K. nn Enrn, Ann . Sr Cll Strnd8 oae 8 K. nn Enrn, Ann . Sr Cll Strnd akaak o ykesKOSA uaig. . eia 8. Søøeag ykeskommue økkea me iikaoe o ioieige ekigsga oukiie Aeig o esosaisikk/Sekso

98/35 Notater 1998

K. Jonny Einarsen, Anne B. Skara og Camilla Strand

Faktaark for FylkesKOSTRA-utdanning. 1. tertial 1998.Sør-Trøndelag fylkeskommune

Nøkkeltall med indikatorer forPrioriteringerDekningsgradProduktivitet

Avdeling for personstatistikk/Seksjon for befolknings- og utdanningsstatistikk

Faktaark for FylkesKOSTRA-utdanning Sør-Trøndelag

ForordDette er det første faktaarket med nøkkeltall om forholdet mellom ressursbruk og tjenesteproduksjonfylkeskommunen. Faktaarket utgis for første gang i forbindelse med Sør-Trøndelag fylkeskommunes deltakelse ipilotprosjektet FylkesKOSTRA (fylkeskommune-stat-rapportering).

Formålet med FyLkesKOSTRA-prosjektet er todelt. Det skal for det første utvikles bedrestatistikk/styringsinformasjon om forholdet mellom ressursbruk og tjenesteproduksjon i form av indikatorer forfylkeskommunens prioriteringer, dekningsgrad og produktivitet. Utgangspunktet for dette er en ny struktur ifylkeskommunens eksternregnskap hvor "funksjoner" vil erstatte den tradisjonelle inndelingen etter "formal".Inndelingen av regnskapene i funksjoner vil gjøre det mulig A utvilde langt flere og bedre indikatorer. Det andrehovedmålet i FylkesKOSTRA er å samordne og rasjonalisere rapporteringsordningene mellom fylkeskommunene ogstaten.

Hensikten med dette første faktaarket for 1. tertial 1998 er primært å teste om fylkeskommunens nyefunksjonskontoplan gir et godt grunnlag for å koble regnskapstall med utdanningstall, og vise noen av deindikatorene Statistisk sentralbyrå (SSB) kan lage pr. i dag. For å forbedre faktaarket vil det blir grundig evaluert iprosjektorganisasjonen for FylkesKOSTRA/KOSTRA. Med sikte på å tilrettelegge for en grundig og systematiskvidereutvikling av faktaarket frem mot prosjektets fullrealisering i år 2001, vil SSB lage en egen plan forvidereutvikling av faktaarkene i FylkesKOSTRA-utdanning.

Kongsvinger/Oslo 17. juni 1998

K. Jonny Einarsen Anne B. Skara Camilla Strand

1

Sør-Trøndelag Faktaark for FylkesKOSTRA-utdanning

2


InnholdForord 1

Innhold ___ .... ..... ..... .... ... ... ...... ...... -----

1. Indikatorer for fylkeskommunens prioriteringer___ ..... ..... ..................._._ ..... ........ ._______________4

2. Indikatorer for omfang og dekningsgrad på fylkeskommunens tjenestetilbud___________________11

3. Indikatorer for fylkeskommunens produktivitet.... ...... ..... ________ .... ...... ...... _ ........ _ ..... .......15

4. Bakgrunnsvariabler som indikatorene for fylkeskommunens prioriteringer, dekningsgrad og produktivitetbor vurderes mot... .......... ....... ...... ____________ ......... ..........

5. Definisjoner av sentrale begreper og variabler...._ ..... ..... ......... _________ ...... .......

De sist utgitte publikasjonene i serien Notater....... ...... ...... ___________________________39

3


1. Indikatorer for fylkeskommunens prioriteringerMed prioriteringer menes det relative størrelsesforholdet mellom fylkeskommunens ressursinnsats og målgruppenfor de ulike regnskapsfunksjonene.

Funksjoner er det grunnleggende begrepet i de nye kontoplanene i KOSTRA-prosjektet (Kommune-stat-rapportering). I det nye regnskapsoppsettet i KOSTRA vil funksjonsbegrepet erstatte det tradisjonelleformålsbegrepet. Regnskapsfunksjonene skal uttrykke hvilke behov fylkeskommunen skal dekke overfor bestemtemålgrupper. Med utgangspunkt i dette er det laget forslag til funksjonskontoplan for FylkesKOSTRA. Ifunksjonskontoplanen for FylkesKOSTRA-utdanning er folgende funksjoner sentrale;

Skolelokaler og skoleforvaltning, skoleskyss, intemater (funksjon 510)- Undervisningsaktivitet til alle elever (funksjon 520)

Drift av studieretninger (fordelt på studieretninger) (funksjon 540-554)Særskilt tilrettelegging og oppfølging (funksjon 560)Opplæring i arbeidslivet (funksjon 570)Voksenopplæring (funksjon 580)

- Folkehøgskoler (funksjon 585)Andre undervisningsformål (funksjon 590)

Funksjonene utgjør de grunnleggende byggesteinene for utarbeiding av nøkkeltall/indikatorer om forholdetmellom ressursbruk og tjenesteproduksjon i KOSTRA-prosjektet.

1.1 Bruttodriftsutgifter og nettodriftsutgifter til videregående opplæring i alt. 1. Tertial 1998

Utgifter Utgifter til Andel utgifter til Utgifter pr. innbygger. Utgifter pr. innbyggerVidergående videregående opplæring i Kroner 16-18 år. Kroner

opplæring. I 1000 forhold til fylkeskommunenskroner samlede utgifter. Prosent

Bruttodriftsutgifter 284036 22,3 1096 31343Nettodriftsutgifter 256563 29,1 990 28311

Indikatoren viser hvor mye av fylkeskommunens samlede økonomiske ressurser som blir benyttet tiltjenesteproduksjon innen videregående opplæring. Fylkets totale utgifter til videregående opplæring må bla. ses isammenheng med forhold som har en direkte innvirkning på utgiftene f.eks klassestørrelse (indikator 3.6),skolestørrelse (indikator 3.7) og bosettingsstruktur (indikator 4.2).

1.2 Bruttodriftsutgifter og nettodriftsutgifter til skolelokaler, forvaltning og internater (funksjon 510) i alt.1. Tertial 1998

Utgifter til skolelokaler, Andel utgifter til Utgifter pr. innbygger. Utgifter pr. innbyggerforvaltning og funksjonen i forhold til

Kroner 16-18 år. Kroner

internater. I 1000 utgifter til videregåendekroner opplærivì. Prosent

Utgifter


Indikatoren viser hvor mye av fylkeskommunens ressurser innen videregående opplæring som blir brukt tilskolelokaler, forvaltning og internater (funksjon 510). Funksjonen inkluderer lønnsutgifter til merkantilt personell,vaktmester og rengjøring, utgifter til drift og vedlikehold av skolelokalene (energi, renhold, vedlikehold, forsikring,osv) samt inventar som ikke er spesifikt knyttet til undervisning for bestemte studieretninger. I tillegg omfatteskapitalkostnader (avsk6vinger for lokaler og utstyr), skoleskyss, drift av internater, inntekter fra utleie avskolelokaler og kantinedrift.Indikatoren må bla. sees i sammenheng med fordeling på studieretninger (indikator 1.10), fordi driftsutgifter tilyrkesfaglige studieretninger normalt er høyere enn i allmennfaglige studieretninger.

4


1.3 Bruttodriftsutgifter og nettodriftsutgifter til undervisning til alle elever i videregående opplæring(funksjon 520) i alt. 1. Tertial 1998

UtgifterUtgifter til Andel utgifter til funksjonen Utgifter pr. innbygger. Utgifter pr. innbyggerundervisning til alle i forhold til utgifter til

Kroner

16-18 år. Kronerelever. I 1000 kroner videregående opplæring.

Prosent


Funksjonen omfatter lønn til skoleledelse og til pedagogisk personale (eksklusiv pedagogisk personale knyttet tilsærskilt tilrettelegging og oppfølging (funksjon 560), men inklusiv lønn til pedagogisk ledelse hovedlærere ogrådgivere. Gjesteelevutgifter og inntekter er også inkludert i funksjonen. Indikatoren må ses i sammenheng medfordelingen av studieretninger.

1.4 Bruttodriftsutgifter og nettodriftsutgifter til drift av studieretningene (ekskl. lønn) (funksjon 540-554) spesifisert påstudieretninger i alt. 1. Tertial 1998

Funksjoner Utgifter Utgifter til drift av Andel utgifter til Utgifter pr. Innbygger. Utgifter pr. innbyggerstudieretninger. I funksjonen i1000 kroner forhold til

utgifter tilvideregående

opplæring.Prosent

Kroner 16-18 år. Kroner

540 BruttoNettodriftsutgifter i alt Netto541 BruttoAft., øko. og adm.fag Netto542 BruttoByggfag Netto543 BruttoElektrofag Netto544 BruttoFormgivningsfag Netto545 BruttoHotell- og nærmiddelfag Netto546 BruttoHelse- og sosialfag Netto547 Bruttoldrettsfag Netto548 BruttoKjemi- og prosessfag Netto549 BruttoMusikk, dans og drama Netto550 BruttoMekaniske fag Netto551 BruttoNaturbruk Netto552 BruttoTekniske byggfag Netto553 BruttoTrearbeidsfag Netto554 BruttoTekniske fagskoler Netto

6537 2,3 25 721

743 0,3 3 82

-172 -0,1 -1 -19

611 0,2 2 67

842 0,3 3 93

773 0,3 3 85

212 0,1 1 23

206 0,1 1 23

40 4

161 0,1 1 18

2160 0,8 8 238

92 10

205 0,1 1 23

229 0,1 1 25

435 0,2 2 48

Funksjonen omfatter utgifter til undervisningsmateriell og andre driftsutgifter som er direkte knyttet tilundervisning i de aktuelle studieretningene. I tillegg omfattes utgifter til inventar og utstyr som er direkte knyttettil undervisning i studieretningene, inkludert avskriving av inventar og utstyr med levetid på minst tre år oganskaffelsekostander på minst 50 000 kroner. Driftsinntekter knyttet til salg av produkter/tjenester er ogsåinkludert (gjelder hovedaklig for yrkesfag).

5

Faktaark for FylkesKOSTRA-utdanningSør-Trøndelag

1.5 Bruttodriftsutgifter og nettodriftsutgifter til særskilt tilrettelegging og oppfølging (funksjon 560) i alt1. Tertial 1998

Utgifter

Utgifter til særskilt Andel utgifter til Utgifter pr. innbygger. Utgifter pr. innbyggertilrettelegging og funksjonen i forhold til Kroner 16-18 år. Kroner

oppfølging. I 1000 kroner utgifter til videregåendeopplæring. Prosent

Bruttodriftutgifter 20994 7,4 81 2317Nettodriftsutgifter 20994 8,2 81 2317

Funskjonen omfatter lønnsutgifter til spesialundervisning etter enkeltvedtak. Statlige øremerkede midler og egnefylkeskommunale midler til språkopplæring. Pedagogisk psykologisk rådgivingstjeneste (PPT) ogOppfølgingstjenesten (OT). I tillegg omfattes utgifter til spesialskoler, (unntatt utgifter som omfattes av funksjon510), utgifter til grunnkurs over to år, og lønnsutgifter til spesialklasser og smågrupper (Leks "4-/8-elevgrupper")inklusiv ledelse av spesialldasser. Indikatoren må sees i sammenheng med fordelingen av studieretninger(indikator 1.10).

1.6 Bruttodriftsutgifter og nettodriftsutgifter til fagopplæring (funksjon 570) i alt. 1. Tertial 1998

Utgifter Utgifter til fagopplæring.'1000 kroner

Andel utgifter tilfunksjonen i forhold til

utgifter til videregående______2221æri:29. Prosent

Utgifter pr. innbygger.Kroner

Utgifter pr. innbygger16-18 år. Kroner

Bruttodriftsutgifter 3672 1,3 14 405Nettodriftsutgifter -22436 -8,7 -87 -2476

Funksjonen omfatter utgifter til fagopplæringskontor, tilskudd til lærebedrifter, utgifter i forbindelse medopplæringsringer, instruksjon/etterutdanning av instruktører og faglig ansvarlige i bedriftene. Indikatoren må seesi sammenheng med befolkningens utdanningsnivå (indikator 4.3) og næringsstruktur (indikator 4.5).

1.7 Bruttodriftsutgifter og nettodriftsutgifter til voksenopplæring (funksjon 580) i alt. 1. Tertial 1998

Utgifter til Andel utgifter til Utgifter pr. innbygger. Utgifter pr. innbyggervoksenopplæring. I 1000 funksjonen i forhold til

kroner utgifter til videregående•o • lærin s . Prosent


Funskjonen omfatter utgifter til pedagogisk personell i voksenopplæring (ikke voksne elever integrert i ordinærvideregående opplæring). I tillegg omfattes utgifter til lærlingeskoler og utgifter/inntekter knyttet tilressurssentervirksomhet og AMO-kurs. Indikatoren må ses i sammenheng med omfanget av voksenopplæring ifylket (indikator 2.6).

1.8 Bruttodriftsutgifter og nettodriftsutgifter til Folkehøgskoler (Funksjon 585) i alt 1. Tertial 1998

Utgifter

Utgifter til Folkehøgskoler. Andel utgifter til Utgifter pr. innbygger. Utgifter pr. innbyggerI 1000 kroner funksjonen i forhold til Kroner 16-18 år. Kroner

utgifter til videregående

opplæritgi


Funksjonene omfatter utgifter knyttet til fylkeskommunale Folkehøgskoler.

6

UtgifterKroner

16-18 år. Kroner

Faktaark for FyikesKOSTRA-utdanning Sør-Trøndelag

1.9 Bruttodriftsutgifter og nettodriftsutgifter til andre undervisningsformål (funksjon 590) i alt. 1. Tertial 1998

Utgifter Utgifter til andre Andel utgifter til

Utgifter pr. innbygger. Utgifter pr. innbyggerundervisnings- funksjonen i forhold til

Kroner

16-18 år. Kronerformål. I 1000 kroner utgifter til videregående

o..lærin

Bruttodriftsutgifter 2505 0,9 9,7 276Nettodriftsutgifter -8213 -3,2 -31,7 -906

I likhet med utgifter til fylkeskommunale Folkehøgskoler ovenfor er ikke utgifter knyttet til Andreundervisningsformål fanget opp fullt ut i den nye funksjonskontoplan. Utgiftene til disse funskjonene er derforhentet fra formålsgruppene 1.265-269 (Folkehøgskoler) og 1.295-298 (Andre undervisningsformål).

1.10. Heltids- og deltidselever etter studietrinn og studieretning. Absolutte tall og prosent. 1. oktober 1997

Elever Elever i Heltidselever Deltidselever Heltidselever ialt allmennfaglig- prosent av/yrkesfaglig elever i alt

studieretningprosent avelever i alt

Heise- og sosialfag ..... ........ ............ ..... ......_ ............ .Naturbruk ._ ... . .. ..... ........... ................. ....... ......_ ..... .Formgivingsfag .........._ ..... __________. ...... _ ..... . . ...Hotell- og næringsmiddelfag ....... ________ ...... .......Byggfag .- ..... . ....... ••••°. ...... .-••••°•°•••••''''*----••••-•-•'Tekniske byggfag __________________-___........Elektrofag ............_...._.._.................. ..... . ..... ....__.Mekaniske fag ..._.__________ ..... _____ .... .......Kjemi- og prosessfag ...... ................_... ...... .... ....... ...Trearbeidsfag ....... ....."........ ...... ......_ ....... .... ..... ._...Uoppgitt studieretning

10602 100,0 9684 918 91,3

5965 56,3 5062 903 84,9

5229 49,3 4326 903 82,7278 2,6 278 0 100,0458 4,3 458 0 100,0

4637 43,7 4622 15 99,7

1103 10,4 1098 5 99,5245 2,3 245 0 100,0612 5,8 607 5 99,2481 4,5 479 2 99,6235 2,2 235 0 100,0147 1,4 147 0 100,0395 3,7 394 1 99,7669 6,3 669 0 100,039 0,4 39 0 100,0

104 1,0 104 0 100,0174 1,6 174 0 100,0433 4,1 431 2 99,5

3618 34,1 3602 16 99,6

1604 15,1 1596 8 99,5

136199

12,80,9

135399

80

99,4100,0

144 1,4 144 0 100,02014 19,0 2006 8 99,6

473 4,5 470 3 99,4

98 0,9 98 0 100,0287 2,7 286 1 99,7224 2,1 222 2 99,1125 1,2 125 0 100,065 0,6 65 0 100,0

176 1,7 175 1 99,4308 2,9 308 0 100,0

22 0,2 22 0 100,039 0,4 39 0 100,0

197 1,9 196 1 99,5

Elever i alt............ ............... ......... ..... ........ ......

Allmennfaglig studieretning i alt .......... ..........

Allmenne, økonomiske og administrative fag _____Musikk, clans og drama ..... _______.____ ........... _..ldrettsfag ..._ ...... ..... . ......

Yrkesfaglig studieretning i alt .....

Helse- og sosialfag ______ ..... ________. .......... .Naturbruk _____ ... ... ________________ .....Formgivingsfag ................ _______ ........ _ ......... ......Hotell- og næringsmiddelfag ............ ............ _._.....ByggfagTekniske byggfag _________ ........... . ...... . ...... ____Elektrofag ... ..... _______ ..... ..._............ ...... ..........Mekaniske fag ...... ___________ ..... _________Kjemi- og prosessfag .._.......... ...... .... ............. ...._.._Trearbeidsfag .............._... ...... _...._ ...... .... ..... ........Teknisk Fagskole Uoppgitt studieretning ____________. ..... ........._

Grunnkurs ........ ...... .......

Allmennfaglig studieretning i alt ..... ......... ......

Allmenne, økonomiske og administrative fag .............Musikk, dans og drama ........................................._ .. .... ..... ..__________Idrettsfag ...._._.._ ..... .......,................... ..... .............

Yrkesfaglig studieretning i alt................. .... .... ......

99

7

Sør-Trøndelag

Faktaark or FylkesKOS'TRA -utdanning

1.10 (forts.). Heltids- og deltidselever etter studietrinn og studieretning. Absolutte tall og prosent t oktober 1997

Elever Elever i Heltidselever Deltidselever Heltidselever

i alt allmennfaglig- prosent av/yrkesfaglig elever i alt

studieretningprosent avelever i alt

Videregående kurs I 3244 30,6 3216 28 99,1

Allmennfaglig studieretning i alt 1604 15,1 1582 22 98,6

Allmenne, økonomiske og administrative fag ........ 1384 13,1 1362 22 98,4Musikk, dans og drama 87 0,8 87 0 100,0ldrettsfag 133 1,3 133 0 100,0

Yrkesfaglig studieretning i alt 1640 15,5 1634 6 99,6

Helse- og sosialfag . ............... . ..... ..................._ 398 3,8 396 2 99,5Naturbruk 87 0,8 87 0 100,0Formgivingsfag 216 2,0 212 4 98,1Hotell- og næringsmiddelfag ..... _....... .... . ... ........ 193 1,8 193 0 100,0Byggfag ....... ......... ............................. ....._ ..... ..._ 110 1,0 110 0 100,0Tekniske byggfag . ........ ...... ....... ....._ ......... ______ 63 0,6 63 0 100,0Elektrofag 150 1,4 150 0 100,0Mekaniske fag ..... ......... ...... ..... . ..... _____ ..... ... ..... . 276 2,6 276 0 100,0Kjemi- og prosessfag 17 0,2 17 0 100,0Trearbeidsfag ........... . ........ ....... ....... ...... ...... ....,___ 65 0,6 65 0 100,0Uoppgitt studieretning 65 0,6 65 0 100,0

Videregående kurs I! .„.„ ...... ...... 2882 27,2 2605 277 90,4

Allmennfaglig studieretning i alt ......... ...... 2159 20,4 1883 276 87,2

Allmenne, økonomiske og administrative fag 1886 17,8 1610 276 85,4Musikk, dans og drama ........... .... ......... ..._ ....... 92 0,9 92 0 100,0Idrettsfag ... ....... .. ...... _........,..._ ......... .._....._____ 181 1,7 181 0 100,0

Yrkesfaglig studieretning i alt ...... ........_ ........ _ 723 6,8 722 1 99,9

Helse- og sosialfag ...... ... ..... ........... ..... _ . . .... .........._ 232 2,2 232 0 100,0Naturbruk 60 0,6 60 0 100,0Formgivingsfag _ .......... .... ............... ................ 109 1,0 109 0 100,0Hotell- og naeringsmiddelfag . ...... _ ....... ...... ...... 64 0,6 64 0 100,0Tekniske byggfag ......... ........ . ............. ............... ..... 19 0,2 19 0 100,0Elektrofag 69 0,7 69 0 100,0Mekaniske fag 85 0,8 85 0 100,0Trearbeidsfag _____.... ....... ........ .......... . ..... - ........ - 0 0,0 0 0 0,0Uoppgitt studieretning ....... ... ...... ____________ 85 0,8 84 1 98,8

Uoppgitt studietrinn ......... _______________ 858 8,1 261 597 30,4

Allmennfaglig studieretning i alt ._._ .... . ..... ______ 598 5,6 1 597 0,2

Allmenne, økonomiske og administrative fag 598 5,6 1 597 0,2

Yrkesfaglig studieretning i aft .......... ....... ..... 260 2,5 260 0 100,0Teknisk Fagskole 174 1,6 174 0 100,0Uoppgitt studieretning 86 0,8 86 0 100,0

Tabellen gir en indikasjon på hvilke studieretninger som er prioritert i fylket Prioriteringen av studieretninger er enkombinasjon av både elevenes og fylkeskommunens prioriteringer Fordelingen av elever mellom allmenfaglige ogyrkesfaglige studieretninger har direkte konsekvenser for fylkeskommunens utgifter pr elev, fordi yrkesfagligestudieretninger er mer kostbare enn allmennfaglige studieretninger

8

Faktaark for FylkesKOST.RA-utdanning Sør-Trøndelag

1.11 Elever etter kjønn Absolutte tall og prosent 1 oktober 1997

Skolefylke, studietrinn ogstudieretning Elever

i altMenn Kvinner

Kvinner iprosent avelever i alt

Elever i alt .......... ........ ............ ___________ 10602 5073 5529 52,2

Allmennfaglig studieretning i alt ...... ..._ 5965 2523 3442 57,7Allmenne, økonomiske og administrative fag 5229 2107 3122 59,7Musikk, dans og drama ....... .......... ________ 278 114 164 59,0Idrettsfag ...... _ .................. ..... 458 302 156 34,1

Yrkesfaglig studieretning i alt 4637 2550 2087 45,0Helse- og sosialfag .. ........ . ...... ... _ ..... _______ 1103 92 1011 91,7Naturbruk ...... ........._ ............... _._. ... . ...... .__ 245 171 74 30,2Formgivingsfag 612 109 503 82,2Hotell- og naeringsmiddelfag _________ .... _.. 481 222 259 53,8Byggfag .......... .... ..... ......... ..... ... 235 233 2 0,9Tekniske byggfag ____ ..... _ ..... . 147 134 13 8,8Elektrofag .......... .._._._.._..... . 395 386 9 2,3Mekaniske fag ... ...... .. ..... .............. ..... . . _____ 669 640 29 4,3Kjemi- og prosessfag ......._ ..... .. 39 22 17 43,6Trearbeidsfag....... ....... .............. 104 79 25 24,0Teknisk Fagskole .._.. ........... __________ 174 170 4 2,3Uoppgitt studieretning .. ..... ..... ..... _________ 433 292 141 32,6

Grunnkurs ....... ...... .... ..._.... ......... 3618 1816 1802 49,8

Allmennfaglig studieretning i alt 1604 740 864 53,9Allmenne, økonomiske og administrative fag 1361 600 761 55,9Musikk, dans og drama ...... .... ........ ________ 99 38 61 61,6Idrettsfag .................._._.......... ........ ..._...._ 144 102 42 29,2

Yrkesfaglig studieretning i alt ............. ..... _ 2014 1076 938 46,6Helse- og sosialfag ...._ ..... ............ ........ ......._ 473 46 427 90,3Naturbruk ..... ..... ____________________ 98 70 28 28,6Formgivingsfag ....... ..... ............. ....... ._ ...... 287 47 240 83,6Hotell- og næringsmiddelfag . ..... ......._ ...... _. 224' 110 114 50,9

................... ......................................Byggfag . ....... -•--------•-,.. ....... - 125125 123 2 1,6Tekniske byggfag ____________.......___ 65 61 4 6,2Elektrofag ..... ..... . ............. .....„.... ..... _______ 176 172 4 2,3Mekaniske fag 308 297 11 3,6Kjemi- og prosessfag 22 13 9 40,9Trearbeidsfag .. . ...... ____ 39 32 7 17,9Uoppgitt studieretning .........__._________. 197 105 92 46,7

Videregående kurs I ....... ....... _ ..... ..... .... 3244 1607 1637 50,5

Allmennfaglig studieretning i alt 1604 716 888 55,4Allmenne, økonomiske og administrative fag 1384 599 785 56,7Musikk, dans og drama 87 35 52 59,8Idrettsfag ........... _..._............„ ....... .__ ..... .., 133 82 51 38,3

Yrkesfaglig studieretning i alt ......._ ..... 1640 891 749 45,7Helse- og sosialfag _ ..... _______________ 398 32 366 92Naturbruk . . .......... .......-_____„............ ... ....._ 87 65 22 25,3Formgivingsfag .... .......... ....._..... ..... ...._._.._ 216 44 172 79,6Hotell- og næringsmiddelfag 193 82 111 57,5Byggfag 110 110 0 0Tekniske byggfag 63 57 6 9,5Elektrofag ......... _... ........... . ...... __.______ 150 147 3 2Mekaniske fag ... . .... ...._ .... .._ ....... ________ 276 260 16 5,8Kjemi- og prosessfag ........ ..... ...._...._____ 17 9 8 47,1Trearbeidsfag ...............__..... ..... ___...,.___ 65 47 18 27,7Uoppgitt studieretning ..._......... ...... _.. ......... . 65 38 27 41,5

9

Sør-Trøndelag

Faktaark for FylkesKOSTRA-utdanning

1.11 (forts.). Elever etter kjønn Absolutte tall og prosent 1 oktober 1997

Skolefylke, studietrinn ogstudieretning Elever

i altMenn Kvinner

Kvinner iprosent avelever i alt

Videregående kurs I! 2882 1236 1646 57,1

Allmennfaglig studieretning i alt 2159 905 1254 58,1Allmenne, økonomiske og administrative fag 1886 746 1140 60,4Musikk, dans og drama 92 41 51 55,4ldrettsfag 181 118 63 34,8

Yrkesfaglig studieretning i alt 723 331 392 54,2Helse- og sosialfag 232 14 218 94,0Naturbruk 60 36 24 40,0Formgivingsfag 109 18 91 83,5Hotell- og næringsmiddelfag 64 30 34 53,1Tekniske byggfag 19 16 3 15,8Elektrofag 69 67 2 2,9Mekaniske fag .................. ........... 85 83 2 2,4Uoppgitt studieretning .... ........ 85 67 18 21,2

Uoppgitt studietrinn .... 858 414 444 51,7

Allmennfaglig studieretning i alt ........... 598 162 436 72,9Allmenne, økonomiske og administrative fag 598 162 436 72,9

Yrkesfaglig studieretning. i .

altTeknisk Fagskole

.............. .................

260174

252170

84

3,12,3

Uo...itt studieretnin 86 82 4,7

10

Omfanget målt i helårsekvivalenter er den viktigste indikator for det samlede omfanget pa fylkeskommunenstjenesteproduksjon innen videregående opplæring. I folge KUR rundskriv F-50-97 skal omfanget påfylkeskommunens videregående opplæring svare til heltidsopplæring for et faktisk antall elever/lærlingertilsvarende minst 375 prosent av et årskull. Elever i godkjente private og statlige skoler skal også regnes med iomfanget selv om fylket ikke har finansieringsansvar for disse. Antall elever som inngår i omfanget er derforhøyere enn antall elever som fylket finansierer. For lærlinger skal bare opplæringsdelen (ett år) regnes med.Klienter i AMO-kurs som også er fylkeskommunens ansvar inngår imidlertid ikke i omfanget.

I tabellen ovenfor har vi beregnet omfanget på bakgrunn av tall for antall avgangselever fra grunnskolen frahenholdsvis GSI (Grunnskolenes informasjonssystem) og UNDA-inntak (Lokale inntaksdata). Vi bør vurdere hvilkeav de to kildene for avgangselever i grunnskolen det er mest hensiktsmessig å bruke for å beregne omfanget. Tallfra LINDA-inntak (individsopplysninger) for elever som avsluttet grunnskolen gir trolig mer nøyaktige tall for ••••antall elever som avsluttet grunnskolen enn tall for antall elever i grunnskolen pr. 1.10 fra GSI (summariske tall).

•: ,v4.risétt viser iiidisk4tot.00::.övehrot.:4z.,:stqt.070014g1~::oopfAlet.:ifart$ktavotoka75:::0.tosëht:::' • • • •• •


2. Indikatorer for omfang og dekningsgrad påfylkeskommunens tjenestetilbud

Dekningsgrad er indikatorer som skal illustrere i hvor stor grad fylkeskommunens tilbud kvantitativt er i stand til ådekke målgruppenes behov. For videregående utdanning defineres dekningsgrad som forholdet mellom antallelevplasser som fylkeskommunen har opprettet og antall innbyggere i fylket i aldersgruppen 16-18 år.Dekningsgraden for videregående utdanning sier noe om fylkeskommunens utdanningskapasitet i forhold til antallinnbyggere i målgruppen. Den viser imidlertid ikke i hvor stor grad dette tilbudet går til fylkets egne innbyggere(eller til gjesteelever fra andre fylker), eller om fylkets ungdom nyttiggjør seg andre tilbud (private skoler, skoler iandre fylker). Dette får vi bla. fram gjennom indikatoren «omfang».

2.1. Omfanget på fylkeskommunens samlede videregående opplæringen målt i helårsekvivalenter.1. oktober 1997

Elever/lærlinger omregnet til helårsekvivalenter

Gjennomsnittlig avgangskull fra

Omfang. Prosent.runnskolen 1995, i9çg 1997

I alt

10775

LINDA 2946

LINDA 365,8

Elever 9929

GSI 3039

G51 354,6

Lærlinger

846

Kilde:SSB/KUF. Tall for lærlinger er hentet fra KUE

2.2. Dekningsgrad for fylkeskommunens videregående opplæring. Elevplasser og lærlingeplasser i prosent av antall innbyggere 16-18 år pr 1.1.98. 1. oktober 1997

Elevplasser/lærlingeplasser Innbyggere 16-18 år Dekningsgrad. Elevplasser/ lærlingeplasserpr. 1.1 .98 i prosent av

innbyggere 16-18 årr. 1.1.98

I alt

13610

9062

150,2Elevplasser

11832Lærlingeplasser

1778

Indikatoren for dekningsgrad viser det relative forholdet mellom antall elevplasser/lærlingeplasser i fylket og antallinnbyggere i den primære målgruppen for fylkeskommunens videregående opplæring.

1 1

Elevplasser i alt Planlagt solgte elevplasser Planlagt solgte elevplasser i prosent avplasser i alt

0,411832 48

Indikatoren viser hvor mange plasser fylkeskommunen hadde planlagt å selge til andre fylkeskommuner.

2.5. Elever med lovfestet rett til videregående opplæring i prosent av elever i alt. 1. oktober 1997

Elever i alt

Elever med lovfestet rett Elever med lovfestet rett i prosent avelever i alt

10602

8080

76,2

Tabellen viser hvor stor andel av det totale antall elever i videregående opplæring som har lovfestet rett tilvideregående opplæring.

2.6. Elever/klienter i voksenopplæring eller arbeidsmarkedskurs (AMO-kurs). Absolutte tall. 1 oktober 1997

Elever påarbeids-

markedskursog voksne

elever på skolei Sør-Trøndelag

i alt

Elever på Av dette: Voksne elever Av dette:arbeids- Under 300 Over 300 timer på skole i Sør- Under 300 Over 300 timer

markedskurs ialt

timer Trøndelag timer

Elever i voksen-opplæring iprosent av

antallinnbyggere 20-

66 år pr 1198


2.3. Gjesteelever fra andre fylker som går på skole i Sør-Trøndelag og elever fra Sør-Trøndelag som går på skole i andre fylker iprosent av elever i Sør-Trøndelag. 1. oktober 1997

Elever på skolei Sør-Trøndelag

Elever fra Sør-Trøndelag i Gjesteelever i Sør-Trøndelag Elever fra Sør-Trøndelag i Gjesteelever i Sør-andre fylker andre fylker i prosent av Trøndelag i prosent avelever i alt elever i alt290 432 2,7 4,410602

Indikatoren illustrerer omfanget av antallet gjesteelever i Sør-Trøndelag og kan gi en grov antydning av hvorattraktiv den videregående opplæringen i Sør-Trøndelag er. Dette må imidlertid også sees i sammenheng medstørrelsen på fylkets administrative sentrum, fordi studietilbudet generelt er større i store administrative sentrasom Trondheim enn i mindre som f. eks Steinkjer.

2.4. Planlagt solgte elevplasser til gjesteelever fra andre fylker. Absolutte tall og prosent.1. oktober 1997

Begge kjønn 1376 652 73 579 724 236 488 0,5

19-24 år 155 66 15 51 89 26 63 0,125 år og eldre 1221 586 58 528 635 210 425 0,4

Menn 547 346 34 312 201 40 161 0,3

19-24 år 68 39 8 31 29 5 24 0,025 år og eldre 479 307 26 281 172 35 137 0,2

Kvinner 829 306 39 267 523 196 327 0,7

19-24 år 87 27 7 20 60 21 39 0,125 år o eldre 742 279 32 247 463 175 288 0,6

Indikatoren viser omfanget av voksenopplæring og AMO-kurs i fylkeskommunen. AMO-kurs finansieres i sin helhetav staten, og inngår ikke i "omfanget". Fylkeskommunens ansvar for AIVIO-kurs begrenser seg i praksis til teknisktilrettelegging.

12


2.7. Elevplasser og primærsøkere etter studietrinn og studieretning. Absolutte tall og prosent. 1. oktober 1997

Studietrinn og studieretning Elevplasser Egne primær-søkere

Andre primær-søkere

Egne og andreprimærsøkere

Primærsøkere iprosent av

antall plasser .

I ...... ........... ......... ................ 11832 429 21 450 3,8

Allmennfaglig studieretning i alt 6304 63 2 65 1,0Allmenne, økonomiske og administrative fag, 5104 45 1 46 0,9Musikk, dans og drama ______ ...... . ........ 292 12 1 13 4,5Idrettsfag .................. ...... .._......-- .... . 908 6 0 6 0,7

Yrkesfaglig studieretning i alt 5528 366 19 385 7,0Helse- og sosialfag __ ...... ......... .... ...... ........ . 1258 39 0 39 3,1Naturbruk ............. _________ ....... . ........... 366 9 0 9 2,5Formgivingsfag 746 24 0 24 3,2Hotell- og næringsmiddelfag 629 37 5 42 6,7Byggfag .............. ................_.. .............. -. 377 27 1 28 7,4Tekniske byggfag .......... ........_ 293 11 1 12 4,1Elektrofag ...... . ...... ..... ....... ....... ...... ... ........ _ 571 26 0 26 4,6Mekaniske fag ..... ..... ________________ 668 58 3 61 9,1Kjemi- og prosessfag ........ ___... ....... ......_ 73 1 0 1 1,4Trearbeidsfag ..... ....... .. . .... ...._......_.._ ... . .... . 168 6 1 7 4,2Teknisk Fagskole 379 128 8 136 35,9Uoppgitt studieretning _______________ 0 0 0 0 0,0

Grunnkurs ........ 3941 296 11 307 7,8

Allmennfaglig studieretning i alt._ ...... 1749 19 2 21 1,2Allmenne, økonomiske og administrative fag. 1480 15 1 16 1,1Musikk, dans og drama 100 1 1 2 2,0Idrettsfag .......__ ......... ..."..._........0"..., 169 3 0 3 1,8

Yrkesfaglig studieretning i alt 2192 277 9 286 13,0Helse- og sosialfag 476 30 0 30 6,3Naturbruk ____ ........ ______________ 137 8 0 8 5,8Formgivingsfag ................. ______ ....... _ ..... 286 16 0 16 5,6Hotell- og næringsmiddelfag ____________ 236 29 5 34 14,4Byggfag .... ..... ............_ ....... ............ ........... .. 151 19 1 20 13,2Tekniske byggfag ______ ..... __________ 73 9 1 10 13,7Elektrofag ...... ..._ ... ..... ...... _____ ...... ......... 185 24 0 24 13,0Mekaniske fag .......... _.................„. .. . .. _ .... 340 38 1 39 11,5Kjemi- og prosessfag 24 1 0 1 4,2Trearbeidsfag _... ......... _._.... .......... _.._....... 49 6 1 7 14,3Uoppgitt studieretning _____._______. 235 97 0 97 41,3

Videregående kurs I....... ...... ............. ......... 3576 99 5 104 2,9

Allmennfaglig studieretning i alt__ ..... . 1723 35 0 35 2,0Allmenne, økonomiske og administrative fag. 1451 27 0 27 1,9Musikk, dans og drama_____________ 95 6 0 6 6,3

..... ....... 177Idrettsfag .... . ....... _........."...."..... 177 2 ' 0 2 1,1

Yrkesfaglig studieretning i alt 1853 64 5 69 3,7Helse- og sosialfag ___ ................. .._ ...... .._. 414 7 0 7 1,7Naturbruk .............„.................._.....“.. ...... . 129 1 0 1 0,8Formgivingsfag ..................__________ 254 8 0 8 3,1Hotell- og næringsmiddelfag...........„.. ..... 217 8 0 8 3,7Byggfag 135 8 0 8 5,9Tekniske byggfag ............... ..... ..... ........... ..... . 73 2 0 2 2,7Elektrofag ....... ..... ..... ..... ....... ________.._ 169 1 0 1 0,6Mekaniske fag _______________ 314 20 2 22 7,0Kjemi- og prosessfag._.._.......... ....... ....._ 24 0 0 0 0,0Trearbeidsfag.. ...... . ...... _._...____ ...... _...._ 72 0 0 0 0,0Uoppgitt studieretning ....... ....... ________ 52 9 3 12 23,1

13

Søkertallene ovenfor er dessverre ikke korrekte pga. feil i søkerfilen i SSBs rapport for LINDA-inntak fra IPOS as.Tabellen illustrerer forholdet mellom tilbud (plasser)og etterspørsel (primærsøkere) innen videregåendeopplæring. Tabellen gir en indikasjon på hvilke studieretninger som er mest populære og i hvilken grad det ersamsvar mellom elevenes studieønsker og fylkets studietilbud. Fylkeskommunen må imidlertid vurdere fordelingenav studieplasser både i forhold til elevenes ønsker og arbeidsmarkedets kompetansebehov.

Studietrinn og studieretning

Elevplasser

Egne primær- Andre primær- Egne og andre Primærsøkere i

søkere søkere primærsøkere prosent av

antall • lasser

Videregående kurs Il. 3593

Allmennfaglig studieretning i alt

2110Allmenne, økonomiske og administrative fag

1845Musikk, dans og drama ....... ..... 97Idrettsfag

168

Yrkesfaglig studieretning i alt 1483Helse- og sosialfag 368Naturbruk 100Formgivingsfag 206Hotell- og næringsmiddelfag ................ ......... 176Byggfag............ .....- ........ . ..... .---•-•-•--••••• 91Elektrofag ...................... ..... .... _.................. 147Mekaniske fag ...................... ........... .... ......... 217Kjemi- og prosessfag .. .................. ................ 14Trearbeidsfag ....... .... .............. ...................... 25Tekniske byggfag 47Uoppgitt studieretning....... ..... .................. ... . 92

Uppgitt studietrinn ....... .... 722

Allmennfaglig studieretning i alt ... .... ....... 328Allmenne, økonomiske og administrative fag

328

Yrkesfaglig studieretning i alt ...... ............. ..... 394Teknisk Fagskole ........... .............. .............. 286Uo...itt studieretnin

108

34 5 39

9 0 93 0 35 0 51 0 1

25 5 302 0 20 0 00 0 00 0 00 0 00 0 01 0 10 0 00 0 00 0 0

22 5 27

0 0 0

0 0 0

o o o 0,00 0 0 0,00 0 0 0,0

1,1

0,40,25,20,6

2,00,50,00,00,00,00,00,50,00,00,0

29,3

0,0

0,00,0

Sør-Trøndelag

Faktaark for FylkesKOSTRA -utdanning

2.7 (forts.). Elevplasser og primærsokere etter studietrinn og studieretning. Absolutte tall og prosent. 1. oktober 1997

14


3. Indikatorer for fylkeskommunens produktivitetMed produktivitet menes det relative størrelsesforholdet mellom tjenesteproduksjon og ressursinnsats. Somproduktivitetsindikator innenfor videregående utdanning brukesbla. (brutto-)driftsutgifter pr. elev (samlet og fordelt på de ulike funksjonene) og antall lærertimer pr. klasse.Produktivitetsvariasjoner mellom skoler/fylkeskommuner må bla. forklares med utgangspunkt i:

Sammensetning av studieretningerKapasitetsutnyttelse (oppfyllingsgrad og gjennomsnittlig klassestørrelse)Bosettingsstruktur

Elever;

3.1. Bruttodriftsutgifter pr. elev. 1. Tertial 1998

Elever i alt' Brutto driftsutgifter i alt. I 1000 kroner2 Samlede brutto driftsutgifter pr. elev. Kroner

9662 280364

290171 1 elevtallet inngår elever i fylkeskommunale skoler i Sør-Trøndelag og elever fra Sør-Trøndelag i fylkeskommunale skoler i andre fylker. Elever fraandre fylker i fylkeskommunale skoler i Sør-Trøndelag er holdt utenfor. Elever i voksenopplæring og elever som får "særskilt tilrettelegging ogoppfølging" er inkludert i elevtallet.'Tall for bruttodriftsutgifter omfatter de samlede bruttodriftsutgifter til videregående opplæring (indikator 1.1) fratrukket bruttodriftsutgifter tilfagopplæring (indikator 1.6).

Indikatoren gir et standardisert utrykk for forholdet mellom ressursbruk og tjenesteproduksjon målt i bruttodriftsutgifter pr. elev til videregående opplæring. Vurdert i forhold til flere andre bakenforligende forhold som kanha direkte konsekvenser for fylkets utgifter dl videregående opplæring, kan tabellen gi en indikasjon påfylkeskommunens produktivitet. Slike bakenforliggende forhold kan f. eks være bosettingsstruktur (indikator 4.2),gjennomsnittlig klassestørrelse (indikator 3.6) sammensetning av studieretninger (indikator 1.10),osv.

3.2. Nettodriftsutgifter pr. elev etter studieretning. 1. Tertial 1998

Studieretning Elever i alt Nettodriftsutgifter i 1000 kr Samlede nettodriftsutgifter pr. elev.

Krone!Alle studieretninger 9662 6537 67";

Allmennfaglig studieretning i alt.............. ............. ..... 5327 1110 20EAllmenne, økonomiske og administrative fag________ ..... 4650 743 15S.Musikk, dans og drama ...... ..... ..... ............ ........ ..„ 273 161 58Eldrettsfag ..... „„c„........_, ..... 404 206 50E

Yrkesfaglig studieretning i alt ..... ....... ........ ......... 4335 5427 1251Helse- og sosialfag ..... ......... 968 212 21ENaturbruk ............ ......... ..... __________________ ..... 202 92Formgivingsfag ............. 601 842 140CHotell- og næringsmiddelfag.. ....... __________________ 453 773 170EByggfag „„ ...... ...... ... .. ....... ..... 250 -172 -68ETekniske 140 205 146EElektrofag .......... ...... 416 611 146EMekaniske fag _.___._.........._____________________ 672 2160 321z

35 40 114EKjemi- og prosessfag ..... ..... ..... . ......._....._ ..... Trearbeidsfag ...... ...... ........ ..... ...... ..... ....... 98 229 233 -/

Teknisk Fagskole 133 435 3271Annen yrkesfaglig studieretning 367'Driftsutgiftene som er brukt her henviser til nettodriftsutgiftene på funksjon 540-554.

Indikatoren viser utgiftsvariasjoner mellom de ulike studieretningene for nettodriftsutgifter (ekskl. lønnsutgifter)pr. elev. Elever i yrkesfaglige studieretninger er generelt mer kostbare enn elever i allmennfaglige studieretninger.Fylkeskommuner som har en høy andel elever i yrkesfaglige studieretninger har derfor normalt høyere elevutgifterenn fylker med en lav andel elever i yrkesfaglige studieretninger.

15

Sør-Trøndelag


3.3 Bruttodriftsutgifter pr. elev i voksenopplæring. 1. Tertial 1998

Elever i voksenopplæring i alt

Brutto drifts- Samlede bruttodriftsutgifter pr. elev i utgifter til voksenopplæring i alt. I 1000 kroner voksenopplæring. Kroner

724

12496

17260

I tallet for elever i voksenopplæring ovenfor er voksne lærlinger i lærlingeskoler og klienter i AMO-kurs holdtutenfor. ANIO-kurs er fullfinansiert av staten. Indikatoren må sees i sammenheng med omfanget avvoksenopplæring i fylket (indikator 2.6).

3.4. Oppfyllingsgrad. Elever, elevplasser og elever i prosent av elevplasser. 1. oktober 1997

Elever på skole i Sør- Elevplasser

Oppfyllingsgrad/

Trondela ka asitetsutn else

I alt 10602 11832 89,6

Allmennfaglig studieretning i alt 5965 6304 94,6

Allmenne, økonomiske og administrative fag ...... ..... 5229 5104 102,4Musikk, dans og drama 278 292 95,2Idrettsfag ...... .......... _ ...... _ _ .... ..... ......... 458 908 50,4

Yrkesfaglig studieretning i alt 4637 5528 83,9

Helse- og sosialfag ...... .... .... . ....... .......... ............... ____ 1103 1258 87,7Naturbruk 245 366 66,9Formgivingsfag .......... .... ..... .............._.. ...... ................._ 612 746 82,0Hotell- og næringsmiddelfag ...... ..... ____________ 481 629 76,5Byggfag ......... . ....... . ........... _.. ......... ...........__.._.___ 235 377 62,3Tekniske byggfag ......... ..... .................... ........ _ ....... ,..... 147 293 50,2Elektrofag ....... . ............. ...... ....... , ..... ..._ ........ ______ 395 571 69,2Mekaniske fag ...... . ......... ...._.... .......... . ............... ..._.... 669 668 100,1Kjemi- og prosessfag 39 73 53,4Trearbeidsfag ...... ... ...... _ .... _ ..... . ..... ._ .... _ ....... .._....... 104 168 61,9Teknisk Fagskole ... ............. . ....... ........... ....... . ....... ......... 174 379 45,9Uoppgitt studieretning ._ . , ... ... ............ _.........._. ...... ...... 433 0 0,0

Grunnkurs 3618 3941 91,8

Allmennfaglig studieretning i alt ................... 1604 1749 91,7

Allmenne, økonomiske og administrative fag .._......_.... 1361 1480 92,0Musikk, dans og drama ...... . ........... .. ......... _________ 99 100 99,0Idrettsfag ......._ ..... . ............ ................__ 144 169 85,2

Yrkesfaglig studieretning i alt 2014 2192 91,9

Helse- og sosialfag ......... ________ ... _____________ 473 476 99,4Naturbruk 98 137 71,5Formgivingsfag 287 286 100,3Hotell- og næringsmiddelfag ........... _____ .. _ . ______ 224 236 94,9Byggfag '125 151 82,8Tekniske byggfag ........ .. ...... ...... ...... . ....... ...__ ......... _.... 65 73 89,0Elektrofag 1 76 185 95,1Mekaniske fag ............... .......................... . ..... . ..... . 308 340 90,6Kjemi- og prosessfag ........... ...... ..... __ ...... _..._ .... .....„. 22 24 91,7Trearbeidsfag ..... . ........ _................................._._..__ 39 49 79,6Uoppgitt studieretning ..... . ....... . ..... __________ .. . .... .... 1 97 235 83,8

16


3.4 (foils.). Oppfyllingsgrad. Elever, elevplasser og elever i prosent av elevplasser. 1. oktober 1997

Elever på skole i Sen.- Elevplasser Oppfyllingsgrad/Trøg asitetsutn else

Videregående kurs I ....... _........... ...... ...... _ ..... 3244 3576 90,7

Allmennfaglig studieretning i alt ....... .......... ...._ 1604 1723 93,1

Allmenne, økonomiske og administrative fag..... .... 1384 1451 95,4Musikk, dans og drama .................. .......... ________ 87 95 91,6Idrettsfag ....... _ .......... ............. __________ ..... ..... 133 177 75,1

Yrkesfaglig studieretning i alt ..... ...... 1640 1853 88,5

Helse- og sosialfag ....... ................................ ........ ........_ 398 414 96,1Naturbruk ......... _ ..... _______________. ...... _. 87 129 67,4Formgivingsfag ._ .............. . ........ ............................. ...... , 216 254 85,0Hotell- og næringsmiddelfag ..._ ........ ______ ......... 193 217 88,9Byggfag .. ...... ._ .... ........... ........ _____ ..... 110 135 81,5Tekniske byggfag ...... ..... ...._... ..... ..._.. .......... .. ......... 63 73 86,3Elektrofag . ........ . ....... .. ......... ...... ..... . ..... ________ 150 169 88,8Mekaniske fag ..._ .... ....... ....... _........_ .......... ________ 276 314 87,9Kjemi- og prosessfag .......... ......... ..___....... ...... ______ 17 24 70,8Trearbeidsfag .. ...... ... ...... _..._ ...... ......_................____ 65 72 90,3Uoppgitt studieretning ________________________ 65 52 125,0

Videregående kurs II _________________ ..... ..._ 2882 3593 80,2

Allmennfaglig studieretning i alt .... ...... 2159 2110 102,3

Allmenne, økonomiske og administrative fag............. 1886 1845 102,2Musikk, dans og drama ....._. ...... _________________ 92 97 94,8Idrettsfag ....._._.................................. ...... ........_......._ 181 168 107,7

Yrkesfaglig studieretning i alt ..... ....... 723 1483 48,8

Helse- og sosialfag _______ ..... . . ..... ..... .... ...... ___ ..... 232 368 63,0Naturbruk ..._. ..... ..........,.............. ...... .0 ... . . __....__ 60 100 60,0Formgivingsfag 109 206 52,9Hotell- og næringsmiddelfag , ..... ________________ 64 176 36,4Byggfag 0 91 0,0Tekniske byggfag _______________ ... ___________ 19 91 20,9Elektrofag ........ __________________ .......... ... ....... 69 147 46,9Mekaniske fag ............ ...... ________________ 85 217 39,2Kj emi- og prosessfag .... ............ ..."..__ .......... _... ..... 0 14 0,0Trearbeidsfag . ......... ____.__________._. .. . .. 0 25 0,0Uoppgitt studieretning ______ ...... ..._.. ..... ___________ 85 92 92,4

Uoppgitt studietrinn _._____________________ 858 722 118,8

Allmennfaglig studieretning i alt 598 328 182,3

Allmenne, økonomiske og administrative fag ________. 598 328 182,3

Yrkesfaglig studieretning i alt ._____________ ...... 260 394 66,0

Teknisk Fagskole ......................... ...... ...... . ........._ 174 286 60,8Uoppgitt studieretning 86 108 79,6

Indikatoren for oppfyllingsgrad indikerer i hvilken grad fylkeskommunenklarer A utnytte sin utdanningskapasitet ved å få elever i de elevplassene som er opprettet.

17

Sør-Trøndelag Faktaark for FylkesKOSTRA.-utdanning

3.5. Inntatte elever, egne søkere og elever uten tilbud i prosent av elevplasser i Fellesinntaket i Sør-Trøndelag fylkeskommune.Høsten 1997

Elevplasser i alt

Totalt antall Oppfyllingsgrad/

Egne søkere i alt

Egne søkere i

Egne elever Egne elever uteninntatte elever kapasitets- prosent av uten tilbud i alt tilbud i prosent

utn else. elev • lasser av elev • lasser1,7

8035 7359 91,6

7485

93,2 137

Kilde: Sør-Trøndelag fylkeskommunes rapport "videregående opplæring i Sør-Trøndelag".

På grunn av feil i søkerfilen i SSBs rapport er tallene ovenfor hentet fra Sør-Trøndelag fylkeskommunes rapport om"videregående opplæring i Sør-Trøndelag". Tabellen omfatter bare elever fra fellesinntaket, dvs bare elever medlovfestet rett til Videregående opplæring. Tabellen gir en indikasjon for kapasitetsutnyttelse og dekningsgrad ved atden viser forholdet mellom inntatte elever, søkere og elevplasser.

3.6. Elever, klasser og elever pr. klasse etter studietrinn og studieretning. 1. oktober 1997

Studietrinn o studieretnin Elever Klasser Elever • r. klasse

Ialt 10602 639 16

Allmennfaglig studieretning i alt 5965 201 28

Allmenne, økonomiske og administrative fag ..... 5229 169 29Musikk, dans og drama ...... .... .......... ...... ......_ ..... 278 12 23Idrettsfag ...... _........ ...... — ..... ...... ...... ....... 458 20 23

Yrkesfaglig studieretning i alt ...... ................. ........ ..... 4637 438 10

Helse- og sosialfag ................................. ....... ___________ 1103 85 13Naturbruk ................................. ........................................._ 245 24 10Formgivingsfag ...._ ....... . ......... ....._ . . ..... . .... ................... ...... .. 612 59 10Hotell- og næringsmiddelfag .... ..... , ....... . ......... __________. 481 47 10Byggfag 254 23 10Tekniske byggfag .......... ...... ...... _ ......... ......... ...... -............... 147 12 12Elektrofag ..... .... ...... ....... ...... .... ....... .......... ....... . .......... . ..... _. 395 35 11Mekaniske fag 669 65 10Kjemi- og prosessfag ..... . ........ ...._........... ..... _... .... ............... 39 4 10Trearbeidsfag .... .................. .._ ....... ..__..... ...... .................... 104 10 10Teknisk Fagskole 174 11 16Uoppgitt studieretning ....... ........ ................... ..... _________ 433 63 16

Grunnkurs 3618 257 14

Allmennfaglig studieretning i alt 1604 60 27

Allmenne, økonomiske og administrative fag ......................... 1361 50 27Musikk, dans og drama ........................................................................ ...... ..... 9999 4 25Idrettsfag ..._...........--... ...... - ..... ...------- ..... ---.- - 144 6 24

Yrkesfaglig studieretning i alt 2014 197 10

Helse- og sosialfag . ...... ...... ..... ......... ............„ .......... _ 473 35 14Naturbruk ...... . ....... . ...... . .......... . ..... ..............___ ...... _ ....... .. 98 10 10Formgivingsfag ................ ............... ..... ........_ ..... . ........ ........ 287 25 11Hotell- og næringsmiddelfag ........ . ....... ____________ ...... . 224 21 11Byggfag ..—••• ........... , ... - ..... ---------- ...... ° ......... '*---..."" '125 13 10Tekniske byggfag ......... ....... ..... ______________________ 65 6 11Elektrofag ......... _________________ ...... _ ..... 176 15 12Mekaniske fag ...... __________ ..... ___________________..._ ................. 308 30 10Kjemi- og prosessfag ..___._ ....... ______________._. ....... 22 2 11Trearbeidsfag ..... .. ........ .................._ ........... . ...... __ .. . ..... ..._. 39 4 10Uoppgitt studieretning .... ....... .......... ..... ____________ ...... . 197 36 5

18


3.6 (forts.). Elever, klasser og elever pr. klasse etter studietrinn og studieretning. 1. oktober 1997

Studietrinn og studieretning Elever Klasser Elever pr. klasse

Videregående kurs I ................. ....... ....... _ .... ....... 3244 211 15

Allmennfaglig studieretning i alt_ ...... ........ ........... ....... 1604 61 26

Allmenne, økonomiske og administrative fag ........_........ ..... _ 1384 50 28Musikk, dans og drama________________ ......... _..... 87 4 22Idrettsfag .. .......... _........_....... ........ .............._.................._ 133 7 19

Yrkesfaglig studieretning i alt _..... ......... ___ ..... _ ......... . 1640 150 11

Helse- og sosialfag 398 31 13Naturbruk ............. . .. ....... ....... ......._._............ ...... _....._._. 87 9 10Formgivingsfag ..... ........................„ .... . ........... .... ......... 216 21 10Hotell- og næringsmiddelfag ......:.............._. ...... _______ 193 19 10Byggfag ..... ..................... . .. . ... ...... ............ .._.. ..... __..... ..... . 110 10 11Tekniske byggfag __________________ ...... _....... ...... 63 6 11Elektrofag ......... ....................................._....._..... ...... .. ..... . 150 13 12Mekaniske fag ...... . ....... ....................... ...... ..... ...... . ....... _..... 276 26 11Kjemi- og prosessfag _.............._._.. ..... .......__._ . . .. ............. 17 2 9Trearbeidsfag .......... . ..... ............... ... . ...... ..... ............. . ........ ... 65 6 11Uoppgitt studieretning ____ ....... _ ..... ___________ 65 7 9

Videregående kurs Il.......... ..... _________ ........ ....._ ..... _ 2882 143 20

Allmennfaglig studieretning i alt_____________ ..... 2159 72 30

Allmenne, økonomiske og administrative fag 1886 61 31Musikk, dans og drama ...... ........... _____ ..... .. ........ . ...... _.... 92 4 23Idrettsfag ... ....... .. ..... _....“..“............................_......."....._ 181 7 26

Yrkesfaglig studieretning i alt .......... ...... _....._ ......... 723 71 10

Heise- og sosialfag _______ ...... ____________ ...... _____ 232 19 12Naturbruk ._ ....... ..... ..... .. ...... .......... ..... ............... ............. ..... 60 5 12Formgivingsfag _....... .......... ________ ...... ___________ 109 13 8Hotell- og næringsmiddelfag ...."."................ ........... _ .......... 64 7 9Tekniske byggfag ..... ________________________ 19 0Elektrofag ........ ____________.__ .... 0 , ..... ___ ...... ______ 69 7 10Mekaniske fag . .............. ......... ..... . ..... ..._......... ......... . ..... . .. . 85 9 9Uoppgitt studieretning 85 11 8

Uoppgitt studietrinn ..... __________________._ 858 28

Allmennfaglig studieretning i alt .......... 598 8Allmenne, økonomiske og administrative fag ____ ......... 598 8

Yrkesfaglig studieretning i alt ________ ....... . _________ 260 20

Teknisk Fagskole ________ ...... ________________ 174 11 16Uo• • •itt studieretnin 86 9

Antall elever pr. klasse er en av de forholdene som i størst grad påvirker fylkeskommunens utgifter pr. elev. Et høytantall elever pr. klasse kan indikere høy produktivitet i fylkets videregående opplæring, men samtidig kan detindikerer lavere kvalitet. Dette skyldes at et høyt elevtall pr. klasse normalt betyr bruk av færreundervisningressurser pr. elev. Motsatt kan et høyt elevtall pr. klasse indikerer lavere kvalitet fordi det kan hakonsekvenser for fylkets muligheter til å oppfylle målsetingen om elevtilpasset opplæring.


3.7. Elever pr. skole. 1. oktober 1997

Elever i aft

Fylkeskommunale, statlige og private Elever pr. skole i Sør-Trøndelagvideregående skoler i Sør-Trøndelag

Elever i alt 10602 Skoler i alt 34 Elever pr. skole i alt 312Elever i allmennfaglige skoler 5660 Allmennfaglige skoler 16 Elever pr. skole i allmennfaglige skoler 354Elever i yrkesfaglige skoler 4942 Yrkesfaglige skoler 18 Elever pr. skole i yrkesfaglige skoler 275

Tabellen kan gi en indikasjon på størrelsen på de administrative utgiftene i fylkeskommunens skoler, som igjen kangi en grov indikasjon på produktivitet. De administrative utgiftene pr. elev er normalt større på små skoler enn påstørre skoler.

3.8. Resultater av elevenes videregående opplæring skoleåret 95/96. Elever med bestått, ikke bestått, mangler årskursbevis eller harsluttet i løpet av skoleåret 95/96 fordelt etter studietrinn og studieretning. Våren 1996

Bostedsfylke, studietrinn ogstudieretning

Elever i alt Bestått vår Ikkepr. 1.10.95 96 bestått vår

96

I alt 10669 9552 374

Allmenne, økonomiske ogadministrative fag 5762 5421 73Musikk, dans og drama 187 158 7Idrettsfag ............. . ....... 342 283 32Helse- og sosialfag........ .......... 981 891 38Naturbruk 419 372 7Formgivingsfag 493 391 33Hotell- og næringsmiddelfag 498 387 45Byggfag ............. ...-- ....... .-•••••• 210 171 15Tekniske byggfag ......., .. . ........ 160 120 11Elektrofag 325 288 23Mekaniske fag 595 442 79Kjemi- og prosessfag 32 28 0Trearbeidsfag .. ..... .............. ..... 95 67 3Teknisk Fagskole 100 95 1Uoppgitt studieretning 470 438 7

Grunnkurs 3792 3164 239

Allmenne, økonomiske ogadministrative fag .. ........ 1727 1544 59Musikk, dans og drama 96 85 2Idrettsfag 157 125 19Helse- og sosialfag ...... 427 364 25Naturbruk ...... ...... ..... ... ... .... 123 100 2Formgivingsfag 276 207 29Hotell- og næringsmiddelfag 258 183 30Byggfag 130 101 11Tekniske byggfag 67 44 9Elektrofag ............. 164 146 10Mekaniske fag 274 195 42Kjemi- og prosessfag 23 20 0Trearbeidsfag ............ . ..... 50 32 1Uoppgitt studieretning 20 18 0

Mangler Sluttet i Bestått vår Ikke Mangler Sluttet iårskurs- løpet av 96 i bestått vår årskurs- løpet av

bevis/ året prosent av 96 i bevis/ året i

annen elever i alt prosent av annen prosent av

vurdering elever i alt vurdering elever i altvår 96 Vår 96 i

prosent avelever i alt

267 476 89,5 3,5 2,5 4,5

47 221 94,1 1,3 0,8 3,820 2 84,5 3,7 10,7 1,114 13 82,7 9,4 4,1 3,820 32 90,8 3,9 2,0 3,319 21 88,8 1,7 4,5 5,024 45 79,3 6,7 4,9 9,137 29 77,7 9,0 7,4 5,815 9 81,4 7,1 7,1 4,316 13 75 6,9 10,0 8,1

8 6 88,6 7,1 2,5 1,827 47 74,3 13,3 4,5 7,9

4 0 87,5 0 12,5 015 10 70,5 3,2 15,8 10,5

0 4 95,0 1 0 4,01 24 93,2 1,5 0,2 5,1

168 221 83,4 6,3 4,4 5,8

40 84 89,4 3,4 2,3 4,99 0 88,5 2,1 9,4 05 8 79,6 12,1 3,2 5,1

15 23 85,2 5,9 3,5 5,410 11 81,3 1,6 8,1 8,913 27 75,0 10,5 4,7 9,824 21 70,9 11,6 9,3 8,113 5 77,7 8,5 10,0 3,8

9 5 65,7 13,4 13,4 7,53 5 89,0 6,1 1,8 3,0

15 22 71,2 15,3 5,5 8,03 0 87,0 0 13,0 09 8 64,0 2,0 18,0 16,00 2 90,0 0 0 10,0

20


3.8 (forts.).. Resultater av elevenes videregående opplæring skoleåret 95/96. Elever med bestått, ikke bestått, mangler årskursbeviseller har sluttet i løpet av skoleåret 95/96 fordelt etter studietrinn og studieretning. Våren 1996

Bostedsfylke, studietrinn og Elever i alt Bestått vår Ikke Mangler Sluttet i Bestått vår Ikke Mangler Sluttet i

studieretning pr. 1.10.95 96 bestått vår årskurs- løpet av 96 i bestått vår årskurs- løpet av96 bevis/ året prosent av 96 i bevis/ året i

annen elever i alt prosent av annen prosent av

vurdering elever i alt vurdering elever i alt

vår 96 vår 96 iprosent avelever i alt

Videregående kurs I 3500 3159 119 92 130 90,3 3,4 2,6 3,7

Allmenne, økonomiske ogadministrative fag ............. ......... 1481 1428 6 4 43 96,4 0,4 0,3 2,9Musikk, dans og drama. ........ ..... 91 73 5 11 2 80,2 5,5 12,1 2,2ldrettsfag...... ........ . ..... . ........ ...... 150 124 13 9 4 82,7 8,7 6,0 2,7Helse- og sosialfag ....... ..... . ...... .. 501 474 13 5 9 94,6 2,6 1,0 1,8Naturbruk 128 110 5 8 5 85,9 3,9 6,3 3,9Formgivingsfag 170 140 4 9 17 82,4 2,4 5,3 10,0Hotell- og næringsmiddelfag 240 204 15 13 8 85,0 6,3 5,4 3,3Byggfag 77 67 4 2 4 87,0 5,2 2,6 5,2Tekniske byggfag 93 76 2 7 8 81,7 2,2 7,5 8,6Elektrofag 161 142 13 5 1 88,2 8,1 3,1 0,6Mekaniske fag 321 247 37 12 25 76,9 11,5 3,7 7,8Kjemi- og prosessfag ...... 9 8 0 1 0 88,9 0 11,1 0Trearbeidsfag .. ........ ......... ....... 45 35 2 6 2 77,8 4,4 13,3 4,4Uoppgitt studieretning... ...... 33 31 0 0 2 93,9 0 0 6,1

Videregående kurs li 3234 3091 15 7 121 95,6 0,5 0,2 3,7

0,1 3,70 2,90 0

0,8 3,94,3 2,1

0 00,2 4,8

0 2,8

0 0

0 00 4,00 0

Allmenne, økonomiske ogadministrative fag ...... ...... .......... 2553 2448 8 3 94 95,9 0,3idrettsfag 35 34 0 0 1 97,1 0Helse- og sosialfag 53 53 0 0 0 100,0 0Naturbruk 128 122 0 1 5 95,3 0Formgivingsfag ...... ,.......... ..... 47 44 0 2 1 93,6 0Byggfag 3 3 0 0 0 100,0 0Uoppgitt studieretning ......... 415 387 7 1 20 93,3 1,7

Annet studietrinn....................... 143 138 1 0 4 96,5 0,7

Allmenne, økonomiske og 1 0 0 0 100,0 0

administrative fag .... ....... ..........Naturbruk ............ ............ ....... ... 40 40 0 0 0 100,0 0Teknisk Fagskole ....... ................ 100 95 1 0 4 95,0 1,0Uo itt studieretnin 2 2 0 0 0 100,0 0

Indikatoren -viser resultatene . av . - - den..videregåehde»Opplfing .i:skoleåret - 1995/96 ved at den 'uttrykker hvor- stor -andel av elevene som har bestått, ikke bestått, mangle .årskUrsbeVis.-ejler : hari: avbrutt videregående Opplæring. Setti sammenheng-medr:alndre relevante bakenforliggende forhold -soin'f-.4s:- befolkningens utdanningsnivå kanindikatoren gi en grov : aptydnitig.på kvaliteten på videregående :opplæring. - -

21


Lærlinger

3.9. Bruttodriftsutgifter pr. lærling. 1. tertial 1998

Lærlinger Bruttodriftsutgifter i alt. I 1000 kroner Bruttodriftsutgifter pr. lærling. Kroner

1446

3672

2539Kilde: Tall for lærlinger er hentet fra KUF

Tabellen gir -et standardisert uttrykk for forholdet mellom tjenesteproduksjon og ressursbruk i fylkeskommunens:fagopplæring.. Forutsatt at indikatoren vurdereS:i...forhäld til:relevante'bakenforliggende forhold som f.eks

. fOrdelingen,..av ., ' -stUdieretninget :(indikator - -1,10),.::bosettingsstruktur.::(iptlilcator 4.2), næringsstruktur (indikator 4.5),osv. kan driftsutgifter en. -grov pekepinn på produktiviteten i fylkeSkommuriens. fagopplæring.

3.10. Lærekontrakter etter tilskuddstype. 1. oktober 199

Lærekontrakter i alt Lærekontrakter med enkelttilskudd

Lærekontrakter medbasistilskudd

Lærekontrakter med dobbelttilskudd

1446 489 734 223Kilde: KUF

Viser fordelingen av lærlingekontrakter etter de typer av tilskudd som fylkeskommunen har finansieringsansvarfor. Basistilskudd gis til reform 94 lærlinger, mens enkelt tilskudd og dobbelt tilskudd gis til voksne lærlinger.Dobbelt tilskudd er en tilskuddsordning som er på vei ut og er derfor ikke tildelt etter 1.7.1996.

3.11. Lærlinger som har bestått fagprøve/svenneprøve i prosent av lærlinger i siste opplæringsår.1. oktober 1997

Lærlinger Bestått fagprøve som lærling Antall lærlinger som har bestått fagprøve ipr. 1.10 1996 i perioden 1.10.1996-30.9.1997 perioden 1.10.1996-30.9.1997

i prosent av lærlingerr. 1.10.1996. Prosent

1697

529

31,2

Indikatoren viser et "ukoblet"forhold (det er ikke koblet via fødselsnummer) mellom antall lærlinger pr. 1.10.96 ogantall lærlinger som har bestått fagprøve i perioden 1.10.96-30.9.97. Denne resultatindikatoren kan gi en grovindikasjon på kvaliteten på fylkeskommunens fagopplæring.

Elever med særskilt tilrettelegging og oppfølging

3.12. Bruttodriftsutgifiter pr. elev med særskilt tilrettelegging og oppfølging.1. tertial 1998.

Elever i alt som mottar særskilt tilrettelagt

Bruttodriftsutgifter til særskilt tilrettelagt Bruttodriftsutgifter pr. elev/klient: Kroneropplaerinq og oppfølging'

opplæring og oppfølging. I 1000 kroner

1239

20994

16944'Elever som får bistand gjennom PPT er ikke inkludert i tallet for elever som mottar særskilt tilrettelegging og oppfølging.

Tabellen gir en indikasjon på fylkeskommunens ressursbruk pr. elev som får særskilt tilrettelegging og oppfølging.Også for denne indikatoren kan det være en motsetning mellom produktivitet og kvalitet, ved at det ikke erentydig om et høyt utgiftsnivå bør tolkes som en løs indikasjon for lav produktivitet eller høy kvalitet. Andelenelever med særskilt tilrettelegging og oppfølging i fylket har konsekvenser for elevutgiftene, ved at en høy andelelever med særskilt tilrettelegging og oppfølging fører til høyere elevkostnader.

22


3.1 3. lnntatte elever på grunnlag av særskilt søknad etter type særskilt søknad. 1. oktober 1997

Elever som er tatt inn pågrunnlag av særskiltsøknad

Særskilt søker Fremmedspråklig søker Både ordinær og særskilt Både ordinær ogsøker fremmedspråklig søker

891 858 33 o

Indikatoren viser fordelingen av ulike kategorier av særskilte søkere i fylket.

3.14. Elever som har fått elevplass etter særskilt vurdering i prosent av elever i alt. 1. oktober 1997

Elever i alt Elever som har fått elevplass etter særskilt Elever som har fått elevplass etter særskiltvurdering vurdering i prosent av elever i alt

10602

865

8,2

3.15. Minoritetsspråklige elever i prosent av elever i alt. 1. oktober 1997

Elever i alt

Minoritetsspråklige elever Minoritetsspråklige elever i prosent avelever i alt

10602

203

1,9

En høy andel minoritetsspråldige elever i fylket fører normalt til noe høyere utgifter pr. elev.

3.16. Elever/lærlinger som har vært i kontakt med Oppfølgingstjenesten (OT) etter type oppfølgingi prosent av elever/lærlinger i alt og pr. innbygger 16-18 år. Absolutte tall og prosent. 1. oktober 1997

OT-klienter i alt OT-klienter i prosent av

OT-klienter pr. 1000

elever/lærlinger i alt

innbyggere16-18 år

OT-klienter i alt

Svart nei på tilbud om elevplass/venteplassIkke sløkt videregående opplæring Har ikke hatt plass/venteplass ........ ......Under oppfølging, uten resultat ....... I skole .......................... .............. _______1 midlertidig arbeid.... ...... .... .........

Praksisplass ........ ........Annen beskjeftigelse............. ......

914

315317

59101

1127

3549

7,3 100,9

Hvor mange klienter som er i kontakt med Oppfølgingstjenesten (OT) gir en indikator på omfanget avmotivasjonsproblemeri"droppoue' blant elevene. Det er imidlertid vanskelig å vurdere hvorvidt en høy andelklienter i OT kan tolkes som uttrykk for lav kvalitet på opplæringen eller høy kvalitet på fylkeskommunens OT-tjeneste. Når det gjelder type OT-tilbud så er kodene for type OT-tilbud i LINDA-systemet ulike i fylkene. Derfor erdet pr. i dag ikke mulig å lage sammenlignbare tall for hvilke typer av tilbud Oppfølgingstjenesten i de ulikefylkene formidler sine klienter til.

23


3.17. Antall lærertimer pr. klasse pr. år etter skole, studieretning og studietrinn. 1. oktober 1997

Studieretning GRK VKI VKII

Allmen. okon., admin 1269 1621 1729Musikk, dans, drama 2850 3496 3154Allmen. økon., admin 1330 1330 1330Musikk, dans, drama 3838 3762 2812Allmen. økon., admin 1292 1178 1254Id rettsf a g 0 1634 1558Heise- og sosialfag 1140 1292 1026Naturbruk 1254 0 0Formgivingsfag 988 1178 0Byggfag 1216 1140 0Tekniske byggfag 0 1254 1254Mekaniske fag 1216 1216 0Trearbeidsfag 1026 1178 0Allmen. økon., admin 1309 1309 1309Heise- og sosialfag 1290 1328 0Formgivingsfag 1290 1328 1328Allmen. økon., admin 1330 1330 1330Musikk, dans, drama 2261 2204 1767Idrettsfag 1159 1159 1159Heise- og sosialfag 1311 1349 1349Kjemi- og prosess 1311 1349 0Allmen. falcon., admin 1309 1309 1309Musikk, dans, drama 1283 1152 1152Formgivingsfag 1290 1290 1290Allmen. økon., admin 1330 1330 1330Id rettsf a g 1653 1653 1653Allmen. økon., admin 1348 1309 1309Allmen. økon., admin 2169 2842 1608I d rettsf a g 1777 1777 1777Heise- og sosialfag 1253 1253 0Naturbruk 1833 0 1459Formgivingsfag 1216 0 0Hotell og næringsm. 1253 1290 0Elektrofag 1253 1290 0Mekaniske fag 1253 0 0Elektrofag 1309 1309 1309Mekaniske fag 1309 1309 0ldrettsfag 1309 1197 1197Heise- og sosialfag 1160 1309 1309Naturbruk 1309 0 0Formgivingsfag 1160 1197 1309Hotel! og næringsm. 1178 1197 0Byggfag 1309 0 0Elektrofag 1122 1160 1309Mekaniske fag 1216 1085 1309Allmen. økon., admin 1383 1683 1533Helse- og sosialfag 1290 1290 0Hotell og næringsm. 903 0 0Byggfag 1290 1290 0Mekaniske fag 1290 0 0Helse- og sosialfag 1310 1349 0Naturbruk 1310 1349 1349Formgivingsfag 1310 1349 0Hotell og næringsm, 1310 1349 0Byggfag 1310 1349 0Elektrofag 1310 1349 1349Mekaniske fag 1310 1349 0Trearbeidsfag 1310 1349 0Allmen. (Ron., admin 1178 1216 1349Helse- og sosialfag 1311 1349 1349Formgivingsfag 1311 1349 1349Mekaniske fag 1311 1150 1349Trearbeidsfag 1311 950 0Helse- og sosialfag 1292 1292 1292Formgivingsfag 1292 1305 1330Hotell og næringsm. 1292 1292 0

Skole

Trondheim Katedralskole

Fosen videregående skole

Gauldal videregående skole

Gerhard Schonings skole

Orkdal vidergående skole

Ringve videregående skole

Strinda videregående skole

Adolf Dens skoleOppdal videregående skole

Trondheim maritime videreg. skole

Orland videregående skole

Åfjord videregående skole

Meldal videregående skole

Roros videregående skole

Charlottenlund videregående skole

24


3.17 (forts.). Antall lærertimer pr. klasse pr. år etter skole, studieretning og studietrinn. 1. oktober 1997

Skole Studieretning GRK VKI VKII

Kyrksæterøra videregående skole Allmen. økon., admin 2508 1558 1558Helse- og sosialfag 1311 1311 0Hotell og næringsm. 988 1311 0Mekaniske fag 1311 1824 0Trearbeidsfag 0 1311 0

Skjetlein videregående skole Naturbruk 1967 1686 1799Formgivingsfag 1311 1349 0

Brundalen videregående skole Allmen. økon., admin 1330 1653 1653Helse- og sosialfag 0 1349 1349Formgivingsfag 1310 1349 1349Hotell og næringsm. 1310 1531 0Byggfag 1310 1349 0Tekniske byggfag 1310 1349 0Elektrofag 1310 1349 1488Mekaniske fag 1310 1349 1349

Heimdal videregående skole Allmen. økon., admin 0 0 1330Hotell og næringsm. 1320 1330 1310

Lade videregående skole Mekaniske fag 0 1309 1309Tiller videregående skole Allmen. økon., admin 1330 1330 1330

Helse- og sosialfag 1310 1349 1349Byggfag 1310 1349 0Tekniske byggfag 1310 1349 1349Mekaniske fag 0 1349 0

Selbu videregående skole Allmen. økon., admin 1466 1880 1805Helse- og sosialfag 1034 1241 0Naturbruk 1071,6 1654 0Byggfag 1034 1128 0Mekaniske fag 1884 0 0

Ft-soya videregående skole Allmen. økon., admin 1444 1900 1444Heise- og sosialfag 1311 1254 0Naturbruk 1330 1368 0Formgivingsfag 1254 1254 1178Hotell og næringsm. 1310 1178 0Mekaniske fag 1254 1330 0

Heimdal videregående skole Allmen. økon. , admin 1330 1330 1330Musikk, dans, drama 3534 3306 2660ldrettsfag 1653 1653 1653Helse- og sosialfag 1311 1349 0Elektrofag 1311 1349 0Mekaniske fag 1311 1349 0

Hitra videregående skole Allmen. økon., admin 1330 1652 1652Heise- og sosialfag 1349 1311 0Byggfag 1146 0 0Mekaniske fag 1349 1311 0

Rissa videregående skole Allmen. okon., admin 1444 1520 1672Helse- og sosialfag 1311 1349 1349Naturbruk 1862 0 0Tekniske byggfag 1311 0 0Mekaniske fag 1311 1349 0

Melhus videregående skole Allmen. okon., admin 1330 1463 1482Idrettsfag 1653 1653 827Heise- og sosialfag 1311 1349 0Hotell og næringsm. 1311 1349 0Tekniske byggfag 1311 1349 0Elektrofag 1311 1349 0Mekaniske fag 1311 1349 1349Kjemi- og prosess 1311 1349 0

25

Tallene i tabellen er hentet direkte fra Videregående skolers informasjonssystem (VS1) i KUF. Indikatorenillustrerer hvor mye undervisningsressurser som brukes pr. klasse pr. år på ulike studietrinn og studieremingerskolene. Tabellen kan gi en grov indikator på kvaliteten på den videregående opplæringen, fordi et høyt antalllærertimer pr. klasse bla. kan ha konsekvenser for lærernes muligheter til å gi elevtilpasset opplæring. Motsatt kanet høyt antall lærertimer pr. klasse indikere lav produktivitet. Indikatoren tar ikke hensyn til variasjoner i antallelever pr. klasse.

Pga. feil i tallene fra fylket mangler SSB tall for elever med utvidet rett. Denne indikatoren kan sammen med deandre indikatorene ovenfor gi en indikasjon på omfanget av ulike former for "særskilt tilrettelegging og oppfølgingfylkeskommunen.

Skole

Malvik videregående skole

Kilde: KUF

Studieretning GRK VK1 VKI1

Allmen. eskon., admin 1405 1367 1330

ldrettsfag 1653 1653 1653

Heise- og sosialfag 1341 1341 1341

Mekaniske fag 1336 1336 1336

Trearbeidsfag 1329,5 1330 0

3.18 Elever med utvidet rett. 1. oktober 1997

Elever i alt

Elever med utvidet rett Elever med utvidet rett i prosent av eleveralt

10602


117 (forts.). Antall lærertimer pr. klasse pr. år etter skole, studieretning og studietrinn. 1. oktober 1997

26


4. Bakgrunnsvariabler som indikatorene forfylkeskommunens prioriteringer, dekningsgrad ogproduktivitet bør vurderes mot

4.1. Folkemengde etter alder. Absolutte tall og prosent. 1. januar 1998

Absolutte tallHele landet

Sør-Trøndelag ProsentHele landet

Sør-Trøndelag Representasjons-indeks

I alt 4417599 259177 100 100 1000-5 år 364007 21764 8,2 8,4 101,96-12 år 405198 23836 9,2 9,2 100,313-15 år 156599 9068 3,5 3,5 98,716-18 år 159205 9062 3,6 3,5 97,019-24år 346309 20686 7,8 8,0 101,825-29år 342670 20521 7,8 7,9 102,130-39 år_______ 660769 38934 15,0 15,0 100,440-49 år, ........... ..._....._.. 616056 35922 13,9 13,9 99,450-59 år..... ............. ......„...„ 501513 29436 11,4 11,4 10060-66år ..... . .. 244367244367 13929 5,5 5,5 97,267-79 år........ ...... ....... ..... . ....... 436493 25507 9,9 9,8 99,680 år + 184413 10512 4,2 4,1 97,2

Den sâkalte representasjonsindeksen viser andelen innbyggere i ulike aldersgrupper i fylket i prosent av tilsvarende aldersgrupper i landsbefolkningen. Aldersgruppermed en representasjonsindeks over 100 er overrepresentert i fylket, mens aldersgrupper under 100 er underrepresentert i fylket.

Befolkningens alderssamensetning kan ha direkte og indirekte konsekvenser på forholdet mellom fylkes-kommunens tjenestetilbud og ressursbruk på flere måter. Dersom andelen 16-18 åringer i fylket er høyere ennlandsgjennomsnittet, vil det når andre forhold blir holdt utenfor normalt fore til en høyere andel elever, og høyereandel utgifter til videregående opplæring. På samme måte vil andelen 13-15 åringer ha konsekvenser for behovetfor elevplasser i videregående opplæring de nærmeste ett til tre år.

4.2. Bosettingsstruktur/Urbaniseringsgrad. Innbyggere pr. km2 og prosent innbyggere bosatt i tettsteder. 1. januar 1997

Region Prosent innbyggerebosatt i tettsteder

Innbyggere pr.km' landareal

Hele landet 74 14

Ostfold.... ...... 80 62Akershus 87 97Oslo ......... ..... ...... 100 1159Hedmark ..... ..._ ....... .„ ........ ..... ....... 51 7Oppland ..... ............. ........ ..... ...._.. 51 8Buskerud 75 17Vestfold 80 96Telemark ............._ ..... ..... 73 12Aust-Agder 61 12Vest-Agder ..... 76 22Rogaland ...... ...... _ .........__ ...... 81 42Hordaland ....... ...... ........... 73 29Sogn og Fjordane ...... ..... ._...... .. .. ....... 48 6Møre og Romsdal .......... ....... ...._.... ....... 60 17Sør-Trøndelag 74 15Nord-Trondelag ........ ....... .... ....... ............... 53 6Nordland 65 7Troms 63 6Finnmark 74 2

Bosettingsstruktur/Urbaniseringsgrad har konsekvenser for elevutgiftene ved at en lav urbaniseringsgrad normalmedfører høyere utgifter bla. til skoleskyss. Samtidig sarnvarierer en lav urbaniseringsgrad vanligvis med andreforhold som medfører høyere utgifter pr. elev som f.eks lav størrelse på klasser og skoler.

27

Sør-Trøndelag


Personer 16 år og over, etter høyeste fullførte utdanning. Prosent. 1996

Grunnskolenivå

Videregående-skolenivå

Universitets- oghøgskolenivå

Hele ........ ....... 25,3 53,8 20,9

Østfold 29,5 54,4 16,1Akershus ........._......... ................... ........... .............. ... . .. ... 20,0 52,5 27,5Oslo ...... ...... _ .......... ............. ....... 19,6 46,7 33,7Hedmark 32,7 52,1 15,1Oppland .............. ....... .............. ............ ...... ......... ...... 30,8 54,1 15,1Buskerud ........... ..... .......... ....... .______________ 27,7 54,2 18,1Vestfold 23,7 56,4 19,9Telemark ....... ........ ....... . .... 28,4 55,6 16,0Aust-Agder ............ ..... _ ..... ........... .... .......... 23,4 57,3 19,3Vest-Agder 22,7 57,6 19,7Rogaland ....... .......... ..... ............. ..... __________ ..... 23,5 56,9 19,6Hordaland ...................... .............. ....... ....... ........ __.___...._ 23,6 54,4 22,0Sogn og Fjordane .......... .. ... ...... __________._. 25,0 58,0 16,9More og Romsdal 26,9 55,9 17,1Sør-Trondelag ........ ............ ...... ...... _ 24,9 54,1 21,0Nord-Trondelag ........ ___.___ ...... ......... ..... 26,3 57,8 15,8Nordland .................. .................. _......_.._ ...... ________„. 31,2 53,0 15,8Troms ..................._ .... ....... ...... .. . .... 28,6 51,7 19,7Finnmark 30,9 52,0 17,1

Flere studier har vist at den voksne befolknings utdanningsnivå har konsekvenser for ungdomens utdanningsvalg.Dette illustreres bla. av at barn av foreldre med utdanning på universitets- og høgskolenivå i større grad velgeralmennfaglige studieretninger, mens barn av foreldre med utdanning på grunnskolenivå i større grad velgeryrkesfaglige studieretninger. I tillegg er det en tendes til at barn av foreldre med høyere utdanning i større gradgjennomfører utdanningen på normert tid og med bedre resultater enn barn av foreldre med lav utdanning. Denvoksne befolknings utdanningsnivå i fylket er derfor en viktig del av den samfunnsmessige kontekst som omgirfylkeskommunes videregående opplæring.

4.4. Helt arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken fordelt på fylke, årsgjennomsnitt. 1997

Hele landet._______ ...... _________ ....

Østfold ................................Akershus ........... ............ ......Oslo ..... ..... .....Hedmark_______ ...... ... .. _______ ....Oppland

........................

Buskerud........ . .... ..........

Vestfold ............. ........ ..... .......Telemark ........ ......._ ...Aust-Agder...... ..... _________Vest-Agder ..... _ _ _ _Rogaland___.______________ ...Hordaland ........ ......,._ ..... ........ ....... ......Sogn og Fjordane ................. ________ ......Møre og Romsdal .......... ..... ..... ....Sør-Trøndelag

.........................................Nord-Trøndelag ................_ ...... _ .................Nordland ... . ...... .......Troms..... _ .... .............-... ............ ....--Finnmark

3,3

3.82,03,83,33,22,73,44,03,13,22,93,71,92,53,63,93,93,55,5

Andel arbeidsledige kan bla. ha konsekvenser for andel elever i videregående opplæring og elevenes valg avallmennfaglig vs. yrkesfaglig studieretning.

28


4.5 Yrkesaktive 16 år og over etter næring. Prosent. 1990

Region Totalt Primær Sekundær Tertiær

Østfold..... ............ ......... ........... .. ... 114247 4,2 33,0 62,7Akershus ......., ...... , ............. ..... ............ 231681 2,3 19,4 78,3Oslo ..._...... ................................................ ....... 236371236371 0,5 16,3 83,3Hedmark_............... ......... ...._....... ....... ..... 91763 10,2 27,0 62,9Oppland 92636 11,7 26,5 61,9Buskerud ............_..... ........ ..... 114625 4,4 29,0 66,6Vestfold ...... ...... ....... _ ............... 95455 3,9 29,4 66,7Telemark ......... .............. .......... ........... ............. 76581 4,9 34,3 60,8

Aust-Agder ....... ....................................... ........ 44438 5,6 29,0 65,3

Vest-Agder ........ ...... .............., ...... 6844068440 4,2 29,5 66,3Rogaland ...... ........... ......... ...... 165878 7,0 31,7 61,3Hordaland 204437 4,5 26,4 69,1Sogn og Fjordane .............. .„............ ............ 56205 14,6 30,2 55,2More og Romsdal ........ ... . ...... 116684 10,7 29,8 59,5Sør-Trøndelag 126059 7,5 22,6 69,9Nord-Trøndelag 62083 15,5 24,8 59,7Nordland '115935 9,5 23,5 67,1Troms ..... ..... ...... .........._.... .. ..... .... ....... 73143 7,8 20,2 72,0Finnmark ......... ....... 37901 7,6 23,8 68,7Hele landet 2124562 6,1 25,6 68,3

Kilde: Folke- og boligtellingen 1990

Fylkets næringsstruktur kan bla. ha konsekvenser for elevenes valg av studieretninger og fylkets prioritering avantall elevplasser i de ulike studieretningene. Tallene for næringsstruktur ovenfor er hentet fra Folke- ogbolligtellingen i 1990 fordi SSBs øvrige tall for næringsstruktur er mangelfulle for yrkesaktive i primærnæringer.Dette vil imidlertid bedres fra år 2000, fordi yrkesvariabelen da vil bli lagt inn i administrative registre.

29

=EM ISEMENI1111

Prosent

60

50

40

30

20

10

0 111111815211411

III I E EM 111 1 II I i i 4 i i Mill I II • I I I 0 I [ 111111111111h ,M tv ol tol ol ....v Dl 01 01 01 0? C» C:71 a) a) 01-14 Cl 0 ra▪ ...-n, 2 ......n: ....ra ra ra ra ....-rx) ....-ro ..-ro -5 . c

c v, Tå -2 ,,,, cf,

Z -E , LLI - '

01 01al

:6, -Vv, Eo > Al VI Z

VIc)-0

y 1.13c 0 ›... >, ..r, ..sc a) a) E

c -o rg ri-)..- o . 70 te, (T) ....mi a).....eo ta _NZ g -0 ,,,cy, ,. : 5c I , EG

ca .04

0.) -Era 43.

tra. -e -ril IL 5cl TA ..44 o E t; a .. _..v,

E o 1u, ....=

= '6 .,_c ei) al -- _seZ 7,li. "

w X:2 8:1 a) I-- 5

1.1- -It a) ....,

..1. ....,.. -a = c t— E 0.cE ''''0.) Sz

CIJ 0.0

< 0 D

Studieretning


Figur 1. Bruttodriftsutgifter på de ulike funksjonene i prosent av brutto driftsutgifter til videregående opplæring i alt. Prosent.1. tertial 1998

510 520 540-554 560 570 580 585 590

Funksjoner

Figur 2. Antall elever etter studieretning. Prosent. 1.10.1997

Prosent

50

45

40

35

30

25

20

15

10

5

0

30

375 prosent - KUFs kravProsent av ettårskull

375

370

365

360

355

350

345

340


Figur 3. Omfanget på videregående opplæring i Sør-Trøndelag. Prosent av et årskull. 1.10.1997

1

2

LINDA

GSI

31

-NC o CT,co co

-2 DI CUvlM C -C7co • z C71 C

E v,cmZ5 a-au_

Ci Clco co

.4-

ew:....,.., ...,,

Sør-Trøndelag


Figur 4. Nettodriftsutgifter pr. elev etter studieretning. 1. tertial 1998

Nettodr. utgifter i kroner

4500

3000

1500

-1500Studieretning

32

Figur. 5. Elever pr. klasse etter studieretning. 1.10.1997

Elev pr. klasse

30

25

20

15

10

o

5


Sør-Trøndelag

Studieretning

33


Figur 6. Elever som har bestått videregående opplæring skoleåret 1995/96 etter studieretning. Prosent.

Prosent

100

1 180 1 I1 II 1111 IIuIIIuIIlIIuIIIu Iiivaiiuiiaiuiii iuuImu..ulul uuII Iiuuiuiiaaua uii iI uaIIIIu IIu IIuIII 1111 111 111 III III II 111 111 1111 I

90

70

60

50

40

30

20

10

0

Ct3

01

T17—Nsz1.1

Studieretning

34

Figur 7. Personer 16 år og over med utdanning på universitets- og høgskolenivå, etter fylke. 1996

Prosent

35

30

25

20

15

10

0

5


Sør-Trøndelag

oo

-Do

2

Fylke

35


5. Definisjoner av sentrale begreper og variablerDefinisjonen på utgiftsbegrepene er hentet fra Fürst og Høverstads oppdragsrapport på side 53.

Bruttodriftsutgifter defineres som:Utgiftene på artene 010 til 489+ Avskrivningerskostnader (art 590)+ Utlån (art 520) 1- Inntekter fra fordelte utgifter (art 690)- Inntekter sykelønnsrefusjon (art 710)- Inntekter fra internsalg (art 790)

Nettodriftsutgifter defineres som:Utgiftene på artene 010 til 489+ Avskrivningerskostnader (art 590)+ Utlån (art 520) 1- Inntekter på artene 600 -890- Utlån (art 920) 1

EleverDet benyttes to ulike avgrensinger for elevbegrepet i faktaarket. I tjenesteindikatorene inngår samtlige elevergodkjente videregående skoler i Sør-Trøndelag (jf. KUFs rundskriv F-50-97) inklusiv gjesteelever fra andre fylker iSør-Trøndelag, fratrukket gjesteelver fra Sør-Trøndelag i andre fylker. I indikatorer hvor elevtall kobles medregnskapstall inngår bare elever som Sør-Trøndelag har finaniseringsansvar for. Dette er elever i fylkeskommunalevideregående skoler inklusiv gjesteelever fra Sør-Trøndelag i andre fylker, fratrukket gjesteelever fra andre fylker iSør-Trøndelag.

Fullført/ikke fullførtEn person regnes for 5. ha fullført en utdanningsaktivitet når skolen/yrkesoppl2eringsnemda har utstedt vitnemåleller på annen mate har godgjort at han har oppfylt de krav som stilles for gjennomføring av vedkommendeutdanning. Elever som slutter før eksamen eller som avbryter sin deltaking i en utdanningaktivitet før de oppsatteminstekrav til deltaking i opplæringen er oppfylt, er gruppert under ikke fullført.

Ikke beståttElever/lærlinger som får ikke bestått pa sitt vitnemål/eksamensbevis har strøket på en eller flereeksamener/prøver.

KapasitetTilbudet som fylkeskommunen stiller til disposisjon innenfor videregående opplæring. Indikatoren for kapasitet ivideregående utdanning er summen av lærlinger og antall elevplasser som fylkeskommunen oppretter.Antall lærlinger og elevplasser sett i forhold til antall innbyggere i den viktigste målgruppen (innbyggere 16-19 år)benyttes som indikator for å illustrere dekningsgraden innenfor videregående opplæring.

KvalitetHelhet av egenskaper og kjennetegn et produkt eller en tjeneste har som vedrører dets evne til å tilfredsstille kraveller behov som er antydet.Innenfor videregående utdanning er et sentralt mal å tilføre elevene kompetanse gjennom et avsluttetutdanningsløp. Alle egenskaper ved innhold og organisering av undervisningen som har betydning for dette utgjørsåledes kvaliteten i den videregående utdanningen. Antall elever som ikke fullfører påbegynt utdanning (utfall) eren indikator på dette. Omfang og variasjon innenfor særskilt tilrettelegging og oppfølging kan være en indikator påhvor mye fylkeskommunen gjor for å sikre størst mulig tilpasning av undervisningen til elever med spesielle behov.

Utlån (art 520) og mottatte avdrag på utlån (920) refererer seg til næringsfond. Dette bor vel være med i utgifts- og inntektsbegrepene (hernår det gjelder fylkeskommunens totale utgifter)?

36


LærlingPerson som har startet i lære/møtt i bedrift i godkjente fag med sikte på a avlegge fagprøve/svenneprøve.

LærlingkontraktSkriftlig kontrakt som regulerer forholdet mellom lærling og lærebedrift. Lærlingekontrakten skal underskrivessenest en maned etter at læreforholdet startet, og godkjennes av yrkesopplæringsnemda i henhold til lov omfagopplæring i arbeidslivet.

OppfyllingsgradViser hvor stor del av kapasiteten som er utnyttet. I videregående utdanning: Forholdet mellom antall elever ogsamlet antall elevplasser.Oppfyllingsgraden er en indikator som brukes for å vurdere forskjeller i produktiviteten: Lav oppfyllingsgrad betyrat faste utgifter påløper, selv om kapasiteten ikke er utnyttet.Dersom lav oppfyllingsgrad fører til lav klassestørrelse blir «produktivitetstapet» ytterligere understreket

OppfølgingstjenestenI følge lov om videregående opplæring har fylkeskommunen plikt til å etablere en oppfølgingstjeneste for ungdommed rett som ikke er i opplæring eller arbeid. Tilbud som formidles gjennom oppfølgingstjensten skal primært tasikte på å føre frem til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller delkompetanse innenfor videregående opplæring.Målgruppen er ungdom som har rett, men som ikke har søkt eller tatt i mot elev/-læreplass, avb

Documents

K. nn Enrn, Ann . Sr Cll Strnd8 oae 8 K. nn Enrn, Ann . Sr Cll Strnd akaak o ykesKOSA uaig. . eia 8. Søøeag ykeskommue økkea me iikaoe o ioieige ekigsga oukiie Aeig o esosaisikk/Sekso