INNKALLING TIL MØTE I - uib.no · med uthevet og kursiv skrift i vedlagte dokument. Fakultetet har fått høringsfrist 1. november, og det tas sikte på behandling av revidert reglement

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Møteinnkalling I samsvar med møteplan holdes det møte i Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet 24.10.2012, kl. 09:00 -14:00 i Christiesgt. 13. Innkalling er sendt til:

Jarle Eid, Inger Hilde Nordhus, Gro Mjeldheim Sandal, Rune Krumsvik, Svein Larsen, Gunn Elisabeth Søreide, Marit Therese Schmid, Arild Mellesdal, Henrik Gilde, Elfrid Krossbakken, Atle Baaserud

Saksliste og sakspapirer følger vedlagt. Eventuelle forfall bes meldt snarest sekretariatet, tlf. 55582091, evt. per e-post til [email protected] Bergen, 17.10.2012 Jarle Eid dekan Ragna Valen fakultetsdirektør

��

Saksliste Styresak Saker til behandling U.off.

S 89/12 Godkjenning av innkalling og saksliste

S 90/12 Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte

S 91/12 Orienterings- og referatsaker 24.10.2012 - styret ved Det psykologiske fakultet

S 92/12 Fullmaktssaker 24.10.2012 - styret ved Det psykologiske fakultet

S 93/12 Høring om revidert valgreglementet ved Universitetet i Bergen

S 94/12 Endringer i fakultetets retningslinjer for ph.d.-reglementet

S 95/12 Oppsummering av opptaket 2012- Det psykologiske fakultet

S 96/12 Instruks for emneansvarlige ved Det psykologiske fakultet

S 97/12 Tilsettingssak - en stipendiatstilling prosjekt dobbelkompetanse

X

S 98/12 Tilsettingssak - en stipendiatstilling prosjekt dobbelkompetanse

X

S 99/12 Oppnevning av sakkyndig komité - to treårige postdoktorstillinger ved Det psykologiske fakultet

S 100/12 Oppnevning av sakkyndig komité - to fireårige postdoktorstillinger ved Det psykologiske fakultet

S 101/12 Bistillingsavtale - forlengelse

S 102/12 Bistillingsavtale

S 103/12 Bistillingsavtale

S 104/12

S 105/12 S 106/12

Fakultetsstyrets møteplan for 2013

Styring og ledelse ved Det psykologiske fakultet

Regnskapsrapport september 2012

��

��

��

��

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

Orienterings- og referatsaker 24.10.2012 - styret ved Det psykologiske fakultet

1. Orientering fra Universitetsstyret / Nasjonalt profesjonsråd for psykologutdanning / Nasjonalt fagråd for utdanningsvitenskap / Nasjonalt råd for lærerutdanning

2. Oppnevning av medlemmer i Skikkethetsnemnda for perioden 1.8.2012 – 31.7.2015 (sak 12/9488)

3. Studentrepresentasjon ved styrer, råd og utvalg ved Det psykologiske fakultet 2012 – 2013 (sak 12/11566)

4. Referat fra instituttrådsmøte 23.05.12 HEMIL (sak 12/2033) 5. Referat fra instituttrådsmøte 12.07.12 HEMIL (sak 12/2033) 6. Referat fra instituttrådsmøte 06.06.12 IKP (sak 12/1560) 7. Referat fra instituttrådsmøte 22.08.12 IKP (sak 12/1560) 8. Referat fra instituttrådsmøte 14.09.12 IBMP (sak 12/5073) 9. Referat fra instituttrådsmøte 21.08.12 IPED (sak 12/631) 10. Referat fra instituttrådsmøte 26.09.12 IPED (sak 12/631) 11. Referat fra KUE-møte 05.09.12 (sak 12/700) 12. Referat fra KUE-møte 03.10.12 (sak 12/700) 13. Referat fra FFU-møte 03.10.12 (sak 12/141) 14. Orientering om Statsbudsjettet (muntlig) 15. Orientering om sak fra Datatilsynet (muntlig)

Forslag til vedtak:

Fakultetet tar de vedlagte sakene til orientering.

Jarle Eid dekan Ragna Valen fakultetsdirektør

Dato: 16.10.2012 Arkivsaksnr: 2012/10

Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet 91/12 24.10.2012

Styre: Styresak: Møtedato:

��


Fullmaktssaker 24.10.2012 - styret ved Det psykologiske fakultet

1. Oppnevning av komité – postdoktor (NFR-prosjekt) innen neuroimaging. Sak 12/7035 2. Oppnevning av sakkyndige komiteer – seks stipendiatstillinger høsten 2012. Sak

12/7416 3. Oppnevning av bedømmelseskomité – Mari Strand. Sak 2009/1289 4. Oppnevning av bedømmelseskomité – Per Arne Rød. Sak 2009/3847 5. Oppnevning av bedømmelseskomité – Ingrid Leversen. Sak 2006/4953 6. Oppnevning av bedømmelseskomité – J. Hope Corbin. Sak 2007/14095 7. Oppnevning av bedømmelseskomité – Magnus Odéen. Sak 2009/7504 8. Ph.d.-grad – Innstilling – oppnevning av opponenter – Ola Jøsendal. Sak 2012/3737 9. Ph.d.-grad – Innstilling – oppnevning av opponenter – Berge Osnes. Sak 2008/11998 10. Ph.d.-grad – Innstilling – oppnevning av opponenter – Sigrunn Drageset. Sak

2009/13655 11. Ph.d.-grad – Innstilling – oppnevning av opponenter – Jens Christoffer Skogen. Sak

2008/14916

Forslag til vedtak:

Fakultetet tar de vedlagte sakene til etterretning.





��


Høring om revidert valgreglementet ved Universitetet i Bergen

Bakgrunn Valgreglementet for Universitetet i Bergen er gjennomgått sentralt og foreslås revidert på noen få punkter. Forslag til revidert valgreglement er sendt til høring til fakultetene, museet, universitetsbiblioteket, organisasjonene og Studentparlamentet. I det reviderte valgreglementet foreslås det å ta ut bestemmelsen i §§ 5 og 6 om at ansatte ved Haukeland universitetssykehus med 20% stilling eller mindre ved Det medisinsk-odontologiske fakultetet, har stemmerett for valg til fakultetsstyre og instituttrådene ved fakultetet. I forslaget til revidert reglement er det en tilføyelse i §31A. Innholdet i denne reglen ble vedtatt av universitetsstyret 30.04.09, i sak 32/09, men innlemmes først i reglementet i denne revisjonen. Det er også foretatt noen mindre, språklige justeringer. Endringene i forslaget er markert med uthevet og kursiv skrift i vedlagte dokument. Fakultetet har fått høringsfrist 1. november, og det tas sikte på behandling av revidert reglement i møte i Universitetsstyret i november, og iverksettes fra 1. januar 2013.

Forslag til vedtak:

Fakultetsstyret har ingen kommentarer til de foreslåtte endringene av valgreglementet.





��

1

Valgreglement for Universitetet i Bergen

Godkjent av Det akademiske kollegium i møte 30.4.1998, sist endret i møte i universitetsstyret 19.2.2009. Endret og godkjent i møte i universitetsstyret … 2012. Kapittel 1 Bestemmelser som gjelder for alle valg ved Universitetet i Bergen § 1. Reglementets virkeområde Dette reglement gjelder for valg av rektor, prorektor, til universitetsstyret, og til Universitetsmuseet i Bergen og Universitetsbibliotekets styre. Det gjelder videre for valg av dekaner og prodekaner, samt for valg til fakultetsstyre og instituttråd. § 2. Valgperiode Valgperioden er fire år for teknisk og administrativt tilsatte og for fast tilsatte i undervisnings- og forskningsstilling. For studenter og for midlertidig tilsatte i undervisnings- og forskningsstillinger er valgperioden i alle tilfeller ett år. Eksterne medlemmer oppnevnes for fire år. Valg skjer med virkning fra 1. august samme år. § 3. Valgstyrer 1. Det sentrale valgstyret oppnevnes av universitetsstyret. Dette har ansvar for valg av rektor og prorektor, for valg av representanter til universitetsstyret og for veiledning av de fakultetsvise valgstyrene. Det sentrale valgstyret treffer avgjørelser i forbindelse med disse valgene som ikke er tillagt annet organ. Universitetsdirektøren organiserer et fast valgsekretariat som er underlagt Det sentrale valgstyret. Universitetsstyret kan tillegge Det sentrale valgstyret andre oppgaver. 2. Ved hvert fakultet oppnevner fakultetstyret et valgstyre. Dette har ansvar for alle valg ved fakultetet, for valg som avvikles etter § 32, 2. pkt., og for veiledning av instituttvalgstyrene. Fakultetsvalgstyret treffer alle avgjørelser som ikke er tillagt annet organ i forbindelse med disse valgene. Slike beslutninger kan påklages etter § 18. Fakultetsdirektøren organiserer et valgsekretariat som er underlagt fakultetsvalgstyret. 3. Ved hvert institutt oppnevner instituttrådet eller instituttlederen et valgstyre, se likevel § 32, 2. pkt. Valgstyret har ansvar for alle valg ved instituttet og treffer alle avgjørelser som ikke er tillagt annet organ, i forbindelse med disse valgene. Slike beslutninger kan påklages etter § 18. Kontorsjefen ved instituttet, eller den instituttlederen utpeker, organiserer et valgsekretariat som er underlagt valgstyret. 4. Alle valgstyrer skal ha representant for fast tilsatte i undervisnings- og forskerstilling (gruppe A), midlertidig tilsatte i undervisnings- og forskerstilling (gruppe B), teknisk og administrativt tilsatte (gruppe C) og studentene (gruppe D). Fungeringsperioden for medlemmer av valgstyrene er tilsvarende valgperioden, jf. § 2. Dersom medlem av valgstyre er foreslått til valg til organ hvor valgstyret har ansvaret for valget, trer vedkommende ut av valgstyret og det oppnevnes nytt medlem. 5. Valgstyrene skal ha et oddetall medlemmer. De velger selv leder og nestleder. Valgstyrene er vedtaksføre når mer enn halvparten av medlemmene er til stede. Vedtak treffes ved vanlig flertall. Ved stemmelikhet er leders stemme avgjørende. Medlem av valgstyre kan bringe avgjørelse i dette inn for Den sentrale klagenemnd.

��

2

§ 4. Manntall Universitetsdirektøren er manntallsfører. Manntallet over de som har stemmerett skal være satt opp og offentliggjort senest 6 uker før vedkommende valg i de årene det skal være valg av rektor. Ellers skal manntallet være satt opp og offentliggjort senest 4 uker før vedkommende valg. § 5. Stemmerett 1. Tilsatte ved Universitetet i Bergen har rett til å stemme hvis de før 1. mars i valgåret har tiltrådt slik stillingskategori som det avlegges stemme i. Dersom valget holdes til en tid som gjør at denne fristen er åpenbart uhensiktsmessig, kan valgstyret bestemme en annen dato enn det som går fram av foregående setning. Datoen skal i tilfelle være minst seks uker før vedkommende valg begynner, og skal normalt settes til den 1. i vedkommende kalendermåned. Det sentrale valgstyret kan bestemme at personer som er tilsatt for en lengre periode for å være vikar for fast tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger, skal ha stemmerett som om de selv var fast tilsatte. Denne regelen gjelder for den som er ansatt som vikar for instituttleder eller dekan. 2. Stemmerett har likevel ikke den som er tilsatt eller engasjert for mindre enn ett år, hvis ikke vedkommende har vært i sammenhengende tilsettingsforhold ved universitetet i minst ett år når valget holdes, og ikke den som er tilsatt i mindre enn 1/2 stilling. (Regel om professor II stillingene er fjernet her.) 3. Stemmeretten faller bort for den som har permisjon for å arbeide i annen stilling. Dette gjelder likevel ikke hvis han eller hun i permisjonstiden er tilsatt som instituttleder, eller i en annen stilling ved Universitetet i Bergen og ikke har stemmerett i denne. 4. Universitetsdirektøren avgjør om en stilling skal regnes som undervisnings- og forskerstilling eller som teknisk og administrativ. 5. Studenter har rett til å stemme hvis de har registrert seg ved Universitetet i Bergen og betalt semesteravgift innen den dato som er satt som frist for registrering i vårsemesteret i valgåret. § 6. Valgbarhet og plikt til å ta imot valg 1. Valgbar er den som senest siden 1. mars i valgåret har vært tilsatt ved Universitetet i Bergen. Reglene i §5.1., 2. og 3. setning ovenfor gjelder tilsvarende. Den som har permisjon fra sin stilling på valgtidspunktet, er valgbar hvis det kan forventes at vedkommende vil kunne fungere i vervet i minimum ¾ av valgperioden. Regelen i § 5, 1. ledd, siste punktum gjelder tilsvarende. 2. Valgbar er likevel ikke den som er tilsatt eller engasjert for mindre enn ett år, hvis ikke vedkommende har vært i sammenhengende tilsettingsforhold ved universitetet i minst ett år når valget holdes, og ikke den som er tilsatt i mindre enn 1/2 stilling. (Regel om professor II stillingene er fjernet her.) 3. Den som direkte forbereder saker for universitetsstyret eller for fakultetsstyret, er ikke valgbar til disse organene. 4. Universitetsdirektøren avgjør om en stilling skal regnes som undervisnings- og forskerstilling eller som teknisk og administrativ. 5. Tilsatt som er valgbar har plikt til å ta imot valg og til å fungere i vedkommende verv. Den som har hatt et verv, kan nekte gjenvalg for en like lang periode som vedkommende har tjenestegjort sammenhengende i dette, se imidlertid § 10 annet ledd 2.pkt.

��

3

6. Valgbar som studentrepresentant er den som har stemmerett etter § 5 nr. 5. Student som er foreslått som kandidat ved valg, må gi beskjed senest én uke etter mottatt melding om forslaget, hvis han eller hun er villig til å imot valg. Student som tar imot valg etter dette reglement, har plikt til å fungere i vervet for hele valgperioden så lenge han eller hun er valgbar. 7. Når tungtveiende arbeids- eller velferdsmessige grunner tilsier det, kan valgstyret etter søknad frita en foreslått kandidat fra å stille til valg. § 7. Valgmåte 1. Valg for tilsatte holdes normalt som elektronisk valg. Valgstyret kan bestemme at det i stedet skal holdes som postvalg eller i valgmøte. Ved postvalg skal valgstyret påse at den praktiske valgordningen ivaretar anonymitet og sikkerhet ellers. 2. Valgstyret kunngjør de innkomne og godkjente forslagene for velgerne i god tid, normalt ikke mindre enn to uker før stemmegivningen begynner, med mindre valgstyret finner det ubetenkelig å kunngjøre forslagene senere. 3. Valg for studenter blir holdt som elektronisk valg, som urnevalg eller i valgforsamling, jf. § 8, etter valgstyrets bestemmelse. Ved urnevalg skal stemmestedet holdes åpent minst seks timer i tiden mellom kl. 10.00 og 20.00. Stemmestedet kan likevel stenges, når alle som har stemmerett i valgkretsen har avgitt stemme. 4. Valgstyret kan bestemme at valget skal holdes i valgmøte. Valgstyret kaller inn til valgmøte, og gir regler om gjennomføringen av møtet. Det skal påses at innkallingen til møtet og opplysninger om valget er gitt på fyllestgjørende måte og i god nok tid til at flest mulig av de stemmeberettigede kan delta. Som hovedregel må innkallingen ha gått ut senest ti dager før valgdagen. For at et valg i et valgmøte skal være gyldig, må minst 50% av de stemmeberettigede i kretsen ha avgitt stemme. Dersom dette ikke oppnås, holdes nytt valg med de samme kandidatene. § 8. Studentorganer som valgforsamling 1. Ved valg av studentrepresentanter til universitetsstyret avgjør Studentparlamentet om dette skal holdes som elektronisk valg, som urnevalg eller foretas i valgforsamling. Ved bruk av valgforsamling ved dette valget, er Studentparlamentet valgforsamling. 2. Fakultetsstyret eller instituttrådet kan beslutte at valg til henholdsvis fakultetstyret og instituttrådet skal skje i valgforsamling, med henholdsvis studentutvalg og fagutvalg som valgforsamling. Ellers skal valget holdes som elektronisk valg eller urnevalg. 3. Dersom valg av studenter til universitetets styringsorganer foretas i valgforsamling, avholdes valget etter reglene om listevalg. For at Studentparlamentet, studentutvalg eller fagutvalg skal kunne være valgforsamling, må disse være valgt ved urnevalg, jf. universitets- og høgskolelovens § 4-1. Nominering av kandidater, kunngjøring og annet forarbeid til valget må skje i samsvar med prinsippene i dette reglement. De enkelte styringsorganer påser at valg til slike valgforsamlinger skjer i betryggende former. § 9. Valgformer Følgende valgformer kan brukes:

preferansevalg flertallsvalg listevalg

Listevalg kan bare brukes ved studentvalgene.

��

4

§ 10. Fremgangsmåte ved preferansevalg Ved preferansevalg benyttes følgende fremgangsmåte: 1. Forslag på kandidater må være innkommet til vedkommende valgstyre innen den frist som er fastsatt for de enkelte valg. Det kan fremsettes forslag på én kandidat og opp til det antall kandidater som tilsvarer det antall representanter og vararepresentanter som skal velges. Fremmes forslag på et antall kandidater som svarer til det antall representanter og vararepresentanter som skal velges, betegnes dette liste, sml. pkt. 6 og 7 nedenfor. En kandidat kan bare være oppført én gang på stemmeseddelen. 2. Forslagene skal være underskrevet av minst tre stemmeberettigede personer ved det aktuelle valg. Foreslås kandidat som kan kreve seg fritatt fra valg, skal forslaget vedlegges skriftlig samtykke fra denne, se § 6 femte ledd 2. pkt. 3. Når valgstyret mottar forslag på kandidater, skal de foreslåtte kandidatene straks underrettes om dette. Forslagene på kandidater skal kunngjøres straks fristen for å sette fram forslag er ute. Valgstyret skal fremme supplerende forslag i den utstrekning dette er nødvendig for å få et tilstrekkelig antall kandidater, eller et tilstrekkelig antall kandidater av begge kjønn. Med tilstrekkelig antall kandidater forståes så mange kandidater som det antall representanter og vararepresentanter som skal velges. Det skal velges to vararepresentanter mer enn antall valgte representanter. Samtidig kunngjøres frist for og fremgangsmåte ved avgivelse av forhåndsstemme. 4. Forslagsstillerne kan trekke et forslag inntil én uke før fristen for innlevering av forslag. Hvis et forslag blir trukket, skal valgstyret straks sende melding om dette til de kandidatene som var foreslått i dette forslaget. 5. Valgstyret utarbeider stemmesedler med de foreslåtte kandidater, samt eventuelt valgstyrets egne supplerende forslag, i henhold til reglene i dette punkt. Bare disse stemmesedler kan benyttes ved valget. 6. Stemmesedlene settes opp slik: Der det er levert liste, sml. pkt.1, føres navn på forslagsstiller for de enkelte lister opp løpende, horisontalt over en horisontal strek på stemmeseddelen. Under streken, under hver listebetegnelse, føres navnene på de forslåtte kandidater opp i kolonne, i den rekkefølge forslagsstillerne har satt dem opp. 7. Når slike lister er oppført i stemmeseddelen, eller der det ikke er levert liste, føres det videre opp under den horisontale streken, i en ny vertikal kolonne, de foreslåtte kandidater i alfabetisk rekkefølge. Her markeres hvem som er forslagsstiller til den enkelte kandidat. 8. Etter valgstyrets bestemmelse kan stemmeseddelen gis en utforming som avviker fra det som er bestemt i pkt. 6 og 7 ovenfor, dersom det etter valgstyrets skjønn kan medføre forenklinger for velgerne. 9. Ved postvalg sendes disse stemmesedlene ut til alle stemmeberettigede ved vedkommende valg. Ved urnevalg skal valgstyret påse at godkjente stemmesedler er utlagt i tilstrekkelig antall på stemmestedene. Ved valg i valgmøte eller i valgforsamling for studenter, deler valgstyret stemmesedler ut til de stemmeberettigede medlemmer ved valgmøtets begynnelse. 10. Valget foretas slik: Hvis velgeren ønsker å gi stemme til en oppført liste, skrives X i rubrikken foran denne liste over den horisontale streken. Velgeren har da avgitt stemme for denne listens kandidater og med den preferanse som listens forslagsstillere har oppført. Det kan ikke samtidig foretas preferanser under streken.

��

5

11. Hvis velgeren ikke ønsker å avgi stemme for en liste som omtalt ovenfor, markerer velgeren sine preferanser i rubrikkene under den horisontale streken slik: Velgeren setter tallene 1,2,3 osv, i rubrikkene foran navn på de kandidater velgeren vil ha valgt, og etter den preferanse velgeren har. Tallet 1 gir høyeste preferanse. Velgeren avgjør selv hvor mange kandidater som skal prefereres. Velgeren kan fritt plassere tall under den horisontale streken uavhengig av oppdelingen i kolonner og rekkefølge i oppføringene i kolonnene. 12. Dersom valgstyret har vedtatt en avvikende utforming av stemmeseddelen, jf. pkt. 8 ovenfor, gir valgstyret også utfyllende regler om hvordan stemmegivningen skal foregå. Disse kan om nødvendig avvike fra reglene i pkt. 10 og 11 ledd ovenfor. 13. Har noen i tillegg ført opp andre navn enn de som er oppført på den utdelte stemmeseddel, skal disse regnes som uskrevne. Stemmesedler som ellers ikke er utfylt i samsvar med reglene i pkt. 10-12 ovenfor, skal vrakes. § 11. Fremgangsmåte ved flertallsvalg Ved flertallsvalg fører velgerne opp navnet på den kandidaten velgeren ønsker å gi sin stemme. Den kandidaten som har fått over halvparten av de avgitte stemmene, er valgt. Der ingen har fått over halvparten av de avgitte stemmene, foretas det nytt valg, der kun de to kandidatene som har fått flest stemmer deltar. Nominasjonsregler ved valg av én kandidat går fram av dette reglementets § 19 (rektor og prorektor), og § 29 (dekanus og prodekanus). § 12. Fremgangsmåte ved listevalg Ved listevalg brukes følgende fremgangsmåte: 1. Forslag med liste over kandidater til valg etter dette reglement må være innkommet til valgstyrene innen den frist som er fastsatt for det enkelte valg. Listen skal inneholde så mange forskjellige navn som det antall representanter og vararepresentanter som skal velges pluss tre, likevel minst fem navn. Samme navn kan føres opp to ganger. 2. Listeforslaget skal være underskrevet av minst tre stemmeberettigede ved det aktuelle valg. Foreslås kandidat som kan kreve seg fritatt for valg, skal listeforslaget vedlegges skriftlig samtykke fra denne. Ingen kan skrive under på mer enn ett listeforslag. 3. Listeforslaget skal ha en overskrift eller det skal stå hvilken gruppe eller hvilke velgere som har sendt inn forslaget. Valgstyret kan i samråd med forslags-stillerne foreta slike endringer i over-skriftene som er nødvendig for å forebygge forveksling eller misforståelser. 4. Ingen kan være kandidat på mer enn én liste. Blir en kandidat oppført på flere lister, må vedkommende gi beskjed om hvilken liste han eller hun ønsker å stå på, senest én uke etter utløpet av fristen for å fremsette forslag. Hvis ikke slik beskjed gis innen denne fristen, stryker valgstyret kandidaten fra alle andre forslag enn det først inn-komne vedkommende er oppført på. Hvis en valgliste på grunn av slik strykning ikke lenger inneholder det nødvendige antall navn, skal valgstyret gi forslagsstillerne en frist på tre dager til å supplere den. 5. Når valgstyret mottar et listeforslag, skal det straks sende underretning om dette til de oppførte kandidater. De innkomne listeforslag kunngjøres senest 2 uker før valget. 6. Forslagsstillerne kan trekke et innsendt listeforslag inntil én uke før fristen for innlevering av listeforslag. Hvis et listeforslag blir trukket, skal valgstyret straks sende melding om dette til alle kandidater på listen og til andre forslagsstillere. 7. Ved listevalg kan velgeren gi kandidater én tilleggsstemme ved å sette kryss foran navnet til kandidaten, ved å føre opp navnet til kandidaten en gang til, eller ved å skrive "kum" eller lignende før navnet.

��

6

§ 13. Forhåndsstemme Ved postvalg kan en velger stemme på forhånd, når valgstyret har gjort kjent alle forslag som er innkommet. Stemmeseddelen må være innkommet til valgstyret senest ett døgn før valget. Stemmeseddelen skal legges i konvolutt som ikke er merket. Denne konvolutten skal så legges i en særlig lukket omslagskonvolutt med velgerens navn, stilling, fakultet, institutt eller avdeling, og opplysning om på hvilken måte han eller hun er tilknyttet universitetet (fast tilsatt, midlertidig tilsatt, student, med mer). § 14. Velger som nektes å avgi stemme Den som nektes å avgi stemme fordi det legges til grunn at vedkommende ikke har stemmerett, skal likevel gis anledning til å levere stemmeseddel. En slik stemmeseddel skal legges i særskilt lukket konvolutt, påført velgers navn og adresse. Slike stemmer oversendes valgstyret, som oppbevarer dem på forsvarlig vis. For klage, se § 18. § 15. Valgprotokoll Resultatet av valg skal føres inn i en valgprotokoll som underskrives av valgstyret. Melding om resultatet av rektor- og prorektorvalg og av valg til universitetsstyret, sendes til universitetsstyret og kunngjøres straks. Melding om resultatet av fakultets- og instituttvalg sendes til fakultet- og instituttstyret/-rådet og kunngjøres straks. Melding om alle valg, herunder suppleringsvalg, sendes det faste sekretariat for Det sentrale valgstyre (se § 3, pkt. 1, nest siste setning). § 16. Uttreden i valgperioden 1. Den som slutter i tilsettingsforhold eller som student ved Universitetet i Bergen, trer ut av universitetsstyret og fakultets- eller instituttstyre/instituttråd fra samme tidspunkt. Dette gjelder også den som av annen grunn taper sin valgbarhet til vedkommende verv. 2. Den som har permisjon for å arbeide i stilling utenfor Universitetet i Bergen, trer ut i permisjonstiden. 3. Vedkommende organ kan etter søknad frita et medlem fra verv for resten av funksjonsperioden, når tungtveiende arbeids- eller velferdsmessige grunner tilsier dette. 4. Når et medlem trer ut av sitt verv etter reglene ovenfor, rykker første varamedlem opp som fast medlem, eventuelt for permisjonstiden. Fratrer rektor, holdes nyvalg av rektor og prorektor. Fratrer dekanus eller prodekanus mer enn ett år før funksjonstiden er ute, foretas nyvalg for den tiden som er igjen. Dersom dekanus fratrer mindre enn ett år før funksjonstiden er ute, rykker prodekanus opp som dekanus. Fakultetsstyret avgjør om det skal være nyvalg på prodekanus eller om det skal velges en annen ordning. § 17. Kjønnsmessig balanse 1. Ved flertallsvalg og preferansevalg skal likestillingslovens krav om kjønnsmessig balanse så vidt mulig være oppfylt for medlemmene og for varamedlemmene innen den enkelte valgkrets. Skal det velges fire medlemmer eller flere fra én valgkrets, skal hvert kjønn være representert med minst 40 % blant dem som velges. Skal det velges to eller tre medlemmer fra valgkretsen, skal begge kjønn være representert. Disse kravene gjelder også ved valg av varamedlemmer. 2. Viser det seg ved opptelling ved preferansevalg eller flertallsvalg at ett kjønn vil få færre representanter enn det som kreves i pkt. 1, rykker kandidater fra det underrepresenterte kjønn så vidt mulig opp, inntil man har oppnådd slik balanse. 3. Der det er levert liste, jf. § 12 pkt.1, skal listeforslaget så vidt mulig oppfylle kravene i pkt. 1. Viser det seg ved fordelingen av plasser på en liste at disse kravene ikke vil bli oppfylt for

��

7

vedkommende listes representasjon, rykker kandidater fra det underrepresenterte kjønn opp inntil man har oppnådd slik balanse. § 18. Klage 1. Alle beslutninger i henhold til dette reglement som er truffet av andre valgstyrer enn Det sentrale valgstyret, eller av universitetsdirektøren, kan påklages til Det sentrale valgstyret. Beslutninger i Det sentrale valgstyret, bortsett fra klagesaker, kan påklages til Den sentrale klagenemnd. 2. Klage sendes det organ som har truffet vedtaket og må være mottatt senest åtte dager etter at valgresultatet er kunngjort. Organet vurderer klagen. Dersom klager ikke gis medhold, avgis uttalelse om klagen, og denne sendes straks til Den sentrale klagenemnd. 3. Mener Den sentrale klagenemnd at det er gjort feil som kan ha hatt betydning for valgresultatet, og som ikke kan rettes ved ny opptelling, kan den fastsette at det skal holdes nytt valg. Dette skal holdes snarest mulig. Kapittel 2 Valg av rektor og prorektor § 19. Valgmåte og valgbarhet m.v. 1. Rektor og prorektor velges i april. Valgbare som rektor og prorektor er både egne ansatte og eksterne. 2. For å være gyldig må et forslag inneholde både en rektor- og en prorektorkandidat. 3. Ved valget stemmes det på begge de foreslåtte, jf. pkt. 2, under ett. 4. Tidspunktet for valget og fristen for å sette fram forslag fastsettes av universitetsstyret og kunngjøres senest 1. mars. I kunngjøringen gjøres det også kort rede for reglene om fremsettelse av forslag og for fremgangsmåten ved valget. 5. Forslag på rektor og prorektor skal være innkommet til Det sentrale valgstyret senest 4 uker før valget. Forslag må være underskrevet av minst fem stemmeberettigede universitetstilsatte eller studenter. Ingen kan skrive under på mer enn ett forslag. 6. Blir det foreslått en kandidat som kan kreve seg fritatt etter dette reglementets § 6, punkt 5, må forslaget være vedlagt skriftlig samtykke fra vedkommende. Et slikt samtykke kan ikke trekkes tilbake. 7. Fremsatte forslag skal straks meddeles de foreslåtte kandidater. Når fristen for å sette fram forslag er ute, kunngjøres de innkomne forslag, og det kalles inn til presentasjonsmøte, jf. § 20. 8. Valg av rektor og prorektor holdes som flertallsvalg og avvikles som postvalg, jf. likevel § 7, pkt. 1 og 2, begges første setning. 9. Stemmene skal telles særskilt for følgende tre grupper, og vektes slik: - fast og midlertidig tilsatte i undervisnings- og forskerstilling: 51 – 71 % - teknisk og administrativt tilsatte: 5 - 25 % - studenter: 15 – 30 % Universitetsstyret fastsetter vektingsnøkkel samtidig med at valget kunngjøres. § 20. Kandidatpresentasjon Før valget skal det holdes møte der kandidatene blir presentert for universitetets tilsatte og studenter. Samtlige kandidater plikter å møte. Alle stemmeberettigede har talerett i møtet. Det sentrale valgstyret er ansvarlig for den praktiske gjennomføring av møtet.

��

8

Kapittel 3 Valg til universitetsstyret § 21. Universitetsstyrets sammensetning Styret ved Universitetet i Bergen består av: a) rektor b) to representanter for fast tilsatte i undervisnings- og forskerstilling c) en representant for midlertidig tilsatte i undervisnings- og forskerstilling d) to representanter for studentene e) én representant for teknisk og administrativt tilsatte f) fire eksterne representanter Ingen kan gjenvelges som styremedlem hvis vedkommende vil ha fungert i dette verv i et sammenhengende tidsrom på åtte år ved begynnelsen av den nye valgperioden. § 22. Valgdato. Frist for fremsetting av forslag Tidspunktet for valget og fristen for å sette fram forslag fastsettes av universitetsstyret og kunngjøres av Det sentrale valgstyret senest den 1. mars. Dersom det i vedkommende år ikke skal være valg av medlemmer fra gruppe A eller C, er fristen for kunngjøring seks uker før valget begynner. I kunngjøringen gjøres det også kort rede for reglene om fremsetting av forslag og for fremgangsmåten ved valget. § 23. Representanter for tilsatte 1. Valg av representanter og vararepresentanter for tilsatte i undervisnings- og forskerstilling (gruppe A og B), og for teknisk og administrativt tilsatte (gruppe C), holdes som preferansevalg i april eller mai, tidligst fire uker etter rektor- og prorektorvalget. 2. Universitetsstyret kan gi regler om fakultetsvis vekting av stemmer ved valg av representanter for tilsatte i undervisnings- og forskerstilling. § 24. Representanter for studenter Valg til universitetsstyret av representanter for studentene holdes som preferansevalg mellom mars og mai, jf. også § 8. § 25. Kandidatpresentasjon I god tid før valgdagen skal valgstyret sørge for at kandidatene blir presentert for de enkelte gruppene av stemmeberettigede. Valgstyret avgjør, i samråd med kandidatene og forslagsstillerne, på hvilken måte presentasjonen skal skje. § 26. Eksterne representanter Departementet foretar oppnevning av eksterne medlemmer og varamedlemmer for disse. Forslag til eksterne styremedlemmer og varamedlemmer fremmes av styret. Kapittel 4 Valg av dekanus, prodekanus og representanter til fakultetsstyre § 27. Sammensetning av fakultetsstyre Sammensetningen av fakultetsstyrene går fram av "Regler for fakultetsorganene", fastsatt av universitetsstyret 18.06.09. § 28. Valg av fakultetsstyre 1. Valg av fakultetsstyre holdes i april eller mai på den dag valgstyret fastsetter. 2. Representantene for de ulike gruppene velges samtidig. 3. Valget holdes som preferansevalg eller flertallsvalg, eventuelt i valgforsamling dersom vilkårene i siste punktum er oppfylt. 4. Valgstyret avgjør hvilken valgform som skal brukes.

��

9

5. Dersom det i en gruppe bare er foreslått så mange kandidater som det antallet som skal velges som medlemmer og varamedlemmer, og det går fram av forslaget hvem som foreslås som henholdsvis medlemmer og varamedlemmer, foretas valget av det avtroppende fakultetsstyret som valgforsamling. De foreslåtte er valgt dersom forslaget eller forslagene oppnår tilslutning fra mer enn halvparten av fakultetsstyrets medlemmer. For gyldig valg kreves at minst 2/3 av de stemmeberettigede i fakultetsstyret har avgitt stemme. Blanke og ugyldige stemmer regnes i denne sammenheng som avgitte stemmer. Dersom det ikke oppnås et tilstrekkelig antall stemmer i fakultetsstyret, startes valgprosessen på nytt. 6. Reglene her gjelder også for styret ved Universitetsmuseet i Bergen § 29. Valg av dekanus og prodekanus 1. Valgbare som dekanus og prodekanus er alle fast tilsatte i undervisnings- og forskerstilling, samt åremålstilsatte instituttledere. Fakultetsstyret bestemmer om dekanus og prodekanus skal velges blant de nyvalgte fakultetsstyremedlemmene eller blant samtlige tilsatte ved fakultetet i disse gruppene. 2. For å være gyldig må et forslag inneholde både en dekanus- og en prodekanuskandidat. 3. Ved valget stemmes det på begge de foreslåtte, jf. pkt. 2. under ett. 4. Dersom valget ikke skal foretas blant de nyvalgte fakultetsstyremedlemmene, fastsetter fakultetsstyret valgmåten innenfor disse rammer - valget foretas før valg av fakultetstyre - valget holdes som flertallsvalg, og stemmene vektes etter den sammensetning fakultetsstyrene har etter "Forskrift om fakultetsorganer ved Universitetet i Bergen" 5. Forslag på dekanus og prodekanus skal være kommet inn til valgstyret senest 2 uker før valget. Forslag må være underskrevet av minst fem stemmeberettigede fakultetstilsatte eller studenter. Ingen kan skrive under på mer enn ett forslag. 6. Ingen kan gjenvelges som dekanus eller prodekanus hvis vedkommende vil ha fungert i dette vervet i et sammenhengende tidsrom på tolv år når den nye valgperioden begynner. 7. Dersom det bare er innkommet forslag på én person til vervet som dekanus eller prodekanus, foretas dette valget av det avtroppende fakultetsstyret som valgforsamling. Den er valgt som oppnår tilslutning fra mer enn halvparten av fakultetsstyrets medlemmer. For gyldig valg kreves at minst 2/3 av de stemmeberettigede i fakultetsstyret har avgitt stemme. Blanke og ugyldige stemmer regnes i denne sammenheng som avgitte stemmer. Dersom den foreslåtte kandidaten som dekanus eller prodekanus ikke oppnår et tilstrekkelig antall stemmer i fakultetsstyret, startes valgprosessen på nytt. Kapittel 5 Valg av instituttråd § 30. Sammensetning av instituttråd Sammensetningen av instituttrådet går fram av "Normalregler for instituttene ved Universitetet i Bergen" og av regler fastsatt av det enkelte fakultet. § 31. Valg av instituttråd 1. Valg av instituttstyre og instituttråd holdes i april eller mai på den dag valgstyret fastsetter. 2. Representantene for hver gruppe velges normalt samtidig. 3. Valget holdes som preferansevalg eller flertallsvalg. 4. Valgstyret avgjør hvilken valgform som skal brukes. 5. Dersom det i en gruppe bare er foreslått så mange kandidater som det antallet som skal velges som medlemmer og varamedlemmer, og det går fram av forslaget hvem som foreslås

��

10

som henholdsvis medlemmer og varamedlemmer, foretas valget av det avtroppende instituttrådet som valgforsamling. De foreslåtte er valgt dersom forslaget eller forslagene oppnår tilslutning fra mer enn halvparten av instituttrådets medlemmer. For gyldig valg kreves at minst 2/3 av de stemmeberettigede i instituttrådet har avgitt stemme. Blanke og ugyldige stemmer regnes i denne sammenheng som avgitte stemmer. Dersom det ikke oppnås et tilstrekkelig antall stemmer i instituttrådet, startes valgprosessen på nytt. § 31 A Valg av instituttleder 1. Valgbare som instituttleder og stedfortreder er fast tilsatte i undervisnings- og forskerstilling ved instituttet. 2. Instituttrådet fastsetter valgmåten innenfor følgende rammer - valget foretas før valg av instituttråd - valget holdes som flertallsvalg, og stemmene vektes i samsvar med vektingen ved rektorvalg 3. Forslaget til instituttleder og stedfortreder skal være kommet inn til valgstyret senest to (2) uker før valget. Forslaget må være underskrevet av minst tre stemmeberettigede instituttilsatte eller studenter. Ingen kan skrive under på mer enn ett forslag. 4. Ingen kan gjenvelges som instituttleder hvis vedkommende vil ha fungert i dette vervet i et sammenhengende tidsrom på tolv år når den nye valgperioden begynner. 5. Dersom det bare er innkommet forslag om én person til vervet som instituttleder, foretas valget av det avtroppende instituttrådet som valgforsamling. Den er valgt som oppnår tilslutning fra mer enn halvparten av instituttrådets medlemmer. For gyldig valg kreves at minst 2/3 av de stemmeberettigede i instituttrådet har avgitt stemme. Blanke og ugyldige stemmer regnes som avgitte stemmer. Dersom den foreslåtte kandidaten ikke oppnår et tilstrekkelig antall stemmer i instituttrådet, startes valgprosessen på nytt. § 32. Valg ved Universitetsmuseet og andre grunnenheter enn institutt For valg av styre ved Universitetsmuseet og andre grunnenheter enn institutt, gjelder bestemmelsene her så langt de passer og annet ikke er fastsatt i reglementet for Universitetsmuseet eller vedkommende grunnenhet. Fakultetsvalgstyret treffer de nødvendige avgjørelser for valgets gjennomføring. Kapittel 6 Utfyllende regler. Ikraftsetting § 33. Utfyllende regler Universitetsstyret vedtar utfyllende regler om valgoppgjør ved gjennomføringen av de ulike valgene, jf. § 9. § 34. Veiledning for valg Universitetsdirektøren påser at det blir utarbeidet og ajourført en veiledning for alle valg etter dette reglement. § 37. Ikrafttredelse Reglementet trer i kraft med virkning fra og med 1. januar 2013 og valgreglement for Universitetet i Bergen godkjent av Det akademiske kollegium i møte 30.04.1998, sist endret i møte i universitetsstyret 19.2.2009, oppheves.

��


Endringer i fakultetets retningslinjer for ph.d.-reglementet

FFU har i 2012 hatt flere saker relatert til endret praktisering av gjeldende ph.d.-reglement ved Det psykologiske fakultet. Dette gjelder forhold knyttet til opptak i forskerutdanningen og avhandling. Effektueringen av FFUs anbefalinger fordrer flere endringer i Reglement for PhD graden med retningslinjer for Det psykologiske fakultet, vedtatt i fakultetsstyret 17. desember 2003. Opptak i forskerutdanningen FFU har i 2012 diskutert flere saker knyttet til praktiseringen av fakultetets regelverk i forbindelse med opptak til den organiserte forskerutdanningen. Dette gjelder både innføring av karakterkrav ved opptak og muligheten for å gi studenter midlertidig opptak i forskerutdanningen. Innføring av karakterkrav ved opptak Bakgrunnen for spørsmålet om det bør innføres karakterkrav ved opptak i forskerutdanningen er at forskningsseksjonen i forbindelse med komitébehandling av flere søknader har fått spørsmål om eksisterer karakterkrav for opptak i forskerutdanningen ved Det psykologiske fakultet. Dette gjelder både ved søknader om universitetsstipend og søknader om opptak til forskerutdanningen fra kandidater tilknyttet eksterne institusjoner. Det psykologiske fakultet har per i dag ikke et slikt karakterkrav, men dette praktiseres både ved universitetene i Oslo, Trondheim og Tromsø og ved flere fakulteter ved UiB. Fakultetets praksis åpner dermed for at kandidater som er utelukket fra doktorgradsstudier ved andre institusjoner, kan søke om opptak i vår forskerutdanning. Det er fordeler og ulemper ved dette, og implikasjoner ved at Det psykologiske fakultet ikke praktiserer noe karakterkrav utover bestått for opptak til den organiserte forskerutdanningen ble diskutert av FFU i FFU-sak 20/12. FFU mener at fakultetets forskerutdanning bør signalisere kvalitet. FFU anbefaler derfor at karakterkrav B eller bedre innføres som veiledende norm for hoved-/masteroppgave i forbindelse med opptak i forskerutdanningen ved Det psykologiske fakultet. Søkere med svakere karakterbakgrunn vil kunne bli tatt opp dersom det dokumenteres at kandidaten er særskilt egnet til en ph.d.-utdanning. FFUs anbefaling ang. karakterkrav medfører at fakultetets retningslinjer knyttet til ph.d.-reglementets §. 2.1. endres med følgende tilføyelse i retningslinjene (fet skrift kursiv): Forskerutdanningen ved Det psykologiske fakultet bygger på cand.psychol.-utdanning, femårig norsk masterutdanning, eller tilsvarende utdanning eller annen kompetanse som fakultetet godkjenner. Veiledende norm for opptak i forskerutdanningen ved Det psykologiske fakultet er karakterkrav B for søkers




��

side 2 av 4

hoved-/masteroppgave. Søkere med svakere karakterbakgrunn vil kunne tas opp dersom det dokumenteres at kandidaten er særskilt egnet til en ph.d.-utdanning. Søkere med utenlandsk utdanning må fremlegge vurdering av utdanningen når det gjelder utdanningens omfang og nivå. Midlertidig opptak i forskerutdanningen FFU har også diskutert praktisering av ordningen med midlertidig opptak til forskerutdanningen i forbindelse med sak 13/12 Vurdering av forhold rundt master- og hovedoppgave som leveres i artikkelformat – evt. gjenbruk i ph.d.-avhandling. Ph.d.-reglementet åpner for at studenter kan søke om foreløpig opptak i forskerutdanningen når de inngår veiledningskontrakt i forbindelse med hovedoppgave eller masteroppgave, slik at denne utgjør det første arbeidet i avhandlingen (jfr. § 2. OPPTAK, § 2.1 Søkers formelle kompetanse). Komiteen som ble bedt om å vurdere forhold rundt master- og hovedoppgaver som leveres i artikkelformat mener at denne bestemmelsen er lite kjent blant både studenter og veiledere og inviterer kanskje til premature forventinger om å kunne gå videre på ph.d.-utdanning. Basert på komiteens vurderinger, anbefaler FFU at formulering vdr. foreløpig opptak under fakultetets bestemmelser § 2. OPPTAK, § 2.1 Søkers formelle kompetanse fjernes: «Kandidater kan søke om foreløpig opptak i forskerutdanningen når de inngår veiledningskontrakt i forbindelse med hovedoppgave eller masteroppgave, slik at denne utgjør det første arbeidet i avhandlingen. Som hovedregel skal da avhandlingen skrives i artikkelform. Det kan søkes slikt foreløpig opptak etter at søker har bestått to semestre av et mastergradsstudium eller 8 av semestrene på profesjonsstudiet i psykologi ved et av universitetene i Norge. Slikt opptak er under forutsetning av at kandidaten består avsluttende eksamen i disse studiene. Opplæringsdelen av forskerutdanningen skal gjennomføres etter endelig opptak og dermed etter avsluttet mastergrad/profesjonsstudiet i psykologi.» Avhandling Utforming av masteroppgaver og hovedoppgaver ved fakultetet har vært gjenstand for diskusjon over lengre tid. Blant annet er ulik praksis og studieplaner i fagmiljøene knyttet til i hvilken grad master- og hovedoppgaver kan leveres som en artikkel og kriteriene knyttet til dette. Fakultetet har også i flere år hatt oppmerksomhet mot hvordan studentprosjekter (i form av master- og hovedoppgaver) kan inngå som del av eventuelle ph.d.-arbeider uten at fakultetet har nedfelt klare kriterier for dette. FFU og KUE avholdt 13. september 2011 et fellesmøte der temaet ble diskutert, og det var enighet om å nedsette en komité for å vurdere forhold rundt master- og hovedoppgaver som leveres i artikkelformat. På forskningssiden ble komiteen bl.a. bedt om å «Vurdere under hvilke forutsetninger et master-/hovedoppgavearbeid kan inngå som del av ph.d.-avhandling (jf. spørsmålet om selvplagiering og gjenbruk)». Ph.d.-reglementet åpner for at master-/hovedoppgavearbeid kan inngå som del av ph.d.-avhandlingen: § 6. AVHANDLINGEN, § 6.1 Nivå og form «(…) Avhandlingen kan være et frittstående arbeid eller en videreføring av faglig arbeid som er utført tidligere i studiet. Arbeid som har vært godtatt som grunnlag for tidligere avlagte eksamener, kan ikke antas til bedømmelse med mindre arbeidet inngår som en mindre del av en avhandling som består av flere sammenhengende arbeider.(...)»

��

side 3 av 4

Komiteen har diskutert hva som menes med benevnelsen «en mindre del», og har funnet at det finnes ikke presiseringer av dette, verken i det nasjonale eller lokale ph.d.-reglementet, så dette er i høy grad opp til det enkelte fagmiljø å vurdere. Etablert sedvane er at én artikkel av ph.d.-avhandlingen kan være gjenbruk av artikkel fra master-/hovedoppgave. Denne praksisen har komiteen fått avklaring på at er i tråd med en akseptert juridisk fortolkning av bestemmelsen. Overordnet er bestemmelsen om at det skal være et selvstendig vitenskapelig arbeid. Komiteen anbefaler at praksisen knyttet til å la artikkel fra master-/hovedoppgave inngå som del av ph.d.-avhandling videreføres. Det forutsettes fra komiteens side at artikkelen holder nivå for publisering på ph.d.-nivå gjennom publisering i tidsskrift med fagfellevurdering og fortrinnsvis internasjonale tidsskrift. Ved gjenbruk av artikkel fra master-/hovedoppgave eller studentstipend i ph.d.-avhandlingen, bør dette registreres ved levering av ph.d.-avhandlingen for å holde oversikt over hvor mange avhandlinger som bygger videre på master- og hovedoppgaver. FFU støtter komiteen, og anbefaler følgende endringer basert på rapporten «Vurdering av forhold rundt master- og hovedfagsoppgave som leveres i artikkelformat»: Nytt punkt i Vedlegg 2 til Reglement for ph.d.graden med retningslinjer for Det psykologiske fakultet - Veiledning vedr. krav til en doktoravhandling til PhD-graden ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen, pkt. II: «Artikkel fra master-/hovedoppgave kan inngå som en mindre del av doktoravhandlingen, såfremt artikkelen er en bearbeidet versjon av den som opprinnelig ble vurdert. Det forutsettes at artikkelen holder nivå for publisering på ph.d.-nivå gjennom publisering i tidsskrift med fagfellevurdering og fortrinnsvis internasjonale tidsskrift. Ved gjenbruk av artikkel fra master-/hovedoppgave eller studentstipend i ph.d.-avhandlingen, skal dette meldes inn ved levering av ph.d.-avhandlingen. Utdanningssiden vil følge opp komiteens rapport og har tilsvarende prosesser i sine relevante organer. Studieseksjonen vil blant annet arbeide med å justere emnebeskrivelser og praksis knyttet til masteroppgaver og hovedoppgaven på profesjonsstudiet i psykologi slik at disse kommer mer i samsvar med anbefalingene gitt av komiteen.

Forslag til vedtak:

Fakultetsstyret vedtar endringene i ph.d.-reglementet i tråd med anbefalingene fra FFU.


��

side 4 av 4

Vedlegg:

- Vurdering av forhold rundt master- og hovedoppgave som leveres i artikkelformat - rapport fra komité

- Reglement for PhD graden med retningslinjer for Det psykologiske fakultet, vedtatt i fakultetsstyret 17. desember 2003

- Vedlegg 2 til Reglement for ph.d.graden med retningslinjer for Det psykologiske fakultet - Veiledning vedr. krav til en doktoravhandling til PhD-graden ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen

��

1

Vurdering av forhold rundt master- og hovedoppgave som leveres i artikkelformat - rapport fra komite

Det psykologiske fakultet, april 2012

��

2

Innholdsfortegnelse Bakgrunn for opprettelse av komiteen og mandat ..................................................................... 3

Mandatpunkt 1: Identifisere relevante dokumenter (lover, reglement og utfyllende

retningslinjer) som regulerer format på masteroppgaver og hovedoppgaver og overgangen

mellom master- /hovedoppgave og arbeider i ph.d.-avhandlingen ............................................ 4

Mandatpunkt 2: Vurdere studentarbeider (emneoppgaver, semesteroppgaver,

bacheloroppgaver og hoved- og masteroppgaver) sin status og rolle mht publisering, inklusive

det å bruke samme analyser/data i ny publikasjon ..................................................................... 4

Mandatpunkt 3: Vurdere under hvilke forutsetninger et master-/hovedoppgavearbeid kan

inngå som del av ph.d.-avhandling (jf. spørsmålet om selvplagiering og gjenbruk) ................. 5

Mandatpunkt 4: Vurdere om det er aktuelt å foreslå felles retningslinjer for master- og

hovedoppgaver ved fakultetet når det gjelder muligheten til å levere arbeidet som artikkel ..... 6

Mandatpunkt 5: Vurdere formatregler for master- og hovedoppgaver som leveres som

artikkel ........................................................................................................................................ 6

Mandatpunkt 6: Vurdere om et publisert arbeid skal kunne leveres som master- og

hovedoppgave og eventuelle forutsetninger for dette ................................................................ 7

Mandatpunkt 7: Vurdere om veileder og andre skal kunne stå som medforfatter på innlevert

master- og hovedoppgave og eventuelle forutsetninger for dette .............................................. 8

��

3

Bakgrunn for opprettelse av komiteen og mandat Forhold knyttet til masteroppgaver og hovedoppgaver ved fakultetet, og hvordan disse kan utformes, har vært gjenstand for diskusjon over lengre tid. Blant annet er ulik praksis og studieplaner i fagmiljøene knyttet til i hvilken grad master- og hovedoppgaver kan leveres som en artikkel og kriteriene knyttet til dette. Fakultetet har også i flere år hatt oppmerksomhet mot hvordan studentprosjekter (i form av master- og hovedoppgaver) kan inngå som del av eventuelle ph.d.-arbeider uten at fakultetet har nedfelt klare kriterier for en slik praksis. 13. september 2011 avholdt FFU og KUE et fellesmøte der temaet ble diskutert, og det var enighet om å nedsette en komite for å vurdere forhold rundt master- og hovedoppgaver som leveres i artikkelformat. Komiteen fikk i oppdrag å vurdere forhold rundt master- og hovedoppgaver som leveres i artikkelformat. Komiteen fikk følgende mandat:

1. Identifisere relevante dokumenter (lover, reglement og utfyllende retningslinjer) som regulerer format på masteroppgaver og hovedoppgaver og overgangen mellom master- /hovedoppgave og arbeider i ph.d.-avhandlingen

2. Vurdere studentarbeider (emneoppgaver, semesteroppgaver, bacheloroppgaver og hoved- og masteroppgaver) sin status og rolle mht publisering, inklusive det å bruke samme analyser/data i ny publikasjon

3. Vurdere under hvilke forutsetninger et master-/hovedoppgavearbeid kan inngå som del av ph.d.-avhandling (jf. spørsmålet om selvplagiering og gjenbruk)

4. Vurdere om det er aktuelt å foreslå felles retningslinjer for master- og hovedoppgaver ved fakultetet når det gjelder muligheten til å levere arbeidet som artikkel

5. Vurdere formatregler for master- og hovedoppgaver som leveres som artikkel 6. Vurdere om et publisert arbeid skal kunne leveres som master- og hovedoppgave og eventuelle

forutsetninger for dette 7. Vurdere om veileder og andre skal kunne stå som medforfatter på innlevert master- og

hovedoppgave og eventuelle forutsetninger for dette Komiteen har vært ledet av professor Oddrun Samdal (HEMIL). Øvrige medlemmer har vært førsteamanuensis Kjersti Arefjord (IKP) professor Robert Murison (IBMP), professor Ståle Pallesen (ISP), førsteamanuensis Kariane Westrheim (IPED), stipendiat Rune Eikeland (IBMP), masterstudent Tonje Birkeland, og profesjonsstudent Aleksander Erga. Førstekonsulent Mai Hege Stokke har vært sekretær for komiteen. Komiteen har bedt om bistand til avklaring av juridiske vurderinger av seniorkonsulent Lene Roska Aalen fra Kollegiesekretariatet. Hun har særlig bistått komiteen i arbeidet med å identifisere relevante lover, reglement og retningslinjer som komiteen har å forholde seg til i arbeidet med å vurdere forhold rundt master- og hovedoppgaver som leveres som artikkel, og også i tolkning av relevante paragrafer. Nedenfor følger en utredning av hvert mandatpunkt og komiteens forslag til videre oppfølging.

��

4

1. Identifisere relevante dokumenter (lover, reglement og utfyllende retningslinjer) som regulerer format på masteroppgaver og hovedoppgaver og overgangen mellom master- /hovedoppgave og arbeider i ph.d.-avhandlingen

Følgende relevante dokumenter er identifisert:

� Universitets og høgskoleloven (UH-loven) � Reglement for PhD graden med retningslinjer for Det psykologiske fakultet � UiBs Grads- og studiereglement med utfyllende regler for Det psykologiske fakultet � Emnebeskrivelser

Nasjonale dokumenter som Universitets- og høgskoleloven regulerer ikke format for master- og hovedoppgaver. Format reguleres heller ikke i UiBs Grads- og studiereglement i særlig grad. Ansvaret for utforming av formatreguleringer for master- og hovedoppgave er således delegert til fakultetsnivå. Ved Det psykologiske fakultet er beskrivelser av krav til format delegert til studieprogram/programutvalg og finnes i studieplaner og emnebeskrivelser for det enkelte studieprogram.

2. Vurdere studentarbeider (emneoppgaver, semesteroppgaver, bacheloroppgaver og hoved- og masteroppgaver) sin status og rolle mht publisering, inklusive det å bruke samme analyser/data i ny publikasjon

På bachelorprogrammene legges det normalt sett ikke til rette for at studentene kan levere bacheloroppgaven i artikkelformat. Det samme gjelder emne- og semesteroppgaver. På master- og profesjonsnivå er det imidlertid mulig for studentene å levere master- eller hovedoppgaven i artikkelform på flertallet av studieprogrammene. Det er imidlertid stor variasjonsbredde i hva som defineres som artikkelform – fra at oppgaven følger artikkeloppbygging til at det leveres en artikkel som er publiserbar. Noen av studieprogrammene krever en kappe/synopsis i tillegg til artikkelen for å sette den inn i en større teoretisk og metodisk kontekst, da disse delene ofte er knappe i artikkelformatet/en publiserbar artikkel. Per i dag mangler fakultetet system for registrering av format på master- og hovedoppgave. Det har derfor vært vanskelig å kartlegge omfanget av ulike formattyper på oppgaver som leveres og hvor mange artikler som blir publisert i forbindelse med master- og hovedoppgave. Komiteen har gjennomført uformelle undersøkelser blant fagmiljøet ved de ulike instituttene, som viser at omfanget av master- og hovedoppgaver som leveres som artikkel/artikkelformat og publiseres er forholdsvis lite. Tabell 1 nedenfor viser et omtrentlig antall master- og hovedoppgaver som er publisert i tidsskrifter de siste 5 år. Tabell 1: Omfang av publiserte master- og hovedoppgaver siste 5 år

Master-/hovedoppgave levert som ISP IKP IBMP IPED HEMIL Profesjon Profesjon Profesjon Master Master Monografi, omarbeidet til artikkel og publisert i etterkant

13 3 2 16

Artikkelformat, omarbeidet til artikkel og publisert i etterkant

3 3 6 3 3

Publiserbar artikkel, publisert i etterkant

3 3

Publisert artikkel 1 1 1

��

5

For å få bedre oversikt over omfang og eventuell økning i publisering knyttet til master- og hovedoppgave, bør fakultetet vurdere å innføre rutiner for registrering av format på master- og hovedoppgaver som leveres ved fakultetet, og eventuelt også et system for registering av artikler som publiseres i etterkant. På tross av det relativt begrensede omfanget, er det behov for avklaringer av forhold rundt master- og hovedoppgaver som leveres som artikkel og publiseres. Det er ønskelig å stimulere til studentaktiv forskning, og da er publisering av artikler i forbindelse med master- og hovedoppgave et viktig virkemiddel. Slik publisering kan videre være et konkurransefortrinn i rekruttering til doktorgradsnivå, da antall publikasjoner inngår i vurderingsgrunnlaget for tildeling av slike stipend.

3. Vurdere under hvilke forutsetninger et master-/hovedoppgavearbeid kan inngå som del av ph.d.-avhandling (jf. spørsmålet om selvplagiering og gjenbruk)

Ph.d.-reglementet åpner for at master-/hovedoppgavearbeid kan inngå som del av ph.d.-avhandlingen: § 6. AVHANDLINGEN, § 6.1 Nivå og form «… Avhandlingen kan være et frittstående arbeid eller en videreføring av faglig arbeid som er utført tidligere i studiet. Arbeid som har vært godtatt som grunnlag for tidligere avlagte eksamener, kan ikke antas til bedømmelse med mindre arbeidet inngår som en mindre del av en avhandling som består av flere sammenhengende arbeider...» Komiteen har diskutert hva som menes med benevnelsen «en mindre del». Det finnes ikke presiseringer av dette, verken i det nasjonale eller lokale ph.d.-reglementet, så dette er i høy grad opp til det enkelte fagmiljø å vurdere. Etablert sedvane er at én artikkel av ph.d.-avhandlingen kan være gjenbruk av artikkel fra master-/hovedoppgave. Denne praksisen har komiteen fått avklaring på at er i tråd med en akseptert juridisk fortolkning av bestemmelsen. Overordnet er bestemmelsen om at det skal være et selvstendig vitenskapelig arbeid. Fakultetet har de siste årene mottatt flere henvendelser med spørsmål om muligheten for å få godkjent artikkel basert på master-/hovedoppgave som første artikkel i ph.d.-avhandlingen. I ph.d.-reglementet står det at studenter kan søke om foreløpig opptak i forskerutdanningen når de inngår veiledningskontrakt i forbindelse med hovedoppgave eller masteroppgave, slik at denne utgjør det første arbeidet i avhandlingen. Denne bestemmelsen synes lite kjent blant både studenter og veiledere og inviterer kanskje til premature forventinger om å kunne gå videre på ph.d.-utdanning. Formuleringen i ph.d.-reglementet knyttet til foreløpig opptak foreslås derfor fjernet. Komiteen anbefaler at praksisen knyttet til å la artikkel fra master-/hovedoppgave inngå som del av ph.d.-avhandling videreføres. Det forutsettes imidlertid at artikkelen holder nivå for publisering på ph.d.-nivå gjennom publisering i tidsskrift med fagfellevurdering og fortrinnsvis internasjonale tidsskrift. Ved gjenbruk av artikkel fra master-/hovedoppgave eller studentstipend i ph.d.-avhandlingen, bør dette registreres ved levering av ph.d.-avhandlingen for å holde oversikt over hvor mange avhandlinger som bygger videre på master- og hovedoppgaver.

��

6

4. Vurdere om det er aktuelt å foreslå felles retningslinjer for master- og hovedoppgaver ved fakultetet når det gjelder muligheten til å levere arbeidet som artikkel

Retningslinjer for utforming av master- og hovedoppgaver må sees i sammenheng med læringsutbytteformuleringene for de ulike studieprogrammene. Komiteen ser det derfor som uheldig å påtvinge fagmiljøet å tillate artikkelformatet som master- eller hovedoppgave om fagmiljøet ikke ønsker det. Fagmiljøene bør imidlertid oppfordres til å publisere resultatene fra gode master- og hovedoppgaver når studentene er motiverte for slik publisering.

5. Vurdere formatregler for master- og hovedoppgaver som leveres som artikkel Krav til format på master- og hovedoppgave som leveres som artikkel, eller i artikkelformat varierer mellom studieprogrammene. Noen studieprogram krever en kappe/synopsis som presenterer en utvidet kontekst for artikkelen med hensyn til teori og metode, mens andre kun krever selve artikkelen. Det praktiseres i dag tre hovedvarianter av artikkelformat for master-/hovedoppgave:

� artikkel med kappe � artikkel med utvidet innledning og diskusjon � artikkel formatert etter spesifikke tidsskriftformater/ -retningslinjer (direkte

publiserbar). I artikkel med kappe tilstrebes formatet for en artikkel som er publiserbar og satt opp i tråd med formatkrav til et valgt tidsskrift. I tillegg skrives en kappe som utdyper teori-, metode- og diskusjonsdelen for at studenten skal få synliggjort sin mer detaljerte kompetanse og forståelse. I artikkelformatet med utvidet innledning og diskusjon gjøres det tilsvarende, men da i hoveddokumentet. I begge tilfeller vil artikkelformatet kunne bearbeides til artikkel som kan sendes inn for publisering i etterkant av godkjent master- eller hovedoppgave. Komiteen ser ikke behov for å standardisere artikkelformatet i de to førstnevnte tilfellene og mener at fagmiljøene bør kunne velge form utfra det som best passer fagtradisjonen. Den tredje varianten, der det leveres en publiserbar artikkel (formatert etter spesifikke tidsskriftformater/ -retningslinjer) uten ytterligere fordypning av teori og diskusjon ser komiteen kan komme i konflikt med læringsutbytteformuleringer for master- og hoved-oppgaver der aktiv bruk av teori og selvstendig presentasjon og refleksjon over teori og empiri inngår. Dette gjelder særlig dersom artikkelen er skrevet for tidsskrift som kun tillater korte artikler 2-4000 ord. For å unngå denne type begrensninger foreslår komiteen at fagmiljøene benytter en av de to førstnevnte hovedmodellene som er skissert over. Fagmiljøer som per i dag tillater den tredje varianten bør vurdere å endre sine studieplaner på dette området. Arbeidsmengde i form av studiepoeng varierer på hovedoppgave på profesjonsstudiet og masteroppgave i logopedi (30 sp) og øvrige masteroppgaver (60 sp). Krav til omfang på oppgave/artikkel må derfor tilpasses antall studiepoeng som skal produseres.

��

7

6. Vurdere om et publisert arbeid skal kunne leveres som master- og hovedoppgave og eventuelle forutsetninger for dette

Komiteen har ikke funnet at det eksisterer regler som hindrer at publiserte artikler kan leveres som master- eller hovedoppgave. Komiteen vil likevel frarå at denne ordningen tillates da praksis viser at det kan skape utfordringer i forhold til vurdering av arbeidet. Noen sensorer føler seg bundet av at artikkelen allerede er vurdert av fagfeller som grunnlag for publisering, og dette kan da påvirke karaktersettingen (oftest i positiv retning). I tillegg melder det seg et annet moment, nemlig at fagfellevurdering vil kunne sies å representere en form for ekstern veiledning. Dermed blir det ulikhet i vurderingsgrunnlaget da noen studenter kan ha fått mer veiledning enn det som studiet tilbyr. I tilknytning til punktet om å tillate levering av publiserte arbeider ønsker komiteen å trekke frem en annen relevant problemstilling, nemlig gjenbruk av arbeid fra studentstipend i master- eller hovedoppgaven. Studentstipendordningen er basert på grunnbevilgninger fra Norges forskningsråd og tildeles universitetsmiljøer innen helsefagutdanning for å styrke interessen for forskning blant studenter på profesjonsstudier innen medisin, odontologi og psykologi. Utlysningen og tildelingen skjer lokalt etter lokale retningslinjer. Forskningsrådet legger ingen spesifikke føringer på hvordan stipendene forvaltes på det lokale planet.

I fakultetet sine interne retningslinjer for bruk og tildeling av studentstipend gjelder følgende for masterprogrammene: ”Stipendets formål er å stimulere studenter opptatt til et av fakultetets masterprogram til å forske. Det vil si at stipendet skal styrke grunnlaget og mulighetene for en videre forskerkarriere. Studentstipend kan tildeles studenter som presenterer et forskningsarbeid som kommer i tillegg til masteroppgaven. Stipendet skal ikke finansiere ordinære studieplanfestete oppgaver i masterstudiet.”

De interne retningslinjene for profesjonsstudentene er som følger: ”Stipendets formål er å stimulere studenter i profesjonsstudiene medisin, odontologi og psykologi til å forske. Det vil si at stipendet skal styrke grunnlaget og mulighetene for en videre forskerkarriere. I tråd med dette kan studentstipend tildeles til studenter som presenterer en forskningsoppgave (søknad) som er mer omfattende og ambisiøs enn det som kreves til en obligatorisk oppgave (hovedoppgave) i profesjonsstudiet. Stipendet skal ikke finansiere ordinære studieplanfestete oppgaver i profesjonsstudiet.” Som det klart framgår av teksten skal studentstipendene ikke finansiere ordinære studentplanfestete oppgaver. Komiteen mener at denne bestemmelsen bør fortolkes i lys av formuleringene som gjelder for gjenbruk i ph.d.-avhandlingen: UHR § 10.2: «Arbeider eller deler av et arbeid som har vært godtatt som grunnlag for tidligere avlagte eksamener eller grader, kan ikke antas til bedømmelse med mindre arbeidet inngår som en mindre del av en avhandling som består av flere sammenhengende arbeider. Data, analyser eller metoder fra tidligere grader kan likevel benyttes som grunnlag for arbeid med ph.d.-prosjektet. En analog forståelse av ovenstående paragraf anvendt på studentstipendordninger tilsier at en studieplanfestet oppgave kan overlappe noe med et studentprosjektstipend (omtrent 25 %). Dersom for eksempel studentstipendet utelukkende har vært benyttet til en omfattende datainnsamling, vil det således være rimelig at dataene kan brukes som grunnlag for dataanalyser og tekst til master-/hovedoppgave. Men dersom studentstipendet har hatt

��

8

produksjon av en vitenskapelig artikkel som formål, vil det normalt bryte med de interne retningslinjene og overlappet blir for stort, om en slik artikkel bearbeides til en skriftlig studieplanfestet oppgave (for eksempel master- eller hovedoppgave). Komiteen finner det vanskelig å spesifisere alle tenkelige grenseoppganger og forslår derfor følgende generelle retningslinje: ”Studentstipendprosjekter kan ikke brukes for å dekke ordinære studieplanfestete oppgaver. Data, analyser eller metoder fra studentprosjektet kan likevel benyttes som grunnlag for master- eller hovedoppgaven. Videre kan noe overlapp mellom tekster fra studentstipendprosjekter og studieplanfestete oppgaver aksepteres så lenge overlappet ikke overskrider 25%.”

7. Vurdere om veileder og andre skal kunne stå som medforfatter på innlevert master- og hovedoppgave og eventuelle forutsetninger for dette

Komiteen foreslår etter grundig vurdering og dialog med fagmiljøene at veileder ikke bør stå som medforfatter på studiepoenggivende produkt, men likevel kan inkluderes som medforfatter på artikler som publiseres i etterkant basert på omarbeidet/ bearbeidet master- eller hovedoppgave. Det oppfordres dermed til å differensiere mellom veileder av studiepoenggivende produkt og veileder som medforfatter på tidsskriftpublikasjon ved å skille skriving av master-/hovedoppgave fra publisering av artikkel basert på oppgaven. Komiteen anbefaler derfor å tenke publisering av master-/hovedoppgave som en prosess med to steg:

- Veileder i oppgaveskriving (steg 1), likt for alle studenter, også de som ikke skal publisere på master-/hovedoppgaven

- Veileder kan være medforfatter i publiseringsprosess som følger etter at master-/hovedoppgaven er vurdert og godkjent (steg 2). Innsendt tekst baseres på innlevert monografi eller ett av de to tidligere skisserte artikkelformatene.

Prosessen foreslås da å være slik at studentene først leverer masteroppgaven/hovedoppgaven til vurdering uten at veileder inngår som del av arbeidet som skal vurderes, og deretter kan oppgaven omarbeides til/innsendes som artikkel i etterkant. Komiteen anbefaler/oppfordrer at alle fagmiljø åpner for muligheten for å publisere artikler i etterkant basert på master-/hovedoppgaven både for monografier og artikkelbasert master-/hovedoppgave. Det skisserte forslaget for tydeliggjøring av veileders rolle er i tråd med gjeldene retningslinjer på studieprogrammene. Det innebærer likevel en presisering og tolkning av formuleringer. Et annet moment knyttet til et klarere skille mellom oppgaveskriving og publiseringsprosess, kan være at man unngår å flytte publiseringspress nedover til masternivå. For studenter som skriver oppgave sammen, vil det ved seinere publisering være mulig å få registrert delt førsteforfatterskap slik at begge har like muligheter ved eventuell seinere konkurranse om ph.d.-stipend eller ved gjenbruk av artikkel i ph.d.-avhandlingen.

��

Per 17. november 2003

Graden reguleres av

Reglement for graden philosophiae doctor (PhD) ved Universitetet i Bergen Vedtatt av Universitetsstyret 12. juni 2003, endret 21.10.04

Ikrafttredelse 20. juni 2003.

§ 1. MÅLSETTING Forskerutdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt. Utdanningen omfatter et selvstendig forskningsarbeid som skal dokumenteres med en vitenskapelig avhandling av internasjonal standard på høyt faglig nivå.

I tillegg skal doktorgradskandidaten gjennomføre en videregående opplæring i faglig kontekst, metode og teori som gir faglig dybde og bredde i eget fag, samtidig som faget settes inn i en større ramme. I løpet av forskerutdanningsperioden skal kandidaten også få trening i formidling av faglig arbeid overfor fagfeller, studenter og allmennheten. Forskerutdanningen ved Det psykologiske fakultet (PhD-graden) skal kvalifisere for forskningsvirksomhet og annen virksomhet som stiller store krav til vitenskapelig innsikt og kompetanse innenfor fakultetets forskningsområder. § 2. OPPTAK § 2.1. Søkers formelle kompetanse For å kunne bli opptatt til forskerutdanning må søkeren ha en utdanning som fakultetet godkjenner som grunnlag for opptak innenfor det aktuelle fagområde.

Fakultetet kan stille krav om at søkere gjennomgår særskilte kurs og/eller består særskilte prøver før opptak.

Søknad om opptak til organisert forskerutdanning, Søknadsskjema (http://www.uib.no/forskningsutvalget/skjema/PhD-soknadsskjema.doc).

Avtale om opptak (http://www.uib.no/forskningsutvalget/skjema/PhD-avtale ved opptak.doc)

Erklæring om overdragelse av rettigheter til resultater – NFR (http://www.uib.no/forskningsutvalget/skjema/Erkl-rettigheter-NFR.doc)

GRADEN PHILOSOPHIA DOCTOR (PHD-GRADEN) VED

DET PSYKOLOGISKE FAKULTET

Vedtatt av styret ved Det psykologiske fakultet 17. desember 2003

��

Reglement for PhD graden med retningslinjer for Det psykologiske fakultet, vedtatt i fakultetsstyret 17. desember 2003

2

Erklæring om overdragelse av rettigheter til resultater – EU (http://www.uib.no/forskningsutvalget/skjema/Erkl-rettigheter-EU.doc) Forskerutdanningen ved Det psykologiske fakultet bygger på cand.psychol.-utdanning, femårig norsk masterutdanning, eller tilsvarende utdanning eller annen kompetanse som fakultetet godkjenner. Søkere med utenlandsk utdanning må fremlegge vurdering av utdanningen når det gjelder utdanningens omfang og nivå. Kandidater kan søke om foreløpig opptak i forskerutdanningen når de inngår veiledningskontrakt i forbindelse med hovedoppgave eller masteroppgave, slik at denne utgjør det første arbeidet i avhandlingen. Som hovedregel skal da avhandlingen skrives i artikkelform. Det kan søkes slikt foreløpig opptak etter at søker har bestått to semestre av et mastergradsstudium eller 8 av semestrene på profesjonsstudiet i psykologi ved et av universitetene i Norge. Slikt opptak er under forutsetning av at kandidaten består avsluttende eksamen i disse studiene. Opplæringsdelen av forskerutdanningen skal gjennomføres etter endelig opptak og dermed etter avsluttet mastergrad/profesjonsstudiet i psykologi. § 2.2 Plan for forskerutdanningen Søknad om opptak skal inneholde en plan for forskerutdanningen, med en kortfattet prosjektbeskrivelse, finansieringsplan, plan for opplæringsdelen og formidlingsdelen, tidsplan for studiet, angivelse av behov for faglige og materielle ressurser, planer for opphold ved andre (inkl. utenlandske) forskningsinstitusjoner eller virksomheter. Dokumentasjon av den utdanning som skal ligge til grunn for opptaket, vedlegges

Det fagmiljø kandidaten skal knyttes til, skal delta aktivt i utformingen av prosjektbeskrivelsen og i opplegget av selve forskerutdanningen.

Prosjektbeskrivelsen skal gjøre rede for tema, problemstillinger og valg av teori og metode. Beskrivelsen skal angi framdriftsplan for de ulike deler av forskningsarbeidet, samt inkludere forslag til veileder(e), jf. § 4.3 nedenfor.

Dersom søker ønsker å bruke et annet språk i avhandlingen enn det som er godkjent i reglementets § 6.3, skal søknad om dette leveres sammen med plan for studiet. Forskerutdanningen ved Det psykologiske fakultet Hvis stipendiater har finansiering fra Det psykologiske fakultet, Norges forskningsråd eller annen instans med stipendtildeling etter vitenskapelig vurdering og konkurranse, legges prosjektbeskrivelsen som lå til grunn ved stipendtildelingen også til grunn ved opptak i forskerutdanningen. Prosjektbeskrivelsen skal, i tillegg til å gjøre rede for tema, problemstillinger og valg av teori og metode, også gjøre rede for planlagte vitenskapelige arbeider. § 2.3 Vilkår for opptak Avgjørelsen om opptak baseres på en samlet vurdering av prosjektbeskrivelsen, søkerens

��


3

formelle kvalifikasjoner, tiltrekkelige ressurser for gjennomføringen og den innsendte planen for forskerutdanning, jf. § 2.2 ovenfor, og skjer etter innstilling fra vedkommende institutt. Doktorgradskandidaten skal inngå i et forskermiljø og bidra aktivt til forskningen der. Forskerutdanningen ved Det psykologiske fakultet Fakultetets forsknings- og forskerutdanningsutvalg behandler og avgjør søknad om opptak, og kan kreve ønsket faglig nivå dokumentert ved f.eks. forprøver tilpasset tidligere utdanning. Hvis søkeren mangler kunnskaper innen fagfeltet kan fakultetet pålegge tilleggskrav utover den obligatoriske forskerutdanningen. Vurdering av søkere ved opptak foretas ut fra en samlet vurdering av søkers kvalifikasjoner og prosjektets vitenskapelige verdi. Det tas også hensyn til prioritering av forskningsområder som er nedfelt i fakultetets strategiplan og budsjettprioriteringer, samt forskningsmiljøets evne til å utvikle kandidaten. Det skal spesielt vektlegges at forskningsmiljøet har nødvendig kompetanse, ressurser og kontaktflate nasjonalt og internasjonalt. Det er fortløpende opptak til forskerutdanningen. § 2.4 Nødvendig utstyr Kandidaten skal ha til disposisjon nødvendig utstyr for gjennomføring av forskningsprosjektet. Avgjørelsen av hva som anses som nødvendig utstyr tas av grunnenhet/fakultet. For kandidater med ekstern finansiering og/eller arbeidsplass inngås det avtale om dette i forbindelse med det enkelte forskningsprosjekt. Forskerutdanningen ved Det psykologiske fakultet Det forutsettes at instituttet ved anbefaling av opptak godtgjør at kandidaten har nødvendig utstyr og annen infrastruktur (kontor-, laboratorieplass mv) til å gjennomføre forsknings-prosjektet. § 2.5 Prosedyre for opptak Søknad om opptak skal stiles til det fakultet som administrerer det fagområdet det søkes opptak til, og sendes gjennom det instituttet søkeren ønsker å bli knyttet til. Fakultetet fastsetter kriterier for rangering mellom kvalifiserte søkere i tilfeller der antall søkere overstiger opptakskapasiteten.

Dersom søkers prosjekt tilsier at det kan være aktuelt med tilknytning til flere fagmiljøer, skal det før opptak innhentes uttalelse fra disse fagmiljøene og deres respektive institutter. Det skal stilles opp en tentativ prosentvis fordeling av innsats fra de ulike fagmiljøene og fra ev. eksterne partner. Forskerutdanningen ved Det psykologiske fakultet Søknad om opptak sendes på opptaksskjema (http://www.uib.no/psyfa/forskning/drgrad.htm) til Det psykologiske fakultet. Fakultetet er opptaksmyndighet. Søknaden sendes gjennom det institutt søkeren ønsker å bli knyttet til. Som hovedregel er dette hovedveileders institutt. Instituttet foretar innledende vurdering av søknaden i henhold til gjeldende bestemmelser før søknad om opptak. Søknaden oversendes fakultetet.

��


4

Søknaden må være undertegnet av kandidat, hovedveileder og styrer ved det institutt søkeren ønsker å bli knyttet til. Hovedveileder bør være ansatt ved Det psykologiske fakultet. Minst en veileder skal være tilknyttet Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen, jfr. reglementets § 4.3. I tilfeller der prosjektet allerede er funnet støtteverdig av Norges forskningsråd, vil fakultetet vanligvis ikke foreta ny sakkyndig vurdering av dette. Forsknings- og forskerutdanningsutvalget er fakultetets organ for kvalitetskontroll og kvalitetssikring innen den organiserte forskerutdanningen. Opptak foretas av Forsknings- og forskerutdanningsutvalget etter vurdering og begrunnet innstilling fra et ad hoc utvalg. Retningslinjer for vurdering av søknader om opptak til doktorgradsstudiet, godkjent av styret ved Det psykologiske fakultet 25.01.00, legges til grunn for vurderingen. § 2.6 Annet Arbeidsrettslige lover, forskrifter, m.m. gjelder i tillegg til PhD-reglementet.

Fra tilsagn om opptak er gjort kjent for doktorgradskandidaten, skal det ikke gå mer enn én måned før signert avtale om forskerutdanning foreligger. § 3. AVTALE Opptak formaliseres gjennom en skriftlig avtale innenfor rammen av standardavtalen for opptak vedtatt av Universitetsstyret.

Avtalen inngås mellom doktorgradskandidat, veileder(e), institutt og det fakultet kandidaten knyttes til, og angir partenes gjensidige rettigheter og plikter.

Dersom doktorgradskandidaten er knyttet til annen arbeidsplass, skal det inngås avtale som regulerer arbeidsvilkårene, herunder tid til doktorgradsarbeidet, driftsmidler og behov for vitenskapelig utstyr. Avtalen skal sikre at doktorgradskandidaten deltar regelmessig i et aktivt forskningsmiljø og legge til rette for at forskerutdanningen kan gjennomføres til avtalt tid.

Avtalen skal angi tidspunktet forskerutdanningen påbegynnes.

Vesentlige endringer i avtalen som påvirker gjennomføringen av forskningsprosjektet eller opplæringsdelen, skal forelegges fakultetet til ev. godkjenning. Forskerutdanningen ved Det psykologiske fakultet Avtale om opptak til organisert forskerutdanning skal inngås mellom doktorgradskandidat, hovedveileders institutt og fakultetet (standardavtale, del A). Avtale om faglig veiledning i forskerutdanningen skal inngås mellom doktorgradskandidat og veiledere (standardavtale, del B).

��


5

Doktorgradkandidater som ikke er tilsatt ved Universitetet i Bergen eller ved fakultetets nærmeste samarbeidspartnere (Helse Vest o.a) må inngå egen avtale med ekstern part og universitetet (standardavtale, del C). § 4. FORSKERUTDANNING § 4.1 Normert tid Forskerutdanningen skal være lagt opp slik at den skal kunne fullføres innenfor normert tidsramme. Avtaleperioden kan forlenges ved permisjoner som følger av kandidatens rettigheter som arbeidstaker, eller gjennom rettigheter gitt gjennom andre finansieringsinstanser (Norad, NUFU, o. l.). Avtaleperioden kan også utvides for kandidater som i tillegg til forskerutdanningen tar på seg andre faglige oppgaver. Slike oppgaver skal være avklart mellom kandidat og veileder, og godkjent av fakultetet.

Opplæringsdelen av utdanningen skal inneholde aktiviteter svarende til minst 30 studiepoeng. Opplæringsdelen skal være gjennomført og godkjent før avhandlingen innleveres. Forskerutdanningen ved Det psykologiske fakultet Forskerutdanningen er normalt lagt opp til 3 års effektiv forskerutdanningsperiode, inklusive opplæringsdelen. For stipendiater som har sin arbeidsplass ved Det psykologiske fakultet kan det ved opptak søkes om finansiering et fjerde år med full undervisningsplikt for å øke kompetansen innen undervisning og veiledning. Undervisningen kan i så fall fordeles med 25% pliktarbeid over 4 år.

Doktorgradsutdanningen bør være avsluttet innen 8 år etter opptak. For kandidater knyttet til dobbelkompetanseløp gjelder det at doktorgradsutdanningen bør være avsluttet innen 11 år etter opptak. Ved behov for ytterligere tid må det søkes om at avtale om veiledning forlenges.

§ 4.2. Opplæringsdelen Opplæringsdelen av forskerutdanningen skal inneholde den faglige og metodiske skolering som er ønskelig av hensyn til arbeidet med avhandlingen og for kvalifisering til yrker hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt. I tillegg skal opplæringsdelen også gi trening i formidling av faglig arbeid overfor fagfeller, studenter og allmennheten. Opplæringsdelen skal også inneholde vitenskapsteori og etikk.

Fakultetet er ansvarlig for å gi alle doktorgradskandidater tilbud om opplæring på høyt vitenskapelig nivå. Dersom fakultetet ikke selv arrangerer hele opplæringsdelen, skal fakultetet legge til rette for at kandidaten får tilsvarende opplæring ved andre enheter/ fakulteter, eller ved en annen institusjon som gir godkjent doktorgradsopplæring. Faglige nettverk og forskerskoler kan involveres.

Opplæringen kan gis dels som regelmessige forelesninger/seminarer, dels som kortere intensive samlinger eller i annen form godkjent av fakultetet. I de fag der det ikke foreligger egnet kurstilbud, kan individuelt lesepensum godkjennes som del av opplæringen.

Som et ledd i opplæringsdelen kan doktorgradskandidaten holde vitenskapelige innlegg, seminar eller forelesninger, og på denne måten få øvelse i faglig formidling.

��


6

Populærvitenskapelig arbeid som krever tilnærmet samme arbeidsinnsats, kan godkjennes som tilsvarende skolering i faglig formidling.

Alle som er tatt opp til forskerutdanning, skal følge opplæringsdelen. Det kreves dokumentasjon for at doktorgradskandidaten har tilegnet seg de nødvendige faglige kunnskaper. Slik dokumentasjon kan skje gjennom obligatoriske praktiske øvelser, skriftlige eller muntlige prøver, forelesninger, seminarundervisning eller i form av vitenskapelige og/eller populærvitenskapelige artikler eller i annen form godkjent av fakultetet. Fakultetet kan likevel frita for deltakelse i deler av opplæringsprogrammet når tilsvarende krav er oppfylt ved annen enhet/fakultet eller institusjon som gir godkjent opplæring. Det kan også gis helt eller delvis fritak for slik deltakelse dersom annen opplæring eller forskningsmessig erfaring som gir tilsvarende kompetanse, kan dokumenteres, for eksempel ved forskningsopphold ved annen forskningsinstitusjon, gjennom faglige nettverk og deltakelse i nasjonale eller internasjonale forskerkurs og forskerskoler. Forskerutdanningen ved Det psykologiske fakultet Se vedlegg 1. § 4.3. Veiledning Arbeidet med doktoravhandlingen skal foregå under individuell veiledning, og doktorgradskandidaten skal ha jevnlig kontakt med sin(e) veileder(e) og skal inngå i et aktivt forskningsmiljø. Doktorgradskandidaten skal ha anledning til å få sitt avhandlingsarbeid drøftet på seminar.

Når arbeidet med en doktorgradsavhandling involverer flere fagmiljøer, skal faglig kreditt og ev. økonomisk uttelling for det enkelte fagmiljø nedfelles i egen avtale. Dette gjelder også når veilederne for en avhandling kommer fra ulike fagmiljøer. Se eget punkt i opptaksavtalen om dette.

Det skal minst være én veileder fra det fakultet doktorgradskandidaten er opptatt ved. En av disse oppnevnes normalt som hovedveileder. I tillegg kan det oppnevnes en eller flere medveiledere.

Veileder(e) skal ha doktorgrad eller tilsvarende faglig kompetanse.

Med hovedveileder forstås den veilederen som har det administrative ansvaret for forskerutdanningen for den aktuelle kandidaten. Normalt vil også hovedveileder ha faglig hovedansvar for forskerutdanningen for kandidaten. Hovedveileder skal komme fra det fakultet der kandidaten er tatt opp, eller fra institusjoner godkjent av fakultetet.

Medveileder(e) er øvrig(e) fagperson(er) som gir veiledning. Ekstern veileder er en medveileder fra et fagmiljø ved et annet fakultet enn det som kandidaten er tatt opp ved eller som kommer fra en institusjon utenfor Universitetet i Bergen. Ekstern veileder kan være hovedveileder basert på institusjonelle avtaler mellom angjeldende miljø og UiB. Forskerutdanningen ved Det psykologiske fakultet Den organiserte forskerutdanningen er en veiledet forskerutdanning. Dette medfører at kandidater bør oppholde seg ved fakultetet en vesentlig del av den effektive studietiden, eventuelt i kombinasjon med avtalt utenlandsopphold.

��


7

Som hovedregel skal hovedveileder ha det faglige og administrative ansvaret for forskerutdanningen for den aktuelle kandidaten. Fakultets norm for veiledning er ca 20 timer per semester (forarbeid kommer i tillegg). § 4.4 Rapportering I løpet av avtaleperioden skal doktorgradskandidaten og hovedveileder hvert år levere separate skriftlige rapporter om framdriften av forskerutdanningen. Rapportene skal sendes til og godkjennes av fakultetet eller av andre enheter som fakultetet har delegert dette til.

Fakultet, veileder(e) og kandidat plikter aktivt å følge opp forhold som kan medføre fare for forsinket eller manglende gjennomføring av forskerutdanningen, slik at utdanningen, så langt som mulig, kan bli gjennomført innenfor normert tidsramme. Manglende eller utilfredsstillende framdriftsrapportering kan medføre tvungen avslutning av forskerutdanningen før avtaleperiodens utløp. Forskerutdanningen ved Det psykologiske fakultet Instituttene har ansvar for å følge opp doktorgradskandidatene. Kandidat og hovedveileder skal hvert år levere separate skriftlige rapporter til Forsknings- og forskerutdanningsutvalget til den frist fakultetet har bestemt. Svikt i gjennomføringen av den planlagte og godkjente forskerutdanningen kan etter omstendighetene medføre oppsigelse fra stillingen som stipendiat, jfr. Utfyllende bestemmelser til retningslinjer for tilsetting som stipendiat ved UiB. § 4.5 Avslutning av veiledningen Doktorgradskandidat og veileder kan ved enighet be fakultetet om å oppnevne ny veileder for kandidaten. Veileder kan ikke fratre før ny veileder er oppnevnt.

Hvis en doktorgradskandidat eller veileder finner at den annen part ikke etterlever sine forpliktelser slik de er spesifisert i dette reglement, plikter den part som hevder at det foreligger brudd på forpliktelser å ta dette opp med den annen part. Kandidat og veileder skal i fellesskap søke å finne en løsning på den situasjonen som er oppstått.

Hvis partene etter drøfting ikke er kommet fram til enighet om hvordan situasjonen skal løses, kan kandidat eller veileder be om å bli løst fra veiledningsavtalen. En anmodning om å bli løst fra veiledningsavtalen skal sendes til fakultetet, som eventuelt fatter vedtak om å løse doktorgradskandidat og veileder fra avtalen.

I forbindelse med denne beslutningen skal fakultetet påse at doktorgradskandidaten skriver under veilederavtale med ny veileder. § 4.6 Tvister Tvister om veileders og kandidats faglige rettigheter og plikter kan bringes inn av partene til behandling og avgjørelse ved vedkommende fakultetet.

Avgjørelsen fra fakultetet kan påklages til nærmeste overordnede organ.

��


8

Forskerutdanningen ved Det psykologiske fakultet En anmodning om å bli løst fra veiledningsforholdet skal stiles til fakultetet, men sendes via grunnenhet. Kopi av anmodningen sendes av den part som reiser anmodningen til annen part. § 5. AVSLUTNING AV ORGANISERT FORSKERUTDANNING FØR AVTALT TID § 5.1 Frivillig avslutning Kandidaten, veilederen eller fakultetet kan ta initiativ til å avtale at den organiserte forskerutdanningen avsluttes før avtalt tid. Ved slik frivillig avslutning av forskerutdanningen skal det ved egen avtale fastsettes hvordan partene ordner spørsmål knyttet til eventuelle tilsettingsforhold, finansiering, utstyr, rettigheter til resultater m.v.

Ved frivillig avslutning som skyldes kandidatens ønske om å skifte prosjekt eller overgang til annet fakultet, skal kandidaten søke nytt opptak på grunnlag av det nye prosjektet. En avhandling som er utarbeidd under organisert veiledning i et forskerutdanningsløp, kan ikke leveres inn til bedømmelse under en fri doktorgrad. § 5.2 Tvungen avslutning Fakultetet kan beslutte tvungen avslutning før avtalt tid av den organiserte forskerutdanningen kandidaten er tatt opp til. Slik tvungen avslutning kan besluttes hvis ett eller flere av følgende forhold foreligger: - Gjentatte og vesentlige brudd fra kandidatens side av informasjons,- oppfølgings- eller rapporteringsplikt. - Vesentlig forsinkelse i fremdriften av forskningsprosjektet av en slik art at det skaper begrunnet tvil om kandidaten vil kunne fullføre prosjektet innenfor avtalt tid. For å danne grunnlag for tvungen avslutning må den vesentlige forsinkelsen skyldes forhold som kandidaten selv har herredømme over. - Vesentlig forsinkelse i gjennomføringen av opplæringsdelen, grunnet forhold som kandidaten selv har herredømme over. - Brudd på de forskningsetiske retningslinjer som gjelder for fagområdet. - Opptreden fra en kandidat som bryter med den tillit som må foreligge mellom universitet og kandidat under gjennomføringen, herunder straffbare forhold knyttet til gjennomføringen av forskerutdanningen.

Vedtak om tvungen avslutning fattes av det fakultetet hvor kandidaten er opptatt, jf. § 2.8, etter innstilling fra grunnenhet. Vedtaket kan ankes til overordnet organ.

Dersom doktorgradskandidaten er tilsatt ved universitetet, kan avtalen kun avsluttes dersom vilkårene i tjenestemannsloven er oppfylt. § 6. AVHANDLINGEN § 6.1 Nivå og form Avhandlingen skal være et selvstendig vitenskapelig arbeid av internasjonal standard og på

��


9

et høyt faglig nivå når det gjelder problemformuleringer, begrepsmessig presisering, metodisk, teoretisk og empirisk grunnlag, dokumentasjon og framstillingsform. Avhandlingen skal kunne bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et faglig nivå som tilsier at den vil kunne publiseres som en del av fagets vitenskapelige litteratur.

Avhandlingen kan være et frittstående arbeid eller en videreføring av faglig arbeid som er utført tidligere i studiet.

Arbeid som har vært godtatt som grunnlag for tidligere avlagte eksamener, kan ikke antas til bedømmelse med mindre arbeidet inngår som en mindre del av en avhandling som består av flere sammenhengende arbeider.

Flere mindre arbeider kan godkjennes som deler av doktoravhandlingen når de etter sitt innhold utgjør et hele. I tillegg til de enkelte delene skal det da utarbeides et sammendrag som gjør nærmere rede for helheten i avhandlingen. Et arbeid eller deler av arbeid som kandidaten tidligere har fått godkjent for doktorgraden ved norsk eller utenlandsk universitet eller høgskole, kan ikke antas til bedømmelse selv om arbeidet innleveres i omarbeidet form. Forskerutdanningen ved Det psykologiske fakultet En doktoravhandling skal så langt mulig bestå av tre vitenskapelige artikler og med en samlet presentasjon av de vitenskapelige resultatene med en inngående og oppdatert sammenstillende diskusjon. Doktorgradskandidaten bør som hovedregel være førsteforfatter av artiklene. De skal planlegges søkt antatt eller være antatt i referee-baserte, fortrinnsvis internasjonale tidsskrift, ved det tidspunkt kandidaten leverer avhandlingen. I tilfeller der kandidaten utfra forskningstemaets egenart og/eller manglende publiseringsmuligheter i det aktuelle fagfelt ønsker å bruke monografi som avhandlingsform, må det søkes om dette ved opptak. § 6.2 Fellesarbeid Fellesarbeid godtas til bedømmelse (også som ett av flere arbeider, jf. 6.1) forutsatt at doktorandens bidrag representerer en selvstendig innsats som kan identifiseres i den utstrekning det er nødvendig for vurderingen. I slike tilfeller skal det innhentes erklæringer fra de øvrige forfattere, eller sentrale representanter for disse, og eventuelt andre som har fulgt arbeidet, slik at doktorandens innsats kan identifiseres. Forskerutdanningen ved Det psykologiske fakultet For å sikre at kandidatens innsats blir tilstrekkelig synliggjort skal det ved fellesarbeider undertegnes en erklæring: Declaration describing the independent research contribution of the candidate. Erklæringen fås ved Det psykologiske fakultet, underskrives av de aktuelle medforfattere og leveres inn sammen med avhandlingen. Erklæringen vil bli forelagt bedømmelseskomiteen. § 6.3 Språk Avhandlingen skal være skrevet på engelsk, norsk eller på et annet relevant forskningsspråk (tysk eller fransk). Dersom doktorgradskandidaten ønsker å benytte et annet språk enn de som er nevnt i første punktum, skal det være søkt og gitt særskilt tillatelse til dette ved opptak, jf. § 2.2.

��


10

§ 6.4 Offentlig tilgjengelighet Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig senest to uker før disputasen holdes. Det kan ikke legges restriksjoner på offentliggjøring og publisering av en doktorgradsavhandling, med unntak for en på forhånd avtalt utsettelse av datoen for offentliggjørelse/publisering. Slik utsettelse kan skje når forskerutdanningen delvis eller i sin helhet er finansiert av en ekstern part og for at den eksterne parten skal kunne ta stilling til patentering/kommersialisering, jf opptaksavtalens del C. Ekstern part kan ikke stille vilkår om at hele eller deler av doktorgradsavhandlingen ikke skal kunne offentliggjøres eller publiseres. § 6.5. Innlevering til ny bedømmelse En doktorgradsavhandling som ikke er blitt godkjent ved en tidligere bedømmelse, kan innleveres til ny bedømmelse i omarbeidet form, enten som eneste arbeid eller som ett av flere sammenhengende arbeider. Bedømmelse på ny kan bare finne sted en gang. § 6.6 Sammendrag av avhandlingen, pressemelding Det skal utarbeides et sammendrag av avhandlingen på engelsk (1 - 3 sider), med sikte på å gjøre avhandlingen og dens resultater kjent for forskningsmiljøer i inn- og utland. Sammendraget skal følge avhandlingen.

I god tid før disputasen finner sted, skal kandidaten utforme en pressemelding som sendes fakultetet til godkjenning. Pressemeldingen skal utformes i samsvar med den mal som vedtas.

Fakultetet har ansvar for at pressemeldingen blir sendt til Formidlingsavdelingen, senest to uker før disputasen finner sted.

Fakultetet har ansvar for informasjon til doktorandene om prosedyrene i forbindelse med offentliggjøring av doktorgradsarbeidet. Retningslinjer, eksempler på pressemelding, m.m. sendes doktoranden når avhandlingen er godkjent. § 7. BEDØMMELSE Doktorgraden tildeles på grunnlag av:

a) Godkjent vitenskapelig avhandling og et tilfredsstillende forsvar i en offentlig disputas

b) Godkjent gjennomføring av opplæringsprogrammet, eventuelt annen godkjent faglig skolering eller kompetanse

c) Godkjent prøveforelesning over oppgitt emne

§ 8. INNLEVERING, TILBAKETREKKING Søknad om å få avhandlingen bedømt rettes til det fakultet som kandidaten er knyttet til. Med søknaden skal følge det nødvendige antall eksemplarer av avhandlingen. Sammen med søknaden skal det foreligge dokumentasjon for at opplæringsdelen er fullført og godkjent, jf § 4.2. Dersom avhandlingen godkjennes til disputas, leveres ytterligere det antall eksemplarer som kreves av det enkelte fakultet.

��


11

Avhandlingen leveres i standardisert format og i den form (papirbasert/elektronisk) fakultetet bestemmer.

Et innlevert arbeid kan ikke trekkes tilbake før det er endelig avgjort om det er verdig til å forsvares for doktorgraden. Avhandlingen vil bli vurdert slik den er innlevert.

§ 9. OPPNEVNING AV BEDØMMELSESKOMITÉ

Til å bedømme avhandlingen og forsvaret av den, oppnevner fakultetet etter forslag fra vedkommende institutt en sakkyndig bedømmelseskomité på minst 3 medlemmer. Begrunnelsen bør vise hvordan komitéen samlet dekker avhandlingens fagfelt.

Fakultetet utpeker en av sine representanter til komitéens leder. Når særlige grunner tilsier det, kan fakultetet oppnevne en administrativ leder som ikke deltar i den faglige bedømmelsen av avhandlingen. Så vidt mulig skal to av komitémedlemmene være uten tilknytning til UiB. Minst ett av medlemmene bør være fra utenlandsk lærested. Medlemmene skal ha doktorgrad eller tilsvarende faglig kompetanse. Det kjønn som doktoranden har, bør være representert i komiteen. Habilitetsreglene i Forvaltningslovens §§ 6 flg gjelder for komitéens medlemmer, jf. lovens § 10. Oppnevnt veileder kan ikke være medlem av komitéen, men kan om ønskelig innkalles til møter i denne for å gjøre rede for veiledningen og arbeid med avhandlingen. Oppnevnt veileder kan heller ikke administrere komitéens arbeid eller lede disputasen.

Det bør normalt ikke gå mer enn én måned fra avhandlingen innleveres til doktoranden underrettes om komitéens sammensetning.

Hvis en avhandling leveres inn i omarbeidet versjon for ny bedømmelse, bør minst ett medlem fra den opprinnelige bedømmelseskomitéen delta i den nye komitéens arbeid.

Komitéens innstilling skal normalt foreligge senest 3 måneder etter at avhandlingen er sendt komitémedlemmene. § 10. KOMITÉENS INNSTILLING OG BEHANDLING AV INNSTILLINGEN § 10.1 Komitéens innstilling og doktorandens merknader Komitéen avgir innen en frist satt av fakultetet begrunnet innstilling, eventuelt vedlagt individuelle uttalelser, om hvorvidt arbeidet er verdig til å forsvares for doktorgraden. Dissenser skal begrunnes. Komitéen kan kreve framlagt doktorgradskandidatens grunnlagsmateriale og utfyllende eller oppklarende tilleggsinformasjon.

Bedømmelseskomitéens innstilling med eventuelle dissenser og individuelle uttalelser tilstiles fakultet, og skal så snart som mulig oversendes doktorgradskandidaten, som gis en frist på 14 dager til å fremme skriftlige merknader til innstillingen.

Dersom doktorgradskandidatens merknader kan ha betydning for spørsmålet om avhandlingen kan godkjennes, bør merknadene forelegges bedømmelseskomitéen før fakultetet fatter realitetsvedtak i saken. Bedømmelseskomitéens innstilling med eventuelle merknader behandles av fakultetsstyret eller det organ dette bemyndiger.

��


12

§ 10.2 Fakultets behandling av enstemmig innstilling Dekanus kan på fullmakt godkjenne en komitéinnstilling når den enstemmig konkluderer med at avhandlingen er verdig til å forsvares for doktorgraden.

Dersom dekanus av forskjellige grunner ønsker å legge innstillingen fram for fakultetsstyret, og dersom minst 2/3 av fakultetsstyrets frammøtte medlemmer finner at det foreligger begrunnet tvil om en avhandling bør godkjennes, skal fakultetsstyret innhente nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen. Hvis slik kontakt ikke har gitt eller antas å ville gi den ønskede avklaring, skal fakultetsstyret oppnevne to nye sakkyndige som skal avgi individuelle uttalelser om avhandlingen. Doktoranden skal underrettes om denne oppnevningen.

Dersom 2/3 av fakultetsstyrets frammøtte medlemmer stemmer mot den opprinnelige innstillingen, kan fakultetsstyret fatte vedtak om å gå mot den opprinnelige innstillingen, selv om konklusjonen i den opprinnelige innstillingen får støtte av én eller begge av de to nye sakkyndige. § 10.3 Fakultetets behandling av delt innstilling Dersom det foreligger dissens i komitéen, kan fakultetsstyret uten ytterligere bedømmelse fatte vedtak i saken med 2/3 flertall. Dersom 2/3 flertall ikke oppnås, skal fakultetsstyret søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen, eller, hvis slik kontakt ikke har gitt eller antas å ville gi den ønskede avklaring, skal fakultetsstyret oppnevne to nye sakkyndige, som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen. Doktoranden skal underrettes om denne oppnevningen. Dersom begge de nye sakkyndige slutter seg til konklusjonene fra flertallet i den opprinnelige komitéen, skal denne innstillingen følges. Dersom mindretallets konklusjon får støtte fra en av eller begge de nye sakkyndige, kan fakultetsstyret selv fatte vedtak med 2/3 flertall. § 10.4 Omarbeiding for ny bedømmelse En avhandling som ikke godkjennes for disputas, kan likevel anbefales innlevert i omarbeidet versjon for ny bedømmelse, jf. § 6.5 Forskerutdanningen ved Det psykologiske fakultet Dersom komiteen anbefaler en omarbeiding av avhandlingen, skal slik anbefaling foreligge innen 2 måneder etter at komiteen har fått avhandlingen i hende. Omarbeidet avhandling sendes inn til bedømmelse senest 6 måneder etter at komiteens anbefaling er meddelt kandidaten. Deretter avgir komiteen innen en frist på 1 måned sin endelige innstilling. § 10.5 Resultatet av behandlingen Doktorgradskandidaten underrettes om utfallet av behandlingen. § 11. PRØVEFORELESNING OG DISPUTAS

��


13

Doktorgradsutdanningen avsluttes med a) Godkjent prøveforelesning over oppgitt emne b) Disputas § 11.1 Prøveforelesning Prøveforelesningen skal være over oppgitt emne. Emne for prøveforelesningen bestemmes av fakultetet og kunngjøres for doktoranden 10 virkedager før forelesningen. Prøveforelesningen skal normalt holdes etter at avhandlingen er innlevert, men før disputasen, og skal godkjennes av en bedømmelseskomité nedsatt av fakultetet. Prøveforelesningen skal finnes tilfredsstillende før diplom kan tildeles.

Etter prøveforelesningen sender bedømmelseskomiteen en innberetning til fakultetet, der den gjør rede for hvordan den har vurdert prøveforelesningen. Innberetningen skal konkludere med om forelesningen er godkjent/ikke godkjent. Forskerutdanningen ved Det psykologiske fakultet Emne for prøveforelesningen bestemmes av fakultetet etter forslag fra bedømmelseskomiteen. Prøveforelesningen vurderes av bedømmelseskomiteen og eventuell godkjenning offentliggjøres av den som leder disputasen. Dersom komiteen ikke finner å kunne godkjenne prøveforelesningen, får kandidaten anledning til et nytt forsøk, og disputas gjennomføres som planlagt. Komiteens innberetning må gi kandidaten anvisninger om hvilke forhold som må rettes opp. Dato for ny prøveforelesning avtales mellom komite og fakultet og annonseres for kandidaten innen fem arbeidsdager. Ny prøveforelesning skal holdes over samme tema, med så vidt mulig samme komite og bør finne sted innenfor en ramme på 25 arbeidsdager. § 11.2 Disputas Disputasen skal normalt avholdes innen en fastsatt frist, jf. § 9 siste ledd, etter at avhandlingen er innlevert til bedømmelse.

Forelesning og disputas skal normalt skje på norsk, engelsk, dansk eller svensk.

Disputasen skal være offentlig. Det skal normalt være to opponenter. De to opponentene skal være medlemmer av bedømmelseskomitéen og oppnevnes av fakultetet. I særlige tilfeller kan det oppnevnes opponenter som ikke har vært medlemmer av komitéen.

Disputasen ledes av dekanus, eller den dekanus bemyndiger. Den som leder disputasen, gjør kort rede for innleveringen og bedømmelsen av avhandlingen og for prøveforelesningen og bedømmelsen av denne. Deretter gjør doktoranden rede for hensikten med og resultatet av den vitenskapelige undersøkelsen. Første opponent innleder diskusjonen og annen opponent avslutter disputasen. Det enkelte fakultet kan likevel fastsette en annen rekkefølge og oppgavefordeling mellom doktoranden og opponentene. Øvrige tilstedeværende som ønsker å opponere ex auditorio, må under disputasen gi melding om dette til disputasens leder innen det tidspunkt som denne fastsetter.

Etter disputasen sender bedømmelseskomitéen en innberetning til fakultetet, der den gjør rede for hvordan den har vurdert forsvaret av avhandlingen. Innberetningen skal konkludere med om disputasen er godkjent/ikke godkjent.

��


14

Hvis disputasen ikke godkjennes, kan ny disputas holdes. Så vidt mulig skal ny disputas vurderes av den opprinnelige bedømmelseskomiteen. Disputasen skal finnes tilfredsstillende før diplom kan tildeles. Forskerutdanningen ved Det psykologiske fakultet Disputas og prøveforelesning skal normalt avholdes innen 4 måneder etter at avhandlingen er bedømt. Fakultetet sørger for kunngjøring av prøveforelesning og disputas, samt finner leder for disputasen. Veiledende normer for disputasen framgår av ”Evaluation of doctoral thesis – Procedures” ved Det psykologiske fakultet. § 12. KREERING OG DIPLOM På grunnlag av innberetning om at prøveforelesningen og disputasen er godkjent, kreerer Universitetsstyret doktoranden til doktor.

Doktordiplomet utferdiges av institusjonen. På diplomet skal tittelen på avhandlingen føres opp. Opplysninger om det faglige opplæringsprogram doktoranden har deltatt i, skal vedlegges diplomet. Forskerutdanningen ved Det psykologiske fakultet Sammen med doktordiplomet følger et diplomvedlegg som skal inneholde følgende opplysninger: - Personlige data - Fakultetet - Instituttets navn - Fagområde - Dato for disputas - Avhandlingens tittel - Emne for prøveforelesningen - Opplysninger om det faglige opplæringsprogrammet § 13. KLAGE § 13.1 Klage på opptak/søknadsbehandling Avslag på søknad om opptak etter § 2 kan påklages etter reglene i Forvaltningslovens §§ 28 flg. Grunngitt klage sendes til fakultetet. Blir avslaget opprettholdt, sendes klagen uten ugrunnet opphold til Den sentrale klagenemnd til avgjørelse. § 13.2 Klage på godkjenning av opplæringsprogrammet Ved klage på avslag på søknad om godkjenning av kurs eller andre deler av opplæringsprogrammet, jf. §. 4.2,gjelderForvaltningsloven tilsvarende. Ved klage over sensur ved eksamen eller prøve, gjelder likevel Lov om universiteter og høgskoler. § 13.3 Klage over avslag på søknad om bedømmelse eller underkjenning av avhandling, prøveforelesning eller forsvar

��


15

Underkjenning av avhandling, prøveforelesning, eller forsvar kan påklages etter reglene i Forvaltningslovens § 28 flg. Grunngitt klage sendes fakultetet. Fakultetet kan, etter at saken først er lagt fram for bedømmelseskomitéen, oppheve eller endre vedtaket hvis det finner klagen begrunnet. I motsatt fall sendes klagen Universitetsstyret til avgjørelse. Styret kan prøve alle sider ved det påklagende vedtak.

Dersom underinstansen eller klageinstansen finner grunn til det, kan det oppnevnes et utvalg eller enkeltpersoner til å foreta en vurdering av den foretatte bedømmelse og de kriterier denne bygger på, eller til å foreta en ny eller supplerende sakkyndig vurdering. § 14. ANSVARET FOR FORSKERUTDANNINGEN Styret ved Universitetet i Bergen har det overordnete ansvar for forskerutdanningen ved institusjonen. Ansvaret for den faglige og administrative gjennomføringen av forskerutdanningen er delegert til fakultetene innenfor deres respektive fagområder.

Ansvaret for koordinering av tverrfaglig og tverrfakultær doktorgradsutdanning skal tilknyttes et vertsfakultet. §15. DELEGASJON Fakultetets myndighet etter denne forskriften kan ikke delegeres til instituttnivå, dersom dette ikke eksplisitt er nevnt i dette reglement.

��

Vedlegg 2 til Reglement for PhD graden med retningslinjer for Det psykologiske fakultet, vedtatt i fakultetsstyret 17. desember 2003

VEILEDNING VEDR. KRAV TIL EN DOKTORAVHANDLING TIL PhD-GRADEN VED DET PSYKOLOGISKE FAKULTET, UNIVERSITETET I BERGEN Vedtatt i styret for Det psykologiske fakultet 17. desember 2003. En avhandling til PhD-graden skal inneholde nye observasjoner av vitenskapelig verdi innenfor fakultetets fagfelt. Som en hovedregel skal avhandlingen bestå av 3 publiserbare artikler. I tillegg skal det lages en samlet oversikt over resultatene med en inngående vitenskapelig diskusjon. Ikke-publiserte monografier kan også godtas som avhandling til doktorgraden etter søknad til fakultetets forsknings- og forskerutdanningsutvalg.

I. Kravet til god vitenskapelig kvalitet gjelder absolutt. Problemstillingene skal være klart og presist formulert. Anvendt teori og metoder skal være adekvate og hensiktsmessige. Resultatene skal gi god og kontrollerbar dokumentasjon. Tabeller, figurer og andre illustrasjoner skal være presentert på en hensiktsmessig måte. Konklusjonene skal være holdbare. Litteraturbehandlingen skal være adekvat med hensyn til kritisk utvalg og vurdering. Henvisningene skal være korrekte. Presentasjonen av teksten skal være klar, presis og språklig tilfredsstillende.

II. Omfanget av doktorarbeidet skal være slik at graden kan oppnås ved forskningsinnsats svarende

til 2,5 årsverk. En doktoravhandling skal så langt mulig bestå av tre vitenskapelige artikler og med en samlet presentasjon av de vitenskapelige resultatene med en inngående og oppdatert sammenstillende diskusjon. Artiklene skal planlegges søkt antatt eller være antatt i referee-baserte, fortrinnvis internasjonale tidsskrift, ved det tidspunkt kandidaten leverer avhandlingen. Hvis kandidaten ønsker å innbefatte flere enn 3 arbeider i avhandlingen, må det sendes begrunnet søknad om dette til fakultetets forsknings- og forskerutdanningsutvalg.

III. Doktoravhandlingen skal i tillegg til enkeltartikler inneholde en samlet presentasjon av de

vitenskapelige resultatene med en inngående og oppdatert sammenstillende diskusjon. Denne samlete fremstillingen skal være et vitenskapelig dokument der kandidaten har mulighet for å utdype og eventuelt korrigere aspekter i artiklene. Den skal vise vitenskapelig oversikt og modenhet, samt evne til å penetrere spesialiserte vitenskapelige problemstillinger. Sammenstillingen kan eventuelt ha form som en oversiktsartikkel, da med doktorgradskandidaten som førsteforfatter.

IV. Doktorgradskandidaten bør som hovedregel være førsteforfatter av artiklene. Hvis kandidaten

ikke er førsteforfatter, må hans/hennes selvstendige innsats være klart definert. Under disse forutsetninger kan samme artikkel inngå i flere doktoravhandlinger. Med avhandlingen skal det følge en erklæring som beskriver kandidatens innsats i hvert enkelt delarbeid, underskrevet av kandidat, hovedveileder og eventuelle biveiledere.

V. En avhandling kan unntaksvis i sin helhet være et fellesarbeid for to doktorgradskandidater.

Avhandlingen skal da i omfang tilsvare to vanlige doktorgradsavhandlinger. I tillegg skal hver enkelt kandidats selvstendige innsats være klart definert og utgjøre omkring halvparten av det vitenskapelige arbeidet. Dette gjelder også sammendraget.

VI. Ikke-publiserte monografier skal bedømmes etter samme kriterier som en samling av

publiserbare artikler med sammenskrivning. Det betyr at minimumskravene til vitenskapelig kvalitet og kvantitet er identiske.

VII. Følgende dokumenter regulerer de formelle krav til doktorgraden ved Universitetet i Bergen:

Reglement for graden philosophiae doctor (PhD) ved Universitetet i Bergen. Vedtatt av Universitetsstyret 12. juni 2003. Ikrafttredelse 20. juni 2003. Doktorgradsprogrammet ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen. I tillegg finnes "Veiledning om bedømmelse av norske doktorgrader", godkjent av Det norske universitetsråd 09.12.96 og "Veiledning ved bedømmelse av doktorgrader ved Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen" av 17. desember 2003.

��


Oppsummering av opptaket 2012- Det psykologiske fakultet

Bakgrunn Fakultetsstyret vedtok høsten 2011 (sak 86/11) å overføre 120 studieplasser fra årsstudiet til de to BA gradene i psykologi slik at flere studenter skal kunne få tilbud om en gradsgivende utdanning. Styret gikk også inn for å utrede et utvidet årlig opptak til høyere grads studier i psykologi. Fakultetet har i utdanningsmelding og i styringsdialog med universitetsledelsen signalisert ønske om en utvidelse av studietilbudet innenfor høyere grads studier i psykologi. Fakultetsstyret vedtok våren 2012 (sak 11/12) å nedsette en arbeidsgruppe for å utarbeide et forslag til rammeplan for en revidert masterutdanning i psykologi. Arbeidsgruppen leverte sin rapport i juni 2012. Denne saken er en oppfølging av tidlige vedtak der opptakstall for 2012 utgjør et grunnlag for videre diskusjon i fakultetsstyret. Opptaket 2012 – Det psykologiske fakultet Opptaket til studieprogram ved Det psykologiske fakultet ble høsten 2012 foretatt i to hovedkategorier; gjennom Samordna opptak (SO), gjennom lokalt opptak til to-årige mastergradsstudier, overgangsopptak til to bachelorprogram, ettårig praktisk pedagogisk utdanning, samt profesjonsstudiet i psykologi. Samordna opptak (SO) Universitetsstyret fastsetter opptaksrammer for fakultetene, for tverrfakultære program og for studier innenfor spesielle satsingsområder, og fakultetene fastsetter fordelingen av utsendte tilbud av studieplasser for programmene innenfor sine rammer. I sak 78/11 fastsatte Universitetsstyret opptaksrammene for 2012/2013 med en samlet ramme på 4000 studieplasser fordelt mellom fakultetene. I Revidert nasjonalbudsjett 2012 ble Universitetet i Bergen tildelt 40 nye studieplasser, som universitetsstyret vedtok opprettet i møtet 31.5.12 (sak 34/12). Ingen av disse nye studieplassene tilfalt studieprogrammene ved Det psykologiske fakultet. Universitetsledelsen skriver i brev til fakultetene datert 1.6.12 (2012/4570) at det arbeides for at opptaket til studieåret 2012/2012 treffer opptaksrammen så nøyaktig som mulig. Etter utregninger basert på fjorårets erfaringer med antall tilbud gitt, ja-svar og møttall, fastsettes følgende øvre grense for tilbudstall for hvert fakultet: Fakultet Opptaks- Første- Øvre % over-




��

side 2 av 5

ramme prioritets- søkere

grense tilbudstall

booking

Det humanistiske fakultet

989 1494 1770 79 %

Det Juridiske fakultet

389 1660 610 57 %

Det medisinsk- odontologiske fakultet

298 1044 497 67 %

Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet

704 1134 1084 54 %

Det psykologiske fakultet

660 1407 1089 65 %

Det Samfunnsvitenskapelige fakultet

960 1822 1660 73 %

Samlet ved Universitetet i Bergen

4000 8561 6710 68 %

I henhold til rammene som er gitt av Universitetsstyret og Studieadministrativ avdeling (SA), med 660 studieplasser, 1407 førsteprioritetssøkere og anledning til å sende ut 1089 tilbud, meldte Det psykologiske fakultet fra om at fakultetet ønsket å fordele tilbudene på følgende måte: Studieprogram Antall studieplasser Tilbudstall BA i folkehelse og helsefremmende arbeid

40 65

BA i pedagogikk 40 65 BA i arbeids- og organisasjonspsykologi

60 80

BA i generell psykologi 60 80 Årsstudium i psykologi 460 799 Totalt 660 1089

��

side 3 av 5

Etter registreringsfristens utløp 1.9.2012 og per 3.9.2012 er situasjonen slik: Studieprogram Antall

studieplasser Antall primærsøkere

Antall tilbud Antall ja-svar

Antall møtt/registrert

BA i arbeids- og org. psyk.

60 253 108 71 64

BA i folkehelse og helsefr. arbeid

40 59 77 32 29

BA i generell psykologi

60 205 107 70 61

BA i pedagogikk

40 90 75 35 28

Årsstudium i psykologi

460 810 766 525 470

Totalt 660 1417 1133 733 652 Universitetsledelsen praktiserte i år, som i tidligere år, en streng opptakspraksis for å redusere overbooking i forhold til antall studieplasser. Bakgrunnen er det gapet universitetet som helhet har mellom finansierte studieplasser og ikke-finansierte studieplasser. Som nevnt tidligere etterstrebes det å treffe opptaksrammene i størst mulig grad når man beregner antall tilbud som skal gis på de enkelte studieprogrammene. Dessverre har man ikke truffet rammen når det gjelder to av våre bachelorprogram, BA i folkehelse og helsefremmende arbeid og BA i pedagogikk. Møtt-tallene per 3- september viser at vi nå ligger rundt 30 studenter på de kullene som startet nå i høst, der det skulle vært 40 i henhold til antall studieplasser. Etter hovedopptaket, har fakultetet fått anledning til å supplere med flere tilbud på disse to bachelorprogrammene med 5 tilbud på hvert av programmene. Avgjørelsen om at man fikk anledning til å supplere kom dessverre ganske sent, noe som har gjort at tilbud har blitt sendt etter semesterstart. Grunnet få ja-svar, har også suppleringen blitt gjort i flere runder. Ved siste runde med supplering til disse to programmene fikk søkerne svarfrist til 17. september for å takke ja til studieplassen, det vil si en drøy måned etter semesterstart. Møtt-tallene i tabellen over vil som følge av sen supplering i flere runder kunne endre seg noe for bachelorprogrammene i folkehelse og helsefremmende arbeid og pedagogikk, men det er ikke sannsynlig at vi vil fylle antall studieplasser på 40 per program. Det er heller ikke heldig at opptaksprosessen varer til etter semesterstart (og i noen tilfeller til etter fristen for å bekrefte utdanningsplan og betale semesteravgift), siden de nye studentene som blir tatt opp så sent må starte sine studier flere uker ut i semesteret, og derfor går glipp av både undervisning og viktig informasjon som blir gitt i semesterstartuken. Oppsummert så viser årets opptak gjennom SO igjen viktigheten av å kunne gjennomføre suppleringsopptak før semesterstart, både med hensyn til å fylle antall studieplasser, og motvirke frafall, samt i forhold til deltakelse i velkomstopplegget. Lokale opptak De lokale opptakene ved fakultetet omfatter opptaket til masterprogram, opptaket til ettårig praktisk-pedagogisk utdanning, opptaket til profesjonsstudiet i psykologi, og overgangsopptaket til bachelorprogram. Det sistnevnte ble for første gang gjennomført våren

��

side 4 av 5

2012 med studiestart høsten 2012. Disse lokale opptakene er administrert gjennom Studieadministrativ avdeling ved UiB i samarbeid med fakultetet, med bruk av applikasjonen SøknadsWeb. For de ulike opptakene er det følgende nøkkeltall: Masterprogram Etter registreringsfristens utløp 1.9.2012 og per 3.9.2012 var situasjonen slik: Studieprogram Antall




MA i Health Promotion1

20 94 27 20 17

MA i arbeids- og org.psyk.

20 97 26 23 20

MA i logopedi 20 98 26 23 20 MA i pedagogikk, IKT

20 82 28 25 24

Totalt 80 371 107 91 81 Overgangsopptak til bachelorprogram Våren 2012 hadde fakultetet for første gang internt overgangsopptak til bachelorprogrammet i generell psykologi og bachelorprogrammet i arbeids- og organisasjonspsykologi, som gjorde det mulig for de som allerede var studenter ved UiB å søke seg inn på disse bachelorgradene. Bakgrunnen for å opprette mulighetene for en slik intern overgang var ønske om å gi studentene på årsstudiet i psykologi en mulighet for videre studier, samt å forebygge frafallet på bachelorprogrammene. Etter registreringsfristens utløp 1.9.2012 og per 3.9.2012 var situasjonen slik: Studieprogram Antall




BA i arb.org. 30 33 34 28 26 BA i gen.psyk. 30 82 46 35 29 Totalt 60 115 80 63 55 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) Studiet har opptak to ganger i året, med 100 studieplasser fordelt på høstsemesteret og 80 studieplasser fordelt på vårsemesteret. Fra og med neste studieår vil det innføres ett årlig opptak der samtlige studenter skal starte i høstsemesteret. Etter registreringsfristens utløp 1.9.2012 og per 3.9.2012 var situasjonen slik: Studieprogram Antall




PPU 100 266 211 148 127

1 For masterprogrammet i Health Promotion viser tabellen summen av tallene fra tre ulike opptak, masteropptaket for de med norsk personnummer (MA-PSYK), kvoteopptaket (KVOTE) og opptaket for selvfinansierende internasjonale gradsstudenter (INT-GRAD).

��

side 5 av 5

Profesjonsstudiet i psykologi Våren 2012 ble det for første gang gjennomført årlig opptak med totalt 82 studieplasser fordelt slik at 41 studenter starter i høstsemesteret, mens 41 starter i vårsemesteret. Etter registreringsfristens utløp 1.9.2012 og per 3.9.2012 var situasjonen slik: Studieprogram Antall




Profesjon – start høst 2012

392 274 41 39 39

Profesjon – start vår 2013

41 49 41 40 Ingen møtt-tall før våren 2013

Totalt 82 323 82 79 39

Forslag til vedtak:

Til drøfting


2 Det reelle antall studieplasser var 39 siden det var to studenter som kom tilbake fra permisjon og som skulle starte på dette kullet.

��


Instruks for emneansvarlige ved Det psykologiske fakultet

Bakgrunn Sak om ny instruks for emneansvarlige ved Det psykologiske fakultet var til behandling i Kvalitetsutvalg for undervisning og evaluering (KUE) 7. mars 2012 (sak 10/12) etter en kort høringsrunde på instituttene (se vedlegg). Saken ble da utsatt, forslaget justert og sendt på ny høring til instituttene. Saken ble deretter lagt frem for KUE 13. juni 2012 (sak 23/12). Sak om ny instruks for emneansvarlige har som formål å klargjøre hvilke oppgaver og ansvar som er knyttet til denne funksjonen ved Det psykologiske fakultet, og må sees i sammenheng med regler for instituttorganene, Håndbok for kvalitetssikring ved UiB og programutvalgenes mandater. Saken må også sees i sammenheng med at Det psykologiske fakultet gjeninført instituttnivået, og at det er behov for å klargjøre hvilke oppgaver som er knyttet til ulike funksjoner. Det er også viktig å klargjøre skillet mellom faglig ansvar og administrativt ansvar. Emneansvarlig oppnevnes av det instituttet som har ansvar for emnet. Programutvalgene kan komme med forslag. Emneansvarlig er ansatt på et institutt, og har instituttleder som sin nærmeste overordnede. Samtidig er det programutvalgene som har ansvar for å se helheten i et studieprogram. Det er naturlig at emneansvarlig forholder seg både til instituttet (f.eks. i saker som gjelder arbeidsplaner) og til programutvalget i saker som gjelder studiekvalitet og forslag til emneendringer. Instruks for emneansvarlige skal erstatte funksjonsbeskrivelse for emneansvarlige fra 2007(sak 92/07) som har hatt følgende ordlyd: Hvert emne bør ha en emneansvarlig som har ansvar for å sikre at emnets målsetting innfris. Dette innebærer mer konkret å:

- Forberede og innkalle de vitenskapelige tilsatte som underviser på emnet og ev seminarledere (assistenter) til regelmessige møter

- Initiere tilnærminger og tiltak for å sikre helheten i emnets studietilbud - Oppdatere pensum/litteratur for emnet - Bistå med faglige innspill, der det er nødvendig, i programkoordinators administrative

arbeid - Være pådriver for utvikling og endring av det faglige tilbudet som inngår i emnet i

samarbeid med programstyreleder og programansvarlig. - Bidra til løpende kvalitetssikring på emnenivå - Følge opp de vitenskapelig tilsatte i samarbeid med programstyreleder og

programansvarlig for å sikre høy kvalitet på undervisning samt anbefale tiltak for kompetanseheving


Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet 24.10.2012


��

side 2 av 3

- Delta på orienteringsmøter for studenter. Forslag til ny instruks for emneansvarlige var til høring hos instituttene (se vedlagt brevet og justert forslag til instituttene) som ga følgende tilbakemeldinger:

Institutt for samfunnspsykologi (ISP) støtter justert forslag til emneinstruks. Institutt for klinisk psykologi (IKP) har ingen kommentarer til justert forslag til

emneinstruks. HEMIL-senteret er opptatt av at instruksen ikke skal innebære mer administrativt

arbeid for vitenskapelig ansatte som har emneansvar. Institutt for biologisk og medisinsk psykologi (IBMP) har meldt at instruksen er for

omfattende og detaljert, men skriver også at den kan tjene som en grei sjekkliste. Institutt for pedagogikk har ikke gitt høringsuttalelse i denne runden.

Når vi ser på høringsuttalelsene fra første og annen gangs behandling i KUE, fremgår det at flere av instituttene særlig har uttrykt bekymring for at den foreslåtte instruksen skal medføre økt mengde administrativt arbeid. Som følge av dette ble det i saksfremlegget til KUE særlig fokusert på det faglige ansvaret, og at den som er emneansvarlige skal ha administrativ støtte til alle de ulike arbeidsoppgavene som fremgår av instruksen, enten på fakultetsnivå eller instituttnivå. Det samme gjelder et annet eksempel som HEMIL-senteret tar opp, som gjelder innmelding av aktuelle sensorer og datoer. Dette er et faglig ansvar, mens det er studieseksjonens ansvar å følge dette opp med kontrakter og avtaler. HEMIL-senteret foreslår også at det bør utarbeides en håndbok hvor ansvar for fordeling av fakultetets undervisningsvirksomhet presiseres, og at frister for de ulike oppgavene presiseres. I KUE-vedtak av 5. september 2012 i sak 23/12, ble forslag til justert emneinstruks for emneansvarlig anbefalt oversendt Fakultetsstyret. Forslaget var forkortet og forenklet og er identisk med det som nå legges frem for styret. Det foreslås videre at det i sammenheng med vedtak av instruks også utarbeides et årshjul for emneansvarlige som justeres hvert semester. Årshjulet skal angi viktige frister, rutine for gjennomføring av de ulike oppgavene og ikke minst arbeidsfordeling mellom administrativt og faglig nivå. Oppgavene for emneansvarlig må ses i sammenheng med normer for ulike oppgaver og posisjoner ved fakultetet, og omfanget av oppgaver vil derfor kunne bli justert. Studieemner ved fakultetet er en av de viktigste byggeklossene i utdanningstilbudene, og det er en rekke faglige oppgaver som kontinuerlig dekkes inn. Det er derfor viktig at disse nå presiseres. Etter hvert som en får lenger erfaring bør de vurderes og eventuelt justeres. Emneansvarlig skal i samarbeid med programkoordinator/studiekonsulent koordinere alle oppgaver og aktiviteter som er tilknyttet emnet, og som fremgår av årshjul for emneansvarlig. Det administrative arbeidet og samarbeidet vil variere fra emne til emne, og det foreliggende saksforelegget tar ikke mål av seg til å presisere denne delen av arbeidet som emneansvarlig. Hensikten med dette saksforelegget er å presisere det faglige ansvaret. Forslag til instruks for emneansvarlige Emneansvarlig har det overordnete faglige ansvar for sitt emne og skal sammen med de andre lærerne på emnet sørge for best mulig undervisningskvalitet og undervisningsmengde i tråd med vedtatt emnebeskrivelse og studieplan. Emneansvarlig har faglig ansvar for:

Godkjenne timeplaner og endringer i timeplanen

��

side 3 av 3

Melde inn behov for revisjon og oppdatering av emnebeskrivelser til programutvalget. Godkjenne oversikt over anbefalt litteratur Sikre god kontakt med studentene, programutvalg og studieseksjonen Ansvar for utarbeidelse av eksamensoppgaver og eventuell sensorveiledning Ansvar for evaluering av emnet (gjennomføre og følge opp jf.

kvalitetssikringssystemet) Ansvar for faglig godkjenning av innpassing og utveksling på emnenivå På lærer- og psykologutdanningen: følge opp den løpende skikkethetsvurderingen

som institusjonen er pålagt å gjennomføre i henhold til fakultetets prosedyrer

Forslag til vedtak:

Fakultetsstyret vedtar forslag til emneinstruks for emneansvarlig.

Jarle Eid dekan Ragna Valen fakultetsdirektør Vedlegg 1 Høringsuttalelser 2 Forslag til emneinstruks for emneansvarlige ved Det psykologiske fakultet.

��

Høringsuttalelser til sak om instruks for emneansvarlig (sak 2011/13428)

Høringsuttalelse fra HEMIL-senteret:

Norman, etter samtaler ved Hemils stab kommer jeg med de følgende kommentarer: 1. Det er nødvendig å beregne timer på emneansvarliges oppgaver slik at normene justeres realistisk. 2. Det er behov for en oversikt over ansvar og oppgaver som studiekoordinator har, og andre ved studieseksjonen har, for å være sikker på at alle oppgaver er dekket; dette må ses i en sammenheng. Det bør produseres en håndbok hvor ansvar fordeling og operasjon av fakultetets undervisning virksomhet presiseres. 3. Det må være mulig å delegere oppgaver til studiekoordinatorene, selv om ansvar ikke kan delegeres. En oppgave for studiekoordinatorer bør være å støtte emneansvarlige og lærerne slik at de bruker så lite tid som mulig på oppgaver som er ikke direkte tilknyttet undervisning. Vi trenger en reduksjon i timer de vitenskapelige bruker til studieadministrasjon, for å øke tid til forskning. 4. Kontakt med Studia og andre leverandører bør være studiekoordinators ansvar. 5. Emneansvarlig bør sørge for regelmessig oppdatering av pensum og ressurslister. 6. Emneansvarlig bør melde inn aktuelle sensorer og datoer, men det bør være studieseksjons ansvar å lage avtaler, kontrakter, osv. 7. Studieseksjon bør ha ansvar for skriftlig spesifisering av de gitte frister for oppgaver med frister. 8. Studieadministrasjonen har tilgjengelig alt datamaterialet som behøves for å skrive de ulike rapportene om eksamensavviklingen, karakterutvikling, nye eksamensformer, selve avviklingen, og andre relaterte forhold. Kun i helt spesielle tilfeller bør det være behov for spesifikke vurderinger fra de vitenskapelig ansatte. En mer fyldig beskrivelse over dette skal snart komme til KUE fra programutvalget i helsefremmende arbeid, og jeg som Instituttleder støtte programutvalgets synspunkt. 9. Det bør avklares arbeidsfordeling/ansvar tilknyttet de mange oppgaver student veksling innebærer. Hilsen, Maurice _______________ MB Mittelmark Prof & Head Dept Health Promo. & Develop. UiBergen, Bergen, Norway +47 95 13 92 25

��

Høringsuttalelse fra IBMP

Angående forslag til emneinstruks for emneansvarlige

Forslaget til emneinstruks for emneansvarlige har vært på intern høring ved Institutt for

biologisk og medisinsk psykologi (IBMP). Innspill til instituttleder har vært generelle med

antydninger om at instruksen er for omfattende og detaljert. Samtidig må det sies at instruksen

kan tjene som en grei sjekkliste for de emneansvarlige. IBMP har kommet med innpill til en

tidligere versjon av denne instruksen (01.03.2012) og har utover dette ingen konkrete forslag

til ytterlige forandringer.

Helge Nordby

Instituttleder

��

Høringsuttalelse fra ISP

Vi har ikke sendt uttalelse, men har drøftet det i Instituttrådet. ISP støtter den nye instruksen

for emneansvarlige.

(signert Arne Magnus Morken, administrasjonssjef ISP)

��

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det psykologiske fakultet

Dette er et UiB-internt notat som godkjennes elektronisk i ePhorte

Det psykologiske fakultet Telefon 55582710 Telefaks [email protected]

Postadresse Postboks 7807 5020 Bergen

Besøksadresse Christiesgate 13 Bergen

Saksbehandler Grete Line Simonsen 55 58 86 62

side 1 av 2

Institutt for biologisk og medisinsk psykologi Institutt for klinisk psykologi Institutt for samfunnspsykologi HEMIL senteret Institutt for pedagogikk

Forslag til emneinstruks for emneansvarlige ved Det psykologiske fakultet. Høring

Kvalitetsutvalg for undervisning og evaluering (KUE) har tatt opp sak om ny instruks for emneansvarlige ved Det psykologiske fakultet. Saken vil bli behandlet i KUE i mai, og deretter i fakultetsstyret. Som en viktig del av behandlingen bes instituttene komme med sine innspill. Instituttene kan også be sine respektive programutvalg om å kommentere forslaget. Sak om ny instruks for emneansvarlige har som formål å klargjøre hvilke oppgaver og ansvar som er knyttet til denne funksjonen ved Det psykologiske fakultet, og må sees i sammenheng med Regler for instituttorganene, Håndbok for kvalitetssikring ved UiB og programutvalgenes mandater. Denne saken må også sees i sammenheng med at Det psykologiske fakultet gjeninført instituttnivået. Emneansvarlig oppnevnes av det instituttet som har ansvar for emnet. Programutvalgene kan komme med forslag. Emneansvarlig er ansatt på et institutt, og har instituttleder som sin nærmeste overordnede. Samtidig er det programutvalgene som har ansvar for å se helheten i et studieprogram. Det er naturlig at emneansvarlig forholder seg både til instituttet (f.eks. i saker som gjelder arbeidsplaner) og til programutvalget i saker som gjelder studiekvalitet og forslag til emneendringer. Instruks for emneansvarlige skal erstatte funksjonsbeskrivelse for emneansvarlige fra 2007(sak 92/07). Denne følger som vedlegg. Forslag til instruks for emneansvarlige har vært tidligere vært på høring hos instituttlederne. Flere av instituttene ga uttrykk for bekymring for økt mengde administrativt arbeid. Forslaget om endring av arbeidsoppgaver for emneansvarlig er imidlertid ikke tenkt å skulle medføre mer administrativt arbeid, det er snarere en avklaring av det faglige ansvar for oppgaver som er knyttet til et undervisningsemne. Det er derfor viktig å presisere at plassering av ansvar for f.eks. timeplanlegging ikke betyr at det er den emneansvarlige som skal utføre dette rent praktisk. Ansvarsplassering av ulike undervisningsoppgaver betyr kun at den emneansvarlige har ansvar for at det blir utarbeidet en timeplan og at det er klart og tydelig hvem som har det faglige ansvaret for innholdet i denne, og at endringer i

Referanse Dato

2011/13428-GRS 12.04.2012

��

side 2 av 2

undervisningsopplegg er godkjent av samme person. Den emneansvarlige skal uansett ha administrativ støtte, enten på fakultetsnivå eller instituttnivå, og til alle de ulike arbeidsoppgavene som fremgår av instruksen. Som en oppfølging av denne saken planlegges det videre å utarbeide et årshjul for emnansvarlig med formål å gjøre arbeidsoppgavene mer forutsigbare og oversiktlige. Vedlagt følger et eksempel på et slikt årshjul fra Universitetet i Oslo. Frist for tilbakemelding settes til onsdag 2. mai 2012, og sendes til visedekan Norman Anderssen på epost: [email protected] med kopi til seksjonssjef Frode Randal epost [email protected] Vennlig hilsen Frode Randal seksjonssjef Grete Line Simonsen seniorkonsulent Vedlegg 1 Forslag til emneinstruks for emneansvarlige ved Det psykologiske fakultet. Høring 2 Årshjul-UiO

��


Oppnevning av sakkyndig komité - to treårige postdoktorstillinger ved Det psykologiske fakultet

Bakgrunn Fakultetstyret vedtok i styresak 59/12 å utlyse to treårige postdoktorstillinger åpen for alle fagområder ved Det psykologiske fakultet. Ved søknadsfristens utløp 14.09.2012 hadde det meldt seg 17 søkere:

Sreenivas Reddy Bathula Sherif Mucalla Paul Ojeaga Ann Kristin Knudsen Lise Øen Jones Beata Kozinska Siri Waage Agnieszka Pietraszkiewicz Yngvild Sørebø Danielsen Tone K. Sissener Jennifer J. Infanti Bjarne Hansen Margit Ystanes Heidi Skramstad Evelyn-Rose Saus Olga Therese Ousdal Petur Sigurdsson

Med dette legges det frem følgende forslag til komité for vurdering av søkere til postdoktorstillingene:

Professor Robert Murison, Universitetet i Bergen (koordinator) Professor Magne Flaten, Universitetet i Tromsø Professor Halla Holmarsdottir, Høgskolen i Oslo og Akershus Professor Monica Martinussen, Universitetet i Tromsø




��

side 2 av 2

Det konstateres at komiteen er i samsvar med de bestemmelser som gjelder for sakkyndige komiteer for vitenskapelige mellomstillinger. Fakultetsdirektøren legger frem følgende forslag

Forslag til vedtak:

Fakultetsstyret oppnevner følgende sakkyndige komité for bedømmelse av søkere til to postdoktorstillingene tilknyttet fakultetets forskergrupper:

Professor Robert Murison, Universitetet i Bergen (koordinator)

Professor Magne Flaten, Universitetet i Tromsø

Professor Halla Holmarsdottir, Høgskolen i Oslo og Akershus

Professor Monica Martinussen, Universitetet i Tromsø

Jarle Eid dekan Ragna Valen fakultetsdirektør Vedlegg:

- Utlysningstekster; norsk og engelsk

��

��

��

�� !��"��#��$%��&��"��'��'��"��

��

��&�*�+��'�� 3*��*��+��'��&�*�+��"+�*��*�+��8"��*��<��8��"+��="��8>��&��*��8��"��8*��8*�+��8��"��?��*�+��*��@��'��+��8�<��8��"��!"��C��'��'��G��'��*�� '��N��'��'��*��#Q��"��*��'��*��<��+��**��!��*��*��"��C��'��*��&��!��!��!��@!��"��*��!��*��*��C��'��"��'��'��*��*��C��'��**�+��+��**��+��8��*��'�!��**��'��*��*��&��!��!��!��*��!*��*��C��'�'��"��**��+��**�+��'��'��=

N��X��Z��8*��[*��8�?*��=N��Z��\*�+�*��"��X��?]��8��*��^��=��$$_�_

$��%��`!��'��**�'��*��'��8��!��&��!��!��&'�q!��!��x ��%[%��**�+�� !��x?{��@��<��!��'��!��!��('��)��*

�� `!��%� |�� C��8��*�� `��*��'�� *��"��

C�"��'��*'��&��!��]�""Z��'��*'}`!��~�`!��*'�?*��('��*�+#��#��#('��"��*��

�� !"��"�#!� `�� [ %��

&��*��"��8"�� *��&�*�+��8C�x$�%8��%��8*��*��!��!"��&��"��+��!��*��"��&��*��*��'�'�'��"��?��!��*��"��C��"��**��'�!��&��'��+��+��*��**�+��!��8��!��!��**��'��!�*'�!��&��**��!��8��!��

]�""��?N&=$�%�_8`!��=��_�%��%8N��N&=�%[%{_�

�� !"��"�#!� `�� % [ %��

��

��

�� !�� "��#�� #�$��%�� "��%��!��#

,��.��/��0��)�/�.��,��.)��

^��?+��C��@��*��"��@��+��C�+��+�^��@��+��C�+��+��*��+��+��+��{��+��*��8��*��*�+��+��8�"��8��*��8*��+8��*��8*�+��+8��*�+��+��*��*+�^��+��**��+��+��*��*��+��"��**��"��"��*��*��#��+��C�&*��`��"*��"��*��*��12��)��^��?+��8��?��*��N��*��"��+*��?��*��"��@��+��"��^��**��Z��8��"��*��**��N��*��+��"��**��**�+��*��8��**��"��*��*��*��*��*��`��?��+"��"��**��**��"��*��*��*��^��*��*��*��*��"�� **��?��*��8��*��"��8��*8�� *�� +�"��*��C��@��Z��+��N��**��"��Z��^��"��*��*��+��*��*��*��"��"��=

N��X��Z��8��?��[*��8�?��=N��Z��\*�+�*��"��X��?]��8`��8X�?��*��*��=��x��$$_�_

,��"��`��+��"�*��*�+��x ��%[%��**��@��*��*�� *�+��x?{��*��"��**��%3��"��*��*��+��+"��*��+��**��)��.��34"��2��2"��.��.��5�226��#

�� **��8%� |�� C��*��*��8*��*�� |��*��*��8�� *��*�"��

��**�� `��"��"��+"+��]�""Z��**�+��"��**��"+��"�*��1��.��*�+#��#��1��.��.�*��

�� !"��"�#!$ `�� [ %��

N��*�"��"��+8��+��"�� *��=^��@��+��C�+��+8��x$�x8��%��8Z��+8*��**��^��**��*�+��**�+��*��+��`��*��+��*��+��*�*��*��"��^��+��*��*��*��+�"��"��*��*��"��C��"��**�+��*��^��+��**��*��*��*�"��*��*��N��"��**��+"��*�"��**��"��**��^��**��"��[��*��

]�""��N&=$�%�_8&��=��_�%��%8N��=�%[%{_�

�� !"��"�#!$ `�� % [ %��


Oppnevning av sakkyndig komité - to fireårige postdoktorstillinger ved Det psykologiske fakultet

Bakgrunn Fakultetsstyret vedtok i styresak 58/12 å utlyse to fireårige postdoktorstillinger med 25 % undervisningsplikt knyttet til profesjonsstudiet i psykologi. Ved søknadsfristens utløp 14.09.2012 hadde det meldt seg syv søkere:

Ann Kristin Knudsen Lise Øen Jones Yngvild Sørebø Danielsen Evelyn-Rose Saus Olga Therese Ousdal Guy Notelaers Bjarne Hansen

Med dette legges det frem følgende forslag til komité for vurdering av søkere til postdoktorstillingene:

Professor Robert Murison, Universitetet i Bergen (koordinator) Professor Magne Flaten, Universitetet i Tromsø Professor Halla Holmarsdottir, Høgskolen i Oslo og Akershus Professor Monica Martinussen, Universitetet i Tromsø

Det konstateres at komiteen er i samsvar med de bestemmelser som gjelder for sakkyndige komiteer for vitenskapelige mellomstillinger. Fakultetsdirektøren legger frem følgende forslag

Forslag til vedtak:

Fakultetsstyret oppnevner følgende sakkyndige komité for bedømmelse av søkere til postdoktorstillingene tilknyttet profesjonstudiet i psykologi:




��

side 2 av 2

Professor Robert Murison, Universitetet i Bergen (koordinator)

Professor Magne Flaten, Universitetet i Tromsø

Professor Halla Holmarsdottir, Høgskolen i Oslo og Akershus

Professor Monica Martinussen, Universitetet i Tromsø

Jarle Eid dekan Ragna Valen fakultetsdirektør Vedlegg:

- Utlysningstekst

��

��

��

�� !��"��#��$%��&��"��'��'��"��

�� 7��

��&�*�+��'�� *��+��*��*�+��&�*�+��"+�*��*�+��8"��*��<��8��"+��="��8>��&��*��8��"��8*��8*�+��8��"��?��*�+��*��@��'��+��8�<��8��"��!"��^��'��3*��8��%�3��*��**�'��+��*��*�+��C��'��'��G��'��*�� '��*�'��!��'��"��**�<�� N��'��'��*��#Q��"��*��'��*��<��+��**��!��*��*��"��C��'��*��&��!��*�!��!��!��@!��"��*��!��*��*��C��'��"��'��'��*��*��C��'��**�+��+��**��+��8��*��'�!��**��'��*��*��&��!��!��!��*��!*��*��C��'�'��"��**��+��**�+��'��'��=

N��X��Z��8*��[*��8�?*��=N��Z��\*�+�*��"��X��?]��8��*��8^��=��$$_�_

$��%��`!��'��**�'��*��'��8��!��&��!��!��&��"��*�+��"��'�� *�+��8*��*�+��8��*�+��8��*�+��"��*�+��8��Q��"��'�**��!��'��&'�q!��!��x ��%[%��**�+�� !��x?{��@��<��!��'��!��!��('��)��*

�� `!��%� C��8��*�� `��*��'�� *��"��8

�� %!��!"��"�#!$ `�� [ %��

�C�"��'��*'��&��!��]�""Z��'��*'}`!��~�`!��*'�?*��('��*�+#��#��('��"��*��7��

&��*��"��8"�� *��&�*�+��8C�x$�x8��%��8*��*��!��!"��&��"��+��!��*��"��&��*��*��'�'�'��"��?��!��*��"��C��"��**��'�!��&��'��+��+��*��**�+��!��8��!��!��**��'��!�*'�!��&��**��!��8��!��

]�""��?N&=$�%��8`!��=��_�%��%8N��N&=�%[{x{{

�� %!��!"��"�#!$ `�� % [ %��


Fakultetsstyrets møteplan for 2013

Det foreslås at fakultetsstyret har syv styremøter i 2013. Følgende datoer foreslåes, alle dager fra kl. 09:00 – 14:00, med unntak av møtet i september som planlegges som et todagers seminar og styremøte: Innleveringsfrister: Tentativ utsendelsesdag: Møtedato: Onsdag 23. januar Onsdag 6. februar Onsdag 13. februar Onsdag 27. februar Onsdag 13. mars Onsdag 20. mars Onsdag 24. april Onsdag 8. mai Onsdag 15. mai Onsdag 29. mai Onsdag 12. juni Onsdag 19. juni Onsdag 21. august Onsdag 4. september Onsdag 11. og

Torsdag 12. september Onsdag 9. oktober Onsdag 23. oktober Onsdag 30. oktober Onsdag 13. november Onsdag 27. november Onsdag 4. desember Møtested: Styrerommet, 5. etasje, Christiesgt. 13. Møtetid: kl 09 00 – 14 00 Møtested for todagers styremøte og seminar i september klargjøres senere. Generelle retningslinjer for fakultetsstyremøter:

Fakultetsstyrets møter avholdes fortrinnsvis onsdager Utsending av styresaker til styrets medlemmer gjøres på epost slik at de er

tilgjengelige for medlemmene ca. tre virkedager før møtet Eventuelle innkallinger til ekstraordinære møter, omberamming eller kansellering av

møter vil bli gjort kjent så tidlig som mulig Vi minner om at det er tjenesteplikt for medlemmene å møte på styremøter Forfall må meldes til fakultetssekretariatet så tidlig som mulig, fortrinnsvis før

saksutsendelse slik at varamedlem kan innkalles




��

side 2 av 2

Forslag til vedtak:

Fakultetsstyret tar de foreslåtte møtedager for 2013 til etterretning. Jarle Eid dekan Ragna Valen fakultetsdirektør

��


Styring og ledelse ved Det psykologiske fakultet

Fakultetsstyret og instituttledere har vært informert om Universitetsstyrets behandling om styringsform ved UiB og at sak om styringsform på fakultetet ville bli behandlet i høst. Styring og ledelse har også vært tema på instituttlederseminar. Neste valgperiode ved UiB er fra 1. august 2013, og eventuelle ønsker fra fakultetet om endringer i styringsform må legges frem for Universitetsstyret. Frist for eventuell oversending er 1.november. Fakultetsstyret behandlet saken på styremøtet 13.09.12 (sak 79/12), og gjorde følgende vedtak:

Styret ved Det psykologiske fakultet slutter seg til et opplegg for høring om valgt eller ansatt faglig ledelse ved fakultetet som en oppfølging av universitetsstyresaken om styring og ledelse.

Det vises til saksfremlegg til dette møtet for mer utfyllende beskrivelse av bakgrunn, regler for fakultetsorgan, instituttorgan mm. Saken ble etter fakultetsstyremøtet sendt ut på høring til institutter, sekretariat og studentutvalg. I brevet ba en høringsinstansene også om å gi sine vurderinger knyttet til gode rekrutteringsprosesser til de faglige lederstillingene, samt gi kommentarer til hvorvidt en ser det som ønskelig å anbefale at instituttledere ikke innehar flere andre verv i styrende organer for å unngå dobbeltverv. Brev og innkomne høringsuttalelser er vedlagt saken. I henhold til UiBs valgreglement (se vedlegg under sak vedr revisjon av valgreglement) skal det fremmes forslag til instituttleder og stedfortreder fra ansatte eller studenter ved instituttet. Forslaget må være underskrevet av minst tre stemmeberettigede tilsatte ved instituttet eller studenter. Det har de siste valgperiodene ikke vært fremmet mer enn ett forslag på instituttleder eller dekanat, slik at det ikke har vært avholdt ordinært valg. Dekan – hovedmodell med valg eller alternativ modell med ansettelse Valg av dekan er hovedmodell for rekrutteringsform ved UiB og ansettelse av dekan en alternativ modell. Mandatene er litt forskjellige for de to rekrutteringsformene. Ved valgt dekan er universitetsdirektør den nærmeste overordnede for fakultetsdirektør. Ved tilsatt dekan vil det være universitetsledelsen som ivaretar ansettelsesprosess, og tilsetting skjer i Universitetsstyret. Fakultetet vil da ha enhetlig ledelse ved at dekan har både




��

side 2 av 4

faglig og administrativt overordnet ansvar på fakultetet, og dekan er da fakultetsdirektørs nærmeste overordnede. Alle høringsuttalelsene er samstemte om at nåværende ordning fungerer godt og gir stor grad av legitimitet ved at prosessen med rekruttering av dekan ivaretas ved valg på fakultetet. Rekrutteringsmåte for instituttledere, valg eller tilsetting Valg eller tilsetting som rekrutteringsform for instituttledere er likeverdige ordninger ved UiB, og mandatene er likelydende uavhengig av rekrutteringsmåte. Hovedtyngden av instituttledere ved UiBs fakulteter er pt tilsatte og har vært rekruttert internt. Prosessen skjer ved fakultetet, og fakultetsstyret er tilsettingsorgan ved tilsatte instituttledere, beskrevet i UiBs Regler for styringsorganer: Fakultetsstyret er tilsettingsmyndighet for instituttledere, faste vitenskapelige stillinger som førsteamanuenser og professorstillinger ved grunnenheter ved fakultetet. Fakultetsstyret kan delegere til dekanen å foreta utlysing og oppnevne sakkyndig bedømmelseskomité i tilsettingssaker der fakultetsstyret har tilsettingsmyndighet. Innstilling til instituttlederstillinger ved grunnenheter underlagt fakultetet foretas av et innstillingsutvalg med prodekanus som leder, og fire medlemmer. To av medlemmene skal representere arbeidsgiver, ett medlem tjenestemennene og ett medlem studentene. Ett av medlemmene som representerer arbeidsgiver, skal være utpekt av det aktuelle instituttrådet. Det oppnevnes personlige varamedlemmer for lederen og medlemmene Når det gjelder valg eller tilsetting som rekrutteringsform av instituttledere er høringsuttalelsene delt mellom ønske om å ha en bedre rekrutteringsprosess ved tilsetting av instituttledere versus valg av instituttleder. Tre av høringsinstansene foretrekker valg av instituttledere, ett av instituttene stiller seg åpent til rekrutteringsform, og ett institutt og sekretariat stiller seg positive til tilsetting av instituttledere som rekrutteringsform (se vedlegg). Instituttlederne inngår i fakultetets ledergruppe og har en nøkkelrolle overfor forskningsgrupper, programutvalg, samt eksterne og internasjonale samarbeidspartnere. Gjeninnføringen av instituttnivået har synliggjort at rollen som instituttleder er arbeidskrevende med ansvar for instituttets samlede faglige og administrative virksomhet og med ansvar for faglig og personalmessig oppfølging av fast og midlertidig ansatte på instituttet. Erfaringene har vist at det både er behov for å innta en aktiv lederrolle og at det er nødvendig å påregne at en må avsette tid og ressurser til oppfølging av forsknings-, utdannings- og personalsaker på instituttledernivå. Det er derfor ønskelig at instituttledere rekrutteres på en måte som både klargjør vitenskapelige og faglige kvalifikasjoner og at kandidaten ønsker, i tråd med instituttleders mandat, å utføre lederskap for enheten i den aktuelle perioden. Det er ønskelig at fakultetsstyret diskuterer hvordan dette kan oppnås både i forhold til valg og ansettelse som rekrutteringsform. Det er få kommentarer fra høringsinstansens på eventuelle rollekonflikter vedrørende styreverv for instituttledere. Det er og mottatt kommentarer om at fakultetsstyret burde vurdere å diskutere styresammensetning og antall medlemmer innenfor gjeldende regelverk.

��

side 3 av 4

Forslag til vedtak:

Fremmes i møtet

Jarle Eid dekan Ragna Valen fakultetsdirektør Vedlegg: Høringsuttalelser fra IKP, IBMP, ISP, IPED, HEMIL og fakultetssekretariatet

��

side 4 av 4

��


Telefon 55580000 [email protected] Internett www.uib.no Org no. 874 789 542



Besøksadresse Christiesgt. 13 Bergen

Saksbehandler Turid Rossnes 55582541

side 1 av 2

Høring om styring og ledelse ved Det psykologiske fakultet Universitetsstyret har vedtatt at det skal være valgt rektor, men fakultetene må i høst avklare hvorvidt en ønsker valgt eller tilsatt dekan og valg eller tilsetting av instituttledere for neste valgperiode fra 2013. Ved tilsatt dekan vil det være Universitetsledelsen som ivaretar ansettelsesprosess, og tilsetting skjer i Universitetsstyret. En vil da ha enhetlig ledelse ved at dekan har både faglig og administrativt overordnet ansvar på fakultetet, og dekan er da fakultetsdirektørs nærmeste overordnede. Ved valgt dekan er det universitetsdirektøren som er nærmeste administrative overordnede til fakultetsdirektør. Universitetsstyret har vedtatt at de to rekrutteringsformene for instituttledere skal være likeverdige ordninger, og at mandatet er det samme uavhengig av rekrutteringsmåte. Fakultetsstyret har i sin behandling i styremøtet 13.september (saksfremlegg vedlagt), bedt om en høringsrunde på instituttene, sekretariat og studenter, for å innhente ansatte og studenters syn på ledelsesform, før styret har den endelige behandling av saken i sitt styremøte 24.oktober. Instituttene må behandle sine høringsuttalelser i instituttrådene. Instituttlederne har ansvar for instituttets samlede faglige og administrative virksomhet, og ansvar for faglig og personalmessig oppfølging av fast og midlertidig ansatte på instituttet. Instituttledelse har endret seg betydelig de siste tiår, og ansvarsområde er beskrevet i UiBs Regelsamling. Gjeninnføringen av instituttnivået og valg av instituttledere for ca. to år siden har tydeliggjort et betydelig personalansvar, økonomi og HMS arbeid og ansvar for faglig oppfølging, følge opp mål for forskning, utdanning, forskerutdanning og formidling, og at instituttet har egne strategier og system for kvalitetssikring av instituttets virksomhet. Lederansvaret er arbeidskrevende, uavhengig av om rekrutteringsform er

Deres ref Vår ref Dato

2012/9855-TUR 18.09.2012

Institutt for biologisk og medisinsk psykologi Hemil-senteret Institutt for pedagogikk Institutt for klinisk psykologi Institutt for samfunnspsykologi Studentutvalget Fakultetssekretariatet

��

side 2 av 2

valg eller ansettelse, og i stor grad vil instituttleder velge å ha mindre undervisningsoppgaver for å kunne ivareta forskningsaktivitet. Ekstern rekruttering har i svært liten grad vært aktuelt ved UiB, og i prinsippet vil instituttledere bli rekruttert internt. Hvordan fakultetet skal få de best egnede kandidatene til de faglige lederstillingene og ha gode rekrutteringsprosesser, bør inngå i diskusjonene i høringsrunden. Instituttlederne leder instituttrådet, og det vil være naturlig å diskutere hvorvidt høringsorganene ser det som ønskelig å anbefale at instituttledere ikke innehar flere andre verv i styrende organer for å unngå dobbeltverv. Fakultetsstyret ber om at høringsinstansene vurderer og gir tilbakemelding på følgende: 1. Ledelse på fakultetsnivå: Vurdering og anbefaling om valgt eller tilsatt dekan. 2. Ledelse på instituttnivå: Vurdering og anbefaling om valgt eller tilsatt instituttleder. Frist for høringsinnspill er 15.oktober. Vennlig hilsen Jarle Eid dekan Ragna Valen fakultetsdirektør Vedlegg: Ledelse og styringsform ved Det psykologiske fakultet (styresak 79/12) Regler for fakultetsorganene Regler for instituttorganene Særavtale om lønnsbetingelser for faglige ledere ved UiB

��


Telefon 55580000 [email protected] Internett www.uib.no Org no. 874 789 542




Saksbehandler Turid Rossnes 55582541

side 1 av 3

Høring om styring og ledelse ved Det psykologiske fakultet - Uttalelse fra sekretariatet Bakgrunn Universitetsstyret har vedtatt at det skal være valgt rektor ved UiB. Fakultetene skal høsten 2012 avklare hvorvidt de ønsker valgt eller tilsatt dekan og valgte eller tilsatte instituttledere fra neste valgperiode (2013). Denne uttalelsen er utarbeidet av sekretariatet på Det psykologiske fakultet. Sekretariatets utgangspunkt og formål med uttalelsen Sekretariatet ved Det psykologiske fakultet omfatter administrasjonen på fakultetsnivå. Denne høringsuttalelsen må forstås på bakgrunn av sekretariatets plassering i organisasjonen, der man saksbehandler initiering, oppfølging og iverksetting av prosesser og vedtak innen alle typer saker - som studiesaker, forskning, økonomi, personal og formidling. Sekretariatet har en bred kontaktflate mot organisasjonen: studenter, institutter, vitenskapelig og teknisk/administrativt ansatte, samt eksterne samarbeidspartnere. Sekretariatet arbeider for dekan og fakultetsdirektør, og samhandler med alle nivå ved fakultetet. I saksforlegg 79/12 til fakultetsstyresaken behandlet 13.09.12 står det at: Gjeninnføringen av instituttnivået har synliggjort at rollen som instituttleder innebærer stort ansvar og er arbeidskrevende. Erfaringene har vist at det både er behov for å innta en aktiv lederrolle og at det er nødvendig å påregne at en må avsette tid og ressurser til oppfølging av forsknings-, utdannings- og personalsaker på instituttledernivå. Hvilken rekrutteringsform vil etter sekretariatets syn gi de beste forutsetninger for at organisasjonen skal oppnå sine målsettinger innen undervisning og forskning, formidling og personaladministrasjon? Å være valgt leder er optimalt sett et tillitsvotum fra ens kolleger, i noen tilfeller et verv som går «på omgang». Å være ansatt leder er et resultat av en rekrutteringsprosess der den best kvalifiserte når opp i en konkurranse om å få stillingen. Dette forutsetter at der er flere søkere med relevante kvalifikasjoner. En valgt leder kan miste sitt tillitsvotum fra sitt råd/ styre. En ansatt leder har prøvetid og en arbeidsavtale og måles av sin leder i forhold til dette. Ledelse på instituttnivå: Vurdering og anbefaling om valgt eller tilsatt instituttleder. Organisering og ledelse av virksomheten er avgjørende for om universitetet kan nå sine mål og utnytte sine ressurser på en god måte. I dag står vi overfor andre og mer krevende styringsutfordringer enn tidligere.

- Økt konkurranse om forskningsmidler - Krav til gjennomføring og studiepoengproduksjon - Internasjonalisering

��

side 2 av 3

- Effektiv utnyttelse av ressurser - Personalforvaltning i endring i universitets- og høyskolesektoren - Kvalitetssikring og innsyn

Instituttene er grunnenheter på fakultetet, noe som betyr at instituttene skal følge opp og gjennomføre fakultetets og UiBs målsettinger innen forskning og utdanning, slik det er beskrevet i regelsamlingens Regler for instituttorganer § 2. Fakultetssekretariatet mener:

at det er et misforhold mellom det at instituttleder på den ene siden er valgt av sine kolleger, og at instituttleder på den andre siden har sin myndighet etter delegasjon fra fakultetet og dekanus som nærmeste overordnede.

vi mener at det er mer konsistent når dekanus er instituttleders nærmeste

overordnede, og at instituttleder ansettes av fakultetets øverste organ - fakultetsstyret. På denne måten kan fakultetsstyret sikre at den som tilsettes har den kompetanse (faglige kvalifikasjoner og lederkompetanse innen personal, økonomi og annet) som kreves for å lede grunnenhetene.

vi mener at det er viktig at instituttledere rekrutteres. De tilsettes med utgangspunkt i en prosess som klargjør de forskjellige kandidaters vitenskapelig-faglige kvalifikasjoner, men også ut fra deres personlige kvalifikasjoner som ledere og et ønske om å lede nettopp denne enheten i nettopp denne perioden for at organisasjonen skal nå de mål som settes.

Uttalelse om ledelse på fakultetsnivå: Vurdering og anbefaling om valgt eller tilsatt dekan. Sekretariatet går inn for å fortsette ordningen med valgt dekan, som har vist seg å fungere godt, sett fra sekretariatets ståsted. Valgt dekan gir stor legitimitet ved at fakultetets øverste leder da velges av sine «likemenn». Videre gir valgt dekan en to-delt ledelse, noe som etter sekretariatets syn er en styrke for organisasjonen ved at fakultetsdirektørens linje går til universitetets øverste administrative kompetanse. I en kompleks kunnskapsorganisasjon som vår er det viktig å ha høy faglig kompetanse både på det vitenskapelige og det administrative området. Avsluttende bemerkninger Styresak 79/12 fokuserer også på instituttleders mulige dobbeltrolle som evt. fakultetsstyremedlem. Vi mener at instituttleder ikke bør sitte i fakultetsstyret på grunn av mulige rollekonflikter. Dette vil tydeliggjøre ledelse og forebygge rollekonflikter, blant annet i forbindelse med innstillinger og tilsettinger. Vi ser gjerne at fakultetsstyret anbefaler at instituttledere ikke innehar flere andre verv i styrende organer enn i instituttrådet. Fakultetssekretariatet diskuterte også størrelsen, samt sammensetningen av fakultetsstyret. Vi vil formidle at vi tror at en reduksjon av antall medlemmer av fakultetsstyret fra 11 til 9 medlemmer vil føre til en bedre balanse mellom studenter, stipendiater, vitenskapelig- og teknisk-administrativt ansatte. I praksis vil dette si at

��

side 3 av 3

tallet på representanter for gruppe A og D reduseres med én hver. Vi mener dette vil gi et mer kompakt og effektivt styringsorgan. Bergen, 15.10.2012 Vennlig hilsen, for fakultetssekretariatet Even Michal Endresen Vibeke Kyrkjebø Irgan Grete Line Simonsen

��

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for samfunnspsykologi


Institutt for samfunnspsykologi Telefon Telefaks



Saksbehandler Arne Magnus Morken 55589080

side 1 av 1


Høring om styring og ledelse ved Det psykologiske fakultet Institutt for samfunnspsykologi sendte saken på høring til alle ansatte. Ett innspill kom fra en av forskningsgruppene, mens tre individuelle ansatte ved instituttet sendte tilbakemelding. Instituttrådet behandlet saken på sitt møte 10. oktober 2012. Her ble de innkomne innspillene drøftet, og instituttrådet vedtok følgende høringsuttalelse: 1. Ledelse på fakultetsnivå: Vurdering og anbefaling om valgt eller tilsatt

dekan.

Instituttrådet anbefaler at DPF beholder ordningen med valgt dekan. Instituttrådet la til grunn at det er viktig at det er de ansatte ved fakultetet som velger sin nærmeste overordnede. 2. Ledelse på instituttnivå: Vurdering og anbefaling om valgt eller tilsatt

instituttleder.

Instituttrådet har fått råd fra sine ansatte som tydelig viser at det er delte meninger i spørsmålet om ansatt eller valgt instituttleder. Instituttrådet vil ikke ta stilling til hva som er den beste ordningen, men mener begge løsningene kan være gode. Det som taler for valgt instituttleder er legitimiteten en valgprosess vil gi den valgte lederen, mens det som taler for ansatt ledelse ved instituttene er kandidatens muligheter til å forhandle lønn og andre betingelser. Ansettelsesformen, valgt eller tilsatt, har etter det instituttrådet forstår, ingen betydning for instituttlederens mandat og funksjon. Instituttrådet mener at hvis en går inn for ansatte instituttledere, bør instituttrådene ved fakultetet ha rett til å uttale seg i ansettelsesprosessen. Vennlig hilsen Svein Larsen instituttleder Arne Magnus Morken administrasjonssjef

Referanse Dato

2012/9855-ARMO 15.10.2012

��

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N HEMIL senteret


HEMIL senteret Telefon Telefaks

Postadresse


Saksbehandler Wenche Marthinussen 55588694

side 1 av 2


Høringsuttalelse fra HEMIL-senteret – Ledelse og styringsformer ved Det psykologiske fakultet fra 2013 Med enstemmighet støtter Hemil valgt ledelse på både fakultets og instituttnivå. Vi synes det er mest demokratisk og at det i større grad bidrar til ivaretagelse av fagmiljøenes meninger og prioriteringer. Vi ser én motforestilling; i mindre institutter kan man komme opp i situasjoner der man ikke har ansatte som er villige eller kompetente til så omfattende administrativt arbeid. Motvillig eller inkompetent ledelse vil vi anse som destruktivt. I slike tilfelle bør løsningen være sammenslåing av institutter. Vennlig hilsen Maurice Mittelmark instituttleder Wenche Marthinussen administrasjonssjef

Referanse Dato

2012/9855-WEM 15.10.2012

��

side 2 av 2

��

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for klinisk psykologi


Institutt for klinisk psykologi Telefon Telefaks


Besøksadresse Jonas Liesvei 91 Bergen

Saksbehandler Bjørn Olav Telnes 55586282

side 1 av 2


Høring om styring og ledelse ved Det psykologiske fakultet - Uttalelse fra Institutt for klinisk psykologi Sak om styring og ledelse av fakultet og institutt ble tatt opp på fakultetsstyrets møte 13.09.12. Perioden for dagens instituttledere går ut høsten 2013, og i den forbindelse må fakultet og institutter ta stilling til om de ønsker valgt eller ansatt dekan/instituttledere. Sak om styre og ledelse av fakultet og institutter ble diskutert i instituttrådsmøte ved IKP 19.09.12 (2012/1560). Et høringsutkast ble sendt per epost ut til alle instituttets ansatte samme dato, og det kom ingen innsigelser på dette innen fristen 01.10.12. Institutt for klinisk psykologi vil foreslå å ha tilsatt instituttleder som en forsøksordning for fire år fra høsten 2013. Instituttlederfunksjonen har fått en sentral plass i universitets organisasjonsstruktur og har omfattende funksjoner inn mot personal og faglig ledelse ved Instituttet. Det ansees som sentralt at den som påtar seg en slik oppgave aktivt søker den, er motivert for den og at instituttet og organisasjonen for øvrig kan ha klare forventninger til rollen og utførelsen av den. En slik grad av tydelighet synes best ivaretatt med en ordning med tilsatt leder. Instituttet foreslår at ordningen med tilsatt leder evalueres av instituttråd og fakultetsstyre før åremålsperiodens utløp. Institutt for klinisk psykologi går inn for fortsatt valgt dekan ved det psykologiske fakultet. Dette for å sikre overordnet demokratisk styring av beslutninger med store konsekvenser for fakultetets faglige virksomhet. Vennlig hilsen Per-Einar Binder Instituttleder Bjørn Olav Telnes administrasjonssjef

Referanse Dato

2012/9855-BJØTE 15.10.2012

��

side 2 av 2

��

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for biologisk og medisinsk psykologi


Institutt for biologisk og medisinsk psykologi Telefon Telefaks


Besøksadresse Jonas Liesvei 91 Bergen

Saksbehandler Bjørg Kocbach 55586278

side 1 av 2


Høring om styring og ledelse ved Det psykolgiske fakultet fra IBMP Høringssaken ble sendt ut til alle ansatte ved IBMP som informasjonsgrunnlag for et åpent fellesmøte ved instituttet (16. oktober 2012). Basert på innspill fra dette møtet ble saken behandlet i instituttråd samme dag og rådet vedtok følgende høringsuttalelse: Ledelse på fakultetsnivå I drøftingene fremkom det vurderinger som antyder fordeler både ved en valgt og ansatt ordning. Med valgt dekan sikres at det er de ansatte ved fakultetet som velger sin nærmeste overordnede. Samtidig innbærer denne ordningen en delt ledelse der universitetsdirektøren er den nærmeste administrativt overordnede til fakultetsdirektøren (og ikke fakultetets dekan). Med ansatt dekan innføres såkalt enhetlig ledelse som innbærer at dekan har både det faglige og administrative ansvar på fakultetet ved at dekan vil være fakultetsdirektørens nærmeste overordnede. Denne ordningen kan ha sine fordeler i håndteringen av enkelte saker. Samtidig innebærer ordningen med ansatt dekan at ansettelsesprosessen ivaretas av universitetsledelsen som fakultetsnivået vil har mindre innflytelse på enn ved valgt dekan. Ledelse på instituttnivå Instituttrådet går entydig inn for en ordning med valgt instituttleder som vil sikre en demokratisk valgt og representativ ledelse for instituttet. Ved ansatt instituttleder vil ansettelsesprosessen håndteres av fakultetet med utlysning og nedsettelse av sakkyndig bedømmelseskomité etc. Denne ordningen ønsker ikke IBMP. Instituttledere og andre verv i styrende organer Høringsorganene blir bedt om å uttale seg om hvorvidt det er ønskelig å anbefale at instituttlederne ikke innehar flere andre verv i styrende organer for å unngå dobbeltverv. Spørsmålet er relatert til habilitet og mulige rollekonflikter. Skulle man være på den sikre siden her er det naturlig å anbefale at instituttledere ikke skal ha andre verv i styrende organer. Samtidig gir det å inneha andre verv i styrende organer en unik mulighet til å få innsyn i behandling og beslutninger i viktige saker som angår instituttnivået. Et eksempel her er

Referanse Dato

2012/9855-BJKO 16.10.2012

Unntatt offentlighet iht. offl. § 25, 1. ledd

��

side 2 av 2

Fakultetsstyret, hvis representanter får et helt annet innsyn i aktuelle saker enn de som ikke er representanter eller bare observatører. Viderefører man denne tanken burde faktisk alle instituttlederne være representanter i fakultetsstyret og ikke bare noen få slik det er i praksis nå. Vi er klar over at dette forslaget vil være vanskelig å realisere innenfor dagens valgordning samtidig som det påpeker en skjevrepresentasjon som lett kan bli resultatet av gjeldende valgordning.

Vennlig hilsen Helge Nordby Instituttleder Bjørg Kocbach administrasjonssjef

��

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for pedagogikk

Dette er eit UiB-internt notat som blir godkjend elektronisk i ePhorte




Sakshandsamar Anlaug Lid 55584770

side 1 av 1

Høyringsinnspel frå Institutt for pedagogikk Ved Institutt for pedagogikk har saka om styrings- og leiingsformer ved fakultet og institutt vore sendt på høyring til programutvala og forskingsgruppene. Alle tilsette ved instituttet har også blitt orientert om høyringa og fått anledning til å kome med sine innspel. Instituttrådet har teke omsyn til alle høyringsinnspela frå forskingsgrupper, programutval og tilsette og har drøfta dette inngåande under møtet 16. oktober. På bakgrunn av dette har instituttrådet gjort følgjande vedtak: 1. Leiing på fakultetsnivå: Instituttrådet anbefaler vald dekan 2. Leiing på instituttnivå: Instituttrådet anbefaler vald instituttleiar Ved avstemming i instituttrådet stemte 5 medlemmar for vald dekan og instituttleiar, og 1 medlem stemte for tilsett dekan og tilsett instituttleiar. Venleg helsing Rune Krumsvik instituttleiar Anlaug Lid administrasjonssjef

Referanse Dato

2012/9855-ANLL 16.10.2012

��


Regnskapsrapport september 2012

1. Innledning Regnskapsrapport for september 2012 for Det psykologiske fakultet legges med dette frem for fakultetsstyret. Universitetets virksomhet er delt inn grunnbevilgningsfinansiert virksomhet (GB-midler fordelt fra Universitetsstyret) og bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet (BOA), som består av forskningsrådsfinansierte prosjekter, EU-prosjekter og prosjekter finansiert av andre oppdragsgivere og bidragsytere. Rapportering til fakultetsstyret følger denne inndelingen. 2. Virksomhet finansiert av grunnbevilgning

Tabell 1: Grunnbevilgning – alle tall i hele tusen Årsbudsjett Hittil i år - budsjett Hittil i år - regnskap Hittil i år - avvik september 2011

I/K Artsklasse ArtskodenavnInnt. 3 inntekter -193 759 -138 492 -140 405 1 914 -125 792

Delsum -193 759 -138 492 -140 405 1 914 -125 792Kostn. 4 varek. -1 435 -985 0 -985 34

5 lønn 133 834 93 550 94 824 -1 274 87 9806-7 adk. 45 291 25 918 16 277 9 641 12 1648-9 annet 23 434 17 787 17 230 557 7 757Delsum 201 124 136 270 128 331 7 939 107 935

Sum 7 365 -2 222 -12 075 9 853 -17 857Overf. 890 overf. 8900 IB overf. GB -16 365 -16 365 -16 364 -1 -2 578

8901 UB overf. GB 9 000 18 587 28 439 -9 852 20 435Delsum -7 365 2 222 12 075 -9 853 17 857

-7 365 2 222 12 075 -9 853 17 8570 0 0 0 0

Regnskap september 2012

Tabellen viser en oversikt over departementsfinansiert virksomhet/ grunnbevilgning (GB) for fakultetet, sammenlignet med års- og periodebudsjett samt regnskapstall for samme periode i 2012. Inntekter har negativt fortegn. Fakultetet overførte 16,3 mill i ubrukte midler fra 2011. 2.1 Budsjettsituasjonen Budsjettsituasjonen for Det psykologiske fakultet er god, grunnet god uttelling RBO og overføringer av ubrukte midler fra 2011. Dette gir fakultetet mulighet til å planlegge en aktivitetsopptrapping over flere år, noe som gradvis vil trappe ned overføringene. Maksimal belastning på overføringene er ventet å komme i 2013-2014. I utgangspunktet er det budsjettert med en samlet overføring på 9 mill kr til 2013




��

side 2 av 4

Det er budsjettert med en rekke nye tiltak, både rekrutteringsstillinger, vitenskapelige stillinger, investeringer og vedlikehold. Tiltredelsestidspunkt for nye stillinger er avgjørende for at regnskapsbelastningen blir som budsjettert. Flere av de nye tiltakene har fått forsinket oppstart og derfor økes fakultets anslag til overføringer til 2013 til 25 mill kr. Fakultetet forventer ca 9,5 mill kr i reduserte resultatmidler fra EU- forskning i 2013 samtidig som forpliktelsene fra de nye tiltakene får effekt, og som dermed vil øke lønnskostnadene ganske betydelig i perioden som kommer. Det er allerede avsatt noe midler til ombygging og investering i studentarbeidsplasser i Christies gate 12 samt til investering i «back-files» i samarbeid med Universitetsbiblioteket (3 mill kr.) og det foreslås å sette av ytterligere midler til ombyggingsprosjektet ved å overføre øremerket pott til Eiendomsavdelingen. Dette er særlig begrunnet i at signalene fra universitetsledelsen tilsier at det må være en avtale om bruk av overføringene av en viss størrelse. Dette er en del av dialog med universitetsledelsen og eiendomsavdelingen og ev beløp vil avklares i løpet av oktober/november. I tillegg til de nevnte tiltak, blir det som nevnt viktig å sikre dekning for de allerede igangsatte tilsettinger i 2012. 2.2 Inntekter Sum inntekter ligger ca 1,9 mill over periodebudsjett. Det er budsjettert med ca 1,7 mill i periodebudsjett på frie inntekter, hittil er det fakturert ut 2,3 millioner kr. i privatistinntekter, refusjon av diverse lønnskostnader og diverse inntekter ved instituttene. Bevilgningsinntektene for stipendiat- og postdokprosjektet ligger totalt ca 0,5 mill under periodebudsjettet. I tillegg er det et avvik på avskrivninger på 1,8 mill mer enn periodebudsjettet. Dette skyldes lavere investeringer enn budsjettert så langt i 2012. 2.3 Kostnader Totale kostnader pr juli ligger 7,9 millioner kr. under periodebudsjett. Dette har sammenheng med at fakultetet har relativt store avsetninger til nye tiltak, både stillinger og investeringer, som er noe forsinket i forhold til budsjett. 3. Bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet Tabell 2: Bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet – alle tall i hele tusen

Hittil i år - budsjett Hittil i år - regnskap Hittil i år - avvik ÅrsbudsjettFinansieringskilde I/K1. Oppdragsaktivitet 1. Innt. 0 -135 135 0

Kostn. 0 135 -135 0Sum 0 0 0 0

2. NFR - bidragsaktivitet 1. Innt. -7 260 -8 680 1 420 -11 000Kostn. 9 445 9 091 354 13 106Sum 2 185 411 1 774 2 106

2. Overf. -2 185 -411 -1 774 -2 106Sum -2 185 -411 -1 774 -2 106

3. EU - bidragsaktivitet 1. Innt. -5 644 -5 171 -473 -7 800Kostn. 5 644 5 171 473 7 800Sum 0 0 0 0

4. Annen bidragsaktivitet 1. Innt. -10 644 -7 358 -3 286 -15 000Kostn. 10 644 7 358 3 286 15 000Sum 0 0 0 0

Sum total 0 0 0 0 Samlet omsetning i bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet er 21,7 mill kr. Dette er 3,9 mill lavere enn budsjettert for samme periode.

��

side 3 av 4

3.1 Forskningsrådsfinansiert virksomhet Det er inntektsført 1,4 mill mer enn periodebudsjettet, dette skyldes tilslag på flere NFR søknader etter at budsjettet var laget. 3.2 EU-prosjekter Fakultetets EU-finansierte omsetning har økt betydelig, fra vel 1 mill kr i 2009 til 3,5 mill kr i 2010 og 6,1 mill kr i 2011. I 2012 er planlagt omsetning i fakultetets EU-prosjekter 7,8 mill kr. Omsetning foreløpig ligger rett under periodens budsjett, men lineær framskriving av regnskapet, viser at årsomsetning vil ligge rundt budsjettet. 3.3 Annen bidragsaktivitet I 2011 omsatte fakultetet for kr 14,6 mill kr innen eksternfinansiert virksomhet (EFV). Budsjettet for 2012 er på 15, mill kr omtrent på samme nivå som omsetningen i 2011. Hittil i år er det inntektsført 7,3 mill ca 30 % lavere enn periodebudsjettet. Erfaringsmessig er aktiviteten i prosjektene noe lavere i begynnelsen av året, men vi mener likevel at avviket er såpass stort at det er grunn for å justere budsjettanslaget til 12 mill kroner. 4. Konklusjon Regnskapet for den bevilgningsfinansierte delen av driften ligger ca 9,8 mill. kr lavere enn budsjettert. Flere nye tiltak som fakultetet hadde budsjettert med i 2012 er ikke kommet i gang så tidlig som planlagt og anslag for overføringer til 2013 settes derfor til 25 mill kr. Av disse vil det bli satt av midler til prosjektering av studentarbeidsplasser og ombygging i C12, samt digitalisering av tidsskrifter i samarbeid med UB. Størrelsesorden på dette vil man komme tilbake til når budsjett og forpliktelser for 2013 er avklart.

Forslag til vedtak:

Fakultetsstyret tar regnskapsrapport pr september 2012 med kommentarer til orientering.

Jarle Eid dekan Ragna Valen

��

side 4 av 4

fakultetsdirektør

��

Documents

INNKALLING TIL MØTE I - uib.no · med uthevet og kursiv skrift i vedlagte dokument. Fakultetet har fått høringsfrist 1. november, og det tas sikte på behandling av revidert reglement