Upload
others
View
1
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
Handlingsplan for trivsel revidert og gk i DS september 2013 1
HANDLINGSPLAN FOR
TRIVSEL 2013 - 2014
TASTARUSTÅ SKOLE
Handlingsplan for trivsel revidert og gk i DS september 2013 2
Forord av rektor Opplæringsloven § 9A gir elevene rett til et trygt og godt læringsmiljø. Dette
innebærer blant annet at skolen plikter å sikre alle elever en skolehverdag uten
mobbing og psykisk eller fysisk trakassering. Dessverre er dette ikke alltid
tilfelle – heller ikke ved vår skole.
Tastarustå skole har, sammen med andre skoler i bydelen, deltatt i ZERO-
programmet som er utviklet av Senter for Adferdsforskning i Stavanger.
Denne handlingsplanen er et konkret resultat av dette samarbeidet.
I planen framkommer vår definisjon av hva mobbing er, hvordan vi vil avdekke
problemer og – ikke minst – planen gir prosedyrer for hvordan vi vil og skal
arbeide for å forebygge og løse mobbesaker.
Vi håper videre at handlingsplanen skal være et godt redskap for å videreutvikle
vårt positive samspill mellom elever, ansatte og foresatte.
Vår visjon Felleskap – aktivitet - glede
Ved å kommunisere godt vil vi i felleskap ta ansvar for å skape aktivitet og glede
både for elever og ansatte.
Skolen skal ha ett personale som jobber for å gjøre elevene Rustå for livet
Grunnregler for samarbeid og trivsel for ansatte og elever Det å se hverandre, smile og si Hei er viktig for å skape glede, trygghet og
samhold mellom alle de som har tilhørighet til Tastarustå skole
Vi kommuniserer godt
Vi løser problemer og konflikter
Vi viser respekt for hverandre
Vi gir og tar imot støtte
Vi er fleksible
Vi er mål- og resultatorientert
Handlingsplan for trivsel revidert og gk i DS september 2013 3
Tastarustå skole august 2013
Anne-Marthe N.Basso
rektor
INNHOLDSFORTEGNELSE
FORORD AV REKTOR ......................................................................................................1
SKOLENS ARBEID MOT MOBBING ...............................................................................4
1. FOREBYGGING ..............................................................................................................5
1.1 RELASJON LÆRER - ELEV ........................................................................................5
1.2 RELASJON LÆRER - KLASSE/GRUPPE .....................................................................6
1.3 RELASJON ELEV - ELEV ...........................................................................................6
1.4 RELASJON LÆRER - FORESATTE .............................................................................7
1.5 SKOLENS SAMARBEID MED HJEMMENE ..................................................................7
1.6 SKOLESTART .............................................................................................................8
1.7 KLASSE/GRUPPESTART.............................................................................................8
1.8 OVERGANGER MELLOM BARNEHAGE-SKOLE OG MELLOM SKOLESLAG ............9
1.9 SIKRING AV ARENAER ..............................................................................................9
2. AVDEKKING AV MOBBING ...................................................................................... 11
2.1 ÅRLIG UNDERSØKELSE AV OMFANGET AV MOBBING VED SKOLEN .................. 11
2.2.VAKT OG TILSYNSORDNINGER ............................................................................... 11
2.3 KOMMUNIKASJON LÆRER – ELEV – FORESATTE .................................................. 12
2.4 VED MISTANKE OM MOBBING: ......................................................................... 13
3. PROBLEMLØSNING AV MOBBESAKER ................................................................. 14
3.1. SKOLENS PROSEDYRER NÅR MOBBING ER MELDT ELLER AVDEKKET ............. 14
3.2 SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER VED MOBBING.......................................... 15
3.3 ARBEID I ETTERKANT AV EN MOBBESAK - ELEVARBEID .................................... 15
3.4 ARBEID I ETTERKANT AV EN MOBBESAK - ORGANISASJONSARBEID ................ 15
4. KONTINUITET ............................................................................................................. 17
4.1 ANSVARSKJEDE ....................................................................................................... 17
4.2 FASTE TILTAK I ET ÅRSHJUL .................................................................................. 17
4.3 ANSVARLIG FOR GJENNOMGANG OG REVISJON AV PLANEN.............................. 17
5. PROSEDYRER § 9A ...................................................................................................... 18
6. Vedlegg
Handlingsplan for trivsel revidert og gk i DS september 2013 4
Skolens arbeid mot mobbing
MÅL: ALLE ELEVER SKAL OPPLEVE ET TRYGT OG GODT ARBEIDSMILJØ
FRITT FOR MOBBING PÅ SKOLEN
”Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et
offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt
styrkeforhold mellom offer og plager, og episodene gjentas over tid.”
Skolens arbeid mot mobbing beskrives i skolens handlingsplan.
Planen bygger på fire prinsipper:
Forebygging
Avdekking av mobbing
Problemløsning av mobbing
Kontinuitet i arbeidet
Handlingsplan for trivsel revidert og gk i DS september 2013 5
1. Forebygging
Mål: Alle elever skal oppleve et godt arbeidsmiljø
1.1 Relasjon lærer - elev
Lærer er en tydelig voksen som eleven kan ha tillit til:
Med lærer forstås de voksne som har ansvar for eleven i løpet av skole-/SFO- dagen
Det betyr: De voksne tar elevene på alvor.
Elevene skal være trygge på de voksne og deres reaksjonsform.
De voksne praktiserer felles, forutsigbare regler og viser tydelige grenser for
akseptert atferd.
De voksne skaper trygghet ved å se og lytte til eleven.
Den voksen har ansvar for at forholdet mellom lærer og elev er preget av
gjensidig respekt.
Individuelle saker behandles individuelt.
Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at lærers relasjonsbygging til enkeltelever pågår kontinuerlig og har høy kvalitet: Faste elevsamtaler to ganger årlig.
Foresatte- og elevsamtaler to ganger årlig
Eleven har få, nære voksne å forholde seg til.
Loggskriving
Nye elever i SFO får tildelt en primærkontakt.
Handlingsplan for trivsel revidert og gk i DS september 2013 6
1.2 Relasjon lærer - klasse/gruppe
Lærer utøver tydelig ledelse på en slik måte at klassen/gruppen oppleves som et trygt sted for alle elevene
Det betyr:
Lærer utøver tydelig ledelse på en slik måte at gruppen/klassen oppleves som et
trygt sted for alle elevene.
Skape forståelse for at det kan være rettferdig å behandle elever ulikt.
Lærer bruker tid på å få oversikt over relasjonene i klassen. (sosiogram)
Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at lærers relasjonsbygging til klassen/gruppen har høy kvalitet:
Alle klasser skal utarbeide regler for bruk av klasserommet.
Skolens trivselsregler er overordnet.
Ukeplaner/arbeidsplaner/temahefter gir forutsigbarhet.
Fast tid til klassemøte.
Læreren må ta initiativ til at elevene er aktive og med i planleggingsarbeid
1.3 Relasjon elev - elev
Elevene i klassen/gruppen tar vare på hverandre og er opptatt av at alle har det trygt
Det betyr:
Elevene er med og utvikler og kjenner til klassens regler som er oversiktelige og
enkle.
Lærer har ansvar for at tema som ”hvordan vi skal være med hverandre” blir
tatt opp jevnlig.
Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at de voksnes stimulering av positive relasjoner mellom elevene pågår kontinuerlig og har høy kvalitet:
Handlingsplan for trivsel revidert og gk i DS september 2013 7
Alle elevene skal vite om skolens trivselsregler.
Alle klasser skal gjennomføre et klassemiljøutviklingsprogram.
Fadderordning ikke i 2013- 2014 da 1.trinn ikke er representert på skolen.
MIPA (miljøpatrulje)
Aldersblandede grupper
Aktivitetsdag(juni) Revy
Turneringer
Fellessamlinger(5 pr år)
Skoletur Juleball
1.4 Relasjon lærer - foresatte
Relasjonen mellom lærer og den enkelte elevs foresatte er preget av respekt, tillit og samarbeidsvilje.
Det betyr: Lærer og foresatte er innstilt på en åpen dialog for at elevene skal nå skolens
faglige og sosiale mål.
Lav terskel for å ta kontakt med foresatte, også om positive ting.
Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at lærernes arbeid med å bygge gode relasjoner til foresatte pågår kontinuerlig og har høy kvalitet:
Årshjul samarbeid hjem – skole, på klassenivå og skolenivå.
Faste møter klasse, skole, SFO.
Faste utviklingssamtaler
1.5 Skolens samarbeid med hjemmene
Skolen har et åpent og aktivt samarbeid med de foresatte som gruppe
Det betyr: Skolens ledelse legger til rette for at FAU og driftsstyret får gode
arbeidsforhold.
Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at skolens samarbeid med hjemmene har høy kvalitet og bidrar best mulig til utvikling av gode læringsmiljø for elevene:
Handlingsplan for trivsel revidert og gk i DS september 2013 8
Årshjul samarbeid hjem – skole.
Handlingsplan mot mobbing følges.
Hjemmesiden er oppdatert og gir god informasjon.
1.6 Skolestart Skolestarten skal være forutsigbar, trygg og gi alle elever en positiv opplevelse
Det betyr: Skolen følger kommunens prosedyrer for overgang barnehage - skole.
Skolen har utarbeidet prosedyrer for overgang barneskole – ungdomsskole.
Tiltak skolen iverksetter for å sikre en god skolestart for enkelteleven:
Skolens ledelse har ansvar for informasjon til 1. og 8. klasses foresatte.
Nye elever og lærere informeres om skolens regler og rutiner.
Første skoledag markeres.
SFO har prosedyrer for hvordan 1.klassinger tas imot.
1.7 Klasse/gruppestart Lærer møter klassen/gruppen på en måte som signaliserer trygg ledelse, ivaretakelse som basis for gjensidig tillit
Det betyr: Det legges vekt på å arbeide med klassemiljøutvikling i oppstart av nye klasser.
Tiltak skolen iverksetter for å sikre en god årlig start for klasser/grupper:
Lærer håndhilser på hver enkelt elev.
Lærer bruker sin kunnskap om hver elev i sammensettingen av grupper.
Lærer bruker god tid på å forberede fysiske forhold i elevenes læringsmiljø.
Hver elev får merket pult.
Lærer uttaler alle navnene riktig.
Det legges vekt på å arbeide med klassemiljøutvikling i oppstart av nye klasser.
Læreren har opplegg og struktur i læringsøkten.
Handlingsplan for trivsel revidert og gk i DS september 2013 9
1.8 Overganger mellom barnehage-skole og mellom skoleslag Overganger mellom barnehage og skole og mellom skoleslag oppleves som forutsigbart og trygt for elevene
Det betyr: Elevene vet hvilken klasse de skal gå i og hva læreren heter i god tid før
skolestart.
Overgangsprosedyrene blir fulgt.
Tiltak skolen iverksetter for å sikre en god overgang for enkelteleven:
Overgang barnehage og skole:
Skolen har egne rutiner for en god overgang for enkelteleven.
Det legges vekt på tett samarbeid mellom de voksne i 1.klasse og SFO i
oppstarten.
Overgang barneskole/ungdomsskole:
Skolen har egne rutiner for overgang til ungdomsskolen.
Overgang ungdomsskole/videregående skole:
Karrieresamtale med rådgiver
Skolen har utarbeidet plan for Programfag til valg
Skolebesøk
Yrkesmesse
Møte med foresatte
1.9 Sikring av arenaer (som skolegård, toaletter, gymnastikkfløy, SFO og skolevei)
Skolen har prosedyrer og sjekkpunkter som gjør at skolegård, toaletter, gymnastikkfløy, SFO og skolevei oppleves som trygge steder.
Det betyr:
Handlingsplan for trivsel revidert og gk i DS september 2013 10
De voksne er godt synlige i alle pauser.
Tiltak skolen iverksetter for å oppnå trygg skolegård, trygge toaletter, trygg gymnastikkfløy og trygg skolevei for enkelteleven: De voksne bærer gule vester når de har vakt.
Det lages og henges opp godt synlig vaktliste ved skolestart.
Vi har sikre soner.
Vi forteller elevene om grenser for skolens område.
De voksne er synlige og opptatt av at elevene er trygge i dusj og garderobe.
Oppfordre elever til å si fra hvis de opplever noe ubehagelig for seg selv eller
andre.
Handlingsplan for trivsel revidert og gk i DS september 2013 11
2. Avdekking av mobbing
Mål: Mobbing som foregår i og ved skolen blir avdekket.
2.1 Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen
Vi vil ha en årlig trivselsundersøkelse ved Tastarustå skole.
Undersøkelsen gjennomføres i mars
Skolens ledelse har ansvar for at undersøkelsen blir laget og gjennomført.
Ressursgruppa tar ansvar for undersøkelsen i skoleåret 05 –
06.
Undersøkelsen bør inneholde et kart hvor elevene kan
markere de stedene hvor mobbingen foregår.
Undersøkelsen skal godkjennes av plangruppa
Undersøkelsen legges inn i arbeidsinstruksen til
sosiallærer/miljøarbeider.
Kontaktlærer gjennomfører, oppsummerer og innleverer samleskjema med
svar til plangruppa.
2.2.Vakt og tilsynsordninger
Alle som har vakt bærer vester som gjør dem synlige både i skolens
uteområde og inneområde.
Alle voksne skal ha sin egen gule vest med navn på.
Alle som har vakt tar ansvar for å være presis på anvist plass.
Dersom vi ser at kollegaer glemmer sin vakt, gir vi beskjed til hverandre
om det.
Laglederne har ansvar for å lage vaktliste for sitt trinn. Disse samordnes
av skolens ledelse. Det må lages en reservevaktplan på laget.
Vaktplan legges ut fra kunnskap om hvor mobbingen foregår.
Skolen har et område som er ”sikkert”. Her er det alltid en voksen til
stede.
o Småtrinnet: sandkassen
o Mellomtrinnet: sjakkamfiet.
o Ungdomstrinnet: kantinen
o Ungdomstrinnet har egne regler for opphold i klasserom og ganger –
som er tydelig for alle.
o På ungdomstrinnet skal det lages regler/rutiner for at
Handlingsplan for trivsel revidert og gk i DS september 2013 12
hjemmebasen skal være en trygg sone.
2.3 Kommunikasjon lærer – elev – foresatte Konkretisering:
o Mobbing tas opp i alle faste konferansetimer med elever og
foresatte, vår/høst.
Ansvarlig:
o Kontaktlærer har ansvar for å gjennomføre de faste samtalene.
Konkretisering:
o Problemstillingar omkring mobbing må komme tydelig fram i
samtaleskjema som elever/foresatte får utdelt før konferansen.
Ansvarlig:
o Lagleder og kontaktlærere har ansvar for å utarbeide
samtaleskjema.
Konkretisering:
o Mobbing er tema på klasseforeldremøter. Det skal utarbeides en
idébank for dette arbeidet.
Ansvarlig:
o Kontaktlærer har ansvar for å gjennomføre klasseforeldremøter.
o Skolens ledelse har ansvar for at det blir laget en idebank.
Konkretisering:
o Mobbing tas opp i faste elevsamtaler.
o Samtalen bør ta utgangspunkt i trivselsundersøkelsen som er gjort.
o De enkelte trinn skal ha et felles samtaleskjema.
Ansvarlig:
o Kontaktlærer har ansvar for å gjennomføre elevsamtalene.
o Laglederne har ansvar for å lage felles samtaleskjema for trinnet.
Konkretisering:
o Mobbing tas opp som tema på informasjonsmøter for nye 1. og 8.
klasser.
Ansvarlig:
o Skolens ledelse har ansvar for at mobbing er tema på
informasjonsmøtene.
Handlingsplan for trivsel revidert og gk i DS september 2013 13
2.4 Ved mistanke om mobbing:
Konkretisering:
o Informasjonsinnhenting gjennom observasjon.
Ansvarlig:
o Kontaktlærer/SFO-leder har ansvar for å sette i gang arbeidet
med observasjon.
Konkretisering:
o Observasjon foretas av alle voksne som er knyttet opp mot
gruppen/laget/SFO
Ansvarlig:
o Kontaktlærer/ansatt i SFO har ansvar for å innhente informasjon
gjennom samtale med ”antatt offer”, og med medelever til ”antatt
offer”.
Konkretisering:
o Elevsaker blir et fast innslag på lagmøtene/personalmøte SFO
o Ansvarlig:
o Lagleder/SFO-leder har ansvar for at elevsaker blir et fast innslag
på lag-/personalmøtene.
Handlingsplan for trivsel revidert og gk i DS september 2013 14
3. Problemløsning av mobbesaker
Mål: Skolen tar ansvar og initiativ for å stoppe mobbing. Dette gjøres
på måter som i neste omgang forebygger mobbing ved skolen
Skolens fellesstrategi skal sikre at lærere eller foresatte som tar opp en
mobbesak vet at den blir seriøst behandlet etter retningslinjer man er blitt
enige om.
3.1. Skolens prosedyrer når mobbing er meldt eller avdekket
Vi følger retningslinjene gitt i forhold til § 9a og setter i gang undersøkelse for
å avdekke mobbingen og for å finne ut hvilken vei vi går videre.
1. Undersøkelser for å sikre faktainformasjon.
Den som mottar meldingen har ansvar for å skrive ned informasjon og bringe
dette videre til kontaktlærer/Sfo-leder/skolens ledelse. Meldingen bør
inneholde opplysninger om hvem som blir utsatt og hva som skjer og hvem som
utfører disse handlingene
2. Første samtale med offer etter prosedyre beskrevet i ”Zero. SAFs program
mot mobbing. Lærerveiledning”. Se vedlegg pkt 5
3. Første samtale med plager etter prosedyre beskrevet i ”Zero. SAFs program
Ansvarlig: Kontaktlærer/Sfo-leder
4. Oppfølgingssamtaler med offer
Ansvarlig: Kontaktlærer/Sfo-leder
5. Oppfølgingssamtaler med plager
Ansvarlig: Kontaktlærer/Sfo-leder
6. Samtaler med foresatte til offer
Ansvarlig: Kontaktlærer/Sfo-leder
Handlingsplan for trivsel revidert og gk i DS september 2013 15
7. Samtaler med foresatte til plager
Ansvarlig: Kontaktlærer/Sfo-leder
8. Dersom mobbingen ikke opphører etter at disse prosedyrene er fulgt, løftes
saken til skolens ledelse. Skolens ledelse har da ansvar for videre arbeid.
3.2 Samarbeid med andre instanser ved mobbing
Aktuelle samarbeidsparter utenfor skolen er:
Helsesøster, skolelege, PPT, barnevernstjenesten, uteseksjonen og politi.
Prosedyrer for samarbeid med parter utenfor skolen:
Saker som har med mobbing å gjøre tas opp på ressursteamets møter.
Ansvar for å følge opp prosedyrene:
Sosiallærer har ansvar for at møtene blir gjennomført, og at det blir
laget forslag til tiltak og ansvarsfordeling i forhold til oppfølging.
Politiet kobles inn i svært alvorlige saker, skolens ledelse har ansvar for
at dette blir gjort.
3.3 Arbeid i etterkant av en mobbesak - elevarbeid
Etter at en mobbesak er løst eller at det er tatt affære for å endre
situasjonen, vil det være nødvendig å jobbe strategisk i forhold til de ulike
partene: mobbeofferet, mobberne og tilskuerne. Målet med dette arbeidet må
være å forebygge at de kommer i noen av disse rollene seinere.
Prosedyrer for jobbing i etterkant med enkelt elever og klasse/gruppe
Opprett et åpent/trygt miljø
Snakk med gruppen om mobbing
Vær bevisst i gruppeinndeling og plassering
Ansvar for arbeidet: Kontaktlærer/leder for SFO
3.4 Arbeid i etterkant av en mobbesak - organisasjonsarbeid
Handlingsplan for trivsel revidert og gk i DS september 2013 16
Problemløsning på individnivå og etterarbeid etter en mobbesak kan avdekke
svakheter i systemet, som bør endres for å virke forebyggende. Det er derfor
viktig at hver mobbesak avsluttes med en evaluering der ledelse sammen med
aktuelle parter drøfter hva en i organisasjonen kan lære av denne saken med
tanke på å forebygge mobbing.
Prosedyrer for jobbing i etterkant – med fokus på organisasjonen:
Laget gjennomgår saken med tanke på hva den viser av organisering og
rutiner som ikke fungerer godt nok.
Lagleder melder til nærmeste leder som avgjør om andre instanser skal
varsles
Informasjon til andre ansatte basert på det som kommer fram i
prosedyrens punkt.1
Kontaktlærer skriver rapport. Denne oppbevares i elevens mappe
Handlingsplan for trivsel revidert og gk i DS september 2013 17
4. Kontinuitet
Mål: Skolens arbeid med å forebygge, avdekke og stoppe mobbing
foregår kontinuerlig
4.1 Ansvarskjede
Prinsippet er at problemer løses på lavest mulige nivå, men at lærere vet når saker skal meldes videre og vet hvem de kan henvende seg til hvis problemene ikke kan løses på deres nivå. Nivå 1. kontaktlærer/leder SFO
Nivå 2. sosialrådgiver/nærmeste leder
4.2 Faste tiltak i et årshjul
For å sikre kontinuitet i tiltak for å forebygge og avdekke mobbing settes faste tiltak på skolen inn i en kalender over skoleåret. Alle faste tiltak i denne planen settes inn i skolens årshjul.
4.3 Ansvarlig for gjennomgang og revisjon av planen
For å gjøre planen til et aktivt verktøy i organisasjonen vil det være nødvendig med en årlig gjennomgang for å vurdere om planen fungerer tilfredsstillende eller om det er nødvendig med revisjon. Planen evalueres av plangruppen årlig. Evalueringsarbeidet foregår i mai/juni.
Driftsstyret får evalueringa til orientering.
Ansvarlig: skolens ledelse
Handlingsplan for trivsel revidert og gk i DS september 2013 18
5. Prosedyrer for hvordan håndtere henvendelser fra
foresatte/ foreldrekontakter for å bedre informasjonen
mellom skole/hjem sett i lys av §9A og henvendelser
ved bekymring for eks. klassemiljøet Foresatte må være tydelig i hva de forventer
Skolen må være tydelige på fremdriften i saken
Maler for meldinger ligger på www.stavangerskolen.no
Aktivitet Tid(tentativ)
(saksavhengig)
Ansvar(avh av sak)
A:Henvendelse fra
foresatte/elev om krenkende
atferd/opplevd
ubehag(mobbing)
foresatte
Respons fra
ledelse/kontaktlærer
Respons pr mail /tlf
når mottatt
Kontaktlærer/avdelingsleder/
rektor
Alle voksne/elever
rektor
Møte mellom
foresatte/skole
Innen 1 uke Kontaktlærer/avdelingsleder/
rektor Foreligge et enkeltvedtak på hva som gjøres i saken – klagefrist 3 uker jfr forvaltningslova) om at undersøkelse iverksettes
Et enkeltvedtak i
forhold til den som er utsatt for hendelsen
Et enkeltvedtak til
den som har utført
negativ atferd
rektor
Undersøkelse av
hendelsen(e)
umiddelbart Kontaktlærer/avdelingsleder/
rektor
Skissere videre tiltak jfr
vedtaket sendt hjem til foresatte
sm uke Foresatte/Kontaktlærer/avdel
ingsleder/rektor
Iverksette tiltak 2.uken
Aktivitet Tid(tentativ)
(saksavhengig)
Ansvar(avh av sak)
B: Henvendelse til skolen fra foreldrekontakter
angående eks bekymring
rundt klassemiljøet
Kontaktlærer/avdelingsleder/rektor
Handlingsplan for trivsel revidert og gk i DS september 2013 19
Respons fra
kontaktlærer/ledelse
Respons pr mail /tlf
når mottatt
Kontaktlærer/avdelingsleder/
rektor
Møte med foreldrekontaktene
Ca 1- 2 dager etter henvendelsen
Kontaktlærer/avdelingsleder/rektor/foreldrekontakt
Informasjon til
foreldregruppen evt. de
foresatte som har tatt kontakt med
foreldrekontaktene(pr mail)
Innen 1-2 dager
etter møte
Foreldrekontakter/Kontaktlæ
rer/avdelingsleder/rektor
Innkalling foreldremøte(hvis
det er behov for det)
Innen 1 – 2 uker Kontaktlærer/avdelingsleder/
rektor/foreldrekontakt
Skissere videre tiltak(hvis
det er behov for det)
Foreldregruppen og skolen
sammen
Evaluering av A og B(pr
brev eller i møte Må vurdere type sak
1. Hvor langt er vi
kommet?
2. Er ubehaget fjernet? På vei til å bli bedre?
3. Bør man prøve ut
andre tiltak?
Foresatte/elev/foreldrekonta
kt/ Kontaktlærer/avdelingsleder/
rektor
Årlig rapportering
Til DS og direktør for
Oppvekst og levekår
HMS rapportering
6 x pr år Driftsstyret
Det legges opp til at ranselpost fjernes og at krev
sendes pr mail. Gjelder informasjon på klassenivå.
Rutiner § 9A enkelt hendelser pkt A i
oppsettet(oppsummert)
Opplæringslova § 9a-4. Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane (internkontroll)
Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å
fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den
daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel
som det psykososiale miljøet.
Føyd til med lov 20 des 2002 nr. 112 (ikr. 1 apr 2003, etter res. 20 des 2002 nr. 1735).
Handlingsplan for trivsel revidert og gk i DS september 2013 20
Tiltak Ansvar
Melding om forhold Aktuell part
Foreløpig behandling Skolen/rektor
Videre undersøkelse i saken Skolen/rektor
Enkeltvedtak (jfr forvaltningslova) rektor
Iverksettelse av tiltak Skolen/rektor
Evaluering Skolen/rektor/aktuell part i saken
Årlig rapportering(generell HMS) SMU (skolemiljøutvalget)
Elevrådet
Personalet
FAU DS
Direktør oppvekst og levekår
Skolen/rektor/DS
§ 11-1a. Skolemiljøutval ved grunnskolar
Ved kvar grunnskole skal det vere eit skolemiljøutval. I skolemiljøutvalet skal elevane, foreldrerådet, dei tilsette, skoleleiinga og
kommunen vere representerte. Skolemiljøutvalet skal vere sett saman slik
at representantane for elevane og foreldra til saman er i fleirtal.
Samarbeidsutvalet kan sjølv vere skolemiljøutval. Når samarbeidsutvalet fungerer som skolemiljøutval, må det oppnemnast
tilleggsrepresentantar for elevane og foreldra, slik at dei samla får fleirtal.
Elevrepresentantane skal ikkje vere til stades når saker som er
omfatta av lovfesta teieplikt blir behandla i skolemiljøutvalet. Når elevane
ikkje er til stades, skal foreldrerepresentantane ha dobbeltstemme tilsvarande bortfallet av elevrepresentantane sine stemmer, eller talet på
foreldrerepresentantar aukast tilsvarande.
Skolemiljøutvalet skal medverke til at skolen, dei tilsette, elevane og foreldra tek aktivt del i arbeidet for å skape eit godt skolemiljø.
Skolemiljøutvalet har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld
skolemiljøet, jf. kapittel 9a.
Føyd til med lov 17 juni 2005 nr. 105 (ikr. 17 juni 2005, etter res. 17 juni
2005 nr. 660).
Tastarustå SMU
Fra Navn Tid
Elevrådet
Mathias Ørland 2012- 2013
NN (barnetrinnet) 2012- 2013
FAU Vidar Erikstad 2012- 2013
Handlingsplan for trivsel revidert og gk i DS september 2013 21
Skolen Anne Marie Haugvaldstad 2012- 2013
Anne-Marthe N. Basso
6. Vedlegg
PROBLEMLØSING MOBBING
Samtale med offeret
1. Lærer klargjør at hun/han vet hva som skjer og at skolen ikke kan
akseptere.
2. Gi eleven støtte
3. Gi anledning til at eleven får fortelle, men ikke press
4. Lærer sier at hun/han vil stoppe dette og at eleven skal få vite hva som
skal skje på forhånd
5. Lærer sier at hun/han vil informere foresatte til eleven
6. Avtal nytt møte med eleven (ha gjerne to møter med eleven før samtale
med plagere)
Samtale med mobbere (5-10 min)
A. Individuelle samtaler der elevene ikke får muligheter for å snakke
Sammen mellom samtalene.
1. Lærer konfronterer eleven med at hun/han vet hva som foregår og at
det ikke kan aksepteres.
2. Lærer gir eleven mulighet til å uttale seg, men ikke gå inn i diskusjon.
Lærer skal ha en akseptert holdning til eleven, men fast på at hun/han
ikke godtar det som foregår.
3. Lærer sier at hun /han vil informere foresatte og at rektor er informert
4. Lærer spør om eleven har sett noen andre plage det aktuelle offeret
5. Lærer inviterer eleven til å komme med forslag til tiltak for å få slutt på
mobbingen
6. Lærer prøver å få eleven til å forplikte seg til å slutte med mobbingen
7. Lærer informerer om at hun/han også vil snakke med de andre som
deltar i mobbingen enkeltvis og deretter snakke med dem sammen
B. Gruppesamtale, umiddelbart etter de individuelle samtalene (5–
10min)
Handlingsplan for trivsel revidert og gk i DS september 2013 22
1. Lærer starter med å referere hva som er kommet fram i de individuelle
samtalene
2. Lærer informerer om at saken er tatt opp med den som utsettes for
mobbing og at eleven også er informert om samtalen som nå finner sted
3. Lærer informerer om at mobbernes foresatte vil bli informert og at
rektor er informert
4. Lærer prøver å forplikte elevene til å unngå mobbing ved å få hver til å si
at de ikke vil delta i mobbingen
5. Lærer spør elevene hva de vil gjøre hvis de ser andre mobbe den aktuelle
eleven
6. Lærer benytter forespeiling for å forberede elevene på møtet med den
aktuelle eleven og andre elever
7. Lærer formidler at hun/han har tillit til at elevene nå følger opp avtalene
8. Lærer avtaler tid for ny samtale for å høre hvordan det går ( om 2 –4
dager)
Lærer vurderer om det umiddelbart skal være et møte mellom de som
mobber og den som blir mobbet.
I en slik samtale skal normalt lærer gi elvene ordet, men sørge for en
konstruktiv konklusjon. Bruk gjerne forespeiling.