som samler flere tusen brødre. Samtlige Stormestre i Det svenske system deltar ved denne anledning. Vi vil forsøke å få med et reisebrev fra denne turen i neste utgave av bladet vårt.

Med den erfaring jeg har fra tidligere møter innenfor dette system, og med krav på ikke å bli misforstått, vil jeg igjen hevde at vi er medlemmer i en for oss riktig Orden.

La oss holde fast ved den stil og verdighet som preger våre møter og gir oss opplevelser som beriker våre liv. Jeg retter en stor takk til alle dere som gjør dette mulig og ser frem til å møtes igjen i den samme gode ånd.

MAGNE LYNGSTAD (i midten) går av som Provincialmester i Trond-hjems Provincialloge. Hans kolleger Kåre-Bjørn Kongsnes (til venstre) og Jon Randulf Vestrheim i henholdsvis Tromsø og Bergen fortsetter. Foto: Terje Helsingeng

kri

RAGNAR TOLLEFSEN og Ivar A. Skar drar til USA pa internasjonalt fellesmøte. Foto: Terje Helsingeng

Med broderlig hilsen Ordenens Stormester IvarA. Skar

_Frimureriet i nordjl'

Det gro r i frimureriet

HERMOD LAURITZSEN (Tidligere O.M. i Andreas/ogen Skansen), Per Trygve Kongsnes (OM. i St. Johannes/ogen Stella Polaris), nåværende Provincialmester Kåre-Bjørn Kongsnes og tidligere P. M. Sven Borud har alle betydd mye for frimureriet i nord - og Tromsø spesielt. Foto: Terje Helsingeng

Det er grotid for frimureriet i Nord-Norge. Bare

siden 1996, da Tromsø Provincialloge så dagens

lys, er antall St. Johannesloger doblet - fra fem til

10. Også tilgangen på nye medlemmer er høyere

enn i landet for øvrig. Landsdelen Nord-Norge har

også fått betydelig oppmerksomhet, både i den

alminnelige verden, og av Ordenens ledelse. Vi

kan fastslå at dette har gift resultater for frimure-

riet og at samholdet er styrket og befestet. Tidli-

gere Stormester Magne Frode Nygaard uttalte

ved en anledning: "Jeg prioriterte kanskje Nord-

Norge, men slik jeg så og følte det, var det nød-

er er tallene som bekrefter den positive utviklingen i nord - definert som området nord for Saltfjellet:

• Landsiogen (11 383 medlemmer) hadde en tilvekst fra 2005 til 2006 på 70 medlemmer.

• Bergens Provincialloge (2 344) hadde en tilvekst på 31. • Trondhjems Provincialloge (2 582) hadde en tilvekst på 23. • Tromsø Provincialloge (2 094) hadde en tilvekst på 61.

En provincialloge har en kompleksitet som mange ikke er kjent med. Det dreier seg blant annet om geografisk utstrekning, ulike loger, forskjelligartede oppgaver, økonomiske forhold, et meget stort antall embedsmenn, men først og fremst om det enkelte medlem og hans trivsel og fremgang. Det hele starter og slutter med den enkelte. Mister man dette av syne blir det feil.

Frimurerbladet har satt sammen en oversikt av de 23 logeenheter som hører inn under Tromsø Provincialloge: • Tromsø Provincialloge, Tromsø • Bodø Kapitel Broderforening, Bodø

vendig".

Av Arne Lie

4 FRIMURERBLADET - 03-07

Nord-Norge • Narvik Kapitel Frimurergruppe, Narvik • Bodø Stewardsloge av Første Orden, Bodø • St. Andreaslogen Hålogaland, Bodø • St. Andreaslogen Hålogalands Deputasjonsloge i

Lofoten, Svolvær • St. Andreaslogen Skansen, Tromsø • Harstad St. Andreas Broderforening, Harstad • Finnmark St. Andreas Broderforening, Alta • St. Andreas Frimurergruppe Midt-Troms, Bardufoss • St. Andreaslogen Oscarsborg, Narvik • St Andreaslogen Oscarsborg Deputasjonsloge i

Vesteraalen, Sortland • St. Johanneslogen Stella Polaris, Tromsø • St. Johanneslogen Midnatsol, Bodø • St. Johanneslogen Arcturus, Narvik • St. Johanneslogen Øystein, Svolvær • St. Johanneslogen Corona Borealis, Harstad • St. Johanneslogen Polarlys, Alta • Øst-Finnmark St. Johannes Frimurergruppe, Vadsø • St. Johanneslogen Ultima Thule, Hammerfest • St. Johanneslogen St. Stefan tdt Stene, Sortland • St. Johanneslogen Ottar tdt Nøkle, Bardufoss • St. Johanneslogen Salten, Bodø

Antall medlemmer Gjennomgående er logene i nord mindre enn logene ellers i landet. Det er kanskje en fordel fordi broderskapet blir tettere og man får større grad av samhold. Det får utvilsom betydning for det dugnadsarbeide som er nødvendig. For familiene betyr det også en del fordi møtehyppigheten er mindre og mer overkommelig for embedsverket. Embedsverket får også bedre anledning til å trene mellom møtene.

Her er medlemsstatus i St. Johanneslogene i provinsen:

Stella Polaris, Tromsø 332 Midnatsol, Bodø 558 Arcturus, Narvik 201 Øystein, Svolvær 213 Corona Borealis, Harstad 236 Polarlys, Alta 114 Ultima Thule, Hammerfest 80 St. Stefan, Sortland 140 Ottar, Bardufoss 117 Salten, Bodø 103

Av Tromsø Provincialloges' årsberetning for 2006 fremgår det at fra 2001 - 2006 hadde Tromsø Provincial-loge en vekst fra 1885 medlemmer til 2094 medlemmer. Tallene er gledelige og taler for seg selv. Vi skal også huske at dette skjer i en tid hvor de aller fleste organisa-sjoner mister medlemmer.

ORDENSHUSET Tromso. Foto: Arvid øvergård

Frimureriet i nord

LOGEBYGNINGEN på Bardufoss ligger avsides til utenfor Andselv sentrum. Her fotografert på innvielses-dagen 6.oktober 2000. Foto: Terje Helsingeng LOGEBYGNINGEN i Narvik

ORDFØRENDE MESTRE i flere av de nord-norske logene samlet i 1999. l midten foran Wiggo Ryhjell og Erling Strøm fra Landslogen. Foto: Terje Helsingeng

Det fører tankene over til de store spørsmål: Hva skyldes veksten? Hva er det som er så .spesielt med frimureriet? Hva er det vi tilbyr i vår tid?

Frimurerne selv klarer nok å finne noen usikre svar basert på egne erfaringer og antagelser, men det finnes ikke sikre undersøkelser og data på spørsmålene, basert på moderne og pålitelige metoder.

Vekstpotensiale Det vil alltid være en interessant diskusjon om hva som er den rette størrelse på en loge. Her kan det være riktig å peke på at det finnes muligheter for vekst for de fleste logers vedkommende. Men det avhenger selvsagt av befolknings-grunnlaget og tilgjengelige lokaler. Ser man på Tromsø i forhold til Bodø så har Ishavsbyen et betydelig vekstpoten-siale fordi Tromsø befolkningsmessig er større enn Bodø. Men fokus må alltid være på kvaliteten i logearbeidet, og ikke en konkurranse om hvem som har den største logen.

arli2@fiisurf no

Kilde: Matrikkelen 2007

LOGEBYGNINGEN i Bodø. Foto: Rolf Schjesvold

LOGESALEN i Hammerfest, fotografert på innvielses-dagen 23. oktober 1997. Foto: Terje Helsingeng

Fakta om Frimureriet i Nord-Norge • Første Broderforening Bodø 1899 • Første Johannesloge Stella Polaris Tromsø 1919 • Første St. Andreasloge Hålogaland Bodø 1955 • Første Stewardloge Bodø 1986 • Provincialloge Tromsø 1996 • Antall St. Johannesloger: 10

åCiI i1IllUIIXw$iI1j

ITANDEN BRENNRI

i

Attraktiv nærings- og boligeiendom til salgs

Tangen brenneri - 3200 kvm nærings- og

II boligeiendom med 10,5 mål tomt selges.

Med over 100 ar gammel brennerihistorie er dette en enestaende mulighet til a sikre seg et praktfullt teglsteinsbygg med unike

I utviklingsmuligheter. Tangen Brenneri er et stilfult bygg med idylliske omgivelser savel vinter som sommer.

Bygget inneholder i dag en leilighet pa ca. 200 kvm, i tillegg til en noe mindre leilighet. Det er potensiale i bygget til a utvide med 10-12 stk. leiligheter. I tillegg er flere lokale bedrifter allerede etablert pa Tangen Brenneri

Eiendommen bestar av to tomter hvor den ene er ubebygd. Den ubebygde tomten er pa ca. 5000 kvm, og kan ytterligere bebygges med 24-32 stk. leiligheter, samt nærings-/forretningsbygg. Eiendommen har utrolig mange bruks- og utviklingsomrader.

Gangavstand til Mjøsa med flott bathavn og bade- og fiskemuligheter. Atlungstad 18 hulls golfbane ligger 20 minutter nordover fra Tangen, Oslo Lufthavn Gardermoen ligger 45 minutter sørover, og Oslo en time unna. Tangen Brenneri har i tillegg til sin sentrale beliggenhet langs E6 ogsa egen jernbanestasjon.

Standardltekniske opplysninger. Nytt tak ble lagt for ca. 15 ar siden. Elektrisk anlegg oppgradert i stort sett hele bygget. Eiendommen er betydelig oppusset/opp-gradert de siste arene.

Kontaktpersoner: Stein Morten Mortensen, tlf: 994.37.188 Anne Hillestad, DnBNOR Eiendom AS, Avd. Ullevål Stadion, Tlf.- +47-24.04.52.52 - Mob.: +47-996.18.365 - Fax: +47-22.23.75.78

ADRESSE: TYPE LOKALE: GRUNNFLATE. AREAL bto.: BYGGEAR: RENOVERT.- TOMT

Tangstubakken 3, 2337 Tangen Kombinasjonslokaler 1100 kvm 3.155 kvm - prisantydning kr. 17,5 mill. 1904 lj 2004 10.500 kvm : L

Provincialmesteren har d

DE TO SISTE Provincialmestrene i Tromsø, Sigurd Haldorsen og Kåre-Bjørn Kongsnes. Foto: Terje Helsingeng

Tromsø Provincialloge ble opprettet i 1996.

Logens tredje Provincialmester, Kåre-Bjørn

Kongsnes, har nå nesten 30 måneder i stolen.

I dette intervjuet utdyper han sine tanker rundt

frimureriet med spesielt fokus på den nordligste

landsdelen.

Av Arne Lie

,Zettpå sak: Hva har du oppnådd i din embedstid?

- For det første hadde jeg et utmerket grunnlag å ta fatt på. Fundamentet ble lagt av de to første Provincial-mestrene, Sven Borud og Sigurd 1-laldorsen. De hadde hver på sin måte lagt en meget solid grunnmur, både organisatorisk og med Ordenshuset i Tromsø.

De hadde også etablert gode relasjoner til Ordenens øverste ledelse. Tromsø har fra første stund hatt meget gode støttespillere sentralt, men ikke minst vil jeg gjerne fremheve at vi har et flott og entusiastisk embedsverk.

Når det gjelde min egen innsats må den sees i sammen-heng med at Tromsø Provincialloge ble opprettet i to


KÅRE-BJØRN KONGSNES går til nyttår inn i sitt fjerde

år som den øverste lederen av Tromsø Provincialloge.

Foto: John Sundal

pnadd sitt største mal runder. Først ved etableringen i 1996 med ca 800 brødre fra Narvik og nordover. Så - om lag fem år senere - med en dobling av medlemstallet, da grensen mot Trondhjems Provincialloge ble flyttet til Polarsirkelen. Det sier seg selv at min største utfordring har vært å arbeide "indremedisinsk". Samtlige - ca 2000 brødre - skulle føle tilhørighet til den samme provins og den samme organisasjonsmessige enhet. I dag registrerer jeg med tilfredshet en sterk lojalitet fra alle Ordførende Mestre og brødre i de 10 Johanneslogene som utgjør grunnstammen i provinsen.

"Flest mulig brødre skal kunne

gå i flest mulig møter i flest

mulig grader"

Samtidig mener jeg at vi har et godt og tillitsfullt nabofor-hold til Trondhjems Provincialloge og logene der. De har jo avgitt mange brødre fra sin provins.

Jeg har videre oppnådd min målsetning om at "Flest mulig brødre skal kunne gå i flest mulig møter i flest mulig grader". Dette gjennom en tilnærmet optimal balanse mellom Johannesloger, Andreasloger og broderforeninger og nå også gjennom kapitelfrimureriet med møter i alle grader i Bodø og med en Kapitel Broderforening også i Narvik.

Derved kan en betydelig del av Provinsens brødre oppleve møter i alle grader i sitt nærmiljø. Riktignok med den målestokk vi har på nærmiljø her i Nord-Norge, hvor mange brødre har over 100 kilometer til egen Johannesloge.

Grenseoppgang - Er duJornojvd med at grensen mellom Nord-Norge og Trøndelag går ved Sal/je1let?

- Jeg vet at for Stewardslogens og Kapitel Broderfore-ningens virke i Bodø, så føltes det smertelig da grensen ble trukket langs Polarsirkelen.

RIMELIGE GAVER FRA EGET VERKSTED

1. Damering mlemalje 2. Herrering mlonyx, gull 3. Jakkemerke. gull 4. Jakkemerke - større gull 5. Anheng. gull 6. Brystknapper, pr.par,gulI

- alle annonserte produkter i 585/000 gull

kontakt: kr.

• GULLSMED

BprnBornnann DIPLOMSEMMOLOG, F.G.A.

450,- (Diamantsakkyndig DGemG.)

800,- Arne Garborgs vei 13 A, 1472 Fjellhamar Tlf.: 67 90 12 92 - Mob: 90123 491

E-mail: [email protected]


Frimureriet i nord

Dette spesielt for brødrene i Bodø, Mo og Mosjøen. Dette anser jeg som en "ikke-sak" for Provincialmesteren - inntil det eventuelt måtte komme en henvendelse fra logene sør for Saltfjellet om nærmere kontakt nordover når det gjelder Kapitelfrimureriet. Bodø har en betydelig "ledig kapasitet".

Nå er imidlertid mitt fokus kvalitet i det frimureriske arbeid, og ikke kapasitetsproblemer. Derfor igjen: Dette er en "ikke-sak" for meg. - Hva med implementering av IT som hjebemiddel? - Enhver organisasjon må etter min mening forholde seg til dagens moderne administrative metoder og hjelpemid-ler, uansett om organisasjonen arbeider med nyskapning innen sitt område eller med å konservere og beholde det bestående i sin kjernevirksomhet. Dette kan eksempelvis gjelde museal virksomhet, teologisk formidling eller ordensarbeide for den del.

Slik må også Frimurerordenen benytte moderne leder-skapsprinsipper for verdibasert ledelse og organisasjonsut-vikling og likeledes moderne informajons- og kommuni-kasjonsteknologi for drift og samhandling.. Samtidig må man iaktta den største forsiktighet i det grunnleggende ordensarbeidet. Der har ikke denne moderne teknologien noen plass.

Innen Den Norske Frimurerorden er IT et hjelpemiddel for å ivareta og bevare administrative ruliner på en effektiv måte. Der har Ordenen fått en Datasjef som ser dette med nye og faglig profesjonelle øyne.

IT har dessverre vært et forsømt område. Ordenen tar nå et langt skritt i riktig retning med våkent blikk. Provin-sene og logene følger etter.

Ordenshuset

- Hvordan er økonomien i Nord? - Vi lever nøysomt og vi klarer oss. Vi betaler plikttro tilbake hva vi skylder Ordenen. På den måten kan vi komme tilbake med rent rulleblad når vi behøver nye tilskudd og nye lån. Foran oss ligger store utfordringer når det gjelder byggeprosjekter. Spesielt i Hammerfest, Alta, Harstad og Bodø, for å nevne logestedene i geografisk orden, sett fra øst.

Det er med tilfredshet at jeg ser at vår provins bidrar med ca. en million i året til Ordenens Rentemester. I tillegg kommer nedbetaling av avdrag på lån som er gitt fra Ordenen. Det er tungt, men vi klarer oss så vidt. Vi er Ordenen stor takk skyldig for generøs velvilje når det gjelder finansiering av Ordenshuset i Tromsø som ikke bare vi her i nord, men hele Ordenen kan være stolte av.

- Hvordan er tilgangen og stabiliteten i embedsverket? - Innen Tromsø Provincialloge har vi hittil ikke hatt problemer med å rekruttere embedsmenn til kapitelfrimu-reriet. Vi henter embedsmenn fra alle 10 St. Johanneslo-gene innen provinsen.

Vår største utfordring fremover blir å rekruttere adminis-trative embedsmenn til den staben som fordres for å drifte en så stor organisatorisk enhet som en Provincialloge er. Vi skal ta i bruk avanserte IT-løsninger for administrasjon og økonomisystemer. Husk at dette krever ulønnet tilstedeværelse i fast kontortid hver dag. Vi har vært heldige så langt, men her ligger det også en stor utfordring i tiden som kommer.

Selv hadde jeg ingen erfaring som embedsmann i noe skifte, da jeg kom med i det forberedende arbeid med etableringen av Provincialloge i 1995. Vår første Provinci-almester hentet meg som Oversekretær ved innvielsen av logen i 1996. Jeg ble Provincialmester i desember 2004. Med så lang tjeneste betyr det at min tid som Provincial-mester ikke bør bli langvarig.

Jeg sitter samtidig som sentralt medlem av Tempelridder-ordenen for Norge og Island og har noe å ivareta der også.

Delegering

- 1-Jadde det vært ønskelig med større grad av delegering av myndig~ het og oppgaverfra Ordenen og Landslogen?

- På samme måte som IT er et hjelpemiddel for å realisere overordnede mål, omfatter også moderne verdibasert ledelse et sterkt element av delegering og flytting av beslutninger til det sted hvor beslutningens konsekvens føles på kroppen. Dog med den forutsetning at man ikke rokker ved det grunnleggende.

Coca Cola overlater ikke sin resept til lokale produsenter for at de kan lage sine smaksvarianter. Grunnresepten er hellig. Men de benytter situasjonstilpasset organisasjon for logistikk og markedsdialog. På samme måte er der noen resepter eller ritualer som er hellige for Frimurerordenen. De skal vi ikke tukle med. Der skal det ikke delegeres noen beslutning.

Vår Ordens Stormester har imidlertid gitt klare signaler om delegering. Han har allerede iverksatt administrativ delegering. Stormesteren understreker samtidig Provinci-almesters rolle som Ordenens representant i provinsene.

Når det gjelder delegering fra Landslogen, så er det mer uklart. Det henger sammen med Landslogens uklare linjer mot Ordenen. Jeg håper at det pågående arbeid i Organi-sasjonsutvalget kan avklare dette nærmere og sees i sammenheng med Lovkomiteen arbeid.

Personlig tror jeg at det er mye å hente ved klarere definisjoner av hva som er Ordenens, Landslogens- og Provinciallogens ansvar og oppgaver, både i administrativ og i Ordensmessig sammenheng Dette vil jeg imidlertid ikke kommunisere her, men innad i det utvalg hvor jeg er medlem.

Fremtiden

- 1-I va med tiden som kommer? - Som nevnt tidligere er kvaliteten i logearbeidet det som opptar meg mest. Dette gjelder alle loger og skifter. Men ved siden av dette viktige tema er det veksten i Tromsø som opptar meg i det daglige. Der skulle jeg ønske at det i min tid kunne bli en ny Johannesloge etter Polarstjerne-systemet. Dette vil gi en bedre mulighet for å ivareta søkningen til Ordenen her i Tromsø, hvor St. Johanneslo-gen Stella Polaris ofte har dobbeltopptak.

Dette ønsket springer ut fra våre målsetninger om kvalitet og trivsel i logearbeidet. En ny loge etter Polarstjerne-systemet vil gi en ny inspirasjon for å gå i møter i Johan-nesgradene, med gjensidige besøk for stimulans og for forståelse av Den Kongelige Kunst.

Så skulle jeg ønske at den øverste ledelse i Tempelridder-ordenen og Frimurerordenen kunne samtale nærmere med sikte på mulig tilnærming på felter av felles interesse. Vi skal huske på at de to ordener har slektskap, både i fjern fortid og i nyere tid. Jeg er ikke i tvil om at dette kunne være en berikelse for begge parter, avslutter Provincialmester Kåre-Bjørn Kongsnes.

NY STOR AVDELING MED SELSKAPSTØY og

LOGEANTREKK

Cavafiere-

Herre & ~t~c-DMUN gdosktær

FOR MEN AS, AVD. CC VEST LILLEAKERVEIEN 16,0283 OSLO

Tlf.: 22 73 01 11 ÅPNINGSTIDER: 10-20 (09-18)

www.formen.no

arli2Jrisufno

FRIMURERBLADET - 03-07 11

Frimureriet i nord

Besøk og omsorg er frim Logene i Bodø har lang erfaring med besøks- og

omsorgsarbeide rettet mot frimurerbredre og

deres etterlatte. Dette er en viktig oppgave som

er regulert i Ordenens lover, I Norge er en rekke

loger kommet godt i gang på dette feltet, men en

del loger mangler erfaring og systematikk i

arbeidet. Leder av gruppens virksomhet i Bodø er

Torleiv Hansen.

Av Arne Lie

ortell litt om din bakgrunn for å arbeide med besøks- og omsorgsarbeide.

- Jeg er nå pensjonist og kan disponere min tid fritt. Det kommer godt med. Dette vervet krever tid. Dessuten har jeg relativt godt kjennskap til brødrene og til det geogra-fiske området. Jeg har erfaring fra Annen Bevoktende Broder og i Talerkorpset. Min yrkeserfaring og erfaring fra frivillig arbeid innen Kreftforeningen er også nyttig bakgrunn. Men først og fremst er det viljen til å gjøre noe for medmennesker som er en forutsetning. Jeg har vært med i 10 år, de siste 7 år som leder. - Foreligger det instruk.sfor dette arbeidet? - Ja, vi har en arbeidsbeskrivelse som er godkjent av Logestyret. Punktvis kan jeg nevne innholdet: • Bestemmelser om medlemmene av gruppen.

Kontakt ved spesielle fødselsdager. Kontakt ved kortvarig sykdom. Kontakt ved langvarig sykdom. Kontakt med andre loger under brødres opphold ved institusjoner i Bodø. Kontakt ved dødsfall.

Arbeidsbeskrivelsen kan gjerne oversendes til interesserte loger som har behov for detaljene i vårt arbeid. Men jeg vil gjerne tilføye at det kan oppstå situasjoner som må løses der og da etter skjønn. Da er det bra at vi er en gruppe som arbeider sammen og at vi kan konferere og finne frem til løsninger i fellesskap.

- Foretar dere besøk i hjemmene ogpå ykehus? - Ja, selvsagt gjør vi det. Av årsrapporten fra 2006 fremgår det at vi avla 71 besøk hjemme. Vi har ikke tallfestet besøk på sykehus, men det er betydelig. Ved dødsfall og begra-velser er det viktig at vi markerer vår deltagelse, men uten at vi er påtrengende. Dette er for mange et sensitivt område. Vi skal også huske at brødre utenom den organi-serte gruppen utviser stor aktivitet rettet mot brødre som står dem nær og som trenger kontakt. Dette er en viktig frimurerdyd og kristenplikt som vi alle har lovet å oppfylle.

Men la meg også få lov til å tilføye at det er en stor glede å få lov til å delta i denne virksomheten. Jeg vet at de som får besøk blir glade, men vi som utfører denne oppgaven er sannsynligvis de som har mest igjen. Jeg må tilstå at jeg har kvidd meg litt noen ganger for enkelte besøk, men jeg har alltid gått hjem lett til sinns og takknemlig for den oppgaven som logen har gitt meg.

I disse dager har en broder gjennomgått en større opera-sjon i Oslo. Heldigvis har vi fire Bodø-brødre der, og har mobilisert dem slik at han får besøk og en prat. Jeg tror at denne pasienten opplever det som positivt. Så sant vi får informasjon, kan vi som regel hjelpe til, sier Torleiv Hansen.

Frimureri i praksis Ordførende Mester i St. Johanneslogen Midnatsol Reidar A. Nilssen har følgende kommentar til gruppens virksomhet: - Det er ikke tvil om at det arbeidet som denne gruppen gjør er frimureri i praksis. Her får de vise den lærdommen som logen gir oss, og som vi skal omsette i praksis.

ORDFØRENDE MESTER i St. Johanneslogen Salten, Jarle Saksenvik (til høyre) hilser hurtigruten velkommen

til Bodø, utvilsomt landets fremste frimurerby.

ren i praksis Vise i den alminnelige verden hva vi står for når det gjelder. Jeg har selv hatt den glede å være medlem av vår besøks- og omsorgsgruppe i Bodø, en tid jeg ser tilbake på med stor glede. Torleiv har her gjort en fenomenal jobb med gruppen og bygd den opp til det den er og står for i dag. Han har dessuten knyttet til seg brødre rundt om i landsdelen og ellers landet der det har krevdes å ha kontakt. Det er mye å gjøre i gruppen, og som Torleiv var inne på, er det ikke bare hyggelige besøk. Det må også tråes varsomt.

Torleiv er et menneske som en får tillit til og han har instruert medlemmene i gruppa om hvordan en skal foreta besøk, slik at den skal fungere best mulig. Jeg har selv opplevd gleden hos den man besøket Slikt varmer. Da ser en virkelig hvor viktig dette arbeidet er.

Det finnes vel ingen oversikt over disse gruppene på landsbasis. Kanskje kunne det være på tide å få disse registrert, slik at den enkelte broder har en plass å henvende seg til når det trengs. Jeg er ganske sikker på at Torleiv vil bistå med råd når det gjelder opprettelse av grupper, sier Ordførende Mester, Reidar A. Nilssen.

Provincialmester Kåre-Bjørn Kongsnes legger til: - jeg kan opplyse at vi vår provins har hatt et prosjekt under ledelse av Ordførende Mester Hermod Lauritzsen for å utrede og implementere omsorgsarbeide i alle loger innen Tromsø Provincialloge. Prosjektet er avsluttet. Bodø-løsningen er tilpasset og implementert i alle loger i provin-sen etter størrelse og lokale forhold.

Ønsker du kontakt med Torleiv Hansen? Han treffes på tif. 75 56 43 13 eller email:[email protected] Torleiv Hansen leder Besøks-og omsorgsgruppen til Bodø-logene.

ar1i2@fisufno

: Franske Riviera : Ny, 3-r. topp!. ved Nice ti! leie.

• Nær havet, utsikt, terrasse, heis, • • svømmebasseng, garasjeplass • Trond E. Olaussen • Tlf.: 22 52 47 89 - 909 39 975 • www.utleiecsm.com . • u•uuu•i•w•uuus•••uu•eae

Sangerstevne i Lofotkatedralen Av Arne Lie

ette er den vakre Vågan kirke - også kjent som "Lofotkatedralen". Her vil en vesentlig

del av Frimurernes Sangerstevne 21. - 23. mai 2010 bli avholdt.

Kirken, som ligger i umiddelbar nærhet av Kabelvåg og Svolvær, ble innviet i 1898. Dette er den største trebygning nord for Trondheim. Kabelvåg har vært kirkested iom lag 900 år. Her finner vi en enestående portrettsamling av tidligere prester i Vågan, blant annet av Hans Egede, kjent som Grønlands apostel. Vågan kirke har et eksemplar av Frederik II's bibel fra 1589.

På den tid som sangerstevnet skal avvikles byr Lofoten seg frem fra sin vakreste, grønneste og lyseste side. Så det er bare å sette av tid og begynne å planlegge turen. Svolvær, Lofoten og Nord-Norge har for øvrig så uendelig mye mer å by på at det kunne fylt mange bøker. Tromsø Provincialloge og Provin-cialmester Kåre-Bjørn Kongsnes ønsker alle frimur-erbrødre med ledsagere hjertelig velkomne til sanger-stevnet og til Nord-Norge.

IIIRILiIi

Kom til København - Det smilende hotel i København... - kvalitet ENKELT DOBBELT- GRUPPE-PRIS VÆRELSE VÆRELSE ENK.VÆR.

Best Western og en god

oplevelse!

Dkr.6SOr - Dkr.8SO1 0kr. DOB.VÆR. Dkr. 625r Hotel Hebron -personlig og

md. vort store morgenbord, professionel med alt til starten på en ny dag, samt opgradering HelgoLandsgade 4 1653 København V

atmosfære! til de bedste værelser når der er plads. TIf. 3331 6906 . www.hebron.dk


_Frimureriet i nord

Et frimurerisk kraftse Vær huset, I, Nordlands bebyggende Mænd

Fra Verten i Huset til trælende Svend,

Vær huset, I, Kofte-klæd Bønder!

Ja samtlig saa vel ud til Flære som Field

Saa vel den der bruger med Fisken paa Gield

Som salter Graae-Torsken i Tønder.

Vær huset, I Geistligheds hederlig Lius

Prælater, og Orden i Helligdoms Huus,

Hver i sin Bestilling hin gieve!

SLIK SA BODØ UT da frimureriet kom til Nordland. Fra boken: I fuldt brodersind

Med disse ordene fra Petter Dass kan det være

passende å gi en honnør til brødrene i Salten og

en situasjonsrapport fra Bodø. Det er et uomtvis-

telig faktum at frimureriet i Nord-Norge fikk sin

start i Bodø.

Av Arne Lie

Vedfrimureriets 250-årsjubileum i 1999 var det allerede tatt opp 1895 frimurerbrodre i det som i

dag er St. Johanneslogen Midnatsol. Sakendistriktet er fremdeles et frodig vekstområde i den frimureriske have. Ingen steder i landet er det flere frimurere i forhold til innbyggertallet enn nettopp i Bodø. Derfor var det helt naturlig at St. Johannesloge nr. 2 i byen så dagens lys for noen få år siden.Ordførende Mester i St. Johanneslogen Midnatsol, Reidar Nilssen, forteller i dette intervjuet om hvordan det hele startet, for godt over 100 år siden.

Jaquet+Girard gull Jubileumsur i

(også dameur)

Gull/emalje Damering m/trimureriske symboler,

kr. 1.200,-

Alle armbåndsur kan leveres med vinkel/passer

Selvopptrekk. og dine initialer. Ca. kr. 500,-. Tre ukers leveringstid. Kr. 8.740,-

• ti mi i• rnimr

14 FRIMURERBtADET - 03-07

nter uten like - 11889 var det en del frimurerbrødre i Bodø. De kom fra

loger andre steder. Noen hadde bare vært med på det møtet hvor de selv var blitt tatt opp, eller på møter hvor de var forfremmet. Det må nok kanskje sies at entusias-men for frimureriet var større enn rent konkrete frimurer-kunnskaper.

Så kom Julius Emil Knudsen til Sulitjelma som direktør ved årsskiftet 1897/98 og da ble det fart i sakene. Knud-sen hadde noe erfaring fra broderlogen på Røros. Dessu-ten var han en personlig venn av Kong Oscar som også var Ordenens Stormester.

Knudsen hadde mange interesser: musikk, bergverk og frimureri, men han hadde fremfor alt en betydelig arbeids-kraft. Han hadde ingen betenkeligheter med å danne vår første broderforeningen og å påta seg vervet som vår første Ordførende Forstander som det het i de dager. Dette til tross for den besværlige reiseveien fra Sulitjelma til Bodø i all slags vær- og føreforhold.

Jeg må også nevne en annen ruvende skikkelse. Vi hadde ingen organist som frimurer, men kantoren i Domkirken i Trondheim, Kristian Lindemann, hjalp oss. Når det skulle holdes møter i Il grad tok han turen oppover. Han brukte to døgn opp og to døgn ned igjen. For å finansiere dette arrangerte han gjerne konsert i Bodø kirke.

Mange flere skulle nok vært nevnt. Resultatet ble godt og vi er stolte av våre grunnleggere og situasjonen i dag.

Dette og meget annet er forresten grundig beskrevet i et festskrift som ble laget ved markeringen av 100-årsminnet om frimureriets innføring i Nordland og som ble utgitt av vår loge. Det ble en praktbok som beskriver Nordlands frimurere i 100 år fra 1889 til 1999.

JUL/US EMIL KNUDSEN regnes som frimureriets opphavsmann i nord. Fra boken: I fuldt brodersind

Dugnadsarbeid - Nordlendinger er kjent som erkepatrioter. Hvordan gir dette seg utslag innen frimureriet? Er det noe igjen av gründerånden i dag?

- Ja, vi er stolte av det som vi har, og med god grunn. Jeg kan fortelle litt om vårt logebygg her i byen og den dugnadsinnsats som brødrene har gjort. I den første tiden førte brødrene en noe omflakkende tilværelse og spørsmå-let om eget bygg reiste seg.

Byggmester K. Knudsen tok på seg oppdraget for en rimelig penge og i 1930 ble den nye logebygning tatt i bruk. Hva bygget egentlig kostet byggmester Knudsen er en godt bevart hemmelighet.

Selve den store tomten som logebygget står på fikk vi ervervet fra en høyt respektert tjenende broder, vogn-mann Lauritz Wensell. Prisen var også her særdeles gunstig. Historien senere er en fortelling om brødrenes levende interesse for frimureriet og den hengivenhet de følte. Tenk bare: når bygningen skulle benyttes vinterstid måtte vi ofte fyre opp tre døgn på forhånd. Dette satte krav til de tjenende brødre som måtte opp om natten for å holde fyren vedlike i ovnene i det store bygget!


Frimureriet i nord

Historiske dager Men la oss gjøre et stort sprang. Jeg vil gjerne nevne noen dager i slutten av januar i 1999 da vi kunne innvie våre nye lokaler som ga rom for arbeider i VIII, IX og X grad. Innvielsen av den store og vakre Riddersalen fant sted 28. januar. Innvielsen ble foretatt av O.S.M. Syver Hagen. Provincialmestrene fra Tromsø og Trondheim var kom-met. Alle med følge. Alle loger i Nordland var represen-tert ved sine Ordførende Mestre. I det hele: Et storslagent arrangement! Mange gode ord ble gitt ved den anledning.

Bak denne begivenheten hadde våre brødre lagt ned 15 000 dugnadstimer. Tilsvarende mer enn 9 årsverk! I tillegg hadde brødrene i Bodø gitt til sammen 3,3 millio-ner kroner av den samlede kostnad på 6,7 millioner til det utvidede logebygg. Jo da. Gründerånden er til stede i høyeste grad i dag også. Vi har noen strålende brødre i dette distriktet. Jeg sier ikke mer!

Fiducia La meg også nevne vår Fiducia-forening som vi fikk i stand som nr. 3 i Norge. Foreningen har fra starten av vært meget aktiv og er et verdifullt innslag i våre samlede aktiviteter. Siden har det vokst opp slike foreninger nesten overalt hvor det er frimureri i Norge.

Trygghet, glede, nærhet og vennskap er noen av de mest markante trekk ved virksomheten i vår Fiducia-forening. I Bodø er det fire Fiducia-samlinger i året. De starter gjerne med en velkomst i Stjernesalen. Så følger musikk og/eller sang etterfulgt av festlig taffel og taler samt kaffe. Turer har dessuten vært arrangert.

Sang og musikk Jeg har tidligere nevnt at det ble laget en praktbok som beskriver Nordlands frimurere i 100 år fra 1889 til 1999. Sang og musikk er der beskrevet på hele 18 sider. Det er helt tydelig at dette er et tema som brødrene er spesielt opptatt av. Bodølogenes kantor, Einride Hveding, har her bl.a. gitt en utmerket innføring i musikk som dannelsesele-ment. Musikk og sang kan ikke vurderes høyt nok som bidrag til det som vi kaller for Den kongelige kunst. Det har Hveding sterkt understreket. Sang og musikkinteresserte bør lese denne boken som sikkert finnes i logenes biblioteker.

Biblioteket Jeg vil også nevne vårt bibliotek. Det fungerte i mange år som et sentralbibliotek for de nye loger som ble dannet i vår nærhet og ble således en kunnskapsbank for andre enn Bodø-brødrene. Etter hvert ble de nye logene selvhjulpne

ORDFØRENDE MESTER i den ene av de to Johannes-logene i Bodø, Reidar Nilssen, er stolt over dugnadsinnsatsen til de lokale frimurerne. Foto: Rolf Schjesvold

og klarte seg selv. Bibliote-kets rolle i logenes liv er av den største betydning og det er derfor nedfelt i Ordenens lover at enhver loge skal ha sitt eget bibliotek. Vi har nå en fullstendig samling ritualer og andre bestemmelser. Vi har også lesesal med plass til syv-åtte personer.

Bibliotekarene synes kanskje at de kunne hatt det litt romsligere, men det er en skjebne som de deler med fleste andre boksamlinger over hele verden. Det hører liksom med til faget.

Vi har etter evne tatt vare på all omtale, avisutklipp, jubileumsomtaler osv. Kanskje havner dette som du nå skriver i vårt bibliotek i tidens fylde, sier Ordførende Mester i St. Johannes Midnatsol med et smil tilslutt.

Vi startet med Petter Dass. Landskapet har ikke forandret seg stort etter hans dager. La oss derfor avslutte med noen kjente strofer fra dikteren, predikanten, salmeskriveren, humoristen, handelsmannen og presten:

"Thi Nordland saaledes beliggendes er:

Guds Lov maae forkyndes blant øer og Skiær

Uagtet all Fare og Møye;

Thi skeer det og tit at en talendes Mund

Maae søege sin Grav i den dybeste Grund

Og lukke blant Fiske sit øye;

Dog bør vi vort Embed forrette med Lyst,

Betænke, det er vor Samvittigheds Trøst,

Om Gud os paa Vandet vil kalde".

ar42@frisufno

ALT PÅ ETT STED ER LØNNSOMT... ...... Fordi du får: Alt innen:

Markedets beste betingelser? Skadeforsikringer Ett firma å forholde seg til Livs- og helse forsikr. Første klasses service og oppfølgning Lån og refinansiering Profesjonell, helhetlig økonomisk rådgivning Sparing og plassering Representant for:

EUROPEISKE lj... skadeforsiknng ÆISEFORSIRING

Kontakt: Jens Hirsch Tlf.: 02402 E-post: iens.hirsch(liuifno Mob.: 90 03 99 99

ForsikringsSenteret Nordstrand AS

(Hrnsc,i & Wsrav)

16 FRIMURERBLJ\DET - 03-07

Nytt medlemssystem tatt i bruk I slutten av mai måned holdt IS/IT-avdelingen et

stort orienteringsmøte for logene i Stamhuset.

Oppmøtet var stort med over 40 deltakere -

inkludert Ordenens Stormester.

Av Kjell Juveth Johansen

ormålet med møtet var å informere om IS/IT- avdelingens planer og arbeid. Siden Ordenens IS!

IT-sjef Fredrik Hilding fikk et mandat til å modernisere Ordenes informasjonstjenester har mye skjedd. Avdelin-gen teller i dag 40 brødre som bidrar på ulike områder. Stamhusets IT-park er skiftet helt ut og modernisert. Alle Stamhusets sentrale funksjoner har fått tilgang til e-post og Internett. Det er etablert avtaler med blant annet Microsoft som gir Ordenen tilgang til nødvendig pro-gramvare som skal tas i bruk. Men kanskje viktigst av alt så er det tatt i bruk et nytt medlemssystem. Systemet er ikke ferdig utviklet, men informasjonen fra det gamle medlemssystemet er hentet ut og overført til det nye systemet. Joe Svelland, nesteleder i IS/IT-avdelingen, informerte om det nye medlemssystemet kalt "PriSak". Han kunne fortelle at systemet er operativt og har vært i bruk av Matrikkelkontoret siden påske.

I dag er mange av IT-tjenestene kun tilgjengelig for bestemte funksjoner og stillinger i Ordenen. Men fra og med første kvartal 2008 vil tjenester som e-post, tilgang til det nye medlemssystemet og mulighet for å arbeide hjemmefra være mulige for alle IT-brukere i Den Norske Frimurerorden. Utrullingen av løsningen kommer til å gå over 12 til 18 måneder, slik at alle funksjoner vil være over på det nye systemet i løpet av 2008.

Utfordringer IS/IT-avdelingen står overfor mange utfordringer. Ordenens Stormester, Ivar A. Skar, understreket dette, og poengterte at den kanskje viktigste oppgaven er opplæ-ring. IS/IT vil derfor i tiden fremover fokusere på å

FREDRIK HILDING orienterte innføringen av moderne datateknologi i Ordenen. Foto: Kjell Juveth Johansen

arrangere kurs og opplæring av de sentrale IT/IS funksjo-nene. Hver av provinsene vil få sine egne IT-grupper som vil stå for opplæring og utrulling innen sine områder.

Avslutningsvis oppsummert IS/IT-sjef Fredrik Hilding mandatet gitt av Ordenens Stormester: Etablere en felles løsning for alle loger som gir Ordenen: • Matrikkel, medlemsadministrasjon og saksbehandler-

system for sekretærfunksjonen. • Elektroniske tjenester så som E-post, hjemmesider for

Ordenen og hver enkelt loge. • En IT-infrastruktur som støtter Ordenens administra-

sjon, institusjoner og loger. • En felles kommunikasjonsløsning som gir mulighet til å

kommunisere sikkert med hverandre. • Standardisering og publisering av rutiner, arbeidsmeto-

dikk og informasjon. • Regler og metode for informasjonssikkerhet slik at den

rituelle arven kan sikres og bevares.

FRIMURERBLADEJ - 03-07 17

Gjorde som fugl Fønix Av Arne Hilmar Andresen Overantikvar

Je fleste kjenner vel til legenden om fugl Fønix. Den som tilintetgjorde seg selv gjennom å tenne på

redet, men som gjenoppsto av asken. Man må kunne si at logen Oscar til den flammende Stjerne gjorde det samme.

11826 ble St. Johanneslogen Oscar t.d.f. Stjerne stiftet i Drammen, men ettersom årene gikk ble det vanskeligere og vanskeligere å holde liv i det frimureriske arbeid. Etter 10 år måtte man innse at det ikke nyttet lengre, de gjenvæ-rende brødre ble overført til Leoparden og logen lukket for godt.

På samme tid hadde man i Norge begynt å arbeide med å få en St. Andreasloge, slik at brødrene slapp å reise til de nærmest liggende loger i Sverige - til Karlstad eller til Gøteborg. Den gang var det tale om en lang og kostbar reise. Stormesteren besluttet at logen Oscar til den flammende Stjerne skulle overflyttes til Christiania og opphøyes til St. Andreasloge.

Så langt var alt vel, men det var flere problem som måtte løses før logearbeidet kunne starte. Ikke var det et tilstrek-kelig antall norske brødre med høye nok grader til å fylle embedsverket, ikke fantes det lokaler der arbeidet kunne utføres og alt utstyr til logerom, samt prydelser manglet.

Det første problem var relativt enkelt å løse - raske forfremmelser ble gjennomført. Det andre problem skulle ta noe lengre tid. Grunnsteinen til den bygning vi dag kaller Gamle Logen ble lagt ned i 1836, men det skulle gå fem år før lokalene kunne tas i bruk. Så var det bare ett problem igjen å løse: Utstyr og prydelser.

Legendarisk

I Stockholm var den første loge i St. Andreasskiftet blitt åpnet i 1756 av den legendariske Eckleff, som hadde oversatt og bearbeidet de ritualer han hadde fått fra utlandet og som hevdet å ha fullmakt til å åpne en slik loge. En engelsk diplomat og frimurer, Charles Tullmann, hevdet å ha fullmakt fra Grand Lodge i London til å åpne loger og åpnet også en St. Andreasloge ved navn Phoenix i Stockholm i 1767. Denne logen ble 10 år senere erklært irregulær og alt utstyr ble inndratt av Landslogen, og noen år senere gitt til den nyopprettede loge Phoenix i Helsingfors.

Logen i Helsingfors måtte legge ned arbeidet i 1813, etter bare 23 års virksomhet, og utstyret ble igjen lagret i Stockholm. Da kapitulasjonsakten for den planlagte nye Christiania-loge ble skrevet het det i punkt IV bl.a. "adskilliga i Loge Directorii urörd nu befintliga Insignier, hvilka tilhört den i Staden Helsingfors förut arbetande

Videre het det at disse gjenstander kunne utleveres til den broder som var påsatt som den første O.M., statsråd

Nicolai Johan Krog. Av teksten fremgikk også at det dreide seg om et lån, men lån hvor forfallstid ikke er angitt blir gjerne lange.

Derfor kan enkelte av de "utlånte" gjenstander fortsatt sees i bruk i Stamhuset i Oslo og i Ordenens museum. Blant de utstilte gjenstander er prydelsen for O.M. i St. Andreaslo-gen som er avbildet her. Den siste som bar den synes å ha vært E.H. Wettre som styrte logen fra 1918 til 1922.

Gjenoppsto

Prydelsen avviker fra dagens på flere punkter. Blant annet er passeren åpnet i tilnærmet 60 grader og dens ene ben ligger under vinkelhaken. Dette er overensstemmende med den modell som ble bestemt for St. Johanneslogene i Sverige i 1798, men som synes å være endret allerede et par år etter.

Om prydelsen stammer fra Tullmanns loge eller er kommet til Stockholm på et senere tidspunkt er ikke kjent. Ett er i alle fall sikkert, den kom som en del av lånet fra Stockholm og ble brukt i den norske versjonen av "fugl Fønix" - logen som utslettet seg selv, men som gjenoppsto.

Fugl Fønix-tradisjonen kan sees på som et symbol, et bilde på det evige og uforgjengelige - gjenfødelsen. Skapningen eller det skapte forsvinner aldri selv om det tilsynelatende tilintetgjøres. Dette er vel også noe vi frimurere skal ha i tankene - det som tilsynelatende dør og smuldres opp lever likevel videre, men da i en ny skikkelse. St. Johanneslogen Oscar til den flammende Stjerne "døde", men gjenoppsto som St. Andreaslogen Oscar til den flammende Stjerne under det samme våpenskjold, likevel forskjellig.

18 FRIMURERBEADET - 03-07

Adm. Direktør Tredje generasjon i familie bedriften

T'11 Edinburgh for inspirasjon Av Helge Bjørn Horrisland

ile som har et talende embete i frimureriet er på stadig jakt etter temaer til nye innlegg. Men Taler i

St. Andreaslogen Skansen i Tromsø, Ole Christian Ingebregtsen (62) går litt spesielle veier. Han pakket kofferten og dro på verdens første internasjonale kongress for frimurerhistorikere for å tilfredsstille sin trang til å utvide sin frimureriske horisont.

Nordmenn på verdens første internasjonale frimurerkongress

for historikere

- Vi var to Tromsøbrødre som fikk høre om denne kongressen på et møte i den svenske forskningslogen Eckleff i fjor. Nå ble det til at jeg var den eneste av oss som hadde anledning til å reise. Og jeg er glad jeg tok turen, den var verd hvert eneste øre. Det er en fin måte å få tilgang til konsentrert ny kunnskap. Her sitter man i salen, mens verdens fremste eksperter på området avløser hverandre i å gi oss informasjon.

- Hva likte du best? - Vi fikk vel egentlig desserten først i det professor Jan

Snoek fra Heidelberg-universitetet i Tyskland hadde en blendende forestilling om nyere frimurerforskning.

WANGS Begravelses- og Kremasjonsbyrå Norges eldste begravelsesbyrå

Siden 1877 har vi hjulpet de etterlatte med rådgivning, tilrettelegging og gjennomføring av gravferden basert på lange tradisjoner og med personlig oppfølging. Vare tjenester tilpasses alltid familiens ønsker til en på forhånd avtalt pris. Vi kan kontaktes til enhver tid for personlig informasjon, konferanser og avtaler, gjerne i Deres hjem.

NORDSTRAND * WANG KRISTIANIA BEGRAVELSES BUREAU AS

DØGNVAKT Majorstuen: Jacob Aallsgt 42 Tlf.: 23 19 61 50 Nordstrand: Ekebergveien 230 Tlf.: 23 16 83 30

www.nwb.no


'1. • I wssctom i posa

fia £eftOtte~sen 2ompost em.

RÛKHANF)I FRF flVFR 1-IFI F I INflFT

Den perfekte gavebok!

En bok som treffer deg rett i hjerterota.

til inspirasjon og ettertanke

om mennesker som bryr seg

om livets sorger og gleder

til oppmuntring og trøst

-

INTERNATIONAI CONI1KI III IilSll -I 11

lIfl III 141 'I 11

INTERNATION CONFERENCE ON THE H

O ISTORY OF FREEMASRY

FREEMASONS' HALL, GEORGE STREET, EDINBURGH,

25MA27

Etablerte tankemodeller ble utfordret og gamle sannheter kastet på båten. Dessuten var den skotske professor John Stevenson også et fyrverkeri med sine tanker om skotsk frimureri som opphav til fagforeningene. Jeg har aldri vist at det er så stor forskjell på engelsk og skotsk frimureri, som han vil ha det til.

Skandinaviske forelesere

Blant de over 60 foreleserne på ICHFkongressen i Edinburgh var to representanter for "det svenske system". Andreas Önnerfors fra Sverige holdt et foredrag om "Female and Adoption Freemasonry: Gender, Ritual and Participation" mens Helge Bjørn Horrisland foredro "English Masonic Influence on Norwegian Independence in 1905".

Kongressen

• International Conference on The History of Freemasonry (ICHF)

• Freemasons' Hall, Edinburgh •25.-27. mai 2007 • 230 delegater fra 17 land fra Island til Sierra Leone • 65 foredrag • 3 parallelle sesjoner • 5 fellesforedrag

• Ole Christian Ingebretsen (62) • VII grad, Stella Polaris, Tromsø • Taler i St. Andreaslogen Skansen, Tromsø • Professor i medisin, Universitetet i Tromsø

Tlf.: 24 15 50 90 Faks: 24 15 50 99 E-post: orion®orionfortag.no eller send kupongen til: Orion Forlag, Skippergaten 33, 0154 OSLO

Ja, send meg eks. av boken GNIST t GRESS, kr 198,- + Eors.omk.

Navn:

Adresse:

Postnr.: Sted:

Med fargesprakende illustrasjoner av spanskfødte Carolina Marf Finngård

Illustrasjonene hennes gir boka en kunstnerisk glød og en

rikdom av farger som også inspirerer til ettertanke."

Lars Tveita

20 FRIMUREROLADET - 03-07


- jeg har pløyd biblioteket hjemme, og som mange andre nye embetsmenn ble jeg kastet inn i nye utfordrende oppgaver uten altfor mye ballast. Det som har reddet meg er Bjarne Eilertsen hjemme i Tromsø og heftene fra Ordenen i København. - Må man helt til Edinburgh for å få nye impulser? - jeg er tilfreds med mitt "svenske frimureri", men det er artig å vite noe om hva som skjer ellers i verden på dette området. Og det er mye kunnskap å hente i verdensfrimu-reriet som kan brukes hjemme.

Stort behov

- Vi trenger mer av slike konsentrerte opplegg i vår egen Orden. Håper det blir holdt noe slikt på skandinavisk plan. Andreas-seminaret i Stamhuset i fjor med et par hundre deltakere viser at det er et behov. Og like viktig er det at forelesningene blir publisert i ettertid, sier Ole Christian Engebregtsen.

Ideen til kongressen kom fra tre engelske og skotske historikere over en "pint of bitter" for tre år siden. For første gang i historien har de tre storlogene i England, Skottland og Irland gått sammen om et internasjonalt arrangement. ICHF-kongressen i Edinburgh ble da også en suksess, og det er allerede bestemt at den neste blir holdt i 2009. Det er også planer om å holde noe tilsva-rende i Sheffield allerede i 2008.

Forfatteren av denne artikkelen, Helge Bjørn Horrisland (til venstre) var også en av to nordiske forelesere. Her er han fotografert sammen med Ole Christian Engebregtsen som også deltok på den internasjonale frimurerkongressen.

[email protected]

Lokal loge under frem

Av Arne Hilmar Andresen Overantikvar

v listen i Matrikkelen vil du se at det er loger i en rekke land vi kan besøke, men om du tar frem

globusen ser du raskt at det er mange land der vi ikke har kontakt eller som er anerkjent av vår Orden. Det kan skyldes at vi ikke har ønsket å knytte forbindelser ut fra forholdene i landet generelt eller i det frimureriske arbeid der eller at det ikke finnes noen storloge i landet.

Relativt ofte får Utenrikskontoret henvendelser fra brødre som skal på ferie eller forretningsreise og som gjerne ville på logebesøk under oppholdet. I mange av de vanligste ferieland, og i mange av de land der norske bedrifter og foretak har forbindelser, er det opprettet kontakt med det lokale frimurersamfunn. Men det er også en del land som er populære reisemål der det ikke er noen anerkjent lokal storloge. Hva skal da en norsk frimurer gjøre? Han skal i alle fall ikke oppsøke en loge han finner uten først å ha undersøkt nærmere. I forrige nummer av Frimurerbiadet ble dette understreket med og forklart hva en slik ubetenksomhet kunne føre til.

CERTIFIKAT fra Victoria Lodge No. 1026, som fortsatt arbeider i Hong Kong under United Grand Lodge of England.

Nå skal man ikke uten videre si at det er umulig å besøke en frimurerloge i et land der vår Orden ikke har anerkjent den lokale storlogen. Det er mange land der det finnes loger under andre storloger enn landets egen, og da er det som oftest tale om loger under en storloge vår Orden har anerkjent. Og det er mange land hvor det ikke er en egen, nasjonal storloge hvor et annet lands storloge har oppret-tet loger. Den engelske (UGLE), den skotske (GLS), den irske (GLI) og den franske storloge som vi anerkjenner (GLNF), har loger i mange land utenom sitt eget hjem-land - også i mange land som nordmenn besøker på ferie-eller forretningsreise.

Eksotiske land Om ferieturen går for eksempel til Kypros må ikke loger under den nylig opprettede lokale storloge besøkes, men loger under United Grand Lodge of England kan besøkes i Limassol og Nicosia. Thailand er et yndet feriemål, men der finnes det ingen nasjonal storloge. likevel er det fullt ut mulig med logebesøk der ettersom UGLE, GLS og GLI, samt Grand Loge National Française har loger i landet.

Mange nordmenn legger ferieoppholdet til stadig mer eksotiske områder. Da kan land som Botswana, Gambia, Ghana, Kenya, Swaziland og Tanzania være målet. Ingen av disse, ja, få land på det afrikanske kontinentet har egne lokale storloger, men frimureriet praktiseres i loger opprettet av en eller flere av de ovennevnte europeiske storloger.

Slik er det også i Asia - eksempelvis i Burma, Indonesia, Malaysia og Sarawak. Og skulle feriereisen gå til Fiji eller Tahiti, ja så kan loger besøkes der også.

Sjekk på forhånd

Flere og flere nordmenn reiser til Hong Kong eller Singapore i forbindelse med jobben. Der finnes ingen lokale storloger, men det er engelske, skotske og irske loger. Disse har et utstrakt samarbeid og presenterer seg på felles adresser på internett - Hong Kong logene: www. zetlandhall.com og Singapore logene: http://web.singnet. com.sg/masonry/eastarch.htm Ettersom det stilles forskjellige krav til den besøkende anbefales det å undersøke på forhånd (for eksempel krever UGLE's loger i Hong Kong at besøket er klarert med London på forhånd).


Eiendomsmegling på sitt beste!

• Salgsoppdrag • Kjøpsoppdrag • Verdivurdering • Utland

Mobil: 934 01590 epost: gzldringeiendom.no

Geir H. Zetterstrøm megler I jurist 0 Ring endomsmennr,

- is~ med

ed storloge Selv om listen i Matrikkelen sammenholdt med antallet land på globusen ga resultatet at det var få anerkjente lokale storloger i forhold til all verdens land er det altså likevel (nesten) hold i det som det sies i det gamle ritualet: Hvor du enn i verden vanker vil broderhånd bli budt deg og brodernavnet lyde deg i møte.

Har du reiseplaner - og kunne tenke deg å kombinere med et logebesøk? Ta kontakt med "Utenrikskontoret" på telefon 22 47 99 80 (mandag - torsdag kl. 10 - 14) eller - og det er bedre - på e-post til [email protected]

Husk at gruppebesøk skal være klarert på forhånd - og at enkelte steder kreves forhånds-klarering også om det bare er én enkelt som besøker.

ORDENENS KONTOR FOR UTENRIKSSAKER: Mandag til torsdag kl. 10.00 til kl. 14.00.

Telefon: 22 47 99 80 eller mobil 90 84 53 05

(Arne Hilmar Andresen).

E-post: [email protected] (Merk: Til Utenrikskontoret).

Privat e-post: arnehandonline.no

Art.: 2001

Art.:)

t: 2000

i /

Art.: 2005

—'...

Art. 2000 - Gaveeske : Jakkemerke bånd I slipsklype mansjettknapper, kr. 325,-

Art. 2001 - Hammer, emb. - lengde 23 cm, kr. Art. 2002 -Skinnhasker, str. 6.1/2 -11.1/2. kr. Art. 2003 - Vanter, bomull. Dame- og herrest.. Art. 2004 - Slips med symbol, 170,- Art. 2005 - Akselbåndvinne, tre, kr. 95,-Art. 2006 - Ordenens jakkemerke, kr. 50,-Art. 2008 - Sverd med sort slire, kr, 1.700,- X)

Art. 2009 - Mappe for prydelser, kr. 190,-Send beløpet med din bestilling til: Den Norske Frimurerorden ved Storintentdanten, Kfo.: 5005.05.26361 - DnB-NOR.

/ I'-

- ,-

,...-<..-"Art.: 2003

Art.: 2002 HUSK: Navn og adresse! X)Kun få sverd igjen til denne pris!


Castelo de CriststaJ

Tempeiriddernes ho

Av kne Lie (tekst og foto)

p uaidim Pais, Tempelriddernes Stormester i Portugal, står på en høyde og ser utover det området som skal

bli hans hovedkvarter. Året er 1160. Han har alt klart i hodet. Her skal festningsanlegget bygges. Europas fremste arkitekter og byggmestere skal settes i arbeid. Nedenfor, ved elven, skal en by anlegges. Maurernes fremmarsj i Portugal og Spania skal stoppes og drives tilbake.

Stomesterens planer ble satt ut i livet og som belønning for sin innsats fikk tempelridderne landområder og politisk innflytelse. Men dette førte omsider til riddernes undergang fordi paven følte seg truet.

11312 besluttet pave Clemens V å handle. Han opphe-vet Ordenen. Paven og den franske kong Filip IV satte inn det avgjørende støt i 1314. Den portugisiske kongen Dom Dinis reagerte hurtig ved å overta tempelriddernes formuer og eiendommer og å danne en ny Orden. Han satte den berømte prinsen, Henrik Sjøfareren til å lede Ordenen. Henrik brukte midlene til å finansiere oppdagelse-sekspedisjoner. Han benyttet også til tempelriddernes logo.

I grove trekk er dette historien bak Castelo de Christo. I dag finner vi en praktfull borg i byen Tomar, en times kjøring nord for Lisboa. Anlegget er klassifisert av UNESCO som arv til menneskeheten.

For frimurere som gjerne fører sin historie tilbake til svunne tider er borgen av stor interesse fordi den er ført tilbake til slik den måtte ha vært da ridderne ble trenet i våpenbruk og som åndelige riddere.

Dette kan vi lese om i Jan Guillou's bok "Tempelridde-ren", om korsfareren Arn Magnusson. Men ved å besøke borgen Castelo de Cristo kan vi ved selvsyn se hvordan et treningssenter for tempelriddere virkelig så ut.

Utstillingssted Det er vanskelig å finne et dekkende ord for hva dette anlegget egentlig er. Det er samtidig både en kirke, et kloster, en borg, en festning, et øvelsesområde, et kastell, et monument, et bibliotek, en gravplass, et innkvarterings-sted, men kanskje først og fremst et utstillingssted for tro, for Gudsdyrkelse, for kunst og for arkitektur.

Kirken er meget spesiell og vakker. Den inneholder en rund "Charola" eller rotunde som er rikt dekorert. Jeg antar at det var der ridderne etter endt utdanning avga sine løfter til Stormesteren. Et annet rom minner om dagens logesaler med benker på begge sider og to stoler i den ene enden.

Vi finner også kjøkken, spisesal, soverom, oppholdsrom, lagringssteder, bibliotek, vaskerom osv. Utvendig er


edkvarter i Portugal anlegget rikt dekorert med Bibelske motiver. Hele veien finner vi logoen fra Tempelridderne slik vi kjenner det fra eget frimureri.

Naboskap

1 nærheten av Tomar finner vi også mange andre severdig-heter. Blant annet Fatima som er berømt for et under og hvor det senere ble bygget en stor katedral og en kirke-plass som er større enn Petersplassen i Roma. Vi finner også romerske borger, militæranlegg, parker.

Hotell

Skulle noen bli fristet til å besøke Portugal og Tomar kan vi anbefale Hotell Dos Templårios som ligger sentralt i gangavstand fra Castelo de Christo. Hotellet har bra standard og rimelige priser. Den Norske Frimurerorden har forbindelse med frimureriet i Portugal. Ulf E. Gustav-sen er kontaktperson. Se Matrikkelen.

arIi2@frisufno BORGEN: Fasaden og bilde tatt inne i Castelo de Criststo.

^n,qa 1/2 pris kr224

før kr 448

Dette tilbudet får du også gjennom Frimurerlogen i Oslo og Provinciallogene i Bergen,

Trondheim og Tromsø. 320 siders innbundet

praktverk om frimureri. Tlf.: 24 1550 90 Faks: 24 15 50 99 E-post: orion.orionforlag.no eller send

«... boken gir en god og saklig kupongen til: Orion Forlag, Skippergaten 33, 0154 Oslo

presentasjon av frimureri som Ja, send meg eks. av boken FRIMURERI, kr 224,- + fors.omk. helhet ... en estetisk opplevelse

med et overveldende illustrasjons- Navn: materiale ... befriende blottet for

spekulative konspirasjonsteorier.» Adresse:

O.S.M. Ivar A. Skar Postnr. Sted:


En frimurer krysser sine spor Einar Kallevig med bok om sitt frimurerliv Av Arne Lie

inar Kallevig har hatt mange tillitsverv i frimureriet. Han har blant meget annet vært Ordførende Mester

i St. Johanneslogen Harald til det lysende Haab i Hauge-sund. Han er 189 på strømpelesten, i god form, født i 1934 og hevder at det året var et godt vekstår for nord-menn fra Karmøy. Nå er han klar med bok om sitt 36 år lange liv som frimurer.

- Du leser meget Einar? - ja, jeg gjør det. Ikke før nå, 72 år gammel, er jeg kommet i gang med å lese Sigrid Undset. Men av samme grunn ble jeg glad over å finne en skattkiste jeg neppe får tømt de årene jeg har igjen. Jeg har begynt på begynnelsen på sett og vis, ved å lese barndomsminnene hennes. Riktignok skrev hun dem i femtiårs alderen, og slik sett er det ikke begynnelsen av forfatterskapet. Men jeg tror at på den måten vil jeg bedre forstå dikteren når jeg begynner på romanene. Men jeg har lest alle de store norske forfat-terne. Det har gitt meg meget.

ig er dataingeniør og har nesten hele arbeids-Hydr o og Statoil der han vesentlig har automasjon og datastyring. Han ble pensjo-

nert som IT-sjef i Statoil Nord- kW

Plans erfaring har kommet St. Johanneslogen Harald tdlh Haab til gode. 11982 måtte logen

innrede nye lokaler. Einar forteller:

- Ideen til stjernehim-melen fikk jeg som

L automasjonsingeniør i

r Norsk Hydro hvor vi

r brukte lysdioder som indikatorer. Jeg forsto at lysdiodene også kunne

anvendes som stjerner. Stjernehimmelen er

konstruert som et halvauto-matisk system hvor broder

sekretær ved å trykke på en knapp starter sekvensene. Dette

gjelder både lystenning og avslutning. Stjernene tennes gradvis og starter å funkle ved full lysstyrke.

I samarbeidet med meteorologer fikk vi vist stjernehim-melen slik den fortonte seg over Haugesund 7. september 1920 da vår loge ble innviet. Lignende lysanlegg i våre nabologer brukte den gang opp til 13 kilowatt, mens vår utgave bruker kun 26 watt.

Frimurerbladet har fått se anlegget i drift under et vanlig møte i I grad. Det er imponerende, vakkert og funksjo-nelt. Einar forteller at hele anlegget den gang kostet om lag 7000 kroner. Arbeid kom i tillegg og ble naturligvis rubrisert som dugnadsinnsats.

- Dugnadsarbeidet og fellesskapet i den sammenheng er sannsynligvis den rikeste tiden i mitt frimurerliv, sier Einar Kallevig.

Humor og fritid Einar Kallevig har uten tvil humoristisk sans. Han fortel-ler uten å blunke og ved å utvide hagebegrepet en smule at Harald Hårfagre er begravet i hagen hans. Ved selvsyn kunne vi se at det lå et pent stykke eng mellom graven og huset til Einar. Men Einar har lett for å le, og får andre med på latteren. Det er ikke vanskelig å trives i hans selskap.

- Jeg forstår meg ikke på folk som tar seg selv så høyti-delig at de ikke kan dra på smilebåndet. Kanskje er de redd for at sementen skal slå sprekker. Jo, han vet å formulere seg den gode vestlendingen. Kallevig bor så å si i fjæresteinene. - Hadde jorden vært flat kunne jeg sett til Orknøyene, sier Einar.

Om sommeren bruker han mye tid på fjellet. Han har vandret på Dovre, Hardangervidda og i Ryfylkeheiene. - Jeg får nok av sjø og tare høst, vinter og vår. Sommeren må brukes til noe annet. På fjellet får jeg større perspektiv, jeg ser landet vårt på en annen måte. Dataingeniøren forteller at han spiller sjakk og blåser kornett. - Det er en familiegalskap. Vi er fire generasjoner korpsmusikanter.

Boka ktuell Einar Kallevig skriver meget tydelig Ingen skal være i tvil om hva han mener. I Haugesund er det han som er "skrivaren." Men han skriver mange andre steder. Han var bidragsyter til Stormesterboken og til boken "Frimurerisk perspektiv". Einar er også en betydelig bidragsyter i "Logekjeden som er informasjonsorganet til Bergen Provincialloge og har fire utgivelser årlig

Kallevig har nå skrevet en bok som skal få tittelen "En frimurer krysser sitt spor." Den har vært i "Nevnden for frimurerisk forskning og opplysning" som skriver:

"Manuskriptet favner vidt, både tematisk og språklig. Bokens artikler er gjennomgående godt skrevet, og gir en til dels uventet vinkling....".

"SKRIVAREN": Einar Kai/evig er en usedvanlig aktiv frimurer. Nå foreligger boken som Ifølge Nevnden har flere uventede vinklinger. Fotoet av Einar Kalle vig er tatt av Arne Lie

- Jeg fremstiller ikke meg selv som en flyktning, men som en nysgjerrig veifarende gjennom frimureriets mangfoldige verden i snart 40 år.

Boken er først og fremst skrevet i takknemlighet for alt det som frimureriet har gitt og lært meg, og som en hyllest til haugesundsfrimureriet og alle de gode og fine menneskene jeg har møtt der i mine 36 år som medlem, sier Einar Kallevig.

- Er det noe du vil si til avslutning Einar? - ja, det dukker opp i minnet et sitat av Oscar Wilde:

"Når folk er enige med meg, har jeg som regel en følelse av at jeg må ta feil."

ar1i2Jrisufno

CASTRONOMI I MUSIKALSK RAMME

Fra Bergen til Kirkenes 10.— IS. mai 2008 med Hurtigruten MS NORDKAPP

q) Den anerkjente kokken Harald Osa vil tilberede gastronomiske smaksopplevelser

-o basert på de beste råvarer fra kongekrabbe, - skrei, rein, elg, osv.

= Matkurs - vinkurs - flotte utflukter cf I skjønn harmoni vil det bli konserter gjennom

CU hele reisen, klassisk musikk, med innslag av

o - o joik, folkemusikk og jazz.

2 c: For informasjon og påmelding kontakt: & [email protected]

q tlf: 93 2894 IS www.anne-aamodt,com

LO 44 C co

flc ici

Arrangør: Anne A*modt AS

a HURTIGRUTEfl

Skråblikk!,i

Kulturforskjeller Som representant i Norge for Storlogen i Øster-

rike får jeg tilsendt informasjon om hva som

foregår i deres loger, og litt om saker som verse-

rer i Europeisk frimureri. Nylig fikk jeg et blad der

det sto en notis som jeg gjerne vil nevne.

Er Iffi Av Odd Grann Tidligere Ordenens Overarkitekt

Jtormesteren for frimurerne i Østerrike hadde hatt en interessant diskusjon med abbeden i et av Østerrikes

eldste klostre, Heiligenkreuz Abbey av Cistercienser munker. Denne diskusjon ble kommentert av Fader Gregor Ulrich Henckel Donnersmarck, (OCist) som også er formann for Cisterciensermunkene i Østerrike. Han har i den egenskap nære bånd til Paven i Roma Derfor ble hans offentlige erklæring, etter diskusjonen, ganske oppsiktsvekkende, slik jeg ser det.

Han påpeker at det er ulike retninger i det frimureriske arbeidet. Han sier videre at det Østerrikske frimureri ikke er ansett å være anti- (Romersk-katolsk)-kirkelig. Følgelig er ikke katolske frimurere automatisk excommunicated ("bannlyst"). Det skal bli spennende å se om dette blir fulgt videre opp noe sted.

Voltaire Det er en meget lang historie bakover i tiden om forholdet mellom frimureri og kirken, så vel i Norge som i andre land. Jeg tror det må være tillatt å kalle det kulturforskjeller.

Det er derfor godt for oss å vite at en av våre forfedre, frimureren Voltaire, slo til lyd for at vi alle skulle vise toleranse i slike spørsmål. Vi som er oppdratt i den kristne tro har vår fremste interesse i å styrke denne, uten å ytre noe negativt om andres tro.

Jeg minner om Voltaires kjente ord: "Jeg er uenig i det du sier, men jeg vil til min dødsdag

kjempe for din rett til å si det".

Moral og etikk Våre lover er klare på det at religiøse og politiske strids-spørsmål ikke diskuteres i logene.

Det er imidlertid klart at vi alle, som enkeltmennesker, kommer bort i slike diskusjoner. Dette er viktige spørsmål for oss alle. Det at slike spørsmål reises gir oss også unike muligheter til både å fremme eget ståsted, og samtidig demonstrere det vi lærer om moral og etikk.

Jeg synes at Voltaire også her gir oss et godt grunnlag for egne meninger, i det han i sitt brev om toleranse sier: "Du Gud for alle skapninger, som i sannhet ikke ga oss et hjerte for å hate hverandre og hender for å kvele hveran-


dre, hjelp oss til å hjelpe hverandre...; slik at ikke de ubetydelige forskjeller i de kledninger som dekker våre kropper, de små ulikheter i våre fattige språk, i våre latterlige vaner, i våre ufølsomme meninger, i våre sosiale forhold som er så ulike i våre øyne, men som er så like overfor Deg, at de små nyanser som skiller disse atomer kjent som "mennesker", ikke blir kilde til hat og forfølgelse."

Hadde verden hørt på Voltaire ville "etnisk rensing" vært en umulighet, rasefordommer ikke-eksisterende og rasisme på grunn av utseende eller opprinnelse, vært utelukket.

Aktuelt "Ingen blir stor av å gjøre andre mindre" sa en klok mann en gang. Kanskje var han inspirert av den setning fra Romerretten som Ludvig Holberg bruker i Den Politiske Kandestøber": "Ingen bør berikes på annen manns bekostning".

Dette er enda mer aktuelt i dag, enn det var på Holbergs tid, fordi samfunnet er for lite preget av frimurerisk tenkning om toleranse, broderskap og medmenneskelighet.

Vi kan alle gjøre noe med det, hvis vi vil.

Stamhuset rustet opp Av Arne Lie (tekst og foto)

vi andre har sommerferie og nyter solen eller #~ns

sitter under paraply, er det virksomhet i Stamhu-set. Frimurerbladet er tilfeldigvis innom huset i slutten av juli og treffer husinspektør Bjørn Fredrik Olafsen i full virksomhet.

- Hva holder du egentlzgpå med Bjorn? Er du ikke på ferie? -. Nei, det har jeg ikke tid til. Kom skal du se hvor fint det blir i Andreaslogens ytre rom. Her får vi en rampe for rullestoler. Du vet at her var trangt, men nå blir det både penere og romsligere. Vi skal også få opp pene lysekroner i Andreaslogens farver. Dette blir bra.

- Ja, det ser ut til å bli staselig, men har vi råd til dette? - jada. Vi har et totalbudsjett for vedlikehold på 4-5 millioner i år. Det holder vi oss godt innenfor. Kom så skal du få se hvordan anretningen blir i annen etasje. Det blir mye bedre og triveligere for dem som skal arbeide der. Det er nødvendig for det var temmelig nedslitt etter mange års bruk.

- Men får du håndverkere til åjobbe sommerstid? - No problem. Vi har engasjert dyktige polske håndver-kere som kan sitt fag. Jeg er imponert over deres faglige standard og deres arbeidsvilje. Du skal se når dette blir ferdig, sier den blide husinspektøren.

ADVOKAT M.NA.

ROLAND KJELDAHL Strafferett - skifterett - arv - testamente - internasjonal avtalerett - prosedyre

Tlf.: 24 14 03 00 — Fax: 24 14 03 01 - Mob.: 913 68 764 Grensen 18, 0159 OSLO - E-post: roland.kjeldahlforsvarsadvokatene.no

FRIMUREROLADET - 03-0/ 29

MYSTERIET BORTENFOR malt av Tor Olav Foss.

0

And og materie I "gamle dager" var det øyensynlig et sterkere

skille mellom det som dreide seg om "de evige

verdier" og det "dagligdagse". I dag synes ofte

grensen å være borte - eller i hvert fall å være

erstattet av en gråsone der alt synes like viktig når

det gjelder oss selv og vårt eget velbefinnende.

Av Halfdan Wiberg Tidligere Stormesterens Prokurator

øet de gamle betegnet som "materie" og som i det vesentligste angikk vår fysiske tilværelse der og da

synes nå å ha overtatt det meste av engasjementet, kanskje med den forskjell at nesten alt nå karakteriseres med økonomiske termer - alt skal lønne seg

Den åndelige side av vår tilværelse synes å være mindre viktig, så "lønner" heller ikke slik innsats seg på registrer-bar måte - kanskje bortsett fra i deler av vitenskap og kultur. Det er meget lenge siden det het at mennesket ikke lever av brød alene - selv om mange hadde lite nok av det da. I dag sitter kakene noen ganger fast i halsen.

Det moderne menneske er derimot blitt sultefôret på det åndelige plan. Kristendomsopplæring i skolen - uansett om den var mangelfull - er snart helt borte. Den oppdra-gelse våre barn og barnebarn får skjer i hvert fall ikke lengre også i skolen. Hvor den kulturelle oppdragelse egentlig finner sted er et vanskelig spørsmål å besvare. Medias bidrag er vel helst negative i så måte.

Engasjement Det synes klart at selv mennesker som etter hvert begyn-ner å bli ganske voksne ofte mangler et fundament - ett grunnlag å bygge sitt livssyn på. Filosofen og psykiateren C. G. Jung skrev engang:

'Engasjementet i tilværelsen gjennom def@rstefemogfredve lilfotYi årene er som regel så sterkt at det ermu4g å leve ut hele bvsykJusen ganske urefiektert ogfremdeles oppleve gleden ved innsatsen, men hvis man fortsetter å leve biologisk g økonomisk i annen halvdel uten å bli bevisst om seg seli da går man glpp avpoenget, livet en iadt vesent4g slutt."

På dette plan har frimureriet en større og vanskeligere oppgave enn tidligere. Vårt pedagogiske system kan på noen virke gammeldags - og lite i tråd med vår tids tenkemåte. Frimureriet er for øvrig ikke likt over hele verden. I USA kan man i løpet av en weekend få hele "systemet" på en gang - om man betaler. Hos oss forut-setter vårt pedagogiske opplegg omkring 20 års utvikling for å nå frem til full oversikt over det frimureriet kan gi oss. Med en gjennomsnittsalder på omkring 45 år ved opptak sier det seg selv at mange - kanskje de fleste - allerede før opptagelsen har dannet seg et bilde av tilværel-sens ytterpunkter og det som ligger mellom. Det kreves derfor en ganske sterk påvirkningskraft fra frimureriets

- ALLE TYPER ELEKTROMOTORER - V! LEVERER og REPARERER - ALLE TYPER ELEKTROMOTORER - V! LEVERER og REPARERER -

Elektromekanisk verksted Gearoverforinger #Alle typer reparasjoner * - Frekvensomformere Elek 11• ' -- > -

- TI!.: 2328 98 60 - www.norsk-elektromotorno - Prof. Birkelansv. 24 C, P.b. 110 Kalbakken, 0902 Oslo - Fax: 2328 98 61 -


side for å trenge gjennom det panser av økonomiske og materielle oppfatninger som omgir de fleste av dagens mennesker.

For landets frimurerloger er dette mer enn en utfordring. Det er en oppgave som krever svært mye innsikt fra ledelse og embedsverk for å pense de nyopptattes bane inn på en mer smalsporet og kronglet vei enn de fire-felts autostradaer vi mentalt stort sett beveger oss på i vår hverdag.

Åndelig engasjement

Med dette nærmer jeg meg mitt egentlige anliggende. Etter min oppfatning er frimureriet først og fremst et åndelig engasjement - til innvortes bruk. Lovenes noe gammelmodige formulering om menneskets foredling er fremdeles kjernepunktet i vår virksomhet om de fortolkes riktig. Denne utfordrende og krevende oppgave krever egentlig hele vår innsats - ikke minst på det intellektuelle plan. Med en slik utfordring blir den "materielle" del av

vår virksomhet langt mindre vesentlig. Heldigvis er det svært mange av våre ledere som har forstått dette, og som også har evner til å formidle de vesentlige deler av vårt budskap videre på forståelig måte. Vi må bare ikke benytte for mye av vår energi til "emballasjen". I frimure-riet er det som andre steder innholdet som betyr noe.

Som våre lover uttrykker det:

"Erkjennelsen av at dyd, ære og gode seder er de egenska-per som alene åpner adgangen til frimurernes helligdom." Dette må fremdeles prege den som banker på vår dør. Forutsetningen er da at den søkende møtes av ledere med et erkjennelsesnivå som harmonerer med Ordenens formål og virksomhet. Heldigvis er dette ikke noe unntak - snarere tvert imot - men det kreves stor innsats fra bunn til topp i frimureriet for å holde vår fane der den skal være - i åndens sfære.

Oslo Mynthandel AS i nye lokaler!

Vi har nå åpnet i nye, større lokaler i en sentral, tradisjonsrik bygning -

Dammgaarden i øvre Slottsgate 6

Mandag

JfflFll 10-17

fredag 9-17

Lørdag 10-14

\ _OSLO_ MYNTHANDEL G *

Aamlid & Thesen Oslo Mynthandel AS, DAMMGMRDEN, øvre Slottsgate 6,

0157 Oslo, Norway. Postboks 355 Sentrum, N-010I Oslo, Norway

Telefon 23 10 00 00. Telefax 23 10

Geni kan man ha i ungdommen, men

visdom får man først i alderdommen.

Livets krone settes kun på de grå hår. Af Lirsen


STAMHUSET: hovedbygningen for alle landets frimurere ligger vis a vis Stortinget. Her går Ordensballet av stabelen i januar. Foto: Terje Helsingeng

Ydenne bygningen - og i salen som av mange blir karakterisk som landets

fineste festsal - inviterer Ordenes Stormester til ball i den Norske Frimurerordens regi. Det er første gang Ordenes Stormester inviterer til ball for brødre med ledsagere fra hele landet i Stamhuset i Oslo.

Herold, Ceremonimester, Frimurernes Storband, Frimurernes symfoniorkester, salongorkester og festkomité ønsker velkom-men til dette historiske ballet.

Sett derfor av helgen 26. og 27. januar 2008. Planlegg en festweekend med ball, tre-retters supé, polonese dans til Frimurernes Storband (17-manns orkester). Selve ballet blir på lørdag.

Søndag er det gudstjeneste i Trefoldighets-kirken kl. 11.00 (Pt. Oslo domkirke) med sterkt deltagelse fra Ordenen, blant annet Ordenens Høyeste Prelat.

Etter gudstjenesten er det kirkekaffe i Stamhuset og kl. 14.00 er det matiné hvor Stamhusets festsal blir gjort om til en av Oslos vakreste konsertsaler. Frimurernes Symfoniorkester har satt samme et rikholdig operetteprogram med en av Norges beste tolkere av operettemusikken, sopranen Elisabeth Tandberg, som solist.

Startskudd for Ordensballet


EIENDOM COSTA DEL SOL?

Ønsker du a kjøpe eller selge eiendom på den spanske solkysten?

- Kontakt broder Bjørn Kalleberg for nærmere avtale. Han har arbeidet som eiendomsmegler på kysten siden 1985 i

samarbeid med norske og spanske advok- ater, og sørger for nødvendig sikkerhet

gjennom hele prosessen. - Kun normal meglervirksomhet ikke

time-share HOLIDAY INTERNATIONAL Tlf./Fax: 00-34-952933310

E-i-nal: kalleberg(utelefonica net

Meld deg på

Invitasjon går til alle logemedlemmer i hele landet, men som man vil vite er det begrenset plass. Antallet beregnes etter prosent-vis antall medlemmer i hver provins. Det er kun logemedlemmer og deres ledsagere som har denne unike anledningen. For utenbys brødre kan vi være behjelpelig med å reservere hotell til spesialpris.

Vil du være med så send inn kupongen nedenfor og postlegg den innen 1. oktober. Du blir da med i trekningen av plass til et av årets store høydepunkter. Dersom du ikke denne gangen er heldig vil vi etter ditt ønske sette deg på venteliste for eventuelt ledige plasser, eller for senere arrangement. Vi håper dette blir et årevis arrangement.

Ordenens Stormester inviterer til

ORDENSBALL i Den Norske Frimurerordens Stamhus Nedre Vollgate 19, Oslo

Lørdag 26. januar 2008 kl. 18:00 Antrek: Galla med hvit vest og hvite hansker.

Søndag 27. januar 2008 Kl. 11:00 Kirkegang med Trefoldighetskirken med

Ordenens Høyeste Prelat og etterfølgende kirkekaffe i Stamhuset Kl.1 4:00 Matiné med Frimurernes orkester og sopranen Elisabeth

Tandberg. Entreen er inkludert i ballkuverten.

Antall deltagere er begrenset til 250. Blant mottatte påmeldinger, innen den annonserte tidsfrist, vil det bli foretatt loddtrekning i

forhold til medlemmer i provinsen.

Påmelding skjer kun på nedenstående kupong. Pris pr. billett: Kr. 980(

Påmeldingsfrist: Postlagt (poststempel) senest 1. oktober 2007

Klipp ut og postlegg før 1. oktober 2007 Vi melder oss på Ordenenes ball 26. og 27. januar 2008 i

Stamhuset, Nedre Voligate 19, Oslo VENNLIGST BRUK STORE BOKSTAVER

Navn. ..........................................................

Adresse.........................................................

Ste&............................................................

Ledsagers navn..................................................

Jeg er medlem i Loge: ............ ............ Nr...............

Vi er kjent med at påmeldingen er bindende, men også at det er begrenset plass, og at påmeldingen er effektiv når innbetaling har

skjedd. Ikke betal nå, du får tilsendt giro. Alle får svar, også om overtegning. Vi ønsker reservasjon av hotellrom

fra dato: ............ dato .........

Sted ..............Dato ........ Underskrift ..................

Ute etter en god underleverandør?

Vii/byr * midde og støpte produkter i syrefast stål * Støpte detaljer i sjøvannsbest. messing * Platekonstruksjoner i

syrefast stål. 100 år

* Maskinering i alle stålkvaliteter

P Spør oss - vi finner L løsningen sammen!

Tlf.: +47- 55.31 .41 .33 Fax: +47 - 55.32.76.88

P.PETERSENAS L1PI P.B. 978 Sentrum, NO-5808 BERGEN —

Har du tanker og drømmer om å oppleve Verdens Vakreste Sjøreise eller et cruise med Hurtigruten?

Vi tilrettelegger hele reisen for brødre eller losjer som ønsker en uforglemmelig opplevelse både

til nære og fjerne destinasjoner.

For personlig service og oppfølging, kontaktJohn A. Sundal, telefon 55 30 68 99,

mobil 90849 94. e-mail [email protected].

l kystopplevelser. no ramsall. leriedager

Kupongen postlegges innen i. oktober 2007


Speidergeneralen var

Dagens recipiend blant gode venner. Fra venstre: Kåre-Bjørn Kongsnes (Prov.M. i Tromsø Provincial, settefadder), Stein Løvold (1. fadder og tung. O.M.), Jens Døvik, Bjørn Jarle Rødsand (O.M. i Cirkelen, 2. fadder). (Foto: Hans Peter østrem)

STORT ENGASJEMENT under seminaret "Speiding i Hundre, Frimureri videre' Her fra innlegget "Speiding og frimureri - likheter og forskjeller" holdt av Peter S. Lykke

St. Johanneslogen Sirius i Moss sto som vertskap

da 115 brødre fra 30 ulike loger rundt om i landet

markerte i 00-årsjubileet for den internasjonale

speiderbevegelse i august 2007.

Ved Kjell Krey Dagsloth (X°), St. Johannesloaen Midnatso

undt 100 av møtedeltakerne var eller hadde vært aktive innen speiderbevegelsen, og i alt 80 av disse

fortsatte resten av dagen med et Jubileumstevne med seminar, grillmiddag og stort leirbål. På møtet ble den tidligere generalsekretær i Norges speiderforbund gjen-nom et kvart århundre (1979-2002), Jens Døvik (70), tatt opp i vår Orden, med Den gyldne Cirkel som moderloge. (Døvik har for øvrig i mange år tilhørt vårt nær beslektede ordenssamfunn Tempel Ridder Ordenen, der han 27. juli i år ble installert som Stor Mester for Ordenens gren i Norge og Island).

Møtet ble ledet av Stein Løvold (Del.M. i St. Clemens t.d.r. Vinkel), som var bl.a. tidligere Speidersjef og man-geårig lederkollega og nær venn av recipienten. O.M. i Sirius, Per Kval-Engstad fungerte som Deputert Mester for anledningen. På alle plasser satt embedsmenn fra forskjellige loger rundt om i landet, som fortsatt var eller hadde vært aktive i speiderbevegelsen, mens Sirius sørget for de nødvendige bisittere fra sitt eget embedsverk.

Recipienden ble minnet om hvilken hjelp som finnes for å videreutvikle oss som mennesker. Kjell Standal (Vikar for O.St.M. i Trondhjems Provincialloge) hadde gjennom mange år et nært samarbeide med Døvik bl.a. i sentralsty-ret i speiderforbundet, og la vekt på rollemodeller innen speiderarbeid og logearbeid, og forskjellige hjelpemidler for menneskelig utvikling.


recipiend Nicolai Kjær Holter (DM i St. Olaus t.d.t. Roser) hadde tidligere ansvaret for speidingens høyeste ledertrening (Trekløver Gilwell), og minnet om speiderhilsenen og dens etterligning av speiderliljen, som har klare paralleller til frimureriske idealer. Han kom også inn på recipiendens livslange innsats for å bygge gode relasjoner mellom mennesker og grupper, og avsluttet med et vers fra en kjent speidersang:

"Min Broder! Her er min hånd, fast vi kjeden slutter.

Sammen vi står, sammen vi går, sammen i brorskaps ånd.

Smidd er kjeden av sterke arme, gjennomglødet av hjertets varme.

Du og jeg, det er ett ord. Hele verdens bror."

Under taffelet hilste fung. O.M. sin mangeårige speider-venn, og tok utgangspunkt i speidingens verdigrunnlag og metaforer - fra "Ulvunge til Gilwelleder" - med paralleller til frimureriets symbolverden. "Det speidingen er for gutten, er frimureriet for mannen", ble det en gang hevdet av Baden-Powells nærmeste medarbeider. Det er alltid sterkt når speiderbrødre også blir frimurerbrødre, sa den tidligere speidersjef Løvold til sin generalsekretær. Etter taffelet ble det holdt et seminar i logesalen der en rekke temaer belyste speidingens historie og dens tilknytning og sammenfall med frimureriets arbeidsmåte og idealer. Seminaret ble planlagt og ledet av Arild Koch (I'. i St. Andreaslogen Akershus), i sin tid Landsjef i Norges KFUM-Speidere.

Carl Lewin (Del.M. i Harald t.d.1. Haab) innledet om utviklingen av speiderbevegelsen internasjonalt. Deretter var temaet "Speidingens verdigrunnlag", ved Carsten Pihl (St. Olaus t.d.g. Murskje) og Tom S. Vadholm (St. Olaus t. d.t. Roser). Spesielt stor interesse var knyttet til temaet "Speiding og frimureri - likhet og forskjeller", som ble behandlet av Peter S. Lykke (Vik. T i St.Olaf t.d.g.T.). Etter et gruppearbeid redegjorde Jan P. Hagberg (Rosene) for "Patruljesystemet som aktuell ledelsesmetode", og Sven Wæring (Rosene) fortalte om hvilken betydning speidingen hadde hatt for ham som frimurer.

Dernest flyttet man over til den private parken Reier Gods på Jeløya til en grillmiddag i vakre naturomgivelser, og hvor det også ble tent leirbål mens mørket falt på. For mange ble dette en gjenopplevelse av stemningsfulle øyeblikk fra guttedagene -- gamle speidersanger, kulturelle innlag, skrøner og gode historier, samt ord til ettertanke og inspirasjon. Her fikk dagens recipiend slippe til med

Stort engasjement under gruppearbeidet. (Foto: Paul de Glasenapp)

Noen av stevnedeltakerne med ledsagere etter guds-tjenesten i Akershus slottskirke der Kristian Lassen (Landsiogens Taler) forrettet. (Foto: Hans Peter østrem)

tanker om speidingens verdigrunnlag og parallellen til Frimurerordenens grunnsetninger, slik han hadde oppfat-tet disse i Ordenens Lover. Og på samme måte som speidere verden over fornyet sitt speiderløfte på selve jubileumsdagen den 1. august, ble dette jubileumsstevnet avsluttet med en liten seremoni, der deltakerne fikk fornye det speiderløftet som hadde fulgt dem gjennom mange år.

Felles kirkegang og museumsbesok Som en fortsettelse av 100-års jubilumsmarkeringen var det også invitert til felles kirkegang søndag formiddag i den vakre Akershus Slottskapell, der br. Kristian Lassen forrettet (for øvrig FBB i Søilene og T. i Landslogen). Etter gudstje-nesten var det kirkekaffe i Stamhuset, der Stein Løvold holdt en kort oppsummering avJubileumstevnets høydepunkter. Kåseriet ble satt spesiell pris på ikke minst av alle tilstedevæ-rende ledsagere. Dernest var det en omvisning i Ordenens Museum, og til slutt et besøk i Norsk Speidermuseum, som ligger like ved Stamhuset. To fullstappede dager med minnerike opplevelser og inspirasjon var dermed til ende.


KONSERT: Duke Ellingtones musikk vil være sentral under konserten på selveste FN-dagen.

Bli med p en hellig konsert

Ølen Norske Frimurerorden inviterer brødre med edsagere og venner til en helt spesiell konsertopp-

levelse. Det skjer på selveste FN-dagen onsdag 24. oktober kl. 19.00 i Uranienborg kirke i Oslo hvor Duke Ellingtones "Sacred Concert" ("Innviet eller hellig konsert") vil bli fremført.

Frimurernes Storband, ledsaget av Norske Kammersan-gere vil delta. Det samme vil også vår store skuespifiende sanger, Ellen Nicolaisen, som er aftenens solist. Andre solister er Bjørn Barlo, sax, Karol Zavodny, trompet og Lars Jegleim, piano. Odd Grann vil presentere konserten og dens innhold for publikum.

Norske Kammersangere er et vokalt kammerensemble med 24 medlemmer som ble startet høsten 1994 og som ledes av Jon Fylling. Koret øver i Oslo, men består av sangere fra hele det sentrale østlandsområdet.

Unike konserter Duke Ellington hadde ikke vist noe spesielt forhold til

kirken i sin musikk tidlig i livet, men da han var 66 år endret det seg. Han ble spurt om å komponere musikk til en serie konserter som skulle holdes i de største kirkene over hele USA. Ellington følte seg beæret og inspirert og resultatet ble tre forskjellige konsertopplegg. Han turnerte i både USA og Europa med disse konsertene og han brukte forskjellige solister. En av dem han satte spesielt høyt var svenske Alice Babs.

Som sann jazz-musiker gjorde Duke Ellington hver konsert unik. De bestemte seg like før hver konsert hva innholdet skulle bli. Det var derfor ikke skrevet ned noe skikkelig partitur etter ham.

På en workshop i 1993, med Effington's Sacred Concerts som tema, fikk dansken John Høybye, sammen med Peder Pedersen, arrangert et partitur med elementer fra alle Ellingtons tre konserter.

Dette er grunnlaget for konserten som du kan få oppleve 24. oktober. Hovedtemaet i konserten er frihet. Nettopp derfor passer det godt at det er frimureriet som på denne måten markerer FN-dagen med denne konserten.

Duke Ellington var frimurer, opptatt i Social Lodge nr. 1 i Washington D.C. Han uttrykte sine inntrykk fra sin opptagelse gjennom sin komposisjon "I 'm beginning to see the light", som ble fremført så betagende av en annen frimurerbroder, Louis Armstrong.

Meld deg på Vil du sikre deg plass på denne spesielle konserten? Skriv til: Frimurerbiadet, P.b. 506 Sentrum, 0105 Oslo eller send e-post til [email protected], eller kjøp billetter i din egen loge (Loger i Landslogens område har fått tildelt billetter).

To adventkonserter i Stamhuset i år Je årlige adventkonsertene i Stamhuset i Oslo er etter

hvert blitt så populære at man i år vurderer å utvide tilbudet til å gjelde to konserter på samme dag. I praksis innebærer det at det første søndag i advent, 2. desember, vil bli konsert både kl. 15.00 og kl. 18.00. Og allerede nå er det forhåndssolgt 177 billetter, så det gjelder å være raskt ute om man ønsker å delta være blant dem som innleder adventti-den med vakker musikk og hyggelig samvær i den ærverdige bygningen midt bi sentrum av hovedstaden.

I løpet av de 10 årene konsertene er avholdt har det til sammen vært over 4000 deltakere. De fleste av disse

kommer igjen år etter og, og det er en av årsakene til at St. Johanneslogen Haakon med den driftige ildsjelen Tore Johnsen i spissen i år har besluttet å gjennomføre to konserter hvis innhold vil være ganske så likt.

Nytt av året er at det er innledet samarbeid med Aftenpos-tens Abonnementservice for bestilling av billetter.

Ønsker du å være med på konserten, enten alene eller sammen med familien og gode venner, er det bare å ringe telefon 46 68 400 90. Denne linjen tilbur kun billetter til adventkonsertene i Stamhuset søndag 2. desember i år.


Yngst, men viser ve lv om frimureriet på Island er det klart yngste i

Norden er det likevel mye å lære av samfunnet som så sent som i 1913 opprettet sin første St. Johannesloge i hovedstaden Reykjavik. Dette fikk også representantene fra de nordiske Informasjonsdirektoriene og frimurerbia-dene med selvsyn erfare da det såkalte Overarkitekt-møtet ble avholdt i Akureyri nord på Island i slutten av juni.

Møtet er etter hvert blitt en årviss tradisjon og fra Norge deltok Overarkitekt Karl Jens Holmen, viseordfø-rende i ID Ulf Gustavsen og redaktør av Frimurerbladet Terje Helsingeng. Neste gang disse møtes skjer det i verdens nordligste frimurerprovins, Tromsø.

- Alt er mindre her hos oss, fordi vi er færre. Men kanskje dette også kan være en fordel fordi vi da knytter nærmere forbindelser i små samfunn, fremholder den islandske Overarkitekten Einar Einarsson. Her redegjør han hvordan informasjonsvirksomheten er bygd opp på Island:

Informasjonsdirektoriet TID sitter syv personer (mot 12 i Norge). Foruten Ord-førende og Viseordførende og to frimurere av det som tidligere i Norge var forfremmet til kapitelprefektgraden sitter Ordenens Arkivar, Ordenens Bibliotekar samt formannen for Komiteen for frimurerisk opplysning. Disse møtes minst seks ganger i året, hvorav ett møte med alle som arbeider i Informasjonsdirektoriets underavdelinger.

Arkivet Alle dokumenter som ikke er i daglig bruk blir på Island arkivert etter samme sikre metoder som i Statsarkivet. Ja, faktisk har man gått så langt som å innlede et nært samarbeid med det statlige instansen i så måte.

Fremtidsvisjonen er at alle dokumenter skal kopieres og være tilgjengelig på Intranett, slik at man elektroskisk kan søke etter dem. Arbeidet er godt i gang, men det er beregnet at det vil gå ytterligere fem-seks år før arbeidet er fullført.

Biblioteket I biblioteket i Reykjavik er det til utlån rundt 2 500 bøker. I tillegg kommer rundt 1100 instruksjoner og foredrag. Disse er nå i ferd med å bli overført til en database som gjør disse tilgjengelig til langt flere enn dem som fysisk må møte opp i biblioteket.

Museet Det spesielle med biblioteket på Island, som selvsagt ivaretar de samme oppgavene som Stamhusets biblioteket, er at det er opprettet noe som heter Fotografisk avdeling. Absolutt alle gjenstander i museet blir fotografert og lagt ut på Ordenens database. I tillegg blir alt fotografisk materiale som finnes gjennomgått og katalogisert. Også historiske begivenheter som skjer i vår har denne gruppen ansvaret for at blir doku-mentert, systematisert og arkivert for ettertiden. Her er utvilsomt den Islandske Frimurerordenen kommet lenger enn de fleste andre innen Det svenske system.

Hjemmesiden Fem personer er knyttet til Ordenens hjemmeside. I dag er denne på langt nær slik man ønsker at den skal fremstå, men man har bevisst ønsket å gå skritt for skritt. Logenes arbeids-planer, hvordan man kan bli opptatt og hvordan man kan foreta adresseendringer er det om hittil er prioritert.

Frimurerbladet Fem personer er knyttet til redaksjon av Frimurerbladet på Island. I likhet med de øvrige nordiske landene kommer bladet ut fire ganger i årlig og er gratis for medlemmene. Bladet er godt mottatt og informasjon om virksomheten i de enkelte logene blir prioritert.

- Vi er stolt av vårt arbeid og vår ambisjon er å bli bedre i morgen enn vi er i dag. Vi må bli i stand til å utføre de neste prosjektene bedre enn det vi gjør i dag, oppsumme-rer Einar Einarsson.

Komiteen I Komiteen for frimurerisk opplysning sitter fem medlei mer. Arbeidet består først og fremst i å være et forum f frimurerbrødre som arbeider i forskjellige prosjekt knytt til frimurerisk opplysning. Instruksjoner i lærlinggraden en av hovedoppgavene og de siste tre årene har foredra instruksjoner i St. Johannesgradene vært en stor suksess Det er også avholdt kurser i ritualer for St. Johannes og Andreasgradene. Den samme komiteen har også holdt kurser i det som har med sikkerhet og brannøvelser å gji I Norge er dette tillagt andre instanser.

PÅ ISLAND: De norske representantene fotografert fc Gudenes foss, hvor Islands kristne historie oppsto. Fra venstre: Terje Helsingeng, Karl Jens Ho/men og Ulf Gustavsen. Foto: Kjell Mazetti, FRIMURAREN

ULLaL1. a JQROG RØRLEGGERBEDRIFT

—j HVA KAN JEG GJØRE FOR DEG? Hjelp med lederforedling? Styrke - livsverdier - glede? Coachende lederstil - personlig coaching eller grupper

1 Ole Petter Ottersen - prest og coach Tlf.. 22 28 02 20-fax: 22 28 02 21

Mob.: 950 54 950 - E-post: [email protected]

Henvendelse til Den Norske frimurerorden og storsekretariatet

E-post: ordenen@ online.no Besøk: www.fri'murer.no

ADVOKATFIRMA

ANDREAS BJØRN SALVESEN MEDLEM AV DEN NORSKE ADVOKATFORENING

Teif.: 38 39 59 59 Fax.: 38 39 59 50

Epost: [email protected]

Strandgt. 10 - Boks 24 4551 FARSUND

Mobiltelefon: 982 11 700 98211 701

Betenk din neste med en broderlig gave!

Vi har stort utvalg i: Frimurergiass Karafler Mansjett- og brystknapper Frimurererringer 14 K Jakkemerker Båndklemmer Slips og slipsholdere Sverd med balg Frimurerkuler

- 3 størr. Armbåndsur m, symb.

- flere modeller Vimpler og flagg

BRODERGAVE DESIGNA s østbariegade 15, DK-21 00 København 0

Tlf. og fax: 0045 35 38 5600 Man-fre. 11-17 (Ellere. avtale)

Bank: D.n.B. knt.: 7058.07.23762 E-post: ojgye@adrdk BESØK: www.brodergave.com

FL OSSHA TTER KLAPP HATTER

får du i spesialforretningen som fører hatter og luer for

nettopp ditt hode!

Sender over hele landet.

THV. L. HOLM A/S H. Heyerdahls gt. i - 0160 Oslo.

TIf.:2241 15 74 - Fax: 22 41 7537 E-post:

[email protected]

Besøk våre hjemmesider:

www.hatteholm.com

LAVPRISBUTIKKER -ARENDAL-BRYNE-FØRDE-HALDEN--HAUGESUND-HØNEFOSS-KIRKENES--KOKSTAD (ved FLESLAND) -KRISTIANSAND-MJØNDALEN--SANDNES-SOTRA-STAVANGER--SVEBERG (ved TRONDHEIM) -STRANDGATEN (BERGEN)-ASANE-

TLF: AS SPAR KJØP-POSTBOKS 7303 - 5020 BERGEN

Trykkluft for profesjonelle

e20] kvi l Q og] ; *$;181 .s. KAESER Kompressorer AS Verpetveien 28 - 1540 Vestby Tlf. - 64983400 Faks- 64983401

Ring oss Oslo 22083660 Skandinavisk Vittjarn +46 560 50 126 Ørje 69 8199 40 Eda 62837888

Hån Storlien

+46 573 63 87 00 64 77 02 25 +46 -rensespedition Østby 62455095 Ostersund +46 63 13 34 19

FORTOLLING VED RIKSGRENSEN HELE DØGNET


Vil du annonsere i Frimurerbiadet' Neste utgave har deadline 30. oktober

TR

letallbøyle til 120,-i nesen? Utviklet av norsk veterinær

med gylden murskj&

Bestill: www.easyair.no Tlf. 90546 163 kl. 10-18

trer

HOAVE N S, P.b. 4. 3996 Porsgrunn

Telefon: 35 51 61 50 Fax: 35 51 61 60 / - 47 77

E-post: [email protected] BESØK: www.haave-treprofiler.no - og du vil finne utrolig mye interessant:

Listeverkprofiler og tresorter. Bruksområder, tradisjoner, overtro, askeavkok, tyri, hellige trær,

skogstyper, vekstområder, drivhuseffekten, tre og miljø, maritimt listverk, finér og mye mer.

"~J SLIPS, merke i sølv el. gull, kr. 245,- GLASS med frim. symboler .......... ..385,-VANTER, størr. 8 -Il, pr. par ......... ..20,-

"l2pack" ..................... " 200,-VANTER med friksjonsgrep, som ovenfor, pris pr. par kr. 25.-, pr. "12 pack" kr. 250,-

Tlf.22 54 73 53 - Mob.905 79 848

KUNNGJØRING Vær oppmerksom på at alle

logemerker, også ved efterbestilling,

må godkjennes av

Heraldicus Magnus STAMHUSET

Til'.: 22479513-Fax: 22 47 95 21

TRONDM REGNSKAP AUTORISERT REGNSKAPSFORERSELSKAP

Ledig kapasitet

Spesialist enkeltmannsforetak

Tlf: 45603498 Fax: 22503676

Mali: trondO'trondm.no

STOREY5 STOREYS OF L.ANCASTER AIB

.151 63846820. Fax 63 84 68 30 .xxswstor.y..no

Besøk: www.storeys.no

Saft og syltetøy

- 4a4d

Besøk fabrikkutsalget i: Ringeriksveien 173,

1339 Vøyenenga Åpent: Man-tor:07:00---16:00, fre:til 15

Tlf.: 67 13 1222—Fax: 67 1322 56 E-post: as-IisatonIineno

CA TV- DVB- TVRO- VSAT Bredbånd - IT Nettverk Marine Stabilisert SatCom Kabelsøkere og TDR

www westron.no INTERESSANT LESESTOFF FOR Deg:

Telefon:

22021810 Telefax:

22 0218 20


Er du "FRIMURERKONE"? - Da må du forvisse deg om at din mann er medlem i Begravelseskassen! - Det er vondt og sårt for en hustru som er blitt

enke, å bli møtt med svaret: "Dessverre frue, din mann var ikke medlem i Begravelseskassen.

- Be ham allerede i dag å bringe dette i orden!

Livkjole. Mørk dress, enkel-

eller dobbeltspent. Vi har

utvalget - og tilbehøret.

Kom innom og prøv.

GUNNAR ØYE Bogstadveien 52 - 03660510 - Tlf, 22 69 34 90

— _ - - - - p Trenger du en murer — bruk en frimurer!

°DMS DALSBERGETS MURSERVICE Ingeniør- og murmesterforretning

FFV

Alt i mur, puss, peiser og fliser — Våtromssertifikat Tlf. 62 81 6365 • Mobil 915 88 299

L- - - - - - - - - - - - - - - glrtrygghel' Solbakken, 2210 Granli • www.dalsberget.rio

Persienner

Markiser LADY n o Rullegardiner

Solfilm

S 0 L S K i E R M I N G

Besøk: www.Iady.no - så ser du hva vi kan! Telefoner:

Os/o: 22 64 8130 - Lillestrøm: 63 89 32 89 E-post: infojady.no

FOR SALG, KJØP, SEKSJONERING AV TOMT

OG FORVALTNING AV FRITIDS- OG BOLIGEIENDOM

RING BÅRD HUSEBY 410 00 200 - 22 93 08 30

bardboIigosIo.no Boligeksperten Sentrum AS

I Il8rd IIo..ehv

- XI,,bil: 4 11(1(1 7(111

Ullevalsvoien 113- NO-0359 OSLO T1f1-e47-22 93 08 30- Fa1+47- 22 93 08 3

www.estate.no

ØSTLANDSKE MILJØRENHOLD AS

Karenslyst Allé 10 Postboks 364 Skøyen

0213 Oslo Tlf. 23 0140 40 - Fax: 23 0140 41

web: www.renhold.org

En landsdekkende kjede av takentrepenører

TAKRINGEN A.S - POSTBOKS 214 - 3054 KROKSTADELVA

TLF.: 3223 15 90 - FAX: 3223 1591

E-post: [email protected]

www.takringen.no - som avtalt

ECK) "Begeistring og glede gjennom god mat og drikke

BOGSTAD Catering

Vi er stolte av vår mat, vårt gjestehus og vår service,Service

Oslo Selskapssrvice driver også Bogstad Gård og Frimuerlogen og vi vil alltid gjøre vårt ytterste for at du skalfå ros i Oslo. Derfor kan vi tilby deg arrangements tilpasset dine ønsker

.for arrangementet ditt, og behov, 10 - 350 personer; eller vår Catering leverer hjem til deg

Telefon: 22 70 34 00 OSLO SELSKAPSSERVICE AS www.osloselskapsservice.no Tekefax; 22 7034 05 STAMHUSET: E-post: [email protected] Tlf.: 22 4188 18 - E-post: trygverestcon.no


Viser DU ansvar for dine pårørende - er DU medlem i BEGRAVELSESKASSEN

av 1899 FOR FRIMURERE? Midt i blinken som FADDERGAVE!

Folder utlagt i Stamhusets vestibyle.

Kontakt forretningsfører: Lars Gjertsen Tlf.: 22 47 95 38— i dag!

ADVOKAT

KAARE J. E. STEPHENSEN Medl av Den norske Advokatforening

ARVISKIFTE - EIENDOMSRETT - BOLIGSALGSOPPGJØR - ALM.PRAKSIS

11

Nedre SIottsgt. 15, NO-0157 OSLO - T!f.:+47 24 14 67 00 - Fax.:+47 24 14 6701 - Mob,: +47 91322 545

E-mail [email protected]

JØRNSEN TAK A.S Pb 214 - 3054 KROKSTADELVA Tlf.: 32 23 15 80 - Fax: 32 23 15 81

E-post: [email protected] www.takringenno

- som avtalt

V! PÅTAR OSS ALLE OPPGAVER INNEN REGNSKAP/ØKONOMI: *Regnskap Ars oppgjør med likningspapirer Lønn med lønns- og trekkoppgaver *Konsulenttjenester

Ring: REGNSKAPVERKET 926 05 514 W'ji.;INl:I*6SDt154'Ol56f11J

1440 Drøbak www.regnskapsverket.no

- A UT EL. ENTREPRENØR

I 7MLEFSEN & LIE I ELEKTRISKE as

Laskenveien 70, P.b. 1086, 3204 Sandefjord. Telefon: 33 47 98 44 / Telefax: 33 47 98 45 Mob.telefoner: 97 14 05 05 Bolig- og e-post: [email protected]

a,toR,,(,,r rIissrIIv industrlinstallasjoll

FRIMURERBtADET - 03-07 41

Advokat Olav Farstad - din juridiske rådgiver i Lofoten

Telefon 76 07 44 05 E-post. farstadkysfadvokat.no

Kystadvokat

GLASS m. FRIM.SYMBOLER - et godt tilbud -

se: www.broderglas.dk

HARRO HELLESKOV

Tlf/Fax: +45 - 55 34 45 70

E-post: hh.brawoCc

h -q ]cf ~ ORGELBYGGERI

Kvartsveien 17,4823 Nedenes Tlf.: 37 03 64 08 - Mob.: 901 12 987

Nybygg - reparasjoner - stemming

REVISJON RÅDGIVNING

søk: www.gulliksen-holmen.no - info om hvem vi er og hva vi kan r ytterligere informasjoner: maiIgul!iksen-ho!men.no

Tlf.: 32 26 4100 - Fax: 32 26 4101 Nedre Storgate 29,

P.b. 2013, NO - 3003 Drammen

JOH. IVER[N A/ BYGGMESTER OG ENTREPENØRFORRETNING

NYBYGG - RESTAURERING - OMBYGGING

Alkevn. 1, 0.6. 2248,9269 Tromsø 3 77 75 30 40 Fax: 77753041 I

-- E-post: [email protected]

Corner Motell 8901 Brønnøysund

Telefon 75 02 08 77

Godt og rimelig - Midt i sentrum

PEDER. NOR3Y[ Fr. Langes gt. 14, P.b. 279, 9253 Tromsø Telefon: 77 60 03 80 - Fax: 77 60 03 90 [email protected] - www.norbye.no

Frimurerkuler 14 karat gull! 13 mm:

16 mm: mot kr. 2.500,-

kr. 3.000,- oppkrav

Scandnavian Damond Exchange

Svensenga 49, 0882 Oslo Tlf.: 22 23 52 93 og 22 41 74 74

Nærmere opplysninger etter kl. 17.00 ved br. Werner Dyås, tlf.: 22 23 56 24

For bestilling / endring av annonser,

kontakt Carsten S. Christoffersen

tlf.: 926.10.532

E-post: [email protected]

Be om tilbud!

GARDIN- og TEKSTILLØSNINGER har vi levert siden 1972 til hoteller, restauranter, loger og festsaler m.m. Egen stor systue og stort utvalg, samt dyktige håndverkere og interiørkonsulenter. Gardiner/draperier - stol/møbeltrekk, duker/tekstiler

Se mer pa www.visko.no - Tromsdalen - +47- 77 63 98 30- [email protected]

42 FRMURERBLADET - 03-07

JATAMESTERN!::.1 VI KOMMER HJEM TIL DEG TLF: 22 3848 58

Datamesterne kommer hjem til deg og bistår deg med dine dataproblemer. Vi tilbyr også bistand til bedrifter. Kontakt oss gjerne for en firmaavtale.

• Vi løser raskt og rimelig dine dataproblemer! ç FOR

• Vi kommer hjem til deg • Prisen er alltid tydelig!

g( Dm.S

Kontakt oss på telefon: 22 38 48 58 eller besøk våre internettsider: http:/lwww.datamesterne.no/ ''&o

DITT FØRSTE VALG fra

VERKTØY- SENTERET TERJE KULVIK AS

Nedre Ila 39- 7018 Trondheim . Til. 7356 11 50- Fax 73 50 26 70 E-mail: [email protected]

www.vstk.no

KOMPIfTE PROGRAM AV SYSTEMVERKTOY

DREUNG FRESG. BORING OG IJIBORING

'VENTILASJON • KLIMAANLEGG • KJØLING

Ventilasjon og klima- teknikk a.s Haugervn. 1,1400 Ski

SERVICE 64 877120

..S" undstens Kranservice as

- Fagfolk på loft

Tevlingveien i Furuset 1081 Oslo Tlf 22 30 09 71 • Fax 22 30 09 72 [email protected]

MEDIAINFORMASJON FRIMURERBLADET 2007

Bladet utgis av Den Norske Frimurerorden og sendes 4 ganger i året (kvartalsvis) til Ordenens mer enn 18.200 medlemmer.

Intet annet presseorgan kan gi Dem dette tilbud! Frimurerbiadet er fritatt for merverdiavgift.

Priser for annonser på rubrikkside. De c

Rubr. Nr.: (H x B) mm Pris for 4 inn 28x 61 NOK:

Il 28 x 122 NOK: Ill 56 x 61 NOK: IV 61 x 122 NOK: V 84x 61 NOK: VI 28 x 183 NOK: VII 116 x 61 NOK:

)ppgitte priser er for ett år - 4 innrykk- i sort/hvitt I rykk: 1.418,- 2.877,- ønskes 4 farger på rubr.- eller tekstside: + 10 %

2.877,- ønskes annonsen på tekstside.............: + 10% 5.754,- 4.316,- Annonser på tekstside mottas også som 4.316,- enkeltinnrykk - og i andre formater 5.755,- Be om tilbud!

Alle henv. ang. annonser rettes til: Carsten S. Christoffersen,

Conrad Hemsens vei 12 B, NO - 0287 OSLO.

Tlf.: +47122.55.00.22 Mobil: +471926.10.532 E-mail: oslocarâ3oslo.online.no

Betaling skjer til kto.: 7058.05.05226, Den Norske Store Landsioge, P.b. 506 Sentrum, NO - 0105 OSLO.

UTGIVELSESPLAN 2007 Utgave: Deadline: Utgivelse:

1/2007 01feb 20.feb Bestilling i god

tid gir mulighet 2/2007 27.apr 21mai for BEDRE 3/2007 08.aug 28aug PLASSERING! 4/2007 30.okt 20nov

Rubrikkannonser selges fortrinnsvis "løpende dvs.: De fornyes automatisk for ett år ad gangen dersom de ikke sies opp innen utgangen av november måned året før de ønskes stoppet.

VI YTER GRATIS HJELP TIL UTFORMING AV ANNONSER!

FRIMURERftADET - 03-07 43

En sugetablett

ZIKORALTM fjerner årsaken til dårlig ånde på 3 minutter

*

Virkningen varer i minst 6 timer

Dokumentert av norske forskere

*

ZINK RALTM får du

på apoteket

Vi støtter deg når

du tar avskjed Akasien er ditt personlige

begravelsesbyrå med nærhet til Asker, Bærum og Oslo

Hele døgnet kan du ringe 67808780

Kristin Kolstad-Aagaa rd Daglig leder med bakgrunn som menighetsprest og sykehusprest

med frimureriske lakkernerke

tre Farger .4 emblemer 370,A pr.

Slipsklype/

Tinnkrus m/gravert V&P

590,-

B-PostAbonnement Returadresse:

Den Norske Frimurerorden

P.b. 506 Sentrum, 0105 OSLO

SEBYGG Entreprenør innen

nybygg og rehabilitering

Sentral godkjenning for ansvarsrett

Godkjent våtromsbedrift

Stamveien 8, 1481 Hagan

Telefon: 67 07 37 37 Telefax: 67 07 37 38

FFV

- g Vi utfører også GULLSMED

ARTIKLER -d

Skp.kd.?'1 1fpsklpe/

490 _bÅndkl. 390,-

r --

- - Sllpsklype/ -

båndklemme 390 -

*' jctt- C .j?" SkI.knapper

kriapper * 490,-

Band• klemme 390,-

(. Skj.knapper .190,,- Skjorte- Frimurer-

pper kule 16 mm

490,- '' 3150,-

Båndklemme 390,-

ii/Is med

P BØRKESrrandgt. 33— Hamar Postboks 112-2301 HAM4R Telefon 62 53 64 50— Telefaks 62 53 64 51

maskin- og håndgravering.

Sendes i rekommandert

oppkrav ( 122,-kommer i tillegg til porto).

ETABLERT 1857 [email protected] www.borke.no (xxiii)

Documents

Frimurerbladet 3 2007