Embed Size (px)
Citation preview
STAVANGER KOMMUNE
Handlingsplan Aubeberget Barnehage
2014-2019
1
Innhold
1.0 Informasjon om barnehagen ............................................................................................... 3
1.1 Informasjon om handlingsplanen ........................................................................................ 3
2.0 Visjon og verdier: Stavanger kommunes visjon og verdisett .............................................. 5
2.1 Barnehagens visjon og verdier ............................................................................................ 6
3.0 Barnesyn, lek, læring og danning ........................................................................................ 8
4.0 Kompetanse gir kvalitet ..................................................................................................... 12
4.1 Dokumentasjon……………………………………………………………………………………………………………..12
5.0 Aubeberget barnehages satsningsområder……………………………………………………………………13
5.1 Relasjonskompetanse …………………………………………………………………………………………………..13
5.2 Interkulturell kompetanse …………………………………………………………………………………………………13
5.3 Språkkompetanse ……………………………………………………………………………………………………………...15
5.4 Rett hjelp tisdlig kompetanse…………………………………………………………………………………………….16
6.0 Foreldrenes medvirkonin og samarbeid, FAU og SU ......................................................... 18
6.1 Foreldrene ………………………………………………………………………………………………………………………….17
6.2 Foreldrerådet …………………………………………………………………………………………………………………..…17
6.3 Samarbeidsutvalget ………………………….………………………………………………………………………………..18
6.4 Brukerundersøkelsen………………………………………………………………………………………………………….18
7.0 Samarbeid med andre instanser ………………………………………………………………………………………..19
7.1 Praksisbarnehage ………………………………………………………………………………………………………………19
7.2 Universitet i Stavanger ………………………………………………………………………………………………………19.
7.3 Forskningsprosjekt………………………………………………………………………………………………………………19
8.0 Hva som kan forventes av personalet i hverdagssituasjoner ............................................ 22
9.0 Fagområdene ..................................................................................................................... 27
9.1 Kommunikasjon, språk og tekst ........................................................................................ 27
9.2 Kropp, bevegelse og helse ................................................................................................. 28
9.3 Kunst, kultur og kreativitet ................................................................................................ 29
9.4 Etikk, religion og filosofi .................................................................................................... 30
8.5 Nærmiljø og samfunn ........................................................................................................ 31
8.6 Natur, miljø og teknikk ...................................................................................................... 33
2
8.7 Antall, rom og form ........................................................................................................... 34
10 Skolestart i Aubeberget barnehage ................................................................................... 37
3
1.0 Informasjon om barnehagen
Aubeberget barnehage er en barnehage som eies og drives av Stavanger kommune.
Barnehagen har 6 ordinære avdelinger og en spesielt tilrettelagt avdeling(STA) for
barn i alderen 0 til 6 år. Avdelingene er fordelt på to ulike bygg, bygg Malthaug og
bygg Skredbakka. Bygg Malthaug ble etablert i 1982 og bygg Skredbakka i 1985. I
2004 ble vi slått sammen til en virksomhet.
1.1 Informasjon om handlingsplanen
Denne handlingsplanen tar utgangspunkt i:
*Lov om barnehager(2005),
*Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, (2006)
*Stadig bedre – kvalitetsplan for barnehage 2011-2015
*St.melding 24, Fremtidens barnehage (2012-2013).
Lov om barnehager og Rammeplan for barnehager gjelder for alle barnehager i
Norge. Stadig bedre er en kvalitetsplan for barnehagene utarbeidet av Stavanger
kommune. Stadig bedre – kvalitetsplan for barnehager skal være et redskap for felles
fokus i Stavanger kommunes barnehager i planperioden.
- Fra 2015 vil Stavanger kommune legge nye føringer for barnehagene gjennom
en plan der en implementerer begrepet «Stavangerbarnehagen» og innfører
følgende handlingspilarer:
- Relasjonskompetanse
- Interkulturell kompetanse
- Språkkompetanse
- Tidlig innsats kompetanse
4
Vi vil i løpet av de neste fire årene videreføre innholdet fra kvalitetsplanen «Stadig
Bedre», samtidig som vi arbeider ut ifra de nye handlingspilarene.
Handlingsplanen for Aubeberget barnehage er et tillegg til barnehagens årsplan og til
«Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver», og den varer i fire år. Planen
skal fungere som en arbeidsplan for personalet for å styre virksomheten i en bevisst
retning. Handlingsplanen benyttes også som informasjon om barnehagens
pedagogiske arbeid til eier, barnehagens samarbeidspartnere og andre interesserte.
Årsplanen og handlingsplanen fungerer som et bindeledd mellom barnehagen,
samarbeidsutvalget og foreldrerådet.
Denne planen er utarbeidet av de ansatte i Aubeberget barnehage. Det tas forbehold
om at det kan oppstå behov for å gjøre endringer i denne fireårige handlingsplanen.
5
2.0 Visjon og verdier: Stavanger kommunes visjon og verdisett.
Hvordan Stavanger kommunes verdisett er tatt inn i vår barnehages hverdag
Vi gjengir her Stavanger kommunes visjon og verdisett, med noen ord om hva de
betyr for oss i Aubeberget barnehage, da disse er sterkt styrende for vår virksomhet.
Visjon:
Sammen for en levende by
Verdier:
Er til stede
For oss i Aubeberget barnehage handler denne verdien om at vi skal søke de gode menneskemøtene. Vi skal være imøtekommende ovenfor barn, foreldre og andre som kommer til barnehagen. Vi skal se det enkelte barn og legge til rette for at barna skal få gode og lærerike opplevelser i barnehagen, ut fra sine egne ønsker og behov. Vi skal gi gode tilbakemeldinger til barn og foreldre.
Vil gå foran
For oss i Aubeberget barnehage handler denne verdien om at vi skal være en sunn og grønn barnehage. Vi gir barna kunnskap om sammenhenger mellom ressursbruk og miljø og om helse, aktivitet og mat. Vi skal også være interessert i ny kunnskap, være åpne for nytenkning og ta i bruk kunnskap som nyere forskning gir oss.
Skaper framtiden
For oss i Aubeberget barnehage handler denne verdien om at barna skal få mulighet til å oppleve livsglede, ved å gi dem en trygghet i seg selv og et godt selvbilde. Vi ønsker også at barna skal få oppleve at de har medvirkning ved å bli tatt på alvor og ha mulighet til å si sin mening. Dette legger grunnlaget for barnas videre utvikling der god livskvalitet og muligheter for livsutfoldelse står sentralt.
Vi ønsker å arbeide slik at Stavanger kommunes verdier vil komme til syne i vårt daglige arbeid med barnehagens egen visjon og egne verdier, da vi mener at det ikke er motsetninger mellom dem.
6
2.1 Barnehagens visjon og verdier
Aubeberget barnehages visjon:
Gode menneskemøter for alle i barnehagen
Gode menneskemøter for alle i barnehagen
Vi viser til Stavanger kommunes etiske standard og barnehagens planer, som
handler om hvordan vi skal opptre i ulke situasjoner og i utførelsen av våre
arbeidsoppgaver.
Vi i Aubeberet barnehage tar imot barn, foreldre, kollegaer og andre på en positiv og
imøtekommende måte. Vi ønsker at alle skal føle seg velkommen i barnehagen.
Dette gjør vi med å være behjelpelige, imøtekommende, lyttende og viser hverandre
interesse. Vi viser hverandre respekt og er høflige mot hverandre.
Aubeberget barnehages verdisett:
Sunn og grønn barnehage
Barns medvirkning
Livsglede
Sunn og grønn barnehage
Vi er stolte av at Aubeberget barnehage har Grønt flagg. Dette er et bevis på at vi
fyller kravene som stilles for å bli internasjonalt godkjent som en miljøvennlig
barnehage.
I barnehagen serveres det sunn og god mat. En av målsettingene er å lage mat fra
bunnen av, hvor råvarene består mest mulig av rene kjøtt/fiske produkter. Vi ønsker å
tilby økologisk mat som melk, brød og egg. Vi er bevisste på og ønsker å redusere
7
salt og sukker innhold i matvarene, samt at det benyttes grove kornprodukter. Det er
viktig med gode rammer rundt måltidene og det er satt
av god tid til måltidene.
Vi kildesorterer, matavfall, papir, plast, glass og metall.
Vi har kildesortering på hver avdeling og fellesrom.
Barna deltar aktivt i arbeidet med kildesortering og
besøker miljøstasjonen jevnlig.
I aldersgruppen 3 – 6 år benyttes «Blekkulf» som gjennomgangsfigur i arbeidet med
miljøvern. «Blekkulf» er med barna på hjemmebesøk.
Det arrangeres en fast miljødag for barnehagen en gang pr. mnd. hvor vi tar vare på
ute/inne områdene, koster, rydder, luker, reparerer.
Barnehagen har en egen kjøkkenhage, hvor det plantes poteter, salat og andre
grønnsaker. Barna er med i hele prosessen.
Barns medvirkning
Barnas synspunkter skal vektlegges i planlegging og vurdering i forhold til alder og
modenhet:
Vi trener på konsekvenser av egne valg; påkledning, valg av aktivitet, mat
(valg av pålegg), lekekamerater etc.
Vi lytter og observerer hva barna er opptatt av eller interessert i. Dette påvirker
valg av ulike turmål, mat, sanger og andre aktiviteter.
Barna er med på å utarbeide og samtale om trivselsregler, og hvordan vi skal
ha det i barnehagen.
Vi lytter til barna og evaluerer sammen med dem. De vil dermed få en
opplevelse av å ha innflytelse på hverdagen, og at «min» mening er
betydningsfull.
Førskolebarn skal få oppleve større grad av innflytelse på egen hverdag, eks: utelek,
påkledning og spesielle ansvarsoppgaver.
Livsglede
Livsglede hører sammen med lykke og det å ha et meningsfullt liv. Det handler om
glede og tilhørighetsfølelse, trygghet, det å føle seg vel, å oppleve en meningsfull
hverdag, ulike kultur/natur opplevelser.
8
Hvordan oppnår vi dette?
Snakke om hvem som er tilstede /fravær.
Bordplassering og turkamerater, aldersinndelte grupper, temagrupper.
Bevisst bruk av anerkjennende kommunikasjon i barnehagen
Hva forventes av den voksne :
Forutsigbarhet i forhold til barnehagens planer og barnas individuelle behov.
Felles opplevelser; årshjulet, turer, fester, etc.
Humor og glede i hverdagen, rom for spontanitet.
Relasjonsbygging; vise at du betyr noe, den voksne bryr seg om meg.
Individuell oppmerksomhet, ros fra betydningsfulle voksne, ros i felles plenum.
Anerkjennende kommunikasjon i samspill med barna
Snakke godt om personer som ikke er tilstede.
Et godt foreldresamarbeid. God kontakt mellom foreldre og ansatte er en viktig
trivselsfaktor for det enkelte barn.
Bilder og annen dokumentasjon på avdelingene . Vi samtaler og undrer oss
sammen med barna om felles opplevelser og aktiviteter vi har vært med på.
3.0 Barnesyn, lek, læring og danning
Vårt barnesyn
Aubeberget barnehage har et helhetssyn på barn. Barn påvirker og blir påvirket i sitt
miljø. Lov om barnehager (2005) gir barn rett til medvirkning i eget liv. I barnehagen
vil vi gjennom måten vi arbeider på, la barna få mulighet til selv å påvirke sin verden.
Vi vil hjelpe og støtte barna i deres utvikling. Læring foregår i det daglige samspillet
med andre mennesker. Gjennom undring over egne handlinger og holdninger i møte
med andre, legger barna grunnlaget for kritisk refleksjon om seg selv i samfunnet.
Barnehagen skal derfor støtte barna i deres undring og filosofering rundt livet og
samfunnet. Leken skal være en ramme rundt hele barnehagelivet. Leken er en god
læringsarena, samt i seg selv til glede for barna.
Lek og læring
Rammeplanen for barnehager sier at: «Leken er grunnleggende når barn skal forme
seg som menneske.» Å rulle, dra, dytte, grave, klatre, kople, løpe, fange, plassere,
9
bygge, skjule, kose, danse og synge er livsnødvendig. Lek er også å forestille seg å
være en annen på et annet sted. Det er å skape nye ideer og utforske dem, og å
prøve dem ut i rollelek er det samme som å lære om livet. Det er bearbeiding av
opplevelser barna har hatt, men på samme tid er det forberedelser til fremtiden.
Lek er barnets viktigste beskjeftigelse. Den er lystbetont og kan gi glede og
spenning.
Lek er et mål i seg selv for barn.
Lysten til å leke kommer innenfra.
Barn utvikler seg og tilegner seg kunnskap, ferdigheter, verdier og holdninger
gjennom leken.
I leken legges grunnlaget for barnas vennskap med hverandre.
I leken bearbeider barna sine opplevelser, inntrykk og følelser.
Leken er avgjørende for barnets utvikling intellektuelt, språklig, sosialt, fysisk
og emosjonelt.
I barnehagen må vi derfor ta utgangspunkt i barnas utviklings – og
modningsnivå for å tilrettelegge for gode lekemuligheter.
For at leken skal ha gode forutsetninger, må klimaet være preget av
gjensidighet og jevnbyrdighet mellom barna.
Barna trenger impulser for å utvikle leken.
Barna trenger tid nok slik at de har mulighet til å leke ferdig uten å bli avbrutt.
Barn lærer gjennom lek og sosial deltakelse. Læring er med på å bidra til
å utvide forståelse for hvem vi er og hva vi kan gjøre. Læringen i barnehagen pågår
som en kontinuerlig prosess gjennom hele barnehagehverdagen.
Barn lærer gjennom det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet. De
kan lære gjennom alt de opplever og erfarer på alle områder. Det er derfor viktig at
de ansatte er lydhøre for barnas undring, slik at dette kan danne grunnlaget for et
aktivt og utviklende læringsmiljø i barnehagen. Barnehagen skal styrke barnas læring
i formelle og uformelle læringssituasjoner. De formelle situasjonene er planlagt og
ledet av de voksne, de uformelle er knyttet til hverdagsaktiviteter og her-og-nå-
situasjoner, lek, oppdragelse og annen samhandling.
10
Noen barn søker stadig nye læringssituasjoner selv, andre barn gjør dette i mindre
grad. De voksne i barnehagen skal være aktive i forhold til barnas læring og legge til
rette for læring for alle barn.
11
DANNING
Gi og motta omsorg
Dagliglivets praksis
Lære om andres verdi og betydning Lære
om egen verdi og betydning
Speiling
Dialog Nåtid, fortid og fremtid
Bevisst egen praksis –utfordre vedtatte sannheter
Foregår i en livsvarig prosess
Være en god venn
Vente på tur
Rutiner
Dele
Alle skal ha lekekamerater
Ikke mobbe andre
Være en god venn
Selvfølelse
Selvtillit
Lære noe nytt hver dag
Alle er likeverdige
Utforske
Stille spørsmål
Nysgjerrighet
Lære av andres erfaringer
Bruke egne erfaringer Ta vare
på miljøet
LytteHøflighet
Turtaking
Andre sine reaksjoner
Tolke andre sine følelser
TrøsteHjelpe
Vise hensyn
Be om hjelp
Gi en klem
Danning:
12
4.0 Kompetanse gir kvalitet
Kompetanseutvikling i Aubeberget barnehage ”Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være i endring og utvikling. Barnehagen skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse” (s.16, kap 1.7 Barnehagen som pedagogisk virksomhet). (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, 2006)
Kompetanseutvikling er viktig for å heve kvaliteten på barnehagens tilbud til barn, bedre arbeidsmiljøet og opplevelsen av mestring for de ansatte, og for å rekruttere og beholde førskolelærere og annet kvalifisert personale i barnehagen. Barnehagen vil gjennom tilbud fra Stavanger kommune og andre faginstanser
arbeide for en jevn kompetanseheving for alle ansatte i Aubeberget barnehage.
Vårt mål er at dette skal være i samsvar med plan for kompetanseheving innenfor
områdene:
Relasjonskompetanse
Rett hjelp tidlig kompetanse
Interkulturell kompetanse
Språklig kompetanse.
Vi viser til plan for «Stavangerbarnehagen» som har satt kompetanseheving i et
system i form av kompetansetrappa.
I tillegg til deltakelse på kurs innenfor disse områdene så vil vi også arbeide for
kompetanseheving internt i barnehagen gjennom følgende:
Faste assistentveiledninger med tema som ovenfor.
Personalmøter med utveksling av erfaring og deling av hverandres kompetanse.
Avdelingsmøter med bruk av praksisfortellinger og prosessplan som metode for
bevisstgjøring og kompetanseheving.
Fagmøter og lesesirkler for pedagogisk personale.
Planleggingstid for alle ansatte i barnehagen som brukes til å lese faglitteratur,
forarbeid til aktiviteter og opplegg i barnegruppene, evaluerings og
dokumentasjonsarbeid.
13
4.1.Dokumentasjon
Dokumentasjon: ”Viten om personalets arbeid og barns virksomhet i barnehagen er viktig som grunnlag for barnehagens utvikling. Dokumentasjon kan være et middel for å få fram ulike oppfatninger og åpne for en kritisk og reflekterende praksis. Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling. Barnehagens dokumentasjon kan gi foreldrene, lokalmiljøet og kommunen som barnehagemyndighet informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen”. (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, 2006, kapittel 4,pkt 4.2, s.49)
Gjennom observasjon setter man fokus på hva man ønsker å dokumentere. Å dokumentere er å fortelle en faglig historie og å synliggjøre for eksempel eget arbeid. Dokumentasjon kan være med på å skape kvalitetsutvikling da det skaper refleksjon og diskusjon omkring arbeidet. Dokumentasjon er kulturskapende og synliggjør eksisterende kultur.
Dokumentasjonen blir en pedagogisk dokumentasjon når denne skaper refleksjon og dialog omkring barns læringsprosesser og når dette skaper refleksjon i personalgruppa.
Det er viktig for barna at deres eget arbeid og eventuelle prosjekter blir dokumentert gjennom tekst, bilder, video og ulike estetiske uttrykk. Det danner et godt utgangspunkt for samtaler og samarbeid rundt erfaringer barna har gjort underveis og i etterkant av sitt eget arbeid. I vårt arbeid i barnehagen vil vi dokumentere gjennom prosessplaner, praksisfortellinger, bilder , ulike ting som barn har laget, evalueringsrapporter, loggføring, skriftlige observasjoner og referater.
14
5.0 Aubeberget barnehages satsningsområder
5.1 Relasjonskompetanse
God omsorg i barnehagen innbefatter at barnehagen er et helsefremmende miljø.
Omsorg er ikke minst en kvalitet ved relasjonen mellom mennesker. En omsorgsfull
relasjon innebærer romslighet, lydhørhet, sensitivitet og innlevelse. Voksen – barn
relasjonen er den aller viktigste faktoren for at små barn skal ha det bra i
barnehagen. Det er samspillet mellom personal og barn som gir barnehagen konkret
innhold og kvalitet. Omsorgsfulle handlinger innebærer også å lede og veilede barn i
samarbeid med foreldre.
I vår barnehage vil vi at kvaliteten på samspillet i barnehagen, altså den voksnes vilje
og evne til å formidle holdninger slik at barnet føler seg verdsatt og forstått, skal være
i fokus. Dette er avgjørende for hva barnet lærer og for kvaliteten for læringen.
Alle voksne er bevisste på at deres verdier, holdninger og handlinger er i samsvar med barnehagens verdisyn.
Alle voksne har kunnskap om viktigheten av tilvenning og tilknytning.
Alle barn i vår barnehage har en primærkontakt.
Alle barn i vår barnehage skal ha en venn.
Ved bruk av praksisfortellinger ønsker vi å utvikle de ansattes refleksjon rundt egen praksis og i forhold til barnehagen som en pedagogisk institusjon. Vi har fokus på de voksnes samspillsevner og på hvordan vi best mulig kan legge til rette for god utvikling og læring hos barna.
15
I vår barnehage ønsker vi å bruke jevnlig observasjon for å bevisstgjøre de voksne i relasjonen voksen – barn.
I vår barnehage møter vi foresatte og barn med respekt og anerkjennelse.
I vår barnehage har de ansatte kunnskaper til å identifisere omsorgssvikt og formidle dette videre i systemet.
I vår barnehage har vi tiltak mot mobbing.
I vår barnehage bruker vi observasjonsskjema ”ALLE MED”, samt uformelle observasjoner i hverdagen.
Vi jobber bevisst med barns lek og samspill gjennom ulike opplegg som «Steg for Steg», «Truls og Trine» og «Småsteg»
Vi jobber med konfliktløsning i barnehagen, både hele gruppen, smågrupper og enkeltvis.
Vi lærer barna å sette ord på følelsene, lærer barn som strever med frustrasjon / aggresjon alternative strategier.
5.2 Interkulturell kompetanse
Barnehagen skal sikre alle barn et likeverdig tilbud uavhengig av opprinnelsesland og
kulturell forutsetning. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og
anerkjenne barndommens egenverdi. Barnehagen skal fremme demokrati og
likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Barnehagen skal ta hensyn til
barnets alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder
samiske barns språk og kultur.
Barn i Stavanger dannes inn i et samfunn preget av etnisk og kulturell variasjon. Barn
skal utvikle evnen til å utfolde seg og bidra til dette mangfoldet på en konstruktiv og
inkluderende måte. Å forstå sin egen identitet og kultur i møte med et flerkulturelt
samfunn er en forutsetning for inkludering og toleranse.
Interkulturell kompetanse innebærer en gjensidig utveksling mellom kulturer.
Kulturelt mangfold gir barn muligheter til å erfare forskjellighet og få sosiale
utfordringer. Målet med inkludering er ikke likhet, men variasjon, respekt og toleranse
for ulikhet. Barn med ulike forutsetninger gir både barn og voksne en mulighet til økt
kunnskap, forståelse, toleranse og respekt.
Kunnskap om andre kulturer og andre måter mennesker oppfører seg på vil utvide
vår forståelse om hverandre.
Et godt samarbeid med foreldre er avgjørende for å gi barna det beste tilbudet. Et
trygt samarbeid preges av gjensidig respekt, anerkjennelse og forståelse. Foreldre er
de viktigste samarbeidspartnerne for barnehagen.
Vi skal få kunnskap om andre språk og kulturer.
16
Vi inkluderer de flerspråklige assistentene i våre planer, månedsplaner og sørger for at de jobber i tråd med våre mål – f.eks månedens nøkkelord.
Personalet må ha kjennskap til ulike kulturelle markeringer.
Personalet skal arbeide med caser, litteratur og refleksjoner knyttet til aktuelle flerkulturelle problemstillinger.
Vi har ”Kulturkafe” og inviterer foreldre til å bidra med mat fra sin kultur.
Vi synliggjør alle nasjonaliteter ved hjelp av flagg og kart på fellesrom/kjøkken.
De yngste barna samt barn som ikke har hatt barnehagetilbud tidligere prioriteres i forhold til støtte i morsmålet.
Kartlegging av norskferdigheter blant tospråklige barn før skolestart.
Markering av høytider
Kulturelt mangfold er en ressurs som skal synliggjøres av personalet.
5.3 Språkkompetanse
Førskolealderen er den viktigste perioden for utvikling av talespråket. Språkutvikling hos barn omhandler disse områdene; samspill, kommunikasjon, oppmerksomhet, språkforståelse, språklig bevissthet, uttale, ordproduksjon og setningsproduksjon. Begrepsstimulering og språklig bevisstgjøring i førskolealder forebygger også lesevansker og styrker ulike læreprosesser gjennom hele opplæringsløpet. Stimulering av språket er derfor en viktig del av utviklingen av det Rammeplan for barnehagen (2006) kaller basiskompetanse. Ved å bruke barnas interesser som utgangspunkt, skal vi bidra til at de utvikler god språkforståelse og språklig bevissthet. Barna på 3-6 års avdelingene skal delta i språksamling 20 minutter hver dag gjennom hele året. På 0-3 års avdelingene skal barna også delta i daglig språksamling, men her vil lengden på samlingen variere. Barna blir i språksamlingene stort sett delt inn i alderslike grupper. I barnehagen har vi flerspråklige barn fra forskjellige land og kulturer. Vi vet at morsmålet har en sentral rolle i barnets norskspråklige utvikling. Vi samarbeider derfor med Johannes læringssenter og har flerspråklige assistenter til flest mulig av disse barna. De flerspråklige barna og deres foreldre gir oss muligheter til å lære om andre språk og andre kulturer, og er derfor en ressurs for barnehagen.
Vi skal bruke språket aktivt og sette ord på det som skjer i alle situasjoner, slik at ordene får innhold og mening.
Vi skal utvikle de voksnes bevissthet i forhold til sin rolle som språklige pådrivere og modeller.
Barna skal delta i språksamling hver dag.
17
Vi skal leke og tøyse og tulle med språket.
Vi skal bruke lytteleker, rimord, regler, stavelser, framlyd og setningsproduksjon.
Vi bruker sanger og sangleker.
Vi skal bidra til at minoritetsspråklige barn utvikler tospråklighet.
Vi skal synliggjøre språket og kulturen til de flerspråklige barna.
Vi skal prioritere tid til samtale med barna.
Vi skal lese og fortelle for barna.
Barna skal få mulighet til å dikte historier, gjenfortelle hendelser, eventyr, rim og regler selv.
Nøkkelord skal inngå i månedsplaner.
Dersom barnas uttale er feil, skal vi gjenta det barna sier korrekt.
Vi skal gi barna mulighet og tid nok til å uttrykke seg selv verbalt.
Fra de er to år gamle skal alle barn få kartlagt sin språklige utvikling gjennom TRAS (Tidlig registrering av språklig utvikling).
Materiell vi skal bruke: Snakkepakken, Språksprell og Språkleker (Jørgen Frost)
5.4 Rett hjelp tidlig-kompetanse
Barnehagene i Stavanger kommune har fått økt kunnskap og kompetanse til å se og fange opp barn som strever mer i hverdagen enn andre barn. Målet er at disse barna skal få rett hjelp så tidlig som mulig.
Vi ønsker å ha: «Mot til å se, evne til å handle».
Barnehagene har tverrfaglig samarbeid med Helsestasjon, barnevern, fysioterapeut, ergoterapeut, PPT, Johannes læringssenter, skolene,Tveretatlig fag team, Ressurssenter for styrket barnehage tilbud.
Tiltak skal så fort som mulig settes inn dersom det oppdages at et barn strever.
Barnehagen skal evaluere organiseringen og strukturen av tiltakene som settes i gang overfor det enkelte barn og barnegruppen.
Vi bruker pedagogiske samlinger, veiledning, loggbok, praksisfortellinger og lignende, for å oppdage, bevisstgjøre og sette i gang tiltak som er best mulig for barnet. Resultatet av observasjonene drøftes slik at videre utredning, henvisning eller tiltak kan skje i samråd med foreldrene.
Personalet holdes faglig oppdatert gjennom lesesirkler og kurs.
Personalet ønsker å vektlegge en god start for foreldre og barn.
Det er viktig for oss å ta opp barnets utfordringer så tidlig som mulig med foreldre.
Tett foreldresamarbeid vektlegges blant annet med oppstartsamtaler, og minimum 2 foreldresamtaler pr.år.
I tillegg kommer den daglige kontakten med foreldrene.
Dokumentasjon av barnets hverdag er et viktig element.
18
6.0 Foreldrenes medvirkning og samarbeid, FAU og SU
I Lov om barnehager står det:
«Barnehagen skal gi barna gode utviklings -og aktivitetsmuligheter i nær forståelse
og samarbeid med barnas hjem.»
Forskrifter til Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver sier:
«To begrep i loven, forståelse og samarbeid, dekker ulike sider ved kontakten mellom
barnehagen og foreldrene. Med forståelse menes gjensidig respekt og anerkjennelse
for hverandres ansvar og oppgaver i forhold til barnet. Med samarbeid menes
regelmessig kontakt der informasjon og begrunnelser utveksles.»
«Personalet må arbeide for å finne en balanse mellom respekt og for foreldrenes
prioriteringer og å ivareta barns rettigheter og grunnleggende fellesverdier som
barnehagen er forpliktet på.»
6.1 Foreldrene
Foreldrene er de viktigste personene i barnets liv. Foreldre skal føle seg velkommen i
barnehagen, og de skal oppleve tillit og trygghet for å ha sine barn hos oss. En viktig
forutsetning for å skape en trygg og god oppvekst for barna er at det er en
sammenheng mellom hjemmet og barnehagen. Foreldrene skal oppleve at personalet
gir hvert barn god omsorg og at vi daglig legger til rette for lek og læring. Personalet
og foreldrene kjenner barnet fra ulike arenaer, og det er derfor viktig å ha god
informasjonsflyt slik at vi kan møte barnet på best mulig måte. God kommunikasjon og
tilbakemeldinger fra foreldrene er med å justere kursen til beste for det enkelte barn
og barnegruppen.
Daglig kontakt ved hente -og bringesituasjonen med hvert enkelt barn
Foreldresamtaler; min. 2 samtaler pr.år
Foreldreveiledning ved behov
Telefon – epost
Informasjonstavle på avdelingen
Informasjonsskjerm med bilder på avdelingen
Aubeberget barnehages internett side
Dokumentasjon av aktiviteter på avdelingen
6.2 Foreldrerådet
Foreldrerådet består av alle foreldre/foresatte til barna i barnehagen. Foreldrerådet
velger representanter til foreldrearbeidsutvalget (FAU) som består av
foreldre/foresatte fra alle avdelinger.
19
FAU har ansvar for å ivareta foreldrenes medbestemmelse samt sende aktuelle
saker videre til behandling i Samarbeidsutvalget.
FAU har ansvar for å arrangere:
Juletrefest
Foreldremøte på våren
Dugnad
17.mai
6.3 Samarbeidsutvalget (SU)
Styret for barnehagen skal være et samarbeidsorgan for foreldre og personalet.
Oppgavene som styret har er å se etter at barnehagen blir drevet innenfor rammen
av barnehageloven, barnehagens vedtekter og budsjett. Videre skal det fastsette
årsplanen, driftsendringen, utnyttelse av ute- og innearealer m.m.
Samarbeidsutvalget skal bli forelagt og har rett til å uttale seg i saker som er av
viktighet for barnehagens innhold, virksomhet og forholdet til foreldrene.
Representantene for foreldrene og de ansatte velges for ett år om gangen.
Styret består av:
2 representanter fra foreldre, en fra hvert bygg.
2 representanter fra personalet, en fra hvert bygg.
Virksomhetsleder er sekretær. 6.4 Brukerundersøkelsen
Hvert år har Stavanger kommune en brukerundersøkelse for barnehagene i
kommunen. Formålet med undersøkelsen er å måle ulike områder ved barnehagen
for å se hvilke områder som når målkravet og avdekke hvor det eventuelt må settes
inn tiltak. Undersøkelsen gjennomføres som en webundersøkelse.
Brukerundersøkelsen er med på å gi informasjon om hvordan barn og foreldre
opplever barnehagetilbudet og er viktig for barnehagens kvalitetsarbeid.
Resultatene i undersøkelsen drøftes og tolkes internt med de ansatte i barnehagen.
Avdelingene i barnehagen får sine resultater og velger ut sine områder som de vil
arbeide videre med ut i fra resultat og målkrav.
Foreldrene blir invitert til å drøfte resultatene, komme med innspill på hvordan og
hvilke konkrete tiltak de som foreldre ønsker at barnehagen skal iverksette.
Resultatene fra brukerundersøkelsene blir lagt ut på barnehagens hjemmeside
20
7.0 Samarbeid med andre instanser
Barnehagen samarbeider med avdeling for ”Oppvekst og levekår” i Stavanger
kommune, Madla helse og sosialsenter, Madla helsestasjon, skoler som Sunde og
Kvernevik skole og skoler med spesielt tilrettelagte avdelinger som tar i mot barn
med spesielle behov, bydelspolitiet, PPT, ressurssenter for førskolebarn, barnevernet
og kommunens ergo og fysioterapitjenester.
7.1 Praksisbarnehage
Barnehagen tar i mot elever fra grunnskolen og fra videregående skoler. Elevene har
arbeidsuke eller praksis i fag fra den videregående skolen.
Vi har også lærlinger som har sin læretid i barnehagen for å få fullført sin utdanning
som barne og ungdomsarbeider.
7.2 Universitetet i Stavanger
Barnehagen er også praksisbarnehage for studenter på Universitetet i Stavanger.
Aubeberget barnehage har en samarbeidsavtale med Universitetet i Stavanger om
praksisopplæring knyttet til barnehagelærerutdanningen. Dette innebærer at det i
løpet av barhageåret jevnlig vil være studenter inne på de ulike avdelingene for å ha
sin praksis. Barn, foreldre og ansatte får informasjon i forkant av når studentene
kommer. Det er de pedagogiske lederne og styrer som har ansvar for studentene fra
UIS.
7.3 Forskningsprosjekter
Aubeberget barnehage fikk i 2013 invitasjon til å delta i to forskningsprosjekter i
samarbeid med forskere fra Universitetet i Stavanger, Universitetet i Tromsø,
Høgskolen i Vestfold, NOVA og Universitetet i Nordland.
"Searching for qualities" – Blikk for barn:
- Prosjektet har fokus er på barn mellom 0 og 3 år og vil gå fram til 2016. Vi vil
studere hvordan ulike organiseringsformer og gruppetyper påvirker kvaliteten i
barnehagen for de minste.
- Estetiske læringsformer i barnehagen.
"Gode barnehager for barn i Norge" (GoBaN):
- Prosjektet vil følge 1600 barn og deres barnehager fra 2013 til 2016: en såkalt
longitudinell undersøkelse. Målet er å undersøke hvilken betydning barnehager har
21
på barns sosiale, emosjonelle og kognitive utvikling og læring.
I denne sammenheng vil det bli brukt datainnsamling som observasjon,
spørreskjema, intervju, videopptak og mindre kvalitative undersøkelser.
Både ansatte og foreldre må samtykke for at undersøkelsene skal gjennomføres.
For de ansatte er det viktig å være opptatt i det som skjer innen forskning når det
gjelder og barn og barnehageutvikling, dette for å øke den faglige kompetanse hos
den enkelte medarbeider. Det engasjerer å benytte den faglige kompetansen
forskergruppen har å tilby.
22
8.0 Hva som kan forventes av personalet i hverdagssituasjoner
Alle rutinesituasjoner:
Vi skal møte foreldre og barn i garderoben.
Vi skal lytte til barns ønsker og behov.
Vi skal gi barn omsorg.
Hvert barn skal bli sett og hørt
Vi skal være tydelige voksne i forhold til grensesetting.
Vi skal legge til rette for lek og hjelpe barna med å knytte vennskap.
Barna skal møte trygge voksne i barnehagen.
Hvert enkel barn skal trives i barnehagen. 0-3 år
MÅL HVA/ METODE HVORFOR HVEM ANSVAR
BRINGE Info mellom foreldre og ansatte. Trygge barn og foreldre. Gode menneskemøter.
Bli møtt i garderoben Foreldre skal gi oss barnet. Gi barnet et overgangsobjekt dersom det trenger det. La en trygg voksen ta i mot barnet.
Kjenne seg velkommen. Foreldrene skal føle at barna deres er i gode hender.
Alle, spesielt tidligvakt. I begynnelsen av barnehage-året, spesielt primær-kontakt.
HENTE Gi info om dagen. Ha noe å fortelle om hvert enkelt barn. Gode menneskemøter.
En voksen møter foreldrene. Muntlig, tavle. En god avslutning på dagen sammen barnet. Muntlig, lapper på plassen.
Samtale med foreldrene, bygge bro mellom barnehage og hjem. Vise at alle blir hørt og sett. Gi nøyaktig info om klær, møter osv.
Alle, spesielt seinvakten.
MÅLTID Skape gode rammer rundt måltidet. De skal bli selv-stendige. Ro rundt bordet.
God tid til samtale og benevning av ord. Synge for maten. Maten står fremme på bordet. Klare å smøre brødskiva. Sende til hverandre. Voksne sitter ved bordet. Øve på å spise maten selv.
Måltidet skal være en god opplevelse for barna. Språktrening, øke ordforrådet. Selvstendighet. Sosial kompetanse.
Alle
23
MÅL HVA/ METODE HVORFOR HVEM ANSVAR
OMSORG TRYGGHET TRIVSEL
En trygg og god dag i barnehagen. Samhold og tilhørighet.
Voksne som er til stede fysisk og psykisk. Bli sett og hørt, respektert og forstått. Felles opplevelser. Hvert barn skal ha en trygg voksen. Kroppskontakt
Gode utviklings-muligheter. Vi ønsker å skape trygghet og trivsel.
Alle
SAMLING Bli kjent med ulike eventyr, tema og sanger. Gode opplevelser. Bruke kroppen. Språk-stimulering. Felleskap.
Godt forberedt innhold. Fast åpning og avslutning. Barn får være med å velge sanger. Bevegelsessanger. Konkreter: plakat, dyr, bøker osv.
Øke kunnskapen. Visuelle virkemidler. Samhold i gruppen. Fysisk aktivitet. Øke ordforråd.
Alle
GARDEROBE PÅ OG AV-KLEDNING
Være deltakende. Lære å kle av og på seg selv. Språk-stimulering.
Være med å kle på seg selv. Dele barne-gruppen: noen barn går ut i garderoben, andre på avdelingen. Gi barna tid. Oppmuntre og gi ros når de prøver selv. Benevne klær og vær.
God tid til å hjelpe hvert enkelt barn, slik at de vet hva de skal ha på seg og får kunnskap om vær. Mestrings-følelse.
Alle
STELLE-SITUASJON
Ren bleie. Nærkontakt med barnet. Hygiene. God opplevelse. Begreps-trening. Kommunikasjon.
Ta seg god tid ved stellesituasjon. Blikk-kontakt. Lære å vaske hendene. Samtale med barnet Telle fingre og tær med berøring.
Skape trygghet og tillitt Positiv opplevelse. Renslighet. En-til-en kommunikasjon
Alle
HVILE/ SOVING
Gi barn som trenger det søvn/avslapning Skape en trygg leggerutine. Har på seg klær etter årstidene. Positiv opplevelse.
Trygge voksen som legger barnet. Skal ikke være for varm eller fryse. Fortelle barna at de skal sove, si ”sov godt”, trille ved behov. Legge barna når de er trøtte. Ta opp barna så fort de våkner.
Uthvilt. Holde barna friske. De trenger søvn. Er med å skaper trygge barn og trygge relasjoner
Alle
BURSDAGER
Fokus på det enkelte barn gjennom hele dagen, men spesielt i samlings-stund.
Barnet skal være midtpunkt i samlingsstunden. Barnet får velge farge på krone og pynte den. Sende raketter ettersom hvor mange år de blir. Barnet kan velge mellom frukt eller smoothie.
Øvelse i å være midtpunktet. Med-bestemmelse, barnet velger krone og mat.
Alle
24
GRENSER Trygge rammer. Sosial kompe-tanse. Være vennlige mot hverandre
Tydelige voksne. Kroppsspråk/øyekontakt Gi forklaring på hvorfor for vi ikke skal ta leker fra andre osv. Gi mer positiv enn negativ oppmerksomhet. Snakke rolig, kan heve stemmen, men ikke rope/kjefte.
Skape trygghet hos barnet. Være sammen med andre barn på en god måte. Gi forståelse for hvorfor vi sier ”nei”.
Alle
3-6 år
MÅL HVA/ METODE HVORFOR HVEM ANSVAR
BRINGE Informasjon mellom foreldre og ansatte. Bli sett og hørt. Trygghet. Gode menneskemøter.
Av en voksen. Muntlig, krysseliste. At en voksen tar seg tid, er lyttende og imøtekommende. Hvert barn blir møtt i garderoben.
Kjenne seg velkommen. At informasjon for hvert enkelt barn blir notert. For at barnet skal få en god start på dagen.
Alle, spesielt tidligvakt.
HENTE Informasjon om dagen. Gode menneskemøter.
Muntlig, tavle. Fortelle hva barnet har gjort i løpet av dagen. Muntlig, tavle, lapper på plassen. Vise at vi ser alle foreldre, selv om vi prater med andre foreldre. Si noe positiv om hvert enkelt barn.
Foreldrene skal oppleve at vi har sett deres barn. Skape og pprettholde god kontakt mellom barnehage og hjem
Alle, spesielt seinvakten
MÅLTID At det skal være en god opplevelse. Barna skal bli selvstendige. Klare å smøre brødskiva. Sikre oss om at alle får i seg mat og drikke. Lære om sunn mat og gode spisevaner. Lære bordskikk. Sosial kompetanse. Språktrening
God tid til samtale og benevning av ord. Synge for maten. Maten står fremme på bordet. Voksne sitter ved bordet Sende til hverandre. Ved varm mat skal en liten gruppe være med å lage mat. Barna skal sitte med bordet, takke for maten og rydde etter seg. Sende, lytte og prate til hverandre.
Felles opplevelse. Selvstendighets-trening. Mestrings-opplevelse. Motivert til å spise ulike matsorter. Opplevelse, språktrening, erfaring med sunn mat. For å få bedre ordforråd og styrke språket.
Alle
25
MÅL HVA/METODE HVORFOR HVEM ANSVAR
OMSORG TRYGGHET TRIVSEL
Barnet skal trives i barnehagen. Hvert barn skal bli sett og ha en god dag i barnehagen. Få hjelp til hvert enkelt behov som barnet trenger i løpet av en dag. Tilgjengelig for barna. Trygghet. Samhold og tilhørighet. Beholde og skape nye vennskap.
Voksne som bryr seg om barnet, ser deres behov der og da. Vi skal være tilstede fysisk og psykisk. Respekt. Samhold i gruppen. Positive og felles opplevelser.
Gode utviklings-muligheter. Barnet som blir sett og anerkjent, lærer empati for andre. Skaper forutsigbarhet. Få et godt selvbilde. Klare å ta vare på hverandre og seg selv. Skape trygghetsfølelse. Trivsel i barnehagen gir gode vilkår for god utvikling og læring.
Alle
SAMLING Gi kunnskap om ulike tema. Øve på å sitte i ro, konsentrere seg og vente på tur. Positiv opplevelse. Oppleve fellesskap, glede og humor. Barns medvirkning. Tørre å ta ordet i gruppen.
Være forberedt til samling, og bruke ulike fortellingsmetoder/ drama. Få øyekontakt med alle. Alle barn skal sitte godt, se og høre. Ukonsentrerte barn sitter foran/ved en voksen. Ulike eventyr, sanger, årstider osv. Bruke dyr, leker, bilder, plansjer osv. La barna være deltakende med å bruke ulike instrumenter -eks. rasleegg, tromme. (dette kan barna også lage selv) Velge sanger osv. Bruke musikk/ instrumenter. La barna komme med innspill.
Øke kunnskapen, bli klar for skolen. De blir trygge på seg selv.
Alle
GARDEROBE - PÅ OG AV-KLEDNING
Kle på seg mest mulig selv. Kunnskap om hvilke klær de skal ha på seg i ulike årstider. Får mestrings-opplevelse.
Hjelpe og vise barna hvordan. Positiv opplevelse av å kle på seg. En eller to voksne i garderoben som hjelper barnet (alt ettersom hvor
Mestringsfølelse. Lære å bli selvstendige. Lære å vite hva de skal ha på seg. Begrepstrening og språkstimulering.
Alle
26
Øvelse i å henge fra seg klær og sko når de kommer inn.
mange voksne som er tilstede). Forklare barna hvorfor, benevne klær og kropp når vi kler på/av, bruke begreper. Dele barne-gruppen.
TOALETT Klare seg selv. Tørke seg selv. Skylle ned, vaske hendene.
Øvelse. Ved påminnelser.
Klare for skolen Selvstendige. Hygiene.
Alle
GRENSER Ha trygge rammer. Være vennlige mot hverandre. Trene sosiale kompetanse.
Personalet har samme grenser. Samtale med barna om reglene i barnehagen. Steg for steg. Tydelige voksne. Konsekvente grenser.
Gode grenser gir trygge barn. Forutsigbarhet for barna. Respekt for andre. Samspill i sosialiserings-prosessen.
Alle
BURSDAGER Gi følelse av å være verdifull. Oppmerksomhet mot ett barn.
Midtpunkt, få oppmerksomheten. Lage krone og pynte den. Velge frukt eller smoothie. Spesielt fokus i samlingsstunden. Sende opp raketter. Velge eventyr. Vi henger ut flagg. Medbestemmelse ang lek og mat.
Styrke selvbilde. Øvelse i å være midtpunktet Medbestemmelse, får velge mat og krone
Alle, primærkontakt har hovedansvaret
27
9.0 Fagområdene
I de følgende avsnittene blir fagområdene presentert slik de står beskrevet i
Rammeplan for barnehager. Ved å dele opp i disse
fagområdene, dekkes grunnleggende kunnskaper og
ferdigheter som barn skal utvikle i barnehagen. Hvert
fagområde dekker et vidt læringsfelt, og flere fagområder vil
ofte være representert samtidig i prosjekter og opplegg vi
har i barnehagen; for eksempel kan en samlingsstund om
påsken streife innom fagområdene kommunikasjon, språk
og tekst, etikk, religion og filosofi, og kunst, kultur og
kreativitet.
Hovedmålene i de rosa boksene er hentet fra rammeplanen, og i de påfølgende
tabellene har vi formulert hva vi vil fokusere på for å nå disse målene.
9.1 Kommunikasjon, språk og tekst
Tidlig og god språkstimulering er viktig for at barna skal få et godt språk og kunne
delta i lek og samhandling med andre. Når en har et godt språk kan en uttrykke sine
behov, følelser og rettigheter. Barn må lære variert språk slik at de oppnår sin hensikt
i praktiske og sosiale settinger. De voksne må observere barnas språk jevnlig, og vi
bruker kartleggingsverktøy for å få oversikt over barns språkutvikling. Her bruker vi
TRAS, og videre bruker vi metoder bl.a. fra Snakkepakken til systematisk arbeid med
språkstimulering.
HOVEDMÅL
Stimulere til god språkutvikling.
Ta i bruk ulike kommunikasjonsmidler.
Gi positive opplevelser og interesse for bøker.
Gi kjennskap til sentrale tekster i kulturen.
At alle barn får delta i gode samtaler hver dag.
For å nå disse målene fokuserer vi på:
Fagområdene 1-2 3-4 5-6
Kommunikasjon Språk Tekst
Vi bruker sanger, rim og regler, også med bevegelser. Bruke peke- og billedbøker. Leser sammen med barna.
Lære rim, regler, sanger, kunne gjenfortelle dem og huske tekstene. Billed- og faktabøker tilgjengelig på avdeling, lese
Barna oppmuntres til å gjenfortelle historier i større grupper. Vi øver på at barna skal skrive sitt eget navn.
28
De voksne setter ord på handlinger sammen med barna, prate om det barna gjør. Språksamling. Eventyrfortelling. Bruk av konkreter i samling og fortellerstunder. Memory og billedlotto.
bøker i gruppe eller en til en. Forteller eventyr, dramatiserer sammen med barna. Barna møter symboler supplert med tall og symboler i spill.
Barna øver på å ta i mot beskjeder hvor de skal utføre flere handlinger. Bruke førskoleopplegget Trampoline i førskolegruppen.
9.2 Kropp, bevegelse og helse
Å kunne bruke kroppen allsidig er en viktig
forutsetning for lek og trivsel for barn. Gjennom
dette fagområdet ønsker vi å stimulere til allsidige
fysiske ferdigheter, slik at barnet får positive
erfaringer gjennom bruk av kroppen. Det viser seg
at barn som er flinke motorisk har bedre
forutsetninger for å klare seg godt sosialt, språklig
og emosjonelt, og dermed også bedre forberedt til
skolestart. Dette skjer både med voksenstyrte aktiviteter, som ved bruk av ”Mini-
Røris”, som er felles trening med ulike bevegelser til musikk, og med tilrettelegging
for fysisk aktivitet i fri lek.
HOVEDMÅL
Bidra til at barna skal få en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring.
Mestre både grunnleggende og mer avanserte bevegelsesmønstre.
Videreutvikle kroppsbeherskelse.
Utvikle glede over å være ute på turer.
Utvikle glede over å være i aktiv, fysisk lek.
Barna skal lære å smake på maten som blir servert.
29
For å nå disse målene fokuserer vi på:
1-2 3-4 5-6
Kropp Bevegelse Helse
Tilby variert kosthold. Være med å lage mat i den grad de mestrer. Grunnleggende grovmotoriske ferdigheter, som krabbe, krype, rulle, trapper, hoppe etc. Turer i variert terreng og landskap, som gir mestringsfølelse. Bruke Mini-Røris. Hinderløype, ute og inne. Sanger med bevegelse.
Tilby variert kosthold. Være med å lage mat. Økende grad av selvstendighet i av- og påkledning. Do-trening, og trening på selvstendighet på toalett. Øve på riktig grep om blyant og saks. Turer i variert terreng og landskap – mestringsfølelse. Mini-Røris. Hinderløype, ute og inne.
Tilby variert kosthold. Være med å lage mat. Selvstendighet i av- og påkledning, toalettbesøk, smøring av brødskiver. Rett blyantgrep og saksegrep. Turer i variert terreng og landskap – mestringsfølelse. Mini-Røris. Kunnskap om egen kropp. Hinderløype, ute og inne.
9.3 Kunst, kultur og kreativitet
Kreativitet er å kunne ta i bruk mange
ulike uttrykksformer, og videre kan disse
uttrykksformene bli et språk som kan
formidle følelser bedre enn ord. Kreative
aktiviteter stimulerer motorikk, sansing,
persepsjon (evne til å motta og bearbeide
informasjon), fantasi og samarbeid. Å
være sammen om kulturelle opplevelser,
og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til
samhørighet. Vi vil la barna få ta del i og
få erfaringer på ulike kulturelle arenaer, og ulike estetiske uttrykk. I begrepet ”kultur”
legger vi også vekt på at barna skal bli kjent med sin kulturelle bakgrunn og identitet.
Vi har barn fra mange nasjoner i barnehagen, og gjennom ulike temaer setter vi
fokus på dette.
30
HOVEDMÅL
Barnehagen skal bidra til at barna blir glade i kultur, kunst og estetikk, og at de får
utviklet sin fantasi, kreativ tenkning og skaperglede.
Barnehagen skal bidra til at barna får elementær kjennskap til ulike virkemidler,
teknikker og former gjennom språk, musikk, sang, dans og drama.
For å nå disse målene fokuserer vi på:
1-2 3-4 5-6
Kunst Kultur Kreativitet
Todimensjonal og tredimensjonal forming – tegne, male, lime, forme med kitt, klosser, sand etc. Få tid og rom til å utvikle sin kreativitet gjennom lek. Bruke musikkinstrumenter. Få erfaring med dramatisering/teater. Kjennskap til ulike materialer til formingsaktiviteter. Lage kunstutstillinger. Fokus på prosessen, ikke selve resultatet.
Få tilgang på ulike materialer til kreativ utfoldelse. Tegne, male, klippe, lime, bygge, forme for å skape kreative uttrykk. Bevegelse og dans til musikk. Lage musikk selv. Få ta del i dramalek, teater. Bli kjent med egne og andres kulturelle tradisjoner. Ta i bruk naturmateriale til formingsaktiviteter; bark, kongler, blader, skjell, steiner, sand, pinner, blomster.
Bli kjent med egne og andres kulturelle tradisjoner. Bevegelse og dans til musikk. Lage musikk med instrumenter, også instrumenter som vi har laget selv. Få ta del i dramalek, teater. Få opplevelser med teater, konserter, utstillinger på museum etc. Ta i bruk naturmateriale til formingsaktiviteter; bark, kongler, blader, skjell, steiner, sand, pinner, blomster.
9.4 Etikk, religion og filosofi
Dette fagområdet dreier seg om hvordan vi formes til
å oppfatte verden og mennesker, og preger verdiene
og holdningene vi utvikler. Religion og livssyn legger
grunnlaget for etisk normer i samfunnet vårt.
Barnehagen skal reflektere og respektere det
mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som den skal ta med seg
verdier og tradisjoner i den kristne og humanistiske kulturarven som preger vår
norske kultur. Gjennom dette fagområdet settes det fokus på undring og filosofering i
barnegruppen rundt grunnleggende spørsmål.
31
HOVEDMÅL
Stimulere til undring og filosofering over grunnleggende spørsmål.
Få erfaring med ulike religioner, og tradisjoner knyttet til disse.
Tilegne seg samfunnets grunnleggende normer og verdier. Utvikle toleranse og
interesse for hverandre, og respekt for hverandres bakgrunn, uansett kulturell og
religiøs tilhørighet.
For å nå disse målene fokuserer vi på:
1-2 år 3-4 år 5-6 år
Etikk Religion Filosofi
Vi introduserer barna for kristne høytider som jul og påske. Vise frem flagg fra ulike land. Vi lærer barna hva som er rett og galt i ulike situasjoner. Lære å dele på leker, låne bort. Utvikle og vise empati. Være nysgjerrige sammen med barna. Uttrykke følelser.
Bruke fortellinger i samlingsstund til å illustrere følelser og hvordan vi er mot hverandre. Vi voksne stimulerer til undring når barna lurer på noe, stiller spørsmål om hva barna tror selv. La barna være med på å finne løsninger i konflikter, spørre hva de tror den andre føler og hva som ville være lurt å gjøre. Vise flagg fra alle land som er representert.
Bruk av pedagogiske opplegg, som ”Truls og Trine” for å lære om sosial kompetanse, empati. La barna finne løsninger selv i konfliktsituasjoner, der det er formålstjenlig. Hjelpe barn å løse konflikter. FN-dagen; gode handlinger for å hjelpe andre barn. Vise flagg fra alle land som er representert.
9.5 Nærmiljø og samfunn
Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen
skal være første skritt for å få innsikt i og erfaring
med deltakelse i et demokratisk samfunn.
Barnehagen er en del av samfunnet, og dette er
bygd opp av systemer, lover, regler, strukturer
og kultur. Barnehagen hverken kan eller skal
drive sin virksomhet upåvirket av dette. Barna
skal medvirke i og utforske, oppdage og bli kjent
32
med nærmiljøet sitt, og omverdenen. Fagområdet omfatter også medienes betydning
for barns hverdag. Vi vil starte på en utvikling av kritisk sans overfor det barn møter
via media; som reklame, data, film, blader.
HOVEDMÅL
Få erfaring med hvordan hver enkelt kan være med å påvirke fellesskapet.
Bli kjent med å utvikle respekt for enkle lover og regler som finnes i barnehagen og
samfunnet.
Oppleve inkluderende miljøer som motvirker mobbing og rasisme, og gi alle en
opplevelse av å være viktige og verdifulle for fellesskapet.
Sørge for at barna erfarer at deres valg og handlinger kan påvirke situasjonen for
dem selv og andre.
Bidra til at barna kan forholde seg nysgjerrige og kritiske til det som formidles
gjennom mediebildet.
Få oppleve at de får være med å bidra og å påvirke innholdet i sin egen
barnehagehverdag.
For å nå disse målene fokuserer vi på:
1-2 år 3-4 år 5-6 år
Nærmiljø Samfunn
Lære å vente på tur. Voksne må være bevisste på barns uttrykk for ønsker og behov. Ta barns signaler på alvor. Bli kjent i nærområdet.
Lære å vente på tur. Bli kjent i nærområdet gjennom turer. Bidra i nærmiljøet ved å gå til sykehjemmet. Få ta del i å lage de regler som skal gjelde på avdelingen/i barnehagen (barns medvirkning).
Vente på tur. FN´s barnekonvensjon – gi barna kjennskap til denne. Gå på tur til alle barnas hus. Bli kjent med kart, plotte inn hvor alle bor. Gå på skolebesøk. Få ta del i å lage de regler som skal gjelde på avdelingen/ i barnehagen (barns medvirkning).
33
9.6 Natur, miljø og teknikk
Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all
slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske
uttrykk. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og
dyr, landskap, årstider og vær, og utvikler en
kjærlighet for naturen. Vi kan gi en
begynnende forståelse for hva bærekraftig
utvikling innebærer, og hva samspill mellom
mennesker og natur gir av positive eller
negative konsekvenser for naturen. Teknikk-
delen av dette fagområdet omhandler å gi
barna erfaringer med teknikk i hverdagen,
og filosofere og undre oss sammen om
fenomener i fysikkens/teknikkens verden.
HOVEDMÅL
Få innsikt i natur, miljøvern, samspill i naturen.
Lære kildesortering.
Gi alle barna gledes fylte opplevelser ute i naturen, i all slags vær.
Få er faringer og kunnskap om husdyr og jordbruk.
For å nå disse målene fokuserer vi på:
1-2 år 3-6 år
Natur Miljø Teknikk
Få kunnskap og erfaring med ulike værtyper og årstider. Gårdsbesøk på Soma gård. Få kunnskap og erfaring med dyr og vekster, eks kua spiser gress, melken får vi fra kua. Gjennomføre eksperimenter i naturen. Gi barna tid til utforskning på egne premisser, se på detaljer, smake, lukte, føle, lytte. Gryende undring om naturfenomener. Utvikle glede over å være ute i naturen. Plukke søppel etter oss.
Lære om de forskjellige årstidene, og hva som skjer i naturen. Lære noe om forskjellige kretsløp, hos planter, dyr, mennesker; fødsel, vekst, aldring, død. Enkle næringskjeder, hvem spiser hvem. Lære om ulike dyrearter som vi har rundt oss i nærområdet. Lære noe om hvor maten kommer fra, gå på besøk på Soma gård, lese bøker om emnet. Få kjennskap til ulike redskaper; kniv, hammer, sag, spade, hageredskaper, skrujern.
34
9.7 Antall, rom og form
Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom,
form, rekkefølger, de argumenterer og er på jakt etter
sammenhenger. I vår hverdag møter de mye
matematikk: dagsrytme, klokke, tid, logikk, symmetrier, mønster osv. Gjennom lek,
eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse.
HOVEDMÅL
Barna skal få lære navnet på ulike former, tall, mønster gjennom lek og utforskning.
Barna skal få lære anvendbare matematiske begreper ved at vi måler, sorterer,
sammenligner.
For å nå disse målene fokuserer vi på:
1-2 år 3-4 år 5-6 år
Antall Rom Form
Logikk og forklaring: voksne forklarer hva og hvorfor og tar barnas argumenter på alvor. Tall og telling: telling ved berøring, telle tær og fingre,
Logikk og forklaring: voksne forklarer hva og hvorfor, og tar barnas argumenter på alvor. Tall og telling: telle fingre og tær, telle barna, peketelling,
Logikk og forklaring: voksne som forklarer hva og hvorfor, og tar barnas argumenter på alvor. Barn som kan resonnere hva som kommer først og sist i noe, kunne dra
Vise at vi kildesorterer. Lære å være snill med dyrene. Bli kjent med turområdene i nærområdet. Bli kjent med tekniske hjelpemidler på enkelt nivå: leketelefoner, spilledåser, være med å ta bilder, se PC og telefon bli brukt. Få erfaring med fysikk og kjemi gjennom eksperimenter. Ha utstyr og leker til utforskning og eksperimenter, tenk også bruk av ulike materialer som vi ellers ville kastet, til dette. Verne om naturen. Plukke søppel. Sunn mat. Sortere avfall.
Voksne må være aktive i å motivere barna til å observere ting i naturen og samtale om det. Lære miljøvern: plukke søppel, sortere søppel på miljøstasjon, vite hva søppelet blir til, slå av lys i rom vi ikke bruker. Få kjennskap til dagens teknologi (pc, cd, fotoapparat, telefon, kopimaskin etc). Utvide lengden på turene gjennom året, bygge positive erfaringer med å være på tur. Faktabøker på avdelingen. Snakke om maskiner og kjøretøy vi ser ute. Så frø, følge med på vekst og utvikling. Ha eksperimenter med kjemi og fysikk. Lære trafikkregler. Bruke Tarkus trafikkopplegg.
35
tallene 1-10 i sanger, eventyr, regler, parkobling med for eksempel en kopp til hvert barn, kunne telle til fem, skille mellom en-to-mange. Geometri: lære om former med puttekasse, puslespill, enkle illustrasjoner, formingsaktiviteter, lek, voksne benevner formene i hverdagen, sirkel, firkant, trekant. Lokalisering: bruke plasseringsord som over, under, bak, foran osv., erfare disse i forhold til egen kropp. Design: lage mønster, likt og ulikt med for eksempel billedlotto. Måling: måle høyde på barna, lang togbane, kort togbane, etc. Sortere: sortere leker i ulike bokser, bruke egnede leketøy, store, fargede perler/brikker. Telling gjennom sang, rim, regler. Benevne gjenstander.
telleremser som poli-en, poli-to osv, reven var en hønsetyv, kunne telle fra 1-10, parkobling, ved for eksempel dekking av bord, dele likt med en venn, oppfatte antall gjenstander opp til tre uten å måtte telle dem. Geometri: bli kjent med begrepene sirkel, oval, trekant, kvadrat, rektangel gjennom ulike formingsaktiviteter og å lete etter dem inne og ute. Lokalisering: følge instruksjoner knyttet til plasseringsord, gå til rett sted på oppfordring, henter gjenstander som det trenger til sin aktivitet. Design: lage mønstre ved trykk, maling, tre perler på snor, perler på perlebrett, geometriske brikker som kan danne mønster, legofigurer, puslespill. Måling: måle barnas høyde, introdusere måleenheter når vi lager mat. Sortering: rydde leker på rett plass, hvor hører ting hjemme (kategorier), ordne gjenstander etter størrelse, farger, form, kategori. Voksne må være bevisst sitt språk, bruke et beskrivende språk (myk bamse,
slutninger fra erfaringer (når det regner må vi ha på..). Tall og telling: telle barna på avdelingen, hvor mange mangler, hvilken dato er det, klokkeslett, hvor lang er en time – tre timer osv, øve på telleremser, kunne telle til 20, parkobling (en-til-en-korrespondanse), dele likt med venner, oppfatte antall gjenstander opptil fem uten å måtte telle, gjenkjenne tall. Geometri: navngir ulike geometriske former som sirkel, oval, sylinder, trekant, kvadrat, rektangel, kan lage disse ved bruk av ulikt materiell, finne formene inne og utenfor barnehagen, speilsymmetri, rotasjonssymmetri, parallellforskyvning. Lokalisering: følge instruksjoner knyttet til plasseringsord, og kan bruke disse selv, henter gjenstander de trenger til sin aktivitet, går til rett sted på oppfordring. Design: lage mønster ved for eksempel perling, lage mønster ved tegning og maling, lage mønster ved bruk av naturmaterialer. Måling: lære måleenheter som angir høyde, vekt, volum, bruke målebånd.
36
hard bil, gul kloss, firkantet ost etc).
Sortering: knapper, trær, kongler, steiner i ulike størrelser, farger, former, rydde leker i rette kasser og plasser.
37
10 Skolestarterne i Aubeberget barnehage
«Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra
barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært
samarbeid med barnets hjem.
Barnehage og skole er begge institusjoner for omsorg, lek, læring og danning. Barn
vil møte både likhetstrekk og ulikheter mellom institusjonene. Det må legges til rette
for at barn kan ta avskjed med barnehagen på en god måte, glede seg til å begynne
på skolen og oppleve at det er en sammenheng mellom barnehage og skole.»
(Utdrag fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver)
Gjennom arbeidet med skolestarterne skal barnehagen bidra til at
Skolestarterne er trygge på seg selv og hva de mestrer
Skolestarterne er nysgjerrige og ønsker å lære mer
Skolestarterne kan samhandle med andre barn og voksne på en hensiktsmessig
måte
Skolestarterne arbeider sammen og individuelt på avdelingene med
skoleforberedende aktiviteter. Vi har minst en dag felles hver uke hvor skolestarterne
møtes og har skoleforberedende opplegg.
Vi jobber med disse fagområdene:
Fag områder Innhold
Kommunikasjon, språk og
tekst
Fokus på å lytte Ulike lytteleker
Vente på tur Telle lyder
Forskjellige rimeleker og øvelser. Bokstav- og skriveleker, tekstskaping
Ukedagene – vers om dagene. Lære litt utenat Munngymnastikk
Trene på å hevde meninger og å lytte til andre Utvikle interesse for å lytte til andre sine historier
Antall, rom og form
Tallforståelse: Telle og erfare at det siste tallet de teller, gir antallet.
Telle videre og finne nytt tall
Bli kjent med tallenes rekkefølge. Samtale om tallene. Se sammenhengen mellom tallord
og tallsymbolene Telle bevegelser og telle to om gangen
Telle forlengs og baklengs til og fra 20. Telle skritt/trappetrinn
38
Samtale om tall, og ulike aspekter ved tall. Tall som antall og ordenstall.
Ulike spill i forhold til tallforståelse Telle til 10 på ulike språk.
Romoppfattelse: Bruke og erfare betydningen av begreper som: fremst,
bakerst, foran, bak, først, sist Målforståelse:
sammenligne høyde med høyere og lavere, og alder med yngst og eldst
Få erfaringer med kontrast par som: stor – liten, gammel – ung, tung - lett, myk – hard osv.
Formgjenkjenning:
Kjenne igjen de mest vanlige geometriske formene som finnes i omgivelsene våre. Finne symmetri, lage symmetriske figurer, mønster og geometriske figurer. Bruke matematiske begreper i praktiske situasjoner.
Sammenligning, sortering
Tidsforståelse: Få forståelse av at en uke har syv dager og at dagene
har navn og en bestemt rekkefølge Få forståelse for at året er delt inn i måneder og at
månedene har ulike navn og at de kommer i en bestemt rekkefølge Årstidene
Natur, miljø og teknikk
Oppleve naturen og undring over naturens mangfoldighet
Lære å iaktta, undre seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale rundt fenomener i
den fysiske verden Erfare hvordan teknikk kan brukes i leken og
hverdagslivet Etikk, religion og filosofi Arbeide med sosial kompetanse og holdninger til
hverandre Skape rom for filosofiske betraktninger knyttet opp til
dagligdagse hendelser Gi barna mulighet til å snakke med en voksen, om det
er noe de synes er vanskelig Legge til rette for at barna kan møtes i små grupper og
samtale om det de er opptatt av Fokusere på løsninger fremfor problemer
Få innblikk i tradisjoner og livssyn som er representert i barnegruppen
39
Nærmiljø og samfunn
Arbeide med gruppefellesskap og gruppetilhørighet for å erfare et demokratisk samfunn
Orientere seg og bli kjent med barnehagens nærmiljø
Kropp, bevegelse og helse
Videreutvikle sin kroppsbeherskelse, grov – og fin motorikk, rytme og motorisk følsomhet
Utvikle glede ved å bruke naturen til utforsking og kroppslige utfordringer, og få en forståelse av hvordan
en bruker og samtidig tar vare på miljøet og naturen Få kunnskap om menneskekroppen og begynnende forståelse for betydning av gode vaner og kosthold
Kunst, kultur og
kreativitet
Ta i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede Utvikle sin evne til å bearbeide og kommunisere sine
inntrykk og gi varierte uttrykk gjennom skapende virksomhet
Utvikle elementær kunnskap om virkemidler, teknikk og form for å kunne uttrykke seg estetisk i visuelt språk,
musikk, dans og drama
Aktiviteter for alle skolestarterne:
Overnatting i barnehagen.
Trafikkopplæring (Tarkus)
Tur til Stavanger ishall.
I løpet av året har skolestarterne ansvar for en fellessamling
Felles avslutning på sommerfest der barna opptrer.
