1

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I

BEKKJARVIK MARITIME FUS

BARNEHAGE

2

Livets lære

Barn som er vant til spydigheter lærer å bli usikre. Barn som er vant til kritikk lærer seg å fordømme. Barn som er vant til mistillit lærer å fare med fusk

Barn som er vant til hengivenhet lærer å bli glad i andre. Bare som er vant til oppmuntring lærer å vise tillit.

Barn som et vant til oppriktighet lærer å skjelne sannhet fra løgn.

Barn som er vant til ros lærer å påskjønne andre. Barn som er vant til hjelpsomhet lærer å vise omtanke.

Barn som er vant til lesning lærer seg å tenke. Barn som er vant til tålmodighet lærer å vise forståelse.

Barn som er vant til lykke vil finne kjærlighet og skjønnhet.

Av Dorothy Law Nolte

Oversatt av Andre Bjerke

3

Innhald:

- Innleiing

- Kva er mobbing i barnehagen?

- Førebygging av mobbing

- Foreldresamarbeid

- Korleis avdekka mobbing

- Prosedyre når mobbing oppstår

- Tiltaksplan

- Skjema for referat frå møte angåande mobbing i

barnehagen

- Eigenvurdering

Saman gjev me barndommen verdi;

leik og glede, kvardagsmagi og

vennegaranti. - Vår visjon

4

INNLEIING

Barnehagelova seier at «Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og

anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og

læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap.»

(Barnehageloven §1 Formål)

Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for

diskriminering. Rammeplan for barnehagens innhald og oppgåver (2017) påpeikar

at i barnehagen skal barna få oppleve seg sjølv som verdifulle, få venner og bidra

til et sosialt fellesskap.

I vår barnehage er handlingsplanen mot mobbing eit forpliktande verktøy i

arbeidet med å førebygge, avdekke og handtere mobbing i barnehagen. Planen

beskriver vårt syn på dette. Den beskriver kva me ser etter for å kjenne igjen

krenkingar blant barn og vaksne, samt kva tiltak me gjer dersom det

førekjem mobbing.

Målet er eit trygt og godt psykososialt barnehagemiljø som hindrar at uheldige

mønstre utviklar eller festar seg over tid. Ein barnehage som arbeidar for et

godt psykososialt miljø, arbeidar samtidig førebyggande mot diskriminering og

mobbing.

Me treng engasjerte, kompetente vaksne, for å skape nulltoleranse for mobbing i

barnehagen.

5

KVA ER MOBBING I BARNEHAGEN?

Mobbing er eit omgrep som vert nytta ulikt i ulike samanhengar. Me har valt å

forholda oss til følgjande definisjon:

«Mobbing av barn i barnehagen er handlingar frå vaksne, og/eller andre

barn som krenker barnet si oppleving av å høyra til og vera ein viktig person

for fellesskapet» (Lund,2015)

Med krenking meiner me ord eller handlingar utført av barn eller vaksne, som

vert opplevd som negative eller sårande av andre. Krenkande åtferd er uavhengig

av intensjonen bak.

Det kan være handlingar både frå vaksne og frå andre barn som gjer at barnet

ikkje føler at det høyrer til eller føler seg utanfor fellesskapet. Det kan vera at

barnet ikkje får delta i leiken og samtala, eller aldri får sitja ved sidan av nokon

eller halde nokon i handa på tur. Det kan vere erting, at barnet blir ledd av eller

kalla dumme ting. Når barn vert mobba går dei glipp av eit godt fellesskap, leik

og læring.

Ein episode av utestenging aleine kan vera utslagsgivande når det vert sett i

samanheng med andre opplevingar barnet har i eller utafor barnehagen.

Det er naturligvis ikkje slik at alle former for erting og slåing i barnehagen er

mobbing. Barn kranglar, dei utviklar seg, og situasjonar i leik og sosial omgang

kan bli vanskeleg. Dette er ikkje nødvendigvis mobbing.

Mobbing handlar i utgangspunktet ikkje om det enkelte barn, men om kulturen

det er ein del av.

6

FØREBYGGJING AV MOBBING

Å jobbe førebyggande mot mobbing, handlar om å jobbe med «Egenledelse i lek

og læring», språktrening, sosial kompetanse og utvikling av vennskap.

For barnehagebarn er trivsel i barnehagen i høg grad relatert til å ha nokon å

leike med. Mobbing i barnehagen er derfor i stor grad relatert til det å bli

utestengt frå leiken.

Lund m fl. (2015) viser i sin rapport til at barn som vert utestengt frå leiken

ofte er:

- barn som manglar leikekompetanse,

- barn med dårleg språkkompetanse,

- barn som vert oversett og negativt definert av dei tilsette i barnehagar.

Det er ulike grunner til at barn ekskluderer og krenker andre barn. Kva

omgjevnadane rundt dei formidlar av verdiar og haldningar har mykje å seia. Dei

vaksne sin veremåte spelar inn.

Dei vaksne i barnehagen har ansvar for at alle barn blir inkludert i

fellesskapet.

Alle barn skal omtalast positivt, og dei tilsette i samspel med foreldre må

sikre denne prosessen.

Autoritative vaksne er med på å redusere og førebyggje mobbing. Det vil

seie vaksne som har varme relasjonar til barna, men samtidig er tydelege og

griper inn når ting går i feil retning.

Barn er avhengig av å ha vaksne som er tilstade og observante. Det er

derfor viktig å organisere barnehagedagen slik at det alltid er aktivt

deltakande vaksne tilstade saman med barna. Dette kan stoppe mobbing i

barnegruppa.

7

Dei vaksne skal styrke og støtte dei barna som vert mobba, men og ivareta barna

som mobbar og utfører negative handlingar. Desse barna skal og inkluderast og

hjelpast inn i fellesskapet, få vener, vera venn, leike og delta i aktiviteter på lik

linje med andre barn.

Dei vaksne har ansvar for at mobbinga ikkje fører til utestenging og

stigmatisering av dei barna som har utført dei negative handlingane.

Vaksne kan og bidra til å mobbe barn gjennom veremåte, ord og handlingar. Barn

kan oppleve forskjellsbehandling og krenking i måten den vaksne møter dei på,

snakkar med dei og inkluderer dei i aktivitetar. Barn skjønnar raskt når nokon

vert føretrekt framfor andre. Bruk av ord, kallenamn, eller å kalle barn dumme

ting er eksempel på verbal mobbing. Bruk av ironi eller latterliggjering skadar

barna sitt sjølvbilete og kan gjera barnehagedagen utrygg og utriveleg for den

enkelte. Det kan og vere svært øydeleggjande for miljøet i barnegruppa.

Kunnskap og det å vera bevisst eigen veremåte og rollemodellfunksjon er viktig.

Måten me vel å snakke med og til barn på, har stor betyding for korleis barnet

oppfattar seg sjølv og det å høyra til og vera ein viktig person for fellesskapet.

Det er viktig å huske på at vi kommuniserer både verbalt og med kroppsspråk.

Gode rollemodellar snakkar ikkje nedsettande til eller om andre, verken barn,

foreldre eller kollegaer.

DET ER ALDRI BARNET SITT ANSVAR NÅR NOKON VERT MOBBA –

VERKEN DEN SOM MOBBAR ELLER DEN SOM VERT MOBBA

MOBBING ER BARNA SITT PROBLEM –

MEN DEI VAKSNE SITT ANSVAR

8

FORELDRESAMARBEID

Barn inngår i mange ulike sosiale samspel i og utanfor barnehagen. Det er derfor

viktig med eit godt samarbeid mellom barnehagen og føresette for å førebyggje

mobbing og for å handtere mobbing når det vert observert.

Det kan vera lurt at barnehagen og foreldregruppa utarbeidar felles

retningslinjer for bursdags- og leikeavtaler. Å sjå andre barn bli invitert med

heim kan opplevast som å bli stengt ute frå fellesskapet for den som står att.

Det er viktig å handtere val på ein inkluderande måte og kommunisere dette til

barna.

Som ein del av eit inkluderande fellesskap er det viktig at føresette omtalar

andre barn og familiar på ein positiv måte.

Det er barnehagen sitt ansvar å inkludere føresette gjennom heile prosessen når

mobbing vert observert. Føresette må takast med på råd og det må snakkast om

kva føresette kan gjera heima for å støtte opp under barnehagen sitt arbeid.

Tiltak og planer må avtalast i samarbeid med føresette. Føresette bør og

samarbeide med barnehagen for å få ein så god prosess som mulig.

Opplever føresette at barnet deira vert utsett for mobbing eller er med på å

mobbe andre barn, er det viktig å dele denne informasjonen med barnehagen.

Å oppleve seg mobba er subjektivt, og det må vera lav terskel for å ta ein prat

med barnehagen. På same måte skal det vera lav terskel for barnehagen å ta ein

prat med føresette.

Desto meir informasjon barnehagen og føresette deler med kvarandre om

barnet sin trivsel og samarbeider om felles tilnærmingar, desto betre kan det

jobbast med barnets leike- og relasjonskompetanse.

Føresette skal bli mottatt på en god og ivaretakande måte dersom dei kjem og

fortel om mobbing. Barnehagen må lytte til og ta på alvor at føresette bekymrar

seg.

Plan mot mobbing bør introduserast for føresette når barna begynner i

barnehagen for å byggje opp ei felles forståing om arbeidet mot mobbing i

barnehagen. Ved mistanke om mobbing informerer barnehagen føresette så

raskt som mulig. En mistanke trenger ikkje nødvendigvis føre til nye pedagogiske

tiltak, men det er viktig å opprette dialog på et tidleg tidspunkt.

9

Er ein føresett usikker på om barnet hans/hennar vert utsatt for mobbing i

barnehagen, gjev www.nullmobbing.no følgande eksempel å reflekter rundt:

Viser barnet glede over å vera i barnehagen?

Kva fortel barnet heime om barnehagen?

Verkar det som om barnet ditt har venner i barnehagen?

Verkar det som om barnet ditt kjenner seg trygg i barnehagen?

Fortel barnet om leik og kjekke opplevingar?

10

KORLEIS AVDEKKA MOBBING

Det er ikkje alltid lett å oppdage mobbing i barnehagen. Fyrst må det

differensierast mellom vilkårleg erting og mobbing, etterpå må ein ta det på

alvor og erkjenne mobbing når det viser seg. Det er viktig å jobbe bevisst med

observasjon i barnehagen for å kunne sjå mobbing. Tilsette skal sjå kvart barn

som eit individ med eigne behov, og samtidig sjå på dei sosiale systema og

dynamikken i barnegruppa.

Når ein observerer barn og barnegrupper er det og viktig å observere det som

går bra, når vennskap lykkast og barn trivs. Å veta korleis barn leiker og

samhandlar med kvarandre i gode samspelsrelasjonar er eit viktig fundament for

å kunne sjå mobbing som en kontrast til dette.

Mobbing kan vise seg på ulike måtar. Barn har eigne handlingsmønstre for

utestenging. Det er viktig at dei vaksne har kunnskap om dette for å kunne

forstå og sjå mobbing i sin heilskap.

Barnets åtferd er barnets språk og det er viktig at dei vaksne rundt barnet

klarer å forstå kva barnet prøver å fortelje.

Alle barn, uansett handlingsmønstre, skal oppleve seg forstått.

Barn som vert ekskludert kan reagere ved å øydeleggje leiken for andre. Eit slikt

handlingsmønster betyr ikkje at dette barnet nødvendigvis mobbar, men det har

tendensar til aggressive handlingar. Det betyr heller ikkje at barnet er

aggressivt. Barnet treng rettleiing og støtte frå vaksne for å kunne inngå i

fellesskap med andre barn. Det er viktig at barnet får erfaring med nye

handlingsmønstre og hjelp til å verte inkludert.

Vaksne rundt barnet må vera oppmerksame på dei sosiale systema i barnehagen

og kva strukturar som fører til utestenging.

Målet er det same for alle barn - å føle seg viktig for fellesskapet.

11

For barnet betyr dette:

Barnet vert ikkje definert ut frå åtferda si

Barnet opplever seg sett og forstått

Barnet sin kommunikasjon blir teken på alvor

Barnet får hjelp til sjølvregulering og til å bli inkludert

Kjenneteikn på god praksis:

Alle barn opplever anerkjennande tilbakemeldingar på åtferda si

Tilsette seier ifrå om dei ser mobbing frå andre vaksne eller barn

Det vert jobba aktivt med sosiale system og at alle vert inkludert

Fokus på framsnakking og å rose kvarandre framfor andre

To eksempel på god praksis:

Helena(4år), går rett gjennom sandslottet til ei gruppe barn, som straks skriker

«Neeei!». Den vaksne forstår at dette var eit forsøk på kommunikasjon. Den

vaksne snakkar med Helena om det som skjedde, og det vert jobba aktivt med å

inkludere Helena. Det vert og jobba for å styrke leikekompetansen og språket

hennar.

Alexander(5år) får ofte ei passiv rolle i leik med andre barn. Han tar lite styring

i leiken. Den vaksne støttar Alexander i kompetanseutvikling, slik at han etter

kvart klarar å inkludere seg sjølv og definere eigne grenser.

12

PROSEDYRE NÅR MOBBING OPPSTÅR

Det er svært viktig å setje i gang tiltak når mobbing/krenkande åtferd vert

observert i barnegruppa.

Barn har ulike handlingsmønstre for å fortelle om mobbing og om at dei mistrivs i

barnehagen. Når en ser desse signala er det viktig å reagere raskt og støtte opp

om barnet. Når det skal gjerast konkrete tiltak er det viktig og ikkje bli låst i

ein tanke om eit offer og ein mobbar. Mobbing er ikkje noko som er isolert

mellom to personer, og ein kan ikkje tenkje tiltak ut i frå ein slik tilnærming.

Tiltak ved mobbing må inkludere heile eller fleire sosiale system for å kunne gje

ein meiningsfull og haldbar endring.

Når vi ser at eit barn bli mobba i barnehagen eller eit barn sjølv kjem og fortel

om mobbing, er det viktig at den vaksne varslar pedagogen på basen og at tiltak

vert sett i gang etter TILTAKSPLANEN på neste side.

Saman gjev me barndommen verdi;

leik og glede, kvardagsmagi og

vennegaranti. - Vår visjon

13

TILTAKSPLAN

Ved mistanke om mobbing. Den som mistenker mobbing skriver ned

observasjonen sin med ein gong, og informerer

nærmaste leiar, som vurderer om dette kan vera

mobbing.

Observasjon Observer barna/barnegruppa for å finne ut om

det føregår mobbing, og skriv ned det som vert

observert.

Dokumenter Dokumenter heile prosessen skriftleg.

Bekrefting på mistanke om mobbing

Pedagogisk leder snakkar med barna som vert

utsett for mobbing og dei barna som mobbar, kvar

for seg. Barna skal få fortelle om eiga oppleving av

situasjonen.

Foreldresamtaler

Dersom ein får mistanken om mobbing bekrefta er

det viktig at føresette vert kalla inn på møte for

informasjon og drøfting om vidare tiltak.

Pedagogisk leder er ansvarlig for arbeidet.

Barnesamtaler Det blir sett av tid for barnesamtaler. Pedagogisk

leder er ansvarlig for gjennomføring.

Barnesamtaler må gjennomførast med fast

intervall. Eksempelvis ein gong i veka, før

nedtrapping i tråd med tiltaksplan.

Tiltak Pedagogisk leder avtaler med føresette korleis

oppfylgingssamtaler skal organiserast.

Styrar i barnehagen vurderer informasjonsdeling

til heile personalgruppa ut ifrå kva som er

hensiktsmessig.

Vurdere om bistand frå andre er

nødvendig

Vurdere om ein må ta kontakt med PPT, eller

andre samarbeidspartnarar.

Evaluering av prosessen Prosessen skal evaluerast av alle dei som har vore

involvert, barn, foreldre og tilsette.

14

SKJEMA FOR REFERAT FRÅ MØTE ANGÅANDE MOBBING I

BARNEHAGEN

MERK: Skjemaet skal liggje i barnet si mappe. Kopi til foreldra

Møtedato:

Tilstade på møtet:

Dato for oppfølgingsmøte:_________________

Bekkjarvik, den:_________________________

Underskrift føresette:

_________________________ _________________________

Underskrift pedagogisk leiar og styrar:

_________________________ __________________________

SAK: TILTAK: ANSVAR:

15

EIGENVURDERING

Spørsmåla nedanfor kan gje ei kartlegging av miljøet i barnehagen. Når miljøet blir

kartlagt jamleg, oppdagar personalet endringar tidlegare og kan setje i gang tiltak før

uheldige mønster får utvikla seg.

SPØRSMÅL JA-alltid JA-ofte NEI-

sjelden

NEI-

aldri

Er me anerkjennande og støttande i vår barnehage ifht barna sine initiativ?

Blir alle barna lagt merke til i like stor grad?

Får alle barna positiv merksemd?

Får nokre barn oftare negativ merksemd enn andre barn?

Kan me sjå eit mønster i at me har lettare for å tru på nokon barn si forklaring i konfliktar enn andre?

Er det barn me oftare tek kontakt med og set i gang aktivitetar med enn andre?

Blir enkelte barn raskare avbroten eller avvist av oss enn andre når dei tek kontakt med oss?

Har me større tålmod med enkelte barn, når det gjeld å følgje dei opp og hjelpe dei?

Er alle medviten om at barn ikkje alltid kan skilje humor og ironi?

Er miljøet i barnehagen prega av omsorg, anerkjenning og varme?

Er samspelet mellom barna prega av likeverd og veksling mellom kven som bestemmer og kven som får vera med?

Er det ein trygg og avslappa tone i barnehagen, som er prega av humor, spontanitet, oppmuntring og glede

Er det rom for at barna får prøve og feile i vår barnehage?

Er det barn som oftare blir høyrd og får hevda si meining enn andre?