Frimurerbladet 03 2015

FR IMUR ER BLADET

Blomstrende sangglede

den norske frimurerorden nr. 3-2015 66. årgang

den

no

rske frimu

rerord

en frim

urerblad

et nr. 3-2015 66. årg

ang

VI ER SPESIALISTER PÅ UTSKIFTINGAV VINDUER OG DØRER

Palmgren AS er spesialisert på hoved- og totalentrepriser innen utskifting av vinduer og dører, samt rehabilitering av fasader og trappeoppganger i alle typer bygg. De ansatte i Palmgren AS har prosjektert, ledet og utført de største hoved- og totalentreprisene i Norge innen utskifting av vinduer og dører fra 1998 og fram til i dag.

Palmgren AS er lærlingebedrift.

Ta kontakt for uforpliktende befaring, prosjekteringsbistand og pristilbud.

TELEFON22 15 46 46

[email protected]

ADRESSEPalmgren AS, Mølleparken 4, 0459 Oslo

TRENGER DU NY LIVKJOLE? ELLER NYTT LOGEANTREKK?

Livkjolen leveres med jakke, benklær og sort vest direkte fra importør

kun kr 2490,- (+ porto og oppkravsgebyr.)

Bestill på www.livkjole.no• 24 timers ordretelefon: 62 52 86 66• Faks: 62 52 86 61• E-post: [email protected]• Post: Livkjole.no, postboks 6, 2301 HAMAR

Livkjole.no drives og eies av TLC.© 2008-2015. TLC All rights reserved. TLC, Postboks 6, 2301 HAMAR

Gjennom en av Europas ledende produsenter av livkjoler tilbyr vi et kvalitetsprodukt basert på de beste tilgjengelige materialer i 50 % ull og 50 % polyester. Vi leverer størrelsene 46, 48, 50, 52, 54, 56 og 58.

Livkjolepakke med jakke, benklær, sort vest, skjorte, hvit sløyfe og hvite bukseseler

Kort leveringstid med full bytte og returrett.

kun kr 3240,- (+ porto og oppkravsgebyr.)

frimurerbladet 3-2015 3

Logen – en læringsarena

Frimureriet har ingen sommerferie. For enkelte er ukene uten organisert logearbeid, trolig den mest hektiske tiden. Det er da de få tenker og tilrettelegger for de mange, slik at loge-hverdagen

skal bli mest mulig meningsfylt når vi nå møtes til nytt semester, for å si det slik.

Den Norske Frimurerorden bruker begrepet Tidløs i tiden. Dette skaper vilje til å skape forståelse og trygghet rundt vårt unike læresystem. I en periode som har vært preget av spørsmål om åpenhet og organisasjon, er det igjen aktuelt å bruke mer av vår energi på det som er frimureriets egentlige mål - selvforedlingens vanskelige kunst. Skriver vår Stormester Tore Evensen i sin kronikk på side 51i denne utgaven av Frimurerbladet.

Han er opptatt av de mange som ikke forstår at kunnskap kan formidles gjennom symbolenes ordløse språk, og han ønsker en tydeliggjøring for nåtidsmennesket av forskjellen på verdier og verdisaker. Her har vi aktuelle utfordringer å gripe tak i.

Kunnskaps- og opplæringsdirektoriet har lenge arbeidet med problemstillingen og i denne utgaven presenterer vi opplegget for en ny læringsplattform i Ordenen. Den nye læringsportalen for embeds-menn er et program som starter i januar. Portalen blir tilgjengelig 1. november via MinSide på Ordenens nettsted frimurer.no

Storeducator Nicolai Kiær Holter er arkitekten bak dette banebrytende arbeidet, og han understreker: Vår aller viktigste læringsarena er og blir den samme; Logemøtet.

Frimurerbladet har viet stor plass til Landssangerstevnet i Stavanger. Det ble avviklet i juni. 400 sangerbrødre med cirka 300 ledsagere var på plass i praktfulle Stavanger konserthus. Festfore-stillingen viste at frimureri og musikk er uløselig knyttet sammen: - Helt tilbake til 1100 tallet kan vi spore frimurerisk musikk. Den gotiske kirkebyggestilen slo gjennom og kirkebyggerne og musikerne tilhørte det samme broderskap. I bygge-gildene hadde sang og musikk en fremtredende plass, sa Provincialmester Egil Herman Sjursen blant annet i sin hilsningstale.

Den Norske Store Landsloge blir også behørig presentert. Her tar vi for oss historien, organisasjonen og hvordan den driftens i dag. På samme måte vil vi presentere de tre øvrige; Trondhjems Provincialloge, Bergens Provincialloge og Tromsø Provincialloge i de kommende utgaver.

Vi har også andre interessante saker. Les for eksempel historien om «Kari». Nå har hun vært rusfri i mange år. Sammen med ulike logebrødre, bruker hun søndager til å hjelpe uteliggere og andre som trenger en skikkelig søndagsmiddag hos Frelsesarmeen i Urtegata:

- Jeg var selv døden nær, men fikk hjelp i 12. time, sier hun.Bladet byr på flere interessante saker, artikler som bør fenge noen

og enhver, eller som kan få oss til å tenke etter. For å si det som Stormesteren: - Frimureriet er til innvortes bruk - og øser av kilder som i andre

sammenhenger er tørket ut. Det som imidlertid forutsettes, er at medlemmene virkelig er økende i ordets egentlige betydning.

Frimureri er arbeid, arbeid med seg selv, og ikke minst med å gripe de impulser og signaler som Ordenens ritualer og seremo-ni er byr på.

Måtte vi bare klare å gripe noen av de mulighetene vi tilbys.

Freddie Øvergaardredaktør

InnholdOrdenenVelkommen til dyst – alle sammen! 4Ordenen informerer 6Kontingent til hodebry 8Fransiskushjelpen 9Fransiskushjelpen mottar fellesgaven 10Norske broder foreninger i Spania blir loger 12– En mulig konflikt er avverget 12Nordisk Stormarskalkmøte i København 14Den Nasjonale Franske Storlogen er igjen anerkjent 15Ny læringsplattform i Ordenen 16

Våre brødre«Kari» misbrukte narkotika – nå hjelper hun nødlidende 22Da Den Kongelige Kunst kom til Tromsø Provincialloge 24Berget mange liv 25Frimureren bak tran-revolusjonen 26God broderånd i praksis 28

Våre logerDen Norske Store Landsloge 29Ordførende mester med 42 års fartstid 30Den Norske Store Landsloge 33Organisasjonskart 36En ukjent og kortvarig broderforening i Munchs by 38MARKUS med 46 sommermøte på rad 40

På reisefotAktiv sommer på Ladegaardsøen 42Det grenseløse frimureri! 44Eckleffsymposiet i Göteborg 47

RefleksjonerOscar Ii: «Han var der bestandig før meg» 48Caritas 49Matematikk og frimureri 49Tanker om taushet og forsiktighet 49Skråblikk 50Å snakke fram troen 50Kronikk: Dagens unge menn 51De kalte det «Frimurerlogen» 52

MusikkSangerglede: Kor 2015 53Våre fremste kulturbærere samlet i Stavanger 57Mektig og sterkt 58Kor for kor 60Sangerforbundet omorganiseres 66Sangforeningen i Bergen fyller 140 år 68Ole Bull, Edvard Grieg og Johan Didrik Behrens fødeby Byen med en kulturhistorie i særklasse 70The March King Frimurer og kjent komponist; John Philip Sousa 73Sang og musikk i Stamhuset 77

HistorieBokomtale: Leif Endre Grutle: – Uvurderlig kunnskap til høy pris 78


ordenen

Vi står foran en spennende høysesong, høsten er tid for logemøter og høytids-

dager. Hundrevis av møter fordelt på våre loger, broderforeninger, frimurergrupper og studiesirkler. Det blir ganske mange tilhørende brødre og g jester.

VelkommenOg det forutsetter igjen mange innkallinger og innbydelser. Betydelig flere enn antallet av fremmøtte brødre og gjester.

For det passer ikke for alle å kunne komme. Det kan være frustrerende å tynnes i rekkene eller få avbud, i alle fall hvis begrun-nelsen ikke er helt patent.

Vi som arrangerer og innbyr til møter vil helst se at alle kommer, at benkeradene fylles og gjerne at det blir trangt om plassen. Vi må bygge på tradisjon og kvalitet, men også tørre å gå nye veier i kampen om brødrenes tid og oppmerksomhet.

Det viktigste er at alle våre brødre føler seg velkomne og inkludert, at alle får oppmerksomhet og at de får gå i sitt eget tempo – for å finne sin sannhet og sitt lys.

Logen er ikke bare for de vellykte. For dem som har livet på stell – de som får det til å gå opp. Den er også for dem som har falt utenfor – som sliter med livet og med sin plass i samfunnet. Dette har også en religiøs dimensjon – som vi frimurere så lett overser. At det også må være rom for dem som tviler og er usikre – og rom for dem som ikke kan finne seg til rette i det gode, kristne selskap.

Vi vet, og vi forstår, at alle ikke kan komme hver gang, men vi skal sørge for at alle vet at vi tenker på de som ikke kan komme. Mange loger har valgt å markere en hilsen til de fraværende, enten ved en høytidelig skål, eller ved en liten bønn. Bønn sammen med andre er noe av det mest

utfordrende og givende vi kan dele. Bønn er hjertets språk, og kan bare deles gjennom sårbar ærlighet og åpenhet.

Apropos bønn Bønn er en del av vår karakterbygging: Bønn, tro, tvil, svik, ærlighet, dyder, styrke, mot, gjentagende øvelser og trening – alt dette er elementer i våre ritualers gjentagende øvelser i karakterbygging. Våre forfedre fra middel-alderen var katedralbyggere. Opplysningsti-dens murere var opptatt av å flytte byggeplas-sene fra det ytre til det «indre rom». Ånd - elige treningssentre for karakterbygging kan være en definisjon på frimureriet som dagens unge menn kan forså.

Bønn er en fin ting. Du kan holde på med det hele livet uten at andre vet det. En hemmelig kommunikasjonskanal, som du kan logge på over alt; i senga, i bilen, på skogstien. Mange gjøre det. Mange flere enn

Velkommen til dyst – alle sammen!


ordenen

vi aner lærer seg hvor viktig dette er. Noen gjør det i stillhet, andre oppsøker ensomhe-ten i naturen for riktig å kunne rope ut sin bønn – noen ganger i fortvilelse, andre ganger i jublende glede.

Det hjelper å be. Vi liker jo å fortelle vår Trefold Store Byggmester hva han bør gjøre. Det er sunt å be. Ikke bare for å få svar, men for å sette ord på våre bekymringsmeldinger, avviksmeldinger, klagesaker, takksigelser, lengsler. Å dele hverdagslivet med en fast adressat som alltid hører, det kaller jeg terapi.

Ber du? Eller, for å spørre annerledes; Har du et «indre rom» for bønn i livet ditt? (Det har jeg). Det er min overbevisning at frimureriet nettopp skal være et sted der vi kan få inspirasjon til å søke den stillhet vi trenger for å finne Sannheten. Frimureriet er sterkt opptatt av vår «indre hage» i en tid der de fleste av oss kanskje engasjerer oss så sterkt i «den ytre hage» at det knapt blir tid

- eller stillhet - til å pleie vårt indre i tilstrek-kelig grad. «Når du er der, i stillhetens rom, fins det ikke lenger noe mer å søke, intet å vinne eller tape. Stillheten drar deg inn på et dypere plan, der spørsmål og problem som tynger deg, vil krympe.»

Vær ved godt mot, kjære brødre. Vårt frimureri står på sikker, tidløs, kristen grunn – og en egen måte å lære oss hvordan vi skal nærme oss Sannhet og Lys.

Frimureriet er til innvortes bruk - og øser av kilder som i andre sammenhenger er tørket ut. Det som imidlertid forutsettes er at medlemmene virkelig er søkende i ordets egentlige betydning. Frimureri er arbeid, arbeid med seg selv, og ikke minst med å gripe de impulser og signaler som Ordenens ritualer og seremonier byr på.

Tore EvensenOSM

Velkommen til dyst – alle sammen!

REDAKTØR Freddie Øvergaard

[email protected], tlf.: 94 00 67 16/90 55 53 41

BIDRAGSYTERE, DETTE NUMMER:

Tore Evensen, Espen Sturlason, Knut Andreas Nadheim, Harald Øien, Børje Kajander, Henning Lønn, Odd

Grann, Anders Stende, Ole Elias Holck, Nicolai Kiær Holter, Bjørn Marum Olsen, Andre Meling, Njørg Jensen Terje Lie Pedersen, Aksel H. Leversen, Bjørn Bergholtz, Thor Skott Hansen, Kjell Juveth Johansen, Jiri Havran/

Stavanger konserthus, Arne Hilmar Andresen, Britt Andresen, Harald Forodden, Bjarne Eilertsen, Kjell Kristoffersen, Arvid Øvergård, Bjarne Eilertsen, Jan

Fredrik Been-Larsen, Bjarne Eilertsen, Harald Forodden, Vegar Furuset, Erik Stensland, Leif Endre Grutle,

Kristoffer Sandveen, Freddie Øvergaard

Bladets artikler avspeiler den enkelte skribents syn på sitt emne og gir ikke nødvendigvis uttrykk for oppfatningene

til Ordenen, logene eller redaksjonen.

Frist for levering av stoff til neste nummer er 20. oktober 2015

Redaksjonen forbeholder seg rett til å redigere og forkorte innsendte artikler, som bes sendt til

[email protected]. Eventuelt kan bidrag sendes på en CD til Frimurerbladet,

Postboks 506 Sentrum, 0105 Oslo

ANNONSEANSVARLIGHSmedia v/Geir Berntsen

dir.tel. +47 62 94 10 33 / mob. +47 911 82 [email protected] www.hsmedia.no

DEN NORSKE FRIMURERORDENNedre Vollgt. 19, Oslo

Postboks 506 Sentrum, 0105 OsloTelefon: 22 47 95 00

www.frimurer.no

DESIGN OG GRAFISK PRODUKSJONwww.merkurgrafisk.no

Svanemerket er det offisielle nordiske miljømerket, og en garanti for at produktet holder høy miljømessig standard.

Merkur-Trykk er godkjent som svanemerket bedrift.

Merkur Grafisk AS er PSO-sertifisertetter ISO 12647-2.

1. siden: Folkene bak KOR 2015 har all grunn til å juble etter sitt arrangement i Stavanger den første uka i juni. Her er den toneangivende trioen Reidar N. Egeland, Terje Lie Pedersen og Harald Horjen montert i et vakkert motiv fra utflukten til Flor & Fjære. Foto: Freddie Øvergaard.

colorlab.noThe Norwegian Color Research Laboratory

Foto: Espen Sturlason


ordenen

Ordenen informerer Denne spalten gir diverse informasjon fra Ordenen sentralt. Noen av opplysningene

vil være nye i hvert nummer, mens andre vil være faste oppslag.

Av Harald Øien

Ta gjerne kontakt med Storsekretariatet eller send en epost til [email protected] dersom det er spørsmål du vil ha belyst. Dersom spørsmålene er av felles interesse vil vi kunne ta med

både spørsmålet og svaret i denne spalten eller på Min Side. Den Norske Frimurerordens Storsekretær (StS) Harald Øien.

Ordenens Lover er lagt ut på nettetAlle nye brødre får et eksemplar av lovene ved sin opptakelse i I grad. I årenes løp er det skjedd en rekke endringer, noe som medfører at den trykte utgaven ikke lenger er helt oppdatert.

Stormesteren har satt i gang et arbeid for å revidere/forenkle lovene. Dette er et omfattende arbeide og resultatet vil sannsynligvis foreligge en gang i 2016.

Det vil derfor ikke bli trykket flere opplag av dagens lovbok og de eksemplarer som gis til nye brødre i dag er ikke oppdatert. Eventuelle nye opplag kommer først etter at lovene er oppdatert.

I mellomtiden er det til glede for alle brødre lagt ut en oppdatert versjon av lovene på nettet. Den finnes på Min Side under Vanlige Spørsmål og du finner dem ved å logge deg inn på vanlig måte.

Ordenens medlemskontor er under oppbyggingBrødrenes nærmeste og viktigste kontakt med Ordenen er sin egen loge. Her kan (og skal) alle spørsmål tas opp og det er neimen ikke mange saker som egentlig trenger å gå videre «oppover» i systemet.

Det viser seg likevel at både brødre og loger iblant har behov for ta opp saker som ikke kan løses lokalt. Man har derfor i alle år henvendt seg til f. eks. Storsekretariatet, Matrikkelkontoret, Rentemester eller andre, litt avhengig av hva saken gjelder og hvem man kan tenke seg vil være i stand til å hjelpe. Ikke sjelden medførte det at henvendelser ikke kom frem til rett person eller til rett tid, og at det måtte brukes unødig ressurser på å ferdigstille saken.

I de tilfeller der den lokale loge ikke kan behandle eller løse en sak, er det nye medlems-kontoret et felles kontaktpunkt for alle brødre og alle loger for alle saker som angår brødrene og/eller deres familier. Noen saker må nødvendigvis sendes videre fra Medlems-kontoret også, men målsettingen er at de aller fleste saker skal kunne behandles og avgjøres der.

Matrikkelkontoret avvikles i sin tidligere form og både oppgaver og personale vil inngå i Medlemskontoret.

Medlemskontorets leder er Joe R. Svelland og nestleder er redaktør for Matrikkelen, Petter Sørlle. Henvendelser kan skje enten pr. vanlig brev eller pr. epost til [email protected]. Du finner telefonnummeret på Min Side.

VIKTIG om årskontingent for medlemskap 2016Årskontingent 2016Dersom vi får det til, vil fakturaen for medlemskontingent 2016 følge med som vedlegg i årets siste nummer av Frimurerbla-det. (Ikke kast dette vedlegget). Ordenen vil spare masse penger på denne ordningen ved at vi slipper å sende ut separate brev til samtlige brødre.

De brødre som har bestilt avtalegiro vil få et tilsvarende vedlegg i det samme bladet med informasjon om årskontingenten 2016.

Avtalegiro er viktigSom vel etter hvert de fleste brødre vet, drives Ordenen kun med frivillig hjelp, alt skjer på dugnad. Alt arbeid knyttet til medlems-kontingenter utføres av bare 2 brødre og begge gjør dette innimellom alt annet arbeid.

Det er derfor til stor hjelp om brødrene ville bestille avtalegiro. Ordningene er gratis og man kan om ønskelig dele årsbeløpet opp i 2,3,4,6 eller 12 deler. Mer enn 2200 brødre har bestilt avtalegiro til nå.

Avtalegiro for 2016 kan bestilles allerede nå. Etter ca. 10. desember er det for sent, fordi da produseres fakturaene for 2016.

Saken har også en økonomisk side. Produksjon og utsendelse av en enkelt faktura til hver av våre nærmere 18000 medlemmer koster dessuten med porto minst 200.000 kroner. Det sier seg selv at vi bør redusere kostnadene der vi kan.

Hvis du går inn på www.frimurer.no/minside og velger fanen Kontingent, kan du bestille avtalegiro like enkelt (og på omtrent samme måte) som du betaler en regning i nettbanken din.


ordenen

Matrikkelen 2016Redaksjonen avsluttes i november og alle brødre bør kontrollere og oppdatere egne adresseopplysninger før den tid.

Boken vil som vanlig bli sendt ut til samtlige brødre i Norge og Skandinavia før årsskiftet. Matrikkelen er heller ikke i 2016 tilgjengelig elektronisk.

Matrikkelen vil heller ikke i 2016 bli sendt til brødre utenfor Skandinavia uten videre. Årsaken er at det tidligere kom så mange Matrikler i retur fra utlandet og kostnadene knyttet til returporto ble svært store.

Brødre bosatt i utlandet vil selvsagt også i 2016 kunne få Matrikkelen gratis tilsendt, men de må være så vennlige å bestille den selv. Ta kontakt med Medlemskontorett, helst med epost til [email protected] så ordner det seg.

Også andre brødre som av en eller annen grunn ikke mottar sin Matrikkel, kan bestille et eksemplar på samme måte.

Dekning av logenDet hender dessverre at brødre av en eller annen grunn slutter i Ordenen («dekker logen»). Årsakene kan være så ymse, men den mest vanlige årsaken er manglende betaling av medlems-kontingent.

Tidligere kunne det hende at en broder kunne være skyldig kontingent i årevis og fortsatt på papiret være medlem.

Denne praksisen ville Stormesteren ha slutt på. Fra og med 2015 kan man ikke unnlate å betale sin kontingent i mer enn et år, før man blir utelukket fra Ordenen.

Dette betyr at brødre som ikke har betalt medlemskontingent for 2014 (og/eller tidligere) og heller ikke for 2015, innen utgangen av september 2015, vil bli utelukket og strøket av Matrikkelen. De skal da innlevere sine prydelser og vil ikke lenger ha adgang til logemøter noe sted.

Brødre som av en eller annen grunn trenger betalingsordninger utover avtalegiro, må ta kontakt med sin moderloge for å finne en løsning på eventuelle problemer.

De som ønsker oppdeling av årskontingenten i 2016 må bestille avtalegiro hvis de ikke allerede har gjort det.

Anmodning til alle brødre om å oppdatere adresseopplysningerDette er en anmodning som kommer igjen i hvert nummer av Frimurerbladet. Vi mangler fortsatt mange tusen epostadresser og mobilnummere.

Samtlige brødre kan selv kontrollere og eventuelt også rette opp eller supplere egne adresse-opplysninger direkte på nettet. Pr. august 2015 er det nesten 1300 brødre som har benyttet seg av denne muligheten.

Samtlige brødre bes derfor om gå inn på vår hjemmeside www.frimurer.no/MinSide og kontrollere og eventuelt oppdatere egne adresseopplysninger. På Min Side finner du også andre opplysninger som kan være av interesse for deg.

Det er selvsagt fortsatt mulig å oppdatere adresseopplysninger på den gamle måten ved å henvende seg til sin moderloge eller ved å kontakte Medlemskontoret.

Vi ber deg om ikke å benytte andre metoder for flyttemelding, som f. eks. Flytteportalen. Det skaper mye unødig arbeid for oss.

Pålogging til MIN SIDEDen synlige endringen fra tidligere er at påloggingen er forandret, ved at det er innført brukernavn og et personlig passord for pålogging. Den gamle linken for adresseendring fungerer (rimelig nok) ikke lenger.

Brukernavnet er Matrikkelnummeret ditt. Passordet blir ved første gangs pålogging sendt som SMS til det mobilnummeret som er registrert i FriSak (ikke utenfor Norge). Passordet kan skiftes etter eget ønske og kan benyttes ved senere pålogginger.

Kravene til passord er som alle andre steder: Minimum 8 karakterer og med STORE og små bokstaver, tall og/eller tegn.Pålogging starter akkurat som tidligere ved å skrive http://www.frimurer.no/minside øverst til venstre i nettleseren. Da kommer man til

påloggingssiden som vist nedenfor:Mer informasjon om MIN SIDE finnes inne på området.Brødre som ikke har registrert mobilnummer, må ta kontakt med sin egen moderloge for å få hjelp til oppdatering av mobilnummer,

epostadresse og andre personlige opplysninger.Spørsmål kan også sendes til [email protected] eller til [email protected] vil vi hjelpe deg. Vi kan også lage et midlertidig passord til deg. Dette er spesielt aktuelt hvis du ikke har mobiltelefon eller hvis du bor i

utlandet.


ordenen

Kontingent til hodebry

Av Fredrik Hilding

Fra tid til annen er det brødre som synes at kontingenten for å være medlem i Den Norske Frimurerorden er høy. Jeg

skal i denne artikkel ikke ta opp en diskusjon om den er høy eller ikke. Jeg skal forsøke å gi en oversikt over hva vi kan sammenlikne våre kontingenter med ute i Europa.

Det unike svenske systemDet svenske system vi kjenner i dag er om lag 200 år gammelt og er i Europeisk sammen-heng helt unikt. Vi har en reise der vi alle starter i 1. grad og de fleste av oss ender opp 10. grad etter en reise på omkring 25 år.

Vi har da gått gjennom Johannesgradene. Her har vi et innhold som kan sammenliknes med det vi finner betegnet som «the Craft» eller blått frimureri ute i resten av verdenen.

Vi går videre til Andreaslogen og får her en påbygging med innhold vi i noen grad vil kjenne igjen i Royal Arch og innhold fra andre parallelle logesystemer.

I våre høygrader finner vi innhold som vi vil kjenne igjen i mange av de høygrads-systemer vi finner utenfor Norden.

Det unike hos oss er ikke at vi er en Orden med ritualer bygget på et kristent fundament.

Dette finner vi også mange eksempler på utenfor det svenske system. Det unike hos er imidlertid at vi har samlet vår frimureriske vandring i et system der alle går gjennom gradene i et felles system frem til 10. grad. For å komme til samme resultat utenfor vår Orden må du gjerne være medlem av 4 og helt opp til 10 forskjellige ordner.

Vårt system gir en kontingent som dekker alle graderInnen vårt frimurersystem har vi to kompo-nenter i kontingenten. Det er felleskontin-genten som går til Ordenen / Provinciallogen og en lokal kontingent som går til moderlogen.

I dag er felleskontingenten på ca. 1200 kroner og den lokale kontingenten varierer fra ca. 1300 kroner og opp til mer enn 2500 kroner.

Vi har derfor en kontingent for brødre i Norge som varierer fra ca. 2500 til 4000 kroner.

Det finnes i tillegg frivillige kontingenter til logenes venneforeninger, broderforeninger og frimurergrupper.

De som er medlemmer i Den Norske Frimurerorden betaler ikke noen egen kontingent for de forskjellige skiftene.

Utenfor Skandinavia er det en kontingent for hver Orden du er med Utenfor Skandina-

via er det en helt annen oppbygging av frimureriet. I tillegg til det blå frimureriet (Craft) er det påbygginger i mange forskjellige retninger. Det kan, som det er i England, være over 20 forskjellige sideordnende Ordner for de som er mest aktive.

Det fleste som har fått sin mestergrad går videre i Mark Master Masons og Royal Arch før de går videre med Ancient and Accepted Rite.

Tar vi England som eksempel vil de ha en kontingent for å delta i en blå loge med 4 møter i året på ca 120 pund. I tillegg betaler de for gradspasseringer og prydelser kjøpes inn i tillegg. Mange synes det er for lite med bare 4 møter i året og er derfor med i 2 eller tre loger. De betaler da separat kontingent til hver av disse. For å få litt mer kunnskap om sin mestergrad er de med i Mark Master Mason som tar ca. 100 pund i årlig kontin-gent. For Royal Arch er det mellom 50 og 100 pund. De som er med i «Ancient and Accepted Rite» får over 200 pund i tillegg.

Tar vi dette som er et enkelt eksempel, ser vi at de som ønsker å få et frimureri som er noe likt vårt gjerne må ut med 6-700 pund per år med tillegg for sine prydelser (engangskostnad for hver grad).

Aktive frimurere har gjerne medlemskap i flere ordener enn dette og får vanligvis en årskostnad på over 1000 pund.

Fra Spania ser vi at medlemmer i Gran Logia D’Espana gjerne er med i like mange trinn som det er vanlig i England. Grunnkontingenten her er gjerne på 10-15 €uro per måned for hver du er med i. Dette gir en vanlig frimurer i Spania en årskostnad på 5000 kroner.

De dyreste eksemplene har vi fra sentral- og sør-øst Europa der de både er medlemmer i Craft, Mark, Royal Arch, Ancient and Accepted og i tillegg er medlem i den Eckleff-Zinnendorfske rite. Disse har gjerne en årlig utgift på mer enn 1500 €uro per år.

På besøk jeg har gjort utenfor Norge, de siste årene har jeg fått en klar tilbakemelding fra storlogene ute i Europa: «Kontingent dekker mye og dere har et beundringsverdig enkelt system».

Figur 1: Kontingenter og betaling i Den Norske Frimurerorden

Figur 2: I motsetning til DNFO betaler medlemmer kontingent, gradspassering og prydelser for hver grad og hver Orden de er medlemmer


ordenen

Fransiskushjelpen

Hjelpe, lindre og å være til stede hos mennesker i nød

Stiftelsen Fransiskushjelpen er en ideell organisasjon knyttet til Fransiskaneror-denen i den katolske kirke. Historien

om Fransiskushjelpen begynte en høstdag i 1956, i menighetslokalet i gamle St. Halvards kirke i Urtegaten. En gruppe kvinner i samarbeid med Fransiskanerbrødrene ønsket å starte en hjelpeorganisasjon for gamle og syke, basert på frivillige fra de to katolske menighetene i Oslo. Drivkraften bak stiftelsen var Brita Paus, ektefellen til vår ordens mangeårige stormester, Bernhard Paus. I nærmere 40 år ledet Brita Paus organisasjonen med uoppslitelig energi og uten en øre i personlig godtgjørelse. Bernhard Paus var også sterkt engasjert i Fransiskus-hjelpen, bl.a. som tilsynslege fra 1980 til 1993.

I begynnelsen var alle Fransiskushjelpens medarbeidere engasjert på rent frivillig basis. Efterhvert som virksomheten vokste, og oppgavene ble mer mangfoldige, er det en blanding av frivillige og ansatte medarbei-dere. Selvom Fransiskushjelpen fortsatt har sin tilknytning til de katolske menigheter,

rekrutteres medarbeiderne nå langt utenfor den katolske kirke.

Fra å være en liten frivillig organisasjon som hjalp eldre og syke med praktiske oppgaver og selskap og trøst, er Fransiskus-hjelpen nå blitt en meget profesjonell organisasjon. Spesielt innenfor omsorgen for alvorlig syke og døende er deres høyt kvalifiserte sykepleiere blitt en uunnværlig del av hovedstadens helsetilbud. Fransiskus-hjelpens motto er fortsatt «Hjelpe, lindre og være til stede hos mennesker i nød».

Virksomheten kan deles i tre hoved-avsnitt: Pleietjenesten, Sykepleie på hjul og Frivillige tjenester.

Pleietjenesten gir omsorg og lindrende behandling til alvorlig syke i eget hjem, i hovedsak kreftpasienter som ønsker å være i sitt eget hjem. Pleietjenesten består av helsepersonell med omfattende kompetanse. Denne virksomheten er kanskje den tjeneste som de fleste vil forbinde med Fransiskus-hjelpen. Utallige kreftpasienter har gjennom

årene fått tilbringe sin siste tid i hjemmet med vissheten om at de ville få regelmessige besøk, og at man kunne ringe til Fransiskus-hjelpen hele døgnet om et behov skulle oppstå. Pleietjenesten i Fransiskushjelpen samarbeider tett med sykehusene, fastlegene og hjemmetjenesten i bydelene.

Sykepleie på hjul er et skadereduserende lavterskeltilbud for mennesker i rus- og prostitusjonsmiljøet i Oslo. Arbeidet foregår fra en bil som er bemannet med to ansatte sykepleiere. De tilbyr hjemmebesøk, helse-vurderinger og veiledning på gata, i bilen eller der brukeren måtte oppholde seg.

Frivillige tjenester er den tredje av Fransiskus hjelpens virksomhet. I motsetning til pleietjenesten og sykepleie på hjul, som benytter ansatt personell, er disse tjenestene basert på frivillig innsats. De frivillige tjenestene består av Sorgtjenesten, Besøks-tjenesten og det nyeste skuddet på stammen, Familiehjelperen.


ordenen

Fransiskushjelpen mottar fellesgavenGaven er øremerket tiltaket «Familiehjelperen»

Av Bjørn Bergholtz

Ordenens Stormester har besluttet at Ordenens fellesgave for 2015 skal tildeles Fransiskushjelpen, som

tilskudd til å videreutvikle deres tilbud «Familiehjelperen». Stiftelsen Fransiskus-hjelpen vil være kjent av mange som en profesjonell og høyt kvalifisert ressurs i omsorgen for alvorlig syke og døende i hovedstadsområdet. Det som kanskje ikke er like godt kjent er at Fransiskushjelpen også driver utstrakt frivillig virksomhet til støtte og hjelp for mennesker som er i en vanskelig livssituasjon. Familiehjelperen er det nyeste tilskuddet i dette arbeidet. Familiehjelperen tilbyr støtte til barn som pårørende i familier der en av omsorgspersonene har kreft eller en annen alvorlig kroppslig sykdom.

Vi møter lederen for Fransiskushjelpens frivillige tjenester i Stiftelsens lokaler som ligger i tilslutning til St. Hallvard kirke i Enerhauggaten på Tøyen. Aksel Øhrn er i utgangspunkt teolog, og har mange års fartstid i omsorgsarbeid innenfor psykiatri og lindrende omsorg for alvorlig syke mennes-ker. Han har hatt lederfunksjonen i Fransiskus hjelpens frivillige tjenester bare i noen måneder, men han kjenner organisa-sjonen godt og han lyser av ekte entusiasme og engasjement når vi sitter ned for å snakke om den virksomheten han har ansvaret for.

Fransiskushjelpens frivillige tjenester omfatter Besøkstjenesten, Sorgtjenesten og Familiehjelperen. De frivillige tjenestene er, som navnet sier, basert på frivillig innsats av engasjerte mennesker. Det forventes ikke at den frivillige skal ha helse- eller sosialfaglig bakgrunn. Målsetningen er først og fremst å bidra som medmenneske til å gjøre livet lettere for mennesker i en vanskelig situasjon.

Målgruppen for besøkstjenesten er hjemmeboende eldre og ensomme mennes-ker. De frivillige gjør noe av det som en pårørende vanligvis ville ha gjort, i form av regelmessige besøk for alminnelig sosial kontakt. De frivillige kan også yte praktisk

bistand bl.a. ved å ledsage brukeren til legetimer eller til møter med offentlige instanser. I denne ledsagertjenesten har Fransiskushjelpens frivillige bistått ved 700 oppdrag de siste syv årene, dvs. ca. 100 besøk pr år, en tjeneste som blir satt meget stor pris på av brukerne. Det er i dag ca. 80 frivillige som deltar i besøkstjenesten, hvorav flere frimurere.

Sorgtjenestens viktigste oppgave er å gi hjelp og veiledning i forbindelse med sorg etter dødsfall. Dette arbeidet gjøres i sorggrupper der man får hjelp til å bearbeide sorgen. Alle som henvender seg blir tilbudt en individuell samtale før de kan begynne i en gruppe. Fransiskushjelpens sorgtjeneste er den største av sitt slag i Skandinavia, for tiden med 27 grupper og 50 frivillige. Her er også flere frimurere aktive bidragsytere.

Årets fellesgave er altså øremerket den tredje av Fransiskushjelpens frivillige virksomheter, Familiehjelperen. Dette er et

tilbud som tar utgangspunkt i behovene til barn som pårørende, dvs. barn i familier der en av omsorgspersonene er rammet av kreft eller annen alvorlig kroppslig sykdom. I en slik familie vil ofte barna oppleve at de ikke får den oppmerksomhet de normalt skulle ha hatt. Den som er syk vil naturlig nok ikke fungere normalt som omsorgsperson, og samlivspartneren vil også være preget av sykdommen. Det kan derfor være vanskelig å følge opp barna. De frivillige i Familiehjelpe-ren skal hjelpe til med å støtte barna så de kan opprettholde sine normale rutiner i en vanskelig tid, f. eks. med å hjelpe til med leksene, være med barna på fritidsaktiviteter eller hente barna på skole eller barnehave. I noen tilfeller kan de frivillige ta med barna på Tusenfryd eller på sirkus eller noe annet som er moro så oppmerksomheten kan bli avledet fra den triste situasjonen hjemme. Hoved-personen for den frivillige er altså barna, ikke den syke.

Aksel Øhrn leder Fransiskushjelpens frivillige tjenester.


ordenen

Dette arbeidet ble startet som et prosjekt i 2010. Målgruppen var først familier som sognet til Ullevål Universitetssykehus. Prosjektet ble umiddelbart en suksess, og ble meget raskt utvidet til å dekke hele Oslo. I samarbeid med Kreftforeningen og kompe-tansenettverket Barns Beste har man i år startet opp i Follo-regionen og i Asker og Bærum, og i annet halvår skal man starte opp på Romerike. Et kortsiktig mål er å dekke hele Akershus fylke. I tillegg bistår Fransiskus-hjelpen Norske kvinners sanitetsforening i arbeidet med å starte opp et tilsvarende tilbud i Tromsø, og på lengre sikt har man håp om å utvide dette tilbudet til å omfatte flere store byer.

Lederen av Fransiskushjelpens frivillige tjenester er selvsagt svært tilfreds over at Familiehjelperen vil bli tildelt Ordenens fellesgave for 2015. Hvor mye penger det vil dreie seg om er jo i stor grad avhengig av brødrenes giverglede ved den øremerkede innsamlingen til høsten, så vi har jo ikke noe konkret tall på bordet. Vi spør likevel Aksel Øhrn hva Fransiskushjelpen kunne tenke seg å bruke donasjonen til. Det første svaret vi får er at man ønsker å spre erfaringene fra Familie-hjelperen slik at større deler av landet kan dra nytte av dette verdifulle tilbudet. I første omgang er målet at Familiehjelperen skal bli utbygget i hele Akershus. Fransiskushjelpen får mange henvendelser fra andre steder i landet, og de bidrar så langt ressursene rekker til kurs og opplæring. Stiftelsen Fransiskushjelpen har ingen ambisjon om å bli en landsdekkende organisasjon, men gjennom gode samarbeids-partnere kan man bidra til å utvikle lokale tilbud, på den måten som det nå gjøres i Tromsø. Fransiskushjelpen legger også stor vekt på å ta vare på sine frivillige. Det er derfor behov for midler til veiledning og oppfølging av alle de gode hjelperne.

Et tema som dukker opp flere ganger under samtalen er behovet for rekruttering av frivillige. Fransiskushjelpen har gjennom hele sin historie hatt et godt samarbeid med Den Norske Frimurerorden, og mange av deres mest verdifulle frivillige medarbeidere er frimurere. Det er med stor glede jeg videre-bringer hans oppfordring til brødrene om å melde seg til frivillig innsats i Fransiskus-hjelpen.

Og når det gjelder høstens innsamling til fellesgaven, kommer det vel ikke som noen stor overraskelse når jeg ber brødrene om å gripe riktig dypt i lommeboka. Dette er et verdig formål i frimureriets ånd.

Lørdag 30. januar 2016 går Ordensballet 2016 av stabelen og Ordenes Stormester og frue kan igjen ønske hjertelig velkommen brødre med ledsagere fra vårt lang-strakte land til ball – det 9. ballet som OSM inviterer til.

Her er et glimt fra fjorårets ball, med Stor mester Tore Evensen og fru Unni i spissen for polonesen.

Benytt sjansen du også til å delta på ball og få en uforglemmelig opplevelse.

Tradisjonen tro starter vi med en aperitiff i Armigeralsalen og en hyggelig stund i Johannessalen med ord til ettertanke og underholdning fra våre profesjonelle musikere og sangere. Deretter blir det festsupè, polonese og dans med musikk fra Frimurernes 17 manns Storband.

Søndag 31. januar blir det jazzguds-tjeneste i Fagerborg kirke med medlem-mer fra Storbandet og med etterfølgende kirkekaffe i Menighetshuset.

Også i år er rutinen for påmelding slik at den foregår fortløpende. Det er med andre ord om å gjøre å melde seg på så raskt som mulig før det blir fulltegnet.

I likhet med tidligere år er antall deltagere begrenset til 240.Ballgebyret er på kr 1 275,- pr. person Det vil også i år bli benyttet elektronisk påmelding. Dette gjøres ved at en først går inn på www.frimurer.no/MINSIDE og logger seg på med matrikkelnummer og passord. Hvis du ikke tidligere har registrert deg som bruker av MIN SIDE, må du registrere deg. Passordet kommer som SMS til din registrerte mobil.

Etter at du har logget deg inn, velger du påmelding under fanen Arrangement og følger instruksene.

Etter påmelding vil det komme en bekreftelse med betalingsinformasjon/faktura til din registrerte e-post adresse. Etter at betaling med KID nummer har skjedd, vil det komme en kvittering til samme e-post adresse.

Dersom det er behov for hjelp med registrering, passord eller med påmeldingen, er du velkommen til å ta kontakt med Medlemskontoret ([email protected]) eller med Storsekretariatet.

Ballkomiteen er behjelpelig med å reservere hotell dersom det er ønskelig.Ordenen har rabattavtale med Thon Hotell Cecil og Hotel Bristol i Oslo, begge like ved Stamhuset. Hotellet gjøres opp ved avreise.

I god tid før ballet vil det bli oversendt billetter med nærmere program og bordplassering.Påmeldingen er bindende, men skulle noen ha innbetalt ballgebyret uten å få plass på grunn av overtegning vil dette bli refundert.

2016Ordensball


ordenen

Den Norske Frimurerorden avvikler sine broderforeninger og frimurergrupper i Spania:

– En mulig konflikt er avverget

Av Fredrik Hilding

Fra 1978 har DNFO hatt aktiviteter på Costa Blanca med en frimurergruppe som i 2005 ble omdannet til broder-

forening. Fra 1981 har det det vært frimurer-gruppe på Costa del Sol. Denne ble om dan-net til broderforening i 2007.

I tillegg har vi en frimurergruppe på Gran Canaria fra 1989. En del brødre på Tenerife, som har avholdt uformelle sammenkomster, har dessuten uttrykt ønske om å få formali-sert sin frimureriske aktivitet.

Spansk frimureri har sine røtter tilbake til 1728 og er som sådan eldre enn vårt norske frimureri. Historien og utviklingen til det spanske frimureri er annerledes enn vårt. I moderne tid var alt frimureri forbudt frem til 1979. Slik vi kjenner regulært spansk frimureri i dag ble dette reetablert i 1982.

En av de viktigste oppgaver for den spanske storlogen - Gran Logia de España (GLE) - har vært å samle all frimurerisk aktivitet i Spania under sin ledelse. Dette arbeidet har vært drevet systematisk, og flere storloger har støttet arbeidet og overført sitt arbeid i Spania til GLE.

I og med at våre frimurergrupper i Spania ble utviklet til broderforeninger har utenverdenen sett på dette som loger og at vi dermed har hatt parallelle aktiviteter med GLE. DNFO har vært den siste storloge med egne aktiviteter i Spania.

Den Norske Frimurerorden startet samtaler med GLE i 2014 for å komme til en ordning der de norske brødre som bor i eller besøker Spania kan finne et nytt frimurerisk hjem. DNFOs ønske har vært å kunne videreføre broderfore-ningenes og frimuregruppens arbeid som loger underlagt den Spanske Storloge.

Videreføring av Broderforeningenes og Frimuregruppenes arbeidArbeidet med å få på plass en avtale startet da DNFO deltok ved den Spanske Storlogens

høytidsloge i Barcelona i mars måned. Her kom vi til enighet om at denne saken skulle løses i løpet av året.

Da broderforeningene og frimurergrup-pene ble avviklet ved utgangen av mai i år kunne samtalene og arbeidet med å sette opp en avtale mellom GLE og DNFO starte opp.

Samtalene tok fart og hovedpunktene ble løst ved et møte i forbindelse med et møte i Beograd i starten på juni.

Et forslag til avtale ble satt opp. Etter forhandlinger ble avtalen undertegnet i Valencia i Spania 30. juni.

Avtalen medfører at de to broderforenin-gene på Costa Blanca og Costa del Sol og frimurergruppen på Gran Canaria kan bli loger under GLE og gjennom dette videre-føre arbeidet slik de hadde det som broder-foreninger. For Gran Canaria sin del kan de bli loge og arbeide etter norsk broderfore-ningsrituale.

Avtalen med den Spanske StorlogeAvtalen mellom DNFO og GLE beskriver at de organiserte norske frimureraktivistene i Spania kan gjøres om til loger. Disse logene skal administrativt være ordinære spanske loger.

Logenes hensikt skal være å videreføre det arbeidet broderforeningene og frimure-gruppen hadde tidligere. Logenes arbeid vil derfor være begrenset til dette.

Dette betyr at logene ikke vil gjennom-føre resepsjoner med opptak av nye medlem-mer. Det vil ikke bli gjennomført for-fremmelser til andre grad eller tredje grad.

Logene kan ha som medlemmer brødre som er tatt opp i loger innen det svenske system. Det vil bli laget ordninger slik at logene i Spania kan få tatt opp nye medlem-mer hos loger i Norge.

Norske broder-foreninger i Spania

blir loger

I mer enn 20 år har det vært norsk frimureraktivitet i

Spania. Norske brødre har møttes på Costa Blanca, Costa del Sol og på Gran

Canaria. På Costa Blanca og Costa del Sol har det vært broderforeninger som har vært underlagt Leoparden mens det på Gran Canaria har vært en frimuregruppe

rett under Landslogen. Disse får nå mulighet til å bli loger

tilknyttet den Spanske Storloge – Gran Logia de

Espana.

I mai i år sendte Ordenens Stormester Tore Evensen et

brev til broderforeningene på Costa Blanca og Costa del

Sol, frimuregruppen på Gran Canaria og gruppen på

Tenerife der han formidler beslutningen om at DNFO

legger ned det rituelle arbeid i Spania.


ordenen

Dette betyr at det blir en egen ordning slik at både første- og andregradsbrødre kan bli medlemmer i de norske logene i Spania.

De norske logene i Spania vil arbeide som om de var en broderforening.

Gjensidige besøksavtalerDen Norske Frimurerorden og den Spanske Storloge har en gjensidig anerkjennelse. Det betyr at norske brødre kan besøke alle loger i GLE som arbeider i første til tredje grad. På tilsvarende måte kan spanske eller brødre fra andre storloger anerkjent av DNFO besøke vår nye norske loger i Spania.

Det betyr spesielt at norske brødre som er på besøk i Spania på kort- og langtidsferie kan besøke de norske logene uten å være medlem. Norske brødre skal ved besøk bruke samme antrekk som de ville brukt ved logebesøk hjemme.

Det er laget en spesiell besøksbestemmelse for norske brødre med første og andre grad. Denne bestemmelse gir brødre av første grad mulighet for å besøke de norske logene i Spania i deres førstegradsmøter og brødre med andre grad å besøke første og andre gradsmøter. Det kreves ikke frimurerpass men et brev fra medlemskontoret eller utenrikskontoret som bekrefter at de er medlemmer og har betalt sin kontingent.

Gruppen på TenerifeGruppen på Tenerife vil fortsette sitt arbeid uten noen form for rituell aktivitet. De vil møtes som en sosial venneforening slik de gjør i dag. Er det ønskelig med foredrag med frimurerisk innhold så er dette utenfor avtalen med GLE. Forutsetningen for at gruppen kan arbeide som før er det ikke er noen form for rituelt arbeid og det ikke brukes prydelser i møtene.

Fiducia sitt arbeid endres ikkeFiducia vil fortsette sitt arbeid i Spania som før. De vil opprette et samarbeid med de nye logene. Siden Fiducia ikke holder møter med rituelt eller frimurerisk innhold vil de også beholde sin kobling til DNFO som tidligere.

Dobbelt medlemskap blir muligMedlemmer i DNFO har i utgangspunktet ikke anledning til å være medlem i andre frimurer-samfunn. Vi har ikke en praksis for doble medlemskap. Gjennom avtalen kan brødre som ønsker å være medlem i de «norske» logene i Spania få innvilget mulighet for dobbelt medlemskap i DNFO og GLE.

En forutsetning for å være medlem i en av de norske logene i Spania er at en broder er tatt opp i en loge i det svenske system i Norge, Island, Danmark eller Sverige og at medlem-skapet hjemme til enhver tid er gyldig.

Den Norske Frimurerorden oppfordrer alle brødre som oppholder seg i Spania over lengre tid eller fastboende brødre om å melde seg inn slik at de støtter opp om arbeidet lokalt.

Spesialordning for kontingenter for brødre med medlemskap både i Norge og SpaniaDet vil etableres en ordning for norske brødre med medlemskap både i DNFO og GLE der den norske kontingenten reduseres med ca. 1000 til 1500 kroner for at per år. DNFO gjør dette for at det skal være mulig for flest mulig å kunne være med i logen lokalt. Endelige satser vil være klare før medlems-kontingent for 2016 sendes ut.

For å få redusert kontingent må det dokumenteres at medlemmet er medlem i en av de norske logene i Spania. Søknaden sendes inn til Ordenens medlemskontor.

Ordningen vil gjelde fra 2016.Arbeidet videreHovedarbeidet ligger nå hos de gamle

broderforeningene og frimurergruppen for å starte arbeidet med å etablere logene sammen

med den Spanske Storlogen og de lokale Provinciallogene.

Dette er et arbeid som DNFO ikke er en del av.

Logene settes opp slik at de vil arbeide etter det norske broderforeningsritualet for første, annen og tredje grad. Logene vil selv anskaffe det utstyr som er nødvendig for å holde møtene.

Ordens Stormester Tore Evensen er glad for at avtalen kommer på plass og sier at det har stor betydning for oss at dette har kommet ut på en riktig måte og at vi har fått en avtale med den Spanske Storloge.

Han sier videre: - Jeg ser fram til at vi får de første etableringene på plass. Når det er gjennomført kan også OSM reise på sitt første offisielle besøk til våre norske brødre i Spania».

Informasjonssider opprettes på frimurer.noDe norske logene som blir opprettet i

Spania vil være en del av Grande Logia de Espana. De vil av denne grunn ikke være del av den informasjon som står i vår trykte matrikkel.

Vi vil imidlertid gi plass for de spanske logene til å ha informasjonssider på frimurer.no. Her vil vi samle all informasjon om de norske logene i Spania, gruppen på Tenerife og arbeidet Fiducia har i Spania.

Stormester Oscar de Alfonso Ortega (til høyre) takker for gode samtaler om norsk frimureris fremtid i Spania Foto: Regular Grand Lodge of Serbia


ordenen

Nordisk Stormarskalk-møte i København

Nytt forum for utveksling av kunnskaper og erfaringer som kan føre til mer frimureri i frimureriet på en felles plattform med hovedvekt på

strategi og videre utvikling

Av Bjørn Marum Olsen

For første gang i nyere tid var Stormar-skalkene, som er Ordførende i de respektive Ordeners Logedirektorier i

de nordiske Ordener, samlet til et felles møte i København. Den Danske Frimurerorden

ved Stormarskalk Frantz Nøhr (OSMAR) sto bak invitasjonen. Fra Sverige møtte Gunnar Adell (OS), fra Island Gunnlaugur Claesson (OS) og fra Norge Bjørn Marum Olsen (OSMK).

Den danske Stormarskalk, som har varslet sin fratredelse 1. juli 2015, hadde også med sin ettertreder Arne Rasmussen, som nå er Ordenens Tilsynsmester (OTM).

Møtet ble innledet med en interessant omvisning i Ordenens Stamhus ved br. Jan V. Jeppesen fra Informasjonsdirektoriet.

Det fremkom at Logedirektoriene er ganske forskjellig organisert med forskjellige ansvarsområder. Med Norge som unntak, har de øvrige ansvar for det rituelle, og har Ordenens Bannerfører som Vice Ordførende. Historisk var det også slik i vår Orden i Norge.

Ansvaret for og arbeidet med sikkerhet i de respektive Ordener er ikke organisert, og bør samkjøres for å sette en felles standard. Det er viktig med sikkerhetstenkning på et bredt plan med tanke på hva som skjer rundt oss i samfunnet.

Mange aktuelle utfordringer fremkom under møtet som de fremmøtte tok med seg hjem til sine Ordener. Det var stor enighet om at dette nye Stormarskalkforum absolutt har livets rett og kan gi rom for nyttig nytenkning i samarbeidets ånd.

Vår utmerkede guide Jan V. Jeppesen

Fra venstre: Gunnlaugur Claesson, Island, Gunnar Adell, Sverige, Frantz Nøhr, Danmark, Bjørn Marum Olsen, Norge og Arne Rasmussen, Danmark

BEST WESTERN Helgolandsgade 4, 1653 København V, Denmark, Tel +45 33 31 69 06 | www.hebron.dk, [email protected]

Også møde og konference

facilitetter

NYD KØBENHAVN TIL SPECIAL FRIMURER PRISEnkeltværelse 805 DKK, dobbeltværelse 1.005 DKK,

incl. vores store skandinaviske morgenbord


ordenen

Den Nasjonale Franske Storlogen er igjen anerkjent

Frimureriet i Frankrike har en nesten like lang tradisjon som den engelske. Der de engelske logen klarte å samle seg om en

felles organisasjon og en felles grunnsetning har de franske frimureriet vært preget av mange storloger med stor variasjon i grunnlag og læremåter. DNFO har i hovedsak bare hatt kontakt med Grande Loge Nationale Francaise.

Interne motsetninger og uorden førte til at anerkjennelsen ble trukket tilbake i 2012

GLNF hadde i en periode utfordringer med at medlemmer ikke respekterte det som er beskrevet som de faste holdepunktene for en regulær storloge. Hos oss finner vi dette klart og tydelig beskrevet i våre lovers kapitel 19. Her er beskrevet hva som er kriterier for en storloge og om den kan anerkjennes av vår Orden. Sammen med de fleste storloger i Europa trakk Den Norske Frimurerorden tilbake sin anerkjennelse da vi så at utviklingen i GLNF ikke var i tråd med våre felles grunnsetninger.

Ny ledelse kom på plass høsten 2012Rett før årsskiftet i 2012 fikk GLNF en ny

ledelse og et langsiktig arbeid startet for å bringe arbeidet tilbake de opprinnelige verdier som frimureriet er bygget på.

I Frankrike som mange andre steder utover i frimurerverdenen har det vært flere retninger for å utvikle frimureriet. I Frankrike har det vært to hovedretninger der vi på den ene siden finner Storlogen Den Franske Stororient og den Forenede Storlogen og Allianse Storlogen. I tillegg til disse har det vært et antall andre selvutnevnte storloger. Utfordringen for DNFO og mange storloger i Europa har vært at de ikke har levet opp til de landemerker vi setter høyt. For oss er det viktig at Den Hellige Skrift ligger oppslått på alteret i logen og at våre medlemmer tilkjennegir sin kristne tro. Utover Norden kommer dette til syne ved at den for medlemmet hellige skrift ligger oppslått på alteret og at han tilkjennegir troen på en høyere makt. I tillegg sier vi at vi ikke skal diskutere religion og politikk i logen

samtidig med at logen ikke skal være en arena for annet enn logearbeid.

Vi har kunnet observere at storloger har gått bort fra troen på en høyere makt, har kunnet bruke logen som både politisk arena og et sted for å gjøre forretninger.

GLNF står for den andre hovedretningen der de klart og tydelig bruker de gamle landemerker som basis for sitt arbeid. Vi kan enkelt forklare dette med at GLNF tilfreds-stiller de kriterier for å være en regulær storloge som United Grand Lodge of England skrev inn i sine lover i 1929 og som vi har tilsvarende i våre lovers kapitel 19.

Stormester Jean-Pierre Servel har ledet dette arbeidet med å sette GLNF tilbake og å vinne den tillitt som var nødvendig for igjen å bli anerkjent av logene i Europa. I forbind-else med at GLNF ble re-anerkjent var han og hans utenrikssjef Jean Pierre Rollet på besøk hos oss ved Ordenens Store Høytid.

GLNF i dagI dag har GLNF arbeid i 30 provinser. 25 av disse er på fastlandet i Frankrike. For nordmenn som er på reise kan vi nå i tillegg

besøke GLNF-loger på Korsika, Fransk Karibia, Ny Caledonia, Guyana og Tahiti.

Ved inngangen til 2015 hadde GLNF nesten 27 000 medlemmer fordelt på 1118 forskjellige loger.

Er frimureriet i GLNF annerledes enn vårt?I Norge har vi bare ett frimurersystem i dag. I GLNF har de seks forskjellige ritualsystemer. Dette gjør det meget spennende og bruke en reise til Frankrike for å besøke og lære hvordan frimureriet praktiseres andre steder. Her kan vi oppleve den Rectified Scottish Rite, Ancient and Accepted Scottish Rite, York Rite, Emulation Rite, French Rite og Scottish Standard Rite.

Alle disse arbeider bare i første til tredje grad og er helt likestilte.

På samme måte som oss har de en forskningsloge. Denne skal se på hva som skapte de forskjellige ritualene som er i bruk i tillegg til at den skal utføre forskning på frimureriets betydning på samfunnet.

GLNF har i sitt hovedkvarter et stor museum der det er en unik samling gamle ritualer, logepatenter og gamle frimurereffekter.

Det veldedige arbeidet til GLNF er i stor grad likt vårt der både prosjekter og en enkelt trengende kan få hjelp. De har de siste årene tatt opp en ny aktivitet som en følge av den store arbeidsledigheten i Frankrike. De har etablert et nettverk for å finne nytt arbeid til arbeidsledige og sier at dette kanskje er den beste veldedighet de kan arbeide med nå.

Besøke loger i FrankrikeMed et titalls storloger og flere tusen loger er det ikke enkelt å besøke riktig loge. Det er derfor viktig at den som reiser til Frankrike gjøre gode forberedelser. En av dem bør være å få bekreftet hos GLNF at logen som ønskes besøkt faktisk er anerkjent og godkjent. Utenrikskontoret vil hjelpe til med dette.

Stormester Jean-Pierre Servel ved et besøk i i GLNFs provins på øya Reunion. Foto: 7magazine.re

Av Fredrik Hilding


ordenen

Han vil få delta i en eksklusiv samtalekveld, der det blir satt fokus på hva det innebærer for ham å være

vikar i et embede, han får innblikk i det rituelle arbeidet, og forstår betydningen av å bruke stemmen riktig i logerommet. For brødre som er blitt utnevnt som vikar til et talende embede (Annen Bevoktende Broder, Taler, eller Deputert/Delegert Mester) vil logen dessuten gjennomføre en ekstra samtalekveld, også dette så tidlig som mulig på nyåret.

I god tid (flere uker) før samtalekvelden vil den enkelte deltager få tilgang til studie-materiell som han kan fordype seg i, som en forberedelse til samtalen. Studiemateriellet består av fire enkle temahefter og en instruk-sjonsfilm som er lagt ut i Ordenens lærings-portal, og som han vil kunne laste ned på PC eller nettbrett. Portalen blir tilgjengelig 1. november via MinSide på Ordenens nettsted frimurer.no

En god start som embedsmann«Dette ‘startskuddet’ for nye embedsmenn over hele landet vil bli resultatet av et spennende utviklingsprosjekt som Kunn-skapsdirektoriet startet på i mai i år», forteller Ordenens Stormester Tore Evensen, entusiastisk og forventningsfull. Han er prosjekteier og leder av styringsgruppen, der han sammen med Ordenens Bannerfører Stein Tennebø, Provincialmester Egil Herman Sjursen i Bergens Provincialloge og Stor-educator Nicolai Kiær Holter (prosjektleder) skal ta de strategiske beslutningene som må på plass for at prosjektet kan levere de ønskede resultatene. I henhold til mandatet skal prosjektet spesifisere, utvikle, utprøve, evaluere og anbefale løsninger som vil kunne ivareta følgende behov:

Pedagogisk område:(1) Av Ordenens 25 eksisterende kurs for embedsmenn, skal de fire mest grunnleggende (og mest etterspurte) kurs omarbeides for enkelt å kunne avholdes i logenes egen regi.

(2) Logene skal tilbys bistand til å bygge opp intern kompetanse og støttes med opplæ-rings- og studiemateriell, for etter hvert å kunne avholde flere kurs for sine embeds-menn i egen regi.

Teknologisk område: (3) Et hvert medlem av vår Orden som ønsker det, skal få en trygg og enkel (nettbasert) tilgang til kurs- og kunnskapsmateriale som benyttes i grunnleggende opplæring for embedsmenn (gradsuavhengig, «åpent» kursmateriale).

(4) Et hvert medlem av vår Orden som ønsker det, skal få en trygg og enkel (nettba-sert) tilgang til gradsrelatert kurs- og kunnskapsmateriale beregnet for den grad han selv innehar. (NB! Prosjektet vil kun spesifisere og anbefale løsning(er) for dette behovet -- men vil i denne omgang ikke utvikle, utprøve og evaluere slike løsninger).

Følgende krav skal stilles til de ønskede løsningene: (a) Krav til sikkerhet, (b) Krav til korrekt innhold, (c) Krav til brukervennlig-het, (d) Enkelt å administrere og gjennom-føre, og (e) Kostnadsbesparende.

En «grunnopplæringspakke» «Den nye læringsplattformen vil i første omgang inneholde en ‘Grunnopplærings-pakke’, som består av hovedinnholdet i de fire

Kunnskaps- og opplæringsdirektoriet introduserer:

Ny læringsplattform i Ordenen

Januar 2016 kan bli en spesielt verdifull periode for hver broder som nylig er kommet inn i embedsverket i sin loge!

Av Nicolai Kiær Holter

Den nye læringsportalen for embedsmenn


ordenen

innføringskursene som har vist seg å være de aller mest etterspurte temaene for embeds-menn de siste årene», forklarer Per Helge Nordskog, leder for gruppen som utarbeider det pedagogiske innholdet. Disse emnene er: Introduksjon for embedsmenn, Introduksjon om ritualforståelse, Introduksjon om stemme-bruk, og Introduksjon for talende embeder.

Det eksisterer i dag totalt 25 forskjellige kurs for embedsmenn, men nettopp disse fire kursene har vært avholdt så ofte at de årlig utgjør ca. 40% av all kursgjennomføring på landsbasis. Over tid har man registrert at stadig flere loger avholder ett eller flere av nettopp disse kursene helt i egen regi. Fra og med januar 2016 tar derfor Opplæringsen heten skrittet fullt ut og tilrettelegger materiell om disse temaene i et hensiktsmessig format (lagt ut i en egen nettbasert læringsportal) som brødrene kan studere på egen hånd, og som logene dernest kan benytte som utgangspunkt for et samtale opplegg (eller annet opplærings-tiltak) for sine nyoppnevnte embedsmenn.

Spennende innhold både for embeds-menn og andreGrunnopplæringspakken er en introduksjon og en hjelp til bevisstgjøring i forhold til temaer og spørsmål som erfaringsmessig er både interes-sante og nyttige, ikke bare for embedsmenn men også for et hvert medlem av Den Norske Frimurerorden. Materialet er fordelt på fire læringsmoduler, hver med sitt emnehefte («kompendium»). Disse har en generell del, en fordypningsdel og en seksjon med noen enkle øvelser, oppgaver og spørsmål til ettertanke og refleksjon. Totalt omfatter grunnopplæringen korte innslag om følgende temaer:

Modul 1 - Introduksjon for embedsmenn • Hva innebærer det å være med i en Orden ?• Broderskap og embedsverk• Embedsmennenes oppgaver og symbolikk • Skikk og bruk i logen • Møteforberedelser og gjennomføring • Lovenes bestemmelser om logens embeds-

menn

Modul 2 - Om ritualforståelse • Betydningen av å forstå ritualtekstene• Metoder for å tolke ritualtekstene• Samtalespørsmål for bedre ritualforståelse• Rituale og retorikk

Modul 3 - Om stemmebruk • Stemmen som verktøy• Øvelser i forberedelse og fremføring

• Kontroll på nervøsitet, pusteteknikk, kroppsholdning, distraksjoner m.m.

• Spesielle utfordringer i store rom (lydab-sorbsjon, akustikk, romklang m.m.)

• Vanskelige ord og uttrykk• Betydningen av å få tilbakemeldinger

(Til denne læringsmodulen hører også en videofilm; «Instruksjon i stemmebruk», som lastes ned fra læringsportalen på samme måte som for kompendiene).

Modul 4 - Om talende embedsmenn • De talende embedsmenns oppgaver

(ABB, T, OM)• Likheter og forskjeller mellom føringstale,

instruksjonstale og taffeltale. • Ordenens læremåte og talegrunnlag• Temavalg og skrivearbeidet• Vurdering av eget og andres manuskripter

En strategi for læringsprosessenHele grunnopplæringen av embedsmenn som nå blir tilgjengelig i den nye læringsplattfor-men består av to elementer: (1) Selvstudium av de fire læringsmodulene gjennom en viss periode, og (2) en påfølgende samtalekveld i løpet av januar måned.

En slik læringsstrategi er basert på viktige observasjoner og erfaringer fra det store antall opplæringstiltak som har vært avholdt i Ordenens regi siden Kunnskaps- og opplæ-ringsdirektoriet ble etablert i 2009: Det er når brødre samles til erfaringsutveksling og samtaler i smågrupper at den vesentlige læringen finner sted.

Den tradisjonelle presentasjonen av kunnskapsmateriale i form av leksjoner eller «forelesninger» på et kurs kan med fordel tones betydelig ned, og i noen tilfeller fjernes helt og erstattes med et godt tilrettelagt selvstudium som deltageren arbeider med i ro og mak, i god tid i forkant av selve kursdagen.

Med utgangspunkt i sentrale spørsmål og problemstillinger fra selvstudiet, vil man kunne komme enda lenger i læringsprosessen i samarbeid med andre brødre på selve kursdagen.

Da vil også sjansene øke for at det faktisk skjer konstruktive endringer og forbedringer i utøvelsen av egen embedsfunksjon, når man snarest mulig skal prøve å anvende noe av det man fikk med seg fra denne læringsprosessen.

Det er når brødre samles til erfaringsutveksling og samtaler i smågrupper at den vesentlige

læringen finner sted

Den nye grunnopplæringen bygger også på flere av de anerkjente voksenpedagogiske prinsippene som en søker å ivareta gjennom samtlige opplæringstilbud i vår Orden:• Deltagerens egne og andres erfaringer er

verdifulle ressurser som skal benyttes aktivt i læringsprosessen.

• Opplæringstiltaket skal til en hver tid være relevant i forhold til deltagerens ståsted og hva det aktuelle embedet fordrer av ham.

• Læringsutbyttet fra ethvert tiltak skal kunne omsettes til kunnskap, holdninger og ferdigheter som raskest mulig gir effekt og beriker brødrene i logen.

Logens rolle i grunnopplæringenHva vil så den nye læringsplattformen innebære for den enkelte Ordførende Mester og hans embedsverk? I Ordenens Lover (13. Kapitel, §3) er det tydeliggjort hvem som har det egentlige opplæringsansvaret i en loge: «Det påligger den Ordførende Mester å styre sin loge, lede dens arbeide og dra omsorg for brødrenes fremgang i Den Kongelige Kunst….. Han skal befordre brødrenes undervisning i de frimureriske kunnskaper og særlig påse at logens embedsmenn skaffer seg de kunnskaper som er nødvendige for at de skal kunne g jøre fyldest for seg i sine stillinger…»

Dette understreker at logen er en viktig læringsarena for alle brødre. Og at det er helt vesentlig at embedsverket skaffer seg nødven-dig kunnskap for at denne læringsarenaen skal fungere best mulig.

Vi vet at en del av våre loger har gode tradisjoner med internopplæring av embeds-menn i ulike former. Som oftest overlater Ordførende Mester til førstemannen i hver embedsgruppe å sette den nyoppnevnte vikaren inn i det aktuelle embedets oppgaver Grunnopplæringspakken består av fire læringsmoduler


ordenen

og rutiner. Slik bør det også være. Men en forberedende, felles generell innføring – på tvers av de enkelte embeder – har vært savnet i mange loger. Når logens engere «Østen-kollegium» (OM, DM og DelM) har vært samlet til utviklingssamtaler og strategiarbeid i løpet av de siste par årene, har det ofte blitt pekt på at helt nye embedsmenn så tidlig som mulig burde gis en enkel innføring i hva det vil si å få en rolle i logens embedverk, en forståelse av ritualets betydning og en bevissthet om stemmebruk i logerommet. Altså noen enkle, sentrale temaer og problem-stillinger som til dels er uavhengige av hvilken embedsfunksjon man har påtatt seg.

Nye embedsmenn bør få en introduksjon så tidlig som mulig

I alle loger har den Ordførende Mester oppnevnt en Opplæringskontakt (i mange tilfeller er dette hans Deputerte Mester) til å bistå i en del praktiske oppgaver knyttet til studie- og opplæringsvirksomheten i logen. I noen tilfeller er det denne personen som da har fått oppgaven med å hjelpe de nyopp-nevnte embedsmannsvikarene til rette, og sammen med førstemannen i den aktuelle embedsgruppen sørge for at de får en god start i arbeidet. Normalt vil det bare være en håndfull nye embedsmenn som trer inn i embedsverket hvert år, så oppgaven er relativt overkommelig.

Men et mer konkret opplegg og forslag til hvordan man kan gjennomføre en slik introduksjon i praksis, har vært etterlyst av mange Ordførende Mestere. Den nye læringsplattformen med grunnopplærings-pakken vil prøve å imøtekomme dette ønsket.

Den Ordførende Mesters viktigste oppgave vil være å fastsette passende dato for samtalekvelden. Denne bør komme snarest mulig etter logens stadfestelsesmøte, som stort sett avholdes i første halvdel av januar måned. I god tid på forhånd – senest i løpet av november måned – bør den enkelte deltager motta innkalling fra logens Ord-førende Mester til den datoen som logen har fastsatt. Samtidig bør han oppfordres til å sette seg godt inn i grunnopplæringspakken, som bakgrunn for de samtalene som vil bli gjennomført.

Grunnopplæringspakken inneholder en god del temaer og spørsmål, og det blir naturligvis bare noen få, utvalgte spørsmål som man vil konsentrere seg om på samtale-kvelden. Vi tror likevel at denne kvelden kan bli svært meningsfull og representere en viktig start for de nye embedsmennene.

Mye tyder på at logens Ordførende Mester selv vil ønske å lede samtalene, eventuelt sammen med sin Opplæringskontakt, Broder Taler eller andre fra embedsverket. Allerede har flere Ordførende Mestere gitt uttrykk for at førstemennene som har ansvaret for de embedsgruppene som skal få en ny vikar, bør absolutt også få delta på samtalekvelden. Da vil de kunne ta med seg grunnopplæringen tilbake til de øvrige vikarene i embedsgruppene, og slik vil den samme kunnskap og innsikt litt etter litt kunne ‘forplantes’ utover i hele embedsverket…

I løpet av september måned vil fem utpekte Ordførende Mestere ha gjennomført en «pilot utprøving» av grunnopplæring pakken med hver sin lille gruppe deltagere: nylig oppnevnte (eller påtenkte) embedsmenn.

Etter selv å ha lest gjennom pilotversjonen av studiematerialet, har flere av disse

Ordførende Mestere allerede bestemt seg for at grunnopplæringspakken er noe hele embedsverket bør få fordype seg i og samtale om, og altså ikke bare en håndfull nye vikarer.

Instruktørseminar for logenes ressurspersonerI mandatet for prosjektet ‘Ny læringsplatt-form i DNFO’ heter det blant annet at «…Logene skal tilbys bistand til å bygge opp intern kompetanse, og støttes med opp-lærings- og studiemateriell, for etter hvert selv å kunne avholde flere kurs for sine embeds-menn i egen regi».

Som en hjelp til å bygge opp slik intern kompetanse i den enkelte loge, vil det bli arrangert «instruktørseminar» i regionene denne høsten. Dette tiltaket er beregnet på Ordførende Mester, logens Opplærings-kontakt, Broder Taler og/eller andre brødre som OM ønsker skal stå for opplærings-kvelden i sin loge i januar måned, eller være ressurser som kan han kan trekke veksler på for logens øvrige opplæringsvirksomhet i tiden som følger.

Instruktørseminaret er normert til 5 timer og vil ha hovedfokus på «grunnopplærings-pakken», men vil også informere om nye tilskudd til Verktøykassen for instruksjons-loger, eksempler på spennende instruksjons-opplegg for Kapitelgradene, m.m.

Det blir også mulighet for idé- og erfaringsutvekslinger mellom logene under seminaret. På mange måter vil Instruktør-seminaret dermed ha mye til felles med «Opplæringskonferansene» slik vi har opplevd disse de to siste årene. (Siden alle loger forventes å ha deltagere på det aktuelle seminaret i sin region til høsten – og fremfor alt at de i egen regi skal gjennomføre grunnopplæring i løpet av januar 2016 – vil det ikke bli avholdt noen felles Opplærings-konferanse i Ordenens regi i 2016).

Instruktørseminarer vil bli gjennomført på følgende 9 steder høsten 2015:

Tromsø ProvinciallogeTromsø: Lørdag 14. november (dagtid)Harstad: Lørdag 7. november (dagtid)Bodø: Onsdag 18. november ttermid-

dag/kveld)

Trondhjems ProvinciallogeMosjøen: Søndag 15. november (dagtid)Samtalekvelden kan bli det viktigste elementet i grunnopplæringen for embedsmenn


ordenen

Trondheim: Fredag 20. november (ettermiddag/kveld)

Molde: Søndag 25. oktober (dagtid)

Bergens Provincialloge Bergen: Lørdag 31. oktober (dagtid)Stavanger: Lørdag 7. november (dagtid)

Landslogen (alle tilsynsområder)Oslo: Lørdag 14. november (dagtid)

Programmet vil være det samme på alle stedene. Alle loger ble allerede i juni måned forhåndsinformert om planene for grunn-opplæringen og instruktørseminaret. Den enkelte loge står nå fritt til å velge hvilket sted man vil delta på.

I begynnelsen av september vil alle loger motta mer forhåndsinformasjon om grunnopplæringspakken og konkret invita-sjon til Instruktørseminaret og påmeldings-detaljer for samme. Felles frist for logens påmelding til seminaret vil være mandag 5. oktober, men allerede nå bør man merke seg datoen for det seminaret som er mest aktuelt for logens deltagere.

Er dette trygt nok?Mange er nok overrasket over at noe av Ordenens kunnskaps- og opplæringsmateriale nå skal legges ut på «nettet», med mulighet for nedlasting og lagring av en hver som er medlem av DNFO.

«Den tekniske løsningen som er valgt for selve læringsplattformen, innebærer at man først må logge seg inn på MinSide, før man kan få tilgang til læringsplattformen og studiematerialet som ligger der», forklarer Jørgen Kielland, Ordenens IT-sjef og medlem i arbeidsgruppen for teknologi i prosjektet. Ved bruk av personlige passord, kontroll mot Ordenens medlemssystem (FriSak), intern «brannmur» m.v. er portalen godt sikret mot innsyn av uvedkommende.

Dessuten er hele grunnopplæringspakken laget som «åpent» materiale. Det er beskrivelser, eksempler, fordypningsoppgaver m.v. som ikke inneholder rituelle tekster eller annen gradert informasjon. Enkelte av læringsmodulene inneholder riktignok noen spørsmål og øvelser som forutsetter tilgang til ritualer, men det henvises da til logens sekretariat eller bibliotek for å kunne studere ritualtekstene der.

Prosjektet har imidlertid også fått mandat til å spesifisere og anbefale (men ikke utvikle eller implementere) løsninger der gradsrela-

tert kurs- og kunnskapsmateriale skal kunne lastes ned av et hvert medlem av Ordenen, og der f.eks. MinSide og kontroll mot FriSak bestemmer hvilke grader han skal kunne lese materiale fra. «Foreløpig vil dette være løsninger som prosjektet bare skal undersøke og utrede. Men vi vet jo at det allerede finnes trygge og sikre løsninger som brukes i mange sammenhenger ute i samfunnet i dag. Det burde ikke være lenge før Ordenen åpner for at også gradsrelatert kunnskapsmateriale gjøres eksklusivt tilgjengelig for den enkelte broder», forklarer Frank Elter, leder for prosjektets teknologigruppe.

Nettbasert støtte til lokale opplærings-tiltakAv våre i alt 25 forskjellige kurs for embeds-menn, er det foreløpig bare de fire introduk-sjonskursene som nå flyttes over til den nye læringsplattformen. Det betyr at alle de resterende kursene fortsatt tilbys på vanlig måte i regi av Kunnskaps- og opplæringsdi-rektoriet.

Fullstendig katalog over alle eksisterende kurs ligger på Ordenens nettsted www.frimurer.no under fanen «OPPLÆRING». Her finnes også Kurskalenderen – en samlet oversikt som viser hvilke kurs som tilbys på de enkelte steder rundt om i landet i kommende logehalvår.

Men prosjektet «Ny læringsplattform i DNFO» har også som oppgave å se på hvilke av de 20 «ordinære» kursene som, på litt sikt og med enkle tilpasninger, gradvis vil kunne løftes over i den nye læringsplattformen for at den enkelte loge etter hvert vil kunne avholde slike kurs helt eller delvis i egen regi.

Derfor vil prosjektet utrede og foreslå ulike former for nettbasert pedagogisk støtte

i de tilfeller der den enkelte loge ønsker å avholde et slikt kurs selv, dersom man kan få en viss «faglig» bistand innenfor det aktuelle emnet. Eksempler på denne type kurs kan være mer spesialiserte talekurs, kurs i ritualforståelse, administrative kurs, og lignende opplæringstilbud.

Mens selve kurset rent fysisk må avholdes i logens lokaler, kan det for eksempel i en del av kursprogrammet opprettes høyttalende telefonkontakt med en ressursperson som befinner seg på et helt annet geografisk sted.

Det kan også etableres ulike former for «videokonferanse», der den eksterne ressurspersonen eksempelvis i begynnelsen av kurset holder et innlegg eller en presentasjon som vises på en skjerm i plenum, hvoretter deltagerne arbeider i grupper og har faglige diskusjoner knyttet til kursets temaer. Kursets siste økt kan f.eks. bestå av presentasjoner og diskusjoner i plenum, der den eksterne ressursen på nytt logges på og deltar via skjermen.

Uansett graden av slik «ekstern» medvirkning vil det hele tiden være en klar erkjennelse av den aller viktigste betingelsen for et godt resultat av opplæringstiltaket: Det er når brødre samles til erfaringsutveksling og samtaler i smågrupper at den vesentlige læringen finner sted.

Utprøving av et «webinar»En variant av sistnevnte type opplæringstiltak vil bli prøvet ut som et «webinar» -- et nettbasert miniseminar – der temaet vil være: Innførende Broders embedsfunksjon i St. Johannesfrimureriet. Programmet vil bli koordinert og ledet av en sentral seminarleder med et lite team av medarbeidere. Seminaret vil være åpent for alle som har eller er påtenkt

Ny læringsplattform, IT-løsning.


ordenen

embedet som Innførende Broder, eller som vikar eller assistent i dette embedet.

Deltagerne vil sammen med logens Opplæringskontakt (eller annen ressurs-person) sitte samlet som en liten gruppe i logelokalet foran en PC (eventuelt med prosjektor og lerret) og følge med på innlegg, demonstrasjoner og oppgaver som blir sendt ut fra den sentrale seminarlederen (evt. i form av datafiler som er blitt lastet ned på forhånd). Dernest blir det en økt lokalt der de løser oppgaver eller utveksler synspunkter, spørsmål eller kommentarer innen gruppen, mens de har ritualbøker og annet materiale tilgjengelig. Samtidig har de mulighet til å oversende til den sentrale seminarlederen konkrete spørsmål knyttet til temaer og problemstillinger som diskuteres. I avslut-ningsøkten vil seminarlederen være tilbake på skjermen og kommentere og besvare et utvalg av de problemstillinger og spørsmål som han har mottatt fra de forskjellige logene.

«De som er i embedetsom Innførende Broder

har noe spennende i vente..»

«Det er en forutsetning at den enkelte deltagergruppen som logger seg på webinaret, fysisk befinner seg i et av logens lokaler, siden de under seminaret skal benytte seg av ritualbøker, spørsmålsbøker og annen dokumentasjon som ikke skal bringes ut av logebygningen», presiserer Espen Heggedal, medlem i arbeidsgruppen for pedagogisk innhold i læringsplattformen. Sammen med Frank Elter er han ansvarlig for valg av teknisk løsning og utarbeidelse av innholdet for dette prøve-webinaret.

Webinaret er planlagt til å vare i ca. tre timer, og vil bli gjennomført første gang søndag kveld 31. januar 2016. Samme opplegg vil bli gjentatt onsdag kveld 3. februar 2016. Mer informasjon om det planlagte webinaret vil logene motta på høstens instruktørseminar, og dessuten i form av et eget Nyhetsbrev om hele læringsplatt-formen, som blir sendt ut i begynnelsen av desember måned.

«Selv om dette arrangementet går av stabelen først om et halvt års tid, er det allerede skapt betydelige forventninger til et slikt eksperiment hos de brødre rundt om i landet som har hørt rykter om hva som er i støpeskjeen. Ikke minst vil brødre som bekler embedet som Innførende Broder ha mye å se frem til, siden denne viktige funksjonen ikke alltid får det fokus og den fordypning som embedet fortjener», avslutter Espen Heggedal engasjert og optimistisk.

Hva så med den enkelte broder?I hele denne artikkelen om prosjektet «Ny læringsplattform i DNFO» kan det virke som om vi fullstendig har glemt det viktigste leddet i DNFO, nemlig den enkelte frimurerbrode-ren. Hvor befinner han seg i dette bildet?

I henhold til sitt mandat skal Opp-læringsenheten i Kunnskapsdirektoriet «…forestå opplæring av embedsmenn på alle nivåer innenfor Ordenen, og bidra til læringsprosesser for alle landets frimurere for øvrig». Oppgaven er altså – gjennom våre opplæringstiltak – å sette den enkelte loge best mulig i stand til å fungere som en effektiv læringsarena for sine medlemmer. På den måten er det gjennom den Ordførende Mester og hans embedsverk at Kunnskaps-direktoriet tjener den enkelte broder.

Vår aller viktigste læringsarenaer og blir den samme:

Logemøtet.

Den nye læringsplattformen blir som tidligere nevnt gjort tilgjengelig via MinSide på nettstedet www.frimurer.no og blir følgelig noe alle brødre kan logge seg inn på, altså ikke bare forbeholdt fungerende eller påtroppende embedsmenn. Det er «Grunn-opplæringspakken for embedsmenn» som i første omgang vil bli lagt ut på læringsplatt-formen, og mye av dette vil sikkert bli oppfattet både som spennende og nyttig kunnskapsmateriale også for brødre som ennå ikke er blitt embedsmenn. I et slikt perspektiv kan vi kanskje si at den enkelte logebroder også vil kunne ha en viss nytte av den nye læringsplattformen, selv om den foreløpig er spesielt innrettet mot de som har eller skal ha et embede i logen.

All teknologi til tross: Den egentlige læringsarenaen for oss alle (uansett hvor mange år vi har gått i lære) er og blir den samme: Det er i selve logen, med dens rituelle møter, instruksjoner og andre utviklings-tilbud, hvor oppdagelsen og opplevelsen av frimureriet finner sted. Dette uforklarlige som skaper ettertanke, innsikt og læring hos den enkelte av oss, er rett og slett resultater av den frimureriske læremåte.

Konklusjonen blir derfor: Dersom du er klar til å få mer kunnskap, innsikt og selvforståelse, er den enkleste anbefalingen fortsatt den beste: Gå i logen!

Vel møtt, min broder!

Ketil KoppangMobil: 90 75 90 [email protected]

koppanglandbruk.no

Vurderer du å selge landbrukseiendommen din?

Kontakt meg for en uforpliktende eiendomsprat. Vi har lang erfaring innen salg og kjøp av landbrukseiendommer på hele Østlandet. Enten eiendommen har odel eller ikke, kan den selges på det åpne markedet til riktig pris.

"Som tidligere gårdeier vet jeg å verdsette dine verdier."

Filament LED lyskildene gir et varm ogdokorativt lys 2700K. Ideelt for lysekroner og lamper med klart glass hvor lyskildenesynes. Metalldeksler i gull og sølv er tilleggsprodukter.

Filament LED Mignon El. nr 37 081 81

Filament LED Classic El. nr 37 081 84

DIMBAR Filament LED Mignon El. nr 37 081 82

DIMBAR Filament LED Classic El. nr 37 081 83

Megaman LED selges gjennom ledende elektrogrossister og belysningsleverandører

www.nortronic.no [email protected] tlf 66 81 38 60

LED Filament


våre brødre

«Kari» misbrukte narkotika – nå hjelper hun nødlidende

Av Knut A. Nadheim

For noen år siden bodde «Kari» på gata, misbrukte narkotiske preparater og

sank stadig nedover i elendig-heten. Men så snudde livet; i dag har «Kari» vært rusfri i årevis. Nå bruker hun søndagene til å hjelpe uteliggere og andre som trenger en skikkelig søndags-middag, hos Frelsesarmeen i Urtegata.

- Jeg var selv døden nær, men fikk hjelp i 12. time, sier hun.

Som nevnt i årets første nummer av Frimurerbladet er Leif Asbjørn Brenne fra Søilene tildelt Stormesterens Fortjeneste-

medalje for sin innsats for samfunnets aller svakeste gjennom hele 25 år.

Dette er mennesker som hver søndag oppsøker Frelses-armeens lokaler i Urtegata i Oslo. En rekke andre frimurer-brødre fra ulike losjer er også aktive i dette hjelpearbeidet. Logen bidrar dessuten med økonomisk støtte og bistand.

En rekke brødre fra ulike frimurerloger er blant dem som møter frem på tidlige søndags-morgener for å lage mat og hjelpe til med matlaging, servering og rydding i lokalene i Urtegata.

Blant de frivillige i og utenfor logen og Frelsesarmen, er en kvinne, som selv har følt elendigheten på kroppen.

Nå er hun ute av fornedrel-sen og vekk fra livet «på gata».

Giftet seg med rusmisbrukerDet var ikke noe som tydet på at «Kari» på noen måte skulle skille seg ut i negativ retning da hun vokste opp.

– Min ungdomstid på Jessheim var som de fleste andres; men som voksen oppdaget jeg for sent at jeg hadde giftet meg med en mann som hadde et stort

alkohol problem. Jeg ble etter hvert dratt nedover i det samme sporet; etter en tid gikk det i piller for meg.

Etter at vi hadde fått to barn, ville jeg ut av marerittet. Jeg skilte meg, men det var for sent, jeg var allerede for langt inne i rusmiljøet.

- Noen år senere traff jeg en ny mann, vi fikk et etter hvert ett barn, som dessverre døde i krybbedød. Det førte til at jeg etter hvert ble hektet på valium, og så var karusellen i gang igjen. Ett år senere fødte jeg et nytt barn, men situasjonen var allerede blitt så uholdbar at jeg skilte meg for andre gang.

Jeg forsøkte å klare meg alene som best jeg kunne i to år, men etter to år ble det for tøft som alenemor, og jeg havnet på amfetaminkjøret.

Barna ble selvsagt tatt fra meg, jeg levde fra hånd til munn og bodde litt her og litt der.

Det gikk i morfinpreparater, opiater og tabletter. Jeg var i en periode så langt nede at jeg sov i et gammelt bilvrak.

Da jeg var 48 år, ble jeg alvorlig syk som følge av det forferdelige livet jeg levde og jeg var døden nær.

Men da grep min lillesøster heldigvis inn. Hun hadde forsøkt å få meg på rett kjøl flere ganger tidligere, men tok igjen imot meg med åpne armer og fikk meg innlagt på sykehus. Da hadde jeg ikke noe høyere ønske enn å komme ut av elendigheten.

Det var lang ventetid på selve

«Kari» kom seg bort fra narkolivet på gata og hjelper nå andre mennesker med problemer.Her i samtale med Leif Asbjørn Brenne fra Søilene i Frelsesarmeens lokaler i Urtegata. Brenne ble nylig tildelt Stormesterens Fortjenestemedalje for sin store innsats g jennom 25 år for uteliggere og andre av samfunnets svakeste. Foto: Knut A. Nadheim


våre brødre

behandlingen, men jeg hadde nå tatt et endelig valg og VILLE vekk fra narkotikabruk, skam og fornedrelse. Da jeg kom inn i selve behandlingsopplegget, hadde jeg for lengst bestemt meg for at «dette skal jeg klare». Det ble en hard kamp, men jeg greide det. Jeg ble et nytt menneske. Det tok tid og det var en daglig kamp mot trangen til rus, men jeg greide det til slutt med profesjonell behandling og fikk også sterk støtte og oppmuntring fra familie og venner.

Fikk respekten tilbake- Hvordan lever du i dag?- Fantastisk!

Jeg har fått tilbake respekten fra mine barn og barnebarn, jeg er gift igjen og har i dag mange gode venninner og venner. Jeg trener mye på sykkel og skal sammen med flere andre jeg kjenner være med i et sykkelritt i Østerdalen i løpet av sommeren. Det gleder jeg meg til.

For 1 ½ år siden ble jeg med i den gruppa i Urtegata, som lager middag til husville og andre mennesker med store problemer. Det har også vært med på å løfte meg oppover. Jeg synes det er så utrolig godt å kunne gjøre noe meningsfylt for andre etter det jeg selv har vært gjennom.

Her i lokalene til Frelses armeen treffer vi mange menn esker som livet har fart ille med. De er så takknemlige for den hjelpen vi gir dem.

- Egentlig er det vi som skal takke fordi vi er i den situasjon at vi kan gi noen en hjelpende hånd i en vanskelig livssituasjon, understreker «Kari».

Livet jeg har levd er egentlig et godt bevis på at selv om du er på vei mot bunnen, kan det faktisk gå oppover igjen.

Men du må ta grep, si ja til all god hjelp og selv ha vilje til å snu livet ditt den rette veien. Ta i mot bistand fra de som vil støtte deg. Svelg stoltheten om nødvendig og søk også faglig støtte, det er aldri for sent.

Mitt råd til andre som føler at de sliter tungt og ikke kommer ut av sitt uføre er derfor: gi aldri opp, det kan ta tid før du kan rette ryggen igjen, men det lar seg gjøre. Det er jeg selv et bevis på, understreker «Kari».

To av flere gode medhjelpere på kjøkkenet.

Her er et dikt som «Kari» har skrevet. Hun ga det til vår Stormester etter at de hadde hatt en god prat i Urtegata.

Vi tilbyr -20% på livkjole og losjevest.

-10% på mørk dress, smoking, lakksko, livkjole-skjorte og frakk.

ALLTID VELKLEDD!

Bogstadvn. 37 Tlf. 22 56 62 09

www.nordseth.as [email protected]


våre brødre

Da Den Kongelige Kunst kom til Tromsø Provincialloge

Av Arvid Øvergård

Det utrolige skjedde 23. juni, dagen før Johannesdagen. Hvem hadde trodd at denne rette kunnskap om

tilegnelsen og utøvelsen av egenskapene som er målet for frimurerbrødrenes arbeid skulle dukke opp i Tromsø Provincialloge på et så beleilig tidspunkt. Kan det virkelig være sant?

Svaret er et betinget Ja. Den dukket selvfølgelig ikke opp i den form som er beskrevet i våre lover, men at Kongelig Kunst kom til Sortland, nærmere bestemt Galleri Jennestad, noen kilometer fra logen på Sortland, er et faktum. Vi snakker om H. M. Dronningens største separatutstilling og samtidig hennes første separatutstilling så langt nord. Overskriften innebærer derfor en sannhet selv om provinciallogen ikke skal ha æren.

Den tilkommer i stor grad galleristen Kåre Bjørn Kongsnes, tidligere Provincial-mester og tidligere Stormesters Stattholder. Han har gjennom flere år utviklet sitt kunstgalleri på det gamle handelsstedet Jennestad, like utenfor Sortland sentrum i Vesterålen. Samtidig har det vært kjent at H. M Dronning Sonja har Vesterålen som sitt turområde og faktisk fått en egen «dronning-rute.» Hun har vært på besøk på Galleri Jennestad flere ganger, og nå hadde hun besluttet å invitere seg selv til å holde sin største separatutstilling hos broder Kåre Bjørn. Etter lange og intense forberedelser var alt klart og tirsdag 23. juni ankret kongeskipet opp på en speilblank fjord. Presis kl. 18:00 ankom sjaluppen den nymonterte flytebrygga og en stolt gallerist i bunad, kunne ønske Hennes Majestet velkommen.

Det ble trangt i galleriet da galleristen i sin velkomsttale nevnte denne koplingen mellom «vår» Kongelig Kunst og den kongelige kunst, som nå kunne betraktes på veggene.

Kunstprofessor Gunnar Danbolt gav en interessant og inspirerende beskrivelse av den store samlingen, og en synlig beveget dronning uttrykte stor glede over å kunne holde denne utstillingen nettopp i Vesterålen, et sted som tydelig sto Hennes Majestets hjerte nært.

En stor dag for galleristen og for Vester-ålen – og for de mange frimurerbrødre som var tilstede. Den kongelige kunst forlot Jennestad 20. august, men kanskje fikk begrepet Den Kongelige Kunst et nytt innhold denne dagen.

Fra høyre prof. Gunnar Danbolt, gallerist og tidl. SMS Kåre Bjørn Kongsnes, H. M Dronningen, ordfører i Sortland Grete Ellingsen og hennes datter som hadde laget en spesiell gave til Dronningen.

Krukke dekorert av H. M. Dronningen. Kjøpt av galle-risten «i konkurranse» med kunstneren.


våre brødre

Berget mange liv

I 2015 har det vært mange markeringer av at det er 70 år siden den tyske okkupasjon av Norge opphørte. NRK har laget en temaserie med utgangspunkt i frigjøringen av Finnmark, som

også har tatt for seg tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms. En person som er løftet frem fra glemselen er Ragnar Hansen i Tromsø. Han eide Grand Hotell i Tromsø, og

ble evakueringssjef. Vi gjengir her en artikkel fra Nordlys om saken, og et lite tillegg.

Av Bjarne Eilertsen

«BERGET MANGE LIV- Vil hedre evakueringssjef Ragnar Hansen med minnesmerke.

Han trosset NS, tyskerne og Hjemmefronten for å berge liv. Et minnesmerke er på gang.

En selvbestaltet komité kaller de seg, Torleif Lyngstad, Thor Giæver og Gunnar Pedersen. Formålet er å få reist et minnes-merke over hotelleier Ragnar Hansen (1901-1969) som under tvangsevakueringen av Nord-Troms og Finnmark høsten 1944 tok på seg en nærmest umenneskelig oppgave. Sammen med 500 medarbeidere organiserte han transport, overnatting og bespisning av 29.000 tvangsevakuerte.

- En jobb helt utenom det vanlige, sier Torleif Lyngstad, som tok initiativet i november. Han ble selv evakuert fra Kåfjord som seksåring.

- Hansens innsats er en av grunnene til at tvangsevakueringen ikke tok flere liv, sier historiker Gunnar Pedersen, som i flere arbeider har holdt fram Ragnar Hansens innsats som ekstraordinær.

HotelleierRagnar Hansen overtok familiebedriften Grand Hotell i Tromsø etter at faren Harald døde i 1932.

Høsten 1943 ble han utnevnt til inn-kvarteringssjef i det sivile luftvernet i Tromsø. Han aksepterte utnevnelsen fordi det var en samfunnsoppgave mer enn en politisk stilling. Betingelsen var at NS-folkene i byen

ikke skulle blandes inn. Han ville selv velge sine medarbeidere. Hansen lagde omfattende planer i tilfelle Tromsø skulle bli evakuert.

Da tvangsevakueringen nærmet seg høsten 1944 ble Hansen bedt om å ta ansvaret for hele evakueringsapparatet. Han tok dermed skrittet fra en lokal evakuerings-sjef over i en nasjonal rolle som evakuerings-leder i samarbeid med Røde Kors.

Samtidig trosset han Hjemmefrontens parole som advarte skarpt mot å hjelpe tyskerne med tvangsevakuering og brenning. Hjemmefronten prioriterte på det tidspunk-tet militære hensyn framfor humanitære.

Enormt apparatDet hadde ikke Hansen samvittighet til. Evakueringskontoret satte inn 17 lokalbåter og 290 rekvirerte fiskebåter som pendlet mellom Tromsø og oppsamlingsstedene i Hammerfest, Alta og Burfjord.

I Tromsø bygde evakueringskontoret opp et apparat for å huse og koke middagsmat til 8.000-9.000 personer daglig.

Til å transportere folk videre sørover fra Tromsø disponerte Hansen på det meste syv hurtigruteskip, fire lasteskip og 12 frakteskuter.

At det ikke er talemåter at Hansen berget mange liv, viser de transportene som Wehrmacht selv organiserte. Under reisen med lasteskipet «Karl Arp» led 1900 tvangsevakuerte under mangel på mat, drikkevann og toaletter, 25 personer døde.

25.000 bevilgetMinnesmerket er tenkt plassert ved dom-kirka, der mange tvangsevakuerte oppholdt seg, eller på veggen ved Grand Hotell. Grand-direktør Nils H. Opsahl sier han er positiv til planene, men det gjenstår en del praktiske avklaringer hvis det skal plasseres på hotellveggen. Hansens datter Berit Wright er glad for initiativet og husker faren som en myndig og handlekraftig mann.

Thor Giæver, som ble evakuert fra Hamnes til Trondheim, opplyser at han har fått hull på den økonomiske byllen. De første pengene, 25.000 kroner, er bevilget fra Fylkesordfører Runar Sjåstad i Finnmark.» Dette var artikkelen i Nordlys.

VIDERE LESNING?Artikkelen som er sitert over sto på side 14 i Nordlys 02.05.2015 og var skrevet av Asbjørn Jaklin. Ytterligere instruktiv informasjon om evakueringssjef Ragnar Hansen finnes i artikkelen: Den ukjente krigshelten, som finnes på http://www.nrk.no/troms/grand-hansen-_-den-ukjente-krigs-helten-1.12014424 (24.06.2015) og som er skrevet av NRK-journalist Per Olsen. For den som er interessert i ytterligere opplysninger om tvangsevakueringen kan anbefales: Harry Westrheim (1979): Landet de brente. Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms høsten 1944, og Arvid Petterson (2008): Fortiet fortid. Tragedien Norge aldri forsto. Tvangsevakuering og overvintring i Nord-Troms og Finnmark 1944-1945.

14 | | nyhet | NordlysLØRDAG 2. MAI 2015

MINNESMERKE: Disse tre mennene vil hylle Ragnar Hansen med en plakett ved Grand Hotell som han eide. Fra venstre Gunnar Pedersen, Thor Giæver og Torleif Lyngstad. Hansens datter Berit Wright er glad for initiativet. Foto: Asbjørn jAklin

EvaKuERINgSSjEf: Et myndig blikk og enorm arbeidska-pasitet preget Ragnar Hansen.

� Vil hedre evakueringssjef Ragnar Hansen med minnesmerke:

Berget mange LIVHan trosset NS, tys-kerne og Hjemme-fronten for å berge liv. Et minnesmerke er på gang.

En selvbestaltet komité, kaller de seg, Torleif Lyngstad, Thor Giæver og Gunnar Pedersen. Formålet er å få reist et minnes-merke over hotelleier Ragnar Hansen (1901–1969) som under tvangsevakueringen av Nord-Troms og Finnmark høsten 1944 tok på seg en nærmest umenneskelig oppgave. Sammen med 500 medarbeide-re organiserte han transport, overnatting og bespisning av 29 000 tvangsevakuerte.

– En jobb helt utenom det vanlige, sier Torleif Lyngstad

som tok initiativet i november. Han ble selv tvangsevakuert fra Kåfjord som seksåring.

– Hansens innsats er en av grunnene til at tvangsevakue-ringen ikke tok flere liv, sier historiker Gunnar Pedersen som i flere arbeider har holdt fram Ragnar Hansens innsats som ekstraordinær.

HotelleierRagnar Hansen overtok fami-liebedriften Grand Hotell i Tromsø etter at faren Harald døde i 1932. Høsten 1943 ble han utnevnt til innkvarteringssjef i det sivile luftvernet i Tromsø. Han ak-septerte utnevnelsen fordi det var en samfunnsoppgave mer enn en politisk stilling. Betin-gelsen var at NS-folkene i byen ikke skulle blandes inn. Han ville selv velge sine medarbei-dere. Hansen lagde omfattende planer i tilfelle Tromsø skulle bli evakuert. Da tvangsevakueringen nær-

met seg høsten 1944 ble Han-sen bedt om å ta ansvaret for hele evakueringsapparatet. Han tok dermed skrittet fra en lokal evakueringssjef over i en nasjonal rolle som evakue-ringsleder i samarbeid med Røde Kors.

Samtidig trosset han Hjem-mefrontens parole som advarte skarpt mot å hjelpe tyskerne med tvangsevakuering og bren-ning. Hjemmefronten prioriter-te på det tidspunktet militære hensyn framfor humanitære.

Enormt apparatDet hadde ikke Hansen samvit-tighet til. Evakueringskontoret satte inn 17 lokalbåter og 290 rekvirerte fiskebåter som pend-let mellom Tromsø og oppsam-lingssentre i Hammerfest, Alta og Burfjord.

i Tromsø bygde evakuerings-kontoret opp et apparat for å huse og koke middagsmat til 8000–9000 personer daglig.

Til å transportere folk videre

sørover fra Tromsø disponerte Hansen på det meste syv hur-tigruteskip, fire lasteskip og 12 frakteskuter.

At det ikke er talemåter at Hansen berget mange liv, viser de transportene som Wehrmac-ht selv organiserte. Under rei-sen med lasteskipet «Karl Arp» led 1900 tvangsevakuerte un-der mangel på mat, drikkevann og toaletter, 25 personer døde.

25 000 bevilgetMinnesmerket er tenkt plassert ved domkirka, der mange tvangsevakuerte oppholdt seg, eller på veggen ved Grand Ho-tell. Grand-direktør Nils H. Opsahl sier han er positiv til planene, men det gjenstår en del praktiske avklaringer hvis det skal plasseres på hotellveg-gen. Hansens datter Berit Wright er glad for initiativet og husker faren som en myndig og handlekraftig mann. Thor Giæver, som ble evaku-ert fra Hamnnes til Trondheim,

opplyser at han har fått hull på den økonomiske byllen. De før-ste pengene, 25 000 kroner, er bevilget fra fylkesordfører Ru-nar Sjåstad i Finnmark.

Asbjørn jAklinasbjorn.jaklin @nordlys.no

Journalist

676.688 nordmenn ligger an til restskatt i år med en snittbeløp å betale på 19.411 kroner. Så enkelt unngår du det til neste år. Det er ingen heksekunst å sørge for at du unngår restskatt til neste år.

- Det er bare å sørge for at du trekkes nok i skatt av arbeidsgiver, sier privatøko-nomiekspert Rune Pedersen i smartepen-ger.no. Ved hjelp av Pedersens Skatte-trekkskalkulator kan du sjekke om du

trekkes nok.- Kalkulatoren er laget for lønnsmot-

takere og forutsetter at du betaler skatten i løpet av 10,5 måneder - som jo er vanlig for de alle fleste, sier Pedersen.

Årsaken til at du betaler skatten for et helt år på kun 10,5 måneder og ikke 12 er at den norske staten ønsker at du skal ha råd til ferie og julegaver. Derfor er det null sakttetrekk i juli (måneden du får

feriepenger) og halv skatt i desember.- Jeg har lagt inn noen forhåndstall i

kalkulatoren, men poenget er selvfølge-lig at leserne legger inn egne tall, forklarer Pedersen.

Legg først inn hvor mye skatt du har betalt hittil i år, og i hvilken måned. Dette finner du på siste lønnsslipp. Legg deretter inn hovedtallene for inntekt, formue og fradrag.

Slik får du penger tilbake på skatten

EKSKLUSIVTfor Nordlys-abonnenter og betalende kunder

Ragnar Hansen ble opptatt til frimurer i St. Johanneslogen Stella Polaris i Tromsø i 1928. Ved krigens utbrudd i 1940 hadde han VII grad. Han reiste altså ca. en uke tur/retur til Trondheim for der å få IV/V og VI grad. Etter krigen deltok han i gjenoppbyggingen av Stella Polaris, og hadde forskjellige embeder. Ved sin død 08.11.1970 hadde han IX grad. Alle Kapittel-gradene mottok han i Trondheim.


Frimureren bak tran-revolusjonen

Peter Møller ble født inn i bergverkssamfunnet Røros og hadde trolig blitt en av utallige gruvearbeidere, dersom ikke skjebnen

tidlig hadde grepet inn i hans liv.

Av Knut A. Nadheim

I dag er han kjent som mannen bak Møllers tran – og som frimurer og mangeårig embedsmann i St. Olaus til den hvide

Leopard.Møller, som så dagens lys i 1793, var bare

13 år da han fikk jobb ved kobberverket på Røros. Flere av hans forfedre hadde vært gruvearbeidere, med et par unntak. Blant annet byggmester Peder Ellingsen. Han sto ansvarlig for oppføringen av Røros kirke, også kalt «Bergstadens Ziir».

Det var prosten John Aas som skaffet unge Møller plass som lærling hos en apoteker i Kristiansund. Etter fire år besto unge Møller farmasøytisk medhjelper-eksa-men. Deretter dro han til hovedstaden og ble ansatt ved Svaneapoteket i 1819. Da hadde han også begynt å se seg om etter en livsledsa-ger - og han gikk ikke over bekken etter vann.

Apotekerens datter, Sophie, hadde tidlig fått et godt øye til den nye assistenten. De to ble forlovet og senere gift.

Omtrent samtidig kom det for dagen at apotekeren selv, Frantz Peckel, hadde foretatt flere såkalte «uheldige økonomiske disposi-sjoner» og han gikk fallitt. Peckel mistet apotekerbevilgningen og ble også skilt. Men eks-kona kjøpte hele apoteket og ga sviger-sønnen i oppdrag å drive virksomheten videre – på vilkår av at han tok de nødvendige eksamener innen ett år. Det gjorde Møller, han ble godkjent apoteker, giftet seg med sin forlovede og kjøpte både apotek, alt inventar og apotekerbygget av sin svigermor. Sist-nevnte hadde all grunn til å være fornøyd; hennes datter var vel forsørget, og ikke minst: hun satt igjen med en pen fortjeneste etter å ha videresolgt apoteket og bygningen til sin svigersønn.

Inn i frimurerietHvem som førte Møller til frimureriet, vet vi ikke med sikkerhet. Men av Leopardens protokoller ser vi at apoteker Peter Møller ble opptatt i 1. grad 13. november 1826. Han var ifølge de skiftelige kilder en svært flittig broder og på høytidsdagen i Leoparden i 1840 etterfulgte han stadsfysikus Jens Grønbech Døderlein som sekretær. Dette embetet hadde han i tre år. Deretter var Møller i en periode på 13 år, fra 1849 til 1862 1. forstander (Første bevoktende broder). I St. Andreaslogen Oscar til den flammende stjerne var Møller deputert mester fra 1852 – 1856.

Da han overlot 1.forstanderembedet i Leoparden til sin etterfølger, bemerket ordførende mester i en tale at Møller hadde

våre brødre

Peter Møller på sine eldre dager. Han hadde da forlengst fått H.M. Kongens fortjenestemedalje i gull og den svenske Vasaordenen for sin banebrytende innsats.

Oslo kommune hedret i 1951 apotekeren og kjemikeren Peter Møller med å oppkalle en egen vei etter ham. Veien ligger på Løren.

I dag er det Orkla Health som står for tranproduktet som Peter Møller utviklet. Fabrikken ligger i Oslo.


nedlagt «et svært stort arbeid» i dette embetet. Blant annet hadde sammen med broder Jørgen Hansen systematisert hele logens arkiv og laget et komplett register over innholdet. På egen bekostning hadde Møller også anskaffet en solid jerndør inn til arkivrommet.

Peter Møller døde 27/11-1869. Han hadde da X grad i Ordenen. Delegert mester Johan Gerhard De Besche sa blant annet i sin tale på en minneloge i Leoparden at Peter Møller var en fremragende representant for frimure-riet. Den delegerte mester minnet også om at Peter Møller under sin tid som apoteker-lærling i Kristiansund hadde fattet interesse for fremstilling av tran og utviklet dette til å bli en svært stor industri med forgreninger langt utover Norges grenser.

Ny produksjonsteknikkMøller hadde som apotekerlærling i Kristian-sund også vært med på torskefisket. Han registrerte at torskeleveren både luktet og smakte vondt ved tradisjonell gjæring og fikk ideen om at leveren burde kokes i stedet.

Mange år senere, da han hadde både kapital og god innsikt i medisin, satte han i gang med laboratorieundersøkelser som viste at tran utvunnet ved en dampkokeprosess både smakte og luktet bedre. Senere effektivi-serte han produksjonsmetoden ved å injisere høytrykksdamp direkte inn i levermassen.

Peter Møller, som overlot apotekdriften til sin sønn i 1863. hadde etter hvert produk-

sjonsanlegg for tran flere steder langs kysten. Han var stadig på inspeksjonsreiser. Han døde av lungebetennelse etter en slik reise til Nord-Norge i 1869.

Møller var ved sin bortgang Ridder av St. Olavs orden, Ridder av den svenske Vasaorde-nen og i var tillegg hedret med både H. M. Kongens fortjenestemedalje i gull og Norges Vels store gullmedalje. Han var også medlem av Societe de Pharmacie i Paris. Hans tran -

produkter ble gjennom årene tildelt en rekke gullmedaljer på internasjonale utstillinger.

Peter Møller ble begravet på Vår Frelsers gravlund under stor deltakelse fra både inn- og utland.

I dag er det Orkla Health som produserer Møllers tran. Fabrikken ligger på Løren i Oslo og selvsagt i Peter Møllers vei.

KILDER: Kristian Thorbjørnsen: St. Olai Brødre. Blad av St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopards historie gjennom 200 år. Oslo 1949.

Karl Ludvig Tørrisen Bugge: Jubileums-skrift 1907: St. Olaus til den hvide Leopard 1749- 1907.

Det medicinske Selskaps bestyrelse: Actstykker og Bemærkninger til Pharma-copoea Norvegica. Christiania 1855.

Carl C. Werner: Forhandlinger ved de skandinaviske naturforskeres syvende møte i Christiania 12-18 juli 1856.

Pharmacopoea Norvegica. Christiania 1854.Harald Thaulow: De sidste tyve Aar af Phar-

maciens Historien i Norge. Christiania 1856.Peter Møller: On the manufacture of cod

liver oil and a new method of preparing it For medicinal purposes. Christiania 1862.

Tran og tranhandel i 100 år. Jubileumsbok 1954 for firmaet Peter Møller A/S.

Ingrid Buset: Mastergrad i historie. Universitetet i Oslo 2007.

våre brødre

Peter Møllers gravsted i nærheten av æreslunden på Vår Frelsers kirkegård i Oslo. Støtten ble i sin tid reist av bedriftens medarbeidere.

Mange barn har g jennom årene stiftet bekjentskap med denne flasken. Ikke alle har vært like begeistret for transmaken – men at det er helse i hver dråpe er uomtvistelig.

Peter Møller giftet seg med datteren til eieren av Svaneapoteket og ble senere eier av hele apoteket.


våre brødre

God broderånd i praksis

Brødre og støttespillere i Humanitas til de tvende Liljer i Skien viser i hverdagen skikkelig god broderånd. Gjennom en årrekke har logen driftet feriekolonien Dilsdalen gjennom sommerukene. Også i år har Dilsdalen

hatt besøk av barn fra Litauen, som virkelig setter pris på oppholdet i Norge.

Sigurd Skau er en av drivkreftene bak opplegget, og han skamroser sine medhjelpere, som hvert år klarer å

forvandle minusdager til gode solskinnsdager for de trengende barna fra Litauen.

- Arbeidet med dette opplegget er noe som virkelig har gledet meg opp gjennom årene. Dette gir livet ekstra mening og brødrene fra Humanitas, sammen folkene i Family Support, viser virkelig broderånd i praksis. Her har vi med trengende å gjøre, barn som er under særdeles vanskelig oppvekstsvilkår i hjemlandet, forklarer Skau, som forteller litt om opplegget rundt Dilsdalen:

- Vi eier og driver feriestedet eller leirskolen, som i utgangspunktet er ment for barn fra vårt distrikt. 28 gutter og 28 jenter fra familier som sliter, kommer hit og blir her i 14 dager hver sommer. Barna plukkes ut i samarbeid med Skien Kommune. I tillegg har vi altså 14 jenter og 14 gutter fra Litauen som besøker oss 10 dager om sommeren. Arrangementet med Litauen-barna er krevende, sier Skau, og fortsetter:

- Vi samarbeider med Family Support. Det er en gruppe unge personer som i tillegg driver et arbeid med ekstra vanskeligstilte barn i Litauen. Vi er også sammen om driften av et suppekjøkken, sier Skau.

Ordførende mester i Humanitas; Hans Georg Askjem sier:

- Sommeropplegget er omtalt tidligere, men samarbeidet med Family Support er

relativt nytt. Det er godt å møte så driftige og engasjerte unge personer utenfor

frimureriet og Humanitas. De er helt fantastiske, og vi har allerede hatt oppsumme-ringsmøte etter sommerens besøk. Planlegg-ingen av neste sesong er godt i gang. Det konkrete samarbeidet går via en egen og meget engasjert gruppe brødre hos oss, sier Ordførende mester, som føyer til:

- Jeg synes det er hyggelig å kunne nevne dette samarbeidet med Family Support. Det er blitt et meget godt forbilde for oss på hvordan vårt frimureriske tankesett fungerer i praksis ute i «den alminnelige verden», og at det er mulig å forene krefter, sier Hans Georg Askjem, Ordførende Mester St. Johannes-logen; Humanitas til de tvende Liljer.

Barn fra Litauen i glad lek under oppholdet i Dilsdalen. (Foto; Privat)

Smil og latter blant barna fra Litauen, som stortrives i Dilsdalen. (Foto: Privat)


våre loger

Den Norske Store Landsloge

Innenfor sine geografiske områder utgjør Den

Norske Store Landsloge, Trondhjems Provincialloge, Bergens Provincialloge og

Tromsø Provincialloge Den Norske Frimurerordens øverste organisatoriske

myndighet under Ordenens Stormester.

Frimurerbladet vil presentere de ulike loger

med stoff, bilder og grafiske framstillinger. Det er

naturlig å starte med Den Norske Store Landsloge.

Deretter følger Trondhjem, Bergen og Tromsø i de tre

kommende utgaver av bladet vårt.

Reportasje: Freddie Øvergaard

Foto: Espen Sturlason

Ragnar Tollefsen er Ordførende Mester i Den Norske Store Landsloge, som har sitt hovedsete i Oslo. Her har fotograf og broder Espen Sturlason portrettert Landslogens OM slik det fleste av oss kjenner ham; utadvendt, glad og blid.


våre loger

«Vi er der for brødrene» Ordførende mester med

42 års fartstidDen Norske Store Landsloge, har sitt sete i Stamhuset i Oslo.

Logen har sin egen Ordførende Mester og sin Deputerte mester, som sammen utgjør logens øverste ledelse.

Av Freddie Øvergaard

Stormesterens Prokurator Ragnar Tollefsen er Ordførende mester i Den Norske Store Landsloge og sammen

med sin Deputerte Mester (Stormesterens Stattholder Karl Jens Holmen) styrer han Den Norske Store Landsloge.

Landslogens Ordførende Mester (LLOM) har det overordnede tilsynsansvaret for Stewardloger, Andreasloger og Johannes-loger fra Lillehammer i nord til Flekkefjord i sørvest.

Faktaorienterte RagnarTollefsen hadde oversikten krystallklar da vi ba ham presen-tere logen sin:

- På landsbasis snakker vi om fire av sju Stewardsloger, åtte av 19 St. Andreasloger og 33 av 63 Johannesloger. I tillegg må vi ta med seks av 13 Kapitel Broderforeninger og to av fire Kapitel Frimurergrupper. Til sammen 53 enheter av de i alt 106 i Norge. I sum favner vi 10360 aktive brødre av landets cirka 18 000. For å være litt mer konkret er loger, frimurer -

grupper og foreninger i Lillehammer, Gjøvik, Opplandene, Hamar, Elverum, Kongsvinger, Akershus, Østfold, Oslo, Drammen, Buskerud, Vestfold, Telemark. Aust- og Vest Agder underlagt Den Norske Store Landsloge. Så rent generelt er svaret mitt at vi har det overordnede ansvaret for de ulike frimurergrupperinger fra Lillehammer til Flekkefjord, inkludert hele Østlandsområdet.

- Og hvem er så vi? Det er Landslogens daglige ledelse, som består av en Ordførende Mester og hans Deputerte Mester, samt Landslogens eget sekretariat. Dette må ikke forveksles med Ordenens sekretariat, som går under navnet Storsekretariatet. Løsningen med de ulike sekretariatene kom under vår forrige Stormester, og på dette området er det blitt arbeidet mye for å få kabalene til å gå opp. Fortsatt er det positive og negative sider ved ordningen, men alt lar seg løse. Noe tar bare litt lengre tid, og


våre loger

det er til å leve med, fastslår Tollefsen, som har 42 års fartstid siden han kom inn i fri - mureriet, som 27 åring den 29. april i 1974.

Tollefsen humrer og han forteller hvorfor han ble tent på frimureriet:

- Jeg så et bilde som sto i ukebladet Hjemmet. Det var et bilde fra Stamhuset som fulgte artikkelen om «De lukkende sam-funn». På den tiden var jeg opptatt av historie og spesielt egyptisk historie. Ja, jeg var så opphengt av detaljer at jeg søkte om å få delta i «Kvitt eller dobbelt», den gangen Gunnar Haarberg og Knut Bjørnsen regjerte. Men NRK mente temaet mitt ble for smalt, så jeg slapp ikke til.

Etter den tid ble det utdanning innenfor elektronikk med sterkstrøm som spesialfelt, og Landslogens Ordførende Mester ledet eget foretak i Sandefjord med flere ti-talls medarbeider.

Gjennom en årrekke balanserte han mellom lederjobben i sivilt virke og opp-gavene for Ordenen, ordførende broder i Vestfold og Telemark Kap. broderforening, samtidig med A.O.B.B i Landslogen. Ord førende mester i Sandefjord Stewardsloge av 2. Orden og senere av 1. Orden. Ordens Tilsynsmester fra 2004. Stormesterens Statholder fra 2005 og Stormesterens prokurator fra 2009. Så overtok han som LLOM og dobbelt funksjonen Prokurator i 2011. Derfor er det naturlig å spørre:

- Hva arbeider du med som LLOM?- Jeg definerer lederskap som å lede og å tjene. I klartekst betyr det å være til brødrenes tjeneste når brødre ønsker det. Etter beste evner prøver vi å være behjelpelige i de aller fleste tilfeller. Vi er der for brødrene, men husk; det er viktigere å snakke med oss enn å snakke om oss.

Mer konkret; det arbeides kontinuerlig med møteplaner, embedsmannslister og ulike besøksordninger i vårt område. Vi bruker tid

på intervjuer av kandidater til nye OM stillin-ger, funksjoner for Ordensofficianter i møter fra VII. grad til og med X. grad. Det er litt av en kabal som hver gang må gå opp med tanke på møteledelse og bisittere. Etter beste evner forsøker vi å få til at Deputert Mester eller OM, eller helst begge, er tilstede under møtene i Landslogen. I tillegg er det viktig med tilstedeværelse under fellesmøter med øvrige Ordensofficianter. Vi har også som arbeidsoppgaver å installere nye OM’er i de forskjellige loger og skifter. For LLOMs del kan dette også skje utenfor Landslogens geografiske område.

- Hvordan ivaretas Ordenens tilsynsansvar i Landslogens område? - Jeg liker spørsmålet. Mange har vært opptatte av problemet, spesielt i lys av vårt tilsynsområdes geografiske utstrekning. Vi har funnet en tilfredsstillende løsning. Landslogens Deputert Mester er gitt ansvaret for dette arbeidet. Under hans ledelse forestår

de Ordførende Mestere i hver av Stewards-logene under Landslogen tilsynet med logene innenfor sitt arbeidsområde.. Disse rapport-erer jevnlig både muntlig og skriftlig til Landslogens Deputert Mester, som selv ivaretar tilsynsoppgavene i forhold til de loger som ikke hører under Stewardlogenes område. Vår Deputert Mester håndterer dette på en god måte. Disse tingene er på plass og fungerer tilfredsstillende, slik vi ser det.

LLOM behandler søknader om forfrem-melser og om tildeling av logenes honnør-tegn. Spørsmål om tildeling av Stormesterens Fortjenstmedalje eller Ordenens Hederstegn pleier Ordenens Stormester gjerne å drøfte med Landslogens OM. Dessuten er det jevnlig kontakt og møter med de tre Provincial-mestere til gjennomgang og diskusjon av felles anliggender og utfordringer. Provincial-mestrene har i dag de samme oppgaver som LLOM, men naturlig nok i noe mindre omfang enn det som gjelder for Landslogen.

Hvordan er forholdet til de Ordførende Mestere i området?- Spør hver enkelt. Da får du et bedre bilde av situasjonen, men selv føler jeg personlig at jeg har et meget bra forhold til alle. Noen snakker vi (jeg) svært ofte med, andre noe mer tilfeldig. Men husk; vi er ingen vakt-hunder. Sammen skal vi løse oppgaver for vår Orden og det viktigste av alt er at de brødre som møter, har noe å se frem til. Etter aftenens arbeid skal de vende hjem, gladere og mer tilfredse til sinns.

- Hvor stort er Kollegiet? - Før vi snakker om størrelse, tror jeg det er viktig å få fram følgende. For oss i ledelsen er alle stillinger i Landslogen viktige. Vikarer har vi på alle plasser og det er utrolig viktig at samtlige føler at de blir satt til å gjøre en viktig jobb og at de er med på det som skal bli et godt gjennomført møte. Jeg liker

Karl Jens Holmen er også Deputert mester i Den Norske Store Landsloge.

Her er deler av bildeserien som Espen Sturlason tok av Landslogenes Ordførende mester; Ragnar Tollefsen. Som man ser; med ulike kommentarer før utvelgelsen g jøres. Unge Joakim på 8 år (Espens sønn) fikk en god innføring i «murerfaget» g jennom lego-bygging og det ble et veldig hyggelig foto-opptak.


våre loger

ikke utrykk om et A- og B lag. I Landslogen bør alle føle seg hjemme og føle en tilhørighet til det store maskineriet.

Som alle kjenner til er vårt kollegium oppdelt i grupper av officianter. Det er to Ordensofficianter, 10 storofficianter og 20 Overofficiant-stillinger med vikarer. 16 Alminnelige officiant-stillinger med vikarer, samt 11 Underofficiant-stillinger med vikarer. Således blir det mange personer som gjennom logeåret er med på gjennomførin-gen av våre møter.

Vi har brødre som til daglig er på Huset og vi har dem som er her mer perifert. Vi har glede av alle og bruk for alle sammen.

- Hvilke grupper har du jevnlig kontakt med?- Før møtene snakker vi alltid med vårt sekretariat, som er «limet» i møtet sammen med CM korpset og vårt væpnerkorps. Det er utrolig mange ting som skal være på plass før start. Her er en rekke detaljer som må drilles. Alt fra å sette fram vannglass, ritualer, kontroller og sjekk vedrørende HMS til sikkerhetsdetaljer. Alt er drøftet og gjennom-prøvd i forkant.

Landslogens Ordførende Mester for holder seg til sitt sekretariat og vår Oversekretær - i stillingen som LLOM, og bare til det, men det er naturlig nok andre personer i Ordenens sekretariat vi må samtale med. Som blant annet alle forfremmelser i landslogen som planlegges og ordnes fra Overregistrator. Han gir igjen beskjed til Cancellarius, som setter sammen lister og kaller brødrene til møtene i Den Store Norske Landsloge.

LLOM har også en annen oppgave. Han er Stormesterens Prokurator, det vil si; Stor-mesterens stedfortreder, og han utfører de spesielle oppdrag eller oppgaver Stormesteren ønsker utført av sin Prokurator. Til sammen-likning har også LLOM sin stedfortreder og det er Deputert Mester, slik det er i alle loger.

-Hvilken rolle har Ordenes Stormester i Landslogen? - Som Ordenens øverste leder, er OSMs primære oppgave å styre Den Norske Frimurerordenen. Stormesteren leder dessuten Ordenens Store Høytid, Minne-logen, og møtene i Ordenens XI. grad. Stormesteren velger også selv de møter han ønsker å lede. Det heter i Ordenens lover at OSM har sitt sete i Landslogen og at Landslogen har OSM som sin høyeste styrer. Lovene uttaler samtidig at det er Ordførende Mester som skal forestå Landslogens ledelse og virksomhet. Så dette blir på sett og vis omtrent som i andre loger. I følge vårt Konstitusjonspatent av 24. juni 1891, er det Stormesterens Prokurator som er leder og er preses, eller den valgte leder i Landslogen.

Hva med forholdet til tidligere embedsmenn? Det er et godt spørsmål. Dette er brødre som utgjør en betydelig ressurs for Ordenen. Tidligere OM’er sitter inne med utrolig mye kunnskap. For kort tid siden diskuterte Ordenens Stormester og jeg hvordan vi på beste måte skal kunne utnytte denne betydningsfulle innsikt og viktige ressurs. Både Stormesteren og jeg er opptatt av å finne frem til ordninger som gjør det mulig å nyttiggjøre seg den frimureriske og menneskelige kapital som så vel tidligere OM´er som andre fremtredende tidligere embedsmenn representerer.

Er det spesielle oppgaver for tiden? - Ja, det forberedes X. gradsmøter både i Sandefjord og i Hamar under ledelse av Landslogen, det arbeides med Ordenens organisering og det forberedes et 125-års jubileum for Den Norske Store Landsloge i 2016.

Visste du at ……under krigen disponerte NS Hjelpefond Stamhuset og planla store ombygginger?…det var planlagt butikker i 1. etasje mot Vollgata? …Johannessalen ble bygget om til serveringslokale og at det var planer om en fontene på gulvet?Heldigvis ble det ikke noe av disse planene.


våre loger

Den Norske Store Landsloge

Av Arne Hilmar Andresen

I 1891 ble det av Stormesteren i IX Frimurer-provins ( i dag: Svenska Frimurare Orden) besluttet at frimurerne i Norge skulle

tilhøre et selvstendig, norsk frimurersamfunn under navnet X Frimurerprovins (i dag: Den Norske Frimurerorden). Dette står det å lese i Konstitusjonspatentet som er datert 24. juni; «Os, Oscar den Anden, af Guds Naade Konge af Sverige og Norge, de Gothers og Venders, Frimurersamfundets høie Beskytter, den niende Frimurerprovins’s V.S.V. og Høieste styrende Mester, har behaget ---.»

Videre sies det i dokumentet at frimure-riet i Norge har nådd en slik størrelse «at man ikke har Grund til at undre sig over» at

man kunne tenke seg en forandring slik at man kunne bli en selvstyrt enhet. Om man leser videre fremgår det at den svensk-norske kongen selv skulle være den øverste leder og kronprinsen «nestkommanderende» – og da som leder for det som skulle bli Landslogen.

En kopi av dette dokumentet kan man se i Ordenens Museum i Oslo.

Konstitusjonspatentet av 24. juni 1891 for Xde FrimurerprovinsNå er det det å si om dette at det på den tiden også fantes frimurere i Norge som ville måtte stå utenfor dette frimurersamfunn, nemlig de som hørte til i de loger som arbeidet under Storlogen Zur Sonne i Bayreuth i Bayern (Tyskland). Men det er en annen historie.

La oss først se litt på forhistorien for Ordenen.

Den første frimurerloge i Norge, St. Olai Loge (senere: St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard), ble åpnet i Christiania (i dag: Oslo) under den dansk-norske kongens

besøk i Norge sommeren 1749 av grev Christian Conrad Danneskiold-Laurwig. Dette ble da en loge som administrativt lå under Storlogen i Danmark og det gjorde den frem til i 1818, altså etter at unionen med Danmark hadde opphørt og landet vårt var kommet i union med Sverige. Da gikk den over til å praktisere det såkalte svenske system og ble underlagt Den Svenkse Frimurerorden i Stockholm.

Det kom til en ny St. Johannesloge i Drammen (Oscar til den flammende Stjerne) i 1826. Etter ti år ble denne lukket, overført til hovedstaden og der gjenåpnet som St. Andreasloge i 1841. I 1856 ble det åpnet en

Stewardsloge i Christiania. Så var det også «kapitelfrimureri» her i landet og alle de tre skifter i det svenske system var representert. Mange syntes det nå var på tide med mer «lokal styring» og frimureriet i Norge ble fra 1870 underlagt en norsk Provincialloge, men altså fortsatt underlagt Ordenen i Sverige. Som landet, så frimureriet: I union – felles konge, felles Stormester.

Frimureriet i Norge syntes å seile i medvind på denne tiden; nye loger og nye

medlemmer kom til. Det var reist et «hoved-kvarter» i Christiania – et eget hus, som i dag er kjent under navnet «Gamle Logen». De rituelle rom ble høytidelig innviet 4. april 1844, men da hadde det allerede noen tid foregått møter i bygningen som skulle huse de to loger. Stewardslogen og etter hvert Provinciallogen hadde også sitt tilhold i dette hus etter at disse enheter ble etablert og da ble det trangt om plassen. Men det var enda et problem hva plassen gjaldt: Medeieren i huset – kommunen - krevet mer og mer tid og plass til konserter og kunstneriske evenementer i den «store salen». Dette sprengte kapasiteten i huset og noe måtte gjøres. Nytt hus ble besluttet reist og den 22. mars 1890 la Stormesteren i IX Provins ned grunnstenen for det nye huset i Nedre Vollgate – i dag kjent som «Stamhuset».

Stewardslogens, senere Provincial-logens, skjold På denne tiden begynte selvstendighets-tanken å gjøre seg gjeldende i flere og flere kretser av befolkningen. Mange ville «riste av seg åket» og gjenskape det frie, selvstendige Norge. Også i frimurerisk sammenheng begynte selvstendighetstanken å gjøre seg gjeldende. Tanken om et helt fritt og selv stendig frimureri i Norge var tenkt, kanskje allerede ved etableringen av Provincial logen, og sikkert enda før av noen. Fra norsk side ble det rettet en henvendelse til IX Provins’s Viseste Salomos Vicarius (i dag: En kopi av dette dokumentet kan man se i Ordenens Museum i Oslo.

Konstituasjonspatentet av 24. juni 1891 for Xde Frimurerprovins Konstitusjonspatentet av 24. juni 1891 for Xde Frimurerprovins

«Mange syntes det nå var på tide med mer «lokal styring» og frimureriet i Norge ble fra 1870 underlagt en norsk Provincialloge,

men altså fortsatt underlagt Ordenen i Sverige.»


våre loger

OSM), som relativt raskt fattet beslutningen: Frimureriet i Norge skulle bli en selvstendig Orden bestående av de fire St. Johannesloger, St. Andreaslogen og en Kapitelloge som skulle arbeide i systemets høyeste grader. Det ble utferdiget et høytidelig dokument, et konstitusjonspatent, håndskrevet i sort og rødt og med gullforsiringer – og på latin!

Konstitusjonspatentet sier, i sin snirklede språkdrakt, at Provinciallogen i Norge hadde søkt om å få bli et selvstendig, selvstyrt frimurersamfunn og at dette hadde Stor-mesteren i IX Provins akseptert. Derfor ble det den 24. de juni i året 1891 besluttet at det skulle etableres et selvstendig Magistralkapi-tel som skulle «i Egenskab av Landsloge styre alle norske Loger». Dette skulle gjelde alle loger som eksisterte på det angjeldende tidspunkt og som skulle tilkomme i frem-tiden. Den øverste leder for frimureriet i Norge skulle være Hærmesteren, han som vi i dag kaller Ordenens Stormester (OSM). Under ham, heter det videre i dokumentet, skulle Prior Equitum – som må kunne oversettes med Den Første Ridder – fungere som «Præces» (preses: den som sitter foran), altså Ordførende Mester, i Landslogen. Med dagens bruk av titler ville vi vel si at Stor-mesterens Prokurator skulle ha denne funksjon og posisjon. Det er i dette doku-ment ikke angitt hvem som skulle besitte de øvrige embedsfunksjoner.

Landslogens skjold - 1891Går vi litt tilbake i tid med hensyn til forarbeidet som lå til grunn for etableringen av Landslogen finner vi at i korrespondansen mellom Provinciallogen og Kongen (OSM i Ordenen i Sverige)var «kabalen» lagt allerede 10. mai. Da ble det i Det Store Råd i Stockholm besluttet å opprette en tiende «Provins» som i kraft av å være et Magist-ralkapitel skulle, som Landsloge, styre virksomheten i Norge – som ovenfor beskrevet. Denne beslutning munnet ut i det ovenfor nevnte dokument hvor det ble stadfestet hvem som skulle være de to fremste i styrende funk sjoner. Og dagen etter utnevnte Kongen en Stormesterens Stattholder (stattholder = stedfortreder) ,

som skulle ha funksjonen som Landslogens Deputerte Mester.

I tilsvaret fra norsk side ble det takket for at det nå var lagt opp til en viss norsk selvstendighet, men også gitt uttrykk for at det nok ville ta noe tid før alle brikker var på plass med hensyn til å besette embeder, opprette de nødvendige direktorier og få administrasjonen fullt ut på plass. Som en tidsramme ble det sagt man i alle fall ville ta sikte på at alle «brikker» skulle være på plass innen Stamhuset var klart til å bli tatt i bruk.

Av det foreliggende arkivmateriale fremgår at det tok noe tid før «brikkene» var på plass. Høsten 1891 og deler av våren 1892 gikk med til å besette officiantstillinger. For enkeltes vedkommende var det naturlig å videreføre fra Provinciallogen, for andre var det forskjellige meninger om hvor funksjon en best skulle kunne knyttes til og for noen var det vel et spørsmål om person. Således ble Ordenens Høyeste Prelat utnevnt først etter omkring fem år.

I og med at det nå var opprettet en Landsloge i Norge, måtte det opprettes direktorier. Den gang, og inntil for ikke så mange år siden, var det aktuelt med kun tre direktorier: Velgjørenhets-, Finans- og Logedirektoriet. Men det skulle gå flere måneder før disse var i virksomhet. Og for å besette Ordens- og Storofficiantembedene

måtte det forfremmes et tilstrekkelig antall brødre til XI grad. Også dette tok sin tid.

Hva betyr så et Magistralkapitel? Betegnelsen kapitel kjenner vi i flere betyd-ninger: Som del av en bok eller som en forsamling som møtes i et kapell – altså i kirkelig sammenheng og da gjerne i et kloster, et konvent eller i en orden. Magistral betegner at forsamlingen er underlagt en mester – en læremester, en magister. Et magistralkapitel vil altså kunne sies å være en forsamling under en mester og gjerne da i forstand av et utvalg, et styre, en utpekt eller valgt gruppe i et ordenssamfunn.

Av dette forstår vi at «organisasjonskar-tet» ville vise at det i Ordenen – den gang

under betegnelsen X Provins – skulle det være en Landsloge. Går vi til Lover for Den Norske Frimurerorden finner vi, fortsatt i en noe gammelmodig og snirklete språkdrakt, at Ordenen er et selvstendig samfunn som ikke er underlagt noen annen frimurermyndighet og at det i denne er en underavdeling ledet av en prokurator. Pro betyr for og cura betyr behandling – altså tillagt en viss rett til å styre eller bestemme, og da etter gitte retningslinjer.

«- og i Egenskab av Landsloge» Magistralkapitlet i egenskap av Landsloge skal vel da, sagt på annen måte, være en overordnet logeenhet for hele landet. Altså som en overbygning, en logeenhet på et høyere nivå som inneholder underlagte enheter. Hos oss finnes disse i de tre skifter det arbeides i: Kapitelloger, St. Andreas- og St. Johannesloger.

I engelsk språkdrakt presenterer vi gjerne Ordenen som The Norwegian Order of Freemasons / The Grand Lodge of Norway. Her presenterer vi altså den overordnede organisasjon – Ordenen – og den enhet som ellers i verden ofte er den sentrale, overordnede enhet – Storlogen. Grunnen til dette er nok at en slik form for organisasjon som vår er ukjent i frimurerisk sammenheng utenfor Norden og at vi ønsker å forklare at Ordenen og Landslogen («Storlogen») er samordnet.

Hvorfor heter det Provins i dokumentet fra 1891? At det i 1891 ble skrevet Provins skyldtes en gammel tradisjon innen frimureriet og

Stewardslogens, senere Provinciallogens, skjold

Stewardslogens, senere Provinciallogens, skjold

«For å besette Ordens- og Storofficiantembedene måtte det forfremmes et tilstrekkelig antall brødre til XI grad.

Også dette tok sin tid.»


våre loger

spesielt i det system som ble praktisert i Sverige på 1700-tallet. Hvert landområde hvor det fantes frimurerisk virksomhet hørte under en fiktiv overordnet orden og ble derfor betegnet som en provins eller under-ordnet enhet av denne. Denne «overhøy-het» eller sentralt styrende enhet eller person eksisterte ikke og man fant etter hvert, av hensyn til spekulasjoner om en sentral «makt», spesielt i mellomkrigstiden, å ville gå fra betegnelsen og benevne landenes frimurersamfunn som selvstendige ordener og da med henvisning til hvilket landområde det gjaldt. Strukturen og tanken bak kan på mange måter sies å være slik vi kjenner fra Middel alderens stridende ordenssamfunn under kirken – og som vi fortsatt i dag finner i flere ordenssamfunn under den katolske kirken.

Den Norske Frimurerorden har bare loger, broderforeninger og andre frimureriske

sammenslutninger i Norge under sin jurisdiksjon. At så er tilfelle har gammel tradisjon innen frimureriet, kjent under navn av Sprengelretten; Det skal ikke etableres frimureriske samfunn i et område som er underlagt et annet lands orden eller storloge. Dette skapte problemer i forbindelse med opprettelsen av logene under Storlogen i Bayreuth i 1880-årene her i landet.

Etter hvilken modell er Ordenen organisasjons-messig bygget?Det er vel ingen hemmelighet at den gang det moderne frimureri ble organisert i Sverige var det Middelalderens stridende ordener som på mange måter var forbildet. Dette kan gjerne tenkes å være for å knytte til seg personer fra de øverste sjikt av samfunnet. Dette var de som hadde tid til noe mer enn å arbeide, spise og sove. Vi vet jo at mange av disse var interessert i de skjønne kunster, i teater og hva vi med et moderne ord kaller rollespill, og da gjerne med et noe mer alvorlig innhold enn hva vi ofte tror var tilfelle blant dem med pudderparykker og silkefrakker.

Men leser vi om Frimurerordenen i vår tradisjon – og også i liknende frimureriske samfunn ellers i verden og sammenholder med de stridende ordener i «gammel tid», finner vi at det nok har vært en sammen-blanding av fakta og fiksjon. Det har nok

også vært en sammenblanding av de ordens-samfunn som fantes og med andre sammen-slutninger man trodde å mene det kunne være riktige å ta med i beretningene om det historiske opphav.

Og om vi ser på de titler som vi bruker på de høyeste embeter og deres funksjoner i Ordenen finner vi at disse dels viser til Middelalderens Tempelherreorden, dels til Johannitterordenen (i dag også kjent som Malteserordenen) og dels til de ikke-stridende

ordener under kirken. Altså en sammen-blanding alt etter hva de skal stå for og utføre. Dette har vel mindre betydning og kan kanskje forklares med at da Hertug Carl av Södermanland (senere kong Carl XIII) fastla organisasjonen var nok de historiske kunnskapene hos de engasjerte ikke alltid fullt på høyden. Vi kan også se det på de symboler og prydelser som ble valgt.

Men dette har liten betydning – det er ikke dette som er viktig i den frimureriske sammenheng. Det er tanken bak og hva vi skal lære oss, tilegne oss, som har betydning. Frimureriet skal være som en skole, et sted hvor kunnskap kan høstes. Denne kunnskap skal brukes til å lære seg selv å kjenne og hvordan de basale retningslinjer for livet kan applikeres på en selv. Og, og det har i det såkalte spekulative frimureri alltid vært et av hovedpunktene; å hjelpe sine medmennesker.

Landslogens skjold -‐ 1891

Visste du at …….Eugen Nielsen ønsket at Stamhuset skulle bli et Frimurermuseum? Da det ikke gikk, ble det planlagt et Frimurermuseum på Norsk Folkemu-seum.…under krigen virkelig ble satt inn en peis i Grillen?…at bl.a. en automatkafe skulle etableres?

Landslogens skjold -1891.

«Leser vi om Frimurerordenen i vår tradisjon – og også i liknende frimureriske samfunn ellers i verden og sammenholder med de

stridende ordener i «gammel tid», finner vi at det nok har vært en sammen blanding av fakta og fiksjon.»


våre loger


våre loger


våre loger

Åsgårdstrand Broderforening

En ukjent og kortvarig broderforening i Munchs by

Rydding i gamle arkiver på kjeller og loft kan bringe mange overraskelser frem i lyset. En gulnet protokoll merket Å.B.F. tiltrakk seg min oppmerksomhet.


Ukjent for både de nåværende Ord-førende Mestre i nabobyene Tønsberg og Horten var at det den 25.01.1971

samlet seg en del frimurerbrødre i gamle ærverdige Åsgårdstrand Sjømannsforenings lokaler i Havnegaten 9. Hensikten var å stifte en ny frimurer broderforening i Åsgårdstrand. Det var så vidt vi vet første gang at frimurer-brødre var samlet i Åsgårdstrand.

Horten hadde i 1971 en broderforening stiftet 1906 (109 år i 2015) under St. Olaus til de tre Søiler før den i 1999 gikk over til å bli selvstendig loge Carl Johan (16 år i 2015).

Tønsberg Broderforening ble stiftet i 1890 (125 år i 2015) under St. Olaus til den hvide

Leopard, og gikk over til å bli selvstendig loge i 1926 (89 år i 2015).

Søk i Søilenes og Leopardens arkiv om denne nye broderforening ga intet resultat.

Stiftelsen Initiativtaker var br. Eivind Magnus Døderlein som høsten 1970 flyttet fra Horten til Åsgårdstrand. Tilstede var også brr. Petter Emil Lilholt, Kaspar Lie Mathisen, Rolf Jensen, Rolf Klepzig, Haakon Kittelsen, Jens Semb, Olaf J. Olsen og Harry Ofdamsød. I forkant av møtet var det avholdt et orienterende møte

Det ble vedtatt å sende et invitasjonsskriv til samtlige brødre bosatt i Åsgårdstrand; i alt 14 brødre.

Rundskrivet ble satt i pennen av br. K. Lie Mathisen. “Da vi nå er så mange frimurer brødre her i Åsgårdstrand mener vi at det kunne være hyggelig og interessant med en sammenkomst (eventuelt en studiering). Vi hadde tenkt om vi får tilslutning å ha et orienteringsmøte i Åsgårdstrand Sjømannsfore-nings lokale, mandag den 25. januar d.å. kl 1930.

Hvis du har interesse kan du melde fra til Magnus Døderlein, tlf.nr. 81484, eller K. Lie Mathisen, tlf.nr. 81003 innen fredag den 22. d.m.

Med broderlig hilsen Peter Lilholt, Magnus Døderlein, Thor Børresen, K. Lie Mathisen

Åsgårdstrand Sjømannsforenings lokaler i Havnegaten 9.


våre loger

På stiftelsesmøtet ble br. K. Lie Mathisen enstemmig valgt som leder. Av programmet kan nevnes gjennomgang av I grads spørs-målsbok med spørsmålsrunde og utdypnings-samtale.

Planen var å ha månedlige møter den tredje mandag i måneden, og skulle i hovedsak dreie seg om å bedrive studiesirkel med foredrag.Den håndskrevne protokollen viser at det ble holdt regelmessige møter med foredrag om frimureriske emner. Samtlige fremmøtte underskrev alltid protokollen. Fremmøtet lå på 10-20 brødre.

NedleggelseDet ble plutselig slutt i 1974. Siste proto-kollerte møte var 23.04.1974. Intet er nevnt i protokollen om årsaken eller at opphør har vært tema.

En av brødrene som deltok var br. Kjell Reine. Han forteller at den omtalte gruppen omtalte seg som en studie- og reisegruppe. De besøkte mange loger i forskjellige grader og

samlet seg i Åsgårdstrand hvor de samtalte og studerte det de hadde opplevd. De søkte også kunnskap fra mange gode foredragsholdere.

Undersøkelser foretatt i Ordenens arkiver i Stamhuset kan så langt ikke bringe noe som tyder på at det formelt er søkt om opprettelse av denne broderforening. Gjennomsyn av Frimurerbladet fra disse årene har heller ikke gitt resultat. Har noen flere opplysninger er undertegnede takknemlig for opplysninger.

Litt lokalhistorieBygningen Havnegaten 9 fikk Miljøprisen i 1993 av Åsgårdstrand Vel. Åsgårdstrand Sjømannsforening Hus ble tidligere kalt Grevens Grund No. 9. Gården antas bygget rundt 1750, og er en av de eldste i Åsgård-strand. Betegnelsen Grevens Grund omfatter den del av Åsgårdstrand som tilhørte Jarlsberg-greven.

1750-1799: Eid og bebodd hovedsakelig av skippere og sjøfolk.

1799-1855: Vertshus og gjestgiveri med kongelig bevilling til å drive høkervirksomhet (småhandel).

1855-1881: Handelshus med brennevinsutsalg.

1881-1897: Tilhørte «Aasgaardstrands Samlag for Brændevinshandel» som drev utsalg og skjenkning her. Samlagets over-skudd ble bl.a. brukt til gatebelysning, brygge, hvilebenker og likvogn i Åsgårdstrand.

1897-1960: Overdratt til Åsgårdstrand Kommune i 1897, med fortsatt brennevins-utsalg inntil forbudstiden under første verdenskrig. Senere benyttet til kommune-lokale, kemnerkontor, lensmannskontor med arrest, privat middelskole, telefonstasjon, bibliotek og lærerbolig. Fra 1949 leide Åsgårdstrand Sjømannsforening (stiftet 1945) møtelokale her. Sjømannsforeningen kjøpte gården av Åsgårdstrand Kommune i 1960.

Liten butikk STORT utvalg

Kolbotn Gull og Sølv

Skivn. 57, Kolbotn Tlf. 66 80 75 20 [email protected]

Sølv/forgylt kjede (anker eller panser) m/2 stk. carabinlåser (loddet), ca. 5 cm, fra kr. 300,-

For lommeur/anheng:Gull Vinkel/Passer,

fra kr. 3.000,-

Sølv/forgylt kors med emalje, fra kr. 680,-

Gulldoublé lommeur m/frimureriske symboler,

m/lenke kr. 2.150,-

Gull/emalje Dameringm/frimureriske symboler

kr. 3.900,-

Vi kjøper gamle frimurerartikler

Magnus Døderlein helt til høyre med Olaf J. Olsen i midten. Ukjent broder til venstre.

ProtokollenKaspar Lie Mathisen


våre loger

MARKUS med 46 sommermøte på rad

Av Jan Fredrik Been-Larsen

Det 46. Markus Sommermøte ble avholdt i Hvaler kirke den 17. juli med værgudene i godt lune. Møtet

ble åpnet av Ordførende Mester, som leste innledningen til «Brevet om fiskeren Markus» fra Gabriel Scotts bok «Kilden».

Tekstlesing ble gjort av br. Sigmund Wenners-berg, som leste salme 8 fra Salmenes bok.

Gudstjenesten ble forrettet av prest, br. Trond Kasbo. Han tok utgangpunkt i sommeren og den fantastiske livgivende naturen som omgir oss. Han minnet også om

hvordan Markus, på sine siste dager, lå og så plommetreet som han hadde fått for fire torsk av Kathrine, nå sto med nye skudd og blader. Han så ut over toppen av plom-metreet, innimellom skyene og lengre til ---.

Avslutningsvis leste OM de to siste avsnittene fra «Brevet om fiskeren Markus». Kantor Lars Tomtum bant møtet sammen med vakker orgelmusikk.

Etter gudstjenesten bega 74 deltakerne seg til Skjærhalden sentrum, hvor båten ventet for å ta oss over til Makø. Sjøen lå som et

speil, så det var lite å utsette på stemningen blant deltakerne. Selv den minst sjøvante følte seg sikker på at turen ble en opplevelse og det ble den.

På Makø ble det servert velsmakende fiskesuppe etter lokal «Fransk» oppskrift, samt kaker og kaffe.

Etter gudstjenesten ble Markus sommer-møte for annen gang lagt til Makø, noe som synes å være en fin løsning. Praten gikk lett og deltakerne koste seg.

Vi hadde også gleden av å ha besøk av 14 brødre og ektefeller fra Sirius med DM Jan Flesjø i spissen. Det var et par fra St. Nikolas til stede. Det gleder oss at vi på denne måten knytter tettere bånd til brødre med ektefeller fra andre loger.

Verten på Makø hadde tilfeldigvis fødselsdag denne dagen så vi stemte i med «Hurra for deg som fyller ditt år», noe han tydeligvis satte stor pris på.

En honnør til våre brødre Terje Knut Adolfsen og Karl Fredrik Karlsgård. Glemmes skal heller ikke br. Trond Kasbo og br. Lars Tomtum.

Sommermøte- et tilbakeblikkI år feires Markus sommermøte for 46. år på rad.

I juli 1969 tok broder Nils Eilertsen jr. initiativet og samlet 10 frimurere som ferierte på Hvaler til samtalemøte i frimurerisk regi på Skjærhaldens Badehotell.

Det ble da en god samtale om saken og enighet om å gjenta dette året etter samt legge opp et program etter frimurerisk mønster, men uten prydelser.

Året etter, den 17. juli - samme dag i juli som i dag - ble neste møte avholdt i mer formelle former.

Møtet startet kl. 19:30 og ble ledet av br. Tormod Ulleberg med 27 brødre til stede.

Br. Roy Taby holdt foredrag og leste fra Gabriel Scotts «Kilden – Brevet om fiskeren Markus».

Etter forslag fra br. Johan Prytz ble det da vedtatt at disse sommermøtene skulle organiseres under navnet «Markus». Møtet ble den gang avsluttet med taffel.

De første 4-5 sommermøtene ble avholdt på Badehotellet.

Møtene var kun forbeholdt frimurer-brødre og bar nok et mer rituelt preg enn slik Maten smakte fortreffelig under det tradisjonelle måltiden som ble servert på Makø


våre loger

vi kjenner det i dag. 10-årsjubileet, der våre damer var til stede, ble markert med guds-tjeneste i Hvaler kirke.

Dette var en stor begivenhet, hvor 150 deltok på det etterfølgende taffel.

Det var nok tanken den gang at dette skulle være et engangsfenomen – et jubileumsfenomen.

Året etter var man tilbake med et rent «frimurerarrangement».

Ved det påfølgende taffel var det flere brødre som tok ordet og beklaget at damene ikke fikk være med.

Sommermøtene avholdes alltid i juli og det var selvfølgelig ikke populært blant brødrenes ektefeller at mennene skulle forlate familien og dra på sommermøte med andre menn en fredagskveld i fellesferien. Følgen var at året etter, i 1980 var damene tilbake, og de er kommet for å bli.

Det tok altså 10 år før damene fikk være med og i alle påfølgende år har vi nå hatt gleden av å dele denne sommeropplevelsen med våre damer og etter hvert utvidet det til også å omfatte barn, øvrig familie, venner og bekjente.

Erkjennelsen av at Markus verken er en loge eller broderforening gjorde det nok mer

naturlig å inkludere flere enn bare frimurer-brødre. Dermed var det nok også naturlig å tone ned det rituelle.

Fra og med 1980 har alltid sommer-møtene blitt innledet med gudstjeneste, enten i Hvaler eller Spjærøy kirke. Arrange-mentene etter gudstjenesten har vekslet

mellom foredrag og enkel servering i ungdomslokalet Rove eller Spjærøy menig-hetshus, eller som i de senere årene på tur i Hvalers vakre skjærgård med Veslø II og til Makø.

Deltakerantallet varierer gjerne mellom 50 og 80 deltakere.

Vi søker mynter og sedler til høstens myntauksjon.Ta kontakt for en uforpliktende og kostnadsfri verdivurdering. Gunstige betingelser ved salg.

www.chr-auksjon.no - tlf. 22123636 / 41918696 (Sten Eek)

Vi søker kunst, antikviteter, smykker og sølv til våre kommende auksjoner.

Christiania auktionsforretning a/s har lange tradisjoner og kan vise til mange rekordnoteringer.Ta kontakt for en uforpliktende og kostnadsfri verdivurdering. Gunstige betingelser ved salg.

www.chr-auksjon.no - tlf. 22123636 / 91614021 (J. T. Seland) Peter Jonassen, Bergen 1676-1691Edvard MUNCH (1863-1944) Tresnitt, “Kyss IV”

Gudstjenesten ble forrettet av prest, br. Trond Kasbo. Tekstlesing ble g jort av br. Sigmund Wennersberg,som leste salme 8 fra Salmenes bok.


på reisefot

Aktiv sommer på Ladegaardsøen

Det har ikke vært noen grunn til å kjede seg i sommer for beboerne på Frimurerhjemmene og i borettslaget på Bygdøy. Her har det vært

både konsert ved frimurernes orkester, tilbud om båttur på den vakre Dalslandskanalen og Boccia-spill hver lørdag. Flere andre tilbud er under

planlegging.

Av Knut A. Nadheim

- Det er et fint sosialt miljø på området. Aldersmessig kan det være forskjell, men det som ikke passer for noen, kan være populært hos andre, sier husinspektør Dagfinn Holth ved Frimurerhjemmene til Frimurerbladet.

– Vi har også en egen gruppe; Lade-gaardsøen Kapitel Frimurergruppe, som har interessante møter. Egen bocciabane har vi

hatt i flere år. Boccia er egentlig et kulespill fra det gamle Roma, som senere ble videreut-viklet og som i dag spilles i både i store deler av Europa og i USA. Det arrangeres både EM og VM hvert år. Deltakere deles inn i lag og skal kaste metallkuler mot en liten mål-ball som kastes ut først. Boccia kan spilles både individuelt eller som lagkonkurranse. Boccia

er også en gren i paraolympiske sommerle-kene, sier Holth.

Castor tok initiativetDet var Castor Backsæther som initiativet til å opparbeide en Boccia-bane på området for noen år siden. – Det ble interesse for dette med en gang og det har holdt seg til denne dag, sier han. Nå har jeg blitt litt for gammel til å spille selv, men jeg har stor glede av å være tilskuer når de andre konkurrerer, forteller Castor.

En annen beboer som går med planer for nye aktiviter på området er Per Høst.

- Jeg lodder stemningen for ulike aktiviteter; bridgegruppe, bibelgruppe, studiegruppe i St. Andreasskiftet, øl og/eller

ENGASJERTE: Ivrige Bocciaspillere ved kulebanen på Ladegaardsøen. Fra venstre Per Høst, Sigmund Røsandnes, Dagfinn Holth, Johan Fredrik Wirstad og Bjørn Olafsen.

Castor Backsæther tok initiativet til Bocciabanen for flere år siden. -Nå følger jeg mest med fra sidelinjen, sier 88-åringen.


vinklubb eller kulturgruppe. Studiegruppen er allerede under etablering og så får vi se hvordan interessen er for de andre forslagene. Jeg tror mange kan ha glede av slike fellesakti-viteter, sier Høst.

Flott sommerkonsertTradisjonen tro holdt også i år Frimurernes Orkester den tradisjonsrike janitsjarkonserten på frimurerområdet på Bygdøy. Dette er et populært innslag som hører sommeren til for Ladegaardsøens beboere og som alltid samler mange tilhørere.

Etter festlig og sommerlig janitsjarmusikk under ledelse av dirigent Freddy Bagge serverte AS-komiteen som avslutning kaffe og kaker på plenen ved Gildestuen.

- Dette er noe beboerne her ser frem til, understreker husinspektør Holth. – Konsert en som Frimurernes Orkester holder gjør alltid stor lykke og er et populært sommerinnslag. Og til og med været viste seg fra sin aller beste side i år, sier han.

På kanal i DalslandEt annet flott initiativ i sommer, fra AS- komiteen på Frimurerhjemmene; Ellen Wirstad og Liv Holth, var en båttur på Dalslandskanalen i Sverige. Turen, som ble arrangert 6. august, ble fulltegnet etter kort tid.

Her gikk ferden først med buss til Bengtsfors og deretter med M/S Dalslandia

gjennom et tyvetalls sluser. Denne turen er blant verdens vakreste kanalreiser.

Underveis ble det servert «Dalslands- middag» i spisesalen. Fremme i Håverud var det både kanalmuseum, suvenirbutikker og en imponerende næringslivsutstilling.

Hjemturen gikk over Åmål – med muligheter for en aldri så liten svenskehandel.

Utvider biblioteketAv de mer litterære nyheter i sommer er at Johan Frederik Wirstad, mannen bak biblioteket på Ladegaardsøen, nå kan friste både lesere og låntakere med nye og større biblioteklokaler.

–Vi hadde tidligere et svært lite lokale i tilknytning til møtelokalet «Gildestuen».

Men så ble et kontor ledig og da åpnet det seg nye muligheter. Her har vi plass til omkring 1.100 frimureriske bøker og hefter, på flere språk. Disse kan lånes – eller leses på biblioteket om ønskelig. Det er mye frimure-risk kunnskap i disse bokhyllene, understre-ker Wirstad.

på reisefot

Advokatfirma M.N.A.

ROLAND KJELDAHLStrafferett og sivil rettegang – familierett – testamente – internasjonal kontraktsrett – prosedyre

Telefon/mobil: 913 68 764 • Fax: 22 41 84 41C J Hambros plass 5, 0164 Oslo • E-post: [email protected]

UTVIDER: Johan Fredrik Wirstad har fått større plass til sine mange bøker. Nå teller biblioteket på Ladegaardsøen rundt 1.100 titler.(ALLE FOTO: KNUT A. NADHEIM)

Turen til Dalsland var svært populær.

Sommerkonserten på Ladegaardsøen samler alltid mange tilhørere.Her et glimt fra sommerens musikalske festlighet.


på reisefot

Det grenseløse frimureri!

Thor Skott Hansen

Gjennom årene er der flere steder blitt snakket om «det grenseløse frimur-eri». På årets nest siste juli-dag ble

dette igjen en realitet. Frimurarklubben Bohuslän hadde lagt sitt andre møte for året til Norge og St. Magnus i Gamlebyen i Fredrik-stad. Her tok arrangementsansvarlig, tidligere OM i Borg Stewardloge og Andreaslogen Kronen Øystein Andersen, sammen med OM i St. Magnus Jan Fredrik Been- Larsen imot både svenske og norske deltagere.

Frimurarklubben Bohuslän er som navnet tilsier, et svensk foretagende. En type frimurergruppe med et spesielt formål. Nemlig å samle brødre som oppholder seg i Bohuslän på den svenske vestkysten, på

sommertid, til frimurerisk fellesskap. Her inviteres både svenske og norske brødre. Det har lenge vært en uformell kontakt for besøk og utveksling, mellom brødre i St.Magnus og St. Johanneslogen Räta Viklen i Vännersborg. Et samarbeide hvor broder Øystein Andersen har vært en aktiv og sentral person og en naturlig kontakt for Frimurarklubben. Ved sin fratredelse som OM i Borg (2013), ble han spesielt hedret for denne innsatsen av Provincialmester Leif Wadell i Göta Provinsi-alloge.

Til samlingen i Fredrikstad kunne broder Øystein ønske 73 deltagere, inklusive ledsagere, velkommen. Det var 30 fra Sverige og 43 fra Norge og alle St. Johanneslogene i Under omvisningen i Gamlebyen.


på reisefot

Øst-Viken var representert. Dette var både hyggelig og berikende. Videre ønsket OM Jan Fredrik Been-Larsen velkommen til logen og fortalte, assistert av flere, både fra logens og bygningens historie (logehuset i Fredrikstad har status som verneverdig.)

Vi fikk også hilsen fra Ordförande i den svenske frimurarklubben Stefan Frökärr.

Programmet Fredrikstad bestod av en meget velsmakende lunsj og deretter en guidet tur i Gamlebyen. De innleide guidene tok oss med på en spennende historisk reise i garnisonsbyen – Nordens eneste bevarte festningsby. Nettopp på denne grunnen hvor svensker og nordmenn, flere ganger tidligere, hadde satt hverandre stevne. Ikke alltid like vennligsinnet. Derimot var tonen og broderskapet upåklagelig ved årets samling.

En måned tidligere, 30. juni i år, arran-gerte den samme frimurerklubben et seminar på Kristineberg i Fiskebäckskil, med tema - Om rekruttering og medlemsomsorg. Ledet av den svenske Stormesteren Anders Strömberg. Også dette et meget vellykket arrangement hvor 11 brødre fra Norge, de fleste med ledsagere, deltok.

Ved samværet i Fredrikstad oppfordret vi Ordförande Stefan Frökärr i Frimurarklub-ben Bohuslän til å gi norske lesere en skriftlig innføring om klubbens historie og virke.

Hvilket han selvfølgelig ville gjøre. Nedenfor gjengis broder Stefans informasjon og i tillegg har han også sendt oss referatet fra seminaret på Fiskebäckskil. Begge deler gjengis her med hans tillatelse.

Frimurarklubben Bohuslän

Tankar om en Frimurarklubb i Bohuslän har funnits i många år.

Det Frimureriska ankaret i Bohuslän har varit brödraföreningen Den Flammande Stjärnan i Uddevalla. Från Strömstad är det 9 mil vilket har känts långt. Att starta en klubb och på det viset skapa ett underlag för utvecklande verksamhet hade varit ett första steg.

Fmk Bohuslän nuvarande skepnad skapades när Kjell Solefors och Stefan Frökärr träffades på Birger Jarls Högtidsdag i Skövde i november 2012.

Kjell som kommer från Uddevalla hade redan tankarna med sig och Stefan som hade önskemål om att träffa bröder med förankring i Bohuslän blandade sina ideér. Snart var arbetet med bildande av en Frimurarklubb i full gång.

Målet med klubben var att träffas två gånger per sommar någonstans i Bohuslän för

Rubrikerna från tavlan:• Transportkedjor.• Fysiska telefonkontakter.• Fadderkontakt.• Direkt inbjudan efter reception.• Familjen i centrum. Tid – Ekonomi

– Familjens välsignelse.• Recipientmentor.• Intro-mapp. Adresser till närboende.• Fokus på den Konungsliga konsten.

Bättre utbildning även utanför loge.• Fokus på gemenskap.• Inspiration.• Ansvarskedja hela vägen från

recipient till Ordens ledning.• Brödraföreningens ansvar.• Vad förväntas av mig som recipient?

Förklara! • Delaktighet från start. Tillfrågas i god

tid om insats i logearbetet. Inte ryckas till arbete för kvällen.

• Gemensamma aktiviteter med hustrur och barn, barnbarn.

• Fotografier på recipienter och ämbetsmannakedjor.

Jan Fredrik Been Larsen og husinspektøren. Alle foto: Henning Lønn.


på reisefot

att få se mer av vårt vackra landskap med Frimureriska förtecken. Vi ville också aktivera norska bröder, både de som vi visste hade sommarboende i Bohuslän och de bofasta på norska sidan.

Sommaren 2013 hade klubben sitt första möte på Resö. Då var endast bröder inbjudna men efter flera förfrågningar från bröderna om att få ta med sig sina fruar så ändrade vi snabbt inbjudan till träff nr två. Den förlades till Lysekil i Rotarys lokaler där vi efter lunch gick och besökte Laurinmuseét för att titta och även lyssna på tändkulemotorer.

Sommaren 2014 började vi i juni med en skärgårdstur med «Nolhotten» från Hamburgsund och avslutade i juli med en utställning av Lars Lerin på Akvarellmuseét i Skärhamn.

Denna sommar 2015 arrangerade vi i juni ett seminarium med tema Medlemsvård.

Platsen var Sven Lovéns marina centrum i Fiskebäckskil.

OSM Anders Strömberg var gäst och

inledde seminariet varefter bröderna arbetade i grupper. Till vår glädje hade det till denna träff kommit 11 bröder med fruar från Norge. Resultatet från seminariet presenteras separat men det kan nämnas att alla bröder var mycket engagerade och utbytet mellan norska och svenska bröder var stort.

Vid vårt andra möte i juli hade bröderna i St Magnus arrangerat en träff i Fredrikstad. Öystein Andersen och Stefan Frökärr hade haft kontakt under en stor del av året för att ta fram ideér om en träff. Resultatet blev en bussresa för oss svenskar och vi fick förutom en mycket trevlig lunch också en rund-vandring i Frimurarhuset samt en guidning i byn. Vi förstod på guiden att svenskar inte alltid har varit välkomna hit!

Inför nästa sommar går våra tankar kring hur vi kan utveckla samarbetet med Norge.

Intresset är stort och vi ser att utbyte av tankar utvecklar verksamheten. Under de tre år Frimurarklubben Bohuslän nu har funnits så har vi haft 179 besökande bröder och utöver det tillkommer familjemedlemmar.

Mer information om klubben samt kontaktuppgifter finns på hemsidan www.frimurarorden.se under Loger och tredje fördelning.

Stefan FrökärrOrdförande

Leilighet på Bygdøyi Ladegaardøens borettslag selges til verditakst.

Stille og rolig område, mye sol.Ta kontakt med Petersen på 22 55 22 86

georg petersen.indd 1 11.08.15 12.37

Øystein Anders er svenskenes norske kontakt. Her i samtale Stefan Frökärr.

Sammanställning av Frimurarklubben Bohusläns seminarium på Kristineberg, Fiske-bäckskil 30 juni 2015.

Målet med seminariet var att diskutera och sätta ord på värdegrund och medlemsvård och i förlängningen en god rekrytering.

Till träffen hade 50 st. bröder anslutit sig varav 11 stycken från Norge (totalt 21 st.). Många hade också med sina respektive som gick en guidad tur under tiden bröderna «jobbade»!

Seminariet öppnades av klubbens ordförande Stefan Frökärr som därefter lämnade över ordet till OSM Anders Strömberg.

Anders ramade in dagens samtal-sämne på ett konkret och medryckande sätt som gav en aktuell ögonblicksbild av det Svenska Frimureriet i stort.

RoK Göran Karlsson tog därefter över och satte siffror på det vi hört.

Många av oss reagerade starkt på att det är i snitt över 500 bröder som lämnar oss årligen. Både Anders och Görans anförande lade en samlad och tydlig plattform för dagens fortsatta arbete.

Efter denna inledning delade bröderna upp sig i grupper om 7 – 8 st.

Arbetsgången var följande:Till «våra värdeord» kopplade vi ett antal frågor som var förknippade med medlemsvård.Exempel på frågor: (Mer frågor finns i frågebanken.)Hur väcker vi slumrande bröder?Vad bör vi göra för att alla skall känna sig sedda och behövda?Din fadderroll? Bara till för «dina egna»?

I en timme arbetade sedan grup-perna. Förutsättningen var att det också skulle vara minst en norsk broder i varje grupp. Dessa norska bröders erfaren heter var mycket uppskattat. Vi återsamlades därefter för en gemensam diskussion och sammanställning. Efterhand som grupperna presenterade sina resultat så antecknades i rubrikform en samman-ställning på tavlan.


på reisefot

Eckleffsymposiet i Göteborg

Av Harald Forodden

18. – 19. april 2015 hadde den svenske forskningslogen Carl Fredrick Eckleff sitt symposium i frimurerhuset i Göteborg. På tradisjonelt vis startet det kvelden før med logemøter i S:t Johanneslogen Salomon a`Trois Serrures og S:t Andreaslogen De tre Förenade Kronor. Symposiet er åpent for alle frimurere. Men søkes naturlig nok helst av medlemmer fra de nordiske forskningslogene. Av de nærmere hundre deltakere var et titalls fra Norge.

Ecleffsymposiet har et bredt sammensatt program, der opptil tre foredrag foregår samtidig i forskjellige saler. Mange av dem er gradbundne og derfor ikke for alle. På denne måten dekker man et bredt spekter innen frimurerisk forskning. Ulempen er at man hele tiden føler at man må velge bort noen interessante foredrag. Noe av programmet er i plenum. Som velkomsthilsen og avslutning ved OM Sune Lind og «Något om frimure-riet i Göteborg» av Göran Sjödell. Anttti Junnila fra Finland gav oss et innblikk i «Det finske frimurarsystemets svenskspråkiga gren». I plenum var også Helge Bjørn

Frimurerhuset i Gøteborg ligger vakkert til Innom Vollgraven mot Hamnkanalen.

Store festsal pyntet til festmiddag.


på reisefot

Horrisland sitt foredrag med tittelen «Mellom barken og veden. Den svenske frimureren minister Johan Beck-Friis og okkupasjonen av Norge i 1940». På avvæp-nende sørlandsk med «bløde konsonanter» fortalte han vanskelig historie fra en vanskelig tid både for naboland og brødre.

Lørdag kveld var det en utsøkt konsert der blant andre gitaristen Pete Larsson og klarinettist Romola Smith fremførte stykker av Bach og Mozart. Frimurerne i Göteborg har lang tradisjon for å støtte unge kunstneres utdannelse. Etter konserten var det taffel der også ledsagerne deltok. Store festsal i det gamle og ærverdige logehuset mellom Hamnkanalen og Drottningsgatan er en

vakker ramme om utsøkt svensk gjestfrihet. Vi nordmenn har en nabo alle kan misunne oss!

OSCAR II

«Han var der bestandig før meg»Av Harald Forodden

Slik uttrykte en kjent norsk programleder seg ved møtet med de mange portretter av unionskongen Oscar II på herregårder, slott og i ordenshus. Og portrettene av den staselige og ordensprydede monarken møter vi i mange logehus både i Norge og Sverige. Ikke så rart da han var både norsk og svensk Stormester. Men han var også med i andre ordener som den høye beskytter. Under Eckleff-symposiet i

Göteborg i april 2015 fikk jeg anledning til å se den svenske Coldinu Ordens hus Göta Coldin i Bellmansgatan. (Inngangsbilletten var min artikkel om ordenen i Frimurerbladet nr. 1/ 2015) Og hvem andre enn Oscar IIs gedigne portrett møter meg i forrommet til logesalen! Slik vi også finner ham i Frimurerlogen både i Trondheim og Göteborg.

«Han var der bestandig før meg!»

Oscar IIs portrett i Göta ColdinArton Nils Ekberg og intendent Klas Borssén var stolte omvisere i et fantastisk flott ordenshus.

Göta Coldin kan med rette være stolt av sitt ordenshus. At det er en maritim orden ser man tydelig på interiøret i den vakre logesalen.

DM Helge Bjørn Horrisland foredro om vanskelig historie fra en vanskelig tid.

Del M Jørund Olav Gustavsen og OM Kjell Juveth Johansen fra Forskningslogen Niels Treschow smilende på hjemvei fra et utmerket symposium.


refleksjoner

CARITASAv Bjørn O. Bergholtz

Mine brødre; Jeg vet at jeg står i fare for å gjenta meg selv når jeg nå enda en gang vil slå et slag for den frivillige innsats. I dette nummer av Frimurerbladet finner vi to artikler som minner oss om hvilken nytte vi kan gjøre for våre medmennesker ved å bruke litt av våre ressurser og vår tid i nestens tjeneste.

I artikkelen om Kari som tidligere var rusmisbruker blir vi minnet om det viktige arbeid som Frelsesarmeen gjør for rusbrukere. I Fyrlyset i Urtegata 16A i Oslo kan de få tilbud om mat, dusj og klesvask, fellesskap, andakt og sjelesorg under mottoet «Suppe, Såpe, Frelse». Mange av våre brødre bidrar regelmessig i dette arbeidet. Den enkelte opplever det som svært meningsfylt og givende, og Kari forteller om hvorledes brukerne opplever det som en oppmuntring å få hjelp og oppmerksomhet fra oss. I Frimurerbladet nummer 1 i år kunne vi lese om vår broder Leif Asbjørn Brenne som mottok Stormesterens fortjenstmedalje for sitt engasjement i dette arbeidet. Hans uoppslitelige entusiasme har inspirert mange brødre, inklusive Ordenens Stormester, til å gjøre en frivillig innsats i Urtegata. Frelsesar-meen har behov for frivillige i mange deler av sitt arbeid, ikke bare i Oslo, men over hele landet. Frivillige kan gjøre en nyttig innsats bl.a. som ledsagere for blinde, ved slumstasjo-ner og velferdssentre, i rusomsorgen, eldreomsorgen nettverkstjeneste etter soning, besøkstjeneste mm. Det er derfor et konstant behov for nye frivillige i dette arbeidet. Jeg vil sterkt oppfordre brødrene til å kontakte Frelsesarmeen direkte der dere måtte bo, eller ta en telefon til broder Leif Asbjørn Brenne. Hans engasjement er smittsomt!

I denne utgaven av Frimurerbladet kan vi også lese om Fransiskushjelpen, som vil bli tildelt Ordenens Fellesgave for 2015. I tillegg til den storartede og profesjonelle innsats som Fransiskushjelpen gjør for alvorlig syke og døende, har de også en utstrakt frivillig virksomhet i sin besøks- og ledsagertjeneste, sorgtjeneste og familiehjelperen. Mange av våre brødre er engasjert her, og det er behov for flere.

Gjennom frimureriet skal vi få styrket vår evne til nestekjærlighet og vår trang til å gjøre

godt for våre medmennesker. Det er mange arenaer vi kan gjøre dette på. De organisasjo-nene jeg har nevnt er bare to av det mangfold som finnes i landet. Det er pasient- og brukerorganisasjoner, menigheter, frivillig-hetssentraler og mange, mange andre. Det er alltid noen som har bruk for din innsats.

Matematikk og frimureri

Av Vegar Furuseth

5x1=55x2=105x3=185x4=205x5=25

Hva tenkte du nå? Tenkte du at her var det en feil? 5x3 er da

vel 15!Ja, det er vel slik med de flest av oss. Vi ser

etter feil.Eller var det slik at du tenkte at her var det

4 rette regnestykker?Kanskje dette har noe med hvordan vi

skal praktisere vårt frimureri?Vi har så lett for å lete etter våre egne og

andres feil, både i og utenfor logen. Vi hører det allerede som barn: Nei, det må du ikke gjøre! Eller når læreren retter oppgaver. Du husker vel de tykke røde strekene i margen? Alt skulle være riktig for at vi skulle få ros med et BRA med utropstegn etter.

Hvordan er det når vi deltar på et logemøte? Du skulle vel ikke ha hørt kommentaren både under og etter møte: OM gjorde en feil! Eller: FBB banket feil med hammeren.

Eller: Nei, det var ikke feilfritt i dag heller! Eller ga du positive tilbakemeldinger til

embedsmennene i takknemlighet for det arbeidet de utfører?

Lærer vi i frimureriet at vi er feilfrie? Neppe! Vi gjør så godt vi kan og streber med å forbedre oss! Og for de fleste av oss er det vanskelig nok!

Lykke til med positive kommentarer både i og utenfor logen!

Tanker om taushet og forsiktighet

Av Anders Stende

En utskutt pil kommer aldri tilbake,det samme med et uttalt ord,og ord kan smerte forårsake,

det finnes sårbare mennesker på vår jord,så vokt din tunge, for den kan være

skarp som det skarpeste sverd,det g jelder derfor med omhu å lære

forsiktighet på all vår ferd.

Bruk din tunge til forsonende ord -ord som kan gagne vår verden,

det vil både styrke og hjelpe vår bror,ja, alle som er med på ferden.

Døm aldri din broder,men trekk frem det som er bra,

løs nestekjærlighetens kodermed de nøkler du måtte ha.

Vær varsom med dommen,den slår tilbake på deg,ingen er fullkommen

på livets tornefulle vei.Så se deg i speilethver eneste kveld,

og samvittigheten vil dømmeom du er bedre selv.

Ja, kast ikke stener,du er omgitt av glass,

lett kan det knusesav sten som er kvass.

Vær varsom med tanker,vær varsom med ord,vær varsom med livetsom gror på vår jord.


refleksjoner

«SKRÅBLIKK»

Medmenneske-lighet i dataal-

deren

Av Odd Grann

Ordenens hjemmesider hadde rett før somme-ren en hilsen til oss fra

OSM, som jeg oppfattet som en tankevekker til seg selv og til alle oss brødre under tittelen «I sommer skal jeg ...».

Han skulle litt mer enn bare å tenke på dydene, lastene og kunnskapen. Han trodde det ville bli en aktiv, tankefull og gledelig sommer.

Han avslutter sin inspire-rende artikkel med «vårt arbeid med oss selv skal munne ut i personlige retningslinjer for samværet med mennesker utenfor logen. Dette skal jeg gjøre noe med i sommer».

Det er jeg sikker på at vår alles broder Tore har gjort, og fortsetter med.

Han inspirerer meg til å stille spørsmålet: «Hvorfor bare i sommer?» Hva kan jeg gjøre av litt mer varig verdi i samværet med mennesker utenfor logen ?

Ordenens tidligere Stormes-ter Bernhard Paus ba meg tenke på det da han ønsket meg lykke til som OM (1975). Han og hans hustru Brita er de mest lysende eksempler på gode svar på Tores spørsmål. Både gjennom Franciskushjelpen og Fiducia viste de handlingskraft for å realisere idealene i det frimure-riske arbeidet - «utenfor logen».

Den demografiske utvikling i samfunnet medfører at det blir flere brødre i høy alder i logene, til gjensidig glede. Samtidig er det positive tegn på at mange unge mennesker søker frimure-

risk veiledning på livsveien. Det er et potensiale til å følge Tore i disse faktiske forhold.

I min profane tilværelse arbeider jeg mye med eldre menneskers levekår og opplever at medmenneskelig kontakt og aktivitet som skaper trygghet og øker livskvaliteten er mangelvare mange steder. Ikke alle eldre har anledning til å delta i logemøter, og mange unge må prioritere tidsbruken mellom familie, arbeid og logen, i den rekkeføl-gen.

Det finnes gode svar på Tores spørsmål om samvær med mennesker utenfor logen.

Den store forskjellen mellom mulighetene til å gjøre noe med dette på Bernhard Paus tid og i dag, på Tore Evensens tid, heter digital kontakt. Den kan ikke erstatte det menneskelige samvær, men den kan gjøre mye for å styrke tryggheten og øke livskvaliteten, hele året.

Gjennom 6 år med mer enn 100 samvær har jeg deltatt i en såkalt «tenketank» med rundt 20 godt voksne, ektepar og enslige. Vi møtes på enkelt vis kl. 12.00 til 14.00 hver 14. dag for å tenke høyt sammen om hva vi kan gjøre for å styrke vår egen livskvalitet, og formidle trygghet.

Det er hyggelig, men først og fremst har det vist seg både nyttig og godt, særlig når det for noen har vært tungt å være til. TenkeTanken har fått avleggere flere steder, og erfaringer derfra er de samme.

Vi arbeider også med en digital variant av dette, for å få med dem som ikke lenger kan delta.

Jeg vil her antyde at en slik variant kan være en god måte å følge opp OSM Tores tanker for mange av dem som ikke har anledning til å møtes fysisk og deres nærmeste. Jeg ser for meg at en ildsjel eller to i logen, inviterer livsledsagere, familie og venner, tilsammen rundt 20

personer til å delta på en digital møteplass - etter behov. Dette er først og fremst et enkelt kontaktforum som har trygghet i hverdagen som formål. Det vil særlig kunne være nyttig og godt for dem som opplever ensomhet.

Jeg kan ikke gå i detalj om dette her, bare si at opplegget er klart.

Før jeg tar dette opp med OSM Tore, vil jeg undersøke litt om det er noen interesse for et slikt opplegg blant brødrene i logene rundt omkring.

Det hele er meget enkelt, selvsagt kostnadsfritt og helt basert på frivillig humanitær, personlig innsats styrt av egen tid, lyst og behov.

Opplegget er klart og dere som vil vite mer om det kan ta kontakt, det gjelder også livsledsagere som måtte lese dette. Adressen er [email protected]

Å snakke fram troen

Av Ole Elias Holck

Jeg får stadige små påminnel-ser om at kristen tro skyves i bakgrunnen. Nå sist leste jeg

at forsvaret ikke vil ha kristen seremoni når døde soldater bringes hjem. Man ønsker nå å bruke et livssynsnøytralt rituale. Skolene tenker i samme bane. Seremoniene skal være livssyn-såpne.

Det som bare for noen tiår siden var naturlig og selvsagt, er nå problematisk. Kristen tro og tenkning parkeres som noe utgått. Det som var en allmenne skikk og bruk er blitt til særinteresse. Nasjonens felles språk og handlinger er tatt fra oss. Det er noe som bare skjer.

Det bare blir slik. Kristen tro og handling hviskes bort, - litt her og litt der. Til vi er blitt bare ganske sånn helt nøytrale. Som om det er noe som er livssynsnøytralt? Ideen om nøytralitet er besnærende, men feil. Å ikke ta et valg, er også et valg, Nøytralitet er en posisjon som må begrunnes like mye som enhver annen posisjon.

Hvor er det så blitt av alle de røstene som skulle bære den gamle, gode kulturarven videre? De som med stolthet og glede holder fram den kristne troens skjønnhet, styrke og visdom. Den nøytrale holdning er som tåkeheimen selv: ingen klare konturer, ikke utsyn til fjelltop-per og dype daler, eller den blå himmel, eller solens lys og skygger. I nøytralitetens landskap har selv livssynets kompass mistet sin betydning, og polarstjernen viser ingen retning.

Som kjent svinner tåken med vinden. I en kristen tankegang kan vind og ånd sammenliknes. Så må det altså ånd til om klarsyn skal gjelde. Eller for å ty til en aktuelt uttrykksform, - noen må framsnakke kristen tro, - denne troen som bærer med seg grunnleggende begreper som barmhjertighet, kjærlighet, rettferdighet, nåde, forsoning, håp og fornyelse.

At kirkene gjennom tiden har snubla og menigheter gjort seg stramme og lukkede, er misvekster. Det bør ikke stoppe noen fra å løfte fram fedrearven og det livssyn som landet vårt er tuftet på. Tvert om. I tider som fylles av nøytralitetens grå skygger, trengs det mer enn ellers klare røster og tydelig veiled-ning, lik tåkelurer fra fyrtårnene. De signaliserer hvor leia går og hvor vi kan vente å finne fast land under føttene.

Jeg tror at frimureriet har i seg å kunne være kristentroens framsnakkere. Vi er jo menn som våger å stå for verdier og et


refleksjoner

livssyn som er prøvet gjennom tusener av år. Vi skyr tåkehei-men. I alle fall kunne det være en spennende øvelse for en tilårskommen bevegelse som vår, å være litt radikal – i ordets egentlige betydning.

Å være radikal betyr egentlig å søke til roten.

Å være radikal handler om å verdsette fundamentet vi bygger på. Samtidig se hvorledes disse røttene våre har hentet næring nettopp fra troens Lys og Kjærlighetens varme. Verdiene vi har rotfestet i troens kristne univers handler om glede og styrke og visdom for så vel den enkelte broder som for hele nasjoner.

Kronikk:

Dagens unge menn

Av Tore Evensen

Vi er opptatt av at Ordenen skal bestå også i fremtiden. Da må den

fremstå som et meningsfylt alter-nativ også for den kommende generasjoner av unge menn.

Det er naturlig at yngre mennesker som trer inn i Ordenen, lett kommer i konflikt med sin tidsbruk. De fleste er gift, med yrkesaktiv partner, de har små barn, og de er på vei oppover i karriere, samt at de har venner som også skal pleies. De gir uttrykk for at de trives i logen, men de har vanskeligheter med å forklare hvordan de prioriterer logemøter, fremfor de andre nevnte forhold i privatliv og jobb. Dette må Ordenen arbeide med å gi fyllestgjørende svar på.

Familie, jobb og venner, og frimureri er ikke sammenlign-

bare størrelser. Det frimureriske arbeidet, som er av åndelig art, skal forutsetningsvis gi resultater slik at en frimurer blir en bedre ektemann og far, en bedre kollega og venn og et mer nyttig samfunnsmenneske.

Dagens unge menn har alt, men det er også alt de har. De er på søk, men vet ikke helt etter hva. Selv om de, på den ene side, er storforbrukere av ting, og egentlig kan betegnes som «må ha»-generasjonen, er de også opptatt av en bedre verden, av at noen eller noe kan gi svaret på hvordan vi kan komme frem til en tryggere tilværelse – kanskje også få svar på hva hensikten med livet er.

Den Norske Frimurerorden bruker begrepet Tidløs i tiden. Dette skaper vilje til å skape forståelse og trygghet rundt vårt unike læresystem. I en periode som har vært preget av spørsmål om åpenhet og organisasjon er det igjen aktuelt å bruke mer av vår energi på det som er frimureriets egentlige mål - selv-foredlingens vanskelige kunst.

Vi har fokus på det rituelle og på målet for vårt arbeid, men et godt logemiljø handler ikke kun om frimurerisk kunnskap, men også om sosiale aktiviteter. Vi legger stor vekt på det sosiale fellesskap: Fest, kultur, reiser studiesirkler og familietilstelnin-ger, hører også med. Også heier vi på hverandre. Det er viktig for mennesker å føle seg akseptert og inkludert. Vi har forstått at det å gjøre hverandre gode, gjør oss motivert til å oppnå gode resultater i vårt arbeid for å bli et bedre medmenneske.

I vår samtid er det mange som ikke forstår at kunnskap kan formidles gjennom symbolenes ordløse språk. Mange synes å mene at for å bli tatt på alvor, må kunnskap være rettet mot materielle mål. Det er en utfordring for oss å tydeliggjøre for nåtidsmennesket at det er forskjell på verdier og verdisaker.

Det gjelder overfor omverdenen, og ikke minst for oss selv.

Tenk om vi kunne sette inn en annonse a-la denne:

Vi tilbyr KarriereutviklingVi forventer gode prestasjoner og resultater av våre ansatte og tilbyr spennende karrieremuligheter, utfordrende prosjekter, individuell utvikling og et godt arbeidsmiljø. Du har løpende dialog med din nærmeste leder rundt dine mål og ambisjoner, og vi tilrettelegger ditt karriereløp og dekker behovene for faglig utvikling.

Uansett valg av tilnærmings-form er det avgjørende at den er basert på Ordenens fundament, våre lovers to første kapitler – og den progresjon våre ritualer legger opp til men - med et tilpasset språk som dagens unge menn kjenner seg igjen i. Dagens unge menn, også frimurere, dropper ut når opplevelse og kunnskap ikke gir gjenklang i deres indre.

Her har vi en utfordring - og vi har tatt den. Mange loger har nå egne opplegg for rekruttering og for økt fremmøte til logekvel-dene. Flere har lykkes, og ser fremtiden lyst i møte – det gjør jeg også.

GALLERI NYHUUS10 ÅRSJUBILEUM

Salgsutstilling,19. sept. – 4. okt.Åpen fre – søn 12 – 18.

TOR OLAV FOSS malerier: «Øyeblikk av evigheten»

ELISABETH DE LUNDE

malerier

Kafé. Gardsutsalg med Norges beste eplemost, frukt mm. Velkommen!

www.gallerinyhuus.no

Nyhuus Gard Nyhusvegen 9 3810 Gvarv, Telemark Tlf. 4040 4787


refleksjoner

De kalte det «Frimurerlogen»

Av Kjell Juveth Johansen

Det er vår. Ved innfarten til hoved-staden er det lange køer ved den sydlige stadsporten. Krigen på

kontinentet er over. Yrkesmilitære som har deltatt i den store nordiske krigen vender hjem etter mange år i utlendighet. Sammen med lykkejegere, fattigfolk og andre om -reisende blir de nå tvunget til å åpne sine reisekister for kongens tollsnoker. Vi befinner oss i Stockholm på 1730-tallet. Byen i ferd med å tine etter en lang og kald vinter. Isen lå tykk i Saltsjön til langt ute i mai måned, men fra Djurgården kan man nå se flere seilskuter duve i skipsleia.

Tross at den strenge vinteren har sluppet taket på byen, har religionen festet et nytt grep om stockholmerne. Ryktene om Katarina Persons skjebne har allerede nådd stadsporten ved Hornstull, og sladderen går fort i køen; sist søndag ble hun dømt til 28 dager på vann og brød. Hun hadde visstnok invitert folk hjem til seg for å diskutere bibelen. Det går en støkk igjennom tollkøen. Vi kan ane at friheten som lokker på andre siden av stadsporten har sin pris. Men nå beveger køen seg. Flere slippes inn gjennom kongens porter etter å ha betalt sin skatt. Først der inne får de en forklaring på tollernes grådighet. Kongens nye slott på Stadsholmen er i ferd med å reise seg etter slottsbrannen i 1697. Selv om ruinene fremdeles dominerer, viskes det om kongens ambisiøse planer for det nye slottet; seks hundre rom, kanskje flere.

Men det er ikke bare i gatene at praten og sladderen går. På kveldstid lokker ordens- og selskapslivet. Der diskuteres den nye viten skapen, Linné, Celsius og Polhem, ingeniørene som ser verden med nye øyne og hvor Gud spiller annenfiolin. Vitenskapens tanker gjør opprør mot den strenge øvrig-heten, som utgjør en usedvanlig streng og nådeløs kirke. Katarina Persons skjebne diskuteres i øl-stuene og i kaféene. Og loven av 1726, som forbyr private bønnemøter, hisser opp stemningen ytterligere. Den rettroende svenske luther dommen, settes opp mot frikirkelige idéer og religiøst svermeri.

Tidens mystiske strømninger gir nytt liv til fantasi og overtro. Stockholm er i en åndelig krise.

Men diskusjonene stopper ikke ved Stockholms vannhull. En rekke selskaper og ordener blir stiftet hvor man i lukkede rom fritt kan diskutere religiøse spørsmål og dessuten få ta del i hemmeligheter. Den unge svenske greven Axel Wrede Sparre, som hadde blitt frimurer i Frankrike, og hadde vendt hjem til Stockholm i 1734, har nå samlet en rekke adelige frimurere til et logemøte i Stenbockska palasset på Ridder-holmen. Den 17. mars 1735 opptar han arkitekt Carl Gustav Tessin til frimurer. Han blir den første svenske som recipierer på svensk jord. På 1750-tallet dukker en ny greve opp: Knut Carlsson Posse. Han og syv andre brødre har stiftet en loge som får navn St. Jean Auxiliaire. Snart strømmer det flere brødre til. Samtlige brødre fra Sparres gamle loge søker seg til den nye. Selv riksråd Carl Fredrik Scheffer søker om å bli innlemmet i den nye logen.

Rundt bordene på kafeer og øl-stuer i 1750-tallets Stockholm trappes diskusjonene ytterlige opp. Nå er det de franske filosofene og opplysningsfilosofiens grunntanker om toleranse og religionsfrihet det prates om. Djevelen er det ikke lenger noen som tror på, og Gud blir universets arkitekt: «den store byggmesteren». 1700-talls menneske er på søken i et åndelig mørke - i skyggene, som kirken praktisk talt kaster over Stockholms gater.

På midten av 1760-tallet er det mange loger i Stockholm. Det er ikke lenger kun adelige som får innpass, men også vanlige borgere; handelsmenn; kremmere; bok-

holdere; sekretærer; apotekere; urmakere og skreddere utgjør nå flertallet. Dette er de samme engasjerte borgerne, som et decen-nium tidligere hadde inntatt hovedstadens skjenkesteder med sine engasjement og diskusjoner knyttet til den nye vitenskapen.

Fra midten av 1760-tallet begynner Stockholms aviser å spre tanker om frihet, likhet og brorskap. De franske filosofene Montesquieu, Rousseau og Voltaire er på alles lepper. Religiøs og sosial frihet, og men-neskets evne til å løse samfunnets problemer ved hjelp av fornuften preger nå praten rundt de franske café-bordene, som nå det nå etter hvert finnes mange av i den svenske hoved-staden. Slitte eksemplarer av William Defoe Robinson Crusoe veksler hender, og det siteres fra romanen som beskriver menneskets kamp for å overleve på den aller mest ensomme plass på jorden; en øde øy. Med mye mot og bruk av fornuft lykkes det menneske å overleve i ensomhet og kamp. Boken er en påminnelse til stockholmerne, at det går an å klare seg kun med den sunne fornuft, og hvordan man vokser med erfaring.

Men noen har funnet sitt eget sted. Iført trekantede hatter, parykker, fargerike vester, frakk, pisk og i knebukser har de nå tatt avskjed med vertshusene, caféene og øl-stuene til fordel for egne lokaler i Södra Stadshuset. I skjermede omgivelser kan de nå i organiserte former fortsette sin søken etter et livssyn bygget på religion, toleranse og med-menneskelighet. Her går det an å kombinere flere ting: Å dele et budskap som stimulerer både fantasien og intellektet, spise med venner og omgås likesinnede – alt til ære for universets store Arkitekt.

De kalte det for «Frimurerlogen.»

Stockholm slott. Foto: Shutterstock.com


Sangerglede

5. og 6. juni var ca 400 sangerbrødre og ca 300 ledsagere samlet til Landssangerstevne for frimurerkor i Stavanger, med St. Svithun sangforening 1895 som vertskap og arrangør.

Stedet var det praktfulle Stavanger Konserthus

Av Terje Lie Pedersen

musikk - kor 2015

En hyllest til damene: Ordførende Mester i Stavanger Stewardloge og leder av logefelleskapets styre;Tron B. Endresen takket arrangøren St. Svithun sangforening 1895 og avsluttet med en hyllest til damene med sangen «Som en blomst» av Wildenvey og Heine.. Sangen ble fremført sammen med brødrene Per Minde, Lars Sivertsen og Harald Horjen. Foto: Axel H. Leversen


Stevnet startet fredagen med en musi-kalsk oppsetning under tittelen For en vakrere verden, med mektige Toccata og

fuge, d.moll, BWV565 av Johann Sebastian Bach som åpningsnummer.

Verket ble fremført på konserthusets orgel av broder Vidar Vikøren, Ph.D. førsteamanu-ensis og kantor. Konserten gled så over til gruppen Awake som åpnet med nydelige B. S. Ingemanns I østen stiger solen opp, som var starten på en musikalsk livsreise. Når de 700 tilstedeværende sangervenner avsluttet med unison sang av Deilig er jorden var ikke ett øye tørt og Landssangerstevnet behørig åpnet! Kvelden ble avsluttet med en god times bli-kjent-mingling i Konserthusets foajé.

Lørdagen ble en lang og innholdsrik dag – fra morgen til midnatt. Sangerforbundet hadde representantskapsmøte. Noen hadde valgt båttur til vakre «Flor og Fjære», andre igjen byvandring med avsluttende besøk i Logehuset på Løkkeveien 8 – med omvisning. Korene øvde hver for seg, og sammen i felleskor, før selve Korstevnet ble åpnet kl 15.00 av Ordfører Kristine Sagen Helgø. Korene var i tur og orden på scenen. Alle sangerne dannet et felleskor med 400 sangere – som åpnet stevnet med Sangerhilsen, dirigert av Vidar Vikøren og avsluttet med Slavekoret, dirigert av broder Trond H. F. Kvernmo og Gud signe vårt dyre fedreland, dirigert av Vidar Vikøren. Organist var broder Ivan Vano Sarajishvili

Broder Kjell Arild Pollestad – sørget for at de tre timene konserten varte ble fylt med humør og kunnskaper både om kor, sanger, komponister, oa. Pollestad sørget også for at banketten ble krydret med fortellerkunst – nydelige historier som fikk hele salen på 700 mennesker til – ikke bare å smile – men også å sette i unison «lattersang!»

Aftenens hovedtaler var Provincialmester Egil Herman Sjursen som representerte Ordenen og Stormesteren. Han hilste sangervennene på følgende måte:

Frimureri og musikk er uløselig knyttet sammen. Helt tilbake til 1100-tallet kan vi spore frimurerisk musikk. Den gotiske kirkebygge stilen slo gjennom og kirkebyggerne

musikk - kor 2015

Her følger et knippe bilder fra Flor&Fjære, stedet hvor regnbuen traff jorda, som det så vakkert ble beskrevet i programmet. Freddie Øvergaard har tatt bildene.


musikk - kor 2015

Ordfører Kristin Sagen Helgø åpnet sangerstevnet. Foto: Aksel H. Leversen

Provincialmester Egil Herman Sjursen var aftenens hovedtaler, og han hilste blant annet fra Ordenen og fra Stormesteren. Foto: Aksel H. Leversen

og musikerne tilhørte det samme broderskap. I byggegildene hadde sang og musikk en fremtredende plass. Historien er full av komponister som også var frimurere. Wolfgang Amadeus Mozart. Hans opptagelse til frimurer i Wien 14. desember 1784 ble et vendepunkt for ham. Det var i tiden etter opptagelsen han skrev sine mest kjente og udødelige komposi-sjoner, enten til rituelt logebruk, eller for å innvie operapublikumet i musikk som var basert på frimurerisk symbolikk. Det er det som skjer ved urfremføringen av Tryllefløyten i 1791, hvor han skjenker verden og menneske-heten et åndelig testamente, en appell om humanitet og høye idealer. En gave basert på visdom, skjønnhet og styrke.


Joseph Haydn, Franz Liszt, Jean Sibelius og til og med Duke Ellington var alle kjente komponister og frimurere. Og alle med komponert musikk som spiller en viktig rolle for oss. Vi skal heller ikke glemme frimureren og komponisten Carl Michael Bellmann, riktig nok en noe annen sjanger. Men en god drikkevise er vel heller ikke å forakte.

Jean Sibelius skrev på bestilling fra den finske loge «Suomi Loosi nr 1» (hvis moderloge er The Grand Lodge of the State of New York), en komplett samling ritualmu-sikk til Johanneslogens tre grader. Musikken spilles på hvert eneste logemøte den dag i dag.

Dette er altså perspektivet når vi i juni 2015 samles til Landssangerstevne. Og til en fest-konsert i ettermiddag hvor vi hører og fornemmer hvor viktig musikken er. Vi har hørt komposisjo-ner av både Sibelius og av Bellmann. Men kanskje fremfor alt har vi hørt, og fått understreket, at vi også gjennom musikken, og musikkvalgene, forteller vår historie om vårt fundament. Om hvorfor vi utøver våre funksjoner og hjelper hverandre i den menneskelige utvikling.

Som vi kjenner på det gjennom Elias Blix sin tekst i salmen «Himmelske Fader, herleg utan like. Til alle stader når ditt store rike». Eller når vi lytter til hans mektige salme «Gud Signe Vårt Dyre Fedreland og lat det som hagen bløma. Lat lysa din fred fraa fjell til Strand og

Vetter for vårsol røma. Lat folket som brøder sammen bu, som kristne det kan seg søma.»

Et mektig og verdig fellesnummer med alle korene. Og det var en stor og sammen-hengende glede å lytte til alle korene i ettermiddag. Takk skal dere ha, hver enkelt med sitt engasjement og sitt bidrag.

Landssangerstevnet ble avsluttet med hilsen fra forbundet ved broder Arne Østigård som lot prosjektleder i Kor 2015

overrekke «stafettpinnen» i form av en lysestake med et tent lys til arrangør i 2020, Bodø Frimurer Sangforening ved prosjekt-leder broder Arne Hjermind.

I Stavanger:Terje Lie Pedersen,Thor Skott Hansen.Axel H. LeversenFreddie Øvergaard

musikk - kor 2015

Fra Flor & Fjære Fra Flor & Fjære

Fra Flor & Fjære


Våre fremste kulturbærere samlet i Stavanger

Av Thor Skott Hansen

Frimureri og musikk er uløselig knyttet sammen. Ja, helt tilbake til 1100 tallet kan vi spore frimurerisk musikk. Det var

innledningsordene Provinsialmester Egil Herman Sjursens brukte i sin hilsen fra DNFO ved banketten som avsluttet Kor 15 i Stavanger.

Vår Provinsialmester i vest har så rett. Det at sangerbrødre setter hverandre stevne vært femte år er viktig for Ordenen. Korenes aktivitet handler ikke bare om kultur, deres virksomhet har også en dypere mening. Ikke alle har oppfattet at et frimurerkor i en St. Johannesloge, som arbeider etter det svenske system, har en nødvendig rituell oppgave og funksjon. I Stavanger Konserthus var det kulturen som ble profilert. Konserten startet med at ordfører Christine Sagen Helgø ønsket velkommen til Stavanger og erklærte Kor 2015 for åpnet.

Det var en fantastisk opplevelse når 400 sangere åpnet konserten med Edvard Griegs Sangerhilsen! En konsert hvor nærmere 20 av våre ca 30 frimurerkor var representert. Enten med eget program eller de opptrådte sammen med sangere fra andre kor.

Den musikalske verdi blir ikke mindre, når en tenker på de begrensede muligheter for rekruttering og tilgang på nye sanger-brødre, som gjelder våre frimurerkor. Tjenesten i sangkoret er ofte bare en del av broderens logeforpliktelser. Kormedlemmene har som oftest også andre oppgaver i logene. Det er disse våre sangerbrødre som presen-terte seg i landets kanskje mest eksklusive konserthus og ga en konsert i full offentlig-het. En konsert hvor programmet ble fremført med kvalitativ. Våre kor som normalt har et mindre logerom som arena, tok utfordringen og presenterte seg i en stor konsertsal, med stor takhøyde, beregnet for et symfoniorkester. Det er ikke kvantitet som gjelder, men kvalitet og tilpasset repertoar. Vi opplevet kor fra 9 til nærmere 40 medlem-mer. Alle fremsto med stil og gjennomførte sine oppgaver på tilfredsstillende måte. En kulturell presentasjon Den Norske Frimurer-orden skal være stolt av.

Bak den enkelte presentasjon ligger et omfattende øvingsarbeid. Æres skal dirigentene som uke etter uke, år etter år gjør en formidabel

innsats både for kor og loge. Blir de takket? Enkelte kor har måttet søke faglig bistand utenfor frimureriet. Er dette eneste mulighet for et aktivt kor, så er det bedre, for en periode, enn at frimurerkoret inntar en passiv tilstand. Her har Ordenen en utfordring. En takk til våre eksterne musikkfaglige hjelpere.

Våre brødre i St. Svithun Sangforening hadde utformet programmet til en velregis-sert presentasjon, med god logistikk. Korets dirigent Vidar Vikøren hadde det musikalske ansvar og ledet første og siste fellesnummer på en inspirerende og trygg måte.

Konsertens akkompagnatør domkantor Ivan Vane Sarajishvili presenterte seg som en musiker av format, enten han satt ved orgelet eller flygelet. Stor takk også til ham.

Konsertens konferansier, vår broder Kjell Arild Pollestad, ledet det hele på en sikker og eminent måte. Han formelig krydret de enkelte sanger med sine treffsikre introduksjoner.

Konsertens avslutning med Gud signe vårt dyre fedreland, som siste fellesnummer, ble en høytidelig og verdig avslutning på en flott musikalsk presentasjon. For oss tilhørere en stor opplevelse.

musikk - kor 2015

Fra Flor & Fjære

Thor Skott Hansen


FelleskoretSlavekoretTekst. Mel:Giuseppe Verdi, Dirigenter: Trond KvernoEn operaklassiker, flott gjennomført og ledet av Kverno. Bare ved behov.

Gud signe vårt dyre fedrelandTekst: Elias Blix. Mel: C. E. F. Weyse.Dirigent: Vidar VikørenDen riktige sangen som avslutning, skapte høytid! Bare ved behov.

Mektig og sterkt

Man kan få frysninger av mindre og det treffer virkelig strenger i deg når 400 brødre

stemmer i med Verdis mektige Slavekoret, som sammen med Gud signe vårt dyre

fedreland markerte avslutningen på konsert en under Landssangersteve i Stavanger.

Mektig og sterkt, er en god betegnelse på det sangerbrødrene og deres cirka 300 ledsagere opplevde i praktfulle Stavanger

Konserthus 5. og 6. juni.

Landssangerstevne for frimurerkor med St. Svithun sangforening 1895 som vertskap

og arrangør, ble en stor suksess.

musikk - kor 2015


musikk - kor 2015


Chorus Arcturus NarvikUt mot havet. Tekst: H. Straumsheim. Mel: Edvard Fliflet Bræin.Fader i himlen. Tekst/mel: Bengt ErikssonDirigent: Marit LamvikFlott med Bræin! Solid presentasjon av et godt besatt kor!

Den lyriske paltosk KristiansandFyret.Panis Angelicus.Dirigent: Alex GluchFint variert og gjennomført program for et lite kor. Meningen med «Har du fyr», er til ettertanke!

Kor for korFrimurerbladet fulgte arrangementet på nært hold og har valgt å presentere korene med ord og bilder hver for seg.

På denne måten kan våre lesere bli bedre kjent med korene, deres program og hva de står for.Vi har også forsøkt oss med en kort og grei kommentar knyttet til det enkelte koret.

Reportasje: Thor Skott Hansen og Freddie Øvergaard (foto)

musikk - kor 2015


St.Svithun Sangforening 1895 StavangerMot Soleglad. Tekst: Arne Garborg. Mel: Olav SandeHimmelske Fader. Tekst: Elias Blix. Mel: S. H. GeitvikDirigent: Vidar VikørenFølsomme sanger godt gjennom-arbeidet, fin og skolert solist.

Frimurernes Sangforening LillehammerI den stille midnattstime. Tekst: Einar Skjæråsen. Mel: Leif SolbergVi synger titt. Tekst: H. A. Tandberg. Mel: Jean SibeliusDirigent: Botolv GjeldakerFlott med Solberg er på programmet. Hans komposisjoner hører vi gjerne fra flere!

musikk - kor 2015

MørekoretHøgt fra den himmelske klåra. Thank you dear Lord for music. Ave Maria.Sangere fra flg loger: Kristiansund N og MoldeDirigenter: Anton Ostad og Enzo Martorina Litt forsiktig, men god skolert korsang. Godt eksempel på fruktbart samarbeid!

(Beklageligvis foreligger det ikke bilde av Mørekoret)


Moss Frimurer SangforeningGo tell it on the mountain. Negro spiritualMenuett i mai. Tekst/mel: Vidar SandbeckDirigent: Jostein GrolidNytenkende og variert konsert - p rogram, greit og sikkert fremført!

Frimurernes Sangforening HaugesundJubilante Amen.Dirigent: Bjarne Aksdal.Fin fremføring av sangen fra pionerene Behrens og Kjerulf. De må ikke glemmes!

musikk - kor 2015

Frimurernes Sangforening OsloGamle Norig. Tekst/mel: David Monrad JohansenMy Lord, what a morning. Negro Spiritual. Arr:R.Lee GilliamSammenslutning av Frimurernes Sangforening Osloog Frimurernes Sangforening Polarstjernen.Dirigent: Dagfinn RosnesMeget «oppegående korsang» av vårt pionerkor, befester sin posisjon!


musikk - kor 2015

Bodø Frimurer SangforeningKjæraste brøder. Tekst/mel: C. M. Bellmann

Kristallen den fina. Svensk folkevise.I midnattsolen. Tekst: Sture Odd. Mel: Alf WoldDirigent: Trond Kverno

Svenske perler og legendariske «I midnattsolen», musikalsk og følsomt presentert!

Frimurernes Sang - forening TrondheimHver dag er en sjelden gave. Tekst/mel: Mads Nielsen. Harmonisert av Leif Solberg.Ut i vår hage. Tekst/mel: Hugo AlfvenVaart Fedraland. Tekst: Elias Blix. Mel: Fridtjof Andersen. Dirigent: Øivind NetlandFørste avdelings høydepunkt. Virkelig musikalsk formidling!PAUSE


ordenen

Sarpsborg Frimurer Sangforening

De fire frimurerdyder.På sangens vinger.Dirigent: Arne BentelSpennende frimurertekst fra en broder. Koret leverte som vanlig solid og bra!

musikk - kor 2015

Svolvær Frimurerkor

Locus Iste. Tekst/mel: Anton BrucknerVenner. Tekst/mel: Halvdan SivertsenDirigent: Roy Westerlund.Tøffe «Lofotkarer» med en spenstig sang, følsom homogen klang og god tekst!


ordenen

Frimurernes Sang-forening BergenVårsång. Tekst: Herman Sætherhaug. Mel: Prins GustavFrieri fra Fløyen. Tekst: Luigi Penza. Mel: Leif BrennanGjestedirigent: Geir Dancke MolvigOriginalt programvalg fra lokalmiljøet som ble publikumsfavoritt, - flott solist!

musikk - kor 2015

HålogalandkoretÆre være Gud. Tekst usikker. Mel: Mendelssohn.Herre Gud, du er og bliver. Tekst: M. B. Landstad. Mel: J.S.Bach.Å eg veit meg eit land. Tekst: Elias Blix. Mel: Adolf Thomsen.Består av sangere fra logene i: Tromsø, Harstad og AltaDirigent: Trond KvernoDet arbeides godt i nord. Bekreftet ved brødre fra tre kor som gjorde en fin og homogen presentasjon.

Mo FrimurerkorHerre Gud ditt dyre navn og ære. Tekst: Petter DassSjung Amen. (Folketone fra Rana)Dam dei. (Pols fra Dunderlandsdalen) Dirigent: Oddrunn SolbergFin formidling av folketoner fra egen region. Polsen gjorde seg i konsert huset!


Sangerforbundet omorganiseres Ved Landssangerstevnet i Stavanger vedtok Representantmøtet for Frimurernes Sangerforbund, en endring av

forbundet som organisasjon. Møtet fant sted i Frimurerlogen i Stavanger lørdag 6. juni 2015.

Av THOR SKOTT HANSEN

Det sittende styret ved formann Arne Østigård hadde innkalt til ordinært representantskapsmøte i Frimurernes

Sangerforbund i forbindelse med «Kor 15» i Stavanger.

Ordinære saker som - Styrets beretning, Revidert regnskap for styrets funksjonstid og Sted og ansvarlig sangforening for neste landssangerstevne sto på dagsorden, sendt med innkallelsen.

Hovedsaken ved dette møtet, var forslaget om at Sangerforbundet i sin nåværende form og organisasjon opphørte. Her hadde det sittende styret ved formann Arne Østigård, innstilt på en nedleggelse av Sangerforbundet.

I den anledning mente Storkantor Lars Tomtum, som var tilstede på møtet, at det ikke var snakk om nedleggelse, men en omorganisering av forbundet.

Bakgrunn for styrets begrunnelse tok utgangspunkt i Instruks for Storkantor og kantoratene av november 2012.

I saksframlegget fra styret het det:De senere årene er det bygget opp et betyde-lig administrativt og faglig apparat i Den Norske Frimurerorden. Den 5. november 2012 ble det etablert et Storkantorat under ledelse av Storkantor, som var gitt det øverste faglige ansvar for all musikk, både rituell og

kunstnerisk, som fremføres eller praktiseres innen Den Norske Frimurerorden. Instruk-sen sier videre at Frimurernes Sangerforbund og instrumentale ensembler i regi av DNFO, er direkte underlagt Storkantor.

Det er ingen disens mellom Sangerfor-bundets styre og Storkantor når det gjelder intensjon og videre arbeid, men det var uenighet i ordlyden i forslag til vedtak.

Det siste året har styret, i dialog med Storkantor, arbeidet for at det enkelte frimurerkor og korene som en samlet enhet, både skal få en formalisert plassering i forhold til den enkelte St. Johannesloge og som kororganisasjon i forhold til DNFO.

musikk - kor 2015

Delegatene under representantskapsmøtet i Stavanger.


Styret har gjennom denne prosessen kommet til at Sangerforbundet i sin nåværende form har uttjent sin tid. Derfor forslag til endring.

Ved avstemning ble styrets forslag om nedleggelse, vedtatt med stort flertall og fikk det nødvendige flertall som - § 7. Endring av Vedtektene av 26.mai 1995, krever.

Dette vedtaket er imidlertid ikke gyldig eller kan tre i kraft, før det er godkjent av OSM.

Siste sak på møtets saksliste var - Informasjon fra Kantoratet ved Storkantor Lars Tomtum.

Storkantor gjorde det klart at han vil umiddelbart ta ansvar for det videre arbeid med Sangerforbundet som organisasjon. Hva den nye organisasjonen vil hete er foreløpig uklart, men driften vil umiddelbart legges inn under Kantoratets administrasjon.

Videre vil Storkantor tidlig på høsten 2015 opprette et Kontaktutvalg for «Sangerfor-bundet».

Planen er at dette utvalget skal komme med forslag til hvordan Den nye organisasjo-nen skal etableres og iverksettes.

Utvalget er tenkt slik:• Bestå av 5 personer + Storkantor. • Disse oppnevnes av Storkantor etter

innspill fra kor/enkeltmedlemmer m.m. • En fra hver provins og to fra Landslogens

område• Oppstart høsten 2015• Mandat: Utrede en fremtidige kororganisa-

sjon som er tjenlig for korene innen Den norske frimurerorden.

• Delrapport/orientering på formannssam-ling høsten 2016

• 01.01.2018 – Den nye organisasjonen er på plass

Videre vil det bli oppnevnt et annet utvalg som skal vurdere:

Forankring av korene til den enkelte loge/det enkelte logefellesskap.

Den nye organisasjonen:• Vil være tydelig forankret innen Ordenens

ledelse, Ordenen skal se verdien av å ha et kulturelt mangfold og være en aktiv medspiller innen vårt arbeide.

• Ha et sentralt sekretariat slik at alle vet hvor man kan henvende seg for råd og hjelp.

• Være et naturlig bindeledd mellom Storkantor/kantoratet og det enkelte kor.

Innen utgangen av august i år regner Storkantor med at det planlagte organisa-sjonsarbeid er iverksatt.

Sangerforbundet som enhet vil, fra høst semesterets start, være betjent av Kantoratets administrasjon. Den foreslåtte prosessen for omorganisering vil i praksis, hverken berøre det enkelte kor eller sanger broder.

musikk - kor 2015

Garanterte GullsmedprodukterGi en gave som gir varig glede!Vi leverer mansjettknapper, enkle eller doble,

brystknapper, båndklemmer, jakkemerker utført i 925 S med emalje og 24 karat forgylling. Alle grader. Ta kontakt for ytterligere informasjon.

Opro ProdukterStorgaten 22, 0184 OsloTlf: 22 17 50 50 Mail: [email protected]

www.opro.no

Arne Hjermind er formann i Bodø Frimurer Sangforening, som inviterer til Landssangerstevnet i 2020.


musikk

Sangforeningen i Bergen fyller 140 år

Av Erik Stensland

Et hundre og førti år er i en historisk sammenheng er ikke rare greiene. Men i vår sammenheng gjelder det alderen på en

forening som har vært i praktisk talt sammen-hengende virksomhet i dette tidsrommet, og der virksomheten er basert på frivillighet og dugnadsånd. Da syns vi det er grunn til å feire dette og stoppe litt opp i en travel hverdag, til glede for oss selv, men også i respekt for de loge- og sangerbrødre som har gått foran oss i løypen og beredt grunnen for dagens virksomhet.

St. Johanneslogen «Oscar til de syv bjerge» ble innviet i Bergen 29. juli 1875, og

noe av det første som ble gjort var å legge grunnlaget for et sangkor. Det synes å ha vært en klar oppfatning den gang at dette var nødvendig for å få etablert en fullverdig St. Johannesloge.

Noen av logens stiftere var sang- og musikkyndige. De hadde også åpenbart god kontakt med Frimurernes Sangforening i Christiania. I løpet av høsten 1875 og vinteren 1876 ble det opptatt logebrødre som til sammen klarte å danne et firstemt mannskor. De var ikke mange, og forholdene var nok temmelig improviserte. Først i 1882

ble det etablert et styre og man begynte å føre protokoller, slik at vi fra da av vet litt mer om hva de foretok seg.

Til å begynne med sang de kun i Ordens-huset, for vedtektenes punkt om at de skulle «… virke for sangens trivsel inden Logen» ble tatt helt bokstavelig frem til 1899. Senere hen medvirket sangforeningen av og til ved offentlige konserter til støtte for veldedige formål og holdt også selv offentlige konserter, gjerne sammen med Frimurernes orkester som var blitt etablert i 1921. I mellomkrigs-tiden, da koret synes å ha holdt et høyt

På scenen i Stavanger 2015. Foto: Bjørg Jensen


musikk

kunstnerisk nivå, kunne f.eks. konserten med kor og orkester i Domkirken i Bergen i desember 1928 samle 1000 betalende tilhørere. Den daværende dirigenten, Kristian Svenkerud, fikk H.M. Kongens fortjeneste-medalje i gull for virksomheten sin.

Etter den 2. verdenskrig ser det ut til at det kunstneriske nivået varierte en god del fra år til år og at man ikke klarte å videreføre nivået fra mellomkrigstiden. Dette er nok også situasjonen i dag. Men intensjonene med et kor i frimurerlogen har aldri vært å etablere et elitekor med streng kustus over håndplukkede medlemmer. Allikevel er det selvsagt at sangforeningen også i dag fokuserer på videreutvikling av kunstnerisk kvalitet, noe vi for tiden ser ut til å lykkes bra med.

Fra 1920 begynte man også med musi-kalsk aftenunderholdning i Ordenshuset, fra 1921 sammen med orkesteret. På den tiden begynte man også med juletrefest for brødrenes barn og barnebarn, nok en tradisjon som fortsatt er levende. For sangforeningen har hele tiden vært klar på at de sosiale aspektene ved virksomheten skal vektlegges. Ikke bare internt i sangforeningen, men også for øvrige brødre og deres familie. Mange husker med glede de tallrike ball som også er blitt arrangert opp gjennom årene.

Internt i sangforeningen har fortjeneste-ordenen «Den glade gauk» hatt en viktig funksjon helt fra 1895, både for å kunne hedre velfortjente brødre på en elegant måte, men også som påskudd til lek og moro og sosialt

samvær. Rekken av «pyntesyke og behengte brødre» som en kilde beskriver det som, har vært lang og verdig.

Sangforeningen har alltid hatt mange interesserte støttespillere blant logebrødrene, som selv er for beskjedne til å ville synge selv. De kaller seg «passive sangere», men har vært observert stående og syngende bl.a. når vi har arrangert ball. Gledelig mange av dem er aktivt med på andre av arrangementene våre og er en viktig faktor når det gjelder å få økonomien til å gå rundt.

Et interessant intermesso i sangforenin-gens historie må nevnes. I 1879 ble «Forenin-gen til fattige børns beklædning» etablert av sosialt engasjerte logebrødre. Her samlet man inn kasserte kalosjer, papir, flaskekapsler mv. til hjelp for trengende barn. Fra 1882 ble bestyrelsen av denne foreningen overtatt av sangforeningen, og da ble inntektsgrunnlaget utvidet med musikkaftener og offentlige veldedighetsball som ga store inntekter. Aktiviteten var imponerende stor helt til 1899, da de to foreningene formelt skilte lag. Senere hen har aktive sangere fortsatt ofte arbeidet i styret for denne foreningen som i dag heter «Foreningen til barns beste».

Året 1975 representerte på mange måter et veiskille. Da flyttet logene i Bergen inn i dagens ordenshus, og sangforeningen fikk disponere toppetasjen. En strålende og fremtidsrettet beslutning fra Bergens Provincialloge, og etter min mening av helt avgjørende betydning for «sangens trivsel inden Logen». «Sangerloftet» ble innredet

på dugnad, og er senere blitt videreutviklet til det det er i dag: et flott samlingspunkt ikke bare for sangerne.

Sangforeningen har også sporadisk reist utenlands for å lufte seg litt, og både England, Skottland og Danmark er blitt besøkte. Våren 2014 dro vi litt lengre, til Tsjekkia der vi sang sammen med tyske og tsjekkiske kor. Og noen av oss ser frem til en italiatur i 2016 – kanskje vi klarer å virkeliggjøre det? Både kunstnerisk og sosialt tror vi at slike arrange-menter har stor betydning for sangerne og deres ledsagere.

Lørdag 14. november skal det etter gammel tradisjon jubileres. Da inviterer stormesteren i «Den glade gauk» til ordenspromosjon, og det blir konsert om ettermiddagen der kanskje også tilreisende sangerbrødre vil delta i et felleskor? Det hele avsluttes med en festaften med ledsagere i Ordenshuset i Bergen. Vi gleder oss til å vise frem litt av det gode sang- og musikkmiljøet vi har i Logen i Bergen og feste sammen med våre venner og støttespillere.

De 140 årene er selvsagt vel dokumentert i en rikt illustrert jubileumsbok vi har latt utarbeide. I tillegg har vi fått laget et kunsttrykk med motiv fra «Musikkpaviljon-gen» i Bergen. Alt dette ligger til salgs bare noen tastetrykk unna. Send en epost til [email protected], så får du mer informasjon. Velkommen!

Sangforeningens formann i jubileumsåret: Erik Stensland. Foto: privat

Foreningens medlemmer i 1890. Fotograf ukjent


musikk

Ole Bull, Edvard Grieg og Johan Didrik Behrens fødeby

Byen med en kulturhistorie i særklasseI år feirer to av Bergens profilerte kulturbærere store jubileer. Bergen Filharmoniske Orkester

og Musikkselskabet Harmonien feirer sitt 250 års jubileum, mens Frimurernes Sangforening Bergen feirer sitt 140 års jubileum.

Av Thor Skott Hansen

Musikkselskabet HarmonienI europeisk sammenheng var det bare Leipzig som hadde et offent lig orkester da Det musical-ske Selskab ble stiftet i Bergen i 1765 som en privat klubb. Rektor Jens Boalth var primus motor ved stiftelsen av Norges eldste orkester og musikkselskap.

Allerede i 1769 skiftet selskapet navn til Det harmoniske Selskab og holdt sin første general forsamling, der det også ble vedtatt lover.

I 1770 bestod Selskapet av 30 musiserende medlemmer. En tredjedel av disse var sangere.

Selskapets lover i 1810, slo fast at en av tre musikkdirektører skulle forestå syngeøvelser og komme med forslag til kor-medlemmer. Koret har helt fra starten vært en del av musikk-selskapet, men fikk først sin selvstendighet på generalfor-samlingen i 1919, med egne lover. (Spill orkester, spill! Jubileums-bok Harmonien 1990).

Tross denne noe sene selvstendighet, har korsangen i Bergen meget lange tradisjoner.

På den tiden var Bergen, på mange områder, landets ledende by. Byen hadde i 1801 – over 18 000 innbyggere. Til sammen-ligning hadde Christiania omtrent det halve - 9.200 innbyggere.

Det norske TheaterDet er hevet over tvil at det var Ole Bull som trakk i gang

norsk teatervirksomhet etter lydrike-tilværelsen under Danmark. Hans iver etter å fronte det norske språk og norsk musikk var av avgjørende betydning, ikke minst for det norske språket. Det at både Ibsen og Bjørnson ble engasjert ved teateret, sier noe om idealisme og nasjonalfølelse.

Da Ole Bull i begynnelsen av 1848, etter flere år i Amerika, vendte tilbake til familien i Paris, brøt februarrevolusjonen ut. Bull var oppglødd av den patriotiske og nasjonalistiske følelsen som bredte seg over hele Europa. Mens andre forsøkte å flykte fra Paris, trosset han barrikadene og reiste inn i den franske hoved-staden. Etter å ha overlevert det rene norske flagget til utenriks-minister Lamartine i rådhuset i

Paris ville han til Norge for å lage revolusjon.

I oktober samme år dukket Bull opp i Christiania der mange kunstnere var samlet og Kunst-nerforeningen ble dannet i november 1848. I Studentersam-funnet i Christiania og i de radikale klubber som var dannet, forsøkte Bull å oppildne med - lemmene til å tenke nasjonalt på alle plan. Kunstnerforeningen skapte en helt spesiell nasjonal stemning. Med rike inntrykk av dette forlot Ole Bull hovedstaden med kurs for sin hjemby Bergen, der han ankom i juni 1849. Han ble mottatt som en fyrste av sine beundrere, som for en stor del hørte til håndverkerstanden. De beundret ham for hans «Norsk-hed i Aand og Haand».

På festen som ble arrangert til hans ære, holdt cand.theol. og

maleren Fritz Jensen en tale som tydet på at det allerede eksisterte planer om å danne et norsk teater i byen. Jensen avsluttet med en oppfordring til Bull om å ta et initiativ for etablering av et nasjonalt teater.

Det norske Theater i Bergen ble stiftet av Ole Bull i 1849 og hadde sin åpningsforestillingen 2. januar 1850, i det gamle Komediehuset på Engen. Huset var oppført i 1800 av Det Dramatiske Selskab. Program-met åpnet med prolog av ex. juris Erik Bolstad, fulgt av Ludvig Holbergs Den Vægelsind ede. Kvelden ble avsluttet med Ole Bulls eget musikkstykke Sæterbesøget, virtuost fremført av ham selv. Ved premiere kvelden var det fullt hus og stor begeistring å spore: «Udførelsen af Stykket

Ole Bull. Ole Bulls hjem Lysøen.


musikk

overgik langt de Forventninger, vi med Hensyn til de forhaanden-værende Omstændigheder havde sat os», skrev Bergens Stifts tidende.

Den norske organistskole opprettes i 1852Mens de private musikkinstitut-tene i hovedstaden i 1840-årene først og fremst hadde henvendt seg til barn og musikkamatører, ønsket den tyske organisten Ferdinand Vogel i Bergen å opprette en skole i komposisjon og orgelsp ill for elever som ville bli profesjonelle musikere.

Vogel hadde vært på sitt første besøk i Norge sommeren 1843. Da han senere slo seg ned i Bergen viste han seg å være en lidenskapelig vandrer. Han gikk lange turer på Ulriken lenge før bergenserne selv tok i bruk dette unike rekreasjonsområdet. I juni 1851 spilte han i Bergen. Kritikkene var strålende, og bergenserne hadde allerede gjort de første anstren gelser for å få ham knyttet til byen. Den 20.august samme år offentliggjorde Morgenbladet en melding fra Kirkedepartementet om at - organist ved den reformerte Kirke i Kjøbenhavn Friederich Wilhelm Ferdinand Vogel, hadde foreslått opprettelse av en Skole for Komposition og Orgelspil her i Landet. Vogel kunne også tenke seg å gi undervisning i komposi sjon for allerede ansatte organister mot et rimelig honorar. Vogels forutsetning for å ta stillingen var at den kunne kombineres med en organiststilling. Han var nemlig interessert i den ledige organiststillingen i Nykirken som skulle få et stort, nytt orgel. Det endte med at Ferdinand Vogel ble ansatt, og han ble betraktet som en mann man helst ikke burde miste.

Dermed var den første statsfinansierte musikkutdan-ningsinstitusjonen et faktum. Tross statsstøtte fra Oplysnings-

væsenets Fond betraktet Kirkedepartementet organist-skolen som et kommunalt anliggende. Skolen var ingen fri institusjon, men knyttet opp til en kommunal organiststilling og til Vogel som person. Det var også grunnen til at organistsko-len opphørte ved Vogels død i 1892.

Mannskorbevegelsen kommer også i BergenAllerede i 1820-årene fantes det mindre mannskor forskjellige steder i Norge, men det var først i midten av 1840-årene at mannskorsangen som kulturell og politisk bevegelse fikk sitt endelig gjennombrudd.

Fra 1845 og utover stiftet Johan Gottfried Conradi en rekke mannskor i norske byer på Østlandet. Han var litt av en gründer, men det var bergense-ren Johan Didrik Behrens som ble stående som selve grunnleg-geren av en norsk mannskortra-disjon. At dette fikk betydning for Bergen, må vi regne med og 24.oktober 1847 ble Bergen Haandværks- og Industri-forenings Sangforening stiftet. Siden kom Bergen Arbeiderfore-nings Sangforening – stiftet 6.februar 1862. (SANGERLIV, redaktør Hampus Huldt-Nys-strøm, Børrehaug & co, Oslo.)

Forholdsvis raskt begynte korene å møtes på nasjonale «Sangerfærder» eller «Sanger-tog» rundt i landet. Dette ble de første årene store begivenheter i landets kulturliv, blant annet fordi diktere som Welhaven, Andreas Munch, Bjørnson, Vinje og Ibsen også deltok, som talere eller skrev nye tekster for et nasjonalt sangrepertoar. Spesielt for Bjørnstjerne Bjørnson var en felles sangskatt det helt avgjørende for et folks identitet. «Den dag vil vi ogsaa opleve, at en national fest ser hele landet staa i sang fra Lindesnæs til Kap», uttalte han ved en slik anledning.


musikk

De store sangerfestene kom på rekke og rad. Første gang i Asker i 1851. Siden ble det Horten, Fredrikshald (Halden), Arendal og til slutt i Bergen i 1863.

Krav om mer norsk musikkMannskorene ble ikke bare dannet for å styrke den nasjonale selvfølelsen. Virksomheten hadde en kulturpolitisk side som folkeopplysning, og det var denne siden av korarbeidet Bjørnson var mest opptatt av. På landssangerstevnet i Bergen i 1863 holdt han en tale der han oppfordret sangerne til å være med i arbeidet på å utbre sangen blant alminnelige mennesker. Spenningsforholdet mellom det nasjonale og det «fremmede» kom ikke bare til syne i Bjørn-sons tale. Konflikten begynte allerede da Studentersangfore-ningen skulle holde konsert i Christiania den 21. mars, tidligere på året, til inntekt for Bergensturen. Ole Bull hadde lovet å medvirke og dermed sikre det ønskede økonomiske overskudd. Bull hadde forstått det slik at han skulle delta på en nasjonal musikkfest og ville plutselig ikke spille på en konsert hvor det ble sunget «fremmede Sanger». Han oppfattet det som en demonstrasjon mot hans prinsipper for det nasjonale, og hadde samtaler med sanger-høvdingen og dirigenten Johan Didrik Behrens uten at han fikk det som han ville.

De fleste mannskordirigent-ene som lot seg representere i Bergen var tyske innvandrere, men på tross av dette virket det nesten som om Ole Bulls reaksjoner overfor Behrens tross alt fikk en viss virkning. På sangerfesten fikk programmet en ganske sterk norsk profil. Ved hoved-arrangementet om ettermiddagen den 16. juni var 11 av de 15 fremførte komposi-sjonene norske, men da var innvandrede komponister som

Friedrich August Reissiger og Carl Arnold medregnet. De nye norske verkene ble en stor suksess, og korfesten ble en nasjonal begivenhet i norsk musikkhistorie. (Harald Herres thal: Fra privat til offentlig engasjement.)

Vårt andre frimurerkor oppstod!Frimurernes Sangforening i Bergen – ble stiftet 13.oktober 1875 under St. Johanneslogen Oscar Til De Syv Bjerge, som ble innviet bare noen måneder tidligere, 29.juli samme år.

I korets flotte jubileumsbok med devisen - «…at virke for sangens trivsel inden logen» - Frimurernes Sangforening i Bergen, heter det at - Sangfore-ningen oppsto ! (Omtalt i Frimurerbladet nr 2 – 2015)

Jubileumsboken forteller at det var – et sterkt ønske om å opprette en sangforening, for å kunne fremstå som en fullverdig St. Johannesloge! Det vitner om effektivitet når historien videre forteller at, høyst sannsynlig hadde koret sin debut og deltok på et møte i medbrodergraden allerede 1.november 1875. På mindre enn fire måneder var logen stiftet og innviet. Sangfo-reningen hadde etablert seg, og allerede medvirket på et møte i rituell sammenheng.

Musikkutdanning i BergenSelv om den tidligere organist-skolen opphørte ved Ferdinand Vogels død i 1892, tok det ikke mange år før en ny institusjon tilbød opplæring og utdanning i musikk. Bergen Musikkakademi ble grunnlagt i 1905 og skiftet etter hvert navn til Bergen Musikkonservatorium. I dag er dette utdanningstilbudet en del av Universitetet i Bergen under navnet Griegakademiet – Insti-tutt for musikk, som en del av det humanistiske fakultet.

Et annet banebrytende nasjonalt utdanningstilbud så

dagens lys i Hansabyen, vel 50 år senere. Bergen lærerhøgskole grunnlagt i 1953, som Statens lærerskoleklasser i Bergen, satset spesielt på de praktisk-estetiske fag og særlig musikk. På initiativ av rektor Ivar Benum og med Gunnar Sævig (fiolinist og rektor ved Bergen Musikkonservato-rium) som faglig leder etablerte skolen fra høsten 1958 treårig musikklinje. Høgskolen og byen ble det første sted i landet med musikkpedagogikk som hovedfag. Dette studietilbudet hører i dag også til under Griegakademiet.

Festspillene i BergenKulturbyen Bergen kan aldri omtales uten at Festspillene nevnes.

Det var sangerinnen Fanny Elsta som i et intervju med tidsskriftet Norsk Musikkliv høsten 1949, lanserte tanken om et moderne festspill i Bergen.

Dette intervjuet var ikke grepet ut av luften. Myndig-hetene hadde i 1948 takket nei til et gjestespill fra Salzburg. Elsta syntes det var beklagelig at det norske musikkpublikumet ikke fikk et lite inntrykk av hva festspill kunne være og at ikke Norden var på det europeiske festspillkartet. Hun ønsket at Norge i hvert fall ble det første nordiske festspillandet.

Stiftelsen Festspillene i Bergen ble konstituert 6. november 1951Første festspill i Bergen ble arrangert 1. juni 1953 og åpnet av kong Haakon VII. Det offisielle Norge var godt representert. Det 15 dager lange arrangementet var meget vellykket. Været var godt, til dels strålende og byen var pusset og pyntet til fest. Kjente og fremragende kunstnere fra inn- og utland gledet publikum, den norske og utenlandske pressen var meget positive, og til tross for mange førstegangsutgif-ter gikk Festspillene i overskudd. Fem dager etter avslutningen

vedtok Styret å rette en henstil-ling til Rådet om et nytt festspill i samme periode neste år. Den 26. juni sluttet et enstemmig Råd seg til Styrets innstilling. (Wikipedia.)

De skrev norsk musikkhisto-rie, kanskje uten sidestykke, disse fremsynte bergensere i junida-gene for over 60 år siden. Festspillene i Bergen er og har alltid vært landets fremste musikkfest.

Frimurerbladet vil få gratulerer Frimurernes Sang-forening i Bergen, med årets jubileum og ønske lykke til i årene fremover. Brødrene som tok initiativet til sangforeningen for 140 år siden, hadde tydeligvis forstått aktene. For å kunne fremstå som en fullverdig St. Johannesloge, har koret en viktig rituell funksjon utover « . at virke for sangens trivsel inden logen» .

Edvard Grieg.


musikk

Brother Sousa - The March King

Frimurer og kjent komponist; John Philip Sousa


Vi nærmer oss høsten og har vært gjennom våren og alt det medfører av naturens fornyelse og med feiring

av 17. mai, hvor vi gjenkjennende vanskelig kan la være å gå i takt med musikken fra de gamle og kjære marsjene spilt av utallige musikkorps. Straks snøen og vinteren er borte fra gatene hører vi korpsene øve. Mange kjenner ikke kanskje til at mye av det vi hører er skapt og komponert av den gamle frimurer John Philip Sousa, som i år 2015 hadde fylt 161 år.

Han komponerte over 135 marsjer og operetter samt noveller.

Hans best kjente marsjer er «The Wash-ington Post», «Semper Fidelis» og «Stars And Stripes Forever»; Amerikas nasjonalmarsj.

Han ble født 6. november 1854 i Washing-ton, DC i USA, død 6. mars 1932 i Reading, Pennsylvania.

Han er begravet på «The Historic Congressional Cemetery» i sydøstre delen av Washington DC. Han blir regelmessig hedret med en spesiell seremoni hvor «The United States Marine Band» spiller ved hans grav.

Sousa var en ivrig frimurer. I sin tid som frimurer skrev han flere frimureriske komposi-sjoner som f.eks. «The Crusader» i 1888, «The Thunderer» i 1889 og «Nobles of the Mystic Shrine» i 1923, «Power and Glory» og «Foshay Tower Washington Memorial».

BiografiJohn Philip Sousa, sønn av spansk-portu-gisiske John Antonio Sousa og bayerske Maria Elisabeth Trinkhaus, var den tredje i rekken av en søskenflokk på ti. Faren var trombonist i The U.S. Marine Band og John Philip vokste med det opp i en verden fylt av korpsmusikk. Seks år gammel begynte han å lære å synge og spille en rekke strenge- og messinginstrumenter. Etter å ha forsøkt å John Philip Sousa


musikk

rømme avgårde med et sirkusorkester, fikk han som trettenåring lov til å spille med faren i U.S. Marine Band.

Sousa forlot militærkorpset i 1875, han tok da til å turnere en tid som fiolinist og kom etterhvert til å dirigere ymse teater-orkester. Et av orkestrene han kom til å dirigere var Gilbert & Sullivan’s H.M.S. Pinafore på Broadway; noe som ledet til et møte med Jane van Middlesworth Bellis, som han 30. desember 1879 giftet seg med. I september 1880 returnerte imidlertid Sousa til Washington for å dirigere U.S. Marine Band («The President’s Own»), noe han gjorde fram til han dannet sitt eget p rofesjonelle orkester, «The Sousa Band» i 1892. Sousas orkester, med fremragende musikere som Herbert Clarke, Del Staigers og Arthur Pryor, ble meget populært. The Sousa Band kom til å turnere over store deler av verden, deriblant i Canada, Storbritannia, Kanariøyene, Sør-Afrika, Australia, New Zealand, Fiji og Hawaii. Sousa døde 77 år gammel, etter en musikkprøve med The Ringgold Band i Reading, Pennsylvania.

Totalt står Sousa oppført med 595 forskjellige komposisjoner. Sousa er regnet som verdens ubestridde marsjkonge, og må anses som en av de største komponister av musikk for blåseorkester gjennom tidene.

Han er særlig kjent for sine mange marsjer, bl.a. Washington Post March (1889), The Liberty Bell (1893) The Stars and Stripes Forever (1896; USAs offisielle marsj) og King Cotton (1897). Sousa skrev også 15 operetter, 70 sanger (mange til egen tekst), 11 suiter, 5 ouverturer og 11 valser, samt en mengde andre typer verk. Han har utgitt selvbiografien Marching Along (1928), samt flere romaner.

US Marines1880 fikk Sousa uventet beskjed fra US Marines om at de vurderte ham for jobben som leder av US Marine Band - også kjent som «The President’s Own» på grunn av sin nære tilknytning til USAs presidenter. Han aksepterte og overtok korpset 1. oktober 1880, og ble dirigent for et musikkorps for første gang. Sousa erfarte fort at korpsets bibliotek inneholdt mye dårlig musikk, at instrumenta-rium og disiplin var mangelfullt, men dette rettet Sousa fort opp.

Som i norske militærorkester på den tiden, var lønnen ikke tilstrekkelig for livets opphold, og alle musikere hadde sivile jobber eller tok engasjementer utenfor militæret. Sousa anbefalte dette og med ny streng disiplin på prøvene ble kvaliteten stadig økende - hvilket betød at musikerne også fikk bedre bijobber sivilt. Det var opprinnelig 40 musikere i korpset, men antallet falt til 30, da

Fakta:

Sousa’s frimureriske biografi på norsk:

Broder Sousa ble tatt opp 15. juli 1881 i Hiram Lodge No. 10 i Washington DC. Han fikk sin 2. grad 2. september 1881 og ble forfremmet til Mester samme sted 10. november 1881.

Han ble tatt opp i kapitlet Eureka nr 4. (Royal Arch) 16. september 1886. Dette tilsvarer vår 6. grad.

3. desember 1886 ble han tatt opp i «Order of Red Cross». Samme dag fikk han fikk Maltagraden og Tempelgraden. Bare en uke senere fikk ble han forfremmet til Tempelridder i Columbia Commandery No. 2 i Washington DC. Dette var den siste frimurergraden han fikk.

Den 21. april 1922 ble oppstarten for den veldedige Shriner foreningen Almas Temple. Shriners er en forening for frimurere som samler inn penger til veldedige formål slik som sykehus, skoler og aldershjem. Sousa ble dirigent og leder for Almas Temple Band. Han ledet dette bandet frem til sin død. Bandet deltok i minnegudstjenesten ved hans begravelse 10. mars 1932 på gravstedet i Congressio-nal Cemetery, Washington DC.

At Sousa var frimurer og hvor han var medlem har ikke vært alminnelig kjent. Han ble frimurer i en alder av 26 år og var aktiv frimurer i 51 år helt til sin død. Det var naturlig for ham å bli frimurer siden hans far også var det. Han var inspirasjon for mange musikere som ble med i frimureriet og i det veldedige arbeidet til Shrinerorganisasjonen.

Konsert og seremoni på kirkegården 2014

Sousas gravsted


musikk

ikke alle klarte å tilpasse seg det nye regimet. Men snart var man igjen opp i 40 og kunne spille for første gang for Presidenten i Det Hvite Hus, nyttårsdagen 1881.

I Sousas 12 år med korpset arbeidet han under 5 presidenter, og flere fikk Sousas marsjer tilegnet seg. Han var nå en flittig komponist og fikk også sin første operette utgitt, the Smugglers, i 1882. I 1886 ble hans første suksessmarsjer utgitt, det var The Gladiators og The Rifle Regiment. To år senere kom Semper Fidelis, som også ble en suksess. 1889 ble The Washington Post, bestilt av og tilegnet avisen med samme navn, utgitt. Mellom 1889 og 1891 dukket betegnel-sen Marsjkongen opp; en tittel han og hans utgiver ikke hadde noe imot, og som holder ved ham den dag i dag.

Etterhvert forstod Sousa hva som sikret mest popularitet på hans konserter og turnéer, - det var marsjer og patriotisk musikk. Sousa ønsket å gi folket det de ville ha, men det skulle alltid være med høy kvalitet.

Han skal ha sagt: «Jeg vil heller skrive en inspirert marsj enn en fabrikkert symfoni», og han mente at musikk for underholdning var mer verdt for verden enn musikk for dannelse. Han hadde ikke mye til overs for de som satte musikk i et hierarkisk system og bedrev kunstnerisk og artistisk «snobberi».

Sousa fikk full anledning til å få denne filosofien utprøvd. Mot slutten av 1880-årene forberedte hele korpset seg på å foreta en USA-turne på 5 uker. Men på turneen fikk Sousa trøbbel med helsen, noe som til slutt resulterte i et nervøst sammenbrudd. Legen sendte ham til Europa for rekonvalesens. Han benyttet anledningen til å besøke Festspillene i Bayreuth, da Richard Wagner var hans store musikalske ideal.

Ved hjemkomsten ble det snart planlagt en ny turne i USA. Sousa ble også anbefalt av sin turnéarrangør, David Blakely, å slutte som militær dirigent, og starte sitt eget sivile konsertkorps. Blakely henviste til suksessen Patrick Gilmores band hadde hatt, og tilbød Sousa fire ganger den lønn han hadde i marinen, samt prosenter av overskuddet. Sousa aksepterte og sluttet i US Marine Band ved utgangen av juli 1892.

The Sousa BandArbeidet med rekrutteringen startet, og bare de beste var aktuelle. Korpsets hovedkontor og prøvespill foregikk i New York. Sousa ville at korpset skulle bli det beste i Amerika,

bedre enn Gilmores eget, og også bedre enn de beste europeiske. Men konkurransen med Gilmore selv ble det intet av, da han døde 2 dager før Sousa Band sin åpningskonsert. Gilmores band fortsatte under ny dirigent (David W. Reeves), men det var redusert. Før Gilmore døde hadde han mistet 19 musikere som gikk over til Sousa og hans korps. Sousa hadde nå med seg f.eks. Herbert L. Clarke (kornett) og E. A. Lefebre (saksofon) begge tidligere avertert som «verdens beste». Med var også «Trombonens Paganini» Arthur Pryor. En annen spesiell musiker var Gus Helmecke, legendarisk stortrommeslager, som var med Sousa i 22 år og selv som 80-åring øvet på stortrommen en halvtime hver dag. Det var ca. 85 mann i korpset, alle utvalgt etter prøvespill og deres CV.

Sangerinne fra TotenPå åpningskonserten medvirket ellers en ung sopran, noe Sousa ofte inkluderte i sine konserter, - og en kvinnelig solist, - enten en sangerinne eller en fiolinist. Ellers var det gjerne harpisten som var eneste kvinne. En kort turné fulgte og korpset gjorde stor lykke overalt. Musikerne i korpset var fra flere land, men ingen fra Norge har spilt i The Sousa Band. Derimot var det en sangerinne, Nora Fauchald, «Sousa’s Norwegian Nightingale» - født 11. januar 1898 på gården Nerset på Toten, døpt i Aas kirke - som sang med korpset fra 1923 til 1928. Hun var datter av Julius Nilsen Fauchald og Inge (Inga) Marie Johannesdatter som begge hadde utvandret til Amerika 1886-87 hvor de bosatte seg i

Fakta:

Sousa’s frimureriske biografi på engelsk:

15 July 1881, Initiated, Hiram Lodge No. 10, Washington D.C. (never transferred); 2 September 1881, Passed, Hiram Lodge; 10 November 1881, Raised, Hiram Lodge; 16 September 1886, Received Capitular Degrees and exalted in Eureka Chapter No. 4 (later Eureka Naval Chapter); 3 December 1886, Received Order of Red Cross, Malta, and Temple; 10 December 1886, Knighted in Columbia Commandery No. 2, Knights Templar, Washington, DC; 21 April 1922, Initiated in A.A.O.N.M.S., Almas Temple, Washington, DC, named honorary leader of Almas Temple Band; 10 March 1932, a Masonic memorial service was held at the grave site in Congressional Cemetery, Washington, DC, after Sousa’s death. This band has performed several ceremonies at Sousa’s grave.

Sousa’s Masonic affiliations aren’t common knowledge, but he entered Masonry at age 26 and was a Master Mason for 51 years. He came about petitioning the Craft naturally since his father was a Mason. Also, when Sousa became leader of the United States Marine Band in 1880, he learned the importance of military bandmasters being Masons and took the first steps shortly thereafter.

It is interesting that quite a few members of Sousa’s professional civilian band, formed after he left the Marine Corps, were Masons. The percentage increased when Sousa became a Shriner in 1922, and toward the end of his career, nearly half the bandsmen themselves were Shriners. Shrine organizations around the country sponsored many Sousa Band concerts in the late 1920s.

Notehefte «Nobles of The Mystic Shrine March» 1923. Sousa bærer Almas Temple fez


musikk

Minot i Nord Dakota. Nora døde 10. desember 1971 i Waterbury, Connecticut.

Sousa fikk bygget tubainstrumentet sousafon (en slags helikon) etter sine spesifikasjoner av Conn Co. i 1898. Dette var en såkalt bell-up instrument (schallstykket pekende rett opp som en omvendt paraply) og gikk populært under navnet rain-catcher (regnsamler) - hvilket gjorde instrumentet lite praktisk i parader og andre utendørs arrangementer. Samme instrument, men lite promotert, ble bygget første gang av J. W. Pepper Co ca. 1883 og de to firmaene diskuterer fortsatt hvem som er opphavet til instrumentet.

Marsjer m.m.Sousas marsjer ble berømte, og den gangen kom mye av inntektene av notesalg bl.a. for piano. Men den som tjente penger på marsjene til å begynne med, var forleggeren, Harry Coleman.

Coleman hadde f.eks. marsjene: The Thunderer, Semper Fidelis (Sousas egen favoritt) og The Washington Post. I betaling for disse fikk Sousa $ 35 for hver. Sousa gikk over til John Church Co og i løpet av 7 år hadde marsjen Liberty Bell der spilt inn $ 40.000,-. Sousa komponerte aldri ved pianoet, han skrev partitur og stemmer ut uten ved hjelp av noe instrument annet enn sitt eget «indre øre».

En annen spesiell ting er at the Sousa Band meget sjelden marsjerte eller paraderte. I løpet av sin 39-årige historie marsjerte de kun ved 7 anledninger.

Korpset var fullt engasjert med spill på stevner, utstillinger og ikke sjelden fikk

arrangementet en marsj tilegnet seg, f.eks. The Directorate (The Directorate, St. Louis Exposition) og King Cotton (Cotton States and International Exposition, Atlanta). Til tross for en travel hverdag med mye reising og forberedelser til konserter, fikk Sousa også tid til å skrive større ting - og ikke bare musikk.

Fra før hadde han skrevet lærebok (om signaler) for trompet og tromme i 1886, men i 1902 så en roman, The Fifth String, dagens lys. Dens suksess ble fulgt opp med Pipetown Sandy (1905). Sousa skrev også sin selvbio-grafi Marching Along i 1908, samt over 100 artikler og innlegg i aviser. Samtidig ble hans operetter mer og mer populære, The Ameri-can Maid (1909), El Capitan (1895), The Bride Elect (1897) og flere med dem. Han skrev valser, konsertstykker, solo for fiolin og korps, suiter, m.m. Han skrev ikke flest marsjer i musikkhistorien, Herman Ludwig Blankenburg skrev flere og det gjorde Karl L. King også, men kvaliteten kombinert med antallet gir udiskutabelt forsprang. Hans marsjer er preget av en patriotisk stil, klar melodikk, kontramelodier heller sjelden, men gjerne da i tromboner. Ikke så ofte treblå-serpynt i diskanten, mest kjente unntak: piccolostemmen i siste del av Stars and Stripes.

De som opplevde Sousa og korpset hans, forteller at han aldri spilte marsjene helt slik de stod på papiret. Han varierte dynamikken, instrumentasjonen og dirigerte dem, især mot slutten av livet, i et raskere tempo. Konsert-programmene som Sousa satt opp, inneholdt overraskende få nummer. Men Sousas band spilte ofte ekstranummer, og disse ble gjerne offentliggjort med plakat på scenen. Ofte var dette en marsj, gjerne en Sousa-marsj. Slik ble konsertene mye lenger enn programmet lå opp til.

I november 1896 var Sousa på ferie i Europa, også for å undersøke mulighetene for en Europa-turne med korpset. I Italia fikk han beskjed at hans manager, David Blakely, var funnet død på sitt kontor i Carnegie Hall. Han tok straks første båt hjem igjen og det var på den turen han komponerte en marsj som han kalte «The Stars and Stripes Forever». Det ble hans mest kjente marsj, en av verdensmarsjene, og siden valgt til USAs offisielle nasjonalmarsj.

The endKorpset gjorde mange innspillinger på sylinder, men Sousa selv opptrådde bare på noen få. Han trodde ikke på det han så på

som «hermetisering» av musikken, og lot Arthur Pryor dirigere de fleste opptakene. Senere, da platene kom, skal det være gjort 1190 musikkstykker på plater med korpset, men kun 6 av dem dirigerte Sousa selv.

Tidene skiftet. Etter en kort tur i 1931 ble korpset knekket av Den Store Depresjonen, og for første gang tapte de penger, med det resultatet at the Sousa Band ble nedlagt.

Sousa fortsatte sin virksomhet som gjestedirigent. Han var en veritabel A-kjen-dis, og stadig på farten. I mars 1932 besøkte han The Ringgold Band i Reading, Pennsyl-vania, og hadde prøve med dem før konserten neste dag. Han ble funnet død neste dag på sitt rom på Hotel Abraham Lincoln etter det som trolig har vært et hjerteanfall. Sousa ble begravet i Washington, D.C.

EttermæletEttermælet etter John Philip Sousa lever i beste velgående, og ikke minst vil hans beste marsjer overleve. Det finnes skoler og bygninger oppkalt etter ham i USA, studen-ter kan kjempe om the Sousa Award på videregående skoler. John F. Kennedy Center i Washington har en Sousa Stage, minnekon-serter har blitt holdt over hele verden, hans marsjer er innspilt i hundrevis, kanskje tusenvis av ganger.

Egen Sousa-logeDet fantes også en egen Sousa-forening (loge) i mange år for menn som hadde spilt i korpset. Fanklubber finnes det fortsatt. I mange land er det dirigenter som i tilnærmet riktig uniform holder Sousa-konserter med program bygget opp som Sousa gjorde det.

Kilder og aktuelle linker:«The Scottish Rite Journal» January/February 2015, s. 23http://no.wikipedia.org/wiki/John_Phi-lip_Sousa Store Norske Leksikon; https://snl.no/John_Philip_Sousa http://www.masonmusic.org/sousa.html http://srjarchives.tripod.com/1997-10/Bierley.htm

To gode venner og komponister; Charlie Chaplin og Sousa 1916


musikk

Stormesterens Fortjenestemedalje tildelt Stein Løvold

Stormesterens Fortjenestemedalje er tildelt Stein Løvold (X grad), for hans betydelige innsats innen

opplæringsvirksomheten i Den Norske Frimurerorden. Broder Løvold var sentralt medlem av Kunnskaps- og opp-læringsdirektoriet fra dets etablering i 2009, og var i 5 år Opplæringsansvarlig for logene i Oslo, Akershus og Buskerud. De to første årene var han dessuten ansvarlig på landsbasis for

utvikling av de 10 første av Ordenens mange kurs for embedsmenn. Som kursleder regnes Løvold blant pio-nérene innen Den Norske Frimurer-orden. Han avholdt nærmere 40 kurs innenfor sitt distrikt, og med sine betydelige kunnskaper og store engasjement var han en ettertraktet kurs- og foredragsholder også andre steder i landet.

Ordenens Stormester Tore Evensen gjennomførte den høytidelige til-delingseremonien under et privat besøk på Aker sykehus den 7. august 2015.

Sang og musikk i Stamhuset

Også i høst blir det hyggekvelder i Stamhuset for brødre med familie og venner. Frimurer-nes eget storband med solistene Stein Ingebretsen og Karol Zavodny spiller til dans lørdag 24.oktober, mens Loge Haakon ønsker velkommen til sin årlige adventkonsert

søndag den 29. november med Lise Fjeldstad, baryton Ole Jørgen Kristiansen, tenor Thor Inge Falck, sopran Stephanie Lippert og bass Magne Fremmerlid i hovedrollene. Dessuten medvirker Den Norske Operas Barnekor med dirigent Edle Stray Pedersen.

Nytt av året er at begge arrangementene krever påmelding:- Av sikkerhetsmessige grunner må vi ha navn, adresse og telefonnummer på dem du melder

på og de du eventuelt har med deg, før den 15. november, sier Tore Johnsen, primus motor for arrangementene i loge Haakons regi. Han legger til:

- Vi kjører som vanlig to forestillinger, og det er muligheter for kjøp av forfriskning i åpen café og besøk i museet forut for konsertene. Billetter bestilles på telefon 468 40 090 eller mail; [email protected].

Når det gjelder Storbandets hyggekveld er opplegget nærest det samme. Påmeldingen skjer til; [email protected] eller sms til Ingvar Tuft 92037718.

Arrangøren har lagt opp til en hyggekveld som det swinger av. Pent antrekk er det som kreves samtidig som arrangører understreker at stiletthæler ikke er ønskelig. Baren er åpen og det blir anledning til å kjøpe enkel mat.

Nok en gang blir det et g jensyn med broder Tore Johnsen og Lise Fjeldstad under loge Haakons adventkonsert i Stamhuset den 19. november.


historie

Bokomtale

Leif Endre Grutle:

– Uvurderlig kunnskap til høy pris

Handbook of Freemasonry anmeldt av Leif Endre Grutle, ABB i Forskningslogen Niels Treschow.

Bogdan, Henrik og Snoek, Jan A. M. (red.), Handbook of Freemasonry (Leiden: Koninklijke Brill, 2014). xx + 669 s. Ill. Innb.: ISBN 978-900421833-8 / E-bok: ISBN 978-90-04-27312-2. €207. Innhold på engelsk.

Det nederlandske forlagshuset Brill har vært i virksomhet helt siden 1683, og er i dag en av verdens fremste formidlere av akademisk litteratur innen humaniora og samfunnsvi-tenskap. Forlaget utgir serien Handbooks of Contemporary Religion (BHCR), som er omfattende artikkelsamlinger der autoriteter innen sine respektive fagområder belyser ulike religiøse eller åndelige tradisjoners uttrykk i nåtiden. Bokserien har høy status, og formålet er å presentere «cutting-edge scholarship» innen de temaene som tilgodeses med en utgivelse, og samtidig utfordre til videre forskning. Høsten 2014 ble Handbook of Freemasonry utgitt i denne serien, kanskje som en naturlig konsekvens av at frimureriet de siste tiårene i økende grad har fått oppmerksomhet som forskningsobjekt også utenfor frimurernes egne rekker. Valget av frimureri som tema for en utgivelse i BHCR ér uansett en stor begivenhet, og innebærer en konsolidering av «masonologi» som egen disiplin innen akademiske miljø. Videre er det gledelig at nyere forskningsresultater og oppdatert informasjon nå er samlet mellom to permer, og på denne måten gjøres tilgjengelig for et større publikum.

Samlingen er redigert av akademikere som selv er frimurere; professor Jan Snoek, tidligere ved universitetet i Heidelberg, og Henrik Bogdan, universitetslektor i Göteborg. Det er verdt å merke seg at de begge hører til samme ritualtradisjon som oss som er medlemmer av Den norske frimurerorden, og selv om hovedtyngden av artiklene er skrevet ut fra internasjonalt perspektiv, får det svenske system sin rettmessige plass – i motsetning til hva som ofte er tilfelle i tilsvarende fremstillinger. På over 600 sider presenteres vi for et vidt spekter av temaer, fordelt på tretti artikler. Et

omfattende emne- og navneregistre bidrar til at boken også kan tjene som oppslagsverk. Bidragsyterne kommer fra ulike steder i Europa og Nord-Amerika, de fleste er profesjonelle forskere, men et par amatører har det også blitt plass til. Noen av de tjuesju forfatterne er selv frimurere, men dette gjelder langt fra alle, og fem er kvinner. Artiklene er organisert i fem seksjoner: 1. Historical Perspectives, 2. Freemasonry and Religion, 3. Ritual, Organisation, and Diffusion, 4. Freemasonry, Society and Politics og 5. Freemasonry and Culture.

Boken innledes med en kortfattet gjennomgang av frimureriets historie, der redaktørene gir en god og balansert oversikt over et komplisert sakskompleks. Spesielt interessant er det når forfatterne viser at frimureriet aldri har vært enhetlig, og at det allerede rundt tiden da de første storlogene ble etablert fantes flere identifiserbare ritualtradisjoner på de britiske øyer. Selv om disse influerte hverandre de følgende årene, ble de aldri identiske, og frimureriet som deretter ble eksportert til verden for øvrig var dermed tilsvarende variert. Beklageligvis aksepterer forfatterne gjennomgående tidlige dateringer, også der disse bare kan belegges gjennom tradisjon, og ikke ved henvisning til primærkilder. Snoeks egen hypotese om at ritualavsløringene i England og Frankrike på 1700-tallet var planlagte lekkasjer fra de respektive storlogenes side for å standardisere logearbeidet, fremstilles som mer anerkjent enn den faktisk er, og de to forfatternes interesse for kvinnelig

Foto: Kristoffer Sandveen


historie

frimureri og mer aparte ritualsystemer, skyver tidvis hendelsene innen hovedstrøm-men av frimureriet til side. Bortsett fra dette bidrar de to redaktørene med en god innledning, spesielt dersom fremstillingen suppleres av Andrew Prescotts påfølgende artikkel om The Old Charges, samt frem-ragende gjennomgang av tidlige tradisjoner i Skottland og England, henholdsvis ved David Stevensen og Matthew Scanlan. Artikkelen «Freemasonry and Templarism» er imidlertid skuffende unyansert, og jeg synes dessverre ikke at Pierre Mollier klarer å se temaet i lys av de siste års nye oppdagelser på dette området. Margaret Jacobs artikkel om opplysningstiden gir grei oversikt, men blir litt for knapp på enkelte punkter - spesi-elt om man er kjent med hennes tidligere bøker om samme tema.

Sannsynligvis er imidlertid den neste hoveddelen; om frimureri og religion, den viktigste i hele boken. Ikke bare serveres vi her gode artikler fra spesialister på sine respektive områder, men mer betydningsfullt er det at dette temaet neppe har blitt behandlet samlet på denne måten tidligere. Frimureriets forhold til henholdsvis den katolske kirke, de ortodokse kirkene, protestantismen, jødedommen, islam, østlige religioner, vestlig esoterisme, samt nyere religiøse bevegelser (mormoner, Jehovas vitner og Christian science), presenteres grundig, innsiktsfullt og rettferdig, og jeg må innrømme at det er lenge siden 180 sider frimurerlitteratur har lært meg like mye, og vist meg så mange sammen-henger som jeg ikke var klar over før lesingen begynte. I forhold til vår egen tradisjon var

det særlig interessant å oppdage hvor variert forholdet mellom frimureriet og de prote-stantiske kirkene har vært ulike steder i verden, og hvordan disse i ulike sammen-henger har opptrådt som samfunnsmessige alliansepartnere.

Blant resten av artiklene i boken vil jeg tro at Arturo de Hoyos’ gjennomgang av ulike frimureriske riter og systemer vil oppleves som verdifull av mange. For det første får man her en kortfattet fremstilling av hvor sammensatt «verdensfrimureriet» er, og for det andre er artikkelen strukturert på en måte som gjør at den kan brukes som oppslagsverk. Jan Snoeks korte artikkel om forholdet mellom storloger er også svært viktig, og kunne godt vært pensum for alle brødre i høyere embeter verden over. Artikkelen om kvinner og frimureri av samme forfatter vil trolig være en øyeåpner for mange, selv om bevegelsene som skildres ikke er like relevante hos oss, siden behovet for «kvinnelig frimureri» har blitt tilfreds-stilt på andre måter i Skandinavia. Mange av de øvrige bidragene i boken er så spesialiserte at de nok vil være mest relevante for lesere med særlig interesse for det aktuelle temaet, men la meg likevel til slutt trekke frem Malcolm Davies’ inspirerende artikkel om frimurermusikk. Jeg har hatt gleden av å være sammen med Malcolm ved et par anled-ning er, og han var svært interessert i å få vite mer om de musikalske tradisjonene innen det svenske system. Dessverre fikk jeg ikke hjulpet ham med særlig mye informasjon før hans alt for tidlige død i 2010, og bidraget til håndboken er sannsynligvis det siste han

fikk fullført før han la ned sitt jordiske verktøy.

Alt i alt inneholder Handbook of Freemasonry så mye godt strukturert informasjon og så mange velbegrunnede konklusjoner, at den vil være et ypperlig utgangspunkt for alle som ønsker å gjøre seg bedre kjent med frimureriets historie og samfunnsmessige betydning i fortid og nåtid. For den som vil sette seg inn i frimureriets forhold til de store religionene er den som nevnt et must, og bokens verdi som opp-slagsverk er så stor at jeg skulle ønske hvert eneste av våre logebibliotek kunne stille et eksemplar til disposisjon for brødrene. Samtidig vil et verk av et slikt omfang sjelden gå fri for smårusk og mindre ufullkommen-heter. Noen eksempler på litt for raske slutninger basert på tvilsomt kildegrunnlag er allerede omtalt, og flere kunne vært nevnt, men ofte kan dette skyldes at presisjonsnivå er ofret av hensyn til oversiktlig fremstilling. Redaktørene har også valgt å ikke gjennom-føre et enhetlig system for kildehenvisninger, men selv om dette kan være irriterende, har det selvsagt ingenting å si for bruksverdien av boken. Den største innvendingen mot boken må nok imidlertid uten tvil være at den koster (for) mye. Produktene fra Brill er gjennomgående dyre, så Handbook of Freemasonry skiller seg ikke ut i så måte, men en pris på over 200 euro, både for innbundet og elektronisk versjon, vil nok begrense bokens tilgjengelighet. Dermed er det ikke sikkert at boken får det store publikumet som innholdet fortjener, og det vil i så fall være høyst beklagelig.

UNIK SJANSE! Dobbelt- og enkeltkapslede lommeur i gull 14/18K.Kun 10 stk., restaurert og i perfekt stand selges! Prisantydning 12-25,000,-. Urene er produsert i Sveits i tidsrommet 1890 – 1925. Kontakt oss gjerne på telefon eller mail for mer info.

URMAKERStorgt. 98, 3921 Porsgrunn

Tlf.: 35 55 08 58Mail: [email protected]

LANDETS LEDENDE FAMILIEVAREHUS

Våre butikker finner du på følgende steder:Kirkenes l Tromsø l Sveberg (Trondheim) l Kristiansund l Førde l Åsane l Kokstad l Drotningsvik l Allehelgens gate l Stord l Haugesund l Stavanger l Sandnes l Bryne l Lyngdal l Kristiansand l Arendal l Halden l Vestby l Mjøndalen l Lørenskog l Hønefoss

55 52 70 00 - WWW.SPARKJOP.NO

Vi har en av norges største nettbutikk!

LIVKJOLEPAKKE :LEIE: Kr 700.-

SALG: Kr 3700.-NB! Ny adr.

Ekebergveien 233Tlf: 908 41 687 mail:[email protected]

smarteiendomsmegling

• N æ r i n g s e i e n d o m• E i e n d o m i S p a n i a

[email protected]

Wolfgang S. KrohnMob. 90 12 09 03

André V. BirkenesMob. 45 00 82 00

Bunadsølv siden 1901

Vi leverer sølv til de fleste bunader

www.sando.noGullsmed K.E. SANDO

Sam Eydesgt. 63, Rjukan Tlf. 35 09 05 01

Chapeau Claque

THV. L. HoLm ASFagkunnskap siden 1937

Velkommen!

H. Heyerdahlsgt. 1 – 0160 OsloTlf: 22 41 15 74

www.hattebutikken.noVi sender over hele landet

T L F : 6 7 1 3 1 2 2 2

SYLTETØY AV HØY KVALITET – PRODUSERT I SMÅ PORSJONER

L I S A S Y L T E T O Y . N O

T L F : 6 7 1 3 1 2 2 2


L I S A S Y L T E T O Y . N OT L F : 6 7 1 3 1 2 2 2


L I S A S Y L T E T O Y . N OT L F : 6 7 1 3 1 2 2 2


L I S A S Y L T E T O Y . N O


TLF: 67 13 12 22LISASYLTETOY.NO

Ærfuglvegen 8, 9015 TromsøPB. 279 Sentrum, 9253 Tromsø

Telefon 77 60 03 80fi [email protected]

www.norbye.no

design • web • grafi skdesign

LOSJEN SELSKAPSSERVICE AS- STAMHUSET-

Losjen Selskapsservice har all servering i Frimurerlogen i Oslo. Vi kan tilby arrangement for 20-350 personer tilpasset dine ønsker og behov.

Vi arrangerer nå også minnestunder.

Ta kontakt på telefon 924 15 013 eller e-post: [email protected]

BUD & DISTRIBUSJONwww.leverance.no

www.losdigital.no

UTLEIE PÅ COSTA DEL SOLwww.levvel.as - mail: [email protected]

Bogstadv. 52 – 0366 Oslo. Telefon 22 69 34 90

OSLO

Mediainformasjon – FrimurerbladetFrimurerbladet utgis av Den Norske Frimurerorden og sendes fire ganger i året (kvartalsvis) til Ordenens mer enn

19.000 medlemmer. Det er dokumentert at bladet også leses av familiemedlemmer, venner og bekjente, slik at den effektive målgruppen totalt kan sies å ligge på ca. 40.000 lesere. Lesergruppen utgjør en attraktiv og kjøpesterk målgruppe

som kun nås samlet gjennom Frimurerbladet.

Prisertekstsideannonser (bredde x høyde, mål i mm)1/1-side (186 x 247) 16.500,-1/1 bakside (186 x 236) 22.000,-1/2-side stående (91 x 247) 8.250,-1/2 side liggende (186 x 121,5) 8.250,-1/3 side (= 1 spalte) (59 x 247) 5.800,-1/4-side stående (91 x 121,5) 4.700,-1/4 side liggende (186 x 59) 4.700,-

RubrikkannonserPrisen på rubrikkannonser er basert på en grunn modul på 59 x 27,5 mm, som tilsvarer 1/24 side. Sidene med rubrikkannonser består av tre kolonner med åtte moduler i hver kolonne. En annonse kan settes sammen av så få eller så mange moduler man vil.

Pris pr. modul kr. 1.400,-2 moduler kr. 2.000,-, 3 moduler kr. 2.700,-, 4 moduler kr. 3.400,-

MerverdiavgiftFrimurerbladet er fritatt for merverdiavgift.

Utgivelsesplan 2015Utgave Utgivelse Matr.frist1/2015 09.02.15 14.01.152/2015 07.05.15 07.04.153/2015 03.09.15 10.08.154/2015 20.11.15 26.10.15

Opplag: 19.600Format: 215 x 280 mm

Ansvarlig utgiver:Den Norske FrimurerordenPostboks 506 Sentrum, 0105 OsloOrganisasjonsnr 940 539 439

Annonseansvarlig:HSmediav/Geir Berntsendir.tel. +47 62 94 10 33 / mob. +47 911 82 [email protected]

FORUM REGNSKAP AS Autorisert Regnskapsfører Selskap

Tjenester:• Økonomisk

rådgivning • Regnskap

• Lønn• Årsoppgjør • Selvangivelser

Mobilnr: 900 37 418E-post: [email protected] 57, 0250 Oslo

Tlf. 61 32 77 70, 2770 Jaren

www.skjaeveland-as.com

Er gravfErdskonsulEntEr musikalskE?

omtrent gjennomsnittlig, vil vi tro. men vi har veldig god greie på musikk-tradisjoner ved gravferd. derfor forsøker vi å unngå avspilling av opptak og slår ofte et slag for den levende musikken. at alt skjer her og nå, gir avskjeden tyngde.

www.wangbegravelse.no [email protected]

maJorstuEn: tlf 23 19 61 50nordstrand: tlf 23 16 83 30HaslE: tlf 23 16 83 25grünErløkka: tlf 22 35 40 10staBEkk: tlf 67 12 19 89

Returadresse: Den Norske FrimurerordenP.b. 506 Sentrum0105 OSLO

den

no

rske frimu

rerord

en frim

urerblad

et nr. 3-2015 66. årg

ang

SAMLEOBJEKTER SØKES!Skanfil Auksjoner er et av Nordens største auksjonshus av samleobjekter. De siste årene har vi opplevd en sterk økning i nye samlere. Vi formidler dine samleobjekter til våre over 100.000 registrerte kunder. Til våre samlerauksjoner søkes: frimerker, mynter, sedler, postkort, medaljer, aksjebrev, fotoapparat, gull og sølv, kart, klokker, krigshistorie, kunst, reklame, tegneserier, ja det meste som kan samles! Interessen for alle typer samlerobjekter er nå meget stor, og veldig gode priser oppnås. Rydd opp i skuffer og skap – og kontakt oss for en uforpliktende vurdering:

Skanfil Auksjoner AS Postboks 2030, 5504 Haugesund Tlf. 52 70 39 40. Mail: [email protected] www.skanfil.no

Mansjettknapper(sølvforgylt)

900,-

Mansjettknapper(sølvforgylt)

900,-

Skjorte-knapper

750,-

Skj.knapper 750,-Mansj.kn. 900,-

Mansjett-knapper

900,-

Skj.knapper

750,-

JakkemerkeV&P

50,-

Slipsklype/båndklemme 95,-Slipsklype/båndklemme 95,-

50,-JakkemerkeV&P, gull

750,-750,- 50,-

450,-

900,-

Jakkemerkeakasie

50,-

Jakkemerkerødt kors(sølvforgylt)

450,-

Mansjett-knapper

900,-

Slipsklype/båndkl. 550,-

Skj.knapper

750,-

Båndklemme 550,-

5. GENERASJON GULLSMEDMESTER

SIDEN 1857

Båndklemme 550,-

Bånd-klemme 550,-

Skjorte-knapper

750,-

Skj.kn.

750,-Skj.kn.

750,-

Skj.knapper 750,-

Mansjett-knapper

900,-

Mansj.kn.900,-

Slipsklype/båndkl. 550,-

Slipsklype/båndklemme 550,-Slipsklype/båndklemme 550,-

Bånd-klemme 550,-

Gravering utføres.Sendes i oppkrav.

Slips,i polyester 200,-i silke 350,-

Slips,i polyester 200,-i silke 350,-

ETABLERT 1857

Strandgt. 33 – 2317 Hamar Postboks 112 – 2301 Hamar

Telefon 62 53 64 50E-post: [email protected]

www.gullsmedborke.no

Jakkemerker,tre farger

550,-

Jakkemerker,tre farger

550,-pr. stk.

Båndklemmer (slipsklype)MansjettknapperSkjorteknapperJakkemerker

Tinnkrusm/gravert V&P 700,-Tinnkrusm/gravert V&P 700,-

GULLSMEDARTIKLER med frimureriske emblemerGULLSMEDARTIKLER med frimureriske emblemerBåndklemmer (slipsklype)MansjettknapperSkjorteknapperJakkemerker

Gullsmedartikler_2014_207x135_2 korr_TORE 19.02.14 10.28 Side 1

Documents

Frimurerbladet 03 2015