Embed Size (px)
DESCRIPTION
Undersøkelse der lærerstudenter har kartlagt barn og unges digitale hverdag. Ble gjennomført i 2005. Gjennomført i forbindelse med studiet i IKT for lærere ved Høgskolen i Østfold
Citation preview
1
Forord.................................................................................................................................2 1. Innledning ..........................................................................................................................3
1.1 Bidragsytere..................................................................................................................3 1.2 Rapportens oppbygning ................................................................................................3 1.3 Om undersøkelsen.........................................................................................................4 1.4 Sammenfatning.............................................................................................................4
2. Om dataspill .......................................................................................................................6 2.1 Generelle funn om bruk av dataspill..............................................................................6 2.2 Sammenhenger mellom dataspill, lekser og idrett på fritiden.........................................8
2.2.1 Dataspill vs idrett ...................................................................................................8 2.2.2 Lekser vs idrett og dataspill..................................................................................10
3. Kommunikasjonsformer på internett .................................................................................13 3.1 Brukshyppighet...........................................................................................................13 3.2. Sosiale funksjoner......................................................................................................14 3.3 Fysiske møter som følge av internettkommunikasjon ..................................................17
3.3.1 Ubehagelige fysiske møter?..................................................................................17 3.3.2 Gjennomføring av fysiske møter ..........................................................................18 3.3.3 Foreldrekontroll ...................................................................................................19
4. Kjønn og IKT ...................................................................................................................22 5. Bruk av IKT i skolen ........................................................................................................26 6. Bruk av datamaskin og internett........................................................................................32 7. Litteraturliste ....................................................................................................................37
2
Forord
Jeg vil gjerne takke studentene på IKT for lærere for arbeidsinnsatsen de har lagt ned ved å
skrive denne rapporten. Flere spennende resultater gjør at mange vil ha glede av å lese denne
rapporten. Jeg ber imidlertid leseren om å være oppmerksom på at dette er et studentarbeid.
Selv om studentene har vært nøyaktige og etterrettelige i arbeidet har de ikke den samme
trening i å analysere statistiske resultater som den profesjonelle forsker. Likevel synes jeg
mange av vurderingene er både fornuftige og interessante.
Man må også være forsiktig med å generalisere resultatene. Spørreundersøkelsen er
gjennomført blant elever på en skole. Det er derfor ikke rimelig å hevde at resultatene har
gyldighet for ungdoms internettbruk i hele Østfold. Man får allikevel et inntrykk av
tendensene og det kan godt hende resultatene ville vært de samme også ved andre skoler.
God lesning!
Rolf K. Baltzersen
IKT for lærere våren 2005
3
1. Innledning
1.1 Bidragsytere
Denne undersøkelsen er resultatet av et samarbeidsprosjekt våren 2005 på kurset IKT for
lærere ved Høgskolen i Østfold, avdeling for lærerutdanning. IKT for lærere er et studium
med 30 studiepoeng som går over 2 semestre. Samarbeidet har bestått i å gjennomføre en
spørreundersøkelse blant ungdomsskoleelever om internettvaner. Alle i studentgruppen for
IKT for lærere skal ha takk for å ha bidratt ved gjennomføringen av denne undersøkelsen.
Mange har vært med i utvikling, utlevering og koding av spørreskjemaet vi lagde. Følgende
personer har vært med: Lars Akselvoll, Pia Helen Andreassen, Inger Bergli, Henrik Bertelsen,
Lene Elvethun, Kristin Stanghelle Eriksen, Marit Eriksen, Tonje Skontorp Huseby, Kjetil
Østereng Johansen, Sverre Kollskau, Jon Inge Maridal, Elin Bakke Noren, Jon Kristian
Paulsen, Anne Jorid Ramdal, Erlend Ryeng, Jon Erling Simensen, Heidi Sletten, Margit
Syvertsen.
1.2 Rapportens oppbygning
Studentene har jobbet i grupper med forskjellige temaer relatert til bruk av data og internett.
Alle delkapitlene er basert på resultater fra undersøkelsen. Jon Kristian Paulsen og Jon Erling
Simensen redegjør for generelle funn om bruk av dataspill i første del av kapittel 2. I andre
del av kapittel 2 skriver Jon Inge Maridal og Kristin Stanghelle Eriksen om sammenhenger
mellom dataspill, lekser og idrett på fritiden. I kapittel 3 skriver Pia Andreassen, Elin Bakke
Norén, Anne Jorid Ramdal om deltemaet kommunikasjon. Kapittel 4 omhandler kjønn og
IKT. Heidi Sletten, Margit Syvertsen, Tonje Skontorp Huseby og Lene Elvethun har utformet
denne delen. I kapittel 5 redegjøres det for generelle resultater knyttet til bruk av datamaskin.
Lars Akselvoll, Sverre Kollskau og Rolf K. Baltzersen har laget denne delen. Inger Bergli og
Henrik Bertelsen skriver om IKT i skolen i kapittel 6. I tillegg har Rolf K. Baltzersen, som er
lærer på kurset IKT for lærere, redigert noe på teksten i rapporten. Dette er allikevel
hovedsaklig et studentarbeid.
4
1.3 Om undersøkelsen
Undersøkelsen ble gjennomført våren 2005. Alle elevene i undersøkelsen kommer fra samme
ungdomsskole. Skolen ligger noen kilometer utenfor en middels stor by i Østfold. I overkant
av 300 elever er tilknyttet denne skolen. Ca. halvparten av elevene bor landlig, mens de
resterende bor i mer tettbebygde strøk. Dette betyr at skolen har mange skysselever.
Undersøkelsen ble foretatt i klasserommet med alle elevene på 8. og 9. trinn. Spørreskjemaet
ble besvart av 200 elever. Alle elevene svarte på spørreskjemaet bortsett fra de som var syke
den dagen undersøkelsen ble gjennomført. 34% av elevene er 13 år, 54% er 14 år og 11% er
15 år. Det er en liten overvekt av gutter (56%) i intervjugruppen.
Omtrent alle (99%) av elevene har tilgang til PC hjemme. Flesteparten av elevene (69%) har
stasjonær datamaskin. 4% har kun bærbar maskin, mens 28% har begge deler. Et stort flertall
av elevene (89%) har internetttilgang hjemme. Omtrent halvparten (57%) har tilgang til
bredbånd hjemme. 43% har PC på rommet sitt.
1.4 Sammenfatning
Om dataspill: Antakelsen om at dataspill har en uheldig innvirkning på �sunne
ungdomsaktiviteter� ser ikke ut til å stemme. Det er liten sammenheng mellom om man driver
med dataspill og idrett på fritiden. Et flertall av �storspillerne� driver med idrett på fritiden.
Det ser verken ut til at tidsforbruk på spilling eller tidsforbruk på idrettslige aktiviteter i
vesentlig grad påvirker tiden som brukes på lekser.
Om kommunikasjonsformer: Hurtigmeldinger den klart mest brukte
kommunikasjonsformen, mens chat med webkamera er minst brukt. Denne type
kommunikasjonen er mer sosialt orientert og underholdningsorientert enn saksorientert. For
alle kommunikasjonsformene er det mest vanlige å holde kontakt med venner. Flesteparten av
ungdommen bruker internett til å kommunisere med personer både utenfor og innenfor
kommunen.
5
Ubehagelige fysiske møter etter internettkommunikasjon: 1 av 5 av de som har chattet
oppgir at de har møtt noen fysisk etterpå som de ikke kjente fra før. Av disse har 2 av 3 vært
sammen med andre, mens 1 av 3 har vært alene. Av de som har vært på slike møter er det
14% (3 av 21 i undersøkelsen vår) som oppgir at de har opplevd noe ubehagelig på slike
møter.
IKT og kjønn: Tidligere forskning har vist kjønnsforskjeller når det gjelder bruk av IKT.
Vår undersøkelse viser at det generelt sett ikke er store forskjeller mellom kjønnene når det
gjelder brukshyppighet for e-post og hurtigmeldinger. Jenter chatter i noe større grad enn
guttene, mens guttene i litt større grad bruker chat med webkamera.
Bruk av IKT i skolearbeidet: Bruk av PC ser ikke ut til å være så veldig viktig i
leksearbeidet på undersøkelsesskolen. Litt over 15 % av elevene svarer at PC er viktig eller
svært viktig som verktøy i leksearbeidet. Litt over 30 % svarer det er litt viktig, mens 50 %
svarer det er mindre viktig eller ikke viktig i det hele tatt.
Bruk av datamaskin og internett: Selv om datamaskinen i noen grad brukes til skolearbeid
ser den først og fremst ut til å ha en underholdningsfunksjon blant ungdom. 6 av 10 bruker
datamaskinen mest til hurtigmeldinger (MSN) og spill, mens 4 av 10 bruker den mest til
skolearbeid. 2 av 3 ungdom oppgir at de bruker internett mest til musikk og film. Søk etter
forskjellige faktainformasjon er også vanlig (58%).
6
2. Om dataspill
2.1 Generelle funn om bruk av dataspill
I denne første delen skriver Jon Kristian Paulsen og Jon Erling Simensen om generell bruk av
dataspill.
Nesten alle elevene (95%), oppgir at de bruker datamaskinen til å spille spill. Bare 5% spiller
ikke. 46% av elevene oppgir at de spiller over internett, enten via PC eller konsoll. Nedenfor
vises en oversikt over når på døgnet elevene spiller.
Når på døgnet spiller du?
0
20
40
60
80
100
120
140
0600-0900
0900-1200
1200-1500
1500-1800
1800-2100
2100-2400
2400-0300
0300-0600
Klokkeslett
Ant
all e
leve
r
Serie1
Mesteparten av elevene spiller mellom klokken 1500 og 2100. Høyest spillfrekvens er om
ettermiddagen etter skoletid. Videre vises en oversikt over hva slags spill ungdommene
spiller:
7
Hva slags spill spiller du?
0102030405060708090
100
simula
torsp
ill
bilsp
ill
strateg
ispill
smås
pill
skyte
spill
actio
nspil
l
sportss
pill
even
tyrsp
ill
onlin
espil
l
korts
pill
plattform
Type spill
anta
ll el
ever
Serie1
Vi kan lese av diagrammet at flere elever spiller flere ulike spill. Vi kan også se at
simulatorspill, bilspill og strategispill er de mest populære spillene. Det er også
kjønnsforskjeller i forhold til spilling:
0 %10 %20 %30 %40 %50 %60 %70 %80 %90 %
100 %
Prosentandel
sportspill småspill plattform eventyr strategi simulator action skytespill bilspill kortspill
Type spill
Fordeling av gutter og jenter
Serie2Serie1
Rød farge viser prosentandelen av jenter om spiller det aktuelle spillet, mens blå farge viser
prosentandelen gutter. Kortspill og simulatorspill (sims) er populært blant jentene.
8
2.2 Sammenhenger mellom dataspill, lekser og idrett på fritiden.
Jon Inge Maridal og Kristin Stanghelle Eriksen skriver om sammenhenger mellom dataspill,
lekser og idrett på fritiden.
Vi hadde et ønske om å se nærmere på sammenhengen mellom dataspill, idrett på fritiden, og
tid brukt på lekser, ikke helt uten den tanken i bakhodet at de som brukte mye tid på dataspill,
kanskje brukte mindre tid på lekser og idrett. Vi var også interessert i om det var noen
forskjeller mellom gutter og jenter. Vi har tatt for oss Liestøls (2001) artikkel �Dataspill, en
innføring og analyse�, samt Nova � rapporten «Ungdoms digitale hverdag» av Torgesen
(2004), og vil forsøke å trekke linjer fra vår egen undersøkelse til dette materialet. Vi har i vår
undersøkelse ikke skilt mellom tv- og data-spill, selv om Torgesen gjør det. Vi regner da både
de resultatene Torgersen (2004) viser til i forhold til tv-spill, og til data-spill som aktuelle i
forhold til vår undersøkelse.
2.2.1 Dataspill vs idrett
Ifølge Liestøl (2001) kan man se på lysten til å spille eller leke som et mål i seg selv. Denne
lysten er knyttet til trangen til å vise dugelighet, behovet for sosial interaksjon, ønske om å
tape kontroll og overgi seg til tilfeldighetene og trangen til å lære. Liestøl viser til Huizinga i
�Homo Ludens� (1955) som ser kamp og konkurranse som en grunnleggende drivkraft i
mennesket. Mennesket streber mot noe og har en lengsel i seg etter å overvinne noe eller
noen, være best, vise dugelighet og bli æret for sin seier. Denne streben eller konkurranseånd
gir seg til kjenne i så vel enkeltmennesket som i sivilisasjoner. Mennesket og samfunnsformer
streber etter anerkjennelse for sin dugelighet, og konkurranseleker, blant annet spill, gjør det
mulig å tydeliggjøre hvem som er den overlegne (Liestøl 2001: 188). Med utgangspunkt i en
karakteristikk av leken som ikke avviker i særlig grad fra Huizinga, viser Liestøl til Roger
Callois som i �Les Jeux et les hommes� (1961) som mener intensiteten i leken tyder på at
leketypene korresponderer med sterke menneskelige instinkter.� (Liestøl 2001: 187). Ut i fra
denne teorien kan man påstå at det å spille dataspill dekker et behov man hadde søkt å fylle
gjennom andre kanaler uansett. Kanskje vil det si at de såkalte �storspillerne� hadde vært
storforbrukere av en annen aktivitet dersom dataspillene ikke fantes? Torgesen (2004) sier
ikke noe spesifikt om sammenhengen mellom idrett og data-spill, men uttaler seg om
9
sammenhengen mellom data-spill og andre aktiviteter generelt: �En rekke internasjonale
studier rapporterer at selv om mange spiller data og tv-spill, er det en liten gruppe på ca. fem
prosent som spiller så mye at det går sterkt ut over andre aktiviteter, og som dermed må sees
på som en høyrisikogruppe.� �Storspillerne foretrekker pc-spill� (Torgesen 2004: 58). Ut fra
dette må vi kunne slutte at det er få som spiller i så stor grad at det går ut over
idrettsaktiviteter, men det kunne vært interessant og undersøke faktiske tall over hvor mange
som både har en form for idrett, og data-spill som hobbyer.
Hvordan er da sammenhengen mellom idrett og dataspillaktivitet blant guttene i vår
undersøkelse. Nedenfor vises en oversikt:
15. Driver du med
idrett på fritiden?
Ja Nei
Total
0-5 timer 71,4% 28,6% 100,0%6-10 timer 80,0% 20,0% 100,0%11-15 timer 100,0% 100,0%16-20 timer 60,0% 40,0% 100,0%
38. Antall
timer i uka
på spill
Mer enn 20
timer 62,5% 37,5% 100,0%
Total 74,8% 25,2% 100,0%
Av guttene som spiller mindre enn 15 timer i uka er det et klart flertall som også driver med
idrett, mens det er en del færre av de som spiller over 15 timer som driver med idrett. Blant
storspillerne er det litt færre, men allikevel over halvparten, som også driver med idrett.
Mange av �storspillerne� ser derfor ut til å drive med idrett på fritiden. Dette stemmer for så
vidt overens med rapporten til Torgesen, og med teorien om at dataspill og spill i form av
idrett bare er ulike måter å møte det samme behovet på.
2.2.2 Lekser vs idrett og dataspill
10
Hvordan er sammenhengen mellom dataspilling, idrett på fritiden og tid brukt på lekser i vår
undersøkelse? Nedenfor vises en oversikt over den statistiske sammenhengen.
Korrelasjon (kendalls tau-b
N Approx. Sig.
Korrelasjon mellom tid brukt på lekser og om man driver med idrett
,07 196
,292
Korrelasjon mellom tid brukt på dataspill tid brukt på lekser.
-,12 185
,050
Det er en liten signifikant tendens (-0.12) til at dataspilling påvirker tid brukt på lekser
negativt. Det er ingen signifikant sammenheng (0.07) mellom tid brukt på lekser og om man
driver med idrett. Det ser verken ut til at tidsforbruk på spilling eller tidsforbruk på idrettslige
aktiviteter i vesentlig grad går utover tiden som brukes på lekser. Vi finner at selv om det
brukes mer tid på spilling og/eller idrettslige aktiviteter, brukes det ikke nevneverdig mindre
tid på lekser.
I diagrammet nedenfor vises en mer detaljert oversikt over forholdet mellom idrett på fritiden,
og gjennomsnittlig antall timer brukt på lekser i løpet av en uke fordelt på kjønn
11
Gjennomsnittlig antall timer brukt på lekser i uka
123456789
10
Gutter somdriver med
idrett
Jenter somdriver med
idrett
Gutter somikke drivermed idrett
Jenter somikke drivermed idrett
Som vi ser av diagrammet, er det ikke store utslag på noen områder. Forskjellen mellom
jenter er meget liten, men gutter som ikke driver med idrett bruker 0,67 timer i uka mer til
leksearbeid. Jentene lar i mindre grad enn guttene idrettsaktiviteter gå ut over leksene.
Jentene bruker vesentlig mindre timer i uka på spill. 96% av jentene spiller fra 0-5 timer,
mens bare 4% spiller mer enn 5 timer i uka. Fordelingen for gutter er mer spredt. 56% spiller
under 5 timer. 28% spiller 6-10 timer, 8% 11-15 timer, 5% 16-20 timer og 8% spiller mer enn
20 timer. NOVA-rapporten viser også til forskjeller mellom jenter og gutter, når det gjelder
hvor mye man spiller. �Vi ser (�) at for gutter på ungdomsskolen er dataspill den mest
populære aktiviteten.� �En tredjedel av alle guttene på ungdomsskolen spiller dataspill på pc
nesten hver dag�, mens det bare er 4% av jentene som spiller hver dag (Torgesen 2004: 29).
Det er til sammenlikning �kun 33 prosent som gjør dette ukentlig eller oftere� blant jentene.
60% av jentene oppgir at de ikke spiller i det hele tatt (Torgesen 2004: 29). Vi har også
kommet frem til at gutter spiller mer enn jenter. Blant storspillerne finner verken vi eller
Torgesen noen jenter. Det aller vanligste for både gutter og jenter, er imidlertid å oppgi at de
bruker mindre enn en time om dagen på tv-spill de dagene de spiller. Når det gjelder de som
bruker mer enn en time, er prosenten gjennomgående markant større for guttene enn for
jentene. Den samme tendensen viser seg når det gjelder pc-spill, men at man bruker mer tid på
12
dette enn på tv-spill. Det er for gutter og jenter liten sammenheng mellom det å spille data-
spill, og alle de andre datarelaterte aktivitetene.
Nedenfor vises en oversikt for gutter over sammenheng mellom antall timer brukt på lekser ut
fra antall timer brukt på spill (TV-spill og dataspill).
Gutter: Gjennomsnittlig antall timer brukt på lekser i uka
0
1
2
3
4
5
6
Dataspill: 0-5timer i uka
Dataspill: 6-10timer i uka
Dataspill: 11-15timer i uka
Dataspill: 16-20timer i uka
Dataspill: Merenn 20 timer i
uka
Vi ser at jo mer tid guttene bruker på spilling, desto mindre tid bruker de på lekser. Det er
allikevel ikke markante forskjeller. Det skiller bare en time mellom de som spiller lite (0-5
timer) og de som spiller mye (mer enn 20 timer).
13
3. Kommunikasjonsformer på internett
Pia Andreassen, Elin Bakke Norén, Anne Jorid Ramdal har skrevet om temaet internettbasert
kommunikasjon, fordelt på områdene: chat, chat med webkamera, e-post og hurtigmeldinger.
I denne delrapporten har vi konsentrert oss om chat. Vi har sammenlignet våre resultater med
NOVA-rapporten: �Ungdom som lever med PC� av Birgit Hertzverg Kaare og �Chat: En del
af børns virkelighed � Udbredelse og brug af chat i 7. klasse" av Anne MorinThygesen. I
tillegg har vi sett på en undersøkelse gjort av SAFT (Safety, awareness, facts and tools) som
er et europeisk samarbeid som skal spre kunnskap om trygg bruk av Internett til barn og unge,
foreldre, lærere og andre. Prosjektet er initiert fra Norge.
3.1 Brukshyppighet
Kaare sier dette om internetts muligheter til kommunikasjon: �I de senere år har man begynt
å legge vekt på Internettets muligheter også til kommunikasjon, det medierer ikke bare
informasjon, det gir også en enestående interaktiv mulighet til ulike typer kommunikasjon
med andre mennesker.� (Kaare 2004: 47) Mens e-post tidligere har vært populært, og fortsatt
er mye brukt blant de som ikke er helt unge lenger, er det chat som er ungdommens
kommunikasjonskanal nr.1 når det gjelder Internettbruk. I Kaares undersøkelse uttaler en gutt
på 17 år seg slik: �� Mottar mail, sender lite. Chatter mye. Samme folka hver dag... mange
bor i nærheten og mange andre har jeg møtt i virkeligheten. Surfet mye for et par år siden...
men IRC har erstattet det. Prøver å lese litt newsgrupper, men IRC kverker det også. Bruker
mest tid til IRC, før brukte jeg mest på å lage hjemmesider. IRC er farlig og veldig
vanedannende... jeg har kuttet ned på colainntak, fått meg mer søvn og allting... men har
hardt for å kutte ned på IRC.� (gutt 17 år.) (Ibid)
Vi har valgt å se nærmere på 4 forskjellige kommunikasjonsformer i vår undersøkelse. Disse
er bruk av hurtigmeldinger (MSN), Chat (IRC), Chat med webkamera og e-post. Nedenfor
vises en oversikt over hvor ofte de forskjellige internettbaserte kommunikasjonsformene
brukes i vår undersøkelse.
14
Hvor ofte man bruker forskjellige internettbaserte kommunikasjonsformer
0
10
20
30
40
50
60
70
Hver dag Flereganger i
uken
En gang iuken
En gang imåneden
Sjeldnere Aldri
HurtigmeldingerChat (IRC)Chat m(kamera)E-post
Som vi ser av grafene er hurtigmeldinger er den klart mest brukte kommunikasjonsformen,
mens chat med webkamera er minst brukt. Det er 4% som chatter daglig (IRC). Over 20%
chatter en eller flere ganger i uka, mens over 40% aldri chatter. 45% av de som chatter gjør
det fra 1 gang i uka til 7 dager i uka.
3.2. Sosiale funksjoner
Andre undersøkelser om kommunikasjonsvaner viser at ungdom bruker internett mest til
opprettholdelse av sosiale relasjoner. Kaare (2004) skriver i sin rapport �Ungdom lever med
PC� at en vesentlig årsak til de unges entusiasme og begeistring for å bruke PC er
kommunikasjonsmulighetene som åpner seg gjennom internett. For ungdommene i hennes
undersøkelse er den viktigste funksjonen for digital kommunikasjon at den anvendes til mer
varige sosiale relasjoner, enten disse opprinnelig ble etablert digitalt eller i den fysiske
verden. Videre skriver Kaare at for mediekompetent ungdom er det å chatte ikke en
annenrangs kommunikasjonsform sammenliknet med ansikt-til-ansikt kommunikasjon. De
15
oppfatter ikke �virkeligheten� utelukkende som identisk med den fysiske virkeligheten. Hun
har funnet ut at ungdom også bruker nettet til å erstatte telefonen. I stedet for å avtale møter
med venner i nærmiljøet over telefon eller sms, møtes de på IRC eller sender e-post.
Ungdommene ser det som en fordel at man ved å møtes på chat kan gi en beskjed til mange på
en gang, fremfor enkeltvis som man ofte gjør med telefon. Samtidig sparer de unge utgifter til
mobiltelefon (Kaare 2004:70,71,76,77).
Nedenfor vises en oversikt over hvilke bruksfunksjoner de forskjellige
kommunikasjonsformene har i vår undersøkelse. Her vises det til hvor mange som har oppgitt
at de bruker kommunikasjonsformen til det spesifiserte formål.
(Prosentvis andel som har oppgitt enten �hver dag� eller �flere ganger i uken�)
Hurtigmeldinger
MSN
Chat (IRC)
Chat med
webkamera
E-post
Kontakt venner 82
Underholdning 61
Tidsfordriv 50
Gi informasjon 50
Kjent med nye 38
Flørte 38
Annet 24
Hobbyer 19
Mobbing 14
Kontakt venner 31
Tidsfordriv 25
Underholdning 23
Kjent med nye 22
Flørte 18
Gi informasjon 15
Hobbyer 6
Annet 6
Mobbing 5
Kontakt venner 39
Underholdning 37
Tidsfordriv 32
Flørte 27
Kjent med nye 25
Gi informasjon 21
Hobbyer 14
Annet 13
Mobbing 10
Kontakt venner 25
Gi informasjon 21
Underholdning 15
Kjent med nye 11
Tidsfordriv 11
Flørte 9
Hobbyer 8
Mobbing 4
Annet 5
Tabellen viser at for alle kommunikasjonsformene er det mest vanlige å holde kontakt med
venner. Av de som chatter ser vi at 1 av 3 ungdom gjør det for å holde kontakt med venner.
Det er også en ganske stor gruppe, 1 av 5, som chatter for å bli kjent med nye mennesker eller
flørte. Kommunikasjonsformen synes å være mer sosialt orientert og underholdningsorientert
enn saksorientert. 1 av 4 chatter ofte som tidsfordriv, mens vesentlig færre gjør det for å
utveksle informasjon.
16
Interessante funn knyttet til de enkelte kommunikasjonsformene er at �tidsfordriv� kommer
lavere ut e-post enn de andre kommunikasjonsformene. �Å flørte� kommer høyere ut på chat
med webkamera. �Å gi eller utveksle informasjon� kommer høyere ut på e-post og
hurtigmeldinger.
Videre vises en oversikt over hvem elevene kommuniserer med:
(Prosentvis andel som har oppgitt enten �hver dag� eller �flere ganger i uken�)
Hurtigmeldinger
MSN
Chat (IRC)
Chat med
webkamera
E-post
Venner 81
Bekjente 61
Kjent på nett 39
Familie 24
Ukjente 15
Venner 34
Bekjente 28
Kjent på nett 28
Ukjente 17
Familie 12
Venner 48
Bekjente 36
Kjent på nett 28
Familie 18
Ukjente 10
Venner 26
Bekjente 21
Kjent på nett 18
Familie 17
Ukjente 12
Resultatene viser at det er venner ungdommen har mest kontakt via de elektroniske
kommunikasjonsformene. Det er også ganske mange som kommuniserer med personer som
de har �blitt kjent med på nett� med. Via hurtigmeldinger er det 39% som ofte holder kontakt
med denne gruppen. Andelen som ofte kommuniserer med helt ukjente er relativt liten. Den er
høyest innenfor chat (IRC) som kommunikasjonsform. Vi sitter igjen med et inntrykk av at
det ungdommen i vår undersøkelse bruker internettkommunikasjon til, er primært å holde
kontakt med venner. Chat, hurtigmeldinger og e-post blir i mindre grad brukt til å
kontakt/møte med ukjente. Ungdommene sier selv at det er noe de kanskje gjorde helt i
starten, men at de går fort lei av det. Så når bruken er etablert, er det de allerede eksisterende
sosiale relasjonene som blir vedlikeholdt.
Hva viser andre undersøkelser om hvem man holder kontakt med når man kommuniserer via
internett? Det blir vist til positive sider ved å kommunisere over internett: Ungdommen i
Kaares undersøkelse forteller at tilgang til Internett og chat gjør det mulig å kommunisere, få
venner, diskutere og utveksle informasjon med mennesker over hele verden. Ungdommen
opprettholder kommunikasjon lokalt og holder kontakt med ungdom som har flyttet fra
17
lokalsamfunnet eller venner som bor litt langt unna. (Kaare 2004: 13,39, 69) Nedenfor vises
en oversikt fra vår undersøkelse over den geografiske omkrets elevene kommuniserer
innenfor.
Som regel
utenfor
kommunen
Både utenfor og
innenfor
kommunen
Som regel
innenfor
kommunen
Totalt
Hurtigmeldinger 3% 72% 25% 100%
Chat 14% 74% 11% 100%
Chat med
webkamera
2% 86%
13% 100%
E-post 5% 74% 21% 100%
Resultatene viser at flesteparten av ungdommen kommuniserer med personer både utenfor og
innenfor kommunen. Internett ser ut til å bli brukt også til å holde kontakt med de som bor
lengre unna geografisk.
3.3 Fysiske møter som følge av internettkommunikasjon
3.3.1 Ubehagelige fysiske møter?
Opplever ungdommen ubehagelige episoder når de treffer personer gjennom internett? Vi
stilte en del spørsmål angående barnas erfaringer rundt slike møter. Hvor mange har møtt
noen og hvordan har møtene vært. Hvis de hadde opplevd noe ubehagelig, hvordan reagerte
de da og fortalte de det til noen?
Chatting er en del av mange barn og unges hverdag, noen av dem som chatter går også et steg
videre og møter fysisk noen de har møtt på chat. I vår undersøkelse er det omtrent 1 av 5
(18%) av de som har chattet som oppgir at de har møtt fysisk noen de har truffet på chat som
de ikke kjente fra før. Resultatet samsvarer med en lignende dansk undersøkelse: �at 17 % af
de 53 % som angiver, at de chatter, nogen gange har mødt en person fra chatten i
18
virkeligheden. Dette svarer i absolutte tal til, at det drejer sig om 94 børn, som alene i denne
undersøgelse har mødt en person fra chatten i virkeligheden.�(Thygesen 2003:25).1 Av de
som har vært på slike møter i vår undersøkelse er det 3 av 21 (14%) som oppgir at de har
opplevd noe ubehagelig på slike møter. Lignende resultater finner vi fra andre undersøkelser.
Grønli refererer til SAFT-undersøkelsen når hun viser til at 20% av har opplevd at noen som
utga seg for å være barn på nettet, viste seg å være en voksen i virkeligheten (Grønli 2003b).
I danske undersøkelsen til Thygesen er det 9% som oppgir at de ofte eller alltid har opplevd
at den personen de møter er en annen enn den vedkommende utgir seg for å være på internett
(Thygesen 2003:9).
3.3.2 Gjennomføring av fysiske møter
I vår undersøkelse er det 62% som fysisk har møtt noen som har vært sammen med andre,
mens 38% har vært alene. Disse resultatene samsvarer med andre undersøkelser. Tall fra
SAFTundersøkelsen viser også at omtrent 30% av barna har gått alene til disse møtene
(Grønli 2003b) Noe vi også ville finne ut, var om disse møtene foregikk i hemmelighet eller
om de fortalte om dem til noen. Nedenfor vises en oversikt over hvor mange som oppgir at
noen visste om møtet de hadde:
Noen visste om
møtet
Ingen andre visste
om møtet
Total
Alene 29% (n=2) 71% (n=5) 100%
Sammen med noen 75% (n=12) 25% (n=4) 100%
Et flertall (71%) av de som møtte personen alene forteller at ingen andre visste om dette
møtet. Disse vil kunne være en risikogruppe. Den danske rapporten poengterer også at det
beste man kan gjøre som forebyggende tiltak for å hindre at barn skal oppleve noe ubehagelig
eller utsette seg for risiko ved å gjennomføre slike møter, er å oppfordre dem til aldri å
gjennomføre slike møter alene.
1 Hvis vi tar utgangspunkt i hele svargruppen er det totalt 11% som har møtt noen fysisk som de ikke kjente fra før. SAFT-prosjektet finner tilsvarende at 10% har gjort dette (eller ca. 50 000 ungdom i Norge) (Grønli 2003b).
19
3.3.3 Foreldrekontroll
Av de som møtte noen fysisk i vår undersøkelse er det omtrent halvparten (53%) som oppgir
at andre visste om dette møtet. Det er så godt som like vanlig å fortelle om slike nettmøter
som å la det være. Av de som forteller om møtet så sier halvparten det bare til venner, mens
den andre halvparten sier det til foreldrene. Av de 3 ungdommene som hadde opplevd noe
ubehagelig ved fysiske møter, var det 1 som hadde fortalt det til foreldrene, mens 2 har fortalt
det til venner. Det er altså flere som bare har fortalt dette til vennene sine. Ser vi på tallene
fra SAFT-undersøkelsen, er de ganske samsvarende med våre: �De fleste barna som har stått
ansikt til ansikt med fremmede de har møtt på nettet, oppgir at de ville holdt det for seg selv
dersom noe ubehagelig hadde skjedd i disse møtene. Bare 24 prosent av dem oppgir at de
ville sagt fra til foreldre eller lærere�. (Grønli 2003b)
Det er ikke bare på selve møtene at barn/ungdom kan oppleve ubehagelige ting. Flere
undersøkelser viser til at dette kan skje når man chatter. Nettsvermerne viser at alle de spurte
barna hadde opplevd ukomfortable ting på nettet. (Grønli 2003a) Ifølge den danske
undersøkelsen av Thygesen opplever 17 % ofte eller alltid å få seksuelle tilbud. 14 %
opplever ofte eller alltid et grovt seksuelt språk. 5 % har opplevd ofte eller alltid å motta
trusler når de chatter. Slik svarer noen av barna i spørreundersøkelsen: �Han bad mig om at
købe sex. Der var én der fulgte efter mig på n-stationen og spurgte mig om nogen ting, jeg
ikke havde lyst til at svare på. Én spurgte, om han skulle banke mig. Jeg skriftede rum, men
den fulgte efter mig. Han gav mig en besked om, at han ville ringe til mig. Han sagde, jeg
kommer og voldtager dig/banker dig osv.� (Thygesen 2003:32-33)
Hva gjør så ungdommene når de opplever noe ubehagelig på nett? Det mest vanlige er å logge
av eller snakke med en venn om det. 66 % av barna følger regelen om å logge ned, 59 %
snakker med en venn om det, 26 % gjør ingen ting og 5 % tilkaller hjelp fra chatfirmaet.
Thygesen sier dette om hvordan barnas opplevde ansvar i forhold til ubehagelige opplevelser
på nettet: �Ansvaret � det tager børnene selv på sig, ca. 50 % siger, at de selv har ansvaret
for, hvad der sker på chatten. Det at børnene oplever sig selv som ansvarlige for
sikkerheden/det der sker på chatten er godt hvis sådan at forstå, at de handlekraftigt kan
20
afvise det, der er ubehageligt/logge ned/ikke blive hvirvlet ind i det der sker hverken fysisk
eller psykisk � men hvis ansvaret kommer til at ligge tungt på deres skuldre, også i de
situationer hvor de ikke får sagt fra, så kan det gå hen og blive belastende for de børn.�
(Thygesen 2003:9)
Man bør likevel ikke glemme at mye av nettkommunikasjon gjøres i fysisk samvær med
venner. Nedenfor vises en oversikt over i hvilken grad man kommuniserer sammen med andre
når man er på internett:
Som regel
alene
Både alene og
sammen med andre
Som regel sammen
med andre
Hurtigmeldinger 25% 69% 6% 100
Chat 27% 61% 13% 100
Chat med webkamera 30% 63% 7% 100
E-post 50% 44% 6% 100
Flesteparten bruker kommunikasjonsformene også sammen med andre. Det er relativt få. Bare
1 av 4 av ungdommen som �som regel� bruker kommunikasjonsformene alene. Dette tyder på
at det å kommunisere over internett også er en sosial aktivitet som ungdommen gjør sammen.
Hvordan forholder så foreldrene seg til barnas bruk av chat på Internett? Vi har sett på noen
av resultatene fra undersøkelsen i SAFT-prosjektet, samt resultatene fra vår egen
undersøkelse og funnet noen svar. Det første som peker seg ut, er at foreldrene tror at de vet
mer enn de faktisk gjør. �Generelt sett viser resultatene at norske foreldre snakker lite med
barna sine om internettsikkerhet sammenlignet med resten av Norden, og at de heller ikke er
helt oppdaterte på sine egne barns nettvaner, selv om de tror de er det. � (Grønli 2003a)
�Barna oppgir at foreldrene snakker mindre med dem om bruk av Internett enn det foreldrene
selv oppgir, og barna oppgir at foreldrene har langt mindre oppsyn med dem når de er på
nettet enn det foreldrene selv oppgir: Hele 63 prosent av barna oppgir at foreldrene aldri
sitter sammen med dem mens de surfer, mens bare 17 prosent av foreldrene oppgir det
samme. 83 prosent av foreldrene oppgir at de ofte eller av og til sitter sammen med barna når
de er på nettet, mens bare 24 prosent av barna oppgir det samme.�(Grønli 2003b) Det kan se
ut som at foreldrene �skygger banen�. De legger seg lite opp i hva barna deres driver med på
nettet og hvis de setter noen restriksjoner så går disse på tidsbruk.
21
41% av elevene i vår undersøkelse forteller at foreldrene kontrollerer bruk av data. 59%
forteller at foreldrene ikke kontrollerer bruken. 3 av 4 gjør det minst 1 gang i uken, mens 1 av
4 gjør dette hver dag eller annen hver dag. Kontrollen av ungdommenes datamaskiner virker
derfor ikke å være så omfattende. Bare 11% har laget regler som sier at barna ikke får lov til å
gi fra seg personlig informasjon på nettet. 54% av foreldrene med internett hjemme snakker
lite eller ikke i det hele tatt med barna sine om sikker bruk av Internett. Kun 10% tar opp
temaet ofte. (Grønli 2003a)
I vår undersøkelse er det 83 % av elevene som oppgir at foreldrene vet at de chatter. Dette er
et høyt tall, men vi tar forbehold om at dette tallet ikke sier noe om hvor mye foreldrene
følger med. Det at foreldrene vet at barna chatter kan like gjerne være for at barna selv har
fortalt dem det. Nedenfor vises en oversikt fra vår undersøkelse over sammenhengen mellom
foreldrenes kontroll av barnas bruk av datamaskin og om de har møtt noen fysisk via chat:
79. Møtt noen fysisk via chat (fremmede)
Ja Nei Total Ja 14 % 86% 100,0 % 10.
Kontrollerer f ld
Nei 22 % 78 % 100,0 %
Vi finner en viss sammenheng mellom foreldrenes kontroll av barnas internettbruk og barn
som har møtt fremmede nettvenner. Flere av dem som ikke blir kontrollert har truffet ukjente.
22
4. Kjønn og IKT
Heidi Sletten, Margit Syvertsen, Tonje Skontorp Huseby og Lene Elvethun har skrevet om
temaet kjønn og IKT.
Vi har i denne oppgaven valgt å se nærmere på sammenhengen mellom ulike
kommunikasjonsformer på internett og kjønn. Vi vil spesielt vurdere
chatting og e-post opp mot bakgrunnsvariabelen kjønn. Vi vil sammenligne våre resultater i
forhold til en rapport skrevet av NOVA (Torgersen 2004) og en rapport fra Utdannings-. og
forskningsdepartementet kalt �Digitale kjønnsskiller?�. Dette er en rapport om kjønn og IKT
skrevet av Tove Kristiansen (2004).
Nedenfor viser vi til en oversikt over kjønnsforskjeller når det gjelder brukshyppighet i
forhold til forskjellige kommunikasjonsformer.2
En gang i uka eller oftere
En gang i mnd eller sjeldnere
Aldri
Totalt
Jenter Gutter Jenter Gutter Jenter Gutter Jenter Gutter
Bruk av chat
22% 13% 15% 18% 62% 69% 100% 100%
Bruk av chat
m/ webkamera
10% 18% 6% 8% 84% 74% 100% 100%
Bruk av
e-post
23% 25% 33% 28% 44% 47% 100% 100%
Bruk av hurtig
meldinger
68% 63% 11% 9% 21% 28% 100% 100%
Vi ser at det generelt sett ikke er store forskjeller mellom kjønnene når det gjelder
brukshyppighet for e-post og hurtigmeldinger. Av forskjeller ser vi at jenter chatter i noe
2 I forhold til variablene chatting og e-post, har vi for å kunne undersøke bruken ut i fra eventuelle digitale skiller basert på kjønnsforskjeller, valgt å lage et skille mellom jentene og guttenes svar. Vi har for enkelthets skyld slått sammen flere av de svarkategoriene elevene ble stilt ovenfor, fra seks kolonner til følgende tre; En gang i uka eller oftere, en gang i måneden eller sjeldnere, aldri. Nedenfor følger figureksempel på henholdsvis svaralternativ som elevene ble presentert for, og de svaralternativene vi har gått ut i fra i vår resultatanalyse.
23
større grad enn guttene, mens guttene i noe større grad bruker chat med webkamera. Noe som
kan komme av at gutter som oftest er mer interessert i slike tekniske finesser enn jenter.
I en annen undersøkelse konkluderer Torgesen med at det er små kjønnsforskjeller både i
forhold til bruk av e-post og chatting. Guttene bruker imidlertid litt mer tid enn jentene til
disse aktivitetene (Torgesen 2004: 35). Vår undersøkelse viser mye av det samme som
Torgesen, nemlig at det er liten forskjell mellom jenters og gutters bruk av chat og e-post.
Torgesen viser i sin innledning til andre studier angående ungdommers databruk. Blant annet
vises det til en undersøkelse av Subrahmanyam; The impact of home computer use on
children`s activities and development (2001), hvor det konkluderes med at amerikanske jenter
bruker mer tid til chatting og e-post enn gutter. Det er en svak tendens til mer chatting hos
jentene, mens det altså er ingen forskjeller når det gjelder bruk av e-post.
Nedenfor vises en mer detaljert oversikt over sammenheng kjønn og ulike chattefunksjoner.
En gang i uka eller
oftere
En gang i mnd eller
sjeldnere
Aldri
Snakker med (ca. %) Jenter Gutter Jenter Gutter Jenter Gutter
Familie 23% 25% 23% 28% 54% 48%
Venner 45% 63% 41% 20% 14% 17%
Bekjente 39% 51% 46% 23% 15% 26%
Kjent med via nett 35% 26% 19% 29% 46% 45%
Ukjente 16% 12% 20% 26% 64% 63%
En gang i uka eller
oftere
En gang i mnd eller
sjeldnere
Aldri
Bruker til: Jenter Gutter Jenter Gutter Jenter Gutter
Tidsfordriv 35% 31% 39% 37% 26% 31%
Underholdning 39% 47% 39% 22% 22% 31%
Bli kjent med nye
mennesker
22% 26% 39% 26% 39% 47%
Flørte 22% 42% 39% 28% 39% 31%
Snakke med venner 38% 47% 38% 29% 23% 24%
Viktige beskjeder 21% 22% 25% 36% 54% 42%
Hobbyer 13% 20% 30% 34% 57% 46%
Mobbing 0% 14% 27% 20% 73% 67%
Annet 8% 12% 23% 15% 69% 73%
24
Det vi fant mest interessant angående chatting i forhold til bakgrunnsvariabelen kjønn, var at
jenter sjeldnere mobber eller baksnakker andre via chatting enn gutter. Mens ca. 14 % av
guttene oppgir at de gjør dette en gang i uka eller oftere, oppgir ingen av jentene at de gjør
dette så ofte. Også i forhold til variabelen �flørting� via chat, oppgir gutter og jenter svært
ulike svar. Mens ca. 41 % av guttene oppgir at de flørter via chat en gang i uka eller oftere,
svarer bare ca. 21 % av jentene det samme. I forhold til variabelen �hobbyer� via chat, ser vi
også at det opptrer er forskjeller i datamaterialet, på bakgrunn av kjønn. Guttene bruker
chatting i forhold til hobbyene sine oftere. Dessuten er det et lite flertall av jenter som oppgir
at de aldri har brukt chat i forhold til egne hobbyer. De andre variablene vi undersøkte i
forhold til chat, hvor vi ikke fant markante forskjeller mellom kjønn var; kontakt med familie,
chat som tidsfordriv og underholdning, samt bli kjent med nye mennesker og viktige
beskjeder gjennom chat. Rapporten �Digitale kjønnsskiller?� av Kristiansen (2004) viser til at
begge kjønnene har noenlunde lik kompetanse når det gjelder å chatte. Generelt sett vurderer
vi det slik at det er små forskjeller også i vår undersøkelse.
Nedenfor vises en mer detaljert oversikt over sammenheng kjønn og ulik bruk av e-post
E-POST
En gang i uka eller
oftere
En gang i mnd eller
sjeldnere
Aldri
Snakker med ( ca. %) Jenter Gutter Jenter Gutter Jenter Gutter
Familie 48 % 30 % 38 % 47 % 24% 24%
Venner 55 % 47 % 33 % 50 % 4% 11%
Bekjente 23 % 48 % 46 % 25 % 14% 17%
Kjent med via nett 23 % 21 % 30 % 26 % 47% 53%
Ukjente 12 % 19 % 18 % 16 % 71% 66%
E-POST
En gang i uka eller
oftere
En gang i mnd eller
sjeldnere
Aldri
Bruker til: Jenter Gutter Jenter Gutter Jenter Gutter
Tidsfordriv 28 % 13 % 40 % 26 % 32 % 61 %
Underholdning 28 % 28 % 34 % 34 % 38 % 39 %
Bli kjent med nye
mennesker 15 % 24 % 29 % 25 % 48 % 59 %
Flørte 17 % 15 % 37 % 26 % 46 % 61 %
Snakke med venner 45 % 39 % 48 % 34 % 8 % 28 %
Viktige beskjeder 33 % 32 % 46 % 40 % 21 % 27 %
25
Hobbyer 14 % 15 % 36 % 29 % 50 % 56 %
Mobbing 1,70 % 10 % 16 % 17 % 83 % 72 %
Annet 6,60 % 7,50 % 20 % 18 % 73 % 75 %
Det mest oppsiktsvekkende vi fant med hensyn til e-postbruk og kjønn var i forhold til
variabelen �tidsfordriv�. Jenter bruker klart e-post oftere til dette �formålet�. Hele 28 % av
jentene bruker e-post til dette en gang i uka eller oftere. Av gutter var det kun 13 % som
oppga det samme. Videre var det over 60 % av guttene som oppga at de aldri hadde brukt e-
post som tidsfordriv, mot ca. 30 % av jentene. Også i forhold til e-post viser vår undersøkelse
at gutter mobber/baksnakker mer og oftere enn jenter. Hele 10 % av guttene oppgir at de
bruker e-post til dette en gang i uka eller oftere. Under 2 % av jentene gjør det samme. I de
andre undersøkte variablene finner vi imidlertid ikke veldig store forskjeller mellom
kjønnene. I figur 4 under finner du datamaterialet vi har drøftet ut i fra.
Flere jenter enn gutter sender e-post til familie en gang i uka eller oftere. Jenter er kanskje
mer opptatte av det å skrive brev/mail enn guttene. Det fordeler seg likt med kjønn at det
brukes mest til underholdning. Flere gutter enn jenter holder kontakt med bekjente. Det er mer
flørting pr. mail enn mobbing. Dette gjelder begge kjønn.
I rapporten �Digitale kjønnsskiller?� av Kristiansen (2004) viser flere undersøkelser at jenter
har størst interesse for å bruke IKT til kommunikasjon. Gutter har en mer omfattende og
variert bruk av IKT hjemme enn jenter. E-post er en av de få tjenester som jentene bruker i
større grad enn guttene. En viktig kompetanse for alle å ha, knytter seg til kommunikasjon,
anvendelse av elektroniske tjenester og innhold på Internett. På disse områdene har jenter vist
både stor interesse og kompetanse, det fins ikke grunnlag for å si at det er forskjeller mellom
kjønnene når det gjelder kompetanse på disse områdene.
Forskjellene mellom kjønnene når det gjelder bruk av kommunikasjonstjenester på nett er
ikke så store som for bruk av spillteknologi. Mange gutter bruker mye tid ved PC hjemme, og
de bruker flere og mer avanserte tjenester enn de fleste av jentene. Jentene er nok mer
interesserte i sosiale tilbud enn gutter. Resultater fra foreliggende undersøkelser viser at det er
forskjeller mellom flertallet av jenter og flertallet av gutter både når det gjelder bruk av IKT
og deres digitale kompetanse. Guttene spiller som nevnt i større grad spill på PC og
26
interesserer seg for de tekniske sidene ved databruk. Jentene kommuniserer i større grad og
interesserer seg for skriving (Kristiansen 2004).
Med hurtigmeldinger, MSN, fordeler det seg svært likt med hensyn til hvem guttene og
jentene snakker med, nemlig familie, men spesielt venner og bekjente. Noen snakker også
med bekjente via nett. Jentene og guttene bruker altså MSN omtrent likt i hyppighet og med
hvem de kommuniserer med. Det er også små forskjeller når det gjelder Chat med
webkamera.
27
5. Bruk av IKT i skolen
Hvorfor blir IKT så lite brukt blant lærere i grunnskolen? Henrik Bertelsen og Inger Bergli.
har her valgt å se nærmere elevenes bruk av datamaskin i skolen og oppfatninger blant
elevene om datamaskinen som verktøy.
IKT og digital kompetanse er et satsingsområde innenfor norsk skole i perioden 2004 � 2008.
Den sittende regjeringen står bak Stortingsmelding nr. 30 (2003 � 2004), der kan vi bl.a. lese:
Fra 2004 går Regjeringen inn for en femårig IKT-satsing i form av Program for digital
kompetanse 2004-2008. Dette er en videreutvikling av tidligere handlingsplaner for
IKT i utdanningen.
Programmets visjon, «Digital kompetanse for alle», skal gjøre digital kompetanse til
alles «eiendom». Digital kompetanse vil i stadig større grad i årene fremover være en
kompetanse man trenger for å kunne delta aktivt i arbeids- og samfunnsliv.
Utdanningen må på alle nivåer bidra til å skape et godt grunnlag for dette, og
grunnopplæringen er helt sentral i utviklingen av barns og ungdoms digitale
kompetanse. Gjennom EØS-avtalen deltar Norge i oppfølgingen av EUs IKT-arbeid,
og for perioden 2004-2006 er det etablert et nytt e-læringsprogram.
(UFD Stortingsmelding nr. 30 2003-2004)
Programmet for digital kompetanse 2004 � 2008 skal sannsynligvis evalueres når perioden er
over, men det kan likevel være spennende å se hvor langt en tradisjonell ungdomsskole har
kommet når det gjelder bruk av IKT. Vi vil derfor her komme med en tilstandsrapport fra
undersøkelsesskolen.
28
Har du fått noe særlig dataopplæring på skolen?
01020304050607080
Ja, mye Ja, men ikkeså veldig
mye
Nei, ikke idet hele tatt
Anta
ll el
ever
i pr
osen
t
74 % av elevene svarer at de har fått dataopplæring3, men ikke så veldig mye. Andelen som
svarer at de har fått mye opplæring i data er omtrent like stor som andelen som svarer at de
ikke har fått dataopplæring i det hele tatt � ca. 12 %. Hvorfor svarer så mange at de har fått
lite eller ingen dataopplæring? Vi vil her prøve å peke på noen mulige årsaker til dette.
Dataopplæringen foregår på datarommene. Disse rommene tar maks 12 elever, klassene består
av 25 � 30 elever. Dersom man skal ha med seg halve klassen på datarommet, må resten av
klassen sitte alene på klasserommet. Slike organisatoriske utfordringer kan være en årsak til
lærere i mindre grad kjører i gang dataundervisning.
Skolen har ingen helhetlig plan når det gjelder dataopplæring. Mye avhenger av den enkelte
kontaktlærer og hans/hennes interesse innenfor området. Lærernes kompetanse innenfor IKT
er av varierende grad. Det er veldig stor forskjell på lærerne, både når det gjelder kunnskaper
og IKT og når det gjelder interesse for IKT. Mange føler seg usikre på bruk av data. Dette
kan føre til at man vegrer seg for å gi omfattende dataopplæring for elevene. Uten en slik
helhetlig plan kan enkelte lærere som ikke ser nytteverdien av slik opplæring, unnlate å drive
undervisning innenfor dette emnet, og heller prioriterer undervisningstiden til noe annet. Den
store variasjonen i forhold til hvor mye opplæring elevene oppgir å ha fått kan både skyldes at
klassenes opplæring er svært ulik, men det kan også skyldes at elevene vurderer ulikt hva som
er lite og mye dataopplæring.
3 Begrepet dataopplæring viser til opplæring i teknisk bruk av dataprogrammer.
29
En annen mulig årsak til manglende dataopplæring kan være at man tror elevene kan dette fra
før, og at de har mer kunnskap om dette enn læreren. Mange unge er svært opptatt av data,
men vår erfaring viser at mange kan lite når det gjelder Officeprogrammer, filbehandling,
nettsøk, osv. Kunnskapene deres dreier seg om nedlasting, kjøp og salg, chatting, spill og
underholdning.
Er lærerne dine flinke til å trekke inn data i undervisningen?
010203040506070
Ja, mye Ja, men ikke såveldig mye
Nei, ikke i dethele tatt
Anta
ll el
ever
i pr
osen
t
Nesten 2/3 av elevene svarer at lærerne er litt, men ikke så veldig flinke til å trekke data inn i
undervisningen. I underkant av 10 % av elevene svarer at lærerne er veldig flinke til å trekke
data inn i undervisningen. 28 % av elevene svarer at lærerne ikke er flinke til å trekke data inn
i undervisningen.
Noen mulige årsaker til dette kan bl.a. være at datamaskinene på den aktuelle skolen primært
er plassert på egne rom. Det vil si at det er svært få klasserom som har datamaskiner. Dette
vanskeliggjør integreringen av PC i undervisningen. Det blir en unaturlig arbeidsform, når
elevene må forflytte seg fra rom til rom.
Selv om det går over 300 elever på skolen, er den fysiske delen av skolen svært liten.
Klasserommene er små og dette gjør det vanskelig å plassere datamaskinene naturlig i
klasserommene. I tillegg styres IT-driften i kommunen sentralt, noe som gir den enkelte IT-
ansvarlige på skolen lite spillerom.
30
Skolen lar heller ikke elevene få jobbe på datarommet uten at en lærer er til stede. Siden det
bare er plass til en halv klasse på datarommet, blir det et organisatorisk problem; Hva med
resten av klassen? De kan selvfølgelig jobbe med andre ting på egenhånd i klasserommet,
men erfaringsmessig er ikke det optimalt.. Bruk av datarom må planlegges ved denne skolen.
Mange vil bruke rommene og de er da sjelden ledige når man ønsker å bruke dem. Lærerne
velger da ofte å ha tradisjonell klasseromsundervisning slik at de slipper slike organisatoriske
utfordringer.
Mange lærere vet ikke nok om hvilke ressurser som ligger på nettet når det gjelder deres fag.
Man vet for lite om hvor man kan finne stoff som egner seg til bruk i undervisningen. I en
travel hverdag kan man ikke bruke for mye tid på slike søk og man velger ofte læreboka, der
er det lett å finne fram og ikke minst, man kjenner kilden.
hvor viktig er PC som verktøy for deg i leksearbeidet?
05
1015202530354045
Sværtviktig
Viktig Litt viktig Mindreviktig
Ikke viktig
Anta
ll el
ever
Litt over 15 % av elevene svarer at PC som verktøy i leksearbeidet er viktig eller svært viktig
for dem. Litt over 30 % svarer at PC er litt viktig i leksearbeidet, mens 50 % svarer at PC er
mindre viktig eller ikke viktig i det hele tatt som verktøy i leksearbeidet. Vi kan lese ut fra
tabellen at halvparten av elevene rangerer PC som verktøy i leksearbeidet som litt viktig eller
mer.4
4 Elevene som svarte at PC er mindre viktig eller ikke viktig i det hele tatt som verktøy i leksearbeidet, kan ha forstått spørsmålet slik at det ikke er forventet av lærerne at elevene skal bruke PC i leksearbeidet.
31
Torgesen viser at en av fire elever svarer at de aldri gjør lekser på PC, selv om de har PC
hjemme. For 33 % av guttene på ungdomsskolen, og 24 % av jentene på ungdomsskolen er
det å gjøre lekser på datamaskin en ukentlig aktivitet.� (Torgesen 2004: 32) Dette vil altså si
at det i forhold til hvor mange som har en datamaskin, og som ukentlig bruker den til andre
ting, er det egentlig få som bruker den til lekser. Det er mulig at pc�en ikke oppleves som et
nyttig og relevant redskap i forhold til de oppgavene man tradisjonelt får tildelt på skolen. Et
unntak er de som bruker mye tid på leksene. �Det er verdt å merke seg at de som bruker mye
tid på lekser, samtidig bruker mye tid på innhenting av informasjon på Internett� (Torgesen
2004: 37).
En mulige årsak til at PC ikke er viktig i leksearbeidet kan være at leksene ikke legger opp til
bruk av PC. Lærerne ved denne skolen har heller ikke pålagt elevene å gjøre leksearbeid på
PC, men de som ønsker det kan selvfølgelig levere �PC-arbeid�. Ikke alle elevene har tilgang
på PC hjemme. Det er også en organisatorisk utfordring å tilby disse elevene PC � tilgang på
skolen etter skoletid da mange av disse elevene er skysselever.
Skolen har, i likhet med alle de andre skolene i kommunen, begynt å bruke digital
læringsplattform (ClassFronter). Elevene har i ganske stor grad begynt å bruke dette, men
opplæringen har ikke vært tilstrekkelig for alle. Mange lærere kunne ikke dette godt nok og da
kan man ikke gi fullverdig opplæring. Likevel ser det ut til at også dette går i riktig retning.
Lærere har nå begynt å sette seg mer inn i plattformen og elevene har begynt å bruke det mer
naturlig.
Nedenfor vises en oversikt over sammenhengen mellom de tre spørsmålene over.
Korrelasjoner mellom to og to variabler
Korrelasjons
skåre
Signifikant N
- Har du fått noe særlig dataopplæring på skolen?
- Er lærerne dine flinke til å trekke data inn i undervisningen?
0,27 0,00 198
- Har du fått noe særlig dataopplæring på skolen?
- Hvor viktig er PC som verktøy for deg i leksearbeidet?
0,09 0,19 197
- Er lærerne dine flinke til å trekke data inn i undervisningen?
- Hvor viktig er PC som verktøy for deg i leksearbeidet? 0,15 0,02 196
32
Vi ser av tabellen at den sterkeste korrelasjonen er mellom spørsmålene �Har du fått noe
særlig dataopplæring på skolen?� og �Er lærerne dine flinke til å trekke data inn i
undervisningen?�. En årsak til denne sammenhengen kan være at de elevene som har fått stor
grad av dataopplæring også har lærere som bruker data mer i den daglige undervisningen.5
Den manglende korrelasjon mellom hvor viktig elevene definerer PC som verktøy i
leksearbeidet og den grad av dataopplæring de oppfatter å ha mottatt, kan tolkes slik at de
elevene som faktisk bruker PC mye leksearbeidet, gjør det uavhengig av den dataopplæringen
de har mottatt av skolen.
5 For en 13-14 år gammel elev kan det være vanskelig å skille mellom disse spørsmålene. Dataopplæring kan for mange av elevene oppfattes som synonymt med at lærerne trekker data inn i undervisningen.
33
6. Bruk av datamaskin og internett Lars Akselvoll, Sverre Kollskau og Rolf K. Baltzersen har laget denne delen. Her vises det til
resultater knyttet til bruk av datamaskin.
Hvor mye bruker elevene datamaskinen per.dag? Nedenfor vises en prosentvis oversikt over
hvor mye tid ungdommen brukt på datamaskin per dag.
Tid brukt på datamaskin per dag
05
10
1520
2530
3540
0 timer 1 timer 2 timer 3 timer 4 timer 5 timer 6 timer Mer enn7 timer
Som vi ser av den grafiske fremstillingen bruker de fleste datamaskinen 1 eller 2 timer pr.
dag. Andelen storbrukere, det vil si de som bruker datamaskinen 4 timer eller mer per.dag, er
på til sammen 11%. Tallene kan trolig variere, da enkelte elever ekskluderer denne tiden med
maskinbruk på skolen.
34
Antall dager i uka med bruk av datamaskin
0
5
10
15
20
25
30
0 dager 1 dag 2 dager 3 dager 4 dager 5 dager 6 dager 7 dager
De fleste ungdommene bruker PC fra 5 til 7 dager i uken. En gruppe på 27% bruker
datamaskinen alle dager i uka. Elevene ble også spurt om hva de brukte datamaskinen mest
til. Nedenfor vises en oversikt over svarene i prosent.
Oversikt over hva datamaskinen brukes mest til (prosenandel)
63
63
46
46
41
10
0 20 40 60 80 100
Hurtigmeldinger
Spill
Surfing
Nettsøk
Skolearbeid
Animasjoner
63% bruker datamaskinen mest til hurtigmeldinger (MSN) og spill. Vi ser at selv om
datamaskinen brukes til skolearbeid (41%) så ser datamaskinen først og fremst ut til å ha en
underholdningsfunksjon.
35
30% av elevene oppgir at de har egen hjemmeside, mens 70% ikke har dette. 73% oppgir at
de bruker hjemmesiden til å fortelle om hobbyer og interesser. 20% bruker hjemmesiden til
skaffe seg nye venner og 7% bruker den til å gi andre informasjon om seg selv. Det mest
vanlige funksjonen til hjemmesiden ser ut til å være at man vil vise interessene sine.
3 av 4 har laget hjemmesiden på norsk, mens 1 av 4 velger andre alternativer. 14% har laget
den på engelsk, mens 10% har laget den på et annet språk.
74% laster ned musikk og filmer, mens 62% bruker PC til bildebehandling. Ungdommen
benytter i store trekk bildebehandling. Dette kan komme av to ting. For det første kan de ha
lært om emnet i skolen. Men det kan også hende at de har tilegnet seg kunnskapen selv eller
fra andre enn på skolen, for å legge ut bilder på nettet eller liknende. 45% lager eller
bearbeider musikk på PC og 22% av elevene lager eller bearbeider film på PC. 55% av
ungdommen oppgir at de bruker eller er medlem av en communityside. 33% bruker det ikke,
mens 12% ikke vet hva det er. Det at over halvparten av ungdommene er medlem av
communitysider viser at ungdommen er oppdaterte på nettet i forhold til registrering som ofte
gir medlemsfordeler.
36
Omtrent alle, 99% av elevene, bruker internett. Nedenfor vises en oversikt over hva de bruker
internett til.
Hva brukes internett til (prosentandel)
0 20 40 60 80 100
Musikk og film
Søk etter fakta
Laste ned programmer
Underholdningssurfing
Surfe uten særskilt hensikt
Informasjonsinnhenting
Informasjon om hobbyer
Informasjonstjenester
Billettbestilling
Netthandel
Nettbank
Vi ser at elevene bruker internettmest til musikk og film (66%). Søk etter forskjellige
faktainformasjon er også vanlig (58%). Bruk av nettbank, netthandler og billettbestillinger er
ikke like vanlig.
37
Nedenfor vises en oversikt over hva elevene svarte da de skulle rangere hva de brukte
internettt mest til.
(Rangering der 1 angir det man bruker internett mest til, mens 11 angir det man bruker internett minst til.)
Hva bruker du internett mest til
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11
Musikk og film
Underholdningssurfing
Laste ned programmer
Søk etter fakta
Informasjon om hobbyer
Surfe uten særskilt hensikt
Informasjonsinnhenting
Informasjonstjenester
Billettbestillling
Netthandel
Nettbank
Rangert snittskåre fra 1-11
Tendensen er den samme. Vi ser at ungdommen bruker internett mest til å laste ned musikk
og filmer (snitt 2,00). Underholdningssurfing (snitt 2,44) og nedlasting av programmer (snitt
2,61) er også populært. Saksorienterte oppgaver er også utbredt. Dette gjelder søk etter fakta
(snitt 2,80) og informasjon om hobbyer (snitt 3,35). Nettbank (snitt 6,42) , netthandel (snitt
5,92) og billettbestillinger (snitt 5,46) brukes ikke like mye.
38
7. Litteraturliste
Cuban, Larry (2001). Oversold and Underused: Computers in the Classroom. Cambridge,
Mass., London : Harvard University Press
Grønli, Kristin Straumsheim (2003a) Foreldre snakker ikke med barna om Internett. 21.feb
2003a http://www.forskning.no/Artikler/2003/februar/1045754699.08 (Lastedato 04.03.05)
Grønli, Kristin Straumsheim (2003b) Barn møter fremmede nettvenner i virkeligheten
Forskning.no23.mai 2003b http://www.forskning.no/Artikler/2003/mai/1053610094.47
(Lastedato 04.03.05)
Kaare, Birgit Hertzberg (2004). Ungdom som lever med PC. Norsk institutt for forskning om
oppvekst, velferd og aldring. NOVA Rapport 2/2004
http://www.nova.no/asset/275/2/275_2.pdf
Kristiansen, Tove (2004). Digitale kjønnsskiller? En rapport om kjønn og IKT. Utdannings- og forskningsdepartementet: Program for digital kompetanse.http://odin.dep.no/filarkiv/233872
Kultur for læring (2004). Oslo: Stortingsmelding nr 30 fra Utdannings- og
forskningsdepartementet. Internettversjon
Liestøl, Eva (2001). Dataspill : innføring og analyse. Oslo : Universitetsforlaget
SAFT www.saftonline.no/chat/ (Lastedato 31.04.05 )
Thygesen, Anne Morin Chat: En del af børns virkelighed. Udbredelse og brug af chat i 7.
klasse. Rapporten er udarbejdet i samarbejde med Det Kriminalpræventive Råd og Red
Barnet. Børnerådet, Socialministeriet 2003 http://www.boerneraadet.dk/graphics/pdf-
filer/panelrapporter/Chatrapport.pdf
Torgesen, L. (2004). "Ungdoms digitale hverdag". Bruk av PC, Internett, TV-spill og
mobiltelefon blant elever på ungdomsskolen og videregående skole. NOVA Rapport nr. 8.
(Rapport 8/ 2004)
39
