•, - . - ______

•

-

N aO starter arbeidet

Kjære brødre! Jeg avsluttet mitt innlegg i det forrige nummeret av Frimurerbiadet med å skrive at vi står foran nye og spen-nende opplevelser. Dette kan jeg allerede nå bekrefte.

Året startet med besøk i Køben-havn i anledning Den Danske Frimurerordens nyttårsfest. Vi har også rukket å feire Nordlysets 125-årsjubileum i Trondheim. Det ble et verdig arrangement for en aldrende, men dog like frisk og oppegående jubilant.

Deretter, og helt frem til nå, har dagene vært preget av Organisasjons-komiteens innstilling. Den pekte på

løsninger, men det er i • , realiteten nå arbeidet

starter.

allerede røpe at de øvrige Ordener i vårt svenske system er meget interes-sert i våre forslag og hva vi kommer frem til.

Ordførende Mesters-møte Øvrige endringer, så vel i selve organisasjon som i våre lover, vil bli fremlagt til behandling på samme møte. Ordførende Mesteres-møte skal ifølge våre nåværende lover innkalles minst hvert femte År. Det fremlegges imidlertid forslag til å endre dette på det kommende møtet. Det blir samtidig avholdt et seminar for de Ordførende Mestere, på formiddagen før Ordenens Store Høytid, tirsdag 11. mars, og her vil vi ta for oss og belyse saker som brødrene har sendt inn på forhånd.

Lørdag 26. januar ble vårt Ordens-ball arrangert. Vi trodde på suksess - og den uteble så visst ikke. Det ble en formidabel opplevelse og til dem som ikke kom med denne gang har jeg følgende tips: Meld dere på allerede nå til ballet lørdag 24. Januar 2009. Årets ball ble et minne for livet og med en mektig avslutning søndag med Bach-messe i Trefoldig-hetskirken og Matiné i Stamhuset. Sang og musikk preget hele arrange-mentet. Jeg sender en hjertelig takk til festkomiteens medlemmer, Sverre Sivertsen, Helge Eriksen og Kjell Kristoffersen, som la grunnlaget for denne suksessen.

Ivar A. Skar og hans kone Kari sammen med operasanger Svein Carisen under Ordensballet januar. Foto: Arne Lie jr.

Våren kommer Jeg skriver i dag 31. januar og må innrømme at det her ikke er det vi kaller vinter. Det er meldt full storm med regnvær, men vi kan se frem til lengre dager og lysere tider. Våren kommer også i år med en tidlig påske som start på den.

Jeg ønsker samtlige brødre en god start på det nye år og ser frem til mange spennende opplevelser i tiden som kommer.

Med broderlig hilsen Ivar A. Skar O.S.M.

La det med en gang være '? sagt at komiteen utførte

et fantastisk arbeid som ligger i bunnen for det vi

nå har gått løs på. Vi har allerede kommet langt

og vil legge frem en skisse på Ordføren- de Mester-møtet 10.mars 2008 med forslag til hvordan vi mener Den

V Norske Frimurer- orden skal

organiseres i fremtiden. Vi kan her

Foto: Terje Helsingeng

Finne-middagen jeg aldri

I ,

r ' • , r1 • L4

Stemningen var som alltid like god som maten og drikken Ferdinand Finne inviterte til festmåltid.

Bordet, dekket med Nøstetangenglass, pyntet til herreselskap -- januar 1995.

1

Av Terje Coucheron Helsingeng

v de mange frimurere jeg er _-2t- blitt kjent med gjennom 19 års medlemskap er utvilsomt multikunstneren Ferdinand Finne en av dem jeg aldri kommer til å glemme. Hver gang han hadde anledning stilte han opp i sin moderloge Søilene i Oslo og etter hver forfremmelse, og dem ble det ganske mange av i løpet av 90-tallet, åpnet han sitt hjem for logevennene. Men ett minne over-skygger likevel dem alle: Det var da han lørdag 29. januar 1995 inviterte 15 venner til syv-retters festmåltid.

Hele leiligheten på Frogner var opplyst av kandelabre med levende lys og bak pianoet satt den 85 år gamle hvithårete mannen og spilte klassisk musikk av høyeste kvalitet. Rundt omkring satt eller vandret sortkledde menn med champagne-glasset i hånden.

På kjøkkenet var to unge kvinner i ferd med å legge siste hånd på dagens meny. Ferdinand Finne hadde selv gjort mesteparten av forberedelsene. I ett døgn hadde han tilberedt en av sine spesialiteter - hønsesuppen - som, da den ble servert, ikke manglet noe verken av smaksopplevelse eller alkoholinnhold.

Nøstetangen Vi benket oss rundt bordet som var dekket med en gulldekorert duk - og, hold dere fast - ett 50-talls Nøste-tangenglass til en samlet verdi på

nærmere en million kroner. Ikke rart jeg og de andre gjestene hadde et stødig grep rundt glaset når vi nippet til de mange utmerkede vinene som ble servert før nattemørket for alvor senket seg over landets hoved-stad.

Det vi ikke visste var at en profe-sjonell fotograf hadde lagt igjen sitt visittkort før vi ankom dette høy-kvalitetsgildet. I disse januarmåned-ene for 13 år siden var nemlig Ferdinand Finne i ferd med å legge siste hånd på en bok hvor gjennom-gangsmelodien nettopp var at han selv pyntet til fest og glede med gourmetmat, blomster, glass og annen kunst. En variant, og teknisk sett atskillig bedre, enn det bildet du kan se på disse sidene fant vi senere igjen i Finnes egen bok. Hvilken opplevelse!

EI I FRIMURERBLADET 01 2008

21

Bernhard Paus, Thore E. Elton og undertegnede samtale. N. -

glemmer

SEND INN DITT FRIMURERMINNE Frimurerbladet inviterer DEG til å sende inn DITT frimurerminne. Har du opplevd noe av interesse, det være seg et spesielt logemøte, frimurerutfiukt eller annen sammenkomst, kan du sende ditt bidrag. Vi oppfordrer spesielt frimurere med lang fartstid om å skrive noen ord, helst ledsaget av bilder. Send ditt bidrag til: Frimurerbladet@dnfo.no eller Frimurerbladet, Postboks 506, Sentrum, 0105 Oslo

Stormester Bernhard Paus sammen med Per Glad. Pedersen,Thore E. Elton og undertegnede til bords. Åxjw L I

Storheter Men like mye som aftenen ble en kulinarisk opplevelse fra ende til annen ble samværet med de tilstede-værende noen sider i minneboken. Foruten verten selv, som var et kapittel for seg selv, var også en av norsk frimureris mest betydningsfulle personer gjennom tidene til stede, nemlig Bernard Paus. I hele 21 år, fra 1969 til 1980, satt han som Stor-mester og Høyeste Styrer i Den Norske Frimurerorden. Ingen andre Stormestere har sittet lenger enn ham og ingen har etterlatt seg større spor. Ferdinand og Bernhard var jevn-gamle og nedla sine jordiske verktøy med kort mellomrom. Paus 9. februar 1999. Finne på nyttårs-aftenen på det forrige århundrets absolutt siste dag.

Men det ingen av oss visste denne januarkvelden i 1995 var at også en

annen Stormester befant seg blant oss. Ved Ferdinands venstre side satt Ivar A. Skar, som to år tidligere var valgt til Ordførende Mester i St. Johanneslogen St. Olaus til de tre Søiler, og som høsten 2005 skulle bli Stormester; den 13. i rekken etter Kong Oscar II som i 1905 overlot stolen til lege Johan Gottfrid Conradi.

Glemmer aldri Ved Finnes høyre side satt den person som, for undertegnedes del, kanskje har etterlatt seg det sterkeste frimure-riske innrykk. Ingen glemmer et møte med Per Glad. 115 år styrte han Soilene med fast og myndig hånd og i 21 år var han selve symbolet på Frimurerbladet. At det skulle bli nettopp jeg som overtok etter ham noen måneder etter denne januar-kvelden var en totalt fremmed tanke

der vi satt benket rundt det festinspi-rerte bordet.

Minne sitter der fortsatt. Men når disse linjer er i ferd med å avsluttes går tankene først og fremst til det som også var en kjær og sann frimurervenn, den unge legeforskeren og begavede frimureren Knut Erik Mollestad - sønn av tidligere vikar for Ordenens Høyeste Prelat, Kristian Vilhelm Mollestad.

Så alt, alt for tidlig ebbet hans liv ut. En augustdag i 1997, etter at vi noen måneder tidligere hadde vært sammen om å bære Per Glad til hans siste hvile, omkom Knut Erik i en tragisk klatreulykke. Den Norske Frimurerorden har ikke bare mistet gode menn som Finne, Paus og Glad. Hadde Knut Erik fått fortsette sin vandring ville han i dag vært et levende lys på den frimureriske himmelen. Vi glemmer ham aldri.

FRIMURERBLADET 01-2008

Frimureriet er også0 en

Den siste Adventkonserten, eller rettere sagt to konserter samme kveld, ble en formidabel suksess for Tore Johnsen og hans iherdige stab med medarbeidere. Her er artister, Ordenens Stormester og medlemmer av arrangørlogen Haakon samlet.

Av Arne Lie (tekst og bilder) arli2@frisurf.no

ver hele landet fungerer (L/ frimureriet i økende grad som formidler av kunst og kultur. Selv om dette ikke er en primæroppgave, må det sees på som en lystbetont utvikling. Blant mange er logene i Trondheim, Fredrikstad, Molde, Røros, Drammen og Oslo aktive på dette området. Slike arrangementer er ikke nevnt i Ordenens nåværende lover, men springer ut fra en annen forklaringsramme. Frimureriet har tette bånd til billedkunst, musikk, sang, opera, arkitektur og litteratur. Stamhuset er felleseie for frimureriet i hele Norge. Hver og en av oss har en aksjepost i bygningen. Vi skal her gi et lite riss av noen aktiviteter i denne monumentale bygningen midt i Oslo sentrum.

Adventkonserter Loge Haakon kunne 28. november 2004 markere 10 års jubileum for sine fremragende Adventskonserter. Mer enn 3500 personer har i løpet av disse årene hatt gleden av å være tilstede ved arrangementene. Billet-tene blir revet bort i lang tid forut for konsertene - og uten at noen har sett antydning til program. Tidligere opplevelser borger for kvalitet og opplevelse.

Tore Johnsen har hele tiden stått som initiativtaker og primus motor i arrangementene.

Ved konserten 2004 understreket Loge Haakons Ordførende Mester Knut Lunde det store arbeid som Johnsen og hans team hadde nedlagt i de 10 årene siden oppstarten. Lunde takket varmt for det arbeid som var nedlagt og ønsket til lykke med konserter de neste 10 år.

Utvikling Tore Johnsen og hans medarbeidere har fortsatt det gode arbeid. Det resulterte i to konserter med fulle saler en søndag i desember i 2007, til

sammen 700 deltakere, altså en fordobling. Det er også etablert et samarbeid med Aftenposten i form av fri annonsering. Det har resultert i om lag 200 deltakere som ikke har tilknytning til frimureriet og som ikke har vært i bygningen tidligere.

Konsertene har hele tiden vært et teamarbeid. Vi fikk en liste med 21 navn som har deltatt i planleggingen, utførelsen og etterarbeidet ved arrangementet. Dette er frivillig arbeid. Mange av brødrene deltar år etter år. Hver og en har sine opp-gaver angitt i stikkordsform, noe de utfører med en profesjonalitet, verdighet og vennlighet, omtrent som Yeoman Warder, eller som de også kalles «Beefeater» ved The Tower i London. Loge Haakon kan være stolt av sitt mannskap!

De siste årene har man også åpnet Stamhuset slik at konsertgjestene kan få se en del av bygningen. For det fremmette publikum er det en tradisjon som må fortsette. Det ville bli et tomrom og et vakuum dersom disse adventskonsertene skulle bli borte - en utenkelig tanke.

II l FRIMURERBLADET 012008

viktig kulturformidler

Johannessalen - ofte kalt Stjernesalen - var fylt til absolutt siste plass under Advenkonserten 2007.

Kultur og frimureri Vi kan godt tenke oss kulturer uten frimureri, men vi kan ikke tenke oss frimureri uten kultur. Det går et tydelig mønster gjennom alle grader og ved de anledninger og tradisjoner hvor frimurere møtes. Alle kunstarter og deres virkemidler taes i bruk og påvirker oss. Områder i oss som ellers ville være lukket, åpnes i prosessen. Dette bekrefter alt det som sies om at frimureriet er en livslang læringsprosess.

For å tydeliggjøre dette må det tilføyes at kulturtilfanget henter sitt vekststoff fra alt det beste som mennesket i hele sin eksistens har frembrakt, bearbeidet og foredlet.

Søndagskveld med Leoparden Først noen ord med Ordførende Mester i Leoparden, Tor Ole Kjellevand. - Loge Leoparden som er Norges eldste loge har i mange år satset på utadvendte aktiviteter i form av åpne kulturaftener. Hva er tanken bak disse tiltakene?

- Meningen er for det første å gi brødrene med livsledsagere en kultur-opplevelse. På vår "Søndagskveld med Leoparden" kan de også ta med venner og kjente som gjennom arrangementet kan få et inntrykk av høytidsstemning-en i logen. Kanskje sår vi en spire til å søke frimureriet hos noen.

- Hvordan er interessen for dette? - Den er stort sett god. Brødrene benytter gjerne anledningen til å invitere venner og kjente til vår vakre logebygning.

- Gjennom årene er det blitt et rikt utvalg av emner som er belyst? Ja, det er alltid et kulturelt innslag med foredrag om et spesielt emne. I tillegg har vi gjerne musikalsk innslag og etter kaffe og kringle avsluttes kvelden med "Søndagstanker for hverdagen" inne i arbeidsrommet. - Hvordan blir disse arrangementene kunngjort og finansiert? De kunngjøres internt i logen samt i dagspressen under "Hva skjer i helgen?" Arrangementet er stort sett selvfinansierende da vi tar 100

kroner i inngangspenger. Noen år blir det et lite overskudd, andre år det motsatte. La meg si det slik, det er ikke av økonomiske grunner vi gjør dette, sier Tor Ole Kjellevand til slutt.

Ved "Søndagskveld med Leopar-den" høsten 2007 var det et program som spente vidt. Fra den norske fjellheim via musikk til det fjerne Østen. Kvelden ble avsluttet med musikk og refleksjoner under stjerne-himmelen i Johannessalen.

Grieg i fjellheimen Det var dr. med. Johan Kofstad som innledet med foredrag om Edvard Grieg i fjeliheimen. Som lege har Johan Kofstad arbeidet med høy-fjellsmedisin. Han har bidratt til å sikre opphold i slike områder. For dette har han mottatt Røde Kors fjellskikkpris.

Kopstad skisserte Griegs tilknytning til den norske natur, landskap og fjell og de personer komponisten hadde møtt i denne sammenheng. Griegs inntrykk ble omdannet og gitt en musikalsk drakt som vi alle kjenner og som er berømt over hele verden.

FRIMURERBLADET 01-2008 1 11

I! -••- a i

III I! Ii .

Kulturaftener er blitt et årvisst arrangement for Ordforende Mester Tor Ole Kjellevand og de øvrige Leopard-brødrene. Foto: Tele Helsingeng

Allerede før dørene åpnet var det lang kø da Stamhuset inviterte til Åpent Hus i anledning 100-årsmarkeringen for unionsoppløsningen.

Kopstad er en vant fjellvandrer og har i årevis gått i fjellet sammen med Edvard Grieg. Vi fikk på en flott måte demonstrert Griegs forhold folk og natur, både ved bilder og utdrag av Griegs musikk.

Det skal også tilføyes at Kofstad har betydelige kunnskaper om Vinjes og Ibsens diktning, med særlig vekt deres verk fra fjellheimen. I mer enn 30 år han har holdt foredrag om disse tema. Sannsynligvis er det ingen andre i Norge som har så vide kunnskaper om dette som Kofstad.

Domkirkens guttekor fremførte på en overbevisende måte kjente klassi-kere og høstet velfortjent applaus. Stamhusets Festsal er bygget med tanke på slike fremføringer og ga en vakker ramme om arrangementet. Stamhuset har rik tilgang på dyktige artister med et høyt faglig nivå.

Østens religioner Professor dr. theol. Ved Universitetet i Oslo, Notto Thelle var det tredje element denne kvelden. Hans tema var hva Hellige rom egentlig gjør med oss mennesker. Thelle kan ikke bare kristendom, men også de store religioner i Østen. I de Hellige rom skjer det definitivt noe med oss mennesker, vi oppfører oss anner-ledes der enn i vanlige rom, under-streket Thelle.

Notto Thelle åpnet et vindu mot Østens religioner og de utfordringer vi møter i dag og i fremtiden. Thelle

har mottatt Brobyggerprisen for sitt arbeid med å fremme innsikt og forståelse mellom ulike grupper i samfunnet. Da Thelle ble teologistu-dent på 60-tallet var det én buddhist og én muslim i Norge. I dag bor det ca. 100 000 muslimer og om lag 15 000 buddhister her i landet.

Åpent Hus Ordenen arrangerte i 2005 Åpent hus i forbindelse med kulturtiltak i Oslo kommune. Den gang var det nesten 4000 personer som besøkte Stamhu-set i løpet av noen kveldstimer. Dette skjedde i forbindelse med 100-års-markeringen av Unionsoppløsningen.

Stamhuset åpnet dørene kl. 18.00. Da Frimurerbladet ankom 15 minut-ter før dørene åpnet var det lang kø utenfor. Helt utrolig. Da dørene stengte ved midnatt hadde mange fått sett våre vakre saler og rom. Til og med Stormesterens rom ble åpnet. Stamhuset fikk desidert mest opp-merksomhet av alle de steder som var åpne i Oslo den kvelden.

Organisering Det var Informasjonsdirektoriet ledet av Odd Grann som var ansvarlig for opplegg og gjennomføring. Begiven-heten må betegnes som noe av det mest vellykkede som Ordenen noen gang har gjennomført. Betydningen for frimureriet ble demonstrert ved den interesse og velvilje som publi-kum viste tiltaket.

Grann var selvsagt ikke alene om tiltaket. Alt var arrangert og tilrette-lagt. Brødrene stilte opp som guider, vakter, musikere og omvisere og fikk det hele til å gå knirkefritt.

Johannessalen I Johannessalen, som kanskje var et høydepunkt for de besøkende, regjerte vekselvis Arne Hilmar Andresen og Odd Grann. 3 800 mennesker skulle inn og ut av salen. De fikk korte, klare og konsise orienteringer om frimureriet, de fikk orgelmusikk og de fikk se stjernehim-melen i sin prakt. Det å avvikle denne sekvensen krevde organisering, humør og talent. Fortjent applaus var belønningen aktørene fikk.

Stands Ordenens Museum hadde utarbeidet skriftlig materiale om frimureriet. Dette ble omfattet med stor interesse og forårsaket kanskje litt kødannelse, men det var ikke verre enn at man lett kunne passere og komme seg videre til andre deler av bygningen. Helt tydelig var det at all informa-sjon ble positivt mottatt.

Kulturnatten ble betraktet som en investering i åpenhet og kontakt. Frimureriets mindre kjente sider ble fremvist; nestekjærlighet, omsorg, iveren etter å bli bedre mennesker og ikke minst hvilke verktøy og virke-midler som brukes i denne sammen-heng.

El I FRIMURERBLADET 01 2008

Har du tanker og drømmer om å oppleve Verdens Vakreste Sjøreise eller et cruise med Hurtigruten?

Vi tilrettelegger hele reisen for brødre eller losjer som ønsker en uforglemmelig opplevelse både

til nære og fjerne destinasjoner.

For personlig service og oppfølging, kontaktJohn A. Sundal, telefon 55 30 68 99,

mobil 90 84 91 94. e-mail js@kystopplevelser.no.

I kysto pplevelse r. no -romsaHe feriedoger

Jazz i logen 2009 J il fordel for St. Johanneslogen Nordlysets 125-årsjubileum og

Johannesdagene i Trondheim siste helgen i juni 2008, arrangerer St. Johanneslogen Aldebaran i Molde ikke jazzloge i 2008. Men vi kommer tilbake i 2009, trolig 13. juli. Da kommer St. Olav kvartetten som også spilte i 2007 og skapte en sjelden opplevelse for de mange tilhørere fra 18 loger i Norge. Kvartetten har utspring blant St. Olaf-brødrene i Trondheim. Torstein Siegel alt-sax og flygelhorn Carl Fredrik Wold på baryton-saxofon Øyvind Netland på el-piano Alf Solem på trommer

Merk tiden og kom i 2009.

Broderlig hilsen Dag Brekke O.M.

1H1S)(S)liLIÇ "s

I denne praktboken finner du historien og mytene rundt Salomos tempel, basert på hellige tekster, mystikeres skrifter, kunstverk, arkitektur, moderne rekonstruksjoner og fotografier. Salomos tempel har vært en kilde til begeistring og dyp åndelig ærefrykt i mer enn tre tusen år.

For alle med interesse forhistorie!

SELGES HOS BOKHANDLERE OVER HELE LANDET

N TIf.: 24 15 50 90 Faks: 24 15 50 99 E-post: orion@orionforlag.no eller send

Y flott 0 kupongen til: Orion Forlag, Skippergaten 33, 0154 OSLO

rikt illustrert i farger! Ja, send meg eks. av boken SALOMOS TEMPEL, kr 348,- + fors.omk.

Hyperaktuell tematikk akkurat nå! Navn: Adresse: Postnr.: Sted:

FRIMURERBLADET 01-2008 l fl

Maleri og foto: Tor Olav Foss

Vår kulturelle fora Av Halfdan Wiberg Tidligere Stormesterens Prokurator

tJen artikkel i Morgenbladet nylig skriver professor dr. teol.

Jan-Olav Henriksen en meget interessant artikkel om den canadiske filosofen Charles Taylors nye bok: "A Secular Age". I boken fremhever Taylor blant annet at vi ved å fokusere stadig mer på det som finnes i menneskets sinn har kristendom-men langt på vei tapt sin kulturelle forankring. Vi lever derfor i Vesten i et mer og mer sekularisert samfunn.

For oss, som arbeider innenfor et læresystem som er fundamentert på den kristne tro, sammen med mange av Opplysningstidens idealer, ville dette kunne by på et problem. Det er ikke opp til noe ledd i Ordenen å se bort fra vår forankring, eller søke å tilpasse det frimureriske budskap og mål til tidens sekulære tendenser. Med den lange erfaring og de kulturelle ressurser Ordenen besitter etter århundreders tradisjon er dette neppe noe stort problem.

Livets mening Frimureriets hensikt og mål kommer klart til uttrykk i byene - om enn i en noe poetisk form som passer formålet. Sterkt forenklet må lære-systemet kunne betegnes som en utvikling der vi først skal bli klar over hva som finnes i oss selv, og så fatte den verden som omgir oss, for til sist å kunne nå frem til en forståelse av livets mening og mål.

SKJEBNESPYDET heter dette maleriet som Tor Olav Foss har laget.

Var det ikke på tide at man omsider kunne oppfatte den kristne mystikk symbolsk i stedet for å slå vrak på den C. G.Jung

III I FRIMURERBLADET 01 2008

kring I Aftenpostens søndagstanker like før jul

skrev sentrumsprest Per Arne Dahl blant annet: "Det er på dypet de store fisker finnes. I en verden med høyt tempo, stor forandringstrang og umettelige behov søker flere enn vi aner en ny stabilitet, en dypere ro og en stødigere forankring i noe eller noen som er større enn oss selv."

Rett forstått og riktig praktisert kan frimure-riet gi den rette bistand til mange av oss som strever nettopp med dette. Som Dahl uttrykker det "dermed hjelpe oss til å bli mer bevisste på å leve oss inn i mysteriet og dermed forløse en ny vitalitet ovenfra, nedenfra og innenfra." Dette angår alle oss som arbeider i en Orden bygget på den kristne tros sannhet, uavhengig av den økende sekularisering omkring oss.

Personlig vekst "Det at et menneske utvikler sitt selv, får dermed en betydning hvis rekkevidde vel knapt er blitt riktig vurdert enda" sier G. G. Jung, og tilføyer: "Det skulle gjøres klart for ham at verdens redning består i å redde hans egen sjel. Det som ligger innenfor vår egen rekkevidde er forvandlingen av den enkelte, som har eller skaffer seg anledning til å påvirke andre likesinnede i en større eller mindre krets." Det er dette vi arbeider med i våre loger i en Orden der betydningen av en kontinuerlig personlig vekst og utvikling er meningen med vårt frimurerarbeid - og dermed det felt innen Ordenen som bør prioriteres høyere enn alt annet.

Innen frimureriet og tilsvarende bevegelser er dette "gammelt nytt". Francis Bacon - som frimureriet kan spore innflytelse fra - uttalte i et skrift fra 1627 at hele instaurationens forløp er tenkt som en gradvis gjenopprettelse av den opprinnelige samklang mellom mennesket og Skaperen, uløselig forbundet med en gigantisk åndelig forsoning. Det er dette som i våre Lover betegnes som å oppløfte den edleste del av sitt vesen til en nærmere forening med sitt første opphav, hele verdens Trefold Store Byggmester.

Det er på dypet vi er sikret den største fangsten. Vi må foreta et dypdykk i eget sinn, der Ordenens egentlige hemmelighet kan søkes, og der vår kulturelle forankring sikrer oss et riktig utgangspunkt på frimureriets faste fundament.

NY STOR AVDELING MED SELSKAPSTØY og

LOGEANTREKK

Cavafiere

I Herre & LIL/[EN I Ungdomsklær

FOR MEN AS, AVD. CC VEST

LILLEAKERVEIEN 16,0283 OSLO Tlf.: 22 73 0111

ÅPNINGSTIDER: 10-20 (09-18) www.formen.no

FRIMURERBLADET 01-2008 l III

\RI MU RARBUTI KEN

PAKKEPRIS!

Du sparer ca 400 SEK. Lommebok (plass til 18 kort) Dokumentmappe - med rom for PC Regalieveske

3295 SEK inkl mva

Våpenskjoldene har

St. Ola) t.d.h. Leopard, Oslo Hamarhus, Hamar Skansen, Tromsø Capella. Namsos

Av Arne Lie arli2©frisurf.no

Selv om det er Ordenens Stormester som fastsetter logenes våpenskjold, etter at planene er behandlet i Det Høye Råd, burde dette merket ha bred inter-esse for alle landets 19 000 frimurere. Det ligger nemlig alltid en historie bak symbolikken på våpenskjoldet - og jakkemerket -til hver enkelt loge. Sjekk gjerne hvordan våpenskjoldet til nettopp din loge oppsto!

) i har i denne utgaven av Frimurerbiadet imidlertid valgt

å undersøke én detalj på ett våpen-skjold nærmere og bestemte oss for St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard, både fordi det er vår eldste loge og fordi valgspråket kan sees i sammenheng med våpenskjoldet.

Da logen ble stiftet i 1749 fikk den navnet St. Olai Loge og var ledet fra København. St. Olai er naturligvis

helgenkongen Olav. 11780 ble det fattet vedtak om at logen skulle føre navnet: St. Olaus til den hvide Leo-pard. Det medførte at logen skulle ha et våpenskjold med en hvit leopard.

Skjoldet var likt det våpenskjold og Ordensnavn som førtes av den fungerende vikarierende gammelskotske O.M., baron Friedrich Ludwig v. Eyben, Ritter vom weissen Leoparden.

Valgspråket er: Artis ope Ferociam excuit: Ved Kunsten Hjelp er Villskapen utdrevet. Det siktes her sannsynligvis til det som benevnes Den Kongelige Kunst.

Ved Leopardens 250-årsjubileum i 1999 ble det utgitt en jubileumsbok: "Under St. Olai merke". På 22 sider er tilblivelsen av logens navn, våpen og devise beskrevet. Fremstillingen er interessant og delvis dramatisk. For logenes talere kan avsnittet gi impuls til hvordan en instruksjon kan bygges opp. Det vil kreve tid, men er til gjengjeld lærerikt.

Leoparden Som man vil se er leoparden gitt en dominerende plass på våpenskjoldet. Jakkemerket har vært utarbeidet i en rekke varianter og er noe forskjellig

fra Våpenskjoldet. I noen år var leoparden gullfarget. I dag er leopar-den hvit, som rimelig kan være. Noen ganger har den vært flekket.

Medlemmer av denne logen omtales gjerne som "Leoparder". Det er uvanlig fordi brødre i andre loger ikke omtales som "Søyler, Roser, Flammende stjerner" e.l.

Leopard (Panthera Pardus), blir også benevnt panter. Den hører til slekten av store kattedyr. Navnet leopard fikk den fordi man mente at leopard var en krysning av have (Leo) og pard. Det siste var betegnelsen på en panter.

Leoparden er gitt omtale i Johan-nes Åpenbaringer 13, 1-8. Den skildres dramatisk og fargerikt som Dyret med syv hoder og ti horn. Leoparden er også nevnt i Jeremias 13,23 hvor det heter:

Kan en morian omskifte sin hud eller en leopard sine flekker? Da kan også I gjør godt, I som er vant til å gjøre ondt.

Shakespeare kjenner tydeligvis også Skriften. Han mener at en løve kan temme en leopard. Men heller ikke løven klarer å endre flekkene på leoparden:

www.frimurarbutiken.com

På oppfordring -- en båtvi Romslig regalieveoke i skinn (30x20 cm). polyester! Vi tar imot besl Elegant design i høyeste kvalitet nå - levering i mars/april

490 SEK inkl mva 350 SEK inkl mva

IFI I FRIMURERBLADET 012008

en symbolsk historie

n Kolbein, Oslo St. Olal t.d.t. Søller, Oslo

Sørlandet Stewardloge, Christian t.d. edle Sølv,

Arendal

Kongsberg

King Richard: Lions make leopards tame. Thomas Mowbray, Duke of Norfolk: Yea, but not change his spots. (Richard II, act I, scene I).

Her gir Shakespeare åpning for modifikasjon av atferden. Vi kan påvirkes av sterkere krefter, men likevel uten at man endrer grunn-strukturen. Tar vi dette bokstavelig kunne man kanskje oppfatte det slik at man kan endre leoparden fra et farlig jungeldyr til en vennlig skap-ning. Dette er stoff til videre lære-messig refleksjon og ettertanke.

Ifølge legender har leoparden forkjærlighet for vin. Det gir den menneskelige karaktertrekk. Leopar-den beskyttet vinguden Dionysos og hans følge under reiser. Det er tenkbart at den samtidig holdt et våkent - og lystent - øye med gude-følgets reisegods.

Fortidens mytologiske helter, f.eks. argonautene Orfeus og Jason som er kjente for sine eventyrlige sjøreiser, var iført klesdrakt av leopardskinn. Det gir dyret en eksklusiv status. I det gamle Romerriket ble leoparden benyttet i amfiteatrene til kamp mot gladiatorene og til underholdning for folket.

I en av de tidligste kristne tekster -

"Physiologus" - heter det at leopar-den er et av de vennligste og vakreste dyr som finnes. Fra dens stemme strømmer søt vellukt som tiltrekker andre dyr - sies det. Det heter videre at den er fiende av slangen.

Hvite leoparder eksisterer nok ikke - bortsett fra i albine former. Den hvite farge symboliserer det rene, edle og uskyldige, kanskje Kristus.

I symbolleksika får leoparden ulike og til dels motstridende betydninger, alt etter hvilken kultur den opptrer i. Den omtales bl.a. som Den Store Vokteren. Dette skyldes formentlig at

Når vi først er inne på logenes våpenskjold vil vi også ta med et lite knippe av andre skjold. Skjoldene er meget vakre og vi samler oss om dem. Dette er også en del av vår arv - og ingen ubetydelighet. Tvert imot. Det ligger stor omtanke og menings-tyngde bak hver eneste utførelse. Heraldikk er et eget fagområde, sannsynligvis må vi kunne kalle det både håndverk, kunst og vitenskap på samme tid. Selv om skjoldene

dens flekker kan ligne øyne. Dragen - som de fleste skapninger er redde for - frykter leoparden. Den gjem-mer seg i sin hule eller grotte. Den tåler ikke lukten av sin fiende.

I logenes arkiver vil talere kunne finne de nødvendige dokumenter som forklarer hvorfor man har valgt valgspråket og detaljene på våpen-skjoldet og jakkemerket for sin egen loge. For nye brødre vil det være nyttig og relevant kunnskap. For logenes talende brødre er det nødven-dig viten.

taler for seg selv, vil det vært nyttig med en forklaring til hvert skjold. Fra dette ståsted er vi ikke i tvil om at skjoldet kan være et meget nyttig pedagogisk instrument til bruk i logene.

Christian er den yngste av St. Johanneslogene. Da de sendte andragende om å bli godkjent har de sikkert måtte begrunne sitt forslag om våpenskjold slik som lovverket krever.

Heraldikk er kunst

Kom til København - Det smilende hotel i København... - kvalitet ENKELT DOBBELT- GRUPPE-PRIS og en god

j VÆRELSE VÆRELSE ENK.VÆR. Best Western oplevelse'

650 Dkr. 85O — Dkr. ____ DOB.VÆR. Hotel Hebron per50,7g og

mcl. vort store morgenbord, Dkr. professionel med alt til starten på en ny dag, samt opgradering Helgolandsgade 4 1653 København V

atmosfære! til de bedste værelser når der er plads. Tlf. 3331 6906 . www.hebron.dk

FRIMURERBLADET 01-2008 I ID

"For første gang i livet FRIMURERIET: I 1993 - bare to måneder etter at han ble frimurer

rev Frimurerbladets nåværende medarbeider Arne Lie dette innlegget i )ardens medlemsblad. Han angrer ikke på et eneste ord. Analysen og beskriv-n var riktig den gang - som i dag. Les også hvordan andre brødre oppfattet irste møte med frimureriet.

Arne Lie, som skrev denne artikkelen like etter at han ble tatt opp som frimurer, har

nå fått X grad. Her er han fotografert under et møte i Stamhuset.

9 rimureriet er - sett fra en viss ' synsvinkel - noe bortimot en umulighet i det moderne samfunn dersom man legger vanlige mål på fenomenet. La oss forestille oss en bevegelse med utgangspunkt i visse tåkete historiske begivenheter som fant sted for flere tusen år siden og på et helt annet sted på kloden. Legg til visse forlengst avlagte laugskikker hentet fra Middelalderen.

Spe på med et gammelmodig språk og delvis antikverte tiltaleformer bundet sammen med ritualer som delvis er ment å skulle bringe mulige nye medlemmer ut av fatning - og alt sammen bygget på kristen tro. Server dette så til alminnelige oppvakte nordmenn og se hvem som biter på.

Likevel - til tross for alt dette; 17 000 norske menn (nesten 19 000 i dag, red. anm.) har funnet medlem-skapet i frimureriet så givende at de - stort sett - forblir medlemmer av bevegelsen livet ut. Derfor må ovenstående betraktningsmåte i beste fall være ufullstendig. La meg begrunne dette nærmere. Man kan

ikke bare legge vanlige mål på frimureriet.

Store deler av logens innhold ligger i en annen dimensjon som angår og rører ved den enkeltes opplevelses-verden, forståelse og oppfattelse av symboler og ritualer. Logen har et felles og overordnet rammeverk som regulerer og harmoniserer en generell innsikt i et felles mønster som er ut-viklet og bearbeidet over århundrer.

Egenutvikling Innenfor en slik referanseramme ligger verdien og egenutviklingen for de som er medlemmer av Frimurer-logen. Det er heller ikke uten videre gitt at alle medlemmene tolker Logen og dens retning og innhold likt. Tvert imot - jeg ville bli forbauset dersom så var tilfelle. Men at den gir hver især noe av verdi anser jeg som inn-lysende, ikke minst fordi medlem-mene deltar over svært mange år.

Personlig har jeg, når dette skrives, bare vært medlem i to måneder. Jeg er såkalt St. Johanneslærling. Min erfaring hittil er således svært begrenset.

Jaquet+Girard gull Jubileumsur (også dameur)

Kr. 5.600,-

SA

Gull/emalje Damering m/frimureriske symboler,

kr. 1.350,-

Kors, gult gull / hvitt gull m/diamanter 0,11 ct. Høyde: 32 mm Bredde: 21 mm Kr. 3.590,- inkl. kjede (doublé)

ID I FRIMURERBLADET 012008

fikk jeg treffe meg selv" Jeg har i alt deltatt i syv logemøter i min grad. Dertil har jeg snakket med logebrødre og har lest en del litteratur.

Mitt møte med denne bevegelsen har vært så full av opplevelser at jeg vil gi uttrykk for at det har gjort dypt inntrykk på meg. Jeg vet ikke noe som logen kan sammenlignes med. Den er så forskjellig fra alt annet som jeg hittil har erfart - og jeg er ikke akkurat en ungdom lengre og har sett en del av verden.

Traff meg selv For første gang i mitt liv fikk jeg treffe meg selv. Jeg ble bokstavelig talt konfrontert med Arne Lie - og mine egne verdier og mine valg og handlinger - og for meg var det en meget uvanlig og sterk opplevelse som i ettertid førte til atskillig ettertanke, refleksjon og ikke minst respekt.

Jeg ble temmelig perpleks og himmelfallen over mine holdninger og mine tanker som på en helt genial måte ble åpenbart og demonstrert for meg.

Jeg har stort sett arbeidet med opplæring hele mitt liv, men frimur-ernes pedagogikk overgår alt hva jeg tidligere har erfart. Andre inntrykk som jeg sitter tilbake med omfatter respekt for tradisjoner og presisjon, og beundring for at man har klart å forene kunst og tro på en særdeles betagende måte.

Jeg skriver dette ned nå - først og fremst til eget bruk - slik at jeg skal huske mitt første møte og mine første refleksjoner etter at jeg begynte som frimurer.

Man har uttrykkelig gjort det klart for meg at dersom jeg skal ha glede og fremgang av mitt medlemskap i Frimurerordenen, må jeg arbeide med meg selv. Ingen andre kan gjøre meg til frimurer. Det er som med hesten; du kan føre den til kilden, men du kan ikke tvinge den til å drikke.

Indre vekst I vår materialistiske verden legger vi stor vekt på hvordan vi ser ut utvendig og hvordan vi vil at våre omgivelser skal oppfatte oss. Vårt indre tillegger vi imidlertid mindre betydning. Den indre vekst er mindre påaktet og er mindre vektlagt i vår tid.

Muligens er dette en logisk konse-kvens av større grad av den kollekti-visering som er nødvendig fordi vi stadig blir flere mennesker på jorden. Men utviklingen av enkeltmennesket må også gies prioritet. Dessverre er det slik at også de som kunne hjelpe oss til åndelig vekst, har mistet betydelig innflytelse og anseelse.

Verdier og verdivalg er i denne kontekst av avgjørende betydning fordi det har sammenheng med hele vår livsform.

Ved mitt møte med frimureriet er tanker rundt grunnleggende verdier aktivisert og frigjort - dersom man kan bruke slike termer. Jeg imøteser med glede videre utvikling - og erkjenner straks at veien videre sikkert er både lang og besværlig. Jeg regner likevel med hjelp fordi så mange andre har gått veien før meg og vet når lærlingen trenger hjelp og støtte.

Angrep utenfra Like etter at jeg var tatt opp i Logen, ble det rettet sterke angrep mot frimureriet fra media. Slike angrep skal man ikke forbauses over; media angriper hva som helst når de finner det for godt. Så sant dette ikke skader forsvarsløse enkeltindivider må vi kunne tåle det.

Det som sved var imidlertid et angrep fra et høyt geistlig hold hvor beskyldninger om hedenskap lå ytterst på tungen. Jeg har aldri hengitt meg til hedenskap og akter heller ikke å begynne med det. Man bør veie sine ord nøyere. Vedkom-mende bør heller søke nærmere informasjon om frimurerarbeidet slik at han står på sikrere og mer infor-mert grunn når han eventuelt skal uttale seg i fremtiden.

Ikke desto mindre tror jeg at angrepet førte til større sammenhold innad og at rekkene ble enda tettere sluttet om arbeidet i logen.

FRIMURERBLADET 01-2008

har aldri Vidar H. Larsen (X): Jeg hadde ikke spesielle forventninger. Jeg regnet med at jeg kom til å føle meg hjemme fordi min svigerfar hadde stort utbytte og koste seg.

Hver grad har gitt stort berikelse. Jeg har aldri angret noe og har så å si deltatt i alle møter. Nå kommer sønnen min snart opp i I grad. Tiden går!

Vidar H. Larsen fotografert på fergen som går på Haldenvassdraget og som han selv har restaurert. Mang en frimurer har hatt den store gleden å være med Larsen og hans nærmeste på tur i det praktfulle vassdraget med sine mange sluser. Selv har kapteinen ikke angret en dag på at han ble frimurer og nå står sønnen klar for å bli tatt opp. Foto: Terje Helsingeng

og dette mener noen andre Slik svarte noen tilfeldig utvalgte brødre på de to spørsmål vi stilte dem med bakgrunn i Arne Lies artikkel:

Da du ble tatt opp i I grad; svarte det til dine forventninger? De senere grader; hvordan ser du på dette i dag?

Kjell Oppegaard (HI): Jeg hadde ikke spesielle forventninger. Gode venner fikk meg med og jeg stolte på dem. Jeg visste jo ikke hva jeg gikk til, og sant og si ble det et lite sjokk.

Jeg har nå vært med vel tre år og begynner å se konturene. Jeg har fått oppfylt de videre forventningene.

Ivar Salvesen (X): Jeg forventet at jeg skulle komme inn i et fellesskap som var annerledes og mindre stressende enn det jeg opplevde i arbeidslivet. Stort sett positivt og givende. Jeg har vært både embedsmann og tillitsvalgt i min loge i løpet av 25 år. Jeg har sett og opplevd masse fruktbart, varmt og godt, men også litt som jeg kunne vært foruten.

II I FRIMURERBLADET 01 2008

angret noe

Vidar H. Larsen har fått mange gdoe venner innen frimureriet, noe dette bildet fra en tur på Haldenvassdraget også bekrefter. Til høyre Ordforende Mester i St. Johanneslogen Kolbein til den opgaaende Sol Karl Erik Briskerud. I midten en annen frimurer, Willy Remfeldt. Foto: Terje Helsingeng

Rolf Bjerke Paulssen (X): Ja, jeg hadde forventninger og jeg ble overveldet. Jeg ble tatt opp på et julemote. Det i seg selv var en kjempestor opplevelse.

Jeg synes at hver grad byr på et stykke av et hele. Det er en fin utvikling fra I. til X. grad.

Rolf Winther-Larsen (Ill):

Jeg hadde ingen spesielle forventninger. I mange år ble jeg forespurt om jeg ville være med, og svarte nei. Men så fant jeg ut at tiden var inne og tok selv et initiativ.

Absolutt positivt, ellers hadde jeg ikke vært så engasjert som jeg er i dag. Fra første stund har jeg deltatt som C.M.-assistent og kjenner det grunnleggende arbeid i St. Johanneslogen ganske inngående. Jeg går nå inn i embedsverket, i første omgang som vikar for Ceremoni-mester, og det gleder jeg meg til.

FRIMURERBLADET 01-2008 I IFI

"Lad kanonen" Arne Hilmar Andersen Arne

ortsatt kan brødre som besøker enkelte loger med

britisk bakgrunn oppleve å høre kommandoen - "Lad kanonen" - ved taffelet. For den som ikke kjenner bakgrunnen kan dette virke vel krigersk et sted hvor fred, enighet og fordragelighet skal råde. Men kommandoen har sin ganske enkle forklaring: Det er første sekvens i et gammelt skålritual. I det moderne frimureris barndom var det vanlig at når kongen eller en annen med høy rang ved bordet drakk sine gjester til ble det utenfor slottet avfyrt salutt. Dette var noe frimu-rerne også gjerne skulle gjøre. De var jo utøvere av den kongelige kunst og således skulle de kunne opptre som konger. Men dels var det vanskelig å gjennomføre saluttering utenfor vertshuset der de hadde sine møter og dels ville de ikke annonsere sin tilstedeværelse for utenforstående. Altså måtte de finne en annen måte å saluttere på; de banket med glassene i bordet. I den første tiden gikk det hardt utover serviset - stet-teglass tåler sjelden slik behandling.

Men så var det en som fant på å erstatte stetten med en kule - og "the cannon" var skapt. Slike glass til rituelle skåler har mange former - bare se i frimurermuseer verden over - og mange navn; "firingglas" ("fire" = salutt, fyr (dansk) = skål), kanon og frimurerglass.

Skålritual Men hva skulle "kanonen" lades med?

I det gamle skålritual som noen sier ble utviklet av frimurerne og andre hevder ble hentet fra Royal Navy, ble vinen kalt "krutt" og var da det som skulle fylles i glasset fra den kuvertkaraffel som sto ved hver plass. I karaffelen var det den tilmålte mengde vin som skulle

drikkes i de rituelle skåler - og de kunne være mange; 17 - 18 kunne følge etter den første for konge og fedreland. - og så skulle man kanskje skåle med sidemannen, men det var først etter at det var opplyst at skålene var "frie". Som en kuriositet kan nevnes at straff for "dårlig oppførsel" i tidligere tider kunne

være at synderen skulle drikke et antall skåler med bare vann.

Vis måtehold! Til hver skål skulle "kanonen lades" og da med den mengde vin som skulle drikkes i denne skål, for glasset skulle tømmes hver gang. For den uerfarne kunne dette skape problemer mot slutten av måltidet dersom han ikke hadde vist måtehold.

Etter å ha "ladet" kommanderte ceremonimester videre i prosedyren

for føring av glasset - fatte om glasset, føre det fra bordet til hjertet, så til munnen og da - på tilsigelsen "fyr" - skulle det drikkes. Når det så ble kommandert "bredside" (fra den tids krigføring til sjøs: alle kanoner på skipets ene side skulle avfyres sam-tidig) skulle glasset føres tilbake samme vei og til sist - alle på en gang - støtes mot bordet så hardt at det skulle kunne splintre selv den sterk-este skuteside. Var det rart at man måtte finne på noe lurt med glassene slik at de kunne tåle slik behandling?

Frimurergiass Gjennom tidene og i mange land er det produsert et stort antall forskjel-lige typer frimurerglass. Både på Nøstetangens og på Hadelands glassverk er det produsert glass som er katalogført som frimurerglass - glass med den karakteristiske klumpen i bunnen. For å understreke hvilken målgruppe disse ble laget for er de som oftest dekorert med frimureriske symboler. De norskproduserte glassene er som regel dekorert svært nøkternt, men i mange utland ble glassene utstyrt med gravyr "til trengsel" og med mange symboler vi ikke kjenner fra vårt hjemlige frimu-ren. Enkelte steder har man også gått lenger enn jeg tror vi her til lands ville tillate når det gjelder å "avsløre" hvilke symboler som brukes i logene.

De fleste frimurermuseer har gjerne i sine utstillinger et antall forskjellige "kanoner", så også Ordenens museum. Mange brødre har "kanoner" hjemme, som blir tatt frem når festbordet dekkes. Dette er en fin tradisjon - spesielt når brødre samles. Men husk; hjemmets spise-bord har kan hende ikke den samme styrke som de gamle fregatters skipssider - vis måtehold også når det støtes i bordet!

I t-1 D RTRLJST I

I InternasjariaI kapita /Lit v ilk iirig fra do bo to a g sikres to leve ran de re, o

I IL M i I , -i I larsgrr7ortrL,stirpvost.no - 92435486

w w n a rtrii.s ti,i v os t n a

III I FRIMURERBLADET 012008

Nevnden for frimurerisk forskning og opplysning, her representert ved Ordforende Conrad Krohn og Viseordforende Arne Hilmar Andresen bistår deg med råd og dåd etter beste evne.

Nevnden etterlyser gode skribenter

J et er ikke ofte at Nevnden går ut til Ordenens brødre og ber

om å få tilsendt mer materiale, men det skjer nå - gjennom Frimurerbiadet.

I samarbeid med Ordenens biblio-tek har man avdekket et behov for mer stoff om en del emner i så å si alle grader. Ikke så å forstå at det ikke finnes stoff der om det meste, men en del av dette er av eldre dato - som gjør noe av det vanskelig tilgjengelig rent språkmessig og noe av det utdatert som en følge av de senere års ritualendringer.

Det meste av det som kommer til Nevnden for å bli vurdert for utgi-velse (les: trykking og innlemmelse i biblioteket) er instruksjoner og taler holdt på møter i logene. Mange tror at for at et manuskript skal bli vurdert må det være presentert for brødrene tidligere. Så er ikke tilfelle.

Vi har grunn til å tro at mange brødre kunne tenke seg å skrive ned tanker om dette og hint relatert til frimureriet og logearbeidet. Andre kunne tenke seg å dele med andre resultater av sine studier innen frimureriet på forskjellige områder. Og atter andre kunne tenke seg å "grave litt" på bakgrunn av oppgitte emner. Men mange av disse brødre har ikke lyst til eller tiltror seg ikke evnen til å presentere dette på et instruksjonsmøte eller i en logetale. Så hvorfor ikke la produktet være et

hefte som brødrene bare skal lese? Har du noe liggende? Har du

planer om å skrive noe? Har du et område du gjerne skulle se nærmere på, men hvor du trenger bistand til å finne de rette kilder eller steder for kildestudier? Kunne du tenke deg å bli en skribent når det gjelder

spesielle emner der dekningen ikke er god nok i det foreliggende?

Hvorfor ikke ta kontakt med Nevnden pr. e-post - nevnden@dnsl. no - eller pr. post til

Den Norske Frimurerorden, Nevnden, Postboks 506 Sentrum, 01050s10.

FRIMURERBLADET 01-2008 1 IJ

MARIANNE er symbolet for den franske republikk. Her som "Marianne Maçonique" - med frimurerisk prydelse.

7 rihet, likhet og bro(de)rskap - kunne like gjerne vært

hentet fra et frimurerisk dokument som fra deklarasjonen om menneske-rett og borgerrett som ble utferdiget i kjølvannet av den franske revolusjon.

Mon ikke det var som et ekko fra frimurerlogen at deklarasjonen ble forfattet; frihet i tanke og alle menneskers likeverd i et verdensom-spennende brorskap.

Frankrike er vel det land i Europa der frimureriet og frimurere i størst omfang har vært eksponert i media opp gjennom historien. Og vel også det land der frimureri har vært blandet inn i politikk eller politikk har vært blandet inn i frimureriet i en grad mange lands frimurersamfunn har tatt avstand fra. Det er av enkelte historikere hevdet av det var de frimureriske tanker som lå bak revolusjonen i 1789.

På barrikadene At det var frimurere i fremskutte posisjoner på de revolusjonæres side og som hevdet kravet om bedre rettigheter for folket, er sikkert. Men

det var også mange frimurere på den andre siden og det, sier historikere, var ganske naturlig ut fra den gamle oppfatning om at det var blant aristokratene frimureriet blomstret.

Vi skal imidlertid være klar over at frimureriet i Frankrike var delt i aristokratiske loger og i loger for borgerskapet - med felles basis, men utviklet til forskjellig form for arbeid. Da arbeiderne gjorde oppstand i Paris i 1870=71 sto frimurere på barrikadene med logens fane og i full frimurerisk bekledning!

Storloger I dagens Frankrike er det et stort antall storloger - og kapitler, priora-ter og "råd" for de høyeste grader. Det er loger for menn alene, loger for både menn og kvinner og det er loger der kun kvinner har adgang. Og alle hevder at de arbeider i det "sanne frimureri", dog må det sies at det er kun en storloge som av United Grand Lodge of England - og av flertallet av verdens frimurersamfunn - er ansett som fullt ut regulær og derfor kan anerkjennes.

Denne ene er Grand Loge National Françai-se (GLNF). Storlogen arbei-der i de tre basisgradene - altså er den en blå loge. Storka-pitlet for Royal Arch-frimureriet i Frankrike samar-beider tett med

GLNF og blir også regnet som et "rett og fullkomment" frimurersamfunn innenfor Skotte-gradene. Disse to frimurersamfunn anerkjent av Den Norske Frimurerorden og loger som arbeider under dem kan besøkes av norske brødre som har III grad, respektive VI grad.

Annerkjent Inntil for noen år siden anerkjente vår Orden også Grand Prieuré des Gaules - et frimurersamfunn som arbeider i grader som kan sammen-lignes med våre St. Andreas- og kapitelgrader. Men denne anerkjen-nelse ble trukket tilbake etter at det ble kjent at man der innlot brødre fra storloger vi ikke anerkjenner. Det samme gjorde flertallet av de stor-priorater vi pleier vennskaplig forbindelse med. Nå er det imidlertid opprettet et nytt storpriorat som arbeider etter kriteria som oppfyller de krav de nordiske Ordener stiller opp og det er derfor besluttet at anerkjennelse skal gis. Besøk vil derfor kunne avlegges etter de regler som gjelder.

Kontoret for utenrikssaker, som har tilgang til logelister og annen informasjon, er bemannet mandag til torsdag fra kl. 10.00 til kl. 14.00. Telefon: 22 47 99 80 og e-post utenrikssaker@online.no

Av Arne Hilmar Andresen

LiblertIe, Egalité, Fraternité

BERKSH!RE COUNTRY DAY SCHOOL

i Lenox, Mass. USA, inviterer 20 elever, 13 - 17 år,

til kurs og familieopphold 2. juli - 24/25. juli 2008.

Pene, trygge omgivelser i meget solid miljø. Sport/turer/musikk/dans/teater og "arts activities". Tre dager i New

York med bl.a. Broadway-musical og 1-2 dager til Boston/Cape Cod. Henvendelse til tidligere rektor,

br. Ola Ribsskog, Evjebakken 21, 1346 GJETTUM,

Tlf.: 67 54 29 31-Mob.: 977 47 320 E-post: olaribsskoqc2i.net

NYTT FRA UTENRIKSKONTORET Anerkjennelse er gitt til Grand Prieuré Rectifie de France / Rectified Great Priory of France. Storprioratet arbeider i grader tilsvarende våre St. Andreasgrader og våre kapitelgrader. Anerkjennelse er også gitt til Grand Prieuré des Ordres Unis Maçonniques, Religieux et Militaires du Temple et de Saint-Jean de Jerusalem, Palestine, Rhodes et Malte pour la France I Great Priory of the United Orders of France. Dette Storprioratet arbeider i grader tilsvarende våre fra VIII grad og oppover. Besøk av norske brødre (fra VI grad og oppover) i Det Rektifiserte Storpriorat i Frankrike og i Storprioratet for de Forenede Ordener i Frankrike må klareres på forhånd via Kontoret for utenrikssaker

FRIMURERBLADET 01 2008

Bildet er fra en annen vårkonsert i Stamhuset, som ble avholdt 10. april 2004.

Vårkonsert i Stamhuset Lage Haakon t.d.t. Lys inviterer til vårkonsert søndag 6. april 2008 kl. 17.00.

Tenoren Ivar Gilhuus og barytonen Ole Jørgen Kristensen sammen med Boris Schåfer på klaver fremfører verker av Mozart - Sommero - Sinding - Grieg - Schubert - Bizet - Puccini og mange flere.

Vi vil dessuten høre melodier som Frühlingsrauschen - Våren - Ved Rondane - fra Don Giovanni - fra Carmen - fra Tosca - fra Porgy and Bess - Kom mai du skjønne milde - No livnar det i lundar etc.

I tillegg til de ovennevnte artister vil det være en sopran fra avgangs-klassen til Den Norske Operahøg-skole: kanskje en kommende stjerne?

NB! Dette en konsert der du SKAL slå deg litt løs og klappe og synge med.

Ta med venner og bekjente og se dere om, kos dere og nyd konserten. Stamhuset vil være åpent fra kl.15.00 med kafé som byr på forfriskninger. Publikums dom etter vårkonserten i fjor: En svært sjarmerende konsert i fantastiske omgivelser!! Mer informasjon og billettbestilling på telefon 46 84 00 90. Loge Haakon t.d.t. Lys ønsker velkommen til vårkonsert!

Hvor kreativt bør et begravelsesbyrå være? Ikke så veldig. Men vi skal alltid være

nytenkende nok til å fange opp nye

tankesett og nye behov. Det inngår i

tradisjonen vår. Og det er nødvendig

for å kunne bistå mennesker i sorg på

en god og personlig måte.

ELa'r B VL:RA

AVDELING NORDSTRAND: TLF 23 1683 30

AVDELING MAJORSTUEN:TLF 23 1961 50

WWW.WANG8EGRAVELSE.NO

FRIMURERBLADET 01-2008

Foto: Arne Lie jr

7J åmeldingene fosset inn og det måtte faktisk loddtrekning til

for hvem som skulle få være med på historiens første Ordensball som ble avviklet i Stamhuset i Oslo en lørdag i januar.

I ett år hadde ballkomiteen arbeidet med planleggingen og frimurere med ledsagere fra hele landet ble via Frimurerbladet i fjor invitert av Ordenens Stormester Ivar A. Skar. Responsen var overveldende.

Herolderdrakt Komiteen sørget også for å få sydd en Herolddrakt, og etter at gjestene var møtt med et velkomstorkester, Frimurernes Salongorkester, i vestiby-len ble hver enkelt ropt opp av Herolden ved ankomst.

Ordenens Stormester Ivar A. Skar og fru Kan, sammen med leder i balikomiteen Sverre Sivertsen og fru Kan, ønsket velkommen. Etter at velkomstdrinken var inntatt var det avmarsj til Johannessalen der operasanger Svein Carlsen ble ledsaget av organist Lars Tomturn

med vakker sang og musikk under stjernehimmelen. Derfra ble man ledsaget av Herolden gjennom en espalje av lys til et festbord av de sjeldne.

Stormester-besøk Stormester Ivar A. Skar ønsket alle hjertelig velkommen, og en spesiell velkomsthilsen til Den Svenske

Frimurerorden Stormester Anders Fahlmann og fru Eva, takket han festkomiteen, Sverre Sivertsen, Helge Eriksen og Kjell Kristoffersen for godt planlagt ball. Toastmaster Tor Hamnes ledet festmiddagen med sikker tunge og hærlige historier fra den nordre delen av landet.

Festtale, damenes og takk-for-maten taler ble holdt med sedvanlige skjemt

I FRIMURERBLADET 012008

Bildene forteller det meste om stemningen under det stilfulle Ordensballet som ble avviklet i Stamhuset i Oslo.

og humor av henholdsvis Tor Ole Kjellevand, Christian Bugge Hjort og Kjell Kristoffersen og fru Bente.

Polonese Etter at kaffen var inntatt i salon-

gene ble det opprop til polonese. Med 252 gjester ble den profesjonelt avviklet med Ole Richard Høisæther i spissen, til musikk fra Frimurernes

Storband. Dansen gikk ut i de sene nattetimer.

Søndag var det gudstjeneste i Trefoldighetskirken og Ordensballet 2008 ble avsluttet med konsert i Stamhuset. Frimurernes Orkester fremførte kjente operettemelodier fra Czardasfürstinnen og Den glade enke med sopran Elisabeth Tandberg og baryton Sigmund Aasjord under

sikker ledelse av orkesterets dirigent musikkmajor Bjørn Mellemberg.

Festkomiteen benytter anledningen til å takke Harald Berg Schee for hjelp til dekorasjon av "lysespalje" og Orifiame Norge for Body Lotion til damene ved Jan Fredrik Torgersen samt Presenta Norge AS for Mint sjokolader ved kaffen ved Harald Larsen.

FRIMURERBLADET 01-2008

Logetur til London "I Tempelherrenes fotspor"

Eksklusiv frimurertur for historieinteresserte brødre

Reiseleder og guide: Helge Bjørn Horrisland

• Se tempelherrenes opprinnelige europeiske hovedkvarter i Holborn • Hvor stod vertshuset "Goose & Gridiron" i 1717?

Gå på frimurerpub fra i 700tallet • Besøk ordenskirken Temple Church

• Logebesøk i Freemason's Hall med etterfølgende "pubtaffel" • Er St. Paulskatedralen et kamuflert logebygg?

• Fleet Street - journalistenes, juristenes og tempelherrenes gate o Inner Temple - det hemmelige ordenssenter

• Lunch på det eneste gjenværende av "de fire logevertshusene fra 1717" • Besøke "den hemmelige tempelkirken" ved Themsens bredd

• Daglige historiske foredrag av reiseleder og engelsk frimurerhistoriker

Tidspunkt: Tur 1: Onsdag 9. april til søndag 13. april. Tur 2: Søndag 13. april til torsdag 17. april. Anledning til å utvide hotelloppholdet innen påmeldingsfrist. Ledsagere er velkomne.

Turinnhold: Hotellovernatting i fire netter i enkeltrom inkl, frokost, daglige luncher

og fellesmiddager samt alle foredrag, utflukter og logemøte.

Reise: Ordnes av den enkelte avhengig av bosted.

Fremmøte i London på sentralt sentrumshotel nær City.

Grad: Gradsuavhengig. Logeantrekk: Mørk dress m/gradsregalier

Pris: Pris kr. 7 800 kroner pr. person i enkeltrom. Maks 25 personer pr. tur.

Påmelding: Be om fullverdig reiseprospekt. E-post: hbhorr@online.no

eller pr post: Helge Bjørn Horrisland, Koboltveien 6, 4629 Kristiansand, tlf. mobil 900 33 023.

Innbetaling til kto: 3060.19.17161,

Frist: 9. mars 2008. Vær tidlig ute med påmelding.

Jeg melder meg på til "Logetur til London". Bruk blokkbokstaver

Nivi.................................................................................... Gateadresse: .................... . ... ... .................................................... Postnummer/sted' ...........................

Mobil/tlf ........................................................E-post .....................................................

Tempora mutantur Av Halfdan Wiberg Tidl. Stormesterens Prokurator

i dene forandres - og vi med dem, het det den gang latinen

fremdeles var levende. I Ordenen lever den fortsatt i de fleste logers valgspråk, om tidene forandres er det er fortsatt våre lovers mening at vår Ordens rituelle innhold ikke skal forandres, heller ikke den språkdrakt som benyttes.

Da jeg ble opptatt hadde vi fortsatt en klar forståelse av at vi kom inn i det som ble betegnet som "Et for dyd, ære, troskap og vennskap bekjent samfunn" Selv om Ordenens mål og mening er uendret er ikke verden den samme som for 50 år siden.

Begrepet dyd betraktes i dag nesten som musealt og er neppe like menings-fylt i dagens samfunn, begrepet ære og samvittighet er noe de eldste av oss husker fra den trykte selvangivelsen, det ble fjernet fordi det for de fleste var meningsløst i den sammenheng.

Troskap Begrepet troskap har også lidd en trist skjebne i vårt velferdssamfunn, der betrodde mennesker i politikk, offentlig sektor og næringsliv knipes i utroskap alt for ofte. Det løfte som avgis for livstid ved kirkelige vielser har også mistet mye av sin kraft og betydning når det bare overholdes av omkring halvparten av de impliserte.

Det siste av de fire punkter gjelder vennskapet, som heldigvis fremdeles er et viktig holdepunkt i et liv som nok er blitt vanskeligere å leve rettlinjet, slik det burde være. Et godt vennskap kan gi styrke og kraft i mange bølgedaler, og gleder på toppene. Ordenens læremåte holder likevel fast ved disse fire begrep fordi de er vesentlige i arbeidet med å bygge oss opp som helere mennesker, noe som skal sysselsette oss resten av livet.

Åpen dør Med den vekst Ordenen har hatt de siste tiår sier det seg selv at det er en betingelse å holde medlemstallet oppe, i hvert fall på linje med den naturlige avgang. Det er likevel minst like viktig at de som kommer inn som nye ledd i kjeden passer for Ordenen og dens læremåte, og at de nye medlemmer finner at Ordenen passer for dem. Logens dør er i prinsippet åpen for alle som søker den, så lenge de tilfredsstiller de betingelser som er oppstillet, og at de er anbefalt av brødre med noen erfaring i frimureriet. Fadderne påtar seg et stort ansvar, både overfor Ordenen og for den søkende, men bedømmer naturlig nok nye kandidater ut fra sine egne erfaringer i det frimureriske arbeid.

Høy alder Det er med mine erfaringer fra det ganske land grunn til å anta at det ofte er de brødre som har skjønt mest som er de minst "produktive" faddere, noe som kanskje ikke er helt

unaturlig. I dag nærmer gjennom-snittsalder ved opptak seg 50 år. Dette er etter min oppfatning for høyt. Deler av forklaringen kan være høyere alder ved avsluttet utdannelse, og dermed ofte høyere alder ved inngåelse av ekteskap og oppnåelse av barn.

I den forbindelse er det etter min oppfatning helt nødvendig at en del av den nye medlemsmassen søkes i yngre årganger for å sikre dem som skal drive Ordenen videre om ti-tyve år. Jeg var selv 26 år ved opptak, og har aldri angret på det. Riktignok var jeg ferdig med min utdannelse, men giftet meg senere og fikk barn, uten at det var til hinder for del-takelse i frimurerarbeidet. Tidene har sikkert endret seg noe nå, også på dette plan, men mulighetene skulle være tilstede likevel.

Mer dybde I en artikkel i bladet Brødrakontakt siterer Provincialmester i Karlstad, Bertil Ragne en amerikansk professor og forfatter som sier "Det store behovet er ikke flere intelligente mennesker, eller flere begavete mennesker derimot flere mennesker med dybde" Ragne legger selv til: "Det som behøves i dag er flere varme og innsiktsfulle mennesker som stadig utvikler seg på det dype plan. De spørsmål som angår livet, og meningen med det, bidrar til å forsterke helhetssynet på tilværel-sen."

Jeg slutter meg til det - også for Den Norske Frimu reriordens fremtid.

RIMELIGE GAVER FRA EGET VERKSTED - alle annonserte produkter i 585/000 gull

1. Damering m/emalje 2. Herrering mIonyx gull 3. Jakkemerke. gull 4 Jakkemerke - større gull 5. Anheng, gull 6. Brystknapper, pr.pargull

kontakt: I GULLSMED

jBIrnnwm DIPLOMGEMMOLOG, F.G.A. (Daniantsakkyndig DGemG.)

Arne Garborgs vei 13 A, 1472 Fjellhamar TIf.:67901292-Mob:901 23491

E-mail: b.borrmann@c2i.net

FRIMURERBLADET 01-2008

"Jeg er stolt av å ha vært Ordførende Broder"

Av Tony Fossum Foto: Dan Erik B. Dyrud

10. januar 2008 var en merkedag for Skedsmo St. Johannes Broder-forening. Fire tidligere Ordførende Brødre var spesielt invitert for å motta det mye omtalte Tidligere Ordførende Broders merket. Dette merket blir nå overlever til samtlige tidligere Ordførende brødre i vårt langstrakte land. Så merkedager blir det også i broderforeninger innen for Ordenen.

Ordførende Mester i Olaf Kyrre t.d.g. Kjæde Finn Berge Haaland hadde den store glede av å overrekke dette til ikke mindre enn fire tidligere Ordførende brødre i Skedsmo St. Johannes Broderforening.

- Det er med stor glede jeg nå overrekker dere dette merket som bevis på at dere har lagt ned et verdsatt arbeid innen for det frimurer-

iske arbeide innenfor Den Norske Frimurerorden, innledet O.M. Haaland i sin tale til de fire som sto oppstilt i broderforeningens logesal.

Brødrene som var til stede under dette møte kunne se at det var med stolthet at de fire mottok dette beviset på at de var tidligere Ordførende brødre.

- Vi som har fått muligheten til å ha vært Ordførende broder i en broderforening har vært veldig privilegert. Ikke minst fordi vi har blitt valgt til det, men fordi det har gitt oss en erfaring og en glede av å arbeide med det frimureriske arbeid på en annen måte enn det som utøves i en loge. Jeg er stolt av å ha vært

Stolte brødre som har mottatt Tidligere Ordførende broder merket omkranser nåværende OB. samt OM I Moderlogen. Fra.venstre: Vikar for Overvæbner Øystein T. Kjuus, S.M.P. Olav Lyngset, Nåværende O.B. Ernst Rolf Asplund, O.M. i Olav Kyrre t.d.g. Kjæde Finn B. Haaland, O.M. i St. Olaus t.d.t. Søyler Sverre L. Sivertsen og Per L. Kvåle.

Ordførende broder og jeg er både veldig glad og ydmyk over å kunne bære dette merket, sa Stormesterens Prokurator Olav Lyngset i sin takketale under taffelet i Skedsmo St. Johannes Broderforening.

S.M.P. Olav Lyngset var Ordførende broder i Skedsmo St. Johannes Broderforening perioden 7.10.1986 til 2.4.1992.

ADVOKAT M.N.A.

ROLAND KJELDAHL Strafferett - skifterett - arv - testamente - internasjonal avtalerett - prosedyre

Tlf.: 24 14 03 00 — Fax: 24 14 03 01 - Mob.: 913 68 764 Grensen 18, 0159 OSLO - E-post: roIand.kjeIdahkforsvarsadvokatene.no

EI I FRIMURERBLADET 012008

Ta vare på besøkende

Av Ole Sigmund Braathen Veterinær og frimurer

tyy an vi ta oss enda bedre av våre 1-' gjestende og også nye brødre

før og under logemøtene? Ja, mener jeg. Av egen erfaring vet jeg at det

kan være stressende å stå helt

alene i forgården før logemøter. Dette gjelder for meg bare når jeg besøker andre loger enn vår egen. Det er lett å spørre seg når en står slik alene: Er det bare klikker her?

Ved besøk i loger i utlandet, blir en hele tiden tatt godt hånd om.

Gjestende brødre bør merkes tydelig med "GJEST".

Slik mener forfatteren av dette innlegget at besøkende brødre kan merkes når de kommer som gjester.

Det foreslås at det lages et gjeste-skilt i form av en litt tykk rektangu-lær papirlapp med bredde ca 7 cm og lengde ca 18 cm. øverst på lappen trykkes ordet GJEST (ca 3cm bredt, ca 1,2 cm høyt). Losjens emblem kan plasseres på venstre side av ordet GJEST. Viseverten legger lappen i gjestens brystlomme slik at ordet GJEST kan sees på avstand over lommekanten. (Jeg har problemer med å se forskjell på losjemerkene til St. Olaus til den hvide Leopard og Carl til den norske Løve selv om jeg er dyrlege!)

I tillegg foreslås at hver gjest skriver sitt navn og sin losjes navn med BLOKKBOKSTAVER. Det vil hindre at gjestende brødres utydelige hånd-skrift gir småglipp under taffelet.

Nye brødre Noen loger har kommet lenger enn andre med å ta seg av nye brødre. Et eget bord i forgården hvor det serveres kaffe for brødre av i .grad, ser ut til å fungere bra. Ved bordet sitter også en eller flere samtalepart-nere med litt høyere grad for å skape best mulig kontakt og svare på spørsmål og å si: "Velkommen til oss!"

-Du kan høste av våre erfaringe?

k

5q. 4

'w Vurderer du å selge landbrukseiendommen din? Kontakt meg for en uforpliktende eiendomsprat. Jeg har lang erfaring innen salg av landbrukseiendommer på hele Østlandet.

eiendommen har odel eller ikke, kan den selges på det åpne markedet til riktig pris.

gårdbruker å dine verdsette verdier d

Enten

Som tidliger vet jeg

Ketil Koppang Mobil: 90 75 90 65 ketil@koppanglandbruk.no

FRIMURERBLADET 01-2008

Hamarlogene har lagt vekt på klare linjer og tydelig lederskap. Det fikk Av Arne

IdIder) også Frimurerbladet til fulle bekreftet da vi gjestet Mjøsbyen. Leder av

-- arli2@frisurf.no Logestyret Henning Børresen svarte åpent på de mange spørsmål vi brant inne med. Forhåpentligvis kan svarene være til hjelp for andre loger.

- Hvordan har Logefellesskapet organisert sin virksomhet? - Det er vanskelig å svare kort på et meget omfattende spørsmål, men hovedmålet med hele organiseringen har vært: A. At alle viktige beslutninger skal tas i et logestyre for fellesskapet. Her er det kun de Ordførende Mestere, Ordførende Broder og Rentemester som har stemmerett.

B. Utnytte den ressurs som ligger i et stort fellesskap hvor mange kan gjøre en innsats.

- Med den erfaring dere nå har, er det endringer der på det organisatoriske plan dere kunne tenke dere gjennom-ført fra sentralt hold?

- Vi har hele tiden samarbeidet med Ordenen og fått tillatelse til å organisere vårt fellesskap, noe som igjen har ført til lovendringer som har skapt muligheter for andre å skape et logefellesskap hvor flere loger arbeider under samme tak. Vi ser nå på mulighetene til å skape en organisatorisk ordning med bruk av assisterende brødre i logefellesskapet. Dette er en nødvendig og viktig del av hele logevirksomheten som vi må få på plass.

Økonomi - Dere har en rentemester. Hvorfor kan ikke han stelle med økonomien etter mønster fra Ordenen? - Her er vi igjen nødt til å skape en modell hvor de Ordførende Mestre

må få en nærhet til og en person som kan styre med økonomiske forhold i fellesskapet.

Hele vår økonomi er styrt og organisert med tanke på et felles-skap hvor alle logeenhetene i Hamar har et bevisst ansvar og en forplikt-else.

- Hvordan er fellesskapets og logenes økonomi? - For oss er det viktig å ha kontroll på økonomien, noe som ikke er typisk bare for Hamarlogene. Alle inntekter og utgifter skal organiseres og styres inn i fellesskapet, og vi bidrar alle på vår måte. 12007 gikk vi til innkjøp av et nytt regnskaps-system for å bedre kontrollen. Hamar Frimurreloger har et stort hus

Hamar Frimurerloger Adresse: Postboks 236, 2302 Hamar, Tlf. 62 52 33 86

e-post: post@hafrim.no

Følende loeenheter arbeider i fellesskanet: Hamar Stewardsloge

St. Andreaslogen Hamarhus St. Johanneslogen St. Halvard St. Johanneslogen St. Torfinn

Opplandene Kap. Broderforening.

Logestyret: O.M. i St. Halvard: Henning Børresen, formann

O.M. i Hamar Stewardsloge Tore Evensen. O.M. i Hamarhus Thor Heyerdahl. O.M. i St. Torfinn Harald Sanaker.

ç

Ordf. Broder i Oppl. Kap. Brf. Ole Adolfsen + Rentemester Johannes Rullestad.

Uten stemmerett (tale- og forslagsrett): Daglig leder: Jan H. Berg.

Sekretær: Steinar Westgaard. Regnskapsfører: Arild Wangen.

Logenenes hovedtillitsvalgt: Per M. Brekne. - Formann i Logens Servering AS: Arne Søberg.

Økonomirådet er fusjonert i logestyret.

EI I FRJMURERBLADET 012008

for hele organisasjonen

STYRET I HAMAR FRIMURERLOGER: Johannes Rulistad, rentemester, Henning Børresen, formann; Jan Berg, daglig leder; Steinar Westgaard, logestyrets sekretær; Kristian Borud tidligere dagligleder.

med store vedlikeholdsutgifter hvert år. Siden 1996 har det vært påkostet mye gjennom byggingen av ny kapitelsal, nyrestaurering av kjøkken og spisesaler, bygd nytt lagerbygg i tilknytning til kjøkkenet, samt at mange av våre saler har fått en ansiktsløftning. Ut fra dette er det forståelig at vi stadig er ute på innsamlingsrunder for å komme i mål. Vi kan heller ikke lånefinansiere det hele, noe som vil binde økono-mien mange år i framtiden. Med en god oversikt over økonomien kan vi lede arbeidet inn i ønskede baner, og det vil alltid være behov for penger.

- Dere har et prektig og vakkert logebygg. Hvor stor gjeld har dere fordelt på det totale antallet medlemmer?

- Vi har en totalgjeld på rundt tre mill, kroner. Fordelt på 750 medlem-mer i våre to Johannesloger, skulle dette være til å leve med, noe som betyr at hver logebroder har en "gjeld" på 4000 kroner. Sammenlig-net med hva som ellers er vanlig i samfunnet, mener vi at dette er meget tilfredsstillende.

- Publiserer dere budsjett og regn-skap? - Budsjett og regnskap offentliggjøres i alle logeenhetene en gang pr. år i forbindelse med opplesning av felles årsberetning og regnskap for Hamar Frimurerloger. I tillegg får de som ønsker det mulighet til å sette seg nærmere inn i dette. Vi har også et felles fordelingsmøte for alle loge-enhetene i Hamar, og der redegjør Rentemester for økonomien i huset.

- Har dere tilstrekkelig innflytelse på egen økonomi, for eksempel ved fastsettelse av kontingenter og recepsjonsgebyrer? - Det er Ordenen som bestemmer grunnkontingenten, noe jeg tror er fornuftig også i fremtiden. Vi må sikre at ikke den enkelte loge kommer i den situasjon at Ord-førende Mester og det eventuelt fellesskap han inngår i, må sette opp kontingenten så høyt at vi mister brødre. Det må gis mulighet for innsamlingsaksjoner som skal bedre økonomien, for eksempel ved bygging, store restaureringsarbeider M.M.

Helse, miljø og sikkerhet - Når det gjelder myndighetenes krav til HMS og andre krav, klarer dere å holde tritt med dette?

FRIMURERBLADET 01-2008 1

I et lagerlokale, omtalt som et bakrom, blir de viktige sakene drøftet, men ikke sluttbehandlet. Kristian Borud helt til venstre.

O.M. Henning Børresen (til venstre) sammen med Tor Olav Foss som er mannen bak dette maleriet "Der veiene møtes", som loddes ut i forbindelse med St. Hallvards i 00-årsjubileum. Samme maleri vil også prege jubileumsboken.

Dette tar vi alvorlig. Vi må følge med og gjennomføre HMS kravene da vi ikke står i noen særstilling. Det skal være trygt å ferdes i logebyggene våre. Vi har nå nettopp ferdigstilt brann-varslingssystem i hele huset, og vi gjennomfører årlige dugnader for å rydde og forbedre forhold som er nødvendig. I høst har vi bant annet

foretatt en svær opprydding etter alle duene som logebygningen "huser".

100 år i bybildet - St. Halvard hadde en noe spesiell opprinnelse, nærmest en hybrid. Nå har Nord-Norge ønsket seg en Polarstjerneloge. Hva tenker dere om det?

- Det er riktig at vi på Hamar ved slutten av 1800-tallet hadde to typer logevirksomhet som gikk sammen i St. Halvard som arbeider etter det svenske system under Den Norske Frimurerorden. Spørsmål om Polar-stjerneloge har ikke vært samtale-tema så langt.

FRIMURERBLADET 01 2008

- Dere har 100 års jubileum i 2008 og skal feire det så å si hele året. Har dere lyst å si noe til landets frimurere i den anledning? - Da må det være: "Det er flott å bli 100 år!". Dette betyr igjen at vi har lange tradisjoner å følge og som forplikter oss til videre arbeid. Et jubileum skaper oppdrift og sam-hold, og vi ser frem til alle aktivite-tene i jubileumsåret. Jubileums-tilbudet gjelder ikke bare for medlemmene i logene, men også for byens innbyggere da vi også inviterer til "åpent" hus. Vi håper at byens innbyggere finner veien til logen for å høre foredrag av allmenn karakter og at frimurerbrødre spesieltstøtter opp om tilbudene generelt i jubile-umsåret. Vi kan trygt si at vi gleder oss. Velkommen til Hamar og til St. Halvard!

- Er det ellers noe dere har lyst å gi uttrykk for? - Vi er alle takknemlige for at vi får muligheten til å være frimurere, et privilegium som både gleder og forplikter. Frimureriet hjelper oss til å holde oss "levende i livet", og vår fellesskapsorganisering skaper et godt vennskap for gammel og ung. Det er gledelig å oppleve de mange pensjonister som legger turen til logen hver dag, en berikelse for alle, sier formann i logestyret Hamar Frimurerloger, Henning Børresen.

ST. JOHANNESLOGEN ST. HALVARD 1908 - 2008 SPESIELLE MØTER PÅ TIRSDAGER: MÅNED: DATO: GRAD: SPESIELT: Januar 08.01 I. grad Åpningsmøtet, start på jubileet

29.01 I. grad St. Johs. I. St. Olav t. d. Gyldne Kors Februar -. 26.02 I. grad S. Johs. I. Den Hvite Svane Mars 11.03 I. grad Vetaranloge April 08.04 I. grad St. Johs. L. St. Toleiv t. d. Tvende Taam

15.04 I. grad Visitasjon i I. grad -

22.04 li. grad - Visitasjon i Il. grad 29.04 III. grad Visitasjon liii. grad

Juni 24.06 I. grad St. Hansloge September 02.09 I. grad St. Johs. I. Den Faste Borg

16.09 I. grad - Eidsvoll frimurergruppe______________ Oktober 21.10 I. grad St. Johsl. St. Torfinn

28.10 I. grad St. Johsl. Olaf Kyrre t. d. Gyldne Kjæde November 29.11 I. grad Høytidsdag og jubileumsmote Desember 16.12 I. grad Avslutning av jubileet, juleloge

FESTLIGHETER (M/DAMER): MÅNED: DATO: MØTE: ARRANGEMENT:_____ Februar - 09.02 Logeball 100-års jubileumsball Juni 11.06 Tur Jubileumstur på Mjøsa November 28.11 Jub.forest. Hamardomen kl.19.00

28.11 Hyggetreff Hamar Frimurerloger ÅPNE ARRANGEMENT: MÅNED: DATO: TYPE MOTE: ARRANGEMENT: Mars 29.03 Foredrag kl.1 2.00 "Mitt frimurerliv" v/Odd Grann September 21.09 Hamar domkirke kI.1 1.00 Pilgrimsmesse av Hovland

- 24.09 Ringsaker kirke kl. 19.00 PilgrimsniesseavHovland Oktober 25.10 Foredrag kl. 12.00 "Gud i mennesket" November 08.11 Foredrag kl. 12.00 'Musikken ifrimureriet" PUBLIKASJONER: MÅNED: DATO: PUBLIKASJON: SPESIELT: januar 03.01Brosjyre Egen jubileumsbrosjyre

03.01 Publikasjon St. Halvards embedsmenn Hele året IFraternitas Om_jubileet/aktivitetene Til arr. Annonse i lokalavis Om arrangementene SALGSAKTIVITETER: MÅNED: DATO: PRODUKT: Hele året Jubileumsmedalje Hele året Sett av div. Hele året Div. glassartikler Hele året Tallerken November 28.11 Jubileumsboka Hele året Lotteri

UTSTILLING MÅNED:DATO: UTSTILLING: Jan. - des: Biblioteket Jan.- des. - Museet

Loge Assurance

tilbyr gunstige forsikrings-løsninger tilpasset ditt behov.

Ta kontakt på tlf.: 04791 www.logeassurance.no post@logeassurance.no

- vi forsikrer din fremtid i dag...

BESKRIVELSE: Kopi av St. Halvard_logeskjold/merke - Mansjettknapper, båndklemme, jakkem. Spesielt laget til jubileet St. Halvards jubileumstallerken "Der veienemøtes" Jubileumsmaleri av Tor Olav Foss

BESKRIVELSE: St. Halvard Lokal frimurerhistorie'

FRIMIJRERBLADET 01-2008 l III

Embedsverket i St. Andreaslogen Oscarsborgs Deputasjonsloge sammen med gjestene på innvielsesdagen.

Deputasjonsloge innviet i Vesterålen

GASTRONOMI I MUSIKALSK RAMME

- t.

Fra Kirkenes til Bergen

10.- lS. mai 2008med

Hurtigruten MS NORDKAPP

Den anerkjente kokken Harald

Osa vil tilberede gastronomiske

smaksopplevelser basert på de

beste råvarer fra kongekrabbe,

skrei, rein, elg osv.

Matkurs - vinkurs - flotte utflukter

I skjønn harmoni vil det bli

konserter gjennom hele reisen,

klassiskmusikk, med innslag av

joik, folkemusikk og jazz.

For informasjon og påmelding

kontakt:

hans.ellefsen©anne-.aamodt.com

tlf. 93 28 94 15

www,anne-aamodt.com

Arrangør: Anne Aamodt AS

HURTIGRUTEn CRGF)

4i4

Av Per-Aage Krekling

en vakre vinterdagen, 16. november 2007, med de siste

rødglødende solstråler for året, dannet en vakker ramme rundt en stor og historisk dag for frimureriet i Vesterålen. Dagens arbeid besto nemlig av innvielse av IVfV-grads logesal samt installasjon av St. Andreaslogen Oscarsborgs Deputa-sjonsloge i Vesterålen.

Gjester og embedsmenn inntok salongen i Logebygget for å innta en bedre lunsj. Her ble det overrakt flotte gaver og gode ord fra tilreisende gjester. Ordenens Storintroduktø; Bjarne Stabel, kastet en spesiell glans over dagen og overbrakte hilsen fra Ordenens Stormester og Høyeste Styrer.

En fullsatt sal med 75 brødre i et nytt

og vakkert arbeidsrom skapte en svært spesiell ramme og stemning. Innvielses-forettei; Provincialmester i Tromsø Provincialloge, Kåre-Bjørn Kongsnes med følge sto for innvielsen av arbeids-rommet. Ordførende Mester John Løvås åpnet og ledet møtet. Etter at embedsveket i St. Andreas Broderfore-ning symbolsk hadde lagt ned sine embedei; ble Dag Lockert installert som Deputasjonslogens første Deputerte Mester. Deputasjonslogens embedsverk og vikarer ble så stadfestet og installert.

De to timene taffelet varte ble en ny, minnerik del av denne store dag. Vakre, velfortente og gode ord ble utvekslet og dialogen gikk høylytt og muntert brødrene imellom. Kåre-Bjørn Kongs-nes og John Løvås ble æret for sin positive holdning og innsats i for-hold til etableringen av den nye logen. Dag Lockerts fremholdt brødrenes dugnads-innsats og hjelp for å få realisert logen.

EI FRIMURERBLADET 012008

Frukter fra den svenske forskningslogen Av Bjarne Eilertsen St. Johslogen Stella Polaris

Den svenske forskningslogen Carl Friedrich Eckleff ble startet i 1997 og valgte Ad Fontes - Til kildene - som sitt valgspråk. Forskningslogen har startet å publisere en del av sin forskning i en skriftserie, som har fått navnet Ad Fontes.

Skriftserien finnes i to utgaver: en som er åpen og kan kjøpes av alle brødrene og en som er gradsbunden og bare kan kjøpes av logebiblioteker.

I den åpne serien er det foreløpig kommet følgende fem hefter:

- Om Frimureri och Forskning av Fredrik Wulz, hefte nr 0-1. Heftet tar spesielt opp hva som menes med frimurerisk forskning og er meget interessant.

- Symboler och Symbolister av Fredrik Bjørkman, hefte nr 0-2. Heftet er et konsentrat og oppsum-mering av den meget interessante tyske boken Die Symbole des Frei-maurers av Franz Carl Endres.

- Hertig Carl, Frimurarna och mordet på Gustav III av Gøran Anderberg, hefte nr 0-3.

- Från Byggnadsskrån och Gillen til frimureri av Erik Cornell, hefte nr 0-4. Heftet er en introduksjon til Frimureriets oppkomst og historie. Spesielt interessant er to figurer som

viser en oversikt over ulike frimurer-systemer i England, samt "Skotska riten och Prioriatsystemet."

- Tempelriddarlegenden En Introduktion till Riddargradernas Tillkomst och några Frågeställningar av Erik Cornell, hefte nr 0-5.

Heftene koster ca 50 kroner pr. stykk og kan bestilles via nettsiden til den svenske forskningslogen.

I den gradsbundne serien er det pr i dag utkommet 11 hefter. Disse bør finnes i alle logebiblioteker og kan bestilles på samme nettside.

Det ligger også ute en del andre tider som kan anbefales og nettadressen er altså: http://www.frimurarorden.se/ index2.html.

Frimurere i Sør-Frankrike Norske frimurere i Languedoc ønsker å komme i kontakt med andre frimurere i området. Vi ønsker kontakt med norske, svenske og danske frimurere. Siktemålet er, i første omgang, uformelle sammen-komster i frimurerånd, gjerne i

samvær med våre damer, kanskje også med et hyggelig måltid. Vi foreslår et møte annen hver måned et sted i Languedocområdet. Dersom du bor i området og kunne tenke deg sammenkomster i broderlig ånd, ber vi deg kontakte: Olav Eide Knutsen,

Telefon! fax: 0468831194, e-mail: olav.knudsen@orange.fr eller Hartmut Frings, telefon.: 0467263736, e-mail: hartmut.frings@wanadoo.fr

Hva er Rosenkors-Ordenen? Hvilken tradisjon bevarer den? Disse og mange andre spørsmål får du svar på i to nye bøker på norsk, utgitt av Den Skandinaviske Storlosjen av Rosenkors-Ordenen A.M .0. R.C.

Tre Rosenkors-manifest fra 1600-tallet ...... NOK130,-Spørsmål og svar ......................................NOK 110,-Porto kommer i tillegg.

Bestilling: espace@amorc.se

FRIM!JRERBLADET 01-2008 1

Av Arild Stang Tekst og foto

holdt logen til i leide lokaler hos St. Johanneslogen Det Gyldne Anker i

Sverre Strand tok i sin tid initiativet til å starte en kapitel frimurergruppe i Østfold. Interessen blant brødrene i fylket var stor og allerede snaut to år senere, i januar 1995, ble gruppen opphøyet til Østfold Kapitel Broder-forening. Selvsagt ble han broder-foreningens Ordførende Broder.

Men Sverre Strand ville videre. Etter intenst arbeid og mange møter i Ordenen og Landslogen ble det 28. mars 2003 vedtatt å stifte en ny stewardloge i Østfold. Daværende O.S.M. Magne Frode Nygaard foretok den høytidelige innvielsen og installerte Sverre Strand som den nye logens øverste leder.

Logen har hatt stor fremgang og med jevnlig flere enn 70 brødre til stede under møtene. De første årene

Sarpsborg. Fra høsten 2007 flyttet Borg Stewardloge til Moss og ble nå en del av det nye logefellesskapet sammen med St. Johanneslogen Sirius og St. Andreaslogen Kronen.

Nå syntes logens O.M. at det endelige målet var nådd, og han søkte om avløsning.

Onsdag 28. november ble den nye O.M. Øystein Andersen installert i sitt embede av O.S.M. Ivar A. Skar.

Sverre Strand ble behørig takket for sin store og langvarige innsats for kapitelfrimureriet i denne regionen; - og fikk av O.S.M. overrakt et tent, hvitt lys i vakker sølvstake.

Ordenens Stormester sammen med de to Ordførende Mestrene i Borg Stewardloge.

0.S. M. Ivar A. Skar overrakte gave til OM. Øystein Andersen.

Sverre Strand hyllet

Representant for:

E

I FRIMURERBLADET 01 2008

EiendomsmegLing på sitt beste!

• Salgsoppdrag • Kjøpsoppdrag • Verdivurdering • Utland

Mobil: 93401590 epost: gzIringeiendom.no

Geir H. Zetterstrøm megler I jurist O Ring

,.,,,,,rnrb,idmed sto,ebrnd

Steinhuggergutt som gave En ivrig frimurer i Fredrikstad, pensjonert sjøkaptein Carl Johan Holm, hadde i mange år tenkt å få laget en skulptur av en steinhogger. For fire år siden fant han et lite steinhoggerverksted i Lemvig vest ved Limfjorden i Danmark. Her ble drømmen til virkelighet; en liten steinhoggergutt bearbeidende på et kubisk materiale, utført i granitt. Skulpturen ble forært til St. Johanneslogen St. Olav t.d.g. Kors på Lille-hammer. Senere lot Holm tilvirke nok en skulptur av samme steinhogger, men i tredob-bel størrelse.

Umiddelbart før installasjonen av ny O.M. i Borg Stewardloge avduket og forærte Carl Johan Holm den vakre skulpturen til steward-logen. I samme seanse overrakte han O.S.M. Ivar A. Skar en innrammet oversikt over frimureriets historie i Østfold gjennom mer enn 125 år. Den svært symbolske skulpturen er plassert i det nye logefellesskapet i Moss.

Oslo Mynthandel AS i nye lokaler!

Vi har nå åpnet i nye, større lokaler i en sentral, tradisjonsrik bygning

Dammgaarden i øvre Slottsgate 6

Mandag 10-17 Ikl 10-14

Tirsdag- fredag 9-17

Lørdag

_OSLO_ '. MYNTHANDEL •

Aamlid & Thesen Oslo Mynthandel AS, DAMMGAARDEN, øvre Slottsgate 6,

0157 Oslo, Norway. Postboks 355 Sentrum, N-0101 Oslo, Norway

Telefon 23 10 00 00. Telefax 23 10 00 25

Fiducia — Oslo Ordenenes seniorforrening for kvinner og menn trenger flere frivillige "frimurerkoner" som vertinner, populært kalt "Balletten", hver annen fredag i Stamhuset fra ca. kl.10.00 til kl.14.00 i vinterhalvåret. Fiducia er hyggelig og sosialt. Det arrangeres reiser både i inn- og utland

Henvendelse til Aase Johannessen telefon 66 91 15 30 Einy Tønsberg telefon 44 43 08 58

FRIMURERBLADET 01-2008 I

EN SJELDEN BEGIVENHET

Av Truls E. Nordby og Erling Reite (foto)

En sjelden begivenhet fant sted i Telemark St. Andreas Broderforening i januar. Tidligere Ordførende broder Tore Wroldsen fylte 75 år og den nåværende lederen benyttet da anledningen til å invitere ham og samtlige tidligere ledere av broderfo-reningen til en samling. I alt var fem Ordførende brødre innen samme

broderforening samlet på ett brett. En slik samling av Ordførende brødre eller mestere må kunne sies å være svært sjelden.

Bildet viser fra venstre de tidligere Ordførende brødre Arne Kristian Sneltvedt og Per Aas. Den siste er også tidligere O.M. i Humanitas og er innehaver av Ordenens Heders-tegn. Deretter følger nåværende Ordførende broder Truls E. Norby og de tidligere Ordførende brødrene Tore Wroldsen og Per Hoel. Til høyre O.M. i Humanitas Oscar Johan Andersen.

De tidligere Ordførende brødrene fikk 31. januar utlevert sine merker ved en høytidelighet i VI grad i broderforeningen. Det var O.M. i St. Andreaslogen Vestfold, Ove Ingmar Olsen, som overleverte merkene som han lot følge av en inspirert tale. Telemark St. Andreas Broderforening er landets eldste broderforening innen Andreasskif-tet. Av samtlige broderforeninger i landet er det bare Rjukan St. Johannes Broderforening som er eldre, også den hjemmehørende i Telemark.

- ALLE TYPER ELEKTROMOTORER - VI LEVERER og REPARERER - ALLE TYPER ELEKTROMOTORER - VI LEVERER og REPARERER -

Elektromekanisk verksted

Elektromotorer, alle typer Norsk Elektromotor A/S* __I1J1L Alle typer reparasjoner ,

- Generatorer

- Tlf: 23 28 98 60 - www.norsk-elektromotor.no - Prof. Birkelansv. 24 C, P.b. 110 Kalbakken, 0902 Oslo - Fax: 23 28 98 61 -

Eg l FRIMURERBLADET 01 2008

Utgått p aO dato? Av Odd Grann TidIiere Ordenens Overarkitekt SKRABLIKK

Forleden ble jeg fortalt om en fratrådt Ordførende Mester som var litt lei seg fordi han hadde opplevd at da han var ute av sin embedsrolle virket det som om han var glemt av alle. Han følte seg utgått på dato. Mange, og ikke bare tidligere Ordførende Mestre, kan få slike følelser. Det er ikke godt å oppleve dette og spørsmålet er om vi kan gjøre noe med det. Både livets og logens lov, samt Bibelens tekst sier oss at alt har sin tid, og alder kan ikke komme overraskende på noen. Likevel er det mange som kommer i denne situasjon ganske uforberedt; dette med å føle seg utgått på dato.

Men ingen mennesker går ut på dato - i realiteten. Vi vet det skjer noen forandringer med oss etter hvert som årene kommer. Ikke minst frimureriet lærer oss mye om dette, men disse forandringer må ikke lede til tanker om avvikling. Det må dreie seg om utvikling, men på et annet grunnlag.

For å unngå å gi andre denne litt leie følelsen kunne vi alle kanskje bli litt flinkere til å følge den gyldne regel:

"Gjør aldri mot din neste, annet enn hva du vil at han skal gjøre mot deg. Da krenker du aldri din bro-der".

Det innebærer at vi ikke lar noen få inntrykk av å være glemt, og at man ikke selv tror det. Man lever bare videre i en annen rolle, også i logen.

Positiv aldring Jeg arbeider for tiden med prosjekter som er ment å stimulere til "Positiv

aldring" - et samfunnsnyttig og spennende tiltak - og ikke så lite frimurerisk i sitt innhold. Arbeidet inneholder faktorer som berører både hvordan vi har det og hvordan vi tar det.

Som frimurere kjenner vi bildet av at vi går på hvite og sorte ruter gjennom livet. I perioder kan det for enkelte bli mye svart. Da er det godt å ha brødre som minner om at rundt den sorte ruten som jeg befinner meg på er det bare hvite ruter, bare jeg vil se det.

Mange kan fortelle meg om livets lyse sider, men det er bare jeg selv som kan oppsøke dem og bruke dem. Dette gjelder også i den naturlige utviklingen som alderen medfører, som er full av muligheter, det gjelder bare å se dem og opp-søke dem.

Jeg vil omskrive et gammelt visdomsord om fred, og si at "util-fredshet begynner i menneskenes sinn, det gjør også tilfredshet".

Min vei Det er opp til meg selv å finne min vei videre, også når det tidvis mørk-ner. Det er derfor en forståelig oppmuntring i det som står i Salme 23 "Om jeg enn vandrer i døds-skyggens dal, frykter jeg ikke......... bare godt og miskunnhet skal etterjage meg alle mitt livs dage".

Hva enten jeg er O.M., eller O.S.M. for den saks skyld, eller broder på kolonnen, så vil aldri de verdier vi arbeider for skal få fotfeste i oss gå ut på dato.

Dette er kunnskap som gir trøst og oppmuntring også hvis noen i ren ubetenksomhet eller forglemmelse gir oss følelsen at vi er passè.

I mitt indre er jeg aldri det, og det er jo der livet mitt er, så lenge jeg lever.

Det er opp til meg selv å finne min vei videre, skriver Odd Grann i denne artikkelen. Grann har selv både vært Ordførende Mester i en Oslo-loge, medlem av Det Høye Råd og i mange år Ordførende i lnformasjonsdirektoriet. Fortsatt er han blant de mest etterspurte foredragsholdere i norsk frimureri. Foto: Terje Helsingeng

Løft ditt hode du raske gutt, om et håp eller to blir brutt blinker et nytt i ditt øye,

straks det får glans fra det høye "En Glad gutt" av Bjørnstjerne Bjørnson, kjødelig bror av en

tidligere O.M. i min moderloge Olaf Kyrre

EIENDOM COSTA DEL SOL?

Ønsker du å kjøpe eller selge eiendom på den spanske solkysten?

- Kontakt broder Bjørn Kalleberg for nærmere avtale. Han har arbeidet som

eiendomsmegler på kysten siden 1985 i samarbeid med norske og spanske advok-

ater, og sørger for nødvendig sikkerhet gjennom hele prosessen.

- Kun normal meglervirksomhet - ikke time-share

HOLIDAV INTERNATIONAL Tlf./Fax: 00-34-952933310

E-mail: kalleberg@telefonica.net

Ute etter en god underleverandør?

Vi ilby[; * midde og støpte produkter i syrefast stål * Støpte detaljer i sjøvannsbest. messing * Platekonstruksjoner i

syrefast stål. 100 år * Maskinering i alle stålkvaliteter

IBRANSJEN

Spør, oss - vi finner løsningen sammen!

Tlf.: +47- 55.31 .41 .33 Fax: +47 - 55.32.76.88

PUPETERSENAS tqpI - P.B.978 Sentrum No-5808BERôEN

FRIMURERBLADET 01-2008

HVA KAN JEG GJØRE FOR DEG? Hjelp med lederforedling? Styrke - livsverdier - glede? Coachende lederstil - personlig coaching eller grupper Ole Petter Ottersen - prest og coach

Tlf: 22280220-fax: 22 28 02 21 Mob.: 950 54 950 - E-post: ole.petter@ottersen.no

ADVOKATFIRMA

ANDREAS BJØRN SALVESEN MEDLEM AV DEN NORSKE ADVOKATFORENING

Moderne skiltsystem For kontoret eller hjemme

Se et utvalg av våre produkter på

www.braskilt.no

Be om pristilbud! Vinger Industriprodukter AS Storgata 100, 2213 Kongsvinger Oost@braskilt.no Tel. 62836388 Mob. 95152715

Teif.: 38 39 59 59 Fax.: 38 39 59 50

[post: advokat@salvesen.no

Strandgt. 10 - Boks 24 4551 FARSUND

Diii jJorte jfriinu rero rb eit

E- post: ordenen@online.no

Web-sider: www.frimurer.no

Telefon - 22.47.95.00/30/22

Adresseendringer meldes snarest til din Moderloge.

Takk!

øk FL OSSHA TTER KLAPP HATTER

får du i spesialforretningen som fører hatter og luer for

nettopp ditt hode!

Sender over hele landet.

THV. L. HOLM A/S H. Heyerdahls gt. i -0160 Oslo.

Tlf.: 22 41 15 74 - Fax: 2241 7537 E-post:

hatteholm@hatteholm.com

Besøk våre hjemmesider: www.hatteholm.com

L!L (E)iki

LAVPRISBUTIKKER -ARENDAL-BRYNE-FØRDE-HALDEN--HA UGESUND-HØNEFOSS-KIRKENES--KOKSTAD (ved FLESLAND) -KRISTIANSAND-MJØNDALEN--SANDNES-SOTRA-STAVANGER--SVEBERG (ved TRONDHEIM) -STRANDGATEN (BERGEN)-ASANE-

AS SPAR KJØP-POSTBOKS 7303 - 5020 BERGEN

Trykkluft for profesjonelle

4,11

KAESER Kompressorer AS Verpetveien 28 - 1540 Vestby Tlf.: 64983400 Faks- 64983401

\ Ring oss Oslo 22083660 Vittjarn +46 560 50 126 Skandinavisk ørje 69819940 Hån +46 573 63 87 00 Ed a 6283 7888 Storlien +4664 7702 25 ,,/ -rensespedition Østby 6245 5095 Ostersund +4663 13 34 19

FORTOLLING VED RIKSGRENSEN HELE DØGNET

II I FRIMURERBLADET 01 2008

UTOGLA~""'% NORDENS STØRSTE UTVALG AV BILGLASS

Vietallbøyle til 120,-i nesen? Utviklet av veterinær

Ole Sigmund Braathen Bestill: www.easyair.no

Tlf. 90546 163 kl. 10-18

KUNNGJØRING

TR ter

HARDE ASr P.b. 4, 3996 Porsgrunn

Telefon: 35 5161 50 - Fax: 35 51 61 60 / - 47 77

E-post: haaveas@online.no BESØK: www.haave-treprofiler.no - og du vil finne utrolig mye interessant:

Listeverkprofiler og tresorter. Bruksomrâder, tradisjoner, overtro, askeavkok, tyri, hellige trær,

skogstyper, vekstområder, drivhuseffekten, tre og miljø, maritimt listverk, finér og mye mer.

KRYSTALLGLASS m. GRAVYRE av FR!M.SYMBOLER - kr. 450,-ARMBANDSUR (Seiko) m.FRIM. SYMB. på skiven - kr.1.875,-VANTER, st.8-11,pr.par kr.25,-

Do.pr. 2-pack ... kr.40,- Do.pr.12-pack ... kr. 250,-

VANTER m.FRIKSJONSGREP, pr.par kr.30,-, 12pack kr. 250,-SLØYFE & PYNTETØRKLE

i SILKE, pr.sett kr. 190,-

Henv.: +47/905.79.848 v/Birger

INTERESSANT LESESTOFF FOR Deg:

STOREYS STC)REYS OF LANCASTER 41$

• TeI6384682J • F 63846830 • esxstceysno

Besøk:

www.storeys.no

Saft og syltetøy

Besøk fabrikkutsalget i: Ringeriksveien 173,

1339 Vøyenenga Åpent: Man-tor:07:0O-16:00, fre:til 15

Tlf.: 67131222— Fax: 67132256 E-post: as-IisaonIine.no

CA TV- DVB- TVRO- VSAT Bredbånd - IT Nettverk Marine Stabilisert SatCom Kabelsøkere og TDR

www. westron.no

Telefon:

?ix:1810

22 02 18 20

Vær oppmerksom på at alle logemerker, også ved

efterbestilling, må godkjennes av

Heraldicus Magnus STAMHUSET

Tlf.: 22479513-Fax: 22 47 95 21

TRONDM REGNSKAP AUTORISERT REGNSKAPSFDRERSELSKAP

Ledig kapasitet

Spesialist enkeltmannsforetak

Tlf: 45603498 Fax: 22503676

Mail: trond@trondm.no

FRIMURERBLADET 01-2008 1 ED

Er du "FRIMURERKONE"? - Da må du forvisse deg om at din mann er medlem i Begravelseskassen! - Det er vondt og sårt for en hustru som er blitt enke, å bli møtt med svaret: "Dessverre frue, din mann var ikke medlem i Begravelseskassen."

- Be ham allerede i dag å bringe dette i orden!

Livkjole. Mørk dress, enkel-

eller dobbeltspent. Vi har

utvalget - og tilbehøret.

Kom innom og prøv.

,i 1;111JINNAR ØYE ,Bogstadveien 52 - 03660s10 - Til. 22 69 34 90

— Trenger du en murer - bruk en frimurer! —

Ø DMS' DALSBERGETS MURSERVICE Ingeniør- og murmesterforretning

FF

Alt i mur, puss, peiser og fliser — Vatromssertifikat I Tlf. 62 81 63 65 • Mobil 915 88 299

I Solbakken, 2210 Granli • www.dalsberget.no — — — — — — — — — — — — — — —

Persienner Markiser n o Rullegardiner

Solfi!m

S 0 L S K i E R M I N G

Besøk: www.lady.no - så ser du hva vi kan! Telefoner:

Oslo: 22 64 8130 - Lillestrøm: 63 89 32 89 E-post: info@lady.no

FOR SALG, KJØP, SEKSJONERING AV TOMT

OG FORVALTNING AV FRITIDS- OG BOLIGEIENDOM

RING BÅRD HUSEBY 410 00 200 - 22 93 08 30

bardboligoslo.no BoligEksperten Sentrum AS

Bard

M,.InI: 41(88) 2(M)

Ullevàlsveien 113- NO-0359 OSLO TIf.:+47-22 9308 30 - Fax +47- 22 93 08 31

www.estate.no

ØSTLANDSKE MILJØRENHOLD AS

Karenslyst Allé 10 Postboks 364 Skøyen

0213 Oslo Tlf. 23 0140 40 - Fax: 23 0140 41

web: www.renhold.org

En landsdekkende kjede av takentrepenører

TAKRINGEN A.S - POSTBOKS 214 - 3054 KROKSTADELVA

TLF.: 3223 15 90 - FAX: 3223 1591

E-post: ektakon@ektakon.no

www.takringen.no - som avtalt

; ECK9

i ki~ Vi er stolte av vår mat, vårt gjestehus og vår service,

og vi vil alltid g/øre vårt ytterste for at du skalfa ros

for arrangementet ditt.

(2) Catering Service

"Begeistring og glede

gjennom god mat og drikke"

BOGSTAD GÅRD

Oslo Selskapssrvice driver også Bogstad Gård og Frimuerlogen

i Oslo. Derfor kan vi tilby deg arrangements tilpasset dine ønsker

og behov, 10 - 350 personer, eller vår Catering leverer hjem til deg

Telefon: 22 70 34 00 OSLO SELSKAPSSERVICE AS www.osloselskapsservice.no Tekefax; 22 70 34 05 STAMHUSET: E-post: post@eckbo.no

TIL: 22 4188 18 - E-post: trygve@restcon.no

cii I FRIMURERBLADET 01 2008

Viser DU ansvar for dine pårørende - er DU medlem i BEGRAVELSESKASSEN

av 1899 FOR FRIMURERE? Midt i blinken som FADDERGAVE!

Folder utlagt i Stamhusets vestibyle.

Kontakt forretningsfører: Lars Gjertsen Tlf.: 22 47 95 38 - i dag!

ADVOKAT

KAARE J. E. STEPUENSEN Medl av Den norske Advokatforening

ARV/SKIFTE - EIENDOMSRETT - BOLIGSALGSOPPGJØR - ALM.PRAKSIS Nedre SIottsgL 15, NO-0157 OSLO - Tlf.:+47 24 94 67 00 - Fax.:+47 24 54 6705 - Mob.; +47 91322 545

E-mail sfephensen©dineadvokater no

JØRNSEN TAK A.S Pb 214 - 3054 KROKSTADELVA

Tlf.: 32 23 15 80 - Fax: 32 23 15 81

E-post: pajtak.no

www.takringen.no - som avtalt

VI PÅTAR OSS ALLE OPPGAVER INNEN REGNSKAP/ØKONOMI: *Regnskap*Årsoppgjør med likningspapirer Lønn, med lønns- og trekkoppgaver *K onsulenttjenester

Ring: REGNSKAPVERKET

926 05 514 1440 Drøbak www.regnskapsverket.no

AUT EL. ENTREPRENØF?

fl

7LEFSENOL & LIE LIL. ELEKTRISKE a•s

Laskenveien 70, P.b. 1086, 3204 Sandefjord.

Telefon: 33 47 98 44 / Telefax: 33 47 98 45

Mob.telefoner: 97 14 05 05

e-post: ragnartollefsen@tollie.no .l(JTOflhSERV tlm,r4114 røR

Skips- installasjon

Bolig- og industriinstallasjon

FRIMURERBLADET 01-2008 1 CII

RØRLEGGERBEDRIFT

Advokat Olav Farstad - din juridiske rådgiver i Lofoten

Telefon 76 07 44 05 E-post: farstad@kystadvokat.no

Kystadvokat

REVISJON RÅDGIVNING

søk: www.gulliksen-holmen.no - info om hvem vi er og hva vi kan r ytterligere informasjoner: mailgu!liksen-holmen.no

Tlf.: 32 26 4100 - Fax: 32 26 4101 Nedre Storgate 29,

P.b. 2013, NO - 3003 Drammen

n. FRIM.SYMBOLER - et godt tilbud - se: www. brodergias. dk - HARRO HELLESKOV-Tlf/Fax:+45/55.34.45. 70

net

NOR6YEjKONSEPTA

Fr. Langes gt. IL.

Postboks 279, 9253 Tromsø

Tlf. 77 60 03 80 Faks 77 60 03 90

flrmapost@norbye.no

www.norbye.no

ORGELBYGGERI Kvartsveien 17, 4823 Nedenes

Tlf.: 37 03 64 08 - Mob.: 901 12987 Nybygg - reparasjoner - stemming

JOH. IV[RFN AI BYGGMESTER OG ENTREPENØRFORRETNING

NYBYGG. RESTAURERING . OMBYGGING Ij Alkevn i Ab 2248 9269 Tromsø

77 75 3040 Fax: 77 75 30 41 I I E-post: torai@trollnet.no

Corner Motell desigri web grafisk

Frimurerkuler i 14 karat gull! 13 mm: 16 mm: mot

kr. 2.500,- kr. 3.000,- oppkrav

Ô Scandinavian Diamond Exchange Svensenga 49, 0882 Oslo Tlf.: 22 23 52 93 og 22 41 74 74

Nærmere opplysninger etter kl. 17.00 ved br. Werner Dyås, tlf.: 22 23 56 24

For bestilling / endring av annonser,

kontakt Carsten S. Christoffersen

tlf.: 926.10.532

E-post: oslocar@oslo.online.no Be om tilbud!

8901 Brønnøysund Telefon 75 02 08 77

Godt og rimelig -Midt i sentrum

GARDIN- og TEKSTILLØSNINGER har vi levert siden 1972 til hoteller, restauranter, loger og festsaler mm. Egen stor systue og stort utvalg, samt dyktige håndverkere og interiørkonsulenter. Gardineridraperier - stol/møbeltrekk, duker/tekstiler

Se mer pa www.visko.no - Tromsdalen - +47- 7763 98 30- ajenssen@visko.no

Eg l FRIMURERBLADET 01 2008

OATA' "TERNL TLF: 22 38 48 58

Datamesterne kommer hjem til deg og bistår deg med dine dataproblemer Vi tilbyr også bistand til bedrifter. Kontakt oss gjerne for en firmaavtale.

• Vi løser raskt og rimelig dine dataproblemer' FOR • Vi kommer hjem til deg • Prisen er alltid tydelig!

Kontakt oss på telefon: 22 38 48 58 0 3" eller besøk vare nternettsider: http://www.datamesterne.no/ "iod s'

DITT FØRSTE VALG fra

VERKTØY- SENTERET TERJE KULVIK AS

Nedre Ila 39-7018 Trondheim - TIL 7356 11 50- Fax 73 50 26 70 E-mail: firmapost@vstk.no

www.vstk.no

KOMPLEU PROGRAM AV SYSTEMVERKTØY

DREUNG - FRESING - BORING OG IJIBORING

'VENTILASJON • KLIMAANLEGG • KJØLING

Ventilasjon og klima- teknikk a.s Haugervn. 1,1400 Ski

SERVICE 64 877120

4.Sundstens Kranservice as

- Fagfolk på løft

Tevlingveien 1 Furuset 1081 Oslo T8 22 30 09 71 9 Fax 22 30 09 72 sundstens@kranservice.no

MEDIAINFORMASJON FRIMURERBLA DET 2008

Bladet utgis av Den Norske Frimurerorden og sendes 4 ganger i året (kvartalsvis) til Ordenens mer enn 18.400 medlemmer.

Intet annet presseorgan kan gi Dem dette tilbud! Frimurerbladet er fritatt for merverdiavgift.

Priser for annonser på rubrikkside. De oppgitt Rubr. Nr.: (H x 6) mm Pris for 4 innrykk:

I 28 x 61 NOK: 1.418,- 11 28 x 122 NOK: 2.877,- Ill 56 x 61 NOK: 2.877,- IV 61 x 122 NOK: 5.754,- V 84 x 61 NOK: 4.316,- VI 28 x 183 NOK: 4.316,- Vil 116x 61 NOK: 5.755,-

Alle henv. ang. annonser rettes til: Carsten S. Christoffersen, Conrad Hemsens vei 12 B, NO - 0287 OSLO.

Tlf.: +47- 926.10.532

E-post: oslocar@oslo.online.no

Betaling skjer til kto.: 7058.05.05226, Den Norske Store Lan dsloge, P.b. 506 Sentrum, NO - 0105 OSLO.

ser er for ett år - 4 innrykk - i sort/hvitt

ønskes 4 farger på rubr.- eller tekstside: +10% Ønskes annonsen på tekstside.............: + 10%

Annonser på tekstside mottas også som

enkeltinnrykk - og i andre formater Be om tilbud!

UTGI VEL SESPLA N 2008

Utgave: Deadline: Utgivelse: Bestilling i god

1/2008 04.feb 21 .feb tid gir mulighet 2/2008 30.apr 21mai for BEDRE 3/2008 11.aug 28.aug PLASSERING! 4/2008 03.nov 20.nov

Rubrikkannonser selges fortrinnsvis "løpende". dvs.: De fornyes automatisk for ett år ad gangen dersom de ikke sies opp innen utgangen av november måned året før de ønskes stoøet.

VI YTER GRATIS HJELP TIL UTFORMING AV ANNONSER!

FRIMURERBLADET 01-2008

En sugetablett

ZINKORALTM fjerner årsaken til dårlig ånde på 3 minutter

*

Virkningen varer i minst 6 timer

Dokumentert av norske forskere

*

ZINKORALTM får du

på apoteket

Vi støtter r

deg når du tar avskjed Akasien er ditt personlige

begravelsesbyrå med nærhet til Asker, Bærum og Oslo

Hele døgnet kan du ringe 67808780

Kristin Kolstad-Aagaard Daglig leder med bakgrunn som menighetsprest og sykehusprest

B-PostAbonnement %o•e I .'. i \

Returadresse:

Den Norske Frimurerorden

P.b. 506 Sentrum, 0105 OSLO

SBYGG Entreprenør innen

nybygg og rehabilitering

Sentral godkjenning for ansvarsrett

Godkjent våtromsbedrift

Stamveien 8, 1481 Hagan

Telefon: 67 07 37 37 Telefax: 67 07 37 38

FFV.

Vi utfører også

q

maskin- og håndgravering.

Sendes i rekommandert

oppkrav (kr 122>_ kommer i tillegg til porto).

GULLSMED~ ARTIKLER med frimureriske emblemer

Slipsklype/ bândktem.jj

tre farger skj.kfl$j ,pskIpe/

350.-Æ _y. S1ibandkl. 400.-

pr. ,k. - Slipsklype/

- I)andklelllrne 400.- v

.nsK•n Skp.knappt r

kii.ippei 500,- 14Q

kIemme 400, i.nsp.kn. - 15O Skj.kn.tpper 500.-

' Skjorte Frimurer

'_• -_ cPPtr . kule 16 mm

P 500.- 3150.- Tinnkrus m/gravert v&r 590,-

Bandklemme 400,- F,ullsmed-

E BORKE ETABLERT 1857

Strandgt. 33— Hamar Postboks 112— 2301 HAMAR Telefon 62536450— Telefaks 62 53 64 51

E-mail: borke@borke.no www.borke.no I\