Frimurerbladet 4 2010

FRIMURERbladetbladetTidsskrift for Den Norske Frimurerorden • Nr. 4- 2010 • 63. Årgang

Den ru sten Den Julianske Borg

erfaringer i Mesterstolen

Størst på utskifting av dører og vinduer!DVS Entreprenør AS utfører hoved- og totalentrepriser med fokus på rehabilitering av bygg for:

Borettslag og sameier Forretningsbygg Store eneboliger Stat og kommune DVS Entreprenør AS er størst i Norge innen utskifting av alle typer vinduer og dører. Ta kontakt for uforpliktende pristilbud og prosjekteringsbistand.

E-post/ Telefon/ Web/22 10 55 51 [email protected]

en miljøbedrift

Produksjonen er svanemerket

Design og grafisk produksjon:www.merkurtrykk.no

Den Norske FrimurerordenNedre Vollgt. 19, OsloPostboks 506 Sentrum0105 OsloTelefon: 22 47 95 00www.frimurer.no

Frist for levering av stoff til neste nummer er 22.01.11. Redaksjonen forbeholder seg rett til å redigere og forkorte innsendte artikler, som bes sendt til [email protected]. Eventuelt kan bidrag sendes på en CD til Frimurerbladet, Postboks 506 Sentrum, 0105 Oslo.

Annonseansvarlig:Tore JohnsenPostboks 221411 KolbotnTelefon: 906 77 [email protected]

Forsiden:Noen vil kanskje stusse over forsiden. Vi siterer Ordførende Mester i St. Johanneslogen Nordlyset, Tor Anders Gulbrandsen: ”Jeg må ærlig innrømme at jeg hver eneste dag og i hvert fall på hvert eneste møte, blir klar over at jeg fortsatt er en søkende lærling som forsøker å arbeide på en stein som fra tid til annen oppleves like ru som den gang jeg var i lærlingegraden.” Se også andre artikler om samme tema.

I dette nummer: OSM har ordet s. 4Erfaringer i mesterstolen s. 7Nordisk informasjonskonferanse s. 10ORGANDONASJON s. 11Den ru sten s. 12Svenska frimurare orden 275 år s. 14Visste du at Bellman var frimurer? s. 16ANDREAS – VEIVISEREN s. 18Ottar fyller år s. 20Ny kunnskap om Johan Falkberget og frimureriet s. 22DEN JULIANSKE BORG – Et frimurerisk arbeidsteppe? s. 23Grenseløst frimureri s. 24Vær beredt 26. mars 2011 – Speiding i Norge runder 100 år s. 25VIKEN SENTER – Nye veier innen psykisk helse s. 26Tilpassingskunst – og kunsttilpassing s. 28FRIMURERGLASS – en arv og en tradisjon s. 30Trivsel fortsatt i fokus s. 32Orden og giv i Heraldikken s. 34Frimureriet – hva kan avsløres? s. 36Dannelse s. 37Stjerner på himmelen og i logen s. 38Storsekretariatet søker nye medarbeidere s. 39 Frimureriet som livsstil – provoserende tanker s. 40Øysteins embetsverk fungerte i Midnatsol s. 41Kulturnatt s. 42

Som dere vil se av denne utgaven av Frimurerbladet er det en del nye skribenter. For enhver redaktør er det en glede å presentere nye bidragsytere. Man må ha litt kaos, opprør og tankerekker i seg for å få noe ned på papiret, men det viktigste er vel kanskje en trang til å dele sine tanker med andre. Mark Twain hevdet at Adam hadde en stor fordel: når han hadde sagt noe godt, da visste han at ingen hadde sagt det før ham. Men

det er vel også en gammel lærdom at man ikke skal si – eller skrive noe som sårer andre. Det finnes begrensninger: vi kan ikke skrive om alt vi opplever og tenker. Slik er det og slik

må det være. Halfdan Wiberg understreker titt og ofte at vi er en Orden med de regler som den følger. Frimureriet er en meget tankevekkende og mangefasettert konstruksjon og opplevelse – ellers hadde det neppe vært så mange brødre spredt over hele jorden.

Medlemmer som forblir i broderkjeden resten av livet. Det er mye som vi kan skrive om. Overskriften sikter inn mot deg som ønsker å skrive og som vil bidra til fellesskapet.

Skriving er interessant og bidrar i all fall til at man klarner sine egne tanker. Eller som den amerikanske forfatteren E.L. Doctorow sier det: Å skrive er å utforske. Du starter på null og lærer etter hvert.

Velkommen ombord!

Arne Lie, redaktør

Hjertelig velkommen!Kjære brødre

Aldebaran! s. 38Den Julianske borg s. 23

Erfaringer i mesterstolen s. 8 Den ru sten s. 12

NY LOVBOKFrimurerbladet har fått den glade nyhet at arbeidet med justering av Ordenens Lover nå er fullført. Det har tatt tid, men nå er altså lovarbeidet ferdig i det Frimurer-bladet er i ferd med å gå i trykken. Den andre gode nyhet er at Lovboken vil følge matrikkelen som blir utsendt på nyåret.

Redaksjonen

4 Frimurerbladet 04 2010

FRIMURERbladetbladet

Vår viktigste ressurs

Mine brødre

Redaktør

Arne Lie, [email protected]. 95 29 01 93

Spaltister

Halfdan Wiberg, [email protected]

Arne Hilmar Andresen, [email protected]

Odd Grann, [email protected]

Arne Lie jr., [email protected]

Aage Wallin, [email protected]

Thor Skott [email protected]

Bidragsytere, dette nummerJens AamoldTerje WibergThor Skott HansenNils Erik BerntzenOle TerlandHans Torger SeelHelge Qvigstad Dag BrekkeEinar KallevigKjell Krey DagslothTrond Kåre Tollerud

Bladets artikler avspeiler den enkelte skribents syn på sitt emne og gir ikke nødvendigvis uttrykk for oppfatningene til Ordenen, logene eller redaksjonen.

Vår Orden byr på et mangfold av utfordringer; i utførelsen av våre embeder, i dugnadsarbeid, i kulturelle aktiviteter, i sosiale forhold, i brorskap og vennskap, i det å lytte og i brodertjeneste for å nevne noen. Jeg har tidligere understreket at medlemmene er vår viktigste ressurs.Jeg benytter nå anledningen til å takke brødrene for alt det arbeid som er nedlagt i løpet av året. Jeg siterer den romerske filosof og forfatter Seneca som sier at utakknemlig er den som takker uten vitner. Det arbeid og den innsats som er nedlagt i løpet av dette året er formidabel og jeg er dypt imponert – og takknemlig!

Jeg vil også ved denne anledning understreke at brødrenes viktigste oppgave er arbeidet på Den ru sten. Dette er et en livsgjerning som vi aldri blir ferdig med og som er det fornemste oppdrag og utfordring som vår Orden tilbyr. Samtidig som det er det fornemste oppdrag er det også det vanskeligste fordi utfordringen er dyptgripende og omfattende. Jeg snakker ikke her om endringer i vår personlighet, men om hverdags-justeringer til nestens beste. Dette oppdraget gjelder oss alle, inklusiv meg selv og uavhengig av hvor langt vi er kommet på vår vandring.

Både du som leser dette og jeg som skriver må stille oss spørsmål; Har jeg brukt mitt verktøy - hammer og meisel - for å forme Den ru sten slik at den passer inn i det byggverk som jeg er en del av? Har jeg gjort mitt beste? Enhver svarer for seg selv.

Av og til minnes jeg Erik Bye og en av hans viser Jeg siterer sluttordene: I hildringstimen er det godt å seile og favne lys til kraft for blod og ben. Og vite at, i netter som skal komme så fins en kurs imot et land av sang

og sten. Vi frimurere er på vandring. Men både seiling og vandring er ferder

gjennom livet og bringer med seg verdifull og nyttig erfaring – og ikke minst håp.

Foto

: Shu

tters

tock

Vår viktigste ressurs Mine brødre

Jeg vil også komme inn på ordet trivsel som det har vært fokusert så mye på i tidligere nr. av bladet vårt. Dette er et område som har vakt interesse – også hos meg. Trivsel er å skape lyst til å bidra til en bedre verden, til å være noe for våre medmennesker og selvsagt for våre nærmeste, å skape mening og retning i våre liv, å være taus når det kreves, forsiktig når situasjonen innbyr til dét, måteholden i ord og gjerning, og barmhjertighet mot alle skapninger. Har vi disse dyder in mente er det vanskelig å gå seg vill.

Hva er det som gjør at enkelte Loger har stort fremmøte på de fleste møter mens andre har en bekymringsfull tilslutning?

Jo, det har med Logens ledelse å gjøre og jeg skal sitere noe som jeg ofte sier til nye Ordførende Mestere ved installasjonen.

”Du står foran en oppgave som er arbeidskrevende, men som vil gi deg ti-fold tilbake av hyggelige og givende opplevelser. Forventningene er store og du skal vite at det å være OM i en St. Johs. Loge kanskje er den viktigste oppgave noen kan ha i vår Orden. Det er her alt grunnlag legges, og makter vi ikke den oppgaven er den videre utvikling i fare.

Det å sørge for god tilgang på nye recepiender er en ting – et annet område som er vel så viktig – å ta vare på de som allerede er innenfor våre murer. De nye må finne noe av det de søkte. Øvrige brødre må fortsatt strømme til Logen for å få de samme gode opplevelser preget av stil og verdighet, noe som den alminnelige verden snart er blottet for. Dette er det du står i ferd med å påta deg som oppgave, min broder.”

Ha dette i erindring mine kjære Ordførende Mestere og øvrige embedsmenn.Jeg benytter anledningen til å ønske alle mine brødre en god og gylden vandring

og fredfull jul til hver i sær og til familiene.Vel møtt i det nye år som står i forventningenes tegn.

Med broderlig hilsen,Ivar A. Skar, OSM


«Den viktigste broder er han som ennå

ikke er opptatt…»

Frimurerbladet 04 2010 7

- Gode Tor Anders. Når vi ser på de personer som har ledet Nordlyset før deg blir vi slått av den varierte sammensetning og de mar-kante lederprofiler som de tidligere OM’er varter opp med. Du kommer i godt selskap?

- Ja, de har satt tydelige spor etter seg i Nordlysets historie, hver på sin egen og per-sonlige måte. Det er med ydmykhet og respekt man går til en oppgave som Ord-førende Mester etter alle disse brødre. Sam-tidig tror jeg det er viktig å ha med seg at nye mennesker påvirker og former enhver organisasjon. De nye må finne sin måte å påvirke utviklingen av logen. Følgelig måtte også jeg finne min måte å gjøre tingene på, men godt forankret i den sterke grunnmur som mine forgjengere har laget. Å gjøre et forsøk på å kopiere det som tidligere er gjort, kunne fort blitt en dårlig kopi iste-denfor nytenking og utvikling. Tiden vil vise om jeg havner i ” det gode selskap”. Det får andre vurdere når min tid er ute.

- Hvilke embeder hadde du før du havnet på øverste hylle?

- Embedsverket i Nordlyset har gode tra-disjoner for å involvere og engasjere nye brødre. Jeg fikk kort tid etter min opp-tagelse flere ganger spørsmål om å være vakthavende broder av daværende CM. Jeg kjente ham fra min tid i Forsvaret.

Jeg har vel fortsatt til gode å være så nervøs som jeg var første gang jeg skulle utføre tje-nesten som vakthavende broder. Det ble allikevel en naturlig innledning til tiden i vaktkorpset og som ledet til engasjement som vikar for CM og senere fast CM. Om jeg ikke husker feil så var jeg vel i CM korp-set i 5 – 6 år, før jeg ble valgt som Delegert Mester og senere Deputert Mester.

- Hvor lærte du mest – etter din mening?- Vanskelig spørsmål. Jeg føler at jeg har lært mye i alle disse funksjonene. Det å være en del av et vaktkorps gir en stor kunnskap, erfaring og innsikt i hvordan logen fungerer. Uten den erfaring ville det vært vanskelig å engasjere seg i andre embedsfunksjoner. Men for å svare deg konkret, så er jeg vel egentlig ikke i tvil om at tiden som CM lærte meg mest. Embedet har på mange måter fundament i det gamle slagordet til Heimevernet; ” Over-alt – Alltid”. Ingen oppgave var for stor og ingen oppgave var for liten, samtidig som hovedoppgaven er å sørge for kvalitet i gjen-nomføringen og trivsel for alle brødre som er på møtene. En krevende, men innholdsrik og flott jobb, som jeg anbefaler på det varmeste.

- Noen foretrekker å sitte på kolonnen. Andre vil være med i embedsverket. Legger du nå forholdene til rette for begge deler?

- Vi har brukt mye tid på å sette sammen en bredt og engasjert embedsverk i løpet av disse snart to årene. I det legger jeg behovet for å ha like dyktige vikarer som faste embedsmenn som et utgangspunkt. Det sikrer høy kvalitet på det vi gjør, samtidig som det reduserer sårbarheten i forhold til den samme kvaliteten. Det er derfor godt å oppleve at hele embedsverket tar oppgav-ene sine på alvor og utfører dette på en måte som bidrar til en god opplevelse for de brødre som kommer på møtene. Vi har også vært gjennom en revisjon av embeds-instruksen og de tilhørende oppgaver og ansvarsområder. Den enkelte embedsmann har i det arbeidet stor påvirkning på hva som blir resultatet.

Vi forsøker å tilpasse både ansvar og opp-gave til de egenskaper den enkelte har. Jeg tror at brødrene opplever at vi er tydelige på hva som kreves av en embedsmann, samti-dig som vi forsøker å gjøre dette til noe givende, morsomt og motiverende. De brødre som velger seg oppgaver i embedsverket skal føle seg godt ivaretatt og fulgt opp, samtidig som brødrene på kolonnen skal oppleve at vi er lojale mot ritualene, behandler dem med respekt og gjennom-fører gode møter med høy kvalitet, på en slik måte at opplevelsen skaper lyst til å komme tilbake.

ErfaringEr i mesterstolen

Tor Anders Gulbrandsen(48) tiltrådte embedet som Ordførende Mester i St. Johanneslogen Nordlyset 30. mars 2009. Frimurerbladet vet at Gulbrandsen har omfattende ledererfaring fra næringslivet som leder for en bedrift med 35 ansatte og en årlig omsetning på 100 mill. Det betinger ikke bare lederer-faring over tid, men også evne til planlegging og ikke minst ansvarsfølelse for sine ansatte og for driften av virksomheten. Evnen til å se inn i fremtiden må også være en del av hans personlighet - samt beslutningshastighet og ro i sinnet. Dette er noe av det som også er på plass for nåværende Ordførende Mester i Loge Nordlyset som ble stiftet i 1883. Men ved siden av dette har også Tor Anders sammen med sin ektefelle 3 barn og ett barnebarn.


- Tenk tilbake på ditt år som lærlingebroder. Hva lærte du da?- Noe av det flotteste med vår læremåte er Ordenens evne til stadig å påminne oss om hvor vi befinner oss i en utvikling. Jeg må ærlig innrømme at jeg hver eneste dag og i hvert fall på hvert eneste møte, blir klar over at jeg fortsatt er en søkende lærling som for-søker å arbeide på en stein som fra tid til annen oppleves like ru som den gang jeg var i lærlingegraden. Det viktigste jeg lærte var kanskje det som blir sagt til mange nye brødre; ”Dette er en begynnelse på et livslangt arbeid i forsøket på å bli en frimurer…..”

- Dine erfaringer fra næringslivet – hvordan kommer det deg til nytte i logesammen-heng?- Å ha med seg erfaringer, opplevelser og kunnskap fra arbeidslivet gir både trygghet og inspirasjon. Det å bli valgt til Ordførende Mester i en loge med over 430 medlemmer er en utfordring som man går til med stor respekt. Overføringsverdien på det admi-nistrative plan er nok det som kanskje er mest tydelig, i tillegg til at de erfaringer man har som leder kommer til nytte. På mange måter jobber vi med strukturen i logen på samme måte som i arbeidslivet. Jeg valgte derfor å videreføre de grunnverdier som min forgjenger hadde for Nordlyset;

Tradisjon, Kvalitet,Vennskap og TrivselHva vi legger i de forskjellige begrepene er opp til nåværende embedsverk og brødre å definere. Og viktigst av alt; Alt vi gjør i loge-sammenheng skal være forankret i disse verdier og utøves i praksis! Som leder av Nordlyset har jeg derfor en målsetting om å bygge nye steiner på dette verdigrunnlaget.

En annen arena jeg henter inspirasjon på, er i naturen, gjerne på jakt. Ett av de ”verk-tøy” jeg benytter i utøvelsen av jakt, har et innebygd trådkors. Drar man linjen over fra dette perspektivet til logen, så vil jeg benytte dette trådkorset som mine lederverktøy i logen og det daglige arbeidet. Dette har jeg delt inn i 4 på to akser:

1. Fortiden (Historikk, Tradisjon, grunnlaget, arven)Her ligger forpliktelsen vi har til å ta godt vare på den dyrebare arven vi er gitt og vikt-igheten av å ivareta de ritualer som ligger som fundament i vår læremåte. En av mine oppgaver vil her bli å sørge for en lojalitet til ritualene som sørger for en tidløs kontinui-tet samtidig som det ikke blir for statisk.

2. Fremtiden (Det som ligger foran, mulighetene, utvikling)Mitt største og viktigste fokus er de yngre brødre og de som ennå ikke er innlemmet i vår orden. Det er nærliggende å sitere Nils Arne Eggen og omgjøre hans egne ord til vårt; ” Den viktigste broder i vår orden og ledd i vår broderkjede, er ennå ikke opptatt”…..

Det er etterveksten og de yngre brødre som er vår fremtid. Det er de som skal vide-reføre denne arven, og det er vår oppgave å legge til rette for at det skal skje. Det er en stor utfordring å finne nye fremmede søkende til vår orden, selv om vi er heldige som har en ganske god søkning til vår loge. Det er her vi skal finne vår fremtidige vakt-sjef, vakthavende broder, våre embedsmenn og kanskje en av våre fremtidige Ordfør-ende Mestre. Det ser jeg som en hovedopp-gave, det å bidra til å skape engasjement rundt logearbeidet, arbeidet med seg selv, i

omgivelser som engasjerer, motiverer og forplikter. Klarer vi gjennom dette og gjen-nom kvalitet i møter, sosial høy kvalitet, og trivsel i logen, så generer vi brødre med et smil, med et glimt i øyet, som forteller at hjertet er hjemme. Det er i dette jeg definerer utvikling, det at vi sammen klarer å få yngre brødre til logen, til å få dem til å trives, til å føle at det er tillit, respekt, nærhet og tak-høyde.

3. Perspektiv ( Administrativt, overblikk)Gode administrative rutiner er viktige. Regnskapsrutiner, rapporteringsrutiner, logefelleskapet skal fungere etter gode og etterrettlige systemer, hvor lover og for-skrifter blir fulgt på en armlengdes avstand og med høy grad av etikk. Alltid!

4. Nærhet ( Hvordan vi er ovenfor hverandre i logen og ellers)Det vil alltid være fare for at mye innen vår læremåte fort blir ord i en parantes. Nærhet ovenfor hverandre må oppleves, og gjen-skapes hele tiden, slik at det skapes trygghet og motivasjon for den enkelte broder.

- Og omvendt. Hvordan kommer dine erfar-inger fra Frimureriet deg til nytte i ditt yrke - og ikke minst i din familie? - Jeg opplever at mye innen vår orden kan la seg overføre til arbeidslivet generelt. Den grunnleggende og dyptgående respekten for et annet menneske, uavhengig hvor hun eller han kommer fra og hvem de er. Det å sette av nok tid i hverdagen til refleksjon og ” egentid” er vanskelig for de fleste av oss. Men vi blir påminnet om det på våre møter.

Familien ser jo at jeg er svært engasjert i logen, og forhåpentligvis så har jeg lært noe

Kvalitet skaper glede – som varer Liten butikk STORT utvalg

Kolbotn Gull og Sølv Kolbotn Gull og Sølv

Postboks 22, 1411 Kolbotn Besøksadresse: Skivn. 57, Kolbotn Tlf. 66 80 75 20 [email protected]

Sølv/forgylt kjede (anker eller panser) m/2 stk. carabinlåser (loddet), ca. 5 cm, fra kr. 240,-

For lommeur/anheng:Gull Vinkel/Passer,

fra kr. 2.300,-

Sølv/forgylt kors med emalje, fra kr. 680,-

Gulldoublé lommeur m/frimureriske symboler,

m/lenke kr. 1.925,-

Gull/emalje Dameringm/frimureriske symboler,

kr. 2.950,-

Vi har gull lommeur til salgs / i kommisjon for kunder. Vi kan lage klokkelenker av gammelt gull ('byttegull'). Har du gullet, betaler du bare arbeidspenger og mva. Ring for hyggelig tilbud!


i løpet av 17 år som har påvirket meg som menneske. Det ville vel vært mer naturlig at det spørsmålet gikk til min kone?

( Er jo spent på svaret som eventuelt kom…J)

- Hvem passer Frimureriet for - etter din mening?- Godt spørsmål, som berører selve kjernen i det viktigste vi gjør, ettervekst av nye brødre og å skape grunnlag for et langvarig og givende logeliv. Det som også gjør dette ytterligere sammensatt er jo det faktum at det er fadderne som foretar denne vurder-ing i første omgang. Jeg tror at frimureriet passer de fleste, men ikke alle. Jeg vil ikke gå inn på hvem det eventuelt ikke passer for. En forutsetning er at man som et moderne menneske har en innebygd nysgjerrighet for noe som har eksistert over så lang tid. Møtet mellom det moderne menneske og et flere hundre år” gammelt hierarkistisk system” med ulike seremonier, som i tillegg er ” hemmelig”, det er for mange fascinerende. Til alle tider har jo mennesker oppsøkt dette ”noe”, som kanskje kunne gi oss et annet perspektiv, en annen dimensjon og nye eller andre opplevelser.

Har man dette grunnlaget, så økes sann-synligheten for at man faktisk får noe ut av logearbeidet, håpet om å bli en litt bedre ektemann, venn, kollega og medmenneske i morgen, enn vi var i går. Derfor passer fri-mureriet for de aller fleste.

- Har du iverksatt noen nye tiltak i logen etter at du har tiltrådt som Ordførende Mester?- Her føler jeg behov for å svare på vegne av min Deputerte Mester og meg selv. Som tid-ligere nevnt så var vi begge opptatt av å finne vår måte å utvikle logen på. Yngre brødre og nye brødre fikk vårt hovedfokus, noe vi

følger opp på hvert eneste møte. Alle brødre med I.-III. grad får på hvert møte en hilsen/tilbakemelding/ kommentar fra den funge r-ende OM under taffelet. Etablering av nye studiesirkler er og blir en viktig faktor for nye brødre, og gledelig nok har vi etablert 3 nye sirkler de siste to år.

Oppmøtefrekvens på møter er et annet tema vi har løftet på dagsorden. Mange har til alle tider hatt sterke meninger om dette, og mange har oppfatninger som kanskje ikke helt er samstemt med virkeligheten. Jeg hadde et sterkt behov for å finne mer ut av dette og gikk sammen med logens sekretærer gjennom alle oppmøteprotokoller fra 1999 frem til i dag, nettopp for å systematisere og analysere grunnlaget for å sette i verk nye og ikke minst riktige tiltak. Selv om fadderne ikke er seg sitt ansvars bevisst til alle tider, så stopper ikke vårt ansvar som loge og embeds-menn. Gjennom dette omfattende arbeidet har vi snart et flott grunnlag å vurdere de riktige tiltakene for å få både faddere og nye

brødre oftere på møtene. Om ikke annet finner vi ut hvorfor man eventuelt har valgt det bort, en kunnskap som er verdifull i seg selv for en loge. Resultatet av arbeidet er oppsikts-vekkende og interessant.

Overgangen fra papirverden til en mer ”moderne” miks av elektronisk dokument og informasjonsflyt mellom brødre er noe annet vi har satt i høysetet. Det arbeidet er gjennomført med høyt tempo og er stort sett på plass allerede. Dette var nødvendig, da de fleste av oss er i et uvanlig ungt embedsverk og er yrkesaktive med krevende jobber.

Nordlyset har dessverre også hatt utford-ringer som vi nå har lagt bak oss. Jeg er glad for det. Vi retter nå blikket mot fremtiden og vil bruke alle våre evner og energi der.

- Går tiden for fort i din posisjon? Rekker du å få realisert alle de ambisjoner du hadde ved din tiltredelse? Du har snart brukt opp to år av dine seks i tilmålt tid?- Alt for fort! Og jeg må være ærlig å si at jeg håper at jeg skal klare det. Men som du sier så går tiden fort. Personlig liker jeg å ha høy fart på ballen, og jeg tror at ambisjonsnivået for embedsverket og meg selv må ligge der det er. Så får vi gjøre opp status om drøyt 4 år. Det er en oppriktig glede å få lov til å ha et slikt givende embede, sammen med et dyktig embedsverk! Sier Ordførende Mester Tor Anders Gulbrandsen til slutt.

Frimurerbladet ønsker ham og alle brødr ene i St. Johanneslogen Nordlyset god vandring og minner oss andre om denne Logens valgspråk: Lucem adspici-mus praeclaram (Mot det klare Lys retter vi Blikket.)

arne [email protected]

Kvalitet skaper glede – som varer Liten butikk STORT utvalg

Kolbotn Gull og Sølv Kolbotn Gull og Sølv

Postboks 22, 1411 Kolbotn Besøksadresse: Skivn. 57, Kolbotn Tlf. 66 80 75 20 [email protected]

Sølv/forgylt kjede (anker eller panser) m/2 stk. carabinlåser (loddet), ca. 5 cm, fra kr. 240,-

For lommeur/anheng:Gull Vinkel/Passer,

fra kr. 2.300,-

Sølv/forgylt kors med emalje, fra kr. 680,-

Gulldoublé lommeur m/frimureriske symboler,

m/lenke kr. 1.925,-

Gull/emalje Dameringm/frimureriske symboler,

kr. 2.950,-

Vi har gull lommeur til salgs / i kommisjon for kunder. Vi kan lage klokkelenker av gammelt gull ('byttegull'). Har du gullet, betaler du bare arbeidspenger og mva. Ring for hyggelig tilbud!


nordisk informasjonskonferanse

UtviklingenDet vil selvsagt føre for langt å gi et fullsten-dig referat for det som ble drøftet, men det var full enighet om at Frimureriets informa-sjonsvirksomhet de senere år er kommet mer og mer i fokus og at dette er en riktig utvikling. Det gjelder både intern og ekstern informasjon, både på det sentrale nivå og på det lokale plan. Det betyr at også de lokale Ordførende Mestere må skoleres for opp-gaven med å møte pressen og kunne gi orienteringer til andre instanser og til potensielle interesserte medlemmer, for eksempel ved ”Åpent Hus”. Det er viktig å vite hva man kan fortelle om og hva som av pedagogiske grunner bør holdes tilbake.

FrimurerbladeneVåre frimurerblad ble drøftet. Stort sett er de lik i omfang og utførelse, men innholdet varierer litt. Økonomisk kommer de omtrent likt ut. Det er lagt vekt på at blad-ene skal ha en verdig presentasjon og at det skal være en balanse mellom billedstoff og tekst. Utviklingen fra de første bladene kom ut og frem til i dag har gjennomgått en bety-delig utvikling og det samme kan vel sies om innholdet. Det ble understreket at fri-murerbladene er det viktigste bindeledd mellom alle medlemmene og at det hviler et stort ansvar på redaktøren når det gjelder hva som blir satt på trykk. Man skal også ta hensyn til at bladet leses av andre.

Når det gjelder redaksjonskomite var opp-fatningene delte. Redaktørens endelige ansvar ble understreket. Når bladet går i trykken arbeider man under tidspress og kan ikke gå til ørkesløse formulerings drøftinger

med en redaksjonskomite. Andre hadde bare gode erfaringer med redaksjonskomiteer.

MediaI Sverige hadde man engasjert et byrå som overvåker hva pressen skriver om frimureriet og som sender utklipp til Ordenen. Men dette er kostbart og man vurderer nå nytteverdien av de informasjoner man får på den måten. Medlemmene er flinke til å gjøre oppmerk-som på omtaler i media. Det er vel også slik at man ikke be høver å kommentere hvert eneste ord som bli sagt eller skrevet om oss og vår organisasjon – og det gjør vi heller ikke.

ProfileringNorge kunne fortelle om sitt grafiske profilprogram som er beskrevet i Frimurer-bladet nr. 3-2010. De øvrige nordiske land ble meget overrasket over hvor langt vi var kommet på det området fordi de hadde

arbeidet med samme problemstilling i mange år, men uten å ha kommet frem til et resultat. Heldigvis hadde vi med Frimurerbladet slik at de ved selvsyn kunne studere noen detaljer. Det ble ytret ønske om mer informasjon og vår OOA, Karl Jens Holmen lovet at vi skulle bistå med det vi har til rådighet.

Utviklingen på nettetDe fleste frimurere er sannsynligvis for-trolig med bruk av Pc og de muligheter for informasjon og tjenester som ligger på nettet. Det er vel få av oss som nå går i banken og betaler sine regninger. Mange- og særlig den yngre generasjon bruker også Facebook og Twitter til utveksling av informasjon. Utviklingen her synes ikke å stoppe. Intra-nett blir et verktøy til bruk internt i vår Orden og utviklingen synes også der bare å fortsette. Informasjonsdirektoriene har i denne sammenheng en rekke utfordringer, men vi har medlemmer med initiativevne og skal nok møte det som kommer.

Direkte tilmeldingFra Sverige ble det opplyst om at man har tatt i bruk nettet som verktøy for nye og interesserte medlemmer. Årlig kommer ca. 260 nye medlemmer inn den porten og det er en betraktelig andel.

Det tilsvarende antall i Norge er ca. 60. I begge land er det lagt opp til bestemte prosedyrer når det gjelder kanalisering av søk-nadene. Fra Sverige blir det opplyst at de som blir tatt opp på denne måten ofte går rett inn i embedsverket når tiden er moden.

arne Lie [email protected]

I forbindelse med feiringen av Svenska Frimurare Ordens jubileum hadde også de Nordiske Informasjonsdirektorier satt hverandre stevne i Stockholm. I alt 14 brødre fra de nordiske land deltok på konferansen. Tidligere har tilsvarende møter vært holdt i Danmark, på Island, i Norge og i Sverige. Både intern og ekstern informasjon var tema. Konferansen ble ledet av vertskapet ved OOA Lars v.Knorring.

WWW.FRIMURARBUTIKEN.SERomslig regalieveske i skinn (30x20 cm). Elegant design i høyeste kvalitet

550 SEK inkl mva

Du sparer ca 400 SEK.Lommebok (plass ti l 18 kort)

Dokumentmappe - med rom for PCRegalieveske

3295 SEK inkl mva

På oppfordring -- en båtvimpel i polyester!

395 SEK inkl mva

3295 SEK3295 SEK

Dett e er et utvalg. Vi

har fl ere produkter på

vår hjemmeside.

OOA Karl Jens Holmen

OrganDOnaSJOnUnder overskriften ”Innsats uten kostnad” retter tidligere avdelingsoverlege ved kirurgisk avdeling,

namdal sykehus og OM i St. Johannes logen Capella, Odd Øyvind Moen, en sterk appell til landets frimurerbrødre om felles innsats ved å registrere seg som organdonator.

Akutt situasjonerHans tankevekkende bakgrunn for dette, gjorde at jeg tente på ideen. Jeg tror det er et godt forslag. Det er nok mange som ikke registrerer seg som villig til å donere organ fordi det er et tiltak å gjøre det. Kanskje har noen også motforestillinger mot det.

Som leger har mange av oss stått ovenfor situasjoner der spørsmål om organdonasjon har vært reist. Vi har sikkert også erfart hvor vanskelig det kan være for familie og de nærmeste å ta en avgjørelse. Det er mange sider ved dette - ikke minst den etiske som ikke kan løses så enkelt i en akutt situasjon. Det vil da være til stor hjelp for familien - slik Odd Øyvind Moen på- peker - at den avdøde har gitt sitt samtykke vist ved sitt donorkort. En enkel sak - til stor nytte i en akutt og ofte vanskelig situasjon.

Våre kunnskaper Det er påpekt at kunnskap om organdona-sjon ofte er grunn til at man ikke registrerer seg. Det er liksom så fjernt og angår oss ikke direkte.

Opplysninger om dette kan hentes fra ulike hold, men den direkte samtalen med noen innenfor fagområdet kan være vel så egnet i slike vanskelige spørsmål.

Det er mange leger blant Ordenens fri-murerbrødre. De kan være gode informan-ter, og kan sannsynligvis påta seg ansvar for det i sine loger.

I Norge er ellers ”Stiftelsen for organ-donasjon” nedsatt av Helse- og Omsorgs-departementet gitt mandat til å drive med målrettet kommunikasjon på området.

Godt organisertOrgandonasjon er godt organisert i Norge. Rikshospitalet er eneste sykehus i landet som utfører organtransplantasjon. Det oppgis (internett) at mellom 320 og 360 personer blir transplantert hvert år. De fleste av disse blir transplantert med organ fra avdød giver, mens 80-90 personer får nyre fra levende giver.

Rikshospitalet samarbeider nært med 28 av landets sykehus som er godkjente såkalte

”donorsykehus”. Det forutsettes altså at en potensiell giver er innlagt på ett av disse sykehusene med en sykdom eller skade av hjernen som fører til hjernedød, men som forøvrig har bevarte organer.

Dette blir grundig undersøkt og vurdert etter gjeldende lovbestemte kriterier.

Ingen aldersgrenseI prinsipp er det ingen aldersgrense for donasjon.

Foruten norske donorsykehus, er det også formalisert et internasjonalt praktisk sam-arbeid om organdonasjon. Det gir mulighet for henting av organer også over landegrens-ene. Det dreier seg her om nyrer, lunger, lever, hjerte og bukspyttkjertel. Resultatene etter organtransplantasjon er oppløftende gode- noe avhengig hvilket organ det dreier seg om. I utgangspunktet er det jo spørsmål om liv eller død.

Mange i køMange står i kø med på vent for å få dette tilbudet der gevinsten er et nytt liv. En vent-ing som kan være tung og vanskelig. I en del tilfelle blir den kanskje for lang.

Det oppgis at 25-30 pasienter dør i Riks-hospitalets ventekø hvert år. Ventetiden er i stor grad styrt av tilgangen på egnet organ. Som registrerte donatorer kan vi yte vårt bidrag til dem som rammes på denne måten.

En regner med at 05% av de som dør er egnet som giver - kanskje av 4 organer. Sta-tistikken viser at 700-800 frimurerbrødre dør årlig - det vil si at det vil være 3-4 som er egnet som givere - med opptil 4 organer hver.

Det vil være en ”Gave uten kostnad” - en gave for livet.

Jens aamold


Kjenn deg selvDenne vei til erkjennelse sto formulert på tempelveggen i oldtidens Delfi i Hellas: “Kjenn deg selv.” Slik kan en vandre og opp-dage sjelens dyp og lære å kjenne dydene. Slik kan personligheten foredles.

En dyd er et begrep fra moralfilosofien og betegner en moralsk verdifull egenskap eller god handling. Ordet kommer fra det norrøne dygð, det er beslektet med å duge, det betegnet opprinnelig dugelighet eller dyktighet.

Dyd i moralsk betydning er en tillært egenskap eller et internalisert handlings-mønster.

«Intern» kommer fra latin og betyr «indre». At noe blir internalisert, betyr at noe kommer utenfra og blir en del av det indre. At en norm blir internalisert, betyr at en oppfatning om hva

som er galt eller riktig, blir en del av oss selv, av vårt tanke-mønster og våre handlinger.

Frimureriet kalles den kongelige kunst, ikke fordi frimureren er bedre enn andre, men fordi vi her strekker seg mot den høyeste opplysning.

MurerfagetI murerfaget kreves det en plan, deretter bygningsmaterialer. I stenbrudd fant en råmaterialet, stenene ble hugget ut i passende størrelse for så, etterpå, å formes nøyaktig til for å passe perfekt i pyramiden, templet, slottet eller katedralen.

La oss tenke oss at vi har en grovt tilhugget sten fra stenbruddet. Så kan arbeidet med den grove eller ru sten begynne. I de gamle murerlaugene i middelalderens Europa reiste murerne fra sted til sted og arbeidet. Som i dagens håndverksvirksomheter måtte en mester beherske faget. Men metoder og redskaper kunne også brukes til opplæring - ikke bare i det praktiske murerarbeid - i til-legg kunne passer og vinkelhake anvendes som symboler i etiske dannelse og personlighetsutvikling. I katedralbyggingen hadde murerne et nært samarbeid med presteskapet og munkeordenene, dette preget deres hverdag og virke. En mester måtte forstå bygnin-gens plan og funksjon. En murerlærling reiste fra land til land, lærte faget, og i tillegg altså det vi nå kaller dannelse og karakter-bygging.

Frimureriet bestreber seg på - ved bruk av symboler, hentet fra murerfaget, - å hjelpe sine medlemmer til å lære seg selv og sin tenkemåte bedre å kjenne, slik at vi bedre blir i stand til å leve opp til høyverdige etiske standarder. Og kanskje kan vi derved unngå å falle i noen av de feller som våre mennesk-elige svakheter så lett lurer oss inn i. Dette er en gammel pedagogisk metode kjent fra en rekke oldtidskulturer. Visdommen er fri-murerordenens grunnvoll og formålet er menneskets foredling. Den ru sten kan stå som et symbol på det uformede; det skapte, men uforedlede. Som Adam som er drevet ut av Paradiset, mennesket med sine svakheter og feil. Et symbol på mennesket som har feilet, men som søker å rette opp dette; mennesket som søker lyset.

Skriftens visdomDenne pedagogiske bruk av symboler er gammel. Bibelen viser oss det. I Peters første brev, Kap. 2 beskrives den levende sten: “Kom til ham, den levende sten, som ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud, og bli selv levende stener som bygges opp til et åndelig hus!”

Arbeid på den ru sten avslører således hemmeligheter og tanker i deg selv. Ved arbeidet ses de innerste tanker og følelser, de sosiale og intellektuelle ledetråder som styrer dine handlinger. I bygge-hyttene ved de gamle katedraler forsøkte murerne etter at dagens praktiske virksomhet var slutt å søke moralsk oppbygging for å oppnå det vi i dag kaller karakterbygging.

Ibsen skrev:

Marmor såres vel av meislen,men jo dypere den går

desto større likhet verketmed sin Skapers tanke får.

den ru stenI frimureriet gis forklaring og opplysning ved bruk av symboler og ritualer; det er en vandring på en vei mot visdom. Vi bruker her en svært gammel form for undervisning. Poenget ved å sløyfe forelesninger med et entydig og vitenskapelig svar er at visdommen forutsetter en integrasjon av personligheten, det vil si en karakterutvikling.


Våre intellektuelle behovVi som er opptatt av frimureriet føler i dag, - i vårt stadig mer mate-rialistiske samfunn - at dette arbeidet er viktigere enn før. Og det er stadig flere som blir klar over dette, - og søker etter noe mer enn hva den materialistiske verden byr dem. Men drivkraften må være et ønske om å finne dette ”noe mer”, - og da må en fremmed selv søke oss og våre metoder.

Gjennom innvielse til lærling, vil vi se vår ufullkommenhet, sym-bolisert ved Den ru sten. Ved videre arbeid på oss selv kan vi søke å utvikle personligheten, karakteren. Lærlingen må praktisere selv-disiplin og søke stillheten, fordi dette åpner veien til lyset og sann-heten. Slik kan den ru sten gradvis forvandles til den perfekte sten i tempelbygningen. Vi får verktøy til arbeidet å bearbeide stenen, gjøre den perfekt, - et symbol på hva vi selv kan bli: å bli stener i det guddommelige tempel. Vi prøver. Det er ikke lett.

Det er en grunnleggende trang å søke - å lengte etter - sannhet, etter lyset. Vår lengsel etter “det evige” er dypt forankret i oss. Denne lengsel er menneskets. Mange ulike navn brukes om denne lengsel; noen kaller det “rosen”, men det er også kjent under mange andre navn som f.eks. ”den guddommelige gnisten”, ”perlen”, “edel-stenen” eller “juvelen i lotusblomsten”.

Vårt eget arbeidDen ru sten kan ses som et utrenet sinn, preget av mørke og uviten-het. Gradvis kan den bearbeides og foredles, slik at en med bruk av den rette vinkel, med passer, loddsnor, vaterpass og etter langvarig bearbeidelse kan kontrollere om en har en perfekt kubisk sten.

Salomos tempel er en symbolsk fremstilling av frimurerarbeidet. Med vinkelhake, vaterpass, loddsnor, murskje og hammer kan vi slik bygge templet i vårt indre. Ved å bruke verktøyet på den ru sten nærmer vi oss vårt opprinnelige opphav.

En allegoriEfesos var i oldtiden en viktig havneby på Lilleasias vestkyst. I et brev fra omkring år 100 e.Kr. fra biskop Ignatius av Antiokia, til menigheten i Efesos, heter det: ”Dere er stener til Faderens tempel, gjort rede til Gud Faders byggverk. Dere heves opp i det høye ved hjelp av Jesu Kristi bygningskran, nemlig korset, idet dere bruker den Hellige Ånd som heisetau. Troen er deres veiviser på veien oppad, og kjærligheten er veien som fører til Gud.”

Terje Wiberg

den ru sten

GARDEROBESKAP I STAMHUSET

Alle skap i garderoben skal skiftes ut. Derfor må alle skap tømmes for prydelser

innen 1.februar 2011.Etter denne dato vil alle skap tømmes

og prydelsene vil bli inndratt.Nye evt. brukte prydelser må da kjøpes.

Storintendanten.


Alt som svensker gjør, det gjør de ordentlig. Vi skal ikke her ta en oppregning av alle deres fortreffeligheter, kunnskaper, viten og evner, men det må være lov å peke på det som gjorde sterkest inntrykk ved oppholdet i Stockholm og i Ordenshuset.

Bååtska PalatsetJubileets feiring ble holdt i Bååtska Palatset som er Svenska Frimurare Ordens Stamhus fra 1874. Det fortelles at Dronning Kristina ville ha noe pent å se på fra sine Slotts-

vinduer. Hun befalte sin riksskattemester Seved Bååth å oppføre et passende bygg. Og han gjorde så. Vi bringer her et bilde av bygningen slik den så ut omkring 1877.

Opprinnelig ble bygget påbegynt i 1662. Etter at Ordenen kjøpte bygningen foretok man noen endringer slik at det sto ferdig i 1877 da det ble innviet til Ordenshus. Vi viser her et bilde av Johannessalen som er utformet i gresk stil og må oppleves i sin skjønnhet.

Ordenens jubileumskonsertDette var det som gjorde sterkest emosjo-nelt inntrykk. De musikkstykker som ble presentert må sies å være tidløs i tiden. All ære til de som satte sammen programmet som startet med Edouard Dupay’s Opera fra 1806, Ungdom og galskap, som den gang ble en kjempesuksess – og som fremdeles er det etter så mange år. Dupay var en famøs kvinne- bedårer. I Sverige ble han utvist for Majestets- fornærmelse og i København innledet han et forhold til kronprinsessen - hvorpå begge

På vegne av frimurerbladet og alle våre lesere gratulerer vi broderlig og varmt våre brødre i øst med de første 275 leveår. Samtidig er det all grunn til å takke for den kunnskap, inspirasjon, varme og broderlighet som vår ”Storebror” har omfattet oss med. Vi fikk anledning til å besøke det overordentlige vakre Ordenshuset i Stockholm og til å overvære Ordenens jubileumskonsert samt en

demonstrasjon av hvordan et opptak kunne foregå i Ordenens tidligste år.

frimurare orden275 år


ble forvist. Dupay tok så opphold noen år i Paris, men fikk omsider tilgivelse i Stock-holm og vendte tilbake til Sverige hvor han ble til sin død. Musikken er like elsket og direkte den dag i dag.

Det samme kan sies om Mozart som fulgte hvor operasangeren Bjørn Blomqvist formidlet broder Mozart’s kraft,energi og begeistring over århundrene til dagens fri-murere i Bååtska Palatset hvor vi befant oss. Vi vet ikke sikkert, men vi tror at Bjørn Blomqvist må være den største operasanger som Sverige kan oppvise, både kunstnerisk og korporlig.

Videre fulgte Franz von Suppé, H.C.Lumbye, Franz Lehár og Amilcacare Ponchielli. Den siste med Timenes Dans fra operaen La Gioconda.

Ponchielli var en italiensk kompositør, hovedsakelig av operaer og er meget benyt-tet i vår tid. Vi husker godt melodien i ”Brev fra kolonien” med Cornelius Wreeswijk hvor melodien stammer fra Timenes Dans.

Ja, de gamle mestere skal huskes og æres, men også dagens musikere skal ha takk og ære for sin fremføring. La oss også tilføye at konserten ble holdt i selve den vakre Riddersalen som vi også bringer et bilde av. Bare den er et Stockholmbesøk verd.

Ved TaffeletVed taffelet fikk vi den herligeste meny som vi også gjengir. Representanter fra Ordener i hele Europa hadde innfunnet seg for å delta i feiringen som foregikk i verdige former. Stil og eleganse er en av de mange ting som karakteriserer frimureriet.

Best husker vi kanskje vår borddame og representanten fra Irland som fremførte den lengste tale med sterk gælisk aksent - noe som fikk smilet frem hos de fleste. Aftenen ble avsluttet med dans til vakker musikk.



Visste du at Bellman var frimurer?

BakgrunnI februar i år var det 250 år siden Bellman ble født i Stockholm og vokste opp i et hjem hvor foreldrene ga sine barn en religiøs og musikalsk oppdragelse. Hans farfar Johan Arendt Bellman d.e. (1664-1709) var pro-fessor ved Uppsala Universitet, mens faren Johan Arendt Bellman d.y. (d 1765) var lag-mann og sekretær i Kongelige slottkansliet. Moren Catharina f. Hermonia fødte fjorten barn, men bare halvparten vokste opp. Carl Michael var den eldste og begynte på privat- skole allerede som seksåring. Tidlig viste han tegn som en litterær begavelse. Alle-rede som fjortenåring førte han sine sam-taler på vers, en teknikk han ganske snart videreførte i sine skriftlige produksjoner. Han oversatte salmer fra flere språk og som syttenåring ga han ut to bøker han hadde oversatt. Samme år blir han ansatt - riktig-nok på prøve - i Riksbanken og året etter skriver han seg inn som student ved Upp-sala Universitet.

For vær og vind Livets muligheter lå foran den rikt utrust-ede Bellman. Men den unge trubaduren grep ikke de sikre mulighetene. Hans liv ble vel mye lik en seilas på et skiftende hav. I perioder seilte han i medvind, ikke minst på grunn av sin begavelse, men ofte var det motvinden som dominerte på grunn av pengeproblemer og en livsførsel preget av utsvevende festliv. Riktignok var han det meste av sitt liv ansatt i statsapparatet, og ved sin død i 1795 var han hoffsekretær.

Bellman vokste opp i den svenske frihets-tiden for så å leve videre i den Gustavianske

tid. Allerede i tidlig alder kom det klart frem at det var skalden Olof von Dahlin (1708-1763) som var hans store forbilde med sine muntre viser og satirer. Under fri-hetstiden diktet Bellman en god del origi-nale sanger som gjorde han både kjent og populær, og visene hans ble sunget over hele Sverige.

Bellman og KongenEn av sangene var Gustafs Skål, en sang han hadde skrevet som hyllest til kongen i begynnelsen av året 1772. Sangen er skrevet i flere variasjoner.

Den 19.august samme år foretok kong Gustav III et vellykket statskupp og tilrev seg makten fra Riksdagen og Riksrådet. På denne revolusjonens dag oppholdt Bellman seg på Skeppsholmen, en øy og bydel i Stockholm og her lærte han en gruppe marineoffiserer å synge Gustafs Skål- ”

Gustafs skål!Den bäste Kung, som Norden äger:

Han ej tål,At vigtskåln ojämt väger. :||:

God och glad,Han Ilskans röst föraktar

Samt afvaktarOch betraktar

Dårskap i sin grad. :||:

Senere på kvelden da kongen passerte, ble sangen sunget unisont til kongens ære, hvorpå kongen repliserte: ”Takk for skålen.” Han spurte senere sin admiral om hvem

som hadde komponert denne vakre sangen? Svaret var: ”Allernådigste Herre, stadens kända poet, Bellman.» Sangen ble etter dette så populær at den ble brukt som kongesang i den gustavianske tid.

Bellman og frimurerietI følge svensk frimurerhistorie vanket Carl Michael både på kroen Zelling på Sødra Stadshuskjelleren og på kroen Pelikan. Bevertningssteder som var mye besøkt av frimurere. På sistnevnte kro startet Eckleffs nyetablerte Andreasloge sin virksomhet i 1759. Her leide de lokaler og gjennomførte sine møter med etterfølgende brodermål-tid. Siste del med en forholdsvis om fattende meny, både av mat og drikke. En annen sak var at Bellman på den tiden ikke hadde et alt for godt forhold til de bestående ordens-selskaper. I 1766 stiftet Bellman, hjemme hos sin daværende arbeidsgiver kommisær Anders Lissander ved Manufakturkontoret, ordensselskapet Bacci Orden. Ordenssel-skapet var en parodi på andre orden sselskap som var populære på Bellmans tid. Bacci Orden dyrket vinguden Baccus.

Det er grunn til å anta at det var kong Gustav III og hoffet som har vært sterkt medvirkende til Bellmans opptagelse som frimurer. I 1773 kalte kongen skalden Carl Michael Bellman til slottet for å resitere sin opera ”Fiskarena”, en fremføring som i følge kildene ikke var så vellykket. Derimot likte kongen godt hans viser, noe som med-førte at skalden fikk beskjed om å innfinne seg på slottet hver onsdag for å fremføre sine viser. De ukentlige visitter på slottet har tydeligvis gjort lykke. Kongen bevilger

Mange, også i Norge, har et eller annet forhold til Carl Michael Bell-man. Hans musikk og tekster kan sies å være allemannseie. I denne artikkelen skal vi ikke i fordype oss i hans livshistorie eller hans kunst-neriske produksjon, men forsøke å finne en naturlig forklaring på hvorfor han ble frimurer. Sett fra vår tid, er det jo ikke drikkeviser og satiriske vers vi i første omgang forbinder med frimureri. Carl Michael Bellman var en stor kunstner og trubadur og regnes som Sveriges fremste skald. Han var også frimurer.


Bellman en årlig godtgjørelse på 100 spesi-daler og siden ble han ansatt i det nyopp-rettede Nummerlotteriet med tittel som hoffsekretær og en årlig lønn på 1000 daler.

Etter dette er det overveiende sansynelig at Bellmans inntreden ved hoffet førte til opptagelse i frimurerlogen. Kongen var fri-mureriets høye beskytter og broren hertug Carl, hadde i 1774 overtatt den samlede ledelse av alt svensk frimureri.

Bellmans opptagelse i frimurerlogen fant sted i 1776, tre år etter at han ble kallet til slottet for første gang. Logen var ”7de Johanneslogen” i Stockholm, en loge som var i virksomhet i tiden 1760 – 1797. Han fikk mestergraden året etter opptagelsen. I følge et svensk frimurerleksikon er der ikke funnet noen opplysninger om Bellmans fri-mureraktivitet.

Bellman og kunstenBellman var ikke den eneste kunstner kong Gustav hentet til sitt hoff. I 1777, ble den berømte Dresden kapellmesteren Johann Gottlieb Naumann (1741 – 1801) hentet til Stockholm på anmodning fra kongen.

Kapellmesterens oppgave var å reorgani-sere og bygge opp det konglige hovkapellet/operaen. Naumann var frimurer fra Tysk-land, men ble etter en tid i Stockholm adop-tert i S:t Johanneslogen L’Union. For Stock-holmslogene komponerte Naumann rituell musikk som fremdeles finnes bevart i den svenske Ordens arkiv, med Naumanns egen noteskrift og med flere kopier.

I 1777 gifter Bellman seg med den femten år yngre Lovisa Fredrika Grønlund. De får med årene fire sønner. Året etter blir Bell-

man kritisert og nedverdiget for sin dikter-kunst av forfatteren Johan Kellgren som blant annet hadde gode kontakter ved hof-fet.

Det resulterte i en sjeldnere kontakt med kongen. Både kritikken og det kjølnede for-hold til kongen tok hardt på Bellman. Sam-tidig hadde han stadig problemer med ute-livet og økonomien. Det eneste positive var at Kellgren med tiden endret sin oppfatning av Bellman til det positive.

En annen frimurer som syntes å ha betydd mye for Bellman var Olof Åhlstrøm (1756-1835) opptatt til frimurer i 1779 i St; Erik. Han regnes som kanskje den største av svenske komponister innen frimureriet. Opprinnelig var han fra Sörmland og viste i tidlig alder en musikalitet langt over gjen-nomsnittet. Godt hjulpet av baron Nils Silfersparre kom Åhlstrøm til Stockholm for å studere musikk. Åhlstrøm endte opp som en av Sveriges mest profilerte musik-ere. Han var utdannet organist og grunnla sitt eget musikkforlag. I frimurerlogen ble han etter hvert ”Directeur och Föreständ-are för Ordens Capell”, i den daværende Stora Landslogen. Som forlegger for ut givelse av musikk, var han enerådende i Sverige og Finland. En posisjon som også gjorde han til en mektig person i det svenske kultur- og musikkliv, ikke minst på grunn av god kontakt til kongen og hoffet.

OppturDet hadde vært Bellmans kunstneriske hovedmål i flere år å få utgitt Fredmans Epistler komplett med musikk uten at det hadde lykkes. Han hadde mer eller mindre

gitt opp håpet, derfor ble det en stor opptur for Bellman da Åhlstrøm sammen med for-leggeren Eric West, ville trykke og utgi skald ens hovedverk. Etter en del diskusjon ble man enig om to utgivelser. Åhlstrøm ga ut Fredmans epistlar i 1790 og Fredmans sånger i 1791. Skalden hadde nådd sitt primærmål, og som honnør ble Bellman tildelt den prestisjefylte Lundbladska priset for Fredmans Epistler av Svenska Akademien.

Livet toner utDen siste tiden av Bellmans liv var preget av dysterhet. I mars 1792 blir kong Gustav III skutt ved et attentat i operaen og dør en uke senere. Skaldens beskytter og velgjører var borte. Selv om Bellman året etter ble inn-valgt som medlem i Musikaliska Akade-mien, bedret det ikke hans personlige øko-nomi. Gjelden ble stadig større og til slutt måtte han i gjeldsfengsel i 1794. Fengsels-oppholdet ble begynnelsen på slutten, og han var en sykdomsmerket mann da han ble løslatt. Etter eget ønske, ble han og kona nå satt under formynderskap. En tragisk avslutning på livet for en stor kunstner. Carl Michael Bellman døde i februar 1795.

Kongens skald og frimurerbroderen hadde gått bort. ”Stadens kända poet,” en poet kjent langt utover Sveriges grenser, var på rett sted til rett tid med det rette bud-skapet. Derfor fikk han innpass til hoffet og frimureriet.

Thor Skott Hansen

Hvor kreativt bør et begravelsesbyrå være?Ikke så veldig. Men vi skal alltid værenytenkende nok til å fange opp nyetankesett og nye behov. Det inngår itradisjonen vår. Og det er nødvendigfor å kunne bistå mennesker i sorg påen god og personlig måte.

No

rdst

ran

dfo

tog

rafe

ne AVDELING NORDSTRAND: TLF 23 16 83 30

AVDELING MAJORSTUEN: TLF 23 19 61 50

WWW.WANGBEGRAVELSE.NO


VEIVISERENANDREAS – VEIVISEREN

Andreas er valgt som skytshelgen for Skott-land og en rekke andre nasjoner, steder og byer, blant andre Russland, Spania, Hellas, Romania, Luxemburg, Preussen, Burgund, Sicilia, Brugge, Amalfi og Bordeaux for å nevne noen. I Skottland var imidlertid entu-siasmen så stor at noen ivrige skotter skal ha hevdet at Andreas var født i deres land og senere emigrerte til Kapernaum. Det skotske flagget har et stort Andreaskors på blå bunn.

Andre nasjoner har benyttet korset i ulike sammenheng. Eksempler er den russiske marine og kommunevåpenet til Krødsherad kommune.

Kompromissløs forkynnerAndreas var aktivt på reisefot i landene omkring det indre Middelhav og Svarte-havet med sine prekener for å kristne de vantro. Andreas var åpenbart en kompro-missløs forkynner av det kristne budskap. Det berettes at han endte sitt liv i byen Patras på Pelepones ca år 60 og skal ha blitt korsfestet på et X-formet kors – det såkalte Andreaskorset. Andreas var biskop i denne byen, hvor han tilbrakte sine siste år. Keiser Neros stattholder i Akaia-distriktet, kris-tenhateren Aegeas, lot Andreas arrestere fordi stattholderens hustru var omvendt og av Andreas pålagt ekteskapelig avhold-enhet, så lenge ektemannen fornektet kristendommen. Dette førte til at Andreas ble dømt til døden. Han ble korsfestet med hodet ned og skal i denne stillingen ha preket til folket i tre dager før han utåndet. Imidlertid ser det ut til at ingen kunstnere har gjengitt ham i denne stillingen.

RelikvieneAndreas’ jordiske levninger fikk etter hvert status som hellige relikvier. Beretningene er mange om plasseringen av forskjellige deler av hans legeme rundt om i datidens religiøse sentra som Konstantinopel, Amalfi

og Roma. Peterskirken fikk æren av å opp-bevare hodet fra 1462 helt til 1964. Pave Paul VI besluttet da å gi relikviene til basili-kaen i Patras, hvor Andreas hadde lidd mar-tyrdøden. På den katolske kirkens hjemme-sider kan man lese nærmere om hvordan noen av relikviene kom til katedralen i St. Andrews i Skottland.

Skottlands skytshelgenForbindelsen mellom Andreas og frimure-riet er naturligvis av nyere dato. Som Skott-

Apostelen Andreas ledet sin bror Simon (Peter) til Herren og startet derved sitt livslange og av gjørende bidrag til det kristne evangeliums utbredelse i verden, som den første misjonær. Andreas ble født omkring år 0 i Betsaida ved Genesaretsjøen, hans far het Jonas og han livnærte seg som fisker sammen med sin bror. Livet som en av de 12 disiplene ble innledningen til hans livslange virksomhet med forkynnelse og folkeopplysning. Det er flere beretninger om hvordan hans liv artet seg. De har det til felles at historisk dokumentasjon stort sett er fraværende. Allikevel har legendene sin ubestrid-elige verdi som inspirasjonskilde for de etterfølgende generasjoner.

Sammenlign med bilde av St. Andreas mester- prydelsen med det grønne bånd og bilde av St. Andreas bilde og kors. Likheten er slående.


VEIVISEREN lands skytshelgen fra slutten av 700-tallet, har Andreas åpenbart vært inspirasjons-kilde til de såkalte skottegradene, som ble utformet 1000 år senere. Sannsynligvis er skottegradene basis for utviklingen til det vi kjenner som våre Andreasgrader.

I 1700-tallets Skottland var frimureriet noe som var forbeholdt kretsen rundt de kongelige. Unionen med England var et fak-tum i 1707 (Act of Union) og det katolske huset Stuarts avsatte konger befant seg siden 1689 i eksil i Frankrike med sine hoff, fortsatt opptatt av å gjenerobre makten. Utover på 1700-tallet ble det gjort flere for-søk på dette. I 1746 ble prins Charles Edward Stuart beseiret av hertugen av Cumberland og måtte flykte tilbake til Frankrike.

TistelordenenDen katolske James II (James VII i Skott-land) hadde opprettet Tistelordenen i 1687 for å underbygge sin egen maktposisjon ved å smigre ledende skotter med en eksklusiv ridderutnevnelse. Ordenen ble viet til Jom-fru Maria og den hellige Andreas, landets skytshelgen. Ordenskjedet er prydet med tistler, Skottlands nasjonalblomst, og har en ordensstjerne med bilde av St. Andreas og korset. Stuartene og deres tilhengere i fransk eksil holdt denne ordenen høyt i ære. Siden man ikke kjenner noe sikkert opphav til St. Andreasgradene, mener mange histo-rikere at det er sannsynlig at skottegradene ble utviklet ved hoffet, under Stuartenes franske eksil, nettopp inspirert av Tistelor-denen. En mer betenkelig side ved dette er mulighetene for at noen på denne måte ønsket å benytte frimureriets lukkede sam-funn som et hemmelig instrument i arbei-det for å gjenvinne makten i Skottland. Siden disse forsøk strandet for godt i 1746 mistet skottegradene sin betydning i denne

sammenheng. Her kan vi muligens tenke oss at noe av opphavet kan finnes, til den oppfatning mange av frimureriets kritikere har, om at frimurerne skal ha en hemmelig agenda for politisk innflytelse. Dette er fremmed tankegang for vår tids norske fri-murere, heldigvis.

VidereutviklingRitualene ble imidlertid videreutviklet og forankringen i den arketypiske myte om menneskets gjenforening med sitt opphav fikk etter hvert fremtredende betydning. Med denne forankringen som hovedelement fortsatte fornyelsen av ritualene i Frankrike og fra 1740-årene og fremover finner man noe av det som kom til å prege de nordiske logenes ritualer. Tyske og danske logers ritu-aler ble etter hvert preget av dette. Den som i disse årene satte sitt preg på utviklingen var den svenske frimurer Carl Fredrik Eckleff (1723-84). Han la ned et stort arbeid med utforming av ritualer generelt og Andreas-skiftet spesielt. Hans store samling frimure-riske skrifter ble i 1774 overtatt av hertug Carl af Södermanland, senere kong Carl XIII. Etter mange års arbeid kunne han pre-sentere sine reviderte ritualer i 1801. Der-med hadde St. Andreaslogens ritualer funnet den form som fortsatt benyttes i Den norske Frimurerorden.

Andreasgradenes videreføringI det nordiske frimureri har den livskraftige ordenslegenden en sentral plass i ritualet. Forståelsen av denne hos den enkelte broder kan ikke skje helhetlig i Johannes-logen, men må oppleves i Andreasgradenes videreføring. Dette gjør Andreasgradene til en viktig og nødvendig del av frimureriets pedagogiske system – en bro mellom Johan-nes- og Kapitelgradene - eller veien videre, om man vil. Kanskje er det nettopp veien som er målet, fordi den veien man søker er å finne i den enkelte frimurers indre. Søken etter de gode egenskaper som finnes i alle mennesker er å finne langs denne veien. Stimulering av viljen og evnen til bevisst å bruke sitt intellekt for å finne frem til de beste egenskaper i en selv, er kanskje det mest verdifulle element i et medlemskap i frimurerordenen. St. Andreaslogens ritualer bidrar på en helt spesiell måte i denne bevisstgjøringen.

Historiske kilder som anbefales: ”Den kongelige kunst” utgitt av Forskningslogen Friedrich Münter 2008 og ”St. Andreas-logen Oscar til den flammende Stjerne 150 år” utgitt 1991.

nils Erik Berntzen

Tistelordenen, eng. The Most Ancient and Most Noble Order of the Thistle, skotsk ridder- orden, muligens opprettet på 1400-tallet, fornyet 1687 og 1703. Tistelordenen har én klasse (ridder) med maksimalt 16 medlemmer (kong Olav 5 var den eneste uten landske i etterkrigstiden), som rangerer nest etter riddere av Hosebåndsordenen. Den første kvinnelige ikke-kongelige innehaver av ordenen ble utnevnt 1998. Den britiske monark er ordenens stormester. Ordenstegnet er et andreaskors i sølv med gullstråler mellom korsarmene, hvorpå en grønn tistel i gyllent felt med omskriften Nemo me impune lacessit (lat. ’Ingen utfordrer meg ustraffet’). Ved høytidelige anledninger bæres også gyllen ordenskjede og ordensdrakt, bestående av en grønn fløyelskappe og en svart fløyelshatt med hvite ørnefjær. (Kilde: Store norske Leksikon)


Medlemmer ved oppstartenI følge andragendet hadde Ottar 76 med-lemmer da logen ble innviet 6. oktober 2000 av SMP Halfdan Wiberg. I følge matrikkelen har logen i dag 130 medlem-mer, altså en vekst på 54 brødre eller 71 %. Det må sies å være meget tilfredsstillende – og et tankekors for noen loger i Stam-huset. Dagens Ordførende Mester Roar Hansen forteller at det er en bred yrkes-messig sammensetning av medlemmene og at det bidrar til trivsel og utvikling.Navnet Ottar Sjøfareren og handelsmannen Ottar er kan-skje den meste kjente historiske skikkelse fra Hålogaland, det gamle navnet på områ-

det nord for Trøndelag. Ottar er den eldste nordlending vi kjenner ved navn. Ottar seilte fra Hålogaland til England rundt år 890. Der fikk den engelske kong Alfred den store i Wessex skrevet ned hans beretning om Hålogaland og om en ferd langs kysten til Kvitsjøen. Beretningen til Ohthere, som Ottar ble kalt, ble føyd inn i kong Alfreds oversettelse av en latinsk verdenshistorie. Det er rimelig å anta at Ottar fikk kjenn-skap til den kristne tro på sin ferd til Eng-land.

De tvende nøkleStuderer vi Ottars våpenskjold finner vi to korslagte nøkler. Den underste er lett gjen-

kjennelig som Mesternøkkelen i St. Johan-neslogen. Den øverste er ”Himmelrikes nøkkel” som er St. Peters fremste attributt og Pavens merke. Vi ser her det kristne kors i den ene enden og symbolet på Treenig-heten i den andre ende. Den ble båret av de første kristne som et smykke og finnes i dag i to utgaver ved Tromsø Museum.

StjerneneStjernene og bunnfargene på våpenskjoldet er godt beskrevet og grunngitt i andrag-endet. Hele våpenskjoldet kunne vært tema for en mer inngående artikkel. Men la oss bare anføre at et andragende må være godt begrunnet og detaljert på flere område, ikke

Vi gikk gjennom mappen til St. Johanneslogen Ottar til de tvende nøkle på Bardufoss for å studere andragende om å få opprette logen. Et andragende er ingen liten sak. Det kreves god dokumentasjon på alle bauger og kanter. Mange skal uttale seg før

Styrende Mester treffer sin avgjørelse. Vi hadde på forhånd grublet over navnet Ottar, de tvende nøkle og andre detaljer på våpenskjoldet. i mappen fant vi svar.

Ottar fyller år

Ottar fyller år


minst når det gjelder embedsmenn, bygning og økonomi. La oss derfor fortsette i et annet spor.

10-års høytidenBåde Logesalen og festsalen var fullsatt da jubileet ble feiret. Tilstede var SMP Ragnar Tollefsen som representerte Ordenen ved denne anledning, Halfdan Wiberg var den som innviet logehuset og som innsatte den første Ordførende Mester i år 2000 og tilstede både den gang og nå. Det samme gjelder OSM emeritus Magne Frode Nygaard. Mange embedsmenn fra lands-delens loger var naturligvis også gjester.

Selve logehuset er en historie for seg selv.

Det var opprinnelig en gammel militærbyg-ning – bygget ca 1890. Forsvaret var i ferd med å rive bygningen og brødrene fikk nyss om dette og fikk tilbud om å overta bygget. Bygget ble delt i fem deler. Forsvaret påtok seg å flyttingen av bygningen som et øvelses- oppdrag. Det ble gjort og bygningen ble flyttet ca. 22 km. og ble satt ned på et ferdigstøpt fundament. Så tok sammen-føyningen og innredningen til ved hjelp av ildsjeler. Resultatet? Reis og se. Det er imponerende. Altså minimale utgifter til logebygg, men med stort og omfattende dugnadsarbeid og med vakkert og trivelig resultat.

Feiring og talerVed denne anledning ble det også tatt opp en ny lærlingebroder. Ved taffelet ble det holdt taler, det ble overrakt gaver, det ble utbrakt skåler for nordlendingenes fortreff-

elighet, og når det gjelder gjestfrihet og iherdighet ble dette nøye beskrevet. Alt som skaper verdig festlighet, sant broder-skap, samhold og frimureri ble ivaretatt på en minnerik måte. Begge møtene ble varmt, elegant og presist ledet av Ordførende Mester Roar Hansen.

Men prisen denne gangen gikk vel enstemmig til de som hadde forberedt bro-dermåltidet, serverte det og sto for hele den kulinariske opplevelsen. Man hadde profe-sjonelle kokker og hadde mobilisert hus-truer og en hel kokke- og servitørlinje som hjelpere. Slike briljanterier bør man ikke oppleve for ofte for da må vi spise knekke-brød i flere dager etterpå for å komme ned på jorden igjen. Stor Takk til Ord-førende Mester som lot oss få være med på jubileet!


god Morgen, JulaftenTre kunstnere har gått sammen om å lage en felles markering av vår kjære Julaften. Det er domprost emeritus Leif Otter-sen, billedkunstner Helene Løvenskiold og tonekunstner Mons Leidvin Takle. Bokens tittel er formulert av Leif Otter-sen og er typisk for hans lettfattelige og korthogne formuler ingsevne. Han fortsetter med dette: ” Julen er for n ybegynnere”. Han legger vekt på det enkle budskap: ”Den begynte på noen jorder blant noen sauegjetere….”

Boken er nydelig illustrert og bidrar i høyeste grad til julens budskap og ordenes forståelse og mening.

Vedlagt følger også en CD med ”Julens melodier.” fremført av Mons Leidvin Takle på flygel. Denne kombinasjon av ord, bilder og musikk aktiviserer hjerte, tanke og dypere forståelse av livets grunn-leggende verdier. Gratulerer til aktørene! Anmeldt av: Arne LieGod morgen, Julaften! 60 sider. Pris ikke oppgitt.Commentum Forlag ASOttar fyller år


Eilertsens forskningsarbeid er glimrende og er forbilledlig utført, pedagogisk fremra-gende og har et budskap som vi alle – hver eneste en av oss - vil bli berørt av dersom vi ikke har et hjerte av sten.

Frimurerbladet har fått anledning til å lese utkastet til artikkel (forskningsarbeidet) som er på 28 sider. Bjarne Eilertsen arbeider nå med publiseringen av sitt arbeid og vi har noe stort å glede oss til når det finner sin form. Artikkelen har følgende oppbygging: I. Fadderne til Falkberget. II. Gradene til FalkbergetIII. Falkberget omtalt i norske frimurer-

publikasjonerIV. Falkberget omtalt som frimurer i

andre publikasjonerV. Radikaleren og samfunnstormeren

Johan Falkberget – som frimurer?VI. Kommandantvolds skattekisteVII. Veier videre?Noter. Kilder. Vedlegg.

Med tillatelse av Bjarne Eilertsen kan vi opp-lyse at han har funnet frem til Johan Falkber-gets faddere ved opptaket til lærlingebroder. Det var Martin Hansen og Tobias Larsen. Dette er nytt og kaster lys over en del av Falk-bergets frimureri og forfatterskap. Videre har Eilertsen funnet frem til en annen viktig side ved Falkbergets frimureri, nemlig hans forhold til sin Gudstro som beveget seg fra

relativ passivitet og til en fast overbevisning om Guds inngripen ved en spesiell anled-ning. Den røde og revolusjonære dikter med rot i arbeiderbevegelsen styrket betydelig sin Gudstro og oppfatning og han forfattet en artikkel med overskriften ”Jeg skammer meg ikke ved Kristi evangelium”. Denne delen av forskningsarbeidet vil sannsynligvis bli flittig benyttet av mange i våre talende embeder der hvor det passer inn.

Vår gratulasjon gjelder et eminent forskningsarbeid som vår frimurerbroder Bjarne Eilertsen i Tromsø har utført og som gjelder Johan falkberget.

Garanterte GullsmedprodukterGi en gave som gir varig glede!Vi leverer mansjettknapper, enkle eller doble,

brystknapper, båndklemmer, jakkemerker utført i 925 S med emalje og 24 karat forgylling. Alle grader. Ta kontakt for ytterligere informasjon.

Opro ProdukterStorgaten 22, 0184 OsloTlf: 22 17 50 50 Mail: [email protected]

www.opro.no

ny kunnskap om

Med tillatelse fra Bjarne Eilertsen siterer vi følgende fra artikkelen:

«Frimureren og lysbæreren FalkbergetKristentroen hans var styrket da han dro fra Oslo tidlig i 1922 tilbake til Rugel-dalen og den var en selvsagt og udiskutabel plattform i hans liv fram til hans død i 1967. Fra han etablerte seg i Rugeldalen ble det etterhvert utallige historier om hvordan han praktiserte sin nestekjærlighet: barmhjertighet, mildhet og forsonlig-het gjennom forskjellige typer støtter til personer som trengte det, selv om han ofte satt trangt i det selv. Johan Falkberget var i ordets rette forstand en rettskaffen frimurer og lysbærer, som levde etter og praktiserte kjerneverdiene i Frimureriet.»

Vi har alle våre idealer. Mange er gjennom årene blitt ledet av Falkberget syn på livet og det gjelder selvsagt ikke bare frimurere. Gjennom Eilertsens forskningsinnsats vil vi få en langt dypere innsikt i hva som beveger oss i livets mange mulige retninger og ved store korsveier. Endelig til vår kjære Forskningsloge: Bistå Bjarne Eilertsen i publiseringsarbeidet. Og i fremtiden: dra lærdom av den systematikk og pedagogikk som er anvendt i denne sam-menheng. Til alle andre: Gled dere til dette arbeidet foreligger trykket. Til Bjarne Eilertsen: Takk fra Frimurer bladet for at vi fikk lov til å omtale ditt arbeid!

arne Lie, [email protected]


DEN JULIANSKE BORG Et frimurerisk arbeidsteppe?

En opplevelseDa jeg var alene i den steinsatte labyrinten på Daleheida i 900 meters høyde følte jeg meg uendelig liten. På Daleheida var det ingen busker, ingen steiner, ingen referanse-punkt. Det høyeste som vokste der var muse-øre på en tilsynelatende endeløs slette. I det fjerne, i alle retninger, var det mektige fjell med Sunnmørsalpene i vest som de mest dramatiske. Tidvis var det lave tåkeskyer, som ville skille meg fra verden. Det at jeg ikke kunne sammenligne meg med noe, gav meg en underlig følelse av å være uten betyd-ning i Guds mektige natur. Naturen var så mektig at jeg nærmest forsvant.

Jeg står i en steinsatt labyrint, bygget etter klassisk mønster, likt mange labyrin-ter fra Spania i sør til Kvitsjøen i nord, og så langt øst som til Uralfjellene. Alle er laget for mellom 2000 og 3500 år siden. Arkeo-logene regner med at det har vært tusenvis av slike labyrinter bare i Skandinavia, der de fleste er gått tapt gjennom årene. Kunn-skapen om hva slike labyrinter har vært brukt til er fullstendig glemt.

Jeg forsøkte å gå i labyrinten. Det viste seg å være umulig. Bredden mellom stein-ene gav bare plass til en fot, og det var krappe kurver. Jeg mistet balansen, gang på gang. Et stort savn vokste i meg: At to brødre, som etter lengre tids frimurersk vandring hadde lært seg å gå i labyrinten, skulle vei-lede meg til å kunne gå den vanskelige veien. Jeg så for meg labyrinten som et arbeidsteppe. Der en kan lære seg selv å kjenne gjennom interaksjonen med andre.

På en liten høyde umiddelbart syd for labyrinten, der det er en del løse stein etter frostsprengt berg, er det en naturlig tri-bune. Jeg så for meg en rekke brødre, som alle var kommet lengre i sin frimurerske vandring bivåne mine forsøk på å løse en

vanskelig oppgave. Kanskje de kunne lære noe om seg selv, når de så min famling, og hvordan jeg ville forsøke å løse oppgaven?

Det hele var en overveldende opplevelse.

SeremonierVel hjemme drøftet jeg mine opplevelser med min kone. Hun konkluderte med noe jeg tror kan være en del av hemmeligheten i Den Julianske Borg: Det er klart at det har vært seremonier i labyrinten. Labyrinten ble lagt til Daleheida nettopp for å vise den som gjennom et rituale i trojaborgen skulle inn-vies i et brorskap hvor liten og ubetydelig han var i den mektige naturen, og at et men-neske kun har betydning gjennom gjensidig forpliktelse med andre mennesker. Kunn-skap og kløkt kan overføres fra de som kan til de som ikke kan. Men rikest er den erkjenn-else som sprenger seg gjennom gamle gren-ser ved analytisk og deduktiv intellektuell virksomhet. Mennesket har evnen til å vinne ny kunnskap og innsikt ved å analysere om og om igjen det som har vært og det som er.

Arbeidsteppet i losjen er et slikt verktøy. Jeg tror at Den Julianske Borg har vært et slikt arbeidsteppe. Den Norske Frimurer-losje er en materialisering av menneskena-turen, der en søker kunnskap og styrke gjennom hverandre, og der den enkelte broder kan utvikle seg både ved å lære av dem som er kommet lengre i sin frimurerske vandring, men også av dem som ennå ikke mestrer arbeidsteppet.

Da jeg ble tatt opp i 3. grad i Johannes-losjen ble jeg forbauset og ærbødig over at helt fremmede menn veiledet meg gjen-nom en vanskelig prøve ved å fylle meg med trygghet. Det største i frimurerordenen er den varmen og støtten brødrene gir hve-randre, og ikke minst til recipienten som stadig utfordres med nye krevende opp-gaver. Min frimurerske vandring er at jeg en gang skal kunne gi noe igjen. For å være ærlig tror jeg at jeg må gå mange vanskelige labyrinter, både i losjen og i Den Julianske Borg, før jeg kommer dit.

Ole Terland

Den Julianske Borg er en steinsatt labyrint eller trojaborg fra Bronsealderen, ca 1500 år før Kristus til år 0. Den er beliggende på Daleheida i Vartdal i Ørsta kommune. Trojaborgen ligger 900 moh. Dette er den eneste labyrinten som ligger høyt til fjells. Alle andre bevarte trojaborger ligger nær havnivå, og nær havet. Trojaborgen her blir kallet Julianske Borg, trolig etter den romerske keiser Julian som hadde interesse for soldyrking.


grenseløst frimureri

Vi har benyttet formuleringen ’Grenseløst Frimureri’ fordi Den faste Borg i mange, mange år har hatt en nær og varm kontakt over grensen til det svenske frimureri. I flerfoldige år har Provincialmester Bertil Ragne besøkt Den faste Borg. Bertil har vært Provincialmester både i Svea Provin-sialloge (Stockholm) og i Värmländska Provinsiallogen (Karlstad) med tilsammen 16 år. Også ved denne anledning gledet Bertil oss ved sitt nærvær.

Logehuset og MestreneDet er helt tydelig at de tidligere Ord førende Mestre i Kongsvinger har drevet sin loge med kjærlighet og omtanke. Det kan vi se på Loge-bygget og omgivelsene. Dagen før vi kom var bl.a. plassen utenfor asfaltert og inne var det tilsvarende satt i stand. I bygget har de ulike embedsgrupper egne rom hvor de har låsbare skap hvor de kan oppbevare det de ønsker. Parkeringsplasser? No problem!

Avtroppende Ordførende Mester Oddvar Fjeld fortalte oss at påtroppende OM Reidar Halvorsen, som dugnadsansvarlig for utbygg - ingen, har det meste av sommeren tilbrakt sin tid i logen for at det hele skulle bli ferdig i tide. Avtroppende OM uttrykte dyp takknemlighet for den uegennyttige og store innsatsen han har vist logen.

Velfortjent takk! OM Oddvar Fjeld ble takket for sin innsats. Det var særlig tankevekkende at det var så mange Ordførende Mestre fra andre loger som overbrakte takk og gaver. Det sier litt om logens store kontaktflate - både innen-lands og utenlands. I alt 12 brødre var på talerlisten og flere hadde det vel vært der-som ikke den eminente sekretær og møte-leder, Oddbjørn Eriksen hadde disiplinert forsamlingen. Mange av talene var perler av prosa, men så var det også talevante folk som fremførte dem. Br. Oddvar fortalte oss at logen Den faste Borg har 315 medlem-mer og snittet i fremmøte i I. grad er ca. 90.

Vårt inntrykk er at Oddvar Fjeld har vært en effektiv, populær og varm OM som med inn-sikt og selvinnsikt har ledet sin loge. Fjeld har sittet i DfB’s embetsverk i 22 år av sine vel 25 år som medlem av logen. Oddvar synes det nå var på høy tid å overlate ledelsen til andre.

Den ru stenOddvar Fjeld holdt også aftenens instruk-sjon hvor han blant annet sa følgende:

«Den meditasjonsstund ethvert logemøte er, utvikler vår selverkjennelse. En av Orden ens viktigste formål er menneskets foredling til gavn for våre medmennesker. For meg, etter så mange år, burde dette være brakt i orden. Men akk, det er fortsatt meget å arbeide med. Dagene gir oss mange muligheter. Med fornuften og samvittigheten som led-

sagere, tar vi våre symbolske skritt over arbeidsteppet, hvor hele tilværelsen er av bildet med sine talende symboler. - Vi starter i Vesten og stiler mot det fullkomne, mot den kubiske sten. Vi ender dog oftest på den ru og utilhugne. Der står vi, som vi er, og ikke som vi gjerne ville være.»

Ja, der er br. Oddvar sikkert i godt selskap. Erkjennelser er viktig og viser at vi reflekt-erer over vår vandring.


frimurerbladet benyttet anledningen til å besøke St. Johanneslogen Den faste Borg da logen skiftet Ordførende Mester. Det var Ordenens Stormester, ivar anstein Skar,

som personlig ledet denne begivenhet for en fullsatt sal. Det er alltid betagende å overvære den høytid, de former og den presisjon som oppvises ved slike anledninger. riksantikvaren burde kanskje se det verneverdige i nettopp dette. Vi vet ikke om andre enn frimurerne som har tatt

vare på eldre tiders skikker slik som vi og våre forgjengere har gjort.

Påtroppende OM til venstre Reidar Halvorsen og avtroppende Oddvar Fjeld til høyre2010 Kongsvinger. Foto: Arne Lie

Foto: Arne Lie


Vær beredt 26. mars 2011Speiding i Norge runder 100 år

Holter er kontaktmann for Speiding og Frimureri i Norge, og han forteller at de fleste med speiderbak-grunn får tydelige aha-opplevelser når de blir tatt opp i logen og oppdager de mange likhetstrekk mellom speiderbevegelsen og vår Orden.

I mars 2011 vil det være 100 år siden Norsk Speider-gutt-Forbund ble stiftet, og i den forbindelse planlegges et frimurerstevne i Stamhuset lørdag 26. mars. På for-middagen blir det en matiné med sanger og melodier hentet fra speidermiljøet. Det blir også en enkel utstil-ling av speidergjenstander og billedmateriale utlånt fra Norsk Speidermuseum. Etter lunsj arrangeres et miniseminar om speidin-gen i Norge gjennom 100 år sett i et frimurerperspektiv. Dernest kommer høydepunktet – et spesielt recepsjonsmøte i 1. grad i regi av St. Johs.logen St. Olaus til de tre Søiler, som OSM Ivar A. Skar vil lede. (Skar var selv speider i 2. Vang tropp, blant annet som tropps-

leder). Stevnet avrundes søndag 27. mars med deltag-else i en gudstjeneste og påfølgende kirkekaffe i Stam-huset. Mye av programmet vil være åpent også for ledsagere og andre interesserte.

En arrangørgruppe er allerede godt i gang med planleggingen, og mer informasjon vil komme etter hvert, forsikrer br. Holter. Men allerede nå bør interesserte reservere den siste helgen i mars 2011 i sin langtidsplan! Det vil også være

mulig å få tilsendt nærmere opplysninger om arrange-mentet, forhåndspåmelding m.m. ved å kontakte Søilenes sekretariat, [email protected], – eventuelt på tlf. 22 47 95 04). For logebrødre med speiderbakgrunn vil det fra 1. januar 2011 også finnes mye informasjon (både om dette og andre arrangementer) på nettstedet www.scoutmason.com.

«Mange frimurere ser i dag med takknemlighet og glede tilbake på sin speidertid som en meningsfylt livsepoke», uttaler nicolai Kiær Holter. «Som voksne er vi blitt mer bevisste

på hvilke holdninger og verdier vi fikk med oss fra tiden som speidere, og som vi nå prøver å utvikle videre i vårt frimureriske arbeid»

Skal du på Ordensball 29. januar?- eller ønsker du bare å friske opp dine dansekunnskaper?

Jeg arrangerer dansekurs i vals, slowfox og swing for frimurere med ledsagere, to søndager i januar 2011.

Trudi BarrKursene går 16. og 23. januarfra kl. 12.00 – 14.00 på Bårdar Danseinstitutt.

Kurset koster kr. 500,- per person. Frist for påmelding: 12. jan. 2011Tlf. 90 14 90 40 E-post [email protected]

Kontakt meg også for privattimer www.tbdans.com


TilbudetTilbudet legger vekt på klinisk/faglig behandling, og i tillegg tilbud om rekreasjon, kurs, samtaler og forskning. Ut fra et kristent, helhetlig funda-ment og menneskesyn, og med landsdelens sær-skilte behov for øyet, skal stedet utvikles til et kompetansesenter med vekt på å forstå eksisten-sielle og åndelige spørsmåls betydning for utvik-ling og behandling.

Stiftelsen har særlig fokus på etniske forhold og minoritetsproblematikk, tilbud tilpasset Forsvarets personell og deres familier, og et utvidet familietil-bud til enslige med barn. Tilbudet er åpent for alle, uansett tro, tilhørighet og bakgrunn. Senteret tar imot pasienter og besøkende fra hele landet.

MålgrupperKlinikken tar imot pasienter med lidelser som angst, depresjon, traumer, eksistensiell proble-matikk og samlivsproblemer.

Dette er problemer som kan ramme en rekke yrker som for eksempel leger, prester, militære, politifolk og tillitsvalgte, men i tillegg og i fremti-den kommer sannsynligvis også målgrupper som kommer fra utlandet slik som barnesoldater og vanlige soldater samt voksne og barn som har vært utsatt for ekstreme påkjenninger. Det er nok her å peke på Kongo og dets nabostater.

De ordinære psykiatriske behandlingsinstitu-sjoner er kanskje ikke i tilstrekkelig grad rettet inn mot disse gruppene. Samfunnets oppmerk-

Stiftelsen Viken senter er lokalisert i vakre naturomgivelser i Bardu kommune i Troms. Når senteret står helt ferdig vil det danne tre tun med helt nye bygninger der det arkitektoniske og estetiske er vektlagt. Den Norske Frimurerorden har tidligere i år gitt et bidrag til senteret.

I forbindelse med St. Johanneslogen Ottars 10 års jubileum besøkte en stor gruppe frimurerbrødre senteret. Vi fikk en meget god orientering om virksomheten i dag og om planene for fremtiden.

SMP Ragnar Tollefsen ga i en oppsummering uttrykk for Ordenens store tilfredshet med hvordan vårt bidrag benyttes. Han gledet seg til å fortelle OSM at

dette var en riktig og god gave fra DNFO.

VIKEN SENTERNye veier innen psykisk helse

SMP Ragnar Tollefsen representerte Ordenen ved

besøket og uttrykte sin tilfredshet med hvordan

Ordenens gave ble anvendt.


somhet er i økende grad rettet mot denne delen av befolkningen hvor det er nødvendig med spesialiserte kunnskaper. Frimureriets bidrag er rettet inn mot forsking og kompetanseopp bygning på nettopp dette segmentet.

Totalt er det 40 behandlingsplasser som fordeler seg med 24 plasser på individual-avdeling og 16 på familie-avdeling. Det nye ved Viken er at man også gir behandlingstilbud til enslige forsørg-ere med barn. Opphold kan søkes gjennom henvisning.

Forskning , utdanning, pedagogikk og veiledningKurs- og veiledningsenheten(KOV) tilbyr ulike former for kurs, teambygging, rekreasjonsuker, foredrag/undervisning og samtaler/veiledning.

Forskning og utviklingsenheten har ansvar for å tilrettelegge for forskning og fagutvikling ved senteret. Fagutviklingen skal være direkte knyttet til kjernevirksomheten ved senteret. Avdelingen tilrettelegger for både videre- og etterutdanning av de ansatte, og sørger også for at sentret kan tilby godkjent spesialistutdanning. Avdelingen skal også legge til rette for forskning på internasjonalt nivå knyttet til den kliniske aktiviteten ved sentret.

Økonomisk støtteStiftelsen Viken senter har mottatt økonomisk støtte - både fra Den Norske Frimurerorden og fra Nasjonalforeningen for folkehelsen og fra en rekke andre som gjerne vil støtte dette enestående tiltaket i Nord-Norge.

Innsamlingsaksjonen er også initiert for å skaffe til veie egen-andelen til den delen av investeringer i bygningene som Staten ikke støtter. Dette omfatter sjelesorgenheten, hageanlegget, gym-nastikksalen og badeanlegget. Dvs. alle de kvaliteter som skiller Viken fra andre institusjoner.

Selve driften er sikret ved at Viken senter har en egen årlig ytel-sesavtale med Helse Nord. Vikens innsamlingsaksjon er godkjent av Innsamlingskontrollen i Norge og har fått godkjenningsnr.0089.

En av våre brødre – Halfdan Wiberg - ga etter orienteringen uttrykk for at det tilhører sjeldenhetene at vi får konkret informa-sjon om hvordan våre bidrag anvendes. Han ga også uttrykk for at han var imponert og tilfreds.

Tidlige provincialmester i Tromsø Provincialloge og nåværende OM i Landslogen, Kåre - Bjørn Kongsnes, ga uttrykk for at han var både rørt og imponert over de orienteringer som han fikk og under-streket at dette var en god og riktig tildeling.

Vårt inntrykk var at dette var en felles oppfatning blant alle de 30-40 som deltok i omvisningen. Vi deler den oppfatning, ikke minst fordi vi fikk konkret informasjon om hvordan midlene blir anvendt.



ArkitekturNylig erfarte vi et eksempel på dette innen-for mitt fagfelt –arkitekturen, der ”tilpass-ingsbygg” ikke alltid har stått i særlig høy kurs. Det aktuelle projekt var det velkjente hotell i Øye på Møre, der man ønsket et til-bygg i gammel stil for ikke å bryte for mye med det eksisterende sveitser-stil bygg, Dettte ble avslått av myndighetene, som blant annet begrunnet avslaget med et EU-direktiv, der man uttrykte at nye tilbygg burde gi uttrykk for vår egen tids stil.

Etter en del diskusjoner og klager fikk hotellet til sist tillatelse til å oppføre sitt til-bygg i sveitserstil, riktig nok med et glass-parti mellom eksisterende bygg og det nye, og med Riksantikvarens noe forbeholdne billigelse. Som Aftenposten skrev ”Nye til-bygg trenger ikke alltid å speile vår tid” At velstand gir noen ganger forfall ble det også gitt uttrykk for.

Frimureriets budskap er tidløst Frimureriet kan aldri ”speile sin egen tid” –det er tidløst i sitt budskap og sin form. Vår oppgave –og kanskje vårt problemer som det alltid har vært langsomt å tilpasse de søkende til Ordenens spesielle læremåte og system –og ikke omvendt. Om dette i første omgang er faddernes og anmelder-nes oppgave er det likevel til sist Ordenens ansvar å påse at de nødvendige premisser er oppfylt før en anmeldelse kan skje. Det store problem er selvsagt klart å definere hvilke egenskaper den enkelte søkende bør være i besittelse av, og at dette ikke går om

sosial status, intellekt eller økonomi. Vi har i frimureriet kanskje ikke alltid vært like påpasselige med å presisere de nødvendige forutsetninger om at den søkende har gro-bunn for sine egne forventninger ved sin inntreden i en Orden han vanligvis vet alt for lite om.

FormidlingenFor dem som er utpekt til å lede logear-beidet fra inntredelsen i St. Johanneslogen, via St. Andreaslogen til Kapitlet vet jeg av egen erfaring at det kreves stor innlevelse og fordypelse i stoffet, samt en utpreget evne til å formidle en sak man selv brenner for. Skal budskapet nå frem kreves fremfor alt empati – varme ledere fra bunn til topp som er glade i mennesker. Er vi selv kjølige og kanskje til tider reserverte overfor et meget følsomt stoff blir det intet godt resul-tat. Begrepet recipiend betyr mottaker, og

forutsetter at mottakeren er på samme frek-vens som senderen. Ordenens budskap kan ikke tilpasses alle mottakere, selv om vårt system gir muligheter for den søkende til å finne riktig frekvens

En Orden - ikke forening Vår tids språkform og uttrykksmåte er nok fjernt fra Ordenens basis og den tids form, men det kan aldri bli tale om noen ”tilpas-sing” av vårt læresystem. Dette nettopp fordi vi er en Orden og ikke noen forening som lettere kan bli offer for en stadig skift-ende ledelse, derfor er det helt vesentlig at

den enkelte søkende har legning for vårt meget gamle og svært spesielle system før han utsettes for å bli skuffet i sine forvent-ninger. Det kan aldri bli tale om ”tilpassin-ger” i ordets mest banale betydning når det gjelder vår eldgamle læremåte. Om dette i årenes løp fører til en noe redusert vekst er det ikke sikkert dette vil svekke Ordenen. Kanskje blir den heller styrket ved at flere av de nyopptatte virkelig har evnen, legningen og viljen som er nødvendig for å få det maksimale utbytte av vårt utrolige og genuine system. Ildsjelenes tid er neppe helt forbi- vi må bare passe på å få dem med i alle ledd i Ordenen. Dette er nødvendig for å holde ilden vedlike fra bunnen og opp til toppene.

Logerommets betydningI våre logerom skal vi legge ”den alminne-lige” verden bak oss for en stakket stund. Kanskje burde vi også legge fra oss arm-båndsuret før vi går inn i logesalen. Dette vil neppe skade opplevelsen, kanskje heller forsterke den. Vi får tidsnok vite hva tid det er, det frimureriske arbeid blir neppe styrket ved hjelp av ur eller hastighet

Seniorprest Karl Gervin skrev i en artik-kel om ”Kirkens glemsomhet” i Aftenpos-ten nylig: ”Symboler og symbolhandlinger skaper forbindelse uten ord, og ved å opp-heve tid og rom letter de veien inn mot mysteriet”

Den Kongelige Kunst verken kan eller skal tilpasses vår tids til dels meget ønsker om innsyn eller tidsmessighet – den må imidlertid læres som den Kunst den er.

Halfdan Wiberg

KRONIKK

All Kunst må læres- da først er den friJ.s.Welhaven

Vi oppfordres stadig til ”å følge med i tiden” og å tilpasse oss dagens trender og tempo. Om dette ikke medfører at vi skal kassere alt som er gammelt bør vi i hvert fall i de fleste situasjoner sørge for at det vi foretar oss er ”tidsmessig”.

– og kunsttilpassingTilpassingskunstTil p a s s in g s k u n s t

Importør av MEGAMAN® i Norge:

Ny LED-teknologi erstatter halogenpærer

MEGAMAN® har utviklet en serie LED refl ektorpærer som er fullgode erstatninger for halogenpærer. Perfekt til spot-belysning i butikk, gallerier, museer, offentlige bygg, etc.

LED

• Spar strøm for inntil 1 800,- pr. pære• 15 000 timer levetid • Spar miljøet for inntil 940kg CO2 pr. pære • Varmt, lunt lys • Silikonbelegg beskytter mennesker og miljø

• Opptil 80% energibesparelse • Liten varmeutvikling • God fargegjengivelse: Ra-indeks opptil 92

Miljøvennlig belysning ENERGISPAREPÆRER

Finn din nærmeste MEGAMAN® fagforhandler på www.nortronic.biz


glassverkene i norge hadde en blomstrende periode fra slutten av 1700tallet og fremover. av alle de gamle glassverkene er det i dag bare Hadeland glassverk som består. glassverket ble som et av flere grunnlagt i 1762 av Det nordiske Compagniet

med kong Christian Vi i spissen.

I året 1765 ble ovnene tent for første gang på Hadeland og man startet produksjon av flasker, buteljer, apotekerglass og fiskekav-ler. AS Hadeland Glassverk ble overdratt til den norske stat i 1814 og gikk senere over i privat eie. I dag er det den eldste industri-bedrift i Norge med kontinuerlig drift.

Caspar von StormI 1753 fikk Nøstetangen og de andre verk-ene ny direktør, den 35 år gamle major Cas-par Hermann von Storm.

Storm var en kultivert mann med høy utdannelse og store ambisjoner. Caspar von Storm finner vi også som Logemester i St. Olai loge hvor han i følge br. K.L.T. Bugge kun fungerte en eneste gang.

Storm gjorde karriere som Amtmann i Akershus og som Stiftamtmann i Oslo. Han arvet en betydelig formue fra sin mor, satte det hele over styr, gikk fallitt, søkte avskjed og flyttet til Danmark hvor han døde.

Allikevel – Storm må ha etterlatt seg spor på Hadeland for håndverkerne snakker fremdeles med vemod om den gangen de laget frimurerglass i Olaus-serien. De for-teller at glass i den serien som var forsynt med gravyr og en ekstra solid fasetttslipt fot kunne benyttes til å simulere kanonskudd. Håndverkerne anslår at et slikt glass i dag ville komme på minst kr. 5000.-

Dette er beskrevet mer detaljert og nøy-aktig i jubileumsboken som ble utarbeidet av vår historiograf Kaare J.E. Stephensen ved Leopardens 250 års milepæl i 1999. Beskrivelsen er på 10 sider i boken og er sannsynligvis den beste artikkel om fri-murerglass i Norge.

Industrispionasje og dramatikkCaspar von Storm unnså seg ikke for å drive storstilt industrispionasje for å komme hurtig

i gang med produksjonen, skriver Berit Enge-bretsen ved Nøstetangen Museum.

Storm sendte agenter til Tyskland og Eng-land. Utsendingen til England opererte flit-tig og gikk i skytteltrafikk mellom glassverk-ene i engelske byer og smuglet ut opplysninger om administrasjon og tegninger av smelteovner samt materialprøver. Underveis ble imidlertid agenten tatt og satt i det beryktede Newgate-fengselet, men slapp ut etter noen få dager, da sentralad-ministrasjonen i København kausjonerte for han. Han klarte å ta seg over den Engel-ske kanal hvorpå han begynte å studere fransk glassindustri.

Tradisjonene holdes vedlikeVed Leopardens jubileum i 1999 bestemte daværende Ordførende Mester Magne Frode Nygaard at man for anledningen skulle få laget et glass og en dekketallerken med frimureriske symboler på.

Oppdraget ble gitt til jubileumskomiteen ved daværende CM Egil Trosterud og undertegnede.

Etter samtaler med Hadeland Glassverk bestemte vi oss for et Tangenglass som har røtter fra Nøstetangen. Tangenglasset er designet av Willy Johansson og er selve klassik - eren på norske bord og en bestselger fra 1958.

Vi konsulterte nåværende sjefdesigner Maud Gjeruldsen Bugge og indikerte hvilke frimureriske symboler glasset skulle ha og hvor de skulle plasseres på glasset.

Maud har en mastergrad fra Kunsthøy-skolen i Oslo og har kompetanse som hånd-verker, kunstner og innen kunstvitenskap. Hun har deltatt på en rekke utstillinger i inn- og utland. Leoparden fikk et forslag som prompte ble akseptert. Det er kanskje unødvendig å fortelle at glasset ble popu-lært blant medlemmene.

Dekketallerkenen som ble produsert i Porsgrunn er et kapittel for seg selv og ble kopiert av Ordenen - en stor ære i seg selv. Her var Magne Frode Nygaard personlig inne når det gjaldt farger og utforming.

MaterialeneFor ordens skyld skal det opplyses at det ikke finnes bly i krystallglass som lages i Norge i dag. Blyet er erstattet med barium. For at et glass skal kalles krystall må det

FRIMURERGLASS – en arv og en tradisjon


inneholde over ti prosent bly, barium, sink, kalium eller en blanding av alt sammen. Krystallbegrepet er forandret fordi blyet ble fjernet av hensyn til arbeiderne. Det er fremdeles ikke farlig å drikke av krystall-glass som inneholder bly – hevdes det.

ProduksjonenGjennom flere år har det vært et ønske om flere glass blant medlemmene av Leoparden. Vi tok saken opp med Hadeland i år. Denne gang besøkte vi bedriften og fikk anledning til å studere produksjonen, foto-grafere og samtale med de involverte. Vi ble veiledet av Morten Gundersen som opp-rinnelig er utdannet glass- sliper, men som nå arbeider med å påføre glassene de riktige symboler ved sandblåsing.

Morten Gundersen understreket at det ikke lenger er fabrikkhemmeligheter knyt-tet til yrket og fremstillingen slik som i

gamle dager. Men mange håndverkerne reiser også i dag til ulike land og lærer på hvert sted.

Eksempelvis fikk vi detaljert svar på vårt spørsmål om hvordan man fikk plassert en luftboble i stetten på Tangenglasset og vi fikk se hvordan de frimureriske symboler ble plassert på klokken og på stetten av glasset.

Frimurere som samlereVi vet at mange frimurere er samlere. Den største samler er nok Den Norske Frimurer Orden selv med en gedigen samling i museet i Stamhuset. Både i landets loger og hjemme hos enkelte brødre har man glass og gjenstander, bøker og regalier som har spesiell retning mot vår læremåte.

Noen brødre har store kunnskaper om slike gjenstander og kan ved nøyere

granskning se om dette er ekte saker eller såkalt fake. Man skal være oppmerksom på at markedet for de mest ettertraktede originalgjenstander er i ferd med å tømmes. Det er heller ikke stor kunst å ta et vakkert, gammelt glass og påføre det noen symboler, navn eller tall og på den måten forlede noen.

Frimurerbladet tar gjerne mot artikler eller tips om dette tema fordi vi vet at det interesserer mange av våre lesere.


I vår blomsterbutikk lager vi alt hva kunden måtte ønske, spør våre dyktige blomsterdekoratører. Bryllup, begravelse, julebord, store og små arrangementer.

Interflora Solstad Gartneri Engene 12, 3018 Drammen tlf. 32 83 83 38, e-post: [email protected]

SolStad Gartneri

Sandblåser Morten Gundersen

Sjefdesigner Maud Gjeruldsen Bugge


Trivsel fortsatt i fOKUS

De fleste finner seg til retteHeldigvis går det bra for de fleste som kom-mer med i logen, for noen kan det ta lang tid før man føler seg som en del av fellesskapet og i noen tilfeller må vi dessverre konstatere at nye brødre ikke finner seg godt til rette. Fadderne har selvsagt et viktig ansvar for å ta seg av de nye, særlig i begynnelsen, men uansett er dette en utfordring som vi alle og kanskje spesielt embetsverket må ha fokus på.

Logen er et brorskap, og det er unødvendig å understerke at noe av hensikten i begyn-nelsen er å bli sosialisert. Vi ønsker både for oss selv og andre at vi skal føle oss hjemme i logen og at vi skal få venner – gode venner.

Min erfaringEtter 12 år i logen som ganske aktiv og tid-vis som embetsmann konstaterer jeg dess-verre at en del yngre brødre er lite aktive og jeg ser dessverre fra tid til annet at det i møtene er tynt med brødre av I til III grad. Jeg har det meste av min erfaring fra logene i Stamhuset i Oslo og har gjort mine obser-vasjoner der. Jeg kan derfor ikke uttale meg om hvorledes forholdene er ellers i landet.

Men det ville ikke overraske om at dette er en utfordring som kan dukke opp de fleste steder. Det er i Johannesgradene man leg-ger grunnlaget for sin løpebane i Ordenen, og det er også her man skal etablere sitt sosiale liv blant brødrene. Det er ikke for ingen ting vi kalles det moderloge. Det sosiale og det logefaglige går hånd i hånd, det er ingen hemmelighet.

OppmøteOppmøte generelt er viktig, men det må være lov til å peke på at dersom møtene i I til III grad foregår med få Johannesbrødre på kolonnen, så er det noe som mangler, da har vi ikke lykkes helt. De loger som har denne utfordringen bør etter min mening se på dette som et viktig og kritisk problem.

Hva skyldes dette? Kan det være slik at noen rett og slett ikke ønsker å være så aktive? Vi vet at brødre i perioder kan ”ta fri fra logen”. Dette er uproblemetisk, men er vel kanskje ikke den mest plausible for klaring hvis man nylig er tatt opp. Jeg har ikke noe enkelt svar på dette. Det kan være flere årsaker, men at dette har noen med integrering av nye brødre

å gjøre, er for meg ganske åpenbart. Vi kan komme et stykke på vei med god gammeldags høflighet, men jeg tror ikke dette vil være nok. Veien til å føle seg riktig hjemme i sin egen loge kan da bli for lang og for mange, rett og slett frustrerende.

NettverkJeg vil våge den påstand at ingen blir inte-grert i logen på grunn av høflighet, men av helt andre årsaker. Det at de aller fleste tross alt finner seg vel til rette og blir opp-riktig glad i det fellesskapet som finnes i logene, tror jeg skyldes helt andre årsaker. For det første har mange et nettverkt å komme til, de kjenner mange fra før og får dermed lett nye bekjentskaper. For det andre er det noen som melder seg til tjen-este i embetsverket fra første stund. Det gjøres også mye annet som er prisverdig; det arrangeres studiegrupper og det arrang-eres ulike sosiale aktiviteter utenom møtene. Men uansett, det er møtene som er bærebjelken i et aktivt frimurerliv, det er dette som er hensikten med det vi holder på med. Hvis den innsatsen vi gjør ikke viser seg tilstrekkelig for å få alle med, så kan vi ikke si oss fornøyd, men vi må forsøke å finne reelle årsaker.

Den sosiale delHva med møtene? Er det noe ved møtene som kan gjøres for at nye brødre skal føle seg ennå mer velkommen? Nå tenker jeg mest av alt på de sosiale delene, altså alt utenom det rituelle; før møte begynner, før taffelet, under taffelet og etter taffelet. Det er her brødrene sosiali-serer, her knyttes kontakter og her etableres vennskap.

TRIVSEL

Broder Rolf Ernstsen tar opp et viktig tema i forrige nummer av Frimurerbladet – hvordan integrere nye brødre. Dette er et konstruktivt bidrag til en viktig oppgave som påligger oss alle. Det han tar til orde for, støtter jeg fullt ut. Men jeg vil samtidig minne om at det gjøres og har vært gjort mye for at nye brødre skal finne seg til rette. Dersom vi allikevel erfarer at det er få yngre brødre på møtene, må vi være villige til å gå et stykke lenger enn det br Rolf foreslår. I en så viktig sak må ingen ting være uprøvd.


At et visst aktivitetsnivå er viktig, det kan alle være enig i. Aktivitet fører til mer aktivi-tet og økt motivasjon til å gå i logen. Men hvordan komme over kneiken hvis man har få bekjentskaper og ikke har ønske eller har anledning til å gå inn i embetsverket? Dette er nok kjernen i problemet og det er her man må ha fokus og det er her det må settes inn tiltak.

Gang og sete?La oss tenke gjennom hvordan det er å møte logehverdagen som ny broder. Man skjønner raskt at her er det noen som er viktigere enn andre. Gradene kvalifiserer jo ikke til rang, men i praksis er det nettopp det som formid-les i mange sammenhenger. Embetsrang, verdighet og annsenietet blir tydelig poeng-tert og omfattes av svært mange personer. På den måten understrekes forskjellen mellom de etablerte og de øvrige. Taffelet i Stamhuset gjennomføres med stil, verdighet og tradisjon. Dette imponerer mange, og den høystemt-heten et taffel i Stamhuset representerer er noe vi alle setter pris på. Men enhver som er ny i denne sammenheng kan føle seg ganske fortapt. Riktignok gjøres det noe for å bøte på

dette, men vi må være oppmerksom på at hår-fine nyanser kan gi utilsiktede signaler og negative fornemmelser. Jeg mener på ingen måte at et stilfullt og verdig taffel er et pro-blem, jeg vil bare stille spørsmålet om vi kan-skje overdriver på noen områder. Er det nød-vendig med all protokoll og etikette i helt ordinære møter? Er det nødvendig at gang og sete skal være så fremtredende også i de sosi-ale deler av møtene? Bør vi være mer opp-merksom på at rang og verdighet utilsiktet sniker seg inn i deler av møtene der de ikke hører hjemme og at vi kanskje lar dette omfatte personer som ikke har noe formelt krav på spesiell oppmerksomhet?

Taffelets organiseringDet er få krav til hvorledes et taffel skal organi-seres. Dette kan i hovedtrekk bestemmes av den enkelte loge og det er frihet til å legge dette opp etter hva som er hensiktsmessig – endog så kan det variere fra møte til møte. CM skal organisere taffel etter møtene, står det i lovene, men det står også at Ceremonimester spesielt skal sørge for at yngre brødre finner seg til rette under møtene. Som vCM i min

egen moderloge i flere år kan jeg si at vi ikke har vært flike nok til dette. Selv om vi ofte er flere CMer på møtene blir det rett og slett lite tid til å fylle dette ansvaret. Det er mange opp-gaver knyttet til det rituelle og til å organisere taffelet, og vi bruker nok tiden mest på dem som allerede har funnet seg vel til rette.

Mitt anliggende er at dette dreier seg i stor grad om hva vi har fokus på i møtene, ikke bare CM-korpset, men hele embetsverket, og for den saks skyld alle dem som regner seg som etablerte. Er vi for opptatt av hverandre og for lite opptatt av å inkludere de nye? Det som br Rolf nevner er vel og bra, men vi må nok gå et stykke lenger synes jeg, slik at vi får den rette stemning og at nye brødre fornemmer at møtene faktisk er lagt opp for deres skyld.

Jeg er ikke ute etter å legge enda flere plikter på embetsverket, men snarere å reise spørsmålet om vi kan bli bedre ved rett og slett å gjøre noen justeringer. Hvis vi lettet noe på de formelle sidene ved loge-sammenkomstene, ville dette kunne fri-gjøre tid til sosial facilitering for de nye.

Hans Torger Seel (Viii)ht[email protected]

kr. 980,-kr. 225,-


Orden og giv i Heraldikken

Heraldikerne i Ordenen Funksjonene som heraldiker finner vi i Lands-logen, alle Provinciallogene og Stewartsloger av første grad. Disse sorterer under Storintro-duktøren og fyller en viktig funksjon når det skal utarbeides nye skjold. Historisk var det riddere som bar skjold og det ble dekorert slik at ridderen kunne identifiseres i ridderkam-per selv med hjelm og rustning. Det var så heroldens oppgave å gjenkjenne skjoldets dekor for å annonsere hvem ridderne var. Skjoldene var ridderens identitetsbevis. Alle-rede ved hovedinngangen i Stamhuset møter vi Ordenens skjold over døren, og det henger alltid et skjold i arbeidsrommet i første grad. Forsiden av Frimurerbladet er også preget av Ordenens skjold.

Elektronisk produksjonTidligere ble skjoldene i Ordenen hånd-malt, og det er strenge heraldiske regler som definerer hvordan et skjold kan se ut, hvilke farger som kan brukes og hvordan de

skal stå i forhold til hverandre. Ole Johnny Vestad har tatt i bruk elektroniske verktøy, og alle skjold blir i dag rentegnet digitalt. ”Jeg er heldig som har fått de verktøyene jeg har bruk for til dette arbeidet”, sier han for-nøyd. Det er i hovedsak programvaren Photoshop som blir benyttet, og Vestad har laget et oversiktlig elektronisk arkiv over de skjoldene som er digitalisert. ”Det er andre som har ideene til skjoldene, men jeg kan tegne dem ut slik at de kan produseres», sier Vestad. Skjoldenes dekor produseres så maskinelt.

Et annet eksempel på arbeidet han gjør, er å restaurere Ordenens våpenskjold. Der har Vestad tatt utgangspunkt i en trykksak fra 1891 og laget en elektronisk utgave fra denne. ”Det har vært mange utgaver av Ordenens skjold de siste hundre år, men nå har vi fått et som er tilbakeført til sin opp-rinnelige form.”

Arbeider i sitt eget tempo”I Stamhuset kan jeg holde på med disse oppgavene i mitt eget tempo og de dagene jeg har mulighet til det”, understreker

i Ordenens stamhus i Oslo finner vi hver eneste dag en rekke frimurerbrødre som samlet nedlegger en stor frivillig og ulønnet innsats til Ordenens beste. frimurerbladet har tatt en prat

med en av dem Ole Johnny Vestad for å få et innblikk i hans arbeid med heraldikk. Det viste seg snart at Vestad også har andre kvaliteter som kommer Ordenen og brødrene til gode.

Heraldikk er kunnskapsområdet eller vitenskapen om våpenmerker (våpenskjold), det vil særlig si offentlige våpen, enkeltpersoners våpen, slektsvåpen, private korpora-sjoners våpen og fantasivåpen. Betegnelsen heraldikk brukes også om faktisk fore-komst av våpenmerker.Heraldisk kunnskap brukes blant annet til å konstruere - sette sammen - nye våpen, utforme avbildninger og beskrivelser av våpen, analysere og systematisere eksisterende våpen, eller som hjelpemiddel - hjelpevitenskap - for histo-riske og andre fagområder (slektshistorie, kunsthistorie med flere). Wikipedia


Vestad. Videre forteller han at han også utfører en del andre oppgaver som fotogra-fering av personer og rituelle gjenstander. Han betegner seg selv som en ivrig amatør-fotograf og forteller om en bred fotografisk interesse. Faktisk har Vestad arrangert den første fotoutstilling i Stamhuset, der det første året til St. Johanneslogen Olav til den gyldne Passer ble dokumentert.

Vestad har også fotografert nærmere 500 skjold, og forteller at disse hadde behov for en real støvtørking. På spørsmål om hvorfor han vil bruke av sin tid på dette, svarer Vestad spontant: ”Her kan jeg sette spor etter meg, noe som sammen med det sosiale er viktige elementer for at jeg har lyst til å holde på med dette”.

I Vestads tilfelle var det hans jobb med å tegne ut skjoldet til Passeren som vekket interessen for dette arbeidet, både fra Vestad og Storintroduktørens side. ”Det var vel en ny opplevelse for heraldikerne her å få et ferdig rentegnet skjold skrevet ut i A3 med farger klart til bruk”. Etter dette fikk han forespørsel om å bidra med sine kunn-skaper og tid.

Vestad har også lagt ned et verdifullt arbeide i egen loge med å lage ulike grafiske produkter som vinetiketter, bordkort, post-kort og annet.

Storintroduktør Arne Hilmar Andresen og Stormesterens Prokurator, Ragnar Tol-lefsen gir begge Vestad honnør for arbeidet han utfører. ”Ordenen er privilegert som har så mange som vil yte noe til Ordenens beste”, sier Andresen. Begge er enige om at gleden ved å være her er stor, både faglig og sosialt.

arne Lie jr.

Delta sammen med brødre fra hele verden på en unik

reise i den hellige familiens fotspor i Egypt ledsaget av Tine Larssen, egyptolog med mange års erfaring som

reiseleder i Egypt og arkeolog dr. philos. Aymen George fra Kairo Universitet.

Reisen har et internasjonalt perspektiv og brødre fra hele Skandinavia, reiser 2 - 9. mars 2011 til Kairo. Vi opplever der den tidligste kristne historie og besøker de steder der den hellige familie oppholdt seg under sine år på flukt i Egypt. Vi lærer om Egypts åndelige påvirkning på Europa og hvordan den levende, ydmyke og finstemte koptiske kristendommen virket i datiden såvel som idag. Vi besøker verdens eldste kirker og klostre, samt får et innblikk i den fortsatt så levende mirakeltradisjonen! Foruten alt dette opplever vi også de imponerende monumentene fra Egypts faraoniske epoke. Ektefeller/samboere, slekt og venner er velkomne til å følge med.

Prisen er NOK 17.600 pr. person i dobbeltrom / dobbeltlugar. Omfatter flybillett (t/r Oslo – Kairo), 4-stjerners hotell inkl. frokost, lunsj og utvalgte middager, guiding, alle transporter i Egypt og inngangspenger.

OBS! Begrenset antall plasser! Nimbus Resor har reisegaranti. For mer informasjon: Telefon 0046 (0)17655309

E-post: [email protected] Internett: www.nimbusresor.se

HVOR MØTER DU IKKE?frimurerbladet har over flere nummer satt søkelyset på trivsel i logene. Vi ønsker nå å lage en artikkel om hvorfor brødre ikke kommer på møtene, og vil derfor gjerne komme i kontakt med

noen av dere som sjelden eller aldri er å se i logen.

Henvendelse kan skje til [email protected] eller redaktøren på tlf 95 29 01 93

Dere vil så bli kontaktet av oss for en anonymkartlegging av årsakene til dette.


Det kan føles ubehagelig til tider når det stor-mer som verst, men ofte er det slik at en nyhet gjelder inntil neste avis utkommer dagen. Det gledelige er dog at Frimurerorden aldri har hatt så stor tilgang på nye søkende som etter de større mediaoppslagene.

InformasjonsenheterDen Norske Frimurerorden har de seneste årene etablert en kraftfull Informasjons-enhet underlagt Ordenens Stormester (OSM). Informasjonsdirektoriet har bl.a. stillinger som redaktør av Frimurerbladet, prosjektansvarlig for arrangementer, redaktør av våre internettsider, design-ansvarlig, ansvarlig for arkiv og bibliotek, billedansvarlig og pressesjef. Informa-sjonsdirektoriet skal formidle et positivt og sannferdig inntrykk av Frimurerorden for å skape tillit og troverdighet i sam-funnet. I dagens samfunn stilles det store krav til individet. Menn er engasjert på flere områder og i større utstrekning enn tidligere. Yrkeskarrieren, familielivet og fritidsaktiviteter legger beslag på tiden. For at vår Frimurerorden skal kunne bestå og utvikle seg, må vi vekke menns inter-esse for åndelig verdier og personlighets-utvikling. Derfor er det utfordrende og viktig å formidle kunnskap om Frimurer-ordenens mål og hensikt ikke bare internt,

men også eksternt. Vi må ha en aktiv infor-masjonsvirksomhet.

PressetalsmannPressetalsmann funksjonen skal være råd-givende og utførende for OSM, og den skal også være rådgiver og bistå alle de Ord-førende mestre (OM) i kontakten med media. Etter de mange såkalte avsløringer har både riksdekkende, regional og lokal presse vist en større interesse for det hem-melige i vår orden. Som pressetalsmann registrerer jeg at uvitenheten om Fri-murerorden blant norske journalister er stor, og det er for så vidt greit. Det fore-ligger derfor et potensial for å forstå. Men jeg konstaterer også at villigheten til å søke fakta om vår orden er svært liten. Jeg får normalt to til fem henvendelser i uken fra ulike typer media. Det første jeg spør journalistene om er hvorvidt de har vært inne på våre WEB sider for å søke fakta. De aller fleste har ikke det, og det for-bauser meg at kunnskapsnivået og inter-essen for å finne frem fakta er så dårlig. Paradokset er at fakta basert journalistikk forsvinner mer og mer, selv om utdannel-sen for journalister er blitt lengre, og det er blitt vanskeligere å komme inn på Journalisthøgskolen.

Klart prinsippVi har et klart prinsipp i vår omgang med journalister at vi aldri kommenterer enkelt individer eller enkelt hendelser, og selv-følgelig heller ikke noe om våre ritualer. Men utover dette kan vi stort sett være åpne om det aller meste.

LokalpresseVi har etablert noen hovedregler for hvem som skal uttale seg til media på vegne av Den Norske Frimurerorden. Alle henvend-elser fra riksdekkende og regionale medier skal henvises til Pressetalsmann-funksjo-nen. Jeg skal være tilgjengelig for media stort sett hele tiden. Lokalpresse håndteres av OM på stedet. Enhver frimurer i Norge kan uttale seg på egne vegne, dog bundet av sitt taushetsløfte. Informasjonsdirektoriet har utarbeidet et arbeidshefte for alle som vil få kontakt med media, hvor vi har satt opp en liste over de mest stilte spørsmål og svar. Det vil gjøre det lettere å svare positivt og opplysende. Som pressetalsmann er jeg opptatt av åpenhet i den grad det er mulig, men jeg er også opptatt av at jeg må ta ansvar for virkningene av det jeg sier - ikke bare at jeg uttaler meg.

Helge Qvigstad Pressesjef i Den norske frimurerorden

Den Norske Frimurerorden er en interessant organisasjon både for frimurerbrødrene og for samfunnet forøvrig. Vi har de siste årene opplevet en større interesse fra alle typer medier. Når interessen fra medier øker, kommer dessverre også en type mennesker frem som ”selger seg for en neve dollars”.

FrimurEriET Interesse fra media

– hva kan avsløres?


– hva kan avsløres?KarakterbyggingHun skriver at i den militære utdannelsen i Norge lærer man karakterbygging, for å lære seg selv å kjenne og for å handle etisk korrekt. Riktig etisk praksis betyr at man tilegner seg dydene og utvikler sine karak-tertrekk, ofte kalt dannelse.

Dannelse er imidlertid ikke teori, noe man kan lese seg til. Det er gjennom andres dan-nelse vi påvirkes og lærer å oppføre oss. Som frimurere er vi heldige fordi det er så mange som har gått foran oss på dannelsens vei.

For å gå den, kreves det at vi vil lære oss dannelse, vil bli mer medmenneske. Det betyr en kamp med det gode som bor i meg selv, en karakterdannende kamp mot det som bryter ned.

Indre styrkeHanne Haaland Matlary sier at du trenger en indre styrke, et kompass, en indre kjerne ”ja, du må bli kjernekar” skriver hun.

Man trenger ikke å gå på Krigsskolen for å få trent seg opp på slike egenskaper. Mange har valgt frimureriet som sin peda-gogiske plattform for å skaffe seg indre styrke. Ved å bruke den riktig blir vi dannet til menn ut fra en etisk standard. Denne vei er velprøvd og bærekraftig. Det er dette vi kaller selvforedling.

I livets skole står vi hele tiden i et valg mellom laster og dyder.

Tar jeg de ”lette valg”, de valg menneske-naturen fort leder meg mot, blir det kanskje noen kortsiktige gevinster, men det utvikler

ofte ”gå utenom”-egenskaper a la Peer Gynt. De store ord svever ofte gjennom luften blant dem som går denne vei.

Mental styrke og viljeVelger jeg å ta fatt på den veien i mitt indre som krever mental styrke og vilje til det gode, vil det utvikle egenskaper som gjør meg modig, rettferdig, barmhjertig og måteholden.

Kjerneverdier, som riktig utviklet vil kunne skape ”kjernekarer”; det godes for-kjempere, både i oss selv, i våre nærmiljøer og i samfunnet.

Den positive delen av den kulturen som utviklet seg i Europa, da vårt frimureri ble til, var preget av stil og veloppdragenhet .Tegningen som ledsager denne artikkel er fra den tiden. Det som vises er selvsagt i meste laget av underdanighet, for vår tid. Men de lærte dannelse, og vi har respekt for tradisjonene.

Trening i korrekt opptredenI mange loger har de den hyggelige skikk at vi håndhilser på hverandre når vi kommer til møtene i logen. Det er et synlig tegn på dannelse, en gest som helt ubevisst, viser vennlighet og respekt, og som gjør at vi får det samme tilbake.

Nå er det først og fremst gjennom møte-nes innhold og måten de gjennomføres på at vi får kunnskap, og til dels også trening i korrekt opptreden og respekt for andre mennesker.

Våre DyderPå vår vandring gjennom livet støter vi på de klassiske dyder: Kardinaldydene: • Rettferdighet (Justitia), • Mot (Fortitudo), • Visdom (Sapientia) • Måtehold (Temperantia).

I den kristne tradisjon har vi så lagt til tre: Tro, Håp og Kjærlighet.

I litteraturen omtales De syv dyder. Disse stilles ofte opp mot de syv dødelige synder. For å fullstendiggjøre bildet tar jeg alle med her. De syv dyder er: • Ydmykhet, • barmhjertighet, • velvilje, • tålmodighet, • kyskhet, måtehold• innsatsvilje.

De syv dødelige synder er:• hovmod, • griskhet, • misunnelse, • vrede, • begjær, • fråtseri • latskap.

Br. Taler i min moderloge sa i en tale nylig: ”Læring er endret adferd. Hvis du ikke har endret adferd, har du ikke lært noe”. Det syns jeg var en god påminnelse og utfordring for oss alle som vil gå dydenes vei.

Jeg vil avslutte denne refleksjon med Andre Bjerkes Menneskerettserklæring § 1 ”Valgrett”

”Deg er det skjenket en rett til å bli død eller levende, trell eller fri. Velg å bli narr eller velg å bli vis, fugl eller giftslange, ild eller is ! Gjør du deg selv til gjenstand for salg ? Ingen skal nekte deg retten til valg. Velger du det som er skjendig og slett, er det din helligste menneskerett. Velg om du vil, å fornedre deg selv. Velg din fordervelse. Velg å bli trell ! Hva er din ånd ? Er den sverd eller fjær ? Vit at ditt valg har besvart hvem du er. Du er ansvarlig for den du er blitt. Du har vært velgeren. Valget var fritt!

Odd grann

SKRÅBLIKK

DannELSEDet er ofte innlegg i avisene om våre soldaters innsats i krig andre steder enn i norge.

Janne Haaland Matlary, professor i statsvitenskap sier i et innlegg noe som setter mine frimureriske tanker i sving.


ADVOKAT M.N.A.

R O L A N D K J E L D A H LStrafferett - skifterett - arv - testamente - internasjonal arverett - prosedyre

Telefon 24 14 03 00 - Fax 24 14 03 01 - Mobil 913 68 764Grensen 18, 0159 OSLO - E-post: [email protected]

Mange loger har navn etter stjerner eller himmelfeno-mener, 14 Johannesloger, litt etter hvordan man teller. Stjernene er gjerne knyttet til innsiktsfulle deviser knyttet til religiøse eller eksistensielle forhold. I våre dager, med fullt lys hele døgnet, ser vi lite til stjernehimmelen. Hvilke stjer-ner som er hvor, er forbeholdt spesielt interesserte.

I forbindelse med St.Johanneslogen Aldeba-ran ble det laget et bilde som plasserer de kjente stjernebilder over en kjent horisont. Selv om stjernene passerer over himmelen gjennom døgnet, er den innbyrdes plasser-ing lik, og gjennom året er ulike stjerne-bilder mest fremtredende. Dette skulle gjøre det mulig for alle å finne igjen ”sin” stjerne.

Aldebarans tidligere Ordførende Mester, sjøkaptein Hans H Rossbach, skriver slik i Aldebarans jubileumsbok:

”Inndelingen av nattehimmelens stjerner i stjernebilleder er overordentlig gammel. Den mytologiske sagnkrets stjernebilledene tilhører, har vi fått fra den eldste greske kulturverden, men de er i virkeligheten mye eldre. Stjernehimmelen er derfor en eien-dommelig oldtidslevning. Vi kan nå her i Norge hver stjerneklar natt studere de samme stjenebilleder som veiledet Odyssevs på hans lange hjemferd etter kampene for tre tusen år siden.

Etter som himmelen dreier seg ut over vinteren, kommer en gruppe av store stjerne-billeder frem mot sør, Tyren som kjemper med Orion, som igjen følges av kampen av sine to hunder, Den store hund og Den lille hund. I Tyren ser vi to meget kjente stjerne-hoper, Pleiadene (465 lysår borte) og Hyadene (130), begge stadig omtalt i oldti-dens skrifter.

Den andre gruppen, Hyadene, har form som en V, som da tenkes å danne hodet til Tyren. Den stjernen som danner slutten av den østre strek i V-en i Hyadene, og som lyser kraftigere enn de andre til sammen, er en

rødlig kjempestjerne, Aldebaran (54 lysår borte); den kalles også Tyrens røde øye. Den tilhører ikke hopen, men er betydelig nærmere. Aldebarans lysstyrke er 1,1, og er således en ganske sterk stjerne.

Nedenfor og til venstre for Tyren står stjernehimmelens vakreste billede, Orion, jegeren som kjemper med Tyren. Særlig kjent er Orions belte, 3 like stjerner i jevn avstand og på rett linje. Dette beltet er omtalt i Bibelen sammen med Pleiadene, i Jobs bok, hvor det sies: ”Hvem kan knytte Syvstjernens bånd, hvem kan løse Orions belte?”

De mytologiske beretninger som grekerne for tre tusen år siden projiserte opp på sin stjernehimmel, er nå i sitt vesen fullstendig fremmede og uforståelige for oss. I nåtidens astronomi er mytologi og magi fortrengt av matematikk og fysikk. Gudene er forsvun-net, menneskene og deres historie er blitt

som et mikroskopisk ledd i et gigantisk spill av naturprosesser som strekker seg utover i en uendelighet av rom og tid.

Det har ikke lykkedes meg å finne noen skriftlig eller muntlig forklaring på hvorfor ALDEBARAN ble valgt til vår loges navn, men en grunn hadde de nok, våre da værende brødre. Aldebaran er arabisk: al-dabarãn, og betyr ”følgesvenn”, stjernen som ved sitt vakre og lett gjenkjennelige røde lys skal følge og lede oss i motgang og strev til Himmelens evige bolig for Sannhet og Lys. Dette harmonerer med logens valgspråk som er: ”Per Ardua ad Astra” , ”gjennom trengsler mot stjernene.”

Dag Brekke, OMda[email protected]

Bildet er tatt fra Molde mot fjellene i syd, julaften 2009, av br Lars Norderhus, og bearbeidet grafisk av br Thor Jacobsen.

Stjerner på himmelen og i logen


Storsekretariatet søker nye medarbeidere

Harald Øien. Hva er Storsekretariatet? Storsekretariatet er et felles sekretariat for Ordenen og Landslogen. Vi fungerer dessuten i praksis som et nav i Ordenen hvor alle slags henvendelser kommer inn. Svært mange saker, kanskje de fleste, tar vi med en gang, mens resten blir sendt videre til rett faginstans.- Dere søker flere nye medarbeidere i Storsekretariatet. Kan du si noe generelt om kravene?De formelle kravene er at man må ha minst VIII grad, ha ledig tid på dagtid 2-4 dager pr. uke og være vant til å bruke PC. Like viktig er interesse for frimureri, godt humør og servi-ceinnstilling. Grunnen til at alle må ha minst VIII grad, er at vi arbeider mye i kapitelet, altså fra VII til XI grad. Det blir i praksis for tungvint dersom noen av oss ikke kan delta i alt.- Kan du si noe om arbeidsmiljøet?Jeg synes arbeidsmiljøet er svært godt og vi ler mye. Ellers hadde jeg ikke giddet å jobbe her uten betaling i nesten 5 år. Det er ofte

hektisk, med henvendelser fra hele landet, men vi har som mål at alle skal kunne ”alt” og vi hjelper hverandre. En annen viktig ting er at vi får innsikt i omtrent alt som skjer i Ordenen. Dette gjør jobben interes-sant og øker muligheten for å yte rask service.- Konkret – hvilke arbeidsoppgaver dreier dette seg om?I tillegg til at vi forbereder og deltar aktivt i alle landslogens møter, blir det også en god del reising. Når toppledelsen i Orde-nen (OSM, SMP eller SMS) skal på offisi-ell reise eller besøk, skal de ha med et følge av Storceremonimester og Storse-kretær. Både deltakelse i møtene og slike reiser er ettertraktet og deles rimelig likt mellom oss. Andre oppgaver er knyttet til utnevnelser, ritualer og alle slags møter.- Kreves det stor kontaktflate?Nesten ingen av oss hadde ”stor” kontakt-flate da vi begynte her, men det endrer seg raskt. Vi får alle slags henvendelser loger i hele landet og fra svært mange enkelt-

brødre. Dette kan være faste oppgaver eller at noen ber om hjelp til et eller annet og det er vår oppgave enten å ta saken selv så raskt som mulig, eller å sikre at saken kommer frem til rett person. - Har dere godt og hensiktsmessig arbeids-verktøy?Stort sett ja. Vi bruker data til nesten alle oppgaver, men det nye medlemssystemet begynner etter hvert å bli et effektivt verk-tøy. E-post er i full bruk og alle loger er nå knyttet til vårt interne system. Flere verk-tøy er under innføring.- Hva med arbeidstid og ferier, jul, påske og sommeren?Kontoret er åpent mandag til torsdag fra ca. 0930 til ca. 1430 og vi har åpent i hele loge-året. som vist i Matrikkelens møteplaner. Vi ønsker dessuten å være så godt bemannet at det er mulig å ta seg fri ved behov, uten at det går ut over arbeidet, sier Harald Øien til slutt. Og vi takker for oss og vet litt mer.


Vi treffer oversekretær Harald Øien i Stamhuset og han forteller at de trenger flere medarbeidere for å holde hjulene i gang. Vi bestemmer oss for å lage en sak på dette for å få klarhet i hva de arbeider med i det man ofte benevner som ”Fjerde etasje.”

Frimurerbladet benytter anledningen til å gratulere St. Johanneslogen Aldebaran med fylte 75 år og viser i den sammenheng et bilde hvor vi ser Aldebaran sammenlignet med vår egen sol som er gul. Logen Aldebaran har som kjent navnet sitt etter den mest lyssterke stjerne i i Tyren. For alle som er interessert i astronomi, stjernebilder og nyvinninger innen disse fagområder kan vi anbefale et tokt på internett. Der kan du søke på Hubble som har en rekke gode pedagogiske programmer som viser Universets storhet. Dersom noen har tanker om egen storhet er ferden på inter-nett ved hjelp av Hubble den beste resept for en slik plage. Og reiser er som kjent en sterk faktor i frimureriet.


gratulerer aldebaran!

Stjerner på himmelen og i logen


FRIMURERIET SOM LIVSSTILProvoserende tanker

LedetrådMen jeg syntes jeg fant en ledetråd da jeg spurte meg selv: Hvordan burde i så fall en slik livsstil arte seg? Hvilket enkeltord vil du ønske karakteriserte den?

Svaret jeg ga meg selv var: Medmenneske-lighet.

Neste spørsmål: Hvordan vil du forklare ordet – kan du gi begrepet substans, for å bruke et fremmedord?

Jo - det er faktisk gode eksempler på mennesker som har fått denne karakteris-tikken. Jeg begynte å ane et spor...

Sporet falt sammen med et synspunkt jeg vet jeg deler med mange: Ekte medmenn-eskelighet er ingen intellektuell prestasjon. Den springer ut av hjertets raushet.

Albert SchweitzerMen likevel vet alle frimurere at de mest fremragende eksempler på medmenn-eskelighet finner vi der fornuft og sam-vittighet samvirker.

Da var veien kort til en skikkelse som burde være frimureres ideal: legen i urskogen, musikeren, filosofen og teologen Albert Schweitzer.

Med tre doktorgrader kunne han valgt seg nesten hvilken som helst ”lønnsomt” yrke og gjort såkalt lysende karriere. Men han valgte å bruke livet på å hjelpe de svakeste og mest utstøtte av alle; de spedalske i Kongos jungel.

Ærefrykten for livetEn uforglemmelig fortelling fra Schweit-zers barndom illustrerer hva som bodde i ham: Han forteller at ærefrykten for livet ble han klar over allerede som barn gjennom en merkelig opplevelse – fortalt med hans egne ord:

”Nabogutten og jeg hadde laget oss slynger. En søndags morgen i pasjonstiden sa han: ’Kom, så går vi forbi kirken ut til hagene og

Frimurerbladets redaktør lokket og overtalte meg til å skrive noen synspunkter på «Frimureriet som livsstil.» Jo mer jeg tenkte over oppgaven, jo mer umulig forekom den meg. Finnes der virkelig en “Frimurerisk Livsstil?” Jeg vet i all fall ikke om noen.


plukker småfuglene ned fra trærne med slyngene våre!’ Denne tanken var uhygge-lig, syntes jeg. Den passet ikke til søndagen, til våren, og jeg var på forhånd redd for å se fuglene vi hadde drept. Men jeg våget ikke gjøre meg til latter. Foran et nakent tre hvor det satt en del fugler og kvitret, stanset vi forsiktig. Med viktige miner gjorde vi i stand slyngene – da klang det med ett mildt fra kirketårnet ut i den stille vårdagen. En heftig smerte kom over meg, som om det var stemmer som ropte til oss at vi skulle ikke begå denne store synden. Jeg styrtet hjem og visste – jeg gikk i første klasse på skolen tror jeg – at jeg hadde opplevd noe avgjørende for livet. Minnet om de kirke-klokkene er jeg mer redd for enn å gjøre meg til latter.”

For egen regning vil jeg tilføye: Her ser vi hvordan fornuft og samvittighet samvirket, og ble bestemmende for en livsgjerning i medmenneskers tjeneste.

Et gammelt ord sier: Vi får kanskje fiender vi ikke fortjener, men vi får nesten alltid de venner vi fortjener.

I frimurerlogen bruker vi ofte begrepet Medbroder. For den som mener noe med

sitt medlemskap i Ordenen, burde tittelen Medbroder bli nærmest intens krevende.

Fornuften og samvittighetenFornuften sier: Livet, eller liv - bør for en frimurer bety ikke bare å oppleve å gjennomleve sin egen skjebne.

Og samvittigheten føyer til: Det bør bety å medoppleve alt som skjer med andre vese-ner omkring deg, og ikke la deres smerte være fremmed for deg, men noe du er knyttet til. For en smerte som deles, mister sin kraft.

Faktisk har vi i logelivet et meget godt bilde på samvirket mellom hode og hjerte – eller fornuft og samvittighet.

Begge leder den hjelpeløse recipienden på hans vandring. Og vi ser at fornuften sjelden vet alt, men må vende seg til sam-vittigheten for å finne svarene.

Slik kan vi påvise vakker symbolikk. Men kan vi dermed slå oss til ro og si vi har fun-net en tilfredsstillende holdning i forholdet frimureri og medmenneskelighet?

Selvfølgelig ikke.

Teori og praksisFor hvor mange er det ikke som vet så inder-lig vel at Albert Schweitzers tanker er riktige og gode? Men hvor mange praktiserer dem slik han gjorde?

For noen år siden hadde fjernsynet en reportasje delvis fra India, delvis fra et lite fiskevær ytterst i Lofoten. Der samlet fisker- konene i årevis sammen penger og sendte til India for å bekoste en jentes utdannelse – en skolegang som uten disse midlene hadde vært like uoppnåelig som månens bakside.

Men ved fiskerkonenes hjelp ble hun lege, og kunne gjøre en innsats blant sitt eget folk hvor den behøvdes mer enn nesten noe annet sted. Den unge legen greide ikke å holde tårene tilbake da hun ble intervjuet på fjernsynet og fortalte om de gode menneskene i Lofoten.

Enn om hver eneste loge i landet til en hver tid hadde et fadderbarn i den tredje verden? Da fikk uttrykket ”til nestens gavn” et meningsfullt innhold, og ble noe vesentlig mer enn salongriktige fraser. Da behøvde vi ikke fundere på om der egentlig var noen ”Frimurerisk livsstil.”

Einar Kallevig X*

Frimureriet som livsstilFølgende nye storloger i utlandet er anerkjent:Grand Lodge of Slovakia, Grand Lodge of Macedonia, National Grand Lodge of Romania, Regular Grand Lodge of Serbia, Grand Lodge of Bosnia and Herzegovina og Grand Lodge of Croatia. Brødre av vår Orden kan besøke loger som arbeider under disse stor loger. Besøkende skal medbringe sitt logepass og et ”Letter of Good Standing”.

Nærmere opplysninger kan fåes ved henvendelse til Kontoret for utenrikssaker ([email protected] eller på telefon 22 47 99 80 mandag-torsdag). Alle storloger vår Orden har anerkjent er listet opp i Matrikkelen.


St. Johs.logen Øystein i Svolvær er en av de mange St.Johannesloger i Nordland som Midnatsol har stått fadder for gjennom tidene. Den 14. september kom brødrene fra Lofoten på besøk over fjorden til Bodø. Embetsverket fra Øystein gjennomførte der et tilnærmet perfekt 1.gradsmøte, ledet av O.M. Harald Larsen. Vår egen O.M. Reidar Nilssen var bisitter.

I 1982 ble Øystein innstiftet som selv-stendig loge, etter at det frimureriske arbeid i Lofoten hadde vært underlagt Midnatsol siden 1924. Et vennskap mellom de to logene har bestått i alle år, og de to logene har mange ganger gjennomført møter med utveksling av embetsverk.

Brødrene fra Svolvær var tydelig godt for-beredt foran Bodø-turen. Spesielt kunne vi glede oss over orgelmusikken, fremført av Øysteins organist Finn Fagerhaug, og en god instruksjonstale av logens Taler Arne Østigård.

Vi takker brødrene fra Øystein for et flott møte 14. sept. Forreste rekke, fra v.: T Arne Østigård , Øysteins O.M. Harald Hansen, aftenens rec. Idar Henriksen, Midnatsols

O.M. Reidar Nilssen, CM Paul Svendsen og org. Finn Fagerhaug. Rett bak rec. de to fadderne Tor Skille og Paul Holmstrøm.

Kjell Krey Dagsloth

Øysteins embetsverk fungerte i Midnatsol

Den Norske Frimurerorden har besluttet at vi skal delta i arrangementet annet hvert år. I år hadde vi derfor åpnet Stamhuset for publikum på samme måte som for to år siden. I alt 51 brødre og 16 av deres fruer/ledsagere fra Stamhusets loger deltok som verter ved arrangementet. Dørene åpnet kl 1800 på en regnfull høstdag, og vi holdt huset åpent til kl 2400.

1241 besøkendeTil sammen 1241 interesserte publikum-mere besøkte huset ved at de ble ledet en fastlagt rute fra rom til rom. I hvert av de åpnede rommene sto våre verter og led-sagere og ga en kort orientering om den salen eller det rommet man befant seg i. I tillegg må det nevnes at Frimurerenes Stor-band spilte hele kvelden, til stor begeistring fra publikum.

Tilbakemeldingene fra publikum var overveldende og positive. Faktisk har det også kommet tilbakemelding fra Oslo Kommune om at publikum hadde henvendt seg dit i ettertid og spesielt fremhevet besøket i Stamhuset som positivt.

Spesielt var det hyggelig og registrere at mange unge mennesker fant veien til huset denne fredagkvelden.

God interesse fra NRKEt bidrag til det gode besøket kan være en

fyldig, og positiv, dekning på nesten 10 minutter i NRK Nitimen samme morgen. Også hyggelig å registrere NRK`s interesse ved å ta med et innslag i Kveldsnytt samme kveld. Her var det intervjuer med både publikum og arrangør i tillegg til flotte inte-riørbilder fra Festsal og Armigeralsal.

Trond Kåre Tollerud

KulturnattOslo Kommune arrangerer hvert år Kulturnatt. I år gikk arrangementet av stabelen fredag 24. September. Til sammen 93 institu-sjoner/foreninger deltok i år.

Cruise worldwide med de store og anerkjente rederier

www.cruiseformidling.noGunnar Todal

CRUISE BYRÅ

Kulturnatt

24. september


GAMLE TING SØKES!Til våre samlerauksjoner søkes: frimerker, mynter, postkort, medaljer,

antikviteter, iddiser, aksjebrev, bøker, fotoapparat, gull og sølv, kart, klokker, krigshistorie, kunst, reklame, tegneserier, ja det meste som kan samles!

Rydd opp i skuffer og skap – og kontakt oss for en uforpliktende vurdering. Interessen for alle typer samlerobjekter er nå meget stor, og veldig gode priser oppnås.

Gjør dine ”støvsamlere” om i kontanter! Ta kontakt med oss:Postboks 2030 - 5504 Haugesund

tlf. 52 70 39 40 e-post: [email protected] www.skanfil.no

Postboks 4134 – 3005 Drammen –Tlf. 32 20 29 00 – Fax: 32 20 29 01E-post: [email protected] – www.takringen.no

En landsdekkende kjede av takentreprenørerTAKRINGEN A.S

– som avtalt

Bunadsølv siden 1901

Vi leverer sølv til de fleste bunader

www.sando.noGullsmed K.E. SANDO

Sam Eydesgt. 63, Rjukan Tlf. 35 09 05 01

Tlf. 61 32 77 70, 2770 Jaren


NESTE UTGAVEDEADLINE

22. januar 2011TA KONTAKT

I GOD TID

Er du "FRIMURERKONE"?- Da må du forvisse deg om at din mann ermedlem i Begravelseskassen!– Det er vondt og sårt for en hustru som er blittenke, å bli møtt med svaret:"Dessverre frue, din mann var ikke medlem iBegravelseskassen."

- Be ham allerede i dag å bringe dette i orden!

Livkjole. Mørk dress, enkel- eller dobbeltspent. Vi har utvalget – og tilbehøret.

Kom innom og prøv.


Postboks 4134 – 3005 Drammen Tlf. 32 26 44 60 – Fax: 32 23 15 81E-post: [email protected] www.takringen.no

JørnsenTak a.s

– som avtalt


Chapeau Claque

THV. L. HoLm ASFagkunnskap siden 1937

Velkommen!

H. Heyerdahlsgt. 1 – 0160 OsloTlf: 22 41 15 74

www.hattebutikken.noVi sender over hele landet

TRONDM REGNSKAPAUTORISERT REGNSKAPSFØRERSELSKAP

Ledig kapasitetSpesialist enkeltmannsforetak

Tlf: 45 60 34 98 Fax: 22 50 36 76Mail: [email protected]

Glass med frimurer-symboler– Et godt tilbud –www.broderglas.dkHARRo HEllESKoVtlf/Fax + 45/55 34 45 70E-post: [email protected]


Mediainformasjon – Frimurerbladet 2010Bladet utgis av Den Norske Frimurerorden og sendes 4 ganger i året. Frimurerbladet utgis av Den Norske Frimurerorden og sendes fire ganger i året (kvartalsvis) til Ordenens mer enn 19.000 medlemmer. Det er dokumentert at bladet også leses av familiemedlemmer, venner og bekjente, slik at den effektive målgruppen totalt kan sies å ligge på ca. 40.000 lesere. Lesergruppen utgjør en attraktiv og kjøpesterk målgruppe som kun nås samlet gjennom Frimurerbladet.

PriserTekstsideannonser (bredde x høyde, mål i mm)1/1-side (186 x 247) 15.000,-1/1 bakside (186 x 236) 20.000,-1/2-side stående (91 x 247) 7.500,-1/2 side liggende (186 x 121,5) 7.500,-1/3 side (= 1 spalte) (59 x 247) 5.200,-1/4-side stående (91 x 121,5) 4.200,-1/4 side liggende (186 x 59) 4.200,-

RubrikkannonserPrisen på rubrikkannonser er basert på en grunn modul på 59 x 27,5 mm, som tilsvarer 1/24 side. Sidene med rubrikkannonser består av tre kolonner med åtte moduler i hver kolonne. En annonse kan settes sammen av så få eller så mange moduler man vil.

Pris pr. modul kr. 1.200,-2 moduler kr. 1.800,-, 3 moduler kr. 2.400,-, 4 moduler kr. 3.000,-

MerverdiavgiftFrimurerbladet er fritatt for merverdiavgift.

Utgivelsesplan 2010Utgave Utgivelse Matr.frist1/2010 22.02.10 02.02.102/2010 25.05.10 28.04.103/2010 01.09.10 09.08.104/2010 23.11.10 01.11.10

Opplag: 19.600Format: 215 x 280 mm

Ansvarlig utgiver:Den Norske FrimurerordenPostboks 506 Sentrum, 0105 Oslo

Annonseansvarlig:Tore JohnsenPostboks 22, 1411 KolbotnTlf. 906 77 [email protected]

Mansjettknapper(sølvforgylt)

900,-

Mansjettknapper(sølvforgylt)

900,-

Skjorte-knapper

730,-

Skj.knapper 730,-Mansj.kn.900,-

Mansjett-knapper

900,-

Skj.knapper

730,-

Tinnkrusm/gravert V&P

590,-

JakkemerkeV&P

50,-

Slipsklype/båndklemme 95,-

Tinnkrusm/gravert V&P

590,-

Slipsklype/båndklemme 95,-

50,-JakkemerkeV&P, gull

750,-750,- 50,-

300,-

900,-

Jakkemerkeakasie

50,-

Jakkemerkerødt kors(sølvforgylt)

300,-

Mansjett-knapper

900,-

Slipsklype/båndkl. 510,-

Skj.knapper

730,-

Båndklemme 510,-

5. GENERASJONGULLSMEDMESTER

SIDEN 1857

Båndklemme 510,-

Bånd-klemme 510,-

Skjorte-knapper

730,-

Skj.kn.

730,-Skj.kn.

730,-

Skj.knapper 730,-

Mansjett-knapper

900,-

Mansj.kn.900,-

Slipsklype/båndkl. 510,-

Slipsklype/båndklemme 510,-Slipsklype/båndklemme 510,-

Bånd-klemme 510,-

Maskin- og håndgravering utføresSendes i oppkrav

GULLSMED-ARTIKLERmedfrimureriskeemblemer

GULLSMED-ARTIKLERmedfrimureriskeemblemer

Slips,i polyester 200,-i silke 350,-

Slips,i polyester 200,-i silke 350,-

ETABLERT 1857

Strandgt. 33 – 2317 HamarPostboks 112 – 2301 Hamar

Telefon 62 53 64 50E-post: [email protected]

www.borke.no

Jakkemerker,tre farger

500,-

Jakkemerker,tre farger

500,-pr. stk.

Gullsmedartikler_2010_215x140_5mmutfall _korr4:Gullsmedartikler_2010_215x140_5mmutfall 22-10-10 15:37 Side 1

DISCOVERY 4 2,7 TDV6 SE LIMITED EDITIONDenne limited edition har en høy grad av stan-dardutstyr og luksuriøst ekstrautstyr. Blant annet: • 190 HK • Skinninteriør • Avtagbart tilhengerfeste • Oppvarmet skinnratt • 18’’ alufelger • Bi-Xenon • Audio System • Metallic lakk • Automatgir • Terrain Response System • Trekkkraft på 3,5 tonn

Du kan velge mellom fargene Santorini Black, Stornoway Grey og Zermatt Silver.

Vinterhjul på alufelger er inkl. i prisen.

Limited Edition varebil: 599 900 kr. Limited Edition personbil: 1 029 900 kr. Limited Edition varebil eksl. moms: 525 904 kr.

Spar: 49.000 kr.*

Leasingtilbud:15 000km pr år/36mnd leasing,

3,99% nom rente

Startleie: 75 000,kr. inkl mva

Mnd leie fra: 5 999 kr. inkl mva

Etablering og termingebyr kommer i tillegg.

*i forhold til veiledende pris. Prisen g jelder levering i Oslo. Discovery 4: Forbruk 2.7 TDV6 SE fra 9,8 l per 100 km blandet kjøring. CO2-utslipp fra 270 g pr. km. Pris levert Oslo. Lokale tillegg kan komme til. Priserne på alle Land Rover modeller som selges nye i Norge inneholder en CO2-kompensasjon for 75.000 km, utviklet i samarbeid med Climate Care. Mer detaljert informasjon: www.landrover.no. Årsavgift kommer i tillegg.

WWW.LANDROVER.NO

Et unikt tilbud du ikke må gå glipp av. Begrenset antall biler – tør du vente?

DISCOVERY 4 Why get a car when you can get a Land Rover?

Motorpool Avd. HøvikSandviksveien 731363 Høvik (Oslo)

Motorpool Avd. HønefossDronning Åstasgate 23511 Hønefoss

3,99% rente - fra 5999 kr. i mnd

TLF: 67 80 72 00 - WWW.MOTORPOOL.NO

MOTORPOOL SATSER VIDERE MED AVDELING PÅ HØNEFOSS

motorpool.indd 1 28.10.10 11.43

B-PostAbonnementReturadresse:Den Norske FrimurerordenP.b. 506 Sentrum, 0105 OSLO

Documents

Frimurerbladet 4 2010