Grunnkurs i økonomiforvaltning ved UiBekstern.filer.uib.no/okonomi/Kursdokumentasjon/Grunnkurs... · 2019. 2. 14. · 1. Økonomiteori noen grunnbegreper i bedriftsøkonomi Skal

1

Grunnkurs i økonomiforvaltning ved UiB

Økonomiavdelingen

14.02.2019

Kursinnhold

1. Økonomiteori noen grunnbegreper i bedriftsøkonomi Skal gi en oversikt over viktige begreper og metoder innen bedriftsøkonomi

2. Økonomiforvaltning i statenSkal gi en oversikt over rammene for statlig økonomiforvaltning

3. Økonomiforvaltning ved UiB

Skal gi en oversikt over rammene for UiBs økonomiforvaltning

4. Økonomikurs ved UiB Kurs en kan ta innenfor økonomiområdet ved UiB

2

Kursinnhold


1. Økonomiteori – noen grunnbegreper

1. Hoveddelene i regnskapet2. Regnskapsprinsipper3. Kostnadstyper4. Kalkylemetoder5. Investeringsanalyse6. Budsjetteringsmetoder7. Oppfølgingsmetoder

3

Bedriftsøkonomi – en startmodell…

Inntekter

- Kostnader

=Overskudd

Regnskap:

Egenkapital

Investering Hoveddelene i regnskapet

Regnskaps-prinsipper

Kostnads-typer

Kalkyle-metoder

Investerings-analyse


Inntekter

- Kostnader

=Overskudd

Regnskap:

Inntekter

- Kostnader

=Overskudd

Plan/budsjett:

Egenkapital



Kostnads-typer

Kalkyle-metoder


Metoder for budsjettering

4


Inntekter

- Kostnader

=Overskudd

Regnskap:

Inntekter

- Kostnader

=Overskudd

Plan/budsjett:

Egenkapital

Inntekts-avvik

Kostnads-avvik

Resultat-avvik

Oppfølging:



Kostnads-typer

Kalkyle-metoder


Metoder for budsjettering

Metoder for oppfølging

1. Hoveddelene i regnskapet

• Hoveddelene i regnskapet– Balansen

• Eiendeler (omløpsmidler/anleggsmidler)• Finansieringen av eiendeler (gjeld/egenkapital)

– Resultatet• Inntekter• Kostnader

– Noter (forklaringer)– Kontantstrømanalyse (likviditetsbevegelser)

5

Resultat og balanse - eksempel

Balanse

Anleggsmidler (maskin) 600 Egenkapital IB 300

overskudd 100

UB 400

Omløpsmidler (bankinnskudd) 300

Gjeld (banklån) 2) 500

sum aktiva 900 sum passiva 900

Resultat

Salgsinntekter 1000

Kostnader 900

Overskudd 100

Noter:

1. Regnskapet er satt opp etter regnskapsprinsippet

2. Banklån er i DnB - 10 år

Kontantstrømoppstilling:

innbetalinger fra salg 1000

Utbetalinger til lønn 400

Utbetalinger til varekjøp 550

Kontantstrøm fra driften 50

Kontantstrøm fra finans 50

2. Regnskapsprinsipper

• Definerer hvordan vi fastsetter størrelsene i regnskapet.

• To viktige prinsipper for regnskapsføring– Kontantprinsippet

• Innbetalinger• Utbetalinger

– Regnskapsprinsippet• Inntekter• Kostnader• Inn- og utbetalinger periodiseres

6

Regnskapsprinsipper - eksempel

Tid

2 februar:

Er på jobb

12 februar:

Lønningsdag

27 februar:

Kjøper busskort 12 klipp

28. februar:

Bruker ett klipp

Opptjener inntekt på

1.500

Innbetaling

kr. 30.000

Utbetaling på

Kr. 250

Kostnad på

Kr. 20,80

Februarresultat etter kontantprinsippet: 30.000 – 250 = 29.750,00

Februarresultat etter regnskapsprinsippet: 30.000 – 20,80 = 29.979,20

3. Kostnadstyper

– Faste/variable kostnader• faste (FK) – faste uavhengig av volum• variable (VK) – varierer etter volum• sprangvis faste

– Enhetskostnader • faste enhetskostnader (FEK)• variable enhetskostnader (VEK)• Gjennomsnittskostnad (SEK) • Grensekostnader (GK)

7

Faste og variable kostnader

T I - T K = ov e r s k u d d

0

10 0

2 0 0

3 0 0

4 0 0

5 0 0

6 0 0

7 0 0

8 0 0

9 0 0

1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 2 1 23 2 5 2 7 2 9 3 1 3 3 3 5 3 7 3 9

me n g d e

T K

T I

FK + VK = TK (Totalkostnad)

0

100

200

300

400

500

600

me n g d e

V K

FK

Inntekter og kostnader:

Hvilken mengde gir oss dekning for kostnadene?

<- Total

<- Totalkostnad

Faste og variable kostnader


0

10 0

2 0 0

3 0 0

4 0 0

5 0 0

6 0 0

7 0 0

8 0 0

9 0 0

1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 2 1 23 2 5 2 7 2 9 3 1 3 3 3 5 3 7 3 9

me n g d e

T K

T I

S E K o g E I

-

2 0 , 0

4 0 , 0

6 0 , 0

8 0 , 0

10 0 , 0

12 0 , 0

1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 2 1 2 3 2 5 2 7 2 9 3 1 3 3 3 5 3 7 3 9

me n gde

SE K

EI


0

100

200

300

400

500

600

me n g d e

V K

FK

FEK + VEK = SEK /sum enhetskostnader)

-

20, 0

40, 0

60, 0

80, 0

100, 0

120, 0

me n g de

VE K

FE K



<- Total

Pr. enhet ->

<- Totalkostnad

Kostnad pr enhet ->

8

Sprangvis faste kostnader (terskelkostnader)



<- Total

<- TotalkostnadF K + V K = T K ( t o t a l k o s t n a d )

0

10 0

2 0 0

3 0 0

4 0 0

5 0 0

6 0 0

7 0 0

8 0 0

9 0 0

10 0 0

me n g d e

VK

FK

T I o g T K

0

10 0

2 0 0

3 0 0

4 0 0

5 0 0

6 0 0

7 0 0

8 0 0

9 0 0

10 0 0

1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 2 1 2 3 2 5 2 7 2 9 3 1 3 3 3 5 3 7 3 9

me n gd e

TK

TI

Sprangvis faste kostnader (terskelkostnader)



<- Total

Pr. enhet ->

<- Totalkostnad

Kostnad pr enhet ->

F K + V K = T K ( t o t a l k o s t n a d )

0

10 0

2 0 0

3 0 0

4 0 0

5 0 0

6 0 0

7 0 0

8 0 0

9 0 0

10 0 0

me n g d e

VK

FK

-

20 ,0

40 ,0

60 ,0

80 ,0

10 0,0

12 0,0

kr

mengde

FEK+VEK=SEK (Sum enhetskostnad)

T I o g T K

0

10 0

2 0 0

3 0 0

4 0 0

5 0 0

6 0 0

7 0 0

8 0 0

9 0 0

10 0 0

1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 2 1 2 3 2 5 2 7 2 9 3 1 3 3 3 5 3 7 3 9

me n gd e

TK

TI

S E K o g E I

-

2 0 , 0

4 0 , 0

6 0 , 0

8 0 , 0

10 0 , 0

12 0 , 0

1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 2 1 2 3 2 5 2 7 2 9 3 1 3 3 3 5 3 7 3 9

me n g d e

SEK

EI

9

Grensekostnader og Grenseinntekt


0

10 0

2 0 0

3 0 0

4 0 0

5 0 0

6 0 0

7 0 0

8 0 0

9 0 0

1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 2 1 23 2 5 2 7 2 9 3 1 3 3 3 5 3 7 3 9

me n g d e

T K

T I


0

100

200

300

400

500

600

me n g d e

V K

FK


<- Total

<- TotalkostnadGrensekostnad og grenseinntekt er for

forskjellen i kostnad og inntekt for én enhet til.

Ofte stor forskjell på gjennomsnittskostnad

(SEK) og grensekostnad (GK)

F.eks.: Hva om vi øker antall studenter med 1?

Totalkostnad og fallende grensekostnader

Virkeligheten er gjerne at det er mer komplekse sammenhenger mellom totalkostnad og mengde.

Grensekostnaden er avtakende med økende mengde samtidig som terskelkostnader fører til hopp i kostnadene ved kapasitetsgrenser.

Kr.

Volum

Kr.

Volum

<- Totale kostnader

<- Variable kostnader

<- Faste kostnader

<- Totale kostnader

<- Variable kostnader

<- Faste kostnader

10

4. Kalkylemetoder

Selvkostmetoden+ variable kostnader+ andel av faste

kostnader= selvkost+ fortjeneste= salgspris

Bidragsmetoden= Salgspris - variable kostnader= bidrag til dekning

av faste kostnader og fortjeneste

5. Investeringsanalyse

Tid

Investering

overskudd år 1

Kjøper en maskin

-400

Innbetaling 1.000Driftsutgift - 800Innbetaling 200



overskudd år 2 overskudd år 3

0 1 2 3

Pay backBreak evenNullpunkt

11

6. Budsjettering – planprosessen i tall

Budsjettprosesser:• oven-fra-og-ned• nedenfra-og-opp• kombinasjon

Budsjettmetoder:• Rammebudsjettering• Konsekvensjustert ramme• Programbudsjettering• Balanced scorecard• Etc.

Høyeste

Mellomste

Laveste

Budsjetter:

• Salgsbudsjett

• Resultatbudsjett

• Likviditetsbudsjett

• Investeringsbudsjett

7. Oppfølgingsmetoder

AvviksrapporteringPrognoseAndel bruktRestResultat/nøkkeltall

� Fokus på avvik fra plan� Revurdert sluttresultat� Antar lineært forbruk� Ingen plan/dynamisk plan� Hyppig resultatmåling

Formål: Sikre oversikt og kontroll gjennom budsjettåret

Flere metoder kan brukes:

12

Oppfølging gjennom avviksrapportering

Avviksrapportering sparer tid og bedrer oversikten!

90943 868902 22 8989080da4205840952805824024358240938509485023848980980..

-100.000 !!


Klassifisering av avvik• prisavvik• mengdeavvik• periodiseringsavvik

… endrede planer

Vesentlig avvik skal forklares!

-100.000 pga høyere enhetspris!

13


desJan.

plan

status

kronerrapport

Rapport rapport rapport rapport rapport rapport

Oppsummering økonomiteori – noen grunnbegreper

1. Hoveddelene i regnskapet2. Regnskapsprinsipper3. Kostnadstyper4. Kalkylemetoder5. Investeringsanalyse6. Budsjetteringsmetoder7. Oppfølgingsmetoder

14

Kursinnhold


2. Økonomiforvaltning i staten

• Regelhierarkiet• Lover• Bevilgningsreglementet• Reglement for økonomistyring i staten• Forskrifter etc.

• Statens budsjetter• Nasjonalbudsjettet• Statsbudsjettet• Revidert nasjonalbudsjett

• Statsregnskapet• Riksrevisjonen

15

Regelhierarkiet

• Lover – (Stortinget)• Bevilgningsreglementet – (Stortinget)• Reglement for økonomistyring i staten - (Regjeringen)• Bestemmelser om økonomistyring i staten - (Fin.dep)• Instrukser fra departementene (f.eks: Hovedinstruks fra

Utdannings- og forskningsdepartementet om økonomiforvaltningen ved universiteter og høyskoler (KD)

• Regler/retningslinjer ved institusjonene (f.eks: Hovedregler for økonomiforvaltningen ved UiB)

Lover

Eksempler på lover som påvirker økonomiforvaltningen i staten• Lov og instruks om Riksrevisjonen• Lov om offentlige anskaffelser• Lov om statens tjenestemenn• Spesifikke områdelover ( Lov om universiteter og høyskoler)• Andre generelle lover

16

Bevilgningsreglementet

• Bevilgningsreglementet inneholder Stortingets bestemmelser om– Statsbudsjett– Statsregnskapet

• Viktige prinsipper er nedfelt i bevilgningsreglementet– Ettårsprinsippet

• Staten vedtar budsjett for ett år av gangen.• Budsjettet er en ramme for hva en kan bruke i

budsjettåret• Budsjettet er også en pålegg om hva en skal skape

aktivitet for i budsjettåret.

Bevilgningsreglementet forts.

– Bruttoprinsippet

• Alle inntekter og kostnader skal budsjetteres brutto – Kontantprinsippet

• Budsjettet og regnskap følger inn- og utbetalingstidspunkt

– Stortinget må vedta unntak fra bevilgningsreglementet• Universitets- og høgskolesektoren har unntak for

bruttoprinsippet og kontantprinsippet (nettobudsjettering)

17

Reglement for økonomistyring i Staten

Har som formål å sikre at:a) statlige midler brukes og inntekter oppnås i samsvar med

Stortingets vedtak og forutsetningerb) fastsatte mål og resultatkrav oppnåsc) statlige midler brukes effektivtd) statens materielle verdier forvaltes på en forsvarlig måte

Statens budsjetter

• Nasjonalbudsjett (st.mld.nr.1)

• Statsbudsjett (st.prp.nr.1)

– Gul bok

– Fagproposisjoner

• Rammer

• Romertallsvedtak

– Blå bok

• Revidert nasjonalbudsjett

- Makroanalyse

- Statsfinansene

- Totalbudsjettet (forslaget)

- Kapitler med omtale

- budsjettrammene

- evt tilleggsfullmakter

- Vedtatt totalbudsjett

– Makroanalyse / statsbudsjett-justeringer

18

Statsbudsjettet

• Statens viktigste styringsdokument– Mål/forventninger

– Rammebevilgninger

– Øremerkinger

– Tekstlig omtale/signaler

– Forutsatt lønns- og priskompensasjon

StatsbudsjettetStatsbudsjettet (mrd kroner) 2013

Statsbudsjettets inntekter i alt 1 314,4

Inntekter fra petroleumsvirksomhet 401,2

Inntekter utenom petroleumsinntekter 913,2

Statsbudsjettets utgifter i alt 1 064,9

Utgifter til petroleumsvirksomhet 28,0

Utgifter utenom petroleumsvirksomhet 1 036,9

= Overskudd i statsbudsjettet før overføring til St atens pensjonsfond utland 249,5 - Netto overskudd fra petroleum 373,2

= Oljekorrigert overskudd -123,7 + Netto overskudd fra petroleum 373,2

+ Renteinntekter og utbytte mv. i Statens pensjonsfond 130,6

= Samlet Overskudd i statsbudsjettet og i Statens p ensjonsfond 380,1

19

Statsbudsjettets inntekter

Statsbudsjettets inntekterSkatt på formue og inntekt 252

Arbeidsgiveravgift og trygdeavgift 265

Tollinntekter 3

Merverdiavgift 236

Avgifter på alkohol 12

Avgifter på tobakk 8

Avgifter på motorvogner 34

Andre avgifter 46

Sum inntekter av statens forretningsdrift 2

Renteinntekter og utbytte (eksl. statens forretningsdrift og Statoil) 31

Sum andre inntekter 25

Sum petroleumsinntekter 401

Statsbudsjettets inntekter (mrd. kroner) 1 314

20

Statsbudsjettets utgifter

Statsbudsjettets utgifter

Folketrygden 369,3Kommunal- og regionaldepartementet 158,8Helse- og omsorgsdepartementet 121,3Finansdepartementet 23,8Arbeidsdepartementet 54,9Kunnskapsdepartementet 43,6Forsvarsdepartementet 42,2Samferdselsdepartementet 38,9Utenriksdepartementet 36,0Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 32,9Justis- og beredskapsdepartementet 29,8Statlig petroleumsvirksomhet 28,0Landbruks- og matdepartementet 17,1Olje- og energidepartementet 17,0Ymse utgifter 14,6Kulturdepartementet 9,7Nærings- og handelsdepartementet 6,3Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 6,3Miljøverndepartementet 5,4Fiskeri- og kystdepartementet 4,8Statens forretningsdrift 1,8Stortinget og underliggende institusjoner 1,7Regjering 0,3Det kongelige hus 0,2Høyesterett 0,1Sum utgifter 1 064,9

21

Statsbudsjettet

• Statsbudsjettets viktighet for et stort antall parter har betydning for prosessen:– Lang prosess– Arbeidskrevende prosess– Stor lobbyaktivitet underveis i prosessen

StatsbudsjettkalenderNår HvaHøst Budsjettarbeidet starter (fin, dep, inst.)

Des/feb Budsjettforslag fra etatene til depKonsekvensjusteringer mv fra dep til finans

Mars R-konferanse 1 om budsjett (rammer)

Mai R-konferanse 2 om budsjett (profil)

August/sept. R-konferanse 3 om budsjett (fordeling)

Ca 10. sept. Fagproposisjoner i statsråd

Ca 1. okt Gul bok i statsråd

Ca 6. okt Statsbudsjettet legges frem

22

Statsbudsjettkalender

Når HvaOkt Finansdebatten

Okt Innstilling fra finanskomiteen (rammer)

Okt-des Innstilling fra fagkomiteene (prioriteringer)

Des Vedtak budsjett (blå bok)

Mai Revidert budsjett legges frem

Juni Komitebehandling

Juni Vedtak revidert

Statsregnskapet

• Statsregnskapet består av– Bevilgningsregnskapet

• Innbetalinger• Utbetalinger• Overføringer

– Kapitalregnskapet• Oversikt over statens eiendeler og gjeld

23

Riksrevisjonen

• Stortingets organ for kontroll av statsforvaltningen• To typer

– Ordinær revisjon– Forvaltningsrevisjon

• Fremlegger sin rapport ved åpningen av nytt Storting (Dokument nr. 1)

Oppsummering økonomiforvaltning i staten

• Regelhierarkiet• Lover

• Bevilgningsreglementet

• Reglement for økonomistyring i staten

• Statens budsjetter• Nasjonalbudsjettet

• Statsbudsjettet

• Revidert nasjonalbudsjett

• Statsregnskapet• Riksrevisjonen

24

Kursinnhold

3. Økonomiforvaltning ved UiBSkal gi en oversikt over rammene for UiBs økonomiforvaltning

3. Økonomiforvaltning ved UiB

• En oversikt over UiB-økonomien – nøkkeltall

– UiB og UiB konsern

– KD-inntektene og BOA-inntektene

– Kostnadene

• Styringen av UiB-økonomien

– Regelverket

– Organiseringen

– Systemene

– Økonomimodellen

– Budsjettprosessen

– Økonomioppfølging/kontroll

25

UiB Konsern og randsone

UIB

Uni Research

AS

UiB eiendom AS

CMR AS

UiB-økonomien – Hovedtall 2016

Resultat:

Inntekter4,2 mrd

Kostnader4,3 mrd

Balanse:

Anleggsmidler 5,5 mrd

Omløpsmidler 1,2 mrd

Virksomhetskap. 0,05 mrd

Gjeld 6,65 mrd

Eiendeler Egenkapital og gjeld

∑ 6,7 mrd ∑ 6,7 mrdDriftsresultat

-0,1 mrd

26

UiB-økonomien – Hovedtall 2016

Balanse:

Omløpsmidler 1,2 mrd

Virksomhetskap. 0,05 mrd

Eiendeler Egenkapital og gjeld

∑ 6,7 mrd ∑ 6,7 mrd

Anleggsmidler 5,5 mrd

Bygninger 5,0 mrd

Utstyr mv 0,5 mrdAnnet

Statlig finansiering 5,45 mrd

Gjeld 6,65 mrd

Avregninger 0,1 mrd

Kortsiktig gjeld 1,1 mrd

UiBs inntekter

27

UiBs inntekter fra KD

Ca 1/3 er direkte resultatbasert

UiBs inntekter fra KD

A Kliniske studium o.a. D Høyere grad SV og HF, faglærerutd, praktiske mediefag

B Utøvende musikkutdanning, arkitekturog, designutdanninger o.a. E Realfag lavere grad, helsefag, lærerutd

C Realfag på høyere grads nivå o.a. F Laveregrad teori og sosialfaglige utdanninger

"Prisliste" fra KD Basis Studiep. mv Kandidat

Per doktorgradkandidat 367 000

Per 1000 kr. EU-midler 1 366

Per 1000 kr. NFR-midler 119

Per 1000 kr. Andre BOA-midler 101

Per publiseringspoeng 25 401

Per 60 studiepoeng kl A 230 000 126 000 95 000

Per 60 studiepoeng kl B 173 000 96 000 72 000

Per 60 studiepoeng kl C 118 000 64 000 48 000

Per 60 studiepoeng kl D 83 000 47 000 36 000

Per 60 studiepoeng kl E 71 000 38 000 29 000

Per 60 studiepoeng kl F 59 000 32 000 24 000

Per utvekslingsstudent 10 000

28

UiBs inntekter pr. fakultet (Sted)

UiB total pr. fakultet (virksomhetsområde)

29

UiBs kostnader

Lønnsandel pr. fakultet GB

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

HF MN MOF SV JUS PS FFS UB BM UiB felles

Andel lønn av inntekt (GB)

30

UiB-økonomien

Høy grad av KD-finansiering-> Høy grad av forutsigbarhet

Høy grad av faste kostnader-> Høy grad av forutsigbarhet-> Liten fleksibilitet på kort sikt-> Styring må skje på mellomlang og lang sikt

UiB-økonomien - styring

Vi styrer økonomien ved å :- Etterleve ekstern regelverk og utfylle med eget

regleverk- Sørge for en riktig organisering- Ha gode IT-systemer- En tilpasset økonomistruktur (økonomimodell)- En grundig budsjettprosess- Hensiktsmessige oppfølgings- og kontrollrutiner- … og god opplæring…

31

Regelhierarkiet ved UiB

• Lover – (Stortinget)• Bevilgningsreglementet – (Stortinget)• Reglement for økonomistyring i staten - (Regjeringen)• Bestemmelser om økonomistyring i staten - (Fin.dep)• Unntak fra Bevilgningsreglementet for nettobudsjetterte

institusjoner• Hovedinstruks fra Utdannings- og forskningsdepartementet

om økonomiforvaltningen ved universiteter og høyskoler (KD) og Reglement om bidrags- og oppdragaktivitet

• Hovedregler for økonomiforvaltningen ved UiB)• Retningslinjer • Rutiner

Organiseringen av økonomifunksjonen

Sentraladm 43,3 åv

Fakultetsnivået 21,4 åv

Instituttnivået 32,9 åv

Total 97,6 åv(Tall fra 2010 UiB kartleggingen)

S.adm

Fak Fak Fak

…

….

32

Sentraladministrasjonen - tjenester

Arbeidsoppgaver med økonomi-innhold:Ansettelser-lønnsfastsettelse-planer-budsjettering-bestilling-betaling-

regnskapsføring-fakturering-økonomistyring-søknad om bidragsmidler fra eksterne-rapportering mv.

Økonomiavdelingen

Regnskap Lønn InnkjøpBudsjettStab/ andre

Forskningsavd Personal

Tjenesteleverandører i sentraladministrasjon:

Administrative systemer knyttet til økonomi

Økonomisystem

Oracle

Kundereskontro(AR)

Leverandørreskontro(AP)

Anleggsregister(FA)

Bestillings-system

BasWare

SkanningBasWare

Prosjektmodul(PA)

Lønns-og

personalsystemPAGA

RapportdatabaseDiscoverer

33

Modellering av UiB-økonomien i 3 dimensjoner

Inntekter

Kostnader

område

Art

Sted

Prosjekt(område)

Modellering av UiB-økonomien i 3 dimensjoner

Inntekter

Kostnader

område

Art

Sted

Prosjekt(område)

34

Multidimensjonal økonomistyring

1. Firma 012. Art 67203. Sted 1317004. Prosjekt 0000005. Analyse 0000006. Formål 0000007. Motpart 00

UiB-konto: 01-6720-116400-000000-00000-000000-00(Lik struktur som bankens konti: 3526 18 12345)

UiBBFV-Bevilgn.fin.virksomhet

GA – dep.finansierte annuum

GP – dep.finansierte øremerkede avsetninger

Grunnbevilgning (GB)

Opp-drag (OA)

Bidrag/oppdrag (BOA)

Økonomimodell - virksomhetsområder (prosjekt)

Bidrag (BA)

NFR

EU

Andre

35

Økonomimodell - resultat (art)

Resultat:

3. Inntekter

4. invest.

5. Lønn

6-9 drift

UiBBFV-Bevilgn.fin.virksomhet

GA – dep.finansierte annuum

GP – dep.finansierte øremerkede avsetninger

Grunnbevilgning (GB)

Opp-drag (OA)

BOA

Bidrag (BA)

Budsjettprosessen ved UiB

• Rundskriv fra Udir. juni• Avdelingens budsjettforslag ombygging oktober• Avdelingens budsjettforslag oktober• Styringsdialoger oktober• Styrets budsjettfordeling nov/des

• Fakultetenes- og instituttenes budsjett des/jan

36

Metode for oppfølging av planer: Periodisert budsjett

desJan.

plan

kroner

Metode: Regnskapsrapporter mot budsjett -> avviksrapportering

desJan.

plan

status

kroner

rapportRapport rapport

37

Metode: Regnskapsrapporter mot budsjett -> god kontroll gjennom hele året

desJan.

plan

status

kronerrapport

Rapport rapport rapport rapport rapport rapport

Metode for oppfølging - prognoser

Prognoser angir sannsynlig sluttresultat

38

3. Økonomiforvaltning ved UiB - oppsummert

• En oversikt over UiB-økonomien – nøkkeltall

– UiB og UiB konsern

– KD-inntektene og BOA-inntektene

– Kostnadene

• Styringen av UiB-økonomien

– Regelverket

– Organiseringen

– Systemene

– Økonomimodellen

– Budsjettprosessen

– Økonomioppfølging/kontroll

Kursinnhold


39

4. Økonomikurs ved UiB

Prosess- og rollebaserte kurs:Arbeidsprosesser: Rolle:

1. Budsjettering og økonomistyring Controller

2. Prosjektadministrasjon – (BOA) Prosjektøkonom

3. Anskaffelser Innkjøper/Bestiller

4. Bestilling til Betaling (BtB) Bestiller

5. Fastlønn Fastlønnsattestant

6. Variabel lønn, reiser og næring/lønn Variabellønnsattestant

7. Innkreving – utgående fakturabehandling Utgående fakturaansvarlig

Økonomikurs ved UiB

Typer av kurs

1. Grunnkurs

2. Teorikurs

3. Redskap/-systemkurs

4. Eksterne kurs

40

Økonomikurs ved UiB Hjem > Ansattsider > Kompetanse > Kursoversikt >

41

Kursinnhold - oppsummering



3. Økonomiforvaltning ved UiBSkal gi en oversikt over rammene for UiBs økonomiforvaltning


Documents

Grunnkurs i økonomiforvaltning ved UiBekstern.filer.uib.no/okonomi/Kursdokumentasjon/Grunnkurs... · 2019. 2. 14. · 1. Økonomiteori noen grunnbegreper i bedriftsøkonomi Skal