Innst. 13 S - stortinget.no - stortinget.no...0 7 X pr ess - 2 4 1 5 7 0 Trykk: 07 Xpress AS - 2014 Innst. 13 S (2014–2015) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2015, kapitler under Samferdselsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (rammeområde 17)

MILJØMERKET

07 Xpress - 241 570

Trykk: 07 Xpress AS - 2014

www.stortinget.no

Innst. 13 S(2014–2015)

Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen

Prop. 1 S (2014–2015)

Innst. 13 S(2014–2015)

Innstilling til Stortingetfra transport- og kommunikasjonskomiteen

Prop. 1 S (2014–2015)


Innhold

Side

1. Sammendrag .................................................................................................................................... 51.1 Oversikt over budsjettforslaget ...................................................................................... 5

2. Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 17 ................................................................ 92.1 Stortingets vedtak for rammeområde 17 og oppsummering av forslag ......................... 92.2 Generelle merknader fra komiteen ................................................................................. 132.2.1 Generelle merknader fra flertall i komiteen ................................................................... 132.2.2 Generelle merknader fra Høyre og Fremskrittspartiet ................................................... 132.2.3 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet ....................................................................... 142.2.4 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti ................................................................ 162.2.5 Generelle merknader fra Senterpartiet ........................................................................... 192.2.6 Generelle merknader fra Venstre ................................................................................... 22

3. Samferdselsdepartementet – Utdrag fra budsjettkapitler og komiteens merknader til disse ....................................................................................................... 263.1 Kap. 1300 og kap. 4300 Samferdselsdepartementet ...................................................... 263.2 Kap. 1301 Forskning og utvikling mv. ........................................................................... 283.3 Kap. 1310 Flytransport ................................................................................................... 303.4 Kap. 1311 Tilskott til regionale flyplasser ..................................................................... 323.5 Kap. 1313 og 4313 Luftfartstilsynet ............................................................................... 333.6 Kap. 1314 Statens havarikommisjon for transport ......................................................... 343.7 Kap. 4312 Oslo Lufthavn AS ......................................................................................... 343.8 Kap. 5619 Renter av lån til Oslo Lufthavn AS .............................................................. 353.9 Kap. 1320 og 4320 Statens vegvesen ............................................................................. 353.10 Kap. 4322 og 5624 Svinesundsforbindelsen AS ............................................................ 513.11 Kap. 1330 Særskilte transporttiltak ................................................................................ 513.12 Kap. 1331 og kap. 4331 Infrastrukturfond ..................................................................... 543.13 Kap. 1350 og 4350 Jernbaneverket ................................................................................ 553.14 Kap. 1351 Persontransport med tog ............................................................................... 603.15 Kap. 1354 og 3454 Statens jernbanetilsyn ..................................................................... 613.16 Kap. 1360 og 4360 Kystverket ...................................................................................... 623.17 Kap. 1361 og 4361 Samfunnet Jan Mayen og Loran-C ................................................. 643.18 Kap. 1370 Posttjenester .................................................................................................. 643.19 Kap. 1380 og 4380 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet ............................................. 65

4. Oppfølging av Nasjonal transportplan 2014–2023 ...................................................................... 66

5. Omtale av særlige tema .................................................................................................................. 675.1 Reform av transportsektoren .......................................................................................... 675.2 Program for effektivisering av Jernbaneverket .............................................................. 685.3 Effektivisering av planprosessene .................................................................................. 685.4 Anmodningsvedtak ......................................................................................................... 69

6. Kommunal- og moderniseringsdepartementet – IKT-politikk – Utdrag fra budsjettkapitler, samt komiteens merknader til disse ................................................................. 696.1 Kap. 541 IKT-politikk .................................................................................................... 696.2 Kap. 542 Internasjonalt IKT-samarbeid og utviklingsprogram ..................................... 70

Side

7. Justis- og beredskapsdepartementet – Nødnett – Utdrag fra budsjettkapitler, samt komiteens merknader til disse .............................................................................................. 707.1 Kap. 456 og kap. 3456 Direktoratet for nødkommunikasjon ......................................... 70

8. Forslag fra mindretall ..................................................................................................................... 71

9. Komiteens tilråding ........................................................................................................................ 71

Vedlegg ....................................................................................................................................................... 80

Innst. 13 S(2014–2015)


Prop. 1 S (2014–2015)

Innstilling fra transport- og kommunikasjons-komiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for2015, kapitler under Samferdselsdepartementet,Justis- og beredskapsdepartementet og Kommu-nal- og moderniseringsdepartementet (ramme-område 17)

Til Stortinget

1. Sammendrag1.1 Oversikt over budsjettforslaget

K o m i t e e n , m e d l e m m e n e f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , K j e l l - I d a r J u v i k , I n g v i l dK j e r k o l , S v e r r e M y r l i , M a g n e R o m -m e t v e i t o g E i r i n S u n d , f r a H ø y r e ,

T o r i l l E i d s h e i m , l e d e r e n L i n d a H .H o f s t a d H e l l e l a n d , N i l s A a g e J e g s t a do g H e l g e O r t e n , f r a F r e m s k r i t t s p a r t i e t ,I n g e b j ø r g A m a n d a G o d s k e s e n , Å s eM i c h a e l s e n o g R o y S t e f f e n s e n , f r aK r i s t e l i g F o l k e p a r t i , H a n s F r e d r i kG r ø v a n , f r a S e n t e r p a r t i e t , J a n n e S j e l -m o N o r d å s , o g f r a V e n s t r e , A b i d Q .R a j a , viser til at rammeområde 17 på statsbudsjettetfor 2015 omfatter inntekts- og utgiftskapitler underSamferdselsdepartementet, Justis- og beredskapsde-partementet og Kommunal- og moderniseringsde-partementet.

Tabellen nedenfor viser budsjettforslaget Prop.1 S (2014–2015) fra regjeringen Solberg for ramme-område 17.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 17

Kap. Post FormålProp. 1 S

(2014–2015)

U t g i f t e rJustis- og beredskapsdepartementet456 Direktoratet for nødkommunikasjon

1 Driftsutgifter 679 712 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 1 277 264 000

Kommunal- og moderniseringsdepartementet541 IKT-politikk

22 Samordning av IKT-politikken, kan overføres 9 400 00073 Tilskudd til digital kompetanse 3 300 00074 Tilskudd til IKT-standardisering 750 000

6 Innst. 13 S – 2014–2015

542 Internasjonalt IKT-samarbeid og utviklingsprogram1 Driftsutgifter ....................................................................................... 4 600 00070 Tilskudd til internasjonale program, kan overføres ............................ 38 350 000

Samferdselsdepartementet1300 Samferdselsdepartementet

1 Driftsutgifter ....................................................................................... 173 840 00021 Spesielle driftsutgifter - utredninger, modernisering av transport-

sektoren ............................................................................................... 12 000 00030 Miljø-/oljevernbase i Lofoten/Vesterålen ........................................... 40 000 00070 Tilskudd til internasjonale organisasjoner .......................................... 36 800 00071 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv. ............................................ 41 700 00072 Tilskudd til samferdselsberedskap ...................................................... 2 892 00074 Tilskudd til Redningsselskapet ........................................................... 81 170 000

1301 Forskning og utvikling mv.21 Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv. .......................... 20 243 00050 Samferdselsforskning, kan overføres ................................................. 137 139 000

1310 Flytransport70 Kjøp av innenlandske flyruter, kan overføres, kan nyttes under

kap. 1311 post 71 ................................................................................ 698 928 0001311 Tilskudd til regionale flyplasser

71 Tilskudd til ikke-statlige flyplasser, kan overføres, kan nyttes under kap. 1310 post 70 ................................................................................ 36 155 000

1313 Luftfartstilsynet1 Driftsutgifter ....................................................................................... 193 908 000

1314 Statens havarikommisjon for transport1 Driftsutgifter ....................................................................................... 63 239 000

1320 Statens vegvesen23 Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant- og kjøretøytilsyn m.m.,

kan overføres, kan nyttes under post 29, post 30, post 31 og post 72 10 494 139 00026 Vegtilsyn ............................................................................................. 16 445 00029 Vederlag til OPS-prosjekter, kan overføres, kan nyttes under post 23

og post 30 ............................................................................................ 445 903 00030 Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23,

post 29, post 31 og post 72 ................................................................. 12 137 671 00031 Skredsikring riksveger, kan overføres, kan nyttes under post 30 ....... 929 000 00034 Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres ................... 333 000 00035 Vegutbygging i Bjørvika, kan overføres ............................................ 66 885 00036 E16 over Filefjell, kan overføres ........................................................ 500 936 00037 E6 vest for Alta, kan overføres ........................................................... 416 745 00061 Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene ................................ 221 500 00062 Skredsikring fylkesveger, kan overføres ............................................ 580 356 00063 Tilskudd til gang- og sykkelveger ...................................................... 10 000 000


(2014–2015)

Innst. 13 S – 2014–2015 7

72 Kjøp av riksvegferjetjenester, kan overføres, kan nyttes under post 23 og post 30 ............................................................................... 694 481 000

1330 Særskilte transporttiltak60 Særskilt tilskudd til kollektivtransport, kan overføres ........................ 46 248 00061 Belønningsordningen for bedre kollektivtransport mv. i byområdene,

kan overføres ...................................................................................... 975 550 00063 Særskilt tilskudd til Fornebubanen ..................................................... 25 000 00070 Kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen-Kirkenes ......... 756 090 000

1350 Jernbaneverket23 Drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 30 ........... 6 378 683 00025 Drift og vedlikehold av Gardermobanen, kan overføres .................... 124 858 00030 Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23 .......... 8 039 625 00031 Nytt dobbeltspor Oslo-Ski, kan overføres .......................................... 3 135 121 00034 Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres ................... 20 500 000

1351 Persontransport med tog70 Kjøp av persontransport med tog, kan overføres ................................ 3 196 870 000

1354 Statens jernbanetilsyn1 Driftsutgifter ....................................................................................... 61 807 00021 Spesielle driftsutgifter - tilsyn med tau- og kabelbaner og tivoli og

fornøyelsesparker ................................................................................ 17 287 0001360 Kystverket

1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 45 .............................................. 1 686 910 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ................................................. 131 983 00030 Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres .................................. 582 511 00034 Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres ................... 58 000 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes

under post 1 ........................................................................................ 178 126 00060 Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres .................................. 63 963 00071 Tilskudd til havnesamarbeid ............................................................... 10 000 000

1361 Samfunnet Jan Mayen og Loran-C1 Driftsutgifter ....................................................................................... 45 242 000

1370 Posttjenester70 Kjøp av postog banktjenester ........................................................... 418 000 000

1380 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet1 Driftsutgifter ....................................................................................... 162 668 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ................... 10 420 00070 Tilskudd til telesikkerhet og -beredskap, kan overføres ..................... 75 844 00071 Tilskudd til bredbåndsutbygging, kan overføres ................................ 50 000 000

Sum utgifter rammeområde 17 56 649 757 000


(2014–2015)

8 Innst. 13 S – 2014–2015

K o m i t e e n viser videre til vedlagte brev, datert5. november 2014, fra Samferdselsdepartementet v/

statsråden til Stortingets presidentskap om feil i pro-posisjonen.

I n n t e k t e rInntekter under departementene3456 Direktoratet for nødkommunikasjon

1 Brukerbetaling .................................................................................... 250 004 0002 Variable refusjoner ............................................................................. 53 114 0003 Faste refusjoner ................................................................................... 34 954 000

4300 Samferdselsdepartementet1 Refusjon fra Utenriksdepartementet ................................................... 2 479 000

4313 Luftfartstilsynet1 Gebyrinntekter .................................................................................... 126 776 000

4320 Statens vegvesen1 Salgsinntekter m.m. ............................................................................ 178 089 0002 Diverse gebyrer ................................................................................... 350 000 0003 Refusjoner fra forsikringsselskaper .................................................... 100 000 000

4331 Infrastrukturfond85 Avkastning infrastrukturfond ............................................................. 871 000 000

4350 Jernbaneverket1 Kjørevegsavgift .................................................................................. 34 915 0002 Salg av utstyr og tjenester mv. ............................................................ 264 241 0006 Videresalg av elektrisitet til togdrift ................................................... 226 603 0007 Betaling for bruk av Gardermobanen ................................................. 124 858 000

4354 Statens jernbanetilsyn1 Gebyrer for tilsyn med tau- og kabelbaner og tivoli og

fornøyelsesparker ................................................................................ 13 362 0004360 Kystverket

2 Andre inntekter ................................................................................... 11 102 0004361 Samfunnet Jan Mayen og Loran-C

7 Refusjoner og andre inntekter ............................................................. 5 385 0004380 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

1 Diverse gebyrer ................................................................................... 161 731 00051 Fra reguleringsfondet .......................................................................... 10 000 000

Renter og utbytte mv.5619 Renter av lån til Oslo Lufthavn AS

80 Renter .................................................................................................. 98 000 0005624 Renter av Svinesundsforbindelsen AS

80 Renter .................................................................................................. 29 000 000

Sum inntekter rammeområde 17 2 945 613 000

Netto rammeområde 17 53 704 144 000


(2014–2015)

Innst. 13 S – 2014–2015 9

2. Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 17

2.1 Stortingets vedtak for rammeområde 17 og oppsummering av forslag

K o m i t e e n har merket seg at ved vedtak i Stor-tinget 1. desember 2014 er netto rammebeløp forrammeområde 17 fastsatt til kroner 54 334 497 000,jf. Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015).

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til fremforhand-let budsjettavtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet,Kristelig Folkeparti og Venstre, og til forslag innen-for tildelt ramme under rammeområde 17.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t viser til sine res-pektive partiers alternative forslag til ramme forrammeområde 17 i Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015)og videre partienes primærstandpunkter i hhv. kapit-tel 2.2.3 og 2.2.5 i denne innstilling D i s s e m e d -l e m m e r har ikke justert sine primærstandpunkt et-ter Stortingets bevilgningsvedtak og vil ikke fremmeforslag innenfor tildelt ramme under rammeområde17.

Etterfølgende tabell gir en oversikt over budsjett-forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Fol-keparti og Venstre innenfor vedtatt ramme. Videre ertatt inn primærforslagene fra Arbeiderpartiet, Kriste-lig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Endringer itabellen er i forhold til Prop. 1 S (2014–2015), og vi-ser kap./poster der det er endringer sammenliknetmed Prop. 1 S (2014–2015).

Kap. Post FormålProp. 1 S med

Tillegg 1-3H, FrP,

KrF og V A KrF Sp V

U t g i f t e r ( i t u s e n k r o n e r )

456 Direktoratet for nødkommunikasjon1 Driftsutgifter

679 712679 621

(-91)679 712

(0)679 712

(0)679 712

(0)679 712

(0)

541 IKT-politikk22 Samordning av

IKT-politikken 9 4009 390(-10)

9 400(0)

9 400(0)

9 400(0)

9 400(0)

542 Internasjonalt IKT-samarbeid og utviklingsprogram1 Driftsutgifter

4 6004 596

(-4)4 600

(0)4 600

(0)4 600

(0)4 600

(0)

1300 Samferdselsdepartementet1 Driftsutgifter

173 840173 667

(-173)173 840

(0)173 840

(0)173 840

(0)173 840

(0)21 Spesielle drifts-

utgifter - utred-ninger, moder-nisering av transportsekto-ren 12 000

11 977(-23)

12 000(0)

12 000(0)

12 000(0)

12 000(0)

71 Tilskudd til tra-fikksikkerhets-formål mv. 41 700

47 700(+6 000)

63 700(+22 000)

52 700(+11 000)

76 700(+35 000)

41 700(0)

1301 Forskning og utvikling mv.21 Utredninger

vedrørende miljø, trafikk-sikkerhet mv. 20 243

20 220(-23)

23 243(+3 000)

20 243(0)

20 243(0)

20 243(0)

50 Samferdsels-forskning 137 139

136 991(-148)

150 139(+13 000)

137 139(0)

137 139(0)

162 139(+25 000)

10 Innst. 13 S – 2014–2015

1310 Flytransport70 Kjøp av innen-

landske flyruter 698 928708 928

(+10 000)698 928

(0)698 928

(0)698 928

(0)698 928

(0)

1311 Tilskudd til regionale flyplasser71 Tilskudd til

ikke-statlige flyplasser 36 155

36 155(0)

36 155(0)

36 155(0)

65 655(+29 500)

36 155(0)

1313 Luftfartstilsynet1 Driftsutgifter

193 908193 714

(-194)193 908

(0)193 908

(0)193 908

(0)193 908

(0)

1314 Statens havarikommisjon for transport1 Driftsutgifter

63 23963 176

(-63)63 239

(0)63 239

(0)63 239

(0)63 239

(0)

1320 Statens vegvesen23 Drift og vedli-

kehold av riks-veger, trafikant- og kjøretøytil-syn m.m. 10 494 139

10 484 517(-9 622)

10 494 139(0)

10 494 139(0)

10 574 139(+80 000)

10 494 139(0)

26 Vegtilsyn16 445

16 429(-16)

16 445(0)

16 445(0)

16 445(0)

16 445(0)

30 Riksveginveste-ringer 12 137 671

11 862 671(-275 000)

13 037 671(+900 000)

12 153 371(+15 700)

12 272 671(+135 000)

11 592 671(-545 000)

31 Skredsikring riksveger 929 000

929 000(0)

929 000(0)

929 000(0)

1 049 000(+120 000)

929 000(0)

36 E16 over File-fjell 500 936

445 936(-55 000)

500 936(0)

500 936(0)

500 936(0)

250 936(-250 000)

62 Skredsikring fylkesveger 580 356

580 356(0)

580 356(0)

580 356(0)

690 356(+110 000)

650 356(+70 000)

63 Tilskudd til gang- og syk-kelveger 10 000

85 000(+75 000)

40 000(+30 000)

160 000(+150 000)

35 000(+25 000)

210 000(+200 000)

72 Kjøp av riks-vegferjetje-nester 694 481

694 481(0)

694 481(0)

694 481(0)

709 481(+15 000)

694 481(0)

1330 Særskilte transporttiltak60 Særskilt til-

skudd til kollek-tivtransport 46 248

46 248(0)

46 248(0)

57 248(+11 000)

65 248(+19 000)

46 248(0)

61 Belønningsord-ningen for bedre kollektivtrans-port mv. i by-områdene 975 550

1 300 550(+325 000)

975 550(0)

975 550(0)

1 115 550(+140 000)

1 975 550(+1 000 000)

63 Særskilt til-skudd til Forne-bubanen 25 000

25 000(0)

25 000(0)

25 000(0)

25 000(0)

0(-25 000)


Tillegg 1-3H, FrP,

KrF og V A KrF Sp V

Innst. 13 S – 2014–2015 11

63 Særskilt til-skudd til Forne-bubanen og Ahusbanen 0

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

60 000(+60 000)

1350 Jernbaneverket23 Drift og vedli-

kehold 6 378 6836 752 626

(+373 943)6 778 683

(+400 000)6 778 683

(+400 000)6 778 683

(+400 000)6 778 683

(+400 000)25 Drift og vedli-

kehold av Gar-dermobanen 124 858

124 746(-112)

124 858(0)

124 858(0)

124 858(0)

124 858(0)

30 Investeringer i linjen 8 039 625

8 139 625(+100 000)

8 149 625(+110 000)

8 039 625(0)

8 304 625(+265 000)

8 279 625(+240 000)

1351 Persontransport med tog70 Kjøp av person-

transport med tog 3 196 870

3 218 870(+22 000)

3 218 870(+22 000)

3 214 870(+18 000)

3 218 370(+21 500)

3 215 170(+18 300)

1354 Statens jernbanetilsyn1 Driftsutgifter

61 80761 747

(-60)61 807

(0)61 807

(0)61 807

(0)61 807


utgifter - tilsyn med tau- og ka-belbaner og ti-voli og fornøy-elsesparker 17 287

17 268(-19)

17 287(0)

17 287(0)

17 287(0)

17 287(0)

1360 Kystverket1 Driftsutgifter

1 686 9101 685 200

(-1 710)1 686 910

(0)1 686 910

(0)1 686 910

(0)1 686 910


utgifter 131 983131 920

(-63)131 983

(0)131 983

(0)131 983

(0)131 983

(0)30 Nyanlegg og

større vedlike-hold 582 511

582 511(0)

582 511(0)

582 511(0)

822 511(+240 000)

582 511(0)

45 Større ut-styrsanskaffel-ser og vedlike-hold 178 126

178 126(0)

178 126(0)

178 126(0)

298 126(+120 000)

178 126(0)

60 Tilskudd til fis-kerihavnean-legg 63 963

63 963(0)

63 963(0)

63 963(0)

93 963(+30 000)

63 963(0)

72 Insentiverord-ning for å få mer godstransport over på sjø 0

0(0)

0(0)

0(0)

50 000(+50 000)

0(0)

1361 Samfunnet Jan Mayen og Loran-C1 Driftsutgifter

45 24245 197

(-45)45 242

(0)45 242

(0)45 242

(0)45 242

(0)


Tillegg 1-3H, FrP,

KrF og V A KrF Sp V

12 Innst. 13 S – 2014–2015

1370 Posttjenester70 Kjøp av post-

og banktjenes-ter 418 000

418 000(0)

418 000(0)

418 000(0)

418 000(0)

118 000(-300 000)

1380 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet1 Driftsutgifter

162 668162 508

(-160)162 668

(0)162 668

(0)162 668

(0)162 668

(0)71 Tilskudd til

bredbåndsut-bygging 50 000

110 000(+60 000)

150 000(+100 000)

90 000(+40 000)

215 000(+165 000)

160 000(+110 000)

Sum utgifter 56 649 757 57 279 164(+629 407)

58 249 757(+1 600 000)

57 295 457(+645 700)

58 649 757(+2 000 000)

57 653 057(+1 003 300)

I n n t e k t e r ( i t u s e n k r o n e r )


Tillegg 1-3 H, FrP A KrF Sp V

3456 Direktoratet for nødkommunikasjon1 Brukerbetaling

250 004249 861

(-143)250 004

(0)250 004

(0)250 004

(0)250 004

(0)2 Variable

refusjoner 53 11453 054

(-60)53 114

(0)53 114

(0)53 114

(0)53 114

(0)3 Faste refusjoner

34 95434 945

(-9)34 954

(0)34 954

(0)34 954

(0)34 954

(0)

4313 Luftfartstilsynet1 Gebyrinntekter

126 776126 637

(-139)142 776

(+16 000)126 776

(0)126 776

(0)126 776

(0)

4320 Statens vegvesen2 Diverse gebyrer

350 000349 683

(-317)350 000

(0)350 000

(0)350 000

(0)350 000

(0)

4350 Jernbaneverket7 Betaling for

bruk av Gardermobanen 124 858

124 746(-112)

124 858(0)

124 858(0)

124 858(0)

124 858(0)

4354 Statens jernbanetilsyn1 Gebyrer for til-

syn med tau- og kabelbaner og tivoli og for-nøyelsesparker 13 362

13 349(-13)

13 362(0)

13 362(0)

13 362(0)

13 362(0)

4380 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet1 Diverse gebyrer

161 731161 578

(-153)161 731

(0)161 731

(0)161 731

(0)161 731

(0)

Sum inntekter 2 945 613 2 944 667(-946)

2 961 613(+16 000)

2 945 613(0)

2 945 613(0)

2 945 613(0)

Sum netto 53 704 144 54 334 497(+ 630 353)

55 288 144(+1 584 000)

54 349 844(+645 700)

55 704 144(+2 000 000)

54 707 444(+1 003 300)


Tillegg 1-3H, FrP,

KrF og V A KrF Sp V

Innst. 13 S – 2014–2015 13

2.2 Generelle merknader fra komiteen

2.2.1 Generelle merknader fra flertall i komiteen

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til budsjettavta-len mellom samarbeidspartiene inngått 21. novem-ber 2014, der det for rammeområde 17 inngår øknin-ger på til sammen 978 mill. kroner og reduksjoner på348 mill. kroner. F l e r t a l l e t viser til at dette tilsammen utgjør en rammeøkning for transport- ogkommunikasjonsfeltet på 630 mill. kroner.

F l e r t a l l e t viser til at budsjettforliket mellomsamarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkra-tiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst.

F l e r t a l l e t viser i denne sammenheng til finans-innstillingen, jf. Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015).

F l e r t a l l e t vil særlig fremheve at ramme-veksten sørger for vedlikeholdsetterslepet på jernba-ne, som har økt med tilnærmet en mrd. kroner hvertår siden 2005 for første gang på over ti år vil reduse-res. Videre vil f l e r t a l l e t påpeke at det skjer samti-dig som man for første gang på flere tiår vil reduserevedlikeholdsetterslepet på veinettet. F l e r t a l l e t erfornøyd med at dette skjer allerede i samarbeidspar-tienes første egne statsbudsjett.

F l e r t a l l e t vil fremheve at statsbudsjettet for2015 med den påfølgende avtalen bidrar til en for-sterking av klimaforliket og løser viktige oppgaver idag for å ruste Norge for fremtiden.

2.2.2 Generelle merknader fra Høyre og Fremskrittspartiet

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til at Norge har et spe-sielt behov for å få bygget ut et hovedveinett som kanbygge landsdelene sammen, samt god kapasitet påjernbanen rundt de store byene. Utbyggingen av in-frastruktur har vært preget av en stykkevis og delt til-nærming og omfattende planprosesser. Dette er bådetidkrevende og kostnadskrevende og har gitt et vei-nett med store variasjoner i standard.

D i s s e m e d l e m m e r er derfor fornøyd meddet reformarbeidet som regjeringen har satt i gang isamferdselssektoren. Det er helt nødvendige struktur-endringer det nå legges opp til, både i måten det plan-legges og i måten det bygges vei og bane på. D i s s em e d l e m m e r viser til at regjeringen har satt i ganget arbeid for å effektivisere planprosessene som kanlegge til rette for raskere utbygging. D i s s e m e d -l e m m e r viser til at regjeringen arbeider med å eta-blere et veiselskap og dette planlegges startet opp iløpet av 2015. Hovedformålet med å etablere et egetutbyggingsselskap for vei er å kunne få til effektiv ut-bygging av sammenhengende transportkorridorer.

Det arbeides også med en jernbanereform med siktepå en mer hensiktsmessig organisering og planleg-ging der utbygging av ny infrastruktur og investerin-ger i materiell skal kunne ses under ett.

D i s s e m e d l e m m e r viser også til at regjerin-gen vil redusere bruken av bompenger i nye prosjek-ter og at man er godt i gang med dette arbeidet. Sam-tidig arbeider regjeringen med en bompengereformder hovedformålet er å sørge for lavere innkrevings-og finansieringskostnader i slike prosjekter. Dette vilkomme bilistene til gode i form av lavere bomtakstereller kortere nedbetalingstid.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at det fremlagtebudsjettet har en rekordstor satsing på samferdsel, ogmøter utfordringene innenfor samferdselsfeltet på enoffensiv måte. D i s s e m e d l e m m e r vil understre-ke at effektive kommunikasjoner er en forutsetningfor verdiskaping og sterke bo- og arbeidsmarkedsre-gioner over hele landet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringenforeslår en betydelig satsing på investeringer i riks-veger og der mesteparten av midlene går til utbyg-ging av hovedferdselsårene. Samtidig økes bevilg-ningene til planleggingsmidler, som gjør det mulig åløfte flere prosjekter og få mer effektiv utbygging se-nere.

D i s s e m e d l e m m e r vil vise til at arbeidet forå nå nullvisjonen for hardt skadde og drepte i trafik-ken står sentralt i regjeringens arbeid, og at man ar-beider for nå målet i Nasjonal tiltaksplan for trafikk-sikkerhet om maksimalt 680 hardt skadde og drepteinnen 2018. D i s s e m e d l e m m e r mener at å byg-ge ut veinettet med mer møtefri vei, sørge for vedli-kehold av veinettet samt legge til rette for en moder-nisering av bilparken, er viktige trafikksikkerhetstil-tak som gir betydelig effekt, og viser til at regjerin-gens budsjettforslag gir solide bidrag i en slik ret-ning. D i s s e m e d l e m m e r viser også til at måletom nullvisjonen fordrer en kombinasjon av trafikant-,kjøretøy- og vegtiltak, og er svært fornøyd med at re-gjeringen har økt tiltakene rettet mot tungbilsektoren.

D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at infra-strukturen ved regjeringsskiftet var preget av storevedlikeholdsetterslep, og at disse beløp seg til 30–45mrd. kroner på riksvegnettet, 45–75 mrd. kroner påfylkesvegnettet og rundt 17 mrd. kroner på jernbane-nettet.

D i s s e m e d l e m m e r er derfor fornøyd med atvedlikeholdsetterslepet på riksveger for første gangpå flere tiår blir redusert, og at dette skjer i den nyeregjeringens første egne budsjett. Videre har d i s s em e d l e m m e r merket seg at tilskuddene til fylkes-vegene øker, og at rentekompensasjonsordningen forfylkesveger styrkes.

D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at det erfull fremdrift på jernbaneprosjektene som er under

14 Innst. 13 S – 2014–2015

bygging, samtidig som økte planleggingsmidler mu-liggjør en enda større satsing senere. D i s s e m e d -l e m m e r viser også til at regjeringen legger til rettefor at flere skal kunne velge å bruke tog rundt de sto-re byene ved at antallet avganger økes på Østlandet,Trønderbanen og på Sørlandsbanen, og at dette ogsåvil kunne frigjøre kapasitet på veiene til glede for alledem som er avhengig av bil i sin jobbhverdag.

D i s s e m e d l e m m e r vil videre vise til at be-folkningsveksten, særlig i byene, gir store utfordrin-ger knyttet til økt kapasitet på veinettet, jernbanen ogkollektivtilbudet, og at dette over mange år ikke harfått nødvendig oppmerksomhet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at arbeidet medbymiljøavtaler er i gang og at staten forplikter seg tilå gi statlig finansieringstilskudd på 50 pst. til utvalgtekollektivtiltak i de fire største byområdene, hvilketgir disse byområdene forutsigbarhet til å kunne ut-vikle seg.

En viktig del av persontransporten i dette lang-strakte landet foregår med fly. D i s s e m e d l e m -m e r er opptatt av at regjeringen legger til rette for eteffektivt flyrutetilbud som sikrer befolkningen ognæringslivet gode flyforbindelser.

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at tilgangtil digital infrastruktur for alle er vesentlig for godkommunikasjon og vekst i hele landet. Derfor erd i s s e m e d l e m m e r godt fornøyd med at dette ertrukket frem som et satsingsområde med klare målom høyhastighetsbredbånd til alle deler av landet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen eropptatt av å stimulere til at mer gods blir flyttet fravei til sjø. I den forbindelse er det under utarbeidelseen godsanalyse, havnestrategi og maritim strategisom vil gi et godt grunnlag for å gjøre nødvendige til-tak for en mer effektiv havnestruktur og sjøtransport.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at med regje-ringsskiftet har det skjedd et taktskifte i samferdsels-sektoren, og er fornøyd med at regjeringen har bruktdet første året godt til å tilrettelegge for fortsatt vekstog økt effektivitet i hele sektoren.

2.2.3 Generelle merknader fra ArbeiderpartietK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -

d e r p a r t i e t vil utvikle et moderne og framtidsrettettransportsystem som gjør trafikkutviklinga enklere,raskere og tryggere, med gode kommunikasjoner ogtransportmuligheter over hele landet. D i s s e m e d -l e m m e r viser til at veger, jernbane, havner og luft-havner bidrar til å binde landet sammen og er avgjø-rende for næringsutvikling og for at folk skal kunnebo i hele landet. Både distriktenes og byenes behovmå derfor ivaretas. Videre vil d i s s e m e d l e m m e rvise til at en robust infrastruktur med god standardogså vil bedre trafikksikkerheten og gjøre at trans-portsystemet i størst mulig grad kan benyttes av alle.

D i s s e m e d l e m m e r vil også vise til at klima-endringene er en av vår tids aller største utfordringer.Det handler om framtida og kommende genera-sjoners muligheter. D i s s e m e d l e m m e r vil pekepå at transportsektoren står for om lag 1/3 av de sam-lende norske klimautslippene, og at tiltak innen sek-toren vil ha stor betydning for reduksjon av utslippe-ne. D i s s e m e d l e m m e r vil derfor understrekeviktigheten av å utvikle transportsystemet slik at demiljøskadelige virkningene blir begrenset.

D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at regje-ringen på overordnet nivå følger opp Nasjonal trans-portplan 2014–2023 (Meld. St. 26 (2012–2013)) somregjeringen Stoltenberg II la frem, jf. Innst. 450 S(2012–2013). D i s s e m e d l e m m e r er tilfreds meddette.

D i s s e m e d l e m m e r vil imidlertid påpeke atdet bare skulle mangle at ikke regjeringen følger oppden vedtatte Nasjonal transportplan. D i s s e m e d -l e m m e r vil vise til at regjeringspartiet Høyre lovte2 mrd. kroner mer årlig i sin alternative nasjonaletransportplan og at regjeringspartiet Fremskrittspar-tiet lovte hele 45,5 mrd. kroner mer årlig til samferd-sel i sin alternative nasjonale transportplan. D i s s em e d l e m m e r konstaterer derfor at regjeringen ikkefølger opp sine egne tidligere løfter på samferdsels-sektoren.

D i s s e m e d l e m m e r har videre merket seg atregjeringen bl.a.:

– Kutter i bevilgningen til sykkel med 55 mill. kro-ner fra 2014 til 2015.

– Ikke bevilger nok midler til vedlikehold av jern-banen, slik at vedlikeholdsetterslepet øker.

– Ikke bevilger nok midler til belønningsordningenfor bedre kollektivtrafikk, og ikke får iverksattbymiljøavtalene.

– Har kuttet om lag 100 mill. kroner i bredbånds-bevilgningen over Kommunal- og modernise-ringsdepartementets budsjett i 2015.

D i s s e m e d l e m m e r har registrert at regjerin-gen gjennom disse forslagene går i motsatt retning avklimaforliket, og mot Stortingets prioriterte tiltakinnen samferdselssektoren for å møte storbyregione-nes utfordringer og klimautfordringene.

D i s s e m e d l e m m e r er også svært kritiske tilkuttet på bredbåndsutbygging, og vil understreke attilgang til digital infrastruktur for alle er viktig forgod kommunikasjon og vekst i hele landet. D i s s em e d l e m m e r vil derfor styrke rammeområde 17med om lag 1,6 mrd. kroner ut over den rammen re-gjeringen Solberg har lagt til grunn. D i s s e m e d -l e m m e r vil i sitt forslag til alternativt budsjett for2015 foreslå å øke bevilgningene til:

Innst. 13 S – 2014–2015 15

– Jernbanevedlikehold med 400 mill. kroner.– Jernbaneinvesteringer med 110 mill. kroner.– Klima- og kollektivtiltak i storbyene gjennom

bymiljøavtalene til 1 000 mill. kroner, herunderer 100 mill. kroner av disse til sykkeltiltak.

– 30 mill. kroner mer til den nyetablerte beløn-ningsordningen for sykkel.

– Bredbåndsutbygging med 100 mill. kroner, slikat total bevilgning er på 150 mill. kroner for2015.

– Trygg Trafikk til trafikksikkerhetstiltak med 17mill. kroner.

– Motorførernes Avholdsforbund (MA) og MA-ungdom til trafikksikkerhetstiltak med 5 mill.kroner.

– Forskning og utvikling med 16 mill. kroner.– Bratsbergbanen med 22 mill. kroner for å opp-

rettholde togtilbudet.

D i s s e m e d l e m m e r er videre bekymret for atman ikke i større grad lykkes i å overføre gods fraveg til sjø og bane. D i s s e m e d l e m m e r ber der-for regjeringen følge opp nærskipsfartsstrategien ogkomme tilbake til Stortinget med konkrete forslagom hvordan man kan få overført mer gods fra veg tilbane og sjø.

D i s s e m e d l e m m e r har med forundring re-gistrert at budsjettavtalen mellom Høyre, Frem-skrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre inne-bærer at flertallet reduserer fornyingstiltak med 245mill. kroner i 2015. D i s s e m e d l e m m e r vil visetil at dette kuttet står i sterk kontrast til regjeringensargumentasjon i Prop. 1 S (2014–2015) der en sier at

«Med foreslått bevilgning til fornying vil ved-likeholdsetterslepet reduseres i 2015 for første gangpå flere tiår».

D i s s e m e d l e m m e r har også registrert medforundring at det samme flertallet foreslår å reduserebevilgningene til vegprosjektet E16 over Filefjellmed 55 mill. kroner, noe som innebærer at delpro-sjektet E16 Øye–Eidsbu ikke blir startet opp i 2015som planlagt.

D i s s e m e d l e m m e r vil vise til at dette kuttetstår i sterk kontrast til regjeringens retorikk om at desatser ekstra på vegutbygging, og raskest mulig pro-sjektering, planlegging og gjennomføring for å redu-sere kostnader i vegprosjekter.

D i s s e m e d l e m m e r er opptatt av å sørge fornødvendig vedlikehold på vegnettet i henhold til ved-tatt Nasjonal transportplan, samtidig som en søker åredusere vedlikeholdsetterslepet på veg. D i s s em e d l e m m e r har videre registrert at flertallet eropptatt av å øke satsingen på vegbygging ut over detsom ligger i dagens Nasjonal transportplan. D i s s em e d l e m m e r har registrert at flertallets retorikkstår i sterk kontrast til flertallets reelle vegsatsing for2015, når de foreslår å kutte 245 mill. kroner til for-nyingstiltak og kutter 55 mill. kroner til det prioriter-te vegprosjektet E16 over Filefjell.

D i s s e m e d l e m m e r vil derfor i Arbeiderpar-tiets alternative budsjett ikke være med på å støttekuttene til vegformål på fornyingstiltak og E16 overFilefjell.

Tabellen viser endringer i Arbeiderpartiets alter-native budsjett sammenliknet med Prop. 1 S (2014–2015).

Tabell med endringsforslag

Kap. Post Formål Prop 1 S A

U t g i f t e r ( i 1 0 0 0 k r o n e r )1300 Samferdselsdepartementet

71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv.41 700

63 700(+ 22 000)

1301 Forskning og utvikling mv.21 Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv.

20 24323 243

(+ 3 000)50 Samferdselsforskning

137 139150 139

(+ 13 000)1320 Statens vegvesen

30 Riksveginvesteringer 12 137 671

13 037 671(+ 900 000)

63 Tilskudd til gang- og sykkelveger10 000

40 000(+ 30 000)

16 Innst. 13 S – 2014–2015

2.2.4 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i viser til at Kristelig Folkeparti i sitt al-ternative statsbudsjett foreslo at ramme 17 skulle set-tes til kr 54 349 844 000, som er en økning i forholdtil regjeringens forslag på kr 654 700 000.

D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkepar-tis alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt

i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop.1 S (2014–2015), samt tilleggsproposisjoner 1–3.D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkepartisalternative statsbudsjett fremgår av finansinnstillin-gen, jf. Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015), samt Innst.13 S (2014–2015), denne innstillingen, i form av pri-mærstandpunkter i tabell og merknader under de en-kelte kapitler.

1350 Jernbaneverket23 Drift og vedlikehold

6 378 6836 778 683

(+ 400 000)30 Investeringer i linjen

8 039 6258 149 625

(+ 110 000)1351 Persontransport med tog

70 Kjøp av persontransport med tog3 196 870

3 218 870(+ 22 000)

1380 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet71 Tilskudd til bredbåndsutbygging

50 000150 000

(+ 100 000)

Sum utgifter 56 649 757 58 249 757(+ 1 600 000)


I n n t e k t e r ( i 1 0 0 0 k r o n e r )4313 Luftfartstilsynet

1 Gebyrinntekter126 776

142 776(+ 16 000)

Sum inntekter 2 945 613 2 961 613(+ 16 000)

Sum netto rammeområde 17 53 704 144 55 288 144(+ 1 584 000)


Innst. 13 S – 2014–2015 17

Tabellen viser avvikende forslag til bevilgning i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett sammenliknetmed Prop. 1 S (2014–2015)

D e t t e m e d l e m slutter seg til forslaget somfølger av budsjettforliket mellom Høyre, Frem-skrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

D e t t e m e d l e m viser til at budsjettforliket girviktige forbedringer for samferdselssektoren på enrekke områder som er viktig for Kristelig Folkeparti.

D e t t e m e d l e m mener transportsektoren tren-ger fornyelse. D e t t e m e d l e m er derfor positiv tilat det nye politiske flertallet nå tar viktige grep. Dettrengs store reformer både på vei og bane. Reisehver-dagen skal bli sikrere, mer effektiv og mer miljø-vennlig.

D e t t e m e d l e m viser til at samferdsel er etviktig satsingsområde for Kristelig Folkeparti, derframkommelighet, tilgjengelighet, trafikksikkerhetog miljøhensyn vektlegges.

D e t t e m e d l e m peker på at framkommeligheter et grunnleggende behov i distriktene og i byområ-dene, for næringslivet og for enkeltpersoner i hverda-gen, inkludert funksjonshemmede. Satsing på infra-struktur er investering i framtidig livskvalitet, utvik-ling og verdiskaping. D e t t e m e d l e m mener sam-ferdselssektoren lenge har lidd under manglende res-surser og uforutsigbare rammevilkår, med dårligeveier og sviktende kollektivtilbud som resultat.

D e t t e m e d l e m mener det trengs større forut-sigbarhet for prosjekt som går over tid. Avbrudd i ut-bygginger som følge av omprioriteringer på de årligestatsbudsjettene er lite effektivt og irriterende forfolk som rammes. D e t t e m e d l e m vil innføre et fi-nansieringssystem hvor planlagte og påbegynte pro-sjekter i større grad kan gjennomføres i sammen-

Kap. Post FormålProp 1 S

med Tillegg KrF

U t g i f t e r ( i t u s e n k r o n e r )1300 Samferdselsdepartementet

71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv.41 700

52 700(+11 000)

1320 Statens vegvesen30 Riksveginvesteringer

12 137 67112 153 371

(+15 700)63 Tilskudd til gang- og sykkelveger

10 000160 000

(+150 000)1330 Særskilte transporttiltak

60 Særskilt tilskudd til kollektivtransport46 248

57 248(+11 000)

1350 Jernbaneverket23 Drift og vedlikehold

6 378 6836 778 683

(+400 000)1351 Persontransport med tog

70 Kjøp av persontransport med tog3 196 870

3 214 870(+18 000)


50 00090 000

(+40 000)

Sum utgifter56 649 757

57 295 457(+645 700)

,I n n t e k t e r ( i t u s e n k r o n e r )

Sum inntekter2 945 613

2 945 613(0)

Sum netto53 704 144

54 349 844(+645 700)

18 Innst. 13 S – 2014–2015

heng. D e t t e m e d l e m mener det må legges til rettefor nye finansieringsmuligheter og alternative orga-niseringsformer slik at investeringstakten både påvei, bane og kollektiv kan økes.

ELBIL

D e t t e m e d l e m viser til at rammevilkårene forelbil er fastsatt av Stortinget gjennom klimaforliketog at det er bred enighet om at insentivordningene forå få flere til å bruke elbil skal opprettholdes. D e t t em e d l e m mener det er viktig å legge forholdene tilrette for at flere kan bruke elbil, og i den sammen-heng er utbygging av ladeinfrastruktur viktig. Myeligger til rette for økt bruk av elbil de neste årene.D e t t e m e d l e m mener utviklingen må følges oppav økt utbygging av ladeinfrastruktur. D e t t e m e d -l e m viser til at Transnova nå er slått sammen medEnova, og at Transnovas oppgaver derfor ivaretasinnenfor rammen av Enova. D e t t e m e d l e m eropptatt av at Transnovas oppgaveportefølje ivaretasog styrkes innenfor den nye organiseringen. D e t t em e d l e m viser derfor til Kristelig Folkepartis alter-native budsjett der det foreslås å bevilge 70 mill. kro-ner i overføring til Energifondet hvor midlene skalvære øremerket satsing på elbil.

GANG- OG SYKKELVEIER

D e t t e m e d l e m mener det må satses mer påbedre tilrettelegging for syklister, flere og bedre syk-kelveier. D e t t e m e d l e m peker på at kommunerog fylkeskommuner har et betydelig ansvar for å leg-ge til rette for trafikksikre løsninger for gående ogsyklende. D e t t e m e d l e m er derfor tilfreds med atKristelig Folkeparti gjennom forhandlinger medregjeringspartiene og Venstre har fått på plass en be-lønningsordning for gang- og sykkelveier. D e t t em e d l e m viser til at det er opprettet en statlig støtte-ordning som belønner kommuner som satser på byg-ging av gang- og sykkelvei. D e t t e m e d l e m erimidlertid skuffet over at regjeringen kun vil bevilge10 mill. kroner til ordningen. D e t t e m e d l e m vi-ser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative stats-budsjett for 2015 foreslår å bevilge 150 mill. kronertil belønningsordningen for gang- og sykkelvei.

D e t t e m e d l e m viser til at Syklistenes Lands-forening gjør et viktig arbeid for bedre og sikrere til-rettelegging for sykkeltrafikk. D e t t e m e d l e m erpositiv til det arbeidet som gjøres av SyklistenesLandsforening. D e t t e m e d l e m viser til at Syklis-tenes Landsforening spiller en viktig rolle i arbeidetmed å nå de politiske mål knyttet til bedre tilretteleg-ging for gående og syklende. D e t t e m e d l e m visertil Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett hvordet foreslås å øke bevilgningen til Syklistenes Lands-forbund med 1 mill. kroner, ut over regjeringens for-slag.

TRAFIKANTRETTET ARBEID

D e t t e m e d l e m mener det er behov for et be-tydelig løft innen det trafikantrettede trafikksikker-hetsarbeidet. Det må motiveres til mer etterspørseletter trafikksikkerhet i befolkningen og det trengsstørre fokus på det lokale trafikksikkerhetsarbeidet ikommuner og fylker. D e t t e m e d l e m viser til atTrygg Trafikk fyller en viktig rolle i trafikksikker-hetsarbeidet, og gjør en viktig jobb for trafikksikker-heten blant barn og unge. D e t t e m e d l e m menerdet er svært viktig å lære barn og unge trygg trafikk-atferd. Dette behovet forsterker seg ytterligere ved atdet i de kommende årene også ligger an til en kraftigvekst i trafikken. D e t t e m e d l e m viser til at opp-læring i trafikkforståelse, og det å kunne ferdes i tra-fikken, vil bli stadig viktigere i fremtiden. D e t t em e d l e m peker på at holdningsskapende og fore-byggende trafikksikkerhetsarbeid er et langsiktig ogkrevende arbeid, som krever innsats over tid. D e t t em e d l e m mener det er viktig at staten bidrar til åstyrke Trygg Trafikks aktivitet, og viser til KristeligFolkepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslåså øke bevilgningen til Trygg Trafikk med 10 mill.kroner, ut over regjeringens forslag.

BEDRE JERNBANE

D e t t e m e d l e m vil styrke toget som attraktivttransportmiddel. Da kreves et pålitelig togtilbud, til-strekkelig kapasitet, god komfort og høy sikkerhet.Driftsstabil og kapasitetssterk infrastruktur og tog-materiell som håndterer store transportstrømmer ernødvendig for å bedre togtilbudet. En mer velfunge-rende jernbane vil også være et godt virkemiddel i ar-beidet med å lette boligpresset i storbyene.

D e t t e m e d l e m vil derfor styrke vedlikehol-det med 400 mill. kroner slik at jernbanen kan leveremer pålitelig togtilbud med høyere grad av driftssta-bilitet. D e t t e m e d l e m viser i den forbindelse tilforslag om dette i Kristelig Folkepartis alternativestatsbudsjett.

TILRETTELAGT TRANSPORT (TT-ORDNING)D e t t e m e d l e m viser til at transporttjenesten

(TT) er ment for den som ikke kan benytte ordinærkollektivtransport som alternativ til kollektivreiserog egen bil. For synshemmede og andre funksjons-hemmede er TT-ordningen viktig for å kunne leve etnormalt aktivt hverdagsliv. D e t t e m e d l e m harmerket seg at det er store variasjoner fylkene imel-lom, og mange opplever ordningen mangelfull.D e t t e m e d l e m vil utvide forsøksordningen tilflere fylker og på sikt innføre en nasjonal TT-ordningfor brukere med særlige behov. D e t t e m e d l e mviser i den forbindelse til Kristelig Folkepartis alter-native statsbudsjett hvor det foreslås å doble bevilg-

Innst. 13 S – 2014–2015 19

ningen i forhold til regjeringens opplegg, slik at ord-ningen kan utvides til flere fylker.

2.2.5 Generelle merknader fra SenterpartietK o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e t

viser til at en sterk infrastruktur- og transportpolitikker en nødvendig forutsetning for visjonen om å tahele Norge i bruk. D e t t e m e d l e m vil utvikle etmoderne og framtidsrettet transportsystem som gjørtrafikkavviklingen enklere, raskere og tryggere. Det-te vil styrke konkurransekraften til næringslivet ihele landet, gi et bedre bymiljø, og styrke regional oglokal utvikling. Det viktigste samferdselspolitiskegrepet i Senterpartiets alternative statsbudsjett for2015 er å følge opp Nasjonal transportplan for 2014–2023.

D e t t e m e d l e m vil vise til at det er en selvføl-ge at regjeringen Solberg følger opp den vedtatte Na-sjonal transportplan. D e t t e m e d l e m vil vise til atregjeringspartiet Høyre lovte 2 mrd. kroner mer årligi sin alternative nasjonale transportplan og at regje-ringspartiet Fremskrittspartiet lovte hele 45,5 mrd.kroner mer årlig til samferdsel i sin alternative nasjo-nale transportplan. D e t t e m e d l e m ser midlertidfrem til at Fremskrittspartiet og Høyre skal innfri sinevalgløfter, og imøteser mer handling fremfor fagreord i kommende budsjetter.

VEG OG BANE

D e t t e m e d l e m mener det er et viktig hoved-trekk ved norsk samferdselspolitikk at man trenger etløft når det gjelder drift og vedlikehold av veg- og ba-nenettet.

Det har over tid oppstått et betydelig forfall påbåde fylkesvegnettet, riksvegnettet og jernbaneinfra-strukturen.

D e t t e m e d l e m er svært opptatt av å unngå etklasseskille på vegene, hvor fylkesvegene forfallermens riksvegene settes i stand. D e t t e m e d l e m vi-ser til at Senterpartiet derfor foreslår en økning av destatlige midlene til fylkeskommunene i sitt alternati-ve budsjett, øremerket til vedlikehold av fylkesveger.

D e t t e m e d l e m mener at for trafikantene erdet viktig med et sammenhengende, godt vegnett,uavhengig av hvilket forvaltningsnivå som eier veiende kjører på. D e t t e m e d l e m peker på at fylkes-kommunene har vist seg å være ansvarlige veieiere,og siden 2010 har bevilgningene til drift og vedlike-hold av det nye fylkesvegnettet økt med om lag 30pst. Til investeringer har økningen vært ca. 20 pst. Enromsligere kommuneøkonomi, som Senterpartietforeslår, vil på en kraftfull måte styrke fylkeskom-munenes evne til selv å prioritere vedlikehold påegne budsjetter. Det samme gjelder det vegnettet somkommunene eier.

GODSTRANSPORT

D e t t e m e d l e m viser til at Senterpartiet fore-slår også grep i dette budsjettet som bidrar til å få mergodstrafikk bort fra veiene og over på jernbane ogsjøtransport, et grep som vil gi reduserte årlige vei-kostnader fordi slitasjen fra godstransport på veg re-duseres. De mange trailerne som frakter gods er etframtredende trekk på norske veier. De kan utgjøre etsikkerhetsproblem, et slitasjeproblem for vegene oget klimaproblem. Derfor bør det gjøres viktige grepfor å vri godstrafikken over fra veg til sjø og jernba-ne. Med en slik vridning vil antall ulykker gå ned, ogNorge vil være bedre i stand til å nå sine mål for ut-slippsreduksjoner fra godstransportsektoren.

D e t t e m e d l e m minner om at prognoser viserat den totale godstransporten vil øke med 75 pst.innen 2020 og at sjø- og banetransport har et kost-nadsmessig fortrinn når store mengder gods skalfraktes over lengre avstander – hvor forutsigbarhethar mer å si enn hurtighet. Skal man klare dette, tren-ger man å styrke regulariteten for godstransport påjernbane – særlig på de lange transportstrekningenemellom landsdelene. Her er det store problemer idag. Senterpartiet legger i sitt alternative budsjettopp til en kraftig styrkning av investeringene i jern-banenettet, noe som til en stor del dreier seg om det åetablere flere krysningsspor. Dette vil styrke regula-riteten for dem som trenger å få gods transportert,slik at en ikke behøver å velge biltransport for å sikreat godset kommer fram.

Videre styrker Senterpartiet utbyggingen av hav-ner og farleder for å kunne få mer gods på sjø. D e t -t e m e d l e m mener det er viktig å følge opp nær-skipsfartsstrategien som den rød-grønne regjeringenla frem, med å etablere en egen insitamentsordningfor godstransport på båt. Den bør innrettes slik atman gir en «økobonus» til transportkjøpere som bru-ker sjøtransport i gitte transportkorridorer. Senterpar-tiet foreslår i sitt alternative budsjett, som en start, åsette av 50 mill. kroner til dette i 2015. Ordningenbør gjelde både for innen- og utenlands gods. Trans-portkjøper kan fritt velge sjøtransportleverandør.Denne ordningen må videreføres i et langsiktig per-spektiv. D e t t e m e d l e m vil ha en plan for bedreintermodalitet. Det er stort behov for å koble sjøsidenbedre sammen med landsiden, spesielt når det gjelderankomst til havn for godstransport som kommer perveg eller jernbane.

D e t t e m e d l e m vil peke på at det nåværende,offentlige vegnettet gir store konkurranseulemper forblant annet norsk skogsindustri. Det er viktig fortømmertransporteffektiviseringen å fjerne «flaske-halser» som hindrer innføring av 60 tonn totalvekt og24 meter lange vogntog på vegnettet. D e t t e m e d -l e m viser til at Senterpartiet ser behovet for en egensatsing på å rydde av vegen særlige «flaskehalser» på

20 Innst. 13 S – 2014–2015

riksvegene, og har satt av 50 mill. kroner i sitt alter-native budsjett til denne satsingen i 2015.

TRAFIKKSIKKERHET

D e t t e m e d l e m vil ha tryggere veier og fore-slår derfor en økt bevilgning til trafikksikkerhetsfor-mål med 35 mill. kroner for både å styrke det hold-ningsskapende arbeidet gjennom Trygg Trafikk, ogtil fysiske tiltak i tråd med handlingsplan for trafikk-sikkerhet.

SKREDSIKRING

D e t t e m e d l e m vil vise til at faren for ras er enrealitet for veifarende i mange deler av landet. D e t -t e m e d l e m mener at regjeringens innsats på dettefeltet er for svak, og viser til at Senterpartiet derforforeslår å øke bevilgningene til rassikring på riksve-ger med 120 mill. kroner og på fylkesveger med 110mill. kroner. Til sammen utgjør dette økte bevilgnin-ger på 230 mill. kroner i 2015 – et bevilgningsforslagsom ligger 15 pst. over regjeringens forslag.

PERSONTRANSPORT – KOLLEKTIVTRANSPORT MV.D e t t e m e d l e m vil peke på at klimaforliket

innebærer at persontransportveksten i storbyene skaltas med kollektivtransport, sykkel og gange. Bymil-jøavtalene og belønningsordningen for kollektiv-transport er strategiske brikker i en satsing på bedrebymiljø og mer effektiv kollektivtrafikk i byområde-ne. Bymiljøavtalene og belønningsordningen er tenktsom et hovedinstrument for å sikre gode, lokale løs-ninger i byområdene. Belønningsordningen må styr-kes for å oppnå en ytterligere satsing på gang- ogsykkelveg og det må innarbeides nye insitamenter tiletablering av gode skilt- og parkeringsordninger. Deter behov for en særskilt utredning om kryssløsningerfor syklister. Alle disse tiltakene vil innebære storegevinster for trafikksikkerheten.

D e t t e m e d l e m mener at belønningsordnin-gen er en insentivordning som skal stimulere til bedreframkommelighet, miljø og helse i storbyområdene,ved å dempe veksten i personbiltransport og øke an-tallet kollektivreiser. Alle de ni byområdene somogså er aktuelle for bymiljøavtaler, kan søke om be-lønningsmidler: Oslo-området, Bergens-området,Trondheims-området, Stavanger-regionen, Buske-rudbyen, Fredrikstad/Sarpsborg, Porsgrunn/Skien,Kristiansands-området og Tromsø. Det er en åpningfor at byer som har «bypakker» kan reforhandle disseog etablere bymiljøavtaler. D e t t e m e d l e m visertil at Senterpartiet mener en satsing på gange og syk-ling er viktig fordi dette vil gi bedre folkehelse, færrebiler og bedre klima.

D e t t e m e d l e m vil ha et «pendlerløft», mangependler i dag, og det er mangel på gode overgangermellom bil og kollektivtransport. D e t t e m e d l e mviser til at Senterpartiet vil ha en handlingsplan forinnfartsparkering rundt de største byene, og foreslårogså skattegrep for å forsterke innsatsen. Dette ernærmere omtalt i Senterpartiets alternative budsjett.

FLYTRANSPORT

D e t t e m e d l e m vil peke på at flytransportenstår for en viktig del av persontransporten i dettelangstrakte landet. I noen regioner er fly det enestereelle alternativ for lange reiser. Derfor foreslår Sen-terpartiet i sitt alternative budsjett å styrke kortbane-nettets stilling gjennom forbedret rammevilkår. Vi-dere vil ikke Senterpartiet gjøre endringer i struktu-ren til kortbanenettet, hvis det ikke er lokal tilslut-ning til dette.

HØYHASTIGHETSBREDBÅND

D e t t e m e d l e m viser til at regjeringen Solbergforeslår å kutte midlene til satsing på høyhastighets-bredbånd i distriktene. Dette innebærer at den opp-rettholder det «digitale klasseskillet» som i dag fin-nes mellom dem som har gode bredbåndsløsinger ogdem som ikke har det. Næringsliv, kommuner og en-keltmennesker rammes av dette. Dette er særlig pro-blematisk fordi det i større og større grad legges opptil at næringsliv og privatpersoner skal kommuniseremed det offentlige på nett.

D e t t e m e d l e m viser til at Senterpartiet fore-slår i sitt alternative budsjett å øke bevilgningene tildette med 165 mill. kroner – over tre ganger så myesom regjeringen har foreslått, slik at den totale be-vilgningen kommer opp i 215 mill. kroner.

D e t t e m e d l e m vil understreke at man er innei en investeringsfase. D e t t e m e d l e m viser til atSenterpartiet har en klar målsetting om å innføre«digital allemannsrett» i hele landet, og ønsker å pri-oritere en satsing på høyhastighetsbredbånd og mo-bildekning til alle i hele landet.

D e t t e m e d l e m mener at for at folk i alle om-råder av landet skal ha tilgang til høyhastighetsbred-bånd, er det nødvendig at staten tar et ansvar i de om-rådene hvor det ikke er grunnlag for kommersiellvirksomhet. Det at private utbyggere bidrar til bedredekning når det gjelder høyhastighetsbredbånd, erbra. For å få på plass «digital allemannsrett» i områ-dene hvor det ikke er grunnlag for kommersiell in-vestering og drift, er det nødvendig at staten styrkerinnsatsen.

Innst. 13 S – 2014–2015 21

Tabellen viser Senterpartiets alternative statsbudsjett sammenlignet med Prop. 1 S (2014–2015)

Kap. Post FormålProp 1 S med

Tillegg Sp

U t g i f t e r ( i t u s e n k r o n e r )

1300 Samferdselsdepartementet71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv.

41 70076 700

(+35 000)1310 Flytransport

70 Kjøp av innenlandske flyruter698 928

728 428(+29 500)

1320 Statens vegvesenEffektiviseringsprogram, forsterket innsats (-145 000)

23 Drift og vedlikehold av riksveier10 494 139

10 644 139(+150 000)

30 Riksveginvesteringer12 137 671

12 347 671(+210 000)

31 Skredsikring riksveier920 000

1 020 000(+120 000)

62 Skredsikring fylkesveier580 356

690 356(+110 000)

63 Tilskudd til gang- og sykkelveger10 000

35 000(+25 000)

72 Riksvegfergetjenester694 481

709 481(+15 000)

1330 Særskilte transporttiltak60 Særskilt tilskudd til kollektivtransport

46 24865 248

(+19 000)61 Belønningsordningen for bedre kollektivtransport

975 5501 115 550

(+140 000)1350 Jernbaneverket

23 Drift og vedlikehold6 378 683

6 778 683(+400 000)

30 Investeringer i linjen8 039 625

8 304 625(+265 000)

1351 Persontransport med tog70 Kjøp av persontransport med tog

3 196 8703 218 370(+21 500)

1360 Kystverket30 Nyanlegg og større vedlikehold

582 511822 511

(+240 000)45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

178 126298 126

(+120 000)60 Tilskudd til fiskerihavnanlegg

63 96393 963

(+30 000)NY Incentivordning for å få mer gods over på sjø 50 000

(+50 000)

22 Innst. 13 S – 2014–2015

2.2.6 Generelle merknader fra VenstreK o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser

til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår atramme 17 settes til 54 707 444 000 kroner, som er enreduksjon i forhold til regjeringens forslag på1 003 300 kroner.

D e t t e m e d l e m viser til at Venstres helhetligealternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt ibudsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop.1 S (2014–2015), samt tilleggsproposisjoner 1–3.Konkrete endringer på rammeområde 17 i forhold tildette dokumentet følger av tabellen under.

D e t t e m e d l e m vil peke på at samferdselssek-toren må ta sin del av ansvaret for å redusere de na-sjonale klimagassutslippene. Venstres hovedprioriteti samferdselspolitikken er derfor å intensivere utbyg-gingen av en konkurransedyktig infrastruktur formiljøvennlig og ressurssparende gods- og persontra-fikk. Dette er sammen med å sikre et sikkert trans-portsystem for alle en av de viktigste nasjonale opp-gavene i de kommende årene.

D e t t e m e d l e m vil peke på at gode veier erviktig for god fremkommelighet mellom regionenefor økt verdiskaping, utvikling av levedyktige di-strikter og for å dekke næringslivets transportbehov.D e t t e m e d l e m mener både fylkesveinettet ogstamveinettet må få høyere standard. For å få ned tal-let på antall drepte og skadede i trafikken, er det nød-vendig å innrette transportsystemet slik at det frem-mer trafikksikker atferd og samtidig beskytter motfatale konsekvenser av farlig kjøring.

D e t t e m e d l e m peker på at Venstre bruker1,35 mrd. kroner mer enn regjeringen på transport påfly, veg, bane og sykkel enn regjeringen. D e t t em e d l e m viser til at Venstre prioriterer å bygge pro-sjekter innenfor miljø, kollektivtrafikk, sykkel/gangeog jernbane først. D e t t e m e d l e m peker på at Ven-stre vil omprioritere 705 mill. kroner av riksvegin-vesteringene fra større veiinvesteringer til andre riks-

veginvesteringer, som tilrettelegging for busser langsriksveg i distriktene, økt sykkelvegutbygging vedriksveg, miljø- og støyskjermingstiltak, samt veipro-sjekter som er særskilt viktige for verdiskaping.D e t t e m e d l e m mener klimaforliket på Stortingetmå oppfylles. Derfor prioriterer d e t t e m e d l e mtiltakene som går til å oppfylle disse målene i Nasjo-nal transportplan. D e t t e m e d l e m mener at veg-prosjektene skal gjennomføres, men viser til at Ven-stre foreslår mer samlet på riksveginvesteringer enndet som ble budsjettert for i 2014.

D e t t e m e d l e m mener all transportvekst i ogmellom de største byene i Sør-Norge i fremtiden børskje med jernbane og kollektivtrafikk. D e t t em e d l e m viser til at dagens jernbane er svingete oggammel, preget av ustabilitet, tekniske feil og klima-tiske påkjenninger. D e t t e m e d l e m peker derforpå at Venstre vil ruste opp dagens baner og bygge nyeog mer konkurransedyktige traseer. D e t t e m e d -l e m vil at jernbanen skal være ryggraden i transport-systemet, både for nærtrafikk, fjerntrafikk og gods-trafikk. D e t t e m e d l e m mener dobbeltspor fraOslo til Halden, Skien og Lillehammer og banebyg-ging rundt de største byene er første etappe i et mo-derne jernbanenett mellom landsdelene i Norge, bådefor person- og godstransport. Et moderne dobbelt-spor på Østfoldbanen er første etappe av høyhastig-hetsbane til Europa. D e t t e m e d l e m vil ha sommål å ferdigstille InterCity-strekningene innen 2025.

D e t t e m e d l e m peker på at for å realisere sto-re infrastrukturprosjekter er det behov for nye måterå planlegge, finansiere og gjennomføre utbyggingpå. D e t t e m e d l e m mener det er behov for bety-delig økte bevilgninger, mer forutsigbar finansieringog utbygging av lengre strekninger av gangen, ikkeoppdeling i små delstrekninger. Ved å organisere ut-byggingen riktig mener d e t t e m e d l e m at vi kanfå mer ut per investerte krone. Det gir økonomiskebesparelser, bedre fremdrift og større sannsynlighet


50 000215 000

(+165 000)

Sum utgifter56 649 757

58 649 757(+2 000 000)


Sum inntekter2 945 613

2 945 613(0)

Sum netto53 704 144

55 704 144(+2 000 000)

Kap. Post FormålProp 1 S med

Tillegg Sp

Innst. 13 S – 2014–2015 23

for fullføring innen tidsrammen. D e t t e m e d l e mmener det derfor er et stort behov for omorganiseringav jernbanen i Norge. D e t t e m e d l e m mener om-organiseringen må ta høyde for EUs fjerde jernbane-direktiv.

D e t t e m e d l e m vil åpne for større konkurran-se om oppdragene for å tiltrekke utenlandskeentreprenører, for å avlaste norsk anleggsbransje oghindre kostnadsvekst. I perioder med innstrammin-ger i statsfinansene ellers i Europa gjør også storeprosjekter det mulig for Norge å bidra til sysselset-ting av ledige anleggsarbeidere og bruke utstyr fraandre europeiske land.

D e t t e m e d l e m er bekymret for vedlikeholdetav jernbanen, og de forsinkelsene som dette vil med-føre på togtrafikken. Ifølge Jernbaneverket vil regje-ringens forslag til statsbudsjett føre til større vedlike-holdsetterslep på jernbanen. D e t t e m e d l e m villegge Jernbaneverkets innspill til NTP 2014–2023for vedlikehold og opprusting av jernbanen til grunnfor sin politikk, og vil derfor øke vedlikeholdet påjernbanen med 400 mill. kroner.

D e t t e m e d l e m mener Kongsvingerbanen erviktig for å knytte sammen deler av Østlandet. D e t -t e m e d l e m ber derfor regjeringen planlegge ogbygge ut stasjonene langs Kongsvingerbanen slik atdet kan kjøres doble flirttog på banen innen 2017.D e t t e m e d l e m ønsker å utrede ny felles stasjonfor Auli og Rånåsfoss, og at dette må tas med i vur-deringen når investeringsmidler på Kongsvingerba-nen skal fordeles. D e t t e m e d l e m vil understrekeat midlene bevilget til Kongsvingerbanen ikke måforhindre en slik endring i fremtiden.

D e t t e m e d l e m mener både Solørbanen ogRørosbanen er viktige for gods- og tømmertranspor-ten for sentrale deler av landet. D e t t e m e d l e mber derfor regjeringen planlegge for elektrifiseringav Solørbanen og Rørosbanen.

D e t t e m e d l e m mener den lille strekningen påBratsbergbanen bør elektrifiseres, og ber regjeringenplanlegge for elektrifisering av Bratsbergbanen.

D e t t e m e d l e m mener den korte strekningenned til Oslo havn bør elektrifiseres, og ber regjerin-gen planlegge for elektrifisering av denne streknin-gen.

D e t t e m e d l e m mener det er mulig å få til etenda bedre togtilbud for befolkningen mellom Hokk-sund og Drammen, og ber derfor regjeringen igang-sette planlegging av dobbeltsporparseller mellomDrammen og Hokksund for å få 1/2 times frekvenspå strekningen innen 2018.

D e t t e m e d l e m viser til at det er mulig å få påplass en ny ruteplan for tog i Osloregionen, men damå Jernbaneverket utføre en del såkalte robustiseren-de tiltak. D e t t e m e d l e m peker på at Venstre harsatt av midler til disse tiltakene.

D e t t e m e d l e m viser til at det bør startes plan-leggingsarbeid med dobbeltspor på strekningen Mel-hus–Værnes, og ber regjeringen starte arbeidet meddette.

På bakgrunn av dette vil d e t t e m e d l e m økeinvesteringene til jernbane med 240 mill. kroner.

D e t t e m e d l e m mener det er mulig å få oppkapasiteten på strekningen Bodø–Rognan og foreslårå bevilge 300 000 kroner til dette formålet.

D e t t e m e d l e m er bekymret for regjeringensarbeid med øvrig kollektivtrafikk. D e t t e m e d l e mvil peke på at det er nødvendig å trappe opp innsatseninnen kollektivtrafikken, og det er viktig at staten tarmer ansvar på dette området. D e t t e m e d l e m pe-ker på at dagens overføringer gjennom belønnings-ordningen ikke er tilstrekkelig for å realisere klima-meldingens mål om at trafikkveksten i og rundt destore byene skal tas med kollektivtrafikk. D e t t em e d l e m foreslår derfor å øke tilskuddet til beløn-ningsmidlene med 1 mrd. kroner.

D e t t e m e d l e m peker på at bybanesatsinger ide store byene skal ha en statlig finansiering på 50pst. Det er avgjørende at staten bidrar økonomisk tilå løfte store prosjekter i norske byer, slik at byenesettes i stand til å løse trafikkutfordringen på en mil-jøvennlig måte. Dette gir rom for at storbyer kan økesatsingen på kollektivtrafikk. D e t t e m e d l e m vilderfor øke overføringene til dette formålet med 35mill. kroner, og vil inkludere planleggingsmidlerogså til T-bane til Ahus.

D e t t e m e d l e m ønsker økt overføring til syk-ling og gange velkommen, og foreslår å øke beløn-ningsordningen for sykkel med 200 mill. kroner.D e t t e m e d l e m viser videre til at regjeringen ikkefølger opp NTPs ambisjoner for gang- og sykkelvei,kollektivtransport og holdeplasser og miljø- og ser-vicetiltak. D e t t e m e d l e m vil derfor styrke dettearbeidet med 640 mill. kroner.

D e t t e m e d l e m vil også peke på behovet forat det utvikles og legges til rette for en mer miljø-vennlig vegtrafikk. Det er særlig viktig å ta i bruk nyog miljøvennlig teknologi og miljøvennlige driv-stoff. D e t t e m e d l e m viser til at Norgesforskningsråds program Energiex og Transport2025er underfinansiert, og vil styrke denne forskningenmed 25 mill. kroner.

D e t t e m e d l e m viser til at jordskred forårsa-ker store forsinkelser og problemer for transportenog næringslivet over hele landet. D e t t e m e d l e mvil derfor øke bevilgningene til skredsikring langsfylkesveiene med 70 mill. kroner.

D e t t e m e d l e m mener det er viktig å utbedrerv. 70, som stamveg mellom Kristiansund i Møre ogRomsdal og Oppdal i Sør-Trøndelag. D e t t e m e d -l e m viser til at utbedring av rv. 70 er foreslått for-skjøvet ut fra opprinnelige tidsplan i handlingspro-

24 Innst. 13 S – 2014–2015

grammet for Statens vegvesen. D e t t e m e d l e mmener dette er svært lite formålstjenlig, og vil frem-skynde utbedringen av strekningen Tingvoll–Mei-singset. D e t t e m e d l e m viser til at veien er ensvært viktig transportkorridor for næringslivet i reg-ionen, og at veiens forfatning er med på å gi uforut-sigbare rammevilkår for næringslivet. D e t t e m e d -l e m viser til at flere aktører nå vurderer omkjørings-alternativer, selv om det vil medføre økt kjøretid ogmerkostnader. D e t t e m e d l e m viser til Venstresalternative statsbudsjett der det på denne bakgrunnforeslås 30 mill. kroner til dette.

D e t t e m e d l e m er opptatt av å sikre et høyttempo i opprustningen av kyststamveien E39 gjen-nom Sogn og Fjordane. D e t t e m e d l e m vil frem-skynde byggestart for strekningen Bjørset–Skei påE39 og planoppstart for strekningen Byrkjelo–San-dane. D e t t e m e d l e m vil på denne bakgrunn fore-slå 35,0 mill. kroner til dette.

D e t t e m e d l e m går videre inn for at det i nesteanbud legges inn 20-minuttersavganger på ferje-strekningen Lote–Anda.

D e t t e m e d l e m viser til at tilskuddsordningfor bredbåndsutbygging skal sikre alle husstander iNorge et bredbåndstilbud av grunnleggende god kva-litet. D e t t e m e d l e m mener målet må være at 100pst. av landets husstander de nærmeste årene skal fået godt bredbåndstilbud. D e t t e m e d l e m mener attilskuddsordningen skal brukes til å øke bredbånds-

kapasiteten og mobildekningen i områder der marke-det ikke fungerer godt nok, og vil øke denne satsin-gen med 110 mill. kroner.

D e t t e m e d l e m viser til Venstres merknaderog forslag i gjeldende nasjonal transportplan, der ut-bygging av E16 over Filefjell ikke ble prioritert tilfordel for en omfattende satsing på jernbane og kol-lektivtransport. Som et ledd i oppfyllelsen av Ven-stres alternative NTP reduseres overføringene med250 mill. kroner.

D e t t e m e d l e m viser til at regjeringen leggeropp til å finansiere flere veier med lav bompengefi-nansiering, samtidig som prioriteringene av vei erlangt større enn på sykkel, bane og kollektiv. D e t t em e d l e m mener behovet for miljøvennlige trans-portløsninger er en viktigere prioritering i statsbud-sjettet for 2015, og reduserer overføringene med 1,25mrd. kroner.

D e t t e m e d l e m mener det er unødvendig åfortsette praksisen med å subsidiere posten ved kjøpav såkalte ulønnsomme posttjenester. Alt tyder på atdette er tjenester som Posten bør kunne yte innenforgjeldende budsjettrammer. D e t t e m e d l e m fore-slår derfor å kutte bevilgningene til dette i 2015 med300 mill. kroner.

Samlet foreslår d e t t e m e d l e m videre følgen-de konkrete endringer under rammeområde 17Transport og kommunikasjon, i sitt alternative bud-sjett:

Tekst Bokført mill. kr

Energiex og Transport2025 25,0Gang- og sykkelvei 300,0Kollektivfelt og holdeplasser 300,0Miljø- og servicetiltak 40,0E39: Byggestart Bjørsvik–Skei og planoppstart Byrkjelo–Sandane i 2015 35,0Rv. 70 Møre og Romsdal 30,0Skredsikring, fylkesveier 70,0Tilskudd til gang- og sykkelveier 200,0Belønningsordning for bedre kollektivtransport 1 000,0Planleggingsmidler Fornebubanen og Ahus-banen 35,0Jernbane, drift og vedlikehold 400,0Investeringer, jernbane 240,0Kapasitetsøkning Bodø–Rognan 0,3Opprettholde drift av Bratsbergbanen 18,0Tilskudd til bredbåndsutbygging 110,0Riksveginvesteringer -1 250,0E16 Filefjell -250,0Kjøp av «ulønnsomme» posttjenester -300,0

Sum ramme 17: Transport og kommunikasjon 1003,3

Innst. 13 S – 2014–2015 25

Tabellen viser endringene fordelt på kapitler og poster


Tillegg V

U t g i f t e r ( i t u s e n k r o n e r )1301 Forskning og utvikling mv.

50 Samferdselsforskning 137 139 162 139(+25 000)

1320 Statens vegvesen30 Riksveginvesteringer 12 137 671 11 592 671

(-545 000)36 E16 over Filefjell 500 936 250 936

(-250 000)62 Skredsikring fylkesveger 580 356 650 356

(+70 000)63 Tilskudd til gang- og sykkelveger 10 000 210 000

(+200 000)1330 Særskilte transporttiltak

61 Belønningsordningen for bedre kollektivtransport mv.i byområdene

975 550 1 975 550(+1 000 000)

63 Særskilt tilskudd til Fornebubanen 25 000 0(-25 000)

63 Særskilt tilskudd til Fornebubanen og Ahusbanen 0 60 000(+60 000)

1350 Jernbaneverket23 Drift og vedlikehold 6 378 683 6 778 683

(+400 000)30 Investeringer i linjen 8 039 625 8 279 625

(+240 000)1351 Persontransport med tog

70 Kjøp av persontransport med tog 3 196 870 3 215 170(+18 300)

1370 Posttjenester70 Kjøp av postog banktjenester 418 000 118 000

(-300 000)1380 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

71 Tilskudd til bredbåndsutbygging 50 000 160 000(+110 000)

Sum utgifter 56 649 757 57 653 057(+1 003 300)


Sum inntekter 2 945 613 2 945 613(0)

Sum netto 53 704 144 54 707 444(+1 003 300)

26 Innst. 13 S – 2014–2015

3. Samferdselsdepartementet – Utdrag fra budsjettkapitler og komiteens merknader til disse

Regjeringen foreslår å bevilge 54,6 mrd. kroner,ekskl. lånetransaksjoner, på Samferdselsdepartemen-tets budsjett. Det er en økning på om lag 5 mrd. kro-ner, eller 10 pst. sammenliknet med saldert budsjett2014. Tar en hensyn til nettopostering av merver-diavgift i 2015 er økningen på 10,7 pst.

Differensiert arbeidsgiveravgift ble endret fra 1.juli 2014. Transportsektoren er en av de sektoreneder det ikke kan nyttes differensiert arbeidsgiverav-gift. For 2015 blir det foreslått å bevilge 395,5 mill.kroner i kompenserende infrastrukturtiltak i Nord-Norge og 19,5 mill. kroner i økt kjøp av riksvegferje-tjenester og kjøp av persontransport med tog.

Fra 2015 blir det innført nøytral merverdiavgiftfor ordinære forvaltningsorgan. Til sammen er det

trukket ut om lag 307 mill. kroner i merverdiavgift påsamferdselsbudsjettet.

I tillegg til økte bevilgninger vil regjeringengjennomføre en gjennomgripende reform av sam-ferdselssektoren. Regjeringen tar sikte på å etablerevegutbyggingsselskapet i løpet av 2015. Selskapetvil ha stor betydning for utbyggingen av riksvegsys-temet i Norge.

K o m i t e e n viser til at utbytteposter og avdrags-poster blir behandlet av finanskomiteen under ram-meområde 23, jf. Innst. 3 S (2014–2015), og videreat kap. 5577 Sektoravgifter, post 74 SektoravgifterKystverket, behandles av finanskomiteen under ram-meområde 22 (Skatter, avgifter og toll).

For kapitler og poster under rammeområde 17som ikke er tatt opp i det etterfølgende, har k o m i -t e e n ingen merknader og slutter seg til budsjettfor-slaget.

3.1 Kap. 1300 og kap. 4300 Samferdselsdepartementet

Sammendrag

1 Ved behandlingen av Prop. 93 S/Innst. 260 S (2013–2014) ble bevilgningen under post 1 redusert med 1,76 mill. kr.

Bevilgningen under kap. 1300 dekker Samferd-selsdepartementets driftsutgifter, kontingenter mv. tildeltakelse i internasjonale organisasjoner, midler til åetablere miljøbase/oljevernbase i Lofoten/Vester-ålen, samt tilskudd til trafikksikkerhetsformål, sam-ferdselsberedskap og Redningsselskapet.

Når det gjelder økningen i forslag til bevilgningpå kap. 1300 for 2015 sammenliknet med saldertbudsjett 2014, kan det bl.a. vises til forslaget om åbevilge 12 mill. kroner til post 21 Spesielle driftsut-gifter – utredninger, modernisering av transportsek-toren, og 40 mill. kroner til post 30 Miljø-/oljevern-base i Lofoten/Vesterålen. Videre er Tilskudd til Red-ningsselskapet flyttet fra programkategori Kystfor-valtning til programkategori Administrasjon og fore-slås bevilget med 81,170 mill. kroner (post 74).Tilskudd til kystkultur er derimot flyttet fra program-kategori Administrasjon til programkategori Kyst-forvaltning (jf. kap. 1360 post 1 Driftsutgifter).

Komiteens merknaderK o m i t e e n har merket seg at det totalt over

budsjettkapitlet foreslås bevilget 388,402 mill. kro-ner for 2015. K o m i t e e n har merket seg at dette be-

vilgningsforslaget fordeler seg som følger: 173,8mill. kroner til post 1 drift av Samferdselsdeparte-mentet for 2015, 12 mill. kroner til post 21 Utrednin-ger, modernisering av transportsektoren, 40 mill.kroner til post 30 Etablering av miljø-/oljevernbase iLofoten, 36, 8 mill. kroner til post 70 Tilskudd til in-ternasjonale organisasjoner, 41,7 mill. kroner til post71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål, 2,9 mill. kro-ner til post 72 Tilskudd til samferdselsberedskap, og81,2 mill. kroner til post 74 Tilskudd til Redningssel-skapet.

POST 21 SPESIELLE DRIFTSUTGIFTER – UTREDNINGER, MODERNISERING AV TRANSPORTSEKTOREN

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , har merket seg at detforeslås bevilget 12 mill. kroner til utredningsvirk-somhet i forbindelse med det omfattende reformar-beidet som nå er igangsatt i samferdselssektoren medformål å sikre en mer effektiv og sammenhengendeutbygging av transportkorridorer.

(i mill. kroner)

Kap. Saldert budsjett 2014 Prop. 1 S (2014–2015) Pst. endring 2014/15

1300 259,5881 388,402 49,6

4300 2,4 2,479 3,3

Innst. 13 S – 2014–2015 27

POST 30 MILJØ-/OLJEVERNBASE I LOFOTEN/VESTERÅLEN

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at det foreslåsbevilget midler til etablering av miljøbase-/ oljevern-base i Lofoten/Vesterålen i tråd med samarbeidsavta-len som ligger til grunn for regjeringens politiskeplattform. Prosjektet utvikles sammen med flere an-dre departement der Samferdselsdepartementet harhovedansvaret. F l e r t a l l e t har merket seg at detskal arbeides videre med basens ansvars- og arbeids-oppgaver, og at det tas sikte på etablering i løpet av2015.

POST 71 TILSKUDD TIL TRAFIKKSIKKERHETSFORMÅL

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at Trygg Tra-fikk fyller en viktig rolle i trafikksikkerhetsarbeidet,og gjør en viktig jobb for trafikksikkerheten blantbarn og unge. F l e r t a l l e t mener det er viktig å lærebarn og unge trygg trafikkatferd. Dette behovet for-sterker seg ytterligere ved at det i de kommende åre-ne også ligger an til en kraftig vekst i trafikken.F l e r t a l l e t viser til at opplæring i trafikkforståelse,og det å kunne ferdes i trafikken, vil bli stadig vikti-gere i fremtiden. F l e r t a l l e t peker på at holdnings-skapende og forebyggende trafikksikkerhetsarbeid eret langsiktig og krevende arbeid, som krever innsatsover tid. F l e r t a l l e t mener det er viktig at staten bi-drar til å styrke Trygg Trafikks aktivitet, og viser tilbudsjettforliket hvor post 71 økes med 6 mill. kroner,hvorav 5 mill. kroner til Trygg Trafikk.

F l e r t a l l e t mener Syklistenes Landsforeninggjør et viktig arbeid for bedre og sikrere tilretteleg-ging for sykkeltrafikk. F l e r t a l l e t viser til at Syk-listenes Landsforening spiller en viktig rolle i arbei-det med å nå de politiske mål knyttet til bedre tilret-telegging for gående og syklende. F l e r t a l l e t visertil budsjettforliket hvor post 71 økes med 6 mill. kro-ner, hvorav 1 mill. kroner til Syklistenes Landsfore-ning.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t er opptatt av å styrke trafikksikker-

hetsarbeidet. D i s s e m e d l e m m e r vil vise til atTrygg Trafikk har en viktig rolle og er en viktig på-driver i det nasjonale trafikksikkerhetsarbeidet.D i s s e m e d l e m m e r ønsker å styrke aktiviteten tilTrygg Trafikk, og foreslår derfor å øke bevilgningentil Trygg Trafikk med 17 mill. kroner for 2015.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår for øvrig å bevil-ge 5 mill. kroner til Motorførernes Avholdsforbund(MA) og MA-ungdom til trafikksikkerhetstiltak ogforebyggende og holdningsskapende arbeid.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e ter opptatt av å styrke trafikksikkerhetsarbeidet.D e t t e m e d l e m viser til Senterpartiets alternativebudsjett, og styrker det holdningsskapende arbeidetgjennom Trygg Trafikk med 10 mill. kroner og setterav 25 mill. kroner til fysiske tiltak i tråd med tiltaks-plan for trafikksikkerhet.

POST 74: TILSKUDD TIL REDNINGSSELSKAPET

K o m i t e e n viser til at Redningsselskapet(NSSR) utfører viktig sjøsikkerhetsarbeid og er enavgjørende ressurs i sjøredningsarbeid langs norske-kysten. K o m i t e e n støtter at det gis statlig tilskuddtil NSSR. K o m i t e e n viser til at redningstjenesten iNorge er organisert som et samvirke mellom offent-lige etater, private og frivillige organisasjoner, og atNSSR som en landsdekkende humanitær frivillig or-ganisasjon motiverer frivillige til å gjøre en uunn-værlig innsats for sikkerheten til sjøs.

K o m i t e e n mener det er stort behov for den be-redskapen Redningsselskapet yter. Både hovedred-ningssentralene og de som på forskjellig vis repre-senterer sjølivet i næring eller i fritid, mister en viktigressurs dersom Redningsselskapet må redusere sinaktivitet. K o m i t e e n har merket seg at regjeringenforeslår en bevilging på 81,2 mill. kroner til Red-ningsselskapet for 2015, noe som er en videreføringav bevilgingen fra saldert budsjett 2014. K o m i t e -e n viser til at bevilgningen er overflyttet fra Kyst-verkets budsjett til departementets budsjett sidenSamferdselsdepartementet har ansvaret for å forvaltetilskuddsordningen. K o m i t e e n er ellers oppmerk-som på at finansieringen av Redningsselskapet ersårbart med hensyn til svingninger i overskuddet fraNorsk Tipping.

28 Innst. 13 S – 2014–2015

3.2 Kap. 1301 Forskning og utvikling mv.

Sammendrag

1 Ved behandlingen av Prop. 93 S/Innst. 260 S (2013–2014) ble bevilgningen under post 72 økt med 10,0 mill. kr.

Kapitlet omfatter bevilgninger til departementetsinnsats innenfor forskning og utvikling mv. Når detgjelder reduksjonen i forslag til bevilgning på kap.1301 for 2015 sammenliknet med saldert budsjett2014, kan det bl.a. vises til at Transnovas oppgaverforeslås overført og ivaretatt av Enova fra 2015.

Komiteens merknaderK o m i t e e n viser til klimaforliket på Stortinget

i forrige periode og til regjeringserklæringen der deter understreket at klimaforliket skal forsterkes og atdet skal være en satsing på miljø- og klimavennligtransport.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , mener det skal priori-teres å lage analyser av den faktiske transportutvik-lingen som et grunnlag for en realistisk planleggingav fremtidig infrastruktur. F l e r t a l l e t viser til at re-gjeringen legger opp til raskere og mer effektiv ut-bygging av transportkorridorer. F l e r t a l l e t menerdette styrker sikkerheten på veiene samt at det gir la-vere utslipp fra veitrafikken når kapasiteten på veie-ne er godt tilpasset det reelle trafikkbildet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t forutsetter at re-gjeringen vier forskning og utvikling av miljø- ogklimavennlige transportløsninger mer tid fremover.

POST 21 UTREDNINGER, MILJØ, TRAFIKKSIKKERHET OSV.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til det viktige ar-beidet som skal sluttføres i 2015 med en bred sam-funnsanalyse av godstransport i transportetatene.F l e r t a l l e t vil i denne forbindelse fremheve at ana-lyseprosjektet skal utrede potensialet for overføringav lange godstransporter til bane og sjø samt etable-ring av en effektiv terminalstruktur.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t har merket seg at regjeringen har kuttet

posten med om lag 3 mill. kroner. D i s s e m e d -l e m m e r er svært kritiske til dette kuttet, og vil i sittalternative budsjett øke post 21 Utredninger vedrø-rende miljø, trafikksikkerhet mv. med 3 mill. kronerslik at total bevilgning er på 23,243 mill. kroner for2015.

POST 50 SAMFERDSELSFORSKNING

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at bevilgnin-gene i sin helhet går til Norges forskningsråd og at re-gjeringen har fastsatt nye mål for Norges forsknings-råds virksomhet da det tidligere styringssystemetfremsto som uoversiktlig og lite egnet. F l e r t a l l e tvil bemerke at når Samferdselsdepartementets sektor-ansvar er utvidet til å omfatte sjøtransport, så inne-bærer dette også et ansvar for langsiktig kunnskaps-utvikling i sektoren. F l e r t a l l e t vil bemerke at in-gen forskningsprogrammer avvikles grunnet den end-rede bevilgningen på posten.

F l e r t a l l e t vil fremheve etableringen av detnye programmet «Transport2025» som skal samleforskningen knyttet til transportsektoren og bidra tilå fremme norske miljøer i internasjonalt samarbeid.Programmet skal blant annet videreføre det viktigearbeidet med kunnskapsutvikling rettet mot trans-port- og logistikksektoren med ambisjon om å styrkesektorens innovasjonsevne.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t mener at det er viktig med samferdsels-forskning. D i s s e m e d l e m m e r er derfor sværtkritiske til at regjeringen har kuttet bevilgningene tilsamferdselsforskning med 11,2 mill. kroner for2015. D i s s e m e d l e m m e r vil i sitt alternativebudsjett øke post 50 Samferdselsforskning med 13mill. kroner slik at total bevilgning er på 150,139mill. kroner for 2015.

POST 72 TILSKUDD TIL MILJØVENNLIG TRANSPORT, TRANSNOVA-PROSJEKTET

K o m i t e e n viser til at regjeringen vil legge nedTransnova fra 2015, og at Transnovas oppgaver vide-reføres i Enova fra samme tidspunkt. Transnovas

(i mill. kroner)


1301 260,975 157,382 -39,7

Innst. 13 S – 2014–2015 29

oppgaver vil inngå i Enovas ordinære virksomhetinnenfor den eksisterende styringsmodellen og finan-sieres gjennom Energifondet. K o m i t e e n er enig iat en slik finansiering vil legge bedre til rette for enmer langsiktig og forutsigbar satsing enn dagensTransnova med årlige tildelinger. K o m i t e e n un-derstreker viktigheten av at Enovas mandat utvidestil å inkludere Transnovas oppgaver gjennom en jus-tering av avtalen mellom Enova og Olje- og energi-departementet, slik at ikke den samlede satsingen påtransport svekkes.

K o m i t e e n er opptatt av at Transnovas oppga-veportefølje ivaretas og styrkes innenfor den nye or-ganiseringen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t viser til partiets alternative budsjettinnenfor rammeområde 12 der en foreslår å øke be-vilgningen til Enova med 100 mill. kroner for å iva-reta Transnovas oppgaver. D i s s e m e d l e m m e rvil samtidig påpeke at når Enova skal overta ansvaretfor Transnovas oppgaver for mer bærekraftig trans-port, er det avgjørende at dette følges opp med nød-vendige midler slik at det ikke går på bekostning avhverken arbeidet i Transnova eller Enova. D i s s em e d l e m m e r vil også understreke viktigheten av atNorge må fortsette satsingen på klimavennlig trans-port gjennom avgiftssystemet.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tmener det er av stor betydning å styrke Enova i for-bindelse med at regjeringen flytter Transnovas opp-gaver til Enova i 2015, og vil vise til Senterpartietsforslag om å styrke Enova med 284 mill. kronerinnen Olje- og energidepartementets rammer. D e t -t e m e d l e m vil peke på at Enova vil få en viktigrolle i å bygge ut ladeinfrastrukturen for elbiler overdet ganske land.

D e t t e m e d l e m vil også trekke fram forslagetom å redusere vektavgiften i engangsavgiften med 25pst. for ladbare hybridbiler, slik at de får den hjelpende trenger for å lykkes i konkurransen med tilsvaren-de biler som ikke har samme miljøpotensial.

Fremtidens bilpark

K o m i t e e n mener det er viktig å legge til rettefor at flere kan ta i bruk nye teknologier som for ek-sempel elbil-, hydrogen- og hybridløsninger. I dennesammenhengen er økt utbygging av ladeinfrastrukturog fyllestasjoner viktig, gjerne i samarbeid med and-re aktører.

K o m i t e e n viser til at rammevilkårene for elbiler fastsatt av Stortinget, og at det er bred enighet omå få flere til å kjøre elbil.

K o m i t e e n mener det er viktig å legge forhol-dene til rette for at flere kan bruke elbil, og i den sam-menheng er utbygging av ladeinfrastruktur viktig.Mye ligger til rette for økt bruk av elbil de neste åre-ne.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at den gjen-nomsnittlige norske personbilen er 10 år og reflekte-rer at kjøp av ny bil er høyt skattlagt. Ved siden avveiens beskaffenhet og standard er det bilen du kjørersom har størst betydning for din sikkerhet dersomuhellet skulle være ute. Utslippene er naturlig nokogså langt høyere enn på en moderne bil. F l e r t a l -l e t mener den dårlige kvaliteten på bilparken svek-ker trafikksikkerheten på veiene og kommer i kon-flikt med den vedtatte nullvisjonen for drepte oghardt skadde i veitrafikken. F l e r t a l l e t mener detskal stimuleres til en modernisering av bilparken ogvil i denne sammenheng vise til budsjettavtalen mel-lom samarbeidspartiene der omregistreringsavgiftenfor bil reduseres betydelig samt engangsavgiften forutvalgte modeller med hybridteknologi.

F l e r t a l l e t vil videre vise til den varslede gjen-nomgangen av drivstoff- og bilrelaterte avgifter, forå legge til rette for en sikrere og mer miljøvennlig bil-park, som vil presenteres i forbindelse med revidertstatsbudsjett.

F l e r t a l l e t viser til at den fremforhandlede av-talen mellom samarbeidspartiene resulterte i at detblir bevilget 50 mill. kroner øremerket satsingen pålav- og nullutslippsbiler.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t vil vise til at for å nå målet om lavut-slippssamfunnet er det helt nødvendig å øke insenti-vene for kjøp og bruk av mer miljøvennlige kjøretøyog drivstoff. D i s s e m e d l e m m e r vil vise til at av-giftsopplegget i Arbeiderpartiets alternative budsjettøker fordelene ved kjøp av ladbare hybridbiler, sam-tidig som avgifter som gir særlig positiv klimaeffektøkes. For at den samlede avgiftsbelastningen for bilikke skal bli for stor, vil d i s s e m e d l e m m e r ogsåvise til at Arbeiderpartiet har sluttet seg til regjerin-gens forslag til reduksjon i omregistreringsavgiftene.Dette vil bidra til en raskere utskifting av bilparken.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i viser til Kristelig Folkepartis alternati-ve budsjett der det foreslås å bevilge 70 mill. kroneri overføring til Energifondet hvor midlene skal væreøremerket satsing på elbil.

30 Innst. 13 S – 2014–2015

3.3 Kap. 1310 Flytransport

Sammendrag

Bevilgningen under kap. 1310 går til å finansieredrift av regionale flyruter innenlands, jf. post 70. Deter budsjettert med et utbytte fra Avinor AS på 500mill. kroner over kap. 5622.

Komiteens merknaderKAP. 1310 POST 70 KJØP AV INNENLANDSKE FLYRUTER

K o m i t e e n har merket seg at kontrakter fordrift av de regionale innenlandske flyrutene tildelesetter anbudskonkurranse.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , ber regjeringen leggetil rette for et effektivt flyrutetilbud som vil sikre be-folkningen og næringslivet gode flyforbindelser. Etviktig tiltak vil være økt konkurranse om flyrutene.

F l e r t a l l e t viser til den fremforhandlede avta-len mellom samarbeidspartiene hvor CO2-avgiftenfor flyreiser økes, og viser til at post 70 økes med 10mill. kroner for å kompensere for merkostnadenknyttet til dette.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tvil peke på at flytransporten står for en viktig del avpersontransporten i dette langstrakte landet. I noenregioner er fly eneste reelle alternativ for lange rei-ser. D e t t e m e d l e m vil vise til at Senterpartietikke vil gjøre endringer i strukturen på kortbanenet-tet, hvis det ikke er lokal tilslutning til dette.

D e t t e m e d l e m vil vise til at Senterpartiet der-for i sitt alternative budsjett foreslår å styrke kortba-nenettets stilling gjennom forbedret rammevilkår. PåSamferdselsdepartementets budsjett vil det foreslåsen økning på 29,5 mill. kroner til kap. 1310 post 70Kjøp av innenlandske flyruter.

FLYRUTA FAGERNES–OSLO

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , har merket seg at fly-ruten mellom Oslo og Fagernes har hatt en svak, ned-adgående utvikling i passasjertall de siste 10 årene.Belegget på ruten var i 2012–2013 tre passasjerer perflyavgang (19-seters fly). F l e r t a l l e t har merket

seg at det årlige tilskuddet til statlig kjøp er beregnettil 3 290 kroner per enkeltreise. F l e r t a l l e t harogså merket seg at TØI har beregnet at samfunnet fårtilbake 1 øre per tilskuddskrone. TØI vurderer ogsåat tilgjengelighetskriteriene på vei, både mot hoved-stad og regionsykehus, er tilfredsstillende. F l e r t a l -l e t minner også om at det er planlagt og gjennomfø-res vesentlige investeringer og forbedringer på E16gjennom Valdres de kommende årene.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t har med over-raskelse merket seg at regjeringen ikke ønsker å vi-dereføre flyruta Fagernes–Oslo etter at nåværendekontrakt utløper 31. mars 2016.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at både Opplandfylkeskommune og Buskerud fylkeskommune, så velsom sentrale reiselivsaktører i Valdres og Hallingdal,har protestert mot at flyruta Fagernes–Oslo skal av-vikles. Etter d i s s e m e d l e m m e r s oppfatning erflyruta Fagernes–Oslo helt sentral for å opprettholdedriften ved Fagernes lufthamn Leirin, og en avvik-ling av driften av flyplassen fra statens side ville blisvært skadelig for hele regionen.

D i s s e m e d l e m m e r er kjent med at lokalemyndigheter og næringsliv har igangsatt et større ar-beid for å øke trafikken over Fagernes lufthamn Lei-rin, og at dette arbeidet så langt ser ut til å gi gode re-sultater. Det vil derfor ikke være riktig å avvikle fly-ruta nå. D i s s e m e d l e m m e r vil spesielt vise tildet store potensialet Fagernes lufthamn Leirin har forøkt chartertrafikk, og mener myndighetene må støtteopp om det arbeidet som nå gjøres lokalt.

Etter d i s s e m e d l e m m e r s oppfatning erdagens rutetilbud Fagernes–Oslo ikke godt nok,blant annet ved at flyvningene i dag foretas på uguns-tige tidspunkter, ved at flytypen som benyttes ikkehar særlig hensiktsmessig størrelse, og ved at det idag ikke er mulig å søke på flyruta ved å benytte van-lige søkemotorer.

D i s s e m e d l e m m e r ber regjeringen om åstarte forberedelsene for ny utlysing av flyruta Fager-nes–Oslo med virkning fra 1. april 2016. Det bør dalegges opp til et bedre rutetilbud enn i dag.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for-slag:

(i mill. kroner)


1310 681,0 698,928 2,6

Innst. 13 S – 2014–2015 31

«Stortinget ber regjeringen videreføre flyruta Fa-gernes–Oslo innen ordningen med statlig kjøp av fly-ruter også etter 31. mars 2016. Flyruta inkluderes ianbudsopplegget for regionale flyruter som utlyses i2015.»

FLYRUTA RØROS–OSLO

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t ønsker å under-streke behovet for å styrke flyruta Røros–Oslo. D i s -s e m e d l e m m e r vil vise til passasjerveksten påflyruta, og at et styrket flytilbud vil gi næringsliv, rei-selivet og lokalbefolkningen et bedre tilbud, noe somigjen vil føre til ytterligere vekst i passasjertrafikken.

D i s s e m e d l e m m e r ber derfor om at det somgrunnlag for en ny anbudsperiode for flyruta Røros–Oslo vurderes at følgende kriterier legges til grunn:

– 24 000 seter tilbys hver vei på årlig basis– Morgenavgang og kveldsankomst opprettholdes

på ukedager– Tre daglige rotasjoner på ukedager og to på søn-

dager– Minst 30-seters fly– Reduksjon i maksimaltakst

D i s s e m e d l e m m e r ber endelig departemen-tet involvere lokale myndigheter når nytt anbuds-grunnlag skal utarbeides.

LUFTHAVNNETTET

K o m i t e e n har merket seg at regjeringen hargitt et utredningsoppdrag til transportetatene og Avi-nor om en vurdering av den fremtidige utformingenav lufthavnnettet som et innspill til arbeidet med nes-te nasjonale transportplan.

K o m i t e e n viser til viktigheten av å ha en fram-tidsrettet utvikling av lufthavnnettet, der man sikreret godt tilbud for privatpersoner og næringsliv både idistriktene og sentrale områder. Luftfartens infra-struktur har i hovedsak vært selvfinansierende, menhvor det overordnete ansvaret ligger hos regjeringengjennom det statlige eierskapet i Avinor. Ordningenmed samfinansiering mellom bedriftsøkonomisklønnsomme og ulønnsomme lufthavner internt i Avi-nor har gjort det mulig å opprettholde lufthavninfra-struktur også der det ikke har vært lønnsomt, menviktig å ha et tilbud.

De fleste av disse mindre flyplassene er i dag hel-eid av Avinor og driftes innenfor disse rammene.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , er positiv til at privateaktører kan spille en større rolle enn i dag når detgjelder drift av Avinors mindre lufthavner. Det bør

vurderes om konkurranseutsetting kan bidra til effek-tivisering og nye løsninger for lufthavndriften.F l e r t a l l e t ber derfor regjeringen foreta en gjen-nomgang av hvordan det kan legges til rette for øktdeltakelse fra private aktører når det gjelder drift avAvinors mindre lufthavner. Gjennomgangen skalomfatte en vurdering av hel eller delvis konkurran-seutsetting av lufthavntjenester som i dag drives avAvinor selv med formål å sikre en mest mulig rasjo-nell og effektiv drift, slik at distriktsflyplassenesøkonomiske grunnlag kan styrkes.

F l e r t a l l e t fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennom-gang av hvordan det kan legges til rette for økt delta-kelse fra private aktører når det gjelder drift av Avi-nors mindre lufthavner.»

F l e r t a l l e t viser til at regjeringen vil gjennom-føre en grundig utredning av konsekvenser avendringer i lufthavnstrukturen, før en konklusjon fat-tes og endringer blir foreslått vedtatt. F l e r t a l l e tvil påpeke behovet for å se helheten i infrastrukturen,samt påpeke viktigheten av grundige vurderingerrundt den samfunnsøkonomiske rollen flyplasseneinnehar og også kan ha for videre utvikling av regio-nen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t mener det erviktig at man også i fremtiden har et godt utbygd luft-havnnett og at man viderefører Avinormodellen.

D i s s e m e d l e m m e r mener at lufthavner, tårnog navigasjonsutstyr er grunnleggende infrastrukturpå linje med vei og bane. D i s s e m e d l e m m e rmener det er viktig at Avinor sikres en økonomi somgir muligheten for nye store investeringer og for åkunne legge til rette for en sikker, miljøvennlig og ef-fektiv luftfart i alle deler av landet.

Planlegging og utredning av lufthavner

K o m i t e e n er tilfreds med at Avinor har fått ioppdrag å starte planleggingen og konsesjonssøknadfor en ny lufthavn på Helgeland i Mo i Rana, samtsluttføre flerfaglige utredninger ved Hammerfest ogi Lofoten. K o m i t e e n har også merket seg at Sam-ferdselsdepartementet gjennomfører en eksternutredning av konsekvensene av å endre luft-havnstrukturen på Helgeland.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s -p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s -t r e , vil påpeke viktigheten av at det må legges fag-lige og objektive kriterier til grunn.

32 Innst. 13 S – 2014–2015

Oslo lufthavn

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s -p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s -t r e , vil påpeke at det haster med å avklare nødven-dig areal for tredje rullebane ved Oslo Lufthavn.

Bodø lufthavn

K o m i t e e n viser til arbeidet med å få til en godog langsiktig løsning for sivil luftfart i Bodø når fly-plassen overføres til Avinor. For å sikre forutsigbar-het for både personellet og Bodø-regionen er det vik-tig at man får en god prosess og holder på tidsplan forovertakelse som er satt til 1. august 2016. K o m i t e -e n mener det er viktig at man får til en snarlig og godløsning som gir muligheter for videreutvikling avflyplassen i Bodø til det beste for lokalbefolkningenog for god kommunikasjon mellom landsdelene, ogat prosessen ikke må medføre økte utgifter som vilføre til høyere billettpriser for de reisende.

FLYSIKRING

K o m i t e e n har merket seg at det er startet et ar-beid for å vurdere hvilke tjenester innenfor flysikringsom egner seg for konkurranseutsetting.

K o m i t e e n vil understreke at Norge har et godtlovverk og tilsynsmyndigheter som sikrer at flysik-kerheten til enhver tid skal være ivaretatt. Dette målegges til grunn for alle vurderinger knyttet til utvik-lingen av norsk luftfart.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t ønsker ikke åkonkurranseutsette tjenester som kan svekke flysik-kerheten og Avinor-modellen.

TRANSFER

K o m i t e e n er svært fornøyd over at det endeligblir igangsatt en prøveperiode med forenklet transferved Oslo Lufthavn. Den eksisterende ordningen er tilstor ulempe for de reisende som skal ta fly videre pådet norske innenriksnettet. Videre har både flyselska-pene og Avinor påpekt i en årrekke den negative kon-kurransevridende effekten den gamle ordningen har.Ved å få ned «minimum connecting time» på OSL,vil flyplassen bli langt mer effektiv.

KONKURRANSEBETINGELSER MV.K o m i t e e n viser til den økte globaliseringen

samt behovet for å se luftfarten i en større sammen-heng. Behovet for en bærekraftig og konkurranse-dyktig næring hvor norskeide flyselskap skal ha mu-lighet for samme konkurransevilkår som sine kon-kurrenter, er av stor viktighet for også å kunne opp-rettholde et godt rutetilbud for passasjerene både påinnen- og utenriksmarkedet. K o m i t e e n vil derfortilrettelegge i størst mulig grad for likebehandlingbasert på objektive kriteriers samt legge til grunn enlovgivning som i størst mulig grad baserer seg på enbærekraftig luftfart i en stadig mer internasjonalisertnæring.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t viser til viktig-heten av at departementet følger den europeiske ut-viklingen, og søker å opprettholde samme konkur-ransebetingelser for norske flyselskap som de somgjelder for europeiske flyselskap på det internasjona-le markedet. D i s s e m e d l e m m e r vil også under-streke viktigheten av at det er flyselskap som tilbyr etlandsdekkende rutenettverk i Norge med muligheterfor gjennomgående reiser.

3.4 Kap. 1311 Tilskott til regionale flyplasser

Sammendrag

Forslaget omfatter flygeinformasjonstjeneste vedde ikke-statlige flyplassene med rutetrafikk, samtdriftstilskudd til Stord lufthamn, Sørstokken og Ør-land lufthavn.

Komiteens merknaderK o m i t e e n understreker at kostnader til drift av

ikke-statlige flyplasser er flyplasseiernes ansvar.Imidlertid kan det i spesielle tilfeller gis tilskudd

også utover tilskudd til flygeinformasjonstjenesterder slike flyplasser har en betydelig lokal/regionalbetydning. K o m i t e e n har merket seg at denne ord-ningen foreslås endret fra 2016.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at tilskudds-

(i mill. kroner)


1311 35,0 36,155 3,3

Innst. 13 S – 2014–2015 33

omfanget vil være omtrent som i dag, men at kriteri-ene for å kunne motta tilskudd vil endres.

F l e r t a l l e t viser til etableringen av en ny til-skuddsordning for ikke-statlige flyplasser som posi-tiv, og at dette vil gi gjensidig forpliktende avtalersom sikrer drift på de aktuelle ikke-statlige flyplasse-ne i henhold til en offentlig tjenesteforpliktelse.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t forutsetter atlufthavnene Stord og Ørland sikres drift som omtalt igjeldende NTP når den nye tilskuddsordningen forikke-statlige flyplasser innføres fra 1. januar 2016.

FAGERNES LUFTHAMN LEIRIN

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , har merket seg at deter en positiv utvikling i chartertrafikken på Fagerneslufthavn Leirin. Reiselivet i Valdres og Hallingdalhar lagt store ressurser i dette, også støttet av Buske-rud og Oppland fylkeskommuner. Vinteren 2014–2015 vil det gå charterruter både fra England ogTyskland, og f l e r t a l l e t ser et stort potensial i denfremtidige utenlandske ski-turismen for denne regio-nen.

F l e r t a l l e t imøteser at Samferdselsdeparte-mentet og Avinor setter i gang en prosess med lokalemyndigheter og næringsliv, for å vurdere fremtidenog potensialet for lufthavnen, herunder det statligeeierskapet. Utgangspunktet for prosessen må være åfinne en driftsform som ivaretar chartertrafikken.F l e r t a l l e t mener det er hensiktsmessig med etstatlig engasjement for å sikre chartertrafikken.

F l e r t a l l e t ser også positivt på at det innføresen ny tilskuddsordning for ikke-statlige lufthavner,som erstatter dagens ordning. Dersom den positiveutviklingen i chartertrafikken på Fagernes lufthavnfortsetter, og det statlige eierskapet opphører, berf l e r t a l l e t om at Fagernes lufthavn omfattes avdenne støtteordningen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t viser til at lokalemyndigheter og næringsliv har igangsatt et større ar-beid for å øke trafikken over Fagernes lufthamn Lei-rin, og at dette arbeidet så langt ser ut til å gi gode re-sultater. Arbeidet støttes opp av både Oppland fyl-keskommune og Buskerud fylkeskommune, så velsom sentrale reiselivsaktører i Valdres og Hallingdal.

D i s s e m e d l e m m e r er kjent med at endredesnøforhold i Europa vinterstid medfører at norskeskidestinasjoner i årene som kommer har et stort po-tensial. D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at ski-destinasjonene Beitostølen, Hemsedal og Geilo harunderstreket at det er helt avgjørende å ha flyplassikke lenger unna enn to timers kjøretur dersom enskal kunne trekke til seg europeiske skiturister, og atdet derfor er viktig å opprettholde og støtte opp underFagernes lufthamn Leirin. D i s s e m e d l e m m e rdeler denne vurderingen.

D i s s e m e d l e m m e r ønsker å opprettholdeFagernes lufthamn Leirin som en statlig eid flyplassmed driftsansvar tillagt Avinor som i dag. D i s s em e d l e m m e r ønsker også å videreføre flyruta Fa-gernes–Oslo.

Etter d i s s e m e d l e m m e r s oppfatning hengerdiskusjonen om flyruta Fagernes–Oslo, spørsmåletom eierskap og driftsansvar for flyplassen og satsin-gen på økt chartertrafikk sammen. Skal regionen lyk-kes med satsingen på økt chartertrafikk, er det viktigat Fagernes lufthamn Leirin har stabile rammebe-tingelser og forutsigbart driftskonsept.

D i s s e m e d l e m m e r er uenig med regjerings-partiene og deres støttepartier i at flyruta Fagernes–Oslo skal avvikles og uenig i at det statlige eierskapettil Fagernes lufthamn Leirin skal vurderes.


«Stortinget ber regjeringen videreføre Fagerneslufthamn Leirin som statlig eid flyplass med driftsan-svar tillagt Avinor.»

3.5 Kap. 1313 og 4313 Luftfartstilsynet

Sammendrag

Gebyrene som skal dekke Luftfartstilsynets kost-nader med tilsyn (kap. 4313), foreslås redusert, fordidet har vist seg at flere oppgaver er å anse som direk-

toratsoppgaver som ikke skal inngå i brukerfinans-ieringen.

(i mill. kroner)


1313 194,0 193,908 0,04313 138,8 126,776 -8,7

34 Innst. 13 S – 2014–2015

Komiteens merknaderK o m i t e e n viser til at Luftfartstilsynet har ho-

vedansvaret for tilsynet med norsk sivil luftfart, og attilsynet skal være en aktiv pådriver for sikker ogsamfunnsnyttig luftfart i tråd med de overordnedetransportpolitiske målsettinger. K o m i t e e n vil pekepå at luftfarten i sin natur er en internasjonal bransjemed internasjonale regler, og er enig i at det er enprioritert oppgave å påvirke utviklingen av interna-sjonale regler på luftfartens område, herunder å deltai internasjonale fora med særlig betydning for norskluftfart. K o m i t e e n har merket seg at det for 2015foreslås bevilget 193,9 mill. kroner til Luftfartstil-synet, mens saldert budsjett for 2014 var på 194 mill.kroner. K o m i t e e n har videre merket seg at depar-tementet anfører at forslaget til bevilgning for 2015er uten merverdiavgift, og at tatt hensyn til dette, erbevilgningen økt for bl.a. å dekke kostnader ved økt

aktivitet innenfor området innenlands helikoptersik-kerhet.

K o m i t e e n slutter seg til forslaget til bevilg-ning.

Kap. 4313 Luftfartstilsynet (inntekter)K o m i t e e n viser til at Luftfartstilsynets inntek-

ter i all hovedsak kommer fra gebyrer for adgangs-kontroll og tilsyn med luftfartøy, luftfartsselskaper,verksteder, lufthavner mv.

K o m i t e e n har merket seg at det for 2015 bud-sjetteres med 126,8 mill. kroner i gebyrinntekter, ogat dette er en nedgang fra 138,8 mill. kroner i gebyr-inntekter i saldert budsjett for 2014.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t slutter seg ikke til forslaget om å redu-sere gebyret med 16 mill. kroner i 2015.

3.6 Kap. 1314 Statens havarikommisjon for transport

Sammendrag

Statens havarikommisjon for transport skal gjen-nom uavhengige undersøkelser av ulykker og alvor-lige hendelser i luftfarts-, jernbane- og vegsektorenbidra til å øke sikkerheten i disse sektorene. Videreskal havarikommisjonen gjennom uavhengige un-dersøkelser av sjøulykker og arbeidsulykker om bordpå skip bidra til å øke sikkerheten i sjøfarten.

Komiteens merknaderK o m i t e e n viser til at Statens havarikommi-

sjon for transport gjennomfører viktige, uavhengige

undersøkelser av ulykker og alvorlige hendelserinnen luftfarts-, jernbane-, veg- og sjøfartssektoren.K o m i t e e n viser til at den kunnskap og jevnligeevaluering som Statens havarikommisjon bidrarmed, har stor betydning i arbeidet med forebyggelseav transportulykker, og skal være en forutsetning forgode beslutninger knyttet til å forhindre eller begren-se omfanget av fremtidige ulykker og alvorlige hen-delser.

3.7 Kap. 4312 Oslo Lufthavn AS

Sammendrag

Utbyggingen av Oslo Lufthavn Gardermoen blefinansiert gjennom et lån fra staten til Oslo LufthavnAS. Det årlige avdragsbeløpet utgjør 444,4 mill. kro-ner, jf. post 90.

Komiteens merknaderK o m i t e e n viser til at bevilgningen på kapitlet,

post 90, dekker avdrag på lån, og at 90-postene be-handles av finanskomiteen utenfor rammeområdene.

(i mill. kroner)


1314 63,4 63,239 -0,3

(i mill. kroner)


4312 444,4 444,4 0,0

Innst. 13 S – 2014–2015 35

K o m i t e e n har merket seg at det årlige av-dragsbeløpet utgjør 444,4 mill. kroner på lånet fra

staten til Oslo Lufthavn AS som finansierte utbyg-gingen av flyplassen.

3.8 Kap. 5619 Renter av lån til Oslo Lufthavn AS

Sammendrag

Komiteens merknaderK o m i t e e n har merket seg at det i henhold til

låneavtalen mellom staten og Oslo Lufthavn AS er

lagt til grunn at renter av statens lån til selskapet vilutgjøre 98,0 mill. kroner i 2015.

3.9 Kap. 1320 og 4320 Statens vegvesen

Sammendrag – Generelt

1 Ved behandlingen av Prop. 93 S/Innst. 260 S (2013–2014) ble bevilgningene under postene 23 og 30 økt med hhv. 12,5 mill. kr og7,75 mill. kr, og ved behandlingen av Prop. 118 S/Innst. 311 S (2013–2014) ble bevilgningen under post 23 økt med 70 mill. kr.

Forslaget til bevilgning på kap. 1320 innebæreren oppfølging på 46,0 pst. av den økonomiske ram-men etter to år av den første fireårsperioden i Nasjo-nal transportplan 2014–2023.

Inntektskapitlet, kap. 4320, består av salgsinn-tekter, diverse gebyrer og refusjoner fra forsikrings-selskaper. Det foreslås at merinntektsfullmaktene forde aktuelle postene under kapitlet videreføres.

Komiteens merknader

POST 23 DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV RIKSVEGER, TRAFIKANT- OG KJØRETØYTILSYN M.M.

Det foreslås bevilget 10 494 139 000 kroner påkap. 1320 post 23.

K o m i t e e n viser til at driften av vegnettet om-fatter alle oppgaver som er nødvendig for at vegnettetskal fungere for trafikantenes daglige bruk. K o m i -t e e n har merket seg at det er innført høyere standardfor kontrakter for vinterdrift som gjelder for 2013med blant annet krav om kontinuerlig brøyting isnøvær og at om lag 40 pst. av kontraktene vil byggepå den nye standarden i 2015. K o m i t e e n viser tilat innenfor vinterdrift er brøyting, strøing og saltingde viktigste oppgavene. K o m i t e e n har merket seg

at det er et mål at forbruket av salt er på lavest mulignivå.

K o m i t e e n viser til at trafikant- og kjøretøytil-syn er en del av trafikksikkerhetsarbeidet som er til-lagt Statens vegvesen. K o m i t e e n har merket seg atkontroll av tunge kjøretøy er en prioritert oppgave.K o m i t e e n mener at trafikant- og kjøretøytilsynogså er en oppgave der publikumsrettet service skalvære et sentralt element.

K o m i t e e n mener at vedlikehold av vegnetteter en av de mest sentrale trafikksikkerhetsoppgave-ne. Sentralt blant vedlikeholdsoppgavene er å opp-rettholde standarder på vegdekker og vegfundamen-ter i tråd med fastsatte kvalitetskrav. K o m i t e e n vi-ser til at det er store utfordringer knyttet til vedlike-holdet og at mange av bruene og tunnelene på riks-vegnettet er mer enn 30 år gamle. Vedlike-holdsetterslepet på riksvegnettet har hatt en økningover en lengre periode.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , vil vise til at budsjett-avtalen mellom samarbeidspartiene sørger for at ved-

(i mill. kroner)


5619 116,3 98,0 -15,7

(i mill. kroner)


1320 23 875,0501 26 847,061 12,4

4320 522,8 628,089 20,1

36 Innst. 13 S – 2014–2015

likeholdsetterslepet på riksveger for første gang påflere tiår reduseres.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t viser til Meld.St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023 der framkommelighet og konkurransekraft er etsentralt tema. Ikke minst er næringslivet avhengig aven solid og robust infrastruktur. Økt trafikk, merkompliserte anlegg og mer ekstremvær stiller stadigstørre krav til infrastruktur på veg, bane og sjø. For åsikre bedre framkommelighet og styrke pålitelighe-ten til transportinfrastrukturen vil det være nødven-dig å nytte store ressurser til investering og fornying,samt til drift og vedlikehold. Vintervedlikehold ogøkt vedlikehold av vegdekke, tunneler og bruer ersvært viktig for å sikre god framkommelighet og mersikker veg.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tviser til Senterpartiets alternative budsjett der detforeslås en økning på 150 mill. kroner til drift og ved-likehold av riksveger.

POST 26 VEGTILSYN

Det foreslås bevilget 16 445 000 kroner på post26.

K o m i t e e n viser til at tilsynsmyndighetensoppgave er å føre kontroll med at Statens vegvesensvirksomhet blir utøvd formålstjenlig til beste for tra-fikantene. K o m i t e e n har merket seg at midleneskal nyttes til tilsyn samt arbeid med regelverks-endringer.

POST 29 VEDERLAG TIL OPS-PROSJEKTER

K o m i t e e n har merket seg at det for 2015 fore-slås bevilget 445,9 mill. kroner til vederlag til OPS-prosjekter, og at det i tillegg er lagt til grunn 230 mill.kroner i bompenger. K o m i t e e n slutter seg til for-slaget til bevilgning.

POST 30 RIKSVEGINVESTERINGER

K o m i t e e n viser til at det er et mål å utvikle etmoderne og framtidsrettet transportsystem som gjørtrafikkavviklingen enklere, raskere og sikrere. Dettevil styrke næringslivets konkurransekraft, bedre by-miljøet og fremme regional utvikling. K o m i t e e ner samtidig opptatt av å bedre trafikksikkerheten ogutvikle transportsystemet slik at de miljøskadeligevirkningene blir begrenset.

K o m i t e e n viser til at det til post 30 Riksvegin-vesteringer gjennom Prop. 1 S (2014–2015) foreslåsbevilget 12 137,67 mill. kroner, noe som er en øk-ning på 1 605,97 mill. kroner eller 15,2 pst. fra sal-dert budsjett for 2014. K o m i t e e n har merket seg at

det også er lagt til grunn om lag 6 940 mill. kroner iekstern finansiering.

K o m i t e e n viser til Meld. St. 26 (2012–2013)Nasjonal transportplan 2014–2023 der framkomme-lighet og konkurransekraft er et sentralt tema. Ikkeminst er næringslivet avhengig av en solid og robustinfrastruktur. Økt trafikk, mer kompliserte anlegg ogmer ekstremvær stiller stadig større krav til infra-struktur på veg, bane og sjø. For å sikre bedre fram-kommelighet og styrke påliteligheten til transportin-frastrukturen vil det være nødvendig å nytte store res-surser til investering og fornying, samt til drift ogvedlikehold. For å følge opptrappingen av Meld. St.26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023er det viktig å følge opp med både planmidler, opp-startsmidler og fase inn penger til prosjektene slik atrasjonell framdrift sikres. Flaskehalser må særskiltprioriteres, slik at en oppnår mer trafikksikre veier ogat næringslivets transportbehov ivaretas.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tviser til Senterpartiets alternative budsjett der detforeslås en økning på 210 mill. kroner for å følge oppprosjekter i henhold til Nasjonal transportplan 2014–2023. I dette beløpet øremerkes det 50 mill. kroner tilfjerning av flaskehalser særlig med hensyn til tøm-mertransporten.

Store prosjekter

K o m i t e e n viser til at det gjennom Prop. 1 S(2014–2015) foreslås å bevilge 7 028,5 mill. kronertil store prosjekter i 2015, og at dette gir en oppføl-ging på 42,5 pst. av rammen for første fireårsperiodei Nasjonal transportplan 2014–2023. I tillegg viserk o m i t e e n til at det er lagt til grunn om lag 6 050mill. kroner i ekstern finansiering.

K o m i t e e n har registrert at de statlige midlenei hovedsak vil bli benyttet til å følge opp vedtatteriksvegprosjekter. K o m i t e e n har samtidig merketseg at det er funnet rom for statlige midler til forbe-redende arbeider og anleggsstart på en rekke nye pro-sjekter i 2015, og at det er lagt til grunn forberedendearbeider og anleggsstart på noen prosjekter som ennåikke er lagt fram for Stortinget. K o m i t e e n harmerket seg at regjeringen tar sikte på at forslag omdelvis bompengefinansiering av disse prosjektene vilbli lagt fram for Stortinget i løpet av 2015. K o m i -t e e n har også registrert at det pågår nærmere utred-ning av flere bompengeprosjekter og at regjeringenvil vurdere disse og komme tilbake til Stortinget påegnet måte.

Programområdene

K o m i t e e n viser til at det foreslås bevilget2 139,8 mill. kroner til tiltak innenfor programområ-dene i 2015. K o m i t e e n viser også til at det er lagt

Innst. 13 S – 2014–2015 37

til grunn om lag 530 mill. kroner i ekstern finansi-ering.

K o m i t e e n har merket seg at følgende foreslåsinnenfor programområdene i 2015:

– 70 mill. kroner til bymiljøavtaler i 2015. I tilleggtil disse midlene foreslås det 25 mill. kroner somstatlig bidrag til planlegging av Fornebubanenover kap. 1330, post 63 Særskilt tilskudd til For-nebubanen. Samlet statlig bidrag er derfor 95mill. kroner. Tildeling forutsetter inngåelse ombymiljøavtaler.

– 696,50 mill. kroner til utbedringstiltak i 2015, ogi tillegg lagt til grunn om lag 175 mill. kroner iekstern finansiering.

K o m i t e e n har registrert at midlene i ho-vedsak vil bli benyttet til breddeutvidelse, tiltak itunneler, utbedring av kurver og andre mindreoppgraderinger av riksvegnettet. K o m i t e e nhar også merket seg at utbedringstiltak må ses isammen med underposten fornying.

– 386 mill. kroner til tiltak for gående og syklendei 2015 som er en nedgang på 55,1 mill. kroner el-ler 12,49 pst. fra Prop. 1 S (2013–2014).

K o m i t e e n har merket seg at det i tillegg erlagt til grunn om lag 145 mill. kroner i ekstern fi-nansiering. K o m i t e e n har registrert at midlenei hovedsak vil bli benyttet til å etablere sammen-hengende sykkelvegnett i byer og tettsteder ogutbygging av strekninger tilknyttet skoleveg.

– 813,3 mill. kroner til trafikksikkerhetstiltak i2015, og i tillegg lagt til grunn om lag 45 mill.kroner i ekstern finansiering.

K o m i t e e n har registrert at midlene i ho-vedsak vil bli benyttet til tiltak for å hindre de al-vorligste ulykkene som møteulykker, utforkjø-ringsulykker og ulykker med påkjørsel av gåendeog syklende.

– 90 mill. kroner til miljø- og servicetiltak i 2015,og at det i tillegg er lagt til grunn om lag 45 mill.kroner i ekstern finansiering.

K o m i t e e n har registrert at midlene i ho-vedsak vil bli benyttet til støyskjermingstiltak ogforpliktelser etter vannforskriften og ivaretakelseav biologisk mangfold.

– 84 mill. kroner til kollektivtrafikktiltak og tiltakfor universell utforming i 2015, og at det i tillegger lagt til grunn om lag 120 mill. kroner i eksternfinansiering.

K o m i t e e n har registrert at midlene i ho-vedsak vil bli benyttet til å oppgradere holdeplas-ser og knutepunkter, i tillegg til bygging av kol-lektivfelt.

Bymiljøavtaler

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at regjeringenhar lagt frem et helhetlig rammeverk for bymiljøav-taler, og at det er videre omtalt i regjeringens frem-lagte handlingsplan for kollektivtrafikk. F l e r t a l -l e t viser til klimaforlikets mål om at all vekst i per-sontrafikken i byområdene skal tas med kollektiv,sykkel og gange. F l e r t a l l e t viser videre til propo-sisjonens omtale av bymiljøavtaler hvor det fremgårat det gjennom avtaler med Oslo/Akershus, Bergen,Stavanger og Trondheim er aktuelt å gi statlig finan-sieringstilskudd på 50 pst. til spesifiserte kollektiv-prosjekter, og at dette er en satsing utover rammene iNasjonal transportplan. F l e r t a l l e t er svært positivtil dette. F l e r t a l l e t har merket seg at det kan ta littlengre tid før det kan gjennomføres forhandlingermed de øvrige fem byregionene som er aktuelle forbymiljøavtaler, dvs. Nedre Glomma, Buskerudbyen,Grenland, Kristiansand og Tromsø. F l e r t a l l e t vilunderstreke at også disse fem byregionene er aktuellefor finansieringstilskudd innenfor bymiljøavtalenesrammer.

F l e r t a l l e t har merket seg Arbeiderpartiets på-fallende snuoperasjon i synet på statens bidrag for årealisere investeringer i viktig kollektivinfrastrukturi de største byene. Ved behandling av Meld. St. 26(2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023, jf.Innst. 450 S (2012–2013), kunne ikke de rød-grønnepartiene strekke seg lenger enn å si at «Staten åpnergjennom innsatsen i de helhetlige bymiljøavtalenefor å bidra til investeringer i fylkeskommunal infra-struktur for kollektivtransport. Midlene rettes innmot store investeringstiltak som er av nasjonal betyd-ning og som er nødvendige for effektiv transportav-vikling». Den rød-grønne regjeringen satte samtidigav 26,1 mrd. kroner til en bypott, som skulle inklude-re statens bidrag til de ni største byområdene.

F l e r t a l l e t viser til at da de ikke-sosialistiskepartiene i samme sak foreslo en statlig andel på 50pst. til viktige kollektivtiltak i Oslo-området somFornebubanen, kunne ikke de rød-grønne partieneforplikte seg sterkere enn å skrive at

«… prosjekter som Fornebubanen og bane til A-hus kan få tilskudd gjennom bymiljøavtalene dersomman blir enige med staten om en slik avtale».

F l e r t a l l e t har merket seg at nå som Arbeider-partiet har inntatt rollen som opposisjonsparti, fore-slår man å forplikte staten til å bidra med hele 70 pst.investeringstilskudd til viktig kollektivinfrastruktur ide største byene. Arbeiderpartiet lister i sitt alterna-tive forslag til statsbudsjett opp en rekke prosjekter,som til sammen ville forplikte staten til milliardbeløplangt utover beløpet på 26,1 mrd. kroner, som var det

38 Innst. 13 S – 2014–2015

beløpet de rød-grønne partiene maktet å prioritere dade satt med regjeringsmakt – et beløp som også skul-le dekke andre infrastrukturtiltak og i alle de ni stor-byområdene.

F l e r t a l l e t viser endelig til at regjeringen i sittforslag til statsbudsjett understreker at satsingen på50 pst. investeringstilskudd kommer i tillegg til ram-men i NTP, og vil dermed ikke fortrenge tiltak i noenav de ni storbyområdene, slik Arbeiderpartiets løs-ning tilsynelatende vil. F l e r t a l l e t vil påpeke atrammeverket for bymiljøavtalene nå er på plass.F l e r t a l l e t vil påpeke at de aktuelle prosjektenesom er presentert i Prop. 1 S (2014–2015) fortsatt erunder planlegging og at det først senere vil bli behovfor store investeringstilskudd.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t vil peke på at klimautfordringene ogbefolkningsveksten i og rundt de store byene er blantvår tids store utfordringer, både globalt og nasjonalt.Det haster derfor med å få iverksatt de store og nød-vendige kollektivtiltakene i storbyene. D i s s em e d l e m m e r har merket seg at regjeringen dess-verre kun har satt av 70 mill. kroner til bymiljøavtaleri 2015. D i s s e m e d l e m m e r vil vise til at Arbei-derpartiet ønsker å gjennomføre et nasjonalt løft forutbygging og drift av kollektivtransporten i og rundtstorbyområdene, samtidig som en også legger bedretil rette for sykkel og gange, samt redusere foruren-sende biltrafikk. D i s s e m e d l e m m e r vil også un-derstreke viktigheten av at både privatbilisme og nyt-tetransport foregår mest mulig rasjonelt og miljø-vennlig. D i s s e m e d l e m m e r vil vise til at Arbei-derpartiet i sitt alternative budsjett øker bevilgningentil bymiljøavtaler til 1 000 mill. kroner for 2015, noesom innebærer at en allerede i 2015 kan inngå bymil-jøavtaler, og kan starte arbeidet med nødvendige kol-lektivtiltak i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.D i s s e m e d l e m m e r vil samtidig understreke at100 mill. kroner av bymiljøavtalemidlene er øremer-ket til sykkeltiltak.

D i s s e m e d l e m m e r vil videre understreke atmilliarden til bymiljøavtaler for 2015 bare er en be-gynnelse på helt nødvendige investeringer til kollek-tiv, sykkel og gange i storbyene. Hvis vi ikke gjen-nomfører de nødvendige tiltak vil byene helt stoppeopp, samtidig som klimautslippene øker.

D i s s e m e d l e m m e r vil vise til at det er nød-vendig å gjennomføre viktige prosjekter, som by-banen i Bergen med traseene Vågsbotn–Flesland ogBergen sentrum–Loddefjord, bussveiprosjektet iStavanger, T-banetunnelen gjennom Oslo indre by ogtverrforbindelse i Groruddalen, Fornebubanen, bane-løsning fra Oslo til Akershus universitetssykehus(Ahus) og videre til Lillestrøm og Kjeller – kalt Ro-meriksbanen, og superbussprosjektet i Trondheim.

D i s s e m e d l e m m e r vil vise til at Arbeiderpartietmener staten må ta opptil 70 pst. av investeringenefor disse prosjektene, mot at kommunene forplikterseg til omfattende bolig- og næringsutvikling nærtraseene og kollektivknutepunktene. D i s s e m e d -l e m m e r vil samtidig også peke på viktigheten av atutbygging av jernbanen i storbyområdene koordine-res med og ses i sammenheng med disse viktige kol-lektivprosjektene.

Fornying

K o m i t e e n viser til at det i Prop. 1 S (2014–2015) foreslås 1 042,1 mill. kroner til fornyingstiltaki 2015, og at av dette beløpet utgjør 479 mill. kroneravkastning fra infrastrukturfondet. K o m i t e e n harmerket seg at midlene i hovedsak vil bli benyttet tiltiltak for å tilfredsstille kravene i tunnelsikkerhets-og elektroforskriftene. I tillegg er det satt av midlertil rehabilitering av bruer, drens- og avløpssystemersamt vegutstyr og til miljøtiltak. K o m i t e e n harogså merket seg at det i Prop. 1 S (2014–2015) prio-riteres 960 mill. kroner til utbedrings- og fornyings-tiltak i tunneler under post 30 i tillegg til fornying/vedlikehold av tunneler over post 23. K o m i t e e nhar også merket seg at den samlede innsatsen til tun-neler i Prop. 1 S (2014–2015) er på om lag 1 560mill. kroner for 2015.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til budsjettavta-len mellom samarbeidspartiene som innebærer at be-vilgningen til fornying reduseres med 245 mill. kro-ner. F l e r t a l l e t viser til at dette vil reduserefornyelsen av tunneler og bruer sammenlignet medregjeringens forslag, men at det totalt sett fortsatt set-tes av betydelig midler til bedret tunnelsikkerhet for2015. F l e r t a l l e t har merket seg at den samlede be-vilgningen til fornying og utbedring av tunneler etterbudsjettavtalen er på til sammen 1 315 mill. kroner,som er en økning på hele 555 mill. kroner, eller 73pst. sammenlignet med budsjettet for 2014. F l e r -t a l l e t er svært fornøyd med at denne regjeringen tarvedlikeholdsetterslepet på riksvegnettet på 30–45mrd. kroner på alvor, og at det for første gang på fleretiår blir redusert.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t har registrertmed forundring at budsjettavtalen mellom Høyre,Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstreinnebærer at posten Fornying foreslås redusert medhele 245 mill. kroner i 2015. D i s s e m e d l e m m e rvil vise til at dette kuttet står i sterk kontrast til regje-ringens argumentasjon i Prop. 1 S (2014–2015) deren sier at

Innst. 13 S – 2014–2015 39

«Med foreslått bevilgning til fornying vil vedli-keholdsetterslepet reduseres i 2015 for første gang påflere tiår».

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t vil også vise til at regjeringens opprin-nelige forslag til bevilgning på 1 042,1 mill. kronerinnebærer at en har en oppfølging på fornying på39,2 pst i forhold til vedtatt Nasjonal transportplan2014–2017.

D i s s e m e d l e m m e r er opptatt av å sørge fornødvendig vedlikehold på vegnettet i henhold til ved-tatt nasjonal transportplan, samtidig som en søker åredusere vedlikeholdsetterslepet på veg. D i s s em e d l e m m e r vil derfor ikke være med på å støtteet slikt kutt, og vil i sitt alternative budsjett opprett-holde forslaget om en bevilgning på 1 042,1 mill.kroner til fornyingstiltak i 2015.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tviser til Senterpartiets alternative budsjett der destyrker posten til fornying med 210 mill. kroner i for-hold til regjeringens forslag.

Trafikksikkerhet

K o m i t e e n viser til at arbeidet for å nå nullvi-sjonen krever en omfattende og tverrfaglig innsats.K o m i t e e n viser til at Nasjonal tiltaksplan for tra-fikksikkerhet på veg 2014–2017 inneholder en rekketiltak rettet mot å nå målet i Nasjonal transportplanmed å halvere antall drepte og hardt skadde innen2024, og at det maksimalt skal være 680 hardt skaddeog drepte innen 2018. Disse målene skal nås gjen-nom en kombinasjon av trafikant-, kjøretøy og veitil-tak.

K o m i t e e n vil vise til at det er behov for å setrafikksikkerhet i sammenheng på tvers av ulike fel-ter. K o m i t e e n mener eksempler på dette er at an-svaret for utbygging av møtefri vei er tillagt samferd-selsfeltet, mens justisfeltet bidrar til håndtering avbøter og utekontroller, og helsefeltet er viktig for åhindre ruspåvirket kjøring. Tilsvarende har måtenavgiftssystemet er innrettet på store konsekvenser forhvor trafikksikker kjøretøyparken er.

K o m i t e e n mener at for å nå nullvisjonen mådet legges til grunn en forsterket forpliktelse fra Stor-tinget, utover Nasjonal transportplan. K o m i t e e nfremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en hand-lingsplan for økt trafikksikkerhet på vei, og kommetil Stortinget med den på egnet måte.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r -t i o g V e n s t r e viser videre til at Stortinget barebehandler trafikksikkerhetsspørsmål helhetlig ved

hver rullering av Nasjonal transportplan og at det dautgjør en svært begrenset del av planen. Videre viserf l e r t a l l e t til at det er over 30 år siden Stortingetsist behandlet en helhetlig plan for trafikksikkerhetpå veg. Endelig viser f l e r t a l l e t til Dokument 8:76S (2010–2011), jf. Innst. 272 S (2010–2011) «Kampmot trafikkdøden», hvor Høyre, Fremskrittspartiet,Kristelig Folkeparti og Venstre fremmet forslag omat den daværende regjeringen skulle legge frem enhandlingsplan for økt trafikksikkerhet på vei, menble nedstemt av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og So-sialistisk Venstreparti.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o gS e n t e r p a r t i e t viser til en fersk undersøkelse fraTransportøkonomisk institutt, der man har evaluerteffekten av ulykker ved bruk av streknings-ATK.Undersøkelsen dokumenterer at man halverer antalldrepte og hardt skadde på strekninger med strek-nings-ATK. D i s s e m e d l e m m e r mener at regje-ringen igjen må åpne for at man kan ta i bruk strek-nings-ATK på de mest ulykkesbelastede veistreknin-gene, og særlig i tunneler.

Alkolås

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,S e n t e r p a r t i e t o g V e n s t r e , viser videre tilStortingets vedtak fra juni 2013, der Stortinget ba re-gjeringen vurdere å ta inn bestemmelser om alkolås iskolebusser i «forskrift om sikring av skyssberettige-de skoleelever». F l e r t a l l e t har merket seg at det idag er forskjellig praksis i fylkene, og etterlyser re-gjeringens vurdering og tiltak i denne saken.

Planlegging og grunnerverv m.m.

K o m i t e e n viser til at det foreslås 1 229,3 mill.kroner til planlegging og grunnerverv m.m. i 2015.K o m i t e e n har videre merket seg at det i tillegg erlagt til grunn om lag 360 mill. kroner i ekstern finan-siering.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , er fornøyd med at re-gjeringen øker bevilgningen til planlegging og grunn-erverv betydelig. F l e r t a l l e t er av den oppfatningat en tilstrekkelig planavklaring av prioriterte pro-sjekter i Nasjonal transportplan 2014–2023 er heltavgjørende for at prosjektene skal kunne gjennomfø-res på en rasjonell og kostnadseffektiv måte. F l e r -t a l l e t er samtidig opptatt av å øke satsingen på vei-bygging ut over det som ligger i dagens Nasjonaltransportplan, og vil presisere at et fortsatt høyt be-vilgningsnivå til planlegging er nødvendig for at pro-

40 Innst. 13 S – 2014–2015

sjekter skal kunne forseres og at nye og viktigeveiprosjekter skal bli prioritert i neste Nasjonal trans-portplan 2018–2026.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t er enig med fler-tallet i komiteen, bestående av medlemmene fraHøyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti ogVenstre, om at det er helt avgjørende med tilstrekke-lig planavklaring av prioriterte prosjekter i Nasjonaltransportplan for at disse prosjektene skal kunnegjennomføres på en rasjonell og kostnadseffektivmåte. D i s s e m e d l e m m e r har videre registrert atdette flertallet er opptatt av å øke satsingen på veg-bygging ut over det som ligger i dagens Nasjonaltransportplan. D i s s e m e d l e m m e r har registrertat denne retorikken står i sterk kontrast til dette fler-tallets reelle vegsatsing for 2015, når de foreslår åkutte 245 mill. kroner til fornyingstiltak og kutter 55mill. kroner til det prioriterte vegprosjektet E16 overFilefjell.

Ikke rutefordelte midler

K o m i t e e n har bl.a. merket seg at følgendeforeslås innenfor ikke rutefordelte midler:

– 175 mill. kroner til utviklingen av Nasjonale tu-ristveger i 2015.

– 390,0 mill. kroner til de felles etatsutgifter forVegdirektoratet som dekkes innenfor post 30 i2015. Dette omfatter bl.a. arbeid med:– utvikling og drift av IKT-systemer som bru-

kes i gjennomføringen av prosjekter– utvikling av normaler og retningslinjer for

planlegging og gjennomføring av utbyg-gingsprosjekter

– styring av investeringsbudsjettet– faglig utvikling og kompetanseheving– faglig støtte til enhetene som gjennomfører

investeringsprosjektene

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til budsjettavta-len mellom samarbeidspartiene der bevilgningen tilNasjonale turistveger reduseres med 30 mill. kroner.F l e r t a l l e t viser til at dette vil medføre at prosjek-tet knyttet til Vøringsfossen ikke får oppstart i 2015,men at allerede igangsatte prosjekter vil fortsettemed rasjonell fremdrift.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t slutter seg til forslaget i budsjettavtalenmellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folke-parti og Venstre om å redusere bevilgningen til Na-sjonale turistveger med 30 mill. kroner i 2015.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tviser til at nasjonale turistveger er av mange aktørerbetegnet som den viktigste satsingen for utvikling avdet norske reiselivsproduktet, og at midlene til turist-vegene skal i tillegg til målrettet planlegging og gjen-nomføring av de øvrige 112 tiltakene fram mot 2023,dekke vedlikeholdet av et økende antall turistvegin-stallasjoner langs riksvegnettet. D e t t e m e d l e mpeker derfor på behovet for å opprettholde satsingenpå dette området, og viser til Senterpartiets generellesatsing på området.

Ferjefri E39

K o m i t e e n har merket seg at det foreslås 30mill. kroner til forskning på bl.a. tekniske løsningerfor fjordkryssinger og samfunnsutvikling. K o m i -t e e n støtter dette.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at i tillegg til30 mill. kroner til forskning på tekniske løsninger forfjordkryssinger er bevilgningen til planlegging øktbetydelig, og at åtte prosjekter innunder ferjefri E39er blant dem som får planleggingsmidler. F l e r t a l -l e t er svært fornøyd med at regjeringen har funnetrom for en økt satsing på planlegging av ferjefri E39,og at disse prosjektene får nødvendig planavklaringfor å kunne bli vurdert ved rullering av neste Nasjo-nal transportplan.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t vil vise til at fer-jefri E39 ble vedtatt som en del av Nasjonal trans-portplan 2014–2023, jf. Meld. St. 26 (2012–2013) ogInnst. 450 S (2012–2013). D i s s e m e d l e m m e r ertilfreds med at regjeringen følger opp dette med 30mill. kroner til forskning på tekniske løsninger forfjordkryssinger, men vil samtidig understreke at detbare skulle mangle om ikke regjeringen hadde fulgtopp dette.

Øvrig

K o m i t e e n har også merket seg at statens til-skudd til fv. 714 ny bru over Dolmsundet utgjør tilsammen 85,8 mill. kroner, og at resttilskuddet på 33mill. kroner foreslås avsatt i 2015.

Andre saker

Offentlig-privat samarbeid (OPS) i transportsektoren

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , er opptatt av at sam-ferdselssektoren skal organiseres så effektivt sommulig, der målsettingen er å bygge vei og bane raske-

Innst. 13 S – 2014–2015 41

re og med forutsigbar finansiering. F l e r t a l l e t vi-ser til at etter åtte år med rød-grønn regjering har detikke blitt utviklet nye metoder for organisering oggjennomføring av samferdselsprosjektene som kanbidra til større kostnadseffektivitet og raskere gjen-nomføring. Offentlig-privat samarbeid (OPS) er enmåte å organisere samferdselsprosjektene på som hargitt positive gevinster ved at utbygging, drift og ved-likehold blir sett i sammenheng. En slik organiseringkan utløse tekniske løsninger og byggemetoder somer mer kostnadseffektive i et levetidsperspektiv.Samtidig gir OPS en forutsigbar finansiering og re-dusert risiko for det offentlige, og lengre strekningerkan få en helhetlig utbygging. F l e r t a l l e t vil un-derstreke at OPS-prosjekter har blitt gjennomførtmed gode resultat på veisektoren i Norge tidligere,og er særdeles fornøyd med at regjeringen i budsjet-tet for 2015 vil legge til rette for at E10/rv. 85 Tjeld-sund–Gullesfjordbotn–Langvassbukt i Nordland ogTroms, rv. 3/rv. 25 Ommangsvollen–Grundset/Bast-hjørnet i Hedmark og rv. 555 Sotrasambandet i Hor-daland skal planlegges og gjennomføres som offent-lig-privat samarbeid (OPS).

F l e r t a l l e t viser til at det ved behandlingen avInnst. 255 S (2013–2014) ble gjort følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen fremme en strategifor bruk av offentlig-privat samarbeid i utbygging avinfrastrukturtiltak, og orientere om denne på egnetmåte».

F l e r t a l l e t vil påpeke viktigheten av at det blirlaget en helhetlig strategi og et overordnet ramme-verk for bruk av OPS i transportsektoren. Dette vil giøkt grad av forutsigbarhet i gjennomføringen av storeprosjekter, og kan bidra til at flere entreprenører po-sisjonerer seg for å delta i konkurransen. F l e r t a l -l e t vil påpeke at økt konkurranse, også fra utenlan-dske entreprenører, vil være viktig for å øke kapasi-teten og bidra til et økt utbyggingstempo i samferd-selssektoren.

F l e r t a l l e t har merket seg at regjeringen vur-derer å sette i gang et prosjekt som er vesentlig størreenn de tre foreslåtte prosjektene. F l e r t a l l e t menerat det vil være viktig å legge til rette for bruk av OPSogså for større prosjekter med en forutsigbar risi-koprofil, slik at aktørene i bransjen kan tilegne segerfaring og kunnskap med prosjekter av forskjelligkarakter.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t mener at tradi-sjonelle OPS-prosjekter ikke er en fremtidsrettet ogmoderne måte å finansiere samferdselsprosjekter på.D i s s e m e d l e m m e r vil vise til at OPS kan sam-menlignes med å kjøpe på kreditt, en lånefinansi-ering som skal betjenes av framtidige bevilgninger.

D i s s e m e d l e m m e r vil også bemerke at i de allerfleste sammenhenger er det dyrere å kjøpe på avbeta-ling enn å betale kontant, samt at privat finansieringav offentlige veianlegg gir større finanskostnadersom til syvende og sist må betales av fellesskapet.D i s s e m e d l e m m e r vil vise til at Arbeiderpartietog Senterpartiet er åpne for, og ønsker velkommennye og smartere modeller for å bygge veg samt lang-siktig og forutsigbar finansiering, slik at vi får mereffektiv veibygging. D i s s e m e d l e m m e r vil visetil at prinsippet om prosjektfinansiering for å sikreforutsigbar finansiering og rasjonell gjennomføringav et vegprosjekt, ble vedtatt i Stortinget i forbindel-se med behandlingen av Nasjonal transportplan2014–2023, jf. Meld. St. 26 (2012–2013) og Innst.450 S (2012–2013).

Omorganisering av bompengesektoren

K o m i t e e n viser til behovet for at oppgaveneknyttet til bompengesektoren løses mer effektivt enni dag. En omorganisering av sektoren må bidra til åredusere administrasjons- og innkrevingskostnadenesamt forbedre finansieringsbetingelsene. K o m i t e -e n viser til at det i den varslede omorganiseringentas sikte på en organisering med et fåtall bompenge-selskaper. K o m i t e e n forutsetter at omstrukturerin-gen av bransjen også gjenspeiles i Statens vegvesenog Vegdirektoratets roller og oppgaver, slik at orga-niseringen i sin helhet bidrar til økt effektivisering ogmuligheter for en modernisering av sektoren. K o -m i t e e n viser også til at eierskap og styringsstrukturer blant momentene som bør vurderes i omorganise-ringen. Ved en effektiv organisering av bompenge-ordningen vil k o m i t e e n bemerke viktigheten av atbrukervennlighet skal være sentral for innretningenog at det legges til rette for konkurranse på utstedingav brikker.

K o m i t e e n vil bemerke at hovedmålsettingenmed omorganiseringen er å sørge for at en større delav bilistenes penger går til å bygge veien og mindretil innkrevings-, administrasjons- og finansierings-omkostninger.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t bemerker viktigheten av ateffektivisering og brukervennlighet skal være sentralfor innretningen ved en omorganisering av bom-pengesystemet. D i s s e m e d l e m m e r ser at det iregjeringens videre arbeid må sikres at det nye sent-ralsystemet «Grindgut» kan imøtekomme forvent-ninger og nye rammebetingelser, samtidig som frem-driften sikres slik at det nye systemet kan tas i brukraskest mulig.

D i s s e m e d l e m m e r vil be om at det i forbin-delse med avklaringer rundt utstederrollen vurderes åslippe til kommersielle utstedere og sikrer konkur-

42 Innst. 13 S – 2014–2015

ranse på like vilkår. Norge har ligget langt fremmenår det gjelder elektroniske betalingssystemer påveg, men det har ikke vært tilstrekkelig fokus på ram-mebetingelsene ved innkreving hos den forrige re-gjering. Det er derfor nå svært gledelig med regjerin-gens pågående arbeid om å sikre gode rammebe-tingelser på alle områder for en best mulig forvalt-ning av bilistenes penger.

K o m i t e e n er opptatt av at det sikres en godfremdrift for utviklingen av AutoPASS – for elektro-nisk betaling av bompenger.

K o m i t e e n er tilfreds med at man får innførtobligatorisk bombrikke for næringskjøretøy over3500 kg fra 1. januar 2015.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o gS e n t e r p a r t i e t mener imidlertid det er en svakhetat man ikke samtidig innfører en forhåndsbetaling el-ler gyldig kreditt knyttet til avtalen om bombrikke.Etter d i s s e m e d l e m m e r s mening må en slik be-talingsløsning på plass for å sikre likeverdig innkre-ving av bompenger i Norge.

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at obliga-torisk brikke i alle kjøretøy er det tiltaket som vil gistørst effektiviseringsgevinst ved å redusere innkre-vingskostnadene ved bompengedriften. Dette vilogså åpne muligheten for differensiert betaling ut fratid og utslipp. D i s s e m e d l e m m e r mener derforat innføring av obligatorisk brikke i alle kjøretøy måha høyeste prioritet, også som betalingsform på fer-gene.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t vil understrekeat de er positive til at regjeringen er opptatt av tiltakfor å effektivisere og forbedre bompengesektoren.D i s s e m e d l e m m e r vil vise til at mange av tilta-kene i den såkalte bompengereformen til Høyre/FrP-regjeringen ble lagt fram av den rød-grønne regjerin-gen i Nasjonal transportplan 2014–2023 (NTP), ogble vedtatt i Stortinget i juni 2013, jf. Meld. St. 26(2012–2013), jf. Innst. 450 S (2012–2013). D i s s em e d l e m m e r vil vise til at sentrale elementer foreffektivisering i NTP er å slå sammen bompengesel-skaper, og å samordne takst- og rabattsystemer, noesom vil gi reduserte administrasjonskostnader og gien mer effektiv drift.

D i s s e m e d l e m m e r avventer regjeringenskommende forslag til en rentekompensasjonsordningfor bompengelån, men er imidlertid positiv til å drøf-te og se på fornuftige endringer og justeringer av denberegningstekniske renten for bompengelån. D i s s em e d l e m m e r har merket seg at regjeringen ønskerå benytte dette til lavere bompengetakster, eller ras-kere nedbetalingstid for bompengeprosjekter som er

en konsekvens av dagens beregningstekniske rente.D i s s e m e d l e m m e r vil i den sammenheng un-derstreke at man også er opptatt av å få mest muligveg for pengene. D i s s e m e d l e m m e r mener atdet økonomiske mulighetsrom som følge av at detlegges en lavere beregningsteknisk rente til grunnogså bør kunne benyttes til å få mer veg for pengene.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t er fortsatt opptatt av å få endret veglo-va slik at bompenger også kan benyttes til nødvendi-ge beredskapstiltak som kjøp av ny brannbil og annetnødvendig materiell for å øke beredskap i tunneler ogbomprosjekter. D i s s e m e d l e m m e r er opptatt avat bompenger også kan benyttes til beredskapsmessi-ge nødvendige oppgraderinger (herunder eksterneberedskapstiltak) for vegprosjekt som er ferdig byg-get og i drift, men som fortsatt har bompengeinnkre-ving. D i s s e m e d l e m m e r vil vise til at erfaringe-ne fra ulike initiativ til å bedre sikkerheten og bered-skapen i Oslofjordtunnelen ikke har gitt noen løs-ning. I dette konkrete tilfellet, anskaffelse av enbrannbil med økt slukkekapasitet og tre evakuerings-pakker. Årsakene til dette er mange, men ulikt lov-og regelverk, samt kryssende ansvarsforhold ogetatsinteresser, synes etter d i s s e m e d l e m m e r smening å være noe av grunnen til at man hittil ikkehar funnet gode løsninger. D i s s e m e d l e m m e rvil i den sammenheng vise til Dokument 8:61 S(2013–2014) og Innst. 252 S (2013–2014).

Nærmere om investeringsprogrammet på riksveg-nettet.

K o m i t e e n har merket seg at Samferdselsde-partementets forslag til investeringsprogram for2015 er basert på prioriteringene i Meld. St. 26(2012–2013) Nasjonal transportplan og Stortingetsbehandling av meldingen, jf. Innst. 450 S (2012–2013), og tidligere budsjettvedtak.

Nærmere om investeringsprogrammet i transport-korridorene

K o m i t e e n viser til det store behovet for åetablere en mer effektiv infrastruktur som binderlandsdelene sammen, og at det er nødvendig å ta nyevirkemidler i bruk for å sikre en raskere og mer hel-hetlig utbygging. K o m i t e e n viser til at en godt ut-bygget infrastruktur er bærebjelken i utviklingen avattraktive bo- og arbeidsmarkeder, og at en dårlig ut-bygget infrastruktur vanskeliggjør utvikling i mangedeler av landet.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , vil vise til Prop.1 S

Innst. 13 S – 2014–2015 43

(2014–2015) hvor de ulike korridorene er gjennom-gått i detalj.

F l e r t a l l e t vil bemerke at NTP blir fulgt oppog at arbeidet pågår for fullt i samtlige korridorer.Nye grep blir tatt for å kunne forsere utbyggingen.

F l e r t a l l e t mener det er et behov for en raskereog bedre utbygging av våre riksveger, og mener at re-gjeringens omtalte utbyggingsselskap for veg, kom-binert med effektivisering av planproduksjon, og nyeutbyggingsstrategier slik som OPS, er gode tiltaksom vil bidra til at man lettere når de ambisiøse må-lene om bedre infrastruktur.

Korridor 1 Oslo–Svinesund/Kornsjø

K o m i t e e n viser til at korridor 1 er Norges ho-vedåre for landbasert transport til/fra utlandet, hvorE6 Riksgrensen/Svinesund–Oslo med tilknytningerutgjør hovedåren. Korridoren omfatter også rv. 22.

K o m i t e e n har spesielt merket seg at det settesav planmidler til ny E6 i tunnel gjennom Oslo (E6Manglerudprosjektet). Dette vil bedre fremkomme-ligheten for nyttetrafikken. K o m i t e e n har ogsåmerket seg at Oslopakke 3-delen av rv. 22 blir ferdig-stilt i 2015, og vil understreke betydningen av å vide-reføre prosjektet i statlig regi med Glomma-kryssin-gen som neste delprosjekt.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t viser til atdagens Fetsund bru over Glomma har for liten kapa-sitet og er en stor flaskehals for trafikken på rv. 22.Det medfører store problemer for trafikk fra østre de-ler av Romerike og fra deler av Hedmark og Østfold.Etter d i s s e m e d l e m m e r s syn er det viktig å fåfortgang i planene for ny bru over Glomma, såkaltGlomma-kryssing. D i s s e m e d l e m m e r har regi-strert at det så langt har vært signalisert at ny bru kanstå ferdig i 2024. Etter d i s s e m e d l e m m e r s opp-fatning bør det ses nærmere på om det er mulig å fåny bru ferdigstilt raskere.

Korridor 2 Oslo–Ørje/Magnor/Riksgrensen

K o m i t e e n viser til at korridor 2 er en viktigtransportkorridor, med stor betydning for godstrans-porten øst-vest mellom Norge og Sverige. Korrido-ren omfatter deler av E18 og E16, og har behov forutvikling og oppgradering for å ivareta en tilfredsstil-lende standard sett i forhold til utviklingen i trafikk-bildet.

K o m i t e e n har merket seg at det er satt av mid-ler til de gjenstående prosjektene i Østfold og ogsåplanmidler til ny firefelts vei fra Østfold grense tilVinterbro. K o m i t e e n har merket seg at dette pro-sjektet har vært kjennetegnet av mange delprosjekterog sein fremdrift. K o m i t e e n vil be om at viderefø-

ringen av prosjektet skjer mer helhetlig og med raskfremdrift.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t er svært tilfredsmed at det nå er ferdig utbygd motorveg på streknin-gen Slomarka–Kongsvinger på E16. Etter d i s s em e d l e m m e r s oppfatning er det nå viktig å kom-me videre med utbyggingen gjennom Nes og Sør-Odal, slik at E16 kan få motorvegstandard hele strek-ningen Kløfta–Kongsvinger, noe det har vært bredpolitisk tilslutning til.

Korridor 3 Oslo–Grenland–Kristiansand–Stavanger

K o m i t e e n viser til at korridoren dekker en be-folkningstett region mellom Oslo og Stavanger, og atkorridoren betjener i alt 16 byer, åtte fylker, og en be-folkning på om lag 2,6 millioner mennesker. Korri-doren omfatter også rv. 41, rv. 42, rv. 23, rv. 509,rv. 510, som alle har utfordringer knyttet til videreoppgradering til en moderne infrastruktur. K o m i -t e e n viser til at E18 og E39 har en høy andel tung-trafikk og er sterkt trafikk- og ulykkesbelastet.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , vil vise til at behovetfor utbedringer er stort. Utbygging av ny E18 mellomKristiansand og Lillesand viser hvordan god infra-struktur bidrar til utvikling av bo- og arbeidsregio-nen. F l e r t a l l e t viser til at bevilgningene til plan-legging og grunnerverv tilnærmet dobles for 2015,og det medfører god vekst i bevilgninger til planleg-ging av nye veiprosjekter i korridoren. F l e r t a l l e ter kjent med at departementet har bedt Statens veg-vesen om at det planlegges med sikte på firefelts vegsom langsiktig løsning også for strekningen E39Søgne–Ålgård fremfor tofelt med midtdeler somplanlagt av forrige regjering. F l e r t a l l e t støtterdette.

F l e r t a l l e t viser for øvrig til omtalen underkorridor 4 av prosjektet ferjefri E39 Kristiansand–Trondheim.

Korridor 4 Stavanger–Bergen–Ålesund–Trondheim

K o m i t e e n viser til at korridor 4 er den sentraleferdselsåren langs kysten, og at den omfatter de trestørste storbyområdene utenom Oslo; Stavanger,Bergen og Trondheim.

K o m i t e e n vil vise til E39 som binder sammenseks fylker med en befolkning på om lag 1,8 millio-ner mennesker. K o m i t e e n vil understreke viktig-heten av en raskest mulig realisering av ferjefri E39,en utbygging som vil styrke et allsidig og bredt næ-ringsliv, og som også kan realisere potensialet somfinnes ved å utvide bo- og arbeidsregioner.

44 Innst. 13 S – 2014–2015

K o m i t e e n ser behovet for utvikling og opp-gradering av korridoren for å ivareta en tilfredsstil-lende standard sett i forhold til fremtidig utvikling avregionene.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t er derfor svært fornøydmed regjeringens handlekraft ved valg av traseer, ogat det i budsjettframlegget prioriteres planleggings-midler i prosjektene slik at fremdriften i kan opprett-holdes og ferjefri E39 er et stykke nærmere realise-ring.

E39 Bjørset–Skei i Sogn og Fjordane

K o m i t e e n viser til at Bjørset–Skei på E39 iJølster i Sogn og Fjordane ligger inne i Nasjonaltransportplan, og at den om lag en mil lange streknin-gen er en betydelig flaskehals.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at det er viktigå få realisert Bjørset–Skei på E39 så raskt som mulig.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t viser til at det erbehov for oppstartsmidler til Bjørset–Skei på E39slik at man kan få realisert strekningen så raskt sommulig.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tviser til Senterpartiets alternative budsjett der detforeslås en oppstartsbevilgning til Bjørset–Skei på30 mill. kroner.

Rv. 9 i Setesdal

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , mener det er viktigmed sammenhengende og effektiv utbygging avrv. 9. F l e r t a l l e t viser til at det i gjeldende NTP erlagt opp til å videreføre utbedringen rv. 9 i Setesdal.F l e r t a l l e t peker på at forutsetningen om lokale til-skudd til videre utbygging av rv. 9 er til stede. F l e r -t a l l e t legger til grunn at det kan være mulig medanleggsstart i 2015, under forutsetning av at det erinngått avtale mellom Statens vegvesen og lokalemyndigheter. For å sikre effektiv og sammenheng-ende utbygging mener f l e r t a l l e t det er viktig atvidere utbygging følges opp i budsjettene fremover.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t mener det erviktig med sammenhengende og effektiv utbyggingav rv. 9. D i s s e m e d l e m m e r viser til at det i gjel-

dende NTP er lagt opp til at det skal være gul midt-stripe på rv. 9 i 2023, og det vil være uheldig med enopphoping av prosjekt i siste planperiode av NTP2014–2023. D i s s e m e d l e m m e r peker på at for-utsetningen om lokale tilskudd til videre utbyggingav rv. 9 er til stede. For å sikre effektiv og sammen-hengende utbygging mener d i s s e m e d l e m m e rdet er viktig at videre utbygging følges opp i budsjet-tene fremover.

Korridor 5 Oslo–Bergen/Haugesund med arm via Sogn til Florø

K o m i t e e n viser til at korridor 5, med E134,E16, rv. 7, rv. 52, rv. 36 og rv. 41, knytter Vestlandet,Sørlandet og Østlandet sammen. K o m i t e e n viservidere til at det er nødvendig å finne løsninger somvil bidra til at dette er en god trafikk-, ras- og vinter-sikker korridor.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , peker på behovet forutvikling og oppgradering for å ivareta en tilfredsstil-lende standard sett i forhold til trafikkbildet, og serpositivt på regjeringens prioriteringer av planleggingog utbedringer for korridoren med tilknytningsar-mer. F l e r t a l l e t har også merket seg pågåendeutredning av øst-vest-forbindelsen og ser frem til atdenne legges frem.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t peker på beho-vet for utvikling og oppgradering for å ivareta en til-fredsstillende standard sett i forhold til trafikkbildet,og ser positivt på regjeringens prioriteringer avutbedringer for korridoren med tilknytningsarmer.

D i s s e m e d l e m m e r har med forundring re-gistrert at budsjettavtalen mellom Høyre, Frem-skrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre inne-bærer at vegprosjektet E16 over Filefjell foreslås re-dusert med 55 mill. kroner i 2015. D i s s e m e d -l e m m e r vil vise til at dette kuttet står i sterk kon-trast til regjeringens retorikk om at de satser ekstra påvegutbygging, og raskest mulig prosjektering, plan-legging og gjennomføring for å redusere kostnader ivegprosjektet. D i s s e m e d l e m m e r har merketseg at kuttforslaget på 55 mill. kroner innebærer atdelprosjektet E16 Øye–Eidsbu ikke blir startet opp i2015 som planlagt.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t vil derfor ikke støtte et slikt kutt, og vili sitt alternative budsjett opprettholde forslaget om enbevilgning på 500,9 mill. kroner til E16 over Filefjelli 2015.

Innst. 13 S – 2014–2015 45

Korridor 6 Oslo–Trondheim med armer til Måløy, Ålesund og Kristiansund

K o m i t e e n viser til at korridor 6 har stor betyd-ning, da den knytter den nordlige og sørlige delen avlandet sammen, og at korridoren også er en viktigforbindelse mellom Nord-Vestlandet og Sørøst-Nor-ge.

K o m i t e e n vil påpeke at E6 er en svært viktigtransportkorridor nord-sør i Norge, som bør hamotorveistandard der dette er samfunnsøkonomisklønnsomt, samtidig som rv. 15, E136 og rv. 70 er vik-tige sidearmer som gjør dette til den dominerende eks-portveien for viktige næringsklynger på Nord-Vest-landet og i Trøndelag. Korridoren omfatter også rv. 3Østerdalen, som er en viktig avlastningsvei for E6.

K o m i t e e n har merket seg at det store felles-prosjektet Minnesund–Kolomoen nærmer seg fullfø-ring.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , er spesielt tilfredsmed at det settes av planmidler til å videreføre pro-sjektet fra Kolomoen i Hedmark til Biri i Opplandslik at videre utbygging gjennomføres.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t er spesielt til-freds med at det settes av planmidler til å videreføreprosjektet fra Kolomoen i Hedmark til Biri i Opplandslik at videre utbygging kan skje kontinuerlig.

Rv. 70 Kristiansund–Oppdal

K o m i t e e n viser til at rv. 70 er hovedfartsårenfra Kristiansund til Oppdal. K o m i t e e n viser til atdet er gjort viktige utbedringer og sikring mot rasmed tunnel i Oppdølstranda, men at det gjenstår enflaskehals på 9 km fra Tingvoll til Meisingset. Veiener smal med mye svinger, dårlig dekke og med tele-hiv.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t vil derfor anmode regjeringen om åfinne rom til å prioritere opprusting av rv. 70 mellomTingvoll og Meisingset innenfor den gitte ramme.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tviser til Senterpartiets alternative budsjett og der detforeslås en oppstartsbevilgning til Tingvoll–Mei-singset på 30 mill. kroner.

E6 Vindåsliene–Korporalsbrua

K o m i t e e n viser til at Samferdselsdepartemen-tet vil legge fram en egen proposisjon om utbyggingog finansiering av prosjektet E6 Vindåsliene–Korpo-

ralsbrua så snart det foreligger tilstrekkelige avkla-ringer. K o m i t e e n mener regjeringens forslag tilstatsbudsjett realiserer en lang felles innsats for å fåen trygg og god E6 mellom Trondheim og Ulsbergmed en rasjonell og effektiv sammenhengende ut-bygging. K o m i t e e n er gjort kjent med at det fra re-gionens side er påpekt at prosjektet kan forbedres vedat strekningen mellom Korporals bru og Soknedalsentrum legges i tunnel. K o m i t e e n har registrert atlokal styringsgruppe er enige i at denne mulighetenfor å forbedre prosjektet bør utredes, forutsatt atutredningen kan gjennomføres uten konsekvenser forbyggestart i 2015. K o m i t e e n støtter dette.

Korridor 7 Trondheim–Bodø med armer mot Sverige

K o m i t e e n vil påpeke at korridor 7 er en trans-portkorridor mellom Nord-Norge og Sør-Norge, medutlandsforbindelser fra Trøndelag mot Sverige (E14og Meråkerbanen) og i Nordland (E12).

K o m i t e e n vil fremheve at det er spesielt mo-dernisering av E6 Helgeland som prioriteres. For ålegge til rette for en effektiv gjennomføring av utbe-dringsarbeidene vil det i forbindelse med dette mo-derniseringsprosjektet bli benyttet en vegutviklings-kontrakt.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at regjerin-gens satsing på samferdsel i de nordlige fylkene er etviktig element i nordområdestrategien.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t viser til at detinnenfor foreslåtte bevilgninger til fornying av riks-vegnettet er satt av midler til strakstiltak i tunnelenepå E6 mellom Ranheim og Værnes i Sør- og Nord-Trøndelag. D i s s e m e d l e m m e r viser til at detogså er satt av midler til planlegging for E6 Ran-heim–Værnes for firefelts motorvei og doble tunnel-løp. D i s s e m e d l e m m e r er kjent med at igangsattplanlegging tar sikte på anleggsstart tidligst i 2018 ogvil presisere behovet for at dette følges opp i kom-mende budsjetter.

D i s s e m e d l e m m e r viser også til planleg-gingsmidler av prosjektene: E6 Kvithammar–Åsenog E6 Åsen–Steinkjer. D i s s e m e d l e m m e r visertil at det er gjennomført felles KVU for veg og baneog at det er foretatt konseptvalg for strekningen somkrever felles planlegging mellom de to etatene JBVog SVV, og understreker viktigheten av samtidigplanlegging selv om investeringene ikke er planlagtrealisert samtidig.

D i s s e m e d l e m m e r viser også til at det er sattav midler til planlegging av E6 Grong–Nordlandgrense i budsjettet og at det i siste periode av Nasjo-

46 Innst. 13 S – 2014–2015

nal transportplan er satt av 300 mill. kroner til strek-ningen. D i s s e m e d l e m m e r vil vise til at Namda-len region i Nord-Trøndelag led akkurat sammeskjebne som Nord-Norge ved regelendringen for dif-ferensiert arbeidsgiveravgift, men er ikke kompen-sert med ei eneste krone fra regjeringen. D i s s em e d l e m m e r forventer at regjeringen i oppfølgin-gen av Nasjonal transportplan legger opp til økte be-vilgninger for utbedring av denne strekningen somkompensasjon for næringslivets økte kostander slikdet er gjort for Nord-Norge.

D i s s e m e d l e m m e r viser arbeidet med veg-pakke E6 Helgeland Nord (Hemnes–Saltfjellet) star-tes opp i 2015. D i s s e m e d l e m m e r mener det vi-dere er viktig at man også får iverksatt E6 VegpakkeHelgeland Sør så raskt som mulig, slik at hele veg-pakke Helgeland kan ferdigstilles som planlagt i2020.

Videre er d i s s e m e d l e m m e r tilfreds med atman nå skal iverksette Vegpakke Bodø. D i s s em e d l e m m e r vil understreke viktigheten av at maninnarbeider ny veg til Bodø havn i vegpakken, i trådmed Innst. 27 S (2014–2015), jf. Prop. 131 S (2013–2014).

Korridor 8 Bodø–Narvik–Tromsø–Kirkenes med armer til Lofoten og mot Sverige, Finland og Sverige

K o m i t e e n viser til at korridor 8 er i et områdehvor det er store transportavstander, og at korridorenhar stor betydning for næringslivet i Nord-Norge,med tilknytning til det svenske, finske og russiskevegnettet, men også mot det svenske og finske jern-banenettet.

K o m i t e e n vil også påpeke viktigheten av å vi-dereføre prosjektet Hålogalandsbrua og E6 Kråkmo-fjellet nord.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at det ogsåsettes av midler til planlegging av flere prosjekter påE6.

F l e r t a l l e t vil videre vise til at det prioriteresmidler til utbedringsarbeider på flere delstrekningerpå E6 samt forsterkningsarbeider.

F l e r t a l l e t viser til at regjeringens satsing påsamferdsel i de nordlige fylkene er et viktig elementi nordområdestrategien.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t vil peke på atrv. 93 er en viktig forbindelse mellom Alta og riks-grensen i Kautokeino, og må ses på i forbindelse medrullering av NTP.

POST 31 SKREDSIKRING RIKSVEGER

K o m i t e e n viser til at det foreslås bevilget929,0 mill. kroner til skredsikringstiltak på riksveg-nettet i 2015. Dette gir en oppfølging på 55,2 pst. avrammen for første fireårsperiode i Nasjonal trans-portplan 2014–2023 etter to år. I tillegg er det lagt tilgrunn om lag 70 mill. kroner i ekstern finansiering.Av større riksvegprosjekter med kostnad over 100mill. kroner ventes E10 Trældal–Leirvik i Nordlandåpnet for trafikk i 2015.

K o m i t e e n viser videre til at aktivitetsnivåetved inngangen av 2015 er høyt. Med foreslått bevilg-ning vil allerede igangsatte prosjekter kunne drivesrasjonelt. I tillegg legges det opp til anleggsstart i2015 med statlige midler på prosjektet rv. 13 Deildoog rv.13 Joberget i Hordaland.

K o m i t e e n vil trekke frem viktigheten av at dettas i bruk ITS-løsninger for trafikksikkerhet. Radar-overvåking er et godt supplement for å trygge de rei-sende – ikke som erstatning, men som et tiltak mensman venter på varig sikring. Slike løsninger kan betymye frem til vi får tatt de store løftene, særlig der somden eneste gode skredsikringen er lange, kostbaretunneler – med krevende og lang byggetid.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , har merket seg at alleprosjektene som har vært planlagt med oppstart i2015, er i rute. Det er ingen prosjekter som er forsin-ket, og med dette budsjettet vil man få en gjennom-føring i tråd med NTP. F l e r t a l l e t ser også at detteer et område som er svært uforutsigbart når og hvornye steder rammes.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t vil peke på atdet må være en målsetting at alle offentlige veger iNorge må være sikret fra ras. D i s s e m e d l e m m e rvil vise til at klimaendringene tyder på at vi vil få etstørre sikringsbehov for ras i fremtida. D i s s em e d l e m m e r vil derfor understreke nødvendighe-ten av at det satses på nødvendig rassikring på riks-veger i årene som kommer.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tviser til Senterpartiets alternative budsjett og foreslåren økning på 120 mill. kroner til rassikring på riksvegfor å ivareta behovet på området for 2015.

POST 34 KOMPENSASJON FOR ØKT ARBEIDSGIVERAVGIFT

K o m i t e e n viser til at det blir foreslått bevilget333,0 mill. kroner som kompensasjon for økt ar-beidsgiveravgift til Nordland, Troms og Finnmark.Tiltakene vil bidra til å redusere transportkostnadene

Innst. 13 S – 2014–2015 47

for næringsvirksomhet som bruker vei. K o m i t e e nhar merket seg at tiltakene kommer i tillegg til Nasjo-nal transportplan 2014–2023.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , slutter seg til de prio-riteringene regjeringen har gjort.

F l e r t a l l e t er fornøyd med at kompensasjonfor økt arbeidsgiveravgift med totalt 333 mill. kronerfor 2015 blir benyttet til viktige samferdselstiltak iNordland, Troms og Finnmark. F l e r t a l l e t menerdette over tid vil bidra til å utbedre viktige flaskehal-ser i transportsystemet og redusere transportkostna-dene i en landsdel med særlige avstandsulemper.F l e r t a l l e t vil også påpeke at disse midlene kom-mer i tillegg til Nasjonal transportplan 2014–2023 ogat prioriteringen av tiltakene er fremkommet etter endialog med lokale myndigheter.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t mener en gene-rell påplussing til vegformål i nord er fint, men tilta-kene som er lagt fram for Nord-Norge bærer preg avå være drifts- og løpende vedlikeholdsoppgaver.D i s s e m e d l e m m e r mener dette ikke er treffsik-kert nok for de bedriftene som har fått en kraftig av-giftsøkning, og understreker at sjøtransporten har fle-re aktører lokalisert med hovedkontorfunksjoner ilandsdelen, og at for disse bedriftene vil ikke økt bru-vedlikehold og mer dekkelegging på vei regnes somavbøtende tiltak. D i s s e m e d l e m m e r vil også un-derstreke at Namdalen region i Nord-Trøndelag ledakkurat samme skjebne som Nord-Norge ved rege-lendringen for differensiert arbeidsgiveravgift mener ikke kompensert med ei eneste krone til vegformålfra regjeringen som kompensasjon for næringslivetsøkte kostnader.

POST 35 VEGBYGGING I BJØRVIKA

K o m i t e e n støtter regjeringens forslag.

POST 36 E16 OVER FILEFJELL

K o m i t e e n har merket seg at det foreslås tilsammen 500,9 mill. kroner til å sluttfinansiere pro-sjektene Eidsbru–Varpe, Smedalsosen–Maristova–Borlaug samt videreføring av utbygging Varpe bru–Otrøosen–Smedalsosen, og at det i tillegg prioriteresmidler til anleggsstart for prosjektet Øye–Eidsbru iOppland. K o m i t e e n er opptatt av at finansieringenlegger til rette for raskest mulig prosjektering, plan-legging og gjennomføring, noe som vil reduserekostnadene på lang sikt.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i g

F o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til budsjettavta-len mellom samarbeidspartiene der bevilgningen re-duseres med 55 mill. kroner. F l e r t a l l e t viser til atdette medfører at prosjektet E16 Øye–Eidsbru ikkefår oppstart i 2015, men at de øvrige igangsatte pro-sjektene på post 36 vil ha rasjonell fremdrift.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t har med forund-ring registrert at budsjettavtalen mellom Høyre,Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstreinnebærer at vegprosjektet E16 over Filefjell foreslåsredusert med 55 mill. kroner i 2015. D i s s e m e d -l e m m e r vil vise til at dette kuttet står i sterk kon-trast til regjeringens retorikk om at de satser ekstra påvegutbygging og raskest mulig prosjektering, plan-legging og gjennomføring for å redusere kostnader ivegprosjektet. D i s s e m e d l e m m e r har merketseg at kuttforslaget på 55 mill. kroner innebærer atdelprosjektet E16 Øye–Eidsbu ikke blir startet opp i2015 som planlagt.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t vil derfor ikke støtte et slikt kutt, og vili sitt alternative budsjett opprettholde forslaget om enbevilgning på 500,9 mill. kroner til E16 over Filefjelli 2015.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tviser til Senterpartiets alternative budsjett hvor ram-men til riksveiinvesteringer foreslås økt med 210mill. kroner.

POST 37 E6 VEST FOR ALTA

K o m i t e e n støtter regjeringens forslag.

POST 61 RENTEKOMPENSASJON FOR TRANSPORTTILTAK I FYLKENE

Det foreslås bevilget 221 500 000 kroner på post61.

K o m i t e e n viser til at rentekompensasjonsord-ningen for transporttiltak i fylkene ble innført fra2010 med en årlig låneramme på 2 mrd. kroner. K o -m i t e e n viser til at denne ordningen gir fylkeskom-munene økt handlingsrom til å investere i infrastruk-tur. K o m i t e e n har merket seg at ordningen fore-slås videreført for 2015, og støtter at den årlige låne-rammen økes til 3 mrd. kroner.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at fordelingenav investeringsrammen i ordningen endres, og at denye kriteriene er knyttet 50 pst. til befolkning og 50pst. til veilengde.

48 Innst. 13 S – 2014–2015

F l e r t a l l e t er fornøyd med at regjeringen vide-refører ordningen med rentekompensasjon for trans-porttiltak i fylkene og øker rammen fra 2 mrd. til 3mrd. kroner. F l e r t a l l e t viser til at landets fylkes-kommuner i stor grad lånefinansierer investeringer ifylkesveinettet og at rentekompensasjonsordningenvil kompensere for rentebelastningen innenfor dentildelte rammen. F l e r t a l l e t er opptatt av at dettevil gi fylkeskommunene utvidet handlingsrom til åøke investeringene og bidra til å redusere det omfat-tende etterslepet på fylkesveinettet raskere. F l e r -t a l l e t er forundret over at regjeringen Stoltenberg isitt budsjettforslag for 2014 valgte å ikke videreførerentekompensasjonsordningen, som har vist seg åvære en velfungerende og etterspurt ordning. F l e r -t a l l e t anser det derfor som særlig viktig at regjerin-gen Solberg valgte å videreføre en ramme på 2 mrd.kroner i 2014 og øke denne til 3 mrd. kroner for2015.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t har merket segat regjeringen viderefører rentekompensasjonsord-ningen for transporttiltak i fylkene, og i tillegg harøkt de statlige tilskuddene til vei- og tunnelvedlike-hold til fylkeskommunene i tråd med vedtatt Nasjo-nal transportplan. D i s s e m e d l e m m e r vil under-streke at fylkesveiene bygges, eies og driftes av fyl-keskommunene, og at det aller meste av statlig finan-siering er indirekte, gjennom overføringene i inn-tektssystemet.

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at et stortflertall av fylkeskommunene taper inntekter etter atregjeringens nye inntektssystem for fylkeskommu-nene omfordeler fylkeskommunens økonomiskeramme og at hovedforklaringen på tapet er den delenav beregningene som gjelder drift og vedlikehold avfylkesveier. D i s s e m e d l e m m e r mener fylkes-kommunenes økonomi er avgjørende for å ruste oppdet offentlige veinettet hvor fylkesveiene utgjør størs-teparten og for å følge opp Nasjonal transportplan.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t viser til Arbeiderpartiets alternativebudsjett hvor en foreslår 600 mill. kroner i styrkingtil fylkeskommunene og en forsterket tapskompensa-sjon for fylkeskommuner som taper stort på regjerin-gens omlegging av inntektssystemet.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tviser til Senterpartiets alternative budsjett hvor detforeslås 600 mill. kroner til fylkeskommunene og enforsterket tapskompensasjon på 100 mill. kroner forfylkeskommunene som taper stort på regjeringensomlegging av inntektssystemet. I Senterpartiets for-

slag er det avsatt 400 mill. kroner til investeringer ogvedlikehold av fylkesvegene.

POST 62 SKREDSIKRING FYLKESVEGER

K o m i t e e n viser til at det foreslås bevilget580,4 mill. kroner i 2015 på post 62 Skredsikring fyl-kesveger. Dette gir en oppfølging på 43,0 pst. av ram-men for første fireårsperiode av Nasjonal transport-plan 2014–2023 etter to år. Statlige midler til skred-sikringstiltak på fylkesvegnettet tildeles som tilskuddtil fylkeskommunene. Dette innebærer at fylkeskom-munene vil være ansvarlig for finansieringen av deprosjektene som tilskuddet bidrar til, inkludert kost-nadsøkninger. K o m i t e e n viser videre til at Sam-ferdselsdepartementet har fastsatt nytt tilskuddspro-gram for 2014–2017, der fylkesfordelingen er fast-satt.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , har merket seg at detstore vedlikeholdsetterslepet på fylkesveger siste tiårhar resultert i store utfordringer også knyttet til ras-sikring. F l e r t a l l e t vil påpeke viktigheten av at fyl-kene sikrer en god tilrettelegging for at tildelte midlerkan benyttes effektivt, slik at man oppnår raskest mu-lig realisering av vedtatte tiltak mot ras langs norskefylkesveger.

F l e r t a l l e t viser til at flom og ras fører til storemenneskelige og materielle konsekvenser i de berør-te fylker og kommuner. F l e r t a l l e t har merket segat regjeringen følger opp med nødvendig bistand oger med på å dekke kostnadene ved istandsetting etterslike katastrofer.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t vil peke på atdet må være en målsetting at alle offentlige veger iNorge må være sikret fra ras. D i s s e m e d l e m m e rvil vise til at klimaendringene tyder på at vi vil få etstørre sikringsbehov for ras i framtida. D i s s em e d l e m m e r vil derfor understreke viktigheten avat det også satses på nødvendig rassikring av fylkes-veger da oppfyllingsgraden i forhold til målsettingeni NTP kun er på 43 pst. etter to år av planperioden2014–2017.

D i s s e m e d l e m m e r vil også vise til at flomog ras har tatt store ressurser fra de berørte fylker ogkommuner de senere år. D i s s e m e d l e m m e r me-ner at det er avgjørende at staten er med på å dekkekostnadene ved istandsetting etter slike katastrofer.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tviser til Senterpartiets alternative budsjett og der detforeslås en økning på 110 mill. kroner til rassikring

Innst. 13 S – 2014–2015 49

på fylkesveg for å ivareta behovet på området for2015.

POST 63 TILSKUDD TIL GANG- OG SYKKELVEGER

K o m i t e e n viser til at kommuner og fylkes-kommuner har et betydelig ansvar for å sikre godeforhold for syklistene, blant annet i arealplanleggin-gen og ved å bygge sammenhengende nett av gang-og sykkelveier. K o m i t e e n er derfor positiv til atdet er opprettet en statlig belønningsordning forgang- og sykkelveier. K o m i t e e n viser til at ordnin-gen skal ha som formål å påvirke transportplanleg-gingen i kommuner og fylkeskommuner, og fungeresom et insentiv for bedre tilrettelegging for gåendeog syklende.

K o m i t e e n mener det ligger et stort potensial isykkelen som transportmiddel. K o m i t e e n menerdet er viktig å legge til rette for mer bruk av sykkelved sammenhengende hovednett for syklister i byerog tettsteder. K o m i t e e n viser til at det er bred po-litisk enighet om å øke sykkelandelen. For å nå dettemålet er det nødvendig med god koordinering oggodt samarbeid mellom stat, fylker og kommuner.K o m i t e e n er bekymret for en utvikling hvor syk-kelandelen går ned. Tilrettelegging for økt sykkeltra-fikk og en økt sykkelandel har store samfunnsøkono-miske gevinster når det gjelder miljø, trafikkavvik-ling og folkehelse. Erfaringer fra norske byer somhar satset på sykkel over flere år viser at det er muligfor byer i Norge å ha sykkelandeler opp mot 10 pst.

K o m i t e e n viser til at den statlige tilskuddsord-ningen for gang- og sykkelveier er opprettet etter mo-dell fra den statlige belønningsordningen for kollek-tivtrafikk. K o m i t e e n har forventninger til at ord-ningen skal stimulere til at flere reisende kan velgesykkel som fremkomstmiddel. K o m i t e e n menerbelønningsordningen for flere og bedre gang- og syk-kelveier potensielt kan ha positiv effekt på sykkelan-delen i Norge. K o m i t e e n understreker at ordnin-gen skal være åpen slik at alle kommuner og fylkes-kommuner i utgangspunktet skal kunne søke. K o -m i t e e n har merket seg at ordningen skal evalueresom to år, noe k o m i t e e n er positiv til. K o m i t e e nvil imidlertid samtidig understreke betydningen avlangsiktig innsats i arbeidet med å stimulere kommu-nene til å bygge flere og bedre gang- og sykkelveier.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at det er etstort behov for utbygging av gang- og sykkelveier påmye av fylkes- og lokalvegnettet. Budsjettavtalenmellom samarbeidspartiene øker nå handlingsrom-met innenfor denne viktige ordningen med 75. mill.kroner. F l e r t a l l e t vil fremheve at styrkede inves-teringsmulighet for gang- og sykkelveger vil gi et so-

lid bidrag til trafikksikkerhet ikke minst med tankepå skoleveier for barn og unge. F l e r t a l l e t menerdet er behov for en bred belønningsordning for fyl-kesveg og kommunal vegutbygging av gang- og syk-kelveger. F l e r t a l l e t mener derfor at belønnings-ordningen skal være tilgjengelig for hele landet medfortsatt krav om egenandel på minimum 50 pst. fratilskuddsmottaker. F l e r t a l l e t viser til at med bud-sjettavtalens 75 mill. kroner vil totalt 95 mill. kronervære tilgjengelig gjennom tilskuddsordningen i2015, hvorav 10 mill. kroner er overført fra 2014.F l e r t a l l e t foreslår at posten får stikkordet «kanoverføres» på samme måte som kap. 1330 post 62Belønningsordning sykkelveger har i 2014.

Videre viser f l e r t a l l e t til at kravet om minst50 pst. egenandel vil kunne utløse bygging for minst190 mill. kroner. F l e r t a l l e t mener det skal væreen prioritering av utbyggingsprosjekter knyttet tilsikrere skoleveger for barn.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t vil vise til at Arbeiderpartiet ønsker åøke belønningsordningen til gang- og sykkelveiermed 30 mill. kroner til totalt 40 mill. kroner for 2015.D i s s e m e d l e m m e r vil i tillegg vise til økningenpå 100 mill. kroner til sykkeltiltak i sitt alternativebudsjett og Bymiljøavtaler for storbyene.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tvil satse på gang- og sykkelvei fordi det gir bedre fol-kehelse, færre biler og bedre klima. Derfor foreslårSenterpartiet en økning på 25 mill. kroner til gang-og sykkelvei i sitt alternative budsjett.

Gang og sykkelveg – traseer

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t viser til at det legges opp til å brukebompenger fra Oslopakke 3 til å bygge gang- og syk-kelveg langs E6 i Akershus på strekningen Kjellerho-len–Hekseberg. D i s s e m e d l e m m e r forutsetterat gang- og sykkelvegen skal bygges langs «gamleE6» som nå er fylkesveg. Når gang- og sykkelveg erbygget fram til Hekseberg, vil det gjenstå bare 300–400 meter uten gang- og sykkelveg. D i s s e m e d -l e m m e r vil derfor be om at det planlegges og byg-ges gang- og sykkelveg også den siste korte streknin-gen fram til Fjellbo.

POST 72 KJØP AV RIKSVEGFERJETJENESTER

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s -p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n -s t r e , slutter seg til regjeringens forslag til bevilg-ning på 694,5 mill. kroner i 2015, som er en økningpå 178,4 mill. kroner (34,6 pst.) sammenliknet medsaldert budsjett for 2014.

50 Innst. 13 S – 2014–2015

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tviser til Senterpartiets alternative budsjett hvor post72 Kjøp av riksvegfergetjenester styrkes med 15mill. kroner til totalt 709, 4 mill. kroner for 2015.

K o m i t e e n har merket seg at den foreslåtte øk-ningen under post 72 i Prop. S 1 (2014–2015) erknyttet til oppstart av ny anbudsperiode i sambandetE39 Lavik–Oppedal, samt at det fra 1. mai 2015 blirsatt inn ekstra fergekapasitet i sambandene E39 Hal-sa–Kanestrøm og E39 Molde–Vestnes. K o m i t e e nhar merket seg at regjeringen tar kapasitetsutfordrin-gene i fergedriften på alvor og setter inn ekstra fergenår det viser seg nødvendig. K o m i t e e n har videremerket seg at fergesambandet Volda–Folkestad vide-reføres som et riksveisamband også etter åpningen avny E39 Hjartåberga.

K o m i t e e n slutter seg til regjeringens forslagtil økte fergetakster med gjennomsnittlig 4,1 pst., der0,8 pst. av økningen går til å finansiere økningen avrabatten på storbrukerkort fra 30 pst. til 40 pst.

K o m i t e e n har merket seg at arbeidet med åinnføre AutoPASS i riksveifergedriften er i rute, og atdet vil bety en forenkling av betalingen og trafikkav-viklingen. K o m i t e e n har merket seg videre at detnye AutoPASS regulativet har vært på høring og attilbakemeldingene er positive, og at betaling medAutoPASS i første omgang vil bli innført ved opp-start av nye riksveifergekontrakter. K o m i t e e n erkjent med at det nye AutoPASS-regulativet leggeropp til at passasjerbetalingen faller bort og takstenfor elbil settes lik taksten for motorsykkel.

K o m i t e e n viser til at over halvparten av riks-veifergesambandene skal ut på anbud i 2014 og2015. K o m i t e e n er opptatt av at regjeringen i an-budsutlysingen legger til rette for et godt og fremtids-rettet fergetilbud med tilstrekkelig kapasitet og fre-kvens, og at det legges opp til 20 minutters frekvens,spesielt på de tidene av døgnet der behovet er størst.K o m i t e e n er videre tilfreds med at regjeringen vilbruke riksveifergedriften til å fremme utviklingen avmiljøvennlige løsninger i den maritime virksomhe-ten, og at regjeringen har som mål å ta i bruk og vi-dereutvikle lav- og nullutslippsteknologi.

K o m i t e e n har registrert at beredskaps- og re-serveferger i mange tilfeller ikke har tilstrekkelig ka-pasitet og ikke er tilgjengelig raskt nok i kritiske si-tuasjoner. Fergene er en del av veinettet, og lengreopphold eller redusert kapasitet påfører de reisendeog næringslivet uforholdsmessige kostnader og pro-blemer. Dette er en problemstilling det er naturlig atregjeringen arbeider videre med for å styrke bered-skapen i slike situasjoner. Særlig ved nye anbudsut-lysninger er det viktig at det blir satt krav om tilstrek-kelig reservefergekapasitet. K o m i t e e n vil under-

streke at dette arbeidet må skje i samarbeid med fyl-keskommunene.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t vil peke på atdet er et behov for å oppdatere riksvegferjeregulati-vet til ulike kategorier kjøretøy slik at man får enmest mulig rettferdig takst på ferjene. D i s s e m e d -l e m m e r vil i den sammenheng peke på at takstenevirker noe urimelige for campingvogner og bobiler.

Videre er d i s s e m e d l e m m e r opptatt av åstyrke og utvikle kollektivtilbudet gjennom ekspress-busstrafikken i Kyst-Norge, der en ser på mulighetenfor at buss i rute kan fraktes gratis på ferjene, noesom vil føre til billigere reise og økt kollektivtrafikk.D i s s e m e d l e m m e r fremmer derfor følgendeforslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennom-gang av riksvegferjeregulativet med sikte på en mestmulig rettferdig takstfastsettelse for ulike kjøretøy-grupper. Stortinget ber også om at regjeringen veddenne gjennomgangen utreder muligheten for ombuss i rute kan fraktes gratis».

D i s s e m e d l e m m e r vil be om at Samferd-selsdepartementet tar nødvendige grep for at det vedanbudsinnhenting blir stilt krav om at også fylkes-vegfergesamband skal ha lærlingeplasser. D i s s em e d l e m m e r ser det som svært viktig å sikre re-kruttering av norsk ungdom til de maritime næringe-ne, og lærlingeplasser i fergedriften vil være et godtbidrag i så måte.

K o m i t e e n viser til KVU-arbeidet for E39Skei–Volda der 20-minuttersavganger på ferjesam-bandet Anda–Lote ble anbefalt som strakstiltak etterat trasévalg var gjort. K o m i t e e n vil be regjeringenlegge inn 20-minuttersavgang på E39 Anda–Lote se-nest ved oppstarten av neste anbudsrunde.

K o m i t e e n vil fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge inn 20-minut-tersavganger på E39 Anda–Lote, senest ved oppstar-ten av neste anbudsperiode 1. januar 2017».

K o m i t e e n er glad for at regjeringen tilbakefø-rer strekningen Volda–Nordfjordeid over Stigedalensom riksveg med statlig ansvar og finansiering, i det-te også at fergestrekningen Volda–Folkestad får riks-vegstatus.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t forutsetter atfergerutene på strekningen Volda–Folkestad blir slikde var fram til juli 2013, med nattferge.

Innst. 13 S – 2014–2015 51

KAP. 4320 STATENS VEGVESEN

Post 1 Salgsinntekter

K o m i t e e n er kjent med at det er usikkerhetknyttet til inntektene. K o m i t e e n slutter seg til re-gjeringens forslag til bevilgning, inkludert merinn-tektsfullmakten.

Post 2 Diverse gebyrer

K o m i t e e n understreker viktigheten av at Sta-tens vegvesens gebyrer er kostnadsriktige. K o m i -

t e e n slutter seg til regjeringens forslag til bevilg-ning, inkludert merinntektsfullmakten.

Post 3 Refusjoner fra forsikringsselskaper

K o m i t e e n er innforstått med at det er vanske-lig å anslå omfanget av forsikringsskader og at dettekan variere fra år til år. K o m i t e e n slutter seg til re-gjeringens forslag til bevilgning, inkludert merinn-tektsfullmakten.

3.10 Kap. 4322 og 5624 Svinesundsforbindelsen AS

Sammendrag

1 Ved behandlingen av Prop. 93 S/Innst. 260 S (2013–2014) ble bevilgningen under post 80 økt med 16,1 mill. kr.

Utbyggingen av Svinesundsforbindelsen er fi-nansiert ved statlige lån, og SvinesundsforbindelsenAS skal betale avdrag (jf. kap. 4322 post 90) og ren-ter (jf. kap. 5624 post 80) på det statlige lånet.

Komiteens merknaderK o m i t e e n viser til at 90-poster behandles av

finanskomiteen utenfor rammeområdet. K o m i -t e e n har videre registrert at rentene på lånet er bun-det frem til og med 2016.

3.11 Kap. 1330 Særskilte transporttiltak

Sammendrag

1 Ved behandlingen av Prop. 93 S/Innst. 260 S (2013–2014) ble bevilgningen under postene 61 og 62 økt med hhv. 65,0 mill. kr og 10mill. kr.

Bevilgningen er foreslått fordelt med 46,248mill. kroner på post 60 Særskilt tilskudd til kollektiv-transport, 975,550 mill. kroner på post 61 Beløn-ningsordningen for bedre kollektivtransport mv. i by-områdene, 25,0 mill. kroner på post 63 Særskilt til-skudd til Fornebubanen og videre 756,1 mill. kronerpå post 70 Kjøp av sjøtransporttjenester på streknin-gen Bergen–Kirkenes.

Komiteens merknaderPOST 60 SÆRSKILT TILSKUDD TIL KOLLEKTIVTRANSPORT

K o m i t e e n har merket seg at det foreslås å be-vilge 46,2 mill. kroner, fordelt med 4 mill. kroner tilordningen med forsøk med kollektivtransport i dis-triktene, 31,2 mill. kroner til drift og utvikling avsystemer for elektronisk billettering og nasjonal rei-seplanlegger og 11 mill. kroner til forsøk med for-bedret TT-tilbud til brukere med særlige behov.

(i mill. kroner)


4322 25,0 25,0 0,05624 30,01 29,0 -3,3

(i mill. kroner)


1330 1 786,6 1 802,888 0,9

52 Innst. 13 S – 2014–2015

Tilskudd til tilgjengelighetstiltak

K o m i t e e n har merket seg at ordningen medtilskudd til tilgjengelighetstiltak avvikles fra og med2015. Det henvises i denne sammenhengen til at bådestat, fylker og kommuner bruker betydelige midler tildette og at det statlige tilskuddet har utgjort en sværtliten andel. Kravet om universell utforming er lovpå-lagt, og k o m i t e e n forutsetter at arbeidet fortsettermed uforminsket styrke.

Kollektivtransport i distriktene

K o m i t e e n har merket seg at prøveordningenmed kollektivtrafikk i distriktene nå foreslås utfaset.Det foreslås 4 mill. kroner i 2015 med sikte på å av-vikle ordningen fra 2016.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser i denne sammen-heng til at i Innst. 13 S (2013–2014) har komiteensflertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet,Kristelig Folkeparti og Venstre, en merknad om ord-ningen om kollektivtransport i distriktene:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,mener at behovet for nye kollektivtiltak er størst iområder med konsentrert bebyggelse».

Videre uttaler det samme flertallet:

«Tilskuddsordningen «Kollektivtransport i dis-triktene» (KID) er en relativt ny ordning og det erusikkert om måloppnåelsen er god nok. Flertalletmener derfor det er naturlig at regjeringen i forbin-delse med statsbudsjettet for 2015 vurderer om detfinnes andre mer målrettede og effektive innretnin-ger for å styrke samferdselstiltakene i distriktene.»

F l e r t a l l e t har merket seg at regjeringen i sinhandlingsplan for kollektivtransport har omtalt ulikesider ved kollektivtransport i distriktene og nå ser påen rekke tiltak. F l e r t a l l e t forutsetter at dette føl-ges opp slik at det ikke oppstår et vakuum i satsingenpå kollektivtransport i distriktene.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t er imot å avvikletilskuddsordningen «Kollektivtiltak i distriktene»(KID). D i s s e m e d l e m m e r vil ønske å følge oppmålsettingene i NTP og klimaforliket om økt kollek-tivsatsing for å oppnå mer klimavennlig og effektivpersontransport over hele landet. D i s s e m e d l e m -m e r vil presisere at behovet for kollektivtransportmå finne sin løsning i alle kanter av landet selv ombehovene åpenbart er størst og lettest å organisere ide mest befolkningstette områdene. D i s s e m e d -l e m m e r vil holde fram de gode erfaringene med til-

skuddsordningen (KID) som har utviklet nye og for-bedrede modeller for kollektivtilbud i områder medmer spredt bosetting. D i s s e m e d l e m m e r menerdet vil være helt feil å avvikle en ordning som stimu-lerer til økt samarbeid mellom forvaltningsnivåer ogtransportaktører, nettopp for å gjøre kollektivtrans-porten i distriktene mer effektiv, mer klimavennligog gi et bedre tilbud for de reisende. D i s s e m e d -l e m m e r kan ikke se at regjeringen har kommetmed konkrete tiltak for satsing på kollektivtransporti distriktene for 2015.

Forsøk med forbedret TT-tilbud til brukere med særlige behov

K o m i t e e n er godt fornøyd med at forsøket ret-tet mot TT-brukerne med særlige behov videreføresogså i 2015. K o m i t e e n har merket seg at målet erå gi tilbud til TT-brukere med særlige behov, samt åfå økt kunnskap om organisering og kostnader knyt-tet til dette. K o m i t e e n ser fram til evalueringen avforsøket.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t viser til at trans-porttjenesten (TT-ordningen) er ment for den somikke kan benytte ordinær kollektivtransport, som al-ternativ til kollektivreiser og egen bil. For synshem-mede og andre funksjonshemmede er TT-ordningenviktig for å kunne leve et normalt aktivt hverdagsliv.D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at det er storevariasjoner fylkene imellom, og mange opplever ord-ningen mangelfull. D i s s e m e d l e m m e r vil utvi-de forsøksordningen til flere fylker og på sikt innføreen nasjonal TT-ordning for brukere med særlige be-hov.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i viser til Kristelig Folkepartis alternati-ve statsbudsjett hvor det foreslås å doble bevilgnin-gen i forhold til regjeringens opplegg, slik at ordnin-gen kan utvides til flere fylker.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tviser til Senterpartiets alternative budsjett og foreslårå legge inn penger til «Kollektivtiltak i distriktene»(KID), og til å utvide forsøksordningen med TT til etnytt fylke. D e t t e m e d l e m viser til forslag om enstyrking av disse postene med totalt 19 mill. kroner ialternativt budsjett.

Nasjonal reiseplanlegger og elektronisk billettering

K o m i t e e n har merket seg at regjeringen fore-slår bevilget 31,2 mill. kroner til nasjonal reiseplan-legger og elektronisk billettering i 2015. Om lag 22,5mill. kroner av dette vil gå til drift av rutedatabank ogforvaltningstjenester i forbindelse med elektronisk

Innst. 13 S – 2014–2015 53

billettering som testing og sertifisering av tekniskeløsninger, mens 8,7 mill. kroner settes av til videreut-vikling.

K o m i t e e n deler regjeringens understrekningav at lett tilgjengelig og pålitelig reiseinformasjon ogenkel billettering er viktige faktorer for å styrke kol-lektivtransportens konkurranseevne. Reisende somhar behov for å bytte mellom ulike transportmidlerog/eller krysse fylkesgrenser, erfarer at dette i mangetilfeller er tungvint fordi reiseinformasjon og takst-og rabattsystemer ikke er samordnet. K o m i t e e n erderfor tilfreds med at det nå er satt fortgang i arbei-det.

POST 61 BELØNNINGSORDNINGEN FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT MV. I BYOMRÅDER

K o m i t e e n er tilfreds med at Samferdselsde-partementet nå har fastsatt et endelig rammeverk forbymiljøavtaler, jf. omtalen under 21.30 Vegformål.Det framgår her at belønningsordningen og bymiljø-avtalene har felles mål, og at det er en fordel om såmange som mulig av de relevante virkemidlenehåndteres i sammenheng.

K o m i t e e n slutter seg til at belønningsordnin-gen innlemmes i bymiljøavtalene så raskt som prak-tisk mulig.

K o m i t e e n har merket seg at dette betyr at forbyområder, som har belønningsavtale ut 2016, vil detikke inngås nye belønningsavtaler dersom det er ak-tuelt å inngå bymiljøavtale for 2017 eller tidligere.For andre byområder kan det være aktuelt med be-lønningsavtale fram til bymiljøavtale inngås.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til budsjettavta-len mellom samarbeidspartiene der denne postenøkes med 325 mill. kroner.

F l e r t a l l e t mener at det økte handlingsrommetblant annet skal benyttes til også å inkludere Tromsø,som har søkt om belønningsavtale fra 2015, sammenmed de andre byområdene i belønningsordningen.

Det økte handlingsrommet kan også benyttes tilmer planlegging, der T-bane til Ahus og ny T-bane-tunnel i Oslo er aktuelle.

F l e r t a l l e t legger til grunn at tildeling av plan-leggingsmidler vil skje i forbindelse med inngåelseav bymiljøavtaler på samme måte som omtalt i Prop.1 S (2014–2015) om Fornebubanens tilskudd i post63. Handlingsrommet kan også benyttes til ITS-løs-ninger som fremmer bruken av kollektivtransport,sykkel og gange.

F l e r t a l l e t er opptatt av forutsigbarhet for ak-tørene, og mener det er viktig at de byene som inngårbymiljøavtaler fortsatt kan bruke deler av de statlige

midlene til drift, slik det er rom for i belønningsmid-lene.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t viser til at be-lønningsordningen er en insentivordning som skalstimulere til bedre framkommelighet, miljø og helsei storbyregionene, ved å dempe veksten i personbil-transport og øke antallet kollektivreiser på bekost-ning av reiser med privatbil.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår derfor en hand-lingsplan for innfartsparkering i de fire største byre-gionene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, oghar i sitt alternative budsjett satt av 15 mill. kroner tilkonkret planlegging av dette.


«Stortinget ber regjeringen utarbeide en hand-lingsplan for innfartsparkering i de fire største by-regionene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger,for å gjøre vekslingen mellom bil og kollektivtrans-port bedre.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t vil vise til at Arbeiderpartiet i sitt alter-native budsjett øker bevilgningen til Bymiljøavtalerunder kap. 1320 post 30 til 1 000 mill. kroner for2015. D i s s e m e d l e m m e r vil vise til at detteinnebærer at en allerede i 2015 kan inngå bymiljøav-taler, og starte arbeidet med nødvendige kollektivtil-tak i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tmener belønningsordningen for bedre kollektivtrans-port i byområder må styrkes, og viser til Senterpar-tiets alternative budsjett der det foreslås en økning på140 mill. kroner utover det regjeringen foreslår.

Videre ønsker d e t t e m e d l e m å gjøre vekslin-gen mellom bil og kollektivtransport bedre. Derforforeslår Senterpartiet i sitt alternative budsjett å styr-ke kapasiteten for parkering ved våre største kollek-tivknutepunkt.

POST 63 SÆRSKILT TILSKUDD TIL FORNEBUBANEN

K o m i t e e n viser til at ny T-bane til Fornebu fraMajorstuen via Lysaker, Vækerø og Skøyen vil gi enkapasitetssterk, punktlig og attraktiv kollektivbetje-ning av Fornebu, som har potensial for å ta framtidigtrafikkvekst, bidra til å redusere trafikkbelastningenpå overflatenettet i Oslo og samtidig legge til rette forbyutvikling langs traseen mellom Lysaker og Major-stuen. K o m i t e e n har merket seg at dagens bussba-serte betjening har nådd kapasitetsgrensen og vil ikkekunne dekke framtidige økte behov som følge avplanlagt byutvikling på Fornebu. K o m i t e e n mener

54 Innst. 13 S – 2014–2015

en god kollektivløsning vil bedre kollektivtilbudet påFornebu, Lysaker, Vækerø og Skøyen, samt knyttedisse områdene til resten av T-banesystemet og bidratil høyere kollektivandel.

K o m i t e e n viser til at Fornebubanen er en delav Oslopakke 3. Det pågår arbeid med planleggingetter plan- og bygningsloven i Bærum kommune og iOslo kommune. Det ventes at reguleringsplan er ved-tatt i Bærum i 2014. Oslo kommune tar sikte på å be-handle saken i 2015.

K o m i t e e n støtter at det settes av 25 mill. kro-ner som statlig tilskudd til planlegging av Forne-bubanen. Forutsetningen for et slikt tilskudd er at detblir inngått en helhetlig bymiljøavtale for Oslo ogAkershus. Midlene utbetales først etter at det er inn-gått en bymiljøavtale med Oslo og Akershus.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t er tilfreds med at statens særskilte til-

skudd til Fornebubanen fremkommer som en egenpost i statsbudsjettet, og vil henstille regjeringen omå gjøre det samme med statens særskilte tilskudd tilbaneløsning fra Oslo til Akershus universitetssyke-hus (Ahus) – den såkalte Romeriksbanen.

POST 70 KJØP AV SJØTRANSPORTTJENESTER PÅ STREKNINGEN BERGEN–KIRKENES

K o m i t e e n vil peika på kor viktig det er med eitgodt sjøtransporttilbod på strekninga Bergen–Kirke-nes, og har merka seg at det er foreslått ei løyving på756,1 mill. kroner til kjøp av sjøtransporttenester påstrekninga i 2015. K o m i t e e n har samstundes re-gistrert at Hurtigruten ASA er i ferd med å få nye ei-garar, og vil understreke kor viktig det er at desse måivaretaka sjøtransporttilbodet på strekninga Bergen–Kirkenes. K o m i t e e n sluttar seg til forslaget til løy-ving.

3.12 Kap. 1331 og kap. 4331 Infrastrukturfond

Sammendrag

Det foreslås 40 mrd. kroner i kapitalinnskott tilinfrastrukturfondet, jf. kap. 1331 post 95. Avkastnin-gen fra fondet er 871,0 mill. kroner i 2015, jf. kap.4331 post 85.

Komiteens merknaderPOST 95 INNSKUDD AV FONDSKAPITAL

K o m i t e e n viser til at 90-poster behandles avfinanskomiteen utenfor rammeområdene.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , er positiv til regjerin-gens etablering av et infrastrukturfond for å sikre enmer varig og forutsigbar finansiering av infrastruk-tur. F l e r t a l l e t har merket seg at bevilgningstaktenpå oppbygging av infrastrukturfondet er hittil raskereenn det regjeringsplattformen legger opp til, og at det

med budsjettforslaget vil være satt av totalt 70 mrd.kroner i fondet i 2015. F l e r t a l l e t har videre mer-ket seg at regjeringens ambisjon er at det skal settesav 100 mrd. kroner i fondet i løpet av 5 år.

Kap. 4331 Infrastrukturfond

K o m i t e e n har merket seg at innskuddet i in-frastrukturfondet for 2013 og 2014 på i alt 30 mrd.kroner gir i 2015 en avkastning på 871 mill. kroner.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , vil peke på den økteforutsigbarheten dette gir for investering i infrastruk-tur, og har registrert at det for 2015 vil gi 479 mill.kroner til fornying av riksvegnettet (55 pst.), 305mill. kroner til fornying av jernbanenettet (35 pst.) og87 mill. kroner til kystformål (10 pst.).


1331 20 000,0 40 000,0 100,04331 871,0

Innst. 13 S – 2014–2015 55

3.13 Kap. 1350 og 4350 Jernbaneverket

Sammendrag

1 Ved behandlingen av Prop. 93 S/Innst. 260 S (2013–2014) ble bevilgningene under posten 23 økt med 4 mill. kr og post 30 redusertmed 5,8 mill. kr, og ved behandlingen av Prop. 118 S/Innst. 311 S (2013–2014) ble bevilgningen under post 23 økt med 44 mill. kr.

Den store økningen på kap. 1350 har sammen-heng med oppstart av anleggsarbeidene på det nyedobbeltsporet fra Oslo til Ski, jf. post 31. Det foreslåsvidere bevilget 20,5 mill. kroner under post 34 Kom-pensasjon for økt arbeidsgiveravgift.

Komiteens merknaderK o m i t e e n viser til at jernbanen har vært ett av

hovedsatsingsområdene de siste årene med en kraftigøkning i bevilgningene. K o m i t e e n vil videre visetil at denne satsingen må ses i sammenheng med storbefolkningsvekst i de store byområdene og behovetfor å vri mer av reisevirksomheten over på kollektiv-transport.

K o m i t e e n viser til at hovedmålene for jernba-nepolitikken er trukket opp i Nasjonal transportplan2014–2023, jf. Meld. St. 26 (2012–2013) og Innst.450 S (2012–2013). K o m i t e e n vil understreke atdette innebærer at man fortsatt arbeider for at jernba-nen skal være en miljøvennlig og god transportløs-ning for både personer og gods, og at sikkerhet ogforbedring av driftsstabiliteten i togtrafikken er prio-ritert i planperioden.

K o m i t e e n har merket seg at det blir foreslåttbevilget totalt 17 698,787 mill. kroner til Jernbane-verket i 2015, og at dette forslaget innebærer en øk-ning 1 521 mill. kroner eller på 9,4 pst. fra saldertbudsjett i 2014.

K o m i t e e n har merket seg at prioriteringene ibudsjettforslaget for 2015 er basert på hovedmål ogprioriteringer som er fastlagt i Meld. St. 26/Innst. 450S (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023,og at målene for 2015 for bevilgningene til drift ogvedlikehold er å opprettholde og videreutvikle ensikker og driftsstabil jernbane, ivareta realverdiene iinfrastrukturen og legge til rette for å oppnå fastsattemål for driftsstabilitet for togtrafikken. I tillegg hark o m i t e e n merket seg at Samferdselsdepartemen-tet for 2015 prioriterer framdriften for følgende pågå-ende prosjekter:

– nytt og bedre togtilbud på Østlandsområdet – In-frastrukturtiltak knyttet til ruteomleggingen oginnfasing av nye tog

– Dovrebanen, dobbeltspor Langset–Kleverud(Fellesprosjektet Dovrebanen–E6, som tas i bruki 2015)

– Vestfoldbanen, dobbeltspor Holm–Holme-strand–Nykirke, som tas i bruk i 2016

– Vestfoldbanen, dobbeltspor Farriseidet–Pors-grunn, som tas i bruk i 2018

– Follobanen, nytt dobbeltspor Oslo–Ski, med sik-te på ferdigstilling i 2021

– Trønder-/Meråkerbanen, Hell–Værnes, som tas ibruk i 2017/2018

– Vossebanen, Bergen–Arna, som tas i bruk i2018/2020

I tillegg har k o m i t e e n merket seg at det er sattav midler til å videreføre investeringstiltak innenforprogramområdene sikkerhet, kapasitetsøkende tiltak,samt stasjoner og knutepunkter.

K o m i t e e n vil påpeke at det fra operatørene erpekt på økt behov for vedlikehold både i linjen og påterminalene. Spesielt har det vært satt fokus på Alna-bruterminalen som er selve navet i godstransportenpå jernbane.

K o m i t e e n har merket seg at utredninger er igang når det gjelder fase 1 som omfatter strakstiltakfor å bedre driftsstabiliteten, og fase 2 som omfatterutvikling av fremtidig konsept for utvikling av Alna-bruterminalen.

K o m i t e e n er opptatt av at dette arbeidet harhøy prioritet i Samferdselsdepartementet og Jernba-neverket. For det første ved at det allerede i 2015gjennomføres nødvendige tiltak som effektivisererterminalen på kort sikt. For det andre ved at det er fulltrykk på arbeidet med å avklare hvordan Alnabru kanoppgraderes på noen års sikt.

K o m i t e e n har merket seg at regjeringen harfattet viktige vedtak når det gjelder ny terminal sydfor Trondheim, og det er satt i gang KVU for nygodsterminal i Bergensområdet.

(i mill. kroner)


1350 16 177,81 17 698,787 9,4

4350 693,0 650,617 -6,1

56 Innst. 13 S – 2014–2015

K o m i t e e n er opptatt av at departementet i sindialog med svenske myndigheter bidrar til at kapasi-teten på de grensekryssende strekningene økes.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , har merket seg atgodsmengden som går med jernbane er betrakteligredusert siden toppåret 2008. Jevn og langvarig øk-ning i vedlikeholdsetterslepet er trolig en nøkkelfak-tor. Dette kombinert med klimautfordringer har re-sultert i mange og lange perioder med stenging avviktige godslinjer. Prioritet på sporet er et annet for-hold. Økt konkurranse fra biltransport er også viktigi denne sammenhengen. Det samme er urasjonelleterminaler og terminaldrift.

F l e r t a l l e t har også merket seg at omorganise-ringen av jernbanen også omfatter den fremtidige ter-minaldriften. Stortinget har allerede fattet vedtak omat Jernbaneverket skal overta driftsansvaret for ter-minalene, og at driften skal konkurranseutsettes.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t vil vise til at demange trailerne som frakter gods, er et framtredendetrekk på norske veier. De kan utgjøre et sikkerhets-problem, et slitasjeproblem for vegene og etklimaproblem. D i s s e m e d l e m m e r mener derfordet bør satses kraftig for å vri godstrafikken over fravei til jernbane og sjø. Med en slik vridning vil antallulykker gå ned og vi vil være bedre i stand til å nåmålene for utslippsreduksjoner fra godstransportsek-toren. D i s s e m e d l e m m e r minner om at progno-ser viser at den totale godstransporten vil øke med 75pst. innen 2020, og at sjø- og banetransport har etkostnadsmessig fortrinn når store mengder gods skalfraktes over lengre avstander – hvor forutsigbarhethar mer å si enn hurtighet. D i s s e m e d l e m m e rpeker på at behovet er stort for å styrke regularitetenfor godstransport på jernbane – særlig på de langetransportstrekningene mellom landsdelene.

POST 23 DRIFT OG VEDLIKEHOLD

K o m i t e e n har merket seg at forslag til bevilg-ning til drift og vedlikehold er på 6 378,7 mill. kroneri 2015, og at dette forslaget innebærer en økning på5,3 pst. fra saldert budsjett 2014.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at vedlike-holdsetterslepet på jernbaneinfrastruktur har byggetseg opp over flere år. F l e r t a l l e t viser til Doku-ment 15:219 (2014–2015) der statsråden opplyser atvedlikeholdsetterslepet steg med ca. 1 mrd. kroner iåret fra 2005 til 2013, under den rød-grønne regjerin-

gens styre, og at den årlige økningen i prosent varsom gjengitt under:

– 2005: 9,5 mrd. kroner– 2006: 11,0 mrd. kroner (+15,8 pst.) – 2007: 12,0 mrd. kroner (+9,1 pst.)– 2008: 13,3 mrd. kroner (+10,8 pst.)– 2009: 13,9 mrd. kroner (+4,5 pst.)– 2010: 14,5 mrd. kroner (+4,3 pst.)– 2011: 15,4 mrd. kroner (+6,2 pst.)– 2012: 16,2 mrd. kroner (+5,2 pst.)– 2013: 17,3 mrd. kroner (+6,8 pst.)– 2014: 17,7 mrd. kroner (+2,3 pst.)– 2015: 17,9 mrd. kroner (+1,1 pst.)

F l e r t a l l e t mener at dette var en uholdbar ut-vikling, og vil påpeke at regjeringens forslag er1 mrd. kroner høyere enn regjeringen Stoltenberg IIsbudsjettforslag for 2014. Budsjettavtalen mellomsamarbeidspartiene øker dette med ytterligere 380mill. kroner, noe som innebærer at for første gang påmange år vil vedlikeholdsetterslepet på jernbane-strukturen reduseres i 2015, med om lag 170 mill.kroner, slik at estimert vedlikeholdsetterslep i 2015blir 17,5 mrd. kroner, en reduksjon på 1,1 pst.

F l e r t a l l e t vil bemerke at dette er av stor be-tydning for å sikre en stabil drift på linjene og punkt-lighet, noe som er av stor betydning for både person-og godstrafikken.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t har merket seg at regjeringen har ned-prioritert vedlikehold av jernbanen i sitt budsjettfor-slag. D i s s e m e d l e m m e r vil vise til at Jernbane-verket har pekt på at det minst må bevilges 210 mill.kroner mer til vedlikehold for 2015, hvis ikke vedli-keholdsetterslepet skal øke. D i s s e m e d l e m m e rer opptatt av at man må sørge for nødvendig vedlike-hold av jernbanen. D i s s e m e d l e m m e r vil derforøke bevilgningen til jernbanevedlikehold med 400mill. kroner for 2015 til totalt 6 778 mill. kroner.

D i s s e m e d l e m m e r har en klar intensjon omå øke bevilgningene til vedlikehold og fornying avjernbanenettet i 2016. D i s s e m e d l e m m e r harsom intensjon at midler til jernbanevedlikehold trap-pes opp, slik at vedlikeholdsetterslepet kan tas igjenså fort som mulig og seinest ved utgangen av 2027.D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at det er sær-lig viktig at midlene prioriteres til tiltak som sørgerfor at banenettet holdes åpent, slik at uforutsette sten-ginger unngås. D i s s e m e d l e m m e r mener en slikprioritering er avgjørende for å skape forutsigbarhet,ikke minst for næringslivets godstransporter på bane.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tviser til at Jernbaneverket har pekt på at det minst må

Innst. 13 S – 2014–2015 57

bevilges 210 mill. kroner mer til drift og vedlikeholdfor at vedlikeholdsetterslepet ikke skal øke i 2015.

D e t t e m e d l e m vil vise til Senterpartiets alter-native budsjett for 2015 der bevilgningen foreslås øktmed 400 mill. kroner, til totalt 6 778 mill. kroner for2015.

POST 25 DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV GARDERMOBANEN

K o m i t e e n har merket seg at forslag til bevilg-ning til drift og vedlikehold av Gardermobanen er på124,9 mill. kroner i 2015, og at dette forslaget inne-bærer en økning på 11,1 pst. fra saldert budsjett 2014.

POST 30 INVESTERINGER I LINJEN

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , har merket seg at for-slaget til investeringer i linjen (post 30) er på 8 039,6mill. kroner i 2015, og at reduksjonen fra 2014 kom-mer som følge av at prosjekter nærmer seg ferdigstil-lelse og behøver færre midler.

F l e r t a l l e t vil påpeke at reduksjonen i post 30må ses i sammenheng med at Follobanen (post 31) nåer i gang og får en kraftig økning i rammen. Samletfor post 30 og 31 økes investeringene i linjen med981,9 mill. kroner eller 9,5 pst. fra saldert budsjett2014, som følge av regjeringens bevilging og bud-sjettavtalen mellom samarbeidspartiene. Dette gir enoppfyllingsgrad i forhold til NTP 2014–2017 på56,8 pst. for de to første årene.

F l e r t a l l e t har merket seg at oppfølgingen avplanrammen for Jernbaneverket i Nasjonal transport-plan 2014–2017 etter budsjettavtalen mellom samar-beidspartiene er på samlet 53,4 pst. etter to av de fireårene. Det utgjør 2,2 mrd. kroner mer enn planram-men samlet for de to første årene.

F l e r t a l l e t viser til at budsjettavtalen mellomsamarbeidspartiene hvor post 30 får økte beløp, bi-drar til at blant annet arbeidet med InterCity-prosjek-tet kan intensiveres. Økningen vil gå til investeringeri innfartsparkeringsplasser (herunder skilting) ogpublikumsrettede kollektivtiltak i byområdene. Detvil også gå til økt innsats innenfor InterCity-planleg-ging for å kunne holde høyt tempo i utbyggingen avIC-strekningene.

F l e r t a l l e t mener det er et behov for en raskereog bedre utbygging av jernbanenettet, og mener der-for at regjeringens varslede reform for jernbanesek-toren, kombinert med effektivisering av planproduk-sjon og nye utbyggingsstrategier slik som OPS, ergode tiltak som vil bidra til at man lettere når de am-bisiøse målene om bedre infrastruktur.

F l e r t a l l e t viser for øvrig til Prop.1 S (2014–2015) hvor de ulike investeringsprosjektene er gjen-nomgått i detalj og hvor det går tydelig fram at NTP

blir fulgt opp også på dette området og at nye grepblir tatt for å kunne forsere utbyggingen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t har merket segat forslag til investeringer i linjen (post 30) er på8 039,6 mill. kroner i 2015, og at dette forslaget inne-bærer en reduksjon på 619,9 mill. kroner eller 7,2 pst.fra saldert budsjett 2014.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t er opptatt av å sørge for nødvendigvedlikehold og investeringer til jernbanen. D i s s em e d l e m m e r vil derfor øke bevilgningen til jern-baneinvesteringer med 110 mill. kroner for 2015 tiltotalt 8 149,6 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tviser til at i et statsbudsjett hvor regjeringen i sitt for-slag nedprioriterer jernbaneutfordringene sammen-liknet med veiutfordringene, er det helt nødvendig åløfte satsingen på jernbane ytterligere. D e t t em e d l e m ser dette både som en strategi for å styrkegodstransporten og for å sikre bedre fremkommelig-het for reisende med jernbanen. D e t t e m e d l e mviser til at Senterpartiet foreslår 265 mill. kroner eks-tra i sitt alternative budsjett til investeringer på Jern-baneverkets budsjett, som innebærer en total bevilg-ning på 8 304,625 mill. kroner.

Banestrekninger mv.

Østfoldbanen

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t mener det erhelt påkrevet å få gjennomført dobbeltsporutbyggin-gen Sandbukta–Moss–Såstad, inkludert ny stasjon iMoss, og at prosjektet bør igangsettes så raskt sommulig. Deretter må det bygges nytt dobbeltspor vide-re retning Fredrikstad og Halden. Etter d i s s em e d l e m m e r s oppfatning må målet være at dob-beltspor er ferdigstilt til Fredrikstad senest i 2024 ogtil Halden senest i 2030.

Oslo-området

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t viser til at de al-ler fleste personreiser med tog foretas i Oslo-områ-det. For å nå de politiske målsettingene om økt trans-portvolum på skinner – både hva gjelder persontrans-port og godstransport – er et velfungerende jernbane-nett i Oslo-området helt avgjørende. Etter d i s s em e d l e m m e r s oppfatning har det vært helt nød-vendig med en kraftig opprusting av jernbanens in-frastruktur i Oslo-området. Det er imidlertid behovfor videre satsing i årene som kommer.

58 Innst. 13 S – 2014–2015

Kongsvingerbanen og Gjøvikbanen

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t anser Kongs-vingerbanen og Gjøvikbanen som to viktige bane-strekninger på Østlandet. Etter d i s s e m e d l e m -m e r s oppfatning er det mulig uten altfor store inves-teringer å utvikle disse banestrekningene til å kunnefrakte større transportvolum enn hva situasjonen er idag. D i s s e m e d l e m m e r er kjent med at passa-sjertallet på begge banestrekningene har økt de sisteårene, til tross for at det er investert relativt begrensetmed midler. På begge banestrekningene er det behovfor flere kryssingsspor og annen generell opprusting.Etter d i s s e m e d l e m m e r s oppfatning må måletvære å få reisetida Gjøvik–Oslo ned i halvannen timeog timesavganger begge veier, og på Kongsvingerba-nen må målet være å få bygget ut banen slik at det ermulig å kjøre tog med halvtimesfrekvens, i alle fallpå strekningen Årnes–Oslo.

Vestfoldbanen

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t mener Vestfold-banen er en svært viktig banestrekning med stort tra-fikkpotensial. Det er derfor positivt at det legges opptil betydelige utbygginger i 2015, der de største pro-sjektene er på strekningene Holm–Holmestrand–Ny-kirke og Farriseidet–Porsgrunn. Etter d i s s e m e d -l e m m e r s oppfatning må målet være at dobbeltsporer ferdigstilt til Tønsberg senest i 2024 og til Skiensenest i 2030.

Bratsbergbanen

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t ønsker å opprettholde togtilbudet påBratsbergbanen, og styrker posten med 10 mill. kro-ner til nødvendige infrastrukturtiltak på Bratsbergba-nen. I tillegg styrker d i s s e m e d l e m m e r kap.1351 Kjøp av transporttjenester med tog med 22 mill.kroner, slik at total bevilgning for å opprettholde tog-tilbudet på Bratsbergbanen er på 32 mill. kroner.

Sørlandsbanen

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t er positive til atregjeringen foreslår å øke frekvensen på Sørlandsba-nen slik at det oppnås tilnærmet totimersfrekvensmellom Stavanger og Oslo. D i s s e m e d l e m m e rvil også peke på behovet for opprustning av Sør-landsbanen, spesielt gjennom Drangsdalen.

Jærbanen

K o m i t e e n ber regjeringen se på mulighetenfor en sammenkobling mellom Ålgårdsbanen og Jær-banen, og at en slik sammenkobling utredes i den al-

lerede pågående utredningen av videreføring av dob-beltsporet på Jærbanen fra Sandnes og sørover.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t mener at Jærba-nen bør prosjekteres med dobbeltspor til Egersund.D i s s e m e d l e m m e r foreslår:

«Stortinget ber regjeringen prosjektere med dob-beltspor til Egersund på Jærbanen.»

Bergensbanen

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t vil understrekeviktigheten av at Ringeriksbanen planlegges i trådmed gjeldende NTP, med sikte på at bygging av den-ne viktige IC-strekningen kan startes opp i 2018.D i s s e m e d l e m m e r vil også peke på behovet foropprustning av Bergensbanen, spesielt bygging avflere kryssingsspor. Etter d i s s e m e d l e m m e r soppfatning er det svært gledelig og helt nødvendig atarbeidet med ny tunnel gjennom Ulriken er igangsatt.Når dette prosjektet er gjennomført, er det etter d i s -s e m e d l e m m e r s oppfatning nødvendig å kommei gang med planene for ny jernbanetrasé mellomVoss og Arna, og at dette gjennomføres som et felles-prosjekt med ny E16.

Dovrebanen

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t ser med bekym-ring på driftssituasjonen for Dovrebanen de senereår. D i s s e m e d l e m m e r mener at en stabil drifts-situasjon på Dovrebanen vil være et av de viktigstebidragene for å opprettholde andelen gods på banemellom Oslo og Trondheim. D i s s e m e d l e m m e rvil henstille om at de økte bevilgningene til vedlike-hold på jernbane prioriteres på strekninger som bestivaretar et samlet stortings målsetting om mer godspå bane.

Videre er d i s s e m e d l e m m e r opptatt av atnår det nye dobbeltsporet Langset–Kleverud er fer-digstilt, er det viktig å komme videre med dobbelt-sporutbyggingen på strekningene Venjar–Langset ogKleverud–Sørli, og videre nordover gjennom Hamarog fram til Lillehammer. Målet er at dobbeltspor erferdigstilt til Hamar senest i 2024 og til Lillehammersenest i 2030.

Trønderbanen/Meråkerbanen

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t viser til Innst.450 S (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023 der en samlet komité understreker betydningenav at det samlede elektrifiserings- og modernise-

Innst. 13 S – 2014–2015 59

ringsprosjektet for Trønder- og Meråkerbanen igang-settes så raskt som mulig, og at videre planlegging avprosjektet tar utgangspunkt i at alle deler av prosjek-tet samordnes. D i s s e m e d l e m m e r vil understre-ke at det er gjennomført felles KVU for veg og banemellom Trondheim og Steinkjer og at det er foretattkonseptvalg for strekningen som krever felles plan-legging mellom de to etater. D i s s e m e d l e m m e rmener derfor det er viktig at planleggingen av pro-sjektet gjennomføres så raskt og koordinert som mu-lig.

Nordlandsbanen

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t viser til Innst.450 S (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023 der en samlet komité understreket at Rana Gru-ber er den tyngste brukeren av Nordlandsbanen, atmalmfrakten økes, og at det er behov for å forsterkelinjen for å tåle større malmvogner. D i s s e m e d -l e m m e r er kjent med at Jernbaneverket følger detteopp gjennom en teknisk hovedplan for oppgraderingav Nordlandsbanens delstrekning Ørtfjell–Mo i Rana(35 km) fra 24 til 30 tonns aksellast. Tiltaket er prio-ritert inn i Jernbaneverkets handlingsprogram 2014–2017 med følgende ambisjon og forbehold:

«Gitt at tiltaket ikke har for omfattende kostnaderog at en får på plass en finansieringsløsning, vil Jern-baneverket anbefale at dette forsøkes innplassert iførste planperiode.»

D i s s e m e d l e m m e r mener at å oppgraderetoglinjen for å tåle en aksellast på 30 tonn er en for-utsetning for å nå produksjonsmålet. Det vil også giRana Grubers malmtrafikk en lik vektstandard somdagens malmtrafikk på Ofotbanen.

D i s s e m e d l e m m e r mener videre det er vik-tig å øke frekvens og tilbudet på Saltenpendelen og atdette er et viktig tiltak for å øke kollektivandelen iBodø og Salten.

Ofotbanen

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , mener at det framtidi-ge behovet for kapasitetsutvidelser på Ofotbanen, utover det som ligger inne i NTP 2014–2023, må vur-deres nærmere i samråd med svenske myndigheter.Prioriteringene på Ofotbanen må ses i nær sammen-heng med tilsvarende behov og prioriteringer påsvensk side av grensen (Malmbanan). F l e r t a l l e t

ber om at regjeringen følger opp dette på hensikts-messig måte overfor svenske myndigheter.

F l e r t a l l e t har merket seg dobbeltsporutred-ningen som Jernbaneverket har utarbeidet i samar-beid med det svenske Trafikverket. F l e r t a l l e t berom at det planmessig legges til rette for å kunne pri-oritere ønskede kapasitetsøkende tiltak på Ofotbaneni forbindelse med neste rullering av NTP.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t vil peke på be-hovet for kapasitetsutvidelse på Ofotbanen, og at detogså bør tas høyde for å etablere dobbeltspor på helestrekningen. D i s s e m e d l e m m e r ber derfor re-gjeringen iverksette nødvendig planlegging av kapa-sitetsutvidelse på Ofotbanen med dobbeltspor, slik aten eventuell mulig byggestart kan skje i neste NTP-periode.

POST 31 NYTT DOBBELTSPOR OSLO–SKI

K o m i t e e n har merket seg at forslag til bevilg-ning til nytt dobbeltspor Oslo–Ski er på 3 135,1 mill.kroner i 2015. K o m i t e e n har videre merket seg atav disse midlene avsettes det 3 087 mill. kroner til ra-sjonell oppstart av arbeidet med det nye dobbeltspo-ret, og 48 mill. kroner til å fullføre byggingen av hen-settingskapasitet ved Ski stasjon.

K o m i t e e n er av den oppfatning at bygging avFollobanen er helt sentralt for jernbanetrafikken iOslo-området, og ser det som svært gledelig at an-leggsarbeidene nå er i gang. Etter k o m i t e e n s opp-fatning er Follobanen viktig både for lokaltrafikkenfra Follo og Østfold til Oslo, og for InterCity-trafik-ken fra Halden, øvrige Østfoldbyer og ikke minsttogtrafikk fra Europa. Således er Follobanen en sværtviktig brikke i den kommende InterCity-satsingen påØstlandet.

POST 34 KOMPENSASJON FOR ØKT ARBEIDSGIVERAVGIFT

K o m i t e e n har merket seg at det foreslås bevil-get 20,5 mill. kroner til tiltak i jernbaneinfrastruktu-ren for å kompensere for økt arbeidsgiveravgift i detre nordligste fylkene. K o m i t e e n har videre mer-ket seg at disse midlene fordeles med 10,5 mill. kro-ner til Ofotbanen og 10 mill. kroner til Nordlandsba-nen.

KAP. 4350 JERNBANEVERKET

K o m i t e e n har merket seg at det er foreslåttbudsjetterte inntekter på 650,617 mill. kroner forJernbaneverket i 2015.

60 Innst. 13 S – 2014–2015

3.14 Kap. 1351 Persontransport med tog

Sammendrag

1 Ved behandlingen av Prop. 93 S/Innst. 260 S (2013–2014) ble bevilgningen under post 70 økt med 25 mill. kr.

Den foreslåtte økningen fra saldert budsjett for2014 henger i hovedsak sammen med innføring avnytt togmateriell, innføring av ERTMS på østre linjepå Østfoldbanen og flere tilbudsforbedringer, bl.a. påSørlandsbanen og Trønderbanen.

Komiteens merknaderK o m i t e e n mener en robust og moderne infra-

struktur er viktig for å binde landet sammen og gjørehverdagen enklere for reisende. Togtilbudet er enviktig del av transportsystemet. Det er derfor nød-vendig med et jernbanesystem som kan klare å takleden ventede veksten i transportbehov fremover, sær-lig i tett befolkede områder.

K o m i t e e n mener det er viktig at økte ressursertil jernbanen fører til økt utbyggingstakt, bedre ved-likehold, økt kapasitet og et mer punktlig togtilbud tilbefolkningen. Et punktlig transporttilbud med høykomfort er ønsket av de reisende. Når kvaliteten he-ves, vil både antallet reisende og trafikkinntekteneøke.

K o m i t e e n mener at et høyt nivå på statlig kjøpav persontransport med tog er nødvendig for å tilbybefolkningen et godt og universelt utformet kollek-tivtilbud, og for å redusere trengselsproblemene i by-områder.

K o m i t e e n viser til at det foreslås bevilget3 196,9 mill. kroner til statlig innkjøp av person-transportjenester med tog i 2015, og at dette er en øk-ning på om lag 149,9 mill. kroner eller 4,9 pst. frasaldert budsjett 2014. K o m i t e e n har videre merketseg at Samferdselsdepartementet er i forhandlingermed NSB om forbedringer i togtilbudet i 2015, her-under innfasing av nye tog og flere tilbudsforbedrin-ger.

TOGTILBUDET

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , mener det er viktig åstyrke tilbudet til pendlere, og at flere må få mulighe-ten til velge jernbanen som alternativ i konkurransemed andre transportalternativer. F l e r t a l l e t menerat en forutsetning for dette er at fleksibiliteten i tog-tilbudet bedres og at lokaltogtilbud styrkes. F l e r -

t a l l e t viser til budsjettavtalen mellom samarbeids-partiene som gjør at lokaltogtilbudet styrkes med 22mill. kroner. Lokaltogtilbudet på Bratsbergbanen kanvidereføres ved at det settes av 18 mill. kroner til det-te formålet. Videre styrkes lokaltogtilbudet ved atSaltenpendelen får økt kapasitet og det settes av4 mill. kroner til formålet.

F l e r t a l l e t viser til at budsjettavtalen mellomsamarbeidspartiene legger til rette for at flere får mu-lighet til å velge toget som transportmiddel ved at til-budet gjøres mer fleksibelt. F l e r t a l l e t styrker dettotale togtilbudet for persontransport noe som blantannet gjør at flere pendlere får mulighet til å reisekollektivt inn og ut av de største byene.

F l e r t a l l e t vil videre vise til at NSB kjøper innnye togsett for 2015, og budsjettforslaget innebærerat det nå kan kjøpes inn 31 nye togsett mot 16 somvar den opprinnelige planen. Dette vil kunne gi 500seter istedenfor 250 seter på mange tog i rushtiden.F l e r t a l l e t mener at dette er en investering som ergodt tilpasset trafikkveksten og gir samtidig kapasi-tetsmulighet til å øke frekvensen på flere strekningertil glede for de reisende. F l e r t a l l e t viser til at denye togsettene skal bidra til å øke setekapasiteten irushtidstrafikken på Østlandet og på Jærbanen.

Østlandet

K o m i t e e n viser til at ny grunnrutemodellinnebærer en overgang til et mer oversiktlig togtilbudmed økt frekvens og bedre overgangsmuligheter. Detlegges opp til økt frekvens for InterCity-strekningenSkien–Lillehammer med blant annet timesfrekvens ilengre perioder på hverdager. Det legges også opp tilbedre frekvens for lokaltog inn mot Oslo. Totalt settvil den nye ruteplanen gi en betydelig økning i trans-portkapasiteten inn mot Oslo.

Sørlandsbanen

K o m i t e e n vil vise til at antall avganger påstrekningen Stavanger–Oslo og Oslo–Stavanger blirøkt fra 4 til 7 pr. døgn fra medio desember. Dette vilgi kundene et godt og miljøvennlig alternativ til and-re transportmidler. K o m i t e e n viser videre til atogså Arendalsbanen vil få flere tilkoblingsruter sompasser for denne nye ruteordningen.

(i mill. kroner)


1351 3 047,0 3 196,87 4,9

Innst. 13 S – 2014–2015 61

K o m i t e e n mener at utredningen av Sørvest-banen, som er tilkobling av Sørlandsbanen og Vest-foldbanen i Gjerstad, er et godt tiltak. Det viser enfremtidsrettet tanke om å få en bedre sammenhen-gende jernbane fra Oslo til Stavanger, og dette er noedet har vært snakket om i mange år. K o m i t e e n erglad for at utredningen nå er startet opp.

Trønderbanen

K o m i t e e n viser til at det legges opp til å for-lenge togpendelen Steinkjer–Lerkendal. K o m i -t e e n viser til at dette vil åpne for et nytt lokaltog-marked sør for Trondheim som vil kunne bidra til ågjøre togtilbudet attraktivt for flere pendlere somogså vil kunne redusere noe av presset på vegtrafik-ken i Trondheims-regionen. K o m i t e e n viser til atforlengelsen av rutetilbudet sør for Trondheim vil giet gjennomgående togtilbud på strekningen Melhus–Steinkjer med timesfrekvens.

Bratsbergbanen og Saltenpendelen

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , mener at flere må fåmuligheten til velge jernbanen som alternativ i kon-kurranse med andre transportalternativer. F l e r t a l -l e t mener at en forutsetning for dette er at fleksibili-teten i togtilbudet bedres og at lokaltogtilbud styrkes.F l e r t a l l e t viser til budsjettavtalen mellom samar-beidspartiene som gjør at lokaltogtilbudet styrkesmed 22 mill. kroner. Lokaltogtilbudet på Bratsberg-banen kan videreføres ved at det settes av 18 mill.

kroner til dette formålet. Videre styrkes lokaltogtil-budet ved at Saltenpendelen får økt kapasitet og detsettes av 4 mill. kroner til formålet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t ønsker å opprettholde togtilbudet påBratsbergbanen, og styrker posten med 22 mill. kro-ner til kjøp av persontransport på strekningen. I til-legg styrker d i s s e m e d l e m m e r kap. 1350 post30 med 10 mill. kroner til nødvendige infrastruktur-tiltak på strekningen, slik at total bevilgning for åopprettholde togtilbudet på Bratsbergbanen er på 32mill. kroner.

D i s s e m e d l e m m e r mener det er viktig å økefrekvens og tilbudet på Saltenpendelen som et tiltakfor å øke kollektivandelen. D i s s e m e d l e m m e rhar merket seg at flertallet plusser på 4 mill. kronerekstra på budsjettkapitlet til dette formålet. D i s s em e d l e m m e r støtter formålet om å øke tilbudet påSaltenpendelen, men mener at det må være mulig åbruke 4 mill. kroner innenfor regjeringens bevilg-ningsforslag til kjøp av persontransport med tog påhele 3 196,87 mill. kroner til dette formålet.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tviser til at Senterpartiet ønsker å opprettholde togtil-budet på Bratsbergbanen og styrke tilbudet og fre-kvensen på Saltenpendelen. D e t t e m e d l e m visertil at Senterpartiet derfor styrker kap. 1351 Kjøp avtransporttjenester med 21,5 mill. kroner for å finan-siere disse tiltakene, jf. alternativt budsjett.

3.15 Kap. 1354 og 3454 Statens jernbanetilsyn

Sammendrag

Statens jernbanetilsyn er et forvaltningsorgan.Det utøver kontroll- og tilsynsmyndighet for jernba-nevirksomheten, herunder trikk og T-bane, og fortaubaner og for park- og tivolivirksomhet

Komiteens merknaderK o m i t e e n mener jernbanevirksomheten i Nor-

ge skal være kjennetegnet av et høyt og godt sikker-

hetsnivå, og at dette forutsetter at Statens jernbanetil-syn organiserer sin virksomhet på en måte som bådeivaretar sikkerhet hos virksomhetsutøverne og egeneffektivitet. K o m i t e e n vil derfor understreke tilsy-nets uavhengige stilling og viktige ansvarsområde.

K o m i t e e n viser til at det foreslås bevilget79,094 mill. kroner til Statens jernbanetilsyn i 2015.K o m i t e e n slutter seg til forslaget.

(i mill. kroner)


1354 78,8 79,094 0,44354 13,0 13,362 2,8

62 Innst. 13 S – 2014–2015

3.16 Kap. 1360 og 4360 Kystverket

Samandrag

1 Ved behandlingen av Prop. 93 S Innst. 260 S (2013–2014) ble bevilgningen på kap. 1360 post 30 økt med 49,4 mill. kr og post 45redusert med 3,4 mill. kr. Videre ble bevilgningen på kap. 1360 post 30 økt med 10 mill. kr ved behandlingen av Prop. 118 S/Innst.311 S (2013–2014).

Innføring av nettoordning for budsjettering avmeirverdiavgift i statsforvaltninga gjer at budsjett-forslaget for 2015 ikkje er direkte samanliknbart medsaldert budsjett 2014.

Tilskotet Redningsselskapet vert foreslått flyttafrå programkategori Kystforvaltning til programka-tegori Administrasjon og løyvd med 81,170 mill.kroner (jf. kap. 1300 post 74). Tilskot til kystkultur erforeslått flytta frå programkategori Administrasjontil programkategori Kystforvaltning (jf. kap. 1360post 1 Driftsutgifter).

Mesteparten av løyvinga under kap. 1360 post 21Spesielle driftsutgifter på 132 mill. kroner (163,5mill. kroner før uttrekk av mva.) går til å starte arbei-det med støttefylling for ubåtvraket U-864 som liggutafor Fedje.

I budsjettet for 2015 er det foreslått løyvd 58mill. kroner som kompensasjon for auka arbeids-gjevaravgift (jf. post 34) og 10,0 mill. kroner i tilskottil hamnesamarbeid (jf. post 71).

Merknader frå komiteenPOST 1 DRIFTSUTGIFTER

K o m i t e e n viser til at budsjettposten omfattarløyvingar til drift av navigasjonsinstallasjonar, lo-sing, trafikkovervaking og kontroll, transportplan-legging, kystforvaltning, drift og utvikling av statensin beredskap mot akutt forureining og Kystverketsin administrasjon.

K o m i t e e n vil peika på at Noreg har ei lang-strakt kystline der tilhøva ligg svært godt til rette forsjøtransport. K o m i t e e n meiner at sjøtransport erein viktig del av norsk samferdsle, og vil peika på atsjøen i motsetnad til veg og jernbane er ei gratistransportåre utan trong for store investeringar. K o -m i t e e n viser til at sjøtransport stiller høge krav tileffektive hamner og godt utbygd landbasert infra-struktur. K o m i t e e n meiner det er viktig å flytta einstørre del av godstransporten frå veg til sjø og baneder dette er føremålstenleg og kostnadseffektivt.K o m i t e e n viser til at auka sjøtransport også kanbidra til auka trafikktryggleik på vegnettet. K o m i -

t e e n vil i den samanhengen peika på at i NTP 2014–2023 er den gjennomsnittlege årlege ramma til sjø-transport og maritim infrastruktur i perioden 2014–2023 auka med 55 pst. samanlikna med saldert bud-sjett 2013.

K o m i t e e n har merka seg at forslag til løyvingtil post 1 Driftsutgifter er på 1 687 mill. kroner, menat løyvinga samla er på 1 821,9 mill. kroner før ut-trekk av meirverdiavgifta. K o m i t e e n har merkaseg at dette er ein auke på 112,1 mill. kroner saman-likna med saldert budsjett for 2015.

M e d l e m e n e i k o m i t e e n f r å A r b e i d a r -p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t vil leggje til rette formeir gods på sjø. Sjøtransport er særleg eigna til åfrakte store godsmengder over lange avstandar dertidsfaktoren ikkje er kritisk. Sjølv om transport medskip er særleg aktuelt for godstransport, vert båt ògnytta til persontransport på stader utan vegsamband,og mellom stader der sjøtransport er meir føre-målstenleg på grunn av topografiske tilhøve. D e s s em e d l e m e n e viser til Meld. St. 26 (2012–2013)Nasjonal transportplan 2014–2023, der investeringa-ne til fysiske tiltak knytt til sjøtransport vart løftahøgt. I tilknyting til Meld. St. 26 (2012–20132) Na-sjonal transportplan 2014–2023 vart det lagt fram einnærskipsfartstrategi som skal fremja auka bruk avsjøtransport. D e s s e m e d l e m e n e har registrert atregjeringa så langt i svært liten grad har følgt denneopp.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tviser til Senterpartiets alternative budsjett der detforeslås økte bevilgninger på kap. 1360 slik:

– Post 30 Nyanlegg og større vedlikehold, en øk-ning på 240 mill. kroner

– Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlike-hold, en økning på 120 mill. kroner

– Post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg, en øk-ning på 30 mill. kroner

(i mill. kroner)


1360 2 583,8541 2 711,493 4,9

4360 10,747 11,102 3,3

Innst. 13 S – 2014–2015 63

D e t t e m e d l e m mener det er viktig å følgeopp nærskipsfartsstrategien som ble lagt frem av denrød-grønne regjeringen, ved å etablere en egen insen-tivordning for godstransport til sjøs. Den innrettesslik at det gis en «økobonus» til transportkjøpere sombruker sjøtransport i gitte transportkorridorer. Tildette har Senterpartiet satt av 50 mill. kroner i sitt al-ternative budsjett som en oppstartsbevilgning.

D e t t e m e d l e m fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere en egen in-sentivordning for godstransport til sjøs for å stimule-re en overgang av godstransport fra vei til sjø, og sominnrettes slik at det gis en «økobonus» til transport-kjøpere som bruker sjøtransport i gitte transportkor-ridorer.»

POST 21 SPESIELLE DRIFTSUTGIFTER

K o m i t e e n har merka seg at forslag til løyvingfor 2015 er på 132 mill. kroner, men at løyvinga sam-la er på 163,5 mill. kroner før uttrekk av meirverdiav-gifta. K o m i t e e n har merka seg at mesteparten avløyvinga går til å starte arbeidet med støttefylling forubåtvraket U-854 utafor Fedje. K o m i t e e n sluttarseg til forslaget til løyving.

POST 30 NYANLEGG OG STØRRE VEDLIKEHALD

K o m i t e e n viser til at budsjettposten omfattarutbygging av hamner, farleier og navigasjonsinstalla-sjonar. K o m i t e e n har merka seg at forslag til løy-ving for 2015 er på 582,5 mill. kroner, men at løyvin-ga samla er på 675 mill. kroner før uttrekk av meir-verdiavgifta.

K o m i t e e n har registrert at fordelinga på løy-vinga er 173,4 mill. kroner til farleier, 358,3 mill.kroner til fiskerihamner, og at det i tillegg vert sett av50,8 mill. kroner til navigasjonsinfrastruktur.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tviser til Senterpartiets alternative budsjett der detforeslås økte bevilgninger på post 30 Nyanlegg ogstørre vedlikehold med 240 mill. kroner.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at Borg II,som omfatter innseilingen til Borg havn i Fredrikstadog Hvaler kommuner, blir oppstartet i 2015. F l e r -t a l l e t har registrert at farledsprosjektet i indre delav Borg havn (Borg I) har blitt dyrere enn først antattsom følge av at tiltaket har endret seg og at det harblitt påvist større mengder av sterkt forurensendemasser. F l e r t a l l e t er opptatt av at Samferdselsde-partementet gjør en vurdering av hvordan indre del

av Borg havn kan sikres tilstrekkelig dybde og hvor-dan de forurensede massene skal håndteres, og kom-me tilbake til saken på egnet måte.

M e d l e m e n e i k o m i t e e n f r å A r b e i d a r -p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t har merka seg atSamferdselsdepartementet ikkje ynskjer å starta oppfarleiprosjektet i Borg. Med utgangspunkt i den storekostnadsauken i prosjektet, ser d e s s e m e d l e m e -n e det som naudsynt at det blir føreteke ein gjen-nomgang av prosjekt- og utgreiingsunderlag. D e s -s e m e d l e m e n e imøteser departementet si tilbake-melding om prosjektet. D e s s e m e d l e m e n e harogså merka seg at det er sett av midlar til oppstart avBorg II i 2015. D e s s e m e d l e m e n e ber om at det-te prosjektet blir organisert slik at det blir oppstartved «snuplass» ved Fuglevikbukta, og slik at einkjem i gang med naudsynt vedlikehaldsmudring iBorg hamn i 2015.

POST 34 KOMPENSASJON FOR BORTFALL AV DIFFERENSIERT ARBEIDSGIVARAVGIFT

K o m i t e e n har merka seg at det for 2015 vertforeslått løyvd 58 mill. kroner til tiltak innafor kyst-forvaltninga i dei tre nordlegaste fylka for å kompen-sera for auka arbeidsgivaravgift.

POST 45 STØRRE UTSTYRSKJØP OG VEDLIKEHALD

K o m i t e e n viser til at budsjettposten omfattarinvesteringar som overstig 200 000 kroner. K o m i -t e e n har merka seg at forslag til løyving for 2015 erpå 178,1 mill. kroner, noko som svarar for ei løyvingpå 200,2 mill. kroner før uttrekk av meirverdiavgifta.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tviser til Senterpartiets alternative budsjett der detforeslås økte bevilgninger på post 45 Større ut-styrsanskaffelser og vedlikehold med 120 mill. kro-ner.

POST 60 TILSKOT TIL FISKERIHAMNEANLEGG

K o m i t e e n viser til at budsjettposten omfattartilskott til fiskerihamneanlegg og går til delfinansi-ering av kommunale fiskerihamneanlegg etter søk-nad, og har eit forslag til løyving på 64 mill. kroner i2015. K o m i t e e n vil peika på at det også blirfremja forslag om romartalsvedtak som gjev departe-mentet moglegheit til å gi tilsegn på inntil 20 mill.kroner ut over løyvinga på posten.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tviser til Senterpartiets alternative budsjett der detforeslås økte bevilgninger post 60 Tilskudd til fiske-rihavneanlegg med 30 mill. kroner.

64 Innst. 13 S – 2014–2015

POST 71 TILSKOT TIL HAMNESAMARBEID

K o m i t e e n har merka seg at regjeringa etable-rer ein ny post med tilskot for å betre hamnesamar-beidet, og at det for 2015 vert foreslått løyvd 10 mill.kroner til ordninga.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , er fornøyd med at re-gjeringen allerede i dette budsjettet legger til rette foren tilskuddsordning for å stimulere til bedre utnyttel-se av havneinfrastrukturen og mer effektive havner.F l e r t a l l e t er opptatt av at det blir gjort en samlet

gjennomgang av tilgjengelige virkemidler for å opp-nå ønsket utvikling når regjeringens forslag til hav-nestrategi foreligger. F l e r t a l l e t vil påpeke at deter viktig at dette arbeidet skjer i nært samarbeid mednæringen.

KAP. 4360 KYSTVERKET

K o m i t e e n viser til at budsjettposten omfatterrefusjoner og inntekter fra eksterne, samt inntekterknyttet til statens beredskap mot akutt forurensning.

K o m i t e e n slutter seg til forslaget til bevilg-ning.

3.17 Kap. 1361 og 4361 Samfunnet Jan Mayen og Loran-C

Sammendrag

Kap. 1361 omfatter driften av Samfunnet JanMayen og investerings- og driftsutgifter for naviga-sjonssystemet Loran-C.

Komiteens merknaderK o m i t e e n slutter seg til forslaget til bevilg-

ning. K o m i t e e n har merket seg at navigasjonssys-

temet Loran-C har svært få brukere, da satellittnavi-

gasjonssystemet har overtatt de mest sentrale hjelpe-midlene for elektronisk navigasjon. K o m i t e e n harvidere merket seg at regjeringen vil opprettholdenorsk tilstedeværelse på Jan Mayen også etter ned-leggelsen av Loran-C-stasjonen på øya, og at en in-terdepartemental arbeidsgruppe vil vurdere formålog oppgaver ved norsk tilstedeværelse på Jan Mayenetter nedleggelsen.

3.18 Kap. 1370 Posttjenester

Sammendrag

Behovet for statlig kjøp av postog banktjenesterfor 2015, jf. post 70, bygger på beregninger fra Pos-ten Norge AS og er basert på gjeldende prinsipper forslik beregning.

Komiteens merknaderK o m i t e e n viser til at Posten Norge AS er på-

lagt å utføre leveringspliktige postog banktjenester,som delvis kan være bedriftsøkonomisk ulønnsom-me. Stortinget la ved behandlingen av Meld. St. 18

(2011–2012), jf. Innst. 362 S (2011–2012), til grunnat ulønnsomheten skulle finansieres ved eneretts-overskudd og eventuelt statlig kjøp, forutsatt at en et-terregningsordning ble etablert. Behovet for statligkjøp av postog banktjenester for 2015 bygger på be-regninger fra Posten Norge AS og er basert på gjel-dende prinsipper for slik beregning.

K o m i t e e n viser til at det foreslås å bevilge 418mill. kroner til statlig kjøp, og støtter dette. Videre vi-

(i mill. kroner)


1361 44,410 45,242 1,94361 5,213 5,385 3,3

(i mill. kroner)


1370 270,0 418,0 54,8

Innst. 13 S – 2014–2015 65

ser k o m i t e e n til at endelig behov for 2015 vil bliavklart i tråd med etterregningsmodellen.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , har merket seg at ut-viklingen av samfunnet går i retning av økt digitali-sering og mindre behov for distribusjon av papirpost.Mengden av brev under 50 gram har gått betydeligned i tråd med digitaliseringen, og dette er en utvik-ling som er forventet å fortsette. F l e r t a l l e t er avden oppfatning at dette er en ønsket utvikling som vilbety nye tjenester, økt sørvisgrad og en positiv miljø-gevinst. F l e r t a l l e t er fornøyd med at regjeringentar denne utviklingen på alvor og signaliserer at denvil implementere EUs tredje postdirektiv. Dette betyrblant annet at siste del av postmarkedet blir mar-kedsorientert ved at det også blir åpnet for konkur-ranse ved distribusjon av forsendelser under 50gram. En ny postlov som ivaretar kravene i EUs tred-je postdirektiv er lagt ut på høring. F l e r t a l l e t harmerket seg at brevmengden på lørdager er ca. 20–25pst. av en vanlig virkedag og at antall ombringings-dager er foreslått redusert fra 6 til 5 ved at postom-bringing på lørdager blir avviklet. Dette tiltaket, ihenhold til departementets egne beregninger, er for-ventet å gi en innsparing på ca. 400 mill. kroner.

F l e r t a l l e t er opptatt av at sparte kostnader ved åkutte postombringing på lørdager kan benyttes til an-dre samfunnsnyttige oppgaver innenfor samferdsels-området. F l e r t a l l e t har registrert at det har værtreist spørsmål knyttet til lørdagsombringing av avi-ser i de områdene hvor Posten så langt har værteneste distribusjonsalternativ. Dette er relevant forca. 15 pst. av avisvolumet. Regjeringen har i hørings-brevet åpnet for innspill på hvordan lørdagsombrin-ging av aviser best kan løses i disse områdene.F l e r t a l l e t mener det er fornuftig å få kartlagt hvil-ke behov lørdagsomdelingen av aviser representererog få belyst og vurdert hvilke alternativer som finnes.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t har registrert atregjeringen har sendt utkast til ny postlov og postfor-skrift på høring, for å implementere EUs tredje post-direktiv, noe som medfører full liberalisering avpostmarkedet.

D i s s e m e d l e m m e r er svært kritiske til dette,og vil peke på at en full liberalisering vil medføre dy-rere og dårligere posttjenester for folk og næringsliv,spesielt i distriktene. D i s s e m e d l e m m e r er opp-tatte av å opprettholde gode og likeverdige posttje-nester i hele landet. Spesielt viktig er det at en ivare-tar distribusjonen av lokalavisene.

3.19 Kap. 1380 og 4380 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Sammendrag

1 Ved behandlingen av Prop. 93 S/Innst. 260 S (2013–2014) ble bevilgningen under kap. 1380 post 93 økt med 4,4 mill. kr og kap.4380 økt med 4,4 mill. kr.

Post- og teletilsynet skifter fra 1. januar 2015navn til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Ka-pittelbetegnelse er endret i samsvar med dette.

Til driften av etaten (post 1) foreslås 162,7 mill.kroner, mens det til de to tilskuddsordningene til-skudd til telesikkerhet og beredskap (post 70) og til-skudd til bredbåndsutbygging (post 71) foreslås be-vilget henholdsvis 75,8 mill. kroner og 50,0 mill.kroner. Post- og teletilsynets utgifter er i hovedsakforutsatt dekt ved gebyrinntekter, jf. kap. 4380post 1.

Komiteens merknaderK o m i t e e n viser til at Post- og teletilsynets ho-

vedoppgaver er å føre tilsyn med markedene for postog elektronisk kommunikasjon og føre kontroll medat regelverket etterleves. K o m i t e e n har merket segat tilsynet fra 1. januar 2015 endrer navn til Nasjonalkommunikasjonsmyndighet i tråd med at flere at til-synets kjerneoppgaver er i vekst. K o m i t e e n eropptatt av at ressursbruken blir tilpasset nåværendeog fremtidige utfordringer for en sektor med store ograske endringer.

K o m i t e e n ser at kjerneområdene som sikker-het og beredskap, markedsregulering og forpliktelseri forbindelse med etablering av GAC-sekretariatet

(i mill. kroner)


1380 281,6 298,932 6,24380 162,7 171,731 5,6

66 Innst. 13 S – 2014–2015

(Governmental Advisory Committee) og arbeidetmed å implementere tredje postdirektiv samt ny post-lov, vil kreve ressurser.

K o m i t e e n vil påpeke at driften av Post- og te-letilsynet er selvfinansierende, med unntak av utgif-ter til drift av Radiostøykontrollen og utgifter til til-skuddsordningene for telesikkerhet og beredskap ogbredbånd. K o m i t e e n vil understreke betydningenav at selvfinansierende tilsynsoppgaver må utføres såeffektivt som mulig innenfor det lovverket tilsynet ersatt til å håndheve.

POST 70 TILSKUDD TIL TELESIKKERHET OG BEREDSKAP

K o m i t e e n ser positivt på at det er foreslått enøkning fra saldert budsjett for 2014 til telesikkerhetog beredskap og vil påpeke viktigheten av det helhet-lige arbeidet med å gjøre ekomnettene mer robusteog styrke beredskapsevnen. Mer ekstremvær i kom-binasjon med økt avhengighet og høye forventningertil den elektroniske kommunikasjonen gjør at viktigeelementer i det nasjonale transportnettet for elektro-nisk kommunikasjon må sikres. K o m i t e e n vil på-peke verdien av tilrettelegging for samhandling, slikat alle gode krefter kan bidra til en styrket sikkerhetog beredskap.

POST 71 TILSKUDD TIL BREDBÅNDSUTBYGGING

K o m i t e e n har merket seg at regjeringen fore-slår å bevilge 50 mill. kroner til tilskuddsordningenfor bredbåndsutbygging. K o m i t e e n er opptatt avat bevilgningene blir håndtert slik at de gir best muligsamlet resultat av de midlene som blir tildelt, og attilskuddstildelingen blir brukt som et insentiv for ef-fektiv bredbåndsutbygging.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til budsjettavta-len mellom samarbeidspartiene, og at denne inne-bærer en økning på post 71 med 60 mill. kroner til til-skuddsordningen for bredbåndsutbygging. Dettemedfører at total støtte blir på 110 mill. kroner.

F l e r t a l l e t er glad for å se at regjeringen nåjobber frem tydelige mål og fjerner hindre for digitalverdiskaping. F l e r t a l l e t vil understreke at tilgangtil digital infrastruktur for alle er vesentlig for godkommunikasjon og vekst i hele landet. Derfor erf l e r t a l l e t godt fornøyd med at det er trukket fremsom et satsingsområde med klare mål om høyhastig-hetsbredbånd til alle deler av landet.

Det understrekes at det er viktig å holde utbyg-gingskostnadene nede, og f l e r t a l l e t vil spesielttrekke frem viktigheten av en god håndtering og vur-dering av graveforskriften (ledningsforskriften), somkan tilrettelegge for mindre kostbare investeringer og

en mest mulig kostnadseffektiv kommersiell utbyg-ging. F l e r t a l l e t mener at det bør vurderes å settekrav om oppfølging og praktisering av graveforskrif-ten (ledningsforskriften) i forbindelse med fordelingav midler.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t har merket seg at regjeringen har kuttetom lag 100 mill. kroner i bredbåndsbevilgningenover Kommunal- og moderniseringsdepartementetsbudsjett i 2015. D i s s e m e d l e m m e r er svært kri-tiske til dette kuttet, og vil understreke at tilgang tildigital infrastruktur for alle er viktig for god kommu-nikasjon og vekst i hele landet. D i s s e m e d l e m -m e r vil i sitt alternative budsjett øke post 71 Til-skudd til bredbåndsutbygging med 100 mill. kronerslik at total bevilgning er på 150 mill. kroner for2015.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tviser til at regjeringen Solberg kutter i midlene til sat-sing på høyhastighetsbredbånd i distriktene. Detteinnebærer at den opprettholder det «digitale klasse-skillet» som i dag finnes mellom dem som har godebredbåndsløsinger og dem som ikke har det. Dette ersærlig problematisk fordi det i større og større gradlegges opp til at næringsliv og privatpersoner skalkommunisere med det offentlige på nett.

D e t t e m e d l e m viser til at Senterpartiet i sittalternative budsjett foreslår å øke bevilgningene tildette med 165 mill. kroner slik at den totale bevilg-ningen kommer opp i 215 mill. kroner.

D e t t e m e d l e m peker på at man er inne i eninvesteringsfase og at det er en klar målsetting om åinnføre «digital allemannsrett» i hele landet. For atfolk i alle områder av landet skal ha tilgang til høy-hastighetsbredbånd, er det nødvendig at staten tar etansvar i de områdene hvor det ikke er grunnlag forkommersiell virksomhet. Det at private utbyggere bi-drar til bedre dekning når det gjelder høyhastighets-bredbånd, er bra. For å få på plass «digital allemanns-rett» i områdene hvor det ikke er grunnlag for kom-mersiell investering og drift, er det nødvendig at sta-ten styrker innsatsen.

4. Oppfølging av Nasjonal transport-plan 2014–2023

Komiteens merknader

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at oppfølgin-gen av Nasjonal transportplan etter to av fire år, etterrammeøkningen som følge av budsjettavtalen mel-lom samarbeidspartiene, er på totalt 48,9 pst. F l e r -

Innst. 13 S – 2014–2015 67

t a l l e t viser videre til at regjeringen Stoltenberg IIved inngangen til denne planperioden la frem et for-slag til statsbudsjett for 2014 med kun 21,1 pst. opp-fyllelse etter ett av fire år, og at differansen mellomdisse to budsjettene er på 27,8 prosentpoeng, hvorav2,4 prosentpoeng kom som følge av regjeringen Sol-bergs og samarbeidspartienes økte satsing like etterregjeringsskiftet i 2013. F l e r t a l l e t har dermedmerket seg at statsbudsjettet for 2015, som er samar-beidspartienes første fullstendig «egne», overoppfyl-ler rammen for Nasjonal transportplan innenfor detenkelte år, men at oppfyllelsen gjennom planperio-den er underoppfylt som følge av regjeringen Stol-tenberg IIs svake utgangspunkt ved inngangen tilplanperioden.

F l e r t a l l e t viser videre til regjeringens poli-tiske plattform og Prop. 1 S (2014–2015) der detfremgår at regjeringen vil vurdere å «utvikle Nasjo-nal transportplan i en mer strategisk retning, der Stor-tinget skal kunne vedta nasjonale planer med mål,rammer, tiltak, finansiering og samfunnsøkonomisklønnsomhet, mens fagetater og selskap i større gradtar ansvar for detaljer og gjennomføring». I den sam-menheng peker f l e r t a l l e t også på at det er viktigat Nasjonal transportplan tilpasses de endringene detarbeides med i forbindelse med etablering av utbyg-gingsselskap for veg og jernbanereformen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t har merket segat regjeringen følger opp Nasjonal transportplan2014–2023, Meld. St. 26 (2012–2013) som regjerin-gen Stoltenberg II la frem, jf. Innst. 450 S (2012–2013), noe d i s s e m e d l e m m e r er tilfreds med.D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at den over-ordnede oppfølgingen av NTP etter to år er på 48,7pst. i regjeringen Solbergs budsjettforslag.

D i s s e m e d l e m m e r vil imidlertid påpeke atdet bare skulle mangle om ikke regjeringen Solbergikke hadde fulgt opp den vedtatte Nasjonal transport-plan. D i s s e m e d l e m m e r vil minne om at regje-ringspartiet Høyre lovte 2 mrd. kroner mer årlig i sinalternative Nasjonal transportplan og at regjerings-partiet Fremskrittspartiet lovte hele 45,5 mrd. kronermer årlig til samferdsel i sin alternative Nasjonaltransportplan.

D i s s e m e d l e m m e r konstaterer derfor at re-gjeringen Solberg hittil ikke har fulgt opp sine egnetidligere lovnader på samferdselssektoren. D i s s em e d l e m m e r ser derfor frem til at Fremskrittspar-tiet og Høyre skal begynne å innfri sine egne løfter,og imøteser mer handling fremfor fagre ord i kom-mende budsjetter.

D i s s e m e d l e m m e r har videre registrert atkomiteens flertall, bestående av Høyre, Fremskritts-partiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, sier de er

opptatt av å øke satsingen på vegbygging ut over detsom ligger i dagens Nasjonal transportplan. D i s s em e d l e m m e r har registrert at dette flertallets reto-rikk står i sterk kontrast til dette flertallets reelle vei-satsing for 2015, når de foreslår å kutte veibevilgnin-gene med 330 mill. kroner for 2015.

5. Omtale av særlige tema5.1 Reform av transportsektoren

Utbyggingsselskap for vegK o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a

H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til det store be-hovet for å etablere en effektiv infrastruktur som bin-der landsdelene sammen og at det er nødvendig å tanye virkemidler i bruk for å sikre en raskere og merhelhetlig utbygging. F l e r t a l l e t viser til at Norgekommer dårlig ut ved internasjonale sammenliknin-ger av kvaliteten på infrastruktur. Dårlig utbygget in-frastruktur vanskeliggjør utvikling av attraktive bo-miljøer i mange deler av landet og hemmer utviklin-gen av næringsvirksomhet i distriktene.

F l e r t a l l e t mener det er et behov for en raskereutbygging av både veg- og jernbanenettet. F l e r t a l -l e t mener at etablering av et eget utbyggingsselskapfor veg vil legge grunnlag for en mer helhetlig utbyg-ging av transportkorridorer som vil gi en mer effektivtransport av personer og gods mellom landsdelene.F l e r t a l l e t vil bemerke betydningen av at selska-pet er operativt med planlegging og utbygging avkonkrete riksvegprosjekter snarest mulig etter etable-ring. F l e r t a l l e t viser til at regjeringen på egnetmåte vil legge frem for Stortinget et samlet oppleggfor selskapet med blant annet styring, finansiering ogoppstartsportefølje.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t vil utvikle etmoderne og framtidsrettet transportsystem som gjørtrafikkutviklinga enklere, raskere og tryggere, medgode kommunikasjoner og transportmuligheter overhele landet. Dette vil bidra til å styrke konkurranse-kraften til næringslivet og til bedre bymiljø og til re-gional utvikling. Videre vil d i s s e m e d l e m m e rvise til at en robust infrastruktur med god standardogså vil bedre trafikksikkerheten og gjøre at trans-portsystemet i størst mulig grad kan benyttes av alle.D i s s e m e d l e m m e r har merket at regjeringenlenge har ønsket å etablere et utbyggingsselskap forveg, men vil ikke ta stilling til utbyggingsselskapetennå, fordi regjeringen hittil ikke har gitt opplysnin-ger eller kommet med informasjon til Stortinget omhvordan organiseringen av dette utbyggingsselskapetskal være. D i s s e m e d l e m m e r ber om at re-

68 Innst. 13 S – 2014–2015

gjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måtemed en grundigere redegjørelse for utbyggingsel-skapet.

Reform av jernbanesektorenK o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a

H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , har merket seg at re-gjeringen legger opp til at jernbanesektoren får enbedre styringsstruktur med en mer forretningsmessigorganisasjonsform, tydeligere mål og en sterkerekundeorientering, både når det gjelder person- oggodstransport.

F l e r t a l l e t har merket seg regjeringens påpek-ning av at reformarbeidet kan gi som resultat at detvil bli flere aktører som vil bidra til at roller og kom-petanse kan rendyrkes, eller økt konkurranse og der-med en mer effektiv ressursbruk.

F l e r t a l l e t slutter seg til at det vil være viktig ålage ordninger som gjør at samfunnet samla sett fåren bedre jernbane for de ressursene som går til sekto-ren. Det er også viktig at organiseringa av Jernbane-verket og NSB AS ses i denne sammenhengen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t mener at regje-ringens ønsker om mer konkurranse og oppsplittingav jernbanen er en avsporing av debatten om hvordanjernbanen kan bli bedre og mer effektiv, og frakte fle-re passasjerer. D i s s e m e d l e m m e r mener at denstore utfordringen for jernbanen i Norge er investe-ringer i ny og bedre infrastruktur og investering i nyttmateriell.

D i s s e m e d l e m m e r vil vise til at jernbanener et integrert og helhetlig system med mange stor-driftsfordeler. D i s s e m e d l e m m e r vil videre visetil at erfaringene fra Europa viser at Sveits og Frank-rike som er de beste på jernbane, har satset på å be-holde en integrert og offentlig jernbanedrift, menskonkurransen i Sverige og Storbritannia har medførtbåde dårligere togtilbud og dårligere sikkerhet.

D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at jernbanener en viktig del av velferdsstaten vår, og at bl.a. engodt utbygd og velfungerende jernbaneinfrastrukturfor å frakte folk og gods er en forutsetning for et pro-duktivt og moderne samfunn. D i s s e m e d l e m -m e r vil vise til at det er kostbart å bygge jernbane,men at samfunnet får igjen for det i form av mer ef-fektiv transport, mindre klimautslipp og forurens-ning og tryggere veier.

Avslutningsvis vil d i s s e m e d l e m m e r under-streke at Arbeiderpartiet og Senterpartiet selvsagt erfor en bedre organisering av strukturen, arbeidsopp-gavene og funksjonene mellom Jernbaneverket ogNSB, til det beste for samfunnet. D i s s e m e d l e m -m e r mener derfor at man bør etablere et helhetlig og

langsiktig perspektiv for å få en bedre jernbane i Nor-ge, og ikke la bedriftsøkonomisk tenking og umid-delbare lønnsomhetstilsyn sette rammene for hvor-dan jernbanesektoren skal styres.

5.2 Program for effektivisering av Jernbane-verket

K o m i t e e n har merket seg at Jernbaneverkethar etablert et effektiviseringsprogram som omfatteralle kjerneområder, inkludert drift og vedlikehold,administrasjon og støtteprosesser og anleggsmarke-det. Formålet med effektiviseringstiltaka både innen-for kjernefunksjonene og støttefunksjonene er å om-disponere midler og produsere mer kostnadseffek-tivt, slik at Jernbaneverket innenfor et samla budsjettkan sørge for tilfredsstillende nivå på vedlikehold ogfornying.

K o m i t e e n har merket seg at effektiviserings-programmet har en samla plan for årlig effektivise-ringsgevinst på 0,5 mrd. kroner ved utgangen av2017, og en plan for effektiviseringsgevinster på ca.1,1 mrd. kroner ved utgangen av 2023.

K o m i t e e n slutter seg til dette.

5.3 Effektivisering av planprosessene

K o m i t e e n viser til at planleggingstid og res-sursbruk har økt de siste årene. Med økte bevilgnin-ger følger behov for større planproduksjon. For endel prosjekt er planleggingstiden i dag vesentliglengre enn 10 år. Lang planleggingstid er et resultatav mange ulike delprosesser som involverer fleresektorer, forvaltningsnivå og myndigheter. K o m i -t e e n ser svært positivt på at det nå er satt i gang etarbeid med mål om å halvere den totale planleggings-tiden for store samferdselsprosjekt. En effektiv plan-legging er avgjørende for å kunne innfri de store am-bisjonene for samferdselssektoren.

K o m i t e e n kjenner til at det allerede er iverk-satt ulike tiltak, og vil oppfordre til at effektivi-seringstiltak som kan gjennomføres raskt, blir iverk-satt snarest. K o m i t e e n ser positivt på varslede til-tak som mer aktiv bruk av statlig plan, mer tydeligmedvirkning i plansaker samt å sikre riktig bruk avKVU/KS1 for å kunne effektivisere etterfølgendeplanlegging. I tillegg ser k o m i t e e n det som viktigat det også er fortgang i det videre vurderingsarbeidetav hvilke tiltak som ytterligere vil fremme effektiveplanprosesser. K o m i t e e n er opptatt av at der kom-muner eller andre har tilgjengelige planressurser, børdet kunne tas i bruk.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r -t i o g V e n s t r e mener det er særlig viktig at det tasgrep for å sikre at de aller viktigste vei- og jern-baneprosjektene planlegges raskt. F l e r t a l l e t vil

Innst. 13 S – 2014–2015 69

derfor be regjeringen vurdere økt bruk av statlig planved planlegging av europaveiprosjekt og viktigejernbaneprosjekt.

5.4 Anmodningsvedtak

Vedtak nr. 30K o m i t e e n viser til at Stortinget vedtok 26. no-

vember 2013 ved behandlinga av Meld. St. 1, Prop.1 S og Prop. 1 S Tillegg 1/Innst. 2 S (2013–2014):

«Stortinget ber regjeringen planlegge InterCitysom ett prosjekt helt frem til Lillehammer, Skien ogHalden og vurdere videre planlegging videre motGøteborg.»

K o m i t e e n har merket seg at det nå er kun7 pst. av godset som krysser grensen til/fra Gøteborgsom går på bane. K o m i t e e n ser derfor positivt pådet initiativet som statsråden har tatt overfor detsvenske Näringsdepartementet, og imøteser konkretetiltak for å snu en trend som går i gal retning.

6. Kommunal- og moderniseringsdepartementet – IKT-politikk – Utdrag fra budsjett-kapitler, samt komiteens merknader til disse

6.1 Kap. 541 IKT-politikk

Sammendrag

Reduksjonen på kapitlet henger i hovedsaksammen med at driftstilskudd til Nasjonalt kompe-tansesenter avvikles, jf. post 71 Tilskudd til fri pro-gramvare.

Komiteens merknaderK o m i t e e n ser det som svært viktig at det tilret-

telegges for samfunnsnyttig anvendelse av IKT ogfor en høy grad av digital deltagelse i samfunnet.Myndighetene må koordinere innsatsen i utviklingenslik at fellesløsninger kan tas i bruk på en god måteder innbyggere og næringsliv møter en effektiv ogbrukervennlig elektronisk forvaltning. Norge har fle-re ledende IKT- og teknologiforetak som kan bidramed de beste løsningene innenfor sine områder, ogk o m i t e e n ser det som viktig at det tilretteleggesfor en sterk, nyskapende og konkurransedyktig IKT-næring i Norge.

K o m i t e e n vil påpeke at den digitale informa-sjonsflyten i årene som kommer vil stille stadig ster-kere krav til samordning og samvirke mellommyndigheter, tjenesteutøvere og andre interessenter.Hensynet til effektiv ressursbruk vil øke behovet former samordnende tilnærminger til utvikling, forvalt-ning og drift av nye systemløsninger. De kommendeårene vil bruk av og riktige investeringer i IKT po-tensielt være det største enkeltbidraget til effektivise-ring og brukerretting av offentlig sektor. K o m i -t e e n ser frem til det videre arbeidet med en nasjonal

plan for elektronisk kommunikasjon, og vil påpekeverdien av fortgang i dette arbeidet.

K o m i t e e n mener at en slik plan vil kunne gidet beste grunnlaget for en målrettet utvikling innenIKT. K o m i t e e n ser svært positivt på at regjeringenvil gjennomgå de virkemidlene man har for å leggebedre til rette for rask kommersiell utbygging, bådenår det gjelder omregulering og tilgang til førings-veier for ledninger. K o m i t e e n imøteser en ordningsom både sikrer tilgang over hele landet og som økerbredbåndshastigheten der bredbåndstilbudet er fordårlig. Teknologien og bredbåndsmarkedet er i raskutvikling, derfor ser k o m i t e e n det som svært viktigat det legges til rette for en god konkurranse mellomulike teknologier, tilbydere og forretningsmodeller.

K o m i t e e n vil peke på at Norge er blant de landi verden som har høyest digital deltakelse og kompe-tanse i befolkningen. Her går imidlertid utviklingensvært raskt, og det er viktig at det ikke skapes et klas-seskille mellom de som har tilegnet seg slik kompe-tanse og de som blir stående utenfor. K o m i t e e n serderfor positivt på departementets arbeid med å stimu-lere til å øke kompetansen knyttet til den elektroniskehverdagen og ønsker å trekke frem departementetssærskilte fokus på målgruppen over 65 år. Dette er etviktig bidrag til seniorers mulighet til å ta del i forde-lene ved den raske teknologiske utviklingen.

K o m i t e e n ønsker å påpeke at for å sikre engod utvikling av vår digitale fremtid er det svært vik-tig å sørge for tilstrekkelig tilgang på IKT-kompetan-se på høyt utdanningsnivå.

(i mill. kroner)


541 18,879 13,450 -28,8

70 Innst. 13 S – 2014–2015

POST 22 – SAMORDNING AV IKT-POLITIKKEN

K o m i t e e n er opptatt av fremdriften i regjerin-gens satsing på samordning av IKT-politikken ogtverrsektorielle tiltak. K o m i t e e n vil påpeke viktig-heten av at ny og bedre teknologi stadig gir nye mu-ligheter. Utviklingen går raskt. IKT i samferdselssek-toren benevnes i dag vanligvis som ITS – Intelligentetransportsystemer. I Nasjonal transportplan er ITSdefinert som et eget interesseområde, men det er ikkedefinert noen mål. K o m i t e e n ser positivt på at re-

gjeringen nå arbeider med en helhetlig gjennomgangav ITS, som skal ta stilling til på hvilke områder dennye teknologien kan hjelpe oss til å nå definerte målinnen sikkerhet, framkommelighet, miljø og tilgjen-gelighet.

K o m i t e e n mener at det må settes et overordnetmål om at ITS inkluderes som en naturlig del av plan-legging og investeringsgrunnlag i alle samferd-selsprosjekter.

6.2 Kap. 542 Internasjonalt IKT-samarbeid og utviklingsprogram

Sammendrag

Økningen henger i hovedsak sammen med for-slag til økning under post 70 Tilskudd til internasjo-nale program.

Komiteens merknaderK o m i t e e n ser positivt på at Norge er interna-

sjonalt orientert og deltar i det omfattende europeiskesamarbeidet på IKT-området. Norges innsats er sær-lig rettet mot EU og OECD, og det ligger et viktig ar-beid med å tilpasse regelverk, finne gode felles løs-ninger og strategier, der det tilrettelegges for vektleg-gingen av IKT som driver av bærekraftig økonomiskvekst, innovasjon og jobbskaping. K o m i t e e n visertil at fremveksten av felleseuropeiske elektroniskeløsninger i offentlig forvaltning er et viktig bidrag imodernisering og fornying av offentlig sektor.

K o m i t e e n har merket seg at det er en økt be-vilgning fra saldert budsjett 2014 som legger opp tilgod deltakelse i det omfattende europeiske samarbei-det på IKT-områder, herunder statistisk samarbeid ogpolitiske samarbeidsarenaer. K o m i t e e n ser detsom viktig at regjeringens mål om aktiv deltakelseopprettholdes og at norsk næringsliv og norske fag-miljøer får dra nytte av den norske deltakelsen i EU-programmer og får internasjonal eksponering. K o -m i t e e n vil påpeke verdien av en god koordineringav de ulike norske aktører og politiske ansvarsområ-der innen internasjonalt IKT-samarbeid, og vil opp-fordre til en aktiv bruk av ulike fora som kan bidra tiløkt samhandling.

7. Justis- og beredskapsdepartementet – Nødnett – Utdrag fra budsjettkapitler, samt komiteens merknader til disse

7.1 Kap. 456 og kap. 3456 Direktoratet for nødkommunikasjon

Sammendrag

Forslaget til bevilgningsøkning under kap. 456henger i hovedsak sammen med økning under post 1Driftsutgifter som følge av at en stadig større del avNødnett settes i drift. Forslaget til bevilgningsøkning

under kap. 3456 henger i hovedsak sammen med øk-ning under post 1 Brukerbetaling og post 3 Faste re-fusjoner.

(i mill. kroner)


542 23,832 42,950 80,2

(i 1 000 kroner)


456 1 738,795 1 956,976 12,53456 211,470 338,072 59,9

Innst. 13 S – 2014–2015 71

Komiteens merknaderK o m i t e e n har registrert at arbeidet med å im-

plementere nødnett i hele landet følger vedtatt plan,og at total investeringsramme for 2015 er forutsatt åvære tilstrekkelig for å nå målet om en landsdekken-de utbygging av nødnett innen utgangen av 2015.K o m i t e e n har merket seg videre at kostnadene tildrift av Nødnett øker som følge av at en stadig størredel av nødnettet blir satt i drift, og at disse kostnade-ne skal dekkes gjennom brukerbetaling innenfor deenkelte etatenes gjeldende budsjettrammer. K o m i -t e e n viser også til Stortingets vedtak våren 2013 ominnføring av frivillige i Nødnett, og er fornøyd medat det er satt av midler til håndtering av radiotermina-ler til disse.

8. Forslag fra mindretall

Rammeuavhengige forslag

Forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgangav riksvegferjeregulativet med sikte på en mest mu-lig rettferdig takstfastsettelse for ulike kjøretøygrup-per. Stortinget ber også om at regjeringen ved dennegjennomgangen utreder muligheten for om buss irute kan fraktes gratis.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen videreføre flyruta Fa-gernes–Oslo innen ordningen med statlig kjøp av fly-ruter også etter 31. mars 2016. Flyruta inkluderes ianbudsopplegget for regionale flyruter som utlyses i2015.

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen videreføre Fagerneslufthamn Leirin som statlig eid flyplass med driftsan-svar tillagt Avinor.

Forslag 4

Stortinget ber regjeringen utarbeide en hand-lingsplan for innfartsparkering i de fire største byre-gionene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, forå gjøre vekslingen mellom bil og kollektivtransportbedre.

Forslag 5

Stortinget ber regjeringen prosjektere med dob-beltspor til Egersund på Jærbanen.

Forslag fra Senterpartiet:

Forslag 6

Stortinget ber regjeringen etablere en egen insen-tivordning for godstransport til sjøs for å stimulere enovergang av godstransport fra vei til sjø, og som inn-rettes slik at det gis en «økobonus» til transport-kjøpere som bruker sjøtransport i gitte transport-korridorer.

9. Komiteens tilrådingKomiteens tilråding til romertall I–XXIV frem-

mes av Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkepar-ti og Venstre.

Komiteens tilråding til romertall XXV–XXVIfremmes av en samlet komité.

K o m i t e e n viser til proposisjonen og merk-nadene og rår Stortinget til å gjøre følgende

v e d t a k :

A

Rammeområde 17

(Transport og kommunikasjon)

I

På statsbudsjettet for 2015 bevilges under:

Kapnr. Post Formål Kroner Kroner

U t g i f t e r

456 Direktoratet for nødkommunikasjon

1 Driftsutgifter .................................................................... 679 621 000

72 Innst. 13 S – 2014–2015

45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ................................................................... 1 277 264 000

541 IKT-politikk

22 Samordning av IKT-politikken, kan overføres ................ 9 390 000

73 Tilskudd til digital kompetanse ....................................... 3 300 000

74 Tilskudd til IKT-standardisering ..................................... 750 000

542 Internasjonalt IKT-samarbeid og utviklingsprogram

1 Driftsutgifter .................................................................... 4 596 000

70 Tilskudd til internasjonale program, kan overføres ......... 38 350 000

1300 Samferdselsdepartementet

1 Driftsutgifter .................................................................... 173 667 000

21 Spesielle driftsutgifter – utredninger, modernisering av transportsektoren ............................................................. 11 977 000

30 Miljø-/oljevernbase i Lofoten/Vesterålen ........................ 40 000 000

70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner ....................... 36 800 000

71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv. ......................... 47 700 000

72 Tilskudd til samferdselsberedskap .................................. 2 892 000

74 Tilskudd til Redningsselskapet ........................................ 81 170 000

1301 Forskning og utvikling mv.

21 Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv. ....... 20 220 000

50 Samferdselsforskning, kan overføres .............................. 136 991 000

1310 Flytransport

70 Kjøp av innenlandske flyruter, kan overføres, kan nyttes under kap. 1311 post 71 ................................. 708 928 000

1311 Tilskudd til regionale flyplasser

71 Tilskudd til ikke-statlige flyplasser, kan overføres, kan nyttes under kap. 1310 post 70 ................................. 36 155 000

1313 Luftfartstilsynet

1 Driftsutgifter .................................................................... 193 714 000

1314 Statens havarikommisjon for transport

1 Driftsutgifter .................................................................... 63 176 000

1320 Statens vegvesen

23 Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant- og kjøretøy-tilsyn m.m., kan overføres, kan nyttes under post 29, post 30, post 31 og post 72 .............................................. 10 484 517 000

26 Vegtilsyn .......................................................................... 16 429 000

29 Vederlag til OPS-prosjekter, kan overføres, kan nyttes under post 23 og post 30 ................................ 445 903 000


Innst. 13 S – 2014–2015 73

30 Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23, post 29, post 31 og post 72 ...................... 11 862 671 000

31 Skredsikring riksveger, kan overføres, kan nyttes under post 30 .................................................. 929 000 000

34 Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres ................................................................... 333 000 000

35 Vegutbygging i Bjørvika, kan overføres ......................... 66 885 000

36 E16 over Filefjell, kan overføres ..................................... 445 936 000

37 E6 vest for Alta, kan overføres ........................................ 416 745 000

61 Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene ............. 221 500 000

62 Skredsikring fylkesveger, kan overføres ......................... 580 356 000

63 Tilskudd til gang- og sykkelveger, kan overføres ........... 85 000 000

72 Kjøp av riksvegferjetjenester, kan overføres, kan nyttes under post 23 og post 30 ................................................. 694 481 000

1330 Særskilte transporttiltak

60 Særskilt tilskudd til kollektivtransport, kan overføres .... 46 248 000

61 Belønningsordningen for bedre kollektivtransport mv. i byområdene, kan overføres ........................................... 1 300 550 000

63 Særskilt tilskudd til Fornebubanen .................................. 25 000 000

70 Kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen–Kirkenes ............................................................. 756 090 000

1331 Infrastrukturfond

1350 Jernbaneverket

23 Drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 30 ................................................................... 6 752 626 000

25 Drift og vedlikehold av Gardermobanen, kan overføres .. 124 746 000

30 Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23 ................................................................... 8 139 625 000

31 Nytt dobbeltspor Oslo–Ski, kan overføres ...................... 3 135 121 000


1351 Persontransport med tog

70 Kjøp av persontransport med tog, kan overføres ............. 3 218 870 000

1354 Statens jernbanetilsyn

1 Driftsutgifter .................................................................... 61 747 000

21 Spesielle driftsutgifter – tilsyn med tau- og kabelbaner og tivoli og fornøyelsesparker ......................................... 17 268 000

1360 Kystverket

1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 45 ........................... 1 685 200 000

21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres .............................. 131 920 000


74 Innst. 13 S – 2014–2015

30 Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres ............... 582 511 000


45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 1 ............................ 178 126 000

60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres ............... 63 963 000

71 Tilskudd til havnesamarbeid ............................................ 10 000 000

1361 Samfunnet Jan Mayen og Loran-C

1 Driftsutgifter .................................................................... 45 197 000

1370 Posttjenester

70 Kjøp av postog banktjenester ........................................ 418 000 000

1380 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

1 Driftsutgifter .................................................................... 162 508 000

45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ................................................................... 10 420 000

70 Tilskudd til telesikkerhet og -beredskap, kan overføres... 75 844 000

71 Tilskudd til bredbåndsutbygging, kan overføres ............. 110 000 000

Totale utgifter 57 279 164 000



I n n t e k t e r

3456 Direktoratet for nødkommunikasjon

1 Brukerbetaling ................................................................. 249 861 000

2 Variable refusjoner .......................................................... 53 054 000

3 Faste refusjoner ............................................................... 34 945 000

4300 Samferdselsdepartementet

1 Refusjon fra Utenriksdepartementet ................................ 2 479 000

4313 Luftfartstilsynet

1 Gebyrinntekter ................................................................. 126 637 000

4320 Statens vegvesen

1 Salgsinntekter m.m. ......................................................... 178 089 000

2 Diverse gebyrer ............................................................... 349 683 000

3 Refusjoner fra forsikringsselskaper ................................. 100 000 000

4322 Svinesundsforbindelsen AS

4331 Infrastrukturfond

85 Avkastning infrastrukturfond .......................................... 871 000 000

Innst. 13 S – 2014–2015 75

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2015 kan:

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelseskal også dekke merverdiavgift knyttet til overskri-delsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for destatlige forvaltningsorganene som inngår i nettoord-ningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tasmed i beregningen av overføring av ubrukt bevilg-ning til neste år.

4350 Jernbaneverket

1 Kjørevegsavgift ............................................................... 34 915 000

2 Salg av utstyr og tjenester mv. ........................................ 264 241 000

6 Videresalg av elektrisitet til togdrift ................................ 226 603 000

7 Betaling for bruk av Gardermobanen .............................. 124 746 000

4354 Statens jernbanetilsyn

1 Gebyrer for tilsyn med tau- og kabelbaner og tivoli og fornøyelsesparker ............................................................ 13 349 000

4360 Kystverket

2 Andre inntekter ................................................................ 11 102 000

4361 Samfunnet Jan Mayen og Loran-C

7 Refusjoner og andre inntekter ......................................... 5 385 000

4380 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

1 Diverse gebyrer ............................................................... 161 578 000

51 Fra reguleringsfondet ....................................................... 10 000 000

5619 Renter av lån til Oslo Lufthavn AS

80 Renter .............................................................................. 98 000 000

5624 Renter av Svinesundsforbindelsen AS

80 Renter .............................................................................. 29 000 000

Totale inntekter 2 944 667 000

overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under

Kap. 456 post 1 Kap. 3456 post 2Kap. 456 post 45 Kap. 3456 post 2


76 Innst. 13 S – 2014–2015

III

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2015 kan:1.

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelseskal også dekke merverdiavgift knyttet til over-skridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post1 for de statlige forvaltningsorganene som inngåri nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntektertas med i beregningen av overføring av ubruktbevilgning til neste år.

2. nytte inntil 10 mill. kroner av salgsinntekter frasalg av ikke næringsaktive fiskerihavner underkap. 4360 post 2 til følgende formål under kap.1360 post 30:a. dekning av salgsomkostninger forbundet

med salget.b. oppgradering og vedlikehold av fiskerihav-

ner under kap. 1360 post 30.

IV

Salg og bortfeste av fast eiendom

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i2015 kan selge og bortfeste fast eiendom inntil enverdi av 50 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle.

V

Fullmakt til forskuttering

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i2015 kan inngå avtaler om forskuttering av midler tilvegformål utover gitt bevilgning på kap. 1320 Sta-tens vegvesen, post 30 Riksveginvesteringer, post 31Skredsikring riksveger, post 36 E16 over Filefjell ogpost 37 E6 vest for Alta, likevel slik at samlede lø-pende refusjonsforpliktelser ikke overstiger4 950 mill. kroner. Forskutteringene skal refunderesuten kompensasjon for renter og prisstigning.

VI

Fullmakter til å pådra staten forpliktelser knyttet til investeringsprosjekter

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i2015 kan:1. gjennomføre de investeringsprosjektene som er

omtalt i merknadene til kap. 1320 Statens vegve-sen i Prop. 1 S (2014–2015) innenfor de kost-nadsrammer som der er angitt.

2. forplikte staten for framtidige budsjettår utovergitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen,post 30 Riksveginvesteringer, post 31 Skredsik-ring riksveger, post 34 Kompensasjon for økt ar-beidsgiveravgift, post 36 E16 over Filefjell ogpost 37 E6 vest for Alta, for investeringsprosjek-ter som ikke er omtalt med kostnadsramme over-for Stortinget, likevel slik at samlet ramme forgamle og nye forpliktelser ikke overstiger2 700 mill. kroner.

VII

Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for drifts- og vedlikeholdsarbeider

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i2015 kan forplikte staten for framtidige budsjettår ut-over gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen,post 23 Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant-og kjøretøytilsyn m.m. og post 34 Kompensasjon forøkt arbeidsgiveravgift, slik at samlet ramme for gam-le og nye forpliktelser ikke overstiger 5 900 mill.kroner, og slik at forpliktelsene som forfaller hvert årikke overstiger 2 500 mill. kroner.

overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekt under

kap. 1313 post 1 kap. 4313 post 2kap. 1320 postene 23, 30 og 72 kap. 4320 postene 1, 2 og 3kap. 1350 postene 23 og 30 kap. 4350 postene 1, 2 og 6kap. 1350 post 25 kap. 4350 post 7kap. 1350 post 30 kap. 4350 post 37kap. 1354 post 21 kap. 4354 post 1kap. 1360 postene 1 og 45 kap. 4360 post 2 og kap. 5577 post 74kap. 1361 post 1 kap. 4361 post 7

Innst. 13 S – 2014–2015 77

VIII

Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for riksvegferjedriften

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i2015 kan forplikte staten for framtidige budsjettår ut-over gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen,post 72 Kjøp av riksvegferjetjenester, slik at samletramme for gamle og nye forpliktelser ikke overstiger7 100 mill. kroner, og slik at forpliktelsene som for-faller hvert år ikke overstiger 850 mill. kroner.

IX

Investering for transporttiltak i fylkene

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i2015 kan gi tilsagn om rentekompensasjon tilsvaren-de en investeringsramme på 3 000 mill. kroner overkap. 1320 Statens vegvesen, post 61 Rentekompen-sasjon for transporttiltak i fylkene.

X

Regnskapsføring av utgifter

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i2015 kan utgiftsføre uten bevilgning tilskudd tildriftsutgifter for interimsselskapet for utbyggingssel-skap på veg under kap. 1321 Utbyggingsselskap forveg, post 70 Tilskudd til drift, mot tilsvarende inns-paring av bevilgningen i statsbudsjettet for 2015 un-der kap. 1320 Statens vegvesen, post 23 Drift og ved-likehold av riksveger, trafikant- og kjøretøytilsynm.m.

XI

Oslopakke 3

Stortinget samtykker i at Fjellinjen AS i 2015 fårfullmakt til å ta opp lån på inntil 800 mill. kroner itråd med vilkårene i omtalen under programkategori21.30 Vegformål i Prop. 1 S (2014–2015).

XII

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2015 kan bestille materiell utover gitte bevilgninger, li-kevel slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

XIII

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2015 kan gi tilskudd utover gitt bevilgning, men slik atsamlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

XIV

Fullmakt til forskuttering

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i2015 kan inngå avtaler om forskuttering av midler tiljernbaneformål utover gitt bevilgning på kap. 1350Jernbaneverket, post 30 Investeringer i linjen, likevelslik at samlede, løpende refusjonsforpliktelser ikkeoverstiger 200 mill. kroner. Forskutteringene skal re-funderes uten kompensasjon for renter og prisstig-ning.

XV



omtalt i merknadene til kap. 1350 Jernbaneverketi Prop. 1 S (2014–2015) innenfor de kostnads-rammer som der er angitt.

2. forplikte staten for framtidige budsjettår utovergitt bevilgning på kap. 1350 Jernbaneverket, post30 Investeringer i linjen og post 34 Kompensa-

Kap. Post Betegnelse Samlet ramme

1350 Jernbaneverket23, 25 og 30 Drift, vedlikehold og investeringer 1 000 mill. kroner


1350 Jernbaneverket30 Investeringer i linjen 10 mill. kroner

78 Innst. 13 S – 2014–2015

sjon for økt arbeidsgiveravgift, for investerings-prosjekter som ikke er omtalt med kostnadsram-me overfor Stortinget, likevel slik at samlet ram-me for gamle og nye forpliktelser ikke overstiger800 mill. kroner.

3. forplikte staten for framtidige budsjettår utovergitt bevilgning på kap. 1350 Jernbaneverket, post30 Investeringer i linjen, for planlegging av nyeinvesteringsprosjekter som ikke er omtalt medkostnadsrammer overfor Stortinget, likevel slikat samlet ramme for gamle og nye forpliktelserikke overstiger 2 400 mill. kroner.

XVI

Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for drifts- og vedlikeholdsarbeider

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i2015 kan forplikte staten for framtidige budsjettår ut-over gitt bevilgning på kap. 1350 Jernbaneverket,post 23 Drift og vedlikehold, post 25 Drift og vedli-kehold av Gardermobanen og post 34 Kompensasjonfor økt arbeidsgiveravgift, slik at samlet ramme forgamle og nye forpliktelser ikke overstiger 2 500 mill.kroner, og slik at forpliktelsene som forfaller hvert årikke overstiger 1 300 mill. kroner.

XVII

Restverdisikring for eksisterende materiell, oppgra-deringer av eksisterende materiell og investeringer i

nytt materiell

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet,for det materiellet som inngår i statens rammeavtalemed NSB AS, i 2015 kan:1. gi NSB AS en restverdigaranti for bokførte ver-

dier på inntil 5 635 mill. kroner.2. gi NSB AS ytterligere restverdigaranti på opp-

graderinger og nyinvesteringer innenfor en ram-me på inntil 935 mill. kroner.

XVIII

Endring i statlige eierposter

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i2015 gjennom salg av aksjer eller ved industrielletransaksjoner kan redusere eierskapet i BaneserviceAS helt eller delvis.

XIX

Fullmakt til overskridelse

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i2015 kan overskride bevilgningen under kap. 1360Kystverket, post 21 Spesielle driftsutgifter, med inntil70 mill. kroner pr. aksjon dersom det er nødvendig åsette i verk tiltak mot akutt forurensning uten oppholdog før Kongen kan gi slikt samtykke.

XX

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2015 kan foreta bestillinger utover gitt bevilgning, menslik at samlet beløp for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

XXI

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2015 kan gi tilskudd utover gitt bevilgning, men slik atsamlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:


1360 Kystverket45 Større utstyranskaffelser og vedlikehold 3 mill. kroner


1360 Kystverket60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg 20 mill. kroner

Innst. 13 S – 2014–2015 79

XXII



omtalt i merknadene til kap. 1360 Kystverket iProp. 1 S (2014–2015) innenfor de kostnadsram-mer som der er angitt.

2. forplikte staten for framtidige budsjettår utovergitt bevilgning på kap. 1360 Kystverket, post 30Nyanlegg og større vedlikehold og post 34 Kom-

pensasjon for økt arbeidsgiveravgift, for investe-ringsprosjekter som ikke er omtalt med kostnads-ramme overfor Stortinget, likevel slik at samletramme for gamle og nye forpliktelser ikke over-stiger 500 mill. kroner.

XXIII

Overføringer til og fra reguleringsfondet

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i2015 kan overføre inntil 10 mill. kroner til eller fraNasjonal kommunikasjonsmyndighets regulerings-fond.

B

Rammeuavhengige forslag

XXIV

Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgangav hvordan det kan legges til rette for økt deltakelsefra private aktører når det gjelder drift av Avinorsmindre lufthavner.

XXV

Stortinget ber regjeringen fremme en handlings-plan for økt trafikksikkerhet på vei, og komme tilStortinget med den på egnet måte.

XXVI

Stortinget ber regjeringen legge inn 20-minutters-avganger på E39 Anda–Lote, senest ved oppstartenav neste anbudsperiode 1. januar 2017.

Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den 2. desember 2014

Linda C. Hofstad Hellelandleder og ordf. for kap. 1331, 1361,

4331 og 4361

Torill Eidsheimordf. for kap. 541, 542, 1314 og

1320 post 36

Ingebjørg Amanda Godskesenordf. for kap. 1300, unntatt post 74,

og 4300

Hans Fredrik Grøvanordf. for kap. 1300 post 74,

kap. 1320 post 63 og kap. 4360

Nils Aage Jegstadordf. for kap. 1330 postene 60 og 61

Kjell-Idar Juvikordf. for kap. 1313 og 4313

Ingvild Kjerkolordf. for kap. 1320 post 30

Åse Michaelsenordf. for kap. 1310, 1311, 4312

og 5619

Sverre Myrliordf. for kap. 1350, 1351, 1354,

4350 og 4354

Janne Sjelmo Nordåsordf. for kap. 1320 postene 31 og 62

og kap. 1370

Helge Ortenordf. for kap. 456, 1320 postene 34, 35,

37 og 72, kap. 1380, 3456, 4320, 4322, 4380 og 5624

Abid Q. Rajaordf. for kap. 1301 og kap. 1330

post 63

Magne Rommetveitordf. for kap. 1330 post 70 og

kap. 1360

Roy Steffensenordf. for kap. 1320 postene 23,

26 og 61

Eirin Sundordf. for kap. 1320 post 29

80 Innst. 13 S – 2014–2015

Vedlegg

Brev fra Samferdselsdepartementet v/statsråden til Stortingets presidentskap, datert 5. november 2014.

Prop. I S (2014-2015) for Samferdselsdeparte-mentet - feil i proposisjonen

Samferdselsdepartementet har oppdaget noenfeil i Prop. 1 S (2014-2015). Det gjelder: – I pkt. 2.1 står det: "For 2015 blir det foreslått å

løyve 395,5 mill. kr i kompenserande infrastruk-turtiltak i Nord-Noreg og 18 mill. kr i auka kjøpav riksvegferjetenester og kjøp av persontrans-port med tog." Riktig tall skal være 19,5 mill. kr,ikke 18 mill. kr.

– Nederst på s. 108 er det en ombrekkingsfeil i før-ste spalte. Siste avsnitt skal stå under omtalen iandre spalte av E16 Sandvika – Bergen med til-knytninger. Siste avsnitt i andre spalte blir da:"Innenfor Oslopakke 3 prioriteres midler til å

starte utbyggingen av E16 Sandvika – Wøyen iAkershus."

– I tabell 6.7 på s. 215 skal regulariteten for 2011være 98,6 pst. og ikke 8,6 pst.

– I tabell 7.1 på s. 234 skal summen av forslaget for2015 til kollektivtiltak være 22 076 505 (tusenkr), ikke 22 076 005.

– I vedlegg 1 om fullmakter som gjelder jernbane-formål (s. 272) opplyses det at terskelverdien foromtale av prosjekter i Prop. 1 S i Nasjonal trans-portplan 2014-2023 ble økt fra 200 mill. kr til500 mill. kr for jernbaneprosjekter. Det riktige erat terskelverdien ble økt fra 50 mill. kr til 500mill. kr.


MILJØMERKET

07 Xpress - 241 570

Trykk: 07 Xpress AS - 2014

www.stortinget.no

Innst. 13 S(2014–2015)


Prop. 1 S (2014–2015)

Documents

Innst. 13 S - stortinget.no - stortinget.no...0 7 X pr ess - 2 4 1 5 7 0 Trykk: 07 Xpress AS - 2014 Innst. 13 S (2014–2015) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen